MinTankesmie

- Det årlige antallet trafikkdrepte på 1,35 millioner mennesker må sees i sammenheng med anslagsvis 20 til 50 millioner alvorlige skader som er påført i krasjer rundt om i verden hvert år, ifølge WHOs globale statusrapport om trafikksikkerhet (WHO Global Status Report on Road Safety) i 2018. (- Eksisterende data fra politiets krasjdata undervurderer signifikant antall ulykkesskader.) (- Informasjon om skader tar vanligvis utgangspunkt i politiets journaler om krasjer.) (-Disse har en tendens til å underrapportere skader, og det gjør derfor også offisiell krasjstatistikk.)

(Anm: ROAD SAFETY ANNUAL REPORT 2019 ABOUT THIS PUBLICATION. This work is published under the responsibility of the Secretary-General of the International. Transport Forum. (…) INJURY DATA. EXISTING POLICE CRASH DATA SIGNIFICANTLY UNDERSTATE CRASH INJURIES INJURY DATA. Traffic fatalities only show the tip of the iceberg. The number of road deaths is not a sufficient indicator for road safety. The global total of 1.35 million annual road deaths must be seen in the context of an estimated 20 to 50 million serious injuries sustained in crashes around the world every year, according to the 2018 WHO Global Status Report on Road Safety. The wide margin of the estimate suggests the importance of increased investment in the collection and analysis of data on serious road injury. Existing police crash data significantly understate crash injuries. Information on injuries is usually compiled from police records of crashes. These tend to underreport injuries, and therefore so do official crash statistics. In most cases, this makes the information in police reports inadequate for the purpose of analysing the nature and consequences of serious injury crashes. (itf-oecd.org 2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Ratt og sittestilling: - Folk skjønner ikke at dette er livsfarlig.

(Anm: Ratt og sittestilling: - Folk skjønner ikke at dette er livsfarlig. NAF og Statens vegvesen med advarsel. Ved å holde én arm øverst på rattet, sperrer du for airbagen. Er uhellet ute og airbagen utløses, vil du få armen rett i hodet. Det kan være forskjellen på liv og død i en kraftig kollisjon. (elbil.no 12.8.2022).)

– JAMA Forum: Trafikkskader og dødsfall: Et folkehelseproblem vi kan løse. (- Hvert 30. sekund dør noen i en trafikkulykke, og 10 personer blir alvorlig skadet. Dødsfall i veitrafikkulykker er den femte ledende dødsårsaken i verden, noe som resulterte i 1,25 millioner dødsfall globalt i 2013.)

(Anm: JAMA Forum: Traffic Injuries and Deaths: A Public Health Problem We Can Solve. Every 30 seconds,  someone dies in a road traffic crash, and 10 people are seriously injured. Road traffic mortality is the fifth leading cause of death in the world, resulting in 1.25 million deaths globally in 2013. For young people aged 15 to 29 years, at the peak of their productive lives, traffic crashes are the leading cause of death. This crushing burden of injury, disability, and death falls disproportionately on low- and middle-income countries and the most vulnerable road users, such as motorcyclists, bicyclists, pedestrians. Although these countries are home to less than half the world’s vehicles, these countries account for 90% of the global toll of traffic deaths. (newsatjama.jama.com February 28, 2018).)

(Anm: TRAST – Trafikkskadestatistikk. Statistikk basert på skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene (kun materielle skader) (finansnorge.no).)

- Å kjøre med mindre enn 5 timers søvn er like farlig som fyllekjøring, ifølge studie. Hva om du kan bli bøtelagt eller miste førerkortet for å kjøre når du er trøtt? Vår nye studie nettopp publisert i Nature and Science of Sleep har funnet at hvis du i går kveld hadde mindre enn fem timers søvn, er du like sannsynlig å ha et kjøretøykrasj som om du var over den lovlige grensen for alkohol.

(Anm: Driving on less than 5 hours of sleep is just as dangerous as drunk-driving, study finds. What if you could be fined or lose your license for driving tired? Our new study just published in Nature and Science of Sleep has found if you had less than five hours of sleep last night, you are just as likely to have a vehicle crash as if you were over the legal limit for alcohol. We know about 20% of all vehicle crashes are caused by fatigue. Over the past 20 years, the number of crashes caused by alcohol has decreased significantly. However, there has been little progress over this same period in decreasing the number of crashes caused by fatigue. We wanted to know – can this be changed? A ‘line in the sand’ on impaired driving Recent decreases in alcohol-related car crashes have happened for a few reasons: a significant investment in public education – drivers have easy-to-follow guidance on how to decide if they are too intoxicated to drive (for example, the advice to have “two drinks in the first hour, and one drink every hour after that”) – strong enforcement strategies, including roadside testing – highly publicised drunk-driving legal cases. Additionally, drivers are legally deemed to be impaired if their blood alcohol concentration is over 0.05%, regardless of their driving performance. This blood alcohol limit is an effective “line in the sand”, determining whether someone is legally permitted to drive. (theconversation.com 4.4.2023).)

(Anm: Sprajcer M, Dawson D, Kosmadopoulos A, Sach EJ, Crowther ME, Sargent C, Roach GD. How Tired is Too Tired to Drive? A Systematic Review Assessing the Use of Prior Sleep Duration to Detect Driving Impairment. Nat Sci Sleep. 2023 Apr 4;15:175-206.)

- Sjølvmord i trafikken blir ikkje kartlagt: – Forferdeleg at det blir utsett.

(Anm: Sjølvmord i trafikken blir ikkje kartlagt: – Forferdeleg at det blir utsett. I Sverige har dei hatt system for å kartleggje sjølvmord på vegane sidan 2012. I 2016 vart det same anbefalt i Noreg. Sidan då er nesten ingenting gjort. – Realiteten er at det ikkje har skjedd nokon ting. Ingenting. Jan Arne Laberget er lastebilsjåfør og tillitsvald leiar i logistikkavdelinga i Yrkestrafikkforbundet. Ingen veit kor mange som tek livet sitt på norske vegar. Sidan 2016 er det einaste som har vorte gjort å bestemme at det skal setjast ned eit utval som skal utvikle eit felles klassifiseringssystem. Laberget reagerer kraftig på at ikkje meir er gjort for å få på plass eit system for å kartleggje og undersøkje sjølvmord i trafikken. (nrk.no 22.12.2022).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Fyrer løs mot Vegvesenet etter Brennpunkt-dokumentar: – Veldig bekymret for tryggheten.

(Anm: Fyrer løs mot Vegvesenet etter Brennpunkt-dokumentar: – Veldig bekymret for tryggheten. Transport og Logistikkforbundet krever klare svar om påliteligheten til bremsekontroller. Norges Lastebileier-Forbund stiller spørsmål om nye tiltak. I Brennpunkt-dokumentaren «Kollisjon» tar tidligere vegvesen-ansatte Helge Andersen et oppgjør med Statens vegvesen. Han mener at måten bremser på vogntog kontrolleres på er mangelfull. På norske veier kjører tunge vogntog som i gitte situasjoner kan bli livsfarlige, mener Andersen. «Det var på tide», tenkte Gunnar Nordvik i Transport- og Logistikkforbundet da han så dokumentaren onsdag. Nå håper han at flere samler seg om å kreve tydelige svar fra Statens vegvesen om bremsekontroll. – Jeg mener det er arroganse i svarene til Statens vegvesen, som underbygges av at dette har pågått i 20 år, sier Nordvik. (nrk.no 12.10.2022).)

- Har varslet om dårlige bremsekontroller i 20 år. (- I fjor høst testet NRK et tilfeldig vogntog uten mangler på bremsene. Likevel slo hengeren ut.)

(Anm: Har varslet om dårlige bremsekontroller i 20 år. Dette vogntoget hadde ingen problemer med bremsene sine. I alle fall ikke ifølge de offisielle testene Norge bruker. Likevel kunne det være livsfarlig å møte på veien. I fjor høst testet NRK et tilfeldig vogntog uten mangler på bremsene. Likevel slo hengeren ut. Helge Andersen har i over 20 år varslet om store svakheter med kontroll av bremser på tunge kjøretøy. – En bil som har fått bremsene betegnet som livsfarlige på ett verksted, kan i teorien få dem godkjent på et annet verksted, sier Helge Andersen. Han jobbet i Statens vegvesen i nesten 30 år. Her var han ekspert på lastebilbremser før en arbeidskonflikt – ifølge Andersen selv – sendte ham ut av etaten. Men før det hadde Helge gjort en skummel oppdagelse. Og avdekket en ny svakhet med bremsekontrollen som utføres på en «rulleprøver». (nrk.no 12.10.2022).)

- Her er det lettest å få EU-godkjent bilen. (- I Sverige er dessuten kontrollene organisert slik at verkstedet som kontrollerer bilen din og finner mulige feil, ikke får lov å tilby deg å reparere feilene de finner på bilen din.) (- Forklaringen er opplagt for mange.) (- Likevel har vi ikke den samme regelen i Norge.)

(Anm: Her er det lettest å få EU-godkjent bilen. Du får oftere godkjent bilen på et sted med flere konkurrerende bilverksteder. (…) Svenske verksteder får ikke reparere I Sverige er dessuten kontrollene organisert slik at verkstedet som kontrollerer bilen din og finner mulige feil, ikke får lov å tilby deg å reparere feilene de finner på bilen din. Forklaringen er opplagt for mange. Likevel har vi ikke den samme regelen i Norge. Der altså ikke slik at noen verksteder i Sverige lettere finner feil på bilen, for å sikre at de får jobben med å reparere den. (forskning.no 12.6.2022).)

- Flere moderne biler, men flere skader: – Et tankekors. (- BEKYMRET: – Men vi mener at dette med distraksjon av skjermer bak rattet, ofte store skjermer, er en utfordring i trafikken.)

(Anm: Flere moderne biler, men flere skader: – Et tankekors. – Man kunne håpet at med flere sikre, moderne biler at antall uhell gikk ned, men i stedet ser vi en økning, sier Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige. BEKYMRET: – Men vi mener at dette med distraksjon av skjermer bak rattet, ofte store skjermer, er en utfordring i trafikken. Det er en bekymring, sier kommunikasjonssjef skadeforsikring Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige. (finanswatch.no 25.11.2022).)

- Økte erstatningsutbetalinger: – Bør øke bruktandelen i bilreparasjoner. Å reparere bilskader med brukte bildeler vil redusere både klimaavtrykk og prisen på reparasjoner, mener kommunikasjonssjef Simen Rudi i Fremtind.

(Anm: Økte erstatningsutbetalinger: – Bør øke bruktandelen i bilreparasjoner. Å reparere bilskader med brukte bildeler vil redusere både klimaavtrykk og prisen på reparasjoner, mener kommunikasjonssjef Simen Rudi i Fremtind. SAMMENSATT: Mer avansert teknologi i bilene, at det brukes både flere deler og mer tid per reparasjon og delene har blitt dyrere, er noen av grunnene til at utbetalingene på bilskader øker, mener kommunikasjonssjef Simen Rudi i Fremtind. Finans Norge skriver på sine nettsider at antall innmeldte bilskader er høyere enn i 2019, og erstatningsutbetalingene rekordhøye. (finanswatch.no 25.11.2022).)

- Rekordlåge dødstal i trafikken i år - ungdom har blitt flinkare sjåførar. (- Vegvesenet trur betre opplæring og endra haldningar bidreg til denne utviklinga.)

(Anm: Rekordlåge dødstal i trafikken i år - ungdom har blitt flinkare sjåførar. Færre unge mistar livet i trafikkulykker. Vegvesenet trur betre opplæring og endra haldningar bidreg til denne utviklinga. ENDRA FOKUS: Ørjan Løvås (29) og Robin Gule (26) ser at unge i dag har eit anna fokus rundt bil enn før. (…) – Det handlar meir om å ha fine bilar, ikkje den grisekøyringa som det var tidlegare, seier han. (…) 86 personar har førebels mist livet i ei trafikkulykke i år. Vi må tilbake til etterkrigstida for å finne så låge tal. I 2020 var det 93 som døydde. (nrk.no 28.12.2021).)

- Nye biler har en hemmelig dings. (- Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned.)

(Anm: Nye biler har en hemmelig dings. Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned. EU vil bruke det til å avsløre juks. Alle biler som er solgt etter 1. januar i år skal for det første ha oppgitt et forbruk som er testet under kjøring på landeveien – ikke bare i laboratorium. I tillegg skal alle bilene ha en innebygd måler som lagrer dataene for forbruk, utslipp og kjørelengde. Også strømforbruket og rekkevidden til elektriske biler vil bli overvåket på denne måten. (…) Etter VWs diesel-skandale Den siste tiden har det vært flere «avsløringer» av hvordan ladbare hybrider har langt høyere forbruks- og utslippstall på veien, enn det fabrikken oppgir. Mange hevder at de lave, offisielle tallene er en måte å «jukse» til seg lavere CO2-avgifter og billigere nypris, mens bileieren i virkeligheten ikke tar seg bryet med å lade batteriet som forutsatt. (dinside.no 14.4.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Batterikollaps i åtte år gammel Tesla Model S: Dette sier importørene om levetid på batteriet.

(Anm: Batterikollaps i åtte år gammel Tesla Model S: Dette sier importørene om levetid på batteriet. Etter fire timer på hurtigladeren er rekkevidden rundt ti mil, ifølge bruktbilkjøperen. Er elbilbatteriet utslitt etter bare åtte år i tjeneste? Dette svarer importørene på batteri-levetid på sine biler. (…) Prisen for nytt Filippa Myhrberg sier at de før batterikollapsen hurtigladet rundt 20 minutter hver helg. Hjemme ble bilen ladet i maksimalt tre timer og aldri til mer enn 80 prosent. Paret klaget til forhandleren i Drammen. Uker gikk uten svar, forteller Myhrberg. VG har sett klagen. Uroen hos det unge paret stiger. For hva kan et nytt batteri koste? – Liten kjennskap til regelverket Paret kontaktet Tesla for et prisoverslag. Estimatet for nytt batteri er rundt 150.000 kroner. – Vi fikk sjokk da bilen ikke fungerte i mer enn tre måneder og at prisen for nytt batteri er så høy. Vi kan ikke bære denne ekstreme kostnaden, sier Myhrberg. Nå har de satt advokat på saken og krever enten heving av kjøpet eller over 200.000 kroner tilbakebetalt. (vg.no 22.12.2021).)

- Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode.

(Anm: Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode. Luftforurensning har betydelig effekt på befolkningens helse. Det er verdens største miljømessige enkeltrisiko for helsen, i følge WHO, og mer enn tre millioner mennesker dør hvert år av nettopp dette. Dette er mer enn dobbelt så mange som antall døde i kjøretøyulykker hvert år. (…) Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer. (…) Tesla vil fortsette å forbedre mikrogeometrien og de kjemiske passiviseringsforsvarene i de primære og sekundære filterne. Disse er lette å bytte, så dette vil forbedres jo lengre du eier bilen din. (tesla.com 2.5.2016).)

- Bare 2000 biler, men 15 drepte fotgjengere. (- Dermed måtte byen tilpasses bilen og ikke motsatt, påpeker forfatter Ulrik Eriksen.)

(Anm: Bare 2000 biler, men 15 drepte fotgjengere. Det er 100 år siden Oslo ble snudd på hodet. Bilen var fremtiden, mente eliten. Dermed måtte byen tilpasses bilen og ikke motsatt, påpeker forfatter Ulrik Eriksen. (…) Han er forfatteren av den nye boken Et land på fire hjul. «Hvordan bilen erobret Norge» er undertittelen på den alternative norgeshistorien. Men først måtte bilen erobre hovedstaden. – I dag er det rundt 400.000 registrerte biler i Oslo. Det er vanskelig å skjønne at bare 2000 biler kunne lage så mye bråk. Men det gjorde de, sier Eriksen. (aftenposten.no 15.11.2020).)

- Denne delen av bilen skader vi oftest. Topp 10: De mest vanlig kollisjonsskadene.

(Anm: Denne delen av bilen skader vi oftest. Topp 10: De mest vanlig kollisjonsskadene. (tv2.no 27.8.2021).)

- Dødelige krasj som involverer marihuana (cannabis) øker etter legalisering: Studie. AAA-studien fokuserer på staten Washington over en 10-års periode.

(Anm: Fatal Crashes Involving Marijuana Increase After Legalization: Study. The AAA study focuses on Washington state over a 10-year period. It goes without saying that operating a vehicle under the influence of anything is a bad idea. That includes your annoying in-laws who think you drive too slow, or your loudmouth friend who always wants you to do a burnout. For this article, influence refers to marijuana and with it becoming legal in more states, AAA Foundation conducted a study to see if it was having a negative effect on drivers. It seems the preliminary answer could be yes. (motor1.com 30.1.2020).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. (- Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis.) (- Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning.)

(Anm: Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis. Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning. - Det ble begått en urett mot min sønn som fikk tragiske følger. Jeg opplever at myndighetene ikke er villige til å ta det innover seg, eller å ta ansvar for de feilene som ble begått, sier Knut Røneid til Dagbladet. Det har gått 7,5 år siden sønnen, 18 år gamle Kristoffer Røneid, tok sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkortet for cannabisbruk. Bruken ble avdekket da politiet ransaket familiens hjem. Tidligere i år kom Spesialenheten med kritikk av denne ransakingen, etter å ha fått en klage fra Røneid på sitt bord. De mente at det kunne stilles spørsmål ved politiets mistankegrunnlag for å ransake boligen, men henla saken fordi den var foreldet - altså at fristen for å etterforske den hadde gått ut. Faren, Knut Røneid, bestemte seg derfor for å søke oppreisning gjennom Statens sivilrettsforvaltning, som er underlagt Justisdepartementet. Det er de som har behandlet erstatningskrav fra ofre for ulovlig ransaking, etter at både departementet og Politidirektoratet tidligere i år beklaget for politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Forrige fredag, 25. november, kom svaret: Begge kravene fra Røneid er avvist. Sivilrettsforvaltningen mener tidligere rettspraksis ikke åpner for at man kan søke erstatning på vegne av avdøde familiemedlemmer. De mener heller ikke at Knut Røneid selv har krav på erstatning, fordi hans tap av arbeidsevne ikke knytter seg direkte til politiets etterforskningsmetoder. - Justisministeren sa jo at vi ikke trengte egne ordninger for ofre for ulovlig tvangsmiddelbruk, men regelverket fanger ikke opp den typen tilfeller som vårt. Det er ingen andre som kan tale Kristoffers sak. Jeg føler meg rett og slett lurt, sier Røneid. (dagbladet.no 4.12.2022).)

- Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom.

(Anm: Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom. For seks år siden tok sønnen til Knut Røneid sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkort på grunn av hasjrøyking. Torsdag fastslo Høyesterett at politiet ikke har lov til å inndra førerkort i slike saker. (…) Vil ha beklagelse Etter at sønnen gikk bort har den tidligere politimannen engasjert seg sterkt i rusdebatten. Les: Eks-politi mista sonen: Meiner familien hadde vore fulltalig dersom rusreforma kom før Nå mener han at politiet bør ta kontakt etter torsdagens dom i Høyesterett. (nrk.no 22.10.2021).)

- Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. (- Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig).

(Anm: Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. Høyesteretts edruelighetsdom fra oktober har fått store konsekvenser for en 59 år gammel kvinne som i 2018 røyket cannabis jevnlig. Det er klart etter at Borgarting lagmannsrett i går besluttet å omgjøre sin opprinnelige ankenektelse i saken. (…) Kursendring Men så, i oktober, skjedde en stor kursendring i rettspraksis: Høyesterett slo fast at jevnlig røyking av cannabis ikke nødvendigvis ga grunnlag for å inndra førerkortet. Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig Høyesterett skrev at man som utgangspunkt må legge til grunn at «bruk av cannabis i små mengder inntil tre ganger per måned, ikke alene er tilstrekkelig til å underbygge at brukeren "ikke er edruelig" i vegtrafikklovens forstand». (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg.

(Anm: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg. At det er forbudt å kjøre bil i påvirket tilstand er åpenbart, uansett hvilket rusmiddel det er snakk om. Veitrafikkloven har imidlertid også en bestemmelse som sier at førerkortet kan inndras dersom en person ikke er «edruelig». Det er på det rene at politiet har praktisert en svært mye strengere grense for edruelighet når det gjelder cannabis, enn når det gjelder alkohol. Tirsdag fikk en mann, som etter bevisførselen røyket hasj tre ganger i måneden, medhold i at det ikke var grunnlag få å nekte ham førerkort på grunna av manglende edruelighet. I saken anførte mannen at politiets praksis til nå har ligget utenfor ordlydens rammer, og at bestemmelsen utelukkende skal ivareta trafikksikkerhetshensyn. Det er derfor uten betydning om rusmiddelet er lovlig eller ei. (rett24.no 22.10.2021).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).

- Usikker kjøring og legalisering av rekreasjonsbruk cannabis. (- Analyser av data tyder på at legalisering av rekreasjonsbruka av cannabis i amerikanske jurisdiksjoner kan være forbundet med en liten, men betydelig økning i dødelige motorvognkollisjoner og dødsfall, som, hvis de ekstrapoleres til den kanadiske konteksten, kan resultere i så mange som 308 ekstra kjøredødsfall årlig.)

(Anm: Windle SB et al. Impaired driving and legalization of recreational cannabis. (…) KEY POINTS - Analyses of data suggest that legalization of recreational cannabis in United States jurisdictions may be associated with a small but significant increase in fatal motor vehicle collisions and fatalities, which, if extrapolated to the Canadian context, could result in as many as 308 additional driving fatalities annually. - Efforts to deter cannabis-impaired driving in Canada include the implementation of federal tetrahydrocannabinol driving limits (≥ 2 ng/mL) with associated penalties, the development of measures and tools for the detection of cannabis impairment, and public education about the risks of cannabis-impaired driving. - Health care professionals have an opportunity to educate patients about the safer use of cannabis products, including advising against cannabis use and driving (especially in combination with alcohol), with a suggested wait time of at least 6 hours before driving. CMAJ. 2021 Apr 6;193(14):E481-E485.)

- Dødelige krasj som involverer marihuana (cannabis) øker etter legalisering: Studie. AAA-studien fokuserer på staten Washington over en 10-års periode.

(Anm: Fatal Crashes Involving Marijuana Increase After Legalization: Study. The AAA study focuses on Washington state over a 10-year period. It goes without saying that operating a vehicle under the influence of anything is a bad idea. That includes your annoying in-laws who think you drive too slow, or your loudmouth friend who always wants you to do a burnout. For this article, influence refers to marijuana and with it becoming legal in more states, AAA Foundation conducted a study to see if it was having a negative effect on drivers. It seems the preliminary answer could be yes. (motor1.com 30.1.2020).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose.

(Anm: Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose. Unge voksne som brukte cannabis hadde mer enn fem ganger så stor risiko for å få forskrevet antipsykotika i tiden etterpå, sammenlignet med de som ikke brukte cannabis, viser ny, norsk studie.I den nye studien har forskerne koblet data fra studien Ung i Norge med data fra Reseptregisteret. – Studien tyder på at det å bruke cannabis øker sannsynligheten for å senere få forskrevet psykofarmaka, sier Eline Rognli, som er hovedforsker bak den nye studien og psykologspesialist og forsker ved Oslo Universitetssykehus. Psykofarmaka er en samlebetegnelse for medisiner som brukes ved psykisk sykdom. (…) Bipolar lidelse og depresjon Forskerne fant også ut at risikoen for å få stemningsstabiliserende medisiner var fem ganger så stor dersom man tidligere hadde brukt cannabis – altså hasj eller marihuana. Slike medisiner brukes ofte ved bipolar lidelse. Cannabisbrukerne hadde dobbelt så stor risiko for å få antidepressiva, sammenlignet med de som ikke hadde brukt cannabis. Brukerne hadde imidlertid ikke økt sannsynlighet for å få medisiner som vanligvis brukes mot angst. Forskerne vet ikke hvor mye cannabis deltakerne i studien har brukt, eller hvor ofte de har tatt det. (forskning.no 15.10.2019).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

- Noen bruktbiler bør du absolutt styre unna. (- Kan være en katastrofe for økonomien.) (- Før du kjøper bruktbil skal du naturligvis sjekke det aktuelle eksemplaret grundig. Men det er også lurt å se nærmere på om modellen har noen kjente feil eller svakheter.)

(Anm: Noen bruktbiler bør du absolutt styre unna. Kan være en katastrofe for økonomien. Det er mange potensielle fallgruver når du kjøper bruktbil. En viktig faktor her er hvor gammel bilen er. Kilometerstand har også mye å si for hva du bør ta høyde for av påkost. De første årene er det som regel bare slitedeler som må skiftes. Men når bilen begynner å få noen år og en god dose kilometer på hjulene, kommer du over i fasen der egentlig alt kan gå i stykker – og må byttes. Og så er det dessverre også slik at enkelte biler har svakheter som kan gi deg som eier lite hyggelige opplevelser. Akkurat dette er et av temaene i siste episode av BroomPodden (hør hele episoden ved å klikke på linken nederst i artikkelen). (tv2.no 16.4.2021).)

(Anm: Dette er bruktbilene du kan stole på. Japanske bilmerker kommer klart best ut i en omfattende undersøkelse av driftssikkerheten på biler som er fra seks til 15 år gamle. (aftenposten.no 23.3.2020).)

- Kronik: Halvandet års fængsel for at køre et menneske ihjel giver ingen følelse af retfærdighed.

(Anm: Hver gang jeg ser lyset skifte, ser jeg nogle, der kører over for gult – eller rødt. Samfundet skal stoppe vanvidsbilisterne – men også alle de helt almindelige mennesker, der tror, at de er hævet over færdselsreglerne. Spørgsmålet er bare, hvordan vi lærer at opføre os ordentligt i trafikken. Kan vi sende trafikanter på genopdragelse? (jyllands-posten.dk 19.2.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ny lov i Danmark: Kan inndra og selge bilen til råkjørere. (- De kan ta beslag i bilen på stedet og hvis de får medhold i retten blir den auksjonert bort og pengene går til staten.)

(Anm: Ny lov i Danmark: Kan inndra og selge bilen til råkjørere. Siden loven trådte i kraft 31. mars, har dansk politi beslaglagt 29 biler. De kan også ta biler som eies av andre enn den som satt bak rattet. (…) Fra 31. mars har dansk politi fått et nytt verktøy i kampen mot råkjørerne. De kan ta beslag i bilen på stedet og hvis de får medhold i retten blir den auksjonert bort og pengene går til staten. – Vi er nådd et punkt, der vi er nødt til å gjøre noe med vanviddsbilismen. Det er mennesker som mister livet fordi andre kjører fullstendig idiotisk. Det sier Christian Berthelsen, som er politiassistent ved Rigspolitiets Nationale Færdselscenter, til DR. (nrk.no 13.4.2021).)

- Får ikke Lambhorginien tilbake etter råkjøring. (- Domstolen i Hjørring avgjorde fredag at mannen ikke får tilbake, og at han må sone 20 dager i fengsel og mister også førerkortet. Han får heller ikke reise inn i Danmark på seks år.)

(Anm: Får ikke Lambhorginien tilbake etter råkjøring. Nordmannen som fikk sin splitter nye Lamborghini beslaglagt etter at han ble tatt for å kjøre 228 kilometer i timen i Danmark, får ikke bilen tilbake. Det bestemte retten i danske Hjørring fredag, skriver Fædrelandsvennen som siterer den danske avisen Nordjyske. Stavangermannen fikk bare glede seg over bilen i noen timer før han ble stoppet. Den italienske sportsbilen ble kjøpt i Tyskland og kostet 2,8 millioner kroner. Mannen var på vei tilbake til Norge i sin nye bil, da han i oktober i fjor ble stanset på E39 på Nord-Jylland. Fartsgrensen på strekningen er 130 kilometer i timen. Bilen ble konfiskert av myndighetene i henhold til en nylig vedtatt lov om råkjøring. Domstolen i Hjørring avgjorde fredag at mannen ikke får tilbake, og at han må sone 20 dager i fengsel og mister også førerkortet. Han får heller ikke reise inn i Danmark på seks år. Nordmannen nekter for at det var han politiet filmet den aktuelle dagen, og hevder selv at han kjørte rundt 140–150 kilometer i timen. Han sier også at han vil anke dommen til lagmannsretten. (NTB) (vg.no 19.2.2022).)

- Menn tar flere ekstreme valg enn kvinner. Men om dette skyldes evolusjon eller oppdragelse, er fremdeles usikkert, påpeker forskere.

(Anm: Menn tar flere ekstreme valg enn kvinner. Men om dette skyldes evolusjon eller oppdragelse, er fremdeles usikkert, påpeker forskere. VALG: Menn er oftere veldig tillitsfulle eller veldig mistenksomme, veldig vågale eller veldig tilbakeholdne, sier forsker. (psykologisk.no 2.6.2021).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- 208 km/t.: »Det er vanvittigt og er en helt bevidst tilsidesættelse af andres sikkerhed«. Søndag konfiskerede politiet en BMW, fordi ejeren havde kørt 208 km/t. (- Ikke desto mindre har politiet på mindre end en måned snuppet 53 bilister med så vanvittig en kørsel, at politiet også har snuppet nøglerne til bilerne.)

(Anm: 208 km/t.: »Det er vanvittigt og er en helt bevidst tilsidesættelse af andres sikkerhed«. Søndag konfiskerede politiet en BMW, fordi ejeren havde kørt 208 km/t. på en strækning med en tilladt hastighed på 80 km/t. Tidligere på måneden var det en Ferrari til 4,5 mio. kr., som ejeren – eller personen, der havde leaset bilen – måtte aflevere nøglerne til. Det er ikke nogen god idé at køre racerløb på de danske veje. Og det er blevet en endnu dårligere idé, efter at myndighederne fra den 31. marts har skærpet reglerne markant. Ikke desto mindre har politiet på mindre end en måned snuppet 53 bilister med så vanvittig en kørsel, at politiet også har snuppet nøglerne til bilerne. Søndag eftermiddag begav en 23-årig vestjysk mand sig ud på landevejen mellem Husby og Staby i Vestjylland i sin BMW. På vejen, der flittigt benyttes af sommerhusgæster, fik b... (jyllands-posten.dk 27.4.2021).)

- Her er de vanligste parkeringstabbene.

(Anm: Her er de vanligste parkeringstabbene. Dette er feilparkeringene som gir oftest bøter i tre av de største norske byene. Klarer du å finne feilene? (nrk.no 13.8.2021).)

- NY TEORIPRØVE SKAL GI BEDRE FREMTIDIGE SJÅFØRER.

(Anm: NY TEORIPRØVE SKAL GI BEDRE FREMTIDIGE SJÅFØRER. I løpet av 2020 vil Statens vegvesen ha på plass en ny teoriprøve. Den blir enklere for deg som har lest, og desto vanskeligere for dem som gambler. (talappen.no 2020).)

- Dømt for organisert teoriprøve-juks. Ved hjelp av ørepropper, skjulte kameraer og mobiltelefoner hjalp mannen 19 personer å jukse på teoriprøven før de skulle kjøre opp, ifølge dommen.

(Anm: Dømt for organisert teoriprøve-juks. Ved hjelp av ørepropper, skjulte kameraer og mobiltelefoner hjalp mannen 19 personer å jukse på teoriprøven før de skulle kjøre opp, ifølge dommen. JUKS: Mannen er dømt for å hjelpe jukserne med skjorte uten knapp, en mobiltelefon med knapp, en strikk til å feste mobilen til brystet og en trådløs øreplugg. En 59 år gammel mann er dømt til 10 måneders fengsel for å ha hjulpet 19 personer å jukse på teoriprøven som må avlegges før man får kjøre opp. Dommen fra Haugaland tingrett slår fast at mannen har hjulpet personer med å jukse på teoriprøven på trafikkstasjoner i hele landet. Mannen har hele tiden nektet straffskyld. Skjorter, knapper og telefoner - Ser du kameraet?, spør politiet i Agder i et innlegg på Facebook. (dagbladet.no 20.3.2021).)

– Enda mer nedgang for kollisjonsskader. (- Med en gang virustiltakene i Norge ble innført, registrerte Gjensidige en kraftig reduksjon i bulking på biler uka etter.)

(Anm: Enda mer nedgang for kollisjonsskader. Med en gang virustiltakene i Norge ble innført, registrerte Gjensidige en kraftig reduksjon i bulking på biler uka etter. Uka etter er nedgangen enda større. – Sist uke, i uke 13, var det en nedgang i antallet kollisjonsskader for personbiler og varebiler på 45 prosent sammenlignet med samme uke i fjor, sier kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i forsikringsselskapet Gjensidige til Dagsavisen. Den første uka etter at koronaviruset medførte nedstengning av store deler av norsk samfunnsliv, registrerte Gjensidige 40 prosent færre bilskader. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Alle som dør i vegtrafikken skal obduseres. (- Målet er å få vite mer om hvorfor trafikkulykker skjer.)

(Anm: Alle som dør i vegtrafikken skal obduseres. Siden 2014 har MA - Rusfri Trafikk jobbet for at alle som dør i en trafikkulykke skal obduseres. – Vi er veldig fornøyd i dag, sier generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen. Stortinget vedtok i går enstemmig endringer i obduksjonsloven som innebærer at det skal gjennomføres rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken. Målet er å få vite mer om hvorfor trafikkulykker skjer. Det vil bli politiets oppgave å sørge for obduksjon av alle som omkommer i veitrafikken. Rettsmedisinsk obduksjon vil kunne bidra til å gi mer informasjon om hendelsesforløp og årsaker ved trafikkulykker, og derfor gi viktig informasjon som kan brukes i arbeidet med trafikksikkerhet. (nrk.no 5.2.2020).)

- Ny forskning med kreft-angrep på nye biler. (- Advarer: Kan føre til kreft.)  (– Lukta i nye biler inneholder blant annet to stoffer - benzen (i gummi og fargestoffer) og formaldehyd (gulvmatter) - som allerede er kjent som kreftfremkallende.)

(Anm: Ny forskning med kreft-angrep på nye biler. Advarer: Kan føre til kreft. Den «deilige nybillukta» inneholder to giftige gasser. Og nå advarer amerikanske forskere mot mer enn 20 minutter av lufta om gangen. ADVARER: Amerikanske forskere mener at 20 minutter i en ny bil kan medvirke til å få kreft. Puster du inn nok av lufta fra nye biler, kan det ha negative effekter på helsa. Det viser en ny studie, foretatt av forskere ved University of California i USA. Faktisk mener de at så lite som 20 minutter i en ny bil kan være nok eksponering, for at du i lengden skal merke en negativ effekt av kjemikaliene fra bilen. Lukta i nye biler inneholder blant annet to stoffer - benzen (i gummi og fargestoffer) og formaldehyd (gulvmatter) - som allerede er kjent som kreftfremkallende. (dinside.no 8.3.2021).)

- Alarmerende funn om feil beltebruk. (- Advarer mot feil beltebruk.) (- Feil bruk av bilbelte forårsaker flere alvorlige skader enn tidligere kjent.) (- RIKTIG BELTEBRUK: Bilbeltet skal ligge langt nede på magen, over hoftene. Foto: Statens havarikommisjon.) (- Ikke flinke nok til å etterstramme beltene.) (- Feil bruk av bilbelte forårsaker flere alvorlige skader enn tidligere kjent.)

(Anm: Statens havarikommisjon. Alarmerende funn om feil beltebruk. (…) Advarer mot feil beltebruk. Feil bruk av bilbelte forårsaker flere alvorlige skader enn tidligere kjent. (…) Både havarikommisjonen og Traumesenteret ved Oslo universitetssykehus Ullevål, ber nå folk være bevisste på hvordan de bruker bilbeltet sitt, for å bruke det riktig. - Vi har undersøkt flere bilulykker hvor feil bruk av beltet har forverret passasjerskadene, sier Rolf Mellum, som er avdelingsdirektør for Veiavdelingen i Statens havarikommisjon for transport. Han sier at den vanligste feilen er at den nedre delen av beltet ligger høyere opp på magen enn det egentlig skal, og at vi ikke er flinke nok til å etterstramme beltene. (…) (- RIKTIG BELTEBRUK: Bilbeltet skal ligge langt nede på magen, over hoftene. Foto: Statens havarikommisjon. (dagbladet.no 24.6.2020).)

- Falske naudalarmar frå nye bilar: Her er brannvesenets bønn til bileigarane.

(Anm: Falske naudalarmar frå nye bilar: Her er brannvesenets bønn til bileigarane. Landets 110-sentralar brukar mykje tid på å handtere unødige alarmar frå nye bilar. I fjor måtte brannvesenet handtere 4405 slike alarmar. 92 prosent av dei var falske. – Vi har dømer på at bileigarar brukar SOS-knappen fordi dei har gått tom for straum eller fordi dei vil bestille bergingsbil, seier Hans Nøkleholm ved 110-sentralen i Innlandet. Systemet er ikkje meint for slike hendingar, men reelle naudssituasjonar. (nrk.no 3.4.2021).)

- Ratt og sittestilling: - Folk skjønner ikke at dette er livsfarlig. (- Ved å holde én arm øverst på rattet, sperrer du for airbagen.) (- Er uhellet ute og airbagen utløses, vil du få armen rett i hodet.) (- Det kan være forskjellen på liv og død i en kraftig kollisjon.)

(Anm: Ratt og sittestilling: - Folk skjønner ikke at dette er livsfarlig. NAF og Statens vegvesen med advarsel. Ved å holde én arm øverst på rattet, sperrer du for airbagen. Er uhellet ute og airbagen utløses, vil du få armen rett i hodet. Det kan være forskjellen på liv og død i en kraftig kollisjon. (…) Folk skjønner ikke at dette er livsfarlig, sier kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal i NAF til Elbil24. Noen sjåfører har gjort det til en vane å lene seg til den ene siden og styre bilen med den ene hånden på toppen av rattet. Andre søker denne sittestillingen når man har kjørt lenge og ønsker å avlaste armene. Begge deler må absolutt unngås, advarer Sødal - og får støtte av Statens vegvesen: - Jo høyere opp rattet du holder hendene, jo større er sjansen for at armene kommer i veien for airbagen. Det viktigste er å fjerne den ene hånda på toppen av rattet. Den er desidert farligst, sier Dag Terje Langnes i vegvesenet til Elbil24. (elbil.no 23.7.2020).)

- Rapport: Norge har verdens tryggeste trafikk. Norge er det landet i verden som har færrest dødsfall i trafikken per 100.000 innbyggere, ifølge en OECD-rapport. (- Det er kun fem land i verden hvor det dør under tre personer per 100.000 innbygger. I Norge dør det to personer per 100.000 innbyggere i trafikken, noe som gjør Norge til det landet i verden der det er tryggest å ferdes i trafikken, ifølge rapporten.)

(Anm: Rapport: Norge har verdens tryggeste trafikk. Norge er det landet i verden som har færrest dødsfall i trafikken per 100.000 innbyggere, ifølge en OECD-rapport. Setebeltebruken er derimot ikke like god. Godt over 90 prosent av oss bruker setebelte, men i Frankrike er de ennå flinkere, ifølge en rapport fra OECD. Det er seks ganger større sjanse for å dø i trafikken i Argentina enn i Norge, ifølge en rapport fra OECD, skriver Forbes. Det er kun fem land i verden hvor det dør under tre personer per 100.000 innbygger. I Norge dør det to personer per 100.000 innbyggere i trafikken, noe som gjør Norge til det landet i verden der det er tryggest å ferdes i trafikken, ifølge rapporten. (aftenposten.no 1.12.2019).)

- Betaler for å unngå fartsbøter. Varslingstjeneste gir garanti mot bøter. (– Svekker trafikksikkerheten, mener UP.) (- Utrykningspolitiet og Trygg Trafikk er ikke begeistra.)

(Anm: Betaler for å unngå fartsbøter. Varslingstjeneste gir garanti mot bøter. – Svekker trafikksikkerheten, mener UP. (…) Utrykningspolitiet og Trygg Trafikk er ikke begeistra. 30.000 bilister betaler for å slippe fartsbøter, ifølge SafeDrive AS. Varslingstjenesten gir nemlig botgaranti. Får du fartsbot i en kontroll de ikke har varslet, betaler de. Daglig leder Magnus Wester i Safe Drive AS forklarer at varslene blir hentet inn fra mange kilder. Det kan være grupper på Facebook, Twitter, Google, SMS-tjenester, apper eller tips fra brukerne. – Statistikken viser at vi varsler 98 prosent av alle kontroller. De fleste varsles allerede mens kontrollene rigges opp. (nrk.no 26.9.2020).)

- Bedrøvende resultat.  (- 8 av 10 stikker av når de bulker.) (- Nordmenn gir blaffen i varslingsplikten.)

(Anm: Bedrøvende resultat. 8 av 10 stikker av når de bulker. Nordmenn gir blaffen i varslingsplikten. LITEN SKADE - HØY KOSTNAD: En tilsynelatende liten skade kan koste veldig mye penger. Ofte er det store skader bak plasten som ofte spretter på plass igjen. (dagbladet.no 30.1.2021).)

(Anm: Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. 8 av 10 stikker av. (…) – Da jeg så skadene gikk jeg til han som har ansvaret for plassen og fikk tilgang til videoen som viser hva som skjedde, forteller Pål Buer. (…) Til TV 2 sier politiet i Skien at saken ikke er henlagt, men at den har lav prioritet. – Når noen stikker av bevisst, mener jeg at det bør straffeforfølges, sier Pål Buer. (tv2nyhetene.no 7.10.2015).)

- Må du egentlig si ifra hvis du så vidt skraper borti bilen ved siden av?

(Anm: Må du egentlig si ifra hvis du så vidt skraper borti bilen ved siden av? Dette mener eksperten. Åtte av ti nordmenn har opplevd at noen har kjørt på bilen deres uten å legge igjen beskjed. Se for deg at du kjører inn i et stappfullt parkeringshus og leter etter plass. Plutselig lyser den opp foran deg, og du lirker deg rolig inn på parkeringsfeltet mellom to andre biler. Men kom det ikke en liten lyd der? Kom du borti nabobilen? «Nei, nei, nei, må jeg si ifra nå?» tenker du. Dette høres nok kjent ut for mange, selv om det kanskje er vanskelig å innrømme for seg selv. For hvor går egentlig grensen for når man må gi beskjed? (aftenposten.no 22.11.2022).)

- Lusekjøring skaper farlige situasjoner. (- Kan føre til fartsbot.) (- Nesten sju av ti opplever det.) (- tigende frustrasjon ved å ligge bak en sjåfør som har all verdens tid, og som gjerne ligger 10-15 km/t under fartsgrensa.) (- Dette bør du vite om «lusekjøring-reglene» i trafikken.) (- Unge menn mest irritert.) (- Resultatet kan til slutt bli et livsfarlig forsøk på forbikjøring.)

(Anm: Lusekjøring skaper farlige situasjoner. Kan føre til fartsbot. Nesten sju av ti opplever det. Dette bør du vite om «lusekjøring-reglene» i trafikken. Mange opplever stigende frustrasjon ved å ligge bak en sjåfør som har all verdens tid, og som gjerne ligger 10-15 km/t under fartsgrensa. (…) - Slipp dem forbi. Han forklarte at all erfaring tilsier at høy fart dreper, men samtidig kan lusekjøring også bidra til farlige situasjoner. Når køene bak et kjøretøy begynner å telle titalls biler, er det klart at det er noe som ikke stemmer. (…) Når det i tillegg er mye motgående trafikk eller svingete vei, som gjør forbikjøring umulig, stiger av og til adrenalinet til farlige høyder. Resultatet kan til slutt bli et livsfarlig forsøk på forbikjøring. Unge menn mest irritert I en undersøkelse som Ipsos tidligere har gjort for Gjensidige, svarer hele 68 prosent av de spurte bilførerne at de har opplevd en slik situasjon. Nesten like mange – 65 prosent – sier at de ofte eller av og til irriterer seg over dette og at de har opplevd farlige situasjoner som følge av saktekjøringen. (dinside.no 21.10.2020).)

- Her er de tryggeste bilene. (- I de minst sikre bilene er risikoen for død flere ganger høyere enn de sikreste bilene.) (- Den beste nyheten er at trenden med å gjøre biler tryggere fortsetter.) (- Sammenlignet med 1980-tallet skal risikoen for uførhet ha blitt redusert med hele 75 prosent, mens risikoen for å bli drept i en bilulykke skal være redusert med nesten 90 prosent.)

(Anm: Folksam 2019. Her er de tryggeste bilene. (…) Ned fra toppen går nemlig den store SUV-en Volvo XC90. Opp på tronen står plutselig Toyota Rav4. Den japanske SUV-en er ifølge Folksam 52 prosent tryggere enn gjennomsnittsbilen - det er tre prosentpoeng bedre enn XC90, som også må se seg forbigått av Mercedes E-Klasse (50 %). (…) Den beste nyheten er at trenden med å gjøre biler tryggere fortsetter. Sammenlignet med 1980-tallet skal risikoen for uførhet ha blitt redusert med hele 75 prosent, mens risikoen for å bli drept i en bilulykke skal være redusert med nesten 90 prosent. Men. I de minst sikre bilene er risikoen for død flere ganger høyere enn de sikreste bilene. (…) Den beste nyheten er at trenden med å gjøre biler tryggere fortsetter. Sammenlignet med 1980-tallet skal risikoen for uførhet ha blitt redusert med hele 75 prosent, mens risikoen for å bli drept i en bilulykke skal være redusert med nesten 90 prosent. Men. I de minst sikre bilene er risikoen for død flere ganger høyere enn de sikreste bilene. (dinside.no 4.9.2019).)

- Sykling i toppen som årsak til hjernerystelse. Mange sliter med dårlig hukommelse og nedsatt oppmerksomhet etter hjernerystelse, men hvordan folk opplever symptomene er annerledes enn resultatene på testene som gjennomføres.

(Anm: Sykling i toppen som årsak til hjernerystelse. Mange sliter med dårlig hukommelse og nedsatt oppmerksomhet etter hjernerystelse, men hvordan folk opplever symptomene er annerledes enn resultatene på testene som gjennomføres. (…) Noen blir preget og plaget lenge Mange som får lette hodeskader tar en pust i bakken, og fortsetter livet sitt som vanlig etter et par dager. Men noen blir både preget og plaget i lang tid etterpå. Forskere ved NTNU har mange ulike studier på lette hodeskader. En av dem er psykolog Jonas Stenberg. Han er stipendiat, og har nylig publisert en artikkel i det høyt rangerte tidsskriftet Neuropsychology. (gemini.no 2.8.2020).)

- Mange havner i sykkelulykker – uten å bli del av statistikken.

(Anm: Mange havner i sykkelulykker – uten å bli del av statistikken. Det skjer langt flere sykkelulykker i landet enn det som offisielt registreres, viser en ny rapport for Trygg Trafikk. – Jeg kom nedover bakken her. – I svingen var det noe gravearbeid jeg var uoppmerksom på, så jeg bråbremset, skrenset og falt, sier Erling Svela til NRK. Han er en av mange som har havnet på legevakta etter en sykkelulykke, uten å bli del av statistikken. Årsaken er at den offisielle statistikken for sykkelskader bare baserer seg på saker som politiet registrerer. Dette er i all hovedsak ulykker som involverer kjøretøy, fordi man etter trafikkloven må melde slike ulykker til politiet. (nrk.no 3.10.2021).)

- Hennes ulykke får ingen konsekvenser. Et nytt system skal gi ny innsikt rundt sikkerhet på sykkel.

(Anm: Hennes ulykke får ingen konsekvenser. Et nytt system skal gi ny innsikt rundt sikkerhet på sykkel. Ifølge offisielle tall skjer det rundt 90 sykkelulykker i Oslo i året. Stort sett er det kun ulykker der biler er involvert, som registreres. (...) Marthinsen er en av nærmere 2000 som skader seg på sykkel i Oslo hvert år. Men hverken hun eller den andre skadede ved Ekeberg er en del av den offisielle skadestatistikken. (aftenposten.no 17.8.2022).)

- Hvert år skades tusenvis av syklister i møte med bildører - Denne teknologien skal få slutt på det. (- Røde blinkende lys på speilet og en høy alarm skal varsle bilførere og passasjerer om at det er en sykkel innenfor faresonen til bilen.)

(Anm: Hvert år skades tusenvis av syklister i møte med bildører - Denne teknologien skal få slutt på det. Ford tester varslingssystem som skal forhindre sammenstøt mellom syklister og bildører. Røde blinkende lys på speilet og en høy alarm skal varsle bilførere og passasjerer om at det er en sykkel innenfor faresonen til bilen. (tu.no 10.3.2020).)

- Barn feilberegner fart i trafikken. Med en elektrodehette bestående av 256 sensorer målte vi hvordan hjernen oppfatter fart. Funnene overrasket oss. (- I studien vår, som heter «Barns utvikling av fartspersepsjon og effekten av dette på trafikksikkerhet», bruker vi EEG-målinger.)

(Anm: Barn feilberegner fart i trafikken. Med en elektrodehette bestående av 256 sensorer målte vi hvordan hjernen oppfatter fart. Funnene overrasket oss. Blant drepte og skadede skolebarn i Norge på vei til og fra skolen, er det en overvekt av syklister. I perioden 2007 til 2016 var det 2080 barn (1.-10. klasse) som var involvert i personskadeulykker på skoleveien, 16 av disse var dødsulykker. På verdensbasis er faktisk nesten halvparten av dem som dør i trafikken årlig fotgjengere og syklister, og svært mange av disse er barn under 15 år. (…) Måler hjerneaktivitet I studien vår, som heter «Barns utvikling av fartspersepsjon og effekten av dette på trafikksikkerhet», bruker vi EEG-målinger. Gjennom slike målinger med en elektrodehette bestående av 256 sensorer, målte vi elektrisk aktivitet i den delen av hjernen som er ansvarlig for å tolke retning, fart, timing og planlegging av hensiktsmessige bevegelser. Funnene overrasket oss. I denne studien ble seksåringer, 12-åringer og studenter med, og vi målte hvordan de forsto ganske lave hastigheter som tilsvarte 5 km/t, 10 km/t og 20 km/t. Dette er vanlig for når vi går, jogger og sykler ganske rolig. ( aftenposten.no 27.8.2020).)

(Anm: Children's development of speed perception and its effect on road traffic safety: A high-density EEG study. Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel. 2020. (app.cristin.no 22.8.2020).)

- Derfor er det tryggere å kjøre på en vei med mange krappe svinger enn en med få svinger. (- Svaret overrasker mange.)

(Anm: Derfor er det tryggere å kjøre på en vei med mange krappe svinger enn en med få svinger. En vei som hovedsakelig består av krappe kurver kan faktisk være sikrere enn en vei med få kurver, viser ny TØI-rapport. Kan du gjette hvilken av veiene som er farligst? Svaret overrasker mange. I krappe kurver øker ulykkesrisikoen, og jo krappere en kurve er, desto høyere er risikoen. Men, en vei som hovedsakelig består av krappe kurver kan faktisk være sikrere enn en vei med få kurver. (tu.no 19.12.2019).)

– Britisk politi har frigitt en video som viser det dramatiske øyeblikket hvor en personbil og en motorsykkel frontkolliderer i 110 kilometer i timen.

(Anm: Britisk politi har frigitt en video som viser det dramatiske øyeblikket hvor en personbil og en motorsykkel frontkolliderer i 110 kilometer i timen. Den 28. april i fjor kjørte en 35 år gammel mann på en motorsykkel langs Mortimer Road i Sheffield i England. Et annet sted på veien kjører føreren av en Subaru med en fart på opptil 110 kilometer i timen. Idet sjåføren av bilen skal runde en venstresving er farten for høy slik at bilen havner over i motsatt kjørefelt. Mens bilføreren prøver å gjenvinne kontrollen kaster motorsyklisten seg på bremsen. Dessverre er det allerede for sent, og de to trafikantene kolliderer front mot front. Videoen viser at motorsyklisten blir slengt gjennom lufta. Se den dramatiske videoen toppen av saken. (tv2.no 12.1.2020).)

- Tunnelbrann. Denne knappen kan være livreddende. Ekspertene mener: Bruk resirkulering dersom du havner i tunnelbrann. Tunnelbranner har blitt et høyaktuelt tema etter filmen «Tunnelen».

(Anm: Tunnelbrann. Denne knappen kan være livreddende. Ekspertene mener: Bruk resirkulering dersom du havner i tunnelbrann. Tunnelbranner har blitt et høyaktuelt tema etter filmen «Tunnelen». Den viser et dramatisk bilde over hva som kan skje dersom det oppstår en brann i en tunnel. - Det generelle rådet er å evakuere så fort som mulig. Er du langt inne i en ettløpstunnel, snur du og kjører ut. I en to-løpstunnel, løper du til en av nødutgagnene, forteller Oddvar Kaarmo, som er sjefingeniør – Tunnel i Vegdirektoratet. Det er først og fremst lange ettløpstunneler som har størst katastrofepotensial. (dinside.no 26.1.2020).)

- Ny test slår alarm om berøringsskjermar i bil. (- BERØRINGSSKJERM: Bruken av berøringsskjermar bør regulerast strengare, meiner Trygg Trafikk.)

(Anm: Ny test slår alarm om berøringsskjermar i bil. Tysk rapport konkluderer med at skjermbruken i nye bilar «representerer ein stor tryggingsrisiko». Tesla kjem dårlegast ut. BERØRINGSSKJERM: Bruken av berøringsskjermar bør regulerast strengare, meiner Trygg Trafikk. I ein ny test har den tyske søsterorganisasjonen til NAF, ADAC, testa bruken av berøringsskjerm i nye bilar. Rapporten konkluderer med at skjermbruken «representerer ein stor tryggingsrisiko». Testen vart utført i samarbeid med User Experience Lab (UX-Lab) ved universitetet i Augsburg, som hadde ansvar for augesporing under vanlege sjåføroppgåver som å justere klimaanlegget eller radioen. Bransjebladet Motor skriv at Tesla Model 3 presterte dårlegast av bilane og berre «så vidt unngjekk stryk» (Tesla har ikkje svart på NRK si henvending). (nrk.no 28.7.2022).)

- Gjensidige: Foreldre med skolebarn roter mest med berøringsskjermen i bilen. (- Vi vil alltid vurdere om dette går inn i kategorien grov uaktsomhet. Hvis svaret er ja, vil dette resultere i at vi avkorter erstatningen, påpeker Aani Rysstad i pressemeldingen.)

(Anm: Gjensidige: Foreldre med skolebarn roter mest med berøringsskjermen i bilen. Foreldre med skolebarn har opplevd flere farlige situasjoner knyttet til berøringsskjermen enn gjennomsnittsbilisten. Gjensidige understreker at de vil slå hardt ned på skjermbruk i form av avkortning. På vegne av Gjensidige har Ipsos gjennomført en undersøkelse om skjermbruk i bilen. Nå oppfordrer kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet, Bjarne Aani Rysstad, bilistene om å ta til vettet – spesielt ved skolestart. (…) Gjensidige understreker at de vil slå hardt ned på skjermbruk i form av avkortning innen de rammene en har. – Dette gjelder både mobil og berøringsskjerm. Vi vil alltid vurdere om dette går inn i kategorien grov uaktsomhet. Hvis svaret er ja, vil dette resultere i at vi avkorter erstatningen, påpeker Aani Rysstad i pressemeldingen. (finanswatch.no 22.8.2022).)

- Leder. Straff virker, dessverre. (- Det holder ikke en gang å vite at man kan utsette andre og seg selv for fare ved å gjøre det.) (- Men det er nå en gang slik at straff virker.) (- Rettere sagt: utsikten for straff.)

(Anm: Leder. Straff virker, dessverre. (…) Det er ingen nyhet at ruskjøring, høy fart og uaktsomhet bidrar til trafikkdød. I tillegg kan berøringsskjermer vise seg å være en farligere oppmerksomhetstyv enn antatt. En ny undersøkelse indikerer at 100 000 små og store trafikkulykker på norske veier skyldes slike digitale skjermer. (…) Høye bøtesatser, inndragelse av førerkort, eller fengselsstraff, kan synes som urimelige reaksjoner på noe «alle» gjør. I mange tilfeller mener dessuten sjåføren at han (det er som regel en han) har «full kontroll». Men det er nå en gang slik at straff virker. Rettere sagt: utsikten for straff. For enkelte er det ikke nok å vite at det er ulovlig å bryte fartsgrensen, eller kjøre ruspåvirket. Det holder ikke en gang å vite at man kan utsette andre og seg selv for fare ved å gjøre det. Men den overhengende trusselen om sure bøter, at man kan miste retten til å kjøre bil eller havne i fengsel – den virker. Dessverre. (vg.no 3.8.2022).)

- Rolf (62) ble lam etter ulykken – nå krever politiker strengere straffer. Rolf ble lam fra brystet og ned. Mannen som kjørte på ham fikk 60 dager fengsel.

(Anm: Rolf (62) ble lam etter ulykken – nå krever politiker strengere straffer. Rolf ble lam fra brystet og ned. Mannen som kjørte på ham fikk 60 dager fengsel. Nå mener stortingspolitiker Per-Willy Amundsen at straffene bør skjerpes. Stortingspolitikeren har lest VGs reportasje om Rolf Jacobsen (62) som ble lam fra brystet og ned etter å ha blitt påkjørt bakfra i nesten 200 km/t. Mannen som kjørte på Rolf var i begynnelsen av 20-årene. Samme dag som ulykken skjedde kjøpt en sprek Audi til 840.000 kroner. – Det gjør et sterkt inntrykk, at en manns handlinger kan gjøre så stor skade for andre menneskers liv. Uten at det gis en straff som står i forhold til ugjerningen, sier Per-Willy Amundsen til VG. (vg.no 28.4.2023).)

- 100.000 ulykker skuldast berøringsskjermar i bil. (- Av dei som har opplevd at berøringsskjermen har teke merksemda vekk frå vegen, seier ein av tre at skjermen har ført til «farlege eller ubehagelege situasjonar i trafikken».) (- Prosjektleiar ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Tor-Olav Nævestad, seier til NRK at «omtrent halvparten av dødsulykkene i perioden 2017–2020 har låg merksemd, distraksjon eller trøyttleik som medverkande faktor».)

(Anm: 100.000 ulykker skuldast berøringsskjermar i bil. Ny undersøking gjev skjermar i bil skulda for hundre tusen trafikkulykker. Forsikringsselskap kallar distraherte sjåførar «ein ny folkesjukdom». SJUKDOM: Gjensidige omtaler ulykkesstatistikken som «fortvilande» og kallar omfanget av distraherte norske sjåførar for «ein ny folkesjukdom» som skaper «død og forderving». Gjensidige og Trafikksikkerhetsforeningen har via Ipsos gjennomført ei undersøking med 3500 bilistar. Av dei som har opplevd at berøringsskjermen har teke merksemda vekk frå vegen, seier ein av tre at skjermen har ført til «farlege eller ubehagelege situasjonar i trafikken». I halvparten av desse «ubehagelege situasjonane» har skjermen ført til faktiske ulykker eller uhell. (…) – Ei betydeleg kjelde til distraksjon Prosjektleiar ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Tor-Olav Nævestad, seier til NRK at «omtrent halvparten av dødsulykkene i perioden 2017–2020 har låg merksemd, distraksjon eller trøyttleik som medverkande faktor». Uttalen er basert på data frå ulykkesanalysegruppa (UAG) i Statens vegvesen. (nrk.no 1.8.2022).)

- Har tredoblet bota - mange gir blaffen. (- Fra 1700 kroner til 5000 kroner. Samtidig ble antall prikker på førerkortet økt fra to til tre.)

(Anm: Har tredoblet bota - mange gir blaffen. Bøtesatsene ble satt kraftig opp fra nyttår, men likevel innrømmer mange at de fikler med mobilen under kjøring. Fra nyttår ble bøtesatsene for bruk av håndholdt mobil under kjøring nesten tredoblet - fra 1700 kroner til 5000 kroner. Samtidig ble antall prikker på førerkortet økt fra to til tre. (elbil.no 20.1.2021).)

- Sørg for et prikkfritt år – legg vekk mobilen når du kjører bil.

(Anm: Sørg for et prikkfritt år – legg vekk mobilen når du kjører bil. Fra og med 1. januar innføres prikkbelastning for ulovlig bruk av mobil under kjøring. [01.01.2019]. Brudd på mobilbruksforbudet vil medføre to prikker i førerkortet, alternativt fire prikker i prøveperioden. I dag gir brudd på forbudet 1 700 kroner i bot. (vegvesen.no).)

(Anm: E-læringskurs for bedre trafikksikkerhet (vegvesen.no).)

- Høyesterett: Mobiltitting ved rødt lys er ulovlig. Mobilbruk ved rødt lys og stillestående kø anses å være «under kjøring» i ny dom.

(Anm: Høyesterett: Mobiltitting ved rødt lys er ulovlig. Mobilbruk ved rødt lys og stillestående kø anses å være «under kjøring» i ny dom. Trygg Trafikk jubler for avklaringen, men advokat mener forskriften må gjøres klarere. Å sjekke mobilen når bilen står på rødt lys, eller du sitter i kø, er ulovlig, fastslår Høyesterett. Høyesterett har tatt stilling til om mobilbruk ved rødt lys er å regne som «under kjøring», og dermed straffbart. Bakgrunnen er to saker der førerne fikk forelegg for mobilbruk mens bilen sto stille i trafikken. En mann i 40-årene sjekket klokka på mobiltelefonen mens bilen sto stille på rødt lys med motoren avslått i Oslo i september 2019. For det ble han ilagt et forelegg han nektet å vedta. I Oslo tingrett ble han dømt til å betale en bot på 2.000 kroner. (nrk.no 23.10.2020).)

- Ny radar gir mobil- og beltebot. En ny type radar, som både kan gi deg fartsbot, ta deg for mobilbruk og manglende bruk av sikkerhetsbelte, er under utprøving.

(Anm: Ny radar gir mobil- og beltebot. En ny type radar, som både kan gi deg fartsbot, ta deg for mobilbruk og manglende bruk av sikkerhetsbelte, er under utprøving. I dag er det Statens vegvesens fotobokser og UPs laserutstyr som er politiets våpen mot fartssyndere. I tillegg er politibiler med utstyr for fartsmåling en viktig ressurs. Brudd på reglene mot bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte, avsløres som regel ved bruk av en bemannet politipost med kikkert. Avslører belte og mobil I disse dager testes imidlertid en ny type radar som både kan måle fart, avsløre mobilbruk bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte. (dinside.no 13.10.2020).)

- Denne fotoboksen har berre stått på 11 timar i år.

(Anm: Denne fotoboksen har berre stått på 11 timar i år. Tal frå Statens vegvesen viser at det er stor variasjon i kor mange driftstimar kvar fotoboks har. (nrk.no 12.7.2021).)

- Infotainmentskjermer i bil. - Farligere enn mobilen bak rattet. Boten for bruk av mobil bak rattet økte nylig til 5000 kroner. (NAFs søsterorganisasjon i USA, AAA, har undersøkt moderne biler for å se hvor enkle eller vanskelige de nye skjerm-systemene er å betjene.)

(Anm: Infotainmentskjermer i bil. - Farligere enn mobilen bak rattet. Boten for bruk av mobil bak rattet økte nylig til 5000 kroner. Nå advarer eksperter om at de store skjermene i nye biler er enda farligere. TIKKENDE BOMBE: Mange eksperter tipper nå at de store skjermene i moderne biler kan være tikkende bomber i ulykkesstatistikken. I moderne biler må det meste fra radio til varmeapparat og navigasjon styres fra store berøringsskjermer på dashbordet. I noen biler kan skjermene allerede brukes til å laste ned e-poster, bilder og videofilmer. Problemet er at de nye skjermene ofte er vanskelige å betjene og krever mye oppmerksomhet fra sjåføren. Oppmerksomhet som heller bør være på veien. Tesla verst NAFs søsterorganisasjon i USA, AAA, har undersøkt moderne biler for å se hvor enkle eller vanskelige de nye skjerm-systemene er å betjene. (dinside.no 8.2.2021).)

- Du kan kjøre fort forbi fotoboksen – så redde deg inn ved å bremse. (- Har du gjennomsnittsfart under lovlig fartsgrense hører du aldri noe mer – og bildene som blir tatt blir slettet med en gang.)

(Anm: Du kan kjøre fort forbi fotoboksen – så redde deg inn ved å bremse. Streknings-ATK måler alltid bare mellom to punkter. (…) Vi får stadig flere strekninger med måling av bilens gjennomsnittsfart, såkalt streknings-ATK. Har du gjennomsnittsfart under lovlig fartsgrense hører du aldri noe mer – og bildene som blir tatt blir slettet med en gang. (tv2.no 29.11.2020).)

- Store touchskjermer i bil bekymrer UP. Utrykningspolitiet (UP) mener de nye skjermene kan forstyrre sjåførene like mye som mobiltelefoner mens man kjører bil.

(Anm: Store touchskjermer i bil bekymrer UP. Utrykningspolitiet (UP) mener de nye skjermene kan forstyrre sjåførene like mye som mobiltelefoner mens man kjører bil. Assisterende UP-sjef, Roar Skjelbred Larsen, sier til NRK at de mener at det er en urovekkende utvikling at det blir store touchskjermer i biler. UP erfarer at mange bruker slikt utstyr i bilen under kjøring. (nettavisen.no 1.10.2019).)

- Skal oppdage mobilbruk i bilen med automatiske kameraer.

(Anm: Skal oppdage mobilbruk i bilen med automatiske kameraer. Kunstig intelligens skal gjøre jobben mye enklere. Bruker du mobilen mens du kjører bil risikerer du både en saftig bot og prikker på førerkortet. Likevel er det mange som trosser forbudet, og risikerer både seg selv og andre i trafikken(…) Ved hjelp av spesielle «AI-kameraer» – både mobile og fastmonterte – skal de ta bilder av alle passerende biler og raskt avgjøre om sjåføren bruker en mobil eller ei. (tu.no 2.12.2019).)

-Ekspert advarer: Disse skjermene er livsfarlige. (- Nå advarer den svenske bileksperten og motorjournalisten, Håkan Matson, i sin blogg mot denne trenden.) (- En trend han mener er livsfarlig.) (- Like farlig som bruk av mobiltelefon, – ja, kanskje til og med enda farligere skriver han.)

(Anm: Ekspert advarer: Disse skjermene er livsfarlige. Veldig mange nyere biler er utstyrte med berørings-skjermer. Ikke trafikksikkert mener svensk bilekspert. – Like farlig som å bruke mobiltelefon – om ikke verre. Mobilbruk i bil har vært forbudt lenge. Det tar oppmerksomheten bort fra veien og er trafikkfarlig. Blir du tatt for dette vanker det både bot og prikker i førerkortet, noe de fleste av oss mener er rett og rimelig. Når det gjelder berøringsskjermer i bil blir dette mer og mer vanlig. Dessuten blir de mer avanserte med omfattende menyer og stadig flere ulike apper. Det gir flere muligheter og valg for bilføreren – valg som ofte tas mens man kjører. Dermed tar også dette oppmerksomheten bort fra det man egentlig bør konsentrere seg om. Trafikken. (tv2.no 27.7.2019).)

- Vi er de dødes advokater. Ingen andre i Norge har denne jobben. (- Vil se den døde. Ifølge Statens Vegvesen omkom 107 personer i trafikkulykker på norske veier i 2017. En rapport fra SINTEF fra 2012 viser at mange pårørende som har mistet noen i trafikken, skulle ønske de fikk se den avdøde, slik at de fikk ta et verdig farvel.)

(Anm: - Vi er de dødes advokater. Ingen andre i Norge har denne jobben. TRONDHEIM (Dagbladet): - Arbeidet er krevende, sier Kjell Endre Bonesrønning og viser oss et fotografi av en kvinne med omfattende skader på hode og ansikt. Sammen med Thorbjørn Aass jobber han som thanatopraktiker – oppkalt etter thanatos, dødens gud i gresk mytologi. Arbeidet går ut på å gjenskape ansiktet til personer som har omkommet i alvorlige ulykker, slik at familien kan ta et verdig farvel. Fotografiet med kvinnen er ikke unikt. I fjor rekonstruerte de ansiktene til bortimot 30 personer. (…) Vil se den døde Ifølge Statens Vegvesen omkom 107 personer i trafikkulykker på norske veier i 2017. En rapport fra SINTEF fra 2012 viser at mange pårørende som har mistet noen i trafikken, skulle ønske de fikk se den avdøde, slik at de fikk ta et verdig farvel. (dagbladet.no 16.8.2018).)

(Anm: Difor går dødstala ned på norske vegar. Bilparken blir yngre og dødsulukkene færre. – Utviklinga vil halde fram, men det har med å gjere at den eldste delen av bilparken må vekk frå vegane våre. (nrk.no 4.4.2018).)

- Dømt til fengsel etter sjølvmordsforsøk. 19-åringen, som med vilje frontkolliderte med taxisjåfør Torolv Obrestad (68) og passasjer Raimond Bårdsen (28), er dømt til fem og eit halvt års fengsel.

(Anm: Dømt til fengsel etter sjølvmordsforsøk. 19-åringen, som med vilje frontkolliderte med taxisjåfør Torolv Obrestad (68) og passasjer Raimond Bårdsen (28), er dømt til fem og eit halvt års fengsel. – Eg synest at straffa er for høg, seier forsvarar, Vegard Bråstein. Den 19 år gamle klienten hans er dømt til fengsel i fem og eit halvt år etter at han køyrde inn i ein taxi på Jærveien i Sandnes for eit drygt år sidan. I retten forklarte han at han krasja inn i taxien med vilje, for å ta sitt eige liv. Statsadvokaten tok ut tiltale på drapsforsøk, men retten har ikkje dømt han for dette. Han er dømt for grov kroppsskade, som også var eit av tiltalepunkta. Likevel ligg straffa tett opp til statsadvokaten sin påstand på seks år. – At han er frifunnen for drapsforsøk er me nøgde med. Me tar stilling til ankespørsmålet seinare, seier Bråstein. (nrk.no 30.1.2020).)

- WHO: Alkohol dreper flere enn aids, tuberkulose og vold til sammen. (- Fyllekjøring dreper hundretusener Ifølge rapporten dør 370.000 mennesker hvert år i trafikkulykker som skyldes alkohol.)

(Anm: WHO: Alkohol dreper flere enn aids, tuberkulose og vold til sammen. Mer enn hvert tjuende dødsfall i verden er knyttet til alkohol, viser en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon. Til sammen dør over tre millioner mennesker hvert år av årsaker knyttet til alkohol. Tre av fire av dem, dør av alkoholrelaterte årsaker er menn. Det går frem av en 476 sider lang rapport som Verdens helseorganisasjon WHO la frem fredag. Mens fem prosent av verdens befolkning dør som en følge av alkoholbruk er tilsvarende tall for tuberkulose 2,3 prosent, for aids 1,8 prosent og for vold 0,8 prosent. Fyllekjøring dreper hundretusener Ifølge rapporten dør 370.000 mennesker hvert år i trafikkulykker som skyldes alkohol. (nrk.no 23.9.2018).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Lensmann i leserinnlegg etter dødsulykke: – Disse mørke kreftene må ut i lyset. Lensmann i Midt- og Vest-Telemark, Sigrid Dahl, mener det tause flertallet vegrer seg for å melde fra om promillekjøring. Årsaken er ofte frykt for represalier og utfrysing i lokalmiljøet.

(Anm: Lensmann i leserinnlegg etter dødsulykke: – Disse mørke kreftene må ut i lyset. Lensmann i Midt- og Vest-Telemark, Sigrid Dahl, mener det tause flertallet vegrer seg for å melde fra om promillekjøring. Årsaken er ofte frykt for represalier og utfrysing i lokalmiljøet. «Så har det skjedd igjen. Enda en av de flotte ungdommene våre er død etter uvettig kjøring». Slik innleder Sigrid Dahl, lensmann i Midt- og Vest-Telemark, leserinnlegget hun har skrevet etter en dødsulykke i Tokke natt til lørdag. En 21 år gammel mann omkom da en minibuss traff et tre og havnet på taket. Politiet fastslår at det har vært ruspåvirket kjøring inne i bildet. To jevnaldrende menn, som også var til stede i ulykkesbilen, er siktet etter straffeloven § 281, som omhandler uaktsom forvoldelse av død. Foreløpig har det ikke fremkommet hvem som kjørte bilen. (nrk.no 4.11.2020).)

- Holdninger til promillekjøring: Vesentlig mer liberale til promillekjøring. (- «OK MED EN ØL BAK RATTET»: Folk fra Oslo vest viser seg å være klart mest liberale til å ta seg en øl eller et glass vin før de kjører bil. Eldre menn kommer også dårlig ut, ifølge statistikken.)

(Anm: Holdninger til promillekjøring: Vesentlig mer liberale til promillekjøring. Én gruppe nordmenn skiller seg kraftig ut fra resten av befolkningen, når det gjelder kjøring av bil etter inntak av alkohol. «OK MED EN ØL BAK RATTET»: Folk fra Oslo vest viser seg å være klart mest liberale til å ta seg en øl eller et glass vin før de kjører bil. Eldre menn kommer også dårlig ut, ifølge statistikken. Folk fra Oslo vest er mest tilbøyelige til å kjøre bil med promille. Andelen derfra som sier det er sannsynlig at de vil drikke alkohol og kjøre bil når de er i utlandet er nesten dobbelt så stor, sammenlignet med resten av Norge. Dette viser en fersk undersøkelse Ipsos har gjort på vegne av Gjensidige i år. Om lag 4.200 nordmenn svart på spørsmålet «hvor sannsynlig er det at du kunne ha kjørt bil i Syd-Europa etter et glass øl eller vin?». Mer enn fire av ti som bor på hovedstadens vestkant svarer at det er mer eller mindre sannsynlig, mens tilsvarende tall for resten av den norske befolkningen er litt over to av ti. (dinside.no 26.6.2019).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

– Nå senker vi engangsavgiften på motorsykler igjen, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

(Anm: Revidert nasjonalbudsjett 2019: Redusert engangsavgift for motorsykler. Regjeringen foreslår redusert engangsavgift for motorsykler. – Nå senker vi engangsavgiften på motorsykler igjen, sier finansminister Siv Jensen (FrP). (regjeringen.no 14.05.2019).)

- Dagen det blir billigere å importere motorsykkel, produsere cider og kjøpe ebøker.

(Anm: 1. juli: Dagen det blir billigere å importere motorsykkel, produsere cider og kjøpe ebøker. En rekke endringer trer i kraft 1. juli. Alkoholavgiften for cider reduseres for småprodusenter. Det gjør også importavgiften for veteranbil og motorsykkel. (e24.no 1.7.2019).)

- DØDSSTATISTIKKEN BEKYMRER: Ti MC-førere har omkommet på veiene hittil i år. (- Ekspertene er skikkelig bekymret.)

(Anm: DØDSSTATISTIKKEN BEKYMRER: Ti MC-førere har omkommet på veiene hittil i år. FLERE DØDULYKKER: Ti MC-førere har omkommet på norske veier hittil i år. Her fra dødsulykken i Larvik mandag. Dødstallene skaper uro blant ekspertene, som frykter at trenden skal fortsette i sommermånedene. I dag skjedde det igjen. En MC-fører døde etter en ulykke. Han er den tiende i år. Ekspertene er skikkelig bekymret. (…) Negativ trend Etter flere år med stadig synkende dødstall i trafikken, både for bilister og MC-førere, ligger 2019 nå an til å bli et verre år på veiene enn de senere årene. (…) Flere MC-er på veiene Selv om andelen motorsykler har økt med rundt 25 prosent de siste fem årene, utgjør tohjulingene bare rundt fem prosent av kjøretøyparken i Norge. Selv med så lav andel tohjulinger er motorsyklister involvert i 20 prosent av dødsulykkene på veiene. Det blir også stadig flere motorsykler her til lands. I følge statistisk sentralbyrå var det ved årsskiftet registrert 166.000 tunge og 27.000 lette motorsykler i Norge, en økning på rundt 25 prosent på fem år. Motorsykkelimportørene melder også om godt salg av tohjulinger, med rundt ti prosent over det gode fjoråret. (tv2.no 27.6.2019).)

- Dødsfaren 12 ganger så stor på motorsykkel. (- Hvert tredje dødsoffer på norske veier i sommer satt på en tohjuling.) (- Å kjøre MC er like farlig som å kjøre i fylla, viser studie.) (- Av 76 omkomne i trafikken i mai, juni og juli i år var hele 22 av dem motorsyklister, mopedister eller passasjer på en av disse.)

Dødsfaren 12 ganger så stor på motorsykkel
aftenposten.no 17.8.2008
Hvert tredje dødsoffer på norske veier i sommer satt på en tohjuling. Å kjøre MC er like farlig som å kjøre i fylla, viser studie. (...)

Av 76 omkomne i trafikken i mai, juni og juli i år var hele 22 av dem motorsyklister, mopedister eller passasjer på en av disse. (...)

- Vi kjører et motorisert transportmiddel uten beskyttelse rundt oss, og er derfor en ekstremt sårbar trafikantgruppe, sier politisk sekretær i NMCU, Morten Hansen.

Han mener motorsyklister ikke nødvendigvis er innblandet i veldig mange flere ulykker enn bilister, men at konsekvensene blir desto mer alvorlige i MC-ulykker. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har ikke penger til å granske risikoen ved hjertesyke yrkessjåfører. Hjertesykdom fører til flere dødsulykker på norske veier. Havarikommisjonen anbefalte gransking, men fikk beskjed om at det ikke fantes midler. (- Sykdom forårsaker mange ulykker.) (- I sin endelige ulykkesrapport pekte Havarikommisjonen på at mannlige yrkessjåfører er sterkt overrepresentert blant yrkesaktive med hjertesykdommer, samtidig som en rettsmedisinsk studie viser at ni prosent av dødsulykker i bilulykker skyldes naturlig død. Trolig er tallet langt høyere.)

(Anm: Har ikke penger til å granske risikoen ved hjertesyke yrkessjåfører. Hjertesykdom fører til flere dødsulykker på norske veier. Havarikommisjonen anbefalte gransking, men fikk beskjed om at det ikke fantes midler. BUSSJÅFØR DØDE: En 62 år gammel bussjåfør omkom da bussen han kjørte kom over i feil kjørebane og kolliderte med et vogntog i Nakkagjelstunnelen i Voss kommune 16. oktober 2017. Havarikommisjonen mener bussjåføren fikk et illebefinnende like før sammenstøtet. – Tilrådningen fra oss er et råd. Det er ingen tvang, bare et ønske om å gjøre noe smart som kan hindre gjentakelser av denne type ulykker, sier direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon for transport (SHT). Anbefalingen kom etter at Havarikommisjonen hadde gransket møteulykken mellom en rutebuss og et vogntog på E16 utenfor Nakkagjelstunnelen vest for Voss i oktober 2017. (…) Sykdom forårsaker mange ulykker I sin endelige ulykkesrapport pekte Havarikommisjonen på at mannlige yrkessjåfører er sterkt overrepresentert blant yrkesaktive med hjertesykdommer, samtidig som en rettsmedisinsk studie viser at ni prosent av dødsulykker i bilulykker skyldes naturlig død. Trolig er tallet langt høyere. (nrk.no 28.5.2019).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- NAF roper varsku – har du sjekket dette tallet? (- I dette tilfellet er dekket produsert i uke 13 i 2017.)

(Anm: NAF roper varsku – har du sjekket dette tallet? (…) DATOSTEMPEL: Dette tallet avslører hvor gammelt dekket er. I dette tilfellet er dekke produsert i uke 13 i 2017. (nettavisen.no 7.11.2019).)

- NAF: En kvart million biler kjører på for gamle vinterdekk. Hvert femte år bør dekkene byttes, men en ny undersøkelse i regi av NAF viser at en kvart million biler kjører på vinterdekk eldre enn 6 år.

(Anm: NAF: En kvart million biler kjører på for gamle vinterdekk. Hvert femte år bør dekkene byttes, men en ny undersøkelse i regi av NAF viser at en kvart million biler kjører på vinterdekk eldre enn 6 år. I forrige uke var fristen for bytte til piggdekk i Nord-Norge. Torsdag i neste uke, altså 31. oktober, er fristen for resten av landet. Tommelfingerregelen er at vinterdekkene bør skiftes ut minst hvert femte år, ved normal kjøring og med mindre mønsterdybden slites fortere. En undersøkelsen gjennomført av NAF viser at folk venter langt lenger. I undersøkelsen forteller at 8,2 prosent av respondentene at vinterdekkene de kjører på er 6 år eller eldre. Det tilsvarer nesten en kvart million biler, basert på SSBs statistikk om at det er like under 2,77 millioner personbiler i Norge. (abcnyheter.no 25.10.2019).)

- Tar du danskebåten til Sverige må du blåse i denne. (- I Sverige viser det seg at 30 prosent av alle dødsulykker på en eller annen måte skyldes alkohol eller narkotika, skriver nettstedet Trailer.se.)

(Anm: Tar du danskebåten til Sverige må du blåse i denne. Vil hindre at danskeferjefylla bidrar til dødsfall på svenske veier. Det er ikke bare i Norge vi tar danskebåten. Fra Fredrikshavn i Danmark seiler tre forskjellige skip til Gøteborg, i tillegg går det to skip fra tyske Kiel til Sveriges nest største by. I Sverige viser det seg at 30 prosent av alle dødsulykker på en eller annen måte skyldes alkohol eller narkotika, skriver nettstedet Trailer.se. For få få bukt med dette innviet infrastrukturminister Tomas Eneroth Gøteborgs første automatiserte nykterhetskontroll. (abcnyheter.no 20.8.2019).)

- Slik jobber politiet med å ta de farligste i trafikken. I tre av ti alvorlige trafikkulykker har sjåføren kjørt ruspåvirket. (- De fleste av dem er ikke påvirket av alkohol, men av medisiner eller narkotika.)

(Anm: Slik jobber politiet med å ta de farligste i trafikken. I tre av ti alvorlige trafikkulykker har sjåføren kjørt ruspåvirket. Etterretningspatruljene i UP jobber utradisjonelt for å luke ut potensielle drapsmaskiner. (…) Av de 88 ruskjørerne som er tatt i Trøndelag og Møre og Romsdal så langt i 2019, har etterretningspatruljene stått for nesten to tredjedeler. Disse er potensielle drapsmaskiner, ifølge Sissel og Per. (…) Livsfarlig kjøring i medisinrus (…) Hver dag er det omlag 140.000 kjøreturer i rus her til lands. Anslagsvis tilbakelegger ruskjørere 200.000 kilometer på norske veier daglig. De fleste av dem er ikke påvirket av alkohol, men av medisiner eller narkotika. – Også hun som har vondt i ryggen og tar sterke medikamenter utgjør en stor fare for seg selv og alle andre, sier Sissel. Kvinnen de nå har lagt seg bak, er tidligere tatt for å ha kjørt i medikamentrus. (nrk.no 15.3.2019).)

- Rekordmange unge anmeldt for ruskjøring: – Har sett hvordan det kan ødelegge livet til folk.

(Anm: Rekordmange unge anmeldt for ruskjøring: – Har sett hvordan det kan ødelegge livet til folk. Aldri før har flere blitt anmeldt for ruskjøring. En stor andel er unge sjåfører. Organisasjonen Ung i Trafikken var nylig i møte med samferdselsministeren. De håper på mer penger til forebyggende arbeid. – Økningen vi ser er ikke bra, sier Henrik Sunde, kommunikasjonsrådgiver i Ung i Trafikken. Forrige uke var de i et møte med samferdselsminister Knut Arild Hareide. Målet med møtet var blant annet å snakke om utviklingen rundt unge ruskjørere. (…) Ikke bare alkohol I 2015 begynte politiet å bruke et nytt apparat for testing av rusmidler. Allerede etter ett år hadde antall rusavsløringer doblet seg. – Andre rusmidler har vært vanskelige å avsløre tidligere, men med de nye instrumentene kan vi teste det mye enklere. I tillegg er tjenestefolket vårt mer fokusert på den type rusmidler, sier Hasseldal. (nrk.no 21.2.2021).)

- Så mange «fyllekjører». 160.000 kjører i påvirket tilstand.

(Anm: Så mange «fyllekjører». 160.000 kjører i påvirket tilstand. Hele fire prosent av befolkningen har kjørt i ruspåvirket tilstand i løpet av det siste året. En ny undersøkelse viser at over 160.000 nordmenn har kjørt bil påvirket av alkohol eller andre rusmidler i løpet av det siste året. Ifølge Utrykningspolitiet (UP) var kjøring med rus medvirkende årsak i hele 34 prosent av dødsulykkene på norske veier i fjor. (dinside.no 9.11.2019).)

- Politiet om påske­utfarten: - På grensen til det tragiske.

(Anm: Politiet om påske­utfarten: - På grensen til det tragiske. Over 500 bilister har blitt servert bøter og flere har mistet førerkortet etter onsdagens påskeutfart på Sør-, Øst- og Vestlandet. (dagbladet.no 17.4.2019).)

- Vinmonopolet klør seg i hodet over ny trend – solgte 132.000 liter på én time.

(Anm: Vinmonopolet klør seg i hodet over ny trend – solgte 132.000 liter på én time. Selskapet hadde all vekst for påsken siste onsdagen før helligdagene. På én time forsvant like mange liter ut fra hyllene som på en god ukedag. (dn.no 17.4.2019).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

- Bilførar hadde amfetamin i blodet då han køyrde ned to kvinner. (- I rettsdokumenta blir det vist til at føraren var påverka av amfetamin og det roande stoffet klonazepam (Rivotril) då ulukka skjedde.)

(Anm: Bilførar hadde amfetamin i blodet då han køyrde ned to kvinner. Bilføraren som køyrde ned og drap to kvinner i Kjølsdalen i romjula hadde det narkotiske stoffet amfetamin i blodet. (…) Det kjem fram i ei rettsavgjerd frå Sogn og Fjordane tingrett, der retten har bestemt at mannen i 50-åra ikkje får tilbake førarkortet. I rettsdokumenta blir det vist til at føraren var påverka av amfetamin og det roande stoffet klonazepam då ulukka skjedde. (nrk.no 9.4.2019).)

- Forbindelser mellom gabapentinoider og selvmordsatferd, utilsiktede overdoser, skader, veitrafikkhendelser og voldelig kriminalitet: befolkningsbasert kohortstudie i Sverige.

(Anm: Associations between gabapentinoids and suicidal behaviour, unintentional overdoses, injuries, road traffic incidents, and violent crime: population based cohort study in Sweden. Abstract Objective To examine associations between gabapentinoids and adverse outcomes related to coordination disturbances (head or body injuries, or both and road traffic incidents or offences), mental health (suicidal behaviour, unintentional overdoses), and criminality. (…) Conclusions This study suggests that gabapentinoids are associated with an increased risk of suicidal behaviour, unintentional overdoses, head/body injuries, and road traffic incidents and offences. Pregabalin was associated with higher hazards of these outcomes than gabapentin. BMJ 2019;365:l2147 (Published 12 June 2019).)

(Anm: Gabapentinoids, also known as α2δ ligands, are a class of drugs that are derivatives of the inhibitory neurotransmitter γ-aminobutyric acid (GABA) (i.e., GABA analogues) which block α2δ subunit-containing voltage-dependent calcium channels (VDCCs).[1][2][3][4] This site has been referred to as the gabapentin receptor (α2δ subunit), as it is the target of the drugs gabapentin and pregabalin.[5]  (…) Gabapentinoids are approved for the treatment of epilepsy, postherpetic neuralgia, neuropathic pain associated with diabetic neuropathy, fibromyalgia, generalized anxiety disorder, and restless legs syndrome.[3][6][11] Some off-label uses of gabapentinoids include the treatment of insomnia, migraine, social phobia, panic disorder, mania, bipolar disorder, and alcohol withdrawal.[6][12] Evidence finds little benefit and significant risk in those with chronic low back pain.[13] List of agents Approved - Gabapentin (Neurontin, Gabagamma) - Gabapentin extended-release (Gralise) - Gabapentin enacarbil(Horizant) - Mirogabalin (Tarlige) - Phenibut (Anvifen, Fenibut, Noofen) - Pregabalin (Lyrica) Not approved - 4-Fluorophenibut - 4-Methylpregabalin - Atagabalin (PD-200,390) - Imagabalin - PD-217,014 - Tolibut (en.wikipedia.org).)

– Denne aldersgruppen stresser mest bak rattet. 84 prosent av unge sjåfører er hissige eller stresset når de kjører bil. (- Han synes det er urovekkende at 84 prosent i aldersgruppen 18-29 år svarer at de stresser og er hissige i trafikken.) (- 1 av 4 ulykker med personbil der unge under 24 år er involvert, er eneulykker. Dette er som regel utforkjøringer.)

(Anm: Denne aldersgruppen stresser mest bak rattet. 84 prosent av unge sjåfører er hissige eller stresset når de kjører bil. Bilførere over 60 er langt roligere, men også i denne gruppen svarer over halvparten at de er hissige eller stresset bak rattet, viser en undersøkelse YouGov har utført for Frende Forsikring. (…) – Når du er hissig, er det et uttrykk for en adferd som ikke er helt bra i trafikken. Det kan føre til dårlige beslutninger. For eksempel at du kjører i situasjoner der du burde vente, eller at du kjører for fort etter føre- eller trafikkforholdene, sier seniorrådgiver i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). – Jo mer du stresser, jo større er sjansen for å havne i en ulykke. Ro ned, sier Roger Ytre Hauge, fagsjef på motor i Frende Forsikring. Han synes det er urovekkende at 84 prosent i aldersgruppen 18-29 år svarer at de stresser og er hissige i trafikken. 1 av 4 ulykker med personbil der unge under 24 år er involvert, er eneulykker. Dette er som regel utforkjøringer. (dagsavisen.no 17.11.2018).)

- Lærer ikke å overleve i trafikken. 16-åringer er mest utsatt i trafikken. Likevel har kun et fåtall av ungdomsskolene valgfaget trafikk.

(Anm: Lærer ikke å overleve i trafikken. 16-åringer er mest utsatt i trafikken. Likevel har kun et fåtall av ungdomsskolene valgfaget trafikk. 106 personer omkom i dødsulykker på norske veier i fjor, mens 665 ble hardt skadd. 16-åringene var mest utsatt for dødsfall og alvorlige skader, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det var 43 omkomne og hardt skadde 16-åringer per 100.000 innbyggere i fjor. I befolkningen generelt var det «bare» 14,6 omkomne og hardt skadde per 100.000 innbyggere, får Dagsavisen opplyst. (dagsavisen.no 3.12.2018).)

- Dette må du gjere om du hamnar i bilkø. (- Ofte er årsaka til kø vegarbeid eller ei trafikkulykke, men føler du nokon gonger at køen berre oppstår ut av ingen ting?) (- Det er ikkje ei innbilling.)

(Anm: Dette må du gjere om du hamnar i bilkø. Me har alle opplevd å hamne i ein stilleståande bilkø, men korleis kan me bidra til å minske køen, og kva skal til for å unngå å lage han? Ofte er årsaka til kø vegarbeid eller ei trafikkulykke, men føler du nokon gonger at køen berre oppstår ut av ingen ting? Det er ikkje ei innbilling. (…) Han fortel at ein enkelt bilist kan vere med på lage lange køar. Kjappe filskifte som gjer at dei bak må bråbremse kan forårsake mykje kø. (…) – Viss det er to filer, så bør ein bruke begge køyrefelta. Det er mest lønsamt å køyre i begge filene heilt fram til der det går over i ei fil, for så å lage flettepunkt der. Ideelt sett burde det vere like mange bilar, og like høg hastigheit i båe køyrefelta, seier han. (…) – I kø så bør ein prøve å ha så små luker som mogleg. Det er avstanden til bilen framfor deg som avgjer kor mange bilar ein får gjennom per time, seier Aakre. Ved vanleg køyring så skal ein ha ein tre sekund i avstand til bilen framfor seg, men det gjeld ikkje når ein hamnar i kø. (nrk.no 9.8.2020).)

– Nei – unge menn lever ikke farligst i trafikken. (- Det er nemlig de eldste sjåførene som har størst risiko for å bli skadet eller drept.)

(Anm: Nei – unge menn lever ikke farligst i trafikken. Trodde du at unge menn er de som har størst risiko for å havne i en ulykke og bli skadet, i verste fall drept, i trafikken? Slik er det faktisk ikke. De som er mest i faresonen her tilhører en helt annen aldersgruppe. Det er nemlig de eldste sjåførene som har størst risiko for å bli skadet eller drept. I dag er det 280.000 personer over 70 år med førerkort her til lands. Antallet vil øke til over 600.000 i 2030. De siste ti årene har rundt tusen personer på over 70 år blitt drept eller hardt skadd i trafikken. Det skriver Statens vegvesen på sitt eget nettsted, Vegnett. (tv2.no 9.1.2019).)

- Obligatorisk test for å beholde førerkortet: - Pårørende oppdager bulker i bilen som far ikke husker å ha fått.

(Anm: Obligatorisk test for å beholde førerkortet: - Pårørende oppdager bulker i bilen som far ikke husker å ha fått. Bredt politisk flertall vil fjerne obligatorisk test for å beholde sertifikatet. Nasjonalforeningen for folkehelse taler partiene midt imot: - Vi vil heller tilbake til obligatorisk test fra fylte 75 år, slik det var før, sier generalsekretær Mina Gerhardsen. VIL BEHOLDE TESTING: Et politisk flertall vil fjerne obligatorisk testing av eldre sjåførers kognitive evner. Det synes generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelse er en dårlig idé.  (vi.no 8.2.2021).)

- Test av eldre og førerkort. Mener fastleger burde slutte å gjennomføre førerkorttester.

(Anm: Test av eldre og førerkort. Mener fastleger burde slutte å gjennomføre førerkorttester. – Jeg har snakket med flere som har opplevd overtesting. (Vi.no): – Legene er glade i penger og makt som alle andre. De har tydeligvis testingen som rutine, selv om det står i førerkortveilederen at de bare skal brukes ved mistanke. (…) Testene finner du her: Trail Making Test A og B MMSE-NR Nordby mener de eldre ikke er flinke nok til å stå opp for seg selv når de er på legekontoret. – Jeg har snakket med flere som har opplevd overtesting. De har aldri hatt problemer med noen ting, likevel blir de testet. Den eldre generasjonen har ofte stor respekt for myndighetspersoner, og tør ikke si fra. (vi.no 12.6.2019).)

- Reagerer på endringer i førerkortattesten: – Har medført uheldige situasjoner. (- Endringene ble iverksatt 19. juni, og eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) og samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) pekte på at de eldre med dette ville møte på et mindre byråkratisk system.)

(Anm: Reagerer på endringer i førerkortattesten: – Har medført uheldige situasjoner. Foreninger mener endringer i førerkortreglene for eldre øker risikoen for å få sjåfører som er til fare for seg selv og andre på veiene. Endringen har også skapt forvirring for fastlegene. Endringene ble iverksatt 19. juni, og eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) og samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) pekte på at de eldre med dette ville møte på et mindre byråkratisk system. Dette er endringene: - Aldersgrensen for helseattest for førerkort heves fra 75 til 80 år. - Helseattest fornyes hvert tredje, ikke hvert andre år. - Kognitive tester skal ikke benyttes med mindre det er helt tydelige tegn på kognitiv svikt. Det er spesielt formuleringen i siste punkt som har fått fagmiljøene til å reagere. (…) NFF er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Gerhardsen peker på at det er mange pårørende som tar kontakt og er redde for at familiemedlemmer skal skape farlige situasjoner og derfor ønsker at de skal gjennomgå testene. (vg.no 2.7.2019).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- I dag trer endringene i førerkortattesten i kraft. (- Aldersgrensen for helseattest for førerkort heves fra 75 til 80 år. - Helseattest fornyes hvert tredje, ikke hvert andre år. Kognitive tester skal ikke benyttes med mindre det er helt tydelige tegn på kognitiv svikt.)

(Anm: I dag trer endringene i førerkortattesten i kraft. Når endringene i førerkortattesten trer i kraft onsdag, vil eldre møte et mindre byråkratisk system, mener eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp). Et drøyt år etter at Helsedirektoratet og Vegdirektoratet fikk i oppdrag å se på alternative løsninger til dagens ordning med obligatorisk helseattest for eldre bilførere, blir det nå endringer på dette området. Fra og med onsdag 19. juni trer disse endringene i kraft: - Aldersgrensen for helseattest for førerkort heves fra 75 til 80 år. - Helseattest fornyes hvert tredje, ikke hvert andre år. Kognitive tester skal ikke benyttes med mindre det er helt tydelige tegn på kognitiv svikt. – Nå blir det et system som er mye smidigere enn dagens, og som jeg tror vil bidra til å berolige eldre, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp). – Vi mener trafikksikkerheten er godt ivaretatt med det endrede forslaget, samtidig som det gir eldre en enklere hverdag, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp). (vg.no 19.6.2019).)

(Anm: Førerkort for eldre: Ministre på kunnskapsløs frierferd. Eldre- og folkehelseministeren og samferdselsministeren har bestemt at de kognitive testene som tas av eldre som vil beholde førerkortet ikke lenger skal benyttes med mindre det er indikasjon for å benytte dem. Med andre ord; disse ministrene kjenner ikke lovverket. (vg.no 25.2.2019).)

- Vanlige trafikkulykker med eldre førere. Eldre sjåfører bryter vikeplikt og kjører på fotgjengere. - Et økende problem, mener Vegvesenet.

(Anm: Vanlige trafikkulykker med eldre førere. Eldre sjåfører bryter vikeplikt og kjører på fotgjengere. - Et økende problem, mener Vegvesenet. (Vi.no): Eldre sjåfører involveres i langt flere trafikkulykker enn andre. Det viser en analyse fra 2017 utarbeidet av Statens Vegvesen. Det er spesielt én uhellstype som skiller eldre bilsjåfører kraftig fra yngre sjåfører, ifølge undersøkelsen.  Det er uhell der den eldre svinger til venstre ut på en forkjørsregulert vei, spesielt der hastigheten på den gjennomgående veien er stor. (…) TYPISKE ULYKKER I TRAFIKK Eldre førere er ofte skyldig part i uhellene de blandes inn i. - Eldre sjåfører er overrepresentert i kryssulykker og ulykker ved feltskifte. - Ulykker med eldre skyldes relativt ofte brudd på vikeplikt eller stopplikt. - Blant eldre har kvinner høyere risiko enn menn for å bli innblandet i en ulykke. Denne kjønnsforskjellen synes å særlig gjelde kryssulykker. - Ulykker med eldre førere har i gjennomsnitt høyere alvorlighetsgrad enn ulykker med yngre førere. Kilde: Temaanalyse eldreulykker / Vegvesenet (vi.no 19.7.2018).)

- Sjeldent førerkort. 18 norske sjåfører blir nektet å kjøre på E6.

(Anm: Sjeldent førerkort. 18 norske sjåfører blir nektet å kjøre på E6. Straffen er vanligvis 8.000 kroner i bot. (Vi.no): Det er ikke alle biler du vil kunne se på E6, E18 eller andre store veier. Førerne får rett og slett ikke lov. Les også: Mistet lappen? Slik klager du (…) Enkelt trafikkbilde pluss lokalkunnskap Ordningen er etablert for personer – uansett alder – som ikke tilfredsstiller de ordinære helsekravene, men hvor et forholdsvis enkelt trafikkbilde samt søkers lokalkunnskap, kompenserer for helsesvekkelsen slik at kjøringen kan foregå på en trygg måte. (vi.no 3.6.2019).)

- Sykling er sunt, men kan også være farlig. (- Basert på tall fra Nasjonalt traumeregister utgjorde trafikkskadde om lag 4 000 innlagte pasienter ved traumemottak i 2017, og cirka 700 (18 %) av disse var skadd i sykkelulykker (2). Et stort antall av de alvorligst skadde får varige men og nedsatt livskvalitet og blir uføre (3). Ulykker er således årsak til store personlige og samfunnsmessige tap.)

(Anm: Sykling er sunt, men kan også være farlig. Kunnskap om sykling og sykkelskader må brukes for å bedre folkehelsen og til å forebygge sykkelskader. Cirka 2 500 personer dør årlig som følge av ulykker i Norge, og ulykker utgjør tallmessig den viktigste årsaken til dødsfall for aldersgruppen 15–40 år (1). Basert på tall fra Nasjonalt traumeregister utgjorde trafikkskadde om lag 4 000 innlagte pasienter ved traumemottak i 2017, og cirka 700 (18 %) av disse var skadd i sykkelulykker (2). Et stort antall av de alvorligst skadde får varige men og nedsatt livskvalitet og blir uføre (3). Ulykker er således årsak til store personlige og samfunnsmessige tap. Tidsskr Nor Legeforen 2019Publisert: 3. september 2019.)

- MDG irritert over el-sparkekaos – regjeringen er fornøyd.

(Anm: MDG irritert over el-sparkekaos – regjeringen er fornøyd. Stadig flere elektriske sparkesykler preger bybildet i Oslo. Miljøpartiet De Grønne ønsker nå muligheter til å regulere dette strengere, men regjeringen er fornøyd med dagens organisering. (…) – De blir parkert midt på fortauet for eksempel, til hinder for svaksynte og barn og sårbare grupper. Også er det kort levetid på dem, så det er et miljøproblem, sier Sirin Stav. Også samferdselsministeren ser at hensatte sparkesykler kan skape unødvendig kaos i bybildet, men ønsker foreløpig ikke å gripe inn i problemet. (tv2.no 17.6.2019).)

- Mistet foten etter ulykken på elsparkesykkel: – Jeg skulle hatt forsikring. (- Utleierne må ta ansvar, mener forsikringsselskap.)

(Anm: Mistet foten etter ulykken på elsparkesykkel: – Jeg skulle hatt forsikring. Mats Rake Iversen (28) må betale medisiner og utstyr fra egen lomme etter han mistet foten i elsparkesykkelulykke. Utleierne må ta ansvar, mener forsikringsselskap. (…) 28-åringen hadde ikke reiseforsikring eller livsforsikring da ulykken skjedde. Utleieren av elsparkesykkelen hadde heller ikke forsikring av kundene på tidspunktet ulykken skjedde. Utgifter til medisiner og utstyr for å behandle skadene etter at han ble skrevet ut har så langt gått fra hans egen lomme. (nrk.no 25.4.2022).)

- Politiet vil ikke prioritere å sjekke elsparkesykkel-forsikring. (- Politiet har ikke umiddelbar tilgang til forsikringsselskapenes egne registre. Dermed blir det også vanskelig å søke opp elsparkesykler hvis eieren stikker fra en ulykke.)

(Anm: Politiet vil ikke prioritere å sjekke elsparkesykkel-forsikring. Forsikringsselskaper etterlyser felles register for elsparkesykler. I dag registrerer alle selskapene i forskjellige registre. Fra nyttår innføres obligatorisk motorvognforsikring for elektriske sparkesykler. Nå etterlyser If et felles register etter modell av motorvognregisteret. – Det vil være veldig vanskelig å finne ut hvem som er eier av elsparkesykkel ved en ulykke fordi forsikringsselskapene har forskjellige registreringssystemer som de registrerer i, sier informasjonssjef Sigmund Clementz i If til NRK Rogaland. Ved en ulykke kan ikke politiet søke opp sykkelen i et felles register. Politiet har ikke umiddelbar tilgang til forsikringsselskapenes egne registre. Dermed blir det også vanskelig å søke opp elsparkesykler hvis eieren stikker fra en ulykke. (advokatwatch.no 30.12.2022).)

- Over halvparten av skadde i elsparkesykkelulykker i Oslo i helgene var alkoholpåvirket.

(Anm: Over halvparten av skadde i elsparkesykkelulykker i Oslo i helgene var alkoholpåvirket. 55 prosent av dem som skadet seg på elsparkesykkel i Oslo i helgen, var alkoholpåvirket, ifølge Oslo universitetssykehus. I juni måned var det 421 ulykker. I juni måned var det for første gang flere skader med elsparkesykkel enn sykkel. Gjennomsnittsalderen for skadde i juni var 27 år, mens snittalderen siden april 2019 er 30 år. Hittil i år har det vært 856 skader med elsparkesykkel. Overlegene Henrik Siverts, Tina Gaarder og Pål Aksel Næss fra Oslo universitetssykehus presenterte tirsdag oppdatert statistikk over behandlede skader som følge av bruk av elsparkesykler i Oslo. De anbefaler at det stenges for utleie av elsparkesykler mellom klokken 23 og klokken 5, samt promillegrense. (dn.no 6.7.2021).)

- Over to skader per døgn med elektrisk sparkesykkel. (- De tolv alvorlige skadene var en hodeskade, seks brudd i håndledd eller underarm, et brudd i hofte, et brudd i lår, to brudd i legg og et brudd i ankel.)

(Anm: Over to skader per døgn med elektrisk sparkesykkel. Fra april til og med juni ble 187 personer skadd etter fall med elektrisk sparkesykkel i Oslo. Dette gjelder alle elsparkesykler, også de i privat eie. Ved skadelegevakten er det registrert 181 skader fra 1. april til og med 30. juni. I tillegg er seks registrert ved akuttmottaket på Ullevål. Snittalderen på de skadde er 30 år og det er nesten dobbelt så mange menn som har fått skader på en slik sykkel som kvinner – 123 menn og 64 kvinner. (…) 12 av skadene betegnes som alvorlige, 36 som moderate og 139 som lettere skader. De tolv alvorlige skadene var en hodeskade, seks brudd i håndledd eller underarm, et brudd i hofte, et brudd i lår, to brudd i legg og et brudd i ankel. (dagsavisen.no 2.7.2019).)

- Kommunetopp kjørte fra promillekontroll på havet – sier han aldri så politiet.

(Anm: Kommunetopp kjørte fra promillekontroll på havet – sier han aldri så politiet. I 30 knops fart og med blålysene på lå politiet bak båten til rådmannen i Alstahaug i 15 minutter i et forsøk på å stoppe ham under en promillekontroll, men de fikk aldri tak i ham. Selv sier rådmannen at han aldri så politibåten. (nrk.no 9.7.2018).)  

- Førerfeil bak flest dødsulykker på norske veier.

(Anm: Førerfeil bak flest dødsulykker på norske veier. Ulike former for førerfeil samt for høy fart er hovedgrunnene for de fleste dødsulykkene på norske veier, viser en undersøkelse foretatt av Statens vegvesen. (vg.no 28.6.2018).)

– På en god dag kan en relativt dårlig elev få bestått førerprøve.

(Anm: – På en god dag kan en relativt dårlig elev få bestått førerprøve. Under en kontroll av trafikkskoler i Østfold og Follo oppdaget Statens vegvesen avvik hos over halvparten av skolene. Vegvesenet tror dette gjør at elever som ikke er gode nok får førerkort. (nrk.no 2.7.2018).)

- Her er Vegvesenets nye superscanner. (- Målet er å få mer informasjon om årsakssammenhenger ved ulykker.)

(Anm: Her er Vegvesenets nye superscanner. Statens vegvesen har fått nytt hjelpemiddel. Se video. I 2005 startet Statens vegvesen et arbeid med dybdeanalyser av samtlige dødsulykker i trafikken. Målet er å få mer informasjon om årsakssammenhenger ved ulykker. (…) Nå får de ny teknologisk hjelp i dette arbeidet. Vegvesenets nettsted Vegnett forteller nemlig at de har kjøpt inn seks 3D-scannere, som foretar nøyaktig oppmåling/tegning av ulykkesstedene. Prislapp? 700.000 kroner per stykk. (side2.no 13.9.2018).)

- Seks dyre feil. Bruktbil-tabben som kan koste deg 30.000.

(Anm: Seks dyre feil. Bruktbil-tabben som kan koste deg 30.000. I år kjøper 450.000 nordmenn bruktbil. Som regel går det fint, men noen feil kan koste deg titusenvis av kroner. Du må ikke være ekspert for å avsløre dem. (…) DYRE HEFTELSER: - Sjekk at forrige eier ikke har påført bilen økonomiske heftelser. (…) Når du har skrevet under kontrakten, er det du som står ansvarlig for disse heftelsene. Om bilen har heftelser sjekker du enkelt i Brønnøysund-registerene. (…) TANNREIM-BOMBE: - Mange biler har ei tannreim av gummi som driver kamaksel og ventiler i motoren. Denne skal byttes på bestemte intervaller – ofte rundt 120 000 kilometer. Be om dokumentasjon på at dette er gjort. Jobben koster vanligvis fra 5.000 til 10.000 kroner. (…) RUSTNE BREMSER: - Dette er en feil som er blitt et stort problem på biler med skivebremser(…) Dersom både bremseklosser, bremseskiver og kalipere bak må skiftes, er det fort snakk om 10.000 kroner eller mer. Rust på skivene sjekker du enkelt gjennom åpningene i felgen. (…) KILOMETERJUKS: - Med en spesialtilpasset datamaskin er det relativt enkelt å skru tilbake kilometer-telleren på en moderne bil.  (…) KNEKTE FJÆRER: - Et problem som ganske ofte dukker opp på eldre bruktbiler er knekte skrufjærer – spesielt foran. Vann, salt og skitt fra veien legger seg i ”skåla” som holder nedre del av fjæra og gir rustangrep. (…) Et tegn kan være at bilen er lavere i det ene hjørnet. Prisen for å skifte ei fjær er 4.000-8.000 kroner. (dinside.no 4.12.2020).)

- Kjøpe bruktbil: Ikke gå i bruktbilfella. I løpet av de neste månedene kommer 200.000 nordmenn til å kjøpe ny, brukt bil. (- TANNREIM-BOMBE: - Mange biler har ei tannreim av gummi som driver kamaksel og ventiler i motoren.) (- KNEKTE FJÆRER: - Et problem som ganske ofte dukker opp på eldre bruktbiler er knekte skrufjærer – spesielt foran.) (- RUSTNE BREMSER: - Dette er en feil som er blitt et stort problem på biler med skivebremser.)

(Anm: Kjøpe bruktbil: Ikke gå i bruktbilfella. I løpet av de neste månedene kommer 200.000 nordmenn til å kjøpe ny, brukt bil. Du behøver ikke være bilekspert for å avsløre fellene som koster deg tusenvis av kroner. (…) TANNREIM-BOMBE: - Mange biler har ei tannreim av gummi som driver kamaksel og ventiler i motoren. Denne skal byttes på bestemte intervaller – ofte rundt 120 000 kilometer. Be om dokumentasjon på at dette er gjort. Jobben koster vanligvis fra 5.000 til 10.000 kroner. Dersom reima er gammel og ryker eller hopper over en tann, vil ventilene kollidere med stemplene i motoren. I enkelte tilfeller er det snakk om total-havari på motoren. Er du heldig har motoren bare fått skader for 20 000 – 30 000 kroner. (…) KNEKTE FJÆRER: - Et problem som ganske ofte dukker opp på eldre bruktbiler er knekte skrufjærer – spesielt foran. Vann, salt og skitt fra veien legger seg i «skåla» som holder nedre del av fjæra og gir rustangrep. Sammen med vridninger i fjæra, gjør det at den nederste delen brekker av. Siden den synlige delen av fjæra ofte ser hel og fin ut, kan dette være vanskelig å oppdage for en amatør. Et tegn kan være at bilen er lavere i det ene hjørnet. Prisen for å skifte ei fjær er 4.000-8.000 kroner. (…) RUSTNE BREMSER: - Dette er en feil som er blitt et stort problem på biler med skivebremser. I daglig kjøring brukes stort sett bare bremsene foran. Det fører til at bremseskivene bak ruster og de små hydrauliske pumpene, kaliperne, som klemmer klossene mot skivene henger seg fast. Dersom både bremseklosser, bremseskiver og kalipere foran og bak må skiftes, er det fort snakk om 10.000 kroner eller mer. Rust på skivene sjekker du enkelt gjennom åpningene i felgen. (dagbladet.no 22.4.2019).)

- Rustbeskytte bilen? Det kan faktisk være en dårlig idé. (- Grunnlaget for garantien faller bort når en tredjepart endrer noe, for eksempel ved understellsbehandling av biler.) (- Den er også primært bygget av aluminium, som jo som kjent IKKE ruster. Derfor reduseres behovet for en rustbeskyttelse. En annen ting at nyere bilers karosseri gjerne ikke er sveiset eller skrudd sammen slik som tidligere, men at de ulike delene ofte er limt sammen.)

(Anm: Rustbeskytte bilen? Det kan faktisk være en dårlig idé. Det høres kanskje rart ut – men slik er det. (…) Biler er ikke lenger det de var. Det gjelder også din Tesla Model S. Ikke bare går den på strøm. Den er også primært bygget av aluminium, som jo som kjent IKKE ruster. Derfor reduseres behovet for en rustbeskyttelse. En annen ting at nyere bilers karosseri gjerne ikke er sveiset eller skrudd sammen slik som tidligere, men at de ulike delene ofte er limt sammen. Understellsmassen (fra noen leverandører) kan inneholde løsemidler som svekke dette limet. Det er jo litt dumt ... En garanti er i de fleste sammenhenger ment å beskytte kunden mot feil fra produsentens side. Grunnlaget for garantien faller bort når en tredjepart endrer noe, for eksempel ved understellsbehandling av biler. (abcnyheter.no 1.6.2020).)

- Arrangerer bilkrasj for å lure til seg store forsikringssummer. Arrangerte kollisjoner er fremdeles en slager blant nordmenn som forsøker å lure til penger fra forsikringsselskapene. Hittil i år har 576 svindeltilfeller blitt avdekket.

(Anm: Arrangerer bilkrasj for å lure til seg store forsikringssummer. Arrangerte kollisjoner er fremdeles en slager blant nordmenn som forsøker å lure til penger fra forsikringsselskapene. Hittil i år har 576 svindeltilfeller blitt avdekket. Det viser nye tall fra første halvår fra Finans Norge. – Tallet er litt høyere sammenlignet med samme periode i fjor. De fleste sakene gjelder skadeforsikring, mens de største beløpene gjelder syke- og uføreforsikringer, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal til VG. Gjennomsnittsbeløpet per sak er på nesten 300.000 kroner. Les også: Sjekk eksemplene – nesten 500 avslørt for forsikringssvindel (vg.no 6.10.2018).)

- Spesialist fortviler: Sakene blir bare henlagt. – Jeg tror det jukses mer med kilometerstanden på biler enn noen gang før, men det ser dessverre ikke ut til at noen byr seg nevneverdig om det...

(Anm: Spesialist fortviler: Sakene blir bare henlagt. – Jeg tror det jukses mer med kilometerstanden på biler enn noen gang før, men det ser dessverre ikke ut til at noen byr seg nevneverdig om det... (…) – Vi er de eneste i Norge som driver med nettopp dette, og vi har holdt på med det i årevis, så litt greie på det bør jeg jo ha, sier han beskjedent. (…) – Man kan jo selvfølgelig gå til sivilt søksmål. Det er en mulighet, men det er jo også både en dyr og ikke minst tidkrevende prosess. De fleste vegrer seg for det. Bare tenk på advokathonorarene i en slik sak, de kan bli skyhøye. (tv2.no 6.10.2018).)

- Mobilbruk like farlig som fyllekjøring. (- Én av fem bilførere sier at de bruker håndholdt mobiltelefon ofte eller av og til.)

(Anm: Mobilbruk like farlig som fyllekjøring. Om du fomler med mobiltelefonen mens du kjører bil, kan det gi deg dårligere konsentrasjonsevne enn om du hadde 0.8 i promille. (…) Høyere forelegg og prikker? En rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2016 viser at en av fem bilførere sier at de bruker håndholdt mobiltelefon ofte eller av og til. Det er en nedgang i forhold til tidligere undersøkelser, og det skyldes nok delvis at flere har gått over til bruk av håndfri telefon. (nrk.no 10.7.2018).)

- 94 bilister tastet på mobilen mens de kjørte. KONTROLL: Torsdag hadde politiet kontroll her ved Mosseveien på Nordstrand.

(Anm: 94 bilister tastet på mobilen mens de kjørte. KONTROLL: Torsdag hadde politiet kontroll her ved Mosseveien på Nordstrand. Mange bilister gir blaffen og taster på mobilen mens de kjører (noblad.no 25.10.2018).)

- Stadig flere innrømmer at de blir forstyrret av skjermene.

(Anm: Stadig flere innrømmer at de blir forstyrret av skjermene. Her har utviklingen gått svært fort. I starten var de små og ble som regel styrt med knapper eller hjul. Så begynte skjermene i bilene våre å vokse – og tok over stadig flere funksjoner. Mange ble også trykkfølsomme. Bilprodusentene gledet seg over at de kunne rydde bort knapper, I stedet trykker du bare på skjermen, for alt fra å styre temperatur, til å skifte radiokanal eller legge inn destinasjon på navigasjonen. Nå er dette vanlig på nesten alle nye biler. Men medaljen har også en bakside. Nemlig at skjermene drar oppmerksomhet fra det du egentlig skal gjøre når du sitter bak rattet: Å kjøre bil... (tv2.no 18.6.2021).)

- POLITIET SER MER ENN VI TROR: Avdekker mobilbruk på 300 meters avstand. (- Spesielt de som ikke har holdt telefonen opp til øret, men sittet med den i fanget og brukt den, sier politibetjentene Veronica Saxrud og Eirik Petterøe i Utrykningspolitiet.)

(Anm: POLITIET SER MER ENN VI TROR: Avdekker mobilbruk på 300 meters avstand. – Hvordan så de meg? (…) Han har nettopp fått 1700 kroner i bot og to prikker i førerkortet for å ha brukt mobiltelefonen ulovlig i bilen. Politiet ser mer enn vi tror. – En del blir overrasket når vi stopper dem. Spesielt de som ikke har holdt telefonen opp til øret, men sittet med den i fanget og brukt den, sier politibetjentene Veronica Saxrud og Eirik Petterøe i Utrykningspolitiet. Før snakket vi i telefonen i bilen. Nå gjør vi mye annet, langt farligere ting bak rattet. – Når vi ser på telefonene til de vi stopper ser vi at de har vært på nettleseren eller inne på Snapchat, eller holdt på med tekstmeldinger. Les også: UP-sjefen ønsker strengere mobilstraffer(motor.no 18.2.2019).)

- Rekordmye hjortevilt drept i trafikken. (- Nesten 10 200 hjortevilt måtte bøte med livet i trafikken.) (- Det er 2 900 flere enn året før.) (- Hver eneste dag året igjennom blir i snitt 28 hjortedyr påkjørt.)

(Anm: Rekordmye hjortevilt drept i trafikken. I jaktåret 2017/18 måtte nesten 10 200 hjortevilt bøte med livet i trafikken. Det er 2 900 flere enn året før. Økningen var størst for rådyr og elg. (…) 28 påkjørsler per dag Trafikken var som vanlig den viktigste dødsårsaken. Totalt ble 8 600 dyr påkjørt av motorkjøretøy og 1 600 av tog. (ssb.no 30.10.2018).)

- Mobilbruk i bil. Foreldre er verstinger.

(Anm: Mobilbruk i bil. Foreldre er verstinger. Seks av ti foreldre med hjemmeboende barn bruker mobil uten handsfree, mens de kjører bil. Siden 2005 har 46 omkommet i ulykker knyttet til mobiltelefonbruk bak ratt. (dinside.no 31.8.2018).)

- Fire av ti forstyrres av berøringsskjerm i nye biler. (- Det er en urovekkende utvikling, som befestes av den nye kunnskapen i undersøkelsen.)

(Anm: Fire av ti forstyrres av berøringsskjerm i nye biler. (…) – Ny teknologi som store skjermer i bilene gir mange muligheter, men også trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Vi er alvorlig bekymret for utviklingen og vi vet at det fører til ulykker, sier Rysstad. (…) – Hvis du kjører i 80 km/t, vil bilen ha beveget seg 66 meter i løpet av tre sekunder. (…) – Dessverre har bilkjøring blitt et fristed der man ikke kobler ut bruk av skjermer, mobil, nettbrett og annet. Det er en urovekkende utvikling, som befestes av den nye kunnskapen i undersøkelsen. (tv2.no 1.9.2018).)

- Tyveri med bilens nøkkel. 8 av 10 opp­bevarer bilnøkkelen feil. (- I fjor ble det stjålet over 3.000 biler i Norge – de fleste med bilens egen nøkkel.)

(Anm: Tyveri med bilens nøkkel. 8 av 10 opp­bevarer bilnøkkelen feil. PASS PÅ NØKKELEN: Du ville neppe lagt 400.000 kroner på kommoden rett innenfor ytterdøra i huset. Men det er i virkeligheten det mange gjør når de legger bilnøkkelen lett tilgjengelig for tyver. I fjor ble det stjålet over 3.000 biler i Norge – de fleste med bilens egen nøkkel. (dinside.no 18.8.2018).)

- Biltyveri. - De drar til Norge. Det er lettere å stjele der.

(Anm: Biltyveri. - De drar til Norge. Det er lettere å stjele der. I Litauen ble det stjålet 883 kjøretøy i fjor. Tallene er langt høyere for Norge. (…) Under en presentasjon på IAATI-konferansen (International Association of Auto Theft Investigators) i Vilnius i Litauen la Interpol fram en rekke sjokkerende tall. Totalt ble 676 628 kjøretøy stjålet i Europa i fjor. Italia topper lista. Der ble 148 900 biler meldt stjålet i fjor. Ifølge tall fra Finans Norge ble 3147 biler stjålet i Norge i 2017. I Sverige forsvant over 16 000 biler. (…) FRYKTER HACKERE: Darius Urbonas er innenriksminister i Litauen og åpnet årets IAATI-konferanse i Vilnius. Han ser en tendens til bruk av høyteknologi for å overkomme bilenes sikkerhetssystemer og frykter at hackere kan ta kontroll over bilene. (dagbladet.no 5.10.2018).)

- Snapkjørerne. De setter andres liv i fare for å dele fra livet bak rattet.

(Anm: Snapkjørerne. De setter andres liv i fare for å dele fra livet bak rattet. Her er snapkjørerne i Norge. Nesten halvparten av sjåfører mellom 18 og 29 år bruker sosiale medier bak rattet, ifølge en undersøkelse Norstat har gjort. For å finne disse, har NRK kartlagt aktiviteten på kartet til Snapchat. Iløpet av tre dager fant vi 84 slike tilfeller. (nrk.no 29.7.2018).)

– Unge har blitt så avhengig av telefonen at de setter andres liv i fare. (- Stort sett går det bra, men i tre av ti dødsulykker i trafikken, er uoppmerksomhet en medvirkende årsak, ifølge vegnett.)

(Anm: – Unge har blitt så avhengig av telefonen at de setter andres liv i fare. Nesten halvparten av sjåfører mellom 18 og 29 år bruker sosiale medier bak rattet. Grensen for når det er greit å bruke mobilen, har blitt visket ut, mener Medietilsynet. Vi tekster, ringer, filmer og sjekker mobilen. Alt dette i fart. (…) En ny undersøkelse Norstat har gjort på vegne av Storebrand, viser at mobilbruk gir fra 22 til 164 ganger høyere risiko for ulykker enn vanlig kjøring. Og verstingene er ungdommen. (nrk.no 29.7.2018).)

– En av Norges dyreste gater rett inn i ulykkestoppen.

(Anm: En av Norges dyreste gater rett inn i ulykkestoppen. Bare tre andre steder i Oslo er det flere ulykker med personskader enn her. Ulykkeskrysset ligger midt i gaten som kostet 13.000 kroner pr. centimeter. (…) 22 ulykker i paradegaten Prisen for den 700 meter lange og 43,2 meter brede gaten var 925 millioner kroner. Det betyr at den kostet ca. 13.000 kroner pr. centimeter. (aftenposten.no 21.8.2018).)

- Vibrationer gør bilister søvnige allerede efter 15 minutter.

(Anm: Vibrationer gør bilister søvnige allerede efter 15 minutter. De små vibrationer, man oplever, når man kører bil, er med til at gøre os søvnige, viser ny australsk forskning. Allerede efter 15-30 minutters kørsel påvirkes bilisten, når man kører på en monoton strækning. (ing.dk 9.8.2018).)

(Anm: Vibrationer gør bilister søvnige allerede efter 15 minutter. De små vibrationer, man oplever, når man kører bil, er med til at gøre os søvnige, viser ny australsk forskning. Allerede efter 15-30 minutters kørsel påvirkes bilisten, når man kører på en monoton strækning. (…) »Vores undersøgelser indikerer, at vibrationer ved nogle frekvenser faktisk har den modsatte effekt og hjælper med at holde folk vågne,« begrunder lektor Mohammed Fard i pressemeddelelsen. (ing.dk 9.8.2018).)

- Bilens vibrationer gør dig søvnig. (- Mindst otte procent af alvorlige trafikulykker skyldes træthed, eller at chaufføren simpelthen falder i søvn, viser tal fra Havarikommissionen.) (- De australske forskere håber, at resultaterne kan bane vejen for, at bilproducenter kan lave bedre bilsæder, som vibrerer på en mindre søvndyssende måde.)

(Anm: Bilens vibrationer gør dig søvnig. (…) Hvorfor bliver man så søvnig af at køre i bil? Det har australske forskere en mulig forklaring på, skriver RMIT University i en pressemeddelelse. »Vores undersøgelse viser, at stabile vibrationer ved lave frekvenser - den slags, vi oplever, når vi kører i bil og lastbil – gradvist øger søvnigheden, selv blandt folk, der er veludhvilede og sunde,« siger professor fra RMIT University  Stephen Robinson i pressemeddelelsen. (…) I studiet har forskerne ladet 15 forsøgspersoner sidde i en bilsimulator, som efterligner vibrationerne fra en bil. (…) Ved at måle deltagernes hjerterytme kunne forskerne se, at søvnigheden tog gradvist til og peakede efter en time. Mindst otte procent af alvorlige trafikulykker skyldes træthed, eller at chaufføren simpelthen falder i søvn, viser tal fra Havarikommissionen. De australske forskere håber, at resultaterne kan bane vejen for, at bilproducenter kan lave bedre bilsæder, som vibrerer på en mindre søvndyssende måde. (videnskab.dk 9.7.2018).)

- Kengurukjøring og fotobokser. Vi bremser ned før boksen - og så er det full gass igjen.

(Anm: Kengurukjøring og fotobokser. Vi bremser ned før boksen - og så er det full gass igjen. En undersøkelse viser at rundt 200.000 nordmenn setter opp farten igjen etter hver eneste fotoboks. (dinside.no 25.6.2017).)

- Flere unge gutter i alderen 19 til 20 år ble tatt med altfor høye hastigheter. Den høyeste hastigheten ble målt til 215 kilometer i timen.

(Anm: Kjørte i 215 km/t i 110-sone. Politiet: – Dette kan ikke folk fortsette med. BAMBLE (NRK): I helgen hadde UP kontroller langs E18. Dette førte flere alvorlige hendelser. Blant annet oppdaget de hastigheter på over 200 kilometer i timen. (…) – Denne helgen har vært direkte skremmende, forteller han. Flere unge gutter i alderen 19 til 20 år ble tatt med altfor høye hastigheter. Den høyeste hastigheten ble målt til 215 kilometer i timen. Hendelsen skjedde i 110-sonen på E18 i Vestfold. Det ble også målt hastigheter på både 176 og 180 kilometer i timen. (nrk.no 27.6.2018).)

- Antallet unge trafikkdrepte stuper – UP-sjefen er ikke i tvil om årsaken.

(Anm: Antallet unge trafikkdrepte stuper – UP-sjefen er ikke i tvil om årsaken. (…) – Jeg er ikke i tvil om hovedårsaken; det er dobbel prikkbelastning for ferske sjåfører, sier UP-sjefen. (…) Straffes hardt Det betyr at veien til førerkortbeslag er kort for ungdommer med ny «lapp»: To overtredelser og man mister retten til å kjøre bil - og en må ta ny førerprøve. (…) – Vår innsats gjennom fartskontroller, automatisk førerkortbeslag på 0,2 promille, masse bra holdningsskapende kampanjer i samarbeid med blant andre Statens vegvesen og Trygg Trafikk, sikrere biler og tidligere kjøreopplæring bidrar alt til å få ned ulykkestallene. (vg.no 27.6.2018).)

- Polakk tatt i 176 km/t. Skrekkhastighetene skremmer UP-sjefen. - Dessverre er det bare et fåtall av råkjørerne vi får tatt.

(Anm: Polakk tatt i 176 km/t. Skrekkhastighetene skremmer UP-sjefen. - Dessverre er det bare et fåtall av råkjørerne vi får tatt. (…) Hittil i juni har ti personer mistet livet på norske veier. (…) Normal straffereaksjon for hastigheter over 175 i 110-sone er normalt en kort fengselsstraff. (…) - Vi har generelt flere førerkortbeslag enn i resten av året selv om det er ferie. Det er også mer rus, sier han. I helga døde en mann i 20-åra etter at bilen han kjørte kom av veien på Slagnes i Møre og Romsdal natt til søndag. (…) Så fort må du kjøre for å havne i fengsel (dagbladet.no 25.6.2018).)

- Tre tatt på E18: – Varmt vær frister til mer fart.

(Anm: Tre tatt på E18: – Varmt vær frister til mer fart. (…) Én av de tre som ble tatt kjørte hele 140 kilometer i timen i 100-sonen. Sjåføren var dermed bare én kilometer i timen fra å miste lappen. (…) Varmen påvirker Ytterligere to ble tatt av sivilpatruljen på E18: Én kjørte 95 kilometer i timen i 70-sonen, og én kjørte 100 kilometer i timen i 90-sonen. – Folk er til tider litt for flinke til å la seg friste av varmt vær. Farten øker lett og i tillegg har en del mobilen i hånden samtidig, påpeker han. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Motors store bøteguide: Så mye koster råkjøringen. (- Bryter du fartsgrensene koster det minimum 800 kroner, og opp til nesten 11 000 kroner.)

(Anm: Motors store bøteguide: Så mye koster råkjøringen. Bryter du fartsgrensene koster det minimum 800 kroner, og opp til nesten 11 000 kroner, viser «råkjører-prislisten» for 2018. (motor.no 24.4.2018).)

- I 2017 utbetalte næringen i Norge 7,254 milliarder kroner i forbindelse med ulykker der personbil var involvert. (- Nordmenn bulker for hundrevis av millioner kroner om sommeren.)

(Anm: Nordmenn bulker for hundrevis av millioner kroner om sommeren. Om sommeren bulker nordmenn for mange hundre millioner kroner. De har registrert skader til 270 millioner de siste tre somrene. (…) Samtidig viser statistikk fra Finans Norge at forsikringsselskaper utbetaler stadig mer i forbindelse med trafikkulykker. I 2017 utbetalte næringen i Norge 7,254 milliarder kroner i forbindelse med ulykker der personbil var involvert. Det er en økning på 26 prosent siden 2012, da det tilsvarende tallet var 5,735 milliarder. (dinside.no 3.7.2018).)

- Slik unngår du at Black friday blir «Bulk friday».

(Anm: Slik unngår du at Black friday blir «Bulk friday». Den store handledagen seiler opp til å bli en ny dag for riper i lakken og bulker i karosseriet. (nrk.no 29.11.2019).)

- «Ingen» innrømmer å ha krasjet inn i andre.

(Anm: «Ingen» innrømmer å ha krasjet inn i andre. – Her er det noen som ikke forteller sannheten. I desember i år er det ventet at vi krasjer og bulker biler for 750 millioner kroner her til lands. (…) Hvert år blir over 60.000 personbiler påkjørt mens de står parkert. (…) Mens 16 prosent svarer at bilen deres har blitt skadet, er det kun to prosent som svarer at de selv har skrapet eller bulket borti en bil. (tv2.no 14.12.2019).)

- Forsikring av elbil: Derfor setter forsikrings­selskapene opp elbil-prisene. (- Han viser til priseksempler der blant annet en frontlykt til en Jaguar i-Pace har en listepris på 55.000 kroner.)

(Anm: Forsikring av elbil: Derfor setter forsikrings­selskapene opp elbil-prisene. Reparasjoner, priser på deler, hyppigheten av skader - alt påvirker prisen du betaler for elbilforsikring. (Elbil24): Stadig flere forsikringsselskaper øker nå prisene på forsikringer for elbil. Hyppige skader og dyre reparasjoner skal være hovedårsakene. (…) Ifølge Protector har elbilene har en skadefrekvens som er nesten 50 prosent høyere, og reparasjonskostnadene er rundt 35 prosent høyere, og daglig leder Lars Ola Rambøl forteller til avisen det er prisene på deler som trekker reparasjonskostnaden opp. (…) Nå vil et av selskapene at forbruker skal få momsfritak også på reparasjoner av elbiler. (elbil24.no 10.7.2019).)

(Anm: 120 ÅR MED ELBILDESIGN Den lange veien mot nye elbiler har vært teknisk og estetisk humpete. (dn.no 14.8.2019).)

- SSB analyse 2019/24: Elbileigarane sin sosiale profil. (- Elbilkjøparar vart i 2018 favorisert med 4,2 milliardar kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, eingongsavgift og redusert årsavgift.) (- Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt.)

(Anm: SSB analyse 2019/24: Elbileigarane sin sosiale profil. Kvart sjette av dei rikaste hushalda har elbil. Elbilpolitikken stimulerer både kjøp og bruk av elbil. Det er den fjerdedelen i befolkninga som tener best, som får mest økonomisk glede av desse fordelane. Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt. (…) Elbilkjøparar vart i 2018 favorisert med 4,2 milliardar kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, eingongsavgift og redusert årsavgift. (ssb.no 15.8.2019).)

- Den globale statusrapporten for trafikksikkerhet 2015, som reflekterer informasjon fra 180 land, indikerer at det totale antallet dødsulykker i veitrafikken på verdensbasis er på 1,25 millioner per år, med den høyeste trafikkdødsraten i lavinntektsland. (- Data for ulike land.)

(Anm: Global status report on road safety 2015. The Global status report on road safety 2015, reflecting information from 180 countries, indicates that worldwide the total number of road traffic deaths has plateaued at 1.25 million per year, with the highest road traffic fatality rates in low-income countries. (who.int).)

(Anm: Global Health Observatory (GHO). Number of road traffic deaths. View interactive graph - View data (Road traffic deaths/Data by country) (who.int).)

- Mange føler seg lurt. Hva skal jeg gjøre med dieselbilen min?

(Anm: Mange føler seg lurt. Hva skal jeg gjøre med dieselbilen min? For åtte år siden sto dieselbilen for 75 prosent av nybilsalget i Norge, heiet fram av myndighetene blant annet fordi den var mer miljøvennlig enn bensinbilen. Nå står folk der med dieselbilen sin og lurer på hva de skal gjøre med den. (motor.no 27.12.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Disse bilene har flest feil. (aftenposten.no 28.2.2017).)

- Fossilbiler på veien i minst 30 år til. Det vil det fortsatt være bensin- og dieselbiler på norske veier i 2050, ifølge TØI.

(Anm: Fossilbiler på veien i minst 30 år til. Det vil det fortsatt være bensin- og dieselbiler på norske veier i 2050, ifølge TØI. Torsdag fortalte NRK at Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) først åpnet for et forbud mot bensin- og dieselbiler innenfor Ring 3 i 2024, noe byrådsleder Raymond Johansen (Ap) senere gikk ut og sa var fullstendig uaktuelt. (nrk.no 27.1.2018).)

(Anm: Dette går først i stykker på bilen din. – Ryker du på denne «gullrekka» blir det kjempedyrt! Nye biler har blitt bedre, men de går fortsatt i stykker – uansett merke, når de blir gamle nok. – Ryker du på denne «gullrekka» blir det kjempedyrt! (tv2.no 24.6.2018).)

- Kan koste tusener: Rustne bremser – den nye bilsykdommen. Kun fire bilmerker dekker rustne bremser på garantien, som ellers kan koste deg mange tusenlapper.

(Anm: Kan koste tusener: Rustne bremser – den nye bilsykdommen. Kun fire bilmerker dekker rustne bremser på garantien, som ellers kan koste deg mange tusenlapper. (…) Et minstekrav burde være at bilene som selges for bruk i vårt klima faktisk tåler det. Dersom bilen ikke tåler norsk klima, burde selger ha opplyst om dette før de solgte den. Så mye koster det - BMW 520 2010 kr 9.000,- - Ford Focus 2012 kr 4.200,- - Mitsubishi Outlander 2013 kr 8.850,- - Toyota Yaris Hybid 2013 kr 4.600,- - VW Touran 2014 kr 5.570,- Eksempler på hva det koster å skifte bremseskiver og klosser på hjulene bak. Prisene er innhentet hos merkeforhandlere i juni 2018. (dinside.no 26.6.2018).)

(Anm: Derfor kan elbilenes bremser svikte. Ruster fortere, men hvordan du kjører kan ha noe av skylda. (dinside.no 26.6.2016).)

- EU-kommissær: Snart slutt for dieselbilene. (- Bosch påstår at den nye teknologien deres skal klare å fange opp nitrogenoksidene, og redusere utslippene av disse helt ned til 10 prosent av de kommende kravene.) (- Det skal heller ikke kreve ny hardware.)

(Anm: EU-kommissær: Snart slutt for dieselbilene. (…) Rundt halvparten av alle personbiler i EU har dieselmotor under panseret. Å fase ut alle disse er både komplisert og tidkrevende. Potensielt sett også dyrt, hvis man skal inn med incentiver. Bienkowska mener likevel at de ikke har noe valg. Hun har heller ikke tro på at dieselmotorene kan bli veldig mye bedre enn de er i dag. (…) Samtidig skjer det også ting på dette området. Det jobbes intenst med å finne løsninger som kan gjøre dieselmotorene mer attraktive igjen. En av dem kan komme fra gigantkonsernet Bosch som nå hevder de står foran et gjennombrudd. (…) Bosch påstår at den nye teknologien deres skal klare å fange opp nitrogenoksidene, og redusere utslippene av disse helt ned til 10 prosent av de kommende kravene. De hevder også at dette skal fungere ved kalde temperaturer. Det skal heller ikke kreve ny hardware. (tv2.no 30.5.2018).)

(Anm: Norske kunder rømmer fra dieselbilene. Dieselsalget i Norge faller i høyt tempo. I mars hadde bare 16 prosent av alle nye personbiler dieselmotor under panseret. (…) Samme måned i fjor var dieselandelen på 24,6 prosent. Også det ble ansett som et svært lavt tall. (…) Interessant nok synker også andelen biler med bensinmotor. Den var på 20 prosent i mars, ned fra 26,4 prosent i mars 2017. (tv2.no 10.4.2018).)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

- Bilmelger Morten følger markedet med argus-øyne. – Halvparten av nybilene som selges akkurat nå er elektrifiserte, enten elbiler eller hybrider.

(Anm: Bilmegler Morten følger markedet med argus-øyne. – Halvparten av nybilene som selges akkurat nå er elektrifiserte, enten elbiler eller hybrider. Men den andre halvparten har fortsatt enten diesel- eller bensinmotor. Det betyr at vi kommer til å kjøre biler på fossilt drivstoff i alle fall de neste 15-20 årene også. Jeg tror det er på tide å stikke fingeren i jorda og ta en liten realitetssjekk... (tv2.no 17.12.2017).)

- Så mye koster parkering i storbyene: Prisforskjeller på over 1000 prosent. (- Parkering noen korte formiddagstimer i Oslo sentrum koster over 400 kroner.)

(Anm: Så mye koster parkering i storbyene: Prisforskjeller på over 1000 prosent. Parkering noen korte formiddagstimer i Oslo sentrum koster over 400 kroner. I hovedstaden er det svært dyrt å parkere. I de andre storbyene er det mye billigere. Prisforskjellene er på over 1000 prosent. (motor.no 5.3.2018).)

- Her er de vanligste parkeringstabbene.

(Anm: Her er de vanligste parkeringstabbene. Dette er feilparkeringene som gir oftest bøter i tre av de største norske byene. Klarer du å finne feilene? (nrk.no 12.8.2021).)

- I potten ligger 66 milliarder kroner. De skal tildeles kommunene og fylkeskommunene som kommer opp med de beste løsningene for å nå målet om nullvekst i biltrafikken.

(Anm: Gjør opprør mot regjeringens krav om nullvekst i biltrafikken. Kommuner «på landet» frykter full utbyggingsstopp og null samfunnsutvikling med regjeringens nye byvekstavtale. – Staten tvinger folk til å bo i byer, mener Radøy-ordfører Jon Askeland (Sp). Gjennom de såkalte byvekstavtalene med fire storbyregioner skal regjeringen sørge for at all vekst i persontransport i Norge fremover skal skje ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange. (…) I potten ligger 66 milliarder kroner. De skal tildeles kommunene og fylkeskommunene som kommer opp med de beste løsningene for å nå målet om nullvekst i biltrafikken. Noen av nabokommunene til storbyene er også invitert til forhandlingene. I Oslo skal Bærum, Skedsmo og Oppegård være med å kjempe om milliardene. Onsdag møtte Fjell, Askøy, Lindås og Os regjeringen til første forhandlingsmøte i Bergen. De fleste likte svært dårlig det de fikk høre om regjeringens planer. – Nullvekst er utrolig krevende. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal gjøre det, og hvordan vi skal utvikle en kommune uten å ta i bruk bygdene, sier Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) til NRK. (nrk.no 6.6.2018).)

- Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? (- Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet.)

(Anm: Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? Det er svært stor forskjell på hvor ofte fartsboksene langs veien står på. Fotoboksen i Vålerengatunnelen i Oslo er bare aktiv i 45 minutter i døgnet. Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet. (...) Dersom fotoboksen hadde stått på hele tiden, ville den – statistisk sett – tatt inn 71 millioner kroner i bøter årlig. (motor.no 3.4.2018).)

(Anm: En kvart milliard i fotoboks-bøter i fjor: Her er de 25 fotoboksene som tar flest råkjørere. Staten håvet inn nærmere en kvart milliard kroner i bøter fra landets drøyt 300 fotobokser i fjor. Bare i Rælingstunnelen ble 7000 fartssyndere tatt. Sjekk listen over fotoboksene som tar flest. (motor.no 3.4.2018).)

- Mer langtransport på vei – målet er mest mulig over til sjø og jernbane.

(Anm: Mer langtransport på vei – målet er mest mulig over til sjø og jernbane. ​Målet om å overføre godstransport over lange avstander fra vei til sjø og jernbane er ikke fulgt opp med aktiv styring og effektive tiltak. – Veitransporten har økt i volum og styrket sin samlede konkurranseevne i pris, tid og fleksibilitet. Å få til overføring til sjø og bane krever en mer styrt og samlet strategi med oppfølging og tiltak som virker, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane. Dokument 3:7 (2017-2018) (2017–2018) Overlevert Stortinget 27.02.2018  (riksrevisjonen.no).)

- Rus er medvirkende årsak i nesten en fjerdedel av dødsulykkene. Reseptregistret viser at mer enn 800 000 personer mellom 20 og 79 år i fjor fikk utlevert minst ett legemiddel som kan være trafikkfarlig.

(Anm: Flere hundre tusen tar trafikkfarlige piller. Rus er medvirkende årsak i nesten en fjerdedel av dødsulykkene. Reseptregistret viser at mer enn 800 000 personer mellom 20 og 79 år i fjor fikk utlevert minst ett legemiddel som kan være trafikkfarlig. I følge Reseptregisteret hentet i 2016 nær 500 000 personer mellom 20 og 79 år ut minst en resept på sterke smertestillende legemidler (opioider). Rundt 470 00 personer i denne aldersgruppa hentet ut minst en resept på sovemedisin eller et beroligende middel (benzodiazepiner og z-sovemidler). Mer enn 800 000 personer hentet ut resept på minst ett av disse legemidlene. (vegnett.no 28.3.2017).) (Statens vegvesen)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Går du på medisiner med varseltrekant? Disse nye reglene må du vite om. Slik blir den nye lista. Hvert eneste år er det flere hundre tusen nordmenn som tar et legemiddel som har en varseltrekant på pakningen.

(Anm: Går du på medisiner med varseltrekant? Disse nye reglene må du vite om. Slik blir den nye lista. Hvert eneste år er det flere hundre tusen nordmenn som tar et legemiddel som har en varseltrekant på pakningen. Det forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. Nå innføres imidlertid helt nye regler for merkingen med varseltrekant («rød trekant»). (…) Kan påvirke kjøreevnen Førerkortforskriften har en liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bruk ved bilkjøring. (…) Individuell vurdering Legen må gjøre en individuell vurdering og ta hensyn til pasientens helse og samtidig bruk av andre legemidler. Steinar Madsen mener det er et godt grep å innføre den nye lista. (dagbladet.no 26.6.2018).)

– Endring i ordningen med varseltrekant. (- Varseltrekantlisten.)

(Anm: Endring i ordningen med varseltrekant. Legemiddelverket har, på oppdrag fra Helse og- omsorgsdepartementet, samkjørt merking av legemidler med varseltrekant og førerkortforskriftens liste over legemidler som kan påvirke evnen til å kjøre bil. Resultatet er varseltrekantlisten. (legemiddelverket.no 25.6.2018).) (Varseltrekantlisten.)

- Micromedex Solutions – et oppslagsverk om legemidler i Helsebiblioteket.

(Anm: Micromedex Solutions – et oppslagsverk om legemidler i Helsebiblioteket. Micromedex Solutions er et internasjonalt online-oppslagsverk som består av nettsider og fem mobil-apper. Det inneholder omfattende informasjon om et stort antall legemidler. (…) Se informasjonssiden for norske Micromedex-brukere. Her finner du blant annet nødvendig informasjon for å kunne laste ned de fem mobil-appene. (helsebiblioteket.no 13.1.2016).) (micromedexsolutions.com)

- Mange dødsulykker på sykkel skjer når lastebilen svinger til høyre. 173 syklister ble drept i trafikken fra 2000 til 2017.

(Anm: Mange dødsulykker på sykkel skjer når lastebilen svinger til høyre. 173 syklister ble drept i trafikken fra 2000 til 2017. 31 av ulykkene skjedde i møte med tunge kjøretøyer. Vegdirektoratet tror løsningen er færre lastebiler i byen på tidspunkter med mange syklende. (…) – De fleste av dødsulykkene der syklisten blir drept av tunge kjøretøyer, skjer i kryss i bymessige strøk. (aftenposten.no 3.10.2018).)

- Flere syklister havner i alvorlige ulykker. (- I Norge som helhet har økningen vært på 38 prosent, sammenlignet med 2008–2012. - Hittil i år har åtte syklister i Norge omkommet, viser tall fra SSB.)

(Anm: Flere syklister havner i alvorlige ulykker. SANDVIKEN (NRK): Nær 40 prosent økning i alvorlige sykkelulykker i Norge siste fem år. Torunn Aarøy (45) ble en del av den dystre statistikken. (…) Fra 2013 og til og med 2017 har 48 syklister i Norge mistet livet, og 419 blitt hardt skadd. - I Hordaland har økningen vært på nesten 50 prosent de siste fem årene, sammenlignet med foregående femårsperiode. - I Norge som helhet har økningen vært på 38 prosent, sammenlignet med 2008–2012. - Hittil i år har åtte syklister i Norge omkommet, viser tall fra SSB. (nrk.no 22.10.2018).)

- Ferd på to hjul mangedobler dødsrisikoen. Mens dødstallene i trafikken har gått ned, har antall drepte motorsyklister ligget stabilt de siste årene. I fjor omkom 109 mennesker i trafikken, av disse var 20 motorsyklister.

(Anm: Ferd på to hjul mangedobler dødsrisikoen. Mens dødstallene i trafikken har gått ned, har antall drepte motorsyklister ligget stabilt de siste årene. I fjor omkom 109 mennesker i trafikken, av disse var 20 motorsyklister. (…) I fjor døde 109 mennesker i vegtrafikken i Norge. Det er det laveste antallet per år siden rett etter 2. verdenskrig. Norge er dermed verdens mest trafikksikre land for tredje året på rad. Men mens ulykkesstatistikken viser en generelt positiv utvikling de senere årene, er antallet motorsyklister som omkommer i trafikken stabilt. Motorsykler står kun for fem prosent av kjøretøyparken i Norge, men de er involvert i 20 prosent av dødsulykken (nrk.no 2.5.2018).)

- Salgsrush for motorsykler etter kraftig avgiftskutt. Avgiftskutt på rundt 30 prosent har bidratt til at salget av motorsykler øker kraftig. Honda-importøren har en salgsvekst på over 80 prosent. (- Veksten ses i sammenheng med myndighetenes avgiftskutt.)

(Anm: Salgsrush for motorsykler etter kraftig avgiftskutt. Avgiftskutt på rundt 30 prosent har bidratt til at salget av motorsykler øker kraftig. Honda-importøren har en salgsvekst på over 80 prosent. (Finansavisen): Salget av motorsykler økte med 76 prosent i første kvartal. Mens bransjen hadde forventet en vekst på mellom 5 og 10 prosent, ser det nå ut som veksten vil bli langt sterkere, skriver Finansavisen. Tallene fra Statens vegvesen viser at det ble registrert 1.060 tunge motorsykler i løpet av årets første tre måneder, sammenlignet med 602 enheter i fjor. Veksten ses i sammenheng med myndighetenes avgiftskutt, som har gjort tunge motorsykler mange tusenlapper billigere. Kuttene utgjør omtrent 30 prosent avgiftslettelse. En tung motorsykkel koster nå fra 65.000 kroner. (dagbladet.no 17.4.2015).)

- Gjensidige mener risikoen for personskade er høyere med el- og hybridbiler. El- og hybridbiler er involvert i 20 prosent flere ulykker med personskader enn nye dieselbiler, ifølge Gjensidiges undersøkelser. (- Gjensidige mener risikoen for personskade er høyere med el- og hybridbiler. El- og hybridbiler er involvert i 20 prosent flere ulykker med personskader enn nye dieselbiler, ifølge Gjensidiges undersøkelser.)

(Anm: Gjensidige mener risikoen for personskade er høyere med el- og hybridbiler. El- og hybridbiler er involvert i 20 prosent flere ulykker med personskader enn nye dieselbiler, ifølge Gjensidiges undersøkelser. I tillegg til at de er involvert i 20 prosent flere ulykker, er de materielle skadene 50 prosent høyere med el- og hybridbiler, viser Gjensidiges analyser. Hybrid- og elbiler har gjennomgående høyere skaderisiko. Det mener konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige. De har gjort en analyse av flere tusen skader i perioden 2012–2017, der el- og hybridbiler sammenlignes med dieselbiler. (…) – Vårt hovedpoeng er at hestekrefter tar liv. Hvis en familiemor eller -far som har kjørt dieselbil, får en mye sterkere hybridbil, så økes ulykkesrisikoen vesentlig, sier Baastad til Aftenposten. (aftenposten.no 2.6.2018).)

- UP tar flere for ruskjøring. I 2017 ble 2.253 sjåfører tatt i Utrykningspolitiets kontroller. Det er en økning på 53 prosent på to år, skriver P4 Nyhetene.

(Anm: UP tar flere for ruskjøring. I 2017 ble 2.253 sjåfører tatt i Utrykningspolitiets kontroller. Det er en økning på 53 prosent på to år, skriver P4 Nyhetene. UP-sjef Runar Karlsen sier de har hatt flere kontroller og at nye metoder også avslører kjøring i medisin- og narkotikarus. (nrk.no 11.1.2018).)

(Anm: Tar flere for ruskjøring. Antall personer som er tatt for ruskjøring her i landet har økt kraftig de siste årene. (…) I tillegg til de som ble tatt i Utrykningspolitiets kontroller kommer tallene fra politidistriktene knyttet til ulykker og andre hendelser. Da blir det totalt rundt 9000 sjåfører som ble tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand i 2017. (p4.no 11.1.2018).)

– Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (– Totalt har kvinner om lag 2,5 ganger større sannsynlighet til å gå fra en påstand om ubetinget straff til en betinget straff i domstolen.) (– Menn har 1,7 ganger større sjanse for å måtte sone i fengsel i ruskjøringssaker. Det er et signifikant funn, som ikke kan tilskrives tilfeldigheter.) (– Hvis det er slik på promillefeltet, er det grunn til å frykte at det er slik på andre felter. Men andre saker kan være vanskeligere å undersøke, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.) (- Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå.)

(Anm: Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (…) Magasinet har sett nærmere på 1118 av promillesakene fra 2017. De kommer fra alle landets tingretter, 907 omhandler menn, og 211 kvinner. Grunnen til at vi har sett på pro-millesaker, er fordi det er en type lovbrudd der det finnes et stort antall sammenliknbare dommer. I motsetning til mange andre type saker, er promillesaker lite kompliserte og straffeutmålingen skal følge et relativt fast skjema. (…) Magasinet kan i dag presentere tre hovedfunn: • Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone. • Kvinner får oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn. • Menn risikerer å få økt straff i retten. Det gjør ikke kvinner. (...) Liggetid Når politiet starter etterforskning, har den som etterforskes rett til å få saken avgjort innen rimelig tid. Det er en menneskerett, nedfelt i både EMK og norsk lov. Blir saken liggende for lenge, har den som skal dømmes krav på strafferabatt. Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå. (dagbladet.no 23.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. (- ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller.)

(Anm: Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller. (…) Vi har sammenliknet 1118 dommer i Norge i 2017, og fått kvalifisert hjelp slik at feilkilder er luket ut og metoden kvalitetsstemplet. Resultatet bekrefter det liknende undersøkelser i USA tidligere har vist, men som man bare har hatt antakelser om i Norge. (…) Forskjellsbehandlingen oppstår først når sakene kommer for retten, påstandene om straff er lik fra politiadvokatenes side. Det er altså når dommerne skal bruke lovverket og sin skjønnsmessige vurdering, at ulikheten oppstår. Dermed er det påvist et rettssikkerhetsproblem som bør skape debatt og refleksjon. (dagbladet.no 19.5.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tiltak mot trafikkulykker: Skal bruke kameraer for å stoppe risikovillige og straffede førere. Politiet skal ta i bruk kameraer som automatisk gjenkjenner skiltene til bilførere som er tidligere straffet og særlig risikovillige i trafikken. Disse bilførerne skal kunne vinkes til side, sjekkes, og blant annet testes for alko- og narkopåvirkning med de nyeste og raskeste måleapparatene. Les hele rapporten her. (vg.no 5.3.2018).)

- Opptil 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesvei enn på riksvei (- Store forskjeller i vedlikehold og standard på norske veier.)

(Anm: Opptil 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesvei enn på riksvei. Store forskjeller i vedlikehold og standard på norske veier. Sjansen for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei er langt større enn på en riksvei, det kommer frem av tallgrunnlaget i forslaget til nytt Statsbudsjett for 2020. (tu.no 14.10.2019).)

– Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. (- 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel.) (– Dette er altfor lav straff…)

(Anm: – Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel. – Dette er altfor lav straff, sier moren til Frida, Gro Bjerkelund. Hun reagerer med vantro på at mannen som forårsaket datterens død, bare skal tilbringe fire måneder i fengsel. – Han tok en risiko da han valgt å kjøre forbi. Det var så uaktsomt som det kan få blitt, sier Bjerkelund. – Jeg kommer aldri til å tilgi bilføreren Døde momentant Ulykken skjedde i Røyken i april i fjor. 19 år gamle Frida Bjerkelund var på vei hjem fra skolen og kjørte fylkesvei 167 i Grodalen i Røyken. I motsatt retning kom en Tesla med den nå dømte mannen bak rattet. (nrk.no 23.3.2018).)

- Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. (- TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken.)

(Anm: Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken. Innfelt er et av de siste bildene som ble tatt av Frida. En mann er dømt til fire måneders fengsel etter at han frontkolliderte med bilen til Frida Bjerkelund (19) i april 2017. – Alt for lav straff, mener Fridas mor. (tv2.no 23.11.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Nora (10) drept i ulykke: Foreldrene reagerer på straffen. (– Straffen ble på en måned mer enn aktors påstand. Det vil alltid være sterke følelser i slike saker, og det er vanskelig for oss andre å sette oss inn i tapet til de etterlatte, men jeg må forholde meg til det straffenivået som er satt av Høyesterett og sånn sett ligger denne dommen på et høvelig riktig nivå, sier Hansen til VG.)

(Anm: Nora (10) drept i ulykke: Foreldrene reagerer på straffen. Sjåføren kjørte ruspåvirket i over 100 km/t da han mistet kontrollen og frontkolliderte med Nora (10), Ann Katrin (49) og hennes 11 år gamle datter. Både Nora Alvilde Tiberg og Ann Katrin Nilson døde som følge av skadene de ble påført i kollisjonen 9. mars for to år siden. Ann Katrin Nilsons da 11 år gamle datter overlevde med livstruende skader. Forrige uke ble en mann i 20-årene dømt til ett år og syv måneders fengsel. Dommerne i Vestre Finnmark tingrett mener mannen opptrådte grovt uaktsomt. Han drakk både før og under kjøringen, hadde røykt hasj og kjørte over 100 km/t i 80-sonen da han fikk sleng på bilen på vei ut av en tunnel på E6 i Alta. Dommerne peker også på at mannen handlet motsatt av hva som må forventes av unge og uerfarne bilførere, og at dette fikk katastrofale og ødeleggende konsekvenser. (…) Thomas Hansen, mannens forsvarer, sier at dommen ikke vil bli anket. Han sier at mannen i 20-årene er fryktelig lei seg for det skjedde for to år siden. – Straffen ble på en måned mer enn aktors påstand. Det vil alltid være sterke følelser i slike saker, og det er vanskelig for oss andre å sette oss inn i tapet til de etterlatte, men jeg må forholde meg til det straffenivået som er satt av Høyesterett og sånn sett ligger denne dommen på et høvelig riktig nivå, sier Hansen til VG. (vg.no 6.3.2023).)

- Tesla har 64 prosent oftere skader enn andre elbiler. Elbiler har langt flere skader enn bensin- og dieselbiler. Tesla og Kia utmerker seg spesielt negativt.

(Anm: Tesla har 64 prosent oftere skader enn andre elbiler. Elbiler har langt flere skader enn bensin- og dieselbiler. Tesla og Kia utmerker seg spesielt negativt. En ny undersøkelse som danske Politiken har gjort, viser at elbiler er involvert i 20 prosent flere uhell enn andre typer. For Tesla er tallet enda høyere - hele 50 prosent. Også i Norge er det mørke skyer over elbilstatistikken. TU har sendt spørsmål til de ulike forsikringsselskapene, der vi har bedt om skadetall justert i forhold til hvor mange elbiler det er på veiene. Akkurat som i den danske statistikken, så stikker Tesla seg negativt ut også her til lands. (tu.no 4.2.2020).)

- Har logget 10.000 bilister i et år: Disse er hardest på gassen. Eierne av Tesla har flest tilbakelagte kilometer med hastigheter over fartsgrensen. (- At eiere av BMW og Audi, som normalt har effektfulle biler å ratte, er glade i fart er har vel nærmest vært en «vedtatt sannhet». Analysen av forsikringsselskapets data viser imidlertid at det er Tesla-eierne som kjører mest over fartsgrensen.)

(Anm: Har logget 10.000 bilister i et år: Disse er hardest på gassen. Eierne av Tesla har flest tilbakelagte kilometer med hastigheter over fartsgrensen. Roligst kjører Suzuki-eierne. Via en app, kun for den som vil, registrerer forsikringsselskapet kjøreatferden til forsikringstagerne sine. Både fartsoverskridelse og mobilbruk blir registrert. Nå foreligger kjøredataene for april 2020 til april 2021. At eiere av BMW og Audi, som normalt har effektfulle biler å ratte, er glade i fart er har vel nærmest vært en «vedtatt sannhet». Analysen av forsikringsselskapets data viser imidlertid at det er Tesla-eierne som kjører mest over fartsgrensen. De tilbakela 25,6 prosent av kjørte kilometer i høyere hastighet enn tillatt. – En Tesla-sjåfør i snitt kjører mer enn 62 prosent mer for fort enn en Suzuki-sjåfør, sier Svein Skovly, leder for innovasjon i Fremtind, som har analysert dataene. Deretter følger BMW, Audi, Volvo og – kanskje overraskende for noen – Volkswagen - på listen over bilmerkene med høyest andel fartsovertredelser per kjørte kilometer. – Det er store forskjeller mellom bilmerkene. Om det er slik at de som liker å kjøre fort velger bestemte bilmerker, eller at noen biler «inviterer» til å kjøre for fort er ikke godt å si, men tallenes tale er klar, fastslår Skovly. (vg.no 9.5.2021).)

- Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. (- Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning.)

(Anm: Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. Personskadeforbundet frykter dommen ikke sender et tydelig nok signal som vil hindre at det skjer flere dødsulykker med utenlandske vogntog. – Jeg mener at tingretten er på ville veier, sier Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet. 7. januar i år mistet et vogntog kontroll over tilhengeren sin på E8 i Balsfjord. Den traff bilen til den unge jusstudenten Charlie Lind (22), som havnet i koma og torsdag døde av skadene. Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning. – Hvilket signal sender vi ut til andre transportører dersom vi mener dette er en ordinær uaktsomhet og ikke grov, spør Oretorp. – Burde fått strengere straff Oretorp har lest dommen og mener tingrettens begrunnelse langt på vei tilsvarer en dom om grov uaktsomhet. (nrk.no 23.3.2019).)

- Forbikjøring på feil side kan koste deg førerkortet. (– Forbikjøring på høyre side er et grovt lovbrudd, som automatisk fører til at vi vurderer anmeldelse og førerkortbeslag.)

(Anm: Forbikjøring på feil side kan koste deg førerkortet. – Alvorlig lovbrudd, sier UP-sjefen. (…) Synes du det er greit da å kjøre forbi på høyresiden? Glem det – forbikjøring på høyre side på motorvei er strengt forbudt, og belønnes minst med et forelegg på 6.800 kroner og tre prikker i førerkortet. Er du så uheldig å være i prøveperiode – mindre enn to år siden du avla førerprøven – dobles antall prikker til seks, og inndragning nærmer seg dermed raskt! (…) – Forbikjøring på høyre side er et grovt lovbrudd, som automatisk fører til at vi vurderer anmeldelse og førerkortbeslag. Både denne typen «snarveier», og den sikk-sakk kjøringen vi altfor ofte ser på motorvei, er uttrykk for en svært aggressiv og uønsket kjøreatferd som vi konsekvent reagerer på hvor vi enn ser dette, legger UP-sjefen til, og understreker at forbikjøring skal skje i venstre fil. (…) – Det eneste unntaket er selvfølgelig ved tett trafikk og køkjøring, da trafikken i høyre fil tidvis kan gli raskere fremover enn trafikken i venstre fil, legger Runar Karlsen til. (tv2.no 10.12.2018).)

- Færre tas for ruskjøring – Trygg Trafikk slår alarm. (- Unni Knutli er bestemt på at nedgangen ikke skyldes mindre ruskjøring på veiene i Asker og Bærum.)

(Anm: Færre tas for ruskjøring – Trygg Trafikk slår alarm. I 2014 og 2015 – årene før politireformen – ble henholdsvis 234 og 238 personer anmeldt for ruskjøring. Året etter ble 188 personer tatt for det samme, mens det i 2017 kun ble registrert 148 tilsvarende hendelser på veiene i Asker og Bærum, viser tall fra promilleloggen. Det tilsvarer en nedgang på over 35 prosent. Unni Knutli er bestemt på at nedgangen ikke skyldes mindre ruskjøring på veiene i Asker og Bærum. (budstikka.no 11.1.2018).)

- Gigantløft skal redde 25 i året. (- Vegvesenet skal bygge nye veier for om lag 135 milliarder kroner.) (- Når Vegvesenet skal bruke så mye som 135 milliarder kroner på nye veier i perioden 2018-2023, burde vi da ha kunne forvente en enda større positiv effekt på ulykkestallene?)

(Anm: Gigantløft skal redde 25 i året. (…) Dette framgår av Statens vegvesens handlingsprogram for 2018-2023, som blir presentert av vegdirektør Terje Moe Gustavsen i Oslo i dag: Vegvesenet skal bygge nye veier for om lag 135 milliarder kroner. (…) – I 2023 skal vi ha 25 færre drepte og hardt skadde som en følge av innsatsen. (…) 106 omkomne er det laveste dødstallet på hele 70 år. (…) 656 personer ble hardt skadd i trafikken i 2016, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tall for 2017 foreligger ennå ikke. I perioden 2012-2016 ble årlig i gjennomsnitt 685 personer hardt skadd. Av disse var det 177 myke trafikanter. (…) Fagsjef Tori Grytli i Trygg Trafikk gleder seg over utviklingen. Hun synes også det er positivt at Vegvesenet har ambisjoner om en videre nedgang i ulykkestallene. – Likevel, når Vegvesenet skal bruke så mye som 135 milliarder kroner på nye veier i perioden 2018-2023, burde vi da ha kunne forvente en enda større positiv effekt på ulykkestallene? – Vi vet at bedring av infrastrukturen bidrar til færre ulykker, men det holder ikke å bare gjøre det, svarer Grytli. (…) Også generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA - Rusfri trafikk, har sine forbehold når det gjelder Vegvesenets ambisjoner om å redusere antallet omkomne og hardt skadde. – Bedre og tryggere veier er positivt, men vi kunne ønske oss mer penger til trafikantrettede tiltak. For eksempel er det ikke gjennomført en statlig holdningskampanje mot ruskjøring på mange år, påpeker Kristoffersen. (dagsavisen.no 14.2.2018).)

- Trafikkulykker som globalt folkehelseproblem. (- På verdensbasis dør det ca. 1,2 millioner mennesker i veitrafikkulykker hvert år, og veitrafikkulykker er den viktigste dødsårsaken i aldersgruppen 15 – 29 år.) (- I tillegg til de drepte blir mellom 20 og 50 millioner skadet.) (- 80 prosent av dem som ble drept i trafikken i Norge i fjor var menn.)

Trafikkulykker som globalt folkehelseproblem
Kronikk av Anne Bergh, Asbjørg S. Christophersen, Hallvard Gjerde, Ingebjørg Gustavsen, Jørg Mørland, Per Trygve Normann og Vigdis Vindenes
fhi.no 27.11.2013 (Folkehelseinstituttet)
Veitrafikkulykker i lavinntektsland er et voksende folkehelseproblem. Med hensyn til antall drepte og antall som får langvarig funksjonshemning på verdensbasis kan det faktisk likestilles med infeksjonssykdommene. Likevel gis det liten støtte til trafikkprosjekter i land som mottar norsk bistand.

Hva slags bistand trenger så et lavinntektsland for å bekjempe trafikkulykker? Situasjonen varierer naturlig nok fra land til land. Likevel har mange av dem en ting til felles – de mangler gode data og årsaksanalyser som grunnlag for å sette inn de riktige tiltakene.

Flere dør i trafikken enn av malaria
På verdensbasis dør det ca. 1,2 millioner mennesker i veitrafikkulykker hvert år, og veitrafikkulykker er den viktigste dødsårsaken i aldersgruppen 15 – 29 år. Over 90 % av dødsulykkene skjer i lav- og mellominntektsland. I tillegg til de drepte blir mellom 20 og 50 millioner skadet. I høyinntektsland, som Norge, EU og USA, har antall dødsulykker per år gått ned de siste tiårene, mens det i lav- og mellominntektsland ses en kraftig økning. (...)

(Anm: Ulykkesårsaker (mintankesmie.no).)

– Ulovlige bilverksteder avslørt: – Bilen kan bli direkte trafikkfarlig. Uautoriserte bilverksteder i Norge opererer med ufaglært arbeidskraft. – Kan få fatale konsekvenser, ifølge politiet.

(Anm: Ulovlige bilverksteder avslørt: – Bilen kan bli direkte trafikkfarlig. Uautoriserte bilverksteder i Norge opererer med ufaglært arbeidskraft. – Kan få fatale konsekvenser, ifølge politiet. – Vi undrer oss over at det finnes privatpersoner som er villig til å ta risikoen og sette bilen på et verksted som ikke er godkjent. For å spare noen kroner, risikerer de faktisk egen og andres helse, sier Jan Kåre Eriksen. (…) Det ble funnet feil ved alle verkstedene, og to av dem ble anmeldt for ulovlig virksomhet. Ved de anmeldte verkstedene var det blant annet utført sveising av karosseri, utskifting av bremser, støtdempere og girkasse. – Blir ikke dette gjort ordentlig, kan det få fatale konsekvenser, sier Eriksen. Les også: Vegvesenet: – Over 500 verksteder er ulovlige (nrk.no 24.3.2018).)

- Psykotrope legemidler øker risiko for trafikkulykker. (Dvs. antidepressiva, benzodiazepiner, sovemidler etc.)

(Anm: Psychotropic drugs and risk of motor vehicle accidents: a population-based case-control study. Aim To examine comprehensively the relationship between exposure to four classes of psychotropic drugs including antipsychotics, antidepressants, benzodiazepines (BZDs) and Z-drugs, and motor vehicle accidents (MVAs). Conclusion Taken together, subjects taking antidepressants, BZDs and Z-drugs, separately, should be particularly cautioned for their increasing risk of MVAs. Br J Clin Pharmacol. 2013;75(4):1125-33.) (PubMed.gov)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (- Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag.) (- Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene.)

(Anm: Antidepressants, sleeping pills and anxiety drugs may increase driving risk. Summary: Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients’ risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study. (…) In general, those involved in accidents were more likely to have been taking psychotropic drugs, whether they had been taking them for one month, one week or one day. (…) Based on the findings, the researchers suggested doctors should consider advising patients not to drive while taking these drugs. Psychotropic drugs affect the way the brain functions and can impair a driver’s ability to control their vehicle. (sciencedaily.com 12.9.2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken.

Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken.
dn.no 10.2.2016
Det er fastsatt grenser for hvor mye legemidler eller narkotika man kan ha i blodet når man kjører bil. Straffbarhetsgrenser er innført for 28 legemidler og rusmidler i tillegg til alkohol. Midlene omfatter blant annet beroligende midler, søvnmidler og narkotika. Grensene gjelder ikke for legemidler som er forskrevet av lege.

Hvis et stoff som står på listen er forskrevet av tannlege eller lege (for eksempel Valium), gjøres det fortsatt en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom sjåføren har vært påvirket av stoff som ikke står på listen.

Erfaringene etter at de nye rusmiddelgrensene ble innført viser en reduksjon i antall sakkyndige uttalelser. I 2015 anmodet politiet om ca. 35 prosent færre sakkyndige uttalelser enn i 2011. Dette tyder på at disse sakene nå får en enklere og raskere håndtering i rettsapparatet. (…)

- Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke.

(Anm: Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke. Risikoen for å havne i en trafikkulykke er dobbelt så høy uken etter man henter Imovane på apoteket. (…) Disse sovemidlene ble undersøkt: –  Imovane (zopiklon) –  Stilnoct (zolpidem) – Alopam (nitrazepam) –  Rohypnol (flunitrazepam). Risikoen for trafikkulykker var høyere med alle disse medisinene, men sammenhengen var spesielt tydelig for legemiddelet med virkestoffet zopiklon, som selges under navnet Imovane. (forskning.no 25.1.2013).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Krever obduksjon av alle som dør i trafikkulykker. Motorførernes Avholdsforbund (MA) vil ha på plass en lovhjemmel i veitrafikkloven for rettsmedisinsk obduksjon av alle som dør i trafikkulykker. (…) Da vil det bli enklere å forstå om de som omkommer har fått et illebefinnende, kjørte i rus eller om de valgte å ta sitte eget liv. (nrk.no 18.4.2015).)

- Videoen blir vist til barn verden over: – Håper den kan redde liv.

(Anm: Videoen blir vist til barn verden over: – Håper den kan redde liv. Videoen som viser hvordan barn så vidt unngår å bli påkjørt, blir nå vist som skrekkeksempel verden over. (tv2.no 16.11.2017).)

- Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker (- WHO frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020.)

Over én million dør i trafikken hvert år
aftenposten.no 26.8.2014
Verdens biltrafikk tar nå ti ganger så mange liv som væpnede konflikter. Det hjelper lite at Europa har halvert dødstallene.

Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020 dersom ikke drastiske tiltak blir satt i gang i mange land.

- Trafikkskader har vært et forsømt område på den globale helseagendaen i mange år, på tross av at skadene er forutsigbare og langt på vei mulig å unngå, mener WHO.

Men mange land, faktisk flertallet av verdens land, har gjort lite for å redusere antall trafikkdrepte. Ifølge WHO er det bare 28 land – som utgjør 7 prosent av befolkningen – som har innført lovgivning på alle de fem nøkkelområdene som blir sett på som avgjørende for å få ned ulykkestallene i trafikken: Fart, promillekjøring, hjelm for motorsykkelførere, bruk av sikkerhetsbelte og krav til barnesikring. (…)

(Anm: Dette krysset i Kina er rett og slett spinnvilt. Selv med GPS kan dette bli litt komplisert. (side3.no 3.7.2017).)

(Anm: Bil måtte trekkes ut av tannlegekontor (aftenposten.no 15.1.2018).)

- Effekter av cannabis varer lenger enn antatt. Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. (- Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i?)

(Anm: Effekter av cannabis varer lenger enn antatt. Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. Dette kan ha konsekvenser for cannabisbruk og bilkjøring, enten cannabis brukes medisinsk eller i rushensikt. Rusmidler kan påvirke psykomotoriske ferdigheter så lenge de finnes i kroppen. Ny innsikt i farmakokinetikken til den viktigste psykoaktive substansen i cannabis, Δ9-tetrahydrocannabinol (THC), har endret vårt syn på hvor lenge cannabis kan ha en virkning. Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i? I forhold til å kjøre bil er spørsmålet relevant med tanke på edruelighetsbestemmelsen i vegtrafikkloven (§ 34) knyttet til førerkort og helsekravene i førerkortforskriften (§§ 35 og 36),). Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 30. oktober 2017.)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

(Anm: – Når vi stanser rusede foreldre med barn i baksetet, så gjør det inntrykk. UP har aldri tatt flere for ruspåvirket kjøring enn i år. Noen kontroller gjør ekstra inntrykk, forteller distriktssjefen i Nord-Norge. (nrk.no 24.12.2016).)

- Sjåfør ruset på cannabis i dødsulykke. Politiet har konkludert med at dødsulykka i Trøgstad 21. oktober i fjor skyldtes at sjåføren var ruset på cannabis.

(Anm: Sjåfør ruset på cannabis i dødsulykke. Politiet har konkludert med at dødsulykka i Trøgstad 21. oktober i fjor skyldtes at sjåføren var ruset på cannabis. (…) Nå har politiet konkludert med at føreren av bilen med de to omkomne var påvirket av cannabis da uhellet skjedde, og at dette var årsaken til ulykken. Bilen kjørte også noe over fartsgrensen på 80 kilometer i timen da den skar over i motsatt kjørefelt. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- Det er vanskelig å oppdage bruk av marihuana (cannabis etc.) hos sjåfører. I det kommende året vil politiet i Massachusetts sannsynligvis bli nødt til å implementere en rekke tester før de arresterer sjåfører for å være høy på marihuana, uttalte tjenestemenn fredag.

(Anm: Detecting pot use in drivers will be tricky. In the coming year, police in Massachusetts will likely have to deploy a litany of tests before arresting drivers for being high on marijuana, state officials said Friday. Because there’s no accurate breathalyzer for cannabis use, officers will probably need to use a combination of their observations, roadside assessments, saliva tests, and a 12-step expert evaluation at the police station, said Walpole police Chief John Carmichael, a member of the state’s commission on operating under the influence. “One [test] in and of itself doesn’t mean anything, but all of those things together can,” Carmichael said. (bostonglobe.com 15.12.2018).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

- Mange lager farlige situasjoner – uten å vite det selv. (- Det finnes ikke sikre tall for hvor mange trafikkulykker som skjer på grunn av dårlig syn i Norge. (- I følge RAC - det britiske motsvaret til NAF - fører trafikkulykker forårsaket av dårlig sjåførsyn til 2.900 dødsfall eller personskader årlig.)

(Anm: Mange lager farlige situasjoner – uten å vite det selv. Hele fire av ti har opplevd farlige situasjoner i trafikken på grunn av dårlig syn. Dette viser en undersøkelse YouGov har gjort for Norges Optikerforbund. (…) Flere omkomne Det finnes ikke sikre tall for hvor mange trafikkulykker som skjer på grunn av dårlig syn i Norge. I Storbritannia er det annerledes. Her blir syn kartlagt som faktor for trafikkulykker, i motsetning til her i landet. I følge RAC - det britiske motsvaret til NAF - fører trafikkulykker forårsaket av dårlig sjåførsyn til 2.900 dødsfall eller personskader årlig. (tv2.no 19.1.2018).)  

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Ber politiet skjerpe kontrollen av syn i trafikken: – Det er et tillitsforhold som ligger hos sjåføren.

(Anm: Ber politiet skjerpe kontrollen av syn i trafikken: – Det er et tillitsforhold som ligger hos sjåføren. Optikere mener politiet må bli bedre til å følge opp dårlig syn som ulykkesrisiko i trafikken. I dag kan du ta førerkort når du er 18 år, og dersom synet er godt nok er det ikke nødvendig med ny test før fylte 75 år. (…) Aktuelt:  UP-sjefen vil mobilbrukerne til livs: – Å sende en melding er som å kjøre i blinde (…)  Les også: Mobilfunksjonene for deg med nedsatt syn (…) I dag er helsekravet en synsskarphet på 0,5, dette er et gammelt krav som Skrøppa mener bør vurderes. (…) Les også:  For noen ser det slik ut i trafikken (…) I følge Karlsen gjør politiet observasjoner når de er ute og kjører. (…) I etterkant av en ulykke, mener Skrøppa politiet har en jobb å gjøre. Hun sier det er bra at politiet fokuserer på mobilbruk, men at de må bli flinkere til å kontrollsjekke synet av sjåføren. Dette hører optikere sjeldent blir gjennomført. (abcnyheter.no 13.7.2018).)

- Hun måtte abortere – han ble kvestet for livet. I over 80 kilometer i timen braste lastebilen rett inn i Hanne og Kim som hadde parkert ved kanten av motorveien. (…) Slipper å sone i fengsel.

(Anm: Hun måtte abortere – han ble kvestet for livet. I over 80 kilometer i timen braste lastebilen rett inn i Hanne og Kim som hadde parkert ved kanten av motorveien. (…) Slipper å sone i fengsel. Gjøvik tingrett har dømt mannen til fengsel i 45 dager, som gjøres betinget med en prøvetid på to år. Det er i tråd med aktors påstand. Fordi etterforskningen av saken har tatt så lang tid, slipper tiltalte å sone fengselsstraff. I retten ba påtalemyndigheten om unnskylding for dette. – Hovedproblemet er jo at politiet har brukt altfor lang tid, og saken har beklageligvis også hatt ren liggetid der det ikke har skjedd noe. Min straffepåstand reflekterer det, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle. Mannen mistet også førerkortet i ti måneder, noe som allerede er sonet. (nrk.no 14.5.2018).)

(Anm: Mobilbruk førte til 29 dødsulykker. Det er dårlig nytt for trafikksikkerheten at stadig flere applikasjoner på mobilen krever syn framfor hørsel. (tv2nyhetene.no 21.4.2015).)

- 50.000 kjører bil «i blinde».

50.000 kjører bil «i blinde»
aftenposten.no 11.5.2010
(...) Mange tusen nordmenn kjører bil nærmest i blinde. Flere ser så dårlig at de ikke skulle hatt førerkort.

I de aller flest tilfellene er årsaken til synsproblemene at sjåførene har for dårlige briller eller kontaktlinser. Det er helt typisk at en sjåfør fortsatt bruker et par gamle briller, uten å ha tatt hensyn til at synet er blitt svekket, eller har forandret seg på andre måter. (...)

Store mørketall
Det antas at svekket syn er årsak til mange trafikkulykker, men sjåførens synsevner er sjelden gjenstand for etterforskning etter ulykker. (...)

- En av to bilister har dårlig syn.

En av to bilister har dårlig syn
vg.no 29.11.2011
HALVBLIND: Det kan fort bli svært farlig å kjøre rundt med halvdårlig syn når du kontrollerer 1,5 tonn bil på en vei og synet er din definitivt viktigste sans

Halvparten av alle svenske bilsjåfører ser rett og slett for dårlig i trafikken når de kjører bil. Det er ikke noe bedre i Norge, mener trafikkorganisasjonene. (...)

Varannan bilförare har för dålig syn
testfakta.se 8.11.2011
(...) Idag finns det inga krav på att undersöka för en förare att undersöka sin syn mer än då man tar körkortet. På Bilprovningen tycker man att regelbundna syntest för bilförare vore bra.

– Att kontrollera sin syn vartannat år om man är bilförare borde vara lika självklart som att besikta sin bil, säger Magnus Ehrenstråhle, vd på Bilprovningen I en kommentar. (...)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

Ser ikke trafikkfarer
dinside.no 12.2.2009
Bilførere med Norges vanligste øyelidelse har problemer med å reagere i trafikken.

Mange bilførere med grå stær kan ha vansker med kontraster og er plaget med blending.

Grå stær (katarakt) rammer bort i mot alle over 70 år, og mange utvikler tilstanden tidligere i livet, gjerne i 60-årene.

En ny undersøkelsen som er gjort på sammenhengen mellom grå stær og bilkjøring, viser at det kan være risikofylt å kjøre bil med denne tilstanden, ifølge en pressemelding fra Newswire. I undersøkelsen kjørte 186 testpersoner med og uten spesielle ”kataraktbriller”, som ga dem syn som om de hadde ulik grad av tilstanden. (...)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

Styr unna 50-åringene
nettavisen.no 25.8.2008
Mange bilister ser farlig dårlig - uten å vite det selv. Noe må skje, mener ekspertene.

Bilister som ser dårlig, har tre til fem ganger større risiko for å havne i trafikkulykker, melder Norsk Optikerforbund. (...)

Han forteller at reaksjonsevnen er dobbelt så treg ved 50 prosent redusert syn.

Alsbirk forsket på dette temaet på 80-tallet ved Medisinisk Institutt i Århus. Denne undersøkelsen er den største som er utført i Skandinavia noensinne. (...)

- Store mørketall i antall sykkelulykker. Det er store mørketall når det gjelder antall sykkelulykker i Norge. Nå vil folkehelsesjefen i Vestfold skaffe bedre datagrunnlag for å forebygge ulykker.

(Anm: Store mørketall i antall sykkelulykker. Det er store mørketall når det gjelder antall sykkelulykker i Norge. Nå vil folkehelsesjefen i Vestfold skaffe bedre datagrunnlag for å forebygge ulykker. – De fleste ulykkene på sykkel blir ikke meldt til politiet, og kommer dermed ikke med i den offisielle ulykkesstatistikken, sier forskningsleder Torkel Bjørnskau ved Transportøkonomisk institutt til NRK. Nylig skrev NRK om Tønsberg bydrift som har satt opp fartshumper for syklister mellom den gamle trehusbebyggelsen i Nordbyen. – Noen raser av gårde som om de er med i et sykkelløp. Syklister som kommer der i 30 kilometer i timen representerer en fare, sa da Fabian Stang som låner et hus i nabolaget. Han har sett nestenulykker og lagde en fartshump ved huset sitt. Den ble tatt bort, forteller han. (nrk.no 23.9.2017).)

- Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren.

(Anm: Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren. (…) I november avslørte VG at norske broer ikke inspiseres som de skal, at broer blir stående med kritiske skader i årevis og at skader og mangler på en bro kan være livsfarlige selv om broen ikke faller ned. Avsløringene førte til sterke reaksjoner fra ansvarlig statsråd og samferdselspolitikere, som betegnet VGs funn som svært alvorlige. (vg.no 25.12.2017).)

(Anm: LEDER: De forsømte. Det har faktisk skjedd en hel del etter VGs avsløringer. I november avslørte VG at norske broer ikke inspiseres som de skal, at broer blir stående med kritiske skader i årevis – og at skader og mangler på en bro kan være livsfarlige selv om broen ikke faller ned. I VGs oversiktskart kan alle gå inn og søke på sitt område og få oversikt over når broene er inspisert, eventuelle feil og mangler, samt når de er planlagt oppgradert. (vg.no 28.12.2017).)

(Anm: Fikk slakt av Vegtilsynet – fortsatte som før. Statens vegvesen i vest ville ikke rette seg etter Vegtilsynets sterkt kritiske rapport om sjekk av brosikkerheten. (…) Broer blir stående med kritiske feil i årevis og Statens vegvesen bryter reglene på halvparten av norske broer. Et av de første varslene kom gjennom en svært kritisk rapport fra Vegtilsynet om region vest i Vegvesenet. (vg.no 13.12.2017).)

- Nye sikkerhetskrav i mars: EU ønsker «fartssperre» på alle biler. (- Rundt 26.000 mennesker døde i trafikkulykker i EU i fjor. I flere land har tallet økt igjen etter år med nedgang. Nå vil EU ta grep for å få ny fart i trafikksikkerhets-arbeidet.)

(Anm: Nye sikkerhetskrav i mars: EU ønsker «fartssperre» på alle biler. EU-parlamentet stemte denne uken for at nytt livreddende sikkerhetsutstyr, som intelligent fartsholder, automatisk brems for myke trafikanter og beltevarsler for alle seter, skal bli standard i nye biler. Dette utstyret kan bli like viktig som sikkerhetsbelte når det gjelder å få ned antall drepte i trafikken, mener EU. Rundt 26.000 mennesker døde i trafikkulykker i EU i fjor. I flere land har tallet økt igjen etter år med nedgang. Nå vil EU ta grep for å få ny fart i trafikksikkerhets-arbeidet. (...) Noen bilprodusenter som Ford, Volvo, Honda, Mercedes, Renault og Peugeot/Citroën tilbyr allerede dette på noen biler. (motor.no 20.11.2017).)

- Bilister falder i staver bag rattet: Mental uopmærksomhed er skyld i hver tredje ulykke. (- "Kom ud af din boble - kør bil, når du kører bil" forsøger Rådet for Sikker Trafik.)

(Anm: Bilister falder i staver bag rattet: Mental uopmærksomhed er skyld i hver tredje ulykke. Med en ny kampagne forsøger Rådet for Sikker Trafik at sætte fokus på risikoen ved at være «væk i sine tanker.» (…) Mens 28 pct. af de adspurgte sagde, at ulykken skete, fordi de sad i egne tanker, var stressede eller trætte. Det svarer til næsten hver tredje ulykke. Og hele 80 pct. af de adspurgte sagde, at ulykken eller den farlige situation kunne være undgået, hvis de havde været mere mentalt til stede. (…) I den nye kampagne "Kom ud af din boble - kør bil, når du kører bil" forsøger Rådet for Sikker Trafik at sætte fokus på risikoen ved at være væk i sine tanker, når man kører i trafikken. (jyllands-posten.dk 18.9.2017).)

- Over en tredjedel, eller 34 prosent, svarte at de hadde opplevd å komme fram til destinasjonen uten å huske noe fra selve kjøreturen.

Bilister "kobler ut" etter 11 minutters kjøring
dinside.no 29.2.2012
Uoppmerksomhet er veldig vanlig bak rattet. (...)

Over en tredjedel, eller 34 prosent, svarte at de hadde opplevd å komme fram til destinasjonen uten å huske noe fra selve kjøreturen. (...)

I en artikkel fra 2010 skriver Trygg Trafikk at 30 prosent av trafikkulykker skyldes at sjåføren er uoppmerksom. (...)

- Hold deg unna teknologi. Og andre mennesker. (- Samhandling med andre passasjerer er den vanligste årsaken til bilulykker, tett etterfulgt av fikling med mobiltelefonen.)

(Anm: Flere tekster mens de kjører: Cecilie ble lam da hun ble påkjørt av trailer. I fjor omkom fem mennesker i ulykker der fikling med mobil trolig var en av årsakene til ulykken. Cecilie Bjørndal ble lam. En ny undersøkelse viser at 44 prosent av oss leser og tekster i førersetet. (nrk.no 12.8.2017).)

(Anm: Flere fikk forelegg for mobilbruk. Politiet har vært ute og hatt kontroll. Klokken 16.00 fredag melder politiet at de har hatt kontroll i Strandgata i Sandnes. Hele 13 personer fikk utstedt forelegg for bruk av mobiltelefon mens de kjørte bil. (dagsavisen.no 19.1.2018).)

- Frontkollisjon ved Sarpsborg: – Sjelden man får innblikk i en slik ulykke på nært hold.

(Anm: Frontkollisjon ved Sarpsborg: – Sjelden man får innblikk i en slik ulykke på nært hold. (…) – Sett ut fra energien i ulykken gikk det bra. Personbilen var av nyere modell, de har gjerne bedre sikkerhet, sier politibetjent Stian Wold ved krimseksjonen Sarpsborg politistasjon til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 13.6.2018).)

- Ekspertenes enkle råd: Slik blir du tryggere i sommertrafikken. (…) Svinger du til side og stopper bilen før du gjør alle disse tingene? Hvis ikke, kan du faktisk ha kjørt lengden av en hel fotballbane I BLINDE.

(Anm: Ekspertenes enkle råd: Slik blir du tryggere i sommertrafikken. (…) Svinger du til side og stopper bilen før du gjør alle disse tingene? Hvis ikke, kan du faktisk ha kjørt lengden av en hel fotballbane I BLINDE. Se mer om uoppmerksomhet bak rattet – 3 av 10 dødsulykker i trafikken skyldes uoppmerksomhet hos sjåføren, sier Rita Helen Aarvold, seniorrådgiver i Statens vegvesen. Hun tror at det utenom statistikken finnes mørketall. Tallene ekskluderer nemlig hardt skadde og nesten-ulykkene. – Vi ønsker at bilistene skal tenke over hvor de har sin oppmerksomhet når de kjører. I trafikken er vi avhengig av å kunne stole på hverandre. (vg.no 17.6.2018).)

- Ensom gjør sterk. (- En fersk amerikansk studie har gått igjennom 7000 videoopptak fra amerikanske biler (ungdommer som monterte et kamera på dashbordet i bytte mot billigere forsikring), og kan slå fast at samhandling med andre passasjerer er den vanligste årsaken til bilulykker, tett etterfulgt av fikling med mobiltelefonen.)

Ensom gjør sterk.
aftenposten.no 22.5.2015
En fersk amerikansk studie har gått igjennom 7000 videoopptak fra amerikanske biler (ungdommer som monterte et kamera på dashbordet i bytte mot billigere forsikring), og kan slå fast at samhandling med andre passasjerer er den vanligste årsaken til bilulykker, tett etterfulgt av fikling med mobiltelefonen. Underlig nok kommer studien aldri inn på at biler åpenbart er den viktigste årsaken til bilulykker, men konklusjonen blir uansett den samme. Hold deg unna teknologi. Og andre mennesker. (…)  

(Anm: Driving or talking? The brain concentrates on one thing at a time (medicalnewstoday.com 8.9.2016).)

(Anm: Road safety. Driven from distraction. (…) The problem is worst among teenagers, already a high-risk group behind the wheel. (economist.com 25.4.2015).)

(Anm: Sendte sex-SMS før dødsulykke (vg.no 25.2.2004 ).)

- Her kan du gå på en skikkelig smell. Å røyke kan være en farlig distraksjon når du kjører bil.

(Anm: Her kan du gå på en skikkelig smell. Å røyke kan være en farlig distraksjon når du kjører bil. (…) Tar bort fokuset I flere land er det nemlig strenge regler mot røyking i bilen. Her kan du få en bot på opptil 4000 euro (!) dersom politiet tar deg for uaktsom kjøring. Fire prikker i førerkortet hører også med. Årsaken er skjerpet fokus på risikoen for å bli distrahert mens man kjører. (tv2.no 28.12.2017).)

- Her får sjåføren seks prikker og bot på 11.900 kroner.

(Anm: Her får sjåføren seks prikker og bot på 11.900 kroner. En bilfører i 40-årene påkaller politiets oppmerksomhet idet han prøver å blinke seg forbi bilen som ligger foran han. Minutter senere har han fått seks prikker og 11.900 i bot. (aftenposten.no 8.2.2018).)

- Norske bilister flinkere til å holde fartsgrensa.

(Anm: Norske bilister flinkere til å holde fartsgrensa. Målinger gjennomført av Statens vegvesen gjennom de siste ti årene viser at folk har mer respekt for fartsgrensen nå enn tidligere. – Jo høyere fart, jo større fare for ulykker, og jo større konsekvenser får ulykken. Våre nye tall viser en gledelig utvikling. Folk respekterer fartsgrensene mer enn før, og snittfarten har gått ned i alle fartsgrenser, sier Arild Engebretsen i Statens vegvesen til vegnett.no. (nrk.no 9.2.2018).)

- Dette skjer med hjernen når du jobber om natta. (– I USA har man for eksempel sett at 20 prosent av alle trafikkulykker skjer på natta, selv om det er mye mindre trafikk da, sier Janne Grønli.)

(Anm: Dette skjer med hjernen når du jobber om natta. Uansett hvor mye du sover på dagen, fungerer ikke hjernen som den skal når du jobber nattskift. Det kan være risikabelt. (…) Det forteller Janne Grønli som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og leder for Bergen Stress and Sleep Group. Grønli forklarer at de i sitt nye studie simulerte skiftarbeid hos rotter. Rottene «jobbet» åtte timer, enten om dagen eller om natten. (…) Indre klokke i alle kroppens celler. Mennesker har – i likhet med alt fra sopp til gnagere – en innebygd biologisk klokke som styrer døgnrytmen vår. Hovedsentralen for døgnrytmen sitter i hjernen, men i tillegg har alle celler i kroppen klokkegener. Disse klokkegenene gir oppskriften til proteiner, som styrer når vi er våkne og når vi er trøtte. Det påvirker også blant annet kroppstemperatur, utskilling av hormoner, stoffskifte og blodtrykk. (…) – I USA har man for eksempel sett at 20 prosent av alle trafikkulykker skjer på natta, selv om det er mye mindre trafikk da, sier Janne Grønli. (nrk.no 23.11.2017).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (- Neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid.)

(Anm: Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (Researchers identify neurons that control brain's body clock.) Neuroner i hjernen som produserer den glede-signaliserende neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid, har en ny studie ved University of Virginia vist. (medicalxpress.com 3.8.2017).)

(Anm: Direct Midbrain Dopamine Input to the Suprachiasmatic Nucleus Accelerates Circadian Entrainment. Current Biology 2017;27(16):2465–2475.e3 (21 August 2017).)

- Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid. Hovedbudskap Roterende turnusarbeid er forbundet med et konstant høyere nivå av insomnisymptomer sammenliknet med ikke-roterende turnusarbeid. Det å erfare at jobben virker negativt inn på familielivet, eller motsatt, er assosiert med en økning i insomnisymptomer over tid. Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH) har siden 2008/2009 årlig blitt sendt ut til om lag 2900 norske sykepleiere. Årets spørreskjema, som sendes ut i løpet av våren og sommeren 2017, er nummer ni i rekken. For å gjøre resultatene fra spørreundersøkelsen kjent for norske sykepleiere har vi med jevne mellomrom rapportert resultatene i Sykepleien (1–7). (sykepleien.se 30.5.2017).)

- NAF advarer: Nye biler vet mer om deg enn du kanskje liker. Kjøpt ny bil?

(Anm: NAF advarer: Nye biler vet mer om deg enn du kanskje liker. Kjøpt ny bil? Den kan samle mer informasjon om kjøringen din enn du kanskje liker. Om du bråbremser eller tråkker hardt på gassen. NAF frykter opplysningene skal bli misbrukt. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Trafikkforskere: Håndfri like farlig som håndholdt mobil. • UP-sjefen: Har nok med å håndheve taste- og håndholdt-forbudet (vg.no 10.6.2016).)

(Anm: Her snakker NSB-bussjåføren i håndholdt mobiltelefon. - Ukonsentrerte sjåfører er hovedårsaken til at tallet på drepte i trafikken stiger, melder Trygg trafikk. (dagbladet.no 4.8.2016).)

- Innfører straffegebyr mot køyretøy utan lovpålagt forsikring. Det vil koste deg 150 kr dagen, dersom du køyrer rundt utan å ha teikna den lovpålagde trafikkforsikringa, foreslår regjeringa. (- Over 100.000 nordmenn køyrer rundt i trafikken utan forsikring, ifølgje Trafikkforsikringsforeininga.)

(Anm: Innfører straffegebyr mot køyretøy utan lovpålagt forsikring. Det vil koste deg 150 kr dagen, dersom du køyrer rundt utan å ha teikna den lovpålagde trafikkforsikringa, foreslår regjeringa. Over 100.000 nordmenn køyrer rundt i trafikken utan forsikring, ifølgje Trafikkforsikringsforeininga. Det er denne gruppa regjeringa vil straffe med eit nytt gebyr. «Formålet med lovforslaget er å motivere til oppfyllelse av plikten til å ha forsikring», skriv regjeringa i forslaget til statsbudsjett for 2018. (…) – I Sverige har ein hatt ei slik avgift i over 40 år, der er under ein prosent av køyretøya uforsikra, mot 3,5 prosent her heime, seier Roger Stenseth, leiar i Trafikkforsikringsforeininga. – Er det ikkje allereie ulovleg å køyre med eit slikt køyretøy?– Jo, men det hjelper dessverre ikkje. (nrk.no 14.10.2017).)

(Anm: Har skrevet ut 42.000 straffegebyr til bileiere. (…) Til nå er det sendt ut 42.000 fakturaer pålydende til sammen 45 millioner kroner. Det viser ferske tall Nettavisen har fått tilgang til. Færre kjører uten forsikring Det er nå 56.344 uforsikrede kjøretøy i Norge. Det utgjør 1,4 prosent av alle forsikringspliktige kjøretøy. – Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra tilsvarende periode i 2017, skriver direktør Roger Stenseth i Trafikkforsikringsforeningen i en e-post til Nettavisen. (nettavisen.no 17.4.2018).)

- Dagbøtene er i gang for nesten 100.000 norske bileiere. (- Nå blir det kostbart å kjøre rundt uten forsikring. Gebyret er på 150 kroner, for hver dag. Innført i går – og dette blir fort dyrt.)

(Anm: Dagbøtene er i gang for nesten 100.000 norske bileiere. Nesten 100.000 norske kjøretøy mangler lovpålagt forsikring. Likevel velger eierne å ha dem registrert og mange av dem ruller også rundt på veiene. De som mangler forsikring får nå gebyr for hver eneste dag kjøretøyet er uforsikret. De fleste av disse kjøretøyene er personbiler, og gebyret for personbiler er på 150 kroner i døgnet. (tv2.no 2.3.2018).)

(Anm: Innførte dagbøter - da våknet 51.000 norske bileiere opp. Men fortsatt risikerer mange inkasso og avskilting. (…) Stor risiko Ved nyttår var antallet kjøretøy uten lovpålagt forsikring i Norge 111.000. Nå er det altså nesten halvert, viser ferske tall fra Trafikkforsikringsforeningen. (side2.no 12.3.2018).)

- Etter å ha blitt felt av EFTA-domstolen påtar Staten seg erstatningsansvar for trafikkofre med uoppgjorte oppreisningskrav. Men den setter strek for trafikkskader før 2001.

Trafikkskadede saksøker Staten
aftenposten.no 7.7.2009
(...) Liv Anita Bjerke ble ufør etter en trafikkulykke 7. september 2000. Hadde ulykken skjedd 115 dager senere, ville Staten dekket oppreisningskravet hennes.Etter å ha blitt felt av EFTA-domstolen påtar Staten seg erstatningsansvar for trafikkofre med uoppgjorte oppreisningskrav. Men den setter strek for trafikkskader før 2001. (...)

Rundt 1150 ofre kan ha krav på slik oppreisning hvert år. Et gjennomsnittlig oppreisningsbeløp er på 70000 pr. skadetilfelle, 100000 til de etterlatte om offeret dør. Hvor mange som faktisk lykkes i å kreve inn hele beløpet fra skadevolder, vet man ikke. (...)

Sammen med syv andre trafikkofre og Landsforeningen for trafikkskadde i Norge (LTN) forbereder hun nå et gruppesøksmål mot staten for å kreve inn pengene de ikke har fått. Til sammen har de oppreisningskrav på rundt 600000 kroner.

De får bistand fra en av Norges beste advokater på erstatningsrett og EØS-rett. Advokat Tom Sørum fra Advokatfirmaet Næss & Co DA har tidligere vunnet en prinsipiell seier over staten. Også da, i den såkalte Finanger II, dreide det seg om unntak for trafikkforsikring og brudd på EØS-avtalen.

–Vi mener denne saken er direkte sammenlignbar med den siste Finanger-saken, sier Sørum. (...)

(Anm: Trafikkskadde får erstatning av staten. Regjeringen har besluttet å utbetale erstatning til flere tusen trafikkofre. (tv2.no 16.1.2009.)

- Det lille tettstedet Ísafjörður på Island er i ferd med å bli verdenskjent for sine tredimensjonale fotgjengerfelt.

(Anm: Dette fotgjengerfeltet vekker oppsikt. Det lille tettstedet Ísafjörður på Island er i ferd med å bli verdenskjent for sine tredimensjonale fotgjengerfelt. (aftenposten.no 4.10.2017).)

- Gangfelt i 3D. Gangfeltene går verden rundt. I Norge ble det bom stopp.

(Anm: Gangfelt i 3D. Gangfeltene går verden rundt. I Norge ble det bom stopp. Norsk selskap fikk nei for flere år siden, men etter oppmerksomheten på Island åpner de opp for ideen. (…) Merkingen fungerer nemlig slik at det kun er 3D-effekt i én kjøreretning, sier daglig leder i A-Merking, Bernt Liavaag til Dagbladet. Liavaag sier at firmaet til slutt ga opp, etter flere avslag fra Vegvesenet. (dagbladet.no 5.10.2017).)

– Bilen din blir påkjørt og skadet – du må betale. (- Rundt halvparten (45 prosent) sier at de har opplevd å havne i denne situasjonen. Interessant nok sier bare 3 prosent at de selv har skadet en annen bil uten å varsle eieren...)

(Anm: Bilen din blir påkjørt og skadet – du må betale. (…) En ny undersøkelse som er gjennomført av Ipsos for Gjensidige bekrefter at dette er noe som skjer titt og ofte. Rundt halvparten (45 prosent) sier at de har opplevd å havne i denne situasjonen. Interessant nok sier bare 3 prosent at de selv har skadet en annen bil uten å varsle eieren... Her er det nok åpenbart betydelige mørketall ute og går. (tv2.no 19.9.2017).)

- Å røyke i bilen kan koste deg minst 20.000 kroner. (- Det hjelper nemlig ikke å vaske og rense interiøret. Har det vært røyket mye i bilen, vil lukten også sette seg i klimaanlegget, i slanger og dyser.)

(Anm: Å røyke i bilen kan koste deg minst 20.000 kroner. (…) – Når vi blir tilbudt en innbyttebil som er godt innrøykt, reduserer vi innbytteprisen med minst 20.000 kroner. (…) Setter seg i klimaanlegget – Vi gjør ikke dette for å være slemme, men tobakksrøyk er svært kostbart å bli kvitt, og det er nesten umulig å få det helt bort fra en bil der det har vært røkt mye. (…) – Selv etter å ha kostet på store beløp vil det nesten alltid henge litt igjen, noe som særlig merkes godt hvis det er ekstra kaldt - eller ekstra varmt. Da dukker umiskjennelige dunster opp igjen, sier Rese. Det hjelper nemlig ikke å vaske og rense interiøret. Har det vært røyket mye i bilen, vil lukten også sette seg i klimaanlegget, i slanger og dyser. Å rense dette på en fullgod måte, krever en omfattende og kostbar jobb. (tv2.no 23.10.2017).)

- Mikroorganismer fra klimaanlegget kan være grunnen til at du blir trøtt eller syk i bilen. Vi har hørt om skoler som har måttet holde stengt på grunn av muggsopp. Få er klar over at også bilen kan være et gigantisk muggsopplager.

Sopp kan gjøre deg bilsyk
klikk.no 12.7.2009
Mikroorganismer fra klimaanlegget kan være grunnen til at du blir trøtt eller syk i bilen.

Vi har hørt om skoler som har måttet holde stengt på grunn av muggsopp. Få er klar over at også bilen kan være et gigantisk muggsopplager.

Sitter i kjøleanlegget
Det er nemlig godt mulig å dyrke muggsopp i kjøleanlegget i bilen.

Når du setter på viften, suser i så fall de mikroskopiske organismene og bakteriene rett inn i kupeen, med stø kurs for luftveiene til deg og dine medpassasjerer. (...)

- Varmen skaper utfordringer for mange moderne biler. (…) Sopp, mugg og bakterier Lukter det sure sokker eller enda verre når du starter opp AC-anlegget og forventer frisk, kald luft, er selvsagt skuffelsen til å ta og føle på.

(Anm: Varmen skaper utfordringer for mange moderne biler. (…) Sopp, mugg og bakterier Lukter det sure sokker eller enda verre når du starter opp AC-anlegget og forventer frisk, kald luft, er selvsagt skuffelsen til å ta og føle på. Men det er slett ikke uvanlig nå. Ifølge Bjørn-Aage Bredal hos firmaet Bilpleiekongen.no er selve årsaken til lukten sopp, mugg og/eller bakterier som lever i bilens klimakontrollsystem (vanligvis samles dette i fordamperkjernen og/eller i nærheten av kondensatoren i AC-enheten). (…) Bilpleiekongens råd er enkelt: Slå av AC anlegget minst to minutter før du stopper bilen - helst fem minutter– men la viften være på. Dette tørker ut systemet og uten fuktighet vil ikke bakterier og sopp få grobunn. Gjør du dette til en vane hele sommeren, vil du mest sannsynlig ikke få problem med dårlig lukt fra AC-anlegget. (tv2.no 20.7.2018).)

- Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken.

Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken.
dn.no 10.2.2016
Det er fastsatt grenser for hvor mye legemidler eller narkotika man kan ha i blodet når man kjører bil. Straffbarhetsgrenser er innført for 28 legemidler og rusmidler i tillegg til alkohol. Midlene omfatter blant annet beroligende midler, søvnmidler og narkotika. Grensene gjelder ikke for legemidler som er forskrevet av lege.

Hvis et stoff som står på listen er forskrevet av tannlege eller lege (for eksempel Valium), gjøres det fortsatt en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom sjåføren har vært påvirket av stoff som ikke står på listen.

Erfaringene etter at de nye rusmiddelgrensene ble innført viser en reduksjon i antall sakkyndige uttalelser. I 2015 anmodet politiet om ca. 35 prosent færre sakkyndige uttalelser enn i 2011. Dette tyder på at disse sakene nå får en enklere og raskere håndtering i rettsapparatet. (…)

- Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke.

(Anm: Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke. Risikoen for å havne i en trafikkulykke er dobbelt så høy uken etter man henter Imovane på apoteket. (…) Disse sovemidlene ble undersøkt: –  Imovane (zopiklon) –  Stilnoct (zolpidem) – Alopam (nitrazepam) –  Rohypnol (flunitrazepam). Risikoen for trafikkulykker var høyere med alle disse medisinene, men sammenhengen var spesielt tydelig for legemiddelet med virkestoffet zopiklon, som selges under navnet Imovane. (forskning.no 25.1.2013).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Effekter av cannabis varer lenger enn antatt. Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. (- Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i?)

(Anm: Effekter av cannabis varer lenger enn antatt. Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. Dette kan ha konsekvenser for cannabisbruk og bilkjøring, enten cannabis brukes medisinsk eller i rushensikt. Rusmidler kan påvirke psykomotoriske ferdigheter så lenge de finnes i kroppen. Ny innsikt i farmakokinetikken til den viktigste psykoaktive substansen i cannabis, Δ9-tetrahydrocannabinol (THC), har endret vårt syn på hvor lenge cannabis kan ha en virkning. Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i? I forhold til å kjøre bil er spørsmålet relevant med tanke på edruelighetsbestemmelsen i vegtrafikkloven (§ 34) knyttet til førerkort og helsekravene i førerkortforskriften (§§ 35 og 36),). Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 30. oktober 2017.)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

(Anm: – Når vi stanser rusede foreldre med barn i baksetet, så gjør det inntrykk. UP har aldri tatt flere for ruspåvirket kjøring enn i år. Noen kontroller gjør ekstra inntrykk, forteller distriktssjefen i Nord-Norge. (nrk.no 24.12.2016).)

- Sjåfør ruset på cannabis i dødsulykke. Politiet har konkludert med at dødsulykka i Trøgstad 21. oktober i fjor skyldtes at sjåføren var ruset på cannabis.

(Anm: Sjåfør ruset på cannabis i dødsulykke. Politiet har konkludert med at dødsulykka i Trøgstad 21. oktober i fjor skyldtes at sjåføren var ruset på cannabis. (…) Nå har politiet konkludert med at føreren av bilen med de to omkomne var påvirket av cannabis da uhellet skjedde, og at dette var årsaken til ulykken. Bilen kjørte også noe over fartsgrensen på 80 kilometer i timen da den skar over i motsatt kjørefelt. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

- Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig.

(Anm: Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig. Ut av døren på Oslo Politihus kommer Bård Dyrdal gående. I flere år har politioverbetjenten sett ruspolitikken fra politiets ståsted, og nå har han sett seg lei på det han mener er en feilslått krig mot narkotika. Han og flere andre aktive politimenn organiserer seg nå for at vi skal endre retningen på den norske narkotikapolitikken. (…) LEAP heter organisasjonen, som allerede eksisterer i blant annet USA og England. (…) Men han, og de andre organiserte politimennene, møter motstand fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). De har i en årrekke jobbet for en streng narkotikapolitikk, og mener et av de aller viktigste forebyggende tiltakene er forbudet. – Noe av det mest egoistiske jeg har hørt – At noen, og spesielt aktive politimenn, jobber for at forsvarlig bruk av cannabis og andre narkotiske stoffer skal bli lovlig, er noe av det mest egoistiske jeg har hørt, sier Torbjørn Trommestad, styremedlem i NNPF til TV 2. (tv2.no 24.11.2017).)

(Anm: Kjøring i cannabisrus gir betydelig økt risiko for trafikkulykke. I programmet «Folkeopplysningen» ble risikoen for å bli involvert i en ulykke ved kjøring i cannabisrus sammenlignet med mørkekjøring. Dette er ikke riktig. «Folkeopplysningen» ga et skjevt bilde av risikoen for trafikkulykke ved kjøring i cannabisrus, skriver kronikkforfatterene. (nrk.no 23.9.2016).)

- Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff.

(Anm: Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff. – Norsk narkotikapolitikk fungerer ikkje, seier politioverbetjent og etterforskar Bård Dyrdal. Han har 30 år bak seg i politiet. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: LSD endrer bevisstheten ved å omorganisere menneskelig hjernenettverk (LSD changes consciousness by reorganizing human brain networks.) Ved hjelp av fMRI viste forskerne at LSD førte til en mer kaotisk hjernestatus som ikke var helt forskjellig fra det som er sett i prodromalfasen («varselfasen») av psykose. (- LSD reduserer konnektivitet i hjernenettverk, eller i hvilken grad nerveceller eller nevroner i et nettverk fyrer synkront. LSD synes også å redusere omfanget av at separate hjernenettverk forblir tydelige i deres mønstre eller synkronisering av fyring. Samlet sett forstyrrer LSD aktiveringsmønstrene i de ulike hjernenettverkene som ligger til grunn for menneskelig tanke og atferd.) (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

– Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg.

(Anm: Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg | Hanne Blekkan, politibetjent forebyggende avdeling Manglerud, Oslo Øst. (…) Jeg ønsker ikke at flere skal komme i samme situasjon som moren som måtte kjøpe heroin til sin 22 år gamle datter. (…) Da jeg leste kronikken din i Aftenposten den 21. september stakk det i hjertet mitt. Det å være pårørende til en rusmisbruker må være noe av det tøffeste en forelder kan oppleve. Det å vite at man har en av sine kjæreste ute i et rått, brutalt og kynisk miljø kan ta nattesøvnen fra de fleste. (…) Ufarliggjøring av cannabis Store medier fronter legalisering og låter om å røyke seg «skækk» spilles i beste sendetid på radio. Den ene profilerte personen etter den andre forteller om sin vellykkede rushistorie. Denne ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg. Dette blir ungdommen påvirket av, de som kanskje er i den mest sårbare og påvirkelige tiden i livet. (aftenposten.no 26.9.2017).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

- BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? (– Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren.) (- Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet.)

(Anm: BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? CANNABIS: – Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren. (…) Vi kan ikke ha bare én narkotikapolitikk i Norge, vi må ha to. Fagfolk forstår dette, men tydeligvis ikke politikerne. Politikken overfor de langtkomne heroinister må være forskjellig fra politikken overfor ordinær norsk ungdom. Overfor de langtkomne heroinistene, som heldigvis er en liten gruppe, kan man gjerne flytte hele ansvaret til helsesektoren, dette vil bare være en formalisering av dagens realiteter. (…) Dersom man avkriminaliserer, gir man helt gale signaler til ungdommen; fordi straffebestemmelsene representerer en så viktig normgrense, særlig for mindreårige brukere. Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet. (vg.no 15.12.2017).)

- Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt.

(Anm: Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt. (…) Medicinsk cannabis kan fungera mot neuropatisk smärta. Inte för alla, men för vissa är effekten god. Hur effekten blir beror på en rad faktorer, som individens unika uppsättning av cannabinoida receptorer, hur substansen administreras, hur det bryts ned i kroppen och individens kön och ålder, förklarade Fred Nyberg. Han talade också om de skador på hjärnan efter långvarigt cannabisbruk som har dokumenterats, som försämrad kognition och motorik, psykisk ohälsa och beroendeproblematik.Läkemedelsvärlden.se. (lakemedelsvarlden.se 22.11.2017).)

- Flere hundre tusen tar trafikkfarlige piller.

(Anm: Flere hundre tusen tar trafikkfarlige piller. Rus er medvirkende årsak i nesten en fjerdedel av dødsulykkene. Reseptregistret viser at mer enn 800 000 personer mellom 20 og 79 år i fjor fikk utlevert minst ett legemiddel som kan være trafikkfarlig. I følge Reseptregisteret hentet i 2016 nær 500 000 personer mellom 20 og 79 år ut minst en resept på sterke smertestillende legemidler (opioider). Rundt 470 00 personer i denne aldersgruppa hentet ut minst en resept på sovemedisin eller et beroligende middel (benzodiazepiner og z-sovemidler). Mer enn 800 000 personer hentet ut resept på minst ett av disse legemidlene. (vegnett.no 28.3.2017).)

(Anm: Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass. Andre stoffer som påvises hyppig er metamfetamin, amfetamin og diazepam (virkestoff i blant annet Valium og Vival). (fhi.no 17.3.2015).)

(Anm: Road deaths fell significantly following alcohol tax increases, say researchers (medicalnewstoday.com 1.4.2015).)

(Anm: Førerkort og psykiske lidelser. Helsekrav for førerkort er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten innsikt i egen sykdom, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko. I tillegg til dette generelle helsekravet for førerrett ved psykiske lidelser, er det også spesielle helsekrav knyttet opp mot ulike diagnoser. De kan du lese om i denne artikkelen. (nhi.no 9.12.2016).)

- Dersom retten i foreliggende sak skulle tatt utgangspunkt i normal avkastning av siktedes formue, ville boten bli fastsatt i størrelsesorden 35-40 millioner kroner», står det i dommen. Hun ble i stedet idømt en bot på 250.000 kroner.

(Anm: Promilledommen til Norges rikeste kvinne går verden rundt. (…) 22-åringen er ifølge skattelistene Norges rikeste kvinne med en formue på 7,7 milliarder kroner. «Dersom retten i foreliggende sak skulle tatt utgangspunkt i normal avkastning av siktedes formue, ville boten bli fastsatt i størrelsesorden 35-40 millioner kroner», står det i dommen. Hun ble i stedet idømt en bot på 250.000 kroner. I tillegg ble hun dømt til 18 dager betinget fengsel og fratatt førerkortet i 13 måneder. (…) Hendelsen er omtalt i en av verdens største aviser, Daily Mail, som påpeker både størrelsen på boten og det faktum at bøter i Norge baserer seg på folks inntekt. (nettavisen.no 17.11.2017).)

(Anm: Milliardær spilte fattig - slapp kjempebot. Bergens-milliardær Tom Rune Pedersen slapp unna kjempebot etter fyllekjøring. Eiendomsutvikler Tom Rune Pedersen (56) er blant Norges aller rikeste menn med en formue på flere milliarder kroner. I en promillesak fremstilte han seg som fattig, og slapp med en billig bot, skriver Finansavisen. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Nylig publisert forskning i tidsskriftet Nature anslår at luftforurensning fører til mer enn tre millioner dødsfall årlig. (- Luftforurensning koster den globale økonomien billioner årlig, opplyser Verdensbanken.)

(Anm: Air Pollution Is Still Killing People in the United States. Air pollution continues to drive premature deaths in the United States with no level of exposure leaving humans unaffected, according to new research. The study, published in the New England Journal of Medicine, found a strong correlation between mortality and exposure to the pollutants ozone and particular matter, both of which contribute to smog. The higher the concentration of the pollutants in the air the higher the chance of an early death, according to the research. (…Air pollution has received the most attention in the developing world, and for good reason. Recent research published in the journal Nature estimated that air pollution leads to more than three million deaths annually. But research has also showed that tens of thousands of people in the U.S. face an early death because of exposure to air pollution. Read More: Air Pollution Costs Global Economy Trillions Annually, World Bank Says (time.com 29.6.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem.

(Anm: Professorer: Sygehuse er i gang med gigantisk fejlinvestering for milliarder. (…) Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem. (…) »Man får mere miljø for pengene ved at rense spildevandet på de store centrale anlæg,« siger han. (jyllands-posten.dk 15.5.2018).)

- Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene. (- Kontrollkomiteen mener Vegvesenet «ikke har skjønt at byluft er deres ansvar».)

(Anm: Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene. (Air pollution may affect human health via bacteria changes in respiratory tract.) (- De fokuserte på to bakterier som er viktige årsaker til luftveissykdom hos mennesker og viser høye nivåer av antibiotikaresistens: Staphylococcus aureus og Streptococcus pneumoniae. Begge disse bakteriene er i WHOs globale liste på 12 prioriterte patogener. (medicalnewstoday.com 3.3.2017).)

(Anm: Cities need to 'green up' to reduce the impact of air pollution - but in some cases trees can make pollution worse. (medicalnewstoday.com 18.5.2017).)

(Anm: Kontrollkomiteen mener Vegvesenet «ikke har skjønt at byluft er deres ansvar». Vegvesenet må slutte å si nei til tiltak som kan bedre bylufta, mener kontroll- og konstitusjonskomiteen. Når kommuner ønsker å iverksette slike tiltak, må Statens vegvesen akseptere dette, mener Riksrevisjonen. Nå har kontroll- og konstitusjonskomiteen, med unntak av medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konkludert med det samme, skriver Dagsavisen. (dagensperspektiv.no 21.3.2016).)

(Anm: Vehicle side windows offer low protection from UVA rays, study finds. Study author Dr. Brian Boxer Wachler, of the Boxer Wachler Vision Institute in Beverly Hills, CA, publishes his findings in JAMA Opthalmology. Previous research has linked exposure to ultraviolet A (UVA) radiation to increased risk for skin cancer and cataracts. (medicalnewstoday.com 14.5.2016).)

(Anm: US traffic deaths show sharp increase. More than 17 700 people died in motor vehicle crashes in the United States in the first half of 2016, an increase of 10.4% from the 16 100 deaths reported in the first six months of 2015, showed figures published by the US National Highway Traffic Safety Administration on 5 October.1 BMJ 2016;355:i5473 (Published 07 October 2016).)

(Anm: Veitrafikkulykker med personskade, mars 2016, foreløpige tall (ssb.no).)

(Anm: Mira (16) blei forbikøyrd av fleire bilar medan ho låg i grøfta. BØMLO (NRK): Ved ein oversiktleg vegstrekning skal Mira Madsen (16) ha lege skada i ein grøftekant utan å få hjelp frå medtrafikantar. – Dette er svært alvorleg, seier lensmannen på Stord. (…) §12 i Vegtrafikklova fortel at ein er pliktig til å stanse ved trafikkuhell. §12 i Vegtrafikklova fortel at ein er pliktig til å stanse ved trafikkuhell. - Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede. (nrk.no 9.5.2017).)

(Anm: NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR TRAUMATOLOGI (traumatologi.no).)

- De siste tiårene har det skjedd en voldsom økning i antall bilglasskader - og i utbetalte erstatningsbeløp. (- Samlet erstatningsbeløp i 2002 var 446,8 millioner kroner. Dette var i 2022 vokst til 1.748,7 millioner – en økning på enorme 291,4 prosent!)

(Anm: De siste tiårene har det skjedd en voldsom økning i antall bilglasskader - og i utbetalte erstatningsbeløp. (…) Antallet har doblet seg – og det har blitt mye dyrere. I 2022 fikk forsikringsselskapene 273.816 skademeldinger på bilglass. (…) Samlet erstatningsbeløp i 2002 var 446,8 millioner kroner. Dette var i 2022 vokst til 1.748,7 millioner – en økning på enorme 291,4 prosent! Alt tyder på at det nærmer seg 300.000 bilglasskader årlig, med erstatningsbeløp som allerede i år kan passere to milliarder kroner. Bare fra 2021 til 2022 økte erstatningene med ti prosent, og antall skader med 9,6 prosent. Derfor smeller det mye oftere i frontruten enn før (tv2.no 28.5.2023).)

- Steinsprut er en type skade få kanskje reflekterer særlig over, men som koster forsikringsselskapene store summer. Hele 1,5 milliarder kroner i året, viser tall fra Finans Norge.

(Anm: Liten skade sender 700 biler på verksted – hver dag. Steinsprut er en type skade få kanskje reflekterer særlig over, men som koster forsikringsselskapene store summer. Hele 1,5 milliarder kroner i året, viser tall fra Finans Norge. (tv2.no 2.4.2017).)

- Til sammen kostet reparasjon av frontruter, etter steinsprut, selskapene over 1,6 milliarder kroner.

(Anm: Steinsprutskader: Derfor er det gratis å reparere ruta på bilen. Koster forsikringsselskapene 1,6 milliarder kroner i året. (…) I løpet av 2018 måtte 256.000 bileiere innom et verksted for å reparere frontruta - eller få den skiftet. Tall fra Finans Norge viser at forsikringsbransjen i fjor betalte ut 4,4 millioner kroner, hver eneste dag, etter slike skader. Til sammen kostet reparasjon av frontruter, etter steinsprut, selskapene over 1,6 milliarder kroner. (dinside.no 12.3.2019).)

- Forsikringsbransjens tall viser også at det på landsbasis er 160 rygge- og parkeringsskader hver dag. (- Skadene koster forsikringsselskapene i Norge 600 millioner kroner årlig.)

(Anm: Setter ny rekord i parkeringsskader. Vi småbulker mer enn noensinne! (…) Økningen i antall parkeringsskader fra 2014 til i dag er på 36 prosent. (…) Skader for millioner Forsikringsbransjens tall viser også at det på landsbasis er 160 rygge- og parkeringsskader hver dag. Tallet er økende. Skadene koster forsikringsselskapene i Norge 600 millioner kroner årlig (abcnyheter.no 8.6.2017).)

- Så enkelt sjekker du om bilen din er miljøversting.

(Anm: Kjøretøyopplysninger. Så enkelt sjekker du om bilen din er miljøversting. Her har det skjedd mye de siste årene. (…) Alt du trenger å gjøre er å legge inn registreringsnummeret. Så får du på svært mange biler vite følgende om utslippene: Hvilken miljøklasse motoren tilhører, om bilen har partikkelfilter og dessuten utslippene av både Co2 og NOx. (…) Klikk her for å komme til Statens vegvesens Kjøretøydata. (side3.no 28.3.2017).)

(Anm: Få minutter etter at politiet har rigget til laserkontroll, spres advarsler på sosiale medier. 300.000 nordmenn bruker varslingstjeneste for å unngå politikontroll. Politiet sier tjenesten beskytter de kriminelle. (…) Tjenesten beskytter kriminelle. I 2015 var 22 prosent av dødsulykkene forårsaket av rus. Ruskjørere er de første til å unndra seg kontrollen. – Vi opplever ukentlig at vi tar ruskjørere før noen varsler om kontroll. Men med varslingstjenestene, uteblir også ruskjørerne, forteller Rune Kaspersen i utrykningspolitiet Øst og Innland. (aftenposten.no 12.4.2017).)

(Anm: Trafikkulykker som globalt folkehelseproblem (vegvesen.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Rekordutbetaling for pasientskader i 2016. (…) Pasientskadeerstatning behandlet i fjor klager fra 6 629 pasienter. Utbetalingen på 987 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende er seks prosent høyere enn i 2015. (…) Selv om utbetalingen er rekordhøy, får rundt 7 av 10 ingen skadeerstatning. Grunnen er at skaden ikke skyldtes svikt i helsebehandlingen. (nrk.no 26.1.2017).)

(Anm: 140.000 kjører i rus hver dag i Norge – nå tar UP grep (tv2.no 16.4.2017).)

– Syklister har nesten 40 ganger høyere risiko for å bli skadet i trafikken.

(Anm: – Syklister har nesten 40 ganger høyere risiko for å bli skadet i trafikken. Du har betydelig større fare for å bli utsatt for uhell på sykkel kontra bil, ifølge forsker. (…) – De siste tallene viser at ifølge offisielle skadetall, det vil si politirapporterte ulykker publisert av SSB, er syklister 7,7 ganger så utsatt som bilførere, og fotgjengere 3,7 ganger så utsatt, opplyser forskningsleder Torkel Bjørnskau ved TØI. (nrk.no 21.4.2016).)

(Anm: Elsykkel-ulykker. Nytt studie: - Elsykler er blitt en byrde for helsevesenet. I Norge mangler vi oversikt. Et nytt studie, hvor det er sett på ulykker med elsykkel, viser til en økning og stiller spørsmål ved hvorvidt elsykkel er samfunnsøkonomisk lønnsomt.(...) Oslo kommune har gitt tilskudd til kjøp av elsykler. Hensikten er å redusere byens CO2- og svevestøvutslipp og gi en helsegevinst. For å få en gevinst, kreves det imidlertid at kan kjenner alle variablene i regnestykket. (tu.no 5.3.2017).)

(Anm: Professor mener bilister bør ha vikeplikt for syklister. Lovverket må endres slik at biler får vikeplikt for syklister, mener professor Olav Røise ved Nasjonalt traumeregister. – Når du sykler i kryss hvor du i prinsippet er nødt til å stanse for biler, så bør syklister få rettigheter. De bør få forkjørsrett, som de har i Danmark, sier Olav Røise til NRK. En rapport fra Helsedirektoratet viser at risikoen for å bli skadd i trafikken er mye større for syklister enn for andre i trafikken, til tross for at syklistene bare står for en liten del av veitrafikken.  (dn.no 25.4.2017).)

- Nesten bare menn dør i trafikken. Voksne menn utgjør en overveldende andel av dem som dør på norske veier. I år er 117 av 135 trafikkdrepte menn.

(Anm: Nesten bare menn dør i trafikken. Voksne menn utgjør en overveldende andel av dem som dør på norske veier. I år er 117 av 135 trafikkdrepte menn. (…) Den typiske dødsulykken har ifølge Gustavsen, følgende kjennetegn: - Utforkjøring - Ofte høy fart - Vei der sjåføren ikke er godt kjent - Menn mellom 45 og 65 år. – Det handler mye om fart i denne aldersgruppen. Det er grunn til å tro at de er overmodige, at de ser seg selv som litt usårlige og tar sjanser de absolutt ikke burde tatt, sier Gustavsen. (nrk.no 31.12.2016).)

- Voksne menn står for halvparten av dødsulykker: - For selvsikre.

(Anm: Færre ungdommer mister livet i trafikken. (…) Det var historisk få dødsulykker på norske veier i 2017. 106 personer omkom, og av disse var 76 menn og 30 kvinner. Det er det laveste tallet på 70 år, melder Statens vegvesen. (…) Godt over halvparten av dødsulykker er menn over 45 år. – Det er en åpenbar årsak til det, og det er at de ferdes aller mest i trafikken, sier Gustavsen og legger til: – Men det er også de som tar mest risiko, og det er en del som tror de er mestre der ute. (vg.no 1.1.2018).)

- Politiet: – I dag gjorde vi et lite eksperiment. Resultatet var nedslående

(Anm: Politiet: – I dag gjorde vi et lite eksperiment. Resultatet var nedslående. På tre timer skrev én tjenestemann bøter for 92.600 kroner til bilister som kjørte for fort på E18 i Asker og Bærum i morgentimene torsdag. Høyeste hastighet var 132 km/t. (…) Flere slapp unna. Grønli er skuffet over resultatet. – Det er tydelig at vi må fortsette med dette, når resultatet var så dårlig. Jeg synes det er betenkelig at folk har såpass liten respekt for hastighetsnivåer. Fartsgrensene er der av en grunn, sier han. Sist helg kontrollerte også politiet E18-trafikken, da på natten. Det er endte med at tre sjåfører mistet førerkortet. Grønli forteller at det var mange som også slapp unna under kontrollen torsdag morgen. – Det er gjerne slik at når du står og skriver ut bot til én, så kjører ti til som bryter fartsgrensen forbi. Vi får håpe at de ser oss og senker farten, sier Finn Erik Grønli. (budstikka.no 19.7.2017).)  

– Fartssperre i bilene kunne spart 40 liv i året. Høy fart er hovedårsaken til dødsulykker med unge bilførere.

(Anm: – Fartssperre i bilene kunne spart 40 liv i året. Høy fart er hovedårsaken til dødsulykker med unge bilførere. Mange liv kunne vært reddet med teknologi som tvinger sjåførene til å holde fartsgrensen, mener forskere. Farten har stor betydning for hvor alvorlige følger en trafikkulykke kan få. Selv om det finnes tekniske løsninger som gjør det umulig å overskride fartsgrensene, blir det ikke brukt. (nrk.no 13.6.2017).)

- AGGRESSIVE SJÅFØRER. Tesla-sjåfører markerer seg sterkt – men ikke positivt.

(Anm: AGGRESSIVE SJÅFØRER. Tesla-sjåfører markerer seg sterkt – men ikke positivt. Scorer høyt i ny undersøkelse. Irriterer du deg noen ganger over medtrafikanter som kjører aggressivt? Og som ofte synes å være opptatt av én eneste ting: At de selv kommer fortest mulig fram? Da er du nok ikke alene. (side3.no 1.12.2018).)

(Anm: Tåpene i trafikken | Knut Olav Åmås, spaltist. (…) Det er de freidige, frekke, egoistiske, aggressive og dømmekraftsvake syklistene og bilistene jeg snakker om. (…) Ensidig fokus på veier. Fart, førerfeil og forbikjøringer skaper det overveldende antallet farlige situasjoner og trafikkulykker i Norge – ikke minst forårsaket av skråsikre og frekke mannlige bilister mellom 40 og 60 år. (aftenposten.no 29.4.2017).)

(Anm: Flere menn omkom i trafikken i fjor: Her er listen som forteller mye av årsaken. 80 prosent av dem som ble drept i trafikken i fjor var menn. Her er noen av årsakene til at flere menn enn kvinner omkommer i trafikkulykker. (aftenposten.no 3.3.2017).)

(Anm: Politikjenninger bak én av tre trafikkulykker. En av tre grove trafikksyndere er kjenninger av politiet. (dagsavisen.no 30.3.2017).)

- Det er kun to ganger i livet menn kjører penere i trafikken enn kvinner.

(Anm: Det er kun to ganger i livet menn kjører penere i trafikken enn kvinner. Menn tråkker generelt hardere og oftere på gassen enn kvinner. Med unntak av to aldersgrupper, viser kjørestatistikk. Menn i midten av trettiårene kjører roligere enn kvinner i samme aldersgruppe – det samme gjelder etter fylte 70 år. Dette er to av funnene som Sparebank 1 Forsikring har gjort etter å ha gjennomgått kjørestatistikken blant nordmenn i sin kundebase. (…) Ensidig fokus på veier Fart, førerfeil og forbikjøringer skaper det overveldende antallet farlige situasjoner og trafikkulykker i Norge – ikke minst forårsaket av skråsikre og frekke mannlige bilister mellom 40 og 60 år. (aftenposten.no 2.12.2018).)

- Eldre bør ha obligatorisk kjøretest! Ulykkesstatistikken gir ikke noe entydig svar, men viser bare at antall ulykker hvor eldre over 80 år er involvert, øker mye.

(Anm: Eldre bør ha obligatorisk kjøretest! Ulykkesstatistikken gir ikke noe entydig svar, men viser bare at antall ulykker hvor eldre over 80 år er involvert, øker mye. (…) Obligatorisk test. Det ikke er nok å innføre strengere legesjekk av eldre bilister. Sjåfører over 75 år må i tillegg ha en obligatorisk kjøretest. Annet hvert år teoretisk prøve, hvert år kjøreprøve. Eller bør førerkortforskriftene endres, slik at eldre sjåfører får sertifikater som kun er gyldige i nærmiljøet? (vg.no 18.7.2017).)

- Ble målt til 136 km/t – så fort kunne ikke bilen gå.

(Anm: Ble målt til 136 km/t – så fort kunne ikke bilen gå. En bil måtte prøvekjøres på en flystripe for å finne ut hvor fort den kunne gå. (…) Gulating lagmannsrett kom til at samtlige målinger viser at bilen ikke kan ha kommet opp i 136 kilometer i timen. (…) Da saken var oppe i Jæren tingrett i februar i år, ble en 20 år gammel mann dømt til fengsel i 21 dager. I tillegg mistet han også førerretten for førerkortpliktig motorvogn i 22 måneder og måtte avlegge full førerprøve for å få denne tilbake. (nettavisen.no 15.6.2017).)

- Politibetjenten står klar for å ta fartsmonsteret. Så slår han til. SPIKERMATTE: En mann ble arrestert etter å ha kjørt i beruset tilstand, samt å ha røyket cannabis.

(Anm: Politibetjenten står klar for å ta fartsmonsteret. Så slår han til. SPIKERMATTE: En mann ble arrestert etter å ha kjørt i beruset tilstand, samt å ha røyket cannabis. Mannen nektet å stoppe for politiet, da fant politimannen fram spikermatta. (dagbladet.no 15.5.2017).)

(Anm: Flere menn omkom i trafikken i fjor: Her er listen som forteller mye av årsaken. (…) Andelen menn i den dystre statistikken har alltid vært høy. Men i fjor økte andelen med omtrent 10 prosentpoeng fra årene 2014 og 2015. (…) – Dette skyldes en kombinasjon av at menn skiller seg fra kvinner på tre punkt: De tar høyere risiko, de kjører mer ulykkesutsatte/farlige kjøretøy og de kjører mer/lengre enn kvinner, forklarer forsker Arild Ragnøy i Statens vegvesen. (aftenposten.no 3.3.2017).)

(Anm: – Forbikjøring i høyrefelt er ikke lov. Å snike i bilkøen kan være fristende når køen blir lang og bilene nærmest står i ro. Men er det egentlig lov? (…) Problemet er bare at du sitter i bilkø, og ting står helt stille. Fristende å legge seg ut i kjørefeltet hvor bilene faktisk beveger seg, selv om avkjørselen din er i feltet du står i? (nrk.no 30.1.2017).)

- Tesla-topp: «Du kan ikke la en person kjøre en totonns dødsmaskin»

(Anm: Tesla-topp: «Du kan ikke la en person kjøre en totonns dødsmaskin». Elon Musk tror menneskestyrte biler kan bli forbudt i framtida. (dagbladet.no 19.3.2015).)

(Anm: Dette kan bli politiets nye supervåpen. Det heter rett og slett Grappler Police Bumper. Men kallenavnet er kort og godt The Grabbler. (tv2.no 12.11.2016).)

– Sikkerhetsforsker advarer regjeringen mot å droppe fotobokser. Solberg-regjeringen vil ikke ha gjennomsnittsmåling på nye veier eller tunneler før det er bevist at det her skjer ulykker. Det får Transportøkonomisk Institutt til å reagere.) (– Vi vet at målinger med automatisk kontroll av gjennomsnittshastighet halverer risikoen for drepte eller alvorlige ulykker, sier forskningsleder Alena Høye på Avdeling for sikkerhet ved Transportøkonomisk institutt (TØI).)

(Anm: Sikkerhetsforsker advarer regjeringen mot å droppe fotobokser. Solberg-regjeringen vil ikke ha gjennomsnittsmåling på nye veier eller tunneler før det er bevist at det her skjer ulykker. Det får Transportøkonomisk Institutt til å reagere. – Vi vet at målinger med automatisk kontroll av gjennomsnittshastighet halverer risikoen for drepte eller alvorlige ulykker, sier forskningsleder Alena Høye på Avdeling for sikkerhet ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Statens vegvesen slår også fast at automatisk kontroll av fart har stor trafikksikkerhetseffekt. Likevel vil regjeringen begrense bruken av automatisk trafikkontroll på nye veier. Det betyr blant annet at prestisjeprosjektet Ryfast bygges uten gjennomsnittsmåling, skrev Stavanger Aftenblad onsdag. Høye er sterkt kritisk til avgjørelsen. – – Spesielt i undersjøiske tunneler kjøres det altfor fort nedover, og for meg er det vanskelig å forstå hvorfor vi ikke skal ta i bruk dette hjelpemiddelet også i nye tunneler, sier hun. (aftenposten.no 24.1.2019).)

(Anm: VG mener: Fartsmålinger som redder liv. Gjennomsnittsmåling av fart på utsatte veistrekninger halverer tallet på drepte og hardt skadde, viser en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). (vg.no 13.8.2015).)

- Aftenposten mener: Gi full gass for fotobokser. (- Hvis kengurukjøring er så viktig å unngå for Frp, skulle partiet kanskje ikke forlatt regjeringen.) (- Vi andre kan glede oss over mer trafikksikre veier med Hareides nye kurs.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Gi full gass for fotobokser. I Granavolden-plattformen, grunnlaget for både versjon 3 og 4 av Solberg-regjeringen, heter det at regjeringen «vil begrense bruken av streknings-ATK». Bak denne litt kryptiske formuleringen skjuler det seg en kjepphest av de sjeldne for Fremskrittspartiet. Partiet liker ikke fotobokser, spesielt ikke dem som måler gjennomsnittsfart over et lengre stykke. (…) Hvis kengurukjøring er så viktig å unngå for Frp, skulle partiet kanskje ikke forlatt regjeringen. Vi andre kan glede oss over mer trafikksikre veier med Hareides nye kurs. (aftenposten.no 5.2.2020).)

- Full stopp for målinger av snitthastighet - vei­byråkrater skuffet. (- Regjeringen stopper planlegging av nye strekninger med måling av gjennomsnittshastighet – såkalt streknings-ATK (automatisk trafikkontroll).) (– Transportøkonomisk institutt (TØI) har evaluert bruken av strekning-ATK og konkludert med at disse har redusert antall drepte og hardt skadde med omlag 50 prosent på de utsatte strekningene.)

(Anm: Full stopp for målinger av snitthastighet - vei­byråkrater skuffet. Fire nye streknings-ATK settes ikke i drift og full stopp i planleggingen av nye. Regjeringen stopper planlegging av nye strekninger med måling av gjennomsnittshastighet – såkalt streknings-ATK (automatisk trafikkontroll). I tillegg blir fire nybygde anlegg ikke tatt i bruk. Det skriver Dagbladet onsdag. Det har den politiske ledelsen ved Samferdselsdepartementet bestemt. Dette er i tråd med den nyeste regjeringserkæringen der det står at «bruken av strekning-ATK skal begrenses. (…) – Transportøkonomisk institutt (TØI) har evaluert bruken av strekning-ATK og konkludert med at disse har redusert antall drepte og hardt skadde med omlag 50 prosent på de utsatte strekningene. Dette har med andre ord vært et svært effektivt virkemiddel når det benyttes der vi har hatt et problem med høy fart og ulykker, sier Ranes. (nettavisen.no 18.9.2019).)

- Vegvesenet: Vi har mistet et tiltak som kan hindre at folk blir drept i trafikken.

(Anm: Vegvesenet: Vi har mistet et tiltak som kan hindre at folk blir drept i trafikken. Samferdselsministeren har besluttet å stoppe nye gjennomsnittsmålinger av fart på norske veier, til tross for at de har redusert antall ulykker betraktelig. Gjennomsnittsmålinger reduserer antall drepte og hardt skadede i trafikken med om lag 50 prosent, ifølge Transportøkonomisk institutt. – Vi ønsker å ha størst mulig verktøykasse og få bruke det virkemiddelet som er best i den enkelte situasjon, sier avdelingsdirektør Guro Ranes, som har ansvar for veisikkerhet i Statens vegvesen. – I en sånn kontekst er det klart at vi nå blir dårligere rustet og mister et tiltak som kan gjøre oss i stand til å hindre at folk blir drept og hardt skadet på veiene. (nrk.no 19.9.2019).)

- Trygg trafikk reagerer kraftig. - Meningsløst å stoppe nye fotobokser. (- Trenerer sikkerheten.)

(Anm: Trygg trafikk reagerer kraftig. - Meningsløst å stoppe nye fotobokser. - Det er helt meningsløst å stoppe de nye anleggene for gjennomsnitts-fartsmåling. Vi snakker om et effektivt tiltak som reduserer antall drepte og hardt skadde med 50 prosent. Direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk er oppgitt over Dinsides avsløringer tirsdag, om at Samferdselsdepartementet har instruert Statens vegvesen om å ikke åpne fire nybygde anlegg for gjennomsnitts-fartsmåling - såkalt streknings-ATK. (…) Trenerer sikkerheten Departementet har også bedt Vegvesenet om ikke å planlegge nye anlegg, men å gjøre en gjennomgang av kriteriene for bruk av streknings-ATK. Dette får Trygg Trafikk til å reagere. (dagbladet.no 19.9.2019).

- Nå skal flere av fotoboksene bort. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK. Målet er at det skal bli færre strekninger med kontroller på norske veier. (…) – Det er ingen andre tiltak som har like god virkning, unntatt firefeltsveier, sier Rune Elvik, forsker på trafikksikkerhet på TØI.)

(Anm: Nå skal flere av fotoboksene bort. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK. Målet er at det skal bli færre strekninger med kontroller på norske veier. (…) På 28 veistrekninger landet rundt er det satt opp fotobokser som måler gjennomsnittshastigheten over flere kilometer. Kjører du for fort, blir du fotografert – og får tilsendt bot. Men nå skal antallet fotobokser ned. – Det er et element av overvåkning i dette. Derfor har vi prinsipielle betenkeligheter, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til NAF-magasinet Motor. (…) – Det er ingen andre tiltak som har like god virkning, unntatt firefeltsveier, sier Rune Elvik, forsker på trafikksikkerhet på TØI. (tv2.no 8.7.2019).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Mistet sønnen (21) i trafikkulykke: – Forslaget om å minske bruken av fotobokser er helt skammelig. (- Regjeringens forslag om å redusere bruken av fotobokser har fått Gunn Knappe, mor til avdøde Oda Aurora Knappe Løkting (18), til å se rødt. – Det er rett og slett latterlig.)

(Anm: Mistet sønnen (21) i trafikkulykke: – Forslaget om å minske bruken av fotobokser er helt skammelig. Gunn Knappe og Anne Tarasenko har begge mistet barn i trafikkulykke. Nå går de kraftig ut mot regjeringens forslag om å minske bruken av fotobokser på bilveiene. Regjeringens forslag om å redusere bruken av fotobokser har fått Gunn Knappe, mor til avdøde Oda Aurora Knappe Løkting (18), til å se rødt. – Det er rett og slett latterlig. Jeg mener de gjør en stor feil. Tall viser at antall drepte blir halvert ved hjelp av fotobokser. Så hvorfor fjerne de, de burde jo heller sette opp flere, sier hun til NRK. (nrk.no 22.2.2019).)

- Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. (- Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå.)

(Anm: Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå. (…) Han er forsiktig med å kommentere de to dødsulykkene med vannskuter som har skjedd den siste uken, men peker likevel på at begge ulykkene skjedde om natten. Les egen sak om Skofterud-ulykken: Etterforskningen av Skofterud-ulykke nærmer seg slutten (h-avis.no 30.7.2019).)

- Regjeringa vil droppe fotoboksar – livsfarleg meiner ekspertar. (– Undersøkingar frå Transportøkonomisk institutt viser nemleg at tal på drepne og hardt skadde blir halvert der det er snittmåling.) ( – Dette er livsfarleg politikk, seier Johansen.) (- Vi bygger betre vegar og det sparar liv, seier samferdsleminister Jon Georg Dale.)

(Anm: Regjeringa vil droppe fotoboksar – livsfarleg meiner ekspertar. Fotoboksar som måler gjennomsnittsfart reddar liv. Likevel vil Solberg-regjeringa minke bruken – og heller vurdere tiltak dersom det skjer alvorlege ulukker. (…) Bård Morten Johansen er seniorrådgjevar i Trygg Trafikk. Han reagerer kraftig på at regjeringa vil minke bruken fotoboksar som reknar snittfarten til folk, trass i at desse gjer trafikken tryggare. Undersøkingar frå Transportøkonomisk institutt viser nemleg at tal på drepne og hardt skadde blir halvert der det er snittmåling. – Dette er livsfarleg politikk, seier Johansen. Må skje alvorlege ulukker først Regjeringa si avgjersle har allereie starta å påverke trafikken. Regjeringa har nemleg valt å droppe gjennomsnittleg fartsmåling i Ryfast-prosjektet i Rogaland. Her skulle det i utgangspunktet vere snittmåling i to tunnelar, blant anna for å redusere risikoen for brann. – Vi bygger betre vegar og det sparar liv, seier samferdsleminister Jon Georg Dale. (nrk.no 22.2.2019).)

(Anm: EUs mål for trafikksikkerhet i faresonen. (…) Vi ser også at flere eldre trafikanter – fra 65 år og oppover – omkommer enn tidligere. Denne aldersgruppen utgjør 30 prosent av de omkomne i trafikken, sier direktør i Statens vegvesen, Marit Brandtsegg.  (dinside.no 14.9.2015).)

(Anm: 1,25 millioner dør på veiene hvert år. Her er det verst og best . Verdens vanligste dødsårsak blant bestemt aldersgruppe. (dagbladet.no 19.10.2015 ).)

(Anm: Slik har UP-sommeren vært. Utrykningspolitiet på Vestlandet har tatt 2136 førere fordi de har kjørt for fort i sommertrafikken. (…) Flere ruskjørere. Men i år har UP stanset langt flere bilførere som har kjørt ruset på ulike stoffer enn det de gjorde i fjor. I 2015 tok de 16 personer. - I år har vi stanset 47. Det er svært gledelig at vi tar flere slike bilister ut av trafikken. (medicalnewstoday.com 10.8.2016).)

- Personvern ved kjøp av ny bil. Moderne biler lagrer og behandler store mengder opplysninger.

Du overvåkes av bilen din
nrk.no 17.1.2011
Brudd på fartsgrensa kan logges i moderne biler.

Har du kjøpt ny bil i det siste? Da vet du kanskje ikke at bilens elektronikk overvåker adferden din bak rattet. Personvernet er truet, mener trafikkforskere og NAF. (...)

(Anm: Personvern ved kjøp av ny bil. Moderne biler lagrer og behandler store mengder opplysninger. Noen av dem er personopplysninger. Det er svært viktig at bilkjøpere er kjent med, og godtar en slik innsamling. (datatilsynet.no 30.5.2017).)

- Strammer inn på helsekravene for førerkortet. Skal gi bedre trafikksikkerhet og likere behandling.

(Anm: Strammer inn på helsekravene for førerkortet. Skal gi bedre trafikksikkerhet og likere behandling. (dinside.no 5.8.2016).)

(Anm: Har du diabetes, kols eller søvnproblemer? Da kan du miste førerkortet (tv2.no 10.9.2016).)

(Anm: Norge har færrest trafikkdødsfall i verden. (…) 118 personer mistet livet i trafikken i Norge i fjor, det laveste tallet på 60 år, melder NRK. Det tilsvarer 24 omkomne per millioner innbyggere. Tallet er det laveste i verden, viser statistikken fra EU-kommisjonen. (dagbladet.no 8.4.2016).)

(Anm: Vil fjerne 70.000 pillebrukarar frå vegane (nrk.no 7.1.2015).)

(Anm: Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke (forskning.no 25.1.2013).)

(Anm: Ulik ruspåvirket kjøring i Norge og Brasil (fhi.no 27.2.2014).)

(Anm: Rapport: Fotobokser halverer antall døde og skadde (h-a.no. 26.1.2015).)

(Anm: European Commission - Press release. Road Safety: new statistics call for fresh efforts to save lives on EU roads (europa.eu 31.3.2016).)

(Anm: Global status report on road safety 2015. The Global status report on road safety 2015, reflecting information from 180 countries, indicates that worldwide the total number of road traffic deaths has plateaued at 1.25 million per year, with the highest road traffic fatality rates in low-income countries. (...) Urgent action is needed to achieve the ambitious target for road safety reflected in the newly adopted 2030 Agenda for Sustainable Development: halving the global number of deaths and injuries from road traffic crashes by 2020.(who.int WHO 2015).)

- Blant alle motorvognførere drept i trafikkulykker på norske veier, ble forekomst av rusmidler påvist hos henholdsvis 27,1 prosent av motorsykkelførerne og 40,2 prosent bilførerne.

Tiltak reduserte ulykkene kraftig.
nrk.no 5.6.2015
Etter at politiet, helsevesenet og vegvesenet i Møre og Romsdal gikk sammen om å ta førerkortet fra sjåfører på grunn av medikamentbruk, rusmisbruk eller dårlig helse, har dødsulykkene i fylket sunket mest i landet. (…)  

(Anm: Strammer inn på helsekravene for førerkortet. Skal gi bedre trafikksikkerhet og likere behandling. (dinside.no 5.8.2016).)

Bilførere ruser seg like mye som før. Alkohol, cannabis og amfetamin påvises fortsatt hyppigst i blodprøver fra bilførere som er mistenkte for påvirket kjøring. Forekomsten er på omtrent samme nivå som tidligere år. Selv om Ecstacy-forekomsten er lav, har den økt kraftig og er den høyeste på mange år. Det viser tall fra Folkehelseinstituttets rusmiddelrapport for 2015. (fhi.no 26.5.2016).)

(Anm: Skremmende økning i dødsfall i trafikken. Vegvesenet har ingen god forklaring på hva som er årsakene. ØKNING: I to av årets tre sommermåneder har det vært en betydelig økning i antallet dødsulykker her til lands. (dinside.no 8.8.2016).)

(Anm: Her råkjører flere i over 200 km/t. Statens vegvesens fartsregistrering avslører skremmende høye hastigheter på trønderske veier. (...) Den høyeste hastigheten registrert så langt i år er 222 kilometer i timen i Strindheimtunnelen, viser tall fra Statens vegvesen. Det er 80-sone på stedet. (adressa.no 3.10.2016).)

(Anm: Dette gjør du om noen grisekjører rundt deg. Kontakt politiet om det er fare for sikkerheten er den klare oppfordringen fra UP-sjefen. I fjor sjekket politiet over 700.000 bilister for promille og rus. Likevel er de avhengige av hjelp for å avdekke mange tilfeller, enten det er kjøring i rus, eller direkte «villmannskjøring». (…) Ring 02800. Sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen, forteller at det ikke ligger et ansvar for trafikanter om å varsle politiet om enhver overtredelse som skulle finne sted i trafikken. (dinside.no 31.7.2016).)

(Anm: Her tester sjåføren positivt på metamfetamin: Kraftig økning i antall ruskjørere. Utrykningspolitiets nye tall for 2015 viser at de tok 1637 bilister for kjøring i ruspåvirket tilstand. Det er en økning på over 50 prosent på ett år. (nrk.no 10.1.2016).)

(Anm: Politiets nye verktøy har fått en pangstart. Lossius påpeker at den største andelen av ruspåvirkede sjåfører har verken alkohol eller narkotika i blodet, men reseptbelagte legemidler. (…) Ikke alle er imidlertid klar over at medikamentene de selv bruker er forbudt i trafikken, mener Lossius. (nettavisen.no 24.12.2015).)

(Anm: Sedative Hypnotic Medication Use and the Risk of Motor Vehicle Crash. (…) CONCLUSIONS: New use of sedative hypnotics is associated with increased motor vehicle crash risk. Clinicians initiating sedative hypnotic treatment should consider length of treatment and counseling on driving risk. Am J Public Health. 2015 Aug;105(8):e64-9. Epub 2015 Jun 11.)

Rusmiddelrelaterte ulykker betydelig lavere hos motorsykkelførere enn hos bilførere
fhi.no 22.5.2015
Blant alle motorvognførere drept i trafikkulykker på norske veier, ble forekomst av rusmidler påvist hos henholdsvis 27,1 prosent av motorsykkelførerne og 40,2 prosent bilførerne, viser resultater i en studie fra Folkehelseinstituttet.

Motorsykkelførere utgjorde 22 prosent av alle motorvognførere som ble drept i det aktuelle tidsrommet. I 2010 var det registrert 3,05 millioner motorkjøretøy, hvorav 11 prosent var motorsykler, som kjørte kun to prosent av den registrerte kjørelengden. (…)

Om studien
Forskerne har undersøkt forekomst av alkohol og andre rusmidler blant motorvognførere drept i trafikkulykker på norske veier i perioden 2001-2010.

Blodprøver fra 63 prosent av de drepte motorsykkelførerne ble analysert på alkohol, narkotiske stoffer og trafikkfarlige legemidler, etter anmodning fra politiet. (…)

(Anm: Mye ruspåvirket kjøring. (fhi.no 27.5.2015).)

(Anm: BMW-eiere krasjer mest! Sjåførene av BMW 3-serie og 5-serie er desidert mest hissige bak rattet. (dinside.no 25.8.2015).)

(Anm: Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken. Det er fastsatt grenser for hvor mye legemidler eller narkotika man kan ha i blodet når man kjører bil. Straffbarhetsgrenser er innført for 28 legemidler og rusmidler i tillegg til alkohol. Midlene omfatter blant annet beroligende midler, søvnmidler og narkotika. Grensene gjelder ikke for legemidler som er forskrevet av lege. (dn.no 10.2.2016).)

- I hver fjerde dødsulykke på norske veier er føreren ruspåvirket

Tiltak reduserte ulykkene kraftig.
nrk.no 5.6.2015
Etter at politiet, helsevesenet og vegvesenet i Møre og Romsdal gikk sammen om å ta førerkortet fra sjåfører på grunn av medikamentbruk, rusmisbruk eller dårlig helse, har dødsulykkene i fylket sunket mest i landet. (…)  

Har aldri stoppet flere ruskjørere
vg.no 10.1.2014
LIVSFARLIG: UP tar rundt 1000 årlig for ruspåvirket kjøring, mens politidistriktene tar omtrent 8000.

I hver fjerde dødsulykke på norske veier er føreren ruspåvirket. UP-sjefen er bekymret over at drastisk flere blir stoppet for å kjøre ruspåvirket.

- Det er allerede nå grunn til å tro at for høy hastighet og kjøring med rus har vært årsak til veldig mange av dødsulykkene også i 2013, som tidligere år, sier sjef for Utrykningspolitiet Runar Karlsen til VG.

(Anm: Ulykkesårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Høyere risiko for utforkjøring med firehjulstrekk enn tohjulstrekk. Biler med firehjulstrekk har høyere risiko for utforkjøring på glatt underlag enn andre biler, melder NAF. – Firehjulsdrevne biler kan gi falsk trygghet. Og når de mister veigrepet, skjer det ofte i høyere hastighet, sier fagsjef Morten Fransrud i NAF trafikktrening til NRK. (nettavisen.no 4.2.2018).)

(Anm: Strengere krav til bruk av vanedannende medisiner ved bilkjøring. Den 1.oktober 2016 kommer det ny forskrift om helsekrav til bilførere. - Det har tatt lang tid, men det er en radikal omlegging av hele systemet for helsekrav til førerkort, sier prosjektleder Ole Bjørn Herland i Helsedirektoratet. (…) Hos de som har brukt benzodiazepiner fast over tid, har det også innvirkning på kognitive evner. Mange sykdommer påvirker kognitive evner, men benzodiazepiner gir en svekkelse som oftest blir oppdaget av pårørende - og ikke av personen selv. (nhi.no 18.5.2016).)

(Anm: Kraftig redusert ulykkesrisiko for unge i trafikken. Risikoen for at 18- og 19-åringer skal omkomme eller bli alvorlig skadd i trafikken er redusert med over 40 prosent på fire år, opplyser Transportøkonomisk institutt. (nrk.no 19.4.2016).)

(Anm: Straffbarhetsgrenser for åtte nye rus- og legemidler i trafikken. (…) Forskrift om faste konsentrasjonsgrenser for andre rusgivende stoffer enn alkohol revideres. De åtte  rus- og legemidlene det nå settes straffbarhetsgrenser i trafikken for er: Bromazepam, desmetyldiazepam, etizolam, klobazam, lorazepam, triazolam, oksykodon og metylfenidat. (fhi.no 2.2.2016).)

(Anm: Hver tredje ruskjører under 30 år: – Dumme valg kan drepe (budstikka.no 25.8.2014).) (Budstikka - promilleloggen)

(Anm: Ute og kjører. Bruker du medisiner eller har dårlig helse? Da er det ikke sikkert du bør ha førerkort lenger, selv om du mener du er en dyktig sjåfør. (aftenposten.no 4.5.2015).)

(Anm: Fatally injured drivers increasingly test positive for drugs (medicalnewstoday.com 3.2.2014).)

(Anm: Villskapen på veiene - Egoistiske og arrogante mannlige bilister som suser forbi deg. Det er de som dreper flest i trafikken – ikke for dårlige veier. (aftenposten.no 17.8.2014) .)

(Anm: Unge menn bak rattet reverserer dødsstatistikken. Rånerne i Follo tror ungdommer er blitt smartere. Forskerne peker på seks mulige grunner til at andelen unge stuper på ulykkesstatistikken. (…) I fjor ble 63 bilførere drept på norske veier. Syv av dem var menn mellom 18 og 24 år. Grafikk: Drepte bilførere: Andel unge/eldre menn. (aftenposten.no 30.7.2015).)

(Anm: Unge menn topper dødsstatistikken i trafikken i år. Hittil i år har 25 ungdommer omkommet i trafikken. Av disse er 18 menn, ifølge tall fra Trygg Trafikk. (aftenposten.no 2.11.2015).)

(Anm: Nesten bare menn dør i trafikken. Voksne menn utgjør en overveldende andel av dem som dør på norske veier. I år er 117 av 135 trafikkdrepte menn. (…) Den typiske dødsulykken har ifølge Gustavsen, følgende kjennetegn: - Utforkjøring - Ofte høy fart - Vei der sjåføren ikke er godt kjent - Menn mellom 45 og 65 år. – Det handler mye om fart i denne aldersgruppen. Det er grunn til å tro at de er overmodige, at de ser seg selv som litt usårlige og tar sjanser de absolutt ikke burde tatt, sier Gustavsen. (nrk.no 31.12.2016).)

- Ruskjørerne må tas

VG mener: Ruskjørerne må tas.  
vg.no 14.4.2015
(…) De aller fleste nordmenn mener at kombinasjonen bilkjøring og rus er uakseptabel. Likevel skjer det årlig et stort antall trafikkulykker som følge av rus. Mange med dødelig utfall.

Ifølge en kartlegging av ruskjøringsdommer som Adresseavisen publiserte i går, vil trafikanter i løpet av en 90-minutters biltur i snitt risikere å møte syv sjåfører som kjører i ruspåvirket tilstand. Tre av disse antas å være svært trafikkfarlige.

Det er dessverre ingen ting som tyder på at tallene fra Trøndelag, som avisen har lagt til grunn, er unike for landsdelen. Ruskjøring er et vedvarende onde som pågår i hele landet. (…)

(Anm: Politiet tar flere rusede bilister enn tidligere. På fire år er antallet økt med 119 prosent. (dn.no 26.7.2015).)

- Alkohol, cannabis (marihuana) og legemidler hyppigst forekommende

Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013
fhi.no 19.5.2014
Alkohol var i 2013 fremdeles det rusmiddelet Folkehelseinstituttet fant hyppigst i blodprøver fra bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass. Andre stoffer som påvises hyppig er metamfetamin, amfetamin og diazepam (virkestoff i blant annet Valium og Vival). Statistikken viser også at det er regionale forskjeller i bruken av rusmidler. (...)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Øker risikoen for trafikkulykker (aftenposten.no 20.7.2014).)

(Anm: «Promillegrenser» for enda flere legemidler. Pass på om du bruker disse medisinene. (dinside.no 1.2.2016).)

(Anm:  Driving under the influence of alcohol, marijuana, and alcohol and marijuana combined among persons aged 16-25 years - United States, 2002-2014 (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Nye helsekrav kan ramme diabetikere. Helsedirektoratet jobber med nye helsekrav som må oppfylles for å kunne ha førerkort. Kravet kan føre til at det blir vanskeligere for folk med diabetes å kjøre bil. Dersom forslaget vedtas kan nesten 30.000 diabetikere miste førerkortet. (nrk.no 14.5.2015).)

(Anm: Helsedirektoratet går tilbake på strenge førerkortkrav. Det skal likevel være mulig å kjøre personbil for pasienter som har hatt én alvorlig hypoglykemi det siste året. (dagensmedisin.no 1.10.2015).)

(Anm: Alf (96) måtte telle baklengs for å få lappen. Alf Ingvaldsen måtte ta lappen da han var 93 år. Årsaken var at han ikke klarte å telle baklengs fra 90, med sju talls intervall. (…) Alle kan jo selv forsøke å telle ned fra 90, til 83 til 76, til 69 osv., i en jevn rytme. Og være litt nervøs i tillegg. (...) For tre år siden var det kun Alf Ingvaldsen og to andre personer i hele kongeriket, mellom 90 og 94 år, som kjørte opp og tok sertifikat for bil. (an.no 17.2.2016).)

(Anm: Kjørelæreren som kan bli avskiltet. Helsemyndighetene ville nedlegge yrkesforbud for kjørelærer og diabetiker Merete Skjold. Nå har saken tatt en ny vending. Protestene var heftige da Helsedirektoratet varslet strengere førerkortregler fra årsskiftet. For diabetikere ville de nye reglene gjøre det svært vanskelig å ha førerkort i klasse 3. Dette førerkortet kreves for kjøreskolelærer, drosjesjåfører og flere andre yrkesgrupper. (bt.no 4.7.2015).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

(Anm: UP skal scanne 3,5 millioner biler UP-sjefen varsler stor offensiv mot rusbilister. (tv2nyhetene.no 18.1.2015).)

(Anm: What's the impact of new marijuana laws? The data so far... (…) Data from California suggest that marijuana is more widely available, and that more drivers are testing positive for it. (…) The lack of data on the characteristics of the users of medical marijuana, their medical conditions, and use patterns, as well as adverse events they may suffer by using different variations of the drug is an important knowledge gap. (medicalnewstoday.com 4.2.2016).)

- Manglende blodprøver av de involverte er bare én av feilene som ble gjort (- Politiet har fått kritikk fra flere hold for sin håndtering av saken)

Maren fikk skylden for dødsulykken – nå gjenopptar politiet etterforskningen
tv2nyhetene.no 11.7.2014
Samtidig beklager politiet på Sunnmøre hvordan de har møtt pårørende.

Maren Rebekka Otterlei (49) mistet livet i en trafikkulykke på E136 i Brusdalen utenfor Ålesund 27. august i fjor.Maren fikk skylden for ulykken og politiet henla saken.

Småbarnsmoren Maren (49) døde – fikk feilaktig skylden for ulykken

Etter press fra pårørerende, som var overbevist om at politiet hadde bommet grovt, ble saken gjenopptatt og Maren ble renvasket. Føreren av den andre bilen fikk status som mistenkt, men i juni ble saken henlagt på nytt.

Nå har det kommet frem nye opplysninger i saken og som følge av dette tas det ytterligere etterforskningsskritt, skriver Sunnmøre politidistrikt i en pressemelding.

Flere feil
TV 2 har de siste dagene avslørt flere feil i politiets etterforskning. Manglende blodprøver av de involverte er bare én av feilene som ble gjort. 

Vitne til TV 2: – Jeg tipset politiet om mulig ruskjøring

Slakter ulykkesrapport: – Ikke fysisk mulig at bilene landet slik

Et vitne sier til TV 2 at han like etter ulykken tipset politiet om at sjåføren i den andre bilen kan ha vært ruspåvirket.

Ifølge Sunnmørsposten er han dømt flere ganger for brudd på narkotikalovgivningen.

Politiet har fått kritikk fra flere hold for sin håndtering av saken.

En av landets fremste eksperter på trafikkulykker slaktet rapporten politiet bestilte fra Statens vegvesen og sa til TV 2 at han ikke forstår hvordan Vegvesenet kunne ta så feil da de analyserte trafikkulykken. (…)

(Anm: - Tekstmeldinger tar liv. Tall fra Statens vegvesen viser at 29 nordmenn mistet livet i trafikken som følge av mobilbruk fra 2005 til 2013. (nrk.no 10.6.2015).)

- Krever obduksjon av alle døde ulykkessjåfører. (- Men i mer enn fire av ti dødsulykkene blir det ikke undersøkt for rusmidler.) (- Når lokalt politi selv må bære kostnadene ved obduksjon, er det forståelig at de ikke prioriterer det, sier Gjerde.)

Krever obduksjon av alle døde ulykkessjåfører.
aftenposten.no 11.5.2015
Eksperter krever en lovendring som gjør at alle omkomne sjåfører blir obdusert. Statens vegvesen anslår at én av seks dødsulykker har rus som medvirkende årsak, men ekspertene mener andelen er høyere.

I dag blir det ikke foretatt utvidet blodprøve eller rettsmedisinsk obduksjon av alle omkomne sjåfører i trafikkulykker, skriver Adresseavisen.

- Det bør være automatikk i at man blir testet for rus dersom man er involvert i en trafikkulykke, sier seniorrådgiver Ragnar Masdal i Statens vegvesen.

Men i mer enn fire av ti dødsulykkene blir det ikke undersøkt for rusmidler. (…)

Dersom politiet ikke begjærer obduksjon eller tar blodprøve fra førere som har vært involvert i dødsulykker, og heller ikke familie eller andre forteller at føreren var ruset, blir ikke eventuell ruspåvirkning registrert som en faktor i Vegvesenets statistikk.

- Når lokalt politi selv må bære kostnadene ved obduksjon, er det forståelig at de ikke prioriterer det, sier Gjerde. (…)

Viktig for pårørende
I 2013 sa Statens vegvesen at 16 prosent av dødsulykkene på landsbasis hadde rus medvirkende årsak. Gjerde tror antallet er en del høyere, sannsynligvis nærmere 30 prosent når man ser på den siste tiårsperioden.

Overlege Arne Stray-Pedersen på rettsmedisinsk avdeling hos Folkehelseinstituttet mener obduksjon av personer som dør i trafikken, kan gi svar som ikke en åstedsgranskning kan gi. (…)

- Statens vegvesen har hemmeligholdt 1548 granskingsrapporter

VGs veiavsløringer: Dette kan bli konsekvensene av hemmeligholdte ulykkesrapporter
vg.no 18.12.2014
** I hver fjerde dødsulykke var veiforhold medvirkende
** Rapportene var ikke kjent for pårørende, advokater, politi eller påtalemyndighet (…)

I mai avdekket VG at Statens Vegvesen hemmeligholdt ulykkesrapporter. VG presenterer nå hele oversikten over ulykker der veifeil har spilt en rolle.

Dette kan ha fått alvorlige følger, mener eksperter innen strafferett og erstatning:

** Sjåfører kan ha blitt feilaktig dømt for bildrap og uaktsom kjøring

Advokat John Christian Elden mener hemmeligholdet kan ha ført til overlagte justismord, og at det er nærliggende at de danner grunnlag for gjenopptagelse av straffesaker.

– Vurdering av hva som utgjør uaktsomhet hos en sjåfør vil selvsagt avhenge av om andre forhold spiller inn, som veistandard og feil ved veien. Det beror på et skjønn der resultatet i grensetilfeller kan bli annerledes. Da er veien til justismord kort, sier han. (…)

(Anm: Bildrapsdømt får saken vurdert på nytt. ** Veiekspertene: Skilt skjulte motorsykkel ** Forsvarer: Ville ført til frifinnelse ** Vegvesen-vitne tiet om rapport (vg.no 25.2.2015).)

(Anm: Ga feil fører skylden for dødsulykke – politiet slipper straff ÅLESUND (TV 2): Spesialenheten for politisaker henlegger saken mot politiet i Ålesund etter trafikkulykken i på E136 i Brusdal 27. august 2013. (tv2nyhetene.no 21.1.2015).)

Ulykkesrapport nådde aldri retten - Rita (50) dømt for bildrap
vg.no 12.5.2014
BILDRAPSDØMT: Rita Lyngmo (50) måtte sone 30 dager i fengsel etter påkjørselen i 2008 der en 12 år gammel jente mistet livet.

Rita Lyngmo (50) ble dømt for bildrap etter å ha kjørt ned og drept en 12 år gammel jente. Statens vegvesen konkluderte med at veien var en stor årsak til at ulykken skjedde. Det fikk aldri dommerne i lagmannsretten vite.

I går kunne VG avsløre at Statens vegvesen har hemmeligholdt 1548 granskingsrapporter etter dødsulykker på norske veier de siste åtte årene.

Etterlatte reagerer sterkt på at de ikke fikk tilgang til rapportene hvor landets fremste veieksperter konkluderer med at forhold ved veien var avgjørende for at de mistet sine kjære.

De er ikke alene om ikke å ha fått vite. (…)

(Anm: Ulykkesårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusprofessor: Vegvesenet har plikt til å dele rapportene ( vg.no 13.5.2014).)

(Anm: Vegvesenet hemmeligholder ulykkesrapporter for de etterlatte (vg.no 11.5.2014).)

(Anm: Feilkonstruerte veier forårsaker ulykker. Feildoserte kurver på svenske veier er årsaken til mange trafikkulykker med høye og tunge kjøretøy, ifølge Sveriges Radio. (e24.no 6.4.2015).)

- Per Sandberg om ulykkesrapportene: Veidirektøren må gå nå

Per Sandberg om ulykkesrapportene: Veidirektøren må gå nå
vg.no 14.5.2014
** Krever full gransking av alle bildrapssaker siden 2005 ** Også Høyre åpner for gransking

Frp-nestleder Per Sandberg mener vegvesenets hemmelighold er så alvorlig at det må nedsettes et uavhengig granskingsutvalg og at «hoder må rulle». (…)

Han reagerer sterkt på VGs avsløringer om at Statens vegvesen har hemmeligholdt 1548 granskingsrapporter etter dødsulykker på norske veier fra 2005 til 2012. (…)

En granskning VG har foretatt viser at i disse 175 ulykkene har minst 16 personer møtt i retten tiltalt for bildrap. Vegvesenet har ikke gitt rapportene til politiet. Det betyr at disse 16 personene fikk saken sin behandlet uten at ekspertenes vurdering nådde domstolen.

Bevisst strategi
Han sier rett ut at ansvaret for hemmeligholdet nå hviler på direktøren for Statens vegvesen, Terje Moe Gustavsen.

- Så lenge jeg var leder for transportkomiteen var veistandarden et tema og en debatt. Nå viser det seg at statsråder og veidirektøren har visst om rapporter som viser det motsatte av det de selv hevdet hele tiden. Det har fått konsekvenser for hvordan vi bygger veier på i dette landet og for bevisførselen i flere rettssaker. Dette har vært en bevisst strategi fra veidirektøren. (…)

(Anm: Magne Lerø - Sandberg som bøddel (ukeavisenledelse.no 15.5.2014).)

(Anm: Jusprofessor: Vegvesenet har plikt til å dele rapportene ( vg.no 13.5.2014).)

(Anm: Geir Lippestad om vitnet som tiet om rapport: - Går på rettsikkerheten løs - Flere profilerte advokater reagerer på at en av Vegvesenets sakkyndige sier de ikke har tradisjon for å bruke ulykkesrapportene i retten.(vg.no 15.5.2014).)

- Tor-Aksel Busch vil gjennomgå et stort antall bildrapssaker for å undersøke rollen til Vegvesenets ulykkesrapporter og sakkyndige i retten

Riksadvokaten: - Den praksis som VG har avdekket, kan vanskelig fortsette
vg.no 16.5.2014

TAR PÅ ALVOR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch oppfordrer dem som mener seg feilaktig bildrapsdømt ta eget initiativ til gjenopptakelse av saken med bakgrunn i VGs avsløring om de hemmeligholdte ulykkesrapportene.

Tor-Aksel Busch vil gjennomgå et stort antall bildrapssaker for å undersøke rollen til Vegvesenets ulykkesrapporter og sakkyndige i retten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på kvaliteten ved etterforskning og påtalebehandling av dødsulykker i trafikken.

- Riksadvokaten og Utrykningspolitiet har allerede - forut for VGs grundige artikkelserie - tatt skritt for å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i alvorlige veitrafikksaker. Et stort antall saker vil bli gjennomgått, skriver Busch i en kronikk til VG. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 29.11.2017).)

- Ulykkesrapportene: Vil ikke gjenoppta bildrapssaker

Ulykkesrapportene: Vil ikke gjenoppta bildrapssaker
vg.no 12.5.2015
** Har gått gjennom 204 bildrapsdommer
 ** Forsvarer til bildrapsdømt: – Helt uenig i avgjørelsen

204 bildrapsdommer er blitt sett på med friske øyne av politi og statsadvokater. Den hemmeligholdte Vegvesen-rapporten ville ikke endret utfallet, er konklusjonen.

I november i fjor beordret Riksadvokaten at alle bildrapssaker de siste ti årene skulle gjennomgås. Dette skjedde som følge av VGs avsløringer om at Statens vegvesen i alle disse årene hadde hemmeligholdt 1548 ulykkesrapporter som peker på årsaken til at liv går tapt på norske veier.

Hverken etterlatte, politi eller domstolen har fått tilgang til rapporten fra Ulykkesanalysegruppen (UAG). Samtidig ble minst 16 personer ble tiltalt for bildrap uten at rapporten tilfløt retten.

«Den praksis som VG har avdekket, kan vanskelig fortsette», slo riksadvokat Tor-Aksel Busch fast, og bestemte at UAG-rapportene skulle bli fast inventar i alle bildrapssaker fra nå av. 

Nå har politiet og statsadvokatene vurdert 202 bildrapssaker på nytt. I 46 av dem fantes det en skjult rapport som pekte på feil med veien.

Resultatet av gjennomgangen er at ingen av de 27 politidistriktene eller elleve statsadvokatene mener det er grunn til gjenopptagelse.

«Påtalemyndigheten i politiet har ikke gitt tilrådning om begjæring av gjenåpning i noen av sakene, og politiets anbefaling er fulgt av statsadvokaten i samtlige saker. Det vil si at ingen saker er oversendt riksadvokaten», skriver Riksadvokaten i et brev til Samferdselsdepartementet. 

– Vi har tillit til at det er blitt gjort en grundig og ordentlig gjennomgang hos statsadvokat og politi, sier Anders Blix Gundersen hos Riksadvokaten til VG.

Til tross for at det ikke begjæres gjenåpning, gjorde «grunnleggende rettssikkerhetshensyn det nødvendig å foreta den ressurskrevende gjennomgangen», heter det i brevet. Riksadvokaten mener dessuten vurderingene vil kunne forbedre politi- og påtalearbeidet i dødsulykker. (…)

- Brudd på vitneplikten (- At en sakkyndig gir en ufullstendig forklaring, kan føre til at saken blir gjenopptatt)

- Brudd på vitneplikten
vg.no 15.5.2014
KRISTISK: Advokat John Christian Elden reagerer kraftig på at Vegvesenets sakkyndigvitne unnlot å fortelle om UAG-rapporten i retten.

At en sakkyndig gir en ufullstendig forklaring, kan føre til at saken blir gjenopptatt, sier advokat John Christian Elden.

For fire uker siden ble en familiefar (54) dømt til fengsel for bildrap. I rettssaken vitnet en ekspert fra Statens vegvesen - uten å fortelle om den hemmeligholdte ulykkesrapporten.

Overingeniøren bekrefter overfor VG at han hadde lest ulykkesanalysegruppen (UAG) i Vegvesenet sin rapport før han vitnet under ed. Her kommer det frem at veiekspertene mente at en feil ved et gangfelt var en «stor medvirkende årsak til at ulykken skjedde». Dette kom aldri frem i retten, ifølge dommere og den tiltaltes forsvarer. (…)

(Anm: Mamma døde - fikk ikke se ulykkesrapporten (vg.no 16.5.2014).)

- Middelaldrende involvert i flere dødsulykker enn før

Middelaldrende involvert i flere dødsulykker enn før
vg.no 10.3.2014
Antall omkomne i trafikken i aldersgruppen mellom 45 og 70 år økte markant i fjor. Nå vil Statens vegvesen undersøke årsaken til den uventede økningen.
- Det at den eldste aldersgruppen, 70 år og oppover, og den yngste, fra 18 år og oppover, har vært overrepresentert i dødsulykker, har vært en trend i mange år. Det faktum at aldersgruppen mellom 45 og 70 år har hatt en markert økning i 2013, var litt mer uventet, sier avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Guro Ranes til NRK.

Ranes dybdeanalyserer alle dødsulykker i trafikken, og håper at disse analysene skal gi et svar på hvorfor flere middelaldrende mistet livet i fjor, melder NTB.

Siden 2005 har Vegvesenet analysert alle dødsulykker i trafikken.

187 personer mistet livet på norske veier i fjor, noe som var 42 flere enn året før. 34 av disse var mellom 16 og 24 år gamle. (...)

- Er BMW 10 ganger mer trafikkfarlig enn Toyota?

Disse bilmerkene er innblandet i flest ulykker
side3.no 14.7.2014
Hvordan ligger ditt bilmerke an? Se den komplette listen her.(...)

Bilen sier også noe om ulykkesrisikoen. Hvordan og hvorfor har det svenske forsikringsselskapet Folksam forsøkt å finne ut av, gjennom å granske 56.000 reelle ulykker i Sverige siden 2003.

De har studert hvor ofte en bilfører blir utsatt for en singelulykke. (...)

BMW er "verstingen"
På singelulykker er ett bilmerke klart oftere representert enn andre, nemlig BMW. Ifølge Folksam-studien er BMW-førere involvert i singelulykker mer enn ti ganger oftere enn Toyota-førere. (...)

- Er BMW 10 ganger mer trafikkfarlig enn Toyota?
(...) - Dette handler nok i stor grad om hvem som sitter bak rattet. (...)

Det gjenspeiler nok også personligheten, og dermed oppførselen på veien hos de kundene. (...)

Vårt valg av bilmerke er ikke tilfeldig. Det sier nemlig noe om hvem vi er. Om livsstil, sosialstatus, inntekt, familieforhold etc. Bilen er på mange måter et "speil" på hvem vi finner bak rattet. (...)

- Er du sint eller snill bak rattet? Bilmerket kan avsløre deg, viser fersk statistikk.

(Anm: Er du sint eller snill bak rattet? Bilmerket kan avsløre deg, viser fersk statistikk. Sjekk forskjellene her. FERSK KJØRESTATISTIKK: – Selv om kjørestatistikken er basert på et gjennomsnitt i befolkningen, mener vi at funnene er representative for hvordan nordmenn er bak rattet, sier Simen Berntsen Rudi, kommunikasjonssjef ved Sparebank 1 Forsikring. (…) Statistikken er basert på rundt 25.000 bilførere og 130 millioner kjørte kilometer. Det tilsvarer rundt 2,5 millioner timer bak rattet, og nesten 290 år med sammenhengende kjøring. – Disse dataene gir valid innsikt, sier Simen Berntsen Rudi, kommunikasjonssjef ved Sparebank 1 Forsikring. (aftenposten.no 16.11.2018).)

- Flere burde miste lappen

Flere burde miste lappen
dinside.no 28.3.2014
FYLLEKJØRING: Nå skal det ikke lenger bare fokuseres på alkoholen, men også medikamenter, varsler Finans Norge.

-Det er skremmende mange på veiene som aldri burde vært der. (...)

Samtidig er det krefter som jobber for at fyllekjørere på visse premisser fortsatt skal få beholde retten til å kjøre bil etter at de er tatt.

I perioden 2005 – 2012 var alkohol, narkotika, eller medikamenter medvirkende i så mye som 22 prosent av dødsulykkene i trafikken, viser en rapport fra Statens vegvesen. I en ellers fallende trend på antall drepte i trafikken, fikk vi en økning i igjen i fjor. Fjorårets 187 trafikkdrepte var en økning på 43 drepte mot året før. (...)

- Bonustap på bilforsikring

Styr unna kasko
dinepenger.no 18.4.2012
Det kan ta over 10 år før bonusnedrykket er «nedbetalt» etter å ha brukt bilforsikringen.

Det koster gjerne 20.000 kroner i bonustap og egenandel å bruke bilforsikringen. (...)

Har du enda lavere bonus, for eksempel 0 prosent, blir det så rådyrt å bruke kaskoen at kaskoforsikringen nærmest er penger ut av bilvinduet. (...)

(Anm: Bonus kalkulator (dinside.no (23.6.2012).)

Bonustap på bil svindyrt: Styr unna kasko
vg.no 18.4.2012
(...) For de aller fleste koster det 10.000-50.000 kroner å la kaskoen dekke en skade på bilen. Jo lavere bonustrinn du er på, desto dyrere blir det å la forsikringen dekke skaden. (...)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Bilen skades hvert fjerde år

Bilen skades hvert fjerde år
tv2.no 8.3.2014
Kan du gjette hvem som er verstingene her?

Av forsikringsselskapenes 1,6 millioner skadesaker i 2013, utgjør skader på personbil hele 44 prosent av samtlige registrerte skader. Og i gjennomsnitt går det ikke langt mellom hver gang en bil skades

Å kjøre bil har alltid hatt et element av risikosport over seg. Enten det er du selv som forårsaker skader og ulykker – eller du er offer for andres feiltrinn.

Det merkes ikke minst på forsikringspremien. Det er dyrt å eie bil – og det blir fort mye dyrere når uhellet er ute.

Av forsikringsselskapenes 1,6 millioner skadesaker i 2013, utgjorde skader på personbil hele 44 prosent av samtlige registrerte skader. (...)

(Anm: Stem cells that prevent birth defect also repair facial injury. (...) Scientists discover craniofacial stem cells key in skull development, facial bone repair. Researchers have pinpointed a primary cause of a rare skull disorder in infants, and the discovery could help wounded soldiers, car-wreck victims and other patients recover from disfiguring facial injuries. (medicalnewstoday.com 28.4.2015).)

- Pangfarver på cyklister kan forhindre færdselsuheld

Pangfarver på cyklister kan forhindre færdselsuheld
politiken.dk 13.5.2014
Skriggul jakke har halveret antallet af påkørte cyklister i forsøg, men Cyklistforbundet er skeptisk.

Det er ikke lige meget, hvilken farve jakke man har på, når man begiver sig ud på en cykeltur.

Det er konklusionen på en nyt forskningsprojekt, som trafikforskere fra Aalborg Universitet har lavet i samarbejde med Trygfonden.

Her har 3400 cyklister i et år kørt med en skriggul jakke med reflekser, mens lige så mange har kørt i almindeligt overtøj. Cyklisterne har selv indrapporteret, når de har været involveret i uheld, og resultaterne er iøjnefaldende. (...)

- Så mye koster det egentlig å ha bil

Så mye koster det egentlig å ha bil
nettavisen.no 12.9.2013
Det er lett å henge seg opp i bensinprisen, men den utgjør en svært liten del av totalprisen av å ha bil. (Montasje )

Prisen du betaler på bensinstasjonen er bare småpenger!

Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) utarbeider hvert år en rapport som beregner den faktiske totale kostnaden av å kjøpe og bruke en ny bil. (...)

Norske avgifter favoriserer de små bilene ganske klart, og med utgangspunkt i en kjørelengde på 15.000 kilometer i året vil en bensinbil i denne klassen koste deg like over 58.000 kroner - noe som gir en kilometerpris på 3,89 kroner. Småbiler er ifølge OFV den bilklassen som i år har økt i totale kostnader, mens de større bilene faktisk har blitt billigere.

Dobler du kjørelengden øker totalprisen til 92.000 kroner - noe som gir en kilometerpris på 3,07 kroner. (...)

Kompakt, nypris 253.000 kroner - Eks: VW Polo eller Ford Focus

Ifølge OFV koster en bil i denne prisklassen deg 75.022 kroner om du kjøre 15.000 kilometer i året - altså nøyaktig 5 kroner per kilometer.

Dobler du kjørelengden er du oppe i 114.544 kroner, med en kilometerpris på 3,82 kroner. (...)

Så mye koster bilen deg - hver dag
bt.no 5.6.2012
Kostnadene ved å ha bil fyker i været, og øker mer enn prisstigningen her i landet. Det lønner seg fortsatt å kjøre dieselbil.

Nye beregninger viser at det koster deg rundt 300 kroner hver eneste dag å eie og kjøre en helt alminnelig familiebil.

Har du en ny bil til 370.000 kroner, så koster den deg snaue 90.000 kroner i året, eller 262 kroner for dagen, viser utregninger fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

Den samme bilen, enten det er en Volkswagen Passat, Toyota Avensis eller Peugeot 508, koster vel drøye syv kroner kilometeren å kjøre. Det betyr i praksis at en tur med privatbilen fra Bergen til Voss koster deg 721 kroner – én vei.

De faktiske kostnadene er i mange tilfeller dobbelt så høye som det de fleste får i kjøregodtgjørelse. (...)

(Anm: Fem til ti prosent verdifall på dieselbiler. Dieselbilene er tunge å få solgt på bruktmarkedet. (dn.no 16.1.2017).)

- Halvparten køyrer framleis på diesel.

(Anm: Halvparten køyrer framleis på diesel (ssb.no 1.8.2017).)

(Anm: 100.000 dør årligt: Dieselbilers udstødning dræber langt flere end troet. Dieselbiler forurener meget mere end antaget, og de giftige udstødningsgasser slår titusinder af mennesker ihjel om året, viser nyt studie. Danske forskere er ikke overraskede. (…) Snyd som i Volkswagen-skandalen bærer en del af skylden. (videnskab.dk 15.5.2017).)

(Anm: Bensinbiler kan være verre enn dieselbiler. Bensinbilene får stryk i en utslippsstest utført av TØI. En dieselbil var den eneste som bestod en av nitrogenoksid-testene. Tirsdag ble dieselbilforbudet i Oslo innført med begrunnelse i at dieselbilene har de største utslippene av nitrogenoksid (NOx). Men en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), viser at utslippene fra enkelte nye bensinbiler ligger opptil 6 ganger for høyt i forhold til NOx-kravene fra myndighetene. (...) Mens det er NOx som får oppmerksomheten nå, er det svevestøvpartikler som tradisjonelt har blitt sett på som farligst. Svevestøv får skylda for 185 dødsfall hvert år bare i Oslo. (nrk.no 18.1.2017).)

(Anm: Avslører hvor få som faktisk dør av dieselbil-utslipp i Norge. En ny studie viser at utslipp fra dieseldrevne kjøretøy - med unntak av tunge dieselkjøretøy - forårsaker 10.000 for tidlige dødsfall i Europa hvert år. Studien er utført av International Institute for Applied Systems Analysis (IASA) i Østerrike, Meteorologisk Institutt og Space, Earth & Environment Department i Sverige. (…) - Seks dør for tidlig av NOx (…) - Hvis man hadde fjernet alle dieselbilene på norske veier, ville det ha forlenget seks menneskeliv i året. Hvis dieselbilene hadde fulgt de pålagte reglene for NOx-utslipp, ville det ha forlenget tre menneskeliv i året, sier forskningsleder ved Meteorologisk Institutt, Jan Eiof Jonson, til Nettavisen. - Kan man si at studien viser at dieselbiler forårsaker seks for tidlige dødsfall i året i Norge? - Ja, det kan man. (nettavisen.no 19.9.2017).)

(Anm: Tall i vognkortet avgjør bilens verdifall. Euro 6-godkjennelsen avgjør om dieselbilen rammes av kjøreforbud i byene. Derfor vil den påvirke verdifallet for dieselbiler. (nettavisen 12.9.2015).)

(Anm: Leder. VW-jukset er et enormt tillitsbrudd. (…) Bilindustrien motarbeider ifølge Veidirektoratet mer realistiske tester fordi den påføres nye kostnader, men har må veitrafikkmyndighetene tvinge gjennom endringer. (aftenposten.no 28.9.2015).)

(Anm: Vegdirektoratet: – Tyskland har ansvar for å rette opp.  (…) Vegdirektoratet mener det er Tyskland som må utføre arbeidet. Vil ikke gjennomføre tester i Norge. Erik Sætre i Vegdirektoratet sier de ikke kommer til å utføre tester eller kontroller av norske biler selv, og plasserer ansvaret i Tysklands hender. (e24.no 28.9.2015).)

- Vid sjätte uppladdningen hade Bosch och Banner endast förlorat 13 respektive 15 procent av sin kapacitet, medan Biltema förlorat hela 57 procent, Varta 45 procent och Global 41 procent

Billiga bilbatterier har sämre hållbarhet
testfakta.se 6.12.2013
Fulladdade och nya är alla batterier bra. Det är efter en tids användning som skillnaderna i kvalitet blir tydliga, visar Testfaktas laboratorietest av åtta olika startbatterier. (...)

– Alla batterier är jättebra när de är nyinköpta. Däremot förlorar de billigare batterierna i testet anmärkningsvärt mycket i kapacitet och prestanda efter en tids användning, säger Viktor Ekermo på ETC Battery and FuelCells Sweden AB som utfört testet.

Ett bilbatteri ska helst hålla några år innan du behöver byta det. För att testa livslängden laddade laboratoriet ur och upp batterierna sex gånger. Kapaciteten mättes efter första, tredje och sjätte uppladdningen. Vid sjätte uppladdningen hade Bosch och Banner endast förlorat 13 respektive 15 procent av sin kapacitet, medan Biltema förlorat hela 57 procent, Varta 45 procent och Global 41 procent. (...)

- Flash for cash

Ny type forsikringssvindel
dinside.no 15.9.2013
Bilister advares mot en ny type utspekulert forsikringssvindel. "Flash for cash" finnes nå også i Norge.

Ifølge BBC advares britiske bilister mot en ny type forsikringssvindel kalt "flash for cash", eller blink for penger.

Dette er en svindeltype man også finner i Norge.

Svindlerne bruker andre bilister til å få penger ut av forsikringsselskapene. Lureriet foregår ved at svindlerne stopper i et kryss, og blinker til møtende bilister for å slippe dem frem. Deretter krasjer de rett inn i samme bilen, før de ender opp med å kreve erstatning for en rekke forhold tilknyttet ulykken.

Det som i første omgang kan se ut som en hyggelig gest fra en medtrafikant, viser seg altså å være utspekulert forsikringssvindel. (...)

- Så lite tid sparer du på råkjøring

HAR DU OFTE DÅRLIG TID, BØR DU LESE DETTE
side3.no 22.9.2013
LITE Å HENTE: Å gi gass når du har dårlig tid er det lite å spare på per mil, skal vi tro NAFs beregninger. Gevinsten sitter som oftest i hodet.

Så lite tid sparer du på råkjøring. (...)

LITE Å SPARE
NAF har nemlig kikket på tidsbesparelsen per mil, og mange vil nok bli sjokkert over de harde fakta.

Øker du farten fra 80 kilometer i timen til 90 kilometer i timen sparer du faktisk bare 50 sekunder per mil. Øker du farten til 110 kilometer er tiden spart to minutter og tre sekunder per mil.

Om du legger til at regnestykker er basert på at du klarer å holde økningen jevnt over milen, noe de fleste ikke klarer, er nok den reelle besparelsen per mil mye mindre enn tabellen under viser. (...)

- Teknologi i bil kan føre til ulykker

Sms er farligere end mobilsnak
jyllands-posten.dk 2.1.2014
Der er ikke den store forskel på ulykkesrisikoen ved brug af håndholdt og håndfri mobil, viser amerikansk forskning. Det er det at lede efter telefonen, at finde et nummer og at kigge på telefonen, der skaber farlige situationer.

Sms'er du under kørslen? Så lever du livet farligst, fastslår amerikanske forskere, som samtidig frikender brug af håndfrie mobiler.

Bilister, der skriver og sender sms'er under kørslen, leder efter telefonnumre eller rager rundt i kabinen efter en ringende telefon, lever uden sammenligning livet farligst.

Det fastslår amerikanske forskere i en undersøgelse, der også generelt frikender håndfrie mobiltelefoner for at udgøre en trussel mod kørselssikkerheden.
Forskerholdet fra Virginia Tech Transportation Institute (VTTI) undersøgte i 2011 over en måned adfærden hos 204 amerikanske bilister, som fik monteret et kamera i kabinen. (...)

Fire av ti innrømmer å ha skapt trafikkfare ved mobilbruk
nrk.no 13.10.2013
Fire av ti bilførere sier i en undersøkelse i år at de har opplevd at egen bruk av mobiltelefon har skapt farlige trafikksituasjoner. (...)

Teknologi i bil kan føre til ulykker
nrk.no 3.10.2013
Nye avanserte funksjonar i bilen kan distrahere føraren og føre til ulykker, fryktar trafikkforskarar.

–Ikkje prøv ut funksjonar du ikkje er kjent med mens bilen er i bevegelse, rår NAF.

Australske bilforskarar har berekna at dei neste 5 åra vil om lag 900 menneske miste livet eller bli skadd i bilulykker berre i staten Victoria på grunn av teknologiske distraksjonar. Victoria har om lag like mange innbyggarar som Noreg. (...)

- Kongen på dashbordet

TOMTOM GO 6000 - Kongen på dashbordet
klikk.no 22.9.2013
Stort større, enklere og smartere blir det ikke. Men den har en liten ulempe.

Toppmodellen TomTom Go 6000 kom dampende fersk rett fra fabrikken i august, med noen nye og tidsriktige funksjoner på plass – i tillegg til oppgraderte og kjente funksjoner. Nå har vi fått logget over 100 mil i ulike biler, nesten uten skuffelser. Men først kan vi ta med at når det kommer til navigeringsenheter i personbil, er det stort sett bare Garmin og TomTom som holder koken for oss vanlige forbrukere med enkle navigeringsbehov, uten integrert navigering i bilen fra før.

De mindre produsentene av fysiske navigeringsenheter har for det meste bukket under i takt med utbredelsen av smarttelefonbruken og tilhørende apper. (...)

(Anm: New Garmin GPS Device Adds Dash Cam, The nüviCam LMTHD features a built-in dash camera and advanced alerts to help you stay safe on the road. Safety Alerts (pcmag.com 24.4.2015).) (buy.garmin.com) (vívofit)

- Dashbord-kameraer (dashcam)

Åtte dashbord-kameraer testet
dinside.no 19.11.2013
Youtube renner nesten over av filmklipp fra bilulykker og naturfenomener, og nå er kameraene på full fart inn i Norge. Men hvilket skal du kjøpe? Det får du svaret på her. (...)

Testvinneren! (...) DOD LS430W (...)

(Anm: TEST: DOD LS460W - Vinneren i vår store test av dashbordkameraer har kommet i ny versjon. Holder den stilllingen? (dinside.no 31.1.2015).)

Denne dingsen kan spare deg for mange tusenlapper
dagbladet.no 28.8.2013
Billig og bra dashcam. (...)

PARKERINGSVAKT: Kameraet fungerer også som en slags parkeringsvakt, og starter opptaket ved den minste lyd i bilen - som ved for eksempel pårygging. (...)

Nå er imidlertid dette med små solide kameraer ikke noe nytt fenomen, de siste årene har vi nærmest blitt oversvømt av såkalte actionkameraer, med for eksempel GoPro, Contour og nå også Garmin som ivrige leverandører av denne typen hardware.

Felles er gjerne at de tar video opp på en minnebrikke, via en god vidvinkellinse med autofokus. Men de er ikke alltid lette å bruke i bilen. (...)

– I utgangspunktet er det den som kjører på bakfra som er ansvarlig

Kvinnen skjelte ut mann etter påkjørsel – ble felt av denne videoen
tv2nyhetene.no 5.2.2015

Ingen av de to sjåførene mente de var skyld i ulykken. Til slutt fikk kvinnen som bremset opp skylden.

Mannen var på vei østover fra Norheimsund i Hordaland på Fylkesvei 7 da ulykken skjedde.

Han ligger like bak en kvinnelig bilfører. Like etter en sidevei skjer det.

Uten forvarsel bråbremser bilen foran og mannen kjører i den kvinnelige bilisten bakfra.

– I utgangspunktet er det den som kjører på bakfra som er ansvarlig, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende forsikring til TV 2. (…)

Video oftere bevis
Hun sier at dashbordvideoen har vært helt avgjørende for at Frende og kunden har kunnet bevise at det var bilen foran som var årsaken til ulykken.

Forsikringsbransjen opplever en økning i dashbordvideoer og andre videoer.

– Vi ser det stadig oftere som vedlegg til skademeldinger. Videoer gir et godt bilde av hva som skjer der og da, sier hun. (…)

- Her er p-bøtene du ikke bør betale

Her er p-bøtene du ikke bør betale
dagbladet.no 25.8.2013
GIR RÅD: Tidligere parkeringsvakt Mattias Tholander har fått annullert mange parkeringsbøter han fikk etter at han sluttet. (...)

Hver 10. er feil
- Jeg vil anslå at det er feil i 10 prosent av kontrollavgift. Men det er neppe flere enn en av hundre som setter seg inn i reglene selv etter at de har en gul remse under vindusviskeren. Nordmenn har lettere enn svensker for bare å betale slike regninger på noen hundrelapper for å slippe mer bry, sier Mattias Thollander til Dagbladet.

Han anbefaler alle som bare tror, men ikke vet om å sjekke reglene for private parkeringsplasser på nettadressen parkeringsklagenemnda.no.

Og her de vanligste feilene som parkeringsvaktene «dytter på» godtroende bilførere: (...)

SKILTING:
Det skal stå på hovedskiltet ved inngangen til den private parkeringsplassen hva som er prisen på en kontrollavgift hvis du bryter reglene på plassen. Hvis du får bot, send bilde av skiltet uten pris.

MERKING:
Du skal ikke godta bot for parkering utenfor oppstreket felt dersom hjulene har fysisk kontakt med streken eller om bakenden på for eksempel en campingbil dekker over streken. Det er hjulene som teller. (...)

(Anm: Parkerte ved kjøpesenter, fikk bot for å gå annet sted (…) – Når hensikten med kameraovervåkingen er å gi kundene trygghet for tyveri og hærverk, er det en utglidning å bruke bildene i en diskusjon om vedkommende har brutt parkeringsreglene, sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til Stavanger Aftenblad. (vg.no 13.4.2015).)

- Oslos egne parkeringsvakter skrev ut tusenvis av udokumenterte bøter. Nå har fire mistet jobben, og en hel avdeling er omorganisert. I flere år skrev kommunale parkeringsvakter i Oslo ut tusenvis av udokumenterte, til dels fiktive bøter.

(Anm: Oslos egne parkeringsvakter skrev ut tusenvis av udokumenterte bøter. Nå har fire mistet jobben, og en hel avdeling er omorganisert. I flere år skrev kommunale parkeringsvakter i Oslo ut tusenvis av udokumenterte, til dels fiktive bøter. Biler som tilhører romfolk, var gjengangere på listen. (…) I ett og et halvt år er granskningsrapporten blitt hemmeligholdt, skriver Vårt Oslo, som først omtalte saken. Ernst & Young har avdekket de mener er direkte lovbrudd, og en lang rekke andre kritikkverdige forhold. Rapporten forteller at betjentene fra Oslo kommune fokuserte på utenlandsregistrerte biler. En analyse av bøteregisteret viser at 3478 bøter ble skrevet ut uten tilstrekkelig billeddokumentasjon, alt i løpet av syv og en halv måned i 2016. Det er også avslørt at det ble skrevet ut bøter til biler som slett ikke sto ulovlig parkert – og som i mange tilfeller ikke befant seg i området der boten ble skrevet ut. (aftenposten.no 7.6.2018).)

- Mange biler er ikke varme nok (- Nordisk spesifikasjon)

Bruktimport Nissan Leaf: Mange kjøper bil som mangler viktig vinter-utstyr
tv2nyhetene.no 30.11.2013
Her er det viktig å vite forskjellen på norsksolgt og bruktimportert bil. (...)

Biler som leveres til de nordiske landene har i mange tilfeller hatt såkalte "vinterpakker", de har vært spesielt tilpasset vårt klima med kalde vintre. Slike ting kan jo være ekstra viktig på en elbil, og her er det altså forskjeller, forteller Benny. (...)

Nordisk spesifikasjon
Informasjonssjef Marina Maneas Bakkum hos den norske Nissan-importøren bekrefter at norsksolgte Leaf kommer med såkalt nordisk spesifikasjon.

– Viktigst her er nok at våre biler har batterivarmepakke. Det er en varmepakke som slår inn dersom utetemperaturen når under et visst nivå. Det er viktig for å ivareta batteriet.

– Dessuten har bilene varme i ratt, forseter og bakseter. Dessuten oppvarmede vindusspylere og oppvarmede sidespeil, forteller Maneas Bakkum. (...)

(Anm: Fikk hevet kjøp av bil uten vinterpakke (aftenbladet.no 19.9.2011).)

- Bilkjøper: Selger «glemte» å fortelle om noe veldig viktig. - Kvalifiserer til heving av kjøpet, mener Broom-Benny.

(Anm: Bilkjøper: Selger «glemte» å fortelle om noe veldig viktig. - Kvalifiserer til heving av kjøpet, mener Broom-Benny. (…) Hei Benny. Tidligere i år kjøpte jeg meg en Hyundai Ioniq EV hos en ikke-merkeforhandler i Oslo. Den var helt fin frem til jeg hadde bilen på min første service. Da finner jeg ut at bilen er bruktimportert fra Tyskland, mangler varmepumpe, isolasjon rundt batteriet og andre ting som i følge forhandleren Mobile og Hyundai er standard på norske biler. (nettavisen.no 20.11.2018).)

- Gikk i bruktimportfella – kjøpte totalvrak

(Anm: Torbjørn gikk i bruktimportfella – kjøpte totalvrak. (…) Torbjørn Hocheim, fra Kopervik i Karmøy kommune i Rogaland, fikk seg en overraskelse etter at han kjøpte sin Mitsubishi Outlander PHEV via en bruktbilselger i Vågå. Bruktimport: Her er fallgruvene (tv2.no 2.8.2017).)

(Anm: Slik leser du bilannonsene før du kjøper bruktbil! Følger du disse rådene kan du spare mye penger og masse frustrasjon. (dinside.no 3.6.2015).)

Mange biler er ikke varme nok
vg.no 9.9.2012
KALDE DAGER: Biler som selges i Norden er bedre varmeutstyrt, men hvor godt de er utstyrt kan varierer fra modell til modell.

(VG Nett) Flere både nye og bruktimporterte dieselbiler får ikke opp dampen vinterstid. - De blir rett og slett ikke varme nok i kupeen, sier teknisk konsulent i NAF, Dag Edvardsen. (...)

- Nå har det ikke vært så grisekaldt så langt i vinter, men det er garantert noen som vil slite med å få skikkelig varme i bilen når den strengeste vinterkulda setter inn, sier Edvardsen.

Tidligere i år kom det frem at politiet sliter med å holde føttene varme i Volkswagen Passat-politibiler med dieselmotor. Disse er levert uten tilleggsvarmer.

En dieselvarmer eller tilleggsvarmer er en liten varmeovn montert under panseret og som går på diesel og bruker ørlite strøm. Den varmer opp kjølevannet i bilen slik at man får varme i kupeen. (...)

Nordisk pakke
Alle biler som selges nye i Norge er utstyrt med såkalte nordiske pakker. Disse kan variere fra bilprodusent til bilprodusent. (...)

Mer effekt
Informasjonssjef i Toyota Espen Olsen opplyser at de har en rekke spesifikasjoner i sin «Cold Area-pakke».

- Det kan variere litt mellom modellene, men generelt har Toyota som selges i Norge følgende utstyr, opplyser informasjonssjef Espen Olsen i Toyota.

** Mer effekt i varmeapparat. Fordyrer med cirka 500 kroner.
** Dieselvarmer (enten brenner eller andre typer) på dieselbilene. Fordyrer bilen med cirka 4000-8000 kroner.
** Kraftigere dynamo for lading av batteri. Fordyrer med cirka 500 kroner.
** Høyere ampere på batteriet. Fordyrer med cirka 300 kroner.
** Kraftigere startmotor. Fordyrer med cirka 500 kroner.
** Eksosvarmegjenvinner på hybrider (henter varme fra eksosgassene og sender til motor). Fordyrer med cirka 2500 kroner.
** Varmetråder under vindusviskere. Fordyrer med cirka 1600 kroner.
** Varme i speil. Fordyrer med cirka 500 kroner.
** Varmeseter. Fordyrer med cirka 1500 kroner. (...)

(Anm: Fikk hevet kjøp av bil uten vinterpakke (aftenbladet.no 19.9.2011).)

- Bilkjøp i høyesterett: Kjøpte nybil, fikk bruktbil

Bilkjøp i høyesterett: Kjøpte nybil, fikk bruktbil
dinside.no 19.3.2015
Bilen er ny, fortalte selger. Bilen er brukt, mente kjøper. Slikt blir det bråk av.  

Sandvika Bil AS solgte i november 2012 en Citroën C-Zero elbil til en kunde. Bilen ble fremstilt som ny, men importert fra Tyskland. (...)

I kontrakten mellom partene stod det at bilen hadde rullet 160 kilometer, men da den ble overlevert kjøperen viste kilometertelleren at bilen hadde gått 897 kilometer. (…) Dagen etter fikk han også vognkortet, som viste at bilen hadde vært registrert i Tyskland i fem måneder før den kom til Norge. (…)

HARDTSLÅENDE: Dommen viste ingen nåde, og selger måtte ta bilen tilbake, i tillegg til å betale saksomkostninger på over en halv million kroner. (…)

- Nå blir det lettere å klage på bruktbil (- Har bilen din en feil som aldri forsvinner?)

Har bilen din en feil som aldri forsvinner?
hegnar.no 14.9.2013
Bruktbilforhandler fortviler over kunder som kommer tilbake med feil som "aldri har blitt reparert skikkelig". Nå har Høyesterett uttalt seg i saken. (...)

NY DOM I HØYESTERETT:
Nå blir det lettere å klage på bruktbil
nrk.no 14.6.2013
NAF og Bilbransjeforbundet er uenige om hvorvidt dommen i Høyesterett er en seier for forbrukerne eller ikke.

Kan du reklamere for mislykkede reparasjoner selv om reklamasjonsfristen er utløpt? Ja, mener Høyesterett i en dom som kan få stor betydning for norske forbrukere. Men bilbransjen frykter dyrere bruktbiler. (...)

– Hvis man kjøper en gjenstand som ikke er som den skal være i henhold til det som er avtalt, følger det av denne dommen at mangelen skal utbedres fagmessig. Høyesterett er enig med oss i at det ikke er et urimelig krav. Kjøperen må kunne forvente at det blir gjort ordentlig arbeid, uavhengig av den opprinnelige reklamasjonsfristen, sier Riege. (...)

- Undersøkelse i Sverige avslører: Vanlig med verksted-fusk

Undersøkelse i Sverige avslører: Vanlig med verksted-fusk
vg.no 15.5.2013
(VG Nett) Blindtesten av fem uavhengige bilverksteder i Sverige avslørte at alle fem ikke utførte service i henhold til kravene.

Det er den svenske bileierorganisasjonen Motormännen (M) som har gransket servicerutinene på fem ikke-merkeverksteder som tilhører velkjente servicekjeder.

Ingen av verkstedene fulgte bilprodusentenes anvisninger for hvordan servicen skal utføres for at garantien skal gjelde.

- Det er veldig alvorlig at verkstedene fusker med servicen. Det virker systematisk, og det er på grensen til bedrageri. Kundene stoler på verkstedet og de fleste har ikke mulighet til å kontrollere dette selv, sier tekniker i M, Milos Kosijer. (...)

Men - for at fabrikkgarantien skal gjelde er du som bileier helt avhengig av at de frie verkstedene utfører service slik bilprodusentene har foreskrevet - og det til punkt og prikke. (...)

Stig Morten Nilsen, administrerende direktør i Norges Bilbransjeforbund (NBF), organiserer 1200 verksteder og bilforhandlere, sier det er viktig å velge verksted som har riktig kompetanse, enten det er et autorisert merkeverksted eller et frittstående. (...)

(Anm: Vanlig med juks på svenske bilverksteder (dn.no 25.7.2014).)

- Vegvesenet: – Over 500 verksteder er ulovlige. En rekke norske verksteder mangler godkjenning fra Statens vegvesen. (- Svært ofte er det også snakk om svart betaling, sosial dumping og alvorlig mangelfulle reparasjoner.)

(Anm: Vegvesenet: – Over 500 verksteder er ulovlige. En rekke norske verksteder mangler godkjenning fra Statens vegvesen. – Verksteder med åpenbar mangel på kompetanse og utstyr, sier lederen i krimseksjonen. (…) Svært ofte er det også snakk om svart betaling, sosial dumping og alvorlig mangelfulle reparasjoner. Etter en nedslående, landsdekkende kontroll i fjor, har de nå intensivert jakten på disse verkstedene. (…) Ifølge Bilbransjeforeningen utgjør svart verkstedarbeid rundt 3 milliarder kroner i året. Les også: Ti av tolv verksteder anmeldt for ulovlig drift (nrk.no 26.11.2017).)

(Anm: Slik finner du bilens virkelige årsmodell. - Det kan bety flere tusen kroner i differanse. (…) OVERSIKTEN: Tabellen gir en komplett oversikt på hvilken årsmodell en bil er basert på tiende sifferet / bokstaven i chassisnummeret. (nettavisen.no 2.1.2017).)

(Anm: Enorme forskjeller på tilstandsrapport på samme bil. Da vi ba om tilstandsrapport fra fem bilverksteder, var det bare to som klarte jobben. VERKSTEDTEST: Bruktbilen har gått over 400.000 kilometer. Den er tilsynelatende i grei stand, men feilene er mange om man sjekker. Det er det imidlertid ikke sikkert at verkstedene greier å finne ut av. (dinside.no 11.2.2016).)

(Anm: Geirs bil trolig jukset med: Menneskelig svikt, sier bilforhandleren. Da Geir Andreassen kjøpte bruktbil for to år siden, var kilometerstanden stilt tilbake 40.000 kilometer. Han er en av flere som nå har oppdaget kilometerjuks gjennom en ny tjeneste som viser bilers historikk. (nrk.no 27.2.2016).)

- Bilservice i Sverige kan være momsfelle

Bilservice i Sverige kan være momsfelle
dinepenger.no 29.3.2014
Mange nordmenn har oppdaget at de kan spare tusenlapper på å ta bilservice i Sverige. Men vær obs på at du risikerer ekstraregning fra Tollvesenet. (...)

Kort sagt er det slik at dersom du har vært ute av landet i mindre enn 24 timer, kan servicen eller reparasjonen koste inntil 3000 kroner. Har Sverige-oppholdet ditt hatt varighet på over ett døgn, er verdigrensen 6000. Les mer i faktaboksen om momsregler. (...)

- Risikerer anmeldelse. Det er ingen statistikk på hvor mange som kjører på grønt gjennom tollen, selv om de har fått utført service på bilen i Sverige. Men det generelle inntrykket er at flere er interessert i å følge momsreglene, sier kontorsjef ved Svinesund tollkontor, Wenche Fredriksen.

- Det lønner seg å gjøre dette riktig. Dersom du blir tatt i kontroll, mister du muligheten til å betale momsen. Du må da betale forenklet forelegg ut fra hvor mye du har betalt for bilservicen. Har du betalt mer enn 10.000 kroner for servicen, går saken til anmeldelse og du vil få bot fra politiet, forklarer Fredriksen. (...)

- Fikk påvist bremsefeil - men bremsene var helt fine

Fikk påvist bremsefeil - men bremsene var helt fine
op.no 14.9.2013
(...) – Man tror jo at et merkeverksted vet hva de driver med. Da jeg fikk beskjed om at alt av bremseskiver og bremseklosser måtte byttes og at det ville koste meg 7.500 kroner, syns jeg det var noe underlig, sier Tarberg. (...)

– Vi kan overhodet ikke se at verkstedet har hjemmel til å gi mangellapp og kreve bytting av disse bremsene. Vi finner maks tre prosent avvik, og mangellapp kan gis dersom det er over 30 prosent avvik, sier Einar Thorsen, senterleder for NAF i Larvik. (...)

– Vi har stikkprøvekontroller og vanlig tilsyn. Dersom det avdekkes feil ved verkstedet kan vi gi dem en advarsel. Ved gjentatte feil kan verkstedet miste sin tillatelse til å drive med EU-kontroller, sier Holt, som jobber for Statens vegvesen med tilsyn av verksteder i Vestfold. (...)

(Anm: Derfor kan elbilenes bremser svikte. Ruster fortere, men hvordan du kjører kan ha noe av skylda. (…)  Ved å bruke bremsecaliperfett kan du forebygge rust og ødeleggelse av bremsene dine, men pass på at smørefettet har god festeevne og har toleranse for høye temperaturer. (…) Bremser som er ødelagt av rust må i verste fall byttes. Dette kan koste opptil 8.000 kroner å få byttet. (dinside.no 7.1.2016).)

(Anm: Rustsjokk på nye biler, DRAMMEN (NRK): Flere nye biler ruller ut på norske veier med rust. Allerede før de har fått skiltene på, kan flere biler ha rust på både forstilling og bakstilling. – Se på denne bolten her? Den er ferdig rustet og går rett opp i karosseriet. Denne bilen har aldri før vært på veien, forteller Ove Johnsen som er importør av et antirustmiddel. (…) At helt nye biler ruster er ikke noe nytt for ham. (nrk.no 21.11.2016).)

(Anm: Enorme forskjeller på tilstandsrapport på samme bil. Da vi ba om tilstandsrapport fra fem bilverksteder, var det bare to som klarte jobben. VERKSTEDTEST: Bruktbilen har gått over 400.000 kilometer. Den er tilsynelatende i grei stand, men feilene er mange om man sjekker. Det er det imidlertid ikke sikkert at verkstedene greier å finne ut av. (dinside.no 11.2.2016).)

- De godkjenner biler – uten å kontrollere dem

De godkjenner biler – uten å kontrollere dem
tv2.no 24.1.2014
Kvaliteten på bilparken er bedre i dag, sammenliknet med de første årene med disse kontrollene, sier Ole Onshuus, senterleder ved NAF-senteret i Tromsø. Han har EU-kontrollert biler siden 2008.

Verksteder tatt for ren juks med EU-kontroller.

– Det verste jeg har sett, er bileieren som kjørte rundt i en bil uten bremsevæske. Bilen ble kun bremset ved bruk av håndbrekket, forteller NAF-konsulent Kent Samuelsen.

I fjor mistet 15 verksteder i nord sin godkjenning for å utføre EU-kontroller. Enkelte ble tatt i juks.

– Vi har to-tre eksempler på at det er innmeldt kontroller som vi med sikkerhet kan si ikke har vært gjennomført. Som er direkte juks. Da er det umiddelbart tilbakekall av godkjenningen som kontrollorgan, i første omgang for seks måneder, opplyser Tor Åge Ballovarre, leder for tilsynsseksjonen i Statens vegvesen, region nord til Nordlys. (...)

- EU-kontroll: Titusener får kjøreforbud hver måned.

(Anm: EU-kontroll: Titusener får kjøreforbud hver måned. Personbiler med en maksimal tillatt totalvekt på inntil 7500 kilo må ha godkjent EU-kontroll innen fire år etter dato for førstegangsregistrering. Deretter skal bilene inn til EU-kontroll senest hvert andre år. (nettavisen.no 9.7.2019).)

(Anm: Enorme forskjeller på tilstandsrapport på samme bil. Da vi ba om tilstandsrapport fra fem bilverksteder, var det bare to som klarte jobben. VERKSTEDTEST: Bruktbilen har gått over 400.000 kilometer. Den er tilsynelatende i grei stand, men feilene er mange om man sjekker. Det er det imidlertid ikke sikkert at verkstedene greier å finne ut av. (dinside.no 11.2.2016).)

– Hårreisende ulikt resultat

– Hårreisende ulikt resultat
finnmarkdagblad.no 27.1.2014
Roy Mathisen fra Breivikbotn reagerer på EU-kontrollen utført av Hauans AS i Hammerfest. Den viste mange feil mens NAFs kontroll viste ingen.

Verksted fant 7 feil på bilen til Roy Mathisen. Gjett hvor mange NAF fant. (...)

Slik klager man
De som vil klage på en EU-kontroll må gjøre det skriftlig til Statens vegvesen. Dette må gjøres innen kort tid, ellers blir det vanskelig å vurdere med tanke på at noen av feilene kan utbedres i mellomtiden.

– Er det åpenbare feil som rustskader, slitedeler på styret, og andre skader som utvikler seg over tid, er det fullt mulig å kontrollere det. Henstillingen til folk er at de kommer til oss så fort som mulig, Tor Åge Ballovarre.

I det kommende året skal Statens vegvesen gå tettere på bransjen.

– I år blir stikkprøvekontroller et klart prioritert område. Da blir det både meldte og uanmeldte stikkprøver. (...)

(Anm: Rustsjokk på nye biler, DRAMMEN (NRK): Flere nye biler ruller ut på norske veier med rust. Allerede før de har fått skiltene på, kan flere biler ha rust på både forstilling og bakstilling. – Se på denne bolten her? Den er ferdig rustet og går rett opp i karosseriet. Denne bilen har aldri før vært på veien, forteller Ove Johnsen som er importør av et antirustmiddel. (…) At helt nye biler ruster er ikke noe nytt for ham. (nrk.no 21.11.2016).)

- Varsellampene du må stoppe for (- varsellysene du bør kunne)

Varsellysene du bør kunne
aftenposten.no 3.1.2013
LYSER: Når disse lampene (røde piler) indikerer eller lyser før start, betyr det at bilens ESP-system med blokkeringsfrie bremser (ABS) er i funksjon for å stabilisere bilen slik at du unngår sladd. Lyser disse mens du kjører, er det fare på ferde. Her fra en 2002-modell Passat.

Når bilen først prøver å fortelle deg om fare på ferde, er det det ikke alltid like lett å forstå hva den mener.

Ser vi til luftfarten er det ikke uvanlig å snakke om «Black Cockpit», et prinsipp som går ut på at du ikke skal blir distrahert av symboler og varsler unødvendig. Altså, om alt er i orden, så trenger du ikke å bry deg - satt på spissen. (...)

Under 50 prosent vet hva disse betyr
nrk.no 26.5.2013
Hvis lampene på dashbordet lyser som om det var juletrefest, hva gjør du da? (...)

Stopp om du hører denne lyden
dinside.no 24.3.2013
Ulyder fra bilen bør undersøkes nærmere.

Kan indikere at noe er alvorlig galt på bilen din. (...)

Varsellampene du må stoppe for
dinside.no 2.3.2013
Lyser ett av disse tre varslene, bør du stoppe.

Advarer mot feil som kan bli alvorlige om du kjører videre. (...)

– Lyser det grønt, er det ingen fare å kjøre videre, mens gult varsler om noe som ikke betinger stopp, men du bør kjøre til nærmeste verksted. Lyser det rødt er dette et varsel om å stoppe umiddelbart, forteller Engebretsen til DinSide.

Og det er spesielt tre av varslene du bør merke deg spesielt. Lyser ett av disse, skal man nemlig stoppe umiddelbart. Dette er varsellampene for oljetrykk, motortemperatur og bremsefeil, som du ser eksempler på i bildet øverst i artikkelen. (...)

- Her er UPs superverktøy

Her er UPs nye superverktøy
vg.no 12.11.2012
SJEKKER PÅ SEKUNDER: Kameraet øverst til høyre fanger opp skiltnummeret på bilene som patruljer møter eller kjører bak. Skjermen i bilen varsler dersom det ligger inne en etterlysning på kjøretøyet. (...)

Flere av patruljebilene til Utrykningspolitiet (UP) vil bli utstyrt med kamera som kan lese bilskilt. På under ett sekund er kjøretøyet sjekket i politiets register. (...)

FAKTA
•ANPR er en forkortelse for Automatic Number Plate Recognition.
•ANPR-teknologien gjør det mulig å lese bilnummeret, også når kjøretøyet er i bevegelse.
•Britisk politi har brukt ANPR-systemer i mange år.
•I Norge benytter Tollvesenet og Statens Vegvesen lignende systemer for å sjekke kjøretøy opp mot sine databaser. (...)

Kameraet er så raskt at det kan kontrollere opptil 7.000 biler i minuttet, skriver Politiforum. (...)

– Narkotester fungerer for dårlig

– Narkotester fungerer for dårlig
nrk.no 7.5.2013
Nye hurtigtester for narkotika skulle gi tryggere veier, men hjelper lite, mener UP.

En spyttprøve tatt ved hjelp av en vattpinne skulle være nok til å påvise flere av de oftest brukte rusmidlene, og dermed gjøre det enklere for UP å luke ut sjåfører påvirket av narkotika. (...)

- Menn får de verste skadene i trafikken

Menn får de verste skadene i trafikken
bt.no 11.5.2013
Langt flere menn enn kvinner rammes av alvorlige trafikkskader. Det viser en fersk analyse fra forsikringsselskapet If.

Mennene i statistikken står for nesten dobbelt så mange alvorlige eller livstruende skader og tre ganger så mange dødsfall som kvinnene. Det går fram av en analyse som If Skadeforsikring har gjort av egen personskadestatistikk med 22.000 skadetilfeller fra 2007 til 2012.

- Den store forskjellen i antallet alvorlige skader mellom menn og kvinner kan derfor ikke forklares med totalt sett flere skader på menn, sier rådgivende lege i If, Marit Krohg.

En forklaring kan være at menn rett og slett har en annen og mer risikofylt atferd i trafikken enn kvinner, mener hun. (...)

– Syklister kan sykle både to og tre i bredden

Dette er helt lov
finnmarkdagblad.no 13.8.2013
E n klynge med syklister kan komme i veien for biltrafikken på smale veier.

– Det er snakk om maks ett eller to minutter forsinkelse for bilføreren sier politiinspektør i Vestfinnmark politidistrikt Morten Daae.

– I utgangspunktet er syklingen vi ser på bildet her ikke forbudt, sier Daae.

Han påpeker i midlertid at veitrafikklovens paragraf tre om å vise aktsomhet også gjelder for syklister.

Bil har ikke forkjørsrett
– Syklister kan sykle både to og tre i bredden. Vi vil ikke bruke tid på dette, sier han og sier at det ser ut som det er en gruppe syklister som er ute og trener.

Politiinspektøren forteller at det er meget sjelden de får telefoner fra bilister som er irriterte på syklister.

– Men er dette noe som gjentar seg ofte, over tid, på en tungt trafikkert vei kan saken bli annerledes.

Daae har ikke akkurat stor medfølelse for utålmodige bilister. (...)

- Ifølge vegtrafikkloven skal varseltrekanten plasseres minst 150 meter fra kjøretøyet

Her er de vanligste tabbene etter trafikkuhell
klikk.no 14.8.2013
LETTGLEMT: Påbudet fra Vegdirektoratet kom 1. mars 2007. Alle biler, lastebiler og busser skal inneholde minst én vest. Det betyr refleksvest i mer enn 2,5 millioner kjøretøyer. Men mange glemmer å bruke den ifølge NAF.

– Mange glemmer å bruke vest- og varsteltrekantbruken ved uhell eller ulykke. Det er alvorlig, sier André Fimreite, seniorrådgiver og advokat hos NAF.

Han mener spesielt sløvheten rundt bruken av varseltrekant er med på å skape flere farlige og unødvendige situasjoner langs vårt langstrakte veinett.

Ifølge vegtrafikkloven skal varseltrekanten plasseres minst 150 meter fra kjøretøyet. Det gjelder på alle veier som er åpne for alminnelig ferdsel. (...)

- Trafikkfarlige legemidler, narkotika eller alkohol ble funnet i mellom 31 prosent og 48 prosent av blodprøvene til trafikkdrepte bilførere

Stor forekomst av rusmidler i blodet til trafikkdrepte bilførere
fhi.no 13.6.2013
Alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler var medvirkende årsak til nesten halvparten av alle dødsulykker i trafikken i Sverige, Finland og Norge. Studien, som Folkehelseinstituttet har deltatt i, inkluderer også Portugal. Resultatene viser ganske store forskjeller mellom nord og sør.

- Resultatene fra studien viser at det medfører stor risiko for å bli involvert i alvorlig trafikkulykke etter bruk av rusmidler, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker på Folkehelseinstituttet.

Dette er funn i studien:

• Trafikkfarlige legemidler, narkotika eller alkohol ble funnet i mellom 31 prosent og 48 prosent av blodprøvene til trafikkdrepte bilførere, minst i Sverige og mest i Portugal.
• Alkohol var hyppigst påvist i blodprøvene. Stoffet ble påvist i 19-45 prosent av prøvene. De fleste bilførerne som hadde promille var svært beruset på ulykkestidspunktet.
• Av trafikkfarlige legemidler ble benzodiazepiner (beroligende midler og sovemidler) påvist oftest.
• Av narkotiske stoffer ble amfetamin påvist oftest.

Studien var en del av det store europeiske prosjektet DRUID (Driving under the influence of Drugs, Alcohol and Medicines), som ble gjennomført fra 2006-2012. (...)

(Anm: Prevalence of alcohol, illicit drugs and psychoactive medicines in killed drivers in four European countries. International Journal of Injury Control and Safety Promotion 2023 (09 Jan 2013).)

(Anm: Drug driving: Are your meds affecting you? Warning labels on medications about the dangers of driving are not enough to stop people getting behind the wheel (…) "In Australia, drivers with Benzodiazepines (used to treat sleep and anxiety disorders) levels at therapeutic concentrations and higher, were more likely to be culpable in a crash." (medicalnewstoday.com 17.11.2015).)

(Anm: Benzodiazepines linked to worsened COPD in older adults. (clinicalpsychiatrynews.com).)

(Anm: Combining opioids with anti-anxiety medicines linked to greater risk of overdose. Taking opioids (strong prescription painkillers) together with benzodiazepines (widely used to treat anxiety and sleep problems) is associated with greater risk of opioid overdose, finds a study in The BMJ. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Benzodiazepines Increase Risk of Hip Fractures in Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- November 23, 2016 -- The use of benzodiazepines and related drugs increase the risk of hip fracture by 43% in patients with Alzheimer’s disease, according to a study published in the Journal of the American Medical Directors Association. The hip fracture risk was investigated in community-dwelling Finnish persons with Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 23.11.2016).)

(Anm: Benzodiazepiner knyttet til forverret KOLS hos eldre voksne. (Benzodiazepines linked to worsened COPD in older adults.) (clinicalpsychiatrynews.com).)

(Anm: COPD; Kronisk obstruktiv lungesykdom, ofte forkortet til KOLS, er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Fatigue in COPD: an important yet ignored symptom. Lancet Respir Med. 2017 Apr 21. pii: S2213-2600(17)30158-3. [Epub ahead of print].)

(Anm: Outcomes of patients with chronic obstructive pulmonary disease diagnosed with or without pulmonary function testing. (…) INTERPRETATION: Confirmation of a COPD diagnosis using pulmonary function testing is associated with a decreased risk of death and admission to hospital for COPD. In ambulatory patients, this effect may be from increased use of appropriate COPD medications. The findings of this study validate current guideline recommendations that encourage pulmonary function testing for diagnosis in all patients with suspected. COPD. CMAJ 2017;189(14) (First published November 14, 2016).)

(Anm: What are pulmonary function tests (PFTs)? Pulmonary function tests (PFTs) are a group of tests that measure how well your lungs work. This includes how well you’re able to breathe and how effective your lungs are able to bring oxygen to the rest of your body. (healthline.com 4.11.2015).)

(Anm: Potential of stem cell therapy to repair lung damage. A new study has found that stem cell therapy can reduce lung inflammation in an animal model of chronic obstructive pulmonary disease (COPD) and cystic fibrosis. Although, still at a pre-clinical stage, these findings have important potential implications for the future treatment of  patients. (sciencedaily.com 27.3.2017).)

(Anm: Asthma vs. COPD: Differences and Similarities (medicalnewstoday.com 11.2.2017).)

(Anm: Inhalers for COPD: What Types Are There? What are the different types of COPD inhalers available and how do they affect the body? What are the possible risks and side effects? (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

(Anm: COPD and Pneumonia: What's the Connection? (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Kan rødbetjuice være bra for kolspasienter? (…) Nitrat reduserer oksygenforbruket. (…) Lavere oksygentrykk i blodet under søvn. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser kan gi dårlig søvnkvalitet og symptomer som trøtthet og hodepine. Kolspasienter kan oppleve å sove ganske mye, men føler seg likevel ikke uthvilt, forteller avdelingsoverlege på Glittre Nils Henrik Holmedahl. Holmedahl er medisinsk ansvarlig for forskningsprosjektet. (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Exacerbation of COPD: Causes, Warning Signs, and Treatment (medicalnewstoday.com 4.2.2017).)

(Anm: What is the Pathophysiology of COPD? Treatment and prevention (medicalnewstoday.com 8.2.2017).)

(Anm: Diet Tips for COPD. COPD is a chronic lung condition that includes two conditions: emphysema and chronic bronchitis. Together, these conditions damage the lungs and airways, making it more difficult to breathe. Common symptoms include shortness of breath, chronic cough with mucus, wheezing, and fatigue. (medicalnewstoday.com 7.2.2017).)

(Anm: - Flere hundre tusen nordmenn går rundt med lungesykdommer de ikke vet om. (…) Sykdommen er økende på verdensbasis, og siden 2010 har det i Norge blitt 40% økning i antall sykhusinnleggelser for kolsbehandling, ifølge Dagens Medisin. (lommelegen.no 23.1.2017).)

(Anm: Incidence of GOLD-defined chronic obstructive pulmonary disease in a general adult population. (…) CONCLUSION: Approximately 6% developed COPD over 9 years. Smoking and aging were important incidence predictors. Our study suggests a substantial underdiagnosis of COPD among adults in this community.Int J Tuberc Lung Dis. 2005 Aug;9(8):926-32.)

(Anm: COPD and Life Expectancy: What's the Outlook? (…) When a person has COPD, the damage to their lungs cannot be reversed, and the condition therefore tends to worsen with time. Currently, there is no cure for COPD. (medicalnewstoday.com 3.1.2017).)

(Anm: COPD vs. Emphysema: What's the Difference? (medicalnewstoday.com 23.12.2016).)

(Anm: COPD - what causes the lungs to lose their ability to heal? (medicalnewstoday.com 19.12.2016).)

(Anm: Key Facts and Common Myths About COPD (medicalnewstoday.com 1.2.2017).)

(Anm: Breathing Exercises for People with COPD (medicalnewstoday.com 7.1.2017).)

(Anm: Antipsykotika kan øke risiko for respirasjonssvikt ved KOLS. Risiko var doseavhengig; ingen trygg dose påvist. (Antipsychotics May Boost Respiratory Failure Risk in COPD. Risk was dose-dependent; no safe dose found. (medpagetoday.com 8.1.2017).)

(Anm: ACAAI: Asthma-COPD Overlap Studies Needed. Proliferation of ACOS papers, but, as yet, no clinical trials. It is very difficult to know what to do in asthma-COPD overlap syndrome because we don't have randomized trials looking specifically at this patient population," said R. Stokes Peebles, MD, of Vanderbilt University in Nashville, speaking at the American College of Allergy, Asthma and Immunology 2016 Annual Scientific Meeting. (medpagetoday.com 18.11.2016).)

(Anm: COPD patients with moderately low oxygen deficiencies don't benefit from long-term oxygen.- (…) The findings, published in the New England Journal of Medicine, are based on research examining oxygen treatment outcomes in 738 COPD patients with moderately low blood oxygen levels at 42 clinical centers in the United States. The study began in 2009 and ended in 2015. Patients who received supplemental oxygen over the course of the study showed no significant differences in rate of hospitalizations, time to death after diagnosis, exercise capacity or quality of life when compared to patients who did not receive supplemental oxygen. (medicalnewstoday.com 28.10.2016).)

(Anm: Mange ignorerer symptomer på KOL. (…) Hoste, slim fra lungerne og åndenød i mere end to måneder kan være symptomer på den kroniske lungesygdom KOL, som hvert år er medvirkende til op mod 5.500 dødsfald. Sygdommen kan bremses, hvis den opdages i tide. (sundhedsstyrelsen.dk 19.9.2016).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: CDC: COPD-Related Deaths Down in Men, Less So in Women. —COPD death rates continue to climb among black women. (…) From 2000 through 2014, age-adjusted COPD-related deaths decreased by 22.5% in men, versus just 3.8% among women. These decreases were mainly in the 65-84 age group. Still, the death rate remained higher for men than women, although this gender gap has decreased, the report noted. (medpagetoday.com 9.9.2016).)

(Anm: Forskning giver nyt håb for KOL-patienter. Lungesygdommen KOL dræber hvert år tusindvis af danskere. Men det skal forskning fra SDU være med til at forhindre. Nøglen er særlige bio-markører. (…) Kronisk obstruktiv lungesygdom, i daglig tale KOL, er den femte hyppigste dødsårsag i Danmark. Det skyldes ikke mindst, at sygdommen er svær at opdage i tide. (…) I Center for Kronisk Obstruktiv Lungesyndrom (CeKOL) arbejder man på at udvikle en teknik med såkaldte biomarkører – dvs. målbare stoffer i kroppen, der øges eller sænkes, i takt med at KOL udvikler sig. (sdu.dk 16.8.2016).)

(Anm: Opioids May Up Mortality Risk in COPD Patients. —Increased risk for adverse outcomes in older adults regardless of dose (medpagetoday.com 19.7.2016).)

(Anm:  Svakelighet er vanlig hos pasienter med KOLS. — Kan gå utover tiltak for å forlenge overlevelse. (Frailty Is Common in Patients With COPD. — May compromise interventions to prolong survival. The rate of frailty in patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD) referred for pulmonary rehabilitation is over twice that of the general population of older people, and these patients have a high risk for discontinuing the exercise therapy. (…) He added that pulmonary rehabilitation exercise programs tailored to frail patients with COPD would help more people access the treatment.) (medpagetoday.com 18.6.2016).)

(Anm: Sleep Quality Tied to COPD Exacerbation Risk. —Causality direction still uncertain. SAN FRANCISCO -- Poor sleep quality was strongly associated with an increased risk for COPD exacerbations over 18 months of follow up in an analysis of data from a Canadian prospective cohort study reported here. (…) Shorofsky presented the analysis of data from the Canadian Cohort of Obstructive Lung Disease (CanCOLD) in poster presentation at the American Thoracic Society annual meeting. "Our finding suggest that poor sleep and COPD are strongly related, but it is a chicken-egg issue," Shorofsky told MedPage Today. (medpagetoday.com 20.5.2016).)

(Anm: New way to predict COPD progression; new treatment may be on the horizon. New research has found that a process initiated in white blood cells known as neutrophils may lead to worse outcomes for some patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD). The discovery may help identify patients at higher risk for COPD progression, who might also show little benefit from standard treatments. (medicalxpress.com 15.5.2016).)

(Anm: Nytt KOL-test ska rädda liv. Identifieras lungsjukdomen KOL i ett tidigt skede skulle antalet som diagnostiseras öka med över 50 procent men dödligheten skulle minska. Genom ett extra utandningstest är detta möjligt. Den dödliga sjukdomen KOL, kroniskt obstruktiv lungsjukdom, är relativt vanligt och orsakas huvudsakligen av tobaksrökning. Sjukdomen leder till svår invaliditet och risken för tidig död ökar kraftigt. Det rapporterar Dagens nyheter. (netdoktor.se 6.5.2016).)

(Anm: COPD health-care delivery: a holistic and dynamic approach is needed. (…) The proposed stratification reflects a very traditional, provider oriented and static assessment approach. Particularly in the group with so-called simple COPD, medicalisation should be avoided: People should be empowered not only to actively adapt a healthy lifestyle, with smoking cessation and regular physical activity, but also to manage the diversity of factors, determinants, and contexts that can influence health.The Lancet Respiratory Medicine 2016;4(6)e30–e31 (June 2016).)

(Anm: Study reveals COPD linked to increased bacterial invasion. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is a common smoking-related lung illness and the third leading cause of death in the United States. Scientists have long believed that inhaling toxic gases and particles from tobacco smoke causes inflammation of the small airways in the lungs, leading to the development of COPD. However, the theory doesn't explain why airway inflammation and disease progression continue even after the patient stops smoking. (medicalnewstoday.com 28.4.2016).)

(Anm: COPD may cause structural changes within the brain. Patients with COPD demonstrate decrease in areas of the brain that process breathlessness, fear, and sensitivity to pain. (medicalnewstoday.com 10.2.2016).)

(Anm: Avføring avslører: Vikingene ga oss KOLS. Forskerne har lenge diskutert hvorfor lungesykdommer som KOLS og emfysem forekommer så hyppig i dag. Nå viser det seg at de livsfarlige lungesykdommene stammer fra vikingene. (…) Proteinet førte i stedet til lungesykdommer A1AT skulle beskytte vikingene mot det enorme ormeangrepet de ble utsatt for, og virket proteinet som det skulle, ville det beskytte lungene og leveren mot de skadelige proteasene. Men var proteinet defekt, førte det til antitrypsinmangel, som er den prosessen som i dag fører til lungesykdommer som astma samt KOLS, pluss leversykdommer som skrumpelever. (historienet.no 10.2.2016).)

(Anm: Inflammatory bowel disease and risk of mortality in COPD. Eur Respir J. 2016 May;47(5):1357-64. Epub 2016 Feb 11.)

(Anm: Når håpet kveles. Morten Wanvik er syk i kroppen, men frisk i sinnet. Hans verste fiende er hans egne lunger. (…) Hvert år de siste årene har 60 personer stått i kø for å få nye lunger i Norge. Morten Wanvik er alvorlig syk, men er blant dem som ikke kommer seg inn i køen. Han har 18 prosent lungekapasitet igjen. (…) Lungen til venstre er frisk. Til høyre ser du en kols-lunge. (nrk.no 27.2.2016).)

(Anm: NICE recommends pulmonary rehabilitation programmes for patients with COPD. BMJ 2016;352:i768 (Published 08 February 2016).)

(Anm: Do asthma and COPD truly exist? Defining a patient's symptoms using the historical diagnostic labels of asthma and chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is an outdated approach to understanding an individual's condition, according to experts writing in the European Respiratory Journal. (medicalnewstoday.com 29.1.2016).)

(Anm: New studies published in Nature Immunology further understanding of immune system in COPD and lupus (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

(Anm: Cardiac dysfunction during exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. Summary. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) and cardiovascular disease often coexist, and acute cardiac events frequently occur during COPD exacerbations. Even when cardiac complications are not clinically apparent, biochemical evidence of cardiac dysfunction is often noted during exacerbations and portends poor prognosis. Diagnosis of cardiac disease in COPD can be difficult and necessitates a high degree of clinical suspicion. However, the additional strain of an exacerbation could be a pivotal moment, during which previously unsuspected cardiac dysfunction is exposed. In this Review, we present evidence about cardiac involvement in exacerbations of COPD, and discuss diagnostic challenges and treatment opportunities. The Lancet Respiratory Medicine 2016;4(2):138–148 (February 2016).)

(Anm: Neuromuscular electrical stimulation to improve exercise capacity in patients with severe COPD: a randomised double-blind, placebo-controlled trial. The Lancet Respiratory Medicine 2016;4(1):27-36.)

(Anm: Researchers develop new method for looking into the lungs. For the first time, researchers have succeeded in producing 3D images showing oxygen and CO2 transport in the lungs. The new method provides hope for better treatment of COPD and lung cancer. (medicalnewstoday.com 21.12.2015).)

(Anm: A man with COPD, fever, and leucocytosis. A 68 year old man with severe chronic obstructive pulmonary disease (COPD), who was on home oxygen and still smoked, presented to the emergency room with fever, fatigue, and leucocytosis (14×109 white blood cells/L). Computed tomography was performed (fig 1⇓). What is the diagnosis? BMJ 2015;351:h6067 (Published 13 November 2015).)

(Anm: Leading researchers call for action on inhaled corticosteroid overuse in patients with COPD. A new study published in the International Journal of COPD highlights a problem with over-prescription of inhaled corticosteroids for low-risk patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD). (medicalnewstoday.com 19.10.2015).)

(Anm: Risiko for medfødte misdannelser etter eksponering for astmamedisin i første trimester av svangerskapet - en kohort koblingsstudie. (Risk of congenital anomalies after exposure to asthma medication in the first trimester of pregnancy - a cohort linkage study. (…) CONCLUSION: The increased risk of congenital anomalies for women taking asthma medication is small with little confounding by maternal age or socioeconomic status. The study confirmed the association of inhaled corticosteroids with anal atresia found in earlier research and found potential new associations with combination treatment. The potential new associations should be interpreted with caution due to the large number of comparisons undertaken.) BJOG. 2016 May 12. [Epub ahead of print].)

(Anm: Inhaled Corticosteroids Are Associated with Pneumonia in COPD Patients. David J. Amrol, MD reviewing Suissa S et al. Chest 2015 Nov. In a case-control study, discontinuing ICS in patients with chronic obstructive pulmonary disease lowered relative risk for pneumonia. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) guidelines recommend adding inhaled corticosteroids (ICS) when patients continue to have exacerbations while taking long-acting bronchodilators. However, ICS use in COPD patients is associated with excess risk for pneumonia and, in some studies, patients who discontinue their ICS exhibit little or no deterioration. Researchers performed a case-control study using the Canadian national healthcare database to determine if withdrawal of ICS in COPD patients leads to a shorter time to first severe pneumonia (i.e., causing death or hospitalization). NEJM 2015 (November 19, 2015).)

(Anm: pneumonia; pneumoni; (SML-artikkel) det samme som lungebetennelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bacterial Pneumonia: Get the Facts (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)
(Anm: Mycoplasma Pneumoniae: What You Need to Know (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: Inflammatory markers linked with an increased risk of premature death in adults with COPD (medicalnewstoday.com 18.3.2015).)

(Anm: Inflammatory markers linked with an increased risk of premature death in adults with COPD (medicalnewstoday.com 18.3.2015).)

(Anm: Chronic obstructive pulmonary disease (COPD), also known as chronic obstructive lung disease (COLD), and chronic obstructive airway disease (COAD), among others, is a type of obstructive lung disease characterized by chronically poor airflow. (en.wikipedia.org).)

- Ulykkesårsaker

Skader og ulykker ved konkurransesykling
nhi.no 25.3.2016
Ifølge en studie som har sett på sykkelritt i Flandern, blir en av seks sykkelrittdeltagerne skadet i ulykker i disse rittene. Den vanligste årsaken til ulykker er kollisjon med andre syklister.

Til tross for at sykkelritt er en populær idrett med en høy antatt risiko for akutte skader, er det få studier som har sett på akutte skader hos syklister som deltar i landeveisritt. Gjennomsnittshastigheten er ofte høyere enn 40 kilometer i timen, og maksfarten til syklistene kan være over 80 kilometer i timen. Sykkelrittene blir avholdt på ulike typer veier og ved alle slags værforhold. Beskyttelsesutstyr er begrenset til et minimum, skriver forfatterne i innledningen til studien.

30 prosent var alvorlige skader
(...) Alle akutte skader som oppsto under konkurranser i Flandern i 2002 og 2012, og som ble samlet inn i skaderegisteret, ble analysert. Forfatterne så på forekomsten, skadefrekvens, diagnose, omstendighetene rundt ulykken og ytelsesnivå.

Totalt fant de 777 dokumenterte skaderapporter med totalt 1230 skader i de to årene som ble analysert. Det var ingen forskjell av betydning på forekomst og skadefrekvens mellom 2002 og 2012. Det var en stor forskjell i hyppighet mellom de ulike ytelsesnivåene i begge konkurransesesongene. Ca. 30 prosent av skadene som oppsto (begge årene) var alvorlige. Området som oftest ble alvorlig skadet, var hånden, deretter fulgte skulderskader. (...)

(Anm: Sjåfører får skylda etter kollisjoner. 5 grunner til at du kan tape mot forsikringen. Promille, rygging og uoppmerksomhet skaper trøbbel for dekningen etter bilulykker. (dinside.no 14.10.2016).)

(Anm: Incidence and aetiology of acute injuries during competitive road cycling. Br J Sports Med. 2016 Mar 11. pii: bjsports-2015-095612. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ny studie viser sterkt økt risiko for ulykke med firehjulstrekk. Biler med firehjulsdrift har opptil 40 prosent høyere risiko for alvorlige ulykker på is eller snø, viser en ny, svensk studie. Det svenske forsikringsselskapet Folksam har studert 35 000 ulykker med personskade. Konklusjonen er klar: Personbiler med firehjulsdrift har 20–30 prosent høyere risiko for alle typer ulykker på is eller snø. (nrk.no 5.5.2017).)

(Anm: Førerkortjuks pågår i nabobygget til politiet. GRØNLAND (NRK): Fra en leilighet bak politihuset i Oslo, har en førerkortliga operert uforstyrret i flere år. For noen tusenlapper kan kundene jukse seg til førerkort for buss og bil. (nrk.no 27.4.2016).)

(Anm: Menn midt i livet dominerer dødsstatistikken. Mens unge og eldre tidligere har vært verstinger i trafikken, er det nå menn i aldersgruppen 45 til 64 år som dominerer i dødsstatistikken. – Erfarne førere med relativt god økonomi og fine biler trer fram, ifølge Vegdirektoratet. (nrk.no 25.8.2016).)

(Anm: Gjelder overgangsfeltet selv om det ikke syntes? Selv om snøen har dekket til de hvite stripene, gjelder overgangfeltet selv om det ikke er skiltet. (dinside.no 22.1.2016).)

(Anm: EUs mål for trafikksikkerhet i faresonen. (…) Vi ser også at flere eldre trafikanter – fra 65 år og oppover – omkommer enn tidligere. Denne aldersgruppen utgjør 30 prosent av de omkomne i trafikken, sier direktør i Statens vegvesen, Marit Brandtsegg.  (dinside.no 14.9.2015).)

(Anm: Kraftig redusert ulykkesrisiko for unge i trafikken. Risikoen for at 18- og 19-åringer skal omkomme eller bli alvorlig skadd i trafikken er redusert med over 40 prosent på fire år, opplyser Transportøkonomisk institutt. (nrk.no 19.4.2016).)

(Anm: Forsøg med 90 km/t: Flere ulykker på dårlige veje. Højere hastighed giver flere ulykker på de dårligste landeveje, viser flerårigt forsøg fra Vejdirektoratet. (jyllands-posten.dk 26.4.2016).)

Rock gjør deg til en farligere sjåfør
dinside.no 14.12.2014
(...) Én av fem sjåfører sier at musikk påvirker hvor fort de kjører. Av disse hevder nær halvparten at de kjører fortere når de spiller rockemusikk i bilen. Det viser en undersøkelse YouGov har utført på oppdrag fra OK/Q8. (...)

Farlig rock Musikksjangeren som påvirker svenskene (og sannsynligvis oss nordmenn) mest, er rock. 46,5 prosent av føreren opplyser at de kjører raskere og presser grensen om det kommer rockemusikk ut av bilhøyttalerne. (...)

Det er påvist at elektronikk stjeler oppmerksomheten, og således kan forårsake ulykker. Mobilen kan være en av de store synderne her. (...)

(Anm: Politiet: «Snikersabotasje» kan være straffbart. Når vi står i saktegående bilkø, er irritasjonen stor når noen kjører forbi når veien utvides til to filer. (aftenposten.no 6.4.2015).)

(Anm: Mobilbruk førte til 29 dødsulykker. Det er dårlig nytt for trafikksikkerheten at stadig flere applikasjoner på mobilen krever syn framfor hørsel. (tv2nyhetene.no 21.4.2015).)

(Anm: Tror 182 trafikkdødsfall er selvmord. De ti siste årene kan så mange som 182 mennesker ha tatt livet sitt i trafikken. NRK har kartlagt ulykkene myndighetene ikke har oversikt over. (nrk.no 24.11.2015).)

(Anm: Selvmordssjåfører kan ha drept 13 uskyldige. Vegvesenet mistenker at 11 selvmordssjåfører har tatt livet til 13 uskyldige trafikanter. Syv av sjåførene overlevde, men ingen av dem er dømt for å ha krasjet med vilje. (nrk.no 24.11.2015).)

(Anm: Konstituert reportasjeredaktør. Anders Børringbo Derfor skriver vi om selvmord i trafikken. Mediene skal vise varsomhet ved omtale av selvmord. Når NRK likevel publiserer saker om selvmord i trafikken, er det fordi dette er et større samfunnsproblem. Kunnskapen kan dessuten forebygge. (nrk.no 24.11.2015).)

Derfor sovner du bak rattet
nrk.no 7.7.2014
– Kaffe, høy musikk og frisk luft gjør deg ikke mer våken bak rattet. For søvnige bilførere er det bare én ting som hjelper, sier ekspert på trafikksikkerhet.

– Derfor bør du heller stanse og ta deg en 15 minutters høneblund. Det er det eneste som hjelper når du først er blitt trøtt, og er veldig effektivt, sier hun.

– Du behøver ikke nødvendigvis å ligge. Men skyv gjerne setet litt tilbake slik at du slapper godt av i kroppen.

– Len hodet mot hodestøtta, og lukk øynene. Bruk gjerne mobilen som vekkerklokke; 15 minutter pleier å være tilstrekkelig. Mange blir overrasket over effekten av en slik kort "energidupp", forteller Ranes. (…)

Riktig beltebruk redder barneliv
fhi.no 26.6.2014
En studie fra Folkehelseinstituttet viser at 9 av 10 barn i bilulykker blir alvorlig skadd eller dør på grunn av feilsikring eller løse gjenstander. Riktig bruk av sikkerhetsutstyr vil ifølge forskerne redde flere liv.

Hva er årsaken til at noen barn i bilulykker blir alvorlig skadd eller dør, mens andre barn i samme bil kommer fra hendelsen uten fysiske skader? Dette er ett av hovedspørsmålene lege og stipendiat Marianne Skjerven-Martinsen ved Folkehelseinstituttet har undersøkt i sin doktoravhandling.

Studien er en del av forskningsprosjektet «Barn i bil», som gjennomføres i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Oslo Universitetssykehus.  Det er også utført en veikantundersøkelse av normal trafikk på norske veier som blant annet viste at hvert tredje barn sikres feil i bil.

Hvert tredje barn sikres feil i bil - nyhetsartikkel (…)

- Kjører på for å rekke fergen - da skjer det
aftenposten.no 5.6.2014
Møre og Romsdal - ulykkesfylket langs E39

Ni personer er omkommet på én mils vei i Møre og Romsdal. Vi har kjørt strekningen og skjønner ikke hvorfor.

Men veisjef Berit Brendskag Lied i region Midt har en mulig forklaring på alle ulykkene i dette fylket.

For folk skal jo rekke fergene... (...)

Ni døde på 11 km vei
Vi har kjørt på noen av de mest ulykkesutsatte veiene i Norge. Som de 11 km mellom Reiakvam og Fremmerholen like øst for Ålesund.

Her har ni personer mistet livet i trafikken mellom 1990 og 2013.

Det er vanskelig å forstå. Veivesenet konstaterer at strekningen har god norsk kvalitet. Vi kan ikke være uenig. (…)

Vegvesenet hemmeligholder ulykkesrapporter for de etterlatte
vg.no 11.5.2014
Hildegunn (49) og Christina (29) døde i en frontkollisjon. Først tre år senere fikk familien deres vite at veiforhold var en avgjørende faktor for ulykken.

VG kan i dag avsløre at noen av landets fremste eksperter siden 2005 har gransket hver eneste dødsulykke på norske veier - uten å dele sine rapporter med de etterlatte.

Flere som har mistet sine kjære på veien, reagerer sterkt på at de ikke har fått innsyn i rapportene som beskriver ulike faktorer som førte til at de tragiske ulykkene.

I 2005 opprettet Statens vegvesen fem regionale ulykkesanalysegrupper (UAG) som i snitt bruker 150 timer på å analysere hver dødsulykke.

Gruppene utarbeider omfattende rapporter på alle dødsulykker. I vinter fikk VG innsyn i et utvalg av rapportene mellom 2005 og 2012 - som frem til da hadde vært unntatt offentlighet. I denne perioden ble det laget 1548 ulykkesrapporter.

Rapportene avdekket at veimyndighetene i 14 ulykker siden 2005 har konkludert med at veiforholdene var avgjørende for at 15 menneskeliv gikk tapt.
I 161 tilfeller var veiforhold en stor medvirkende årsak til dødsulykken. (...)

(Anm: Jusprofessor: Vegvesenet har plikt til å dele rapportene ( vg.no 13.5.2014).)

Sjekk frontruta
dinside.no 27.10.2013
Slitt frontrute kan gi feil i bedømmingen av avstanden til andre trafikanter.

Slitasje kan gjøre at du feilbedømmeravstanden til andre trafikanter. (...)

Ved kjøring i mørket vil en slitt frontrute dessuten føre til at du oppdager fotgjengere senere.

– En slitt frontrute kan redusere førerens oppdagelsesavstand med 15 til 20 prosent ved mørkekjøring. Dette gir enda større risiko for å kjøre på en fotgjenger i veibanen som ikke har refleks, sier Engebretsen.

DinSide har tidligere påpekt at hele 36 prosent av fotgjengerpåkjørslene skjer i mørket. (...)

Enkel metode avslører eldres kjøreferdigheter
nrk.no 25.9.2013
(...) Trafikkforskere har funnet en enkel måte å registrere kjøreferdigheter på. – Dette kan hjelpe eldre til å beholde sertifikatet lenger, sier norsk forsker. (...)

Registrerer kroppsbevegelser
Forskerne plasserte to bevegelsessensorer på kroppen til bilføreren: én i skyggelua og én under sålen på høyrefoten. De festet også en sensor på dashbordet i bilen. I tillegg utstyrte de bilen med en GPS slik at de kunne sammenholde sjåførens kroppsbevegelser med bilens fart og posisjon.

De brukte sensoren i skyggelua til å finne ut om sjåførene skaffet seg tilstrekkelig oversikt før de rundet hjørner, skiftet felt og utførte andre kritiske manøvrer.

Sensoren på høyrefoten brukte de til å måle bremseberedskap, det vil si om bilførerne hadde foten plassert over bremsepedalen på veg inn mot kryss og lignende.

Alle bilene hadde automatgir så det var ikke nødvendig å ha sensor på venstrefoten.

De brukte GPS-målingene til å observere fartstilpassing og skiltoppfattelse. (...)

Bilførere kan sovne av lavfrekvent lyd
nrk.no 1.8.2013
Sjåfører som sovner bak rattet er et stort problem i trafikken. Bedre veier kan være et virkemiddel mot trøtte sjåfører.

Svenske forskere har funnet ut at monoton during fra veibanen øker risikoen for at bilførere sovner. Funnene kan bli en viktig brikke i norsk trafikkforskning fremover. (...)

Pass på dette når du parkerer
dinside.no 1.5.2013
Husk å sette bilen i gir når du parkerer.

Triller bilen avgårde, kan det straffe seg økonomisk. (...)

Du kan få lavere erstatning
Hanne Gudding sier til DinSide at de vurderer hvert tilfelle individuelt, men at man risikerer å få erstatningen avkortet ved slike hendelser.

– Dersom vi mener det har vært en grov uaktsom handling fra fører, vil erstatningsutbetalingen kunne bli avkortet, sier Gudding.

Tidligere saker fra Finansklagenemnda, som behandler klager fra blant annet forsikringskunder, viser at de støtter en slik avkorting om bilføreren har vært uaktsom ved parkering. (...)

«Halve Norge» på «trekant-medisin»
nrk.no 10.4.2013
Kjører i pillerus

I fjor ble det omsatt såkalt trekant-medisin for 700 millioner kroner. Én million nordmenn bruker slike medisiner, og altfor mange kjører bil i pillerus.

Den røde varseltrekanten på pilleboksene viser at man skal være forsiktig med å kjøre bil. Men det er det mange som ikke vet, eller de tenker ikke over farene.

– 45 prosent av de som omkommer i trafikken er påvirket. De fleste av legemidler utskrevet av lege. De kjører i pillerus, og da er reaksjonsevnen mye dårligere, sier rådgiver Jens Christian Bechensten hos Fylkesmannen i Oppland. (...)

- 20 ganger farligere å sykle enn å kjøre
dn.no 8.4.2013
En ny undersøkelse utført av IF Skadeforikring viser at det er langt farligere å sykle enn å kjøre bil. (...)

Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at rundt 5000 syklister årlig søker legebehandling etter ulykker, skriver nrk.no . Mens antall trafikkdrepte går ned, blir fortsatt nesten like mange syklister og fotgjengere alvorlig skadd i trafikken, og annenhver syklist har opplevd farlige situasjoner i møte med bil, viser en undersøkelse utført av If Skadeforsikring. Undersøkelsen konkluderer også med at det er 20 ganger farligere å sykle enn å kjøre bil. (...)

Drop Stop stopper pengene og nøklene
dinside.no 6.4.2013
T - MEN IKKE LENGER: Hvem har vel ikke mistet en mobil eller en tier eller en hamster (greit, ikke hamster) ned i sprekken mellom setet og midtkonsollen?

Bilen din er full av steder hvor du kan miste ting. (...)

Nær 10 000 mistet lappen av medisinske grunner i fjor
dagbladet.no 5.4.2013
Økning på 50 prosent på fire år.

Dette er førekortreglene
• Førerkortforskiften krever at du tilfredsstiller visse helsekrav, som legene må sjekke deg for.
• Kravene er formulert, og blir stadig revidert, av Helsedirektoratet.
• Får du ikke førerkort, eller mister det, av medisinske grunner, kan du søke Fylkesmannen om dispensasjon.
• Fylkesmannen mottar også meldinger fra leger om folk som ikke oppfyller helsekravene.
• Meldingene sendes eventuelt videre til politiet med anmodning om at førerkortet inndras. Kilde: Helsedirektoratet (...)

Nesten hver tredje sak gjelder epileptiske anfall og andre bevissthetsforstyrrelser (30 prosent). Rusmisbruk og medikamenter er nesten like vanlig (28 prosent), mens psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (oftest demens) utgjorde 24 prosent. (...)

(Anm: FOR 2004-01-19 nr 298: Forskrift om førerkort m.m. (lovdata.no).)

Vegvesenet: Våre veier tryggest i verden
vg.no 26.3.2013
TRYGGERE: Bedre biler, bedre veier og bedre sjåfører trekkes frem av veimyndighetene som årsak til Norges lave trafikkdødstall. (...)

Det er bladet «Vegen og vi» som presenterer listen hvor Norge ligger som best i klassen, tett fulgt av Sverige og Danmark på en delt annenplass.

I fjor mistet 147 mennesker i livet i ulykker på norske veier. Det er 21 færre enn i 2011 og det laveste tallet siden 1950. (...)

Antall trafikkdrepte i Norge var i fjor 2,9 per hundre tusen innbyggere mens Sverige og Danmark lå på 3,1 ifølge «Vegen og vi.» Finland hadde 4,7. (...)

Tusenvis kjører bil i lovlig pillerus på norske veier
tv2nyhetene.no 9.2.2013
LOVLIG: Sjåfører kjøre helt lovlig i trafikken med høye doser trafikkfarlige legemidler i kroppen.

Fylkesleger gir dispensasjon med dårlig smak i munnen.

I fjor kom det nye retningslinjer som gjorde det strengere å kjøre bil med legemidler og narkotiske stoffer i blodet.

Likevel kan mange sjåfører kjøre helt lovlig i trafikken med høye doser trafikkfarlige legemidler. (...)

Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke
forskning.no 25.12013
Risikoen for å havne i en trafikkulykke er dobbelt så høy uken etter man henter Imovane på apoteket. (...)

Painkillers increase risk of car crashes, study finds (Smertestillende legemidler øker risikoen for bilulykker, ifølge studie)
theglobeandmail.com 14.1.2013
Mennesker som tar daglige doser av smertestillende har 20-til-40-prosent større risiko for å krasje bilene sine, viser en kanadisk studie. (People who take everyday doses of painkillers have a 20-to-40-per-cent greater risk of crashing their cars, a Canadian study shows.)

While that is a significantly lesser risk than driving while impaired by alcohol, patients and prescribers alike should be aware of the potential impact of opioid-based pain medication on their safety, researchers say. (...)

Mannsdominans i trafikkulykker
nrk.no 20.12.2012
Menn kjører ikke bare for fort. Statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser at de også krasjer oftest. (...)

Nå viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) at menn også dominerer på denne statistikken. Dersom man ser på de siste fem årene, står menn bak hele 70 prosent av trafikkulykkene i Norge.

– Menn dominerer særlig i ulykkene som er relatert til forbikjøring og møteulykker, med henholdsvis 77 og 72 prosent andel. Menn kjører ofte raske og dyre biler, og overvurderer egne kjøreferdigheter, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i FNO. (...)

Høy fart på bygda tar flest liv
aftenposten.no 10.11.2012
Ungdommen på Toten legger ikke skjul på at de kjører hardt. Risikoen for å dø i trafikken er fem ganger høyere på bygda enn i byen, viser forskning. (…)

Fakta - Bil i Norge
- Norge har flest kjøretøyer per person i Norden, med 672 kjøretøyer per 1000 innbyggere.
- Vi kjører gjennomsnittlig 31,7 km om dagen, finnene 33 km, danskene 28 km.
- Nordiske land kommer svært godt ut på statistikker over dødsulykker i trafikken.
- Men sammen med selvmord er likevel trafikkulykker den vanligste årsaken til kortere levetid og alvorlige funksjonshemninger både for unge kvinner og menn.
- Dette gjelder aller mest for menn i alderen 16-24 år. (…)

(Anm: Tror 182 trafikkdødsfall er selvmord. De ti siste årene kan så mange som 182 mennesker ha tatt livet sitt i trafikken. NRK har kartlagt ulykkene myndighetene ikke har oversikt over. (nrk.no 24.11.2015).)

(Anm: Selvmordssjåfører kan ha drept 13 uskyldige. Vegvesenet mistenker at 11 selvmordssjåfører har tatt livet til 13 uskyldige trafikanter. Syv av sjåførene overlevde, men ingen av dem er dømt for å ha krasjet med vilje. (nrk.no 24.11.2015).)

(Anm: Konstituert reportasjeredaktør. Anders Børringbo Derfor skriver vi om selvmord i trafikken. Mediene skal vise varsomhet ved omtale av selvmord. Når NRK likevel publiserer saker om selvmord i trafikken, er det fordi dette er et større samfunnsproblem. Kunnskapen kan dessuten forebygge. (nrk.no 24.11.2015).)

Rusmiddelstatistikk 2011
fhi.no 6.11.2012
Alkohol er fortsatt det rusmiddelet Folkehelseinstituttet oftest finner i blodprøver fra bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. Det viser rusmiddelstatistikken for 2011. (...)

(...) Benzodiazepinet klonazepam (virkestoffet i Rivotril) ble påvist i 1 114 (24 %) av blodprøvene. Dette er en tredobling siden 2002. (...)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Benzodiazepine use and risk of dementia: prospective population based study (Benzodiazepiner og risiko for demens: prospektiv befolkningsbasert studie) BMJ 2012;345:e6231 (Published 27 September 2012).)

- Bilførar hadde amfetamin i blodet då han køyrde ned to kvinner. (- I rettsdokumenta blir det vist til at føraren var påverka av amfetamin og det roande stoffet klonazepam (Rivotril) då ulukka skjedde.)

(Anm: Bilførar hadde amfetamin i blodet då han køyrde ned to kvinner. Bilføraren som køyrde ned og drap to kvinner i Kjølsdalen i romjula hadde det narkotiske stoffet amfetamin i blodet. (…) Det kjem fram i ei rettsavgjerd frå Sogn og Fjordane tingrett, der retten har bestemt at mannen i 50-åra ikkje får tilbake førarkortet. I rettsdokumenta blir det vist til at føraren var påverka av amfetamin og det roande stoffet klonazepam då ulukka skjedde. (nrk.no 9.4.2019).)

- Dette er et betydelig problem
nettavisen.no 30.10.2012
Folkehelseinstituttet har analysert blodprøver fra drepte sjåfører i dødsulykker på norske veier siste 10 år. Svært mange er påvirket av piller eller narkotika. (...)

Skjer 100.000 ganger hver eneste dag, og står bak en av fire trafikkdødsfall.

Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført en større undersøkelse av blodprøver tatt fra 677 av de 1077 førerne som døde på norske veier mellom 2001 og 2010. Undersøkelsen viser at hele 42 prosent av prøvene viser straffbare konsentrasjoner av alkohol, narkotika og legemidler. (...)

Stor andel i pillerus
Mens 18 prosent av førerne utelukkende var alkoholpåvirket, var 17 prosent påvirket av narko eller legemidler. I tillegg hadde 7 prosent en kombinasjon av alkohol av andre stoffer. (...)

Docs Can Prevent Car Crashes Among Elderly (Leger kan forhindre bilulykker blant eldre)
medpagetoday.com 26.9.2012
Legers advarsler til pasienter om at de mulig er uegnet til å kjøre bil kan hindre bilulykker, rapporterte forskerne. (Physicians' warnings to patients that they are potentially unfit to drive can prevent car crashes, researchers reported.)

The annual rate of car accidents among patients who were so warned fell about 45% in the year after the doctor's intervention, compared with the 3 years before, according to Donald Redelmeier, MD, of Sunnybrook Health Sciences Centre in Toronto, and colleagues in the Sept. 27 issue of the New England Journal of Medicine. (...)

(Anm: Physicians' Warnings for Unfit Drivers and the Risk of Trauma from Road Crashes. N Engl J Med 2012; 367:1228-1236 (September 27, 2012).)

Ny rapport om rusmidler og trafikksikkerhet
fhi.no 19.9.2012
(...) Kjøring etter bruk av trafikkfarlige legemidler er vanligere i Norge enn i de fleste andre land. (...)

(Anm: Rusmidler og trafikksikkerhet: forskning og kartlegging ved SRI og RE i perioden 1969-2011 (fhi.no August 2012).)

Antidepressants, Sleeping Pills And Anxiety Drugs May Increase Driving Risk (Antidepressiva, sovemidler og legemidler mot angst kan øke risikoen ved bilkjøring)
guardian.co.uk 14.9.2012
Legemidler foreskrevet for å behandle angst, depresjon og søvnløshet kan øke pasientens risiko for å bli involvert i trafikkulykker, ifølge en fersk studie, publisert i British Journal of Clinical Pharmacology. Basert på funnene foreslår forskerne at leger bør vurdere å gi pasienter råd om ikke å kjøre mens de tar disse legemidlene. (...) (Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients' risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study, published in the British Journal of Clinical Pharmacology. Based on the findings, the researchers suggested doctors should consider advising patients not to drive while taking these drugs.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)

(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

Taking Prozac? Don’t drive: Pills raise risk of you having an accident by 70% (Tar du Prozac? Ikke kjør: Piller øker risikoen for en ulykke med 70 %)
dailymail.co.uk 13.9.2012
Bruk av vanlige antidepressiva øker risikoen for ulykker betydelig (Taking common antidepressants heightens the risk of accidents greatly)

Bruk av lykkepiller før kjøring gjør deg mer utsatt for ulykker, hevder forskere. (Taking happy pills before driving makes you more prone to accidents, researchers claim.)

De fant at bruk av vanlige antidepressiva som Prozac og Seroxat øker risikoen med 70 prosent. (They have found that taking common antidepressants such as Prozac and Seroxat heightens the risk by 70 per cent.)

Selv pasienter som bare har vært på piller noen få timer er langt mer sannsynlig å krasje hvis de setter seg bak rattet. (...) (Even patients who have only been on the pills for a few hours are far more likely to have a crash if they get behind the wheel.)

(Anm: Psychotropic Drugs and Risk of Motor Vehicle Accidents: a Population-based Case-Control Study. British Journal of Clinical Pharmacology 2012 (September 12).)

Fart og dårlige sjåfører koster flest liv
vg.no 14.9.2012
FØRERFEIL: Manglende førerdyktighet er medvirkende årsak i 45 prosent av dødsulykkene. Dårlig vei 25 prosent.

Førerfeil var en medvirkende årsak i nesten halvparten av alle dødsulykkene på norske veier i fjor. (...)

Statens vegvesen mener at kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en utløsende eller sterkt medvirkende årsak i to av 10 ulykker mens tretthet eller sovning bak rattet har vært en sannsynlig medvirkende årsak i 16 prosent av ulykkene.

Sykdom hos trafikanten kan ha spilt inn i 14 prosent av dødsulykkene. (...)

Alcohol, drugs common in fatal crashes: study (Alkohol og narkotika er ifølge studie vanlig i fatale bilulykker)
reuters.com 6.9.2012
(Reuters) - More than half of U.S. drivers killed in car accidents had alcohol or drugs in their system at the time of the crash, according to a study.

Using data from the National Highway Traffic Safety Administration on road deaths in 14 states, researchers also found that men and people driving at night were the most likely to have alcohol, marijuana or other illicit or prescription drugs show up on a toxicology screen after the accident.

Their results appeared in the journal Addiction. (...)

Antidepressants could raise seniors' risk for car accidents (Antidepressiva kan øke eldres risiko for bilulykker)
theglobeandmail.com 6.9.2012
Two widely-prescribed types of medication could spell trouble for older drivers.

A new study found that when senior drivers are prescribed an antidepressant along with a sedative/hypnotic drug, they face a 23 per cent higher risk of being in a motor vehicle crash.

Benzodiazepines, or sedative/hypnotic drugs that act on the central nervous system, are used to treat insomnia and anxiety – conditions that often accompany depression. They include drugs such as lorazepam and ativan. (...)

Norske biler kan få fartssperrer
dagbladet.no 10.6.2012
(...) Det kan bli innført fartssperrer i bilene til unge menn for å få ned dødstallene.

Statens vegvesen åpner for nye tiltak i trafikken, og fartssperrer kan bli ett av dem, melder NRK. (...)

Ekspertene advarer mot mer sovepiller
aftenposten.no 13.5.2012
Det har vært en kraftig økning i antall nordmenn som bruker sovemedisiner. To ferske undersøkelser viser at medisinen kan ha motsatt effekt.

- Vi har nå funnet ut at sovemedisinen Imovane, som er den mest brukte i Norge, fører til en reduksjon av den dype søvnen, såkalt "slow-wave-søvn", sier Børge Sivertsen, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Han har ledet de to studiene som har gjort disse funnene. (...)

Han forteller at utenlandske undersøkelser har vist at sovemedisiner er assosiert med trafikkulykker.

- Årsaken kan være nettopp det vi har funnet nå, at tap av dyp søvn gjør noe med dagkonsentrasjonen.

Sivertsen er bekymret for utviklingen hvor stadig flere tyr til sovemedisin, og understreker at slike medisiner ikke bør brukes over lang tid. (...)

Dette kan være farligere enn promillekjøring
dagbladet.no 9.5.2012
PØLSE I BIL: En urnorsk tradisjon, som dessverre gjør oss til farligere bilførere.

Spising er mer risikabelt enn å sende sms og noen øl, viser ny forskning. (...)

Bakgrunnen er at forskningen viser at reaksjonstida øker med 44 prosent når man har en hånd på rattet, og mat i den andre. (...)

Lege advarer: Over 10.000 demente på veien
vg.no 27.4.2012
(VG) Over 10.000 demente er på veiene i Norge. I tillegg kommer seniorsjåførene som lider av annen sykdom, eller famler i trafikken på grunn av skrantende helse. (...)

23 døde på grunn av veiarbeid
nrk.no 23.4.2012
Ti år gamle Thomas ble påkjørt og drept av en betongbil på gang- og sykkelveien i Arendal i 2007. På fem år omkom minst 23 trafikanter i Norge i trafikkulykker som skyldtes veiarbeid. Disse kunne ha vært unngått, innrømmer Statens vegvesen. (...)

Bilister "kobler ut" etter 11 minutters kjøring
dinside.no 29.2.2012
Uoppmerksomhet er veldig vanlig bak rattet. (...)

Over en tredjedel, eller 34 prosent, svarte at de hadde opplevd å komme fram til destinasjonen uten å huske noe fra selve kjøreturen. (...)

I en artikkel fra 2010 skriver Trygg Trafikk at 30 prosent av trafikkulykker skyldes at sjåføren er uoppmerksom. (...)

1,3 millioner kommer til å dø i trafikken i år
tv2nyhetene.no 20.2.2012
I 2030 vil trafikkulykker være den femte vanligste dødsårsaken i verden. UD forventer at flere nordmenn vil dø i trafikken på utenlandsreise i fremtiden, og ber folk ta sine forholdsregler. (...)

Trafikkfarlige legemidler
fhi.no 9.2.2012
Hvor lenge etter inntak er virkestoffet i kroppen?

Beroligende og smertestillende midler, samt en rekke andre medisiner, påvirker hjernen på ulike måter som gir økt risiko for trafikkulykker. Dette er bakgrunnen for at Stortinget nå har innført "promillegrenser" også for flere legemidler. I tabellen under får du en veiledende oversikt over hvor mange timer det tar fra du har tatt en tablett til du kan kjøre bil. (...)

Sjekk medisinene før du setter deg i bilen
aftenposten.no 7.2.2012
Advarer mot ukjent cocktail-effekt.

Nær en av fire ulykker skyldes - direkte eller indirekte - medikamentbruk.

Særlig er det snakk om medikamenter som skal hjelpe mot influensa og forkjølelse, som det er høysesong for. (...)

Faste grenser for andre rusmidler enn alkohol i trafikken
fhi.no 31.1.2012
Stikkord: Påvirkning/påvirkningssaker, Faste grenser, Promille, Trafikk, rus- og legemidler

Stortinget har vedtatt at det fra 1. februar 2012 skal innføres ”promillegrenser” for 20 narkotiske stoffer og legemidler med ruspotensial. Norge blir da det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol. Folkehelseinstituttet har bidratt med det vitenskapelige grunnlaget for de nye grensene. (...)

- Ikke uvanlig at folk kjører slik
adressa.no 31.1.2012
Dette er eksempler på biler med for dårlig skrapede ruter Up har stoppet på veien. (...)

Det er DU som er syndebukken
dinside.no 16.1.2012
Manglende førerdyktighet og for høy fart er hovedårsakene til at folk dør i trafikken, ifølge Statens Vegvesen.

Statens vegvesen har i seks år gransket dødsulykker i veitrafikken for å få bedre kunnskap om hvilke forhold som ligger bak dødsulykkene i trafikken.

Ifølge rapporten er manglende førerdyktighet medvirkende faktor til 58 prosent av dødsulykkene. Høy fart beskrives som medvirkende faktor i 41 prosent av dødsulykkene, mens vei og veimiljø ifølge rapporten er medvirkende faktor i 28 prosent av ulykkene.

- Man må spørre om førerfeilene som ble begått er ekstrematferd eller om det er vanlige, menneskelige feil, sier Virild Femoen, leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) til DinSide. (...)

Faktaark om faste grenser publisert
fhi.no 13.1.2012
Fra 1. februar 2012 har vi ikke bare promilleregler for bilførere, men også regler for hvor mye man kan ha av andre rusmidler, sovemidler og beroligende midler i blodet før man setter seg bak et ratt. Les faktaark om faste grenser for andre rusmidler enn alkohol. (...)

– Trafikkulykker får for lite oppmerksomhet
nrk.no 12.1.2012
Brita Straume i Trygg Trafikk mener trafikkulykkene bør få lik status som ulykker på andre transportområder.

Trygg Trafikk i Telemark mener trafikkulykker får for lite oppmerksomhet sammenlignet med andre typer ulykker. – Det virker som om de eneste ulykkene vi aksepterer, er trafikkulykkene, sier leder Brita Straume. (...)

120.000 kjører i rus hver dag
aftenposten.no 3.1.2012
Nå skal det bli enklere å ta dem.

1. februar innføres nye regler, som skal gjøre det enklere for politiet å ta sjåfører som kjører i legemiddel- og narkotikarus.

Hensikten er å harmonisere reglene for kjøring i alkoholpåvirket rus og annen rus. Grenseverdiene skal tilsvare promillegrensen på 0,2 og er definert for 20 berusende eller sløvende stoffer. (...)

Ser du dette skiltet? Da er du på ville veier
aftenposten.no 20.12.2011
(...) Samferdselsdepartementet har nylig vedtatt en ny skiltforskrift og det vil ikke ta lang de før de nye skiltene dukker opp.

Ett av skiltene kalles «den østerrikske hånd» og skal stoppe bilister som kjører mot kjøreretningen. (...)

Fra 2002 til 2010 ble fem personer drept og rundt 30 skadd i slike ulykker, ifølge en rapport fra Statens vegvesen. (...)

Ifølge en rapport fra Statens vegvesen er det oftest eldre og/eller stressede sjåfører som forviller seg inn på veier mot kjøreretningen. I tillegg er sjåfører i mental ubalanse eller i rus i risikosonen. (...)

UP-sjef: 60 mennesker dør årlig i trafikken helt uten skyld
vg.no 18.12.2011
Se den dramatiske videoen fra UP som viser hvorfor du bør kjøre forsiktig (...)

Ifølge Runar Karlsen har UP avdekket rekordmange fartslovbrudd i 2011.

- Vi har i år avdekket 80.000 fartslovbrudd, det er 10.000 mer enn ifjor, men samtidig ser vi en gledelig nedgang i antall førerkortbeslag som vi ønsker skal fortsette. (...)

Fart og førerfeil bak dødsulykkene
vegvesen.no 13.12.2011
(...) I de aller fleste dødsulykker er ulike forhold knyttet til føreren den dominerende årsaken, viser Statens vegvesens omfattende ulykkesanalysearbeid. En samlet rapport på de 190 ulykkene som krevde 208 liv i 2010-trafikken er nå klar. (...)

Førerudyktighet dominerer
Manglende førerdyktighet har vært en medvirkende årsak i nesten 6 av 10 dødsulykker. Det er ofte et resultat av liten erfaring og kunnskap, noe som fører til feilvurderinger og uansvarlig adferd. I nesten 70 prosent av disse ulykkene har dette vært avgjørende eller i stor grad medvirket til at ulykken inntraff.

Høy fart etter forholdene er også en hyppig medvirkende faktor i 4 av 10 av dødsulykker i 2010. Selv om gjennomsnittsfarten har gått litt ned, er ekstremfart årsaken til om lag 15 prosent av disse ulykkene.

Kjøring i ruspåvirket tilstand er dessverre også en gjenganger når årsakene til dødsulykkene skal fastsettes. I 2 av 10 dødsulykker har føreren vært påvirket av alkohol, narkotika, medikamenter eller kombinasjoner av disse.

Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør over 70 prosent av alle dødsulykkene. 39 prosent av alle drepte døde i møteulykker i 2010, mens 33 prosent døde i utforkjøringsulykker. (...)

Dette skjer 145 ganger hver dag
nrk.no 18.11.2011
Vinteren er høysesong for påkjørsler bakfra. Slike ulykker koster forsikringsselskapene nesten én milliard kroner i året.

Ettusen og en, ettusen og to, ettusen og tre – alle trafikanter kan regelen. Likevel fører påkjørsel bakfra til 145 ulykker hver eneste dag. (...)

– Det blir en del påkjørsler bakfra, spesielt ved første snøfall og når det er glatt. I tillegg gjør for eksempel bruk av mobiltelefon at folk ikke er observante og da går det fort galt. Vi ser en økning i slike ulykker. (...)

Derfor går det galt når snøen kommer
aftenposten.no 17.11.2011
Hjernen trenger tid på å skjønne at det er glatt. (...)

- Vinterkjøring er en mental overgang fra å la være å tenke på friksjon til å måtte fintenke på friksjon for å unngå uhell. Når vi setter oss bak rattet får vi alarmer og varsler om at føret ikke er slik det pleier å være, sier Moe.

Da begynner hjernen å koble om, forhåpentligvis før det skjer ulykker. (...)

Dieselbiler sliter med dugg på ruta
nrk.no 14.11.2011
Mange dieselbileiere blir overrasket over at vifta ikke gir like varm luft som på bensinbiler. Resultatet er dugg og is. (...)

– Førerne ser ikke veien og sliter med å oppdage fotgjengere eller syklister. (...)

– Omluftknappen. Ved å slå vifta over på omluft tar du ikke inn kald luft men bruker om igjen lufta inne i bilen. Dermed blir det fortere varmt.

Først når det er godt varmt inne i bilen skal vi ifølge Engebretsen skru over til friskluftinntaket igjen. (...)

Et annet NAF-tips er å sørge for å holde ruta helt fri for fett og skitt.

– Det enkleste er å vaske innsiden av ruta med varmt salmiakkvann. Da får du bort både fett og sot, sier Jan Ivar Engebretsen.

Vannmolekylene i lufta trenger nemlig en kald overflate å feste seg til for å bli til dugg. Jo mer skitt, jo større overflate. (...)

En av to bilister har dårlig syn
vg.no 29.11.2011
HALVBLIND: Det kan fort bli svært farlig å kjøre rundt med halvdårlig syn når du kontrollerer 1,5 tonn bil på en vei og synet er din definitivt viktigste sans

Halvparten av alle svenske bilsjåfører ser rett og slett for dårlig i trafikken når de kjører bil. Det er ikke noe bedre i Norge, mener trafikkorganisasjonene. (...)

Varannan bilförare har för dålig syn
testfakta.se 8.11.2011
(...) Idag finns det inga krav på att undersöka för en förare att undersöka sin syn mer än då man tar körkortet. På Bilprovningen tycker man att regelbundna syntest för bilförare vore bra.

– Att kontrollera sin syn vartannat år om man är bilförare borde vara lika självklart som att besikta sin bil, säger Magnus Ehrenstråhle, vd på Bilprovningen I en kommentar. (...)

Drowsy Driving 'Unacceptable,' But One-Third Do It: Poll (Søvnige bilister "uakseptabelt, "men en tredjedel er det ifølge intervjuundersøkelse)
health.yahoo.com 4.11.2011
FRIDAY, Nov. 4 (HealthDay News) -- Nearly one-third (32 percent) of American drivers admitted to drowsy driving in the past month, even though 96 percent of the respondents said drowsy driving is an unacceptable behavior, according to a new survey.

The poll by the AAA Foundation for Traffic Safety was released to coincide with this year's Drowsy Driving Prevention Week, Nov. 6 to 12, hosted by the foundation, the AAA and the National Sleep Foundation.

Drowsy driving can have serious consequences. These drivers are involved in one of every six deadly crashes and one in eight crashes resulting in serious injury, according to a study released last year by the AAA Foundation. (...)

Forbud mot mobilbruk i bil reduserer ikke ulykker
vg.no 2.11.2011
** Gir blaffen i forbud etter kort tid
** Tenker at de andre trenger lov, bare ikke jeg

FORBUD VIRKER IKKE: Å sende SMS under bilkjøring er like vanlig i land som har forbud mot det som i land uten forbud. (...)

Ikke gjør dette når du kjører bil
aftenposten.no 28.10.2011
(...) Karlsen ramser også opp kaffedrikking, iPad-fikling, roting i hanskerom og tasting av SMS-meldinger som potensielt farlige gjøremål i bilen. (...)

Mobilnettet nede - 40 prosent færre ulykker
nrk.no 20.10.2011
(...) I Abu Dhabi gikk antall trafikkulykker ned med 40 prosent de tre dagene Blackberry-nettet var ute av drift, mens tilsvarende tall for Dubai var 20 prosent, skriver avisen The National i De forente arabiske emirater. (...)

– Det var en klar nedgang i antall ulykker blant menn og unge de dagene, sa politisjefen i Dubai.

I Abu Dhabi er det i gjennomsnitt én dødsulykke hver annen dag, men da nettet var nede var det ingen som mistet livet i trafikken.

– Veiene ble mye sikrere da Blackberry sluttet å virke, sier trafikksjefen i Abu Dhabi, Hussein Al Harethi. (...)

Så mange er rusa på norske veier
dinside.no 17.10.2011
(...) Den europeiske studien, som lyder navnet DRUID - Driving under Influence of Alcohol, Drugs and Medicines, har som formål å bedre trafikktryggheten i Europa, spesielt med tanke på ruspåvirket kjøring.

Det er Folkehelseinstituttet som står bak de norske tallene. De har analysert spyttprøver fra 9.236 tilfeldige sjåfører fra alle de norske landsdelene, som de har undersøkt for om lag 25 legemidler og rusmidler. (...)

Medikamenter mest utbredt
I motsetning til det man kanskje skulle tro, var ikke alkohol det rusmiddelet som var mest utbredt. Derimot var legemidler, deriblant angstdempende medikamenter og sovemedisiner, mest utbredt blant norske bilister.

Både Sverige og Finland har en lavere andel rusede sjåfører enn Norge i denne studien, mens Danmark ligger over med sine 4,5 prosent. Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet blant danske sjåfører. (...)

Risk Of Road Traffic Accidents Doubles When Driving Under The Influence Of Marijuana (Risiko for trafikkulykker dobles når fører er under påvirkning av marihuana)
medicalnewstoday.com 10.10.2011
(...) According to the investigators 8 of 9 studies found that drivers who use marijuana are significantly more likely to be involved in crashes than drivers who do not. Only one small case-control study conducted in Thailand, where the prevalence of marijuana use is far lower than reported elsewhere, was the exception.

Full study findings are published online in Epidemiologic Reviews. (...)

Forstyrrer mer enn mobiltelefonen
dinside.no 2.10.2011
Samtale med passasjer i bilen gir størst ulykkesrisiko.

DinSide DinSide har tidligere skrevet om at det er fulle folk og slektinger som er de mest irriterende passasjerene for sjåførene. En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser dessuten at du har en langt større risiko for å havne i en trafikkulykke hvis du prater med en medpassasjer, enn hvis du benytter mobilen under kjøring.

Samtale med medpassasjerer er nemlig den distraksjonsfaktoren som har størst betydning for antall ulykker. Denne faktoren gir noe TØI kaller et risikobidrag på 6,14 prosent.

Barn i baksetet er den distraksjonsfaktoren som har nest størst betydning, men også det å lete etter gateadresser og å betjene musikkanlegget gir relativt høy risiko for ulykker. (...)

Vil bremse jentedød i trafikken
vg.no 12.9.2011
JENTER MÅ TØRRE Å SI FRA: - Vi ønsker å øke bevisstheten til unge jenter i forhold til farene ved å være baksetepassasjerer, slik at de sier fra og vet at de ikke er hjelpeløse som passasjerer, sier trafikkforsker ved SINTEF Dagfinn Moe.

(VG Nett) På fem år omkom tyve jenter i alderen 15 til 19 år som bilpassasjerer. Jentene må forstå risikoen i å være passasjer, og tørre å si fra. (...)

- Unge jenter sitter på med eldre gutter i bil, det er naturens lov. Det har alltid vært slik og vil alltid være det, særlig i distriktene, der det er et mye større transportbehov enn i byene, sier Moe.

- Det burde nesten vært en slags «lisens» for å være passasjer i bil, mener han. (...)

Her dør flest på veiene
dinside.no 25.8.2011
Jo flere biler det er på veien, jo tryggere kan det være. (...)

- Hvorfor er det slik? (...)

- Trafikken er mye tettere i Oslo, og hastighetene dermed lavere. Det begrenser antall dødsulykker, samtidig som det kan gi flere ulykker med materielle skader, fortsetter Fridstrøm.

Derfor kan man ifølge han vente seg flere dødsulykker i "grisgrendte strøk" enn i mer tettbefolkede områder. Selv om trafikken i byer som Oslo er langt større, og mer aggressiv.(...)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

Sju av ti har opplevd farlige situasjoner
dagbladet.no 23.8.2011
Likevel hevder 83 prosent at de alltid bruker blinklys. (...)

Annenhver dødssjåfør er ruset
dagbladet.no 20.8.2011
Påvirket av alkohol, rusmidler eller legemidler, viser en nordisk studie.

Alkohol eller alkohol i kombinasjon med andre rusmidler og legemidler er det vanligste. Færre ofre har kun legemidler eller kun ulovlige rusmidler i blodet, skriver Aftenposten.

Studien er utført av Folkehelseinstituttet i Norge (FHI), i samarbeid med tilsvarene instanser i de øvrige nordiske landene, og den er omtalt i siste utgave av tidsskriftet Accident Analysis Prevention.

Blodprøver fra 1.200 sjåfører som omkom i kollisjoner, utforkjøringer og andre typer bilulykker i årene 2001 og 2002 er analysert. (...)

Happy Teens Usually Crime-Free Teens, Study Finds
health.yahoo.net 22.8.2011
MONDAY, Aug. 22 (HealthDay News) -- A new study helps support the notion that happy young teens are more likely to avoid crime.

The team also found that youth with even minor depression were much more likely to be involved in criminal activity or drug use. And while most adolescents have periods of happiness and depression, it's when negative periods begin to outnumber the more positive ones that trouble can start, the California team said.

The study was to be presented Monday at the annual meeting of the American Sociological Association in Las Vegas.

"In addition to their other benefits, programs and policies that increase childhood and adolescent happiness may have a notable effect on deterring nonviolent crime and drug use." (...)

Fire av ti ruset før dødsulykke
aftenposten.no 20.8.2011
Flest unge menn - Cannabis og sovemedisin vanligst

Nesten halvparten av sjåfører som døde i trafikkulykke, var påvirket av alkohol eller andre rusmidler. (...)

«Dette kan tyde på at det blant de norske sjåførene var flere med misbruksproblemer enn i Sverige og Finland» - Forskere bak studien om trafikkdød og rus. (...)

Er trafikkdød forbundet med sosiale forskjeller?
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1407 (9.8.2011)
Risikoen for å dø i trafikken varierer ikke bare med kjønn og alder, men også med sosioøkonomisk bakgrunn, ifølge ny norsk studie.

Forekomsten av dødelige trafikkskader er mangedoblet etter fylte 16 år (fig 1). Økningen er mest markant blant menn, hvor ulykker er den største dødsårsaken frem til fylte 40 år. (...)

– Pass deg for dugg på frontruta
nrk.no 8.8.2011
Statens vegvesen oppfordrer bilister å slå på vifteanlegget før de kjører inn i tunneler i fuktig vær.

Problemet med dugg på frontrutene er spesielt for denne tiden av året. Mange setter kald luft på klimaanlegget noe som kjøler ned frontruta. Når temperaturen inne i en tunnel er høyere enn ruta, dugger det så snart bilen er inne i tunnelen.

– Og dersom det er regn i tillegg, blir det ekstra ille, sier seksjonsleder i Statens Vegvesen i Buskerud, Tore Braaten. (...)

Trafikksinker skaper også ulykker
dinside.no 30.7.2011
Men MÅ man kjøre i fartsgrensen?

Å råkjøre skaper farlige situasjoner på veien. Men det kan også trafikksinkene gjøre.

Nølende og usikre sjåfører, og kjøring under fartsgrensen fører også til ulykker. Det kommer frem i en rapport fra Transport Department i Storbritannia.

Og bilistene er enige. I en undersøkelse gjennomført av et britisk forsikringsselskap, svarer 60 prosent at de blir stressa og frustrerte hvis de havner bak en sinke. En tredjedel av dem svarte at de har opplevd nesten-ulykker på motorveien på grunn av trafikksinker.

Løse gjenstander i bil kan være livsfarlig
dinside.no 25.6.2011
Pass på at ting ikke ligger og slenger. (...)

- Ved en kollisjon i 50 km/t får en radio/CD-spiller på tre kilo en vekt på 90 kilo. Det er rett og slett livsviktig å unngå løse gjenstander i feriebilen, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF. (...)

(Anm: 15 drept av sin egen bagasje (nrk.no 18.2.2011).)

(Anm: Sitter du slik når du kjører? Det kan være livsfarlig! (tv2.no 9.3.2016).)

Setter fokus på sjåførenes sikkerhet
arbeidstilsynet.no 6.6.2011
I 2009 døde mer enn 1000 lastebilsjåfører i bilulykker i Europa. Likevel er det en utfordring å gjøre sjåførene i veitransportsektoren oppmerksomme på risikoen de utsetter seg for, både på veien og i forbindelse med lasting, lossing og andre arbeidsoppgaver.

Nye faktaark fra Det europeiske arbeidsmiljøorganet gir flere god praksis-eksempler, samt gode råd for hvordan man kan få frem budskapet om HMS-kampanjer i veitransportsektoren. (...)

Kampanje mot ruspåvirkede førere
dinside.no 8.6.2011
(...) – Før var det vanlige at det kun var alkohol som skapte ulykker, fortalte avdelingsdirektør Asbjørg S. Christophersen i Folkehelseinstituttet til DinSide i mai.

Fra og med neste år trer en ny veitrafikklov i kraft. Her innføres det nulltolleranse for kjøring under påvirkning av også andre stoffer enn alkohol. Det betyr blant annet at bruk av en rekke medisiner, ofte merket med den røde trekanten som indikerer at inntak påvirker kjøreevne, nå skal slås hardt ned på. (...)

Omkamp om wiredelere
aftenposten.no 7.6.2011
Eggdeler og ostehøvel er ord motorsykkelorganisasjoner bruker om wirerekkverk som dette på E6. Utbygging av slike rekkverk ble stanset i 2006. (...)

Ifølge Siw Tyldum, som er hovedtillitsvalgt for ingeniørene i Statens vegvesen, er det argumentet rett og slett en myte. Hun sier hun ikke har hørt om noen slike ulykker i noen land hvor det er wirerekkverk. (...)

- Det er veldig mye billigere å bygge wirerekkverk enn midtrekkverk av betong. Wire koster kanskje bare en tiendedel, sier Torsten Berg. Han har blant annet ledet det svenske midtrekkverkprosjektet. (...)

(Anm: Salgsrush for motorsykler etter kraftig avgiftskutt. Avgiftskutt på rundt 30 prosent har bidratt til at salget av motorsykler øker kraftig. Honda-importøren har en salgsvekst på over 80 prosent. (dagbladet.no 24.4.2015).)

Livreddende rekkverk
tv2nyhetene.no 23.9.2009
Nær halvparten av alle dødsulykkene på norske veier er møteulykker. En ny, norsk oppfinnelse vil kunne redde mange liv. (...)

– Det er flere i trafikken som ikke burde vært der
nrk.no 24.5.2011
Bilførere med alvorlige psykiske lidelser får beholde førerkortet. Helsedirektoratet mener at dette skjer fordi mange psykologer ikke følger rutinene. (...)

I fjor fikk fylkesmennene bare 112 meldinger fra psykologer om pasienter som ikke er skikket til å kjøre bil.

Mye tyder på at et høyt antall bilførere med alvorlige psykiske lidelser, kjører på norske veier hver dag. (...)

De gamle er ikke verst
dinside.no 16.5.2011
Unge og gamle sjåfører sliter nemlig med det samme. (...)

Overraskende liten effekt
- Når vi ser på sunne, voksne sjåfører, fra 20 til 60 år, ser vi overraskende liten forskjell på oppmerksomhet. Altså: Det er ingen aldringseffekter, sier Reimer i en Youtube-video du kan se nederst i artikkelen.

Eventuelle plager, sykdommer og medisiner du tar er det viktigste, hevder han.

Blant annet derfor gikk samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ut denne uken og advarte om nulltolleranse for kjøring under påvirkning av medikamenter. (...)

Lange økter dobler faren for skader
aftenposten.no 15.5.2011
Trette arbeidstagere mer utsatt for trafikkulykker

Jo lenger du arbeider og jo flere uregelmessige nattskift du tar, desto større er faren for at både du selv og andre blir skadet. (...)

Trenden i den internasjonale forskningslitteraturen er helt klar: Arbeidstagere som jobber skift, med vekslende nattskift, har økt risiko for at både de selv og andre involverte utsettes for ulykker og skader. Det samme gjelder ved arbeidsdager som varer utover åtte timer.

Særlig stor er risikoen innen transportbransjen og i helsesektoren. Og jo lengre arbeidsøkten varer, desto brattere stiger risikokurven: Ved en arbeidsdag på 12 timer er faren for arbeidsulykker i gjennomsnitt dobbelt så stor som etter å ha arbeidet i åtte timer. (...)

WHO launches campaign to cut traffic fatalities (WHO lanserer kampanje for å kutteantall trafikkdødsfall)
washingtonpost.com 11.5.2011
Traffic accidents are the ninth-leading cause of death worldwide and are expected to move to fifth place over the next 25 years. They are the leading killer of teenagers and young adults, causing more deaths among that group than AIDS. More than 90 percent of traffic fatality victims are in the developing world, and half are motorcyclists, bicyclists or pedestrians. (...)

Traffic fatality rates vary widely around the world. In northern Europe, there are eight traffic deaths per 100,000 people, which is roughly half the global rate (19 per 100,000) and one-quarter the rate in Africa (32 per 100,000).

In all, road crashes kill 1.3 million people a year — fewer than the number dying from lung cancer but more than those dying from premature birth. (In general, epidemiologists frown on the word “accidents” because, they say, it suggests that the events are unavoidable). WHO officials estimate that 5 million deaths and 50 million injuries can be prevented over the next 10 years if governments pay attention to the problem. (...)

Når bør bestefar levere inn lappen?
aftenposten.no 9.5.2011
20.000 demente bilister kjører på veiene i dag.

I dag må alle bilister over 70 år legge fram legeattest for å beholde førerkortet, og det er fastlegen som skriver ut attesten.

Men Statens vegvesen vil heve kravet til legeattest fra 70 til 75 år, og har spurt Helsedirektoratet om råd.

- Den generelle helsetilstanden har økt, levealderen har økt og store undersøkelser viser at det først er etter 75 år de store helsesvekkelsene kommer, sier seniorrådgiver Arne-Birger Knapskog i Helsedirektoratet. (...)

Dette er det farligste vi gjør i bilen
vg.no 30.4.2011
MYE Å GJØRE: Vi har stadig mer vi skal gjøre mens vi er i farta. - Derfor satser vi på å spise lunsjen i bilen under kjøring eller svare umiddelbart på SMS, sier trafikkpsykolog Dagfinn Moe. Her er det imidlertid en bilfører som er konsentrert om oppgaven.

(VG Nett) Å plukke opp ting som har falt ned på gulvet eller finne noe i hanskerommet, gir en risiko for ulykker som er 15-16 ganger høyere enn normalt. (...)

Baksetene er potensielle dødsfeller
nrk.no 1.4.2011
(...) I hver tredje trafikkulykke med personskade forskjøv seteryggene seg slik at passasjeren ble skadet.

Det har forsker Trine Staff i stiftelsen Norsk Luftambulanse funnet ut etter å ha sett på mulige årsaker til personskade og død i 190 alvorlige trafikkulykker. (...)

All bagasjen må til slutt stroppes ved hjelp av bilens innebygde lastekroker slik at den får minst mulig bevegelse ved en bråstopp, sier Engebretsen. (...)

Lydløse elbiler er farlige
aftenposten.no 29.3.2011
Lydløse elbiler er så farlige for andre trafikanter at bilfabrikkene nå blir pålagt å lage biler med kunstige lyder. (...)

Etter det vi forstår vil anbefalingen og kravet fra Obama også gjelde hybridbiler. De fleste hybrider, som går på både strøm og bensin, bruker normalt elmotorene når de kjører i byer og tettbebygde strøk. Bensinmotoren i Toyota Prius kobles normalt inn først når bilen passerer 40 km/t. (...)

Dette er det vanligste trafikkuhellet
aftenposten.no 28.3.2011
42.000 bilister gjorde denne tabben i fjor. (...)

Rygging på skadetoppen
dinside.no 27.3.2011
DinSide Totalt 144.813 materielle trafikkskader ble meldt inn til forsikringsselskapene i 2010. Av disse skyldtes de aller fleste skadene rygging, nærmere bestemt 25 prosent av tilfellene, viser statistikk fra TRAST. (...)

Fyllekjørere har 350 ganger høyere dødsrisiko
tv2nyhetene.no 1.3.2011
Risikoen for at en sjåfør omkommer i trafikken er 350 ganger så høy hvis vedkommende er ruset på både alkohol og legemidler. (...)

Undersøkelsen viser at sjåfører som har både alkohol og legemidler med såkalt ruspotensial i kroppen, har 350 ganger høyere risiko for å miste livet i en ulykke. Sjåfører som har narkotika i kroppen, har rundt 20 ganger høyere risiko. (...)

Forskerne understreker at beregningen er basert på et ufullstendig materiale og at de ikke har prøver fra 100 prosent av personene i noen av gruppene. (©NTB)

Fordømmer manglende midtdelere på ny vei
aftenposten.no 16.2.2011
Kleppa også kritisk – men vil ikke reversere planer om nye europaveier Landsforeningen for trafikkskadde kaller det en samferdselspolitisk skandale at det skal bygges splitter nye europaveistrekninger i Norge uten midtdelere. (...)

Bygdefolk dør oftere i trafikken
kommunal-rapport.no 16.2.2011
Risikoen for å dø i trafikken er mye høyere på bygdene enn i byen, ifølge forskere.

Tre av fire ulykker med alvorlig personskade skjer utenfor tettbygde strøk. For dødsulykker er andelen fire av fem, skriver Bergens Tidende.

Frontkollisjoner og utforkjøringer er vanligst på landsbasis, mens fotgjengerulykker dominerer i de største kommunene. (...)

- Tøffe grep kan halvere dødstallene
aftenposten.no 14.2.2011
Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt mener det er fullt mulig å komme ned i kun 100 drepte per år. (...)

Hver fjerde bilist skriver tekstmeldinger bak rattet
vg.no 22.1.2011
Krf-Hareide vil ha forbud (...)

Det går fram av en undersøkelse gjennomført av If Skadeforsikring, melder NRK. (...)

Antiskrens redder flest liv
nrk.no 19.1.2011
Også nye elbiler har nå antiskrens som standardutstyr.

Antiskrens er det viktigste nye sikkerhetstiltaket i biler de siste ti årene. - Det er viktig at du sjekker om bilen har antiskrenssystem, mener avdelingsdirektør i Vegdirektoratetet. (...)

Veikrysset som kutter ut venstresvingen
dinside.no 17.1.2011
Men er det noe lurt, da? Ja, ifølge amerikanske forskere er det veldig lurt. (...)

- Sikre veier og biler gir høyere ulykkesrisiko
nettavisen.no 6.1.2011
Ny studie kan tyde på at du bør skru av sikkerhetsmekanismene i bilen, og kjøre på dårlige veier. (...)

- La bilen stå ved hålke!
aftenposten.no 3.1.2011
Hvis du setter deg i bilen vel vitende om såpeglatte veier, risikerer du bøter og i verste fall tiltale og fengsel hvis du forårsaker en dødsulykke. (...)

Fart og førerfeil skyld i flest dødsulykker
vg.no 26.12.2010
Høy fart og manglende førerdyktighet er fortsatt de vanligste ulykkesårsakene på norske veier, viser en analyse fra Statens vegvesen.

Den ferske analysen er basert på de 186 ulykkene med dødsfall i 2009. 212 personer mistet livet i ulykkene. 39 prosent av ulykkene var utforkjøringer, mens 34 prosent var møteulykker. 13 prosent var fotgjengerulykker. (...)

- Må ha lengre kjøreopplæring
nrk.no 14.12.2010
– Det er åpenbart behov for å setje inn tiltak når ulukkesrisikoen for ferske bilistar er fem til seks gonger høgare enn dei andre bilistane. (...)

- Det er ulønnsomt å bygge mer vei og flere midtdelere
nettavisen.no 11.12.2010
Trafikkulykker koster samfunnet flere milliarder kroner mer enn det vi bruker på veiene. (...)

Får du sladd? Ikke brems!
nettavisen.no 6.12.2010
Eller er det egentlig det riktige rådet? (...)

- Innfør kjøretimer for de med førerkort