Vaksinasjon – tillit eller tvang? (Tidsskr Nor Legeforen 18.6.2015)

How do vaccines work? - Kelwalin Dhanasarnsombut (ed.ted.com)

Vaksine kan virke mot pandemier (aftenposten.no 6.1.2008)

Even a Single Dose of the HPV Vaccine May Offer Lasting Protection (JAMA 2013 (November 4))

Vil granske salg av farlig vaksine Staten krever at Folkehelseinstituttet gransker salg av farlig vaksine til New Zealand. (hegnar.no 17.10.2006)

Dagbladet har en rekke ganger skrevet om det såkalte «Vaksineforsøket-88» (dagbladet.no 8.2.2015)

Eksporterte omstridt vaksine I informasjonsbrosjyren om forsøket fikk ungdommene vite at "det er usannsynlig at det skal oppstå alvorlige komplikasjoner", mens det i en Stortingsproposisjon står at "... alvorlige bivirkninger ikke kan utelukkes" i forsøket. (tv2.no 16.10.2006)

Vidundervaksiner på vei (dinside.no 1.8.2008)

Misvisende inntrykk av HPV-vaksinen (fhi.no 22.5.2007)

Slakter vaksineprosjekt på barn og rekrutter (dagbladet.no 17.10.2007)

Sterk kritikk av meningokokk-vaksiner (vg.no 16.10.2007) Klagestorm fra ME-pasienter (vg.no 15.2.2007)

Bent Høie avviser krav om vaksinegransking (vg.no 1.6.2015)

- Kan skape frykt

– Frykter bivirkninger, men velger å gi ham sprøyte
tv2nyhetene.no 28.4.2013
En av tjue norske foreldre nekter å vaksinere barna sine mot barnesykdommer, men faren til Martin (16 mnd.) tror det er farligere å la være.

Ute i Europa stiger meslingfrykten. I vårt naboland Storbritannia skal én million briter vaksineres mot den farlige barnesykdommen etter et utbrudd i Wales. Byen Swansea er hardest rammet med 886 tilfeller.

I Norge har Folkehelseinstituttet (FHI) denne uken kjørt vaksinasjonskampanje mot meslinger (MMR-vaksine). Voksne nordmenn får vaksinen gratis. (...)

(Anm: Vaksinasjon – tillit eller tvang? Tidsskr Nor Legeforen 18.6.2015.)

- Koppevaksinen – en suksess på tross av motstand.

(Anm: OTTO CLOSS, dr.med., spesialist i medisinsk mikrobiologi. Koppevaksinen – en suksess på tross av motstand. Før den ble utryddet i 1977, herjet den smittsomme og dødelige virussykdommen kopper over hele verden. Mens vi går og venter på å bli vaksinert med en av de nye vaksinene mot covid-19, kan det være nyttig med et tilbakeblikk på historiens hittil største vaksinesuksess, nemlig koppevaksinen. (vg.no 27.1.2021).)

- EMD i storkammer: Obligatorisk vaksinering er ikke i strid med menneskerettighetene. (- Ikke med tvang.) (- Derimot sanksjonerer statene på forskjellig vis de som ikke kan dokumentere vaksinasjon.)

(Anm: EMD i storkammer: Obligatorisk vaksinering er ikke i strid med menneskerettighetene. Menneskerettsdomstolen kom torsdag til at statene kan påby vaksinering av innbyggerne. (…) Ikke med tvang Også Tyskland støtter påleggg om vaksinering. Tyskland innførte, etter en omfattende politisk prosess, obligatorisk vaksinering for noen år siden. Felles for reglene er at man ikke har adgang til fysisk tvangsvaksinering. Derimot sanksjonerer statene på forskjellig vis de som ikke kan dokumentere vaksinasjon. I Tyskland vil for eksempel enkelte typer omsorg være avhengig av at man kan dokumentere vaksinasjon. Det er også tillatt å nekte uvaksinerte adgang til arbeidsplasser og skoler. I tillegg kan man bøtelegges, og det gjentatte ganger. Skoler er dessuten pålagt å rapportere om uvaksinerte barn. (rett24.no 8.4.2021).)

- Kukopper ga immunitet. (- I 1796 viste briten Edward Jenner at den milde, ufarlige sykdommen kukopper ga like god immunitet som selve koppene.)

(Anm: Diktatur kan være nyttig. Slik ble kopper utryddet i 1980. Bruk av makt i Titos Jugoslavia kan ha vært årsaken til at den smittsomme, dødelige sykdommen kopper ble utryddet i 1980. (…) Kukopper ga immunitet I 1796 viste briten Edward Jenner at den milde, ufarlige sykdommen kukopper ga like god immunitet som selve koppene. Det var kjent at budeier som hadde hatt de milde kukoppene, aldri fikk de farlige koppene. Det ble også sagt om budeier at de var de vakreste pikene i landet fordi de aldri var kopparret. I sitt berømt forsøk, tok Jenner puss fra kukopper og injiserte i armen til en liten gutt. Gutten fikk kukopper, og da han var blitt frisk, injiserte Jenner puss fra de farlige koppene i armen på gutten. Gutten ble ikke syk, han var immun. (aftenposten.no 13.11.2018).)

- Verden har klart å utradere bare ett virus: Den dødelige sykdommen herjet i flere tusen år.

(Anm: Verden har klart å utradere bare ett virus: Den dødelige sykdommen herjet i flere tusen år. Historien om kopper er brutal - og førte til enorme gjennombrudd. (…) Men nådestøtet som diktatoren Tito satt inn da smitten i 1973 plutselig dukket opp igjen i Europa, var med på å markere slutten på en av historiens verste sykdommer. Gjennom 60- og 70-tallet klarte man å ta knekken på kopper. Det er den eneste menneskesykdommen som er fullstendig utryddet. Det vil vi trolig aldri klare med koronaviruset. Les ogsåOppdaget ny mutert virusvariant i Trondheim: – En multivariant (nettavisen.no 6.3.2021).)

- Spanskesyken vs. COVID-19 – her er forskjellene.

(Anm: Spanskesyken vs. COVID-19 – her er forskjellene. COVID-19 blir ofte sammenlignet med spanseksyken, som er en av historiens verste pandemier. De to har da også mange likhetspunkter, men de er helt forskjellige på avgjørende punkter. Lukkede skoler, forbud mot å møtes, ingen nærkontakt. Høres det kjent ut? De samme forbudene som skal bremse koronaviruset ble også brukt da spanskesyken brøt ut i 1918. (historienet.no 11.12.2020).)

- Smittekalkulator: Så farlig kan det være i samme rom som en smittet

(Anm: Smittekalkulator: Så farlig kan det være i samme rom som en smittet (vg.no 28.3.2021).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (- Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Abonner fra £ 157 * Abonner og få tilgang til alle BMJ-artikler og mye mer .. Få tilgang til denne artikkelen i 1 dag i: £ 30 / $ 37 / € 33.

(Anm: Subscribe from £157 * Subscribe and get access to all BMJ articles, and much more.. Access this article for 1 day for: £30 / $37 / €33 (excludes VAT).)

(Anm: Subscribe to journal. The Lancet Psychiatry ISSN:2215-0366. £129.00 GBP.)

- Kunne pandemien vært stoppet før den hadde begynt? Å lage en vaksine tar ikke hele dagen. (- Jobben gjort i løpet av en helg, skriver journalisten David Wallace-Wells i en fascinerende artikkel i New York Magazine) (- Da de første dødsfallene kom i februar, var vaksinen allerede produsert og klar for den første testfasen.)

(Anm: Kunne pandemien vært stoppet før den hadde begynt? Å lage en vaksine tar ikke hele dagen. (…) Men kunne den gått enda fortere? I likhet med Pfizer/Biontech-vaksinen er Modernas vaksine en teknologisk nyvinning. I stedet for å bruke selve viruset, brukes en biokjemisk fremstilt del av virusets arvemateriale. Etter offentliggjøringen av koronavirusets gensekvens i januar i år, var den jobben gjort i løpet av en helg, skriver journalisten David Wallace-Wells i en fascinerende artikkel i New York Magazine om tilblivelsen av Moderna-vaksinen. Da de første dødsfallene kom i februar, var vaksinen allerede produsert og klar for den første testfasen. (dn.no 12.12.2020).)

(Anm: We Had the Vaccine the Whole Time. (nymag.com.se 7.12.2020).)

- Utviklingen er ekstremt krevende. (- Det tar vanligvis mellom 5 og 15 år å utvikle en vaksine.) (- Uten å vike en tomme for sikkerhet og effekt, har svært komplekse, biologiske produkter blitt forsket på, utviklet, produsert, distribuert og injisert i løpet av bare ett år.)

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Utviklingen er ekstremt krevende. Med nyhetene om coronavaksiner, har samfunnet i løpet av de siste månedene begynt å forstå omfanget og kompleksiteten rundt legemiddelutvikling og samfunnsansvaret som hviler på industrien. Legemiddelutvikling er ekstremt krevende, og med store sjanser for å mislykkes på veien mot målet. Det tar vanligvis mellom 5 og 15 år å utvikle en vaksine, og disse utvikles mot enkeltsykdommer som influensa, rotavirus eller tuberkulose. (…) Uten å vike en tomme for sikkerhet og effekt, har svært komplekse, biologiske produkter blitt forsket på, utviklet, produsert, distribuert og injisert i løpet av bare ett år. (dagbladet.no 31.1.2021).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Public Citizen-analyse: investeringer på 25 milliarder dollar kan vaksinere verden. WASHINGTON, D.C. - En ny Public Citizen-analyse viser at en investering på 25 milliarder dollar i COVID-19-vaksineproduksjon fra den amerikanske regjeringen ville produsere nok vaksiner for utviklingsland, og potensielt avkorte den globale pandemien med flere år. (- Kan gjøres for litt over 3 dollar per dose.)

(Anm: Public Citizen Analysis: $25 Billion Investment Can Vaccinate the World. WASHINGTON, D.C. – A new Public Citizen analysis finds that a $25 billion investment in COVID-19 vaccine production by the U.S. government would produce enough vaccine for developing countries, potentially shaving years from the global pandemic. Public Citizen estimates that producing eight billion doses of National Institutes of Health (NIH)-Moderna vaccine can be done for just over $3 per dose. (citizen.org 18.2.2021).)

- Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (- I 40 år kjempet Katalin Karikó for å få støtte og finansiering til sin forskning. Nå regnes hun som en av pionerene bak den revolusjonerende teknologien som brukes i koronavaksinen.) (- I dag sitter biotek-selskapene igjen med milliardinntekter, mens hun selv ble forbigått. Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg!) (- Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun.)

(Anm: Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. En bunke dollar smuglet i en teddybjørn og et tilfeldig møte over en kopimaskin. Ydmykelser, avslag, forbigåelser og motvillige investorer. Slik la Katalin Karikó og Drew Weissman grunnlaget for koronavaksinen. – For hver og en som har støttet meg, er det like mange som har bidratt til gjøre mitt liv miserabelt. (…) I oppkjørselen står en gammel Subaru. Da vi kom noen timer tidligere, ba hun oss ta av munnbindet. – Jeg er vaksinert, lo hun. Frem til i fjor var det svært få som visste hvem Katalin Karikó var. I dag kalles hun «koronavaksinens mor», «kvinnen som kan redde verden» og «en av de mest innflytelsesrike forskerne på planeten». Den ungarskfødte biokjemikerens forskning har lagt grunnlaget for Pfizer/Biontech og Modernas koronavaksiner og har skapt milliardinntekter for biotek-selskapene og deres investorer. Sammen med sin kollega, professor Drew Weissman, nevnes hun stadig som kandidat til årets nobelpris i kjemi for forskningen som nå kan fri oss fra pandemien. Vi møter de to med noen dagers mellomrom i begges hjemby, Philadelphia. (...) – Ordentlige vitenskapsfolk gir seg aldri. Vi er som rockemusikere, så lenge de kan spille er de lykkelige. Har du noen gang hørt om en rockemusiker som sier de skal pensjonere seg når de blir 65? Dette er en god jobb å bli eldre i. Det er ikke som å være ballerina og du må slutte fordi du ikke kan hoppe lenger. Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun.(dn.no 12.2.2021).)

- Før Norge stengte ned i mars 2020 var en vaksine klar: Derfor fikk vi den ikke.

(Anm: Før Norge stengte ned i mars 2020 var en vaksine klar: Derfor fikk vi den ikke. (…) 7. februar 2020 var en merkedag. Dette er dagen da Moderna produserte sin første dose med vaksinen mRNA-1273. (nettavisen.no 9.2.2021).)

(Anm: Sputnik V (...) Currently there are over 200 different COVID-19 vaccines under development around the world. (sputnikvaccine.com).)

(Anm: Gamaleja: Gam-COVID-Vac (Sputnik V) (no.wikipedia.org).)

- På skuldrene til giganter - Fra Jenners kukopper til mRNA Covid vaksiner. I september 2008 endret Katalin Karikó, Drew Weissman og deres kolleger ved University of Pennsylvania messenger RNA (mRNA) ved hjelp av nukleosidanaloger.

(Anm: On the Shoulders of Giants — From Jenner’s Cowpox to mRNA Covid Vaccines. In September 2008, Katalin Karikó, Drew Weissman, and their colleagues at the University of Pennsylvania modified messenger RNA (mRNA) using nucleoside analogues. These modifications stabilized the molecule and eliminated its capacity for inducing innate immunity, thereby making mRNA a promising tool for both gene replacement and vaccination.1 In December 2020, on the basis of safety and efficacy data generated in two large, placebo-controlled studies, the Food and Drug Administration (FDA) issued emergency use authorizations for two mRNA vaccines for the prevention of Covid-19. Clearance of this hurdle by the first mRNA vaccines represents the most recent in a series of bre akthroughs in the realm of viral vaccines, each building on the last and each with a compelling record of disease prevention. N Engl J Med 2021; 384:1081-1083.)

(Anm: Jenner E. An inquiry into the causes and effects of the variolae vaccinae: a disease discovered in some of the western counties of England, particularly Gloucestershire, and known by the name of the cow pox. London: Ashley & Brewer, 1801. Google Scholar.)

- Det hvite hus vurderer midlertidig å fjerne opphavsrett på Covid-19-vaksiner.

(Anm: White House weighs temporarily lifting intellectual property shield on Covid-19 vaccines. - The White House is weighing whether to temporarily lift intellectual property protections on Covid-19 vaccines and treatments. - The move would allow other countries to replicate existing vaccines. - Concerns have grown about the fact that the U.S. and a handful of other wealthy countries hold the right to a disproportionate amount of the global supply. (…) The White House is weighing whether to suspend intellectual property protections for Covid-19 vaccines and treatments, in response to pressure from developing nations and subsequent support from progressive lawmakers, according to three sources familiar with the matter. (cnbc.com 26.3.2021).)

- Eksperter: Stærkt usandsynligt at coronapatenter tvangsopløses.

(Anm: Eksperter: Stærkt usandsynligt at coronapatenter tvangsopløses. Den politiske debat om, hvorvidt tvangsopløsning af patenter kan skubbe mere fart i vaccineproduktionen, er uden hold i virkeligheden, lyder det fra to juridiske eksperter inden for medicinalbranchen. (medwatch.dk 18.2.2021).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Forskere klekker ut en rimelig vaksine mot koronavirus. En ny formulering som inngår i kliniske studier i Brasil, Mexico, Thailand og Vietnam kan endre hvordan verden bekjemper pandemien.

(Anm: Researchers Are Hatching a Low-Cost Coronavirus Vaccine. A new formulation entering clinical trials in Brazil, Mexico, Thailand and Vietnam could change how the world fights the pandemic. A new vaccine for Covid-19 that is entering clinical trials in Brazil, Mexico, Thailand and Vietnam could change how the world fights the pandemic. The vaccine, called NDV-HXP-S, is the first in clinical trials to use a new molecular design that is widely expected to create more potent antibodies than the current generation of vaccines. And the new vaccine could be far easier to make. Existing vaccines from companies like Pfizer and Johnson & Johnson must be produced in specialized factories using hard-to-acquire ingredients. In contrast, the new vaccine can be mass-produced in chicken eggs — the same eggs that produce billions of influenza vaccines every year in factories around the world. If NDV-HXP-S proves safe and effective, flu vaccine manufacturers could potentially produce well over a billion doses of it a year. Low- and middle-income countries currently struggling to obtain vaccines from wealthier countries may be able to make NDV-HXP-S for themselves or acquire it at low cost from neighbors. “That’s staggering — it would be a game-changer,” said Andrea Taylor, assistant director of the Duke Global Health Innovation Center. First, however, clinical trials must establish that NDV-HXP-S actually works in people. The first phase of clinical trials will conclude in July, and the final phase will take several months more. But experiments with vaccinated animals have raised hopes for the vaccine’s prospects. (nytimes.com 5.4.2021).)

- Medie: Fejl i Lægemiddelstyrelsen stoppede støtte til dansk vaccine. (- Det fremgår af svar fra ministeriet og EU-Kommissionen til Information, skriver avisen.)

(Anm: Medie: Fejl i Lægemiddelstyrelsen stoppede støtte til dansk vaccine. Det var på baggrund af fejlagtig rådgivning fra Lægemiddelstyrelsen, at Sundhedsministeriet sidste sommer undlod at indgå en aftale om støtte og køb af den lovende danske coronavaccine, der er udviklet af forskere på Københavns Universitet. Det fremgår af svar fra ministeriet og EU-Kommissionen til Information, skriver avisen. Vaccinen med navn AdaptVac har i prækliniske data fremkaldt høje niveauer af neutraliserende antistoffer mod coronavirus og kan potentielt set give langvarig immunitet mod corona. Den afprøves lige nu på mennesker i Holland. (…) Udviklingen af vaccinen AdaptVac er foretaget af et forskerteam på Københavns Universitet i samarbejde med virksomhederne AdaptVac og ExpreS2ion Biotechnologies og Bavarian Nordic. Forskningsleder har været Ali Salanti, der er professor på institut for immunologi og mikrobiologi på Københavns Universitet. Vaccinekandidaten har vist sig effektiv mod covid-19 i prækliniske data. En enkelt dosis af vaccinen med adjuvant (et stof, der bruges til at øge effektiviteten eller styrken af ​vaccinen), men også en høj dosis uden adjuvant, gav antistoffer mod coronavirus på niveau med de niveauer, som smittede mennesker efterfølgende får. Men en dosis nummer to gav op til 50 gange større antistofniveauer. Det er hidtil uset høje immunrespons-niveauer. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.4.2021).)

- Flot dokumentar om kraftanstrengelserne bag Pfizers vaccine mod covid-19.

(Anm: Flot dokumentar om kraftanstrengelserne bag Pfizers vaccine mod covid-19. DOKUMENTAR. Et nyt dokumentarprogram, som er blevet til i et samarbejde mellem TV-stationen National Geographic og lægemiddelfabrikanten Pfizer giver mulighed for at være flue på væggen efter, at virksomhedens direktør har fortalt sine ansatte, at alle ressourcer skulle sættes ind på at skabe en vaccine mod covid-19. Koste hvad det ville. Programmet er én lang product placement, men dybt fascinerende. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.4.2021).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Se opp for et ran av vaksinepatenter. Venstresiden vil at Biden skal tvinge legemiddelselskaper til å gi bort sine IP-er (patenter).

(Anm: By The Editorial Board. Watch Out for a Vaccine Patent Heist. The left wants Biden to force drug companies to give away their IP. Pharmaceutical companies have come to the world’s rescue with Covid-19 vaccines, but these days no good deed by business goes unpunished. The Biden Administration is now under pressure to support a political campaign to break vaccine patents. India and South Africa last fall petitioned the World Trade Organization to suspend intellectual property protections on Covid vaccines and treatments, which they say is necessary to expand global access. Fifty-five other countries plus an army of nonprofiits and labor unions have joined the attempted heist. “Multibillion-dollar pharmaceutical companies continue to prioritize profits by protecting their monopolies,” Bernie Sanders says. Adds Connecticut Rep. Rosa DeLauro: “We need to make the public policy choices both in the U.S. and at the WTO that puts patients first.” (wsj.com 28.3.2021).)

Patenter - IPR (Intellectual Property Rights (immaterielle rettigheter)

A Patent Is Worth Having, Right? Well, Maybe Not
nytimes.com 16.7.2007
PATENTS are supposed to give inventors an incentive to create things that spur economic growth. For some companies, especially in the pharmaceutical business, patents do just that by allowing them to pull in billions in profits from brand-name, blockbuster drugs. But for most public companies, patents don’t pay off, say a couple of researchers who have crunched the numbers. (...)

(Anm: immaterielle rettigheter (intellectual property); er en samlebetegnelse på opphavsrett og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter, registrerte eller innarbeidede varemerker og design. Ved hjelp av slike rettigheter kan bedrifter og forskningsinstitusjoner forvalte verdiene av sine innovasjoner. (regjeringen.no).)

- Vildt regnestykke: Al coronavirus i verden kunne være i en coladåse.

(Anm: Vildt regnestykke: Al coronavirus i verden kunne være i en coladåse. En britisk matematiker har regnet lidt på, hvor meget coronavirussen ville fylde, hvis alle viruspartiklerne var samlet ét sted. (videnskab.dk 12.2.2021).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- De vanlige, de utspekulerte og de veldig farlig.

(Anm: De vanlige, de utspekulerte og de veldig farlig. Virusene er mikroskopiske snyltere og tyver som egner seg godt til biologisk krigføring. – Et av de mest utspekulerte virusene jeg kan tenke meg, er rabies, sier forfatter og lege Eystein Hellstrøm Hoddevik. (…) – Læren om viruset handler ikke bare om selve sykdommene, men også om sykdommene og menneskene som rammes, sier Eystein Hellstrøm Hoddevik. Han jobber som lege ved avdeling for patologi på Oslo universitetssykehus og har skrevet boken «Virus på reisefot» om historiene og lærdommene virusene gir oss. (dn.no 30.3.2021).)

- Aftenposten mener: Gi Solberg & Co. vaksine. Likhet er bra. Frisk kriseledelse er bedre.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Gi Solberg & Co. vaksine. Likhet er bra. Frisk kriseledelse er bedre. Her er Norges uvaksinerte kriseledelse: Helsedirektør Bjørn Guldvog, FHI-sjef Camilla Stoltenberg, statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie. Koronaviruset har lusket nær statsminister Erna Solberg det siste året. Tidlig i mars i fjor ble både en politisk rådgiver og en statssekretær ved Statsministerens kontor smittet. Senere ble statsråd Torbjørn Røe Isaksen rammet. Nylig testet en annen av Solbergs statssekretærer positivt. Og fredag ble det kjent at olje- og energiminister Tina Bru er smittet. Heldigvis er Solberg ikke blitt smittet selv. (aftenposten.no 30.3.2021).)

- Ønsker ny nasjonal nedstengning: – En forferdelig farlig situasjon. Helseprofiler er bekymret for «villsmitte med mutert virus», og mener Norge må innføre strenge nasjonale tiltak. (– Dette viruset som muterer i øst og vest, for å si det sånn, utvikler snart vaksineresistens. Det er det vi er redde for, sier Jacobsen.) (- Det kommer før eller senere, med en viss likhet til antibiotikaresistens, som jo er et av våre store problemer her på sykehuset og andre steder. Han understreker derfor viktigheten av at smitten holdes nede fram til en større andel av befolkningen er vaksinert. – Ellers går vinningen opp i spinningen, advarer Jacobsen.)

(Anm: Ønsker ny nasjonal nedstengning: – En forferdelig farlig situasjon. Helseprofiler er bekymret for «villsmitte med mutert virus», og mener Norge må innføre strenge nasjonale tiltak. (…) Survival of the fittest Jacobsen, som er spesialist i klinisk farmakologi, indremedisin og kardiologi, mener sentrale helsemyndigheter og politikere må ta tilbake kontrollen og stramme inn. – Dette viruset som muterer i øst og vest, for å si det sånn, utvikler snart vaksineresistens. Det er det vi er redde for, sier Jacobsen. Han forklarer at viruset tilpasser seg omgivelsene, slik at det er det mest effektive viruset som overlever. – Viruset gjør det best i en omgivelse der man prøver å få en vaksine til å virke. Da utvikles vaksineresistens. Det kommer før eller senere, med en viss likhet til antibiotikaresistens, som jo er et av våre store problemer her på sykehuset og andre steder. Han understreker derfor viktigheten av at smitten holdes nede fram til en større andel av befolkningen er vaksinert. – Ellers går vinningen opp i spinningen, advarer Jacobsen. (tv2.no 5.3.2021).)

- Det er påvist 130 virusvarianter i Norge – disse seks frykter FHI mest.

(Anm: Det er påvist 130 virusvarianter i Norge – disse seks frykter FHI mest. Noen mutasjoner er langt mer smittsomme enn andre. I Brasil har det dukket opp en virusvariant som er immunflyktig: – I prinsippet betyr det at pandemien starter på nytt, sier ekspert. (tv2.no 5.3.2021).)

- Influensasesongen nærmer seg slutten – 13 smittede så langt. (- Halvveis i sesongen, ble det registrert tre tilfeller.)

(Anm: Influensasesongen nærmer seg slutten – 13 smittede så langt. Hvert år smittes rundt 500.000 personer med influensa i Norge. Så langt denne sesongen har det vært påvist totalt 13 smittetilfeller. – Det er ekstremt lavt. Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært så lavt som nå, sier professor og influensaforsker Rebecca Jane Cox ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus til NTB. Vanligvis starter influensasesongen smått i uke 40 og varer til rundt uke 20. Det betyr at vi nå går inn i den siste femtedelen av sesongen nesten helt uten smittetilfeller. Sist gang det ble registrert et nytt smittetilfelle, var i februar, opplyser Folkehelseinstituttet i sin forrige ukesrapport. Det var også det eneste smittetilfellet den måneden. I slutten av januar da Norge vanligvis ville vært rundt halvveis i sesongen, ble det registrert tre tilfeller. (dagsavisen.no 4.4.2021).)

- Vaksiner kan være menneskets viktigste oppfinnelse. Vi har drevet med vaksinering i flere hundre år. (- Det har reddet hundrevis av millioner mennesker.) (- Nye vaksiner basert på DNA og mRNA har gjort at vi kan vaksinere mot Covid-19 langt raskere enn med tidligere teknologier.)

(Anm: Vaksiner kan være menneskets viktigste oppfinnelse. Vi har drevet med vaksinering i flere hundre år. Det har reddet hundrevis av millioner mennesker. Nå eksploderer teknologien. Vaksiner er kanskje den viktigste oppfinnelsen i menneskets historie. De har spart hundrevis av millioner menneskeliv og enorme lidelser. Nye vaksiner basert på DNA og mRNA har gjort at vi kan vaksinere mot Covid-19 langt raskere enn med tidligere teknologier. Mens de fleste av oss venter på å bli vaksinert mot covid-19, kan det være grunn til å minne om at vi har drevet med vaksinering i flere hundre år. Som så mange andre oppfinnelser stammer teknologien fra Kina. For å skape immunitet startet de, på 1500-tallet en gang, med å blåse tørket materiale fra koppe-sår opp i nesa. Det kjente de til i England allerede rundt 1700, men det var ikke før i 1796 at legen Edward Jenner la merke til at budeier fikk en veldig mild form for kopper. De ble smittet av kyr og fikk beslektede kukopper, men det gav immunitet mot kopper også. Den gangen var etikk i forskning rene science fiction, så han fikk tak i en 8 år gammel gutt fra de lavere klasser (gartnerens sønn) og smittet ham med kukopper fra en budeie ved å skrape puss inn i huden. Seks uker senere gjentok han behandlingen, men med ekte kopper. Gutten ble ikke smittet. Metoden var mye tryggere enn den kineserne praktiserte. (…) Det at man brukte kukopper til å immunisere mot kopper har også gitt navn til teknologien. Det latinske navnet på ku er vacca. Neste gjennombrudd i vaksiner kom med Louis Pasteur på 1880-tallet. Han utviklet vaksiner for både fuglekolera, rabies og miltbrann. Så gikk det slag i slag. (tu.no 20.2.2021).)

- Nordmenn mener alle land bør ha lik vaksinetilgang.

(Anm: Nordmenn mener alle land bør ha lik vaksinetilgang. Den globale vaksinefremdriften varierer på kontinentene, og Afrika ligger langt bak store deler av verden. Nordmenn flest mener alle land bør ha lik vaksinetilgang. Mer enn tre av fire nordmenn svarer ja på spørsmålet om de støtter lik vaksinetilgang for alle land, ifølge undersøkelsen fra Opinions koronamonitor. 76 prosent svarte ja, noe som er en nedgang fra september da 90 prosent svarte det samme. (…) Rundt 1,3 milliarder mennesker bor i Afrika, som hittil kun har fått under 2 prosent av verdens vaksiner, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Det globale Covax-opplegget skal sørge for den globale tilgangen til koronavaksiner. I starten var vaksinefremdriften raskest i de vestlige landene. WHO har gjort det klart at den globale krisen ikke er over før befolkningen i mer fattige land også er vaksinert mot covid-19. (aftenbladet.no 10.4.2021).)

- Vaksiner for verdens fattigste er forsinket igjennom Covax-programmet.

(Anm: World's poorest face vaccine delays through Covax programme. Delays at South Korean vaccine plant and setbacks in export licences from India cause holdup. Some of the world’s poorest countries have been warned to expect delays in the delivery of Covid-19 vaccines through the UN-backed Covax programme after a double blow of slower than expected production at a South Korean manufacturing plant and setbacks in securing export licences from the Indian government, Unicef has said. Up to 90m doses of the Oxford/AstraZeneca vaccine may be affected by the twin issues, which came after reports on Wednesday that India had put a temporary hold on vaccine exports amid a rise in new cases there.  (theguardian.com 25.3.2021).)

- Mener Norge hindrer fattige land i å få vaksiner: − Flaut. (- I Norge handler vaksinedebatten om hvor raskt vaksineringen kan gjennomføres, og om vi har sikret oss nok doser med de avtalene vi har.) (- Andre land i Vesten er opptatt av det samme.) (- Men flere lavinntektsland er ikke i gang med vaksinasjonen enda.) (- Forslaget innebærer at man midlertidig lemper på patentene på vaksiner, medisiner og andre teknologier i kampen mot covid-19, noe som betyr at vaksine-oppskriftene deles.)

(Anm: Mener Norge hindrer fattige land i å få vaksiner: − Flaut. SV-leder Audun Lysbakken mener Norge må gå inn for å dele vaksine-oppskriftene med fattige land. – Jeg er dypt skuffet over Norges posisjon i denne saken her – jeg mener det vil være flaut for Norge hvis ikke vi skifter side, sier SV-leder Audun Lysbakken. I Norge handler vaksinedebatten om hvor raskt vaksineringen kan gjennomføres, og om vi har sikret oss nok doser med de avtalene vi har. Andre land i Vesten er opptatt av det samme. Men flere lavinntektsland er ikke i gang med vaksinasjonen enda. - Sjekk hvor langt forskjellige land har kommet i VGs vaksinespesial. Da handler debatten også om tilgangen på vaksiner, der det er store forskjeller. Og et forslag fremmet av Sør-Afrika og India splitter fattige og rike land: De har fremmet et forslag om unntak, et såkalt «waiver-forslag», som har vært under diskusjon i WTO (Verdens handelsorganisasjon) og TRIPS-rådet, som vurderer spørsmål om patenter. Forslaget innebærer at man midlertidig lemper på patentene på vaksiner, medisiner og andre teknologier i kampen mot covid-19, noe som betyr at vaksine-oppskriftene deles. Så langt har de fått støtte fra nær 100 land, ifølge Reuters. Men det siste halvåret har Norge, sammen med USA og EU, gått imot forslaget. (vg.no 23.3.2021).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Eksperter: Stærkt usandsynligt at coronapatenter tvangsopløses.

(Anm: Eksperter: Stærkt usandsynligt at coronapatenter tvangsopløses. Den politiske debat om, hvorvidt tvangsopløsning af patenter kan skubbe mere fart i vaccineproduktionen, er uden hold i virkeligheden, lyder det fra to juridiske eksperter inden for medicinalbranchen. (medwatch.dk 18.2.2021).)

- Forskere frykter at koronaviruset skal overføres til dyr. Covid-19 smitter i dag hovedsakelig mellom mennesker, men forskere frykter at vi kan overføre viruset til dyr.

(Anm: Forskere frykter at koronaviruset skal overføres til dyr. Covid-19 smitter i dag hovedsakelig mellom mennesker, men forskere frykter at vi kan overføre viruset til dyr. I år er det funnet smitte blant gorillaer i USA. Forskere og veterinærer verden over overvåker dyrs helsetilstand under pandemien. Målet er å hindre at smitte fra mennesker skal spre seg til ulike dyrearter. I San Diego Zoo Safari Park fikk man de første advarslene allerede i januar i år, da åtte gorillaer begynte å vise tegn på sykdom, blant annet med å hoste. Frykten for at de var smittet av korona viste seg å være riktig. Dermed ble gorillaene de første kjente tilfellene blant aper med sykdommen. (…) Viruset kan mutere videre – Hvis viruset skulle begynne å spre seg blant ville arter, vil det kunne utgjøre en stor trussel. Spesielt hos arter som fra før er truet, sier økolog Kate Langwig ved Virginia Tech. Dersom viruset spres blant dyr, er det også frykt for at viruset kan mutere videre, og utgjøre ny fare for mennesker. (bt.no 23.3.2021).)

- Smitte fra dyr til mennesker kan også bli opphavet til den neste store epidemien. (- Forskere bak en artikkel i The Lancet Infectious Diseases tror det vil dreie seg om et sterkt virulent RNA-virus som overføres via zoonose.)

(Anm: Smitte fra dyr til mennesker kan også bli opphavet til den neste store epidemien. Vi må regne med at det finnes flere virus blant ville dyr som enda ikke har smittet mennesker, men som kan gjøre det, sier norske eksperter. Det nye koronaviruset ble overført ved en såkalt zoonose. Viruset hoppet fra dyr til mennesker.
Slike hendelser har gitt opphav til flere alvorlige sykdommer. Mange forskere tror at denne typen smitteoverføring også kan bli starten på den neste pandemien. Den neste store epidemien kalles noen gjerne for «sykdom X». Forskere bak en artikkel i The Lancet Infectious Diseases tror det vil dreie seg om et sterkt virulent RNA-virus som overføres via zoonose. Har vi blitt mer eller mindre sårbare for smitte fra dyr? Og hva slags smittestoff er det som kan bli opphavet til nye store epidemier fremover? (forskning.no 12.4.2020).)

(Anm: Ribonukleinsyre (forkorta RNA) er ei nukleinsyre og ein polymer. Det er arvestoffet i retrovirus og er ledd i mange viktige trinn før og under proteinsyntesen. RNA finst i fleire ulike variantar; mRNAtRNArRNAsnRNAsiRNA og miRNA er seks av dei. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Disease X: accelerating the development of medical countermeasures for the next pandemic. Summary WHO has listed several priority diseases with epidemic potential for which there are no, or insufficient, medical countermeasures. In response, the Bill & Melinda Gates Foundation (with support from PricewaterhouseCoopers) coordinated subject matter experts to create a preparedness plan for Disease X. Disease X is caused by Pathogen X, an infectious agent that is not currently known to cause human disease, but an aetiologic agent of a future outbreak with epidemic or pandemic potential. (…) We observed that in-depth analyses of clinical trial design, chemistry, manufacturing and control activities, and accelerated regulatory pathways are necessary for shortening the timelines for the product development of medical countermeasures. We intend to cover these topics in future publications. Lancet Infect Dis. 2020 May;20(5):e108-e115.)

- Store legemiddelprodusenter under press for å dele patenter mot coronavirus.

(Anm: Big drugmakers under pressure to share patents against coronavirus. Please use the sharing tools found via the share button at the top or side of articles. Copying articles to share with others is a breach of FT.com T&Cs and Copyright Policy. Email licensing@ft.com to buy additional rights. Subscribers may share up to 10 or 20 articles per month using the gift article service. More information can be found here. https://www.ft.com/content/b69afd98-a8af-40d9-b520-4231d9cac68f Drugmakers are facing mounting calls to give up their patent rights for potentially life-saving treatments and vaccines for coronavirus as authorities worldwide race to curb the pandemic’s death toll. The heads of the World Health Organization and Unitaid, a UN-backed group funding global health innovation, have welcomed a proposal devised by Costa Rica for companies voluntarily to pool their intellectual property for all medical interventions — including treatment, vaccines and diagnostics. Doing so would enable governments or generic drugmakers to manufacture and sell the products at much lower prices than are currently available in the world market.Marisol Touraine, Unitaid’s chair and a former French health minister, told the Financial Times that “extraordinary circumstances” warranted “extraordinary solutions”. (ft.com 31.3.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon: medisinens åpenlyse skitne hemmelighet. (- Pasienter alle steder blir skadet når penger havner i legers lommer i stedet for prioriterte tjenester.) (- Dette er ingen skitten liten hemmelighet. Det er en av de største åpne sår innen medisinen.)

(Anm: Editorial. (Leder.) Corruption: medicine’s dirty open secret. Korrupsjon: medisinens skitne åpne hemmelighet. Leger må slå tilbake mot bestikkelser (Doctors must fight back against kickbacks.) Helsevesenet er en høyrisikosektor for korrupsjon. Beste estimat er at mellom 10 % og 25 % av globale utgifter til offentlige anskaffelser av helsetjenester går tapt gjennom korrupsjon.1 BMJ 2014;348:g4184 (25 June 2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Dette gjør vaksinen med kroppen. (- Den nye vaksineteknologien fører til sterkere plager de første dagene etter vaksinasjon.) (- Ekspertene er likevel ikke tvil: ta vaksine.)

(Anm: Ny rapport: Dette gjør vaksinen med kroppen. Den nye vaksineteknologien fører til sterkere plager de første dagene etter vaksinasjon. Dette er de vanligste bivirkningene. Se hvilken vaksine som har flest dødelige bivirkninger. FLERE BIVIRKNINGER: 115 dødelige bivirkninger er registrert etter covid-vaksinene. Ekspertene er likevel ikke tvil: ta vaksine. (dagbladet.no 18.3.2021).)

- Enkelte med langvarig COVID opplever lindring etter vaksinasjon. (- "Det er mulig at det vedvarende viruset i langvarig COVID-19 kan være på et lavt nivå - ikke nok til å stimulere en kraftig immunrespons for å fjerne viruset, men nok til å forårsake symptomer. Aktivering av immunrespons viser derfor vei for terapeutisk viral klarering, "sier hun.)

(Anm: Some With Long COVID See Relief After Vaccination. Editor's note: Find the latest COVID-19 news and guidance in Medscape's Coronavirus Resource Center. Several weeks after getting his second dose of an mRNA vaccine, Aaron Goyang thinks his long bout with COVID-19 has finally come to an end. Goyang, who is 33 and is a radiology technician in Austin, Texas, thinks he got COVID-19 from some of the coughing, gasping patients he treated last spring. (…) An Immune System Boost? One possibility is that the virus continues to stimulate the immune system, which continues to fight the virus for months. If that is the case, Griffin says, the vaccine may be giving the immune system the boost it needs to finally clear the virus away. Donna Farber, PhD, a professor of microbiology and immunology at Columbia University, has heard the stories, too. "It is possible that the persisting virus in long COVID-19 may be at a low level — not enough to stimulate a potent immune response to clear the virus, but enough to cause symptoms. Activating the immune response therefore is therapeutic in directing viral clearance," she says. Farber explains that long COVID may be a bit like Lyme disease. Some patients with Lyme disease must take antibiotics for months before their symptoms disappear. (medpagetoday.com 17.3.2021).)

- Vaksinesuksessen er den nye månelandingen. Lars Peder Nordbakken i Civita vil gi æren til private innovatører. Han tar feil. (- Moderna brukte 63 dager fra viruset ble sekvensert til de kunne prøve ut den første vaksinedosen på et menneske.)

(Anm: Hilde Nagell, rådgiver, Tankesmien Agenda. Vaksinesuksessen er den nye månelandingen. Lars Peder Nordbakken i Civita vil gi æren til private innovatører. Han tar feil. Normalt tar det fire til ti år å utvikle en vaksine. Moderna brukte 63 dager fra viruset ble sekvensert til de kunne prøve ut den første vaksinedosen på et menneske. På litt over ett år var denne og flere andre vaksiner ute på markedet. I et debattinnlegg i Aftenposten vil Lars Peder Nordbakken i Civita gi all æren til private innovatører. (…) Offentlig finansiering I 2010 startet et offentlig finansiert prosjekt i amerikanske Darpa (Defense Advanced Research Projects Agency). Det stilte to spørsmål: - Hva om det kommer et ukjent, verdensomspennende virus? - Hva om vi kan bruke mRNA-teknologi til raskt å få på plass vaksiner? En mRNA-vaksine instruerer kroppen til selv å lage små deler av viruset. Deretter utvikler du antistoffer mot det. Fordelen er at vaksiner kan lages svært raskt. Darpa ligger under det amerikanske forsvarsdepartementet, men samarbeider med eksterne partnere og miljøer. De to første legemiddelselskapene som gjorde klinisk utprøving av vaksiner, hadde begge finansiering fra Darpa. (aftenposten.no 4.3.2021).)

- Markedet alene sikrer ikke vaksinesuksess. (- Effektive koronavaksiner utvikles rekordraskt.) (- I denne utviklingen finner Civita-økonom Lars Peder Nordbakken det endelige beviset på at venstresiden tar feil.) (- Da covid-19 slo til, hadde verden allerede en internasjonal mekanisme for fellesfinansiering av et bredt antall forskningsinitiativer.)

(Anm: Dagfinn Høybråten, generalsekretær Kirkens Nødhjelp. Markedet alene sikrer ikke vaksinesuksess. Effektive koronavaksiner utvikles rekordraskt. I denne utviklingen finner Civita-økonom Lars Peder Nordbakken det endelige beviset på at venstresiden tar feil. (…) Historien er full av eksempler på at fattige havner bakerst i køen når initiativet overlates til frie markedskrefter og et kappløp mellom de mest kjøpesterke. (…) Under svineinfluensaen for ti år siden kjøpte rike land opp hele produksjonen av vaksiner. Det samme kunne skjedd nå, hadde det ikke vært for et globalt samarbeid om utvikling og fordeling av koronavaksiner, med tung offentlig finansiering. (…) Da covid-19 slo til, hadde verden allerede en internasjonal mekanisme for fellesfinansiering av et bredt antall forskningsinitiativer. (Aftenposten 1. mars). (aftenposten.no 4.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Vaksinesuksessen viser at venstresiden tar feil. Vi lurer vi oss selv, hvis vi tror vi kan «misjonere» oss til suksess basert på statlige masterplaner.

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Vaksinesuksessen viser at venstresiden tar feil. Vi lurer vi oss selv, hvis vi tror vi kan «misjonere» oss til suksess basert på statlige masterplaner. Selv om det er for tidlig å skrive historien om vaksinekappløpet under covid-19-pandemien, vet vi allerede en hel del. Vi vet blant annet at det aldri før har lykkes å utvikle og teste så mange nye vaksiner på så kort tid. Ifølge The Economist er det på verdensbasis allerede utviklet 379 ulike covid-19-vaksiner under ett år etter publiseringen av den vitenskapelige spesifikasjonen av viruset. Disse befinner seg på ulike stadier i test- og godkjenningssyklusen. Syv vaksiner har, basert på anerkjente kriterier, oppnådd godkjent regulatorisk status i ett eller flere land. Og flere lovende kandidater, som Novawax Curevac, er på god vei til å oppnå det samme. (…) Uten vaksiner er det antatt at ufattelige 150 millioner mennesker ville stått i fare for å miste livet på grunn av viruset. (…) Nykommerne er mest innovative Bak dette alvoret kan vi skimte viktig lærdom om forskning og innovasjon for fremtiden. De leverandørene som leder an i kappløpet, og som ventelig også har lett for å tilpasse sine vaksiner til nye muterte virusvarianter, har det til felles at de har lykkes på grunnlag av helt ny vaksineteknologi, med betegnelsen mRNA. Når vi ser nærmere på hvem de ledende aktørene er, finner vi følgende: Innovatørene i front er nesten uten unntak relativt små og unge selskaper. Vi begynner etter hvert å dra kjensel på dem: Biontech (med Pfizer som partner) og Curevac fra Tyskland og Moderna og Novawax fra USA. Derimot finner vi ingen av de tre internasjonale vaksinegigantene i tetsjiktet. GlaxoSmithKlein (GSK), Merck og Sanofi har alle havnet langt bak i løpet. (…) Myndighetenes rolleforståelse er viktig En annen lærdom er knyttet til myndighetenes rolle. De har ikke fulgt den modellen som blant andre økonomen Mariana Mazzucato og en del på den norske venstresiden forfekter: At staten tar en ledende strategisk og koordinerende rolle for å realisere store samfunnsoppdrag, eller missions, ofte med referanse til det amerikanske månelandingsprosjektet Apollo. Vaksinekappløpet har fulgt et helt annet mønster. I stedet for å satse på statsstyrte prosjekter har myndighetene i Vesten heller valgt å utlyse en åpen konkurranse: De har tilbudt støtte til forskning og gått i kontraktsforhandlinger med de mest lovende enkeltaktørene etter hvert som det ble klart hvem de var. Den modellen som ligger an til å lykkes nå, er derfor utpreget åpen, polysentrisk og konkurransebasert, ledsaget av åpen tilgang til resultater fra offentlig finansiert forskning. Den mye omtalte Mazzucato-modellen er i motsetning til dette basert på at staten leder et utviklingsprogram. Programmet angir konkrete mål og teknologisk retning og inviterer utvalgte private aktører innenfor det myndighetsbestemte prosjektet. (aftenposten.no 28.2.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Eksperter: Stærkt usandsynligt at coronapatenter tvangsopløses.

(Anm: Eksperter: Stærkt usandsynligt at coronapatenter tvangsopløses. Den politiske debat om, hvorvidt tvangsopløsning af patenter kan skubbe mere fart i vaccineproduktionen, er uden hold i virkeligheden, lyder det fra to juridiske eksperter inden for medicinalbranchen. (medwatch.dk 18.2.2021).)

- Vildt regnestykke: Al coronavirus i verden kunne være i en coladåse.

(Anm: Vildt regnestykke: Al coronavirus i verden kunne være i en coladåse. En britisk matematiker har regnet lidt på, hvor meget coronavirussen ville fylde, hvis alle viruspartiklerne var samlet ét sted. (videnskab.dk 12.2.2021).)

- Få ord har blitt så forslitt det siste året som ordet dugnad. (- Men ubehaget ved det lille stikket, den lille risikoen for bivirkninger og den påfølgende beskyttelsen mot sykdom er lik for oss alle – og for vårt felles beste.)

(Anm: Få ord har blitt så forslitt det siste året som ordet dugnad. Det er ikke mye dugnad over en pandemihåndtering der både innsats og omkostninger er tungt skjevfordelt i befolkningen. Riktignok har vi i Norge et av klodens laveste covid-19-dødstall, men innsatsen har kastet mange ut i arbeidsledighet, gitt sannsynlig økende selvmordstall, gjort de ensomme mer ensomme, de fattige fattigere og de rike enda rikere. Like fullt er det nå på tide å hente frem ordet dugnad igjen. For koronavaksineringen er nettopp det: en frivillig, ubetalt fellesinnsats der vi alle yter vår lille skjerv for et felles gode. Det kan og bør sies mye om både vaksineprioriteringen og -fordelingen. Men ubehaget ved det lille stikket, den lille risikoen for bivirkninger og den påfølgende beskyttelsen mot sykdom er lik for oss alle – og for vårt felles beste. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. februar 2021.)

- Moderna venter å få inn over 150 milliarder kroner på koronavaksinen. (- Moderna venter å få en inntjening på 18,4 milliarder dollar på sin koronavaksine i 2021.)

(Anm: Moderna venter å få inn over 150 milliarder kroner på koronavaksinen. Moderna venter å få en inntjening på 18,4 milliarder dollar på sin koronavaksine i 2021. Det tilsvarer rundt 154 milliarder norske kroner. Dermed kan koronavaksinen bli svært innbringende for det amerikanske selskapet, viser selskapets regnskap som ble offentliggjort torsdag. Regnskapet viser dog ikke hvor mye de forventer å tjene på vaksinene etter at alle utgifter er betalt, altså resultatet på bunnlinjen. Selskapet ventes å levere 700 millioner vaksinedoser på globalt plan i år, men håper selv å nå en milliard. Moderna var den andre produsenten som fikk vaksinen godkjent i USA og EU etter Pfizer/Biontech. Det har tidligere blitt dokumentert at deres vaksine er den dyreste blant de seks produsentene som EU har inngått avtaler med. (dn.no 25.2.2021).)

- Den russiske covid-19-vaksinen Sputnik V er 91,6 prosent effektiv, ifølge en analyse publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. (- Er svært effektiv og tåles godt av deltakere over 18 år.)

(Anm: Legemiddelverket om Sputnik-vaksine: - Svært lovende. Den russiske covid-19-vaksinen Sputnik V er 91,6 prosent effektiv, ifølge en analyse publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.  (…) - Svært effektiv De foreløpig funnene viser at vaksinen, som gis i to doser, er svært effektiv og tåles godt av deltakere over 18 år i den siste fasen av klinisk testing, sier medforfatter Inna Dolzjikova ved Russlands nasjonale forskningssenter for epidemiologi og mikrobiologi. (dagbladet.no 22.1.2021).)

(Anm: Sputnik V COVID-19 vaccine candidate appears safe and effective. Denis Logunov and colleagues1 report their interim results from a phase 3 trial of the Sputnik V COVID-19 vaccine in The Lancet. The trial results show a consistent strong protective effect across all participant age groups. Lancet 2021 (Published: February 02, 2021).)

- Eksperter jubler over vaksinefunn: – Veldig gode nyheter.

(Anm: Eksperter jubler over vaksinefunn: – Veldig gode nyheter. Vaksineeksperter er svært positive etter nyheten om at Pfizer/Biontech-vaksinen kan være effektiv etter kun én dose. Fredag kom nyheten om at Pfizer/Biontech-vaksinen kan være hele 85 prosent effektiv etter kun én dose. (…) Studien, som er utført blant 9000 helsearbeidere ved Israels største sykehus, er omtalt i siste utgave av legetidsskriftet Lancet. (tv2.no 20.2.2021).)

- Bivirkninger av coronavaksine: − For meg kom det som en overraskelse.

(Anm: Bivirkninger av coronavaksine: − For meg kom det som en overraskelse. Sykepleier Caroline (36) og vernepleier Amalie (28) merket kroppens reaksjon på coronavaksinen godt. Bivirkninger slår ofte annerledes ut for unge mennesker enn eldre. Ekspertene forklarer hvordan – og forskjellene på de ulike vaksinene. (dagbladet.no 24.2.2021).)

- Vaksine: Dette er risikoen for senbivirkninger. Foreløpig er det lite bivirkninger forbundet med coronavaksinene. Her er hva ekspertene sier om senbivirkningene. (- Det er en teoretisk mulighet for at den immunologiske reaksjonen kan utløse eller forverre autoimmune sykdommer. Vi overvåker dette nøye. Det er ikke sett signaler om dette så langt, og vi tror sjansen for dette er liten. - Oppstår oftest tidlig.)

(Anm: Vaksine: Dette er risikoen for senbivirkninger. Foreløpig er det lite bivirkninger forbundet med coronavaksinene. Her er hva ekspertene sier om senbivirkningene. BIVIRKNINGER AV VAKSINENE: Fagmiljøene vet en del om hva risikoen for at det kan oppstå langtidsbivirkninger etter coronavaksinene er, og også hva slags bivirkninger det i tilfelle kan være snakk om. (…) - Det som kjennetegner begge vaksinene er at de gir en ganske kraftig immunologisk reaksjon i kroppen. Derfor vil mange tidlig oppleve bivirkninger som hodepine, slapphet, muskel- og leddsmerter og feber de første dagene etter vaksinering, sier Hortemo. - Det er en teoretisk mulighet for at den immunologiske reaksjonen kan utløse eller forverre autoimmune sykdommer. Vi overvåker dette nøye. Det er ikke sett signaler om dette så langt, og vi tror sjansen for dette er liten. - Oppstår oftest tidlig Even Fossum, forsker i immunologi ved Universitetet i Oslo (UiO), bekrefter at man ennå ikke vet mye om langtidsvirkninger av vaksinen. - Det må gjerne gå lang tid før man kan si noe om dette, men de fleste bivirkninger oppstår tidlig, også alvorlige, og foreløpig er det ikke rapportert om ennå. Det er et lovende tegn, sier han til Dagbladet. Til dem som er bekymret for seinvirkninger av en covid-19 vaksine, kan Fossum betrygge med at vaksinen så langt ser ut til å være både trygg og effektiv. (dagbladet.no 6.2.2021).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Er vi ikke alle vaksineprofitører? Audun Lysbakken bruker uttrykket vaksineprofitør når han skyter mot både myndigheter og legemiddelindustrien. Problemet er ikke bare at han bommer på blinken i kritikken sin, men samtidig viser han en manglende forståelse for pandemien og politikk.

(Anm: KARITA BEKKEMELLEM, administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen (LM). Er vi ikke alle vaksineprofitører? Audun Lysbakken bruker uttrykket vaksineprofitør når han skyter mot både myndigheter og legemiddelindustrien. Problemet er ikke bare at han bommer på blinken i kritikken sin, men samtidig viser han en manglende forståelse for pandemien og politikk. (…) LES OGSÅ Audun Lysbakken: Vaksineprofittens venner? (…) På rekordtid har legemiddelindustrien i samarbeid med akademia, veldedige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og stater forsket frem, utviklet, produsert og distribuert vaksinene som er det eneste som kan få slutt på denne pandemien. Lysbakken peker på at patenter på vaksinene holder produksjonen tilbake, mens sannheten er at patenter har gjort at det har blitt utviklet vaksiner så raskt. (…) Lysbakken kritiserer legemiddelindustrien og meg for manglende åpenhet, å ikke snakke med kritikere og at jeg anklager Leger uten grenser for å drive med konspirasjonsteorier når deres, som han selv skriver, «store synd var å stille spørsmål ved om industrien og rike land gjør nok for å sikre rettferdig fordeling.» (vg.no 12.2.2021).)

- Vaksineprofittens venner? Det er sjokkerende at Karita Bekkemellem stempler kritikere som konspirasjonsteoretikere, og skuffende at Dag Ingen Ulstein stikker hodet i sanden når fattige land krever å få vaksinere sin befolkning.

(Anm: Vaksineprofittens venner? Det er sjokkerende at Karita Bekkemellem stempler kritikere som konspirasjonsteoretikere, og skuffende at Dag Ingen Ulstein stikker hodet i sanden når fattige land krever å få vaksinere sin befolkning. Om hensynet til legemiddelselskapene får trumfe kampen for rettferdig vaksinefordeling, ender vi alle opp som tapere. (…) Ifølge analysebyrået EIU vil de fleste lavinntektsland ikke ha tilstrekkelig vaksinedekning før i 2023. En mer talende og opprørende illustrasjon på hvordan pandemien treffer ulikt er vanskelig å forestille seg, og bør gjøre inntrykk på oss alle. Det bør dessuten gjøre inntrykk på vaksineprodusentene selv. Det er derfor sjokkerende å høre Karita Bekkemellem, Legemiddelindustriens sjeflobbyist i Norge, anklage Leger uten grenser for konspirasjonsteorier og angrep på demokratiet i Dagsnytt 18 tirsdag 9. februar. Leger uten grensers store synd var å stille spørsmål ved om industrien og rike land gjør nok for å sikre rettferdig fordeling. Stridens kjerne er hvordan markedsmakt definerer den globale pandemihåndteringen. Og, den handler om hvordan Norge, sammen med andre rike land, feiger ut når denne markedsmakten utfordres i kampen for rettferdig fordeling av vaksiner. (vg.no 11.2.2021).)

- COVID-19-vaksinasjon for mennesker med alvorlig psykisk sykdom: hvorfor, hva og hvordan? (- Psykiatriske lidelser, og spesielt alvorlig psykisk sykdom, er assosiert med en økt risiko for alvorlig akutt respiratorisk syndrom coronavirus 2-infeksjon og COVID-19-relatert sykdom og dødelighet.) (- Personer med alvorlig psykisk sykdom bør derfor prioriteres i vaksineallokeringsstrategier.)

(Anm: COVID-19 vaccination for people with severe mental illness: why, what, and how? Summary Psychiatric disorders, and especially severe mental illness, are associated with an increased risk of severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 infection and COVID-19-related morbidity and mortality. People with severe mental illness should therefore be prioritised in vaccine allocation strategies. Here, we discuss the risk for worse COVID-19 outcomes in this vulnerable group, the effect of severe mental illness and psychotropic medications on vaccination response, the attitudes of people with severe mental illness towards vaccination, and, the potential barriers to, and possible solutions for, an efficient vaccination programme in this population. The Lancet Psychiatry 2021 (Published: February 03, 2021).)

- Informasjonen om John Bell: hvordan saken om Oxford-professoren avslører en åpenhetskrise i regjeringen. Idet testingen og Oxford AstraZeneca-vaksinen blir hyllet som en suksess i Storbritannia, hvorfor vil ikke Oxford University eller regjeringen avsløre den "lange listen" over økonomiske Interessekonflikter til en høyt profilert forsker i sentrum av begge?

(Anm: Tracking down John Bell: how the case of the Oxford professor exposes a transparency crisis in government. As testing and the Oxford AstraZeneca vaccine are hailed as UK pandemic successes, why won’t Oxford University or the government disclose the “long list” of financial interests of a high profile researcher at the centre of both? Paul D Thacker investigates Since the covid-19 outbreak began early last year, John Bell, regius professor of medicine at Oxford University, has held high profile roles in the UK government’s epidemic response while also working with AstraZeneca on the vaccine. But both Oxford and the government have refused to disclose Bell’s financial interests after The BMJ filed freedom of information (FOI) requests. More alarmingly, it appears that the government is referring media enquiries about Bell through the Cabinet Office and is scrutinising a reporter for The BMJ as it has other reporters it finds troublesome.1The BMJ has been unable to gain either direct contact with Bell or contact through his employer, Oxford University, despite multiple attempts. The Daily Mail reported on Bell’s financial ties in September 2020, noting that he had £773 000 (€893 000; $1.1m) worth of shares in the pharmaceutical company Roche.2 The newspaper published the story after Roche sold the government £13.5m of antibody tests, which Public Health England later found to be unreliable. Bell had headed the National Covid Testing Scientific Advisory Panel and chaired the government’s test approvals group, but he told the Mail that he had no role in the purchase and that he had disclosed to the government “a long list of my interests.” The government and Oxford University’s failure to be open about Bell’s financial ties make it impossible for the public to know what, if any, interests the professor has when influencing key decisions about which of the many covid-19 tests the UK should purchase. BMJ 2021;372:n490.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: OIG Details Missteps by Universities Handling Suspected Misconduct in NSF-Funded Research. (jdsupra.com 23.2.2021.)

(Anm: ‘Conference organizers have ignored this:’ How common is plagiarism and duplication in abstracts? (retractionwatch.com 16.2.2021).)

- Toveisforbindelse mellom COVID-19 og psykiatrisk lidelse: retrospektive kohortstudier av 62 354 COVID-19-tilfeller i USA.

(Anm: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA. (…) Interpretation Survivors of COVID-19 appear to be at increased risk of psychiatric sequelae, and a psychiatric diagnosis might be an independent risk factor for COVID-19. Although preliminary, our findings have implications for clinical services, and prospective cohort studies are warranted. The Lancet Psychiatry 2020 (Published:November 09, 2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (- Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring.)

(Anm: Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (…) Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring. Både synet og hørselen hennes er sterkt redusert. Når hun blir redd, kan hun skade seg selv ved å slå seg selv i ansiktet. (aftenposten.no 22.9.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- En felles tilnærming for vaksine i bofellesskap vil være verdig. (- Opprinnelig var disse prioritert for vaksine samtidig med beboerne i sykehjem, men ved en revidering «forsvant» boformer utenom sykehjem ut av denne felles tilnærmingen.)

(Anm: En felles tilnærming for vaksine i bofellesskap vil være verdig. Øyvind Nordbø, pårørende. Mange pårørende frykter at det er økt risiko for alvorlig sykdom og død blant utviklingshemmede. (…) Utviklingshemning innebærer ulike grader av lærevansker og opptil flere kroniske sykdommer. Noen er tildelt heldøgns omsorgstjenester og bor i bofellesskap eller omsorgsboliger. Vanskelig å forstå Opprinnelig var disse prioritert for vaksine samtidig med beboerne i sykehjem, men ved en revidering «forsvant» boformer utenom sykehjem ut av denne felles tilnærmingen. Begrunnelsen var at de er en sammensatt gruppe og at mange av dem uansett vil være prioritert på grunn av høy alder eller sykdom/tilstand. (aftenposten.no 9.2.2021).)

- Ny TV2-dokumentar sætter fokus på pårørende til psykisk syge. DOKUMENTAR: For de fleste pårørende til et menneske med psykisk sygdomer det en kæmpe belastning. Hvor stor belastningen egentlig er, fortæller en gruppe forældre om i dokumentarfilmen

(Anm: Ny TV2-dokumentar sætter fokus på pårørende til psykisk syge. DOKUMENTAR: For de fleste pårørende til et menneske med psykisk sygdomer det en kæmpe belastning. Hvor stor belastningen egentlig er, fortæller en gruppe forældre om i dokumentarfilmen. De pårørende, som får vises på TV2 i aften. Forældrene i filmen er med i en pårørendegruppe under foreningen Bedre Psykiatri. Gruppen ledes af en psykolog og mødes 10 gange. Filmen følger forældrene møde for møde, hvor vi ser dem både grine og græde – mest det sidste – mens de beretter om, hvordan det er at se et elsket barn lide psykisk, om deres egen sorg og fortvivlelse, og om hvordan de føler sig magtesløse og svigtede af både arbejdsgivere, behandlere og samfund. Det fremgår, at de synes det psykiatriske behandlingssystem sjældent evner at give børnene den rigtige behandling, og at de ser sig selv efterladt på sidelinjen, hvor ingen tager dem i hånden eller gør brug af deres erfaringer. Konsekvenserne for forældrene er ofte så belastende, at de enten går ned med stress, udvikler angst, bliver skilt eller fyret fra deres job. (…) Filmen er produceret af Bullitt Film og sendes på TV2 tirsdag den 12. januar kl. 22.25. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.1.2020).)

- Nye mutationer: Coronavirussen kan være på vej mod sin optimale variant. (- »Ligevægt betyder, at virussen indgår i et perfekt samspil med værten og har optimale muligheder for at replikere sig i kroppens celler.«)

(Anm: Nye mutationer: Coronavirussen kan være på vej mod sin optimale variant. Coronavirussen er stadig i gang med at tilpasse sig mennesker. Indtil virussen når sit optimale evolutionære stadie, er det forventet, at den muterer konstant, siger forskere. Lige da vi var ved at ånde lettet op ved udsigten til, at vi alle kan være vaccineret til sommer, kommer der meldinger om nye coronavirus-varianter, som til en vis grad kan modstå de antistoffer, immunforsvaret danner. (…) Virussen på vej mod sin optimale form De mange nye varianter og mutationer, vi hører om i øjeblikket, kan ifølge virologer være et tegn på, at coronavirussen stadig er i gang med at tilpasse sig sin nye vært – mennesket. »Det kan være et udtryk for, at virussen ikke har opnået sit optimale stadie. På sit optimale udviklingstrin er virussen i ligevægt med sin nye vært,« siger Allan Randrup Thomsen, der er professor i virologi på Københavns Universitet. »Ligevægt betyder, at virussen indgår i et perfekt samspil med værten og har optimale muligheder for at replikere sig i kroppens celler.« (videnskab.dk 4.2.2021).)

- Forskere: Slik påvirker covid-19 psyken. (- En av fem covid-19-pasienter utvikler en psykisk lidelse innen tre måneder, viser en omfattende ny studie.) (- Her kommer det også frem at en spesiell gruppe har hele 65 prosent høyere risiko for å bli corona-smittet.) (- Mer utsatt for corona.) (- Studien viser også at personer som allerede hadde en mental sykdom, hadde 65 prosent høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med covid-19 enn de som ikke hadde dette fra tidligere.)

(Anm: Forskere: Slik påvirker covid-19 psyken. En av fem covid-19-pasienter utvikler en psykisk lidelse innen tre måneder, viser en omfattende ny studie. Her kommer det også frem at en spesiell gruppe har hele 65 prosent høyere risiko for å bli corona-smittet. (…) Mer utsatt for corona Studien viser også at personer som allerede hadde en mental sykdom, hadde 65 prosent høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med covid-19 enn de som ikke hadde dette fra tidligere. Dette funnet er kontrollert for risikofaktorer som alder, kjønn, og underliggende forhold. For å være sikre på at funnene kunne kobles direkte til covid-19, sammenlignet forskerne også data fra en rekke andre forhold, som influensa og andre luftveisinfeksjoner. – Dette funnet var uventet og trenger nærmere undersøkelser. I mellomtiden bør det å ha en psykisk diagnose settes på listen for risikofaktorer for covid-19, sier Dr Max Taquet ved National Institute for Health Research, som også er en av forfatterne av studien, til britiske The Guardian. Flere eksperter på mental helse sier at dette føyer seg inn i rekken av den stadig økende kunnskapen om at covid-19 kan påvirke hjernen og sinnet, og føre til en økende risiko for en rekke psykiske sykdommer. – Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av psykologiske stressfaktorer knyttet til denne pandemien og de fysiske følgene av sykdommen, sier Michael Bloomfield, psykiater ved University College London. Simon Wessely, professor i psykiatri ved King’s College i London, sier at funnet i studien om at personer med psykiske lidelser har høyere risiko for å få covid-19, stemmer med tidligere erfaringer fra smitteutbrudd. – Covid-19 påvirker sentralnervesystemet, og kan dermed øke risikoen for ytterligere lidelser. Men denne studien bekrefter at dette ikke forklarer alt, og at risikoen øker med tidligere helseproblemer. Bare tiden vil vise om forekomsten av psykisk sykdom etter covid-19 vil fortsette å øke også etter denne tremånedersperioden som er inkludert i studien, påpeker forskerne. (vg.no 15.11.2020).)

- En av fem COVID-19 pasienter utvikler psykisk sykdom innen 90 dager - studie.

(Anm: One in five COVID-19 patients develop mental illness within 90 days – study. LONDON (Reuters) - Many COVID-19 survivors are likely to be at greater risk of developing mental illness, psychiatrists said on Monday, after a large study found 20% of those infected with the coronavirus are diagnosed with a psychiatric disorder within 90 days. (…) The study, published in The Lancet Psychiatry journal, analysed electronic health records of 69 million people in the United States, including more than 62,000 cases of COVID-19. In the three months following testing positive for COVID-19, 1 in 5 survivors were recorded as having a first time diagnosis of anxiety, depression or insomnia. This was about twice as likely as for other groups of patients in the same period, the researchers said. The study also found that people with a pre-existing mental illness were 65% more likely to be diagnosed with COVID-19 than those without. Mental health specialists not directly involved with the study said its findings add to growing evidence that COVID-19 can affect the brain and mind, increasing the risk of a range of psychiatric illnesses. “This is likely due to a combination of the psychological stressors associated with this particular pandemic and the physical effects of the illness,” said Michael Bloomfield, a consultant psychiatrist at University College London. Simon Wessely, regius professor of psychiatry at King’s College London, said the finding that those with mental health disorders are also at higher risk of getting COVID-19 echoed similar findings in previous infectious disease outbreaks. “COVID-19 affects the central nervous system, and so might directly increase subsequent disorders. But this research confirms that is not the whole story, and that this risk is increased by previous ill health,” he said. (theguardian.com 10.11.2020).)

- Legemiddelverket har totalt mottatt 587 meldinger om mistenkte bivirkninger. (- Av disse er 282 meldinger behandlet. 100 er klassifisert som alvorlige og 182 er klassifisert som lite alvorlige.) (- I flere europeiske land er det rapportert om tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner, blant annet anafylaksi, etter vaksinasjon.) (- Det er så langt behandlet 56 meldinger om dødsfall hos sykehjemsbeboere som er vaksinert.)

(Anm: Meldinger om mulige bivirkninger etter koronavaksine per 2. februar 2021. Legemiddelverket har totalt mottatt 587 meldinger om mistenkte bivirkninger. Av disse er 282 meldinger behandlet. 100 er klassifisert som alvorlige og 182 er klassifisert som lite alvorlige. (…) Oppmerksom på allergiske reaksjoner I flere europeiske land er det rapportert om tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner, blant annet anafylaksi, etter vaksinasjon. Slike reaksjoner er veldig sjeldne og kan forekomme ved all vaksinasjon, men er observert oftere enn forventet med mRNA-vaksiner mot covid-19. Alvorlige allergiske reaksjoner oppstår vanligvis raskt, kan være livstruende og krever umiddelbart behandling. Derfor er anafylaksiberedskap et krav på alle vaksinasjonssteder. (…) I forrige uke ble bemanningen hos RELIS og FHI styrket slik at bivirkningsmeldingene blir behandlet raskere. Det er så langt behandlet 56 meldinger om dødsfall hos sykehjemsbeboere som er vaksinert. (legemiddelverket.no 4.2.2021).)

- Oslo har fått nok vaksiner til alle prioriterte ansatte på sykehjem. (- Bivirkningene bekymrer ikke Legemiddelverket.) (- De ser ingen tegn til uventede eller alvorlige bivirkninger i Norge.)

(Anm: Oslo har fått nok vaksiner til alle prioriterte ansatte på sykehjem. Men de tør ikke vaksinere alle nå. Helsepersonell har måttet bli hjemme fra jobb på grunn av bivirkninger fra koronavaksinen. Som ventet. I Norge prioriteres helsepersonell for koronavaksinen. I første omgang er det ansatte som er vanskelig å erstatte, som leger og sykepleiere, som får vaksinen. (…) Konsekvensen av å vaksinere alle samtidig kan nemlig få store følger. Det så vi i Sverige. Der fikk 100 av 400 vaksinerte ved to sykehus bivirkninger etter første dose. Flere måtte holde seg hjemme. (…) Ikke bekymret Bivirkningene bekymrer ikke Legemiddelverket. De ser ingen tegn til uventede eller alvorlige bivirkninger i Norge. De publiserer ukentlige rapporter om bivirkninger. Bivirkningene er i tråd med det som står i produktinformasjonen, skriver de. Det vanligste er: - Hodepine – Utmattelse – Uvelhetsfølelse – Feber – Kvalme - Generelle smerter Symptomer merkes ofte 1–2 dager etter vaksinering. Det varer i omtrent 2–3 døgn. Over 50 prosent av de vaksinerte forventes å få smerter på stikkstedet, ifølge FHI. Hodepine og tretthet er typiske symptom. De fleste tåler bivirkningene godt. Andre opplever imidlertid betydelige plager de første dagene, ifølge Legemiddelverket. Bivirkningene er kraftigst etter dose 1 for Astra Zeneca-vaksinen. For Biontech/Pfizer- og Moderna-vaksinene er det omvendt. Helsepersonell får nå Astra Zeneca-vaksinen, som ikke brukes på de over 65 år. Tidligere ble de vaksinert med Pfizer-vaksinen. (aftenposten.no 9.3.2021).)

- Legemiddelverket om Australias Johnson &Johnson-nei: − Svært overrasket. (- UT AV DET BLÅ: Steinar Madsen så ikke Australias nei takk til Johnson & Johnson-vaksine komme.) (- Regjeringen har ikke til hensikt å kjøpe ytterligere adenovirusvaksiner på dette tidspunktet, sier en talsmann fra den australske regjeringen til Sydney Morning Herald.)

(Anm: Legemiddelverket om Australias Johnson &Johnson-nei: − Svært overrasket. Fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket tror ikke Australias nei takk til Johnson & Johnson-vaksinen vil få konsekvenser for Europa. Det sier Madsen til VG etter at det mandag ble klart at Australia takker nei til Johnson & Johnson-vaksinen. Årsaken er at Johnson & Johnson-vaksinen er for lik AstraZeneca-vaksinen, bekrefter den australske regjeringen til ABC News. – Janssen-vaksinen er en «adenovirus-vaksine», samme type vaksine som AstraZeneca-vaksinen. Regjeringen har ikke til hensikt å kjøpe ytterligere adenovirusvaksiner på dette tidspunktet, sier en talsmann fra den australske regjeringen til Sydney Morning Herald. (vg.no 13.4.2021).)

- Felles kunngjøring fra CDC og FDA om Johnson & Johnson vaksine mot COVID-19.

(Anm: Joint CDC and FDA Statement on Johnson & Johnson COVID-19 Vaccine. The following statement is attributed to Dr. Peter Marks, director of the FDA’s Center for Biologics Evaluation and Research and Dr. Anne Schuchat, Principal Deputy Director of the CDC. As of April 12, more than 6.8 million doses of the Johnson & Johnson (Janssen) vaccine have been administered in the U.S. CDC and FDA are reviewing data involving six reported U.S. cases of a rare and severe type of blood clot in individuals after receiving the J&J vaccine. In these cases, a type of blood clot called cerebral venous sinus thrombosis (CVST) was seen in combination with low levels of blood platelets (thrombocytopenia). All six cases occurred among women between the ages of 18 and 48, and symptoms occurred 6 to 13 days after vaccination. Treatment of this specific type of blood clot is different from the treatment that might typically be administered. Usually, an anticoagulant drug called heparin is used to treat blood clots. In this setting, administration of heparin may be dangerous, and alternative treatments need to be given. (fda.gov 13.4.2021).)

- Oxford setter doseringer på pause i forsøk med AstraZeneca-vaksine mot Covid-19 hos barn, tenåringer.

(Anm: Oxford Pauses Dosing in Trial of AstraZeneca Covid-19 Vaccine in Children, Teenagers. Concerns about rare blood-clotting issues disrupt small-scale U.K. study of shot in younger people. The University of Oxford said it has paused administering doses of the Covid-19 vaccine it developed with AstraZeneca PLC in a small U.K. study to test the shot in children and teenagers, pending further information about rare blood-clotting issues in adults who have received it. (wsj.com 6.4.2021).)

- EUs legemiddeltilsyn: Blodpropp en svært sjelden bivirkning av AstraZeneca-vaksinen. (- Det er påvist 222 mulige bivirkningstilfeller i EU.)

(Anm: EUs legemiddeltilsyn: Blodpropp en svært sjelden bivirkning av AstraZeneca-vaksinen. EUs legemiddeltilsyn (EMA) følger anbefalingen fra Norges representant, men sier fordelene av vaksinen er større enn ulempene. Det er påvist 222 mulige bivirkningstilfeller i EU. (nrk.no 7.4.2021).)

- Andre begynner å skjønne nå.

(Anm: - Andre begynner å skjønne nå. Overlege Pål André Holme er glad for at EUs vaksinesjef nå mener å se den samme sammenhengen mellom AstraZenecas vaksine og blodpropp som han og kollegene «så for tre og en halv uke siden». Nå må EU oppdatere lista over vaksinens bivirkninger, mener han. ASTRAZENECA-VAKSINEN: Overlege ved Rikshospitalet, Pål Andre Holme, sier det er en sammenheng mellom pasientene med blodpropp (dagbladet.no 7.4.2021).)

(Anm: VAXZEVRIA/COVID-19 Vaccine AstraZeneca: Forbindelse mellem vaccinen og forekomsten af trombose i kombination med trombocytopeni. VAXZEVRIA/COVID-19 Vaccine AstraZeneca: Forbindelse mellem vaccinen og forekomsten af trombose i kombination med trombocytopeni. AstraZeneca A/S vil i samarbejde med det Europæiske Lægemiddelagentur (EMA) og Lægemiddelstyrelsen informere om følgende: (laegemiddelstyrelsen.dk 13.4.2021).)

- Nyoppdaget katastrofal antistoffdannelse etter AstraZeneca-vaksinen. Antistoffene som ser ut til å gi alvorlige komplikasjoner etter at man har fått AstraZeneca-vaksinen, er identifisert. (- Det har vært postulert at slike antistoffer kan induseres av polyanioner på bakterieoverflater som kan binde platefaktor 4 på samme måte som heparin. Det er beskrevet økt forekomst av slike antistoffer hos individer med periodontitt (9). På grunn av immunologisk hukommelse kan disse i teorien være disponert for heparinindusert trombocytopeni-lignende tilstander ved visse triggere senere.)

(Anm: Nyoppdaget katastrofal antistoffdannelse etter AstraZeneca-vaksinen. Antistoffene som ser ut til å gi alvorlige komplikasjoner etter at man har fått AstraZeneca-vaksinen, er identifisert. Initiativet og analysene kom fra verdens nordligste behandlingstjeneste. Torsdag 11.3.2021 våknet vi til nyheten om at flere land tok pause i vaksinering med AstraZenecas covid-19-vaksine på grunn av meldinger om tromboser. (…) Tromboser er ikke uvanlig, og man forventer at en viss andel av de vaksinerte vil utvikle trombose, uten at dette har sammenheng med vaksinen. Like fullt kan trombosetilstander være svært alvorlige, og for en vaksine som skal brukes på millioner av friske mennesker, er det viktig å undersøke en eventuell sammenheng og hyppigheten av dette nærmere. Tromboser er vanligvis ikke assosiert med antistoffer. For oss ved den nasjonale tjenesten for avansert trombocyttimmunologi var det en vanlig dag på jobben. (…) Verdens nordligste behandlingstjeneste Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi er lokalisert ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (1). Her tilbys et bredt analyserepertoar for utredning av trombocyttimmunologiske tilstander. (…) Dyktige bioingeniører, ingeniører, forskere og leger samarbeider tett for å levere et utredningstilbud av høy kvalitet. I samarbeid med immunologisk forskningsgruppe ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet publiserer vi forskning på internasjonalt nivå innen feltet. Tidsskr Nor Legeforen 2021 - Publisert: 10. april 2021.)

- AstraZeneca-funn publisert i prestisjetidsskrift: Pasientene var mellom 32 og 54 år. (- Alle var helsearbeidere.)

(Anm: AstraZeneca-funn publisert i prestisjetidsskrift: Pasientene var mellom 32 og 54 år. De kastet seg rundt da sjeldne blodpropp-tilfeller oppsto i etterkant av vaksinering med AstraZeneca. Nå er arbeidet til de norske forskerne publisert i verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrift. Pasienter mellom 32 og 54 år Forskningen var et samarbeid mellom OUS, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Akershus universitetssykehus (Ahus). Fredag ble forskningsartikkelen publisert i New England Journal of Medicine, som regnes som verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrift. I artikkelen kommer alder og kjønn på de fem innlagte pasientene på Rikshospitalet frem. De tre kvinnene som døde var 37, 42 og 54 år gamle. En kvinne på 39 år og en mann på 32 år er nå friske. Alle var helsearbeidere. – Disse funnene er ekstremt alvorlige. Jeg kan knapt nok tenke meg noe mer alvorlig enn fatale, dødelige bivirkninger for tre av fem. Mer alvorlig kan det ikke bli, sier Pål André Holme på en pressekonferanse om artikkelen lørdag. (vg.no 10.4.2021).)

- Mottok Pfizer-honorar – medpubliserte artikkel om AstraZeneca-vaksinen. (- Overlege og professor ved Oslo universitetssykehus Pål André Holme har mottatt over en million kroner fra Pfizer og Bayer de siste fem årene.)

(Anm: Mottok Pfizer-honorar – medpubliserte artikkel om AstraZeneca-vaksinen. MOTTOK MILLIONBELØP: Overlege og professor ved Oslo universitetssykehus Pål André Holme har mottatt over en million kroner fra Pfizer og Bayer de siste fem årene. Dette mens han medpubliserte en artikkel om AstraZeneca-vaksinen. De siste fem årene har overlege Pål André Holme mottatt over en million kroner fra Pfizer og Bayer. Han og flere av medforfatterne bak AstraZeneca-fagartikkelen avviser at det er finansielle interessekonflikter. Det skriver Klassekampen torsdag. (vg.no 15.4.2021).)

- Støtter føre var. Alltid oppgi potensielle interessekonflikter, mener leger: HABIL: Det bør ikke være opp til den enkelte lege å vurdere habilitet, mener Legenes etikkråd, Legeforeningens tidsskrift og Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk.

(Anm: Støtter føre var. Alltid oppgi potensielle interessekonflikter, mener leger: HABIL: Det bør ikke være opp til den enkelte lege å vurdere habilitet, mener Legenes etikkråd, Legeforeningens tidsskrift og Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk. Norske forskeres undersøkelser av bivirkninger etter Astrazeneca-vaksinen er blitt verdenskjent, særlig etter at de forrige fredag fikk på trykk en fagartikkel om temaet i New England Journal of Medicine. (klassekampen.no 16.4.2021).)

- Dette er et alvorlig forskningsetisk brudd. Man svarer ikke nei på at man ikke har interessekonflikter når man publiserer om bivirkninger og samtidig har mottatt millionbeløp fra konkurrentene.

(Anm: Kristian Gundersen @KristianGunder 15. apr. Dette er et alvorlig forskningsetisk brudd. Man svarer ikke nei på at man ikke har interessekonflikter når man publiserer om bivirkninger og samtidig har mottatt millionbeløp fra konkurrentene. (twitter.com 15.4.2021).)

- Forsker tar selvkritikk etter AstraZeneca-artikkel. (- Overfor avisen avviste han at det var noen etiske problemer med dette.)

(Anm: Forsker tar selvkritikk etter AstraZeneca-artikkel. Forsker og lege Pål Andre Holme tar selvkritikk for ikke å ha informert om at han tidligere har tatt oppdrag for Pfizer i en artikkel om AstraZeneca-vaksinen. Dette kom frem torsdag. På tross av at han tidligere hadde fått betalt av Pfizer, oppga Holme at han ikke har noen forbindelser som kan skape tvil om hans habilitet da han leverte artikkelen om de mulige bivirkningene til Pfizer-konkurrent AstraZeneca, skriver Klassekampen. Overfor avisen avviste han at det var noen etiske problemer med dette. (vg.no 16.4.2021).)

- Publiserte artikkel om biverknadane av AstraZeneca – har tatt imot honorar frå konkurrentane.

(Anm: Publiserte artikkel om biverknadane av AstraZeneca – har tatt imot honorar frå konkurrentane. No innrømmer Pål André Holme at det kan oppfattast som uheldig at han ikkje opplyste om utbetalingane frå dei vaksinerelaterte legemiddelfirmaa. (nrk.no 15.4.2021).)

- Legen som undersøkte bivirkninger av Astrazeneca-vaksinen, har hatt oppdrag for konkurrenten Pfizer: OPPLYSTE IKKE OM PFIZER-HONORAR.

(Anm: Legen som undersøkte bivirkninger av Astrazeneca-vaksinen, har hatt oppdrag for konkurrenten Pfizer: OPPLYSTE IKKE OM PFIZER-HONORAR. LEDET ARBEIDET: Overlege og professor ved avdeling for blodsykdommer ved OUS ledet det kliniske arbeidet med å undersøke bivirkninger av Astrazeneca-vaksinen. LØNN: De siste fem årene har lege Pål André Holme mottatt over 1 million kroner fra Pfizer og Bayer. Han oppga ingen interessekonflikter da han medpubliserte en artikkel om Astrazeneca-vaksinen. Fredag publiserte det prestisjetunge medisintidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM) en fagartikkel om bivirkninger av Astrazeneca-vaksinen. (klassekampen.no 15.4.2021).)

- Snur etter pengerefs:  - Vi ser at det kan oppfattes som uheldig for vår habilitet at vi ikke har oppgitt opplysninger om utbetaling fra alle vaksinerelaterte legemiddelfirmaer i forbindelse med artikkelen i New England Journal of Medicine (NEJM), skriver Pål André Holme, overlege ved OUS professor ved UiO, i en e-post til Dagbladet. (- Klassekampens sak vakte reaksjoner, blant annet fra advokat Jon-Wessel-Aas.)

(Anm: Snur etter pengerefs:  - Vi ser at det kan oppfattes som uheldig for vår habilitet at vi ikke har oppgitt opplysninger om utbetaling fra alle vaksinerelaterte legemiddelfirmaer i forbindelse med artikkelen i New England Journal of Medicine (NEJM), skriver Pål André Holme, overlege ved OUS professor ved UiO, i en e-post til Dagbladet. 9. april publiserte forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge resultatene av en studie hvor de mener å ha påvist en sammenheng mellom AstraZenecas coronavaksine og alvorlige blodpropptilfeller. Holme ledet arbeidet med studien. Torsdag skriver avisa Klassekampen at Holme mellom 2015 og 2019 mottok honorarer fra legemiddelfirmaene Pfizer og Bayer. Tallene er hentet fra en oversikt publisert av Dagens Medisin. Honorarene var opprinnelig ikke opplyst i forskningsartikkelen. - Det burde vi ha gjort, selv om vi fortsatt er av den oppfatning at dette ikke har direkte relevans for det medisinske innhold vi har publisert i artikkelen. Derfor har nå hele forfattergruppen valgt å supplere "Disclosure Forms" (Conflict of interest) tilknyttet artikkelen i NEJM fra 9. april, slik at all tvil rundt habilitet ryddes til side, fortsetter Holme. Klassekampens sak vakte reaksjoner, blant annet fra advokat Jon-Wessel-Aas. - Slik det framstår nå, i en kontekst der hele samfunnet følger med på hvilke vaksiner som velges, er det er både uheldig og uklokt av Holme. Det er alltid bedre å være åpen og transparent. Hadde han vært åpen, hadde det ikke vært noe å kritisere, sa han til Dagbladet før det ble klart at forskerne ville oppdatere opplysningene, og fortsatte: - Dette slår dessverre først og fremst slår tilbake på ham selv. Det gjelder generelt i slike sammenhenger, at man kommer lengst med åpenhet. Det han har utsatt seg selv for, er at noen vil kunne stille spørsmålet: «hvorfor har han ikke opplyst om det». I avisoppslagene framstår det nå som en avsløring. Kommunikasjonsrådgiver Anders Bayer ved OUS skriver i en e-post til Dagladet: - I angjeldende sak har Pål Andre Holme og hans medarbeidere utelukkende publisert kliniske funn som del av et behandlingsforløp (case report), ikke forskning. Det er videre ingen sammenheng mellom ytelser fra industri og det kliniske arbeidet og de observasjonene som ligger til grunn for publikasjonen, skriver han, og fortsetter: - Bivirkningene ville naturligvis blitt rapportert uavhengig av vaksineprodusent. Arbeidsgiver er informert om de oppdrag og honorar som det reises spørsmål om i saken, opplyser Bayer. - Holme har også gjennom flere år lagt vekt på åpenhet og transparens omkring dette, jfr. artikkelelen «Åpenhetslegene» i Dagens Medisin. (dagbladet.no 15.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Oppsiktsvekkende overkjøring. VIL IKKE SKROTE ASTRAZENECA: Helseminister Bent Høie.

(Anm: Oppsiktsvekkende overkjøring. VIL IKKE SKROTE ASTRAZENECA: Helseminister Bent Høie. Bent Høie overkjører FHI og holder døren på gløtt for den skandaliserte vaksinen fra AstraZeneca.(…) I denne situasjonen tør ikke den norske regjeringen å si nei til AstraZeneca. De forlenger pausen og setter heller ned et utvalg. Folkehelseinstituttet derimot, vil skrote vaksinen fra AstraZeneca. Det er deres klare råd fordi risikoen for alvorlig sykdom av vaksinen kan være høyere enn risikoen ved covid-19. Det er overraskende at regjeringen overkjører FHI. (vg.no 15.4.2021).)

- Vaksineforsker: – Det begynner å bli klarere at denne typen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger.

(Anm: Vaksineforsker: – Det begynner å bli klarere at denne typen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger. I USA har det blitt oppdaget tilfeller av alvorlig blodpropp hos personer som har blitt vaksinert med Janssen. Sannsynlig at bruken av vaksinene fortsatt pauses, mener forsker. (…) – Funnene i USA tyder på at forklaringen på disse alvorlig bivirkningene er knyttet til selve vaksineformatet, som er felles for AstraZeneca, Janssen og Sputnik, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo til TV 2. (tv2.no 13.4.2021).)

- Derfor ville FHI droppe AstraZeneca-vaksinen. Alle i Norge vil ha større risiko for sykdom og død ved å velge AstraZeneca-vaksinen enn å vente på en annen, slår FHI fast. (- Regjeringen mener det er for tidlig å ta vaksinen helt ut, og stabler i stedet på plass en ny ekspertgruppe som skal undersøke både AstraZeneca og Johnson & Johnson videre.)

(Anm: Derfor ville FHI droppe AstraZeneca-vaksinen. Alle i Norge vil ha større risiko for sykdom og død ved å velge AstraZeneca-vaksinen enn å vente på en annen, slår FHI fast. olkehelseinstituttet (FHI) vil droppe AstraZeneca-vaksinen fordi de mener risikoen er for høy. Regjeringen mener det er for tidlig å ta vaksinen helt ut, og stabler i stedet på plass en ny ekspertgruppe som skal undersøke både AstraZeneca og Johnson & Johnson videre. I det faglige grunnlaget for FHIs anbefaling til regjeringen, veies risikoen for død og sykdom ved vaksinen opp mot andre faktorer: - Risiko for sykdom og død av coronaviruset - Utsettelse av vaksinasjonsprogrammet – Smittesituasjonen - Tillit til vaksinen. OBS! FHI understreker at det er mange forbehold ved sine anslag. Det er særlig usikkerhet rundt hvor «vanlig» den sjeldne bivirkningen etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen er. Smittesituasjonen vil også endre betingelsene. (vg.no 15.4.2021).)

- EMA bekrefter mulig kobling: - Egentlig sørgelig. (- Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket er imidlertid ikke glad for dagens nyhet.)

(Anm: EMA bekrefter mulig kobling: - Egentlig sørgelig. Det europeiske legemiddelbyrået EMA landet onsdag på at det sjeldne sykdomsbildet enkelte har fått etter vaksinering med AstraZeneca, bør føres opp på bivirkningslisten. EMA bekrefter med dette at det finnes en mulig kobling mellom vaksinen og tilfellene av blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger - noe blant andre Legemiddelverket har ment i ukevis. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket er imidlertid ikke glad for dagens nyhet. (dagbladet.no 7.4.2021).)

- AstraZenecas coronavaksine: EMA: Kobling mellom blodpropp og AstraZeneca.

(Anm: AstraZenecas coronavaksine: EMA: Kobling mellom blodpropp og AstraZeneca. EUs legemiddeltilsyn EMA slår fast at det er en mulig kobling mellom de alvorlige tilfellene av blodpropp og AstraZenecas coronavaksine, men mener fremdeles vaksinen har større fordeler enn ulemper. (dagbladet.no 7.4.2021).)

- AstraZeneca-vaksinen: Frykter flere vaksiner kan gi blodpropp. Vaksineekspert Gunnveig Grødeland presenterer fire mulige forklaringer på de alvorlige antatte bivirkningene av AstraZenecas coronavaksine. I verste fall vil de kunne knyttes til mer enn én vaksine.

(Anm: AstraZeneca-vaksinen: Frykter flere vaksiner kan gi blodpropp. Vaksineekspert Gunnveig Grødeland presenterer fire mulige forklaringer på de alvorlige antatte bivirkningene av AstraZenecas coronavaksine. I verste fall vil de kunne knyttes til mer enn én vaksine. (…) Bruken av vaksinen er stanset i Norge til det er avklart om det er en sammenheng mellom vaksinen og de antatte bivirkningene. Dette er foreløpig ikke konkludert. (…) Alle de godkjente coronavaksinene inneholder en del av et spike-protein - eller «pigg» - fra et coronavirus. Vaksinene skiller seg imidlertid fra hverandre i teknologien de bruker til å «pakke» dette proteinet inn og levere det til kroppens celler. Pfizer og Moderna bruker en såkalt mRNA-teknologi. AstraZeneca, Janssen (Johnson & Johnson) og russiske Sputnik bruker et adenovirus - et forkjølelsesvirus - som leveringsmekanisme. Grødeland frykter at årsaken til de antatte bivirkningene kan ligge i denne adenovirus-teknologien. I så fall vil man i verste fall kunne se liknende bivirkninger også som følge av Sputnik og Janssens vaksine. (dagbladet.no 24.3.2021).)

- EUs legemiddeltilsyn ser på ny mulig AstraZeneca-bivirkning. Sikkerhetskomiteen til EUs legemiddeltilsyn (EMA) har begynt å undersøke meldinger om kapillært lekkasjesyndrom hos personer som har fått AstraZenecas vaksine.

(Anm: EUs legemiddeltilsyn ser på ny mulig AstraZeneca-bivirkning. Sikkerhetskomiteen til EUs legemiddeltilsyn (EMA) har begynt å undersøke meldinger om kapillært lekkasjesyndrom hos personer som har fått AstraZenecas vaksine. Det er meldt om fem tilfeller av den sjeldne tilstanden, som innebærer at væske lekker fra blodårene, opplyser EMA i en pressemelding. Syndromet fører til at vev sveller opp og blodtrykket faller. Det er foreløpig ikke klart om det er noen årsakssammenheng mellom vaksinering og de innrapporterte tilfellene av kapillært lekkasjesyndrom, skriver EMA. Sikkerhetskomiteen PRAC skal evaluere alle tilgjengelige data for å se om en årsakssammenheng kan bekreftes eller ikke. Dersom en slik sammenheng bekreftes eller anses for å være sannsynlig, vil det kreve tiltak for å minimere risikoen, noe som vanligvis skjer ved at pakningsvedlegget og produktbeskrivelsen oppdateres. EMA vil komme tilbake med mer informasjon når PRACs vurdering er klar, skriver tilsynet. (abc.no 9.4.2021).)

- Norske vaksinefunn publisert i prestisjetidsskrift. (- Norske forskere har publisert funn om en sjelden tilstand etter koronavaksinering i tidsskriftet New England Journal of Medicine.)

(Anm: Norske vaksinefunn publisert i prestisjetidsskrift. Norske forskere har publisert funn om en sjelden tilstand etter koronavaksinering i tidsskriftet New England Journal of Medicine. Det skjer samtidig med publiseringen av funn fra en tysk forskergruppe. – Vi er imponert over det forskningsgruppene ved OUS og UNN har fått til, og de har levert et viktig bidrag til å forstå hva som har skjedd, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen til Dagens Medisin om publikasjonen som ble lagt ut fredag ettermiddag. (dagensmedisin.no 9.4.2021).)

(Anm: Thrombosis and Thrombocytopenia after ChAdOx1 nCoV-19 Vaccination. New England Journal of Medicine 2021 (April 9, 2021).)

- Astra Zeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer. I fire uker har medisinske eksperter i Norge gransket uvanlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. Nå er resultatet klart. (- – Slike antistoffer kan aktivere og binde blodplater som får dem til å klumpe seg sammen, sier Sørvoll. Reaksjonen hun beskriver kan gi blodplatefall og blodpropper. Å gå rundt med antistoffer er ikke uvanlig, sier Sørvoll. Reaksjon som ble påvist hos pasientene er imidlertid svært uvanlig. – Slike antistoffer er aldri blitt beskrevet i kjølvannet av vaksiner, sier hun.)

(Anm: Astra Zeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer. I fire uker har medisinske eksperter i Norge gransket uvanlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. Nå er resultatet klart. (…) Mener vaksinen er årsaken Forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni». Norsk Helseinformatikk beskriver dette slik: - Lavt innhold av blodplater i blodet. - Lav blodprosent som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene. - Utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Blodplater er små, fargeløse, og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De har stor betydning for å forhindre eller stanse blødninger. Fire av pasientene fikk en alvorlig blodpropp i hjernen med blødninger i hodeskallen. Tre av dem døde. Sykdommen kommer etter en kraftig immunrespons fra vaksinen. «Alle pasientene hadde høye nivåer av antistoffer mot blodplatefaktor 4», heter det i artikkelen. – Slike antistoffer kan aktivere og binde blodplater som får dem til å klumpe seg sammen, sier Sørvoll. Reaksjonen hun beskriver kan gi blodplatefall og blodpropper. Å gå rundt med antistoffer er ikke uvanlig, sier Sørvoll. Reaksjon som ble påvist hos pasientene er imidlertid svært uvanlig. – Slike antistoffer er aldri blitt beskrevet i kjølvannet av vaksiner, sier hun. (…) Ulike symptomer Pasientene hadde også ulike symptomer. Disse oppsto mellom 7 og 10 dager etter vaksinasjon. - Mann, 32: Ryggsmerter - Kvinne, 37: Feber, hodepine, synsforstyrrelser - Kvinne, 39: Hodepine, magesmerter - Kvinne, 42: Hodepine, døsighet Kvinne, 54: Hodepine, nedsatt muskelkraft på den ene siden av kroppen Siden fikk alle det samme alvorlige sykdomsforløpet. Men med variasjoner, spesielt på antall blodplater aktivert. (aftenposten.no 10.4.2021).)

- Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp. (- USA har oppdaget flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter Janssen-vaksinering.)

(Anm: Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp. Det overrasker Legemiddelverket. USA har oppdaget flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter Janssen-vaksinering. Sykdomsbildet ligner det som kobles til Astra Zeneca-vaksinen. (…) Likheter mellom vaksinene. Astra Zeneca- og Janssen-vaksinen er begge virusvektor-vaksiner. De virker på samme måte. Begge fører til at cellene i kroppen produserer spike-proteiner. Disse reagerer kroppen på og lager antistoffer og celler. Dette ødelegger viruspartiklene. Denne teknologien skiller seg fra Pfizer- og Modernas mRNA-vaksiner. Men det er også forskjeller på Astra Zeneca- og Janssen-vaksinene. – I Astra Zeneca-vaksinen brukes det et adenovirus fra sjimpanser. Janssen-vaksinen bruker et adenovirus fra mennesker, sier Madsen. Det er satt 34 millioner Astra Zeneca-doser. Totalt er det oppdaget 222 tilfeller av alvorlig blodpropp, ifølge EMA. Forekomsten i Norge er høyere. Her er det oppdaget seks tilfeller etter 132.000 doser satt. (nrk.no 9.4.2021).)

- Lekkede dokumenter: Fire døde kort tid etter Sputnik-vaksinen. (- Det er tydelig at en del av disse meldingene har kommet via en varsler, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.)

(Anm: Lekkede dokumenter: Fire døde kort tid etter Sputnik-vaksinen. Vaksinen kan i prinsippet bli godkjent og anvendt i Norge på sikt. - Det er tydelig at en del av disse meldingene har kommet via en varsler, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. Fire mennesker døde nylig i Russland kort tid etter å ha fått den russiskproduserte Sputnik-vaksinen. Tilfellene, som inntil nylig har vært ukjent for offentligheten, blir ansett som alvorlig av EUs legemiddeltilsyn EMA, skriver EUObserver. Ytterligere seks personer hadde også medisinske komplikasjoner etter å ha tatt vaksinen. Det framkommer i interne dokumenter fra det russiske helsetilsynet RosPotrebNadzor. Både EMA og EUObserver har fått tilgang til de lekkede dokumentene. (nettavisen.no 9.4.2021).)

- Danskene forlenger AstraZeneca-pausen – Sverige vil gi vaksinen til eldre.

(Anm: Danskene forlenger AstraZeneca-pausen – Sverige vil gi vaksinen til eldre. Danskene trenger tre uker til for å undersøke rapportene om alvorlige bivirkninger fra vaksinen. Sverige vil gjenoppta vaksineringen av eldre over 65 år. Også Island åpner nå opp for vaksinen igjen. (nrk.no 25.3.2021).)

- Finland og Sverige: Derfor fortsetter de med AstraZeneca.

(Anm: Finland og Sverige: Derfor fortsetter de med AstraZeneca. Mens Norge forlenger pausen for AstraZeneca-vaksineringen, har to av våre naboland gitt grønt lys for personer eldre enn 65 år. (…) Finland og Sverige har på sin side valgt en mellomløsning: De fortsetter vaksineringen, men tilbyr heretter kun AstraZeneca til innbyggere eldre enn 65 år. – Årsaken er at vi ikke har sett de sjeldne blodpropp-tilstandene i denne aldersgruppen. I tillegg har vi en krevende epidemiologisk situasjon med stigende smittetrend, sier overlege Hanna M. Nohynek i det finske folkehelseinstituttet THL til VG. (vg.no 29.3.2021).)

- FHI: AstraZeneca-pausen fortsetter. (- Fire dødsfall knyttet til 120.000 vaksinerte er et ganske stort antall i forhold til risikoen for død hvis man ser på den samme alderskategorien som gjennomgår naturlig infeksjon, sier Bukholm.)

(Anm: FHI: AstraZeneca-pausen fortsetter. Bruken av vaksinen til AstraZeneca settes på pause i ytterligere noen uker, opplyser Folkehelseinstituttet. – Vi trenger mer informasjon, sier direktør. (…) Et fjerde dødsfall er også blitt meldt om, som hadde noe av det samme sykdomsbilde etter vaksinering. – Fire dødsfall knyttet til 120.000 vaksinerte er et ganske stort antall i forhold til risikoen for død hvis man ser på den samme alderskategorien som gjennomgår naturlig infeksjon, sier Bukholm. (tv2.no 26.3.2021).)

- KLAR TALE OM BLODPROPPDØDSFALLENE: – Helt klart en sammenheng med vaksinen.

(Anm: KLAR TALE OM BLODPROPPDØDSFALLENE: – Helt klart en sammenheng med vaksinen. Overlege og professor Pål Andre Holme er sikker i sin sak. Etter flere dagers intenst arbeid er han nå enda sikrere på at blodproppdødsfallene skyldes AstraZeneca-vaksinen. (tv2.no 26.3.2021).)

- Tysk ekspert om AstraZeneca-svar: − Som å lete etter nåla i høystakken. (– Det må være noe som er spesielt i disse 40–50 personene ut av 1,5 millioner mennesker.) (- «Aner ikke» om det er trygt å gi vaksinen til eldre.)

(Anm: Tysk ekspert om AstraZeneca-svar: − Som å lete etter nåla i høystakken. Professor Andreas Greinacher leder Tysklands arbeid med å finne ut av hva som utløser de alvorlige blodproppene hos vaksinerte. Han tror de har et svært sjeldent fellestrekk. – Det må være noe som er spesielt i disse 40–50 personene ut av 1,5 millioner mennesker. Men det er som å lete etter nåla i høystakken, sier professor og blodekspert Andreas Greinacher i et digitalt pressemøte VG deltok i. Han leder en tysk forskningsgruppe ved Greifswald universitetssykehus, som i likhet med norske eksperter, har jobbet på spreng for å finne ut av hva som har skjedd med de syke pasientene etter å ha tatt Astrazeneca-vaksinen. Greinacher og hans team kom forrige uke til samme konklusjon som de norske ekspertene som har undersøkt de mistenkte alvorlige bivirkningene: At vaksinen har utløst en kraftig immunrespons, som har trigget systemet og ledet til en sjelden kombinasjon av blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger. (…) «Aner ikke» om det er trygt gi vaksinen til eldre Norske helsemyndigheter har forlenget pausen for AstraZeneca-vaksineringen. Det samme har Danmark. Finland og Sverige anbefaler kun vaksinen for personer eldre enn 65 år. (vg.no 5.4.2021).)

- FHI reagerer på hemmelighold rundt tysk vaksinefunn: − Uetisk.

 (Anm: FHI reagerer på hemmelighold rundt tysk vaksinefunn: − Uetisk. Tyskland mener de har funnet et viktig AstraZeneca-svar, men holder det for seg selv. Det stusser smitteverndirektør Geir Bukholm over. – Hvis de sitter på viktig informasjon som kan hindre alvorlige hendelser og bivirkninger knyttet til vaksine, er det uetisk, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI til VG. Han sikter til en tysk forskningsgruppe ledet av blodekspert Andreas Greinacher, som jobber ved Greifswald universitetssykehus. Greinacher mener han har gjort et viktig vaksinefunn, uten å si hva funnet er. Ekspertene i Norge mener det var en kraftig immunreaksjon som skapte den alvorlige tilstanden til de fem innlagte pasientene på Rikshospitalet. Det mener dette fordi alle pasientene hadde helt spesifikke antistoffer. Ukjent faktor Men i tillegg er det en ukjent faktor, som kan forklare hvordan det dannes antistoffer mot blodplatene og dermed kan sette i gang en skadelig immunreaksjon. – Hvis dette er riktig, kan dette funnet forklare hva som har skjedd i kroppen til de vaksinerte som fikk alvorlig blodpropp, lave blodplater og blødning, sier Bukholm. – Alle er interessert i å få den informasjon. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke får vite det, sier direktøren, som er en av flere som har prøvd å få svaret fra tyskerne. (vg.no 27.3.2021).)

- Forskere kan ha funnet trigger for blodpropper i hjerne som mulig er knyttet til AstraZeneca COVID-19 vaksine.

(Anm: Researchers may have found trigger for brain clots potentially tied to AstraZeneca COVID-19 vaccine. Two research teams in Norway and Germany claim AstraZeneca's COVID-19 vaccine AZD1222 could trigger an autoimmune reaction that may have caused rare cases of potentially fatal blood clots in the brain. The teams, which separately came to the same conclusions, believe the mechanism would offer an explanation for isolated incidents of cerebral vein thrombosis (CVT) in recipients of the vaccine across Europe in recent weeks, and suggest there may be a possible treatment for it as well. Haematologist Pål André Holme of Oslo University Hospital, who headed an investigation into cases reported in Norway, said his team identified an antibody created by AZD1222 that was triggering the adverse reaction. "Nothing but the vaccine can explain why these individuals had this immune response," he said. Meanwhile, German researchers led by Andreas Greinacher from Greifswald University Clinic said Friday that they had independently come to the same conclusion as Holme and his team. Patients who show symptoms, such as headaches, dizziness or impaired vision, four days after vaccination could be swiftly diagnosed, according to Greinacher, with treatment consisting of anticoagulant medication and immunoglobulin that targets the antibody in question. 'We now know how' to treat the reaction However, the German team, which also had cooperation from the country's Paul Ehrlich Institute, emphasised that treatment would only be possible in patients where blood clots appear, rather than as a preventative treatment. Still, Greinacher suggested the discovery means people should not fear AstraZeneca's vaccine, adding that "very, very few…will develop this complication, but if it happens, we now know how to treat the patients."(firstwordpharma.com 19.3.2021).)

- Vaksineekspert om ny tysk AstraZeneca-studie: − En skuffelse. De tyske forskerne som har undersøkt mistenkte bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen har publisert sine funn. Immunolog Anne Spurkland hadde forventet mer.

(Anm: Vaksineekspert om ny tysk AstraZeneca-studie: − En skuffelse. De tyske forskerne som har undersøkt mistenkte bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen har publisert sine funn. Immunolog Anne Spurkland hadde forventet mer. – Det var en skuffelse å vente på den, så var den i grunn ganske alminnelig. Dette er det samme som Holme og de norske kollegene også har funnet, sier immunolog, forfatter og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland. Hun, Folkehelseinstituttet og flere andre har ventet spent på hva den tyske blodeksperten Dr. Andreas Greinacher ved Greifswald-universitetet i Tyskland hadde funnet ut av: Han hadde nemlig i en pressemelding varslet at de hadde funnet en hittil ukjent «kofaktor» som kunne bidra til å forklare mekanismen bak de mistenkte bivirkningene. Nå er forhåndsartikkelen publisert, altså uten fagfellevurdering. Men eksperter VG har snakket med mener den ikke inneholder noe nytt. Fikk du med deg? Tyskland: 31 tilfeller av blodpropp blant AstraZeneca-vaksinerte Tyskerne har undersøkt blodprøvene til ni pasienter som utviklet en sjelden blodpropp-tilstand etter å ha blitt vaksinert med AstraZeneca. Dette er den samme tilstanden som er funnet hos seks norske personer som har fått vaksinen: En sjelden kombinasjon av blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater. (vg.no 30.3.2021).)

- En sjelden blodproppsykdom kan overskygge verdens håp om AstraZenecas COVID-19-vaksine.

(Anm: A rare clotting disorder may cloud the world's hopes for AstraZeneca's COVID-19 vaccine. In the tumultuous rollout of AstraZeneca's COVID-19 vaccine, all eyes were on the United States this week, where the company had a highly public communication breakdown over the vaccine's efficacy with an expert panel overseeing a large study in the Americas. But on the other side of the Atlantic, the vaccine faces new concerns about safety as an explanation gains ground for the unusual strokes and clotting disorders recorded in at least 30 recipients. (…) Now, a group of researchers led by German clotting specialist Andreas Greinacher of the University of Greifswald says the highly unusual combination of symptoms—widespread blood clots and a low platelet count, sometimes with bleeding—resembles a rare side effect of the blood thinner heparin, called heparin-induced thrombocytopenia (HIT). (sciencemag.org 27.3.2021).)

(Anm: Heparin-induced thrombocytopenia during IgA vasculitis: a case report. Oxf Med Case Reports. 2021 Mar 8;2021(3):omab002.)

(Anm: J Thromb Thrombolysis. Treatment and outcomes of heparin-induced thrombocytopenia (HIT) in patients with neoplasm, a case series. Abstract Heparin-induced thrombocytopenia (HIT) is a highly thrombogenic condition. (…) HIT in cancer patients is associated with poor outcomes. J Thromb Thrombolysis. 2021 Feb 13.)

- Arvelig blodpropp: Dette sier ekspertene om corona-vaksinering. (- Flere sykdommer kan føre til økt risiko for blodpropp og ca. 10 prosent av befolkningen er arvelig disponert for sykdommen. Men legene mener det ikke er noen grunn til å ikke la seg vaksinere – også av AstraZeneca-vaksinen.)

(Anm: Arvelig blodpropp: Dette sier ekspertene om corona-vaksinering. Flere sykdommer kan føre til økt risiko for blodpropp og ca. 10 prosent av befolkningen er arvelig disponert for sykdommen. Men legene mener det ikke er noen grunn til å ikke la seg vaksinere – også av AstraZeneca-vaksinen. Det finnes flere ulike årsaker til at man lettere kan være disponert for å få blodpropp. Store kirurgiske operasjoner, langvarig sengeleie, kreftsykdommer, store skader, bruk av p-pille og svangerskap er blant annet ikke-arvelige forhold som kan øke risikoen, ifølge Norsk Helseinformatikk. (…) Spesialist i blodsykdommer, leder for Avdeling for blodsykdommer og professor i hematologi Geir Tjønnfjord vil ikke være spesielt bekymret for å gi AstraZeneca-vaksinen til personer med arvelig disposisjon for blodpropp dersom det blir aktuelt å gjenoppta vaksinasjonen i Norge. – Nei, absolutt ikke. Det er nok helt andre mekanismer som ligger bak disse svært sjeldne og alvorlige forløpene, og det vet vi ikke hvem som er disponert for, sier han. (…) – Ja, vi har et håp om at vi skal kunne forstå dette grundigere enn vi per i dag gjør, så arbeidet fortsetter, avslutter Tjønnfjord. (vg.no 31.3.2021).)

- 50 obduceret efter mistanke om sammenhæng med vaccination. (- Beslutningen om obduktion ved dødsfald kort efter coronavaccine gælder frem til 15. august.) (- Intet tyder på en sammenhæng mellem dødsfald blandt obducerede og så coronavaccine, siger styrelse.)

(Anm: 50 obduceret efter mistanke om sammenhæng med vaccination. Intet tyder på en sammenhæng mellem dødsfald blandt obducerede og så coronavaccine, siger styrelse. 50 danskere er blevet obduceret, fordi der har været en mistanke om en sammenhæng mellem deres død og vaccination mod covid-19. Det viser en rundringning, som Radio4 har lavet til landets retsmedicinske institutter i Aarhus, Odense og København. Det er endnu for tidligt at konkludere, om der er sammenhæng. (…) Der er ikke noget, der tyder på en sammenhæng mellem vaccination mod corona og dødsfald blandt de seks personer, der er blevet obduceret på retsmedicinsk institut i Odense. Det siger statsobducent og professor på Syddansk Universitet, Peter Mygind Leth, til Radio4. "Vi har fundet en naturlig dødsårsag hos alle sammen. Så jeg tror ikke, der på nuværende tidspunkt er nogen grund til at tro, at de skulle være døde som følge af vaccinen," lyder det. Inden der ligger endelige resultater klar, skal der udføres omfattende undersøgelser. Alle organer undersøges, siger Peter Mygind Leth til Radio4. Der sikres også blodprøver. De skal undersøges for tegn på allergisk reaktion. Når der er resultater klar, skal de bruges i myndighedernes videre kontrol. De vil blive brugt af Lægemiddelstyrelsen som led i overvågningen af vaccinerne. Det oplyser Styrelsen for Patientsikkerhed til Radio4. Beslutningen om obduktion ved dødsfald kort efter coronavaccine gælder frem til 15. august. (medwatch.dk 25.3.2021).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Obduksjon og annen håndtering av lik med mistenkt eller bekreftet covid-19-sykdom. (- Påvise dødsårsak: Dersom det fra tidligere er kjent covid-19-sykdom og det ikke er helt spesielle og uavklarte forhold ved sykdomsforløpet, så antar vi at det sjelden er behov for obduksjon for å fastslå dødsårsaken. Dersom omstendigheter og sykehistorie er forenlig med covid-19-sykdom og det foreligger en positiv postmortal mikrobiologisk test, så antar vi at det ofte vil være tilstrekkelig med en utvendig undersøkelse (for å utelukke ytre tegn til vold eller annen sykdom), eventuelt sammen med rettstoksikologisk prøvetaking og postmortale radiologiske undersøkelser.)

(Anm: Obduksjon og annen håndtering av lik med mistenkt eller bekreftet covid-19-sykdom.  I. Generelt Disse anbefalingene er basert på tilgjengelig dokumentasjon ved tidspunktet for utarbeidelse og forfatternes beste skjønn. Herunder ligger en risikovurdering utfra det gjeldende epidemiologiske bildet. Retningslinjene er ikke bindende og kan ikke erstatte lokale vurderinger, inkludert tilpasning til lokale epidemiologiske forhold, tilgang på personell og ressurser. (…) Påvise dødsårsak: Dersom det fra tidligere er kjent covid-19-sykdom og det ikke er helt spesielle og uavklarte forhold ved sykdomsforløpet, så antar vi at det sjelden er behov for obduksjon for å fastslå dødsårsaken. Dersom omstendigheter og sykehistorie er forenlig med covid-19-sykdom og det foreligger en positiv postmortal mikrobiologisk test, så antar vi at det ofte vil være tilstrekkelig med en utvendig undersøkelse (for å utelukke ytre tegn til vold eller annen sykdom), eventuelt sammen med rettstoksikologisk prøvetaking og postmortale radiologiske undersøkelser. En sjelden gang kan det likevel være aktuelt å gjøre en full obduksjon på en person med kjent eller mistenkt covid-19-infeksjon, for eksempel ved mistanke om drap eller andre tilfeller der annen person kan være involvert. (legeforeningen.no 28.4.2020).)

- EMA mener det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og blodpropp. (- Det europeiske legemiddelbyrået EMA sa i ettermiddag at de venter til i morgen eller torsdag med å slå fast at koronavaksinen fra AstraZeneca har en sammenheng med alvorlige tilfeller av blodpropp.)

(Anm: EMA mener det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og blodpropp. Det er en sammenheng mellom vaksinen fra AstraZeneca og sjelden blodpropp, det melder det europeiske legemiddelverket EMA, ifølge nyhetsbyrået AFP. – Vi deler dette synet, sier Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. Sjefen for vaksine i EMA sa tidligere i dag at det er en klar sammenheng og at det vil komme en bekreftelse av informasjonen fra EMA i løpet av noen timer. – Etter min mening kan vi nå si at der er en link mellom blodpropp og vaksinen. Uten at det er klart hva som der igjen er årsaken, sier sjefen for vaksine i EMA, Marco Cavaleri, til AFP. (nrk.no 6.4.2021).)

- EMA gir grønt lys til AstraZeneca. Dette er en trygg vaksine, og nytten er større enn risikoen, konkluderer Det europeiske legemiddelbyrået om AstraZeneca-vaksinen.

(Anm: EMA gir grønt lys til AstraZeneca. Dette er en trygg vaksine, og nytten er større enn risikoen, konkluderer Det europeiske legemiddelbyrået om AstraZeneca-vaksinen. – Basert på bevisene og analysene, kan vi fortsatt ikke utelukke en sammenheng mellom blodproppene og vaksinene, sier EMA-sjef Erner Cooke på pressekonferansen. Likevel mener EMA at vaksinen er trygg og effektiv. Ekspertgruppa har besluttet å skape bevissthet rundt de mulige risikoene ved AstraZeneca-vaksinen, men anbefaler den fortsatt. – Komiteen har kommet til konklusjonen at dette er en trygg og effektiv vaksine. Nytten ved å beskytte mennesker mot covid-19 og risikoen for død og sykehusinnleggelse, veier opp for de mulige risikoene, sier Cooke. Sabine Strauss i EMA påpeker at blodpropp også kan være en bivirkning av koronaviruset. EMA vil fortsette å undersøke de sjeldne blodpropptilfellene som er oppdaget i Europa og i Norge blant personer som er vaksinerte med AstraZeneca-vaksinen. – Vår faglige vurdering er at dette er en trygg og effektiv vaksine, understreker Cooke. (nrk.no 18.3.2021).)

- Halvvaksinerte Line (33): – Livet står på vent. (- Nå håper hun at hun slipper å ta neste.)

(Anm: Halvvaksinerte Line (33): – Livet står på vent. For en måned siden tok Line Ølmheim Aaserud (33) første dose av AstraZeneca-vaksinen. Nå håper hun at hun slipper å ta neste. Bare noen dager etter at Line tok første dose med vaksine, måtte hun legges inn på sykehus. Omtrent samtidig stanset FHI og Legemiddelverket all vaksinering med AstraZeneca. – Skal jeg være helt ærlig, så har jeg blitt litt skremt av det som har kommet frem i det siste og det at jeg sitter her med fortsatt bivirkninger snart en måned etterpå. Selv om Ølmheim Aaserud er stor tilhenger av vaksiner, har hun ikke lyst til å ta den andre AstraZeneca-dosen. – Dersom AstraZeneca igjen tas i bruk, ville du tatt den? – Jeg kunne ikke tenkt meg ny dose nå nei, det vil jeg ikke. Helsearbeideren sliter fortsatt med det hun mener er bivirkninger av vaksinen. – Jeg blir veldig fort sliten og har fortsatt vondt i beina. Så det hemmer meg litt i hverdagen, men jeg er veldig glad for at jeg klarer å være på jobb. (tv2.no 3.4.2021).)

- Avis: Ni dødsfall etter AstraZeneca i Tyskland: - Gjør situasjonen mer alvorlig. (- I så godt som alle sakene – 29 av 31 – er det kvinner i alderen 20 til 63 år som er rammet av såkalt sinusvenetrombose, skriver Der Spiegel.) (- Når legene har blitt mer oppmerksomme og sett på bivirkninger, har de oppdaget flere tilfeller.)

(Anm: Avis: Ni dødsfall etter AstraZeneca i Tyskland: - Gjør situasjonen mer alvorlig. Et tysk institutt har funnet 31 tilfeller av blodpropp hos personer som har fått AstraZenecas vaksine, ifølge Der Spiegel. Ni av pasientene døde. INGEN NYE: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier til Dagbladet at det sjeldne sykdomsbildet, med lavt antall blodplater, blødninger, og blodpropp, ikke er sett hos flere AstraZeneca-vaksinerte i Norge. I så godt som alle sakene – 29 av 31 – er det kvinner i alderen 20 til 63 år som er rammet av såkalt sinusvenetrombose, skriver Der Spiegel. De to siste pasientene som er registrert av hans Ehrlich-instituttet, er menn på henholdsvis 36 og 57 år. - Det er jo veldig alvorlig at det dukker opp flere tilfeller. Og det er jo det vi har sett de siste ukene, at når legene har blitt mer oppmerksomme og sett på bivirkninger, har de oppdaget flere tilfeller, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til Dagbladet. (dagbladet.no 30.3.2021).)

(Anm: 2.10. Spesielle tilstander; disseksjoner og sinusvenetrombose. (helsedirektoratet.no 21.12.2017).)

- 62 tilfeller av alvorlig blodpropp i hjernen: Onsdag kunngjorde Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) at de nå mener at det er mulig at det kan være en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og det sjeldne sykdomsforløpet, men at de ikke kan konstatere at det er en sammenheng. (- Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Legemiddelverket reagerer på følgende måte overfor NTB: - At tallet er 62, er tragisk, sier Madsen til NTB.)

(Anm: 62 tilfeller av alvorlig blodpropp i hjernen: Onsdag kunngjorde Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) at de nå mener at det er mulig at det kan være en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og det sjeldne sykdomsforløpet, men at de ikke kan konstatere at det er en sammenheng. Legemiddelverket har over tid ment at det er sannsynlig at det er en sammenheng mellom vaksinen og det sjeldne sykdomsforløpet. Onsdag ettermiddag holder EMA pressekonferanse om temaet, som du kan se direkte på Dagbladet TV. På pressekonferansen opplyser EMA-direktør Emer Cooke at de har registrert 62 tilfeller av alvorlig blodpropp i hjernen, blant 9,2 millioner personer som har fått AstraZeneca-vaksinen verden over. Først opplyste EMA at det hadde blitt registrert 62 tilfeller av alvorlig blodpropp i hjernen i EØS-området, men rettet seinere til at dette gjaldt personer verden over. I EØS-området har det blitt registrert 44 tilfeller, opplyser EMA. - Det er alltid veldig vanskelig for oss å gi konkrete tall ettersom situasjonen utvikler seg og tallene endrer seg daglig. Dette fordi vaksinen brukes over hele verden og fordi man har fått økt oppmerksomhet mot dette sjeldne sykdomsforløpet, sier Cooke og opplyser at tallene fra Europa stammer fra 22. mars, og at PRAC vil komme med nye tall kommende uke. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Legemiddelverket reagerer på følgende måte overfor NTB: - At tallet er 62, er tragisk, sier Madsen til NTB. - Hvis man ser på bakgrunnen hos dem som er vaksinert, er dette åpenbart sjeldne hendelser, for det er mange som er vaksinert. Men det er veldig alvorlig for dem som blir rammet av dette, legger han til. (dagbladet.no 31.3.2021).)

- Direktøren i Legemiddelverket: – Ingen grunn til uro.

(Anm: Direktøren i Legemiddelverket: – Ingen grunn til uro. Det renner inn med meldinger om bivirkninger, men Steinar Madsen i Legemiddelverket mener folk kan ta det helt med ro. Hvem: Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket. Hvorfor: Har ansvaret for å opplyse befolkningen om bivirkninger av koronavaksinene. Så langt har det kommet inn 9.200 meldinger om bivirkninger av koronavaksinene. Er det mange sammenlignet med andre vaksiner? – Nei, vi synes ikke tallet er høyt. Vi har fått bedre meldeløsninger enn under pandemien i 2009–2010. Nå gjøres det elektronisk både av privatpersoner og helsepersonell, så tallene er som forventet. Det aller meste som meldes inn, er milde bivirkninger som er forbigående. (dagsavisen.no 30.3.2021).)

- Legemiddelverket-direktør i SMS: «Jeg stoler ikke helt på AZ».

(Anm: Legemiddelverket-direktør i SMS: «Jeg stoler ikke helt på AZ». Dagen etter at AstraZeneca gikk ut og lovet at vaksinen var trygg, skrev medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i en SMS at han ikke stolte på dem. SMS-utvekslingen, som VG har fått innsyn i, viser at Madsen og overlege Pål André Holme var tydelig skeptiske til AstraZenecas kommunikasjonsstrategi – og usikre på om Holme skulle takke ja til å stille i et møte med selskapet. (vg.no 1.4.2021).)

- Legemiddelverket om tyske blodpropp-tilfeller: – Dessverre ikke veldig overrasket.

(Anm: Legemiddelverket om tyske blodpropp-tilfeller: – Dessverre ikke veldig overrasket. Et tysk institutt har funnet 31 tilfeller av blodpropp hos personer som har fått AstraZenecas vaksine. Ni av pasientene døde. Steinar Madsen sier de siste tilfellene kan peke i retning av at kvinner rammes i større grad enn menn. (nrk.no 30.3.2021).)

- Vi må snakke om AstraZeneca-vaksinen. (- For øyeblikket kan ikke rapporter om en svært sjelden, farlig blodsykdom blant mottakere ignoreres.)

(Anm: We Need to Talk About the AstraZeneca Vaccine. For the moment, reports of a very rare, dangerous blood disorder among recipients cannot be ignored. The AstraZeneca COVID-19 vaccine is indispensable right now. As one of the first vaccines out of the gate, it’s been at the center of the World Health Organization’s plan to roll out some 2 billion doses to 92 nations by the end of the year. It’s also one of just a handful of vaccines that are already being produced and distributed on such a massive scale that they might change the near-term course of the pandemic. That’s why the past few weeks have felt so catastrophic. (theatlantic.com.no 30.3.2021).)

- Bivirkninger og legemiddelsikkerhet (- Melde bivirkninger?)

(Anm: Bivirkninger og legemiddelsikkerhet. Legemiddelverket overvåker bruken av legemidler og gir retningslinjer for sikker bruk. Melde bivirkninger? Gå til - meldeskjema for pasienter - meldeskjema for helsepersonell - meldeskjema for legemidler til dyr - meldeskjema for feil ved medisinsk utstyr. (legemiddelverket.no).)

- EUs legemiddelbyrå om Astra Zeneca-vaksinen: – Trygg og effektiv. (– Hadde det vært opp til meg, hadde jeg tatt vaksinen i morgen, sier Cooke.) (- EUs legemiddelbyrå gir grønt lys: Har ikke vurdert de norske forskernes konklusjon om Astra Zeneca-vaksinen.)

(Anm: EUs legemiddelbyrå om Astra Zeneca-vaksinen: – Trygg og effektiv. EUs legemiddelbyrå EMA har konkludert. De anbefaler likevel å oppdaterte pakningsvedlegget til Astra Zeneca-vaksinen. (…) – Vaksinen er trygg og effektiv, sier leder Emer Cooke i EMA på en pressekonferanse. – Men vi kan ikke utelukke en sammenheng mellom blodpropp og vaksinen, sier hun. – Hadde det vært opp til meg, hadde jeg tatt vaksinen i morgen, sier Cooke. (aftenposten.no 18.3.2021).)

- Joanna (47) ble innlagt med blodpropp etter vaksinering – flere titalls har tatt kontakt.

(Anm: Joanna (47) ble innlagt med blodpropp etter vaksinering – flere titalls har tatt kontakt. Joanna Hauken fikk blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen. Hun får meldinger fra bekymrede vaksinerte i hele landet. Det får også Legemiddelverket. For tre uker siden fikk Joanna Hauken fra Bergen første dose av AstraZeneca-vaksinen. Etter to uker begynte hun å føle seg dårlig. Mandag forrige uke ble hun innlagt på Haukeland universitetssykehus. Der fant legene blodpropp i begge lungene. – Jeg føler meg slapp og sliten, sier Hauken til TV 2. Hauken er fysioterapaut og har fram til hun tok vaksinen, hatt en aktiv livsstil. Hun jogget 10-15 km flere ganger i uka, gikk turer i fjellet og var instruktør på Aktiv365. Nå er hun bekymret for hva blodproppen kan ha ført til. Det er også andre som har tatt vaksinen. (tv2.no 23.3.2021).)

- Joanna (47) fikk blodpropp to uker etter hun fikk AstraZeneca-vaksinen. Joanna Hauken venter på svar om blodproppen i lungene skyldes AstraZeneca-vaksinen. (- Men ukene etter slet hun med press i lungene, svetting og lite energi. Hun hadde også hodepine.) (- Fredag leverte Joanna blodprøver til leger i Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).)

(Anm: Joanna (47) fikk blodpropp to uker etter hun fikk AstraZeneca-vaksinen. Joanna Hauken venter på svar om blodproppen i lungene skyldes AstraZeneca-vaksinen. Spesialfysioterapeuten ble glad da hun ble vaksinert med vaksinen 1. mars. Men ukene etter slet hun med press i lungene, svetting og lite energi. Hun hadde også hodepine. Joanna fortsatte å gå på jobb som fysioterapeut i Bergen kommune og som treningsinstruktør på et treningssenter. – Jeg var ikke i god form. På treningssenteret måtte jeg ta lettere vekter. Da jeg trente med en pasient i en trapp på jobb, gikk pasienten fra meg, sier hun. (…) Tilfellet til Joanna er meldt inn til Folkehelseinstituttet, men er ikke en av de fem alvorlige tilfellene med lave blodplater, blodpropp og lavt antall blodplater Statens legemiddelverk kjente til torsdag. Fredag leverte Joanna blodprøver til leger i Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). (nrk.no 19.3.2021).)

- Legemiddelverket tror europeiske land kommer til å oppdage flere sjeldne blodpropptilfeller. (– Frykter du underrapportering i andre land?)

(Anm: Legemiddelverket tror europeiske land kommer til å oppdage flere sjeldne blodpropptilfeller. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, tror flere europeiske land kommer til å oppdage mulige bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen, når de begynner å se nærmere etter. (…) Norge har satt vaksinering med AstraZeneca-vaksinen på vent, noe som har bremset vaksineringen. Bakgrunnen er at noen få tilfeller der helsepersonell har blitt syke, i perioden etter vaksinering. OUS-forskere mener det er snakk om mulige bivirkninger som kan knyttes til vaksinen. I Norge har vi oppdaget flere av blodpropptilfellene i forhold til antall vaksinerte enn man har i noe annet land i Europa, ifølge Legemiddelverket. – Frykter du underrapportering i andre land?– Jeg vil ikke si at de underrapporterer, men dette er en helt ny sykdomstilstand. Man har bare ikke vært klar over det. Når man blir klar over at dette finnes, begynner folk å se etter i forskjellige land, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han sier det er oppdaget mange flere blodpropp-tilfeller den siste uken, og viser blant annet til Tyskland, Sverige, Danmark og Østerrike. Britiske medier, som The Telegraph, omtalte torsdag fem tilfeller i Storbritannia. Britiske helsemyndigheter påpeker samtidig at forekomsten er langt lavere enn det man forventer i en normal befolkning, og sier vaksinen er trygg. (nrk.no 19.3.2021).)

- AstraZeneca: Vaksinen er 79 prosent effektiv - ingen økt risiko for trombose. (- Legemiddelverket går mandag morgen langt i å antyde at studien er for liten til å kunne si noe om risikoen for blodpropp: – I Norge er det cirka 130.000 som er vaksinert med AstraZeneca-vaksinen nå. Med seks alvorlige tilfeller i Norge så gir det en frekvens på en av 20.000 omtrent. Det betyr at for å skulle oppdage dette så må man ha ganske store studier.) (– Vi regner med at hvis du har en forekomst av en slik hendelse på en av 20.000 så må du ha en studie med 60.000 deltakere for å være sikker på å oppdage det, avslutter Madsen til Nettavisen.)

(Anm: AstraZeneca: Vaksinen er 79 prosent effektiv - ingen økt risiko for trombose. AstraZeneca-vaksinen har fått grønt lys til videre bruk av EU. Mange land har gjenopptatt vaksineringen, mens andre sitter på gjerdet. Norge vurderer nå hva vi skal gjøre her til lands. AstraZeneca forsikrer i ny rapport om at vaksinen er trygg. 32.449 deltakere har vært med i en fase 3-studie av AstraZeneca, skriver legemiddelselskapet i en pressemelding mandag morgen. (…) – Nesten ingen mulighet til å oppdage Legemiddelverket går mandag morgen langt i å antyde at studien er for liten til å kunne si noe om risikoen for blodpropp: – I Norge er det cirka 130.000 som er vaksinert med AstraZeneca-vaksinen nå. Med seks alvorlige tilfeller i Norge så gir det en frekvens på en av 20.000 omtrent. Det betyr at for å skulle oppdage dette så må man ha ganske store studier. I mindre studier har man nesten ingen mulighet til å oppdage dette, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til Nettavisen. – Disse bivirkningene er såpass sjeldne at man ikke vil ha mulighet til å oppdage dem i vanlig utprøving av legemidler eller vaksiner. Disse vil man bare oppdage når vaksinen tas i bruk og man får inn meldinger om mistenkte bivirkninger. – Disse bivirkningene er såpass sjeldne at man ikke vil ha mulighet til å oppdage dem i vanlig utprøving av legemidler eller vaksiner. Disse vil man bare oppdage når vaksinen tas i bruk og man får inn meldinger om mistenkte bivirkninger. – Vi regner med at hvis du har en forekomst av en slik hendelse på en av 20.000 så må du ha en studie med 60.000 deltakere for å være sikker på å oppdage det, avslutter Madsen til Nettavisen. (nettavisen.no 22.3.2021).)

- Siste nytt om korona. Astrazeneca-vaksinen er trygg og effektiv, ifølge amerikansk studie. (-  Studien viser at vaksinen har 79 prosent effektivitet mot å utvikle symptomatisk sykdomsforløp, og 100 prosent effektivitet mot alvorlig sykdom, skriver selskapet i en pressemelding.)

(Anm: Siste nytt om korona. Astrazeneca-vaksinen er trygg og effektiv, ifølge amerikansk studie. En omfattende amerikansk studie på Astrazeneca-vaksinen viser at vaksinen er både trygg og effektiv. Over 32.000 personer har deltatt i studien, hovedsakelig i USA, men også i Chile og Peru, skriver BBC. Studien viser at vaksinen har 79 prosent effektivitet mot å utvikle symptomatisk sykdomsforløp, og 100 prosent effektivitet mot alvorlig sykdom, skriver selskapet i en pressemelding. Et uavhengig forskningspanel fant «ingen sikkerhetsproblemer knyttet til vaksinen», står det i pressemeldingen. (bt.no 22.3.2021).)

(Anm: AZD1222 US Phase III trial met primary efficacy endpoint in preventing COVID-19 at interim analysis. 79% vaccine efficacy at preventing symptomatic COVID-19. 100% efficacy against severe or critical disease and hospitalisation. Comparable efficacy result across ethnicity and age, with 80% efficacy in participants aged 65 years and over Favourable reactogenicity and overall safety profile. (astrazeneca.com 22.3.2021).)

- KRAFTIG FALL I EUROPEERES TILLIT TIL ASTRAZENECA. (- Men Storbritannia skiller seg ut. Over to tredeler av de spurte sa at de mener at vaksinen til det svenskbritiske selskapet er trygg. Kun 9 prosent sa seg uenig.)

(Anm: KRAFTIG FALL I EUROPEERES TILLIT TIL ASTRAZENECA. Europeere har mistet tillit til AstraZenecas coronavaksine, viser en undersøkelse. Unntaket er briter, som stort sett fortsatt mener at vaksinen er trygg. De fleste innbyggere i de største EU-landene, inkludert Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, tror vaksinen kan være farlig, viser en meningsmåling utført av britiske YouGov. Men Storbritannia skiller seg ut. Over to tredeler av de spurte sa at de mener at vaksinen til det svenskbritiske selskapet er trygg. Kun 9 prosent sa seg uenig. Flere europeiske land har de siste ukene satt bruken av AstraZeneca-vaksinen på pause mens man undersøkte om vaksinen kunne gi økt risiko for blodpropp. EUs legemiddeltilsyn (EMA) har siden uttalt at vaksinen er trygg. (NTB) (vg.no 22.3.2021).)

- Yderligere to nordmænd er døde af blodpropper, efter at de fik AstraZenecas vaccine.

(Anm: Yderligere to nordmænd er døde af blodpropper, efter at de fik AstraZenecas vaccine. Den norske lægemiddelstyrelse vil ikke udelukke en sammenhæng mellem blodpropper og vaccine. (…) (jyllands-posten.dk 22.3.2021).)

 

 

- Status på lægemiddelmyndighedernes undersøgelser af blodpropper efter AstraZeneca-vaccinationer. (- Resultatet af EMA’s undersøgelse er netop offentliggjort: COVID-19 Vaccine AstraZeneca: benefits still outweigh the risks despite possible link to rare blood clots with low blood platelets.)

(Anm: Status på lægemiddelmyndighedernes undersøgelser af blodpropper efter AstraZeneca-vaccinationer. (…) Resultatet af EMA’s undersøgelse er netop offentliggjort: COVID-19 Vaccine AstraZeneca: benefits still outweigh the risks despite possible link to rare blood clots with low blood platelets. AstraZeneca-vaccinen er generelt en sikker og effektiv vaccine, der modvirker COVID19, men det kan ikke udelukkes, at der kan være sammenhæng mellem vaccinen og de sjældne tilfælde af blodpropper, et lavt antal blodplader og blødninger. Det sætter EMA yderligere undersøgelser i gang af. Der indsættes en advarsel i produktinformationen for vaccinen, der beskriver sygdomsbilledet, og hvilke symptomer man skal være opmærksom på. Det er Sundhedsstyrelsen, der i Danmark tager stilling til anvendelsen af AstraZeneca-vaccinen i Danmark, når den aktuelle pausering er overstået. (laegemiddelstyrelsen.dk 18.3.2021).)

- EMA-komité: Anbefaler å legge inn en advarsel om mulige AstraZeneca-bivirkninger.

(Anm: EMA-komité: Anbefaler å legge inn en advarsel om mulige AstraZeneca-bivirkninger. Det europeiske legemiddelsamarbeidet EMA kan ikke utelukke en sammenheng mellom de alvorlige blodproppene og vaksinen, men mener likevel at nytten veier opp for risikoen. (vg.no 18.3.2021).)

- EUs legemiddeltilsyn har bare vurdert to av seks norske tilfeller av blodpropp. (- Legemiddelverket er ikke fornøyd med konklusjonen. De ønsket endring i to punkt i bruksanvisningen: - 4.4: Advarsler og forsiktighetsregler. - 4.8: Bivirkninger.)

(Anm: EUs legemiddeltilsyn har bare vurdert to av seks norske tilfeller av blodpropp. Norske helsemyndigheter og EUs legemiddeltilsyn EMA er ikke enige. Her får du forklaringen på hvorfor. EUs legemiddeltilsyn (EMA) har behandlet meldingene om mulige alvorlige bivirkninger fra Astra Zeneca-vaksinen. De mener vaksinen er trygg og effektiv, og ønsker ikke å legge til flere bivirkninger i bruksanvisningen. Legemiddelverket er ikke fornøyd med konklusjonen. De ønsket endring i to punkt i bruksanvisningen: - 4.4: Advarsler og forsiktighetsregler. - 4.8: Bivirkninger. (aftenposten.no 18.3.2021).)

- Nær 500 meldinger om mulige alvorlige bivirkninger etter vaksinering. (- Hittil er det fem kjente tilfeller av alvorlige bivirkninger med kombinasjonen blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater.) (- Tre av disse meldingene gjelder dødsfall, mens to andre får behandling på sykehus.)

(Anm: Nær 500 meldinger om mulige alvorlige bivirkninger etter vaksinering. Legemiddelverket har mottatt meldinger om 479 mulige alvorlige bivirkninger etter koronavaksinering i Norge. Men meldingene gir ikke grunnlag for å endre anbefaling om bruken av de andre vaksinene, opplyser de. Det opplyser Legemiddelverket i en pressemelding torsdag ettermiddag. Totalt har de mottatt 9.200 meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon mot covid-19 siden pandemien startet. Over 4.664 av meldingene er behandlet. 479 av disse er klassifisert som alvorlige bivirkninger, de andre betegnes som lite alvorlige.
Meldingene omfatter alle de tre vaksinene som Norge har benyttet i vaksineprogrammet. (nrk.no 25.3.2021).)

- Trygg vaksine? Det er en uforståelig konklusjon.

(Anm: Geir Hoff, professor emeritus Trygg vaksine? Det er en uforståelig konklusjon. Europa er ca. 18 millioner hittil vaksinert med Astra Zeneca-vaksinen. Dette vil forhindre svært mange dødsfall. Men vi vet ikke hvor lenge vaksinen gir beskyttelse, eller om den virker mot nye virusvarianter. Kort etter vaksinering er det nå rapportert om noen få tilfeller av en uvanlig type blodproppsykdom hos 13 personer i Tyskland (hvorav tre er døde) og mindre enn ti i Norge (hvorav to er dødd). Svært få tilfeller Antagelig er det en del underrapportering av dette, men likevel svært få tilfeller i forhold til den forventede store gevinsten av sparte liv ved vaksinering. Dette var også hovedargumentet for at European Medicines Agency (EMA) har godkjent videre bruk av Astra Zeneca-vaksinen. Vi er for opphengt i antall sparte liv i stedet for sparte leveår. Hvis en 40 år gammel frisk helsearbeider dør pga. vaksine, har hen og samfunnet mistet 40 leveår hvis vedkommendes forventede levealder er 80 år. Det tilsvarer antagelig det totale antall forventede leveår for mer enn 40 pasienter på et sykehjem. Samfunnsmessig og helsepolitisk blir det svært vanskelig å kunne fortsette med en vaksine hvor det er påvist risiko for død. Det gjelder uansett hvor lav denne risikoen synes å være i forhold til gevinsten. Finnes andre alternativer Vi hadde en tilsvarende situasjon for 20 år siden da et kolesterolsenkende medikament, cerivastatin, ble trukket av markedet. I likhet med covid-19-vaksinene var dette også gitt for å forhindre sykdom. 50 tilfeller av dødelig rabdomyolyse (voldsom nedbrytning av muskelvev) ble påvist blant pasienter som hadde fått cerivastatin. I likhet med Astra Zeneca-vaksinen forekom også dette svært sjelden. Det vil si bare 3,16 tilfeller pr. én million resepter som ble skrevet ut. Dette var allikevel 16–80 ganger hyppigere enn det man fant for fem andre beslektede kolesterolsenkende medikamenter. Trass i en viss grad av pandemipanikk er det ingen grunn til desperat å holde på Astra Zeneca-vaksinen – spesielt når det finnes andre alternativer. (aftenposten.no 19.3.2021).)

- Indberetter nyt dødsfald: Mistanke om vaccinebivirkninger. (- En af medarbejderne er afgået ved døden (ekstrabladet.dko 20.3.2021).)

(Anm: Indberetter nyt dødsfald: Mistanke om vaccinebivirkninger. To medarbejdere i Region Hovedstaden er blevet indlagt, efter at de har udviklet alvorlige symptomer efter at have fået AstraZeneca-vaccinen. En af medarbejderne er afgået ved døden (ekstrabladet.dko 20.3.2021).)

- Astrazeneca har selv undersøgt sagen: Medicinalvirksomhed mener ikke, at deres covid-vaccine fører til blodpropper.

(Anm: Astrazeneca har selv undersøgt sagen: Medicinalvirksomhed mener ikke, at deres covid-vaccine fører til blodpropper. I Danmark undersøger Lægemiddelstyrelsen lige nu et konkret tilfælde, hvor en 60-årig kvinde døde af en blodprop kort efter at have modtaget en vaccine mod covid-19 fra medicinalvirksomheden Astrazeneca. (jyllands-posten.dk 15.3.2021).)'

- Legemiddelverket: To nye pasienter døde av blodpropp. To nye pasienter er døde av blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen.

(Anm: Legemiddelverket: To nye pasienter døde av blodpropp. To nye pasienter er døde av blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen. Det melder Statens legemiddelverk i en pressemelding søndag. – Dette er to tragiske dødsfall blant pasientene som ble innlagt med den spesielle kombinasjonen av blodpropp, blødning og lavt antall blodplater, sier medisinsk fagdirektør i legemiddelverket Steinar Madsen til VG. Han opplyser at begge døde søndag. Torsdag ble det kjent at fem pasienter under 50 år var innlagt ved Oslo universitetssykehus med alvorlige blodpropper, lave blodplater og blødning etter å ha tatt vaksinen. Tre av dem var helsearbeidere. En av dem døde. Nå er det altså meldt om ytterligere to dødsfall ved OUS. – Legemiddelverket kan ikke utelukke at disse tilfellene kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen, heter det i pressemeldingen. (vg.no 21.3.2021).)

- VAKSINEFORSKER: – Tror ikke vi får bruke AstraZeneca igjen. Vaksineforsker Gunnveig Grødeland tror ikke AstraZeneca-vaksinen vil bli tatt opp igjen for bruk i Norge.

(Anm: VAKSINEFORSKER: – Tror ikke vi får bruke AstraZeneca igjen. Vaksineforsker Gunnveig Grødeland tror ikke AstraZeneca-vaksinen vil bli tatt opp igjen for bruk i Norge. Hun har imidlertid håp for andre, nye vaksiner. – Med mindre man klarer å definere en faktor som ikke er vaksinen, for disse tilfellene, så tviler jeg på at vi kommer til å bruke vaksinen igjen i Norge, sier Grødeland. Vaksineforskeren mener det er såpass klare indikasjoner på en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige blodpropptilfellene, at det har vært riktig å sette vaksinasjonen på pause i Norge. – De som har fått bivirkningene, er ikke personer som egentlig er i risikogruppen for å utvikle alvorlig covid-sykdom. Det gjør det enda viktigere å finne ut hva som er forklaringen og hva som er den direkte årsaken, sier hun. (tv2.no 21.3.2021).)

- Varsler massesøksmål mot AstraZeneca: – Vi er blitt lurt.

(Anm: Varsler massesøksmål mot AstraZeneca: – Vi er blitt lurt. Aksjonærer i AstraZeneca varsler at de går til sak mot selskapet ettersom de opplever at de er blitt lurt av selskapet. I et varslet søksmål i regi advokatfirmaet Levy & Korisinsky i New York hevdes det at AstraZeneca har gitt feilaktig eller misledende informasjon, og mener dette har fått store konsekvenser for aksjonærene. (nettavisen.no 19.3.2021).)

- Helsetopp tror ikke på videre vaksinering med AstraZeneca: – Folk sier klart de ikke vil.

(Anm: Helsetopp tror ikke på videre vaksinering med AstraZeneca: – Folk sier klart de ikke vil. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, sier tilliten hos befolkningen og kapasiteten i helsevesenet vil gjøre det vanskelig å sette videre doser med AstraZeneca-vaksinen. – Jeg tror det vil være veldig vanskelig hvis vi vil ha størst mulig vaksinasjonsdekning i befolkningen på sikt. Det svarer leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, på spørsmål om hun tror det blir mulig å gjenoppta vaksinering med AstraZeneca i Norge. Etter at det kom inn rapporter om alvorlige og svært sjeldne tilfeller av blodpropp etter vaksinering, ble vaksinen satt på pause 11. mars. (nrk.no 20.3.2021).)

- Hva skjer videre med AstraZeneca-vaksinen nå?

(Anm: Hva skjer videre med AstraZeneca-vaksinen nå? Det ligger an til at Norge mister AstraZeneca som en vaksine vi vil bruke. Det kan få store konsekvenser, for hva om det dukker opp problemer med de andre vaksinene? Hva om alle har det samme problemet? (nrk.no 19.3.2021).)

- Gjenåpningen utsettes. Enda en uke med dårlige koronanyheter. (- Hvis det er den minste mulighet for at AstraZeneca-vaksinen kan ta liv i stedet for å redde liv, må den ut av vaksineprogrammet.)

(Anm: Arne Strand, politisk kommentator i Dagsavisen. Gjenåpningen utsettes. Enda en uke med dårlige koronanyheter. (…) Da vi trodde det ikke kunne bli verre, kom sjokkmeldingen om at en av de tre helsearbeiderne som nylig var innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, var død. De to andre er alvorlig syke. Vaksineringen med AstraZeneca ble satt på vent. (…) Hvis det er den minste mulighet for at AstraZeneca-vaksinen kan ta liv i stedet for å redde liv, må den ut av vaksineprogrammet. Det er forståelig at folk er blitt engstelig for å ta akkurat denne vaksinen. Folkehelseinstituttet og regjeringen må på en overbevisende måte fortelle folk at vaksinen ikke er farlig hvis man skal fortsette med den. Hendelsen på Rikshospitalet kan ha vært et unntakstilfelle. Men blodpropp, blødninger og et lavt antall blodplater er en kombinasjon legene ikke har sett før. (dagsavisen.no 20.3.2021).)

- Frykter AstraZeneca-håndteringen fører til økt vaksineskepsis. (– Det hadde vært verre om vi la lokk på ting, mener norsk overlege.)

(Anm: Frykter AstraZeneca-håndteringen fører til økt vaksineskepsis. Granskingen av AstraZeneca-vaksinen kan skape mer vaksineskepsis i verden, advares det mot. – Det hadde vært verre om vi la lokk på ting, mener norsk overlege. (…) Avhengig av å få med oss verden Steinar Madsen i Legemiddelverket sier at Norge – og Europa – er avhengig av at alle land i verden er med på vaksinasjonskampanjen. – En ting er at folk kan gi uttrykk for større usikkerhet, det er naturlig etter det som har hendt. Men det er ikke sikkert det slår ut i at folk ikke vil vaksinere seg. Det er en viktig forskjell, sier Madsen til NTB. (…) Diskuteres i fagmiljøene Madsen bekrefter at nettopp frykten for økt vaksineskepsis er noe som er blitt diskutert heftig blant fagfolkene i den siste runden med AstraZeneca-usikkerhet. – Det er en bekymring som ligger der, ja, sier Madsen. Han sier norske helsemyndigheter tar hensyn til det når de gjør sine vurderinger rundt AstraZeneca-vaksinen. Både hvordan det oppfattes i Norge, og i resten av verden. – Det som er veldig bra i Norge, er at det er høy tillit til myndighetene. Det prøver vi å ta så godt vare på som overhodet mulig. Vi skal fortelle alt og være helt åpne både om positive nyheter og det negative, sier Madsen. Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket skriver i en SMS til NTB at det er vanskelig å si hvordan håndteringen av AstraZeneca-vaksinen påvirker verdens vaksineskepsis. – Men vi er helt sikre på at det mest ødeleggende for tilliten til vaksiner er om myndighetene legger lokk på viktig sikkerhetsinformasjon, skriver Hortemo. (dagsavisen.no 20.3.2021).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill.

(Anm::  – Legen må levere godt, faglig skuespill. (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Myndighetene bør snakke tydelig om at vi ikke kommer ut av pandemien uten å tåle risiko, og at strenge tiltak ikke vil kunne stoppe den. (- NØDVENDIG RISIKO: – Ved å tåle så lite risiko ved covid-19 som nå, setter vi oss selv sjakk matt, skriver legene.)

(Anm: SONNI SCHUMACHER, kommuneoverlege i Hammerfest - AUD MARIE TANDBERG, kommuneoverlege i Hammerfest Risikoen blir aldri null. Myndighetene bør snakke tydelig om at vi ikke kommer ut av pandemien uten å tåle risiko, og at strenge tiltak ikke vil kunne stoppe den. Dette er en kronikk. NØDVENDIG RISIKO: – Ved å tåle så lite risiko ved covid-19 som nå, setter vi oss selv sjakk matt, skriver legene. (vg.no 18.3.2021).)

- Kan være sammenheng mellom hjerneblødning og vaksine. (- Nå er det aktuelt for kommunen å bidra med hjelp til å skaffe familien pasientskadeerstatning, dersom det viser seg at hun døde på grunn av vaksinen.)

(Anm: Kan være sammenheng mellom hjerneblødning og vaksine. Helsearbeideren følte seg ikke skikkelig dårlig før ti dager etter hun fikk vaksinen. Dagen etter døde 34-åringen av hjerneslag. Avdelingslederen på Tynset døde ikke av blodpropp slik som den ansatte ved sjukehuset på Lillehammer gjorde etter at hun fikk vaksinen. Men Legemiddelverket utelukker ikke at også hjerneblødningen kvinna fikk også kan ha sammenheng med vaksinen. Nå er det aktuelt for kommunen å bidra med hjelp til å skaffe familien pasientskadeerstatning, dersom det viser seg at hun døde på grunn av vaksinen. Kommunelege Tor-Halvor Bjørnstad Tuveng sier dødsfallet har gått sterkt inn på alle. (nrk.no 19.3.2021).)

- Tyske forskere har fundet årsag til blodpropper fra vaccine. Tyske forskere konkluderer, at vaccine udløser en forsvarsmekanisme, der kan give blodpropper.

(Anm: Tyske forskere har fundet årsag til blodpropper fra vaccine. Tyske forskere konkluderer, at vaccine udløser en forsvarsmekanisme, der kan give blodpropper. Den tyske radiostation NDR 1 Radio MV rapporterer fredag, at forskere på universitetshospitalet Greifswald i det nordøstlige Tyskland har fundet årsagen til, at covid-19 vaccinen fra AstraZeneca forårsager blodpropper hos nogle mennesker. De tyske forskere siger, at vaccinen udløser en forsvarsmekanisme. Forskerne siger, at de efter henvendelse til Paul-Ehrlich-Instituttet, som overvåger vacciner i Tyskland, fik blodprøver fra seks patienter med blodpropper stillet til rådighed i forbindelse med deres forskning. (jyllands-posten.dk 19.3.2021).)

- FHI om mistenkte bivirkninger: − Vi tror man er utenfor fare etter 14 dager. (– Men det er basert på opplysningene vi har på fem pasienter, så det er ganske begrenset pasientmateriale, legger han til.)

(Anm: FHI om mistenkte bivirkninger: − Vi tror man er utenfor fare etter 14 dager. Er det mer enn to uker siden du tok AstraZeneca-vaksinen, er du trolig utenfor fare for å få det sjeldne sykdomsforløpet, opplyser FHI. – Vi tror man er utenfor fare etter 14 dager, og at det da er lite sannsynlig at det skjer noe, sier smitteverndirektør Geir Bukholm til VG. – Men det er basert på opplysningene vi har på fem pasienter, så det er ganske begrenset pasientmateriale, legger han til. (vg.no 21.3.2021).)

- EMA AKSEPTERER BLODPROPP-HENDELSER SOM "SIKKERHETSSIGNAL". Bivirkningskomiteen til Det europeiske legemiddelverket (EMA) har sittet i møte tirsdag for å kartlegge AstraZeneca-bivirkninger.

(Anm: EMA AKSEPTERER BLODPROPP-HENDELSER SOM "SIKKERHETSSIGNAL". Bivirkningskomiteen til Det europeiske legemiddelverket (EMA) har sittet i møte tirsdag for å kartlegge AstraZeneca-bivirkninger. Alle EU- og EØS-landene er representert i komiteen i EMA, og var med for å diskutere AstraZeneca-bivirkninger og mulig sammenheng med alvorlige blodpropp-tilfeller. I en pressemelding tirsdag kveld skriver EMA blant annet at gjennomgangen av hendelser med blodpropp etter AstraZeneca-vaksine utføres i sammenheng med et “sikkerhetssignal”. Et sikkerhetssignal er informasjon om en ny eller ufullstendig dokumentert bivirkning, som potensielt er forårsaket av et legemiddel som en vaksine, og som garanterer videre etterforskning, skriver de videre. – Det at det er akseptert som et sikkerhetssignal, betyr at de tar det alvorlig, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til VG. EMA skriver videre at de fortsatt mener nytten av vaksinen er større enn risikoen. Torsdag skal det foregå et nytt møte, hvor det er forventet en konklusjon, etter at all informasjon er samlet inn og vurdert. Det tyske legemiddelverket (PEI) publiserte tirsdag en rapport etter at syv personer har fått blodpropp etter vaksinering med AstraZeneca i Tyskland den siste tiden, alle i alderen 20–50. Tre av dem er døde. Etter 1,6 millioner vaksinasjoner, og et tidsvindu på 14 dager, ville ett tilfelle vært ventet, skriver PEI. – Å se syv slike tilfeller, i folk som er unge og dermed har en relativt lavere risiko ved covid-19, er det som førte til at PEI anbefalte pausing av vaksinen. (vg.no 16.3.2021).)

- Disse legene gjorde avgjørende vaksine-funn. Ekspertene i Tromsø kastet seg rundt i helgen da nyheten om at helsearbeidere var innlagt med en sjelden sykdom etter vaksinering. Det ledet frem til torsdagens funn.  

(Anm: Disse legene gjorde avgjørende vaksine-funn. Ekspertene i Tromsø kastet seg rundt i helgen da nyheten om at helsearbeidere var innlagt med en sjelden sykdom etter vaksinering. Det ledet frem til torsdagens funn.  – Etter nyhetsoppslag i VG på lørdag, gjenkjente flere av oss symptomene med blodplatefall, blodpropp og blødninger, sier Ingvild Hausberg Sørvoll. Hun er overlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). BAKGRUNN: I Norge har tre helsearbeidere blitt innlagt på Rikshospitalet med blodpropp og lavt antall blodplater etter at de hadde blitt vaksinert med AstraZeneca. En av dem døde søndag. Sørvoll og resten av gruppen er de fremste ekspertene i landet på kombinasjonen blodplater og immunresponser, og de kastet seg over faglitteraturen resten av helgen. Det var de som fikk legene på Rikshospitalet på sporet av at spesielle antistoffer kunne ha forårsaket sykdomsbildet. Dette er Tromsø-senteret eksperter på: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi utfører høyspesialisert diagnostikk av immunbetingede trombocytopenier. Behandlingstjenesten påviser, identifiserer og kvantifiserer både auto- og allo-antistoffer mot trombocytter, samt typebestemmer trombocyttspesifikke antigener. Det bidro til at overlege og professor Pål Andre Holme kunne si til VG torsdag at de hadde funnet årsaken til sine pasienter: – Vår teori om at dette er en kraftig immunrespons som høyst sannsynlig kommer etter vaksinen, har blitt funnet. I samarbeid med seksjon for avansert trombocyttimmunologi ved UNN har vi nå påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som kan gi et slikt bilde, som vi kjenner fra andre deler av medisinen, men da med medikamenter som utløsende årsak, forklarte han da. (vg.no 19.3.2021).)

- Astra Zeneca-saken: – Tilstanden kan behandles. Tilstanden med blodpropp som rammet tre helsearbeidere, kan behandles. Og den er enkel å diagnostisere. Skadene som rammet tre helsearbeidere, er enkel å diagnostisere – og kan behandles, ifølge leder for Avdeling for blodsykdommer og professor i hematologi Geir Tjønnfjord ved Rikshospitalet. (– Kunne pasienten som døde blitt reddet dersom hun hadde kommet til behandling tidligere? – Det vet vi ikke.) (- Tilstanden er ikke helt ny, og spesielle medisiner kan utløse tilstanden.)

(Anm: Tine Dommerud, journalist. Astra Zeneca-saken: – Tilstanden kan behandles. Tilstanden med blodpropp som rammet tre helsearbeidere, kan behandles. Og den er enkel å diagnostisere. Skadene som rammet tre helsearbeidere, er enkel å diagnostisere – og kan behandles, ifølge leder for Avdeling for blodsykdommer og professor i hematologi Geir Tjønnfjord ved Rikshospitalet. (…) Vaksinen har ifølge legene utløste en kraftig immunrespons. Det som har skjedd, er at kroppen har dannet spesifikke antistoffer mot blodplater. Blodplatene er med på å koagulere blodet inne i venene. Vener er blodårer som fører blodet til hjertet. Det helt spesielle med de tre pasientene er at blodproppene er dannet i hodet. Blodpropp er vanligst i de store blodårene i ben eller lår, (venetrombose) eller i hjernen (propp i arterier). Tilstanden er ikke helt ny, og spesielle medisiner kan utløse tilstanden. Hvis tilstanden blir oppdaget raskt kan den behandles. (…) – Hvordan virker behandlingen og hvor lang tid tar det? – Vi vet ikke eksakt hvordan behandlingen virker. Kortikosteroider kan gis i tablettform, mens immunglobulin må gis intravenøst. Behandlingen tar ikke lang tid, men den bør nok gjentas over noen dager. Hvor mange dager vet vi ikke, sier Tjønnfjord. – Betyr dette at hvis man innfører vaksinen på nytt i Norge, og pasienter kommer til lege i løpet av kort tid med denne tilstanden så kan de helbredes? – Forhåpentlig kan vi forhindre alvorlig sykdomsutvikling, men det vet vi ikke med sikkerhet, svarer Geir Tjønnfjord. – Kunne pasienten som døde blitt reddet dersom hun hadde kommet til behandling tidligere? – Det vet vi ikke. (aftenposten.no 19.3.2021).)

- Legemiddelverket tror europeiske land kommer til å oppdage flere sjeldne blodpropptilfeller. (– Frykter du underrapportering i andre land?)

(Anm: Legemiddelverket tror europeiske land kommer til å oppdage flere sjeldne blodpropptilfeller. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, tror flere europeiske land kommer til å oppdage mulige bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen, når de begynner å se nærmere etter. (…) Norge har satt vaksinering med AstraZeneca-vaksinen på vent, noe som har bremset vaksineringen. Bakgrunnen er at noen få tilfeller der helsepersonell har blitt syke, i perioden etter vaksinering. OUS-forskere mener det er snakk om mulige bivirkninger som kan knyttes til vaksinen. I Norge har vi oppdaget flere av blodpropptilfellene i forhold til antall vaksinerte enn man har i noe annet land i Europa, ifølge Legemiddelverket. – Frykter du underrapportering i andre land?
– Jeg vil ikke si at de underrapporterer, men dette er en helt ny sykdomstilstand. Man har bare ikke vært klar over det. Når man blir klar over at dette finnes, begynner folk å se etter i forskjellige land, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han sier det er oppdaget mange flere blodpropp-tilfeller den siste uken, og viser blant annet til Tyskland, Sverige, Danmark og Østerrike. Britiske medier, som The Telegraph, omtalte torsdag fem tilfeller i Storbritannia. Britiske helsemyndigheter påpeker samtidig at forekomsten er langt lavere enn det man forventer i en normal befolkning, og sier vaksinen er trygg. (nrk.no 19.3.2021).)

- Tok dissens: - Har gått «all in». David Benee Olsen er Norges mann i EMAs bivirkningskomité. Nå forklarer han hvorfor han tok dissens i møtet, som varte i ti timer.

(Anm: Tok dissens: - Har gått «all in». David Benee Olsen er Norges mann i EMAs bivirkningskomité. Nå forklarer han hvorfor han tok dissens i møtet, som varte i ti timer. NORGES MANN: David Benee Olsen, lege og seniorrådgiver ved Legemiddelverket, representerte Norge i bivirkningskomiteen i EMA. Torsdag ga Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) grønt lys til AstraZeneca-vaksinen, men varslet at de vil legge inn en advarsel om de alvorlige meldte bivirkningene inn i vaksinens preparatomtale. Det er registrert seks tilfeller i Norge, der vaksinerte har fått alvorlige tilfeller av blodpropp. Fire personer har dødd. Det er ikke konkludert med at AstraZeneca-vaksinen er årsaken, men den er satt på pause mens dette utredes. I forkant av EMAs beslutning var det et møte i Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC), hvor Norge er representert. I møtet tok Norge, som eneste land, dissens. Lege og seniorrådgiver David Benee Olsen i Legemiddelverket argumenterte med at det ikke var nok med en advarsel, men at dette bør inn i bivirkningslista. - Det er ikke uvanlig at noen tar dissens. Vi ser på data som kan tolkes ulikt. Jeg er overbevist om at man ikke kan utelukke en sammenheng mellom de meldte tilfellene og vaksinen, sier han til Dagbladet. (dagbladet.no 22.3.2021).)

- Drama i kulissene på AstraZeneca-møte: Norge tok dissens. (- EMA ville ikke ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige AstraZeneca-bivirkninger.)

(Anm: Drama i kulissene på AstraZeneca-møte: Norge tok dissens. EMA ville ikke ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige AstraZeneca-bivirkninger. Derfor gikk Norge mot konklusjonen i dagens møte. – Norge mener det er rimelig grunn til å anta at det er en årsakssammenheng, derfor hadde vi ønsket at dette sykdomsbildet kom med i listen over bivirkninger. Når det ikke skjedde, tok vi dissens på denne pakken totalt sett, sier Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk til VG. Klokken 17 holdt Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) en pressekonferanse om AstraZeneca-vaksinen. Først holdt EMA-sjef Emer Cooke et innlegg, der hun sa at EMAs konklusjon er at AstraZeneca fortsatt er en effektiv og trygg vaksine. Deretter kom vurderingen til bivirkningskomiteen (PRAC), om at det bør legges inn en advarsel med en beskrivelse av sykdomsbildet i preparatomtalen, med råd til pasienter og leger – men de legger altså ikke noe nytt inn i listen over mulige bivirkninger fra vaksinen. Da hadde de diskutert saken i møter siden torsdag morgen. De var ennå ikke ferdige med møtet da konklusjonen ble lagt frem på pressekonferansen – men det var avklart hva resultatet ville bli, ifølge Hortemo. – Vi har altså ikke nådd frem med vårt syn kan du si, men vi har kommet et stykke på vei i og med at preparatomtalen beskriver at sykdomsbildet har skjedd i tilknytning til vaksinasjon. Og det er også en forsikring om at dette skal følges opp videre, sier Hortemo. Han understreker at Legemiddelverket er fornøyde med at det kommer en beskrivelse av tilstanden inn i preparatomtalen som leger og pasienter kan forholde seg til – men at Norge ikke kunne være enige i den endelige «pakken». (vg.no 18.3.2021).)

- Ekspert på blodpropp mener vaksinestansen skaper unødvendig frykt.

(Anm: Ekspert på blodpropp mener vaksinestansen skaper unødvendig frykt. Vaksineeksperter er trygge på Astra Zeneca-vaksinen, og viser til tall fra Storbritannia som ikke viser flere med blodpropp. – Jeg er trygg på at vaksinen er like bra som resultatene vi så fra studiene, sier Per Morten Sandset. Han er viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo og kanskje Norges fremste ekspert på blodpropp. (…) Nå må man finne ut om det har en sammenheng mellom vaksinen og blodpropp. (aftenposten.no 11.3.2021).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Studie: Ikke effektiv mot Sør-Afrika-varianten: AstraZenecas-coronavaksine beskytter ikke mot den sørafrikanske virusmutasjonen, viser en ny studie i Sør-Afrika.

(Anm: Studie: Ikke effektiv mot Sør-Afrika-varianten: AstraZenecas-coronavaksine beskytter ikke mot den sørafrikanske virusmutasjonen, viser en ny studie i Sør-Afrika. Sør-Afrika sluttet å bruke AstraZeneca-vaksinen 7. februar og opplyste da at den viste seg å ha liten effekt mot den aktuelle virusvarianten. En studie nå at vaksinen ikke beskytter mot denne virusmutasjonen, skriver Dagens Nyheter. (…) Ingen av deltakerne i studien ble imidlertid alvorlig syke, men fikk milde symptomer. - Forhåpentligvis beskytter vaksinen mot alvorlig sykdom og død, sier Sällberg. (NTB) (dagbladet.no 16.3.2021).)

- Blodpropp: Disse er mest utsatt.

(Anm: Blodpropp: Disse er mest utsatt. Overlege forklarer hvem som er mest utsatt og hvilke symptomer du skal reagere på. Blodpropp er en propp i blodet som stopper blodforsyningen i blodårene. - Disse tilfellene det er rapportert om nå har en uvanlig lokalisering i samleårer/vener i hodet og magen. Veneblodpropp oppstår oftest i beina og lungene. Det kan også ved sjeldne tilfeller finnes i blodårer i tarmen og i hodet, sier Per Morten Sandset, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Rikshospitalet. Veneblodpropp er den tredje vanligste årsaken til kardiovaskulær død i verden. Hvert år får omtrent en til to av 1000 mennesker blodpropp i vener, ifølge overlege Roald Lindås. Sandset forteller at det generelt ikke er en stor risiko å få blodpropp i befolkningen, men at risikoen øker med alderen. Fra 20 år til 70 år så øker risikoen 50 ganger. (dagbladet.no 13.3.2021).)

- EMA: Vi er overbeviste om Astrazeneca-vaccinens fordele. (- Det siger EMA-direktør Emer Cooke tirsdag på en pressekonference.) (- "Det er stadig vores klare overbevisning, at fordelene ved Astrazeneca-vaccinen, der forhindrer smitte med coronavirus og dertilhørende)

(Anm: EMA: Vi er overbeviste om Astrazeneca-vaccinens fordele. EMA undersøger grundigt meldinger om blodpropper efter Astrazeneca-vaccine, men ændrer ikke anbefaling. Det er fortsat Det Europæiske Lægemiddelagenturs (EMA) "klare overbevisning", at Astrazeneca-vaccinens fordele opvejer dens risici. Det siger EMA-direktør Emer Cooke tirsdag på en pressekonference. "Det er stadig vores klare overbevisning, at fordelene ved Astrazeneca-vaccinen, der forhindrer smitte med coronavirus og dertilhørende indlæggelser og dødsfald, opvejer risikoen for bivirkninger," siger hun. (medwatch.dk 16.3.2021).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

- Varsler vaksinesvar. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) varsler en konklusjon på undersøkelsene rundt AstraZenecas vaksine denne uka. (- Byrået understreker at ingenting så langt tyder på at vaksinen forårsaker blodpropp.)

(Anm: Varsler vaksinesvar. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) varsler en konklusjon på undersøkelsene rundt AstraZenecas vaksine denne uka. Byrået understreker at ingenting så langt tyder på at vaksinen forårsaker blodpropp. VARSLER MØTE: Tirsdag orienterte direktør Emer Cooke i Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) pressekonferanse om undersøkelsene byrået foretar i tilknytning til AstraZenecas coronavaksine og mistenkte bivirkninger. (dagbladet.no 16.3.2021).)

- Professor om mistenkte vaksinebivirkninger: – Årsaken er funnet. Ekspertene som har undersøkt de tre innlagte helsearbeiderne, mener AstraZeneca-vaksinen utløste en kraftig immunrespons. (- I samarbeid med seksjon for avansert trombocyttimmunologi ved UNN har vi nå påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som kan gi et slikt bilde, som vi kjenner fra andre deler av medisinen, men da med medikamenter som utløsende årsak, forklarer overlegen.)

(Anm: Professor om mistenkte vaksinebivirkninger: – Årsaken er funnet. Ekspertene som har undersøkt de tre innlagte helsearbeiderne, mener AstraZeneca-vaksinen utløste en kraftig immunrespons. En av helsearbeiderne døde. – Årsaken til våre pasienters tilstand, er nå funnet, sier overlege og professor Pål Andre Holme til VG. En gruppe på Rikshospitalet, ledet av Holme, har jobbet på spreng for å finne ut av hvorfor tre helsearbeidere under 50 år ble innlagt med alvorlige blodpropper etter å ha tatt AstraZeneca-vaksinen. Ekspertene har jobbet ut fra en hypotese om at vaksinene utløste en uventet immunreaksjon hos de syke helsearbeiderne, som har trigget systemet slik at man har fått en kombinasjon av blodpropp og lave blodplater. Det er denne teorien de nå mener de har bekreftet. – Vår teori om at dette er en kraftig immunrespons som høyst sannsynlig kommer etter vaksinen, har blitt funnet. I samarbeid med seksjon for avansert trombocyttimmunologi ved UNN har vi nå påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som kan gi et slikt bilde, som vi kjenner fra andre deler av medisinen, men da med medikamenter som utløsende årsak, forklarer overlegen. – Du sier høyst sannsynlig? – Vi har årsaken. Og det er ingen andre ting enn vaksinen som kan forklare at vi har fått den immunresponsen, sier Holme. – Hvorfor er det ikke noe annet enn vaksinen? – Fordi vi har ingen annen historikk hos disse pasientene som kan gi en så kraftig immunrespons. Jeg er helt sikker på at det er disse antistoffene som er årsaken, og ser ingen andre grunner enn at det er vaksinen som utløser det. Rundt 120.000 nordmenn har så langt blitt vaksinert med AstraZeneca. Det er altså meldt om svært få tilfeller av mistenkte alvorlige bivirkninger blant det totale antallet vaksinerte. Norge har midlertidig pauset vaksineringen, les mer lenger ned i saken. (vg.no 18.3.2021).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Overlege: Trolig sammenheng mellom vaksine og alvorlige bivirkninger. Overlege Pål André Holme ved Rikshospitalet sier at han tror det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige tilfellene av bivirkninger.

(Anm: Overlege: Trolig sammenheng mellom vaksine og alvorlige bivirkninger. Overlege Pål André Holme ved Rikshospitalet sier at han tror det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige tilfellene av bivirkninger. – Jeg synes det er vanskelig å konkludere ennå. Men jeg vil anse det som mer usannsynlig at det ikke er noen sammenheng, enn at det er en sammenheng, sier Holme, som er overlege ved avdeling for blodsykdommer, til NRK. – Så det kan altså være en sammenheng? – Jeg tror det, ja, svarer han. Én av de tre helsearbeiderne som nylig ble innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, døde søndag. Sykehuset har undersøkt bredt for å finne ut om det kan være en sammenheng. – Resultatene begynner å tikke inn, og vi begynner å få indisier på at det er assosiasjoner her, sier Holme. (tv2.no 16.3.2021).)

- Mangfold (diversitet) i kliniske studier i Covid-19-tiden - ser vi et paradigmeskifte? (- Den nylige strømmen av Covid-19-studier har satt sterkt søkelys på Mangfold (diversitet), eller mangel på det, i mange legemiddelstudier.)

(Anm: Clinical trial diversity in the Covid-19 era — are we seeing a paradigm shift? The recent spate of Covid-19 trials has put a bright spotlight on diversity, or the lack of it, in many drug studies. Trial sponsors have taken note and we're seeing a major shift toward requiring greater diversity. What are the challenges and where are the opportunities? (endpts.com 24.3.2021).)

- AstraZeneca-vaksinen og Adresseavisens dekning.

(Anm: TRUDE BASSO, lege. AstraZeneca-vaksinen og Adresseavisens dekning. DEBATT. Fredag publiserte Adresseavisen en sak som skulle handle om bivirkninger av AstraZeneca (AZ) vaksinen. Det ble et sammensurium av uttalelser fra ikke-representativt skeptiske helsearbeidere som hadde erfart forventede bivirkninger, med saken om at AZ-vaksineringen nå er satt på hold. Koronavaksiner redder liv. Koronavaksiner redder liv, hindrer alvorlig sykdom og vil gi oss hverdagen tilbake. Plagsomme, men forbigående og ufarlige bivirkninger må alltid ses i forhold til nytten for den enkelte og for samfunnet. LES OGSÅ: Stopper AstraZeneca-vaksinen: – Viser at sikkerhetsbeltet er på(adressa.no 17.3.2021).)

- AstraZeneca-vaksinen sliter mot smittevarianten i Bodø.

(Anm: AstraZeneca-vaksinen sliter mot smittevarianten i Bodø. Den omstridte vaksinen skal ikke være effektiv på mutasjonen som har herjet i Bodø den siste tiden, viser ny studie. – Bekymringsfullt, mener kommuneoverlege. Sør-Afrika sluttet å bruke AstraZeneca-vaksinen 7. februar. De opplyste da at den viste seg å ha liten effekt mot den aktuelle mutasjonen. En studie fra landet viser nå at vaksinen ikke beskytter mot denne mutasjonen, skriver Dagens Nyheter. Studien er publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine. (nrk.no 17.3.2021).)

- Dødelig vaksinefrykt.

(Anm: Kjetil Wiedswang, kommentator i Dagens Næringsliv. Dødelig vaksinefrykt. AstraZeneca-vaksinen har fått et dårlig rykte. Det som er mest å frykte kan være frykten selv. (dn.no 16.3.2021).)

- WHO advarer mot vaksine-panikk.

(Anm: WHO advarer mot vaksine-panikk. Stadig flere land stanser bruken av AstraZenecas coronavaksine, av frykt for at den kan føre til blodpropp. WHO advarer mot panikk og anbefaler fortsatt bruk. – Folk må ikke få panikk. Vi anbefaler inntil videre at land fortsetter å vaksinere med AstraZeneca, sier WHOs forskningssjef Soumya Swaminathan. (dagbladet.no 15.3.2021).)

- EMA varsler konklusjon om AstraZeneca torsdag.

(Anm: EMA varsler konklusjon om AstraZeneca torsdag. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har sittet i møter om vaksinens fremtid i dag. Har foreløpig ikke grunnlag for å si at vaksinen fører til blodpropp. (nrk.no 16.3.2021).)

- Hele verdens øyne rettes mot Norge. (– Ser ut til at også andre land finner nye tilfeller) (– Det ser ut som om også andre land finner denne typen hendelser når de går gjennom bivirkningsmeldinger på nytt og «leter etter» slike sykdomsbilder, skriver Sigurd Hortemo, overlege i Legemiddelverket, i en e-post til Aftenposten.)

(Anm: Hele verdens øyne rettes mot Norge. Torsdag kan EU endre anbefalingen for Astra Zeneca-vaksinen. Astra Zeneca-vaksinen granskes etter meldinger om blodpropp i flere land. Torsdag møtes europeiske helsetopper. Det kan bli avgjørende. (…) – Ser ut til at også andre land finner nye tilfeller Legemiddelverket skal torsdag komme med en rapport om alle tilfellene de finner av bivirkninger. Den samme leteaksjonen foregår nå i flere land samtidig. – Det ser ut som om også andre land finner denne typen hendelser når de går gjennom bivirkningsmeldinger på nytt og «leter etter» slike sykdomsbilder, skriver Sigurd Hortemo, overlege i Legemiddelverket, i en e-post til Aftenposten. Han viser særlig til Tyskland. «Etter å ha sett på dataene på nytt, ser vi en slående ansamling av en veldig sjelden form for blodpropp i hjernen i sammenheng med et lavt antall blodplater og blødning. Den kommer kort tid etter at man har fått Astra Zenecas covid-vaksine», skriver ekspertene ved Paul-Ehrlich-Institut i Tyskland. Derfor anbefalte de Tyskland å pause bruken av Astra Zeneca-vaksinen. . (aftenposten.no 16.3.2021).)

- Behandlende lege om blodpropp-funn: − Ikke sett noe i denne gaten før.

(Anm: Behandlende lege om blodpropp-funn: − Ikke sett noe i denne gaten før. Tre unge helsearbeidere er innlagt med alvorlig blodpropp kort tid etter vaksinering. «Sjeldent» og «veldig spesielt», sier smitteverndirektøren i FHI. – Vi har i løpet av de siste åtte dagene sett at tidligere friske, relativt unge mennesker har kommet inn med alvorlige blodpropper som er lokalisert på uvanlige steder og samtidig har lave blodplater. Felles for dem er at de tidligere har tatt AstraZeneca-vaksinen, sier professor og overlege ved Rikshospitalet Pål André Holme til VG. (…) Det ble kjent under en pressekonferanse med Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket lørdag. De skal ikke ha underliggende sykdommer. (…) Hvor ofte ser du lignende tilfeller? – Det er ikke så ofte. Det er ganske spesielt. Ikke med det bildet med lave blodplater, jeg har ikke sett noe i denne gaten her før, sier overlegen. Kort fortalt er blodplater helt essensielle for å stanse en blødning som skjer i kroppen. Det som gjør det spesielt her, er altså at alle tre innlagte har lavt antall blodplater, noe som ikke er vanlig med blodpropp-pasienter. (vg.no 13.3.2021).)

- Vaccine og blodpropper: Hvordan afgør man, om der er en sammenhæng? (- Er alle hændelser indrapporteret?)

(Anm: Vaccine og blodpropper: Hvordan afgør man, om der er en sammenhæng? AstraZenecas vaccine er sat på pause, efter at der er kommet indberetninger om blodpropper. Men hvordan kan man af- eller bekræfte, om der er en sammenhæng? (…) Er alle hændelser indrapporteret? Undersøgelserne af, hvor ofte eksempelvis blodpropper opstår i baggrundsbefolkningen, kan myndighederne bruge til at vurdere, om der er hændelser, som ikke er blevet indberettet. »I et scenarie, hvor mange er blevet indlagt med en blodprop efter vaccinen, men ingen eller kun få har lavet en indberetning, vil en dataindsamling skabe ny viden,« forklarer Anton Pottegård og tilføjer: »Det er ikke specielt sandsynligt her, for man er meget opmærksom på at overvåge vaccinerne. Men lad os sige, at kun to ud af ti blodpropper er blevet indberettet. Så kan myndighederne bruge andre datakilder for eksempel patientregistre til at få øje på manglende indberetninger. Man kigger så på, hvor mange vaccinerede der har fået blodpropper og hvornår.« LÆS OGSÅ: Regeringen afsætter 102 millioner kroner til at undersøge corona-vacciners effekt og bivirkninger (videnskab.dk 12.3.2021).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.) (- FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2).)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Frivillig AstraZeneca. (- Folk kan ikke velge vaksiner som på et koldtbord.)

(Anm: Leder. Frivillig AstraZeneca. Folk kan ikke velge vaksiner som på et koldtbord. Den som ikke vil ha den de får tilbud om, får rykke lenger ned i køen. (…) Det vil være en skandale om PRAC skulle konkludere med at en vaksine som er gitt til 15 millioner europeere ikke er trygg. Om de mediske ekspertene mener det, kommer de til å si det. De er ikke i lomma på AstraZeneca. (dagensperspektiv.no 18.3.2021).)

- ”Inte fler blodproppar än i allmänna befolkningen”.

(Anm: ”Inte fler blodproppar än i allmänna befolkningen”. Hittills tyder inget på samband mellan blodproppar och Astrazenecas vaccin, anser EMA och Läkemedelsverket. (lakemedelsvarlden.se 13.3.2021).)

- Fire helsearbeidere som har tatt Astra Zeneca-vaksinen, har fått blodpropp eller hjerneblødning.

(Anm: Fire helsearbeidere som har tatt Astra Zeneca-vaksinen, har fått blodpropp eller hjerneblødning. Dette vet vi så langt. Flere unge pasienter har også meldt om hudblødninger. Alle under 50 år bes nå om å være ekstra oppmerksomme på tegn til sykdom etter vaksinering. Tre helsearbeidere ved Oslo universitetssykehus (OUS) er lagt inn med blodpropp, meldte Aftenposten lørdag. De er alle relativt unge, og fikk nylig Astra Zeneca-vaksinen. (…) Unge pasienter melder om hudblødninger I tillegg har Legemiddelverket fått «flere meldinger» fra pasienter som har tatt vaksinen. Disse har hudblødninger i større eller mindre grad. – Dette kan være et alvorlig tegn på nedsatt antall blodplater, sa Hortemo. (…) – Dersom de opplever økt sykdomsfølelse med flere blå flekker mer enn tre dager etter vaksinasjon, bør de oppsøke legevakt eller fastlege umiddelbart, sa Hortemo. Fredag ble det kjent at en kvinne i 30-årene på Tynset døde uventet som følge av hjerneblødning. Vedkommende hadde blitt vaksinert med Astra Zeneca ti dager tidligere. Legemiddelverket og FHI orienterte om saken, men har så langt ikke funnet sammenheng mellom dødsfallet og vaksinen. (aftenposten.no 13.3.2021).)

- 31 meldinger om blodpropp hos koronavaksinerte i Norge.

(Anm: 31 meldinger om blodpropp hos koronavaksinerte i Norge. (…) Legemiddelverkets ukesrapport gir en oppdatert oversikt over meldinger om mulige bivirkninger av koronavaksinasjon per 9. mars. Fram til tirsdag hadde de mottatt 4.985 meldinger om mistenkte bivirkninger, og av disse var 2.479 meldinger behandlet. 296 er altså klassifisert som alvorlige og 2.184 som lite alvorlige. (nettavisen.no 12.3.2021).)

- Disse bivirkningene bør du se opp for.

(Anm: Disse bivirkningene bør du se opp for. Legemiddelverket og FHI har laget en oversikt over hva som er vanlige bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinasjon og hva vaksinerte bør være oppmerksom på. Legemiddelverket understreker at de aller fleste får minst en av følgende bivirkninger de første dagene etter vaksinasjon: (…) (tv2.no 14.3.2021).)

- EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner.

(Anm: - EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. (- Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse. (danwatch.dk 12.11.2020).)

- AstraZeneca-vaksinen: Frykter ryktet blir påvirket.

(Anm: AstraZeneca-vaksinen: Frykter ryktet blir påvirket. Overlege Are Berg ved Folkehelseinstituttet tror at negative nyheter om AstraZeneca-vaksinen påvirker vaksinens rykte på et dårlig vis. Torsdag opplyste Folkehelseinstituttet at de midlertidig stanser vaksinering med AstraZeneca-vaksinen i Norge. FHI-overlege Are Berg sier at han tror at det vil påvirke vaksinekandidatens rykte på et dårlig vis. (dagbladet.no 11.3.2021).)

- Astrazeneca afviser øget risiko for blodpropper.

(Anm: Astrazeneca afviser øget risiko for blodpropper. Brugen af Astrazenecas vaccine er sat på pause efter tilfælde af blodpropper. Astrazeneca afviser sammenhæng. (…) Faktisk er det registrerede antal af disse hændelser markant lavere blandt dem, der er vaccineret, end hvad der må forventes blandt befolkningen som helhed," skriver Astrazeneca. Tidligere på dagen oplyste virksomheden, at man er opmærksom på, at brugen af Astrazenecas vaccine er sat i bero i blandt andet Danmark efter flere tilfælde af blodpropper kort efter vaccination. Men Astrazeneca vil ikke kommentere de enkelte tilfælde. Den seneste udmelding fra den svensk-britiske vaccineproducent er på linje med en vurdering fra Det Europæiske Lægemiddelagentur (EMA). (medwatch.dk 12.3.2021).)

- Astra Zeneca: Ikke forhøyet risiko for blodpropp etter at 17 millioner vaksinedoser er gitt. Det skriver selskapet i en pressemelding.

(Anm: Astra Zeneca: Ikke forhøyet risiko for blodpropp etter at 17 millioner vaksinedoser er gitt. Det skriver selskapet i en pressemelding. Den siste uken har flere land rapportert om enkelttilfeller av sykdom hos folk som har fått Astra Zeneca-vaksinen. Her i Norge er tre helsearbeidere innlagt på sykehus med blodpropp og/eller hjerneblødning. Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet og Det europeiske legemiddelverket (EMD) jobber på spreng for å finne ut om det er noen sammenheng. Astra Zeneca sier selv at det ikke er forhøyet risiko for blodpropp etter å ha tatt deres vaksine. (aftenposten.no 13.3.2021).)

- Astra Zeneca får refs for vaksineuttalelse. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket er sterkt kritisk til Astra Zenecas uttalelser om hendelsene med blodpropp hos vaksinerte.

(Anm: Astra Zeneca får refs for vaksineuttalelse. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket er sterkt kritisk til Astra Zenecas uttalelser om hendelsene med blodpropp hos vaksinerte. – Astra Zeneca har ikke grunnlag for å hevde at disse tilfellene ikke har noe med vaksinen å gjøre, sier Madsen til NTB. Han sier han er overrasket over hvor bastant Astra Zeneca har uttalt seg om tilfellene av blodpropp hos personer som har fått selskapets koronavaksine. Lørdag ble det kjent at tre personer er innlagt på Rikshospitalet med blodpropp etter å ha fått Astra Zeneca-vaksinen. Tilstanden til de tre betegnes svært alvorlig. Det er fremdeles uklart hvorvidt det er noen sammenheng mellom de alvorlige blodpropptilfellene og vaksinen. I England er det satt 11 millioner doser av vaksinen uten at det er rapportert om uvanlige blodpropptilfeller. (…) Ser på enkelttilfellene Madsen mener for sin del at det ikke er nok å se på statistikken alene. Hvis du ser på de store tallene, er det nemlig helt riktig at det ikke er noe som tyder på at Astra Zenecas vaksine mot covid-19 gir økt antall blodpropper. – Men så har du enkelttilfeller, slik som disse fire tilfellene i Norge, som har helt spesielle sykdomsbilder. Det er en annen måte å drive legemiddelovervåking på, sier Madsen. – De vil aldri slå ut i statistikken, for de er så få. Men fordi de er så alvorlige for dem som rammes, så må vi undersøke om de kan han noen sammenheng med vaksinen. (aftenposten.no 14.3.2021).)

- EMA vurderer Astrazeneca-vaccinationer kan fortsætte.

(Anm: EMA vurderer Astrazeneca-vaccinationer kan fortsætte. Der er ingen indikation på sammenhæng mellem dansk tilfælde og vaccination, siger EU-lægemiddelagentur.  (medwatch.dk 11.3.2021).)

- Blodpropper etter vaksinering kan være like tilfeldig som at Verdal er Norges Lotto-bygd.

(Anm: Marit Simonsen vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon. Blodpropper etter vaksinering kan være like tilfeldig som at Verdal er Norges Lotto-bygd. Mediene roper om blodpropp. Men trolig er Norge vaksinenes Verdal. Skremmende overskrifter om blodpropp etter vaksinering med Astra Zeneca-vaksinen drysset over oss i forrige uke. (aftenposten.no 16.3.2021).)

- Teori: Vaksinen utløste en uventet immunreaksjon. Fageksperter ved Rikshospitalet jobber med å finne ut hva som førte til at helsearbeidere som har fått AstraZeneca-vaksinen, ble syke, skriver VG. (- Det er så langt ikke påvist noen sammenheng mellom vaksinen og de syke helsearbeiderne, men bruken av AstraZeneca-vaksinen er satt på vent i Norge og en rekke andre land.)

(Anm: Teori: Vaksinen utløste en uventet immunreaksjon. Fageksperter ved Rikshospitalet jobber med å finne ut hva som førte til at helsearbeidere som har fått AstraZeneca-vaksinen, ble syke, skriver VG. – Hypotesen er at vaksinen har utløst en immunrespons som påvirker blodplatene på en eller annen måte og som trigger systemet slik at man får en blodpropp og lave blodplater, sier overlege og professor Pål André Holme. Han understreker at det bare er en teori og at man fortsatt jobber bredt. Ifølge smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) jobber man i Danmark i tilsvarende spor – også her ser man etter det som omtales som en vaksineindusert immunologisk betinget trombocytopeni. Én av de tre helsearbeiderne som nylig ble innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, døde søndag. Dødsfallet ble kjent mandag. Det er så langt ikke påvist noen sammenheng mellom vaksinen og de syke helsearbeiderne, men bruken av AstraZeneca-vaksinen er satt på vent i Norge og en rekke andre land. AstraZeneca sier det ikke er tegn til at vaksinen gir økt risiko for blodpropp og viser til en analyse av selskapets sikkerhetsdata. (direkte.dn.no 16.3.2021).)

- Legemiddelverket tar opp dansk blodproppteori. (- Og feil vaksinasjonsteknikk kan ikke forklare det lave nivået av antall blodplater, sier Grødeland til TV 2.)

(Anm: Legemiddelverket tar opp dansk blodproppteori. En dansk lege tror blodproppene som kan være knyttet til AstraZeneca-vaksinen, skyldes dårlig vaksinasjonsteknikk. Legemiddelverket skal diskutere teorien. (…) Selv om Legemiddelverket skal ta opp teorien, er det skepsis blant norske forskere. – Jeg synes det virker spekulativt, skriver overlege Pål André Holme ved Rikshospitalet i Oslo i en SMS til NTB. Holme er overlege ved avdeling for blodsykdommer, og uttalte til NRK tirsdag at han tror det er en kobling mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige tilfellene av bivirkninger. (…) – Feil vaksinasjonsteknikk kunne i svært sjeldne tilfeller ha forårsaket blodpropp. Men i de alvorlige tilfellene vi kjenner til i Norge, er det snakk om en sjelden kombinasjon av blodpropp, blødninger og lave nivåer av blodplater. Og feil vaksinasjonsteknikk kan ikke forklare det lave nivået av antall blodplater, sier Grødeland til TV 2. (dagensperspektiv.no 18.3.2021).)

- Skyldes de mistænkte vaccinedødsfald bare dårlig vaccinationsteknik? Hvorfor er nogle døde efter vaccination med AstraZeneca-vaccinen? De har måske fået vaccine direkte i blodbanen, lyder professor og overlæge Niels Høibys hypotese.

(Anm: Skyldes de mistænkte vaccinedødsfald bare dårlig vaccinationsteknik? Hvorfor er nogle døde efter vaccination med AstraZeneca-vaccinen? De har måske fået vaccine direkte i blodbanen, lyder professor og overlæge Niels Høibys hypotese. På tv ser vi, at vaccinatørerne – efter at de havde stukket kanylen ind i skuldermusklen – ikke trak stemplet tilbage for at se, om der kom blod op i sprøjten, som tegn på, at kanylen havde beskadiget et eller flere blodkar. Er COVID-19-vaccinen fra AstraZeneca sikker eller ej? Det spørgsmål er blevet uhyre aktuelt efter enkelte, mistænkelige dødsfald i umiddelbar forlængelse af vaccination med AstraZeneca har fået adskillige lande, heriblandt Danmark, til at sætte vaccinen på pause, indtil dødsårsagerne er belyst. Konkret er der tale om blodpropper indenfor de første 7-10 dage efter vaccinationen. (…) Vaccine i blodet kan igangsætte kroppens forsvar Når man trykker på stemplet og injicerer indholdet ind i en muskel, presses det gennem en meget tynd kanyle, hvilket betyder, at der er et stort tryk. Det tryk kan bringe vaccinen ind i beskadigede blodårer og videre til venerne i kroppen, hjertet, lungerne, pulsårerne, milten osv. Hvis der er tilstrækkeligt med vaccine, som kommer ind i blodet, kan det aktivere vores forsvarsforanstaltninger i blodet. Det vil sige, det fremkalder en systemisk betændelsesreaktion (SIRS på engelsk = systemic inflammatory response syndrome). Bivirkningerne sætter ind i løbet af det første døgns tid efter vaccinationen. Det drejer sig om alvorlige blødningsforstyrrelser og svære systemiske betændelsesreaktioner, der minder om dem, man ser ved blodforgiftning/meningitis. (…) Samme bivirkning er set ved mRNA-vaccine Hvad er så baggrunden for min hypotese? Efter samtalen med Torben udkom der en artikel i det berømte videnskabelige tidsskrift The Lancet, som jeg læste, da jeg som klinisk mikrobiolog på Rigshospitalet og professor i faget på Panuminstituttet følger intenst med i COVID-19-litteraturen. Denne artikel beskriver en amerikansk patient: Hun blev dårlig samme døgn, som hun var blevet vaccineret mod COVID-19 og indlagt på et hospital i USA med samme alvorlige bivirkninger, som er set med AstraZeneca-vaccinen. Dér udførte man meget omfattende undersøgelser med avancerede CT-skanninger af lunger, og i artiklen advarer man mod SIRS som komplikation til vaccinationen. Men patienten var blevet vaccineret med en såkaldt mRNA-vaccine. Sådanne vacciner fremstilles af Pfizer og Moderna og anvendes i Danmark. AstraZeneca-vaccinen er lavet på en anden måde, nemlig af DNA. (videnskab.dk 24.3.2021).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

(Anm: «Covid-tunge» - kan være tegn på corona – VGTV. Mulig tegn på coronavirus. (vg.no 11.2.2021).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Virus–drug interactions—molecular insight into immunosuppression and HCV. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology volume 9, pages355–362(2012).)

- Kvinnen i Danmark som fikk blodpropp og fredag døde etter AstraZeneca-vaksine, fikk uvanlige symptomer som har likhetstrekk med dem man har sett i Norge. – Sykdomsbildet er høyst uvanlig og blir undersøkt av Det europeiske legemiddelverket (EMA), skriver Lægemiddelstyrelsen i Danmark i en pressemelding.

(Anm: Kvinnen i Danmark som fikk blodpropp og fredag døde etter AstraZeneca-vaksine, fikk uvanlige symptomer som har likhetstrekk med dem man har sett i Norge. – Sykdomsbildet er høyst uvanlig og blir undersøkt av Det europeiske legemiddelverket (EMA), skriver Lægemiddelstyrelsen i Danmark i en pressemelding. Kvinnen hadde et lavt antall blodplater, blodpropper i små og store kar og blødninger. Tilfellene som undersøkes i Norge, omfatter en kvinne i 30-årene som fikk blodpropp og døde etter å ha fått vaksinen til AstraZeneca. Det er foreløpig uvisst om det er en sammenheng mellom vaksinen og det uventede dødsfallet. (nettavisen.no 14.3.2021).)

- Lars var i toppform etter å ha fått vaksine – så smalt det plutselig. (– Jeg har feber, hodepine, muskelsmerter og er kortpustet, men det er litt bedre enn onsdag. Det er jo immunforsvaret som jobber på spreng for å produsere antistoffer, sier Aaen.) (- Han understreker at han er sterk vaksinetilhenger, men at han ønsker å fortelle om sine opplevelser slik at andre kan være bedre forberedt dersom de opplever noe lignende.)

(Anm: Lars var i toppform etter å ha fått vaksine – så smalt det plutselig. Den 38 år gamle sykepleieren er veldig glad for å ha fått vaksinen, men vil oppfordre andre til å være forberedt på at den kan gi kraftige bivirkninger. (…) – Immunforsvaret som jobber på spreng Etter frostriene begynte Aaen å svette kraftig. Han understreker at han er sterk vaksinetilhenger, men at han ønsker å fortelle om sine opplevelser slik at andre kan være bedre forberedt dersom de opplever noe lignende. – Jeg skulle hente vann, og krasjet i veggen. Jeg holdt også på å ramle ned trappa. Det var en intens smerte i de store musklene. Jeg ravet rundt i huset med feberfantasier og hadde flere rare innfall, sier Aaen. 38-åringen tror aldri han har vært så skrøpelig som han var natt til onsdag. Han beskriver seg selv som en mann i «brukbar fysisk form», og ble overrasket over at han skulle bli så redusert. – De fleste opplever heldigvis en snill reaksjon. Men det kan kanskje være til hjelp for andre å vite at hvem som helst kan bli rufsete av vaksinen, sier Aaen. To døgn etter vaksinestikket er han fortsatt dårlig. – Jeg har feber, hodepine, muskelsmerter og er kortpustet, men det er litt bedre enn onsdag. Det er jo immunforsvaret som jobber på spreng for å produsere antistoffer, sier Aaen. (tv2.no 11.3.2021).)

- Coronavaksine: Derfor får flere allergisk sjokk. (- Antall som får allergiske reaksjoner eller anafylaktisk sjokk er høyere ved coronavaksinene enn ved andre vaksiner, ifølge ferske studier.) (- Flere av de nye coronavaksinene gir en økt forekomst av allergiske reaksjoner.) (- To amerikanske studier viser at de nye vaksinene gir en betydelig økt forekomst av anafylaksi, akutt allergisk sjokk, enn andre vaksiner.)

(Anm: Coronavaksine: Derfor får flere allergisk sjokk. Antall som får allergiske reaksjoner eller anafylaktisk sjokk er høyere ved coronavaksinene enn ved andre vaksiner, ifølge ferske studier. Dette tror ekspertene er årsaken. (…) Sammen med flere andre leger publiserte hun nylig en artikkel om nettopp allergiske reaksjoner og anafylaksi ved covid-19-vaksiner i Tidsskriftet Den norske legeforening. Ifølge Alnæs viser de siste tallene fra det amerikanske smittevernbyrået, CDC, samt tall for Europa, at forekomst av anafylaksi er på 2,5 - 11,1 per million doser ved covid-19-vaksiner. Til sammenlikning er dette tallet 0,8 for andre vaksiner, altså betydelig lavere. (…) Mistenker fyllstoff Ifølge Alnæs er det mistanke om at det er fyllstoffene polyetylenglykol og polysorbat, som brukes i de ulike coronavaksinene, som er årsaken til den økte forekomsten av anafylaksi. (dagbladet.no 7.3.2021).)

- Sveits godkjenner ikke AstraZeneca-vaksinen. (- Det sveitsiske legemiddelverket etterlyser blant annet mer utfyllende data fra fase 3-studiene av vaksinen, som nå pågår i USA og Sør-Amerika.)

(Anm: Sveits godkjenner ikke AstraZeneca-vaksinen. Det sveitsiske legemiddelverket godkjenner ikke AstraZenecas koronavaksine før det foreligger mer data. – De data som nå er tilgjengelig, gir ikke tilstrekkelig svar på forholdet mellom risiko og fordeler, lyder konklusjonen. Det sveitsiske legemiddelverket etterlyser blant annet mer utfyllende data fra fase 3-studiene av vaksinen, som nå pågår i USA og Sør-Amerika. (adressa.no 3.2.2021).)

- AstraZeneca om bivirkninger blant svensk helsepersonell: Ikke ventet. (- Madsen sier det ikke er grunn til å tro at meldingene fra Sverige får praktiske konsekvenser for bruken her til lands.)

(Anm: AstraZeneca om bivirkninger blant svensk helsepersonell: Ikke ventet. To svenske regioner stopper midlertidig vaksinering av helsepersonell med vaksinen fra AstraZeneca, fordi flere enn ventet har fått milde bivirkninger. Verken FHI eller Legemiddelverket er bekymret. MILDE BIVIRKNINGER: Flere svenske regioner melder at AstraZeneca-vaksinen fører til at overraskende mange får milde bivirkninger. AstraZenecas sjef i Norden er overrasket over meldingene. SVT Sörmland melder at vaksineringen av helsepersonell i den svenske regionen Södermanland, sørvest for Stockholm, er stanset midlertidig. Dette etter at rundt 100 av om lag 400 vaksinerte helsearbeidere måtte bli hjemme med sykdom etter å ha blitt vaksinert med vaksinen fra AstraZeneca. De fleste av helsearbeiderne, som ble vaksinert torsdag, har fått feber. Dette er en vanlig bivirkning, men den svenske helseregionen var ikke forberedt på at rundt en av fire ikke ville være i stand til å gå på jobb dagen etter vaksinering. (…) Madsen sier det ikke er grunn til å tro at meldingene fra Sverige får praktiske konsekvenser for bruken her til lands. – Men FHI må se på om det er grunn til å gjøre noen endringer i anbefalingene. Men det er allerede en anbefaling om at man ikke skal vaksinere alt helsepersonell samtidig, men heller la det gå litt på rundgang, sier Madsen. (nrk.no 13.2.2021).)

- Endelig gode nyheter: Vaksinen funker! Av én million fullvaksinerte, ble under tusen coronasmittet, viser helt nye tall fra Israel.

(Anm: Endelig gode nyheter: Vaksinen funker! Av én million fullvaksinerte, ble under tusen coronasmittet, viser helt nye tall fra Israel. Det lover godt for verden – og Norge. 798 coronasmittet, 24 fikk alvorlig sykdom og tre døde. Det viser dagsferske tall fra Israels helsedepartement som VG har fått tilgang på. Myndighetene har sett på hvordan det gikk med 1,1 millioner fullvaksinerte israelere. – Dette er viktige data fra virkeligheten. Det betyr at vaksinen ikke bare reduserer alvorlig sykdom, men også reduserer smittespredning. Det er svært gode nyheter for verden, sier den israelske infeksjonsspesialisten og professoren Eyal Leshem til VG. Han jobber på Sheba Medical Centre, landets største sykehus som studerer alt av vaksinedata tilgjengelig. (vg.no 1.2.2021).)

- Pfizer-vaksinen sliter mot sørafrikansk virusvariant.

(Anm: Pfizer-vaksinen sliter mot sørafrikansk virusvariant. Ny forskning viser at Pfizer-vaksinen er mindre effektiv på den sørafrikanske varianten. Det var Nettavisen som først meldte om forskningsrapporten, som ikke er fagfellevurdert enda. Avisa skriver at dette ikke betyr at vaksinen ikke fungerer mot varianten i det hele tatt, men at den gir en dårligere beskyttelse. Les også: Seks fullvaksinerte smitta av sørafrikansk virus (nrk.no 12.4.2021).)

- Syv fullvaksinerte beboere ble smittet – nå jakter FHI på svar.

(Anm: Syv fullvaksinerte beboere ble smittet – nå jakter FHI på svar. FHI sier de ikke har registrert et utbrudd blant vaksinerte med samme omfang som på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter i Ullensaker: – Vi sitter igjen med flere spørsmål som vi ikke har svar på, sier kommuneoverlegen. (…) FHI jobber nå tett med kommuneoverlege Laurence Jary-Vattøy for å finne ut hvordan syv beboere som i utgangspunktet skulle være godt beskyttet likevel har blitt syke. Aavitsland påpeker at det er forventet at vaksinerte kan bli smittet. Til Romerikes Blad sier han imidlertid at det er bare er en «sjelden gang». Så hvordan kunne det skje at hele syv beboere ble smittet, og to ble syke, på samme sted? – Vi sitter igjen med flere spørsmål som vi ikke har svar på. Vi er fortsatt langt fra å få svar, forteller kommuneoverlege Jary-Vattøy til VG. (vg.no 8.4.2021).)

- Fullvaksinerte på sykehjem smittet: Smittet av mutantvirus - to på sykehus.

(Anm: Fullvaksinerte på sykehjem smittet: Smittet av mutantvirus - to på sykehus. FHI er koblet inn etter at sju beboere ved et sykehjem i Ullensaker kommune har fått påvist coronasmitte. To av dem er innlagt på sykehus. Tre av dem er smittet med enten sørafrikansk eller brasiliansk mutantvirus. (dagbladet.no 7.4.2021).)

- Én ting skurrer når Norge vaksinerer gamle først. (- Ifølge seniorforsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er det to grunner til at vaksiner vanligvis gir eldre dårligere beskyttelse. Den ene er at folk med alderen får redusert evne til å danne nye immunresponser. Dette er kjent fra for eksempel influensavaksinene. I stedet for å tilpasse seg en ny virusvariant, husker kroppen litt for godt hvordan den skal reagere på en tidligere variant. Dermed blir responsen mindre effektiv. Den andre er at kroppen produserer lavere nivåer av både antistoffer og beskyttende T-celler med alderen.)

(Anm: Én ting skurrer når Norge vaksinerer gamle først. Folkehelseinstituttet vet simpelthen ikke hvor godt vaksinene virker på de eldste. Her kommer et stort paradoks: Folkehelseinstituttet (FHI) vil ikke prioritere å vaksinere folk i områder med mye smitte. Det begrunnes med at det ikke finnes solid dokumentasjon på hvor effektivt vaksinene begrenser smittespredning i samfunnet. Folkehelseinstituttet har helt rett i det. Og de bør ta opplyste valg. Vi leker ikke pandemi her, liksom. (…) Mangler dokumentasjon Folkehelseinstituttet tror at særlig vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna gir eldre god beskyttelse, men skriver på nettsidene sine at de vet lite om hvor effektive de er. (…) Fredag ble den tredje vaksinen godkjent i EU. Den er utviklet av legemiddelgiganten Astra Zeneca. Den har enda svakere dokumentasjon på effekten på eldre. Statens legemiddelverk understreker at de ikke vet hvordan effekten er i aldersgruppen over 55 år. Folkehelseinstituttet tror, gjetter og antar. Det er helt greit. Sånn må det være i en pandemi. Og de eldre bør ikke bli altfor urolige av den manglende dokumentasjonen, selv om effekten de får av vaksinen trolig er svakere enn hos yngre folk. Virker dårligere på eldre Ifølge seniorforsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er det to grunner til at vaksiner vanligvis gir eldre dårligere beskyttelse. Den ene er at folk med alderen får redusert evne til å danne nye immunresponser. Dette er kjent fra for eksempel influensavaksinene. I stedet for å tilpasse seg en ny virusvariant, husker kroppen litt for godt hvordan den skal reagere på en tidligere variant. Dermed blir responsen mindre effektiv. Den andre er at kroppen produserer lavere nivåer av både antistoffer og beskyttende T-celler med alderen. Når dokumentasjonen omsider kommer, vil det derfor være overraskende om koronavaksinene ikke gir dårligere effekt hos eldre. (…) Prioriterer man helsearbeidere i alders- og sykehjem, hjemmetjenesten og omsorgsboliger, kan det potensielt svekke den største smittekilden for de eldste og svakeste betraktelig. Ser man på utbruddene ved norske sykehjem, kommer jo ofte smitten inn med nettopp helsearbeiderne. For eksempel kunne en ansatt ved Smestadhjemmet, der det ble oppdaget mutert virus for en uke siden, knyttes til Nordre Follo. Alt tyder på at vaksinene beskytter eldre. Men det ser rart ut å kreve solid dokumentasjon når det passer budskapet - for så å se bort fra manglende dokumentasjon når det passer bedre. (aftenposten.no 2.2.2021).)

- Alt du trenger å vite om koronavaksinene. Pfizer og Modernas koronavaksiner er de første som ankommer Norge. Begge er såkalte mRNA-vaksiner. (- Den nye teknologien og den raske produksjonen av vaksinen har skapt en del frykt i folket.)

(Anm: Kaveh Rashidi, lege og forfatter. Alt du trenger å vite om koronavaksinene. Pfizer og Modernas koronavaksiner er de første som ankommer Norge. Begge er såkalte mRNA-vaksiner. Den nye teknologien og den raske produksjonen av vaksinen har skapt en del frykt i folket. Jeg skal først forklare hvordan en mRNA-vaksine fungerer, deretter skal jeg gå gjennom ti av de vanligste påstandene om koronavaksinene. Når du har lest dette, kan du føle deg tryggere og stå sterkere i diskusjoner om vaksinene fremover. (…) Hvordan fungerer vaksinen? Prinsippet bak vaksinen er den samme som for alle vaksiner: Å forberede og styrke kroppens eget immunforsvar slik at du lettere bekjemper koronaviruset. Vanligvis vil en vaksine inneholde en svekket eller død variant av viruset. Dette heter antigen. Kroppen bekjemper et svakt antigen enkelt. Etter kampen lærer immunforsvaret hvordan viruset bekjempes. Hvis man senere møter viruset, har man et forsprang og vinner kampen oftere og enklere. mRNA-vaksiner gir deg ikke et svekket antigen, men heller oppskriften på et antigen. Så lager kroppen antigenet selv. mRNA er altså en oppskrift som cellene i kroppen kan bruke til å produsere noe. (aftenposten.no 18.1.2021).)

- Først hamstret vi dopapir, nå hamstrer rike land vaksiner. (- Merk deg ordet vaksinenasjonalisme.) (- Mandag i forrige uke ble det kjent at kun 25 vaksinedoser er delt ut til fattige land, sammenlignet med 39 millioner i rike land, meldte Verdens organisasjonen (WHO).)

(Anm: Først hamstret vi dopapir, nå hamstrer rike land vaksiner. Det kan koste oss enorme summer. Merk deg ordet vaksinenasjonalisme. Det kan bli en av de største utfordringene for å få kontroll over pandemien, ifølge ny rapport. (…) Minst 85 fattige land vil ikke ha vidstrakt tilgang på vaksine før i 2023, ifølge en ny analyse fra The Economist Intelligence Unit. Mandag i forrige uke ble det kjent at kun 25 vaksinedoser er delt ut til fattige land, sammenlignet med 39 millioner i rike land, meldte Verdens organisasjonen (WHO). Det fikk WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus til å slå alarm: – Verden står på randen av en katastrofal moralsk feil, og prisen av dette vil bli betalt med liv og livsverk i verdens fattigste land, uttalte han. (aftenposten.no 27.1.2021).)

- Trodde du nese-testen var ille? (- I Kina har man nå intensivert bruken av en analtest for å påvise koronasmitte, skriver Washington Post.)

(Anm: Trodde du nese-testen var ille? Her har de begynt med anal-testen, fordi den skal være mer nøyaktig. (…) NEW YORK (Nettavisen): En koronatest utført rektalt skal være mer nøyaktig enn de som utføres gjennom hals og nese, hevder kinesisk forskere. I Kina har man nå intensivert bruken av en analtest for å påvise koronasmitte, skriver Washington Post. (nettavisen.no 27.1.2021).)

- Anestesilege frykter koronavaksinen settes feil. Lege Monica Thallinger ser at helsepersonell klemmer huden sammen før de setter koronavaksinen. Det er ikke helt riktig, mener hun.

(Anm: Anestesilege frykter koronavaksinen settes feil. Lege Monica Thallinger ser at helsepersonell klemmer huden sammen før de setter koronavaksinen. Det er ikke helt riktig, mener hun. Over hele landet og verden vaksineres befolkningen mot korona. Vaksinen gir håp om at vi kanskje er på vei tilbake til normalen. Men anestesilege Monica Thallinger har et hjertesukk. Hun følger nøye med på videoer av vaksinering i media, og er redd noen ikke setter vaksinen helt riktig. (…) – Klyper man sammen, hever man huden og fettlaget og det er lenger ned til muskelen. Isteden bør man dra fingrene fra hverandre, eller strekke huden så injeksjonsstedet blir flatt. Thallinger forklarer at vaksinene fra Biontech og Pfizer, samt Moderna skal settes i muskelen i overarmen. (nrk.no 22.1.2021).)

- Pfizer tar betalt for flere doser enn avtalt – Sverige stopper utbetaling. (- Folkhälsomyndigheten kommer ikke til å betale fakturaene til Pfizer, ifølge statsepidemiolog Anders Tegnell. De avventer beskjed fra EU-kommisjon om hva som gjelder.)

(Anm: Pfizer tar betalt for flere doser enn avtalt – Sverige stopper utbetaling. Pfizer tar nå betalt for seks doser per vaksineglass i stedet for fem som avtalt. Sverige svarer med å pause utbetalinger til legemiddelselskapet. Etter at det er blitt kjent at man kan få ut seks doser av hvert hetteglass av Pfizers koronavaksine, i stedet for de avtalte fem, skrur Pfizer opp prisen, skriver Dagens Nyheter. Pfizer har tatt betalt for alle seks dosene i Sverige, bekrefter legemiddelselskapet overfor DN. Men det er fortsatt mange som kun får ut fem. Avventer Den økte faktureringen har skjedd uten godkjennelse fra EU-kommisjonen, og Sverige avventer klarhet mellom partene. Folkhälsomyndigheten kommer ikke til å betale fakturaene til Pfizer, ifølge statsepidemiolog Anders Tegnell. De avventer beskjed fra EU-kommisjon om hva som gjelder. – Inntil da må vi vente med fakturaene, sier Tegnell. (aftenposten.no 26.1.2021).)

- FHI-overlege: – Vi kommer til å se at vaksinerte blir smittet og syke. (- Ti personer har blitt smittet av coronaviruset ved et sykehjem i Gøteborg, til tross for at de har fått to vaksinedoser av Pfizers vaksine mot viruset. Det melder Dagens Nyheter.)

(Anm: FHI-overlege: – Vi kommer til å se at vaksinerte blir smittet og syke. I Sverige har ti fullvaksinerte personer mot coronaviruset blitt smittet. FHI er klare på at det også kommer til å skje i Norge. (…) Ti personer har blitt smittet av coronaviruset ved et sykehjem i Gøteborg, til tross for at de har fått to vaksinedoser av Pfizers vaksine mot viruset. Det melder Dagens Nyheter. Det er usikkert om de smittede er blitt smittet av en mutasjon av coronaviruset. – Vi trenger å smittespore for å se når smitten kan ha kommet inn på sykehjemmet. Det kan hende at smitten har kommet før vaksinen har begynt å beskytte, sier driftsleder Agneta Caderoth Åstedt til avisen Vårt Gøteborg. (abcnyheter.no 28.1.2021).)

- Novavax sier at deres Covid-19-vaksine er 90 % effektiv, men langt mindre mot en variant.

(Anm: Novavax says its Covid-19 vaccine is 90% effective, but far less so against one variant. ACovid-19 vaccine from Novavax proved nearly 90% effective in preliminary results from a key clinical trial in the United Kingdom, the company said, but in a separate trial appeared far less effective against a new variant of the coronavirus that was first identified in South Africa. In its 15,000-volunteer U.K. trial, Novavax said, the vaccine prevented nine in 10 cases, including against a new strain of the virus that is circulating there. But in a 4,400-volunteer study in South Africa, the vaccine proved only 49% effective. In the 94% of the study population that did not have HIV, the efficacy was 60%. (statnews.com 28.1.2021).)

- Slik kommenterer SLV og FHI mulig alderstak for vaksine. Norge skal motta 200.000 vaksinedoser fra AstraZeneca i februar. (- EU-godkjenningen av vaksinen kan bli forbeholdt personer under 65 år, skriver tyske medier.)

(Anm: Slik kommenterer SLV og FHI mulig alderstak for vaksine. Norge skal motta 200.000 vaksinedoser fra AstraZeneca i februar. EU-godkjenningen av vaksinen kan bli forbeholdt personer under 65 år, skriver tyske medier. Verken Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet vil spekulere i utfallet av vurderingsprosessen, men FHI bekrefter at vaksinen kun vil bli anbefalt til nordmenn i aldersgruppene vaksinen får godkjenning for i EU. (…) De to vaksinene som allerede er tatt i bruk, fra Pfizer og Moderna, er godkjent henholdsvis til bruk blant personer fra 16 år og fra 18 år og oppover. (dagensmedisin.no 26.1.2021).)

- Forskere forbereder seg på “SARS-CoV3”. (- For første gang har en internasjonal forskningsallianse observert RNA-foldestrukturene i SARS-CoV2 genomet hvor viruset kontrollerer infeksjonsprosessen.)

(Anm: Researchers prepare for “SARS-CoV3”. For the first time, an international research alliance has observed the RNA folding structures of the SARS-CoV2 genome with which the virus controls the infection process. Since these structures are very similar among various beta corona viruses, the scientists not only laid the foundation for the targeted development of novel drugs for treating Covid-19, but also for occurrences of infection with new corona viruses that may develop in the future. The researchers present their findings in the journal Nucleic Acids Research. (healthcare-in-europe.com 23.11.2020).)

– Norske 20-åringer blir ferdig vaksinert før helsearbeidere i Afrika. (– De 14 prosent rikeste i verden har fått tilgang til 50 prosent av verdens koronavaksiner.) (- Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp sier fordelingen av vaksiner er «dundrende urettferdig».)

(Anm: – Norske 20-åringer blir ferdig vaksinert før helsearbeidere i Afrika. Mens Norge har sikret seg flere vaksiner enn vi trenger, bør vi i solidaritet gi bort de vi ikke trenger, mener Norsk Folkehjelp. Vaksineordningen Covax har sikret at cirka to milliarder vaksinedoser blir fordelt mellom verdens 92 fattigste land, men dette er kun nok til å vaksinere 20 prosent av befolkningen. (…) Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp sier fordelingen av vaksiner er «dundrende urettferdig». – De 14 prosent rikeste i verden har fått tilgang til 50 prosent av verdens koronavaksiner. Antakeligvis vil 20-åringer i Norge være ferdig vaksinert før helsearbeidere i Afrika begynner å bli vaksinert, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp til NRK. (nrk.no 17.1.2021).)

- Moderna: Vaksinen er effektiv mot mutasjonene. Vaksineprodusenten Moderna melder mandag at deres vaksine skal være effektiv mot både den britiske og den sørafrikanske virusmutasjonen, ifølge studie.

(Anm: Moderna: Vaksinen er effektiv mot mutasjonene. Vaksineprodusenten Moderna melder mandag at deres vaksine skal være effektiv mot både den britiske og den sørafrikanske virusmutasjonen, ifølge studie. (…) Den siste tiden har virusmutasjoner fra Storbritannia og Sør-Afrika som er mer smittsomme, skapt bekymring i verdenssamfunnet. En studie viser ingen signifikante endringer i nivået av antistoffer i møte med den britiske varianten. En betydelig reduksjon i antistoffer ble observert i møte med den sørafrikanske varianten, men nivået er antatt å være over det som er nødvendig for beskyttelse mot covid-19. – Vi er begeistret over disse nye dataene, som forsterker vår trygghet på at Modernas covid-19-vaksine skal være beskyttende mot disse nyoppdagede variantene, sier Moderna-sjef Stephane Bancel. (forskning.no 25.1.2021).)

- Studier: Vaksinen kan beskytte dårligere mot nye koronavarianter. Koronamutasjoner fra Sør-Afrika og Brasil har endret seg så mye at vaksinene kanskje ikke virker, antyder nye studier. (- Funnene viser at personer som tidligere har vært smittet, kan bli smittet igjen av de nye koronamutasjonene. – Vi vet ikke helt sikkert fasitsvaret, men det vi ser er at de som har vært smittet før av det gamle koronaviruset, og de antistoffene de har laget, ikke virker på de to nye virusvariantene.)

(Anm: Studier: Vaksinen kan beskytte dårligere mot nye koronavarianter. Koronamutasjoner fra Sør-Afrika og Brasil har endret seg så mye at vaksinene kanskje ikke virker, antyder nye studier. De nye koronavariantene både smitter lettere og kan smitte på nytt. Det bekymrer Folkehelseinstituttet. (…) Studier fra Sør-Afrika og USA har sett nærmere på koronavariantene som ble oppdaget i Sør-Afrika og Brasil like før jul. Funnene viser at personer som tidligere har vært smittet, kan bli smittet igjen av de nye koronamutasjonene. – Vi vet ikke helt sikkert fasitsvaret, men det vi ser er at de som har vært smittet før av det gamle koronaviruset, og de antistoffene de har laget, ikke virker på de to nye virusvariantene. Det sa bioteknolog Sigrid Bratlie til NRKs vitenskapsmagasin Abels Tårn fredag. Genforskeren sier resultatene er foreløpige, og at det er usikkert om vaksinene vil fungere mot disse variantene. Foreløpige tester viser at antistoffene ikke virker like bra. (nrk.no 22.1.2021).)

- Milliardær-ægtepar bag coronavaccine: Kræftbehandling er næste skridt. Udviklingen af en coronavaccine har gjort det tyske ægtepar Özlem Türeci and Uğur Şahin til verdensstjerner, og de mener også, de er tæt på et gennembrud inden for kræftbehandling.

(Anm: Milliardær-ægtepar bag coronavaccine: Kræftbehandling er næste skridt. Udviklingen af en coronavaccine har gjort det tyske ægtepar Özlem Türeci and Uğur Şahin til verdensstjerner, og de mener også, de er tæt på et gennembrud inden for kræftbehandling. Ejerne af Moderna, der producerer den anden vaccine, rejser sig efter varm luft-kritik. For et år siden, i januar 2020, aflyste forskerne i det tyske biotekfirma BioNTech deres ferie. Virksomhedens topchef, Uğur Şahin, havde læst en artikel om den nye coronavirus, der spredte sig i Kina, og Şahin var overbevist om, at det ville udvikle sig til en global pandemi. BioNTech lancerede Projekt Lightspeed, som skulle finde en vaccine. »Det føltes ikke som en mulighed, men som en pligt at gøre det. For jeg indså, at vi kunne være blandt de første i verden til at finde en vaccine,« sagde Uğ... (jyllands-posten.dk 13.1.2021).)

- Dødsfall blant eldre vaksinerte i Norge får følger. Flere land endrer kurs. FHI: – Hele verden har ventet på å få resultater utenfor de vitenskapelige studiene. Derfor var interessen for våre foreløpige funn så stor. (- Helsepersonell skal melde om alvorlige eller ukjente hendelser som de mistenker skyldes vaksine. Det er en høyere rapporteringsfrekvens enn andre land i Europa.)

(Anm: Dødsfall blant eldre vaksinerte i Norge får følger. Flere land endrer kurs. FHI: – Hele verden har ventet på å få resultater utenfor de vitenskapelige studiene. Derfor var interessen for våre foreløpige funn så stor. (…) Legemiddelverket legger regelmessig ut meldinger om bivirkninger etter vaksinen mot covid-19. (…) Vi kjenner ikke til at tilsvarende rapporter er publisert fra andre land, sier overlege Sara Watle. Hun er overlege ved avdeling for smittevern og vaksine hos FHI. (…) Flere land endrer vaksineråd De 23 dødsfallene i Norge blant eldre på sykehjem som fikk vaksine, får internasjonale konsekvenser. Flere land endrer nå sine vaksineråd. – Hele verden har ventet på å få resultater utenfor studiene. Derfor var interessen for våre foreløpige funn så stor. (…) – Norge vil fortsette å tilby covid-19-vaksine til risikogruppene med høy risiko for alvorlig forløp av covid-19, sier Sara Watle. – Er norske myndigheter mer åpne om bivirkninger enn andre land? – Vi har en kultur der vi ønsker åpenhet. Vi har gode meldesystemer i Norge, slik at det er lavere terskel for å melde. Helsepersonell skal melde om alvorlige eller ukjente hendelser som de mistenker skyldes vaksine. Det er en høyere rapporteringsfrekvens enn andre land i Europa. (aftenposten.no 19.2.2021).)

- FHI: Ingenting tilsier at vaksinasjon gir økt risiko for død. (- Det foreligger ikke noen statistisk analyse som tilsier at vaksinasjon medfører økt risiko for død, påpekte Vold under en pressekonferanse onsdag ettermiddag.)

(Anm: FHI: Ingenting tilsier at vaksinasjon gir økt risiko for død. Folkehelseinstituttet har ikke opplysninger som tyder på at koronavaksinasjon gir økt risiko for dødsfall, ifølge avdelingsdirektør Line Vold ved FHI. – Mange på sykehjem er svært skrøpelige og befinner seg i livets sluttfase. Gjennomsnittlig dør det over 300 personer ukentlig på norske sykehjem. Det foreligger ikke noen statistisk analyse som tilsier at vaksinasjon medfører økt risiko for død, påpekte Vold under en pressekonferanse onsdag ettermiddag. Hun kommenterte opplysningene om at flere personer har mistet livet etter å ha fått koronavaksine, og poengterte at det på sykehjem vil i noen tilfeller kunne gå kort tid fra vaksinering til dødsfall på grunn av pasientens helsetilstand. – For svært skrøpelige eller terminalt syke pasienter bør det gjøres en individuell vurdering av risikoen for at personen ikke tåler bivirkningene av vaksinen, sa Vold. (dn.no 20.1.2021).)

– For tidlig å konkludere med at 23 dødsfall skyldes vaksinen.

(Anm: For tidlig å konkludere med at 23 dødsfall skyldes vaksinen. Legemiddelverket undersøker 23 dødsfall blant eldre som har fått koronavaksine. Det har fått folk til å tro at de døde av vaksinen, men det vet man ikke. Nyheten om 23 dødsfall blant eldre i Norge som hadde tatt koronavaksine, har spredt seg over hele verden. En rekke internasjonale medier har dekket tallene fra det norske Legemiddelverket, og nyheten har fått god plassering hos flere. (faktisk.no 18.1.2021).)

- Kan skape frykt

– Frykter bivirkninger, men velger å gi ham sprøyte
tv2nyhetene.no 28.4.2013
En av tjue norske foreldre nekter å vaksinere barna sine mot barnesykdommer, men faren til Martin (16 mnd.) tror det er farligere å la være.

Ute i Europa stiger meslingfrykten. I vårt naboland Storbritannia skal én million briter vaksineres mot den farlige barnesykdommen etter et utbrudd i Wales. Byen Swansea er hardest rammet med 886 tilfeller.

I Norge har Folkehelseinstituttet (FHI) denne uken kjørt vaksinasjonskampanje mot meslinger (MMR-vaksine). Voksne nordmenn får vaksinen gratis. (...)

(Anm: Vaksinasjon – tillit eller tvang? Tidsskr Nor Legeforen 18.6.2015.)

- Sykehjemsbeboer ble vaksinert mot sin vilje.

(Anm: Sykehjemsbeboer ble vaksinert mot sin vilje. – Vaksinasjon er alltid frivillig. Dersom en beboer som er samtykkekompetent, sier nei takk, så skal ikke vedkommende vaksineres, sier overlege ved FHI Preben Aavitsland. En sykehjemsbeboer på helsehuset i Lyngdal kommune fikk covid-19-vaksine mot sin vilje. Det var lokalavisa Lister24 som første omtalte saken [for abonnenter]. (…) De pårørende til pasienten har sendt inn klage til Statsforvalteren i Agder. (sykepleien.no 5.3.2021).)

- Europeiske eksperter: Ingen dødsfall direkte knyttet til koronavaksine. (- Senere har antallet dødsfall blant vaksinerte økt, men Legemiddelverket har konkludert med at det ikke er vaksinen i seg selv som tar liv.)

(Anm: Europeiske eksperter: Ingen dødsfall direkte knyttet til koronavaksine. Koronavaksine har i seg selv ikke forårsaket dødsfall i Europa, selv om det er registrert en rekke dødsfall blant dem som har fått vaksinen, forklarer eksperter. Legemiddelverket i Norge har slått fast at risikoen ved koronavaksinene er minimal. Nå kommer tilsyn i flere andre europeiske land til den samme konklusjonen. Det store flertallet av dem som har avgått ved døden etter å ha mottatt koronavaksine har vært eldre og skrøpelige. (…) Senere har antallet dødsfall blant vaksinerte økt, men Legemiddelverket har konkludert med at det ikke er vaksinen i seg selv som tar liv. (nrk.no 26.1.2021).)

- Dødsfall blant eldre vaksinerte i Norge får følger. (- Interessen for norsk vaksinepraksis er så stor at FHI i dag publiserte en nyhetsmelding på norsk og engelsk med utfyllende informasjon om dødsfallene blant skrøpelige eldre som er rapportert etter vaksinasjon med covid-19-vaksine i Norge. Det samme gjør Legemiddelverket.)

(Anm: Dødsfall blant eldre vaksinerte i Norge får følger. Flere land endrer kurs. FHI: – Hele verden har ventet på å få resultater utenfor de vitenskapelige studiene. Derfor var interessen for våre foreløpige funn så stor. Interessen for norsk vaksinepraksis er så stor at FHI i dag publiserte en nyhetsmelding på norsk og engelsk med utfyllende informasjon om dødsfallene blant skrøpelige eldre som er rapportert etter vaksinasjon med covid-19-vaksine i Norge. Det samme gjør Legemiddelverket. Legemiddelverket legger regelmessig ut meldinger om bivirkninger etter vaksinen mot covid-19. (…) – Vi ventet jo stor interesse for dette, men interessen ble kanskje enda større enn vi trodde i utgangspunktet. Jeg har snakket med NBC og med British Medical Journal. Jeg vet ikke hvem jeg ikke har snakket med, og jeg er blitt intervjuet på Euronews, sier fagdirektør Steinar Madsen til VG. (aftenposten.no 19.1.2021).)

- Bruk av mRNA-vaksiner hos eldre.

(Anm: Bruk av mRNA-vaksiner hos eldre. Legemiddelverket får mange spørsmål knyttet til vaksinasjon av eldre over 85 år. Hva vet vi om effekten og bivirkninger ved vaksinasjon i denne aldersgruppen? (legemiddelverket.no 14.1.2021).)

- Dette burde ikke vært en verdensnyhet. Svak kommunikasjon fra norske myndigheter førte til en norsk vaksineskandale.

(Anm: Dette burde ikke vært en verdensnyhet. Svak kommunikasjon fra norske myndigheter førte til en norsk vaksineskandale. De siste dagene har dødsfall etter vaksinering i Norge vært toppoppslag verden rundt, etter at Legemiddelverket i forrige uke kom med sin første rapport med meldinger om bivirkninger. I sin pressemelding skrev de at «Det er meldt om 23 dødsfall i forbindelse med vaksinasjon.» NRK var først ute med nyheten og meldte at «Legemiddelverket knytter 13 dødsfall til bivirkninger av vaksinen». I saken var eksperter sitert på at de ikke kunne utelukke en sammenheng, at noen får kraftige bivirkninger og at etaten nå ville justere rådene for hvem som skal vaksineres. (vg.no 19.1.2021).)

- 104 meldinger om mistenkte bivirkninger: Vi er ikke bekymret. (– Risikoen er helt minimal Totalt er det meldt inn mistanke om 58 ikke alvorlige bivirkninger, 16 alvorlige og 30 dødsfall per torsdag 21. januar.)

(Anm: 104 meldinger om mistenkte bivirkninger: Vi er ikke bekymret. – Risikoen for å få alvorlige bivirkninger av vaksinen viser seg, som vi trodde, å være veldig liten, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. (…) – Risikoen er helt minimal Totalt er det meldt inn mistanke om 58 ikke alvorlige bivirkninger, 16 alvorlige og 30 dødsfall per torsdag 21. januar. IKKE BEKYMRET: Tallet på mistenkte bivirkninger av vaksinene er overhodet ikke urovekkende, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. (nrk.no 22.1.2021).)

- Faktasjekk: Hva vi vet og ikke vet om dødsfall ved Pfizer-vaksine i Norge. (- Mens dødsfallene er triste, bør de ikke være grunn til bekymringer.) (- Den store utfordringen for enhver vaksine er å generere nok immunrespons, slik at du er beskyttet mot sykdommen det gjelder, men ikke så mye at du opplever alvorlige bivirkninger.)

(Anm: Fact Check: What We Do And Don't Know About The Pfizer Vaccine Deaths in Norway. Reports of about 30 deaths among elderly nursing home residents who received the Pfizer vaccine have made international headlines. (…) Side effects show a vaccine is generating an immune response Vaccines need to generate an immune response in order to work, and side effects are a byproduct of our bodies mounting an immune response. While the deaths are sad, they shouldn't be cause for alarm. This actually tells us the vaccine is stimulating an immune response. For most people that response will be entirely tolerable and lead to development of immune memory that protects you from severe COVID-19. The big challenge for any vaccine is generating enough of an immune response so you're protected from the disease in question, but not too much that you experience serious adverse effects. Where this line in the sand exists will vary across different people, but the oldest and frailest vaccine recipients are likely to be most at risk of severe, potentially life-threatening reactions. So for those who may be more susceptible, we may want to be a little more cautious. In approving the Pfizer vaccine, the TGA may consider advising against this particular vaccine for people who are very elderly and frail, particularly those who have other conditions and are potentially nearing the end of their lives. (sciencealert.com 19.1.2021).)

- Har undersøkt 13 dødsfall: Vanlige bivirkninger kan ha bidratt til dødsfall hos de svakeste. (– Vi ser ikke noe alarmerende med disse tallene.)

(Anm: Har undersøkt 13 dødsfall: Vanlige bivirkninger kan ha bidratt til dødsfall hos de svakeste. Bivirkninger som er ufarlige for de fleste kan ha bidratt til enkelte av dødsfallene blant de svakeste pasientene som har fått Pfizer-vaksinen, ifølge Legemiddelverket. (…) – Vi ser ikke noe alarmerende med disse tallene. Alle dødsfall er hos eldre og skrøpelige personer med underliggende sykdommer, sier Madsen. (vg.no 15.1.2021).)

- Legemiddelverket knytter 13 dødsfall til bivirkninger av vaksinen. (- Det er helt klart at disse vaksinene har svært liten risiko, med et lite unntak for de aller skrøpeligste pasientene, sier Madsen.)

(Anm: Legemiddelverket knytter 13 dødsfall til bivirkninger av vaksinen. Felles for dem som døde er at de var gamle og skrøpelige. Legemiddelverket mener man nå bør vurdere om man skal la være å vaksinere de aller svakeste. Fire dager før nyttårsaften ble den første sprøyta med Pfizer og Biontechs vaksine satt på Ellingsrudhjemmet i Oslo. Etter at Svein Andersen (67) ble første nordmann, har over 25.000 nordmenn fått vaksinen som skal beskytte mot koronaviruset. På forhånd var det varslet at vaksinen kan gi enkelte bivirkninger, og nå har Legemiddelverket kartlagt hvilke som har gjort seg gjeldende her til lands. (…) Alle dødsfallene har skjedd hos skrøpelige, gamle pasienter på sykehjem. Alle er over 80 år og noen av dem over 90. (…) Svært liten risiko Madsen sier de ikke er bekymret over omfanget av bivirkninger som så langt er bekreftet. – Vi er ikke alarmert over dette. Det er helt klart at disse vaksinene har svært liten risiko, med et lite unntak for de aller skrøpeligste pasientene, sier Madsen. (…) De ni som har fått alvorlige bivirkninger omfatter blant annet allergiske reaksjoner og sterk uvelsfølelse, sterk feber. (nrk.no 14.1.2021).)

- 11 meldinger om bivirkninger som kvalme, hodepine og feber: – Viser at den gir kraftig immunsvar, sier Legemiddelverket. (– Vi er ikke overrasket over å få en god del meldinger om bivirkninger.) (- Mange bivirkninger kan være ubehagelige, men er ufarlige, sier Madsen.)

(Anm: 11 meldinger om bivirkninger som kvalme, hodepine og feber: – Viser at den gir kraftig immunsvar, sier Legemiddelverket. Vaksinen mot korona gir kraftigere bivirkninger enn den vi tar mot sesonginfluensa. Men det er ufarlig og går over, sier Legemiddelverket. Legemiddelverket har mottatt totalt 11 meldinger om bivirkninger fra leger på sykehjem. Totalt har cirka 3000 sykehjemsbeboere fått vaksinen. (…) Medisinsk direktør Steinar Madsen kan ikke si noe mer konkret om meldingene. De er nå i gang med å se på hver enkelt og innhente informasjon. – Vi er ikke overrasket over å få en god del meldinger om bivirkninger. Mange bivirkninger kan være ubehagelige, men er ufarlige, sier Madsen. (aftenposten.no 6.1.2021).)

- Dødsfall hos sykehjemsbeboere etter koronavaksinering. Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet undersøker syv meldte dødsfall nøye for å vurdere om det er en sammenheng med koronavaksinen. 

(Anm: Dødsfall hos sykehjemsbeboere etter koronavaksinering. Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet undersøker syv meldte dødsfall nøye for å vurdere om det er en sammenheng med koronavaksinen. (…) Comirnaty og bivirkninger Studiene som ligger til grunn for den midlertidige godkjenningen av vaksinen inkluderer ikke personer over 85 år. Derfor vet vi lite om hvordan eventuelle bivirkninger vil påvirke de aller eldste. Vi antar at eventuelle bivirkninger vil være de samme hos de eldste som i yngre aldersgrupper. Dette er noe vi følger nøye med på. Den vanligste bivirkningen av vaksinen er smerter på stikkstedet, noe mer enn 80 prosent av de som vaksineres vil oppleve. Andre vanlige bivirkninger er trøtthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, frysninger, kvalme, oppkast, diare og feber. Reaksjonene kan være ubehagelige, men går over etter noen dager. Etter at vaksinen er tatt i bruk i Storbritannia og USA, er det meldt om noen tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner. (legemiddelverket.no 8.1.2021).)

(Anm: Comirnaty. BioNTech, Pfizer. Covid-19 mRNA-vaksine (nukleosidmodifisert). J07B X- (Covid-19-vaksine) (felleskatalogen.no).)

- FHI ber om at sykehjemsbeboere vurderes før vaksinen gis.

(Anm: FHI ber om at sykehjemsbeboere vurderes før vaksinen gis. Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet undersøker nå åtte sykehjemsdødsfall som skjedde kort tid etter vaksinering. – Må gjøres en vurdering om det er hensiktsmessig å gi vaksinen, sier FHI-overlege. Mandag er det hittil meldt om åtte dødsfall som skjedde noen dager etter vaksinering. Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet undersøker nå dødsfallene. Det er kun snakk om sykehjemsbeboere. (vg.no 11.1.2021).)

- Slår alarm om effektiviteten. En anerkjent redaktør i et av verdens ledende medisinske tidsskrift føler seg slett ikke trygg på vaksineprodusentenes påstand om 95 prosent effektivitet.

(Anm: Slår alarm om effektiviteten. En anerkjent redaktør i et av verdens ledende medisinske tidsskrift føler seg slett ikke trygg på vaksineprodusentenes påstand om 95 prosent effektivitet. Det gjør norske helsemyndigheter. (…) Peter Doshi er en av redaktørene i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).I en kommentarartikkel i tidsskriftet stiller Doshi, som også har et professorat ved University of Maryland School of Pharmacy hvor han forsker på legemiddelsikkerhet, spørsmål ved påstanden om at coronavaksinene skal være 95 prosent effektive. (dagbladet.no 10.1.2021).)

(Anm: Editorials. Vaccinating against covid-19 in people who report allergies. BMJ 2021;372:n120. (Published 18 January 2021).)

- Krass EU-kritikk mot AstraZeneca for forsinkelser. (– EU ønsker å få vite nøyaktig hvor mange doser som er produsert hittil av AstraZeneca, hvor de er produsert, om de er levert, og hvem de er levert til, sa helsekommissær Stella Kyriakides mandag.)

(Anm: Krass EU-kritikk mot AstraZeneca for forsinkelser. EU retter hard kritikk mot AstraZeneca for forsinkelser i leveringen av lovede koronavaksiner og krever innsyn i prosessen. – EU ønsker å få vite nøyaktig hvor mange doser som er produsert hittil av AstraZeneca, hvor de er produsert, om de er levert, og hvem de er levert til, sa helsekommissær Stella Kyriakides mandag. AstraZeneca har varslet at forsinkelser i produksjonen betyr at de ikke klarer å levere alle vaksinene til EU som de har forpliktet seg til. Men Kyriakides gjør det klart at den nye planen for levering ikke er akseptabel for EU. (©NTB) (tv2.no 25.1.2021).)

- Bruker omstridt «forsterker» i covid-vaksine. (- Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, har ingen betenkeligheter med at den samme adjuvansen skal benyttes i en covid-vaksine.) (- Det gledelige med covid-vaksinene, er at de prøves ut i veldig store studier, slik at man kan avdekke også mer sjeldne og alvorlige bivirkninger. Og selvfølgelig ønsker vi best mulig utprøvning av alle vaksiner, sier han til Dagbladet.) (- Flere forskere Dagbladet har snakket med, sier at adjuvansen AS03 i vaksinen kan ha vært medvirkende til at den autoimmune sykdommen narkolepsi ble trigget etter vaksinen.) (- Adjuvansen, som produseres av legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK), har ikke blitt brukt i noen andre vaksiner enn Pandemrix - inntil nå.)

(Anm: Bruker omstridt «forsterker» i covid-vaksine. Legemiddelgigant vil produsere én milliard doser av omstridt «forsterker» fra svineinfluensavaksinen Pandemrix - til bruk i covid-19 vaksiner. BRUKES IGJEN: En sykepleier holder vaksinen Pandemrix som ble brukt mot svineinfluensa. Antigenet ble blandet med adjuvansen (til venstre). Den samme adjuvansen skal nå brukes igjen i covid-19-vaksiner. Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2009 inneholdt en egen «forsterker», en adjuvans, som skulle øke kroppens immunrespons. Den samme adjuvansen planlegges nå brukt i covid-19-vaksiner. Flere forskere Dagbladet har snakket med, sier at adjuvansen AS03 i vaksinen kan ha vært medvirkende til at den autoimmune sykdommen narkolepsi ble trigget etter vaksinen. Dette var en svært sjelden, men alvorlig bivirkning. Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, har ingen betenkeligheter med at den samme adjuvansen skal benyttes i en covid-vaksine. - Det gledelige med covid-vaksinene, er at de prøves ut i veldig store studier, slik at man kan avdekke også mer sjeldne og alvorlige bivirkninger. Og selvfølgelig ønsker vi best mulig utprøvning av alle vaksiner, sier han til Dagbladet. Adjuvansen, som produseres av legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK), har ikke blitt brukt i noen andre vaksiner enn Pandemrix - inntil nå. Nå skal den blant annet brukes i en covid-19 vaksine som utvikles i samarbeid mellom GSK og det franske selskapet Sanofi. I september inngikk EU-kommisjonen en forhåndskjøpsavtale om å kjøpe opptil 300 millioner doser av GSK/Sanofi-vaksinen. Vaksinen, som nå er i fase to-studier, kan være på markedet tidligst mot slutten av 2021, meldte selskapene 12. desember. (dagbladet.no 10.1.2021).)

- Flere kan ha krav på erstatning. Søvnsykdommen idiopatisk hypersomni kan også være utløst av svineinfluensavaksinen, mener Oslo tingrett.

(Anm: Flere kan ha krav på erstatning. Søvnsykdommen idiopatisk hypersomni kan også være utløst av svineinfluensavaksinen, mener Oslo tingrett. Én pasient fikk medhold tidligere i år. Staten har anket dommen. KAN HJELPE ANDRE: - Jeg håper at om jeg får medhold, vil det være lettere for andre som har opplevd det samme. Det er det aller viktigste for meg, sier «Eva». «Eva» var 14 år da hun var på overnattingsbesøk hos en venninne. De lå fire jenter sammen i en stor dobbeltseng. «Eva» lå i fotenden. Midt på natta våknet hun – åpnet øynene, så seg rundt i rommet. Kroppen sov fortsatt. Eva greide ikke bevege seg, greide ikke bevege leppene. Bare øynene. «Nå er jeg død», tenkte hun. Kvinnen fra Oslo (24), som ønsker å være anonym, er én av 48 personer som har meldt sykdommen idiopatisk hypersomni til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som bivirkning etter svineinfluensavaksinen i 2009. Alle har fått avslag på erstatning. Av søvnsykdommer er det bare narkolepsi som har blitt godkjent som pasientskade etter vaksinen Pandemrix. Fikk medhold Våren 2020 fikk «Eva», som den første i Norge, medhold i Oslo tingrett i sitt erstatningskrav mot staten og ble trodd på at søvnsykdommen idiopatisk hypersomni (IH) var utløst av svineinfluensavaksinen. Staten har anket saken til lagmannsretten. Hvis dommen blir stående, kan det bety at en helt ny pasientgruppe har rett på erstatning etter vaksinen. (dagbladet.no 10.1.2021).)

- Mange land gjør så lite for å overvåke mutasjoner av koronaviruset at nye varianter kan spre seg uten at det fanges opp. (- Noen varianter er ikke blitt oppdaget før de har spredt seg til andre land.)

(Anm: Eksperter frykter skjulte mutasjoner. Mange land gjør så lite for å overvåke mutasjoner av koronaviruset at nye varianter kan spre seg uten at det fanges opp. For at forskerne skal kunne vite om nye mutasjoner gjør koronaviruset mer smittsomt eller vaksinene mindre effektive, må virusprøver gensekvenseres etter hvert som nye varianter dukker opp. (…) Nordre Follo kommune stengte fredag ned etter at det ble oppdaget et utbrudd av den fryktede britiske virusmutasjonen. (dagsavisen.no 22.1.2021).)

- Faktisk.no: Dør sykehjemsbeboere av koronavaksinen?

(Anm: Faktisk.no: Dør sykehjemsbeboere av koronavaksinen? Det har begynt å komme meldinger om dødsfall og komplikasjoner blant de som har fått koronavaksinen. Men hva skyldes dette? 300–400 dør på sykehjem i uka I Norge er det sykehjembeboere som er først i vaksinekøen. Det er fordi Folkehelseinstituttet (FHI) mener at de er spesielt utsatt for alvorlig forløp av covid-19. Det skyldes blant annet høy alder, høy forekomst av underliggende kroniske sykdommer og skrøpelighet, ifølge FHI. I Norge er det rundt 40 000 sykehjemsplasser. Foreløpig er det satt 11 054 vaksinedoser i Norge, ifølge VGs oversikt. NTB kunne fortelle at to sykehjemsbeboere døde etter å ha fått vaksinen, og at FHI og Legemiddelverket skulle undersøke saken. Men, at to sykehjemsbeboere dør er ikke uvanlig. Ifølge statistikken dør det i gjennomsnitt rundt 350-400 personer på sykehjem hver uke, ifølge medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. Disse tallene finnes i Dødsårsaksregisteret, og omfatter sykehjem eller annen helse- og omsorgsinstitusjon utenom sykehus. Også SSB teller dødsfall blant eldre på sykehjem med utgangspunkt i et annet register. Deres opptelling viser også i overkant av 300 dødsfall i uka i 2019. Til Faktisk.no bekrefter Madsen at begge de to døde var eldre personer med alvorlige underliggende sykdommer. – I utgangspunktet tror vi derfor ikke at dødsfallet og vaksinen har noen sammenheng, men vi tar det alvorlig og sjekker forløpet nøye, sier Madsen. Han presiserer at det ikke er sett tegn på at vaksinen fører til dødsfall i studiene som er gjort. (…) Tilfeldige sammenfall Madsen understreker til Faktisk.no at mange sykehjemsbeboere har kort gjenstående levetid, og at Legemiddelverket derfor forventer at mange vil dø i tiden etter at de har fått vaksinen: – Vi forventer grunnet helsesituasjonen til sykehjemspasientene et stort antall dødsfall etter vaksinering. Men dette antar vi vil være tilfeldige sammenfall. Det er viktig å skille årsakssammenheng og tilfeldig sammenfall i tid. (faktisk.no 8.1.2021).)

- Coronavaksineringen: - Nesten alle får bivirkninger. De aller fleste vil oppleve ubehag etter å ha tatt Moderna-vaksinen, spesielt etter andre dose.

(Anm: Coronavaksineringen: - Nesten alle får bivirkninger. De aller fleste vil oppleve ubehag etter å ha tatt Moderna-vaksinen, spesielt etter andre dose. Vaksinen har også ført til overraskende bivirkninger hos noen ytterst få personer. COVID-VAKSINER: Overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk er spent på om det dukker opp ukjente bivirkninger og hvor mange som vil ta de nye covid-vaksinene. (…) Vaksinen har vist seg å gi hyppige bivirkninger enn Pfizer og BioNTechs vaksine, og de aller fleste vil oppleve dette. Det er imidlertid registrert få alvorlige bivirkninger. (…) Bivirkningene er svært vanlige for vaksiner, og man må regne med å ikke føle seg helt i form de første par dagene, forteller Hortemo. Men jeg må si det er mer slike plager fra disse vaksinene enn fra for eksempel influensavaksiner. Dagbladet skrev tidligere denne uka at forekomsten av allergisk sjokk etter coronavaksinen ser ut til å være omtrent 10 ganger så høy som ved alle tidligere vaksiner, ifølge en artikkel i New England Journal of Medicine. Mens 1 av 100 000 får den potensielt dødelige reaksjonen etter coronavaksinen, er det bare 1 av 1 000 000 som har fått allergisk sjokk etter tidligere vaksiner. (dagbladet.no 9.1.2021).)

- Dette vet vi om vaksinens bivirkninger. (- Legemiddelverket kommer med en oppfordring til alle som tar vaksinen om å melde fra om eventuelle bivirkninger i et skjema på Legemiddelverket sine sider.)

(Anm: Dette vet vi om vaksinens bivirkninger. En rekke av bivirkningene til koronavaksinen er kjent. Nå ber Legemiddelverket om hjelp fra befolkningen til å øke kunnskapen. (…) Meldeportal for bivirkninger Det omfattende vaksinasjonsprogrammet er på trappene i Norge, og innen en måned vil trolig en stor andel nordmenn i risikogruppene være vaksinert. Legemiddelverket kommer med en oppfordring til alle som tar vaksinen om å melde fra om eventuelle bivirkninger i et skjema på Legemiddelverket sine sider. (vg.no 23.12.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Legemiddelverket: Flere kommer til å dø med – ikke av – vaksinen. Fremover vil personer som nylig har fått covid-vaksine kunne dø. (– Så lenge man holder på med å vaksinere de aller svakeste og mest utsatte, som også har alvorlige underliggende sykdommer, så vil det sannsynligvis skje dødsfall i nær tilknytning til selve vaksinasjonstidspunktet, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til VG.) (– Men vi her per i dag ingen grunn til å være bekymret for at det vil være på grunn av vaksinen.)

(Anm: Legemiddelverket: Flere kommer til å dø med – ikke av – vaksinen. Fremover vil personer som nylig har fått covid-vaksine kunne dø. Men det betyr ikke at man kan slå fast at det er på grunn av vaksinen, advarer Legemiddelverket. – Så lenge man holder på med å vaksinere de aller svakeste og mest utsatte, som også har alvorlige underliggende sykdommer, så vil det sannsynligvis skje dødsfall i nær tilknytning til selve vaksinasjonstidspunktet, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til VG. – Men vi her per i dag ingen grunn til å være bekymret for at det vil være på grunn av vaksinen. I vårt naboland Sverige har det allerede vært et dødsfall like etter vaksinering. En person på sykehjem med flere underliggende sykdom døde dagen etter at stikket var satt, og Region Kalmar skriver i en pressemelding at det mistenkes at vedkommende døde av hjertestans. Tilfellet er meldt inn til svenske legemiddelmyndigheter. Alle slike tilfeller i Norge vil også bli meldt inn til Legemiddelverket. (vg.no 5.1.2021).)

- Det er rapporter om sjeldne allergiske reaksjoner på Pfizers vaksine. (- Her er hva vi vet.)

(Anm: There Are Reports of Rare Allergic Reactions to Pfizer's Vaccine. Here's What We Know. Public health officials are investigating the cause of several severe allergic reactions that were reported among hundreds of thousands of people vaccinated with the Pfizer-BioNTech coronavirus vaccine last week. As of Friday (December 18), six people who received the jab in the US developed anaphylaxis, or a severe allergic reaction that can be life-threatening if left untreated, according to The Centers for Disease Control and Prevention (CDC). One of those patients had previously developed anaphylaxis after receiving a rabies vaccination, but it's not clear if the other participants also had a prior history of severe allergies. The previous week, two people in the UK, both with a history of severe allergies, developed anaphylaxis-like symptoms after receiving the Pfizer vaccine, prompting the country's regulatory agency to advise people who have previously had "significant" allergic reactions to vaccines, medicines or food to avoid the vaccine, Live Science previously reported. In the US, the Food and Drug Administration (FDA) is recommending that only people who have previously had a severe allergic reaction to other vaccines or to any of the ingredients listed in Pfizer's vaccine avoid the shot. But are these events truly allergic reactions to the vaccine and if so, what is causing them? One possibility is a chemical commonly used in laxatives that is in both the Pfizer and Moderna vaccines. (sciencealert.com 26.12.2020).)

- Covid-19-vaksinene er laget i rekordfart. Det skal du være glad for.

(Anm: Sigrid Bratlie, molekylærbiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen. Covid-19-vaksinene er laget i rekordfart. Det skal du være glad for. Vaksinene kommer til å redde liv, og de er trygge. Nå må vi stoppe konspirasjonsteoriene. Er du på sosiale medier er det ikke rart om du er litt skeptisk til covid-19-vaksinene som er på vei. Der får du høre at vaksinene er hastefremstilt av forskere som knapt vet hva de driver med, laget med livsfarlig teknologi som kan forandre arvestoffet ditt for alltid. Det stemmer ikke. Vaksinene er en livreddende bragd. Selv de mest teknologioptimistiske blant oss våget knapt håpe på at flere trygge og effektive vaksiner skulle være i ferd med å rulles ut mindre enn ett år etter at verden måtte stenge ned. At det umulige likevel ble mulig, skyldes flere forhold. Dårlig testing er ikke ett av dem. (nrk.no 18.12.2020).)

– Ville skepsisen vært like stor hvis vaksinen var mot kreft?

(Anm: – Ville skepsisen vært like stor hvis vaksinen var mot kreft? Daniel Heinrich, overlege på Akershus universitetssykehus tror ikke det hadde vært like stort behov for overbevisning hvis en vaksine hadde kunnet forbygge opp mot 95 prosent av alle krefttilfeller. (…) Heinrich poengterer at han som spesialist i onkologi hverken har spisskompetanse i infeksjonsmedisin eller spesifikt på vaksiner. – Slik at det nok bør være opp til andre å forklare nøyaktig hvilken type vaksiner vi får i første omgang. (dagensmedisin.no 30.12.2020).)

- Redd for å bli syk av koronavaksinen.

(Anm: Redd for å bli syk av koronavaksinen. Siden 2009 har 17 år gamle Una Bjerkem hatt narkolepsi. Legenes eneste forklaring er at hun fikk det av svineinfluensavaksinen. Det gjør henne og familien skeptiske til å ta koronavaksine. (…) Overlege og medisinsk rådgiving Sigurd Hortemo mener koronavaksinen er trygg. (nrk.no 19.12.2020).)

- Fem nye har fått allergisk reaksjon etter Pfizer-vaksinen: − Norge er godt forberedt. (- IKKE BEKYMRET: Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen mener Norge er godt rustet til å håndtere eventuelle allergiske reaksjoner på coronavaksinen.)

(Anm: Fem nye har fått allergisk reaksjon etter Pfizer-vaksinen: − Norge er godt forberedt. Ytterligere fem personer har fått allergiske reaksjoner i USA etter å ha blitt vaksinert med Pfizers coronavaksine. Dette gir likevel liten grunn til bekymring i Norge, mener Statens legemiddelverk. (…)  Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen mener Norge er godt forberedt på å håndtere eventuelle allergiske reaksjoner ved vaksinering i Norge. – Vi er veldig godt forberedt. Alle som gir vaksiner i Norge har adrenalin umiddelbart tilgjengelig. Så om en person som blir vaksinert får en reaksjon, vil den bli behandlet umiddelbart, sier Madsen til VG. (…) – Utprøvingen av vaksinene kunne avdekke bivirkninger som hadde en forekomst på én av 7000, det betyr at disse allergiske reaksjonene er svært sjeldne. (vg.no 20.12.2020).)

- Biontech-sjefen: Mer testing nødvendig for å finne ut om vaksinen beskytter mot mutert koronavirus.

(Anm: Biontech-sjefen: Mer testing nødvendig for å finne ut om vaksinen beskytter mot mutert koronavirus. Både Pfizer og Moderna tester nå vaksinene sine for å undersøke om de er effektive også mot den nye muterte varianten av viruset. (dn.no 22.12.2020).)

- Dette vet vi om vaksinene som kommer til Norge snart. (- Både Pfizer og Moderna-vaksinen bygger på mRNA-teknologi. Hva betyr det?) (– Kopien kalles budbringer-RNA eller mRNA. Dette stoffet fraktes ut av cellekjernen til selve celleplasmaet og de små proteinfabrikkene som heter ribosomer. Her brukes selve oppskriften til å lage akkurat det riktige proteinet, og så går oppskriften i stykker. Da skjer det altså ingen endringer i cellenes DNA, altså arvestoffet vårt.)

(Anm: Dette vet vi om vaksinene som kommer til Norge snart. De første personene som får koronavaksinen i Norge, vil mest sannsynlig bli vaksinert allerede i romjulen. (…) 6. Både Pfizer og Moderna-vaksinen bygger på mRNA-teknologi. Hva betyr det? – Først er det greit å vite at arvestoffet finnes som DNA inni kjernen i alle cellene våre. DNA inneholder oppskriften på proteiner, som er byggesteinene i kroppen. Når det skal lages mer av et protein, kopieres oppskriften på akkurat dette proteinet. – Kopien kalles budbringer-RNA eller mRNA. Dette stoffet fraktes ut av cellekjernen til selve celleplasmaet og de små proteinfabrikkene som heter ribosomer. Her brukes selve oppskriften til å lage akkurat det riktige proteinet, og så går oppskriften i stykker. Da skjer det altså ingen endringer i cellenes DNA, altså arvestoffet vårt. – De nye mRNA-vaksinene inneholder en kopi av oppskriften på koronavirusets piggprotein, altså piggene som dekker overflaten til viruset. Denne kopien sprøytes inn i kroppen og noen celler i armen. Her leses oppskriften slik at det lages litt piggprotein. Da våkner immunsystemet og starter et motangrep mot piggproteinet som immunsystemet oppfatter som hele koronaviruset. Dermed blir man immun mot det ekte viruset. mRNA-vaksineprinsippet har vært brukt i kreftbehandling, men ikke i vaksiner i vanlig bruk. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Nanomedisin og COVID-19 vaksiner. (- To nanopartikkelbaserte vaksiner som nærmer seg godkjenning av US Food and Drug Administration, kan representere et gigantisk skritt i kampen mot COVID-19-pandemien.)

(Anm: Nanomedicine and the COVID-19 vaccines. Two nanoparticle-based vaccines close to obtaining approval by the US Food and Drug Administration could represent a giant step in the fight against the COVID-19 pandemic. On 18 November 2020, BioNtech and Pfizer announced the final results of their COVID-19 vaccine phase 3 clinical trial1. Only a couple of days earlier, Moderna had also revealed the preliminary outcome of their phase 3 study2. With a claimed efficacy in preventing infection of 95% and 94.5%, respectively, BNT162b2 — the vaccine developed by the small German start-up and the giant American pharma — and mRNA-1273 — developed by the Cambridge-based biotech company in collaboration with the National Institutes of Health — are on route to becoming the first prophylactic measures against SARS-CoV-2 infection. Nature Nanotechnology volume 15, page963(2020).)

- Det er ikke bare mennesker. Spurver bruker forebyggende medisin, ifølge observasjoner.

(Anm: It's Not Just Humans. Sparrows Have Been Seen Using Preventative Medicine. It's fair to say that medicine is one of humanity's greatest accomplishments. From finding plants that can dull pain or slow infection, to producing multiple highly effective vaccines in less than 12 months for a brand-new virus, we can be pretty proud of our achievements as a species. (sciencealert.com 8.12.2020).)

(Anm: News Feature: Animals that self-medicate. PNAS December 9, 2014 111 (49) 17339-17341;.)

- Coronavaksinen: Dette vet vi om bivirkningene. De første dosene med coronavaksine kan være i Norge om kort tid.

(Anm: Coronavaksinen: Dette vet vi om bivirkningene. De første dosene med coronavaksine kan være i Norge om kort tid. Resultater fra testpersonene forteller om hvordan vaksinen virker. Dette vet vi så langt om bivirkningene. (…) Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket, sier EU vil se på alle data og sette dette i system før man tar en endelig beslutning. Et helt nødvendig kriterium er at vaksinen gjør langt mer nytte enn skade. (…) Nå er testresultatene fra vaksinekandidatens fase 3-utprøvinger offentliggjort. Det skjedde i forbindelse med at Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet, FDA,godkjente vaksinen sist fredag. USA startet vaksinasjonen mandag denne uken, den største og hurtigste masseimmunitets-kampanjen siden poliovaksinen ble rullet ut på 50-tallet. (…) 10 desember ble testresultatene av BioNTech/Pfizer-vaksinen publisert i New England Journal of Medicine. Vaksineresultatene ble omtalt som en triumf. (…) Alvorlige bivirkninger: Inntraff hos mindre enn 0,5 prosent av forsøkspersonene. Her var det få forskjeller på dem som var i vaksinegruppen og de som var i placebogruppen. Fire alvorlige reaksjoner var likevel mer vanlig i vaksinegruppen, men bare en av disse kan mest sannsynlig knyttes direkte til vaksinen: (…)  (vg.no 17.12.2020).)

- Hardt slag for vaksine. Vaksinekandidaten til Sanofi og GSK forsinkes betydelig etter utilstrekkelige resultater.

(Anm: Hardt slag for vaksine. Vaksinekandidaten til Sanofi og GSK forsinkes betydelig etter utilstrekkelige resultater. Steinar Madsen i Legemiddelverket trekker fram noe han synes at er interessant med vaksinekappløpet. (…) Fredag kunngjorde Sanofi og GlaxoSmithKline (GSK) at deres vaksinekandidat ikke er tilstrekkelig effektiv hos eldre. Dermed har de besluttet å videreutvikle vaksinen og deretter igangsette nye teststudier. (…) Tradisjonell Kandidatene til AstraZeneca og Janssen er såkalte viral-vektor-vaksiner, mens kandidatene til Pfizer og Moderna er såkalte mRNA-vaksiner, som regnes som en relativt ny teknologi. Sanofi og GSK vaksinekandidat er derimot en proteinbasert vaksine. - Sanofi og GSKs vaksinekandidat er en proteinvaksine, som er den mer tradisjonelle typen vaksiner. Proteinvaksiner baseres på virusets proteiner, og har til hensikt å skape en immunrespons mot virusproteiner som for eksempel coronavirusets spike-protein, sier Madsen. (dagbladet.no 12.12.2020).)

- Aftenposten mener: Ja til gratis koronavaksine. (- Selv små utslag av falske nyheter om vaksiner kan gjøre stor skade.) (- Derfor kaster nettgiganten Facebook seg nå inn i kampen mot vaksinemotstand.) (- Annonser som fraråder brukere mot å ta vaksine mot covid-19, vil bli fjernet fra Facebook, opplyser selskapet.) (- Det er grunn til å være skeptisk mot sensur, men i dette tilfellet er det god grunn til at selskapet fjerner slike annonser.) (- Feilinformasjon kan gjøre stor skade på folkehelsen.)

(Anm: Aftenposten mener: Ja til gratis koronavaksine. Så mange som mulig må vaksinere seg for å gi samfunnet flokkimmunitet. (…) Denne uken bestemte regjeringen at staten skal ta regningen for å vaksinere hele den norske befolkningen mot korona. (…) Grunnen til at regjeringen mener det er riktig å bruke statlige midler på dette, er at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler det.  (…) Dessverre er vaksineskepsis utbredt i enkelte miljøer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt vaksinemotstand en av de ti største helsetruslene i verden. (…) Det er det all grunn til. De fleste sykdommer man vaksinerer mot, er så smittsomme at mellom 85–95 prosent må vaksineres for å stoppe sykdommen. Det kalles flokkimmunitet. Selv små utslag av falske nyheter om vaksiner kan gjøre stor skade. På grunn av vaksineskepsis er meslinger – som var nær utryddet i Europa – begynt å spre seg igjen. Derfor kaster nettgiganten Facebook seg nå inn i kampen mot vaksinemotstand. Annonser som fraråder brukere mot å ta vaksine mot covid-19, vil bli fjernet fra Facebook, opplyser selskapet. Det er grunn til å være skeptisk mot sensur, men i dette tilfellet er det god grunn til at selskapet fjerner slike annonser. Feilinformasjon kan gjøre stor skade på folkehelsen. (aftenposten.no 15.10.2020).)

- 1,2 millioner nordmenn skal vaksineres først - disse skal prioriteres. (- Vi skal være åpne om bivirkninger som rapporteres både i Norge og i andre land. Vi skal bidra til at befolkningen og helsepersonell får den samme informasjonen som oss om virkningen av og bivirkningen av vaksinene, sa Audun Hågå fra Legemiddelverket.)

(Anm: 1,2 millioner nordmenn skal vaksineres først - disse skal prioriteres. Risikogrupper skal vaksineres først, deretter helsearbeidere, sier regjeringen. Lover åpenhet om bivirkninger Legemiddelverket sier de ikke kan utelukke sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering. - Vi skal være åpne om bivirkninger som rapporteres både i Norge og i andre land. Vi skal bidra til at befolkningen og helsepersonell får den samme informasjonen som oss om virkningen av og bivirkningen av vaksinene, sa Audun Hågå fra Legemiddelverket. Han understreket at den informasjonen de så langt har om bivirkninger og virkninger kommer fra produsentene og at studiene må fortsette. (…) FHI publiserte sine anbefalinger i forkant av regjeringen og FHIs pressekonferanse om vaksiner fredag. Der kommer regjeringen med den endelige beslutningen. Her anbefales det at grupper med økt risiko for alvorlig forløp og død anbefales inkludert i nasjonalt vaksinasjonsprogram. - Alle fra fylte 65 år - Beboere i omsorgsboliger og sykehjem - Personer 18-64 år med en eller flere navngitte sykdommer/tilstander som gir høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp. (nettavisen.no 4.12.2020).)

- SV vil ha vaksineprogram for voksne: – Absurd ikke å vaksinere seg hvis det er gratis og tilgjengelig for alle. I dag får ikke voksne innkalling når det er på tide å fornye vaksiner. SVs Nicholas Wilkinson vil ha et statlig finansiert vaksinasjonsprogram for voksne.) (– Det er absurd at voksne ikke får informasjon om at de må friske opp vaksinene de tok som barn, sier Wilkinson.)

(Anm: SV vil ha vaksineprogram for voksne: – Absurd ikke å vaksinere seg hvis det er gratis og tilgjengelig for alle. I dag får ikke voksne innkalling når det er på tide å fornye vaksiner. SVs Nicholas Wilkinson vil ha et statlig finansiert vaksinasjonsprogram for voksne. (…) Vet ikke at de må revaksineres 19. juni fremmet SVs Nicholas Wilkinson et nytt forslag i Stortinget. Han vil ha et statlig finansiert vaksinasjonsprogram for voksne i Norge. – Det er absurd at voksne ikke får informasjon om at de må friske opp vaksinene de tok som barn, sier Wilkinson. Han vil at alle skal få en innkalling når det er tid for vaksinasjon, og at det skal være gratis. Vaksinen skal være frivillig, og selv om det er Helse- og omsorgsdepartementet som til syvende og sist vurderer hvordan dette skal løses, håper han fastlegekontorene kan benyttes. (aftenposten.no 24.7.2020).)

– Alle over 65 år anbefales å ta vaksine mot lungebetennelse.

(Anm: – Alle over 65 år anbefales å ta vaksine mot lungebetennelse. Mange vet ikke at de tilhører en risikogruppe som bør ta vaksinen mot en type lungebetennelse. – Alle over 65 bør ta denne vaksinen, men vet det ikke. Derfor ønsker vi å få systematisert dette gjennom et vaksinasjonsprogram for voksne på samme måte som for barn, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet (FHI). FHI: Veileder om vaksine til personer over 65 år. Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Symptomer på infeksjon med koronavirus er uspesifikke som feber, hoste og tungpustethet. Endel er blitt diagnostisert med lungebetennelse. – Beskytter mot pneumokokk-lungebetennelse Det finnes en vaksine mot lungebetennelse forårsaket av bakterien pneumokokker som FHI anbefaler en rekke pasienter å ta. FHI anbefaler at alle i risikogrupper blir vaksinert, uavhengig av koronavirus. – Det er beste mulighet for å beskytte seg mot lungebetennelse forårsaket av pneumokokker, og det vil i tillegg redusere presset på helsetjenesten ved et eventuelt utbrudd med koronavirus i Norge, sier Greve-Isdahl. (aftenposten.no 29.2.2020).)

- Når Norge starter vaksineringen på nyåret, bør utenlandsfødte prioriteres, mener leger: FRYKTER AT FOLK VIL DØ I KØ.

(Anm: Når Norge starter vaksineringen på nyåret, bør utenlandsfødte prioriteres, mener leger: FRYKTER AT FOLK VIL DØ I KØ. VAKSINE: Er du født i Afrika eller Asia, har du større risiko for å dø av covid-19. Lege Anne Kveim Lie er redd folk vil dø mens de venter på vaksine. – Her har vi data som viser økt dødelighet hos en viss gruppe mennesker, og så har vi et vaksineprogram som skal rulles ut. Det sier seg selv at man må ta stilling, sier Patji Alnæs-Katjavivi, overlege ved Ullevål sykehus. (klassekampen.no 17.12.2020).)

- Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene.

(Anm: Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene. Blant kvinner mellom 25 og 39 år har forekomsten av livmorhalskreft økt. I dette intervjuet forteller Sveinung Sørbye, overlege ved Avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, hvordan trenden kan snus. Han forteller også hva som skjer med screeningprogrammet etter at HPV-vaksinen ble innført, og om HPV-test hos eldre kvinner. (nhi.no 29.9.2020).)

- Stort nordisk studie: 12 år efter HPV-vaccination er kvinder stadig beskyttet mod livmoderhalskræft.

(Anm: Stort nordisk studie: 12 år efter HPV-vaccination er kvinder stadig beskyttet mod livmoderhalskræft. Kvinderne havde ingen celleforandringer forårsaget af de to typer HPV, som er skyld i 70 procent af alle tilfælde af livmoderhalskræft. Der har været stribevis af succeshistorier om vacciner i den seneste tid. Vacciner mod børnesygdomme giver ikke autisme, takket være poliovaccinen er Afrika lige blevet erklæret fri for vild poliovirus, og nu har den engang så omdiskuterede HPV-vaccine vist sig at virke efter hensigten i længere tid end hidtil dokumenteret. Sådan lyder resultatet af et stort nordisk studie i det medicinske tidsskrift The Lancet, der undersøger effekten af vaccinen, som beskytter mod human papillomavirus (HPV), der kan give celleforandringer i livmoderhalsen og føre til livmoderhalskræft. (videnskab.dk 1.9.2020).)

(Anm: Final analysis of a 14-year long-term follow-up study of the effectiveness and immunogenicity of the quadrivalent human papillomavirus vaccine in women from four nordic countries. (…) Interpretation: Vaccination of young women with qHPV vaccine offers durable protection against HPV16/18-related high-grade cervical dysplasia for ≥12 years, with a trend toward continued protection through 14 years post-vaccination, and induces sustained HPV6/11/16/18 antibody responses for up to 14 years post-vaccination. There was no evidence of waning immunity, suggesting no need for a booster dose during that period. EClinicalMedicine. 2020 Jun 20;23:100401.)

- EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. (- Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse.)

(Anm: EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. DERFOR SKAL DU BRUGE 10 MINUTTER PÅ DENNE ARTIKEL: Jagten på en effektiv corona-vaccine nærmer sig opløbet. I de kommende uger og måneder sætter Danwatch fokus på det usædvanlige samarbejde med vaccineindustrien. Denne gang kigger vi nærmere på de store forhåndaftaler, EU har indgået for at sikre vaccine til en halv milliard europæere. EU-landene er klar til dele udgifterne til eventuelle bivirkninger hos patienterne ved de kommende corona-vacciner med de store vaccine-fabrikanter. Det bekræfter EU-Kommissionen og medicinalvirksomheden AstraZeneca, hvis vaccine ventes at blive godkendt til brug i Danmark og resten af EU i løbet af få uger. Både danske og europæiske patientforeninger er bekymret over aftalerne, som de frygter vil få virksomhederne til at slække på sikkerheden og danne præcedens for udviklingen af andre lægemidler. “Det er vigtigt, at vi får nogle vacciner, der er så sikre som muligt”, siger Niels Jørgen Langkilde, direktør for Patientforeningen. “Jeg kan godt frygte at det kan gå ud over sikkerheden, at virksomhederne kan lægge en del af ansvaret for eventuelle bivirkninger fra sig”. Også Europas førende sundheds-NGO European Public Health Alliance (EPHA) finder det problematisk, at virksomhederne kan slippe for en del af det økonomiske ansvar for eventuelle bivirkninger. “Det underminerer patientsikkerheden og tilliden til vaccinerne, når EU på denne måde giver virksomhederne fripas”, siger Yannis Natsis, leder af EPHA’s  kampagne for billigere og bedre adgang til lægemidler. “Men virksomhederne forsøger også at sætte en ny præcedens, som vi frygter vil leve videre, når pandemien engang er overstået”. (…) EU-lande klar til at betale Flere af de mulige vacciner bliver udviklet med omfattende støtte fra EUs nødfond, den såkaldte Emergency Support Instrument, ESI. Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse. Og det bekræfter en talsmand for AstraZeneca. “AstraZeneca har besluttet at levere en vaccine, som vi ikke tjener penge på under pandemien”, skriver kommunikationschef Jacob Lund i et mailsvar til Danwatch.  “Det er derfor, vi har den slags beskyttelsesforanstaltninger på plads”. (danwatch.dk 12.11.2020).)

(Anm: The European Public Health Alliance. (EPHA) (epha.org).)

- Harald Ellefsen, partner i Advokatfirmaet Sands. Innlegg: «Helseprofitørene» berger verden. (- De er tvert imot drevet frem av selskaper som i kapitalistisk ånd er verdt milliarder på verdens børser.) (- Slik er markedsøkonomien, kapitalismen. Den skaper vinnere og tapere, og til syvende og sist er det kanskje «profitørene» som berger verden. Kanskje vil også bestemor kreve å få nyte godt av anbudskonkurranser.)

(Anm: Harald Ellefsen, partner i Advokatfirmaet Sands. Innlegg: «Helseprofitørene» berger verden. «Jakten på profitt» har skaffet oss vaksiner som kan stanse pandemien, redusere død og lidelse og sørge for at økonomien og arbeidsplassene kommer tilbake. Første vaksine mot koronaviruset ankom Norge andre juledag. Endelig et redningens lys i enden av tunnelen etter det mest dødbringende utbrudd av en sterkt smittsom virussykdom på hundre år. Det må være litt av et paradoks at redningen kommer fra krefter som mange i vårt land kritiserer og ser på med den største skepsis. De første vaksinene som nå er godkjent i vår del av verden er ikke et resultat av statsforetak under politisk eierskap og kontroll. De er tvert imot drevet frem av selskaper som i kapitalistisk ånd er verdt milliarder på verdens børser. (…) Slik er markedsøkonomien, kapitalismen. Den skaper vinnere og tapere, og til syvende og sist er det kanskje «profitørene» som berger verden. Kanskje vil også bestemor kreve å få nyte godt av anbudskonkurranser. (dn.no 11.1.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- At fattige land ikke får nok vaksiner, kan få store følger: EN FARE FOR ALLE.

(Anm: At fattige land ikke får nok vaksiner, kan få store følger: EN FARE FOR ALLE. SKEIVT: Med mer smittsomme virusvarianter står fattige land – som ikke har råd å kjøpe vaksiner – foran store utfordringer. Koronapandemien har rammet folk i fattige stater ekstra hardt. Nå kommer de også aller bakerst i køen i den globale vaksineringen. (klassekampen.no 11.1.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Moderna-sjefen solgte aksjer for 15,6 mill. kroner. (- Moderna-toppsjef Stephane Bancel solgte aksjer for 1,74 millioner dollar sist uke, idet selskapet er i ferd med å søke om nødgodkjenning av sin koronavaksinekandidat i USA.) (- Både han og andre i ledelsen har solgt unna aksjer gjennom koronapandemien, for det meste gjennom fastsatte aksjeprogram. Disse programmene lar såkalte innsidere selge aksjer til et gitt tidspunkt uten å risikere beskyldninger om ulovlig innsidehandel.)

(Anm: Moderna-sjefen solgte aksjer for 15,6 mill. kroner. Moderna-toppsjef Stephane Bancel solgte aksjer for 1,74 millioner dollar sist uke, idet selskapet er i ferd med å søke om nødgodkjenning av sin koronavaksinekandidat i USA. Det skriver Bloomberg mandag. Ifølge nyhetsbyrået solgte Bancel 9000 aksjer han eide direkte, samt 10.000 aksjer han eide indirekte til en gjennomsnittspris på 91,73 dollar aksjen. I norske kroner tilsvarer 1,74 mill. dollar om lag 15,6 millioner etter dagens kurs. Ifølge Bloomberg er Bancel god for om lag 3,1 mrd. dollar, en formue som i hovedsak er knyttet til hans seks prosent eierskap i Moderna. Både han og andre i ledelsen har solgt unna aksjer gjennom koronapandemien, for det meste gjennom fastsatte aksjeprogram. Disse programmene lar såkalte innsidere selge aksjer til et gitt tidspunkt uten å risikere beskyldninger om ulovlig innsidehandel. (dn.no 23.11.2020).)

- Pfizer-sjefen solgte aksjer for 50 mill. etter vaksinenyhet. Lot et planlagt salg av Pfizer-aksjen gå som normalt – selv om han fikk vite om positive prøveresultater dagen før «alle andre».

(Anm: Pfizer-sjefen solgte aksjer for 50 mill. etter vaksinenyhet. Lot et planlagt salg av Pfizer-aksjen gå som normalt – selv om han fikk vite om positive prøveresultater dagen før «alle andre». Mandag offentliggjorde legemiddelgiganten Pfizer at deres vaksinekandidat var over 90 prosent effektiv mot covid-19. Samme dag solgte Pfizers toppsjef Albert Bourla aksjer i selskapet for 5,6 millioner dollar, som tilsvarer over 50 millioner norske kroner. Det viser en en børsmelding fra selskapet. Flere amerikanske medier har også omtalt salget, blant annet CNN. Pfizer-aksjen steg voldsomt etter kunngjøringen av vaksinenyheten, med en oppgang på nær 8 prosent i løpet av mandagen. Topplederen solgte unna 62 prosent av sin beholdning på mandag, skriver Business Insider. Ifølge CNN var Bourlas aksjesalg denne dagen en del av et planlagt opplegg Bourla har satt opp for å selge noen av aksjene hans når kursen når visse nivåer. (e24.no 11.11.2020).)

- Biontechs gründer er nå en av verdens rikeste. (- Nettoformuen hans er på 5 milliarder dollar, ifølge Bloombergs milliardærindeks. Det tilsvarer rundt 44,6 milliarder norske kroner.)

(Anm: Biontechs gründer er nå en av verdens rikeste. Positive vaksinenyheter sender legemiddelselskapet Biontech opp i skyene og med følger Ugur Sahin, selskapets medgründer og administrerende direktør. (…) Legen, forskeren og gründeren Ugur Sahin er nå på listen over de 500 rikeste i verden, riktignok på plass 493. Nettoformuen hans er på 5 milliarder dollar, ifølge Bloombergs milliardærindeks. Det tilsvarer rundt 44,6 milliarder norske kroner. Den ville veksten i aksjen har økt Sahins formue med over 12 milliarder norske kroner i løpet av det siste året. (e24.no 4.12.2020).)

- Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet. Oljefondet er storeier i en rekke av selskapene som utvikler coronavaksiner. Fondet sitter på aksjer for over 150 milliarder kroner i syv slike selskaper. (- Ved nyttår satt Oljefondet på over 150 milliarder kroner i aksjer i noen av de store selskapene som jobber med coronavaksiner, inkludert Pfizer, Astra Zeneca, Sanofi, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Merck og Moderna.)

(Anm: Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet. Oljefondet er storeier i en rekke av selskapene som utvikler coronavaksiner. Fondet sitter på aksjer for over 150 milliarder kroner i syv slike selskaper. Oljefondet er en betydelig eier i flere av selskapene som nå ligger lengst fremme med å utvikle vaksiner, som Pfizer og AstraZeneca. Fondet eier også aksjer for mange milliarder i selskaper som leverer coronatester og annet utstyr til helsesektoren. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av fondets aksjebeholdninger. Ved nyttår satt Oljefondet på over 150 milliarder kroner i aksjer i noen av de store selskapene som jobber med coronavaksiner, inkludert Pfizer, Astra Zeneca, Sanofi, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Merck og Moderna. Av dette utgjør Pfizer-aksjene en beholdning på nær 20 milliarder kroner. Oljefondets aksjer i noen vaksineprodusenter (…) Oljefondet eier også store mengder aksjer i disse helseselskapene:  - 23,8 milliarder kroner i United Health Group - 22,5 milliarder i danske Novo Nordisk - 20,9 milliarder i Bayer - 14,2 milliarder i Bristol-Myers Squibb - 14 milliarder i Medtronic PLC - 12,9 milliarder i Amgen - 9,9 milliarder i Eli Lilly - 7,8 milliarder i Koninklijke Philips NV - 7,5 milliarder i EssilorLuxottica - 6,1 milliarder i Biogen (e24.no 1.12.2020).)

- Europa-Parlamentet og Rådet, har stillet 2,7 mia. EUR til rådighed under ESI. (-Kommissionen er parat til at afsætte en betydelig del af disse midler til de her beskrevne aktiviteter...)

(Anm: MEDDELELSE FRA KOMMISSIONEN TIL EUROPA-PARLAMENTET, DET EUROPÆISKE RÅD, RÅDET OG DEN EUROPÆISKE INVESTERINGSBANK. EU-strategi for covid-19-vacciner. (…) Europa-Parlamentet og Rådet, har stillet 2,7 mia. EUR til rådighed under ESI. Kommissionen er parat til at afsætte en betydelig del af disse midler til de her beskrevne aktiviteter for at maksimere chancerne for, at vi snarest muligt vil
stå med en levedygtig vaccine til EU og resten af verden. Hvis der er behov for yderligere midler, vil medlemsstaterne kunne supplere ESI-midlerne for at udfylde eventuelle finansieringshuller med henblik på at finansiere flere bud (eur-lex.europa.eu.no - Bruxelles, den 17.6.2020 COM(2020) 245 final).)

- Millionbestillinger av omdiskuterte vaksine – møter norsk skepsis. Den russiske vaksinen Sputnik V ble i sommer godkjent etter mindre enn to måneder med testing på mennesker. (- Russland godkjente vaksinen for bruk allerede 11. august. Da var den bare testet på 76 mennesker. Det er høyst uvanlig for en vaksine å bli godkjent etter så lite reell testing, og den har fremdeles ikke blitt godkjent av andre enn russerne selv.)

(Anm: Millionbestillinger av omdiskuterte vaksine – møter norsk skepsis. Den russiske vaksinen Sputnik V ble i sommer godkjent etter mindre enn to måneder med testing på mennesker. Nå er den en av de mest aktuelle kandidatene i en rekke land. Neste år skal over 100 millioner doser av den russiske vaksinen masseproduseres i India, og den er en aktuell vaksinekandidat i flere land. Over en milliard doser av er bestilt av land i nesten alle verdensdeler. Ettersom vaksinen krever to doser for å vaksinere én person, vil dette være nok til å vaksinere rundt 500 millioner personer. Russland godkjente vaksinen for bruk allerede 11. august. Da var den bare testet på 76 mennesker. Det er høyst uvanlig for en vaksine å bli godkjent etter så lite reell testing, og den har fremdeles ikke blitt godkjent av andre enn russerne selv. Interessen for vaksinen er likevel stor i mange land, blant annet fordi den angivelig skal kunne overleve selv i vanlige kjøleskap. (…) I en mail til VG hevder RDIF at mer enn 20 land til sammen har bestilt 2,4 milliarder doser – nok til å vaksinere mer enn 1,2 milliard. På vaksinens nettsider ligger det åpen informasjon om avtaler med legemiddelfirma i åtte forskjellige land, med bestillinger på til sammen 517 millioner doser – i overkant av en halv milliard. (vg.no 30.11.2020).)

- Corona-vaksinen: − Rike land støvsuger markedet. Rike land har bestilt minst tre ganger så mange covid-19 vaksiner som de trenger. Fattige land får ikke vaksinert mer enn maksimalt én av ti i 2021. (– Bekymringsfullt, men det har en begrunnelse, forklarer bistandsministeren.) (- Ved å bestille et stort antall vaksiner i mai og juni hjalp de rike landene legemiddelprodusentene med å eliminere risikoen. De kunne dermed jobbe frem vaksinene i et høyere tempo, uten å frykte for økonomien dersom vaksinene ikke blir godkjent, forklarer Ulstein.)

(Anm: Corona-vaksinen: − Rike land støvsuger markedet. Rike land har bestilt minst tre ganger så mange covid-19 vaksiner som de trenger. Fattige land får ikke vaksinert mer enn maksimalt én av ti i 2021. – Bekymringsfullt, men det har en begrunnelse, forklarer bistandsministeren. Da coronaviruset sendte fryktbølger gjennom verden i vår, var det bred enighet om én ting: Dersom man lyktes i å utvikle en vaksine, så skulle den distribueres over hele verden. Den årelange kampen afrikanske land måtte kjempe for å få tilgang til medisiner til behandling av hiv/Aids hadde satt spor, og Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre organisasjoner påpekte at verdens fattige land ikke fikk tilgang til vaksinen mot svineinfluensa før lenge etter epidemien i 2009. LES OGSÅ Slik skal Norge sikre seg en vaksine – EU forhandler om millioner av doser Men det som ikke skulle få skje igjen, var allerede et faktum da 90 år gamle Margaret Keenan som verdens første fikk en klinisk testet vaksine i Storbritannia i begynnelsen av denne uken: Verdens rikeste land legger opp til å hamstre vaksiner, slik at mange av dem har kjøpekontrakter på minst tre ganger flere doser enn det som trengs, samtidig som verdens fattigste land ikke vil kunne vaksinere mer enn én av ti i 2021, skriver CNN, basert på tall fra blant annet Duke Global Health Innovation Center. VG-spesial: Alt om corona-vaksinene Har en forklaring Bistandsminister Dag-Inge Ulstein deler bekymringen, men legger også vekt på at det finnes en forklaring: Da man skulle produsere vaksiner var det faktisk nødvendig at et høyt antall ble forhåndsbestilt. Så det er den kommende fordelingen av ferdigstilte vaksiner som blir testen på om rike land er solidariske eller ikke: – Det at rike land har bestilt flere vaksiner enn de trenger selv, er ikke bare negativt. Det var viktig for vaksineprodusentene at de tidlig fikk økonomiske garantier fra de rike landene slik at de kunne starte produksjonen av vaksiner. Ved å bestille et stort antall vaksiner i mai og juni hjalp de rike landene legemiddelprodusentene med å eliminere risikoen. De kunne dermed jobbe frem vaksinene i et høyere tempo, uten å frykte for økonomien dersom vaksinene ikke blir godkjent, forklarer Ulstein. (vg.no 14.12.2020).)

- AstraZeneca-vaksinen er trygg. Coronavaksinen til Oxford University og AstraZeneca er «trygg» og produserer en «robust» immunrespons hos eldre mennesker.

(Anm: AstraZeneca-vaksinen er trygg. Coronavaksinen til Oxford University og AstraZeneca er «trygg» og produserer en «robust» immunrespons hos eldre mennesker. – Resultatene er lovende, melder selskapet. De lovende resultatene ble publisert i legemiddeljournalen Lancet. Vanligvis fungerer ikke vaksiner så godt på eldre mennesker, men forsøk viser at dette ikke er et problem for AstraZeneca-vaksinen. En sikker og effektiv vaksine har vært et sentralt fokus i kampen mot viruset. – De i befolkningen med størst risiko for alvorlig covid-19 er gjerne eldre og personer med allerede eksisterende helseproblemer, sier Maheshi Ramasamy til CNBC. (finansavisen.no 19.11.2020).)

- Advarer om allergiske reaksjoner fra Pfizer-vaksinen. Det britiske legemiddelverket (MHRA) advarer mot å gi Pfizer-vaksinen til folk med alvorlige allergier, etter at to personer reagerte på den.

(Anm: Advarer om allergiske reaksjoner fra Pfizer-vaksinen. Det britiske legemiddelverket (MHRA) advarer mot å gi Pfizer-vaksinen til folk med alvorlige allergier, etter at to personer reagerte på den. Tirsdag ble coronavaksinen for første gang tatt i bruk i et autorisert vaksineprogram i Storbritannia, og massevaksineringen er i gang. 50 sykehus står nå klare og venter på å ta imot vaksinen. Onsdag advarer Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA) helsevesenet om at folk med alvorlige allergier, eller historikk med betydelige allergiske reaksjoner, kan reagere på Pfizer-vaksinen. Det skriver Time. (vg.no 9.12.2020).)

- Vaksine-sjef kommer med tidspunkt for når livet kan gå tilbake til normalen. (- I forrige uke meddelte BioNTech og medutviklerne Pfizer at en foreløpig analyse viste at vaksinen deres var mer enn 90% effektiv. )

(Anm: Vaksine-sjef kommer med tidspunkt for når livet kan gå tilbake til normalen. Ugur Sahin, sjef for det tyske vaksinefirmaet BioNTech, kommer med tidspunkt for når livet kan gå tilbake som normalt. BioNTech-sjefen om tidshorisonten: - Det er jeg sikker på. I forrige uke meddelte BioNTech og medutviklerne Pfizer at en foreløpig analyse viste at vaksinen deres var mer enn 90% effektiv. «Vaksinen viste 90 prosent effektivitet i å forhindre Covid-19 hos deltakere som ikke tidligere har hatt Sars Cov-2-infeksjon», het det i pressemeldingen. Studien hadde hele 43.538 deltakere. (…) – Jeg er veldig trygg på at overføringen mellom mennesker vil bli redusert med en så effektiv vaksine - kanskje ikke 90 prosent, men kanskje 50 prosent - men vi bør ikke glemme at selv det kan resultere i en dramatisk reduksjon av pandemispredningen, sier han. (nettavisen.no 15.11.2020).)

- Covid-19-vaksinene er et underverk innen vitenskapen.

(Anm: The Covid-19 vaccines are a marvel of science. Here’s how we can make the best use of them. It appears science may have found the Covid-19 pandemic’s off-ramp. Two vaccines developed with stunning speed — and showing remarkable initial efficacy — are poised to be approved for emergency use in the United States in December. A number of other vaccines are expected to follow. Vaccines that prevent symptomatic Covid infection in roughly 95% of people vaccinated — as the data from clinical trials of the Pfizer-BioNTech and Moderna vaccines suggest — should, over time, help the country and the world return to a life where we can travel without quarantining; where sporting events can be played before live audiences, not cardboard cutouts; and where snowstorms are the only reasons school gets canceled. But if we’re not careful, we could fail to take full advantage of the opportunity scientists and governments, pharmaceutical companies and philanthropic foundations have created for us.  (statnews.com 2.12.2020).)

- Vaksinekandidat om bivirkninger: Vaksineprodusenten Pfizer kom tirsdag med en oppdatering om registrerte bivirkninger av deres coronavaksine, som selskapet forventer å kunne produsere allerede nå mot slutten av 2020 og videre utover i 2021. (Blant de frivillige som har fått vaksinen, fikk 3,8 prosent utmattelse etter den andre dosen av vaksinen, melder Reuters.)

(Anm: Vaksinekandidat om bivirkninger: Vaksineprodusenten Pfizer kom tirsdag med en oppdatering om registrerte bivirkninger av deres coronavaksine, som selskapet forventer å kunne produsere allerede nå mot slutten av 2020 og videre utover i 2021. Blant de frivillige som har fått vaksinen, fikk 3,8 prosent utmattelse etter den andre dosen av vaksinen, melder Reuters. Legemiddelfirmaet sier at denne oppdaterte analysen er basert på 8000 prøvetakere. I en tidligere uttalelse har firmaet uttalt at 3,7 prosent av 6000 frivillige opplevde utmattelse. I tilleg skal 2 prosent ha meldt om hodepine etter andre dose. Koronavaksinen som Pfizer har utviklet, er 95 prosent effektiv i den siste testfasen, ifølge legemiddelselskapet selv. Vaksinen er testet på 43 000 mennesker i en såkalt fase 3-studie, skriver NTB. Vaksinen var like effektiv uansett kjønn, aldersgruppe eller etnisk gruppe. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger, skriver selskapet i en pressemelding. (vg.no 18.11.2020).)

- Studie: Oxford-vaksine er 70 prosent effektiv.

(Anm: Studie: Oxford-vaksine er 70 prosent effektiv. Vaksinekandidaten utviklet ved universitetet Oxford er 70 prosent effektiv i å hindre utvikling av symptomer for covid-19, viser en ny klinisk studie. (…) Vaksinekandidaten er et samarbeid mellom det svenske selskapet AstraZeneca og universitetet i Oxford. Flere enn 20.000 frivillige var involvert i studien; halvparten i Storbritannia, halvparten i Brasil. Blant de frivillige ble 30 coronapositive personer vaksinert to ganger, mens 101 smittede fikk en placebovariant.

Beskyttelsesgraden er i snitt 70 prosent, men AstraZeneca presiserer på en pressekonferanse mandag formiddag at den har vist seg 90 prosent effektiv i tilfellene der folk først ble vaksinert med en halv dose og deretter en hel dose. I tilfellene der forsøkspersonene har fått to hele doser var beskyttelsesgraden 62 prosent. (vg.no 23.11.2020).)

- Vaksine er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. En tredje vaksine er nå klar for å bli vurdert av Det europeiske smittevernbyrået. (- Beslutning om at vaksinen skal tas opp til såkalt «rolling review» er basert på foreløpige resultater fra ikke-kliniske studier og tidlige kliniske studier hos voksne som antyder at vaksinen utløser produksjonen av antistoffer og T-celler som er rettet mot viruset.) (- Vaksinen har fått navnet «mRNA-1273» og utvikles av Moderna Biotech Spain.)

(Anm: Vaksine er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. En tredje vaksine er nå klar for å bli vurdert av Det europeiske smittevernbyrået. Tidlige undersøkelser viser at den er svært effektiv. Vaksinen har fått navnet «mRNA-1273» og utvikles av Moderna Biotech Spain. Det er selskapet selv som i en pressemelding skriver at vaksinen er klar til å bli vurdert av Det europeiske legemiddelkontoret EMA. Beslutning om at vaksinen skal tas opp til såkalt «rolling review» er basert på foreløpige resultater fra ikke-kliniske studier og tidlige kliniske studier hos voksne som antyder at vaksinen utløser produksjonen av antistoffer og T-celler som er rettet mot viruset. Selskapet bak vaksinen sier at tidlige undersøkelser at vaksinen er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. – Dette burde gi oss alle håp over at en vaksine vil være i stand til å stoppe denne pandemien og forhåpentligvis gi oss livene våre tilbake, sier president i Moderna Dr. Stephen Hodge til nyhetsbyrået AP. (…) Også Pfizer og BioNTechs vaksine og Oxford og AstraZenecas vaksine er under løpende vurdering for godkjenning i EU. (tv2.no 16.11.2020).)

- Koronavaksiner bruker revolusjonerende teknologi: Gir bedre immunitet og er enklere å produsere. (- Pfizer og Moderna lager vaksiner av virusets arvestoff.) (- Kan endre vaksineproduksjonen for all framtid.)

(Anm: Koronavaksiner bruker revolusjonerende teknologi: Gir bedre immunitet og er enklere å produsere. Pfizer og Moderna lager vaksiner av virusets arvestoff. Kan endre vaksineproduksjonen for all framtid. Koronaviruset har satt verden på hodet. Nå kan nye korona-vaksiner revolusjonere legevitenskapen. En ny måte å lage koronavaksine på kan revolusjonere vaksineproduksjon for alltid. Lykkes forskerne kan det bli enklere og billigere å lage alle typer vaksiner, også vaksiner mot kreft. (tu.no 26.10.2020).)

- Ledende WHO-forskere advarer mot dårlige vaksiner. Mener lite effektiv vaksine kan forverre pandemien.

(Anm: Ledende WHO-forskere advarer mot dårlige vaksiner. Mener lite effektiv vaksine kan forverre pandemien. – En betimelig advarsel de kommer med, sier Preben Aavitsland i FHI. Aldri før har så mye ressurser gått til å utvikle en vaksine som nå. Derfor tyder alt på at en vaksine mot koronaviruset vil bli klar på rekordtid. Kanskje allerede rett etter årsskiftet. (aftenposten.no 2.9.2020).)

- Natt til onsdag kom den nedslående nyheten om at AstraZeneca har satt utprøvingen av den såkalte Oxford-vaksinen på pause, som følge av ett mulig tilfelle av alvorlige bivirkninger i England.

(Anm: Natt til onsdag kom den nedslående nyheten om at AstraZeneca har satt utprøvingen av den såkalte Oxford-vaksinen på pause, som følge av ett mulig tilfelle av alvorlige bivirkninger i England. Les også: Test av koronavaksine stoppes etter mulige alvorlige bivirkninger Det er ikke bekreftet hva som har skjedd, men ifølge New York Times skal det være snakk om et tilfelle av transvers myelitt, en betennnelse i ryggraden, hos en pasient i England. Det må nå avklares om dette er en reaksjon på vaksinen eller en tilfeldig sykdom som har oppstått. Oxford-vaksinen er den som norske myndigheter har håpet at skal kunne være klar i Norge allerede rundt nyttår. Les også: Bjørn Guldvog om korona-vaksine: - Det er mulig, hvis alt klaffer (nettavisen.no 9.9.2020).

(Anm: Transverse myelitis (TM) is a rare neurological condition in which the spinal cord is inflamedTransverse implies that the inflammation extends horizontally across the spinal cord.[1] Partial transverse myelitis and partial myelitis are terms sometimes used to specify inflammation that only affects part of the width of the spinal cord.[1] TM is characterized by weakness and numbness of the limbs, deficits in sensation and motor skills, dysfunctional urethral and anal sphincter activities, and dysfunction of the autonomic nervous system that can lead to episodes of high blood pressure. Signs and symptoms vary according to the affected level of the spinal cord. The underlying cause of TM is unknown. The spinal cord inflammation seen in TM has been associated with various infections, immune system disorders, or damage to nerve fibers, by loss of myelin.[1] Decreased electrical conductivity in the nervous system can result.[citation needed] (en.wikipedia.org).)

- Astra Zenecas COVID19-vaccineforsøg sat på pause, mens mulig alvorlig bivirkning undersøges.

(Anm: Astra Zenecas COVID19-vaccineforsøg sat på pause, mens mulig alvorlig bivirkning undersøges. Indrulleringen af forsøgspersoner på Astra Zenecas fase 3-forsøg med en vaccine mod covid19 er sat på pause i medfør af gældende regler og sikkerhedsprocedurer, mens en mulig alvorlig bivirkning undersøges. Vaccineproducenten Astra Zeneca har sat sit store fase 3-forsøg med en vaccine mod covid19 på pause, mens det undersøges, om der kan være sammenhæng mellem vaccinen og en alvorlig bivirkning hos en af forsøgspersonerne. Forlydender i medierne om, at det skulle dreje sig om nervebetændelse, transvers myelitis, er ikke bekræftet af vaccineproducenten. Forsøgspersonen har været indlagt på hospitalet, men er nu udskrevet. Den pågældendes helbredstilstand undersøges fortsat, og det er først, når resultaterne fra undersøgelsen har været vurderet af en uafhængig sikkerhedskomité, at der kan konkluderes i sagen. (…) I juli måned blev Astra Zenecas forsøg kortvarigt sat på pause, efter en forsøgsperson blev diagnosticeret med multipel sklerose, og genoptaget, efter en uafhængig sikkerhedskomité havde undersøgt sagen og konkluderet, at det ikke var vaccinen, der havde udløst sklerosen. (laegemiddelstyrelsen.dk 10.9.2020).)

- AstraZeneca Covid-19-vaksinestudie satt på vent på grunn av mistenkt uheldig hendelse hos deltaker i Storbritannia.

(Anm: AstraZeneca Covid-19 vaccine study put on hold due to suspected adverse reaction in participant in the U.K. Alarge, Phase 3 study testing a Covid-19 vaccine being developed by AstraZeneca and the University of Oxford at dozens of sites across the U.S. has been put on hold due to a suspected serious adverse reaction in a participant in the United Kingdom.
A spokesperson for AstraZeneca, a frontrunner in the race for a Covid-19 vaccine, said in a statement that the company’s “standard review process triggered a pause to vaccination to allow review of safety data.” In a follow-up statement, AstraZeneca said it initiated the study hold. The nature of the adverse reaction and when it happened were not immediately known, though the participant is expected to recover, according to an individual familiar with the matter. (statnews.com 8.9.2020).)

- Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. (- Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge.)

(Anm: Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Handelen med levende og ville dyr har eksplodert de siste tiårene. Forskerne er ikke i tvil om at det utsetter menneskeheten for stor fare for nye dødelige pandemier. Dette er bildet er tatt under en politiaksjon mot ulovlig handel i Thailand i 2008. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. (- Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene.) (- Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier.)

(Anm: Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. Dyreaktivister vil forby militærøvelser der det drepes dyr. Også Norge får kritikk. (…) Organisasjonen har også sendt et brev til toppsjefen for det amerikanske marineinfanteriet, general David H. Berger. I tillegg har forsvarsminister Mark Esper fått en henvendelse. (…) I sine brev skriver PETA at dyrene lider av behandlingen. Flere av artene, som kongekobraen, er i tillegg utryddingstruet. Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene. Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier. (nrk.no 1.11.2020).)

- Flere yngre mennesker i Brasilien bliver syge og dør med covid-19. Brasilien registrerer i disse dage et rekordstort antal døde med covid-19 – også blandt den yngre del af befolkningen. En dansk professor sammenligner smitteudviklingen i landet med smitten blandt mink.

(Anm: Flere yngre mennesker i Brasilien bliver syge og dør med covid-19. Brasilien registrerer i disse dage et rekordstort antal døde med covid-19 – også blandt den yngre del af befolkningen. En dansk professor sammenligner smitteudviklingen i landet med smitten blandt mink. Brasilien gennemlever lige nu sin værste periode under coronakrisen med tårnhøje smitte- og dødstal, der nærmest på daglig basis bryder triste rekorder. Som om det ikke var nok, viser sig også en anden bekymrende smittetendens. De brasilianske hospitaler oplever i langt højere grad end under sidste års coronabølge, at unge mennesker bliver indlagt og endda får svære sygdomsforløb som følge af covid-19. Flere i den yngre befolkning bukker også under og dør af sygdommen. (jyllands-posten.dk 26.3.2021).)

- All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen.

(Anm: All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Det kunngjorde statsminister Mette Frederiksen på en pressekonferanse onsdag. Bakteppet er at en mutert variant av coronaviruset har begynt å spre seg blant mink i Danmark. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske, og det er så langt registrert tolv personer med det muterte viruset. Forsvaret, Beredskabsstyrelsen og Hjemmeværnet settes nå inn for å avlive minkbestanden i landet. Også avlsdyr skal avlives. Statsministeren begrunner det kraftfulle grepet med at coronasmitte fra mink til menneske kan undergrave effekten av en framtidig vaksine. (vg.no 4.11.2020).)

- Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden.

(Anm: Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden. 12 personer er smittet med en muteret coronavirus, der stammer fra mink. Der er sket en mutation af coronavirussen blandt danske mink, som kan bringe effekten af en fremtidig coronavaccine i fare. Det fortæller statsminister Mette Frederiksen onsdag på et pressemøde om coronasituationen blandt mink i Danmark. (tv2.dk 4.11.2020).)

- En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza.

(Anm: En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza. Fjerkræavlere skal sikre deres dyr mod kontakt til vilde fugle efter fund af alvorlig fugleinfluenza. (…) Fundet er offentliggjort, efter at Fødevarestyrelsen torsdag hævede risikoniveauet for fugleinfluenza fra ’meget lav’ til ’høj’, som er det højeste niveau. Det skete efter et udbrud af fugleinfluenza på besætninger i Holland og Storbritannien samt fund på vildtfugle i Tyskland og Holland. Vandrefalken på Lolland havde den alvorlig fugleinfluenzatype H5N5, som også er fundet i Tyskland for nylig. (politiken.dk 6.11.2020).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- CHINA IS GIVING PEOPLE A COVID VACCINE THAT ISN’T DONE BEING TESTED. (- HOW EARLY IS TOO EARLY?)

(Anm: CHINA IS GIVING PEOPLE A COVID VACCINE THAT ISN’T DONE BEING TESTED. HOW EARLY IS TOO EARLY? A letter sent out to employees of Chinese state-owned travel companies claims that two experimental coronavirus vaccines are safe and effective — despite not having completed phase three clinical trials, as Quartz reports. Phase three trials generally involve administering vaccine candidates to tens of thousands of participants, to establish their safety and effectiveness, before clearing them for widespread use. Experts warned Quartz that claims about the safety and effectiveness of a vaccine shouldn’t be made until thorough testing is complete. “Even if the vaccine itself is benign, if people think they are protected when they are not, they can expose themselves to risks they would otherwise avoid and increase their chances of falling ill,” Alex John London, director of the Center for Ethics and Policy at Carnegie Mellon University, told Quartz. (futurism.com 29.7.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Effektene av innovasjonspolitikk på patentering på firmanivå. (- The effects of innovation policies on firm level patenting.)

(Anm: Discussion Papers no. 830. The effects of innovation policies on firm level patenting. This paper examines the impacts of R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting, with a particular focus on environmental patenting. (…) Tax credits currently favor small and medium sized firms and firms with relatively low R&D investments. For large firms, we find large and significant effects of direct subsidies, but no significant effects of tax credits. (ssb.no 10.12.2015).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- KAN HAVNE BAKERST I KØEN. MÅ VENTE: Verdens fattige land risikerer å ikke ha råd til medisiner og vaksiner mot korona hvis selskapene tviholder på sine patent­rettigheter. (- BITTER PILLE: WHO krever at alle land skal ha tilgang på rimelige medisiner og vaksiner mot korona. Farmasøytiske selskaper stritter imot, med god hjelp fra USA.)

(Anm: KAN HAVNE BAKERST I KØEN. MÅ VENTE: Verdens fattige land risikerer å ikke ha råd til medisiner og vaksiner mot korona hvis selskapene tviholder på sine patent­rettigheter. Her fra en matutdeling i Johannesburg i Sør-Afrika. BITTER PILLE: WHO krever at alle land skal ha tilgang på rimelige medisiner og vaksiner mot korona. Farmasøytiske selskaper stritter imot, med god hjelp fra USA. Koronakrisa overskygger det digitale årsmøtet til Verdens helseorganisasjon (WHO), som åpnet i går og avsluttes i dag. I forkant har en rekke land sluttet seg til en resolusjon om pandemien, som tar til orde for at tilgangen til medisiner og vaksiner mot covid-19 skal være rettferdig fordelt mellom verdens land. I uttalelsen sier FN-organet også at det haster å få fjernet hindringer mot en slik fordeling. Formuleringen sikter i klartekst til lukrative patentrettigheter som noen av verdens største farmasøytiske selskaper har sikret seg, og som kan føre til at regningen for en koronakur kan bli altfor stor særlig for verdens fattige land. (klassekampen.no 26.5.2020).)

- Global vaksineplan kan føre til at rike land kan kjøpe mer.

(Anm: Global vaccine plan may allow rich countries to buy more. LONDON (AP) — Politicians and public health leaders have publicly committed to equitably sharing any coronavirus vaccine that works, but the top global initiative to make that happen may allow rich countries to reinforce their own stockpiles while making fewer doses available for poor ones. (apnews.com 14.7.2020).)

- MSD-chef advarer: Urealistisk hype om coronavaccine skader tilliden til vacciner. (- "Hypen etablerer vacciner som en endegyldig, nærmest guddommelig løsning på den udfordring, vi står over for. ) (- "Så simpelt er det desværre ikke," siger han videre.)

(Anm: MSD-chef advarer: Urealistisk hype om coronavaccine skader tilliden til vacciner. Verden sukker efter en vaccine, der kan gøre en ende på coronaviruspandemien, men så simpel er løsningen ikke, og urealistiske forhåbninger har alvorlige konsekvenser, siger Andreas Daugaard Jørgensen, adm. direktør for MSD i Danmark. (…) "Hypen etablerer vacciner som en endegyldig, nærmest guddommelig løsning på den udfordring, vi står over for. Jeg frygter, at mange bliver forledt til at tro, at vi med den første vaccine på ingen tid eliminerer covid-19 som en global sundhedstrussel," siger Andreas Daugaard Jørgensen til MedWatch. "Så simpelt er det desværre ikke," siger han videre. Han peger på, at der fortsat er mange ubekendte forbundet med selv de mest lovende vaccinekandidater. Det gælder både midlernes effekt samt udfordringen i at masseproducere dem til verdens 7,7 milliarder mennesker. (medwatch.dk 3.9.2020).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. (- I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge.)

(Anm: Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. Kraftig regn på kort tid har bidratt til at det er registrert vannskader for 2,3 milliarder kroner i boliger og hytter, ifølge Finans Norge. (…) I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge. (dinside.no 12.11.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Vaksine-egoismen er farlig. (- Kampen for en vaksine som er gratis og tilgjengelig for alle, er helt avgjørende.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Vaksine-egoismen er farlig. Kampen for en vaksine som er gratis og tilgjengelig for alle, er helt avgjørende. DRAGKAMP: Kampen om hvem som skal få tilgang til en framtidig vaksine, er i gang. Arbeidet med å utvikle en vaksine mot coronaviruset, SARS-CoV-2, virker lovende. Langt mindre lovende virker arbeidet for å sikre at en framtidig vaksine eller medisin til behandling av sykdommen vil bli tilgjengelig for alle i verden. (dagbladet.no 19.5.2020).)

(Anm: Vaksinering av helsepersonell må være frivillig (aftenposten.no 6.1.2018).)

- Både FHI og Legemiddelverket er positive. (- AstraZeneca er selskapet som ifølge WHO er lengst på vei i utprøving av en vaksine for covid-19. Nå håper de også å kunne tilby en medisin som kan ha umiddelbar effekt for de som allerede er smittet.)

(Anm: Både FHI og Legemiddelverket er positive. (…) Testet ut over 1500 antistoffer - vil kombinere to. Ifølge AstraZeneca har de testet ut mer enn 1500 forskjellige typer antistoffer (monoklonale antistoffer, mAb) som kan binde seg til koronavirusets spike-protein og på den måten hindre virusets evne til å infisere nye celler i kroppen. Når det snakkes om slutten på korona-pandemien, har det stort sett vært snakk om en vaksine. Men ifølge Folkehelseinstituttet er det også en annen potensiell vei ut av krisen: - Et gjennombrudd i behandlingen av sykdommen kan endre vurderingen, skriver FHI i sin risikorapport. (…) Bruker antistoffer til å nøytralisere viruset Legemiddelgiganten AstraZeneca er ifølge WHO de som har kommet lengst i utprøvingen av en vaksine mot Covid-19. De er det eneste selskapet som har kommet til fase 3-studier. De har håp om å ha en nødbruksvaksine klar til september. Tirsdag meldte de at også de har kastet seg inn i et kappløp om å bruke antistoffer til å nøytralisere korona-viruset også etter at man har blitt infisert. (nettavisen.no 11.6.2020).)

- Kan gamle vacciner mod polio og tuberkulose bruges som våben mod ny coronavirus? (- Lederen af det danske projekt er optimistisk, mens andre forskere er mere tvivlende.)  

(Anm: Kan gamle vacciner mod polio og tuberkulose bruges som våben mod ny coronavirus? Lige nu testes gamle vacciner mod ny coronavirus flere steder i verden – snart også i Danmark. Lederen af det danske projekt er optimistisk, mens andre forskere er mere tvivlende. (videnskab.dk 17.4.2020).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Leder. Viruset som nekter å dø. Meslinger burde vært utryddet. I stedet vokser antallet tilfeller i et til dels alarmerende omfang.

(Anm: Leder. Viruset som nekter å dø. Meslinger burde vært utryddet. I stedet vokser antallet tilfeller i et til dels alarmerende omfang. TA TIL VETTET: Vaksiner er den eneste beskyttelsen mot livsfarlige virussykdommer som meslinger. (vg.no 4.3.2019).)

- Svensk børsraket får grønt lys til at udvide forsøg med potentiel diabetesbehandling.

(Anm: Svensk børsraket får grønt lys til at udvide forsøg med potentiel diabetesbehandling. Det svenske biotekselskab Diamyd Medical, der udvikler en eksperimentel vaccine mod type 1-diabetes, har også en anden kandidat i pipelinen, og den har selskabet netop fået godkendt til at teste i en udvidet indikation. Ulf Hannelius, adm. direktør, Diamyd Medical, får grønt lys til at udvide forsøg i Sverige med potentiel behandling af types 1 diabetes. (medwatch.dk 24.8.2020).)

- Svensk biotekselskab får patent til diabetesvaccine – aktien på himmelflugt. (- Det svenske biotekselskab Diamyd Medical har fået europæisk patent på en eksperimentel vaccine mod type 1-diabetes.)

(Anm: Svensk biotekselskab får patent til diabetesvaccine – aktien på himmelflugt. Det svenske biotekselskab Diamyd Medical har fået europæisk patent på en eksperimentel vaccine mod type 1-diabetes. Særligt beskyttet bliver nu administrationsformen, hvor midlet gives som injektion direkte i lymfeknuderne på patienterne. Aktien stiger 31,75 pct. på nyheden. (medwatch.dk 16.4.2020).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- GJENNOMGANG / ANMELDELSE. Ethics and the vaccine wars («Etikk og vaksinekrigene»). (- Alle vaksiner har risikoer og mulige skader, skriver Gøtzsche. Spørsmålet er hvorvidt en gitt vaksine har mer nytte, slik mange har.) (- "Det er uklokt (ubetenksomt) og uvitenskapelig å være universelt (allment) mot vaksiner," skriver han.) (- "Det er som å være imot alle legemidler (substanser) eller alle mennesker.") (- Vaksinekrigene karakteriserer imidlertid alle skeptikere eller nølende (tvilrådige) foreldre som "antivaksere" (anti-vaxxers") og slår dem sammen i den (bitte) lille prosenten av befolkningen som er imot enhver vaksine.) (- Dette avskjærer intelligente samtaler eller betraktninger hos dem som har bekymringer omkring de industriovervåkede forsøkene og industriproduserte bevis kontrollert av Food and Drug Administration (FDA) eller European Medicines Agency (EMA), som selv er finansiert av firmaer for å gjennomgå (granske) deres bevis.) (- Barn blir dratt inn i disse kampene slik at uvaksinerte barn nå kalles "antivaksinerte" (“anti-vaccinated”) barn.) (- Politikere blir berømte (lovpriste) eller svertet (bakvasket) av å stille spørsmål om en gitt vaksine.)

(Anm: REVIEW. Ethics and the vaccine wars. Donald W Light. Published online on April 4, 2020. DOI:10.20529/IJME.2020.033. Peter C Gotzsche, Vaccines: truth, lies and controversy, People’s Press, 2020, 201 pgs, ISBN: 9788770368933, Kindle: Rs 1,426. In his controversial but well-prepared style, Peter Gotzsche has jumped into what feels like the vaccine wars between the “vaccine advocates” who think that every vaccine should be taken by everyone as a vital part of preserving the public’s health and the “vaccine deniers”, who are characterised as believing vaccines are a dangerous kind of poison that government officials want to inject into the bodies of babes. Readers will find the book informative, interesting, and clear about what the real issues are. Gotzsche has a readable, informal style that students and readers will enjoy. He is a tough-minded sceptic who has been professionally involved in most of the chapters. Gotzsche is a physician and professor of clinical research design and analysis in trials, in Denmark. He is the author of many books and articles on health policy, often critical of the pharmaceutical industry for its bias, misinformation, and lack of transparency. He previously authored Deadly medicines and organized crime: How Big Pharma has corrupted healthcare, about drug companies “where cheating with clinical trials and in marketing is common and has led to hundreds of thousands of deaths.” I wrote a review of this carefully researched book. Vaccines consists of five substantial chapters on the conflicting messages about vaccines, vaccines for measles, mandatory vaccines, influenza vaccines, and controversies around HPV vaccine, in all of which ethical issues abound. They are followed by four brief chapters on Japanese encephalitis, childhood vaccination programmes, and other vaccines, with a short three-page conclusion. The text runs into 187 pages of large type, followed by 23 pages of references. There is no table of contents or index, no preface or introduction. The chapters are well organised with good section heads. All vaccines have risks and possible harms, Gotzsche writes. The question is whether a given vaccine is more beneficial, as many are. “It is unwise and unscientific to be universally against vaccines,” he writes. “It is like being against all drugs or all people.” The vaccine wars, however, mark all doubting or hesitating parents as “anti-vaxxers” and lump them together with the tiny percent of the population who oppose any vaccine. This cuts off intelligent conversation or consideration of those who have concerns about the industry-controlled trials and industry-produced evidence overseen by the Food and Drug Administration (FDA) or the European Medicines Agency (EMA), which are themselves funded by companies to review their evidence. Children get swept up in these battles so that unvaccinated children are now called “anti-vaccinated” children. Politicians get celebrated or vilified for raising questions about a given vaccine. This battlefield is worth keeping in mind, because according to the vaccine policy center at New York University (1), there are 270 more vaccines in the pipeline! Imagine that 10 percent of these 270 vaccine-candidates get approved as “safe and effective.” Parents and other adults will be faced with 37-45 vaccines, more than double the number now. Currently, 10-18 vaccines are mandatory for infants and small children, depending on the country. But some countries, like the UK and Denmark, have no mandated vaccines, and a comparative study found no clear link between vaccine mandate and uptake. Vaccine culture varies a lot, led by an emphasis in the US. on mandating vaccines and by the Centers for Disease Control (CDC), which serves as an industry-funded spokesperson for the industry’s point of view. Indian J Med Ethics. 2020 (Published online on April 4, 2020).) (PDF)

- Robert De Niro har gjort seg til vaksinemotstandernes nyttige idiot. (- De som ikke ønsker å vaksinere barna sine trenger ikke å være hardcore antivaksere, superalternative eller konspirasjonsteoretikere.) (- De kan være helt vanlige, bekymrede foreldre som — i likhet med veldig mange av oss — er ganske dårlige til å vurdere risiko.)

(Anm: Robert De Niro har gjort seg til vaksinemotstandernes nyttige idiot | Ingeborg Senneset, journalist. Underholdning har en risiko for å koste liv – og en sjanse til å bli livsviktig. (…) De som ikke ønsker å vaksinere barna sine trenger ikke å være hardcore antivaksere, superalternative eller konspirasjonsteoretikere. De kan være helt vanlige, bekymrede foreldre som — i likhet med veldig mange av oss — er ganske dårlige til å vurdere risiko. Kanskje sammenligner de for eksempel det å være helt frisk med bitte litt hodepine, istedenfor å sammenligne bitte litt hodepine med veldig, veldig syk – eller død. Redselen for vaksiner bunner ikke i fornuft, men følelser. (aftenposten.no 26.3.2016).)

- Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom.

(Anm: Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom. | Ingeborg Senneset, journalist. Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. (aftenposten.no 1.6.2020).)

- Vaksineskepsis behøver ikke være tullete | Dag Bratlid, professor (em) og barnelege. (- Men vi må unngå at det blir vaksinemotstand.)

(Anm: Vaksineskepsis behøver ikke være tullete | Dag Bratlid, professor (em) og barnelege. Men vi må unngå at det blir vaksinemotstand. Vi må unngå at vaksineskepsis blir til vaksinemotstand, noe både den enkelte og folkehelsen vil tape på, skriver innleggsforfatter. I Aftenposten den 30. juli har Therese Sollien en interessant kommentar på bakgrunn av den siste vaksineskandalen i Kina. Artikkelen skjemmes av overskriften «Vaksineskepsis i Vesten er ikke bare tullete, det er direkte farlig». Siden mange bare leser overskrifter, som kan være feilaktige og villedende som i dette tilfellet, er det grunn til å påpeke noen relevante fakta. Kan være livreddende I 2009 gjennomførte helsemyndighetene et omfattende vaksinasjonsprogram mot svineinfluensa. Programmet ble støttet av informasjonskampanjer og praktisk tilrettelegging av vaksinasjonen. Et flertall av befolkningen lot seg da vaksinere. I ettertid vet vi at vaksinen førte til at mange vaksinerte utviklet den alvorlige sykdommen narkolepsi, og mange av disse vil ha livslang uførhet og plager. Det har vist seg at alle de som utviklet narkolepsi etter vaksinasjonen, hadde en genstruktur som også er vanlig hos en stor del av befolkningen. Hvorfor noen med dette genet utviklet narkolepsi, mens andre ikke, vet vi foreløpig ikke. Vi vet imidlertid at blant dem som har denne genstrukturen og ikke lot seg vaksinere, unngikk flere å få narkolepsi. Vaksineskepsis behøver derfor ikke være tullete – i dette tilfellet var den også livreddende! (aftenposten.no 9.8.2018).)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- Derfor skriver vi om svineinfluensa-vaksinen. (- Faktabasert dekning om nytte og risiko av vaksiner er viktig journalistikk.)

(Anm: Derfor skriver vi om svineinfluensa-vaksinen. Faktabasert dekning om nytte og risiko av vaksiner er viktig journalistikk. MANGE REAKSJONER: Dagbladet har fått mange, både positive og negative, reaksjoner på våre artikler om svineinfluensavaksinen Pandemrix. Dagbladet har de siste dagene publisert artikler om bivirkninger og testing av svineinfluensavaksinen. Vi har fått både positive og negative tilbakemeldinger fra engasjerte lesere. Vi forstår at det kommer reaksjoner. Vi er godt kjent med at vaksinebivirkninger er et tema med steile fronter og til tider høy temperatur. (dagbladet.no 15.11.2020).)

(Anm: Hastevaksinen (dagbladet.no).)

- Lone (22) mener hun fikk narkolepsi etter svineinfluensa-vaksinen.

(Anm: Lone (22) mener hun fikk narkolepsi etter svineinfluensa-vaksinen. Fortsatt kjemper Lone og over 70 mennesker for erstatning – elleve år etter vaksinen. Ullevål sykehus, 5. oktober: Lone Hamre Thorleifsen sitter helt stille på en stol midt i et lite, hvitt rom med en enkel seng. En sykepleier fester en elektrode under Lones venstre øye med varsomme hender. Røde, blå og gule ledninger går fra hodet hennes og samles i en grå boks. Boksen registrerer bevegelser og hjernebølger til et forskningsprosjekt. Lone har den livsvarige, alvorlige sykdommen narkolepsi. Lone mener at narkolepsien skyldes svineinfluensavaksinen hun tok i 2009. En vaksine staten anbefalte alle å ta. Som Dagbladet har skrevet i en serie artikler, har 125 nordmenn fått erstatning for narkolepsi etter svineinfluensavaksinen Pandemrix i 2009 og 2010 – en vaksine som ikke var testet på barn, og hvor myndighetene ikke hadde vurdert bivirkninger da de anbefalte massevaksinasjon. (dagbladet.no 29.11.2020).)

- «Vaksinen er trygg», sa helseministeren. «13 000 kan dø», sa helsedirektøren. (- Budskapet om at svineinfluensaen var en mild pandemi, ble ikke vektlagt.) (- Faresignalene.) (- Disse budskapene var ikke en del av myndighetenes informasjonsopplegg: - Svineinfluensavaksinen var ikke testet på barn. Den såkalte modellvaksinen som den bygget på, var bare testet på 300 barn i alderen 3 til 9 år. - På grunn av lite testing var det større usikkerhet om bivirkninger. - Svineinfluensavaksinen ble godkjent uten å avvente kliniske studier. - Produsenten hadde frasagt seg ethvert ansvar for eventuelle bivirkninger. - I vaksinens preparatomtale het det at «det er ingen klinisk erfaring med bruk i eldre, barn eller ungdom». - EUs helsesikkerhetskomité ga ingen anbefaling om massevaksinasjon, og ingen anbefaling om å vaksinere friske barn. - Den tyske legeforeningen gikk i november 2009 ut og advarte mot Pandemrix, særlig til barn og gravide, på grunn av manglende kliniske data. - Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) nektet å godkjenne svineinfluensavaksine med adjuvans, «forsterkeren» i vaksinen, fordi man ikke visste nok om sikkerheten.)

(Anm: «Vaksinen er trygg», sa helseministeren. «13 000 kan dø», sa helsedirektøren. Budskapet om at svineinfluensaen var en mild pandemi, ble ikke vektlagt. «Vaksinen er trygg», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) på Dagsrevyen 23. oktober 2009, da myndighetene rådet hele befolkningen til å vaksinere seg mot svineinfluensa. - Det var det som hadde blitt fortalt meg av helsemyndighetene, at vaksinen var trygg. Jeg trodde på fagfolkene, sier hun til Dagbladet i dag. Hun hadde bare sittet noen få dager i statsrådsstolen da hun anbefalte folket å vaksinere seg. Som Dagbladet har omtalt de siste dagene, var vaksinen Pandemrix så lite testet da den ble godkjent og tatt i bruk, at usikkerheten om bivirkninger i realiteten var betydelig. En av landets fremste eksperter på narkolepsi mener at så mange som 300 mennesker kan ha fått narkolepsi etter vaksinen. Faresignalene Disse budskapene var ikke en del av myndighetenes informasjonsopplegg: - Svineinfluensavaksinen var ikke testet på barn. Den såkalte modellvaksinen som den bygget på, var bare testet på 300 barn i alderen 3 til 9 år. - På grunn av lite testing var det større usikkerhet om bivirkninger. - Svineinfluensavaksinen ble godkjent uten å avvente kliniske studier. - Produsenten hadde frasagt seg ethvert ansvar for eventuelle bivirkninger. - I vaksinens preparatomtale het det at «det er ingen klinisk erfaring med bruk i eldre, barn eller ungdom». - EUs helsesikkerhetskomité ga ingen anbefaling om massevaksinasjon, og ingen anbefaling om å vaksinere friske barn. - Den tyske legeforeningen gikk i november 2009 ut og advarte mot Pandemrix, særlig til barn og gravide, på grunn av manglende kliniske data. - Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) nektet å godkjenne svineinfluensavaksine med adjuvans, «forsterkeren» i vaksinen, fordi man ikke visste nok om sikkerheten. (dagbladet.no 17.11.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Interne e-poster avslørte: Varslet ikke om «alvorlig faresignal». Interne e-poster i legemiddelfirmaet bak svineinfluensavaksinen avslørte det kritiker mener kunne være et alvorlig faresignal. Nordmenn ble ikke varslet. (- I dag sier Flaten til Dagbladet at han ikke husker e-posten. Mens både Legemiddelverket (SLV) og Folkehelseinstituttet sier til Dagbladet de aldri fikk informasjonen om forskjellen, verken fra Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) eller direkte fra GSK.)

(Anm: Interne e-poster avslørte: Varslet ikke om «alvorlig faresignal». Interne e-poster i legemiddelfirmaet bak svineinfluensavaksinen avslørte det kritiker mener kunne være et alvorlig faresignal. Nordmenn ble ikke varslet. Interne e-poster viser at legemiddelselskapet GlaxoSmithKline visste at svineinfluensavaksinen som ble brukt i Norge og Europa i 2009, hadde nesten ti ganger flere meldte «alvorlig uønskede hendelser» enn to andre tilsvarende vaksiner. Dette var et «alvorlig faresignal» som burde fått alarmklokkene til å ringe hos myndigheter og GSK under vaksinasjonen, mener den britiske professoren og epidemiologen Tom Jefferson. - Jeg ville vært svært bekymret hvis jeg så disse tallene, sier Jefferson til Dagbladet. Det som ikke før har vært kjent, er at e-posten også gikk til GSKs medisinske direktør i Norge, Olav Flaten. I dag sier Flaten til Dagbladet at han ikke husker e-posten. Mens både Legemiddelverket (SLV) og Folkehelseinstituttet sier til Dagbladet de aldri fikk informasjonen om forskjellen, verken fra Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) eller direkte fra GSK. Livsvarig skadet 156 nordmenn har fått erstatning for skader etter svineinfluensavaksinen i 2009. Dagbladet har skrevet om hvordan vaksinen var lite testet og ikke testet på barn da den ble godkjent. Varselsignaler var spesielt viktige å følge opp fordi vaksinen var svært lite testet, mener Jefferson. E-posten under vaksinasjonen. 2. desember 2009 klokka 15.03 ble en e-post sendt til Olav Flaten, daværende medisinsk direktør i GlaxoSmithKline Norge. «Dear All», startet mailen, som gikk til en rekke ansatte i legemiddelselskapet internasjonalt. Avsender var Thomas Verstraeten, daværende visepresident og «head of biologicals clinical safety» ved GlaxoSmithKline Biologicals i Belgia. Massevaksinasjonen mot svineinfluensaen var i full gang i Norge. Totalt 2,2 millioner nordmenn ble vaksinert. 15 millioner doser av den Dresden-produserte vaksinen Pandemrix var på dette tidspunktet sprøytet inn i armer i Europa, ifølge e-posten. På den andre siden av Atlanteren var flere millioner doser av «søstervaksinen» Arepanrix, produsert av GSK i Canada, gitt til kanadiere. (dagbladet.no 23.12.2020).)

- Svineinfluensavaksinen Pandemrix ble godkjent for barn - uten å være testet på barn. (- «Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment.»)  (- Uenig.) (- Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier på sin side at vaksinen mot svineinfluensa var testet nok: Den var så langt man visste da trygg, og rask godkjenning var nødvendig i en «nødssituasjon».) (- Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment, sier den finske professoren Markku Partinen til Dagbladet.)

(Anm: Svineinfluensavaksinen Pandemrix ble godkjent for barn - uten å være testet på barn. «Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment.»  I 2009 tok nesten 500 000 norske barn svineinfluensavaksinen. Totalt 2,2 millioner nordmenn ble vaksinert, etter myndighetenes klare anbefaling om massevaksinasjon. Få visste den gang at svineinfluensavaksinen Pandemrix ikke var testet på barn da den ble hastegodkjent i september 2009. Og at bare 130 voksne hadde testet den endelige versjonen av vaksinen. Forløperen, den såkalte modellvaksinen, var testet på rundt 5000. I disse dager står vi overfor en langt mer alvorlig pandemi, og ekspertene understreker at vaksine er helt nødvendig. Men covid-vaksinene testes på 30 000 til 70 000 personer, og testene skal ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) inkludere de aldersgruppene den myntes på. - Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment, sier den finske professoren Markku Partinen til Dagbladet. Han påpeker at for å gjennomføre et klinisk eksperiment, skal man først få en etisk godkjenning, og så må alle som deltar, gi et informert samtykke. KRITISK: Finske professor Marku Partinen mener det var uforsvarlig å sette i gang massevaksinasjon på en så lite testet vaksine som Pandemrix. Partinen er forskningsdirektør ved Helsinki Sleep Clinic. Han var den første som i 2010 slo alarm om en mulig sammenheng mellom svineinfluensavaksinen og den alvorlige nevrologiske sykdommen narkolepsi hos finske barn. Uenig Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier på sin side at vaksinen mot svineinfluensa var testet nok: Den var så langt man visste da trygg, og rask godkjenning var nødvendig i en «nødssituasjon». Produsenten av Pandemrix, GlaxoSmithKline (GSK), sier til Dagbladet at alle analyser av sikkerhetsdata under og etter pandemien har konkludert med at forholdet mellom nytte og risiko ved vaksinen var positivt. (se utfyllende kommentar lenger ned). (…) Hasteprosedyre Som Dagbladet fortalte i Magasinet lørdag, mener en av Norges fremste eksperter at så mange som 300 nordmenn kan ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen. FHI bruker lavere tall, men har erkjent sammenhengen mellom vaksinen og narkolepsi. (dagbladet.no 15.11.2020).)

(Anm: Hastevaksinen (dagbladet.no).)

- Strid om forskningsfunn. (- Mener FHI-sjefen tar feil om svineinfluensa.) (- Det er mulig at selve svineinfluensaen kunne ført til like mange narkolepsitilfeller uten vaksinen, mener FHI-direktør Camilla Stoltenberg.) (- Helt feil, mener finsk professor.) (- I disse dager legger likevel både sjefen for Folkehelseinstituttet og medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk stor vekt på at årsaken til narkolepsi også kan ligge i selve sykdommen svineinfluensa.) (- Dagbladet spør Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, om det å trekke fram en sammenheng mellom selve viruset svineinfluensa og narkolepsi er et forsøk på å tåkelegge bivirkninger av vaksinen.)

(Anm: Strid om forskningsfunn. Mener FHI-sjefen tar feil om svineinfluensa. Det er mulig at selve svineinfluensaen kunne ført til like mange narkolepsitilfeller uten vaksinen, mener FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Helt feil, mener finsk professor. TYDELIG FORSKJELL: I Norge var det like mange barn som fikk vaksinen mot svineinfluensa, som dem som ikke tok vaksinen. Det kunne godt vært et medisinsk forsøk satt opp på den måten, forteller forsker Mona Heier. Verdens ledende narkolepsi-eksperter er sikre – vaksinen mot svineinfluensa førte til den nevrologiske sykdommen narkolepsi. I disse dager legger likevel både sjefen for Folkehelseinstituttet og medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk stor vekt på at årsaken til narkolepsi også kan ligge i selve sykdommen svineinfluensa. Dette til tross for at FHIs egen forskning viser klar sammenheng mellom vaksinen og narkolepsi, men ikke noen signifikant sammenheng mellom selve svineinfluensaen og narkolepsi. Overhyppighet Dagbladet har i en artikkelserie skrevet om hvordan myndighetene valgte å anbefale massevaksinasjon med en lite testet svineinfluensavaksine, mot det som var en mild pandemi i 2009. 125 nordmenn har fått utbetalt erstatning fra staten for å ha fått narkolepsi som følge av vaksinen. Eksperter mener mørketallene kan være store. I tiåret etter vaksinen kan det være så mange som 270 flere narkolepsitilfeller enn det skulle ha vært ved normal forekomst, viser tall Norsk pasientregister har hentet ut for Dagbladet (se faktaboks). (…) Tre forklaringer Dagbladet spør Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, om det å trekke fram en sammenheng mellom selve viruset svineinfluensa og narkolepsi er et forsøk på å tåkelegge bivirkninger av vaksinen. - Nei, absolutt ikke. Det fantes i utgangspunktet minst tre mulige forklaringer: at influensaen i seg selv gir en økt hyppighet av narkolepsi, at det er influensa pluss vaksine som gir økt hyppighet, eller at det er vaksinen. Det ble etter hvert klart at vaksinen var den viktigste årsaken til narkolepsi, sier Madsen. (…) HELT SIKKER: Den finske nevrologen og forskeren Markku Partinen er ikke i tvil: Det var vaksinen som økte risikoen for narkolepsi, ikke viruset. - Vi har studert dette meget nøye i Europa, og i Finland. Her har vi ikke funnet noen signifikant assosiasjon med det naturlige viruset og narkolepsi. Assosiasjonen er bare mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi hos disse pasientene, sier Partinen. (dagbladet.no 26.11.2020).)

- Valgte massevaksinasjon mot svineinfluensa: Vurderte ikke bivirkninger. (- Det ble ikke laget noen vurdering av nytte opp mot risiko for bivirkninger da Norge fattet beslutning om massevaksinasjon mot svineinfluensa i 2009.) (- Det finnes ingen skriftlige spor av en diskusjon om hvorvidt man skulle råde hele befolkningen til å vaksinere seg - eller begrense vaksinering til risikogruppene, slik mange land gjorde.)

(Anm: Valgte massevaksinasjon mot svineinfluensa: Vurderte ikke bivirkninger. Det ble ikke laget noen vurdering av nytte opp mot risiko for bivirkninger da Norge fattet beslutning om massevaksinasjon mot svineinfluensa i 2009. 23. oktober 2009: - I dag har jeg fått orientering om at Helsedirektoratet på dagens kriseutvalgsmøte har bestemt å anbefale hele befolkningen om å la seg vaksinere etter at risikogruppene har fått vaksinen, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Flankert av daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Dagbladet har i en serie artikler vist hvordan 2,2 millioner nordmenn vaksinerte seg mot svineinfluensaen i 2009 – med vaksinen Pandemrix. Den var lite testet, og ikke testet i det hele tatt på barn da den ble godkjent av legemiddelmyndighetene. Vaksinen viste seg i ettertid å ha noen sjeldne, svært alvorlige bivirkninger. 156 nordmenn har fått i alt 350 millioner i erstatning for vaksineskader, de fleste av dem for å ha pådratt seg narkolepsi. Nå viser det seg at: - Nytte-risiko: Folkehelseinstituttet (FHI) gjorde ingen vurdering av nytte opp mot risiko for bivirkninger, da de anbefalte hele befolkningen å vaksinere seg. FHI sa en slik vurdering burde vært laget, men laget det ikke. - Nytte-kostnad: Helsedirektoratet laget et samfunnsøkonomisk notat som konkluderte med at massevaksinasjon var svært lønnsomt. Men skrev samtidig at informasjonen om bivirkninger var så mangelfull at den måtte holdes utenfor analysen. - Nytte-kostnad: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjorde ingen samfunnsøkonomisk vurdering av beslutningen om massevaksinasjon i ettertid, da de evaluerte håndteringen av pandemien. Ekspertene var i 2009 tilsynelatende bare opptatt av hvor fort vaksinen kunne spres og hvem som skulle få den først. Det finnes ingen skriftlige spor av en diskusjon om hvorvidt man skulle råde hele befolkningen til å vaksinere seg - eller begrense vaksinering til risikogruppene, slik mange land gjorde. (dagbladet.no 21.11.2020).)

(Anm: Hastevaksinen (dagbladet.no).)

- Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensaen i 2009 skapte problemer for unge og barn som utviklet alvorlige bivirkninger som narkolepsi/katapleksi.

(Anm: Av Bjørg Marit Andersen, professor dr med. Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensaen i 2009 skapte problemer for unge og barn som utviklet alvorlige bivirkninger som narkolepsi/katapleksi. Norsk pasientskadeerstatning har så langt betalt 365,3 millioner kroner i erstatning til 154 av i alt 825 personer (flest barn og unge) som i løpet av de siste 11 år har søkt om erstatning for vaksinasjonsskader. Men de fleste søknader, 617, får avslag - og noen venter fremdeles. Langtids vaksinasjonsskader kan være vanskelige å bevise og erstatte, men er svært alvorlige for dem som blir rammet! Allerede i oktober 2009, før Pandemrix-vaksinen var tilgjengelig i Norge, ble helsemyndighetene advart mot vaksinen fordi den hadde uheldig sammensetning og inneholdt adjuvans og kvikksølv i multidosebeholdere. Dessuten var svineinfluensaen ikke livstruende for befolkningen som helhet og var på retur. Pandemrix var dårlig utprøvd og derfor bare betinget godkjent av det medisinske kontrollorganet i EU; European Medicines Agency (EMEA). EMEA hadde autorisert Pandemrix under «exceptional circumstances», ettersom det per 5. oktober 2009 ikke var mulig å få full informasjon om vaksinen! Den var ikke testet mot gravide, barn og unge voksne, hadde liten beskyttende effekt (bare 60 prosent fikk spesifikke antistoffer) og en av ti fikk bivirkninger. For å spare på virusvaksinedosen var det i Pandemrix tilsatt et adjuvans: skvalen som er et immunogent, ikke helt definert fettmiddel fra haifinne. (dagbladet.no 27.5.2020).)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- 10 spørsmål og svar om vaksinen mot svineinfluensa.

(Anm: 10 spørsmål og svar om vaksinen mot svineinfluensa. Verden venter på en vaksine mot covid-19, slik at vi kan gjenoppta dagliglivet. Mange er likevel skeptiske, og flere viser til dårlige erfaringer med svineinfluensavaksinen. Her gir vi deg svar på ti spørsmål om Pandemrix-vaksinen fra 2009. (…) – Dette er ikke modellvaksiner som Pandemrix. Vaksinene testes på mange flere, og over hele verden. Det er for å sikre at vi har data på ulike typer gensammensetninger og grupper, forklarer Grødeland. Det betyr ikke at de nye vaksinene ikke kan gi alvorlige bivirkninger: – Selv om man tester de nye vaksinene grundig og nøye vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne og alvorlige bivirkninger. Det er vanskelig å utelukke. Narkolepsi etter Pandemrix kom overraskende på oss, og det ville ha krevd studier med mange hundre tusen, og kanskje millioner, mennesker for å oppdage dette i forkant. Derfor er det avgjørende å ha gode systemer for å følge opp vaksinene etter at de er tatt i bruk, sier Lill Trogstad i FHI. (faktisk.no 13.10.2020).)

- Dette er de viktige forskjellene mellom svineinfluensavaksinen fra 2009 og den nye koronavaksinen.

(Anm: Dette er de viktige forskjellene mellom svineinfluensavaksinen fra 2009 og den nye koronavaksinen. Flere frykter at den nye koronavaksinen kan gi alvorlige bivirkninger, og bruker svineinfluensavaksinen Pandemrix fra 2009 som skrekkeksempel. Her er grunnene til at de to vaksinene ikke kan sammenlignes, ifølge faktasjekkerne i Faktisk.no. (…) Redaksjonssjef for faktasjekknettstedet Faktisk.no, Silje Skiphamn, gjestet God morgen Norge for å oppklare noen av påstandene som har kommet om den nye koronavaksinen. Hun mener det ikke er så rart at folk frykter alvorlige bivirkninger av koronavaksinen etter det som skjedde i 2009, men trekker frem følgende poeng: (…) 3. Ut ifra sosiale medier kan man få inntrykk av at veldig mange fikk bivirkninger etter å ha tatt Pandemrix-vaksinen. Her i Norge var det rundt 2,2 millioner som tok den, hvorav 583 meldte fra om alvorlige bivirkninger. Dette utgjør cirka én per 3800 vaksinerte. Så dersom man kan få et bilde av at det var ekstremt utbredt med alvorlige helseplager i etterkant, er altså ikke dette realiteten. (tv2.no 4.1.2021).)

- ÉN AV FEM NORDMENN VIL NEKTE Å TA KORONAVAKSINE: Mener skandalen i 2009 har ført til vaksinefrykt.

(Anm: ÉN AV FEM NORDMENN VIL NEKTE Å TA KORONAVAKSINE: Mener skandalen i 2009 har ført til vaksinefrykt. FHI-direktør Camilla Stoltenberg har forståelse for at folk viser skepsis til koronavaksinen. Men forsker mener koronavaksinen ikke kan sammenlignes med skandalen i 2009. (…) – Folk husker 2009 Gunnveig Grødeland er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er flere årsaker til at mange mennesker går rundt med en frykt for vaksiner. – For det første husker jo folk 2009 og det som skjedde med Pandemrix. Det er vanskelig å forklare hva som er forskjellen på den vaksinen, og de som utvikles nå. Men de er helt forskjellige, og kan ikke sammenlignes, sier Grødeland. For da svineinfluensa-pandemien brøt ut for 11 år siden ble Pandemrix-vaksinen utviklet. Ifølge Grødeland var utgangspunktet at man tok de vaksinene mot influensa som man hadde kjennskap til fra før, og gjorde de litt kraftigere. (tv2.no 10.10.2020).)

- Pandemrix-vaksine: hvorfor ble ikke offentligheten informert om tidlige varseltegn (også kalt tidligtegn)? Åtte år etter utbruddet av pandemisk influensa har et søksmål om at GlaxoSmithKlines Pandemrix-vaksine forårsaket narkolepsi blitt avslørt i interne rapporter som tyder på problemer med vaksinens sikkerhet. (- I oktober 2009 opptrådte sjefen for US National Institutes of Health infectious diseases, Anthony Fauci, på YouTube, for å berolige amerikanerne om sikkerheten til svineinfluensavaksinen. " Bakgrunnssdata for alvorlige bivirkninger er veldig bra. Det er veldig, veldig, veldig sjeldent at du noen gang ser noe som er knyttet til vaksinen som er en alvorlig hendelse," sa han.)

(Anm: Pandemrix vaccine: why was the public not told of early warning signs? Eight years after the pandemic influenza outbreak, a lawsuit alleging that GlaxoSmithKline’s Pandemrix vaccine caused narcolepsy has unearthed internal reports suggesting problems with the vaccine’s safety. Peter Doshi asks what this means for the future of transparency during public health emergencies In October 2009, the US National Institutes of Health infectious diseases chief, Anthony Fauci, appeared on YouTube to reassure Americans about the safety of the “swine flu” vaccine. “The track record for serious adverse events is very good. It’s very, very, very rare that you ever see anything that’s associated with the vaccine that’s a serious event,”1 he said. Four months earlier, the World Health Organization had declared H1N1 influenza a pandemic, and by October 2009 the new vaccines were being rolled out across the world. A similar story was playing out in the UK, with prominent organisations, including the Department of Health, British Medical Association, and Royal Colleges of General Practitioners, working hard to convince a reluctant NHS workforce to get vaccinated.2 “We fully support the swine flu vaccination programme … The vaccine has been thoroughly tested,” they declared in a joint statement.3 BMJ 2018;362:k3948 (Published 20 September 2018).)

- Anti-vaxx på Facebook på väg att byta strategi. (– Att tala om nej till vaccinering som en medborgerlig rättighet gör att vaccinmotståndarna slipper diskutera vetenskap och i stället kan debattera om värderingar, särskilt om allas rätt till ett fritt val. Men i det här fallet kan personer som utövar denna rättighet skada alla andra.)

(Anm: Anti-vaxx på Facebook på väg att byta strategi. Det växande vaccinmotståndet i sociala medier handlar allt mer om politik och allt mindre om hälsa, visar studie. Världshälsoorganisationen, WHO, anser att minskande vaccinationstäckning i spåren av ett allt mer organiserat vaccinmotstånd är ett av de allvarligaste hoten mot den globala folkhälsan. Just nu varnar WHO särskilt för risken att den rörelse som kallas ”anti-vaxx” ska minska människors vilja världen runt att vaccinera sig mot covid-19, när vacciner börjar komma. (…) – Att tala om nej till vaccinering som en medborgerlig rättighet gör att vaccinmotståndarna slipper diskutera vetenskap och i stället kan debattera om värderingar, särskilt om allas rätt till ett fritt val. Men i det här fallet kan personer som utövar denna rättighet skada alla andra. Det sade David Broniatowski, som ledde undersökningen, i ett pressmeddelande i samband med att studien publicerades. David Broniatowski är  docent i systemstyrning och systemteknik vid George Washington university. Han gjorde studien tillsammans med forskare vid University of Maryland och Johns Hopkins university. (lakemedelsvarlden.se 6.10.2020).)

– En vaksine er den eneste måten vi får tilbake våre normale liv. (- Søndag opplyste kinesiske myndigheter at de hadde gjennomført første del av et vaksineforsøk på 108 personer, skriver South China Morning Post.)

(Anm: – En vaksine er den eneste måten vi får tilbake våre normale liv. Corona-pandemien gjør at verden har et akutt behov for en vaksine. Samtidig skaper pandemien en finanskrise som rammer selskapene som skal utvikle vaksinen. (…) Den internasjonale vaksineorganisasjonen CEPI ble lansert av Erna Solberg og Bill Gates i 2017. Fra hovedkontorene i Oslo og London jobber de nå for å utvikle en pandemivaksine som så raskt som mulig kan nå så mange mennesker som mulig. Det er en kamp mot klokka. (…) Søndag opplyste kinesiske myndigheter at de hadde gjennomført første del av et vaksineforsøk på 108 personer, skriver South China Morning Post. Vaksinen som produseres av CanSino Biologics er ikke en av CEPIs partnere. Også Inovio varsler at de er i gang med kliniske forsøk denne uka. LES OGSÅ Tre faser: Da er vaksine klar  (…) CEPI mener de vil trenge drøyt 20 milliarder kroner for å fullføre vaksineprosjektene. De har hittil samlet inn en tredjedel av behovet. Blant annet ga den norske regjeringen 2,2 milliarder til vaksineutviklingen i mars. (vg.no 9.4.2020).)

- Vaksine-studie satt på pause etter «uforklarlig sykdomstilfelle». Det amerikanske selskapet Johnson & Johnson har satt sin vaksinestudie på pause etter at de har oppdaget sykdom hos en av deltagerne. Det bekrefter Johnson & Johnson i en pressemelding natt til tirsdag. Det var statnews.com som først meldte at vaksine-testingen var satt på pause.

(Anm: Vaksine-studie satt på pause etter «uforklarlig sykdomstilfelle». Det amerikanske selskapet Johnson & Johnson har satt sin vaksinestudie på pause etter at de har oppdaget sykdom hos en av deltagerne. Det bekrefter Johnson & Johnson i en pressemelding natt til tirsdag. Det var statnews.com som først meldte at vaksine-testingen var satt på pause. (…) I henhold til våre retningslinjer blir sykdommen undersøkt og evaluert av uavhengige Data Stafety Monitoring Board, skriver selskapet. Følg vaksinekappløpet her Janssen Pharmaceutical Companies, som eies av Johnson & Johnson, samarbeider med amerikanske Beth Israel Deaconess Medical Center om utviklingen av coronavaksinen. (…) – Bivirkninger, sykdom, ulykker og så videre, selv alvorlige, er forventet i kliniske studier, spesielt de store studiene. (…) I starten av september ble alle tester av AstraZeneca-vaksinen, som utvikles i samarbeid med Universitetet i Oxford, satt på pause etter sykdom hos en deltager i Storbritannia. (…) Så langt er fem vaksiner godkjent for bruk i minst ett land, ingen er så langt godkjent for bruk i EU-land, viser VGs vaksineoversikt. Totalt er ti vaksiner i fase tre. 1. oktober begynte EUs legemiddelbyrå å se på forskningsresultatene, for å vurdere om AstraZeneca-vaksinen kan godkjennes i EU/Norge. (vg.no 13.10.2020).)

- Enkelte COVID-19-vaksinekandidater kan gjøre folk mer sårbare for HIV, advarer forskere.

(Anm: Some COVID-19 Vaccine Candidates May Make People More Vulnerable to HIV, Scientists Warn. (…) Our world is screaming out for a vaccine like never before. But now a group of researchers have warned that at least four of the current batch of potential vaccines undergoing clinical trials involve a component that might increase people's risk of contracting HIV. One of these vaccine candidates passed its phase 2 trial in August and is about to undergo a large phase 3 study in Russia and Pakistan. The warning comes from a team of scientists led by Susan Buchbinder, a University of California San Francisco professor who runs the HIV Prevention Research in the San Francisco Department of Public Health. The team experienced a similar issue first-hand while trying to develop a vaccine for HIV. To their dismay their most promising candidate after 20 years of research backfired, leaving some patients even more vulnerable to the disease. They shared their 'cautionary tale' in The Lancet.

(Anm: Use of adenovirus type-5 vectored vaccines: a cautionary tale. We are writing to express concern about the use of a recombinant adenovirus type-5 (Ad5) vector for a COVID-19 phase 1 vaccine study,1  and subsequent advanced trials. Over a decade ago, we completed the Step and Phambili phase 2b studies that evaluated an Ad5 vectored HIV-1 vaccine administered in three immunisations for efficacy against HIV-1 acquisition.2 ,3 Lancet. 2020 Oct 19;S0140-6736(20)32156-5.)

- Bioteknologiselskap dumpet aksjer for nesten 300 millioner etter positive koronavaksine-resultater. (- Det amerikanske farmasiselskapet Moderna meldte om positive resultater for en ny koronavaksine. Så dumpet to av toppene aksjer for nesten 300 millioner kroner.)

(Anm: Bioteknologiselskap dumpet aksjer for nesten 300 millioner etter positive koronavaksine-resultater. Det amerikanske farmasiselskapet Moderna meldte om positive resultater for en ny koronavaksine. Så dumpet to av toppene aksjer for nesten 300 millioner kroner. Modernas aksjekurs steg så mye som 30 prosent på mandag, etter at bioteknologiselskapet kunngjorde at de hadde lovende resultater for en ny vaksine mot koronaviruset. Mens investorene skyndte seg med å kaste seg på bølgen, var to på innsiden allerede på vei mot utgangsdøren. Modernas økonomisjef og medisinske sjef utløste nemlig opsjoner og solgte aksjer for totalt nesten 300 millioner norske kroner mandag og tirsdag. Det viser SEC-innleveringer som CNN Business hevder å ha hatt tilgang på. (…) Etter å ha nådd en topp på 87 dollar (omtrent 870 NOK) på mandag, har Modernas aksjekurs siden trukket seg tilbake til under 70 dollar (omtrent 700 NOK). Dette fordi medisinske eksperter har sådd tvil om viktigheten av de tidlige funnene. Verdipapirtransaksjonene ble gjort gjennom automatiserte innsidehandelplaner, kjent som 10b5-1-planer, som legger frem fremtidige aksjehandler til fastsatte kurser eller på fastsatte datoer. (…) - Helt forferdelig Moderna sier i en uttalelse at salgene ble utført under 10b5-1-handelsplaner som ble etablert på forhånd, samt at transaksjonene automatisk ble utført «i henhold til disse handelsplanene». En av de som reagerer sterkest på dumpingen er Charles M. Elson. Han er ekspert på selskapsledelse ved University of Delaware og mener aksjesalget i Moderna understreker hvorfor han alltid har trodd at ledere ikke burde selge aksjer mens de er i selskapet. - Selv om det kan gjøres lovlig, fremstår det helt forferdelig fordi det viser at du har et bedre sted å sette pengene dine. Det viser en mangel på tillit til selskapet ditt fremover, sier han. (nettavisen.no 24.5.2020).)

- Kloakk kan gi tidlig varsel om COVID-19-utbrudd. (- Avløpsbasert epidemiologi er allerede mye brukt i USA og Europa for å måle omfanget av ulovlig substansbruk.) (- en foreleser i sensorteknologi ved Cranfield Universitys Water Science Institute, Storbritannia, og et team av forskere ved Chinese Academy of Sciences, i Guiyang, beskriver den foreslåtte testen i tidsskriftet Environmental Science & Technology.)

(Anm: Sewage could provide early warning of COVID-19 outbreaks. A simple to use, paper-based test for the novel coronavirus in wastewater could help identify the infection in communities, including those with people who carry the virus but show no symptoms. In January 2020, doctors treating the first confirmed case of COVID-19 in the United States identified the SARS-CoV-2 virus not only in nasal and oral swabs but also in stool samples. This has led scientists in the U.K. and China to propose that wastewater in sewer systems could provide early indications of the spread of the virus among communities. Wastewater-based epidemiology is already widely used in the U.S. and Europe to gauge the extent of illicit drug use. (…) It can also provide data about dietary factors, such as sugar intake and alcohol consumption, as well as exposure to environmental toxins. Zhugen Yang, Ph.D., a lecturer in sensor technology at Cranfield University’s Water Science Institute, in the U.K., and a team of scientists at the Chinese Academy of Sciences, in Guiyang, describe the proposed test in the journal Environmental Science & Technology. (medicalnewstoday.com 8.4.2020).)

(Anm: Coronavirus vaccine trials: Chinese volunteers recount their experiences. 108 people aged 18-60 from Wuhan have been injected with a potential vaccine developed by a Chinese pharmaceutical firm and the military. One says that by taking part she can ‘rise above the simple interests of a normal person for once’ (scmp.com 22.3.2020).)

- Se, hvilken massiv gavn vacciner har gjort indtil videre. (- Se dokumentationen – og find ud af, hvilke sygdomme der er de næste til at blive udryddet.) (- Det allerbedste eksempel er vaccinen mod den dødelige sygdom kopper.)

(Anm: Se, hvilken massiv gavn vacciner har gjort indtil videre. Vacciner har reddet millioner af mennesker fra den visse død. Se dokumentationen – og find ud af, hvilke sygdomme der er de næste til at blive udryddet. (…) Som WHO skriver i en mail til Videnskab.dk: »Vacciner er én af de største succeser i moderne medicin.« Du kan se en video på to minutter, som opsummerer vaccinernes succesrige historie i vores åbne Facebook-gruppe Red Verden. Her kan du også debattere ideer og løsninger på verdens store udfordringer. (…) Det allerbedste eksempel er vaccinen mod den dødelige sygdom kopper. (…) Polio er ved at være historie. (…) Mæslinger dræber færre og færre. (…) Giver vacciner bivirkninger? (…) Men ligesom meget andet godt, kommer de nogle gange med ulemper. (videnskab.dk 16.12.2019).)

- Kopperfunn fra vikingtida kan gi verden nye svar om epidemier. (- De beskriver i en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Science funn av viruset i levninger etter elleve mennesker fra vikingtidens Nord-Europa (år 600 til 1050). Viruset var utbredt i samfunnet, mener forskerne.)

(Anm: Kopperfunn fra vikingtida kan gi verden nye svar om epidemier. Danske forskere har funnet spor av kopper i vikinger både i Norge, Sverige og Danmark. Det avslører at sykdommen var i Europa langt tidligere enn antatt. Det hittil tidligste genetiske beviset for koppervirus stammer fra 1600-tallet, men må nå flyttes nesten 1.000 år tilbake i tid, ifølge et internasjonalt forskerteam ledet av Københavns Universitet. De beskriver i en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Science funn av viruset i levninger etter elleve mennesker fra vikingtidens Nord-Europa (år 600 til 1050). Viruset var utbredt i samfunnet, mener forskerne. (nettavisen.no 2.8.2020).)

- Leder. Meslinger: Dagbladet mener: Snakk om vaksiner - og ta dem!

(Anm: Leder. Meslinger: Dagbladet mener: Snakk om vaksiner - og ta dem! Årlig dreper fortsatt meslinger om lag 100 000 barn. (dagbladet.no 28.12.2017).)

- Dansker løste mysterium om dødelig mæslinge-epidemi: Kan hans teori bruges til at afhjælpe coronasmitte? (- Intensiv udsættelse for virus kan gøre mæslinger mere alvorlige) (- »Det har været meget svært at bringe en ny teori på banen. Da vi første gang kom hjem til Sverige med vores resultater i 1981, blev vi fyret og sendt hjem,« fortæller han.) (- Hjemmet er farligt.) (- Studiet af de gamle mæslinge-patienter fra Blegdamshospitalet viste også, at børn, som var blevet smittet i børnehaver og vuggestuer, havde den laveste dødelighed.)

(Anm: Dansker løste mysterium om dødelig mæslinge-epidemi: Kan hans teori bruges til at afhjælpe coronasmitte? I 1980’erne løste en dansk forsker gåden om mæslingers høje dødelighed i Afrika. Coronapandemien har - måske - gjort hans forskning aktuel igen. Intensiv udsættelse for virus kan gøre mæslinger mere alvorlige. Der er ingen dokumentation for, at det samme gælder ny coronavirus, men alligevel advarer tre professorer om, at det måske kan være tilfældet. I 1978 steg Peter Aaby ombord på et fly, som førte ham til Guinea-Bissau i Vestafrika. (…) Kontroversiel teori I 1984 fremlagde han for første gang sin hypotese om, at massiv smitte i hjemmet kunne forværre dødeligheden af mæslinger. Studiet blev trykt i det medicinske tidsskrift American Journal of Epidemiology, men mange forskere var skeptiske over for antropologens forsøg på at »kloge sig på medicinske emner,« husker Peter Aaby. »Det har været meget svært at bringe en ny teori på banen. Da vi første gang kom hjem til Sverige med vores resultater i 1981, blev vi fyret og sendt hjem,« fortæller han. (…) Hjemmet er farligt Studiet af de gamle mæslinge-patienter fra Blegdamshospitalet viste også, at børn, som var blevet smittet i børnehaver og vuggestuer, havde den laveste dødelighed. Observationen gav grobund for en ny teori om, hvorfor den danske børnedødelighed for mæslinger var faldet betydeligt i løbet af det 20. århundrede - også før antibiotikaens indtog: Måske var årsagen den simple, at flere og flere børn begyndte at blive sendt i børnehaver og vuggestuer. »Offentlige børneinstitutioner bragte smitten ud af hjemmet. Det er hjemmets rammer, der er farlige. I børnehaver og vuggestuer får børnene kun en kortvarig kontakt til sygdommen, og det giver et mildere forløb,« fortæller Peter Aaby. (…) Peter Aaby har i mange år forsket i vacciner og deres afledte effekter - læs mere i denne artikel. (videnskab.dk 28.3.2020).) (videnskab.dk 28.3.2020).)

- Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. (- It’s the economy, stupid.)

(Anm: Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. It’s the economy, stupid. (…) Selv om faren for en epidemi og en pandemi har vært overhengende, og advarslene mange. (…) Gates’ uro la grunnlaget for stiftelsen av CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. (…) Ironien er at fortsatt er bare 760 millioner av målet om en milliard dollar i grunnfinansiering inne. (dagsavisen.no 30.3.2020).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- WHO-rapport: Flaggermus har smittet via annet dyr. WHO-rapporten om coronavirusets opprinnelse viser at viruset sannsynligvis stammer fra flaggermus, men ble overført til mennesker via et annet dyr.

(Anm: WHO-rapport: Flaggermus har smittet via annet dyr. WHO-rapporten om coronavirusets opprinnelse viser at viruset sannsynligvis stammer fra flaggermus, men ble overført til mennesker via et annet dyr. Viruset stammer trolig fra hestesko-flaggermus, ifølge rapporten som ble offentliggjort tirsdag. Den danske professoren Thea Kølsen Fischer deltok i WHO-teamet som besøkte Wuhan i januar. Hun sier at hestesko-flaggermusen også forårsaket en større epidemi i verden i 2003. (dagbladet.no 30.3.2021).)

- Koronaviruset er neppe sluppet ut av Wuhan-laboratoriet. (- På grunnlag av vitenskapelige resultater publisert i solide fagtidsskrift, har det internasjonale forskersamfunnet nådd frem til en konsensus om at sars-cov-2 er et nytt koronavirus som er kommet inn i befolkningen fra flaggermus – direkte eller via en annen dyrevert.)

(Anm: Koronaviruset er neppe sluppet ut av Wuhan-laboratoriet | Nils Chr. Stenseth, professor, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Det er imidlertid uklart hvordan viruset smittet over fra ville dyr til mennesker. Professor Stig S. Frøland kommenterer i Aftenposten 21. mai min artikkel i samme avis den 18. mai. Han mener jeg ikke kan utelukke at viruset er «lekket» fra laboratoriet: Som han minner om, skjer slike uhell over hele verden. Da er det viktig å se på detaljene rundt det som skjedde. På grunnlag av vitenskapelige resultater publisert i solide fagtidsskrift, har det internasjonale forskersamfunnet nådd frem til en konsensus om at sars-cov-2 er et nytt koronavirus som er kommet inn i befolkningen fra flaggermus – direkte eller via en annen dyrevert. Wuhan Institute of Virology (det mistenkte laboratoriet) fikk de første virusprøvene 30. desember i fjor for å finne ut hva dette var. Resultater forelå den første uken av januar, og 12. januar ble resultatene rapportert til WHO. Samtidig ble de genetiske dataene lagt ut på nettstedet GISAID, slik at andre kunne sjekke. Resultatene ble internt kvalitetssikret og sendt til tidsskriftet Nature 20. januar, og publisert der i begynnelsen av februar. (aftenposten.no 29.5.2020).)

- Mistenkeliggjøring vanskeliggjør internasjonalt samarbeid.

(Anm: Av Nils Chr. Stenseth, professor Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo. Professor Frøland deler ikke min konklusjon om at koronaviruset sars-cov-2 neppe kom fra et laboratorium (Aftenposten 10. juni, som svar på min artikkel av 28. mai). Faglitteraturen er, slik jeg har hevdet, klar på at sars-cov-2 kom direkte eller indirekte fra flaggermus. Peter Daszak, en forsker med svært mye førstehåndskunnskap om temaet, formidler det samme i The Guardian 9. juni. Han avfeier også at viruset inneholder kunstig sammensatt genetisk materiale. Daszak har et godt poeng når han understreker at konspirasjonsteorier nok kan være forlokkende, men at vi ikke må la rykter sette agendaen for arbeidet med å kontrollere den pågående pandemien og å forebygge fremtidige pandemier. Mistenkeliggjøringen som dominerer i den offentlige debatten (noe som også er uttrykt av Frøland), er ikke til hjelp. Frøland minner om at det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) ikke fikk lov til å undersøke Wuhan-laboratoriet tidlig i januar. Jeg tviler på om Trump, og mange tidligere presidenter i USA med ham, ville akseptert en tilsvarende inspeksjon fra et kinesisk fagmiljø. Mange land vil ha et visst hemmelighold, og slik var det jo også i Norge (se for eksempel Aftenposten 13. mai). (aftenposten.no 27.6.2020).)

- Er viruset sluppet ut av et laboratorium? (- Det er et ubehagelig, men utvilsomt faktum at det over hele verden ofte skjer uhell i laboratorier som arbeider med farlige mikrober, og at dette kan føre til infeksjoner både i og utenfor laboratoriet.) (- Bare i USA mottok et føderalt register 749 rapporter om slike hendelser for perioden 2009-2015.)

(Anm: Stig S. Frøland professor i medisin spesialist i infeksjonssykdommer. Er viruset sluppet ut av et laboratorium? I Aftenposten 18. mai avviser professor Nils Chr. Stenseth bastant kritikken av Kinas håndtering av dagens pandemi med koronaviruset sars-cov-2. Vedrørende mistanken om at viruset er «lekket» fra laboratoriet i Wuhan, skriver han at «kinesiske og amerikanske myndigheter har konkludert med at dette ikke var tilfelle». Det er riktig at Kina benekter at viruset stammer fra laboratoriet, men amerikanske myndigheter holder fortsatt denne muligheten åpen. Dette er ikke nødvendigvis en absurd konspirasjonsteori. Det er et ubehagelig, men utvilsomt faktum at det over hele verden ofte skjer uhell i laboratorier som arbeider med farlige mikrober, og at dette kan føre til infeksjoner både i og utenfor laboratoriet. Bare i USA mottok et føderalt register 749 rapporter om slike hendelser for perioden 2009-2015. I de fleste tilfeller har det gått bra, men det er også eksempler på at utslipp av for eksempel koppe- og sarsvirus har ført til dødelige infeksjoner. Slike laboratorieuhell skyldes i 70 prosent av tilfellene menneskelig svikt og vil ikke la seg forhindre av de mest sofistikerte sikkerhetstiltak. Dette er hovedgrunnen til at forskersamfunnet i 2012 vedtok en foreløpig stans av all forskning på fugleinfluensaviruset H5N1 som har en dødelighet på 60 prosent når den gir infeksjon hos mennesker. På denne bakgrunnen er det beklagelig at kineserne hittil hardnakket har nektet å gi uavhengige, vestlige forskere adgang til selv på stedet å vurdere sannsynligheten for laboratorieuhell som årsak til dagens pandemi. (aftenposten.no 20.5.2020).)

- Avfeier norsk virusteori. En vaksineforsker, en immunolog og en professor i cellebiologi avfeier forsker Birger Sørensens teori om at coronaviruset er menneskeskapt.

(Anm: Avfeier norsk virusteori. En vaksineforsker, en immunolog og en professor i cellebiologi avfeier forsker Birger Sørensens teori om at coronaviruset er menneskeskapt. Samtidig legger NRK seg helt flat. Søndag publiserte NRK en artikkel hvor de skrev at den norske forskeren Birger Sørensen og professor Angus Dalgleish hevdet at coronaviruset kan være menneskeskapt. (…) Faktisk.no har tidligere påpekt det samme som Grødeland og Spurkland, og har også understreket at det ikke er grunnlag for å konkludere med at viruset sannsynligvis stammer fra et laboratorium. (dagbladet.no 8.6.2020).)

- Hvorfor skal det være utenkelig at koronaviruset ble skapt på et laboratorium? (- Forskere risikerer stilling, anseelse og finansiering hvis en stiller spørsmål ved koronavirusets opphav.) (- I den endrede Forbes-historien ble Sørensens fremstilling avvist, og han selv ble beskyldt for å ha brukt det hele i reklameformål. Alt ble i etterkant krydret av Faktisk.no med «høyreradikale» og «konspirasjonsteori» for å gjøre det helt uspiselig. Hvem skulle nå våge å komme med motargumenter? Og snipp snapp snute, så var denne «konspirasjonsteorien» ute.)

(Anm: Hvorfor skal det være utenkelig at koronaviruset ble skapt på et laboratorium? | Biljana Stangeland, PhD molekylærbiolog. Forskere risikerer stilling, anseelse og finansiering hvis en stiller spørsmål ved koronavirusets opphav. Noen påstår at forskere vet at koronaviruset ikke er skapt på laboratoriet. Dette støttes ikke fullt ut av verdens ledende koronaforsker, ei heller av Nature, verdens ledende tidsskrift for forskning, skriver molekylærbiolog Biljana Stangeland. (…) En dag tidlig i juni kunne man i magasinet Forbes lese historien om det norske selskapet Immunor AS, som er i ferd med å utvikle en vaksine mot covid-19. Artikkelen i Forbes var basert på et NRK-intervju med vaksineforskeren i Immunor, Birger Sørensen. Forskeren viste til sin publiserte forskningsartikkel og argumenterte for at tilnærmingen deres er unik, noe som potensielt kunne gi et forsprang i den harde, internasjonale konkurransen. Stemplet som konspirasjonsteori Sørensen sa også at hans forskning støtter hypotesen om at koronavirus kan ha vært et utilsiktet utslipp fra et laboratorium. Dette ble for kontroversielt og provoserende. Forbes endret originalhistorien i takt med at NRK publiserte et «dementi» der to universitetsforskere innen immunologi argumenterte mot laboratorieopphavhypotesen. I den endrede Forbes-historien ble Sørensens fremstilling avvist, og han selv ble beskyldt for å ha brukt det hele i reklameformål. Alt ble i etterkant krydret av Faktisk.no med «høyreradikale» og «konspirasjonsteori» for å gjøre det helt uspiselig. Hvem skulle nå våge å komme med motargumenter? Og snipp snapp snute, så var denne «konspirasjonsteorien» ute. (…) Det finnes en lang liste over dokumenterte utilsiktede laboratorieutslipp fra godt fungerende og overvåkede forskningslaboratorier verden rundt, ikke minst i forbindelse med sarsforskning. Alle disse laboratoriene hadde som mål å forsvare oss mot en potensiell epidemi. (…) Politikk er vanskeligere enn genteknologi, for å parafrasere Einstein. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- Norske eksperter: – Ikke sannsynlig at viruset har oppstått på et laboratorium. Den norske forskeren Birger Sørensen får hard medfart i internasjonale medier etter påstander om at korona-viruset er menneskeskapt. (- Også norske forskere trekker konklusjonene i tvil.)

(Anm: Norske eksperter: – Ikke sannsynlig at viruset har oppstått på et laboratorium. Den norske forskeren Birger Sørensen får hard medfart i internasjonale medier etter påstander om at korona-viruset er menneskeskapt. Også norske forskere trekker konklusjonene i tvil. – Det kan ha skjedd at viruset har oppstått tilfeldig på et laboratorium, men jeg tror ikke det er den mest sannsynlige forklaringen, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland til NRK. Den norske vaksineforskeren Birger Sørensen sa i et intervju med NRK søndag at Sars-Cov-2-viruset ikke har et naturlig opphav, og kan være et resultat av vitenskapelige forsøk i et laboratorium. Sørensen har publisert en studie i det nyetablerte tidskriftet QRB Discovery. Studien er publisert av ham og professor Angus Dalgleish ved St. George Medical School ved universitetet i London. Sørensen har også varslet en ny studie om korona-viruset denne uka, som ifølge ham går grundigere inn i spørsmålet om viruset er menneskeskapt. (nrk.no 8.6.2020).)

- Norsk forsker har ikke dokumentert at koronaviruset ble skapt i laboratorium.

(Anm: Norsk forsker har ikke dokumentert at koronaviruset ble skapt i laboratorium. En NRK-sak om at en norsk forsker mener koronaviruset trolig er utviklet av kinesiske og amerikanske forskere, gikk viralt. Etter at teorien ble sterkt kritisert av andre forskere, har NRK lagt seg flate. Om kvelden søndag 7. juni publiserte NRK en nyhetssak med tittelen «Norsk forsker skaper strid om virusets opphav: – Dette viruset har ikke en naturlig opprinnelse». Saken fikk raskt stor oppmerksomhet. (faktisk.no 10.6.2020).)

- Norsk forsker om coronaviruset: – Ikke blitt til ved naturlig utvikling. (- Studien peker på at koronaviruset nesten ikke har mutert siden det startet å smitte mellom mennesker, noe som kan tyde på at viruset allerede var tilpasset mennesker. Sørensen understreker at det er uvanlig for virus når de krysser artsbarrierer.)

(Anm: Norsk forsker om coronaviruset: – Ikke blitt til ved naturlig utvikling. Coronaviruset har ikke oppstått naturlig, men er trolig utviklet av kinesiske og amerikanske forskere, mener en norsk vaksineforsker. Vaksineforsker Birger Sørensen påviser i en studie at virusets såkalte spike-protein inneholder sekvenser som synes å være satt inn kunstig, skriver NRK. Sørensen har samarbeidet med den britiske professoren Angus Dalgliesh, og den ferske studien er publisert i tidsskriftet Quarterly Review of Biophysics. – Når vi teknisk beskriver viruset så ser vi jo at det ikke har blitt til ved en naturlig utvikling. Det er gjort av amerikanere og kinesere, som del av det som heter «gain of function»-studier. Det gjøres over hele verden. Man sier man ikke gjør det, men det skjer hele tiden på avanserte laboratorier, sier Sørensen. Studien peker på at koronaviruset nesten ikke har mutert siden det startet å smitte mellom mennesker, noe som kan tyde på at viruset allerede var tilpasset mennesker. Sørensen understreker at det er uvanlig for virus når de krysser artsbarrierer. (vg.no 7.6.2020).)

- Meslinger får immunsystemet til å glemme sykdommer barnet har hatt før. (- Immunsystemet får hukommelsestap av meslinger.) (- Les også: Meslinger svekker immunforsvaret.)

(Anm: Meslinger får immunsystemet til å glemme sykdommer barnet har hatt før. Immunsystemet får hukommelsestap av meslinger. – MMR-vaksinen kan være den viktigste vaksinen du tar, sier norsk forsker. Vi har lenge visst at det er noe spesielt med meslinger. Da vaksinen mot sykdommen ble tatt med i vaksinasjonsprogrammer i mange land fra rundt 1970, dukket det opp en overraskende effekt: Vaksinen så også ut til å beskytte mot flere sykdommer. De vaksinerte barna hadde rett og slett lavere risiko for å dø av andre infeksjoner i årene etter vaksinasjonen. Les også: Meslinger svekker immunforsvaret Tidligere studier av fenomenet har antydet at barn har økt risiko for å bli syke og dø opptil fem år etter en runde med meslinger. En beregning peker mot at meslinger på denne måten var knyttet til opp mot halvparten av barnedødeligheten i tida før vi begynte å vaksinere barn. Forskerne har imidlertid visst lite om hva som ligger bak denne effekten. (forskning.no 1.11.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Incomplete genetic reconstitution of B cell pools contributes to prolonged immunosuppression after measles. (…) Similar effects on the B cell homeostasis have been previously described in nonobese diabetic/severe combined immunodeficient (NOD/SCID) IL-2Rγc−/− mice, where MeV infection of HSCs impairs the short-term ability to reconstitute the B cell compartment (41). There is no evidence that these observations are technical artifacts (see the Supplementary Materials), and the proportion of cases exhibiting this extreme phenotype is consistent with the reported frequency of secondary infections in the minority of measles cases (6). Sci Immunol. 2019 Nov 1;4(41). pii: eaay6125.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Forskere er kanskje nærmere å lage en universell influensavaksine.

(Anm: Scientists may be getting closer to creating a universal flu vaccine. We already have vaccines that prevent influenza, but there is a catch. Specialists have to keep creating vaccines that target specific flu strains if they want this preventive strategy to be effective. Can scientists create one flu vaccine to rule them all? (…) A team of investigators from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York City, NY — in collaboration with colleagues from other institutions — has come up with a new approach that could change how scientists think about targeting viruses. This approach may also, in the future, provide a pathway to the universal flu vaccine, as the researchers suggest in the study paper that they recently published in The Lancet Infectious Diseases. (medicalnewstoday.com 19.10.2019).)

- Nye studier skal afdække om influenza kan udløse hjerteanfald hos raske. Man ved allerede, at en influenza-infektion kan udløse et hjerteanfald eller en blodprop i hjernen hos personer med kendt hjertesygdom.

(Anm: Nye studier skal afdække om influenza kan udløse hjerteanfald hos raske. Man ved allerede, at en influenza-infektion kan udløse et hjerteanfald eller en blodprop i hjernen hos personer med kendt hjertesygdom. I de tilfælde kan en influenza-vaccine have en forebyggende effekt og  reducere antallet af hjertetilfælde under en influenzaepidemi med op til en tredjedel. Det fastslår flere internationale og danske studier. Nu vil forskere se nærmere på, om vaccinen også kan beskytte raske personer mod at udvikle hjerteproblemer og i værste fald fremkalde et hjerteanfald eller en blodprop. Vi kender ikke de præcise mekanismer Forskerne bag et helt nyt finsk studie vil frem til 2021 følge i alt 68.000 personer over 65 år. Halvdelen vil blive vaccineret med højdosis-influenza-vaccination og den anden halvdel med en mindre kraftig dosis. Formålet er at finde ud af, hvor mange der inden for hver gruppe vil udvikle en hjertekar-sygdom under influenza-sygdom. Læge, forskningsleder og lektor ved Hjertemedicinsk Afdeling på Gentofte Hospital, Tor Biering-Sørensen, som også er en af forskerne bag de danske studier om influenza-vaccinations forebyggende effekt på patienter med hjertesvigt, forhøjet blodtryk, og diabetes, har været med til at vejlede i opsætningen af studiet. I et andet mindre studie, som bliver sat op på Gentofte-Herlev hospital, vil man se nærmere på vaccinens mulige beskyttende effekt mod udvikling af hjerteanfald hos raske personer over 65 år, fortæller Tor Biering-Sørensen: ”Vi ved fra tidligere studier, at folk under deres influenza-infektion har op til fem gange højere risiko for at få et hjerteanfald, og det ser ud til, at risikoen for en blodprop i hjernen er tre gange så høj under en influenza-infektion. Vi kender ikke de præcise mekanismer eller årsager bag de resultater endnu, men håber naturligvis at blive klogere på netop det gennem vores studier. Der kan være flere mulige forklaringer, og vi ved for eksempel ikke, om det er fordi, at folk allerede er syge uden at vide det – og når deres krop så bliver presset under en influenza, kan det udløse et hjertetilfælde.” (sundhedspolitisktidsskrift.dk 3.12.2019).)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- Vaccin mot tarmvirus verkar ge diabetesskydd. (- Studien har publicerats av Scientific reports.) (- Rotavirus är mycket smittsamma virus som orsakar mag- och tarminfektioner.)

(Anm: Vaccin mot tarmvirus verkar ge diabetesskydd. Ny forskning tyder på att vaccination mot rotavirus kan minska barns risk för diabetes typ 1. Forskare vid University of Michigan, USA, har studerat hur introduktionen av vaccination mot rotavirus har påverkat hälsan hos amerikanska barn. Resultatet visar dels att vaccinationen ger ett gott skydd mot den svåra tarminfektionen, och dels att den verkar minska barnens risk att insjukna i diabetes typ 1. Studien har publicerats av Scientific reports. Rotavirus är mycket smittsamma virus som orsakar mag- och tarminfektioner. Hårdast drabbade är barn i åldrarna sex månader till tre år. Globalt orsakar rotavirus varje år över 200 000 dödsfall bland barn under fem år. I Sverige leder infektionen vanligen inte till dödsfall, men däremot till vårdbesök och sjukhusvistelser. I mitten av 2000-talet godkändes två rotavirusvacciner i USA och Europa. Vaccinet ges i två respektive tre doser under barnets första levnadsmånader. I Sverige har den ena regionen efter den andra infört gratis rotavirusvaccinering av spädbarn. Från och med i höst har regeringen, som Läkemedelsvärlden rapporterat, beslutat att införa rotavirusvaccin i det allmänna vaccinationsprogrammet för alla barn i Sverige. (lakemedelsvarlden.se 14.6.2019).)

- Relevans av tarmmikrobiota for kognisjon, atferd og Alzheimers sykdom. (- Av den grunn foreslår nyere studier at avvik i tarmmikrobiota kan spille en rolle for systemiske og sentralnervesystem (CNS) tilstander.) (- Derfor er integriteten til tarmmikrobiota relevant for patofysiologien og kontroll av viktige medisinske sykdommer som diabetes mellitus, inflammatoriske og autoimmune sykdommer, og til og med nevropsykiatriske lidelser som depresjon, autismespekterforstyrrelse, Parkinsons og Alzheimers sykdom.)

(Anm: Relevance of gutmicrobiota in cognition, behaviour and Alzheimer's disease. Abstract Approximately 95% of the symbiotic microbes in human body are located in the gut. This microbioma is involved in important homeostatic processes, not only related to gastrointestinal function but also to several complex modulatory processes, such as glucose and bone metabolism, inflammation and immune response, peripheral (enteric) and central neurotransmission. For that reason, recent studies proposed that abnormalities in gut microbiota may play a role in systemic and central nervous system (CNS) conditions. Therefore, the integrity of gut microbiota be relevant to the pathophysiology and control of important medical diseases like diabetes mellitus, inflammatory and autoimmune diseases, and even neuropsychiatric disorders such as depression, autism spectrum disorder, Parkinson’s and Alzheimer disease. Gut microbiota may affect brain function and behaviour through the microbiota-gut-brain axis, in bidirectional interplay with top-down and bottom-up regulations. Pharmacol Res. 2018 Oct;136:29-34.)

(Anm: Kognisjon; psykologi psykologisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning | jf. prekognisjon (naob.no).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- En universell vaksine mot myggbårne infeksjoner? Myggstikk kan smitte mennesker med alvorlige virusinfeksjoner.

(Anm: En universell vaksine mot myggbårne infeksjoner? Myggstikk kan smitte mennesker med alvorlige virusinfeksjoner. Kanskje kan en vaksine mot myggens spytt, saliva, gjøre det mulig å utvikle en vaksine som beskytter mot mange av disse infeksjonene. (nhi.no 19.7.2018).)

- Dansk vaccine mod klamydia virker på mennesker.

(Anm: Dansk vaccine mod klamydia virker på mennesker. For første gang har man ned succes afprøvet en vaccine mod den udbredte kønssygdom klamydia på mennesker. (…) Statens Serum Institut (SSI) har i samarbejde med Imperial College i London testet en dansk udviklet vaccine på 35 britiske kvinder. Og resultaterne var opløftende. (jyllands-posten.dk 13.8.2019).)

- Eksperter advarer mot myggbåren hjerneinfeksjon i Florida. MANDAG 29. juli 2019 (HealthDay News) - Det er en økt risiko for et myggbårent virus som forårsaker hjerneinfeksjon og hevelse, (- Bare rundt syv tilfeller av EEE-viruset hos mennesker rapporteres i USA hvert år.) (- Imidlertid dør omtrent en tredjedel av personer som rammes av det.)

(Anm: Experts Warn of Mosquito-Borne Brain Infection in Florida. MONDAY, July 29, 2019 (HealthDay News) -- There's an increased risk of a mosquito-borne virus that causes brain infection and swelling, Florida health officials warn. Eastern equine encephalitis (EEE) has been detected in several sentinel chickens, according to the Florida Department of Health in Orange County, CNN reported. Sentinel chickens are tested regularly for the West Nile virus and EEE. After the positive tests for EEE virus in the sentinel chickens in Orange Couty, the health department said "the risk of transmission to humans has increased," CNN reported. Only about seven human cases of the EEE virus reported in the US each year. However, about one-third of people who contract it die, and many survivors have long-term neurological problems, according to the Centers for Disease Control and Prevention. (medicinenet.com 29.7.2019).)

- Vaksinerte mennesker kan få meslinger, men dette er ikke årsaken til at du trenger vaksine. (- Det er ikke klarlagt hvorfor noen vaksinerte mennesker får meslinger.) (- Videre kan de som har et svekket immunforsvar - som kreftpasienter eller mennesker som har fått beinmargstransplantasjon - ha høyere risiko for å få sykdommen selv om de tidligere er blitt vaksinert.)

(Anm: Vaccinated People Can Get Measles, but This Is Why You Need the Shot. (...) It’s not clear why some vaccinated people get the measles. Scientists aren’t entirely sure why certain individuals who are fully vaccinated will get the measles. One theory is that some people’s immune systems may not respond to the vaccines, according to the CDC. Where most people’s immune systems build a defensive shield to recognize and fight the disease after vaccination, some people’s immune systems may not develop enough antibodies to attack the virus. “Unfortunately, individuals respond differently due to many factors including biological and environmental differences and variations. As a result, their immune system may not be as effective in responding to a pathogen compared to others and may not generate antibodies for rapid immune response as efficiently,” says Adriano de Bernardi Schneider, PhD, a postdoctoral scholar with the AntiViral Research Center at University of California San Diego. Furthermore, those who have a weakened or immune system — such as cancer patients or people who have received a bone marrow transplant — may have a higher risk of catching the disease even if they were previously vaccinated. The vaccine takes a couple of weeks to kick in, so if you recently got the shot, the vaccine may need more time to take effect. Lastly, if the vaccine was handled improperly it could be defective. (healthline.com 23.4.2019).)

- Aftenposten mener: Kravet om vaksine må styrkes. Vaksiner er et av de rimeligste og mest effektive tiltakene for god folkehelse. Vaksiner har revolusjonert den globale helsetilstanden.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Kravet om vaksine må styrkes. Vaksiner er et av de rimeligste og mest effektive tiltakene for god folkehelse. Vaksiner har revolusjonert den globale helsetilstanden. Heldige er de barna som får mulighet til å bli vaksinert. Og heldige er de landene der innbyggerne forstår verdien av vaksiner og av at så mange som mulig slutter opp om de offentlige vaksinasjonsprogrammene. Likevel, det er en trend i vestlige land at vaksineskepsis fester seg. Verdens helseorganisasjon (WHO) utpekte vaksineskepsis som en av de ti største truslene mot god helse globalt i 2019. Meslinger er en av sykdommene som var så å si utryddet i flere land i Europa, men forekomstene dukker nå opp hyppigere. Helsedirektøren: Uforsvarlig med uvaksinert helsepersonell (aftenposten.no 20.3.2019).)

- Var vaksinert, men ble likevel smittet av meslinger på europatur. En person er smittet av meslinger i Oslo, til tross for at vedkommende var vaksinert mot sykdommen.

(Anm: Var vaksinert, men ble likevel smittet av meslinger på europatur. En person er smittet av meslinger i Oslo, til tross for at vedkommende var vaksinert mot sykdommen. Flypassasjerer på en flygning fra Lisboa til Oslo sist uke er nå varslet om smittefare. Meslinger starter omtrent som forkjølelse. Først senere i forløpet dukker de karakteristiske, røde utslettene opp. Folkehelseinstituttet opplyser at det 26. april ble påvist et tilfelle av meslinger i Oslo. Personen ble smittet i Europa. Den smittede var vaksinert, men ble likevel syk. (…) – Svært sjelden kan likevel vaksinerte personer bli smittet. Det er tilfellet i denne saken, men da vil som regel sykdommen være mildere, og smittsomheten mindre, sier Trude Arnesen overlege ved Folkehelseinstituttet, i en pressemelding. Etter første dose regner man at 95 % er fullt beskyttet. Etter den andre dosen er 99 prosent fullt beskyttet. (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Leder. Alle bør ta vaksine. Nordmenn flest tar vaksine. Men i noen områder er dekningen så lav at det kan gi utbrudd av smittsomme sykdommer.

(Anm: Leder. Alle bør ta vaksine. Nordmenn flest tar vaksine. Men i noen områder er dekningen så lav at det kan gi utbrudd av smittsomme sykdommer. For å hindre spredning av meslinger bør 95 prosent av befolkningen være vaksinert. Og stort sett er dekningen god i Norge. Men noen steder skiller seg ut. VG har analysert tallene og funnet at 77 norske kommuner ikke når anbefalt vaksinedekning for meslinger, en av de mest smittsomme sykdommene i verden. En grunn er vaksinemotstand. Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler dette som en av de ti største helsetruslene i verden. Folkehelseinstituttet i Norge deltar i sosiale medier for å prøve å bekjempe uriktig informasjon om vaksiner. For slikt er særlig alvorlig for de få av oss som av helsemessige grunner ikke kan ta vaksine. For disse er det ekstra viktig at alle andre vaksinerer seg. Norge har i tillegg fått innvandrergrupper hvor mange ikke har hatt noe vaksinasjonstilbud som barn. Det er nok en av årsakene til at dekningen er særlig lav i Oslo. Åtte av 15 bydeler i Oslo ligger under det anbefalte nivået, ifølge Folkehelseinstituttet. (vg.no 14.4.2019).)

– Jeg har ingen respekt for vaksinemotstanderne. (- Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen oppfordrer Oslo kommune til å stille krav om at alle barn skal følge barnevaksineprogrammet.)

(Anm: Fremskrittspartiet vil ha obligatorisk meslingvaksine. Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen oppfordrer Oslo kommune til å stille krav om at alle barn skal følge barnevaksineprogrammet. Fredag ble det kjent at en ettåring i Bydel Sagene er innlagt på sykehus med meslinger. Fredag og lørdag ble rundt 60 barn i bydel Sagene vaksinert, skriver Aftenposten. Vil ha plikt Bruun-Gundersen reagerer på det som har skjedd. – Jeg oppfordrer nå Oslo kommune til å innføre krav i alle private og kommunale barnehager, om at barna skal følge barnevaskineprogrammet, sier hun. – Jeg mener at alle barnehager bør stille krav om vaksine, for å beskytte de sårbare barna som av medisinske grunner ikke kan vaksinere seg eller er for unge til å ha fått tilbudet, sier Åshild Bruun-Gundersen (Frp). Hun har sjekket ut med Diskrimineringsombudet og fått bekreftet at det er fullt lovlig å stille et slikt krav. Dagsavisen presiserer at vaksinemotstand ikke er oppgitt som noen årsak til utbruddet i bydel Sagene. Ettåringen hadde ennå ikke fått vaksine, fordi den gis ved 15 måneder (dagsavisen.no 17.2.2020).)

- Meslinger: Overlege fraråder ekstra vaksine. Smittevernoverlege Tore Steen i Helseetaten i Oslo mener det er lite hensiktsmessig å tilby barnehagebarn to omganger med meslingevaksine.

(Anm: Meslinger: Overlege fraråder ekstra vaksine. Smittevernoverlege Tore Steen i Helseetaten i Oslo mener det er lite hensiktsmessig å tilby barnehagebarn to omganger med meslingevaksine. – Selv om vi nå hadde et tilfelle av meslinger i helgen, og vi tilbød vaksine til de som var yngre enn ett år i denne spesielle situasjonen, er det neppe noen generell grunn til å vaksinere før barna er 15 måneder, sier Tore Steen. Han er smittevernoverlege i Helseetaten i Oslo. Fredag ble det kjent at et barn på ett år i Margarinfabrikken barnehage i Bydel Sagene hadde fått meslinger. (…) I barnevaksinasjons-programmet gis vaksine mot meslinger (MMR) ved 15 måneders alder og ved 11-12 års alder. Les også: Fremskrittspartiet vil ha obligatorisk meslingvaksine (dagsavisen.no 17.2.2020).)

- Vaccinemodstandere ser ud til at tabe terræn i onlinedebatten. Vaccinefortalere fylder nu meget mere på Twitter end vaccinemodstandere. For tre år siden var det lige omvendt.

(Anm: Vaccinemodstandere ser ud til at tabe terræn i onlinedebatten. Vaccinefortalere fylder nu meget mere på Twitter end vaccinemodstandere. For tre år siden var det lige omvendt. Vores nye forskning i, hvordan information om vaccinernes sikkerhed bliver spredt online, afslører, at anti-vaccinationsbevægelsen ikke længere har så meget vind i sejlene som tidligere. Mellem 1. januar og 28. marts blev 387 personer smittet med mæslinger i 15 amerikanske delstater. Også fåresyge gør et comback; i januar og februar 2019 blev 151 tilfælde registreret. Begge disse farlige og potentielt dødbringende sygdomme kan afværges ved MFR-vaccinen, der er så sikker, effektiv og brugt i så stor udstrækning, at mæslinger ellers blev erklæret udryddet i USA i 2000. (videnskab.dk 6.5.2019).)

- Hvem skal man stole på når det gjelder meslinger? (- Vik, Nordbø og Døllner konkluderer den 22. august med at flere grundige vitenskapelige undersøkelser ikke har funnet holdepunkter for alvorlige bivirkninger av meslingvaksinen. Slike bivirkninger er imidlertid svært sjeldne, slik at vitenskapelige studier uten millioner av inkluderte pasienter ikke vil fange opp disse.) (- I henhold til statistikk fra VICP er skader etter vaksiner meget sjeldne også i USA, men likevel et erkjent problem. I USA gis det årlig ca. ni millioner MMR-vaksiner. I løpet av perioden 1988 til 2017 ble det meldt 998 pasientskader til VICP etter MMR-vaksine. I 392 av tilfellene ble skaden vurdert å skyldes vaksinen.)

(Anm: Dag Bratlid professor emeritus barnelege. Hvem skal man stole på når det gjelder meslinger? Vik, Nordbø og Døllner konkluderer den 22. august med at flere grundige vitenskapelige undersøkelser ikke har funnet holdepunkter for alvorlige bivirkninger av meslingvaksinen. Slike bivirkninger er imidlertid svært sjeldne, slik at vitenskapelige studier uten millioner av inkluderte pasienter ikke vil fange opp disse. Slike studier blir derfor ikke gjennomført. Vi har heller ikke i Norge et system for å følge opp vaksineskader, slik som det amerikanske Vaccine Injury Compensation Programme (VICP). I henhold til statistikk fra VICP er skader etter vaksiner meget sjeldne også i USA, men likevel et erkjent problem. I USA gis det årlig ca. ni millioner MMR-vaksiner. I løpet av perioden 1988 til 2017 ble det meldt 998 pasientskader til VICP etter MMR-vaksine. I 392 av tilfellene ble skaden vurdert å skyldes vaksinen. Overført til norske forhold tilsvarer det en alvorlig bivirkning hvert tredje til fjerde år. Nylig fikk et barn erstatning fra staten fordi meslingvaksinen (MMR vaksinen) påførte ham MS, en alvorlig og sjelden sykdom hos et barn. Vaksine er et av de viktigste tiltak for å fremme folkehelse, og derfor noe de fleste vil ha glede av, men som noen få vil ta skade av. Regningen for vaksineprogrammene, både for vaksinekostnader, skader og bivirkninger, er det derfor en selvfølge at staten tar. (aftenposten.no 20.9.2019).)

- Vaksineskepsis behøver ikke være tullete | Dag Bratlid, professor (em) og barnelege. (- Men vi må unngå at det blir vaksinemotstand.)

(Anm: Vaksineskepsis behøver ikke være tullete | Dag Bratlid, professor (em) og barnelege. Men vi må unngå at det blir vaksinemotstand. Vi må unngå at vaksineskepsis blir til vaksinemotstand, noe både den enkelte og folkehelsen vil tape på, skriver innleggsforfatter. I Aftenposten den 30. juli har Therese Sollien en interessant kommentar på bakgrunn av den siste vaksineskandalen i Kina. Artikkelen skjemmes av overskriften «Vaksineskepsis i Vesten er ikke bare tullete, det er direkte farlig». Siden mange bare leser overskrifter, som kan være feilaktige og villedende som i dette tilfellet, er det grunn til å påpeke noen relevante fakta. Kan være livreddende I 2009 gjennomførte helsemyndighetene et omfattende vaksinasjonsprogram mot svineinfluensa. Programmet ble støttet av informasjonskampanjer og praktisk tilrettelegging av vaksinasjonen. Et flertall av befolkningen lot seg da vaksinere. I ettertid vet vi at vaksinen førte til at mange vaksinerte utviklet den alvorlige sykdommen narkolepsi, og mange av disse vil ha livslang uførhet og plager. Det har vist seg at alle de som utviklet narkolepsi etter vaksinasjonen, hadde en genstruktur som også er vanlig hos en stor del av befolkningen. Hvorfor noen med dette genet utviklet narkolepsi, mens andre ikke, vet vi foreløpig ikke. Vi vet imidlertid at blant dem som har denne genstrukturen og ikke lot seg vaksinere, unngikk flere å få narkolepsi. Vaksineskepsis behøver derfor ikke være tullete – i dette tilfellet var den også livreddende! (aftenposten.no 9.8.2018).)

- Er meslingvaksinen farligere enn meslinger? (- Ut fra det vi i dag vet, er de fleste komplikasjonene til vaksinen milde og lite alvorlige. Alvorlige komplikasjoner med fare for senskader forekommer hos maksimalt to pr. en million vaksinerte.) (- Det er rett og slett usunt å være skeptisk til vaksinen!)

(Anm: Er meslingvaksinen farligere enn meslinger? | Vik, Nordbø og Døllner. Dette sier forskningen. Den siste tids medieoppslag om økning i antall meslingtilfeller i Norge, Europa og Nord-Amerika har igjen ført til debatt om det er fornuftig å vaksinere barn mot meslinger. Skeptikerne er bekymret for bivirkningene og mener at det bare er bra for barn å få sykdommen. (…) Ut fra det vi i dag vet, er de fleste komplikasjonene til vaksinen milde og lite alvorlige. Alvorlige komplikasjoner med fare for senskader forekommer hos maksimalt to pr. en million vaksinerte. Blant dem som får meslinger, vil derimot anslagsvis én av 250 syke få alvorlige komplikasjoner, og én til to pr. tusen vil dø av meslinger. De minste barna som ennå ikke er vaksinert, og personer med nedsatt immunforsvar, er mest utsatt for alvorlige komplikasjoner. Disse sårbare gruppene er derfor helt avhengig av at vaksinasjonsdekningen er god i befolkningen. (…) Dagens reisevirksomhet, inkludert flyktningstrømmer og innvandring fra land med lav vaksinasjonsdekning, vil fortsette i overskuelig fremtid. Norske barn og voksne vil derfor jevnlig bli eksponert for meslingviruset. Siden meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner, og på grunn av de relativt hyppig forekommende alvorlige komplikasjonene, er det spesielt viktig at alle barn vaksineres. Det er rett og slett usunt å være skeptisk til vaksinen! (aftenposten.no 25.5.2019).)

- Når ble faglig kritikk villedende og farlig? (- Det har ikke blitt utført noe større studie som ser på helsen til fullvaksinerte kontra uvaksinerte barn. Kunnskapshullene er store når det gjelder bivirkninger. Under 1 prosent blir innmeldt, og det råder inhabilitet i flere ledd.) (- Min kritikk 24. juni gikk på at dødeligheten de oppga var ekstremt høy, 52 ganger høyere enn hva SSBs statistikk viser fra tiden innen vi startet opp vaksinering mot meslinger.)

(Anm: Av Sigurd Nes, lege, spesialist i allmennmedisin, leder i Foreningen for Fritt Vaksinevalg. Når ble faglig kritikk villedende og farlig? Professorene Viken, Døllner og overlege Nordbø hevdet i to innlegg at meslinger er farlig og at bivirkningene av vaksinen er sjeldne og milde. Min kritikk 24. juni gikk på at dødeligheten de oppga var ekstremt høy, 52 ganger høyere enn hva SSBs statistikk viser fra tiden innen vi startet opp vaksinering mot meslinger. Dette imøtegås med at det ikke holder faglig mål. Dette er statistiske kjensgjerninger, å underkjenne dette er det som ikke holder faglig mål. Det blir hevdet at det er etisk uforsvarlig å utføre forskning på vaksiner med et nøytralt placebo. Dette er et grunnleggende forskningsetisk og vitenskapelig metodekrav. Det uetiske må være ikke å etterfølge disse kravene. Sikkerhetsstudier av vaksiner har i tillegg en uforsvarlig kort observasjonstid. Det har ikke blitt utført noe større studie som ser på helsen til fullvaksinerte kontra uvaksinerte barn. Kunnskapshullene er store når det gjelder bivirkninger. Under 1 prosent blir innmeldt, og det råder inhabilitet i flere ledd. Det eksisterer derfor ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at bivirkningene er sjeldne og milde. Å fremme faglig begrunnet bekymring i forhold til den omfattende feilinformasjonen som utøves fra fagmiljøene og media på vaksineområdet, er ikke farlig, men er sterkt påkrevet: Uvaksinerte blir beskyldt for å spre sykdom når vi vet at alle personer uavhengig av vaksinestatus kan spre smitte. Nyvaksinerte kan spre smitte i flere uker. Fullvaksinerte kan bli syke, meslingeutbrudd skjer regelmessig i befolkninger som har en vaksinedekning på 99 -100 prosent. Å innføre tvangsvaksinering av alle barn og helsepersonell for en sykdom som har vist seg å ha svært lav dødelighet i vårt land, kan ikke rettferdiggjøres. Det er beklagelig når vaksinedekningen kobles direkte til krav om tvangsvaksinering, noe som viser et prinsippløst forhold til grunnleggende pasient- og menneskerettigheter. Foreningen for Fritt Vaksinevalg har som formål å forsvare disse rettighetene. (aftenposten.no 6.8.2019).)

- De som lar seg og sine barn vaksinere, har ingen grunn til å få «ubegrunnet sykdomsangst». (- Farlig å feilinformere Vi bygget kronikken vår på solid faglig, oppdatert dokumentasjon. Det er langt farligere å bli smittet av meslinger enn å la seg vaksinere. Folk flest forstår slik informasjon.)

(Anm: Hvem villeder om meslinger? | Torstein Vik, professor emeritus i barnesykdommer, Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM), NTNU - Svein Arne Nordbø, overlege, Avdeling for mikrobiologi, St Olavs Hospital, og 1.amanuensis, IKOM, NTNU - Henrik Døllner, professor, IKOM, NTNU, og overlege Barne- og ungdomsklinikken, St Olavs Hospital. De som lar seg og sine barn vaksinere, har ingen grunn til å få «ubegrunnet sykdomsangst». Kollega Sigurd Nes beskylder oss i Aftenposten 24. juni for å komme med villedende påstander i vår kronikk 25. mai om hva som er farligst, meslingsykdommen eller vaksinen. Han påstår at kronikken har store faglige svakheter, spesielt at vi «hevder» at dødeligheten av sykdommen er 1-2 pr. 1000. Våre angivelser baserte seg imidlertid på ferske vitenskapelige oversiktsartikler og på aktuelle tall fra Tyskland. Senter for sykdomskontroll i USA (CDC) skriver faktisk nå på sine hjemmesider at 1-3 av 1000 barn «som blir smittet av meslinger vil dø av (…) komplikasjoner». I hele EU-/EØS-området døde 1-2 pr. 1000 i 2017-2018. Disse tallene er noe høyere enn tallet 1 pr. 3300, som Folkehelseinstituttet oppgir for dødeligheten i industriland. (…) Farlig å feilinformere Vi bygget kronikken vår på solid faglig, oppdatert dokumentasjon. Det er langt farligere å bli smittet av meslinger enn å la seg vaksinere. Folk flest forstår slik informasjon. (aftenposten.no 7.7.2019).)

- Villedende påstander fra fagmiljø gir en feilaktig forståelse av meslinger.

(Anm: Villedende påstander fra fagmiljø gir en feilaktig forståelse av meslinger | Sigurd Nes, Lege, spesialist i allmennmedisin, leder i Foreningen for Fritt Vaksinevalg. Dette gir et mer skremmende bilde av sykdommen. «Er meslingvaksinen farligere enn meslinger?» het en kronikk forfattet av pediatriprofessorene Torstein Vik og Henrik Døllner og overlege Svein Arne Nordbø, alle tilknyttet NTNU /St.Olav. Kronikken har store faglige svakheter og bidrar til å undergrave tilliten til fagmiljøene og skape ubegrunnet sykdomsangst. Mer skremmende bilde. Det hevdes at dødeligheten av meslinger er 1 av 500 – 1 av 1000. Dette er et tall fra CDC i USA som baserer seg på innrapporterte tilfeller og ikke den faktiske forekomsten. Dette gir et mer skremmende bilde av sykdommen. Ifølge kronikken skulle vi da ha hatt 60-120 dødsfall årlig i Norge på 1960-tallet. Folkehelseinstituttet oppgir en dødelighet på 1 av 3333, noe som tilsier ca. 19 dødsfall. Tall fra SSB over den faktiske dødeligheten for meslinger tiåret innen vi startet opp vaksineringen her i Norge i 1969 viser et snitt på tre årlige dødsfall. Dette gir en dødelighet på ca. 1 av 21.000 i snitt over hele tiårsperioden, og i den siste halvdelen 1 av 26.000. Spesialistenes påstand er derfor 52 ganger høyere enn de faktiske tallene fra SSB, som indikerer at sykdommen hos de aller fleste hadde en mild karakter, noe som samsvarer med den allmenne oppfatningen av sykdommen blant befolkningen og medisinsk ekspertise på den tiden. (…) Bivirkningene Det påstås videre at bivirkningene av vaksinene er milde og lite alvorlige. Vi mener det ikke er grunnlag for å konkludere på denne måten så lenge det nesten ikke har vært utført studier med biologisk nøytralt placebo. Oftest blir vaksinen testet mot en annen vaksine, og observasjonstiden begrenser seg til få dager. Adjuvansene har ikke blitt adekvat undersøkt og heller ikke for deres toksiske synergier. I tillegg vet vi at ca. 1 prosent av bivirkningene blir registrert, samtidig er vi vitne til en uforklarlig, men alvorlig økning av kroniske og autoimmune sykdommer. (…) At kronikkforfatterne i tillegg finner det «interessant» at tyske myndigheter vil innføre tvangsregimer, avslører en mangel på respekt for informert samtykke, som er grunnleggende i samspillet mellom pasient og helsepersonell. (aftenposten.no 24.6.2019).)

- Jo, meslinger har drept mennesker i den vestlige verden de siste 20 årene. (- I perioden 1999–2018 ble det rapportert om til sammen 127 dødsfall på grunn av meslinger i EU- og EØS-land. Klart flest dødsfall var det i Romania, etterfulgt av Frankrike og Italia.)

(Anm: Jo, meslinger har drept mennesker i den vestlige verden de siste 20 årene. Påstand [Meslinger] har ikke drept et menneske i vår vestlige verden på over 20 år (...). Heiko Santelmann @ Klassekampen, 10. mai 2019. Konklusjon Det er feil at meslinger ikke har tatt livet av noen i vestlige land på over 20 år. I perioden 1999–2018 ble det rapportert om til sammen 127 dødsfall på grunn av meslinger i EU- og EØS-land. Klart flest dødsfall var det i Romania, etterfulgt av Frankrike og Italia. (faktisk.no 24.5.2019).)

- Modernisering av overvåkingssystemer for vaksiner for å gjøre oppdagelser (påvisning) av sjeldne eller dårlig definerte uheldige hendelser bedre.

(Anm: Rebecca E Chandler, research physician. Rebecca E Chandler, research physician. Uppsala Monitoring Centre, Uppsala, Sweden. Modernisering av overvåkingssystemer for vaksiner for å gjøre oppdagelser (påvisning) av sjeldne eller dårlig definerte uheldige hendelser bedre. (Modernising vaccine surveillance systems to improve detection of rare or poorly defined adverse events.) Undersøkelser har vist at selv i land med høye vaksinasjonsrater er publikums bekymringer over sikkerheten til vaksiner ikke uvanlig. (- Det er behov for å gjennomgang nåværende infrastruktur for vaksinesikkerhet for å sikre at den er tilstrekkelig til å ta hensyn til publikums bekymringer og å vurdere hvordan forbedringer innen vitenskapen om vaksiners «legemiddelovervåkning» (pharmacovigilance) kan hjelpe. BMJ 2019;365:l2268 (Published 31 May 2019).)

(Anm: Uppsala Monitoring Centre. (A global culture of patient safety. Our ambition is to help make the world a better place for patients and their communities. Whether you are citizen, patient, scientist or professional, we hope you’ll find something interesting and useful to you on the site. We’re always pleased to hear from you; contact us here. (who-umc.org).)

- Hva skal vi gjøre med vaksinetvil?

(Anm: Editor's Choice. What should we do about vaccine hesitancy? (Hva skal vi gjøre med vaksinetvil?) With the resurgence of measles—a disease we thought had been all but conquered—gaps in vaccination coverage are gaining increasing public attention. If vaccination rates continue their downward trajectory measles may once again become endemic. What should we do in the face of growing “vaccine hesitancy,” now listed as one of the World Health Organization’s 10 threats to global health (www.who.int/emergencies/ten-threats-to-global-health-in-2019)? Should we blame the parents, censor social media, enforce vaccination through school exclusion, or penalise non-vaccination through fines or loss of benefits? BMJ 2019;365:l4044 (Published 06 June 2019).)

- »Skandalesag«: WHO tester malariavaccine uden samtykke fra børn og forældre. (- Malariavaccinen ser ud til at øge risikoen for død blandt piger, siger dansk professor.) (- Hvordan ville forældre have det med, at deres børn uvidende blev trukket ind i et kæmpeeksperiment af myndighederne? Det kan ende med at blive en katastrofe for offentlighedens tillid til vacciner og sundhedsmyndigheder,« advarer Christine Stabell Benn.)

(Anm: »Skandalesag«: WHO tester malariavaccine uden samtykke fra børn og forældre. Malariavaccinen ser ud til at øge risikoen for død blandt piger, siger dansk professor. WHO vaccinerer ifølge tidsskriftet BMJ 720.000 afrikanske børn mod malaria uden at have fået deres samtykke i en problematisk sag, der ifølge danske forskere rejser flere dilemmaer. Verdenssundhedsorganisationen WHO er i øjeblikket ved at teste en ny malariavaccine på hundredtusindvis af børn i Afrika. Ingen af børnene får dog at vide, at de er med i et forsøg. Og det er tvivlsomt, om deres forældre har fået det at vide. Selv hvis forældrene skulle have fået information om forsøget, er det uvist, om de reelt forstår, at deres børn får sprøjtet en nyudviklet vaccine ind i kroppen for at kortlægge, hvordan den virker, og hvad bivirkningerne er. Det skriver det anerkendte videnskabelige tidsskrift BMJ i en netop offentliggjort journalistisk artikel, skrevet af én af tidsskriftets redaktører. (…) »Hele sagen er i mine øjne en skandale fra ende til anden,« lyder det fra professor Christine Stabell Benn, klinisk professor i global sundhed på Klinisk Institut ved Syddansk Universitet. »Tænk, hvis vaccinen virkelig fordobler risikoen for dødelighed i piger. Hvordan ville forældre have det med, at deres børn uvidende blev trukket ind i et kæmpeeksperiment af myndighederne? Det kan ende med at blive en katastrofe for offentlighedens tillid til vacciner og sundhedsmyndigheder,« advarer Christine Stabell Benn. Professor: Et brud på globale konventioner Christine Stabell Benn får opbakning af en anden professor, Thomas Ploug, der forsker i etik ved Aalborg Universitet. (videnskab.dk 27.2.2020).)

(Anm: WHO’s malaria vaccine study represents a “serious breach of international ethical standards”. BMJ 2020;368:m734.)

- What is pharmacovigilance. (- Hva er legemiddelovervåkning.)

(Anm: What is pharmacovigilance. Pharmacovigilance is an important tool for ensuring safe and effective drugs. The purpose is to gather information about safety in clinical use and shorten the time until the safety profile of a drug is well known. Pharmacovigilance includes: - Adverse drug reactions - Interactions with other medicinal products - New effects of a medicinal product - Lack of efficacy of medicinal product – Misuse - Dependence, abuse. Pharmacovigilance takes place both at national and international level. The Norwegian Medicines Agency is actively contributing to the European Medicines Agency's Committee for pharmacovigilance, Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC). (legemiddelverket.no - Publisert: 27.06.2016 ).)

- Rabies tar 60.000 menneskeliv årlig. Det finnes ingen behandling når sykdommen først har brutt ut. (- Men vaksinering og rask behandling kan hindre at du blir syk. (Bergens Tidende): Rabies er en virusinfeksjon som spres fra dyr til mennesker.)

(Anm: Rabies tar 60.000 menneskeliv årlig. Det finnes ingen behandling når sykdommen først har brutt ut. Rabies er dødelig hvis sykdommen har brutt ut. Men vaksinering og rask behandling kan hindre at du blir syk. (Bergens Tidende): Rabies er en virusinfeksjon som spres fra dyr til mennesker. Nesten alltid er smittekilden en hund som biter eller sleiker i åpne sår. Viruset vandrer fra bittstedet via ryggmargen til hjernen, der det gir hjernebetennelse, skriver Bergens Tidende. Les også: Kvinne i 20-årene døde av rabies i Førde (aftenposten.no 8.5.2019).)

– Vil bruke 12,8 millioner på vaksinelager mot utryddet sykdom.

(Anm: Vil bruke 12,8 millioner på vaksinelager mot utryddet sykdom. Frykter koppevirus kan bli kunstig fremstilt på laboratorier og spredd «i ond hensikt». Det er 41 år siden siste registrerte tilfelle av kopper, en akutt og smittsom sykdom som gir utslett over hele kroppen, og har høy dødelighet. Regjeringen har nå besluttet å bruke 12,8 millioner kroner av revidert nasjonalbudsjett, som blir lagt frem 14. mai, til å kjøpe et vaksinelager mot sykdommen, til tross for at den ble erklært utryddet av Verdens helseorganisasjon i 1980. Bakgrunnen er at det tidligere har lyktes forskere å fremstille et kunstig koppevirus i laboratorium, blant annet i Canada i 2017. (vg.no 11.5.2019).)

- 10 myter om vaksiner. Av KARI SPETS og CAMILLA HUUSE. Tone Fredsvik Gregers fra Universitetet i Oslo, Bjarne Bjorvatn fra Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon er kildene i denne saken.

(Anm: 10 myter om vaksiner. Av KARI SPETS og CAMILLA HUUSE. Tone Fredsvik Gregers fra Universitetet i Oslo, Bjarne Bjorvatn fra Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon er kildene i denne saken. 1. Vaksiner har farlige bivirkninger Alle legemidler har bivirkninger, men de fleste ved vaksinering er milde og forbigående: Lett feber, ømhet ved stikkstedet eller kortvarig allergi. Av 824.500 doser i barnevaksinasjonsprogrammet (BVP) i 2017, kom det inn 591 meldinger om mistenkte bivirkninger. De vanligste er feber, gråt, uro og slapphet. 0,008 prosent av disse var mistenkte alvorlige bivirkninger, som allergisk reaksjon. Disse barna skrives ut fra sykehus i god form etter kort tid. Andre kan gjelde tilstander hvor vaksinen ikke har vært årsaken. Feil: FHI oppgir at ingen av meldingene fra 2017 avdekket ukjente eller nye alvorlige bivirkninger. Tallene ga ikke grunn til bekymring. (…) (vg.no 12.4.2019).)

- Tarmkreftvaksine viser lovende resultater i tidlige studier.

(Anm: Colorectal cancer vaccine has promising results in early trials. A clinical trial shows promise for a new colorectal cancer vaccine, as it caused no serious side effects while bloodwork demonstrated immune cell activation. These results appear in the Journal for ImmunoTherapy of Cancer and outline a phase 1 clinical trial. The trial set out to establish if the vaccine itself was safe and whether it activated immune cells — both aspects of which were satisfactory. This success paves the way for further study. (medicalnewstoday.com 5.5.2019).)

- Sykehus vet ikke om helsepersonell er vaksinert mot meslinger.

(Anm: Sykehus vet ikke om helsepersonell er vaksinert mot meslinger. Oslo universitetssykehus anbefaler sine ansatte å vaksinere seg, men kan ikke pålegge dem å gjøre det. – Våre klare anbefalinger er at alle ansatte ved sykehuset vaksineres mot barnesykdommene, hvis de ikke allerede er det, sier smitteoverlege ved Oslo universitetssykehus, Egil Lingaas, til Aftenposten. Sykehuset har ingen klar oversikt over de ansattes vaksinestatus, men mener helsepersonell har et moralsk ansvar for å vaksinere seg. Les også: Overlege: Svensk meslingutbrudd skremmer – en påminnelse om å vaksinere (nrk.no 4.1.2018).)

(Anm: Utvalgt helsepersonell i Oslo får gratis meslingvaksine. Alt kommunalt helsepersonell i Oslo som har kontakt med barn og unge gjennom jobben tilbys nå gratis vaksine mot meslinger. Helsemyndighetene har ingen nasjonale planer. (aftenposten.no 13.1.2018).

- Behov for MMR-vaksine – påminnelse om FHIs anbefalinger.

(Anm: Behov for MMR-vaksine – påminnelse om FHIs anbefalinger. Folkehelseinstituttet får for tiden mange henvendelser med spørsmål om gjeldende råd for MMR-vaksinasjon. Du finner informasjon om MMR-vaksine til voksne og vurdering av vaksine før reise på www.fhi.no: - MMR-vaksine før reisen? - Oppfriskningsvaksiner til voksne (fhi.no 28.3.2019).)

- Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre.

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. Et nyt studie viser, at folk med yderligtgående politiske synspunkter har sværere ved at se, når de tager fejl. (- Resultatet viste, at de, der havde ekstreme holdninger, var mere sikre på, at de havde ret, selvom de tog fejl.) (- Ifølge Steve Fleming er de, der har ekstreme holdninger, også er mindre villige til at ændre mening, selvom de får beviser for, at de tager fejl. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Ny undersøgelse giver bud på, hvorfor vaccinemodstandere tror, at de ved bedre end eksperter.

- Ny undersøgelse giver bud på, hvorfor vaccinemodstandere tror, at de ved bedre end eksperter. Den dybt vaccineskeptiske bevægelse i USA har store konsekvenser for vaccine-politikken og mange forældres holdning. Hvorfor tror vaccineskeptikerne, at de ved bedst? (…) Historien kort Vaccination er én af folkesundhedens største succeshistorier, og der er bred videnskabelig konsensus om vaccinernes sikkerhed. Alligevel nægter eller udskyder mange forældre at lade deres børn vaccinere. Hvad ligger til grund for den stigende skepsis? Nyt studie gransker årsagerne. (videnskab.dk 7.1.2019).)

- Helsedirektøren: – Uforsvarlig at uvaksinert helsepersonell kan smitte sårbare pasienter med meslinger. – I verste fall kan smittet helsepersonell utsette pasienter for stor risiko, advarer helsedirektør Bjørn Guldvog.

(Anm: Helsedirektøren: – Uforsvarlig at uvaksinert helsepersonell kan smitte sårbare pasienter med meslinger. – I verste fall kan smittet helsepersonell utsette pasienter for stor risiko, advarer helsedirektør Bjørn Guldvog. – Oppfordringen om vaksinasjon av helsepersonell gjelder i høy grad fremdeles, med tusenvis av smittede i meslingutbrudd i Europa, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Meslingtilfellet i Oslo som Aftenposten skrev om mandag, gjelder en ansatt på Legevakten i Oslo som kan ha blitt smittet av en pasient. Vedkommende var kun «delvis vaksinert» mot den svært smittsomme sykdommen. Legevakten har vært i kontakt med en rekke personer som var i kontakt med den ansatte denne dagen, opplyste smittevernoverlege Tore Steen til NRK tirsdag morgen. (aftenposten.no 20.3.2019).)

- Usikker på vaksiner? Les denne saken nå! - Risikoen ved ikke å vaksinere seg er enormt mye større enn risikoen for de eventuelle bivirkningene, sier biolog.

(Anm: Kathrine Humberset. Usikker på vaksiner? Les denne saken nå! - Risikoen ved ikke å vaksinere seg er enormt mye større enn risikoen for de eventuelle bivirkningene, sier biolog. Tidligere denne måneden ble det påvist ett tilfelle av meslinger i Oslo. I februar i fjor ble det meldt om tre tilfeller av meslinger på Østlandet. De smittede var uvaksinerte og hadde vært i utlandet. Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykker bekymring for at foreldre bevisst unngår å vaksinere barna sine. Vi stilte biologen og eksperten Tone Fredsvik Gregers fem spørsmål om vaksiner. (aftenposten.no 28.3.2019).)

- Vaksineskepsisen er livsfarlig.

(Anm: Vaksineskepsisen er livsfarlig. Verdens helseorganisasjon forteller oss at vaksinemotstand er en av de største truslene mot folkehelsen i 2019. Det finnes et vaksinasjonsprogram. Følg det! (dagsavisen.no 19.3.2019).)

- Aftenposten mener: Kravet om vaksine må styrkes. Vaksiner er et av de rimeligste og mest effektive tiltakene for god folkehelse. Vaksiner har revolusjonert den globale helsetilstanden.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Kravet om vaksine må styrkes. Vaksiner er et av de rimeligste og mest effektive tiltakene for god folkehelse. Vaksiner har revolusjonert den globale helsetilstanden. Heldige er de barna som får mulighet til å bli vaksinert. Og heldige er de landene der innbyggerne forstår verdien av vaksiner og av at så mange som mulig slutter opp om de offentlige vaksinasjonsprogrammene. Likevel, det er en trend i vestlige land at vaksineskepsis fester seg. Verdens helseorganisasjon (WHO) utpekte vaksineskepsis som en av de ti største truslene mot god helse globalt i 2019. Meslinger er en av sykdommene som var så å si utryddet i flere land i Europa, men forekomstene dukker nå opp hyppigere. Helsedirektøren: Uforsvarlig med uvaksinert helsepersonell (aftenposten.no 20.3.2019).)

- Slik vet du om du er immun mot meslinger. Alle som har fulgt det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet eller har hatt meslinger, er immun mot sykdommen.

(Anm: Slik vet du om du er immun mot meslinger. Alle som har fulgt det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet eller har hatt meslinger, er immun mot sykdommen. (…) Overlege på Folkehelseinstituttet, Margrethe Greve-Isdahl understreker at vaksinasjonsdekningen blant barn og unge i Norge er svært god. Derfor er det ingen grunn til panikk, mener hun. – Det at vi nå har fått ett tilfelle av meslinger i Oslo, betyr ikke at hele Oslo er utsatt for smitte. Ettersom vi har den høye vaksinasjonsdekningen som vi har her til lands, så er det liten grunn til å tro at vi vil få veldig mange sekundærtilfeller, sier Greve-Isdahl. (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Meslinger! Det er alarm! (- Jeg har tre påstander: (…).)

(Anm: Meslinger! Det er alarm! | Preben Aavitsland, kommuneoverlege, Arendal og Froland og overlege, Folkehelseinstituttet. Vi kommer til å oppleve tilfeller av meslinger nesten hvert år fremover. Det betyr ikke at vaksinasjonsdekningen er dårlig eller at folkehelsen er truet. Da en medarbeider ved Oslo legevakt nylig ble syk med meslinger, gikk alarmen. Sosiale medier flommet over av ukvemsord mot uvaksinerte, politikere kappløp mot nærmeste NRK-studio for å foreslå tvungen vaksinasjon, Helsedirektoratet rykket ut, innbyggere løp til fastlegen for å bli vaksinert, og lederskribenter hamret løs på tastaturet. Det er alarm! Pust med magen Kan vi ikke bare ta ett skritt tilbake og puste med magen? Her er mitt forsøk, på vegne av vanvittig mange, på å fremme en nøktern debatt. Jeg har tre påstander: (…) (aftenposten.no 31.3.2019).)

- Frp-forslag før landsmøtet: Vaksinér alle! (- Ingen bør slippe unna vaksiner, foreslår Frps helsepolitiker Åshild Bruun-Gundersen og Trøndelag Frp før landsmøtet.) (– Politiet og helsemyndighetene må her samarbeide.)

(Anm: Frp-forslag før landsmøtet: Vaksinér alle!  Ingen bør slippe unna vaksiner, foreslår Frps helsepolitiker Åshild Bruun-Gundersen og Trøndelag Frp før landsmøtet. – For å minimere sjansene for nye utbrudd av meslinger og andre alvorlige sykdommer, ber landsmøtet stortingsgruppen og regjeringen jobbe for å gjøre vaksinasjonsprogrammet obligatorisk for alle barn og helsepersonell, foreslår Trøndelag Frp. Landsstyret i Frp har allerede stilt seg bak forslaget, som også innebærer at alle flyktninger, asylsøkere og nyankomne til Norge skal tilbys vaksinasjon ved første mulige anledning. De skal også sjekkes innen tre dager etter ankomst Norge. (…) – Politiet og helsemyndighetene må her samarbeide. (vg.no 4.6.2019).)

-  Vi kan forebygge meslinger med frivillig vaksinasjon. (- Tall fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK viser at 96 prosent av toåringer er vaksinert mot meslinger. Blant 16-åringer er 97 prosent vaksinert, og 92 prosent har fått to doser som anbefalt.)

(Anm: Vi kan forebygge meslinger med frivillig vaksinasjon | Didrik F. Vestrheim, avdelingsdirektør, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet - Camilla Stoltenberg, direktør, Folkehelseinstituttet. I dag publiseres vaksinasjonsdekningen i Norge for 2018. Oppslutningen om vaksinasjon er høy, og vaksinasjonsdekningen fortsetter å stige. Verdens helseorganisasjon vil stoppe spredning av meslinger i Europa, men utviklingen går feil vei. I Norge har vi nådd målet. Vi har ingen vedvarende smitte, og kun sporadisk blir noen syke. Men enkelttilfeller skaper overskrifter. Utbrudd av meslinger minner oss om behovet for beskyttelse og fortjener oppmerksomhet. Situasjonen i Norge kan forandre seg, og utviklingen må følges nøye. Det siste året har flere fremmet forslag om bruk av tvang for å sikre høy vaksinasjonsdekning. I Norge har vi oppnådd høy vaksinasjonsdekning gjennom frivillighet. Vi tror dette skyldes åpen, redelig og aktiv informasjon og tillit til helsetjenesten.  Kunnskap basert på erfaringer fra andre land, tyder på at frivillighet virker bedre enn tvang. Nye tall i dag I dag publiseres vaksinasjonsdekningen i Norge for 2018. (…) Tall fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK viser at 96 prosent av toåringer er vaksinert mot meslinger. Blant 16-åringer er 97 prosent vaksinert, og 92 prosent har fått to doser som anbefalt. Landsgjennomsnittet har vært stabilt høyt i flere år, men det er forskjeller mellom kommuner og bydeler. (aftenposten.no 12.4.2019).)

-  Tvång kan leda till mindre vaccinering i stället för mer.

(Anm: Tvång kan leda till mindre vaccinering i stället för mer. Läkemedelsvärldens Helene Wallskär bloggar om det omskrivna stödet för obligatorisk barnvaccinering. I dagens redaktionsblogg skriver Helene Wallskär om Som-studiens fråga om införande av obligatoriskt vaccinationsprogram för barn i Sverige. Nästan tre av fyra tillfrågade stödde förslaget. Men vore en vaccinationsplikt verkligen en god idé? Eller finns det risk att effekten av en sådan lag på sikt snarare blir att vaccinationstäckningen minskar? (lakemedelsvarlden.se 11.4.2019).)

- Pharmadanmark: Tvangsvaccinering puster til vaccineskepsis. Debat: Tvangsvaccinering bør ikke indgå i den nye epidemilov, for det kan skærpe mistroen til vacciner i befolkningen og i sidste ende gå ud over folkesundheden, skriver Rikke Løvig Simonsen. (- Et skadeligt signal.) (- Men alene det signal, der ligger i at tale om tvang i forbindelse med vaccination, er misforstået og skadeligt. Det kan alvorligt underminere tiltroen til og forståelsen for det gavnlige i vacciner i befolkningen.) (- Der må ikke graves grøfter imellem borgerne på den ene side og politikere og sundhedsprofessionelle på den anden side, når det handler om brugen af vacciner.)

(Anm: Pharmadanmark: Tvangsvaccinering puster til vaccineskepsis. Debat: Tvangsvaccinering bør ikke indgå i den nye epidemilov, for det kan skærpe mistroen til vacciner i befolkningen og i sidste ende gå ud over folkesundheden, skriver Rikke Løvig Simonsen. Af Rikke Løvig Simonsen Formand, Fagforeningen Pharmadanmark Meget tyder på, at vi inden længe kan gå i gang med at vaccinere imod covid-19, hvilket de fleste danskere sikkert glæder sig til, da det vil betyde en tilbagevenden til en mere almindelig hverdag. Det er selvsagt vigtigt, at borgerne føler sig trygge ved – og fuldt oplyste om – de kommende vacciner. I den sammenhæng er regeringens forslag til ny epidemilov bekymrende, fordi den lægger op til, at sundhedsministeren kan kræve tvangsvaccination for at inddæmme udbredelse af farlig eller såkaldt samfundskritisk sygdom. Det er endnu uklart, om elementet af tvang fortsat vil være at finde i lovforslaget, når regeringen som lovet har justeret det. Det vil forhåbentlig ikke være tilfældet, for tvang er problematisk i forhold til den enkeltes retssikkerhed og må under alle omstændigheder kun være en sidste udvej. (...) Der er med andre ord absolut ikke grund til at puste til den skepsis og tvivl, som nogle borgere føler, ved at vedtage lovgivning, som tvinger folk til at blive vaccineret. Der er med andre ord absolut ikke grund til at puste til den skepsis og tvivl, som nogle borgere føler, ved at vedtage lovgivning, som tvinger folk til at blive vaccineret. Der må ikke graves grøfter imellem borgerne på den ene side og politikere og sundhedsprofessionelle på den anden side, når det handler om brugen af vacciner. (altinget.dk 3.12.2020 -Sundheds- og Ældreministeriet).)

- Krever vaksinering av helsepersonell: – Jobber du med syke personer skal du ikke være en risiko for dem. Etter at det mandag ble påvist meslingutbrudd hos en ansatt på legevakten i Oslo, har diskusjonen om obligatorisk vaksinasjon av helsepersonell blusset opp igjen.

(Anm: Krever vaksinering av helsepersonell: – Jobber du med syke personer skal du ikke være en risiko for dem. Etter at det mandag ble påvist meslingutbrudd hos en ansatt på legevakten i Oslo, har diskusjonen om obligatorisk vaksinasjon av helsepersonell blusset opp igjen. I februar 2018 ble det påvist meslingsmitte hos tre personer. En av de smittede var en helsearbeider fra Vestvågøy. Den gang gikk Stensland, som er Høyres helsepolitiske talsperson, hardt ut og krevde at helsepersonell skulle vaksineres i tråd med vaksinasjonsprogrammet. Nå gjør han det nok en gang, etter at det mandag ble påvist meslingutbruddhos en ansatt på legevakten i Oslo: – Når du jobber innen helse er det aldri gøy å si «hva var det jeg sa». Nå er jeg dessverre nødt til å bruke det uttrykket, sier Stensland til VG. (vg.no 20.3.2019).)

- Audun Stensland (14) er født med hjertefeil: – Vaksiner handler ikke bare om deg selv.

(Anm: Audun Stensland (14) er født med hjertefeil: – Vaksiner handler ikke bare om deg selv. Audun Stensland (14) ble født med en alvorlig hjertefeil som gjorde han spesielt mottakelig for smittsomme sykdommer. – De som ikke tåler vaksine, rammes hardest, sier han til VG. VG har tidligere skrevet at høyre-representant Sveinung Stensland har en 14 år gammel sønn som lever med hjertesykdom, og som er i risikosonen for smittsomme infeksjoner. Nå forteller Audun (14) for første gang hvorfor han opplever å være et såkalt «risikobarn». (vg.no 20.4.2019).)

- Kaja er avhengig av at du vaksinerer deg. I Norge er det en økende forekomst av barnesykdommene tuberkulose, kikhoste og meslinger.

(Anm: Kaja er avhengig av at du vaksinerer deg. I Norge er det en økende forekomst av barnesykdommene tuberkulose, kikhoste og meslinger. Kaja Pedersen (34) er født med en primær immunsvikt. Sykdommen hypogammaglobulinemi gjør at kroppens immunforsvar ikke kjenner igjen bakterier og dermed ikke klarer å beskytte seg mot bakterielle infeksjoner. – Samtidig er immunforsvaret svekket, noe som gjør at når man først får et virus blir man ofte sykere og syk i en lengre periode. Pedersen forteller at på grunn av sykdommen er det flere vaksiner hun ikke kan ta. En av dem er MMR-vaksinen mot meslinger. Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi har. Hun er dermed avhengig av at de rundt henne har vaksinert seg. (vg.no 20.3.2019).)

- Faktisk helt sant: Meslinger kan i verste fall være dødelig.

(Anm: Faktisk helt sant: Meslinger kan i verste fall være dødelig. Eva Brox i Norsk immunsviktforening sier til NRK at meslinger kan bety døden. Det er helt riktig. Faktasjekk «I verste fall kan meslingsmitte bety døden.» Eva Brox, Norsk Immunsviktforening, 5. januar 2018 Dette er faktisk helt sant. Konklusjon Meslinger tok i 2016 livet av nesten 90 000 personer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I Europa er det registrert 40 dødsfall de siste to årene. Selv om det ikke har dødd noen av meslinger i Norge siden 1989, kan sykdommen være dødelig også her til lands. Små barn og personer med dårlig immunforsvar er særlig utsatt for smitte. (vg.no 10.1.2018).)

(Anm: Camilla Viken, generalsekretær, UNICEF NorgeVaksine-nekt er brudd på barns rettigheter. Hvert år dør flere millioner barn av sykdommer som kunne vært unngått dersom barna var vaksinerte. Det er de aller minste og svakeste som rammes hardest av vaksinenekt. (nrk.no 11.1.2018).)

- Doctor Who Fooled The World: Et utdrag fra Brian Deers nye bok om Andrew Wakefield.

(Anm: The Doctor Who Fooled The World: An excerpt from Brian Deer’s new book about Andrew Wakefield. Retraction Watch readers are no doubt familiar with the case of Andrew Wakefield, the former gastroenterologist who led a 1998 paper in The Lancet — now retracted — that led him to claim a link between the MMR vaccine and autism. It was journalist Brian Deer who revealed the true details of that work, and in this excerpt from his new book, The Doctor Who Fooled the World, released today in the U.S., Deer reports on Wakefield’s formative years. (retractionwatch.com 29.9.2020).)

- Stor studie fastslår at det er ingen sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme. MMR-vaksinen øker ikke barns risiko for å utvikle autisme. (- I 1998 ble det publisert en kontroversiell studie av blant annet Andrew Wakefield i tidsskriftet The Lancet, som hevdet at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.)

(Anm: Stor studie fastslår at det er ingen sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme. MMR-vaksinen øker ikke barns risiko for å utvikle autisme. Det viser en stor studie publisert i det medisinske tidsskriftet Annals of Internal Medicine. Forskningsjuks i 1998 MMR står for meslinger (measles), kusma (mumps) og røde hunder (rubella). MMR-vaksinen beskytter barnet mot disse sykdommene. Vaksinen gis ved 15 måneder og 11-12 års (6. klasse) alder. I 1998 ble det publisert en kontroversiell studie av blant annet Andrew Wakefield i tidsskriftet The Lancet, som hevdet at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Først i 2004 ble forskningen avslørt som svindel og forfalskning. Wakefield ble i 2010 fradømt retten til å praktisere som lege i Storbritannia. Men forskningsjukset førte til skepsis mot vaksinen blant foreldre. Senere studier har motbevist at det er noen sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, men skepsisen finnes fremdeles. Denne nye studien er nok et bevis på at autisme ikke kan kobles til vaksinen. (nhi.no 13.3.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Measles, Mumps, Rubella Vaccination and Autism: A Nationwide Cohort Study. (…) Primary Funding Source: Novo Nordisk Foundation and Danish Ministry of Health. Ann Intern Med. 2019 Mar 5.)

- WHO advarer: Antallet af mæslingetilfælde er årtiets højeste.

(Anm: WHO advarer: Antallet af mæslingetilfælde er årtiets højeste. Flere end 41.000 børn og voksne i Europa er blevet smittet med mæslinger i løbet af årets første seks måneder. På bare seks måneder har antallet af mæslingetilfælde i Europa langt oversteget det samlede antal for hvert år i dette årti. Det oplyser Verdenssundhedsorganisationen, WHO. I løbet af årets første seks måneder blev 41.000 børn og voksne således smittet med sygdommen. Heraf døde mindst 37. Endnu en dansker er blevet smittet med mæslinger I 2016 blev 5.273 personer smittet, det var det laveste antal siden 2010. Året efter ramte sygdommen 23.927 personer. (jyllands-posten.dk 20.8.2018).)

- Meslinger. - Et spørsmål om tid før liv går tapt. Lege slår alarm om spredning av meslinger. Lørdag kunne Folkehelseinstituttet opplyse om et nytt tilfelle av den dødelige sykdommen meslinger i Norge. Antall tilfeller har økt fra null i 2016 til 12 i fjor.

(Anm: Meslinger. - Et spørsmål om tid før liv går tapt. Lege slår alarm om spredning av meslinger. Lørdag kunne Folkehelseinstituttet opplyse om et nytt tilfelle av den dødelige sykdommen meslinger i Norge. Antall tilfeller har økt fra null i 2016 til 12 i fjor. Koblet opp mot den globale økningen er dette dramatisk, mener fastlege Kaveh Rashidi. - Det er snakk om en nærmest utryddet sykdom som har begynt å spre seg igjen. Antallet som blir smittet og som dør stiger i Europa, det er en skummel utvikling. Det kan være et spørsmål om tid før liv går tapt også her i Norge, selv om det foreløpig ikke er noen som har mistet livet her til lands, sier han til Dagbladet. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Meslinger gjør comeback. Vaksinemotstandere er ikke den eneste grunnen.

(Anm: Measles Is Making a Comeback. Anti-Vaxxers Aren't the Only Reason. Measles Is Returning to a Range of Places — But Not for the Same Reasons. By now, measles ought to be optional. As long as parents are conscientious and governments are competent, no child has to contract the sometimes fatal disease again. But across Europe and in the U.S., that’s not what’s happening. (time.com 23.8.2018).)

– Vaksinemotstand er en av verdens ti største helsetrusler i 2019.

(Anm: – Vaksinemotstand er en av verdens ti største helsetrusler i 2019. Vaksinemotstand er en av verdens ti største helsetrusler i 2019, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Det bekymrer UNICEFs generalsekretær Camilla Viken. (…) I lys av den alarmerende utviklingen har organisasjonen plassert vaksinemotstand på listen over det de mener utgjør de ti største truslene mot den globale helsen i 2019. – Dette er svært alvorlig, sier generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge til NTB. (…) Les også: Oslo vurderer vaksinetvang (…) Hun påpeker også at man bryter andres rettigheter dersom man selv lar være å bli vaksinert. (…) WHO publiserte nylig en rapport som viste at antall barn som dør av meslinger er redusert med 84 prosent siden år 2000 på grunn av vaksinering. (…) Klar tale – Det vi vet, og det WHO skriver, er at man snakker om velprøvde vaksiner med minimale bivirkninger. Bivirkningene er små sammenlignet med de eventuelle konsekvensene dersom man ikke vaksineres, sier Viken som er bekymret over utviklingen av vaksinemotstand. Hun er klar i sin tale og presiserer tydelig at vaksine er en livredder, som forhindrer barn i å få alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser. (NTB) (dagsavisen.no 28.1.2019).)

– Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner.

(Anm: – Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner. (…) Nå sitter hun med hendene rundt en kaffekopp med skriften «Vaccibody, the first 10 years». (…) Totalt vil Vaccibody motta rundt 7 milliarder de neste årene. (…) – Det jeg synes er gøy, er rollen mellom pasienter, leger og investorer. Den som legger en strategi som tjener alle parter, og ikke minst sluttbrukeren: Pasienten. Og det er gøy å jobbe med mennesker som vil noe og som tar ansvar. (e24.no 25.10.2020).)

- Norsk bioteknologiselskap lager ny kreftvaksine: – Dette er stort. Et norsk bioteknologiselskap jobber med å utvikle en vaksine mot aggressiv kreft. (- Det som skiller den kommende vaksinen fra HPV-vaksinen som allerede er på markedet, er at denne skal fungere på pasienter som allerede har aggressiv kreft.)

(Anm: Norsk bioteknologiselskap lager ny kreftvaksine: – Dette er stort. Et norsk bioteknologiselskap jobber med å utvikle en vaksine mot aggressiv kreft. – Det er et stort steg for kreftforskningen, sier Kjetil Taskén, leder for institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus. I 2011 ble kreftbehandling revolusjonert med immunbaserte behandlinger. James P. Allison og Tasuku Honjo ble tildelt nobelprisen i medisin i 2018 for teknologien som gjorde det hele mulig. Nobelkomiteen mener arbeidet med å snu immunforsvaret mot kreftcellene har gitt verden en helt ny måte å behandle kreft på. Nå har et lite norsk bioteknologiselskap, Vaccibody, tatt enda et skritt mot fremtiden. Sammen med det internasjonale legemiddelfirmaet Roche har de inngått et samarbeid for å utvikle en vaksine mot aggressiv livmorhalskreft. Det som skiller den kommende vaksinen fra HPV-vaksinen som allerede er på markedet, er at denne skal fungere på pasienter som allerede har aggressiv kreft. Det er et stort steg for kreftforskningen, ifølge Kjetil Taskén, leder for institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus. (…) Dersom vaksinen har en dramatisk effekt, kan man komme fortere inn på markedet og begynne å behandle pasienter. Fungerer vaksinen bra, kan man derfor forvente å se den på markedet mellom år 2023 og 2025. – Det er flere andre som går den veien nå, fordi forståelsen for immunterapi har kommet i det siste. Tidligere har mange kreftvaksiner stanget mot veggen fordi man har forsøkt å få immunforsvaret til å reagere på kreftceller samtidig som friske celler. Og det er vanskelig. (tv2.no 14.3.2019).)

- Forskere: Misinformation om HPV-vaccinen kan udløse 45 unødvendige dødsfald. Tusindvis af danske piger valgte HPV-vaccinen fra efter dårlig omtale i medierne. (- Løst overslag: 180 syge, 45 døde uden vaccine.) (- Det har forskere regnet sig frem til i et nyt studie.)

(Anm: Forskere: Misinformation om HPV-vaccinen kan udløse 45 unødvendige dødsfald. Tusindvis af danske piger valgte HPV-vaccinen fra efter dårlig omtale i medierne. I værste fald betyder det kræfttilfælde og dødsfald, som kunne være undgået, lyder det i nyt studie. (…) Løst overslag: 180 syge, 45 døde uden vaccine Hvis andelen af vaccinerede i stedet havde ligget stabilt over årene, ville 26.000 flere piger være blevet vaccineret. Det har forskere regnet sig frem til i et nyt studie. Statistisk set vil 180 af dem i værste fald udvikle livmoderhalskræft, som ifølge forskerne kunne være undgået med HPV-vaccinen. (…) HPV-vaccinen HPV-vaccinen blev indført i Danmark i 2009 og er løbende blevet opgraderet. Den beskytter mod Humant Papilloma Virus, som kan udløse livmoderhalskræft og andre kræfttyper. Den beskytter også mod kønsvorter - og ifølge professor Allan Randrup Thomsen potentielt også mod visse kræftformer i svælget, som er forbundet med HPV-infektion. (videnskab.dk 10.1.2020).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Studie: Norge henger etter på HPV-beskyttelse. (– Norge ligger dessverre et stykke bak land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med, sier forsker Mari Nygård ved Kreftregisteret , som er medforfatter på Lancet-artikkelen.)

(Anm: Studie: Norge henger etter på HPV-beskyttelse. HPV-vaksinasjonen beskytter bedre desto bredere vaksinasjonsprogrammet er. Norge er litt etter land vi liker å sammenligne oss med, viser en studie i Lancet. (…) – Norge ligger dessverre et stykke bak land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med, sier forsker Mari Nygård ved Kreftregisteret , som er medforfatter på Lancet-artikkelen. (…) Nygård vil likevel ikke si at en feil er begått ved at Norge ikke innførte vaksinen bredere og raskere, sett i lys at det fremdeles hersket usikkerhet rundt den beskyttende effekten da vaksinen var ny. – Sånn sett bør vi nok være fornøyde med at programmet ble innført såpass tidlig som det tross alt ble i Norge, sier Nygård. (aftenposten.no 28.6.2019).)

- Nyt kæmpestudie af HPV-vaccine: Infektioner og celleforandringer fortsætter med at falde.

(Anm: Nyt kæmpestudie af HPV-vaccine: Infektioner og celleforandringer fortsætter med at falde. Ny, stor gennemgang viser, at antallet af HPV-infektioner, kønsvorter og kræftfremkaldende celleforandringer fortsætter med at falde i lande med vaccinationsprogrammer. HPV-vaccination har over de sidste 8-9 år sænket tilfælde af de to mest kræftfremkaldende HPV-typer med 83 procent hos 13-19-årige piger og 66 procent hos 20-24-årige kvinder (videnskab.dk 27.6.2019).)

- Debatt: Vaksiner. Vaksiner er dyrt - og betalingsevnen lav. Midt mellom manglende markeder, store kostnader for utvikling og behov for kompetanse som ellers dreies mot mer lukrative markeder, står CEPI. (- Vaksiner for rike land blir prioritert.)

(Anm: Av Frederik Kristensen, viseadm. direktør  Gunnstein Norheim, dir., avd for vaksineforskning, CEPI, OsloDebatt: Vaksiner. Vaksiner er dyrt - og betalingsevnen lav. Midt mellom manglende markeder, store kostnader for utvikling og behov for kompetanse som ellers dreies mot mer lukrative markeder, står CEPI. TILGJENGELIGHET: Vi forstår bekymringen for at vaksinene ikke skal bli tilgjengelige til en pris lavinntektsland har råd til. Enda verre er det om vaksinene ikke blir tilgjengelige i det hele tatt, skriver innsenderne. (…) - Debatt: Vaksiner. Vaksiner er dyrt - og betalingsevnen lav. Midt mellom manglende markeder, store kostnader for utvikling og behov for kompetanse som ellers dreies mot mer lukrative markeder, står CEPI. (- Vaksiner for rike land blir prioritert.) (dagbladet.no 14.3.2019).)

- Leger uten grenser langer ut etter koalisjon som arbeider med vaksineutvikling. En feide har brutt ut mellom Coalition for Epidemic Preparedness Innovations og Leger Uten Grenser (Doctors Without Borders), som anklager den offentlig-private koalisjonen viet til vaksineutvikling for å vanne ut en politikk for rettferdig tilgang til enkelte behandlinger.

(Anm: Doctors Without Borders blasts coalition working on vaccine development. Afeud has broken out between the Coalition for Epidemic Preparedness Innovations and Doctors Without Borders, which accused the public-private coalition devoted to vaccine development of watering down a policy for equitable access to any treatments. Despite several pleas by Doctors Without Borders, CEPI declined to reinstate portions of its original access policy. The guidelines were adopted at the time the coalition was created in 2017 in the wake of the Ebola virus, with backing from the Bill and Melinda Gates Foundation and several governments, among others. (statnews.com 16.3.2019).)

(Anm: Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Vi hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. (legerutengrenser.no).)

- Legemiddelindustriens ødelagte rykte bidrar til å fyre opp under antivaksinebevegelsen. (- Public confidence in pharmaceutical companies is at an all-time low.)

(Anm: Pharma’s tarnished reputation helps fuel the anti-vaccine movement. Public confidence in pharmaceutical companies is at an all-time low. In the 1950s it was quite high, thanks in part to Dr. Jonas Salk, who developed the polio vaccine. In this 1952 file photo, mothers stand by as their children wait to be vaccinated against polio. (…) Pharma companies became among the most admired (as well as the most profitable) businesses in America. In the last half of the 20th century, they brought to market a cornucopia of medicines that combatted previously untreatable diseases. Drugs were developed for heart disease, rheumatoid arthritis, high blood pressure, anxiety, pain, bacterial infections, asthma, contraceptives, cancer. The 1990s brought the first drugs based on recombinant DNA technology, adding a large number of new treatments to fight disease. Pharma companies also developed vaccines. (…) Then came the scandals. They haven’t involved just one company. Over the past two decades, we’ve seen scores of pharma and biotech companies hauled into court for a variety of serious, and in some cases deadly, infractions. What kinds of high crimes and misdemeanors have poisoned the well of public opinion? Here’s a sample from just the last few years: - Obscene price hikes on older drugs (Turing/Marathon/AMAG Pharmaceuticals) - Shorting supplies of cancer drugs in order to raise prices (Aspen Pharmacare) - Sketchy accounting/business practices to boost sales figures (Valeant) - Faking cancer drug data (Acerta) - “Giving” a drug to a Native American tribe solely to protect its patents (Allergan) - Using university “donations” to boost business (NantHealth) - Failure to warn about serious drug risks on product label (Roche’s Actemra) - Losing a patent infringement lawsuit because of unethical behavior (Merck) - Bungling a clinical trial that led to one death and multiple illnesses (Bial/Biotrail) - Contributing to and profiteering from the opioid crisis (Purdue Pharma) - Medicare fraud (Companion DX Reference Lab, Natural Molecular) - Bribing doctors to prescribe opioids (Insys Therapeutics) - Profiting from legal insider trading (Seres Therapeutics) - Bribing health officials in China (GlaxoSmithKline) - Data falsification in an academic paper (Amgen) - Seeking favors by hiring Donald Trump’s personal attorney (Novartis) - Failing to disclose required clinical trial results (multiple companies) - Deceptive business practices in drug marketing (Astellas) More widely reported are the stories about drugs pulled off the market due to safety concerns (multiple companies), or ones that reveal how pharma payments influence doctors’ prescribing habits for brand-name drugs (multiple companies). Finally, let’s look at criminal and civil penalties (both state and federal) racked up by the industry over the last couple of decades. According to a Public Citizen analysis, the industry settled 373 cases between 1991 and 2012, paying $35.7 billion for numerous violations. These cases included illegal off-label marketing, overcharging Medicare and Medicaid, kickbacks, concealing data, and poor manufacturing practices. The largest penalties weren’t levied on obscure companies nobody’s ever heard of. They fell squarely on the shoulders of Big Pharma: GlaxoSmithKline, Pfizer, Johnson & Johnson, Merck, Abbott, Eli Lilly, Novartis, AstraZeneca, Bristol-Myers Squibb, and others. These various offenses have, not surprisingly, led to pharma being portrayed as the villain in numerous movies and TV shows. The pharma industry has established a solid history of shooting itself in both feet via the number and size of these scandals. I’ve suggested over the years that the industry adopt a set of well-defined ethics policies. The response? Rather than try to repair the damage, the industry has simply decided that its monopoly pricing power provides the ultimate insulation from criticism. (statnews.com 26.2.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Trods markante udmeldinger: Ingen nye beviser mod HPV-vacciner. En ny ph.d.-afhandling er blevet omtalt som bevis på, at HPV-vacciner skader. Reelt afslører den dog intet nyt på den front, vurderer flere danske forskere. (- Der er givet enkelte mennesker, som får bivirkninger, og dem må vi tage os godt af og måske give erstatninger,« siger Allan Randrup Thomsen til Videnskab.dk.)

(Anm: Trods markante udmeldinger: Ingen nye beviser mod HPV-vacciner. En ny ph.d.-afhandling er blevet omtalt som bevis på, at HPV-vacciner skader. Reelt afslører den dog intet nyt på den front, vurderer flere danske forskere. (…) Der er givet enkelte mennesker, som får bivirkninger, og dem må vi tage os godt af og måske give erstatninger,« siger Allan Randrup Thomsen til Videnskab.dk. (…) Kåre Mølbak og Allan Randrup Thomsen mener, at det er langt mere interessant, at Lars Jørgensen har afdækket: 1. hvor ringe medicinalvirksomheder har været til at opfange bivirkninger og rapportere ordentligt om dem til EMA, og 2. at EMA har været tilsvarende dårlige til at gennemse de kliniske studierapporter hos medicinalvirksomhederne. Samtidig afslører afhandlingen, at det er mere end normalt svært at finde rundt i junglen af data. Oplysninger fra både medicinalindustri og EMA er blevet udleveret i spredte, små stumper. Mange gange er de endda blevet overstreget, altså censureret, af virksomheden bag. Oven i hatten er rammerne for indsamling af data løse. Visse studierapporter har for eksempel kun registreret bivirkninger hos deltagerne i 14 dage og siger derfor intet om bivirkninger på længere sigt. »Der er brug for mere systematisk transparens omkring adgangen til de her data. Det er interessant at få afdækket, hvilke informationer man får adgang til, når man går tilbage i kilderne, i forhold til, når man læser de videnskabelige artikler. Når jeg læser rapporten, er det dér, jeg synes, den bibringer noget spændende,« siger Allan Randrup Thomsen. (videnskab.dk 14.3.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

- Vaksinemotstand. Jeg ønsker meg en mer forsonlig holdning overfor berettiget kritikk av medisinsk utøvelse, også vaksiner. Men husk å ta influensavaksinen!

(Anm: Vaksinemotstand. Jeg ønsker meg en mer forsonlig holdning overfor berettiget kritikk av medisinsk utøvelse, også vaksiner. Men husk å ta influensavaksinen! (…) TVILEN, IKKE TROEN. Peter C. Gøtzsche, en av grunnleggerne av Cochrane Library, mener at bruken av ordet kontroversielt om slik kritikk er helt bak mål. Han mener det er vitenskapens gjøren og laden å utfordre etablerte sannheter. Europa-redaktøren i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Annals of Internal Medicine i USA er for tiden norsk, og redaktør Michael Bretthauer har skrevet at det er tvilen, ikke troen, som er grunnpilaren i medisinsk forskning og klinisk praksis, riktignok i en sak som omhandlet organiseringen av tarmkreftscreening». (dagensmedisin.no 17.11.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner.

(Anm: Facebook og Youtube slår ned på vaksinemotstand. Etter flere alvorlige meslingutbrudd tar Facebook og Youtube grep for å bremse spredningen av feilinformasjon om vaksiner. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i januar fast at såkalt vaksineskepsis er en av de ti største truslene mot verdenshelsen i 2019. Spredningen av feilinformasjon og konspirasjonsteorier om vaksiner foregår i stor grad på steder som Facebook og Youtube, som allerede har vært nødt til å gjøre endringer som følge av bølgen av falske nyheter de siste årene. (…) Samtidig vil Facebook sørge for at innlegg med slikt innhold får mindre synlighet og havner lenger ned i både søkene og nyhetsstrømmen til brukerne. (nrk.no 1.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det.

(Anm: Allt fler stoppar falsk information om vaccin. Sociala medier har länge varit ett forum för missledande budskap om vaccin. Nu sätter flera aktörer stopp för det. (…) – Blockering av alla sökresultat är en tillfällig lösning för att förhindra att människor får skadlig felinformation, sade bolagets talesperson Jamie Favazza, i en intervju med New York Times. Företaget säger dock att man arbetar för att utveckla en mer skräddarsydd långsiktig strategi. Även Googles videodelningstjänst Youtube begränsar utrymmet för vilsedledande vaccininformation, rapporterar BBC. Sedan en tid tillbaka tillåter man inte annonser i videos med antivaccinationsbudskap. Företaget säger att man också tittar på sätt att göra mer välgrundad information lättare att hitta samt att stoppa antivaccinvideos från att dyka upp i rekommendationslistan. (lakemedelsvarlden.se 18.3.2019).)

- YouTube ut mot vaksinemotstandere. Nettgiganten varsler at de skal stoppe reklame som fremmer vaksinemotstand.

(Anm: YouTube ut mot vaksinemotstandere. Nettgiganten varsler at de skal stoppe reklame som fremmer vaksinemotstand. Verdens helseorganisasjon – WHO – omtaler vaksinemotstand som en av de største truslene mot folkehelsen i 2019. Nå får de drahjelp fra videodelingstjenesten YouTube. – Om vi oppdager videoer som strider mot vår policy, kommer reklamen til å tas bort umiddelbart, sier en talsperson for selskapet til nettstedet Buzzfeed. Nylig meddelte også selskapet at de ville stoppe videoer med «farlig og skadelig innhold» som fremmer konspirasjonsteorier rundt vaksiner. Dette skal gjøre det vanskeligere å tjene penger på slikt innhold via kanalen. Buzzfeed avslørte i februar at YouTubes algoritmer gjør at personer som ser på klipp om vaksinasjon fra autoriserte barnesykehus, ofte blir anbefalt videoer som tar stilling mot vaksinering. (familieklubben.no 1.3.2019).)

- Helsepolitiker vil ha oppgjør med vaksinemotstand: – Egoistisk og lite solidarisk. (- Det provoserer Sveinung Stensland (H), som selv har kjent frykten over å ha et sykt barn på kroppen: – Jeg blir redd. Hver gang det er virus, influensa, eller jeg hører om et sykdomsutbrudd i nærheten av Haugesund.) (- Nå vil han at regjeringen skal gjøre mer for å stoppe motstand mot vaksiner.) (– Jeg er rett og slett utålmodig med regjeringens arbeid mot vaksinemotstandere. Nå vil jeg finne ut hva folkehelseministeren vil gjøre med dette, sier Stensland.) (– Vi vet fra studier at foreldre til om lag hvert femte barn har stilt spørsmål ved om barna skal bli vaksinert. Likevel takker mer enn 9 av 10 ja til tilbudet, sier han.)

(Anm: Helsepolitiker vil ha oppgjør med vaksinemotstand: – Egoistisk og lite solidarisk. Høyrepolitiker Sveinung Stensland har en 14 år gammel sønn som lever med hjertesykdom, og som er i risikosonen for smittsomme infeksjoner. Nå vil han at regjeringen skal gjøre mer for å stoppe motstand mot vaksiner. (…) Forrige søndag meldte Verdens helseorganisasjon (WHO) at vaksinemotstand er en av de ti største helsetruslene i 2019. Det provoserer Sveinung Stensland (H), som selv har kjent frykten over å ha et sykt barn på kroppen: – Jeg blir redd. Hver gang det er virus, influensa, eller jeg hører om et sykdomsutbrudd i nærheten av Haugesund. Jeg blir redd fordi jeg vet det kan være farlig for sønnen min. For han kan en infeksjon være potensielt dødelig, sier han. Stensland er stortingsrepresentant for Rogaland, og andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen. (…) Han sier det er svært få som er motstandere av vaksinasjon: – Vi vet fra studier at foreldre til om lag hvert femte barn har stilt spørsmål ved om barna skal bli vaksinert. Likevel takker mer enn 9 av 10 ja til tilbudet, sier han. (vg.no 2.2.2019).)

– 10 viktige spørsmål: Alt du må vite om vaksiner. l saken på: Er du skeptisk til vaksiner eller lurer du på hvorfor barna dine skal ta dem? Hvordan påvirkes kroppen, hva med bivirkninger og hva er risikoen ved å ikke ta dem?

(Anm: 10 viktige spørsmål: Alt du må vite om vaksiner. Er du skeptisk til vaksiner eller lurer du på hvorfor barna dine skal ta dem? Hvordan påvirkes kroppen, hva med bivirkninger og hva er risikoen ved å ikke ta dem? Her er 10 spørsmål og svar fra ekspertene. Nylig gikk Erna Solberg hardt ut mot vaksinemotstanderne i VG. Hun mener blant annet det er moralsk ansvarlig å vaksinere seg - og mener man utsetter egne og andres barn ved å la være. I februar meldte også Folkehelseinstituttet (FHI) om at tre uvaksinerte personer var smittet av meslinger. (vg.no 13.3.2018).)

(Anm: Under halvparten har tatt gratis HPV-vaksine. Nesten halvparten av unge kvinner født 1991 eller senere har benyttet seg av den midlertidige gratis HPV-vaksinen, viser nye tall. Men er du treg med første dose må du ut med 4000 kroner. (nrk.no 2.7.2018).)

- Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem.

(Anm: Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Vitenskapelig konsensus er ikke politisk. (…) Konspirasjonsteorier som flat jord og vaksinemotstand har en litt annen vinkling i og med at tankegangen krever at alle forskere, vitenskapsfolk og en haug andre som må være med på leken for å gjøre den troverdig, lyver. I bunn og grunn trekker de i tvil vitenskapelig konsensus eller prøver å få den til å fremstå som korrupt. I tillegg viser det seg at mange tror det er mye mindre enighet blant vitenskapsfolk enn det egentlig er. Da har vitenskapen problemer med både troverdighet og kommunikasjon utad. (…) Jeg må kunne stole på at artiklene jeg bruker som grunnlag for undersøkelsene mine, er noenlunde til å stole på. Når jeg leser en lærebok, må jeg kunne ha tillit til at den er skrevet med grunnlag i nitid utarbeidet kunnskap. Siden mye av faglitteraturen handler om elektrisitet, er det stort sett ganske klar enighet om fenomenene jeg studerer, og om måter å tolke dem på. Med andre ord, det hersker en vitenskapelig konsensus om disse fenomenene. (aftenposten.no 7.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt. (- Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.)

(Anm: Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt | Morten Jødal, biolog, leder av Klimarealistene. Konsensus har intet med forskningen å gjøre og hører utelukkende hjemme på politikkens arena. I en kronikk i Aftenposten den 8. oktober hevdet Katja Sverdlilje at manglende forståelse av vitenskapelig konsensus er et demokratisk problem. Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje Det sentrale prinsipp i all naturvitenskap er imidlertid empirisk falsifisering. Det betyr at alle vitenskapelige hypoteser skal testes, for å se om de holder stand. Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes. (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Professor: Vacciner kan redde verden – men kun, hvis vi bruger dem rigtigt. Visse vacciner ser ud til at gavne meget mere end troet. Professor kalder dem et »vidundermiddel«. Andre vacciner kan ifølge dansk forskning gemme på mørke hemmeligheder.

(Anm: Professor: Vacciner kan redde verden – men kun, hvis vi bruger dem rigtigt. Visse vacciner ser ud til at gavne meget mere end troet. Professor kalder dem et »vidundermiddel«. Andre vacciner kan ifølge dansk forskning gemme på mørke hemmeligheder. Vi mangler meget viden om verdens vacciner og alle deres effekter, mener professor fra Syddansk Universitet. Vacciner har allerede reddet mange millioner af mennesker fra at dø. Hvis du vil have syn for sagen, så klik over i artiklen 'Se, hvilken gavn vacciner har gjort indtil videre'. Taler du med forskere, vil de over en bred kam lovprise vacciner og deres lange, succesrige historie og fortælle, at de næste store sygdomme, der står over for udryddelse, forhåbentlig er massedræberne tuberkulose, malaria og HIV. Så langt er de fleste nemlig enige. Men vandene deler sig, når snakken falder på, om visse vacciner kan endnu mere end kurere de sygdomme, de er udviklet til at bekæmpe. Her bliver du sat grundigt ind i overvejelserne. (…) Historien kort - En gruppe forskere ved Bandim Health Project – med Christine Stabell Benn og Peter Aaby i spidsen – har lavet over 300 studier, primært i fattige lande. -Studierne finder sammenfald mellem vacciner og sygdomme, indlæggelser eller dødsfald, som intet har at gøre med de sygdomme, vaccinerne er udviklet imod; uspecifikke effekter. - Sammenfaldene mellem en række vacciner og uspecifikke effekter er ifølge Bandim-forskerne så udtalte og konsekvente, at de antyder en direkte sammenhæng. - Andre forskere og WHO er mere tilbageholdne og vil se tydeligere beviser og stærkere studier, før de er overbevist. (videnskab.dk 5.12.2018).)

- Studie: Multiresistent malaria spreder sig i Sydøstasien. Forskere slår alarm om multiresistent malaria, der spreder sig hastigt i Cambodja, Vietnam, Laos og Thailand. En type malaria, der er resistent over for de to mest udbredte typer malariamedicin, spreder sig med høj fart i dele af Sydøstasien.

(Anm: Studie: Multiresistent malaria spreder sig i Sydøstasien. Forskere slår alarm om multiresistent malaria, der spreder sig hastigt i Cambodja, Vietnam, Laos og Thailand. En type malaria, der er resistent over for de to mest udbredte typer malariamedicin, spreder sig med høj fart i dele af Sydøstasien. Sådan lyder advarslen i et nyt studie foretaget af en række forskere fra Oxford University og Wellcome Sanger Institute i Storbritannien. Den multiresistente malaria begyndte først at sprede sig hastigt i Cambodja, og nu er den også blevet udbredt i Vietnam, Laos og det nordlige Thailand, lyder advarslen. (jyllands-posten.dk 23.7.2019).)

- Dansk forsker holder Ted Talk om opsigtsvækkende vaccineforskning. En bestemt type vaccine kan meget mere, end vi tror, mener den danske forsker.

(Anm: Dansk forsker holder Ted Talk om opsigtsvækkende vaccineforskning. En bestemt type vaccine kan meget mere, end vi tror, mener den danske forsker. Vacciner kan muligvis forbedre verdens sundhed markant og redde mange børn fra at dø af sygdomme.  Sådan lyder budskabet fra den danske professor Christine Stabell Benn i en Ted Talk fra januar 2019 og i flere artikler på Videnskab.dk over de seneste par måneder. (videnskab.dk 11.2.2019).)

- Når man ikke kan stole på noen. (- Vaksineskepsis i Vesten er ikke bare tullete, det er direkte farlig. I Kina, derimot, er situasjonen en ganske annen.)

(Anm: Når man ikke kan stole på noen | Therese Sollien, kommentator. Vaksineskepsis i Vesten er ikke bare tullete, det er direkte farlig. I Kina, derimot, er situasjonen en ganske annen. Tenk deg at du har et nyfødt barn, men ikke er i stand til å amme. Du trenger med andre ord å få tak i morsmelkerstatning. Hva gjør du når du vet at det bare for kort tid siden ble solgt giftig morsmelkspulver i butikken? Det har vært en høyst reell situasjon i Kina siden 2008, da morsmelkerstatning tilsatt det giftige stoffet melamin førte til at seks babyer døde og 54.000 måtte ha sykehusbehandling. (…) Daværende statsminister Wen Jiabao beklaget hendelsen og sa at han hadde «ekstremt dårlig samvittighet», på samme måte som han tidligere hadde beklaget da det viste seg at drikkevannet i Harbin var giftig. Listen over matskandaler i Kina er lang. Nå er det dukket opp en ny sak som viser hva slags total utrygghet kinesere lever i. Foreldrene trodde barna ble beskyttet mot rabies og stivkrampe. Men vaksinene var bare juks. Vaksiner som ikke virker I forrige uke fortalte Aftenposten om den store vaksineskandalen som har utspilt seg i Kina den siste tiden. (aftenposten.no 30.7.2018).)

- Faktisk.no: Nei, dagens vaksiner og vaksinasjonsprogrammer utgjør ikke en helserisiko.

(Anm: Nei, dagens vaksiner og vaksinasjonsprogrammer utgjør ikke en helserisiko. Påstand Dagens vaksiner og vaksineprogrammer er en helserisiko Glenn Ager-Wick @ Agderposten, 26. februar 2018 Konklusjon Det er helt feil at dagens vaksiner og vaksinasjonsprogrammer utgjør en helserisiko. Vaksinene må gjennom omfattende testing før de blir tatt i bruk. I tillegg overvåkes vaksinene kontinuerlig gjennom et internasjonalt rapporteringssystem. Flere studier viser også at vaksinasjonsprogrammer har ført til en stor reduksjon i barnedødelighet. Flere sykdommer, som tidligere utgjorde store folkehelseproblemer i Norge og andre land, er utryddet eller nesten utryddet, på grunn av vaksiner. (faktisk.no 1.3.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)