Om ytringsfrihet

§ 100. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. (Grunnloven - Grl. § 100. Ytringsfrihed bør finde Sted.)

- Sjokkerende og skremmende (dn.no 9.6.2015)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012)

Om skattelisters tilgjengelighet på Internett § 8-8. (Gammel tekst, før innstramming: Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret. Søk i denne listen kan bare gjennomføres når skattyters navn og poststed oppgis. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan slik publisering skal skje. (Ligningsloven § 8-8. Skatteliste.)

Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt! (aftenposten.no 17.2.2006)

Worldwide Press Freedom Index 2009 (Press fridom day by day) (Reportere uten grenser (RUG) - Reporters Without Borders (RWB))

Nettsted mot nettsensur (itavisen.no 29.5.2006)

Amnesty International - irrepressible.info

YouTube vs Viacom: 'It's about free speech' – Google (silicon.com 1.5.2007)

- Myten om mediers åpenhet.

Myten om mediers åpenhet
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International
aftenposten.no 7.9.2006
Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet?

Saklig debatt på norsk er en vrien affære. Kritikk av etablerte sannheter har dårlige kår. Det råder strenge konvensjoner, langs hele den politiske skala, for hva det er lov å si. Saklig argumentasjon drukner i personlige angrep og anklager. Det er typisk å fornærme eller la seg fornærme. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Ingen frihet uten ytringsfrihet.

(Anm: ARNFINN PETTERSEN, redaktør for antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund. Ingen frihet uten ytringsfrihet. Det er nødvendig å diskutere, grundig, saklig og med innestemme, hvordan vi skal skape et ytringsklima der det er plass til alle som ønsker å ytre seg. (vg.no 21.1.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Dagens tegning: Kurt Westergaard.

(Anm: Dagens tegning: Kurt Westergaard. I nekrologer fra ind- og udland er der enighed om den arv han efterlader sig. (jyllands-posten.dk 20.7.2021).)

- Kurt Westergaards slag for ytringsfriheden må ikke dø med ham.

(Anm: Kurt Westergaards slag for ytringsfriheden må ikke dø med ham. Ved Kurt Westergaards død er det vigtigere end nogensinde at understrege, at den kamp for ytringsfriheden, som blev hans skæbne, er vores alles kamp mod ufriheden. Kurt Westergaard er død efter et længere sygdomsforløb. 86 år gammel og omgivet af sine nærmeste. Heldigvis, har man lyst til at tilføje. Ikke et heldigvis, fordi han er død, men fordi det skete under de omstændigheder efter et langt liv og omgivet af de mennesker, som var ham allernærmest. For de sidste 16 år af hans liv var der ingen garanti for, at det skulle ende på den måde. Tværtimod var hans liv efterstræbt af mørke kræfter, som endda ved en lejlighed nåede meget tæt på at lykkes med at t... (jyllands-posten.dk 19.7.2021).)

- Hvorfor viser ikke norske medier frem tegningen Lars Vilks ble kjent for?

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Hvorfor viser ikke norske medier frem tegningen Lars Vilks ble kjent for? For folk flest er den svenske kunstneren Lars Vilks kjent for én eneste ting: En enkel strektegning av profeten Muhammed. Han kastet seg på en trend i Sverige i 2007, der en rekke gatekunstnere lagde såkalte rondellhunder. Eller rundkjøringshunder, som det ville blitt hetende på norsk. Men Vilks brukte altså sin rondellhund til karikatur og religionskritikk. (aftenposten.no 6.10.2021).)

- Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten.

(Anm: Mads Andenæs, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Eirik Vold, politisk rådgiver. Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten. Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på informasjon som den fra Wikileaks. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange risikerer å dø i et amerikansk fengsel for en påstått «forbrytelse». En «forbrytelse» som er identisk med Aftenpostens publisering av Wikileaks-dokumentene. Det truer ytringsfriheten i hele verden. Også i Norge. (aftenposten.no 27.7.2021).)

- Nobelprisvinner Muratov: − En pris til mine drepte venner.

(Anm: Nobelprisvinner Muratov: − En pris til mine drepte venner. Prisen viser at menneskerettigheter verdsettes over alt annet, sier en av nobelprisvinnerne til VG. Fredsprisvinner Dmitrij Muratov hyller sine kolleger som er drept i sin innsats for uavhengig journalistikk og menneskerettigheter. Fredag ble han tildelt fredsprisen sammen med den filippinske journalisten Maria Ressa. De får prisenfor deres undersøkende journalistikk under stadig verre forhold. (vg.no 8.10.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa.

(Anm: Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa. Har flere ganger truet henne. (...) – Vi gratulerer Maria Ressa med å være den første filippineren som vinner fredsprisen, sier Dutertes talsmann Harry Roque. Ressa har flere ganger blitt truet av Duterte og har fått overlevert ti arrestordrer på to år. (...) Talsmann Roque mener overhodet ikke at prisen må tolkes som kritikk av Duterte og hans regjering. – Absolutt ikke, sier Roque, og legger til at ingen noensinne er blitt sensurert på Filippinene. (journalisten.no 11.10.2021).)

- DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. (- Årets pris treffer presis.)

(Anm: Leder. DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. Årets pris treffer presis. Stortingets Nobelkomité nytolker Alfred Nobels testamente. Dermed opprettholdes fredsprisens status. (…) Les også: Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris (dn.no 8.10.2021).)

- Er Norge verdensmester i ytringsfrihet?

(Anm: Svend-Erik Skaaning professor i statsvitenskap Jacob Mchangama direktør tenketanken Justitia. Er Norge verdensmester i ytringsfrihet? Med Norges Grunnlov fra 1814 slo Riksforsamlingen fast at «Trykkefrihed bør finde Sted», og at «Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte». Dermed ble Norge et tydelig unntak i et konservativt Europa. Etter Napoleonskrigene hadde stormaktene innført stram sensur for å hindre at revolusjonære opplysningsideer spredte seg, slike som hadde ført til Den franske revolusjon. Dette gjaldt ikke minst i det reaksjonære Danmark. Men Eidsvollsgrunnloven inneholdt likevel noen unntak. Selv om den tidligere sensuren var opphevet, kunne man fortsatt bli straffet for blant annet «Ulydighed mot Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter». (aftenposten.no 24.6.2021).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Den nye forskningsministeren vil kjempe for ytringsfriheten: – Enten det er politisk korrekt eller ikke.

(Anm: Den nye forskningsministeren vil kjempe for ytringsfriheten: – Enten det er politisk korrekt eller ikke. Som forsknings- og høyere utdanningsminister vil Ola Borten Moe (Sp) forsvare «kjetterske tanker» og norsk språk. Han åpner samtidig opp for mer politisk styring av akademia. – Det er uhyre viktig at folk får lov til å mene det de vil, sier Senterpartiets Ola Borten Moe. Her i Kunnskapsdepartementets lokaler i Oslo sentrum. (…) I departementenes lokaler i Oslo sentrum ønsker den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Aftenposten velkommen. På slep er to rådgivere. (…) En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at mange forskere vegrer seg for å gå ut med forskningsresultater i frykt for reaksjoner. – Det er naturlig at man tar det på alvor, sier Borten Moe. (aftenposten.no 31.10.2021).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Undersøkelse: Mange redaktører har opplevd eier-inngrep i redaksjonelle prosesser. (- 15 prosent av ansvarlige redaktører i norske medier har opplevd at aviseiere har grepet inn i redaksjonelle prosesser, viser en undersøkelse.)

(Anm: Undersøkelse: Mange redaktører har opplevd eier-inngrep i redaksjonelle prosesser. Tall lagt fram på redaktørforeningens høstmøte. 15 prosent av ansvarlige redaktører i norske medier har opplevd at aviseiere har grepet inn i redaksjonelle prosesser, viser en undersøkelse. 118 av 296 ansvarlige redaktører har svart på undersøkelsen fra Norsk Redaktørforening (NR), skriver Kampanje. Innblandingen har skjedd en eller flere ganger. Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i NR sier at dette er bekymringsfullt. – Eiere skal ikke gripe inn i redaksjonelle prosesser. Undersøkelsen tyder på at det er behov for mer kunnskap på dette området, sier hun. Blant andre funn i undersøkelsen oppgir 15 prosent at de har litt for svak eller kritisk svak innflytelse, og 76 prosent oppgir at eierne er lydhøre for synspunkter. (journalisten.no 3.11.2021).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Pressens kilder bør underlegges bevisforbud. (- Til tross for at vernet ansees som en menneskerettighet, ser vi stadige eksempler på at lovgiver ofrer kildevernet i kampen for å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet.)

(Anm: Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Jounalistlag. Pressens kilder bør underlegges bevisforbud. I håp om å støtte Ytringsfrihetskommisjonen i arbeidet med å styrke journalisters vern om anonyme kilder, lanserer Norsk Journalistlag (NJ) en ny kildevernmodell. Til tross for at vernet ansees som en menneskerettighet, ser vi stadige eksempler på at lovgiver ofrer kildevernet i kampen for å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet. For eksempel ligger Sverige langt foran oss i løypa når det gjelder vernet om kilder som har viktig informasjon å komme med. NJs kildevernmodell inneholder tre hovedelementer, og tar utgangspunkt i det gode arbeidet som Kulturdepartementet og Straffeprosesslovutvalget har startet, og som de andre presseorganisasjonene har støttet. (rett24.no 26.8.2021).)

- PwC-ansatts lekkasjer til media blir storkammersak i EMD.

(Anm: PwC-ansatts lekkasjer til media blir storkammersak i EMD. EMD har besluttet at straffedommen mot kilden bak de såkalt «LuxLeaks»-artiklene skal vurderes opp mot ytringsfriheten i storkammer. En lekkasje av dokumenter fra PricewaterhouseCoopers viste hvordan eierselskaper i Luxembourg fikk tilsagn om lav eller ingen skatt i Luxembourg. Lekkasjen fikk i 2014 bred omtale også i Norge, under sekkebetegnelsen «LuxLeaks». Offentliggjøringen av dokumentene ble gjort gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), som samarbeidet med over 80 journalister i 26 land for å gå gjennom de hemmelige skatteavtalene. — Skatteetaten bruker et bredt spekter av kilder i sitt kontrollarbeid, og vil også være interessert i denne databasen, uttalte skattedirektør Hans Christian Holte til Aftenposten den gangen. (rett24.no 7.9.2021).)

- Ønsket om et oppgjør etter Utøya får redaktører til å fly i synet på hverandre. (- Skal pressen være skjermet for den samme typen kritisk gjennomgåelse av fortiden som den selv driver med hele tiden?) (- Mediedebatten om 22. juli ruller videre.)

(Anm: Ønsket om et oppgjør etter Utøya får redaktører til å fly i synet på hverandre. Skal pressen være skjermet for den samme typen kritisk gjennomgåelse av fortiden som den selv driver med hele tiden? Mediedebatten om 22. juli ruller videre. Å rippe opp i fortidens unnlatelser og feilgrep er en av pressens paradegrener. Graving etter nye kilder, nye dokumenter og ny informasjon som kan kaste lys over gamle kriminalsaker, forvaltningssaker, ulykker eller andre hendelser, skaper jevnt og trutt fremragende journalistikk. Jeg vet ikke om noen journalister eller redaktører som mener fortiden skal være unntatt for kritisk journalistikk. Å finne ny informasjon som kan svekke grunnlaget for historiske beslutninger eller handlemåter er en viktig oppgave for pressen, ved siden av den løpende nyhetsdekningen. Det er derfor merkelig at et ønske om å drive kritisk journalistikk på pressens dekning av Norges verste terrorangrep møter innbitt skepsis fra enkelte redaktører. Les også: Utøya-overlevende eier sine historier og det er viktig at de blir hørt (dn.no 26.7.2021).)

- Flere medier har den siste uka beklaget deler av sin dekning av 22. juli.

(Anm: LEDER. Bendik Wold. Sjølkritikk. Flere medier har den siste uka beklaget deler av sin dekning av 22. juli. Dagens Næringsliv har bedt om unnskyldning for en lederartikkel fra 2011, Aftenposten har beklaget en gravesak om MS «Thorbjørn» fra 2012, mens Bergens Tidendes redaktør Frøy Guldbrandsen har varslet en brei gransking av hele 22. juli-dekningen til avisa. Bransjenettstedet Medier24 har kastet seg på stemningsbølgen og opprettet en egen «tipslinje» hvor mediefolk og andre kan nominere – om nødvendig anonymt – gamle 22. juli-artikler som nå «fortjener journalistisk ettergåelse». (klassekampen.no 27.7.2021).)

- Nedslående om ytringsfrihet. (- Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.)  (- Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling.)

(Anm: Leder. Nedslående om ytringsfrihet. Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.  Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling. (…)  Institutt for samfunnsforskning har undersøkt ytringsfriheten i akademia. Hovedfunnet er at nær halvparten av alle forskere kvier seg for å formidle funn i mediene, særlig hvis de kan oppleves som krenkende. Forskere skylder blant annet på pressen for å tabloidisere meningsinnholdet, men påfallende nok oppgir flest å ha mottatt ubehagelige kommentarer eller trusler fra andre forskere eller kollegaer. Rundt en av tre forskere svarte at de var redd for å redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson. (…) Den vanligste årsaken til å begrense forskningsformidlingen sin, er at de mener resultatene er for komplekse til å formidle til et allment publikum. At journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet, blir trukket frem av mange. (vg.no 4.7.2021).)

(Anm: Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Utgiver Fritt ord. (samfunnsforskning.brage.unit.no 2021).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. (rett24.no 19.5.2021).)

- DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon.

(Anm: Leder. DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon. Finansminister Jan Tore Sanner sørget for å holde informasjon unna offentligheten i en valgkamp. Det går ikke an. (dn.no 22.9.2021).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

- Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. (- Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen.)

(Anm: Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. Finansminister Jan Tore Sanner (H) anklages for å ha satt «egne hensyn over sin demokratiske plikt», etter å ha bedt embetsverket holde tilbake dokumenter i valgkampen. FÅR KRITIKK: Finansminister Jan Tore Sanner (H). – Denne saken viser hvor langt finansministeren var villig til å gå for å beskytte seg selv og partiet sitt mot kritiske spørsmål i valgkampen, sier stortingsrepresentant og Ap-nestleder Hadia Tajik til VG. Hun fortsetter: – Da satte han egne hensyn over hensynet til sin demokratiske plikt om å utlevere informasjonen det var bedt om innsyn i, uten ugrunnet opphold. Det ser ikke pent ut. Kritikken kommer etter VGs avsløring om hvordan finansminister Jan Tore Sanner (H) ba sitt eget embetsverket vente med å sende ut dokumenter til pressen i valgkampinnspurten. «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»  Slik lød beskjeden fra statsråden til eget embetsverk om kvelden tirsdag 7. september, seks dager før valget. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Dokumentene, som gjaldt et omstridt utvalg og oppgaven med å vurdere om Oljefondet skal skilles ut fra Norges Bank, var allerede klargjort av embetsverket for utsending til pressen. Det har VG fått bekreftet fra flere kilder. (…) - Har brutt loven Professor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo har fulgt VGs avsløringer. - Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen. (vg.no 22.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. (- Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig.)

(Anm: REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. Dokumenter viser at Finansdepartementet foreslo omfattende endringer i vurderingen. I stedet for å bruke Justisdepartementets lovavdeling valgte finansminister Jan Tore Sanner (H) 14. august å hyre inn et privat advokatfirma for å utrede om han kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. 18. august kom advokatfirmaet Arntzen de Besche med sin vurdering: Finansministeren kan ikke gripe inn i ansettelsen. Etter skarp kritikk fra både jurister og opposisjonspolitikere, så Sanner seg likevel nødt til å spørre Lovavdelingen om en utredning. 21. august konkluderte de annerledes enn Arntzen de Besche og sa at Sanner kunne gripe inn og gi generelle instrukser til styret i Norges Bank. Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig. (klassekampen.no 28.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vi må snakke om «småskala-ondskapen». (- Til syvende og sist er det vi selv som står ansvarlig for våre egne handlinger og ord.)

(Anm: Vi må snakke om «småskala-ondskapen». I sommer fikk vi en etterlengtet debatt omkring bruk av vold og tvang på norske sykehjem. Men hvor går vi nå? I sommer fikk vi en etterlengtet debatt omkring bruk av vold og tvang på norske sykehjem. Men hvor går vi nå? Skal vi bli bedre hjelpere og utgaver av oss selv som mennesker, må vi snakke om de mørke sidene våre. Vi må snakke om «småskala-ondskapen». Vi har blant annet erfaring med bruk av vold og tvang mot barn på lukkede barnevernsinstitusjoner. I etterkant har behovet for bevissthet rundt egne handlinger heldigvis økt. (kommunal-rapport.no 6.10.2021).)

- Det gjelder å prioritere åpenhet og innsyn. (- Hvorfor er ikke kommunene mer åpne, når tillit, økt innsikt og samfunnsengasjement er verdier de kan oppnå?)

(Anm: Det gjelder å prioritere åpenhet og innsyn. Hvorfor er ikke kommunene mer åpne, når tillit, økt innsikt og samfunnsengasjement er verdier de kan oppnå? Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt graden av innsyn og åpenhet i kommunene, og publisert Åpenhetsbarometeret denne uka. Dessverre leverer ikke alle like godt på kriteriene vi ser som sentrale: Behandlingstid, som er sjekket ved å sende samme innsynskrav til alle kommunene. Postliste på kommunens hjemmeside og status for blant annet søkefunksjon. Hjemmeside sjekket for diverse vesentlig informasjon for allmennheten. (kommunal-rapport.no 29.9.2021).)

- Under halvparten av kommunene journalfører tekstmeldinger. (- Det er 12 år siden Sivilombudet gjorde det klart at saksrelaterte SMS-er er omfattet av journalføringsplikten.)

(Anm: Under halvparten av kommunene journalfører tekstmeldinger. Det er 12 år siden Sivilombudet gjorde det klart at saksrelaterte SMS-er er omfattet av journalføringsplikten. Under halvparten av kommunene oppfyller kravet. – Det er uheldig at SMS-er ikke journalføres sier sivilombud Hanne Harlem. I Åpenhetsbarometeret til Kommunal Rapport og Pressens Offentlighetsutvalg er ett av målepunktene om kommunene journalfører tekstmeldinger eller ikke. Totalt har 319 kommuner svart på dette spørsmålet, og 165 kommuner har svart at de ikke journalfører SMS. (kommunal-rapport.no 6.10.2021).)

- PLEJEHJEMMENE BAG FACADEN.

(Anm: PLEJEHJEMMENE BAG FACADEN. TV 2 Dokumentar undersøger ved hjælp af skjult kamera, hvordan to af samfundets svageste borgere bliver behandlet, når man kigger bag facaden på to plejehjem. I 'Plejehjemmene bag facaden' undersøger TV 2 Dokumentar ved hjælp af skjult kamera, hvordan to af samfundets svageste borgere bliver behandlet, når man kigger bag facaden på to plejehjem. Efter et længere juridisk og politisk forløb kan TV 2 nu vise den samlede version af dokumentaren 'Plejehjemmene bag facaden'. Dokumentaren, som viser omfattende plejesvigt på to danske plejehjem, sendes på TV 2 torsdag 30. juli, og kan allerede nu ses på TV 2 PLAY. Torsdag 30. august viser TV 2 dokumentaren 'Plejehjemmene bag facaden', som med skjulte optagelser dokumenterer forholdene på plejehjemmet Kongsgården i Aarhus samt på plejehjemmet Huset Nyvang i Randers. Udsendelsen vises efter, at Aarhus Kommune i sidste uge valgte at droppe det forbud, som siden marts har forhindret TV 2 i at sende dokumentaren. Mikkel Hertz, nyhedsdirektør på TV 2, glæder sig over, at TV 2 nu kan bringe den allerede stærkt debatterede dokumentar i fuld længde. (tv2.dk).)

- TV2-chef efter højesteretsdom: ”Det er ikke selve optagelserne, men måden vi viser dem på, som Højesteret fælder dom over”. (- Ulla Pors er ked af dagens afgørelse i Højesteret, men samtidig lettet over, at kendelsen ikke fører til lukkede rum for pressen.) (- Forud for dagens afgørelse havde Ulla Pors udtrykt sig i bekymrede vendinger og givet udtryk for, at dagens domsafsigelse i værste tilfælde kunne betyde, at der i praksis ville være ”lukkede rum i samfundet, som ikke kan kontrolleres af pressen”.)

(Anm: TV2-chef efter højesteretsdom: ”Det er ikke selve optagelserne, men måden vi viser dem på, som Højesteret fælder dom over”. Ulla Pors er ked af dagens afgørelse i Højesteret, men samtidig lettet over, at kendelsen ikke fører til lukkede rum for pressen. Højesteret har i dag truffet sin afgørelse i sagen om TV 2-dokumentaren ’Plejehjemmene bag facaden’. Landets øverste retsinstans har fastslået, at dokumentaren, som ved brug af skjulte optagelser afslørede svigt på plejehjemmet Kongsgården, har krænket den demente kvinde Else Marie Larsens privatliv – på trods af at kvindens familie havde samtykket til optagelserne. Både Byretten i Aarhus og Vestre Landsret nedlagde sidste år forbud mod visningen af de skjulte optagelser fra dokumentaren. Det er den dom, som Højesteret nu har stadfæstet. ”De pårørendes accept af videregivelsen kunne ikke føre til, at hensynet til at afdække de kritisable forhold på den demente kvindes plejehjem berettigede de grove krænkelser af hendes ret til privatliv. Derudover fandt Højesteret, at det måtte anses for at have været muligt at belyse de kritisable forhold, uden at bringe optagelser af kvinden, hvor hendes identitet ikke var skjult,” skriver Højesteret i begrundelsen for afgørelsen. Hos TV 2 har Højesterets stadfæstelse fået en blandet modtagelse, fortæller nyhedsdirektør Ulla Pors: ”Vi tager kendelsen til efterretning, men vi er selvfølgelig kede af, at den stadfæster landsrettens afgørelse. Vi er dog glade for, at Højesteret anerkender, at sagen har en væsentlig samfundsmæssige interesse,” siger Ulla Pors. Forud for dagens afgørelse havde Ulla Pors udtrykt sig i bekymrede vendinger og givet udtryk for, at dagens domsafsigelse i værste tilfælde kunne betyde, at der i praksis ville være ”lukkede rum i samfundet, som ikke kan kontrolleres af pressen”. Det er dog ikke tilfældet i dag, fastslår Ulla Pors: ”Vi kan se, at det ikke er selve optagelserne, men måden vi viser dem på, som Højesteret fælder dom over. Hvis vi havde vist programmet, hvor man ikke kunne genkende kvinden, havde det været en anden sag,” siger hun og fortsætter: ”Vi er lettede over, at kendelsen ikke fører til lukkede rum, som pressen per definition ikke kan dække, men vi skal fremover overveje, hvordan man bringer optagelser af den her karakter.” (journalisten.dk 28.9.2021).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. (…) «Lite visste de at fagfolk skulle nikke entusiastisk til oppdagelsene de i fjor gjorde i et kjellerlokale på Psykologisk institutt. For dataene de samlet inn via en såkalt eye-tracker, tegnet et tydelig mønster. Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt. - Det tok en stund før vi skjønte hvor stort dette faktisk er. Utrolig stas, sier to av studentene, Frida Holmstrøm (24) og Julie Wasmuth (23). For ved å studere øyets bevegelser hos personer med og uten antidepressiva innabords kan de rett og slett ha brakt menneskeheten et lite skritt nærmere gåten: Hvordan virker egentlig lykkepillen på oss? Hvorfor gir den effekt for noen pasienter, mens andre bare opplever bivirkninger? Ingen har brukt lignende metode tidligere. Øye-analysen var såpass nyskapende og funnene tilsvarende oppsiktsvekkende at de nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Psychopharmacology (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Der er en grænse for, hvad man kan vise.

(Anm: LEDER Der er en grænse for, hvad man kan vise. Kendelsen fra Højesteret i sagen om TV 2-udsendelsen "Plejehjemmene bag facaden" minder medier om pligten til at tænke sig om. Det handler ikke om brugen af skjult kamera, men hvad skjult kamera bruges til. Afgørelsen fra Højesteret i sagen om TV 2’s optagelser af den demente Else Marie Larsen på plejehjemmet Kongsgården i Aarhus er på det punkt både klar og forståelig. TV 2 har ganske enkelt overtrådt grænsen for, hvilke billeder man må bringe uden at krænke den, som ufrivilligt medvirker. Programmet ”Plejehjemmene bag facaden” vakte berettiget debat, da billederne af den 90-årige kvinde, som hængende i en lift på trods... (jyllands-posten.dk 30.9.2021).)

- Sensur er offentlig forhåndskontroll… (- Når offentlig myndighet forhåndsgransker avisers og periodiske publikasjoners stoff, taler man om pressesensur.)

(Anm: Sensur er offentlig forhåndskontroll av trykksaker (bøker, aviser, tidsskrifter), av verker som er bestemt for oppførelse på scenen, av film, og, særlig i krigstid, av postforsendelser, telegrammer og sendinger i kringkastingen. Når det snakkes om sensur i sin alminnelighet, tenker man imidlertid først og fremst på kontrollen med trykte skrifter. Det er med tilknytning til denne betydning av ordet sensur at den norske grunnlovs § 100 fastslår: «Ytringsfrihed bør finde Sted.» Når offentlig myndighet forhåndsgransker avisers og periodiske publikasjoners stoff, taler man om pressesensur. I land med totalitære regimer er sensur en viktig del av systemet, og trykkefriheten er sterkt begrenset. Et eget tidsskrift, Index on Censorship, bringer jevnlige oversikter over inngrep i trykkefriheten rundt omkring i verden. Kilde: Store norske leksikon.)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- International Day of the Victims of Enforced Disappearances, 30 August. (- Den internasjonale dagen for ofrene for tvungen forsvinning, 30. august.)

(Anm: International Day of the Victims of Enforced Disappearances, 30 August. More than a human rights violation against an individual. Enforced disappearance has frequently been used as a strategy to spread terror within the society. The feeling of insecurity generated by this practice is not limited to the close relatives of the disappeared, but also affects their communities and society as a whole. Enforced disappearance has become a global problem and is not restricted to a specific region of the world. Once largely the product of military dictatorships, enforced disappearances can nowadays be perpetrated in complex situations of internal conflict, especially as a means of political repression of opponents. Of particular concern are: - the ongoing harassment of human rights defenders, relatives of victims, witnesses and legal counsel dealing with cases of enforced disappearance; - the use by States of counter-terrorist activities as an excuse for breaching their obligations; - and the still widespread impunity for enforced disappearance. Special attention must also be paid to specific groups of especially vulnerable people, like children and people with disabilities. Hundreds of thousands of people have vanished during conflicts or periods of repression in at least 85 countries around the world. (un.org).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Mer markedsføring enn vitenskap.

(Anm: Editor's Choice. More marketing than science (Mer markedsføring enn vitenskap) (...) Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden. Men slik de nå utføres gir grunnlag for stor bekymring. Som Edwin Gale bemerker har de ofte lav vitenskapelig verdi, uten kontrollgruppe og ingen klare spørsmålsstillinger, og de ​​er dårlig regulert spesielt utenfor USA (doi:10.1136/bmj.e3974). Totalinntrykket er at de er mer markedsføring enn vitenskap. Et vanlig kjennetegn er at de er "voldsomt overdrevne." BMJ 2012;344:e4269 (21 June).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten.

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: The Doctor Fox Lecture: a paradigm of educational seduction. J Med Educ. 1973 Jul;48(7):630-5.)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Dagens Næringsliv beklaget kommentar om 22. juli: – Jeg begynte å gråte.

(Anm: Dagens Næringsliv beklaget kommentar om 22. juli: – Jeg begynte å gråte. I dag beklaget Dagens Næringsliv en lederartikkel fra 2011. Utøya-overlevende Elin L'Estrange begynte å gråte da hun leste beklagelsen. I dag beklaget Dagens Næringsliv en leder fra 25. november 2011. Eller rettere sagt en setning fra denne lederen. En lederartikkel er avisens mening om en sak i motsetning til kommentarer som står for en enkelt persons mening. Lederartikkelen handlet om Frps anklager mot Arbeiderpartiet for å «spille offer» etter terroren. Lenger ned i lederen sto det: «Men så lenge ofrene ytrer seg i de offentlige rom, har de også et ansvar.» Det er denne setningen DN i dag beklager. Utøya-overlevende Elin L'Estrange sier hun setter pris på dette selv om det tok ti år. – Jeg begynte å gråte da jeg leste det. Det var veldig sterkt, og jeg følte jeg egentlig ble hørt, sier L'Estrange til NRK. (nrk.no 20.7.2021).)

- DN mener: Det var aldri vår mening at de overlevende fra Utøya skulle nektes å komme til orde.

(Anm: DN mener: Det var aldri vår mening at de overlevende fra Utøya skulle nektes å komme til orde. De som ble direkte rammet av terroren skal selvsagt ha full rett til å ytre seg om det som skjedde, uten at de skal pålegges noe spesielt ansvar. Når det ikke ble slik, bør alle som kan ha medvirket til det gå i seg selv. Også vi i DN. (…) Et sitat fra en lederartikkel i DN fra høsten 2011 er trukket frem som et eksempel på hvordan den meningsbærende pressen bidro til å gjøre det vanskelig for de overlevende å komme til ordet. Lederartikkelen handler først og fremst om Fremskrittspartiets anklager mot Arbeiderpartiet for å «spille offer» etter terroren. Det var en uhyrlig påstand, mente DN den gangen, og det mener vi like sterkt i dag. Les også:Innlegg: Et oppgjør med rasisme (dn.no 20.7.2021).)

- Vi prøvde å si fra i 2011. Jeg er fortsatt sliten. Men nå er jeg ferdig med å moderere meg.

(Anm: Elin L’Estrange, Utøya-overlevende. Vi prøvde å si fra i 2011. Jeg er fortsatt sliten. Men nå er jeg ferdig med å moderere meg. Nylig ble Snorre Valens bok Utøyakortet utgitt. Boken beskriver hvordan AUF og de overlevende etter 22. juli er blitt mistenkeliggjort og har fått beskjed om å moderere seg i debatten om Breiviks tankegods. Det er en viktig bok, full av ting som trengte å bli sagt. For meg ble det sterk lesning. Og vondt. Fordi jeg for mange år siden har avfunnet meg med at disse tingene ikke kommer til å bli sagt. Og for like lenge siden har jeg slått fra meg tanken på å si dem selv. (…) Et eksempel finner vi på lederplass i Dagens Næringsliv i november 2011. Under overskriften «Ofrene» slo avisen fast at «så lenge ofrene for 22. juli ytrer seg i offentligheten, har de også et ansvar». For å «ikke ødelegge den offentlige samtalen om innvandring og integrering». Det var altså uhørt at de som tar til orde for etnisk rensing, skulle ta noe som helst ansvar for samfunnsklimaet. Samtidig skulle ofrene for politisk motivert vold bære et ansvar for ikke å gjøre det ubehagelig å si kvasi-ekstreme ting om innvandrere. (aftenposten.no 15.7.2021).)

- Kritisk journalistikk i krise. Ti år etter terroren er det verdt å minne om det journalistiske arbeidet som ble gjort og diskutere hva vi kunne gjort bedre og annerledes. (- Redaksjonen fikk tilbakemeldinger om at vi burde vente på kommisjonen, la beredskapsetatene være i fred og unngå egne undersøkelser. Noen mente det var nok graving og spørsmål, og at vi måtte huske på at politifolk også «bare er mennesker». De mente politiet hadde gjort så godt de kunne, og at det ikke var noe poeng å grave videre i alt som var gjort feil.) (- De vurderte at diagnosen ikke var godt nok begrunnet og pekte på alternative forklaringer.)

(Anm: Tone Tveøy Strøm-Gundersen nyhetsredaktør i Aftenposten. Kritisk journalistikk i krise. Ti år etter terroren er det verdt å minne om det journalistiske arbeidet som ble gjort og diskutere hva vi kunne gjort bedre og annerledes. (…) Noen mente vi burde vente Å skrive kritisk om politiets innsats så tett på hendelsene, var krevende. Redaksjonen fikk tilbakemeldinger om at vi burde vente på kommisjonen, la beredskapsetatene være i fred og unngå egne undersøkelser. Noen mente det var nok graving og spørsmål, og at vi måtte huske på at politifolk også «bare er mennesker». De mente politiet hadde gjort så godt de kunne, og at det ikke var noe poeng å grave videre i alt som var gjort feil. Vår vurdering er at det er avgjørende å være kritisk tidlig og heller grunn til å spørre om vi slapp arbeidet med 22. juli for fort. Redaksjonen kunne brukt større ressurser og lagt mer innsats i å grave mer både i ekstremistmiljøene, i regjeringens arbeid med Regjeringskvartalet og i politiets beredskapsarbeid. Også journalistikken rundt terroristens tilregnelighet var et vanskelig og følsomt felt. Terroristen ble vurdert som strafferettslig utilregnelig i den første sakkyndigrapporten. I desember 2011 publiserte Aftenposten en artikkel basert på at vi hadde fått flere uavhengige eksperter til å vurdere grunnlaget i rapporten og for å erklære Breivik som schizofren paranoid. De vurderte at diagnosen ikke var godt nok begrunnet og pekte på alternative forklaringer. Dette arbeidet tok utgangspunkt i at kritiske spørsmål til rapporten ble avfeid med at det var feil å kritisere noe man ikke hadde lest. I Aftenpostens egen rapport til journalistkonferansen Skup i 2012 står det at «bare det å lese rapporten ble av enkelte i fagmiljøet oppfattet som problematisk, noe som sier noe om hvor følsomt dette var». Etter dette ble det utarbeidet en ny sakkyndigrapport. (aftenposten.no 18.7.2021).)

- Listhaug ut mot Faktisk.no: – Farlig for ytringsfriheten.

(Anm: Listhaug ut mot Faktisk.no: – Farlig for ytringsfriheten. Ser ut til å ha misforstått, svarer redaktør. Faktisk.no har blitt angrepet av politikere før. Nå går Fremskrittspartiet-leder Sylvi Listhaug overfor Journalisten ut mot redaksjonens faktasjekk-samarbeid med Facebook: – Vi påpeker en svært uheldig maktkonstellasjon og håper flere vil innse hvor farlig det kan være når en liten elitegruppe systematisk jobber for å få monopol på definisjonsmakten i samfunnsdebatten, skriver Listhaug i e-post-korrespondanse med Journalisten. (journalisten.no 11.8.2021).)

- Fabian Stang hardt ut mot Støre – så slettet han innlegget.

(Anm: Fabian Stang hardt ut mot Støre – så slettet han innlegget. Skrev på Facebook at Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre gjorde 22. juli til partipolitikk. – I dag gjorde Gahr Støre tragedien 22. juli til partipolitikk, han sa at høyresiden har et særlig ansvar for å ta avstand fra ekstremister. Det skrev tidligere Oslo-ordfører fra Høyre, Fabian Stang, på Facebook i kveld, som en reaksjon på Støres tale i anledning markeringen av at et er ti år siden terroren i Oslo og på Utøya. Etter at innlegget hadde ligget ute i rundt halvannen time, ble det slettet. (tv2.no 22.7.2021).)

- Listhaug med støtte til Stang – Jeg tror Fabian Stang gir uttrykk for det mange mener.

(Anm: Listhaug med støtte til Stang – Jeg tror Fabian Stang gir uttrykk for det mange mener. Men vi kommer ikke til å si noe mer i dag av respekt for at det er dagen etter en verdig minnemarkering av 10-årsdagen for 22. juli. Vi vil derfor ikke kommentere denne saken ytterligere nå, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NRK. Fabian Stang har fått kvass kritikk etter at han på torsdag beskyldte Ap-leder Jonas Gahr Støre for å gjøre 22. juli-tragedien til partipolitikk. – Støre sa i realiteten at jeg og andre Høyre-politikere, har et ansvar for de drap og lemlestelser terroristen begikk, skrev Stang i et nå slettet Facebook-innlegg. (nrk.no 23.7.2021).)

- Siv Jensen: – Jeg har irritert meg grønn over 22. juli-debatten.

(Anm: Siv Jensen: – Jeg har irritert meg grønn over 22. juli-debatten. Siv Jensen reagerer kraftig på det hun mener er politiseringen av 22. juli fra AUF og Jonas Gahr Støre, i kontrast til Jens Stoltenbergs budskap. – Nå er det noen som vil splitte og gjøre partipolitikk av 22. juli, sier hun. (…) I forbindelse med tiårsmarkeringen for terrorangrepet 22. juli støttet Støre AUFs krav om å ta et politisk oppgjør med tankegodset bak angrepet og mente at høyresiden i Norge hadde et særlig ansvar for å bekjempe høyreekstremisme. – Det har gjennom årene vært tilløp til å politisere 22. juli, men AUF og Støre gjorde det nå sterkere i forbindelse med tiårsmarkeringen. Det underliggende budskapet er at Frp på et vis er medskyldig for tankegodset bak angrepet. Men de tør ikke spille det kortet rett ut. Derfor dobbeltkommuniserer de ved å si at vi har et særlig ansvar, sier Jensen. Snikislamisering igjen Det var hennes påstand i 2009 om snikislamisering av det norske samfunnet som Støre og en rekke andre politikere har brukt som det fremste eksempelet på farlig konspirasjonsfremmende retorikk. (dn.no 13.8.2021).)

- La Listhaug i fred. Det vil komme mange provoserende utspill fra Sylvi Listhaug i valgkampen. (- Problemet er at hun klarer å spore av debatten. Nå handler den om Listhaug og FrP, ikke om utbredelsen av tankegodset bak 22. juli.) (- Manifest-leder Magnus Marsdal analyserer Sylvi Listhaugs metode i sin seneste bok. Han anbefaler at venstresiden lar henne holde på i fred.)

(Anm: La Listhaug i fred. Det vil komme mange provoserende utspill fra Sylvi Listhaug i valgkampen. Det er ingen grunn til å bite på agnet. Så var vi i gang igjen. Vi hadde endelig fått en interessant debatt om 22. juli i anledning tiårsmarkeringen for terrorangrepet. AUF-erne som ble direkte rammet av terroristen hadde endelig hadde fått samtalen inn i et relevant spor om tankegodset bak angrepet. Det begynte endelig å komme noen interessante refleksjoner fra høyresiden. Så inntok Sylvi Listhaug manesjen. Nå har vi ikke lenger en god samtale om 22. juli. Nå har vi overskrifter som denne i VG: «Heftig 22. juli-krangel mellom Listhaug og Tajik». (dagsavisen.no 29.7.2021).)

- Ærlig talt: Sylvi Listhaug (43).

(Anm: Ærlig talt: Sylvi Listhaug (43). (…) Hva engasjerer deg akkurat nå? - At det finnes mange mennesker i Norge som ikke får medisiner som er godkjent og i bruk i andre land, fordi Norge «ikke har råd» til det. (…) Hva er ditt mest kontroversielle standpunkt? - Jeg opplever at innvandringspolitikk er det som engasjerer desidert mest. Og spesielt når vi snakker om å bevare den norske kulturen og norske verdier. Selv om noen krysser en landegrense, legger de ikke igjen holdningene sine. Og vi vil ikke ha et undertrykkende kvinnesyn eller blasfemilover i Norge. (…) Og hva er du stolt av å ha oppnådd det siste året? - FrP har fått til svært mye både i statsbudsjettet og i krisepakkene for å redde bedrifter som sliter. Hvis jeg skal nevne noe: Fjernet alle bomstasjoner i Møre og Romsdal og spart innbyggerne for 1,4 milliarder kroner, forbedret nettolønnsordningen for å sikre norske sjøfolk på norske skip og fått på plass mer penger til psykiatri og til medisiner som kan komme svært syke mennesker til gode. (…) Offentlig eller privat? - Privat. Jeg mener alle burde kunne velge det, uavhengig av størrelsen på lommeboken. Da får du valgfrihet og konkurranse, og ikke at alle må stå med luen i hånden og stå i lang kø. (…) Hvem/hva vil du hylle og hvorfor? - Jeg synes Kongeparet fortjener en hyllest. De er over 80 år og står på som noen ungdommer. Det er bare imponerende. (…) Hvis du har 500.000 å investere, hvordan ville du investert? Bolig i Oslo. (nettavisen.no 26.7.2021).)

- AUF ber Frp ta et oppgjør med ekstreme holdninger i eget bakland.

(Anm: AUF ber Frp ta et oppgjør med ekstreme holdninger i eget bakland. AUF-leder Astrid Hoem ber høyresiden komme mer på banen. I april inviterte AUF og Arbeiderpartiet offentligheten til et politisk oppgjør med holdningene bak terrorangrepet 22. juli 2011. De har etterlyst en erkjennelse av at angrepene hadde politiske dimensjoner: at AUF og Arbeiderpartiet ble angrepet for verdiene de sto for. At Anders Bering Breivik ville ramme dem fordi de sto for et sosialdemokratisk verdenssyn. At det var et høyreekstremt angrep på et venstreparti. (aftenposten.no 21.7.2021).)

- Unge Høyre-lederen uenig med Erna Solberg.

(Anm: Unge Høyre-lederen uenig med Erna Solberg. Ola Svenneby sier at det er flere grunner til det. Unge Høyre-leder Ola Svenneby går torsdag ut mot statsminister Erna Solberg, og sier at han er uenig med henne i at alle har et ansvar for å ta et oppgjør med høyreekstremisme. – Jeg er uenig med Erna. Og det er det flere grunner til, mener han. I en Twitter-tråd lister han opp fem grunner til det, skriver VG. – Det påhviler meg på høyresiden et ekstra ansvar å bruke min ytringsfrihet, når andre ikke har muligheten, skriver Svenneby. (tv2.no 29.7.2021).)

- Støre ber Solberg lytte til Unge Høyre. (- Solberg sier til VG torsdag formiddag at hun ikke er enig med Ap-leder Jonas Gahr Støre om at høyresiden har et særlig ansvar for å ta oppgjør med høyreekstremisme.)

(Anm: Støre ber Solberg lytte til Unge Høyre. LEVANGER (VG) Ap-leder Jonas Gahr Støre er oppgitt over mottagelsen hans appell til lederne på høyresiden om å ta avstand fra høyreekstremisme, har fått hos statsminister Erna Solberg (H) og Frp-leder Sylvi Listhaug. Solberg sier til VG torsdag formiddag at hun ikke er enig med Ap-leder Jonas Gahr Støre om at høyresiden har et særlig ansvar for å ta oppgjør med høyreekstremisme. Både Solberg og Støre er på valgkampturne i Trøndelag i dag. Fra sitt stopp med rose-utdeling og velgerkontakt i Levanger, svarer Støre slik: – Da vil jeg si til Erna Solberg: Alle som har en lederrolle i samfunnet bør ta ansvar. Jeg har ikke pekt på enkeltpersoner eller enkeltpartier. Vi forstår alle inndelingen i politikkens høyreside og venstreside. Noen vil lytte mer til meg og andre vil lytte mer til ledere på høyresiden, sier han. Både tidligere Unge Høyre-leder Sandra Bruflot og nåværende leder Ola Svenneby gikk hardt ut mot tidligere Høyre-ordfører Fabian Stang. Til VG sier Svenneby torsdag at han er uenig med Solberg – og at høyresiden har et særlig ansvar. (vg.no 29.7.2021).)

- Den norske feigheten.

(Anm: Den norske feigheten. I altfor mange år har vi vært for feige til å omtale høyreekstremismen ved sitt rette navn. (dagbladet.no 31.7.2021).)

- Høyre-topp: Støre moraliserer og skaper splittelse. Høyres Michael Tetzschner mener at Ap-leder Jonas Gahr Støre moraliserer og skaper splittelse i debatten om høyreekstremisme. (- Høyre er blant de partiene i Norge som både nå og i hele sin historie har stått trygt på rettsstat og demokrati.)

(Anm: Høyre-topp: Støre moraliserer og skaper splittelse. Høyres Michael Tetzschner mener at Ap-leder Jonas Gahr Støre moraliserer og skaper splittelse i debatten om høyreekstremisme. Michael Tetzschner gir Erna Solberg sin fulle støtte etter at hun torsdag ga uttrykk for at hun ikke er enig med Ap-leder Jonas Gahr Støre om at høyresiden har et særlig ansvar for å ta oppgjør med høyreekstremisme. Han mener at folk nå snakker forbi hverandre og peker på Jonas Gahr Støres oppfordring. – Jeg tror Støre kunne tjent på å være mer tydelig hvis han hadde et spesielt anliggende. Jeg kjenner ingen med ekstreme holdninger og har ikke telefonnummer eller adressen til noen slike, sier Tetzschner til VG. (…) Høyre er blant de partiene i Norge som både nå og i hele sin historie har stått trygt på rettsstat og demokrati. Det er det ikke alle som kan si. Vi har ikke noe å svare for overfor andre partier i så måte, sier han. (vg.no 29.7.2021).)

- Høyreradikalismen og de borgerlige partiene. (- Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden.) (- Innen Høyre var folk mer positive til Adolf Hitler enn til Vidkun Quisling og NS.) (- Det kanskje viktigste bolverket mot høyreradikalismen var fagbevegelsen.)

(Anm: Forfatter: Trond Nordby. Høyreradikalismen og de borgerlige partiene. Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene. På 1920- og 1930-tallet var høyreradikalismen en blanding av elitistisk liberalism, fascism og nazisme.  Før 1940 slo slike tanker aldri gjennom på samme måte i Norge som i andre europeiske land. Dette til tross for at flere forutsetninger var til stede: et fragmentert partimønster, økonomiske og sosiale kriser samt en revolusjonær arbeiderbevegelse. (…) Motstanden mot høyreradikalismen NKP, Arbeiderpartiet og Radikale Folkeparti (RF) markerte hele tiden klar avstand til de høyreradikale. Det kanskje viktigste bolverket mot høyreradikalismen var fagbevegelsen, ikke minst spilte forbundet «Skog og land» en viktig rolle på landsbygda etter 1927. Innen Høyre var folk mer positive til Adolf Hitler enn til Vidkun Quisling og NS. Venstre reagerte nok autoritært på radikaliseringen av Ap under valget i 1921, men mistet aldri rotfestet i demokratiske holdninger. Heller ikke Bondepartiet gikk langt i retning av nazisme, selv om anti-demokratiske islett fantes hos noen få medlemmer ‒ for eksempel forsvarsminister  Vidkun Quisling og menige medlemmer rundt om. I 1933 forsøkte NS å få Bondepartiet med på et organisatorisk samarbeid, men ble ignorert. (norgeshistorie.no Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 27. okt. 2020 12:58).)

- Civita-leder Kristin Clemet reagerer på bruken av begreper i 22. juli-debatten: FRYKTER ØKT POLARISERING.

(Anm: Civita-leder Kristin Clemet reagerer på bruken av begreper i 22. juli-debatten: FRYKTER ØKT POLARISERING. VIL TA DEBATTEN: Civita-leder Kristin Clemet synes begrepet snik­islamisering er problematisk. (…) Hun mener det er bra at det politiske aspektet ved terrorangrepene diskuteres på nytt. Samtidig advarer hun mot at «omtrentlig begrepsbruk» kan bidra til ytterligere polarisering. – Sammenblandingen av så vide begreper som «høyresida» og «ekstremisme» kan føre til en fremmedgjøring av store deler av befolkningen, sier Clemet. (klassekampen.no 30.7.2021).)

- Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen».[1] Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon.[1]

(Anm: Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen».[1] Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon.[1] Dette gir høyreradikalisme en spesifikk juridisk betydning i Tyskland, ettersom myndighetene forbyr høyreekstreme partier, men anser høyreradikale som legitime.[4] Høyreradikale partier fungerer helst innenfor demokratiets rammer, og godtar ikke åpent voldsbruk for politiske formål.[1][5][6] Høyreradikale og høyreekstreme har en del felles trekk. Høyreradikale ofte anser det demokratiske systemet som forfeilet og ikke tjener folkets interesser, men en privilegert elite, mens høyreekstreme ikke aksepterer demokratiet og er beredt til å erstatte demokrati med et autoritært styre om så med vold.[7] (no.wikipedia.org).)

- Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang.  

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang. Angrepet på Jonas Gahr Støre var skivebom. 22. juli ba Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre høyresiden ta et oppgjør med høyreekstremt tankegods. Støre mener høyresiden har et spesielt ansvar. Oslos tidligere ordfører Fabian Stang oppfattet dette som et angrep på sitt eget parti, Høyre. (…) I en viss forstand har 22. juli hele tiden vært partipolitikk, for å bruke Stangs ord. Angrepene skjedde mot en regjeringsbygning med Jens Stoltenbergs kontor på toppen og på AUFs sommerleir på Utøya. Målene var selvsagt ikke tilfeldig valgt. I tillegg var 22. juli et angrep på staten og nasjonen, på folkestyret og menneskeverdet. 22. juli angår altså flere enn Ap og AUF, men man kan ikke bestride at det primært var dem som ble angrepet. Det er heller ikke tvil om at høyreekstreme synsmåter, blant annet gamle og konspiratoriske forestillinger om Arbeiderpartiet, motiverte terroristen. Den sistnevnte strømningen har Frp og Høyre i noen grad nytt godt av. Også derfor har Ap og AUF rett til å forvente noe ekstra fra høyresiden i arbeidet med å bearbeide 22. juli.  (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring.

(Anm: Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring. På jakt etter diskusjoner om dataspill viklet Leon Mossing seg inn i et nett av hatske og ekstreme forum på nett. Etter å ha blitt radikalisert og forsøkt vervet til IS som tenåring, ønsker han nå å advare andre. I 2011 meldte Leon Mossing seg inn i Unge Høyre. Han var 13 år og ung idealist, med bistandspolitikk som kjernesak. – Jeg tenkte at vi kan løse alle verdensproblemer hvis vi bare jobber sammen. Jeg støttet Palestina og dro på globaliseringskonferansen, og var egentlig ganske moderat innad i Høyre, forteller Mossing. Ti år senere er 23-åringen nestleder i Unge Høyre, men veien dit har vært både lang og kronglete. Samtidig som Mossing var politisk aktiv, dyrket han også en annen lidenskap: gaming. Leon har spilt dataspill så lenge han kan huske, og mot slutten av ungdomsskolen begynte han å oppsøke nettforum for å finne andre som delte interessen. (…) – Plutselig ble jeg spissere i retorikken og i måten jeg tenkte om andre mennesker. Jeg tilla andre intensjoner basert på deres fremtoning og leflet med et ekstremistisk tankesett, forteller 23-åringen. (tv2.no 24.7.2021).)

- 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. (- Mistankens slør.) (- Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet.) (- Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene.)

(Anm: Mímir Kristjánsson, journalist og forfatter 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Hva slags tankegods var det som drev terroristen 22. juli? På tiårsdagen for angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya forsøker Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, seg på en granskning av Anders Behring Breiviks hat mot Arbeiderpartiet. Eilertsen skriver ganske riktig at terroren var politisk motivert, og at det ikke var tilfeldig at den rammet AUF. Men så bærer det galt av sted. Det er visst ikke nazisme eller fascisme, men «en bunnløs forakt mot elitene» som er «selve fundamentet» i Breiviks hatideologi, skal vi tro Aftenpostens sjefredaktør. (…) For det første tar Eilertsen feil om hvor Ap-hatet kommer fra. Det skyldes ikke at partiet «har styrt lengst». Ser man bakover i tid, ser man at hatet oppsto lenge før partiet styrte noe som helst. (…) For det andre var ikke Breivik motstander av alle samfunnets eliter. Som Eilertsen selv er inne på, kunne han ikke like godt ha sprengt en bombe på Høyres landsmøte, selv om mange av dem som er der, utvilsomt tilhører elitene. Terroristen hadde et klart politisk program mot innvandring, islam, mangfold og arbeiderbevegelsen. (…) Tråkker over en grense For det tredje tråkker Trine Eilertsen over en grense når hun trekker politiske linjer mellom Breivik og Manshaus på den ene siden og vaksineskeptikere og EU-motstandere på den andre siden. (…) Da statsminister Erna Solberg (H) var i Stortinget i forbindelse med Sylvi Listhaugs (Frp) avgang, klarte hun ikke å ta avstand fra høyreekstremisme uten å snakke om ekstremismen som fantes på flere sider: «Der er mange konspirasjonsteorier som løftes opp på begge sider av den politiske skalaen. Av og til treffer de hverandre, særlig i hatet mot alt som dreier seg om EØS, EU, ekstremisme og innvandring for eksempel, som det er viktig at vi setter foten ned for.» (…) Mistankens slør Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet. Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Men ethvert demokrati trenger kritikk av elitene, både politiske og økonomiske. (…) Akkurat som den radikale venstresiden må ta innover seg forbrytelser begått av sosialister og kommunister i andre land, må høyresiden ta innover seg det særegne voldspotensialet som ligger i høyreekstremismen. Som landets ledende borgerlige avis bør Aftenposten lede an i en slik selvrefleksjon. (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Anklages: - Største faren for Norge. I en opphetet Twitter-tråd raser Sandnes' varaordfører (Frp) mot Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, og betegner partiet Rødt som «den største faren for oss i Norge».

(Anm: Anklages: - Største faren for Norge. I en opphetet Twitter-tråd raser Sandnes' varaordfører (Frp) mot Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, og betegner partiet Rødt som «den største faren for oss i Norge». HARDT UT: Rødt-politiker Mímir Kristjánsson får hard kritikk av Sandnes' varaordfører Pål Morten Borgli (Frp). - I norsk politikk anerkjenner vi hverandre som verdige demokratiske motstandere, men det gjør tydeligvis ikke han. Når han stempler oss på den måten, er vi i Borglis øyne tydeligvis den største faren mot Norges sikkerhet, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til Dagbladet. På tiårsmarkeringen for 22. juli-terroren utartet en diskusjon på Twitter, etter at Kristjánsson uttalte at statsminister Erna Solberg (H) burde «holdt seg for god for å avvise at Høyre og høyresida har et spesielt ansvar for å bekjempe høyreekstremisme». - Største faren for oss  Det reagerte Sandnes' varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) på, og i en Twitter-melding gikk han hardt ut mot Kristjánsson og Rødt. (dagbladet.no 25.7.2021).)

- Når Listhaug sier «snikislamisering», snakker hun til eget bakland.

(Anm: Astrid Hauge Rambøl, stipendiat i sosiologi ved C-Rex – Senter for ekstremismeforskning Frps islamfiendtlige bakland. Når Listhaug sier «snikislamisering», snakker hun til eget bakland. I forbindelse med tiårsmarkeringen av terrorangrepene 22. juli 2011 har flere AUF-ere, og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, tatt til orde for et politisk oppgjør med tankegodset som motiverte terroristen. AUF-leder Astrid Hoem sa i et intervju med Aftenposten at Fremskrittspartiet har et særlig ansvar og mulighet til å ta et oppgjør med konspirasjonsteorier i eget bakland. Hun kom med en klar oppfordring til Frp-leder Sylvi Listhaug: «Det er andre som lytter til henne enn som lytter til Støre, og det innebærer et ansvar.» Listhaug hevder hun hverken har større ansvar eller mulighet til å snakke til miljøer med slike ekstreme holdninger. Mine funn tyder på noe annet. Sian og Eurabia I mitt doktorgradsprosjekt har jeg snakket med noen av dem som kan kalles Frps bakland. Som en del av et forskningsprosjekt har jeg dybdeintervjuet 13 medlemmer av Facebook-gruppen til «Stopp islamiseringen av Norge» (Sian). (aftenposten.no 3.8.2021).)

- Medieelitens sosialistiske ensretting. Medieeliten med kommentatorene i spissen har bestemt seg for å brunbeise Frp. Istedenfor å diskutere stadig nye særkrav fra muslimske miljøer, forsøker medieeliten å stemple begrepet «snikislamisering» som en konspirasjonsteori, skriver Sylvi Listhaug.

(Anm: Medieelitens sosialistiske ensretting. Medieeliten med kommentatorene i spissen har bestemt seg for å brunbeise Frp. Istedenfor å diskutere stadig nye særkrav fra muslimske miljøer, forsøker medieeliten å stemple begrepet «snikislamisering» som en konspirasjonsteori, skriver Sylvi Listhaug. Etter oppgjøret mellom meg og Ap-nestleder Hadia Tajik i Dagsnytt Atten, om deres brunbeising av Fremskrittspartiet og forsøk fra ulike hold på å insinuere at vi har et medansvar for 22. juli, skulle kommentatorene få slippe til for åpen mikrofon med sine «analyser». Det tragiske i Norge er at det er ingen debatt mellom kommentatorer. De sitter der og snakker hverandre etter munnen og er helt enig. Ensrettingen er nesten total. Siv Sandvik i Adresseavisen og Hanne Skartveit i VG var først ut i Dagsnytt Atten. Særkrav fra muslimske miljøer er angivelig en konspirasjonsteori og det er tilsynelatende helt greit å trekke paralleller mellom Frp og rasisme. (nrk.no 5.8.2021).)

- Sylvis skremmebilde. Velgerne er åpenbart ikke enige. (- Listhaug skisserte hvordan det Norge vi kjenner står i fare for å ødelegges, fordi «de venstreradikale sosialistene» kan få større innflytelse i norsk politikk enn de har hatt «siden 1945».) (- Hun gjentok henvisningen til krigen tre ganger, men gikk ikke i detalj på den historiske referansen.)

(Anm: LEDER. Valg 21: Sylvis skremmebilde. Velgerne er åpenbart ikke enige. (…) Listhaug skisserte hvordan det Norge vi kjenner står i fare for å ødelegges, fordi «de venstreradikale sosialistene» kan få større innflytelse i norsk politikk enn de har hatt «siden 1945». På Fremskrittspartiets valgkampåpning torsdag tok partilederen høyrepopulistisk retorikk til nye høyder i norsk politikk. Sylvi Listhaug fulgte en internasjonalt velkjent oppskrift: Hun tegnet et dramatisk skremmebilde og én mulig løsning - seg selv. Frp-lederen har flere ganger etterlyst et sobert debattklima. Hun viser med stor kraft at hun ikke vil gå foran med et godt eksempel. Listhaug skisserte hvordan det Norge vi kjenner står i fare for å ødelegges, fordi «de venstreradikale sosialistene» kan få større innflytelse i norsk politikk enn de har hatt «siden 1945». Hun gjentok henvisningen til krigen tre ganger, men gikk ikke i detalj på den historiske referansen. (dagbladet.no 5.8.2021).)

- Sylvis tveeggede sverd. Frp-lederens forsøk på å appellere til kristne velgere er en risikabel strategi. (- Frp-leder Sylvi Listhaugs kors har vært lite synlig de siste årene.) (- Men nå som valgkampen er i gang prøver hun igjen å appellere til velgere som er opptatt av "norske, kristne verdier".)

(Anm: Sylvis tveeggede sverd. Frp-lederens forsøk på å appellere til kristne velgere er en risikabel strategi. Frp-leder Sylvi Listhaugs kors har vært lite synlig de siste årene. Men nå som valgkampen er i gang prøver hun igjen å appellere til velgere som er opptatt av "norske, kristne verdier". Det er slett ikke sikkert det vil fungere, skriver vår spaltist. Det er like sikkert som at julegranlysene tennes første søndag i advent: Når valgkampen dras i gang, er Sylvi Listhaug på plass med ord som «snikislamisering» og «norske, kristne verdier». Strategien har vist seg å fungere ved tidligere valg, og den fremste eksperten på denne type kommunikasjon er tilbake i FrP-folden. Da oppmerksomheten om Sylvi Listhaug var på sitt høyeste, var det Espen Teigen som hadde den viktige jobben som spinndoktor. Etter et kortere mellomspill som journalist i Nettavisen, ble han i vår hentet inn igjen i Listhaugs innerste krets. (dagsavisen.no 7.8.2021).)

- 12 år med «snikislamisering». Listhaug mener Frp har ingenting å skamme seg over. (- Politikere fra både Arbeiderpartiet og Høyre har tatt avstand. De viser til at ordet først oppsto i muslimfiendtlige konspirasjonsteorier.)

(Anm: 12 år med «snikislamisering». Listhaug mener Frp har ingenting å skamme seg over. – Vi i Frp er forskjellen på Norge og Sverige, sier Sylvi Listhaug. Hun ser ingen grunn til å beklage det omstridte begrepet. – Dette er en gammel debatt, som jeg tror vi er ferdige med for lengst, sa Erna Solberg 18. september 2013. Åtte år senere er det lett å konkludere med at hun tok veldig feil. Ved inngangen til en ny valgkamp, er Frps omstridte begrep snikislamisering her igjen. Det er nå 12 år siden Siv Jensen brukte det i en tale til Frps landsstyre. I sommer ble det aktualisert i forbindelse med tiårsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli. Politikere fra både Arbeiderpartiet og Høyre har tatt avstand. De viser til at ordet først oppsto i muslimfiendtlige konspirasjonsteorier. (aftenposten.no 30.7.2021).)

- Ekstremismeforsker: Frp må ta oppgjør med konspirasjonsretorikk. (- Fremskrittspartiet har anklaget Arbeiderpartiet for å brunbeise partiet, når Ap ber Frp ta oppgjør med tankegodset bak terroren 22. juli 2011. Nå får Ap støtte fra ekstremismeeksperter.)

(Anm: Ekstremismeforsker: Frp må ta oppgjør med konspirasjonsretorikk. I 2018 holdt den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen torgmøter i flere norske byer. Eksperter mener Frps bruk av konspirasjonsteorier kan bidra til å fyre oppunder slike miljøer. Forsker Cathrine Thorleifsson mener Frp normaliserer språk og begreper som kommer fra høyreradikale miljøer. Fremskrittspartiet har anklaget Arbeiderpartiet for å brunbeise partiet, når Ap ber Frp ta oppgjør med tankegodset bak terroren 22. juli 2011. Nå får Ap støtte fra ekstremismeeksperter. (aftenposten.no 11.8.2021).)

- Konspirasjonsekspert: – Listhaug bør slutte å bruke ordet «snikislamisering». (- – Men går man dypere inn i de mange konspirasjonsteoriene som finnes, setter latteren seg fort i halsen, sier Strømmen, som dermed har gitt sin nye bok en svært så alvorlig tittel: «Giftpillen. Om konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft».)

(Anm: Konspirasjonsekspert: – Listhaug bør slutte å bruke ordet «snikislamisering». Er dronning Elisabeth egentlig en ond øgle fra verdensrommet? Og lefler Sylvi Listhaug med farlig konspirasjonsteori når hun fortsatt vil bruke ordet «snikislamisering»? – Det med dronning Elisabeth som romøgle er jo til å trekke på smilebåndet av, så spinnvill er påstanden. Det er lett å betrakte konspirasjonsteoretikere som rare, naive fjols med foliehatter som holder til i mørke kjellerleiligheter, slår forfatter og journalist Øyvind Strømmen fast. – Men går man dypere inn i de mange konspirasjonsteoriene som finnes, setter latteren seg fort i halsen, sier Strømmen, som dermed har gitt sin nye bok en svært så alvorlig tittel: «Giftpillen. Om konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft». (dagsavisen.no 4.8.2021).)

- Giftpillen. Øyvind Strømmen. Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder.

(Anm: Giftpillen. Øyvind Strømmen. Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomhet fra viktige debatter om virkelige problemer, fører til at politisk engasjement kveles i avmaktsfølelse og til at samfunnsmessig frustrasjon omdannes til hat og ekstremisme. (…) Giftpillen handler både om hva konspirasjonsteorier er, og om hva de gjør med oss som enkeltmennesker og fellesskap. Dermed setter latteren seg fast i halsen. Som forfatteren selv sier det: «Jeg skal ikke nekte for det: I arbeidet med denne boken har jeg iblant vært sint.» Sinnet kommer til syne som et engasjert oppgjør med en tankegang som i siste instans truer demokratiet. (aftenposten.no 4.8.2021).)

- Anmeldelse: Blant romøgler og vaksinemotstandere. (- Overbevisende om hvorfor vi må ta konspirasjonsteorier på alvor.)

(Anm: Anmeldelse: Blant romøgler og vaksinemotstandere. Overbevisende om hvorfor vi må ta konspirasjonsteorier på alvor. 26 mennesker mistet livet, 20 av dem barn, under skoleskytingen på Sandy Hook barneskole i Newtown 14. desember 2012. Flere mente skolemassakren ikke hadde funnet sted, at barna var skuespillere og at også bildene fra evakueringen var iscenesatt. Se for deg at barnet ditt er ett av mange ofre i en skoleskyting. Se deretter for deg at du og familien din, midt i sorgen, mottar drapstrusler av vilt fremmede. Bilder av barnet ditt spres så på nettet, sammen med artikler og Youtube-klipp – til og med bøker – som hevder at han aldri har eksistert. At han egentlig er en skuespiller. Dødsattesten må være forfalsket, bildene fra skoleskytingen er iscenesatt. Ja, hele skoleskytingen var bare skuespill. Flere mener nå at du og familien din er brikker i et større spill, at dere er kjøpt og betalt av maktpersoner som ønsker strengere våpenlover. Les også: Fersk tv-dokumentar viser spillet bak «fake news» (dn.no 5.8.2021).)

- 22. juli: Frps ansvar – nok en gang. Nei, jeg har ikke beskyldt «Frp for å være solidarisk med terroristen ABB og hans tankegods».

(Anm: Arild Rønsen, redaktør i musikkavisa PULS i 20 år. Bakgrunn som journalist i Klassekampen. Mange år som fotballjournalist i TV 2. Har oversatt biografier 22. juli: Frps ansvar – nok en gang. Nei, jeg har ikke beskyldt «Frp for å være solidarisk med terroristen ABB og hans tankegods». Alexander Ramse Olsen er stortingskandidat for Frp i Hedmark, og jeg siterer i ingressen fra hans debattinnlegg i Nettavisen 30. juli. Men han tar altså feil. Her er et avsnitt fra min kronikk: «Fremskrittspartiet har ikke ansvar for terrorhandlingene 22. juli. Ikke på noe vis. Men partiet har et glassklart ansvar for å rydde i det som ganske opplagt er partiets omland. Anders Behring Breiviks tilhengere stemmer ikke på Jonas Gahr Støre. Når de velger stemmeseddel, vil mange av dem velge Sylvi Listhaug.» (…) La meg ta en historisk parallell: På 70-tallet organiserte venstreekstremistene i Rote Armé Fraktion – Baader/Meinhof-banden – flykapringer, bortføringer, bankran og mord på næringslivsledere. Alt i den «gode saks tjeneste»: Fritt Palestina – en terrorisme vi her i landet fikk føle gjennom drapet på den uskyldige Ahmed Bouchiki i Lillehammer i 1973, et mord utført av den israelske etterretningstjenesten Mossad. Da de tyske terroristene søkte venner i Norge – hvem henvendte de seg til? AKP(m-l). Ytre venstre i Norge. Ledelsen i AKP(m-l) avviste tilnærminga kontant. Men hadde m-l’erne et spesielt ansvar for å trekke opp grensene mellom fredelig, politisk arbeid for et kommunistisk Norge på den ene sida og venstreekstrem terrorisme på den andre? Selvfølgelig hadde de det. Et ansvar de heldigvis tok. (nettavisen.no 1.8.2021).)

- Jeg tror faktisk Sylvi Listhaug er Norges ondeste politiker.

(Anm: Jeg tror faktisk Sylvi Listhaug er Norges ondeste politiker. Fabian Stang har skjønt at han trådte over en grense da han kritiserte Jonas Gahr Støres Utøya-tale. Sylvi Listhaug er seg selv lik, og vil ha mer. SYLVI LISTHAUG TROR det Fabian Stang la ut på Facebook om Utøya-talen til Jonas Gahr Støre er det folk mener. Det er Frp-lederens innspill på et innlegg Stang har slettet, og som hele det politiske Norge har tatt avstand fra, inkludert høyre. (nettavisen.no 23.7.2021).)

- MortenP sin kommentar kvalifiserer til rødt kort.

(Anm: Finn Egil Holm, generalsekretær Frp. MortenP sin kommentar kvalifiserer til rødt kort. – MortenP finner det like godt å kalle Sylvi Listhaug for ond, at hun sprer gift og at Frp ikke har hjerte for andre enn seg selv. Et glitrende eksempel og forbilde for barn og unge som ønsker å delta i demokratiet der altså, skriver Finn Egil Holm, generalsekretær Frp. Hvordan MortenP sin kommentar er et bidrag til å heve debattnivået og unngå ytterligere polarisering, er ikke jeg kar om å skjønne. (…) MortenP, jeg er i likhet med deg svært interessert i fotball. Din kommentar mener jeg kvalifiserer til direkte rødt kort. Jeg trenger ikke å benytte meg av VAR for å komme til den konklusjonen. (nettavisen.no 26.7.2021).)

- DN mener: Sylvi Listhaug er ikke en ond politiker. (- Saken handler om: Ond-merkelappen kan med fordel unngås i politiske debatter, mener DN.)

(Anm: DN mener: Sylvi Listhaug er ikke en ond politiker. Forsøkene på å «ta et oppgjør» etter 22. juli og komme over i et mer konstruktivt spor, står foreløpig til stryk. Saken handler om: Ond-merkelappen kan med fordel unngås i politiske debatter, mener DN. AUF, overlevende og ungdomspolitikere fra hele spekteret, har denne våren etterlyst et klarere oppgjør med 22.juli-terroristens tankegods. Det er ikke krystallklart hva et slikt oppgjør innebærer, men ett ofte uttalt krav er at politikere på høyresiden må være tydeligere i sin fordømmelse av høyreekstremismen. (dagbladet.no 30.7.2021).)

- Feilaktige påstander. Elin L’Estrange kritiserer stipendet til min bok om 22. juli. Fritt Ord er en privat stiftelse, så ingen skattepenger gikk til mitt bokstipend.

(Anm: Peder Jensen, alias «Fjordman».Feilaktige påstander. Elin L’Estrange kritiserer stipendet til min bok om 22. juli. Fritt Ord er en privat stiftelse, så ingen skattepenger gikk til mitt bokstipend. Andre utgave av min bok Vitne til vanvidd har 1173 kildehenvisninger. Hvis det finnes feil der om navn eller sitater, så skal dette rettes i fremtidige opplag. Men L’Estrange påpeker ingen faktafeil i min bok. Det har heller ingen journalister gjort. Ingen på den etablerte norske høyresiden støttet Anders Behring Breiviks massemord. Forskere fra Universitetet i Bergen innrømmer at det er en slående mangel på støtte til terrorisme på høyresiden. L’Estrange skriver om «Breiviks tankegods». Breivik er skyldig i massemord. Dette er det ingen som betviler. Men de første rettsoppnevnte sakkyndige psykiaterne gav i 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren. De konkluderte med at han er sinnssyk. Dette ble kontroversielt satt til side av Oslo tingrett i 2012, men det er fremdeles mange mennesker som mistenker at den opprinnelige konklusjonen var korrekt. I Vitne til vanvidd går jeg grundig gjennom det såkalte manifestet. Min konklusjon er at de delene av teksten som er skrevet av Breivik, ikke skal leses som en politisk tekst. Det den angivelige Knights Templar-kommandøren Breivik selv skriver, bør leses som de usammenhengende skribleriene til en psykiatrisk pasient som lider av noe som ligner mye på paranoid schizofreni. (aftenposten.no 17.7.2021).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- Her er 8 grunner til at jeg mener Gunnar Stavrums MS Thorbjørn-kommentar fra 2012 er problematisk.

(Anm: Roy Ervin Solstad, JOURNALIST I MAGASINET FOR FAGORGANISERTE. DEBATT: Her er 8 grunner til at jeg mener Gunnar Stavrums MS Thorbjørn-kommentar fra 2012 er problematisk. Journalist Roy Ervin Solstad kritiserer Nettavisens ansvarlige redaktør, Gunnar Stavrums MS Thorbjørnsens-kommentar fra 2012. Innlegget ble opprinnelig publisert på Facebook og er et svar til kommentaren til Nettavisens ansvarlige redaktør, Gunnar Stavrums, kommentar fra 2012, Hull på verkebyllen MS Thorbjørnsen. Gjengitt her med tillatelse. Det som gjør denne kommentaren problematisk er slik jeg ser det: 1. Du kaller Eskil Pedersens flukt for en verkebyll. En verkebyll er sjeldent noe positivt, så allerede i tittelen legger du et premiss om at du er kritisk til at Pedersen forlot øya. 2. Så forteller du at 22. juli-kommisjonen skal se på stålferja sine bevegelser. Siden dette ikke forklares noe mer, er det naturlig å lese det avsnittet som om 22. juli-kommisjonen også er kritisk til at Pedersen & de andre AUFerne flyktet, siden det er det premisset du har åpnet kommentaren med. Mulig det ikke er intensjonen, men for mottakeren (leseren) er det en naturlig konklusjon. (medier24.no 20.7.2021).)

- FLYKTET SAMMEN MED ESKIL PEDERSEN MED MS THORBJØRN 22. JULI 2011: – Hvis Eskil var feig, da var jeg også feig. (- – Det er at jeg fortsatt, et sted inni meg, kjenner på skyld og skam. Og at jeg er redd. For å få kritikk, hat, og at det skal begynne på igjen. Og derfor er det tøft å gjøre det. Men jeg har kommet til at det er riktig å gjøre det, og at det er deilig å få sagt det.)

(Anm: FLYKTET SAMMEN MED ESKIL PEDERSEN MED MS THORBJØRN 22. JULI 2011: – Hvis Eskil var feig, da var jeg også feig. JESSHEIM (TV 2): Lars Fjærli Hjetland (31) har aldri fortalt denne siden av historien om hans flukt fra terroren på Utøya. Ti år senere mener han tiden er inne. – Det er mange av de overlevende fra Utøya som har kjent på skyldfølelse og skam. Fordi alle flyktet fra livene sine, og i en flukt for livet gjør du handlinger som gjør at du skal redde deg selv, forteller Lars Fjærli Hjetland (31) til TV 2. Han overlevde terroren på Utøya 22. juli 2011. Dagen er sår for ham, som for alle andre som var på AUFs sommerleir den grå dagen i juli. Lars har bevisst ikke fortalt detaljene om hans flukt fra terroristen på Utøya til nasjonale medier. Han har vært redd for hva som ville komme hvis han fortalte at han dro fra Utøya med MS Thorbjørn sammen med den daværende AUF-lederen, Eskil Pedersen. Ti år har gått. Nå ønsker 31-åringen å fortelle sin historie. – Hva er det som er skummelt med å fortelle dette i dag? – Det er at jeg fortsatt, et sted inni meg, kjenner på skyld og skam. Og at jeg er redd. For å få kritikk, hat, og at det skal begynne på igjen. Og derfor er det tøft å gjøre det. Men jeg har kommet til at det er riktig å gjøre det, og at det er deilig å få sagt det. (tv2.no 21.7.2021).)

- Utøya-overlevende eier sine historier og det er viktig at de blir hørt. Utøya-terroristen ville ramme Arbeiderpartiet og deres ungdommer. Og lyktes. (- Det er ikke tilfeldig at Anders Behring Breivik myrdet nettopp Arbeiderpartiets ungdommer.) (- Han mente AUF og Arbeiderpartiet var kulturmarxismens fremste eksponenter (med pressen som en god nummer to).)

(Anm: Utøya-overlevende eier sine historier og det er viktig at de blir hørt. Utøya-terroristen ville ramme Arbeiderpartiet og deres ungdommer. Og lyktes. Saken handler om: DNs kommentator Eva Grinde om 22. juli – ti år etter. Det er ikke tilfeldig at Anders Behring Breivik myrdet nettopp Arbeiderpartiets ungdommer. Han mente AUF og Arbeiderpartiet var kulturmarxismens fremste eksponenter (med pressen som en god nummer to). Deres holdninger til innvandrere generelt og muslimer spesielt, innebar «kultursvik» og var en eksistensiell trussel mot kongeriket. Udåden var i Breiviks egne øyne derfor, perverst nok, en redningsaksjon. Det er ti år siden Utøya-massakren og i bøkerintervjuer og kronikker forteller overlevende og berørte at de har følt seg kneblet. Den indirekte beskjeden til dem har vært at i Norge møter vi terrorangrep på demokratiet med mer åpenhet, mer demokrati. Vi vinner over ondskap med vår kjærlighet. I et sånt kulturelt klima må selv brennende rettferdig sinne vike. Spesielt dersom man fortsatt står inntullet i et teppe og hutrer. Les også: DN mener: Det var aldri vår mening at de overlevende fra Utøya skulle nektes å komme til orde  (dn.no 21.7.2021).)

- Jarle Aabø hyller Fritt Ords pengegave til bloggeren «Fjordman».

(Anm: Jarle Aabø hyller Fritt Ords pengegave til bloggeren «Fjordman». Tildelingen har vakt til dels store reaksjoner, da Nøstvold Jensen står bak bloggen «Fjordman», der han tidligere har publisert en rekke høyreradikale ytringer. Flere av disse ble igjen brukt og refert til av massedrapsmannen Anders Behring Breivik, da han skrev sitt manifest. En av de som mener at tildelingen er feilaktig, er AUF-leder Eskil Pedersen. I en kronikk i VG skriver han: «Det jeg reagerer på, er at Fritt Ord gir sin støtte, økonomisk og gjennom sitt varemerke, til hovedinspiratoren for gjerningsmannen av 22.juli. Fjordman må gjerne skrive bok, men hvorfor skal han lønnes for å gjøre det? Nettet flommer over av rasisme, hets av homofile og kvinner og hat mot sosialdemokratiet. Trenger vi å betale for at det også inntar bokform?» Det at Eskil Pedersen kritiserer tildelingen får kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø til å se rødt. - Eskil Pedersen er en fiende av norsk demokrati. Den virkelige hjørnesteinen i et demokrati, er retten til å ytre seg. Retten til å kunne si at AUF er et søppelparti, uten at det nødvendigvis er det, sier Aabø til Nettavisen NA24. - Som en gammelmarxist Han mener at Pedersens utspill går i mot alt politikeren har sagt de siste årene. - Jeg har lest alt Eskil Pedersen har sagt offentlig etter 22. juli. Det eneste han har leflet om, er åpenhet, åpenhet og enda mer åpenhet. Når Fritt Ord da tar hans mantra på alvor, så svarer han med å fremstå som en gammelmarxist. Han raser mot Fritt Ord og sier at de ved dette støtter meninger som er hårreisende. (…) Statssekretær Hans Kristian Amundsen opplyser at de trenger litt tid før de kan avgi et svar. Eskil Pedersens eneste kommentar til Aabøs utspill er: - Jarle Aabø tar alltid litt for hardt i, noen er åpenbart villige til å si hva som helst for å komme på trykk, sier Pedersen til Nettavisen NA24. (nettavisen.no 28.6.2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- «Stridsvognmannen» forsvant fra Microsofts nettsøk.

(Anm: «Stridsvognmannen» forsvant fra Microsofts nettsøk. Bildet av mannen som stanset stridsvognene på den himmelske freds plass i Beijing kom ikke opp hos Microsofts søkemotor Bing i går – på årsdagen for massakren. Dette bildet dukket ikke opp i Microsofts søkemotor i går. Selskapet skylder på menneskelig svikt. (aftenposten.no 5.6.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Trump saksøker Facebook, Twitter og Google.

(Anm: Trump saksøker Facebook, Twitter og Google. Tidligere president Donald Trump sier at han har saksøkt Facebook, Twitter og Google og de tre selskapenes ledere, som han anklager for å drive sensur. (tv2.no 7.7.2021).)

- Hvordan kunstig intelligens løser noen av nettets vanskeligste problemer. (- Som den siste delen av vår Community Standards Enforcement Report viser, avdekket AI 96,8% av de 25,2 millioner hatefulle ytringene som vi fjernet i løpet av første kvartal 2021. I samme periode reduserte vi også forekomsten av hatefulle ytringer til bare 6 av hver 10.000 innholdsvisning på Facebook. Dette måltallet er av særlig betydning for annonsører som ønsker å forstå den potensielle risikoen for at en annonse vises ved siden av innhold som bryter mot våre standarder.)

(Anm: Hvordan kunstig intelligens løser noen av nettets vanskeligste problemer. Av Ram Ramanathan, direktør for Facebooks AI Product Management Team. Visste du at over 60% av verdens befolkning nå har tilgang til internett? Etter hvert som internettet har utviklet seg til å innlemme flere nettverk og enheter, har folk over hele verden fått flere muligheter til å holde kontakten og flere steder å finne informasjon. Men noen av problemene som menneskeheten har slitt med gjennom hele sin historie – som hatefulle ytringer og bevisst villedende informasjon – har vokst frem også på nettet. Heldigvis har det vært gjort store fremskritt innen kunstig intelligens som kan bidra til å løse disse utfordringene. Som direktør for Facebooks AI Product Management Team har jeg kunnet følge på nært hold utviklingen av de nyeste fremskrittene som gjøres for å bevare integriteten til elektroniske plattformer, skjerme publikum fra skadelig og villedende innhold, og opprettholde sikkerheten for annonsørers merkevarer. Det å avdekke problematisk innhold i svært stor skala er en utrolig vanskelig oppgave, men med kunstig intelligens som verktøy blir det enklere å gjøre det raskt og mer effektivt. (…) Som den siste delen av vår Community Standards Enforcement Report viser, avdekket AI 96,8% av de 25,2 millioner hatefulle ytringene som vi fjernet i løpet av første kvartal 2021. I samme periode reduserte vi også forekomsten av hatefulle ytringer til bare 6 av hver 10.000 innholdsvisning på Facebook. Dette måltallet er av særlig betydning for annonsører som ønsker å forstå den potensielle risikoen for at en annonse vises ved siden av innhold som bryter mot våre standarder. (kampanje.no 28.6.2021).)

- Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. (- Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre.)

(Anm: LEDEREN Yohan Shanmugaratnam. Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. Da den franske journalisten Rémy Buisine for et par uker siden intervjuet Blinken, ba han ministeren kommentere kravene om å droppe saken mot Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. «Jeg forstår spørsmålene, og jeg forstår følelsene», sa Blinken, men la til at han måtte «la det juridiske systemet gå sin gang». Var det snakk om en hvilken som helst vanlig rettssak, ville dette kanskje vært et akseptabelt svar fra en regjeringspolitiker. Men prosessen mot Julian Assange kan bare beskrives som alt annet enn vanlig. (…) Assange, som via Wikileaks har publisert dokumentasjon om mulige amerikanske krigsforbrytelser, har vært innesperret i det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh i over to år. Før det tilbrakte han sju år i Ecuadors ambassade i London, med frykt for utlevering til USA. I går kom nyheten om at amerikanerne får anke den britiske dommen fra januar som hindret utlevering. Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre. Som visepresident kalte han Assange en «høyteknologisk terrorist». Som president har Biden en sjanse til å avslutte denne saken. (klassekampen.no 8.7.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik.  (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet er en ventil for maktesløse.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Ytringsfrihet er en ventil for maktesløse. (aftenposten.no 1.6.2021).)

- STUDENT VANT I HØYESTERETT. Studenten Brandi Levy (18) vant over skolen sin i høyesterett etter å ha blitt sparket ut av cheerleading-laget fordi hun skrev «fuck» og viste fingeren på Snapchat.

(Anm: STUDENT VANT I HØYESTERETT. Studenten Brandi Levy (18) vant over skolen sin i høyesterett etter å ha blitt sparket ut av cheerleading-laget fordi hun skrev «fuck» og viste fingeren på Snapchat. Høyesterett mener at skolen har brutt Levys rett til å ytre seg fritt. Avgjørelsen har betydning for millioner av amerikanske studenter og elever. I 2017 forsøkte cheerleaderen Levy å komme fra juniorlaget til skolens universitetslag, men ble ikke tatt ut. På sin private Snapchat-konto skrev hun «fuck» i skuffelse og sinne. Skolen svarte med å stenge henne ute av hele cheerleading-teamet, mens Levy kontret med å saksøke skolen for brudd på hennes ytringsfrihet. Sentralt i saken er at posten hennes ble lastet opp utenfor skolens område. I fjor tapte skolen saken i en lavere domstol, og anket til høyesterett. Onsdag kom høyesteretts avgjørelse om at Levy har vunnet frem. – Unge mennesker må ha rett til å uttrykke seg uten frykt for å bli straffet når de kommer på skolen, sa Levy i en kommentar til dommen, ifølge BBC news. (vg.no 25.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ord bør møtes med ord. (- Politi og domstoler kan ikke rydde opp i uspiselige ytringer i det offentlige rom.) (- Det må vi faktisk gjøre selv.) (- Hun har det samme vernet som andre mot både handlinger og ytringer som bryter med norsk lov.)

(Anm: Anine Kierulf, jurist - Jon Wessel-AasAdvokat, Lund & co - Vidar Strømme, advokat, Schjødt - Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening. Ord bør møtes med ord. Politi og domstoler kan ikke rydde opp i uspiselige ytringer i det offentlige rom. Det må vi faktisk gjøre selv. Den siste tidens debatt om ytringer rettet mot byråd Lan Marie Berg (MDG) i Oslo inviterer til prinsipielle refleksjoner rundt ytringsfrihetens grenser og hvordan de voktes. For å starte med det konkrete: Lan Marie Berg er byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune og nestleder i byrådet. Hun besitter betydelig makt over utviklingen av Oslo, og hun har det politiske ansvaret for et stort budsjett. Det er en posisjon hun aktivt har søkt. Som andre i maktposisjoner må hun derfor tåle mer enn andre i det offentlige ordskiftet. Det betyr selvsagt ikke at hun skal måtte tåle alt. Hun har det samme vernet som andre mot både handlinger og ytringer som bryter med norsk lov. (aftenposten.no 1.6.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ansatte må kunne si imot kommuneledelsen. Også i kommunene må ytringsfriheten gjelde.

(Anm: LEDER. Ansatte må kunne si imot kommuneledelsen. Også i kommunene må ytringsfriheten gjelde. Det burde være opplagt, men et ferskt eksempel viser at det ikke alltid er slik for alle. KOMMUNAL RAPPORT Som mange leste i Kommunal Rapports nettavis forrige uke, kalte Time kommune biblioteksjefen inn på teppet. Det skjedde etter at hun som styremedlem i ei aksjonsgruppe uttalte seg om planene for et framtidig datasenter i kommunen. Time kommune måtte unnskylde seg. Kommunedirektøren skrev i ei pressemelding at kommunen beklager reaksjonsformen. (kommunal-rapport.no 11.3.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihetskommisjonen risikerer å ende i ingenting.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Ytringsfrihetskommisjonen risikerer å ende i ingenting. Et vagt mandat og en litt underlig sammensetning gjør kommisjonen sårbar. Onsdag trakk et medlem, Begard Reza, seg fra Ytringsfrihetskommisjonen. Det skjedde med en kronikk i VG. Reza kom med oppsiktsvekkende påstander om kommisjonens arbeid. VG synes ikke å ha gjort noe for å etterprøve dem. Andre medlemmer kjenner seg ikke igjen. La de drøyeste påstandene ligge. Kjernen er, tror jeg, at Reza fra første stund følte seg som «det muslimske, skeive alibiet», som hun skriver. Som sådan var hun mest utsatt av alle i kommisjonen. (aftenposten.no 25.6.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Stemmer for de sårbare. (- Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha.)

(Anm: Leder. Stemmer for de sårbare. Flere hundre tusen nordmenn har en funksjonsnedsettelse. Men forståelsen og oppmerksomheten rundt en sammensatt gruppe menneskers behov er altfor beskjeden i norsk offentlighet. Stiftelsen «Fritt Ord» setter fingeren på noe viktig i begrunnelsen for å hedre Olaug Nilssen, Jan Grue og Bjørn Hatterud. Fritt Ords pris deles mellom de tre viktige stemmene, «for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge». Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha. (vg.no 9.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesie.no).)

- Regjeringen og rettsstaten. (- Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker.) (– I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det? – Ja! Svarer Jensen kontant.)

(Anm: Mads Andenæs professor, Universitetet i Oslo, Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus, Jon Wessel-Aas advokat, Bing Hodneland advokatselskap. Regjeringen og rettsstaten. Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker som Krekar-saken. (…) Helt uakseptabelt Ingen av alternativene er mulige i dag, uten at man samtidig bryter norsk lov, herunder Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner som gjelder som norsk lov. Konfrontert med denne virkeligheten svarte statsråd Siv Jensen til TV2 sist fredag slik på følgende spørsmål: – I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det? – Ja! Svarer Jensen kontant. Det er etter vårt syn ikke bare uheldig, men helt uakseptabelt at en sittende statsråd utrykker en slik holdning i en rettsstat. Jensen tar her til orde for å sette til side ikke bare Grunnloven, men dermed også selve rettsstaten. Derfor er det positivt at hennes regjeringskollega, statsråd Anders Anundsen, justisministeren, har avvist at det er aktuelt å bryte Grunnloven og menneskerettighetene. (aftenposten.no 20.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Nå advarer ikke sykehuset mot mediene. (- Klage førte frem.) (- Nå heter det følgende: «Jeg er kjent med at fritak fra taushetsplikt gir Oslo universitetssykehus mulighet til å kommentere min helse og/eller behandling, men at det ikke innebærer en opplysningsplikt overfor media.» Det er vi godt fornøyd med. Men jobben vår med å forklare både lesere, kilder og institusjoner hvordan vi jobber, fortsetter.)

(Anm: Nå advarer ikke sykehuset mot mediene. «Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media.» Denne formuleringen er heldigvis nå borte fra skjemaet Oslo universitetssykehus har brukt for å oppheve legers taushetsplikt. Men det skjedde ikke uten kamp. Våre journalister snakker ofte med folk som har vært pasienter ved Oslo universitetssykehus. Deres historier er viktige, enten det dreier seg om behandling, opplevelser eller konsekvenser. Skal en sak belyses fra alle sider, er vi også ofte avhengig av å snakke med pasientenes leger. Legene har i utgangspunktet taushetsplikt, og sånn må det selvsagt være. Men dersom pasientene samtykker til det, kan taushetsplikten oppheves. Vi skal ta hensyn Men skjemaet inneholdt en formulering Aftenpostens journalister reagerte på: «Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media. Slike opplysninger vil også kunne bli gjengitt av andre medier og i andre sammenheng, samt være tilgjengelig for allmennheten over lang tid.» Dette er ikke riktig. (…) Klage førte frem Aftenpostens journalist spurte derfor sykehuset om det var mulig å endre ordene i skjemaet. Først fikk hun negativt svar. Deretter ba vi Pressens offentlighetsutvalg ta opp saken med sykehuset. Leder Tron Strand er opptatt av at sykehusene må ha bedre rolleforståelse. Det virket. Nå har Oslo universitetssykehus forandret ordlyden. Kommunikasjonsdirektør Børge Einrem sier at ordlyden ikke var gjennomtenkt, og at de nå har endret skjemaet: Nå heter det følgende: «Jeg er kjent med at fritak fra taushetsplikt gir Oslo universitetssykehus mulighet til å kommentere min helse og/eller behandling, men at det ikke innebærer en opplysningsplikt overfor media.» Det er vi godt fornøyd med. Men jobben vår med å forklare både lesere, kilder og institusjoner hvordan vi jobber, fortsetter. (aftenposten.no 18.4.2021).

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(AnmJon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Når sjefen ikke liker ytringsfrihet. (- Det er ikke lett å si fra om kritikkverdige forhold når det fører til at verden raser sammen.)

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Når sjefen ikke liker ytringsfrihet. Det er ikke lett å si fra om kritikkverdige forhold når det fører til at verden raser sammen. Formelt har norske arbeidstagere stor ytringsfrihet, inkludert om forhold som angår jobben. Rettslig sett står også de som varsler om noe ulovlig eller uforsvarlig, trygt. Likevel viser det seg stadig at virkeligheten er en annen. Arbeidsgivere liker ikke at ansatte bruker ytringsfriheten. De liker heller ikke selv å bli gått på klingen. Nylig møtte Dagsrevyens seere en portugisisk bygningsarbeider. Han ropte et varsko om bedriftens etterlevelse av karantenebestemmelsene. Så mistet han jobben. Oppsigelsen er begrunnet med andre forhold. Nå venter en rettslig tvist. I Bergen tingrett saksøker en politibetjent staten for mobbing og ulovlig gjengjeldelse. Betjenten hadde varslet om at åtte kvinner kunne være utsatt for menneskehandel, prostitusjon og vold. Politiet etterforsket ikke sakene godt nok, mente han. Betjenten ble til slutt omplassert. (aftenposten.no 16.3.2021).)

- Ytringsfrihetslandet som ikke tror helt på seg selv. (- En svekket ytringskultur går ikke minst utover minoriteter selv. De trenger den alltid mer enn andre, for å bli hørt og sikre sine rettigheter.) (- Hemmelighold er fortsatt en dyp ukultur i store deler av den svære offentlige sektoren i Norge, viste en undersøkelse publisert denne uken.)

(Anm: Knut Olav Åmås Skribent og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Ytringsfrihetslandet som ikke tror helt på seg selv. Ingen steder er ordet friere enn i Norge. Det skulle du ikke tro ut fra alle de dystre ytringsfrihetsdebattene. Mange er negative, svartmalende og bekymret - til tross for at Norge er en privilegert idyll i særklasse. Mandag var det Pressefrihetens dag. Like før fikk vi vite at Norge for femte år på rad er blitt nummer 1 på Reportere uten grensers verdensindeks for pressefrihet. (…) En tydelig politisk dimensjon er blitt sterkere: Flere på venstresiden enn til høyre er skeptiske til ytringer som kan ses som krenkende. På den andre siden: En ny irrasjonalitet og manglende tro på at vi kan snakke sammen, brer seg. Dette er en innsnevring av ytringsklimaet, med svart/hvitt-tenkning, stempling og ekskludering ut fra hvem du er og ikke hva du har å si. Det skaper et unødvendig oppsplittet samfunn. En svekket ytringskultur går ikke minst utover minoriteter selv. De trenger den alltid mer enn andre, for å bli hørt og sikre sine rettigheter. (…) Hemmelighold er fortsatt en dyp ukultur i store deler av den svære offentlige sektoren i Norge, viste en undersøkelse publisert denne uken. (aftenposten.no 7.5.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? (- Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører?) 

(Anm: Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører? Partnerforum inviterer til webinar og spør hvordan vi bør balansere i dette landskapet. Tid og stad: 16. apr. 2021 08:30–10:00, Webinar. Tema for dette seminaret er embetsverkets deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvor går grensen mellom plikten til lojalitet og faglig ytring? Og hvordan skal vi legge til rette for en åpen og opplyst samtale? Seminaret streames via vimeo og er åpent for alle. Lenken sendes ut til alle påmeldte i forkant. Følg seminaret her: https://vimeo.com/534795277/52ca968df7 Still gjerne spørsmål via Slido: Åpne en nettleser Skriv inn slido.com Bruk kode # 559985 Øk relevansen til spørsmålet ved å klikke «like» Program 08.30 Velkommen ved Partnerforums sekretariat –  - Det påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan gjør man det i praksis? Anine Kierulf, førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.  - Forholdet mellom plikten til lojalitet og retten til faglig ytring. Eivind Dale, departementsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - “Det må du spørre informasjonsavdelingen om” - lojalitetsplikt og kontrollbehov i offentlig sektor. Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende. - Samtale mellom innlederne og spørsmål fra deltakerne via Slido ved Aslak Bonde Slutt kl. 10:00 (uio.no 16.4.2021).) 

(Anm: Eivind Dale (født 20. juli 1955) er øverste administrative leder (departementsråd) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dale er utdannet cand.agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) i 1979. Han var ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen fra 2000. I 2006 ble han departementsråd for Kommunal- og regionaldepartementet, som fra 1. januar 2013 ble omdannet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (no.wikipedia.org).)

- Ytringsfrihet bør finne sted, også på jobben. De siste årene har vi dessverre sett en økende tendens til at arbeidsgivere forsøker å eie sine ansatte døgnet rundt, skriver Mímir Kristjánsson.

(Anm: Mímir Kristjánsson, Rødt-politiker og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Ytringsfrihet bør finne sted, også på jobben. De siste årene har vi dessverre sett en økende tendens til at arbeidsgivere forsøker å eie sine ansatte døgnet rundt, skriver Mímir Kristjánsson. Denne saken bør vekke oppsikt langt utenfor Rogalands fylkesgrenser. Nylig ble biblioteksjef Aud Søyland Kristensen kalt inn på teppet til rådmannen i Time kommune på Jæren. Kristensen har, som mange andre jærbuer, engasjert seg i striden om det skal bygges et datasenter i kommunen. (aftenposten.no 27.2.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! (- Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død.)

(Anm: Trym Staal Eggen, sønn av motstandsmannen Kjell Staal Eggen Milorg i Telemark. Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! sa Milorg da den jødiske familien Becker i Skien trengte hjelp til å rømme til Sverige. Det har stormet rundt Marte Michelet og hennes bok Hva visste hjemmefronten? Inntrykket mange trolig sitter igjen med etter debatten, er at det knapt fantes antisemittiske holdninger i hjemmefronten, at den gjorde hva den kunne for jødene og at penger og profittmotiv ikke hadde noen plass i dette arbeidet. Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død. (aftenposten.no 5.4.2021).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen».

(Anm: McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen». NEW YORK (NRK): Den tidligere republikanske presidentkandidaten kommer med sterke uttalelser i et intervju som sendes søndag morgen. – Hvis du vil beholde demokratiet – jeg er veldig alvorlig nå – hvis du vil forsvare demokratiet slik vi kjenner det, må vi ha en fri og mange ganger konfronterende presse, sier McCain i intervjuet. McCain kommer med uttalelsene i et intervju med TV-stasjonen NBC som skal sendes i programmet «Meet the Press» søndag formiddag. Deler av intervjuet ble publisert på NBCs nettside lørdag kveld. (nrk.no 19.2.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Trump-regjeringens justisdepartement innhentet i hemmelighet Post-reporteres telefonhistorikk.

(Anm: Trump Justice Department secretly obtained Post reporters’ phone records. The Justice Department secretly obtained the phone records of three Washington Post reporters over reporting they conducted during the early months of the Trump administration, according to government letters and officials. (washingtonpost.com 8.5.2021).)

- Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. (- Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar.)

(Anm: Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. USAs justisdepartement tok i fjor i hemmelegheit beslag i telefonhistorikken til tre journalistar som granska banda mellom Trumps valkamp og Russland. I ein erklæring frå sjefredaktøren i Washington Post, Cameron Barr, heiter det at avisa er sterkt bekymra for at styresmaktene bruker makta si til å få tilgang til journalistane sine kommunikasjonar. Truleg var administrasjonen til dåverande president Donald Trump ute etter å finne ut kven som var journalistane sine kjelder til artiklar som handla om nasjonal tryggleik i starten av presidentperioden hans. På den tida etterforska føderale styresmakter om Trumps valkamp i 2016 hadde samarbeidd med Russland om å påverke valet då Trump vart vald. (…) Media uroa Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar. (nrk.no 8.5.2021).)

- Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater.

(Anm: Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater. Det framkommer av en uttalelse fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen, bortgjemt på Stortingets hjemmesider. Uttalelsen dreier seg om behandling av ny Sivilombudslov. - Helt utrolig Opposisjonen rister på hodet over det de oppfatter som et angrep på Stortingets kontrollmyndighet over regjeringen. (dagbladet.no 6.5.2021).)

- En bok med pinlig innhold. (- "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken.)

(Anm: - En bok med pinlig innhold. "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken. "Dette er en bok med pinlig innhold." Det skriver Ulf Andenes, kulturmedarbeider i Aftenposten, i sin anmeldelse av ”Skammen” – historien om hvordan motstandsmannen Kjell Staal Eggen ble motarbeidet av den lokale Milorg-ledelsen da han hjalp en jødisk familie fra Skien å flykte til Sverige. Andenæs skriver at han ikke tidligere har sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn. (…) Hør hele intervjuet her: Reddet jødisk familie i Skien (nrk.no 30.12.2008).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- McConnell advarer selskaper: − Republikanere drikker også Coca-Cola. Flere store selskaper har kritisert Georgias nye valglov. (- Det bør de ikke, mener Senatets mektige mindretallsleder Mitch McConnell.)

(Anm: McConnell advarer selskaper: − Republikanere drikker også Coca-Cola. Flere store selskaper har kritisert Georgias nye valglov. Det bør de ikke, mener Senatets mektige mindretallsleder Mitch McConnell. (…) De har rett til å delta i den politiske prosessen. Men hvis jeg hadde styrt et stort selskap, ville jeg holdt meg unna politikken, sier McConnell – som presiserer at han ikke snakker om politiske pengebidrag. Senatoren har tidligere vært en pådriver for at amerikanske selskaper skal få gi så store pengebeløp som de ønsker til politiske partier eller enkeltkandidater i USA. (…) Det er tydelig at loven inneholder deler som vil gjøre det vanskelig for mange underrepresenterte velgere, spesielt svarte velgere, å utøve sin grunnlovsrett om å velge sine representanter. Det er galt, sier selskapets sjef Ed Bastian. (vg.no 7.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kulturkrig og forskning: De angriper forskernes frihet.

(Anm: Inger Merete Hobbelstad. Kulturkrig og forskning: De angriper forskernes frihet. I Danmark, Frankrike og USA blir visse humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskere presset og mistenkeliggjort av politikere som ikke liker forskningen deres. Det er uakseptabelt. (…) I Danmark har Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti tatt til orde for å stenge ned hele forskningsmiljøer, særlig «kjønnsstudier og postkoloniale studier eller hva det måtte hete», og har bedt utdanningsministeren om tiltak for å hindre at slike fag «fortrenger alminnelige, lødige forskningsområder». Fagene han ikke liker, beskriver han som uvitenskapelige og holdningsbaserte. (dagbladet.no 3.4.2021).)

- Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. (- Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk».)

(Anm: Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. Politiet avviser at over 200 bilder av den fiktive kunstneren Werner Jensen skal ødelegges. Eksperter ser ikke bort fra at medieomtalen har gjort bildene mer verdt. I helgen kunne NRK fortelle at politiet har siktet gallerieier John Erik Hedemark for bedrageri. Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk». (nrk.no 13.4.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Aktivistisk universitetsforskning: En trussel mot akademisk frihet. (- Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem.)

(Anm: Aktivistisk universitetsforskning: En trussel mot akademisk frihet. Hobbelstad er naiv når hun åpenbart ikke ser mulige farer ved forskere som har «et brennende ønske om å kjempe mot urettferdighet i samfunnet, eller å skaffe dokumentasjon for meninger eller fornemmelser de har». I Dagbladet 3. april uttrykker Inger Merete Hobbelstad bekymring for franske myndigheters sterke kritikk av hva som oppfattes som politisk aktivisme og identitetspolitikk i mange universitetsmiljøer. Hun hevder at dette truer den akademiske frihet. Jeg er selvsagt helt enig i at et lands myndigheter ikke skal forsøke å styre forskningen ved universitetene. Dette er universitetenes egen oppgave. Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål for forskere, men må likevel stadig være idealet. Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem. (dagbladet.no 9.4.2021).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

- Offentlige nettsteder sporer oss. Vår kontakt med det offentlige skjer først og fremst på nett. Derfor er det alvorlig at nettstedene bruker gratisverktøy som gir informasjon om norske innbyggere til teknogigantene.

(Anm: Offentlige nettsteder sporer oss. Vår kontakt med det offentlige skjer først og fremst på nett. Derfor er det alvorlig at nettstedene bruker gratisverktøy som gir informasjon om norske innbyggere til teknogigantene. Digitaliseringen av offentlig sektor er i full gang. Prinsippet om digitalt førstevalg innebærer at kommunikasjon mellom innbygger og forvaltning i hovedsak skal foregå på nett. (aftenposten.no 26.3.2021).)

(Anm: RAPPORT: Kommersiell sporing i offentlig sektor. (teknologiradet.no 26.3.2021).)

- Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut.

(Anm: Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut. Forskarar trur DNA-metoden kan bli tatt i bruk allereie innan eit år. Men vi treng klare retningslinjer for å hindre at fordommar styrer etterforskinga, meiner Bioteknologirådet. Har politiet både DNA og ein mistenkt i ein krimsak, har dei i dag gode verktøy for å kunne knytte eller utelukke personen til ei gjerning. Har ein derimot ikkje ein mistenkt, har DNA-et vore til lite hjelp til no. Ein ny metode kan hjelpe politiet i etterforskinga, ved å vise korleis ein gjerningsperson kan sjå ut, berre ut ifrå DNA. Dette kan DNA-et gi eit svar på. – Hårfarge – Augefarge. – Vi kallar det biologisk vitne. Det kan forhåpentlegvis vere ein leietråd for politiet, på same måte som eit augevitne. Thomas Berg er førsteamanuensis og dagleg leiar ved rettsgenetisk senter ved UiT Noregs arktiske universitet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Automatisk ansiktsgjenkjenning og intensivering av politiets overvåking.

(Anm: Automatic Facial Recognition and the Intensification of Police Surveillance. Abstract In R (on the application of Bridges) v Chief Constable of South Wales Police the Court of Appeal held the deployment of live automated facial recognition technology (AFR) by the South Wales Police Force (SWP) unlawful on three grounds. It violated the right to respect for private life under Article 8 of the European Convention on Human Rights because it lacked a suitable basis in law; the Data Protection Impact Assessment carried out under section 64 of the Data Protection Act 2018 was deficient for failing to assess the risks to the rights and freedoms of individuals processed by the system; and SWP failed to fulfil the Public Service Equality Duty imposed by section 149 of the Equality Act 2010 by failing to assess whether or not the software used in the AFR system was biased in relation to sex and race. ModernLawReview 2021 (First published: 27 February 2021).)

- Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er.  (- Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere.)

(Anm: Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. En polsk tjeneste gir hvem som helst muligheter selv ikke politiet får bruke. Nå vil EU regulere ansiktsgjenkjenning kraftig. Selv ikke politiet får bruke automatisk ansiktsgjenkjenning til å kjenne igjen folk på gaten. Ikke engang etter et drap eller en terrorhandling. Det er nemlig en viktig menneskerett å kunne bevege seg fritt uten å bli identifisert. Men nå kan privatpersoner gjøre det selv politiet er forhindret fra. Den vesle polske tjenesten Pimeyes kan identifisere nesten hvilket som helst ansikt på et bilde. Hvem som helst kan laste opp bilder til betaltjenesten. Da Aftenpostens to journalister forsøkte å søke med tilfeldige bilder av våre egne ansikter, klarte Pimeyes å finne ut hvem som var på bildet i begge tilfeller. Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere. (aftenposten.no 22.4.2021).)

(Anm: Pimeyes - Face Search Engine Reverse Image Search (pimeyes.com).)

- Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal.

(Anm: Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal. I fjor fikk Folkehelseinstituttet to åpenhetspriser. Men deler av FHIs offentlige postjournal er nå et halvt år på etterskudd. 19.000 dokumenter er ennå ikke journalført. Det er Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg som har avdekket det store etterslepet. Før dokumentene blir journalført, er de heller ikke mulig å søke innsyn i. (…) Uten at dokumentene er tilgjengelig fratas man et veldig viktig redskap for å kontrollere myndighetene, sier Tron Strand, leder av Pressens offentlighetsutvalg, til NRK. Ifølge Strand har så mange som 25.000 dokumenter manglet i postjournalene, men nå er etterslepet kommet ned i rundt 19.000 dokumenter. (nrk.no 22.3.2021).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

- SMK etter Erna Solbergs forklaring om omstridte dokumenter: − Hun må ha husket feil. Statsminister Erna Solberg sa fredag til VG at hun fikk den omstridte vurderingen av coronareglene før politiet startet sin etterforskning av hennes bursdagsfeiring. Men dokumentene viser noe annet.

(Anm: SMK etter Erna Solbergs forklaring om omstridte dokumenter: − Hun må ha husket feil. Statsminister Erna Solberg sa fredag til VG at hun fikk den omstridte vurderingen av coronareglene før politiet startet sin etterforskning av hennes bursdagsfeiring. Men dokumentene viser noe annet. Fredag ettermiddag sier hennes statssekretær at hun må ha husket feil. VG kan nå gjøre rede for ytterligere forvirring og nye forklaringer fra Statsministerens kontor om hva slags råd som ble innhentet, og når statsministeren selv fikk innsyn i notatene fra toppjuristene i Helse- og omsorgsdepartementet, via sitt eget embetsverk på SMK. Avviste «oppfølgende arbeid» I et intervju med VG fredag formiddag, kort tid etter at politiet hadde gitt Erna Solberg en bot på 20.000 kroner, avviste hun blankt at embetsverket hadde bistått henne med lovforståelsen mens etterforskningen pågikk: – Det er heller ikke sånn at man har, mens politiet har etterforsket, hatt noe oppfølgende arbeid fra embetsverket hverken på SMK eller andre departementer – bortsett fra å håndtere henvendelser fra pressen, som man nødvendigvis er nødt til å gjøre, og innsynsbegjæringer, sa Solberg i intervjuet med VG. (vg.no 9.4.2021).)

- Nok et feiltrinn. Erna Solbergs kontor hemmeligholder dokumenter som gjelder politietterforskningen av 60-årsfeiringen på Geilo. Det er problematisk av tre grunner.

(Anm: Nok et feiltrinn. Erna Solbergs kontor hemmeligholder dokumenter som gjelder politietterforskningen av 60-årsfeiringen på Geilo. Det er problematisk av tre grunner. Erna Solberg har fått en solid porsjon kritikk for feiringen av 60-årsdagen på Geilo, og har selv beklaget grundig. Saken er nå til etterforskning hos politiet for brudd på corona-forskriften, på tredje uka. Statsministerens smittevern-rot har også startet en debatt om det er andre regler som gjelder for politikere som bryter smitteregler, enn for vanlige borgere. Da er det med stor undring vi leser i VG at Statsministerens kontor (SMK) hemmeligholder dokumenter som Solbergs kontor har innhentet fra andre departementer i anledning politiets etterforskning. Det er minst tre problemer med dette. For det første er det rart at SMK skal være sterkt involvert i håndteringen av det som er en politietterforskning mot statsministeren som privatperson. Dette var et mulig lovbrudd som ble begått mens hun hadde en privat 60-årsdag med nær familie. (dagbladet.no 9.4.2021).)

- Ap: − SMKs håndtering er veldig uryddig. (- Hemmeligholder dokumenter om politisaken mot Solberg.) (- SMK begrunner videre avslaget med at dokumentene «kan oppfattes som et forsøk på å påvirke politiets etterforskning».)

(Anm: Ap: − SMKs håndtering er veldig uryddig. Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) advarer statsminister Erna Solberg mot å rådføre seg med embetsverket om politiets etterforskning mot henne. – Det er interessant å se hvordan Statsministerens kontor (SMK) unndrar seg å svare på spørsmål om dokumenter, som de heller ikke gir innsyn i. Jeg mener det ikke kan være noen tvil om hvordan embetsverket blir brukt når privatpersonen Erna Solberg er under etterforskning, sier stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) til VG. LES OGSÅ Hemmeligholder dokumenter om politisaken mot Solberg (…) Onsdag trykket VG en artikkel der det fremkom at: - SMK avslår innsyn i dokumenter som er innhentet i anledning politiets etterforskning, fra departementer. - SMK begrunner videre avslaget med at dokumentene «kan oppfattes som et forsøk på å påvirke politiets etterforskning». - De aktuelle dokumentene ikke er å finne i SMKs postjournal. Postjournaler skal inneholde korrespondanse og saksdokumenter som sendes mellom et offentlig kontor og omverdenen. (vg.no 8.4.2021).)

- En nyhetsbrevtjeneste har blitt et frirom for journalister som mener de sensureres i den tradisjonelle pressa: DE RØMMER REDAKTØRENE.

(Anm: En nyhetsbrevtjeneste har blitt et frirom for journalister som mener de sensureres i den tradisjonelle pressa: DE RØMMER REDAKTØRENE. PÅ EGNE BEIN: Glenn Greenwald forlot i fjor The Intercept, som han selv var med på å starte. Han er nå blant flere profilerte journalister som nå tjener store penger på egne nyhetsbrev. En rekke profilerte skribenter har forlatt den redigerte pressa det siste året, fordi de mener et sensurklima rår. På plattformen Substack har de selv full kontroll. Glenn Greenwald, Andrew Sullivan, Matt Taibbi, Matthew Yglesias og Bari Weiss. Lista er lang over høyprofilerte journalister og spaltister som siden i sommer har forlatt amerikanske redaksjoner fordi de mener takhøyden har blitt for lav i de tradisjonelle mediene – eller at en «kanselleringskultur» har inntatt bransjen. (…) NY­HETS­BREV-PLATT­FOR­MEN SUB­STACK: - Substack er en plattform som gir skribenter mulighet til å ta betalt for nyhetsbrev som lesere kan abonnere på. En rekke profilerte skribenter har det siste året forlatt redigerte medier for å skrive nyhetsbrev, i søken etter et sensurfritt medie. Blant skribentene er journalister og spaltister som tidligere skrev for aviser som The New York Times, The Intercept og New York Magazine. (klassekampen.no 23.2.2021).)

(Anm: Substack (substack.com).)

- Benjamin Netanyahu: Mediemanipulator.

(Anm: Benjamin Netanyahu: Media Manipulator. — Bernard Avishai reviews Benjamin Netanyahu's growing control of Israel's news media in the wake of its latest election. (newyorker.com 4.6.2015).)

- Baglandet kalder Netanyahu for kongen af Israel. (- Anklagemyndigheden kalder ham kriminel.)

(Anm: Baglandet kalder Netanyahu for kongen af Israel. Anklagemyndigheden kalder ham kriminel. Trods alvorlige anklager om korruption og bestikkelse af medier, er Benjamin Netanyahu favorit til at vinde tirsdagens valg i Israel. De godt 30 procent, som ventes at stemme på ham, er ligeglade med hans metoder (information.dk 6.4.2021).)

- Har laget film om ambassadedrapet på Jamal Khashoggi: - Det var dagen ytringsfriheten døde.

(Anm: Har laget film om ambassadedrapet på Jamal Khashoggi: - Det var dagen ytringsfriheten døde. Regissør Bryan Fogel sier Jamal Khashoggi var villig til å ta enorm risiko for endringer han mente hjemlandet måtte gjennom. Har laget film om ambassadedrapet på Jamal Khashoggi:- Det var dagen ytringsfriheten døde. Oktober 2018: Journalisten Jamal Khashoggi (59) entrer det saudiarabiske konsulatet i Istanbul for å ordne papirer så han kan gifte seg på ny. Utenfor står den tyrkiske forloveden Hatice Cengiz og venter - forgjeves. Han kommer nemlig aldri levende ut igjen. To uker senere konkluderer lokale etterforskere med drap. - Det som også skjedde den dagen, var at deler av presse- og ytringsfriheten døde, sier Bryan Fogel til Aftenposten. (aftenposten.no 30.3.2021).)

(Anm: The Dissident. Grundig og grufullt om drapet på Jamal Khashoggi. PÅ KINO 26. MARS 2021: Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi skapte internasjonale sjokkbølger i 2018, spesielt da det ble avdekket hvordan det skjedde og hvem som etter all sannsynlighet sto bak. (p3.no 25.3.2021).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Vi er sjokkerte over Aftenpostens kritikk. (- Nå svarer Kinas ambassade i Norge.)

(Anm: Yang Yiding, presseansvarlig, Kinas ambassade i Norge. Vi er sjokkerte over Aftenpostens kritikk. Aftenpostens førsteside torsdag 1. juli er et protestbrev til støtte for pressefrihet i Hongkong. Nå svarer Kinas ambassade i Norge. Vi har fått kjennskap til det åpne brevet i torsdagens Aftenposten. Vi er sjokkerte over innholdet og tar sterkt avstand fra anklagene. De er basert på feil informasjon. Vi har fått kjennskap til det åpne brevet i torsdagens Aftenposten. Vi er sjokkerte over innholdet og tar sterkt avstand fra anklagene. De er basert på feil informasjon. Historien de siste hundre årene har vist at Kinas kommunistparti og kinesiske myndigheter alltid har vært både folkets parti og folkets regjering. «Av folket, for folket» – å tjene interessene til kinesere flest er hovedmålet. Ingen er bedre i stand til å vurdere dette enn 1,4 milliarder kinesere. (aftenposten.no1.7.2021).)

- Fire nordiske aviser rydder forsiden: Protesterer mot Kinas pressesensur. Politiken i Danmark, Dagens Nyheter i Sverige, Helsingin Sanomat i Finland og Aftenposten i Norge viet papirforsidene sine til et protestbrev mot kinesiske myndigheters pressesensur torsdag 1. juli.

(Anm: Kinas kommunistparti 100 år. Fire nordiske aviser rydder forsiden: Protesterer mot Kinas pressesensur. Politiken i Danmark, Dagens Nyheter i Sverige, Helsingin Sanomat i Finland og Aftenposten i Norge viet papirforsidene sine til et protestbrev mot kinesiske myndigheters pressesensur torsdag 1. juli. Aftenpostens førsteside er torsdag et protestbrev til støtte for pressefrihet i Hongkong. Fire nordiske aviser trykker samme brev. Sjefredaktørene i Nordens ledende aviser publiserer brevet til støtte for kolleger i Apple Daily og andre medier i Hongkong. (aftenposten.no 1.7.2021).)

- Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis.

(Anm: Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis. Det siste året har Kina strammet grepet om Hongkong. Tidlig torsdag morgen troppet flere hundre politifolk opp på kontorene til den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily. Ifølge politiet i Hongkong, var 500 politibetjenter involvert, melder Reuters. Fem personer er arrestert i den store politirazziaen, meldte Apple Daily selv. De pågrepne mistenkes for «sammensvergelser med fremmede makter», melder South China Morning Post. Alle fem er pågrepet på grunnlag av den omstridte sikkerhetsloven som ble innført i Hongkong i slutten av juni i fjor. – Det var veldig spesielt det hele. Lovutkastet ble holdt hemmelig inntil det ble vedtatt – og det skjedde i den nasjonale folkekongressen i Beijing, ikke i Hongkong, sier forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik til VG om den nye loven – før nattens politiaksjon. Blant de fem pågrepne er direktører og redaktører i Apple Daily og avisens eierselskap Next Digital. Avisens sjefsredaktør Ryan Law er blant disse. (vg.no 17.6.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. (- De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet.)

(Anm: Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet. Det har vært noen iskalde vintermåneder for Alibaba-grunnlegger Jack Ma. Han ble skjøvet ut i kulden sent i fjor høst – dager før han var i ferd med å børsnotere finansteknologiselskapet Ant Group, som lå an til å bli verdt rundt 300 milliarder dollar. I forrige uke forsvant Ant konsernsjef og børsnoteringen er utsatt på ubestemt tid. Milliardæren har forsvunnet fra offentlighetens søkelys og har kun dukket opp på et 50 sekunder videomøte. (…) Les også:Kinas nye statlige fintech-politikk Kina har med Alibaba/Ant og Tencent ledet an i en finansiell revolusjon. Kontanter er borte fra byene, erstattet av mobiltelefoner og QR-koder. (dn.no 16.3.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet.

(Anm: På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet. Men noen få holder fortsatt stand. – Jeg mener at jeg ikke gjør noe galt. Men jeg er forberedt på at politiet plutselig en dag kommer for å arrestere meg, sier Hongkong-journalisten Ronson Chan. Ronson Chan er så sliten at han nesten ikke klarer å avslutte tankerekken. – Unnskyld, la meg hente meg inn. Jeg er veldig trett, sier han. (aftenposten.no 1.7.2021).)

- Angrep på frie medier. I en pandemi er det nødvendig å innføre inngripende tiltak for å redusere smittefaren.

(Anm: Leder. Angrep på frie medier. I en pandemi er det nødvendig å innføre inngripende tiltak for å redusere smittefaren. I noen europeiske land har myndighetene brukt anledningen til å gjøre noe helt annet. De trapper opp angrepene på frie medier og organisasjoner. STILNER KRITIKK: Ungarns statsminister Viktor Orban er blant regjeringssjefene som kritiseres for angrep på frie medier.Begrensninger i ytrings- og pressefriheten må alltid påtales og fordømmes. Det er ikke mindre viktig under en pandemi. Det er avgjørende at pressen kan stille kritiske spørsmål til myndighetene. Det må være rom for en åpen offentlig debatt. (vg.no 5.4.2021).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet.

(Anm: Olav Torvund professor dr. juris Universitetet i Oslo. Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet. Slik sett er Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, motboken fra Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen og debatten etter dette et eksempel på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Jeg er ikke historiker og vil ikke mene noe om innholdet i disse bøkene. Ytringsfriheten er rettslig forankret i Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. Etter begge disse kreves at begrensninger i ytringsfriheten skal fastsettes i lov. Vernet av folks ære er en slik lovbestemt begrensning. De nærmeste kan kreve oppreisning ved krenkelse av en avdød persons ære inntil 15 år etter at vedkommende døde. Etter 15 år har avdødes ære ikke lenger noe rettslig vern. De personene som oftest har vært nevnt i diskusjonen etter boken, døde for langt mer enn 15 år siden. Men jeg har ikke oversikt over hele persongalleriet. Det finnes ingen lovbestemmelser som pålegger noen å trekke tilbake en bok på grunn av feil i boken. Man tar til motmæle, man forbyr ikke boken. Etter min vurdering er det ikke noe rettslig grunnlag for et eventuelt søksmål mot Marte Michelet og Gyldendal. (aftenposten.no 25.2.2021).)

- Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. (– Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll.)

(Anm: Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. Regissør Pia Maria Roll sier til VG at hun føler en enorm lettelse over at politi og domstol har ført Bertheussen-saken fram til en fellende dom. Roll var regissør for «Ways of Seeing» - teaterstykket. Oslo tingrett slår i dagens dom fast at teaterstykket var Bertheussens motiv for de straffbare handlingene som hun nå er dømt til ett år og åtte måneders fengsel for. LES OGSÅ Laila Anita Bertheussen dømt for angrep på demokratiet (…) Heiet fram av andre Men Pia Maria Roll legger til at etter hennes mening er Laila Bertheussen brukt og heiet fram av andre, ut over det som dommen i Oslo tingrett beskriver: – Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll. (…) – Det var sterke krefter rundt henne som heiet på henne og tilbød henne hjelp. Blant annet med kronikken i VG som ble skrevet med god hjelp fra folk i Frp, HRS og First House. (vg.no 15.1.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (- Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret.) (- Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten.) (- Statsministeren burde si unnskyld og angre.)

(Anm: Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (…) Scenekunstner Pia Maria Roll Jessen vitnet onsdag, som ansvarlig for «Ways of Seeing». Teaterstykket er selve utgangspunktet for den vanvittige saken som utspiller seg i sal 250. Politiet mener stykket er Bertheussens motiv. Bertheussen mener noen inspirert av teateret må stå bak truslene og angrepene hun står tiltalt for. Iscenesettelsen er uansett dramatisk. (…) – Jeg mener virkelig at det er ikke kunstens oppgave å passe på at landets ledende politikere ikke skal føle ubehag, snarere tvert imot, sa hun. Kunstpolitisk har hun selvsagt helt rett. Ordene spiller dessuten opp mot hvordan tiltalte og Fremskrittspartiet politisk angrep teateret økonomisk i etterkant av stykket. Bertheussen kontaktet sponsorer som Obos, Bokklubbene og Sparebankstiftelsen, Oslo Frp stilte forslag i bystyret om å kutte støtte til Black Box. Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret. Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten. Statsministeren burde si unnskyld og angre. (dagbladet.no 14.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kommentarer og innlegg om strandsonen, jordbruk og boligpolitikk har blitt blokkert av Facebook: FIKK RØDT KORT ETTER INNLEGG.

(Anm: Kommentarer og innlegg om strandsonen, jordbruk og boligpolitikk har blitt blokkert av Facebook: FIKK RØDT KORT ETTER INNLEGG. UTVIST: Den siste uka har flere Facebook-brukere blitt utestengt etter å ha delt saker om Rødt. (…) Tre brukere forteller at de har blitt blokkert for å dele innhold om boligpolitikk, bevaring av strandsonen og jordbruksopprøret. De betegner reaksjonen som absurd. (…) Tredje boligsektor Jone Arnfinnson Randa er valgkampsekretær for Rødt i Akershus. På mandag deltok han i en diskusjonstråd om boligpolitikk. Der la han ut en lenke til en artikkel på Rødts nettsider, som beskriver partiets forslag om «en tredje boligsektor». Seinere fikk han beskjed fra Facebooks «støtteteam», som informerte om at kommentaren var skjult for andre, fordi den brøt med plattformens retningslinjer. (…) I en e-post svarer Camilla Nordsted, kommunikasjonskonsulent i Facebook nordic, at «vårt team arbeider med å undersøke hvorfor de personene du har gjort oss oppmerksomme på har blitt blokkert fra Facebook, eller opplevd restriksjoner i forhold til å dele innlegg». (…) Videre svarer hun at «våre fellesskapsregler er designet for å gi ytringsfriheten så breie rammer som mulig». (klassekampen.no 9.7.2021).)

- Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter? (- Facebook vil i alle fall ikke hjelpe oss til å lære av historien. )

(Anm: ANINE KIERULF, Institutt for offentlig rett, UiO. Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter? Facebook vil i alle fall ikke hjelpe oss til å lære av historien. FACEBOOK-SENSUR: – Hva skjer med historien og samfunnssamtalen vår når så mange av oss aktivt outsourcer den til et privat firma med helt andre motiver enn «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», spør Anine Kierulf. Husker du «Dear Mark»? Da Aftenpostens redaktøren liksom skrev et forsidebrev til Mark Zuckerberg etter at Facebook hadde fjernet Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen? Brevet endret jo ikke så mye, men det bidro til oppmerksomhet om hvor teite utslag håndhevingen av Facebooks brukervilkår kan få. Fjerningen skjedde fordi algoritmer ikke ser forskjell på «nakenhet» i form av overgrepsbilder og vitnesbyrd som formidler mer enn tusen ord om Vietnamkrigens grusomheter.  For det å avgjøre hva som er uønsket «nakenhet» og hva som er kunst eller hva som er «hatefulle ytringer» og hva som er legitim religionskritikk forutsetter god innlevelse i språk og kontekst. Så god at drevne redaktører og dommere ofte er i tvil. Algoritmer er ikke i nærheten av å ha ordinær språkforståelse en gang, de er maskiner. Selv er jeg kastet ut av Facebook for å ha «trukket fører-kortet», det vil si: skrevet en kort tekst om Hitler. LES OGSÅ Faktisk.no: Konspirasjonsteorier dominerer vaksinediskusjoner på Facebook Teksten understreket at bokstavsammensetningen «Adolf Hitler» ikke var ment verken hatefullt eller farlig. Og at poenget var å vise et nylig utslag av algoritmeproblemet: En rekke seriøse folk – historikere, de som studerer radikalisering på nett, samfunnsdebattanter og andre – utestenges fordi de nevner dette Navnet Som Ikke Må Nevnes. Det gjelder uavhengig av opplysende eller forskningsbasert hensikt. (vg.no 12.12.2020).)

- Harvard-professor ut mot nettgiganter: – Må få en slutt på denne galskapen. (– Det er en tragedie at denne typen uhyrlige maskiner har fått ta kommandoen over den globale kommunikasjonen, slår hun fast overfor E24.) (- Dette er den største svikten i våre demokratier i det 21. århundre.)

(Anm: – Vi må få en slutt på denne galskapen. Harvard-professor ut mot nettgiganter: – Må få en slutt på denne galskapen. Stormingen av den amerikanske Kongressen rystet en hel verden. Samtidig har dramaet blåst nytt liv i debatten om gigantene i Silicon Valley. SAN FRANCISCO (E24): Hvor skadelig er makten til teknologikjempene i Silicon Valley? Spørsmålet er stilt til det kjedsommelige, men har sjelden syntes så aktuelt som den siste uken. Harvard-professor Shoshana Zuboff er ikke i tvil om svaret. – Det er en tragedie at denne typen uhyrlige maskiner har fått ta kommandoen over den globale kommunikasjonen, slår hun fast overfor E24. (aftenposten.no 16.1.2021).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. (- Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet.) (- Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper.) (- Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen.)

(Anm: Bernt Hagtvet, prof. i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo. Selv ikke Hitler gjorde dette. Vil det amerikanske demokratiet overleve Donald Trump? For få år siden ville en slik problemstilling blitt møtt med hoderisting. Ikke nå. ADVARSEL: Også i USA har Weimar-referansen piplet fram igjen, denne gang som advarsel. Er en repetisjon av Hitler tenkelig? spør Bernt Hagtvet. Plutselig er det første tyske demokratiets undergang – for snart 90 år siden – blitt uhyggelig nærværende. Kanskje ikke tilfeldig at tysk historie virvler forbi oss nettopp nå. Weimar-republikken (1919–1933) er i vinden, da den skildres godt i den populære serien «Babylon». Her manes Weimar-republikkens sluttfase fram: Dekadansen, gatekampene, drapene, den sitrende politiske spenningen, undergangsstemningen, «de/oss»- mentaliteten – hele periodens register av motsetningsfull modernitet rulles fram. En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet. Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper. Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen. (dagbladet.no 14.12.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen og Stortinget forsøker å rydde opp i trygdeskandalen: NAV-OFRENE HAR LITEN TILLIT. (- LØFTE: Regjeringens løfte fra Stortingets talerstol om å «snu alle steiner» i trygdeskandalen er ikke blitt fulgt opp, mener Nav-ofre.)

(Anm: Regjeringen og Stortinget forsøker å rydde opp i trygdeskandalen: NAV-OFRENE HAR LITEN TILLIT. UTREDNING: Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen (i midten) fikk i går lese utredningen som regjeringen har nektet kontrollkomiteen innsyn i. Han sa at det relevante fra utredningen er gjengitt i utvalgets rapport. LØFTE: Regjeringens løfte fra Stortingets talerstol om å «snu alle steiner» i trygdeskandalen er ikke blitt fulgt opp, mener Nav-ofre. Rapporten fra utvalget som har gransket trygdeskandalen lå på bordet i en åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i går. (klassekampen.no 28.11.2020).)

– Det er ikke slik at man bevisst har beveget seg inn i en gråsone. – Det er ingenting i denne trygdeskandalen som kan forklares med at noen har handlet mot bedre vitende, sa Finn Arnesen under høringen i Stortinget fredag. Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen, og medlemmene Karin Fløistad og Kristin Bugge Midthjell, stilte fredag til høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité. 

(Anm: – Det er ikke slik at man bevisst har beveget seg inn i en gråsone. – Det er ingenting i denne trygdeskandalen som kan forklares med at noen har handlet mot bedre vitende, sa Finn Arnesen under høringen i Stortinget fredag. Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen, og medlemmene Karin Fløistad og Kristin Bugge Midthjell, stilte fredag til høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité. Som antatt på forhånd, ble en i det siste omtalt rapport om trygdeeksport fra 2014 et sentralt tema i høringen. I rapporten, som er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe, slås det flere ganger fast at Norge ikke kan hindre mottakere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Komitéen har ikke fått innsyn i rapporten. Arnesen gjentok sine uttalelser fra Rett24 tidligere denne uken, om at den omstridte rapporten ikke handler om de sakene som omfattes av Nav-skandalen. Dette fordi arbeidsgruppen kun så på situasjonen når mottakeren bor i utlandet, ikke på midlertidige opphold. På vidda Professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer C. Eriksen skriver i sin Nav-blogg at Arnesen-utvalget ikke følger «tråden til endes», når det gjelder 2014-rapportens betydning. Til Rett24 sa Ikdahl fredag at innsyn i hele rapporten til flere enn Nav-utvalget var viktig for å skjønne skjønne utgangspunktet for Nav-meldingen som kom i 2017. Dette var Arnesen ikke enig i. Han understreket flere ganger at Stortinget, etter hans syn, får alt de trenger å vite om 2014-rapporten i granskningsutvalgets NOU. – Denne bloggen til Ikdahl og Eriksen, de henter sine metaforer fra vidda, og det er jo der de er da, åpenbart, sa Arnesen. – Vårt poeng er at dette er en problemstilling som ikke er sett. Det er ikke slik at man bevisst har beveget seg inn i en gråsone. Han gjentok at granskningen ikke har funnet belegg for å hevde at departementet bevisst har sett gjennom fingrene med EØS-spørsmålet. (rett24.no 27.11.2020).)

- Regjeringen nekter Stortinget innsyn i rapport om trygdeskandalen.) (- Det skriver Asheim i svarbrevet til Stortinget. Fredag holder kontrollkomiteen høring om trygdeskandalen.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget innsyn i rapport om trygdeskandalen. – Provoserende, sier SVs Freddy André Øvstegård. Tre professorer i offentlig rett mener regjeringens hemmelighold er «oppsiktsvekkende og bekymringsfullt». Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) mener derimot at det har «vært praksis i denne og tidligere regjeringer at slike interne dokumenter ikke gis til kontrollkomiteen». Det skriver Asheim i svarbrevet til Stortinget. Fredag holder kontrollkomiteen høring om trygdeskandalen. Minst 86 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel i det som er en de største rettsskandalene i norsk historie. Ap, SV og Sps representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen ba i forrige uke om innsyn i en rapport som kan svare på ett av de store, ubesvarte spørsmålene i trygdeskandalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les også: Trygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Energiselskap slipper ikke unna offentlighetsloven. Bergen tingrett støtter Fylkesmannens vedtak om at energiselskapet BKK AS er omfattet av offentlighetsloven.

(Anm: Energiselskap slipper ikke unna offentlighetsloven. Bergen tingrett støtter Fylkesmannens vedtak om at energiselskapet BKK AS er omfattet av offentlighetsloven. Selskapet mener dommen er feil. – For oss handler dette om å få på plass en prinsipiell avklaring for en hel bransje. Dommen vil mest sannsynlig bli anket, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt Rune Indrøy i BKK AS. Støtter Fylkesmannens vedtak. (kommunal-rapport.no 7.12.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les ogsåTrygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Porsgrunn kommune krever 44.000 kroner fra Klima- og miljødepartementet. (- For advokatutgiftene deres i forbindelse med et innsynskrav de til slutt fikk innvilget.)

(Anm: Porsgrunn kommune krever 44.000 kroner fra Klima- og miljødepartementet. Porsgrunn krever at Klima- og miljødepartementet dekker regningen for advokatutgiftene deres i forbindelse med et innsynskrav de til slutt fikk innvilget. (kommunal-rapport.no 5.10.2020).)

- Fylkesmannen friga rapport som KS-advokat holdt hemmelig.

(Anm: Fylkesmannen friga rapport som KS-advokat holdt hemmelig. Arbeidsmiljørapporten måtte holdes hemmelig for å sørge for ro rundt rådmannen, mener KS-advokat. Fylkesmannen i Nordland er uenig i at bekvemmelighetshensyn er tungtveiende. – Jeg tar til etterretning at Fylkesmannen har en annen vurdering enn det vi kom fram til, sier KS-advokat Solfrid Vaage Haukaas. Vil har ro rundt rådmannen (kommunal-rapport.no 1.10.2020).)

- Vurderer på nytt å saksøke staten for å hindre at rådmannen er inhabil.

(Anm: Vurderer på nytt å saksøke staten for å hindre at rådmannen er inhabil. To ganger har Fylkesmannen opphevet kommunestyrets vedtak og definert rådmannen som inhabil. Nå åpner Eidskog kommune for andre gang å saksøke staten. (kommunal-rapport.no 30.9.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. (- Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten.)

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette.

(Anm: Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette. De republikanske senatorene mer enn antydet onsdag kveld at Twitter-sjef Jack Dorsey kunne forvente å bli kalt inn på teppet med det første. Årsaken var at Twitter hadde merket en artikkel om Biden-familien fra avisen New York Post som «potensielt skadelig innhold». Saken var heller ikke mulig å dele. (aftenposten.no 16.10.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- »Undskyld, Mette. Jeg kunne ikke lade være, du har bare sådan en lækker røv i de bukser«. (- Det eneste nedslående ved den bemærkning var, at den ikke kom fra en mand.)

(Anm: METTE HJERMIND DENCKER, medlem af Folketinget, Dansk Folkeparti. »Undskyld, Mette. Jeg kunne ikke lade være, du har bare sådan en lækker røv i de bukser«. Det eneste nedslående ved den bemærkning var, at den ikke kom fra en mand. For to år siden gik jeg på Christiansborgs gange på vej hen til folketingssalen for at stemme, tillige med mine øvrige kollegaer. Pludselig var der et folketingsmedlem, der kom og klappede mig bagi og sagde:
»Undskyld, Mette. Jeg kunne ikke lade være, du har bare sådan en lækker røv i de bukser.« Det eneste nedslående ved den oplevelse var, at det var en kvinde. Ak ja. Så blussede den #MeToo-debat op igen for fulde gardiner. Nogle folketingsmedlemmer fra venstrefløjen var ved at få deres café latte galt i halsen over, at de fik nogle komplimenter på arbejdspladsen. Vi politikere bliver lige nu bombarderet med spørgeskemaer om, hvorvidt vi har oplevet at blive krænket i form af sms, i tale eller berøringer. Jeg har svaret »nej« til det hele. Men hvis man som politiker føler sig krænket over, at der er en kollega, der siger ”søde” eller ”smukke” til en, ja så vil man på Christiansborg være som en gnu på savannen blandt hyæner. Men hvis jeg havde været en tyndhudet kvinde, der tog alt ilde op, så kunne jeg have svaret »ja« til det hele. For ja, jeg får dagligt komplimenter fra folk derude. Alt fra mit udseende, og til dem, der er så venlige at dele med mig, hvad de laver, mens de ser på billeder af mig. Kolleger, der heldigvis giver mig masser af komplimenter, kolleger, der på udvalgsture skriver sms’er en sen aften og spørger, om jeg har noget i min minibar, vi lige kan drikke sammen, og så til dem, der er langt mere bramfri. En del af det er den sjove ping-pong humoristiske dialog, vi har sammen, noget andet skal jeg bare ignorere, og noget tredje skal jeg sige fra over for. Svære er det ikke. (jyllands-posten.dk 5.10.2020).)

- Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer.

(Anm: Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer. Aviser og nettsider har i den siste tiden flommet over av krenkede spaltister og akademikere som kommer med sterke advarsler. Ytringsfriheten og den åpne debatten skal visstnok være truet av en bølge av politisk korrekthet der «frittalende forskere» eller mediepersoner risikerer å motta represalier for uønskede ytringer. Det advares mot «amerikanske tilstander», siden mange mener at dette fenomenet er importert fra en oversensitiv amerikansk universitetskultur preget av feminisme, antirasisme og skeiv aktivisme. (morgenbladet.no 4.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten. (– Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) foreslår å fjerne straffelovens paragraf 185.) (- Den tidligere justisministeren mener «hatparagrafen» brukes for ofte. Folk lar, ifølge ham, også være å si sin mening av frykt for den.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen vil oppheve hatparagrafen, men bør begynne i en annen ende. Å oppheve paragraf 185 kan invitere til en enda hardere tone i offentlig debatt. Den er hard nok fra før. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) foreslår å fjerne straffelovens paragraf 185. Den forbyr «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt» ut fra hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne. Den tidligere justisministeren mener «hatparagrafen» brukes for ofte. Folk lar, ifølge ham, også være å si sin mening av frykt for den. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre.

(Anm: KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre. Det ble en til dels kaotisk og dramatisk slutt på den andre uka av utleveringssaken mot Julian Assange. Da gårsdagens rettshøring gikk mot slutten, ble det kjent at et av vitnene som det har vært knyttet spenning til, skulle vitne for retten på link. Ekspertvitnene er innkalt av Assanges forsvarere for å styrke Wikileaks-profilens sak og forhindre at han utleveres til USA hvor han er siktet for å ha fått og publisert forsvarsdokumenter og ambassadenotater (se faktaboks). Ekspertvitnet som både pressa og Assange selv ventet spent på, var den 57 år gamle tyske statsborgeren Khaled el-Masri. Assange fulgte rettssaken fra bak en glassvegg bakerst i rettssalen i London. (klassekampen.no 19.9.2020).)

- ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene.

(Anm: ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene. Nå beskyldes Julian Assange for det samme, framholdt varslerlegenden i retten i går. FORSVAR: Varslerlegenden Daniel Ellsberg avviste tvert «teorien om de ‘gode’ Pentagon-papirene og den ‘onde’ Assange» da han vitnet til forsvar for Wikileaks-profilen. (klassekampen.no 18.9.2020).)

- Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill.) (- Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.) (- En dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.)

(Anm: Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill. Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill. Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater. (nrk.no 8.9.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. (- Amerikansk høyesterett har prøvd lignende saker tidligere. President Richard Nixon forsøkte å stanse publisering i The New York Times og The Washington Post av lekkede dokumenter om Vietnamkrigen.) (- Høyesterett slo fast at aviser kan publisere hemmeligstemplet materiale selv om avisenes kilder har brutt loven.)

(Anm: Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. Beslutningen blir trolig anket uansett utfall. Saken kan også havne for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Så det er en lang vei frem før Assange eventuelt stilles for en amerikansk rett. Utgangspunktet er et lass dokumenter Wikileaks publiserte i 2010. De kom fra etterretningsanalytiker og soldat i den amerikanske hæren Chelsea Manning. Dokumentene var gradert informasjon. Wikileaks publiserte blant annet en video som viste hvordan amerikanerne drepte elleve mennesker i Bagdad. To Reuters-journalister var blant ofrene. Manning ble dømt for å ha lekket materialet. Amerikanske påtalemyndigheter vil at Assange skal dømmes for spionasje. Han anklages også for å ha konspirert med Manning om hacking. (aftenposten.no 17.9.2020).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel.

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvis vi lukker øjnene for et brutalt styre i vores baghave, accepterer vi overgrebene.

(Anm: Hvis vi lukker øjnene for et brutalt styre i vores baghave, accepterer vi overgrebene. Oprøret mod Hvideruslands leder, Lukasjenko, er tættere på, end vi tilsyneladende aner. EU’s ydre grænser er blevet til civilisationens ydre grænse. Ligegyldigheden opstod formentlig under flygtningekrisen, hvor vi fik en politisk dagsorden om, at det, der sker ”helt derude”, ikke er vores bord. Nej, men det kan meget hurtigt ende med at blive det. (jyllands-posten.dk 28.8.2020).)

- Forsvar Hviterusslands forfulgte journalister! (- Pressefriheten, sammen med den alminnelige stemmeretten, er tanken om at alle skal opplyse en regjering bestående av alle. Å undergrave den ene vil si å undergrave den andre.»)

(Anm: Svetlana Aleksijevitsj, Andrej Bastunets, Christophe Deloire. Forsvar Hviterusslands forfulgte journalister! Hviterussiske journalister demonstrerte 2. september foran en politistasjon i Minsk til støtte for kolleger som ble arrestert mens de dekket en protestaksjon dagen før. Regimet driver mediesensur og arresterer uavhengige journalister. Under en debatt i den franske nasjonalforsamlingen den 11. september 1848 om resultatet av revolusjonen tidligere samme år, advarte Victor Hugo mot å stenge avisene. «Prinsippet om pressefrihet er ikke mindre vesentlig og heller ikke mindre hellig enn prinsippet om alminnelig stemmerett», sa Hugo. «Disse to prinsippene er uadskillelige og utfyller hverandre. Pressefriheten, sammen med den alminnelige stemmeretten, er tanken om at alle skal opplyse en regjering bestående av alle. Å undergrave den ene vil si å undergrave den andre.» (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Aktivister hengt i trær: − Kjent metode. (- TVIHOLDER PÅ MAKTEN: President Aleksandr Lukasjenko har sittet ved makten i den tidligere sovjetstaten Hviterussland siden 1994.)

(Anm: Aktivister hengt i trær: − Kjent metode. Etter at en død hviterussisk aktivist ble funnet hengende i et tre i Ukraina, er opposisjonen i eksil skremt. Det er ikke første gang døde aktivister er funnet hengende fra trær. FUNNET DØD: Vitalij Sjisjov var aktivist i det hviterussiske eksilmiljøet i Ukraina, og ble funnet død i en park i Kiev natt til tirsdag. (…) LES OGSÅ: Fengslet aktivist møtte pressen: − Han vises frem som et trofé  (…) TVIHOLDER PÅ MAKTEN: President Aleksandr Lukasjenko har sittet ved makten i den tidligere sovjetstaten Hviterussland siden 1994. Viktig eksilmiljø Aktivister i eksil har i mange år vært viktig for den hviterussiske opposisjonen. – Å dra i eksil har vært en måte å unndra seg fare på, men samtidig fortsette å jobbe med motstand inne i Hviterussland. Og det har vært et pustehull, slik at aktivister som for eksempel slipper ut av fengsel har kunnet få helsehjelp og hvile. (vg.no 4.8.2021).)

- Forkledd russer på sykkel likviderte en mann midt i Berlin. Sporene går helt til Kreml.

(Anm: Forkledd russer på sykkel likviderte en mann midt i Berlin. Sporene går helt til Kreml. BERLIN (Aftenposten): Tyskerne vil bevise at drapsmannen er russisk agent. Rettssak startet onsdag. En sensommerdag i fjor fløy en russer under navnet «Vadim Sokolov» fra Moskva til Paris. Han skulle bo på et beskjedent hotell, ifølge visumsøknaden. Men han tok inn på et langt staseligere Marriot-hotell. I Paris besøkte han Eiffeltårnet før han fløy videre til Warszawa. Her sjekket «Sokolov» inn på et hotell og deltok på en guidet tur til Gamlebyen og andre turistmål. (…) En politibil var tilfeldigvis like i nærheten. De pågrep ham. Siden har «Vadim Sokolov» sittet i varetekt. På hotellet i Warszawa ble telefonen hans funnet. Det ble også en flybillett tilbake til Moskva 25. august. Forbindelser til russisk sikkerhetstjeneste Påtalemyndigheten la frem den oppsiktsvekkende anklagen i juni. Den første setningen i anklagen lyder slik: (…) (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Putin peker nese til verden. (- Verden er bekymret, men Vladimir Putin stevner videre.)

(Anm: Putin peker nese til verden. Sabotasjeaksjoner i Tsjekkia, sabelrasling i Ukraina, grove menneskerettighetsbrudd på hjemmebane. Verden er bekymret, men Vladimir Putin stevner videre. (…) I storpolitikken er det, ikke uventet Vladimir Putin (68) som igjen tester grenser. Russiske ledere, med Putin i spissen nekter på alt, skylder på andre og peker trassig nese til verden.  (tv2.no 23.4.2021).)

- Museklikk snudde seier til tap.

(Anm: Museklikk snudde seier til tap. Slik fungerer Putins system. Putin var fornøyd med seieren i valget. Bakgrunnstallene forteller en annen historie. (aftenposten.no 4.10.2021).)

- Aftenposten mener: Diktatorer trenger litt frihet til pynt. (- Dobbeltheten er ikke tilfeldig. Også autoritære regimer ser seg tjent med et visst innslag av frie medier.) (- Hvis de har flust av ressurser, som Saudi-Arabia har hatt fra oljeinntektene, trenger de ikke fri journalistikk.) (- De kan uansett gjøre folk materielt fornøyd.) (- Hvis ressursene er knappe, som i Russland nå, vil regimet gjøre uklokt i å kvele journalistikken helt.)

(Anm: Aftenposten mener: Diktatorer trenger litt frihet til pynt. Redaktør Dmitrij Muratov i Novaja Gazeta fikk Nobels fredspris for 2021. Fri og kritisk journalistikk er viktig i alle typer land. Regimet i Russland reagerte tvetydig da redaktør Dmitrij Muratov i Novaja Gazeta, som en av to journalister, fikk Nobels fredspris for 2021. Han ble gratulert av Kreml. Det overrasket mange. Vladimir Putins folk understreket samtidig at prisen ikke vil «beskytte» Muratov. Han vil fortsatt rammes av restriksjoner, for å bruke et mildt ord. Dobbeltheten er ikke tilfeldig. Også autoritære regimer ser seg tjent med et visst innslag av frie medier. (…) En forskningsrapport fra Yale-universitetet viser samtidig at mediefriheten i autoritære stater varierer med deres rikdom. (…) Teorien kan også forklare hvorfor friheten i Kina er blitt enda mindre i perioden med stor økonomisk vekst. Regimet føler seg trygt og behøver ikke å ta noen sjanser. (aftenposten.no 29.10.2021).)

- Journalister fengsles. Kritikere terroriseres. Dommere kontrolleres. (- Men Vesten er stille som graven.) (- Torsdag 15. juli er det fem år siden det blodige kuppforsøket i Tyrkia.)

(Anm: Jørgen Lorentzen, filmskaper og forfatter. Journalister fengsles. Kritikere terroriseres. Dommere kontrolleres. Men Vesten er stille som graven. Jørgen Lorentzen. Fem år etter kuppforsøket ser president Erdogan ut til å kunne gjøre hva han vil – uten at vestlige land eller hans Nato-allierte reagerer. Torsdag 15. juli er det fem år siden det blodige kuppforsøket i Tyrkia. Fremdeles er det uklart hvem som sto bak kuppet i 2016, men én ting er helt klart: Den som kom seirende ut av det og som nå sitter med all makt i landet, er president Recep Tayyip Erdogan. (aftenposten.no 15.7.2021).)

- Folkemord, sa Biden. Det kan få konsekvenser. (- «Forvrengt fakta», skrev viseminister Yavuz Selim Kiran om bruken av ordet folkemord.)

(Anm: Folkemord, sa Biden. Det kan få konsekvenser. – Vi gjør ikke dette for å plassere skyld, men for å passe på at det aldri skjer igjen, sier president Joe Biden. (…) Advarte Erdogan Biden erkjente folkemordet i en uttalelse lørdag ettermiddag. – Vi gjør ikke dette for å plassere skyld, men for å passe på at det aldri skjer igjen, sa han. Kvelden før ble folkemordet markert med tradisjonelle seremonier i Jerevan, hovedstaden i Armenia. (…) Offisielt vekslet de ord om «bilaterale møter», videre samarbeid og Nato-planer. Uoffisielt skal Biden ha advart Erdogan nettopp om at han kom til å erkjenne folkemordet. Det sa anonyme kilder til nyhetsbyrået AP. (…) «Forvrengt fakta» Lørdag morgen tok det tyrkiske utenriksdepartementet til Twitter. «Forvrengt fakta», skrev viseminister Yavuz Selim Kiran om bruken av ordet folkemord. (aftenposten.no 24.4.2021).)

- Facebook-nekt: - Skremmende. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf nektes å poste et bilde av Adolf Hitler på Facebook. Hun mener mediegiganten med det bidrar til en «absolutt imbesil offentlig samtale».

(Anm: Facebook-nekt: - Skremmende. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf nektes å poste et bilde av Adolf Hitler på Facebook. Hun mener mediegiganten med det bidrar til en «absolutt imbesil offentlig samtale». - Det var nytt for meg, hvor lav terskelen er blitt for denne typen sensur, sier en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet, Anine Kierulf, til Dagbladet. Denne uka har hun brukt et bilde av diktator og folkemorder Adolf Hitler til å teste sensurgrensene til Facebook. Juristen er nedslått av hvor lite språkforståelse og hensyn til kontekst hun opplever fra det internasjonale mediekonglomeratet. Får Hitler-nekt Kierulf sier at hun tok initiativ til påfunnet fordi hun kjenner til at «en rekke skikkelige, saklige folk er blitt utestengt fra fjaseboka i kortere eller lengre tid for å nevne Adolf Hitler.» Juristen bestemte seg derfor for å undersøke hvor grensene går, men hun kom ikke langt. Å poste et innlegg på sin egen Facebook-vegg med et Wikipedia-bilde av Hitler, gir henne følgende tilbakemelding: «Innlegget ditt er i strid med standardene våre om farlige personer og organisasjoner.» (dagbladet.no 5.12.2020).)

- Russisk domstol slår fast: Navalnyjs organisasjoner er ekstremistiske.  (- Til og med folk som bare har delt gruppens materiale, kan straffes. Aleksej Navalnyj var raskt ute og kommenterte kjennelsen på Instagram.)

(Anm: Russisk domstol slår fast: Navalnyjs organisasjoner er ekstremistiske. Det bekrefter Navalnyjs advokater på sosiale medier onsdag kveld. Avgjørelsen betyr blant annet at ingen av medlemmene kan stille til valg. Kjennelsen innebærer også at aktivister som har jobbet for organisasjonen og andre som har gitt bidrag til dem, kan straffeforfølges og fengsles. Til og med folk som bare har delt gruppens materiale, kan straffes. Aleksej Navalnyj var raskt ute og kommenterte kjennelsen på Instagram. Han skriver at de ikke vil gi opp kampen, men at de må endre måten de jobber på.  (nrk.no 9.6.2021).)

- Navalnyj raser fra cellen – sier han blir vekket åtte ganger hver natt.

(Anm: Navalnyj raser fra cellen – sier han blir vekket åtte ganger hver natt. Den fengslede russiske regimekritikeren Aleksej Navalnyj sier han blir kontrollert. hver time gjennom hele natten – hver natt. (dn.no 1.6.2021).)

- Hvorfor ’søvnmangel’ er tortur.

(Anm: Why Sleep Deprivation Is Torture. Prolonged sleep deprivation is a cruel and useless method of interrogation. (psychologytoday.com 15.12.2014).)

- Regimekritikeren ville ikke føye seg. (- Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode.) (- I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien.) (- Nå gjør myndighetene på Krim det samme.)

- Regimekritikeren ville ikke føye seg. Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode. I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien. Nå gjør myndighetene på Krim det samme.

(Anm: Regimekritikeren ville ikke føye seg. Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode. I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien. Nå gjør myndighetene på Krim det samme. Distriktsdomstolen i Simferopol, Krims hovedstad, har dømt den krimtatarske lederen Ilmi Umerov (59) til én måneds tvungen psykiatrisk utredning. Umerov er tiltalt for separatisme etter den russiske straffeloven og risikerer fem års fengsel. Utredningen skal nå være en del av den pågående rettssaken. – Dette er et skamfullt forsøk på å bruke psykiatrien for å bringe ham til taushet og ødelegge hans rykte, en vanlig praksis som ble brukt mot dissidentene i Sovjetunionen, mener Tanya Cooper fra Human Rights Watch. Den anerkjente russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har kalt straffesaken mot ham for «ulovlig og politisk motivert». (aftenposten.no 31.8.2016 ).)

- «Ingen kan konkurrere med Navalnyj om å være Putins fremste fiende». (- Hvor alvorlig er Navalnyjs helsetilstand?)

(Anm: «Ingen kan konkurrere med Navalnyj om å være Putins fremste fiende». Russlands opposisjonsleder Aleksej Navalnyj sultestreiker i fengsel. Vladimir Putin leder stormakten. Avstanden mellom dem er stor, men dette er de to hovedpersonene i den dramatiske maktkampen i russisk politikk. (…) Hvor alvorlig er Navalnyjs helsetilstand? Fire leger som støtter opposisjonspolitikeren sier at han risikerer å dø når som helst. Årsaken er at han har sultestreiket i fengselet siden 31. mars. Ifølge en blodprøve har Navalnyj så høye kaliumnivåer at han kan få hjertestans. (nrk.no 19.4.2021).)

- Russland vil stemple Navalnyjs organisasjoner som ekstremistiske.

(Anm: Russland vil stemple Navalnyjs organisasjoner som ekstremistiske. I Moskva har byretten bestemt at aktivitetene til opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs organisasjoner må stanse inntil videre. Retten skal senere avgjøre om organisasjonene skal stemples som «ekstremistiske». (nrk.no 26.4.2021).)

- Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. (- Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag.) (- Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag. Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur. Det holdes valg og finnes rester av ytringsfrihet. Men alt holdes i jerngrep av maktapparatet. Der sitter president Vladimir Putin på toppen. (aftenposten.no 3.2.2021).)

- Stoltenberg: Navalnyj-angrep er et alvorlig brudd på internasjonale normer.

(Anm: Stoltenberg: Navalnyj-angrep er et alvorlig brudd på internasjonale normer. Jens Stoltenberg sier alle Nato-landene fordømmer det han kaller «det forferdelige likvideringsforsøket» på Aleksej Navalnyj og krever internasjonal gransking. – Enhver som bruker kjemiske våpen, viser fullstendig mangel på respekt for menneskeliv, sier Nato-sjefen etter at alliansens ambassadører møttes i Brussel. Der orienterte Tyskland om funnene. – Bevisene etterlater ingen tvil. Navalnyj ble forgiftet med en militærgradert nervegift i novitsjok-gruppen. Bruk av slik gift er grusomt, og alle de allierte fordømmer dette. Dette er et uakseptabelt brudd på internasjonale normer og regler, sier Stoltenberg. (dn.no 4.9.2020).)

- Slik har det gått med dem som la seg ut med Putin. Ugressmiddel til middag, en kule i hodet, en «atombombe» i en tekopp eller en paraplyspiss i låret.

(Anm: Slik har det gått med dem som la seg ut med Putin. Ugressmiddel til middag, en kule i hodet, en «atombombe» i en tekopp eller en paraplyspiss i låret. Dette er skjebnen til noen av dem som har kommet på kant med Kreml – før Aleksej Navalnyj.  Aleksej Navalnyj ble forgiftet med nervegift på et fly i fjor. Opposisjonspolitikeren overlevde så vidt, og har reist tilbake til Russland for å fortsette sin kamp mot Vladimir Putin. Nå er han dømt til fengsel i tre og et halvt år. Her er historien om seks andre som har kommet på kant med makthaverne i Kreml. 1. Skutt i hodet rett utenfor Kreml (…) Drapet på Putin-kritikeren skjedde på ei bru i sentrum av Moskva, bare et steinkast fra Russlands historiske og politiske maktsentrum. (…) 2. Funnet død på badet (…) 3. Drept i heisen hjemme (…) 4. Fikk en «atombombe» i en kopp te (…) 5. Presidenten med det ødelagte fjeset 6. Drept med paraply i London (nrk.no 4.2.2021).)

- Russisk sjeflege behandlet Navalnyj – nå er han død. (- Sergej Maximisjin, sjeflegen ved det russiske sykehuset der regimekritikeren Aleksej Navalnyj først ble behandlet, er død, opplyser sykehuset.) (- Dødsårsaken er ikke opplyst, melder CNN.)

(Anm: Russisk sjeflege behandlet Navalnyj – nå er han død. Sergej Maximisjin, sjeflegen ved det russiske sykehuset der regimekritikeren Aleksej Navalnyj først ble behandlet, er død, opplyser sykehuset. DØMT: Den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er dømt til å sone tre og et halvt år i fengsel. 55-åringen døde brått, ifølge uttalelsen fra sykehuset. Dødsårsaken er ikke opplyst, melder CNN. Navalnyj ble behandlet på sykehuset for akutt forgiftning av nervegiften Novitsjok i august. Han ble to dager senere evakuert til Berlin etter kraftig internasjonalt press. (…) Navalnyj har anklaget president Vladimir Putin for å stå bak forgiftningen, noe Putin har avvist. (tv2.no 4.2.2021).)

- Nervegift, radioaktiv te, og skudd på åpen gate – slik har det gått med flere av Putins kritikere. (- 2018. Sergej Skripal og hans datter (…) 2017. Vladimir Kara-Murza (…) 2015. Boris Nemtsov (…) 2006. Aleksandr Litvinenko (…) 2006. Anna Politkovskaja (…) 2004. Viktor Jusjtsjenko.)

(Anm: Nervegift, radioaktiv te, og skudd på åpen gate – slik har det gått med flere av Putins kritikere. Aleksej Navalnyj ble lørdag fraktet til et sykehus i Berlin. Hans støttespillere mener at han er blitt forgiftet, som flere av Putins kritikere. (…) 2018. Sergej Skripal og hans datter (…) 2017. Vladimir Kara-Murza (…) 2015. Boris Nemtsov (…) 2006. Aleksandr Litvinenko (…) 2006. Anna Politkovskaja (…) 2004. Viktor Jusjtsjenko (nrk.no 24.8.2020).)

- Te på fly, en farlig paraply og angrep i smågodthyllen. Giftangrep knyttet til Russland fortsetter å sjokkere.

(Anm: Te på fly, en farlig paraply og angrep i smågodthyllen. Giftangrep knyttet til Russland fortsetter å sjokkere. MOSKVA (Aftenposten): Forgiftning er utbredt som attentatmetode i Russland. En ekspert trekker frem tre grunner. Ukrainske Viktor Jusjtsjenko, russiske Aleksandr Litvinenko og bulgarske Georgi Markov er alle blitt forgiftet. Kreml og sikkerhetstjenester med sterke bånd til de russiske tjenestene er mistenkt i de tre sakene. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- PST vil ikke gjøre som Søreide og anklage Russland for dataangrep ennå.

(Anm: PST vil ikke gjøre som Søreide og anklage Russland for dataangrep ennå. Politiets sikkerhetstjeneste opplyser at deres etterforskning går uavhengig av regjeringens anklage om at Russland står bak dataangrepet mot Stortinget. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Michael Tetzschner: Russland er en pøbelstat. – Putins regime er i ferd med å legge etter seg en stripe av blodspor og gift som ikke er verdig en sivilisert stat, sier Michael Tetzschner, regjeringspartienes fraksjonsleder.

(Anm: Michael Tetzschner: Russland er en pøbelstat. – Putins regime er i ferd med å legge etter seg en stripe av blodspor og gift som ikke er verdig en sivilisert stat, sier Michael Tetzschner, regjeringspartienes fraksjonsleder. Reaksjonene på Stortinget er sterke på at regjeringen mener Russland står bak datainnbruddet i e-postsystemene på Stortinget, slik Aftenposten meldte tidligere tirsdag. 24. august varslet Stortinget at de folkevalgte var blitt utsatt for et stort dataangrep. E-poster, kontonumre, personnumre, bankinformasjon og andre personopplysninger fra ansatte og stortingspolitikere ble stjålet i et omfattende dataangrep. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) orienterte Stortinget om saken tirsdag ettermiddag. Samtidig er den russiske ambassaden kalt inn på teppet i Utenriksdepartementet. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- USA må ikke få fatt i Julian Assange. (- Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren.)

(Anm: USA må ikke få fatt i Julian Assange | Harald Stanghelle, kommentator. Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren. En aktivist viser sin støtte til Julian Assange foran Westminster Magistrates' Court i London 23. januar. Nå står det om retten til å publisere informasjon fra varslere uten å risikere 175 års fengsel, mener Harald Stanghelle. Mandag starter Woolwich Crown Court i London behandlingen av USAs begjæring om å få utlevert den australske grunnleggeren av Wikileaks. Grunnlaget er at han anklages etter amerikansk spionlovgivning. Avsløringene fra 2010 er sakens kjerne. Da viste enorme mengder lekkede dokumenter fra varsleren Chelsea Manning frem en skitten amerikansk Irak-krig, som hevet seg over folkeretten. Heller ikke Afghanistan-krigen gikk fri for avsløringer. (aftenposten.no 23.2.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen.

(Anm: Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen. Også SV og Arbeiderpartiet er kritiske. Om kort tid skal Stortinget behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. I forarbeidene til loven beskriver regjeringen hvordan kommisjonen kan hemmeligholde referater fra forklaringer ved å nekte å gi ut kopi til de som forklarer seg. Slik beholder forklaringene status som organinterne dokumenter, som i utgangspunktet er hemmelige. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har karakterisert forslaget som en oppskrift på hemmelighold. Også Presseforbundet har vært kritisk til lovforslaget. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. (…) . Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag.

(Anm: Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. Fordi dere er med på å legitimere en side som sprer hat mot folk som tør å ytre seg, og som sprer hat mot minoriteter. Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag. I talen trakk Bruflot fram Arina Aamir (15) i Aker Unge Høyre, som har gått til politianmeldelse av trusler som hun har mottatt etter å ha gått offentlig ut med sine meninger om gruppen Stopp islamiseringen av Norge (Sian). – Hun har fått sin egen drittartikkel laget mot seg på Document.no fordi hun har sagt det hun mener, sa Bruflot. (journalisten.no 11.9.2020).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn.

- Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger.

(Anm: Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger. En føderal ankedomstol blokkerte tirsdag Manhattan-statsadvokat Cyrus Vance Jr. sitt seneste forsøk på å få innsyn i Trumps skattemeldinger. (...) En ankehøring avholdes 25. september, og en endelig avgjørelse kan dermed komme før presidentvalget i november. (aftenposten.no 1.9.2020).)

(Anm: Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn. Påtalemyndigheten kan endelig få innsyn i Trumps skattemeldinger etter at en føderal domstol har avvist presidentens anke på en tidligere innsynskjennelse. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen.

(Anm: Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen. No hamnar saka hos Finansdepartementet. Skatteetaten har nyleg avslått å gi kunnskapsavisa Khrono tilgang til folkeregisteropplysingar som presseorgan. (medier24.no 10.6.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Vennligst slett meg, redaktør. Bak forsiden. Hva skal mediene gjøre når folk vi har intervjuet, ber om å få forsvinne fra internett?

(Anm: Vennligst slett meg, redaktør. Bak forsiden. Hva skal mediene gjøre når folk vi har intervjuet, ber om å få forsvinne fra internett? Plutselig kan journalisten være der: Hei, jeg kommer fra Aftenposten. Vi lager en artikkel om nordmenns alkoholvaner om sommeren. Det er kommet en stor nasjonal undersøkelse, og nå snakker vi med folk som slukker tørsten i parken. Kan du svare på noen få spørsmål? Ja, det kan man jo alltids. Det er jo ikke noe galt i å si at det er hyggelig med noen øl i godt lag i sommervarmen. Og her har vi det hyggelig. Smil til fotografen. Rai-rai og skål! Kan bli en belastning Ti år går. Den begersvingende studenten er blitt lærer. Elevene synes det er artig med Google. Bildet av læreren med en halvliterboks i hver hånd og de duggfriske sitatene er blitt en belastning. Eksempelet er tenkt, men nokså typisk. Henvendelsene kommer oftere enn før. En person Aftenposten har intervjuet og kanskje publisert bilder av, skriver til avisen og spør: Kan dere slette en artikkel om meg? De prinsipielle spørsmålene melder seg: Må personer som er omtalt av mediene, akseptere at bilder og uttalelser får et evig digitalt liv? Hvilke rettigheter har man som privatperson i en slik situasjon? Hva kan en avis tillate seg å fjerne fra offentligheten? Krav om å vise respekt Pressens etiske regelverk, nedfelt i Vær varsom-plakaten, har ingen bestemmelser som helt konkret tar for seg problemstillingen. (…) Hva Aftenposten har publisert, bør være etterprøvbart og offentlig tilgjengelig. Hovedregelen er at Aftenposten ikke endrer eller sletter historiske artikler. Det kan likevel være aktuelt dersom det foreligger vesentlige feil, artikkelen dreier seg om private forhold uten offentlig interesse og som kan være til sterk personlig belastning, eller når det er snakk om å beskytte personer mot seg selv eller andre. Det finnes også en mellomløsning. Nettaviser kan avindeksere artikler. Det innebærer at artikkelen ikke lenger er å finne ved bruk av søkemotorer. Artikkelen ligger i arkivet, men dukker ikke opp ved søk på Google. En slik løsning ville trolig den øltørste læreren vært fornøyd med. Må leve med ubehageligheter Også terskelen for avindeksering er relativt høy. Det må være snakk om negative konsekvenser av en viss betydning for at det skal være aktuelt. Og det er forskjell på folk. Noen må leve med at ubehageligheter fra fortiden er søkbare på nettet. Offentlig interesse og personens samfunnsrolle inngår i vurderingen. Men vanlige folk som har stilt opp for pressen, fortjener å bli møtt med velvilje. Ofte får de rollen som et såkalt case for å illustrere en større sak. Det som var en uskyldig artikkel på publiseringstidspunktet, kan for enkelte bli et stort problem senere i livet. For eksempel i arbeidslivet når et googlesøk inngår i bakgrunnssjekken. Da bør hensynet til kildene veie tyngre enn hensynet til arkivet. (aftenposten.no 24.7.2020).)

- Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere?

(Anm: Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere? Kanskje vil annonse-boikotten mot Facebook bare gjøre det enda vanskeligere å snu for Mark Zuckerberg. Det var den siste fredagen i juni og Facebooks ansatte logget seg på maskinene sine for å høre Mark Zuckerberg i selskapets ukentlige allmøte. Hardt presset av både egne ansatte, kommentatorer og politikere skulle toppsjefen forklare hvordan selskapet håndterer at stadig flere gigant-annonsører trekker markedsbudsjettene sine ut av plattformen. – Vi lar oss ikke presse til å endre våre retningslinjer, var den tydelige beskjeden, før han la til at nettopp press kunne gjøre det vanskeligere for selskapet å handle fordi “det ser ut som du gir etter”, ifølge interne dokumenter teknologi-avisen The Information har fått tilgang til. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Twitter faktasjekker Trump: Trump truer med å stenge sosiale medier.

(Anm: Twitter faktasjekker Trump: Trump truer med å stenge sosiale medier. For første gang har Twitter begynt å merke meldinger fra Donald Trump med en faktasjekk-boks med korrekt informasjon. Mikrobloggtjenesten har lenge vegret seg for å gjøre noe med Trumps mange fornærmelser og falske anklager. Nå har Twitter lagt til en ekstra tekst ved to Twitter-meldinger fra den amerikanske presidenten som handler om stemmegivning. Ett blått utropstegn ber lesere om å selv sjekke fakta som blir omtalt i meldingene. Klikker man på utropstegnet kommer man videre til en side med mer informasjon om amerikansk stemmegivning. Dette har den amerikanske presidenten reagert kraftig på. (nrk.no 27.5.2020).)

- Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. (-Plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants».) (-  Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten.)

(Anm: - Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. - Platttformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten. - Til tross for den reelle verdien av tjenestene de tilbyr, har plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty påpeker at det er problematisk at den eneste måten man kan bruke tjenestene på, er å overgi seg til et system som bygger på menneskerettighetsbrudd. Businessmodellen er «gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv», fastslår organisasjonen. Facebook har også blitt kritisert for at de publiserer politisk reklame, blant annet etter at selskapet i oktober kunngjorde at det ikke kommer til å faktasjekke innlegg fra politikere eller deres valgkampapparat. (kampanje.no 21.11.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder.

(Anm: Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder. Fremover vil Facebook vise deg en advarsel om du forsøker å dele en nyhetssak som er eldre enn 3 måneder gammel. Advarselen er et forsøk på å gi kontekst til brukerne og redusere spredning av saker som kan inneholde utdatert informasjon, melder selskapet. Særlig ønsker Facebook å hindre at folk får levert saker i nyhetsstrømmen sin som er delt for å villede om et omstridt tema som kanskje er blitt relevant igjen av helt andre grunner enn da saken opprinnelig ble skrevet. En undersøkelse selskapet har utført viser angivelig at Facebook-brukere flest «ønsker å se informasjon som er oppdatert og troverdig» i nyhetsstrømmen sin. Fremover vil Facebook også teste ut varslinger når brukere deler innhold som handler om corona-pandemien. Her ønsker Facebook å styre brukerne mot offisielle og andre troverdige informasjonskilder. (tek.no 26.6.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Si hva du vil – bare du er enig med meg. (- Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten.) (- Lovgiverne kan bestemme hva sosiale medier ikke skal formidle, men de kan ikke bestemme hva de skal formidle.)

(Anm: Si hva du vil – bare du er enig med meg | Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør for nyhetsmedier i Schibsted - Einar Hålien, konsernredaktør, Schibsted. Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten. Lovgiverne kan bestemme hva sosiale medier ikke skal formidle, men de kan ikke bestemme hva de skal formidle. Akkurat nå er debatten om rommet for frie ytringer mange steder på vei ned i et gjørmebad der følelser, politikk, prinsipper, lov og generelt raseri blandes sammen. Mørke tider Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten, men det ser heller ikke lyst ut for tilgangen på etterrettelig informasjon spredt gjennom de sosiale nettverkene. I et polarisert debattklima er det ikke enkelt å arbeide for å gjøre noe med det ene, uten å bli beskyldt for å forverre det andre. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Høyprofilerte kjennere skal fra nå av bestemme over Facebooks retningslinjer: SKAPER EGEN DOMSTOL. NY VEI: Facebook vil regulere seg selv med en ny «høyesterett» for ytringer. Hvordan balansere idealet å «gi folket makta», med å samtidig beskytte dem fra terrorisme, mobbing, desinformasjon og ekstremisme? Det var spørsmålet Mark Zuckerberg spurte seg selv på Facebook i 2018. Nå har sosiale medier-eieren funnet svar: Tidligere i mai presenterte han den første halvparten av totalt 40 personer i et nytt oversiktsstyre, som framover skal fungere som en «høyesterett» for kontroversielle ytringer på plattformen.

(Anm: Høyprofilerte kjennere skal fra nå av bestemme over Facebooks retningslinjer: SKAPER EGEN DOMSTOL. NY VEI: Facebook vil regulere seg selv med en ny «høyesterett» for ytringer. Hvordan balansere idealet å «gi folket makta», med å samtidig beskytte dem fra terrorisme, mobbing, desinformasjon og ekstremisme? Det var spørsmålet Mark Zuckerberg spurte seg selv på Facebook i 2018. Nå har sosiale medier-eieren funnet svar: Tidligere i mai presenterte han den første halvparten av totalt 40 personer i et nytt oversiktsstyre, som framover skal fungere som en «høyesterett» for kontroversielle ytringer på plattformen. Rådet vil kun behandle saker Facebook allerede har sensurert, der klager ikke har vunnet fram gjennom eksisterende kanaler. Blant de 20 som nå er på Facebooks lønningsliste, finner vi kjente navn som Helle Thorning-Schmidt, Danmarks tidligere statsminister, Alan Rusbridger, tidligere redaktør for den britiske avisa The Guardian, og den jemenittiske nobelprisvinneren Tawakkol Karman. Utover det er styret en kjønnsbalansert liste med eksperter på menneskerettigheter og ytringsfrihet fra noen av verdens ledende institusjoner. (klassekampen.no 20.5.2020).)

- Aftenposten mener: Regjeringen må forsvare ytringsfriheten. (- Det er innenfor ytringsfrihetens grenser å angripe symboler på makt.) (- Derfor er det uforståelig at Politidirektoratet prøvde å hindre aksjonen, særlig fordi det skjedde ved å henvise til straffelovens paragraf 185.)

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringen må forsvare ytringsfriheten. (…) Lov å angripe symboler Situasjonen blir ikke lettere av at brenning av bøker historisk i stor grad har vært brukt av makthavere til å ta ytringsfriheten fra svakere grupper. Nazistenes bokbål i oppløpet til annen verdenskrig er ikke enestående. Bøker, også de religiøse, er i seg selv ytringer. (…) Lov å angripe symboler Situasjonen blir ikke lettere av at brenning av bøker historisk i stor grad har vært brukt av makthavere til å ta ytringsfriheten fra svakere grupper. Nazistenes bokbål i oppløpet til annen verdenskrig er ikke enestående. Bøker, også de religiøse, er i seg selv ytringer. Likevel: Koranen er også et symbol på makt, akkurat som Bibelen er det, eller et nasjons flagg. Det er innenfor ytringsfrihetens grenser å angripe symboler på makt. Norsk rettspraksis er klar: en ytring som brenning av Koranen tolkes som et angrep på religionen, ikke den enkelte troende. Da myndighetene for en del år siden opphevet blasfemiparagrafen, lå dette skillet også til grunn. Utenriksdepartementet tar avstand fra SIANs koranbrenning Rar linje fra politiet Derfor er det uforståelig at Politidirektoratet prøvde å hindre aksjonen, særlig fordi det skjedde ved å henvise til straffelovens paragraf 185. (aftenposten.no 28.11.2019).)

(Anm: Straffeloven § 185. Hatefulle ytringer (lovdata.no).)

- Det koker i Facebook Norge-sjefen sitt kommentar­felt: – Nå er det nok.

(Anm: Det koker i Facebook Norge-sjefen sitt kommentar­felt: – Nå er det nok. Facebook-sjefen skrev at «Facebook ikke godtar hatefulle ytringer».  Det fikk kommentarfeltet til å fyre opp. Forrige uke postet Facebook Norge-sjef Rune Paulseth et innlegg der han skriver at Facebook ikke godtar hatefulle ytringer. Rune Paulseth er sjef for Facebook i Norge. (m24.no 10.7.2020).)

- Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig. Tre rapporter blir viktige for regjeringens beslutning om videre koronatiltak. Men dem får du ikke se før etter at valget er tatt. Det var gått én uke siden de strengeste tiltakene i Norge i fredstid var innført.

(Anm: Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig. Tre rapporter blir viktige for regjeringens beslutning om videre koronatiltak. Men dem får du ikke se før etter at valget er tatt. Det var gått én uke siden de strengeste tiltakene i Norge i fredstid var innført. Nå tok helsedirektør Bjørn Guldvog ordet i møterommet. – Det vil være et behov for å justere og redusere tiltak etter hvert, innledet han, ifølge referatet fra beredskapsmøtet 19. mars. Han understreket: – Et perspektiv som kan bli viktig å ha fremover, er spørsmål om hva som er veien ut av unntakstilstanden vi er i nå, og kanskje spesielt hvordan verden vil se ut da. To uker senere er det dette spørsmålet de fleste fortsatt lurer på. Hvor lenge må vi leve som nå? Hvor lenge må store deler av samfunnet holdes stengt? (aftenposten.no 4.4.2020).)

- Ekspertråd holdes hemmelig mens regjeringen bestemmer nye smitteregler.

(Anm: Ekspertråd holdes hemmelig mens regjeringen bestemmer nye smitteregler. Regjeringen skal snart avgjøre om Norge fortsatt skal holdes stengt etter påske. Flere ekspertgrupper gir sine råd, men de holdes hemmelig for nå. De strengeste tiltakene i Norge i fredstid ble innført 12. mars for å hindre koronasmitte. Da ble skolene stengt på dagen. Frisører fikk yrkesforbud, treningssentre måtte lukke dørene og alle som kunne, fikk beskjed om å jobbe hjemmefra. Tiltakene ble fornyet 26. mars og utløper 13. april (2. påskedag). Regjeringen har varslet en beslutning om veien videre tirsdag eller onsdag neste uke. (aftenposten.no 4.4.2020).)

– Jurister kritiske til regjeringens hemmelighold. (- I disse dager jobber fagmiljøene på spreng for å finne ut hvilke coronatiltak som skal gjelde etter påske.) (- Men du og jeg får ikke vite hva ekspertene mener før etter regjeringen har bestemt seg.) (– Hvis dette skal holdes tilbake ville jeg forvente en meget god begrunnelse for hvilke interesser som blir skadelidende av å gi offentligheten del i disse rapportene.) (- For det er jo ikke et legitimt hensyn å beskytte regjeringens politiske interesser, selvfølgelig, sier advokat Jon Wessel-Aas.)

(Anm: Jurister kritiske til regjeringens hemmelighold. I disse dager jobber fagmiljøene på spreng for å finne ut hvilke coronatiltak som skal gjelde etter påske. Men du og jeg får ikke vite hva ekspertene mener før etter regjeringen har bestemt seg. 25. mars forlenget regjeringen coronatiltakene til over påske. Skolepulter og sandkasser har nå stått tomme i tre uker. Fly står på bakken, flere tusen arbeidstakere er permittert og grensene er stengt. Spørsmålet er om tiltakene blir lempet på eller ytterligere strammet inn etter påske. Regjeringen har varslet at de vil komme med nye vurderinger om coronatiltakene 8. april. Tre viktige rapporter danner grunnlag for regjeringens beslutning. Alle tre skal offentliggjøres, men det skjer først etter at Solberg og co har bestemt seg for hvordan coronatiltakene blir. Advokat Jon Wessel-Aas er kritisk. – Hvis dette skal holdes tilbake ville jeg forvente en meget god begrunnelse for hvilke interesser som blir skadelidende av å gi offentligheten del i disse rapportene. For det er jo ikke et legitimt hensyn å beskytte regjeringens politiske interesser, selvfølgelig, sier advokat Jon Wessel-Aas. (vg.no 2.4.2020).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

- Hemmelighold i krisetider. Mer åpenhet må til. (- Dagbladet mener: Ekspertutvalgenes rapporter bør offentliggjøres så snart de er tilgjengelig.) (- Da er det nødvendig at befolkningen får bedre innsikt i beslutningsgrunnlaget.) (- En åpen debatt er helt nødvendig for å bevare tilliten til beslutninger som får så enorme konsekvenser for folks liv.)

(Anm: Flere norske coronapasienter har hatt symptomer i hjernen. Nevrologer ved Oslo universitetssykehus ber norske leger være oppmerksomme på at covid-19-pasienter kan ha nevrologiske symptomer som hodepine, nedsatt bevissthet og forvirring. Pasienter som har blitt smittet av det nye coronaviruset og sykdommen covid-19 beskriver svært ulike symptomer. Mange forteller om pustevansker og feber. Andre beskriver nedsatt smaks- og luktesans. En pasient med akutte magesmerter viste seg å ha covid-19, skriver leger ved Oslo universitetssykehus i Tidsskriftet. Nå forteller flere nevrologer at enkelte pasienter kan utvikle alvorlige nevrologiske symptomer etter å ha blitt smittet med coronaviruset: – Pasientene kan ha ulike nevrologiske tilstander pga Covid-19 infeksjon. Det kan være vanlige tilstander som hodepine og svimmelhet, men også nedsatt bevissthet, hjerneslag, epilepsi og påvirket koordinasjon, opplyser overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt. – Og så kommer det stadig mer erfaring med at redusert smakssans, luktesans og nervesmerter kan forekomme ved koronasmitte. les også 30 personer forteller: Slik er det å være smittet Et lite antall pasienter Ved Oslo universitetssykehus har de sett noen tilfeller der covid-19-pasienter har hatt slike symptomer: (…) (dagbladet.no 4.4.2020).)

- Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. (- Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet.) (- Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet.) (– Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet.) (- Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner.)

(Anm: Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet. – Man var meget tilbakeholden med å gi opplysninger under Tsjernobyl-ulykken, fordi man var redd for å skape frykt. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i dag, sier Arne Fliflet. I 24 år hadde han det øverste ansvaret for å holde myndighetene i ørene som Sivilombudsmann. Jobben hans var å hindre urett mot enkeltmennesker, statlige overgrep og sørge for at myndighetene fulgte loven. Tidligere har NRK omtalt at helsemyndighetene nektet å opplyse hvor mye smittevernutstyr Norge har tilgjengelig. De begrunnet med at de ikke ønsket å skape usikkerhet og frykt. Nå kommer den tidligere Sivilombudsmannen med sterk kritikk av hemmeligholdet fra staten og mener åpenhet er spesielt viktig i en tid som denne. – Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet. Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner. – Det er i hvert fall ikke det Norge jeg ønsker vi skal ha, sier Fliflet. (…) REAGERER: Leder i Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, mener åpenhet er særdeles viktig i en situasjon som denne. (nrk.no 1.4.2020).)

- Telenor-annonse i pakistansk avis fordømmer koranbrenning.

(Anm: Telenor-annonse i pakistansk avis fordømmer koranbrenning. Det pakistanske datterselskapet til teleoperatøren Telenor rykket tirsdag inn en annonse i den pakistanske avisen The Dawn, hvor selskapet fordømmer koranbrenning i Norge. Pakistanske demonstranter brant etterligninger av norske flagg i Karachi tirsdag. Samme dag rykket Telenor inn en annonse i en stor pakistansk avis, hvor selskapet fordømte koranbrenning i Norge. (aftenposten.no 27.11.2019).)

- Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. (- Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven.)

(Anm: SKOLEVALG ENDTE I KAOS: – Veldig godt det var noen voksne til stede, litt synd det bare var ungdommen. Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. Unge Venstre har fått mye oppmerksomhet for sine tydelige utspill for legalisering av cannabis i valgkampen. Fredag toppet det seg da ungdomspartiet ble nektet å bruke materiell med legaliseringsbudskap i forbindelse med en skoledebatt på en videregående skole i Tromsø. Det hele endte med at samtlige ungdomspartier forlot skoledebatten i protest. Opptrinnet har fått mange til å reagere sterkt og fredag ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det klinkende klart at hendelsen var uakseptabel. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven. (tv2.no 30.8.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Grunnloven brytes for åpen scene. (- I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.) (- Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette.)

(Anm: Av Peter Frølich, stortingsrepresentant (H). Grunnloven brytes for åpen scene. I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur. SKREMMENDE: Hvorfor i all verden skal lovligheten av cannabis være så skremmende å berøre at elevene må lukke øyne og ører når politikerne diskuterer den? spør Peter Frølich (H). Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette. Budskapet bør ikke bare noteres av de aktuelle politifolkene – det bør bli pensum på Polithøyskolen for all fremtid. (bt.no 31.8.2019).)

- Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. (- Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres.)

(Anm: Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. Regjeringen gjennomfører nå en stor rusreform, men Ola Elvestuen ønsker at man skal gå mye lenger. Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres. Det er budskapet til klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Verdens overdosedag. (dagbladet.no 31.8.2019).)

- Nei, rektorer bør ikke gripe inn i skoledebatter. (- Demokratiprinsippet slår fast at åpenhet og kritikk er forutsetninger for demokrati.)

(Anm: Nei, rektorer bør ikke gripe inn i skoledebatter | Per Silnes Tandberg, debattant, Grønn Ungdom. (…) «Ytringsfrihet bør finne sted.» Slik lyder Grunnloven § 100. Retten til å si hva man vil er viktig. (…) Ytringsfrihet sikrer tre prinsipper. Sannhetsprinsippet går ut på at fri meningsutveksling fremmer sannhet. Autonomiprinsippet handler om at vi utvikles som mennesker når vi deler tanker og hører ideer. Demokratiprinsippet slår fast at åpenhet og kritikk er forutsetninger for demokrati. (aftenposten.no 2.9.2019).)

- Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep. (- Høyre-lederen understreker også at hun «er dypt uenig med Unge Venstres forslag om å legalisere cannabis».)

(Anm: Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep. Statsminister Erna Solberg mener skoler og lærere som har forsøkt å stoppe Unge Venstres materiell for legalisering av hasj, begrenser demokratiutfoldelsen på en uakseptabel måte. (…) Høyre-lederen understreker også at hun «er dypt uenig med Unge Venstres forslag om å legalisere cannabis». (aftenposten.no 30.8.2019).)

- Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika.

(Anm: Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. Regjeringen gjennomfører nå en stor rusreform, men Ola Elvestuen ønsker at man skal gå mye lenger. Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres. Det er budskapet til klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Verdens overdosedag. (dagbladet.no 31.8.2019).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol. A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

(Anm: Flere prøver cannabis i Canada etter legalisering (nettavisen.no 4.5.2019).)

- Facebook gjør mye bra... (... men er det parfyme på bæsj?)

(Anm: Facebook gjør mye bra... | Joacim Lund, kommentator. ... men er det parfyme på bæsj? «Facebook ville latt Hitler få kjøpe annonser for «den endelige løsning»». Skuespilleren og komikeren Sacha Baron Cohen (Ali G, Borat m.m.) ga Facebook en kilevink da han talte på antisemittisme-konferansen Never is now i forrige uke. Hitling markerer vanligvis slutten på en god debatt. I dette tilfellet kan det ha markert begynnelsen. Hitler kunne blitt utestengt Facebooks mente at Baron Cohen ikke har forstått retningslinjene. «Vi utestenger personer som er talsmenn for vold», sa Facebook til Nettavisen, og antydet med det at de ville plassert Hitler og endlösung i den kategorien (rimelig nok). Men så var heller ikke Hitler det egentlige poenget i Baron Cohens tale. Baron Cohens poeng var at Facebook er tidenes mest effektive propagandamaskin, og at det er et enormt ansvar som selskapet ikke forvalter på en betryggende måte. Det har han selvsagt rett i. (aftenposten.no 1.12.2019).)

- Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google.

(Anm: Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google. Nå forklarer de hva som skjedde. Det skulle ta mer enn tre uker før alle følgefeilene var rettet opp. I mellomtiden mistet et stort antall nettsteder søkemotortrafikk. Rundt fire prosent av alle nettsider som er indeksert av Googles søkemotor forsvant i april fra søkeindeksen, ifølge anslag fra Moz Marketing, som Search Engine Land viser til. Nå har Google gått ut med informasjon om hva som egentlig skjedde, skriver Engadget.  (digi.no 13.8.2019).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

- Sensurert forside på flere australske aviser. (- I kampanjen spør mediene følgende til publikum: «Når regjeringen skjuler sannheten for deg, hva er det de dekker over?")

(Anm: Sensurert forside på flere australske aviser. En rekke aviser rundt om i Australia har mandag sensurert forsidene sine i forbindelse med en kampanje der de ber regjeringen beskytte pressefriheten bedre. En rekke aviser i Australia hadde en sensurert forside mandag i forbindelse med en kampanje om hemmelighold som myndighetene begrunner med sikkerhetsmessige forhold. På avisstativene rundt om i Australia var forsidene til både nasjonale og regionale aviser mandag sensurerte. Det inkluderte store aviser som The Australian, The Sydney Morning Herald og Australian Financial Review. Annonser har også blitt rullet ut på en rekke TV-kanaler. I kampanjen spør mediene følgende til publikum: «Når regjeringen skjuler sannheten for deg, hva er det de dekker over?" (aftenposten.no 21.10.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Museene som ikke tør å være modige. (- I et åpent samfunn er det nok av temaer som provoserer og skaper polariserte debatter, og uten å gå inn i dem kommer ikke diskusjonene videre. Det trenger ikke dreie seg om ekstremisme eller religion (særlig islam).) (- I dag er det like gjerne alt som har med kjønn å gjøre, integrering og innvandring, klima og helse- og sosialpolitikk (vaksiner, barnevern).) (- Kunnskap, også i museal form, er blitt politisk følsomt og kontroversielt i dag, og dét i stigende grad.)

(Anm: Museene som ikke tør å være modige | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. De må pirke i verkebyllene og rispe i sårene i samfunnet. Det gjør de sjelden. Jeg er bekymret for norske museers mot. Det blir neppe styrket når de nå skal bli mer avhengige av lokal finansiering. «Korleis kan musea redda verda?» står det i en overskrift i siste nummer av bladet Museumsnytt. Museene forvalter viktige deler av kunnskapen om fortiden og samtiden og får noen offentlige milliarder årlig for å gjøre det.  Men hvis de skal være relevante og nyttige, kan de ikke bli for harmoniske og polerte. De må pirke i verkebyllene og rispe i sårene i samfunnet. Det gjør de sjelden. (…) I et åpent samfunn er det nok av temaer som provoserer og skaper polariserte debatter, og uten å gå inn i dem kommer ikke diskusjonene videre. Det trenger ikke dreie seg om ekstremisme eller religion (særlig islam). I dag er det like gjerne alt som har med kjønn å gjøre, integrering og innvandring, klima og helse- og sosialpolitikk (vaksiner, barnevern). Kunnskap, også i museal form, er blitt politisk følsomt og kontroversielt i dag, og dét i stigende grad. (aftenposten.no 14.12.2019).)

- Twitterrevolusjonens vekst og fall. (- Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer.) (-Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere.)

(Anm: Twitterrevolusjonens vekst og fall | Bintu, Dahl, Gjerløw og Sagård (Haakon Gjerløw Seniorforsker, Institutt for fredsforskning - Tora Sagård Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Zahara Bintu Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Marianne Dahl Seniorforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO).) Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer. Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår, skriver kronikkforfatterne. Ved utgangen av 2019 er verden preget av en ny bølge ikkevoldelige kampanjer. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår. Smitteeffekt Forskning viser at protester smitter mellom land. Jo flere protester som foregår på et gitt tidspunkt, jo mer sannsynlig er det at en ny bryter ut. Revolusjonsbevegelsene i Europa i 1848, avkoloniseringen av Afrika på 50- og 60-tallet, og det Sovjetiske fallet i 1989 er alle eksempler på massebevegelsenes potensielle smitteeffekt. Likevel virker noe å være annerledes. Mens antall kampanjer som utfordrer sittende regimer ser ut til å tilsvare toppåret 1989, er den globale spredningen i dag større. Det er naturlig å tenke seg at dette henger sammen med de muligheter moderne kommunikasjonsteknologi byr på. (aftenposten.no 8.12.2019).)

(Anm: autokrati substantiv BØYNING et; autokratiet, autokratier (…) fra gresk autokrateia 'selvherskervelde; selvbeherskelse'; av auto- og -krati; jf. autokrat BETYDNING OG BRUK POLITIKK styre hvor én person eller en liten gruppe har begrenset makt; enevelde SITATER i de sentralasiatiske landene er autokrati og eneveldige herskere normen, framfor den skjøre demokratiske veien Kirgisistan har lagt ut på (NTBtekst 30.10.2011/Utenriks) - er autokrati – arvelig monarki og dynastier – best for stabilitet og velstand? [NN] konkluderer med at selv autokraten opplever trusler og maktkamp (Dagens Næringsliv 19.01.2011/30) (naob).)

- Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet» av myndighetene. (- Hvor er det blitt av milliardæren Jack Ma?) (- Hver dag blir 30-40 personer i Kina arrestert og plassert i myndighetenes forvaring uten tilgang til advokat, familie eller informasjon.)

(Anm: Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet» av myndighetene. Hvor er det blitt av milliardæren Jack Ma? Hver dag blir 30-40 personer i Kina arrestert og plassert i myndighetenes forvaring uten tilgang til advokat, familie eller informasjon. Det viser beregninger basert på offisielle tall. Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet»av myndighetene (aftenposten.no 18.1.2021).)

- Forbudt forskning. Det er lett å tenke på pressefrihet, og ikke minst mangel på sådan, som noe som først og fremst angår nyhetsmedier. Men nylig ble det kjent at kinesiske myndigheter har sperret internettilgang i Kina for 83 av forlagshuset Taylor & Francis’ vitenskapelige tidsskrifter.

(Anm: Forbudt forskning. Det er lett å tenke på pressefrihet, og ikke minst mangel på sådan, som noe som først og fremst angår nyhetsmedier. Men nylig ble det kjent at kinesiske myndigheter har sperret internettilgang i Kina for 83 av forlagshuset Taylor & Francis’ vitenskapelige tidsskrifter. Tidligere har Kina blokkert tilgangen til omtrent 1 % av alle artikler publisert hos Springer Nature, som blant annet utgir tidsskriftene Nature og Scientific American. Andre forlagshus har vært utsatt for det samme. Kina er blitt verdens største produsent av vitenskapelige artikler, ifølge en rapport fra det amerikanske National Science Foundation (NSF) som kom i januar 2018. Når kinesiske myndigheter bedriver sensur av hvilken forskning som kan leses, er det all grunn til å tro at de også sensurerer hva som kan forskes på og publiseres. Det bør bekymre flere enn kinesiske forskere. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 11. februar 2019.)

- Ny kinesisk sikkerhetslov har vekket protestbevegelsen i Hongkong til live: FRYKTER ALT SNART ER OVER.

(Anm: Ny kinesisk sikkerhetslov har vekket protestbevegelsen i Hongkong til live: FRYKTER ALT SNART ER OVER. ANSPENT: Aktivister i Hongkong mener at Kinas nye sikkerhetslov betyr «begynnelsen på slutten» for retten til å protestere mot Kina. De strenge smittevernstiltakene som forbyr ansamlinger på mer enn åtte personer, ble denne helga ubetydelige for Carol Ng og tusenvis av andre aktivister i Hongkong. Etter fire måneder der protestbevegelsen har ligget i bero, tok de søndag ettermiddag til gatene for å demonstrere mot en ny kinesisk sikkerhetslov, som de anser som slutten på det som fantes av ytringsfrihet og politisk handlingsrom for dem som motsetter seg kinesiske myndigheter. «Jeg er på gata nå for å protestere mot dette», skriver Carol Ng til Klassekampen på meldingstjenesten Whatsapp, litt over fem på ettermiddagen lokal tid. (klassekampen.no 25.5.2020).)

- Kina foreslår omstridt sikkerhetslov for Hongkong. (- Kina skal diskutere innføringen av en ny sikkerhetslov for Hongkong, som vil forby forræderi, oppvigleri og politisk aktivitet der målet er løsrivelse.)

(Anm: Kina foreslår omstridt sikkerhetslov for Hongkong. Kina skal diskutere innføringen av en ny sikkerhetslov for Hongkong, som vil forby forræderi, oppvigleri og politisk aktivitet der målet er løsrivelse. (…) – Ethvert forsøk på å innføre nasjonal sikkerhetslovgiving som ikke reflekterer viljen til befolkningen i Hongkong, vil være høyst destabiliserende og vil bli møtt med sterk fordømmelse fra USA og verdenssamfunnet, sier Morgan Ortagus, talskvinne i USAs utenriksdepartement. Hun mener at lovforslaget undergraver de løfter Kina ga før Storbritannia ga Hongkong tilbake til Kina i 1997. (tv2.no 22.5.2020).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. (- «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden.) (- Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på.)

(Anm: Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden. Utenriksministeren skriver fornuftig om dialog og samarbeid. Samtidig forsikrer hun om at Norge «stiller tydelige krav både til Kina og oss selv, basert på våre verdier og interesser». Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på. For hvor er Norge når det trengs klar tale? (aftenposten.no 2.8.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. (- Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten.)

(Anm: Erling Dokk Holm: Hongkong og Eidsvolls plass. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. Denne våren har ikke bare demokratiet i Hongkong vært under press. Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten. (…) Stortingets presidentskap svarte slik: Her gjelder prinsippet om først til mølla. Den som søker først, får lov. Stortinget legger seg ikke opp i hvilke budskap det demonstreres til inntekt for. (…) Norgesbesøket til var en suksess for Kina. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ett kritisk ord til regimet. Ikke så rart. For to år siden fikk hennes regjering Norge ut av det som kalles «fryseboksen» – altså en tilstand der normale diplomatiske og kommersielle forbindelser er satt på vent. (aftenposten.no 18.7.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. (- Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene.) (- Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen.)

(Anm: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har lite til overs for scenene Oslo ble vitne til i dag da demonstranter og motdemonstranter barket sammen i gatene. (…) - Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene. Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen. Det sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til Dagbladet lørdag kveld, samme dag som hovedstaden ble vitne til voldelige sammenstøt mellom pro- og anti-Tyrkia-demonstranter. (dagbladet.no 26.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner.

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

- Dette er laksearvingens nyeste millionglis. Gustav Magnar Witzøe (28) la forrige uke ut bilder av sin nye bil, en Aston Martin DB6 fra 1967. Det er den fjerde millionbilen han kjøper på tre år.

(Anm: Dette er laksearvingens nyeste millionglis. Gustav Magnar Witzøe (28) la forrige uke ut bilder av sin nye bil, en Aston Martin DB6 fra 1967. Det er den fjerde millionbilen han kjøper på tre år. Mandag forrige uke la Witzøe ut Instagram-bilder av bilen i innkjørselen til familiens gigantvilla utenfor Trondheim. Bilen er nå registrert på laksearvingen som troner øverst på listen over Norges rikeste. Gustav Witzøe (68), faren til Gustav Magnar, er tidligere bilmekaniker og ingeniør hos Volvo. Det kan spekuleres i om noe av bilinteressen hans har smittet over på sønnen. Senest i 2019 kjøpte Witzøe junior en Lamborghini Urus til 3,5 millioner, ifølge Dagens Næringsliv. Han eier også to Porscher ifølge Vegvesenets register. Hvor mye Witzøe måtte bla opp for sitt siste Aston Martinen DB6 er ikke kjent, men bilen ble lagt ut for salg for 5,5 millioner kroner i desember, ifølge TV2. (e24.no 12.7.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp.

(Anm: – Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp. – Dersom dette ikke innføres, risikerer vi å bli leilendinger på egen kyst. – Det er spådd en femdobling i veksten i oppdrettsnæringen fram mot 2050. Hvordan skal disse verdiene fordeles? Vi ser at næringa konsoliderer seg i store selskaper, som ikke har base på Norskekysten, sier Tarald Sivertsen. Den tidligere oppdrettstoppen solgte oppdrettsselskapet Follalaks i nordlandskommunen Steigen til det statlige selskapet Cermaq. Follalaks var i sin tid Norges mest effektive oppdrettsselskap. I fjor solgte Cermaq selskapet videre til japanske Mitsubishi. Gjennom sin eierpost på 100 prosent eier japanske Mitsubishi-aksjonærer nå norske naturressurser.  (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Hvor sundt er opdrættet laks? Er opdrættet laks lige så sundt at spise som vildlaks? Og hvordan står det egentlig til med de opdrættede laks’ helbred? (videnskab.dk 29.1.2018).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? (- Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser.) (- I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk.) (- Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken.) (- Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning.) (- Nå blir det ikke noe av i denne omgang.)

(Anm: Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK. Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? Regjeringspartiene har nå effektivt parkert en prinsipiell skattedebatt i det stille. Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser. I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke. Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning. Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt. (nrk.no 14.5.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Begrensninger av ytringsfrihet. (- Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den.) (- Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurrerer trusselen om mulige straffer.)

The limits of free speech
nature.com 19.12.2012 (Nature | Editorial)
Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den. (Unregulated drug marketing stifles science and harms patients. To suggest otherwise is an affront to liberty — not a protection of it.)

Den 12. desember samtykket den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer å betale den amerikanske staten mer enn 55 millioner dollar i bøter. Wyeth, et legemiddelfirma som eies av Pfizer hadde overdrevet nytten for protonpumpehemmeren (PPI; syrehemmer) Protonix (pantoprazol) til tross for gjentatte advarsler fra US Food and Drug Administration (FDA). (On 12 December, American drug giant Pfizer agreed to pay the US government more than US$55 million in fines. Wyeth, a pharmaceutical company now owned by Pfizer, had overstated the benefits of its proton-pump inhibitor Protonix (pantoprazole), despite repeated warnings from the US Food and Drug Administration (FDA).)

En statsadvokat sa at overdrivelsene var forsettlige og planlagte: "Wyeth forsøkte å svindle systemet for å skaffe seg en begrenset FDA-godkjenning for Protonix utlukkende i den hensikt å markedsføre dette legemidlet for ytterligere uautoriserte bruksområder." (A government prosecutor said that the exaggerations were intentional and planned: “Wyeth tried to cheat the system by obtaining a limited FDA approval for Protonix, fully intending to promote this drug for additional, unapproved uses.”)

Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurerer trusselen om mulige straffer. (...) (Collectively, drug companies have paid billions of dollars for similar offences. Again and again, the lure of increased sales overcomes the threat of potential penalties.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold.

(Anm: «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Men må det nødvendigvis være negativt? spør utviklingsredaktør Eirik Hammersmark Winsnes, utviklingsredaktør. Selv om vi betaler med noe av vår frie vilje, hjelper algoritmer oss med å finne riktig innhold i et digitalt univers med overveldende mye informasjon og data, skriver utviklingsredaktør i Aftenposten, Eirik Hammersmark Winsnes. Facebook, her representert ved toppsjef Mark Zuckerberg, er en plattform som ved hjelp av sofistikerte algoritmer har opplevd enorm vekst. Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold. Vi tar valg i et digitalt univers med overflod av informasjon og data. Der er det avanserte matematiske formler utviklet i California som ofte legger premissene for våre valg som forbrukere: - Du leter deg neppe igjennom alle kategoriene med innhold på Netflix, men ser heller filmer og serier som Netflix anbefaler deg basert på det du har sett før. - Du har kanskje endt besøket hos Amazon med langt flere bøker enn du i utgangspunktet hadde tenkt etter vennlige påminnelser om at de har “flere bøker vi tror du vil like”. - Sannsynligvis har du brukt mye mer tid i Facebooks nyhetsstrøm enn først planlagt. Strømmen er resultatet av en avansert algoritme bygd på din aktivitet, ditt nettverk og det du har vist at du setter mest pris på. Målet for Netflix, Amazon og Facebook er det samme: å kapre en størst mulig andel av din tid og din lommebok. Og det virker. Eksemplene over er effektive algoritmer i praksis. Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli (aftenposten.no 6.5.2019).)

- Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (– Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert.)

(Anm: Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (…) – Hva er skrekkscenarioet ditt? – Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert. For hvert år som går, blir endring vanskeligere. Det er som med forurensning. – Så hva bør gjøres? – Vi må slutte å samle inn så mye data. Vi må stoppe måten den blir kjøpt og solgt på, og vi må se på dataene våre mer som et kollektivt gode, enn noe hver og en av oss må forholde oss til. GDPR er ikke løsningen. «Kan vi få dataene dine?» Jajajaja, og vi klikker i vei inn på nettsider og apper. Problemet er ikke mine og dine data hver for seg, problemet er summen av dem. Data er den nye oljen, heter det. Zeynep Tufekci mener at innovasjon vil skje når vi begrenser og regulerer innsamlingen. – Det er jeg sikker på. Tekniske muligheter som gir oss fordelene vi ønsker oss, men ikke på bekostning av en sunn offentlig sfære. (…) – Er du skremt? Hun sperrer opp øynene, slår med armene, hopper nesten ut av sofasetet på Grand. – Ja, jeg er skremt. Jeg er veldig, veldig skremt. Men vi har klart å løse store kompliserte utfordringer før, så hvorfor ikke denne? (aftenposten.no 17.1.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. (- Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere)

(Anm: Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. »Det er som at råbe ind i en mur« at diskutere med dem, siger trætte klimaforskere. I et direkte interview på Radio24Syv sagde Jens Morten Hansen, at menneskers CO2 - udledning ikke spiller en væsentlig rolle for klimaet. I agurketiden turnerer et par pensionerede geologer i landsdækkende medier med et budskab: Klimakrisen er stærkt overdrevet, påstår de.  I en kronik i Kristeligt Dagblad skrev den pensionerede statsgeolog og tidligere forskningsdirektør Jens Morten Hansen for eksempel, at nutidens klimaforandringer »ligger helt inden for de hyppigt tilbagevendende naturlige udsving, vi kender fra de seneste 5.000 år.« »CO2’s stærkt begrænsede virkning på klimaet negligeres af politiske grunde,« skrev en anden pensioneret geologi-professor ved navn Johannes Krüger et par dage senere i et debatindlæg i Jyllands-Posten. Ugen efter sagde Jens Morten Hansen til Radio24Syv: »Jeg tror ikke, den menneskelige påvirkning er væsentlig - den er der, men den er ikke væsentlig.« (…) Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere Videnskab.dk har forelagt Kristeligt Dagblad og Radio24Syv kritikken. Redaktører fra begge medier svarer, at de som fri presse har pligt til at lade skeptikere komme til orde - også selv om de dermed viderebringer tvivl om videnskabelige fakta. »Hvis vi kun skulle debattere ud fra, hvad der er videnskabelig konsensus om, ville vi efter min opfattelse svigte vores opgave som en fri, oplyst og kritisk presse, og i virkeligheden nærme os noget små-totalitært,« skriver Kristeligt Dagblads debatredaktør Johannes Henriksen i en mail til Videnskab.dk. Læs svaret fra Radio24Syv's ansvarshavende chefredaktør Jørgen Ramskov og hele svaret fra Kristeligt Dagblads debatredaktør i artiklen 'Filosof: Benægtelse af klimavidenskab hører ikke hjemme i landsdækkende medier'. (videnskab.dk 16.7.2019).)

- Sneiper truer livet i havet.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. (forskning.no 8.10.2015).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg.)

(Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (…) Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. (forskning.no 23.7.2019).)

- Sigaretter produserer usynlige kjemiske utslipp selv etter at de er slukket.

(Anm: Cigarettes Produce Invisible Chemical Emissions Even After They've Been Extinguished. Cigarettes aren't just toxic when they're being smoked. Even when the butts are scrunched up and cold, new research has found they continue to emit harmful compounds in the air. (sciencealert.com 4.2.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad?

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer.

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (…) I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene (…) økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. (miljostatus.no).)

- Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB.

(Anm:Før første gang er det flere som snuser daglig enn det er dagligrøykere i Norge. Yngre menn snuser mest, mens eldre menn røyker mest. I 2017 var 11 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år dagligrøykere, mens 12 prosent snuste daglig viser tallene fra Røykevaner. - Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB. (ssb.no 18.1.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel ANTONYM legitimere SE OGSÅ miskreditere GRAMMATIK NOGEN/NOGET delegitimerer NOGET/NOGEN Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000 Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016 (ordnet.dk).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(AnmStraffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(AnmAntipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? (- Makten i det muntlige.) (- Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel.) (- Men dette har sin pris.)

(Anm: Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? | Birgitte C. Huitfeldt, MA/Sakprosaforfatter, journalist og forsker på dialog. Jordan B. Peterson har satt fingeren på tidsånden. Jordan B. Peterson (bildet) blir stemplet som transfobisk, erkekonservativ, kvinnemotstander og antifeministisk, mens salget av T-skjorter fra hans nettside med påskrifter som «In Order to think, you have to risk being offensive», går som varmt hvetebrød, skriver kronikkforfatteren. (…) Makten i det muntlige Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel. Men dette har sin pris. Samfunn barrikaderer seg. Nye ideer knebles, og verden slutter å utvikle seg, være i diskusjon og i dialog. Det er blitt farlig å være uenig, man må være for, ellers er man mot. Peterson har brukt årtier av sitt yrkesaktive liv på å få oss til å lære om verden og oss selv, forstå og kommunisere med andre. Et ensomt korstog og en innbitt kamp mot all mulig politisk korrekthet og fundamentalistisk gruppementalitet, både innenfor og utenfor akademia. (aftenposten.no 6.7.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles.

(Anm: Sondre Bergem Sørheim. Løft frem alles meninger. Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles. I Aftenposten nylig fikk tre forskere, tre ledere, tre høytstående politikere pluss en rådgiver, en sjeføkonom og en sivilarkitekt innleggene sine trykket på debattsidene. Altfor ofte er det de ressurssterke som blir hørt. Folk med høy utdanning og snertne titler tilskrives større integritet enn folk fra lavere sosiale lag ved at deres meninger oftere løftes frem. Det fører til at debatten ikke styres av argumentene for og imot, men av troverdigheten til de som legger dem frem. Selv om man tilhører eliten, betyr ikke det at innspillene derfra er de beste. Integritet i form av yrkeserfaring bør også dyrkes. Kanskje har den ufaglærte SFO-assistenten med tre års erfaring et viktig innspill i debatten om mobbing i skolen som vi skal lytte til? Aftenposten har et samfunnsansvar for å løfte den offentlige debatten. Derfor skal saklige og godt formulerte innlegg publiseres. Samtidig har mediene et ansvar for å belyse saker fra flere sider, hvor alles argumenter blir lyttet til, uavhengig sosial tilhørighet, utdanning og yrkestittel. Så til alle sammen: Delta i debatten - din mening er viktig! Og til mediene: Løft frem alles meninger! (aftenposten.no 10.7.2019).)

- Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. (- Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier.) (- De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager.)

(Anm: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Akademisk frihet. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling. I århundrer har forskere og studenter blitt utsatt for press og forfølgelse ulike steder i verden. Men presset har oftest kommet utenfra, og særlig når kritikk eller ny kunnskap har rammet makthaverne. De siste årene har en annen type angrep på forskere og på akademisk frihet bredt om seg i den vestlige verden. Den kommer fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende. Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets. Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier. De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager. (khrono.no 1.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. (- Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier.) (- Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent.)

(Anm: Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. — Modig kritikk er viktigere enn noen gang, sa Per Fugelli for over fem år siden. Det gjelder fortsatt. — Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer i Khrono, skriver redaktør Tove Lie på avisens seksårsdag. — Mangelen på modige stemmer er epidemisk for akademia, kunsten og mediene. Norge er blitt et feigt land, sa nå avdøde professor Per Fugelli under et foredrag om Å danne mot, på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus for over fem år siden. Og han la til: — Modig kritikk er viktigere enn noen gang. (...) Stølen peker på paradokset i at angrepene på akademisk frihet og ytringsfrihet i større grad enn tidligere kommer fra sine egne, fra ansatte og studenter ved universitetene. Jeg deler inntrykket og vil legge til en presisering; De kommer også fra personer i ulike sentrale og ledende stillinger ved landets universiteter og høgskoler. Det håper jeg bekymrer både Stølen og hans rektorkolleger enda mer. I Khronos redaksjonelle plattform står det at vi også skal være en «modig» avis, i tillegg til at vi skal være etterrettelige, kritiske, informative og nyttige. Hvor mye mot vi fremviser må leserne våre bedømme, men det er betraktelig enklere dersom man også har modige kilder. Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier. Den journalistiske dekningen av kunnskapssektoren har i all hovedsak dreid seg om barnehage, grunnskole og videregående, men har, med noen hederlige unntak, stoppet opp når man ha nærmet seg høyere utdanning og forskning. Paragraf 100, Trykkefrihet bør finne sted, blir av mange sett på som den viktigste paragrafen i grunnloven fra 1814. Lett omskrevet 205 år senere, vil jeg minne alle institusjonene og kunnskapssektoren som sådan om at «Åpenhet bør finne sted», for ikke å si «Ytringsmot bør finne sted». (…) Jeg håper for de neste årene med Khrono at jeg som redaktør vil oppleve færre aktører som jakter på kildene våre etter at vi har publisert en kritisk sak. Ansatte forskjellige steder har henvendt seg til Khrono og bedt oss om å bekrefte overfor ledere eller andre ved institusjonen, at det ikke er de som har tipset oss om ulike saker. Noen sånn bekreftelse kan vi selvsagt aldri gi. Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent. Pressens kildevern har en sentral rolle i det moderne demokratiet og det tar jeg for gitt at Norges fremste representanter for åpenhet, ytringsfrihet og fri kritisk debatt forstår. Det er ingen andre regler som gjelder for Khrono enn for andre av landets seriøse medier. Jeg håper og tror at også ansatte i ulike lederposisjoner ikke begir seg inn på å kryssforhøre ansatte om de har snakket med/tipset Khrono i ulike saker. (…) Godt er det da å ha de profesjonelle kjørereglene å følge. De heter offentleglova, Lov om redaksjonell fridom i media, og pressens etiske regelverk,blant annet Vær varsom-plakaten. Offentlighet og åpenhet er hovedregelen for offentlig ansatte og offentlig virksomhet. Konstruktive debatter kan føre både til innsikt og kan hende positive endringer, og uenighet er slett ikke farlig. (…) NTNU-rektor Gunnar Bovim slo det fast i Eikrem-saken at Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen skriver at Ytringsansvar forplikter og OsloMet-rektor Curt Rice er klar på at noe annet enn ytringsfrihet er ikke et universitet verdig. Det forplikter å være et universitet. Det forplikter å være en redaksjonelt uavhengig avis. Slik må det være. Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer. (khrono.no 22.4.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. (- Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold».) (- Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker.) (- Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer.)

(Anm: Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. Etter klage fra Kommunal Rapport, har Fylkesmannen i Innlandet nå gjort en solid og opplysende vurdering – og krevd slutt på hemmelighold om det som beskrives som tjenestehandlinger. Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold». Det holdt naturlig nok ikke for Fylkesmannen, som altså tok innsynsklagen til følge. Fylkesmannen sier forbilledlig klart at forvaltningsloven ikke beskytter eventuell kritikk mot hvordan offentlige tjenestemenn utfører jobben sin. Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer. Ettersom offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser, er det rimelig med større grad av åpenhet enn det som gjelder ellers, og selvsagt i større grad jo høyere stilling det er snakk om. Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker. (kommunal-rapport.no 16.5.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita.

(Anm: JONAS SÆTRE, redaktør i Stord24. Kommentaren vart først publisert på Stord24.no, og er attgjeve etter avtale. Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt», skriv Jonas Sætre, redaktør i Stord24. Nokre av dei beste kvalitetane med det norske samfunnet er openheitskulturen og tilliten innbyggjarane har til dei som er sett til å forvalte dei offentlege ressursane. Me har ei rekkje lovar som det offentlege må forhalde seg til dagleg, som skal sørgje for at denne tilliten ikkje blir broten. Slik som offentleglova, forvaltningslova og arkivlova. Innsyn i den offentlege sakshandsaming er ei elementær berebjelke i det norske lokaldemokratiet. (medier24.no 5.7.2019).)

- Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven.

(Anm: Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven. I mai skrev Dagsavisen at flere kritiske innlegg om KrFs rolle i AAP-saken ble slettet fra Facebook-siden til partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Statssekretær Julian Farner-Calvert (KrF) forklarte da at det var han som slettet innleggene, men at det ikke ble «gjort noen substansiell vurdering av AAP-kommentarene». (…) Nå har det skjedd igjen. Et innlegg fra Elisabeth Thoresen, leder for Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», ble i forrige uke slettet uten varsel fra Facebook-siden til landbruksminister Olaug Bollestad. (dagsavisen.no 26.7.2019).)

(Anm: Arbeidsavklaringspenger (AAP) (nav.no 20.6.2019).)

- Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? (- Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing.)

(Anm: Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? | Arnved Nedkvitne. «Professor emeritus» er ikke en vernet tittel. Betegnelsen nevnes ikke i noen lov. (…) Professor er en vernet tittel Noen ord er rettslig vernet ved at betydningen er definert i loven. Universitets- og høyskolelovens (UHL) paragraf 6–7 definerer eller verner bruken av tittelen «professor» og føyer til: «Den som har hatt stilling med vernet tittel etter første ledd i minst ti år, eller som etter kortere tjenestetid blir pensjonert fra slik stilling, har rett til å bruke tittelen.» (…) Tittelstriden startet i fjor Den første som gjorde dette til en sak, var en mangeårige universitetspolitisk motstander fra mitt gamle institutt i Klassekampen 27. januar i fjor. Han skrev at «Nedkvitne forsøker å tilrane seg professortittelen». Den neste var rektor Svein Stølen i et brev til undertegnede 2. mai i fjor. Der gjengir han ordrett UHL 6–7 uten drøfting av om paragrafen gjør «professor emeritus» til en vernet tittel. Jeg skrev deretter til forskningsminister Iselin Nybø, og en departementsjurist svarte 7. mars i år på samme måte med å sitere ordrett fra UHL der «professor emeritus» ikke nevnes. Redaktører i aviser der jeg hadde undertegnet artikler med «Professor emeritus», har fått telefonoppringninger. Klassekampen i januar 2018 bøyde seg uten å undersøke oppringerens lovhjemmel og beklaget å ha kalt meg «professor emeritus». Aftenpostens debattredaksjon nøyde seg med å spørre om jeg hadde innhentet tillatelse fra et universitet for å kalle meg «professor emeritus». Universitetene som mobbearena Uten å være klar over det var debattredaktøren derved med på å tillegge universitetsbyråkrater en makt de ikke før hadde hatt. Jeg spurte på e-post hvem han hadde fått telefonen fra, men fikk til svar at «det kan jeg ikke si.» Internavisene på universitetene har fått hard konkurranse om midler fra det nye Khrono og har problemer. Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing. (aftenposten.no 15.4.2019).)

(Anm: Arnved Nedkvitne (no.wikipedia.org).)

- Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet. (- En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i.) (- Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet.)

(Anm: Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. Digitalisering fremmer engasjement. Det er bra. Digitalisering fremmer polariserende engasjement. Det er ikke bra. Digitalisering fremmer ytringsfrihet. Samtidig utpeker World Economic Forum digital desinformasjon som en alvorlig global trussel. I løpet av de siste ti årene har verdens befolkning fått tilgang til stadig flere kommunikasjonskanaler. Samtidig har andelen mennesker som lever i velfungerende demokratier, falt kraftig. Det er et digitalt dilemma. (…) En ny studie gjennomført av forskere ved Aalto-universitetet bekrefter at digitale ekkokamre er reelle. En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i. Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet. Cass Sunstein, som mottok Holbergprisen i fjor, er en pioner blant ekkokammer-forskerne. Hans «lov om gruppepolarisering» sier at selv diskusjoner av høy kvalitet kan føre til polariserte meninger hvis de foregår i homogene grupper. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt.

(Anm: Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt. – De bør overlate redaktøransvaret til redaktørene og opprettholde en armlengdes avstand, sier NRKJ-leder Rolf Johansen. Trine Skei Grande er ikke enig. Før helga la regjeringen fram sin mediestøttemelding – til full jubel fra lokalavisene og til skepsis fra de meningsbærende avisene. (medier24.no 5.4.2019).)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

- Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. (- Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten.) (- Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne.)

(Anm: Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. FEIL TAST: Eva Joly og 12 andre stemte feil i Europaparlamentet, og dermed ble to omstridte regler om internett vedtatt. To omstridte internett-regler gikk igjennom fordi norske Eva Joly og 12 andre trykket på feil knapp. Etter mange års forberedelse skulle EU-parlamentet igår behandle det omstridte copyright-direktivet. Regelverket er omstridt fordi det innfører «lenkeskatt» og kan føre til at internett blir mindre fritt for brukerne. Nå viser det seg at regelverket gikk igjennom uten forandringer fordi 13 parlamentsmedlemmer stemte feil, blant dem norske Eva Joly (som er valgt inn fra Frankrike) og tre svenske politikere. (…) Les saken: 13 parlamentsmedlemmer trykket feil knapp i viktig copyright-avsteming (…) Innfører lenkeskatt og opplastingsfilter De mest kritiserte punktene er artikkel 11 og 13. (…) Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten. (…) Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne. For øyeblikket er det nær 5,3 millioner underskrifter for å «stoppe sensur-maskineriet og trygge internett». Hjelper ingen, spesielt ikke forbrukerne Protestene har vært særlig sterke i Tyskland, der det også har vært gatedemonstrasjoner mot opplastingsfilter Mange medieorganisasjoner har advart mot «lenkeskatt» fordi det kan hindre lenking og utveksling av redaksjonelt innhold, og dermed hemme en fri og informert debatt på internett. (nettavisen.no 6.4.2019).)

(Anm: Verbraucherzentrale Bundesverband (vzbv.de).)

(Anm: The world’s platform for change (change.org ).)

- Når forestillinger forkles som fakta på nettet (- Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død.) (- Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang.) (- Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet.)

(Anm: Når forestillinger forkles som fakta på nettet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. De som allerede er sikre i sin sak, lar seg ikke forvirre av reelle fakta. Tidligere generasjoner har bare kunnet fantasere om den enorme tilgangen til kunnskap internett gir oss. (…) Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død En artikkel som hevdet en sammenheng mellom vaksine og autisme har utløst en signifikant økning i vaksineskepsis. Vaksinedekningen synker, og sykdommer kommer tilbake med ny styrke. Dødsfall og årsakssammenheng til tross: Vaksinemotstanderne er en politisk maktfaktor. Politikere med makt, både i Europa og USA, uttaler seg nå negativt om vaksine. De farlige «sannhetene» sprer seg på samme måte som ekte kunnskap: Gjennom digitale kanaler. (…) Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang. Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet. Etter å ha «lest» seg gjennom 20 millioner (!) forskningsrapporter, stilte IBMs kunstige intelligens Watson riktig kreftdiagnose på en 60 år gammel japansk kvinne, etter at legene hadde brukt månedsvis på ikke å forstå hennes unike form for leukemi. (…) Vi må gjøre våre barn og unge robuste mot antivitenskap. Gjennom undervisning må vi oppøve deres evne til kritisk tenkning. Det handler om å lære å stille kritiske spørsmål, søke flere kilder, oppøve evne til å se logiske sammenhenger og søke faktabaserte forklaringer. Det er vaksine mot forestillinger forkledd som fakta. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Ja til gratis koronavaksine. (- Selv små utslag av falske nyheter om vaksiner kan gjøre stor skade.) (- Derfor kaster nettgiganten Facebook seg nå inn i kampen mot vaksinemotstand.) (- Annonser som fraråder brukere mot å ta vaksine mot covid-19, vil bli fjernet fra Facebook, opplyser selskapet.) (- Det er grunn til å være skeptisk mot sensur, men i dette tilfellet er det god grunn til at selskapet fjerner slike annonser.) (- Feilinformasjon kan gjøre stor skade på folkehelsen.)

(Anm: Aftenposten mener: Ja til gratis koronavaksine. Så mange som mulig må vaksinere seg for å gi samfunnet flokkimmunitet. (…) Denne uken bestemte regjeringen at staten skal ta regningen for å vaksinere hele den norske befolkningen mot korona. (…) Grunnen til at regjeringen mener det er riktig å bruke statlige midler på dette, er at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler det.  (…) Dessverre er vaksineskepsis utbredt i enkelte miljøer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt vaksinemotstand en av de ti største helsetruslene i verden. (…) Det er det all grunn til. De fleste sykdommer man vaksinerer mot, er så smittsomme at mellom 85–95 prosent må vaksineres for å stoppe sykdommen. Det kalles flokkimmunitet. Selv små utslag av falske nyheter om vaksiner kan gjøre stor skade. På grunn av vaksineskepsis er meslinger – som var nær utryddet i Europa – begynt å spre seg igjen. Derfor kaster nettgiganten Facebook seg nå inn i kampen mot vaksinemotstand. Annonser som fraråder brukere mot å ta vaksine mot covid-19, vil bli fjernet fra Facebook, opplyser selskapet. Det er grunn til å være skeptisk mot sensur, men i dette tilfellet er det god grunn til at selskapet fjerner slike annonser. Feilinformasjon kan gjøre stor skade på folkehelsen. (aftenposten.no 15.10.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

-  Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. (- I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter.)

(Anm: Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. Venstre er normalt et veldig EU-vennlig parti, men nå tar stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) frem megafonen: - Jeg advarer Norge, sier Almeland til Nettavisen. I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake».

(Anm: «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake». Journalistprofessor Rune Ottosen synes det er rart at ikke flere pressefolk engasjerer seg til støtte for Wikileaks-grunnleggeren. Hvem: Rune Ottosen (68). Hva: Professor i journalistikk ved OsloMet og nyvalgt nestleder i ytringsfrihets- organisasjonen Norsk PEN. Hvorfor: Holdt denne uka appell til støtte for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som sitter fengslet i England. Du holdt tidligere i uka en appell til støtte for Julian Assange, Wikileaks-grunnleggeren som sitter fengslet i England. Hvorfor? – Hvis man ser på tiltalen som ligger til grunn for utleveringskravet fra USA, handler det om de store Wikileaks-lekkasjene i 2010. De viste krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og Irak. Det er mye støy rundt denne saken, og mange sidespor. Men det er dette som ligger til grunn. Hvis Assange blir utlevert og straffet, er det et angrep på ytringsfriheten, og det vil kunne avskrekke andre varslere. (vg.no 25.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben.

(Anm: Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben. Kjersti Løken Stavrum er nestleder i Norsk PEN. Hun mener rettsprosessen mot Assange i USA kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten. – Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer, skriver styremedlem Rune Ottosen og nestleder Kjersti Løken Stavrum i en pressemelding. De peker på at de opprinnelige avsløringene fra Wikileaks «ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverdenen». De peker også på at tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med Wikileaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben.

(Anm: Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben. (dagsavisen.no 23.4.2019).)

- Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? (- Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane.)

(Anm: Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? – et vigtigt spørgsmål i Assange-affæren. Er Julian Assange journalist? Det amerikanske justitsministerium veg uden om spørgsmålet i sit anklageskrift mod Assange, der stiftede organisationen WikiLeaks. Der kan dog ikke herske tvivl om, at hans sag rejser en debat om, hvorvidt han er berettiget til at blive omfattet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler. Assange blev anholdt i London i sidste uge. Samtidig genoptog den amerikanske anklagemyndighed en sag mod ham, hvori han anklages for at have samarbejdet med den tidligere amerikanske soldat Chelsea Manning om at hacke en computer i det amerikanske forsvarsministerium i 2010 for at få fat i fortrolige dokumenter, som WikiLeaks gerne ville offentliggøre. - Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane. Hans problem er, at justitsministeriet har udformet sit anklageskrift så omhyggeligt, at kernespørgsmålet drejer sig om tyveri af noget, der er fortroligt, og ikke offentliggørelsen af det. De, der støtter Assange, betegner anholdelsen af ham og den mulige udvisning til USA som et angreb på pressefriheden. Der hersker dog en vis skepsis med hensyn til den påstand, selv blandt mange af USA’s mest fremtrædende fortalere for de amerikanske ytrings- og pressefrihedsrettigheder. (jyllands-posten.dk 17.4.2019).)

– Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. (– For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. BERGEN (NRK): Gatekunstneren AFK har i løpet av natten hengt opp et bilde av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I ettermiddag begynte folk å dra det ned, men ombestemte seg da AFK reagerte. Et kryss i kikkertsiktet er mot hjertet til Assange. Her står ordene «Free Press». Under sitter to figurer. Den ene forestiller Frihetsgudinnen i New York. Konvolutten er det første grunnlovstillegget til den amerikanske grunnloven. – AFK håper å vekke debatt med bildet, sier venn og gatekunstkjenner, Øistein Jakobsen. Bildet henger på samme sted der det kontroversielle bildet av Sylvi Listhaug ble satt opp i fjor påske. Det ble malt over, tatt ned og delvis brakt til live igjen av noen studenter med neglelakkfjerner. Deretter ble bildet solgt for 300.000 kroner. (…) Engasjert i Assange-saken I natt møtte NRK selv kunstneren på stedet. – For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd. – Hva håper du kan bli konsekvensen? – Jeg håper dette bidrar til refleksjon rundt viktigheten av å beskytte pressefriheten, varslere og journalister. Forhåpentligvis vekker det debatt og ideelt sett handling fra folk med mer innflytelse enn meg.  (nrk.no 20.4.2019).)

– Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt.

(Anm: – Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt. (…) Farlig praksis Assanges forsvarer Jennifer Robinson sier de vil motsette seg utlevering til USA. Forsvareren var sterkt kritisk til den nye pågripelsen av WikiLeaks-grunnleggeren. – Dette skaper en farlig presedens for alle journalister. Det vil si at alle kan bli rettsforfulgt for å ha publisert materiale som går imot USAs interesser, uttalte Robinson. Forsvareren møtte pressen sammen med WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson i etterkant av rettsmøtet. – Alle som ønsker en fri presse burde tenke over hva denne saken fører til. Hvis de utleverer en journalist til USA, da er ingen journalister trygge, sa redaktør Kristinn Hrafnsson. – Julian Assange takker uansett alle sine støttespillere fra fengselet, men sier også «hva sa jeg», fortsatte Hrafnsson med henvisning til at Julian Assange har begrunnet ambassadetilflukten med at britisk politi ville komme til å utlevere ham. nrk.no 11.4.2019).)

- Mediene lærte en lekse av Wikileaks. (- Det betyr ikke at han bør utleveres til USA.) (- Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer.)

(Anm: Mediene lærte en lekse av Wikileaks. Det er mange gode grunner til å mislike Julian Assange og metodene hans. Mediene har lært. Det betyr ikke at han bør utleveres til USA. Når Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange slepes ut på gata fra den ecuadorianske ambassaden i London, er det egentlig et tiår med mediehistorie, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering som må sorteres og fortelles. Materialet er enormt og komplekst. Det er bare å erkjenne at en enkelt kommentar ikke kan rekke over alle aspekter på en fyllestgjørende måte. Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer. Wikileaks-saken har lært mediene en lekse. (dagbladet.no 13.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook.

(Anm: Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook. «Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg forsøker seg på lange avsporinger, men kommer ikke unna det prinsipielt forkastelige i at hans redaksjon bidrar til Facebooks sensur av redaktørstyrt norsk innhold», skriver Gunnar Stavrum. GUNNAR STAVRUM, sjefredaktør i Nettavisen. Svarer kronikk fra Kristoffer Egeberg i Faktisk. Minerva avslørte i forrige uke at Faktisk.no får penger av Facebook for å bidra til sensur av innhold fra redaktørstyrte norske medier. Som Klassekampens redaktør Mari Skurdal helt riktig konkluderer er Faktisk.nos praksis dypt problematisk fordi Faktisk.no opptrer som en overredaktør. Det er lettvint når Kristoffer Egeberg forsøker å toe sine hender ved å vise til at dette er Facebooks ansvar. Når Faktisk.no har fått nesten 400.000 kroner for å bidra til Facebooks sensur av norsk, redaktørstyrt innhold, så må Faktisk-redaktøren være voksen nok til å stå for sine handlinger - eventuelt slutte med dem. Hva er så galt med Facebook-samarbeidet? Nettavisen har ikke noe problem med at Faktisk.no ettergår redaksjonelle artikler, og offentliggjør sin mening om dem. (nettavisen.no 18.3.2019).)

- Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen.

(Anm: Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen. «Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig», skriver Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. Kommentar Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid. Av Kristoffer EgebergFaktisk.no, i går. Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig. Onsdag denne uken publiserte Minerva en artikkel om Faktisk.nos samarbeid med Facebook. I kjølvannet av publiseringen har flere stilt spørsmål ved samarbeidet, og dette er innspill vi vil lytte til. Samarbeidet er under utvikling og dette må evalueres kritisk. Det gjør vi fortløpende. Nettavisen har imidlertid fremmet flere uriktige anklager mot oss. «I praksis tar Faktisk.no imot penger fra Facebook for å bidra til en redaksjonell sensur», skriver Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i en konspiratorisk kommentar, som vi skal komme tilbake til. Først vil vi forklare hvordan Facebook-samarbeidet fungerer i praksis. (nettavisen.no 17.3.2019).)

- Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. (- I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev.) (- Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent.) (- I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold.)

(Anm: Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. FAKTA-SJEF: Kristoffer Egeberg er redaktør for faktasjekknettstedet faktisk.no.  Nyhetsmagasinet Minerva avslører at Faktisk.no kraftig reduserer spredningen til flere av Nettavisens saker på Facebook. For omtrent to år siden ble faktisk.no lansert til stor fanfare. Inn på eiersiden fikk de med seg VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media. Nå skriver Minerva at faktasjekknettstedet sterkt reduserer spredningen av en rekke saker fra ulike norske medier, helt uten å informere mediene. I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev. Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent. – Det prinsipielle i dette er hårreisende. Dette blir som om de skulle gått inn på Narvesen og revet med seg alle avisene. Det ville ingen akseptert, sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum. 80 prosent mindre synlighet En ansatt i Facebook forteller til Minerva at ved å markere innholdet, blir synligheten redusert med opp til 80 prosent. I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold. (nettavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. (- Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen.)

(Anm: Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. Han vil gå inn i saken din, få tilsendt alle relevante dokumenter og gjøre en rettslig vurdering av saken, som det offentlige må rette seg etter. Nå har justisdepartementet foreslått en endring i ombudsmannsloven, som Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener vil redusere hans mulighet til kontroll. I tillegg vil det bli mulig for det offentlige å sladde dokumenter uten kontroll. I loven i dag står det at Sivilombudsmannen kan hente inn de dokumenter og opplysninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv». I et lovforslag sendt på høring foreslår justisdepartementet begrensninger i hvilke opplysninger han kan få tilgang til. (dagbladet.no 4.9.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. (- Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett.)

(Anm: Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. Forslaget om å fjerne innsynet i de elektroniske kalenderne til offentlige ansatte støttes ikke av landets ordfører. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport. 16 prosent mener møtekalenderne bør sperres for innsyn, mens 14 prosent ikke vet hva de mener. 196 av landets ordførere har besvart spørsmålet. Det er flertall for å beholde dagens ordning uansett partitilhørighet. Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett. (dn.no 12.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt. (- Politikk som middel, ikke som mål.)

(Anm: Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Det diskuteres i dag om Hannah Arendt skal inn på pensum til Examen Philosophicum. Jeg svarer ja. Absolutt. Hannah Arendt var en jødisk tysk filosof, som emigrerte til USA i 1941. Arendt skrev blant annet bøkene «Totalitarismens opprinnelse» (1951) og «Vita Activa» (1958). (…) Med utgangspunkt i hennes tenkning kan vi forstå en utvikling som pågår i vår egen samtid. Det er hvordan det sosiale rom, som pleies i de sosiale mediene, vektlegger identitet og gruppetilhørighet på en måte som kan undergrave pluraliteten og dermed åpne opp for totalitære understrømmer. (…) Politikk som middel, ikke som mål. En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse. (aftenposten.no 29.9.2019).)

- Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte.

(Anm: Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte. – Ytringsfriheten er i utgangspunktet vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro, sier advokat Jon Wessel-Aas. I midten av februar i år saksøkte Hydros Alunorte-anlegg i Brasil forskeren Marcelo Lima for å ha spredd falske påstander og ærekrenket selskapet. Forskningssjefen Lima har kommet med harde beskyldninger mot Hydros ulovlige utslipp etter at hans Instituto Evandro Chagas (IEC) fikk i oppdrag av myndighetene å utarbeide rapporter etter utslippene. Torsdag ble han frifunnet av en føderal dommer i Brasil. Retten gir ikke Hydro medhold og dømmer selskapet til å betale saksomkostningene. (dn.no 23.2.2019).)

- Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (- FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer.)

(Anm: Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. LEGELIV-kommentaren: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo. MÅLET FOR EN pasient må være å få hjelp til å bli frisk. Likeledes må målet for en behandler være å hjelpe vedkommende til dette på beste måte. Veien til målet er ikke alltid åpenbar, og både pasienter og behandlere seg imellom kan strides om denne. Det er derfor viktig å ha klart for seg at nettopp målet er det samme. Dette høres svært banalt ut, men viser seg i enkelte sammenhenger å være nødvendig å påminnes. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling viser seg å kunne stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (…) FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer. Når det gjelder ME, har det imidlertid de siste årene utviklet seg stadig steilere fronter i forskningsleirene, og motstanden overfor forskning på en biopsykososial forståelsesmodell har økt. Dette til tross for at kognitiv terapi har vist seg å hjelpe en del pasienter. I England har det britiske parlamentet nylig gått så langt som å suspendere kognitiv terapi og gradert trening som ME-behandlinger. Dette til fordel for økt finansiering av biomedisinsk forskning og behandling. Det er igjen begredelig at de to «frontene» må utelukke hverandre. Det ble nylig kjent at kinesiske myndigheter sensurerer tilgangen på en rekke vitenskapelige tidsskrifter. Det antas at de også styrer retningen på forskningen. Slike tilstander vil de fleste i vår kultur være enige om at er uheldige. (dagensmedisin.no 13.3.2019).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (- Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret.) (- Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten.) (- Statsministeren burde si unnskyld og angre.)

(Anm: Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (…) Scenekunstner Pia Maria Roll Jessen vitnet onsdag, som ansvarlig for «Ways of Seeing». Teaterstykket er selve utgangspunktet for den vanvittige saken som utspiller seg i sal 250. Politiet mener stykket er Bertheussens motiv. Bertheussen mener noen inspirert av teateret må stå bak truslene og angrepene hun står tiltalt for. Iscenesettelsen er uansett dramatisk. (…) – Jeg mener virkelig at det er ikke kunstens oppgave å passe på at landets ledende politikere ikke skal føle ubehag, snarere tvert imot, sa hun. Kunstpolitisk har hun selvsagt helt rett. Ordene spiller dessuten opp mot hvordan tiltalte og Fremskrittspartiet politisk angrep teateret økonomisk i etterkant av stykket. Bertheussen kontaktet sponsorer som Obos, Bokklubbene og Sparebankstiftelsen, Oslo Frp stilte forslag i bystyret om å kutte støtte til Black Box. Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret. Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten. Statsministeren burde si unnskyld og angre. (dagbladet.no 14.10.2020).)

- Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har.

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har. Noe av bakteppet i saken der Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Berthuessen er siktet av PST, er en flere måneder lang debatt om teaterstykket Ways of Seeing. Stykket tematiserer overvåking og rasisme, blant annet ved å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Disse inkluderer angivelig Wara, men også blant andre Jens Stoltenberg, finansmann Øystein Stray Spetalen, Resett-redaktør Helge Lurås og Frp-politikerne Ingvil Smines og Christian Tybring-Gjedde. (…)  Wara selv har skrevet et innlegg her i avisen, der han omtaler Black Box Teater som «moralsk konkurs». Anklagen er sterk, ikke minst fordi den kommer fra landets justisminister. I det aktuelle innlegget påpeker han «det handler om hvilken offentlig debatt vi skal ha i Norge.» (…) De som sitter i innflytelsesrike posisjoner er nødt til å være særlig nøye med hvilke ord de velger, hva de velger å kritisere, og på hvilket grunnlag. Det burde bekymre alle når kunstnerne forteller at de har mottatt drapstrusler og store mengder hets. (…) Når Solberg til NRK fredag opprettholder at teatergruppen har bidratt til «uro», akkurat slik de angivelige angrepene mot Waras bolig har gjort, er det en falsk balanse som legger for mye ansvar på noen som har benyttet sin kunstneriske ytringsfrihet på en provoserende måte. (aftenposten.no 15.3.2019).)

- Avviste Laila Bertheussens anke over skyldspørsmålet: - Nå må Erna Solberg sette punktum og si unnskyld. (- Men Solberg nekter fortsatt.)

(Anm: Avviste Laila Bertheussens anke over skyldspørsmålet: - Nå må Erna Solberg sette punktum og si unnskyld. Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen går igjen ut og ber Erna Solberg beklage overfor «Ways of Seeing»-kunstnerne. Men Solberg nekter fortsatt. I januar ble Laila Bertheussen kjent skyldig i trusler mot demokratiet og dømt til ett år og åtte måneders fengsel. Ankeutvalget i Borgarting lagmannsrett avviste tirsdag å la Bertheussen få prøvet skyldspørsmålet i en ankesak. Spørsmålet om hun er skyldig etter påtalemyndighetens tiltale, er dermed vurdert og avgjort. Dette gjør at Erna Solberg ikke lenger kan la være å unnskylde overfor Ways of Seeing-kunstnerne, mener nestleder i Stortingets kulturkomité, Anette Trettebergstuen (Ap). (dagsavisen.no 22.6.2021).)

- Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. (- Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken.) (- Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg.) (- Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått?) (- Jeg har ikke lest hennes kronikk.) (- Kort tid før det ble kjent at PST mener Bertheussen har iscenesatt trusler mot parets hjem, refset Erna Solberg teaterstykket.)

(Anm: Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken. - Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg. Solberg har fått kritikk for sine utspill om teaterforestillingen «Ways of seeing». Oppsetningen har fått mye oppmerksomhet fordi den viser fasaden til Tor Mikkel Wara og samboeren Laila Bertheussen. Kort tid før det ble kjent at PST mener Bertheussen har iscenesatt trusler mot parets hjem, refset Erna Solberg teaterstykket. - Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser som bidrar til at det er tøffere å være politikere, selv om man putter det inn i en kunstnerisk ramme eller i et satirisk program, sa Solberg, og minnet teateret på viktigheten av å ha en ryggrad. (…) - Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått? - Jeg har ikke lest hennes kronikk. (dagbladet.no 15.3.2019).)

- Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. (– Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK.) (- Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag.)

(Anm: Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. – Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK. Det var samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) som anmeldte oppsetningen i desember. De fire er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 267 om krenkelser av privatlivets fred, skriver VG, som var først ute med denne nyheten. Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag. Politiet har bedt om tillatelse til å ransake teaterdirektørens og de tre kunstnernes hjem og kontorer i jakten på bevis. Dette har Oslo tingrett avvist, men dette er anket til Borgarting lagmannsrett. (nrk.no 15.3.2019).)

- Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene.

(Anm: Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. Siktelsene mot teaterdirektøren og kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» er enestående i norsk rettshistorie. Det samme gjelder begjæringen om å ransake teatersjefens hus. Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt.

(Anm: Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt. – Det var et sjokk å få vite om siktelsen, sier teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland. Hun kaller det «ekstraordinært», «ute av proporsjoner» og et brudd på ytringsfriheten. Nå jobber teatersjefen for å kunne sette opp flere forestillinger av stykket Ways of Seeing i Oslo, laget av kompaniet Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr. – I utgangspunktet var programmet vårt i vår fullt. Nå jobber vi for å finne løsninger, sier Sibué-Birkeland. (aftenposten.no 16.3.2019).)

- Nei, Erna, det saken viser er at det er vanskelig å kritisere makta i Norge uten å bli truet og hetset. Flere kan prise seg lykkelig for at det ikke gikk verre.

(Anm: Nei, Erna, det saken viser er at det er vanskelig å kritisere makta i Norge uten å bli truet og hetset. Flere kan prise seg lykkelig for at det ikke gikk verre. Regissøren og skuespillerne i teaterforestillingen «Ways of seeing» har i flere måneder vært utsatt for trusler og sjikane fra hatefulle miljøer på ytterste høyrefløy. De har vært hengt ut i alternative medier i utallige artikler og hetset på det groveste i kommentarfelt. Sentrale politikere, deriblant flere nåværende og tidligere statsråder, har beskyldt dem for å ha bidratt til angrep på en justisminister og hans familie. Frp-politikere har bedt kulturministeren om å frata dem all offentlig støtte. Statsminister Erna Solberg har kritisert dem for både å skape uro og utrygghet og for å forsvare seg mot beskyldningene. Hun kalte det spekulasjoner. PST og Oslo Tingrett mente det var hold i dem. Solberg holder likevel fast ved kritikken etter at PST siktet Tor Mikkel Waras samboer for selv å ha tent på familiens bil. (dagbladet.no 16.3.2019).)

– Mindre motstand. Vil en politiker henge meg ut på Facebook for at jeg skriver dette?

(Anm: Siri Bruskeland, strategi- og ledelseskonsulent. Mindre motstand. Vil en politiker henge meg ut på Facebook for at jeg skriver dette? Personangrep i kommentarfelt er en uting, men der er som regel maktbalansen mellom de som ytrer seg ganske lik. Noe helt annet er det når toppolitikere går til personangrep på enkeltindivider. Det har statsminister Erna Solberg gjort i det siste, mener kronikkforfatteren. For en som akkurat har begynt å engasjere seg i samfunnsdebatten blir jeg skremt av de siste måneders utvikling i debattklimaet. Vil det å skrive en ny kronikk innebære at en av våre toppolitikere går til direkte personangrep på meg? (nrk.no 19.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Når kulturen blir syndebukk. (- Hun har anklaget dem for å spekulere i at attentatforsøkene mot justisminister Tor Mikkel Wara egentlig var en iscenesettelse av noen som ville deres egen teatergruppe til livs.)

(Anm: Når kulturen blir syndebukk. Erna Solberg er statsminister også for de frie teatergruppene. Det bør hun ta på alvor. Noen ganger er unnskyld et riktig ord å bruke, og Erna Solberg skulle tatt det ordet i bruk. Hun har i løpet av de siste døgnene refset teatergruppen bak den omstridte forestillingen Ways of seeing. Hun har anklaget dem for å spekulere i at attentatforsøkene mot justisminister Tor Mikkel Wara egentlig var en iscenesettelse av noen som ville deres egen teatergruppe til livs. (nrk.no 15.3.2019).)

– Uhyrlig av statsministeren. Regissøren bak det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» gikk til frontalangrep på statsministeren i dag. – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak. Det var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing» i en paneldebatt i dag.

(Anm: – Uhyrlig av statsministeren. Regissøren bak det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» gikk til frontalangrep på statsministeren i dag. – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak. Det var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing» i en paneldebatt i dag. Det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» var igjen å se på scenen i dag på Rådstua under scenekunstfestivalen «Vårscenefest» i Tromsø. To utsolgte forestillinger ble etterfulgt av paneldebatt i kommunestyresalen på rådhuset i byen, der temaet var mistillitens pris. Der ble blant annet spørsmålet om samtalene i etterkant av «Ways of Seeing» har handlet om mistillit til så vel kunsten som politiet og politikken stilt. (…) – Statsministeren misforsto sin rolle – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing». (nrk.no 4.5.2019).)

– Mange har grunn til å være sjokkert. Bare ikke Carl I. Hagen. «Jeg er i sjokk», sier Carl I. Hagen til VG om siktelsen mot Waras samboer. Men burde han være det?

(Anm: Wara-saken. Mange har grunn til å være sjokkert. Bare ikke Carl I. Hagen. «Jeg er i sjokk», sier Carl I. Hagen til VG om siktelsen mot Waras samboer. Men burde han være det? Partikamerater: Fremskrittspartiets landsmøte 1993. Avtroppende nestformann Tor Mikkel Wara og partiformann Carl I. Hagen diskuterer på landsmøtet, 23. april 1993. Det er 7. september 1987, under en uke før valget. Carl I. Hagen holder tale for 500 mennesker i Rørvik i Nord-Trøndelag. Han trekker fram et brev han skal ha mottatt, fra en norsk muslim, og leser høyt: «Jeg vet, og alle muslimer i Norge vet, at en dag skal Norges befolkning komme til troen, og at dette landet skal bli muslimsk! Vi føder flere barn enn dere (...) En dag skal også det vantro korset i flagget bort!». Brevet var signert «Mohammed Mustafa». Folkemengden lyttet lamslått, og brøt ut i stor applaus. Allerede dagen etter opplesningen, skulle VG avsløre at dette brevet var et falsum. Dette vippet ikke Hagen av pinnen. Da han ble konfrontert, svarte han kjekt at «jeg har bare lest opp et brev jeg har mottatt». Den virkelige Mohammad Mustafa, en mann med pakistansk bakgrunn bosatt i Oslo som jobba på restaurant, var ikke like blid. Han sto oppført i telefonkatalogen, og mottok flere rasistiske oppringninger etter talen, noe som skremte både kone og barn. Mustafa rettet et søksmål mot Hagen for ærekrenkelse, en sak som endte med forlik. (dagbladet.no 19.3.2019).)

- Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist.

(Anm: Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist. (…) Grunnlaget i siktelsen mot teatersjefen og kunstnerne var at de filmet boligen til Tor Mikkel Wara og Laila Anita Bertheussen, eller medvirket til slik filming, og deretter brukte filmen av boligen i forestillingen «Ways of seeing». Nå henlegger politiet i Oslo saken. (vg.no 17.3.2019).)

– Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet.

(Anm: Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet | Harald Stanghelle, kommentator. Det er en kamp om virkeligheten. PST-sjef Benedicte Bjørnland og advokat John Christian Elden trekker totalt motsatte konklusjoner av de samme faktaene. Det er helt naturlig. Etter det første sjokket kommer den tvilende forvirringen. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så torsdag nasjonen inn i øynene og slo fast at det var Tor Mikkel Waras samboer selv som sto bak brannen i parets bil. Altså en iscenesettelse av trusler mot justisministerens hjem der motivet var å kaste mistanken mot andre. At det politiske Norge fikk sjokk, sier seg selv. At Tor Mikkel Wara tar permisjon, var også helt uunngåelig. Men det er i dagene og ukene som kommer en siktelse skal utvikles til en bevisbar tiltale. Eller motsatt: En mistanke skal avkreftes og forsvinne i uskyldens idealtilstand. (aftenposten.no 19.3.2019).)

- Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. (- Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake».) (- Så enkelt er det ikke.)

(Anm: Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. ANNEN MÅTE: Det er forståelig at Solberg har hatt et behov for å vise en slags omsorg for sin sin statsråd, men det kunne hun ha gjort på andre måter, skriver Dagbladet på lederplass. Presset øker mot statsminister Erna Solberg for uttalelsene hennes mot teaterfolkene bak stykket «Ways of Seeing». Stykket danner bakteppet for truslene mot premittert justisminister Tor Mikkel Wara, der hans samboer nå er siktet for å stå bak den siste hendelsen. Reaksjonene kommer fra jurister, pressen og fra et bredt opprop fra norske kunst- o g sceneinstitusjoner. Oppropet karakteriserer hennes uttalelser som «utidig innblanding i den kunstneriske friheten». Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake». Så enkelt er det ikke. (dagbladet.no 18.3.2019).)

- Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse.

(Anm: Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse. Flere i politikken og fra juridisk hold mener statsministeren gikk langt over streken da hun kritiserte teaterstykket «Ways of seeing». – Den frie kunsten skal ikke stå uimotsagt, svarer Erna Solberg. (…) – Jeg har stor forståelse for Ernas frustrasjon, samtidig mener jeg det ikke var heldig å uttale seg på denne måten om det som er en pågående etterforskning. Det er det uheldig at regjeringsmedlemmer gjør, sier Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. (nrk.no 17.3.2019).)

- I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. (- Skaden er allerede skjedd.) (- «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen.) (- Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett.)

(Anm: I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. Skaden er allerede skjedd | Andreas Slettholm, kommentator. Selv om det ikke skal være slik: Kan politiet ha latt seg påvirke av politikere som anmelder og kritiserer dem og som nedvurderer kunstnerisk ytringsfrihet? «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen. Da var det fortsatt slik at politiet antok at forestillingen Ways of Seeing var et straffbart brudd på privatlivets fred. Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett. Ikke fordi noe tyder på skjult press fra høyeste hold overfor politiet i denne saken. Men blant annet fordi det har vært et åpent press fra folk som i det minste har tette bånd til høyeste hold. Oslo politidistrikt henlegger saken mot Black Box Teater (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund: – Statsministeren mangler dømmekraft. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er skuespiller i teaterstykket «Ways of seeing».

(Anm: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund: – Statsministeren mangler dømmekraft. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er skuespiller i teaterstykket «Ways of seeing». Han mener statsminister Erna Solberg mangler dømmekraft når hun ikke vil si unnskyld til de som jobber med teaterstykket. (…) Torsdag siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å ha diktet opp en straffbar handling etter én av trusselsituasjonene mot familiens hjem. De har mistanke om at hun selv tente på familiens bil natt til 10. mars. Kjetil Lund ledet Lundkommisjonen som gransket overvåkningen i Norge på midten av 90-tallet. Nå er han skuespiller i teaterstykket som handler nettopp om overvåkning. Da Erna Solberg onsdag ba de som jobber med teaterstykket avstå fra å spekulere, mener Lund det er spesielt. Dagen før justisministerens kone ble siktet for bilbrannen utenfor huset sitt, sa Erna Solberg dette på en pressekonferanse: (…) (nrk.no 15.3.2019).)

- Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse.

(Anm: Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse. - Hvis det er sånn at det å vise en husfasade er en krenkelse av privatlivets fred, så har Google Street View et kjempeproblem i Norge. Det sier ekspert på ytringsfrihet og jusprofessor Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen. Borvik forteller at han ble overrasket da det i dag ble kjent at Oslo-politiet har siktet en teaterdirektør og tre kunstnere for å ha krenket privatlivets fred i teaterstykket «Ways of Seeing» på Black Box Teater. I forestillingen blir en video av husfasaden til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og hans samboer, Laila Anita Bertheussen, vist. I tillegg blir det sagt at boligen tilhører Wara, og at boligen er på Røa. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Rasende reaksjoner på politiets siktelse av teaterdirektør og kunstnere.

(Anm: Rasende reaksjoner på politiets siktelse av teaterdirektør og kunstnere. Det brygger opp til kunstneropprør mot politiets siktelse av personene bak teaterstykket Ways of seeing. Advokater, oslokunstnere og kulturpersonligheter slår knallhardt tilbake. (vartoslo.no 16.3.2019).)

- Fritt Ord-topp ber Solberg tenke seg om.

(Anm: Fritt Ord-topp ber Solberg tenke seg om. Statsministeren og andre politikere bør reflektere over skillet mellom prinsipiell debatt om ytringskultur og inngripen i enkeltsaker, mener Fritt Ord-direktør. – Det er veldig bra at politikere i alle partier er opptatt av ytringskultur og debattklima, men det bør de være på en generell og prinsipiell måte, sier Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås til NTB. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Ernas farlige uttalelser. Jeg er bekymret. Bekymret for at «Ways of seeing»- saken kan danne presedens. (- Det er en farlig vei å gå, og ikke minst et uventet utspill fra statsministeren.)

(Anm: MONICA BORACCO. Ernas farlige uttalelser. Jeg er bekymret. Bekymret for at «Ways of seeing»- saken kan danne presedens. På helgens årsmøte delte Dramatikerforbundets styre ut vårt solidaritetsstipend til den israelske skuespilleren og dramatikeren Einat Weismann. Som berømt skuespiller og kjendis i Israel, ble Weismann en stor trussel da hun begynte å engasjere seg politisk for de utsatte palestinske israelerne og det hun karakteriserer som Apartheid i dagens Israel.  I sitt prisforedrag, beskrev Weismann hvordan hun ble sensurert og forsøkt kneblet av Israelske myndigheter og hvordan Israels Kulturminister Miriam Regev satte henne i stor fare ved å personlig stoppe stykkene hennes og navngi henne offentlig som en forræder.  Dette førte til drapstrusler og vedvarende arbeidsnekt. Hos Dagsavisen på nett, kan vi lese at statsminister Erna Solberg går ut mot teaterstykket "Ways of seeing": – Vi skal tåle å stå i fokus og få kjeft for det vi sier og gjør. Men det oppleves verre når familier og bosted trekkes inn, sa Solberg.– De som har laget stykket, bør tenke over dette. De har bidratt til å rette et fokus mot politikere som gjør at det blir tøffere å være politiker, slo hun fast. Tidligere har representanter for Fremskrittspartiet tatt til orde for at Black Box teater skal fratas offentlig støtte og en stortingsrepresentant fra samme parti navnga aktørene og beskylte dem for å «hate Norge» Når nå Norges statsminister går ut og uten bevis, peker på en liten friteatergruppe som skyldig i at landets justisminister har vært utsatt for trusler og hærverk, er det grunn til bekymring. Både dramatikeren og de to hovedrolleinnehaverne har allerede mottatt trusler etter at de ble beskylt for å «hate Norge» Når nå statsministeren konkluderer med at de er skyldige i å utsette justisministeren og andre politikere for fare, kan dette føre til at trykket øker på disse aktørene og på andre kunstnere. Det er en farlig vei å gå, og ikke minst et uventet utspill fra statsministeren. (dagsavisen.no 16.3.2019).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Er det en menneskerett å kunne ytre hat?

(Anm: Er det en menneskerett å kunne ytre hat? | Henza Anwar, lege i spesialisering, barne- og ungdomspsykiatri. Vi må ikke være ubegrenset tolerante overfor intolerante mennesker.  Filosof Einar Øverenget har bidratt med en flott kronikk som beskriver ulike fenomener vedrørende den pågående debatten om samfunnsdebatten. Hvem og hvilke meninger skal løftes frem i offentligheten? Det er fundamentalt å stille disse spørsmålene. Spesielt med tanke på hva slags konsekvenser dette har. Ikke i teorien, men i den fysiske verden og samfunnet vi lever i. (aftenposten.no 20.9.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge.

(Anm: TRYGVE SVENSSON, leder i Tankesmien Agenda. Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge. Ytringer og ytringers status har vært gjennomgående temaer for politikere og kommentatorer i året som gikk – og ikke minst i kommentarfeltene. Såkalt «debatt om debatten» er naturlig i et vitalt demokrati. Men for mye debatt om debatten skygger for selve sakene, det vi faktisk må finne ut av som skal føre til handling. Det er dessuten blitt et faktum at viktige stemmer i dag skremmes til taushet, og at folk vi trenger å høre kvier seg for å delta fordi klimaet er så hardt. Derfor er det på tide at et bredt utvalg av kloke hoder får i oppdrag å gjennomtenke ytringsfrihetens vilkår fremover. (aftenposten.no 27.12.2018).)

- Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. (- Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe.)

(Anm: Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. | Harald Stanghelle, kommentator. Da den nordnorske 50-åringen kjedet seg, krenket han samene. Nå er han dømt i en sak det lukter rettshistorie av. Straffelovens paragraf om hatefulle og diskriminerende ytringer er for første gang tatt i bruk mot samehets. Langtrukken ventetid kan føre til så mangt. For en mann fra Meløy i Nordland har den ført til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot. Salten tingrett er ikke i tvil. Innlegget mannen skrev i Avisa Nordlands kommentarfelt mens hans ventet på en kamerat, er svært nedlatende, nedverdigende og krenkende overfor samene. Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe. (aftenposten.no 21.2.2019).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

– Har mottatt flere tusen hatmail, hver dag. Siden israelske Netta Barzilai vant fjorårets Eurovisionfinale har hun blitt neddynget av hatmail. (- Når jeg kommer hjem venter 10.000 hatmail på meg, hver eneste dag, sier hun.)

(Anm: – Har mottatt flere tusen hatmail, hver dag. Siden israelske Netta Barzilai vant fjorårets Eurovisionfinale har hun blitt neddynget av hatmail. Det lever hun fint med. Ni måneder er gått siden 26-åringen gikk til topps med låten «Toy» under finalen i Eurovision Song Contest i Lisboa. I kveld er den fargerike artisten fra den israelske byen Hod HaSharon på plass i Oslo Spektrum for å følge finalen i Melodi Grand Prix. Hun skal også fremføre fjorårets vinnerlåt. (…) Når jeg kommer hjem venter 10.000 hatmail på meg, hver eneste dag, sier hun. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner.

(Anm: Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i januar fast at såkalt vaksineskepsis er en av de ti største truslene mot verdenshelsen i 2019.
Spredningen av feilinformasjon og konspirasjonsteorier om vaksiner foregår i stor grad på steder som Facebook og Youtube, som allerede har vært nødt til å gjøre endringer som følge av bølgen av falske nyheter de siste årene. (…) Samtidig vil Facebook sørge for at innlegg med slikt innhold får mindre synlighet og havner lenger ned i både søkene og nyhetsstrømmen til brukerne. (nrk.no 1.3.2019).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

– Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det.

(Anm: Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det. (…) – Blockering av alla sökresultat är en tillfällig lösning för att förhindra att människor får skadlig felinformation, sade bolagets talesperson Jamie Favazza, i en intervju med New York Times. Företaget säger dock att man arbetar för att utveckla en mer skräddarsydd långsiktig strategi. Även Googles videodelningstjänst Youtube begränsar utrymmet för vilsedledande vaccininformation, rapporterar BBC. Sedan en tid tillbaka tillåter man inte annonser i videos med antivaccinationsbudskap. Företaget säger att man också tittar på sätt att göra mer välgrundad information lättare att hitta samt att stoppa antivaccinvideos från att dyka upp i rekommendationslistan. (lakemedelsvarlden.se 18.3.2019).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- To dømde i Høgsterett for ytringar på Facebook.

(Anm: To dømde i Høgsterett for ytringar på Facebook. To personar er i Høgsterett dømde for hatefulle ytringar på nett. Sakene er med på å avgjere kva kommentarar som kan bli ramma av paragrafen om hatefulle ytringar i straffelova. (nrk.no 30.1.2020).)

- Leder. Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet. (- Ytringen har klar referanse til Alis hudfarge og rammes derfor av paragraf 185, som forbyr hatefulle ytringer mot noens hudfarge, etnisitet, livssyn, seksuelle legning eller funksjonsevne.) (- Derfor brukes straffelovens paragraf 185, den såkalte hatparagrafen, heldigvis sjelden.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet. Ytringsfriheten må være stor, blant annet fordi den er et nødvendig grunnlag for demokratiet som styreform. Erkjennelsen er sterk også i norsk rettspleie. Derfor brukes straffelovens paragraf 185, den såkalte hatparagrafen, heldigvis sjelden. (…) En 71 år gammel bergenskvinne skrev dette om debattant Sumaya Jirde Ali i gruppen «Vi som liker Sylvi Listhaug» på Facebook: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Stort mer hat kan man ikke finne plass til på så få ord. Ytringen har klar referanse til Alis hudfarge og rammes derfor av paragraf 185, som forbyr hatefulle ytringer mot noens hudfarge, etnisitet, livssyn, seksuelle legning eller funksjonsevne. Bør leses og forstås I dommen anføres også at bruken av ordet kakerlakk gir assosiasjoner til skadedyr, men det legges mildt til at det «ikke [er] grunn til å bygge på at det her antydes at Ali bør utryddes eller lignende». Man kan trygt si at ytringen den 71 år gamle kvinnen ble dømt for, riktignok med lavere straff enn den som ble målt ut av lagmannsretten, ikke skiller seg grunnleggende fra mange andre ytringer i sosiale medier og såkalte nye medier. (aftenposten.no 31.1.2020).)

- Høyesterett reduserte straffen for kvinne som kom med hatefull ytring på Facebook.

(Anm: Høyesterett reduserte straffen for kvinne som kom med hatefull ytring på Facebook. Høyesterett satte ned straffen for kvinnen som er dømt for hatefulle ytringer. Dommen gir en avklaring rundt grensene mellom ytringsfrihet, religionskritikk og hatefulle ytringer. Høyesterett har avsagt dom i saken mot en kvinne (71) som i lagmannsretten ble dømt til ubetinget fengsel for å ha skrevet en hatefull Facebook-kommentar rettet mot samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Kvinnen ble dømt for straffelovens paragraf 185, som på folkemunne kalles for «rasismeparagrafen». Kvinnen anket straffen og lovanvendelsen, fordi hun mente kommentaren var innenfor ytringsfriheten. (aftenposten.no 30.1.2020).)

- Kvinnen (70) kalte Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk». (- Nå er kvinnen dømt til 24 dagers betinget fengsel, i tillegg til en bot på 10.000 kroner, samt saksomkostninger på 2000 kroner.)

(Anm: Kvinnen (70) kalte Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk». Nå er hun dømt. – Grovt sjikanerende, mener dommerne. KRAV PÅ SÆRLIG VERN: Retten mener Sumaya Jirde Ali har krav på et særlig vern mot grovt krenkende ytringer, og skriver i dommen at den 71 år gamle kvinnen bidrar til å bygge opp en hatkultur med sin ytring. (…) Nå er kvinnen dømt til 24 dagers betinget fengsel, i tillegg til en bot på 10.000 kroner, samt saksomkostninger på 2000 kroner. Den 70 år gamle kvinnen er uenig og vil anke dommen. – Jeg var sikker på at dette var en lukket gruppe. Sumaya kaller Sylvi Listhaug for nazist. Offentlig har hun også sagt «fuck politiet» og «fuck Listhaug». Jeg ble sint og svarte, sa den tiltalte i sin forklaring i Bergen tingrett mandag for en uke siden. (aftenposten.no 26.2.2019).)

- Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet».

(Anm: Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet». «Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som mulig sanksjonsform for å sikre at lovene etterleves», skriver Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i en høringsuttalelse til Stortinget. I mai ble det kjent at riksrevisor Per Kristian Foss uttalte at «det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen» og han mente at «departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven». Om kort tid skal altså Stortinget behandle Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. (medier24.no 9.12.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Regjeringen åpner for at politikere kan sladde dokumenter uten kontroll. Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterrettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn. Fra før er det kjent at de har reagert på at offentligheten har rett til innsyn i statsrådenes kalenderoppføringer. Dette har vært praktisert over flere år, men Erna Solberg har nå tatt initiativ til innstramminger. Hun mener innsynsretten innbærer «overvåking», selv om hun og andre statsråder har full anledning til å unnta sensitive opplysninger før innsyn gis. Solbergs reaksjon kom etter at Dagbladet søkte innsyn i hennes kalender, men fikk avslag - hvorpå Sivilombudsmannen i en uttalelse slo fast at denne avisa hadde rett til innsyn. (dagbladet.no 4.9.2018).)

- Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef.

(Anm: Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef. En klagesak om innsyn i næringsministerens e-postkalender - altså ministerens program fra time til time - har nå vært til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet helt siden 2016. Sivilombudsmannen er mildt sagt ikke fornøyd med departementets saksbehandling, hvor næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært ansvarlig siden januar 2018. - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding. (dagbladet.no 28.8.2018).)

(Anm: Kalendersaken. Innsyn i Siv Jensens kalender avdekker «glipp»: Her er Siv Jensens hemmeligholdte møter. Middag med kinesere og «høflighetsvisitt» med Irans ambassadør. Siv Jensen åpner opp sin kalender - men vil ikke svare på spørsmål. (dagbladet.no 13.9.2018).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

- Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. (- En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg.)

(Anm: Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. Får hun det som hun vil, blir det mer hemmelighold og mindre innsyn. Åpenhet: «Fristaden Uten Innsyn». Statsministerens forsvar av mer hemmelighold i det offentlige er pinlig, skriver Ola Magnussen Rydje. Se for deg at statsråder eller andre maktpersoner i det offentlige får en frisone. I den kan de – i alle hemmelighet – skrive, møte, og avtale hva de vil. En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg. Vi som står på utsida har rett til å be om innsyn i hva som skjer der, men det blir fullt og helt opp til de med medlemskap å bestemme hva som skal slippe ut. Eventuelle avslag behøver ikke engang begrunnes med saklig grunn. «Vil ikke» holder. Hvis en ordfører ikke føler for å dele hvem hun treffer og hva agendaen til møtet er, slipper hun. (dagbladet.no 13.7.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Solberg kritiserer teateroppsetning etter Wara-hets – får refs av advokat.

(Anm: Solberg kritiserer teateroppsetning etter Wara-hets – får refs av advokat. Statsminister Erna Solberg kritiserer teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Tor Mikkel Wara. Regissørens advokat reagerer kraftig. (aftenposten.no 13.3.2019).)

- Solberg vil ikke beklage uttalelse i Wara-saken.

(Anm: Solberg vil ikke beklage uttalelse i Wara-saken. Erna Solberg vil ikke beklage kritikken hun kom med mot teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Wara. Hun sier stykket var belastende. Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing». I kjølvannet av stykket opplevde justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og familien hans flere tilfeller av trusler og hærverk. (itromso.no 14.3.2019).)

- Teater-advokat: Solberg bør vurdere å beklage i Wara-saken. (- Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing».)

(Anm: Teater-advokat: Solberg bør vurdere å beklage i Wara-saken. Erna Solberg kritiserte onsdag teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Wara. Teaterregissørens advokat sier Solberg bør beklage. Hun nekter. Statsminister Erna Solberg (H) og Frp-leder Siv Jensen møtte pressen om Wara-saken torsdag ettermiddag. Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing». I kjølvannet av stykket opplevde justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og familien hans flere tilfeller av trusler og hærverk. Torsdag ble Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, siktet for å ha tent på parets bil natt til 10. mars. – Jeg mener uavhengig av hva som har skjedd i dag, så var uttalelsene i går feil av henne som statsminister. Hadde jeg vært henne, ville jeg vurdert å beklage. Hun sa de som har laget stykket, burde tenke seg om. Nå bør statsministeren tenke litt, sier Wessel-Aas. På en pressekonferanse torsdag sa Erna Solberg at hun ikke vil beklage uttalelsen. (itromso.no 14.3.2019).)

- Erna kritiserer teaterstykke: - Dere må ha ryggrad. Statsminister Erna Solberg ber folkene bak teaterstykket «Ways of seeing» om ikke å spekulere i hvem som står bak angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig. (- Vi vet at det står i disse brevene at de må droppe anmeldelsen mot «Ways of Seeing». Og det står med skrivefeil, slik at det skal se ut som at det er en innvandrer som har gjort det. For oss er det helt åpenbart at det er iscenesatt, men av hvem kan vi ikke vite, sa Pia Maria Roll til VG.)

(Anm: Erna kritiserer teaterstykke: - Dere må ha ryggrad. Statsminister Erna Solberg ber folkene bak teaterstykket «Ways of seeing» om ikke å spekulere i hvem som står bak angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig. Det var i VG i går at regissør Pia Maria Roll i stykket «Ways of Seeing» sa at angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig virker iscenesatt. I teaterstykket filmes Waras bolig og sette inn i en jakt på «nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». I etterkant av teaterstykket er Waras bolig og omgivelsene rundt boligen utsatt for fem truende hendelser. Politiet har ingen mistenkte. På spørsmål om Roll tror den, eller de, som står bak hendelsene er ute etter å mistenkeliggjøre de som står bak teaterforestillingen, var hun klokkeklar: – Dette er ikke noe vil lurer på. Alt tyder jo på at det er det som skjer. Vi vet at det står i disse brevene at de må droppe anmeldelsen mot «Ways of Seeing». Og det står med skrivefeil, slik at det skal se ut som at det er en innvandrer som har gjort det. For oss er det helt åpenbart at det er iscenesatt, men av hvem kan vi ikke vite, sa Pia Maria Roll til VG. (dagbladet.no 13.3.2019).)

- Black Box Teater politianmeldt. En meningsløs innskrenking av ytringsfriheten. Dagbladet mener: Hvis de mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. FILMET: Justisminister Tor Mikkel Waras samboer har politianmeldt en teaterforestilling. Dagbladet mener det er en urimelig og urovekkende reaksjon. (- Dette er godt innenfor både straffeloven og presseetikken. Liknende filmklipp blir jevnlig vist på Dagsrevyen med flere hundretusen seere uten et hevet øyebryn.)

(Anm: Leder. Black Box Teater politianmeldt. En meningsløs innskrenking av ytringsfriheten. Dagbladet mener: Hvis de mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. FILMET: Justisminister Tor Mikkel Waras samboer har politianmeldt en teaterforestilling. Dagbladet mener det er en urimelig og urovekkende reaksjon. Black Box Teater er anmeldt for å ha filmet justisminister Tor Mikkel Waras hus og vist filmkuttet i forestillingen «Ways of seeing». Forestillingen knyttet norsk innvandrings- og overvåkingspolitikk til rasisme, og viste husene til flere kjente samfunnstopper, blant andre Nato-sjef Jens Stoltenberg og investor Stein Erik Hagen. Det er justisministerens samboer, Laila Anita Bertheussen, som har gått til anmeldelse for krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs atferd og ulovlig bruk av fast eiendom. (…) Dette er godt innenfor både straffeloven og presseetikken. Liknende filmklipp blir jevnlig vist på Dagsrevyen med flere hundretusen seere uten et hevet øyebryn. Blikket i «Ways of seeing» er ubehagelig, javel, men politisk satire skal ikke være bekvem. Når justisministerens samboer går til det drastiske skritt å politianmelde en teaterforestilling, i kjølvannet av at flere Frp-politikere har oppfordret til å straffe Black Box med å kutte all offentlig støtte, er det urovekkende. Om samfunnets aller mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. (dagbladet.no 28.12.2018).)

- Erna bør passe munnen sin. ( - Advokat Jon Wessel-Aas representerer Pia Roll og de andre kvinnene bak teaterstykket «Ways of Seeing».) Han reagerer kraftig på statsministerens uttalelser i dag. (- Det er oppsiktsvekkende. Ut fra det statsministeren sier kan hun umulig ha sett forestillingen og hva den faktisk inneholder, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet.)

(Anm: - Erna bør passe munnen sin. Advokat Jon Wessel-Aas representerer Pia Roll og de andre kvinnene bak teaterstykket «Ways of Seeing». Han reagerer kraftig på statsministerens uttalelser i dag. KRITISERTE TEATERSTYKKE: Statsminister Erna Solberg sa at folkene bak teaterstykke «Ways of Seeing» har et ansvar når de filmer politikeres hjem. (…) - Det er oppsiktsvekkende. Ut fra det statsministeren sier kan hun umulig ha sett forestillingen og hva den faktisk inneholder, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet. Wessel-Aas representerer Pia Roll, Hana Aouicha Sofia Benammar og Sara Baban, som står bak teaterstykket «Ways of Seeing». I stykket blir justisminister Tor Mikkel Waras bolig vist på avstand som en del av scenografien. I etterkant har det vært fem forskjellige hendelser utenfor boligen til Wara. - Statsministerens uttalelse, der hun selv formaner til å la være å spekulere, inneholder i seg selv spekulasjoner om hva den omstridte teaterforestillingen inneholdt og hva som er filmet i den forbindelse. Justisminister Wara ble forøvrig heller ikke kalt «rasist» i forestillingen, slik blant annet hans samboer feilaktig har framstilt det offentlig, sier Wessel-Aas. Statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor (SMK) svarer følgende på kritikken til Jon Wessel-Aas: - SMK henviser til det statsministeren sa på pressekonferansen og mener Jon Wessel-Aas tillegger statsministeren meninger hun ikke har gitt uttrykk for, sier Alstadsæter til Dagbladet. (dagbladet.no 13.3.2019).)

- Sylvi Listhaug slettet Facebook-innlegg. Sylvi Listhaug kritiserte «snikfilmingen» av Tor Mikkel Waras bolig i går. Hun opprettholder kritikken, men har likevel valgt å slette innlegget.

(Anm: Sylvi Listhaug slettet Facebook-innlegg. Sylvi Listhaug kritiserte «snikfilmingen» av Tor Mikkel Waras bolig i går. Hun opprettholder kritikken, men har likevel valgt å slette innlegget. DETTE ER SAKEN: Siden desember skal justisminister Tor Mikkel Wara ha opplevd flere truende hendelser ved han og samboerens hjem i Oslo. Her får du en oppsummering av alle hendelsene. Sylvi Listhaug valgte i dag å slette gårsdagens Facebook-innlegg der hun angriper folkene bak teaterstykket «Ways of Seeing» for å ha «snikfilmet» Tor Mikkel Waras bolig. Årsaken er at hun ikke ønsker at innlegget skal misforstås, sett i lys av siktelsen mot Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen. Bertheussen ble i dag siktet av politiet for selv å ha stått bak en bilbrannen i helgen utenfor sin egen bolig. (dagbladet.no 14.3.2019).)

– Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat. (- Christian Tybring-Gjedde raser over at tre kunstnere bak teaterstykket «Ways of Seeing» får 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender.)

(Anm: – Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat. Christian Tybring-Gjedde raser over at tre kunstnere bak teaterstykket «Ways of Seeing» får 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender. Han møter kraftig motbør fra flere kunstnere. RASER: Christian Tybring-Gjedde var en av dem som fikk bilder av huset sitt vist i teaterstykket Ways of Seeing, og har vært svært kritisk til både teaterstykket og kunstnerne. Han reagerer sterkt på at tre av kunstnerne i får stipender på til sammen 2,7 millioner de neste årene. – Det er ingen kunstnere som får støtte til å spre hat. Dette er bare en tullete ting å si, det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Slik reagerer Julie Rongved Amundsen, redaktør for scenekunst.no, på Christian Tybring-Gjeddes uttalelser om tildelingen av Statens kunstnerstipend. Frp-politikeren er forferdet over at tre av kunstnerne bak «Ways of Seeing» får til sammen 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender de neste årene. – Ingen burde få offentlig støtte for å spre hat, intoleranse og konspirasjonsteorier. Ei heller de som skjuler budskapet gjennom kulturuttrykk. Kunstnerne bak forestillingen er Pia Maria Roll, Sara Baban og Hanan Benammar. (dagbladet.no 29.3.2019).)

- Floyd-saken: Tidligere politimann funnet skyldig i alle tiltalepunkter.

(Anm: Floyd-saken: Tidligere politimann funnet skyldig i alle tiltalepunkter. Ført ut av retten i håndjern. MINNEAPOLIS/OSLO (Aftenposten): Juryen i rettssaken mot Derek Chauvin, den tidligere politimannen som er tiltalt for å ha drept George Floyd, har funnet ham skyldig i alle tiltalepunkter. Etter at dommen ble kjent, brøt det ut vill jubel i gatene i Minneapolis. (…) Familien fikk telefon fra presidenten USAs president Joe Biden ringte familien til George Floyd etter kjennelsen. – Ingenting kan gjøre alt bedre, men i det minste er det en viss rettferdighet. Vi er alle så lettet, sa Biden til familien, ifølge Det hvite hus. I en video av telefonsamtalen kan man se familiemedlemmer av Floyd som gråtende lytter til presidentens ord. (aftenposten.no 24.4.2021).)

- Ytringsfrihet fremstår nå som et problem i kampen mot rasisme. (- I Weekendavisen skriver Jesper Vind at det er «fatalt for Europa» når George Floyds død i USA «berører oss mer enn islamistiske drap i Frankrike». Det viser null engasjement for europeiske verdier. Forskjellen er målbar, mener Vind.)

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Blasfemi er all maktkritikks mor. Ytringsfrihet fremstår nå som et problem i kampen mot rasisme. Det skyldes 15 år gammel opportunisme. I Weekendavisen skriver Jesper Vind at det er «fatalt for Europa» når George Floyds død i USA «berører oss mer enn islamistiske drap i Frankrike». Det viser null engasjement for europeiske verdier. Forskjellen er målbar, mener Vind. 20.000 gikk på gatene i København i protest mot Floyds død under en politimanns kne i Minneapolis. 200 markerte seg mot en islamists drap på lærer Samuel Paty i Paris. Han hadde vist klassen Charlie Hebdos tegninger av Muhammed. (…) Men nå blir tegninger av Muhammed til og med sett på som uttrykk for rasisme. De oppfattes jo som krenkende av mange muslimer. Hvordan kom Europa dit? Ytringsfriheten må klare seg med hul støtte fra høyre Hendelser i Norge illustrerer godt. I 2004 diskuterte Stortinget å oppheve forbudet mot blasfemi. Blasfemi betyr gudsbespottelse. Saken havnet i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Flertallet ville la paragrafen stå. Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mente at «enkeltpersoners religiøse tro kan være forbundet med dype følelser og avgjørende for identitet og egenverd». De tre viste til at muslimske barn var blitt mobbet etter Al-Qaidas terror mot New York by 11. september 2001. Ja tenk, Frp var med. (…) Mindretallet hadde rett Mindretallet skrev derimot at «fra et fundamentalistisk ståsted vil nesten enhver kritikk med religion som utgangspunkt, kunne anses som blasfemi». (aftenposten.no 3.11.2020).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Innvandringsfryktens syv stadier. (- Innvandringspolitikk driver en del til raseri, noen til konspirasjonsteorier og enkelte til ekstremisme.) (- Man kan prøve å forstå.)

(Anm: Innvandringsfryktens syv stadier | Frank Rossavik, kommentator. Innvandringspolitikk driver en del til raseri, noen til konspirasjonsteorier og enkelte til ekstremisme. Man kan prøve å forstå. (…) Gerhardsen endret debatten 3. Stadium tre: Nå skriver mediene litt om problemer med innvandring, og flere politikere skjønner noe, men altfor lite. Hvorfor innser de ikke alvoret? Velferdsstaten rakner. Den kristne kulturen svekkes. Islam vokser frem. Terroren truer. Kommentar: I 1991 kom Ap-politiker Rune Gerhardsens utspill mot «snillisme». Han var blant annet opptatt av at innvandrere fikk for mange ytelser, uten at det ble stilt nok krav, noe som undergravde velferdsstaten. Gerhardsen ble stående nokså alene, men ikke helt. Ting begynte å endre seg etter dette. (…) Tilbake til de syv stadiene. De tidligste finnes det saklig grunnlag for. Fra nummer tre svekkes grunnlaget raskt. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. (- Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker.)

(Anm: Elden mener PST brøt loven da de avhørte Waras samboer. Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. Justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen (54) er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling ved å tenne på familiens bil natt til 10. mars. Torsdag ble hun pågrepet og avhørt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (…) «PST arresterte henne og tok henne til avhør. Hun sa – ifølge politiet – at hun ikke trengte advokat i og med at hun ikke hadde gjort noe galt. Politiet gjennomførte da avhør selv om deres premiss var at det var sannsynlig at hun hadde gjort noe galt», skriver han til avisa. (…) Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Elden om siktelsen: Bygget på indisier.

(Anm: Elden om siktelsen: Bygget på indisier. Forsvarer John Christian Elden sier avhøret og anklagen mot justisministerens samboer er bygget på indisier. Justisministerens samboer, Laila Bertheussen, er foreløpig avhørt én gang, og etter NRK forstår, er det ikke planlagt nye avhør i dag. – Vi har foreløpig ikke hørt noe om nye avhør, sier forsvarer John Christian Elden. Torsdag siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å ha diktet opp en straffbar handling etter én av trusselsituasjonene mot familiens hjem. De har mistanke om at hun selv tente på familiens bil natt til 10. mars. (nrk.no 15.3.2019).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting.

(Anm: Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting. Googles makt blir stadig større. Men det finnes en enkel ting du kan gjøre for å bekjempe dominansen deres. (dn.no 28.12.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation.

(Anm: Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation. "Nest" er en serie produkter rettet mod private, der blandt andet tæller kameraer, røgalarmer, termostater og alarmsystemer. Og netop sidstnævnte alarmsystem vækker nu furore i Storbritannien, skriver The Independent. Problemet er, at der har vist sig at være en mikrofon indbygget i produktet - uden at det fremgår af specifikationerne. Den noget uventede feature blev afsløret, efter at Nest-moderselskabet Google annoncerede en systemupdate, der ville give adgang til en stemmeaktiveret hjælpefunktion. (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (- Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer.)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

- Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen.

(Anm: Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen. ETTERLYSER FLERE STEMMER: Leder Bjørn Sigurd Hjetland (t.v.) og hovedtillitsvalgt Ole Melbye i Utdanningsforbundet i Bærum understreker at de ikke er ute etter å sverte noen. Vi mener debatten er viktig å ta i det offentlige rom, også i Bærum, sier Hjetland. – Uten å overdrive vil jeg anslå at det er rundt fem rektorer og skoleledere som har rapportert at de har fått munnkurv i viktige saker, sier leder i Utdanningsforbundet Bjørn Sigurd Hjetland. Hendelsene skal ha skjedd det siste drøye året. Hjetland og kollegene savner skoleledernes stemme i debattene, og er bekymret over at lærere ikke våger å stå frem med navn når de uttaler seg om kritikkverdige forhold i skolen. – Det er bekymringsfullt når vi hører at lærere frykter sanksjoner ved å stå frem. Vårt inntrykk er også at det går klare føringer fra skolesjefen til rektorer og avdelingsledere om at de skal formidle de positive historiene. Fra rådmannen ligger en skriftlig føring om minst to positive historier i mediene årlig, sier Hjetland som også hører fra lærere som ikke tør å stå frem med kritikk. (budstikka.no 1.11.2018).)

- Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen.

(Anm: Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen | Vidar Strømme, advokat. Dette sier loven om vidtgående ytringsforbud. Uttrykket «no platforming» fikk fart etter at den britiske studentorganisasjonen NUS vedtok en slik policy. Årets norske debatt har dreid seg om kritikken mot Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås fra Resett til debatt. Det skjedde på Arendalsuka, som dessuten ble kritisert for å la partiet Alliansen ha stand der. Bør man innføre slike forbud mot personer eller organisasjoner som har syn man ikke liker? (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Ytringsfrihet: Hvis noen skal holdes utenfor talerstolen, bør det være på grunn av faktagrunnlaget snarere enn moralen.

(Anm: Ytringsfrihet: Hvis noen skal holdes utenfor talerstolen, bør det være på grunn av faktagrunnlaget snarere enn moralen. 2019 har så langt vært stappfull av debatter om hvem som bør eller ikke bør få taletid. Men det er ikke så lett å svare ja eller nei. (…) For det andre: Institusjonene som styrer portene inn i det offentlige rom, bør anstrenge seg for å holde den porten stor og åpen, og inkludere et stort mangfold av ideer, også av den typen de misliker. (…) For det tredje: Mediene og kunnskapsinstitusjonene er basert på en idé om saklighet og etterrettelighet, på at det er metoder som er bedre til å frembringe kunnskap enn andre, og på at ideer og utspill må tåle å bli kritisk gransket. Noen utsagn holder høyere kvalitet enn andre, fordi de er basert på bedre empiri og på mer stringente og saklige resonnementer. Noen utsagn er direkte og skadelig feilinformasjon. Det er derfor det er på sin plass å arrestere mediene når de legger opp til debatter med såkalt «falsk balanse», der partene presenteres som jevnbyrdige selv om den ene snakker ut fra forskning eller håndfast erfaring eller begge deler, og den andre på grunnlag som ikke holder. Da radioprogrammet «Her og nå» satte opp en vaksinedebatt mellom en overlege og en konspirasjonsteoretiker fosset reaksjonene inn, og NRK måtte gå ut og beklage. Dette er en utfordring for institusjonene i en tid da konspirasjonsteorier brer seg. Hvordan skal man holde takhøyden luftig og samtidig passe på ikke å feilinformere? Hvordan skal man la alternative stemmer slippe til og samtidig unngå å spre konspirasjonsteorier? Generelt fremstår det som klokere, og mer i tråd med institusjonenes oppgave, å sile med utgangspunkt i etterrettelighet og ikke moral; å ha større toleranse for uortodokse og provoserende analyser og samfunnssyn enn for sviktende faktagrunnlag. Det kan legge til rette for at publikum får orientert seg i idélandskapet som finnes, og få tilgang både til kontroversielle synspunkter og argumentene mot dem, men forhåpentligvis hindre at de blir direkte villedet. (dagbladet.no 7.4.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. (- Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. Leder i Sverigedemokraterna, Jimmy Åkesson, opplevde at SVT tok avstand fra en av hans uttalelser etter partilederdebatten fredag. Hvordan kan man mest effektivt forhindre ytringer som sårer eller oppleves truende for enkeltmennesker eller grupper? For noen er svaret å nekte dem som ytrer en plattform. For andre er spørsmålet galt stilt. Spørsmålet er blitt aktuelt i en no platforming-debatt i Klassekampen. Avisen arrangerte debatt under Arendalsuka, og inviterte et panel der blant andre Resett-redaktør Helge Lurås deltok. Det har utløst kritikk fra dem som mener at Klassekampen dermed bidrar til å legitimere Resett og holdningene de finner der. Rasismebeskyldningene sitter løst. No platforming oppsto som begrep i amerikanske og britiske studentmiljøer. Der er det hyppig debatt mellom dem som mener at enkelte personer og organisasjoner må utestenges fra deres arenaer fordi de har meninger som regnes som rasistiske eller intolerante, og dem som mener en slik holdning i seg selv snevrer inn debatten. Forkjemperne for no platforming argumenterer ikke for ytringsforbud. De vil bare ikke ha visse ytringer i sin nærhet, på «sine» plattformer. (…) – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe Et godt ytringsklima er en evig og pågående dugnad. Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets. Slike problemer forsvinner ikke selv om noen av oss slipper å møte det på våre plattformer, i vår virkelighet. Tvert imot. (aftenposten.no 8.9.2018).)

(Anm: No Platform, sometimes deplatforming, is a form of boycott where a person or organisation is denied a platform to speak. Some organisations have No Platform Policies. Notable examples are the British National Union of Students and the punk magazine Maximumrocknroll.[1] (en.wikipedia.org).)

- No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. (- Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den.)

(Anm: No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. | Ingeborg Senneset, journalist. Gi motstanderen en scene. Steve Bannon er blant kontroversielle stemmer som er blitt no-platformet, eller nektet en scene, den siste tiden. Her er han på et arrangement i Skottland i november. Du kan ikke unngå det om du prøver engang. Før eller senere finner du meninger du misliker, krenkende ytringer eller i verste fall reinspikket hat, i feeden din. Dette er ikke et sosiale medier-problem, det er en samtidsfloke vi alle er mer eller mindre flettet inn i. Denne høsten har det vært et hett tema internasjonalt og nasjonalt. Noen vil løse floken med no-platforming: Scenenekt. Ingen talerstol. Oppmerksomhetsboikott. (…) Youtube har utestengt brukere. Resett-redaktøren skulle ikke få debattere på Arendalsuka. En mann ble nettopp nektet å holde abort-appell. Alt kalles, mer eller mindre treffende, no-platforming. Alt sauses sammen, selv om arenaene, plattformene, er ulike i mandat og eierskap. Men er det et godt virkemiddel? Vi bør sette flere krav Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den. (aftenposten.no 2.12.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner.

(Anm: Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner. | Anki Gerhardsen, spaltist, Bodø. Hvem skal gis adgang til det organiserte samtalerommet? Det spørsmålet oppsummerer de siste par ukenes debatt, og meningene har som ventet vært sterke. Også fra Morgenbladets spaltist Sumaya Jirde Ali, som skarpt kritiserer Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås inn i en debatt om alternative medier. Lurås driver nettstedet Resett, og har med god grunn blitt klandret for å slippe til hets og grums i kommentarfeltene sine. Ali har gjentatte ganger blitt trakassert nettopp der, og det er derfor forståelig at hun mener prinsippene må vike for å beskytte enkeltmennesker. At Morgenbladet gir henne tilnærmet uforbeholden støtte på lederplass under tittelen «Nekt hets en plattform», er langt mer problematisk. «No platforming», altså? (aftenposten.no 13.9.2018).)

- Trump: «Sensur er en veldig farlig ting». (- Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk.) (- Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere?)

(Anm: Trump: «Sensur er en veldig farlig ting» | Joacim Lund, kommentator. Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk. Det amerikanske mellomvalget nærmer seg, nok en gang har debatten om sensur og valginnblanding nådd forsidene, og denne gangen har teknologigigantene kniven på strupen. Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere? (aftenposten.no 10.9.2018).)

- Nekt hets en plattform.

(Anm: Nekt hets en plattform. «Må vi rulle ut røde løpere for intoleransens ambassadører», spurte forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali i sin første tekst som fast spaltist her i Morgenbladet sist fredag. Utgangspunktet var en debatt Klassekampen, som Jirde Ali skrev for tidligere, arrangerte under Arendalsuka i august. Under overskriften «Motstrøms og mainstream» hadde avisen invitert blant andre redaktør i Resett, Helge Lurås, til å diskutere tilstanden i norske medier og hvem som «utfordrer de etablerte mediene». (morgenbladet.no 7.9.2018).)

- Alle saksdokumenter skal journalføres.

(Anm: Alle saksdokumenter skal journalføres. Skal e-post journalføres på samme måte som tradisjonell brevpost? SPØRSMÅL: Hvordan er reglene for journalføring av e-post i kommunene? Jeg vet at dette praktiseres ulikt. Skal f.eks. rådmann og ordfører journalføre e-post som de sender? I dag brukes jo e-post mer og mer som erstatning for «vanlig» brevpost. Blir da kravet om offentlighet like godt ivaretatt? (kommunal-rapport.no 25.5.2020).)

- Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. (– Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund.) (- Alle saksdokumenter skal journalføres.)

(Anm: Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. På invitasjon fra den iranske ambassaden deltok statsråd Per Sandberg på nasjonaldagsfeiringen til Iran på Akershus festning 8. februar. Nasjonaldagen markerer seieren for revolusjonen som innførte et konservativt, islamsk regime i landet. (…) Revolusjonen førte til at Iran ble erklært en «islamsk republikk», som ble styrt av ayatollah Khomeni som øverste leder. Tusenvis av politiske motstandere av det nye regimet ble henrettet under og etter revolusjonen, ifølge Amnesty International. (…) Ble ikke journalført Invitasjonen kom fra den iranske ambassaden, men den ble ikke journalført av Nærings- og fiskeridepartementet. – Om ikke statsråden har noen rolle utover det å dra dit så har praksis vært at det ikke journalføres, sier Halvard Wensel, pressekontakt i Nærings- og fiskeridepartementet. (…) – Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund. – Er dette et brudd på offentlighetsloven slik du ser det, eller er det rom for bruk av skjønn? – Det er ikke rom for skjønn, jeg mener dette er et brudd på journalføringsplikten og dermed offentlighetsloven, så lenge han mottok dette i kraft av å være statsråd. Alle saksdokumenter skal journalføres. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. (- Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres.)

(Anm: Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. Transparency International Norge og KS har lansert et nytt verktøy mot korrupsjon i kommuner og fylkeskommuner - en dilemmasamling. Det er snakk om en samling av 24 eksempler på dilemmaer som kan brukes til etisk refleksjon, diskusjon - og ikke minst trening. Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. De 24 eksemplene bygger på innspill fra kommuner og fylkeskommuner. (kommunal-rapport.no 22.6.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) (nkrf.no).)

- Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig.

(Anm: Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig. PRO HEMMELIGHOLD: Partileder og statsminister Erna Solberg følger opp sitt løfte om å foreslå hemmelighold av sin egen kalender. (…) Lurer du på hvem statsministeren, ordføreren eller rådmannen har møtt den siste uka? Da må du skyndte deg å be om innsyn nå - for snart skal det hemmeligstemples. Måneder er gått siden Sivilombudsmannen ga Dagbladet rett i at kalenderoppføringene til statsminister Erna Solberg (H) er omfattet av offentlighetsloven. Dagbladet har likevel ikke blitt innvilget så mye som et komma fra Solbergs kalender siden den gang. Statsministerens kontor mener at alle kalenderoppføringene må unntas, blant annet av hensyn til statsministerens sikkerhet. Denne uka det kjent at regjeringen Solberg dessuten foreslår en egen unntaksbestemmelse i offentlighetsloven, for opplysninger som er lagret i elektroniske kalenderoppføringer. Bestemmelsen vil ikke bare gjelde statsministeren - men alle offentlig ansette og tillitsmenn: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for innføringar i elektroniske kalendrar», heter det i forslaget til ny lovtekst som kom fra departementet 4. juli, den siste uka før fellesferien. (dagbladet.no 5.7.2018).)

- Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han.

(Anm: Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han. Statsminister Erna Solbergs e-post-kalender er åpen for innsyn i henhold til den norske offentlighetsloven. Det konkluderte Sivilombudsmannen med i februar, etter klage fra Dagbladet. Statsministeren og hennes stab har fortsatt å publisere de hendelsene de selv ønsker offentlighet om på Regjeringen.no. Men alle andre kalenderposter som viser hvem statsministeren har hatt møter med og hva møtene handlet om, nekter hun å gi innsyn i. Og nylig fremmet Regjeringen Solberg et forslag om å endre offentlighetsloven, slik at alle kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes. Statsministeren svarte både mandag og tirsdag personlig på spørsmål om saken via sin offisielle Twitter-konto. (dagbladet.no 12.7.2018).)

- Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. (- Det er et uttalt ønske i et demokratisk samfunn at vi har frie meningsutvekslinger. Dette gjelder også i arbeidslivet, og sunne arbeidsplasser bør kjennetegnes ved at er stor takhøyde for nettopp kritiske synspunkter og faglige meningsforskjeller.)

(Anm: Synne Bjørvik Staalen, advokat i Tekna. Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. Et eksempel: Et Tekna-medlem jobber som sivilingeniør i kommunal sektor, uttaler seg til lokalavisen om at en anstrengt kommuneøkonomi hindrer en forsvarlig utredning av grunnforhold et sted hvor det skal bygges boliger. Det er åpenbart at slike opplysninger vil ha interesse for allmennheten, for å sikre åpenhet og debatt i et lokalmiljø. Samtidig er det ikke overraskende at kommuneledelsen vil kunne reagere negativt på slike kritiske uttalelser. Andre eksempler er arbeidstakere som har fått beskjed om at de ikke får lov å ta bilder av kolleger i sosiale sammenhenger, eller å diskutere politikk i sosiale medier. Ofte ser vi også at virksomhetenes skriftlige interne retningslinjer ulovlig innskrenker ytringsfriheten. (kommunal-rapport.no 4.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? (- Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner.)

(Anm: Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? | Karoline Andrea Ihlebæk, post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo - Bente Kalsnes førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet Den offentlige samtalen røktes ikke lenger bare av redaksjoner. Kommentarer kan bli ikledd en «usynlighetskappe» – da er den synlig for den som har skrevet den og vedkommende sine venner, men den er usynlig for alle andre, skriver Karoline Andrea Ihlebæk og Bente Kalsnes. Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner. Dette viser funn fra forskningsprosjekt «Kommentarfelt til glede og besvær», som er utført av forskere tilknyttet Senter for studier av politisk kommunikasjon (POLKOM) og finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina.

(Anm: Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina. Interne stridigheter skal ha stanset det omdiskuterte prosjektet. En sikkerhetsvakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har vært til stede i Kina i mange år, men selve søkemotoren ble flyttet ut av landet i 2010. (aftenposten.no 22.12.2018).)

- Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. (- Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. Vårt Land skriver 20. juli om hvordan de muslimske uighurene i delstaten Xinjiang interneres i statlige leire for at de skal omvende seg fra ­islam og læres opp i kinesisk ­nasjonalisme. Dette er et av mange eksempler på at Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere befolkningen. Dette forhindrer derimot ikke norsk akademia fra å søke stadig tettere samarbeid med Kina. I april dro over 200 representanter fra norske universiteter og høyskoler til Kina, ledet an av forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd. (khrono.no 26.7.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige. Det er den muslimske minoriteten uighurer som i hovedsak er blitt satt i slike omskoleringsleirer. Uighurene er en tyrkisk-tatarisk folkegruppe som hovedsakelig holder til i den nordvestre kinesiske provinsen Xinjiang, et navn som på kinesisk betyr «nytt territorium». (…)  På grunn av økonomiske incentiver og statlige kampanjer for kinesisk tilflytting til regionen, utgjør den Han-kinesiske befolkningen nå omtrent 40 prosent av befolkningen, mens uighurene utgjør cirka 43 prosent. Kinesiske myndigheter hevder at både lokal kultur, språk og anledningen til å praktisere islamsk tro, ivaretas i regionen. På enkelte vis er minoriteters rettigheter i Kina blitt styrket de seneste årene. I 2001 fikk Kinas 55 minoriteter en lovfestet rett til å bruke sitt eget språk i undervisning og kringkasting. Denne retten gjelder også for uighurer. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang.

(Anm: Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere. Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer.

(Anm: FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer. Samtidig slår partiavis hardt tilbake mot utenlandsk kritikk. Det er grunn til å tro at Kina har en million muslimske uigurer og andre minoritetsgrupper i omskoleringsleirer, ifølge tall presentert i en FN-komité før helgen. – Vi er dypt bekymret som følge av de mange og troverdige meldingene vi har mottatt. Med begrunnelse i at de ønsker å bekjempe religiøs ekstremisme og opprettholde sosial stabilitet er regionen blitt endret til det som mest av alt fremstår som en enorm interneringsleir, sier komitémedlem Gay McDougall. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen.

(Anm: Kronikk. ARNE JENSEN, generalsekretær for Norsk Redaktørforening. Opprinnelig publisert på Advokatbladet.no. Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. Og heller ikke dersom du lar personvernet skygge for allmenne demokratiske prinsipper – som Datatilsynet. Stiftelsen Lovdata ble opprettet i 1981, av Justisdepartementet og Universitetet i Oslo – som en allmennyttig stiftelse som skulle drive med «informasjon». I 2006 ble imidlertid stiftelsen omgjort til en næringsdrivende stiftelse. Etter det har Lovdata bygget opp en betydelig egenkapital – per i dag 35 millioner kroner. Det gjør de ved å selge sine tjenester dyrt. I dag er det slik at «Alle begrunnede avgjørelser fra Høyesterett og et utvalg avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene.» offentliggjøres på de åpne sidene på Lovdata.no. Videre fremgår det at «Sidene oppdateres flere ganger i uken, og en avgjørelse er gratis tilgjengelig i ett år.» (…) Det er å håpe at den debatten vi nå får også vil få enkelte politikere til å våkne, og spørre seg om det virkelig er slik at bred og dyp og lett tilgjengelig kunnskap om norsk rettspraksis kun skal forebeholdes dem som har titusener av kroner å avse for å holde seg orientert, eller om det også her bør gjelde et prinsipp om at offentlig informasjon er fritt tilgjengelig for alle som eier den, nemlig allmennheten. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Slurver med digitale arkiver. (- Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.)

Slurver med digitale arkiver
kommunal-rapport.no 27.6.2016
Åpenhet. Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.

Viktig dokumentasjon kan stå i fare for å gå tapt, ifølge Vilde Ronge i Riksarkivet. Foto: Magnus Knutsen Bjørke.

Informasjon om tildeling av barnehageplass, mobbesaker i skolen, barnevernsvedtak, helseytelser og kritisk rettighetsinformasjon for deg og meg som innbyggere. Dette er dokumentasjon som kan stå i fare for å gå tapt, og det kan igjen få dramatiske konsekvenser for kommunene, advarer Vilde Ronge, fungerende avdelingsdirektør i Bevarings- og tilsynsavdelingen i Riksarkivet. (…)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre.

(Anm: Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre. | Ingeborg Senneset, journalist. Åpenhetsutvalget tråkker akkurat nå opp grensene for hva du kan filme, ta bilde av og dele fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. (aftenposten.no 2.6.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Personvernsverstingen Norge? (- Datatilsynet la ned forbud mot å behandle personopplysninger fra appen Smittestopp.) (- Regjeringen sier det finnes en «nedre grense» for selvbestemmelse ved personverninngrep. Men hvor går denne?) (- Før sommeren vedtok Stortinget ny etterretningstjenestelov. Det innebar lagring av metadata om all kommunikasjon som går over landegrensen, såkalt «tilrettelagt innhenting». Denne delen av loven ble slaktet i høringsrunden. Datatilsynet kalte det «masseovervåking av nordmenn». Likevel ble loven hamret gjennom med bredt flertall. Men nylig falt en EU-dom som betyr at den norske loven må skrotes, ifølge Datatilsynet og advokat Jon Wessel-Aas. Dette er andre gang på ni år at Stortinget vedtar masseovervåkningstiltak som ikke kan realiseres fordi EU avgjør at det bryter med menneskerettighetene.)

(Anm: Eivind Arvesen, medlem av ekspertutvalg for evaluering av Smittestopp og initiativtager bak opprop mot Tilrettelagt Innhenting. Personvernsverstingen Norge?  Datatilsynet la ned forbud mot å behandle personopplysninger fra appen Smittestopp. Regjeringen sier det finnes en «nedre grense» for selvbestemmelse ved personverninngrep. Men hvor går denne? I løpet av det siste året har vi sett flere skrekkeksempler på at stortingspolitikere ikke forstår personvern godt nok til å kunne ivareta det på en forsvarlig måte. I en verden som gjennomgår en eksplosiv digitalisering, er dette en enorm risiko for vårt samfunns fremtid. Før sommeren vedtok Stortinget ny etterretningstjenestelov. Det innebar lagring av metadata om all kommunikasjon som går over landegrensen, såkalt «tilrettelagt innhenting». Denne delen av loven ble slaktet i høringsrunden. Datatilsynet kalte det «masseovervåking av nordmenn». Likevel ble loven hamret gjennom med bredt flertall. Men nylig falt en EU-dom som betyr at den norske loven må skrotes, ifølge Datatilsynet og advokat Jon Wessel-Aas. Dette er andre gang på ni år at Stortinget vedtar masseovervåkningstiltak som ikke kan realiseres fordi EU avgjør at det bryter med menneskerettighetene. Hvordan kan dette skje? Kunnskapsløst Sentrale politikere forstår seg ikke på personvern. Video fra komité- og stortingsbehandling avslører at mange hverken forstår kontekst, premiss, eller konsekvenser av loven. Noen har ikke engang satt seg inn i selve lovforslaget. Samme mangel på forståelse kan ses i debatten om Smittestopp-appen. Helseminister Bent Høie (H) skylder på Datatilsynet for at vi ikke har digitale koronaverktøy. Sannheten er at det er myndighetene som har sviktet. Et ekspertutvalg konkluderte i mai med at sikkerhet og personvern ikke var forsvarlig ivaretatt i Smittestopp. Siden har Høie likevel mange ganger sagt at personvernet var «godt nok ivaretatt». (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. (- Ute av kontroll I etterkrigstida så Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak.) (- Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen.) (- Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor.)

(Anm: Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. Hvert år begår norske kommuner hundrevis av feil. Sletting av dokumenter skjuler sporene av hva som egentlig skjedde - i menneskers møte med det offentlige. (Dagbladet): Hun stiller seg selv ett spørsmål. Det samme spørsmålet som andre også har stilt seg. (…) Dokument-tapet i Norge - Riksrevisjonen konstaterte i 2010 stor fare for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge. - I sin rapport advarte Riksrevisjonen mot at i Norge er det "høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning". - Riksarkivets rapporter etter tilsyn med kommuner legges fortløpende ut på deres nettsider. - I 2016 og 2017 ble det konstatert lovbrudd ved en rekke statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter. - Henholdsvis 212 og 189 pålegg ble gitt - i alt 401 lovbrudd over to år. Kilde: Arkivverket, Riksrevisjonens rapport fra 2010. (…) Ute av kontroll I etterkrigstidaså Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak. Dokumenter som kunne gitt viktige svar var gått tapt for all tid. Slettet av kommunene og staten. Flere kommuner valgte å tro på historiene som ble fortalt, og utbetalte erstatninger selv om viktig dokumentasjon manglet. Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen. Loven forbyr ulovlig makulering av dokumenter. Faren for omfattende tap av uerstattelig arkivmateriale skulle tas på alvor, og man skulle sørge for at rettighetsdokumentasjon ble bevart. Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor. Det ble blant annet advart mot «høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning». I hele fire av ti kommuner var det ikke engang nok lagringsplass til å ta vare på dokumenter som den nye loven skulle verne om. (dagbladet.no 14.7.2018).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

- Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor!

(Anm: Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor! Ulsrud-lærer Simon Malkenes fikk en «tjenstlig tilrettevisning» fra rektor. Ulsrud-lærer Simon Malkenes er blitt en helt etter at sjefene hans åpnet sak mot ham. (dn.no 27.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenposten.no 9.5.2015).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta.

(Anm: Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta | Magnus E. Marsdal, Leder for Manifest Tankesmie. Det er en særegen ytringsfryktkultur i Oslo-skolen. Kristin Clemet synes å mene at problemene med ytringskulturen i Oslo de siste 15 årene, i den grad de eksisterer, må skyldes Inga Marte Thorkildsen, som har vært skolebyråd de siste seks månedene. I sin bredside mot byråden innprenter Civita-leder Clemet Aftenpostens lesere at «faktum er» at «det er vanskelig å se at det er en særegen ytringsfryktkultur akkurat i Oslo-skolen». Tidligere skolestatsråd Clemet er skolepolitisk nært knyttet til Høyre-skolen som Søgnen har presidert over i Oslo de siste par tiårene. Jeg synes likevel leserne fortjener å se noen fakta, ikke bare belæres av Clemet om hva «faktum er». (aftenposten.no 30.5.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord.

(Anm: Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord. I vår innledet ledelsen ved Ulsrud videregående skole en personalsak mot Malkenes etter at han ytret seg kritisk i media. (vartoslo.no 14.5.2018).)

(Anm: Interessen for Malkenes-saken så stor at høring om ytringsfrihet sendes direkte på nett-tv. — Høringer er et virkemiddel vi benytter i særlig omstridte saker, sier MDGs Harald Nissen. Etter at lærer Simon Malkenes ble forsøkt kneblet av ledelsen ved Ulsrud videregående skole, besluttet bystyret å holde en åpen høring om ytringsfrihet. (vartoslo.no 19.5.2018).)

- Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten.

(Anm: Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten | Helene Skjeggestad, kommentator. Et ordtak sier at man må knuse noen egg for å lage en omelett. I Malkenes-saken er eggene elevene, og omeletten smaker av politisk taktikkeri. «Malkenes-saken er litt rar. Men se på all debatt den har skapt! Den er blitt et symbol på noe større!» Dette utsagnet er fiktivt, men det er en sammenfatning av flere bakgrunnssamtaler med lærere, rektorer og politikere de siste ukene. Min påstand er at debatt om Oslo-skolen er flott, men at det skjer på vaklende grunn. At Simon Malkenes skal stå igjen som en ytringsfrihetens ridder etter opptredenen på Dagsnytt 18, er i beste fall pussig. I verste fall er det et svik mot elevene som utnyttes av politiske opportunister. Viktig stemme Simon Malkenes er en av de sterkeste lærerstemmene i Norge og fikk onsdag varslerprisen Stockmanns hammer. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager.

(Anm: Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager. Barnehagepedagogen varsler om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i Bærums barnehager. Hun mener problemet er blitt større etter at kommunen innførte kortere arbeidsdager. Ny bemanningsnorm er ute på høring og skal opp i Stortinget i juni (se fakta). Redd Barna har engasjert seg og barnehageansatte landet rundt har startet «Barnehageopprøret», der sterke historier publiseres i Dagsavisen under emneknaggen #uforsvarlig. De vil sikre minimumsbemanning under barnehagens åpningstid. (budstikka.no 18.5.2018).)

– Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.

(Anm: – Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.  Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Statsministeren har svart på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring, slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. Pressens offentlighetsutvalg mener dette vekker lite tillit, skriver de i en uttalelse. Uheldig for pressen og folk flest – Det er veldig spesielt. Særlig fordi Jeløya-erklæringa er den første regjeringserklæringa som har satt åpenhet og innsyn på dagsorden, sier Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen til Journalisten. – Å da be om rask lovendring med en gang noen ønsker innsyn blir helt feil. Da syns jeg de bør lese sin egen regjeringserklæring en gang til, legger hun til. Floberghagen er redd en slik lovendring vil svekke innsynet i hva forvaltningen og regjeringen jobber med. – Det er uheldig, ikke bare for pressen, men for folk flest. Hele det norske systemet er bygd på en slik åpenhet, sier hun. Offentlighetsloven skal legge til rette for at offentlige virksomhet åpen og gjennomsiktig, ifølge Sivilombudsmannen. Å ha innsyn i Statsministerens kalender er viktig for allmennhetens demokratiske kontroll, mener ombudet. (journalisten.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet.

(Anm: - Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet. Statsminister Erna Solberg varsler ifølge Pressens offentlighetsutvalg en lovendring for å kunne hemmeligholde kalenderen sin. Dette etter en henvendelse fra Dagbladet om innsyn. I en uttalelse fra utvalget møter forslaget skarp kritikk. Uttalelsen lyder i sin helhet: «Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Alvorlig og oppsiktsvekkende, mener Pressens offentlighetsutvalg. Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Utvalget mener det er lite tillitsvekkende at statsministeren velger å svare på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. (medier24.no 3.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold.

(Anm: Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold. Men det er ikke så mange som benytter seg av muligheten - forvaltningens vaktbikkje oppfordrer til flere klager. Her får du oppskriften på den gode klagen. Kun en liten gruppe journalister tar innsynssaken helt til Sivilombudsmannen – de samme, undersøkende journalistene. Det opplyser kontorsjef Annette Dahl ved Sivilombudsmannen. Hun oppfordrer flere journalister til å benytte seg av Sivilombudsmannen hvis de er uenige i avgjørelser i innsynssaker. Sivilombudsmannen avsluttet i fjor 286 saker som omhandlet klager på avslag om innsyn. Enkelte av klagene gikk på manglende møteoffentlighet. I 29 av sakene fikk forvaltningene kritikk. Sivilombudsmannen kunne ikke skille ut hvor mange av disse klagene som er sendt fra journalister, på spørsmål fra Medier24. (medier24.no 9.4.2018).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten.

(Anm: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten. Vigga-redaktør Astrid Kvam Helset har erfaring med vanskelige kommuner, og derfor gode råd å dele: - Ikke gi deg. Bruk skriftlig kommunikasjon. Og hold deg saklig! (…) - Etter gjentatte henvendelser til kommunen om innsyn i en konkret sak, på dokumenter som ikke var journalførte, kom svaret skriftlig: Hvis vi fortsatte å presse på, «ville vi møtes i retten», forteller hun. - Hva tenkte du da? - Jeg ble i hvert fall ikke særlig bekymret. Det var mer sånn...«men for faen, er dette seriøst!». Da Vigga selv omtalte «trusselen» før påske, beklaget forøvrig rådmann Willy Sægrom i Lesja kommune. Han uttalte: - Her kom jeg med en unødvendig og flåsete kommentar. Det var femte innsynskravet, jeg var stresset og det gikk fort. Denne uttalelsen beklager jeg. LES OGSÅ: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig(…) Hemmeligholdte næringssamarbeid Bakgrunnen for innsynskonflikten var et privat selskap, Nordveggen AS, som hadde et samarbeid med kommunen om å utføre oppgaver rettet mot næringslivet. Som en alternativ løsning for en egen næringsavdeling i kommunen. Men det fantes knapt dokumenter på samarbeidet, ingen journalført kommunikasjon eller offentlige avtaler. (medier24.no 14.4.2018).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (medier24.no 14.4.2018).)

- Sivilombudsmannen kritiserer Stats­ministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. (- «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger.)

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer Stats­ministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. «Formen på svaret fra Statsministerens kontor og den signaleffekten det gir, er uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag», står det i brevet som ble sendt fra Sivilombudsmannen til Statsministerens kontor (SMK) i slutten av mai, skriver Dagens Næringsliv. I brevet kritiserer han SMK for hvordan de håndterte hans konklusjon om en innsynsbegjæring fra en journalist i Dagens Næringsliv. Mens ombudsmannen hadde konkludert med at innsynsbegjæringen ikke var unntatt offentlighet, hadde SMK kommet fram til det motsatte. Det endte med at SMK sendte et krast brev til Falkanger: «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger. Brevet ble først omtalt av Rett24 i mai. Innsynsbegjæringen disputten står om, handler om pressehåndteringen av den mye omtalte hytteavtalen mellom finansminister Siv Jensen (Frp) og finansmann og leder i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Johan H. Andresen. Journalisten fikk til slutt innsyn i korrespondansen som gikk mellom en statssekretær i Finansdepartementet og en statssekretær ved Statsministerens kontor. (medier24.no 18.7.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig.

(Anm: Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger skriver i et brev at SMKs svar i en klagesak er «uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag». (dn.no 18.7.2019).)

- DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Stats­ministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. (- Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene.)

(Anm: PRESSENS OFFENLTIGHETSUTVALG, blant annet ved leder Tron Strand. Innlegget er først publisert på Norsk Presseforbund sine nettsider. DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Stats­ministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. «Det er svært betenkelig at et forvaltningsorgan som kritiseres av Sivilombudsmannen, selv erklærer at kontrollinstansens vurderinger ikke skal tillegges vekt», skriver Pressens Offentlighetsutvalg i en uttalelse. Pressens offentlighetsutvalg advarer mot at Statsministerens kontor (SMK) undergraver Sivilombudsmannen som kontrollinstans. Pressens offentlighetsutvalg reagerer sterkt på uttalelser fra Statsministerens kontor (SMK) i forbindelse med en klagesak mellom SMK og Dagens Næringsliv. I brev til Sivilombudsmannen fra SMK datert 6. mai 2019, omtalt i Rett 24, gir departementet uttrykk for at de mener ombudsmannens vurdering er feil og «ikke kan tillegges nevneverdig vekt ved senere innsynssaker for Statsministerens kontor.». Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene. En forutsetning for at denne ordningen fungerer, er at det offentlige retter seg etter de vurderinger og uttalelser Sivilombudsmannen kommer med. Det har også Stortinget forutsatt. (medier24.no 21.5.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. (- Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. Det bidrar til å skape en farlig maktubalanse, mener Dagbladet. Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere. I uttalelsen viser Sivilombudsmannen til at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, o at innsyn i kalenderoppføringer vil gi allmennheten mulighet til demokratisk kontroll. Innsynet vil ikke være ubegrenset. Loven har unntak som blant annet gjelder private forhold, Norges relasjoner til andre stater og sikkerhetshensyn. Likevel nekter statsministerens kontor å rette seg etter Sivilombudsmannens avgjørelse. (dagbladet.no 6.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen.

(Anm: Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen. Hensynet arbeidsmiljøet ved Nav Lillesand og kontorets tjenester til brukerne gjør at rådmann Guri Ulltveit-Moe ikke vil offentliggjøre et dokument om situasjonen ved kontoret. Det var fagforeningen Norsk Tjenestemannslag som ba om innsyn i dokumentet med tittelen «Om situasjonen ved NAV Lillesand». Ifølge rådmann Guri Ulltveit-Moe har saken sammenheng med den urettmessige snokingen i Navs registre som Kommunal Rapport og flere andre medier har omtalt tidligere. (kommunal-rapport.no 20.4.2018).)

- Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna.

(Anm: Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna. HEMMELEGE KUNDELISTER: Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) har ikkje vore open om kundeforhold frå hans tid i PR-byrået First House. – Dei som sit rundt kongens bord må vere opne om sine interesser, difor er ei slik lovendring eit stort demokratisk framsteg, seier Torgeir Knag Fylkesnes i SV. Med støtte frå Ap, Sp og Venstre i presidentskapen på Stortinget ligg det an til fleirtal for SV sitt forslag som kan påleggje regjeringsmedlemmar og statssekretærar å måtte opplyse om tidlegare kundeforhold frå lobby- og PR-bransjen. – Det er viktig med eit prinsipp om openheit i beslutningsprosessen, og ryddig at ein også registrerer dei interessene ein kan ha, seier første visepresident Eva Kristin Hansen (Ap) på Stortinget. (vg.no 26.11.2018).)

- Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for.

(Anm: Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for. (…) Wara har jobbet som lobbyist og rådgiver i kommunikasjonsbransjen siden 1994, og har siden 2010 vært partner i First House. Byrået opererer med hemmelige kundelister. Fra Stortinget kommer det nå krav om at Wara må være åpen om hvem han har jobbet for. – Dersom Wara ikke kan legge fram kundelistene sine, så synes jeg han bør takke nei til å bli statsråd, sier Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen til Dagsavisen. Ap, Sp, Rødt, MDG og Venstre sender nå positive signaler om å støtte et SV-forslag om en opplysningsplikt for statsråder. KrF sitter enn så lenge på gjerdet. Les også: Wara: – Ingen områder i Justisdepartementet hvor jeg er inhabil – Helt uholdbart Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i kontrollkomiteen for SV, mener i utgangspunktet at Wara må legge fram kundelistene sine før han fatter sin første beslutning som statsråd. – Det spesielle er at i denne bransjen jobber man i stor grad med skjulte kundelister og skjulte oppdrag. Vårt forslag går ut på åpenhet om begge deler. (dagsavisen.no 5.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Erna Solberg om Listhaug-bildet: – Det provoserer. Statsminister Erna Solberg reagerer på bildet av en korsfestet Sylvi Listhaug og mener det nå er kunsten som overskygger politikken. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Selbekk liker Listhaug-bildet: Forfriskende og provoserende kunst som vi har altfor lite av. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Dagen skjønner at bildet av en naken og korsfestet Sylvi Listhaug vekker reaksjoner, men har selv sansen for det og mener kunstneren har lyktes. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Toppsjefer i næringslivet mener medieoppslag styrer hvordan staten som eier opptrer. Norske toppledere: Statsråden vil unngå skriftlighet for å holde sin sti ren. Departementet vil få statsråden til å skinne mest mulig. (aftenposten.no 16.4.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something ent