MinTankesmie

- Myten om mediers åpenhet.

Myten om mediers åpenhet
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International
aftenposten.no 7.9.2006
Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet?

Saklig debatt på norsk er en vrien affære. Kritikk av etablerte sannheter har dårlige kår. Det råder strenge konvensjoner, langs hele den politiske skala, for hva det er lov å si. Saklig argumentasjon drukner i personlige angrep og anklager. Det er typisk å fornærme eller la seg fornærme. (...)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Ingen frihet uten ytringsfrihet.

(Anm: ARNFINN PETTERSEN, redaktør for antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund. Ingen frihet uten ytringsfrihet. Det er nødvendig å diskutere, grundig, saklig og med innestemme, hvordan vi skal skape et ytringsklima der det er plass til alle som ønsker å ytre seg. (vg.no 21.1.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Offentlighetsutvalg ut mot foreslått lovendring: – Går inn for mest mulig hemmelighold. (- Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i offentlighetsloven.) (– Det norske demokratiet har ingenting å tjene på at offentlige myndigheter skjuler seg bak lukkede dører når de skal arbeide med saker av betydning for landets innbyggere, sier leder for Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, til NTB.

(Anm: Offentlighetsutvalg ut mot foreslått lovendring: – Går inn for mest mulig hemmelighold. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i offentlighetsloven. Pressens offentlighetsutvalg mener de vil føre til mer hemmelighold. – Det norske demokratiet har ingenting å tjene på at offentlige myndigheter skjuler seg bak lukkede dører når de skal arbeide med saker av betydning for landets innbyggere, sier leder for Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, til NTB. Departementet foreslår et tillegg i offentlighetslovens paragraf 14 første ledd, som gjør det klart at ikke bare organinterne dokumenter som sådan, men også journalinnføringer som gjelder organinterne dokumenter, kan unntas fra offentlighet, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding. Les også: – Dropper forslag om åpne styremøter i IKS-er – Statsforvalteren snur om politikerboble – Dette viser en regjering som går inn for mest mulig hemmelighold, sier Strand. Videre mener han forslaget har dramatiske konsekvenser for innsynsretten i Norge og bryter fullstendig med det regjeringen har frontet i regjeringsplattformen om at den er for åpenhet. – Jeg er fullstendig sjokkert og tatt på senga over at regjeringen velger å presentere et sånt lovforslag fredag ettermiddag før hele Norge tar ferie. Går dette gjennom kan forvaltningen holde tilbake ethvert spor av det de selv definerer som internt i sin saksbehandling, sier Strand. (©NTB) (kommunal-rapport.no 3.4.2023).)

- Etikk ryddet av veien?: En diskusjonsartikkel om filming i helseinstitusjoner. Sykepleien Forskning. (- Den statseide allmennkringkasteren NRK har hatt stor suksess med dokumentarserier som Helene sjekker inn, Jeg mot meg og Sinnssykt.)

(Anm: Thoresen, Lisbeth; Rugseth, Gro; Larsen, Berit Hofset. Etikk ryddet av veien?: En diskusjonsartikkel om filming i helseinstitusjoner. Den statseide allmennkringkasteren NRK har hatt stor suksess med dokumentarserier som Helene sjekker inn, Jeg mot meg og Sinnssykt. Her får seerne innblikk i virkelige personers sykdomserfaringer. Som helsefaglige forskere deler vi interessen for pasienters subjektive erfaringer, men vi er også godt kjent med alle de forskningsetiske skrankene som må forseres for å få tilgang til intervjuer med pasienter. Vi har derfor blitt opptatt av hvordan NRK går frem for å få tillatelse fra institusjoner, helsepersonell og pasienter. Sykepleien Forskning. 2022, 17(2022), Artikkel 88890. 10.4220/Sykepleienf.2022.88890.) (Rugseth SykepleienForskning 2022.pdf (171.5Kb).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Charlie Hebdo-redaktør i Oslo: – Den største trusselen mot ytringsfriheten er selvsensur.

(Anm: Charlie Hebdo-redaktør i Oslo: – Den største trusselen mot ytringsfriheten er selvsensur. Åtte år etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, langer redaktør Gérard Biard ut mot selvsensur i vestlige demokratier. – I et demokrati er det ikke sensur som er den største trusselen mot ytringsfriheten, det er selvsensur, sa Biard til en fullsatt sal på Det Gamle Biblioteket i Oslo. Der holdt han foredrag på vegne av Human-Etisk Forbund lørdag formiddag. Satiremagasinet han er redaktør for, har vært i stormen flere ganger. Sist var for kun noen uker siden da de publiserte karikaturtegninger av Irans øverste leder, Ali Khamenei, til støtte for protestene for kvinners rettigheter i Iran. (aftenposten.no 21.1.2023).)

- Leder. Vi kan ikke la oss true til taushet. (- Oslopolitiets beslutning om å forby brenning av Koranen utenfor den tyrkiske ambassaden var på alle måter gal.) (- Den sender også et dypt problematisk signal.)

(Anm: Leder. Vi kan ikke la oss true til taushet. Oslopolitiets beslutning om å forby brenning av Koranen utenfor den tyrkiske ambassaden var på alle måter gal. Den sender også et dypt problematisk signal. Ettersom tillatelsen til koranbrenningen ble trukket tilbake like etter at den norske ambassadøren til Tyrkia ble kalt inn på teppet i Ankara, er det skapt et inntrykk av at Norge lot seg presse av tyrkiske myndigheter til å avlyse demonstrasjonen i Oslo.  En nærliggende forståelse av det er at ytringsfriheten i Norge kan dikteres av regimer som ikke liker frie ytringer. Det er en utålelig tanke. Nå vet vi at Oslo politikammer endret sin opprinnelige tillatelse som følge av en trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste. Ifølge assisterende PST-sjef Hedvig Moe, kunne koranbrenning i en gate i Norges hovedstad – «i lys av hendelser i utlandet», slik hun uttrykte det i NRKs «Debatten» tirsdag kveld, «gjøre Norge til et terrormål». Som om Oslopolitiets kuvending med feilaktig henvisning til Politiloven ikke var ille nok. (vg.no 9.2.2023).)

- Ytringsfrihetens virkelige utfordringer. Hva om vi i stedet vender blikket mot det som er de virkelig store utfordringene i Norge når det gjelder demokrati og ytringsfrihet?

(Anm: HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie og Fritt Ord-historiker. Ytringsfrihetens virkelige utfordringer. Hva om vi i stedet vender blikket mot det som er de virkelig store utfordringene i Norge når det gjelder demokrati og ytringsfrihet? STÅR I VEIEN: – Neste gang Sian eller andre provokatører tropper opp i Oslos gater, ja, for hver koran som brennes, så burde vi svare med å diskutere andre temaer som angår ytringspolitikk og demokratiet vårt, skriver kronikkforfatteren. (…) Kanskje er det å ikke gi dem oppmerksomhet en måte å komme videre på? Neste gang de forsøker seg med provokative demonstrasjoner, skal vi som samfunn da heller vende dem ryggen og tie dem i hjel? Hva om vi i stedet vender blikket mot det som er de virkelig store utfordringene i Norge når det gjelder demokrati og ytringsfrihet? Som disse ti punktene: 1. Svekkelsen av lokalavisene. Små, lokale aviser rundt omkring i Norge er demokratiets grunnsteiner. De setter viktige spørsmål i et lokalsamfunn på dagsorden, de åpner opp og dekker lokalpolitiske debatter, og de kan avdekke lokalt maktmisbruk, nepotisme eller korrupsjon. I dag sliter mange av dem med dårlig økonomi og mangel på kvalifiserte journalister. Det er et stort ytringspolitisk problem. (…) 2. Den klassebaserte skjevheten i hvem som ytrer seg i samfunnsdebatten. Hvor er vaskepersonalet, snekkeren, industriarbeideren, hjelpepleieren eller småbrukeren i den offentlige samtalen? Hvordan kan vi sikre at et reelt mangfold av stemmer høres? Denne utfordringen burde fått mye større oppmerksomhet. (…) 3. Den manglende ytringsfriheten i arbeidslivet. Mange ansatte er i dag engstelige for å ytre seg om spørsmål som angår egen arbeidsplass. De er redde for represalier fra arbeidsgiver eller kolleger. Dermed mister vi viktige meninger fra «innsiden» av bedrifter og virksomheter, enten det dreier seg om privat eller offentlig sektor. (…) 4. Funksjonshemmedes manglende plass i demokratiet. Hørselshemmede, blinde eller bevegelseshemmede kan ha store utfordringer med å delta på møter, for eksempel. Da kan de bli forhindret fra å delta i diskusjoner om viktige samfunnsspørsmål. Dette løftes fram som et viktig tema i Ytringsfrihetskommisjonens rapport. Året før, i 2021, fikk Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilsen Fritt Ords Pris nettopp på grunn av dette: Alle tre har gitt sterke bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge. (…) 10. De globale storkonsernenes makt over ytringsrommet. Gjennom sosiale medier styrer de i stor grad hva vi ser, diskuterer og er opptatt av. (…) En rekke krevende spørsmål står i kø på dette feltet, men de diskuteres omtrent ikke. (vg.no 19.2.2023).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

- Jussprofessor om politiets nei til koranbrenning: – En gavepakke til Erdogan og et svik mot Sverige. (- SVIK: Jussprofessor Hans F. Marthinussen mener det er et svik overfor Sverige å stanse den planlagte koranbrenningen.) (- Jussprofessor ved Universitet i Bergen, Hans F. Marthinussen, omtaler politiets beslutning som grunnlovsstridig.) (- Når de i Sverige sier at de har ytringsfrihet, hvorfor stopper da nabolandet en tilsvarende planlagt demonstrasjon? Da har de vel ikke ytringsfrihet i Norge? sier Marthinussen retorisk til Nettavisen.)

(Anm: Jussprofessor om politiets nei til koranbrenning: – En gavepakke til Erdogan og et svik mot Sverige. SVIK: Jussprofessor Hans F. Marthinussen mener det er et svik overfor Sverige å stanse den planlagte koranbrenningen. Jussprofessor ved Universitet i Bergen, Hans F. Marthinussen, omtaler politiets beslutning som grunnlovsstridig. Torsdag besluttet politiet i Oslo å stanse Sians planlagte koranbrenning utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo. Politiinspektør Martin Strand i Oslo politidistrikt begrunnet beslutningen med at politiet ikke kan ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte ved dette arrangementet. Det alvorlige bakteppet er at svenske politimyndigheter tillot en koranbrenning foran Tyrkias ambassade i Stockholm i forrige uke. (…) – Dette er en gavepakke til Erdogan. Når de i Sverige sier at de har ytringsfrihet, hvorfor stopper da nabolandet en tilsvarende planlagt demonstrasjon? Da har de vel ikke ytringsfrihet i Norge? sier Marthinussen retorisk til Nettavisen. (nettavisen.no 3.2.2023).)

- I opposisjon stemte Sp-toppene for åpne kundelister. (- Nå vurderer de bare «eventuelt» å gjøre noe.)

(Anm: I opposisjon stemte Sp-toppene for åpne kundelister. Nå vurderer de bare «eventuelt» å gjøre noe. I opposisjon stemte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik for krav om åpne kundelister. I dag vurderer de om de «eventuelt» skal kreve åpenhet. I opposisjon var Sp sterkt for åpenhet. I regjering vurderer de bare saken. Fra venstre: kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad. (…)  SVs justistalsperson Andreas Sjalg Unneland sier at «Sp var krystallklar i opposisjon». – Nå er de forbausende tause og uklare. Det burde være enkel sak for Sp og regjeringen å rydde opp i regelverket. Nå har regjeringen muligheten for å sette ny standard for åpenhet blant statssekretærene, sier Unneland. 2014 fremmet Ap og Sp forslag med krav om at nye statsråder og statssekretærer må opplyse om tidligere oppdragsgivere. Dette for å unngå rolleforvirring og inhabilitet. (…) – Politikkens integritet – Manglende åpenhet om tidligere oppdragsgivere samt politiske og næringsmessige interesser hos statsråder og statssekretærer kan, med rette eller ikke, så tvil om politikkens integritet. Bak forslaget ligger det også et ønske om å hindre en utvikling hvor politikken kommersialiseres, het det i begrunnelsen. (aftenposten.no 14.12.2022).)

- DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? (- Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort. Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut?)

(Anm: Dag Idar Tryggestad, LEDER I NORSK JOURNALISTLAGD. DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort. Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut? – Vi etterlyser pressens vaktbikkjerolle, men hvordan skal pressen kunne utføre den rollen når man er prisgitt et politisystem som ser på etterforsknings-dokumenter som statshemmeligheter? Spørsmålet stilles av tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen. Han er kjent som en av de første som stilte virkelige kritiske spørsmål i Baneheia-saken, blant annet om de mye omtalte mobilbevisene. Saken ville neppe blitt gjenopptatt hvis det ikke var for kritisk journalistikk fra blant andre Pedersen og forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr. (journalisten.no 23.9.2022).)

- God grunn til å følge med på konkurransen i det norske nyhetsmarkedet. Er det god nok kontroll med markedskonsentrasjonen i det norske nyhetsmarkedet, og sikres samfunnet tilstrekkelig mediemangfold og ytringsfrihet? (- Pressen som arena for ytringsfrihet er avgjørende for et levende demokrati.)

(Anm: Gjermund Nese, avdelingsdirektør i avdeling for finans og kommunikasjon, og Tina Søreide, konkurransedirektør, Konkurransetilsynet. God grunn til å følge med på konkurransen i det norske nyhetsmarkedet. Er det god nok kontroll med markedskonsentrasjonen i det norske nyhetsmarkedet, og sikres samfunnet tilstrekkelig mediemangfold og ytringsfrihet? Journalisters mulighet til å utøve pressens vaktbikkjefunksjon avhenger av deres rammevilkår. Bare i Europa er det utallige eksempler på hva en fri presse kan bety. Tenk bare på hvordan journalister har avslørt omfattende skatteunndragelse og storstilt korrupsjon. Pressen som arena for ytringsfrihet er avgjørende for et levende demokrati. For å sikre slike verdier trenger vi mediemangfold, og for mediemangfold er velfungerende konkurranse et effektivt virkemiddel. (dn.no 22.11.2022).)

- Elon Musk går av som Twitter-sjef.

(Anm: Elon Musk går av som Twitter-sjef. Etter at brukerne stemte for at Elon Musk burde trekke seg som Twitter-sjef, melder han nå sin avgang. – Jeg trekker meg som administrerende direktør så snart jeg finner noen som er dum nok til å ta jobben! Etter det skal jeg bare lede programvare- og serverteamene, skriver Elon Musk på sin Twitter-konto natt til onsdag norsk tid. (vg.no 21.12.2022).)

- Musk spør Twitter-brukere om han bør gå av: – Det finnes ingen arvtaker.

(Anm: Musk spør Twitter-brukere om han bør gå av: – Det finnes ingen arvtaker. Twitters omstridte eier Elon Musk spør brukerne om han bør gå av og lover å rette seg etter resultatet av avstemningen. – Bør jeg trekke meg som sjef for Twitter, spør Musk i en avstemningspost på nettopp Twitter. Brukerne kan ganske enkelt svare ja eller nei. I løpet av en time hadde rundt 3,6 millioner stemt – 58 prosent av dem for at han skulle gå av. Musk har foreløpig ikke sagt hvordan selskapet skal styres og hva hans rolle skal være dersom han «taper» avstemningen. (digi.no 19.12.2022).)

- Hvordan «pasient-influencere» kan villede pasienter (føre en bak lyset) om reseptbelagte legemidler. (- Pasient–vridde–sosiale–medier–influencere tilbyr rutinemessig legemiddelråd for reseptbelagte legemidler til sine følgere og har ofte nære bånd med legemiddelfirmaer, ifølge ny University of Colorado Boulders forskning.)

(Anm: By Lisa Marshall, University of Colorado at Boulder. How 'patient influencers' may be misleading patients on prescription drugs. Patients-turned-social-media-influencers routinely offer prescription drug advice to their followers and often have close ties with pharmaceutical companies, according to new University of Colorado Boulder research. But they also tend to have good intentions, the study found. The study, published this week in the Journal of Medical Internet Research, provides some of the first insights into the burgeoning, loosely regulated world of so-called "patient influencers," sharing findings from 26 in-depth interviews about why and how they do it. "The bottom line here is that patient influencers act as a form of interactive direct-to-consumer (DTC) advertising, sharing their knowledge and experiences on pharmaceutical drugs with communities of followers in which they wield great influence," said author Erin Willis, an associate professor of advertising, public relations and media design. "This raises ethical questions that need more investigation." The study comes amid growing concerns about the harmful consequences of drug promotion on social media.  (medicalxpress.com 14.3.2023).)

(Anm: Willis E, Friedel K, Heisten M, Pickett M, Bhowmick A. Communicating Health Literacy on Prescription Medications on Social Media: In-depth Interviews With "Patient Influencers". J Med Internet Res. 2023 Mar 13;25:e41867.)

(Anm: influencer (…) BETYDNING OG BRUK (privat)person som påvirker forbrukeres beslutninger, særlig gjennom egen blogg og/eller sosiale medier; påvirker SITATER – bak de mest populære influencerne står det profesjonelle nettverk som kobler annonsørene med influencere (NTBtekst 30.05.2017) – Stine hadde aldri sett for seg at hun skulle bli en blogger eller You Tube-stjerne, en såkalt influenser (Jan Kjærstad En tid for å leve 81 2021) (naob).)

(Anm: Sosiale medier er nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk. Kilde: Store norske leksikon.)

- Prisen for å mene noe. Norge er et fritt land med stor takhøyde i arbeidslivet. (- Viljen til å stå opp for egne meninger er avtagende med kostnaden en offentlig ytring medfører.)

(Anm: Kristian R. Andersen, partner i Position Green Advisory i Norge. Prisen for å mene noe. Norge er et fritt land med stor takhøyde i arbeidslivet. Så lenge du holder kjeft. Ytringsfrihetskommisjonen har presentert ni bud for ledere og ni bud for arbeidstagere som vil bedre ytringsklimaet på arbeidsplassen, blant annet: «Som ansatt har du en ulovfestet plikt til å opptre lojalt og ikke påføre arbeidsgiver unødvendig skade. Andre bestemmelser som begrenser din ytringsfrihet, er blant annet lovbestemt taushetsplikt, sikkerhets- og konkurransehensyn. Disse begrensningene skal alltid vurderes opp mot ytringsfriheten.» Velkommen til å prøvekjøre tung motorsykkel med udokumenterte kjøreegenskaper inne i et stappfullt glassmagasin. Det tryggeste er helt klar å avstå fra fristelsen. (…) Viljen til å stå opp for egne meninger er avtagende med kostnaden en offentlig ytring medfører. I sosiale medier som Linkedin er det liker-kulturen som gjelder – «likes for likes». (dn.no 2.12.2022).)

- Får vi mere ytringsfrihed i fremtiden – eller mindre? (- Så ja: Der vil formentlig være meget mindre ytringsfrihed i midten af 2020’erne, end der var, da Muhammed-tegningerne blev trykt i midten af 2000’erne.)

(Anm: Får vi mere ytringsfrihed i fremtiden – eller mindre? Med fusionen af wokeness, opportunisme og islamisme peger alt på, at det går den gale vej. I midten af 2010’erne – da Muhammed-tegningerne og de efterfølgende uroligheder gik ind i deres andet årti – var der mange, der kredsede om varianter af det samme spørgsmål: Vil der om 10 år (det vil sige i midten af 2020’erne) være større eller mindre frihed i de vestlige samfund, end der er i dag? Der er stadig nogle år til, at vi rammer midten af 20’erne. Medmindre der sker en række meget dramatiske ting på samme tid, er der imidlertid ikke så meget at diskutere: I midten af 2010’erne var der mindre frihed i de vestlige samfund, end der var 10 år tidligere. Og i midten af 2020’erne vil der også være mindre frihed, end der var 10 år tidligere. (…) Så ja: Der vil formentlig være meget mindre ytringsfrihed i midten af 2020’erne, end der var, da Muhammed-tegningerne blev trykt i midten af 2000’erne. (jyllands-posten.dk 2.12.2022).)

- Einstein ga Marie Curie råd mot «trolling» i 1911. (– I brevet skriver Einstein sitt velmenende råd til Curie for å takle slike ubehagelige tilbakemeldinger: «Hvis pøblene fortsetter å plage deg, bør du rett og slett ikke lese alt det sprøytet, men heller overlate det til reptilene som dette har blitt skrevet for,» skriver Einstein i brevet.)

(Anm: Einstein ga Marie Curie råd mot «trolling» i 1911. - Ikke les alt det sprøytet! Denne uken ble 30 000 dokumenter som stammer fra Albert Einstein lagt ut på Internett av Princeton University Press. Den unike samlingen vil gjøre det langt enklere for alle interesserte å fordype seg i tankene og teoriene til mannen de fleste tenker først på når de hører ordet «geni». I samlingen finner du blant annet en rekke brev som Einstein har skrevet, og Vox.com har funnet frem til ett som han skrev til den polske fysikeren og kjemikeren Marie Curie. Brevet omhandler det Einstein åpenbart mener er en urettferdig kritikk mot Curie – eller «trolling» anno 1911, ifølge Vox.com. I brevet skriver Einstein sitt velmenende råd til Curie for å takle slike ubehagelige tilbakemeldinger: «Hvis pøblene fortsetter å plage deg, bør du rett og slett ikke lese alt det sprøytet, men heller overlate det til reptilene som dette har blitt skrevet for,» skriver Einstein i brevet. (tek.no 10.12.2014).)

(Anm: THE COLLECTED PAPERS OF ALBERT EINSTEIN (einsteinpapers.press.princeton.edu).)

- Klaget Vedum-sak til Sivilombudet: Nå kan journalister få innsyn i hvem som har ringt hverandre.

(Anm: Klaget Vedum-sak til Sivilombudet: Nå kan journalister få innsyn i hvem som har ringt hverandre. – Kan føre til kjempegod journalistikk på sikt. Etter en klage fra journalist i Dagbladet, Frode Andresen, har Sivilombudet uttalt at også telefonlogger i offentlig forvaltning bør være åpne for innsyn. Andresen forteller Journalisten om Dagbladet-saken som ligger bak: Rett over nyåret kunngjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum at han ønsket oppheving av den nasjonale skjenkestoppen. På dette tidspunktet var det skjenkestopp fordi landet var under nedstengning på grunn av covid-pandemien. – Uttalelsen hans gikk på tvers av det regjeringen sa om situasjonen, så vi ønsket å undersøke hva som foregikk. Ryggmargsrefleksen i en slik sak er å be om innsyn i tekstmeldinger og annen skriftlig kommunikasjon, sier Andresen til Journalisten. (journalisten.no 8.8.2022).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

– Loven om innsynsrett i eierskapsregisteret må endres. (- En ny plenumsdom fra EU-domstolen slår fast at det ikke er tillatt med eierskapsregistre som ligger åpent for den generelle allmennheten.)

(Anm: – Loven om innsynsrett i eierskapsregisteret må endres. En ny plenumsdom fra EU-domstolen slår fast at det ikke er tillatt med eierskapsregistre som ligger åpent for den generelle allmennheten. EU-domstolen avsa sist uke en plenumsdom som endrer premissene for eierskapsregisteret. I fjor høst fikk omtrent en halv million selskaper plikten til å kartlegge og dokumentere hvem som er selskapenes reelle rettighetshavere er. Hensikten er å skape et verktøy for å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Hvitvaskingsutvalget foreslo opprinnelig at registeret som utgangspunkt kun skulle være tilgjengelig for offentlige myndigheter, men Solberg-regjeringen valgte å utvide innsynsretten til «enhver», uten krav om innlogging eller gebyr. Begrunnelsen er EU-direktiv, som pålegger medlemsstatene å gjøre eierskapsregistere allment tilgjengelig. – Registeret vil bidra til økt åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettshavere, og er et viktig tiltak for å motvirke hvitvasking, korrupsjon og skattekriminalitet, uttalte daværende næringsminister Iselin Nybø (V). (rett24.no 29.11.2022).)

- Enmanns-avis drevet av advokat går viralt.

(Anm: Enmanns-avis drevet av advokat går viralt. – Faller ikke under begrepet tradisjonell journalistikk. Advokat Olav Sylte er opphavsmannen til både Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» og nå nettstedet Energinytt24 .  (journalisten.no 30.8.2022).)

- Varsler anke etter Estonia-dom. Warner Bros. Discovery, som er ansvarlig for dokumentarserien, gir de dømte journalistene full støtte.

(Anm: Varsler anke etter Estonia-dom. Warner Bros. Discovery, som er ansvarlig for dokumentarserien, gir de dømte journalistene full støtte. – Vi beklager dagens avgjørelse fra Gøteborg tingrett og konstaterer samtidig at de kom til en annen konklusjon enn tingretten gjorde sist, sier journalist og regissør Henrik Evertsson i en pressemelding. (journalisten.no 5.9.2022).)

- Kritikk av dronning Elizabeth blir slått hardt ned på. Hva skjedde med ytringsfriheten? (- Det er ganske forstemmende å lese hvordan kritikk av britisk imperialisme og dronning Elizabeths (RIP) rolle i den blir slått så hardt ned på i sosiale medier.) (- Når offensiven blir så massiv som den vi har sett de siste dagene, bør det vekke bekymring for minoriteters reelle ytringsfrihet.)

(Anm: Nora Warholm Essahli, Skribent. Kritikk av dronning Elizabeth blir slått hardt ned på. Hva skjedde med ytringsfriheten? Nordmenn med bakgrunn fra tidligere britiske kolonier må få mene noe om det britiske kongehuset uten å bli slått ned på, skriver Nora Warholm Essahli. På bildet: Dronning Elizabeth på Jamaica i 2002. Når offensiven blir så massiv som den vi har sett de siste dagene, bør det vekke bekymring for minoriteters reelle ytringsfrihet. Det er ganske forstemmende å lese hvordan kritikk av britisk imperialisme og dronning Elizabeths (RIP) rolle i den blir slått så hardt ned på i sosiale medier. Da tenker jeg spesielt på kritikken som kommer fra folk med bakgrunn fra tidligere britiske kolonier. Blant andre har Sofia Rana (Rødt) mottatt mengder av hets etter sine utspill. Hun har også vist frem hva slags rasistisk hets andre i samme posisjon er blitt utsatt for. (aftenposten.no 16.9.2022).)

- Kommisjonens forslag vil styrke retten til innsyn. Foreslår blant annet å endre merinnsynsbestemmelsen, og å innføre en strengere tidsfrist for svar på innsynskrav.

(Anm: Kommisjonens forslag vil styrke retten til innsyn. Foreslår blant annet å endre merinnsynsbestemmelsen, og å innføre en strengere tidsfrist for svar på innsynskrav. En velfungerende innsynsrett er avgjørende for ytringsfriheten. Det sa utvalgsleder Kjersti Løken Stavrum da hun presenterte hovedkonklusjonene i ytringsfrihetskommisjonens rapport før den ble overlevert til kulturminister Anette Trettebergstuen på Arendalsuka mandag. (journalisten.no 15.8.2022).)

(Anm: En åpen og opplyst offentlig samtale Ytringsfrihetskommisjonens utredning. (…) 5.4.7 Nedsatt funksjonsevne Det finnes lite forskning på erfaringer mennesker med nedsatt funksjonsevne har med bruk av ytringsfriheten. Norges offentlige utredninger 2022: 9.)

- Borgarting sa nei til klausulering (Anm: skjerme (noe) for innsyn) – nå skal Høyesterett avgjøre. (- Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner.)

(Anm: Borgarting sa nei til klausulering – nå skal Høyesterett avgjøre. Etter at tiltale er tatt ut, må alle dokumenter gjøres tilgjengelig, mener forsvarer Jonas Saeme. Påtalemyndigheten er ikke helt enig. Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner. Men hva om påtalemyndigheten fortsetter å etterforske etter at tiltale er tatt ut, og trekker tiltalen tilbake fra domstolsbehandling? Om enn bare inntil videre? Det er spørsmålet som er kommet på spissen i en sak Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å fremme til behandling i Høyesterett. (rett24.no 14.12.2021).)

(Anm: klausulere verb BØYNING klausulerte, klausulert, klausulering (…) ETYMOLOGI avledet av klausul (…) BETYDNING OG BRUK 1 JUS forsyne (en kontrakt, et testamente e.l.) med klausul SITATER (Morgenbladet 02.01.1857/3) - lån til boliger som klausuleres for uføre (Stortingsforhandlinger 1973–74/nr. 3e/St.meld. 75/14) 2 JUS skjerme (noe) for innsyn EKSEMPLER klausulert informasjon - klausulerte arkiver SITAT - den norske straffeprosessloven gir vid adgang til å klausulere etterforskningsdokumenter (dagbladet.no 07.05.2014) (naob).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER?

(Anm: HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER? (…) Hva om vi IKKE kunne sjekke hva politikerne har besluttet? Eller hvilken behandling et barnehjemsbarn fikk? Eller om bevisene i en straffesak holdt vann? Hvordan skal vi da kunne ettergå sakene, kreve erstatning eller stille noen til ansvar?  Rettssikkerheten din er truet. Arkivslurv har enorme konsekvenser for samfunnet, rettssikkerheten og demokratiet. Samtidig vet vi at 7 av 10 offentlige saksbehandlere ikke arkiverer som de skal. Hvordan skal vi sikre at informasjon bevares for ettertiden? (program.arendalsuka.no 9.8.2022).)

- Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. (- Men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst.)

(Anm: Trond Blindheim Dosent ved Høgskolen Kristiania. - Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. - Ser man på Arendalsuka med kommunikasjonsbransjens øyne, er arrangementet spennende og kjempegøy, men mest for dem som ikke har de store forventninger om hva man kan oppnå, skriver Trond Blindheim. Jeg ser på NRK-nyhetene om Arendalsuka, og tenker at når politikere, statsråder, kommentatorer, spinndoktorer og deres hangarounds møtes til politisk festival i Arendal neste uke, blir spørsmålet hvordan man som festivaldeltaker kan vende hjem igjen med annet enn gøy, hygge og noen liter fatøl og diskusjoner i bagasjen. Jeg har vært der noen ganger, og skal dit igjen. Mine observasjoner er at det mest folkelige med festivalen er at vanlige folk med alminnelige jobber ikke er der, fordi det hele er lagt opp som et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. Kommer du, og er riktig heldig, får du kanskje med deg en selfie med Fredrik Solvang eller en statsråd som deltar på alt av de altfor mange arrangementene til å huske deg og det du hadde på hjertet. Arendalsuka er en god idé, men jeg tror at deltakerne har litt for ambisiøse forventninger med hensyn til hva de vil oppnå. Selv skal jeg diskutere klima og forbruk, men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst. (kampanje.no 11.8.2022).)

(Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. (- En undersøkelse gjennomført for Arkivverket viser at sju av ti offentlig ansatte ikke arkiverer det de skal.)

(Anm: Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. Fagforbundet mener at kompetanse og investering i arkivsektoren bør prioriteres. Viktigheten av arkivering favner ikke bare arkivmedarbeiderne, men også hele arbeidsplassen. Mangel på arkivering kan få store konsekvenser for ettertiden, skriver Trond Finstad. Hva hvis din datter eller sønn får sviktende oppfølging på grunnskolen, og det ikke finnes dokumentasjon på det? Hva hvis et barn med en vanskelig oppvekst har behov for foreldrenes legejournal, men journalen er borte? Dette er eksempler på hvor viktig arkivering er for din rettssikkerhet. (…) Arkivering er avgjørende for at innbyggerne skal kunne undersøke at alt går riktig for seg, at likebehandling skjer, og at forvaltningen bruker midlene effektivt. Dessverre erfarer vi at verdifull dokumentasjon går tapt – informasjon som er avgjørende for din rettssikkerhet blir borte. (kommunal-rapport.no 24.7.2022).)

- Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. (- Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! (- Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak.) (- I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter.)

(Anm: Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. Anja Vestvold, styreleder Norsk Arkivråd, mener at ministeren mangler kompetanse om hva arkiv er og at det utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak. I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. (digi.no 12.10.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- VG brukte Høyesteretttapet til å få innsyn: – Har åpnet en dør for norske journalister. (– Det gjør det mulig å drive mer kritisk journalistikk på politiet og de sakene som blir henlagt.)

(Anm: VG brukte Høyesteretttapet til å få innsyn: – Har åpnet en dør for norske journalister. – Det gjør det mulig å drive mer kritisk journalistikk på politiet og de sakene som blir henlagt. Og den muligheten må vi benytte, dette bør ikke være noe som bare VG vet om, sier Gard Steiro. (medier24.no 18.5.2022).)

- Et forsvar for anstendighet. For ti år siden ble terroristen irettesatt av dommeren. Det føltes så befriende. I dag er jeg trist. (- Det er lett å være kompromissløs på ytringsfrihetens vegne når du ikke selv er målskive for hatet, og din egen trygghet ikke er den som er under press.)

(Anm: Anne Bitsch. Et forsvar for anstendighet. For ti år siden ble terroristen irettesatt av dommeren. Det føltes så befriende. I dag er jeg trist. TINGRETTSDOMMER WENCHE ELISABETH ARNTZEN I OSLO TINGRETT 22. JUNI 2012. ANDERS BEHRING BREIVIK BLE DØMT TIL FORVARING I 21 ÅR MED EN MINSTETID PÅ 10 ÅR. Det er et historisk øyeblikk. Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen har nettopp forkynt dommen for terroristen Anders Behring Breivik. Et arrogant smil glir over ansiktet hans da hun opplyser ham om adgangen til å anke. Med tilgjort høflighet doserer han om hvordan domstolen «støtter multikulturalisme» og at han ikke kan anerkjenne retten ved å anke dommen. Arntzen er fattet. Men da Breivik vil komme med en beklagelse til militante nasjonalister i Europa, er ti ukers tålmodighet oppbrukt. Dommeren slår av lyden på mikrofonen hans, og sier strengt: «Dette er ikke tiden til å adressere noen utenom denne sal. Det er meg du nå skal svare, Breivik. Jeg stiller deg et spørsmål.» Vi kan så vidt høre ham beklage at han ikke lyktes med å henrette flere på Utøya. En amper passiar om hva som skal protokolleres, følger. Arntzen ber terroristens forsvarer overta: «Advokat Lippestad, kan du avklare din klients standpunkt?» Geir Lippestad og Breivik konfererer. Da Breivik igjen tar ordet, blir han på ny avbrutt av dommer Arntzen, som sier at det nå er advokaten hans som har ordet, ikke han. Da det er på det rene at Breivik hverken kommer til å anke eller vil ta betenkningstid, avslutter hun myndig: «Da er det ikke noe mer til behandling. Retten er hevet.» For ti år siden stilte få spørsmål ved Arntzens rett til å avbryte Breivik da han prøvde å gjøre rettssalen om til sin egen ideologiske talerstol. De fleste mente – selvfølgelig – at det måtte være grenser for spredning av hat og desinformasjon, ikke minst av hensyn til ofrene for terroren. I dag lurer jeg på om dette regnes som like selvfølgelig. (aftenposten.no 21.7.2022).)

- Det går en linje fra Benjamin-drapet til terrorangrepene 22. juli og terrorangrepet 10. august: SER ET BRORSKAP AV VOLD. (- STIKK: I flere år har samfunnsgeograf og forfatter Anne Bitsch undersøkt utviklingen av og strømningene innenfor det høyreekstreme miljøet i Norge. Hun tror at mye av årsaken bak at noen blir rekruttert til høyreekstreme miljøer lar seg spore tilbake til oppveksten og familien.)

(Anm: Det går en linje fra Benjamin-drapet til terrorangrepene 22. juli og terrorangrepet 10. august: SER ET BRORSKAP AV VOLD. STIKK: I flere år har samfunnsgeograf og forfatter Anne Bitsch undersøkt utviklingen av og strømningene innenfor det høyreekstreme miljøet i Norge. Hun tror at mye av årsaken bak at noen blir rekruttert til høyreekstreme miljøer lar seg spore tilbake til oppveksten og familien. IDEOLOGI: For å forstå hvorfor noen blir terrorister, må vi se politikk og psykologi i sammenheng, mener samfunnsgeograf og forfatter Anne Bitsch. Hvert år, når sommeren er over oss og vi skriver 22. juli, minnes Norge dem som ble drept som følge av terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på AUFs sommerleir på Utøya i 2011. Det var verken første eller siste gang at mennesker mistet livet som følge av høyreekstrem vold. (klassekampen.no 22.7.2022).)

- Et forsvar for anstændigheden. George Orwells udlægning af anstændighed – Opfør jer ordentligt – holder stadig.

(Anm: Per Stig Møller, fhv. udenrigsminister. Et forsvar for anstændigheden. George Orwells udlægning af anstændighed – Opfør jer ordentligt – holder stadig. Det er ikke ordentligt at udstille veninder, der i tillid til den gensidige fortrolighed har poseret nøgne. Det er heller ikke ordentligt at gemme sine formuer i et skattely som Panama. For præcis 80 år siden udkom George Orwells roman »Keep the Aspidistra Flying«. Den viser styrken og stædigheden hos arbejderne og de lavere funktionærer, der trods økonomisk modgang vil være respektable og opdrage deres børn ordentligt: »De levede rigtignok efter pengekodeksen og alligevel stred de for at bevare deres anstændighed (decency). Som de fortolkede penge-kodeksen, var den ikke bare kynisk og grådig. De havde deres normer, deres ubrydelige æresbegreber. De »holdt sig respektable«, »holdt aspidistraen (plante, red.) højt.« Fire år senere udsendte Orwell et portræt af Charles Dickens, hvis morale han koger ned til: »Opfør jer ordentligt.« Og dette er, forklarer han, »ikke nødvendigvis så hult, som det lyder,« for det er lige præcis arbejderklassens moral, eftersom de vestlige landes almindelige mennesker aldrig mentalt er »trådt ind i »realismens« og magtpolitikkens verden.« (berlingske.dk 14.4.2016).)

- Feigheten må ta slutt. Tiden er kommet for et oppgjør med autoritære krefter. (- Feigheten må ta slutt.) (- Ikke bare der ute i verden, men her hjemme i Norge.)

(Anm: Ståle Wig, postdoktor, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo. Feigheten må ta slutt. Ikke bare der ute i verden, men her hjemme i Norge. Fra tid til annen vil autoritære regimer vise befolkningen hvem som har makten, skriver kronikkforfatteren. Tiden er kommet for et oppgjør med autoritære krefter. Det finnes en hemmelighet blant oss som forsker på autoritære regimer. Vi røper den ikke til noen, i hvert fall ikke offentlig. Hemmeligheten er at også vi, forskere i det frie, trygge Norge, kan bli redde for å snakke med pressen. Vi vokter ordene våre, særlig når vi snakker med mediene om hva som foregår i land som Kina, Russland og Cuba. (aftenposten.no 25.5.2022).)

- Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. (- I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass.) (- Lørdag var det 33 år siden kinesiske soldater rullet tanksene sine inn på Tiananmen-plassen i Beijing.)

(Anm: Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. Hongkongkomiteen i Norge er skuffet og mener Norge driver med selvsensur. I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass. (…) Lørdag mintes flere utenlandske konsulater i Hongkong dagen på sosiale medier. (…) Fakta Massakren på Tiananmen-plassen 4. juni 1989 rykket kinesisk militære inn på Den himmelske freds plass, eller Tiananmen-plassen, i Beijing. Der hadde titusener av studenter demonstrert i flere uker for demokratiske reformer. Det er uvisst hvor mange mennesker som ble drept, men rapporter sier alt fra hundrevis til tusenvis kan ha blitt ofre for brutaliteten. I ettertid har Kina nektet all omtale av hendelsen. For eksempel er alle internettsøk på hendelsen blokkert i Kina. (aftenposten.no 4.6.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Hva tror du ytringsfrihet er, Anna Jevsejeva?

(Anm: Erlend Loe, forfatter. Hva tror du ytringsfrihet er, Anna Jevsejeva? (aftenposten.no 12.5.2022).)

- Kjære Erlend Loe. Det er leit at du ikke merker dobbeltmoralen og hykleriet.

(Anm: Anna Jevsejeva. russisk student. Kjære Erlend Loe. Det er leit at du ikke merker dobbeltmoralen og hykleriet. (aftenposten.no 10.5.2022).)

- Russland omringes i dag av Nato-land. Hvem truer hvem?

(Anm: Anna Jevsejeva, russisk student. Russland omringes i dag av Nato-land. Hvem truer hvem?Dette innlegget er et svar på Erlend Loes innlegg «Hva tror du ytringsfrihet er, Anna Jevsejeva?» (12. mai). Om forfatteren: Anna Jevsejeva bor i Moskva og studerer ved The Russian Presidential Academy of National Economy and Public Administration. Hun har gått på norsk-russisk videregående skole i Moskva og har jobbet som tolk og oversetter.(aftenposten.no 24.5.2022).)

- Tid for en telefon til London.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Tid for en telefon til London. I et ytringsperspektiv vil det være en katastrofal beslutning hvis Julian Assange utleveres til USA. Tør Anniken Huitfeldt plage en britisk regjeringskollega med Assange-saken? Det bør hun, men gjør det nok ikke. (aftenposten.no 28.4.2022).)

- Dette er historien om en rettsskandale.

(Anm: Dette er historien om en rettsskandale. Nå kan Assange sendes til krigsforbryterne han avslørte. Så har Storbritannia fattet den beslutningen vi har ventet oss i mange år: Hvis USA vil ha Julian Assange, kan de få ham. (klassekampen.no 18.12.2021).)

- Bare politisk press kan nå redde Assange.

(Anm: Rune Ottosen, leder, Assange-komiteen i Norsk Pen. Bare politisk press kan nå redde Assange. Rune Ottosen. Tiden er i ferd med å renne ut. Julian Assange risikerer 175 års fengsel i USA for å ha publisert sann informasjon om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010, skriver Rune Ottosen. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle anbefalte i går utenriksminister Anniken Huitfeldt å ta en telefon til London for å be om at Julian Assange løslates. (- Norske myndigheter har ikke villet mene noe om saken tidligere, et valg de har begrunnet med at det ikke er naturlig for Norge å kommentere en uavhengig rettsprosess i Storbritannia.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal Et tidsvindu. Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle anbefalte i går utenriksminister Anniken Huitfeldt å ta en telefon til London for å be om at Julian Assange løslates. «Nå er tida inne til å markere hvor avgjørende viktig det er at en publisist ikke blir rettsløs. Det er tid for å ringe London og markere det prinsipielle alvoret», skriver han. Det er svært positivt at Aftenposten markerer støtte til Wikileaks-grunnleggeren i det viktige og prinsipielle spørsmålet om hvorvidt Storbritannia skal utlevere ham til USA. Norske myndigheter har ikke villet mene noe om saken tidligere, et valg de har begrunnet med at det ikke er naturlig for Norge å kommentere en uavhengig rettsprosess i Storbritannia. (klassekampen.no 29.4.2022).)

- Godkjenner utlevering av Julian Assange – krever at Huitfeldt kommer på banen. (- Hun har et ansvar som forsvarer av ytringsfriheten og demokratiet, til å si ifra om dette er uakseptabelt, sier Marhaug.)

(Anm: Godkjenner utlevering av Julian Assange – krever at Huitfeldt kommer på banen. Stortingspolitiker Sofie Marhaug kaller utleveringenen rettspolitisk skandale, og ber Anniken Huitfeldt komme på banen. Utenriksminister kaller saken krevende. Storbritannia godkjenner at Julian Assange skal utleveres til USA, hvor han er tiltalt for spionasje. Bakgrunnen er at WikiLeaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan og krever ham utlevert. Etter flere ankerunder i det britiske rettssystemet havnet avgjørelsen til slutt hos britenes innenriksminister Priti Patel, som på fredag kunngjorde at utleveringen står fast. (…) – Rødt-leder Bjørnar Moxnes tok i fjor høst saken opp med Anniken Huitfeldt, uten at han fikk noe særlig svar. Nå mener jeg situasjonen er så alvorlig at hun bør komme på banen igjen. Hun har et ansvar som forsvarer av ytringsfriheten og demokratiet, til å si ifra om dette er uakseptabelt, sier Marhaug. (tv2.no 18.6.2022).)

- Assange får ikke anke behandlet i britisk høyesterett.

(Anm: Assange får ikke anke behandlet i britisk høyesterett. Beslutningen om utlevering må nå godkjennes av innenriksministeren. Britisk høyesterett vil ikke behandle Julian Assanges anke av beslutning om utvisning til USA. Da Nobels fredspris ble delt ut i fjor, var det flere som viste sin støtte til Assange. (…) Britisk høyesterett avviste mandag ankesøknaden fra australskfødte Assange, melder nyhetsbyrået Reuters. (…) Beslutningen om utlevering må nå godkjennes av innenriksminister Priti Patel. Deretter kan Assange be om en juridisk vurdering, der en dommer ser om beslutningen er korrekt utført. (journalisten.no 14.3.2022).)

- Den viktigste rettssaken. (- Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem?)

(Anm: Den viktigste rettssaken. Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem? For snart tre år siden holdt den prisbelønte og anerkjente walisiske journalisten Carole Cadwalladr et femten minutter langt foredrag som skulle bli legendarisk. Hun fortalte om sitt gravearbeid for avisa The Observer, der hun og kolleger hadde avslørt kreftene som sto bak Brexit. Hun fortalte om hvordan tech-giganten Facebook hadde blitt misbrukt, slik at velgere ble manipulert til å stemme «leave» og ikke «remain». Og hun snakket om båndene mellom mangemillionærer, russiske interesser og høyreradikale aktører. Om hvordan enorme pengebeløp hadde blitt brukt til å spre løgner om EU på vegne av leave-kampanjen. «Dette handler om hvorvidt det faktisk er mulig å ha et fritt og rettferdig valg, noen gang igjen. Slik saken står, tror jeg ikke det», var konklusjonen hennes. En av dem hun navnga i foredraget, var mangemillionæren Arron Banks. Han har vært støttespiller for den euroskeptiske og høyrepopulistiske politikeren Nigel Farage og donert store beløp til hans parti UKIP, og han står bak kampanjen leave. EU. I to setninger omtalte hun «løgnene til Banks» om skjulte kontakter med Russland. Banks har vært etter henne hele tiden siden. Blant annet har han saksøkt henne for ærekrenkelser. Denne uka har saken gått for retten. Torsdag la Cadwalladr ut et bilde på Twitter med denne kommentaren: «4 år med spott. 2,5 år med juridisk trakassering. 3 brutale dager i vitneboksen. Det ble designet for å knuse meg. Og det kan det gjøre». (…) Pressefrihetsorganisasjonene som støtter Cadwalladr mener at søksmålet til Banks i realiteten er en såkalt Slapp – strategic lawsuit against public participation. Det innebærer at den enkelte journalisten til slutt må bruke så mye tid, penger og energi på å forsvare seg mot en mektig motpart, at vedkommende ikke orker mer, og i alle tilfelle ikke har kapasitet til jobbe med journalistikk i tillegg til rettsprosessen. (dagsavisen.no 22.1.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Her er anklagene mot Trump. (- Statsadvokaten: Trump hadde en plan.) (- Ifølge Bragg «orkestrerte» Trump en plan for å kjøpe negativ informasjon om seg selv, for å hindre at opplysningene kom ut.)

(Anm: Her er anklagene mot Trump. Statsadvokaten har samlet 34 tiltalepunkter mot Donald Trump. Den tidligere presidenten avviser at han brøt loven. (…) Ifølge the New York Times er alle de 34 tiltalepunktene «klasse E», som er det laveste nivået i New Yorks rettssystem. Hvert av dem har en maksimal strafferamme på fire år. (…) Statsadvokaten: Trump hadde en plan Ifølge Bragg «orkestrerte» Trump en plan for å kjøpe negativ informasjon om seg selv, for å hindre at opplysningene kom ut. Planen skal ha pågått fra august 2015 til desember 2017. «For å utføre denne ulovlige planen, brøt deltagerne valglover og førte inn uriktige opplysninger i regnskapene for forskjellige enheter i New York». De skal også ha jukset med regnskapene av skattegrunner. I en pressemelding skriver Bragg at det er snakk om at han har forfalsket rapporter for å skjule forbrytelser og skadelig informasjon før valget i 2016. (aftenposten.no 5.4.2023).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- En bedriftsadvokat påtar seg et miljøsøksmål mot et kjemisk firma som har en lang historie med forurensning. (- Men fordi DuPont tjener 75 milliarder dollar i året, er det ingen som kan sette dem på plass.) (- Ikke engang regjeringen.) (- Alle burde se den.)

(Anm: A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (…) (m.imdb.com 21.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Erklæring om akademisk ytringsfrihet.

(Anm: Tore Oksholen Ansvarlig redaktør. Erklæring om akademisk ytringsfrihet. Den akademiske ytringsfriheten er begrunnet i vårt behov for sannhets- og kunnskapssøken. For å stimulere til god ytringskultur har utvalget laget et utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet. Teksten er et tilbud og et forslag, ikke en fordring eller et pålegg. Den kan med fordel kritiseres, endres og tilpasses lokalt. (universitas.no 30.3.2022).)

- Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. (- Kierulf-utvalget er for lite opptatt av vilkårene for ytringsfrihet ved universiteter og høyskoler.) (- Utvalget har et nærmest ensidig blikk på den enkelte akademikers opptreden i det offentlig rom.) (- Oppmerksomheten rettes først og fremst mot formidling (som vi trenger mer av), debattklima (som er for dårlig) og de enkelte forskere og deres vilje og mot til å engasjere seg i offentlig debatt (som bør bli sterkere).)

(Anm: Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. Ivar Bleiklie, professor emeritus, Universitetet i Bergen. Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. Kierulf-utvalget er for lite opptatt av vilkårene for ytringsfrihet ved universiteter og høyskoler. Tidligere i år la Kierulf-utvalget frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet. I sin beskrivelse av mulige trusler favner Kierulf-utvalget i prinsippet vidt. Men flere forhold som er av grunnleggende betydning for den akademiske ytringsfriheten, berøres bare i lite grad. Utvalget har et nærmest ensidig blikk på den enkelte akademikers opptreden i det offentlig rom. Oppmerksomheten rettes først og fremst mot formidling (som vi trenger mer av), debattklima (som er for dårlig) og de enkelte forskere og deres vilje og mot til å engasjere seg i offentlig debatt (som bør bli sterkere). (aftenposten.no 30.6.2022).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ytrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. (- Er det noe i dette rommet vi har oversett?)

(Anm: Per Andreas Langeland, sivilingeniør, tidligere forsker og utrederYtrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. Hverken villsvin eller utfordringene med akademisk ytringsfrihet kan fanges med blikket festet på ett og samme punkt. Begge deler er i bevegelse i et skiftende terreng. — Se for deg at villsvinenes vei starter i formålet, går opp kunnskapsbakken, videre rundt skjemasvingen og ned rutinesiden før den krysser bunnlinjen. Dette utgjør handlingsrommet du får for å treffe det mobile målet.  Utredningen om akademisk ytringsfrihet peker på lovendringer for å få flere med faglig tyngde til å bruke sin stemme i det offentlige rom. Akademikerne oppgir at det ikke er det rettslige som gjør at de sensurerer seg selv, men problemer i ytringsrommet. Er det noe i dette rommet vi har oversett? (…) Dagen etter Kierulf-utvalgets frokostservering av den offentlige utredningen om akademisk ytringsfrihet, klinket fotballpresident Lise Klaveness til med et gjennomtenkt innlegg rettet mot spissene i den internasjonale fotballbevegelsen. (…) Nyere forskning fra Fafo viser at tilliten til varslingsinstitusjonen og ansattes ytringsbetingelser gjennom det siste tiåret er svekket. Færre våger å gi uttrykk for sine meninger når de ser hvor det bærer. Men hva er det som gjør at det som er opplagt passende å ta opp for noen, virker svært upassende for andre? Ytringsfrihet griper inn i samfunnets maktstrukturer. Selv om dette er strukturer som ikke alltid synes, så merkes det når de blir utfordret. Det vet de som har forsøkt. (khrono.no 6.5.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kritisk tenkning innebærer nysgjerrighet på det man er uenig med. (- Mange unge tør ikke lenger si det de mener. Halvparten av 15-25 åringene bekrefter dette, og sier at samfunnet er blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.) (- Ytringsfriheten er under økende press, og store ressurser brukes for å se nærmere på saken, for eksempel Kierulf-utvalget, som undersøkte ytringsfriheten i akademia.) (- Man egner seg dårlig som forsker om man ikke er en smule skeptisk av natur.) (- Vitenskapens tradisjon er å stille stadig nye spørsmål, for å forstå mer. Her svikter den nye læreboka på 10. trinn, skriver Stig R. Wigestrand, PhD. )

(Anm: Stig R. Wigestrand, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, skriver om kritisk tenkning og ytringsfrihet. Kritisk tenkning innebærer nysgjerrighet på det man er uenig med. Også i vaksinedebatten. Mange unge tør ikke lenger si det de mener. Halvparten av 15-25 åringene bekrefter dette, og sier at samfunnet er blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Ytringsfriheten er under økende press, og store ressurser brukes for å se nærmere på saken, for eksempel Kierulf-utvalget, som undersøkte ytringsfriheten i akademia. Menneskets natur er en viktig del av dette bildet. Vi er programmert for å manipulere og baksnakke, og for å gå for løsninger før vi har stilt et eneste spørsmål. Gruppetenkning og bekreftelsesbias forsterkes enormt av tiden foran skjermen. Det hele krydres av en utbredt og tankeløs bruk av merkelapper og hersketeknikker som stanser nyansert refleksjon før den har begynt: fornekter, skeptiker, hatefull, konspirasjonsteoretiker. Og ikke glem at «vi må stole på vitenskapen». Så utbredt er denne tankeløsheten blitt at en lærebok i norsk for 10. trinn faktisk nå karakteriserer folk som er skeptiske til myndighetenes koronapolitikk, på denne måten. Pussig nok i et kapittel med fokus på kritisk tenkning (!). Men vitenskapens tradisjon er å stille stadig nye spørsmål, for å forstå mer. Ubehagelige spørsmål inkludert. Man egner seg dårlig som forsker om man ikke er en smule skeptisk av natur. (subjekt.no 2.9.2022).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Kansellering bør ikke bagatelliseres. Forlegger Anders Heger virker ubekymret over tendenser til sensur i barne- og ungdomslitteratur. (- Jeg synes det er grunn til bekymring om vi bagatelliserer en pågående internasjonal kanselleringstrend, enten den kommer fra høyre eller venstre. Da kan døren åpnes for krefter som ikke er det frie ords venner.)

(Anm: Dag Larsen, forfatter. Kansellering bør ikke bagatelliseres. Forlegger Anders Heger virker ubekymret over tendenser til sensur i barne- og ungdomslitteratur. Han mener at den amerikanske bibliotekforeningens liste over «Banned Books» viser systematiske angrep fra ytre høyre og kun derfra. Vel, som nevnt hadde direktøren for ytringsfrihet i den foreningen et mer nyansert syn. I USA er det særlig i biblioteker at ulike interessegrupper forsøker å fjerne bøker, akkurat nå mest rettet mot bøker som forsvarer antirasisme og seksuelt mangfold. Problemet er hva slike aksjoner kan skape av presedens, også internasjonalt. Det er ikke så lenge siden at en norsk barnebokforfatter ble presset ut av jobben på grunn av en utgivelse. Jeg synes det er grunn til bekymring om vi bagatelliserer en pågående internasjonal kanselleringstrend, enten den kommer fra høyre eller venstre. Da kan døren åpnes for krefter som ikke er det frie ords venner. (aftenposten.no 16.3.2023).)

- Vi må bli ferdige med kanselleringskulturen. Debattanten trekker frem kritikken av forfatteren J.K. Rowling som et eksempel på dagens kanselleringskultur. 

(Anm: Alva Helena Porter Ramse, styremedlem, Lyngdal KrFU. Vi må bli ferdige med kanselleringskulturen. Debattanten trekker frem kritikken av forfatteren J.K. Rowling som et eksempel på dagens kanselleringskultur. I dag er man kun én uttalelse unna å bli totalt utstøtt fra offentligheten. Den amerikanske kanselleringskulturen er på god vei inn i landet vårt. Det er en skummel utvikling, og jeg vil tørre å påstå at «cancel culture» er blitt demokratiets og ytringsfrihetens største trussel. I for eksempel USA og Storbritannia kan vi se flere tilfeller hvor folk er blitt utstøtt og marginalisert på grunn av meninger og uttalelser. (aftenposten.no 25.11.2022).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskere er venstrevridde. Hvorfor? (- Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen. Forskningen kan nødvendigvis også forme forskerens verdier.)

(Anm: Tormod Rogne, utdannet lege, førsteamanuensis, Yale University. Forskere er venstrevridde. Hvorfor? Å forske på sammenhengen mellom sukkerholdig drikke eller alkohol og folkehelse kan påvirke forskeren politisk, mener innleggsforfatteren. Forskningen påvirker forskerens politiske orientering. Det er ikke bare motsatt. Kristin Clemet skriver i Aftenposten at en forskers politiske holdninger kan forme forskningen. Det er jeg helt enig i. Civita har påpekt dette poenget også i 2021, 2020, 2019 og 2013. Men det er flere elementer verd å diskutere her. Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen. Forskningen kan nødvendigvis også forme forskerens verdier. (…) «Røde forskere er et demokratisk problem», skrev Torkel Brekke i Civita i 2013. Børster vi støvet av artikkelen, kan vi lese at han heller ønsker kvotering av Frp-velgere enn kvinner til akademia (dog helst ingen kvotering). Ble det folkehelseforskning på vedkommende, er min påstand at det nå er mindre sannsynlig at Brekkes kandidat vil stemme Frp ved neste stortingsvalg. (aftenposten.no 6.5.2022).)

- Røde forskere er et demokratisk problem. Det er viktigere å heve andelen Frp-ere ved norske universiteter, enn andelen kvinner, skriver religionshistoriker i Civita, Torkel Brekke, på NRK Ytring.

(Anm: Av Torkel Brekke, prosjektleder i Civita. Røde forskere er et demokratisk problem. Det er viktigere å heve andelen Frp-ere ved norske universiteter, enn andelen kvinner, skriver religionshistoriker i Civita, Torkel Brekke, på NRK Ytring. Det er en langt større trussel mot mangfold i forskningen i Norge, at forskere jevnt over har røde partipreferanser. (civita.no 11.3.2013).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt. (- Rogne plukker opp min påstand fra 2013 om at det kan være et demokratisk problem dersom nesten alle forskere stemmer rødt. Det er viktigere å få flere Frp-ere inn i forskningen enn flere kvinner, skrev jeg.) (- Konservative og liberalister faller kanskje utenfor våre begreper om ønsket mangfold?)

(Anm: Torkel Brekke, professor, Oslo Met og Civita. Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt. Konservative og liberalister faller kanskje utenfor våre begreper om ønsket mangfold? Konservative og liberalister faller kanskje utenfor våre begreper om ønsket mangfold? Lege og førsteamanuensis Tormod Rogne tar opp spørsmålet om hvorfor forskere stort sett stemmer til venstre (Aftenposten 7. mai). Han bruker sitt eget felt, folkehelse, som eksempel. Rogne er enig i at forskeres politiske ståsted kan påvirke forskningen, men understreker at pilen kan peke begge veier. Forskningsfunn kan også gjøre at forskere blir mer røde politisk, skriver han. Rogne har utvilsomt et poeng i at forklaringen sikkert er sammensatt. Og det er bra at han tar opp et tema som mange andre avfeier. (Det må sies at undersøkelsene vi har over partipreferanser hos forskere, inneholder usikkerhet fordi en del av de som spørres, ikke svarer. Det er teoretisk mulig at alle de som ikke svarer, stemmer Høyre og Frp.) Frp-ere inn i forskningen Rogne plukker opp min påstand fra 2013 om at det kan være et demokratisk problem dersom nesten alle forskere stemmer rødt. Det er viktigere å få flere Frp-ere inn i forskningen enn flere kvinner, skrev jeg. (aftenposten.no 11.5.2022).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Personverndagen 2022.

(Anm: Personverndagen 2022. Google sporer innbyggerne på offentlige nettsider og Datatilsynet mener Facebook gir høy risiko for brukernes personvern. – Er det offentlige i lomma på teknogigantene? Med Datatilsynets valg om ikke å opprette egen Facebook-side og Teknologirådets rapport Kommersiell sporing i offentlig sektor som bakteppe, vil vi diskutere offentlige virksomheters bruk og avhengighet av «big tech» i et nettmøte den den 31. januar. (teknologiradet.no 10.1.2022).)

- Ber regjeringen sikre forbrukernes personvern. (- Digitalisering skjer altfor ofte på bekostning av forbrukernes personvern.) (- Forbrukerrådet ber nå regjeringen se til at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i møte med ny teknologi – ikke minst når det kommer til barn og unge.)

(Anm: Ber regjeringen sikre forbrukernes personvern. Digitalisering skjer altfor ofte på bekostning av forbrukernes personvern. Forbrukerrådet ber nå regjeringen se til at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i møte med ny teknologi – ikke minst når det kommer til barn og unge. Personvernkommisjonen la frem sin utredning høsten 2022. Forbrukerrådet støtter kommisjonens konklusjoner og anbefalinger, og har samtidig flere innspill hvordan forbrukernes personvern kan ivaretas. – Ansvarlig teknologiutvikling forutsetter at personvernet tas på alvor av myndigheter og virksomheter. Dessverre ser vi gang på gang at dette ikke er tilfelle, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet (forbrukerradet.no 13.2.2023).)

- Kommersiell sporing i offentlig sektor. (- Det er et demokratisk problem fordi vi ikke kan velge bort overvåkningen, og et konkurransepolitisk problem fordi det styrker de digitale monopolene.)

(Anm: Kommersiell sporing i offentlig sektor. Offentlig sektor deler informasjon om norske innbyggere med kommersielle aktører. Det er et demokratisk problem fordi vi ikke kan velge bort overvåkningen, og et konkurransepolitisk problem fordi det styrker de digitale monopolene. Med denne rapporten ønsker vi å sette søkelys på hvordan overvåkingsøkonomien og sporing på internett har inntatt offentlig sektor. Gjennom å bruke gratis tilgjengelige verktøy fra de store internettselskapene, inviterer offentlige nettsteder kommersielle aktører inn i de innerste sfærene av våre liv. Denne utviklingen er problematisk fordi offentlige tjenester kommer tett på oss og våre privatliv, og det ikke finnes noen alternative tjenestetilbydere. Offentlig sektor bør derfor ta et særlig ansvar for å ikke dele data om oss med kommersielle aktører. (teknologiradet.no 25.3.2021).)

- Overvåkningskapitalisme. – Man har bygd et system som manipulerer deg på måter vi ikke forstår. (– Tradisjonelt har man fryktet overvåkning fra myndighetene.) (- Men private selskaper sin makt er blitt langt mer ugjennomtrengelig enn PST noen gang ville kunne oppnå, sier Dag Mostuen Grytli, rådgiver i Datatilsynet.)

(Anm: Overvåkningskapitalisme. – Man har bygd et system som manipulerer deg på måter vi ikke forstår. Dag Mostuen Grytli er samfunnsviter og rådgiver i Datatilsynet. Datatilsynets Dag Mostuen Grytli snakker om «overvåkningskapitalismen». OSLO (Digi.no): – Tradisjonelt har man fryktet overvåkning fra myndighetene. Men private selskaper sin makt er blitt langt mer ugjennomtrengelig enn PST noen gang ville kunne oppnå, sier Dag Mostuen Grytli, rådgiver i Datatilsynet. (digi.no 6.4.2020).)

- Kan høres høl i huet ut. Stortingsrepresentant Erna Solberg (H) sammenliknet Norges håndtering av russisk propaganda med håndteringen av politisk TV-reklame. (- Solberg bemerket at det kan framstå paradoksalt om statlig russisk krigspropaganda skulle ha et sterkere rettsvern enn for eksempel reklame for livssyn eller norske politiske partier på TV.) (- Sammenlikningen ville ikke ha haltet om man hadde sammenliknet et forbud mot politisk TV-reklame med et forbud mot propaganda. Dette fordi slike forbud kan håndheves i ettertid.) (- Den store forskjellen er når en ytring stanses før den har kommet fram.) (- «I Norge har vi i Grunnloven § 100 fjerde ledd et eksplisitt forbud mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler».)

(Anm: - Kan høres høl i huet ut. Stortingsrepresentant Erna Solberg (H) sammenliknet Norges håndtering av russisk propaganda med håndteringen av politisk TV-reklame. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener at det blir som å sammenlikne epler og pærer. - Jeg mener at Solbergs spørsmål er forståelig, og at statsministeren besvarer spørsmålet godt. Det kan høres helt høl i huet ut at det er mulig å forby politisk TV-reklame og ikke russisk propaganda, men det blir som å sammenlikne epler og pærer. Slik konkluderer ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf overfor Dagbladet etter å ha lest stortingsrepresentant Erna Solberg (H) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sin meningsutveksling om blokkering av de russiske statlige mediene Russia Today (RT) og Sputnik. (…) Blant annet begrunnet Solberg sitt skriftlige spørsmål til Støre med at RT og Sputnik sprer propaganda som finner vei til Norge, og at denne propagandaen er «full av rene løgner og ofte egnet til å hisse til krig mot frie, demokratiske land». Solberg bemerket at det kan framstå paradoksalt om statlig russisk krigspropaganda skulle ha et sterkere rettsvern enn for eksempel reklame for livssyn eller norske politiske partier på TV. I Norge er det nemlig lagt ned et forbud mot politisk TV-reklame. (…) - Forbudet mot politisk TV-reklame er en av ytringsfrihetens grenser. Dette forbudet håndheves etterpå, og brudd medfører vanligvis en bot. Tiltaket i EUs sanksjonspakke går derimot ut på å gjøre det umulig å få tilgang til Russia Today og Sputnik, noe som innebærer å fjerne ytringene før de har blitt framsatt. Det er forhåndssensur, sier Kierulf. - Sammenlikningen ville ikke ha haltet om man hadde sammenliknet et forbud mot politisk TV-reklame med et forbud mot propaganda. Dette fordi slike forbud kan håndheves i ettertid. Den store forskjellen er når en ytring stanses før den har kommet fram. (dagbladet.no 7.5.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ut mot klima­opprop: — Bidrar til at forskningen mister sin legitimitet. Professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMet, Torkel Brekke, mener forskerne bak det nye klimaoppropet bidrar til polarisering og politisering av forskningen.

(Anm: Ut mot klima­opprop: — Bidrar til at forskningen mister sin legitimitet. Professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMet, Torkel Brekke, mener forskerne bak det nye klimaoppropet bidrar til polarisering og politisering av forskningen. (…) Flere stjerneforfattere gikk tirsdag samlet ut i et klimaopprop i VG og oppfordrer folk til å stemme for naturen i årets stortingsvalg. Blant de som har signert oppropet er forskerne og professorene i biologi og bevaringsbiologi Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson. Forfatterne og forskerne mener at folk i det kommende stortingsvalget bør stemme på enten Venstre, SV, MDG eller Rødt. I oppropet henviser forfatterne til en undersøkelse Naturvernforbundet har gjort og som de mener plasserer Høyre sammen med Frp og Senterpartiet i den gruppen som kommer dårligst ut når det gjelder klima- og naturpolitikk. Mens de fire andre partiene kommer best ut. (khrono.no 25.8.2021).)

- Tese om venstreavviket. Bli med hjem til Pål Steigan, mannen som driver «en ensom krig mot kapitalkreftene.» (- Mitt poeng er ikke at mediene burde kaste seg over telefonen for å bestille portrettavtaler med noen av de nevnte.) (- Snarere er min tese om venstreavviket enkel: Ytterpunktene på venstre side behandles annerledes enn ytterpunktene på høyre side.)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør. Tese om venstreavviket. Bli med hjem til Pål Steigan, mannen som driver «en ensom krig mot kapitalkreftene.» Det var et leseverdig portrett med Pål Steigan som Aftenposten trykket i helgen.  ÆRLIG TALT: Under vignetten «Ærlig talt» fortalte Steigan i helgen at han har bygget mur i Italia og står opp svært tidlig. (…) Mitt poeng er ikke at mediene burde kaste seg over telefonen for å bestille portrettavtaler med noen av de nevnte. Snarere er min tese om venstreavviket enkel: Ytterpunktene på venstre side behandles annerledes enn ytterpunktene på høyre side. Og vi har sett det før. Flere ganger. Da Bernt Hagtvet forsøkte å løfte en sidediskusjon om Dag Solstads revolusjonsromantikk i forbindelse med forfatterens 80-årsdag, så de fleste en annen vei. Vi bør ikke slutte å lese Solstad, like lite som vi bør slutte å lese Hamsun. Men vi bør ta ideer alvorlig. Slik Raymond Johansen gjorde i et knallhardt oppgjør i VG. (vg.no 10.5.2022).)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen (født 28. juli 1978) er en norsk tidligere politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Telemark fra 2009 til 2017, og innehadde tre statsrådsposter i Erna Solbergs regjering; kunnskapsminister fra 2013 til 2018, næringsminister fra 2018 til 2020 og arbeids- og sosialminister fra 2020 til 2021. Han har vært samfunnsredaktør i E24 siden desember 2021. (no.wikipedia.org).)

- Pål Steigan, sjefredaktør i steigan.no. Politisk kvarter og debattkulturen i Norge. Vi ønsket en beklagelse fra NRK, og det har vi nå fått.

(Anm: Pål Steigan, sjefredaktør i steigan.no. Politisk kvarter og debattkulturen i Norge. Vi ønsket en beklagelse fra NRK, og det har vi nå fått. I Politisk kvarter 19. april var det en debatt om Rødts forhold til nettavisa steigan.no og meg som ansvarlig redaktør av avisa som var av en slik art at jeg burde ha vært gitt muligheten til samtidig imøtegåelse. Jeg opplevde dette som et så opplagt overtramp at jeg anmeldte saka til Pressens Faglige Utvalg. (…) Som samfunn bør vi være på vakt mot slike tendenser, og dessuten være på vakt mot scenenekt, sensur og andre angrep på ytringsfrihet og demokrati. Nettopp fordi jeg sjøl med rette er blitt kritisert for å ha tatt lett på slike spørsmål i vurdering av andre land i fortida, er jeg blitt svært oppmerksom på det. Filosofen Einar Øverenget skrev om dette i en kronikk på NRK Ytring, der han advarte mot at det utvikler seg en situasjon med «dem mot oss», og viste da blant annet til den jødiske tenkeren Hannah Arendt som han skrev om i en kronikk i Aftenposten i 2019: «I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet. Dette forsvaret er fortsatt aktuelt.» (nrk.no 11.5.2022).)

- Torbjørn Røe Isaksen: – Dette er det ytre venstres gjennombrudd. Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener de rødgrønnes avhengighet av Rødt kan bety å gå 30 år tilbake i tid der alt er offentlig, med noen få ideelle innslag.

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen: – Dette er det ytre venstres gjennombrudd. Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener de rødgrønnes avhengighet av Rødt kan bety å gå 30 år tilbake i tid der alt er offentlig, med noen få ideelle innslag. – MDG har satt ultimatum: De vil bare støtte Jonas Gahr Støre som statsminister dersom han stanser all oljeleting. Det får de ikke gjennom. Derfor er det ikke noen tvil om at Rødt blir det parlamentariske grunnlaget for Støres regjering, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Ifølge de siste målingene er flertallet av Ap, Senterpartiet og SV borte. Da blir Jonas Gahr Støre avhengig av enten MDG eller Rødt for å bli statsminister. Men MDG nekter å støtte en regjering som aksepterer noen form for ny oljeleting. Mens Rødt i dagens Klassekampen er innstilt på samarbeid og kompromiss. (dn.no 31.8.2021).)

- Høyres vrangforestillinger. Statsrådene Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen påstår at ulikhetene ikke øker i Norge, skriver SVs Kari Elisabeth Kaski i sitt tilsvar til Høyre-duoen.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson, SV. Høyres vrangforestillinger. Statsrådene Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen påstår at ulikhetene ikke øker i Norge, skriver SVs Kari Elisabeth Kaski i sitt tilsvar til Høyre-duoen. Om de bevisst forvrenger eller ubevisst fortrenger virkeligheten, vet jeg ikke. Påstandene deres er i alle fall gale. Virkeligheten er at de rike drar fra mens de lavtlønte blir parkert, de rikeste tjener mye mer enn vi trodde, betaler mindre andel skatt enn folk flest, og eier stadig mer. Dette er saken: Venstresidens bilde av en galopperende økning av ulikhet i Norge er feil Sanner og Isaksen viser frem en relativt flat graf over utviklingen i det mest brukte målet på inntektsulikhet, Gini-indeksen, de siste 20 årene som belegg for at ulikhetene ikke øker. De påstår at økningen i ulikhet siden 2013 har vært marginal, med en økning i Gini-koeffisienten fra 0,241 til 0,250. (…) Gini-koeffisienten øker fra om lag 0,25 til om lag 0,34 om man tar høyde for tilbakeholdte overskudd som eierne rår over. Med dette målet har også ulikhetene økt dramatisk over tid - fra 0,26 i 2001 til 0,34 i 2018, som følgende figur fra SSB viser: (…) Forskningen til SSB viser også at de aller rikeste betaler en mindre andel skatt enn folk flest. Den rikeste prosente av befolkningen betaler ikke høyere andel i skatt enn en sykepleier, og de aller rikeste i Norge betaler kun et sted mellom 10 og 20 prosent skatt av den reelle inntekten sin. (nettavisen.no 19.8.2021).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. (tv2.no 10.12.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Akademikerne må lære om ytringsfrihet – og ta seg sammen.

(Anm: Anine Kierulf, leder, ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Akademikerne må lære om ytringsfrihet – og ta seg sammen. Formidling må løftes frem i loven og i finansieringssystemet, skriver Anine Kierulf. Tiltakene vi foreslår, kan ikke løse utfordringene alene. Politikere prøver å overstyre universitetene. Desinformasjon florerer. Eliteskepsis brer om seg. Offentligheten hardner. Hvordan står det til med akademias bidrag til sannhetssøken og kunnskapsformidling i en slik tid? I fjor sommer ba regjeringen om en offentlig utredning av den akademiske ytringsfriheten. Gruppen som jeg har ledet, har sett på utfordringene og laget forslag til tiltak. Nå har vi levert utredningen NOU 2022:2 til forsknings- og høyrere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). (aftenposten.no 31.3.2022).)

- Norsk presse er preget av konsensus. (- Det gjør både politikk og samfunn svakere.) (- Hvor er pressen?) (- Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.) (- I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende.) (- Og ja, den bør inneholde sterke meninger.)

(Anm: Guy Kiddey, rådgiver i Civita. Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere. Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. (…) Hvor er pressen? (…) Nordmenn ønsker seg et konsensussamfunn Det er ikke mye som skiller norske aviser fra hverandre. Den norske pressen er preget av konsensus. Debatten er forsiktig, meningene er nesten identiske. Dette reduserer debatten til kjedelige kompromisser og innholdet til ulike versjoner av det samme. Nordmenn virker å ønske seg et konsensussamfunn hvor den tydeligste forskjellen mellom de største partiene er fargen på logoen deres. Er det norske samfunnet og den norske befolkningen så lite mangfoldig? I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende. Den bør være ubehagelig og få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. Og ja, den bør inneholde sterke meninger. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- Kierulf-utvalget: Akademisk ytringsfrihet innebærer akademisk ytringsansvar. (- «Akademisk ytringsfrihet og formidling henger tett sammen, som kunnskapsbasert, sannhetssøkende kommunikasjon.») (- «Begrepet akademisk ytringsansvar skal forstås som en oppfordring til forskere om å overholde gjeldende «vitenskapelige kvalitetsnormer.») (- Videre bør akademikere holde «de saklighetsnormer som muliggjør meningsbrytning.»)

(Anm: Kierulf-utvalget: Akademisk ytringsfrihet innebærer akademisk ytringsansvar. «Akademisk ytringsfrihet og formidling henger tett sammen, som kunnskapsbasert, sannhetssøkende kommunikasjon.» Slik innleder Kierulf-utvalget rapporten som legges fram i Kunnskapsdepartementets lokaler onsdag formiddag. (…) Akademisk ytringsansvar Akademisk ytringsfrihet er der ytringsfrihet og akademisk frihet møtes. Den klassiske ytringsfriheten sikrer borgernes rett til å si og mene hva man vil, også de dumme, provoserende, sjofle, irrasjonelle meningene. «Den akademiske ytringsfriheten er derimot kjennetegnet ved krav til kvalitet,» fortsetter utvalget. Straks etter introduseres et nytt begrep: «Kvalitetskravene tydeliggjør at den akademiske ytringsfriheten også innebærer et akademisk ytringsansvar.» Begrepet akademisk ytringsansvar skal forstås som en oppfordring til forskere om å overholde gjeldende «vitenskapelige kvalitetsnormer.» Videre bør akademikere holde «de saklighetsnormer som muliggjør meningsbrytning.» LES OGSÅ: Erklæring om akademisk ytringsfrihet. (universitas.no 30.3.2022).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Spurgeon D. Psychiatrist settles dispute with Toronto University. BMJ. 2002 May 18; 324(7347): 1177.)

(Anm: Spurgeon, D. Job refusal sparks row over mind-drug critic. Nature 413, 240 (2001).)

(Anm: Spurgeon, D. Psychiatrist offered visiting post after Toronto drugs row. Nature 417, 108 (2002).)

- «Konformitet, kansellering og kjipe kolleger». Kan en erklæring være til hjelp? (- Støtende oppfatninger er noe vi bør ha rom for å drøfte på en ryddig og akademisk måte. Jeg tror det er mest der skoen trykker.)

(Anm: «Konformitet, kansellering og kjipe kolleger». Kan en erklæring være til hjelp? Kierulf-utvalget lanserer erklæring for å styrke ytringskulturen. – Rørende enig, sier filosof, Lars Fr. H. Svendsen. – Vi trenger kanskje en kultur for å dyrke frem det avvikende, rett og slett. Støtende oppfatninger er noe vi bør ha rom for å drøfte på en ryddig og akademisk måte. Jeg tror det er mest der skoen trykker. Det er aldri bra om for mange er enige om for mye. Da er det noen som tenker for lite, sier professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen. Akkurat hvor skoen trykker, vil ikke ekspertgruppen for ytringsfrihet i akademia, ledet av Anine Kierulf ta stilling til. Utredningen ble lagt frem denne uken. Men bruk av begrep som «trusselbildet» tyder på at de mener det trykker på både hæl og tå. (khrono.no 2.4.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Scenenekten eller pengesekken. (- Hva truer egentlig den akademiske ytringsfriheten?) (- Peker Kunnskapsdepartementets mandat til Kierulf-utvalget, som skal se på den akademiske ytringsfriheten, på de viktigste utfordringene?) (- Dette innebærer ifølge Asheim at noen grupper studenter har begynt å diktere hva professorer og lærere kan forske på og undervise om.) (- Han viser til kanselleringskultur og politisk korrekthet og frykter at strømninger han mener å se i USA er i ferd med å innta norske universiteter og høgskoler.)

(Anm: Scenenekten eller pengesekken. Hva truer egentlig den akademiske ytringsfriheten? Peker Kunnskapsdepartementets mandat til Kierulf-utvalget, som skal se på den akademiske ytringsfriheten, på de viktigste utfordringene? Tirsdag 20. juli presenterte Kunnskapsdepartementet ekspertutvalget som skal se på akademisk ytringsfrihet. Mandatet for gruppen, som skal ledes av jurist Anine Kierulf, er blant annet å «vurdere om og i så fall hvordan universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne», het det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet da utvalget ble presentert. Da ekspertgruppens medlemmer ble offentliggjort, begrunnet forsknings- høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mandatet overfor Aftenposten. Han viser til kanselleringskultur og politisk korrekthet og frykter at strømninger han mener å se i USA er i ferd med å innta norske universiteter og høgskoler. Dette innebærer ifølge Asheim at noen grupper studenter har begynt å diktere hva professorer og lærere kan forske på og undervise om. Som eksempel trekker han fram fjorårets dekoloniseringsdebatt som utspilte seg ved Kunsthøgskolen i Oslo. (khrono.no 1.8.2021).)

—Tannløse forslag som ikke hadde tålt Eikrem-testen. (- Det dreier seg blant annet om å lovfeste at universiteter og høgskoler skal sikre ansatte opplæring i akademisk frihet og ytringsfrihet.)

(Anm: —Tannløse forslag som ikke hadde tålt Eikrem-testen. Lovforslagene er tannløse og hadde ikke tålt «Eikrem-testen», mener professor Kristian Gundersen om Kierulf-utvalgets forslag. Professoralt hylekor, svarer professor Aksel Tjora. (…) Professor Kristian Gundersen kom med skarp kritikk av forslagene til ekspertutvalget for akademisk frihet under Khronos ytringsfrihetsdebatt torsdag. Det dreier seg blant annet om å lovfeste at universiteter og høgskoler skal sikre ansatte opplæring i akademisk frihet og ytringsfrihet. (…) Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) understreket også denne gangen at han synes det er rimelig å forvente at norske akademikerne bidrar mer i den brede, offentlige samfunnsdebatten. Han var likevel skeptisk til forslaget fra ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet om å lovfeste opplæring i formidling for forskere og også til utvalgets forslag om en egen indikator for å måle formidling. Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning er det kun 53 prosent av forskerne som svarer at de formidler forskningsfunn i offentligheten. (khrono.no 1.4.2022).)

- Kierulf skal lede ekspertgruppe. (- I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning svarer 12 prosent av forskerne at de lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av fare for hets og kritikk.)

(Anm: Kierulf skal lede ekspertgruppe. En ekspertgruppe ledet av Anine Kierulf skal se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den. Anine Kierulf, førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, skal lede ekspertgruppe soms kal se på akademisk ytringsfrihet.. (…) I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning svarer 12 prosent av forskerne at de lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av fare for hets og kritikk. Rapporten viser at trusler også kommer i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer. (khrono.no 20.7.2021).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mener konformitet truer ytringsfriheten mer enn kanselleringskultur. (- Et av temaene Thue og gruppen har sett nærmere på er identitetspolitikk, kanselleringskultur og «no platforming», og hvilket potensial det har for å innskrenke den akademiske ytringsfriheten.)

(Anm: Mener konformitet truer ytringsfriheten mer enn kanselleringskultur. Ytringsfriheten til vitenskapelige ansatte er mer truet av subtile former for konformitetspress enn identitetspolitisk aktivisme og kanselleringskultur, mener professor Fredrik Thue, som er forfatter av en ny rapport. «I dagens situasjon er det imidlertid vår vurdering at mer subtile former for konformitetspress mot forskningen fra offentlige myndigheter, forskningsråd, institusjonsledelse og andre aktører i forskningens omverden som kontrollerer strategiske ressurser utgjør et større potensielt problem for vitenskapelig ansattes ytringsfrihet enn det som utgår fra identitetspolitisk aktivisme og kanselleringskultur», står det i en fersk rapport om akademisk ytringsfrihet. I sommer ble det kjent at en ekspertgruppe ledet Anine Kierulf skulle se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres, og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den. Som en del av dette arbeidet har en forskergruppe ledet av OsloMet-professor Fredrik Thue levert inn en delrapport for å hjelpe ekspertgruppe med sitt arbeid. Delrapporten er en del av et større analyseprosjekt om tillit til forskningsbasert kunnskap, som Thue og forskergruppen skal levere til Kunnskapsdepartementet neste år. (…) Et av temaene Thue og gruppen har sett nærmere på er identitetspolitikk, kanselleringskultur og «no platforming», og hvilket potensial det har for å innskrenke den akademiske ytringsfriheten. (khrono.no 27.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1].

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Unge er redde for å bli «cancelled». (- Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener.) (- Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet.) (- Han forteller at man er redd for å bli stemplet for noe man ikke er.)

(Anm: Unge er redde for å bli «cancelled». Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener. Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet. Den årlige UNG2022-rapporten til Opinion viser at hele 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Flere unge unngår derfor å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi. Rapporten viser også at ytringsfrihet er den viktigste kampsaken blant unge gutter. UNG2022-undersøkelsen er basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse i målgruppen 15-25 år med 1027 respondenter. (vg.no 20.12.2021).)

- Se opp for «no-platforming» på norsk.

(Anm: Se opp for «no-platforming» på norsk. Og R-ordet. NTNU-forsker mener det er en skandale at universitetet har invitert en Oslo-professor til å holde foredrag om boken sin. Det er en skandale. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem mener det er skandaløst av NTNU å invitere en Oslo-professor som kritiserer kollegaen hans. (dn.no 18.2.2020).)

(Anm: No Platform, sometimes deplatforming, is a form of boycott where a person or organisation is denied a platform to speak. Some organisations have No Platform Policies. Notable examples are the British National Union of Students and the punk magazine Maximumrocknroll.[1] (en.wikipedia.org).)

– Og så ble det refusert, fordi avisene svarte at de måtte beskytte leserne mot uheldig påvirkning.

(Anm: Nytt på Nytt (17:02): Homoaktivisten Kim Friele døde i fjor. Hun begynte å engasjere seg på tidlig 60-tallet, og skrev innlegg til blant annet i Aftenposten og Bergens Tidende om at homofili var i straffeloven og psykiskatrisk diagnose. Og så ble det refusert, fordi avisene svarte at de måtte beskytte leserne mot uheldig påvirkning. (nrk.no 4.2.2022).)

- Kim Friele er død. I mai ble hun hyllet i Bergen. (- Christine «Kim» Friele ble kjent for sin kamp for ... De mente de måtte beskytte leserne sine mot uheldig påvirkning, ...)

(Anm: Kim Friele er død. I mai ble hun hyllet i Bergen. Mandag døde Kim Friele, 86 år gammel. — Bergenskvinnen Karen-Christine «Kim» Friele ble kjent for sin kamp for ... De mente de måtte beskytte leserne sine mot uheldig påvirkning, ... Les hele saken med abonnement (bt.no 23.11.2021).)

- Du stoler kanskje mer på falske nyheter enn du tror. (- Ny studie tyder på at personer som reagerer med sterke følelser tror mer på falske nyheter enn andre.)

(Anm: Du stoler kanskje mer på falske nyheter enn du tror. Ny studie tyder på at personer som reagerer med sterke følelser tror mer på falske nyheter enn andre. (…) – Er den fake? Deltakerne i studiet leste først falske nyhetsartikler. Deretter svarte de på hvor troverdige nyhetene var, og hvilke følelser de skapte. Forskningen fastslår at personer som reagerer med sterkere følelser har lettere for å tro på, og dele, fiktive nyheter. (…) Følelser mot logikk Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Petra Filkuková har utført studien. MANIPULASJON: Førsteamanuensis ved Høyskolen i Innlandet, Petra Filkuková har selv opplevd hvordan falske nyheter kan ha store konsekvenser. Hun sier det er interessant å se hvordan følelser kan overstyre logikken når folk leser falske nyheter. (…) Forskningen i dette studiet tok utgangspunkt i to grupper. En gruppe med personer på 65 til 76 år og en gruppe hvor deltagerne var i 20-årene. 58 prosent av de yngre svarte at artiklene i forskningen var troverdige og 71 prosent av de eldre sa det samme. Selv om det er utfordrende å gjøre folk mer oppmerksom på falske nyheter, håper Filkuková at forskningen hennes kan bidra til at flere kan oppdage at det de leser ikke alltid stemmer. Filkuková er ikke den første som forsker på falske nyheter, men hun sier at det ofte er blitt brukt eksempler som er veldig lette å gjennomskue i tidligere forskninger. (nrk.no 19.2.2022).)

(Anm: Blinded by Emotions:The Association between Emotional Reactivity and Trust in Fictitious News Stories on Crime. Studia Psychologica 2021;63(4):404-416.)

- Kinesiske myndigheter knebler også norsk ytringsfrihet.

(Anm: Trine Angelskår, leder av Kina-utvalget i Norsk PEN. Kinesiske myndigheter knebler også norsk ytringsfrihet. Ved hjelp av OL-boblen holdes både norske og kinesiske meningsmotstandere i sjakk. OL i diktaturet (1): Dette er den første i en serie kronikker om forholdene i Kina som Nettavisen vil publisere parallelt med OL. I morgen: Amnesty om advokater og journalister som blir fengslet og torturert. (…) Kina rangeres nemlig blant verdens verste land når det gjelder presse- og ytringsfrihet, kun marginalt bedre enn Nord-Korea. (nettavisen.no 6.2.2022).)

- Når Kina skal drepe en avis. (- Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør?) (- Svaret er 500.) (- Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland.)

(Anm: Når Kina skal drepe en avis. Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør? Det er bare å telle på dette bildet fra Hongkong-avisen Apple Daily 17. juni. Om noen dager kan avisen være død. Politiet samlet seg i lobbyen til Apple Dailys hovedkvarter i Hongkon for å arrestere sjefredaktøren og fire andre ledere for brudd på nasjonal sikkerhetslov. Svaret er 500. Den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily har lenge vært et problem for kinesiske myndigheter. Sist torsdag fikk nok være nok, og sjefredaktør Ryan Law ble tauet inn. Det samme ble administrerende direktør Cheung Kim-hung og øvrige sjefer som Royston Chow, Chan Pui-man og Cheung Chi-wai. Aviseieren Jimmy Lai soner allerede en straff på 20 måneder for å ha «organisert pro-demokrati-protester». Brudd på den nasjonale sikkerhetsloven er Kinas påskudd. (…) Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Slik påvirker Kina dine nettsøk: Leter du etter fangeleirer, finner du kanskje heller massakrer i Det ville vesten.

(Anm: Slik påvirker Kina dine nettsøk: Leter du etter fangeleirer, finner du kanskje heller massakrer i Det ville vesten. Er arbeidsleirer i Kina «århundrets løgn»? Og startet covid med e-sigaretter i USA? Forskere har kartlagt i hvilken grad Kina påvirker hva du finner på nett. Hva skjer hvis du googler Xinjiang? Hva om du på engelsk legger til «løgn» eller «faktasjekk»? I Kina er det ikke enkelt å google. Det er også vrient å søke på Microsofts Bing. Søkemotorene ligger nemlig utenfor Kinas sensurmur. Men hva om du sitter ved PC-en din i et annet land og lurer på covids opprinnelse? (aftenposten.no 4.6.2022).)

 

- LEDER. Russisk propaganda. Nei til sensur. (- Statsminister Jonas Gahr Støre har trukket frem nettopp denne saken som et eksempel på at regjeringen gjør selvstendige vurderinger og ikke følger EU i ett og alt. Likevel har han kommet med ulike signaler om hvor Norge ender opp.) (- I et møte i Oslo redaktørforening tidligere samme uke, sa han det var «naturlig» å gjøre som EU.)

(Anm: LEDER. Russisk propaganda. Nei til sensur. Å fire på viktige liberale verdier, er en fallitterklæring. GRUNNLOVSSTRIDIG: Advokat Jon Wessel-Aas, som er ekspert på ytringsfrihet, mener det vil være grunnlovsstridig å blokkere russiske medier. Jonas Gahr Støre har sendt ulike signaler om Norge vil følge etter EU, som har blokkert de to statseide mediehusene, Sputnik og Russia Today. I de to russiske nettavisene Sputnik og RT (Russia Today) kan nordmenn fortsatt lese grovkornet propaganda og elleville løgner om angrepskrigen mot Ukraina. Mens formannskapet i EU har vedtatt å blokkere de to statseide mediehusene, er regjeringen Støre ennå skeptisk til å ta i bruk sensur. Det er det all grunn til. Statsminister Jonas Gahr Støre har trukket frem nettopp denne saken som et eksempel på at regjeringen gjør selvstendige vurderinger og ikke følger EU i ett og alt. Likevel har han kommet med ulike signaler om hvor Norge ender opp. I redegjørelsen for Stortinget før helga sa Støre at det skal «svært gode grunner til for å innskrenke ytringsfriheten», men han utelukket heller ikke at Norge vil blokkere de russiske mediene. I et møte i Oslo redaktørforening tidligere samme uke, sa han det var «naturlig» å gjøre som EU. (dagbladet.no 20.3.2022).)

- Hvordan kan vi forebygge polarisering og rasering av den offentlige debatten, og skape et ytringsrom som både ivaretar spennet av meninger og menneskeverd?

(Anm: Linda Noor, sosialantropolog Daglig leder i Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank www.minotenk.no. Hvordan kan vi forebygge polarisering og rasering av den offentlige debatten, og skape et ytringsrom som både ivaretar spennet av meninger og menneskeverd? Medieprofilene Frank Rossavik, Kjetil Rolness, Espen Goffeng og Alex Iversen er blant dem som har kommet med sterke advarsler om det noe uklare fenomenet kanselleringskultur. Med ulike eksempler, flest fra utlandet, men også noen fra Norge, tegnes et bilde av en potensiell alvorlig trussel mot ytringsfriheten. (dagsavisen.no 17.2.2022).)

- BUDBRINGERNE. (– Det du ikke vil høre, er dårlige nyheter.) (– Men noen må likevel formidle dem.) (– Du lyver. På direkte spørsmål, svarer du at du ikke vet, selv om du gjør det. Folk er ikke dumme, de skjønner det. Det er et tillitsbrudd, som kan ødelegge relasjonen og i verste fall rokke ved troen på hele systemet.)

(Anm: BUDBRINGERNE. Det du ikke vil høre, er dårlige nyheter. Men noen må likevel formidle dem. Hvordan skal du si det ingen vil høre? Ingen elsker den, som bringer onde bud Sofokles’ Antigone (442 f.kr). Enkelte dager på jobb, gruer han seg. Da kler Torstein Holten (52) seg i den fine tjenesteuniformen sin, den med sølvstjernene, slitekant og syv utmerkelser. Han fester den hvite snippen i den sorte presteskjorten, og drar til et hus, hvor han ikke er ventet. Så banker sjefspresten i Hæren på døren, introduserer seg og spør: – Kan jeg få komme inn? Holten har jobbet som prest i forsvaret i 25 år, og gjort dette mange ganger: Overrakt dødsbudskapet til pårørende om at et menneske de er glad i, er drept på oppdrag i utlandet eller omkommet i en ulykke her hjemme. – Jeg gruer meg alltid, men det synes jeg at jeg skal gjøre. For det er en forferdelig beskjed å få. Og en fryktelig beskjed å gi. Han har tenkt mye på dette: Hvordan skal man si noe som er så vondt? – Jeg har ingen tro på å pakke ting inn. (…) TI TYPISKE TABBER – Du vekter nyhetene, sier «jeg har en litt dårlig nyhet». Det kan oppleves som en provokasjon, som kan skape konflikt. Den andre bør selv få vurdere hvor dramatisk nyheten er. – Du utsetter. Du gjør det selv med utenomsnakk, eller du delegerer oppgaven til en kollega og trekker deg unna. Det er uetisk å holde informasjonen tilbake. – Du lyver. På direkte spørsmål, svarer du at du ikke vet, selv om du gjør det. Folk er ikke dumme, de skjønner det. Det er et tillitsbrudd, som kan ødelegge relasjonen og i verste fall rokke ved troen på hele systemet. (…) (dn.no 25.2.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hvordan løser du et problem som dårlig informasjon (bad information)? (- Men fullstendig fjerning av informasjon kan se mer ut som sensur, spesielt for forskere hvis karrierer er basert på forståelsen av at fakta kan og bør bestrides, og at bevis endres.)

(Anm: How do you solve a problem like bad information? When it comes to understanding science and making health decisions, it can have life-or-death consequences. People dissuaded from taking vaccines as a result of reading misleading information online have ended up in hospital or even died. And inaccurate or completely made-up claims about 5G and the origins of Covid-19 have been linked to violence and vandalism. But completely removing information can look a lot like censorship, especially for scientists whose careers are based on the understanding that facts can and should be disputed, and that evidence changes. (bbc.com 19.1.2022).)

- Trusler mot politikere øker. I et demokrati skal både velgere og folkevalgte kunne ytre seg fritt uten frykt for trusler og vold. Dessverre er denne ytringsfriheten under press. (- Denne økningen gjelder i hovedsak direkte og indirekte trusler fremsatt via sosiale medier.)

(Anm: Trusler mot politikere øker. I et demokrati skal både velgere og folkevalgte kunne ytre seg fritt uten frykt for trusler og vold. Dessverre er denne ytringsfriheten under press. Trusler og trakassering kan påvirke rekrutteringen til folkevalgte posisjoner, viser en undersøkelse som professor Tore Bjørgo har gjort sammen med to kollegaer.  Trusler og trakassering mot politikere og politiske meningsbærere skaper ikke bare frykt og utrygghet for de som blir utsatt for dette. Det utgjør også en trussel mot demokratiske prosesser og politisk deltakelse. Politihøgskolen har etter oppdrag fra PST gjennomført spørreundersøkelser med stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i 2013, 2017 og vinteren 2021. I den siste runden var også medlemmer av sentralstyrene for partiene og ungdomspartiene med i undersøkelsen. Vi har også tilgang til data fra en tilsvarende studie av trusler og trakassering mot lokalpolitikere, gjennomført av Senter for ekstremismeforskning og Telemarksforskning. (nrk.no 3.2.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Arne Jensen overrasket over redaktører i Breivik-debatten. (– Det som har overrasket meg litt, er at det også blant redaktørene finnes dem som har gått langt i å antyde at åpenhet skulle være et problem, sier Arne Jensen i en fersk utgave av Norsk Redaktørforenings podkast Hotline.)

(Anm: Arne Jensen overrasket over redaktører i Breivik-debatten. Diskuterte med redaktører i podkast. – Det som har overrasket meg litt, er at det også blant redaktørene finnes dem som har gått langt i å antyde at åpenhet skulle være et problem, sier Arne Jensen i en fersk utgave av Norsk Redaktørforenings podkast Hotline. Generalsekretæren i redaktørforeningen reflekterte rundt debatten som har gått om mediedekningen av terrordømte Anders Behring Breiviks prøveløslatelsessak i Skien tingrett: – Det er noe av ideen med hele rettssystemet vårt, og kanskje spesielt viktig i de vanskeligste sakene, at åpenheten er så stor som mulig fordi vi skal vite at uskyldige ikke blir dømt, at skyldige får sin straff og prosessene foregår etter prinsippene som er vedtatt. Det er viktig å ha i bunn når man skal diskutere valgene vi gjør, sa Jensen videre. (journalisten.no 27.1.2022).)

- Dagens tegning: Kurt Westergaard.

(Anm: Dagens tegning: Kurt Westergaard. I nekrologer fra ind- og udland er der enighed om den arv han efterlader sig. (jyllands-posten.dk 20.7.2021).)

- Kurt Westergaards slag for ytringsfriheden må ikke dø med ham.

(Anm: Kurt Westergaards slag for ytringsfriheden må ikke dø med ham. Ved Kurt Westergaards død er det vigtigere end nogensinde at understrege, at den kamp for ytringsfriheden, som blev hans skæbne, er vores alles kamp mod ufriheden. Kurt Westergaard er død efter et længere sygdomsforløb. 86 år gammel og omgivet af sine nærmeste. Heldigvis, har man lyst til at tilføje. Ikke et heldigvis, fordi han er død, men fordi det skete under de omstændigheder efter et langt liv og omgivet af de mennesker, som var ham allernærmest. For de sidste 16 år af hans liv var der ingen garanti for, at det skulle ende på den måde. Tværtimod var hans liv efterstræbt af mørke kræfter, som endda ved en lejlighed nåede meget tæt på at lykkes med at t... (jyllands-posten.dk 19.7.2021).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Russland: Kan man slette folks vonde minner? (- Russiske myndigheter forbyr menneskerettighetsorganisasjonen Memorial.) (- Men går det an å forby et helt folk å grave i og diskutere vanskelige sider av sin historie?)

(Anm: Morten Jentoft, journalist. Russland: Kan man slette folks vonde minner? Russiske myndigheter forbyr menneskerettighetsorganisasjonen Memorial. Men går det an å forby et helt folk å grave i og diskutere vanskelige sider av sin historie? Tilhengere av Memorial i stille protest Solovetsky-steinen til minne om terrorens ofre i St. Petersburg. Jeg hadde hørt om Memorial siden slutten av 1980-tallet, da organisasjonen bokstavelig talt begynte å grave i jorden, for å finne massegraver fra den store terroren 50 år tidligere. Men det var først da jeg selv begynte å grave i skjebnen til norskættede i det da allerede tidligere Sovjetunionen, jeg kom i direkte kontakt med Memorial og deres aktivister. (nrk.no 29.12.2021).)

- Nyhetsbyrå: Telenor har gitt ut brukerdata til myndighetene i Myanmar.

(Anm: Nyhetsbyrå: Telenor har gitt ut brukerdata til myndighetene i Myanmar. Telenor har fått 200 forespørsler om brukerdata fra myndighetene i landet. For et år siden ble Myanmars folkevalgte satt i husarrest. Militæret tok makten og med ett var det skjøre demokratiet i landet satt til side. Telenor, som har vært den største mobiloperatøren i Myanmar, varslet i fjor at de kom til å selge seg ut av landet. Salget av virksomheten gikk til libanesiske M1 Group. Salget skal etter planen skje 15 februar i år. (…) I løpet av det siste året skal Telenor ha mottatt over 200 forespørsler fra myndighetene om å få utlevert brukerinformasjon, ifølge Myanmar Now. Nyhetsbyrået melder at Telenor har innvilget disse forespørslene. Nå er selskapet klaget inn til Datatilsynet for brudd på personvernet, ifølge DN. (aftenposten.no 9.2.2022).)

- Hvorfor viser ikke norske medier frem tegningen Lars Vilks ble kjent for?

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Hvorfor viser ikke norske medier frem tegningen Lars Vilks ble kjent for? For folk flest er den svenske kunstneren Lars Vilks kjent for én eneste ting: En enkel strektegning av profeten Muhammed. Han kastet seg på en trend i Sverige i 2007, der en rekke gatekunstnere lagde såkalte rondellhunder. Eller rundkjøringshunder, som det ville blitt hetende på norsk. Men Vilks brukte altså sin rondellhund til karikatur og religionskritikk. (aftenposten.no 6.10.2021).)

- Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem.

(Anm: Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem. PROBLEM: – Hvis det blir viktigere å sverte Assange fordi han deltok på Russia Today, eller fordi hans avsløringer rammet vår allierte USA og oss selv, enn å fortelle sannheten om hva han har gjort og ikke gjort, har norsk offentlighet, norsk presse og norsk demokrati et stort problem, skriver Lars Audun Bråten i dette innlegget. (nettavisen.no 15.1.2022).)

- Nils Melzers pressebriefing om rettssaken mot Julian Assange. (- "Saken om Julian Assange setter en skremmende presedens: når det å fortelle sannheten har blitt en forbrytelse vil vi alle leve i et tyranni." (- Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, sa at Assanges helse blir "ødelagt" når han forblir i Belmarsh fengsel i London mens USA fortsetter å prøve å få ham utlevert.)

(Anm: Nils Melzer press briefing on The Trial of Julian Assange. “The case of Julian Assange sets a chilling precedent: for when telling the truth has become a crime, we will all be living in a tyranny.” On February 18, 2022, UN Special Rapporteur on Torture discussed his new book, The Trial of Julian Assange, in a press briefing with the Foreign Press Association. PA Newswire: ‘No legal basis for leaving Assange in high security prison – human rights expert’. Accusations of the psychological torture of Julian Assange have not been addressed, with no legal basis for leaving the WikiLeaks founder locked up in solitary confinement in a high security prison, a human rights expert has claimed. Nils Melzer, United Nations special rapporteur on torture, said Mr Assange’s health is being “destroyed” as he remains in Belmarsh prison in London as the United States continues to try to extradite him. (assangedefense.org 18.2.2022).)

(Anm: Titles By Nils Melzer. The Trial of Julian Assange: A Story of Persecution– February 8, 2022 (amazon.com).)

- Pressetoppene reagerer: – Skandaløst å utlevere Assange. (- Generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, mener dommen setter nobelprisutdelingen i et krevende lys og har en oppfordring til norske redaktører.)

(Anm: Pressetoppene reagerer: – Skandaløst å utlevere Assange. Generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, mener dommen setter nobelprisutdelingen i et krevende lys og har en oppfordring til norske redaktører. – Det er et bisart sammenfall i tid, og setter hele nobelprisdelingen i et automatisk krevende lys, sier generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum. I dag har en britisk ankedomstol besluttet at WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange kan utleveres til USA. Hun forteller at Nobelprisen er ment å være for ytringsfrihet og retten til tilgang på informasjon, og det er ingen andre i verden i dag som i større grad har vært det enn Wikileaks-gründeren, ifølge Løken Stavrum. – Han har vært en formidler og ytrer av fri informasjon. (medier24.no 10.12.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Skal Assange dø i fangenskap? (- Norsk Pen retter søkelys mot forfulgte journalister, forfatter og kunstnere over hele verden.)

(Anm: Innlegget er skrevet av Assange-utvalget i Norsk Pen, ved Rune Ottosen (leder), Erling Borgen, William Nygaard og Eva Stenbro. Skal Assange dø i fangenskap? Assange-utvalget i Norsk Pen. Norge må kreve at Storbritannia slipper Assange fri, og at USA henlegger saken. Den politiske fangen Julian Assange har nå sittet fengslet i over 1000 dager uten lov og dom i påvente av britisk domstols endelige behandling av utleveringsbegjæringen. Organisasjoner som Reportere uten grenser og Amnesty International krever at Assange må slippes fri, og at prosessen om utlevering til USA må stanses. Norsk Pen retter søkelys mot forfulgte journalister, forfatter og kunstnere over hele verden. Vi krever det samme. Vi har opprettet et eget utvalg for å følge Julian Assanges situasjon. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Nobelprisvinner Muratov: − En pris til mine drepte venner.

(Anm: Nobelprisvinner Muratov: − En pris til mine drepte venner. Prisen viser at menneskerettigheter verdsettes over alt annet, sier en av nobelprisvinnerne til VG. Fredsprisvinner Dmitrij Muratov hyller sine kolleger som er drept i sin innsats for uavhengig journalistikk og menneskerettigheter. Fredag ble han tildelt fredsprisen sammen med den filippinske journalisten Maria Ressa. De får prisenfor deres undersøkende journalistikk under stadig verre forhold. (vg.no 8.10.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Hvor længe vil verden se på, at Rusland og Kina systematisk smadrer enhver demokratisk proces?

(Anm: Hvor længe vil verden se på, at Rusland og Kina systematisk smadrer enhver demokratisk proces? Ruslands og Kinas stormagtsintentioner bør få omverdenen til at reagere. Det er mørke tider for demokratiet i Rusland og Kina. Hver dag byder på nye systemkvælertag, der skal sikre, at folket tvinges til et liv uden retten til at tænke, tro og ytre sig frit. (jyllands-posten.dk 31.12.2021).)

- Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten.

(Anm: Mads Andenæs, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Eirik Vold, politisk rådgiver. Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten. Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på informasjon som den fra Wikileaks. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange risikerer å dø i et amerikansk fengsel for en påstått «forbrytelse». En «forbrytelse» som er identisk med Aftenpostens publisering av Wikileaks-dokumentene. Det truer ytringsfriheten i hele verden. Også i Norge. (aftenposten.no 27.7.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Fredag ble hun hyllet i Oslo. (- Hvor farlig er det å være journalist på Filippinene?)

(Anm: Fredag ble hun hyllet i Oslo. Når hun reiser hjem, risikerer hun 100 år i fengsel. Hvor farlig er det å være journalist på Filippinene? To dager før Maria Ressa mottok fredsprisen, ble en av hennes tidligere kolleger skutt og drept. (aftenposten.no 10.12.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa.

(Anm: Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa. Har flere ganger truet henne. (...) – Vi gratulerer Maria Ressa med å være den første filippineren som vinner fredsprisen, sier Dutertes talsmann Harry Roque. Ressa har flere ganger blitt truet av Duterte og har fått overlevert ti arrestordrer på to år. (...) Talsmann Roque mener overhodet ikke at prisen må tolkes som kritikk av Duterte og hans regjering. – Absolutt ikke, sier Roque, og legger til at ingen noensinne er blitt sensurert på Filippinene. (journalisten.no 11.10.2021).)

- Putin kritiserer Nobelkomiteen – antyder at utdelinger har vært politisk motivert.

(Anm: Putin kritiserer Nobelkomiteen – antyder at utdelinger har vært politisk motivert. Russlands president Vladimir Putin hevder han er glad for at Dmitrij Muratov fikk Nobels fredspris, men antyder samtidig at beslutningen kan ha vært politisk. – Vi er veldig glad for at en av våre borgere fikk Nobels fredspris, men etter min mening har Nobelkomiteen i stor grad gått bort fra og tonet ned nobelpriser på det humanitære felt, sa Putin da han talte på en økonomisk konferanse i kystbyen Vladivostok onsdag. (vg.no 7.9.2022).)

- DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. (- Årets pris treffer presis.)

(Anm: Leder. DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. Årets pris treffer presis. Stortingets Nobelkomité nytolker Alfred Nobels testamente. Dermed opprettholdes fredsprisens status. (…) Les også: Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris (dn.no 8.10.2021).)

- Er Norge verdensmester i ytringsfrihet?

(Anm: Svend-Erik Skaaning professor i statsvitenskap Jacob Mchangama direktør tenketanken Justitia. Er Norge verdensmester i ytringsfrihet? Med Norges Grunnlov fra 1814 slo Riksforsamlingen fast at «Trykkefrihed bør finde Sted», og at «Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte». Dermed ble Norge et tydelig unntak i et konservativt Europa. Etter Napoleonskrigene hadde stormaktene innført stram sensur for å hindre at revolusjonære opplysningsideer spredte seg, slike som hadde ført til Den franske revolusjon. Dette gjaldt ikke minst i det reaksjonære Danmark. Men Eidsvollsgrunnloven inneholdt likevel noen unntak. Selv om den tidligere sensuren var opphevet, kunne man fortsatt bli straffet for blant annet «Ulydighed mot Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter». (aftenposten.no 24.6.2021).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Nå blir funksjonshemmede representert i Ytringsfrihetskommisjonen.

(Anm: Nå blir funksjonshemmede representert i Ytringsfrihetskommisjonen. Leder Marianne Knudsen i Norges Handikapforbunds Ungdom er oppnevnt som nytt medlem i Ytringsfrihetskommisjonen. (velferd.no 21.10.2021).)

- funksjonshemmet adjektiv BØYNING funksjonshemmede.

(Anm: funksjonshemmet adjektiv BØYNING funksjonshemmede ETYMOLOGI sammensatt av funksjon og adjektivisk perfektum partisipp av hemme BETYDNING OG BRUK OM PERSON, KROPPSDEL som pga. varig fysisk eller psykisk skade eller lidelse har nedsatt evne til å fungere  | jf. bevegelseshemmet SITATER - dette ordet [invalid] duger ikke lenger. Funksjonshemmet skal det hete  (Østlendingen 1969/160/2/5) - man må lære å akseptere at en funksjonshemmet ikke er annerledes enn en selv fordi om kroppen ikke fungerer normalt (naob).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Den nye forskningsministeren vil kjempe for ytringsfriheten: – Enten det er politisk korrekt eller ikke.

(Anm: Den nye forskningsministeren vil kjempe for ytringsfriheten: – Enten det er politisk korrekt eller ikke. Som forsknings- og høyere utdanningsminister vil Ola Borten Moe (Sp) forsvare «kjetterske tanker» og norsk språk. Han åpner samtidig opp for mer politisk styring av akademia. – Det er uhyre viktig at folk får lov til å mene det de vil, sier Senterpartiets Ola Borten Moe. Her i Kunnskapsdepartementets lokaler i Oslo sentrum. (…) I departementenes lokaler i Oslo sentrum ønsker den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Aftenposten velkommen. På slep er to rådgivere. (…) En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at mange forskere vegrer seg for å gå ut med forskningsresultater i frykt for reaksjoner. – Det er naturlig at man tar det på alvor, sier Borten Moe. (aftenposten.no 31.10.2021).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Undersøkelse: Mange redaktører har opplevd eier-inngrep i redaksjonelle prosesser. (- 15 prosent av ansvarlige redaktører i norske medier har opplevd at aviseiere har grepet inn i redaksjonelle prosesser, viser en undersøkelse.)

(Anm: Undersøkelse: Mange redaktører har opplevd eier-inngrep i redaksjonelle prosesser. Tall lagt fram på redaktørforeningens høstmøte. 15 prosent av ansvarlige redaktører i norske medier har opplevd at aviseiere har grepet inn i redaksjonelle prosesser, viser en undersøkelse. 118 av 296 ansvarlige redaktører har svart på undersøkelsen fra Norsk Redaktørforening (NR), skriver Kampanje. Innblandingen har skjedd en eller flere ganger. Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i NR sier at dette er bekymringsfullt. – Eiere skal ikke gripe inn i redaksjonelle prosesser. Undersøkelsen tyder på at det er behov for mer kunnskap på dette området, sier hun. Blant andre funn i undersøkelsen oppgir 15 prosent at de har litt for svak eller kritisk svak innflytelse, og 76 prosent oppgir at eierne er lydhøre for synspunkter. (journalisten.no 3.11.2021).)

- CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange.

(Anm: CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange. CIA og Trump-administrasjonen skal ha «sett rødt» etter at Julian Assange og Wikileaks i 2017 publiserte det de hevdet var tusenvis av konfidensielle CIA-dokumenter, ifølge ny rapport. Den tidligere presidenten avviser anklagene. (dagbladet.no 28.9.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse.

(Anm: 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse. New York Times' kulegravning af hemmeligholdt Pentagon-arkiv afslører noget om amerikansk krigsførelse, som kan gøre fjender endnu mere fjendtlige. En afghaner inspicerer skaden på Ahmadi-familiens hus i Kabul efter amerikansk droneangreb den 29. august. Zemerai Ahmadi, der blev dræbt ved angrebet, var en entusiastisk mangeårig medarbejder ved en amerikansk humanitær organisation, siger hans kolleger. Pentagon påstod først, at han var et militant medlem af Islamisk Stat, der var ved at udføre et angreb på amerikanske tropper. I dag har Pentagon indrømmet, at angrebet var en »tragisk fejl«. 10 civile døde ved angrebet, herunder syv børn. Foto: Bernat Armangue/AP (jyllands-posten.dk 21.12.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Pressen og demokratiet. (- En utsatt og ufri presse er ikke lenger et fenomen knyttet til diktaturer.)

(Anm: Pressen og demokratiet. Fredsprisen deles fredag ut til to unike individer, men den er også en svært viktig anerkjennelse av en utsatt yrkesgruppe. (…) En utsatt og ufri presse er ikke lenger et fenomen knyttet til diktaturer. I land der journalister hindres i å gjøre jobben sin, sliter også det opplyste folkestyret. Selv i USA er demokratiet nå truet. Nylig ble landet satt på en uhyggelig liste over land der demokratiet er på vei nedover. Dette speiles godt i statistikken over arresterte journalister i USA. Så langt i år er over 50 journalister anholdt på jobb. Det er like mange som i 2017, 2018 og 2019 til sammen. I 2020 var tallet 117. «Dette er en alarmerende indikator på pressefriheten», skriver U.S. Press Freedom Tracker. At verdens mektigste forsvarer av demokratiets idé opplever dette, er et svært urovekkende tegn i tiden. Årets pris er derfor meget betimelig. Vi gratulerer prisvinnerne, og bøyer oss i støvet for det ufattelige motet de har lagt for dagen. (dagsavisen.no 10.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Danskers omstridte skulptur meldes fjernet i Hongkong. (- Det er min private ejendom, og jeg ejer skulpturen personligt, lyder det. Galschiøts otte meter høje skulptur, der hedder ”Skammens søjle”, har siden 1997 været udstillet på Hongkongs Universitet.)

(Anm: Danskers omstridte skulptur meldes fjernet i Hongkong. Danske Jens Galschiøt er "chokeret" over meldinger om, at hans skulptur ved Hongkongs Universitet er fjernet. En omdiskuteret skulptur lavet af den danske kunstner Jens Galschiøt er sent onsdag angiveligt blevet fjernet fra Hongkongs Universitet. Det skriver den uafhængige Hongkong-avis Hong Kong Free Press. (…) Der har længe været snak om, at skulpturen var på vej til at blive fjernet. Derfor har Jens Galschiøt også forsøgt at få bragt den hjem til Danmark. - Jeg er fuldstændig chokeret over, at Hongkongs Universitet i øjeblikket er ved at ødelægge ”Skammens søjle”, skriver han i en pressemeddelelse. - Det er min private ejendom, og jeg ejer skulpturen personligt, lyder det. Galschiøts otte meter høje skulptur, der hedder ”Skammens søjle”, har siden 1997 været udstillet på Hongkongs Universitet. (jyllands-posten.dk 22.12.2021).)

- Pressefriheten trues verden rundt. (- Også i vår del av verden.)

(Anm: Pressefriheten trues verden rundt. Med nye sofistikerte metoder sørger autoritære stater for å kneble kritiske medier. På dagen da to journalister mottar Nobels fredspris advarer Amnesty mot å ta pressefriheten for gitt. Også i vår del av verden. (vg.no 10.12.2021).)

- Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt.

(Anm: Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt. Kravet kommer fra den mektige arabiske koalisjonen som med president Donald Trumps entusiastiske twitter-støtte nå har isolert den lille ørkenstaten Qatar. Felles for landene som støtter kravet, er at de hater og frykter fri nyhetsformidling. Så er da også samtlige av dem autoritære stater, med USA-yndlingen Saudi-Aarabia som verstingen. «Forsøket på å bringe Al Jazeera til taushet er et forsøk på å bringe regionens uavhengige journalistikk til taushet og til å utfordre alles frihet til å bli hørt og til å bli informert», skriver nyhetskanalens 3000 medarbeidere i et sterkt, åpent brev som The New York Times har offentliggjort. (aftenposten.no 29.6.2017).)

- Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen. (- I sin begrunnelse for å tildele Klaveness prises vises det til hennes kritiske tale på FIFA-kongressen i Doha i vår.) (- Klaveness trakk for øvrig frem advokatrollen under talen.)

(Anm: Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2022 går til fotballpresident Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag. Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen Rettssikkerhetsprisen 2022 går til fotballpresident Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Det opplyser Juristforbundet i en pressemelding tirsdag morgen. Klaveness, som i dag er fotballpresident, og Tromsø Idrettslag får prisen for arbeid for å fremme menneskerettighetene innen fotball og idrett generelt, ifølge Juristforbundet. I sin begrunnelse for å tildele Klaveness prises vises det til hennes kritiske tale på FIFA-kongressen i Doha i vår. (…) Klaveness trakk for øvrig frem advokatrollen under talen. (advokatwatch.no 6.9.2022).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Pressens kilder bør underlegges bevisforbud. (- Til tross for at vernet ansees som en menneskerettighet, ser vi stadige eksempler på at lovgiver ofrer kildevernet i kampen for å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet.)

(Anm: Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Jounalistlag. Pressens kilder bør underlegges bevisforbud. I håp om å støtte Ytringsfrihetskommisjonen i arbeidet med å styrke journalisters vern om anonyme kilder, lanserer Norsk Journalistlag (NJ) en ny kildevernmodell. Til tross for at vernet ansees som en menneskerettighet, ser vi stadige eksempler på at lovgiver ofrer kildevernet i kampen for å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet. For eksempel ligger Sverige langt foran oss i løypa når det gjelder vernet om kilder som har viktig informasjon å komme med. NJs kildevernmodell inneholder tre hovedelementer, og tar utgangspunkt i det gode arbeidet som Kulturdepartementet og Straffeprosesslovutvalget har startet, og som de andre presseorganisasjonene har støttet. (rett24.no 26.8.2021).)

- PwC-ansatts lekkasjer til media blir storkammersak i EMD.

(Anm: PwC-ansatts lekkasjer til media blir storkammersak i EMD. EMD har besluttet at straffedommen mot kilden bak de såkalt «LuxLeaks»-artiklene skal vurderes opp mot ytringsfriheten i storkammer. En lekkasje av dokumenter fra PricewaterhouseCoopers viste hvordan eierselskaper i Luxembourg fikk tilsagn om lav eller ingen skatt i Luxembourg. Lekkasjen fikk i 2014 bred omtale også i Norge, under sekkebetegnelsen «LuxLeaks». Offentliggjøringen av dokumentene ble gjort gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), som samarbeidet med over 80 journalister i 26 land for å gå gjennom de hemmelige skatteavtalene. — Skatteetaten bruker et bredt spekter av kilder i sitt kontrollarbeid, og vil også være interessert i denne databasen, uttalte skattedirektør Hans Christian Holte til Aftenposten den gangen. (rett24.no 7.9.2021).)

- Ønsket om et oppgjør etter Utøya får redaktører til å fly i synet på hverandre. (- Skal pressen være skjermet for den samme typen kritisk gjennomgåelse av fortiden som den selv driver med hele tiden?) (- Mediedebatten om 22. juli ruller videre.)

(Anm: Ønsket om et oppgjør etter Utøya får redaktører til å fly i synet på hverandre. Skal pressen være skjermet for den samme typen kritisk gjennomgåelse av fortiden som den selv driver med hele tiden? Mediedebatten om 22. juli ruller videre. Å rippe opp i fortidens unnlatelser og feilgrep er en av pressens paradegrener. Graving etter nye kilder, nye dokumenter og ny informasjon som kan kaste lys over gamle kriminalsaker, forvaltningssaker, ulykker eller andre hendelser, skaper jevnt og trutt fremragende journalistikk. Jeg vet ikke om noen journalister eller redaktører som mener fortiden skal være unntatt for kritisk journalistikk. Å finne ny informasjon som kan svekke grunnlaget for historiske beslutninger eller handlemåter er en viktig oppgave for pressen, ved siden av den løpende nyhetsdekningen. Det er derfor merkelig at et ønske om å drive kritisk journalistikk på pressens dekning av Norges verste terrorangrep møter innbitt skepsis fra enkelte redaktører. Les også: Utøya-overlevende eier sine historier og det er viktig at de blir hørt (dn.no 26.7.2021).)

- Flere medier har den siste uka beklaget deler av sin dekning av 22. juli.

(Anm: LEDER. Bendik Wold. Sjølkritikk. Flere medier har den siste uka beklaget deler av sin dekning av 22. juli. Dagens Næringsliv har bedt om unnskyldning for en lederartikkel fra 2011, Aftenposten har beklaget en gravesak om MS «Thorbjørn» fra 2012, mens Bergens Tidendes redaktør Frøy Guldbrandsen har varslet en brei gransking av hele 22. juli-dekningen til avisa. Bransjenettstedet Medier24 har kastet seg på stemningsbølgen og opprettet en egen «tipslinje» hvor mediefolk og andre kan nominere – om nødvendig anonymt – gamle 22. juli-artikler som nå «fortjener journalistisk ettergåelse». (klassekampen.no 27.7.2021).)

- Nedslående om ytringsfrihet. (- Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.)  (- Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling.)

(Anm: Leder. Nedslående om ytringsfrihet. Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.  Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling. (…)  Institutt for samfunnsforskning har undersøkt ytringsfriheten i akademia. Hovedfunnet er at nær halvparten av alle forskere kvier seg for å formidle funn i mediene, særlig hvis de kan oppleves som krenkende. Forskere skylder blant annet på pressen for å tabloidisere meningsinnholdet, men påfallende nok oppgir flest å ha mottatt ubehagelige kommentarer eller trusler fra andre forskere eller kollegaer. Rundt en av tre forskere svarte at de var redd for å redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson. (…) Den vanligste årsaken til å begrense forskningsformidlingen sin, er at de mener resultatene er for komplekse til å formidle til et allment publikum. At journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet, blir trukket frem av mange. (vg.no 4.7.2021).)

(Anm: Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Utgiver Fritt ord. (samfunnsforskning.brage.unit.no 2021).)

- Den norske rettsstaten er ignorant overfor internasjonale menneske­rettigheter.

(Anm: Den norske retts­staten er ignorant overfor inter­nasjonale menneskerettigheter. Hvilket medansvar har våre juridiske undervisningsinstitusjoner for kunnskapsmangelen som er avdekket når Norge må fjerne et vindkraftverk som har kostet over 6 milliarder å bygge? Fosendommen har skapt sjokkbølger. Norge står overfor krav om å måtte fjerne et vindkraftverk som har kostet over 6 milliarder å bygge. Landet fremstår også som ignorant overfor internasjonale menneskerettigheter. (…) Landet hadde da ikke brukt milliardene som kan være bortkastede etter Fosendommen. Det hadde heller ikke måttet bruke det som nå kan gå med til restaurering av naturskadene. Og ikke minst – landet hadde spart seg for et folkerettslig frynsede rykte. (khrono.no 2.11.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. (rett24.no 19.5.2021).)

- DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon.

(Anm: Leder. DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon. Finansminister Jan Tore Sanner sørget for å holde informasjon unna offentligheten i en valgkamp. Det går ikke an. (dn.no 22.9.2021).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

- Sanner-saken: Nekter å gi dokumenter til Stortinget. (- Sanners håndtering brøt med offentlighetsloven, ifølge flere eksperter på området.)

(Anm: Sanner-saken: Nekter å gi dokumenter til Stortinget. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil ikke gi Stortingets kontrollkomité dokumenter for å kunne undersøke hvordan forgjengeren ba embetsverket utsette innsyn under valgkampen. En samlet komité stilte spørsmål og ba Finansdepartementet om saksdokumenter, etter VGs avsløringer av hvordan tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ba embetsverket utsette behandlingen av innsynskrav fra pressen av hensyn til valginnspurten i høst. Sanners håndtering brøt med offentlighetsloven, ifølge flere eksperter på området. Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal passe på at regjeringen og forvaltningen gjennomfører vedtakene som fattes i Stortinget. Avslaget om innsyn i dokumentene kom nylig i brev fra Finansdepartementet til Stortinget. – Skal det være slik at den som blir kontrollert bestemmer hvilke dokumenter den som kontrollerer får tilgang til, spør komitémedlem Carl I. Hagen (Frp). – Det blir nok en diskusjon rundt dette. Vi skal først ha et møte i storfraksjonen, altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi må se om det blir aktuelt med nye spørsmål, sier komitékollega Nils T. Bjørke (Sp) til VG. (vg.no 3.12.2021).)

- Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. (- Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen.)

(Anm: Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. Finansminister Jan Tore Sanner (H) anklages for å ha satt «egne hensyn over sin demokratiske plikt», etter å ha bedt embetsverket holde tilbake dokumenter i valgkampen. FÅR KRITIKK: Finansminister Jan Tore Sanner (H). – Denne saken viser hvor langt finansministeren var villig til å gå for å beskytte seg selv og partiet sitt mot kritiske spørsmål i valgkampen, sier stortingsrepresentant og Ap-nestleder Hadia Tajik til VG. Hun fortsetter: – Da satte han egne hensyn over hensynet til sin demokratiske plikt om å utlevere informasjonen det var bedt om innsyn i, uten ugrunnet opphold. Det ser ikke pent ut. Kritikken kommer etter VGs avsløring om hvordan finansminister Jan Tore Sanner (H) ba sitt eget embetsverket vente med å sende ut dokumenter til pressen i valgkampinnspurten. «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»  Slik lød beskjeden fra statsråden til eget embetsverk om kvelden tirsdag 7. september, seks dager før valget. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Dokumentene, som gjaldt et omstridt utvalg og oppgaven med å vurdere om Oljefondet skal skilles ut fra Norges Bank, var allerede klargjort av embetsverket for utsending til pressen. Det har VG fått bekreftet fra flere kilder. (…) - Har brutt loven Professor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo har fulgt VGs avsløringer. - Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen. (vg.no 22.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. (- Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig.)

(Anm: REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. Dokumenter viser at Finansdepartementet foreslo omfattende endringer i vurderingen. I stedet for å bruke Justisdepartementets lovavdeling valgte finansminister Jan Tore Sanner (H) 14. august å hyre inn et privat advokatfirma for å utrede om han kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. 18. august kom advokatfirmaet Arntzen de Besche med sin vurdering: Finansministeren kan ikke gripe inn i ansettelsen. Etter skarp kritikk fra både jurister og opposisjonspolitikere, så Sanner seg likevel nødt til å spørre Lovavdelingen om en utredning. 21. august konkluderte de annerledes enn Arntzen de Besche og sa at Sanner kunne gripe inn og gi generelle instrukser til styret i Norges Bank. Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig. (klassekampen.no 28.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Undersøker Politidirektoratet etter innsynsklager: – Har brukt lengre tid enn det loven krever.

(Anm: Undersøker Politidirektoratet etter innsynsklager: – Har brukt lengre tid enn det loven krever. Erkjenner for treg innsynsbehandling. Etter flere klager på Politidirektoratets saksbehandlingstid er Sivilombudet i gang med en undersøkelse av direktoratet, skriver NRK. Sivilombud Hanne Harlem sier direktoratet både er sene til å behandle innkomne innsynsbegjæringer og klager fra journalister og privatpersoner etter innsynsavslag fra politidistriktene. – Nå har vi hatt flere saker i løpet av relativt kort tid som viser at de har brukt lengre tid enn det loven krever. Og det har de for så vidt også bekreftet, at de bruker lengre tid enn det de egentlig vet at de kan, sier Harlem til NRK. (journalisten.no 3.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vi må snakke om «småskala-ondskapen». (- Til syvende og sist er det vi selv som står ansvarlig for våre egne handlinger og ord.)

(Anm: Vi må snakke om «småskala-ondskapen». I sommer fikk vi en etterlengtet debatt omkring bruk av vold og tvang på norske sykehjem. Men hvor går vi nå? I sommer fikk vi en etterlengtet debatt omkring bruk av vold og tvang på norske sykehjem. Men hvor går vi nå? Skal vi bli bedre hjelpere og utgaver av oss selv som mennesker, må vi snakke om de mørke sidene våre. Vi må snakke om «småskala-ondskapen». Vi har blant annet erfaring med bruk av vold og tvang mot barn på lukkede barnevernsinstitusjoner. I etterkant har behovet for bevissthet rundt egne handlinger heldigvis økt. (kommunal-rapport.no 6.10.2021).)

- Det gjelder å prioritere åpenhet og innsyn. (- Hvorfor er ikke kommunene mer åpne, når tillit, økt innsikt og samfunnsengasjement er verdier de kan oppnå?)

(Anm: Det gjelder å prioritere åpenhet og innsyn. Hvorfor er ikke kommunene mer åpne, når tillit, økt innsikt og samfunnsengasjement er verdier de kan oppnå? Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt graden av innsyn og åpenhet i kommunene, og publisert Åpenhetsbarometeret denne uka. Dessverre leverer ikke alle like godt på kriteriene vi ser som sentrale: Behandlingstid, som er sjekket ved å sende samme innsynskrav til alle kommunene. Postliste på kommunens hjemmeside og status for blant annet søkefunksjon. Hjemmeside sjekket for diverse vesentlig informasjon for allmennheten. (kommunal-rapport.no 29.9.2021).)

- Under halvparten av kommunene journalfører tekstmeldinger. (- Det er 12 år siden Sivilombudet gjorde det klart at saksrelaterte SMS-er er omfattet av journalføringsplikten.)

(Anm: Under halvparten av kommunene journalfører tekstmeldinger. Det er 12 år siden Sivilombudet gjorde det klart at saksrelaterte SMS-er er omfattet av journalføringsplikten. Under halvparten av kommunene oppfyller kravet. – Det er uheldig at SMS-er ikke journalføres sier sivilombud Hanne Harlem. I Åpenhetsbarometeret til Kommunal Rapport og Pressens Offentlighetsutvalg er ett av målepunktene om kommunene journalfører tekstmeldinger eller ikke. Totalt har 319 kommuner svart på dette spørsmålet, og 165 kommuner har svart at de ikke journalfører SMS. (kommunal-rapport.no 6.10.2021).)

- PLEJEHJEMMENE BAG FACADEN.

(Anm: PLEJEHJEMMENE BAG FACADEN. TV 2 Dokumentar undersøger ved hjælp af skjult kamera, hvordan to af samfundets svageste borgere bliver behandlet, når man kigger bag facaden på to plejehjem. I 'Plejehjemmene bag facaden' undersøger TV 2 Dokumentar ved hjælp af skjult kamera, hvordan to af samfundets svageste borgere bliver behandlet, når man kigger bag facaden på to plejehjem. Efter et længere juridisk og politisk forløb kan TV 2 nu vise den samlede version af dokumentaren 'Plejehjemmene bag facaden'. Dokumentaren, som viser omfattende plejesvigt på to danske plejehjem, sendes på TV 2 torsdag 30. juli, og kan allerede nu ses på TV 2 PLAY. Torsdag 30. august viser TV 2 dokumentaren 'Plejehjemmene bag facaden', som med skjulte optagelser dokumenterer forholdene på plejehjemmet Kongsgården i Aarhus samt på plejehjemmet Huset Nyvang i Randers. Udsendelsen vises efter, at Aarhus Kommune i sidste uge valgte at droppe det forbud, som siden marts har forhindret TV 2 i at sende dokumentaren. Mikkel Hertz, nyhedsdirektør på TV 2, glæder sig over, at TV 2 nu kan bringe den allerede stærkt debatterede dokumentar i fuld længde. (tv2.dk).)

- TV2-chef efter højesteretsdom: ”Det er ikke selve optagelserne, men måden vi viser dem på, som Højesteret fælder dom over”. (- Ulla Pors er ked af dagens afgørelse i Højesteret, men samtidig lettet over, at kendelsen ikke fører til lukkede rum for pressen.) (- Forud for dagens afgørelse havde Ulla Pors udtrykt sig i bekymrede vendinger og givet udtryk for, at dagens domsafsigelse i værste tilfælde kunne betyde, at der i praksis ville være ”lukkede rum i samfundet, som ikke kan kontrolleres af pressen”.)

(Anm: TV2-chef efter højesteretsdom: ”Det er ikke selve optagelserne, men måden vi viser dem på, som Højesteret fælder dom over”. Ulla Pors er ked af dagens afgørelse i Højesteret, men samtidig lettet over, at kendelsen ikke fører til lukkede rum for pressen. Højesteret har i dag truffet sin afgørelse i sagen om TV 2-dokumentaren ’Plejehjemmene bag facaden’. Landets øverste retsinstans har fastslået, at dokumentaren, som ved brug af skjulte optagelser afslørede svigt på plejehjemmet Kongsgården, har krænket den demente kvinde Else Marie Larsens privatliv – på trods af at kvindens familie havde samtykket til optagelserne. Både Byretten i Aarhus og Vestre Landsret nedlagde sidste år forbud mod visningen af de skjulte optagelser fra dokumentaren. Det er den dom, som Højesteret nu har stadfæstet. ”De pårørendes accept af videregivelsen kunne ikke føre til, at hensynet til at afdække de kritisable forhold på den demente kvindes plejehjem berettigede de grove krænkelser af hendes ret til privatliv. Derudover fandt Højesteret, at det måtte anses for at have været muligt at belyse de kritisable forhold, uden at bringe optagelser af kvinden, hvor hendes identitet ikke var skjult,” skriver Højesteret i begrundelsen for afgørelsen. Hos TV 2 har Højesterets stadfæstelse fået en blandet modtagelse, fortæller nyhedsdirektør Ulla Pors: ”Vi tager kendelsen til efterretning, men vi er selvfølgelig kede af, at den stadfæster landsrettens afgørelse. Vi er dog glade for, at Højesteret anerkender, at sagen har en væsentlig samfundsmæssige interesse,” siger Ulla Pors. Forud for dagens afgørelse havde Ulla Pors udtrykt sig i bekymrede vendinger og givet udtryk for, at dagens domsafsigelse i værste tilfælde kunne betyde, at der i praksis ville være ”lukkede rum i samfundet, som ikke kan kontrolleres af pressen”. Det er dog ikke tilfældet i dag, fastslår Ulla Pors: ”Vi kan se, at det ikke er selve optagelserne, men måden vi viser dem på, som Højesteret fælder dom over. Hvis vi havde vist programmet, hvor man ikke kunne genkende kvinden, havde det været en anden sag,” siger hun og fortsætter: ”Vi er lettede over, at kendelsen ikke fører til lukkede rum, som pressen per definition ikke kan dække, men vi skal fremover overveje, hvordan man bringer optagelser af den her karakter.” (journalisten.dk 28.9.2021).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Der er en grænse for, hvad man kan vise.

(Anm: LEDER Der er en grænse for, hvad man kan vise. Kendelsen fra Højesteret i sagen om TV 2-udsendelsen "Plejehjemmene bag facaden" minder medier om pligten til at tænke sig om. Det handler ikke om brugen af skjult kamera, men hvad skjult kamera bruges til. Afgørelsen fra Højesteret i sagen om TV 2’s optagelser af den demente Else Marie Larsen på plejehjemmet Kongsgården i Aarhus er på det punkt både klar og forståelig. TV 2 har ganske enkelt overtrådt grænsen for, hvilke billeder man må bringe uden at krænke den, som ufrivilligt medvirker. Programmet ”Plejehjemmene bag facaden” vakte berettiget debat, da billederne af den 90-årige kvinde, som hængende i en lift på trods... (jyllands-posten.dk 30.9.2021).)

- Sensur er offentlig forhåndskontroll… (- Når offentlig myndighet forhåndsgransker avisers og periodiske publikasjoners stoff, taler man om pressesensur.)

(Anm: Sensur er offentlig forhåndskontroll av trykksaker (bøker, aviser, tidsskrifter), av verker som er bestemt for oppførelse på scenen, av film, og, særlig i krigstid, av postforsendelser, telegrammer og sendinger i kringkastingen. Når det snakkes om sensur i sin alminnelighet, tenker man imidlertid først og fremst på kontrollen med trykte skrifter. Det er med tilknytning til denne betydning av ordet sensur at den norske grunnlovs § 100 fastslår: «Ytringsfrihed bør finde Sted.» Når offentlig myndighet forhåndsgransker avisers og periodiske publikasjoners stoff, taler man om pressesensur. I land med totalitære regimer er sensur en viktig del av systemet, og trykkefriheten er sterkt begrenset. Et eget tidsskrift, Index on Censorship, bringer jevnlige oversikter over inngrep i trykkefriheten rundt omkring i verden. Kilde: Store norske leksikon.)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- International Day of the Victims of Enforced Disappearances, 30 August. (- Den internasjonale dagen for ofrene for tvungen forsvinning, 30. august.)

(Anm: International Day of the Victims of Enforced Disappearances, 30 August. More than a human rights violation against an individual. Enforced disappearance has frequently been used as a strategy to spread terror within the society. The feeling of insecurity generated by this practice is not limited to the close relatives of the disappeared, but also affects their communities and society as a whole. Enforced disappearance has become a global problem and is not restricted to a specific region of the world. Once largely the product of military dictatorships, enforced disappearances can nowadays be perpetrated in complex situations of internal conflict, especially as a means of political repression of opponents. Of particular concern are: - the ongoing harassment of human rights defenders, relatives of victims, witnesses and legal counsel dealing with cases of enforced disappearance; - the use by States of counter-terrorist activities as an excuse for breaching their obligations; - and the still widespread impunity for enforced disappearance. Special attention must also be paid to specific groups of especially vulnerable people, like children and people with disabilities. Hundreds of thousands of people have vanished during conflicts or periods of repression in at least 85 countries around the world. (un.org).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Mer markedsføring enn vitenskap.

(Anm: Editor's Choice. More marketing than science (Mer markedsføring enn vitenskap) (...) Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden. Men slik de nå utføres gir grunnlag for stor bekymring. Som Edwin Gale bemerker har de ofte lav vitenskapelig verdi, uten kontrollgruppe og ingen klare spørsmålsstillinger, og de ​​er dårlig regulert spesielt utenfor USA (doi:10.1136/bmj.e3974). Totalinntrykket er at de er mer markedsføring enn vitenskap. Et vanlig kjennetegn er at de er "voldsomt overdrevne." BMJ 2012;344:e4269 (21 June).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten.

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: The Doctor Fox Lecture: a paradigm of educational seduction. J Med Educ. 1973 Jul;48(7):630-5.)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Dagens Næringsliv beklaget kommentar om 22. juli: – Jeg begynte å gråte.

(Anm: Dagens Næringsliv beklaget kommentar om 22. juli: – Jeg begynte å gråte. I dag beklaget Dagens Næringsliv en lederartikkel fra 2011. Utøya-overlevende Elin L'Estrange begynte å gråte da hun leste beklagelsen. I dag beklaget Dagens Næringsliv en leder fra 25. november 2011. Eller rettere sagt en setning fra denne lederen. En lederartikkel er avisens mening om en sak i motsetning til kommentarer som står for en enkelt persons mening. Lederartikkelen handlet om Frps anklager mot Arbeiderpartiet for å «spille offer» etter terroren. Lenger ned i lederen sto det: «Men så lenge ofrene ytrer seg i de offentlige rom, har de også et ansvar.» Det er denne setningen DN i dag beklager. Utøya-overlevende Elin L'Estrange sier hun setter pris på dette selv om det tok ti år. – Jeg begynte å gråte da jeg leste det. Det var veldig sterkt, og jeg følte jeg egentlig ble hørt, sier L'Estrange til NRK. (nrk.no 20.7.2021).)

- DN mener: Det var aldri vår mening at de overlevende fra Utøya skulle nektes å komme til orde.

(Anm: DN mener: Det var aldri vår mening at de overlevende fra Utøya skulle nektes å komme til orde. De som ble direkte rammet av terroren skal selvsagt ha full rett til å ytre seg om det som skjedde, uten at de skal pålegges noe spesielt ansvar. Når det ikke ble slik, bør alle som kan ha medvirket til det gå i seg selv. Også vi i DN. (…) Et sitat fra en lederartikkel i DN fra høsten 2011 er trukket frem som et eksempel på hvordan den meningsbærende pressen bidro til å gjøre det vanskelig for de overlevende å komme til ordet. Lederartikkelen handler først og fremst om Fremskrittspartiets anklager mot Arbeiderpartiet for å «spille offer» etter terroren. Det var en uhyrlig påstand, mente DN den gangen, og det mener vi like sterkt i dag. Les også:Innlegg: Et oppgjør med rasisme (dn.no 20.7.2021).)

- Vi prøvde å si fra i 2011. Jeg er fortsatt sliten. Men nå er jeg ferdig med å moderere meg.

(Anm: Elin L’Estrange, Utøya-overlevende. Vi prøvde å si fra i 2011. Jeg er fortsatt sliten. Men nå er jeg ferdig med å moderere meg. Nylig ble Snorre Valens bok Utøyakortet utgitt. Boken beskriver hvordan AUF og de overlevende etter 22. juli er blitt mistenkeliggjort og har fått beskjed om å moderere seg i debatten om Breiviks tankegods. Det er en viktig bok, full av ting som trengte å bli sagt. For meg ble det sterk lesning. Og vondt. Fordi jeg for mange år siden har avfunnet meg med at disse tingene ikke kommer til å bli sagt. Og for like lenge siden har jeg slått fra meg tanken på å si dem selv. (…) Et eksempel finner vi på lederplass i Dagens Næringsliv i november 2011. Under overskriften «Ofrene» slo avisen fast at «så lenge ofrene for 22. juli ytrer seg i offentligheten, har de også et ansvar». For å «ikke ødelegge den offentlige samtalen om innvandring og integrering». Det var altså uhørt at de som tar til orde for etnisk rensing, skulle ta noe som helst ansvar for samfunnsklimaet. Samtidig skulle ofrene for politisk motivert vold bære et ansvar for ikke å gjøre det ubehagelig å si kvasi-ekstreme ting om innvandrere. (aftenposten.no 15.7.2021).)

- Kritisk journalistikk i krise. Ti år etter terroren er det verdt å minne om det journalistiske arbeidet som ble gjort og diskutere hva vi kunne gjort bedre og annerledes. (- Redaksjonen fikk tilbakemeldinger om at vi burde vente på kommisjonen, la beredskapsetatene være i fred og unngå egne undersøkelser. Noen mente det var nok graving og spørsmål, og at vi måtte huske på at politifolk også «bare er mennesker». De mente politiet hadde gjort så godt de kunne, og at det ikke var noe poeng å grave videre i alt som var gjort feil.) (- De vurderte at diagnosen ikke var godt nok begrunnet og pekte på alternative forklaringer.)

(Anm: Tone Tveøy Strøm-Gundersen nyhetsredaktør i Aftenposten. Kritisk journalistikk i krise. Ti år etter terroren er det verdt å minne om det journalistiske arbeidet som ble gjort og diskutere hva vi kunne gjort bedre og annerledes. (…) Noen mente vi burde vente Å skrive kritisk om politiets innsats så tett på hendelsene, var krevende. Redaksjonen fikk tilbakemeldinger om at vi burde vente på kommisjonen, la beredskapsetatene være i fred og unngå egne undersøkelser. Noen mente det var nok graving og spørsmål, og at vi måtte huske på at politifolk også «bare er mennesker». De mente politiet hadde gjort så godt de kunne, og at det ikke var noe poeng å grave videre i alt som var gjort feil. Vår vurdering er at det er avgjørende å være kritisk tidlig og heller grunn til å spørre om vi slapp arbeidet med 22. juli for fort. Redaksjonen kunne brukt større ressurser og lagt mer innsats i å grave mer både i ekstremistmiljøene, i regjeringens arbeid med Regjeringskvartalet og i politiets beredskapsarbeid. Også journalistikken rundt terroristens tilregnelighet var et vanskelig og følsomt felt. Terroristen ble vurdert som strafferettslig utilregnelig i den første sakkyndigrapporten. I desember 2011 publiserte Aftenposten en artikkel basert på at vi hadde fått flere uavhengige eksperter til å vurdere grunnlaget i rapporten og for å erklære Breivik som schizofren paranoid. De vurderte at diagnosen ikke var godt nok begrunnet og pekte på alternative forklaringer. Dette arbeidet tok utgangspunkt i at kritiske spørsmål til rapporten ble avfeid med at det var feil å kritisere noe man ikke hadde lest. I Aftenpostens egen rapport til journalistkonferansen Skup i 2012 står det at «bare det å lese rapporten ble av enkelte i fagmiljøet oppfattet som problematisk, noe som sier noe om hvor følsomt dette var». Etter dette ble det utarbeidet en ny sakkyndigrapport. (aftenposten.no 18.7.2021).)

- Listhaug ut mot Faktisk.no: – Farlig for ytringsfriheten.

(Anm: Listhaug ut mot Faktisk.no: – Farlig for ytringsfriheten. Ser ut til å ha misforstått, svarer redaktør. Faktisk.no har blitt angrepet av politikere før. Nå går Fremskrittspartiet-leder Sylvi Listhaug overfor Journalisten ut mot redaksjonens faktasjekk-samarbeid med Facebook: – Vi påpeker en svært uheldig maktkonstellasjon og håper flere vil innse hvor farlig det kan være når en liten elitegruppe systematisk jobber for å få monopol på definisjonsmakten i samfunnsdebatten, skriver Listhaug i e-post-korrespondanse med Journalisten. (journalisten.no 11.8.2021).)

- Før Facebook byttet navn til Meta, ble selskapet anklaget for å bidra til folkemord og angrep på demokratiet: – Vi har nok vært litt for naive.

(Anm: Før Facebook byttet navn til Meta, ble selskapet anklaget for å bidra til folkemord og angrep på demokratiet: – Vi har nok vært litt for naive. Selskapet tidligere kjent som Facebook, lanserer storsatsing på «metaverset». – Håper vi kan få en aksept for at vi faktisk er villige til, og ønsker å gjøre internett bedre, sier Rune Paulseth, sjef for Facebook i Norge. Meta, konsernet tidligere kjent som Facebook, har lagt bak seg et vanskelig år. Amerikanske myndigheter vil bryte opp selskapet, en varsler har lekket store mengder pinlige dokumenter, og Meta beskyldes stadig for å la algoritmene spre og forsterke hat, vold og politisk uro. 2021 startet med at Trump-tilhengenere stormet den amerikanske nasjonalforsamlingen, etter å ha samlet seg på Facebook-plattformen. I desember lanserte rohingya-flyktninger et gigantsøksmål mot selskapet for dets påståtte rolle i folkemordet på den myanmarske minoriteten. (…) Nå har Meta ambisjoner om å starte på nytt, og grunnlegger Mark Zuckerberg smilte bredt da han lanserte «metaverset» i høst. Dette er et virtuelt univers som skal erstatte, ikke bare internett, men offline-aktiviteter som jobb og ditt sosiale liv. – I stedet for å se på internettet, er du i det, sa Zuckerberg. (dn.no 31.12.2021).)

- Fabian Stang hardt ut mot Støre – så slettet han innlegget.

(Anm: Fabian Stang hardt ut mot Støre – så slettet han innlegget. Skrev på Facebook at Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre gjorde 22. juli til partipolitikk. – I dag gjorde Gahr Støre tragedien 22. juli til partipolitikk, han sa at høyresiden har et særlig ansvar for å ta avstand fra ekstremister. Det skrev tidligere Oslo-ordfører fra Høyre, Fabian Stang, på Facebook i kveld, som en reaksjon på Støres tale i anledning markeringen av at et er ti år siden terroren i Oslo og på Utøya. Etter at innlegget hadde ligget ute i rundt halvannen time, ble det slettet. (tv2.no 22.7.2021).)

- Listhaug med støtte til Stang – Jeg tror Fabian Stang gir uttrykk for det mange mener.

(Anm: Listhaug med støtte til Stang – Jeg tror Fabian Stang gir uttrykk for det mange mener. Men vi kommer ikke til å si noe mer i dag av respekt for at det er dagen etter en verdig minnemarkering av 10-årsdagen for 22. juli. Vi vil derfor ikke kommentere denne saken ytterligere nå, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NRK. Fabian Stang har fått kvass kritikk etter at han på torsdag beskyldte Ap-leder Jonas Gahr Støre for å gjøre 22. juli-tragedien til partipolitikk. – Støre sa i realiteten at jeg og andre Høyre-politikere, har et ansvar for de drap og lemlestelser terroristen begikk, skrev Stang i et nå slettet Facebook-innlegg. (nrk.no 23.7.2021).)

- Siv Jensen: – Jeg har irritert meg grønn over 22. juli-debatten.

(Anm: Siv Jensen: – Jeg har irritert meg grønn over 22. juli-debatten. Siv Jensen reagerer kraftig på det hun mener er politiseringen av 22. juli fra AUF og Jonas Gahr Støre, i kontrast til Jens Stoltenbergs budskap. – Nå er det noen som vil splitte og gjøre partipolitikk av 22. juli, sier hun. (…) I forbindelse med tiårsmarkeringen for terrorangrepet 22. juli støttet Støre AUFs krav om å ta et politisk oppgjør med tankegodset bak angrepet og mente at høyresiden i Norge hadde et særlig ansvar for å bekjempe høyreekstremisme. – Det har gjennom årene vært tilløp til å politisere 22. juli, men AUF og Støre gjorde det nå sterkere i forbindelse med tiårsmarkeringen. Det underliggende budskapet er at Frp på et vis er medskyldig for tankegodset bak angrepet. Men de tør ikke spille det kortet rett ut. Derfor dobbeltkommuniserer de ved å si at vi har et særlig ansvar, sier Jensen. Snikislamisering igjen Det var hennes påstand i 2009 om snikislamisering av det norske samfunnet som Støre og en rekke andre politikere har brukt som det fremste eksempelet på farlig konspirasjonsfremmende retorikk. (dn.no 13.8.2021).)

- La Listhaug i fred. Det vil komme mange provoserende utspill fra Sylvi Listhaug i valgkampen. (- Problemet er at hun klarer å spore av debatten. Nå handler den om Listhaug og FrP, ikke om utbredelsen av tankegodset bak 22. juli.) (- Manifest-leder Magnus Marsdal analyserer Sylvi Listhaugs metode i sin seneste bok. Han anbefaler at venstresiden lar henne holde på i fred.)

(Anm: La Listhaug i fred. Det vil komme mange provoserende utspill fra Sylvi Listhaug i valgkampen. Det er ingen grunn til å bite på agnet. Så var vi i gang igjen. Vi hadde endelig fått en interessant debatt om 22. juli i anledning tiårsmarkeringen for terrorangrepet. AUF-erne som ble direkte rammet av terroristen hadde endelig hadde fått samtalen inn i et relevant spor om tankegodset bak angrepet. Det begynte endelig å komme noen interessante refleksjoner fra høyresiden. Så inntok Sylvi Listhaug manesjen. Nå har vi ikke lenger en god samtale om 22. juli. Nå har vi overskrifter som denne i VG: «Heftig 22. juli-krangel mellom Listhaug og Tajik». (dagsavisen.no 29.7.2021).)

- Ærlig talt: Sylvi Listhaug (43).

(Anm: Ærlig talt: Sylvi Listhaug (43). (…) Hva engasjerer deg akkurat nå? - At det finnes mange mennesker i Norge som ikke får medisiner som er godkjent og i bruk i andre land, fordi Norge «ikke har råd» til det. (…) Hva er ditt mest kontroversielle standpunkt? - Jeg opplever at innvandringspolitikk er det som engasjerer desidert mest. Og spesielt når vi snakker om å bevare den norske kulturen og norske verdier. Selv om noen krysser en landegrense, legger de ikke igjen holdningene sine. Og vi vil ikke ha et undertrykkende kvinnesyn eller blasfemilover i Norge. (…) Og hva er du stolt av å ha oppnådd det siste året? - FrP har fått til svært mye både i statsbudsjettet og i krisepakkene for å redde bedrifter som sliter. Hvis jeg skal nevne noe: Fjernet alle bomstasjoner i Møre og Romsdal og spart innbyggerne for 1,4 milliarder kroner, forbedret nettolønnsordningen for å sikre norske sjøfolk på norske skip og fått på plass mer penger til psykiatri og til medisiner som kan komme svært syke mennesker til gode. (…) Offentlig eller privat? - Privat. Jeg mener alle burde kunne velge det, uavhengig av størrelsen på lommeboken. Da får du valgfrihet og konkurranse, og ikke at alle må stå med luen i hånden og stå i lang kø. (…) Hvem/hva vil du hylle og hvorfor? - Jeg synes Kongeparet fortjener en hyllest. De er over 80 år og står på som noen ungdommer. Det er bare imponerende. (…) Hvis du har 500.000 å investere, hvordan ville du investert? Bolig i Oslo. (nettavisen.no 26.7.2021).)

- AUF ber Frp ta et oppgjør med ekstreme holdninger i eget bakland.

(Anm: AUF ber Frp ta et oppgjør med ekstreme holdninger i eget bakland. AUF-leder Astrid Hoem ber høyresiden komme mer på banen. I april inviterte AUF og Arbeiderpartiet offentligheten til et politisk oppgjør med holdningene bak terrorangrepet 22. juli 2011. De har etterlyst en erkjennelse av at angrepene hadde politiske dimensjoner: at AUF og Arbeiderpartiet ble angrepet for verdiene de sto for. At Anders Bering Breivik ville ramme dem fordi de sto for et sosialdemokratisk verdenssyn. At det var et høyreekstremt angrep på et venstreparti. (aftenposten.no 21.7.2021).)

- Unge Høyre-lederen uenig med Erna Solberg.

(Anm: Unge Høyre-lederen uenig med Erna Solberg. Ola Svenneby sier at det er flere grunner til det. Unge Høyre-leder Ola Svenneby går torsdag ut mot statsminister Erna Solberg, og sier at han er uenig med henne i at alle har et ansvar for å ta et oppgjør med høyreekstremisme. – Jeg er uenig med Erna. Og det er det flere grunner til, mener han. I en Twitter-tråd lister han opp fem grunner til det, skriver VG. – Det påhviler meg på høyresiden et ekstra ansvar å bruke min ytringsfrihet, når andre ikke har muligheten, skriver Svenneby. (tv2.no 29.7.2021).)

- Støre ber Solberg lytte til Unge Høyre. (- Solberg sier til VG torsdag formiddag at hun ikke er enig med Ap-leder Jonas Gahr Støre om at høyresiden har et særlig ansvar for å ta oppgjør med høyreekstremisme.)

(Anm: Støre ber Solberg lytte til Unge Høyre. LEVANGER (VG) Ap-leder Jonas Gahr Støre er oppgitt over mottagelsen hans appell til lederne på høyresiden om å ta avstand fra høyreekstremisme, har fått hos statsminister Erna Solberg (H) og Frp-leder Sylvi Listhaug. Solberg sier til VG torsdag formiddag at hun ikke er enig med Ap-leder Jonas Gahr Støre om at høyresiden har et særlig ansvar for å ta oppgjør med høyreekstremisme. Både Solberg og Støre er på valgkampturne i Trøndelag i dag. Fra sitt stopp med rose-utdeling og velgerkontakt i Levanger, svarer Støre slik: – Da vil jeg si til Erna Solberg: Alle som har en lederrolle i samfunnet bør ta ansvar. Jeg har ikke pekt på enkeltpersoner eller enkeltpartier. Vi forstår alle inndelingen i politikkens høyreside og venstreside. Noen vil lytte mer til meg og andre vil lytte mer til ledere på høyresiden, sier han. Både tidligere Unge Høyre-leder Sandra Bruflot og nåværende leder Ola Svenneby gikk hardt ut mot tidligere Høyre-ordfører Fabian Stang. Til VG sier Svenneby torsdag at han er uenig med Solberg – og at høyresiden har et særlig ansvar. (vg.no 29.7.2021).)

- Den norske feigheten.

(Anm: Den norske feigheten. I altfor mange år har vi vært for feige til å omtale høyreekstremismen ved sitt rette navn. (dagbladet.no 31.7.2021).)

- Høyre-topp: Støre moraliserer og skaper splittelse. Høyres Michael Tetzschner mener at Ap-leder Jonas Gahr Støre moraliserer og skaper splittelse i debatten om høyreekstremisme. (- Høyre er blant de partiene i Norge som både nå og i hele sin historie har stått trygt på rettsstat og demokrati.)

(Anm: Høyre-topp: Støre moraliserer og skaper splittelse. Høyres Michael Tetzschner mener at Ap-leder Jonas Gahr Støre moraliserer og skaper splittelse i debatten om høyreekstremisme. Michael Tetzschner gir Erna Solberg sin fulle støtte etter at hun torsdag ga uttrykk for at hun ikke er enig med Ap-leder Jonas Gahr Støre om at høyresiden har et særlig ansvar for å ta oppgjør med høyreekstremisme. Han mener at folk nå snakker forbi hverandre og peker på Jonas Gahr Støres oppfordring. – Jeg tror Støre kunne tjent på å være mer tydelig hvis han hadde et spesielt anliggende. Jeg kjenner ingen med ekstreme holdninger og har ikke telefonnummer eller adressen til noen slike, sier Tetzschner til VG. (…) Høyre er blant de partiene i Norge som både nå og i hele sin historie har stått trygt på rettsstat og demokrati. Det er det ikke alle som kan si. Vi har ikke noe å svare for overfor andre partier i så måte, sier han. (vg.no 29.7.2021).)

- Høyreradikalismen og de borgerlige partiene. (- Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden.) (- Innen Høyre var folk mer positive til Adolf Hitler enn til Vidkun Quisling og NS.) (- Det kanskje viktigste bolverket mot høyreradikalismen var fagbevegelsen.)

(Anm: Forfatter: Trond Nordby. Høyreradikalismen og de borgerlige partiene. Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene. På 1920- og 1930-tallet var høyreradikalismen en blanding av elitistisk liberalism, fascism og nazisme.  Før 1940 slo slike tanker aldri gjennom på samme måte i Norge som i andre europeiske land. Dette til tross for at flere forutsetninger var til stede: et fragmentert partimønster, økonomiske og sosiale kriser samt en revolusjonær arbeiderbevegelse. (…) Motstanden mot høyreradikalismen NKP, Arbeiderpartiet og Radikale Folkeparti (RF) markerte hele tiden klar avstand til de høyreradikale. Det kanskje viktigste bolverket mot høyreradikalismen var fagbevegelsen, ikke minst spilte forbundet «Skog og land» en viktig rolle på landsbygda etter 1927. Innen Høyre var folk mer positive til Adolf Hitler enn til Vidkun Quisling og NS. Venstre reagerte nok autoritært på radikaliseringen av Ap under valget i 1921, men mistet aldri rotfestet i demokratiske holdninger. Heller ikke Bondepartiet gikk langt i retning av nazisme, selv om anti-demokratiske islett fantes hos noen få medlemmer ‒ for eksempel forsvarsminister  Vidkun Quisling og menige medlemmer rundt om. I 1933 forsøkte NS å få Bondepartiet med på et organisatorisk samarbeid, men ble ignorert. (norgeshistorie.no Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 27. okt. 2020 12:58).)

- Civita-leder Kristin Clemet reagerer på bruken av begreper i 22. juli-debatten: FRYKTER ØKT POLARISERING.

(Anm: Civita-leder Kristin Clemet reagerer på bruken av begreper i 22. juli-debatten: FRYKTER ØKT POLARISERING. VIL TA DEBATTEN: Civita-leder Kristin Clemet synes begrepet snik­islamisering er problematisk. (…) Hun mener det er bra at det politiske aspektet ved terrorangrepene diskuteres på nytt. Samtidig advarer hun mot at «omtrentlig begrepsbruk» kan bidra til ytterligere polarisering. – Sammenblandingen av så vide begreper som «høyresida» og «ekstremisme» kan føre til en fremmedgjøring av store deler av befolkningen, sier Clemet. (klassekampen.no 30.7.2021).)

- Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen».[1] Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon.[1]

(Anm: Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen».[1] Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon.[1] Dette gir høyreradikalisme en spesifikk juridisk betydning i Tyskland, ettersom myndighetene forbyr høyreekstreme partier, men anser høyreradikale som legitime.[4] Høyreradikale partier fungerer helst innenfor demokratiets rammer, og godtar ikke åpent voldsbruk for politiske formål.[1][5][6] Høyreradikale og høyreekstreme har en del felles trekk. Høyreradikale ofte anser det demokratiske systemet som forfeilet og ikke tjener folkets interesser, men en privilegert elite, mens høyreekstreme ikke aksepterer demokratiet og er beredt til å erstatte demokrati med et autoritært styre om så med vold.[7] (no.wikipedia.org).)

- Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang.  

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang. Angrepet på Jonas Gahr Støre var skivebom. 22. juli ba Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre høyresiden ta et oppgjør med høyreekstremt tankegods. Støre mener høyresiden har et spesielt ansvar. Oslos tidligere ordfører Fabian Stang oppfattet dette som et angrep på sitt eget parti, Høyre. (…) I en viss forstand har 22. juli hele tiden vært partipolitikk, for å bruke Stangs ord. Angrepene skjedde mot en regjeringsbygning med Jens Stoltenbergs kontor på toppen og på AUFs sommerleir på Utøya. Målene var selvsagt ikke tilfeldig valgt. I tillegg var 22. juli et angrep på staten og nasjonen, på folkestyret og menneskeverdet. 22. juli angår altså flere enn Ap og AUF, men man kan ikke bestride at det primært var dem som ble angrepet. Det er heller ikke tvil om at høyreekstreme synsmåter, blant annet gamle og konspiratoriske forestillinger om Arbeiderpartiet, motiverte terroristen. Den sistnevnte strømningen har Frp og Høyre i noen grad nytt godt av. Også derfor har Ap og AUF rett til å forvente noe ekstra fra høyresiden i arbeidet med å bearbeide 22. juli. (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring.

(Anm: Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring. På jakt etter diskusjoner om dataspill viklet Leon Mossing seg inn i et nett av hatske og ekstreme forum på nett. Etter å ha blitt radikalisert og forsøkt vervet til IS som tenåring, ønsker han nå å advare andre. I 2011 meldte Leon Mossing seg inn i Unge Høyre. Han var 13 år og ung idealist, med bistandspolitikk som kjernesak. – Jeg tenkte at vi kan løse alle verdensproblemer hvis vi bare jobber sammen. Jeg støttet Palestina og dro på globaliseringskonferansen, og var egentlig ganske moderat innad i Høyre, forteller Mossing. Ti år senere er 23-åringen nestleder i Unge Høyre, men veien dit har vært både lang og kronglete. Samtidig som Mossing var politisk aktiv, dyrket han også en annen lidenskap: gaming. Leon har spilt dataspill så lenge han kan huske, og mot slutten av ungdomsskolen begynte han å oppsøke nettforum for å finne andre som delte interessen. (…) – Plutselig ble jeg spissere i retorikken og i måten jeg tenkte om andre mennesker. Jeg tilla andre intensjoner basert på deres fremtoning og leflet med et ekstremistisk tankesett, forteller 23-åringen. (tv2.no 24.7.2021).)

- 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. (- Mistankens slør.) (- Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet.) (- Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene.)

(Anm: Mímir Kristjánsson, journalist og forfatter 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Hva slags tankegods var det som drev terroristen 22. juli? På tiårsdagen for angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya forsøker Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, seg på en granskning av Anders Behring Breiviks hat mot Arbeiderpartiet. Eilertsen skriver ganske riktig at terroren var politisk motivert, og at det ikke var tilfeldig at den rammet AUF. Men så bærer det galt av sted. Det er visst ikke nazisme eller fascisme, men «en bunnløs forakt mot elitene» som er «selve fundamentet» i Breiviks hatideologi, skal vi tro Aftenpostens sjefredaktør. (…) For det første tar Eilertsen feil om hvor Ap-hatet kommer fra. Det skyldes ikke at partiet «har styrt lengst». Ser man bakover i tid, ser man at hatet oppsto lenge før partiet styrte noe som helst. (…) For det andre var ikke Breivik motstander av alle samfunnets eliter. Som Eilertsen selv er inne på, kunne han ikke like godt ha sprengt en bombe på Høyres landsmøte, selv om mange av dem som er der, utvilsomt tilhører elitene. Terroristen hadde et klart politisk program mot innvandring, islam, mangfold og arbeiderbevegelsen. (…) Tråkker over en grense For det tredje tråkker Trine Eilertsen over en grense når hun trekker politiske linjer mellom Breivik og Manshaus på den ene siden og vaksineskeptikere og EU-motstandere på den andre siden. (…) Da statsminister Erna Solberg (H) var i Stortinget i forbindelse med Sylvi Listhaugs (Frp) avgang, klarte hun ikke å ta avstand fra høyreekstremisme uten å snakke om ekstremismen som fantes på flere sider: «Der er mange konspirasjonsteorier som løftes opp på begge sider av den politiske skalaen. Av og til treffer de hverandre, særlig i hatet mot alt som dreier seg om EØS, EU, ekstremisme og innvandring for eksempel, som det er viktig at vi setter foten ned for.» (…) Mistankens slør Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet. Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Men ethvert demokrati trenger kritikk av elitene, både politiske og økonomiske. (…) Akkurat som den radikale venstresiden må ta innover seg forbrytelser begått av sosialister og kommunister i andre land, må høyresiden ta innover seg det særegne voldspotensialet som ligger i høyreekstremismen. Som landets ledende borgerlige avis bør Aftenposten lede an i en slik selvrefleksjon. (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Anklages: - Største faren for Norge. I en opphetet Twitter-tråd raser Sandnes' varaordfører (Frp) mot Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, og betegner partiet Rødt som «den største faren for oss i Norge».

(Anm: Anklages: - Største faren for Norge. I en opphetet Twitter-tråd raser Sandnes' varaordfører (Frp) mot Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, og betegner partiet Rødt som «den største faren for oss i Norge». HARDT UT: Rødt-politiker Mímir Kristjánsson får hard kritikk av Sandnes' varaordfører Pål Morten Borgli (Frp). - I norsk politikk anerkjenner vi hverandre som verdige demokratiske motstandere, men det gjør tydeligvis ikke han. Når han stempler oss på den måten, er vi i Borglis øyne tydeligvis den største faren mot Norges sikkerhet, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til Dagbladet. På tiårsmarkeringen for 22. juli-terroren utartet en diskusjon på Twitter, etter at Kristjánsson uttalte at statsminister Erna Solberg (H) burde «holdt seg for god for å avvise at Høyre og høyresida har et spesielt ansvar for å bekjempe høyreekstremisme». - Største faren for oss  Det reagerte Sandnes' varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) på, og i en Twitter-melding gikk han hardt ut mot Kristjánsson og Rødt. (dagbladet.no 25.7.2021).)

- Når Listhaug sier «snikislamisering», snakker hun til eget bakland.

(Anm: Astrid Hauge Rambøl, stipendiat i sosiologi ved C-Rex – Senter for ekstremismeforskning Frps islamfiendtlige bakland. Når Listhaug sier «snikislamisering», snakker hun til eget bakland. I forbindelse med tiårsmarkeringen av terrorangrepene 22. juli 2011 har flere AUF-ere, og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, tatt til orde for et politisk oppgjør med tankegodset som motiverte terroristen. AUF-leder Astrid Hoem sa i et intervju med Aftenposten at Fremskrittspartiet har et særlig ansvar og mulighet til å ta et oppgjør med konspirasjonsteorier i eget bakland. Hun kom med en klar oppfordring til Frp-leder Sylvi Listhaug: «Det er andre som lytter til henne enn som lytter til Støre, og det innebærer et ansvar.» Listhaug hevder hun hverken har større ansvar eller mulighet til å snakke til miljøer med slike ekstreme holdninger. Mine funn tyder på noe annet. Sian og Eurabia I mitt doktorgradsprosjekt har jeg snakket med noen av dem som kan kalles Frps bakland. Som en del av et forskningsprosjekt har jeg dybdeintervjuet 13 medlemmer av Facebook-gruppen til «Stopp islamiseringen av Norge» (Sian). (aftenposten.no 3.8.2021).)

- Medieelitens sosialistiske ensretting. Medieeliten med kommentatorene i spissen har bestemt seg for å brunbeise Frp. Istedenfor å diskutere stadig nye særkrav fra muslimske miljøer, forsøker medieeliten å stemple begrepet «snikislamisering» som en konspirasjonsteori, skriver Sylvi Listhaug.

(Anm: Medieelitens sosialistiske ensretting. Medieeliten med kommentatorene i spissen har bestemt seg for å brunbeise Frp. Istedenfor å diskutere stadig nye særkrav fra muslimske miljøer, forsøker medieeliten å stemple begrepet «snikislamisering» som en konspirasjonsteori, skriver Sylvi Listhaug. Etter oppgjøret mellom meg og Ap-nestleder Hadia Tajik i Dagsnytt Atten, om deres brunbeising av Fremskrittspartiet og forsøk fra ulike hold på å insinuere at vi har et medansvar for 22. juli, skulle kommentatorene få slippe til for åpen mikrofon med sine «analyser». Det tragiske i Norge er at det er ingen debatt mellom kommentatorer. De sitter der og snakker hverandre etter munnen og er helt enig. Ensrettingen er nesten total. Siv Sandvik i Adresseavisen og Hanne Skartveit i VG var først ut i Dagsnytt Atten. Særkrav fra muslimske miljøer er angivelig en konspirasjonsteori og det er tilsynelatende helt greit å trekke paralleller mellom Frp og rasisme. (nrk.no 5.8.2021).)

- Sylvis skremmebilde. Velgerne er åpenbart ikke enige. (- Listhaug skisserte hvordan det Norge vi kjenner står i fare for å ødelegges, fordi «de venstreradikale sosialistene» kan få større innflytelse i norsk politikk enn de har hatt «siden 1945».) (- Hun gjentok henvisningen til krigen tre ganger, men gikk ikke i detalj på den historiske referansen.)

(Anm: LEDER. Valg 21: Sylvis skremmebilde. Velgerne er åpenbart ikke enige. (…) Listhaug skisserte hvordan det Norge vi kjenner står i fare for å ødelegges, fordi «de venstreradikale sosialistene» kan få større innflytelse i norsk politikk enn de har hatt «siden 1945». På Fremskrittspartiets valgkampåpning torsdag tok partilederen høyrepopulistisk retorikk til nye høyder i norsk politikk. Sylvi Listhaug fulgte en internasjonalt velkjent oppskrift: Hun tegnet et dramatisk skremmebilde og én mulig løsning - seg selv. Frp-lederen har flere ganger etterlyst et sobert debattklima. Hun viser med stor kraft at hun ikke vil gå foran med et godt eksempel. Listhaug skisserte hvordan det Norge vi kjenner står i fare for å ødelegges, fordi «de venstreradikale sosialistene» kan få større innflytelse i norsk politikk enn de har hatt «siden 1945». Hun gjentok henvisningen til krigen tre ganger, men gikk ikke i detalj på den historiske referansen. (dagbladet.no 5.8.2021).)

- Sylvis tveeggede sverd. Frp-lederens forsøk på å appellere til kristne velgere er en risikabel strategi. (- Frp-leder Sylvi Listhaugs kors har vært lite synlig de siste årene.) (- Men nå som valgkampen er i gang prøver hun igjen å appellere til velgere som er opptatt av "norske, kristne verdier".)

(Anm: Sylvis tveeggede sverd. Frp-lederens forsøk på å appellere til kristne velgere er en risikabel strategi. Frp-leder Sylvi Listhaugs kors har vært lite synlig de siste årene. Men nå som valgkampen er i gang prøver hun igjen å appellere til velgere som er opptatt av "norske, kristne verdier". Det er slett ikke sikkert det vil fungere, skriver vår spaltist. Det er like sikkert som at julegranlysene tennes første søndag i advent: Når valgkampen dras i gang, er Sylvi Listhaug på plass med ord som «snikislamisering» og «norske, kristne verdier». Strategien har vist seg å fungere ved tidligere valg, og den fremste eksperten på denne type kommunikasjon er tilbake i FrP-folden. Da oppmerksomheten om Sylvi Listhaug var på sitt høyeste, var det Espen Teigen som hadde den viktige jobben som spinndoktor. Etter et kortere mellomspill som journalist i Nettavisen, ble han i vår hentet inn igjen i Listhaugs innerste krets. (dagsavisen.no 7.8.2021).)

- 12 år med «snikislamisering». Listhaug mener Frp har ingenting å skamme seg over. (- Politikere fra både Arbeiderpartiet og Høyre har tatt avstand. De viser til at ordet først oppsto i muslimfiendtlige konspirasjonsteorier.)

(Anm: 12 år med «snikislamisering». Listhaug mener Frp har ingenting å skamme seg over. – Vi i Frp er forskjellen på Norge og Sverige, sier Sylvi Listhaug. Hun ser ingen grunn til å beklage det omstridte begrepet. – Dette er en gammel debatt, som jeg tror vi er ferdige med for lengst, sa Erna Solberg 18. september 2013. Åtte år senere er det lett å konkludere med at hun tok veldig feil. Ved inngangen til en ny valgkamp, er Frps omstridte begrep snikislamisering her igjen. Det er nå 12 år siden Siv Jensen brukte det i en tale til Frps landsstyre. I sommer ble det aktualisert i forbindelse med tiårsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli. Politikere fra både Arbeiderpartiet og Høyre har tatt avstand. De viser til at ordet først oppsto i muslimfiendtlige konspirasjonsteorier. (aftenposten.no 30.7.2021).)

- Ekstremismeforsker: Frp må ta oppgjør med konspirasjonsretorikk. (- Fremskrittspartiet har anklaget Arbeiderpartiet for å brunbeise partiet, når Ap ber Frp ta oppgjør med tankegodset bak terroren 22. juli 2011. Nå får Ap støtte fra ekstremismeeksperter.)

(Anm: Ekstremismeforsker: Frp må ta oppgjør med konspirasjonsretorikk. I 2018 holdt den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen torgmøter i flere norske byer. Eksperter mener Frps bruk av konspirasjonsteorier kan bidra til å fyre oppunder slike miljøer. Forsker Cathrine Thorleifsson mener Frp normaliserer språk og begreper som kommer fra høyreradikale miljøer. Fremskrittspartiet har anklaget Arbeiderpartiet for å brunbeise partiet, når Ap ber Frp ta oppgjør med tankegodset bak terroren 22. juli 2011. Nå får Ap støtte fra ekstremismeeksperter. (aftenposten.no 11.8.2021).)

- Konspirasjonsekspert: – Listhaug bør slutte å bruke ordet «snikislamisering». (– Men går man dypere inn i de mange konspirasjonsteoriene som finnes, setter latteren seg fort i halsen, sier Strømmen, som dermed har gitt sin nye bok en svært så alvorlig tittel: «Giftpillen. Om konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft».)

(Anm: Konspirasjonsekspert: – Listhaug bør slutte å bruke ordet «snikislamisering». Er dronning Elisabeth egentlig en ond øgle fra verdensrommet? Og lefler Sylvi Listhaug med farlig konspirasjonsteori når hun fortsatt vil bruke ordet «snikislamisering»? – Det med dronning Elisabeth som romøgle er jo til å trekke på smilebåndet av, så spinnvill er påstanden. Det er lett å betrakte konspirasjonsteoretikere som rare, naive fjols med foliehatter som holder til i mørke kjellerleiligheter, slår forfatter og journalist Øyvind Strømmen fast. – Men går man dypere inn i de mange konspirasjonsteoriene som finnes, setter latteren seg fort i halsen, sier Strømmen, som dermed har gitt sin nye bok en svært så alvorlig tittel: «Giftpillen. Om konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft». (dagsavisen.no 4.8.2021).)

- Giftpillen. Øyvind Strømmen. Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder.

(Anm: Giftpillen. Øyvind Strømmen. Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner. De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomhet fra viktige debatter om virkelige problemer, fører til at politisk engasjement kveles i avmaktsfølelse og til at samfunnsmessig frustrasjon omdannes til hat og ekstremisme. (…) Giftpillen handler både om hva konspirasjonsteorier er, og om hva de gjør med oss som enkeltmennesker og fellesskap. Dermed setter latteren seg fast i halsen. Som forfatteren selv sier det: «Jeg skal ikke nekte for det: I arbeidet med denne boken har jeg iblant vært sint.» Sinnet kommer til syne som et engasjert oppgjør med en tankegang som i siste instans truer demokratiet. (aftenposten.no 4.8.2021).)

- Anmeldelse: Blant romøgler og vaksinemotstandere. (- Overbevisende om hvorfor vi må ta konspirasjonsteorier på alvor.)

(Anm: Anmeldelse: Blant romøgler og vaksinemotstandere. Overbevisende om hvorfor vi må ta konspirasjonsteorier på alvor. 26 mennesker mistet livet, 20 av dem barn, under skoleskytingen på Sandy Hook barneskole i Newtown 14. desember 2012. Flere mente skolemassakren ikke hadde funnet sted, at barna var skuespillere og at også bildene fra evakueringen var iscenesatt. Se for deg at barnet ditt er ett av mange ofre i en skoleskyting. Se deretter for deg at du og familien din, midt i sorgen, mottar drapstrusler av vilt fremmede. Bilder av barnet ditt spres så på nettet, sammen med artikler og Youtube-klipp – til og med bøker – som hevder at han aldri har eksistert. At han egentlig er en skuespiller. Dødsattesten må være forfalsket, bildene fra skoleskytingen er iscenesatt. Ja, hele skoleskytingen var bare skuespill. Flere mener nå at du og familien din er brikker i et større spill, at dere er kjøpt og betalt av maktpersoner som ønsker strengere våpenlover. Les også: Fersk tv-dokumentar viser spillet bak «fake news» (dn.no 5.8.2021).)

- 22. juli: Frps ansvar – nok en gang. Nei, jeg har ikke beskyldt «Frp for å være solidarisk med terroristen ABB og hans tankegods».

(Anm: Arild Rønsen, redaktør i musikkavisa PULS i 20 år. Bakgrunn som journalist i Klassekampen. Mange år som fotballjournalist i TV 2. Har oversatt biografier 22. juli: Frps ansvar – nok en gang. Nei, jeg har ikke beskyldt «Frp for å være solidarisk med terroristen ABB og hans tankegods». Alexander Ramse Olsen er stortingskandidat for Frp i Hedmark, og jeg siterer i ingressen fra hans debattinnlegg i Nettavisen 30. juli. Men han tar altså feil. Her er et avsnitt fra min kronikk: «Fremskrittspartiet har ikke ansvar for terrorhandlingene 22. juli. Ikke på noe vis. Men partiet har et glassklart ansvar for å rydde i det som ganske opplagt er partiets omland. Anders Behring Breiviks tilhengere stemmer ikke på Jonas Gahr Støre. Når de velger stemmeseddel, vil mange av dem velge Sylvi Listhaug.» (…) La meg ta en historisk parallell: På 70-tallet organiserte venstreekstremistene i Rote Armé Fraktion – Baader/Meinhof-banden – flykapringer, bortføringer, bankran og mord på næringslivsledere. Alt i den «gode saks tjeneste»: Fritt Palestina – en terrorisme vi her i landet fikk føle gjennom drapet på den uskyldige Ahmed Bouchiki i Lillehammer i 1973, et mord utført av den israelske etterretningstjenesten Mossad. Da de tyske terroristene søkte venner i Norge – hvem henvendte de seg til? AKP(m-l). Ytre venstre i Norge. Ledelsen i AKP(m-l) avviste tilnærminga kontant. Men hadde m-l’erne et spesielt ansvar for å trekke opp grensene mellom fredelig, politisk arbeid for et kommunistisk Norge på den ene sida og venstreekstrem terrorisme på den andre? Selvfølgelig hadde de det. Et ansvar de heldigvis tok. (nettavisen.no 1.8.2021).)

- Jeg tror faktisk Sylvi Listhaug er Norges ondeste politiker.

(Anm: Jeg tror faktisk Sylvi Listhaug er Norges ondeste politiker. Fabian Stang har skjønt at han trådte over en grense da han kritiserte Jonas Gahr Støres Utøya-tale. Sylvi Listhaug er seg selv lik, og vil ha mer. SYLVI LISTHAUG TROR det Fabian Stang la ut på Facebook om Utøya-talen til Jonas Gahr Støre er det folk mener. Det er Frp-lederens innspill på et innlegg Stang har slettet, og som hele det politiske Norge har tatt avstand fra, inkludert høyre. (nettavisen.no 23.7.2021).)

- MortenP sin kommentar kvalifiserer til rødt kort.

(Anm: Finn Egil Holm, generalsekretær Frp. MortenP sin kommentar kvalifiserer til rødt kort. – MortenP finner det like godt å kalle Sylvi Listhaug for ond, at hun sprer gift og at Frp ikke har hjerte for andre enn seg selv. Et glitrende eksempel og forbilde for barn og unge som ønsker å delta i demokratiet der altså, skriver Finn Egil Holm, generalsekretær Frp. Hvordan MortenP sin kommentar er et bidrag til å heve debattnivået og unngå ytterligere polarisering, er ikke jeg kar om å skjønne. (…) MortenP, jeg er i likhet med deg svært interessert i fotball. Din kommentar mener jeg kvalifiserer til direkte rødt kort. Jeg trenger ikke å benytte meg av VAR for å komme til den konklusjonen. (nettavisen.no 26.7.2021).)

- DN mener: Sylvi Listhaug er ikke en ond politiker. (- Saken handler om: Ond-merkelappen kan med fordel unngås i politiske debatter, mener DN.)

(Anm: DN mener: Sylvi Listhaug er ikke en ond politiker. Forsøkene på å «ta et oppgjør» etter 22. juli og komme over i et mer konstruktivt spor, står foreløpig til stryk. Saken handler om: Ond-merkelappen kan med fordel unngås i politiske debatter, mener DN. AUF, overlevende og ungdomspolitikere fra hele spekteret, har denne våren etterlyst et klarere oppgjør med 22.juli-terroristens tankegods. Det er ikke krystallklart hva et slikt oppgjør innebærer, men ett ofte uttalt krav er at politikere på høyresiden må være tydeligere i sin fordømmelse av høyreekstremismen. (dagbladet.no 30.7.2021).)

- Feilaktige påstander. Elin L’Estrange kritiserer stipendet til min bok om 22. juli. Fritt Ord er en privat stiftelse, så ingen skattepenger gikk til mitt bokstipend.

(Anm: Peder Jensen, alias «Fjordman».Feilaktige påstander. Elin L’Estrange kritiserer stipendet til min bok om 22. juli. Fritt Ord er en privat stiftelse, så ingen skattepenger gikk til mitt bokstipend. Andre utgave av min bok Vitne til vanvidd har 1173 kildehenvisninger. Hvis det finnes feil der om navn eller sitater, så skal dette rettes i fremtidige opplag. Men L’Estrange påpeker ingen faktafeil i min bok. Det har heller ingen journalister gjort. Ingen på den etablerte norske høyresiden støttet Anders Behring Breiviks massemord. Forskere fra Universitetet i Bergen innrømmer at det er en slående mangel på støtte til terrorisme på høyresiden. L’Estrange skriver om «Breiviks tankegods». Breivik er skyldig i massemord. Dette er det ingen som betviler. Men de første rettsoppnevnte sakkyndige psykiaterne gav i 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren. De konkluderte med at han er sinnssyk. Dette ble kontroversielt satt til side av Oslo tingrett i 2012, men det er fremdeles mange mennesker som mistenker at den opprinnelige konklusjonen var korrekt. I Vitne til vanvidd går jeg grundig gjennom det såkalte manifestet. Min konklusjon er at de delene av teksten som er skrevet av Breivik, ikke skal leses som en politisk tekst. Det den angivelige Knights Templar-kommandøren Breivik selv skriver, bør leses som de usammenhengende skribleriene til en psykiatrisk pasient som lider av noe som ligner mye på paranoid schizofreni. (aftenposten.no 17.7.2021).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- Her er 8 grunner til at jeg mener Gunnar Stavrums MS Thorbjørn-kommentar fra 2012 er problematisk.

(Anm: Roy Ervin Solstad, JOURNALIST I MAGASINET FOR FAGORGANISERTE. DEBATT: Her er 8 grunner til at jeg mener Gunnar Stavrums MS Thorbjørn-kommentar fra 2012 er problematisk. Journalist Roy Ervin Solstad kritiserer Nettavisens ansvarlige redaktør, Gunnar Stavrums MS Thorbjørnsens-kommentar fra 2012. Innlegget ble opprinnelig publisert på Facebook og er et svar til kommentaren til Nettavisens ansvarlige redaktør, Gunnar Stavrums, kommentar fra 2012, Hull på verkebyllen MS Thorbjørnsen. Gjengitt her med tillatelse. Det som gjør denne kommentaren problematisk er slik jeg ser det: 1. Du kaller Eskil Pedersens flukt for en verkebyll. En verkebyll er sjeldent noe positivt, så allerede i tittelen legger du et premiss om at du er kritisk til at Pedersen forlot øya. 2. Så forteller du at 22. juli-kommisjonen skal se på stålferja sine bevegelser. Siden dette ikke forklares noe mer, er det naturlig å lese det avsnittet som om 22. juli-kommisjonen også er kritisk til at Pedersen & de andre AUFerne flyktet, siden det er det premisset du har åpnet kommentaren med. Mulig det ikke er intensjonen, men for mottakeren (leseren) er det en naturlig konklusjon. (medier24.no 20.7.2021).)

- FLYKTET SAMMEN MED ESKIL PEDERSEN MED MS THORBJØRN 22. JULI 2011: – Hvis Eskil var feig, da var jeg også feig. (– Det er at jeg fortsatt, et sted inni meg, kjenner på skyld og skam. Og at jeg er redd. For å få kritikk, hat, og at det skal begynne på igjen. Og derfor er det tøft å gjøre det. Men jeg har kommet til at det er riktig å gjøre det, og at det er deilig å få sagt det.)

(Anm: FLYKTET SAMMEN MED ESKIL PEDERSEN MED MS THORBJØRN 22. JULI 2011: – Hvis Eskil var feig, da var jeg også feig. JESSHEIM (TV 2): Lars Fjærli Hjetland (31) har aldri fortalt denne siden av historien om hans flukt fra terroren på Utøya. Ti år senere mener han tiden er inne. – Det er mange av de overlevende fra Utøya som har kjent på skyldfølelse og skam. Fordi alle flyktet fra livene sine, og i en flukt for livet gjør du handlinger som gjør at du skal redde deg selv, forteller Lars Fjærli Hjetland (31) til TV 2. Han overlevde terroren på Utøya 22. juli 2011. Dagen er sår for ham, som for alle andre som var på AUFs sommerleir den grå dagen i juli. Lars har bevisst ikke fortalt detaljene om hans flukt fra terroristen på Utøya til nasjonale medier. Han har vært redd for hva som ville komme hvis han fortalte at han dro fra Utøya med MS Thorbjørn sammen med den daværende AUF-lederen, Eskil Pedersen. Ti år har gått. Nå ønsker 31-åringen å fortelle sin historie. – Hva er det som er skummelt med å fortelle dette i dag? – Det er at jeg fortsatt, et sted inni meg, kjenner på skyld og skam. Og at jeg er redd. For å få kritikk, hat, og at det skal begynne på igjen. Og derfor er det tøft å gjøre det. Men jeg har kommet til at det er riktig å gjøre det, og at det er deilig å få sagt det. (tv2.no 21.7.2021).)

- Utøya-overlevende eier sine historier og det er viktig at de blir hørt. Utøya-terroristen ville ramme Arbeiderpartiet og deres ungdommer. Og lyktes. (- Det er ikke tilfeldig at Anders Behring Breivik myrdet nettopp Arbeiderpartiets ungdommer.) (- Han mente AUF og Arbeiderpartiet var kulturmarxismens fremste eksponenter (med pressen som en god nummer to).)

(Anm: Utøya-overlevende eier sine historier og det er viktig at de blir hørt. Utøya-terroristen ville ramme Arbeiderpartiet og deres ungdommer. Og lyktes. Saken handler om: DNs kommentator Eva Grinde om 22. juli – ti år etter. Det er ikke tilfeldig at Anders Behring Breivik myrdet nettopp Arbeiderpartiets ungdommer. Han mente AUF og Arbeiderpartiet var kulturmarxismens fremste eksponenter (med pressen som en god nummer to). Deres holdninger til innvandrere generelt og muslimer spesielt, innebar «kultursvik» og var en eksistensiell trussel mot kongeriket. Udåden var i Breiviks egne øyne derfor, perverst nok, en redningsaksjon. Det er ti år siden Utøya-massakren og i bøker, intervjuer og kronikker forteller overlevende og berørte at de har følt seg kneblet. Den indirekte beskjeden til dem har vært at i Norge møter vi terrorangrep på demokratiet med mer åpenhet, mer demokrati. Vi vinner over ondskap med vår kjærlighet. I et sånt kulturelt klima må selv brennende rettferdig sinne vike. Spesielt dersom man fortsatt står inntullet i et teppe og hutrer. Les også: DN mener: Det var aldri vår mening at de overlevende fra Utøya skulle nektes å komme til orde  (dn.no 21.7.2021).)

- Jarle Aabø hyller Fritt Ords pengegave til bloggeren «Fjordman».

(Anm: Jarle Aabø hyller Fritt Ords pengegave til bloggeren «Fjordman». Tildelingen har vakt til dels store reaksjoner, da Nøstvold Jensen står bak bloggen «Fjordman», der han tidligere har publisert en rekke høyreradikale ytringer. Flere av disse ble igjen brukt og refert til av massedrapsmannen Anders Behring Breivik, da han skrev sitt manifest. En av de som mener at tildelingen er feilaktig, er AUF-leder Eskil Pedersen. I en kronikk i VG skriver han: «Det jeg reagerer på, er at Fritt Ord gir sin støtte, økonomisk og gjennom sitt varemerke, til hovedinspiratoren for gjerningsmannen av 22.juli. Fjordman må gjerne skrive bok, men hvorfor skal han lønnes for å gjøre det? Nettet flommer over av rasisme, hets av homofile og kvinner og hat mot sosialdemokratiet. Trenger vi å betale for at det også inntar bokform?» Det at Eskil Pedersen kritiserer tildelingen får kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø til å se rødt. - Eskil Pedersen er en fiende av norsk demokrati. Den virkelige hjørnesteinen i et demokrati, er retten til å ytre seg. Retten til å kunne si at AUF er et søppelparti, uten at det nødvendigvis er det, sier Aabø til Nettavisen NA24. - Som en gammelmarxist Han mener at Pedersens utspill går i mot alt politikeren har sagt de siste årene. - Jeg har lest alt Eskil Pedersen har sagt offentlig etter 22. juli. Det eneste han har leflet om, er åpenhet, åpenhet og enda mer åpenhet. Når Fritt Ord da tar hans mantra på alvor, så svarer han med å fremstå som en gammelmarxist. Han raser mot Fritt Ord og sier at de ved dette støtter meninger som er hårreisende. (…) Statssekretær Hans Kristian Amundsen opplyser at de trenger litt tid før de kan avgi et svar. Eskil Pedersens eneste kommentar til Aabøs utspill er: - Jarle Aabø tar alltid litt for hardt i, noen er åpenbart villige til å si hva som helst for å komme på trykk, sier Pedersen til Nettavisen NA24. (nettavisen.no 28.6.2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- «Stridsvognmannen» forsvant fra Microsofts nettsøk.

(Anm: «Stridsvognmannen» forsvant fra Microsofts nettsøk. Bildet av mannen som stanset stridsvognene på den himmelske freds plass i Beijing kom ikke opp hos Microsofts søkemotor Bing i går – på årsdagen for massakren. Dette bildet dukket ikke opp i Microsofts søkemotor i går. Selskapet skylder på menneskelig svikt. (aftenposten.no 5.6.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Trump saksøker Facebook, Twitter og Google.

(Anm: Trump saksøker Facebook, Twitter og Google. Tidligere president Donald Trump sier at han har saksøkt Facebook, Twitter og Google og de tre selskapenes ledere, som han anklager for å drive sensur. (tv2.no 7.7.2021).)

- Hvordan kunstig intelligens løser noen av nettets vanskeligste problemer. (- Som den siste delen av vår Community Standards Enforcement Report viser, avdekket AI 96,8% av de 25,2 millioner hatefulle ytringene som vi fjernet i løpet av første kvartal 2021. I samme periode reduserte vi også forekomsten av hatefulle ytringer til bare 6 av hver 10.000 innholdsvisning på Facebook. Dette måltallet er av særlig betydning for annonsører som ønsker å forstå den potensielle risikoen for at en annonse vises ved siden av innhold som bryter mot våre standarder.)

(Anm: Hvordan kunstig intelligens løser noen av nettets vanskeligste problemer. Av Ram Ramanathan, direktør for Facebooks AI Product Management Team. Visste du at over 60% av verdens befolkning nå har tilgang til internett? Etter hvert som internettet har utviklet seg til å innlemme flere nettverk og enheter, har folk over hele verden fått flere muligheter til å holde kontakten og flere steder å finne informasjon. Men noen av problemene som menneskeheten har slitt med gjennom hele sin historie – som hatefulle ytringer og bevisst villedende informasjon – har vokst frem også på nettet. Heldigvis har det vært gjort store fremskritt innen kunstig intelligens som kan bidra til å løse disse utfordringene. Som direktør for Facebooks AI Product Management Team har jeg kunnet følge på nært hold utviklingen av de nyeste fremskrittene som gjøres for å bevare integriteten til elektroniske plattformer, skjerme publikum fra skadelig og villedende innhold, og opprettholde sikkerheten for annonsørers merkevarer. Det å avdekke problematisk innhold i svært stor skala er en utrolig vanskelig oppgave, men med kunstig intelligens som verktøy blir det enklere å gjøre det raskt og mer effektivt. (…) Som den siste delen av vår Community Standards Enforcement Report viser, avdekket AI 96,8% av de 25,2 millioner hatefulle ytringene som vi fjernet i løpet av første kvartal 2021. I samme periode reduserte vi også forekomsten av hatefulle ytringer til bare 6 av hver 10.000 innholdsvisning på Facebook. Dette måltallet er av særlig betydning for annonsører som ønsker å forstå den potensielle risikoen for at en annonse vises ved siden av innhold som bryter mot våre standarder. (kampanje.no 28.6.2021).)

- Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. (- Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre.)

(Anm: LEDEREN Yohan Shanmugaratnam. Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. Da den franske journalisten Rémy Buisine for et par uker siden intervjuet Blinken, ba han ministeren kommentere kravene om å droppe saken mot Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. «Jeg forstår spørsmålene, og jeg forstår følelsene», sa Blinken, men la til at han måtte «la det juridiske systemet gå sin gang». Var det snakk om en hvilken som helst vanlig rettssak, ville dette kanskje vært et akseptabelt svar fra en regjeringspolitiker. Men prosessen mot Julian Assange kan bare beskrives som alt annet enn vanlig. (…) Assange, som via Wikileaks har publisert dokumentasjon om mulige amerikanske krigsforbrytelser, har vært innesperret i det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh i over to år. Før det tilbrakte han sju år i Ecuadors ambassade i London, med frykt for utlevering til USA. I går kom nyheten om at amerikanerne får anke den britiske dommen fra januar som hindret utlevering. Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre. Som visepresident kalte han Assange en «høyteknologisk terrorist». Som president har Biden en sjanse til å avslutte denne saken. (klassekampen.no 8.7.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik.  (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet er en ventil for maktesløse.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Ytringsfrihet er en ventil for maktesløse. (aftenposten.no 1.6.2021).)

- STUDENT VANT I HØYESTERETT. Studenten Brandi Levy (18) vant over skolen sin i høyesterett etter å ha blitt sparket ut av cheerleading-laget fordi hun skrev «fuck» og viste fingeren på Snapchat.

(Anm: STUDENT VANT I HØYESTERETT. Studenten Brandi Levy (18) vant over skolen sin i høyesterett etter å ha blitt sparket ut av cheerleading-laget fordi hun skrev «fuck» og viste fingeren på Snapchat. Høyesterett mener at skolen har brutt Levys rett til å ytre seg fritt. Avgjørelsen har betydning for millioner av amerikanske studenter og elever. I 2017 forsøkte cheerleaderen Levy å komme fra juniorlaget til skolens universitetslag, men ble ikke tatt ut. På sin private Snapchat-konto skrev hun «fuck» i skuffelse og sinne. Skolen svarte med å stenge henne ute av hele cheerleading-teamet, mens Levy kontret med å saksøke skolen for brudd på hennes ytringsfrihet. Sentralt i saken er at posten hennes ble lastet opp utenfor skolens område. I fjor tapte skolen saken i en lavere domstol, og anket til høyesterett. Onsdag kom høyesteretts avgjørelse om at Levy har vunnet frem. – Unge mennesker må ha rett til å uttrykke seg uten frykt for å bli straffet når de kommer på skolen, sa Levy i en kommentar til dommen, ifølge BBC news. (vg.no 25.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ord bør møtes med ord. (- Politi og domstoler kan ikke rydde opp i uspiselige ytringer i det offentlige rom.) (- Det må vi faktisk gjøre selv.) (- Hun har det samme vernet som andre mot både handlinger og ytringer som bryter med norsk lov.)

(Anm: Anine Kierulf, jurist - Jon Wessel-AasAdvokat, Lund & co - Vidar Strømme, advokat, Schjødt - Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening. Ord bør møtes med ord. Politi og domstoler kan ikke rydde opp i uspiselige ytringer i det offentlige rom. Det må vi faktisk gjøre selv. Den siste tidens debatt om ytringer rettet mot byråd Lan Marie Berg (MDG) i Oslo inviterer til prinsipielle refleksjoner rundt ytringsfrihetens grenser og hvordan de voktes. For å starte med det konkrete: Lan Marie Berg er byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune og nestleder i byrådet. Hun besitter betydelig makt over utviklingen av Oslo, og hun har det politiske ansvaret for et stort budsjett. Det er en posisjon hun aktivt har søkt. Som andre i maktposisjoner må hun derfor tåle mer enn andre i det offentlige ordskiftet. Det betyr selvsagt ikke at hun skal måtte tåle alt. Hun har det samme vernet som andre mot både handlinger og ytringer som bryter med norsk lov. (aftenposten.no 1.6.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ansatte må kunne si imot kommuneledelsen. Også i kommunene må ytringsfriheten gjelde.

(Anm: LEDER. Ansatte må kunne si imot kommuneledelsen. Også i kommunene må ytringsfriheten gjelde. Det burde være opplagt, men et ferskt eksempel viser at det ikke alltid er slik for alle. KOMMUNAL RAPPORT Som mange leste i Kommunal Rapports nettavis forrige uke, kalte Time kommune biblioteksjefen inn på teppet. Det skjedde etter at hun som styremedlem i ei aksjonsgruppe uttalte seg om planene for et framtidig datasenter i kommunen. Time kommune måtte unnskylde seg. Kommunedirektøren skrev i ei pressemelding at kommunen beklager reaksjonsformen. (kommunal-rapport.no 11.3.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihetskommisjonen risikerer å ende i ingenting.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Ytringsfrihetskommisjonen risikerer å ende i ingenting. Et vagt mandat og en litt underlig sammensetning gjør kommisjonen sårbar. Onsdag trakk et medlem, Begard Reza, seg fra Ytringsfrihetskommisjonen. Det skjedde med en kronikk i VG. Reza kom med oppsiktsvekkende påstander om kommisjonens arbeid. VG synes ikke å ha gjort noe for å etterprøve dem. Andre medlemmer kjenner seg ikke igjen. La de drøyeste påstandene ligge. Kjernen er, tror jeg, at Reza fra første stund følte seg som «det muslimske, skeive alibiet», som hun skriver. Som sådan var hun mest utsatt av alle i kommisjonen. (aftenposten.no 25.6.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Stemmer for de sårbare. (- Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha.)

(Anm: Leder. Stemmer for de sårbare. Flere hundre tusen nordmenn har en funksjonsnedsettelse. Men forståelsen og oppmerksomheten rundt en sammensatt gruppe menneskers behov er altfor beskjeden i norsk offentlighet. Stiftelsen «Fritt Ord» setter fingeren på noe viktig i begrunnelsen for å hedre Olaug Nilssen, Jan Grue og Bjørn Hatterud. Fritt Ords pris deles mellom de tre viktige stemmene, «for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge». Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha. (vg.no 9.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesie.no).)

- Regjeringen og rettsstaten. (- Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker.) (– I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det? – Ja! Svarer Jensen kontant.)

(Anm: Mads Andenæs professor, Universitetet i Oslo, Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus, Jon Wessel-Aas advokat, Bing Hodneland advokatselskap. Regjeringen og rettsstaten. Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker som Krekar-saken. (…) Helt uakseptabelt Ingen av alternativene er mulige i dag, uten at man samtidig bryter norsk lov, herunder Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner som gjelder som norsk lov. Konfrontert med denne virkeligheten svarte statsråd Siv Jensen til TV2 sist fredag slik på følgende spørsmål: – I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det? – Ja! Svarer Jensen kontant. Det er etter vårt syn ikke bare uheldig, men helt uakseptabelt at en sittende statsråd utrykker en slik holdning i en rettsstat. Jensen tar her til orde for å sette til side ikke bare Grunnloven, men dermed også selve rettsstaten. Derfor er det positivt at hennes regjeringskollega, statsråd Anders Anundsen, justisministeren, har avvist at det er aktuelt å bryte Grunnloven og menneskerettighetene. (aftenposten.no 20.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Nå advarer ikke sykehuset mot mediene. (- Klage førte frem.) (- Nå heter det følgende: «Jeg er kjent med at fritak fra taushetsplikt gir Oslo universitetssykehus mulighet til å kommentere min helse og/eller behandling, men at det ikke innebærer en opplysningsplikt overfor media.» Det er vi godt fornøyd med. Men jobben vår med å forklare både lesere, kilder og institusjoner hvordan vi jobber, fortsetter.)

(Anm: Nå advarer ikke sykehuset mot mediene. «Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media.» Denne formuleringen er heldigvis nå borte fra skjemaet Oslo universitetssykehus har brukt for å oppheve legers taushetsplikt. Men det skjedde ikke uten kamp. Våre journalister snakker ofte med folk som har vært pasienter ved Oslo universitetssykehus. Deres historier er viktige, enten det dreier seg om behandling, opplevelser eller konsekvenser. Skal en sak belyses fra alle sider, er vi også ofte avhengig av å snakke med pasientenes leger. Legene har i utgangspunktet taushetsplikt, og sånn må det selvsagt være. Men dersom pasientene samtykker til det, kan taushetsplikten oppheves. Vi skal ta hensyn Men skjemaet inneholdt en formulering Aftenpostens journalister reagerte på: «Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media. Slike opplysninger vil også kunne bli gjengitt av andre medier og i andre sammenheng, samt være tilgjengelig for allmennheten over lang tid.» Dette er ikke riktig. (…) Klage førte frem Aftenpostens journalist spurte derfor sykehuset om det var mulig å endre ordene i skjemaet. Først fikk hun negativt svar. Deretter ba vi Pressens offentlighetsutvalg ta opp saken med sykehuset. Leder Tron Strand er opptatt av at sykehusene må ha bedre rolleforståelse. Det virket. Nå har Oslo universitetssykehus forandret ordlyden. Kommunikasjonsdirektør Børge Einrem sier at ordlyden ikke var gjennomtenkt, og at de nå har endret skjemaet: Nå heter det følgende: «Jeg er kjent med at fritak fra taushetsplikt gir Oslo universitetssykehus mulighet til å kommentere min helse og/eller behandling, men at det ikke innebærer en opplysningsplikt overfor media.» Det er vi godt fornøyd med. Men jobben vår med å forklare både lesere, kilder og institusjoner hvordan vi jobber, fortsetter. (aftenposten.no 18.4.2021).

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Når sjefen ikke liker ytringsfrihet. (- Det er ikke lett å si fra om kritikkverdige forhold når det fører til at verden raser sammen.)

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Når sjefen ikke liker ytringsfrihet. Det er ikke lett å si fra om kritikkverdige forhold når det fører til at verden raser sammen. Formelt har norske arbeidstagere stor ytringsfrihet, inkludert om forhold som angår jobben. Rettslig sett står også de som varsler om noe ulovlig eller uforsvarlig, trygt. Likevel viser det seg stadig at virkeligheten er en annen. Arbeidsgivere liker ikke at ansatte bruker ytringsfriheten. De liker heller ikke selv å bli gått på klingen. Nylig møtte Dagsrevyens seere en portugisisk bygningsarbeider. Han ropte et varsko om bedriftens etterlevelse av karantenebestemmelsene. Så mistet han jobben. Oppsigelsen er begrunnet med andre forhold. Nå venter en rettslig tvist. I Bergen tingrett saksøker en politibetjent staten for mobbing og ulovlig gjengjeldelse. Betjenten hadde varslet om at åtte kvinner kunne være utsatt for menneskehandel, prostitusjon og vold. Politiet etterforsket ikke sakene godt nok, mente han. Betjenten ble til slutt omplassert. (aftenposten.no 16.3.2021).)

- Ytringsfrihetslandet som ikke tror helt på seg selv. (- En svekket ytringskultur går ikke minst utover minoriteter selv. De trenger den alltid mer enn andre, for å bli hørt og sikre sine rettigheter.) (- Hemmelighold er fortsatt en dyp ukultur i store deler av den svære offentlige sektoren i Norge, viste en undersøkelse publisert denne uken.)

(Anm: Knut Olav Åmås Skribent og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Ytringsfrihetslandet som ikke tror helt på seg selv. Ingen steder er ordet friere enn i Norge. Det skulle du ikke tro ut fra alle de dystre ytringsfrihetsdebattene. Mange er negative, svartmalende og bekymret - til tross for at Norge er en privilegert idyll i særklasse. Mandag var det Pressefrihetens dag. Like før fikk vi vite at Norge for femte år på rad er blitt nummer 1 på Reportere uten grensers verdensindeks for pressefrihet. (…) En tydelig politisk dimensjon er blitt sterkere: Flere på venstresiden enn til høyre er skeptiske til ytringer som kan ses som krenkende. På den andre siden: En ny irrasjonalitet og manglende tro på at vi kan snakke sammen, brer seg. Dette er en innsnevring av ytringsklimaet, med svart/hvitt-tenkning, stempling og ekskludering ut fra hvem du er og ikke hva du har å si. Det skaper et unødvendig oppsplittet samfunn. En svekket ytringskultur går ikke minst utover minoriteter selv. De trenger den alltid mer enn andre, for å bli hørt og sikre sine rettigheter. (…) Hemmelighold er fortsatt en dyp ukultur i store deler av den svære offentlige sektoren i Norge, viste en undersøkelse publisert denne uken. (aftenposten.no 7.5.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? (- Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører?) 

(Anm: Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører? Partnerforum inviterer til webinar og spør hvordan vi bør balansere i dette landskapet. Tid og stad: 16. apr. 2021 08:30–10:00, Webinar. Tema for dette seminaret er embetsverkets deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvor går grensen mellom plikten til lojalitet og faglig ytring? Og hvordan skal vi legge til rette for en åpen og opplyst samtale? Seminaret streames via vimeo og er åpent for alle. Lenken sendes ut til alle påmeldte i forkant. Følg seminaret her: https://vimeo.com/534795277/52ca968df7 Still gjerne spørsmål via Slido: Åpne en nettleser Skriv inn slido.com Bruk kode # 559985 Øk relevansen til spørsmålet ved å klikke «like» Program 08.30 Velkommen ved Partnerforums sekretariat –  - Det påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan gjør man det i praksis? Anine Kierulf, førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.  - Forholdet mellom plikten til lojalitet og retten til faglig ytring. Eivind Dale, departementsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - “Det må du spørre informasjonsavdelingen om” - lojalitetsplikt og kontrollbehov i offentlig sektor. Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende. - Samtale mellom innlederne og spørsmål fra deltakerne via Slido ved Aslak Bonde Slutt kl. 10:00 (uio.no 16.4.2021).) 

(Anm: Eivind Dale (født 20. juli 1955) er øverste administrative leder (departementsråd) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dale er utdannet cand.agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) i 1979. Han var ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen fra 2000. I 2006 ble han departementsråd for Kommunal- og regionaldepartementet, som fra 1. januar 2013 ble omdannet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (no.wikipedia.org).)

- Ytringsfrihet bør finne sted, også på jobben. De siste årene har vi dessverre sett en økende tendens til at arbeidsgivere forsøker å eie sine ansatte døgnet rundt, skriver Mímir Kristjánsson.

(Anm: Mímir Kristjánsson, Rødt-politiker og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Ytringsfrihet bør finne sted, også på jobben. De siste årene har vi dessverre sett en økende tendens til at arbeidsgivere forsøker å eie sine ansatte døgnet rundt, skriver Mímir Kristjánsson. Denne saken bør vekke oppsikt langt utenfor Rogalands fylkesgrenser. Nylig ble biblioteksjef Aud Søyland Kristensen kalt inn på teppet til rådmannen i Time kommune på Jæren. Kristensen har, som mange andre jærbuer, engasjert seg i striden om det skal bygges et datasenter i kommunen. (aftenposten.no 27.2.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! (- Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død.)

(Anm: Trym Staal Eggen, sønn av motstandsmannen Kjell Staal Eggen Milorg i Telemark. Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! sa Milorg da den jødiske familien Becker i Skien trengte hjelp til å rømme til Sverige. Det har stormet rundt Marte Michelet og hennes bok Hva visste hjemmefronten? Inntrykket mange trolig sitter igjen med etter debatten, er at det knapt fantes antisemittiske holdninger i hjemmefronten, at den gjorde hva den kunne for jødene og at penger og profittmotiv ikke hadde noen plass i dette arbeidet. Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død. (aftenposten.no 5.4.2021).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen».

(Anm: McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen». NEW YORK (NRK): Den tidligere republikanske presidentkandidaten kommer med sterke uttalelser i et intervju som sendes søndag morgen. – Hvis du vil beholde demokratiet – jeg er veldig alvorlig nå – hvis du vil forsvare demokratiet slik vi kjenner det, må vi ha en fri og mange ganger konfronterende presse, sier McCain i intervjuet. McCain kommer med uttalelsene i et intervju med TV-stasjonen NBC som skal sendes i programmet «Meet the Press» søndag formiddag. Deler av intervjuet ble publisert på NBCs nettside lørdag kveld. (nrk.no 19.2.2017).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Trump-regjeringens justisdepartement innhentet i hemmelighet Post-reporteres telefonhistorikk.

(Anm: Trump Justice Department secretly obtained Post reporters’ phone records. The Justice Department secretly obtained the phone records of three Washington Post reporters over reporting they conducted during the early months of the Trump administration, according to government letters and officials. (washingtonpost.com 8.5.2021).)

- Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. (- Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar.)

(Anm: Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. USAs justisdepartement tok i fjor i hemmelegheit beslag i telefonhistorikken til tre journalistar som granska banda mellom Trumps valkamp og Russland. I ein erklæring frå sjefredaktøren i Washington Post, Cameron Barr, heiter det at avisa er sterkt bekymra for at styresmaktene bruker makta si til å få tilgang til journalistane sine kommunikasjonar. Truleg var administrasjonen til dåverande president Donald Trump ute etter å finne ut kven som var journalistane sine kjelder til artiklar som handla om nasjonal tryggleik i starten av presidentperioden hans. På den tida etterforska føderale styresmakter om Trumps valkamp i 2016 hadde samarbeidd med Russland om å påverke valet då Trump vart vald. (…) Media uroa Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar. (nrk.no 8.5.2021).)

- Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater.

(Anm: Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater. Det framkommer av en uttalelse fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen, bortgjemt på Stortingets hjemmesider. Uttalelsen dreier seg om behandling av ny Sivilombudslov. - Helt utrolig Opposisjonen rister på hodet over det de oppfatter som et angrep på Stortingets kontrollmyndighet over regjeringen. (dagbladet.no 6.5.2021).)

- En bok med pinlig innhold. (- "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken.)

(Anm: - En bok med pinlig innhold. "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken. "Dette er en bok med pinlig innhold." Det skriver Ulf Andenes, kulturmedarbeider i Aftenposten, i sin anmeldelse av ”Skammen” – historien om hvordan motstandsmannen Kjell Staal Eggen ble motarbeidet av den lokale Milorg-ledelsen da han hjalp en jødisk familie fra Skien å flykte til Sverige. Andenæs skriver at han ikke tidligere har sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn. (…) Hør hele intervjuet her: Reddet jødisk familie i Skien (nrk.no 30.12.2008).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- McConnell advarer selskaper: − Republikanere drikker også Coca-Cola. Flere store selskaper har kritisert Georgias nye valglov. (- Det bør de ikke, mener Senatets mektige mindretallsleder Mitch McConnell.)

(Anm: McConnell advarer selskaper: − Republikanere drikker også Coca-Cola. Flere store selskaper har kritisert Georgias nye valglov. Det bør de ikke, mener Senatets mektige mindretallsleder Mitch McConnell. (…) De har rett til å delta i den politiske prosessen. Men hvis jeg hadde styrt et stort selskap, ville jeg holdt meg unna politikken, sier McConnell – som presiserer at han ikke snakker om politiske pengebidrag. Senatoren har tidligere vært en pådriver for at amerikanske selskaper skal få gi så store pengebeløp som de ønsker til politiske partier eller enkeltkandidater i USA. (…) Det er tydelig at loven inneholder deler som vil gjøre det vanskelig for mange underrepresenterte velgere, spesielt svarte velgere, å utøve sin grunnlovsrett om å velge sine representanter. Det er galt, sier selskapets sjef Ed Bastian. (vg.no 7.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kulturkrig og forskning: De angriper forskernes frihet.

(Anm: Inger Merete Hobbelstad. Kulturkrig og forskning: De angriper forskernes frihet. I Danmark, Frankrike og USA blir visse humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskere presset og mistenkeliggjort av politikere som ikke liker forskningen deres. Det er uakseptabelt. (…) I Danmark har Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti tatt til orde for å stenge ned hele forskningsmiljøer, særlig «kjønnsstudier og postkoloniale studier eller hva det måtte hete», og har bedt utdanningsministeren om tiltak for å hindre at slike fag «fortrenger alminnelige, lødige forskningsområder». Fagene han ikke liker, beskriver han som uvitenskapelige og holdningsbaserte. (dagbladet.no 3.4.2021).)

- Jo, Krohgs maleri kan tolkes som kolonialistisk og som en romantisering av utvandringen.

(Anm: Jo, Krohgs maleri kan tolkes som kolonialistisk og som en romantisering av utvandringen. Stina Högkvist hadde rett i noe vesentlig. Det norske tastadyret kastet seg i forrige uke over Nasjonalmuseets samlingsdirektør. Selv det at hun er svensk, ble av mange brukt mot henne. Slik illustrerte dyret, riktignok indirekte, noe av Stina Högkvists poeng om den norske nasjonalismen. Men først: Hun bommet jo da hun skulle begrunne at Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» var stuet bort i et magasin: «Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde», sa hun til Aftenposten. (aftenposten.no 25.2.2023).)

- I hvilken kontekst bør vi forstå «Leiv Eiriksson oppdager Amerika»? (- Norges paviljong var laget som en stavkirke og passet inn i ideologien til Den hvite by. Vitenskapelige rasister plasserte såkalte «Nordics» på toppen av rasehierarkiet, slik historikeren Erika K. Jackson dokumenterer i boken «Scandinavians in Chicago».) (- På den tiden prøvde norske og andre skandinaviske migranter i USA å finne sin plass i et rasifisert samfunn.)

(Anm: Christa Wirth, professor i historie, Universitetet i Agder I hvilken kontekst bør vi forstå «Leiv Eiriksson oppdager Amerika»? Krohgs maleri som ble vist på World's Columbian Exposition, bidro til forestillingen om dem med «nordisk hvithet» som de mest amerikanske av alle amerikanere, skriver Christa Wirth. Nasjonalmuseets samlingsdirektørs uttalelse om Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» har skapt mye diskusjon. Det nasjonalromantiske maleriet skildrer en dramatisk kryssing av Atlanterhavet foretatt av Leiv Eiriksson og hans mannskap. Maleriet ble omtalt som «kolonialistisk». Avdelingsdirektøren beklaget senere sin uttalelse, og maleriet er nå utstilt hos Nasjonalmuseet de fire neste ukene. (…) Den amerikanske urbefolkningens nederlag mot hvite «settlers» og kolonialister sammenfalt med verdensutstillingen i Chicago. På dette tidspunktet hadde de europeiske bosetterne etablert seg i landområdene som tidligere var bebodd av den amerikanske urbefolkningen. Denne frontlinjen utgjorde en bevegelig grense mellom de europeiske innflytterne og det de anså som ville områder. Nettopp forestillingen om de hvite bosetternes overlegenhet var et viktig poeng ved utstillingen, og som en del av den ble om lag 400 personer tilhørende forskjellige urfolksgrupper fremvist som eksempler på «primitive» og «laverestående» raser. Det er ikke en tilfeldighet at historikeren Frederick Jackson Turner først introduserte sin «frontier thesis» på Columbian Exposition. Den ble det ledende paradigmet i amerikansk historieskriving. Ifølge Turner dannet frontlinjen som stadig beveget seg vest, et sted for amerikansk eksepsjonalisme og hardfør individualisme. (aftenposten.no 25.2.2023).)

- «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» uttrykker kolonial heroisme og hvit makt på sitt mest opplagte. Bildet var del av norsk-amerikanernes ideologi-apparat, og ble senere del av nazistenes propaganda, skriver Øystein Sjåstad. (- Bildet har derimot alt å gjøre med de nasjonalistiske debattene i 1890-årenes USA, og hvem som skulle ha eierskap til opprinnelsen av det moderne Amerika: italienerne eller skandinavene.)

(Anm: Av Øystein Sjåstad , professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» uttrykker kolonial heroisme og hvit makt på sitt mest opplagte. Bildet var del av norsk-amerikanernes ideologi-apparat, og ble senere del av nazistenes propaganda, skriver Øystein Sjåstad. Christian Krohgs «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» (1893) er utvilsomt et uttrykk for kolonial heroisme. Det var hele poenget med bildet da det ble malt i 1893. Krohgs bilde har nesten ingenting å gjøre med den historiske Leiv Eiriksson og arkeologisk kunnskap om de nordiske sjømennenes landgang på det amerikanske kontinentet i 1021. Det har ikke engang så mye å gjøre med norsk nasjonalisme og kulturkampen mot svenskene som endte i løsrivelsen fra Sverige i 1905. Bildet har derimot alt å gjøre med de nasjonalistiske debattene i 1890-årenes USA, og hvem som skulle ha eierskap til opprinnelsen av det moderne Amerika: italienerne eller skandinavene. (morgenbladet.no 24.2.2023).)

- Nasjonalmuseet fjerner kjent maleri: - Farlig. Avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet kalte Christian Krohgs kjente maleri for «kolonialistisk».

(Anm: Nasjonalmuseet fjerner kjent maleri: - Farlig. Avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet kalte Christian Krohgs kjente maleri for «kolonialistisk». Mímir Kristjánsson (R) reagerer kraftig, og mener det er farlig å gjemme bort historie. Nå legger avdelingsdirektøren seg flat. - Jeg mener det er problematisk å skulle retusjere tilbake i tid. Ting skal oppdateres, men her har det skjedd en ganske radikal endring. Maleriet har havnet på en svarteliste, eller i dette tilfellet - kjellerliste, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) til Dagbladet. Flere kjente malerier settes nå i kjelleren i det nye Nasjonalmuseet. Et av dem er Christian Krohgs kjente maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika». - Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sier avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten. Begrunnelsen får Mímir Kristjánsson til å se rødt. - Det er oppsiktsvekkende. Her har man tatt et politisk og ikke et kunstnerisk begrunnet valg. Jeg mener det er problematisk av flere grunner. (…) Legger seg flat (…) Når Dagbladet tar kontakt søndag, sier Högkvist at hun går tilbake på uttalelsen om at maleriet til Krogh er kolonialistisk. - Her vil jeg bare legge meg helt flat. Dette var en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten, sier Högkvist. Avdelingsdirektøren beklager å ha satt i gang en diskusjon om kansellering. (dagbladet.no 19.2.2023).)

- Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. (- Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk».)

(Anm: Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. Politiet avviser at over 200 bilder av den fiktive kunstneren Werner Jensen skal ødelegges. Eksperter ser ikke bort fra at medieomtalen har gjort bildene mer verdt. I helgen kunne NRK fortelle at politiet har siktet gallerieier John Erik Hedemark for bedrageri. Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk». (nrk.no 13.4.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Aktivistisk universitetsforskning: En trussel mot akademisk frihet. (- Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem.)

(Anm: Aktivistisk universitetsforskning: En trussel mot akademisk frihet. Hobbelstad er naiv når hun åpenbart ikke ser mulige farer ved forskere som har «et brennende ønske om å kjempe mot urettferdighet i samfunnet, eller å skaffe dokumentasjon for meninger eller fornemmelser de har». I Dagbladet 3. april uttrykker Inger Merete Hobbelstad bekymring for franske myndigheters sterke kritikk av hva som oppfattes som politisk aktivisme og identitetspolitikk i mange universitetsmiljøer. Hun hevder at dette truer den akademiske frihet. Jeg er selvsagt helt enig i at et lands myndigheter ikke skal forsøke å styre forskningen ved universitetene. Dette er universitetenes egen oppgave. Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål for forskere, men må likevel stadig være idealet. Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem. (dagbladet.no 9.4.2021).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

- Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020.

(Anm: Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020. I dag er han glad noen stoppet ham. Dagene før 12. mars 2020 var tidligere helseminister Bent Høie i tvil om Bjørn Guldvog var rett mann til å lede Helsedirektoratet. «Jeg mente at Guldvog var en god leder av Helsedirektoratet, men hadde lenge vært bekymret for om han var sterk nok til å lede i en krise som denne», skriver Høie i sin nye bok «Uro i koronaens tid» som lanseres neste uke. Regjeringen hadde gitt Guldvog fullmakter etter smittevernloven til å håndtere koronautbruddet. Men tidlig i mars 2020 syntes Høie at det gikk for tregt. (nrk.no 16.9.2022).)

- Offentlige nettsteder sporer oss. Vår kontakt med det offentlige skjer først og fremst på nett. Derfor er det alvorlig at nettstedene bruker gratisverktøy som gir informasjon om norske innbyggere til teknogigantene.

(Anm: Offentlige nettsteder sporer oss. Vår kontakt med det offentlige skjer først og fremst på nett. Derfor er det alvorlig at nettstedene bruker gratisverktøy som gir informasjon om norske innbyggere til teknogigantene. Digitaliseringen av offentlig sektor er i full gang. Prinsippet om digitalt førstevalg innebærer at kommunikasjon mellom innbygger og forvaltning i hovedsak skal foregå på nett. (aftenposten.no 26.3.2021).)

(Anm: RAPPORT: Kommersiell sporing i offentlig sektor. (teknologiradet.no 26.3.2021).)

- Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut.

(Anm: Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut. Forskarar trur DNA-metoden kan bli tatt i bruk allereie innan eit år. Men vi treng klare retningslinjer for å hindre at fordommar styrer etterforskinga, meiner Bioteknologirådet. Har politiet både DNA og ein mistenkt i ein krimsak, har dei i dag gode verktøy for å kunne knytte eller utelukke personen til ei gjerning. Har ein derimot ikkje ein mistenkt, har DNA-et vore til lite hjelp til no. Ein ny metode kan hjelpe politiet i etterforskinga, ved å vise korleis ein gjerningsperson kan sjå ut, berre ut ifrå DNA. Dette kan DNA-et gi eit svar på. – Hårfarge – Augefarge. – Vi kallar det biologisk vitne. Det kan forhåpentlegvis vere ein leietråd for politiet, på same måte som eit augevitne. Thomas Berg er førsteamanuensis og dagleg leiar ved rettsgenetisk senter ved UiT Noregs arktiske universitet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Automatisk ansiktsgjenkjenning og intensivering av politiets overvåking.

(Anm: Automatic Facial Recognition and the Intensification of Police Surveillance. Abstract In R (on the application of Bridges) v Chief Constable of South Wales Police the Court of Appeal held the deployment of live automated facial recognition technology (AFR) by the South Wales Police Force (SWP) unlawful on three grounds. It violated the right to respect for private life under Article 8 of the European Convention on Human Rights because it lacked a suitable basis in law; the Data Protection Impact Assessment carried out under section 64 of the Data Protection Act 2018 was deficient for failing to assess the risks to the rights and freedoms of individuals processed by the system; and SWP failed to fulfil the Public Service Equality Duty imposed by section 149 of the Equality Act 2010 by failing to assess whether or not the software used in the AFR system was biased in relation to sex and race. ModernLawReview 2021 (First published: 27 February 2021).)

- Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. (- Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere.)

(Anm: Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. En polsk tjeneste gir hvem som helst muligheter selv ikke politiet får bruke. Nå vil EU regulere ansiktsgjenkjenning kraftig. Selv ikke politiet får bruke automatisk ansiktsgjenkjenning til å kjenne igjen folk på gaten. Ikke engang etter et drap eller en terrorhandling. Det er nemlig en viktig menneskerett å kunne bevege seg fritt uten å bli identifisert. Men nå kan privatpersoner gjøre det selv politiet er forhindret fra. Den vesle polske tjenesten Pimeyes kan identifisere nesten hvilket som helst ansikt på et bilde. Hvem som helst kan laste opp bilder til betaltjenesten. Da Aftenpostens to journalister forsøkte å søke med tilfeldige bilder av våre egne ansikter, klarte Pimeyes å finne ut hvem som var på bildet i begge tilfeller. Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere. (aftenposten.no 22.4.2021).)

(Anm: Pimeyes - Face Search Engine Reverse Image Search (pimeyes.com).)

- Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal.

(Anm: Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal. I fjor fikk Folkehelseinstituttet to åpenhetspriser. Men deler av FHIs offentlige postjournal er nå et halvt år på etterskudd. 19.000 dokumenter er ennå ikke journalført. Det er Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg som har avdekket det store etterslepet. Før dokumentene blir journalført, er de heller ikke mulig å søke innsyn i. (…) Uten at dokumentene er tilgjengelig fratas man et veldig viktig redskap for å kontrollere myndighetene, sier Tron Strand, leder av Pressens offentlighetsutvalg, til NRK. Ifølge Strand har så mange som 25.000 dokumenter manglet i postjournalene, men nå er etterslepet kommet ned i rundt 19.000 dokumenter. (nrk.no 22.3.2021).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

- SMK etter Erna Solbergs forklaring om omstridte dokumenter: − Hun må ha husket feil. Statsminister Erna Solberg sa fredag til VG at hun fikk den omstridte vurderingen av coronareglene før politiet startet sin etterforskning av hennes bursdagsfeiring. Men dokumentene viser noe annet.

(Anm: SMK etter Erna Solbergs forklaring om omstridte dokumenter: − Hun må ha husket feil. Statsminister Erna Solberg sa fredag til VG at hun fikk den omstridte vurderingen av coronareglene før politiet startet sin etterforskning av hennes bursdagsfeiring. Men dokumentene viser noe annet. Fredag ettermiddag sier hennes statssekretær at hun må ha husket feil. VG kan nå gjøre rede for ytterligere forvirring og nye forklaringer fra Statsministerens kontor om hva slags råd som ble innhentet, og når statsministeren selv fikk innsyn i notatene fra toppjuristene i Helse- og omsorgsdepartementet, via sitt eget embetsverk på SMK. Avviste «oppfølgende arbeid» I et intervju med VG fredag formiddag, kort tid etter at politiet hadde gitt Erna Solberg en bot på 20.000 kroner, avviste hun blankt at embetsverket hadde bistått henne med lovforståelsen mens etterforskningen pågikk: – Det er heller ikke sånn at man har, mens politiet har etterforsket, hatt noe oppfølgende arbeid fra embetsverket hverken på SMK eller andre departementer – bortsett fra å håndtere henvendelser fra pressen, som man nødvendigvis er nødt til å gjøre, og innsynsbegjæringer, sa Solberg i intervjuet med VG. (vg.no 9.4.2021).)

- Nok et feiltrinn. Erna Solbergs kontor hemmeligholder dokumenter som gjelder politietterforskningen av 60-årsfeiringen på Geilo. Det er problematisk av tre grunner.

(Anm: Nok et feiltrinn. Erna Solbergs kontor hemmeligholder dokumenter som gjelder politietterforskningen av 60-årsfeiringen på Geilo. Det er problematisk av tre grunner. Erna Solberg har fått en solid porsjon kritikk for feiringen av 60-årsdagen på Geilo, og har selv beklaget grundig. Saken er nå til etterforskning hos politiet for brudd på corona-forskriften, på tredje uka. Statsministerens smittevern-rot har også startet en debatt om det er andre regler som gjelder for politikere som bryter smitteregler, enn for vanlige borgere. Da er det med stor undring vi leser i VG at Statsministerens kontor (SMK) hemmeligholder dokumenter som Solbergs kontor har innhentet fra andre departementer i anledning politiets etterforskning. Det er minst tre problemer med dette. For det første er det rart at SMK skal være sterkt involvert i håndteringen av det som er en politietterforskning mot statsministeren som privatperson. Dette var et mulig lovbrudd som ble begått mens hun hadde en privat 60-årsdag med nær familie. (dagbladet.no 9.4.2021).)

- Ap: − SMKs håndtering er veldig uryddig. (- Hemmeligholder dokumenter om politisaken mot Solberg.) (- SMK begrunner videre avslaget med at dokumentene «kan oppfattes som et forsøk på å påvirke politiets etterforskning».)

(Anm: Ap: − SMKs håndtering er veldig uryddig. Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) advarer statsminister Erna Solberg mot å rådføre seg med embetsverket om politiets etterforskning mot henne. – Det er interessant å se hvordan Statsministerens kontor (SMK) unndrar seg å svare på spørsmål om dokumenter, som de heller ikke gir innsyn i. Jeg mener det ikke kan være noen tvil om hvordan embetsverket blir brukt når privatpersonen Erna Solberg er under etterforskning, sier stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) til VG. LES OGSÅ Hemmeligholder dokumenter om politisaken mot Solberg (…) Onsdag trykket VG en artikkel der det fremkom at: - SMK avslår innsyn i dokumenter som er innhentet i anledning politiets etterforskning, fra departementer. - SMK begrunner videre avslaget med at dokumentene «kan oppfattes som et forsøk på å påvirke politiets etterforskning». - De aktuelle dokumentene ikke er å finne i SMKs postjournal. Postjournaler skal inneholde korrespondanse og saksdokumenter som sendes mellom et offentlig kontor og omverdenen. (vg.no 8.4.2021).)

- En nyhetsbrevtjeneste har blitt et frirom for journalister som mener de sensureres i den tradisjonelle pressa: DE RØMMER REDAKTØRENE.

(Anm: En nyhetsbrevtjeneste har blitt et frirom for journalister som mener de sensureres i den tradisjonelle pressa: DE RØMMER REDAKTØRENE. PÅ EGNE BEIN: Glenn Greenwald forlot i fjor The Intercept, som han selv var med på å starte. Han er nå blant flere profilerte journalister som nå tjener store penger på egne nyhetsbrev. En rekke profilerte skribenter har forlatt den redigerte pressa det siste året, fordi de mener et sensurklima rår. På plattformen Substack har de selv full kontroll. Glenn Greenwald, Andrew Sullivan, Matt Taibbi, Matthew Yglesias og Bari Weiss. Lista er lang over høyprofilerte journalister og spaltister som siden i sommer har forlatt amerikanske redaksjoner fordi de mener takhøyden har blitt for lav i de tradisjonelle mediene – eller at en «kanselleringskultur» har inntatt bransjen. (…) NY­HETS­BREV-PLATT­FOR­MEN SUB­STACK: - Substack er en plattform som gir skribenter mulighet til å ta betalt for nyhetsbrev som lesere kan abonnere på. En rekke profilerte skribenter har det siste året forlatt redigerte medier for å skrive nyhetsbrev, i søken etter et sensurfritt medie. Blant skribentene er journalister og spaltister som tidligere skrev for aviser som The New York Times, The Intercept og New York Magazine. (klassekampen.no 23.2.2021).)

(Anm: Substack (substack.com).)

- Benjamin Netanyahu: Mediemanipulator.

(Anm: Benjamin Netanyahu: Media Manipulator. — Bernard Avishai reviews Benjamin Netanyahu's growing control of Israel's news media in the wake of its latest election. (newyorker.com 4.6.2015).)

- Baglandet kalder Netanyahu for kongen af Israel. (- Anklagemyndigheden kalder ham kriminel.)

(Anm: Baglandet kalder Netanyahu for kongen af Israel. Anklagemyndigheden kalder ham kriminel. Trods alvorlige anklager om korruption og bestikkelse af medier, er Benjamin Netanyahu favorit til at vinde tirsdagens valg i Israel. De godt 30 procent, som ventes at stemme på ham, er ligeglade med hans metoder (information.dk 6.4.2021).)

- Har laget film om ambassadedrapet på Jamal Khashoggi: - Det var dagen ytringsfriheten døde.

(Anm: Har laget film om ambassadedrapet på Jamal Khashoggi: - Det var dagen ytringsfriheten døde. Regissør Bryan Fogel sier Jamal Khashoggi var villig til å ta enorm risiko for endringer han mente hjemlandet måtte gjennom. Har laget film om ambassadedrapet på Jamal Khashoggi:- Det var dagen ytringsfriheten døde. Oktober 2018: Journalisten Jamal Khashoggi (59) entrer det saudiarabiske konsulatet i Istanbul for å ordne papirer så han kan gifte seg på ny. Utenfor står den tyrkiske forloveden Hatice Cengiz og venter - forgjeves. Han kommer nemlig aldri levende ut igjen. To uker senere konkluderer lokale etterforskere med drap. - Det som også skjedde den dagen, var at deler av presse- og ytringsfriheten døde, sier Bryan Fogel til Aftenposten. (aftenposten.no 30.3.2021).)

(Anm: The Dissident. Grundig og grufullt om drapet på Jamal Khashoggi. PÅ KINO 26. MARS 2021: Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi skapte internasjonale sjokkbølger i 2018, spesielt da det ble avdekket hvordan det skjedde og hvem som etter all sannsynlighet sto bak. (p3.no 25.3.2021).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Vi er sjokkerte over Aftenpostens kritikk. (- Nå svarer Kinas ambassade i Norge.)

(Anm: Yang Yiding, presseansvarlig, Kinas ambassade i Norge. Vi er sjokkerte over Aftenpostens kritikk. Aftenpostens førsteside torsdag 1. juli er et protestbrev til støtte for pressefrihet i Hongkong. Nå svarer Kinas ambassade i Norge. Vi har fått kjennskap til det åpne brevet i torsdagens Aftenposten. Vi er sjokkerte over innholdet og tar sterkt avstand fra anklagene. De er basert på feil informasjon. Vi har fått kjennskap til det åpne brevet i torsdagens Aftenposten. Vi er sjokkerte over innholdet og tar sterkt avstand fra anklagene. De er basert på feil informasjon. Historien de siste hundre årene har vist at Kinas kommunistparti og kinesiske myndigheter alltid har vært både folkets parti og folkets regjering. «Av folket, for folket» – å tjene interessene til kinesere flest er hovedmålet. Ingen er bedre i stand til å vurdere dette enn 1,4 milliarder kinesere. (aftenposten.no1.7.2021).)

- Fire nordiske aviser rydder forsiden: Protesterer mot Kinas pressesensur. Politiken i Danmark, Dagens Nyheter i Sverige, Helsingin Sanomat i Finland og Aftenposten i Norge viet papirforsidene sine til et protestbrev mot kinesiske myndigheters pressesensur torsdag 1. juli.

(Anm: Kinas kommunistparti 100 år. Fire nordiske aviser rydder forsiden: Protesterer mot Kinas pressesensur. Politiken i Danmark, Dagens Nyheter i Sverige, Helsingin Sanomat i Finland og Aftenposten i Norge viet papirforsidene sine til et protestbrev mot kinesiske myndigheters pressesensur torsdag 1. juli. Aftenpostens førsteside er torsdag et protestbrev til støtte for pressefrihet i Hongkong. Fire nordiske aviser trykker samme brev. Sjefredaktørene i Nordens ledende aviser publiserer brevet til støtte for kolleger i Apple Daily og andre medier i Hongkong. (aftenposten.no 1.7.2021).)

- Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis.

(Anm: Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis. Det siste året har Kina strammet grepet om Hongkong. Tidlig torsdag morgen troppet flere hundre politifolk opp på kontorene til den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily. Ifølge politiet i Hongkong, var 500 politibetjenter involvert, melder Reuters. Fem personer er arrestert i den store politirazziaen, meldte Apple Daily selv. De pågrepne mistenkes for «sammensvergelser med fremmede makter», melder South China Morning Post. Alle fem er pågrepet på grunnlag av den omstridte sikkerhetsloven som ble innført i Hongkong i slutten av juni i fjor. – Det var veldig spesielt det hele. Lovutkastet ble holdt hemmelig inntil det ble vedtatt – og det skjedde i den nasjonale folkekongressen i Beijing, ikke i Hongkong, sier forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik til VG om den nye loven – før nattens politiaksjon. Blant de fem pågrepne er direktører og redaktører i Apple Daily og avisens eierselskap Next Digital. Avisens sjefsredaktør Ryan Law er blant disse. (vg.no 17.6.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. (- De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet.)

(Anm: Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet. Det har vært noen iskalde vintermåneder for Alibaba-grunnlegger Jack Ma. Han ble skjøvet ut i kulden sent i fjor høst – dager før han var i ferd med å børsnotere finansteknologiselskapet Ant Group, som lå an til å bli verdt rundt 300 milliarder dollar. I forrige uke forsvant Ant konsernsjef og børsnoteringen er utsatt på ubestemt tid. Milliardæren har forsvunnet fra offentlighetens søkelys og har kun dukket opp på et 50 sekunder videomøte. (…) Les også:Kinas nye statlige fintech-politikk Kina har med Alibaba/Ant og Tencent ledet an i en finansiell revolusjon. Kontanter er borte fra byene, erstattet av mobiltelefoner og QR-koder. (dn.no 16.3.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet.

(Anm: På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet. Men noen få holder fortsatt stand. – Jeg mener at jeg ikke gjør noe galt. Men jeg er forberedt på at politiet plutselig en dag kommer for å arrestere meg, sier Hongkong-journalisten Ronson Chan. Ronson Chan er så sliten at han nesten ikke klarer å avslutte tankerekken. – Unnskyld, la meg hente meg inn. Jeg er veldig trett, sier han. (aftenposten.no 1.7.2021).)

- Angrep på frie medier. I en pandemi er det nødvendig å innføre inngripende tiltak for å redusere smittefaren.

(Anm: Leder. Angrep på frie medier. I en pandemi er det nødvendig å innføre inngripende tiltak for å redusere smittefaren. I noen europeiske land har myndighetene brukt anledningen til å gjøre noe helt annet. De trapper opp angrepene på frie medier og organisasjoner. STILNER KRITIKK: Ungarns statsminister Viktor Orban er blant regjeringssjefene som kritiseres for angrep på frie medier.Begrensninger i ytrings- og pressefriheten må alltid påtales og fordømmes. Det er ikke mindre viktig under en pandemi. Det er avgjørende at pressen kan stille kritiske spørsmål til myndighetene. Det må være rom for en åpen offentlig debatt. (vg.no 5.4.2021).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet.

(Anm: Olav Torvund professor dr. juris Universitetet i Oslo. Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet. Slik sett er Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, motboken fra Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen og debatten etter dette et eksempel på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Jeg er ikke historiker og vil ikke mene noe om innholdet i disse bøkene. Ytringsfriheten er rettslig forankret i Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. Etter begge disse kreves at begrensninger i ytringsfriheten skal fastsettes i lov. Vernet av folks ære er en slik lovbestemt begrensning. De nærmeste kan kreve oppreisning ved krenkelse av en avdød persons ære inntil 15 år etter at vedkommende døde. Etter 15 år har avdødes ære ikke lenger noe rettslig vern. De personene som oftest har vært nevnt i diskusjonen etter boken, døde for langt mer enn 15 år siden. Men jeg har ikke oversikt over hele persongalleriet. Det finnes ingen lovbestemmelser som pålegger noen å trekke tilbake en bok på grunn av feil i boken. Man tar til motmæle, man forbyr ikke boken. Etter min vurdering er det ikke noe rettslig grunnlag for et eventuelt søksmål mot Marte Michelet og Gyldendal. (aftenposten.no 25.2.2021).)

- Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. (– Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll.)

(Anm: Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. Regissør Pia Maria Roll sier til VG at hun føler en enorm lettelse over at politi og domstol har ført Bertheussen-saken fram til en fellende dom. Roll var regissør for «Ways of Seeing» - teaterstykket. Oslo tingrett slår i dagens dom fast at teaterstykket var Bertheussens motiv for de straffbare handlingene som hun nå er dømt til ett år og åtte måneders fengsel for. LES OGSÅ Laila Anita Bertheussen dømt for angrep på demokratiet (…) Heiet fram av andre Men Pia Maria Roll legger til at etter hennes mening er Laila Bertheussen brukt og heiet fram av andre, ut over det som dommen i Oslo tingrett beskriver: – Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll. (…) – Det var sterke krefter rundt henne som heiet på henne og tilbød henne hjelp. Blant annet med kronikken i VG som ble skrevet med god hjelp fra folk i Frp, HRS og First House. (vg.no 15.1.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (- Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret.) (- Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten.) (- Statsministeren burde si unnskyld og angre.)

(Anm: Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (…) Scenekunstner Pia Maria Roll Jessen vitnet onsdag, som ansvarlig for «Ways of Seeing». Teaterstykket er selve utgangspunktet for den vanvittige saken som utspiller seg i sal 250. Politiet mener stykket er Bertheussens motiv. Bertheussen mener noen inspirert av teateret må stå bak truslene og angrepene hun står tiltalt for. Iscenesettelsen er uansett dramatisk. (…) – Jeg mener virkelig at det er ikke kunstens oppgave å passe på at landets ledende politikere ikke skal føle ubehag, snarere tvert imot, sa hun. Kunstpolitisk har hun selvsagt helt rett. Ordene spiller dessuten opp mot hvordan tiltalte og Fremskrittspartiet politisk angrep teateret økonomisk i etterkant av stykket. Bertheussen kontaktet sponsorer som Obos, Bokklubbene og Sparebankstiftelsen, Oslo Frp stilte forslag i bystyret om å kutte støtte til Black Box. Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret. Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten. Statsministeren burde si unnskyld og angre. (dagbladet.no 14.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kommentarer og innlegg om strandsonen, jordbruk og boligpolitikk har blitt blokkert av Facebook: FIKK RØDT KORT ETTER INNLEGG.

(Anm: Kommentarer og innlegg om strandsonen, jordbruk og boligpolitikk har blitt blokkert av Facebook: FIKK RØDT KORT ETTER INNLEGG. UTVIST: Den siste uka har flere Facebook-brukere blitt utestengt etter å ha delt saker om Rødt. (…) Tre brukere forteller at de har blitt blokkert for å dele innhold om boligpolitikk, bevaring av strandsonen og jordbruksopprøret. De betegner reaksjonen som absurd. (…) Tredje boligsektor Jone Arnfinnson Randa er valgkampsekretær for Rødt i Akershus. På mandag deltok han i en diskusjonstråd om boligpolitikk. Der la han ut en lenke til en artikkel på Rødts nettsider, som beskriver partiets forslag om «en tredje boligsektor». Seinere fikk han beskjed fra Facebooks «støtteteam», som informerte om at kommentaren var skjult for andre, fordi den brøt med plattformens retningslinjer. (…) I en e-post svarer Camilla Nordsted, kommunikasjonskonsulent i Facebook nordic, at «vårt team arbeider med å undersøke hvorfor de personene du har gjort oss oppmerksomme på har blitt blokkert fra Facebook, eller opplevd restriksjoner i forhold til å dele innlegg». (…) Videre svarer hun at «våre fellesskapsregler er designet for å gi ytringsfriheten så breie rammer som mulig». (klassekampen.no 9.7.2021).)

- Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter? (- Facebook vil i alle fall ikke hjelpe oss til å lære av historien. )

(Anm: ANINE KIERULF, Institutt for offentlig rett, UiO. Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter? Facebook vil i alle fall ikke hjelpe oss til å lære av historien. FACEBOOK-SENSUR: – Hva skjer med historien og samfunnssamtalen vår når så mange av oss aktivt outsourcer den til et privat firma med helt andre motiver enn «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», spør Anine Kierulf. Husker du «Dear Mark»? Da Aftenpostens redaktøren liksom skrev et forsidebrev til Mark Zuckerberg etter at Facebook hadde fjernet Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen? Brevet endret jo ikke så mye, men det bidro til oppmerksomhet om hvor teite utslag håndhevingen av Facebooks brukervilkår kan få. Fjerningen skjedde fordi algoritmer ikke ser forskjell på «nakenhet» i form av overgrepsbilder og vitnesbyrd som formidler mer enn tusen ord om Vietnamkrigens grusomheter.  For det å avgjøre hva som er uønsket «nakenhet» og hva som er kunst eller hva som er «hatefulle ytringer» og hva som er legitim religionskritikk forutsetter god innlevelse i språk og kontekst. Så god at drevne redaktører og dommere ofte er i tvil. Algoritmer er ikke i nærheten av å ha ordinær språkforståelse en gang, de er maskiner. Selv er jeg kastet ut av Facebook for å ha «trukket fører-kortet», det vil si: skrevet en kort tekst om Hitler. LES OGSÅ Faktisk.no: Konspirasjonsteorier dominerer vaksinediskusjoner på Facebook Teksten understreket at bokstavsammensetningen «Adolf Hitler» ikke var ment verken hatefullt eller farlig. Og at poenget var å vise et nylig utslag av algoritmeproblemet: En rekke seriøse folk – historikere, de som studerer radikalisering på nett, samfunnsdebattanter og andre – utestenges fordi de nevner dette Navnet Som Ikke Må Nevnes. Det gjelder uavhengig av opplysende eller forskningsbasert hensikt. (vg.no 12.12.2020).)

- Harvard-professor ut mot nettgiganter: – Må få en slutt på denne galskapen. (– Det er en tragedie at denne typen uhyrlige maskiner har fått ta kommandoen over den globale kommunikasjonen, slår hun fast overfor E24.) (- Dette er den største svikten i våre demokratier i det 21. århundre.)

(Anm: – Vi må få en slutt på denne galskapen. Harvard-professor ut mot nettgiganter: – Må få en slutt på denne galskapen. Stormingen av den amerikanske Kongressen rystet en hel verden. Samtidig har dramaet blåst nytt liv i debatten om gigantene i Silicon Valley. SAN FRANCISCO (E24): Hvor skadelig er makten til teknologikjempene i Silicon Valley? Spørsmålet er stilt til det kjedsommelige, men har sjelden syntes så aktuelt som den siste uken. Harvard-professor Shoshana Zuboff er ikke i tvil om svaret. – Det er en tragedie at denne typen uhyrlige maskiner har fått ta kommandoen over den globale kommunikasjonen, slår hun fast overfor E24. (aftenposten.no 16.1.2021).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. (- Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet.) (- Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper.) (- Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen.)

(Anm: Bernt Hagtvet, prof. i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo. Selv ikke Hitler gjorde dette. Vil det amerikanske demokratiet overleve Donald Trump? For få år siden ville en slik problemstilling blitt møtt med hoderisting. Ikke nå. ADVARSEL: Også i USA har Weimar-referansen piplet fram igjen, denne gang som advarsel. Er en repetisjon av Hitler tenkelig? spør Bernt Hagtvet. Plutselig er det første tyske demokratiets undergang – for snart 90 år siden – blitt uhyggelig nærværende. Kanskje ikke tilfeldig at tysk historie virvler forbi oss nettopp nå. Weimar-republikken (1919–1933) er i vinden, da den skildres godt i den populære serien «Babylon». Her manes Weimar-republikkens sluttfase fram: Dekadansen, gatekampene, drapene, den sitrende politiske spenningen, undergangsstemningen, «de/oss»- mentaliteten – hele periodens register av motsetningsfull modernitet rulles fram. En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet. Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper. Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen. (dagbladet.no 14.12.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen og Stortinget forsøker å rydde opp i trygdeskandalen: NAV-OFRENE HAR LITEN TILLIT. (- LØFTE: Regjeringens løfte fra Stortingets talerstol om å «snu alle steiner» i trygdeskandalen er ikke blitt fulgt opp, mener Nav-ofre.)

(Anm: Regjeringen og Stortinget forsøker å rydde opp i trygdeskandalen: NAV-OFRENE HAR LITEN TILLIT. UTREDNING: Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen (i midten) fikk i går lese utredningen som regjeringen har nektet kontrollkomiteen innsyn i. Han sa at det relevante fra utredningen er gjengitt i utvalgets rapport. LØFTE: Regjeringens løfte fra Stortingets talerstol om å «snu alle steiner» i trygdeskandalen er ikke blitt fulgt opp, mener Nav-ofre. Rapporten fra utvalget som har gransket trygdeskandalen lå på bordet i en åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i går. (klassekampen.no 28.11.2020).)

– Det er ikke slik at man bevisst har beveget seg inn i en gråsone. – Det er ingenting i denne trygdeskandalen som kan forklares med at noen har handlet mot bedre vitende, sa Finn Arnesen under høringen i Stortinget fredag. Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen, og medlemmene Karin Fløistad og Kristin Bugge Midthjell, stilte fredag til høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité. 

(Anm: – Det er ikke slik at man bevisst har beveget seg inn i en gråsone. – Det er ingenting i denne trygdeskandalen som kan forklares med at noen har handlet mot bedre vitende, sa Finn Arnesen under høringen i Stortinget fredag. Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen, og medlemmene Karin Fløistad og Kristin Bugge Midthjell, stilte fredag til høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité. Som antatt på forhånd, ble en i det siste omtalt rapport om trygdeeksport fra 2014 et sentralt tema i høringen. I rapporten, som er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe, slås det flere ganger fast at Norge ikke kan hindre mottakere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Komitéen har ikke fått innsyn i rapporten. Arnesen gjentok sine uttalelser fra Rett24 tidligere denne uken, om at den omstridte rapporten ikke handler om de sakene som omfattes av Nav-skandalen. Dette fordi arbeidsgruppen kun så på situasjonen når mottakeren bor i utlandet, ikke på midlertidige opphold. På vidda Professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer C. Eriksen skriver i sin Nav-blogg at Arnesen-utvalget ikke følger «tråden til endes», når det gjelder 2014-rapportens betydning. Til Rett24 sa Ikdahl fredag at innsyn i hele rapporten til flere enn Nav-utvalget var viktig for å skjønne skjønne utgangspunktet for Nav-meldingen som kom i 2017. Dette var Arnesen ikke enig i. Han understreket flere ganger at Stortinget, etter hans syn, får alt de trenger å vite om 2014-rapporten i granskningsutvalgets NOU. – Denne bloggen til Ikdahl og Eriksen, de henter sine metaforer fra vidda, og det er jo der de er da, åpenbart, sa Arnesen. – Vårt poeng er at dette er en problemstilling som ikke er sett. Det er ikke slik at man bevisst har beveget seg inn i en gråsone. Han gjentok at granskningen ikke har funnet belegg for å hevde at departementet bevisst har sett gjennom fingrene med EØS-spørsmålet. (rett24.no 27.11.2020).)

- Regjeringen nekter Stortinget innsyn i rapport om trygdeskandalen.) (- Det skriver Asheim i svarbrevet til Stortinget. Fredag holder kontrollkomiteen høring om trygdeskandalen.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget innsyn i rapport om trygdeskandalen. – Provoserende, sier SVs Freddy André Øvstegård. Tre professorer i offentlig rett mener regjeringens hemmelighold er «oppsiktsvekkende og bekymringsfullt». Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) mener derimot at det har «vært praksis i denne og tidligere regjeringer at slike interne dokumenter ikke gis til kontrollkomiteen». Det skriver Asheim i svarbrevet til Stortinget. Fredag holder kontrollkomiteen høring om trygdeskandalen. Minst 86 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel i det som er en de største rettsskandalene i norsk historie. Ap, SV og Sps representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen ba i forrige uke om innsyn i en rapport som kan svare på ett av de store, ubesvarte spørsmålene i trygdeskandalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les også: Trygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Energiselskap slipper ikke unna offentlighetsloven. Bergen tingrett støtter Fylkesmannens vedtak om at energiselskapet BKK AS er omfattet av offentlighetsloven.

(Anm: Energiselskap slipper ikke unna offentlighetsloven. Bergen tingrett støtter Fylkesmannens vedtak om at energiselskapet BKK AS er omfattet av offentlighetsloven. Selskapet mener dommen er feil. – For oss handler dette om å få på plass en prinsipiell avklaring for en hel bransje. Dommen vil mest sannsynlig bli anket, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt Rune Indrøy i BKK AS. Støtter Fylkesmannens vedtak. (kommunal-rapport.no 7.12.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les også: Trygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Porsgrunn kommune krever 44.000 kroner fra Klima- og miljødepartementet. (- For advokatutgiftene deres i forbindelse med et innsynskrav de til slutt fikk innvilget.)

(Anm: Porsgrunn kommune krever 44.000 kroner fra Klima- og miljødepartementet. Porsgrunn krever at Klima- og miljødepartementet dekker regningen for advokatutgiftene deres i forbindelse med et innsynskrav de til slutt fikk innvilget. (kommunal-rapport.no 5.10.2020).)

- Fylkesmannen friga rapport som KS-advokat holdt hemmelig.

(Anm: Fylkesmannen friga rapport som KS-advokat holdt hemmelig. Arbeidsmiljørapporten måtte holdes hemmelig for å sørge for ro rundt rådmannen, mener KS-advokat. Fylkesmannen i Nordland er uenig i at bekvemmelighetshensyn er tungtveiende. – Jeg tar til etterretning at Fylkesmannen har en annen vurdering enn det vi kom fram til, sier KS-advokat Solfrid Vaage Haukaas. Vil har ro rundt rådmannen (kommunal-rapport.no 1.10.2020).)

- Vurderer på nytt å saksøke staten for å hindre at rådmannen er inhabil.

(Anm: Vurderer på nytt å saksøke staten for å hindre at rådmannen er inhabil. To ganger har Fylkesmannen opphevet kommunestyrets vedtak og definert rådmannen som inhabil. Nå åpner Eidskog kommune for andre gang å saksøke staten. (kommunal-rapport.no 30.9.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. (- Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten.)

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette.

(Anm: Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette. De republikanske senatorene mer enn antydet onsdag kveld at Twitter-sjef Jack Dorsey kunne forvente å bli kalt inn på teppet med det første. Årsaken var at Twitter hadde merket en artikkel om Biden-familien fra avisen New York Post som «potensielt skadelig innhold». Saken var heller ikke mulig å dele. (aftenposten.no 16.10.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- »Undskyld, Mette. Jeg kunne ikke lade være, du har bare sådan en lækker røv i de bukser«. (- Det eneste nedslående ved den bemærkning var, at den ikke kom fra en mand.)

(Anm: METTE HJERMIND DENCKER, medlem af Folketinget, Dansk Folkeparti. »Undskyld, Mette. Jeg kunne ikke lade være, du har bare sådan en lækker røv i de bukser«. Det eneste nedslående ved den bemærkning var, at den ikke kom fra en mand. For to år siden gik jeg på Christiansborgs gange på vej hen til folketingssalen for at stemme, tillige med mine øvrige kollegaer. Pludselig var der et folketingsmedlem, der kom og klappede mig bagi og sagde:
»Undskyld, Mette. Jeg kunne ikke lade være, du har bare sådan en lækker røv i de bukser.« Det eneste nedslående ved den oplevelse var, at det var en kvinde. Ak ja. Så blussede den #MeToo-debat op igen for fulde gardiner. Nogle folketingsmedlemmer fra venstrefløjen var ved at få deres café latte galt i halsen over, at de fik nogle komplimenter på arbejdspladsen. Vi politikere bliver lige nu bombarderet med spørgeskemaer om, hvorvidt vi har oplevet at blive krænket i form af sms, i tale eller berøringer. Jeg har svaret »nej« til det hele. Men hvis man som politiker føler sig krænket over, at der er en kollega, der siger ”søde” eller ”smukke” til en, ja så vil man på Christiansborg være som en gnu på savannen blandt hyæner. Men hvis jeg havde været en tyndhudet kvinde, der tog alt ilde op, så kunne jeg have svaret »ja« til det hele. For ja, jeg får dagligt komplimenter fra folk derude. Alt fra mit udseende, og til dem, der er så venlige at dele med mig, hvad de laver, mens de ser på billeder af mig. Kolleger, der heldigvis giver mig masser af komplimenter, kolleger, der på udvalgsture skriver sms’er en sen aften og spørger, om jeg har noget i min minibar, vi lige kan drikke sammen, og så til dem, der er langt mere bramfri. En del af det er den sjove ping-pong humoristiske dialog, vi har sammen, noget andet skal jeg bare ignorere, og noget tredje skal jeg sige fra over for. Svære er det ikke. (jyllands-posten.dk 5.10.2020).)

- Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer.

(Anm: Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer. Aviser og nettsider har i den siste tiden flommet over av krenkede spaltister og akademikere som kommer med sterke advarsler. Ytringsfriheten og den åpne debatten skal visstnok være truet av en bølge av politisk korrekthet der «frittalende forskere» eller mediepersoner risikerer å motta represalier for uønskede ytringer. Det advares mot «amerikanske tilstander», siden mange mener at dette fenomenet er importert fra en oversensitiv amerikansk universitetskultur preget av feminisme, antirasisme og skeiv aktivisme. (morgenbladet.no 4.8.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten. (– Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) foreslår å fjerne straffelovens paragraf 185.) (- Den tidligere justisministeren mener «hatparagrafen» brukes for ofte. Folk lar, ifølge ham, også være å si sin mening av frykt for den.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen vil oppheve hatparagrafen, men bør begynne i en annen ende. Å oppheve paragraf 185 kan invitere til en enda hardere tone i offentlig debatt. Den er hard nok fra før. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) foreslår å fjerne straffelovens paragraf 185. Den forbyr «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt» ut fra hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne. Den tidligere justisministeren mener «hatparagrafen» brukes for ofte. Folk lar, ifølge ham, også være å si sin mening av frykt for den. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre.

(Anm: KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre. Det ble en til dels kaotisk og dramatisk slutt på den andre uka av utleveringssaken mot Julian Assange. Da gårsdagens rettshøring gikk mot slutten, ble det kjent at et av vitnene som det har vært knyttet spenning til, skulle vitne for retten på link. Ekspertvitnene er innkalt av Assanges forsvarere for å styrke Wikileaks-profilens sak og forhindre at han utleveres til USA hvor han er siktet for å ha fått og publisert forsvarsdokumenter og ambassadenotater (se faktaboks). Ekspertvitnet som både pressa og Assange selv ventet spent på, var den 57 år gamle tyske statsborgeren Khaled el-Masri. Assange fulgte rettssaken fra bak en glassvegg bakerst i rettssalen i London. (klassekampen.no 19.9.2020).)

- ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene.

(Anm: ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene. Nå beskyldes Julian Assange for det samme, framholdt varslerlegenden i retten i går. FORSVAR: Varslerlegenden Daniel Ellsberg avviste tvert «teorien om de ‘gode’ Pentagon-papirene og den ‘onde’ Assange» da han vitnet til forsvar for Wikileaks-profilen. (klassekampen.no 18.9.2020).)

- Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill.) (- Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.) (- En dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.)

(Anm: Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill. Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill. Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater. (nrk.no 8.9.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. (- Amerikansk høyesterett har prøvd lignende saker tidligere. President Richard Nixon forsøkte å stanse publisering i The New York Times og The Washington Post av lekkede dokumenter om Vietnamkrigen.) (- Høyesterett slo fast at aviser kan publisere hemmeligstemplet materiale selv om avisenes kilder har brutt loven.)

(Anm: Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. Beslutningen blir trolig anket uansett utfall. Saken kan også havne for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Så det er en lang vei frem før Assange eventuelt stilles for en amerikansk rett. Utgangspunktet er et lass dokumenter Wikileaks publiserte i 2010. De kom fra etterretningsanalytiker og soldat i den amerikanske hæren Chelsea Manning. Dokumentene var gradert informasjon. Wikileaks publiserte blant annet en video som viste hvordan amerikanerne drepte elleve mennesker i Bagdad. To Reuters-journalister var blant ofrene. Manning ble dømt for å ha lekket materialet. Amerikanske påtalemyndigheter vil at Assange skal dømmes for spionasje. Han anklages også for å ha konspirert med Manning om hacking. (aftenposten.no 17.9.2020).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel.

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvis vi lukker øjnene for et brutalt styre i vores baghave, accepterer vi overgrebene.

(Anm: Hvis vi lukker øjnene for et brutalt styre i vores baghave, accepterer vi overgrebene. Oprøret mod Hvideruslands leder, Lukasjenko, er tættere på, end vi tilsyneladende aner. EU’s ydre grænser er blevet til civilisationens ydre grænse. Ligegyldigheden opstod formentlig under flygtningekrisen, hvor vi fik en politisk dagsorden om, at det, der sker ”helt derude”, ikke er vores bord. Nej, men det kan meget hurtigt ende med at blive det. (jyllands-posten.dk 28.8.2020).)

- Forsvar Hviterusslands forfulgte journalister! (- Pressefriheten, sammen med den alminnelige stemmeretten, er tanken om at alle skal opplyse en regjering bestående av alle. Å undergrave den ene vil si å undergrave den andre.»)

(Anm: Svetlana Aleksijevitsj, Andrej Bastunets, Christophe Deloire. Forsvar Hviterusslands forfulgte journalister! Hviterussiske journalister demonstrerte 2. september foran en politistasjon i Minsk til støtte for kolleger som ble arrestert mens de dekket en protestaksjon dagen før. Regimet driver mediesensur og arresterer uavhengige journalister. Under en debatt i den franske nasjonalforsamlingen den 11. september 1848 om resultatet av revolusjonen tidligere samme år, advarte Victor Hugo mot å stenge avisene. «Prinsippet om pressefrihet er ikke mindre vesentlig og heller ikke mindre hellig enn prinsippet om alminnelig stemmerett», sa Hugo. «Disse to prinsippene er uadskillelige og utfyller hverandre. Pressefriheten, sammen med den alminnelige stemmeretten, er tanken om at alle skal opplyse en regjering bestående av alle. Å undergrave den ene vil si å undergrave den andre.» (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Aktivister hengt i trær: − Kjent metode. (- TVIHOLDER PÅ MAKTEN: President Aleksandr Lukasjenko har sittet ved makten i den tidligere sovjetstaten Hviterussland siden 1994.)

(Anm: Aktivister hengt i trær: − Kjent metode. Etter at en død hviterussisk aktivist ble funnet hengende i et tre i Ukraina, er opposisjonen i eksil skremt. Det er ikke første gang døde aktivister er funnet hengende fra trær. FUNNET DØD: Vitalij Sjisjov var aktivist i det hviterussiske eksilmiljøet i Ukraina, og ble funnet død i en park i Kiev natt til tirsdag. (…) LES OGSÅ: Fengslet aktivist møtte pressen: − Han vises frem som et trofé  (…) TVIHOLDER PÅ MAKTEN: President Aleksandr Lukasjenko har sittet ved makten i den tidligere sovjetstaten Hviterussland siden 1994. Viktig eksilmiljø Aktivister i eksil har i mange år vært viktig for den hviterussiske opposisjonen. – Å dra i eksil har vært en måte å unndra seg fare på, men samtidig fortsette å jobbe med motstand inne i Hviterussland. Og det har vært et pustehull, slik at aktivister som for eksempel slipper ut av fengsel har kunnet få helsehjelp og hvile. (vg.no 4.8.2021).)

- Forkledd russer på sykkel likviderte en mann midt i Berlin. Sporene går helt til Kreml.

(Anm: Forkledd russer på sykkel likviderte en mann midt i Berlin. Sporene går helt til Kreml. BERLIN (Aftenposten): Tyskerne vil bevise at drapsmannen er russisk agent. Rettssak startet onsdag. En sensommerdag i fjor fløy en russer under navnet «Vadim Sokolov» fra Moskva til Paris. Han skulle bo på et beskjedent hotell, ifølge visumsøknaden. Men han tok inn på et langt staseligere Marriot-hotell. I Paris besøkte han Eiffeltårnet før han fløy videre til Warszawa. Her sjekket «Sokolov» inn på et hotell og deltok på en guidet tur til Gamlebyen og andre turistmål. (…) En politibil var tilfeldigvis like i nærheten. De pågrep ham. Siden har «Vadim Sokolov» sittet i varetekt. På hotellet i Warszawa ble telefonen hans funnet. Det ble også en flybillett tilbake til Moskva 25. august. Forbindelser til russisk sikkerhetstjeneste Påtalemyndigheten la frem den oppsiktsvekkende anklagen i juni. Den første setningen i anklagen lyder slik: (…) (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Leder. Desputin.

(Anm: Leder. Desputin. Den som sprer «falske nyheter» om det russiske militæret, kan straffes med 15 års fengsel, har Russlands nasjonalforsamling vedtatt. Det er talende at et land som hardnakket hevder at det ikke er i krig, likevel utsteder krigsdekreter og innfører unntakslover. President Putins påstand om at angrepet på Ukraina ikke er en krigshandling, men en militær spesialoperasjon for å frigjøre nabolandets broderfolk fra en narkoman nazi-junta, er så hysterisk i seg selv at man skulle tror den jevne russer ville le seg fordervet av den slags nytale. Men latteren sitter ingenlunde løst i Putins Russland. (vg.no 6.3.2022).)

- En moderne Hitler-skikkelse.

(Anm: - En moderne Hitler-skikkelse. President Vladimir Putin framstår som en emosjonell og ukontrollert leder, mener norsk ekspert. - Vladimir Putin er i en ekstremt presset situasjon akkurat nå. Han føler nok at han angripes fra flere kanter. Det sier høyskolelektor og ekspert på retorikk ved Høyskolen Kristiania, Ketil Raknes, etter at den russiske presidenten lørdag ettermiddag kalte Vestens sanksjoner mot Russland for en «krigserklæring» under TV-sendt møte med russiske flyvertinner. Noen timer tidligere sa Putins talsperson, Dmitrij Peskov, at Moskva vil respondere, uten å si noe spesifikt om hvordan, foruten at det vil være i tråd med russiske interesser. - Dette innebærer ikke at Russland er isolert. Verden er for stor til at Europa og Amerika kan isolere et land, og enda mer når det kommer til et så stort land som Russland. Det er mange andre land i verden, sa Peskov, ifølge Sky News. (dagbladet.no 6.3.2022).)

- Putler (russisk: Путлер) er en neologisme som kombinerer navnene til Vladimir Putin og Adolf Hitler.

(Anm: Putler (russisk: Путлер) er en neologisme som kombinerer navnene til Vladimir Putin og Adolf Hitler. Begrepet har i en årrekke vært et utbredt nedsettende kallenavn for Putin i flere østeuropeiske land.[1] Det har blitt utbredt i protester mot Putin som følge av Putins undergraving av demokrati og menneskerettigheter i Russland og den russiske invasjonen av Ukraina fra 2014 og fremover. Det har blitt brukt i de verdensomspennende protestene mot Russlands invasjon av Ukraina 2022.[2][3][4] Begrepet brukes noen ganger i formen "Putler Kaput!" (russisk: Путлер Капут!).[5][6][5] (no.wikipedia.org).)

- Hvis Vladimir Putin er blind og døv, lytter russerne kanskje til dem som snakker samme språk.

(Anm: Russiske og hviterussiske forfattere. Hvis Vladimir Putin er blind og døv, lytter russerne kanskje til dem som snakker samme språk. Russiske og hviterussiske forfattere. Fortell sannheten om det som skjer i Ukraina, skriver russsiske og hviterussiske forfattere i dette oppropet. Opprop fra russiske og hviterussiske forfattere. Som forfattere henvender vi oss til alle som bruker det russiske språket. Til mennesker av alle nasjonaliteter. Til dere som har russisk som morsmål. Til dere som har russisk som andre- eller tredjespråk. I dag brukes det russiske språket av den russiske staten for å nøre oppunder hat og rettferdiggjøre den skammelige krigen mot Ukraina. I Russland gjentar de statskontrollerte mediene igjen og igjen løgner som tåkelegger denne aggresjonen. (aftenposten.no 5.3.2022).)

- Putin peker nese til verden. (- Verden er bekymret, men Vladimir Putin stevner videre.)

(Anm: Putin peker nese til verden. Sabotasjeaksjoner i Tsjekkia, sabelrasling i Ukraina, grove menneskerettighetsbrudd på hjemmebane. Verden er bekymret, men Vladimir Putin stevner videre. (…) I storpolitikken er det, ikke uventet Vladimir Putin (68) som igjen tester grenser. Russiske ledere, med Putin i spissen nekter på alt, skylder på andre og peker trassig nese til verden. (tv2.no 23.4.2021).)

- Museklikk snudde seier til tap.

(Anm: Museklikk snudde seier til tap. Slik fungerer Putins system. Putin var fornøyd med seieren i valget. Bakgrunnstallene forteller en annen historie. (aftenposten.no 4.10.2021).)

- Aftenposten mener: Diktatorer trenger litt frihet til pynt. (- Dobbeltheten er ikke tilfeldig. Også autoritære regimer ser seg tjent med et visst innslag av frie medier.) (- Hvis de har flust av ressurser, som Saudi-Arabia har hatt fra oljeinntektene, trenger de ikke fri journalistikk.) (- De kan uansett gjøre folk materielt fornøyd.) (- Hvis ressursene er knappe, som i Russland nå, vil regimet gjøre uklokt i å kvele journalistikken helt.)

(Anm: Aftenposten mener: Diktatorer trenger litt frihet til pynt. Redaktør Dmitrij Muratov i Novaja Gazeta fikk Nobels fredspris for 2021. Fri og kritisk journalistikk er viktig i alle typer land. Regimet i Russland reagerte tvetydig da redaktør Dmitrij Muratov i Novaja Gazeta, som en av to journalister, fikk Nobels fredspris for 2021. Han ble gratulert av Kreml. Det overrasket mange. Vladimir Putins folk understreket samtidig at prisen ikke vil «beskytte» Muratov. Han vil fortsatt rammes av restriksjoner, for å bruke et mildt ord. Dobbeltheten er ikke tilfeldig. Også autoritære regimer ser seg tjent med et visst innslag av frie medier. (…) En forskningsrapport fra Yale-universitetet viser samtidig at mediefriheten i autoritære stater varierer med deres rikdom. (…) Teorien kan også forklare hvorfor friheten i Kina er blitt enda mindre i perioden med stor økonomisk vekst. Regimet føler seg trygt og behøver ikke å ta noen sjanser. (aftenposten.no 29.10.2021).)

- Journalister fengsles. Kritikere terroriseres. Dommere kontrolleres. (- Men Vesten er stille som graven.) (- Torsdag 15. juli er det fem år siden det blodige kuppforsøket i Tyrkia.)

(Anm: Jørgen Lorentzen, filmskaper og forfatter. Journalister fengsles. Kritikere terroriseres. Dommere kontrolleres. Men Vesten er stille som graven. Jørgen Lorentzen. Fem år etter kuppforsøket ser president Erdogan ut til å kunne gjøre hva han vil – uten at vestlige land eller hans Nato-allierte reagerer. Torsdag 15. juli er det fem år siden det blodige kuppforsøket i Tyrkia. Fremdeles er det uklart hvem som sto bak kuppet i 2016, men én ting er helt klart: Den som kom seirende ut av det og som nå sitter med all makt i landet, er president Recep Tayyip Erdogan. (aftenposten.no 15.7.2021).)

- Folkemord, sa Biden. Det kan få konsekvenser. (- «Forvrengt fakta», skrev viseminister Yavuz Selim Kiran om bruken av ordet folkemord.)

(Anm: Folkemord, sa Biden. Det kan få konsekvenser. – Vi gjør ikke dette for å plassere skyld, men for å passe på at det aldri skjer igjen, sier president Joe Biden. (…) Advarte Erdogan Biden erkjente folkemordet i en uttalelse lørdag ettermiddag. – Vi gjør ikke dette for å plassere skyld, men for å passe på at det aldri skjer igjen, sa han. Kvelden før ble folkemordet markert med tradisjonelle seremonier i Jerevan, hovedstaden i Armenia. (…) Offisielt vekslet de ord om «bilaterale møter», videre samarbeid og Nato-planer. Uoffisielt skal Biden ha advart Erdogan nettopp om at han kom til å erkjenne folkemordet. Det sa anonyme kilder til nyhetsbyrået AP. (…) «Forvrengt fakta» Lørdag morgen tok det tyrkiske utenriksdepartementet til Twitter. «Forvrengt fakta», skrev viseminister Yavuz Selim Kiran om bruken av ordet folkemord. (aftenposten.no 24.4.2021).)

- Facebook-nekt: - Skremmende. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf nektes å poste et bilde av Adolf Hitler på Facebook. Hun mener mediegiganten med det bidrar til en «absolutt imbesil offentlig samtale».

(Anm: Facebook-nekt: - Skremmende. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf nektes å poste et bilde av Adolf Hitler på Facebook. Hun mener mediegiganten med det bidrar til en «absolutt imbesil offentlig samtale». - Det var nytt for meg, hvor lav terskelen er blitt for denne typen sensur, sier en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet, Anine Kierulf, til Dagbladet. Denne uka har hun brukt et bilde av diktator og folkemorder Adolf Hitler til å teste sensurgrensene til Facebook. Juristen er nedslått av hvor lite språkforståelse og hensyn til kontekst hun opplever fra det internasjonale mediekonglomeratet. Får Hitler-nekt Kierulf sier at hun tok initiativ til påfunnet fordi hun kjenner til at «en rekke skikkelige, saklige folk er blitt utestengt fra fjaseboka i kortere eller lengre tid for å nevne Adolf Hitler.» Juristen bestemte seg derfor for å undersøke hvor grensene går, men hun kom ikke langt. Å poste et innlegg på sin egen Facebook-vegg med et Wikipedia-bilde av Hitler, gir henne følgende tilbakemelding: «Innlegget ditt er i strid med standardene våre om farlige personer og organisasjoner.» (dagbladet.no 5.12.2020).)

- Russisk domstol slår fast: Navalnyjs organisasjoner er ekstremistiske. (- Til og med folk som bare har delt gruppens materiale, kan straffes. Aleksej Navalnyj var raskt ute og kommenterte kjennelsen på Instagram.)

(Anm: Russisk domstol slår fast: Navalnyjs organisasjoner er ekstremistiske. Det bekrefter Navalnyjs advokater på sosiale medier onsdag kveld. Avgjørelsen betyr blant annet at ingen av medlemmene kan stille til valg. Kjennelsen innebærer også at aktivister som har jobbet for organisasjonen og andre som har gitt bidrag til dem, kan straffeforfølges og fengsles. Til og med folk som bare har delt gruppens materiale, kan straffes. Aleksej Navalnyj var raskt ute og kommenterte kjennelsen på Instagram. Han skriver at de ikke vil gi opp kampen, men at de må endre måten de jobber på.  (nrk.no 9.6.2021).)

- Navalnyj raser fra cellen – sier han blir vekket åtte ganger hver natt.

(Anm: Navalnyj raser fra cellen – sier han blir vekket åtte ganger hver natt. Den fengslede russiske regimekritikeren Aleksej Navalnyj sier han blir kontrollert. hver time gjennom hele natten – hver natt. (dn.no 1.6.2021).)

- Hvorfor ’søvnmangel’ er tortur.

(Anm: Why Sleep Deprivation Is Torture. Prolonged sleep deprivation is a cruel and useless method of interrogation. (psychologytoday.com 15.12.2014).)

- Regimekritikeren ville ikke føye seg. (- Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode.) (- I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien.) (- Nå gjør myndighetene på Krim det samme.)

- Regimekritikeren ville ikke føye seg. Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode. I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien. Nå gjør myndighetene på Krim det samme.

(Anm: Regimekritikeren ville ikke føye seg. Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode. I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien. Nå gjør myndighetene på Krim det samme. Distriktsdomstolen i Simferopol, Krims hovedstad, har dømt den krimtatarske lederen Ilmi Umerov (59) til én måneds tvungen psykiatrisk utredning. Umerov er tiltalt for separatisme etter den russiske straffeloven og risikerer fem års fengsel. Utredningen skal nå være en del av den pågående rettssaken. – Dette er et skamfullt forsøk på å bruke psykiatrien for å bringe ham til taushet og ødelegge hans rykte, en vanlig praksis som ble brukt mot dissidentene i Sovjetunionen, mener Tanya Cooper fra Human Rights Watch. Den anerkjente russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har kalt straffesaken mot ham for «ulovlig og politisk motivert». (aftenposten.no 31.8.2016 ).)

- Putins hodepine: Om Navalnyj dør, blir han en martyr. FIENDER: President Putin vil ikke engang ta navnet til opposisjonspolitiker Navalnyj i sin munn. (- Journalisten Maria Ponomarenko er anklaget for det samme. Hun er sendt til mentalsykehus i fire uker, melder hennes advokat. Det var en metode som ofte ble brukt mot opposisjonelle i sovjet-tiden.)

(Anm: Putins hodepine: Om Navalnyj dør, blir han en martyr. FIENDER: President Putin vil ikke engang ta navnet til opposisjonspolitiker Navalnyj i sin munn. Likevel forårsaker denne unevnelige personen mer hodepine for Putin enn noen annen innenrikspolitisk motstander siden årtusenskiftet. I disse dager er det 550 dager siden Aleksej Navalnyj ble puttet i fengsel - og Vladimir Putin satte alt inn på å knuse opposisjonen. (…) Aleksej Navalnyj er hatet av president Putins venner i sikkerhetstjenesten FSB etter at han overlevde deres forsøk på å giftmyrde ham. At han senere klarte å finne de skyldige og attpåtil ringte opp en av disse agentene, har ikke gjort ham mer populær. (…) Etter invasjonen av Ukraina har en rekke opposisjonelle - det være seg advokater, journalister, forfattere, kunstnere eller menneskerettighetsforkjempere - sett seg nødt til å forlate Russland. Noen har gjort som Navalnyj - blitt værende. Det gjelder for eksempel Vladimir Kara-Murza, som jeg møtte tilfeldigvis på gaten i Vilnius noen dager etter forgiftningen av Navalnyj, og som fortalte meg at han selv hadde blitt forsøkt giftmyrdet to ganger. (…) Journalisten Maria Ponomarenko er anklaget for det samme. Hun er sendt til mentalsykehus i fire uker, melder hennes advokat. Det var en metode som ofte ble brukt mot opposisjonelle i sovjet-tiden. Hennes «forbrytelse» var at hun la ut en Telegram-post etter at Russland hadde bombet et teater i Mariupol, der hundrevis av sivile ble drept. (vg.no 23.7.2022).)

- «Ingen kan konkurrere med Navalnyj om å være Putins fremste fiende». (- Hvor alvorlig er Navalnyjs helsetilstand?)

(Anm: «Ingen kan konkurrere med Navalnyj om å være Putins fremste fiende». Russlands opposisjonsleder Aleksej Navalnyj sultestreiker i fengsel. Vladimir Putin leder stormakten. Avstanden mellom dem er stor, men dette er de to hovedpersonene i den dramatiske maktkampen i russisk politikk. (…) Hvor alvorlig er Navalnyjs helsetilstand? Fire leger som støtter opposisjonspolitikeren sier at han risikerer å dø når som helst. Årsaken er at han har sultestreiket i fengselet siden 31. mars. Ifølge en blodprøve har Navalnyj så høye kaliumnivåer at han kan få hjertestans. (nrk.no 19.4.2021).)

- Russland vil stemple Navalnyjs organisasjoner som ekstremistiske.

(Anm: Russland vil stemple Navalnyjs organisasjoner som ekstremistiske. I Moskva har byretten bestemt at aktivitetene til opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs organisasjoner må stanse inntil videre. Retten skal senere avgjøre om organisasjonene skal stemples som «ekstremistiske». (nrk.no 26.4.2021).)

- Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. (- Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag.) (- Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag. Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur. Det holdes valg og finnes rester av ytringsfrihet. Men alt holdes i jerngrep av maktapparatet. Der sitter president Vladimir Putin på toppen. (aftenposten.no 3.2.2021).)

- Stoltenberg: Navalnyj-angrep er et alvorlig brudd på internasjonale normer.

(Anm: Stoltenberg: Navalnyj-angrep er et alvorlig brudd på internasjonale normer. Jens Stoltenberg sier alle Nato-landene fordømmer det han kaller «det forferdelige likvideringsforsøket» på Aleksej Navalnyj og krever internasjonal gransking. – Enhver som bruker kjemiske våpen, viser fullstendig mangel på respekt for menneskeliv, sier Nato-sjefen etter at alliansens ambassadører møttes i Brussel. Der orienterte Tyskland om funnene. – Bevisene etterlater ingen tvil. Navalnyj ble forgiftet med en militærgradert nervegift i novitsjok-gruppen. Bruk av slik gift er grusomt, og alle de allierte fordømmer dette. Dette er et uakseptabelt brudd på internasjonale normer og regler, sier Stoltenberg. (dn.no 4.9.2020).)

- Slik har det gått med dem som la seg ut med Putin. Ugressmiddel til middag, en kule i hodet, en «atombombe» i en tekopp eller en paraplyspiss i låret.

(Anm: Slik har det gått med dem som la seg ut med Putin. Ugressmiddel til middag, en kule i hodet, en «atombombe» i en tekopp eller en paraplyspiss i låret. Dette er skjebnen til noen av dem som har kommet på kant med Kreml – før Aleksej Navalnyj.  Aleksej Navalnyj ble forgiftet med nervegift på et fly i fjor. Opposisjonspolitikeren overlevde så vidt, og har reist tilbake til Russland for å fortsette sin kamp mot Vladimir Putin. Nå er han dømt til fengsel i tre og et halvt år. Her er historien om seks andre som har kommet på kant med makthaverne i Kreml. 1. Skutt i hodet rett utenfor Kreml (…) Drapet på Putin-kritikeren skjedde på ei bru i sentrum av Moskva, bare et steinkast fra Russlands historiske og politiske maktsentrum. (…) 2. Funnet død på badet (…) 3. Drept i heisen hjemme (…) 4. Fikk en «atombombe» i en kopp te (…) 5. Presidenten med det ødelagte fjeset 6. Drept med paraply i London (nrk.no 4.2.2021).)

- Russisk sjeflege behandlet Navalnyj – nå er han død. (- Sergej Maximisjin, sjeflegen ved det russiske sykehuset der regimekritikeren Aleksej Navalnyj først ble behandlet, er død, opplyser sykehuset.) (- Dødsårsaken er ikke opplyst, melder CNN.)

(Anm: Russisk sjeflege behandlet Navalnyj – nå er han død. Sergej Maximisjin, sjeflegen ved det russiske sykehuset der regimekritikeren Aleksej Navalnyj først ble behandlet, er død, opplyser sykehuset. DØMT: Den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er dømt til å sone tre og et halvt år i fengsel. 55-åringen døde brått, ifølge uttalelsen fra sykehuset. Dødsårsaken er ikke opplyst, melder CNN. Navalnyj ble behandlet på sykehuset for akutt forgiftning av nervegiften Novitsjok i august. Han ble to dager senere evakuert til Berlin etter kraftig internasjonalt press. (…) Navalnyj har anklaget president Vladimir Putin for å stå bak forgiftningen, noe Putin har avvist. (tv2.no 4.2.2021).)

- Nervegift, radioaktiv te, og skudd på åpen gate – slik har det gått med flere av Putins kritikere. (- 2018. Sergej Skripal og hans datter (…) 2017. Vladimir Kara-Murza (…) 2015. Boris Nemtsov (…) 2006. Aleksandr Litvinenko (…) 2006. Anna Politkovskaja (…) 2004. Viktor Jusjtsjenko.)

(Anm: Nervegift, radioaktiv te, og skudd på åpen gate – slik har det gått med flere av Putins kritikere. Aleksej Navalnyj ble lørdag fraktet til et sykehus i Berlin. Hans støttespillere mener at han er blitt forgiftet, som flere av Putins kritikere. (…) 2018. Sergej Skripal og hans datter (…) 2017. Vladimir Kara-Murza (…) 2015. Boris Nemtsov (…) 2006. Aleksandr Litvinenko (…) 2006. Anna Politkovskaja (…) 2004. Viktor Jusjtsjenko (nrk.no 24.8.2020).)

- Te på fly, en farlig paraply og angrep i smågodthyllen. Giftangrep knyttet til Russland fortsetter å sjokkere.

(Anm: Te på fly, en farlig paraply og angrep i smågodthyllen. Giftangrep knyttet til Russland fortsetter å sjokkere. MOSKVA (Aftenposten): Forgiftning er utbredt som attentatmetode i Russland. En ekspert trekker frem tre grunner. Ukrainske Viktor Jusjtsjenko, russiske Aleksandr Litvinenko og bulgarske Georgi Markov er alle blitt forgiftet. Kreml og sikkerhetstjenester med sterke bånd til de russiske tjenestene er mistenkt i de tre sakene. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- PST vil ikke gjøre som Søreide og anklage Russland for dataangrep ennå.

(Anm: PST vil ikke gjøre som Søreide og anklage Russland for dataangrep ennå. Politiets sikkerhetstjeneste opplyser at deres etterforskning går uavhengig av regjeringens anklage om at Russland står bak dataangrepet mot Stortinget. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Michael Tetzschner: Russland er en pøbelstat. – Putins regime er i ferd med å legge etter seg en stripe av blodspor og gift som ikke er verdig en sivilisert stat, sier Michael Tetzschner, regjeringspartienes fraksjonsleder.

(Anm: Michael Tetzschner: Russland er en pøbelstat. – Putins regime er i ferd med å legge etter seg en stripe av blodspor og gift som ikke er verdig en sivilisert stat, sier Michael Tetzschner, regjeringspartienes fraksjonsleder. Reaksjonene på Stortinget er sterke på at regjeringen mener Russland står bak datainnbruddet i e-postsystemene på Stortinget, slik Aftenposten meldte tidligere tirsdag. 24. august varslet Stortinget at de folkevalgte var blitt utsatt for et stort dataangrep. E-poster, kontonumre, personnumre, bankinformasjon og andre personopplysninger fra ansatte og stortingspolitikere ble stjålet i et omfattende dataangrep. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) orienterte Stortinget om saken tirsdag ettermiddag. Samtidig er den russiske ambassaden kalt inn på teppet i Utenriksdepartementet. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- USA må ikke få fatt i Julian Assange. (- Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren.)

(Anm: USA må ikke få fatt i Julian Assange | Harald Stanghelle, kommentator. Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren. En aktivist viser sin støtte til Julian Assange foran Westminster Magistrates' Court i London 23. januar. Nå står det om retten til å publisere informasjon fra varslere uten å risikere 175 års fengsel, mener Harald Stanghelle. Mandag starter Woolwich Crown Court i London behandlingen av USAs begjæring om å få utlevert den australske grunnleggeren av Wikileaks. Grunnlaget er at han anklages etter amerikansk spionlovgivning. Avsløringene fra 2010 er sakens kjerne. Da viste enorme mengder lekkede dokumenter fra varsleren Chelsea Manning frem en skitten amerikansk Irak-krig, som hevet seg over folkeretten. Heller ikke Afghanistan-krigen gikk fri for avsløringer. (aftenposten.no 23.2.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen.

(Anm: Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen. Også SV og Arbeiderpartiet er kritiske. Om kort tid skal Stortinget behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. I forarbeidene til loven beskriver regjeringen hvordan kommisjonen kan hemmeligholde referater fra forklaringer ved å nekte å gi ut kopi til de som forklarer seg. Slik beholder forklaringene status som organinterne dokumenter, som i utgangspunktet er hemmelige. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har karakterisert forslaget som en oppskrift på hemmelighold. Også Presseforbundet har vært kritisk til lovforslaget. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. (…) . Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag.

(Anm: Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. Fordi dere er med på å legitimere en side som sprer hat mot folk som tør å ytre seg, og som sprer hat mot minoriteter. Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag. I talen trakk Bruflot fram Arina Aamir (15) i Aker Unge Høyre, som har gått til politianmeldelse av trusler som hun har mottatt etter å ha gått offentlig ut med sine meninger om gruppen Stopp islamiseringen av Norge (Sian). – Hun har fått sin egen drittartikkel laget mot seg på Document.no fordi hun har sagt det hun mener, sa Bruflot. (journalisten.no 11.9.2020).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn.

- Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger.

(Anm: Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger. En føderal ankedomstol blokkerte tirsdag Manhattan-statsadvokat Cyrus Vance Jr. sitt seneste forsøk på å få innsyn i Trumps skattemeldinger. (...) En ankehøring avholdes 25. september, og en endelig avgjørelse kan dermed komme før presidentvalget i november. (aftenposten.no 1.9.2020).)

(Anm: Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn. Påtalemyndigheten kan endelig få innsyn i Trumps skattemeldinger etter at en føderal domstol har avvist presidentens anke på en tidligere innsynskjennelse. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen.

(Anm: Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen. No hamnar saka hos Finansdepartementet. Skatteetaten har nyleg avslått å gi kunnskapsavisa Khrono tilgang til folkeregisteropplysingar som presseorgan. (medier24.no 10.6.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Vennligst slett meg, redaktør. Bak forsiden. Hva skal mediene gjøre når folk vi har intervjuet, ber om å få forsvinne fra internett?

(Anm: Vennligst slett meg, redaktør. Bak forsiden. Hva skal mediene gjøre når folk vi har intervjuet, ber om å få forsvinne fra internett? Plutselig kan journalisten være der: Hei, jeg kommer fra Aftenposten. Vi lager en artikkel om nordmenns alkoholvaner om sommeren. Det er kommet en stor nasjonal undersøkelse, og nå snakker vi med folk som slukker tørsten i parken. Kan du svare på noen få spørsmål? Ja, det kan man jo alltids. Det er jo ikke noe galt i å si at det er hyggelig med noen øl i godt lag i sommervarmen. Og her har vi det hyggelig. Smil til fotografen. Rai-rai og skål! Kan bli en belastning Ti år går. Den begersvingende studenten er blitt lærer. Elevene synes det er artig med Google. Bildet av læreren med en halvliterboks i hver hånd og de duggfriske sitatene er blitt en belastning. Eksempelet er tenkt, men nokså typisk. Henvendelsene kommer oftere enn før. En person Aftenposten har intervjuet og kanskje publisert bilder av, skriver til avisen og spør: Kan dere slette en artikkel om meg? De prinsipielle spørsmålene melder seg: Må personer som er omtalt av mediene, akseptere at bilder og uttalelser får et evig digitalt liv? Hvilke rettigheter har man som privatperson i en slik situasjon? Hva kan en avis tillate seg å fjerne fra offentligheten? Krav om å vise respekt Pressens etiske regelverk, nedfelt i Vær varsom-plakaten, har ingen bestemmelser som helt konkret tar for seg problemstillingen. (…) Hva Aftenposten har publisert, bør være etterprøvbart og offentlig tilgjengelig. Hovedregelen er at Aftenposten ikke endrer eller sletter historiske artikler. Det kan likevel være aktuelt dersom det foreligger vesentlige feil, artikkelen dreier seg om private forhold uten offentlig interesse og som kan være til sterk personlig belastning, eller når det er snakk om å beskytte personer mot seg selv eller andre. Det finnes også en mellomløsning. Nettaviser kan avindeksere artikler. Det innebærer at artikkelen ikke lenger er å finne ved bruk av søkemotorer. Artikkelen ligger i arkivet, men dukker ikke opp ved søk på Google. En slik løsning ville trolig den øltørste læreren vært fornøyd med. Må leve med ubehageligheter Også terskelen for avindeksering er relativt høy. Det må være snakk om negative konsekvenser av en viss betydning for at det skal være aktuelt. Og det er forskjell på folk. Noen må leve med at ubehageligheter fra fortiden er søkbare på nettet. Offentlig interesse og personens samfunnsrolle inngår i vurderingen. Men vanlige folk som har stilt opp for pressen, fortjener å bli møtt med velvilje. Ofte får de rollen som et såkalt case for å illustrere en større sak. Det som var en uskyldig artikkel på publiseringstidspunktet, kan for enkelte bli et stort problem senere i livet. For eksempel i arbeidslivet når et googlesøk inngår i bakgrunnssjekken. Da bør hensynet til kildene veie tyngre enn hensynet til arkivet. (aftenposten.no 24.7.2020).)

- Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere?

(Anm: Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere? Kanskje vil annonse-boikotten mot Facebook bare gjøre det enda vanskeligere å snu for Mark Zuckerberg. Det var den siste fredagen i juni og Facebooks ansatte logget seg på maskinene sine for å høre Mark Zuckerberg i selskapets ukentlige allmøte. Hardt presset av både egne ansatte, kommentatorer og politikere skulle toppsjefen forklare hvordan selskapet håndterer at stadig flere gigant-annonsører trekker markedsbudsjettene sine ut av plattformen. – Vi lar oss ikke presse til å endre våre retningslinjer, var den tydelige beskjeden, før han la til at nettopp press kunne gjøre det vanskeligere for selskapet å handle fordi “det ser ut som du gir etter”, ifølge interne dokumenter teknologi-avisen The Information har fått tilgang til. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Twitter faktasjekker Trump: Trump truer med å stenge sosiale medier.

(Anm: Twitter faktasjekker Trump: Trump truer med å stenge sosiale medier. For første gang har Twitter begynt å merke meldinger fra Donald Trump med en faktasjekk-boks med korrekt informasjon. Mikrobloggtjenesten har lenge vegret seg for å gjøre noe med Trumps mange fornærmelser og falske anklager. Nå har Twitter lagt til en ekstra tekst ved to Twitter-meldinger fra den amerikanske presidenten som handler om stemmegivning. Ett blått utropstegn ber lesere om å selv sjekke fakta som blir omtalt i meldingene. Klikker man på utropstegnet kommer man videre til en side med mer informasjon om amerikansk stemmegivning. Dette har den amerikanske presidenten reagert kraftig på. (nrk.no 27.5.2020).)

- Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. (-Plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants».) (-  Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten.)

(Anm: - Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. - Platttformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten. - Til tross for den reelle verdien av tjenestene de tilbyr, har plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty påpeker at det er problematisk at den eneste måten man kan bruke tjenestene på, er å overgi seg til et system som bygger på menneskerettighetsbrudd. Businessmodellen er «gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv», fastslår organisasjonen. Facebook har også blitt kritisert for at de publiserer politisk reklame, blant annet etter at selskapet i oktober kunngjorde at det ikke kommer til å faktasjekke innlegg fra politikere eller deres valgkampapparat. (kampanje.no 21.11.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder.

(Anm: Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder. Fremover vil Facebook vise deg en advarsel om du forsøker å dele en nyhetssak som er eldre enn 3 måneder gammel. Advarselen er et forsøk på å gi kontekst til brukerne og redusere spredning av saker som kan inneholde utdatert informasjon, melder selskapet. Særlig ønsker Facebook å hindre at folk får levert saker i nyhetsstrømmen sin som er delt for å villede om et omstridt tema som kanskje er blitt relevant igjen av helt andre grunner enn da saken opprinnelig ble skrevet. En undersøkelse selskapet har utført viser angivelig at Facebook-brukere flest «ønsker å se informasjon som er oppdatert og troverdig» i nyhetsstrømmen sin. Fremover vil Facebook også teste ut varslinger når brukere deler innhold som handler om corona-pandemien. Her ønsker Facebook å styre brukerne mot offisielle og andre troverdige informasjonskilder. (tek.no 26.6.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Si hva du vil – bare du er enig med meg. (- Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten.) (- Lovgiverne kan bestemme hva sosiale medier ikke skal formidle, men de kan ikke bestemme hva de skal formidle.)

(Anm: Si hva du vil – bare du er enig med meg | Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør for nyhetsmedier i Schibsted - Einar Hålien, konsernredaktør, Schibsted. Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten. Lovgiverne kan bestemme hva sosiale medier ikke skal formidle, men de kan ikke bestemme hva de skal formidle. Akkurat nå er debatten om rommet for frie ytringer mange steder på vei ned i et gjørmebad der følelser, politikk, prinsipper, lov og generelt raseri blandes sammen. Mørke tider Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten, men det ser heller ikke lyst ut for tilgangen på etterrettelig informasjon spredt gjennom de sosiale nettverkene. I et polarisert debattklima er det ikke enkelt å arbeide for å gjøre noe med det ene, uten å bli beskyldt for å forverre det andre. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Høyprofilerte kjennere skal fra nå av bestemme over Facebooks retningslinjer: SKAPER EGEN DOMSTOL. NY VEI: Facebook vil regulere seg selv med en ny «høyesterett» for ytringer. Hvordan balansere idealet å «gi folket makta», med å samtidig beskytte dem fra terrorisme, mobbing, desinformasjon og ekstremisme? Det var spørsmålet Mark Zuckerberg spurte seg selv på Facebook i 2018. Nå har sosiale medier-eieren funnet svar: Tidligere i mai presenterte han den første halvparten av totalt 40 personer i et nytt oversiktsstyre, som framover skal fungere som en «høyesterett» for kontroversielle ytringer på plattformen.

(Anm: Høyprofilerte kjennere skal fra nå av bestemme over Facebooks retningslinjer: SKAPER EGEN DOMSTOL. NY VEI: Facebook vil regulere seg selv med en ny «høyesterett» for ytringer. Hvordan balansere idealet å «gi folket makta», med å samtidig beskytte dem fra terrorisme, mobbing, desinformasjon og ekstremisme? Det var spørsmålet Mark Zuckerberg spurte seg selv på Facebook i 2018. Nå har sosiale medier-eieren funnet svar: Tidligere i mai presenterte han den første halvparten av totalt 40 personer i et nytt oversiktsstyre, som framover skal fungere som en «høyesterett» for kontroversielle ytringer på plattformen. Rådet vil kun behandle saker Facebook allerede har sensurert, der klager ikke har vunnet fram gjennom eksisterende kanaler. Blant de 20 som nå er på Facebooks lønningsliste, finner vi kjente navn som Helle Thorning-Schmidt, Danmarks tidligere statsminister, Alan Rusbridger, tidligere redaktør for den britiske avisa The Guardian, og den jemenittiske nobelprisvinneren Tawakkol Karman. Utover det er styret en kjønnsbalansert liste med eksperter på menneskerettigheter og ytringsfrihet fra noen av verdens ledende institusjoner. (klassekampen.no 20.5.2020).)

- Aftenposten mener: Regjeringen må forsvare ytringsfriheten. (- Det er innenfor ytringsfrihetens grenser å angripe symboler på makt.) (- Derfor er det uforståelig at Politidirektoratet prøvde å hindre aksjonen, særlig fordi det skjedde ved å henvise til straffelovens paragraf 185.)

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringen må forsvare ytringsfriheten. (…) Lov å angripe symboler Situasjonen blir ikke lettere av at brenning av bøker historisk i stor grad har vært brukt av makthavere til å ta ytringsfriheten fra svakere grupper. Nazistenes bokbål i oppløpet til annen verdenskrig er ikke enestående. Bøker, også de religiøse, er i seg selv ytringer. (…) Lov å angripe symboler Situasjonen blir ikke lettere av at brenning av bøker historisk i stor grad har vært brukt av makthavere til å ta ytringsfriheten fra svakere grupper. Nazistenes bokbål i oppløpet til annen verdenskrig er ikke enestående. Bøker, også de religiøse, er i seg selv ytringer. Likevel: Koranen er også et symbol på makt, akkurat som Bibelen er det, eller et nasjons flagg. Det er innenfor ytringsfrihetens grenser å angripe symboler på makt. Norsk rettspraksis er klar: en ytring som brenning av Koranen tolkes som et angrep på religionen, ikke den enkelte troende. Da myndighetene for en del år siden opphevet blasfemiparagrafen, lå dette skillet også til grunn. Utenriksdepartementet tar avstand fra SIANs koranbrenning Rar linje fra politiet Derfor er det uforståelig at Politidirektoratet prøvde å hindre aksjonen, særlig fordi det skjedde ved å henvise til straffelovens paragraf 185. (aftenposten.no 28.11.2019).)

(Anm: Straffeloven § 185. Hatefulle ytringer (lovdata.no).)

- Det koker i Facebook Norge-sjefen sitt kommentar­felt: – Nå er det nok.

(Anm: Det koker i Facebook Norge-sjefen sitt kommentar­felt: – Nå er det nok. Facebook-sjefen skrev at «Facebook ikke godtar hatefulle ytringer».  Det fikk kommentarfeltet til å fyre opp. Forrige uke postet Facebook Norge-sjef Rune Paulseth et innlegg der han skriver at Facebook ikke godtar hatefulle ytringer. Rune Paulseth er sjef for Facebook i Norge. (m24.no 10.7.2020).)

- Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig. Tre rapporter blir viktige for regjeringens beslutning om videre koronatiltak. Men dem får du ikke se før etter at valget er tatt. Det var gått én uke siden de strengeste tiltakene i Norge i fredstid var innført.

(Anm: Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig. Tre rapporter blir viktige for regjeringens beslutning om videre koronatiltak. Men dem får du ikke se før etter at valget er tatt. Det var gått én uke siden de strengeste tiltakene i Norge i fredstid var innført. Nå tok helsedirektør Bjørn Guldvog ordet i møterommet. – Det vil være et behov for å justere og redusere tiltak etter hvert, innledet han, ifølge referatet fra beredskapsmøtet 19. mars. Han understreket: – Et perspektiv som kan bli viktig å ha fremover, er spørsmål om hva som er veien ut av unntakstilstanden vi er i nå, og kanskje spesielt hvordan verden vil se ut da. To uker senere er det dette spørsmålet de fleste fortsatt lurer på. Hvor lenge må vi leve som nå? Hvor lenge må store deler av samfunnet holdes stengt? (aftenposten.no 4.4.2020).)

- Ekspertråd holdes hemmelig mens regjeringen bestemmer nye smitteregler.

(Anm: Ekspertråd holdes hemmelig mens regjeringen bestemmer nye smitteregler. Regjeringen skal snart avgjøre om Norge fortsatt skal holdes stengt etter påske. Flere ekspertgrupper gir sine råd, men de holdes hemmelig for nå. De strengeste tiltakene i Norge i fredstid ble innført 12. mars for å hindre koronasmitte. Da ble skolene stengt på dagen. Frisører fikk yrkesforbud, treningssentre måtte lukke dørene og alle som kunne, fikk beskjed om å jobbe hjemmefra. Tiltakene ble fornyet 26. mars og utløper 13. april (2. påskedag). Regjeringen har varslet en beslutning om veien videre tirsdag eller onsdag neste uke. (aftenposten.no 4.4.2020).)

– Jurister kritiske til regjeringens hemmelighold. (- I disse dager jobber fagmiljøene på spreng for å finne ut hvilke coronatiltak som skal gjelde etter påske.) (- Men du og jeg får ikke vite hva ekspertene mener før etter regjeringen har bestemt seg.) (– Hvis dette skal holdes tilbake ville jeg forvente en meget god begrunnelse for hvilke interesser som blir skadelidende av å gi offentligheten del i disse rapportene.) (- For det er jo ikke et legitimt hensyn å beskytte regjeringens politiske interesser, selvfølgelig, sier advokat Jon Wessel-Aas.)

(Anm: Jurister kritiske til regjeringens hemmelighold. I disse dager jobber fagmiljøene på spreng for å finne ut hvilke coronatiltak som skal gjelde etter påske. Men du og jeg får ikke vite hva ekspertene mener før etter regjeringen har bestemt seg. 25. mars forlenget regjeringen coronatiltakene til over påske. Skolepulter og sandkasser har nå stått tomme i tre uker. Fly står på bakken, flere tusen arbeidstakere er permittert og grensene er stengt. Spørsmålet er om tiltakene blir lempet på eller ytterligere strammet inn etter påske. Regjeringen har varslet at de vil komme med nye vurderinger om coronatiltakene 8. april. Tre viktige rapporter danner grunnlag for regjeringens beslutning. Alle tre skal offentliggjøres, men det skjer først etter at Solberg og co har bestemt seg for hvordan coronatiltakene blir. Advokat Jon Wessel-Aas er kritisk. – Hvis dette skal holdes tilbake ville jeg forvente en meget god begrunnelse for hvilke interesser som blir skadelidende av å gi offentligheten del i disse rapportene. For det er jo ikke et legitimt hensyn å beskytte regjeringens politiske interesser, selvfølgelig, sier advokat Jon Wessel-Aas. (vg.no 2.4.2020).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

- Hemmelighold i krisetider. Mer åpenhet må til. (- Dagbladet mener: Ekspertutvalgenes rapporter bør offentliggjøres så snart de er tilgjengelig.) (- Da er det nødvendig at befolkningen får bedre innsikt i beslutningsgrunnlaget.) (- En åpen debatt er helt nødvendig for å bevare tilliten til beslutninger som får så enorme konsekvenser for folks liv.)

(Anm: Flere norske coronapasienter har hatt symptomer i hjernen. Nevrologer ved Oslo universitetssykehus ber norske leger være oppmerksomme på at covid-19-pasienter kan ha nevrologiske symptomer som hodepine, nedsatt bevissthet og forvirring. Pasienter som har blitt smittet av det nye coronaviruset og sykdommen covid-19 beskriver svært ulike symptomer. Mange forteller om pustevansker og feber. Andre beskriver nedsatt smaks- og luktesans. En pasient med akutte magesmerter viste seg å ha covid-19, skriver leger ved Oslo universitetssykehus i Tidsskriftet. Nå forteller flere nevrologer at enkelte pasienter kan utvikle alvorlige nevrologiske symptomer etter å ha blitt smittet med coronaviruset: – Pasientene kan ha ulike nevrologiske tilstander pga Covid-19 infeksjon. Det kan være vanlige tilstander som hodepine og svimmelhet, men også nedsatt bevissthet, hjerneslag, epilepsi og påvirket koordinasjon, opplyser overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt. – Og så kommer det stadig mer erfaring med at redusert smakssans, luktesans og nervesmerter kan forekomme ved koronasmitte. les også 30 personer forteller: Slik er det å være smittet Et lite antall pasienter Ved Oslo universitetssykehus har de sett noen tilfeller der covid-19-pasienter har hatt slike symptomer: (…) (dagbladet.no 4.4.2020).)

- Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. (- Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet.) (- Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet.) (– Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet.) (- Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner.)

(Anm: Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet. – Man var meget tilbakeholden med å gi opplysninger under Tsjernobyl-ulykken, fordi man var redd for å skape frykt. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i dag, sier Arne Fliflet. I 24 år hadde han det øverste ansvaret for å holde myndighetene i ørene som Sivilombudsmann. Jobben hans var å hindre urett mot enkeltmennesker, statlige overgrep og sørge for at myndighetene fulgte loven. Tidligere har NRK omtalt at helsemyndighetene nektet å opplyse hvor mye smittevernutstyr Norge har tilgjengelig. De begrunnet med at de ikke ønsket å skape usikkerhet og frykt. Nå kommer den tidligere Sivilombudsmannen med sterk kritikk av hemmeligholdet fra staten og mener åpenhet er spesielt viktig i en tid som denne. – Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet. Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner. – Det er i hvert fall ikke det Norge jeg ønsker vi skal ha, sier Fliflet. (…) REAGERER: Leder i Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, mener åpenhet er særdeles viktig i en situasjon som denne. (nrk.no 1.4.2020).)

- Telenor-annonse i pakistansk avis fordømmer koranbrenning.

(Anm: Telenor-annonse i pakistansk avis fordømmer koranbrenning. Det pakistanske datterselskapet til teleoperatøren Telenor rykket tirsdag inn en annonse i den pakistanske avisen The Dawn, hvor selskapet fordømmer koranbrenning i Norge. Pakistanske demonstranter brant etterligninger av norske flagg i Karachi tirsdag. Samme dag rykket Telenor inn en annonse i en stor pakistansk avis, hvor selskapet fordømte koranbrenning i Norge. (aftenposten.no 27.11.2019).)

- Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. (- Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven.)

(Anm: SKOLEVALG ENDTE I KAOS: – Veldig godt det var noen voksne til stede, litt synd det bare var ungdommen. Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. Unge Venstre har fått mye oppmerksomhet for sine tydelige utspill for legalisering av cannabis i valgkampen. Fredag toppet det seg da ungdomspartiet ble nektet å bruke materiell med legaliseringsbudskap i forbindelse med en skoledebatt på en videregående skole i Tromsø. Det hele endte med at samtlige ungdomspartier forlot skoledebatten i protest. Opptrinnet har fått mange til å reagere sterkt og fredag ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det klinkende klart at hendelsen var uakseptabel. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven. (tv2.no 30.8.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Grunnloven brytes for åpen scene. (- I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.) (- Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette.)

(Anm: Av Peter Frølich, stortingsrepresentant (H). Grunnloven brytes for åpen scene. I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur. SKREMMENDE: Hvorfor i all verden skal lovligheten av cannabis være så skremmende å berøre at elevene må lukke øyne og ører når politikerne diskuterer den? spør Peter Frølich (H). Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette. Budskapet bør ikke bare noteres av de aktuelle politifolkene – det bør bli pensum på Polithøyskolen for all fremtid. (bt.no 31.8.2019).)

- Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. (- Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres.)

(Anm: Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. Regjeringen gjennomfører nå en stor rusreform, men Ola Elvestuen ønsker at man skal gå mye lenger. Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres. Det er budskapet til klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Verdens overdosedag. (dagbladet.no 31.8.2019).)

- Nei, rektorer bør ikke gripe inn i skoledebatter. (- Demokratiprinsippet slår fast at åpenhet og kritikk er forutsetninger for demokrati.)

(Anm: Nei, rektorer bør ikke gripe inn i skoledebatter | Per Silnes Tandberg, debattant, Grønn Ungdom. (…) «Ytringsfrihet bør finne sted.» Slik lyder Grunnloven § 100. Retten til å si hva man vil er viktig. (…) Ytringsfrihet sikrer tre prinsipper. Sannhetsprinsippet går ut på at fri meningsutveksling fremmer sannhet. Autonomiprinsippet handler om at vi utvikles som mennesker når vi deler tanker og hører ideer. Demokratiprinsippet slår fast at åpenhet og kritikk er forutsetninger for demokrati. (aftenposten.no 2.9.2019).)

- Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep. (- Høyre-lederen understreker også at hun «er dypt uenig med Unge Venstres forslag om å legalisere cannabis».)

(Anm: Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep. Statsminister Erna Solberg mener skoler og lærere som har forsøkt å stoppe Unge Venstres materiell for legalisering av hasj, begrenser demokratiutfoldelsen på en uakseptabel måte. (…) Høyre-lederen understreker også at hun «er dypt uenig med Unge Venstres forslag om å legalisere cannabis». (aftenposten.no 30.8.2019).)

- Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika.

(Anm: Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. Regjeringen gjennomfører nå en stor rusreform, men Ola Elvestuen ønsker at man skal gå mye lenger. Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres. Det er budskapet til klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Verdens overdosedag. (dagbladet.no 31.8.2019).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol. A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

(Anm: Flere prøver cannabis i Canada etter legalisering (nettavisen.no 4.5.2019).)

- Facebook gjør mye bra... (... men er det parfyme på bæsj?)

(Anm: Facebook gjør mye bra... | Joacim Lund, kommentator. ... men er det parfyme på bæsj? «Facebook ville latt Hitler få kjøpe annonser for «den endelige løsning»». Skuespilleren og komikeren Sacha Baron Cohen (Ali G, Borat m.m.) ga Facebook en kilevink da han talte på antisemittisme-konferansen Never is now i forrige uke. Hitling markerer vanligvis slutten på en god debatt. I dette tilfellet kan det ha markert begynnelsen. Hitler kunne blitt utestengt Facebooks mente at Baron Cohen ikke har forstått retningslinjene. «Vi utestenger personer som er talsmenn for vold», sa Facebook til Nettavisen, og antydet med det at de ville plassert Hitler og endlösung i den kategorien (rimelig nok). Men så var heller ikke Hitler det egentlige poenget i Baron Cohens tale. Baron Cohens poeng var at Facebook er tidenes mest effektive propagandamaskin, og at det er et enormt ansvar som selskapet ikke forvalter på en betryggende måte. Det har han selvsagt rett i. (aftenposten.no 1.12.2019).)

- Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google.

(Anm: Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google. Nå forklarer de hva som skjedde. Det skulle ta mer enn tre uker før alle følgefeilene var rettet opp. I mellomtiden mistet et stort antall nettsteder søkemotortrafikk. Rundt fire prosent av alle nettsider som er indeksert av Googles søkemotor forsvant i april fra søkeindeksen, ifølge anslag fra Moz Marketing, som Search Engine Land viser til. Nå har Google gått ut med informasjon om hva som egentlig skjedde, skriver Engadget.  (digi.no 13.8.2019).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

- Sensurert forside på flere australske aviser. (- I kampanjen spør mediene følgende til publikum: «Når regjeringen skjuler sannheten for deg, hva er det de dekker over?")

(Anm: Sensurert forside på flere australske aviser. En rekke aviser rundt om i Australia har mandag sensurert forsidene sine i forbindelse med en kampanje der de ber regjeringen beskytte pressefriheten bedre. En rekke aviser i Australia hadde en sensurert forside mandag i forbindelse med en kampanje om hemmelighold som myndighetene begrunner med sikkerhetsmessige forhold. På avisstativene rundt om i Australia var forsidene til både nasjonale og regionale aviser mandag sensurerte. Det inkluderte store aviser som The Australian, The Sydney Morning Herald og Australian Financial Review. Annonser har også blitt rullet ut på en rekke TV-kanaler. I kampanjen spør mediene følgende til publikum: «Når regjeringen skjuler sannheten for deg, hva er det de dekker over?" (aftenposten.no 21.10.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Museene som ikke tør å være modige. (- I et åpent samfunn er det nok av temaer som provoserer og skaper polariserte debatter, og uten å gå inn i dem kommer ikke diskusjonene videre. Det trenger ikke dreie seg om ekstremisme eller religion (særlig islam).) (- I dag er det like gjerne alt som har med kjønn å gjøre, integrering og innvandring, klima og helse- og sosialpolitikk (vaksiner, barnevern).) (- Kunnskap, også i museal form, er blitt politisk følsomt og kontroversielt i dag, og dét i stigende grad.)

(Anm: Museene som ikke tør å være modige | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. De må pirke i verkebyllene og rispe i sårene i samfunnet. Det gjør de sjelden. Jeg er bekymret for norske museers mot. Det blir neppe styrket når de nå skal bli mer avhengige av lokal finansiering. «Korleis kan musea redda verda?» står det i en overskrift i siste nummer av bladet Museumsnytt. Museene forvalter viktige deler av kunnskapen om fortiden og samtiden og får noen offentlige milliarder årlig for å gjøre det.  Men hvis de skal være relevante og nyttige, kan de ikke bli for harmoniske og polerte. De må pirke i verkebyllene og rispe i sårene i samfunnet. Det gjør de sjelden. (…) I et åpent samfunn er det nok av temaer som provoserer og skaper polariserte debatter, og uten å gå inn i dem kommer ikke diskusjonene videre. Det trenger ikke dreie seg om ekstremisme eller religion (særlig islam). I dag er det like gjerne alt som har med kjønn å gjøre, integrering og innvandring, klima og helse- og sosialpolitikk (vaksiner, barnevern). Kunnskap, også i museal form, er blitt politisk følsomt og kontroversielt i dag, og dét i stigende grad. (aftenposten.no 14.12.2019).)

- Twitterrevolusjonens vekst og fall. (- Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer.) (-Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere.)

(Anm: Twitterrevolusjonens vekst og fall | Bintu, Dahl, Gjerløw og Sagård (Haakon Gjerløw Seniorforsker, Institutt for fredsforskning - Tora Sagård Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Zahara Bintu Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Marianne Dahl Seniorforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO).) Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer. Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår, skriver kronikkforfatterne. Ved utgangen av 2019 er verden preget av en ny bølge ikkevoldelige kampanjer. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår. Smitteeffekt Forskning viser at protester smitter mellom land. Jo flere protester som foregår på et gitt tidspunkt, jo mer sannsynlig er det at en ny bryter ut. Revolusjonsbevegelsene i Europa i 1848, avkoloniseringen av Afrika på 50- og 60-tallet, og det Sovjetiske fallet i 1989 er alle eksempler på massebevegelsenes potensielle smitteeffekt. Likevel virker noe å være annerledes. Mens antall kampanjer som utfordrer sittende regimer ser ut til å tilsvare toppåret 1989, er den globale spredningen i dag større. Det er naturlig å tenke seg at dette henger sammen med de muligheter moderne kommunikasjonsteknologi byr på. (aftenposten.no 8.12.2019).)

(Anm: autokrati substantiv BØYNING et; autokratiet, autokratier (…) fra gresk autokrateia 'selvherskervelde; selvbeherskelse'; av auto- og -krati; jf. autokrat BETYDNING OG BRUK POLITIKK styre hvor én person eller en liten gruppe har begrenset makt; enevelde SITATER i de sentralasiatiske landene er autokrati og eneveldige herskere normen, framfor den skjøre demokratiske veien Kirgisistan har lagt ut på (NTBtekst 30.10.2011/Utenriks) - er autokrati – arvelig monarki og dynastier – best for stabilitet og velstand? [NN] konkluderer med at selv autokraten opplever trusler og maktkamp (Dagens Næringsliv 19.01.2011/30) (naob).)

- Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet» av myndighetene. (- Hvor er det blitt av milliardæren Jack Ma?) (- Hver dag blir 30-40 personer i Kina arrestert og plassert i myndighetenes forvaring uten tilgang til advokat, familie eller informasjon.)

(Anm: Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet» av myndighetene. Hvor er det blitt av milliardæren Jack Ma? Hver dag blir 30-40 personer i Kina arrestert og plassert i myndighetenes forvaring uten tilgang til advokat, familie eller informasjon. Det viser beregninger basert på offisielle tall. Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet»av myndighetene (aftenposten.no 18.1.2021).)

- Forbudt forskning. Det er lett å tenke på pressefrihet, og ikke minst mangel på sådan, som noe som først og fremst angår nyhetsmedier. Men nylig ble det kjent at kinesiske myndigheter har sperret internettilgang i Kina for 83 av forlagshuset Taylor & Francis’ vitenskapelige tidsskrifter.

(Anm: Forbudt forskning. Det er lett å tenke på pressefrihet, og ikke minst mangel på sådan, som noe som først og fremst angår nyhetsmedier. Men nylig ble det kjent at kinesiske myndigheter har sperret internettilgang i Kina for 83 av forlagshuset Taylor & Francis’ vitenskapelige tidsskrifter. Tidligere har Kina blokkert tilgangen til omtrent 1 % av alle artikler publisert hos Springer Nature, som blant annet utgir tidsskriftene Nature og Scientific American. Andre forlagshus har vært utsatt for det samme. Kina er blitt verdens største produsent av vitenskapelige artikler, ifølge en rapport fra det amerikanske National Science Foundation (NSF) som kom i januar 2018. Når kinesiske myndigheter bedriver sensur av hvilken forskning som kan leses, er det all grunn til å tro at de også sensurerer hva som kan forskes på og publiseres. Det bør bekymre flere enn kinesiske forskere. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 11. februar 2019.)

- Ny kinesisk sikkerhetslov har vekket protestbevegelsen i Hongkong til live: FRYKTER ALT SNART ER OVER.

(Anm: Ny kinesisk sikkerhetslov har vekket protestbevegelsen i Hongkong til live: FRYKTER ALT SNART ER OVER. ANSPENT: Aktivister i Hongkong mener at Kinas nye sikkerhetslov betyr «begynnelsen på slutten» for retten til å protestere mot Kina. De strenge smittevernstiltakene som forbyr ansamlinger på mer enn åtte personer, ble denne helga ubetydelige for Carol Ng og tusenvis av andre aktivister i Hongkong. Etter fire måneder der protestbevegelsen har ligget i bero, tok de søndag ettermiddag til gatene for å demonstrere mot en ny kinesisk sikkerhetslov, som de anser som slutten på det som fantes av ytringsfrihet og politisk handlingsrom for dem som motsetter seg kinesiske myndigheter. «Jeg er på gata nå for å protestere mot dette», skriver Carol Ng til Klassekampen på meldingstjenesten Whatsapp, litt over fem på ettermiddagen lokal tid. (klassekampen.no 25.5.2020).)

- Kina foreslår omstridt sikkerhetslov for Hongkong. (- Kina skal diskutere innføringen av en ny sikkerhetslov for Hongkong, som vil forby forræderi, oppvigleri og politisk aktivitet der målet er løsrivelse.)

(Anm: Kina foreslår omstridt sikkerhetslov for Hongkong. Kina skal diskutere innføringen av en ny sikkerhetslov for Hongkong, som vil forby forræderi, oppvigleri og politisk aktivitet der målet er løsrivelse. (…) – Ethvert forsøk på å innføre nasjonal sikkerhetslovgiving som ikke reflekterer viljen til befolkningen i Hongkong, vil være høyst destabiliserende og vil bli møtt med sterk fordømmelse fra USA og verdenssamfunnet, sier Morgan Ortagus, talskvinne i USAs utenriksdepartement. Hun mener at lovforslaget undergraver de løfter Kina ga før Storbritannia ga Hongkong tilbake til Kina i 1997. (tv2.no 22.5.2020).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. (- «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden.) (- Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på.)

(Anm: Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden. Utenriksministeren skriver fornuftig om dialog og samarbeid. Samtidig forsikrer hun om at Norge «stiller tydelige krav både til Kina og oss selv, basert på våre verdier og interesser». Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på. For hvor er Norge når det trengs klar tale? (aftenposten.no 2.8.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. (- Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten.)

(Anm: Erling Dokk Holm: Hongkong og Eidsvolls plass. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. Denne våren har ikke bare demokratiet i Hongkong vært under press. Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten. (…) Stortingets presidentskap svarte slik: Her gjelder prinsippet om først til mølla. Den som søker først, får lov. Stortinget legger seg ikke opp i hvilke budskap det demonstreres til inntekt for. (…) Norgesbesøket til var en suksess for Kina. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ett kritisk ord til regimet. Ikke så rart. For to år siden fikk hennes regjering Norge ut av det som kalles «fryseboksen» – altså en tilstand der normale diplomatiske og kommersielle forbindelser er satt på vent. (aftenposten.no 18.7.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. (- Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene.) (- Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen.)

(Anm: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har lite til overs for scenene Oslo ble vitne til i dag da demonstranter og motdemonstranter barket sammen i gatene. (…) - Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene. Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen. Det sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til Dagbladet lørdag kveld, samme dag som hovedstaden ble vitne til voldelige sammenstøt mellom pro- og anti-Tyrkia-demonstranter. (dagbladet.no 26.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner.

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

- Dette er laksearvingens nyeste millionglis. Gustav Magnar Witzøe (28) la forrige uke ut bilder av sin nye bil, en Aston Martin DB6 fra 1967. Det er den fjerde millionbilen han kjøper på tre år.

(Anm: Dette er laksearvingens nyeste millionglis. Gustav Magnar Witzøe (28) la forrige uke ut bilder av sin nye bil, en Aston Martin DB6 fra 1967. Det er den fjerde millionbilen han kjøper på tre år. Mandag forrige uke la Witzøe ut Instagram-bilder av bilen i innkjørselen til familiens gigantvilla utenfor Trondheim. Bilen er nå registrert på laksearvingen som troner øverst på listen over Norges rikeste. Gustav Witzøe (68), faren til Gustav Magnar, er tidligere bilmekaniker og ingeniør hos Volvo. Det kan spekuleres i om noe av bilinteressen hans har smittet over på sønnen. Senest i 2019 kjøpte Witzøe junior en Lamborghini Urus til 3,5 millioner, ifølge Dagens Næringsliv. Han eier også to Porscher ifølge Vegvesenets register. Hvor mye Witzøe måtte bla opp for sitt siste Aston Martinen DB6 er ikke kjent, men bilen ble lagt ut for salg for 5,5 millioner kroner i desember, ifølge TV2. (e24.no 12.7.2021).)

- Kjell Inge Røkke selger superbiler. Kjell Inge Røkke har flyttet til Sveits. Dermed må han rydde i garasjen. (- Bilene selges for 11,9 millioner og 5,9 millioner.)

(Anm: Kjell Inge Røkke selger superbiler. Kjell Inge Røkke har flyttet til Sveits. Dermed må han rydde i garasjen. (…) Nå har han utvandret, og tilbake sto mye eiendom som han har gitt bort. Og nå kvitter han seg også med deler av bilparken. (…) De to bilene er samlerbiler, og begge har opprinnelse fra 24-timersløpet Le Mans. (…) Bilene selges for 11,9 millioner og 5,9 millioner. Ifølge bilforhandler RøhneSelmer, som selger bilene, er det kun produsert 20 modeller av Shelby-modellen, og det skal kun finnes én av den i Norge. (e24.no 31.3.2023).)

– Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp.

(Anm: – Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp. – Dersom dette ikke innføres, risikerer vi å bli leilendinger på egen kyst. – Det er spådd en femdobling i veksten i oppdrettsnæringen fram mot 2050. Hvordan skal disse verdiene fordeles? Vi ser at næringa konsoliderer seg i store selskaper, som ikke har base på Norskekysten, sier Tarald Sivertsen. Den tidligere oppdrettstoppen solgte oppdrettsselskapet Follalaks i nordlandskommunen Steigen til det statlige selskapet Cermaq. Follalaks var i sin tid Norges mest effektive oppdrettsselskap. I fjor solgte Cermaq selskapet videre til japanske Mitsubishi. Gjennom sin eierpost på 100 prosent eier japanske Mitsubishi-aksjonærer nå norske naturressurser.  (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Hvor sundt er opdrættet laks? Er opdrættet laks lige så sundt at spise som vildlaks? Og hvordan står det egentlig til med de opdrættede laks’ helbred? (videnskab.dk 29.1.2018).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? (- Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser.) (- I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk.) (- Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken.) (- Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning.) (- Nå blir det ikke noe av i denne omgang.)

(Anm: Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK. Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? Regjeringspartiene har nå effektivt parkert en prinsipiell skattedebatt i det stille. Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser. I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke. Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning. Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt. (nrk.no 14.5.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Begrensninger av ytringsfrihet. (- Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den.) (- Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurrerer trusselen om mulige straffer.)

The limits of free speech
nature.com 19.12.2012 (Nature | Editorial)
Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den. (Unregulated drug marketing stifles science and harms patients. To suggest otherwise is an affront to liberty — not a protection of it.)

Den 12. desember samtykket den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer å betale den amerikanske staten mer enn 55 millioner dollar i bøter. Wyeth, et legemiddelfirma som eies av Pfizer hadde overdrevet nytten for protonpumpehemmeren (PPI; syrehemmer) Protonix (pantoprazol) til tross for gjentatte advarsler fra US Food and Drug Administration (FDA). (On 12 December, American drug giant Pfizer agreed to pay the US government more than US$55 million in fines. Wyeth, a pharmaceutical company now owned by Pfizer, had overstated the benefits of its proton-pump inhibitor Protonix (pantoprazole), despite repeated warnings from the US Food and Drug Administration (FDA).)

En statsadvokat sa at overdrivelsene var forsettlige og planlagte: "Wyeth forsøkte å svindle systemet for å skaffe seg en begrenset FDA-godkjenning for Protonix utlukkende i den hensikt å markedsføre dette legemidlet for ytterligere uautoriserte bruksområder." (A government prosecutor said that the exaggerations were intentional and planned: “Wyeth tried to cheat the system by obtaining a limited FDA approval for Protonix, fully intending to promote this drug for additional, unapproved uses.”)

Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurerer trusselen om mulige straffer. (...) (Collectively, drug companies have paid billions of dollars for similar offences. Again and again, the lure of increased sales overcomes the threat of potential penalties.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold.

(Anm: «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Men må det nødvendigvis være negativt? spør utviklingsredaktør Eirik Hammersmark Winsnes, utviklingsredaktør. Selv om vi betaler med noe av vår frie vilje, hjelper algoritmer oss med å finne riktig innhold i et digitalt univers med overveldende mye informasjon og data, skriver utviklingsredaktør i Aftenposten, Eirik Hammersmark Winsnes. Facebook, her representert ved toppsjef Mark Zuckerberg, er en plattform som ved hjelp av sofistikerte algoritmer har opplevd enorm vekst. Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold. Vi tar valg i et digitalt univers med overflod av informasjon og data. Der er det avanserte matematiske formler utviklet i California som ofte legger premissene for våre valg som forbrukere: - Du leter deg neppe igjennom alle kategoriene med innhold på Netflix, men ser heller filmer og serier som Netflix anbefaler deg basert på det du har sett før. - Du har kanskje endt besøket hos Amazon med langt flere bøker enn du i utgangspunktet hadde tenkt etter vennlige påminnelser om at de har “flere bøker vi tror du vil like”. - Sannsynligvis har du brukt mye mer tid i Facebooks nyhetsstrøm enn først planlagt. Strømmen er resultatet av en avansert algoritme bygd på din aktivitet, ditt nettverk og det du har vist at du setter mest pris på. Målet for Netflix, Amazon og Facebook er det samme: å kapre en størst mulig andel av din tid og din lommebok. Og det virker. Eksemplene over er effektive algoritmer i praksis. Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli (aftenposten.no 6.5.2019).)

- Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (– Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert.)

(Anm: Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (…) – Hva er skrekkscenarioet ditt? – Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert. For hvert år som går, blir endring vanskeligere. Det er som med forurensning. – Så hva bør gjøres? – Vi må slutte å samle inn så mye data. Vi må stoppe måten den blir kjøpt og solgt på, og vi må se på dataene våre mer som et kollektivt gode, enn noe hver og en av oss må forholde oss til. GDPR er ikke løsningen. «Kan vi få dataene dine?» Jajajaja, og vi klikker i vei inn på nettsider og apper. Problemet er ikke mine og dine data hver for seg, problemet er summen av dem. Data er den nye oljen, heter det. Zeynep Tufekci mener at innovasjon vil skje når vi begrenser og regulerer innsamlingen. – Det er jeg sikker på. Tekniske muligheter som gir oss fordelene vi ønsker oss, men ikke på bekostning av en sunn offentlig sfære. (…) – Er du skremt? Hun sperrer opp øynene, slår med armene, hopper nesten ut av sofasetet på Grand. – Ja, jeg er skremt. Jeg er veldig, veldig skremt. Men vi har klart å løse store kompliserte utfordringer før, så hvorfor ikke denne? (aftenposten.no 17.1.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. (- Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere)

(Anm: Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. »Det er som at råbe ind i en mur« at diskutere med dem, siger trætte klimaforskere. I et direkte interview på Radio24Syv sagde Jens Morten Hansen, at menneskers CO2 - udledning ikke spiller en væsentlig rolle for klimaet. I agurketiden turnerer et par pensionerede geologer i landsdækkende medier med et budskab: Klimakrisen er stærkt overdrevet, påstår de.  I en kronik i Kristeligt Dagblad skrev den pensionerede statsgeolog og tidligere forskningsdirektør Jens Morten Hansen for eksempel, at nutidens klimaforandringer »ligger helt inden for de hyppigt tilbagevendende naturlige udsving, vi kender fra de seneste 5.000 år.« »CO2’s stærkt begrænsede virkning på klimaet negligeres af politiske grunde,« skrev en anden pensioneret geologi-professor ved navn Johannes Krüger et par dage senere i et debatindlæg i Jyllands-Posten. Ugen efter sagde Jens Morten Hansen til Radio24Syv: »Jeg tror ikke, den menneskelige påvirkning er væsentlig - den er der, men den er ikke væsentlig.« (…) Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere Videnskab.dk har forelagt Kristeligt Dagblad og Radio24Syv kritikken. Redaktører fra begge medier svarer, at de som fri presse har pligt til at lade skeptikere komme til orde - også selv om de dermed viderebringer tvivl om videnskabelige fakta. »Hvis vi kun skulle debattere ud fra, hvad der er videnskabelig konsensus om, ville vi efter min opfattelse svigte vores opgave som en fri, oplyst og kritisk presse, og i virkeligheden nærme os noget små-totalitært,« skriver Kristeligt Dagblads debatredaktør Johannes Henriksen i en mail til Videnskab.dk. Læs svaret fra Radio24Syv's ansvarshavende chefredaktør Jørgen Ramskov og hele svaret fra Kristeligt Dagblads debatredaktør i artiklen 'Filosof: Benægtelse af klimavidenskab hører ikke hjemme i landsdækkende medier'. (videnskab.dk 16.7.2019).)

- Sneiper truer livet i havet.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. (forskning.no 8.10.2015).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg.)

(Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (…) Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. (forskning.no 23.7.2019).)

- Sigaretter produserer usynlige kjemiske utslipp selv etter at de er slukket.

(Anm: Cigarettes Produce Invisible Chemical Emissions Even After They've Been Extinguished. Cigarettes aren't just toxic when they're being smoked. Even when the butts are scrunched up and cold, new research has found they continue to emit harmful compounds in the air. (sciencealert.com 4.2.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad?

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer.

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (…) I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene (…) økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. (miljostatus.no).)

- Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB.

(Anm:Før første gang er det flere som snuser daglig enn det er dagligrøykere i Norge. Yngre menn snuser mest, mens eldre menn røyker mest. I 2017 var 11 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år dagligrøykere, mens 12 prosent snuste daglig viser tallene fra Røykevaner. - Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB. (ssb.no 18.1.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel ANTONYM legitimere SE OGSÅ miskreditere GRAMMATIK NOGEN/NOGET delegitimerer NOGET/NOGEN Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000 Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016 (ordnet.dk).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.)

(Anm: These common drugs may increase dementia risk. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? (- Makten i det muntlige.) (- Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel.) (- Men dette har sin pris.)

(Anm: Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? | Birgitte C. Huitfeldt, MA/Sakprosaforfatter, journalist og forsker på dialog. Jordan B. Peterson har satt fingeren på tidsånden. Jordan B. Peterson (bildet) blir stemplet som transfobisk, erkekonservativ, kvinnemotstander og antifeministisk, mens salget av T-skjorter fra hans nettside med påskrifter som «In Order to think, you have to risk being offensive», går som varmt hvetebrød, skriver kronikkforfatteren. (…) Makten i det muntlige Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel. Men dette har sin pris. Samfunn barrikaderer seg. Nye ideer knebles, og verden slutter å utvikle seg, være i diskusjon og i dialog. Det er blitt farlig å være uenig, man må være for, ellers er man mot. Peterson har brukt årtier av sitt yrkesaktive liv på å få oss til å lære om verden og oss selv, forstå og kommunisere med andre. Et ensomt korstog og en innbitt kamp mot all mulig politisk korrekthet og fundamentalistisk gruppementalitet, både innenfor og utenfor akademia. (aftenposten.no 6.7.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles.

(Anm: Sondre Bergem Sørheim. Løft frem alles meninger. Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles. I Aftenposten nylig fikk tre forskere, tre ledere, tre høytstående politikere pluss en rådgiver, en sjeføkonom og en sivilarkitekt innleggene sine trykket på debattsidene. Altfor ofte er det de ressurssterke som blir hørt. Folk med høy utdanning og snertne titler tilskrives større integritet enn folk fra lavere sosiale lag ved at deres meninger oftere løftes frem. Det fører til at debatten ikke styres av argumentene for og imot, men av troverdigheten til de som legger dem frem. Selv om man tilhører eliten, betyr ikke det at innspillene derfra er de beste. Integritet i form av yrkeserfaring bør også dyrkes. Kanskje har den ufaglærte SFO-assistenten med tre års erfaring et viktig innspill i debatten om mobbing i skolen som vi skal lytte til? Aftenposten har et samfunnsansvar for å løfte den offentlige debatten. Derfor skal saklige og godt formulerte innlegg publiseres. Samtidig har mediene et ansvar for å belyse saker fra flere sider, hvor alles argumenter blir lyttet til, uavhengig sosial tilhørighet, utdanning og yrkestittel. Så til alle sammen: Delta i debatten - din mening er viktig! Og til mediene: Løft frem alles meninger! (aftenposten.no 10.7.2019).)

- Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. (- Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier.) (- De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager.)

(Anm: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Akademisk frihet. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling. I århundrer har forskere og studenter blitt utsatt for press og forfølgelse ulike steder i verden. Men presset har oftest kommet utenfra, og særlig når kritikk eller ny kunnskap har rammet makthaverne. De siste årene har en annen type angrep på forskere og på akademisk frihet bredt om seg i den vestlige verden. Den kommer fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende. Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets. Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier. De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager. (khrono.no 1.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. (- Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier.) (- Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent.)

(Anm: Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. — Modig kritikk er viktigere enn noen gang, sa Per Fugelli for over fem år siden. Det gjelder fortsatt. — Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer i Khrono, skriver redaktør Tove Lie på avisens seksårsdag. — Mangelen på modige stemmer er epidemisk for akademia, kunsten og mediene. Norge er blitt et feigt land, sa nå avdøde professor Per Fugelli under et foredrag om Å danne mot, på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus for over fem år siden. Og han la til: — Modig kritikk er viktigere enn noen gang. (...) Stølen peker på paradokset i at angrepene på akademisk frihet og ytringsfrihet i større grad enn tidligere kommer fra sine egne, fra ansatte og studenter ved universitetene. Jeg deler inntrykket og vil legge til en presisering; De kommer også fra personer i ulike sentrale og ledende stillinger ved landets universiteter og høgskoler. Det håper jeg bekymrer både Stølen og hans rektorkolleger enda mer. I Khronos redaksjonelle plattform står det at vi også skal være en «modig» avis, i tillegg til at vi skal være etterrettelige, kritiske, informative og nyttige. Hvor mye mot vi fremviser må leserne våre bedømme, men det er betraktelig enklere dersom man også har modige kilder. Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier. Den journalistiske dekningen av kunnskapssektoren har i all hovedsak dreid seg om barnehage, grunnskole og videregående, men har, med noen hederlige unntak, stoppet opp når man ha nærmet seg høyere utdanning og forskning. Paragraf 100, Trykkefrihet bør finne sted, blir av mange sett på som den viktigste paragrafen i grunnloven fra 1814. Lett omskrevet 205 år senere, vil jeg minne alle institusjonene og kunnskapssektoren som sådan om at «Åpenhet bør finne sted», for ikke å si «Ytringsmot bør finne sted». (…) Jeg håper for de neste årene med Khrono at jeg som redaktør vil oppleve færre aktører som jakter på kildene våre etter at vi har publisert en kritisk sak. Ansatte forskjellige steder har henvendt seg til Khrono og bedt oss om å bekrefte overfor ledere eller andre ved institusjonen, at det ikke er de som har tipset oss om ulike saker. Noen sånn bekreftelse kan vi selvsagt aldri gi. Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent. Pressens kildevern har en sentral rolle i det moderne demokratiet og det tar jeg for gitt at Norges fremste representanter for åpenhet, ytringsfrihet og fri kritisk debatt forstår. Det er ingen andre regler som gjelder for Khrono enn for andre av landets seriøse medier. Jeg håper og tror at også ansatte i ulike lederposisjoner ikke begir seg inn på å kryssforhøre ansatte om de har snakket med/tipset Khrono i ulike saker. (…) Godt er det da å ha de profesjonelle kjørereglene å følge. De heter offentleglova, Lov om redaksjonell fridom i media, og pressens etiske regelverk,blant annet Vær varsom-plakaten. Offentlighet og åpenhet er hovedregelen for offentlig ansatte og offentlig virksomhet. Konstruktive debatter kan føre både til innsikt og kan hende positive endringer, og uenighet er slett ikke farlig. (…) NTNU-rektor Gunnar Bovim slo det fast i Eikrem-saken at Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen skriver at Ytringsansvar forplikter og OsloMet-rektor Curt Rice er klar på at noe annet enn ytringsfrihet er ikke et universitet verdig. Det forplikter å være et universitet. Det forplikter å være en redaksjonelt uavhengig avis. Slik må det være. Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer. (khrono.no 22.4.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. (- Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold».) (- Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker.) (- Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer.)

(Anm: Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. Etter klage fra Kommunal Rapport, har Fylkesmannen i Innlandet nå gjort en solid og opplysende vurdering – og krevd slutt på hemmelighold om det som beskrives som tjenestehandlinger. Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold». Det holdt naturlig nok ikke for Fylkesmannen, som altså tok innsynsklagen til følge. Fylkesmannen sier forbilledlig klart at forvaltningsloven ikke beskytter eventuell kritikk mot hvordan offentlige tjenestemenn utfører jobben sin. Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer. Ettersom offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser, er det rimelig med større grad av åpenhet enn det som gjelder ellers, og selvsagt i større grad jo høyere stilling det er snakk om. Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker. (kommunal-rapport.no 16.5.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita.

(Anm: JONAS SÆTRE, redaktør i Stord24. Kommentaren vart først publisert på Stord24.no, og er attgjeve etter avtale. Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt», skriv Jonas Sætre, redaktør i Stord24. Nokre av dei beste kvalitetane med det norske samfunnet er openheitskulturen og tilliten innbyggjarane har til dei som er sett til å forvalte dei offentlege ressursane. Me har ei rekkje lovar som det offentlege må forhalde seg til dagleg, som skal sørgje for at denne tilliten ikkje blir broten. Slik som offentleglova, forvaltningslova og arkivlova. Innsyn i den offentlege sakshandsaming er ei elementær berebjelke i det norske lokaldemokratiet. (medier24.no 5.7.2019).)

- Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven.

(Anm: Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven. I mai skrev Dagsavisen at flere kritiske innlegg om KrFs rolle i AAP-saken ble slettet fra Facebook-siden til partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Statssekretær Julian Farner-Calvert (KrF) forklarte da at det var han som slettet innleggene, men at det ikke ble «gjort noen substansiell vurdering av AAP-kommentarene». (…) Nå har det skjedd igjen. Et innlegg fra Elisabeth Thoresen, leder for Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», ble i forrige uke slettet uten varsel fra Facebook-siden til landbruksminister Olaug Bollestad. (dagsavisen.no 26.7.2019).)

(Anm: Arbeidsavklaringspenger (AAP) (nav.no 20.6.2019).)

- Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? (- Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing.)

(Anm: Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? | Arnved Nedkvitne. «Professor emeritus» er ikke en vernet tittel. Betegnelsen nevnes ikke i noen lov. (…) Professor er en vernet tittel Noen ord er rettslig vernet ved at betydningen er definert i loven. Universitets- og høyskolelovens (UHL) paragraf 6–7 definerer eller verner bruken av tittelen «professor» og føyer til: «Den som har hatt stilling med vernet tittel etter første ledd i minst ti år, eller som etter kortere tjenestetid blir pensjonert fra slik stilling, har rett til å bruke tittelen.» (…) Tittelstriden startet i fjor Den første som gjorde dette til en sak, var en mangeårige universitetspolitisk motstander fra mitt gamle institutt i Klassekampen 27. januar i fjor. Han skrev at «Nedkvitne forsøker å tilrane seg professortittelen». Den neste var rektor Svein Stølen i et brev til undertegnede 2. mai i fjor. Der gjengir han ordrett UHL 6–7 uten drøfting av om paragrafen gjør «professor emeritus» til en vernet tittel. Jeg skrev deretter til forskningsminister Iselin Nybø, og en departementsjurist svarte 7. mars i år på samme måte med å sitere ordrett fra UHL der «professor emeritus» ikke nevnes. Redaktører i aviser der jeg hadde undertegnet artikler med «Professor emeritus», har fått telefonoppringninger. Klassekampen i januar 2018 bøyde seg uten å undersøke oppringerens lovhjemmel og beklaget å ha kalt meg «professor emeritus». Aftenpostens debattredaksjon nøyde seg med å spørre om jeg hadde innhentet tillatelse fra et universitet for å kalle meg «professor emeritus». Universitetene som mobbearena Uten å være klar over det var debattredaktøren derved med på å tillegge universitetsbyråkrater en makt de ikke før hadde hatt. Jeg spurte på e-post hvem han hadde fått telefonen fra, men fikk til svar at «det kan jeg ikke si.» Internavisene på universitetene har fått hard konkurranse om midler fra det nye Khrono og har problemer. Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing. (aftenposten.no 15.4.2019).)

(Anm: Arnved Nedkvitne (no.wikipedia.org).)

- Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet. (- En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i.) (- Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet.)

(Anm: Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. Digitalisering fremmer engasjement. Det er bra. Digitalisering fremmer polariserende engasjement. Det er ikke bra. Digitalisering fremmer ytringsfrihet. Samtidig utpeker World Economic Forum digital desinformasjon som en alvorlig global trussel. I løpet av de siste ti årene har verdens befolkning fått tilgang til stadig flere kommunikasjonskanaler. Samtidig har andelen mennesker som lever i velfungerende demokratier, falt kraftig. Det er et digitalt dilemma. (…) En ny studie gjennomført av forskere ved Aalto-universitetet bekrefter at digitale ekkokamre er reelle. En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i. Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet. Cass Sunstein, som mottok Holbergprisen i fjor, er en pioner blant ekkokammer-forskerne. Hans «lov om gruppepolarisering» sier at selv diskusjoner av høy kvalitet kan føre til polariserte meninger hvis de foregår i homogene grupper. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt.

(Anm: Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt. – De bør overlate redaktøransvaret til redaktørene og opprettholde en armlengdes avstand, sier NRKJ-leder Rolf Johansen. Trine Skei Grande er ikke enig. Før helga la regjeringen fram sin mediestøttemelding – til full jubel fra lokalavisene og til skepsis fra de meningsbærende avisene. (medier24.no 5.4.2019).)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

- Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. (- Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten.) (- Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne.)

(Anm: Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. FEIL TAST: Eva Joly og 12 andre stemte feil i Europaparlamentet, og dermed ble to omstridte regler om internett vedtatt. To omstridte internett-regler gikk igjennom fordi norske Eva Joly og 12 andre trykket på feil knapp. Etter mange års forberedelse skulle EU-parlamentet igår behandle det omstridte copyright-direktivet. Regelverket er omstridt fordi det innfører «lenkeskatt» og kan føre til at internett blir mindre fritt for brukerne. Nå viser det seg at regelverket gikk igjennom uten forandringer fordi 13 parlamentsmedlemmer stemte feil, blant dem norske Eva Joly (som er valgt inn fra Frankrike) og tre svenske politikere. (…) Les saken: 13 parlamentsmedlemmer trykket feil knapp i viktig copyright-avsteming (…) Innfører lenkeskatt og opplastingsfilter De mest kritiserte punktene er artikkel 11 og 13. (…) Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten. (…) Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne. For øyeblikket er det nær 5,3 millioner underskrifter for å «stoppe sensur-maskineriet og trygge internett». Hjelper ingen, spesielt ikke forbrukerne Protestene har vært særlig sterke i Tyskland, der det også har vært gatedemonstrasjoner mot opplastingsfilter Mange medieorganisasjoner har advart mot «lenkeskatt» fordi det kan hindre lenking og utveksling av redaksjonelt innhold, og dermed hemme en fri og informert debatt på internett. (nettavisen.no 6.4.2019).)

(Anm: Verbraucherzentrale Bundesverband (vzbv.de).)

(Anm: The world’s platform for change (change.org ).)

- Når forestillinger forkles som fakta på nettet (- Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død.) (- Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang.) (- Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet.)

(Anm: Når forestillinger forkles som fakta på nettet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. De som allerede er sikre i sin sak, lar seg ikke forvirre av reelle fakta. Tidligere generasjoner har bare kunnet fantasere om den enorme tilgangen til kunnskap internett gir oss. (…) Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død En artikkel som hevdet en sammenheng mellom vaksine og autisme har utløst en signifikant økning i vaksineskepsis. Vaksinedekningen synker, og sykdommer kommer tilbake med ny styrke. Dødsfall og årsakssammenheng til tross: Vaksinemotstanderne er en politisk maktfaktor. Politikere med makt, både i Europa og USA, uttaler seg nå negativt om vaksine. De farlige «sannhetene» sprer seg på samme måte som ekte kunnskap: Gjennom digitale kanaler. (…) Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang. Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet. Etter å ha «lest» seg gjennom 20 millioner (!) forskningsrapporter, stilte IBMs kunstige intelligens Watson riktig kreftdiagnose på en 60 år gammel japansk kvinne, etter at legene hadde brukt månedsvis på ikke å forstå hennes unike form for leukemi. (…) Vi må gjøre våre barn og unge robuste mot antivitenskap. Gjennom undervisning må vi oppøve deres evne til kritisk tenkning. Det handler om å lære å stille kritiske spørsmål, søke flere kilder, oppøve evne til å se logiske sammenhenger og søke faktabaserte forklaringer. Det er vaksine mot forestillinger forkledd som fakta. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Ja til gratis koronavaksine. (- Selv små utslag av falske nyheter om vaksiner kan gjøre stor skade.) (- Derfor kaster nettgiganten Facebook seg nå inn i kampen mot vaksinemotstand.) (- Annonser som fraråder brukere mot å ta vaksine mot covid-19, vil bli fjernet fra Facebook, opplyser selskapet.) (- Det er grunn til å være skeptisk mot sensur, men i dette tilfellet er det god grunn til at selskapet fjerner slike annonser.) (- Feilinformasjon kan gjøre stor skade på folkehelsen.)

(Anm: Aftenposten mener: Ja til gratis koronavaksine. Så mange som mulig må vaksinere seg for å gi samfunnet flokkimmunitet. (…) Denne uken bestemte regjeringen at staten skal ta regningen for å vaksinere hele den norske befolkningen mot korona. (…) Grunnen til at regjeringen mener det er riktig å bruke statlige midler på dette, er at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler det.  (…) Dessverre er vaksineskepsis utbredt i enkelte miljøer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt vaksinemotstand en av de ti største helsetruslene i verden. (…) Det er det all grunn til. De fleste sykdommer man vaksinerer mot, er så smittsomme at mellom 85–95 prosent må vaksineres for å stoppe sykdommen. Det kalles flokkimmunitet. Selv små utslag av falske nyheter om vaksiner kan gjøre stor skade. På grunn av vaksineskepsis er meslinger – som var nær utryddet i Europa – begynt å spre seg igjen. Derfor kaster nettgiganten Facebook seg nå inn i kampen mot vaksinemotstand. Annonser som fraråder brukere mot å ta vaksine mot covid-19, vil bli fjernet fra Facebook, opplyser selskapet. Det er grunn til å være skeptisk mot sensur, men i dette tilfellet er det god grunn til at selskapet fjerner slike annonser. Feilinformasjon kan gjøre stor skade på folkehelsen. (aftenposten.no 15.10.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

-  Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. (- I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter.)

(Anm: Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. Venstre er normalt et veldig EU-vennlig parti, men nå tar stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) frem megafonen: - Jeg advarer Norge, sier Almeland til Nettavisen. I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake».

(Anm: «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake». Journalistprofessor Rune Ottosen synes det er rart at ikke flere pressefolk engasjerer seg til støtte for Wikileaks-grunnleggeren. Hvem: Rune Ottosen (68). Hva: Professor i journalistikk ved OsloMet og nyvalgt nestleder i ytringsfrihets- organisasjonen Norsk PEN. Hvorfor: Holdt denne uka appell til støtte for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som sitter fengslet i England. Du holdt tidligere i uka en appell til støtte for Julian Assange, Wikileaks-grunnleggeren som sitter fengslet i England. Hvorfor? – Hvis man ser på tiltalen som ligger til grunn for utleveringskravet fra USA, handler det om de store Wikileaks-lekkasjene i 2010. De viste krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og Irak. Det er mye støy rundt denne saken, og mange sidespor. Men det er dette som ligger til grunn. Hvis Assange blir utlevert og straffet, er det et angrep på ytringsfriheten, og det vil kunne avskrekke andre varslere. (vg.no 25.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben.

(Anm: Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben. Kjersti Løken Stavrum er nestleder i Norsk PEN. Hun mener rettsprosessen mot Assange i USA kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten. – Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer, skriver styremedlem Rune Ottosen og nestleder Kjersti Løken Stavrum i en pressemelding. De peker på at de opprinnelige avsløringene fra Wikileaks «ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverdenen». De peker også på at tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med Wikileaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben.

(Anm: Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben. (dagsavisen.no 23.4.2019).)

- Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? (- Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane.)

(Anm: Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? – et vigtigt spørgsmål i Assange-affæren. Er Julian Assange journalist? Det amerikanske justitsministerium veg uden om spørgsmålet i sit anklageskrift mod Assange, der stiftede organisationen WikiLeaks. Der kan dog ikke herske tvivl om, at hans sag rejser en debat om, hvorvidt han er berettiget til at blive omfattet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler. Assange blev anholdt i London i sidste uge. Samtidig genoptog den amerikanske anklagemyndighed en sag mod ham, hvori han anklages for at have samarbejdet med den tidligere amerikanske soldat Chelsea Manning om at hacke en computer i det amerikanske forsvarsministerium i 2010 for at få fat i fortrolige dokumenter, som WikiLeaks gerne ville offentliggøre. - Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane. Hans problem er, at justitsministeriet har udformet sit anklageskrift så omhyggeligt, at kernespørgsmålet drejer sig om tyveri af noget, der er fortroligt, og ikke offentliggørelsen af det. De, der støtter Assange, betegner anholdelsen af ham og den mulige udvisning til USA som et angreb på pressefriheden. Der hersker dog en vis skepsis med hensyn til den påstand, selv blandt mange af USA’s mest fremtrædende fortalere for de amerikanske ytrings- og pressefrihedsrettigheder. (jyllands-posten.dk 17.4.2019).)

– Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. (– For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. BERGEN (NRK): Gatekunstneren AFK har i løpet av natten hengt opp et bilde av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I ettermiddag begynte folk å dra det ned, men ombestemte seg da AFK reagerte. Et kryss i kikkertsiktet er mot hjertet til Assange. Her står ordene «Free Press». Under sitter to figurer. Den ene forestiller Frihetsgudinnen i New York. Konvolutten er det første grunnlovstillegget til den amerikanske grunnloven. – AFK håper å vekke debatt med bildet, sier venn og gatekunstkjenner, Øistein Jakobsen. Bildet henger på samme sted der det kontroversielle bildet av Sylvi Listhaug ble satt opp i fjor påske. Det ble malt over, tatt ned og delvis brakt til live igjen av noen studenter med neglelakkfjerner. Deretter ble bildet solgt for 300.000 kroner. (…) Engasjert i Assange-saken I natt møtte NRK selv kunstneren på stedet. – For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd. – Hva håper du kan bli konsekvensen? – Jeg håper dette bidrar til refleksjon rundt viktigheten av å beskytte pressefriheten, varslere og journalister. Forhåpentligvis vekker det debatt og ideelt sett handling fra folk med mer innflytelse enn meg.  (nrk.no 20.4.2019).)

– Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt.

(Anm: – Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt. (…) Farlig praksis Assanges forsvarer Jennifer Robinson sier de vil motsette seg utlevering til USA. Forsvareren var sterkt kritisk til den nye pågripelsen av WikiLeaks-grunnleggeren. – Dette skaper en farlig presedens for alle journalister. Det vil si at alle kan bli rettsforfulgt for å ha publisert materiale som går imot USAs interesser, uttalte Robinson. Forsvareren møtte pressen sammen med WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson i etterkant av rettsmøtet. – Alle som ønsker en fri presse burde tenke over hva denne saken fører til. Hvis de utleverer en journalist til USA, da er ingen journalister trygge, sa redaktør Kristinn Hrafnsson. – Julian Assange takker uansett alle sine støttespillere fra fengselet, men sier også «hva sa jeg», fortsatte Hrafnsson med henvisning til at Julian Assange har begrunnet ambassadetilflukten med at britisk politi ville komme til å utlevere ham. nrk.no 11.4.2019).)

- Mediene lærte en lekse av Wikileaks. (- Det betyr ikke at han bør utleveres til USA.) (- Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer.)

(Anm: Mediene lærte en lekse av Wikileaks. Det er mange gode grunner til å mislike Julian Assange og metodene hans. Mediene har lært. Det betyr ikke at han bør utleveres til USA. Når Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange slepes ut på gata fra den ecuadorianske ambassaden i London, er det egentlig et tiår med mediehistorie, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering som må sorteres og fortelles. Materialet er enormt og komplekst. Det er bare å erkjenne at en enkelt kommentar ikke kan rekke over alle aspekter på en fyllestgjørende måte. Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer. Wikileaks-saken har lært mediene en lekse. (dagbladet.no 13.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook.

(Anm: Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook. «Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg forsøker seg på lange avsporinger, men kommer ikke unna det prinsipielt forkastelige i at hans redaksjon bidrar til Facebooks sensur av redaktørstyrt norsk innhold», skriver Gunnar Stavrum. GUNNAR STAVRUM, sjefredaktør i Nettavisen. Svarer kronikk fra Kristoffer Egeberg i Faktisk. Minerva avslørte i forrige uke at Faktisk.no får penger av Facebook for å bidra til sensur av innhold fra redaktørstyrte norske medier. Som Klassekampens redaktør Mari Skurdal helt riktig konkluderer er Faktisk.nos praksis dypt problematisk fordi Faktisk.no opptrer som en overredaktør. Det er lettvint når Kristoffer Egeberg forsøker å toe sine hender ved å vise til at dette er Facebooks ansvar. Når Faktisk.no har fått nesten 400.000 kroner for å bidra til Facebooks sensur av norsk, redaktørstyrt innhold, så må Faktisk-redaktøren være voksen nok til å stå for sine handlinger - eventuelt slutte med dem. Hva er så galt med Facebook-samarbeidet? Nettavisen har ikke noe problem med at Faktisk.no ettergår redaksjonelle artikler, og offentliggjør sin mening om dem. (nettavisen.no 18.3.2019).)

- Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen.

(Anm: Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen. «Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig», skriver Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. Kommentar Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid. Av Kristoffer Egeberg / Faktisk.no, i går. Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig. Onsdag denne uken publiserte Minerva en artikkel om Faktisk.nos samarbeid med Facebook. I kjølvannet av publiseringen har flere stilt spørsmål ved samarbeidet, og dette er innspill vi vil lytte til. Samarbeidet er under utvikling og dette må evalueres kritisk. Det gjør vi fortløpende. Nettavisen har imidlertid fremmet flere uriktige anklager mot oss. «I praksis tar Faktisk.no imot penger fra Facebook for å bidra til en redaksjonell sensur», skriver Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i en konspiratorisk kommentar, som vi skal komme tilbake til. Først vil vi forklare hvordan Facebook-samarbeidet fungerer i praksis. (nettavisen.no 17.3.2019).)

- Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. (- I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev.) (- Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent.) (- I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold.)

(Anm: Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. FAKTA-SJEF: Kristoffer Egeberg er redaktør for faktasjekknettstedet faktisk.no.  Nyhetsmagasinet Minerva avslører at Faktisk.no kraftig reduserer spredningen til flere av Nettavisens saker på Facebook. For omtrent to år siden ble faktisk.no lansert til stor fanfare. Inn på eiersiden fikk de med seg VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media. Nå skriver Minerva at faktasjekknettstedet sterkt reduserer spredningen av en rekke saker fra ulike norske medier, helt uten å informere mediene. I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev. Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent. – Det prinsipielle i dette er hårreisende. Dette blir som om de skulle gått inn på Narvesen og revet med seg alle avisene. Det ville ingen akseptert, sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum. 80 prosent mindre synlighet En ansatt i Facebook forteller til Minerva at ved å markere innholdet, blir synligheten redusert med opp til 80 prosent. I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold. (nettavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. (- Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen.)

(Anm: Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. Han vil gå inn i saken din, få tilsendt alle relevante dokumenter og gjøre en rettslig vurdering av saken, som det offentlige må rette seg etter. Nå har justisdepartementet foreslått en endring i ombudsmannsloven, som Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener vil redusere hans mulighet til kontroll. I tillegg vil det bli mulig for det offentlige å sladde dokumenter uten kontroll. I loven i dag står det at Sivilombudsmannen kan hente inn de dokumenter og opplysninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv». I et lovforslag sendt på høring foreslår justisdepartementet begrensninger i hvilke opplysninger han kan få tilgang til. (dagbladet.no 4.9.2018).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. (- Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett.)

(Anm: Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. Forslaget om å fjerne innsynet i de elektroniske kalenderne til offentlige ansatte støttes ikke av landets ordfører. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport. 16 prosent mener møtekalenderne bør sperres for innsyn, mens 14 prosent ikke vet hva de mener. 196 av landets ordførere har besvart spørsmålet. Det er flertall for å beholde dagens ordning uansett partitilhørighet. Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett. (dn.no 12.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt. (- Politikk som middel, ikke som mål.)

(Anm: Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Det diskuteres i dag om Hannah Arendt skal inn på pensum til Examen Philosophicum. Jeg svarer ja. Absolutt. Hannah Arendt var en jødisk tysk filosof, som emigrerte til USA i 1941. Arendt skrev blant annet bøkene «Totalitarismens opprinnelse» (1951) og «Vita Activa» (1958). (…) Med utgangspunkt i hennes tenkning kan vi forstå en utvikling som pågår i vår egen samtid. Det er hvordan det sosiale rom, som pleies i de sosiale mediene, vektlegger identitet og gruppetilhørighet på en måte som kan undergrave pluraliteten og dermed åpne opp for totalitære understrømmer. (…) Politikk som middel, ikke som mål. En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse. (aftenposten.no 29.9.2019).)

- Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte.

(Anm: Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte. – Ytringsfriheten er i utgangspunktet vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro, sier advokat Jon Wessel-Aas. I midten av februar i år saksøkte Hydros Alunorte-anlegg i Brasil forskeren Marcelo Lima for å ha spredd falske påstander og ærekrenket selskapet. Forskningssjefen Lima har kommet med harde beskyldninger mot Hydros ulovlige utslipp etter at hans Instituto Evandro Chagas (IEC) fikk i oppdrag av myndighetene å utarbeide rapporter etter utslippene. Torsdag ble han frifunnet av en føderal dommer i Brasil. Retten gir ikke Hydro medhold og dømmer selskapet til å betale saksomkostningene. (dn.no 23.2.2019).)

- Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (- FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer.)

(Anm: Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. LEGELIV-kommentaren: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo. MÅLET FOR EN pasient må være å få hjelp til å bli frisk. Likeledes må målet for en behandler være å hjelpe vedkommende til dette på beste måte. Veien til målet er ikke alltid åpenbar, og både pasienter og behandlere seg imellom kan strides om denne. Det er derfor viktig å ha klart for seg at nettopp målet er det samme. Dette høres svært banalt ut, men viser seg i enkelte sammenhenger å være nødvendig å påminnes. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling viser seg å kunne stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (…) FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer. Når det gjelder ME, har det imidlertid de siste årene utviklet seg stadig steilere fronter i forskningsleirene, og motstanden overfor forskning på en biopsykososial forståelsesmodell har økt. Dette til tross for at kognitiv terapi har vist seg å hjelpe en del pasienter. I England har det britiske parlamentet nylig gått så langt som å suspendere kognitiv terapi og gradert trening som ME-behandlinger. Dette til fordel for økt finansiering av biomedisinsk forskning og behandling. Det er igjen begredelig at de to «frontene» må utelukke hverandre. Det ble nylig kjent at kinesiske myndigheter sensurerer tilgangen på en rekke vitenskapelige tidsskrifter. Det antas at de også styrer retningen på forskningen. Slike tilstander vil de fleste i vår kultur være enige om at er uheldige. (dagensmedisin.no 13.3.2019).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre bes