MinTankesmie

- Tvangsfullbyrdelse. Når pengekrav ikke betales inn frivillig må du få hjelp av namsmannen.

(Anm: Tvangsfullbyrdelse. Når pengekrav ikke betales inn frivillig må du få hjelp av namsmannen. Du må ha et tvangsgrunnlag for å få hjelp til å tvangsfullbyrde kravet. (politiet.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Tvangsinnkreving av gjeld har eksplodert. Stadig flere mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer.

(Anm: Tvangsinnkreving av gjeld har eksplodert. Stadig flere mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer. I 2016 vil namsmannen bli spurt 360.000 ganger om å tvangsinnkreve gjeld – en dobling på ti år. Mener forretningsmodellen er uetisk. Oslos namsfogd Alexander Dey mener forbrukslånbransjen trenger strengere regulering. Et gjeldsregister er på trappene, og innstramming av markedsføringen skal på høring over nyttår, men Dey er usikker på om det er nok. (e24.no 18.12.2016).)

(Anm: Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) (lovdata.no).)

- Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år.

(Anm: Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år. (dn.no 14.3.2019).)

- Tror flere nordmenn vil miste boligen sin. (- På landsbasis steg tallet fra 6978 til 8086 i 2023.) (- Ferske tall fra inkassoselskapet Intrum viser en 7 prosent økning av inkassosaker i februar, sammenlignet med 2022.) (- Før man får namsfogden på døren, finnes det alternativer, forteller hun.) (- Man kan oppsøke gjeldsrådgivningstjenestene til Nav og kommunen, eller snakke med namsfogden selv.)

(Anm: Tror flere nordmenn vil miste boligen sin. Stadig flere havner i økonomisk uføre. Nå kommer Namsfogden i Bergen med en klar oppfordring til dem som sliter. Antall mottatte utkastelsessaker i Vest politidistrikt i januar i år er doblet, sammenlignet med i fjor. På landsbasis steg tallet fra 6978 til 8086 i 2023. – Det begynner gjerne med småregninger som ikke betales. Så blir disse regningene store, før de ender hos Namsfogden. Til slutt klarer de ikke husleien, og det ender det med en utkastelse, forteller Trine. (…) Viktig å søke hjelp Ikke alle leilighetene Namsfogden besøker bærer preg av mislighold. Mennesker med stabil inntekt, sosial tilhørighet og familie opplever nå sin første kontakt med Namsfogden. Ferske tall fra inkassoselskapet Intrum viser en 7 prosent økning av inkassosaker i februar, sammenlignet med 2022. Utover året kan enda flere nordmenn havne i økonomiske problemer. Allerede sliter flere med å betale billånet sitt. (tv2.no 6.3.2023).)

- Her borer de seg inn i boligen. (- Husleien er ikke betalt.) (– Vi kommer fra namsfogden.) (- Mer enn 900.000 nordmenn har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.) (- I slutten av november hadde namsfogden i Bergen mottatt 629 utkastelsessaker.)

(Anm: Tror flere nordmenn vil miste boligen sin. Stadig flere havner i økonomisk uføre. Nå kommer Namsfogden i Bergen med en klar oppfordring til dem som sliter. Antall mottatte utkastelsessaker i Vest politidistrikt i januar i år er doblet, sammenlignet med i fjor. På landsbasis steg tallet fra 6978 til 8086 i 2023. – Det begynner gjerne med småregninger som ikke betales. Så blir disse regningene store, før de ender hos Namsfogden. Til slutt klarer de ikke husleien, og det ender det med en utkastelse, forteller Trine. (…) Viktig å søke hjelp Ikke alle leilighetene Namsfogden besøker bærer preg av mislighold. Mennesker med stabil inntekt, sosial tilhørighet og familie opplever nå sin første kontakt med Namsfogden. Ferske tall fra inkassoselskapet Intrum viser en 7 prosent økning av inkassosaker i februar, sammenlignet med 2022. Utover året kan enda flere nordmenn havne i økonomiske problemer. Allerede sliter flere med å betale billånet sitt. – Mange kommer nok til å havne i Namsfogdens portefølje. De har ikke vært der før, og da er det viktig at man faktisk foretar seg noe, sier Cathrine. Før man får namsfogden på døren, finnes det alternativer, forteller hun. Man kan oppsøke gjeldsrådgivningstjenestene til Nav og kommunen, eller snakke med namsfogden selv. – Problemet for mange er at det sitter langt inne å søke bistand, og man føler kanskje man er veldig alene om å ha økonomiske utfordringer. Faktum er at det er overraskende mange som har det. (tv2.no 6.3.2023).)

- Innlegg: Sjokkert over ventetiden hos Namsfogden. (- Vi vurderer å måtte advare enkeltmennesker med store privatøkonomiske problemer om uforholdsmessig lang ventetid hos Namsfogden.)

(Anm: Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær, Stiftelsen Rettferd. Innlegg: Sjokkert over ventetiden hos Namsfogden. Vi vurderer å måtte advare enkeltmennesker med store privatøkonomiske problemer om uforholdsmessig lang ventetid hos Namsfogden. Ventetiden er sjokkerende lang. Vi i Stiftelsen Rettferd, som tidligere i år opprettet prosjektet «Hjelp med gjeld», erfarer nå at det er et stort trykk og svært lang ventetid for å få behandlet søknader om gjeldsordning hos Namsfogden. (…) Les også: Innlegg: Det haster å ta et oppgjør med «kjøp nå, betal senere» (…) Enkelte brukere forteller om ventetid på over seks måneder. Samtidig sier Politidirektoratet at saksbehandlingstid for gjeldsordning skal være innen en frist på 90 dager. Les også: Innlegg: De som har skapt gjeldsofre, bør ta noe av regningen – innfør «gjeldsavgift» (…) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordning på nasjonalt nivå var 143 dager ved utgangen av oktober 2020, altså nærmere dobbelt enn hva Politiets egne retningslinjer tilsier. Les også: DN mener: Når gjeldsofre vil rydde opp, bør ikke byråkratiet stå i veien (dn.no 16.7.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Han kommer på døren til deg hvis du går konkurs: – Sjelden folk skjeller meg ut. (- I stedet for å tre 100 prosent inn i pensjonisttilværelsen, tok han jobben med å være såkalt stevnevitne for namsfogden.)

(Anm: Han kommer på døren til deg hvis du går konkurs: – Sjelden folk skjeller meg ut. Ville du vært den som fortalte folk at de er konkurs og kanskje mister huset? Trygve Tjora trives med en slik jobb. – Min erfaring er at folk er veldig ok, og at de forstår at jeg har en jobb å gjøre. Det er sjelden de skjeller meg ut, og det er heller ikke så mye tårer. Men folk blir lei seg. Og det forstår jeg godt. Jeg kommer jo med et alvorlig budskap som griper inn i folks hverdag. (…) – Det er mange begjæringer om tvangssalg. For eksempel kommer jeg med beskjed om at huset de bor i er begjært tvangssolgt. (…) Fire dager i uken setter Trygve Tjora seg i bilen for å kjøre rundt i kommunene i distriktet for å forkynne konkurser eller begjæringer om tvangssalg. (…) Klarer ikke å spore opp alle Trygve Tjora var lensmann i Sola fram til 2017, men i stedet for å tre 100 prosent inn i pensjonisttilværelsen, tok han jobben med å være såkalt stevnevitne for namsfogden. Tjora er ansatt i politiet på pensjonistvilkår og jobber fire dager i uken, noe som betyr at han er ute på flere hundre oppdrag i løpet av ett år. (aftenposten.no 5.2.2021).)

- Utlegg - tvangsinndrivelse av pengekrav

Hva er utlegg?
paragrafen.no 23.2.2003
Utlegg er et ledd i tvangsinndrivelse av pengekrav. Har noen penger til gode og ikke får oppgjør, kan kravet tvangsinndrives. Utlegg er et viktig instrument i tvangsinndrivelsen. Utlegg innebærer at den som har penger til gode, får sikkerhet i skyldnerens eiendeler eller oppgjør via trekk i utestående krav skyldneren har. Får en pantesikkerhet, kan de pantesikrede eiendelene senere bli solgt av namsmyndighetene slik at den som har penger til gode får oppgjør ved hjelp av de pengene salget innbringer. (...)

- Jusprofessor kritisk til inkassobransjen: - Norge i verdenstoppen. Norske inkassoselskaper er trolig blant verdens mest lønnsomme, ifølge jusprofessor Mads Andenæs. (– I dag har det blitt utviklet et eget marked for kjøp og salg av krav. Det er veldig uheldige former for ekstrem inndrivelsespraksis som har utviklet seg, og som jeg vet tilsynsmyndighetene ser på, sier professor Mads Andenæs.)

(Anm: Jusprofessor kritisk til inkassobransjen: - Norge i verdenstoppen. Norske inkassoselskaper er trolig blant verdens mest lønnsomme, ifølge jusprofessor Mads Andenæs. Årsaken skal være at de får lov til å tjene store penger på små krav. – I dag har det blitt utviklet et eget marked for kjøp og salg av krav. Det er veldig uheldige former for ekstrem inndrivelsespraksis som har utviklet seg, og som jeg vet tilsynsmyndighetene ser på, sier professor Mads Andenæs. – I Norge har vi den mest lønnsomme inkassobransjen i verden, og det gir grunn til ettertanke. Bransjen har de høyeste inkassosatsene i noe land som jeg kjenner til, sier Mads Andenæs, som er professor ved Universitetet i Oslo. Som jurist har han et sterkt forhold til avtaleloven, som sier at avtaler skal holdes, og dermed at regninger skal betales. Likevel er han svært kritisk til at norske inkassoselskaper kan tjene over to tusen kroner på å for eksempel sende en ubetalt bompengeregning til namsmannen. (nrk.no 26.11.2018).)

- Inkassoeksplosjon siden finanskrisen. (- Han ser to mulige forklaringer. – Enten må bankene bevisst låne ut penger til folk med svak økonomi, fordi de tjener grovt på at de må betale over lengre perioder. Eller så må det være at mislighold av betalinger etterlater så få spor at kredittvurderingen dermed blir for dårlig.)

Inkassoeksplosjon siden finanskrisen
e24.no 20.2.2017
I fjor gikk 355.000 gjeldssaker til namsfogden, 80 prosent flere enn i 2008. Namsfogden i Oslo mener folk får kreditt når de burde fått kroken på døra.

Antall saker som havner hos namsfogden har i Norge økt fra 197.700 til 355.000 på åtte år, skriver Dagsavisen. Det er 80 prosent økning. – Dette har bare gått oppover og oppover, sier namsfogd i Oslo Alexander Dey.

I Oslo er økningen 117 prosent, fra snaut 21.000 saker i 2008 til 45.500 saker i 2016.

– Vi ser at folk som har svak økonomi åpenbart får tilgang på kreditt. De har fått tilgang på ny kreditt på et tidspunkt det virkelig burde vært kroken på døren, sier Dey.

Han ser to mulige forklaringer.

- Fikk 60 krav fra forbrukslånsbanker på en dag. Namsfogden i Oslo oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier.

(Anm: Fikk 60 krav fra forbrukslånsbanker på en dag. Namsfogden i Oslo oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier. Han mener særlig Bank Norwegian opptrer firkantet. På bordet til namsfogd Alexander Dey ligger en stor bunke med krav mot folk som ikke har gjort opp for seg. – Rundt 60 av dem var forbrukslånssaker med til dels store krav på flere hundre tusen kroner, sier Dey. – Vanlig? – Ja, helt vanlig. (nrk.no 8.11.2018).)

- Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år.

(Anm: Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år. (dn.no 14.3.2019).)

- Renter ved forsinket betaling

Renter ved forsinket betaling
paragrafen.no 25.7.2002
Innledning
Plikt til å betale renter ved betalingsforsinkelse følger av lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr. 100.

Loven gjelder i den utstrekning ikke annet følger av avtale mellom partene. Inneholder en kontrakt andre bestemmelser om forsinkelsesrente, er det bestemmelsene i kontrakten som gjelder. (...)

(Anm: Lov om renter ved forsinket betaling m.m. (lovdata.no).)

- Skattedirektoratet

Driver klappjakt på 105.000 nordmenn
na24.no 29.9.2011
Og de har ingen mulighet til å slippe unna.

Ifølge tall fra Skattedirektoratet var det 104.679 skatteytere som ikke hadde betalt siste termin av restskatten for inntektsoppgjøret 2010 innen fristen 26. september.

- Totalt ubetalt beløp er i overkant av 753 millioner kroner, opplyser avdelingsdirektør i Skattedirektoratet Jan Munthe Magnus overfor NA24.

Tilsvarende tall i fjor (inntektsåret 2009) var 709.753 skatteytere og ubetalt restskatt på 795 millioner kroner. (...)

Forsinkelsesrente, gebyr og anmerkning
Han minner om at betalingsplikten for restskatt ikke forfaller selv om det foreligger uenighet om kravet.

Ved mislighold av betalingsplikten vil det påløpe forsinkelsesrenter (morarenter). Forsinkelsesrenter løper fra forfallstidspunktet og frem til betaling skjer. Rentesatsen justeres to ganger i året av Finansdepartementet.

Gebyr og/eller betalingsanmerkning må påregnes ved iverksettelse av nevnte tiltak.

De mest brukte Innfordringstiltakene ved betalingsmislighold er:

Utleggsforretning (beslag av eiendeler)
Utleggstrekk (tvangstrekk i lønn)
Tvangssalg
Konkursbegjæring
Motregning (trekk av fremtidige skattepenger til gode) (...)

Informasjon fra mange registre
For lønnstakere og pensjonister legges følgende opplysninger til grunn for valg av tiltak: Lønn og tilsvarende ytelser, dagpenger, uførepensjon, underholdsbidrag etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral, premier til pensjonsordninger og oppgavepliktige ytelser til næringsdrivende hentes fra lønns- og trekkoppgaveregisteret. Nettoformue, skattepliktig andel av aksjefond og boligens likningsverdi hentes fra likningsregisteret. Betalingshistorikk for restskatt hentes fra skatteregnskapet. Saldo- og renteopplysninger hentes fra saldo- og renteregisteret. Opplysninger om flyttehistorikk hentes fra Folkeregisteret.

Sammenstilling av informasjonen på denne måten omfattes av personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31) § 21.

Mer om mislighold av betaling av skatt finner du på Skatteetatens hjemmesider her. (...)

- Rekordmange nordmenn får økonomisk trøbbel. (…) Ferske tall for første halvår viser at det ble registrert 213.000 tvangskrav rundt om i landet. Det er opp fra 199.600 saker på samme periode i 2017, og nesten like mange saker som det ble registrert i hele 2010.

(Anm: Rekordmange nordmenn får økonomisk trøbbel. (…) Ferske tall for første halvår viser at det ble registrert 213.000 tvangskrav rundt om i landet. Det er opp fra 199.600 saker på samme periode i 2017, og nesten like mange saker som det ble registrert i hele 2010. Da ble det registrert 226.000 krav. (…) Tjener penger på tvangskrav Dey forteller at de fleste kravene gjelder ubetalte regninger, kredittkort og forbrukslån. – Hvordan forklarer du den voldsomme økningen? – Kreditorene har blitt flinkere til presse inkassoselskapene til å finne en rask løsning på saken. Teknologiutviklingen fører også til at kostnaden for å sende inn en utleggsbegjæring har gått ned. Samlet fører dette til at terskelen for å sende over et krav til tvangsinnkreving, er senket, sier Dey.  Han forteller at det for 10–15 år siden nesten var ingen som sendte inn et tvangskrav til Namsmannen på under 5000 kroner. (nettavisen.no 15.7.2018).)

- Saksomkostninger (sakskostnader)

Saksomkostninger ved sivile tvistemål
Av Redaksjonen (04/09/2002)
(...) Det blir som regel dyrt å føre en sak for retten. Det er derfor viktig om man får dekket sine omkostninger ved å benytte advokat og andre utgifter, for eksempel utgifter til rettsgebyr, sakkyndige m.v. av motparten.

Situasjonen hvis man vinner saken
Hovedregelen er at den parten som taper saken, skal erstatte den vinnende part vedkommendes saksomkostninger. Dette gjelder hvis vedkommende vinner fullt ut; det vil si at vedkommende får medhold på alle punkter. Dette følger av tvistemålsloven § 172.

Er det krevd erstatning utmålt etter rettens skjønn, er det ikke noen forutsetning for at saken skal være vunnet fullt ut at parten får tilkjent det maksimumsbeløpet det er nedlagt påstand om. Det er imidlertid en forutsetning at vedkommende får erstatning på alle de poster kravet omfatter.

Det er imidlertid unntak:

1. Retten kan gjøre unntak hvis saken var så tvilsom at retten finner at den tapende part hadde fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten. Denne unntaksbestemmelsen blir anvendt ganske ofte. Tvilen kan gjelde både bedømmelsen av faktum og forståelsen av rettsreglene. (...)

Gjør retten unntak, blir saksomkostningene delt slik at hver av partene bærer sine omkostninger. Etter praksis gjøres det ikke unntak som innebærer at den som vinner bare blir tilkjent en del av saksomkostningene. (...)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 20. Sakskostnader.)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»
nettavisen.no 1.4.2011
Leder for Norges Politilederlag kritiserer systemet for statlig pengeinnkreving og tar til orde for én namsmyndighet i Norge.

– Det jeg opplever er at det ikke har vært kommunikasjon mellom alminnelige namsmenn og særnamsmennene. Det gjør at det enkelt blir overtrekk, sier leder Jonny Nauste i Norges Politilederlag.

Nauste har jobbet med tvangsbegjæringer som namsmann siden 1979. Først som lensmann i Asker. Deretter som Namsfogd i Asker og Bærum. I dag har han permisjon fra embetet for å lede Norges Politilederlag. (...)

Statens mange hender
morgenbladet.no 23.7.2010
Regjeringen fikk alle til å samarbeide om gode tilbud til kriminelle etter soning, men glemte Statens Innkrevingssentral.

Etter at regjeringen endelig så ut til å lykkes med å få tre departementer, kommunene og en rekke faginstanser til å samarbeide om tilbakeføring av kriminelle til samfunnet, viste det seg at den også burde ha tatt Finansdepartementet med på laget. Det møysommelige arbeidet med å få kommunene, Nav og kriminalomsorgen til å skaffe bolig og arbeid eller skoleplass til en tidligere innsatt, kan fort bli ødelagt av et brev fra Statens Innkrevingssentral om all gjelden som skal betales – i mange, mange år fremover.

Den såkalte tilbakeføringsgarantien er en flaggsak i de rødgrønnes kriminalitetspolitikk. Den skulle løse problemet med at kriminelle fortsetter på den gale vei etter endt soning. I stedet for at de innsatte fikk med seg en plastpose med klær og en pengesum ut av fengselet, skulle de allerede før løslatelse arbeide sammen med alle de offentlige hjelpern... Les mer

Politimann frifunnet for grov korrupsjon
aftenposten.no 13.6.2010
Innrømmet å ha arbeidet for- og ha fått 55.000 kroner fra én av partene i en namssak han behandlet.

Det var sterk uenighet i Brønnøy tingrett på fredag da dommen i en korrupsjonssak mot en politimann i 50-årene ble avsagt.

Fagdommeren mente at politimannen hadde blandet jobb og privatliv på en slik måte at han var skyldig i grov korrupsjon, mens de to meddommerne mente at han hadde handlet i god tro.

Spesialenheten for politisaker, som startet etterforskning av mannen i 2008, fikk dermed ikke medhold i at politimannen skulle dømmes til ett års fengsel og fratas retten til å være politi. Spesialenhetene mente mannen var skyldig i både passiv og aktiv korrupsjon.(...)

Tusenvis får skattepengesjokk
na24.no 11.6.2010
Kemneren trekker tilbake skattepenger. Sjekk om du blir rammet. (...)

- Har du gjeld til kommunen i form av ubetalte kommunale tjenester og avgifter, restskatt fra tidligere år eller andre former for offentlig gjeld kan skatteoppkreveren trekke fra dette før utbetaling, opplyser informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet til NA24. (...)

- Vi har sendt ut forhåndsvarsel om skattemotregning til om lag 51.000 personer. Samlet gjeld i sakene som forsøkes motregnet er på hele 3,5 milliarder kroner. Størstedelen er knyttet til manglende betaling av barnebidrag, sier direktør for Nav Kontroll og innkreving Magne Fladby til NA24. (...)

Alle blir sjekket
Rundt om i landet er det til sammen 400 kemnerkontorer som kontrollerer skatteytere i de ulike skatteregionene.

- Alle skatteytere blir sjekket om de har gjeld som det skal trekkes for, sier informasjonssjef Lise Halvorsen i Skatteetaten. (...)

Nytteløst at klage over dommere
politiken.dk 27.11.2004
Klager fra borgere over dommeres dårlige opførsel i retten bliver afvist på stribe.

Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.

Dommere, der himler med øjnene, falder i søvn eller kommer med bryske udfald, kan man klage over til Den Særlige Klageret.

Men som almindelig borger er det ikke sandsynligt, at man får noget ud af det.

I praksis umuligt
Fra 1997 og frem til i dag har klageretten afsagt dom i mere end 300 såkaldte disciplinærsager, det vil sige klager over dommeres opførsel.

Kun fire af klagerne har medført, at dommeren på forskellig vis blev sat på plads. Og alle fire klager havde en offentlig myndighed eller en advokat som afsender.

»I praksis er det umuligt for en lægmand at klage over en dommer og få medhold«, siger advokat, dr.jur. Jesper Berning.

Bevisproblem
Han er overbevist om, at der blandt de 300 afviste klager ligger nogle sager, der burde have ført til en næse eller lignende til den pågældende dommer.

»Men der er et klart bevisproblem. Man skal næsten have en båndoptager med for at bevise, hvad der sker«, siger han.

Beviserne for en dommers dårlige opførsel ender med at blive et spørgsmål om ord mod ord.

Når Den Særlige Klageret modtager en klage over en dommer eller en anden jurist ved domstolene, henvender de sig til ham eller hende, der så skal komme med deres opfattelse af sagen. Det får klageren lov til at se og kommentere, og herefter falder der dom.

Egne notater
I britiske og amerikanske retssale skriver en stenograf hvert eneste sagte ord i retslokalet ned. Det gør vi ikke i Danmark, og det giver et problem i forhold til bevisførelsen i klagesagerne, siger Jesper Berning:

»Det vil sige, at det eneste, man har, det er dommernes egne notater på almindeligt gult ark papir. Og du kan roligt gå ud fra, at han ikke noterer sine egne udfald eller verbale overfald ned«.

Føler afmagt
Politiken har talt med en række mennesker, der følte sig dårligt behandlet i retten og derefter fik afvist deres klage ved Den Særlige Klageret.

Næsten alle beskriver følelsen af afmagt over for systemet og en efterfølgende mistillid til det danske retssystem.

Den Særlige Klageret består af en højesteretsdommer, en landsdommer og en dommer fra byretten. Formanden, højesteretsdommer Poul Sørensen, understreger, at alle klager bliver tillagt lige stor vægt. Ligegyldigt om det er en borger, jurist eller offentlig myndighed, der klager.

»Det er ikke noget, der betyder noget for mig, når jeg sidder med den enkelte klagesag. Men det kan godt være, man i bakspejlet kan konstatere, at i de tilfælde, hvor klageren får medhold, er det ikke borgere, der har klaget«, siger Poul Sørensen.

Overskreden klagefrist
Han understreger, at en lang række af de afviste sager bliver afvist på grund af en overskreden klagefrist, eller fordi de falder uden for klagerettens kompetence.

Klagerettens formand erkender, at det kan virke svært at skaffe de nødvendige beviser for at få medhold i sin klage.

»Men jeg har kun ansvaret for, at vi skal foretage en grundig behandling af de sager, vi får. Om systemet som sådan er rigtigt eller forkert - det er en politisk afgørelse. Jeg kan kun sige, at vi gør det så godt og grundigt, som vi overhovedet kan«, siger Poul Sørensen. (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

Diverse artikler

(Anm: Har brukt nesten ett år på å få ut leieboer. I januar sendte Håkon Rønning oppsigelse av leieavtalen med hybelboeren. Nå sliter han fortsatt med at den tidligere leieboeren oppholder seg på eiendommen hans. (adressa.no 2.1.2017).)