Om ytringsfrihet

§ 100. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. (Grunnloven - Grl. § 100. Ytringsfrihed bør finde Sted.)

- Sjokkerende og skremmende (dn.no 9.6.2015)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012)

Om skattelisters tilgjengelighet på Internett § 8-8. (Gammel tekst, før innstramming: Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret. Søk i denne listen kan bare gjennomføres når skattyters navn og poststed oppgis. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan slik publisering skal skje. (Ligningsloven § 8-8. Skatteliste.)

Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt! (aftenposten.no 17.2.2006)

Worldwide Press Freedom Index 2009 (Press fridom day by day) (Reportere uten grenser (RUG) - Reporters Without Borders (RWB))

Nettsted mot nettsensur (itavisen.no 29.5.2006)

Amnesty International - irrepressible.info

YouTube vs Viacom: 'It's about free speech' – Google (silicon.com 1.5.2007)

- Myten om mediers åpenhet.

Myten om mediers åpenhet
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International
aftenposten.no 7.9.2006
Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet?

Saklig debatt på norsk er en vrien affære. Kritikk av etablerte sannheter har dårlige kår. Det råder strenge konvensjoner, langs hele den politiske skala, for hva det er lov å si. Saklig argumentasjon drukner i personlige angrep og anklager. Det er typisk å fornærme eller la seg fornærme. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer.

(Anm: Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer. Aviser og nettsider har i den siste tiden flommet over av krenkede spaltister og akademikere som kommer med sterke advarsler. Ytringsfriheten og den åpne debatten skal visstnok være truet av en bølge av politisk korrekthet der «frittalende forskere» eller mediepersoner risikerer å motta represalier for uønskede ytringer. Det advares mot «amerikanske tilstander», siden mange mener at dette fenomenet er importert fra en oversensitiv amerikansk universitetskultur preget av feminisme, antirasisme og skeiv aktivisme. (morgenbladet.no 4.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre.

(Anm: KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre. Det ble en til dels kaotisk og dramatisk slutt på den andre uka av utleveringssaken mot Julian Assange. Da gårsdagens rettshøring gikk mot slutten, ble det kjent at et av vitnene som det har vært knyttet spenning til, skulle vitne for retten på link. Ekspertvitnene er innkalt av Assanges forsvarere for å styrke Wikileaks-profilens sak og forhindre at han utleveres til USA hvor han er siktet for å ha fått og publisert forsvarsdokumenter og ambassadenotater (se faktaboks). Ekspertvitnet som både pressa og Assange selv ventet spent på, var den 57 år gamle tyske statsborgeren Khaled el-Masri. Assange fulgte rettssaken fra bak en glassvegg bakerst i rettssalen i London. (klassekampen.no 19.9.2020).)

- ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene.

(Anm: ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene. Nå beskyldes Julian Assange for det samme, framholdt varslerlegenden i retten i går. FORSVAR: Varslerlegenden Daniel Ellsberg avviste tvert «teorien om de ‘gode’ Pentagon-papirene og den ‘onde’ Assange» da han vitnet til forsvar for Wikileaks-profilen. (klassekampen.no 18.9.2020).)

- Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill.) (- Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.) (- En dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.)

(Anm: Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill. Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill. Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater. (nrk.no 8.9.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. (- Amerikansk høyesterett har prøvd lignende saker tidligere. President Richard Nixon forsøkte å stanse publisering i The New York Times og The Washington Post av lekkede dokumenter om Vietnamkrigen.) (- Høyesterett slo fast at aviser kan publisere hemmeligstemplet materiale selv om avisenes kilder har brutt loven.)

(Anm: Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. Beslutningen blir trolig anket uansett utfall. Saken kan også havne for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Så det er en lang vei frem før Assange eventuelt stilles for en amerikansk rett. Utgangspunktet er et lass dokumenter Wikileaks publiserte i 2010. De kom fra etterretningsanalytiker og soldat i den amerikanske hæren Chelsea Manning. Dokumentene var gradert informasjon. Wikileaks publiserte blant annet en video som viste hvordan amerikanerne drepte elleve mennesker i Bagdad. To Reuters-journalister var blant ofrene. Manning ble dømt for å ha lekket materialet. Amerikanske påtalemyndigheter vil at Assange skal dømmes for spionasje. Han anklages også for å ha konspirert med Manning om hacking. (aftenposten.no 17.9.2020).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel.

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvis vi lukker øjnene for et brutalt styre i vores baghave, accepterer vi overgrebene.

(Anm: Hvis vi lukker øjnene for et brutalt styre i vores baghave, accepterer vi overgrebene. Oprøret mod Hvideruslands leder, Lukasjenko, er tættere på, end vi tilsyneladende aner. EU’s ydre grænser er blevet til civilisationens ydre grænse. Ligegyldigheden opstod formentlig under flygtningekrisen, hvor vi fik en politisk dagsorden om, at det, der sker ”helt derude”, ikke er vores bord. Nej, men det kan meget hurtigt ende med at blive det. (jyllands-posten.dk 28.8.2020).)

- Forsvar Hviterusslands forfulgte journalister! (- Pressefriheten, sammen med den alminnelige stemmeretten, er tanken om at alle skal opplyse en regjering bestående av alle. Å undergrave den ene vil si å undergrave den andre.»)

(Anm: Svetlana Aleksijevitsj, Andrej Bastunets, Christophe Deloire. Forsvar Hviterusslands forfulgte journalister! Hviterussiske journalister demonstrerte 2. september foran en politistasjon i Minsk til støtte for kolleger som ble arrestert mens de dekket en protestaksjon dagen før. Regimet driver mediesensur og arresterer uavhengige journalister. Under en debatt i den franske nasjonalforsamlingen den 11. september 1848 om resultatet av revolusjonen tidligere samme år, advarte Victor Hugo mot å stenge avisene. «Prinsippet om pressefrihet er ikke mindre vesentlig og heller ikke mindre hellig enn prinsippet om alminnelig stemmerett», sa Hugo. «Disse to prinsippene er uadskillelige og utfyller hverandre. Pressefriheten, sammen med den alminnelige stemmeretten, er tanken om at alle skal opplyse en regjering bestående av alle. Å undergrave den ene vil si å undergrave den andre.» (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Stoltenberg: Navalnyj-angrep er et alvorlig brudd på internasjonale normer.

(Anm: Stoltenberg: Navalnyj-angrep er et alvorlig brudd på internasjonale normer. Jens Stoltenberg sier alle Nato-landene fordømmer det han kaller «det forferdelige likvideringsforsøket» på Aleksej Navalnyj og krever internasjonal gransking. – Enhver som bruker kjemiske våpen, viser fullstendig mangel på respekt for menneskeliv, sier Nato-sjefen etter at alliansens ambassadører møttes i Brussel. Der orienterte Tyskland om funnene. – Bevisene etterlater ingen tvil. Navalnyj ble forgiftet med en militærgradert nervegift i novitsjok-gruppen. Bruk av slik gift er grusomt, og alle de allierte fordømmer dette. Dette er et uakseptabelt brudd på internasjonale normer og regler, sier Stoltenberg. (dn.no 4.9.2020).)

- Nervegift, radioaktiv te, og skudd på åpen gate – slik har det gått med flere av Putins kritikere. (- 2018. Sergej Skripal og hans datter (…) 2017. Vladimir Kara-Murza (…) 2015. Boris Nemtsov (…) 2006. Aleksandr Litvinenko (…) 2006. Anna Politkovskaja (…) 2004. Viktor Jusjtsjenko.)

(Anm: Nervegift, radioaktiv te, og skudd på åpen gate – slik har det gått med flere av Putins kritikere. Aleksej Navalnyj ble lørdag fraktet til et sykehus i Berlin. Hans støttespillere mener at han er blitt forgiftet, som flere av Putins kritikere. (…) 2018. Sergej Skripal og hans datter (…) 2017. Vladimir Kara-Murza (…) 2015. Boris Nemtsov (…) 2006. Aleksandr Litvinenko (…) 2006. Anna Politkovskaja (…) 2004. Viktor Jusjtsjenko (nrk.no 24.8.2020).)

- Te på fly, en farlig paraply og angrep i smågodthyllen. Giftangrep knyttet til Russland fortsetter å sjokkere.

(Anm: Te på fly, en farlig paraply og angrep i smågodthyllen. Giftangrep knyttet til Russland fortsetter å sjokkere. MOSKVA (Aftenposten): Forgiftning er utbredt som attentatmetode i Russland. En ekspert trekker frem tre grunner. Ukrainske Viktor Jusjtsjenko, russiske Aleksandr Litvinenko og bulgarske Georgi Markov er alle blitt forgiftet. Kreml og sikkerhetstjenester med sterke bånd til de russiske tjenestene er mistenkt i de tre sakene. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- USA må ikke få fatt i Julian Assange. (- Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren.)

(Anm: USA må ikke få fatt i Julian Assange | Harald Stanghelle, kommentator. Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren. En aktivist viser sin støtte til Julian Assange foran Westminster Magistrates' Court i London 23. januar. Nå står det om retten til å publisere informasjon fra varslere uten å risikere 175 års fengsel, mener Harald Stanghelle. Mandag starter Woolwich Crown Court i London behandlingen av USAs begjæring om å få utlevert den australske grunnleggeren av Wikileaks. Grunnlaget er at han anklages etter amerikansk spionlovgivning. Avsløringene fra 2010 er sakens kjerne. Da viste enorme mengder lekkede dokumenter fra varsleren Chelsea Manning frem en skitten amerikansk Irak-krig, som hevet seg over folkeretten. Heller ikke Afghanistan-krigen gikk fri for avsløringer. (aftenposten.no 23.2.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. (…) . Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag.

(Anm: Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. Fordi dere er med på å legitimere en side som sprer hat mot folk som tør å ytre seg, og som sprer hat mot minoriteter. Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag. I talen trakk Bruflot fram Arina Aamir (15) i Aker Unge Høyre, som har gått til politianmeldelse av trusler som hun har mottatt etter å ha gått offentlig ut med sine meninger om gruppen Stopp islamiseringen av Norge (Sian). – Hun har fått sin egen drittartikkel laget mot seg på Document.no fordi hun har sagt det hun mener, sa Bruflot. (journalisten.no 11.9.2020).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn.

- Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger.

(Anm: Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger. En føderal ankedomstol blokkerte tirsdag Manhattan-statsadvokat Cyrus Vance Jr. sitt seneste forsøk på å få innsyn i Trumps skattemeldinger. (...) En ankehøring avholdes 25. september, og en endelig avgjørelse kan dermed komme før presidentvalget i november. (aftenposten.no 1.9.2020).)

(Anm: Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn. Påtalemyndigheten kan endelig få innsyn i Trumps skattemeldinger etter at en føderal domstol har avvist presidentens anke på en tidligere innsynskjennelse. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen.

(Anm: Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen. No hamnar saka hos Finansdepartementet. Skatteetaten har nyleg avslått å gi kunnskapsavisa Khrono tilgang til folkeregisteropplysingar som presseorgan. (medier24.no 10.6.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Vennligst slett meg, redaktør. Bak forsiden. Hva skal mediene gjøre når folk vi har intervjuet, ber om å få forsvinne fra internett?

(Anm: Vennligst slett meg, redaktør. Bak forsiden. Hva skal mediene gjøre når folk vi har intervjuet, ber om å få forsvinne fra internett? Plutselig kan journalisten være der: Hei, jeg kommer fra Aftenposten. Vi lager en artikkel om nordmenns alkoholvaner om sommeren. Det er kommet en stor nasjonal undersøkelse, og nå snakker vi med folk som slukker tørsten i parken. Kan du svare på noen få spørsmål? Ja, det kan man jo alltids. Det er jo ikke noe galt i å si at det er hyggelig med noen øl i godt lag i sommervarmen. Og her har vi det hyggelig. Smil til fotografen. Rai-rai og skål! Kan bli en belastning Ti år går. Den begersvingende studenten er blitt lærer. Elevene synes det er artig med Google. Bildet av læreren med en halvliterboks i hver hånd og de duggfriske sitatene er blitt en belastning. Eksempelet er tenkt, men nokså typisk. Henvendelsene kommer oftere enn før. En person Aftenposten har intervjuet og kanskje publisert bilder av, skriver til avisen og spør: Kan dere slette en artikkel om meg? De prinsipielle spørsmålene melder seg: Må personer som er omtalt av mediene, akseptere at bilder og uttalelser får et evig digitalt liv? Hvilke rettigheter har man som privatperson i en slik situasjon? Hva kan en avis tillate seg å fjerne fra offentligheten? Krav om å vise respekt Pressens etiske regelverk, nedfelt i Vær varsom-plakaten, har ingen bestemmelser som helt konkret tar for seg problemstillingen. (…) Hva Aftenposten har publisert, bør være etterprøvbart og offentlig tilgjengelig. Hovedregelen er at Aftenposten ikke endrer eller sletter historiske artikler. Det kan likevel være aktuelt dersom det foreligger vesentlige feil, artikkelen dreier seg om private forhold uten offentlig interesse og som kan være til sterk personlig belastning, eller når det er snakk om å beskytte personer mot seg selv eller andre. Det finnes også en mellomløsning. Nettaviser kan avindeksere artikler. Det innebærer at artikkelen ikke lenger er å finne ved bruk av søkemotorer. Artikkelen ligger i arkivet, men dukker ikke opp ved søk på Google. En slik løsning ville trolig den øltørste læreren vært fornøyd med. Må leve med ubehageligheter Også terskelen for avindeksering er relativt høy. Det må være snakk om negative konsekvenser av en viss betydning for at det skal være aktuelt. Og det er forskjell på folk. Noen må leve med at ubehageligheter fra fortiden er søkbare på nettet. Offentlig interesse og personens samfunnsrolle inngår i vurderingen. Men vanlige folk som har stilt opp for pressen, fortjener å bli møtt med velvilje. Ofte får de rollen som et såkalt case for å illustrere en større sak. Det som var en uskyldig artikkel på publiseringstidspunktet, kan for enkelte bli et stort problem senere i livet. For eksempel i arbeidslivet når et googlesøk inngår i bakgrunnssjekken. Da bør hensynet til kildene veie tyngre enn hensynet til arkivet. (aftenposten.no 24.7.2020).)

- Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere?

(Anm: Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere? Kanskje vil annonse-boikotten mot Facebook bare gjøre det enda vanskeligere å snu for Mark Zuckerberg. Det var den siste fredagen i juni og Facebooks ansatte logget seg på maskinene sine for å høre Mark Zuckerberg i selskapets ukentlige allmøte. Hardt presset av både egne ansatte, kommentatorer og politikere skulle toppsjefen forklare hvordan selskapet håndterer at stadig flere gigant-annonsører trekker markedsbudsjettene sine ut av plattformen. – Vi lar oss ikke presse til å endre våre retningslinjer, var den tydelige beskjeden, før han la til at nettopp press kunne gjøre det vanskeligere for selskapet å handle fordi “det ser ut som du gir etter”, ifølge interne dokumenter teknologi-avisen The Information har fått tilgang til. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Twitter faktasjekker Trump: Trump truer med å stenge sosiale medier.

(Anm: Twitter faktasjekker Trump: Trump truer med å stenge sosiale medier. For første gang har Twitter begynt å merke meldinger fra Donald Trump med en faktasjekk-boks med korrekt informasjon. Mikrobloggtjenesten har lenge vegret seg for å gjøre noe med Trumps mange fornærmelser og falske anklager. Nå har Twitter lagt til en ekstra tekst ved to Twitter-meldinger fra den amerikanske presidenten som handler om stemmegivning. Ett blått utropstegn ber lesere om å selv sjekke fakta som blir omtalt i meldingene. Klikker man på utropstegnet kommer man videre til en side med mer informasjon om amerikansk stemmegivning. Dette har den amerikanske presidenten reagert kraftig på. (nrk.no 27.5.2020).)

- Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. (-Plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants».) (-  Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten.)

(Anm: - Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. - Platttformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten. - Til tross for den reelle verdien av tjenestene de tilbyr, har plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty påpeker at det er problematisk at den eneste måten man kan bruke tjenestene på, er å overgi seg til et system som bygger på menneskerettighetsbrudd. Businessmodellen er «gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv», fastslår organisasjonen. Facebook har også blitt kritisert for at de publiserer politisk reklame, blant annet etter at selskapet i oktober kunngjorde at det ikke kommer til å faktasjekke innlegg fra politikere eller deres valgkampapparat. (kampanje.no 21.11.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder.

(Anm: Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder. Fremover vil Facebook vise deg en advarsel om du forsøker å dele en nyhetssak som er eldre enn 3 måneder gammel. Advarselen er et forsøk på å gi kontekst til brukerne og redusere spredning av saker som kan inneholde utdatert informasjon, melder selskapet. Særlig ønsker Facebook å hindre at folk får levert saker i nyhetsstrømmen sin som er delt for å villede om et omstridt tema som kanskje er blitt relevant igjen av helt andre grunner enn da saken opprinnelig ble skrevet. En undersøkelse selskapet har utført viser angivelig at Facebook-brukere flest «ønsker å se informasjon som er oppdatert og troverdig» i nyhetsstrømmen sin. Fremover vil Facebook også teste ut varslinger når brukere deler innhold som handler om corona-pandemien. Her ønsker Facebook å styre brukerne mot offisielle og andre troverdige informasjonskilder. (tek.no 26.6.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Si hva du vil – bare du er enig med meg. (- Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten.) (- Lovgiverne kan bestemme hva sosiale medier ikke skal formidle, men de kan ikke bestemme hva de skal formidle.)

(Anm: Si hva du vil – bare du er enig med meg | Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør for nyhetsmedier i Schibsted - Einar Hålien, konsernredaktør, Schibsted. Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten. Lovgiverne kan bestemme hva sosiale medier ikke skal formidle, men de kan ikke bestemme hva de skal formidle. Akkurat nå er debatten om rommet for frie ytringer mange steder på vei ned i et gjørmebad der følelser, politikk, prinsipper, lov og generelt raseri blandes sammen. Mørke tider Globalt ser det ikke lyst ut for ytringsfriheten, men det ser heller ikke lyst ut for tilgangen på etterrettelig informasjon spredt gjennom de sosiale nettverkene. I et polarisert debattklima er det ikke enkelt å arbeide for å gjøre noe med det ene, uten å bli beskyldt for å forverre det andre. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Høyprofilerte kjennere skal fra nå av bestemme over Facebooks retningslinjer: SKAPER EGEN DOMSTOL. NY VEI: Facebook vil regulere seg selv med en ny «høyesterett» for ytringer. Hvordan balansere idealet å «gi folket makta», med å samtidig beskytte dem fra terrorisme, mobbing, desinformasjon og ekstremisme? Det var spørsmålet Mark Zuckerberg spurte seg selv på Facebook i 2018. Nå har sosiale medier-eieren funnet svar: Tidligere i mai presenterte han den første halvparten av totalt 40 personer i et nytt oversiktsstyre, som framover skal fungere som en «høyesterett» for kontroversielle ytringer på plattformen.

(Anm: Høyprofilerte kjennere skal fra nå av bestemme over Facebooks retningslinjer: SKAPER EGEN DOMSTOL. NY VEI: Facebook vil regulere seg selv med en ny «høyesterett» for ytringer. Hvordan balansere idealet å «gi folket makta», med å samtidig beskytte dem fra terrorisme, mobbing, desinformasjon og ekstremisme? Det var spørsmålet Mark Zuckerberg spurte seg selv på Facebook i 2018. Nå har sosiale medier-eieren funnet svar: Tidligere i mai presenterte han den første halvparten av totalt 40 personer i et nytt oversiktsstyre, som framover skal fungere som en «høyesterett» for kontroversielle ytringer på plattformen. Rådet vil kun behandle saker Facebook allerede har sensurert, der klager ikke har vunnet fram gjennom eksisterende kanaler. Blant de 20 som nå er på Facebooks lønningsliste, finner vi kjente navn som Helle Thorning-Schmidt, Danmarks tidligere statsminister, Alan Rusbridger, tidligere redaktør for den britiske avisa The Guardian, og den jemenittiske nobelprisvinneren Tawakkol Karman. Utover det er styret en kjønnsbalansert liste med eksperter på menneskerettigheter og ytringsfrihet fra noen av verdens ledende institusjoner. (klassekampen.no 20.5.2020).)

- Aftenposten mener: Regjeringen må forsvare ytringsfriheten. (- Det er innenfor ytringsfrihetens grenser å angripe symboler på makt.) (- Derfor er det uforståelig at Politidirektoratet prøvde å hindre aksjonen, særlig fordi det skjedde ved å henvise til straffelovens paragraf 185.)

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringen må forsvare ytringsfriheten. (…) Lov å angripe symboler Situasjonen blir ikke lettere av at brenning av bøker historisk i stor grad har vært brukt av makthavere til å ta ytringsfriheten fra svakere grupper. Nazistenes bokbål i oppløpet til annen verdenskrig er ikke enestående. Bøker, også de religiøse, er i seg selv ytringer. (…) Lov å angripe symboler Situasjonen blir ikke lettere av at brenning av bøker historisk i stor grad har vært brukt av makthavere til å ta ytringsfriheten fra svakere grupper. Nazistenes bokbål i oppløpet til annen verdenskrig er ikke enestående. Bøker, også de religiøse, er i seg selv ytringer. Likevel: Koranen er også et symbol på makt, akkurat som Bibelen er det, eller et nasjons flagg. Det er innenfor ytringsfrihetens grenser å angripe symboler på makt. Norsk rettspraksis er klar: en ytring som brenning av Koranen tolkes som et angrep på religionen, ikke den enkelte troende. Da myndighetene for en del år siden opphevet blasfemiparagrafen, lå dette skillet også til grunn. Utenriksdepartementet tar avstand fra SIANs koranbrenning Rar linje fra politiet Derfor er det uforståelig at Politidirektoratet prøvde å hindre aksjonen, særlig fordi det skjedde ved å henvise til straffelovens paragraf 185. (aftenposten.no 28.11.2019).)

(Anm: Straffeloven § 185. Hatefulle ytringer (lovdata.no).)

- Det koker i Facebook Norge-sjefen sitt kommentar­felt: – Nå er det nok.

(Anm: Det koker i Facebook Norge-sjefen sitt kommentar­felt: – Nå er det nok. Facebook-sjefen skrev at «Facebook ikke godtar hatefulle ytringer».  Det fikk kommentarfeltet til å fyre opp. Forrige uke postet Facebook Norge-sjef Rune Paulseth et innlegg der han skriver at Facebook ikke godtar hatefulle ytringer. Rune Paulseth er sjef for Facebook i Norge. (m24.no 10.7.2020).)

- Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig. Tre rapporter blir viktige for regjeringens beslutning om videre koronatiltak. Men dem får du ikke se før etter at valget er tatt. Det var gått én uke siden de strengeste tiltakene i Norge i fredstid var innført.

(Anm: Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig. Tre rapporter blir viktige for regjeringens beslutning om videre koronatiltak. Men dem får du ikke se før etter at valget er tatt. Det var gått én uke siden de strengeste tiltakene i Norge i fredstid var innført. Nå tok helsedirektør Bjørn Guldvog ordet i møterommet. – Det vil være et behov for å justere og redusere tiltak etter hvert, innledet han, ifølge referatet fra beredskapsmøtet 19. mars. Han understreket: – Et perspektiv som kan bli viktig å ha fremover, er spørsmål om hva som er veien ut av unntakstilstanden vi er i nå, og kanskje spesielt hvordan verden vil se ut da. To uker senere er det dette spørsmålet de fleste fortsatt lurer på. Hvor lenge må vi leve som nå? Hvor lenge må store deler av samfunnet holdes stengt? (aftenposten.no 4.4.2020).)

- Ekspertråd holdes hemmelig mens regjeringen bestemmer nye smitteregler.

(Anm: Ekspertråd holdes hemmelig mens regjeringen bestemmer nye smitteregler. Regjeringen skal snart avgjøre om Norge fortsatt skal holdes stengt etter påske. Flere ekspertgrupper gir sine råd, men de holdes hemmelig for nå. De strengeste tiltakene i Norge i fredstid ble innført 12. mars for å hindre koronasmitte. Da ble skolene stengt på dagen. Frisører fikk yrkesforbud, treningssentre måtte lukke dørene og alle som kunne, fikk beskjed om å jobbe hjemmefra. Tiltakene ble fornyet 26. mars og utløper 13. april (2. påskedag). Regjeringen har varslet en beslutning om veien videre tirsdag eller onsdag neste uke. (aftenposten.no 4.4.2020).)

– Jurister kritiske til regjeringens hemmelighold. (- I disse dager jobber fagmiljøene på spreng for å finne ut hvilke coronatiltak som skal gjelde etter påske.) (- Men du og jeg får ikke vite hva ekspertene mener før etter regjeringen har bestemt seg.) (– Hvis dette skal holdes tilbake ville jeg forvente en meget god begrunnelse for hvilke interesser som blir skadelidende av å gi offentligheten del i disse rapportene.) (- For det er jo ikke et legitimt hensyn å beskytte regjeringens politiske interesser, selvfølgelig, sier advokat Jon Wessel-Aas.)

(Anm: Jurister kritiske til regjeringens hemmelighold. I disse dager jobber fagmiljøene på spreng for å finne ut hvilke coronatiltak som skal gjelde etter påske. Men du og jeg får ikke vite hva ekspertene mener før etter regjeringen har bestemt seg. 25. mars forlenget regjeringen coronatiltakene til over påske. Skolepulter og sandkasser har nå stått tomme i tre uker. Fly står på bakken, flere tusen arbeidstakere er permittert og grensene er stengt. Spørsmålet er om tiltakene blir lempet på eller ytterligere strammet inn etter påske. Regjeringen har varslet at de vil komme med nye vurderinger om coronatiltakene 8. april. Tre viktige rapporter danner grunnlag for regjeringens beslutning. Alle tre skal offentliggjøres, men det skjer først etter at Solberg og co har bestemt seg for hvordan coronatiltakene blir. Advokat Jon Wessel-Aas er kritisk. – Hvis dette skal holdes tilbake ville jeg forvente en meget god begrunnelse for hvilke interesser som blir skadelidende av å gi offentligheten del i disse rapportene. For det er jo ikke et legitimt hensyn å beskytte regjeringens politiske interesser, selvfølgelig, sier advokat Jon Wessel-Aas. (vg.no 2.4.2020).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

- Hemmelighold i krisetider. Mer åpenhet må til. (- Dagbladet mener: Ekspertutvalgenes rapporter bør offentliggjøres så snart de er tilgjengelig.) (- Da er det nødvendig at befolkningen får bedre innsikt i beslutningsgrunnlaget.) (- En åpen debatt er helt nødvendig for å bevare tilliten til beslutninger som får så enorme konsekvenser for folks liv.)

(Anm: Flere norske coronapasienter har hatt symptomer i hjernen. Nevrologer ved Oslo universitetssykehus ber norske leger være oppmerksomme på at covid-19-pasienter kan ha nevrologiske symptomer som hodepine, nedsatt bevissthet og forvirring. Pasienter som har blitt smittet av det nye coronaviruset og sykdommen covid-19 beskriver svært ulike symptomer. Mange forteller om pustevansker og feber. Andre beskriver nedsatt smaks- og luktesans. En pasient med akutte magesmerter viste seg å ha covid-19, skriver leger ved Oslo universitetssykehus i Tidsskriftet. Nå forteller flere nevrologer at enkelte pasienter kan utvikle alvorlige nevrologiske symptomer etter å ha blitt smittet med coronaviruset: – Pasientene kan ha ulike nevrologiske tilstander pga Covid-19 infeksjon. Det kan være vanlige tilstander som hodepine og svimmelhet, men også nedsatt bevissthet, hjerneslag, epilepsi og påvirket koordinasjon, opplyser overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt. – Og så kommer det stadig mer erfaring med at redusert smakssans, luktesans og nervesmerter kan forekomme ved koronasmitte. les også 30 personer forteller: Slik er det å være smittet Et lite antall pasienter Ved Oslo universitetssykehus har de sett noen tilfeller der covid-19-pasienter har hatt slike symptomer: (…) (dagbladet.no 4.4.2020).)

- Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. (- Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet.) (- Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet.) (– Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet.) (- Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner.)

(Anm: Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet. – Man var meget tilbakeholden med å gi opplysninger under Tsjernobyl-ulykken, fordi man var redd for å skape frykt. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i dag, sier Arne Fliflet. I 24 år hadde han det øverste ansvaret for å holde myndighetene i ørene som Sivilombudsmann. Jobben hans var å hindre urett mot enkeltmennesker, statlige overgrep og sørge for at myndighetene fulgte loven. Tidligere har NRK omtalt at helsemyndighetene nektet å opplyse hvor mye smittevernutstyr Norge har tilgjengelig. De begrunnet med at de ikke ønsket å skape usikkerhet og frykt. Nå kommer den tidligere Sivilombudsmannen med sterk kritikk av hemmeligholdet fra staten og mener åpenhet er spesielt viktig i en tid som denne. – Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet. Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner. – Det er i hvert fall ikke det Norge jeg ønsker vi skal ha, sier Fliflet. (…) REAGERER: Leder i Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, mener åpenhet er særdeles viktig i en situasjon som denne. (nrk.no 1.4.2020).)

- Telenor-annonse i pakistansk avis fordømmer koranbrenning.

(Anm: Telenor-annonse i pakistansk avis fordømmer koranbrenning. Det pakistanske datterselskapet til teleoperatøren Telenor rykket tirsdag inn en annonse i den pakistanske avisen The Dawn, hvor selskapet fordømmer koranbrenning i Norge. Pakistanske demonstranter brant etterligninger av norske flagg i Karachi tirsdag. Samme dag rykket Telenor inn en annonse i en stor pakistansk avis, hvor selskapet fordømte koranbrenning i Norge. (aftenposten.no 27.11.2019).)

- Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. (- Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven.)

(Anm: SKOLEVALG ENDTE I KAOS: – Veldig godt det var noen voksne til stede, litt synd det bare var ungdommen. Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. Unge Venstre har fått mye oppmerksomhet for sine tydelige utspill for legalisering av cannabis i valgkampen. Fredag toppet det seg da ungdomspartiet ble nektet å bruke materiell med legaliseringsbudskap i forbindelse med en skoledebatt på en videregående skole i Tromsø. Det hele endte med at samtlige ungdomspartier forlot skoledebatten i protest. Opptrinnet har fått mange til å reagere sterkt og fredag ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det klinkende klart at hendelsen var uakseptabel. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven. (tv2.no 30.8.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Grunnloven brytes for åpen scene. (- I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.) (- Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette.)

(Anm: Av Peter Frølich, stortingsrepresentant (H). Grunnloven brytes for åpen scene. I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur. SKREMMENDE: Hvorfor i all verden skal lovligheten av cannabis være så skremmende å berøre at elevene må lukke øyne og ører når politikerne diskuterer den? spør Peter Frølich (H). Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette. Budskapet bør ikke bare noteres av de aktuelle politifolkene – det bør bli pensum på Polithøyskolen for all fremtid. (bt.no 31.8.2019).)

- Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. (- Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres.)

(Anm: Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. Regjeringen gjennomfører nå en stor rusreform, men Ola Elvestuen ønsker at man skal gå mye lenger. Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres. Det er budskapet til klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Verdens overdosedag. (dagbladet.no 31.8.2019).)

- Nei, rektorer bør ikke gripe inn i skoledebatter. (- Demokratiprinsippet slår fast at åpenhet og kritikk er forutsetninger for demokrati.)

(Anm: Nei, rektorer bør ikke gripe inn i skoledebatter | Per Silnes Tandberg, debattant, Grønn Ungdom. (…) «Ytringsfrihet bør finne sted.» Slik lyder Grunnloven § 100. Retten til å si hva man vil er viktig. (…) Ytringsfrihet sikrer tre prinsipper. Sannhetsprinsippet går ut på at fri meningsutveksling fremmer sannhet. Autonomiprinsippet handler om at vi utvikles som mennesker når vi deler tanker og hører ideer. Demokratiprinsippet slår fast at åpenhet og kritikk er forutsetninger for demokrati. (aftenposten.no 2.9.2019).)

- Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep. (- Høyre-lederen understreker også at hun «er dypt uenig med Unge Venstres forslag om å legalisere cannabis».)

(Anm: Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep. Statsminister Erna Solberg mener skoler og lærere som har forsøkt å stoppe Unge Venstres materiell for legalisering av hasj, begrenser demokratiutfoldelsen på en uakseptabel måte. (…) Høyre-lederen understreker også at hun «er dypt uenig med Unge Venstres forslag om å legalisere cannabis». (aftenposten.no 30.8.2019).)

- Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika.

(Anm: Ola Elvestuen: Åpner for legalisering av narkotika. Regjeringen gjennomfører nå en stor rusreform, men Ola Elvestuen ønsker at man skal gå mye lenger. Flere narkotiske stoffer bør legaliseres - og reguleres. Det er budskapet til klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Verdens overdosedag. (dagbladet.no 31.8.2019).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol. A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

(Anm: Flere prøver cannabis i Canada etter legalisering (nettavisen.no 4.5.2019).)

- Facebook gjør mye bra... (... men er det parfyme på bæsj?)

(Anm: Facebook gjør mye bra... | Joacim Lund, kommentator. ... men er det parfyme på bæsj? «Facebook ville latt Hitler få kjøpe annonser for «den endelige løsning»». Skuespilleren og komikeren Sacha Baron Cohen (Ali G, Borat m.m.) ga Facebook en kilevink da han talte på antisemittisme-konferansen Never is now i forrige uke. Hitling markerer vanligvis slutten på en god debatt. I dette tilfellet kan det ha markert begynnelsen. Hitler kunne blitt utestengt Facebooks mente at Baron Cohen ikke har forstått retningslinjene. «Vi utestenger personer som er talsmenn for vold», sa Facebook til Nettavisen, og antydet med det at de ville plassert Hitler og endlösung i den kategorien (rimelig nok). Men så var heller ikke Hitler det egentlige poenget i Baron Cohens tale. Baron Cohens poeng var at Facebook er tidenes mest effektive propagandamaskin, og at det er et enormt ansvar som selskapet ikke forvalter på en betryggende måte. Det har han selvsagt rett i. (aftenposten.no 1.12.2019).)

- Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google.

(Anm: Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google. Nå forklarer de hva som skjedde. Det skulle ta mer enn tre uker før alle følgefeilene var rettet opp. I mellomtiden mistet et stort antall nettsteder søkemotortrafikk. Rundt fire prosent av alle nettsider som er indeksert av Googles søkemotor forsvant i april fra søkeindeksen, ifølge anslag fra Moz Marketing, som Search Engine Land viser til. Nå har Google gått ut med informasjon om hva som egentlig skjedde, skriver Engadget.  (digi.no 13.8.2019).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Sensurert forside på flere australske aviser. (- I kampanjen spør mediene følgende til publikum: «Når regjeringen skjuler sannheten for deg, hva er det de dekker over?")

(Anm: Sensurert forside på flere australske aviser. En rekke aviser rundt om i Australia har mandag sensurert forsidene sine i forbindelse med en kampanje der de ber regjeringen beskytte pressefriheten bedre. En rekke aviser i Australia hadde en sensurert forside mandag i forbindelse med en kampanje om hemmelighold som myndighetene begrunner med sikkerhetsmessige forhold. På avisstativene rundt om i Australia var forsidene til både nasjonale og regionale aviser mandag sensurerte. Det inkluderte store aviser som The Australian, The Sydney Morning Herald og Australian Financial Review. Annonser har også blitt rullet ut på en rekke TV-kanaler. I kampanjen spør mediene følgende til publikum: «Når regjeringen skjuler sannheten for deg, hva er det de dekker over?" (aftenposten.no 21.10.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Museene som ikke tør å være modige. (- I et åpent samfunn er det nok av temaer som provoserer og skaper polariserte debatter, og uten å gå inn i dem kommer ikke diskusjonene videre. Det trenger ikke dreie seg om ekstremisme eller religion (særlig islam).) (- I dag er det like gjerne alt som har med kjønn å gjøre, integrering og innvandring, klima og helse- og sosialpolitikk (vaksiner, barnevern).) (- Kunnskap, også i museal form, er blitt politisk følsomt og kontroversielt i dag, og dét i stigende grad.)

(Anm: Museene som ikke tør å være modige | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. De må pirke i verkebyllene og rispe i sårene i samfunnet. Det gjør de sjelden. Jeg er bekymret for norske museers mot. Det blir neppe styrket når de nå skal bli mer avhengige av lokal finansiering. «Korleis kan musea redda verda?» står det i en overskrift i siste nummer av bladet Museumsnytt. Museene forvalter viktige deler av kunnskapen om fortiden og samtiden og får noen offentlige milliarder årlig for å gjøre det.  Men hvis de skal være relevante og nyttige, kan de ikke bli for harmoniske og polerte. De må pirke i verkebyllene og rispe i sårene i samfunnet. Det gjør de sjelden. (…) I et åpent samfunn er det nok av temaer som provoserer og skaper polariserte debatter, og uten å gå inn i dem kommer ikke diskusjonene videre. Det trenger ikke dreie seg om ekstremisme eller religion (særlig islam). I dag er det like gjerne alt som har med kjønn å gjøre, integrering og innvandring, klima og helse- og sosialpolitikk (vaksiner, barnevern). Kunnskap, også i museal form, er blitt politisk følsomt og kontroversielt i dag, og dét i stigende grad. (aftenposten.no 14.12.2019).)

- Twitterrevolusjonens vekst og fall. (- Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer.) (-Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere.)

(Anm: Twitterrevolusjonens vekst og fall | Bintu, Dahl, Gjerløw og Sagård (Haakon Gjerløw Seniorforsker, Institutt for fredsforskning - Tora Sagård Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Zahara Bintu Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Marianne Dahl Seniorforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO).) Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer. Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår, skriver kronikkforfatterne. Ved utgangen av 2019 er verden preget av en ny bølge ikkevoldelige kampanjer. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår. Smitteeffekt Forskning viser at protester smitter mellom land. Jo flere protester som foregår på et gitt tidspunkt, jo mer sannsynlig er det at en ny bryter ut. Revolusjonsbevegelsene i Europa i 1848, avkoloniseringen av Afrika på 50- og 60-tallet, og det Sovjetiske fallet i 1989 er alle eksempler på massebevegelsenes potensielle smitteeffekt. Likevel virker noe å være annerledes. Mens antall kampanjer som utfordrer sittende regimer ser ut til å tilsvare toppåret 1989, er den globale spredningen i dag større. Det er naturlig å tenke seg at dette henger sammen med de muligheter moderne kommunikasjonsteknologi byr på. (aftenposten.no 8.12.2019).)

(Anm: autokrati substantiv BØYNING et; autokratiet, autokratier (…) fra gresk autokrateia 'selvherskervelde; selvbeherskelse'; av auto- og -krati; jf. autokrat BETYDNING OG BRUK POLITIKK styre hvor én person eller en liten gruppe har begrenset makt; enevelde SITATER i de sentralasiatiske landene er autokrati og eneveldige herskere normen, framfor den skjøre demokratiske veien Kirgisistan har lagt ut på (NTBtekst 30.10.2011/Utenriks) - er autokrati – arvelig monarki og dynastier – best for stabilitet og velstand? [NN] konkluderer med at selv autokraten opplever trusler og maktkamp (Dagens Næringsliv 19.01.2011/30) (naob).)

- Forbudt forskning. Det er lett å tenke på pressefrihet, og ikke minst mangel på sådan, som noe som først og fremst angår nyhetsmedier. Men nylig ble det kjent at kinesiske myndigheter har sperret internettilgang i Kina for 83 av forlagshuset Taylor & Francis’ vitenskapelige tidsskrifter.

(Anm: Forbudt forskning. Det er lett å tenke på pressefrihet, og ikke minst mangel på sådan, som noe som først og fremst angår nyhetsmedier. Men nylig ble det kjent at kinesiske myndigheter har sperret internettilgang i Kina for 83 av forlagshuset Taylor & Francis’ vitenskapelige tidsskrifter. Tidligere har Kina blokkert tilgangen til omtrent 1 % av alle artikler publisert hos Springer Nature, som blant annet utgir tidsskriftene Nature og Scientific American. Andre forlagshus har vært utsatt for det samme. Kina er blitt verdens største produsent av vitenskapelige artikler, ifølge en rapport fra det amerikanske National Science Foundation (NSF) som kom i januar 2018. Når kinesiske myndigheter bedriver sensur av hvilken forskning som kan leses, er det all grunn til å tro at de også sensurerer hva som kan forskes på og publiseres. Det bør bekymre flere enn kinesiske forskere. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 11. februar 2019.)

- Ny kinesisk sikkerhetslov har vekket protestbevegelsen i Hongkong til live: FRYKTER ALT SNART ER OVER.

(Anm: Ny kinesisk sikkerhetslov har vekket protestbevegelsen i Hongkong til live: FRYKTER ALT SNART ER OVER. ANSPENT: Aktivister i Hongkong mener at Kinas nye sikkerhetslov betyr «begynnelsen på slutten» for retten til å protestere mot Kina. De strenge smittevernstiltakene som forbyr ansamlinger på mer enn åtte personer, ble denne helga ubetydelige for Carol Ng og tusenvis av andre aktivister i Hongkong. Etter fire måneder der protestbevegelsen har ligget i bero, tok de søndag ettermiddag til gatene for å demonstrere mot en ny kinesisk sikkerhetslov, som de anser som slutten på det som fantes av ytringsfrihet og politisk handlingsrom for dem som motsetter seg kinesiske myndigheter. «Jeg er på gata nå for å protestere mot dette», skriver Carol Ng til Klassekampen på meldingstjenesten Whatsapp, litt over fem på ettermiddagen lokal tid. (klassekampen.no 25.5.2020).)

- Kina foreslår omstridt sikkerhetslov for Hongkong. (- Kina skal diskutere innføringen av en ny sikkerhetslov for Hongkong, som vil forby forræderi, oppvigleri og politisk aktivitet der målet er løsrivelse.)

(Anm: Kina foreslår omstridt sikkerhetslov for Hongkong. Kina skal diskutere innføringen av en ny sikkerhetslov for Hongkong, som vil forby forræderi, oppvigleri og politisk aktivitet der målet er løsrivelse. (…) – Ethvert forsøk på å innføre nasjonal sikkerhetslovgiving som ikke reflekterer viljen til befolkningen i Hongkong, vil være høyst destabiliserende og vil bli møtt med sterk fordømmelse fra USA og verdenssamfunnet, sier Morgan Ortagus, talskvinne i USAs utenriksdepartement. Hun mener at lovforslaget undergraver de løfter Kina ga før Storbritannia ga Hongkong tilbake til Kina i 1997. (tv2.no 22.5.2020).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. (- «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden.) (- Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på.)

(Anm: Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden. Utenriksministeren skriver fornuftig om dialog og samarbeid. Samtidig forsikrer hun om at Norge «stiller tydelige krav både til Kina og oss selv, basert på våre verdier og interesser». Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på. For hvor er Norge når det trengs klar tale? (aftenposten.no 2.8.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. (- Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten.)

(Anm: Erling Dokk Holm: Hongkong og Eidsvolls plass. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. Denne våren har ikke bare demokratiet i Hongkong vært under press. Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten. (…) Stortingets presidentskap svarte slik: Her gjelder prinsippet om først til mølla. Den som søker først, får lov. Stortinget legger seg ikke opp i hvilke budskap det demonstreres til inntekt for. (…) Norgesbesøket til var en suksess for Kina. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ett kritisk ord til regimet. Ikke så rart. For to år siden fikk hennes regjering Norge ut av det som kalles «fryseboksen» – altså en tilstand der normale diplomatiske og kommersielle forbindelser er satt på vent. (aftenposten.no 18.7.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. (- Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene.) (- Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen.)

(Anm: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har lite til overs for scenene Oslo ble vitne til i dag da demonstranter og motdemonstranter barket sammen i gatene. (…) - Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene. Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen. Det sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til Dagbladet lørdag kveld, samme dag som hovedstaden ble vitne til voldelige sammenstøt mellom pro- og anti-Tyrkia-demonstranter. (dagbladet.no 26.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner.

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp.

(Anm: – Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp. – Dersom dette ikke innføres, risikerer vi å bli leilendinger på egen kyst. – Det er spådd en femdobling i veksten i oppdrettsnæringen fram mot 2050. Hvordan skal disse verdiene fordeles? Vi ser at næringa konsoliderer seg i store selskaper, som ikke har base på Norskekysten, sier Tarald Sivertsen. Den tidligere oppdrettstoppen solgte oppdrettsselskapet Follalaks i nordlandskommunen Steigen til det statlige selskapet Cermaq. Follalaks var i sin tid Norges mest effektive oppdrettsselskap. I fjor solgte Cermaq selskapet videre til japanske Mitsubishi. Gjennom sin eierpost på 100 prosent eier japanske Mitsubishi-aksjonærer nå norske naturressurser.  (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Hvor sundt er opdrættet laks? Er opdrættet laks lige så sundt at spise som vildlaks? Og hvordan står det egentlig til med de opdrættede laks’ helbred? (videnskab.dk 29.1.2018).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? (- Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser.) (- I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk.) (- Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken.) (- Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning.) (- Nå blir det ikke noe av i denne omgang.)

(Anm: Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK. Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? Regjeringspartiene har nå effektivt parkert en prinsipiell skattedebatt i det stille. Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser. I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke. Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning. Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt. (nrk.no 14.5.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Begrensninger av ytringsfrihet. (- Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den.) (- Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurrerer trusselen om mulige straffer.)

The limits of free speech
nature.com 19.12.2012 (Nature | Editorial)
Uregulert legemiddelmarkedsføring kveler vitenskap og skader pasienter. Å antyde noe annet er en fornærmelse mot friheten - ikke en beskyttelse av den. (Unregulated drug marketing stifles science and harms patients. To suggest otherwise is an affront to liberty — not a protection of it.)

Den 12. desember samtykket den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer å betale den amerikanske staten mer enn 55 millioner dollar i bøter. Wyeth, et legemiddelfirma som eies av Pfizer hadde overdrevet nytten for protonpumpehemmeren (PPI; syrehemmer) Protonix (pantoprazol) til tross for gjentatte advarsler fra US Food and Drug Administration (FDA). (On 12 December, American drug giant Pfizer agreed to pay the US government more than US$55 million in fines. Wyeth, a pharmaceutical company now owned by Pfizer, had overstated the benefits of its proton-pump inhibitor Protonix (pantoprazole), despite repeated warnings from the US Food and Drug Administration (FDA).)

En statsadvokat sa at overdrivelsene var forsettlige og planlagte: "Wyeth forsøkte å svindle systemet for å skaffe seg en begrenset FDA-godkjenning for Protonix utlukkende i den hensikt å markedsføre dette legemidlet for ytterligere uautoriserte bruksområder." (A government prosecutor said that the exaggerations were intentional and planned: “Wyeth tried to cheat the system by obtaining a limited FDA approval for Protonix, fully intending to promote this drug for additional, unapproved uses.”)

Samlet har legemiddelfirmaene betalt milliarder av dollar for tilsvarende overtredelser. Igjen og igjen, hvor fristelsen om økt salg utkonkurerer trusselen om mulige straffer. (...) (Collectively, drug companies have paid billions of dollars for similar offences. Again and again, the lure of increased sales overcomes the threat of potential penalties.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold.

(Anm: «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Men må det nødvendigvis være negativt? spør utviklingsredaktør Eirik Hammersmark Winsnes, utviklingsredaktør. Selv om vi betaler med noe av vår frie vilje, hjelper algoritmer oss med å finne riktig innhold i et digitalt univers med overveldende mye informasjon og data, skriver utviklingsredaktør i Aftenposten, Eirik Hammersmark Winsnes. Facebook, her representert ved toppsjef Mark Zuckerberg, er en plattform som ved hjelp av sofistikerte algoritmer har opplevd enorm vekst. Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold. Vi tar valg i et digitalt univers med overflod av informasjon og data. Der er det avanserte matematiske formler utviklet i California som ofte legger premissene for våre valg som forbrukere: - Du leter deg neppe igjennom alle kategoriene med innhold på Netflix, men ser heller filmer og serier som Netflix anbefaler deg basert på det du har sett før. - Du har kanskje endt besøket hos Amazon med langt flere bøker enn du i utgangspunktet hadde tenkt etter vennlige påminnelser om at de har “flere bøker vi tror du vil like”. - Sannsynligvis har du brukt mye mer tid i Facebooks nyhetsstrøm enn først planlagt. Strømmen er resultatet av en avansert algoritme bygd på din aktivitet, ditt nettverk og det du har vist at du setter mest pris på. Målet for Netflix, Amazon og Facebook er det samme: å kapre en størst mulig andel av din tid og din lommebok. Og det virker. Eksemplene over er effektive algoritmer i praksis. Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli (aftenposten.no 6.5.2019).)

- Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (– Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert.)

(Anm: Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (…) – Hva er skrekkscenarioet ditt? – Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert. For hvert år som går, blir endring vanskeligere. Det er som med forurensning. – Så hva bør gjøres? – Vi må slutte å samle inn så mye data. Vi må stoppe måten den blir kjøpt og solgt på, og vi må se på dataene våre mer som et kollektivt gode, enn noe hver og en av oss må forholde oss til. GDPR er ikke løsningen. «Kan vi få dataene dine?» Jajajaja, og vi klikker i vei inn på nettsider og apper. Problemet er ikke mine og dine data hver for seg, problemet er summen av dem. Data er den nye oljen, heter det. Zeynep Tufekci mener at innovasjon vil skje når vi begrenser og regulerer innsamlingen. – Det er jeg sikker på. Tekniske muligheter som gir oss fordelene vi ønsker oss, men ikke på bekostning av en sunn offentlig sfære. (…) – Er du skremt? Hun sperrer opp øynene, slår med armene, hopper nesten ut av sofasetet på Grand. – Ja, jeg er skremt. Jeg er veldig, veldig skremt. Men vi har klart å løse store kompliserte utfordringer før, så hvorfor ikke denne? (aftenposten.no 17.1.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. (- Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere)

(Anm: Medier lader pensionerede geologer sprede unødig tvivl om klimakrisen. »Det er som at råbe ind i en mur« at diskutere med dem, siger trætte klimaforskere. I et direkte interview på Radio24Syv sagde Jens Morten Hansen, at menneskers CO2 - udledning ikke spiller en væsentlig rolle for klimaet. I agurketiden turnerer et par pensionerede geologer i landsdækkende medier med et budskab: Klimakrisen er stærkt overdrevet, påstår de.  I en kronik i Kristeligt Dagblad skrev den pensionerede statsgeolog og tidligere forskningsdirektør Jens Morten Hansen for eksempel, at nutidens klimaforandringer »ligger helt inden for de hyppigt tilbagevendende naturlige udsving, vi kender fra de seneste 5.000 år.« »CO2’s stærkt begrænsede virkning på klimaet negligeres af politiske grunde,« skrev en anden pensioneret geologi-professor ved navn Johannes Krüger et par dage senere i et debatindlæg i Jyllands-Posten. Ugen efter sagde Jens Morten Hansen til Radio24Syv: »Jeg tror ikke, den menneskelige påvirkning er væsentlig - den er der, men den er ikke væsentlig.« (…) Medier: En fri presse har pligt til at høre skeptikere Videnskab.dk har forelagt Kristeligt Dagblad og Radio24Syv kritikken. Redaktører fra begge medier svarer, at de som fri presse har pligt til at lade skeptikere komme til orde - også selv om de dermed viderebringer tvivl om videnskabelige fakta. »Hvis vi kun skulle debattere ud fra, hvad der er videnskabelig konsensus om, ville vi efter min opfattelse svigte vores opgave som en fri, oplyst og kritisk presse, og i virkeligheden nærme os noget små-totalitært,« skriver Kristeligt Dagblads debatredaktør Johannes Henriksen i en mail til Videnskab.dk. Læs svaret fra Radio24Syv's ansvarshavende chefredaktør Jørgen Ramskov og hele svaret fra Kristeligt Dagblads debatredaktør i artiklen 'Filosof: Benægtelse af klimavidenskab hører ikke hjemme i landsdækkende medier'. (videnskab.dk 16.7.2019).)

- Sneiper truer livet i havet.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. (forskning.no 8.10.2015).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg.)

(Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (…) Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. (forskning.no 23.7.2019).)

- Sigaretter produserer usynlige kjemiske utslipp selv etter at de er slukket.

(Anm: Cigarettes Produce Invisible Chemical Emissions Even After They've Been Extinguished. Cigarettes aren't just toxic when they're being smoked. Even when the butts are scrunched up and cold, new research has found they continue to emit harmful compounds in the air. (sciencealert.com 4.2.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad?

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer.

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (…) I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene (…) økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. (miljostatus.no).)

- Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB.

(Anm:Før første gang er det flere som snuser daglig enn det er dagligrøykere i Norge. Yngre menn snuser mest, mens eldre menn røyker mest. I 2017 var 11 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år dagligrøykere, mens 12 prosent snuste daglig viser tallene fra Røykevaner. - Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB. (ssb.no 18.1.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel (…) Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000Weekendavisen (avis), 2000. Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016. (ordnet.dk).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(AnmStraffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(AnmAntipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? (- Makten i det muntlige.) (- Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel.) (- Men dette har sin pris.)

(Anm: Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? | Birgitte C. Huitfeldt, MA/Sakprosaforfatter, journalist og forsker på dialog. Jordan B. Peterson har satt fingeren på tidsånden. Jordan B. Peterson (bildet) blir stemplet som transfobisk, erkekonservativ, kvinnemotstander og antifeministisk, mens salget av T-skjorter fra hans nettside med påskrifter som «In Order to think, you have to risk being offensive», går som varmt hvetebrød, skriver kronikkforfatteren. (…) Makten i det muntlige Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel. Men dette har sin pris. Samfunn barrikaderer seg. Nye ideer knebles, og verden slutter å utvikle seg, være i diskusjon og i dialog. Det er blitt farlig å være uenig, man må være for, ellers er man mot. Peterson har brukt årtier av sitt yrkesaktive liv på å få oss til å lære om verden og oss selv, forstå og kommunisere med andre. Et ensomt korstog og en innbitt kamp mot all mulig politisk korrekthet og fundamentalistisk gruppementalitet, både innenfor og utenfor akademia. (aftenposten.no 6.7.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles.

(Anm: Sondre Bergem Sørheim. Løft frem alles meninger. Den offentlige debatten i Norge gir folk med høy utdanning og fjonge titler mulighet til å ytre seg, mens de fra lavere sosiale lag ikke blir lyttet til. Dette gir en ensidig debatt, hvor ytringsmangfoldet knebles. I Aftenposten nylig fikk tre forskere, tre ledere, tre høytstående politikere pluss en rådgiver, en sjeføkonom og en sivilarkitekt innleggene sine trykket på debattsidene. Altfor ofte er det de ressurssterke som blir hørt. Folk med høy utdanning og snertne titler tilskrives større integritet enn folk fra lavere sosiale lag ved at deres meninger oftere løftes frem. Det fører til at debatten ikke styres av argumentene for og imot, men av troverdigheten til de som legger dem frem. Selv om man tilhører eliten, betyr ikke det at innspillene derfra er de beste. Integritet i form av yrkeserfaring bør også dyrkes. Kanskje har den ufaglærte SFO-assistenten med tre års erfaring et viktig innspill i debatten om mobbing i skolen som vi skal lytte til? Aftenposten har et samfunnsansvar for å løfte den offentlige debatten. Derfor skal saklige og godt formulerte innlegg publiseres. Samtidig har mediene et ansvar for å belyse saker fra flere sider, hvor alles argumenter blir lyttet til, uavhengig sosial tilhørighet, utdanning og yrkestittel. Så til alle sammen: Delta i debatten - din mening er viktig! Og til mediene: Løft frem alles meninger! (aftenposten.no 10.7.2019).)

- Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. (- Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier.) (- De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager.)

(Anm: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Akademisk frihet. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling. I århundrer har forskere og studenter blitt utsatt for press og forfølgelse ulike steder i verden. Men presset har oftest kommet utenfra, og særlig når kritikk eller ny kunnskap har rammet makthaverne. De siste årene har en annen type angrep på forskere og på akademisk frihet bredt om seg i den vestlige verden. Den kommer fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende. Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets. Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier. De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager. (khrono.no 1.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. (- Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier.) (- Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent.)

(Anm: Ytringsmot bør finne sted. Modige stemmer. — Modig kritikk er viktigere enn noen gang, sa Per Fugelli for over fem år siden. Det gjelder fortsatt. — Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer i Khrono, skriver redaktør Tove Lie på avisens seksårsdag. — Mangelen på modige stemmer er epidemisk for akademia, kunsten og mediene. Norge er blitt et feigt land, sa nå avdøde professor Per Fugelli under et foredrag om Å danne mot, på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus for over fem år siden. Og han la til: — Modig kritikk er viktigere enn noen gang. (...) Stølen peker på paradokset i at angrepene på akademisk frihet og ytringsfrihet i større grad enn tidligere kommer fra sine egne, fra ansatte og studenter ved universitetene. Jeg deler inntrykket og vil legge til en presisering; De kommer også fra personer i ulike sentrale og ledende stillinger ved landets universiteter og høgskoler. Det håper jeg bekymrer både Stølen og hans rektorkolleger enda mer. I Khronos redaksjonelle plattform står det at vi også skal være en «modig» avis, i tillegg til at vi skal være etterrettelige, kritiske, informative og nyttige. Hvor mye mot vi fremviser må leserne våre bedømme, men det er betraktelig enklere dersom man også har modige kilder. Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier. Den journalistiske dekningen av kunnskapssektoren har i all hovedsak dreid seg om barnehage, grunnskole og videregående, men har, med noen hederlige unntak, stoppet opp når man ha nærmet seg høyere utdanning og forskning. Paragraf 100, Trykkefrihet bør finne sted, blir av mange sett på som den viktigste paragrafen i grunnloven fra 1814. Lett omskrevet 205 år senere, vil jeg minne alle institusjonene og kunnskapssektoren som sådan om at «Åpenhet bør finne sted», for ikke å si «Ytringsmot bør finne sted». (…) Jeg håper for de neste årene med Khrono at jeg som redaktør vil oppleve færre aktører som jakter på kildene våre etter at vi har publisert en kritisk sak. Ansatte forskjellige steder har henvendt seg til Khrono og bedt oss om å bekrefte overfor ledere eller andre ved institusjonen, at det ikke er de som har tipset oss om ulike saker. Noen sånn bekreftelse kan vi selvsagt aldri gi. Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent. Pressens kildevern har en sentral rolle i det moderne demokratiet og det tar jeg for gitt at Norges fremste representanter for åpenhet, ytringsfrihet og fri kritisk debatt forstår. Det er ingen andre regler som gjelder for Khrono enn for andre av landets seriøse medier. Jeg håper og tror at også ansatte i ulike lederposisjoner ikke begir seg inn på å kryssforhøre ansatte om de har snakket med/tipset Khrono i ulike saker. (…) Godt er det da å ha de profesjonelle kjørereglene å følge. De heter offentleglova, Lov om redaksjonell fridom i media, og pressens etiske regelverk,blant annet Vær varsom-plakaten. Offentlighet og åpenhet er hovedregelen for offentlig ansatte og offentlig virksomhet. Konstruktive debatter kan føre både til innsikt og kan hende positive endringer, og uenighet er slett ikke farlig. (…) NTNU-rektor Gunnar Bovim slo det fast i Eikrem-saken at Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen skriver at Ytringsansvar forplikter og OsloMet-rektor Curt Rice er klar på at noe annet enn ytringsfrihet er ikke et universitet verdig. Det forplikter å være et universitet. Det forplikter å være en redaksjonelt uavhengig avis. Slik må det være. Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer. (khrono.no 22.4.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. (- Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold».) (- Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker.) (- Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer.)

(Anm: Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. Etter klage fra Kommunal Rapport, har Fylkesmannen i Innlandet nå gjort en solid og opplysende vurdering – og krevd slutt på hemmelighold om det som beskrives som tjenestehandlinger. Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold». Det holdt naturlig nok ikke for Fylkesmannen, som altså tok innsynsklagen til følge. Fylkesmannen sier forbilledlig klart at forvaltningsloven ikke beskytter eventuell kritikk mot hvordan offentlige tjenestemenn utfører jobben sin. Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer. Ettersom offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser, er det rimelig med større grad av åpenhet enn det som gjelder ellers, og selvsagt i større grad jo høyere stilling det er snakk om. Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker. (kommunal-rapport.no 16.5.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita.

(Anm: JONAS SÆTRE, redaktør i Stord24. Kommentaren vart først publisert på Stord24.no, og er attgjeve etter avtale. Tusenvis av offentlege dokument er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt. «Langvarig rutinesvikt har ført til at tusenvis av offentlege dokument i Stord kommune er blitt skjult frå offentlegheita. Det er heilt uakseptabelt», skriv Jonas Sætre, redaktør i Stord24. Nokre av dei beste kvalitetane med det norske samfunnet er openheitskulturen og tilliten innbyggjarane har til dei som er sett til å forvalte dei offentlege ressursane. Me har ei rekkje lovar som det offentlege må forhalde seg til dagleg, som skal sørgje for at denne tilliten ikkje blir broten. Slik som offentleglova, forvaltningslova og arkivlova. Innsyn i den offentlege sakshandsaming er ei elementær berebjelke i det norske lokaldemokratiet. (medier24.no 5.7.2019).)

- Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven.

(Anm: Slettet (enda et) kritisk innlegg. KrF sletter stadig kritiske Facebook-innlegg om partiets rolle i AAP-saken. En tvilsom praksis, mener ekspert på offentlighetsloven. I mai skrev Dagsavisen at flere kritiske innlegg om KrFs rolle i AAP-saken ble slettet fra Facebook-siden til partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Statssekretær Julian Farner-Calvert (KrF) forklarte da at det var han som slettet innleggene, men at det ikke ble «gjort noen substansiell vurdering av AAP-kommentarene». (…) Nå har det skjedd igjen. Et innlegg fra Elisabeth Thoresen, leder for Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», ble i forrige uke slettet uten varsel fra Facebook-siden til landbruksminister Olaug Bollestad. (dagsavisen.no 26.7.2019).)

(Anm: Arbeidsavklaringspenger (AAP) (nav.no 20.6.2019).)

- Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? (- Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing.)

(Anm: Hvem kan kalle seg «professor emeritus»? | Arnved Nedkvitne. «Professor emeritus» er ikke en vernet tittel. Betegnelsen nevnes ikke i noen lov. (…) Professor er en vernet tittel Noen ord er rettslig vernet ved at betydningen er definert i loven. Universitets- og høyskolelovens (UHL) paragraf 6–7 definerer eller verner bruken av tittelen «professor» og føyer til: «Den som har hatt stilling med vernet tittel etter første ledd i minst ti år, eller som etter kortere tjenestetid blir pensjonert fra slik stilling, har rett til å bruke tittelen.» (…) Tittelstriden startet i fjor Den første som gjorde dette til en sak, var en mangeårige universitetspolitisk motstander fra mitt gamle institutt i Klassekampen 27. januar i fjor. Han skrev at «Nedkvitne forsøker å tilrane seg professortittelen». Den neste var rektor Svein Stølen i et brev til undertegnede 2. mai i fjor. Der gjengir han ordrett UHL 6–7 uten drøfting av om paragrafen gjør «professor emeritus» til en vernet tittel. Jeg skrev deretter til forskningsminister Iselin Nybø, og en departementsjurist svarte 7. mars i år på samme måte med å sitere ordrett fra UHL der «professor emeritus» ikke nevnes. Redaktører i aviser der jeg hadde undertegnet artikler med «Professor emeritus», har fått telefonoppringninger. Klassekampen i januar 2018 bøyde seg uten å undersøke oppringerens lovhjemmel og beklaget å ha kalt meg «professor emeritus». Aftenpostens debattredaksjon nøyde seg med å spørre om jeg hadde innhentet tillatelse fra et universitet for å kalle meg «professor emeritus». Universitetene som mobbearena Uten å være klar over det var debattredaktøren derved med på å tillegge universitetsbyråkrater en makt de ikke før hadde hatt. Jeg spurte på e-post hvem han hadde fått telefonen fra, men fikk til svar at «det kan jeg ikke si.» Internavisene på universitetene har fått hard konkurranse om midler fra det nye Khrono og har problemer. Anonyme lobbyister må ikke få trumfe metodisk korrekte analyser i pressen. Da vil universitetene bli en arena for mobbing. (aftenposten.no 15.4.2019).)

(Anm: Arnved Nedkvitne (no.wikipedia.org).)

- Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet. (- En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i.) (- Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet.)

(Anm: Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. Digitalisering fremmer engasjement. Det er bra. Digitalisering fremmer polariserende engasjement. Det er ikke bra. Digitalisering fremmer ytringsfrihet. Samtidig utpeker World Economic Forum digital desinformasjon som en alvorlig global trussel. I løpet av de siste ti årene har verdens befolkning fått tilgang til stadig flere kommunikasjonskanaler. Samtidig har andelen mennesker som lever i velfungerende demokratier, falt kraftig. Det er et digitalt dilemma. (…) En ny studie gjennomført av forskere ved Aalto-universitetet bekrefter at digitale ekkokamre er reelle. En omfattende gjennomgang av twittermeldinger viser at brukere i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i. Forskning viser også at slik skjeveksponering utfordrer demokratiet. Cass Sunstein, som mottok Holbergprisen i fjor, er en pioner blant ekkokammer-forskerne. Hans «lov om gruppepolarisering» sier at selv diskusjoner av høy kvalitet kan føre til polariserte meninger hvis de foregår i homogene grupper. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt.

(Anm: Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt. – De bør overlate redaktøransvaret til redaktørene og opprettholde en armlengdes avstand, sier NRKJ-leder Rolf Johansen. Trine Skei Grande er ikke enig. Før helga la regjeringen fram sin mediestøttemelding – til full jubel fra lokalavisene og til skepsis fra de meningsbærende avisene. (medier24.no 5.4.2019).)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

- Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. (- Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten.) (- Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne.)

(Anm: Eva Joly og 12 andre stemte feil og innførte strengere internett-regler. FEIL TAST: Eva Joly og 12 andre stemte feil i Europaparlamentet, og dermed ble to omstridte regler om internett vedtatt. To omstridte internett-regler gikk igjennom fordi norske Eva Joly og 12 andre trykket på feil knapp. Etter mange års forberedelse skulle EU-parlamentet igår behandle det omstridte copyright-direktivet. Regelverket er omstridt fordi det innfører «lenkeskatt» og kan føre til at internett blir mindre fritt for brukerne. Nå viser det seg at regelverket gikk igjennom uten forandringer fordi 13 parlamentsmedlemmer stemte feil, blant dem norske Eva Joly (som er valgt inn fra Frankrike) og tre svenske politikere. (…) Les saken: 13 parlamentsmedlemmer trykket feil knapp i viktig copyright-avsteming (…) Innfører lenkeskatt og opplastingsfilter De mest kritiserte punktene er artikkel 11 og 13. (…) Kritikerne frykter at den paragrafen kan innskrenke ytringsfriheten. (…) Change.org har samlet mer enn fem millioner underskrifter mot direktivet, det høyeste antallet protester noensinne. For øyeblikket er det nær 5,3 millioner underskrifter for å «stoppe sensur-maskineriet og trygge internett». Hjelper ingen, spesielt ikke forbrukerne Protestene har vært særlig sterke i Tyskland, der det også har vært gatedemonstrasjoner mot opplastingsfilter Mange medieorganisasjoner har advart mot «lenkeskatt» fordi det kan hindre lenking og utveksling av redaksjonelt innhold, og dermed hemme en fri og informert debatt på internett. (nettavisen.no 6.4.2019).)

(Anm: Verbraucherzentrale Bundesverband (vzbv.de).)

(Anm: The world’s platform for change (change.org ).)

- Når forestillinger forkles som fakta på nettet (- Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død.) (- Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang.) (- Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet.)

(Anm: Når forestillinger forkles som fakta på nettet | Camilla AC Tepfers, partner inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. De som allerede er sikre i sin sak, lar seg ikke forvirre av reelle fakta. Tidligere generasjoner har bare kunnet fantasere om den enorme tilgangen til kunnskap internett gir oss. (…) Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død En artikkel som hevdet en sammenheng mellom vaksine og autisme har utløst en signifikant økning i vaksineskepsis. Vaksinedekningen synker, og sykdommer kommer tilbake med ny styrke. Dødsfall og årsakssammenheng til tross: Vaksinemotstanderne er en politisk maktfaktor. Politikere med makt, både i Europa og USA, uttaler seg nå negativt om vaksine. De farlige «sannhetene» sprer seg på samme måte som ekte kunnskap: Gjennom digitale kanaler. (…) Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang. Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet. Etter å ha «lest» seg gjennom 20 millioner (!) forskningsrapporter, stilte IBMs kunstige intelligens Watson riktig kreftdiagnose på en 60 år gammel japansk kvinne, etter at legene hadde brukt månedsvis på ikke å forstå hennes unike form for leukemi. (…) Vi må gjøre våre barn og unge robuste mot antivitenskap. Gjennom undervisning må vi oppøve deres evne til kritisk tenkning. Det handler om å lære å stille kritiske spørsmål, søke flere kilder, oppøve evne til å se logiske sammenhenger og søke faktabaserte forklaringer. Det er vaksine mot forestillinger forkledd som fakta. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

-  Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. (- I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter.)

(Anm: Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på. Venstre er normalt et veldig EU-vennlig parti, men nå tar stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) frem megafonen: - Jeg advarer Norge, sier Almeland til Nettavisen. I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake».

(Anm: «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake». Journalistprofessor Rune Ottosen synes det er rart at ikke flere pressefolk engasjerer seg til støtte for Wikileaks-grunnleggeren. Hvem: Rune Ottosen (68). Hva: Professor i journalistikk ved OsloMet og nyvalgt nestleder i ytringsfrihets- organisasjonen Norsk PEN. Hvorfor: Holdt denne uka appell til støtte for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som sitter fengslet i England. Du holdt tidligere i uka en appell til støtte for Julian Assange, Wikileaks-grunnleggeren som sitter fengslet i England. Hvorfor? – Hvis man ser på tiltalen som ligger til grunn for utleveringskravet fra USA, handler det om de store Wikileaks-lekkasjene i 2010. De viste krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og Irak. Det er mye støy rundt denne saken, og mange sidespor. Men det er dette som ligger til grunn. Hvis Assange blir utlevert og straffet, er det et angrep på ytringsfriheten, og det vil kunne avskrekke andre varslere. (vg.no 25.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben.

(Anm: Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben. Kjersti Løken Stavrum er nestleder i Norsk PEN. Hun mener rettsprosessen mot Assange i USA kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten. – Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer, skriver styremedlem Rune Ottosen og nestleder Kjersti Løken Stavrum i en pressemelding. De peker på at de opprinnelige avsløringene fra Wikileaks «ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverdenen». De peker også på at tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med Wikileaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben.

(Anm: Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben. (dagsavisen.no 23.4.2019).)

- Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? (- Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane.)

(Anm: Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? – et vigtigt spørgsmål i Assange-affæren. Er Julian Assange journalist? Det amerikanske justitsministerium veg uden om spørgsmålet i sit anklageskrift mod Assange, der stiftede organisationen WikiLeaks. Der kan dog ikke herske tvivl om, at hans sag rejser en debat om, hvorvidt han er berettiget til at blive omfattet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler. Assange blev anholdt i London i sidste uge. Samtidig genoptog den amerikanske anklagemyndighed en sag mod ham, hvori han anklages for at have samarbejdet med den tidligere amerikanske soldat Chelsea Manning om at hacke en computer i det amerikanske forsvarsministerium i 2010 for at få fat i fortrolige dokumenter, som WikiLeaks gerne ville offentliggøre. - Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane. Hans problem er, at justitsministeriet har udformet sit anklageskrift så omhyggeligt, at kernespørgsmålet drejer sig om tyveri af noget, der er fortroligt, og ikke offentliggørelsen af det. De, der støtter Assange, betegner anholdelsen af ham og den mulige udvisning til USA som et angreb på pressefriheden. Der hersker dog en vis skepsis med hensyn til den påstand, selv blandt mange af USA’s mest fremtrædende fortalere for de amerikanske ytrings- og pressefrihedsrettigheder. (jyllands-posten.dk 17.4.2019).)

– Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. (– For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. BERGEN (NRK): Gatekunstneren AFK har i løpet av natten hengt opp et bilde av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I ettermiddag begynte folk å dra det ned, men ombestemte seg da AFK reagerte. Et kryss i kikkertsiktet er mot hjertet til Assange. Her står ordene «Free Press». Under sitter to figurer. Den ene forestiller Frihetsgudinnen i New York. Konvolutten er det første grunnlovstillegget til den amerikanske grunnloven. – AFK håper å vekke debatt med bildet, sier venn og gatekunstkjenner, Øistein Jakobsen. Bildet henger på samme sted der det kontroversielle bildet av Sylvi Listhaug ble satt opp i fjor påske. Det ble malt over, tatt ned og delvis brakt til live igjen av noen studenter med neglelakkfjerner. Deretter ble bildet solgt for 300.000 kroner. (…) Engasjert i Assange-saken I natt møtte NRK selv kunstneren på stedet. – For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd. – Hva håper du kan bli konsekvensen? – Jeg håper dette bidrar til refleksjon rundt viktigheten av å beskytte pressefriheten, varslere og journalister. Forhåpentligvis vekker det debatt og ideelt sett handling fra folk med mer innflytelse enn meg.  (nrk.no 20.4.2019).)

– Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt.

(Anm: – Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt. (…) Farlig praksis Assanges forsvarer Jennifer Robinson sier de vil motsette seg utlevering til USA. Forsvareren var sterkt kritisk til den nye pågripelsen av WikiLeaks-grunnleggeren. – Dette skaper en farlig presedens for alle journalister. Det vil si at alle kan bli rettsforfulgt for å ha publisert materiale som går imot USAs interesser, uttalte Robinson. Forsvareren møtte pressen sammen med WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson i etterkant av rettsmøtet. – Alle som ønsker en fri presse burde tenke over hva denne saken fører til. Hvis de utleverer en journalist til USA, da er ingen journalister trygge, sa redaktør Kristinn Hrafnsson. – Julian Assange takker uansett alle sine støttespillere fra fengselet, men sier også «hva sa jeg», fortsatte Hrafnsson med henvisning til at Julian Assange har begrunnet ambassadetilflukten med at britisk politi ville komme til å utlevere ham. nrk.no 11.4.2019).)

- Mediene lærte en lekse av Wikileaks. (- Det betyr ikke at han bør utleveres til USA.) (- Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer.)

(Anm: Mediene lærte en lekse av Wikileaks. Det er mange gode grunner til å mislike Julian Assange og metodene hans. Mediene har lært. Det betyr ikke at han bør utleveres til USA. Når Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange slepes ut på gata fra den ecuadorianske ambassaden i London, er det egentlig et tiår med mediehistorie, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering som må sorteres og fortelles. Materialet er enormt og komplekst. Det er bare å erkjenne at en enkelt kommentar ikke kan rekke over alle aspekter på en fyllestgjørende måte. Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer. Wikileaks-saken har lært mediene en lekse. (dagbladet.no 13.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook.

(Anm: Faktisk bryter viktige medie­prinsipper når de selger seg billig til Facebook. «Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg forsøker seg på lange avsporinger, men kommer ikke unna det prinsipielt forkastelige i at hans redaksjon bidrar til Facebooks sensur av redaktørstyrt norsk innhold», skriver Gunnar Stavrum. GUNNAR STAVRUM, sjefredaktør i Nettavisen. Svarer kronikk fra Kristoffer Egeberg i Faktisk. Minerva avslørte i forrige uke at Faktisk.no får penger av Facebook for å bidra til sensur av innhold fra redaktørstyrte norske medier. Som Klassekampens redaktør Mari Skurdal helt riktig konkluderer er Faktisk.nos praksis dypt problematisk fordi Faktisk.no opptrer som en overredaktør. Det er lettvint når Kristoffer Egeberg forsøker å toe sine hender ved å vise til at dette er Facebooks ansvar. Når Faktisk.no har fått nesten 400.000 kroner for å bidra til Facebooks sensur av norsk, redaktørstyrt innhold, så må Faktisk-redaktøren være voksen nok til å stå for sine handlinger - eventuelt slutte med dem. Hva er så galt med Facebook-samarbeidet? Nettavisen har ikke noe problem med at Faktisk.no ettergår redaksjonelle artikler, og offentliggjør sin mening om dem. (nettavisen.no 18.3.2019).)

- Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen.

(Anm: Faktisk-redaktøren: Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid fra Nettavisen. «Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig», skriver Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. Kommentar Direkte feil om vårt Facebook-samarbeid. Av Kristoffer EgebergFaktisk.no, i går. Nettavisen har ikke rettet opp i udokumenterte og feilaktige påstander om Faktisk.no. Det er ikke en seriøs avis verdig. Onsdag denne uken publiserte Minerva en artikkel om Faktisk.nos samarbeid med Facebook. I kjølvannet av publiseringen har flere stilt spørsmål ved samarbeidet, og dette er innspill vi vil lytte til. Samarbeidet er under utvikling og dette må evalueres kritisk. Det gjør vi fortløpende. Nettavisen har imidlertid fremmet flere uriktige anklager mot oss. «I praksis tar Faktisk.no imot penger fra Facebook for å bidra til en redaksjonell sensur», skriver Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i en konspiratorisk kommentar, som vi skal komme tilbake til. Først vil vi forklare hvordan Facebook-samarbeidet fungerer i praksis. (nettavisen.no 17.3.2019).)

- Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. (- I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev.) (- Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent.) (- I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold.)

(Anm: Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. FAKTA-SJEF: Kristoffer Egeberg er redaktør for faktasjekknettstedet faktisk.no.  Nyhetsmagasinet Minerva avslører at Faktisk.no kraftig reduserer spredningen til flere av Nettavisens saker på Facebook. For omtrent to år siden ble faktisk.no lansert til stor fanfare. Inn på eiersiden fikk de med seg VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media. Nå skriver Minerva at faktasjekknettstedet sterkt reduserer spredningen av en rekke saker fra ulike norske medier, helt uten å informere mediene. I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev. Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent. – Det prinsipielle i dette er hårreisende. Dette blir som om de skulle gått inn på Narvesen og revet med seg alle avisene. Det ville ingen akseptert, sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum. 80 prosent mindre synlighet En ansatt i Facebook forteller til Minerva at ved å markere innholdet, blir synligheten redusert med opp til 80 prosent. I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold. (nettavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. (- Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen.)

(Anm: Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. Han vil gå inn i saken din, få tilsendt alle relevante dokumenter og gjøre en rettslig vurdering av saken, som det offentlige må rette seg etter. Nå har justisdepartementet foreslått en endring i ombudsmannsloven, som Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener vil redusere hans mulighet til kontroll. I tillegg vil det bli mulig for det offentlige å sladde dokumenter uten kontroll. I loven i dag står det at Sivilombudsmannen kan hente inn de dokumenter og opplysninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv». I et lovforslag sendt på høring foreslår justisdepartementet begrensninger i hvilke opplysninger han kan få tilgang til. (dagbladet.no 4.9.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. (- Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett.)

(Anm: Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. Forslaget om å fjerne innsynet i de elektroniske kalenderne til offentlige ansatte støttes ikke av landets ordfører. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport. 16 prosent mener møtekalenderne bør sperres for innsyn, mens 14 prosent ikke vet hva de mener. 196 av landets ordførere har besvart spørsmålet. Det er flertall for å beholde dagens ordning uansett partitilhørighet. Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett. (dn.no 12.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt. (- Politikk som middel, ikke som mål.)

(Anm: Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Det diskuteres i dag om Hannah Arendt skal inn på pensum til Examen Philosophicum. Jeg svarer ja. Absolutt. Hannah Arendt var en jødisk tysk filosof, som emigrerte til USA i 1941. Arendt skrev blant annet bøkene «Totalitarismens opprinnelse» (1951) og «Vita Activa» (1958). (…) Med utgangspunkt i hennes tenkning kan vi forstå en utvikling som pågår i vår egen samtid. Det er hvordan det sosiale rom, som pleies i de sosiale mediene, vektlegger identitet og gruppetilhørighet på en måte som kan undergrave pluraliteten og dermed åpne opp for totalitære understrømmer. (…) Politikk som middel, ikke som mål. En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse. (aftenposten.no 29.9.2019).)

- Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte.

(Anm: Forsker frifunnet: – Ytringsfriheten er vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro. Hydro gikk til sak mot kritisk forsker i Brasil - og tapte. – Ytringsfriheten er i utgangspunktet vid når det gjelder maktaktører som Norsk Hydro, sier advokat Jon Wessel-Aas. I midten av februar i år saksøkte Hydros Alunorte-anlegg i Brasil forskeren Marcelo Lima for å ha spredd falske påstander og ærekrenket selskapet. Forskningssjefen Lima har kommet med harde beskyldninger mot Hydros ulovlige utslipp etter at hans Instituto Evandro Chagas (IEC) fikk i oppdrag av myndighetene å utarbeide rapporter etter utslippene. Torsdag ble han frifunnet av en føderal dommer i Brasil. Retten gir ikke Hydro medhold og dømmer selskapet til å betale saksomkostningene. (dn.no 23.2.2019).)

- Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (- FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer.)

(Anm: Ytringsfrihet i Helse-Norge. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling kan stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. LEGELIV-kommentaren: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo. MÅLET FOR EN pasient må være å få hjelp til å bli frisk. Likeledes må målet for en behandler være å hjelpe vedkommende til dette på beste måte. Veien til målet er ikke alltid åpenbar, og både pasienter og behandlere seg imellom kan strides om denne. Det er derfor viktig å ha klart for seg at nettopp målet er det samme. Dette høres svært banalt ut, men viser seg i enkelte sammenhenger å være nødvendig å påminnes. Ulik oppfatning om årsak til sykdomsutvikling viser seg å kunne stå i veien for ytringsfrihet og et godt forskningsklima. (…) FRONTER. Tradisjonelt har biomedisinsk forklart sykdom virket å ha «høyere status» enn psykosomatisk sykdom. Dette har ført til mange misforståtte kamper og en innbitthet som trolig har stått i veien for god og åpen forskning på flere områder. Det er viktig å skape et godt klima for åpne ytringer. Når det gjelder ME, har det imidlertid de siste årene utviklet seg stadig steilere fronter i forskningsleirene, og motstanden overfor forskning på en biopsykososial forståelsesmodell har økt. Dette til tross for at kognitiv terapi har vist seg å hjelpe en del pasienter. I England har det britiske parlamentet nylig gått så langt som å suspendere kognitiv terapi og gradert trening som ME-behandlinger. Dette til fordel for økt finansiering av biomedisinsk forskning og behandling. Det er igjen begredelig at de to «frontene» må utelukke hverandre. Det ble nylig kjent at kinesiske myndigheter sensurerer tilgangen på en rekke vitenskapelige tidsskrifter. Det antas at de også styrer retningen på forskningen. Slike tilstander vil de fleste i vår kultur være enige om at er uheldige. (dagensmedisin.no 13.3.2019).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har.

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har. Noe av bakteppet i saken der Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Berthuessen er siktet av PST, er en flere måneder lang debatt om teaterstykket Ways of Seeing. Stykket tematiserer overvåking og rasisme, blant annet ved å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Disse inkluderer angivelig Wara, men også blant andre Jens Stoltenberg, finansmann Øystein Stray Spetalen, Resett-redaktør Helge Lurås og Frp-politikerne Ingvil Smines og Christian Tybring-Gjedde. (…)  Wara selv har skrevet et innlegg her i avisen, der han omtaler Black Box Teater som «moralsk konkurs». Anklagen er sterk, ikke minst fordi den kommer fra landets justisminister. I det aktuelle innlegget påpeker han «det handler om hvilken offentlig debatt vi skal ha i Norge.» (…) De som sitter i innflytelsesrike posisjoner er nødt til å være særlig nøye med hvilke ord de velger, hva de velger å kritisere, og på hvilket grunnlag. Det burde bekymre alle når kunstnerne forteller at de har mottatt drapstrusler og store mengder hets. (…) Når Solberg til NRK fredag opprettholder at teatergruppen har bidratt til «uro», akkurat slik de angivelige angrepene mot Waras bolig har gjort, er det en falsk balanse som legger for mye ansvar på noen som har benyttet sin kunstneriske ytringsfrihet på en provoserende måte. (aftenposten.no 15.3.2019).)

- Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. (- Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken.) (- Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg.) (- Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått?) (- Jeg har ikke lest hennes kronikk.)

(Anm: Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken. - Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg. Solberg har fått kritikk for sine utspill om teaterforestillingen «Ways of seeing». Oppsetningen har fått mye oppmerksomhet fordi den viser fasaden til Tor Mikkel Wara og samboeren Laila Bertheussen. Kort tid før det ble kjent at PST mener Bertheussen har iscenesatt trusler mot parets hjem, refset Erna Solberg teaterstykket. - Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser som bidrar til at det er tøffere å være politikere, selv om man putter det inn i en kunstnerisk ramme eller i et satirisk program, sa Solberg, og minnet teateret på viktigheten av å ha en ryggrad. (…) - Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått? - Jeg har ikke lest hennes kronikk. (dagbladet.no 15.3.2019).)

- Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. (– Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK.) (- Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag.)

(Anm: Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. – Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK. Det var samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) som anmeldte oppsetningen i desember. De fire er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 267 om krenkelser av privatlivets fred, skriver VG, som var først ute med denne nyheten. Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag. Politiet har bedt om tillatelse til å ransake teaterdirektørens og de tre kunstnernes hjem og kontorer i jakten på bevis. Dette har Oslo tingrett avvist, men dette er anket til Borgarting lagmannsrett. (nrk.no 15.3.2019).)

- Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene.

(Anm: Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. Siktelsene mot teaterdirektøren og kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» er enestående i norsk rettshistorie. Det samme gjelder begjæringen om å ransake teatersjefens hus. Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt.

(Anm: Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt. – Det var et sjokk å få vite om siktelsen, sier teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland. Hun kaller det «ekstraordinært», «ute av proporsjoner» og et brudd på ytringsfriheten. Nå jobber teatersjefen for å kunne sette opp flere forestillinger av stykket Ways of Seeing i Oslo, laget av kompaniet Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr. – I utgangspunktet var programmet vårt i vår fullt. Nå jobber vi for å finne løsninger, sier Sibué-Birkeland. (aftenposten.no 16.3.2019).)

- Nei, Erna, det saken viser er at det er vanskelig å kritisere makta i Norge uten å bli truet og hetset. Flere kan prise seg lykkelig for at det ikke gikk verre.

(Anm: Nei, Erna, det saken viser er at det er vanskelig å kritisere makta i Norge uten å bli truet og hetset. Flere kan prise seg lykkelig for at det ikke gikk verre. Regissøren og skuespillerne i teaterforestillingen «Ways of seeing» har i flere måneder vært utsatt for trusler og sjikane fra hatefulle miljøer på ytterste høyrefløy. De har vært hengt ut i alternative medier i utallige artikler og hetset på det groveste i kommentarfelt. Sentrale politikere, deriblant flere nåværende og tidligere statsråder, har beskyldt dem for å ha bidratt til angrep på en justisminister og hans familie. Frp-politikere har bedt kulturministeren om å frata dem all offentlig støtte. Statsminister Erna Solberg har kritisert dem for både å skape uro og utrygghet og for å forsvare seg mot beskyldningene. Hun kalte det spekulasjoner. PST og Oslo Tingrett mente det var hold i dem. Solberg holder likevel fast ved kritikken etter at PST siktet Tor Mikkel Waras samboer for selv å ha tent på familiens bil. (dagbladet.no 16.3.2019).)

– Mindre motstand. Vil en politiker henge meg ut på Facebook for at jeg skriver dette?

(Anm: Siri Bruskeland, strategi- og ledelseskonsulent. Mindre motstand. Vil en politiker henge meg ut på Facebook for at jeg skriver dette? Personangrep i kommentarfelt er en uting, men der er som regel maktbalansen mellom de som ytrer seg ganske lik. Noe helt annet er det når toppolitikere går til personangrep på enkeltindivider. Det har statsminister Erna Solberg gjort i det siste, mener kronikkforfatteren. For en som akkurat har begynt å engasjere seg i samfunnsdebatten blir jeg skremt av de siste måneders utvikling i debattklimaet. Vil det å skrive en ny kronikk innebære at en av våre toppolitikere går til direkte personangrep på meg? (nrk.no 19.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Når kulturen blir syndebukk. (- Hun har anklaget dem for å spekulere i at attentatforsøkene mot justisminister Tor Mikkel Wara egentlig var en iscenesettelse av noen som ville deres egen teatergruppe til livs.)

(Anm: Når kulturen blir syndebukk. Erna Solberg er statsminister også for de frie teatergruppene. Det bør hun ta på alvor. Noen ganger er unnskyld et riktig ord å bruke, og Erna Solberg skulle tatt det ordet i bruk. Hun har i løpet av de siste døgnene refset teatergruppen bak den omstridte forestillingen Ways of seeing. Hun har anklaget dem for å spekulere i at attentatforsøkene mot justisminister Tor Mikkel Wara egentlig var en iscenesettelse av noen som ville deres egen teatergruppe til livs. (nrk.no 15.3.2019).)

– Uhyrlig av statsministeren. Regissøren bak det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» gikk til frontalangrep på statsministeren i dag. – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak. Det var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing» i en paneldebatt i dag.

(Anm: – Uhyrlig av statsministeren. Regissøren bak det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» gikk til frontalangrep på statsministeren i dag. – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak. Det var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing» i en paneldebatt i dag. Det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing» var igjen å se på scenen i dag på Rådstua under scenekunstfestivalen «Vårscenefest» i Tromsø. To utsolgte forestillinger ble etterfulgt av paneldebatt i kommunestyresalen på rådhuset i byen, der temaet var mistillitens pris. Der ble blant annet spørsmålet om samtalene i etterkant av «Ways of Seeing» har handlet om mistillit til så vel kunsten som politiet og politikken stilt. (…) – Statsministeren misforsto sin rolle – Uhyrlig. Det var så uhyrlig at statsministeren gikk ut mot oss i en pågående straffesak var en komplett misforståelse av sin rolle, sa Pia Maria Roll, regissør av «Ways of Seeing». (nrk.no 4.5.2019).)

– Mange har grunn til å være sjokkert. Bare ikke Carl I. Hagen. «Jeg er i sjokk», sier Carl I. Hagen til VG om siktelsen mot Waras samboer. Men burde han være det?

(Anm: Wara-saken. Mange har grunn til å være sjokkert. Bare ikke Carl I. Hagen. «Jeg er i sjokk», sier Carl I. Hagen til VG om siktelsen mot Waras samboer. Men burde han være det? Partikamerater: Fremskrittspartiets landsmøte 1993. Avtroppende nestformann Tor Mikkel Wara og partiformann Carl I. Hagen diskuterer på landsmøtet, 23. april 1993. Det er 7. september 1987, under en uke før valget. Carl I. Hagen holder tale for 500 mennesker i Rørvik i Nord-Trøndelag. Han trekker fram et brev han skal ha mottatt, fra en norsk muslim, og leser høyt: «Jeg vet, og alle muslimer i Norge vet, at en dag skal Norges befolkning komme til troen, og at dette landet skal bli muslimsk! Vi føder flere barn enn dere (...) En dag skal også det vantro korset i flagget bort!». Brevet var signert «Mohammed Mustafa». Folkemengden lyttet lamslått, og brøt ut i stor applaus. Allerede dagen etter opplesningen, skulle VG avsløre at dette brevet var et falsum. Dette vippet ikke Hagen av pinnen. Da han ble konfrontert, svarte han kjekt at «jeg har bare lest opp et brev jeg har mottatt». Den virkelige Mohammad Mustafa, en mann med pakistansk bakgrunn bosatt i Oslo som jobba på restaurant, var ikke like blid. Han sto oppført i telefonkatalogen, og mottok flere rasistiske oppringninger etter talen, noe som skremte både kone og barn. Mustafa rettet et søksmål mot Hagen for ærekrenkelse, en sak som endte med forlik. (dagbladet.no 19.3.2019).)

- Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist.

(Anm: Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist. (…) Grunnlaget i siktelsen mot teatersjefen og kunstnerne var at de filmet boligen til Tor Mikkel Wara og Laila Anita Bertheussen, eller medvirket til slik filming, og deretter brukte filmen av boligen i forestillingen «Ways of seeing». Nå henlegger politiet i Oslo saken. (vg.no 17.3.2019).)

– Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet.

(Anm: Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet | Harald Stanghelle, kommentator. Det er en kamp om virkeligheten. PST-sjef Benedicte Bjørnland og advokat John Christian Elden trekker totalt motsatte konklusjoner av de samme faktaene. Det er helt naturlig. Etter det første sjokket kommer den tvilende forvirringen. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så torsdag nasjonen inn i øynene og slo fast at det var Tor Mikkel Waras samboer selv som sto bak brannen i parets bil. Altså en iscenesettelse av trusler mot justisministerens hjem der motivet var å kaste mistanken mot andre. At det politiske Norge fikk sjokk, sier seg selv. At Tor Mikkel Wara tar permisjon, var også helt uunngåelig. Men det er i dagene og ukene som kommer en siktelse skal utvikles til en bevisbar tiltale. Eller motsatt: En mistanke skal avkreftes og forsvinne i uskyldens idealtilstand. (aftenposten.no 19.3.2019).)

- Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. (- Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake».) (- Så enkelt er det ikke.)

(Anm: Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. ANNEN MÅTE: Det er forståelig at Solberg har hatt et behov for å vise en slags omsorg for sin sin statsråd, men det kunne hun ha gjort på andre måter, skriver Dagbladet på lederplass. Presset øker mot statsminister Erna Solberg for uttalelsene hennes mot teaterfolkene bak stykket «Ways of Seeing». Stykket danner bakteppet for truslene mot premittert justisminister Tor Mikkel Wara, der hans samboer nå er siktet for å stå bak den siste hendelsen. Reaksjonene kommer fra jurister, pressen og fra et bredt opprop fra norske kunst- o g sceneinstitusjoner. Oppropet karakteriserer hennes uttalelser som «utidig innblanding i den kunstneriske friheten». Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake». Så enkelt er det ikke. (dagbladet.no 18.3.2019).)

- Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse.

(Anm: Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse. Flere i politikken og fra juridisk hold mener statsministeren gikk langt over streken da hun kritiserte teaterstykket «Ways of seeing». – Den frie kunsten skal ikke stå uimotsagt, svarer Erna Solberg. (…) – Jeg har stor forståelse for Ernas frustrasjon, samtidig mener jeg det ikke var heldig å uttale seg på denne måten om det som er en pågående etterforskning. Det er det uheldig at regjeringsmedlemmer gjør, sier Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. (nrk.no 17.3.2019).)

- I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. (- Skaden er allerede skjedd.) (- «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen.) (- Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett.)

(Anm: I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. Skaden er allerede skjedd | Andreas Slettholm, kommentator. Selv om det ikke skal være slik: Kan politiet ha latt seg påvirke av politikere som anmelder og kritiserer dem og som nedvurderer kunstnerisk ytringsfrihet? «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen. Da var det fortsatt slik at politiet antok at forestillingen Ways of Seeing var et straffbart brudd på privatlivets fred. Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett. Ikke fordi noe tyder på skjult press fra høyeste hold overfor politiet i denne saken. Men blant annet fordi det har vært et åpent press fra folk som i det minste har tette bånd til høyeste hold. Oslo politidistrikt henlegger saken mot Black Box Teater (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund: – Statsministeren mangler dømmekraft. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er skuespiller i teaterstykket «Ways of seeing».

(Anm: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund: – Statsministeren mangler dømmekraft. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er skuespiller i teaterstykket «Ways of seeing». Han mener statsminister Erna Solberg mangler dømmekraft når hun ikke vil si unnskyld til de som jobber med teaterstykket. (…) Torsdag siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å ha diktet opp en straffbar handling etter én av trusselsituasjonene mot familiens hjem. De har mistanke om at hun selv tente på familiens bil natt til 10. mars. Kjetil Lund ledet Lundkommisjonen som gransket overvåkningen i Norge på midten av 90-tallet. Nå er han skuespiller i teaterstykket som handler nettopp om overvåkning. Da Erna Solberg onsdag ba de som jobber med teaterstykket avstå fra å spekulere, mener Lund det er spesielt. Dagen før justisministerens kone ble siktet for bilbrannen utenfor huset sitt, sa Erna Solberg dette på en pressekonferanse: (…) (nrk.no 15.3.2019).)

- Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse.

(Anm: Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse. - Hvis det er sånn at det å vise en husfasade er en krenkelse av privatlivets fred, så har Google Street View et kjempeproblem i Norge. Det sier ekspert på ytringsfrihet og jusprofessor Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen. Borvik forteller at han ble overrasket da det i dag ble kjent at Oslo-politiet har siktet en teaterdirektør og tre kunstnere for å ha krenket privatlivets fred i teaterstykket «Ways of Seeing» på Black Box Teater. I forestillingen blir en video av husfasaden til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og hans samboer, Laila Anita Bertheussen, vist. I tillegg blir det sagt at boligen tilhører Wara, og at boligen er på Røa. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Rasende reaksjoner på politiets siktelse av teaterdirektør og kunstnere.

(Anm: Rasende reaksjoner på politiets siktelse av teaterdirektør og kunstnere. Det brygger opp til kunstneropprør mot politiets siktelse av personene bak teaterstykket Ways of seeing. Advokater, oslokunstnere og kulturpersonligheter slår knallhardt tilbake. (vartoslo.no 16.3.2019).)

- Fritt Ord-topp ber Solberg tenke seg om.

(Anm: Fritt Ord-topp ber Solberg tenke seg om. Statsministeren og andre politikere bør reflektere over skillet mellom prinsipiell debatt om ytringskultur og inngripen i enkeltsaker, mener Fritt Ord-direktør. – Det er veldig bra at politikere i alle partier er opptatt av ytringskultur og debattklima, men det bør de være på en generell og prinsipiell måte, sier Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås til NTB. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Ernas farlige uttalelser. Jeg er bekymret. Bekymret for at «Ways of seeing»- saken kan danne presedens. (- Det er en farlig vei å gå, og ikke minst et uventet utspill fra statsministeren.)

(Anm: MONICA BORACCO. Ernas farlige uttalelser. Jeg er bekymret. Bekymret for at «Ways of seeing»- saken kan danne presedens. På helgens årsmøte delte Dramatikerforbundets styre ut vårt solidaritetsstipend til den israelske skuespilleren og dramatikeren Einat Weismann. Som berømt skuespiller og kjendis i Israel, ble Weismann en stor trussel da hun begynte å engasjere seg politisk for de utsatte palestinske israelerne og det hun karakteriserer som Apartheid i dagens Israel.  I sitt prisforedrag, beskrev Weismann hvordan hun ble sensurert og forsøkt kneblet av Israelske myndigheter og hvordan Israels Kulturminister Miriam Regev satte henne i stor fare ved å personlig stoppe stykkene hennes og navngi henne offentlig som en forræder.  Dette førte til drapstrusler og vedvarende arbeidsnekt. Hos Dagsavisen på nett, kan vi lese at statsminister Erna Solberg går ut mot teaterstykket "Ways of seeing": – Vi skal tåle å stå i fokus og få kjeft for det vi sier og gjør. Men det oppleves verre når familier og bosted trekkes inn, sa Solberg.– De som har laget stykket, bør tenke over dette. De har bidratt til å rette et fokus mot politikere som gjør at det blir tøffere å være politiker, slo hun fast. Tidligere har representanter for Fremskrittspartiet tatt til orde for at Black Box teater skal fratas offentlig støtte og en stortingsrepresentant fra samme parti navnga aktørene og beskylte dem for å «hate Norge» Når nå Norges statsminister går ut og uten bevis, peker på en liten friteatergruppe som skyldig i at landets justisminister har vært utsatt for trusler og hærverk, er det grunn til bekymring. Både dramatikeren og de to hovedrolleinnehaverne har allerede mottatt trusler etter at de ble beskylt for å «hate Norge» Når nå statsministeren konkluderer med at de er skyldige i å utsette justisministeren og andre politikere for fare, kan dette føre til at trykket øker på disse aktørene og på andre kunstnere. Det er en farlig vei å gå, og ikke minst et uventet utspill fra statsministeren. (dagsavisen.no 16.3.2019).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Er det en menneskerett å kunne ytre hat?

(Anm: Er det en menneskerett å kunne ytre hat? | Henza Anwar, lege i spesialisering, barne- og ungdomspsykiatri. Vi må ikke være ubegrenset tolerante overfor intolerante mennesker.  Filosof Einar Øverenget har bidratt med en flott kronikk som beskriver ulike fenomener vedrørende den pågående debatten om samfunnsdebatten. Hvem og hvilke meninger skal løftes frem i offentligheten? Det er fundamentalt å stille disse spørsmålene. Spesielt med tanke på hva slags konsekvenser dette har. Ikke i teorien, men i den fysiske verden og samfunnet vi lever i. (aftenposten.no 20.9.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge.

(Anm: TRYGVE SVENSSON, leder i Tankesmien Agenda. Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge. Ytringer og ytringers status har vært gjennomgående temaer for politikere og kommentatorer i året som gikk – og ikke minst i kommentarfeltene. Såkalt «debatt om debatten» er naturlig i et vitalt demokrati. Men for mye debatt om debatten skygger for selve sakene, det vi faktisk må finne ut av som skal føre til handling. Det er dessuten blitt et faktum at viktige stemmer i dag skremmes til taushet, og at folk vi trenger å høre kvier seg for å delta fordi klimaet er så hardt. Derfor er det på tide at et bredt utvalg av kloke hoder får i oppdrag å gjennomtenke ytringsfrihetens vilkår fremover. (aftenposten.no 27.12.2018).)

- Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. (- Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe.)

(Anm: Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. | Harald Stanghelle, kommentator. Da den nordnorske 50-åringen kjedet seg, krenket han samene. Nå er han dømt i en sak det lukter rettshistorie av. Straffelovens paragraf om hatefulle og diskriminerende ytringer er for første gang tatt i bruk mot samehets. Langtrukken ventetid kan føre til så mangt. For en mann fra Meløy i Nordland har den ført til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot. Salten tingrett er ikke i tvil. Innlegget mannen skrev i Avisa Nordlands kommentarfelt mens hans ventet på en kamerat, er svært nedlatende, nedverdigende og krenkende overfor samene. Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe. (aftenposten.no 21.2.2019).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

– Har mottatt flere tusen hatmail, hver dag. Siden israelske Netta Barzilai vant fjorårets Eurovisionfinale har hun blitt neddynget av hatmail. (- Når jeg kommer hjem venter 10.000 hatmail på meg, hver eneste dag, sier hun.)

(Anm: – Har mottatt flere tusen hatmail, hver dag. Siden israelske Netta Barzilai vant fjorårets Eurovisionfinale har hun blitt neddynget av hatmail. Det lever hun fint med. Ni måneder er gått siden 26-åringen gikk til topps med låten «Toy» under finalen i Eurovision Song Contest i Lisboa. I kveld er den fargerike artisten fra den israelske byen Hod HaSharon på plass i Oslo Spektrum for å følge finalen i Melodi Grand Prix. Hun skal også fremføre fjorårets vinnerlåt. (…) Når jeg kommer hjem venter 10.000 hatmail på meg, hver eneste dag, sier hun. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner.

(Anm: Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i januar fast at såkalt vaksineskepsis er en av de ti største truslene mot verdenshelsen i 2019.
Spredningen av feilinformasjon og konspirasjonsteorier om vaksiner foregår i stor grad på steder som Facebook og Youtube, som allerede har vært nødt til å gjøre endringer som følge av bølgen av falske nyheter de siste årene. (…) Samtidig vil Facebook sørge for at innlegg med slikt innhold får mindre synlighet og havner lenger ned i både søkene og nyhetsstrømmen til brukerne. (nrk.no 1.3.2019).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

– Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det.

(Anm: Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det. (…) – Blockering av alla sökresultat är en tillfällig lösning för att förhindra att människor får skadlig felinformation, sade bolagets talesperson Jamie Favazza, i en intervju med New York Times. Företaget säger dock att man arbetar för att utveckla en mer skräddarsydd långsiktig strategi. Även Googles videodelningstjänst Youtube begränsar utrymmet för vilsedledande vaccininformation, rapporterar BBC. Sedan en tid tillbaka tillåter man inte annonser i videos med antivaccinationsbudskap. Företaget säger att man också tittar på sätt att göra mer välgrundad information lättare att hitta samt att stoppa antivaccinvideos från att dyka upp i rekommendationslistan. (lakemedelsvarlden.se 18.3.2019).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- To dømde i Høgsterett for ytringar på Facebook.

(Anm: To dømde i Høgsterett for ytringar på Facebook. To personar er i Høgsterett dømde for hatefulle ytringar på nett. Sakene er med på å avgjere kva kommentarar som kan bli ramma av paragrafen om hatefulle ytringar i straffelova. (nrk.no 30.1.2020).)

- Leder. Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet. (- Ytringen har klar referanse til Alis hudfarge og rammes derfor av paragraf 185, som forbyr hatefulle ytringer mot noens hudfarge, etnisitet, livssyn, seksuelle legning eller funksjonsevne.) (- Derfor brukes straffelovens paragraf 185, den såkalte hatparagrafen, heldigvis sjelden.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet. Ytringsfriheten må være stor, blant annet fordi den er et nødvendig grunnlag for demokratiet som styreform. Erkjennelsen er sterk også i norsk rettspleie. Derfor brukes straffelovens paragraf 185, den såkalte hatparagrafen, heldigvis sjelden. (…) En 71 år gammel bergenskvinne skrev dette om debattant Sumaya Jirde Ali i gruppen «Vi som liker Sylvi Listhaug» på Facebook: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Stort mer hat kan man ikke finne plass til på så få ord. Ytringen har klar referanse til Alis hudfarge og rammes derfor av paragraf 185, som forbyr hatefulle ytringer mot noens hudfarge, etnisitet, livssyn, seksuelle legning eller funksjonsevne. Bør leses og forstås I dommen anføres også at bruken av ordet kakerlakk gir assosiasjoner til skadedyr, men det legges mildt til at det «ikke [er] grunn til å bygge på at det her antydes at Ali bør utryddes eller lignende». Man kan trygt si at ytringen den 71 år gamle kvinnen ble dømt for, riktignok med lavere straff enn den som ble målt ut av lagmannsretten, ikke skiller seg grunnleggende fra mange andre ytringer i sosiale medier og såkalte nye medier. (aftenposten.no 31.1.2020).)

- Høyesterett reduserte straffen for kvinne som kom med hatefull ytring på Facebook.

(Anm: Høyesterett reduserte straffen for kvinne som kom med hatefull ytring på Facebook. Høyesterett satte ned straffen for kvinnen som er dømt for hatefulle ytringer. Dommen gir en avklaring rundt grensene mellom ytringsfrihet, religionskritikk og hatefulle ytringer. Høyesterett har avsagt dom i saken mot en kvinne (71) som i lagmannsretten ble dømt til ubetinget fengsel for å ha skrevet en hatefull Facebook-kommentar rettet mot samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Kvinnen ble dømt for straffelovens paragraf 185, som på folkemunne kalles for «rasismeparagrafen». Kvinnen anket straffen og lovanvendelsen, fordi hun mente kommentaren var innenfor ytringsfriheten. (aftenposten.no 30.1.2020).)

- Kvinnen (70) kalte Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk». (- Nå er kvinnen dømt til 24 dagers betinget fengsel, i tillegg til en bot på 10.000 kroner, samt saksomkostninger på 2000 kroner.)

(Anm: Kvinnen (70) kalte Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk». Nå er hun dømt. – Grovt sjikanerende, mener dommerne. KRAV PÅ SÆRLIG VERN: Retten mener Sumaya Jirde Ali har krav på et særlig vern mot grovt krenkende ytringer, og skriver i dommen at den 71 år gamle kvinnen bidrar til å bygge opp en hatkultur med sin ytring. (…) Nå er kvinnen dømt til 24 dagers betinget fengsel, i tillegg til en bot på 10.000 kroner, samt saksomkostninger på 2000 kroner. Den 70 år gamle kvinnen er uenig og vil anke dommen. – Jeg var sikker på at dette var en lukket gruppe. Sumaya kaller Sylvi Listhaug for nazist. Offentlig har hun også sagt «fuck politiet» og «fuck Listhaug». Jeg ble sint og svarte, sa den tiltalte i sin forklaring i Bergen tingrett mandag for en uke siden. (aftenposten.no 26.2.2019).)

- Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet».

(Anm: Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet». «Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som mulig sanksjonsform for å sikre at lovene etterleves», skriver Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i en høringsuttalelse til Stortinget. I mai ble det kjent at riksrevisor Per Kristian Foss uttalte at «det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen» og han mente at «departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven». Om kort tid skal altså Stortinget behandle Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. (medier24.no 9.12.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt.

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer departement for taushet rundt VGs kalenderinnsyn: - Kan tyde på manglende respekt. Nærings- og fiskeridepartementet sier at kompleksiteten i saken er bakgrunnen for at det har tatt lang tid å svare ombudsmannen. Sivilombudsmannen har publisert en kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet på sine egne nettsider, hvor de setter ord på både treg og manglende respons i saken om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden. (medier24.no 29.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Regjeringen åpner for at politikere kan sladde dokumenter uten kontroll. Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterrettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn. Fra før er det kjent at de har reagert på at offentligheten har rett til innsyn i statsrådenes kalenderoppføringer. Dette har vært praktisert over flere år, men Erna Solberg har nå tatt initiativ til innstramminger. Hun mener innsynsretten innbærer «overvåking», selv om hun og andre statsråder har full anledning til å unnta sensitive opplysninger før innsyn gis. Solbergs reaksjon kom etter at Dagbladet søkte innsyn i hennes kalender, men fikk avslag - hvorpå Sivilombudsmannen i en uttalelse slo fast at denne avisa hadde rett til innsyn. (dagbladet.no 4.9.2018).)

- Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef.

(Anm: Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef. En klagesak om innsyn i næringsministerens e-postkalender - altså ministerens program fra time til time - har nå vært til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet helt siden 2016. Sivilombudsmannen er mildt sagt ikke fornøyd med departementets saksbehandling, hvor næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært ansvarlig siden januar 2018. - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding. (dagbladet.no 28.8.2018).)

(Anm: Kalendersaken. Innsyn i Siv Jensens kalender avdekker «glipp»: Her er Siv Jensens hemmeligholdte møter. Middag med kinesere og «høflighetsvisitt» med Irans ambassadør. Siv Jensen åpner opp sin kalender - men vil ikke svare på spørsmål. (dagbladet.no 13.9.2018).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

- Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. (- En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg.)

(Anm: Hemmelighold: Statsminister Erna Solberg vil endre offentlighetsloven. Får hun det som hun vil, blir det mer hemmelighold og mindre innsyn. Åpenhet: «Fristaden Uten Innsyn». Statsministerens forsvar av mer hemmelighold i det offentlige er pinlig, skriver Ola Magnussen Rydje. Se for deg at statsråder eller andre maktpersoner i det offentlige får en frisone. I den kan de – i alle hemmelighet – skrive, møte, og avtale hva de vil. En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon. I klubbhuset kan for eksempel statsministeren møte lobbyister fra næringslivet. Lederen for Plan- og bygningsetaten i Oslo kan møte en privat utbygger. Alt som blir sagt, skrevet og planlagt der forblir skjult fra deg og meg. Vi som står på utsida har rett til å be om innsyn i hva som skjer der, men det blir fullt og helt opp til de med medlemskap å bestemme hva som skal slippe ut. Eventuelle avslag behøver ikke engang begrunnes med saklig grunn. «Vil ikke» holder. Hvis en ordfører ikke føler for å dele hvem hun treffer og hva agendaen til møtet er, slipper hun. (dagbladet.no 13.7.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Solberg kritiserer teateroppsetning etter Wara-hets – får refs av advokat.

(Anm: Solberg kritiserer teateroppsetning etter Wara-hets – får refs av advokat. Statsminister Erna Solberg kritiserer teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Tor Mikkel Wara. Regissørens advokat reagerer kraftig. (aftenposten.no 13.3.2019).)

- Solberg vil ikke beklage uttalelse i Wara-saken.

(Anm: Solberg vil ikke beklage uttalelse i Wara-saken. Erna Solberg vil ikke beklage kritikken hun kom med mot teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Wara. Hun sier stykket var belastende. Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing». I kjølvannet av stykket opplevde justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og familien hans flere tilfeller av trusler og hærverk. (itromso.no 14.3.2019).)

- Teater-advokat: Solberg bør vurdere å beklage i Wara-saken. (- Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing».)

(Anm: Teater-advokat: Solberg bør vurdere å beklage i Wara-saken. Erna Solberg kritiserte onsdag teaterstykket som viste bilder av huset til justisminister Wara. Teaterregissørens advokat sier Solberg bør beklage. Hun nekter. Statsminister Erna Solberg (H) og Frp-leder Siv Jensen møtte pressen om Wara-saken torsdag ettermiddag. Advokat Jon Wessel-Aas representerer tre av scenekunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing». I kjølvannet av stykket opplevde justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og familien hans flere tilfeller av trusler og hærverk. Torsdag ble Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, siktet for å ha tent på parets bil natt til 10. mars. – Jeg mener uavhengig av hva som har skjedd i dag, så var uttalelsene i går feil av henne som statsminister. Hadde jeg vært henne, ville jeg vurdert å beklage. Hun sa de som har laget stykket, burde tenke seg om. Nå bør statsministeren tenke litt, sier Wessel-Aas. På en pressekonferanse torsdag sa Erna Solberg at hun ikke vil beklage uttalelsen. (itromso.no 14.3.2019).)

- Erna kritiserer teaterstykke: - Dere må ha ryggrad. Statsminister Erna Solberg ber folkene bak teaterstykket «Ways of seeing» om ikke å spekulere i hvem som står bak angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig. (- Vi vet at det står i disse brevene at de må droppe anmeldelsen mot «Ways of Seeing». Og det står med skrivefeil, slik at det skal se ut som at det er en innvandrer som har gjort det. For oss er det helt åpenbart at det er iscenesatt, men av hvem kan vi ikke vite, sa Pia Maria Roll til VG.)

(Anm: Erna kritiserer teaterstykke: - Dere må ha ryggrad. Statsminister Erna Solberg ber folkene bak teaterstykket «Ways of seeing» om ikke å spekulere i hvem som står bak angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig. Det var i VG i går at regissør Pia Maria Roll i stykket «Ways of Seeing» sa at angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras bolig virker iscenesatt. I teaterstykket filmes Waras bolig og sette inn i en jakt på «nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». I etterkant av teaterstykket er Waras bolig og omgivelsene rundt boligen utsatt for fem truende hendelser. Politiet har ingen mistenkte. På spørsmål om Roll tror den, eller de, som står bak hendelsene er ute etter å mistenkeliggjøre de som står bak teaterforestillingen, var hun klokkeklar: – Dette er ikke noe vil lurer på. Alt tyder jo på at det er det som skjer. Vi vet at det står i disse brevene at de må droppe anmeldelsen mot «Ways of Seeing». Og det står med skrivefeil, slik at det skal se ut som at det er en innvandrer som har gjort det. For oss er det helt åpenbart at det er iscenesatt, men av hvem kan vi ikke vite, sa Pia Maria Roll til VG. (dagbladet.no 13.3.2019).)

- Black Box Teater politianmeldt. En meningsløs innskrenking av ytringsfriheten. Dagbladet mener: Hvis de mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. FILMET: Justisminister Tor Mikkel Waras samboer har politianmeldt en teaterforestilling. Dagbladet mener det er en urimelig og urovekkende reaksjon. (- Dette er godt innenfor både straffeloven og presseetikken. Liknende filmklipp blir jevnlig vist på Dagsrevyen med flere hundretusen seere uten et hevet øyebryn.)

(Anm: Leder. Black Box Teater politianmeldt. En meningsløs innskrenking av ytringsfriheten. Dagbladet mener: Hvis de mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. FILMET: Justisminister Tor Mikkel Waras samboer har politianmeldt en teaterforestilling. Dagbladet mener det er en urimelig og urovekkende reaksjon. Black Box Teater er anmeldt for å ha filmet justisminister Tor Mikkel Waras hus og vist filmkuttet i forestillingen «Ways of seeing». Forestillingen knyttet norsk innvandrings- og overvåkingspolitikk til rasisme, og viste husene til flere kjente samfunnstopper, blant andre Nato-sjef Jens Stoltenberg og investor Stein Erik Hagen. Det er justisministerens samboer, Laila Anita Bertheussen, som har gått til anmeldelse for krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs atferd og ulovlig bruk av fast eiendom. (…) Dette er godt innenfor både straffeloven og presseetikken. Liknende filmklipp blir jevnlig vist på Dagsrevyen med flere hundretusen seere uten et hevet øyebryn. Blikket i «Ways of seeing» er ubehagelig, javel, men politisk satire skal ikke være bekvem. Når justisministerens samboer går til det drastiske skritt å politianmelde en teaterforestilling, i kjølvannet av at flere Frp-politikere har oppfordret til å straffe Black Box med å kutte all offentlig støtte, er det urovekkende. Om samfunnets aller mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter. (dagbladet.no 28.12.2018).)

- Erna bør passe munnen sin. ( - Advokat Jon Wessel-Aas representerer Pia Roll og de andre kvinnene bak teaterstykket «Ways of Seeing».) Han reagerer kraftig på statsministerens uttalelser i dag. (- Det er oppsiktsvekkende. Ut fra det statsministeren sier kan hun umulig ha sett forestillingen og hva den faktisk inneholder, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet.)

(Anm: - Erna bør passe munnen sin. Advokat Jon Wessel-Aas representerer Pia Roll og de andre kvinnene bak teaterstykket «Ways of Seeing». Han reagerer kraftig på statsministerens uttalelser i dag. KRITISERTE TEATERSTYKKE: Statsminister Erna Solberg sa at folkene bak teaterstykke «Ways of Seeing» har et ansvar når de filmer politikeres hjem. (…) - Det er oppsiktsvekkende. Ut fra det statsministeren sier kan hun umulig ha sett forestillingen og hva den faktisk inneholder, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet. Wessel-Aas representerer Pia Roll, Hana Aouicha Sofia Benammar og Sara Baban, som står bak teaterstykket «Ways of Seeing». I stykket blir justisminister Tor Mikkel Waras bolig vist på avstand som en del av scenografien. I etterkant har det vært fem forskjellige hendelser utenfor boligen til Wara. - Statsministerens uttalelse, der hun selv formaner til å la være å spekulere, inneholder i seg selv spekulasjoner om hva den omstridte teaterforestillingen inneholdt og hva som er filmet i den forbindelse. Justisminister Wara ble forøvrig heller ikke kalt «rasist» i forestillingen, slik blant annet hans samboer feilaktig har framstilt det offentlig, sier Wessel-Aas. Statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor (SMK) svarer følgende på kritikken til Jon Wessel-Aas: - SMK henviser til det statsministeren sa på pressekonferansen og mener Jon Wessel-Aas tillegger statsministeren meninger hun ikke har gitt uttrykk for, sier Alstadsæter til Dagbladet. (dagbladet.no 13.3.2019).)

- Sylvi Listhaug slettet Facebook-innlegg. Sylvi Listhaug kritiserte «snikfilmingen» av Tor Mikkel Waras bolig i går. Hun opprettholder kritikken, men har likevel valgt å slette innlegget.

(Anm: Sylvi Listhaug slettet Facebook-innlegg. Sylvi Listhaug kritiserte «snikfilmingen» av Tor Mikkel Waras bolig i går. Hun opprettholder kritikken, men har likevel valgt å slette innlegget. DETTE ER SAKEN: Siden desember skal justisminister Tor Mikkel Wara ha opplevd flere truende hendelser ved han og samboerens hjem i Oslo. Her får du en oppsummering av alle hendelsene. Sylvi Listhaug valgte i dag å slette gårsdagens Facebook-innlegg der hun angriper folkene bak teaterstykket «Ways of Seeing» for å ha «snikfilmet» Tor Mikkel Waras bolig. Årsaken er at hun ikke ønsker at innlegget skal misforstås, sett i lys av siktelsen mot Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen. Bertheussen ble i dag siktet av politiet for selv å ha stått bak en bilbrannen i helgen utenfor sin egen bolig. (dagbladet.no 14.3.2019).)

– Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat. (- Christian Tybring-Gjedde raser over at tre kunstnere bak teaterstykket «Ways of Seeing» får 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender.)

(Anm: – Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat. Christian Tybring-Gjedde raser over at tre kunstnere bak teaterstykket «Ways of Seeing» får 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender. Han møter kraftig motbør fra flere kunstnere. RASER: Christian Tybring-Gjedde var en av dem som fikk bilder av huset sitt vist i teaterstykket Ways of Seeing, og har vært svært kritisk til både teaterstykket og kunstnerne. Han reagerer sterkt på at tre av kunstnerne i får stipender på til sammen 2,7 millioner de neste årene. – Det er ingen kunstnere som får støtte til å spre hat. Dette er bare en tullete ting å si, det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Slik reagerer Julie Rongved Amundsen, redaktør for scenekunst.no, på Christian Tybring-Gjeddes uttalelser om tildelingen av Statens kunstnerstipend. Frp-politikeren er forferdet over at tre av kunstnerne bak «Ways of Seeing» får til sammen 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender de neste årene. – Ingen burde få offentlig støtte for å spre hat, intoleranse og konspirasjonsteorier. Ei heller de som skjuler budskapet gjennom kulturuttrykk. Kunstnerne bak forestillingen er Pia Maria Roll, Sara Baban og Hanan Benammar. (dagbladet.no 29.3.2019).)

- Innvandringsfryktens syv stadier. (- Innvandringspolitikk driver en del til raseri, noen til konspirasjonsteorier og enkelte til ekstremisme.) (- Man kan prøve å forstå.)

(Anm: Innvandringsfryktens syv stadier | Frank Rossavik, kommentator. Innvandringspolitikk driver en del til raseri, noen til konspirasjonsteorier og enkelte til ekstremisme. Man kan prøve å forstå. (…) Gerhardsen endret debatten 3. Stadium tre: Nå skriver mediene litt om problemer med innvandring, og flere politikere skjønner noe, men altfor lite. Hvorfor innser de ikke alvoret? Velferdsstaten rakner. Den kristne kulturen svekkes. Islam vokser frem. Terroren truer. Kommentar: I 1991 kom Ap-politiker Rune Gerhardsens utspill mot «snillisme». Han var blant annet opptatt av at innvandrere fikk for mange ytelser, uten at det ble stilt nok krav, noe som undergravde velferdsstaten. Gerhardsen ble stående nokså alene, men ikke helt. Ting begynte å endre seg etter dette. (…) Tilbake til de syv stadiene. De tidligste finnes det saklig grunnlag for. Fra nummer tre svekkes grunnlaget raskt. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. (- Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker.)

(Anm: Elden mener PST brøt loven da de avhørte Waras samboer. Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. Justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen (54) er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling ved å tenne på familiens bil natt til 10. mars. Torsdag ble hun pågrepet og avhørt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (…) «PST arresterte henne og tok henne til avhør. Hun sa – ifølge politiet – at hun ikke trengte advokat i og med at hun ikke hadde gjort noe galt. Politiet gjennomførte da avhør selv om deres premiss var at det var sannsynlig at hun hadde gjort noe galt», skriver han til avisa. (…) Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Elden om siktelsen: Bygget på indisier.

(Anm: Elden om siktelsen: Bygget på indisier. Forsvarer John Christian Elden sier avhøret og anklagen mot justisministerens samboer er bygget på indisier. Justisministerens samboer, Laila Bertheussen, er foreløpig avhørt én gang, og etter NRK forstår, er det ikke planlagt nye avhør i dag. – Vi har foreløpig ikke hørt noe om nye avhør, sier forsvarer John Christian Elden. Torsdag siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å ha diktet opp en straffbar handling etter én av trusselsituasjonene mot familiens hjem. De har mistanke om at hun selv tente på familiens bil natt til 10. mars. (nrk.no 15.3.2019).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting.

(Anm: Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting. Googles makt blir stadig større. Men det finnes en enkel ting du kan gjøre for å bekjempe dominansen deres. (dn.no 28.12.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation.

(Anm: Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation. "Nest" er en serie produkter rettet mod private, der blandt andet tæller kameraer, røgalarmer, termostater og alarmsystemer. Og netop sidstnævnte alarmsystem vækker nu furore i Storbritannien, skriver The Independent. Problemet er, at der har vist sig at være en mikrofon indbygget i produktet - uden at det fremgår af specifikationerne. Den noget uventede feature blev afsløret, efter at Nest-moderselskabet Google annoncerede en systemupdate, der ville give adgang til en stemmeaktiveret hjælpefunktion. (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (- Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer.)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

- Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen.

(Anm: Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærum-skolen. ETTERLYSER FLERE STEMMER: Leder Bjørn Sigurd Hjetland (t.v.) og hovedtillitsvalgt Ole Melbye i Utdanningsforbundet i Bærum understreker at de ikke er ute etter å sverte noen. Vi mener debatten er viktig å ta i det offentlige rom, også i Bærum, sier Hjetland. – Uten å overdrive vil jeg anslå at det er rundt fem rektorer og skoleledere som har rapportert at de har fått munnkurv i viktige saker, sier leder i Utdanningsforbundet Bjørn Sigurd Hjetland. Hendelsene skal ha skjedd det siste drøye året. Hjetland og kollegene savner skoleledernes stemme i debattene, og er bekymret over at lærere ikke våger å stå frem med navn når de uttaler seg om kritikkverdige forhold i skolen. – Det er bekymringsfullt når vi hører at lærere frykter sanksjoner ved å stå frem. Vårt inntrykk er også at det går klare føringer fra skolesjefen til rektorer og avdelingsledere om at de skal formidle de positive historiene. Fra rådmannen ligger en skriftlig føring om minst to positive historier i mediene årlig, sier Hjetland som også hører fra lærere som ikke tør å stå frem med kritikk. (budstikka.no 1.11.2018).)

- Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen.

(Anm: Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen | Vidar Strømme, advokat. Dette sier loven om vidtgående ytringsforbud. Uttrykket «no platforming» fikk fart etter at den britiske studentorganisasjonen NUS vedtok en slik policy. Årets norske debatt har dreid seg om kritikken mot Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås fra Resett til debatt. Det skjedde på Arendalsuka, som dessuten ble kritisert for å la partiet Alliansen ha stand der. Bør man innføre slike forbud mot personer eller organisasjoner som har syn man ikke liker? (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) (- FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter.) (- Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Ytringsfrihet: Hvis noen skal holdes utenfor talerstolen, bør det være på grunn av faktagrunnlaget snarere enn moralen.

(Anm: Ytringsfrihet: Hvis noen skal holdes utenfor talerstolen, bør det være på grunn av faktagrunnlaget snarere enn moralen. 2019 har så langt vært stappfull av debatter om hvem som bør eller ikke bør få taletid. Men det er ikke så lett å svare ja eller nei. (…) For det andre: Institusjonene som styrer portene inn i det offentlige rom, bør anstrenge seg for å holde den porten stor og åpen, og inkludere et stort mangfold av ideer, også av den typen de misliker. (…) For det tredje: Mediene og kunnskapsinstitusjonene er basert på en idé om saklighet og etterrettelighet, på at det er metoder som er bedre til å frembringe kunnskap enn andre, og på at ideer og utspill må tåle å bli kritisk gransket. Noen utsagn holder høyere kvalitet enn andre, fordi de er basert på bedre empiri og på mer stringente og saklige resonnementer. Noen utsagn er direkte og skadelig feilinformasjon. Det er derfor det er på sin plass å arrestere mediene når de legger opp til debatter med såkalt «falsk balanse», der partene presenteres som jevnbyrdige selv om den ene snakker ut fra forskning eller håndfast erfaring eller begge deler, og den andre på grunnlag som ikke holder. Da radioprogrammet «Her og nå» satte opp en vaksinedebatt mellom en overlege og en konspirasjonsteoretiker fosset reaksjonene inn, og NRK måtte gå ut og beklage. Dette er en utfordring for institusjonene i en tid da konspirasjonsteorier brer seg. Hvordan skal man holde takhøyden luftig og samtidig passe på ikke å feilinformere? Hvordan skal man la alternative stemmer slippe til og samtidig unngå å spre konspirasjonsteorier? Generelt fremstår det som klokere, og mer i tråd med institusjonenes oppgave, å sile med utgangspunkt i etterrettelighet og ikke moral; å ha større toleranse for uortodokse og provoserende analyser og samfunnssyn enn for sviktende faktagrunnlag. Det kan legge til rette for at publikum får orientert seg i idélandskapet som finnes, og få tilgang både til kontroversielle synspunkter og argumentene mot dem, men forhåpentligvis hindre at de blir direkte villedet. (dagbladet.no 7.4.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. (- Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer. Leder i Sverigedemokraterna, Jimmy Åkesson, opplevde at SVT tok avstand fra en av hans uttalelser etter partilederdebatten fredag. Hvordan kan man mest effektivt forhindre ytringer som sårer eller oppleves truende for enkeltmennesker eller grupper? For noen er svaret å nekte dem som ytrer en plattform. For andre er spørsmålet galt stilt. Spørsmålet er blitt aktuelt i en no platforming-debatt i Klassekampen. Avisen arrangerte debatt under Arendalsuka, og inviterte et panel der blant andre Resett-redaktør Helge Lurås deltok. Det har utløst kritikk fra dem som mener at Klassekampen dermed bidrar til å legitimere Resett og holdningene de finner der. Rasismebeskyldningene sitter løst. No platforming oppsto som begrep i amerikanske og britiske studentmiljøer. Der er det hyppig debatt mellom dem som mener at enkelte personer og organisasjoner må utestenges fra deres arenaer fordi de har meninger som regnes som rasistiske eller intolerante, og dem som mener en slik holdning i seg selv snevrer inn debatten. Forkjemperne for no platforming argumenterer ikke for ytringsforbud. De vil bare ikke ha visse ytringer i sin nærhet, på «sine» plattformer. (…) – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe Et godt ytringsklima er en evig og pågående dugnad. Hets må avvises og redigeres bort, og flere må ta ansvar for å gripe inn når de ser det. Men no platforming kommer aldri til å bli et godt svar på samfunnsproblemer som rasisme og hets. Slike problemer forsvinner ikke selv om noen av oss slipper å møte det på våre plattformer, i vår virkelighet. Tvert imot. (aftenposten.no 8.9.2018).)

(Anm: No Platform, sometimes deplatforming, is a form of boycott where a person or organisation is denied a platform to speak. Some organisations have No Platform Policies. Notable examples are the British National Union of Students and the punk magazine Maximumrocknroll.[1] (en.wikipedia.org).)

- No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. (- Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den.)

(Anm: No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. | Ingeborg Senneset, journalist. Gi motstanderen en scene. Steve Bannon er blant kontroversielle stemmer som er blitt no-platformet, eller nektet en scene, den siste tiden. Her er han på et arrangement i Skottland i november. Du kan ikke unngå det om du prøver engang. Før eller senere finner du meninger du misliker, krenkende ytringer eller i verste fall reinspikket hat, i feeden din. Dette er ikke et sosiale medier-problem, det er en samtidsfloke vi alle er mer eller mindre flettet inn i. Denne høsten har det vært et hett tema internasjonalt og nasjonalt. Noen vil løse floken med no-platforming: Scenenekt. Ingen talerstol. Oppmerksomhetsboikott. (…) Youtube har utestengt brukere. Resett-redaktøren skulle ikke få debattere på Arendalsuka. En mann ble nettopp nektet å holde abort-appell. Alt kalles, mer eller mindre treffende, no-platforming. Alt sauses sammen, selv om arenaene, plattformene, er ulike i mandat og eierskap. Men er det et godt virkemiddel? Vi bør sette flere krav Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den. (aftenposten.no 2.12.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner.

(Anm: Morgenbladet vil ofre anti-totalitære verdier i den gode saks tjeneste. Det er dér det totalitære begynner. | Anki Gerhardsen, spaltist, Bodø. Hvem skal gis adgang til det organiserte samtalerommet? Det spørsmålet oppsummerer de siste par ukenes debatt, og meningene har som ventet vært sterke. Også fra Morgenbladets spaltist Sumaya Jirde Ali, som skarpt kritiserer Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås inn i en debatt om alternative medier. Lurås driver nettstedet Resett, og har med god grunn blitt klandret for å slippe til hets og grums i kommentarfeltene sine. Ali har gjentatte ganger blitt trakassert nettopp der, og det er derfor forståelig at hun mener prinsippene må vike for å beskytte enkeltmennesker. At Morgenbladet gir henne tilnærmet uforbeholden støtte på lederplass under tittelen «Nekt hets en plattform», er langt mer problematisk. «No platforming», altså? (aftenposten.no 13.9.2018).)

- Trump: «Sensur er en veldig farlig ting». (- Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk.) (- Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere?)

(Anm: Trump: «Sensur er en veldig farlig ting» | Joacim Lund, kommentator. Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden. Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt. Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk. Det amerikanske mellomvalget nærmer seg, nok en gang har debatten om sensur og valginnblanding nådd forsidene, og denne gangen har teknologigigantene kniven på strupen. Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere? (aftenposten.no 10.9.2018).)

- Nekt hets en plattform.

(Anm: Nekt hets en plattform. «Må vi rulle ut røde løpere for intoleransens ambassadører», spurte forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali i sin første tekst som fast spaltist her i Morgenbladet sist fredag. Utgangspunktet var en debatt Klassekampen, som Jirde Ali skrev for tidligere, arrangerte under Arendalsuka i august. Under overskriften «Motstrøms og mainstream» hadde avisen invitert blant andre redaktør i Resett, Helge Lurås, til å diskutere tilstanden i norske medier og hvem som «utfordrer de etablerte mediene». (morgenbladet.no 7.9.2018).)

- Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. (– Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund.)

(Anm: Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. På invitasjon fra den iranske ambassaden deltok statsråd Per Sandberg på nasjonaldagsfeiringen til Iran på Akershus festning 8. februar. Nasjonaldagen markerer seieren for revolusjonen som innførte et konservativt, islamsk regime i landet. (…) Revolusjonen førte til at Iran ble erklært en «islamsk republikk», som ble styrt av ayatollah Khomeni som øverste leder. Tusenvis av politiske motstandere av det nye regimet ble henrettet under og etter revolusjonen, ifølge Amnesty International. (…) Ble ikke journalført Invitasjonen kom fra den iranske ambassaden, men den ble ikke journalført av Nærings- og fiskeridepartementet. – Om ikke statsråden har noen rolle utover det å dra dit så har praksis vært at det ikke journalføres, sier Halvard Wensel, pressekontakt i Nærings- og fiskeridepartementet. (…) – Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund. – Er dette et brudd på offentlighetsloven slik du ser det, eller er det rom for bruk av skjønn? – Det er ikke rom for skjønn, jeg mener dette er et brudd på journalføringsplikten og dermed offentlighetsloven, så lenge han mottok dette i kraft av å være statsråd. Alle saksdokumenter skal journalføres. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)  

- Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig.

(Anm: Forslaget kom rett før fellesferien: Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig. PRO HEMMELIGHOLD: Partileder og statsminister Erna Solberg følger opp sitt løfte om å foreslå hemmelighold av sin egen kalender. (…) Lurer du på hvem statsministeren, ordføreren eller rådmannen har møtt den siste uka? Da må du skyndte deg å be om innsyn nå - for snart skal det hemmeligstemples. Måneder er gått siden Sivilombudsmannen ga Dagbladet rett i at kalenderoppføringene til statsminister Erna Solberg (H) er omfattet av offentlighetsloven. Dagbladet har likevel ikke blitt innvilget så mye som et komma fra Solbergs kalender siden den gang. Statsministerens kontor mener at alle kalenderoppføringene må unntas, blant annet av hensyn til statsministerens sikkerhet. Denne uka det kjent at regjeringen Solberg dessuten foreslår en egen unntaksbestemmelse i offentlighetsloven, for opplysninger som er lagret i elektroniske kalenderoppføringer. Bestemmelsen vil ikke bare gjelde statsministeren - men alle offentlig ansette og tillitsmenn: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for innføringar i elektroniske kalendrar», heter det i forslaget til ny lovtekst som kom fra departementet 4. juli, den siste uka før fellesferien. (dagbladet.no 5.7.2018).)

- Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han.

(Anm: Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning. Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han. Statsminister Erna Solbergs e-post-kalender er åpen for innsyn i henhold til den norske offentlighetsloven. Det konkluderte Sivilombudsmannen med i februar, etter klage fra Dagbladet. Statsministeren og hennes stab har fortsatt å publisere de hendelsene de selv ønsker offentlighet om på Regjeringen.no. Men alle andre kalenderposter som viser hvem statsministeren har hatt møter med og hva møtene handlet om, nekter hun å gi innsyn i. Og nylig fremmet Regjeringen Solberg et forslag om å endre offentlighetsloven, slik at alle kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes. Statsministeren svarte både mandag og tirsdag personlig på spørsmål om saken via sin offisielle Twitter-konto. (dagbladet.no 12.7.2018).)

- Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. (- Det er et uttalt ønske i et demokratisk samfunn at vi har frie meningsutvekslinger. Dette gjelder også i arbeidslivet, og sunne arbeidsplasser bør kjennetegnes ved at er stor takhøyde for nettopp kritiske synspunkter og faglige meningsforskjeller.)

(Anm: Synne Bjørvik Staalen, advokat i Tekna. Ytringsfrihet - ikke munnkurv. Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. Et eksempel: Et Tekna-medlem jobber som sivilingeniør i kommunal sektor, uttaler seg til lokalavisen om at en anstrengt kommuneøkonomi hindrer en forsvarlig utredning av grunnforhold et sted hvor det skal bygges boliger. Det er åpenbart at slike opplysninger vil ha interesse for allmennheten, for å sikre åpenhet og debatt i et lokalmiljø. Samtidig er det ikke overraskende at kommuneledelsen vil kunne reagere negativt på slike kritiske uttalelser. Andre eksempler er arbeidstakere som har fått beskjed om at de ikke får lov å ta bilder av kolleger i sosiale sammenhenger, eller å diskutere politikk i sosiale medier. Ofte ser vi også at virksomhetenes skriftlige interne retningslinjer ulovlig innskrenker ytringsfriheten. (kommunal-rapport.no 4.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? (- Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner.)

(Anm: Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? | Karoline Andrea Ihlebæk, post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo - Bente Kalsnes førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet Den offentlige samtalen røktes ikke lenger bare av redaksjoner. Kommentarer kan bli ikledd en «usynlighetskappe» – da er den synlig for den som har skrevet den og vedkommende sine venner, men den er usynlig for alle andre, skriver Karoline Andrea Ihlebæk og Bente Kalsnes. Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner. Dette viser funn fra forskningsprosjekt «Kommentarfelt til glede og besvær», som er utført av forskere tilknyttet Senter for studier av politisk kommunikasjon (POLKOM) og finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina.

(Anm: Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina. Interne stridigheter skal ha stanset det omdiskuterte prosjektet. En sikkerhetsvakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har vært til stede i Kina i mange år, men selve søkemotoren ble flyttet ut av landet i 2010. (aftenposten.no 22.12.2018).)

- Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. (- Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. Vårt Land skriver 20. juli om hvordan de muslimske uighurene i delstaten Xinjiang interneres i statlige leire for at de skal omvende seg fra ­islam og læres opp i kinesisk ­nasjonalisme. Dette er et av mange eksempler på at Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere befolkningen. Dette forhindrer derimot ikke norsk akademia fra å søke stadig tettere samarbeid med Kina. I april dro over 200 representanter fra norske universiteter og høyskoler til Kina, ledet an av forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd. (khrono.no 26.7.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige. Det er den muslimske minoriteten uighurer som i hovedsak er blitt satt i slike omskoleringsleirer. Uighurene er en tyrkisk-tatarisk folkegruppe som hovedsakelig holder til i den nordvestre kinesiske provinsen Xinjiang, et navn som på kinesisk betyr «nytt territorium». (…)  På grunn av økonomiske incentiver og statlige kampanjer for kinesisk tilflytting til regionen, utgjør den Han-kinesiske befolkningen nå omtrent 40 prosent av befolkningen, mens uighurene utgjør cirka 43 prosent. Kinesiske myndigheter hevder at både lokal kultur, språk og anledningen til å praktisere islamsk tro, ivaretas i regionen. På enkelte vis er minoriteters rettigheter i Kina blitt styrket de seneste årene. I 2001 fikk Kinas 55 minoriteter en lovfestet rett til å bruke sitt eget språk i undervisning og kringkasting. Denne retten gjelder også for uighurer. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang.

(Anm: Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere. Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer.

(Anm: FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer. Samtidig slår partiavis hardt tilbake mot utenlandsk kritikk. Det er grunn til å tro at Kina har en million muslimske uigurer og andre minoritetsgrupper i omskoleringsleirer, ifølge tall presentert i en FN-komité før helgen. – Vi er dypt bekymret som følge av de mange og troverdige meldingene vi har mottatt. Med begrunnelse i at de ønsker å bekjempe religiøs ekstremisme og opprettholde sosial stabilitet er regionen blitt endret til det som mest av alt fremstår som en enorm interneringsleir, sier komitémedlem Gay McDougall. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen.

(Anm: Kronikk. ARNE JENSEN, generalsekretær for Norsk Redaktørforening. Opprinnelig publisert på Advokatbladet.no. Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. Og heller ikke dersom du lar personvernet skygge for allmenne demokratiske prinsipper – som Datatilsynet. Stiftelsen Lovdata ble opprettet i 1981, av Justisdepartementet og Universitetet i Oslo – som en allmennyttig stiftelse som skulle drive med «informasjon». I 2006 ble imidlertid stiftelsen omgjort til en næringsdrivende stiftelse. Etter det har Lovdata bygget opp en betydelig egenkapital – per i dag 35 millioner kroner. Det gjør de ved å selge sine tjenester dyrt. I dag er det slik at «Alle begrunnede avgjørelser fra Høyesterett og et utvalg avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene.» offentliggjøres på de åpne sidene på Lovdata.no. Videre fremgår det at «Sidene oppdateres flere ganger i uken, og en avgjørelse er gratis tilgjengelig i ett år.» (…) Det er å håpe at den debatten vi nå får også vil få enkelte politikere til å våkne, og spørre seg om det virkelig er slik at bred og dyp og lett tilgjengelig kunnskap om norsk rettspraksis kun skal forebeholdes dem som har titusener av kroner å avse for å holde seg orientert, eller om det også her bør gjelde et prinsipp om at offentlig informasjon er fritt tilgjengelig for alle som eier den, nemlig allmennheten. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Slurver med digitale arkiver. (- Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.)

Slurver med digitale arkiver
kommunal-rapport.no 27.6.2016
Åpenhet. Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.

Viktig dokumentasjon kan stå i fare for å gå tapt, ifølge Vilde Ronge i Riksarkivet. Foto: Magnus Knutsen Bjørke.

Informasjon om tildeling av barnehageplass, mobbesaker i skolen, barnevernsvedtak, helseytelser og kritisk rettighetsinformasjon for deg og meg som innbyggere. Dette er dokumentasjon som kan stå i fare for å gå tapt, og det kan igjen få dramatiske konsekvenser for kommunene, advarer Vilde Ronge, fungerende avdelingsdirektør i Bevarings- og tilsynsavdelingen i Riksarkivet. (…)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre.

(Anm: Spagaten mellom ytringsfrihet og personvern smerter. Og det skal den gjøre. | Ingeborg Senneset, journalist. Åpenhetsutvalget tråkker akkurat nå opp grensene for hva du kan filme, ta bilde av og dele fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. (aftenposten.no 2.6.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. (- Ute av kontroll I etterkrigstida så Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak.) (- Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen.) (- Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor.)

(Anm: Søkte innsyn i elevmappe etter 14 år. Det meste var makulert: Dokumentene som ble slettet. Hvert år begår norske kommuner hundrevis av feil. Sletting av dokumenter skjuler sporene av hva som egentlig skjedde - i menneskers møte med det offentlige. (Dagbladet): Hun stiller seg selv ett spørsmål. Det samme spørsmålet som andre også har stilt seg. (…) Dokument-tapet i Norge - Riksrevisjonen konstaterte i 2010 stor fare for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge. - I sin rapport advarte Riksrevisjonen mot at i Norge er det "høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning". - Riksarkivets rapporter etter tilsyn med kommuner legges fortløpende ut på deres nettsider. - I 2016 og 2017 ble det konstatert lovbrudd ved en rekke statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter. - Henholdsvis 212 og 189 pålegg ble gitt - i alt 401 lovbrudd over to år. Kilde: Arkivverket, Riksrevisjonens rapport fra 2010. (…) Ute av kontroll I etterkrigstidaså Norge et ras av erstatningssaker, blant annet fra tidligere barnevernsbarn som sto i kø for å få oppreisning for en ødelagt barndom. Men der noen fant «mappa si», satt andre slukkøret tilbake. De måtte rett og slett gi opp å finne svar om sin sak. Dokumenter som kunne gitt viktige svar var gått tapt for all tid. Slettet av kommunene og staten. Flere kommuner valgte å tro på historiene som ble fortalt, og utbetalte erstatninger selv om viktig dokumentasjon manglet. Arkivloven fra 1990-tallet skulle sikre at man ikke havner i et slikt uføre igjen. Loven forbyr ulovlig makulering av dokumenter. Faren for omfattende tap av uerstattelig arkivmateriale skulle tas på alvor, og man skulle sørge for at rettighetsdokumentasjon ble bevart. Men da Riksrevisjonen 20 år seinere undersøkte etterlevelsen av loven, var funnene nedslående. De konstaterte da, at faren for tap av uerstattelig arkivmateriale fra det offentlige Norge fortsatt er stor. Det ble blant annet advart mot «høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning». I hele fire av ti kommuner var det ikke engang nok lagringsplass til å ta vare på dokumenter som den nye loven skulle verne om. (dagbladet.no 14.7.2018).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

- Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor!

(Anm: Tiltrekkes du av refs og reprimander som ledelsesverktøy? Ta jobb i offentlig sektor! Ulsrud-lærer Simon Malkenes fikk en «tjenstlig tilrettevisning» fra rektor. Ulsrud-lærer Simon Malkenes er blitt en helt etter at sjefene hans åpnet sak mot ham. (dn.no 27.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenposten.no 9.5.2015).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta.

(Anm: Kristin Clemet må få ha sine egne meninger om hvordan det er å jobbe under Astrid Søgnen. Men ikke sine helt egne fakta | Magnus E. Marsdal, Leder for Manifest Tankesmie. Det er en særegen ytringsfryktkultur i Oslo-skolen. Kristin Clemet synes å mene at problemene med ytringskulturen i Oslo de siste 15 årene, i den grad de eksisterer, må skyldes Inga Marte Thorkildsen, som har vært skolebyråd de siste seks månedene. I sin bredside mot byråden innprenter Civita-leder Clemet Aftenpostens lesere at «faktum er» at «det er vanskelig å se at det er en særegen ytringsfryktkultur akkurat i Oslo-skolen». Tidligere skolestatsråd Clemet er skolepolitisk nært knyttet til Høyre-skolen som Søgnen har presidert over i Oslo de siste par tiårene. Jeg synes likevel leserne fortjener å se noen fakta, ikke bare belæres av Clemet om hva «faktum er». (aftenposten.no 30.5.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord.

(Anm: Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord. I vår innledet ledelsen ved Ulsrud videregående skole en personalsak mot Malkenes etter at han ytret seg kritisk i media. (vartoslo.no 14.5.2018).)

(Anm: Interessen for Malkenes-saken så stor at høring om ytringsfrihet sendes direkte på nett-tv. — Høringer er et virkemiddel vi benytter i særlig omstridte saker, sier MDGs Harald Nissen. Etter at lærer Simon Malkenes ble forsøkt kneblet av ledelsen ved Ulsrud videregående skole, besluttet bystyret å holde en åpen høring om ytringsfrihet. (vartoslo.no 19.5.2018).)

- Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten.

(Anm: Elevsviket som skulle redde ytringsfriheten | Helene Skjeggestad, kommentator. Et ordtak sier at man må knuse noen egg for å lage en omelett. I Malkenes-saken er eggene elevene, og omeletten smaker av politisk taktikkeri. «Malkenes-saken er litt rar. Men se på all debatt den har skapt! Den er blitt et symbol på noe større!» Dette utsagnet er fiktivt, men det er en sammenfatning av flere bakgrunnssamtaler med lærere, rektorer og politikere de siste ukene. Min påstand er at debatt om Oslo-skolen er flott, men at det skjer på vaklende grunn. At Simon Malkenes skal stå igjen som en ytringsfrihetens ridder etter opptredenen på Dagsnytt 18, er i beste fall pussig. I verste fall er det et svik mot elevene som utnyttes av politiske opportunister. Viktig stemme Simon Malkenes er en av de sterkeste lærerstemmene i Norge og fikk onsdag varslerprisen Stockmanns hammer. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager.

(Anm: Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager. Barnehagepedagogen varsler om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i Bærums barnehager. Hun mener problemet er blitt større etter at kommunen innførte kortere arbeidsdager. Ny bemanningsnorm er ute på høring og skal opp i Stortinget i juni (se fakta). Redd Barna har engasjert seg og barnehageansatte landet rundt har startet «Barnehageopprøret», der sterke historier publiseres i Dagsavisen under emneknaggen #uforsvarlig. De vil sikre minimumsbemanning under barnehagens åpningstid. (budstikka.no 18.5.2018).)

– Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.

(Anm: – Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking. Dagbladet ønsket innsyn i Statsministerens kalender. Statsministeren svarer med forslag om lovendring.  Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Statsministeren har svart på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring, slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. Pressens offentlighetsutvalg mener dette vekker lite tillit, skriver de i en uttalelse. Uheldig for pressen og folk flest – Det er veldig spesielt. Særlig fordi Jeløya-erklæringa er den første regjeringserklæringa som har satt åpenhet og innsyn på dagsorden, sier Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen til Journalisten. – Å da be om rask lovendring med en gang noen ønsker innsyn blir helt feil. Da syns jeg de bør lese sin egen regjeringserklæring en gang til, legger hun til. Floberghagen er redd en slik lovendring vil svekke innsynet i hva forvaltningen og regjeringen jobber med. – Det er uheldig, ikke bare for pressen, men for folk flest. Hele det norske systemet er bygd på en slik åpenhet, sier hun. Offentlighetsloven skal legge til rette for at offentlige virksomhet åpen og gjennomsiktig, ifølge Sivilombudsmannen. Å ha innsyn i Statsministerens kalender er viktig for allmennhetens demokratiske kontroll, mener ombudet. (journalisten.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet.

(Anm: - Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Det er alvorlig og oppsiktsvekkende. Pressens offentlighetsutvalg reagerer skarpt på forslag fra regjeringen om svekket offentlighet. Statsminister Erna Solberg varsler ifølge Pressens offentlighetsutvalg en lovendring for å kunne hemmeligholde kalenderen sin. Dette etter en henvendelse fra Dagbladet om innsyn. I en uttalelse fra utvalget møter forslaget skarp kritikk. Uttalelsen lyder i sin helhet: «Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Alvorlig og oppsiktsvekkende, mener Pressens offentlighetsutvalg. Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook. Utvalget mener det er lite tillitsvekkende at statsministeren velger å svare på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. (medier24.no 3.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold.

(Anm: Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold. Men det er ikke så mange som benytter seg av muligheten - forvaltningens vaktbikkje oppfordrer til flere klager. Her får du oppskriften på den gode klagen. Kun en liten gruppe journalister tar innsynssaken helt til Sivilombudsmannen – de samme, undersøkende journalistene. Det opplyser kontorsjef Annette Dahl ved Sivilombudsmannen. Hun oppfordrer flere journalister til å benytte seg av Sivilombudsmannen hvis de er uenige i avgjørelser i innsynssaker. Sivilombudsmannen avsluttet i fjor 286 saker som omhandlet klager på avslag om innsyn. Enkelte av klagene gikk på manglende møteoffentlighet. I 29 av sakene fikk forvaltningene kritikk. Sivilombudsmannen kunne ikke skille ut hvor mange av disse klagene som er sendt fra journalister, på spørsmål fra Medier24. (medier24.no 9.4.2018).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten.

(Anm: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten. Vigga-redaktør Astrid Kvam Helset har erfaring med vanskelige kommuner, og derfor gode råd å dele: - Ikke gi deg. Bruk skriftlig kommunikasjon. Og hold deg saklig! (…) - Etter gjentatte henvendelser til kommunen om innsyn i en konkret sak, på dokumenter som ikke var journalførte, kom svaret skriftlig: Hvis vi fortsatte å presse på, «ville vi møtes i retten», forteller hun. - Hva tenkte du da? - Jeg ble i hvert fall ikke særlig bekymret. Det var mer sånn...«men for faen, er dette seriøst!». Da Vigga selv omtalte «trusselen» før påske, beklaget forøvrig rådmann Willy Sægrom i Lesja kommune. Han uttalte: - Her kom jeg med en unødvendig og flåsete kommentar. Det var femte innsynskravet, jeg var stresset og det gikk fort. Denne uttalelsen beklager jeg. LES OGSÅ: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig(…) Hemmeligholdte næringssamarbeid Bakgrunnen for innsynskonflikten var et privat selskap, Nordveggen AS, som hadde et samarbeid med kommunen om å utføre oppgaver rettet mot næringslivet. Som en alternativ løsning for en egen næringsavdeling i kommunen. Men det fantes knapt dokumenter på samarbeidet, ingen journalført kommunikasjon eller offentlige avtaler. (medier24.no 14.4.2018).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (medier24.no 14.4.2018).)

- Sivilombudsmannen kritiserer Stats­ministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. (- «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger.)

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer Stats­ministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. «Formen på svaret fra Statsministerens kontor og den signaleffekten det gir, er uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag», står det i brevet som ble sendt fra Sivilombudsmannen til Statsministerens kontor (SMK) i slutten av mai, skriver Dagens Næringsliv. I brevet kritiserer han SMK for hvordan de håndterte hans konklusjon om en innsynsbegjæring fra en journalist i Dagens Næringsliv. Mens ombudsmannen hadde konkludert med at innsynsbegjæringen ikke var unntatt offentlighet, hadde SMK kommet fram til det motsatte. Det endte med at SMK sendte et krast brev til Falkanger: «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger. Brevet ble først omtalt av Rett24 i mai. Innsynsbegjæringen disputten står om, handler om pressehåndteringen av den mye omtalte hytteavtalen mellom finansminister Siv Jensen (Frp) og finansmann og leder i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Johan H. Andresen. Journalisten fikk til slutt innsyn i korrespondansen som gikk mellom en statssekretær i Finansdepartementet og en statssekretær ved Statsministerens kontor. (medier24.no 18.7.2019).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig.

(Anm: Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger skriver i et brev at SMKs svar i en klagesak er «uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag». (dn.no 18.7.2019).)

- DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Stats­ministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. (- Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene.)

(Anm: PRESSENS OFFENLTIGHETSUTVALG, blant annet ved leder Tron Strand. Innlegget er først publisert på Norsk Presseforbund sine nettsider. DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Stats­ministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. «Det er svært betenkelig at et forvaltningsorgan som kritiseres av Sivilombudsmannen, selv erklærer at kontrollinstansens vurderinger ikke skal tillegges vekt», skriver Pressens Offentlighetsutvalg i en uttalelse. Pressens offentlighetsutvalg advarer mot at Statsministerens kontor (SMK) undergraver Sivilombudsmannen som kontrollinstans. Pressens offentlighetsutvalg reagerer sterkt på uttalelser fra Statsministerens kontor (SMK) i forbindelse med en klagesak mellom SMK og Dagens Næringsliv. I brev til Sivilombudsmannen fra SMK datert 6. mai 2019, omtalt i Rett 24, gir departementet uttrykk for at de mener ombudsmannens vurdering er feil og «ikke kan tillegges nevneverdig vekt ved senere innsynssaker for Statsministerens kontor.». Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene. En forutsetning for at denne ordningen fungerer, er at det offentlige retter seg etter de vurderinger og uttalelser Sivilombudsmannen kommer med. Det har også Stortinget forutsatt. (medier24.no 21.5.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. (- Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet. Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene. GIR IKKE INNSYN: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. Det bidrar til å skape en farlig maktubalanse, mener Dagbladet. Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere. I uttalelsen viser Sivilombudsmannen til at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, o at innsyn i kalenderoppføringer vil gi allmennheten mulighet til demokratisk kontroll. Innsynet vil ikke være ubegrenset. Loven har unntak som blant annet gjelder private forhold, Norges relasjoner til andre stater og sikkerhetshensyn. Likevel nekter statsministerens kontor å rette seg etter Sivilombudsmannens avgjørelse. (dagbladet.no 6.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen.

(Anm: Holder dokument hemmelig for å hindre mer konflikt. Åpenhet. Rådmannen i Lillesand vil ikke offentliggjøre et dokument om situasjonen ved Nav fordi hun frykter konsekvensen blir høyere konfliktnivå og flere sykmeldinger. Fylkesmannen støtter avgjørelsen. Hensynet arbeidsmiljøet ved Nav Lillesand og kontorets tjenester til brukerne gjør at rådmann Guri Ulltveit-Moe ikke vil offentliggjøre et dokument om situasjonen ved kontoret. Det var fagforeningen Norsk Tjenestemannslag som ba om innsyn i dokumentet med tittelen «Om situasjonen ved NAV Lillesand». Ifølge rådmann Guri Ulltveit-Moe har saken sammenheng med den urettmessige snokingen i Navs registre som Kommunal Rapport og flere andre medier har omtalt tidligere. (kommunal-rapport.no 20.4.2018).)

- Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna.

(Anm: Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna. HEMMELEGE KUNDELISTER: Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) har ikkje vore open om kundeforhold frå hans tid i PR-byrået First House. – Dei som sit rundt kongens bord må vere opne om sine interesser, difor er ei slik lovendring eit stort demokratisk framsteg, seier Torgeir Knag Fylkesnes i SV. Med støtte frå Ap, Sp og Venstre i presidentskapen på Stortinget ligg det an til fleirtal for SV sitt forslag som kan påleggje regjeringsmedlemmar og statssekretærar å måtte opplyse om tidlegare kundeforhold frå lobby- og PR-bransjen. – Det er viktig med eit prinsipp om openheit i beslutningsprosessen, og ryddig at ein også registrerer dei interessene ein kan ha, seier første visepresident Eva Kristin Hansen (Ap) på Stortinget. (vg.no 26.11.2018).)

- Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for.

(Anm: Går mot flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om kundelister. Nyslått justisminister Tor Mikkel Wara kommer fra en lang karriere som lobbyist og PR-konsulent. Det kan nå bli flertall i Stortinget for at nye statsråder må avsløre hvem de har jobbet for. (…) Wara har jobbet som lobbyist og rådgiver i kommunikasjonsbransjen siden 1994, og har siden 2010 vært partner i First House. Byrået opererer med hemmelige kundelister. Fra Stortinget kommer det nå krav om at Wara må være åpen om hvem han har jobbet for. – Dersom Wara ikke kan legge fram kundelistene sine, så synes jeg han bør takke nei til å bli statsråd, sier Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen til Dagsavisen. Ap, Sp, Rødt, MDG og Venstre sender nå positive signaler om å støtte et SV-forslag om en opplysningsplikt for statsråder. KrF sitter enn så lenge på gjerdet. Les også: Wara: – Ingen områder i Justisdepartementet hvor jeg er inhabil – Helt uholdbart Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i kontrollkomiteen for SV, mener i utgangspunktet at Wara må legge fram kundelistene sine før han fatter sin første beslutning som statsråd. – Det spesielle er at i denne bransjen jobber man i stor grad med skjulte kundelister og skjulte oppdrag. Vårt forslag går ut på åpenhet om begge deler. (dagsavisen.no 5.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Erna Solberg om Listhaug-bildet: – Det provoserer. Statsminister Erna Solberg reagerer på bildet av en korsfestet Sylvi Listhaug og mener det nå er kunsten som overskygger politikken. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Selbekk liker Listhaug-bildet: Forfriskende og provoserende kunst som vi har altfor lite av. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Dagen skjønner at bildet av en naken og korsfestet Sylvi Listhaug vekker reaksjoner, men har selv sansen for det og mener kunstneren har lyktes. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Toppsjefer i næringslivet mener medieoppslag styrer hvordan staten som eier opptrer. Norske toppledere: Statsråden vil unngå skriftlighet for å holde sin sti ren. Departementet vil få statsråden til å skinne mest mulig. (aftenposten.no 16.4.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Ting som tåler tidens tann. (- I 43 år har Ellen Tangen hatt den samme komfyren. (– Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, sier næringslivstopp.) (-Avfallsfjellene vokser videre, og samtidig er det en markant nedgang i gjenvinningen, ifølge Statistisk sentralbyrå.) (– Vi må inn i en tidsalder med mest mulig gjenbruk, uttalte MDGs Une Aina Bastholm i den anledning.)

(Anm: Ting som tåler tidens tann. I 43 år har Ellen Tangen hatt den samme komfyren. – Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, sier næringslivstopp. Før påske kunne Dagsavisen opplyse at bruk og kast-samfunnet lever i beste velgående. Avfallsfjellene vokser videre, og samtidig er det en markant nedgang i gjenvinningen, ifølge Statistisk sentralbyrå. – Vi må inn i en tidsalder med mest mulig gjenbruk, uttalte MDGs Une Aina Bastholm i den anledning. (dagsavisen.no 25.4.2019).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Politikerne kan selv fjerne hemmeligholdet. Regjeringen, Stortinget og partiene kjøper kommunikasjonstjenester for millioner hvert år. Vil de bli kvitt hemmelige kundelister, kan de bare kreve åpenhet av byråene. 

(Anm: JAN-ERIK LARSEN, daglig leder i Kruse Larsen AS og styreleder i Storm Communications. Politikerne kan selv fjerne hemmeligholdet. Regjeringen, Stortinget og partiene kjøper kommunikasjonstjenester for millioner hvert år. Vil de bli kvitt hemmelige kundelister, kan de bare kreve åpenhet av byråene. Det er et mysterium at ikke flere byråer ser fordelen med åpne kundelister. Og det er et større mysterium at de som kan tvinge det fram, ikke bryr seg. Forrige uke fikk vi en ny runde om hemmeligholdet i kommunikasjonsbransjen da Tor Mikkel Wara byttet jobb. Og byråene står i kø for å forklare og bortforklare. Vårt selskap har praktisert helt åpne kundelister fra første dag. Alle våre kundeforhold publiseres fortløpende på nett. Vi anser det som forretningsfremmende. Foreløpig er det også en differensierende faktor. Underlig nok praktiserer ingen av dem vi virkelig konkurrerer med, full åpenhet. Det vil nok endre seg. Men det går sakte, altfor sakte. (vg.no 12.4.2018).)

– Han minner oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært. Nasjonalbiblioteket feirer «Norges første journalistiske geni», Aasmund Olavsson Vinje med stor utstilling om pressehistorien. (– Han skrev om hvordan en kritisk presse kan bidra til å forbedre samfunnsforholdene, og om pressehistorien som en frihetshistorie, sier Haugen. – Det er en utrolig god artikkel om journalistikken i hans egen tid.)

(Anm: – Han minner oss om hvor langvarig og viktig kampen for pressefriheten og ytringsfriheten har vært. Nasjonalbiblioteket feirer «Norges første journalistiske geni», Aasmund Olavsson Vinje med stor utstilling om pressehistorien. – Vi hadde lyst til å trekke fram journalisten Vinje, selv om han kanskje er mest kjent for sine dikt og reiseskildringer, sier forskningsbibliotekar Trond Haugen til Journalisten. Han er fagansvarlig for en stor utstilling om Aasmund Olavsson Vinje og norsk pressehistorie, som åpner på Nasjonalbiblioteket torsdag. Utstillinga er en del av flere arrangementer som markerer at det er 200 år siden forfatter og journalist Aasmund Olavsson Vinje ble født. (…) «Journalistiken begynder med den moderne Civilisation; Friheden fostrede og beskyttede den, og i de Lande, hvor der ingen Frihed er, der er heller ingen Journalistik; dens Historie er saaledes de enkelte Folks politiske Frihedshistorie», skrev Vinje. Haugen mener artikkelen viser en tidlig forståelse av pressen som den fjerde statsmakt. – Han skrev om hvordan en kritisk presse kan bidra til å forbedre samfunnsforholdene, og om pressehistorien som en frihetshistorie, sier Haugen. – Det er en utrolig god artikkel om journalistikken i hans egen tid. (journalisten.no 5.4.2018).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Lærer risikerer straff etter å ha fortalt om situasjonen på sin egen skole. Kollegene reagerer.

(Anm: Lærer risikerer straff etter å ha fortalt om situasjonen på sin egen skole. Kollegene reagerer. Skole kjører sak mot kritiker. PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy. Utdanning «Vi er i gang her. R kom sju minutter for sent. B kom 08.30. K er borte. P har ikke bok. M har ikke bok. S kaller R for tulling og jævla inder. B lager prompelyd. B og R diskuterer om B skal jobbe. S roper at han har jobbet, og at han nå skal begynne. Nå må jeg avslutte timen.» Sitatet er hentet fra Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående i Oslo, da han deltok i debatt om fritt skolevalg på Dagsnytt 18. 5 mars. Malkenes argumenterte for at fritt skolevalg fører til at mange elever med utfordringer går på noen få skoler. Han mente dette har påvirker elevene og læringsmiljøet negativt og illustrerte poenget med et anonymisert referat fra en av sine egne norsktimer. (…) FAKTA Debatt om Osloskolen:  - 5. mars deltok Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen», i en debatt om fritt skolevalg i NRKs Dagsnytt 18. - Her delte han erfaringer fra en kaotisk norsktime med en anonymisert klasse fra egen skole. - Ledelsen ved skolen har opprettet sak etter opplæringslovens paragraf 9A-5, det vil si mistanke om at en ansatt utsetter elev for krenking mobbing, vold, diskriminering eller trakassering. (klassekampen.no 18.4.2018).)

(Anm: Oslo-skolen har startet «en prosess» mot lærer etter opptreden i NRK-program. Den profilerte læreren Simon Malkenes fortalte NRKs Dagsnytt 18 om hverdagen i klasserommet. Det kan ende i en disiplinærsak mot ham. (aftenposten.no 17.4.2018).)

– De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt.

(Anm: THOMAS HUGHES, direktør i den internasjonale ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19. De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt. Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi er ekstraordinært – ikke på grunn av den brutale måten han ble drept på, eller fordi de som drepte ham, neppe blir stilt til ansvar. Det er ekstraordinært fordi det har blitt en nyhet internasjonalt, i en verden der vold mot journalister i økende grad har blitt normen. (vg.no 2.11.2018).)

- FN: – Khashoggi-dommen er en hån. Fem menn er dømt til døden for drapet på journalisten Jamal Khashoggi. (- FNs Agnes Callamard er krass i sin kritikk av Saudi-Arabias rettsvesen.) (- Men de skyldige slapp fri, mener FN.) (- En rekke menneskerettighetsorganisasjoner reagerer kraftig på rettsaken og dommen. (– Straffrihet for drap på journalister, er vanligvis et tegn på politisk undertrykkelse, korrupsjon, maktmisbruk, propaganda og internasjonal medvirkning.) (- Alt dette er tilfelle i Saudi-Arabias drap på Jamal Khashoggi, skriver Callamard.)

(Anm: FN: – Khashoggi-dommen er en hån. Fem menn er dømt til døden for drapet på journalisten Jamal Khashoggi. Men de skyldige slapp fri, mener FN. FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, sparer ikke på kruttet i sin omtale av dommen i Saudi-Arabia i dag. Fem personer ble dømt til døden for drapet på den regimekritske journalisten Jamal Khashoggi. Ingen høytstående personer eller personer med tilknytning til Saudi-Arabias prins Muhammed Bin Salman ble straffet. – Drapsmennene er skyldige, dømt til døden. Hjernene går ikke bare fri, de har knapt nok vært berørt av etterforskningen og rettssaken. Dette er en antitese av rettferdighet. Det er en hån, skriver Agnes Callamard, FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, på Twitter. Jamal Khashoggi ble drept etter at han gikk inn på det Saudi-Arabiske konsulatet i Istanbul i oktober 2018, angivelig for å ordne skilsmissepapirer. Khashoggi kom aldri ut igjen. Liket er aldri funnet. Tegn på undertrykkelse Drapet skapte sterke reaksjoner over hele verden, og Saudi-Arabia fikk krass kritikk for likvideringen av journalisten, som levde i eksil i USA. Drapet skapte den største diplomatiske krisen for Saudi-Arabia siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001, skriver Financial Times. I dag, litt over ett år etter drapet, kom dommen bak lukkede dører i Saudi-Arabia: Fem menn ble dømt til døden. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner reagerer kraftig på rettsaken og dommen. – Straffrihet for drap på journalister, er vanligvis et tegn på politisk undertrykkelse, korrupsjon, maktmisbruk, propaganda og internasjonal medvirkning. Alt dette er tilfelle i Saudi-Arabias drap på Jamal Khashoggi, skriver Callamard. Khashoggis forlovede, Hatice Cengiz, er også skuffet. «Avgjørelsen er ikke akseptabel», skrev Khashoggis forlovede, Hatice Cengiz, i en tekstmelding til The Associated Press. (nrk.no 23.12.2019).)

- 94 drap på journalister i 2018: Skal ha blitt skutt for 70.000 euro. (- Antall drepte journalister i Vesten har skutt i været. Hatprat fra politiske ledere er en av årsakene, mener Norsk Presseforbund.)

(Anm: 94 drap på journalister i 2018: Skal ha blitt skutt for 70.000 euro. Antall drepte journalister i Vesten har skutt i været. Hatprat fra politiske ledere er en av årsakene, mener Norsk Presseforbund. 25. februar ble Jan Kuciak og hans forlovede Martina Kusnirova funnet i sitt hjem i den slovakiske byen Velka Maca. Kuciak var drept med to skudd i brystet. Kusnirova var skutt i hodet. Kuciak var journalist i nettavisen Aktuality. 27-åringen spesialiserte seg på skattesvindel, og hadde etterforsket saker med tilknytning til regjeringspartiet i Slovakia. I månedene før dobbeltdrapet hadde han avslørt hvordan forretningsmannen Marian Kocner unngikk å betale merverdiavgift på eiendomssalg. Kuciak hadde anmeldt Kocner for trusler, men journalisten fikk ingen beskyttelse av politiet. Reporteren hadde også begynt å undersøke en langt farligere etterforskning. Han ville finne ut hvordan den italienske ‘ndrangheta-mafiaen forsøkte å etablere seg i Slovakia, ifølge organisasjonen Organized Crime and Corruption Reporting Project. Ifølge slovakisk politi hadde drapene mest sannsynlig sammenheng med Kuciaks arbeid som journalist. (vg.no 1.1.2019).)

- Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen.

(Anm: Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen. En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018. På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017. – Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot. – Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker. Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia. Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister. Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år. (medier24.no 13.4.2018).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

- Data-SKUP: Laurent Richard jobber med å fullføre arbeidet til drepte gravejournalister. (– Selv om du kan drepe den journalisten som jobber med en historie, kan du aldri ta livet av historien, er budskapet til Richard.)

(Anm: Data-SKUP: Laurent Richard jobber med å fullføre arbeidet til drepte gravejournalister. (Data-SKUP): – Selv om du kan drepe den journalisten som jobber med en historie, kan du aldri ta livet av historien, er budskapet til Richard. Laurent Richard er leder i organisasjonen Freedom Voices Network, og er i Norge i forbindelse med data-SKUP. (medier24.no 27.10.2018).)

- Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen. (- Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok.)

(Anm: Men det fins råd: Innholdsredaktøren i Fredriksstad Blad oppfordrer politiet til å lære av Tollvesenet og Redningsselskapet. At man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig, mener innholdsredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad. Avisas dekningsområde er i Øst politidistrikt. Han peker på at både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen er flinke til å melde ifra om hendelser. (…) LES SAKEN HER: Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok (medier24.no 25.5.2018).)

- Politiet unnlét å melde om væpna helikopterjakt. – Alvorleg, seier NRK.

(Anm: Politiet unnlét å melde om væpna helikopterjakt. – Alvorleg, seier NRK. NRK Vestfold fekk aldri melding om dramaet som fann stad på Bastøy fengsel onsdag. – Kan ha vore ein glipp, seier politiet. Det var VG som melde om fangen som gjekk til angrep på ein tilsett, før han stakk av i ein elektrisk bil på storleik med ein golfbil. Deretter sette politiet inn eit helik. (medier24.no 14.1.2019).)

(Anm: Fange stakk av i arbeidsbil – jaget av væpnet politi i helikopter. En fange i Bastøy fengsel gikk til angrep på en ansatt. Deretter stakk han av i en elektrisk bil på størrelse med en golfbil. (vg.no 10.1.2019).)

- Få slutt på hemmeligholdet: Dagbladet mener: Vi trenger en lov om mer åpenhet. Det er et viktig prinsipp at vi skal ha åpenhet i statsforvaltningen. Tor Mikkel Wara, nyslått justisminister, bør legge alle kort på bordet om tidligere kundeforhold som lobbyist i First House. Det er duket for ny strid om regjeringsmedlemmers hemmelighold av tidligere kundelister fra PR- og lobbyarbeid.

(Anm: Få slutt på hemmeligholdet: Dagbladet mener: Vi trenger en lov om mer åpenhet. Det er et viktig prinsipp at vi skal ha åpenhet i statsforvaltningen. Tor Mikkel Wara, nyslått justisminister, bør legge alle kort på bordet om tidligere kundeforhold som lobbyist i First House. Det er duket for ny strid om regjeringsmedlemmers hemmelighold av tidligere kundelister fra PR- og lobbyarbeid. De siste åra har det stormet verst rundt tidligere landbruks-, innvandrings- og justisminister Sylvi Listhaug, som gjentatte ganger nektet offentligheten innsyn i hvem hun egentlig jobbet for som ansatt i First House, samt hva hun gjorde der. (dagbladet.no 5.4.2018).)

- Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket.

(Anm: Kronikk: De siste tiårene har politikerne latt det gå inflasjon i taushetsplikt. Nå må vi dra i nødbremsen - her er 5 forslag for å forbedre lovverket. - Omfattende og uklar taushetsplikt legger uheldige begrensninger på journalisters arbeidsvilkår, og går dermed ut over borgernes grunnleggende behov for informasjonstilgang, skriver NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud og leder Hege Iren Frantzen. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast.

(Anm: SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast. (Dagbladet): Hva skjedde egentlig mellom den avgåtte SSB-direktøren Christine Meyer og Finansdepartementet? Tre møtereferater kan gi svaret. Men departementet nekter fortsatt innsyn. Dermed får ikke allmennheten dokumenterte svar på hva som faktisk skjedde der. (dagbladet.no 21.2.2018).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H).

(Anm: Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H). Da Aftenposten forrige uke undersøkte antall varsler om seksuell trakassering i største mediehusene, ville blant annet VG og TV 2 holde tallene hemmelig. Det reagerer høyrepolitiker Henrik Asheim på. Til Aftenposten sier han: (…)  (medier24.no 19.2.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Pressen er for servil. (- Mediene er for snille mot sine egne, mener journalist og forfatter Håvard Melnæs. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er bare delvis enig.)

- Pressen er for servil
aftenposten.no 20.7.2011
Mediene er for snille mot sine egne, mener journalist og forfatter Håvard Melnæs. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er bare delvis enig.

Håvard Melnæs, som avslørte Se og Hørs metoder i boken En helt vanlig dag på jobben, har bare en kommentar til dagens situasjon.

– Pressen er for servil mot mediene. Det er et alvorlig samfunnsproblem. Norsk Redaktørforenings generalsekretær Nils E. Øy, er enig i at pressen burde være mer kritisk til andre medier. Men han ser ikke det som spesielt aktuelt i forhold til det som nå skjer i England. Han tror heller ikke at det har skjedd lignende ting i Norge. (...)

(Anm: Servil adjektiv. (…) ETYMOLOGI fra latin servilis 'slaveaktig', til servus 'slave, trell'; jf. fransk, engelsk servile, tysk servil. BETYDNING OG BRUK krypende; underdanig (naob.no).)

- Få lekkasjer i norske medier blir oppklart. (- Det er allment kjent at båndene mellom mediene og norsk politi er tette.)

Få lekkasjer i norske medier blir oppklart
aftenposten.no 20.7.2011
Slipper straff for medvirkning

VG, Se og Hør og TV 2 har vært innblandet i rettssaker om sensitivt materiale

De største norske mediene har vært involvert i en rekke lekkasjesaker – selv om de ikke kan sammenlignes med avsløringene i News of the World. Svært mange av de norske sakene er henlagt.

Norske medier har flere ganger vært utsatt for beskyldninger beslektet med avsløringene i de Murdoch-eide avisene i England.

  • For bare to år siden ble en politimann dømt i Romerike tingrett og mistet jobben på grunn av hele 23 tilfeller av lekkasje av sensitivt og taushetsbelagt materiale til Se og Hør og VG.
  • For tre år siden ble en annen politimann dømt for å ha gitt en hemmeligstemplet rapport til TV 2.
  • Flere andre saker der personlig materiale fra politidokumenter og andre registre er ikke oppklart.

Det er allment kjent at båndene mellom mediene og norsk politi er tette. I boken En helt vanlig dag på jobben som kom i 2007, avslørte den tidligere Se og Hørjournalisten Håvard Melnæs at politifolk fikk godt betalt av ukebladet for å skaffe rullebladet til Mette-Marit Tjessem Høibys ekskjærester da forholdet til kronprins Haakon ble kjent. (...)

- Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person.

(Anm: Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person. (Dagbladet): I januar i fjor publiserte Slottet et skriv fra kronprinsesse Mette-Marit der hun skrev at sønnen Marius Borg Høiby (21) «ikke skal ha en offentlig rolle og ikke er en offentlig person». Videre understreket hun at «Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten». Forrige uke kritiserte tronarvingene Se og Hør fikk for et oppslag om at Borg Høiby er blitt samboer med modellkjendisen Juliane Snekkestad (21) i London. (dagbladet.no 11.4.2018).)

- Kronprinsparet reagerer på Marius-oppslag - vurderer PFU-klage mot Se og Hør.

(Anm: Kronprinsparet reagerer på Marius-oppslag - vurderer PFU-klage mot Se og Hør. Kronprinsparet synes Se og Hørs fremstilling av Marius Borg Høibys kjæreste Juliane Snekkestad i forrige ukes utgave av bladet er beklagelig. Kronprinsparet synes Se og Hørs fremstilling av Marius Borg Høibys kjæreste Juliane Snekkestad i forrige ukes utgave av bladet er beklagelig. I en melding på kongehusets hjemmeside blir oppslaget kraftig kritisert. «Vi anser dette for å være et overtramp av privatlivets fred og svært uheldig bruk av overskrift og layout på bladets forside. Vi kjenner Juliane som både hardtarbeidende og dyktig. Hun burde ha sluppet å komme på forsiden av Se og Hør på denne måten», heter det. (medier24.no 6.4.2018).)

- Vi snakker ikke lenger om et lite barn, men en 21 år gammel mann som også selv har valgt å søke offentlighetens lys, sier Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

(Anm: - Norsk presse har stort sett vært varsom i omtalen av Marius. Samtidig er han en del av Norges mest offentlige familie, og må påregne oppmerksomhet. - Vi snakker ikke lenger om et lite barn, men en 21 år gammel mann som også selv har valgt å søke offentlighetens lys, sier Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. (medier24.no 6.4.2018).)

- Marius Borg Høiby. Eksperter ut mot Slottet: - Prøver å få i pose og sekk. Kronprinsparet reagerer på Se og Hør-sak om Marius Borg Høibys nye kjæreste.

(Anm: Marius Borg Høiby. Eksperter ut mot Slottet: - Prøver å få i pose og sekk. Kronprinsparet reagerer på Se og Hør-sak om Marius Borg Høibys nye kjæreste. (Dagbladet): Slottet sendte fredag ut en pressemelding der Se og Hør blir refset for deres oppslag om kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius Borg Høibys (21) privatliv. - Marius Borg Høiby har ved flere anledninger gitt uttrykk for at han ikke ønsker medias oppmerksomhet omkring sitt privatliv - noe han er takknemlig for at norsk presse stort sett har respektert, skriver kronprinsparet. (…) - Offentlig person Presseetisk kritikkverdig, mener Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk. (…) Han får ikke støtte av svensk hoffekspert og sjefredaktør i Svensk Damtidning, Johan T. Lindwall. Han sier at kronprinsparet må forvente at Marius Borg Høiby blir behandlet som en offentlig person. (…) I samme sekund som Mette-Marit sa ja til Haakon, visste hun at Marius skulle bli en offentlig person, sier Lindwall. (…) - I pose og sekk Høiby har ved flere tilfeller deltatt i kronprinsparets offentlige opptredener, som da han var med på å arrangere SIKT-konferansen i 2016, sammen med kongefamilien og ansatte ved hoffet. Seinest i fjor var han med da kronprinsparet besøkte Egon på Storos julemiddag for vanskeligstilte. Sosiale medier - IKKE JUSS: Jurist Anine Kierulf. (…) Dette handler om presseetikk, ikke juss, mener jurist Anine Kierulf. (…) Hun mener Høiby er en person hvis privatliv i noen grad er av offentlig interesse. - Men rettslig sett framstår ikke dette som en krenkelse av privatlivets fred. Særlig hvis de har vist seg offentlig og delt privatlivet med offentligheten via sosiale medier. Høibys kjæreste, Juliane Snekkestad, publiserte et bilde av seg selv og Høiby på bildedelingstjenesten Instagram i fjor. I tillegg har hun delt to bilder av seg selv der interiøret i kronprinsparets residens på Skaugum er gjenkjennelig. (dagbladet.no 6.4.2018).)

- 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær.

(Anm: 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær. Ifølge en undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet troner kong Harald (81) øverst blant de kongelige - også når det gjelder hvem som gjør en best jobb. Av 1000 intervjuede i Dagbladets sommerundersøkelse holder 43 prosent en knapp på kong Harald. Færrest, bare tre prosent, synes kronprinsesse Mette-Marit (44) er den som gjør en best jobb. (dagbladet.no 30.7.2018).)

- Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker.

(Anm: Så mye koster egentlig kongehuset. Se de skjulte utgiftene. Det norske monarkiet koster mye mer enn tidligere kjent. (…) • De samlede utgiftene til monarkiet har vokst minst 37 prosent på seks år, fra 336 millioner kroner i 2010 til minst 460 millioner kroner i 2016. (…) - Kanskje er det ikke opplagt hvordan alle kostnader skal klassifiseres og grupperes, men det kan ikke være veldig vanskelig å gi en samlet oversikt. Dagbladets spørsmål er presist og krever et presist svar, sier Møen. (…) - BURDE IKKE SKJE: Økonomiprofessor Jarle Møen reagerer på manglende opplysninger om utgiftene i tilknytning til kongehuset. (…) 760 millioner På grunn av usikkerheten har Dagbladet utelatt Garden fra sluttsummen i regnestykket over utgiftene til monarkiet. Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker. (dagbladet.no 3.4.2016).)

- Kongefamiliens omertà bør forbys. Luksusyachter, kriminelle byggearbeidere og galopperende utgifter holdes hemmelig. Det er på høy tid å lufte ut på Slottet.

(Anm: Kongefamiliens omertà bør forbys. Luksusyachter, kriminelle byggearbeidere og galopperende utgifter holdes hemmelig. Det er på høy tid å lufte ut på Slottet. I en berømt scene fra Gudfaren blir mafiasmåbossen Frankie «Pants» Pentangeli trukket for Senatet for å vitne mot selveste Don Corleone. Han kan redde seg selv og felle Don Corleone, men en blikkutveksling i salen minner ham om omertà, taushetspakten som antagelig er den viktigste årsaken til at mafiaen har fått vokse seg stor og sterk; Svar ikke under noen omstendighet på spørsmål. Forbli taus. Kongehuset har selvsagt ingenting med mafiavirksomhet å gjøre. Men hemmelighetskremmeriet rundt virksomheten deres er ikke helt ulikt. Ingen kommentar For to år siden regnet Dagbladet seg frem til at de reelle utgiftene til kongehuset er omtrent dobbelt så høye som det Finansdepartementet oppgir. Slottet: – Ingen kommentar I 2015 tilbragte kronprinsparet ferien i en luksusyacht som angivelig koster to millioner kroner i uken å leie. Pressen ville vite hvem som betalte regningen. Slottet: – Ingen kommentar Denne uken avslørte Dagbladet at byggeoppdrag ved Slottet har gått til håndverkere som var under etterforskning for økonomisk kriminalitet, og senere ble dømt. (aftenposten.no 26.4.2018).)

(Anm: Omertà er en taushetsplikt blant medlemmer av den italienske mafiaen. Å bryte omertàen regnes som den mest forræderske handlingen blant medlemmene av de kriminelle gruppene. (no.wikipedia.org).)

- Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. (- Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte.)

(Anm: Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. Metaforen om skillet mellom «børs og katedral» er avløst av bildet av at «alle sitter i samme båt». Og ja: Sjefredaktørenes makt er svekket, ifølge ny doktoravhandling. Førsteamanuensis Turid Borgen ved Universitetet i Stavanger har intervjuet sjefredaktører i 10 mediehus knyttet til Schibsted og Bonnier i perioden 1985-2015: Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter, Expressen, Sydsvenska Dagbladet, VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. (…) Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte. (medier24.no 28.1.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- Ingen skal oppleve frykt for å ytre seg. Ytringsfrihet. Formidling er mer enn bare å formidle egne forskningsresultater. Vi som er ansatt i akademia må delta i større grad i samfunnsdebatten, skriver professor Tony Burner ved HSN. Markering av Khrono. Fem år, og Khrono har etablert seg som en viktig stemme og formidler, med god gravejournalistikk, i akademia.

(Anm: Ingen skal oppleve frykt for å ytre seg. Ytringsfrihet. Formidling er mer enn bare å formidle egne forskningsresultater. Vi som er ansatt i akademia må delta i større grad i samfunnsdebatten, skriver professor Tony Burner ved HSN. Markering av Khrono. Fem år, og Khrono har etablert seg som en viktig stemme og formidler, med god gravejournalistikk, i akademia. Mange husker «Langeland-saken». Og velfortjent har Khrono fått priser for sitt arbeid. I går ble det arrangert debatt om ytringsfriheten i akademia. Sett opp mot antall personer som jobber i universitets- og høyskolesektoren, og antall personer som deltar i samfunnsdebatten, er det nok riktig å påstå at det er et overveldende flertall som lar være å formidle og delta i samfunnsdebatten. Dette var en viktig debatt. Håper det blir flere, gjerne ute på institusjonene. To poeng jeg virkelig skal ta med meg videre, henholdsvis av professor i mediejournalistikk Elisabeth Eide og fagdirektør/jurist Anine Kierulf, som satt i panelet: (khrono.no 6.4.2018).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Legitimeres korrupsjon i akademia?

(Anm: Legitimeres korrupsjon i akademia? Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Jens Lægreid, mener makt over pensumlister gjør at vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. I mangel på andre treffende skriftlige uttrykk for min bekymring, trekker jeg paralleller til en av verdens virkelige styggedommer; korrupsjon. (…) Det direkte økonomiske insentivet som oppstår er ikke gunstig for at den objektivt best egnede litteraturen havner på pensumlisten.) (khrono.no 29.12.2017).)

- Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar.

(Anm: Regjeringen har fått kritikk for mangelfull åpenhet: – Vi er allerede i gang med oppryddingen. KOMMENTAR: Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar. (...) En grunnleggende verdi i vårt land er innbyggernes rett til å se dem som sitter med makten i kortene. Innbyggerne skal ha tilgang til saksdokumenter for å kunne orientere seg om hvordan landet styres og hvordan forvaltningen arbeider. For å sikre dette har vi arkivloven, som sier hvordan dokumenter skal arkiveres, og offentlighetsloven, som har generell åpenhet som prinsipp, men som også gir regler om unntak.. (medier24.no 30.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Den drepte journalisten Jan Kuciak skal ha jobbet med en sak som omfattet korrupsjon, EU-midler og italiensk mafia. (- Regjeringen i Slovakia har utlovet en dusør på 1 million euro til den som kan bidra til å finne dem som står bak drapene.)

(Anm: Den drepte journalisten Jan Kuciak skal ha jobbet med en sak som omfattet korrupsjon, EU-midler og italiensk mafia. 27-åringen gransket korrupte utbetalinger av EU-midler til italienere bosatt i Slovakia, forteller journalisten Tom Nicholson, som samarbeidet med Kuciak, til SME. (…) 27-åringen gransket korrupte utbetalinger av EU-midler til italienere bosatt i Slovakia, forteller journalisten Tom Nicholson, som samarbeidet med Kuciak, til SME. De italienske forretningsmennene har angivelig forbindelser til 'Ndrangheta, en av de mektigste italienske kriminelle organisasjonene. (…) Regjeringen i Slovakia har utlovet en dusør på 1 million euro til den som kan bidra til å finne dem som står bak drapene. Opposisjonen i landet krever imidlertid at både innenriksminister Robert Kalinak og politisjefen Tibor Gaspar må gå av. En demonstrasjon er planlagt i hovedstaden Bratislava onsdag. (medier24.no 28.2.2018).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

– Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid.

(Anm: – Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid. Professor Stein Ringen mener Kina nå må regnes som et autoritært diktatur. (…) Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at president Xi Jinping som har sittet siden 2013, kan fortsette også etter at den nåværende og andre perioden hans utløper i 2023. Etter flere analytikeres mening, på livstid. (…) – Dramatisk endring Professor Stein Ringen ved Kings college i London er Kina-ekspert og ga i fjor ut boken Det perfekte diktatur. Han mener endringen er dramatisk. (…) – Tradisjonelt har det vært fraksjoner i partiet som har dratt i ulike retninger. Det er det ikke nå. Partiet er usedvanlig ensrettet. (…) På The Economist Intelligence Units demokrati-indeks for 2017, er Kina på 139. plass. (aftenposten.no 25.2.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende.

(Anm: Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende. Nobelkomiteens leder inviterte tidligere denne måneden fredsprisvinner Liu Xiaobos enke til Norge for å motta den avdøde ektemannens fredspris. Kinesiske myndigheter reagerer skarpt på uttalelsene hun kom med samtidiig. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina.

(Anm: Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina. Tirsdag forlot enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kunstneren Liu Xia (57), Kina etter åtte år i husarrest. Løslatelsen ble hyllet av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, som fortalte at Liu har blitt utsatt for unødvendige lidelser av den kinesiske regjeringen. Torsdag reagerer Kina på Reiss-Andersens uttalelser i kraftige ordelag. – Uttalelsene til komitéleder Reiss-Andersen forvrenger fakta, bakvasker og inneholder kraftige provokasjoner mot kinesiske styresmakter. Ordene hennes avslører hennes arroganse og fordommer mot Kina. Komitélederen prøver å framstå som en talskvinne for hvordan Kina håndterer menneskerettighetsspørsmål, noe som er latterlig, skriver den kinesiske ambassaden i en uttalelse. (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Sønnen ville dokumentere et blodbad. Nå risikerer han dødsstraff. KAIRO (Aftenposten): Statsadvokaten krever dødsstraff for den egyptiske fotografen Shawkan. (- Som profesjonell fotograf har han brukt navnet Shawkan. Han har sittet fengslet i 4,5 år, etter at han tok bilder av en demonstrasjon som endte med et blodbad.)

(Anm: Sønnen ville dokumentere et blodbad. Nå risikerer han dødsstraff. KAIRO (Aftenposten): Statsadvokaten krever dødsstraff for den egyptiske fotografen Shawkan. Han en er av mange tusen som har fått merke Egypts stadig mer undertrykkende regime. Rida Mahrous viser frem et bilde som er tatt av hennes fengslede sønn, Mahmoud Abou Zeid. Som profesjonell fotograf har han brukt navnet Shawkan. Han har sittet fengslet i 4,5 år, etter at han tok bilder av en demonstrasjon som endte med et blodbad. Bildet hun viser frem er tatt av fotografen Ayman Aref Saad. (aftenposten.no 26.3.2018).)

Opposisjonen kveles i Egypt
aftenposten.no 17.11.2007
Politiske ledere, aktivister og journalister kastes i fengsel. Nå forbereder Egypts nasjonalforsamling nye lover for å begrense ytringsfriheten ytterligere. (...)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Listhaugs Facebook-innlegg. Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser.

(Anm: Listhaugs Facebook-innlegg. Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser. (Dagbladet): - Det finnes en utbredt tanke i norsk nettdebatt om at Arbeiderpartiet har ført det norske folk bak lyset i mange tiår, skriver Filip Roshauw, tidligere moderator for Dagbladets kommentarfelt, i en kommentar i Dagbladet lørdag. I innlegget forteller Roshauw at konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet er dagligdags i kommentarfeltet. Selv om alle politikere hetses, er Roshauws erfaring at det bare er Arbeiderpartiet som beskyldes for svik mot Norge. - Det har gjenklang i det vi har sett av nettkommentarer på åpne Facebook-sider, sier Cora Alexa Døving, forsker ved Holocaustsenteret, til Dagbladet. (dagbladet.no 17.3.2018).)

(Anm: Frp får et hopp på ny meningsmåling. Frp går fram 2,8 prosentpoeng i en ny meningsmåling tatt opp etter Facebook-bråket rundt justisminister Sylvi Listhaug (dagbladet.no 16.3.2018).)

(Anm: Vil ikke ha Listhaug-blomster. Ansatte i Justisdepartementet reagerer sterkt på at de oppfordres til å ta med hjem blomsterbukettene Sylvi Listhaug fikk. – Jeg minner om at det var høyreekstrem terror som rammet ansatte i Justisdepartementet 22. juli, sier tillitsvalgt. (dn.no 19.3.2018).)

(Anm: Her er syv skandaler Hareide og KrF har tilgitt Listhaug og Frp. KrF har de siste årene tilgitt Sylvi Listhaug og Frp en rekke ganger, og ved minst to anledninger reddet regjeringen. – Knut Arild har gitt dem en siste sjanse litt for mange ganger, sier KrF-kilde til NRK. (nrk.no 18.3.2018).)

(Anm: Ytringsfridommen er ikkje universell, og har aldri vore det, korkje i tid eller rom | Andreas Skartveit, tidligere forlagssjef og fjernsynsdirektør. Vår ytringsfridom er innbakt i vår vestlege historie. Og han har gått ein lang veg. At resten av verda skal følgje oss på denne vegen, er ikkje innlysande og sikkert. (aftenposten.no 28.4.2018).)

– Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning. (- Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen.) (- Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia.) (- Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne.)

(Anm: Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning | Jan Arild Snoen, journalist og kommentator i Minerva. Men det er kanskje ikke nødvendig å bite på alle agn hun legger ut. Dersom noen trodde at Sylvi Listhaugs avgang som statsråd skulle føre til at det ble stillere fra den kanten, burde den siste uken få dem på andre tanker. (…) Hun setter i scene konfrontasjoner som hun vet at pressen biter på, som da hun dro til Rinkeby, eller i denne uken til Vardø, for å ta tak i en enkeltpersons misnøye med det lokale Ap-styret. (…) Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen. Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia. (…) Personangrep, overdrivelser og demagogi normaliseres – og møtes gjerne av det samme, rettet mot Listhaug. Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne. (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe. (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Prinsipp til sals. (- Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett.)

(Anm: Prinsipp til sals | Andreas Skartveit. Om vi ser oss rundt, ser vi ein tendens i fleire land til at makta blir flytta frå rettssalane og inn i regjeringskontora. Å sjå det norske Høgre i dette selskapet er litt uventa. Vår rettsstat byggjer på ein del prinsipp. Eitt av dei er at dommar som er tunge og viktige for borgarar og individ skal fellast i ein lovbunden rett, med reglar for prosess, prosedyre og partsrepresentasjon, ikkje i ein administrasjon. Engelskmennene talar om «The rule of law». Utviklinga av rettsstaten innebar at domsmakt vart flytta frå mektige embetsverk og ut i rettssalane. Om vi ser bort frå Sylvi Listhaugs uhyrlege framferd, og hennar strev med å angre og be om orsaking, så er det strid om dette prinsippet saka handlar om, med justisministeren og hennar regjering i hovudrolla. Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett. (aftenposten.no 18.3.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer.

(Anm: – Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer. Maktstrukturene i politikken gjør det vanskelig å ta opp trakassering, mener Sara Berge Økland. Hun opplevde ikke å bli tatt på alvor da hun varslet i Frp. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling.

(Anm: Jurist Anine Kierulf: - Motbør er ikke knebling. Kierulf råder alle som deltar i samfunnsdebatten til å bidra til en bedre offentlighet, og har flere råd. (…) DETTE SA HUN TIL PRESSEN: Sylvi Listhaug gikk i dag av som justisminister. Video: NTB Scanpix. (dagbladet.no 20.3.2018).)

(Anm: En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå. Ernas doble standarder. (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Prinsipp til sals. (- Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett.)

(Anm: Prinsipp til sals | Andreas Skartveit. Om vi ser oss rundt, ser vi ein tendens i fleire land til at makta blir flytta frå rettssalane og inn i regjeringskontora. Å sjå det norske Høgre i dette selskapet er litt uventa. Vår rettsstat byggjer på ein del prinsipp. Eitt av dei er at dommar som er tunge og viktige for borgarar og individ skal fellast i ein lovbunden rett, med reglar for prosess, prosedyre og partsrepresentasjon, ikkje i ein administrasjon. Engelskmennene talar om «The rule of law». Utviklinga av rettsstaten innebar at domsmakt vart flytta frå mektige embetsverk og ut i rettssalane. Om vi ser bort frå Sylvi Listhaugs uhyrlege framferd, og hennar strev med å angre og be om orsaking, så er det strid om dette prinsippet saka handlar om, med justisministeren og hennar regjering i hovudrolla. Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett. (aftenposten.no 18.3.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ernas siste ord fikk opposisjonen til å rase. Det kokte over da statsministeren refset retorikken til Sylvi Listhaugs motstandere på Stortinget. Audun Lysbakken lurer på om Erna Solberg har forstått noe som helst av Listhaug-saken.

(Anm: Ernas siste ord fikk opposisjonen til å rase. Det kokte over da statsministeren refset retorikken til Sylvi Listhaugs motstandere på Stortinget. Audun Lysbakken lurer på om Erna Solberg har forstått noe som helst av Listhaug-saken. (Dagbladet): - Det er en pinlig opptreden av landets statsminister. Slik oppsummerer SV-leder Audun Lysbakken Erna Solbergs innsats fra Stortingets talerstol i dag. Statsministeren var synlig forbannet på en opposisjon som fortsatt hamret løs mot Sylvi Listhaug, selv om mistillitsforslaget mot henne ikke ble noe av. (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Retorikkeksperter er bekymret for debattklimaet etter Listhaug. Ser tendenser til økt polarisering og hardere ordbruk. (- Mener Erna bommet.) (- Særlig mener hun KrF-leder Knut Arild Hareide fant balansen med sin retorikk.)

(Anm: Retorikkeksperter er bekymret for debattklimaet etter Listhaug. Ser tendenser til økt polarisering og hardere ordbruk. Flere eksperter mener Listhaug-saken har hardnet ordskiftet i norsk politisk debatt - og advarer mot en ytterligere tilspissing. (…) Mener Erna bommet Tirsdagen startet med at Listhaug under en pressekonferanse karakteriserte norsk politikk som en barnehage, Ap-leder Jonas Gahr Støre som en katastrofe for landet og KrF som et parti uten ryggrad. Det utløste både krav om en anstendig debatt og påstander om uanstendig oppførsel i den påfølgende debatten på Stortinget. Statsminister Erna Solberg (H) ba opposisjonen tenke over sin egen debattform og om den var anstendig. Maria Isaksson mener imidlertid Solberg bommer på kritikken av opposisjonspartiene – som hun mener holdt seg på riktig side av «anstendighetslinjen». – Opposisjonen var skarpe, men det var likevel en bevissthet der. Jeg synes Solberg gikk for langt i å innta den moderlige og dempende rollen. Baksiden av den rollen er at man blir for flegmatisk. Hun viste ikke klokskap der, mener Isaksson. Særlig mener hun KrF-leder Knut Arild Hareide fant balansen med sin retorikk. – Han klarte å nyansere og posisjonere KrF både i forhold til Solberg og Listhaug, han brukte dobbeltkommunikasjon hele veien og han klarte på en ganske tydelig og elegant måte å vri ansvaret fra KrF og tilbake til Solberg. Det fortjener ros, sier Isaksson. (medier24.no 21.3.2018).)

- Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn!

(Anm: Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! | Geir Kjell Andersland, jurist og Venstre-politiker. Nå er vi ikke lenger noe forbilde. Snarere fremstår Norge ved flere tilfeller som en bremsekloss. Aftenpostens Asia-korrespondent Jørgen Lohne har 26. juli en tankevekkende artikkel om hvordan Kina knebler sine menneskerettighetsforkjempere. Nå kan man neppe vente seg noe annet fra et diktatur som Kina. Desto verre er det da hvor lett spill Kina får fordi verden for øvrig, herunder Norge, ikke synes å bry seg. En slik observasjon står i grell kontrast til statsminister Erna Solbergs uttalelse tidligere i sommer om at Norge fortsatt skal være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». (aftenposten.no 27.7.2017).)

(Anm: Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. | Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne. BEIJING (Aftenposten): Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier. (aftenposten.no 25.7.2017).)'

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Journalistikk trenger frilansere, og frilansere trenger beskyttelse. (- The Uncounted.)

(Anm: Journalism Needs Freelancers, and Freelancers Need Protection. Azmat Khan and her colleague Anand Gopal did what no one had done before: they spent 18 months systematically researching unrecorded civilian deaths by anti-ISIS airstrikes by going door to door in some Iraqi towns in search of the truth. Their groundbreaking investigation culminated in “The Uncounted,” a fearless in-depth report for the New York Times Magazine which not only sparked widespread criticism from across the political spectrum, but also forced the Pentagon to answer some of the tough questions they’d long avoided. (opensocietyfoundations.org 23.2.2018).)

(Anm: The Uncounted. By AZMAT KHAN and ANAND GOPAL NOV. 16, 2017 (nytimes.com).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. Det gikk ikke helt som forventet i studien som professor Per Farup ved NTNU var med å gjennomføre. Han skulle undersøke virkningen av en ny magesyrehemmende medisin på pasienter med magesår. Men så dukket et uforutsett problem opp. – Effekten av medikamentet var god, men studien ble stoppet fordi fem pasienter fikk forbigående leverskade. Det var opplagt at dette ikke ville bli noe legemiddel, sier Farup til forskning.no. – Jeg mente at resultatene burde publiseres for å forhindre at andre skulle gjøre undersøkelser med det samme stoffet, uten å vite at det var giftig for leveren. Men firmaet som hadde tatt initiativet til studien og som dekket utgiftene ville ikke offentliggjøre resultatene. Etter mye om og men fikk Farup likevel tak i dataene, som han så skulle presentere på en forskerkongress. Men igjen stakk firmaet kjepper i hjulene. Helt overraskende fikk Farup beskjed fra kongressarrangørene om at produsenten hadde avlyst presentasjonen hans. Farup holdt foredraget likevel, og til slutt fikk han også publisert resultatene i et vitenskapelig tidsskrift. Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (...) Les mer: Når forskernes taushet tar liv (forskning.no 10.6 2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet.

(Anm: Økonomiske interesser fra farmasøytisk industri har påvirket klinikere, forskere og kanskje også administratorer. Det store forbruket av protonpumpehemmere (PPI) hos særlig yngre er betenkelig – og må være basert på manglende biologisk forståelse fra alle nivåer i helsevesenet. (…) - Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet. (dagensmedisin.no 17.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Døde forgjeves i forskningsprosjekt. Eiler Wang døde brått av medisinen han testet i et forskningsprosjekt. Sønnen Asle Wang og barnebarnet Sølve Kristoffer Wang mener det er en forbrytelse at legemiddelfirmaet lot være å fortelle verden hvor farlig Vioxx var. Tusenvis mistet livet da pillen kom på markedet.

(Anm: Døde forgjeves i forskningsprosjekt. Eiler Wang døde brått av medisinen han testet i et forskningsprosjekt. Sønnen Asle Wang og barnebarnet Sølve Kristoffer Wang mener det er en forbrytelse at legemiddelfirmaet lot være å fortelle verden hvor farlig Vioxx var. Tusenvis mistet livet da pillen kom på markedet. (…) Dødelig hjerteinfarkt Eiler Wang deltok i Vigor-studien, som testet en ny medisin som skulle lindre leddgikten. Sønnen merket ingen forskjell på faren etter at han begynte på den ukjente medisinen Vioxx. Men faren var ikke den som klaget i utide. Da han fikk Vioxx ble han bedre av leddgikten, står det i legenes papirer. Men han ble også slapp og svimmel i perioder. Fem måneder etter at han først fikk medisinen, var han død. Obduksjonen viste at han sannsynligvis hadde hatt hjerteinfarkt før han ble med i studien, og dermed var i faresonen for et nytt. Norsk pasientskadeerstatning er likevel klar på at Vioxx medvirket til at det neste hjerteinfarktet ble fatalt. Wang-familien fikk erstatning. Dødsfallene og skadene til pasientene i forskningsprosjektet avslørte at medisinen ga dem langt høyere risiko for hjerteinfarkt. Vioxx økte også risikoen for hjerneslag og andre skader. (forskning.no 8.6 2015).)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Å banne på sykehuset. – For en drøy uke siden publiserte Tidsskriftet en artikkel der to unge leger tenkte høyt om fremtidens legerolle. Det ble vanskelig, og nå er artikkelen fjernet fra nett. Hva har skjedd? (- Midt i debatten Are Brean. Redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskriftet trakk et intervju om fremtidens legerolle på grunn av hets.)

(Anm: Å banne på sykehuset. – For en drøy uke siden publiserte Tidsskriftet en artikkel der to unge leger tenkte høyt om fremtidens legerolle. Det ble vanskelig, og nå er artikkelen fjernet fra nett. Hva har skjedd? – For å ta med litt bakgrunn: Legeforeningen har hatt et prosjekt, «Fremtidens legerolle» eller noe sånt, gående. Vi er et medlemsblad under Redaktørplakaten, og så har foreningen noen sider til foreningsinfo bakerst i papirbladet – det var der artikkelen ble trykket. Jeg så den da den kom, og tenkte ikke mer over det. Etter publisering ble jeg kontaktet av Samfunnspolitisk avdeling i Legeforeningen, som da ønsket artikkelen fjernet fra nett. – Hvorfor det? – Bakgrunnen var at de intervjuede legene hadde følt seg hetset i sosiale medier. – I intervjuet sier turnuslege Ida Susanne Fattah for eksempel: «Vi jobber veldig adskilt som helsepersonell i dag. […] Man kunne tenkt seg at man heller gikk mot én bredere yrkesgruppe.» Det ble for sterk kost? – Flere av disse uttalelsene ble av enkelte sett på som veldig kontroversielle. Ryggmargsrefleksen for meg som redaktør er at jeg ikke ønsker å fjerne noe fra nettet, men jeg søkte råd hos Redaktørforeningen, som mente disse sidene til Legeforeningen mer eller mindre er å regne som reklame. Det blir som hvis en annonsør ber meg fjerne en annonse. Det er det lavere terskel for, og det ønsket etterkom jeg da på nett. (morgenbladet.no 1.12.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) (- FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter.) (- Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. (- Ledelsesstruktur er problemet.)

(Anm: Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. Ledelsesstrukturen kritiseres. Danmark ligger lavt i målinger på forskningsfrihed i EU. Det kunne Videnskab.dk fortælle i efteråret. (…) Fredag kunne Politiken berette om flere forskere, der har oplevet, at de har været udsat for politisk pres. Politiken har spurgt 5.000 forskere, hvoraf 1.200 har udført forskning for ministerier eller styrelser. Af de 1.200 svarer knap 8 procent, at de »har oplevet, at ministerier eller styrelser ændrer i den endelige rapport, så væsentlige tal, grafer eller konklusioner er blevet udeladt i den endelige, offentliggjorte udgave af rapporten,« skriver Politiken. Undersøgelsen kommer i kølvandet på flere opsigtsvækkende historier om forskning, der er blevet kritiseret for indblanding og censur fra ministerier og styrelser, blandt andet den såkaldte Gylle-gate fra 2016, hvor det kom frem, at Miljø- og Fødevareministeriet havde fordrejet forskningsresultater før vedtagelsen af Landbrugspakken. (…) Ledelsesstruktur er problemet Professor emeritus Heine Andersen fra Sociologisk Institut, Københavns Universitet, udgav i 2017 en bog om forskningsfrihed i Danmark, hvor han kritiserede forholdene for danske forskere. Du kan læse et uddrag af bogen her. (videnskab.dk 2.2.2018).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem.

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

(Anm: Operation InfeKtion. Meet the KGB Spies Who Invented Fake News. (nytimes.com).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- Folkesykdommene som ikke prioriteres.

(Anm: Folkesykdommene som ikke prioriteres. (…) Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen. (- Hvorfor får Heier en ytringsfrihetspris, og ikke en forskningsformidlingspris?) (- Har de ikke ytringsfrihet der? Som ansatt på en høgskole har jo Heier lovfestet akademisk frihet, som gir han rett og mulighet til å formidle resultatene sine fritt.)

(Anm: Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen | Nina Kristiansen. Forsker fikk ytringsfrihetspris, men gjorde bare det alle forskere skal ha frihet til å gjøre: formidle egne resultater. Oberstløytnant og forsker Tormod Heier fra Forsvarets høgskole fikk Ossietzkyprisen 2017. Den gir foreningen norske PEN til personer som har gjort en fremragende innsats for ytringsfriheten. Og hvilken innsats har så Heier gjort? (…) En «motstrømsstemme» Men vent, hvorfor får Heier en ytringsfrihetspris, og ikke en forskningsformidlingspris? At forskere deler sin kunnskap, sine resultater og kritiske perspektiver er både praksis og ambisjon hos norske forskningsinstitusjoner. Juryen i PEN sier at Heier har vært en «motstrømsstemme i et konsensuspreget akademisk miljø i Forsvaret». Da er vi inne på det som er spesielt med denne forskeren. Han gjør det som står i alle strategier for god forskningskommunikasjon. Han er alle rektorers våte formidlingsdrøm. Men ikke på Forsvarets høgskole? Har de ikke ytringsfrihet der? Som ansatt på en høgskole har jo Heier lovfestet akademisk frihet, som gir han rett og mulighet til å formidle resultatene sine fritt. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Stortinget ber igjen om hemmeligholdte dokumenter fra Finansdepartementet. (- Nå gjør komiteen nok et forsøk.)

(Anm: Stortinget ber igjen om hemmeligholdte dokumenter fra Finansdepartementet. Kontrollkomiteen på Stortinget har prøvd å få tak i notater fra viktige møter mellom Finansdepartementet og SSB uten hell. Nå gjør komiteen nok et forsøk. Dette kommer frem i et brev komiteen har sendt til Finansdepartementet torsdag. Der ber medlemmene om at nedtegnelser fra møter mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå 13. januar, 26. januar og 19. september utleveres «snarest mulig». En rekke medier har bedt om innsyn i dokumentene tidligere, men departementet har nektet å gi dem ut. Møtene har blitt vist til som tilfeller hvor tidligere SSB-sjef Christine Meyer ble advart av Finansdepartementet mot å gå for fort frem med omorganiseringen av byråets forskningsavdeling. Meyer gikk av som sjef i byrået i november etter en offentlig konflikt med Jensen som en følge av endringene Meyer ville gjøre. Meyer mener at departementet lenge støttet endringene. (vg.no 1.2.2018).)

- Trump-administrasjonen stopper "bevisbasert" program som evaluerer helseterapier og atferd. (- Retningslinjene antyder at f.eks. i stedet for å beskrive en (politisk) linje eller beslutning om "bevisbaser" vitenskap, sier CDC at de "baserer sine anbefalinger på samfunnsstandarder og ønsker." Sammenfallet med en (politisk) linje mht. de "forbudte ordene" og beslutningen om å fryse helseregisteret for atferd "bør gi oss en pause," sa Rosalyn Bertram ved University of Missouri, Kansas City, en ekspert på bevisbaser praksis for samfunnsvitenskap.) (- På hjemmesiden er det listet opp 453 programmer for helse og atferd - rettet mot alt fra avhengighet og barneoppdragelse til HIV-forebygging, ungdomsdepresjon (teen depression) og direktelinje (hotline) for selvmordsforebygging - som med strenge resultatmål har vist seg å være effektiv og ikke humbug.) (- Nettstedet til det frosne registeret er ikke tatt ned.)

(Anm: Trump administration halts ‘evidence-based’ program that evaluates behavioral health therapies. The Trump administration has abruptly halted work on a highly regarded program to help physicians, families, state and local government agencies, and others separate effective “evidence-based” treatments for substance abuse and behavioral health problems from worthless interventions. The program, called the National Registry of Evidence-Based Programs and Practices, was launched in 1997 and is run by the Substance Abuse and Mental Health Services Administration. Its website lists 453 programs in behavioral health — aimed at everything from addiction and parenting to HIV prevention, teen depression, and suicide-hotline training — that have been shown, by rigorous outcomes measures, to be effective and not quackery. The most recent were added last September. (…) The website of the now-frozen registry has not been taken down. In an online statement, SAMHSA said future work on the registry, including vetting new applications, would be moved in-house “to reconfigure its approach to identifying and disseminating evidence-based practice and programs.” (statnews.com 10.1.2018).)

(Anm: Senate health committee hosts opioid hearing with a single witness: a journalist. WASHINGTON — In its second hearing on the country’s raging drug crisis since President Trump directed the Department of Health and Human Services to declare the matter a public health emergency in October, the Senate health committee called a hearing with a single witness: a journalist. (statnews.com 9.1.2018).)

- Nytale. (- Evidensbasert og vitenskapsbasert er blant de syv ordene det amerikanske senteret for sykdomskontroll og -forebygging (Centers for Disease Control and Prevention) ikke får bruke i budsjettsøknaden som leveres i februar 2018.)

(Anm: Evidensbasert og vitenskapsbasert er blant de syv ordene det amerikanske senteret for sykdomskontroll og -forebygging (Centers for Disease Control and Prevention) ikke får bruke i budsjettsøknaden som leveres i februar 2018. Det bestemte president Donald Trumps administrasjon rett før jul. Evidensbasert anbefales erstattet med samfunnets standarder og ønsker. Utspillet var ikke helt uventet. Administrasjonen har allerede fjernet informasjon om «uønsket» forskning fra statlige nettsider, sparket flere vitenskapsråd og foreslått store budsjettkutt for nasjonale forskningsinstitusjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. januar 2018.)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. (Transgenerational Effects of Two Antidepressants.) De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor) kan vise seg å være en ekte miljøtrussel pga. akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observert over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study.) (…) Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose. (The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis.) BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet - Psykisk helse - Dagens ... https://www.dagensmedisin.no/.../okt-risiko-for-deprimert-adferd-ved-ssri-sent-i-svan... Bufret For 20 timer siden - Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (google.no 25.1.2018).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Legemiddelindustrien brukte millioner på å undertrykke debatten om høye legemiddelpriser.

(Anm: Drug Industry Spent Millions To Squelch Talk About High Drug Prices. Facing bipartisan hostility over high drug prices in an election year, the pharma industry’s biggest trade group boosted revenue by nearly a fourth last year and spread the millions collected among hundreds of lobbyists, politicians and patient groups, new filings show. It was the biggest surge for the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, known as PhRMA, since the group took battle stations to advance its interests in 2009 during the run-up to the Affordable Care Act. “Does that surprise you?” said Billy Tauzin, the former PhRMA CEO who ran the organization a decade ago as Obamacare loomed. Whenever Washington seems interested in limiting drug prices, he said, “PhRMA has always responded by increasing its resources.” (washingtonpost.com 19.12.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc.

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer. Da militæret åpnet ild mot demonstranter i Zimbabwe, stengte myndighetene internett. Stadig flere land hindrer innbyggerne i å rapportere om kritikkverdige forhold. (- Med emneknaggen #keepiton kan folk fra hele verden rapportere om når nettet er stengt eller internetthastigheten er redusert.)

(Anm: Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer. Da militæret åpnet ild mot demonstranter i Zimbabwe, stengte myndighetene internett. Stadig flere land hindrer innbyggerne i å rapportere om kritikkverdige forhold. Zimbabwe, januar 2019: Demonstranter setter fyr på bildekk og det de måtte finne av brennbart materiale. Protestene mot de skyhøye bensinprisene eskalerer raskt og får dødelige utfall. Samtidig stenger myndighetene internettilgangen. – Folk blir hindret fra å dele bilder eller videoer av overtrampene som gjøres av myndighetene, sier kampanjeleder i Access Now, Berhan Taye. (…) 188 tilfeller på ett år Access Now jobber med å kartlegge internettstengninger. Med emneknaggen #keepiton kan folk fra hele verden rapportere om når nettet er stengt eller internetthastigheten er redusert. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

- Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet.

(Anm: Aker stanset lønnen til forfatter: – Helt forkastelig, mener forfatterforening. Aker stanset lønnen til forfatter Henrik H. Langeland etter krangel om innhold i boken om industrikonsernet. Forfatter Henrik H. Langelands jubileumsbok om industrikonsernet Aker falt ifølge Langeland ikke i smak hos hovedeier Kjell Inge Røkke. Nå er den stanset av Aker. Underveis endte prosjektet i krangel om lønn, beskyldninger om trusler, ubesvarte telefonoppringninger og dragkamp om over 200 endringer i manus. Les alt om krangelen her: Brukte over to år på å skrive bok om Kjell Inge Røkkes Aker – nå er den stoppet. (dn.no 19.11.2017).)

- Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. (- De foreløpige tallene viser at av 1.000 tilfeldig spurte Facebook-brukere sier 53 prosent at de ikke orker å delta i debatter på grunn av den negative tonen. Det er flest kvinner som trekker seg. – Dette er et kjempeproblem. En stor del av dagens meningsutveksling er flyttet over på sosiale medier. Dette er et demokratisk problem, slår Bjurstrøm fast.)

(Anm: Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. Av 2.000 kommentarer som ble publisert på Facebook-sidene til NRK og TV 2, var 200 hatefulle, viser en ny rapport. – Det er veldig mye. Jeg er overrasket over omfanget, særlig i lys av at dette gjelder en allerede redigert debatt, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm til NTB. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som står bak rapporten som skal legges fram på LDOs årskonferanse tirsdag, med blant andre statsminister Erna Solberg (H) til stede. Rapporten er den første i sitt slag i Norge. (…) Flest menn Menn er klart overrepresentert som avsendere av hatytringer. Ifølge rapporten står en mannlig Facebook-profil bak 148 av de 200 hatytringene, 73 prosent, i undersøkelsen. Til sammenligning har kvinner skrevet nesten halvparten (45 prosent) av det totale antallet kommentarer som er undersøkt. (journalisten.no 28.11.2017).)

- Rundt halvparten av antall likes til hatske kommentarer på Facebook ble skapt av bare rundt 5 prosent av Facebook-brukerkontoene, ifølge studien som er gjort av IT-ekspert Philip Kreissel og med bistand fra Institute for Strategic Dialogue i London.

(Anm: Det er et lite mindretall som står bak veksten av hatske ytringer på nettet, viser europeisk studie. 25 prosent av alle «likes» til slike kommentarer på Facebook kommer fra 1 prosent av brukerne. Et lite mindretall av nettbrukerne er ansvarlig for en stor andel av hatske utfall på internett, viser en analyse av flere tusener innlegg og kommentarer. Rundt halvparten av antall likes til hatske kommentarer på Facebook ble skapt av bare rundt 5 prosent av Facebook-brukerkontoene, ifølge studien som er gjort av IT-ekspert Philip Kreissel og med bistand fra Institute for Strategic Dialogue i London. (medier24.no 22.2.2018).)

- Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge.

(Anm: Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge. TV 2 har tidligere avslørt at Vanunus søknad om familiegjenforening med sin sin norske ektefelle, bibelforsker Kristin Joachimsen, har ligget på Listhaugs bord i 15 måneder. Ekteparet søkte UDI om familiegjenforening for to år siden, men til tross for at vanlig behandlingstid er tre måneder, har de fortsatt ikke fått svar. Krever åpenhet Sp-topp Liv Signe Navarsete rettet sterk kritikk mot Listhaug etter avsløringen. – Her må statsråden være adskillig mer åpen i sin forklaring på hvorfor søknaden har ligget i 15 måneder. Det hører ikke hjemme noen steder, raste Navarsete. (tv2.no 23.9.2017).)

- Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk.

(Anm: Ekspert frykter undergraving av maktkritisk journalistikk. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener det er problematisk dersom Det hvite hus bidrar til å undergrave maktkritisk journalistikk. (…) På brifingen antydet Spicer at Trump i størst mulig grad vil kommunisere direkte med folket framfor de tradisjonelle mediene, skriver VG. (hegnar.no 22.1.2017).)

(Anm: Trump anklages for oppmuntring til vold mot journalister. Donald Trump møter kraftig fordømmelse for å ha tvitret en redigert video der han fysisk hamrer løs på en mann som har fått hodet erstattet av CNNs logo. (…) I den 28 sekunder lange snutten, som stammer fra et ti år gammelt mediestunt, slår Trump ned en dresskledd mann ved siden av en brytering. (medier24.no 3.7.2017).)

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fjernet nettsider om klimaendringer og homofiles rettigheter. (…) Det melder det politiske nettstedet The Hill, som skriver at det er et tegn på at den nye regjeringen vil bruke mindre tid og oppmerksomhet på klimasaken. Tidligere var nettsiden spekket med informasjon om klimaendringer og lovnader om at Obama-administrasjonen ville jobbe for å redusere utslippene. (tv2.no 20.1.2017).)

(Anm: Terje Carlsen. Mediedebatt: Polemikk er en risky business. Kommentar: Kan medier stenge ute dem som ikke er like dannede som Jonas Gahr Støre? (journalisten.no 25.8.2015).)

(Anm: Rett til informasjon og innsyn. Personvern på 1-2-3. (datatilsynet.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære.

(Anm Av David Chelsom Vogt. Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære. (…) Mot slutten vil jeg vise at det er klimaproblemets konsekvensetiske karakter som gjør at hykleri i seg selv her er irrelevant – det er ens totale bidrag til å løse klimaproblemet som er av betydning. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 103-113.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. (- Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. (- Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres.)

(Anm: Av Kristian Skagen Ekeli. Rettslig moralisme og retten til ytringsfrihet. 1. Innledning1 Det finnes en rekke politiske og religiøse synspunkter som det vil være moralsk sett galt å ytre. Hatefulle ytringer, som rasistiske og islamofobiske ytringer, er et mye omtalt eksempel både i den offentlige og den akademiske debatten om ytringsfrihet. Det er vanlig å anta at hatefulle ytringer er ytringer som formidler, sprer eller forsvarer politiske eller religiøse synspunkter som krenker andre personer og deres verdighet. Det er bred enighet om at slike ytringer eller talehandlinger ofte er moralsk sett gale, fordi vi har en pro tanto moralsk plikt til ikke å krenke andre personer og deres verdighet. Her stopper imidlertid enigheten i den filosofiske og juridiske debatten om ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Noen forsvarer en form for rettslig moralisme som innebærer at hatefulle ytringer er umoralske handlinger, som bør forbys eller kriminaliseres. (…) Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51)Side: 114-129.)

(Anm Av Trygve Lavik Hva er moralisme? Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 81-91.)

(Anm Av Espen Gamlund og Sveinung Sundfør Sivertsen. Introduksjon. Moralisering. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 77-80.)

(Anm Av Jens Erik Paulsen. Moralpolitiet. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 130-141.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt.

(Anm: Hatet og fryktet medieeventyr. God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt. Kravet kommer fra den mektige arabiske koalisjonen som med president Donald Trumps entusiastiske twitter-støtte nå har isolert den lille ørkenstaten Qatar. Felles for landene som støtter kravet, er at de hater og frykter fri nyhetsformidling. Så er da også samtlige av dem autoritære stater, med USA-yndlingen Saudi-Aarabia som verstingen. «Forsøket på å bringe Al Jazeera til taushet er et forsøk på å bringe regionens uavhengige journalistikk til taushet og til å utfordre alles frihet til å bli hørt og til å bli informert», skriver nyhetskanalens 3000 medarbeidere i et sterkt, åpent brev som The New York Times har offentliggjort. (aftenposten.no 29.6.2017).)

–  Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI.

(Anm: Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI. Den prisløna islandske journalisten Kristinn Hrafnsson fortel at alle e-postane hans og alt han hadde i google-universet vart sendt til FBI, etter at FBI hadde bede Google om det. – Eg fekk melding frå Google om at dei hadde gjeve all informasjonen dei hadde om meg til FBI. Dette inkluderte heile e-postmappa mi i Gmail og i Google-universet mitt, fortel Kristinn Hrafnsson. FBI fekk kort og godt ein kopi av alle metadataa han hadde hjå Google. Hrafnsson fekk vita dette i forfjor. – Google fekk ordre frå ein hemmeleg domstol om å utlevera dataa, og fortalde meg som kunde om dette etterpå, opplyser Hrafnsson. Den islandske journalisten har ikkje fått innsyn i kvifor USA sin føderale etat for etterforsking av kriminalitet har ynskt å leggja beslag på ein kopi av all denne informasjonen om han. Sjølv er han overtydd om at det har med etterforskinga av Julian Assange å gjera. Hrafnsson var talsmann for Wikileaks mellom 2010 og 2017, og er framleis aktiv i organisasjonen. (framtida.no 6.8.2018).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

– Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål.)

(Anm: Ny straffelov bidrar ikke til å styrke kildevernet, mener Anine Kierulf. Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…) Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale. (…) – Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf. (journalisten.no 12.6.2017).)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

- USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker.)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien. (- Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien
aftenposten.no 21.5.2017
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.

«For å verne pasientene må vi ikke bare sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.»

Slik innledet helseminister Bent Høie en kronikk i VG før jul i fjor. En måned tidligere hadde VG avslørt at norske pasienter bindes fast ulovlig i langt større grad enn det helsevesenets egne kontrollorganer har avdekket.

VG ba om innsyn i tvangsprotokollene og dermed anonymiserte utdrag fra pasientjournalene ved alle landets sykehus. 14 institusjoner ga VG innsyn. Seks nektet og sladdet så mye at opplysningene ikke kunne brukes journalistisk.

Nektet utlevering
Helsedepartementet slo fast at offentlighetsloven gjelder for anonymiserte pasientjournaler, men flere helseforetak nekter fortsatt å levere fullstendige opplysninger om tvangsbruk til VG. De er uenig i gjeldende rett.

Fra Legeforeningen og sykehusjuristene møter vi en argumentasjon som tar utgang