MinTankesmie

- Diskrimineringsnemnda.

(Anm: Diskrimineringsnemnda. Dersom du er usikker på om du har ei sak, eller dersom du ynskjer rettleiing om regelverket, tilrår me at du tek kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombodet. (diskrimineringsnemnda.no).)

– Å varsle har kostet meg dyrt, men jeg hadde gjort det igjen.

(Anm: – Å varsle har kostet meg dyrt, men jeg hadde gjort det igjen. Du varsler ikke for egen skyld. Du gjør det av hensyn til pasientene, skriver Linda Susanne Krüger. (sykepleien.no 28.12.2020).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

- Kommunane har skulda for datafeilen i barnevernet, meiner jussekspert. (- Kommunen sitt eige personvernombod, Knut Schjerven Roald, meiner at Bergen varsla Datatilsynet to månadar for seint. For det andre: Advokat Ellertsen meiner at verken Bergen eller andre kommunar kan fråskrive seg ansvaret for datafeilen hos Visma.)

(Anm: Kommunane har skulda for datafeilen i barnevernet, meiner jussekspert. – Det ser ut som ein peikeleik, men ein kan ikkje fri seg frå ansvaret, seier tidlegare juridisk direktør i Datatilsynet. – Staten og kommunane har svikta dei mest sårbare menneska i samfunnet vårt ved å ikkje ha på plass betre kontroll og rutinar for å sikre ei fungerande barnevernsteneste. Det meiner advokat Kim Ellertsen. Han er personvernansvarleg i Elden Advokatfirma og tidlegare juridisk direktør i Datatilsynet. (…) Men no kjem det kritikk frå fleire hald. For det første: Ein helsesjukepleiar oppdaga og varsla 10. mars at ei bekymringsmelding ho hadde sendt 2. februar ikkje hadde blitt sendt vidare til barnevernet. Men Bergen kommune informerte ikkje Visma og Datatilsynet før i byrjinga av mai. Kommunen sitt eige personvernombod, Knut Schjerven Roald, meiner at Bergen varsla Datatilsynet to månadar for seint. For det andre: Advokat Ellertsen meiner at verken Bergen eller andre kommunar kan fråskrive seg ansvaret for datafeilen hos Visma. – Så enkelt er det ikkje. Det er kvar enkelt kommune og barnevernsteneste som har ansvar for informasjonsflyten i eit slikt system. Plikta til å sikre at det fungerer ligg hos sluttbrukaren, altså hos kommunen, meiner han. (nrk.no 6.6.2023).)

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- «Jeg ble truet til taushet». Kjersti Støen (Sp) satt i kontrollutvalget i Kristiansund. KRISTIANSUND/OSLO (Dagbladet): - Jeg ble truet til taushet i kommunens kontrollorgan. (- To kilometer strandlinje på Bolgneset utenfor byen skulle sprenges ut for å lage næringsareal, slik Dagbladet har skrevet om i en rekke artikler.)

(Anm: «Jeg ble truet til taushet». Kjersti Støen (Sp) satt i kontrollutvalget i Kristiansund. KRISTIANSUND/OSLO (Dagbladet): - Jeg ble truet til taushet i kommunens kontrollorgan. Derfor må jeg fortelle hva som skjedde, sier Kjersti Støen (48). - Det var en tøff avgjørelse å stå fram. Men dette er en prinsipiell sak, legger hun til. Hun stilte kritiske spørsmål til en lokal utbygging. Fengselsstraff kunne ramme henne, sa kommunedirektøren – i lukket møte. (…) I kontrollutvalget opplevde hun at hun ble frosset ut og ble stående helt alene. Ifølge både Støen og en del andre lokalpolitikere var hun det eneste medlemmet i utvalget som stilte kritiske spørsmål ved forhold omkring en svært kontroversiell utbygging. To kilometer strandlinje på Bolgneset utenfor byen skulle sprenges ut for å lage næringsareal, slik Dagbladet har skrevet om i en rekke artikler. (…) Hør lydopptak fra møtet. HARDT UT: I lukket kontrollutvalgsmøte sa kommunedirektør Arne Ingebrigtsen til kontrollutvalgsmedlem Kjersti Støen at hun kunne risikere fengsel for angivelig å ha lekket opplysninger. Utdraget er gjengitt med Kjersti Støens tillatelse. (dagbladet.no 20.2.2023).)

- Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. (- I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene.) (- Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten.) (- Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl.)

(Anm: Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. Sykehus og andre helsevirksomheter bør selv få ansvaret for å undersøke og følge opp alvorlige hendelser som dødsfall og omfattende skader, mener Varslerutvalget. – Den eneste måten å være trygg på at det blir tatt tak i, er å plassere ansvaret der, sier utvalgsleder Stein A. Ytterdahl. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene. En alvorlig hendelse er definert som dødsfall eller betydelig skade som er uventet i forhold til hva som kan anses som påregnelig risiko. VGs avsløringer fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til å nedsette et utvalg som skulle gå gjennom varselordningen fra A til Å. Onsdag overleverte Varselutvalget rapporten «Fra varsel til læring og forbedring» til statsråden. Utvalget kommer med ni anbefalinger til helseministeren, blant annet å innføre en ny meldeordning for alvorlige hendelser, og å gi virksomhetene selv ansvaret for å undersøke og følge opp hendelsene. – Utvalget mener at varselordningen, slik den er innrettet i dag, i for liten grad fungerer etter sitt formål om å bedre pasientsikkerheten. Ressursbruken på enkeltsaker går utover systemlæring. Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten. – Utvalget mener altså at tilliten til varselordningen er svekket. (altinget.no 12.4.2023).)

- Weinsteins metode. Varslere blir fortsatt forsøkt kneblet eller diskreditert. (- Sakene mot ham har avslørt et nettverk av villige medhjelpere som stilltiende aksepterte oppførselen og bidro til å kneble varslerne.)

(Anm: Leder. Weinsteins metode. Varslere blir fortsatt forsøkt kneblet eller diskreditert. SKYLDIG: Den tidligere filmprodusenten Harvey Weinstein ble dømt for voldtekt i enda en rettssak før helgen. Sakene mot ham har avslørt et nettverk av villige medhjelpere som stilltiende aksepterte oppførselen og bidro til å kneble varslerne. Den skandaliserte amerikanske filmprodusenten, Harvey Weinstein, ble før helgen nok en gang dømt for flere seksuelle overgrep, blant annet en voldtekt som skjedde på et hotellrom under en filmfestival i Los Angeles i 2013. Dommen på 16 år kommer på toppen av en tidligere dom på 23 år, og det betyr at 70 år gamle Weinstein trolig vil tilbringe resten av livet i fengsel. (dagbladet.no 27.2.2023).)

- «Hvit mann»-syndromet. (- Ukulturen i Forsvaret har utviklet seg videre.) (- Dette lar seg neppe løse med det første.)

(Anm: Glenn-Egil Torgersen, professor i pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge. Johan Bergh Førstelektor i organisasjon og ledelse, Oslo Nye Høyskole. Ole Boe, professor i Organisasjon og ledelse, Politihøyskolen. Herner Sæverot, professor i pedagogikk, Høgskulen på Vestlandet. Leif Inge Magnussen, professor i pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge. «Hvit mann»-syndromet. Seksuelle overgrep, trakasseringer, machospråk. Lite eller ingen konsekvenser. Hvordan er dette mulig – og kan problemene løses? (…) Ukulturen i Forsvaret har utviklet seg videre. Dette lar seg neppe løse med det første. Det er fordi årsakene ligger dypt, og de er mange. La oss vise dette med fire eksempler. 1) Machospråk – kultur, tenkning og kunnskapssyn To uttrykk som sitter godt i den interne sjargongen blant uniformerte ledere, er: (…) (aftenposten.no 27.2.2023).)

- Institut for Menneskerettigheder: Carlsberg lever ikke op til deres forpligtelser.

(Anm: Institut for Menneskerettigheder: Carlsberg lever ikke op til deres forpligtelser. Carlsberg ejer fem bryggerier i en kinesisk provins, hvor der foregår en systematisk undertrykkelse af det muslimske folkeslag uighurerne. Institut for Menneskerettigheder kritiserer Carlsberg for ikke at være åbne om menneskerettighedssituationen i provinsen. (danwatch.dk 13.3.2023).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kritik af Carlsbergs whistleblower-linje: En farce. Carlsberg nævner igen og igen deres whistleblower-linje som et “effektivt redskab” til at beskytte menneskerettighederne. (- Danwatch og TV2 har den seneste tid undersøgt Carlsbergs milliardforretning i den udskældte Xinjiang-provins.)

(Anm: Kritik af Carlsbergs whistleblower-linje: En farce. Carlsberg nævner igen og igen deres whistleblower-linje som et “effektivt redskab” til at beskytte menneskerettighederne. Senest til deres generalforsamling mandag aften. Men ringer en medarbejder på uighursk, er der ingen hjælp at hente. “Nytteløs mekanisme” lyder det fra to eksperter. (…) Danwatch og TV2 har testet linjen, og på intet tidspunkt lykkedes det at komme igennem til en tolk, der kunne tale uighursk, det dominerende sprog blandt provinsens 12 millioner indbyggere. Alarmerende, mener Xinjiang-eksperter: "Det er virkelig bemærkelsesværdigt at Carlsbergs egen klagelinje tydeligvis ikke er effektiv. Helt generelt er disse klagelinjer ikke bygget til at modstå presset fra et autoritært, undertrykkende regime som det, det dominerer i Uighur-regionen (Xinjiang, red.)”, siger professor i menneskerettigheder og moderne slaveri på Sheffield Hallam University, Laura Murphy. Kritik af Carlsbergs forretning i Xinjiang Danwatch og TV2 har den seneste tid undersøgt Carlsbergs milliardforretning i den udskældte Xinjiang-provins. (danwatch.dk 15.3.2023).)

- Svart belte i PR. (- Varslersaken i idrettsforbundet kostet 1,1 millioner kroner i advokatutgifter. Forbundets advokat, Jan Fougner, konkluderte med at hele greia bygget på en misforståelse.)

(Anm: Svart belte i PR. RINGREV: Sittende idrettspresident Berit Kjøll er en stor fisk i PR-havet - og hun kan merkevarebygging og lobbyismens knep og finurligheter. Nå kjemper hun en hard kamp om å bli gjenvalgt som idrettens toppsjef. Varslersaken i idrettsforbundet kostet 1,1 millioner kroner i advokatutgifter. Forbundets advokat, Jan Fougner, konkluderte med at hele greia bygget på en misforståelse. Når noen sender et varsel etter arbeidsmiljølovens § 2-A, er arbeidsgiver forpliktet til å behandle varselet. Men en slik behandling innebærer også å vurdere om det overhodet er en varslingssak innenfor det lovparagrafen dekker. Ofte er svaret nei, selv om varsleren bruker ordet «varsel», så gjelder saken noe helt annet. For eksempel en klage, en faglig uenighet, en arbeidskonflikt eller en ren maktkamp. Dette er saken: Kostbar varslersak lagt død i idrettsforbundet – involvert styremedlem etterlyser ansvar (nettavisen.no 7.5.2023).)

- Tidenes dyreste kaffekopp. (- Hva gjør man når man styrer norsk idrett og har brukt over en million kroner på en varslingssak som sannsynligvis kunne vært løst over en kaffekopp?) (- Bruker enda mer penger. Selvsagt gjør man det.)

(Anm: Jan Petter Saltvedt, sportskommentator. Tidenes dyreste kaffekopp. Hva gjør man når man styrer norsk idrett og har brukt over en million kroner på en varslingssak som sannsynligvis kunne vært løst over en kaffekopp? Bruker enda mer penger. Selvsagt gjør man det. Advokatutgiftene for norsk idrett i den mye omtalte varslingssaken beløper seg, ifølge idrettspresident Kjøll, til 1.120.590 kr. Så langt. Til dette kommer praktiske utgifter i forbindelse med reise og kompensasjon for impliserte og idrettsstyremedlemmer. Og så er det brukt penger på PR-bistand til NIF-ledelsen. Det siste kan fort beløpe seg til et sekssifret beløp. Spørsmålet er om det ikke burde vært enda mer. For dagens møte med media ble ingen tillitvekkende forestilling fra en hardt presset idrettspresident. Som til slutt også hadde bestemt seg for å bruke enda flere idrettskroner på å rydde opp i interne problemer. (nrk.no 31.3.2023).)

- Forsvaret innrømmer feil i oppfølging av Silje etter overgrepsvarsel. (- Hæren konkluderte i dag med at de mener det ikke var en slik gjengjeldelse.) (- Blant annet derfor er Silje Falmår selv skuffet over resultatet. – Jeg er ikke fornøyd med resultatet.)

(Anm: Forsvaret innrømmer feil i oppfølging av Silje etter overgrepsvarsel. Hærens egen gransking av varsel fra Silje Falmår konkluderer med to tilfeller av feil i hvordan de tok vare på Silje som soldat og varsler, men de mener at hun ikke var utsatt for gjengjeldelse. (…) – Hovedkonklusjonen er at man har funnet at Forsvaret ved to spesifikke anledninger ikke har fulgt opp omsorgsplikten som arbeidsgiver har overfor en varsler, sier hennes advokat Bernt Heiberg til NRK like etter møtet. (…) Hæren konkluderte i dag med at de mener det ikke var en slik gjengjeldelse. Blant annet derfor er Silje Falmår selv skuffet over resultatet. – Jeg er ikke fornøyd med resultatet. (…) Kommunikasjonssjefen opplyser at Forsvaret har brukt ekstern bistand fra Advokatfirmaet Haavind for å lage den omfattende rapporten. (nrk.no 24.4.2023).)

- Arbeiderpartiet vil stramme inn: – Ingen kan bli forfremmet før en varslingssak er ferdig. (- Forsvaret lovet opprydning etter varslingssaker: Alle beholder jobbene sine.)

(Anm: Arbeiderpartiet vil stramme inn: – Ingen kan bli forfremmet før en varslingssak er ferdig. Etter en rekke saker om varsling i Forsvaret vil Arbeiderpartiet ha endringer. De foreslår tiltak for å sikre at varslinger ikke sees bort fra. Forsvarspolitisk talsperson Nils-Ole Foshaug i Arbeiderpartiet mener det må innføres nye tiltak etter varslingssakene som NRK har fortalt om. – Vi kan ikke ha en form for straffrihet i Forsvaret, sier Nils-Ole Foshaug (Ap) til NRK. Han snakker som regjeringspartiets forsvarspolitiske talsperson på Stortinget. (…) I flere av sakene har varslerne fortalt at de oppfattet at det de sa fra om ikke fikk så mye konsekvens for den som stod for kritikkverdige forhold. Blant annet om hvordan Kristine Solhaug opplevde at hennes nærmeste sjef fyllekjørte, og så ba henne lyve til politiet. (…) Les også: Bataljonssjefen sendte meldinger til løytnant Caroline: «Naken i dusjen her vet du 😉» (…) Silje Falmår fortalte til NRK hvordan hun opplevde både verbal og fysisk seksuell trakassering fra mannlige medsoldater. Les også: Forsvaret lovet opprydning etter varslingssaker: Alle beholder jobbene sine (nrk.no 27.2.2023).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Topplederne vil ikke fortelle hva varslingssak dreier seg om.

(Anm: Topplederne vil ikke fortelle hva varslingssak dreier seg om. Det har kommet inn et varsel mot ledelsen i Osen kommune. Hva saken dreier seg om, vil ingen si noe om. – Jeg har ingen kommentar til denne saken. Den behandles av ordføreren, sier rådmann Roar Leirset. Ordfører John Einar Høvik (Ap) ser at han ikke har noen kommentar heller. (kommunal-rapport.no 23.1.2023).)

- Veier psykiaterens ære og helse tyngre enn varslernes? (- Saken er og blir et anliggende for den frie pressen, skriver Hilde Rød-Larsen om varslene mot en kjent psykiater.)

(Anm: Hilde Rød-Larsen, forfatter. Veier psykiaterens ære og helse tyngre enn varslernes?  Saken er og blir et anliggende for den frie pressen, skriver Hilde Rød-Larsen om varslene mot en kjent psykiater. Mediene har fått dokumentasjon for påstandene mine. Og psykiateren har fått rikelig anledning til å imøtegå påstandene. Det er uklart for meg om Sven Egil Omdal i Aftenposten 14. februar påstår at jeg lyver om at en norsk psykiater har misbrukt sin stilling for å få sex med meg, eller om han mener at det jeg har fortalt om, ikke er så alvorlig. «Selv etter metoo skal vi ikke ha som journalistisk prinsipp at en kvinne alltid snakker sant», lyder teaseren til saken, som illustreres med et stort bilde av meg. Jeg kan forsikre om at jeg ikke er blitt møtt med et slikt prinsipp av pressen når jeg har fortalt om mine erfaringer. (aftenposten.no 15.2.2023).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Forhåndsdømming av psykiater i media. Det er store betenkeligheter ved medias dekning av klagene mot en psykiater.

(Anm: Ole Christian Hyggen, advokat. Line Rustberggaard, psykolog. Forhåndsdømming av psykiater i media. Det er store betenkeligheter ved medias dekning av klagene mot en psykiater. Hilde Rød-Larsen var den som først beskrev forholdet til en norsk psykiater, siden har det kommet flere klager Inntil sakene er ferdig behandlet, bør vi være litt mer rause. Både med den som er anklaget og den som opplever å ha blitt begått urett mot, skriver kronikkforfatterne. Et intervju med forfatteren Hilde Rød-Larsen i den danske avisen Information før jul har satt søkelys på en ikke navngitt norsk psykiater og hans praksis. Dette er starten på medias skapelse av en historie om et menneske og dets virke sett fra én side. Fra dette øyeblikk danner folk seg en oppfatning om dette mennesket. Vi vet ikke hva som er rett eller galt, sant eller usant, eller hvordan det ser ut fra den andres kant. (nrk.no 9.2.2023).)

- Krever jobb og erstatning: Politivarsler saksøker Vest politidistrikt. En politimann som fikk sparken i høst går nå rettens vei for å få jobben tilbake. Advokat Arvid Sjødin mener oppsigelsen er en gjengjeldelse for varsling og derfor ugyldig.

(Anm: Krever jobb og erstatning: Politivarsler saksøker Vest politidistrikt. En politimann som fikk sparken i høst går nå rettens vei for å få jobben tilbake. Advokat Arvid Sjødin mener oppsigelsen er en gjengjeldelse for varsling og derfor ugyldig. En politibetjent som i høst fikk sparken i Vest politidistrikt går nå til sak mot arbeidsgiver for å få jobben tilbake samtidig som han krever erstatning for tapte inntekter samt oppreisningserstatning. I stevningen til Hordaland tingrett kommer det frem at politibetjenten blant annet varslet om mobbing, ulåst våpenskap og flere forhold knyttet til manglende sikkerhet ved stasjonen. (tv2.no 2.1.2023).)

- Varslingssakene i Forsvaret: Forsvarsombud vil ha tydeligere regler.

(Anm: Varslingssakene i Forsvaret: Forsvarsombud vil ha tydeligere regler. NRKs avsløringer om trakassering og overgrep i Forsvaret skaper sterke reaksjoner fra flere hold. Tirsdag møter forsvarsministeren ledelsen og tillitsvalgte i Forsvaret. Forsvarsombud Roald Linaker sier Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret ser svært alvorlig på NRKs siste avsløringer om trakassering og overgrep i Forsvaret. (…) Forsvarsombudet er glad for at Forsvaret selv har bestilt undersøkelser og evalueringer av hvordan de har håndtert varslingssaker, men at man fortsatt har en lang vei å gå. (nrk.no 20.2.2023).)

- Forsvarssjefen kommenterte kritikken: – Det er et kulturproblem. (- Etter nye historier og varsler om mobbing og trakassering i Forsvaret, avviser forsvarssjef Eirik Kristoffersen at Forsvaret generelt har en ukultur, men erkjenner at NRK-saken viser et kulturproblem.)

(Anm: Forsvarssjefen kommenterte kritikken: – Det er et kulturproblem. Etter nye historier og varsler om mobbing og trakassering i Forsvaret, avviser forsvarssjef Eirik Kristoffersen at Forsvaret generelt har en ukultur, men erkjenner at NRK-saken viser et kulturproblem. Lørdag kunne NRK fortelle om nok en sak, der det ble varslet om trakassering i Forsvaret. Varselet beskrev seksuell trakassering av 11 kvinnelige soldater i førstegangstjenesten. I varselet ble det også innmeldt tre voldtekter. Silje Falmår frontet saken hos NRK. Verken forsvarssjef Eirik Kristoffersen eller hærsjef Lars Lervik ville lørdag svare på konkrete spørsmål om historien til Silje Falmår og de andre unge kvinnene. Saken utløste mye kritikk, og søndag stilte begge opp i Dagsrevyen. (nrk.no 19.2.2023).)

- Forsvarsministeren ber om møte etter NRKs sak om trakassering. (- Bakgrunnen er NRKs sak om trakassering i Forsvaret.)

(Anm: Forsvarsministeren ber om møte etter NRKs sak om trakassering. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NRK at han vil ha et møte med forsvarsledelsen og de tillitsvalgte for de vernepliktige og organisasjonene så raskt som mulig. Bakgrunnen er NRKs sak om trakassering i Forsvaret. – Både forsvarssjefen og jeg er opprørt av de historiene vi har fått høre om etter at NRK tok det opp i fjor vår. Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak for å få en bedre situasjon. – Og jeg vil raskt over helga møte soldatenes tillitsvalgte, organisasjoner og forsvarsledelsen for å forsikre meg om at vi har fullt trykk på det her arbeidet og vurdere ytterligere tiltak, sier Gram. (nrk.no 19.2.2023).)

- Førstegangstjenesten. Silje gledet seg til å begynne i Forsvaret. Men det ble ikke som hun hadde håpet. Hun opplevde mobbing og seksuell trakassering. (- I løpet av ett år fikk ledelsen i bataljonen melding om en lang rekke tilfeller av trakassering og overgrep i denne militæravdelingen.)

(Anm: Førstegangstjenesten. Silje gledet seg til å begynne i Forsvaret. Men det ble ikke som hun hadde håpet. Hun opplevde mobbing og seksuell trakassering. «Kan du dra opp genseren, vær så snill, jeg har så lyst til å se puppene dine». «Kom og legg deg sammen med meg da». (…) – Det er ikke trygt for unge kvinner å gå inn i førstegangstjenesten. Det er noen som har gode erfaringer, men det er absolutt ingen selvfølge at man blir ivaretatt. Jeg følte meg ikke trygg, og er ikke alene om det, sier Silje Falmår til NRK i dag. Bakgrunnen er hennes egne og andres erfaringer fra førstegangstjenesten i Hæren og Stridstrenbataljonen i 2021 og 2022. I løpet av ett år fikk ledelsen i bataljonen melding om en lang rekke tilfeller av trakassering og overgrep i denne militæravdelingen. NRK har sett et varsel om seksuell trakassering som Silje Falmår sendte på vegne av elleve kvinnelige soldater i bataljonen. Varselet inneholdt opplysninger om tre innmeldte voldtekter. (nrk.no 18.2.2023).)

- Idrettsvarslene: Politimann suspendert etter TV 2-avsløringer.

(Anm: Idrettsvarslene: Politimann suspendert etter TV 2-avsløringer. Det er opprettet personalsak mot politimannen og treneren, som en rekke kvinner har anmeldt og varslet om for seksuelle overgrep og trakassering. (tv2.no 15.2.2023).)

- Idrettsvarslene: Hvem skal beskytte barna våre? Idretten beskytter ikke barna godt nok. Dagens situasjon er både uholdbar og farlig, så det haster å ta grep.

(Anm: Idrettsvarslene: Hvem skal beskytte barna våre? Idretten beskytter ikke barna godt nok. Dagens situasjon er både uholdbar og farlig, så det haster å ta grep. TV 2 kan nå avdekke at Idrettsforbundets behandling av varsler har store mangler. Manglende oversikt, liten informasjonsflyt og forbud mot å lagre informasjon om varsler gjør det vanskelig å fange opp gjengangere. I verste fall kan overgripere gå fra klubb til klubb uten at noen klarer å gripe inn. Strenge regler for personvern og lagring av informasjon om varslingssaker setter barn og unges trygghet i fare. Hensynet til personvern må veies opp mot behovet for å beskytte barn og unge mot overgrep, vold, seksuell trakassering og upassende oppførsel fra voksne. Da må selvsagt barn og unges trygghet veie tyngst. (tv2.no 12.2.2023).)

– Anbefaler pårørende å sette «karakter» på sykehjemmet. (– Når 80 prosent av beboerne på sykehjem har demens eller kognitiv svikt, sier det seg selv at det er viktig med pårørendestemmen for å tale deres sak, mener Anita Vatland i Pårørendealliansen.)

(Anm: Anbefaler pårørende å sette «karakter» på sykehjemmet. Pårørendealliansen ber pårørende vurdere sykehjemstilbudet på et eget nettsted. Her kan de bedømme alt fra mattilbud, til aktiviteter, trivsel og samarbeid med personalet. – Når 80 prosent av beboerne på sykehjem har demens eller kognitiv svikt, sier det seg selv at det er viktig med pårørendestemmen for å tale deres sak, mener Anita Vatland i Pårørendealliansen. Aftenposten skrev tirsdag om en stor norsk undersøkelse som viser at syv av ti ansatte ved sykehjem har opplevd å ikke strekke til på vakt den siste uken. De melder om liten tid til elementære behov som tannpuss, kroppsvask eller hjelp ved måltider. Leder av Pårørendealliansen Anita Vatland er ikke overrasket. – Dette er bare trist. Det er skremmende at det å få dekket grunnleggende behov for mat, stell og hygiene later til å være unntak, sier hun. Ifølge Vatland har pårørende formidlet det samme til dem i lang tid. (aftenposten.no 15.2.2023).)

- Å være pårørende til alvorlig syke, er en ekstrem påkjenning.

(Anm: - Å være pårørende til alvorlig syke, er en ekstrem påkjenning. Mange pårørende føler seg mistenkeliggjort når de er borte fra jobben, sier allmennlege Marte Kvittum Tangen. Vibeke Eriksen har tatt seg av sin kreftsyke mann i flere år. I Aftenposten i går fortalte hun at for å få dette til, måtte hun selv melde seg syk. Hun brukte både egenmeldingsdager og ble sykmeldt av legen sin for å kunne ta seg av ektemannen. Kan føre til psykiske lidelser Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, sier mange fastleger møter pårørende som Eriksen. - Det er en ekstrem påkjenning å være pårørende til et familiemedlem som for eksempel er alvorlig kreftsyk. Det er fortvilelse, sorg, ofte våkenetter, slitenhet, mye organisering, ansvar og andre i familien som også skal ivaretas. Som fastlege har hun fulgt mange pasienter og pårørende gjennom lignende situasjoner. Hun sier pårørende-rollen kan føre til en psykisk diagnose. Mange sliter med alt fra søvnvansker og angst, nedstemthet eller depresjon. (…) SV: Omsorgslønn er avgjørende Karin Andersen i SV beskriver situasjonen til Vibeke Eriksen og andre pårørende som bekymringsfull og en skam. - Staten og kommunen skal sikre gode helsetjenester og ikke lempe byrden over på pårørende og håpe at det går bra. Det er hverken ansvarlig eller klok bruk av ressursene. Dette går særlig ut over kvinner, som blir stående i store ubetalte oppgaver uten den støtte og hjelp som de skulle fått. Karin Andersen sier helsevesenet må rustes opp. - Å sikre retten til omsorgslønn og hjelp er avgjørende. (aftenposten.no 24.8.2021).)

- Flere pårørende gir sykehjem karakter etter NRK-dokumentar. (- 290 kommuner har tilgang på brukerundersøkelser i eldreomsorgen via abonnement på Bedrekommune. Men i fjor spurte kun 33 kommuner brukere eller pårørende hvordan de oppfattet kvaliteten på sykehjem eller omsorgsbolig.)

(Anm: Flere pårørende gir sykehjem karakter etter NRK-dokumentar. Gressvik sykehjem er et av sykehjemmene som får strykkarakter på Sykehjemslisten. – Det er bedre å ta kontakt enn å klage anonymt, sier etatssjef Wenche M. Halvorsen i Fredrikstad. 290 kommuner har tilgang på brukerundersøkelser i eldreomsorgen via abonnement på Bedrekommune. Men i fjor spurte kun 33 kommuner brukere eller pårørende hvordan de oppfattet kvaliteten på sykehjem eller omsorgsbolig. «Mamma bodde på Gressvik Sykehjem fra november 2016 til hun døde i november 2023. Her har de rett og slett ikke tid til sine beboere, når vi kom på besøk var mamma alltid sulten, lå alltid i senga si. Det luktet til tider surt av henne på grunn av mangel på stell.» Slik begynner én av tilbakemeldingene på Sykehjemslisten, en nettjeneste som Pårørendealliansen står bak. Listen ble en del av legelisten.no i høst. Her kan brukere og andre anonymt fortelle hvordan de oppfatter offentlige tjenester. (kommunal-rapport.no 6.3.2023).)

(Anm: Sykehjem (legelisten.no) (legelisten.no).)

(Anm: Bedrekommune er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker-, innbygger- og medarbeiderundersøkelser. Du kan enkelt følge din kommunes utvikling over tid eller sammenlikne deg med andre kommuner. (bedrekommune.no).)

- Varsler og anmeldelser tikket inn over 20 år. Syv jenter fortalte om alt fra voldtekter til beføling og sex-prat. Likevel fikk politimannen fortsette som trener. (- Politiet stiller strenge krav til politiansattes vurderings- og handlingsevne.) (- Idrettsforbundet erkjenner at de fortsatt har en vei å gå for å beskytte utøverne. – Vi er nødt til å bli bedre, både på å forhindre og håndtere.)

(Anm: Varsler og anmeldelser tikket inn over 20 år. Syv jenter fortalte om alt fra voldtekter til beføling og sex-prat. Likevel fikk politimannen fortsette som trener. Rundt klokken 14 den 17. november 1997 går alenemoren «Mari» inn døren på vakta på politistasjonen. Hun sier at hun vil anmelde en sak, og blir med en politibetjent til et avhørsrom. – Jeg var ganske klar på at jeg skulle anmelde. Jeg ville at folk rundt ham skulle vite hva han var i stand til, sier kvinnen til TV 2 i dag. Mannen, som hun anmelder for å ha voldtatt henne da hun var 14 og 15 år, var snart ferdig utdannet politimann. (…) Politiet stiller strenge krav til politiansattes vurderings- og handlingsevne. «Det er derfor spesielt viktig for medarbeidere i politiet å ha et bevisst forhold til etikk, og hva som er god moral og hvordan man bør handle», står det i politiets egne etiske retningslinjer. TV 2 har forelagt denne saken for ledelsen i politidistriktet der politimannen er ansatt. – Det er vanskelig å kommentere detaljer om hvordan vi har fulgt opp en av våre ansatte. Men det er naturlig for oss å gå gjennom hvilke rutiner vi har for å følge opp ansatte som blir anmeldt for seksuelle overgrep og seksuell trakassering. Det er et arbeid vi vil sette i gang umiddelbart, sier politimesteren i politidistriktet til TV 2. Idrettsforbundet erkjenner at de fortsatt har en vei å gå for å beskytte utøverne. – Vi er nødt til å bli bedre, både på å forhindre og håndtere. Jeg er veldig sikker på at det er lettere å følge opp slike saker i dag enn det det har vært tidligere, sier Øvregård. (tv2.no 12.2.2023).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Idrettsvarslene: Politiet ber «Nora» på det sterkeste om å anmelde politimann for voldtekt.

(Anm: Idrettsvarslene: Politiet ber «Nora» på det sterkeste om å anmelde politimann for voldtekt. Politiet vurderer å opprette personalsak mot politimannen og treneren - men Nora er skeptisk til å anmelde. OPPFORDRES: «Nora» orket aldri å anmelde voldtekten hun forteller hun opplevde da hun var 16 år. Nå oppfordres hun, og andre kvinner, om å ta kontakt med politiet. Saken TV 2 publiserte om politimannen, treneren og den tidligere topputøveren som fikk gå fra klubb til klubb i Idretts-Norge, til tross for mange varsler og fire anmeldelser om seksuelle overgrep eller trakassering, kan få følger for den konkrete politimannen. Det kan også få følger for hvordan politiet følger opp lignende saker i fremtiden. Det opplyser politidistriktet, der politimannen i dag er ansatt, til TV 2. (tv2.no 11.2.2023).)

- Ordføreren beklaget til varsleren fra talerstolen i kommunestyret. Hemsedal kommune er dømt for å gjengjelde en varsler med en urettmessig bekymringsmelding til barnevernet.

(Anm: Ordføreren beklaget til varsleren fra talerstolen i kommunestyret. Hemsedal kommune er dømt for å gjengjelde en varsler med en urettmessig bekymringsmelding til barnevernet. Nå beklager ordføreren. – Jeg vil beklage, beklage at vi som kommune ikke har gjort nok. At vi som kommune har begått feil underveis. Beklage for den belastningen familien har hatt, og beklage at vi ikke gjorde mer tidligere, sa ordfører Pål Rørby (Sp) fra talerstolen i kommunestyret i Hemsedal nylig. Store konsekvenser (…) (kommunal-rapport.no 19.12.2022).)

- Fikk hard kritikk fra nøkkelansatte. (- Så ble kritikken fjernet og svarene holdt hemmelig.) (- Arbeidstilsynet skal være en spydspiss i kampen for helse, miljø og sikkerhet.)

(Anm: Fikk hard kritikk fra nøkkelansatte. Så ble kritikken fjernet og svarene holdt hemmelig. Arbeidstilsynet ba om tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ledere. Det endte med ramsalt kritikk mot tilsynets egen toppledelse. Arbeidstilsynet skal være en spydspiss i kampen for helse, miljø og sikkerhet. Når noen har dårlig arbeidsmiljø, kan de klage hit. Arbeidstilsynets inspektører inspiserer jevnlig flere bedrifter i Norge. Men nå er Arbeidstilsynet selv i hardt vær. Aftenposten har i flere artikler fortalt om hvordan de har håndtert livsfarlige arbeidsplasser. (aftenposten.no 15.12.2022).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Advokat om Mehls varslerombud: − Sykeliggjør varslerne.

(Anm: Advokat om Mehls varslerombud: − Sykeliggjør varslerne. Justisminister Emilie Enger Mehl foreslo å legge politiets varslingsombud under bedriftshelsetjenesten. En svært dårlig idé, mener advokat Birthe Eriksen som har doktorgrad i varsling. – Jeg lurte på hvilken planet de befant seg på. Det ville jo bare bidra til å sykeliggjøre varslerne, sier Eriksen. Søndag avslørte VG hvordan Mehls prestisjeprosjekt om et nasjonalt varslingsombud for politiet aldri ble noe av. Til Stortinget lovte justisministeren å etablere et uavhengig organ eller ombud som alle kunne ha tillit til. Noen uker senere ble Mehls forslag redusert til et varslingsombud som ikke skulle få lov til å undersøke varsler og plasseres under politiets bedriftshelsetjeneste. (vg.no 5.12.2022).)

- Spillet om politivarslerne. (- Emilie Enger Mehl lovte å rydde opp i politiets fryktkultur.) (- Så ble det skrinlagt i all stillhet.) (- Ifølge et møtereferat var saken et forsøk på å snu fagforeningen - og «et trekk for å roe mediene i en opphetet posisjon.»)

(Anm: Emilie Enger Mehl lovte å rydde opp i politiets fryktkultur. Men justisministerens forslag om et eget varslingsombud ble aldri noe av. Nå kan VG avsløre hva som skjedde med Mehls prestisjeprosjekt. – Jeg feiret det som en seier, sier Unn Alma Skatvold, leder for politiets største fagforbund. (…) På telefonen til Unn Skatvold, fortalte Mehl om hvordan hun skulle løse varslerkrisen i politiet. Til stortinget beskrev Mehl planene noen dager senere: – Nå har jeg sørget for at det skal opprettes et nasjonalt varslingsombud for politiet. Det må være et uavhengig organ eller ombud som alle har tillit til. Skatvold forstod det som et stort steg i riktig retning. I stedet ble det et tilbakeslag. Dette er historien om hvordan justisministerens prestisjeprosjekt ble redusert til et forslag om et varslingsombud som ikke skulle få lov til å undersøke varsler. Så ble det skrinlagt i all stillhet. (…) Forhistorien for varslingsombudet var flere mediesaker, fortalte Politidirektoratet på et møte med fagforeningen i august. Ifølge et møtereferat var saken et forsøk på å snu fagforeningen - og «et trekk for å roe mediene i en opphetet posisjon.» I offentligheten flagget justisministeren en storopprydding: – Er det ukultur eller fryktkultur, så må det ryddes opp i. Derfor har regjeringen besluttet å opprette et nasjonalt varslingsombud i politietaten, sa Mehl til VG i juni. (vg.no 4.12.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Jussprofessorar meiner vernet mot diskriminering er blitt dårlegare.

(Anm: Jussprofessorar meiner vernet mot diskriminering er blitt dårlegare. Diskrimineringsvernet er blitt eit verktøy for dei mest ressurssterke, ifølgje Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand ved UiO. No kjem dei med bok om emnet. Kjem du frå ei ressurssterk gruppe får du styrka ut av reforma, men om du tilhøyrar ein eller flerire svake grupper, er du diskrimineringsvernets taper, meniner jussforskarar. – Vi har det beste lovverket i Norden på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Alle skal ha eit likt vern, men i realiteten er rettane no svekka.. (kjonnsforskning.no 30.8.2022).)

- Helsepersonell vegrer seg for å rapportere trakassering.

(Anm: Helsepersonell vegrer seg for å rapportere trakassering. Ansatte på sykehjem med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering, trakassering og rasisme. – Det mest overraskende er at alle lederne jeg intervjuet mente dagens system var tilstrekkelig for å fange dette opp, sier forsker Tone Lindheim. – Det som avgjorde om man ble utsatt for diskriminering og trakassering var ikke kjønn eller opprinnelsesland, men den ansattes hudfarge, forklarer Tone Lindheim. (kjonnsforskning.no 1.11.2022).)

- Mange lar være å varsle om seksuell trakassering.

(Anm: Mange lar være å varsle om seksuell trakassering. – Man kunne tenke seg at tallene gikk ned etter den store metoo-bølgen i 2017. Men det kan man ikke se ut ifra tallene vi har sett på, sier en av forskerne bak Folkehelseinstituttets rapport om seksuell trakassering. (kjonnsforskning.no 4.11.2022).)

- Sanksjoner, dårlig ytringsklima og sjefer som frykter omdømmetap. (- Mattilsynet sto på sitt.) (- Det ble starten på en to år lang kamp for ytringsfrihet.)

(Anm: Sanksjoner, dårlig ytringsklima og sjefer som frykter omdømmetap. Takhøyden for ytringer er blitt lavere i arbeidslivet, ifølge Ytringsfrihetskommisjonen. «Der du ønsker å uttale deg i en sak, sørg alltid for å involvere nærmeste leder. Det gjelder den minste sak, selv å trykke 'liker' på et innlegg». Eposten ble sendt fra en leder til en veterinær i Mattilsynet. Veterinær Elisabeth Moseidjord, som er inspektør i Mattilsynet, er opptatt av dyrevelferd. Høsten 2018 engasjerte hun seg i samfunnsdebatten om hvorvidt pelsdyrhold burde forbys. Hun har selv ført tilsyn med pelsdyr og orienterte arbeidsgiver om kronikken. «Et liv i bur er uforenlig med god velferd», skrev veterinæren i kronikken i Aftenbladet. «Hvis næringsinteressene presser hensynet til dyra ut, må man være ærlig og si det som det er: For dette dyreslaget har vi valgt å se bort fra dyrevelferden. Dyreholdet er lovlig, men dyrevelferden er dårlig.» Kronikken sendte hun inn i februar 2019, som et privat høringssvar til et nytt lovforslag. Veterinæren oppga utdannelse og arbeidsplass, og presiserte at høringsinnlegget var sendt på egne vegne. Kort tid etter reagerte ledelsen med skriftlig advarsel. (…) Veterinæren ba om at advarselen skulle trekkes tilbake, og henviste til at høringsinnlegget var sendt for egen regning – til ingen nytte. Mattilsynet sto på sitt. Det ble starten på en to år lang kamp for ytringsfrihet. (dn.no 15.11.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Lægemiddelstyrelsen undersøgte og afviste ét tip fra whistleblower i 2022.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen undersøgte og afviste ét tip fra whistleblower i 2022. Lægemiddelstyrelsens whistleblower-enhed har i 2022 modtaget én indberetning til styrelsens whistleblowerordning, og den blev afvist, da den ikke var omfattet af lovens anvendelsesområde. (medwatch.dk 6.1.2023).)

- Fotball-VM i Qatar: «Skyr ingen midler for å kvele kritikk». Hvis du virkelig vil vite hvor troverdig, etisk og demokratisk en organisasjon eller et regime er, se på hvordan de behandler varslere.

(Anm: Fotball-VM i Qatar: «Skyr ingen midler for å kvele kritikk». Hvis du virkelig vil vite hvor troverdig, etisk og demokratisk en organisasjon eller et regime er, se på hvordan de behandler varslere. Det å ivareta varslere slik at det føles trygt og meningsfullt å si ifra om kritikkverdige forhold er alfa og omega for alle organisasjoner som ønsker å drifte forsvarlig og etisk. Jo mer penger, makt og prestisje det er i en organisasjon, jo større er risikoen for at noen lar seg friste til å misbruke posisjonen sin eller ta snarveien gjennom grenseland. – Les saken: Hun varslet om Qatar-korrupsjon (tv2.no 5.11.2022).)

- Etterlyser flere varsler om alvorlige hendelser fra kommunene. (- Kun 392 av totalt 2.234 varsler om alvorlige hendelser kommer fra kommunale helse- og omsorgstjenester.)

(Anm: Etterlyser flere varsler om alvorlige hendelser fra kommunene. Kun 392 av totalt 2.234 varsler om alvorlige hendelser kommer fra kommunale helse- og omsorgstjenester. 1. juli 2019 fikk alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, plikt til å varsle alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Tidligere var det kun sykehus som hadde slik varslingsplikt. Det betyr at også kommuner må melde fra om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker, enten som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. (kommunal-rapport.no 8.2.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk.

(Anm: Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk. Offentlige arbeidstakere vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør, ifølge en fersk Fafo-undersøkelse. Fafo har spurt norske arbeidstakere i offentlig og privat sektor om hvor lett eller vanskelig det er å ytre seg i arbeidslivet. Fire av ti offentlig ansatte sier at de risikerer å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske spørsmål om forhold på jobben. (kommunal-rapport.no 5.1.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Fyrer løs mot Vegvesenet etter Brennpunkt-dokumentar: – Veldig bekymret for tryggheten.

(Anm: Fyrer løs mot Vegvesenet etter Brennpunkt-dokumentar: – Veldig bekymret for tryggheten. Transport og Logistikkforbundet krever klare svar om påliteligheten til bremsekontroller. Norges Lastebileier-Forbund stiller spørsmål om nye tiltak. I Brennpunkt-dokumentaren «Kollisjon» tar tidligere vegvesen-ansatte Helge Andersen et oppgjør med Statens vegvesen. Han mener at måten bremser på vogntog kontrolleres på er mangelfull. På norske veier kjører tunge vogntog som i gitte situasjoner kan bli livsfarlige, mener Andersen. «Det var på tide», tenkte Gunnar Nordvik i Transport- og Logistikkforbundet da han så dokumentaren onsdag. Nå håper han at flere samler seg om å kreve tydelige svar fra Statens vegvesen om bremsekontroll. – Jeg mener det er arroganse i svarene til Statens vegvesen, som underbygges av at dette har pågått i 20 år, sier Nordvik. (nrk.no 12.10.2022).)

- Har varslet om dårlige bremsekontroller i 20 år. (- I fjor høst testet NRK et tilfeldig vogntog uten mangler på bremsene. Likevel slo hengeren ut.)

(Anm: Har varslet om dårlige bremsekontroller i 20 år. Dette vogntoget hadde ingen problemer med bremsene sine. I alle fall ikke ifølge de offisielle testene Norge bruker. Likevel kunne det være livsfarlig å møte på veien. I fjor høst testet NRK et tilfeldig vogntog uten mangler på bremsene. Likevel slo hengeren ut. Helge Andersen har i over 20 år varslet om store svakheter med kontroll av bremser på tunge kjøretøy. – En bil som har fått bremsene betegnet som livsfarlige på ett verksted, kan i teorien få dem godkjent på et annet verksted, sier Helge Andersen. Han jobbet i Statens vegvesen i nesten 30 år. Her var han ekspert på lastebilbremser før en arbeidskonflikt – ifølge Andersen selv – sendte ham ut av etaten. Men før det hadde Helge gjort en skummel oppdagelse. Og avdekket en ny svakhet med bremsekontrollen som utføres på en «rulleprøver». (nrk.no 12.10.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Varsleren mener Helsetilsynet lar legene på Haukeland slippe unna ansvaret.

(Anm: Varsleren mener Helsetilsynet lar legene på Haukeland slippe unna ansvaret. Hans Wasmuth var en av initiativtagerne til kreftstudien Norwait. Han varslet også om feilene. – Helsetilsynet har ikke gått dypt nok i Norwait-saken, mener han. Hans Wasmuth er erfaren gastrokirurg og pensjonert overlege fra St. Olavs hospital. Han mener Helsetilsynet ikke har hatt nok fokus på helsepersonellets arbeid i kreftstudien. Torsdag kom Helsetilsynets vedtak i tre tilsynssaker etter Norwait-studien. Helsetilsynet mener at Helse Bergen, Helse Stavanger og en prosjektleder brøt helseforskningsloven. Gastrokirurg Hans Wasmuth var en av initiativtagerne til studien. Han varslet også om feilene i studien for ett år siden. Først i et debattinnlegg på kirurgen.no. Deretter i et intervju i Aftenposten. (nrk.no 15.11.2022).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- NPE-direktør ut mot kirurger i saken om kreftstudien Norwait. – Det er ikke tvil om at flere kreftpasienter har fått alvorlige skader og forverring av sykdommen sin etter å ha deltatt i forskningsstudien Norwait.

(Anm: NPE-direktør ut mot kirurger i saken om kreftstudien Norwait. – Det er ikke tvil om at flere kreftpasienter har fått alvorlige skader og forverring av sykdommen sin etter å ha deltatt i forskningsstudien Norwait. Det sier Anne-Mette Gulaker, fungerende direktør i Norsk pasientskadeerstatning. Hun har jobbet i NPE i over 30 år, men aldri opplevd så mange alvorlige saker i kjølvannet av en og samme studie. Det var ved Haukeland universitssjukehus at 16 av 31 pasienter ble feil inkludert. Det viser en ekstern gjennomgang. Åtte fikk gjenvekst av svulsten i endetarmen og spredning av kreften. (aftenposten.no 24.1.2023).)

- Kreftstudien Norwait: Oppfordret sykehusene til å varsle - tok fire måneder.

(Anm: Kreftstudien Norwait: Oppfordret sykehusene til å varsle - tok fire måneder. Komiteen som godkjente kreftstudien, hvor to pasienter er døde og to tredjedeler fikk gjenvekst av kreftsvulst, ga klar beskjed til de ansvarlige sykehusene om å varsle Helsetilsynet allerede i juni i fjor. 31 kreftpasienter deltok i en såkalt «ventestudie» ved Haukeland universitetssjukehus. Dette er konsekvensene for pasientene på Haukeland som ble innlemmet i Norwait-studien: – To døde. – Åtte med spredning til andre organer. – 16 skulle aldri vært med i studien. – 20 med gjenvekst av kreftsvulst. Direktøren i Helsetilsynet bruker skarpe ord om kreftstudien. (tv2.no 16.11.2022).)

- Skal vurdere politidirektørens habilitet etter varslersak. Politidirektoratet ber nå Justisdepartementet vurdere habiliteten til politidirektør Benedicte Bjørnland i forbindelse med oppsigelsen av PST-varsler Øyvind Tenold.

(Anm: Skal vurdere politidirektørens habilitet etter varslersak. Politidirektoratet ber nå Justisdepartementet vurdere habiliteten til politidirektør Benedicte Bjørnland i forbindelse med oppsigelsen av PST-varsler Øyvind Tenold. VARSLET PÅ: Politidirektør Benedicte Bjørnland var tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. VG har avslørt hvordan tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste i Vest, Øyvind Tenold, har blitt sagt opp fra stillingen sin i juni. Tenold mener oppsigelsen har sin bakgrunn i et varsel han sendte til Justisdepartementet i 2018. I varselet navnga han flere av landets mektigste politiledere: Daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland, nåværende PST-sjef Roger Berg, ytterligere tre ledere i PST, samt sin egen politimester, Kaare Songstad. 14. juni var det møte i ansettelsesrådet i Vest politidistrikt. Her ble Øyvind Tenold sagt opp fra lederstillingen i PST Vest og overført til en rådgiverstilling samme politidistrikt. Tenold klaget avgjørelsen inn til det sentrale ansettelsesrådet i Oslo. Men dagen før VG publiserte saken om oppsigelsen av Tenold, sendte Politidirektoratet saken tilbake for ny behandling i Vest politidistrikt. (vg.no 16.10.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politimester avviser komplott for å fjerne varsler. (- VARSLET PÅ: Politimester Kaare Songstad er øverste leder i Vest politidistrikt.) (- Etter å ha varslet på toppledere i politiet, fikk Øyvind Tenold beskjed om at det kunne bli vanskelig for ham å komme tilbake til ledergruppen i Vest politidistrikt.

(Anm: Politimester avviser komplott for å fjerne varsler. VARSLET PÅ: Politimester   er øverste leder i Vest politidistrikt. Etter å ha varslet på toppledere i politiet, fikk Øyvind Tenold beskjed om at det kunne bli vanskelig for ham å komme tilbake til ledergruppen i Vest politidistrikt. Torsdag avslørte VG at Tenold er sagt opp fra jobben som leder for PST Vest. Tenold mener oppsigelsen har bakgrunn i et varsel han sendte til Justisdepartementet i 2018. I varselet navnga han daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland, nåværende PST-sjef Roger Berg, ytterligere tre ledere i PST, samt sin egen politimester, Kaare Songstad. Halvannet år etter at Tenold sendte varselet, i august 2019, fikk hans advokat et brev fra politimesterens advokat: «Som følge av Tenolds opptreden overfor arbeidsgiver, i særdeleshet etter at det forelå en konklusjon i varslingssakene, må det følgelig vurderes om det fortsatt er mulig for Tenold å gjeninntre i ledergruppen. Etter arbeidsgivers syn er det trolig at dette vil skape betydelige utfordringer for begge parter.» – Jeg opplevde det som en trussel fra min arbeidsgiver, sier Tenold: – Jeg var sjokkert over at dette kunne bli utfallet av varslingssaken min. (vg.no 23.9.2022).)

- Ung kvinne varslet i 2017 at flere var utsatt for legens oppførsel – påstandene ble ikke undersøkt. Tilsynsmyndigheten ba legen selv ordne opp med den kvinnelige pasienten.

(Anm: Ung kvinne varslet i 2017 at flere var utsatt for legens oppførsel – påstandene ble ikke undersøkt. Tilsynsmyndigheten ba legen selv ordne opp med den kvinnelige pasienten. Selv om de hadde fått tydelig beskjed om at flere kvinner skal ha vært utsatt for ham, fikk legen fortsette i jobben. Overgrepssaken mot en kommuneoverlege i Trøndelag vokser. Mannen er suspendert av kommunen og siktet av politiet for å ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg seksuelle omgang. Politiet har ransaket hjemmet og legekontoret til mannen, og hatt samtaler med flere som skal være involvert. Saken vokser for hver dag, sier etterforskningsleder Ellen Mari Burheim til NRK. – Vi får daglig nye navn vi bør ta kontakt med og som sannsynligvis vil få en rolle i saken. Legen nekter straffskyld. (…) Fylkesmannen skrev videre at de forutsatte at «henvendelsen» fra den kvinnelige pasienten skulle brukes i arbeidet med å sikre pasientene forsvarlige tjenester i fremtiden. Samtidig anmodet de legen til å ha en «oppklarende samtale» med kvinnen. I tillegg ba de ham sende en redegjørelse etter samtalen. Dersom samtalen hadde ført frem, ville Fylkesmannen avslutte tilsynssaken. (nrk.no 26.8.2022).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Mange varsler ikke om seksuell trakassering: – Røde flagg.

(Anm: Mange varsler ikke om seksuell trakassering: – Røde flagg. Nesten 80 prosent av dem som har vært utsatt for seksuell trakassering i fiskerinæringen, har ikke meldt ifra, viser ny undersøkelse. – Når seksuell trakassering blir gjentatt over tid, så øker skadepotensialet og alvorlighetsgraden går opp. Det er et av de røde flaggene som kommer frem i undersøkelsen. Det sier Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag. Han mener funnene i undersøkelsen er alvorlig. (nrk.no 18.10.2022).)

- Tidligere varsler opplever at hun endelig blir hørt. Hun er likevel bekymret for veien videre.

(Anm: Tidligere varsler opplever at hun endelig blir hørt. Hun er likevel bekymret for veien videre. Jenny Marie Kvisler Lillevold sto i en over to år lang kamp med varsling mot Forsvaret. Hun er redd fredagens knusende rapport blir stående som tomme ord. Fredag la PWC frem rapporten som viser at Forsvarets system for håndtering av varslingssaker er for svakt. – Jeg var veldig spent på rapporten og snakket med flere av mine medvarslere. Vi hadde ingen tiltro eller noe særlig håp. Så jeg begynte å gråte litt da jeg leste. Endelig sa noen det vi har prøvd å si. (aftenposten.no 19.11.2022).)

- Forsvaret sender varslersaker til ekstern vurdering.

(Anm: Forsvaret sender varslersaker til ekstern vurdering. Forsvarssjefen bør la folk på utsiden av Forsvaret gjennomgå avsluttede varslingssaker fra de siste årene. Det kravet reises både fra Stortinget og Forsvarets egne tillitsvalgte etter et skred av varslingssaker de siste månedene. (- Om kort tid vil Forsvaret avklare hvem som får oppdraget med å gjennomgå Forsvarets varslingssystem.) (vg.no 18.7.2022).)

- Frp vil ha uavhengig gransking av varslingssakene i Forsvaret.

(Anm: Frp vil ha uavhengig gransking av varslingssakene i Forsvaret.  Frp-leder Sylvi Listhaug reagerer kraftig på NRK-avsløringene hvor det har vært avdekket over 70 varslingssaker om maktmisbruk i Forsvaret. (nrk.no 8.6.2022).)

- Line vs. Forsvaret. (- Millionavtale.) (- Disse junidagene i 2009 er begynnelsen på en oppsiktsvekkende historie.)

(Anm: Line vs. Forsvaret. (…) Millionavtale Disse junidagene i 2009 er begynnelsen på en oppsiktsvekkende historie. Den handler om hvordan ledere i Luftforsvaret laget en sak mot Svingen som ikke tålte dagens lys. Saken skulle ende med at Forsvaret måtte gi Line en uforbeholden unnskyldning. De måtte inngå en hemmelig avtale. Og de måtte betale henne et millionbeløp. I dag kan ikke Line Svingen kjøre forbi Rygge uten å bli kvalm. Livet hennes ble snudd på hodet over natten, og preger henne sterkt fremdeles. Det hjelper ikke at Forsvaret har innrømmet at de avsatte henne på sviktende grunnlag. For saken fikk tilsynelatende ingen konsekvenser for andre enn Line Svingen. Sjefene som sto bak rykket opp til nye toppstillinger. En av dem er i forsvarssjefens toppledergruppe i dag. (nrk.no 7.6.2022).)

- Kan ikke leve med det. Politidirektoratet melder lørdag formiddag at de oppretter et nasjonalt varslingsombud for politiet.

(Anm: - Kan ikke leve med det. Politidirektoratet melder lørdag formiddag at de oppretter et nasjonalt varslingsombud for politiet. Det kommer blant annet etter initiativ fra justisminister Emilie Enger Mehl. VARSLING I POLITIET: Politiet melder lørdag at de oppretter et eget nasjonale varslingsombud. Det skjer etter flere betente varslingssaker i etaten og etter press fra justisminister Emilie Enger Mehl. Politidirektør Benedicte Bjørnland melder i en pressemelding lørdag formiddag at politiet nå får et nasjonalt varslingsombud. (dagbladet.no 14.5.2022).)

- Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. (- Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer.)

(Anm: Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. Etter VGs avsløring om en varslingssak i Oslo politidistrikt, i forbindelse med våpensaken knyttet til tidligere politimester Hans Sverre Sjøvold, har Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. Ifølge VG var det en saksbehandler i Oslo politidistrikt som i 2015/2016 varslet flere kolleger om at tre våpen, levert inn av Sjøvold, kunne være ulovlige. Den tidligere politimesteren fikk i 2020 en bot på 50.000 kroner av Spesialenheten for å ha oppbevart skytevåpen ulovlig. (dagbladet.no 5.5.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Panama papers-varsleren: – Russiske myndigheter ønsker å se meg død. (- Det er vanskelig å se for seg hvordan det noen gang kan bli trygt å stå frem, sier «John Doe». Panama papers var navnet på en dokumentlekkasje fra advokatfirmaet Mossack Fonseca.)

(Anm: Panama papers-varsleren: – Russiske myndigheter ønsker å se meg død. I et intervju med tyske Der Spiegel uttaler kilden bak Panama papers-lekkasjen seg offentlig for første gang på seks år. - Det er vanskelig å se for seg hvordan det noen gang kan bli trygt å stå frem, sier «John Doe». Panama papers var navnet på en dokumentlekkasje fra advokatfirmaet Mossack Fonseca. Firmaet administrerte selskaper i skatteparadiser. 11,5 millioner dokumenter ble lekket fra selskapet. I 2015 kontaktet en anonym varsler, som kalte seg selv «John Doe», den tyske avisen Süddeutsche Zeitung (SZ). Vedkommende lekket mer enn 2,6 terabyte med hemmelig data til to reportere. Dette inkluderte flere millioner interne e-poster. De kom fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, en av de viktigste tjenestetilbyderne i bransjen som oppretter og administrerer selskaper i skatteparadiser. Avsløringene ble publisert i samarbeid med journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). (aftenposten.no 22.7.2022).)

– Skatteparadisene finansierer Vladimir Putins krig i Ukraina. Det er bekymringen for krigen i Ukraina som gjør at varsleren bak Panama papers-avsløringene nå stiller opp i et intervju med tyske Der Spiegel.

(Anm: – Skatteparadisene finansierer Vladimir Putins krig i Ukraina. Det er bekymringen for krigen i Ukraina som gjør at varsleren bak Panama papers-avsløringene nå stiller opp i et intervju med tyske Der Spiegel. – Skallselskaper finansierer det russiske militæret og dreper dermed uskyldige sivile i Ukraina, sier kilden som går under dekknavnet «John Doe». Les også:CIA-sjefen: Ingen etterretning tilsier at Putin har helseproblemer Lekket 11,5 millioner dokumenter Det er de to tyske journalistene Bastian Obermayer og Fredrik Obermaier, som nå har gjort et eksklusivt intervju med hovedkilden bak Panama papers-avsløringene. Dette er de samme journalistene «John Doe» lekket Panama-dokumentene til i 2016. – Det føltes som å se ned løpet av en ladd pistol, men til slutt måtte jeg gjøre det, sier kilden om avgjørelsen for seks år siden, i det nye intervjuet. Lekkasjen på 11,5 millioner dokumenter avslørte hvordan skatteparadiser opererer med anonyme postkasseselskaper – skallselskaper som muliggjør hvitvasking og skatteunndragelse. Dokumentene navnga flere toppolitikere, idrettsutøvere og notoriske kriminelle. I kjølvannet av avsløringene måtte blant annet Islands statsm inister Sigmundur Davíd Gunnlaugsson og Pakistans statsminister Nawaz Sharif fratre sine poster. (msn.com 23.7.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ekspert reagerer på at kommunen sparket varsleren: – Har et udiskutabelt varselvern.

(Anm: Ekspert reagerer på at kommunen sparket varsleren: – Har et udiskutabelt varselvern. Varsler Seyed F. Hosseini får støtteerklæringer fra fjern og nær etter å ha blitt oppsagt. I forrige uke skrev Nettavisen/Ringerikes Blad at Seyed F. Hosseini fikk sparken av arbeidsgiver Ringerike kommune. Hosseini har i lang tid vært en kritisk stemme mot kommunens håndtering av flyktninger etter flyktningkrisen. Etter oppsigelsen uttalte varsleren at han følte seg trist og alene. Etter at artikkelen ble publisert i forrige uke, har folk ringt og sendt ham lykkeønskninger.  (nettavisen.no 2.3.2022).)

- Misforstått lojalitet, ukultur – og umusikalsk ledelse. (- At sjefen for våre hemmelige tjenester, en av våre mest betrodde menn, hadde fått en bot for en slik overtredelse, er i seg selv oppsiktsvekkende. Men det VG kan fortelle i dag, gjør saken enda mer alvorlig.)

(Anm: Misforstått lojalitet, ukultur – og umusikalsk ledelse. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold er i trøbbel. Det kan han takke seg selv for. Sjøvold ba om hjelp ut av en knipe og flere underordnede omgikk regelverket for å bistå sjefen.  VÅPEN: En ansatt ved Oslopolitiet ble 100 % ufør etter at han nektet å ta imot daværende politimester Hans Sverre Sjøvolds våpen. (…) Det handlet om ulovlige våpen, som Sjøvold gjerne ville bli kvitt. Den gangen var han politimester i Oslo. Saksbehandleren ved våpenkontoret, nektet å gi politimesteren unntak fra de interne våpeninstruksene, selv om hans nærmeste leder sa at det var i orden. Det skulle koste ham dyrt. I dag er ikke saksbehandleren lenger i jobb. Han er 100 prosent ufør, som følge av presset han opplevde i forbindelse med Sjøvolds våpeninnlevering. Sjøvold hadde tatt ansvaret for våpnene etter at en avdød losjebrors enke hadde bedt ham om det. Men i stedet for å levere dem inn, eller få dem registrert på seg selv, slik lovverket krever, lot han dem bli liggende i skuffer og skap på kontoret. I mange år. Da dette ble avslørt, ble det igangsatt etterforskning mot Sjøvold. Sommeren 2020 fikk han et forelegg på 50.000 kroner for ulovlig besittelse og oppbevaring av våpen. På det tidspunktet hadde han blitt Norges nye PST-sjef. (vg.no 30.4.2022).)

- Varslet om Sjøvold – endte opp som ufør. Politimester Beate Gangås beklager i dag til saksbehandleren som varslet om Hans Sverre Sjøvolds ulovlige våpen. (- Nåværende politimester Beate Gangås vil ikke stille til intervju med VG.) (- I samme e-post står det at Gangås sier hun er opptatt av at Oslo politidistrikt skal ha gode varslingsrutiner, og at alle varsler skal bli tatt på alvor og behandles etter fastsatte retningslinjer.)

(Anm: Varslet om Sjøvold – endte opp som ufør. Politimester Beate Gangås beklager i dag til saksbehandleren som varslet om Hans Sverre Sjøvolds ulovlige våpen. Mannen er ikke lenger i jobb og advokaten hans sier saken har vært en enorm belastning for ham. KONFLIKT: En saksbehandler ved Våpenkontoret på Politihuset i Oslo er i dag blitt hundre prosent ufør. VG skrev lørdag om millionavtalen som ble underskrevet i august i fjor. Saksbehandleren fikk utbetalt 1,2 millioner kroner fra Oslo politidistrikt mot at han sa opp jobben. Da hadde det gått over fem år siden han ble kontaktet av en kollega ved våpenkontoret som skulle ta imot tre våpen fra daværende politimester Hans Sverre Sjøvold. (…) – Saken har vært en enorm belastning for ham, skriver hans advokat Per Zimmer. – Han er skuffet over måten Oslo politidistrikt behandlet hans gjentatte varsler. Hans ledere ga han en følelse av at det var han som var problemet da han ikke ville ta imot og destruere våpnene, i strid med regelverket, skriver Zimmer. Nåværende politimester Beate Gangås vil ikke stille til intervju med VG. I en e-post via sin pressesjef, skriver hun: – Det er beklagelig at en tidligere medarbeider har opplevd en utfordrende arbeidssituasjon og at det har fått slike følger. VG har spurt politimesteren om hva som er årsaken til at saksbehandleren i 2021 fikk utbetalt 1,2 millioner kroner fra politidistriktet: – Politidistriktet har erkjent at han ikke har blitt behandlet korrekt. Han har i ettertid fått utbetalt erstatning, skriver Gangås. (vg.no 30.4.2022).)

- Varsler mot 17 toppledere i Forsvaret: Toppledere slipper unna, mener fagforening.

(Anm: Varsler mot 17 toppledere i Forsvaret: Toppledere slipper unna, mener fagforening. NRK har fått tilgang til innholdet i over 70 varslingssaker mot offiserer i Forsvaret – mange av dem i den øverste ledelsen. Det er en tendens til at varsler mot ledere ikke får noen konsekvenser, mener fagforening. Temaene i de varslersakene som NRK har lest, er variert og går på alt fra påstander om seksuell trakassering og mobbing, til brudd på sikkerhetsklarering. (nrk.no 24.5.2022).)

- Undersøkelse: Dårligere ytrings­betingelser for offentlig ansatte. – Undersøkelsen tyder på at arbeidstakeres ytringsfrihet er under press, sier Fafo-forsker.

(Anm: Undersøkelse: Dårligere ytrings­betingelser for offentlig ansatte. – Undersøkelsen tyder på at arbeidstakeres ytringsfrihet er under press, sier Fafo-forsker. Fire av ti offentlig ansatte sier at de risikerer å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske spørsmål om forhold på jobben. – Dette er en større andel enn i 2016, og større enn i privat sektor. – Fire av ti offentlig ansatte svarer at toppledelsen setter grenser for hva de kan uttale seg om, av hensyn til virksomhetens omdømme. (…) – Undersøkelsen tyder på at arbeidstakeres ytringsfrihet er under press, og særlig for offentlig ansatte. Våre funn viser hvor viktig det er at arbeidsgiverne legger til rette for et ytringsrom som er i tråd med Grunnloven, sier forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad i en pressemelding. (…) Se undersøkelsen her (juristen.no 6.1.2022).)

(Anm: Faktaflak desember 2021. Ytringsfrihet i arbeidslivet. Sissel C.Trygstad og Anne Mette Ødegård (fafo.no desember 2022).)

- Kommunens eks-jurist melder om trusler og manipulasjon. (- I retten avviste Hemsedal kommunes jurist at varsleren var utsatt for gjengjeldelse.) (– Meldingen viser hvilken fryktkultur og destruktiv ledelse som fortsatt eksisterer i Hemsedal, åtte år etter at jeg og flere andre varslet om slike forhold. Det er skremmende, sier varsleren til Kommunal Rapport.)

(Anm: Kommunens eks-jurist melder om trusler og manipulasjon. I retten avviste Hemsedal kommunes jurist at varsleren var utsatt for gjengjeldelse. Nå beskriver juristen selv i en melding til varsleren både trusler og manipulasjon i kommunen. – Meldingen viser hvilken fryktkultur og destruktiv ledelse som fortsatt eksisterer i Hemsedal, åtte år etter at jeg og flere andre varslet om slike forhold. Det er skremmende, sier varsleren til Kommunal Rapport. Alvorlig gjengjeldelse Kommunens eks-jurist melder om trusler og manipulasjon I retten avviste Hemsedal kommunes jurist at varsleren var utsatt for gjengjeldelse. Nå beskriver juristen selv i en melding til varsleren både trusler og manipulasjon i kommunen. – Meldingen viser hvilken fryktkultur og destruktiv ledelse som fortsatt eksisterer i Hemsedal, åtte år etter at jeg og flere andre varslet om slike forhold. Det er skremmende, sier varsleren til Kommunal Rapport. Alvorlig gjengjeldelse (…) (kommunal-rapport.no 7.12.2022).)

- Retten mener kommunen opprettholder gjengjeldelse mot varsler.

(Anm: Retten mener kommunen opprettholder gjengjeldelse mot varsler. Alvorlighetsgraden av Hemsedals gjengjeldelse mot en varsler blir av retten betegnet som historisk. Retten synes det er lite tillitvekkende at kommunen fortsetter sin gjengjeldelse av varsleren. «Handlingen står i en absolutt særstilling hva gjelder gjengjeldelseshandlinger til nå kjent i rettspraksis», heter det en fersk dom fra Buskerud tingrett. Høy oppreisning (kommunal-rapport.no 7.11.2022).)

- Varsler fikk medhold om gjengjeldelse: Anker dommen til lagmannsretten. (- Kommunen ble dømt for å ha gjengjeldt varsleren med bekymringsmelding til barnevernet mot hennes tre barn. Kommunen ønsket ikke å anke dommen.)

(Anm: Varsler fikk medhold om gjengjeldelse: Anker dommen til lagmannsretten. Dommen om at Hemsedal kommune har gjengjeldt en varsler ble ikke anket av kommunen. Nå har varsleren valgt å anke saken til lagmannsretten. – Vi registrer at det har kommet inn en anke, men vi har ikke rukket å vurdere noe mer rundt saken. Ideelt sett ønsket ikke vi en ny rettsrunde og at vi nå kunne se framover, men vi må forholde oss til at motparten anker, sier ordfører Pål Rørby (Sp) i Hemsedal. Fakta En tidligere lærer saksøkte Hemsedal kommune for ulovlig gjengjeldelse som følge av at læreren varslet om kritikkverdige forhold i oppvekstsektoren. Læreren krevde oppreisning og menerstatning på grunn av påført lidelse og tapt arbeidsfortjeneste som følge av gjengjeldelsen. Saken gikk for Buskerud tingrett i midten av september. Kommunen ble dømt for å ha gjengjeldt varsleren med bekymringsmelding til barnevernet mot hennes tre barn. Kommunen ønsket ikke å anke dommen. (kommunal-rapport.no 23.12.2021).)

- Offentliggjør dom med varslerens helseopplysninger: – Ulovlig og straffbart.

(Anm: Offentliggjør dom med varslerens helseopplysninger: – Ulovlig og straffbart. Hemsedal er dømt for å gjengjelde et varsel med bekymringsmelding til barnevernet. Kommunen har nå offentliggjort dommen med helseopplysninger om varsleren. – Måten Hemsedal offentliggjør denne dommen er i strid med vårt pålegg, og det er direkte ulovlig og straffbart. Dette er ganske alvorlig, sier sorenskriver Stein Arne Vedde i Hallingdal tingrett til Kommunal Rapport. (kommunal-rapport.no 9.12.2021).)

- Risikerer en halv million i gebyr fordi taushetsbelagte opplysninger kom ut.

(Anm: Risikerer en halv million i gebyr fordi taushetsbelagte opplysninger kom ut. Datatilsynet har varslet Lillestrøm kommune om et gebyr på 500.000 kroner etter at taushetsbelagte opplysninger kom på avveie. I slutten av september publiserte Lillestrøm flere dokumenter på sin postliste med taushetsbelagt informasjon om navngitte elever ved en skole i kommunen. Det gjaldt blant annet informasjon om enkeltelevers lærevansker og diagnoser. Siden kommunen fulltekstpubliserer sine dokumenter på postlista, kunne hvem som helst klikke seg inn på dokumentene. Undersøkelser viser at kun fire IP-adresser har åpnet dokumentene. (kommunal-rapport.no 8.12.2021).)

- De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. (- Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden.)

(Anm: De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden. Trond (33) er blant dem som ikke orket mer. Trond Svare ville så gjerne stoppe bilen, men kunne ikke. Det skjedde flere ganger den siste tiden han jobbet i Mattilsynet. Han kjørte rundt i den sølvgrå bilen sin, mellom tjern og skogkledde åser, og prøvde å tenke på alt annet enn lidende dyr. Men så kom han forbi den bygda, eller den gården. Et av stedene der han visste hvordan dyrene hadde det. «Uffff», tenkte Trond Svare. «Det er han ja. Der burde vi vært.» Tynne hester, altfor skitne kuer. (nrk.no 23.10.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Advokater misser størstedel af nyt kommunalt whistleblowermarked. (- Trods stor appetit står advokaterne med en lille bid af det kommunale whistleblowermarked.)

(Anm: Advokater misser størstedel af nyt kommunalt whistleblowermarked. Mange advokatfirmaer har kastet sig ind i kampen om at stå for kommunernes nye lovpligtige whistleblowerordninger, men de fleste kommuner løser opgaven selv. Specialistkontor er dog klar favorit blandt eksterne udbydere, viser gennemgang. Trods stor appetit står advokaterne med en lille bid af det kommunale whistleblowermarked. Det viser en opgørelse, som AdvokatWatch har lavet blandt landets 98 kommuner, der sammen med store dele af den offentlige forvaltning og private virksomheder med over 250 ansatte nu er forpligtet til at have en ordning for whistleblowere. (advokatwatch.no 22.12.2021).)

- Funksjonshemningens historie er en skjult historie. (- Det er jo ingen som vil vite om denne verdenen.)

(Anm: Anine Kierulf @anineki “Funksjonshemningens historie er en skjult historie.” (...) “Det er jo ingen som vil vite om denne verdenen.” "The history of disability is a hidden story."(...) "Nobody wants to know about this world." (twitter.com 30.9.2021).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonssaken i Tana: – Hele kommunen virket lobotomert. (- For å kunne tappe Tana kommune for over 21 millioner kroner, ble det opprettet fiktive selskaper og sendt fiktive fakturaer.)

(Anm: Korrupsjonssaken i Tana: – Hele kommunen virket lobotomert. For å kunne tappe Tana kommune for over 21 millioner kroner, ble det opprettet fiktive selskaper og sendt fiktive fakturaer. Det fortalte Hamar-mannen i 40-årene under første rettsdag i Østre Innlandet tingrett mandag. Hamar-mannen og en tidligere kommunal leder i Tana står tiltalt for bedrageri og grov korrupsjon av til sammen over 21 millioner kroner fra Tana kommune (se faktaboks). (kommunal-rapport.no 28.6.2022).)

- Svindlet for over 20 millioner: Ansatte fryktet represalier hvis de varslet. (- Både politikere og ansatte har reagert på suspekte forhold, men ingen varslet. I en revisjonsrapport kommer det fram at ansatte ikke våget å varsle.)

(Anm: Svindlet for over 20 millioner: Ansatte fryktet represalier hvis de varslet. Både politikere og ansatte har reagert på suspekte forhold, men ingen varslet. I en revisjonsrapport kommer det fram at ansatte ikke våget å varsle. En revisjonsrapport avdekker at ansatte i Tana opplever at det er tette bånd mellom lederne i kommunen, og at de måtte "holde seg inne" med ledelsen. Revisjonen mener at dette svekker mulighetene for å varsle om kritikkverdige forhold. – Det som kommer fram i rapporten er alvorlig. Når ansatte fatter mistanke om at her foregår det noe kritikkverdig, så må de våge å varsle. Det er grunn til å spørre seg hvilket regime de ansatte oppfatter at de jobber under, sier leder Alf Steinar Børresen i kontrollutvalget i Tana. Frykter gjengjeldelse (kampanje.no 3.11.2021).)

- Tidligere leder i Tana møter i retten tiltalt for grov korrupsjon.

(Anm: Tidligere leder i Tana møter i retten tiltalt for grov korrupsjon. Den tidligere kommunale lederen i Tana erkjenner straffskyld, opplyser forsvareren. Kommunen vil kreve erstatning i forbindelse med rettssaken. Den tidligere lederen i Tana står tiltalt sammen med en mann i 40-årene fra Hamar. Begge er tiltalt for grov korrupsjon og bedrageri. Begge erkjenner straffskyld, opplyser mennenes forsvarere til Kommunal Rapport. (kommunal-rapport.no 24.6.2022).)

- Varslerne slo alarm om to advokater med gode kontakter i Skattedirektoratet: VARSEL: ADVOKATER FIKK HJELP. (- INNSIDEHJELP: To av sakene i varselet om kameraderi handlet om konkrete advokater med gode kontakter.) (- Skatteetaten skal ha vegret seg for å gå etter disse.)

(Anm: Varslerne slo alarm om to advokater med gode kontakter i Skattedirektoratet: VARSEL: ADVOKATER FIKK HJELP. SKATTBART: Finansdepartementet har mottatt to alvorlige varsler om Skatteetatens forskjellsbehandling av skattebetalere, der det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Klassekampen har fått innsyn i svært sladda versjoner av varslene og av departementets gransking av dem. Her er hovedkontoret til Skattedirektoratet i Oslo. INNSIDEHJELP: To av sakene i varselet om kameraderi handlet om konkrete advokater med gode kontakter. Skatteetaten skal ha vegret seg for å gå etter disse. Klassekampen skrev i går om to varsler som gikk til Finansdepartementet fra ansatte i Skatteetaten høsten 2019. (klassekampen.no 8.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nordmenn tør ikke varsle om korrupsjon. Folk frykter gjengjeldelser. – Urovekkende, sier ekspert på korrupsjon. (- 44 prosent av innbyggerne i Norge sier frykten for gjengjeldelser eller represalier gjør at de vil kvie seg for å varsle om mulig korrupsjon.) (- Verst i Norden De norske tallene er høyest i Norden – med god margin.) (- 44 prosent av innbyggerne i Norge sier frykten for gjengjeldelser eller represalier gjør at de vil kvie seg for å varsle om mulig korrupsjon.)

(Anm: Nordmenn tør ikke varsle om korrupsjon. Folk frykter gjengjeldelser. – Urovekkende, sier ekspert på korrupsjon. PÅ VAKT: Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, mener både kommuner og næringsliv må være på vakt når nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen frykter at varsel om korrupsjon vil få negative følger for dem selv. 44 prosent av innbyggerne i Norge sier frykten for gjengjeldelser eller represalier gjør at de vil kvie seg for å varsle om mulig korrupsjon. Det kommer fram i en undersøkelse Transparency International har utført.– Det er et urovekkende høyt antall. Nesten halvparten av de spurte mener det er utrygt å varsle om korrupsjon, sier Guro Slettemark. Hun er generalsekretær i Transparency International Norge, en organisasjon som jobber for å bekjempe korrupsjon. Verst i Norden De norske tallene er høyest i Norden – med god margin. I Sverige svarte 26 prosent at de ikke vil rapportere om korrupsjon. Frykten for å si fra er enda mindre i Danmark og Finland. Der svarer bare 18 og 12 prosent at de ikke ville ha varslet om dette. Slettemark sier norske myndigheter og bedrifter har en stor utfordring. – Virksomhetene må sørge for at de har gode varslingsrutiner på plass. De må sørge for at det er trygt å varsle. (nrk.no 28.10.2021).)

- Varslingssak mot rådmann har kostet over 9 millioner kroner.

(Anm: Varslingssak mot rådmann har kostet over 9 millioner kroner. Regningen er nå klar etter varslingssaken i Austevoll. Nesten alle varslerne har sluttet. – Det er veldig store summer det er snakk om, men vi har fulgt våre varslingsrutiner til punkt og prikke i denne saken, sier varaordfører Anja Heggholmen (Ap) i Austevoll. Håper å kunne sette strek. (kommunal-rapport.no 28.2.2022).)

- Advokater fakturerte 3,8 millioner kroner i varslingssak i kommune. (- Thommessen fakturerte mest i saken.)

(Anm: Advokater fakturerte 3,8 millioner kroner i varslingssak i kommune. Fem advokatfirmaer bistod i forbindelse med varslingssak mot rådmann i Austevoll kommune. Thommessen fakturerte mest i saken. Våren 2020 anklaget tre kommunalsjefer og en mellomleder rådmann Bjarte Madsen i Austevoll kommune for å ha skapt et uforsvarlig arbeidsmiljø. Ifølge Kommunal Rapport fikk ikke varslerne medhold, og Madsen er fortsatt rådmann i kommunen den dag i dag. (advokatwatch.no 11.3.2022).)

- Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? Kan ansatte i kommunen varsle eksternt til kontrollutvalget og dermed bli beskyttet av taushetsplikten i arbeidsmiljøloven? (- Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon.) (- Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon.) (- For sikre trygghet for varsleren, anbefaler KS videre at alle kommuner bør etablere en alternativ ekstern kanal (f.eks. et advokatkontor) som sikkerhetsventil for de tilfeller varselet ikke fører fram. Det kan også tenkes at varslere ikke ønsker å varsle tjenestevei fordi de frykter represalier. Ved å varsle internt kan nemlig varsleren risikere at den eller de det varsles om, får kjennskap til hvem som varsler.)

(Anm: ANNE-KARIN FEMANGER PETTERSEN. generalsekretær i Forum for Kontroll og Tilsyn. Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? Kan ansatte i kommunen varsle eksternt til kontrollutvalget og dermed bli beskyttet av taushetsplikten i arbeidsmiljøloven? Lovforarbeidene gir dessverre ikke svar på det. Nylig la Transparency International Norge fram resultatene fra den norske delen av Global Corruption Barometer, verdens største kartlegging av innbyggernes oppfatninger om og egne erfaringer med korrupsjon. Varsler har et tydeligere vern når det varsles eksternt. Kommunale myndigheter er den aktøren som har minst tillit. Nesten hver femte deltaker i barometeret svarer at de har liten eller ingen tillit til kommunale myndigheter. To tredeler har «ganske stor tillit», mens bare 15 prosent svarer «svært stor tillit». En vesentlig andel uttrykker mistillit til myndigheter og næringsliv når det stilles spørsmål om korrupsjon og hvor stort problemet er: - Hver femte innbygger ser på korrupsjon hos myndighetene som et stort problem. - Tre av ti innbyggere tror bedrifter betaler eller bruker kontrakter til å vinne offentlige kontakter. - Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. - Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. At nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon, gir særlig grunn til bekymring. Varsling er viktig for å kunne avdekke kritikkverdige, uetiske og kriminelle forhold. Gjengjeldelse mot en arbeidstaker som varsler i samsvar med arbeidsmiljøloven, er forbudt. Vernet gjelder alle former for gjengjeldelse, som trakassering, ubegrunnet omplassering, dårligere lønnsutvikling, fratakelse av arbeidsoppgaver, oppsigelse og avskjed. De fleste kommuner har i dag kanaler som tar imot meldinger om kritikkverdige forhold. KS anbefaler alle kommuner å utarbeide rutiner for å varsle internt som bygger på tjenestevei. For sikre trygghet for varsleren, anbefaler KS videre at alle kommuner bør etablere en alternativ ekstern kanal (f.eks. et advokatkontor) som sikkerhetsventil for de tilfeller varselet ikke fører fram. Det kan også tenkes at varslere ikke ønsker å varsle tjenestevei fordi de frykter represalier. Ved å varsle internt kan nemlig varsleren risikere at den eller de det varsles om, får kjennskap til hvem som varsler. (kommunal-rapport.no 20.9.2021).)

- Likhet for loven krever endring.

(Anm: Likhet for loven krever endring. (…) Kompliserte regler krever veiledning. I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter. I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av. EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste. Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket. (juristen.no 24.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Når sjefen ikke liker ytringsfrihet. (- Det er ikke lett å si fra om kritikkverdige forhold når det fører til at verden raser sammen.)

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Når sjefen ikke liker ytringsfrihet. Det er ikke lett å si fra om kritikkverdige forhold når det fører til at verden raser sammen. Formelt har norske arbeidstagere stor ytringsfrihet, inkludert om forhold som angår jobben. Rettslig sett står også de som varsler om noe ulovlig eller uforsvarlig, trygt. Likevel viser det seg stadig at virkeligheten er en annen. Arbeidsgivere liker ikke at ansatte bruker ytringsfriheten. De liker heller ikke selv å bli gått på klingen. Nylig møtte Dagsrevyens seere en portugisisk bygningsarbeider. Han ropte et varsko om bedriftens etterlevelse av karantenebestemmelsene. Så mistet han jobben. Oppsigelsen er begrunnet med andre forhold. Nå venter en rettslig tvist. I Bergen tingrett saksøker en politibetjent staten for mobbing og ulovlig gjengjeldelse. Betjenten hadde varslet om at åtte kvinner kunne være utsatt for menneskehandel, prostitusjon og vold. Politiet etterforsket ikke sakene godt nok, mente han. Betjenten ble til slutt omplassert. (aftenposten.no 16.3.2021).)

- Elisabeth mener hun var en varsler – inngår forlik midt under rettssak.

(Anm: Elisabeth mener hun var en varsler – inngår forlik midt under rettssak. Elisabeth Aune Burchardt mener hun varslet om kritikkverdige forhold i Bodø kommune, og at kommunen reagerte med å straffe henne. I dag inngikk hun forlik med kommunen. Den mye omtalte varslingssaken i Bodø startet i Salten og Lofoten tingrett denne uka. Men retten slapp å komme med sin dom. Partene har inngått forlik. Nå betaler Bodø kommune Burchardt 500.000 kroner. Mente hun varslet Bakgrunnen for saken er at tidligere HMS-rådgiver Elisabeth Burchardt i 2018 skal ha varslet muntlig om det hun mente kunne være økonomisk mislighold. (nrk.no 14.10.2021).)

- Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. (- Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.)

(Anm: Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. Trakassering og reduserte jobbmuligheter er blant følgene for dem som varsler om mistanke om forskningsjuks. Mange lar være å si fra. Det er ikke nødvendigvis slik at forskere som ser at kolleger har urent mel i posen sier fra. Ved OsloMet har en forskergruppe deltatt i EU-prosjektet PRINTEGER som blant annet har undersøkt forhold rundt varsling av forskningsjuks. Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle. (…) Ansvaret på institusjonene Han forklarer at det jobbes mye med forskningsetikk og hvordan det skal sikres gode rutiner og kultur for å varsle om forskningsjuks. — Det skjer mye på internasjonalt nivå innen forskningsetikken. Det finnes gode etiske retningslinjer. Men det er fortsatt slik at systemene for å si fra ikke er funksjonelle nok, sier Knut Jørgen Vie. (khrono.no 13.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Varsler avslørte rentefiksing hos storbank – får historisk høy belønning. (- Ifølge næringslivsavisen er det en tidligere ansatt hos Deutsche Bank som har fått utbetalt belønningen på over 1,6 milliarder kroner.)

(Anm: Varsler avslørte rentefiksing hos storbank – får historisk høy belønning. En ansatt i den tyske storbanken Deutsche Bank bidro til å avsløre rentefiksing. – La dette være en advarsel til alle på Wall Street som svindler for å tjene penger, sier varsleradvokat. Deutsche Bank ble ilagt en bot på 2,5 milliarder dollar for rollen de spilte i å manipulere libor-renten. Nå har en tidligere ansatt blitt belønnet med en historisk stor utbetaling i USA. (…) Libor er en av verdens viktigste referanserenter som bestemmer rentenivået mellom banker og bestemmer renten på lån på over 350.000 milliarder dollar over hele verden. Kun ørsmå justeringer sikret store beløp i bankenes favør. (…) Ifølge næringslivsavisen er det en tidligere ansatt hos Deutsche Bank som har fått utbetalt belønningen på over 1,6 milliarder kroner. – Det er en iøynefallende belønning, sier advokat Paul Pantano hos advokatfirmaet Willkie Farr & Gallagher. (…) – Advarsel til Wall Street Det har vært en langvarig kamp for varsleren, som ifølge Wall Street Journal jobbet som direktør i Deutsche Bank. Den amerikanske reguleringsenheten avslo opprinnelig å utbetale belønning til varsleren. (dn.no 22.10.2021).)

- Ledere ødelegger helsa til ansatte: – Arbeidstilsynet må stenge slike bedrifter. (- Mellom 4 og 5 prosent blir trakassert jevnlig av sjefen sin, viser spørreundersøkelsen de har gjort med 1500 personer.)

(Anm: Ledere ødelegger helsa til ansatte: – Arbeidstilsynet må stenge slike bedrifter. Opp mot 5 prosent av arbeidstakere har en trakasserende sjef, viser forskning. En advokat i arbeidsrett mener Arbeidstilsynet må ta grep for å stoppe slike saker. – Arbeidstilsynet har full hjemmel til å tre frem i lyset. De kan treffe pålegg om at det lages en faktaundersøkelse som kan være et virkemiddel for å komme videre, sier advokat Arne Oftedal. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at trakasserende sjefer er helseskadelige. – Langvarig stress på grunn av trakasserende sjef kan gi varige endringer i både hjerne og immunsystemet. Det vil si at folk får fysiske endringer og over tid nedsatt allmenntilstand, sier forskningssjef Johannes Gjerstad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Mellom 4 og 5 prosent blir trakassert jevnlig av sjefen sin, viser spørreundersøkelsen de har gjort med 1500 personer. Men de har også gjort mer for å se om det er en sammenheng mellom trakasserende ledelse og smerte. I dette tilfellet hodepine og nakkesmerter, som er vanlige årsaker til sykefravær. (…) Kan ramme alle I en tidligere sak fra NRK fortalte «Ole» om sine opplevelser på arbeidsplassen. Han ble syk av det han opplevde , og har ennå ettervirkninger. (nrk.no 2.8.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. (- Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere.)

(Anm: Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. «Ved å signere denne taushetserklæringen forplikter du deg til å bevare fullstendig taushet om saken. Dette innebærer blant annet at du ikke sprer eller gjør tilgjengelig informasjon om saken som du skriftlig, muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i forbindelse med undersøkelsen, herunder, men ikke begrenset til, samtalen med Hjort. Taushetsplikten gjelder også overfor andre personer med tilknytning til OsloMet.» Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere. FAKTA Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet - Les også: Hele ordlyden i taushetserklæringen Aaserud varslet allerede i februar universitetets ledelse, ved dekan Sarah Paulson, og etter hvert også OsloMets varslingsnemnd, ledet av advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, om det han først oppfattet som dårlig humor, men som han etter hvert opplevde som dårlig lederstil og trakassering fra sin nærmeste leder. Aaserud fikk ikke støtte for sin klage og/eller opplevelser hos dekanen og heller ikke hos varslingsnemndas leder. Tvert imot ble han tidlig i saken pålagt av dekan Paulson å gjennomføre såkalte «forsoningssamtaler» med sin leder. Samtalene ble fasilitert av dekanens og instituttlederens egen coach og hittil er det blitt fem, uten at det endret saken. Dekan Paulson skal ha mottatt flere bekymringsmeldinger om uholdbare forhold i ledelsen ved barnehagelærerutdanning. Instituttet har om lag 2000 studenter og 115 ansatte. (khrono.no 13.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert.

(Anm: Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert. I fjor fikk Bodø kommune kritikk i en granskingsrapport. En varsler ble angivelig ignorert og omplassert. Hun heter Elisabeth Aune Burchardt – nå tar hun saken til retten. I november 2020 behandlet kontrollutvalget i Bodø en rapport de hadde bestilt av Salten kommunerevisjon. Her kan du lese hele rapporten. Rapporten ga i sin helhet Bodø kommune kraftig kritikk. Bakgrunnen var at HMS-rådgiver Elisabeth Aune Burchardt i 2018 varslet muntlig om det hun mente kunne være økonomisk mislighold. Arbeidsmiljøspesialisten har i 13 år jobbet for å sikre godt arbeidsmiljø. (nrk.no 12.6.2021).)

– Det er vi sykepleierne som ser konsekvensene av behandlingen vi tilbyr.

(Anm: – Det er vi sykepleierne som ser konsekvensene av behandlingen vi tilbyr. FIKK NOK: Mari Oma Ohnstad ønsket ikke å fortsette som praksisveileder ved nyfødtintensiv i 2013. De syv årene som har gått siden da, har hun likevel påvirket praksis ved landets nyfødtintensivavdelinger – bare på en annen måte. (sykepleien.no 28.12.2020).)

- Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa.

(Anm: Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa. Et EU-direktiv pålægger alle virksomheder med over 250 ansatte at have en uafhængig kanal til whistleblowere fra udgangen af 2021. Aarhusiansk tech-virksomhed står klar til at erobre det marked. Stifter og CEO i Whistleblower Software, Jakob Lilholm. Virksomheden flytter i nye lokaler i Navitas til april. Idémændende bag har tidligere lavet virksomheden Quickorder. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Whistleblowere har før afsløret skandaler og hvidvask – hvordan står det til med de østjyske ordninger? (- Et tip fra en whistleblower startede svindelsagen i Østjysk Bolig.)

(Anm: Whistleblowere har før afsløret skandaler og hvidvask – hvordan står det til med de østjyske ordninger? Et tip fra en whistleblower startede svindelsagen i Østjysk Bolig, men hvordan står det egentlig til med whistleblowerordninger i Østjyllands kommuner og store virksomheder? (…) Gennem de seneste år har oplysninger fra whistleblowere ellers sat gang i flere bemærkelsesværdige sager. Om alt fra tvivlsomme m... (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Varsler om bot til kommunen: – Ingen straffes egentlig. (– Alle fikk beholde jobbene og kommunen har fått en bot som ikke rammer andre enn skattebetalerne, konkluderer en av de sentrale varslerne i den fem år lange varslersaken i Fredrikstad. )

(Anm: Varsler om bot til kommunen: – Ingen straffes egentlig. – Alle fikk beholde jobbene og kommunen har fått en bot som ikke rammer andre enn skattebetalerne, konkluderer en av de sentrale varslerne i den fem år lange varslersaken i Fredrikstad. (dagsavisen.no 14.5.2019).)

- Kommune får halv million i bot for å ha trakassert varslere. Ledere i Fredrikstad kommune skal ha hevnet seg på ansatte som varslet om skattelovbrudd. (- I løpet av perioden januar 2012 til november 2016 skal de ha blitt fratatt arbeidsoppgaver, blitt forbigått ved ansettelser og utsatt for nedsettende omtale og utfrysing fra ledere i egen og andre enheter i kommunen.)

(Anm: Kommune får halv million i bot for å ha trakassert varslere. Ledere i Fredrikstad kommune skal ha hevnet seg på ansatte som varslet om skattelovbrudd. Politimesteren i Øst har gitt Fredrikstad kommune et forelegg på 500.000 kroner for brudd på arbeidsmiljøloven. Saken handler om at kommunen ikke har klart å ivareta tre ansatte i teknisk drift som varslet om kritikkverdige forhold i kommunen. I løpet av perioden januar 2012 til november 2016 skal de ha blitt fratatt arbeidsoppgaver, blitt forbigått ved ansettelser og utsatt for nedsettende omtale og utfrysing fra ledere i egen og andre enheter i kommunen. (nrk.no 10.5.2019).)

- Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. (– Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.) (– Politiet arbeidsledige, eller?)

(Anm: Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. Politiet i Setesdal etterforsker hvem som tipset redaktør Sigurd Haugsgjerds avis om en varsler-rapport. – Dette undergraver kildevernet, mener Norsk Redaktørforening. – Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Tidligere i april valgte Bykle kommunestyre å gå til politiet. Det var etter en artikkel i lokalavisen Setesdølen som vekket alt annet enn begeistring. Saken avslørte en hemmelig rapport om flere varslingssaker. – Politiet arbeidsledige, eller? Der beskrives blant annet skjulte lyd- og filmopptak rettet mot kommunedirektøren, som grunnlag for flere varslinger, ifølge avisen. (nrk.no 29.4.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Varsler om «mobbing, fryktkultur og maktmisbruk» på Norges største byggeprosjekt.

(Anm: Varsler om «mobbing, fryktkultur og maktmisbruk» på Norges største byggeprosjekt. Fryktkultur, mobbing og maktmisbruk. Det er sentrale punkter i et varsel om kritikkverdige forhold i byggherreorganisasjonen til det nye sykehuset i Stavanger. Nå er firmaet BDO i gang med en ekstern gransking. – Vi tar dette på største alvor. Varselet følges opp i henhold til arbeidsmiljølovens regler. Det innebærer å ivareta den eller de som varsler, dem det varsles om og øvrige berørte medarbeidere på en god måte, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Stavanger, Helga Strand Vestbø, til Aftenbladet/E24. (e24.no 28.6.2021).)

- Sylvi Listhaug: Ansatte må ha plikt til å melde fra om vold mot eldre, også når eldre utøver vold. (- Fremskrittspartiet krever at helsepersonell får plikt til å varsle om vold på sykehjem. – De eldre er en ekstra sårbar gruppe. De har ikke alltid mulighet til å si ifra hvis de utsettes for vold og overgrep, sier Sylvi Listhaug.)

(Anm: Sylvi Listhaug: Ansatte må ha plikt til å melde fra om vold mot eldre, også når eldre utøver vold. Fremskrittspartiet krever at helsepersonell får plikt til å varsle om vold på sykehjem. – De eldre er en ekstra sårbar gruppe. De har ikke alltid mulighet til å si ifra hvis de utsettes for vold og overgrep, sier Sylvi Listhaug. Hun forslår for Stortinget at det innføres nasjonale retningslinjer og meldeplikt i eldreomsorgen for å motvirke vold og overgrep mot eldre. Aftenposten avslørte i en serie saker alvorlige avvik ved norske sykehjem. Sylvi Listhaug var da eldreminister. - I 2018 var det 13 000 voldshendelser ved norske sykehjem - I 98 prosent av tilfellene var det beboere som sto bak volden - 18 prosent av tilfellene var vold mot beboere. Ville kartlegge omfanget Sylvi Listhaug sa den gang til Aftenposten at hun umiddelbart ville be Helsedirektoratet kartlegge det reelle omfanget av vold og overgrep ved landets institusjoner for eldre. – Vi må gå inn og finne ut hva som er realiteten ved norske sykehjem, sa hun for halvannet år siden. (aftenposten.no 16.4.2021).)

- Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport.

(Anm: Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport. Lojalitet, lojalitetsplikten og lojalt er nevnt til sammen åtte ganger i Nesodden kommunes etiske retningslinjer for sine ansatte. Oslo nevner ikke begrepet i det hele tatt, og i Bærum nøyer de seg med å nevne lojale én gang. I Nesodden kommune er tankene rundt lojalitet så fremtredende at ordet lojalitet har fått et eget punkt i de etiske retningslinjene som fyller over tre sider. Der er ordet «lojalitet» nevnt tre ganger, «lojalitetsplikten» tre ganger og «lojalt» to ganger. Det står at ansatte «plikter å etterkomme pålegg fra overordnede.» Men det står også at «lojalitetsplikten medfører ikke plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk». (sykepleien.no 3.1.2021).)

- Debatt: Varsling. Norge trenger varslere. (- De er nødvendige for å få avdekket kritikkverdige forhold som korrupsjon, lovbrudd og maktmisbruk.)

Debatt: Varsling. Norge trenger varslere
Kristian Thaysen, partner og leder, og Vibeke Bisschop-Mørland, manager. Begge fra revisjonsfirmaet BDO
dagbladet.no 10.2.2017
De er nødvendige for å få avdekket kritikkverdige forhold som korrupsjon, lovbrudd og maktmisbruk. BRA FOR DEMOKRATIET: Vi må ha et samfunn der det er trygt å si ifra om kritikkverdige forhold, hvor varslere kan føle seg trygge og hvor arbeidsgivere forstår og fremmer varsling som noe positivt, konstruktivt og samfunnsnyttig, skriver innleggsforfatterne. Så lenge varslere blir utsatt for represalier eller frykter for gjengjeldelse som følge av å si ifra, er vi ikke i mål.Varsling er viktig. Det kan være en avgjørende kilde til informasjon om mobbing, trakassering, diskriminering, maktmisbruk, underslag, korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold. Spesielt når det gjelder avdekking av økonomisk kriminalitet har varsling vist seg å være svært effektivt. I en rapport fra 2016 som tok for seg 2410 tilfeller av underslag og korrupsjon i 114 land, viste det seg at 39 prosent av sakene ble avdekket takket være varsling. (…) 

- Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold.

(Anm: Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold. Heidi Follett erfarte hvorfor: BETALER DYRT FOR Å SI IFRA. ENDRET LIVET: Heidi Follett hadde aldri sett for seg hvilke konsekvenser det skulle få å skrive en kritisk kronikk om Nav-systemet hun jobbet for. Sju år seinere preges livet hennes fortsatt av kronikken hun skreiv. VONDT: For sju år siden kritiserte Heidi Follett Nav-systemet fra innsida. Hun lever fortsatt med konsekvensene – og en PTSD-diagnose. «Bare de tøffeste/dummeste trynene melder fra om Systemets urettferdighet. Det er ikke særlig karrierefremmende. Når stemmene telles opp, står du som oftest alene igjen», skreiv Heidi Follett i 2013. Hun jobbet som konsulent for Nav da hun sendte inn kronikken «Dumskapens system» til NRK i 2013. Hun ante ikke hvor rett hun skulle få. (klassekampen.no 1.7.2020).)

- Bytter heller ut kontrollutvalget enn å engasjere ekstern bistand etter varslinger.

(Anm: Bytter heller ut kontrollutvalget enn å engasjere ekstern bistand etter varslinger. Kommunestyret i Sokndal avviser for andre gang å engasjere en ekstern aktør for å undersøke arbeidsmiljøet. Kontrollutvalget fritas fra sine verv. – Dette vil legge en demper på det videre samarbeidet. Det gjør noe med tilliten til hverandre når vi ikke engang i en sak som dette klarer å forstå at vi trenger noen utenfra til å kikke oss i kortene for å bidra til en forbedring for alle, sa kontrollutvalgsleder Kjell Ivar Nesvåg (H) i Sokndal. Fakta - I fjor høst sluttet tre ledere i Sokndal kommune i løpet av kort tid, og alle pekte på at rådmannens lederstil var en av årsakene til at de ville vekk. - Samme høst mottok kontrollutvalget flere varsler fra ansatte som også pekte mot den øverste ledelsen i kommunen. - Etter anbefaling fra Rogaland Revisjon IKS ba kontrollutvalget om midler til å engasjere en organisasjonspsykolog for å undersøke arbeidsmiljøet. - Kommunestyret avslo forslaget, og kontrollutvalget ble instruert til å la varslene ligge. - Kontrollutvalget ba kommunestyret om å endre vedtaket. Hvis vedtaket ble stående, ba kontrollutvalgets medlemmer om å bli fritatt fra sine verv. (kommunal-rapport.no 5.5.2021).)

- Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». (- For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». BERGEN (VG) For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt. Mandag møter Espen Bø arbeidsgiveren i Bergen tingrett. Når rettssaken starter på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, vil han kreve erstatning for det han mener er ulovlig gjengjeldelse. – Det har vært en tøff tid. Men det absolutt verste er at det ikke er gjort noe med sakene jeg varslet om, sier Bø til VG. LES OGSÅ Nytt politivarsel i Bergen: Derfor ble det slått alarm Staten bestrider at han har vært utsatt for gjengjeldelse i arbeidsmiljølovens forstand på grunn av varslingen. – Arbeidsgivers handlinger, herunder omplasseringen av Bø, skjedde innenfor styringsretten, var saklig, og var begrunnet i andre årsaker enn saksøkers varsling, skriver regjeringsadvokat Kari Sigurdsen i sluttinnlegget til Bergen tingrett, som VG har fått innsyn i. (vg.no 3.3.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Skjellsordene hagler i dansk forskningskrangel: «Redeskidere» og «bavianer».

(Anm: Skjellsordene hagler i dansk forskningskrangel: «Redeskidere» og «bavianer». Den mektige styrelederen for et privat forskningsfond ba i sterke ordelag rektor stoppe kritikk fra professorer, avslører e-postlekkasje. Brussel (Khrono): «Det er grotesk, at denne trebande av redeskidere ikke snart kan indstille den ukollegiale opførsel.» Ordene tilhører Flemming Besenbacher. Som styreleder for Carlsbergfondet er han ingen hvem som helst innen dansk forskning. Fondet deler ut millioner til danske forskningsprosjekter, det gjør Besenbacher til en svært så mektig person. Det har blåst kraftig rundt Besenbacher etter at avisa Berlingske Tidende nylig avslørte innholdet i en rekke e-poster fra ham til rektor Brian Bech Nielsen ved Aarhus Universitet. I disse langer han ut mot ansatte ved universitetet som har stilt kritiske spørsmål ved en forskningsartikkel fra kollegaer ved universitetet. (…) Utgangspunktet for striden er en studie som ble publisert i tidsskriftet Nature i april 2016. Bak studien står fysikere ved Aarhus Universitet. De konkluderer kort fortalt med at mennesker er bedre enn datamaskiner til å løse en kompleks kvantefysisk utfordring, slik det oppsummeres av Berlingske. Funnet var oppsiktsvekkende. Men det ble stilt spørsmål. Artikkelen fikk kritikk fra forskere internasjonalt, til slutt ble det avdekt en banal feil, konklusjonen var feil. Et utvalg som gransket saken på universitetet konkluderte med «tvilsom forskningspraksis». I fjor ble hele artikkelen i Nature trukket. (khrono.no 1.2.2021).)

- Danske forskere blev hyldet verden over – men de havde overset en fatal fejl.

(Anm: Danske forskere blev hyldet verden over – men de havde overset en fatal fejl. I 2016 gav en forskningsartikel fra Aarhus Universitet genlyd i hele verden. Mennesker er bedre end computere til at løse kvantefysisk udfordring, lød det fra et forskerhold ledet af den fremtrædende unge fysiker Jacob Sherson. I de følgende år høstede han både priser og millionbevillinger til ny forskning. Der var dog ét problem: Det var ikke sandt. (b.dk 27.12.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet.

(Anm: NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. november 2016. Avgitt til Arbeids- og sosialdepartementet 15. mars 2018. Varslingsutvalget, som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. november 2016 for å gjennomgå og vurdere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, legger med dette fram sin innstilling. Utredningen inneholder en omfattende utredning av ulike problemstillinger knyttet til varsling, samt utvalgets forslag til lovendringer og andre tiltak for å bedre varslervernet i norsk arbeidsliv. (regjeringen.no 15.3.2018).)

- Varsleren. (- Han ante ugler i mosen da finanselite og direktører stadig fikk lov til å bygge ut hyttene sine ved sjøen.) (- I januar 2021, nesten fire år etter dette møtet, må en tidligere byggesaksleder og en arkitekt møte i retten.)

(Anm: Varsleren. Han ante ugler i mosen da finanselite og direktører stadig fikk lov til å bygge ut hyttene sine ved sjøen. Tom Ravndal er varsleren som aldri ga opp. En mann går gjennom regntunge gater i Tønsberg. Han har svart bukse, og en værslitt grønn jakke. I hånden har han en bærepose. Han er på vei til et møte. Inn i lyse, åpne lokaler kommer han litt våt i håret. Posen han bærer på er full av dokumenter. – Er dere interessert i å lage en sak om korrupsjon på Tjøme, spør han. Denne dagen i mai 2017 har han planlagt en stund. Han åpner posen, og viser fram dokumentene. Ut av kontoret får han vite at korrupsjon kan være vanskelig å skrive om. Men NRK vil gjerne undersøke litt. Posen blir igjen i redaksjonen. De avtaler et nytt møte. Korrupsjonstiltale Slik startet Tom Ravndal Tjøme-saken. I januar 2021, nesten fire år etter dette møtet, må en tidligere byggesaksleder og en arkitekt møte i retten. De er tiltalt for grov korrupsjon. En annen tidligere byggesaksleder i kommunen er også tiltalt. Han skal ha tatt snarveier i behandlingen av hyttesaker. (nrk.no 17.1.2021).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

- Politiet har siktet Sørlandet sykehus etter feiloperasjoner. (- Siktelsen går på forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av loven.)

(Anm: Politiet har siktet Sørlandet sykehus etter feiloperasjoner. Politiet i Agder har siktet Sørlandet sykehus for brudd på helsepersonelloven. Direktøren vil ikke kommentere siktelsen. Siktelsen går på forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av loven. Tidligere i år ba Statens helsetilsyn politiet om å reise straffesak mot Sørlandet sykehus. Det skjedde som følge av mange feiloperasjoner og grov systemsvikt. Slike lovbrudd kan straffes med bøter eller fengsel på inntil tre måneder. Politiet bekrefter at det er tatt ut en siktelse. – Jeg har ingen ytterligere kommentarer til etterforskningen, sier politiadvokat Hans Olav Røyr. (nrk.no 14.4.2021).)

- Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. (- Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle.) (- De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier.)

(Anm: Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. Blant annet våget ikke ansatte ved sykehuset å varsle om uønskede hendelser. Rapporten slår blant annet fast at en omstridt lege som har feiloperert flere pasienter både i Flekkefjord og Kristiansand, ikke ble fulgt godt nok opp, melder NRK. Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle. De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier. (aftenposten.no 18.9.2020).)

- Går til sak mot kommunen: Meiner ho vart straffa for å vera varslar. (- Ho meiner ho har blitt utsett for ein «massiv gjengjeldelses- og utstøtelsesprosess» etter å ha lagt fram ein fagrapport til politisk behandling.)

(Anm: Går til sak mot kommunen: Meiner ho vart straffa for å vera varslar. Ein rådgjevar blei sjukmeld etter å ha laga rapport som gjekk i mot politikarane sitt ønskje om å bygga sjukeheimskjøkken. No krev ho erstatning og oppreisning. Ein tidlegare rådgjevar for ernæring i Voss herad har stemna kommunen for Bergen tingrett. Ho meiner ho har blitt utsett for ein «massiv gjengjeldelses- og utstøtelsesprosess» etter å ha lagt fram ein fagrapport til politisk behandling. Ifølgje stemninga skal ho ha varsla om tilhøva ei rekkje gongar. – Ho har vore sjukmeld i fleire periodar som følge av behandlinga ho har vore utsett for i etterkant av desse kritiske ytringane, seier advokat Birthe Eriksen. (nrk.no 4.11.2020).)

- Ansatt slo alarm om «uverdige forhold» på sykehjem – mistet jobben.

(Anm: Ansatt slo alarm om «uverdige forhold» på sykehjem – mistet jobben. To ansatte forteller om forferdelige forhold for beboerne på koronarammet sykehjem. Den ene forteller at hun ble fratatt alle vakter etter at hun sa ifra til ledelsen. (tv2.no 30.11.2020).)

- Varsler ble hørt – bemanningen øker på omstridt helsehus.

(Anm: Varsler ble hørt – bemanningen øker på omstridt helsehus.Den finske sommervikaren varslet om umenneskelige forhold på omstridt helsehus i Tromsø. Nå har de gjort endringer på grunn av varselet. (…) Svar på varsel Nå har hun fått svar på varselet. Og kommunen har konkludert med at de øker bemanninga på natt. Det var Sykepleien som først omtalte at varselet hadde ført til endringer. (nrk.no 27.12.2020).)

- Den vanskelige varslingen: – Mange ansatte tør ikke å si ifra. Helsepersonell kvier seg for å varsle når de opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

(Anm: Den vanskelige varslingen: – Mange ansatte tør ikke å si ifra. Helsepersonell kvier seg for å varsle når de opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. – Det er avgjørende for pasientsikkerheten, advarer NSF. Mandag skrev TV 2 om «Stine», som slo alarm om uverdige forhold på et sykehjem under et smitteutbrudd. I frykt for at hun ikke vil få jobb i fremtiden hvis hun blir identifisert som varsler, ønsket Stine å fortelle om opplevelsen anonymt. – Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å bli superpopulær når jeg sa ifra, men det kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten. Det er noens far og mor, og noens bestemor og bestefar. Jeg sa ifra fordi jeg bryr meg om pasientene mine, og det likte de ikke, sa Stine. Sykehjemmet har understreket overfor TV 2 at Stine mistet vaktene fordi hun «ikke taklet presset», ikke fordi hun sa ifra. En helsearbeider som får kjennskap til et mulig kritikkverdig forhold på sin arbeidsplass, plikter å varsle offentlige myndigheter. Likevel er det en kjent sak at mange i helsesektoren kvier seg for å si ifra. – De frykter og erfarer represalier. Det kan være motstand fra arbeidsgiver, at man ikke får lønnsløft eller får dra på kurs. De er redde for å miste goder og frykter for karrieremuligheter. De kan også oppleve at kolleger og ledere er uenige, og det er vanskelig å komme i konflikt på arbeidsplassen, sier Lill Sverresdatter Larsen, som er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF). (tv2.no 6.12.2020).)

- Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks.  (- Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.)

(Anm: Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. Trakassering og reduserte jobbmuligheter er blant følgene for dem som varsler om mistanke om forskningsjuks. Mange lar være å si fra. Det er ikke nødvendigvis slik at forskere som ser at kolleger har urent mel i posen sier fra. Ved OsloMet har en forskergruppe deltatt i EU-prosjektet PRINTEGER som blant annet har undersøkt forhold rundt varsling av forskningsjuks. Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.
(khrono.no 13.8.2020).)

- Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold.

(Anm: Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold. Heidi Follett erfarte hvorfor: BETALER DYRT FOR Å SI IFRA. ENDRET LIVET: Heidi Follett hadde aldri sett for seg hvilke konsekvenser det skulle få å skrive en kritisk kronikk om Nav-systemet hun jobbet for. Sju år seinere preges livet hennes fortsatt av kronikken hun skreiv. VONDT: For sju år siden kritiserte Heidi Follett Nav-systemet fra innsida. Hun lever fortsatt med konsekvensene – og en PTSD-diagnose. «Bare de tøffeste/dummeste trynene melder fra om Systemets urettferdighet. Det er ikke særlig karrierefremmende. Når stemmene telles opp, står du som oftest alene igjen», skreiv Heidi Follett i 2013. Hun jobbet som konsulent for Nav da hun sendte inn kronikken «Dumskapens system» til NRK i 2013. Hun ante ikke hvor rett hun skulle få. (klassekampen.no 1.7.2020).)

(Anm: Heidi Follett, sosionom. Dumskapens system. Som representant for NAV-systemet plukker jeg livet ditt fra hverandre, til jeg finner en måte å trykke deg igjennom kverna på. Her er mitt vitnesbyrd, skriver Heidi Follett, vinneren av Ytrings kronikkonkurranse. (nrk.no 24.4.2013).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Varsler ble utsatt for kraftige gjengjeldelser fra kollegaer. Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. (- Så vurderte sjefen å få henne innlagt.) (- Ofte ender varsleren med å stå alene i stormen. Dette er fortellingen om en slik varsler.)

(Anm: Varsler ble utsatt for kraftige gjengjeldelser fra kollegaer. Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt. Erfaringskonsulent Målfrid Frahm Jensen møtte gjengjeldelser fra kolleger og ledelse da hun varslet om utstrakt tvangsbruk mot pasienter. – Det var min plikt, sier hun. Å varsle er å gå ut offentlig med et budskap om at noe er alvorlig galt. Ofte handler det om en arbeidsplass. Ofte ender varsleren med å stå alene i stormen. Dette er fortellingen om en slik varsler. Den begynner for alvor i 2015. Da varslet Målfrid J. Frahm Jensen om det hun mente var uverdig behandling av to psykiatriske pasienter ved Stavanger universitetssykehus. Det ble starten på en tøff periode i Frahm Jensens liv. – Min historie er ett av mange eksempler på at det ikke er reell beskyttelse av varslere. Flere varslere forteller om liknende opplevelser. Det er tragisk, sier Frahm Jensen. (…) • Varslere i Sogndal får 3,5 millioner i erstatning (fagbladet.no 21.9.2020).)

- Innlegg: Varsling omhandler mer enn arbeidsmiljø – lovgivningen er mangelfull. Varslingssaker ender påfallende ofte som et personalproblem, uansett hva varselet gjelder.

(Anm: Kari Breirem, advokat. Innlegg: Varsling omhandler mer enn arbeidsmiljø – lovgivningen er mangelfull. Varslingssaker ender påfallende ofte som et personalproblem, uansett hva varselet gjelder. Innlegg i DN 24. juli gir advokatene Jan Fougner, Siri Falck-Olsen og Helena Karoline Lie Norum uttrykk for at de nye varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skaper konflikter der man i stedet skulle finne løsninger. De hevder at granskning eller faktaundersøkelser sjelden er en riktig fremgangsmåte ved arbeidsmiljørelaterte saker. Omfattende langvarige granskninger både forsterker og forlenger problemet. I et svarinnlegg 29. juli hevder psykologene Tommy Antonsen og Trond Løkling at gode verktøy for løsning av konflikter etter varsling i stor grad mangler. De snakker om begreper som skylddeling og om hvem som sa hva. Innleggene forsterker oppfatningen om at alle varsler har sitt utspring i arbeidslivskonflikter og ikke i andre kritikkverdige forhold. Årsaken til dette er sannsynligvis det beklagelige forhold at de nye varslingsreglene ble videreført i arbeidsmiljøloven i stedet for å innføre en egen varslingslov. (dn.no 4.8.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

– En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. (- Like etter at prosjektet var ferdig, meldte Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) seg. De mente det Dagbladets journalister hadde gjort ikke var journalistikk, men helseforskning. Slik journalistikk trenger, ifølge NEM, en forskningsetisk forhåndsgodkjenning før arbeidet starter. Dette reiser noen viktige prinsipielle diskusjoner.)

(Anm: DEBATT: Alexandra Beverfjord, SJEFREDAKTØR/ADMINISTRERENDE DIREKTØR I DAGBLADET.  Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikk. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. Sjefredaktør Alexandra Beverfjord avviser påstandene fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Årlig går rundt 80 milliarder av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. Et av de områdene det har vært lite forskning på i Norge er spiseforstyrrelser innenfor ski-idretten. Det fantes knapt forskning på feltet fra de siste ti årene da Dagbladets graveredaksjon i 2019 ble kontaktet av urolige foreldre. Graveredaksjonen bestemte seg derfor for å gjøre noe med dette, men ut fra et journalistisk ståsted. (…) Responsen fra leserne var voldsom. «En syk skinasjon» ble Dagbladets mest leste graveprosjekt. Prosjektet utløste en stor debatt i Norge om spiseforstyrrelser i idretten. Dagbladets avsløringer førte til offentlige beklagelser, endring i trenerutdanningen og initiativ til granskninger. Dagbladets graveredaksjon mottok også priser for å ha fremskaffet informasjon av stor samfunnsmessig betydning. Man kan forstå at enkelte miljøer syntes det var ubehagelig at det var journalister som måtte til for å dokumentere problemene. Prosjektet møtte også massiv motstand underveis, både fra idrettsmiljøet og fra enkelte forskere. Det er ikke uvanlig i slike saker. Men det som har skjedd etter disse avsløringene er oppsiktsvekkende, og har vel knapt skjedd noen medier i Norge tidligere. (…) Når man tenker seg om, er det en del viktige journalistiske prosjekter som – dersom dette var forskning – burde vært behandlet på en helt annen måte hvis NEMs tolkning skulle bli stående. Men journalistikk og forskning er to forskjellige grener, og det mener vi NEM bør respektere og forstå. Også journalister er underlagt strenge etiske og juridiske regelverk, og de skal selvsagt følges. (journalisten.no 22.3.2023).)

- En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. (- EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord.)

(Anm: En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord. Årlig går rundt 80 milliarder kroner av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. (dagbladet.no 22.3.2023).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) (De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) (NENT) (NESH)). (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (- Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand.) (- Dette ville de ansatte ha seg frabedt.)

(Anm: Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (…) Wenche Malmedal tror ikke hun blir den stille, medgjørlige sykehjemsbeboeren.) (- I mellomtiden jobber hun for en generell varslingsplikt for overgrep mot eldre. (…) En overgriper, jeg? (…) Etter hvert holdt hun foredrag for ansatte i kommunal omsorgstjeneste om temaet. (…) «Alle» var enige om at vold mot eldre fra pårørende var ille. (…) Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand. (…) Dette ville de ansatte ha seg frabedt. Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2020 (Volum 6).)

- «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme.

(Anm: «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme. Bergenslegen som hadde norgesrekord i å skrive sykemeldinger er fratatt autorisasjonen. – Vi skulle ønske det hadde gått fortere, sier fylkeslege i Vestland, Helga Arianson. (nrk.no 21.5.2020).)

- Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle.

(Anm: Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle. Studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo, Kariann Høvde, tror det kan være ekstra vanskelig for politistudenter å varsle om ukultur og seksuell trakassering. Kariann Høvde (24) fra Ski er studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo. Hun studerer selv for tredje semester og representerer studentene ved skolen. Hun synes saken om at enkelte politiansatte har misbrukt sin stilling overfor politistudenter er trist. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget.

(Anm: Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget. - Det er flere som varsler til oss om saker de har vært borti. Det gjør at vi får et større grunnlag til å kunne si noe mer om funnene våre, sier professor Ulla-Britt Lilleaas, som står bak forskningsprosjektet sammen med Dag Ellingsen. Festkultur I en pressemelding på politiets nettsider i forrige uke sa politidirektør Benedicte Bjørnland at hun fikk høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. (dagbladet.no 19.10.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Fylkesmannen konkluderer med at rådmannen var inhabil.

(Anm: Fylkesmannen konkluderer med at rådmannen var inhabil. Kommunestyret ga rådmannen i Eidskog ansvar om å følge opp varsleren. For andre gang konkluderer Fylkesmannen med at vedtaket er ugyldig. – Denne prosessen viser hvor galt det kan gå når kommunen ikke etterlever lovverket. Jeg ble sendt tilbake til en omvarslet rådmann, som i praksis selv skulle avgjøre om han hadde begått gjengjeldelse ovenfor meg. Kommunes vedtak satte meg i en helt umulig situasjon, sier varsleren Bente i Eidskog. Viser til særegne forhold (kommunal-rapport.no 2.9.2020).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av farmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av farmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av farmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

- Varsleren fra Waisenhuset. Overgrep og urett kan foregå i tiår etter tiår. Alle vet, men ingen griper inn helt til én person får nok og tar en telefon, sender en mail eller tvitrer. (- Fylkeskommunen åpnet sine arkiver, og innen to år var gått hadde Stavanger kommune fulgt Oslo kommunes eksempel med erstatninger på mellom 300.000 og 725.000 kroner til barne- og fosterhjemsofre.)

(Anm: Varsleren fra Waisenhuset. Overgrep og urett kan foregå i tiår etter tiår. Alle vet, men ingen griper inn helt til én person får nok og tar en telefon, sender en mail eller tvitrer. Det er noen varslere som må huskes. Det kjennes alltid når dødsannonsen eller minneordene om en person fra fortiden dukker opp. Ikke en person som var nær nok til at du visste om sykdomsforløp og dødsleie, men kjent nok til at dødsannonsen og minneordene gjør inntrykk. (…) Historiene om det som hadde skjedd i de hvitmalte trehusene som utgjorde Waisenhuset (waisen = tysk for foreldreløs) hadde gått i årevis. En avisannonse hadde tidligere utløst et skred av overgrepshistorier som Bergens Tidende fulgte opp. Det var minst like ille i Stavanger. (…) Fylkeskommunen åpnet sine arkiver, og innen to år var gått hadde Stavanger kommune fulgt Oslo kommunes eksempel med erstatninger på mellom 300.000 og 725.000 kroner til barne- og fosterhjemsofre. Et eget prosjektkontor som skulle være et sted å henvende seg til for personer som hadde vært i Stavanger kommunes omsorg, gled over til å bli stedet folk fra hele landet henvendte seg til. (dagsavisen.no 25.5.2020).)

- Ansatt i Novartis hevder hun fikk sparken for å klage på feilaktige data. (- Da Novartis (NVS) tok sikte på å få godkjent et nytt øyelegemiddel som ble «promotert» som blockbuster (bestselger) prøvde en ansatt å presse firmaet til å offentliggjøre feilaktige sikkerhetsdata og hevder at hun fikk sparken for å volde besvær.)

(Anm: Novartis employee claims she was fired for complaining about incorrect data. As Novartis (NVS) geared up to win approval for a new eye medication that was pegged to become a blockbuster, an employee tried to push the company to disclose incorrect safety data and claims she was fired for her trouble. And at the heart of the dispute is the same drug about which a leading association of eye physicians raised serious safety concerns to its members earlier this week. In a lawsuit filed last year, Zuhal Butuner described how she suggested in March 2018 that Novartis either issue a press release or send letters to doctors about a “material error” in published safety data concerning Beovu, which was being developed to treat wet age-related macular degeneration. The medicine was approved last October by the Food and Drug Administration. (statnews.com 28.2.2020).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Cochrane- gransker saksøker Roche for å hevde at Tamiflu kan minske influensapandemi. En britisk epidemiolog og Cochrane Collaboration-forsker saksøker legemiddelfirmaet Roche i USA og hevder at den bedrog føderale og statlige myndigheter med falske påstander om at dets antivirale legemiddel oseltamivir (Tamiflu) kan være et kraftig verktøy for å dempe en influensapandemi. (- Tom Jefferson, en hyppig bidragsyter til The BMJ, saksøker, som en privat varsler (whistleblower) for 1,5 milliarder dollar (1,1 milliarder pund; 1,4 milliarder euro), omtrent det beløpet som amerikanske offentlige helsemyndigheter brukte til å bygge opp sitt pandemiske lager av oseltamivir.) (- “Tamiflu kan forårsake betydelige bivirkninger hos pasienter.) (- Jeg tok ut dette søksmålet fordi jeg følte at så mange, inkludert den amerikanske regjeringen, har blitt villedet av det jeg anfører i klagen om falske påstander om Tamiflus effektivitet for pandemibruk.")

(Anm: Cochrane reviewer sues Roche for claiming Tamiflu could slow flu pandemic. A UK epidemiologist and Cochrane Collaboration researcher is suing the drug company Roche in the US, claiming that it defrauded federal and state governments by falsely claiming that its antiviral drug oseltamivir (Tamiflu) could be a powerful tool in mitigating a flu pandemic. Tom Jefferson, a frequent contributor to The BMJ, is suing as a private whistleblower for $1.5bn (£1.1bn; €1.4bn), roughly the amount that US public health authorities spent building up their pandemic stockpile of oseltamivir. The stockpile is still maintained today, though recent purchases have involved generic versions, as Tamiflu’s main patent expired in 2016. Should Jefferson win, he would be awarded up to 30% of any monies recovered, while the rest would be returned to public coffers. (...) “Tamiflu can cause significant adverse effects in patients. I brought this suit because I felt so many, including the US government, have been misled by what I allege in the complaint are false statements about Tamiflu’s efficacy for pandemic use.”(...) The US government intervenes to take over as plaintiff in about a quarter of whistleblower lawsuits brought under the False Claims Act. But the whistleblower can still recover money for the government even when it does not intervene. BMJ 2020;368:m314 (Published 27 January 2020).)

(Anm: Tamiflu (oseltamivir), Relenza (zanamivir) etc. (influensabehandling) (mintankesmie.no).)

- Derfor virker ikke Tamiflu. Under svineinfluensaen ble legemiddelet gjort reseptfritt. (- Tamiflu virker ved å hemme virusdannelsen i kroppen, slik at det dannes færre viruspartikler, forteller Madsen.)

(Anm: Derfor virker ikke Tamiflu. Under svineinfluensaen ble legemiddelet gjort reseptfritt. Da svineinfluensaen herjet i Norge i 2009 og 2010, valgte norske myndigheter å gjøre influensamedisinen Tamiflu midlertidig reseptfri. Målet var å lette håndteringen av pandemien ved å gjøre legemiddelet mer tilgjengelig. I disse dager herjer en ny pandemi. Et tidligere ukjent coronavirus har så langt tatt over 5000 menneskeliv, og det er bekreftet mer enn 136 000 smittetilfeller på verdensbasis. Viruset kan ifølge FHI føre til luftveisinfeksjon, og gir symptomer som likner de man ser ved forkjølelse og influensa, som feber og sår hals. (…) Brukes på sykehjem Tamiflu er utviklet av legemiddelfirmaet Roche, og ble godkjent i USA og Europa i henholdsvis 1999 og 2002. - Tamiflu virker ved å hemme virusdannelsen i kroppen, slik at det dannes færre viruspartikler, forteller Madsen. Man har såpass mye informasjon om strukturen på coronaviruset, at man vet at Tamiflu ikke vil virke, utdyper han. (…) TETT PÅ TAMIFLU: Steinar Madsen er i dag medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Da svineinfluensaen herjet, var han avdelingsoverlege samme sted, og uttalte seg om Tamiflu i pressen. (dagbladet.no 16.3.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Vaksinetopp hevder han ble fjernet på grunn av hydroksyklorokin-kritikk. (- Skeptisk til hydroksyklorokin.) (- Han trekker også spesifikt fram hydroksyklorokin, malariamedisinen som president Donald Trump har anbefalt til coronasyke og som testes i en internasjonal studie koordinert av Verdens helseorganisasjon (WHO), blant annet i Norge.)

(Anm: Vaksinetopp hevder han ble fjernet på grunn av hydroksyklorokin-kritikk. Legen Rick Bright ble tirsdag tvangsflyttet fra sjefsstillingen ved en føderal helsemyndighet som utvikler coronavaksine. Han hevder selv det er fordi han har vært kritisk til å bruke penger på medisiner uten vitenskapelig belegg. (…) «Jeg tror denne omplasseringen kom som et svar på at jeg insisterte på at regjeringen burde investere milliardene kongressen har øremerket covid-19-respons i trygge og vitenskapelig utprøvde løsninger, og ikke i medisiner, vaksiner og annen teknologi som mangler vitenskapelig belegg.» sier legen. Skeptisk til hydroksyklorokin Han trekker også spesifikt fram hydroksyklorokin, malariamedisinen som president Donald Trump har anbefalt til coronasyke og som testes i en internasjonal studie koordinert av Verdens helseorganisasjon (WHO), blant annet i Norge. LES OGSÅ Kan være dødelig: - Nordmenn kjøper ulovlig «coronamedisin» (vg.no 23.4.2020).)

- Derfor holdt Kina pandemien skjult for hele verden: - Nektet å tro det.

(Anm: Derfor holdt Kina pandemien skjult for hele verden: - Nektet å tro det. Varslere ble kneblet, informasjon ble holdt hemmelig og folket ble forledet. Dette gikk galt da Kina sto overfor coronapandemien. (…) Så ble legene, en etter en, kneblet av det lokale politiet og straffet for «å spre rykter». Én av legene, Li Wenliang, døde seinere av den mystiske sykdommen han forsøkte å varsle om: Covid-19. Over tre måneder seinere kjemper hele verden mot pandemien som er forårsaket av coronaviruset SARS-CoV-2. (dagbladet.no 19.4.2020).)

- Varslet om vold og psykisk mishandling, møter nå kommunen i retten. (- Varsleren mener å ha blitt utsatt for manglende varslervern og gjengjeldelse.) (– Min klient mener at hun ikke har blitt anerkjent som varsler, og at hun har blitt mobbet og trakassert av sin arbeidsgiver som følge av varslingen.)

(Anm: Varslet om vold og psykisk mishandling, møter nå kommunen i retten. Administrasjon. På vegne av fem ansatte varslet en tillitsvalgt i Andøy om at de ble utsatt for vold og psykisk mishandling på jobben. Varsleren mener å ha blitt utsatt for manglende varslervern og gjengjeldelse. – Min klient mener at hun ikke har blitt anerkjent som varsler, og at hun har blitt mobbet og trakassert av sin arbeidsgiver som følge av varslingen. Hun har det tungt, men så ingen annen utvei enn å ta saken til retten, sier varslerens advokat, Stefan Amlie i Advokatfirmaet Codex. I august 2016 varslet en tillitsvalgt i miljøarbeidertjenesten i Andøy kommune på vegne av fem ansatte om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I varselet vises det til et belastende arbeidsforhold over mange år, og at forbedringer uteblir. (kommunal-rapport.no 2.12.2019).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Virkelighetens «Heksejakt»: - Jeg var varsleren. I TV 2-serien «Heksejakt» varsler karakteren Ida Waage når hun ser en mistenkelig faktura. Kari Breirem (73) opplevde hendelsen i virkeligheten - noe som fikk drastiske konsekvenser.

(Anm: Virkelighetens «Heksejakt»: - Jeg var varsleren. I TV 2-serien «Heksejakt» varsler karakteren Ida Waage når hun ser en mistenkelig faktura. Kari Breirem (73) opplevde hendelsen i virkeligheten - noe som fikk drastiske konsekvenser. Kari Breirem var direktør i advokatfirmaet BA-HR (nå BAHR) da hun 8. oktober 2002 nektet å signere fakturaen som i realiteten skjulte en utbetaling fra Kjell Inge Røkkes Aker RGI til Tore Tønnes firma mens Tønne også mottok etterlønn som statsråd. Hun varslet om den tvilsomme fakturaen på 1,5 millioner kroner til styrelederen i BA-HR. Dette utløste det som seinere ble kalt Tønne-saken. - Det kunne jeg ikke være med på, derfor varslet jeg internt. På den tiden var begrepet varsler ukjent, og jeg ble faktisk Norges første varsler, forteller Breirem til Dagbladet i dag, snart 17,5 år etter. TV 2-serien «Heksejakt» er, som Breirem sier selv, inspirert av hennes historie. I fjor kom Breirem ut med sin andre bok - «Fremme rett og hindre urett – Om korrupsjon, rettssikkerhet og varsling». De siste ti årene har hun jobbet som advokat med saker som omhandler varsling. - Først og fremst var boken hennes en inspirasjon for oss. Kari skrev så godt fra varslerens perspektiv og om omkostningene en varsler har, sier serieskaper Anna Bache-Wiig til Dagbladet. Hun laget thrillerdramaet «Heksejakt» sammen med Siv Rajendram. Serien har blitt en snakkis, og fikk blant annet terningkast 5 av Dagbladets anmelder. (dagbladet.no 10.2.2020).)

- Kari BreiremKari Breirem, advokat. Innlegg: Jeg håper at Bahr ikke har glemt sin pressekonferanse 20. januar 2003 da Bahr kompromitterte meg på det groveste. (- Dersom behandlingen av meg og behandlingen av seriens Ida avviker fra Bahrs virkelighetsoppfatning, må det være at Ida får en mild behandling.)

(Anm: Kari BreiremKari Breirem, advokat. Innlegg: Jeg håper at Bahr ikke har glemt sin pressekonferanse 20. januar 2003 da Bahr kompromitterte meg på det groveste. DNs oppslag om Bahr 13. februar uttaler kommunikasjonsdirektør Knut T. Traaseth: I den grad serien er inspirert av Kari Breirems bok så avviker den sterkt fra den virkelighet som Bahr kjenner. Les også: TV 2-serie har skapt Bahr-storm på jusstudiet I serien er vi vitne til at Ida Waage utsettes for grov trakassering og forfølgelse da hun i likhet med meg stilte spørsmål ved en faktura. Jeg håper at Bahr ikke har glemt sin pressekonferanse 20. januar 2003 da Bahr kompromitterte meg på groveste. Dersom behandlingen av meg og behandlingen av seriens Ida avviker fra Bahrs virkelighetsoppfatning, må det være at Ida får en mild behandling. Dagens Næringsliv skrev da også på lederplass: «Legg til dette den famøse behandlingen og omtalen av tidligere direktør Kari E. Breirem, som etter en to måneders suspensjon ble avskjediget. I en skriftlig redegjørelse som ble utdelt på pressekonferansen, og som ligger på hjemmesiden, utdeles beskyldninger og karakteristikker som kanskje er vanlige i Bahr kretser, men som for andre er over alle grenser for anstendighet. (dn.no 14.2.2020).)

(Anm: På BA-HR bakke. Forfatter: Breirem, Kari. Forlag: Bokvennen Utgivelsesår:  2019. (solumbokvennen.no).)

- Rykteflom på Jodel: Jusstudenter skremmes bort fra prestisjefirmaet Bahr. Det koker på Jodel, og studenter er usikre på om de ønsker å jobbe i det prestisjefylte advokatfirmaet Bahr, etter TV-serien «Heksejakt».

(Anm: Rykteflom på Jodel: Jusstudenter skremmes bort fra prestisjefirmaet Bahr. Det koker på Jodel, og studenter er usikre på om de ønsker å jobbe i det prestisjefylte advokatfirmaet Bahr, etter TV-serien «Heksejakt». I januar hadde TV 2 premiere på sin storsatsning «Heksejakt», en TV-serie om en varsler i et advokatfirma. Siden den gang har det florert rykter om hvor virkelighetsnær serien faktisk er. Ifølge serieskaperne er serien fiktiv, men inspirert av flere varslersaker. Blant annet boken «På BA-HR bakke. En varslers historie», skrevet av Bahrs tidligere direktør Kari Breirem. På Jodel uttrykker anonyme studenter sin usikkerhet og misnøye med det anerkjente firmaet. Universitas kjenner ikke til studentenes identitet, eller hvor mange det i realiteten er snakk om. «Mistet respekten for BAHR etter å ha sett Heksejakt og lest meg opp på Tønne-saken. Er jo helt sjukt opplegg..», står det i en post. «A/B snitt her, men fyfaen BAHR, dere får meg ALDRI!!!», lyder en annen. I en tredje post står det: «Hvis du tror forretningsadvokater er moralske vesener må jeg dessverre skuffe deg». Universitas har tidligere omtalt at studenter benytter seg av Jodel for å lufte frustrasjoner rundt praksis og studier. I 2018 skjelte jusprofessor Benedikte Høgberg ut studentene sine i en forelesning for anonym hetsing på appen. De siste ukene er det derimot advokatfirmaet Bahr som har stått i sentrum for diskusjonene på appen. Hvert år kartlegger Universum Norges mest attraktive arbeidsgivere blant studenter. I 2019 ble Bahr rangert som det tredje mest attraktive advokatfirmaet for jusstudenter. (universitas.no 12.2.2020).)

(Anm: På BA-HR bakke. Forfatter: Breirem, Kari. Forlag: Bokvennen Utgivelsesår:  2019. (solumbokvennen.no).)

- Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. (- Interesse-organisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste.) (- Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho.)

(Anm: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste. Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient. Alle deltok på eit felles, sosialt arrangement på ein institusjon i Møre og Romsdal. (nrk.no 28.12.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Voldsom økning av varsler om vold og trusler på skoler i Bærum.

(Anm: Voldsom økning av varsler om vold og trusler på skoler i Bærum. Skole. Antall varsler om vold og trusler mot lærere i Bærum-skolen har eksplodert den siste tiden, rapporterer de ansatte ved skolene. Skolesjefen i Bærum sier det ofte er de yngste barna som er voldelige eller truer de ansatte ved skolene i Bærum. I Bærum-skolen ble det i tredje kvartal, fram til 3. oktober, rapportert inn 60 tilfeller av vold og trusler. Deretter økte det voldsomt. Mellom 4. oktober og 17. desember ble det meldt inn 213 volds- og trusselhendelser. 52 av dagene i perioden er skoledager, noe som betyr at det i snitt skjedde fire volds- eller trusselhendelser per dag i perioden. Les også: Forbund mener voldsutsatte lærere står alene Les også: Stadig færre ungdommer trives på skolen – Vi får rapporter om voksne folk som blir slått av barn. Om spytting, biting, spark, kasting av møbler og slike ting, sier leder Bjørn Sigurd Hjetland i Utdanningsforbundet i Bærum til NRK. (©NTB) (kommunal-rapport.no 23.12.2019).)

- Halvparten av dem som ser ulovligheter på jobben, varsler ikke om saken: En av to tør ikke å varsle.

(Anm: Halvparten av dem som ser ulovligheter på jobben, varsler ikke om saken: En av to tør ikke å varsle. FORSTÅR LAV VARSLINGSANDEL: Jan Erik Skog var varsler i Unibuss-saken og forstår godt at halvparten av dem som kommer over ulovligheter ikke tørr å varsle. VARSLING: 52 prosent av dem som har oppdaget kritikkverdige forhold blir varslere. Det er færre enn tidligere, og personlig belastning blir oppgitt som hovedårsaken til å holde tyst. (klassekampen.no 20.5.2019).)

(Anm: Én av fire tør ikke varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Frykt for å miste jobben er hovedgrunnen til at en fjerdedel av dem som oppdager kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass, velger å ikke si ifra. (aftenposten.no 28.3.2017).)

- Varselordningen utvides, nå må også kommunene melde om alvorlige hendelser. (- UTVIDER VARSELORDNINGEN)

(Anm: Flere må varsle om alvorlige hendelser. Det er nå vedtatt at Varselordningen utvides. UTVIDER VARSELORDNINGEN Flere må varsle om alvorlige hendelser. Det er nå vedtatt at Varselordningen utvides. Nå får både kommuner og sykehus plikt til å varsle Statens helsetilsynet om alvorlige hendelser. Sykehusene har i dag plikt til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser, mens kommunene ikke har det. Varselordningen innebærer at Helsetilsynet raskt vurderer varslene, og foretar tilsyn på stedet om det er nødvendig. I dag har sykehusene også en egen meldeordning. Den innebærer at de skal melde alle hendelser som har ført til - eller som kunne ha ført til - betydelig skade på pasienter til Helsedirektoratet. Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, skal denne meldeordningen avvikles. (dagensmedisin.no 28.11.2018).)

- Sykehusansatte varslet ledelsen: – Noen må stilles til ansvar. Sykehusdirektøren beskyldes for å ha visst om kritikkverdige forhold, uten å ha gjort noe med det. Ansatte mener tidligere fagdirektør bevisst har feilinformert ansatte og fylkeslegen.

(Anm: Sykehusansatte varslet ledelsen: – Noen må stilles til ansvar. Sykehusdirektøren beskyldes for å ha visst om kritikkverdige forhold, uten å ha gjort noe med det. Ansatte mener tidligere fagdirektør bevisst har feilinformert ansatte og fylkeslegen. NRK har fått tilgang på et anonymt varslingsbrev som kom til sykehusdirektør Nina Mevold i april 2019. Det var like etter de første NRK-avsløringene om en rekke feiloperasjoner ved lokalsykehuset i Flekkefjord. Brevet er signert ansatte ved sykehuset som er anonyme «av frykt for gjengjeldelse». De går hardt ut mot ledelsen. Sykehusledelsen er forelagt all kritikk som kommer fram i brevet. (nrk.no 1.3.2020).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Varsling er ein verdi, ikkje eit problem.

(Anm: RAGNHILD LIED, Unio-leiar (Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede). Varsling er ein verdi, ikkje eit problem. Både arbeidsgivarar og arbeidstakarar er tente med at varslingssaker blir handterte på eit tidleg stadium. Då kan ein unngå både menneskeleg og økonomisk tap. (vg.no 8.8.2018).)

(Anm: Slik kontakter du Aftenposten med Securedrop (aftenposten.no).)

(Anm: Securedrop - Aftenpostens krypterte tjeneste for varslere (aftenposten.no 5.4.2017).)

(Anm: Tipsløsningen SecureDrop lansert i NRK. NRK benytter seg nå av SecureDrop som mottakssystem for ekstra sensitive tips. Å si fra til mediene om misforhold og feil er viktig for samfunnet. Alle slike ytringer vernes av grunnloven. I Norge er det stort sett risikofritt å kontakte media. Du kan fortelle oss om det meste via vårt tipsskjema på nrk.no/03030, på telefon 03030, eller i brevs form. (nrk.no 2.9.2016).)

(Anm: SecureDrop is an open-source whistleblower submission system that media organizations can use to securely accept documents from and communicate with anonymous sources. It was originally created by the late Aaron Swartz and is currently managed by Freedom of the Press Foundation. (securedrop.org).)

- Det er fortsatt farlig å varsle. (- Det at varslere fremdeles trakasseres, sjikaneres, og utsettes for drapstrusler, er en utfordring for rettssikkerheten.)

(Anm: Det er fortsatt farlig å varsle. Nok en gang er en manns rykte viktigere enn en kvinnes traumer. I går forklare Christine Blasey Ford seg i det amerikanske senatet. Kvinner blir fortsatt ikke trodd, skriver Edel Malene Farstad. (…) Problem for rettssikkerheten Truslene mot og trakasseringen av Christine Blasey Ford viser at selv etter #MeToo, har vi en lang vei å gå før det er trygt for kvinner å fortelle sine historier. Det at varslere fremdeles trakasseres, sjikaneres, og utsettes for drapstrusler, er en utfordring for rettssikkerheten. (nrk.no 28.9.2018).)

- Julian Assange er ingen helt, men fortjener heller ikke 175 års fengsel. (- Julian Assange har gjort noe det er verdt å forsvare: Hans og Wikileaks’ avsløringer i 2010/2011 av enorme mengder diplomatisk korrespondanse og annet materiale, som blant mye annet kastet et kritisk og nyttig lys over USAs stygge krigføring i Afghanistan. Her gjorde Assange og den tidligere soldaten og varsleren Bradley (nå Chelsea) Manning offentligheten en stor tjeneste.) (- Hvis Assange dessuten dømmes for å spre materialet han mottok, er det et angrep på ytrings- og informasjonsfriheten. Det vil skremme fremtidige varslere og kritikere. )

(Anm: Julian Assange er ingen helt, men fortjener heller ikke 175 års fengsel | Frank Rossavik, kommentator. Feilene må ikke overskygge at han har gjort den kritiske offentligheten store tjenester. (…) Julian Assange har gjort noe det er verdt å forsvare: Hans og Wikileaks’ avsløringer i 2010/2011 av enorme mengder diplomatisk korrespondanse og annet materiale, som blant mye annet kastet et kritisk og nyttig lys over USAs stygge krigføring i Afghanistan. Her gjorde Assange og den tidligere soldaten og varsleren Bradley (nå Chelsea) Manning offentligheten en stor tjeneste. Manning, som sto bak lekkasjene, er dømt for spionasje. Hvis Assange dessuten dømmes for å spre materialet han mottok, er det et angrep på ytrings- og informasjonsfriheten. Det vil skremme fremtidige varslere og kritikere. Det er spredningen av materialet Assange nå sitter fengslet for i London, etter at han mistet beskyttelsen i Ecuadors ambassade der. Den ligger til grunn for USAs krav om utlevering. (aftenposten.no 29.12.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Frykter over 100 personer har blitt utsatt for giftige gasser uten å vite om det. (- Dette ble starten på en prosess som endte med at Kjørsvik mistet jobben.)

(Anm: Frykter over 100 personer har blitt utsatt for giftige gasser uten å vite om det. Oljearbeider Bjørn Tore Røshol frykter at minst 100 personer kan ha blitt utsatt for det kreftfremkallende stoffet benzen uten at de selv vet om det. Nå krever han at Shell kartlegger. (…) I 2014 varslet vernetjenesten og hovedverneombud Runar Kjørsvik om at ansatte hadde blitt eksponert for farlige mengder benzen på anlegget. Han varslet også om det han kalte en «fryktkultur» på Nyhamna. Dette ble starten på en prosess som endte med at Kjørsvik mistet jobben. (…) Røshol mener at Shell ikke tar benzen-faren på alvor – fem år etter at problemet først kom skikkelig fram i lyset. Han har sendt brevet til Petroleumstilsynet, Helsetilsynet og Riksrevisjonen – i tillegg til arbeidsgiveren Shell. Det var Aftenbladet som først omtalte varselet til Røshol. (nrk.no 11.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Varsler om bot til kommunen: – Ingen straffes egentlig. (– Alle fikk beholde jobbene og kommunen har fått en bot som ikke rammer andre enn skattebetalerne, konkluderer en av de sentrale varslerne i den fem år lange varslersaken i Fredrikstad. )

(Anm: Varsler om bot til kommunen: – Ingen straffes egentlig. – Alle fikk beholde jobbene og kommunen har fått en bot som ikke rammer andre enn skattebetalerne, konkluderer en av de sentrale varslerne i den fem år lange varslersaken i Fredrikstad. (dagsavisen.no 14.5.2019).)

- Kommune får halv million i bot for å ha trakassert varslere. Ledere i Fredrikstad kommune skal ha hevnet seg på ansatte som varslet om skattelovbrudd. (- I løpet av perioden januar 2012 til november 2016 skal de ha blitt fratatt arbeidsoppgaver, blitt forbigått ved ansettelser og utsatt for nedsettende omtale og utfrysing fra ledere i egen og andre enheter i kommunen.)

(Anm: Kommune får halv million i bot for å ha trakassert varslere. Ledere i Fredrikstad kommune skal ha hevnet seg på ansatte som varslet om skattelovbrudd. Politimesteren i Øst har gitt Fredrikstad kommune et forelegg på 500.000 kroner for brudd på arbeidsmiljøloven. Saken handler om at kommunen ikke har klart å ivareta tre ansatte i teknisk drift som varslet om kritikkverdige forhold i kommunen. I løpet av perioden januar 2012 til november 2016 skal de ha blitt fratatt arbeidsoppgaver, blitt forbigått ved ansettelser og utsatt for nedsettende omtale og utfrysing fra ledere i egen og andre enheter i kommunen. (nrk.no 10.5.2019).)

- «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake».

(Anm: «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake». Journalistprofessor Rune Ottosen synes det er rart at ikke flere pressefolk engasjerer seg til støtte for Wikileaks-grunnleggeren. Hvem: Rune Ottosen (68). Hva: Professor i journalistikk ved OsloMet og nyvalgt nestleder i ytringsfrihets- organisasjonen Norsk PEN. Hvorfor: Holdt denne uka appell til støtte for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som sitter fengslet i England. Du holdt tidligere i uka en appell til støtte for Julian Assange, Wikileaks-grunnleggeren som sitter fengslet i England. Hvorfor? – Hvis man ser på tiltalen som ligger til grunn for utleveringskravet fra USA, handler det om de store Wikileaks-lekkasjene i 2010. De viste krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og Irak. Det er mye støy rundt denne saken, og mange sidespor. Men det er dette som ligger til grunn. Hvis Assange blir utlevert og straffet, er det et angrep på ytringsfriheten, og det vil kunne avskrekke andre varslere. (vg.no 25.4.2019).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne. (- Uten Wikileaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag.) (- De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen.)

(Anm: Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne | Rune Ottosen, nestleder, Norsk PEN. Man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort, for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken. Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA. Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vil endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan. Uten Wikileaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag. Vi ville ikke fått vite om de enorme lidelsene titusener av uskyldige mennesker er blitt utsatt for. Kunne ikke ignoreres De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen. Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres. Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk. Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av Wikileaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det frem at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra Wikileaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt». (aftenposten.no 19.5.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Lærer saksøker kommunen – mener hun ble omplassert på grunn av varsling.

(Anm: Lærer saksøker kommunen – mener hun ble omplassert på grunn av varsling. En lærer i Skolens landsforbund (SL) har stevnet Midtre Gauldal kommune for oppsigelse og ufrivillig omplassering fra sin jobb i en ungdomsskole til lærerjobb i en barneskole. (…) Mener hun ble omplassert på grunn av varsling Læreren mener at oppsigelsen av henne har sammenheng med at hun tidligere to ganger har varslet til rektor om dårlig arbeidsmiljø og en gang om det samme til rådmannens stab. Det kom fram i saken at flere lærere ved ungdomsskolen har varslet om dårlig arbeidsmiljø. (frifagbevegelse.no 21.12.2018).)

- Slaktet etter avsløringer: Avdekker langt flere lovbrudd. Fylkesmannen fikk refs for ikke å ha avdekket skandaleforholdene på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nå avdekker de sju ganger så mange lovbrudd.

(Anm: Slaktet etter avsløringer: Avdekker langt flere lovbrudd. Fylkesmannen fikk refs for ikke å ha avdekket skandaleforholdene på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nå avdekker de sju ganger så mange lovbrudd. (…) - Har lært Fylkesmannen fikk hard medfart i granskingsrapporten. Blant annet ble det avdekket at tilsynsmyndigheten i perioden fra og med 29. april 2016 og fram til 25. april 2018 mottok til sammen fem varsler og to klager som gjaldt forhold på Vestlundveien ungdomssenter, uten at dette ble tatt tilstrekkelig tak i. (…) Statens helsetilsyn avdekket at Fylkesmannen i Hordaland, ikke gjorde systematiske vurderinger av risiko og sårbarhet i barnevernsinstitusjonene. De fastslo at tilsynsmyndigheten hadde mottatt mye informasjon vedrørende Vestlundveien som skulle ha blitt fulgt opp og undersøkt bedre. (dagbladet.no 13.2.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Familien tapte mot kommunen etter at Camilla tok sitt eige liv – sit att med rekning på 780.000.) (- Ho varsla om risikoen for meir tvangsbruk mot utviklingshemma, så vart ho skulda for vald mot dei same brukarane.) (- Varsla fylkesmannen.) (- Camilla Buknotten fekk jobb som vernepleiar i Namsos kommune i 2006. Ho vart oppfatta som fagleg sterk og veldig engasjert i jobben.) (- Den siste jobben var ved ein omsorgsbustad for psykisk utviklingshemma med autisme.)

(Anm: Familien tapte mot kommunen etter at Camilla tok sitt eige liv – sit att med rekning på 780.000. Ho varsla om risikoen for meir tvangsbruk mot utviklingshemma, så vart ho skulda for vald mot dei same brukarane. Like etter tok Camilla Buknotten livet sitt. – Eg har tapt. Dei har tatt meg no. Med «dei» meinte Camilla Buknotten (36) Namsos kommune. Tre dagar før vernepleiaren bestemte seg for å avslutte livet sitt, var søstera Kaisa på besøk. Dei stod kvarandre svært nær. (…) For å spare pengar sette kommunen i 2014 ufaglærte vikarar på nattevakt. Dette ville føre til meir tvangsbruk og forverra helse for brukarane, meinte tilsette. Camilla var ein av fem vernepleiarar som derfor sende to bekymringsmeldingar til fylkesmannen i desember 2014. Håpet var at fylkesmannen skulle ta varselet så alvorleg at han ville kome på tilsyn. Men fylkesmannen fann ingen grunn til å gå vidare med saka. Då det vart klart, måtte dei fem, ein og ein, i møte med kommunen. Dei tilsette viste til at dei hadde teke opp turnusklagen utan å nå fram, før dei kontakta fylkesmannen. Fleire av vernepleiarane opplevde møtet med kommunen som ubehageleg der målet var å «skremme» dei frå å gå utanom tenesteveg igjen. Det går fram av intervju attgjeve i ein uavhengig granskingsrapport som vart laga seinare. (nrk.no 13.2.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Han avslørte gigantisk skattesvindel i Europa. Nå blir journalisten etterforsket. Oliver Schröm ledet arbeidet med det som omtales som Europas største skattesvindel i nyere tid.

(Anm: Han avslørte gigantisk skattesvindel i Europa. Nå blir journalisten etterforsket. Oliver Schröm ledet arbeidet med det som omtales som Europas største skattesvindel i nyere tid. Nå er han selv under etterforskning for å ha oppfordret kilder til å lekke konfidensiell informasjon. I oktober publiserte den tyske nyhetstjenesten Correctiv, hvor Schröm er redaktør, og andre mediehus avsløringer om hvordan en rekke banker for å ha tappet 55 milliarder euro fra skattemyndighetene i en mangeårig skattesvindel. Correctiv opplyser at påtalemyndigheten i Hamburg nå etterforsker redaktør Oliver Schröm for å ha oppfordret til å lekke forretningshemmeligheter. Initiativet skal komme fra sveitsiske myndigheters etterforskning av den sveitsiske banken Sarasin, skriver den tyske kringkasteren Deutsche Welle. – Sarasin, som er dypt involvert i skandalen rundt skattebedrageriet, anklager Oliver Schröm for å ha oppfordret en varsler i banken til å lekke konfidensiell informasjon. Denne anklagen er absurd, opplyser Correctiv til Deutsche Welle. Correctiv forsøker nå å få stanset etterforskningen av Schröm. – Skatteunndragelse er en forbrytelse. Journalistikk er ikke, skrev Corretiv i et åpent brev til Tysklands justisminister Katarina Barley og finansminister Olaf Scholz, ifølge Deutsche Welle. (aftenposten.no 14.12.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Praktiseringen av varslingsreglene er utfordringen. KS mener innholdet i varslingsreglene fungerer godt. (- I forrige ukes leder pekte Kommunal Rapport på at det er fare for at KS, ved å si nei til et bedre varslervern, plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere.)

(Anm: Praktiseringen av varslingsreglene er utfordringen. KS mener innholdet i varslingsreglene fungerer godt. Det er praktiseringen av dem som er utfordrende. I forrige ukes leder pekte Kommunal Rapport på at det er fare for at KS, ved å si nei til et bedre varslervern, plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere. KS er selvsagt opptatt av at vi skal ha et godt varslervern for arbeidstakere her i landet. KS støttet derfor utvalgets forslag om lovtekniske endringer som vil gjøre reglene mer tilgjengelige og brukervennlige og bedre varslervernet. (kommunal-rapport.no 1.10.2018).)

- Varsling i arbeidslivet - Skyldig inntil det motsatte er bevist? (- En plikt til å ta varslerne på alvor.) (- Artikkel av: advokat/partner Alf Kåre Knudsen og advokat Mari Støle Hanssen, Bing Hodneland advokatselskap DA)

(Anm: Varsling i arbeidslivet - Skyldig inntil det motsatte er bevist? Saken rundt Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har igjen satt varsling på dagsorden. Byrådsleder Raymond Johansen ga tidlig uttrykk for at hans utgangspunkt for den videre saksbehandlingen var at det varslene fortalte var riktig. Jonas Gahr Støre tok et lignende standpunkt i Giske-saken, da han i media ga uttrykk for at han trodde på varslerne. (…) En plikt til å ta varslerne på alvor Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble endret i juli 2017. Et av hovedargumentene bak lovendringen var ønsket om å styrke varslerens posisjon og ta varslerne på alvor. Selv om arbeidsmiljøloven ikke inneholder en plikt til å stole på innholdet i et varsel, finnes det en rekke andre lovregler som arbeidsgiver må forholde seg til når det gjelder varsling på arbeidsplassen. (hegnar.no 13.10.2018).)

- Leder. Lite offensivt om varsling fra KS. Ved å si nei til de fleste forslagene til et bedre varslervern, er det fare for at KS plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere.

(Anm: Leder. Lite offensivt om varsling fra KS. Ved å si nei til de fleste forslagene til et bedre varslervern, er det fare for at KS plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere. Det kan ikke være tvil om at det kan være vanskelig å være varsler i Norge i dag, og at prisen for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen kan bli høy. Varslere blir utsatt for gjengjeldelse, de blir sykmeldt og mister i verste fall jobben. Personlige tragedier kan følge i kjølvannet av det som var ment som et bidrag til å rette opp et alvorlig forhold. I en slik situasjon kan det åpenbart provosere at KS i sin høringsuttalelse til utredningen fra varslingsutvalget, «Varsling – verdier og vern», mener at varslingsreglene i det vesentlige fungerer godt, og avviser nesten alle forslag til endringer. Utvalgets mandat var nettopp å undersøke om det er behov for å styrke varslervernet, og svaret må tolkes som et unisont ja, selv om utvalget er delt i synet på noen av de konkrete forslagene. (...) • Les også: Nytt ombud kan bli viktig for varslere (kommunal-rapport.no 20.9.2018).)

- Nytt ombud kan bli viktig for varslere. (- De konkluderer med at det ikke er behov for store lovendringer, men anbefaler at det opprettes et nasjonalt varslerombud som skal støtte og bistå varslere.) (- KS ser ikke at et eget varslingsombud vil ha en betydelig merverdi og løse oppgaver som ikke kan bli løst gjennom andre ordninger, som veiledningsarbeidet til Arbeidstilsynet.)

(Anm: Nytt ombud kan bli viktig for varslere. Kommentar. Varslingsutvalget understreker verdien av varsling og vil klargjøre vanskelige begreper i loven. Men det mest vidtrekkende forslaget er et eget varslingsombud. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gjennomgått varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å styrke varslervernet. De konkluderer med at det ikke er behov for store lovendringer, men anbefaler at det opprettes et nasjonalt varslerombud som skal støtte og bistå varslere. (…) KS ser ikke at et eget varslingsombud vil ha en betydelig merverdi og løse oppgaver som ikke kan bli løst gjennom andre ordninger, som veiledningsarbeidet til Arbeidstilsynet. «Varsling er en verdi, ikke et problem», konkluderte varslingsutvalget. Det er vi enige i.(...) Varslingsutvalget har vurdert å opprette en egen varslingsenhet i Arbeidstilsynet eller Likestillings- og diskrimineringsbudet (LDO), men konkluderer med at et frittstående ombud vil være mest hensiktsmessig. Når det gjelder kostnader, tar utvalget utgangspunkt i LDO, som mottar ca. 1.900 forespørsler om veiledning årlig. Med en organisasjon av samme størrelse – ca. 40 ansatte – vil driftskostnadene være om lag 43 millioner kroner i året. En tvistenemnd etter modell fra Diskrimineringsnemnda er forventet å koste 15–20 millioner kroner per år i drift. (kommunal-rapport.no 26.3 2018).)

- Varslingsreglane fungerer ikkje godt. Varslingsreglane fungerer ikkje godt i dag, slik KS hevdar. Det viser dei mange varslingssakene som pregar mediebildet, og dei mange personane som ikkje tør å varsle i fare for gjengjelding.

(Anm: Ragnhild Lied, Unio-leiar. Varslingsreglane fungerer ikkje godt. Varslingsreglane fungerer ikkje godt i dag, slik KS hevdar. Det viser dei mange varslingssakene som pregar mediebildet, og dei mange personane som ikkje tør å varsle i fare for gjengjelding. I leiarartikkelen 20. september peika Kommunal Rapport på at det er ei fare for at KS, ved å seie nei til eit betre varslarvern, set seg i bås med dei som ser på varslarar mest som kranglete arbeidstakarar. Når eg les svaret frå Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, er eg dessverre nær ved å vere einig med Kommunal Rapports leiarartikkel. For her var det fleire vikarierande argument og fleire misforståingar. (…) Unio er einig med KS i at praktiseringa av varslingsreglane er utfordrande. Det er nettopp derfor det er viktig å få på plass eit nasjonalt varslingsombod raskt. Eit uavhengig, nasjonalt varslingsombod skal gi råd, støtte og hjelp til arbeidstakarar og arbeidsgivarar i konkrete saker. Ombodet bør kunne tilby mekling, tilrå fri rettshjelp, bidra med generell kunnskap og skape forståing for verdien av varsling for samfunnet. Det kan òg gjere det enklare å finne fram i regelverket for dei som vurderer å varsle. Gangsø skriv at varslingsvernet vil bli styrka ved at reglene blir betre kjent. Dette er vi einig i, men spørsmålet er korleis KS meiner dette kan skje? Vi meiner eit uavhengig varslingsombod vil kunne oppnå nødvendig tillit hos alle partar og dermed vere ein instans der ein kan søke kunnskapen om korleis varslingsreglane bør praktiserast. (kommunal-rapport.no 15.10.2018).)

- Offentlig utvalg: Varsling er lønnsomt. Kan spare samfunnet for inntil 12 milliarder kroner.

(Anm: Offentlig utvalg: Varsling er lønnsomt. Kan spare samfunnet for inntil 12 milliarder kroner. Varslerutvalget foreslår flere tiltak for å styrke vernet for dem som sier ifra om kritikkverdige forhold på jobb eller ellers i samfunnet. Opprettelse av en egen lov og et eget ombud for å styrke varslernes interesser er to av tiltakene fra utvalget. – Vi har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av verdien av varsling. Det er store samfunnsgevinster ved varsling, sier utvalgets leder Anne Cathrine Frøstrup. Utvalget leverte sin rapport til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 15. mars. – Dessverre ser vi at mange vegrer seg for å varsle om kritikkverdige forhold, ikke minst fordi de er redde for represalier, eller de vet kanskje ikke hvordan de skal gå frem, kommenterer statsråden i en e-post. (aftenposten.no 22.3.2018).)

- Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv.

(Anm: Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 15.3.2018).)

– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse.

(Anm: Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben. 13 myndigheter har sammen med Arbeidstilsynet laget en veileder for hvordan det offentlige skal ivareta varslinger på en bedre måte. – I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse. Les også: – Jeg gruet meg så mye til å gå på jobb at jeg kastet opp (+) Enklere og tryggere Der man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold. Oppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget. Grunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker. Prosjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag. (dagsavisen.no 27.1.2019).)

- Hagen kaller overgrepsanklager for «helt vanlig oppførsel fra 17-åringer».

(Anm: Hagen kaller overgrepsanklager for «helt vanlig oppførsel fra 17-åringer». Carl I. Hagen mener det strider mot vanlige rettsprinsipper at en 36 år gammel overgrepsanklage brukes mot Brett Kavanaughs nominasjon til høyesterettsdommer. (nettavisen.no 28.9.2018).)

- Trump gjorde narr av Christine Blasey Ford. (- Kritiserer Ford si forklaring.)

(Anm: Trump gjorde narr av Christine Blasey Ford. – Korleis kom du deg dit? Det hugsar eg ikkje. Kvar skjedde det? Hugsar ikkje. Korleis kom du deg heim igjen? Det kan eg ikkje hugse, sa president Donald Trump. (…) Kritiserer Ford si forklaring Den store forsamlinga lo godt då Trump tok for seg ei liste over det han meiner er hol i Ford si forklaring. – Det er 36 år sidan dette hende. Eg tok ein øl. OK? Ein øl. Kvar ligg dette huset? Det hugsar eg ikkje. Skjedde det i første etasje eller andre? Anar ikkje, men eg tok ein øl. Kvar ligg dette huset? Veit ikkje, men eg tok ein øl. Det er det einaste eg kan hugse, sa Trump. (nrk.no 3.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Jeg husker fint lite av fester i Stavanger for 36 år siden. Vi drakk alkohol uten å være vant til alkohol. (- Og siden det er et poeng i Kavanaugh-saken: Hvis noen hadde påstått at jeg var på én bestemt fest i 1982, ville jeg i dag ikke hatt noen anelse. Det handler altså om en situasjon som nærmet seg en fullbyrdet voldtekt. Begge kan ikke fortelle sannheten, men det er ikke ensbetydende med at Ford av politiske grunner lyver for å skade Kavanaugh eller at sistnevnte lyver for å sikre seg det fremste embetet en amerikansk jurist kan få.)

(Anm: KOMMENTAR. Frank Rossavik. Gjør USA greit igjen! (…) Både Christine Blasey Ford og Brett Kavanaugh er troverdige. Det fyrer ytterligere opp under den allerede katastrofale polariseringen i USA. (…) Gudene må vite hva som egentlig skjedde på denne festen sommeren 1982. Ford og Kavanaugh er like gamle som meg. Jeg husker fint lite av fester i Stavanger for 36 år siden. Vi drakk alkohol uten å være vant til alkohol. Og siden det er et poeng i Kavanaugh-saken: Hvis noen hadde påstått at jeg var på én bestemt fest i 1982, ville jeg i dag ikke hatt noen anelse. Det handler altså om en situasjon som nærmet seg en fullbyrdet voldtekt. Begge kan ikke fortelle sannheten, men det er ikke ensbetydende med at Ford av politiske grunner lyver for å skade Kavanaugh eller at sistnevnte lyver for å sikre seg det fremste embetet en amerikansk jurist kan få. (aftenposten.no 29.9.2018).) (Eavis)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Hagen støtter Kavanaugh: – Vanlig oppførsel for 17–18-åringer. (- En rekke av Hagens følgere uttrykker enighet i kommentarfeltet under, men flere reagerer også sterkt på at Hagen bruker begrepet «vanlig oppførsel» om anklager som går ut på overgrep, trakassering og dødstrusler.)

(Anm: Hagen støtter Kavanaugh: – Vanlig oppførsel for 17–18-åringer. Carl I. Hagen la torsdag kveld ut et Facebook-innlegg hvor han går ut med Kavanaugh-saken: - Det er sprøtt. (…) – Anklager om helt vanlig oppførsel fra 17-18-åringer som er heterofile, mer enn 30 år siden, skulle altså diskvalifisere ham fra en post nå! Dette er sprøtt, skriver Hagen på Facebook. En rekke av Hagens følgere uttrykker enighet i kommentarfeltet under, men flere reagerer også sterkt på at Hagen bruker begrepet «vanlig oppførsel» om anklager som går ut på overgrep, trakassering og dødstrusler. (vg.no 29.9.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Dypere enn høringen om Brett Kavanaugh bør ikke amerikanerne synke.

(Anm: Dypere enn høringen om Brett Kavanaugh bør ikke amerikanerne synke | Frank Rossavik, kommentator. Både Christine Blasey Ford og Brett Kavanaugh er troverdige. Det fyrer ytterligere opp under den allerede katastrofale polariseringen i USA. (…) En annen mulighet er den helt enkle: At Kavanaugh hadde fått i seg så mye at han ikke husker at han var på festen og at han prøvde å presse seg til sex. Nå kan han ikke forestille seg at han gjorde det. Også han kan tro at han snakker sant, uten å gjøre det. (aftenposten.no 28.9.2018).)

(Anm: Slik vil Brett Kavanaugh endre høyesterett. Vanskeligere å få abort, færre miljøreguleringer og sterkere presidentmakt kan bli resultatet med Brett Kavanaugh som høyesterettsdommer. (vg.no 6.10.2018).)

- Ikke bare respektløst, men det er en klassisk hersketeknikk brukt overfor overgrepsofre.

(Anm: Kavanaugh fremstår som en sint, skyldig okse. Saken viser at #metoo og #timesup er høyaktuelle bevegelser, og hvordan menn i maktposisjoner forventer å komme unna med sine overgrep mens ofre for overgrep må kjempe hardere for å bli trodd. (…) Mye av kritikken mot Ford baseres tidspunktet hun valgte å varlse, og det faktum at hun ventet i så mange år. Det argumenteres for at det svekker hennes troverdighet, og at jo lenger et offer for seksuelle overgrep venter med å varsle, jo mindre troverdig er historien. Som forfatter og debattant Heidi Helene Sveen poengterer: Dette er direkte motstridende til forskningen som er gjort på feltet, som viser at mange ofre venter i årevis før de tør å fortelle om overgrepet. Noen gjør det aldri. (nettavisen.no 29.9.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H). (no.wikipedia.org).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt, mener KS, men er enig med utvalget i at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør bygges ut slik at reglene blir mer tilgjengelige. Forslaget om et eget varslingsombud avviser KS med henvisning til at det vil innebære «etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art». (kommunal-rapport.no 10.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Lektor mener Thorkildsen-varsel er ledd i maktkamp. Det anonyme varselet mot oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er et ledd i en maktkamp mellom politikere og byråkrater, mener lektor Simon Malkenes. (- Malkenes mener at varselet, der Thorkildsens oppførsel beskrives som krenkende, skremmende, fiendtlig og ydmykende, i virkeligheten skyldes at etaten nekter å gjennomføre den nye politikken til det rødgrønne byrådet. Høyre satt med byrådsmakten i Oslo fra 1997 til 2015.)

(Anm: Lektor mener Thorkildsen-varsel er ledd i maktkamp. Det anonyme varselet mot oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er et ledd i en maktkamp mellom politikere og byråkrater, mener lektor Simon Malkenes. (…) Tirsdag avslørte Aftenposten innholdet i et varsel fra flere anonyme toppledere i Utdanningsetaten i Oslo, der Thorkildsen kritiseres for lederstil og oppførsel overfor ansatte. Malkenes mener at varselet, der Thorkildsens oppførsel beskrives som krenkende, skremmende, fiendtlig og ydmykende, i virkeligheten skyldes at etaten nekter å gjennomføre den nye politikken til det rødgrønne byrådet. Høyre satt med byrådsmakten i Oslo fra 1997 til 2015. (aftenposten.no 13.9.2018).)

- Mens en varsler som biokjemiker Jeffrey Wigand som et prinsipp valgte å informere om manipulert forskning innen tobakksindustrien, skjer det oftere at de som overtales gjør det for å redde sine egne skinn når de vet at slaget er tapt.

(Anm: History's most infamous 'flips': From Michael Cohen to the drug trafficker who shopped his own mother. Estranged Trump lawyer's plea deal sparks fears among president's inner circle he could switch sides and reveal damaging secrets about old employe. (…) While a whistleblower like biochemist Jeffrey Wigand might inform on research tampering in the tobacco industry as a matter of principle, more often than not, those persuaded to flip are doing so to save their own skins when they know the game is up. (independent.co.uk 25.8.2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

– Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. (– Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG.)

(Anm: – Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. Han leste ordene én gang til: «Uansett hvor du er, så skal vi finne deg og barna dine». Jeffrey Wigand sto foran postkassen, i en søvnig by i Kentucky med en lapp i den ene hånden og en brun konvolutt i den andre. Livvakter voktet huset hans. Likevel, i løpet av natten hadde noen levert et trusselbrev, uten å bli oppdaget. Wigand ristet lett på konvolutten. Det lå noe oppi den. Allerede før han kjente stålet mot håndflaten, forsto Jeffrey Wigand hva det var. En pistolkule. – Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG. – Men jeg avskyr det ordet. Jeg var aldri ute etter hevn eller oppmerksomhet. Jeg fulgte samvittigheten. Og det jeg fikk vite da jeg jobbet i tobakksbransjen … Wigand blir stille et øyeblikk. – Det kunne jeg ikke holde munn om. (vg.no 16.9.2018).)

(Anm: Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (- Vi treng eit uavhengig mobbeutval.) (- På 1960-tallet var ordet «mobbing» fortsatt fremmed.)

Vi treng eit uavhengig mobbeutval
Ingvild Brügger Budal, Bergen
aftenposten.no 3.2.2016
Torbjørn Røe Isaksen uttalte nyleg at han trudde at eit mobbeutval ville bli for fjernt og framand for foreldra. Djupedal-utvalet tilrådde eit slikt utval, og Sverige har eitt som fungerer godt. Heldigvis hadde ikkje kunnskapsministeren tenkt ferdig.

I dag går første klage til rektor som skal vurdera eige arbeid. Neste steg er å klaga til Fylkesmannen. Å gjera det er mykje arbeid, og få har overskot til dette. Å klaga er manøvrering i byråkratspråk og lovparagrafar, noko dei fleste manglar kompetanse til å gjera.

Eit medhald hos Fylkesmannen er ei stadfesting på at skulen har svikta. Det gjev ingen konsekvensar eller rettar, korkje for skule eller elev. Myndigheita til Fylkesmannen er svært avgrensa.

Torbjørn Røe Isaksen, du tek feil! Me treng det Djupedal-utvalet og Barneombodet tek til orde for: Eit uavhengig mobbeutval, heva over skule, kommune og fylkeskommune, med fokus på barnet og som passar på at barnet ikkje forsvinn i byråkratspråk og kommentarar til lovverk. Me treng eit utval med reell myndigheit i mobbesaker. Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Å si fra om mobbing er en varsling. Når mobbing pågår, betyr det at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok, og det foreligger da kritikkverdige forhold ved skolen. (- Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang tid fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen.)

(Anm: Jostein Alberti-Espenes, veileder og fagbokforfatter. Å si fra om mobbing er en varsling. Når mobbing pågår, betyr det at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok, og det foreligger da kritikkverdige forhold ved skolen. Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang til fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen. (…) Det foreligger dermed kritikkverdige forhold ved skolen: Skolen jobber ikke godt nok for å realisere et trygt og godt skolemiljø for elevene. Å varsle om mobbing er å si fra om kritikkverdige forhold i skolen. Varslingsutvalget peker på varsling som en verdi, ikke som et problem. «Samfunnet og den enkelte virksomhet er tjent med at kritikkverdige forhold ikke finner sted, eventuelt at de opphører» (NOU: 6, Varsling – verdier og vern, s. 13). Varsling har fire funksjoner: Arbeidstakers ytringsfrihet og lojalitet, forebygging og håndtering av konflikt, mekanisme for avdekking av informasjon i et demokratisk perspektiv, og verdifull kanal for beslutningskritisk informasjon. (kommunal-rapport.no 21.1.2019).)

(Anm: Varsling – verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet. Norges offentlige utredninger 2018: 6 (regjeringen.no 2018).)

- Verdiene i varsling er både menneskelige og samfunnsøkonomiske. Dårlig håndtering gir store tap.

(Anm: Verdiene i varsling er både menneskelige og samfunnsøkonomiske. Dårlig håndtering gir store tap. | Helle Stensbak, samfunnsøkonom og krimforfatter. Dagens varsler har altfor lav effekt. (…) Ved påsketider sprakk en hybrid varslings- og personalsak i Vårt Lands eierkonsern, Mentor Medier. Samtidig, og helt uavhengig, avga Varslingsutvalget en NOU der de beskrev forhold som var svært like mediekonsernets. Å varsle er å si fra om opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Utvalget påpeker at det ligger enorme potensielle gevinster i godt håndterte varsler. De er lønnsomme blant annet fordi kostnadene ved avdekking av kritikkverdige forhold er mye lavere enn ved ytre kontroll. (…) Sanksjoner etter varsling Dårlig håndterte varsler kan, som her, bli rene gjengjeldelser. Det er forbudt, men Fafo fant i 2016 at hver fjerde har opplevd sanksjoner etter varsling. (aftenposten.no 9.9.2018).)

- En varsler (whistleblower) er en god sladrehank (- Trenger varslere en strengere lov?)

En whistleblower er en god sladrehank
b.dk 20.12.2011
Tidligere var "en sladrehank" et meget negativt udtryk.

I dag hedder en sladrehank en "whistleblower" (fløjteblæser), og det udtryk har ikke nær den samme negative klang.

En whistleblower er betegnelse for en person, der "sladrer" om kritisable eller ulovlige forhold i selskaber, organisationer eller offentlige institutioner, hvor den pågældende er eller har været ansat eller på en anden måde involveret.

Det er normalt kendetegnet for en whistleblower, at vedkommende er underlagt en eller anden form for tavshedspligt, som vedkommende tilsidesætter.

Betegnelsen whistleblower er engelsk og stammer fra den praksis, der udøves af engelske bobbies (politimænd), som blæser i fløjten når de observerer en lovovertrædelse.

Efter forslag fra socialdemokraten Katrine Lester i Frederiksberg Kommune har kommunen som den første i Danmark indført en whistleblower-ordning.

Eksempler på kendte whistleblowers:

* Folketingets ombudsmand Hans Gammeltoft-Hansen var journalisten Nils Ufers kilde, der fik tamilsagen til at rulle.
* Frank Grevil, tidligere dansk efterretningsagent, gik til offentligheden med fortroligt stemplede dokumenter fra Forsvarets Efterretningstjeneste. De viste, at der ikke var belæg for at sige, at Iraks Saddam Hussein med sikkerhed havde masseødelæggelsesvåben.
* Jeffrey Wigand, amerikansk kemiker og tidligere vicepræsident for forskning og udvikling hos tobaksfabrikanten Brown & Williamson afslørede den amerikanske tobaksindustri.
* William Mark Felt, også kendt som "Deep Throat", den hemmelige kilde som førte til oprulning af Watergate-skandalen i USA, der kostede Richard Nixon præsidentposten.
* Hjemmesiden WikiLeaks, som blev lanceret i december 2006 af den australske journalist Julian Assange, har systematiseret whistleblowing, ved at publicere lækkede dokumenter fra statsmagter og andre organisationer, samtidig med de sikrer kilden anonymitet. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt.

(Anm: Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt. – Dette handler om gjengjeldelse, og det som har skjedd, er svært alvorlig og grovt. Han krever at han får tilbake stillingen sin, og at arbeidsgiver for øvrig gjenoppretter den skade som er gjort, sier mannens advokat Birthe Eriksen til VG. (nettavisen.no 30.8.2018).)

- Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet.

(Anm: Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet. Reagerer på at det er inhabile personer som skal sørge for vernet til den som varsler. «Situasjonen er helseskadelig og uholdbar for varsler og dette må erkjennes snarest». Advokat Birthe Eriksen legger ikke fingrene imellom i en fersk e-post til Politidirektoratet (POD). Nok en gang har en polititjenesteperson fått smake politiledelsens vrede etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. – Pågående gjengjeldelsesprosess – Varsleren er utsatt for en pågående gjengjeldelsesprosess, sier Birthe Eriksen som representerer politimannen. Etter å ha varslet om kritikkverdige forhold ble mannen tvangsflyttet til en annen avdeling på politihuset i Bergen. Det var VG som først omtalte saken. Eriksen som er blant de fremste eksperter på varslingssaker, gjør det klart at denne saken fort kan ende i retten. Da blir det i så fall den første varslersaken fra politiet som havner i domstolen. (tv2.no 4.9.2018).)

- Politietterforsker slo alarm om politiet. Politietterforsker Kenneth Berg anmeldte sjefene sine i politiet. Etterpå fikk han panikkangst. (- Det var en tøff tid. Å varsle blir sett på som en sykdom. Det er tabu. Ingen snakker til deg om den. De vet ikke hva de skal si. Du tar på en måte steget ut av familien, og blir et sort får.)

(Anm: Politietterforsker slo alarm om politiet. Politietterforsker Kenneth Berg anmeldte sjefene sine i politiet. Etterpå fikk han panikkangst. BERGEN (Dagbladet): Det er 20. april 2017. Kenneth Berg er etterforsker på Voldsavsnittet ved politihuset i Bergen. I seks måneder har han prøvd å finne ut av hvem som overfalt og kidnappet mangemilionær Reidar Osen - bare 100 meter fra der han sitter på kontoret sitt. Foran ham, på dataskjermen, er et skriv på 66 sider. Et varsel han har skrevet om mangelen på vilje til å oppklare saken. Osen-saken. - Osen-saken var på størrelse med en drapssak. Det var tilfeldig at han ikke ble drept. Det var en komplisert og stor sak med ukjente gjerningsmenn og flere åsted. Det fordrer at det settes ned ressurser, sier Kenneth Berg til Dagbladet. (…) To dager senere sendes kidnappingssaken på TV 2 Nyhetene. Politietterforskeren kjenner presset. (…) Berg blir bedt om å avslutte etterforskningen, men gjør undersøkelser i skjul. 15. januar 2017 får han beskjed om å sende saken til politijuristen for henleggelse, hevder han. Da er det over en måned siden han begynte å skrive på varselet. (…) Varselet 20. april 2017 sender Kenneth Berg det 66 sider lange dokumentet til varslingsgruppa i Vest politidistrikt. Her redegjør han for at etterforskningen av Osen-saken er for dårlig. Samme dag blir han sykmeldt. - Det var en tøff tid. Å varsle blir sett på som en sykdom. Det er tabu. Ingen snakker til deg om den. De vet ikke hva de skal si. Du tar på en måte steget ut av familien, og blir et sort får. 18. september det året avgir varslingsgruppa sin rapport. De konkluderer med at det ikke foreligger kritikkverdige forhold, etter lovens forstand, og at ingen enkeltpersoner har gjort feil i saken. Senere kom det fram, blant annet i Bergens Tidende, at varslingsgruppa, som skulle bestå av seks medlemmer, bare var tre personer. To av dem satt selv i toppledelsen i Vest politidistrikt. (…) Monika-saken Varslingsgruppa i Vest politidistrikt ble opprettet som en direkte konsekvens av erfaringene med Monika-saken. Drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble først henlagt som selvmord av politiet i Bergen. Det var politibetjent Robin Schaefer som varslet om den dårlige etterforskningen i 2015. Kenneth Berg var på dette tidspunktet tillitsvalgt for varsleren og dermed også involvert. Berg ble sykmeldt i fire måneder som følge av presset han ble utsatt for i Monika-saken. (…) Anmelder politiet To måneder senere, 6. mars, anmelder Berg politimesteren og påtalelederen til Spesialenheten. Det leveres inn to anmeldelser, én på den mangelfulle etterforskningen i saken, og én på den manglende sikringen av teledata. 28. mars blir han innlagt på Førde sentralsykehus med panikkangst. Anmeldelsene skulle da offentliggjøres på TV 2 Nyhetene. (…) Så, i slutten av januar i år, beslutter statsadvokat Ellen Cathrine Greve at Osen-saken skal etterforskes på nytt. Da har Kenneth Berg dager i forveien hatt et møte med statsadvokaten angående saken. - Da følte jeg at jeg endelig ble hørt. Om saken hadde blitt henlagt av statsadvokaten, kunne jeg nesten akseptert det, fordi det var vilje til å høre på hva jeg hadde å si om den mangelfulle etterforskningen, sier Berg. (…) DNA-FUNN: Det ble sikret DNA fra en gjerningsmann på denne buksa. (…) Gjennombruddet I vår kom gjennombruddet: DNA-sporet fra Reidar Osens bukse ga treff med DNA innhentet fra en hanske på åstedet i en annen sak - kidnappingen og overfallet av Petter Slengesol fra Bergen 27. februar 2015, ti måneder før kidnappingen av Osen. (…) - Det er snart to år siden anken over varslingsgruppa ble sendt til Statsadvokatembete Jeg har fortsatt ikke hørt noe, sier Berg. (dagbladet.no 14.12.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet.

(Anm: Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet. To polske menn er tiltalt for å ha mishandlet, ranet og bortført Reidar Osen i 2015. Osen mener politi og påtalemyndigheten bevisst har tonet ned alvoret i saken og at ransmennene derfor slipper billig unna. (tv2.no 3.11.2020).)

– Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han.

(Anm: Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han. Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, og har jobbet mye med varslingsproblematikk. De siste dagene har han fulgt medieomtalen etter at VG i forrige uke omtalte at en erfaren politietterforsker i Vest politidistrikt ble omplassert mot sin vilje etter å ha varslet om manglende innsats mot menneskehandel. Politimannen varslet om kritikkverdige forhold – fire måneder senere ble han tvangsflyttet – Det er veldig uheldig å omplassere en medarbeider som varsler om forhold som kan indikere at noen har gjort seg skyldig i uforstand i tjenesten, og som kan tyde på at det er en dysfunksjonell side ved organisasjonskulturen. Det gir et helt feil signal, sier han. (vg.no 7.9.2018).)

- Kraftig kritikk mot Aleris: – Overgår enhver fantasi. Flere Aleris-ansatte har følt seg presset til å kjøre en av beboerne til Oslo for å kjøpe narkotika. Nå får Aleris kraftig kritikk for praksisen. MODIG: Hadia Tajik synes det er modig av varslene å stå fram.

(Anm: Kraftig kritikk mot Aleris: – Overgår enhver fantasi. Flere Aleris-ansatte har følt seg presset til å kjøre en av beboerne til Oslo for å kjøpe narkotika. Nå får Aleris kraftig kritikk for praksisen. MODIG: Hadia Tajik synes det er modig av varslene å stå fram. Flere omsorgsarbeidere forteller at de opplevde å bli presset til å kjøre en av beboerne på deres institusjon i Akershus til Plata i Oslo for å kjøpe narkotika. LOs største forbund, Fagforbundet, anmeldte kjøreturene til Økokrim 9. august i år. – Denne praksisen overgår enhver fantasi om hva jeg trodde var mulig i norsk arbeidsliv. Her har Aleris tvunget sine medarbeidere til å velge mellom å miste jobben eller å bryte loven, sier nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik. BAKGRUNN: Aleris-ansatte: Måtte kjøre beboer til Oslo så hun kunne kjøpe narkotika (vg.no 25.8.2018).)

- Regjeringen vil at Diskrimineringsnemnda behandler saker om seksuell trakassering. I kjølvannet av metoo vil regjeringen gjøre det enklere å behandle saker om seksuell trakassering.

(Anm: Regjeringen vil at Diskrimineringsnemnda behandler saker om seksuell trakassering. I kjølvannet av metoo vil regjeringen gjøre det enklere å behandle saker om seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda får oppgaven med å håndheve forbudet – Metoo-kampanjen og undersøkelser har vist oss at omfanget av seksuell trakassering er omfattende. I dag må slike saker tas til domstolene, der svært få saker blir behandlet, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H). Derfor sender hun nå ut på høring et forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Der foreslår hun at Diskrimineringsnemnda skal ha myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven. Nemnda, som ble opprettet ved årsskiftet, har allerede myndighet til å behandle saker om trakassering og diskriminering på alle andre grunnlag. (aftenposten.no 2.7.2018).)

- SHoT landet rundt: Oslo-studenter er de som rapporterer om mest seksuell trakassering. Flere studenter ved Universitetet i Oslo, enn ved universitetene i Stavanger og Sørøst-Norge, oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering.

(Anm: SHoT landet rundt: Oslo-studenter er de som rapporterer om mest seksuell trakassering. Flere studenter ved Universitetet i Oslo, enn ved universitetene i Stavanger og Sørøst-Norge, oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Tross forskjellene på rapportering av seksuell trakassering blant studentene, er det ikke de samme geografiske forskjeller landet rundt på spørsmål om ensomhet, eksamensangst og psykiske helseplager blant studentene. (khrono.no 7.9.2018).)

- 300 ansatte har opplevd seksuell trakassering på universiteter og høyskoler.

(Anm: 300 ansatte har opplevd seksuell trakassering på universiteter og høyskoler. Nesten 300 ansatte ved universiteter og høgskoler opplyser at de har opplevd seksuell trakassering på jobb, viser en ny kartlegging. (…) Kartleggingen har blitt gjort på initiativ fra Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. Alle høgskoler og universiteter i Norge ble invitert til å være med på kartleggingen og 26 institusjoner svarte ja. 17.984 personer har svart på kartleggingen og det gir en svarfrekvens på 43 prosent. (dagsavisen.no 22.8.2019).)

- Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». (- Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus.)

(Anm: Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». Lege Marie Louise Sunde sier hun får mange negative reaksjoner på sitt likestillingsarbeid. Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger» Marie Louise Sunde (30) har sagt opp jobben som lege. Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. (dn.no 26.6.2018).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering.

(Anm: Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering. Helseminister Bent Høie mener nå at det nå er lederne på sykehusenes ansvar å bruke sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse for å sette i gang forbedringsarbeidYngre legers forening og lege Marie Louise Sunde tar i DN et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. Også helseminister Bent Høie er svært opptatt av denne problemstillingen. – Ja, det kjenner jeg meg igjen. Det er en del av grunnen til at jeg har vært opptatt av at denne nasjonale undersøkelsen skal bli gjennomført i samarbeid med de tillitsvalgte, og at spørsmål om trakassering skulle være en del av undersøkelsen, sier helseminister Bent Høie. Han refererer til sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse «Forbedring». Der dreier to av i alt 38 spørsmål seg om henholdsvis seksuell trakassering og om annen mobbing og trakassering. Helseministeren fikk overlevert rapporten om den landsdekkende undersøkelsen mandag. (dn.no 26.6.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. (- Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt. Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende. Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenbladet.no 9.5.2015).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

- Allereie i 2017 fekk Utdanningsetaten tilbakemelding frå lærar om manglande ytringsfridom: Behandla ikkje skulevarsel.

(Anm: Allereie i 2017 fekk Utdanningsetaten tilbakemelding frå lærar om manglande ytringsfridom: Behandla ikkje skulevarsel. VARSEL: Utdanningsetaten har ved fleire høve slått fast at dei ikkje har fått varsel om manglande ytringsfridom i Osloskolen. Svara frå deira eigen undersøking syner noko anna. (klassekampen.no 18.5.2018).)

- Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling.

(Anm: Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling. Utvalget foreslår blant annet å opprette en egen varslingslov og et nasjonalt varslingsombud. JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen DEN 15. MARS avga Varslingsutvalget sin utredning om varsling i arbeidslivet (NOU 2018:6). Utredningen har foretatt en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurderer også om det er behov for lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet. (…) BEHOV FOR OMBUD. Beskrivelsene av gjeldende rett er informative, og redegjørelsen for utenlandske regler kan være nyttig å lese. Men mest interesse vekker nok de konkrete forslagene fra utvalget. Det er ikke konsensus om alle forslagene. Det er ikke uventet. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet. I dette ligger det en erkjennelse av at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Et interessant forslag er at et enstemmig utvalg foreslår at det opprettes et nasjonalt varslingsombud. Ombudet er tenkt å ha flere funksjoner. Varsleren kan kontakte ombudet for å gi råd, støtte og bistand til varslere. I tillegg kan ombudet tilby mekling. Et interessant virkemiddel er at ombudet også skal kunne initiere uavhengige undersøkelser i saker av samfunnsmessig betydning. (dagensmedisin.no 30.4.2018).)

- EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff.

(Anm: EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff. De nye reglene er spesielt ment å sikre bedre beskyttelse av personer som varsler om brudd på EUs lover og regler. – Hvis mennesker med innsidekunnskap ikke hadde hatt mot til å snakke ut, ville mange skandaler aldri ha blitt kjent. Bare tenk på Panama Papers, Lux Leaks, Dieselgate og Cambridge Analytica. Disse menneskene tok en enorm risiko, både juridisk og fysisk, påpeker EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans. – Varslere betaler ofte en høy pris for sine handlinger. Derfor mener vi de må beskyttes bedre, sier han. Det nye EU-regelverket skal sikre klare prosedyrer for varsling og sikre beskyttelse mot oppsigelse og annen form for straff for dem som sier ifra om kritikkverdige forhold. Et modig forslag, mener organisasjonen Transparency International. – Kommisjonen har lagt fram et ambisiøst forslag, sier Nicholas Aiossa ved organisasjonens EU-kontor. NTB (medier24.no 23.4.2018).)

- Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (- Represalier har eskalert.) (- Grov trakassering.)

(Anm: Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (…) Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, mener ansatte trygt skal kunne gå til fagforeningen. (…) Represalier har eskalert. (…) Det har vært flere tilfeller av at avdelingsleder har tatt dem til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig. (…) Grov trakassering (…) (Ansatte blir irettesatt og refset av tjenestelederne etter at de har tatt kontakt med Fagforbundet. Mange av disse medlemmene kommer gråtende tilbake etter samtalene med sine ledere. (fagbladet.no 28.2.2018).)

- KOMMUNALE BOLIGER. Naboer levde med forferdelig stank i to måneder etter at kommunen kuttet strømmen. (- Beboerne har kontaktet Bærum kommune flere ganger for at de skal rydde opp. (- Først fredag ettermiddag, etter at Budstikka hadde vært på besøk og kontaktet kommunen, kom det noen som tømte leiligheten.)

(Anm: KOMMUNALE BOLIGER. Naboer levde med forferdelig stank i to måneder etter at kommunen kuttet strømmen. Da den kommunale leiligheten ble tom var det ingen som ryddet ut av kjøleskap og fryser. (…) Etter et dødsfall har den stått tom siden slutten av april. Eller, helt tomt har det ikke vært. Da kommunen skrudde av strømmen var det fortsatt mat og drikke i kjøleskap og i fryser, som ble stående i sommervarmen i ukevis. (…) Beboerne har kontaktet Bærum kommune flere ganger for at de skal rydde opp. (…) Først fredag ettermiddag, etter at Budstikka hadde vært på besøk og kontaktet kommunen, kom det noen som tømte leiligheten. (budstikka.no 10.7.2018).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

– Kan bety dårlig kvalitet. Pasient­organisasjoner er bekymret for at dårlige arbeids­forhold i omsorgsboliger kan få følger for dem som mottar tjeneste­tilbudet.

(Anm: – Kan bety dårlig kvalitet. Pasient­organisasjoner er bekymret for at dårlige arbeids­forhold i omsorgsboliger kan få følger for dem som mottar tjeneste­tilbudet. En rekke tidligere og nåværende konsulenter har gått til sak mot Aleris med krav om å bli regnet som faste ansatte. Fagforbundet karakteriserer konsulentenes arbeidsforhold som preget av en fryktkultur, og konsulenter har gått ut i Dagbladet og Dagsavisen og fortalt om: * Lange vakter med lite søvn. * Brudd på bemanningskrav. * Redsel for å miste jobben dersom man stiller spørsmål. Dette gjelder pleie- og omsorgsinstitusjoner for personer med psykisk helse- og rusproblematikk og personer med utviklingshemning. Forholdene som beskrives er bekymringsverdige også for beboerne som bor i pleie- og omsorgsboligene, mener pasientorganisasjoner Dagsavisen har snakket med. – Det er viktig at de som jobber med syke mennesker, ikke bare er mekaniske aktører, men medmennesker. Har man et stort press på seg, er det vanskelig å være et godt medmenneske, sier Kristian Haugland, landsleder for Mental Helse. Les også: - Jeg har aldri visst om jeg har jobb neste dag. Jeg har selv sett fem personer få fyken på dagen.(dagsavisen.no 17.8.2018).)

- Gransking: Varslerne ble utsatt for gjengjeldelse. Etikk. Tre varslere i Fredrikstad ble utsatt for gjengjeldelse, er konklusjonen i to granskingsrapporter som ble lagt fram i dag. Kritikken mot kommuneledelsen for unnlatelser, manglende omsorg og negative handlinger er ramsalt.

(Anm: Gransking: Varslerne ble utsatt for gjengjeldelse. Etikk. Tre varslere i Fredrikstad ble utsatt for gjengjeldelse, er konklusjonen i to granskingsrapporter som ble lagt fram i dag. Kritikken mot kommuneledelsen for unnlatelser, manglende omsorg og negative handlinger er ramsalt. Granskerne Per Arne Damm og Lill Egeland fant at varslerne i Fredrikstad er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljøloven. Granskingen av hvorvidt de tre varslerne ble utsatt for gjengjeldelse, mobbing og trakassering har pågått i over 14 måneder, og har vært omstridt. Ingen av de tre har ønsket å snakke med granskerne. De har manglet tillit til både aktørene og prosessene. (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Lundbeck-chef: "Nogle er så bange for at være whistleblower, at de skriver på en måde, så det er fuldstændig umuligt at spore noget som helst".

(Anm: Lundbeck-chef: "Nogle er så bange for at være whistleblower, at de skriver på en måde, så det er fuldstændig umuligt at spore noget som helst". I Lundbeck handler de fleste whistleblower-henvendelser om interessekonflikter, men en af udfordringerne er bl.a., at nogle whistleblowere er så bange, at sagerne bliver umulige at efterforske. I medicinalselskabet Lundbeck må man til tider simpelthen måtte opgive at forfølge et tip fra en whistleblower. ”Nogle er så bange for at være whistleblower, at de skriver på en måde, så det er fuldstændig umuligt at spore noget som helst,” siger Uffe Kåre Rasmussen, chef for compliance og bæredygtighed i Lundbeck. (medwatch.dk 29.12.2021).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Høyre innfører nye retningslinjer etter varslingssakene. (- «Vi vil alltid sørge for at det er tilstrekkelig antall ansvarlige til stede som er edru. Alle sentrale tillitsvalgte og ansatte skal ha en ansvarlig omgang med alkohol».)

(Anm: Høyre innfører nye retningslinjer etter varslingssakene. (…) NYE REGLER: generalsekretær i Høyre, John-Ragnar Aarset, og resten av partiet har nå innført nye retningslinjer. (…)  «Vi vil alltid sørge for at det er tilstrekkelig antall ansvarlige til stede som er edru. Alle sentrale tillitsvalgte og ansatte skal ha en ansvarlig omgang med alkohol». Det er en av retningslinjene som partiet Høyre nå har innført i kjølvannet av #metoo-skandalen. På et sentralstyremøte søndag diskuterte – og vedtok – partiet de nye retningslinjene til partiet. (nrk.no 10.6.2018).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Giske-advokat om nye retningslinjer: – Etterforsker og dommer er samme person. Trond Giske har fått komme med innspill til Arbeiderpartiets nye regler for trakasseringssaker.

(Anm: Giske-advokat om nye retningslinjer: – Etterforsker og dommer er samme person. Trond Giske har fått komme med innspill til Arbeiderpartiets nye regler for trakasseringssaker. Men advokaten hans er bekymret for lukkede prosesser uten innsyn. ALTERNATIV: Christopher Hansteen vil at en uavhengig nemnd utenfor partiene skal håndtere varslingssaker. (nrk.no 11.6.2018).)

- Økokrim-leder: Sluttet etter trusler i Tønne-saken. Daværende fungerende leder i Økokrim, Erling Grimstad, sier at han mottok trusler i den såkalte Tønne-saken som gjorde at han sluttet i politiet. (– Saken gjorde at jeg sluttet etter 23 år, sa tidligere politimann og statsadvokat Erling Grimstad på Konferansen for varsling og samfunnsansvar 2018 i dag.)

(Anm: Økokrim-leder: Sluttet etter trusler i Tønne-saken. Daværende fungerende leder i Økokrim, Erling Grimstad, sier at han mottok trusler i den såkalte Tønne-saken som gjorde at han sluttet i politiet. – Saken gjorde at jeg sluttet etter 23 år, sa tidligere politimann og statsadvokat Erling Grimstad på Konferansen for varsling og samfunnsansvar 2018 i dag. Grimstad ønsker ikke å utdype dette overfor NRK. I sitt foredrag kommentererte han heller ikke hvem som skal ha fremsatt truslene, eller om han i det hele tatt vet hvem som i så fall sto bak. – Jeg ønsker ikke å kommentere dette ut over det jeg sa i foredraget, sier Grimstad til NRK. (nrk.no 17.4.2018).)

(Anm: Tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad om Tønne-saken: Hyller BA-HR-direktøren som våget å varsle. - Kari Breirem er, og har vært, uredd. Jeg har alltid sett på henne som en varsler, og har voldsom respekt for henne med bakgrunn i den belastningen hun har vært gjennom. (dagbladet.no 3.5.2018).)

- Erling Grimstad ledet etterforskningen av «Tønne-saken»: - Jeg ble truet av Røkke.

(Anm: Erling Grimstad ledet etterforskningen av «Tønne-saken»: - Jeg ble truet av Røkke. Han har vært taus i 15 år. Nå snakker den tidligere Økokrim-toppen for første gang ut om en trussel fra Kjell Inge Røkke, et spill internt i politiet, drittpakker og skuffelsen over at han aldri kom til bunns i den såkalte Tønne-saken fra 2002. - Tore Tønnes dødsfall skjedde på min «vakt», og utviklet seg til å bli en av de aller sterkeste opplevelsene jeg hadde i politi og påtalemyndighet, sier Erling Grimstad. (dagbladet.no 1.5.2018).)

(Anm: Slår tilbake: Dette svarer Røkke. Kjell Inge Røkke sier det er riktig at han skjelte ut Erling Grimstad, men nekter for å ha truet ham. (Dagbladet): I et større intervju med Dagbladet sier tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad at han ble utsatt for trusler av Røkke da han ledet etterforskningen av den såkalte Tønne-saken fra 2002. (dagbladet.no 1.5.2018).)

- Ble drapstruet og kalt Osama bin Høybråten – nå takker folk ham på gata. (…) Nå vil KrF igjen utvide røykeloven. De ønsker å forby røyking på en rekke offentlige områder utendørs, for eksempel på lekeplasser og bussholdeplasser.

(Anm: Ble drapstruet og kalt Osama bin Høybråten – nå takker folk ham på gata. (…) Nå vil KrF igjen utvide røykeloven. De ønsker å forby røyking på en rekke offentlige områder utendørs, for eksempel på lekeplasser og bussholdeplasser. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter KrF i ønsket om å utvide dagens røykeforbud til å gjelde områder der ikke-røykere sjeneres av røykere. Også Høyre er positive til enkelte av forslagene. (tv2.no 4.2.2018).)

- Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. (- Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post.)

(Anm: Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. Christopher Wylie varslet om misbruk av persondata. Han sier han målet hans ikke var å angripe Facebook. (…) I en kronikk i avisa The Guardian skriver Wylie selv om hvordan han i januar fortalte britiske myndigheter om den kommende skandalen. - Fra første stund, har Facebook - hvor jeg fortsatt er sperret ute - gjemt seg bak sannheten. Det var først da jeg viste fram dokumenter som kontrakter og fakturaer, som viste at CA hadde finansiert innhenting av personopplysninger fra Facebook-profiler, at selskapet ble nødt til å innrømme feilen, skriver Wylie i The Guardian. SNAKKER UT: I et eksklusivt intervju med CNN snakker Facebook-sjef Mark Zuckerberg ut om krisa selskapet har opplevd i det siste. Han garanterer at alle som har fått sine personlige opplysninger misbrukt, skal få beskjed om det. Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/nyheter/zuckerberg-jeg-forklarer-meg-gjerne-for-kongressen/69638523 Video:...  Da Wylie først varslet om persondataene, trodde han at Facebook ville bidra til å avdekke skandalen og endre innstillingen til personvern, skriver Aftenposten. - Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post. (dagbladet.no 9.4.2018).)

(Anm: How Cambridge Analytica’s whistleblower became Facebook’s unlikely foe (washingtonpost.com 9.4.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter. Spørsmål om varsling er også fjernet av Difi. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står bak medarbeiderundersøkelsen, ifølge Dagens Næringsliv. (– Man kan tenke seg at man hadde spørsmål om trakassering, og noen få sa at de var utsatt for det. Hvordan skal arbeidsgiver finne fram til denne personen? spør hun.)

(Anm: Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter. Spørsmål om varsling er også fjernet av Difi. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står bak medarbeiderundersøkelsen, ifølge Dagens Næringsliv. Innovasjon Norge er en av dem som benytter undersøkelsen fra Difi. Kommunikasjonsdirektør Kristin Welle-Strand reagerer på at spørsmålene om trakassering er fjernet og sier Innovasjon Norge selv vil legge inn spørsmål om dette i undersøkelsen. (…) Seksjonssjef Kari Ingunn Barlaup Vahabzadeh i Difi mener medarbeidersamtaler, vernerunder eller varslinger er bedre tiltak for å kartlegge trakassering. – Man kan tenke seg at man hadde spørsmål om trakassering, og noen få sa at de var utsatt for det. Hvordan skal arbeidsgiver finne fram til denne personen? spør hun. (nettavisen.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig medarbeiderundersøkelse spør ikke om trakassering. Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge etterlyste spørsmål om trakassering da de fikk se undersøkelsen. (dn.no 3.4.2018).)

- Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. (- De har ikke blitt hørt.)

(Anm: Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. Likestillingskomiteen ved UiB har ved flere anledninger bedt om en kartlegging av omfanget av seksuell trakassering. De har ikke blitt hørt. (…) Det sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø til På Høyden. Siden 1997 har hun sett sakene på nært hold. De triste og pinlige sakene hvor ansatte ved UiB har trampet over grensene til en kollega eller en student. Hun har lest om alle tilfellene av gjentatt sviktende dømmekraft og utnyttelsen av egen posisjon. (pahoyden.no 8.12.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Vil vise hvor streken går (khrono.no 7.2.2018).)

- Dårlige tider for varslere. (- Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle.)

Dårlige tider for varslere
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole. Birthe Eriksen
nrk.no 12.4.2016
Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det. (…)

Verre etter Monika-saken
Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen. (…)

(Anm: Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle. Politiets Fellesforbund mener Riksadvokaten strammer inn åpenhetskulturen i politiet. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Strafferetten er ikke styrende for varslingsinstituttet. Påtalemyndighetens strafferettslige vurdering i en enkeltsak – som Monika-saken – egner seg dårlig som målestokk for om en varsler er ivaretatt. (…) Varslere skal ikke møtes med sanksjoner. Varslingsinstituttet er utvilsomt viktig i det moderne arbeidsliv, og Riksadvokatembetet anerkjenner selvsagt at også polititjenestepersoner har varslingsrett. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Varsling. Oslo-politiet granskes. Tidligere statssekretær Pål Lønseth skal nå granske Oslo-politiets behandling av varsleren Lill-Karine Nielsen. - JUSTISMORD: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord. (dagbladet.no 7.2.2017).)

(Anm: Varslet om lederstilen til fylkesrådmannen – fylkesrådmannen behandler selv saken. SKIEN (NRK): Han varslet om lederstilen til fylkesrådmannen i Telemark. Så fikk han se at fylkesrådmannen selv behandler varslersaken. (nrk.no 15.2.2017).)

(Anm: Varsling kan bli verkebyll. En varslingssak kan ri kommunen som en mare i årevis hvis den håndteres dårlig. (…) Åtte av ti kommuner og fylkeskommuner har varslingsrutiner, ifølge en rapport Fafo har laget for KS om ytringsfrihet og varsling, men de er av varierende kvalitet. Bare halvparten de 50 rutinene Fafo undersøkte nærmere, påpeker at det er ulovlig å møte varslere med gjengjeldelse. Omtrent like mange unnlater å nevne ytringsfriheten, og under halvparten sier noe om tilbakemelding til varsleren. (kommunal-rapport.no 16.3.2017).)

- Anmeldelse mot rådmann henlagt.

(Anm: Anmeldelse mot rådmann henlagt. Jus. Politiet har henlagt anmeldelsen av Grimstad-rådmann Tone Marie Nybø Solheim for gjengjeldelse mot varslerne i helsekjøpsaken. Kriminalsjef Terje Kaddeberg Skaar i Agder politidistrikt bekrefter henleggelsen overfor Grimstad Adressetidende. – Det stemmer at vi ikke vil gjøre noe mer med denne saken nå, og at den er avsluttet fra vår side, sier Skaar. Det var professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI som anmeldte rådmannen for en måneds tid siden for gjengjeldelse mot Ragnar Holvik og Helge Moen, som begge varslet om de ulovlige helsekjøpene i kommunen. (kommunal-rapport.no 4.4.2018).)

- Anmelder rådmann for gjengjeldelse. Jus. BI-professor Petter Gottschalk har anmeldt Grimstad-rådmann Tone Marie Nybø Solheim for gjengjeldelse mot de to varslerne i helsekjøpsaken.

(Anm: Anmelder rådmann for gjengjeldelse. Jus. BI-professor Petter Gottschalk har anmeldt Grimstad-rådmann Tone Marie Nybø Solheim for gjengjeldelse mot de to varslerne i helsekjøpsaken. Spesialrådgiver Ragnar Holvik og økonomisjef Helge Moen «har blitt og blir utsatt for gjengjeldelse og represalier» fra rådmannen, skriver Petter Gottschalk i anmeldelsen. Han viser til at gjengjeldelse er forbudt etter arbeidsmiljøloven og har en strafferamme på fengsel i inntil ett år. (kommunal-rapport.no 9.3.2018).)

(Anm: Opprop for politianmeldelse. Leverandørdatabasen. Når kommunestyret i Lenvik møtes i dag, ligger det et opprop på bordet hvor 500 innbyggere krever politietterforsking av innkjøpsskandalen. (kommunal-rapport.no 7.3.2018).)

– Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (– Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, mener ansatte trygt skal kunne gå til fagforeningen.) (– Represalier har eskalert.) (– Det har vært flere tilfeller av at avdelingsleder har tatt dem til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig.) (– Grov trakassering. (– Ansatte blir irettesatt og refset av tjenestelederne.) (– Mange av disse medlemmene kommer gråtende tilbake etter samtalene med sine ledere.)

(Anm: Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. – Slike holdninger og meninger skal ikke mine ledere ha, sier kommunalsjefen for helse og omsorg i Bærum. TAR TAK: Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, mener ansatte trygt skal kunne gå til fagforeningen. Kontakter heller ringevikarer Det var Budstikka som først omtalte saken (abonnement). Kvinnen som jobber ved et kommunalt bo- og behandlingssenter i Bærum, ønsker å være anonym i frykt for at det å gå ut med navn og bilde skal forverre jobbsituasjonen ytterligere. Til Fagbladet forteller hun hvordan hun flere ganger tok kontakt med avdelingslederen, uten at det har ført til hverken flere vakter eller noen forklaring. (…) Represalier har eskalert. (…) Det har vært flere tilfeller av at avdelingsleder har tatt dem til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig. (…) Grov trakassering (…) Ansatte blir irettesatt og refset av tjenestelederne etter at de har tatt kontakt med Fagforbundet. Mange av disse medlemmene kommer gråtende tilbake etter samtalene med sine ledere. (fagbladet.no 28.2.2018).)

- Varslet kommunetopper om omsorgssvikt - frykter moren skal dø.

(Anm: Varslet kommunetopper om omsorgssvikt - frykter moren skal dø. I april varslet datteren kommunetopper i Arendal om uverdige forhold på morens omsorgssenter. Fem måneder senere er situasjonen like ille. Nå frykter hun for morens liv. Irene Colbjørnsen fra Vegårshei er opprørt over det hun kaller omsorgssvikt ved det kommunale bo- og omsorgssenteret Margarete Stiftelsen i Arendal. I går skrev NRK at ansatte har slått alarm etter at beboer ble funnet i en blodpøl ved omsorgssenteret. (nrk.no 15.9.2018).)

- Slår alarm etter at beboer ble funnet i blodpøl. En beboer døde etter fall på natten, en annen beboer ble funnet i en blodpøl. Nå varsler de ansatte om at liv og helse er i fare. (- Verneombudene forstår at kollegene deres har varslet anonymt. Varslerne sier de ikke tør å stå åpent frem på grunn av frykt for represalier.)

(Anm: Slår alarm etter at beboer ble funnet i blodpøl. En beboer døde etter fall på natten, en annen beboer ble funnet i en blodpøl. Nå varsler de ansatte om at liv og helse er i fare. (…) – De ansatte strekker ikke til. Vi føler vi blir revet i fillebiter rett og slett. Vi går hjem med vondt i magen hver dag, og har det egentlig veldig tøft i jobbsammenheng, forteller verneombudene Lene Eikevoll Olsen og Maria Fernandez Torp til NRK. Verneombudene forstår at kollegene deres har varslet anonymt. Varslerne sier de ikke tør å stå åpent frem på grunn av frykt for represalier. NRK har møtt noen av de anonyme varslerne og fått innsyn i en arbeidshverdag som beskrives som å gå på akkord med å sikre beboerne en trygg alderdom og en verdig avslutning på livet. (nrk.no 13.9.2018).)

- Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. (- Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser.)

(Anm: Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. | Anonyme foreldre. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. Vi har de siste månedene vært vitne til at #meeto-kampanjen har bredt seg ut på flere områder i vårt samfunn. Mange modige kvinner har stått frem med navn og bilde og fortalt om krenkende og grenseoverskridende handlinger som de er blitt utsatt for. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. (…) Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser. (aftenposten.no 24.3.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Politiker anmeldt av eget parti for seksuelle overgrep mot barn. Kommunestyrepolitikeren ble anmeldt av eget parti etter varsel om seksuelle overgrep mot barn, men saken var foreldet.

(Anm: Politiker anmeldt av eget parti for seksuelle overgrep mot barn. Kommunestyrepolitikeren ble anmeldt av eget parti etter varsel om seksuelle overgrep mot barn, men saken var foreldet. Høsten 2015: En voksen mann kontakter Arbeiderpartiets fylkesleder Terje Aasland og ber om å få fortelle sin historie. Samtalen fører til at Aasland umiddelbart kontakter politiet. Etter råd fra politiet anmelder partiet en av sine egne, folkevalgte politikere for seksuelle overgrep mannen skal ha begått mot et brødrepar da de var barn på 1980-tallet. (aftenposten.no 25.5.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- «Er det farlig å varsle? Ja, det kan være risikabelt. Mellom 12 og 18 prosent av varslerne ble møtt med sanksjoner».

(Anm: Kronikk. Av: Sanksjonert varsler. Det kan være farlig å varsle. Arbeidsmiljøloven fastslår retten til «forsvarlig» varsling og forbyr gjengjeldelse. Flere saker som har vært i offentlighetens lys de siste årene har vist at varslervernet er for svakt. skriver kronikkforfatteren. Nevnes kan saker med politimannen Robin Schaefer i Bergen, Jan E. Skog, tillitsvalgt i Unibuss, Oslo og rådgiver Ragnar T. Holvik i Grimstad kommune. I det siste har metoo-kampanjen og medias søkelys ført til at svært mange varslingssaker er kommet til overflaten i det politiske Norge. Det er vel ingen grunn til å tro at dette er et problem som kun utspiller seg i politiske miljøer. Selv om mange av sakene har karakter av seksuell trakassering, vil det også finnes alvorlige saker av annen karakter. Sissel C. Trygstad, Marit Skivenes, Johan Røed Steen og Anne Mette Ødegård har stilt viktige spørsmål i den offentlige debatten. I FAFO-rapport 2014:05 «Evaluering av varslerbestemmelsene» spør de om følgende: «Hva varsles det om? Hvordan håndteres varsling på norske arbeidsplasser? Hva skjer med varslerne?» Les også: - Ingen må være så ekstremt naive å varsle om noe som helst Forskningen viser til at det varsles mest om destruktiv/dårlig ledelse, brudd på instrukser om sikkerhet, vedlikehold og hygiene, unnaluring av arbeidsoppgaver, grov uforstand i tjenesten, respektløs opptreden overfor brukere/kunder og mobbing av arbeidstakere. Er det farlig å varsle? Ja, det kan være risikabelt. Mellom 12 og 18 prosent av varslerne ble møtt med sanksjoner. (adressa.no 6.2.2018).)

- Refser Bærum kommune etter økende tilfeller av «grov trakassering». (- VIL RYDDE OPP: - Det har helt klart vært tilfeller som har vært håndtert dårlig av både tjenesteleder og avdelingsleder, erkjenner kommunalsjef Morten Svarverud i Bærum kommune.)

(Anm: Refser Bærum kommune etter økende tilfeller av «grov trakassering». Kjeft, irettesettelser og slutt på ekstravakter. Fagforbundet i Bærum varsler om represalier fra ledere i kommunen mot ansatte som kontakter fagforeningen. (…) Eksemplene over er ikke enestående, understreker leder Bjørn M. Johnsen i Fagforbundet i Bærum. Han anslår at de i snitt mottar en henvendelse hver uke fra medlemmer som har opplevd ubehageligheter fra sjefen etter å ha tatt kontakt med Fagforbundet. (…) - Skal selvsagt ikke skje Kommunalsjef Morten Svarverud bekrefter at det har vært «flere tilfeller» og karakteriserer oppførselen til egne mellomledere som «helt på jordet»: – Det har helt klart vært flere tilfeller som har væt håndtert dårlig av både tjenesteleder og avdelingsleder, erkjenner kommunalsjef Morten Svarverud for pleie og omsorg. (…) VIL RYDDE OPP: - Det har helt klart vært tilfeller som har vært håndtert dårlig av både tjenesteleder og avdelingsleder, erkjenner kommunalsjef Morten Svarverud i Bærum kommune. (…) – Du sier dette har vært et problem over tid, hva har blitt gjort? – Dette blir jevnlig tatt opp på ledersamlinger, og det skal også jevnlig være tatt opp nedover på alle nivåer. (budstikka.no 26.2.2018).)

- Kommunen har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal styrke rettssikkerheten for mennesker med psykisk utviklingshemming i kommunens boliger.

(Anm: Kommunalsjef: – Skjønner det skaper usikkerhet. Kommunalsjef Morten Svarverud sier kommunen vil gjøre alt for å berolige engstelige brukere og pårørende. BAKGRUNN: Glemt av nattevakt i 8 timer – ble funnet på do (…) Kommunen har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal styrke rettssikkerheten for mennesker med psykisk utviklingshemming i kommunens boliger. – Vi er dessuten i gang med et omfattende arbeid for å sikre at hver enkelt medarbeider får nødvendig opplæring, samt oppfriskning i rutiner og regelverk, sier han. (…) LES OGSÅ: Tre alvorlige hendelser – samme tjenestested (budstikka.no 24.8.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

–  Pleiere i Bærum kommune jobbet ulovlig. Seks personer har i årevis jobbet ulovlig for pleie- og omsorgstjenesten i Bærum. – Lovbrudd er aldri akseptabelt. Disse personene er ikke blitt fulgt opp godt nok fra vår side, sier Morten Svarverud. Hvorvidt kommunen vil bli straffeforfulgt er imidlertid foreløpig ukjent.).

(Anm: Pleiere i Bærum kommune jobbet ulovlig. Seks personer har i årevis jobbet ulovlig for pleie- og omsorgstjenesten i Bærum. Kommunen risikerer kjempebot. (…) Seks ansatte er nå under etterforskning, mistenkt for å ha jobbet ulovlig, uten gyldig oppholdstillatelse. (…)  LES OGSÅ: Utelukker ikke flere saker – Ikke akseptabelt – Lovbrudd er aldri akseptabelt. Disse personene er ikke blitt fulgt opp godt nok fra vår side, sier Morten Svarverud. Hvorvidt kommunen vil bli straffeforfulgt er imidlertid foreløpig ukjent. (budstikka.no 9.3.2016).)

- Bærum kommune gjennomgår rutiner etter dødsfall. En kvinne i 70-årene ble nylig funnet død i sitt hjem i Bærum etter ikke å ha fått hjelp av hjemmetjenesten på ti dager.

(Anm: Bærum kommune gjennomgår rutiner etter dødsfall. En kvinne i 70-årene ble nylig funnet død i sitt hjem i Bærum etter ikke å ha fått hjelp av hjemmetjenesten på ti dager. Nå gjennomgår kommunen sine rutiner. – Vi beklager sterkt denne hendelsen, og beklager sterkt at denne kvinnen ikke fikk oppfølging i perioden fra hun kom hjem fra Stabekk helsehus til hun døde. Det synes vi er utrolig leit. Vi har den dypeste medfølelse med de pårørende, sier direktør Liv Blom-Stokstad for aldring og mestring i Bærum kommune til Budstikka. (...) – Vi vet at systemene har noen svakheter. Så må vi se på hvordan systemet håndteres. (kommunal-rapport.no 24.1.2023).)

– Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (– En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken. (– Det mest alarmerende er at det brukes over en for lang tidsperiode uten evaluering av effekten, sier han.)

(Anm: Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (…) Fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs mener det ikke er dokumentert at lederen ba ansatte om å gi medisiner istedetfor å tilkalle flere på jobb. (…) «Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen. (…) 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet. (…) En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken.) (nrk.no 9.3.2018).)

– Eg er veldig imponert over dei som melde ifrå, seier tillitsvald for Norsk Sykepleierforbund på Ladegården sjukeheim, Kristine T. Yildirim.

(Anm: Kollegaene om neddopinga: – Vi er sjokkerte. Før den sikta sjukepleiaren var ferdig på nattevakta, hadde kollegaene varsla om at noko var gale. – Eg er veldig imponert over dei som melde ifrå, seier tillitsvald for Norsk Sykepleierforbund på Ladegården sjukeheim, Kristine T. Yildirim. Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned fire pasientar natt til langfredag: – Gjorde det ikkje for å skade (…) Sjokk Til politiet har sikta forklart at ho dopa ned pasientane fordi dei var urolege. – Vi er sjokkerte, alle saman. Når du er nattevakt skal du passe på pasientane. Det kan vere travelt, men ein kan be den andre sjukepleiaren på jobb om hjelp. Det gjorde ho ikkje. (nrk.no 4.4.2018).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Dopa ned eldre på sjukeheim – politiet vil legge vekk saka. Sjukepleiaren var ikkje tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til fire sjukeheimspasientar i Bergen.

(Anm: Dopa ned eldre på sjukeheim – politiet vil legge vekk saka. Sjukepleiaren var ikkje tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til fire sjukeheimspasientar i Bergen. Den 44 år gamle kvinna erkjente å ha dopa ned fire eldre pasientar på Ladegården sykehjem i Bergen i påska i år. Etter å ha etterforska saka gjennom våren og over sommaren har politiet no konkludert med å legge vekk saka mot henne. Årsaka er at den rettsmedisinske vurderinga konkluderer med at sjukepleiaren ikkje var tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til pasientar for å roe dei ned, skriv Bergens Tidende. – Vi har også vurdert tvungen behandling i form av psykisk helsevern. Men vi meiner det ikkje er vilkår for å legge ned påstand om det i denne saka, seier politiadvokat Cathrine Krohn ved Vest politidistrikt til avisa. Les også: Kollegaene om neddopinga: – Vi er sjokkerte (nrk.no 4.9.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fy

- Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. (- Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen.)

(Anm: Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. Sykepleiere varslet flere ganger om manglende sårstell - etter at det ble oppdaget larver i en av beboernes sår grunnet manglende sårstell. FriFagbevegelse og Fagbladet avdekket i fjor at en pasient på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss fikk så dårlig sårstell at det utviklet seg fluelarver i sårene hans. Les: Hadde levende fluelarver i såret før han døde (…) Varsler fra sykepleierne Fylkesmannen i Østfold har gitt FriFagbevegelse innsyn i over 100 sider med dokumentasjon om situasjonen på bosenteret i Skoggata som Norlandia har sendt dem i forbindelse med tilsynet. Mye er sladdet, men det meste av innholdet i de mange avviksmeldingene er åpent. Der beskriver sykepleiere sin fortvilelse over at det er så mange dårlige pasienter i omsorgsboligen at de ikke har tid til å gjøre alt de skal. (dagsavisen.no 15.3.2018).)

(Anm: Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen. – Vi trodde bare han skulle få det bedre der, sier søsteren til Åge Villi Kristiansen fra Moss. (dagsavisen.no 25.8.2017).)

- Blindeforbundet har hyret krisepsykologer. (- Nå varsler forbundet full gjennomgåelse av organisasjonskulturen og varslingsrutinene.)

(Anm: Blindeforbundet har hyret krisepsykologer. Flere kvinner tør ikke gå på Blindeforbundets arrangementer i frykt for å bli seksuelt trakassert. Nå varsler forbundet full gjennomgåelse av organisasjonskulturen og varslingsrutinene. (dn.no 10.3.2018).)

- Varslere får støtte fra ny aksjonsgruppe.

(Anm: Varslere får støtte fra ny aksjonsgruppe. Etikk. Privatpersoner i Grimstad har startet en aksjon for å samle inn penger til å dekke advokatkostnadene til varslerne Ragnar Holvik og Helge Moen. Målet til den nystartete støtteaksjonen er i første omgang å samle inn penger til å dekke de advokatutgiftene som varslerne ikke fikk dekket av kommunen – 210.000 kroner. (kommunal-rapport.no 3.4.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Fikk nei til erstatning. Ledelse. Varsleren Ragnar Holvik i Grimstad fikk i går nei i formannskapet til dekning av advokatutgifter. Årsaken er at han ikke vil frasi seg retten til senere å gå til erstatningssøksmål.

(Anm: Fikk nei til erstatning. Ledelse. Varsleren Ragnar Holvik i Grimstad fikk i går nei i formannskapet til dekning av advokatutgifter. Årsaken er at han ikke vil frasi seg retten til senere å gå til erstatningssøksmål. (…) Setterådmann Tron Bamrud innstilte først på at Holvik skulle få dekket 50.000 kroner av advokatutgiftene han har hatt i forbindelse med varslingssaken, totalt 160.000 kroner, men med forutsetning om at han aksepterte at han ikke lenger hadde noe erstatningskrav mot kommunen. Holvik godtok ikke denne betingelsen, og setterådmannen økte beløpet til 70.000 kroner. Da Holvik fortsatt sa nei, ble innstillingen til formannskapet null utgiftsdekning. (kommunal-rapport.no 16.2.2018).)

- #metoo-sakene må få fri rettshjelp.

(Anm: #metoo-sakene må få fri rettshjelp | Bjørk G. Jonassen, Thea Austgulen og Andreas Erichsen. En lov som forbyr seksuell trakassering er uten hensikt dersom man ikke følger opp med en reell mulighet til å få prøvd sin sak og hevdet sin rett. Norge er ett av verdens mest likestilte land, men #metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering er et stort samfunnsproblem også her. Kampanjen har fått enorm oppmerksomhet, men hva skjer med personene som blir utsatt for seksuell trakassering når disse sakene ikke lenger er i medienes søkelys? (…) Fri rettshjelp til alle utsatte JURK mener at dette må følges opp med at personer utsatt for seksuell trakassering omfattes av ordningen med fri rettshjelp. Ordningen gir rett til gratis advokathjelp i sakstyper av stor velferdsmessig betydning. I noen saker har man rett til gratis advokat uansett inntektsnivå, i andre er det en grense på brutto 246.000 kroner. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- KJØPTE ADVOKAT FOR 5000 KRONER I TIMEN – nekter å si hvor høy regningen ble. (- I en e-post til TV 2 skriver kommunikasjonssjef i Ap, Ingrid Langerud, følgende: – Vi har ikke noe informasjon å gi om betaling av advokater.)

(Anm: KJØPTE ADVOKAT FOR 5000 KRONER I TIMEN – nekter å si hvor høy regningen ble. Varslersakene har blitt en kostbar affære for Høyre og Arbeiderpartiet. (…) 5000-5500 kroner i timen. De valgte å bruke Thommessen, som er et av de dyrere advokatfirmaene i Norge. Advokat Stein Kimsås-Otterbech er mannen som ble kontaktpunktet til Arbeiderpartiet. Han er partner i Thommessen og har lang erfaring med saker som omhandler arbeidsrett. (…) I en e-post til TV 2 skriver kommunikasjonssjef i Ap, Ingrid Langerud, følgende: – Vi har ikke noe informasjon å gi om betaling av advokater. (…) Høyre har brukt 150.000 – så langt Men det er ikke bare Arbeiderpartiet som har hatt behov for advokatbistand. 11. januar i år ble Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise tvunget til å gå av av #metoo-kampanjen. (tv2.no 4.3.2018).)

- Utfordrende å være tillitsvalgt i varslersaker. Alvorlig varslersak i Drammen: – Jeg er sjokkert over hva som har foregått i kommunens lokaler, sier rutinert tillitsvalgt. (- Nachspiel og alkohol på kontoret.) (- Utagerende festing og kritikkverdig oppførsel i forbindelse med arrangementer.)

(Anm: Utfordrende å være tillitsvalgt i varslersaker. Alvorlig varslersak i Drammen: – Jeg er sjokkert over hva som har foregått i kommunens lokaler, sier rutinert tillitsvalgt. ALVORLIG BRUDD: Hovedtillitsvalgt Elisabeth Arntsen har varslet om det hun mener er det alvorlig brudd på de etiske retningslinjene for ansatte i Drammen kommune. Hun er bekymret for at kommunen ikke tar varslingssaken alvorlig nok siden det ganske raskt ble avgjort at mannen det er varslet mot skal fortsette i stillingen sin. (…) Nachspiel og alkohol på kontoret Hun er sjokkert over hva som har foregått i kommunens lokaler i form av nachspiel med alkohol. I etterkant er det også kommet flere varsler angående den samme avdelingen om utagerende festing og kritikkverdig oppførsel i forbindelse med arrangementer. (fagbladet.no 2.3.2018).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Legeforeningen gjennomgår egen alkoholpolitikk. Nå vil Legeforeningen se på reglene for alkoholserveringen på egne arrangement. (I forbindelse med vinterens #MeToo-aksjon, og legenes opprop #Utentaushetsplikt, har det fremkommet forslag om at Legeforeningen ikke lenger bør servere alkohol på egne arrangementer, og at hver enkelt må kjøpe alkohol med egne private midler.)

(Anm: Legeforeningen gjennomgår egen alkoholpolitikk. Nå vil Legeforeningen se på reglene for alkoholserveringen på egne arrangement. (…) I forbindelse med vinterens #MeToo-aksjon, og legenes opprop #Utentaushetsplikt, har det fremkommet forslag om at Legeforeningen ikke lenger bør servere alkohol på egne arrangementer, og at hver enkelt må kjøpe alkohol med egne private midler. (dagensmedisin.no 16.3.2018).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Fire måter alkohol negativt påvirker helsen din. (...) 1. Kreft (...) 2. Hjertesykdom (...) 3. Skader (...) 4. Nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Four ways alcohol is bad for your health. (…) 1. Cancer (…) 2. Heart disease (…) 3. Injury (…) 4. Neuropsychiatric disorders (medicalxpress.com 2.3.2018).)

- Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens.

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

- Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk.

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter.

(Anm: Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter. (e24.no 13.11.2015).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.) (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) .

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Varslar går rettens veg for ei offentleg orsaking. SKIEN (NRK): Alle dei seks varslarane i NDLA-saka krev ei offentleg orsaking, men det vil ikkje styret i selskapet gje dei.

(Anm: Varslar går rettens veg for ei offentleg orsaking. SKIEN (NRK): Alle dei seks varslarane i NDLA-saka krev ei offentleg orsaking, men det vil ikkje styret i selskapet gje dei. – Me har venta i tre år på ei orsaking, no er tolmodet slutt, seier Liv Heidrun Heskestad. Ho står fram som varslar for første gong og fortel om draumejobben ho mista då ho blei mistenkeleggjort etter å ha varsla om kritikkverdige tilhøve. – Eg vart utsett for gjengjelding etter at eg varsla, og miste jobben i NDLA, seier Heskestad, som har skaffa seg advokat. (…) Kunne ikkje teie Rune Mathisen, den fyrste av varslarane som stod offentleg fram, sukkar når han forklarer. – Etter 5–6 år såg me at det var for tette band mellom private aktørar og NDLA. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Fraråder å anke dom for gjengjeldelse. (- Søgne kommune er dømt til å betale to varslere 45.000 kroner hver i erstatning for gjengjeldelse.)

(Anm: Fraråder å anke dom for gjengjeldelse. Ledelse. Søgne kommune er dømt til å betale to varslere 45.000 kroner hver i erstatning for gjengjeldelse. Endringsoppsigelsen av den ene er kjent ugyldig. Ordføreren fraråder anke. En av meddommerne tok dissens, og ingen av partene fikk fullt medhold i dommen, som ble avsagt av Kristiansand tingrett fredag. Rettens flertall finner det bevist at saksøkerne Randi Fidje og Liv Tone Askildsen har blitt gjenstand for gjengjeldelse i lovens forstand som følge av sine kritiske ytringer og deres etterfølgende varsel av 2. mai 2016. (kommunal-rapport.no 22.1.2018).)

- Varslere fra «fryktens rådhus» vant i retten: - En enorm belastning. Kristiansand tingrett ga erstatning til to kvinner som varslet mot Søgne kommune i Vest-Agder.

(Anm: Varslere fra «fryktens rådhus» vant i retten: - En enorm belastning. Kristiansand tingrett ga erstatning til to kvinner som varslet mot Søgne kommune i Vest-Agder. Kristiansand tingrett ga i dag de to kvinnene medhold på at de er utsatt for ulovlig gjengjeldelse av kommunen som følge av varsel. Retten trodde også kvinnene på at de er varslere. Dagbladet har tidligere skrevet om «Fryktens rådhus» i Søgne kommune. I det forgylte rådhuset i den lille kommunen i Vest-Agder sier ansatte at de ble mobbet til tårer. Minst 20 mennesker har varslet, alle tilhørte kommunenes administrasjonsavdeling. Her har 24 mennesker sluttet i perioden 2011 til 2016. Avdelingen rommer i alt 25 ansatte. «Fryktkultur» er begrepet som går igjen. Folk var redde. I dag er flere av de 20 varslerne sykemeldt på ubestemt tid. Flere vurderer å flytte fra bygda og mange har følt behandlingen de fikk som psykisk belastende over flere år, ifølge Dagbladets opplysninger. (dagbladet.no 19.1.2018).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

– Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer.

(Anm: – Partiene vegrer seg for å kaste ut politikere som trakasserer. Maktstrukturene i politikken gjør det vanskelig å ta opp trakassering, mener Sara Berge Økland. Hun opplevde ikke å bli tatt på alvor da hun varslet i Frp. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Frp og #metoo. Har visst om saker i flere år. (- Moderpartiet har imidlertid visst om at FpU har håndtert saker om politikeren i flere år. (…) Det innrømmer leder Helge André Njåstad, som har ledet organisasjonsutvalget til partiet siden 2013.)

(Anm: Frp og #metoo. Har visst om saker i flere år. Det er flere år siden moderpartiet fikk høre bekymringer om en mann med verv i FpU og Frp, men Frp's organisasjonsutvalg har latt ungdomsorganisasjonen håndtere sakene selv fram til nå. (Dagbladet): NRK skrev fredag at fire ulike kvinner de har snakket med, hevder å ha blitt utsatt for seksuell trakassering av en mann med posisjoner i FpU og Frp. Sakene skal nå ha blitt meldt til partiet, og oversendt til Frp's organisasjonsutvalg. Moderpartiet har imidlertid visst om at FpU har håndtert saker om politikeren i flere år. (…) Det innrømmer leder Helge André Njåstad, som har ledet organisasjonsutvalget til partiet siden 2013. (dagbladet.no 17.2.2018).)

(Anm: Frp-avhoppere: – Varslene blir dysset ned. Medlemmene som meldte seg ut av Råde Frp er skuffet over hvordan partiet har håndtert varslersaken. (nrk.no 19.2.2018).)

- Lokalpolitiker midlertidig ekskludert fra Frp etter å ha fått dokumenter av Helge André Njåstad. (– Jeg er en varsler, men svaret er at de ekskluderer meg fra partiet, sier hun til PD.)

(Anm: Lokalpolitiker midlertidig ekskludert fra Frp etter å ha fått dokumenter av Helge André Njåstad. Frp-politiker Vibeke-Emilie Abrahamsen reagerer sterkt på behandlingen hun får av partiet: – Jeg hadde aldri trodd at partiet behandlet sine varslere på denne måten. Lokalpolitiker Vibeke-Emilie Abrahamsen opplyser til Porsgrunns Dagblad at hun tirsdag er midlertidig ekskludert fra Frp. (…) – Jeg er en varsler, men svaret er at de ekskluderer meg fra partiet, sier hun til PD. (aftenposten.no 13.2.2019).)

- Kasta ut av Frp etter Njåstad-lekkasjer. Leder av Bamble Frp, Vibeke-Emilie Abrahamsen, er midlertidig ekskludert fra partiet. (– Jeg hadde aldri trodd at partiet behandlet sine varslere på denne måten. Hadde jeg visst det, hadde jeg aldri varslet, skriver Abrahamsen i en SMS til NRK.)

(Anm: Kasta ut av Frp etter Njåstad-lekkasjer. Leder av Bamble Frp, Vibeke-Emilie Abrahamsen, er midlertidig ekskludert fra partiet. – Jeg hadde aldri trodd at partiet behandlet sine varslere på denne måten. Hadde jeg visst det, hadde jeg aldri varslet, skriver Abrahamsen i en SMS til NRK. Abrahamsen er den til nå ukjente mottakeren av dokumenter som Helge André Njåstad lekket i varslersaken som ble kjent i januar. Frp-topp Helge André Njåstad (38) trakk seg i januar fra alle tillitsverv etter å ha delt metoo-opplysninger med en da ukjent partifelle. Vibeke-Emilie Abrahamsen er midlertidig ekskludert fordi hun ikke har skrevet under på en taushetserklæring som partiets organisasjonsutvalg har bedt om, skriver PD, som først skrev om saken. – Jeg har ikke gjort noe galt og har varslet partiet om dårlig organisasjonskultur. Jeg har skriftlig bekreftet ved flere anledninger at jeg ikke vil bruke den informasjonen til å skade enkeltmennesker eller partiet, skriver hun til NRK, og fortsetter: (…) (nrk.no 13.2.2019).)

- Ungdomsopprør i Frp etter metoo-håndtering i moderpartiet.

(Anm: Ungdomsopprør i Frp etter metoo-håndtering i moderpartiet. 18 tillitsvalgte i FpU stiller seg bak et svært kritisk opprop mot Frps håndtering av metoo-saker. – De voksne i Frp skyver ansvaret over på ungdom, heter det. (…) Det er fylkesleder Martin Jonsterhaug og økonomiansvarlig Ingeborg Bjørnevik i Hordaland FpU som har gått ut med oppropet. Til sammen har 18 tillitsvalgte fra forskjellige deler av landet stilt seg bak kritikken som framkommer i det, ifølge NRK. (…) Det er slik vi opplever det: Heller enn å ta tak i saken selv, så skyver voksenpersonene i partiet saken og ansvaret over på ungdomspartiet, sier Ingeborg Bjørnevik til Adresseavisen. Også Filter Nyheter skriver om et internt opprør etter håndteringen av den siste metoo-saken i Frp-organisasjonen, mot en sentral tillitsvalg i FpU. (dagbladet.no 27.3.2018).)

- Frp: Har brote retningslinjene, får fortsette. Frp har konkludert med brot på etiske retningslinjer mot mannen som foreslo sex med 14-åring og som fleire kvinner har varsla mot. Likevel får han halde fram i posisjonar. – Trist og useriøst, meiner varslar.

(Anm: Frp: Har brote retningslinjene, får fortsette. Frp har konkludert med brot på etiske retningslinjer mot mannen som foreslo sex med 14-åring og som fleire kvinner har varsla mot. Likevel får han halde fram i posisjonar. – Trist og useriøst, meiner varslar. NRK har tidlegare meldt om ein mann med leiarverv i Framstegspartiets Ungdom som foreslo seksuell omgang med ein 14-åring. Fleire andre jenter har varsla om upassande oppførsel, som fekk enkelte til å trekke seg unna ungdomspolitikken. (…) KONKLUDERT: Helge André Njåstad i Frps organisasjonsutval vil ikkje dele opplysningar i varslingssaka med pressa. (…) – I dette tilfellet trur eg heile saka vil bevisstgjere vedkommande veldig. Generelt jobbar vi målbevisst med å kurse heile organisasjonen på kultur. Det skal vere trygt å sende ungdommar til Frp og FpU. (nrk.no 24.3.2018).)

- Etter avgjørelsen i saken vil ikke Fpu kommentere om deres kommende landsmøte er trygt for unge jenter eller ikke.

(Anm: Njåstad om varslersak i FpU: – Terskelen for å frata medlemskap er høy. saken på: Frp har konkludert med at en sentral tillitsvalgt med posisjoner både i Frp og ungdomspartiet Fpu har brutt partiets etiske retningslinjer. Likevel får han fortsette i sine verv. Konsekvensen for mannen blir en «kraftig advarsel», noe som har vakt reaksjoner fra flere som mener saken ikke har blitt håndtert alvorlig nok. Etter avgjørelsen i saken vil ikke Fpu kommentere om deres kommende landsmøte er trygt for unge jenter eller ikke. (vg.no 26.3.2018).)

- Erna Solberg med solid selvkritikk på overtid.

(Anm: Erna Solberg med solid selvkritikk på overtid. Erna Solberg har vært opptatt med å lage ny regjering. Hun burde likevel tatt seg tid til å være en tydelig leder for et parti i metoo-krise. (dn.no 17.1.2018).)

- Jeg skulle ønske jeg hadde ryggrad den gang til å si fra.

(Anm: - Jeg skulle ønske jeg hadde ryggrad den gang til å si fra. Fabian Stang har til tider opplevd et Høyre med mye alkohol, 18-årige jenter og gubber med makt. Selv mener han å ha fulgt et godt råd fra moren, Wenche Foss. (dn.no 19.1.2018).)  

- Høyre: 35 varsler om seksuell trakassering mot 21 personer.

(Anm: Høyre: 35 varsler om seksuell trakassering mot 21 personer. Det er kommet i alt 35 varsler om seksuell trakassering i Høyre mot 21 personer. (…) Høyre har nå avsluttet behandlingene av alle varslersakene om seksuell trakassering i partiet. Alle varslene dreier seg om seksuell trakassering, men alvorligheten varierer. Les mer om hvorfor det kunne gå så galt i Unge Høyre (aftenposten.no 31.5.2018).)

– Vi anbefalte politianmeldelse. Høyres tidligere generalsekretær Lars Arne Ryssdal ble varslet om seksuell trakassering og ville støtte en politianmeldelse, men sier saken stoppet opp da jentene fryktet de ikke ville bli trodd.

(Anm: – Vi anbefalte politianmeldelse. Høyres tidligere generalsekretær Lars Arne Ryssdal ble varslet om seksuell trakassering og ville støtte en politianmeldelse, men sier saken stoppet opp da jentene fryktet de ikke ville bli trodd. (dagsavisen.no 21.1.2018).)

(Anm: Brudd på retningslinjene i de fleste varslingssakene i Høyre. Høyre opplyser i en pressemelding at partiet er ferdig med å behandle sine varslingssaker. Totalt har det kommer 35 varsler om seksuell trakassering. I en pressemelding opplyser Høyre at partiet har mottatt til sammen 35 varslingssaker av ulik alvorlighetsgrad i år. De strekker seg tilbake til 2010 og frem til 2018, men de fleste er før 2015. Varslene retter seg mot til sammen 21 personer. (dn.no 31.5.2018).)

–  Høyres #metoo-skandale blir politisak. Politiet tar saken Høyre ikke mente var viktig nok til å bry Erna Solberg med.

(Anm: Høyres #metoo-skandale blir politisak. Politiet tar saken Høyre ikke mente var viktig nok til å bry Erna Solberg med. Men hvem har ansvaret for at Erna ikke visste? I nesten alle varslingssakene som er kommet frem i Ap, Frp og Høyre denne vinteren, har det vært et begredelig mønster. Partilederne har slått ut med armene og sagt de ikke har ant, de har ikke visst noen ting om hva som skjedde rett under nesa på dem, blant deres aller nærmeste. (dagbladet.no 22.1.2018).)

(Anm: Statsadvokaten ber politiet vurdere etterforskning av tidligere Unge Høyre-leder. Fornærmede ber politiet ligge unna. – Å eksponere jenta for en etterforskning nå vil være et nytt overgrep mot henne, sier advokat Ellen Holager Andenæs som representerer fornærmede. (aftenposten.no 22.1.2018).)

- Jurist: Politiet må kunne etterforske anklager selv om offeret sier nei.

(Anm: Jurist: Politiet må kunne etterforske anklager selv om offeret sier nei. Statsadvokaten har funnet ut hvilket fylke som skal undersøke anklagen mot Kristian Tonning Riise og bedt dem igangsette undersøkelser. – Vi har oversendt saken til politiet i et annet fylke. De vil undersøke om det er grunn til å etterforske saken, sier førstestatsadvokat Jan Hoel. Undersøkelsene gjelder opplysninger i Aftenposten om at tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise hadde seksuell omgang med en svært beruset 16-åring på et fylkesårsmøte i Unge Høyre i 2014. Mandag ba statsadvokaten politiet om å foreta innledende undersøkelser, men sendte saken til feil fylke. (aftenposten.no 23.1.2018).)

- Ap-varslere kritiserer medietrykket de ble utsatt for.

(Anm: Ap-varslere kritiserer medietrykket de ble utsatt for. I en kronikk i Aftenposten kritiserer de tre kvinnene som varslet om Trond Giske måten media har håndtert saken på. I kronikken skriver varslerne at de ikke var forberedt på medietrykket som fulgte da varslene mot tidligere Ap-nestleder Trond Giske ble kjent. (…) – Kildevernet er absolutt NRKs nyhetsredaktør, Alexandra Beverfjord, sier at hun har forståelse for at medietrykket har vært ubehagelig for varslerne. (nrk.no 29.1.2018).)

(Anm: – Det er utrolig tøft for dem som blir så avkledd og så eksponert. Metoo-bevegelsen skaper varig endring, tror NHO-sjef Kristin Skogen Lund. (dagsavisen.no 29.1.2018).)

- Varsler. – Vi som varslet, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi som varslet mot Trond Giske, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi får ikke fred.

(Anm: Varsler. – Vi som varslet, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi som varslet mot Trond Giske, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi får ikke fred. Journalister fra mange redaksjoner presenterer til stadighet usanne og til dels vanvittige påstander. De har fått disse fra et sted. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Tre råd for bedre håndtering av varsling. Varsling er viktig og vanskelig.

(Anm: Tre råd for bedre håndtering av varsling. Varsling er viktig og vanskelig. Men det finnes metoder som fungerer. Ti år etter at varsling ble en lovbestemt rett fikk norsk arbeidsliv for alvor erfare intensjonen bak regelverket i arbeidsmiljøloven. (…) Gode rutiner er nødvendig. Det første vi kan lære av #metoo er betydningen av gode rutiner for varsling. Rutinene bidrar til at ansatte opplever større aksept for å varsle og til at ansatte i større grad varsler forsvarlig. Forskning fra Storbritannia viser at arbeidstakere som benyttet rutinen da de varslet, var mer fornøyd enn de som ikke benyttet rutinen. (nrk.no 29.1.2018).)

- Forklaringsproblemer.

(Anm: Forklaringsproblemer. Sex-saker rammer Venstre, Høyre og Frp. Norges tre mektigste kvinner har problemer med forklaringene. (dn.no 19.1.2018).)  

- Siv Jensen til VG: Kan ikke huske møte om Leirstein-sms-er - avviser ikke at det har funnet sted.

(Anm: Siv Jensen til VG: Kan ikke huske møte om Leirstein-sms-er - avviser ikke at det har funnet sted. Frp-leder Siv Jensen sier hun har lett i hukommelsen, men kan ikke huske møtet i 2012 der Jon Gåsvatn sier han varslet henne om Leirsteins sex-tekstmeldinger. Hun avviser likevel ikke at møtet kan ha funnet sted. (dn.no 18.1.2018).)  

- Leirstein-saken: Den beleilige demensen. Er det slike politikere vi skal ha? Det er på tide å våkne. En besynderlig lidelse virker å ha rammet flere i Frps ledelse.

(Anm: Sidsel Fjelltun, Psykolog og Ingeborg Sophie Ribu, Doktorgradsstipendiat. Leirstein-saken: Den beleilige demensen. Er det slike politikere vi skal ha? Det er på tide å våkne. En besynderlig lidelse virker å ha rammet flere i Frps ledelse. Verken Siv Jensen eller Espen Teigen husker å ha mottatt varsler angående Ulf Leirsteins sannsynligvis ulovlige oppførsel, og i motsetning til situasjonen i Høyre finnes det skriftlige spor. Telefonsamtaler. Møter. E-poster. Skjermbilder. Begges hukommelse er helt blank. Det er mange år siden, og Teigen sier han får mye e-post. Vi vet ikke helt om vi skal le eller gråte. Hva slags mail er det en leser gjennom til daglig, dersom det går an å glemme et slikt varsel? Vi jobber til hverdags med mennesker som har kognitive vansker. Ekte hukommelsesproblemer kommer i veien hele tiden, ikke bare når det er beleilig. (dagbladet.no 24.1.2018).)

– Jeg varslet Siv om Leirstein-saken. Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn sier han varslet Siv Jensen om Ulf Leirsteins SMS'er der han foreslo sex med unge partifeller allerede i 2012. (- Hun avbrøt meg, og sa kort og godt: Ikke si noe mer. Jo mindre jeg vet jo bedre, og det forstår du, forteller Gåsvatn.)

- Amnesien som hjemsøkte vårt land.

(Anm: Amnesien som hjemsøkte vårt land. Ansvarlige politikeres strategi er å ikke huske. Hvor ansvarlig er det. Aller mest alvorlig er det at en av Norges desidert mektigste politiske personer, finansminister Siv Jensen, ikke husker å ha blitt fortalt i 2012 at partikollega Ulf Leirstein forsøkte å få sex med mindreårige i partiet. (dn.no 22.1.2018).)

(Anm: Trekantsex, løgn og statistikk. Siv Jensen skal begynne å ta notater. For hun sliter med husken og klarer ikke å svare på det hun blir spurt om. Det var et merkelig sammentreff. Siv Jensen fikk to krisesaker i fanget samtidig 10. januar i år. Pressekorpset sto klar for å torpedere henne med spørsmål om SSB, da nyheten om Ulf Leirsteins trekant-sms tikket inn. (vg.no 31.1.2018).)

(Anm: – Jeg varslet Siv om Leirstein-saken. Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn sier han varslet Siv Jensen om Ulf Leirsteins SMS'er der han foreslo sex med unge partifeller allerede i 2012. Gåsvatn sier han allerede høsten 2012 fikk kopi av tekstmeldinger der Leirstein foreslo å ta med en den gang 15 år gammel partifelle på trekant med en kvinne i 30-årene. Gåsvatn var på den tiden stortingsrepresentant for Frp i Østfold, og stod midt i en bitter nominasjonsstrid med Leirstein. Striden splittet fylkespartiet. Gåsvatn sier han husker møtet med Jensen svært godt, og at de to møttes mandag 26. november 2012 på partilederens daværende kontor i 4. etasje på Stortinget: – Jeg viste til at jeg hadde fått meldinger om at Leirstein hadde forsøkt å få sex med mindreårige. Hun avbrøt meg, og sa kort og godt: Ikke si noe mer. Jo mindre jeg vet jo bedre, og det forstår du, forteller Gåsvatn. (nrk.no 18.1.2018).)

- Melder seg kollektivt ut av Frp etter Leirstein-saken. Både styret og alle kommunestyrerepresentantene i Råde Frp melder seg ut av partiet. (– Vi føler at man skyver problemer under teppet i stedet for å ta tak i dem, sier Fredrikke Stensrød til NRK.)

(Anm: Melder seg kollektivt ut av Frp etter Leirstein-saken. Både styret og alle kommunestyrerepresentantene i Råde Frp melder seg ut av partiet. Det skjer som en protest til hvordan partiet har fulgt opp varslene mot stortingsrepresentant Ulf Leirstein. – Vi føler at man skyver problemer under teppet i stedet for å ta tak i dem, sier Fredrikke Stensrød til NRK. (…) Hun er varaordfører i Råde kommune i Østfold, og en av ti lokalpolitikere som søndag kveld varsler at de melder seg ut av Fremskrittspartiet i protest. Blant dem som har signert utmeldelsen er også lokallagsleder Arild Norum og gruppeleder Kjersti Bakker i kommunestyregruppen i Råde. Bakgrunnen er partiets håndtering av varslene rundt Ulf Leirstein. (nrk.no 11.2.2018).)

- Frp sjekket ikke Leirsteins e-post-konto da de gransket pornosaken.

(Anm: Frp sjekket ikke Leirsteins e-post-konto da de gransket pornosaken. I 2012 sendte Frp-politikeren Ulf Leirstein grov porno til en 14-åring i FpU. Strafferettslig er den saken foreldet, men Frp har ikke sjekket om Leirstein har sendt slike meldinger senere. Frps Ulf Leirstein har trukket seg fra alle verv i partiet, men fortsetter som folkevalgt. Partiet er ferdig med saken, fordi Leirstein har trukket seg fra en rekke verv. Men partiet har kun undersøkt saker det er varslet om. Spredning av porno til en person under 18 år kan straffes med fengsel i inntil tre år, ifølge i straffelovens paragraf 317c. Foreldelsesfristen er tre år. (aftenposten.no 21.1.2018).)

- Espen Teigen ble varslet om Leirstein i 2013. Fremskrittspartiets Ungdoms daværende generalsekretær, Espen Teigen, ble varslet om Ulf Leirsteins sexmeldinger i 2013, melder NRK.

(Anm: Espen Teigen ble varslet om Leirstein i 2013. Fremskrittspartiets Ungdoms daværende generalsekretær, Espen Teigen, ble varslet om Ulf Leirsteins sexmeldinger i 2013, melder NRK. NRK har skjermdumper av en e-postutveksling mell

- Unge Høyre-topp visste om seksuell omgang mellom Riise og beruset 16-åring.

(Anm: Unge Høyre-topp visste om seksuell omgang mellom Riise og beruset 16-åring. Tidligere generalsekretær Erlend Svardal Bøe i Unge Høyre bekrefter at en alvorlig seksuell episode var tema da han tiltrådte i 2015. (dn.no 21.1.2018).)

(Anm: Varslersakene i Høyre: Har fått inn 21 varsler fordelt på 12 personer. Søndag kveld holder statsminister Erna Solberg og Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset inn til ny pressekonferanse om varslersakene i Unge Høyre. Nå innfører partiet nye tiltak mot seksuell trakassering. (vg.no 21.1.2018).)om Teigen og daværende nestleder i Sarpsborg FpU, Erik Nilssen. (aftenposten.no 19.1.2018).)

- John-Ragnar Aarset tar selvkritikk på at han ikke fortalte Erna Solberg mer. Generalsekretæren i Høyre tar nå selvkritikk på at han ikke informerte Solberg om «bekymringsmeldingene» i organisasjonen.

(Anm: John-Ragnar Aarset tar selvkritikk på at han ikke fortalte Erna Solberg mer. Generalsekretæren i Høyre tar nå selvkritikk på at han ikke informerte Solberg om «bekymringsmeldingene» i organisasjonen. Generalsekretær John-Ragnar Aarset i Høyre informerte ikke statsminister Erna Solberg etter at han hadde hatt samtaler med tidligere leder av Unge Høyre Kristian Tonning Riise og alvoret i saken begynte å vise seg. (aftenposten.no 17.1.2018).)

- Kristin Clemet. Menneskerettigheter og demokrati. Ugrei spekulasjon i Vårt Land.

(Anm: Kristin Clemet. Menneskerettigheter og demokrati. Ugrei spekulasjon i Vårt Land. (…) Jeg skriver dette nå – etter å ha lest en ganske ugrei artikkel i Vårt Land. Den handler om den skandalen som nå ryster Høyre og Unge Høyre, der det har kommet inn en rekke varsler om seksuell trakassering på tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise og andre i Unge Høyre og unge i Høyre. (…) I frivillige organisasjoner kreves det andre regler, systemer og rutiner enn i arbeidslivet, noe jeg skrev litt om i min forrige blogg. Jeg tror mange har inntrykk av at dette arbeidet nå tas på alvor i både Unge Høyre og Høyre. Men jeg tror ikke det er hjelpsomt for saken at man mistenker en av dem som nå har forsøkt å rydde opp, for ikke å greie å ivareta sine oppgaver og posisjoner på en formelt korrekt måte, og å skille jobb og privatliv – bare fordi hun har et familiemedlem i samme parti. (civita.no 18.1.2018).)

(Anm: Ernas lukkede kultur. Ukulturen i Høyre er mer omfattende enn de alvorlige trakasseringssakene. De siste dagene er det avdekket en kultur der sentrale personer ikke snakker sammen. (verdidebatt.no 17.1.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladets lederartikkel. Ledersvikt og ukultur i politikken. Når alarmen ikke ulte i Høyres Hus, er det en grov ledersvikt.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Ledersvikt og ukultur i politikken. Når alarmen ikke ulte i Høyres Hus, er det en grov ledersvikt. Dagbladet mener: Straffbare forhold bør anmeldes, etterforskes og eventuelt prøves for domstolen. (dagbladet.no 17.1.2018).)

- Nora Mørk-saken er en moralsk test Norge har strøket med glans.

(Anm: Nora Mørk-saken er en moralsk test Norge har strøket med glans. En ekte kamp.RASENDE: Nora Mørk-saken har preget sportsjournalistikken de siste ukene. (dagbladet.no 20.1.2018).)

– Varig bedring for varslere etter Metoo? Det er viktig for varslerinstituttets bærekraft og fremtid at alle parters rettssikkerhet ivaretas i undersøkelsesfasen.

(Anm: Varig bedring for varslere etter Metoo? Det er viktig for varslerinstituttets bærekraft og fremtid at alle parters rettssikkerhet ivaretas i undersøkelsesfasen. Varsleren skal tas på alvor, skriver artikkelforfatteren. Her fra en Metoo protestmars i Hollywood, USA november 2017. (dn.no 17.1.2018).)

- Selv folk det varsles mot må få forsvare seg. Etter to måneder med politiker-varsler, må vi slå ned en påle: Selvsagt må de det varsles mot få forsvare seg. (- Jeg kan ikke forstå at Høyre kan forsvare et så omfattende avvik fra alminnelige saksbehandlingsprinsipper. Det legges opp til en uverdig og Kafka-aktig prosess uten partinnsyn, sier jusprofessor Høgberg til Dagens Næringsliv.)

(Anm: Selv folk det varsles mot må få forsvare seg. Etter to måneder med politiker-varsler, må vi slå ned en påle: Selvsagt må de det varsles mot få forsvare seg. Det burde vært unødvendig, men utviklingen de siste ukene gjør at jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo kommer med et viktig budskap: - Utgangspunktet må være at det skal gis innsyn i varsler som omhandler en selv, sier han til Dagens Næringsliv. (…) Uttalelsen kommer som en reaksjon på at Høyre har mottatt ti varsler mot tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise og 12 varsler på andre personer. Partiet har lagt opp en prosess der det ikke er noen automatikk i at dem det varsles mot, skal få innsyn i varslene mot dem. Dette er en farlig vei, som i verste fall åpner for en Kafka-aktig prosess hvor den anklagede ikke vet hva han er anklaget for - og følgelig totalt forsvarsløs og uten evne til å kunne forsvare seg. - Jeg kan ikke forstå at Høyre kan forsvare et så omfattende avvik fra alminnelige saksbehandlingsprinsipper. Det legges opp til en uverdig og Kafka-aktig prosess uten partinnsyn, sier jusprofessor Høgberg til Dagens Næringsliv. (nettavisen.no 24.1.2018).)

– Jusprofessor: Høyre må vurdere å politianmelde Unge Høyre-saken. (- Men partileder Erna Solberg ønsker ikke å anmelde nå.)

(Anm: Jusprofessor: Høyre må vurdere å politianmelde Unge Høyre-saken. Strafferett-professor Alf Petter Høgberg mener at Høyre må vurdere å politianmelde voldtekts-anklagene i Unge Høyre, uavhengig av om varslerne ønsker det. Men partileder Erna Solberg ønsker ikke å anmelde nå. (vg.no 18.1.2018).)

- Giske-saken: - Dette er ingen straffesak, hvor enhver tvil skal komme tiltalte til gode.

(Anm: Giske-saken: - Dette er ingen straffesak, hvor enhver tvil skal komme tiltalte til gode. Trond Giske mener han er stemplet som skyldig til det motsatte er bevist i varsler-sakene. - Man kan ikke gjøre dette til en rettsprosess, mener jurist. - Ikke juss Jurist og tidligere tingrettsdommer Tor Langbach mener imidlertid at Ap-politikeren ikke kan forvente at saken hans blir behandlet som i en rettssal, selv om Giske føler den nå har blitt noe som minner om nettopp det. For så lenge prosessen går på et organisatorisk nivå, er det andre regler som gjelder, forklarer Langbach. (dagbladet.no 2.2.2018).)

- Ba Ap-kvinne nekte for at Giske sto bak invitasjon.

(Anm: Ba Ap-kvinne nekte for at Giske sto bak invitasjon. Partisekretær Kjersti Stenseng ba en Ap-kvinne – og senere varsler – skjule sannheten om at det var Trond Giske som hadde invitert henne med på et partiarrangement. Her forlater hun partikontoret ved Youngstorget, men er tyst med pressen. (dn.no 15.1.2018).)

- Melder seg ut av KrFU i protest etter varsler om trakassering. Julia Sandstø (20) trekker seg fra alle verv i ungdomspartiet. Hun mener hun ikke blir trodd etter at hun sto frem med sin historie om seksuell trakassering fra en eldre partifelle.

(Anm: Melder seg ut av KrFU i protest etter varsler om trakassering. Julia Sandstø (20) trekker seg fra alle verv i ungdomspartiet. Hun mener hun ikke blir trodd etter at hun sto frem med sin historie om seksuell trakassering fra en eldre partifelle. Fredag var det et ekstraordinært landsstyremøte i KrFU om håndteringen av Julia Sandstøs varsling om seksuell trakassering i partiet. Sandstø forteller at hun opplevde å ikke bli trodd på møtet og at partiets ledelse heller ikke ville gi henne den unnskyldningen hun mener hun har krav på. Derfor har hun valgt å melde seg ut av partiet hun har vært medlem av siden hun var tretten år. (nrk.no 12.1.2018).)

- 15 varsler i Høyre, 10 gjelder Tonning Riise. (- Maktkamp: – Er redd jeg har avfeid varsler som rykter.)

(Anm: 15 varsler i Høyre, 10 gjelder Tonning Riise. Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset sier partiet nå har mottatt totalt 15 varsler. Han beskriver det som til dels alvorlige saker. (…) Maktkamp: – Er redd jeg har avfeid varsler som rykter Generalsekretær i Unge Høyre, Maria Barstad Sanner, har bekreftet overfor Aftenposten at noen av fylkeslagene i partiet hadde så ubehagelige opplevelser med Riise at de så seg nødt til å sette inn tiltak når han besøkte fylkene. (nrk.no 16.1.2018).)

(Anm: Kilder: – Ryssdal ble varslet om Tonning Riise. Høyre har mottatt 15 varsler. Flere sier nå de har varslet tidligere generalsekretær i Høyre om den avgåtte Unge Høyre-lederen. (…) – Varslet om trakasserende oppførsel i 2013. Flere kilder sa til Aftenposten i går at Lars Arne Ryssdal kjente til varslene mot tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Tirsdag innrømmet tidligere generalsekretær i Unge Høyre, Christopher Wand, at han også har varslet om Riise til Ryssdal. Det er VG som først omtalte Wands uttalelse. (aftenposten.no 16.1.2018).)

- Vi som varslet om Giske. (- Snur ryggen til Slik har vi skapt oss et samfunn der prisen for å varsle er høy, og der vi belønner dem som holder kjeft. Vi lar det skje, og vi oppdras til å snu ryggen til, og kunne svare «visste ikke» eller «husker ikke» når vi senere blir konfrontert.)

(Anm: Vi som varslet om Giske | anonym kvinne. Anonym kvinne Troms. Jeg opplever partiledere som gjemmer seg bak partisekretærer og partikontor mens de selv snekrer sammen pressemeldinger og tilsvar til mediene, skriver kronikkforfatteren. Hva var hensikten med å sende inn varsel om Aps nestleder Trond Giske? Og hva har det kostet?  (…) Snur ryggen til Slik har vi skapt oss et samfunn der prisen for å varsle er høy, og der vi belønner dem som holder kjeft. Vi lar det skje, og vi oppdras til å snu ryggen til, og kunne svare «visste ikke» eller «husker ikke» når vi senere blir konfrontert. Vi vet ikke hvor mange andre kvinner som er blitt skjøvet ut av politikken på grunn av denne typen hendelser. (aftenposten.no 3.1.2018).)

(Anm: Slik svarer Giske. Bård Flaarønning rådgiver på Stortinget for Trond Giske. Trond Giske er sykmeldt og har derfor ikke mulighet til å kommentere dette selv. (…) Trond innrømmet da at han har gjort feil og ikke alltid vært bevisst nok sin rolle og hvordan den oppleves. Han understreket også hvordan det er hans ansvar at absolutt alle han møter opplever det som positivt og som representativt for hans verdier og Arbeiderpartiets verdier. Samtidig avviser Trond Giske bestemt påstandene om trakassering som kommer frem i denne kronikken. (aftenposten.no 3.1.2018).)

(Anm: Derfor er det opp til Giske å bevise sin uskyld. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Trond Giske må motbevise anklagene om trakassering. Her er lovverket som partiet nå måler Giskes oppførsel opp mot. (nrk.no 4.1.2018).)

(Anm: Når varslerne angripes. Kvinnene som har varslet Ap om mulig seksuell trakassering kan være i ferd med å miste det vernet de har krav på. I går ble de utsatt for et kynisk bakholdsangrep. (vg.no 5.1.2018).)

- Kanskje mener de jeg har sagt ifra om ting jeg ikke hadde noe med».

(Anm: Seks oppsagte anleggsarbeidere i retten. «Kanskje har Skanska opplevd meg som for brysom. Kanskje mener de jeg har sagt ifra om ting jeg ikke hadde noe med». En 56 år gammel maskinfører forklarte i Borgarting lagmannsrett hvordan han av bedriften ble stemplet som «en pådriver til å skape konflikt». (frifagbevegelse.no 16.1.2018).)

- Det er nå folk våger å varsle. Hvorfor kommer sakene om Trond Giske nå? Fordi noen våger å fortelle.

(Anm: Det er nå folk våger å varsle. Hvorfor kommer sakene om Trond Giske nå? Fordi noen våger å fortelle. Høyres statssekretær i Justisdepartementet Fabian Stang var lenge oppe kvelden før kvelden. Klokken ti på halv ett natt til julaften tvitret han om Trond Giske-saken. Stang lurer på hvorfor mediene ikke har fortalt om Trond Giskes oppførsel tidligere. Ryktene har jo gått. (dn.no 24.12.2017).)

(Anm: DN: Varsler kritiserer Ap-ledelsens håndtering av Giske-saken. En av kvinnene som har varslet Ap-ledelsen om Trond Giskes oppførsel, beskriver ledelsens håndtering som «en stor belastning». (nrk.no 23.12.2017).)

- Giske-saken: Amund Djuve: Noen ganger er det ikke mulig å avdekke kritikkverdige forhold uten bruk av anonyme kilder.

(Anm: Giske-saken: Amund Djuve: Noen ganger er det ikke mulig å avdekke kritikkverdige forhold uten bruk av anonyme kilder. I Dagens Næringsliv er det sjefredaktør Amund Djuve som er djevelens advokat. Etikknestor Svein Brurås råder redaksjonene til å forklare leserne mer om sine redaksjonelle valg. (dn.no 5.1.2018).)

– Det grunnleggende problemet er taushetskulturen som eksisterer. Det verste for ofrene er når folk vet, men ingen snakker. Det å si fra er en god ting, og det var nettopp det Hadia gjorde.

(Anm: Ap-kvinner med åpen Tajik-støtte. Flere Ap-kvinner går nå ut og støtter Hadia Tajik. De tar også til motmæle mot kritikken av nestlederen. Taushetskultur Varaordfører i Oslo for Ap, Khamshajiny Gunaratnam, legger vekt på at det for mange er en høy terskel for å stå fram med egne vonde opplevelser. – Det grunnleggende problemet er taushetskulturen som eksisterer. Det verste for ofrene er når folk vet, men ingen snakker. Det å si fra er en god ting, og det var nettopp det Hadia gjorde. – Jeg mener det var riktig av Hadia å lese varslene på vegne av varslerne. Sentralstyret er avhengig av å kjenne til alvoret i saken. I slike saker oppstår det rykter og en taushetskultur. Gunaratnam går i rette med anonyme kritikere av Tajik. (dagsavisen.no 5.1.2018).)

- Full uenighet mellom Mørk-familien og håndballpresident Kåre Geir Lio.

(Anm: Full uenighet mellom Mørk-familien og håndballpresident Kåre Geir Lio. Nora Mørks far langer ut mot håndballedelsen: - Sier sitt om ham som håndballpresident. Misfornøyd med håndballforbundets behandling av datteren (dagbladet.no 16.1.2018).)

(Anm: Håndballforbundet unnskylder seg til Mørk. Håndballtoppene: - Disse ord er vår beklagelse til deg. Norges Håndballforbund sendte i går en privat unnskyldning til Nora Mørk. (dagbladet.no 16.1.2018).)

- Åsa Linderborg: – #Metoo kan få ødeleggende konsekvenser for demokratiet. Kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, vil ikke kommentere enkeltsaker som anklagene mot Giske, men mener det rent prinsipielt er problematisk med anonyme anklager: – Man kan ikke verifisere eller imøtegå dem.

(Anm: Åsa Linderborg: – #Metoo kan få ødeleggende konsekvenser for demokratiet. Kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, vil ikke kommentere enkeltsaker som anklagene mot Giske, men mener det rent prinsipielt er problematisk med anonyme anklager: – Man kan ikke verifisere eller imøtegå dem. Det gjør også at vi andre ikke kan bedømme hvor alvorlige anklagene er. Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg er kritisk til navnefokuset i Sveriges #metoo. Når #metoo omtales som en «revolusjon», våkner skepsisen hos Aftonbladets radikale kulturredaktør, Åsa Linderborg. Når hun snakker om den svenske debatten, som har gått hardere for seg enn debatten i Norge, trekker hun en parallell til Mao Zedongs kjente frase: «Skal man lage omelett, må man knuse noen egg». I dette tilfellet frykter Linderborg at presseetikken og rettssikkerheten er eggene som knuses. Anonyme anklager kan ødelegge Varslene om at Trond Giske har gjort seg skyldig i seksuell trakassering, er akkurat nå den aller største nyhetssaken i Norge. Linderborg vil ikke kommentere enkeltsaker som dette. (aftenposten.no 3.1.2018).)

(Anm: Catherine Deneuve forsvarer menns rett til å sjekke damer. Skuespilleren Catherine Deneuve er blant flere hundre kvinnelige franske skribenter, skuespillere og akademikere som mener Metoo-bevegelsen har ført til en heksejakt som truer seksuell frihet. (dn.no 9.1.2018).)

(Anm: Catherine Deneuve unnskylder #metoo-kritikk. PARIS (VG) Etter massiv kritikk bryter den franske skuespilleren tausheten og presiserer hva hun mente da hun skrev at #metoo-bevegelsen har gått for langt. (dn.no 19.1.2018).)  

- Giske viser at metoo har en kostnad. (- Jeg frykter at vi ikke tar innover oss de personlige kostnadene ved å bli uthengt.)

(Anm: Kaja Voss, Oslo. Giske viser at metoo har en kostnad. Når seksuell trakassering er så utbredt, og jeg er midt i målgruppen, hvorfor har jeg aldri opplevd dette? Metoo-kampanjen (i Norge) gjør meg forvirret fordi den tegner et annet bilde av virkeligheten enn den jeg trodde jeg kjente. Jeg påstår at omfanget av seksuell trakassering er sterkt overdrevet slik det nå fremstilles. (…) I seg selv er ikke overdrivelse et problem hvis det i hovedsak fører gode ting med seg. Og noe godt anerkjenner jeg at metoo fører til. Men behandlingen Trond Giske har fått i mediene, gjør meg bekymret. Jeg frykter at vi ikke tar innover oss de personlige kostnadene ved å bli uthengt. Vanligvis klapper vi oss selv på skulderen over prinsipper som «skyldig inntil det motsatte er bevist». Dersom blodtørsten (og hangen til moralisme) i oss våkner, så skal vi vite at det er verdt det. (aftenposten.no 4.1.2018).)

(Anm: Mener #MeToo-kampanjen har sporet av med Giske-saken. Forfatter og tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde advarer mot for stort trykk og ensidig dekning av varslersakene mot Aps nestleder Trond Giske. – Nå jages det i flokk. (nrk.no 6.1.2018).)

- I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons.

(Anm: Krever kartlegging og tiltak etter trakasserings-avsløringer. Helseminister Bent Høie (H) er bekymret over omfanget av seksuell trakassering mot leger og medisinstudenter. (…) I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons. Mange er blitt møtt med passivitet, lite eller ingen handling. Legene og studentene krever nå endringer, både på person- og systemnivå. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Debatt: #metoo. Problemet for sykepleier-studentene er ikke menn som klasker dem på baken. Kvinner med makt er ikke til å spøke med.

(Anm: Debatt: #metoo. Problemet for sykepleier-studentene er ikke menn som klasker dem på baken. Kvinner med makt er ikke til å spøke med. Det er vel flere enn meg som tenker at metoo-kampanjen nå snart bør omfatte andre enn seksuelt ustyrlige menn. METOO-RUS: NRKs hovedoppslag fra i morges vitnet om at NRK i Metoo-rus nå ukritisk griper enhver sak som dreier seg om menn – eldre pasienter for den del – som trakasserer unge sårbare kvinner. Med sånne hovedoppslag står vi i fare for å lage en generasjon yngre helsearbeidere som fremstår som intenst opptatt av egen person og krenkelse, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.1.2018).)

- Midlertidig ansatte tør ikke varsle fra når de blir dårlig behandlet, frykter Hadia Tajik.

(Anm: Midlertidig ansatte tør ikke varsle fra når de blir dårlig behandlet, frykter Hadia Tajik. Regjeringen utvider varslervernet fra 1. juli. Men Hadia Tajik frykter endringer i arbeidslivet gjør at færre vil tørre å varsle. (frifagbevegelse.no 20.6.2017).)

(Anm: EMA indfører whistleblower-ordning. Ledelsen i Det europæiske Lægemiddelagentur, European Medicines Agency (EMA), har nu oprettet en mailadresse, som man kan skrive til i fortrolighed, hvis man mener der foregår uregelmæssigheder i forbindelse med fremstilling af medicin eller ved udførelsen af kliniske forsøg. (medwatch.dk 19.4.2017).)

- Varsling: Ytringsfrihet først. Dagens lovverk begrenser mulighetene for varsling på arbeidsplassen.

(Anm: Varsling: Ytringsfrihet først. Dagens lovverk begrenser mulighetene for varsling på arbeidsplassen. I Magasinet i helga kunne du lese om tre norske varslere. En fra forsvaret, en fra privat næringsliv og ei fra et krisesenter i Drammen. Alle tre varslet om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. En fikk til og med støtte i Stortinget, da han avslørte at sanitetsdekningen for norske soldater i Meymaneh var livsfarlig og under enhver kritikk. Varslingen reddet liv, men for generalmajor og sanitetssjef, Leif Sverre Rosén som sa i fra, var karrieren i Forsvaret over. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble oppdatert sommeren 2017. Målet var å sikre et bedre vern for arbeidstakere som varsler og å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønskelig.

(Anm: Artikkel av: Advokatfullmektig Mari Støle Hanssen, Bing Hodneland advokatselskap DA. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Senere års medieoppslag om varsling i arbeidslivet viser et reelt behov for et tilgjengelig og effektivt varslingsvern. Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble oppdatert sommeren 2017. Målet var å sikre et bedre vern for arbeidstakere som varsler og å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønskelig. (hegnar.no 13.8.2017).)

- Det som virkelig motiverer folk til å være ærlig i næringslivet.

(Anm: What really motivates people to be honest in business. Each year, one in seven large corporations commits fraud. Why? To find out, Alexander Wagner takes us inside the economics, ethics and psychology of doing the right thing. Join him for an introspective journey down the slippery slopes of deception as he helps us understand why people behave the way they do. (ed.ted.com November 2016 ).)

- Kontrollør i byggebransjen truet på livet – må gå med voldsalarm. (- Byggebransjens uropatrulje er sentral i et nettverk av flere hundre seriøse håndverkere som tipser om kriminelle eller tvilsomme aktører. Tipsene blir deretter sendt til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politi og A-krimgrupper.)

(Anm: Kontrollør i byggebransjen truet på livet – må gå med voldsalarm. Prosjektleder i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim må gå med voldsalarm etter draps- og voldstrusler. (…) Byggebransjens uropatrulje er sentral i et nettverk av flere hundre seriøse håndverkere som tipser om kriminelle eller tvilsomme aktører. Tipsene blir deretter sendt til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politi og A-krimgrupper. (nrk.no 6.11.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- PwCs gransking av Forsvarets varslingssystem har så langt kostet nær 2,5 millioner kroner.

(Anm: PwCs gransking av Forsvarets varslingssystem har så langt kostet nær 2,5 millioner kroner. Forsvaret har fortsatt ikke mottatt den siste fakturaen fra PwC knyttet til evalueringen av varslingssystemet i etaten. Nasjonal leder for granskning & compliance i PwC, advokat og revisor Gunnar Holm-Ringen, overleverte granskingsrapporten i forrige måned. (advokatwatch.no 10.12.2022).)

- Dobbelt så mange advokater tjente over 20 millioner kroner.

(Anm: Dobbelt så mange advokater tjente over 20 millioner kroner. Mens det i 2020 var 31 advokater som passerte 20 millioner kroner i ligningsinntekt, var tilsvarende tall 62 i fjor, ifølge Dagens Næringsliv. Ikke uventet er det advokater fra de fem store advokatfirmaene som dominerer lønnstoppen i bransjen. Partner Jan Fougner (avbildet) var den eneste i Wiersholm, som tjente over 20 millioner kroner i fjor. (advokatwatch.no 7.12.2022).)

- Stortinget har brukt 4,5 mill. på skattejurister – varslet krav fra Skatteetaten er på 1,3 mill.

(Anm: Stortinget har brukt 4,5 millioner på skatteråd. I fjor høst varslet presidentskapet på Stortinget en ekstern gjennomgang av skatteforholdene i pendlerbolig-saken. Nå viser det seg at advokatfirmaet Grette hittil har fakturert Stortinget 4,5 millioner kroner for jobben, melder VG. Dette beløpet er tre ganger så høyt som skattekravet Stortingets administrasjon har fått varsel om fra Skatteetaten. Nå varsler stortingspresident Masud Gharahkhani en slutt på advokatbruken, som er innleid av stortingsadministrasjonen. – Vi kommer ikke til å bruke eksterne advokater på dette fremover, sier han til VG. Over en halv millioner av advokatutgiftene har blitt brukt på Gharahkhanis vakt. På spørsmål fra avisen om innkjøpet av advokatråd, svarer han: – Jeg tror at spørsmålene om behovet for den kompetansen, de må du ta med stortingsdirektøren. (aftenposten.no 24.6.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Varslersak i politiet gransket av PwC. (- Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord.)

(Anm: Varslersak i politiet gransket av PwC. Krass kritikk mot Oslo-politiet. Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om et mulig justismord. Nå får hun støtte av PwC som på oppdrag av Oslo-politiet har gransket saken. Det var i fjor den erfarne politibetjenten Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mente var et justismord, og slett etterforskning av politiet i Oslo. Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord. (…) Tidligere statsadvokat og i flere år statssekretær i Justisdepartementet, Pål Kulø Lønseth har ledet granskingen. Lønseth ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet. Rapporten er hemmeligholdt av Oslo-politiet. Men Dagbladet har fått tilgang til rapporten, som kommer med knusende kritikk av Oslo-politiets etterforskning. (…) Videre heter det i rapporten: «Det er vårt inntrykk at dette til dels skyldes at saken, av ressursmessige årsaker, ikke ble behandlet av spesialavsnittet for slike saker. Etterforsker hadde liten erfaring med etterforskning av slike saker og dermed antakelig heller ikke forutsetninger for å gjøre de rette kvalitetsvurderinger». (dagbladet.no 26.9.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Varsleren på psykiatrisk avdeling. (- Målfrid J. Frahm Jensen trykka på den røde knappen fordi hun mente pasienter ble utsatt for ulovlig tvangsbruk. Så vendte kollegene henne ryggen.)

Varsleren på psykiatrisk avdeling
nrk.no 1.6.2017
Målfrid J. Frahm Jensen trykka på den røde knappen fordi hun mente pasienter ble utsatt for ulovlig tvangsbruk. Så vendte kollegene henne ryggen.

Dokumenter dekker spisebordet i stua i Sandnes. Målfrid J. Frahm Jensen er varsleren som har fått pris og ros. Baksiden er en mengde kritikk fra tidligere kolleger for å stå åpent fram og fortelle om forholdene til enkelte psykiatriske pasienter i Stavanger.

– Det gikk vel ei kule varmt for enkelte da jeg meldte fra om det som kunne være ulovlig tvangsbruk. En e-post til alle ansatte på sengepostene ble sendt ut. Bak min rygg. Her ble jeg indirekte beskyldt for å være en løgner.

Selv opplever hun seg ikke som en løgner, men en ansatt som ikke klarte å tie da hun opplevde at pasienter ble behandla uverdig ved Stavanger universitetssjukehus. Hun får nå støtte i ny forskning som avdekker brudd på menneskerettigheter for psykiatriske pasienter. (…)

Et avisoppslag i Stavanger Aftenblad i starten av 2015 ble for mange kolleger dråpen. Gjennom en underskriftskampanje var det flere av dem hun jobba sammen med som vendte henne ryggen. Tydelig motstand med egen signatur. (…)

- SLÅR ALARM OM FRYKTKULTUR INNEN PSYKISK HELSEVERN (…) Norsk psykiatrisk forening slår alarm om det de kaller for en systemkrise i norsk psykisk helsevern der fagkyndige ikke tør å melde fra om kritikkverdige forhold som direkte truer pasientsikkerheten.

(Anm: SLÅR ALARM OM FRYKTKULTUR INNEN PSYKISK HELSEVERN: Overlege Marianne varslet Helsetilsynet – følte seg overvåket. Norsk psykiatrisk forening mener varslere mange steder innen norsk psykisk helsevern ikke tør si fra om kritikkverdige forhold. Norsk psykiatrisk forening slår alarm om det de kaller for en systemkrise i norsk psykisk helsevern der fagkyndige ikke tør å melde fra om kritikkverdige forhold som direkte truer pasientsikkerheten. Når fagfolk først melder fra, blir man møtt med personangrep, mobbet ut eller truet til taushet, ifølge foreningen. Ulrik Malt, overlege ved Oslo Universitetssykehus, professor og leder for Norsk psykiatrisk forening tar bladet fra munnen etter flere rapporter fra tillitsvalgte og overleger i hele landet om kritikkverdige forhold rundt pasientsikkerheten. (…) Helseminister Bent Høie ser alvorlig på påstandene fra Norsk psykiatrisk forening om systemsvikt og fryktkultur. – Hvis det er steder der det er ledelse som ikke bidrar til åpenhet, til at man kan snakke om de vanskelige tingene, at feil kommer frem, så er det en fare for pasientsikkerheten, sier Høie. (tv2.no 21.10.2017).)

- Belastende og ensomt å være varsler. Video.

(Anm: - Belastende og ensomt å være varsler. Video. Spesialrådgiver Ragnar Theis Holvik i Grimstad kommune valgte å stå fram som varsler. – Det viktigste for meg er at jeg kan se meg selv i speilet, sier han. (…) I fjor vår gikk Ragnar Holvik til kontrollutvalgets leder med opplysninger om ulovlige direkteanskaffelser for mellom 50 og 100 millioner kroner, samt tette bånd mellom en av leverandørene og ledelsen i Grimstad kommune. (kommunal-rapport.no 24.2.2017).)

(Anm: Mottar nye beskyldninger om gjengjeldelse. Styring. Rådmannen i Grimstad fikk oppdraget med å rydde opp i helsekjøpssaken og styrke varsleres stilling. I forslaget til omorganisering blir varsleren i helsekjøpsskandalen degradert. I april 2016 gikk Ragnar Holvik (61) til kontrollutvalgets leder med varsel om omfattende ulovlige innkjøp i helsesektoren. Konklusjonen fra granskerne i revisjons- og rådgivningsfirmaet BDO var i tråd med Holviks varsel: Grimstad kommune har gjort ulovlige direktekjøp for rundt 100 millioner kroner. Cirka 30 millioner kroner gikk til et firma hvor granskerne kunne påvise tette bånd til administrative ledere i kommunen. (kommunal-rapport.no 3.8.2017).)

(Anm: «Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk. Hvert år blir flere tusen norske psykiatriske pasienter tvunget til å bo alene på glattcelle-lignende rom, kalt skjerming. Norge er trolig det eneste landet som kaller dette for et behandlingstiltak. (nrk.no 1.6.2017).)

- Varsler, rapportør eller helt ordinær kverulant?

(Anm: Varsler, rapportør eller helt ordinær kverulant? Robin Schaefer rapporterte kanskje i utgangspunktet faglig uenighet i Monika-saken. Men han hadde vektige argumenter som burde vært fulgt opp. I stedet blir han tiet i hjel. (dn.no 30.5.2017).)

(Anm: Varsling linket til redusert økonomisk utroskap (Whistleblowing Linked to Decrease in Financial Misconduct. Public companies appear to have a better handle on their books after a whistleblower investigation, according to a new study reported by The New York Times. Jaron H. Wilde from the University of Iowa attempted to clarify the impact on corporate practices of employees blowing the whistle. He concluded that whistleblowing can lead to lasting changes within a company and a sharp decrease in financial misconduct.) (pogo.org 21.12.2016).)

(Anm: Oljegigant sparket verneombud som varslet om kritikkverdige forhold. Hovedverneombudet Runar Kjørsvik varslet om fryktkultur i Norske Shell. Noen måneder senere var han arbeidsledig. (nrk.no 3.12.2016).)

(Anm: Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (…) Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form. (…) Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg". (…) Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema. (…)  (nrk.no 8.4.2017).)

- Klagde i ti år før UiB-foreleser fikk straff.

(Anm: Klagde i ti år før UiB-foreleser fikk straff. Gjennom ti år har studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) klaget på uakseptabel oppførsel fra en foreleser. Først etter ti år fikk han formell ordensstraff. – Det er sterkt beklagelig og helt uakseptabelt. Jeg kan bare be om unnskyldning på vegne av UiB, sier rektor Dag Rune Olsen til Bergens Tidende. (nrk.no 27.11.2017).)

(Anm: Me too eller MeToo (engelsk for «jeg også»), oftest skrevet med nummertegn (#) som #metoo eller #MeToo, er en emneknagg og internasjonal grasrotkampanje i sosiale medier. Stikkordene skal vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering, særlig begått mot unge kvinner i arbeidslivet. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Syvertsen: Med alkoholen kommer tafsingen i akademia. #metoo. — Det har vært stor toleranse for høyt alkoholforbruk i mange miljøer i akademia, og med alkoholen kommer tafsingen, sier professor Trine Syvertsen. Hun tror yngre ansatte og stipendiater er blant de som er mest utsatt for seksuell trakassering. (khrono.no 27.11.2017).)

- Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. (- Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt.)

(Anm: - Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. Lege Guro Haugen Fossum slår alarm på vegne av kvinnelige leger/legestudenter. Haugen Fossum arbeider blant annet ved Øre-nese-halsavdelingen på Rikshospitalet. Over 3200 leger og medisinstudenter slår nå alarm i oppropet #utentaushetsplikt. Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt. Det skriver Aftenposten fredag. 2900 medlemmer i gruppen har svart på den uformelle undersøkelsen, som dermed ikke er representativ for alle kvinnelige leger. Over 100 detaljerte eksempler på seksuell trakassering er beskrevet og delt på FB-gruppen. Antallet historier stiger stadig. Over 3200 leger og medisinstudenter har til nå undertegnet et opprop som også er lagt ut i gruppen. (nettavisen.no 8.12.2017).)

(Anm: Kvinner i finans om sextrakassering. De få kvinnene i meglerhusene forteller historier fra et lukket, mannsdominert og pengesterkt miljø. (dn.no 8.12.2017).)

- Varsler tror brexit-forkjemperne fikk hjelp av Facebook-data. En tidligere Cambridge Analytica-ansatt tror selskapets Facebook-data bidro til at brexit-forkjemperne vant folkeavstemningen i Storbritannia.

(Anm: Varsler tror brexit-forkjemperne fikk hjelp av Facebook-data. En tidligere Cambridge Analytica-ansatt tror selskapets Facebook-data bidro til at brexit-forkjemperne vant folkeavstemningen i Storbritannia. Tidligere denne måneden gikk den tidligere Cambridge Analytica-ansatte utvikleren Christopher Wylie ut i mediene og hevdet at hans tidligere arbeidsgiver fikk tak i data om 50 millioner Facebook-brukere på urettmessig vis. Tirsdag stilte Wylie til høring i det britiske parlamentet for å svare på spørsmål om saken. Under høringen sa han at han regnet med at det canadiske konsulentselskapet AggregateIQ, som jobbet for nei til EU-siden under valgkampen i 2016, brukte Cambridge Analyticas databaser i sitt arbeid. Med disse dataene vil AggregateIQ ifølge Wylie ha kunnet målrette budskap mot velgerne i avstemningen som endte med at nei-siden vant hårfint med 51,9 prosent av stemmene. (medier24.no 28.3.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Stiller man kritiske spørsmål så blir man feid av banen.

(Anm: – Stiller man kritiske spørsmål så blir man feid av banen. En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderes det med at ansatte har stadig mindre de skulle ha sagt på arbeidsplassen. – Jeg tror dette er en generell trend, og jeg tror dette henger sammen med globaliseringen, sier forsker og leder av teamet bak «Medbestemmelsesbarometeret», Eivind Falkum. (…) En av dem som fikk oppleve hvor vanskelig det er å være verneombud, er tidligere Shell-ansatte, Runar Kjørsvik. Les hans historie: Oljegigant sparket verneombud som varslet om kritikkverdige forhold (nrk.no 3.12.2016).)

(Anm: Jan Fougner, advokat og professor II ved Handelshøyskolen BI. Varslingsreglene gjelder alle ansatte, uansett. Alle ansatte har plikt til å si fra når noe går galt eller er i ferd med å gå galt på arbeidsplassen. Om Riksadvokaten mener noe annet tar han feil. NRK meldte onsdag 28. februar at Riksadvokaten har avvist Robin Schaefers anmodning om ny vurdering av den begrunnelse som ble gitt da Riksadvokaten behandlet henleggelsen i Monika-saken. Meldingen berører et spørsmål det er viktig å sette søkelys på. (…) Les mer: Schaefer-saken kan komme opp for regjeringens ekspertutvalg (nrk.no 1.3.2017).)

(Anm: Tør ikke varsle av frykt for gjengjeldelse. Styring. Fire av ti kommunalt ansatte tør ikke varsle om kritikkverdige forhold de har sett på arbeidsplassen. Det viser en ny Fafo-rapport. I rapporten «Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner», oppgir 2 av 10 kommunalt ansatte at de har sett eller erfart kritikkverdige forhold på arbeidsplassen det siste året. Av disse valgte bare 6 av 10 å varsle. Blant dem som lot være, er de viktigste grunnene at de frykter ubehageligheter eller har sett at det å melde ifra medfører store personlige belastninger for den enkelte. Noen oppga også at andre varslet i samme sak. (kommunal-rapport.no 13.3.2017).)

(Anm: Ny lovgivning om varsling: Varslerne uten vern. Varslerne trenger et robust vern om ytringsfrihet og andre juridiske rettigheter. Det finnes ikke i dag. Å varsle om kritikkverdige forhold er en handling som kan hindre urett, stanse feil eller kriminelle handlinger, og øke kvaliteten på viktige beslutninger. (dagbladet.no 27.3.2017).)

- Dårlige tider for varslere. (- Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle.)

Dårlige tider for varslere
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole. Birthe Eriksen
nrk.no 12.4.2016
Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det. (…)

Verre etter Monika-saken
Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen. (…)

(Anm: Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle. Politiets Fellesforbund mener Riksadvokaten strammer inn åpenhetskulturen i politiet. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Strafferetten er ikke styrende for varslingsinstituttet. Påtalemyndighetens strafferettslige vurdering i en enkeltsak – som Monika-saken – egner seg dårlig som målestokk for om en varsler er ivaretatt. (…) Varslere skal ikke møtes med sanksjoner. Varslingsinstituttet er utvilsomt viktig i det moderne arbeidsliv, og Riksadvokatembetet anerkjenner selvsagt at også polititjenestepersoner har varslingsrett. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Varsling. Oslo-politiet granskes. Tidligere statssekretær Pål Lønseth skal nå granske Oslo-politiets behandling av varsleren Lill-Karine Nielsen. - JUSTISMORD: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord. (dagbladet.no 7.2.2017).)

(Anm: Varslet om lederstilen til fylkesrådmannen – fylkesrådmannen behandler selv saken. SKIEN (NRK): Han varslet om lederstilen til fylkesrådmannen i Telemark. Så fikk han se at fylkesrådmannen selv behandler varslersaken. (nrk.no 15.2.2017).)

(Anm: Varsling kan bli verkebyll. En varslingssak kan ri kommunen som en mare i årevis hvis den håndteres dårlig. (…) Åtte av ti kommuner og fylkeskommuner har varslingsrutiner, ifølge en rapport Fafo har laget for KS om ytringsfrihet og varsling, men de er av varierende kvalitet. Bare halvparten de 50 rutinene Fafo undersøkte nærmere, påpeker at det er ulovlig å møte varslere med gjengjeldelse. Omtrent like mange unnlater å nevne ytringsfriheten, og under halvparten sier noe om tilbakemelding til varsleren. (kommunal-rapport.no 16.3.2017).)

- Brannvesenet får sterk kritikk etter Frodes varsling. (- En enstemmig rett kom fram til at 48-åringen ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling i en rekke artikler i Dagbladet.)

(Anm: Brannvesenet får sterk kritikk etter Frodes varsling. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen får kritikk i revisjonsrapport etter varslingssak i fjor. (Dagbladet): I februar vant brannmester Frode Negård (49) i Sør-Østerdal tingrett mot Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) etter å ha stevnet arbeidsgiveren for retten. En enstemmig rett kom fram til at 48-åringen ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling i en rekke artikler i Dagbladet. Varslingssaken har også ført til en ekstern revisjon av varslingsrutinene i selskapet. Denne uka ble rapporten, gjennomført av Hedmark Revisjon IKS, lagt fram. Les alle Dagblad-sakene om konflikten i brannvesenet i Midt-Hedmark her. (dagbladet.no 21.4.2018).)

- Dom etter rettssak i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Frode (48) vant i retten, får fortsette som brannmester: - Sjeleglad for at jeg har hatt rett.

(Anm: Dom etter rettssak i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.Frode (48) vant i retten, får fortsette som brannmester: - Sjeleglad for at jeg har hatt rett. Retten er enig i at han ble oppsagt som følge av varsling. (dagbladet.no 28.2.2018).)

- Rettssak i brannvesenet i Elverum starter i dag. Frode (48) må møte sjefen i retten etter å ha varslet: «Ledelsen får den perfekte historien om at alt er i orden». (- Motpartens advokat beskrives som «aggressiv» etter å ha ringt Frodes vitner for å høre hva de skal si i retten.)

(Anm: Rettssak i brannvesenet i Elverum starter i dag. Frode (48) må møte sjefen i retten etter å ha varslet: «Ledelsen får den perfekte historien om at alt er i orden». Motpartens advokat beskrives som «aggressiv» etter å ha ringt Frodes vitner for å høre hva de skal si i retten. (…) Fordi Negård krever 500 000 kroner i oppreisningserstatning, har brannsjefens advokat etterspurt detaljer om Negårds eierskap til hus og hytter, og detaljer om han har andre verv enn dem i MHBR. Advokat Kjetil Edvardsen representerer Frode Negård. Han reagerer i et skriv til retten på at brannsjefens advokat, Suleman Kanwal, skal ha ringt Frode Negårds vitner i forkant av rettssaken. (dagbladet.no 3.1.2018).)

(Anm: Varslet mot brannsjefen i 2013 og 2016. Så ble Frode (48) fjernet fra stillingen sin. ELVERUM (Dagbladet): Brannmester og hovedtillitsvalgt Frode Negård i Midt-Hedmark brann og redning (MHBR) varslet mot brannsjef Nils Erik Haagenrud for første gang i 2013. Ytterligere et varsel og tre år seinere, har styret full tillit til brannsjefen, som leder brannberedskapen i Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Alvdal, Rendalen, Tolga, Tynset og Folldal. (dagbladet.no 20.3.2017).)

– Alvorlig å røpe varsler. (- Varslerens identitet må beskyttes. Bernt svarer. Identiteten til den som varsler må anses som et «personlig forhold» underlagt taushetsplikt, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: Renvaskes i granskingsrapport. Styring. Rådmann Gudrun Grindaker i Sandefjord har ikke brutt lov eller rutiner ved sin håndtering av varslers identitet. Det har ikke skjedd en gjengjeldelse etter varsling, ifølge granskingsrapport. Tirsdag behandlet formannskapet advokatfirmaet Tendens rapport om den pågående varslersaken i Sandefjord kommune. Advokatfirmaet har gransket påstandene i varslerbrevet fra kommuneadvokat Miriam Schei. (kommunal-rapport.no 4.7.2017).)

(Anm: Rådmann skal ha røpet varsler. Ledelse. Sandefjord-rådmann Gudrun Grindaker skal ha røpet overfor flere kommunale ledere hvem som har varslet mot henne, melder NRK Vestfold i dag. (…) Veilederen anbefaler at det «tilrettelegges for fortrolighet i varslingssituasjonen», og at varslers identitet ikke gjøres kjent for ledelsen «der dette ikke er nødvendig». (kommunal-rapport.no 4.5.2017).)

(Anm: – Alvorlig å røpe varsler. Ledelse. – Det er alvorlig å røpe identiteten til en varsler, sier advokat Birthe Eriksen, som har varsling som spesialområde. I går ble det kjent at rådmann Gudrun Grindaker i Sandefjord hadde informert sin ledergruppe om hvem som står bak varslingen mot henne, noe som vekker kraftige reaksjoner. – Det gjelder strenge personvernkrav i varslingssaker. For varsleren er vern om hans identitet av stor betydning, fordi det ligger beskyttelse i det; beskyttelse mot gjengjeldelse, sier Eriksen. (kommunal-rapport.no 5.5.2017).)

(Anm: Varslerens identitet må beskyttes. Bernt svarer. Identiteten til den som varsler må anses som et «personlig forhold» underlagt taushetsplikt, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL I det siste har vi hatt flere saker der det har vært spørsmål om vern av varsleres identitet. Har arbeidsgiver taushetsplikt om hvem som har varslet om svikt eller feil? (kommunal-rapport.no 6.6.2017).)

(Anm: Varsler står fram – vil avslutte gransking. Jus. Kommuneadvokat Miriam Schei har stått fram som varsleren i saken mot rådmann Gudrun Grindaker i Sandefjord. Hun ber om at granskingen av saken avsluttes. Kommuneadvokat Miriam Schei mener varslingssaken hennes har «kommet ut av proporsjoner». Gjennom sin advokat Arve Due Lund fortalte Miriam Schei torsdag at det er hun som står bak varselet om rådmann Grindaker. – Jeg fant grunnlag for å varsle om forhold jeg vurderte som kritikkverdige, og som det var nødvendig å få korrigert, sa hun fredag til Sandefjords Blad gjennom Lund.)

(Anm: Varslersaker tårner seg opp. Ledelse. To nye varsler mot Søgne kommune dumper inn, samtidig som kommunen avviser at håndteringen av tidligere varsler gir grunnlag for erstatningssøksmål. (kommunal-rapport.no 5.5.2017).)

- ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO. (- Tar personen.)

Varsling. - Politiet burde ha lært
dagbladet.no 7.1.2017
FAFOs forskningsssjef Sissel Trygstad er forbauset over at politiet ikke lærer av varslersakene.

ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO.

I går stod politibetjent Lill-Karine Nielsen fram i Dagbladet, og fortalte om hvordan hun opplevde å være varsler. For den erfarne politibetjenten har det fått konsekvenser at hun varslet.

Nielsen fikk likevel ikke jobben hun hadde fått beskjed om hun skulle ansettes i, og fikk klar beskjed om at hun ikke var en lagspiller.

Sissel Trygstad, forskningssjef ved FAFO, understreker at hun ikke kjenner varslingen til Lill-Karine Nielsen utover det hun har lest i Dagbladet. (…)

- Tar personen
- I utgangspunktet virker saken ikke å være ulik tidligere kjente varslinger i politiet. Nielsen har varslet om faglig uenighet, og det har fått konsekvenser for henne. Istedenfor å ta budskapet, blir personen tatt, sier Sissel Trygstad.

Hun og FAFO har undersøkt varslinger og konsekvensen for varslerne for flere fagforbund - blant annet Politiets Fellesforbund.

VARSLER: Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og fikk problemer. (…)

(Anm: Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer. – Arbeidslivet krever at vi endrer oss. I dag er det en del av å være et ansvarlig menneske. Det mener arbeidslivsforsker Anne Grethe Solberg. (aftenposten.no 28.7.2016).)

(Anm: Varsling i politiet: Politivarsler fryst ut: Etterforsker Lill-Karine Nielsen ble advart, men valgte likevel å varsle. VARSLET: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og sier hun følte seg uønsket i politiet etterpå. - Fikk beskjed om at jeg ikke var en lagspiller.. (dagbladet.no 6.1.2017).)

- Varsling dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha

Varsling dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha
mediedebatt.no 2.12.2016
Ved urettmessig å dekke seg bak taushetsplikten, blir den et maktmiddel, i stedet for et vern av viktige opplysninger. Å beskytte seg mot kritikk ligger langt utenfor taushetspliktens formål.

Lekkasjene fra Snowden er en historisk varslersak. Han har vist en hel verden informasjon som gjelder demokratiets og journalisters rammevilkår, og han har avdekket en ulovlig overvåking som vi ikke var klar over. Snowden varslet gjennom seriøse redaksjoner som visste hvordan man profesjonelt håndterer varslerens rolle og det viktige materialet han viste oss.

Norsk Journalistlag har derfor, sammen med Presseforbundet, Redaktørforeningen og Norsk PEN, vært partshjelper i hans søksmål mot den norske stat. Spørsmålet har vært om Snowden kunne få forhåndsgaranti for ikke å bli utlevert til USA, i forbindelse med at han opprinnelig skulle ha kommet til Norge 18. november for å motta årets Ossietzky-pris. (…)

(Anm: Fraråder fortsatt politifolk å varsle: - Noe bra, mye dritt etter narkosaken i Bergen. Politiets fagforeningssjef Sigve Bolstad lar seg ikke rikke fra kontroversielt standpunkt. (dagbladet.no 20.11.2016).)

(Anm: En varsler i det kongelige hus. Når systemet feiler og kritikken ikke når fram, kommer varslerne. Nå har kongehuset fått sin. (…) Vi har ikke basert våre avsløringer på anonyme kilder. Når vi i dag velger å publisere innlegget fra en anonym kilde med tilknytning til hoffet, er det fordi vedkommende er å betrakte som en varsler. (dagbladet.no 12.3.2017).)

(Anm: Hoff-ansatt deler intern informasjon i leserbrev. I et anonymt leserinnlegg i Dagbladet deler en ansatt på Slottet sine erfaringer og meninger om kongehusets organisering og arbeidsmiljø. (…) "Summen er intriger og maktspill, og ikke minst; Kreative økonomiske løsninger på private ønsker og behov fra de kongelige. Får du det til, skinner du litt til", heter det i brevet. (dn.no 11.3.2017).)

(Anm: Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor, Høgskolen i Lillehammer, Marie Smith-Solbakken, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger. Forskere: Frykten for å varsle gjør ny gransking nødvendig. Fortellingene fra dem som holdt tilbake opplysninger etter «Alexander L. Kielland»-ulykken av frykt for sanksjoner, viser behovet for en kritisk gjennomgang av tidligere granskinger. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Pressen vil ha ny gjennomgang av varslervernet – mener lovforslag kan skremme folk fra å si fra. NJ, NR og NP med tydelig høringsuttalelse om regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. (medier24.no 3.10.2016).)

(Anm: Doctors face manslaughter charge for failing to raise alarm over killer nurse. Two senior doctors and four nurses in Germany are facing criminal charges of negligent manslaughter for not having taken action to remove a nurse from the intensive care unit in which they strongly suspected him to be murdering patients with overdoses of heart drugs. BMJ 2016;355:i6507 (Published 01 December 2016).)

(Anm: Trade secret laws adopted by MEPs create legal uncertainty for pharma whistleblowers says HAI. Trade secret laws adopted by the European Parliament mean employees who raise concerns about drug safety and efficacy face legal uncertainty says HAI. (in-pharmatechnologist.com14.4.2016).)

(Anm: Varsling linket til redusert økonomisk utroskap (Whistleblowing Linked to Decrease in Financial Misconduct. Public companies appear to have a better handle on their books after a whistleblower investigation, according to a new study reported by The New York Times. Jaron H. Wilde from the University of Iowa attempted to clarify the impact on corporate practices of employees blowing the whistle. He concluded that whistleblowing can lead to lasting changes within a company and a sharp decrease in financial misconduct.) (pogo.org 21.12.2016).)

(Anm: Whistle-Blowers Spur Companies to Change Their Ways. (…) But the costs to whistle-blowers are high; they often face retaliation from their employers and are unable to find work because they are blackballed in their industry. These very real perils underscore the significance of the new research by Jaron H. Wilde, an assistant professor of accounting at the University of Iowa’s Tippie College of Business; he found a sharp and lasting drop in financial wrongdoing at companies that were subject to whistle-blower investigations. (nytimes.com 16.12.2016).)

(Anm: Wells Fargo innrømmer at ansatte ble straffet for å avsløre jukset. Opprettet to millioner falske kontoer og svindlet kunder – nå bekrefter banken at enkelte ansatte som sa ifra om jukset, fikk sparken. NEW YORK (Nettavisen): Den amerikanske storbanken Wells Fargo innrømmer for første gang at ansatte ble straffet for å varsle om at det foregikk en omfattende svindel av kundene. (...) Det er uvisst hva banken vil gjøre for å kompensere ansatte som ble straffet for å varsle om jukset. (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Kvinna varsla om sjefen. No skal sjefen ta vare på varslaren. Årelange arbeidskonfliktar har resultert i to betente varslarsaker i vesle Jondal kommune. Varslarsaker blir store i små kommunar, meiner varslingsekspertar. (nrk.no 24.2.2017).)

(Anm: De fleste som står frem med sin historie, blir totalt isolert. Nå vil OL-helten Koss hjelpe dopingvarslerne. – De store dopingsakene blir avslørt på grunn av varslere, sier Johann Olav Koss. (…) Nå er Koss en av grunnleggerne av en ny, veldedig organisasjon kalt Fair Sport. Formålet er å hjelpe dem som varsler om doping, korrupsjon og annet juks i internasjonal idrett. – De fleste av de store dopingsakene blir avslørt på grunn av varslere, sier Koss til avisen New York Times. (aftenposten.no 15.3.2017).)

- Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken.

(Anm: Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken. Ny dokumentasjon han har fremlagt for justisministeren og riksadvokaten, hemmeligholdes av Justisdepartementet. 12. mai i år konkluderte Spesialenheten for politisaker med at ingen i Vest politidistrikt kan straffes i tilknytning til varslingssaken i Bergen, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold. Politimannen som i april i fjor varslet om kritikkverdige forhold i Bergenspolitiet, mener Spesialenheten har gjennomført en mangelfull etterforskning av varselet. I juni sendte han en formell klage på henleggelsen gjennom sin advokat Birthe Eriksen. (vg.no 5.8.2017).)

- Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet. (- Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker.)

Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet
aftenposten.no 14.11.2016
Spesialenheten for politisaker setter i gang etterforskning av Vest politidistrikt i forbindelse med varslersaken.

Det var VG som først meldte mandag ettermiddag at Spesialenheten skal etterforske saken, skriver Bergens Tidende. Avisen avslørte lørdag at varsleren påsto at spanere fikk beskjed om ikke å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (…)

(Anm: Byrådslederen: – Kan ødelegge tilliten til politiet (vg.no 12.11.2016).)

(Anm: Hadia Tajik: – Grov tjenesteunnlatelse (nrk.no 12.11.2016).)

(Anm: Narkovarselet i Bergen: – Ikke grunnlag for å straffe politiet. Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker. 12. november i fjor kunne VG fortelle at en høyt betrodd polititjenestemann i Vest politidistrikt hadde slått alarm om manglende etterforskning av grove narkotikasaker. Professorer: – Politiet bryter loven (vg.no 15.5.2017).)

- Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. (- Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG.)

(Anm: Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. BERGEN (VG) Politidirektoratet mener Bergenspolitiet ikke gjorde noe straffbart i den såkalte narkovarselsaken i Bergen. 20 måneder er gått siden politimester Kaare Songstad fikk overlevert en rapport der en høyt betrodd tjenestemann hevder at tjenestemenn i Vest politidistrikt har hatt en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet, og at bakmenn har fått gå fri. Onsdag fikk varsleren og hans advokat Birthe Eriksen overbrakt et 38 sider langt «oppsummerende notat» om saken på et møte med Politidirektoratet i Oslo. Direktoratet mener undersøkelsene som tidligere er gjort i saken er tilstrekkelige, og at det ikke er behov for nye undersøkelser. – Direktoratet legger til grunn Riksadvokatens konklusjon. Etterforskning har vist at det verken ved opptreden i sammenheng med konkrete hendelser eller gjennom føringer er opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar, konkluderer Politidirektoratet. (…) Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG. Hun mener etterforskningen bærer preg av en grunnleggende mangel på forståelse på hva som eventuelt kunne ha utløst straffeansvar for at politiet ikke hadde oppfylt handlingsplikten og/eller etterforskningsplikten. – Spesialenhetens vurderinger av politiets beslutninger, ble åpenbart gjort på et mangelfullt grunnlag. Eriksen skriver at det ikke er noe i rapporten som indikerer at Politidirektoratet har foretatt verken selvstendige etiske eller politifaglige vurderinger av praksisen som er beskrevet i varselet. (vg.no 24.12.2017).)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Slo alarm for tre år siden. BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet. –Flommer over av meldinger. Avsenderne gjør Gudmundsen oppmerksom på at politiets etterretningsregister ikke blir overvåket, selv om det «flommer over» av meldinger om skytevåpen, pengetransportører som selger narkotika, større narkoleveranser og torpedovirksomhet. (vg.no 12.11.2016).)

(Anm: Politidirektør Humlegård innrømmer å ha brukt for lang tid på narkovarselet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier han tar varselet om situasjonen i bergenspolitiet på alvor. Gjennom et 52 siders rapport tar en høyt betrodd tjenestemann i bergenspolitiet et knallhardt oppgjør med det han oppfatter som en ukultur i etaten: Politiet har fått en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (vg.no 16.11.2016).)

(Anm: Ap-Tadjik kritiserer Anundsen i varsler-saken: – Peker nedover i systemet. (…) Nå forlanger lederen av Stortingets justiskomité at Frps statsråd redegjør for de folkevalgte i nasjonalforsamlingen om varslersaken i Bergen, der en betrodd tjenestemann i april i år slo alarm om det han mener er en ukultur i politiet. (vg.no 17.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Helt avgjørende med habile og objektive undersøkelser. Tidligere varslingsekspert ved NHH skal tale narkovarsleren i Vest politidistrikts sak. VARSLERENS ADVOKAT: Birthe Eriksen, den tidligere NHH-forskeren som er ekspert på varsling, har begynt som advokat, og representerer nå narkovarsleren i bergenspolitiet. Mannen bak narkovarselet i Vest politidistrikt har så langt ikke villet kommentere innholdet i sin 52 siders lange rapport i media. Men nå uttaler advokaten hans, Birthe Eriksen, seg for første gang i saken. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Han opplevde økende frustrasjon over å gå på akkord med seg selv. Varslingsekspert skal tale narkovarsleren i bergenspolitiets sak. – Varslingen er usedvanlig godt underbygget, mener hun. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Solberg om varslersaken: – Det har tatt for lang tid. Statsminister Erna Solberg (H) mener Politidirektoratet har brukt for lang tid på behandlingen av varslersaken i Bergen. 21. april slo en varslerer alarm om forholdene i politidistriktet. Han hevdet blant annet at det var gitt et pålegg om å ikke å gripe inn mot alvorlig narkotikakriminalitet. – Jeg mener det tar for lang tid å behandle den i Politidirektoratet. De bør arbeide raskere med sånne saker når de kommer, sånn at man får klare instrukser og beskjeder, sier Solberg til VG og påpeker at Spesialenheten nå er på saken. (nrk.no 16.11.2016).)

(Anm: Varslersaken: – Dette har stor påvirkning på ansatte i politiet. Etterforskere som avdekket alvorlig narkotikakriminalitet ble møtt med kjeft og irettesettelse. – Vi har hatt samtaler med de involverte og tilbudt støtte, sier HMS-rådgiver i Vest politidistrikt. (nrk.no 13.11.2016).)

(Anm: Narkotikavarselet: Ingen har gransket episodene varsleren slo alarm om. Syv måneder etter at varselet om at politiet hadde sluttet å gripe inn mot grove narkotikalovbrudd ble levert politimesteren i Bergen, har fortsatt ingen undersøkt de konkrete eksemplene han viser til. Den 21. april i år leverte en høyt betrodd tjenestemann et 52 sider langt varsel til sin politimester i Vest politidistrikt. (vg.no 21.11.2016).)

- Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Spesialenheten leste om varslingssaken i avisen
dn.no 14.11.2016
Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Etter at en varsler i politiet blant annet fortalte at narkospanerne i Bergen skal ha sluttet å pågripe folk, gjorde spesialenheten det klart at saken skal undersøkes av dem.

– Jeg leste om den i VG og var ikke kjent med den før lørdag. Jeg fikk en telefon fra en VG-journalist torsdag om jeg kunne være tilgjengelig på telefon lørdag. Det sa jeg at jeg kunne. Da jeg leste oppslaget, var min vurdering at dette er en sak vi må vurdere om det er rimelig grunn til å etterforske, sier spesialenhetens leder Jan Egil Presthus til Bergens Tidende.

Spesialenheten er underlagt Riksadvokaten og Justisdepartementet, som ble gjort kjent med saken i sommer.

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt vedgår overfor Bergens Tidende at det har tatt for lang tid å behandle varselet, men vil foreløpig ikke kommentere tiden det tok før Spesialenheten fikk vite om saken. Avisen har ikke fått kommentar fra Riksadvokaten. (...)

(Anm: Varsleren: – Reagerte ikke på doping-tips om politiansatt. BERGEN (VG) I 2013 skal politiet ha fått tips om at en navngitt ansatt i politiet var involvert i salg av dopingmidler. Ingen reagerte på tipset, hevder varsleren som i april slo alarm om kritikkverdige forhold i politidistriktet. (…) Varsleren mener denne saken er et godt eksempel på hvordan problemer kan vokse seg store fordi politiet unnlater å gripe inn. «Trolig ble disse tipsene ikke engang underlagt vurdering og enda mindre beslutning, i hvert fall ingen beslutning som er ettersporbar», legger politimannen til. (vg.no 14.11.2016).)

(Anm: Varsleren: – Jeg ble ikke tatt alvorlig. • Skriver om trenering og likegyldighet • «Må det en skuddløsning til der utenforstående blir skadet eller drept?» (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Varslingsrapport: Spanere ble «straffet» fordi de pågrep narkoselger (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: varsling. Alle synes det er fint med varslere, helt til de blir utsatt for en selv. (…) Etter påtrykk fra Stortinget utarbeider regjeringen nå nytt lovverk om varsling. Forslaget som er blitt sendt ut på høring er imidlertid blitt møtt med krass kritikk. Den tar ikke opp i seg noen av de aller viktigste innvendingene fra Stortinget og en rekke høringsinstanser. Vei i varslinga med nytt utvalg for varslerparagrafen. Første setning i utvalgets mandat slår fast at «Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som er nedfelt i Grunnloven og i menneskerettighetene.» (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Hotellansatt hindret 43.000 narkotabletter i å havne på gaten i Bergen. SANDSLI (NRK): En årvåken hotellresepsjonist fattet mistanke, og ledet politiet til et av Norges største tablettbeslag de siste årene. Men da et annet bergenshotell fryktet narkosalg, ville ikke politiledelsen hjelpe, ifølge varsleren. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Velforeningsledere: – Vi er holdt for narr. Politiet må begynne å ta folk på alvor. Når vi ringer og forteller at det foregår lovbrudd, må vi få en eller annen form for tilbakemelding, sier Jan-Henrik Haugsøen, nestleder i Damsgård velforening. (…) Finner ikke igjen sakene. – Den største bekymringen vår er hvordan politiet ivaretar bekymringsmeldingene de får. Vi har mange eksempler på at beboere har varslet politiet om kjøp og salg av stoff og annen narkotikarelatert virksomhet. Men når de spør hvordan sakene er fulgt opp, finnes de ikke i politiets systemer. Dette har vi tatt opp med politiet. – Hva slags svar fikk dere? – Det ble ikke gitt noe svar, sier Farestveit. (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Politiet rett vest - Hva er det egentlig som skjer i Bergen? BERGEN (VG) Politiet skal ta de store forbryterne - og beskytte de svakeste blant oss. I Bergen er det omvendt. (vg.no 19.11.2016).)

(Anm: Politidirektøren: – Bergenspolitiet jobber med kjempesak. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier bergenspolitiet jobber med en svært omfattende sak som har tvunget dem til å prioritere hardt. Han tror saken kan sette etaten i et nytt lys. (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: Store enkeltsaker struper antallet narkoetterforskninger. (…) I Asker og Bærum, som nå ligger under Oslo politidistrikt, har de per august i år kun hatt seks grove narkotikasaker, sammenlignet med 16 saker samme tidspunkt i fjor. – Nedgangen i antall saker skyldes flere forhold. Det er dels en prioritering i forhold til andre saksforhold som krever vår oppmerksomhet. Blant annet har vi arbeidet med langt flere saker som gjelder vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd. Disse har høy prioritet, sier Terje Nybøe, leder i Asker og Bærum. (vg.no 5.12.2016).)

(Anm: Aksjon mot pedofilinettverk – politimann siktet. Politiet i Bergen gikk fredag til aksjon etter lengre tids etterforskning av et pedofili-nettverk. En politimann i deres eget distrikt er siktet i saken. (vg.no 19.11.2016).)

- Varslervernet og ytringsfriheten er under press. (- Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.)

Varslervernet og ytringsfriheten er under press
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
kommunal-rapport.no 13.10.2016
Regjeringen ønsker å styrke vernet av varslerne. Det er bra. Men forslaget til lovendringer er for puslete og har et for snevert utgangspunkt.

I en undersøkelse i 2010 fant forskningsstiftelsen Fafo ut at 49 prosent av de spurte mente at varslingen hadde resultert i forbedringer. En tilsvarende undersøkelse gjort i første kvartal i år, viste at bare 36 prosent mente det samme. På spørsmål om varslere vil varsle igjen, er det 10 prosent færre som svarer ja i 2016, sammenliknet med 2010.

Fafo-undersøkelsene viser også at én av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, overhodet ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier.

Undersøkelsene viste også at kun i 2 prosent av tilfellene var det gitt varsel til tilsynsmyndighet, og ingen hadde varslet i medier. (…)

(Anm: Trond Markussen, president i NITO og Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne. Hver tredje varsler blir personlig straffet. God ledelse tilrettelegger for god varslingskultur, med gode rutiner for håndtering av varsling. (…) I dagens regler er det bare en plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling «dersom forholdene i virksomheten tilsier det». Denne vurderingen er i stor grad opp til ledelsen å foreta. (dagbladet.no 2.9.2016).)

(Anm: Spesialenheten får ikke hjelp i varslersaker. Arbeidstilsynet sa nei i Schaefer-saken, og vil heller ikke hjelpe Spesialenheten i fremtidige enkelt-varslingssaker. – Dette viser stort behov en gjennomgang av varslersystemet, mener ekspert. (nrk.no 15.4.2016).)

- Ny undersøkelse: Arbeidslivet går i mer autoritær retning

Ny undersøkelse: Arbeidslivet går i mer autoritær retning
aftenposten.no 8.11.2016
For første gang har seks fagforbund gått sammen om å få kartlagt ansattes innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidsplass.

Tidligere undersøkelser viste tegn på at arbeiderne har fått mindre å si de siste årene – nå ville de finne ut om den norske arbeidslivsmodellen er på vikende front. (…)

Les også:

Utrolig nok blir det vanskeligere, ikke lettere, å komme med kritikk på sin egen arbeidsplass | Knut Olav Åmås

Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer (…)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Verre for varslere. En synkende andel arbeidstakere mener det hjelper å varsle om kritikkverdige forhold. Flere opplever å bli møtt med sanksjoner. (dagsavisen.no 28.9.2016).)

(Anm: Leger får mest negative reaksjoner på varsling. Det viser en Fafo-undersøkelse utført blant medlemmer i sju ulike fagforbund. – Et utrykk for fryktkultur, sier legepresident Marit Hermansen (dagensmedisin.no 29.9.2016).)

(Anm: Anne Mette Ødegård, Forsker, Fafo; Sissel C. Trygstad, forskningssjef, Fafo. Verre for varslere. Stadig færre arbeidstakere opplever at varsling fører til forbedringer. En av fire varslere møter negative reaksjoner fra ledelsen. Utviklingen går i feil retning. (nrk.no 1.10.2016).)

- Må ta varslere på alvor. (- En slik dårlig varslingsmekanisme kan koste liv, og dette er et skrekkeksempel på hva som kan skje når varslingskjeden ikke fungerer, sier han.)

Nesten alle av stjernekirurgens pasienter døde. Likevel beholdt han jobben ved prestisjeinstitutt
dagbladet.no 5.9.2016
Hodene ruller i Sveriges største medisinske skandale.

(Dagbladet): Skandalen rundt den italienske kirurgen Paolo Macchiarini (58) ryster et av verdens mest anerkjente medisinske miljø, Karolinska institutet (KI) og Karolinska universitetssjukhuset (KS) i Stockholm. KI står for utdelingen av Nobelprisen i medisin.

En uavhengig granskingsrapport som ble lagt fram denne uka, slår fast at operasjoner Macchiarini utførte på tre pasienter, aldri skulle skjedd, og at han aldri skulle vært ansatt, ifølge Expressen. (…)

- Må ta varslere på alvor
Dag S. Thelle har solid erfaring med forskningsjukssaker. Han satt i komiteen som i 2006 revurderte doktoravhandlingen til den norske tannlegen og legen Jon Sudbø. Sudbø mistet doktorgraden etter omfattende juks med forskningsresultater.

- KI tok ikke advarslene på alvor. En slik dårlig varslingsmekanisme kan koste liv, og dette er et skrekkeksempel på hva som kan skje når varslingskjeden ikke fungerer, sier han.

Professoren framholder at varslere som sier ifra om forskningsjuks, ofte må hanskes med å bli trakassert av kolleger. De får vanskeligheter med jobber og ugleses av fakultetsledelsen. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: KI får kritik för nonchalans i Macchiarini-fallet. De externa granskarna, ledda av Sten Heckscher, anser att KI har delansvar i operationerna. (dagensmedisin.no 5.9.2016).)

(Anm: Stjernekirurgen som falt til jorden. Italiensk-sveitsiske Paolo Macchiarini var en ettertraktet kirurg verden over. Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset feiret da han valgte dem. Seks år senere er champagnen erstattet med gravøl. (…) I 2014 varslet fire av Macchiarinis kolleger KIs rektor om at kirurgen hadde omtalt operasjonsresultater på en altfor positiv måte i en rekke artikler. (dn.no 29.3.2016).)

- KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada.

(Anm: KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada. I går tisdag meddelade Karolinska institutet på sin hemsida att universitetet, via rektor Ole Petter Ottesen, beslutat att fälla kirurgen Paolo Macchiarini och tre andra forskare för oredlighet i forskning. (lakemedelsvarlden.se 31.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

(Anm: Macchiarini, 3 co-authors found guilty of misconduct in 2015 paper. The Karolinska Institutet in Sweden has declared that once-lauded surgeon Paolo Macchiarini and three co-authors committed misconduct in a 2015 paper. The decision by KI’s vice chancellor will be followed by a request to retract the paper, published by the journal Respiration. (retractionwatch.com 31.1.2018).)

(Anm: Tiden er overmoden for et nasjonalt varslingsombud | Cecilie Thorsen psykologspesialist.  Folk må kunne ha tillit til at varslingsvernet fungerer og at ikke varsling får store helsemessige konsekvenser. Varslingsombud. (…) Utfordrer maktstrukturer. Mange erfarer at sterke krefter settes i sving når enkeltindividet utfordrer maktstrukturene, og noen eller «systemet» blir opptatt av å beskytte seg selv. Gjengjeldelsesmekanismene trer i kraft. Der utgangspunktet er kritikk eller uenighet, kan det bli til en personalsak med oppmerksomhet på den ansattes samarbeids-evne eller lojalitet hvor ansettelsesforholdet står i spill. (aftenposten.no 18.4.2016).)

- Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter.

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. Det er konklusjonen etter en utredning, melder SVT. Utredningen handlet om innholdet i seks forskningsartikler om eksperimentene. - Utredningen viser til feilaktigheter der Paolo Macchiarini er ytterst ansvarlig, men der også flere av medforfatterne har et stort ansvar, skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet (KI) i en pressemelding, ifølge forskning.no. Artiklene handlet om tre av transplantasjonene med syntetiske luftrør-proteser som ble utført på mennesker ved Karolinska Universitetssjukhuset mellom 2011 og 2013. (pahoyden.no 29.6.2018).)

(Anm: Forskare fälls för oredlighet efter Macchiarini-skandalen. (svt.se 25.6.2018).)

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. (forskning.no 27.6.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer

Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer
Hadia Tajik, nestleder, Arbeiderpartiet.
aftenposten.no 31.7.2016
Ytringsfrihet som arbeidstagerrettighet er truet av dårlige ledere, manglende kultur for takhøyde og et stadig svakere arbeidstagervern. En 8-åring ble drept og ingen ville vite om det. Først denne uken, fem år senere, blir stefaren dømt til 18 års forvaring på drapet av Monika fra Hordaland. (…)

Offentlig ansatte svakest
Offentlig sektor utmerker seg på en dårlig måte i rapporten. Kanskje er det en misforstått lojalitetsplikt? (...)

Mange som har kastet lys over kritikkverdige forhold kan fortelle at de har opplevd å bli uglesett, isolert og ansett som lite attraktive på arbeidsmarkedet i ettertid. Derfor er det viktig å understreke at alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Schaefer. (…)

(Anm: Inge D. Hanssen: Dommen må være en lettelse for moren. Trodde ikke på selvmord. Kristina Sviglinskaja får aldri datteren tilbake. I sorgen over å ha mistet Monika må det likevel være en lettelse for henne at drapsmannen nå er dømt. Hun trodde aldri på politiets teori om selvmord og mente hele tiden at hennes tidligere samboer Lukosevicius sto bak drapet. Nå har hun fått rett. (aftenposten.no 25.7.2016).)

(Anm: Retten feide all tvil til side. Knusende dom mot tiltalte i Monika-saken – men også over politiet. Tingretten veide all tvil om skyldspørsmålet, men fant at den ikke hadde tilstrekkelig vekt. Donatas Lukosevicius (34) ble dømt til atten års forvaring for å ha kvalt og drept åtte år gamle Monika Sviglinskaja i 2011. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Monika-saken: De tause vitnene blir avgjørende. (…) Politiskandale. (…) I august 2012 ble saken henlagt. Politiet i Hordaland kunne ikke bevise at det hadde skjedd et straffbart forhold og konkluderte med at den åtte år gamle jenta hadde tatt sitt eget liv! Hadde det ikke vært for den høyst oppegående politimannen Robin Schaefer ville nok aldri etterforskningen av denne saken blitt gjenåpnet. (aftenposten.no 30.5.2016).)

(Anm: Varsleren fra Skjervøy. Varslere er en viktig informasjonskilde når det dukker opp mistanke økonomisk kriminalitet. I Skjervøy handler det om 15 millioner kroner som til dels er sporløst forsvunnet. Han varslet om kritikkverdige forhold første gang for ti år siden. Han fikk trussel om represalier for fire år siden. Han fikk omsider varslerstatus i januar i år fordi han hadde avdekket mulige habilitetsproblemer og mulig arbeidssvikt i egen organisasjon knyttet til Skjervøy-saken. (…) Kontrollutvalget i kommunen nølte med å ta tak i saken, til tross for betydelig dokumentasjon fra varsleren. (…) Men Troms politidistrikt ville ikke ta i saken. (kommunal-rapport.no 21.4.2016).)

- FAFO-RAPPORT OM VARSLING. (- Oslo universitetssykehus (OUS): Halvparten varsler ikke om kritikkverdige forhold.) (- “OUS er som en trykkoker hvor toppledelsen skjønnmaler og forvrenger sannheten for å dekke over en betydelig ressursmangel.” - Sitat hentet fra spørreundersøkelsen.)

FAFO-RAPPORT OM VARSLING
OUS: Halvparten varsler ikke om kritikkverdige forhold
dagensmedisin.no 29.9.2016
Fire av ti begrunner sin taushet med at de tror ubehagelighetene ville blitt for store dersom de hadde varslet, ifølge Fafo- undersøkelsen.

En fersk undersøkelse om varsling og ytingskultur på Oslo universitetssykehus viser at halvparten av dem som i løpet av de siste 12 månedene har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, har unnlatt å varsle om det.

Undersøkelsen legges frem torsdag, er utført av Fafo, og er en av tre undersøkelser om varsling og ytringskultur i norsk arbeidsliv.

– Ubehagelig
Fire av ti begrunner sin taushet med at de tror ubehagelighetene ville blitt for store dersom de hadde varslet, ifølge undersøkelsen.

– Vi vet fra andre undersøkelser at en viktig grunn til å unnlate å varsle er frykt for represalier. Dette er også en viktig begrunnelse i OUS, skriver forskerne.

– Dernest ser vi at om lag tre av ti svarer at de har sett at det å melde fra medfører store personlige belastninger for den enkelte, og på tredje plass kommer «Det ville ødelegge mine karrieremuligheter», skriver forskerne, som sier dette er funn som skiller seg fra det de har registrert i andre undersøkelser. (…)

- Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert.

Kronikken er en tankevekker.
aftenposten.no 7.5.2016
Vi trenger mer finansiell åpenhet og et solid vern for varslere for å avdekke korrupsjon. Det er blant reaksjonene på en kronikk fra Panama Papers-kilden.

Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert. At domstoler slår seg til ro med argumentene fra de ressurssterke. At banker og skattemyndigheter tar avgjørelser i favør av de rike og tøyler middelklassen og fattige. Og at pressen svikter sin oppgave som vaktbikkje. (…)

Les hele kronikken Det vil ta år, muligens flere tiår, før det fulle omfanget av Mossack Fonsecas skitne handlinger blir kjent. (…)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca vil saksøke journalister. Mossack Fonseca sier advokatfirmaet har startet prosessen med å saksøke det internasjonale journalistnettverket ICIJ på grunn av Panama-avsløringene. (hegnar.no 12.5.2016).)

(Anm: Amerikanske myndigheter har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca. Amerikansk påtalemyndighet har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca, advokatfirmaet som står sentralt i Panama Papers-avsløringene. Dette skriver The Wall Street Journal. Målet med etterforskningen er å finne ut av om Mossack Fonsecas ansatte bevisst har hjulpet sine klienter med å unndra skatt. (aftenposten.no 30.7.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no)

(Anm: Whisteblower bag Panama Papers: Derfor afslørede jeg Mossack Fonseca. Den formodede kilde bag Panama Papers forklarer nu baggrunden for at lække oplysningerne. »Jeg besluttede mig for at afsløre Mossack Fonseca, fordi jeg mener, at dets grundlæggere, ansatte og kunder skal stilles til ansvar for deres forbrydelser«. Sådan fortæller den angivelige kilde bag lækagen af Panama Papers i et netop udgivet manifest, som er blevet sendt til den tyske avis Süddeutsche Zeitung. (politiken.dk 7.5.2016).)

(Anm: Kilden som ga oss Panama Papers: Varslere fortjener full immunitet mot straff. «John Doe» vil samarbeide med myndighetene – på visse betingelser. (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Varsler- og lekkasjeaktivister møter mektig elite i kampen om å kontrollere informasjonen. (- Det kan virke som at slike lekkasjer er sjeldne.) (- Spørsmålet bak Panama-lekkasjen: Hvorfor stopper ikke internasjonale regler offshore skatteunndragelse?)

Whistleblowers and leak activists face powerful elites in struggle to control information (Varsler- og lekkasjeaktivister møter mektig elite i kampen om å kontrollere informasjonen)
theconversation.com 6.4.2016
Panama Papers har brakt den mekti