MinTankesmie

- Åpenhetens kunst. (- Om 20 år kan Julian Assange bli nominert til Nobels fredspris.)

- Åpenhetens kunst. KATHRINE ASPAAS - journalist og siviløkonom, Oslo. Det er ironisk å se hvordan den vestlige verden hedrer Liu Xiaobo og samtidig forfølger Julian Assange. Det er liten tvil om hvem av de to dissidentene som i størst grad er med på å forandre verden akkurat nå. Uansett om grunnleggeren og lederen av Wikileaks utnevnes til årets person av Time Magazine - der han ligger godt an basert på lesernes uformelle avstemning - er han årets mest omstridte og omtalte person. Det er mye å si om Julian Assanges nådeløse åpenhetsprosjekt, men det bidrar til å gi oss innblikk i våre egne «demokratiske» prosesser. Det har vi neppe vondt av. (...) Big business Siden Julian Assange overga seg til britisk politi for en uke siden, har frontene i lekkasjekampen for alvor begynt å vise seg. Wikileaks’ tilhengere har kastet seg ut i en spektakulær nettkrig mot mektige pengekrefter som åpenbart er ute etter å stanse lekkasjevirksomheten. (...) Større enn Assange Dersom Julian Assange blir funnet skyldig i de to voldtektene han er anklaget for, spiller det liten rolle. Åpenhetsprosjektet er så mye større enn ham selv, og det er heldigvis fortsatt lov til å skille sak og person. De hundretusener av store og små lekkasjer som har nådd oss via Wikileaks, vil bidra til å endre maktapparatenes ideer om hva slags informasjon som bør være skjult for offentligheten. Lekkasjer fra lukkede rom har til alle tider bidratt til samfunnsendringer, og den globale informasjonsdelingens tidsalder krever ikke minst ledere som behersker åpenhetens kunst. Om 20 år kan Julian Assange bli nominert til Nobels fredspris. (aftenposten.no 13.12.2010).)

- USA vs. Assange.

(Anm: USA vs. Assange. Klassekampen følger konflikten mellom Julian Assange og USA. (klassekampen.no).)

- Vi fengsler ikke journalister – bare Julian Assange.

(Anm: Leder. Vi fengsler ikke journalister – bare Julian Assange. Behandlingen av Wikileaks-sjefen Julian Assange er en skam. Også for Norge. Wikileaks-sjefen Julian Assange må slippe ut av fangenskap, og Norge må bidra til det, mener Dagsavisen. «Jeg sier bare at nok er nok». Australias statsminister Anthony Albanese er tydelig om behandlingen av Julian Assange, Wikipedia-sjefen som sitter fengslet på fjerde året i England. Det er enkelt å stille seg bak ordene. Australske Assange sitter i høyrisikofengslet Belmarsh i England, uten lov og dom, i påvente av en eventuell utlevering til USA. Der vil han møte en tiltale under The Espionage Act, altså anklager om spionasje. Strafferammen er 175 år. (dagsavisen.no 5.5.2023).)

- VIL IKKE GRIPE INN I ASSANGE-SAKEN. Utenriksministeren svarer ikke på spørsmål om Julian Assange, som nå har vært fengslet i fire år.

(Anm: VIL IKKE GRIPE INN I ASSANGE-SAKEN. Utenriksministeren svarer ikke på spørsmål om Julian Assange, som nå har vært fengslet i fire år. VEGG: Etter åtte dager fikk Klassekampen svar på om utenriksminister Anniken Huitfeldt ville svare på spørsmål om saken til Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. Svaret var nei. Her er Huitfeldt i Stortinget. Foto: Christopher Olssøn. (klassekampen.no 11.4.2023).)

- «HVORDAN KAN DU FORHOLDE DEG TAUS, HUITFELDT? Wikileaks’ Kristinn Hrafnsson ber Anniken Huitfeldt forklare sin taushet om Julian Assange-saken.

(Anm: «HVORDAN KAN DU FORHOLDE DEG TAUS, HUITFELDT? Wikileaks’ Kristinn Hrafnsson ber Anniken Huitfeldt forklare sin taushet om Julian Assange-saken. KREVER SVAR: Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson (foran til venstre) sammen med Stella Assange (i midten) under en markering for Julian Assange i London i februar. Hrafnsson mener det er umenneskelig at hans venn og kollega holdes fengslet for fjerde år på rad. I går var det fire år siden britisk politi pågrep Julian Assange i Ecuadors ambassade i London og fengslet ham i høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison. (klassekampen.no 12.4.2023).)

- Stille rundt Assange.  (-I dag er det fire år siden britisk politi hentet ut Julian Assange fra Ecuadors ambassade i London og fraktet ham til høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison.) (- Wikileaks’ publiseringer avslørte blant annet grove menneskerettsbrudd USA sto for under krigene i Irak og Afghanistan.) (- «Huitfeldt vil verken gripe inn eller svare på spørsmål.»)

(Anm: LEDER. Mari Eifring. Stille rundt Assange. I dag er det fire år siden britisk politi hentet ut Julian Assange fra Ecuadors ambassade i London og fraktet ham til høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison. Der sitter Wikileaks-grunnleggeren fortsatt, med en stadig mer skrantende helse. Saken mot Assange handler om hvorvidt Storbritannia skal utlevere ham til USA. Der er han tiltalt for brudd på landets spionasjelover etter å ha mottatt og publisert lekkasjer fra varsleren Chelsea Manning. Tiltalepunktene er så alvorlige at de kan føre til en dom på opptil 175 år i fengsel. Wikileaks’ publiseringer avslørte blant annet grove menneskerettsbrudd USA sto for under krigene i Irak og Afghanistan. Tausheten fra USA og Storbritannias allierte i Assange-saken fører til at det blir budbringeren og ikke gjerningsmennene som straffes for krigsforbrytelser og urett som har blitt begått under «krigen mot terror». «Huitfeldt vil verken gripe inn eller svare på spørsmål.» Nye lekkasjer av amerikanske hemmeligstemplede dokumenter, først omtalt av The New York Times i forrige uke, dokumenterer at USA fortsatt bruker tvilsomme utenrikspolitiske metoder. Det kommer blant annet fram i dokumentene at amerikanerne spionerer på sine allierte, som Sør-Korea. Det understreker at det fortsatt er viktig at USAs allierte står opp mot stormakta når den tar seg til rette og bryter folkeretten eller demokratiske prinsipper for å sikre egne interesser. (klassekampen.no 11.4.2023).)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Frykter Assange-utlevering: – Klart tilbakeskritt. (– Skremmende.) (- Solveig Husøy, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er bekymret for en mulig utleveringsavtale. – Dersom Assange, som australier, blir arrestert i Storbritannia og utlevert til USA for at offentligheten får informasjon om krigsforbrytelser, er det veldig alvorlig for kritisk journalistikk, forteller Husøy.)

(Anm: Frykter Assange-utlevering: – Klart tilbakeskritt. I sommer ble det klart at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres fra Storbritannia til USA. Der risikerer journalisten 175 års fengsel for spionasje etter at WikiLeaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Han er i tillegg anklaget av Hillary Clinton og Demokratene for å ha samarbeidet med russiske myndigheter for å påvirke valget i 2016, hvor Donald Trump slo nevnte Clinton. WikiLeaks hadde nemlig publisert 2000 e-poster fra Clintons valgkampkontor og hennes kampanjeleder John Podesta bare uker før valget. En utleveringsavtale har møtt kraftig motstand både internasjonalt og nasjonalt. I et debattinnlegg hos Nettavisen skriver Eva Stenbro at en utlevering vil kunne få enorme konsekvenser også for norske medier og journalister. (nettavisen.no 2.12.2022).)

- Julian Assange og Wikileaks – Siste nytt – NRK.

(Anm: Julian Assange og Wikileaks. OPPSUMMERT Grunnleggeren av Wikileaks, Julian Assange, sitter fengslet i Belmarsh-fengselet i London etter at han ble arrestert i den ecuadorianske ambassaden 11. april 2019. Assange frykter å bli utlevert til USA som anklager ham for spionasje. (nrk.no).)

(Anm: WikiLeaks hyller seg selv som pionerer under tiårsjubileum. Feirer tiårsjubileum for registreringen av domenenavnet og lover å fortsette å komme med nye avsløringer. (journalisten.no 4.10.2016).)

- Tid for en telefon til London.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Tid for en telefon til London. I et ytringsperspektiv vil det være en katastrofal beslutning hvis Julian Assange utleveres til USA. Tør Anniken Huitfeldt plage en britisk regjeringskollega med Assange-saken? Det bør hun, men gjør det nok ikke. (aftenposten.no 28.4.2022).)

- La ikke Julian Assange dø som Liu Xiaobo. Hvis Assange blir overlevert til USA, vil alle publisister som ønsker å avsløre myndigheters maktmisbruk, være i fare.

(Anm: Thorbjørn Jagland, tidligere statsminister og utenriksminister (Ap), tidligere generalsekretær for Europarådet. La ikke Julian Assange dø som Liu Xiaobo. Hvis Assange blir overlevert til USA, vil alle publisister som ønsker å avsløre myndigheters maktmisbruk, være i fare. Fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010 var en markering av noe som i disse dager er høyaktuelt. Nemlig at når autokratisk styresett kombineres med nasjonalisme, blir det ofte krig. Vi har også sett noe annet gjennom historien: At der kritikk ikke kan utøves og dissens ikke tåles, råtner systemet på rot. Også demokratier kan gå i denne fellen. (…) Forundret over regjeringen Wikileaks-grunnlegger Julian Assange sitter på fjerde året i et høyrisikofengsel i Storbritannia. Hvis han blir utlevert til USA, vil han bli tiltalt under den såkalte Espinoage Act og risikerer fengsel i 175 år. Assange publiserte materiale som den amerikanske soldaten Chelsea Manning skaffet til veie om krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak. Storbritannias regjering har avgjort at Assange skal utleveres til USA. Jeg er forundret over at den norske og andre europeiske regjeringer ikke har reagert. Alle mennesker som oppholder seg på territoriet til de 46 medlemslandene i Europarådet, er under beskyttelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (aftenposten.no 25.10.2022).)

- Doble standarder på «Storbritannias eneste politiske fange». Julian Assange, ulikhet for loven.

(Anm: Double standards on ‘Britain’s only political prisoner’. Julian Assange, unequal before the law. Julian Assange is in the UK’s Belmarsh high-security prison, fighting extradition to the United States. The implications of his treatment for democracy go far beyond one man’s fate. (mondediplo.com august 2022).)

- Dette er historien om en rettsskandale.

(Anm: Dette er historien om en rettsskandale. Nå kan Assange sendes til krigsforbryterne han avslørte. Så har Storbritannia fattet den beslutningen vi har ventet oss i mange år: Hvis USA vil ha Julian Assange, kan de få ham. (klassekampen.no 18.12.2021).)

- Julian Assange anker utleveringsavgjørelse. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange anker avgjørelsen fra den britiske regjeringen om å utlevere ham til USA.

(Anm: Julian Assange anker utleveringsavgjørelse. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange anker avgjørelsen fra den britiske regjeringen om å utlevere ham til USA. En ankebegjæring ble mottatt i det britiske rettssystemet fredag, bekrefter tjenestepersoner til nyhetsbyrået AFP. Utleveringen av Julian Assange ble i juni godkjent av Storbritannias innenriksminister Priti Patel. I USA risikerer Assange opptil 175 års fengsel hvis han blir kjent skyldig i alle de 18 tiltalepunktene – blant annet i spionasje. Bakgrunnen for tiltalen er at Assange og Wikileaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om blant annet USAs krigføring i Irak og Afghanistan. En britisk domstol avviste i januar 2021 begjæringen om utlevering, men avgjørelsen ble senere omgjort av en høyere rettsinstans. I januar i år besluttet High Court i London at utleveringssaken kunne ankes, men også denne kjennelsen ble satt til side. Saken havnet dermed på Patels bord. Anken som ble levert inn fredag, betyr at rettsvesenet skal ta stilling til regjeringens avgjørelse om utlevering. (journalisten.no 1.7.2022).)

- Bare politisk press kan nå redde Assange.

(Anm: Rune Ottosen, leder, Assange-komiteen i Norsk Pen. Bare politisk press kan nå redde Assange. Rune Ottosen. Tiden er i ferd med å renne ut. Julian Assange risikerer 175 års fengsel i USA for å ha publisert sann informasjon om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010, skriver Rune Ottosen. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Pressetoppene om Assange-utleveringen: – Et tilbakeslag for pressefriheten.

(Anm: Pressetoppene om Assange-utleveringen: – Et tilbakeslag for pressefriheten. Pressetoppene tar avstand fra Storbritannias avgjørelse om å utlevere Julian Assange. Fredag ble det klart at Storbritannia står fast ved at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange skal utleveres til USA. Dette reagerer leder for Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, sterkt på. – NJ tar sterk avstand fra den britiske regjeringens beslutning. Dette er dramatisk dag for Assange, og et tilbakeslag for pressefriheten, sier Tryggestad til Medier24. (…) Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier at Assange har bidratt til at offentligheten har fått kunnskap om svært alvorlig forbrytelser, som man trolig ikke hadde fått uten den innsatsen Assange gjorde. – Dette er et stort tilbakeslag for alle varslere og pressen. Det er åpenbart at dette vil ha en nedkjølende effekt overfor andre kilder og varslere, sier Nybø Medier24. (medier24.no 17.6.2022).)

- Anmeldelse: «Forfølgelsen av Julian Assange».

(Anm: Anmeldelse: «Forfølgelsen av Julian Assange». - Brennes på bålet. Boka om Julian Assange er et støtteopprop på 380 sider, med et omfattende materiale som forklarer den oppsiktsvekkende, groteske, og bisarre behandlingen av ham. BOK: For alle de sterkeste mektigste hardeste kreftene i vår verdens ledelse, er virksomheten til Wikileaks og deres primus motor, Julian Assange, en trussel som må stanses for enhver pris. Bare selve ideen Wikileaks, at varslere som sitter på hemmelige dokumenter anonymt kan laste dem opp på servere utenfor maktens kontroll, er utålelig når de røper at frasene om menneskerett, demokrati, rettssikkerhet, humanitær hjelp, spesialoperasjoner osv., er høyst relative. (dagbladet.no 15.6.2022).)

(Anm: Frode Helmich Pedersen og Gisle Selnes. «Forfølgelsen av Julian Assange - eller kunsten å kneble en brysom budbringer». Forlag: Pelikanen. Utgivelsesår: 2022 (pelikanan.no).(bokkilden.no 2022).)

- Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle anbefalte i går utenriksminister Anniken Huitfeldt å ta en telefon til London for å be om at Julian Assange løslates. (- Norske myndigheter har ikke villet mene noe om saken tidligere, et valg de har begrunnet med at det ikke er naturlig for Norge å kommentere en uavhengig rettsprosess i Storbritannia.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal Et tidsvindu. Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle anbefalte i går utenriksminister Anniken Huitfeldt å ta en telefon til London for å be om at Julian Assange løslates. «Nå er tida inne til å markere hvor avgjørende viktig det er at en publisist ikke blir rettsløs. Det er tid for å ringe London og markere det prinsipielle alvoret», skriver han. Det er svært positivt at Aftenposten markerer støtte til Wikileaks-grunnleggeren i det viktige og prinsipielle spørsmålet om hvorvidt Storbritannia skal utlevere ham til USA. Norske myndigheter har ikke villet mene noe om saken tidligere, et valg de har begrunnet med at det ikke er naturlig for Norge å kommentere en uavhengig rettsprosess i Storbritannia. (klassekampen.no 29.4.2022).)

- Den britiske regjeringen skal avgjøre Assanges skjebne. En britisk domstol har besluttet å overlate beslutningen om utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange til innenriksminister Priti Patel.

(Anm: Den britiske regjeringen skal avgjøre Assanges skjebne. En britisk domstol har besluttet å overlate beslutningen om utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange til innenriksminister Priti Patel. Støttespillere av Julian Assange mener Wikileaks-grunnleggeren er en varsler som har krav på beskyttelse. Dersom han blir utlevert til USA risikerer han opptil 175 års fengsel.  USA har tiltalt Assange for spionasje etter at Wikileaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan og krever ham utlevert. En britisk domstol avviste i januar 2021 begjæringen, men avgjørelsen ble senere omgjort av en høyere rettsinstans. I januar i år besluttet High Court i London at utleveringssaken kunne ankes, men også denne kjennelsen ble siden satt til side. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem.

(Anm: Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem. PROBLEM: – Hvis det blir viktigere å sverte Assange fordi han deltok på Russia Today, eller fordi hans avsløringer rammet vår allierte USA og oss selv, enn å fortelle sannheten om hva han har gjort og ikke gjort, har norsk offentlighet, norsk presse og norsk demokrati et stort problem, skriver Lars Audun Bråten i dette innlegget. (nettavisen.no 15.1.2022).)

- Nils Melzers pressebriefing om rettssaken mot Julian Assange. (- "Saken om Julian Assange setter en skremmende presedens: når det å fortelle sannheten har blitt en forbrytelse vil vi alle leve i et tyranni." (- Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, sa at Assanges helse blir "ødelagt" når han forblir i Belmarsh fengsel i London mens USA fortsetter å prøve å få ham utlevert.)

(Anm: Nils Melzer press briefing on The Trial of Julian Assange. “The case of Julian Assange sets a chilling precedent: for when telling the truth has become a crime, we will all be living in a tyranny.” On February 18, 2022, UN Special Rapporteur on Torture discussed his new book, The Trial of Julian Assange, in a press briefing with the Foreign Press Association. PA Newswire: ‘No legal basis for leaving Assange in high security prison – human rights expert’. Accusations of the psychological torture of Julian Assange have not been addressed, with no legal basis for leaving the WikiLeaks founder locked up in solitary confinement in a high security prison, a human rights expert has claimed. Nils Melzer, United Nations special rapporteur on torture, said Mr Assange’s health is being “destroyed” as he remains in Belmarsh prison in London as the United States continues to try to extradite him. (assangedefense.org 18.2.2022).)

(Anm: Titles By Nils Melzer. The Trial of Julian Assange: A Story of Persecution– February 8, 2022 (amazon.com).)

- Det er på høy tid at Aftenposten tar et oppgjør med sin omtale av Assange-saken. Det er grunn til å være skeptisk når Aftenposten hevder at Wikileaks ikke redigerte dokumentene før de ble publisert.

(Anm: Gisle Selnes, professor, allmenn litteraturvitenskap. Det er på høy tid at Aftenposten tar et oppgjør med sin omtale av Assange-saken. Det er grunn til å være skeptisk når Aftenposten hevder at Wikileaks ikke redigerte dokumentene før de ble publisert. I 2010 fikk Aftenposten tak i en kvart million amerikanske ambassadetelegrammer som opprinnelig var lekket til Wikileaks av Chelsea Manning. Assange hadde ikke godkjent denne gavepakken, som daværende politiske redaktør Harald Stanghelle omtalte som en «informasjonstsunami». Det er derfor grunn til å være skeptisk når Aftenposten hevder at Wikileaks – i motsetning til dem selv – ikke redigerte dokumentene før de ble publisert. Påstanden ble først formulert av Aftenpostens journalist Kristoffer Rønneberg 3. september 2011. Wikileaks satte menneskeliv i fare ved å offentliggjøre dokumentene usladdet, skrev han: «Alle som vil, kan nå finne ut hvem som har informert USA om sine egne myndigheters menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og maktmisbruk. Disse varslerne […] er nå i akutt fare.» Dagen før hadde Aftenposten trykket en NTB-notis der skylden plasseres hos The Guardian-journalisten David Leigh. I februar 2011 hadde han røpet passordet til databasen med de krypterte dokumentene.  Ikke skape blest Wikileaks lå lenge lavt for ikke å skape blest om lekkasjen. Assange forsøkte også – uten hell – å få kontakt med USAs myndigheter slik at de sammen kunne bøte på skadene. (…) David Leigh lekket også dette materialet videre til The New York Times. Selv om det ikke foreligger noe bevis, så er han og The Guardian sett utenfra i det minste mulige kilder for lekkasjen til Aftenposten. Da er det ekstra uvørent av avisen å legge all skyld på Assange uten å nevne Leighs overtramp. Vi snakker her om alvorlige anklager som berører flere av punktene i tiltalen mot Assange. (…) Aftenpostens anklager mot Assange bryter med Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om valg av kilder og kontroll av opplysninger. Punkt 2.3 er også relevant: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.» Avisen bør snarest beriktige de feilaktige påstandene. (aftenposten.no 26.1.2022).)

- Pressetoppene reagerer: – Skandaløst å utlevere Assange. (- Generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, mener dommen setter nobelprisutdelingen i et krevende lys og har en oppfordring til norske redaktører.)

(Anm: Pressetoppene reagerer: – Skandaløst å utlevere Assange. Generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, mener dommen setter nobelprisutdelingen i et krevende lys og har en oppfordring til norske redaktører. – Det er et bisart sammenfall i tid, og setter hele nobelprisdelingen i et automatisk krevende lys, sier generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum. I dag har en britisk ankedomstol besluttet at WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange kan utleveres til USA. Hun forteller at Nobelprisen er ment å være for ytringsfrihet og retten til tilgang på informasjon, og det er ingen andre i verden i dag som i større grad har vært det enn Wikileaks-gründeren, ifølge Løken Stavrum. – Han har vært en formidler og ytrer av fri informasjon. (medier24.no 10.12.2021).)

- Assange giftet seg i fengselet. Fengselet nekter paret å offentliggjøre bryllupsbildet. (- Hvilken sikkerhetstrussel kan et bryllupsbilde utgjøre, spør hun.)

(Anm: Assange giftet seg i fengselet. Fengselet nekter paret å offentliggjøre bryllupsbildet. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange ble onsdag viet til sin forlovede Stella Moris, som han har to barn sammen med. Bryllupsseremonien fant sted i Belmarsh-fengselet sørøst i London, der 50 år gamle Assange har sittet siden april 2019 i påvente av at Storbritannia skal ta endelig stilling til USAs krav om utlevering. Assange og Moris har vært et par lenge, men kunngjorde forlovelsen først i november. Bare fire andre personer fikk være til stede under vielsen i høysikkerhetsfengselet, to vitner og to sikkerhetsvakter. (…) – Fengselet hevder at et bryllupsbilde vil utgjøre en sikkerhetsrisiko fordi det kan ende opp i sosiale medier. Så absurd. Hvilken sikkerhetstrussel kan et bryllupsbilde utgjøre, spør hun. (journalisten.no 23.3.2022).)

- Skal Assange dø i fangenskap? (- Norsk Pen retter søkelys mot forfulgte journalister, forfatter og kunstnere over hele verden.)

(Anm: Innlegget er skrevet av Assange-utvalget i Norsk Pen, ved Rune Ottosen (leder), Erling Borgen, William Nygaard og Eva Stenbro. Skal Assange dø i fangenskap? Assange-utvalget i Norsk Pen. Norge må kreve at Storbritannia slipper Assange fri, og at USA henlegger saken. Den politiske fangen Julian Assange har nå sittet fengslet i over 1000 dager uten lov og dom i påvente av britisk domstols endelige behandling av utleveringsbegjæringen. Organisasjoner som Reportere uten grenser og Amnesty International krever at Assange må slippes fri, og at prosessen om utlevering til USA må stanses. Norsk Pen retter søkelys mot forfulgte journalister, forfatter og kunstnere over hele verden. Vi krever det samme. Vi har opprettet et eget utvalg for å følge Julian Assanges situasjon. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- John Shipton, far til Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, taler sønnens sak i Norge: – JEG VIL BARE FÅ JULIAN HJEM.

(Anm: John Shipton, far til Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, taler sønnens sak i Norge: – JEG VIL BARE FÅ JULIAN HJEM. OMREISENDE: John Shipton reiser fra sted til sted for å rette verdens øyne mot sønnen Julian Assanges skjebne. FARENS TALE: En utlevering av Julian Assange til USA rykker nærmere. Utenfor murene kjemper faren John Shipton imot – og gjør seg klar til å delta i sønnens bryllup. Idet bilen passerer Munchmuseet, ønskes John Shipton velkommen til Oslo av Barcode – en rad blanke bygninger, ruvende som enorme fengselsstenger. Shipton sitter i midten på baksetet av den fulle bilen og har pakket beina og kroppen sammen. (klassekampen.no 20.3.2022).)

- Julian Assange og ytringsfrihet. (- Det er selvsagt Helmich Pedersens privilegium å velge sine politiske kamper, men med tanke på at Assange har blitt en stor trussel både mot personvernet og demokratiet, burde han ikke bli forundret over at han ikke får støtte fra oss på den liberale høyresiden.) (- Eirik Løkke i Vårt Land.)

(Anm: Julian Assange og ytringsfrihet. Det er selvsagt Helmich Pedersens privilegium å velge sine politiske kamper, men med tanke på at Assange har blitt en stor trussel både mot personvernet og demokratiet, burde han ikke bli forundret over at han ikke får støtte fra oss på den liberale høyresiden. Eirik Løkke i Vårt Land. I Vårt land (12. april) skriver forsker ved UiB, Frode Helmich Pedersen, at ”de intellektuelle på den liberale høyresiden er en merkelig gjeng”. Årsaken til at han kommer med denne karakteristikken, er at noen av oss har kritisert et støtteopprop for Julian Assange. La meg i det følgende svare kort på utfordringene. (civita.no 18.4.2018).)

(Anm: Antall treff på «assange» på Civita.no (civita.no).)

- Eirik Løkke jobber som rådgiver i Civita.

(Anm: Eirik Løkke jobber som rådgiver i Civita. Han er vert for Civitas ukentlige podcast, «Liberal halvtime», og forfatter av boken «Personvern etter Snowden. Privatliv i det digitale samfunn» (2016). Han har tidligere jobbet som digital rådgiver i UNICEF Norge og kampanjerådgiver i Høyre. Eirik er utdannet ved Universitetet i Bergen med fagene historie (master), sammenlignende politikk (bachelor) og delfag jus (EMK-Rett). Han har tidligere vært leder for Studentersamfunnet i Bergen og samfunnsredaktør for Studentradioen i Bergen. (civita.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Høyre vil ha Kristin Clemet inn i Nobelkomiteen.

(Anm: Høyre vil ha Kristin Clemet inn i Nobelkomiteen. Høyres stortingsgruppe foreslår Kristin Clemet som nytt medlem i Nobelkomiteen. Henrik Syse trekker seg ut. (aftenposten.no 23.11.2020).)

- Julian Assange: Den pinlige tausheten.

(Anm: Erling Borgen, dokumentarfilmskaper og professor (em.), Høgskolen Innlandet. Julian Assange: Den pinlige tausheten. Saken mot Assange angår journalister over hele verden. Den handler om pressefrihet og krigsforbrytelser. NEKTER: Det er tragisk og skammelig at norske regjeringer nekter å engasjere seg i Assange-saken, skriver kronikkforfatteren. Her fra en demonstrasjon foran britisk høyesterett etter at det ble bestemt at Assange kan utleveres til USA. De modige journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov fikk Nobels fredspris i Oslo på FNs menneskerettighetsdag. For Julian Assange ble det lite menneskerettigheter samme dag. En britisk domstol åpnet for at Wikileaks-lederen kan utleveres til USA. Der risikerer han 175 år i fengsel. (dagbladet.no 24.12.2021).)

- Pressefriheten trues verden rundt. (- Også i vår del av verden.)

(Anm: Pressefriheten trues verden rundt. Med nye sofistikerte metoder sørger autoritære stater for å kneble kritiske medier. På dagen da to journalister mottar Nobels fredspris advarer Amnesty mot å ta pressefriheten for gitt. Også i vår del av verden. (vg.no 10.12.2021).)

- Assange får ankesak behandlet av høyesterett. (- Hvorvidt denne anken blir behandlet, blir det nå opp til høyesterett selv å avgjøre.)

(Anm: Assange får ankesak behandlet av høyesterett. WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange får utleveringssaken sin behandlet av britisk høyesterett. Domstolen High Court avgjorde mandag at saken kan ankes videre til Storbritannias høyesterett - Supreme Court. Hvorvidt denne anken blir behandlet, blir det nå opp til høyesterett selv å avgjøre. Mange av Assanges støttespillere ble lettet over avgjørelsen. - Julian vant, skrev hans forlovede Stella Morris på Twitter. (tv2.no 24.1.2022).)

- Assange har anket utleveringsdom. Anke er levert til britisk høyesterett.

(Anm: Assange har anket utleveringsdom. Anke er levert til britisk høyesterett. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange har anket dommen om utlevering til USA, opplyser forloveden Stella Moris. Assanges advokater har nå levert anken til britisk høyesterett etter at en ankedomstol i London tidligere i måneden slo fast at 50-åringen kan utleveres til USA. I USA venter en omfattende tiltalte, blant annet for brudd på den amerikanske spionasjeloven i forbindelse med at Wikileaks i 2010 offentliggjorde hemmeligstemplet materiale om amerikanernes krigføring i Irak og Afghanistan. Assange har sittet fengslet i London siden 2019, på tross av at han har sonet ferdig en tidligere dom for brudd på kausjonsbetingelser i en separat sak. (journalisten.no 23.12.2021).)

- Assange skal ha fått slag i fengselet. (- Wikileaks-grunnlegger Julian Assange fikk i slutten av oktober et mindre slag i fengselet og har siden gått på medisiner, ifølge en britisk avis.)

(Anm: Assange skal ha fått slag i fengselet. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange fikk i slutten av oktober et mindre slag i fengselet og har siden gått på medisiner, ifølge en britisk avis. Slaget 27. oktober resulterte i et hengende øyenlokk, hukommelsestap og tegn på nevrologisk skade, skriver The Mail on Sunday. Assanges forlovede Stella Moris bekrefter at han fikk slag samme dag som en britisk domstol innledet ankesaken USA fremmet for å få ham utlevert. (aftenposten.no 12.12.2021).)

- Assange kan utleveres til USA, risikerer 175 år i fengsel.

(Anm: Assange kan utleveres til USA, risikerer 175 år i fengsel. Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange kan utleveres til USA. Han er tiltalt for å ha publisert hemmeligstemplede dokumenter fra krigføring i Irak og Afghanistan. Assange er tiltalt for å publisere graderte amerikanske dokumenter og kan få 175 år i fengsel hvis han blir dømt i USA. (…) – Hvordan kan det være rettferdig å utlevere Julian til det samme landet som har planlagt å drepe ham? Spør Assanges forlovede Stella Moris i dag. (…) Hun sikter til en lekket rapport fra 2017 om at CIA hadde planer om å fange Assange og muligens også ta ham av dage. Assange har støttegrupper over hele verden. Blant de som har engasjert seg for hans frifinnelse er Rødt og Bjørnar Moxnes. – Assange har avslørt vestlig krigsforbrytelser, tortur og ulovlig innblanding mot andre stater som er kjernen av journalistisk virksomhet. Og som straff for det risikerer han 175 års fengsel, sier Moxnes. (nrk.no 10.12.2021).)

- Thorbjørn Jagland kommer med uforbeholden støtte til spiontiltalte Julian Assange: – ASSANGE MÅ SETTES FRI. (- HJELP: Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland oppfordrer Norges regjering til å ta grep for å hjelpe Julian Assange.)

(Anm: Thorbjørn Jagland kommer med uforbeholden støtte til spiontiltalte Julian Assange: – ASSANGE MÅ SETTES FRI. STØTTE: Tidligere leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland under fredsprisutdelingen i 2016. Han mener at alle som applauderte at fredsprisen i år gikk til to journalister, også bør støtte Julian Assange. (…) HJELP: Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland oppfordrer Norges regjering til å ta grep for å hjelpe Julian Assange. Over hele verden uttrykker pressefrihetsforkjempere sjokk og vantro etter dommen som falt i en britisk ankedomstol tidligere denne måneden. (…) Dommen falt samme dag som fredsprisen ble tildelt to journalister: filippinske Maria Ressa og russiske Dmitrij Muratov. Det fikk tidligere leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland til å ta til tastaturet. «JULIAN ASSANGE. Etter fredsprisseremonien i dag må hele Norge støtte kravet om at han settes fri», skrev han i en sjelden støtteerklæring fra det norske politiske miljøet. (klassekampen.no 20.12.2021).)

- Britisk ankedomstol har åpnet døren for at Julian Assange kan utleveres til USA. (- Avsløringene dokumenterte blant annet hvordan amerikanske soldater drepte sivile.)

(Anm: Britisk ankedomstol har åpnet døren for at Julian Assange kan utleveres til USA. (…)  Saken skal nå behandles på nytt i en lavere domstol. Den som taper her, kan anke saken til Storbritannias høyeste domstol. Dokumenterte hvordan USA drepte sivile USA har utstedt en omfattende tiltale mot Assange etter at Wikileaks i 2010 offentliggjorde 500.000 graderte dokumenter som har vakt sterk kritikk ved USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Aftenposten var blant mediehusene som publiserte innhold fra Wikileaks. Avsløringene dokumenterte blant annet hvordan amerikanske soldater drepte sivile. Denne videoen fra 2010 er blant dokumentasjonen Wikileaks offentliggjorde: (…) (aftenposten.no 10.12.2021).)

- CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange.

(Anm: CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange. CIA og Trump-administrasjonen skal ha «sett rødt» etter at Julian Assange og Wikileaks i 2017 publiserte det de hevdet var tusenvis av konfidensielle CIA-dokumenter, ifølge ny rapport. Den tidligere presidenten avviser anklagene. (dagbladet.no 28.9.2021).)

- 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse.

(Anm: 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse. New York Times' kulegravning af hemmeligholdt Pentagon-arkiv afslører noget om amerikansk krigsførelse, som kan gøre fjender endnu mere fjendtlige. En afghaner inspicerer skaden på Ahmadi-familiens hus i Kabul efter amerikansk droneangreb den 29. august. Zemerai Ahmadi, der blev dræbt ved angrebet, var en entusiastisk mangeårig medarbejder ved en amerikansk humanitær organisation, siger hans kolleger. Pentagon påstod først, at han var et militant medlem af Islamisk Stat, der var ved at udføre et angreb på amerikanske tropper. I dag har Pentagon indrømmet, at angrebet var en »tragisk fejl«. 10 civile døde ved angrebet, herunder syv børn. Foto: Bernat Armangue/AP (jyllands-posten.dk 21.12.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Pressen og demokratiet. (- En utsatt og ufri presse er ikke lenger et fenomen knyttet til diktaturer.)

(Anm: Pressen og demokratiet. Fredsprisen deles fredag ut til to unike individer, men den er også en svært viktig anerkjennelse av en utsatt yrkesgruppe. (…) En utsatt og ufri presse er ikke lenger et fenomen knyttet til diktaturer. I land der journalister hindres i å gjøre jobben sin, sliter også det opplyste folkestyret. Selv i USA er demokratiet nå truet. Nylig ble landet satt på en uhyggelig liste over land der demokratiet er på vei nedover. Dette speiles godt i statistikken over arresterte journalister i USA. Så langt i år er over 50 journalister anholdt på jobb. Det er like mange som i 2017, 2018 og 2019 til sammen. I 2020 var tallet 117. «Dette er en alarmerende indikator på pressefriheten», skriver U.S. Press Freedom Tracker. At verdens mektigste forsvarer av demokratiets idé opplever dette, er et svært urovekkende tegn i tiden. Årets pris er derfor meget betimelig. Vi gratulerer prisvinnerne, og bøyer oss i støvet for det ufattelige motet de har lagt for dagen. (dagsavisen.no 10.12.2021).)

- Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten.

(Anm: Mads Andenæs, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Eirik Vold, politisk rådgiver. Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten. Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på informasjon som den fra Wikileaks. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange risikerer å dø i et amerikansk fengsel for en påstått «forbrytelse». En «forbrytelse» som er identisk med Aftenpostens publisering av Wikileaks-dokumentene. Det truer ytringsfriheten i hele verden. Også i Norge. (aftenposten.no 27.7.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP.

(Anm: Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP. I FARE: USA slåss for å få utlevert Julian Assange og stille ham for retten. I USA risikerer han 175 års fengsel om han blir dømt. Søndag ble det kjent at CIA også har vurdert å kidnappe og drepe ham. ALARM: Reaksjonene er sterke etter at det ble kjent at CIA har vurdert å likvidere Julian Assange. Rune Ottosen i Norsk Pen savner mer medieoppmerksomhet. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at det søndag ble kjent at CIA og administrasjonen til USAs president Donald Trump allerede i 2017 diskuterte å kidnappe eller drepe Julian Assange. (klassekampen.no 29.9.2021).)

- Trump saksøker Facebook, Twitter og Google.

(Anm: Trump saksøker Facebook, Twitter og Google. Tidligere president Donald Trump sier at han har saksøkt Facebook, Twitter og Google og de tre selskapenes ledere, som han anklager for å drive sensur. (tv2.no 7.7.2021).)

- Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. (- Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre.)

(Anm: LEDEREN Yohan Shanmugaratnam. Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. Da den franske journalisten Rémy Buisine for et par uker siden intervjuet Blinken, ba han ministeren kommentere kravene om å droppe saken mot Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. «Jeg forstår spørsmålene, og jeg forstår følelsene», sa Blinken, men la til at han måtte «la det juridiske systemet gå sin gang». Var det snakk om en hvilken som helst vanlig rettssak, ville dette kanskje vært et akseptabelt svar fra en regjeringspolitiker. Men prosessen mot Julian Assange kan bare beskrives som alt annet enn vanlig. (…) Assange, som via Wikileaks har publisert dokumentasjon om mulige amerikanske krigsforbrytelser, har vært innesperret i det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh i over to år. Før det tilbrakte han sju år i Ecuadors ambassade i London, med frykt for utlevering til USA. I går kom nyheten om at amerikanerne får anke den britiske dommen fra januar som hindret utlevering. Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre. Som visepresident kalte han Assange en «høyteknologisk terrorist». Som president har Biden en sjanse til å avslutte denne saken. (klassekampen.no 8.7.2021).)

- USA anker avslaget om Assange-utlevering. (- President Joe Bidens regjering anker avgjørelsen i en britisk domstol, som slår fast at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange ikke kan utleveres til USA.)

(Anm: USA anker avslaget om Assange-utlevering. President Joe Bidens regjering anker avgjørelsen i en britisk domstol, som slår fast at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange ikke kan utleveres til USA. Det amerikanske justisdepartementet hadde frist til fredag til å komme med innvendinger mot domsavgjørelsen 4. januar. Den britiske domstolen slo da fast at Assange lider av alvorlige mentale helseplager og at faren for selvmord er stor dersom han utleveres til USA. – Ja, vi har anket saken og fortsetter å forfølge en utlevering, sier talsperson Marc Raimondi i departementet til nyhetsbyrået AFP. (…) Utydelig Bidens holdning har ikke vært tydelig, og han er blitt presset av rettighetsgrupper til å droppe saken. Etter at WikiLeaks begynte å publisere hemmeligstemplede dokumenter i 2009, nektet daværende president Barack Obama å forfølge saken. Biden var visepresident i Obamas presidentperiode. (tv2.no 13.2.2021).)

- Julian Assange slippes ikke fri mot kausjon. (- Presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner regner Assanges arbeid som gravejournalistikk, og han har også sterk støtte i FN, som mener at han de siste årene er blitt utsatt for torturlignende forhold mens han har sittet varetektsfengslet i et høysikkerhetsfengsel utenfor London.) (- Tiltalen mot Assange åpnet for å fengsle ham i 175 år.)

(Anm: Julian Assange slippes ikke fri mot kausjon. Julian Assange slippes ikke mot kausjon, ifølge Reuters. Onsdag er det kausjonsmøte for Assange i Westminster Magistrates Court i London, etter at en britisk dommer mandag avslo å utlevere Wikileaks-gründeren til USA. (…) Nå er det uklart hva som skjer, og det ser ut som forhandlingene pågår fremdeles. Klokken 12.30 melder Reuters at Assange ikke slippes mot kausjon. USA ønsker å stille Assange for retten for spionasje og datainnbrudd etter lekkasjen av tusenvis av hemmeligstemplede amerikanske dokumenter for ti år siden. (…) Under et rettsmøte mandag sa derimot dommer Vanessa Baraitser at hun var bekymret for Assanges mentale helse, og at hun mente fengselsforholdene i USA ikke er det rette for ham. Ifølge Baraitser vil Assange begå selvmord dersom han blir utlevert. Dette overrasket mange, da det på forhånd var ventet at Assange ville bli utlevert. Presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner regner Assanges arbeid som gravejournalistikk, og han har også sterk støtte i FN, som mener at han de siste årene er blitt utsatt for torturlignende forhold mens han har sittet varetektsfengslet i et høysikkerhetsfengsel utenfor London. Tiltalen mot Assange åpnet for å fengsle ham i 175 år. (tv2.no 6.1.2021).)

- Skjebnedag for Assange mandag. Wikileaks-gründer Julian Assange vil mandag få beskjed om retten mener han kan utvises fra Storbritannia til USA.

(Anm: Skjebnedag for Assange mandag. Wikileaks-gründer Julian Assange vil mandag få beskjed om retten mener han kan utvises fra Storbritannia til USA. Men det blir trolig nye rettsrunder. Wikileaks-gründer Julian Assange på vei fra rettslokalene til cellen i mai 2019. (aftenposten.no 3.1.2021).)

- Aftenposten og Assange. (- Aftenposten applauder på lederplass beslutningen om ikke å utlevere Julian Assange på humanitært grunnlag, men hevder det er all grunn til å tro at USAs rettsvesen ville gitt ham rettferdig behandling.)

(Anm: Gisle Selnes professor Institutt for lingvistiske litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen. Aftenposten og Assange. Aftenposten applauder på lederplass beslutningen om ikke å utlevere Julian Assange på humanitært grunnlag, men hevder det er all grunn til å tro at USAs rettsvesen ville gitt ham rettferdig behandling. Hva disse grunnene er, får vi ikke vite. (aftenposten.no 8.1.2021).)

- Aftenposten mener: Ingen seier for ytringsfrihet, men en seier for en human rettsstat.

(Anm: Aftenposten mener: Ingen seier for ytringsfrihet, men en seier for en human rettsstat. USA bør la Julian Assange være i fred. Wikileaks-skaperen Julian Assange kan ikke utleveres til USA. Det ble klart i en dom i London mandag. Men det er ikke hensyn til presse- og ytringsfrihet som ligger til grunn. Begrunnelsen er faren for at Assange tar livet av seg i fengsel. Dommer Vanessa Baraitser mener Assanges psykiske helse er for dårlig. Hun er ikke trygg på at amerikansk fengselsvesen vil klare å hindre ham i å ta sitt eget liv. (…) Noe av det vanskelige i saken handler om hvor presse- og ytringsfrihetens grenser går. Assange er anklaget ikke bare for å ha publisert hemmeligstemplet materiale fra det amerikanske forsvaret. Han er også anklaget for å ha bistått etterretningsanalytiker og soldat i den amerikanske hæren Chelsea Manning med lekkasjene. (aftenposten.no 5.1.2021).)

- Edward Snowden til Trump: − Frigjør Julian Assange. Den tidligere NSA-ansatte kommer med en oppfordring til USAs president på Twitter. – Herr president, dersom du bare utfører én benådning i løpet av perioden din, vær så snill: frigjør Julian Assange, skriver Snowden på Twitter, og tagger president Trump.

(Anm: Edward Snowden til Trump: − Frigjør Julian Assange. Den tidligere NSA-ansatte kommer med en oppfordring til USAs president på Twitter. – Herr president, dersom du bare utfører én benådning i løpet av perioden din, vær så snill: frigjør Julian Assange, skriver Snowden på Twitter, og tagger president Trump. I fjor ble WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange arrestert for å ha hacket det amerikanske forsvarsdepartementet, noe blant annet Norsk PEN omtalte som en mulig «trussel mot ytringsfriheten». (vg.no 5.12.2020).)

- WIKILEAKS PÅ KANT MED DYPSTATEN. PÅ VEI UT: Under valgkampen i 2016 bedyret Donald Trump at han «elsket Wikileaks!». (- Benåderen.) (- I Donald Trumps presidentperiode ble USAs jakt på Julian Assange intensivert. Nå håper Assanges støttespillere på en uventet vending før Trump går av.)

(Anm: WIKILEAKS PÅ KANT MED DYPSTATEN. PÅ VEI UT: Under valgkampen i 2016 bedyret Donald Trump at han «elsket Wikileaks!». Et halvår seinere hevdet han å «ikke vite noe om» varslernettstedet og ga grønt lys til å sikte Julian Assange. Til tross for dette kjemper nå Wikileaks-tilhengere for at presidenten skal benåde den spionsiktede australske Wikileaks-profilen. NÅDE: Med avsløringer av CIAs hacking, tortur og PR-strategi for «krigen mot terror», hisset Julian Assange på seg USAs såkalte deep state. Kan Donald Trumps avsky for dypstaten bli Assanges redning? Stella Morris, Julian Assanges forlovede, ble 18. desember intervjuet av Tucker Carlson på Fox News. Carlsons kveldsshow på den høyrevridde kanalen har seerrekord på amerikansk kabel-tv, og nå handlet det om Wikileaks-profilen. (klassekampen.no 30.12.2020).)

- Russisk nyhetsredaktør døde etter å ha satt fyr på seg selv. Den russiske redaktøren Irina Slavina brente seg selv til døde foran innenriksdepartementets kontor i byen Nizjnij Novgorod, melder BBC. Hun hadde tidligere skrevet på Facebook: «Jeg ber dere gi Den russiske føderasjonen skylden for min død».

(Anm: Russisk nyhetsredaktør døde etter å ha satt fyr på seg selv. Den russiske redaktøren Irina Slavina brente seg selv til døde foran innenriksdepartementets kontor i byen Nizjnij Novgorod, melder BBC. Hun hadde tidligere skrevet på Facebook: «Jeg ber dere gi Den russiske føderasjonen skylden for min død». Slavina etterlater seg ektemann og datter. Russiske myndigheter bekreftet at Slavinas kropp var funnet med store brannskader. Niznij Novgorod er med sine rundt 1,25 millioner innbyggere Russlands sjette største by. Torsdag sa Slavina at politiet hadde gjennomsøkt leiligheten hennes på jakt etter materiale knyttet til demokratigruppen Åpent Russland. Politiet tok med seg datautstyr, telefoner og minnepinner. Den føderale Etterforskningskomiteen, et slags russisk svar på FBI, bekrefter at Irina Slavina er død, men benekter å ha noe å gjøre med ransakelsen av leiligheten. (aftenposten.no 3.10.2020).)

(Anm: Russian editor dies after setting herself on fire. (…) Why was her home searched? The investigative committee insisted that Slavina was only a witness in their case - "and neither a suspect, nor accused, in the investigation of the criminal case", a spokesperson told Ria Novosti. (…) Ms Gryaznevich told the BBC that Open Russia had taken part in a "Free People" forum in April 2019 in Nizhny Novgorod which Irina Slavinia had attended as a journalist. (…) She said the journalist had been fined 5,000 roubles (£50) because of her coverage of the event. The authorities had decided that the event she covered was connected to an "undesirable organisation", according to Ms Gryaznevich. A swathe of tougher media and internet laws have recently come into force in Russia amid concern they may be used by the government to silence its critics. The Kremlin said at the time the legislation was needed to improve cyber security. (bbc.com 2.10.2020).)

- WikiLeaks: - CIA kan hacke TV-er og biler.

(Anm: WikiLeaks: - CIA kan hacke TV-er og biler. WikiLeaks har publisert tusenvis av dokumenter, som organisasjonen hevder kommer fra CIA. (…) Den første delen i serien som WikiLeaks publiserte tirsdag er kalt «Vault7». «Year Zero» skal til sammen inneholder 8761 dokumenter og filer fra et isolert, høysikkerhetsnettverk inne i CIAs senter for Cyber ​​Intelligence i Virginia, ifølge pressemeldingen fra WikiLeaks. (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- USA må ikke få fatt i Julian Assange. (- Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren.)

(Anm: USA må ikke få fatt i Julian Assange | Harald Stanghelle, kommentator. Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren. En aktivist viser sin støtte til Julian Assange foran Westminster Magistrates' Court i London 23. januar. Nå står det om retten til å publisere informasjon fra varslere uten å risikere 175 års fengsel, mener Harald Stanghelle. Mandag starter Woolwich Crown Court i London behandlingen av USAs begjæring om å få utlevert den australske grunnleggeren av Wikileaks. Grunnlaget er at han anklages etter amerikansk spionlovgivning. Avsløringene fra 2010 er sakens kjerne. Da viste enorme mengder lekkede dokumenter fra varsleren Chelsea Manning frem en skitten amerikansk Irak-krig, som hevet seg over folkeretten. Heller ikke Afghanistan-krigen gikk fri for avsløringer. (aftenposten.no 23.2.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Julian Assange: Pressen viser liten interesse i ‘århundrets medierettssak’.

(Anm: Julian Assange: Press Shows Little Interest in Media ‘Trial of Century’. Labeled the media “trial of the (Anm: Julian Assange: Press Shows Little Interest in Media ‘Trial of Century’. Labeled the media “trial of the century,” WikiLeaks founder Julian Assange’s extradition hearing is currently taking place in London—although you might not have heard if you’re relying solely on corporate media for news. If extradited, Assange faces 175 years in a Colorado supermax prison, often described as a “black site” on US soil. The United States government is asking Britain to send the Australian publisher to the US to face charges under the 1917 Espionage Act.  He is accused of aiding and encouraging Chelsea Manning to hack a US government computer in order to publish hundreds of thousands of documents detailing American war crimes, particularly in Afghanistan and Iraq. The extradition, widely viewed as politically motivated, has profound consequences for journalists worldwide, as the ruling could effectively criminalize the possession of leaked documents, which are an indispensable part of investigative reporting. WikiLeaks has entered into partnership with five high-profile outlets around the world: the New York Times, Guardian (UK), Le Monde (France), Der Spiegel (Germany) and El País (Spain). Yet those publications have provided relatively little coverage of the hearing. Since the hearing began on September 7, the Times, for instance, has published only two bland news articles (9/7/20, 9/16/20)—one of them purely about the technical difficulties in the courtroom—along with a short rehosted AP video (9/7/20). There have been no editorials and no commentary on what the case means for journalism. The Times also appears to be distancing itself from Assange, with neither article noting that it was one of WikiLeaks’ five major partners in leaking information that became known as the CableGate scandal. (fair.org 25.9.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hva visste medietoppene egentlig? LONDON (Aftenposten.no): Det er duket for det britisk presse kaller «århundrets medierettssak» når profilene i hackingskandalen i dag inntar rettssalen.

(Anm: Hva visste medietoppene egentlig? LONDON (Aftenposten.no): Det er duket for det britisk presse kaller «århundrets medierettssak» når profilene i hackingskandalen i dag inntar rettssalen. Det er drøyt to år siden den omfattende hackingskandalen ble rullet opp, og i dag klokken 11 norsk tid begynner den omfattende rettssaken der medietoppene og de involverte journalistene må svare for seg i retten. Det er, naturlig nok, enorm medieinteresse for saken der flere av bransjen største profiler må svare for seg. Mandag morgen, mange timer før retten settes, var det fullt presseoppbud utenfor rettssalen i Old Bailey midt i London sentrum. (aftenposten.no 28.10.2013).)

- ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene.

(Anm: ELLSBERG: USA HAR IKKE BEVIS. SAMME: – Jeg ble fortalt jeg hadde blod på hendene. De tok feil, sa Daniel Ellsberg om USAs anklager mot ham etter lekkasjen av Pentagon-Papirene. Nå beskyldes Julian Assange for det samme, framholdt varslerlegenden i retten i går. FORSVAR: Varslerlegenden Daniel Ellsberg avviste tvert «teorien om de ‘gode’ Pentagon-papirene og den ‘onde’ Assange» da han vitnet til forsvar for Wikileaks-profilen. (klassekampen.no 18.9.2020).)

- KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre.

(Anm: KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre. Det ble en til dels kaotisk og dramatisk slutt på den andre uka av utleveringssaken mot Julian Assange. Da gårsdagens rettshøring gikk mot slutten, ble det kjent at et av vitnene som det har vært knyttet spenning til, skulle vitne for retten på link. Ekspertvitnene er innkalt av Assanges forsvarere for å styrke Wikileaks-profilens sak og forhindre at han utleveres til USA hvor han er siktet for å ha fått og publisert forsvarsdokumenter og ambassadenotater (se faktaboks). Ekspertvitnet som både pressa og Assange selv ventet spent på, var den 57 år gamle tyske statsborgeren Khaled el-Masri. Assange fulgte rettssaken fra bak en glassvegg bakerst i rettssalen i London. (klassekampen.no 19.9.2020).)

- Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. (- Amerikansk høyesterett har prøvd lignende saker tidligere. President Richard Nixon forsøkte å stanse publisering i The New York Times og The Washington Post av lekkede dokumenter om Vietnamkrigen.) (- Høyesterett slo fast at aviser kan publisere hemmeligstemplet materiale selv om avisenes kilder har brutt loven.)

(Anm: Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri. USAs jakt på Wikileaks-grunnleggeren gir grunn til uro. Ytringsfriheten – og dermed pressefriheten – står sterkt i USA. Den er beskyttet av landets grunnlov og bekreftet gjentatte ganger av amerikansk høyesterett. USAs ønske om å fengsle Julian Assange i inntil 175 år utfordrer denne grunnleggende rettigheten. Assange er tiltalt for spionasje. Storbritannia har sagt ja til å utlevere ham. Nå behandles saken av britisk rettsvesen. Beslutningen blir trolig anket uansett utfall. Saken kan også havne for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Så det er en lang vei frem før Assange eventuelt stilles for en amerikansk rett. Utgangspunktet er et lass dokumenter Wikileaks publiserte i 2010. De kom fra etterretningsanalytiker og soldat i den amerikanske hæren Chelsea Manning. Dokumentene var gradert informasjon. Wikileaks publiserte blant annet en video som viste hvordan amerikanerne drepte elleve mennesker i Bagdad. To Reuters-journalister var blant ofrene. Manning ble dømt for å ha lekket materialet. Amerikanske påtalemyndigheter vil at Assange skal dømmes for spionasje. Han anklages også for å ha konspirert med Manning om hacking. (aftenposten.no 17.9.2020).)

- En kamp om ytringsfriheten. Forfølgelsen av Julian Assange er en av de verste globale truslene mot ytringsfriheten i vår tid.

(Anm: Bjørnar Moxnes, leder i Rødt. En kamp om ytringsfriheten. Forfølgelsen av Julian Assange er en av de verste globale truslene mot ytringsfriheten i vår tid. Demonstrasjon til støtte for Julian Assange i London i januar. Saken om utlevering til USA gjenopptas i mai. Forfølgelsen av Assange og Wikileaks er en av de verste globale truslene mot ytringsfrihet i vår tid, skriver kronikkforfatteren.  fjor ble Wikileaks grunnlegger, Julian Assange, arrestert i Storbritannia, etter at amerikansk press gjorde slutt på åtte års asyl i Ecuadors ambassade i London. Nå vil USA ha Assange utlevert og straffet for publisering av hemmelige dokumenter. Dokumentene avslører maktmisbruk og forbrytelser fra USAs myndigheter, som drap på journalister, krigsforbrytelser, tortur, støtte til militærkuppmakere i Latin-Amerika og skjul inngripen mot demokratiske prosesser over hele verden, blant annet i Norge. Men i USA, som har utnevnt seg selv til «leder av den frie verden», er det ikke de ansvarlige for torturen og krigsforbrytelsene som stilles til ansvar. I stedet er det Wikileaks som skal knebles og straffes – og det på en så brutal måte at det skremmer andre til stillhet. (nrk.no 3.3.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill.) (- Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.) (- En dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.)

(Anm: Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill. Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill. Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater. (nrk.no 8.9.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Stans utleveringen av Assange. Vi kan risikere at avslørende, maktkritisk journalistikk blir straffeforfulgt.

(Anm: Stans utleveringen av Assange. Vi kan risikere at avslørende, maktkritisk journalistikk blir straffeforfulgt. Denne uka er Wikileaks-sjefen Julian Assange atter i retten i London for å slåss mot kravet om utlevering til USA. Der risikerer Assange en fengselsstraff på 175 år. Forbrytelsen: Assange og Wikileaks avdekket for ti år siden USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Amerikanske myndigheter vil tiltale Assange etter The Espionage Act. Assange er fra Australia. Les også: «Han ser plaget ut. Det gjør vondt å se et menneske bli behandlet slik»Dermed er vi i den situasjonen at en utenlandsk statsborger tiltales for spionasje i USA fordi han har drevet publisistisk virksomhet. Det er et dramatisk angrep mot pressefriheten. (dagsavisen.no 9.9.2020).)

– Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp. Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag.

(Anm: Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp. Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag. Utenfor sto demonstrantene. Domstolen Old Bailey skal behandle utleveringsbegjæringen fra USA, som anklager den i dag 49 år gamle australieren for datainnbrudd og spionasje. Våren 2019 ble det kjent at tiltalen var på 18 punkter med en samlet strafferamme på opptil 175 års fengsel. Nylig la amerikanske myndigheter frem det de mener er nye bevis for at Assange og flere andre med tilknytning til Wikileaks har rekruttert hackere. (…) – Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn, sier lederen for Amnesty Internationals virksomhet i Europa, Nils Muiznieks. Assange selv hevder å ha fått et tilbud om benådning fra president Donald Trump mot at han forsikret om at Russland ikke var innblandet i hackingen av Det demokratiske partiets e-poster under presidentvalgkampen i 2016. Det hvite hus nekter for å ha kommet med et slikt tilbud. (aftenposten.no 7.9.2020).)

- Julian Assange for nybegynnere: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten?

(Anm: Julian Assange for nybegynnere: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten? Fortjener Julian Assange opptil 175 år i fengsel? Bør han utleveres fra Storbritannia til USA. Frontene er bitre i rettssaken som startet i London denne uken. I ti år har Julian Assange hatt juridisk trøbbel hengende over hodet. Denne gang handler det om at USA kan få ham utlevert fra britene. Amerikanerne vil stille ham for retten for datainnbrudd og spionasje. Rabalderet i og utenfor Londons legendariske rettsbygning Old Bailey er ventet å vare i fire uker fremover. Tirsdag fikk Assange påpakning av dommeren etter utbrudd i rettssalen. Han ble advart om at saken kan holdes uten at han er til stede. (aftenposten.no 8.9.2020).)

- Stormløp mot Assange. Med kommentaren «USA må ikke få tak Julian Assange» tar Harald Stanghelle nok en etappe i Aftenpostens stormløp mot Assange.

(Anm: Gisle Selnes professor i allmenn litteratur-vitenskap Universitetet i Bergen. Stormløp mot Assange. Med kommentaren «USA må ikke få tak Julian Assange» tar Harald Stanghelle nok en etappe i Aftenpostens stormløp mot Assange. Det som ser ut som en støtteerklæring, ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange og «den demokratiske nattsiden» av det han «har latt seg bruke til de siste årene». Stanghelle sikter til offentliggjøringen av e-postene som avslørte Demokratenes rigging av primærvalget i 2016: Assange ble angivelig brukt som et «redskap» av russerne. Han påstår også at Wikileaks’ «ukritisk(e) publiseringsstrategi» satte mennesker i livsfare. 1) I juli 2019 falt dommen i saken som Det demokratiske partis nasjonale komité (DNC) hadde anlagt mot blant andre Wikileaks. Assange hadde angivelig konspirert med russiske myndigheter for å hacke DNCs servere. Dommeren ga ikke DNC medhold på ett eneste punkt. Sitter Stanghelle på opplysninger som tilsier at dommen er feil? 2) I hvilke saker mener Stanghelle at Assange har drevet med ukritisk publisering? Er det «cablegate»-dokumentene fra 2010 han sikter til? Har han i så fall opplysninger som ikke er tatt med i Glenn Greenwalds grundige gjennomgang av disse påstandene? 3) I 2010 la tre amerikanske teknologiselskaper frem en plan for amerikanske myndigheter om hvordan Wikileaks kunne bekjempes. Mediene skulle mobiliseres for å skape et bilde av organisasjonen som «radikal og skruppelløs»: Historier om eksponering av informanter skulle fabrikkeres etc. Tror Stanghelle denne kampanjen kan ha påvirket hans og Aftenpostens oppfatning av Assange? 4) Stanghelle oppgir ingen kilder for sine vurderinger. Hvordan har han kommet frem til den konklusjonen han serverer Aftenpostens lesere? (aftenposten.no 26.2.2020).)

- Drap og statlig overgrep blir beskyttet, ja armert. Julian Assanges framtid står på spill nå som utleveringssaken mot han starter. Det gjør også ytringsfrihet og pressens spillerom overfor illegitim, statlig maktbruk.

(Anm: Drap og statlig overgrep blir beskyttet, ja armert. Julian Assanges framtid står på spill nå som utleveringssaken mot han starter. Det gjør også ytringsfrihet og pressens spillerom overfor illegitim, statlig maktbruk. OMDISKUTERT: Julian Assange er en kontroversiell figur. Saken han nå kjemper mot er likevel viktig. Det en en prinsippsak som gjelder forsvar av publisistisk virksomhet. 6. april 2010 fikk verden se videoen av amerikanske styrker som fra et helikopter i Irak først skjøt to Reuters-journalister. De trodde kamaet til journalistene var et våpen, og tok ingen sjanser. Da en bil kom til for å ta seg av de skutte, tok de på nytt ingen sjanser. Bilen ble beskutt, to barn ble såret. Totalt ble 12 personer drept i angrepet, som offentligheten fikk kjennskap til som følge av en lekkasje fra det til da nokså ukjente Wikileaks. Nå står grunnleggeren Julian Assages framtid på spill. I går åpnet behandlingen av utleveringssaken av ham i Storbritannia. Ironisk nok er det nok en gang journalistisk virksomhet som er under angrep. USA ønsker å få Assange utlevert for blant annet å ha skaffet til veie denne videoen. Blir han utlevert kan ha risikere 175 års fengsel - i tillegg vil det skape en presedens som kan være en fare for ytringsfrihet og publisistisk virksomhet. (dagbladet.no 25.2.2020).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

- Nergård-eier fikk 50 millioner kroner fra etterforsket selskap på Kypros. (- Fiskerigiganten Samherji på Island skal ha brukt DNB for å sluse penger via skatteparadis, viser en overføring på 50 millioner kroner til Nergårds eierselskap, ifølge Fiskeribladet.)

(Anm: Nergård-eier fikk 50 millioner kroner fra etterforsket selskap på Kypros. En av eierne i den store norske sjømatprodusenten Nergård as kobles til hvitvaskingsskandalen på Island. Nergård Invest Samherji as eier 39,9 prosent av den norske sjømatprodusenten Nergård as. Overføringer oppført i wikileaks-dokumentene, som tidligere i november viste at fiskerigiganten Samherji på Island skal ha brukt DNB for å sluse penger via skatteparadis, viser en overføring på 50 millioner kroner til Nergårds eierselskap, ifølge Fiskeribladet. (dn.no 1.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Louise Brown avslørte hvitvasking i svenske banker. (- Nå tar hun oppgjør med DNB-ledelsen: – De valgte å ikke handle.) (- Wikileaks-lekkasjer viser at det tok tre år før DNB stengte kontoer i skatteparadis, tross «røde flagg».) (– Bankens ledelsessystem har vært dysfunksjonelt, sier hvitvaskingsekspert.)

(Anm: Louise Brown avslørte hvitvasking i svenske banker. Nå tar hun oppgjør med DNB-ledelsen: – De valgte å ikke handle. Wikileaks-lekkasjer viser at det tok tre år før DNB stengte kontoer i skatteparadis, tross «røde flagg». – Bankens ledelsessystem har vært dysfunksjonelt, sier hvitvaskingsekspert. Hvitvaskingsekspert Louise Brown har gransket flere av skandalene som har rystet svenske banker det siste året, og mener det er et mønster som også går igjen i saken som rammer DNB. – De ikke har tilstrekkelig granskning og robuste systemer internt. (dn.no 27.11.2019).)

- Staten ber DNB legge alle fakta om hvitvaskingsskandalen på bordet.

(Anm: Staten ber DNB legge alle fakta om hvitvaskingsskandalen på bordet. DNB er i hardt vær etter korrupsjonsskandalen rundt det islandske fiskeselskapet Samherji. Både Nærings- og Finansdepartementet mener saken er alvorlig. Hvitvasking har vært tema på flere møter mellom Næringsdepartementet og DNB, bekrefter departementet etter at en stor hvitvaskingsskandale er under opprulling i banken, der staten har en eierandel på 34 prosent. (aftenposten.no 18.11.2019).)

- Penger fortsatte å strømme fra DNB-konto til namibisk tjenestemann frem til i år.

(Anm: Penger fortsatte å strømme fra DNB-konto til namibisk tjenestemann frem til i år. DNB fikk en alvorlig advarsel i fjor og avsluttet kontoer knyttet til en kunde i skatteparadis, men penger fortsatte å strømme fra Island til en namibisk tjenestemann helt til januar 2019. Etter at DNB stengte kontoer knyttet til en kunde i skatteparadiset Marshalløyene i mai 2018, hjalp banken til med tre nye overføringer fra Island via et selskap på Kypros og videre til Dubai. Den siste overføringen skjedde i januar 2019. (dn.no 1.12.2019).)

- WikiLeaks: Assange sitter ikke lenger i isolat. Julian Assange holdes ikke lenger i isolat i fengselet i London, ifølge WikiLeaks. En gruppe leger og psykologer mener han er blitt utsatt for psykisk tortur. (- Pressekonferansen ble holdt dagen etter publiseringen av et åpent brev fra over hundre leger og psykologer i det medisinske tidsskriftet Lancet.) (- De advarer om at Assange i fengselet er blitt nektet skikkelig helsehjelp og i praksis utsatt for psykisk tortur.)

(Anm: WikiLeaks: Assange sitter ikke lenger i isolat. Julian Assange holdes ikke lenger i isolat i fengselet i London, ifølge WikiLeaks. En gruppe leger og psykologer mener han er blitt utsatt for psykisk tortur. På en pressekonferanse tirsdag sa WikiLeaks-talsmann Kristinn Hrafnsson at han møtte Assange for omtrent ti dager siden. – Han er blitt bedre takket være press fra forsvarerteamet, offentligheten og faktisk også andre innsatte i Belmarsh Prison som har krevd at han må ut av isolasjon, sa Hrafnsson. Pressekonferansen ble holdt dagen etter publiseringen av et åpent brev fra over hundre leger og psykologer i det medisinske tidsskriftet Lancet. De advarer om at Assange i fengselet er blitt nektet skikkelig helsehjelp og i praksis utsatt for psykisk tortur. De oppfordrer britiske myndigheter til å stoppe den «psykologiske torturen og medisinske forsømmelsen av Julian Assange (…) før det er for seint». (aftenposten.no 18.2.2020).)

- Spiontiltalen mot Julian Assange er et skammelig angrep på fri journalistikk.

(Anm: Spiontiltalen mot Julian Assange er et skammelig angrep på fri journalistikk. WIKILEAKS: Julian Assange ble pågrepet i Ecuadors ambassade i London i forrige måned, og blir nå begjært utlevert til både Sverige og USA. Spionanklagene mot Julian Assange er et angrep på pressefriheten og retten til å avsløre statlige lovbrudd. - Assange må ikke utleveres til USA. Hovedfokuset må være at prosessen mot Assange er et potensielt angrep på all kritisk journalistikk, mener professor Rune Ottosen ved OsloMet. New York Times skriver i dag at spiontiltalen er et angrep på den amerikanske grunnloven, som fra 1791 slo fast borgernes rett til ytringsfrihet og pressefrihet. (nettavisen.no 24.5.2019).)

- En advokat som representerer Julian Assange har sagt at journalisters juridiske team synes det er vanskelig å få tilgang til klienten i Belmarsh fengsel, og at dette er til hinder for det arbeidet som forbereder for utleveringssaken.

(Anm: A lawyer representing Julian Assange has said that the journalist’s legal team is finding it difficult to access its client in Belmarsh Prison, and that this is hindering its work preparing for his extradition trial. If he is extradited to the US, Assange risks being sentenced to a hundred years in prison under the Espionage Act. It is the first time in history that this law, which doesn’t distinguish between spying and whistleblowing, has been applied to a journalist – though the US assistant attorney for national security says ‘Julian Assange is no journalist’. Edward Snowden, also charged under the espionage act (in a case Dan Schiller wrote about in 2013), disagrees, commenting that ‘this is no longer about Julian Assange. This case will decide the future of media.’ Since being forced out of the Ecuadorian embassy in London, Assange has been detained by the British authorities as he awaits his extradition hearing, which is scheduled for February and May. Last November, the UN special rapporteur on torture Nils Melszer warned that ‘Mr. Assange’s continued exposure to arbitrariness and abuse may soon end up costing his life.’ (mondediplo.com 24.1.2020).)

- Klassekampens redaktør støtter Eva Jolys kritikk. – Vi driver ikke med kampanjer, svarer Trine Eilertsen. (– Aviser og medier har ofte pleid å stå ganske prinsippfast på pressefrihetens side, men i Assange-saken har det blitt forkludret av alle andre synspunkter om ham, mener Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen.)

(Anm: Klassekampens redaktør støtter Eva Jolys kritikk. – Vi driver ikke med kampanjer, svarer Trine Eilertsen. – Nå gjelder det å våkne opp og se hva som skjer, skrev Eva Joly. Hun kommer med krass kritikk av medienes behandling av Julian Assange. Ikke alle er enige med henne. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange avbildet idet han drar fra Westminster Magistrates Court i London 13. januar. – Aviser og medier har ofte pleid å stå ganske prinsippfast på pressefrihetens side, men i Assange-saken har det blitt forkludret av alle andre synspunkter om ham, mener Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen. (aftenposten.no 20.1.2020).)

- Julian Assange er ingen helt, men fortjener heller ikke 175 års fengsel. (- Julian Assange har gjort noe det er verdt å forsvare: Hans og Wikileaks’ avsløringer i 2010/2011 av enorme mengder diplomatisk korrespondanse og annet materiale, som blant mye annet kastet et kritisk og nyttig lys over USAs stygge krigføring i Afghanistan. Her gjorde Assange og den tidligere soldaten og varsleren Bradley (nå Chelsea) Manning offentligheten en stor tjeneste.) (- Hvis Assange dessuten dømmes for å spre materialet han mottok, er det et angrep på ytrings- og informasjonsfriheten. Det vil skremme fremtidige varslere og kritikere. )

(Anm: Julian Assange er ingen helt, men fortjener heller ikke 175 års fengsel | Frank Rossavik, kommentator. Feilene må ikke overskygge at han har gjort den kritiske offentligheten store tjenester. (…) Julian Assange har gjort noe det er verdt å forsvare: Hans og Wikileaks’ avsløringer i 2010/2011 av enorme mengder diplomatisk korrespondanse og annet materiale, som blant mye annet kastet et kritisk og nyttig lys over USAs stygge krigføring i Afghanistan. Her gjorde Assange og den tidligere soldaten og varsleren Bradley (nå Chelsea) Manning offentligheten en stor tjeneste. Manning, som sto bak lekkasjene, er dømt for spionasje. Hvis Assange dessuten dømmes for å spre materialet han mottok, er det et angrep på ytrings- og informasjonsfriheten. Det vil skremme fremtidige varslere og kritikere. Det er spredningen av materialet Assange nå sitter fengslet for i London, etter at han mistet beskyttelsen i Ecuadors ambassade der. Den ligger til grunn for USAs krav om utlevering. (aftenposten.no 29.12.2019).)

- FN-ekspert mener Assange er blitt utsatt for psykologisk tortur. (– Det er åpenbart at Assanges helse er blitt alvorlig påvirket av det ekstremt fiendtlige og vilkårlige miljøet han er blitt utsatt for i en årrekke, sier Nils Melzer.)

(Anm: FN-ekspert mener Assange er blitt utsatt for psykologisk tortur. WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange (47) er blitt utsatt for langvarig psykologisk tortur, mener Nils Melzer, FNs spesialrapportør mot tortur. WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange ble fengslet tidligere i år etter å ha tilbrakt flere år i Ecuadors ambassade i London. Saken handler om: Mener Assange har blitt utsatt for tortur – Det er åpenbart at Assanges helse er blitt alvorlig påvirket av det ekstremt fiendtlige og vilkårlige miljøet han er blitt utsatt for i en årrekke, sier Nils Melzer. Han besøkte Assange i fengsel sammen med medisinske eksperter tidligere mai. – I tillegg til fysiske lidelser viste Assange alle symptomer på å ha blitt utsatt for varig psykologisk tortur, inkludert ekstremt stress, kronisk angst og intense psykologiske traumer, sier Melzer. (dn.no 31.5.2019).)

- Assanges far til VG: – Utlevering vil være en dødsdom. (- Assange har de siste elleve månedene vært innelåst i det beryktede høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London. FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, slo nylig full alarm om soningsforholdene i fengselet og helsetilstanden til Assange.)

(Anm: Assanges far til VG: – Utlevering vil være en dødsdom. Australske John Shipton nekter å forlate Europa før Wikileaks-grunnlegger Julian Assange er en fri mann. Han frykter at sønnen kommer til å dø i et amerikansk fengsel. (…) VG treffer Shipton på Litteraturhuset i Oslo, et av mange stopp under pensjonistens Europa-turné for å sikre politisk og folkelig støtte til sønnens sak. Assange har de siste elleve månedene vært innelåst i det beryktede høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London. FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, slo nylig full alarm om soningsforholdene i fengselet og helsetilstanden til Assange. Ifølge Shipton er sønnen nå 50 kilo lettere en han var, og flyttet til sykehusdelen av fengselskomplekset. (vg.no 22.11.2019).)

- Leger frykter for helsen til Assange i britisk fengsel. (- Mer enn 60 leger skriver i et åpent brev at de er bekymret for Julian Assanges helse, og frykter at Wikileaks-grunnleggeren kan dø i britisk fengsel.) (– Vi skriver dette åpne brevet som medisinske leger for å uttrykke våre seriøse bekymringer for den fysiske og mentale helsen til Julian Assange, heter det i det 16 sider lange brevet.)

(Anm: Leger frykter for helsen til Assange i britisk fengsel. Mer enn 60 leger skriver i et åpent brev at de er bekymret for Julian Assanges helse, og frykter at Wikileaks-grunnleggeren kan dø i britisk fengsel. Den 48 år gamle australieren sitter fengslet i Storbritannia i påvente av en avgjørelse om hvorvidt han skal utleveres til USA. I et brev til innenriksminister Priti Patel, ber legene om at Assange skal flyttes fra Belmarsh fengsel sørøst i London til et universitetssykehus. Legene er fra USA, Australia, Storbritannia, Sverige, Italia, Tyskland, Sri Lanka og Polen. – Vi skriver dette åpne brevet som medisinske leger for å uttrykke våre seriøse bekymringer for den fysiske og mentale helsen til Julian Assange, heter det i det 16 sider lange brevet. (aftenposten.no 25.11.2019).)

- Svenske myndigheter henlegger voldtektssaken mot Julian Assange. Svenske myndigheter opplyser tirsdag at de henlegger saken mot WikiLeaks-grunnleggeren.

(Anm: Svenske myndigheter henlegger voldtektssaken mot Julian Assange. Svenske myndigheter opplyser tirsdag at de henlegger saken mot WikiLeaks-grunnleggeren. (…) Statsadvokaten sier videre at det nå er tydelig at vitnebeskrivelsene i saken er «svekket» på grunn av at det har gått så lang tid. – De er min vurdering at alle etterforskningsskritt er tatt her, men vi anser ikke beviset som sterkt nok til å forfølge dette som en kriminell handling, sier Persson. Hun legger til at ytterligere avhør av Assange vil ifølge Persson ikke endre denne vurderingen. (vg.no 19.11.2019).)

- Helten som ble demokratiets fiende. (- 71 prosent av 8000 journalister fra 22 land sier i en undersøkelse gjennomført av et tyskbasert kommunikasjonsbyrå blankt nei til at Assange skal straffeforfølges i USA.)

(Anm: Helten som ble demokratiets fiende | Harald Stanghelle, kommentar. Julian Assange er varslerhelten som gikk russernes ærend for at Donald Trump skulle bli USAs president. Man kan mene hva man vil om Julian Assange, men i trøbbel er han. Mandag gjenåpnet svensk påtalemyndighet voldtektsetterforskningen mot Wikileaks-grunnleggeren. Fra før sitter Assange i Belmarsh-fengslet i London med en dom mot seg for å ha brutt betingelsene for løslatelse mot kausjon. Og snart skal det britiske rettsvesenet behandle utleveringsbegjæringen fra USA, som vil stille Assange for retten der. Nå protesteres det heftig mot at amerikanerne skal få viljen sin. Viktige lekkasjer 71 prosent av 8000 journalister fra 22 land sier i en undersøkelse gjennomført av et tyskbasert kommunikasjonsbyrå blankt nei til at Assange skal straffeforfølges i USA. Grunnen til denne sympatien er både åpenbar og logisk: Wikileaks-lekkasjene fra 2010 var historiske. De dokumenterte en skitten amerikansk Irak-krig som hevet seg over folkeretten. Og dette ble fulgt av en rekke andre viktige avsløringer. Det er bidrag til denne hackingen USA vil at Assange skal stå til rette for i en amerikansk domstol. (aftenposten.no 14.5.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne. (- Uten Wikileaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag.) (- De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen.)

(Anm: Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne | Rune Ottosen, nestleder, Norsk PEN. Man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort, for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken. Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA. Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vil endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan. Uten Wikileaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag. Vi ville ikke fått vite om de enorme lidelsene titusener av uskyldige mennesker er blitt utsatt for. Kunne ikke ignoreres De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen. Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres. Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk. Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av Wikileaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det frem at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra Wikileaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt». (aftenposten.no 19.5.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Varsler- og lekkasjeaktivister møter mektig elite i kampen om å kontrollere informasjonen. (- Det kan virke som at slike lekkasjer er sjeldne.)

Whistleblowers and leak activists face powerful elites in struggle to control information (Varsler- og lekkasjeaktivister møter mektig elite i kampen om å kontrollere informasjonen)
theconversation.com 6.4.2016
Panama Papers har brakt den mektige rollen som varslere tilbake i den offentlige bevissthet. Flere år etter at WikiLeaks ' Cablegate og Snowden revelations, har den neste store lekkasjen ikke bare forårsaket av den islandske statsministers avgang (med mulig flere som følger), men har vist at praksisen med å eksponere skjult informasjon er høyst levende. Kampen om å kontrollere denne type informasjon er en av de store konfliktene i vår tid. (The Panama Papers have brought the powerful role of whistleblowers back into the public consciousness. Several years after WikiLeaks’ Cablegate and the Snowden revelations, the next big leak has not only caused the downfall of Iceland’s prime minister (with others possibly to follow), but has demonstrated that the practice of exposing hidden information is very much alive. The struggle over controlling this kind of information is one of the great conflicts of our times.)

Det kan virke som at slike lekkasjer er sjeldne. WikiLeaks' offentliggjøring av Irak og Afghanistans krigsdagbøker i 2010 og USAs diplomatiske telegrammer fikk store politiske konsekvenser, men WikiLeaks offentlige interesse har falmet. Med varsleren Edward Snowdens avsløringer i 2013 om amerikanske og britiske etterretningstjenesters masseovervåkingsprogrammer kom lekkasjer på nytt i rampelyset, og trigget ny lovgivning i Storbritannia i form av Investigatory Powers Bill. Men ingen massebevegelse av varslere ser ut til å ha å dukket opp i kjølvannet. (…) (It might seem that such leaks are rare. WikiLeaks’ publication in 2010 of the Iraq and Afghanistan war diaries and of US diplomatic cables brought major political repercussions, but public interest in WikiLeaks has fallen since. Whistleblower Edward Snowden’s revelations in 2013 about mass surveillance programmes by US and British intelligence services returned the power of the leak to the spotlight, triggering new legislation in the UK in the form of the Investigatory Powers Bill. But no mass movement of whistleblowers appears to have emerged in their wake.)

– Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt.

(Anm: – Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt. (…) Farlig praksis Assanges forsvarer Jennifer Robinson sier de vil motsette seg utlevering til USA. Forsvareren var sterkt kritisk til den nye pågripelsen av WikiLeaks-grunnleggeren. – Dette skaper en farlig presedens for alle journalister. Det vil si at alle kan bli rettsforfulgt for å ha publisert materiale som går imot USAs interesser, uttalte Robinson. Forsvareren møtte pressen sammen med WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson i etterkant av rettsmøtet. – Alle som ønsker en fri presse burde tenke over hva denne saken fører til. Hvis de utleverer en journalist til USA, da er ingen journalister trygge, sa redaktør Kristinn Hrafnsson. – Julian Assange takker uansett alle sine støttespillere fra fengselet, men sier også «hva sa jeg», fortsatte Hrafnsson med henvisning til at Julian Assange har begrunnet ambassadetilflukten med at britisk politi ville komme til å utlevere ham. nrk.no 11.4.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- FN-eksperter mener dommen mot Assange er altfor streng. Julian Assange bør settes fri, krever FN-eksperter, som mener at dommen på 50 uker for å ha brutt kausjonsbetingelser er altfor streng. Dommen mangler juridisk begrunnelse, fastslår FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling i en uttalelse fredag.

(Anm: FN-eksperter mener dommen mot Assange er altfor streng. Julian Assange bør settes fri, krever FN-eksperter, som mener at dommen på 50 uker for å ha brutt kausjonsbetingelser er altfor streng. Dommen mangler juridisk begrunnelse, fastslår FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling i en uttalelse fredag. Den uttrykker dyp bekymring for måten Assange er blitt behandlet på og fremholder at den anser brudd på kausjonsbestemmelsene for et mindre alvorlig lovbrudd. (…) Arbeidsgruppa består av uavhengige eksperter som er utnevnt av FN. Den konkluderte allerede i 2016 med at Storbritannia og Sverige var ansvarlige for at Assange ble sittende i frivillig fangenskap i Ecuadors ambassade i London i sju år, fordi han fryktet å bli utlevert til USA. Gruppen mener at den britiske regjeringen har fortsatt den vilkårlige fengslingen av Assange. Australieren anklages i USA for å ha samarbeidet med den tidligere militæranalytikeren Chelsea Manning om lekkasjen av en stor mengde hemmelighetsstemplede amerikanske dokumenter. Dokumentene ble grunnlag for flere avsløringer i tradisjonelle medier om USA og alliertes krigføring i Irak og Afghanistan. (©NTB) (nettavisen.no 3.5.2019).)

- Mediene lærte en lekse av Wikileaks. (- Det betyr ikke at han bør utleveres til USA.) (- Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer.)

(Anm: Mediene lærte en lekse av Wikileaks. Det er mange gode grunner til å mislike Julian Assange og metodene hans. Mediene har lært. Det betyr ikke at han bør utleveres til USA. Når Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange slepes ut på gata fra den ecuadorianske ambassaden i London, er det egentlig et tiår med mediehistorie, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering som må sorteres og fortelles. Materialet er enormt og komplekst. Det er bare å erkjenne at en enkelt kommentar ikke kan rekke over alle aspekter på en fyllestgjørende måte. Ut fra et medie- og ytringsfrihetsperspektiv går det likevel an å trekke noen linjer. Wikileaks-saken har lært mediene en lekse. (dagbladet.no 13.4.2019).)

- Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? (- Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane.)

(Anm: Var Julian Assange en tyv eller en journalist på arbejde? Kan Assange være berettiget til at blive beskyttet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler? – et vigtigt spørgsmål i Assange-affæren. Er Julian Assange journalist? Det amerikanske justitsministerium veg uden om spørgsmålet i sit anklageskrift mod Assange, der stiftede organisationen WikiLeaks. Der kan dog ikke herske tvivl om, at hans sag rejser en debat om, hvorvidt han er berettiget til at blive omfattet af de amerikanske ytrings- og pressefrihedsregler. Assange blev anholdt i London i sidste uge. Samtidig genoptog den amerikanske anklagemyndighed en sag mod ham, hvori han anklages for at have samarbejdet med den tidligere amerikanske soldat Chelsea Manning om at hacke en computer i det amerikanske forsvarsministerium i 2010 for at få fat i fortrolige dokumenter, som WikiLeaks gerne ville offentliggøre. - Assange vil føre sin sag under pressefrihedens fane. Hans problem er, at justitsministeriet har udformet sit anklageskrift så omhyggeligt, at kernespørgsmålet drejer sig om tyveri af noget, der er fortroligt, og ikke offentliggørelsen af det. De, der støtter Assange, betegner anholdelsen af ham og den mulige udvisning til USA som et angreb på pressefriheden. Der hersker dog en vis skepsis med hensyn til den påstand, selv blandt mange af USA’s mest fremtrædende fortalere for de amerikanske ytrings- og pressefrihedsrettigheder. (jyllands-posten.dk 17.4.2019).)

– Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. (– For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren. BERGEN (NRK): Gatekunstneren AFK har i løpet av natten hengt opp et bilde av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I ettermiddag begynte folk å dra det ned, men ombestemte seg da AFK reagerte. Et kryss i kikkertsiktet er mot hjertet til Assange. Her står ordene «Free Press». Under sitter to figurer. Den ene forestiller Frihetsgudinnen i New York. Konvolutten er det første grunnlovstillegget til den amerikanske grunnloven. – AFK håper å vekke debatt med bildet, sier venn og gatekunstkjenner, Øistein Jakobsen. Bildet henger på samme sted der det kontroversielle bildet av Sylvi Listhaug ble satt opp i fjor påske. Det ble malt over, tatt ned og delvis brakt til live igjen av noen studenter med neglelakkfjerner. Deretter ble bildet solgt for 300.000 kroner. (…) Engasjert i Assange-saken I natt møtte NRK selv kunstneren på stedet. – For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd. – Hva håper du kan bli konsekvensen? – Jeg håper dette bidrar til refleksjon rundt viktigheten av å beskytte pressefriheten, varslere og journalister. Forhåpentligvis vekker det debatt og ideelt sett handling fra folk med mer innflytelse enn meg.  (nrk.no 20.4.2019).)

- Navnetabbe avslørte siktelsen av WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange Assange har blitt siktet av amerikanske myndigheter.

(Anm: Navnetabbe avslørte siktelsen av WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange Assange har blitt siktet av amerikanske myndigheter. WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange er siktet av amerikanske myndigheter, melder Washington Post. WikiLeaks opplyser det samme. Påtalemyndigheten omtaler eksistensen av en hemmelige siktelse i rettsdokumenter som er levert inn i en annen sak. Ifølge The Guardian blir navnet «Assange» nevnt i siktelsen av en annen person. Det er ikke kjent nøyaktig hva Assange er siktet for. Han har vært i Ecuadors London-ambassade siden 2012 for å unngå utlevering til Sverige på grunn av en anklage om seksuelle overgrep. Etterforskningen er på det nåværende tidspunkt lagt til side. (dagbladet.no 16.11.2018).)

–  Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI.

(Anm: Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI. Den prisløna islandske journalisten Kristinn Hrafnsson fortel at alle e-postane hans og alt han hadde i google-universet vart sendt til FBI, etter at FBI hadde bede Google om det. – Eg fekk melding frå Google om at dei hadde gjeve all informasjonen dei hadde om meg til FBI. Dette inkluderte heile e-postmappa mi i Gmail og i Google-universet mitt, fortel Kristinn Hrafnsson. FBI fekk kort og godt ein kopi av alle metadataa han hadde hjå Google. Hrafnsson fekk vita dette i forfjor. – Google fekk ordre frå ein hemmeleg domstol om å utlevera dataa, og fortalde meg som kunde om dette etterpå, opplyser Hrafnsson. Den islandske journalisten har ikkje fått innsyn i kvifor USA sin føderale etat for etterforsking av kriminalitet har ynskt å leggja beslag på ein kopi av all denne informasjonen om han. Sjølv er han overtydd om at det har med etterforskinga av Julian Assange å gjera. Hrafnsson var talsmann for Wikileaks mellom 2010 og 2017, og er framleis aktiv i organisasjonen. (framtida.no 6.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Forskere i mediene om skatteparadiser. I sin kronikk i Dagens Næringsliv (fra 6/4 2016) etterlyser profesor Guttorm Schjelderup norsk engasjement mot skatteparadiser.

(Anm: Forskere i mediene om skatteparadiser. I sin kronikk i Dagens Næringsliv (fra 6/4 2016) etterlyser profesor Guttorm Schjelderup norsk engasjement mot skatteparadiser. Han framhever i kronikken at Norge bør gå i bresjen for arbeidet med å få slutt på skattepradisenes ødeleggende maktstrukturer. (…) Mangler innsikt. I en kronikk i Washington Post stiller Leonard Seabroke, sammen med Duncan Wigan, spørsmål om hvorfor vi trenger varslere for å få innsyn i hva som foregår i finansverdnen knyttet til offshore. Seabroke leder også et prosjekt om skatteparadiser, finansiert av Forskningsrådets NORGLOBAL-program. Les kronikken fra Washington Post (forskningsradet.no 6.4.2016).)

(Anm: The question behind the Panama leak: Why aren’t international rules stopping offshore tax evasion? (washingtonpost.com 6.4.2016).)

(Anm: Obama: Problemet er at det er lovlig å skjule penger. (aftenposten.no 7.4.2016).)

- Denne uken vil Julian Assanges skjebne trolig forsegles. Norske medier har sluttet å bry seg.

(Anm: Denne uken vil Julian Assanges skjebne trolig forsegles. Norske medier har sluttet å bry seg. Sluttspillet om Wikileaks-grunnleggeren skjer nå. På et lite rom i Ecuadors London-ambassade, rett ved siden av det luksuriøse varemagasinet Harrods, sitter en kontroversiell redaktør internert på sjuende året. I 2012 søkte han tilflukt i ambassaden av frykt for å bli utlevert til USA. Siden han der ville risikere inhuman behandling, og i verste fall dømmes til døden, fikk han innvilget diplomatisk asyl. (dagbladet.no 22.7.2018).)

- Varsler-organisasjonen Wikileaks ut mot Panama Papers

Varsler-organisasjonen Wikileaks ut mot Panama Papers
aftenposten.no 6.4.2016
Lar seg ikke imponere av hva «konkurrenten» har fått til.

Wikileaks publiserer lekkede dokumenter fra myndigheter, organisasjoner og andre kilder via sin nettside.

I 2010 sto organisasjonen bak to enorme lekkasjer som omhandlet krigen i Afghanistan og diplomatmeldinger sendt fra USAs ambassade.

Aftenposten fikk tilgang til sistnevnte, bestående av over 250.000 hemmeligstemplede dokumenter.

Søndag begynte publiseringen av det som er tidenes største journalistiske graveprosjekt. 376 journalister gransker de 11,5 millioner dokumentene fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser. (…)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mossack Fonseca vil saksøke journalister. Mossack Fonseca sier advokatfirmaet har startet prosessen med å saksøke det internasjonale journalistnettverket ICIJ på grunn av Panama-avsløringene. (hegnar.no 12.5.2016).)

(Anm: Amerikanske myndigheter har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca. Amerikansk påtalemyndighet har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca, advokatfirmaet som står sentralt i Panama Papers-avsløringene. Dette skriver The Wall Street Journal. Målet med etterforskningen er å finne ut av om Mossack Fonsecas ansatte bevisst har hjulpet sine klienter med å unndra skatt. (aftenposten.no 30.7.2016).)

- WikiLeaks avslørte Osamas skjulested

WikiLeaks afslørede Osamas skjulested
politiken.dk 4.5.2011
USA dræbte al-Qaedas leder efter læk af hemmelige personoplysninger og bynavn.

Den omstridte organisation WikiLeaks kan have været den direkte årsag til, at amerikanske specialstyrker valgte at slå til mod al-Qaeda-lederen Osama bin Laden.

Inden for den seneste uge har WikiLeaks offentliggjort knap 770 hemmeligstemplede dokumenter fra Guantánamobasen, der både omtaler navne på bin Ladens personlige kurerer og den pakistanske by, hvor terrorlederen nu er blevet dræbt.

Det kunne tænde alle advarselslamper
På den baggrund mener militæranalytiker Lars Bangert Struwe fra Center for Militære Studier, at det er sandsynligt, hvis lækagerne fremskyndede det dødbringende angreb:

»Det kan have presset amerikanerne til at speede aktionen voldsomt op for at undgå, at Osama bin Laden kunne nå at flygte. For når først det bliver kendt i al-Qaeda-kredse, at amerikanerne ligger inde med navne og interesserer sig for byen, hvor lederen skjulte sig, må det tænde alle advarselslamper«. (...)

- Wikileaks avslører gigantisk overvåkningsindustri

Wikileaks afslører gigantisk overvågningsindustri
b.dk 2.12.2011
Lækagesiden Wikileaks har i nat frigivet 287 dokumenter, der dokumenterer, at overvågning og udspionering af hele befolkninger er blevet en kæmpe industri. Tre danske virksomheder er på listen.

Overvågning, tracking, udspionering og logning af hele befolkninger er blevet en kæmpe industri, hvor store selskaber udvikler endog særdeles avancerede spionløsninger til alverdens regeringer.

Det viser nye dokumenter fra lækagesitet Wikileaks, som er frigivet i nat.

Her er der tale om teknologier, der ifølge Wikleaks kan tracke enhver smartphone-ejers præcise opholdssted, eller inficere enhver Facebookbruger med software, der kan udspionere hvad brugeren laver.

Der er her tale om løsninger, som også sælges til efterretningstjenester i den vestlige verden, erklærer Wikileaks. (...)

Mere og mere avanceret
Samtidig bliver ansigtsgenkendelsessoftware stadig mere avanceret, og den tid, hvor overvågningskameraer overalt i verden i realtid kan genkende, identificere og logge os og vores allesammens færden, rykket efterhånden meget tæt på.

Derfor er mængden af sager om privacy - altså privatlivsbeskyttelse - blevet stadigt hyppigere forekommende, og sideløbende med de nye dokumenter fra Wikileaks, kører en anden sag, som er meget nærværende.

En hacker har nemlig afsløret en lille stykke software på Android-mobiler og iPhones, der overvåger og tracker alt, hvad man gør og taster på mobilerne. Det er sagen om software Carrier IQ, der lige nu udvikler sig dag for dag. (...)

- Uredigert virkelighet

Uredigert virkelighet
aftenposten.no 30.7.2010
Heidi Nordby Lunde - bloggeren VamPus - produktsjef sosiale medier ABC Startsiden, medlem av Regjeringens mediestøtteutvalg

Medier. Wikileaks må underlegges de samme krav om åpenhet og etterrettelighet som de selv ønsker fra andre.

Ytringsfrihet. Til tross for at USAs president Barack Obama mener det er lite nytt i de 92 000 hemmeligstemplede militære dokumentene fra Afghanistan som ble kjent denne uken, hersker det liten tvil om at denne avsløringen fra Wikileaks er historisk.

Wikileaks er en nettbasert, statsløs nyhetsorganisasjon som publiserer lekkede dokumenter fra myndigheter, bedrifter og andre organisasjoner, og garanterer både kilder, donorer og ansatte anonymitet. De tar ikke imot penger fra statlige myndigheter eller store selskaper, har få ansatte og mer enn tusen frivillige rundt om i verden.

Deres virksomhet er ikke beskyttet eller regulert av noe lovverk, utover at serverne deres foreløpig er lokalisert i Sverige, hos et firma som kaller seg «venner av ytringsfrihet», og som tidligere har vært involvert i det nedlagte fildelingsnettstedet Pirate Bay. (...) hatten_av

Demokratisk.
Wikileaks må underlegges de samme krav om åpenhet og etterrettelighet som de selv ønsker fra andre. Skal publiseringen av rapportene ha noen verdi utover sensasjonen, må fakta sjekkes og innhold verifiseres. Den jobben er ikke ferdig.

Uansett om man støtter krigen i Afghanistan eller ikke, bør man støtte at korrekt informasjon blir gitt til offentligheten. Ønsker man et demokratisk, velfungerende Afghanistan, må det skje på et demokratisk fundament. Ytrings- og trykkefrihet og offentliggjøring av kritikkverdige forhold er en del av dette. (...)

- Hatten av for Wikileaks

Hatten av for Wikileaks
Leder
morgenbladet.no 30.7.2010
I en tid da det snakkes patriotisk om Vestens rettferdige krig mot Taliban, og hvor det er vanskelig for journalister å rapportere uhildet fra Afghanistan, er Wikileaks’ lekkasjer av krigsdokumenter av uvurderlig verdi. For dem som kan lese kodene gir de et troverdig bilde av tid og sted og drepte og skadde fra krigen i Afghanistan. Men de hemmeligstemplede dokumentene er også uoverkommelige å tolke for den alminnelige (nett-)leser. (...)

Siden poenget med Wikileaks er å beskytte anonyme varslere, kreves det at journalister og redaktører utøver sitt håndverk og driver kildekritikk og utvelgelse. (...)

- WikiLeaks kritiseres for å spre skadevare og sensitive persondata

WikiLeaks kritiseres for å spre skadevare og sensitive persondata
digi.no 24.8.2016
Rammer nok en gang uskyldige mennesker.

WikiLeaks har siden oppstarten i 2006 fått mange tilhengere på grunn av organisasjonens uredde offentliggjøring av gradert og fortrolig informasjon som har blitt skaffet til veie av anonyme kilder. Dette har bidratt til at mange alvorlige og kritikkverdige forhold har blitt offentlig kjent.

Les også: WikiLeaks publiserer epostene til CIA-sjef

I forrige uke ble det kjent at det finnes minst 300 tilfeller av skadevare i en stor WikiLeaks-samling med e-postmeldinger fra det tyrkiske partiet AKP. Ifølge The Register er det den bulgarske sikkerhetsforskeren Vesselin Bontchev som har oppdaget dette, i sin innledende analyse av materialet. En helt enkel kontroll, med et vanlig antivirusprogram, før publisering, ville ha gjort det mulig å luke vekk det meste av skadevaren. 

– Dessverre ser det ut til at for WikiLeaks' går konseptet journalistikk ut på å finne et interessant dokument i en søppelbøtte og deretter å dumpe hele innholdet av søppelbøtten foran inngangsdøren til leserne, sier Bontchev til SC Magazine.

Les også: Ny Snowden-lekkasje bekrefter at lekket hackerverktøy tilhører NSA

Potensiell livsfare
Verre er det likevel med når mennesker risikerer livet på grunn av avsløringene. Associated Press (AP) kom i dag med en stor artikkel hvor det fortelles at WikiLeaks har offentliggjort fortrolig informasjon om helt vanlige innbyggere. Dette inkluderer informasjon finansielle forhold, pasientjournaler og id-papirer. (…)

- Clinton langer ut mot Assange. Hillary Clinton langer ut mot Wikileaks og Julian Assange og hevder at de samarbeidet med Russland for å hjelpe Donald Trump til makten.

(Anm: Clinton langer ut mot Assange. Hillary Clinton langer ut mot Wikileaks og Julian Assange og hevder at de samarbeidet med Russland for å hjelpe Donald Trump til makten. Hillary Clinton og Demokratene tapte presidentvalget til republikaneren Donald Trump, noe hun mener Wikileaks må ta sin del av skylden for. – Assange er blitt en slags nihilistisk opportunist som løper diktatorers ærend, sier Clinton i et intervju med det australske kringkastingsselskapet ABC. «Diktatoren» hun sikter til er åpenbart Russlands president Vladimir Putin, som rett nok er folkevalgt og har stor oppslutning blant russere flest. (aftenposten.no 16.10.2017).)

- Tidligere ”russisk trold” afslører, hvordan Kreml angreb Clinton inden præsidentvalg. Ansatte på den russiske troldefabrik studerede tv-serien "House of Cards" for at blive bedre til at puste til politisk utilfredshed i USA.

(Anm: Tidligere ”russisk trold” afslører, hvordan Kreml angreb Clinton inden præsidentvalg. Ansatte på den russiske troldefabrik studerede tv-serien "House of Cards" for at blive bedre til at puste til politisk utilfredshed i USA. En tidligere ansat på en russisk ”troldefabrik,” som brugte store summer på at købe annoncer på Facebook under den amerikanske præsidentvalg, har afsløret, hvordan fabrikken søgte at underminere Hillary Clinton samt puste til politiske utilfredshed og splittelse. Manden, som i interviewet med den uafhængige russiske tv-station, TV Rain, kun er identificeret som ”Maksim,” fortæller, at missionen ikke var at få amerikanere til at synes bedre om Rusland. Målet var at »fremprovokere politisk uro og utilfredshed med den siddende regering.« Hans arbejdsgiver var det St. Petersborg-baserede selskab, Internet Research Agency. I tiden op til valget, købte det i 3.000 reklamer med politiske splittende budskaber, som nåede ud til 10 millioner mennesker, fortalte han. (jyllands-posten.dk 16.10.2017).)

Diverse artikler

– Nordisk arroganse
morgenbladet.no 17.7.2014
WIKILEAKS Sverige tar for lett på Ecuadors vurdering i Julian Assange-saken, ifølge Eva Joly.
Dette er et eksempel på noe som kan ses som nordisk arroganse, sier EU-parlamentariker Eva Joly på en telefon fra Frankrike.

Den tidligere dommeren omtaler det som «forunderlig at Sverige som har vært et foregangsland på menneskerettigheter i det 20. århundre, nå setter sin status på spill».

Onsdag besluttet Stockholms Tingrett at arrestordren mot Wikileaks-grunnleggeren skulle opprettholdes. Saken kom opp til høring etter at Julian Assanges forsvarere har begjært at kjennelsen om varetektsfengsling heves. I to år har Assange bodd i Ecuadors ambassade i London, tungt bevoktet av britisk politi. Ecuador har gitt ham politisk asyl.

Overfladisk. – Sveriges holdning er overfladisk, sier Joly. – De tar for lett på at Ecuador faktisk har evaluert situasjonen til Assange, og kommet frem til at han er i fare. Og da snakker jeg selvsagt ikke om det svenske rettssystemet, men muligheten for å bli utlevert til USA.

Joly mener Sverige med dette opptrer respektløst overfor Ecuador. Hun trekker paralleller til den europeiske behandlingen av Bolivias president i fjor sommer, da flere Nato-land nektet presidenten å fly over luftrommet deres på grunn av en amerikansk mistanke om at varsleren Edward Snowden var om bord på flyet. (…)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

(Anm: Assange antyder at 27-åring ble drept fordi han lekket info om Demokratene. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange med merkelig intervju. (nettavisen.no 10.8.2016).)

Vant Wikileaks-rettssak
aftenposten.no 21.11.2013
FRIKJENT: Ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd og Aftenposten fikk medhold i tysk ankedomstiol. Foto: Kathrine Geard

Aftenposten oppfylte alle etiske krav, fastslår tysk domstol.

For første gang foreligger det en rettsavgjørelse om medienes ansvar når de formidler innhold fra de såkalte Wikileaks-dokumentene, skriver Aftenposten. Ankedomstolen i Køln har frikjent Aftenposten og slått fast at avisa var i sin fulle rett til å gjengi Wikileaks-innhold.

Dermed er dommen fra en lavere rettsinstans omgjort. Der tapte Aftenposten, etter at direktøren i den tyske teknologigiganten OHB-System, Berry Smutny, saksøkte det norske mediehuset for ærekrenkelser. (...)

Norge har en ener innen avlytting
digi.no 6.9.2013
Avslørt av Wikileaks.

Det åpne kommersielle produktet til Squarehead Technology er Zoom Audio: En matrise på flere hundre mikrofoner plassert høyt oppe over for eksempel en idrettsarena kan brukes til å «zoome inn» på samtaler og ytringer hvor som helst i området. Bildet er hentet fra en video lagt ut av gründer Morgan Kjølerbakken i 2009. Nettstedet krever innlogging for å gi informasjon om mer følsomme produkter.

Oslo (NTB): Et norsk selskap skal være alene om en avansert avlyttingsteknologi som kan bli tatt i bruk i et av USAs største fengsler.

Ifølge Dagens Næringsliv har selskapet Squarehead Technology mottatt millionstøtte fra den norske staten gjennom Innovasjon Norge.

Det er i forbindelse med de nyeste lekkasjene fra varslernettstedet WikiLeaks at navnet til det norske firmaet har dukket opp.

Avlyttingsutstyret gjør det mulig å avlytte større områder med mye støy og mange mennesker, og teknologien skal kunne fange opp enkeltstemmer i en stor menneskemengde. Brukeren kan zoome inn på ønskede samtaler og isolere dem fra øvrig støy.

Dokumentene avslører at et av USAs største fengsler, Federal Correctional Institute i Otisville i New York, er i ferd med å kjøpe avlyttingsutstyret. Blant fengslets innsatte er storsvindleren Bernie Madoff. (...)

WikiLeaks: – Den amerikanske etterforskningen er absurd
nrk.no 11.7.2013
ADVARER: 29. november 2010: USAS justisminister Eric Holder sier det pågår en omfattende etterforskning av WikiLeaks. Svært få detaljer fra etterforskningen er kjent. WikiLeaks føler seg forfulgt av USA og FBI.

Helt siden USAs justisminister Eric Holder bekreftet at det fantes en aktiv og pågående etterforskning av WikiLeaks i 2010 har USA vært nesten tause om jakten på Julian Assange.

NRK fortalte torsdag om Sigurdur Thordarson (20) fra Island som hevder han ble rekruttert av amerikanske FBI blant annet for å spionere på Julian Assange.

Over en periode på litt over et år skal han ha gitt etterforskerne tilgang til tusenvis av dokumenter, bilder og video fra innsiden av WikiLeaks. (...)

En modig varsler
dagbladet.no 12.6.2013
VARSLEREN: Edward Snowden i et TV-intervju som er sendt over store deler av verden, her vist på en restaurant i Hongkong, byen hvor Snowden angivelig befinner seg i dekning.

Edward Snowden fortalte oss alle i hvilken grad USA overvåker oss. For den innsatsen risikerer han at overvåkeren gir ham livsvarig fengsel, skriver Andreas Wiese. (...)

Noen må vokte vokterne. Finnes det ikke andre, så må jobben gjøres av varslere. (...)

Googles banale trussel
dagbladet.no 3.6.2013
Julian Assange gjemmer seg i en ambassade i London. Derfra skriver han bokanmeldelse for New York Times. Og går til frontalangrep på Google. (...)

Men hvordan fyller man dagene hvis man er plassert i husarrest? Julian Assange har skrevet en bokanmeldelse. I går skrev han på debattsidene i New York Times en anmeldelse av ei bok Googlesjefen Eric Schmidt har skrevet sammen med Jared Cohen, en tidligere rådgiver for Hillary Clinton som nå har en ledende stilling hos Google. Og Assange legger ikke fingrene imellom. Boka «The New Digital Age» er ifølge ham en «arbeidsplan for teknologisk imperialisme», skrevet av to av imperialismens fremste heksedoktorer.
Boka dokumenterer et stadig tettere samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Silicon Valley. Derfor takkes også krigshissere som Henry Kissinger, Tony Blair og en tidligere CIA-sjef i boka, hevder Assange. Googles idealistiske motto «Do no evil» er for ham blitt en banalitet - de kan tjene det onde.

Assange mener Google fronter en utvikling som vil fjerne vår privatsfære og bidra til autoritære regimer. Den utviklingen beskriver han nøyere i sin bok « Cypherpunks» - der Google er blant sifferpønkerne. For når muligheten til å være privat forsvinner, vil myndigheter misbruke informasjonen. Demokratiene vil nærme seg de autoritære regimene. Dette har jeg personlig erfaring med, skriver Assange - som fortsatt nekter å dra til Sverige for å svare på anklagene mot ham der. (...)

Svensk høyesterettsdommer mener Assange ikke kan utleveres til USA
dagbladet.no 4.4.2013
Julian Assange frykter hevn fra amerikanske myndigheter etter publiseringen av diplomatiske og militære hemmeligheter.

En av Sveriges mest respekterte dommere sier Julian Assange kan føle seg trygg i Sverige. Stefan Lindskog mener overgrepssaken mot Wikileaks-grunnleggeren er et «stort rot». (...)

Britterna hotar storma ambassad
svd.se 16.8.2012
Britterna hotar med att storma Ecuadors ambassad i London och hämta ut Julian Assange. I dag kommer svaret på Assanges ansökan om politisk asyl. Enligt Ecuadors utrikesminister är beslutet redan fattat i Quito.

Britterna har tröttnat på turerna kring Julian Assange och hotar med att storma Ecuadors ambassad i London och hämta ut honom.

Asylbeslutet kommer att meddelas klockan 14 svensk tid, enligt utrikesminister Ricardo Patino. Men den brittiska regeringen har hotat att göra en räd mot Ecuadors ambassad i London om inte Assange överlämnas.

- I dag har vi mottagit ett hot från Storbritannien, ett tydligt skriftligt hot om att de kan storma vår ambassad i London om Ecuador vägrar att lämna över Julian Assange, sade Patino till reportrar i Quito.

En talesman för brittiska UD bekräftar att Storbritannien förbehåller sig rätten att storma Ecuadors ambassad för att hämta ut Assange. (...)

Rekorddonasjon til Wikipedia
nrk.no 3.1.2012
James Wales, grunnleggeren av Wikipedia, er kritisk til SOPA-forslaget.

I høst truet Wikipedia med å legge ut blanke sider i protest mot den nye «anti-pirat»-loven SOPA. Nå jubler de over en rekordstor donasjon på 118 millioner kroner.

Etter at lovforslaget SOPA ble fremmet i USA i oktober i fjor, gikk Wikipedias grunnlegger James Wales ut og truet med å legge ut blanke sider på nettstedet. (...)

– Wikileaks vil ikke overleve året
nrk.no 24.10.2011
Wikileaks-grunnlegger Julian Assange under en finansdemonstrasjon i London 15. oktober. «Occupy London Stock Exchange» kom etter den opprinnelige demonstrasjonen fra New York, under navnet «Occupy Wall Street».

Varslernettstedet Wikileaks, grunnlagt av australieren Julian Assange, sliter på grunn av en finansieringsblokade satt opp av ulike finansorganisasjoner. I dag ber de om hjelp til å holde seg over vannet. (...)

U.S. order targets WikiLeaks supporter's mail: report
reuters.com 10.10.2011
(Reuters) - The U.S. government obtained secret court orders to force Google Inc and a small Internet provider to hand over information from email accounts of a WikiLeaks volunteer, the Wall Street Journal reported on Monday.

The U.S. request included email addresses of people that Jacob Appelbaum, a volunteer for the campaigning website, had corresponded with in the past two years, but not the full emails, the newspaper said, citing documents it had reviewed.

Internet provider Sonic said it fought the government order legally and lost, and was forced to turn over information, the company's chief executive, Dane Jasper, told the newspaper.

Appelbaum, 28, has not been charged with any wrongdoing, the daily said.

Google, the world's No.1 Web-search engine, declined to comment on the matter, the Wall Street Journal said.

WikiLeaks last year angered the U.S. government by making public tens of thousands of secret U.S. files and diplomatic cables that embarrassed Washington, as well as a classified video of a contested American military operation in Iraq.

The Google order dated January 4, 2011, directed the search giant to turn over IP address from which Appelbaum logged into his Gmail.com account and the email and IP addresses of the users with whom he communicated dating back to November 1, 2009.

It isn't clear whether Google fought the order or turned over documents, the Journal said. (...)

Aftenposten vant pris for Wikileaks-saker
kampanje.no 10.6.2011
Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Det er fjerde året på rad at Schibsted Journalism Awards arrangeres. Målet er å hedre eksemplarisk journalistikk i tekst, foto, lyd eller levende bilder i Schibsteds mediehus. Vinnerne av de tre kategoriene Best Storytelling, Best Innovative Entry og Best Scoop hedres med 200.000 kroner hver.

Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Juryen begrunnet sitt valg slik:

- Wikileaks var det store temaet i fjor, og Aftenposten arbeidet med dette materialet på en måte som var helt unik, både i Norge og globalt. Aftenposten jobbet seg på en intelligent måte gjennom de 250.000 dokumentene, en overveldende mengde. Gjennom å invitere leserne til å bidra, og gjennom samarbeid med andre aviser, publiserte Aftenposten saker som fikk store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt. (...)

Aviser vil konkurrere med Wikileaks
techtjek.blogs.business.dk 9.5.2011
Det har været et turbulent, men yderst succesrigt år for Wikileaks, og nu er en række medier i gang med et etablere deres egne indsamlingssteder for hemmelige oplysninger.

Senest har Wall Street Journal (WSJ) lanceret “Safehouse,”hvor man kan uploade materiale, som journalisterne kigger nærmere på. New York Times og Washington Post siges at have lignende planer.

Er det en farbar vej for disse etablerede medier? Lad os kigge lidt nærmere på WSJ’s initiativ. (...)

Det viser sig, at det ikke er helt så nemt at etablere en Wikileaks-konkurrent, man skal have styr på teknologien, og det har WSJ ikke, mener Wikileaks-medarbejderen Jacob Applebaum.

For vitterlig at kunne fungere under radaren, uden for myndigheder og andres rækkevidde, kræver det ifølge Applebaum et sindrigt setup, ellers kan man ikke påberåbe sig Wikileaks-status.

I de senere dage er kritikken af Safehouses sikkerhed taget til, og WSJ har nu lovet at stramme op.

Spørgsmålet er, om en hæderkronet avis som WSJ i samme grad vil kunne fungere som en uregerlig igangsætter og provokatør, eller om man i sidste ende vælger at samarbejde med myndighederne.

Jeg er ikke sikker på, hvad der er bedst, men det er givetvis af stor betydning af en rigtig whistleblower. (...)

WikiLeaks nyter stor tillit verden over
digi.no 27.4.2011
Unntatt i USA, der flertallet ønsker Julian Assange stilt for retten.
New York (NTB-Reuters): Grunnleggeren av nettstedet WikiLeaks, Julian Assange, er ingen kriminell, mener et overveldende flertall av de spurte i 24 land.

79 prosent av de spurte i en meningsmåling Ipsos har utført blant nærmere 19.000 voksne i 24 land fra Argentina til Australia, Canada til Kina, Sør-Afrika til Sør-Korea, sier at de har kjennskap til WikiLeaks.

Blant dem som kjenner til nettstedet, som det siste året har publisert over 250.000 hemmeligstemplede dokumenter fra amerikanske myndigheter, er to av tre uenige i at Julian Assange er en kriminell.

Tre av fire mener at det er riktig av WikiLeaks å offentliggjøre hemmelige dokumenter, viser målingen. (...)

Assange støttes av svenske jurister
dagbladet.no 20.4.2011
En av tre er enige med ham i sin kritikk av det svenske rettssystemet. (...)

Får støtte fra jurister
Nå får han støtte fra uventet hold. En tredjedel av svenske jurister holder nemlig med ham, ifølge «Juristbarometeret» til det svenske tidsskriftet Legally Yours.

I februar i år bestemte en britisk domstol at Julian Assange skulle utleveres til Sverige.

Assange og hans horde advokater har rettet sterk kritikk mot det svenske rettssystemet i kampen mot utlevering, og har blant annet kritisert at Assange ikke vil få full tilgang på bevismaterialet, at hans identitet ble lekket til den svenske avisa Expressen, at avhør ikke oversettes til engelsk og at politikvinnen som tok i mot anmeldelsen var bekjent av en av de to kvinnene som anmeldte Assange. (...)

Umenneskelig
Leder
aftenposten.no 13.4.2011
Behandlingen av menig Bradley Manning, mistenkt for å ha lekket amerikanske dokumenter til nettstedet Wikileaks, har ført til en rekke protester. Det er en protest det er lett å slutte seg til. Manning er fortsatt bare mistenkt,det er ikke tatt ut noen tiltale mot ham. Likevel holdes han i forvaring under umenneskelige forhold. Etter at han ble arrestert i mai 2010, har han sitter i varetekt ved et militærfengsel i Virginia. Han må sitte 23 timer på enecelle, blir avkledd hver kveld og må hvert femte minutt svare på spørsmål om han er OK.

Juan Mendez, som er FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, inhuman og nedverdigende behandling eller straff, er blitt nektet offisiell adgang til Manning. Det vil si at han ikke vil kunne snakke med Manning uten at opplysninger fra samtalen vil kunne bli brukt mot Manning i en eventuell rettssak.

Det gjør inntrykk når rundt 300 fremtredende amerikanske jurister skriver et åpent brev der de fordømmer Obama-administrasjonens behandling av Manning. Enda sterkere blir protesten fordi professor Laurence Tribe er en av underskriverne. Han underviste president Barack Obama i forfatningsrett ved Harvard, og var inntil desember juridisk rådgiver for justisdepartementet i Washington.

USA fremholder sin grunnlov og de rettigheter den gir borgerne. Men Washington bryter uten blussel grunnloven når det måtte passe. Det er ikke et pent syn. (...)

Fordømmer behandling av påstått WikiLeaks-kilde
aftenposten.no 12.4.2011
250 amerikanske jusprofessorer går til angrep på måten den påståtte WikiLeaks-kilden Bradley Manning blir behandlet på i fengsel. - Det er ikke bare en skam, det strider mot grunnloven, skriver professorene i et opprop. (...)

Human rights group accuses US psychiatrists of unethical treatment of prisoners
BMJ 2011; 342:d1792 (21 March)
US psychiatrists are not fulfilling their duty to protect military prisoners from torture, concludes a doctors’ human rights organisation.

Physicians for Human Rights, which is based in Cambridge, Massachusetts, says that military psychiatrists are complicit in torture in the case of the imprisoned soldier Bradley Manning. Private Manning, a suspected source of numerous WikiLeaks documents revealing US disasters in Afghanistan, including the helicopter killing of civilians in Baghdad, has been held for nine months in solitary confinement in a 2 m by 4 m cell in Quantico, Virginia. Private Manning has not been tried or convicted of any crimes.

His lawyer and his father say that he has been subjected to humiliation and sleep deprivation. Because he has been placed on a “prevention of injury” watch, Private Manning must respond to guards who, during the day, ask every five minutes if he is all right. At night the guards wake him if they cannot see him clearly, either because he has a blanket over his head or is curled up facing the wall. He has been forced to sleep naked and to stand naked in front of guards. (...)

– Håpar dette kan stilne kritikarane
nrk.no 4.2.2011
Det var både gledeleg og overraskande å bli nominert til Nobels fredspris, meiner Wikileaks-talsmann Kristinn Hrafnsson. (...)

WikiLeaks får sveitsiske bankpapirer
vg.no 17.1.2011
En tidligere ansatt i det hemmelighetsfulle sveitsiske bankapparatet har levert informasjon til WikiLeaks om flere hundre kunder som har penger i skatteparadis.

Rudolf Elmer ledet tidligere den sveitsiske banken Julius Bärs kontor i skatteparadiset Caymanøyene. Han ble sparket i 2002 og stilles for retten i Sveits onsdag for å ha brutt den strenge taushetsplikten knyttet til bankvesenet.

Mandag ga Elmer WikiLeaks-gründer Julian Assange informasjon om rundt 2.000 bankkunder som har plassert penger i utenlandske kontoer. (...)

Kan spane på fire samtidig
aftenposten.no 2.1.2011
I en krisesituasjon har PST og Oslo-politiet ressurser til å følge knapt fire terrormistenkte samtidig i døgnkontinuerlig spaning. (...)

Anslaget om den den nasjonale spaningskapasiteten, får Aftenposten fra flere uavhengige kilder innen politiet. De støtter den amerikanske ambassadens frustrasjon over manglende norsk terrorberedskap, kjent fra nylig lekkede Wikileaks-dokumenter. (...)

Assange om Manning: - Han er USAs fremste politiske fange
vg.no 23.12.2010
ROPER WIKI-VARSKU: Julian Assange sier til VG at Bradley Manning er å anse som en politisk fange. (...)

LONDON (VG) Militæret håper å bryte ned den angivelige Wikileaks-kilden Bradley Manning, slik at han angir Julian Assange, ifølge britisk avis. (...)

- Vi får høre via en student som har fått besøke Manning i fengselet, at hans mentale helse er i forfall. Det er ingen overraskelse ettersom han har sittet i isolat i et amerikansk militærfengsel, fortsetter Assange da VG spør om Mannings tilstand.

Assange ble selv holdt total isolasjon i de ti dagene han ble holdt i varetekt grunnet utleveringsbegjæringen til Sverige, der han er under mistanke om seksuelle overgrep.

- Jeg satt i kjelleren på et 1800-talls fengsel, men Manning sitter selvsagt under mye vanskeligere forhold, og jeg kan forstå hvordan det kan påvirke hans psykologiske tilstand, sier Assange.

Bradley Mannings oppnevnte forsvarer, oberstløytnant David Coombes, har bekreftet at klienten er så nedbrutt at han holdes under konstant «selvmordsvakt» for å unngå at han skader seg selv. (...)

Utfordrer verdens maktapparat
aftenposten.no 19.12.2010
Han er journalisten som blir kalt terrorist. Dataeksperten som blir anklaget for å ha satt USA i fare. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange (39) har utfordret hemmeligholdet i verdens største demokratier.

39-åringen fra Townsville i Australia, som i 2007 grunnla varslernettstedet Wikileaks, er av leserne til Time Magazine kåret til årets navn. Men neppe har diplomater eller myndighetspersoner fra den amerikanske administrasjonen stemt ham frem.

For i 2010 har Julian Assange virkelig utfordret USAs maktapparat:

I april offentliggjorde Wikileaks en video fra Irak der 15 personer, deriblant to journalister fra nyhetsbyrået Reuters, blir skutt og drept av et amerikansk helikopter. I sommer publiserte nettstedet 76 000 klassifiserte og konfidensielle dokumenter om krigen i Afghanistan. (...)

Glem Wikileaks – her er Openleaks
itavisen.no 10.12.2010
Dete er symbolet til Openleaks, Wikileaks-konkurrenten som åpner mandag. Hva blir første avsløringen, mon tro? (Ill.: Openleaks.net)

Konkurrent starter opp i dag.
Det brenner under beina på Wikileaks-sjefen Julian Assange, og presset øker på varslernettstedet.

Helt nytt varsler-nettsted
Derfor føler avhoppere fra Wikileaks at det er behov for et helt nytt nettsted som kan ta opp arven.

Openleaks.net starter opp mandag, og blir i følge
Neowin.net ledet av Daniel Domscheit-Berg, som også bruker navnet Daniel Schmitt. (...)

Dagsavisen speiler WikiLeaks
journalisten.no 10.12.2010
Kaia Storvik vil forsvare ytringsfriheten, som hun mener er under ekstremt press. (...)

Ytringsfrihetens ytterkant
Kristoffer Rønneberg - Utenriksjournalist i Aftenposten
aftenposten.no 5.12.2010
Det er foruroligende å se hvor sterke reaksjonene på lekkasjen har vært, skriver Kristoffer Rønneberg.

Vestlige ledere har vært unisone i sin fordømmelse av den siste Wikileaks-lekkasjen. Men denne saken handler også om noen helt essensielle verdier. (...)

Fordømmelsen har vært unison fra makthaverne fordi lekkasjen forkludrer diplomatiet. Det er forståelig. Men dette handler også om verdier. Vi i Vesten preker mye til andre land om behovet for åpenhet og ytringsfrihet. Det blir vanskelig å rettferdiggjøre slike krav når våre ledere samtidig avslører en så sterk fiendtlighet til det som kan være noe av det viktigste som har skjedd i ytringsfrihetens navn på svært lang tid. (...)

Tror på lekkasjer fra finanskrisen
aftenposten.no 1.12.2010
WikiLeaks varsler avsløring av «korrupsjonens økosystem».

I et intervju med magasinet Forbes sier WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange at organisasjonen vil offentliggjøre mange tusen interne dokumenter fra en stor amerikansk bank på nyåret. (...)

- Viktig sikkerhetsventil
Andreassen sier at han er glad for at lekkasjene fra WikiLeaks kommer.

- Det er en viktig sikkerhetsventil i vårt samfunn at vi har virksomheter som WikiLeaks, som kan irritere både myndigheter, banker og andre bedrifter, selv om det av og til er ubehagelig. Det er sunt at makthaverne kan bli kikket i kortene, det gjelder også bankene, sier sjeføkonomen.

- Trenger diskusjon
DnB NORs sjeføkonom Øystein Dørum er både positiv og negativ til WikiLeaks' avsløringer.

- Jeg er i utgangspunktet en sterk tilhenger av åpenhet og jeg mener det er svært viktig at for eksempel en historiker i ettertid kan gå inn i slikt som Norges Banks arkiver og finne referater som viser hvordan en beslutning ble til, sier han til Aftenposten.no. (...)

– WikiLeaks-Assange bør tiltales for spionasje
tv2nyhetene.no 26.10.2010
Tidligere Bush-rådgiver mener WikiLeaks-sjefen Julian Assange er en spion og «fiendtlig stridende»

Denne uken offentliggjorde WikiLeaks 400.000 hemmelighetsstemplede dokumenter om invasjonen av Irak i 2003. En tidligere rådgiver i det amerikanske utenriksdepartementet vil at USA ikke skyr noen midler for å ta rotta på nettstedet. (...)

Christian Whiton, nå tilknyttet Fox News, går knallhardt ut mot WikiLeaks-sjefen, Julian Assange.

– WikiLeaks er en alvorlig trussel mot vår nasjonale sikkerhet. Det handler ikke om gjennomsiktighet og ytringsfrihet. Dette er en krig mot de Forente Stater, tordner han på bloggen sin. (...)

- Wikileaks kunne hindret 11. sept.
nrk.no 19.10.2010
To tidligere FBI-agenter mener terrorangrepet, som rammet USA 11. september 2001, kunne vært forhindret hvis nettstedet Wikileaks hadde eksistert.

De to agentene Coleen Rowley fra Minneapolis FBI og Bogdan Dzakovic, en spesialagent for luftfartsmyndighetenes sikkerhetsavdeling FAA, prøvde begge å varsle om et forestående terrorangrep på amerikansk jord, skriver de i Los Angeles Times.

Les også: – Wikileaks er kommet for å bli (...)

- Finansiell krig mot WikiLeaks
tv2nyhetene.no 16.10.2010
USA har innledet en slags finansiell krig mot internettstedet WikiLeaks, ifølge grunnleggeren av nettstedet Julian Assange.

Ifølge det svenske nyhetsbyrået TT sier Assange at amerikanske myndigheter nå blokkerer muligheten for at WikiLeaks kan motta pengegaver over internett. (...)

– Wikileaks er moralsk svekket
journalisten.no 15.9.2010
Tre fraksjoner i strid om Julian Assanges framtid som lekkasjesjef.

Nick Davies spikret The Guardians avtale med Wikileaks om å publisere krigsloggene fra Afghanistan. Han sier Wikileaks uredigerte publisering av de stjålne dokumentene var en alvorlig tabbe, både moralsk og taktisk.

– I dag har Wikileaks sporet kraftig av og deres standing er på ingen måte så høy som den var. Voldtektssiktelsen i Sverige mot Julian Assange bidrar også til å svekke Wikileaks moralske posisjon, sier Davies. (...)

Wikileaks flytter til atomsikker grotte
digi.no 31.8.2010
Tar i bruk svensk anlegg bygget under den kalde krigen.

Wikileaks flytter inn i en av verdens best sikrede datahaller, ifølge ComputerSweden.

Anlegget befinner seg under 30 meter granittfjell, sentralt på Södermalm i Stockholm. Her leier de serverplass fra nettleverandøren Bahnhof. (...)

Julian Assange: - Jeg er påført enorm skade
vg.no 26.8.2010
(...) Selv avviser han alle anklager.

- Jeg har absolutt ingen anelse om hva dette handler om, sier Julian Assange til den svenske avisen Aftonbladet.

Han er sterkt bekymret for følgene av saken.

- Det finnes millioner av websider verden rundt med kombinasjonen Julian Assange og voldtekt, på grunn av svensk påtalemyndighets måte å håndtere denne saken på. Bare på svensk finnes det 279000 slike sider. Så skaden de har påført meg og Wikileaks er enorm, sier Assange til avisen. (...)

Anmeldes etter Wikileaks-rot
aftenposten.no 24.8.2010
Politijuristen som sendte ut en arrestordre på Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange er nå anmeldt for å ha brutt taushetsplikten.

Det er den svenske Rättssäkerhetsorganisationen som nå har anmeldt politijuristen Maria Häljebo Kjellstrand etter at hun fredag sendte ut en arrestordre på Julian Assange fordi han var mistenkt for voldtekt. (...)

Krever svar på WikiLeaks-skandale
nrk.no 22.8.2010
Presset øker på statsadvokatembetet i Sverige om en forklaring på hva som egentlig har skjedd i saken om voldtektsbeskyldningene mot WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange.

Tidligere statsadvokat Sven-Erik Alhem krever at de to gjeldende statsadvokatene går ut og forklarer årsaken til at Assange først ble ettersøkt for voldtekt, for anklagene ble trukket tilbake få timer etter.

Saken eksploderte i svenske og internasjonale medier da statsadvokat Maria Häljebo Kjellstrand lørdag morgen opplyste at Assange var siktet for voldtekt og voldtektsforsøk i Sverige etter at to kvinner hadde anmeldt ham til politiet.

Etter noen timer kunngjorde en annen statsadvokat, Eva Finné, at siktelsen var trukket. Assange er imidlertid fortsatt siktet for ordensforstyrrelse. (...)

Presseorganisasjon hudfletter Wikileaks
digi.no 13.8.2010
Lekkasjen av navn på afghanere i ISAF-tjeneste setter deres sikkerhet i fare.
Paris (NTB-AFP): Wikileaks har opptrådt «ekstremt uansvarlig» ved å røpe navnene til afghanere som hjelper utenlandske soldater, mener organisasjonen Reportere uten grenser.

I et åpent brev skriver presseorganisasjonen at Wikileaks tidligere har spilt en viktig rolle ved å avsløre menneskerettsbrudd som skjer under dekke av USAs krig mot terror. Men offentliggjøringen av 70 000 hemmelige dokumenter om krigen i Afghanistan beskrives som «svært farlig».

– Det vil ikke være vanskelig for Taliban eller andre væpnede grupper å bruke disse dokumentene til å lage lister over folk som er mål for dødelige hevnangrep, heter det i brevet til Wikileaks' grunnlegger Julian Assange. (...)

- Wikileaks setter sivile afghanere i livsfare
aftenposten.no 11.8.2010
Jakten på Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange trappes opp, og nå krever menneskerettighetsgrupper at lekkede dokumenter fjernes.

Den største lekkasjen i amerikansk militærhistorie bekymrer ikke bare Pentagon og regjeringen i Afghanistan. Flere menneskerettighetsgrupper har nå meldt seg inn i klagekoret mot varslernettsiden, først og fremst av hensyn til sivile afghaneres sikkerhet.

- Offentliggjøringen tok ingen hensyn til sivile liv. De mange navngitte afghanerne kan utgjøre nye mål for Taliban, sier leder for Afghanistan Independent Human Rights Commission (AIHRC), Ahmad Nader Nadery, som vel kan sies å være Afghanistans mest prominente menneskerettighetsaktivist, til BBC. (...)

Kontroversielle filer
nrkbeta.no 9.8.2010
For et par uker siden fikk omverden et dypere innblikk i skjebnene og de egentlige tallene bak krigføringen i Afghanistan. WikiLeaks-lekkasjen av 76.911 hemmelige militærrapporter gjorde det umulig, også for det norske forsvaret, å skjule omfanget av sivile tap.

I likhet med alle andre medier har også NRK lett med lys og lykter etter lokale forhold i databasen over militærrapporter. (...)

Krever dødsstraff
Hver rapport ledsages av en rekke datafelter som fra et journalistisk ståsted er meget interessante. Operatørene har blant annet ført detaljert regnskap over antallet drepte og skadde for hver oppføring. Datasettet omfatter også involverte grupper, tidspunkt, geografiske koordinater og mye mer.

Publiseringen er mildest talt kontroversiell. Amerikanske myndigheter fører en intens klappjakt på WikiLeaks’ kilde. Enkelte journalister i USA ble forsøkt nektet å befatte seg med materialet, og noen amerikanske politikere vil unnta nettsteder som WikiLeaks fra et fremtidig, lovfestet kildevern. Én representant foreslår dødsstraff for kildene til slike lekkasjer. (...)

Wikileaks legger ut kryptert kjempedokument
aftenposten.no 6.8.2010
Varslernettstedet Wikileaks har lagt ut en stor kryptert fil. Ingen vet hva filen inneholder, men det spekuleres i at den skal fungere som en forsikring for nettstedet. (...)

- Jeg har ikke blod på hendene
nettavisen.no 31.7.2010
Mannen bak Wikileaks avviser USAs påstand om at han har blod på hendene etter å ha publisert tidenes krigslekkasje.

Julian Assange - Grunnleggeren av Wikileaks - avviser at han har fått blod på hendene etter å ha utgitt over 90.000 hemmelige dokumenter om den afghanske krigen.

Les også: 92.000 hemmelige dokumenter lekket.

Assange sier til BBC News at det ikke finnes bevis som tilsier at noen informanter har dødd som følge av lekkasjen, og anklager heller Pentagon for forsøk på å rette folks fokus vekk fra det faktum at tusenvis av liv går tapt i krigen.

- Hver og enkelt må vurdere hvorfor Pentagon fokuserer på det hypotetiske blodet som visstnok skal være på våre hender - til tross for at det ikke finnes bevis for det - sammenlignet med 20.000 liv som har gått tapt i Afghanistan. Dette er dokumentert og avslørt av vårt materiale, sier Assenge til BBC. (...)