MinTankesmie

- Kampen om tiden

Kampen om tiden
Helge Jordheim forsker, Kultrans-prosjektet, Universitetet i Oslo, Espen Ytreberg forsker, Kultrans-prosjektet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 9.6.2013
Hvordan vi skal forstå tiden, og bruke den, skaper spenninger og konflikter - enten det dreier seg om barnas mobilbruk eller i klimapolitikken.

På 400-tallet observerte kirkefader Augustin at tid er noe man føler at man forstår bare til man må forklare det. Tid er på samme tid abstrakt og konkret, et fenomen vi har vanskelig for å gripe. Men alle kan forstå behaget ved å ha fritid og ubehaget ved å sitte fast i tidsklemma.

Forskningen om tid handler på samme vis både om å forstå tiden som fenomen og hvordan den oppleves, oppdeles og tas i bruk – ikke minst hvordan dette kan skje svært forskjellig. Her er to konkrete eksempler, hentet fra klimapolitikken og fra mediene: (...)

(Anm: How does your smartphone know your location? - Wilton L. Virgo (ted.com).)

(Anm: DNA clock helps to get measure of people's lifespans (medicalnewstoday.com 2.2.2015).)

(Anm: Dette gjør at vi bommer på tidsbruken. Når du blir spurt hvor lang tid jobben tar, så kommer du sannsynligvis til å bomme. Men når sjefen kommer med et forslag til hvor lang tid du kommer til å bruke, bommer du enda mer. (forskning.no 10.2.2015).)

(Anm: How fast can you (possibly) do it, or how long will it (certainly) take? Communicating uncertain estimates of performance time. Acta Psychol (Amst). 2014 May;148:63-73. Epub 2014 Jan 31.)

(Anm: Facebook use may alter perception of time, study finds. How much time do you spend browsing "status updates" or friends' pictures on Facebook? According to a new study, it is likely more than you think. (medicalnewstoday.com 12.2.2017).)

(Anm: Utidig manipulering av klokkenes orden. Nok en gang har vi skrudd klokka en time tilbake, med alt det bryderi det medfører. Nå bør vi gjøre som islendingene, og slutte å tukle med tiden to ganger i året. (nrk.no 1.11.2015).)

- Menneskets kamp mot uret

Redsel lurer tiden
aftenposten.no 14.11.2012
Føler du at tiden stopper opp når du blir redd? En ny studie fra Universitetet i Minnesota bidrar til forklaringen på hvorfor tiden kan gå sakte under sterke opplevelser, ifølge Forskning.no. To forskere skal ha funnet en bestemt type nerveceller i hjernen som kan være en slags indre klokke. Forskerne tror at hormonet adrenalin, som blir frigitt når kroppen går i alarmberedskap, påvirker tidsfølelsen. (…)

(Anm: Helsefarlig å stille klokken. I natt skal du stille klokken en time tilbake - livsfarlig mener professor fra Bergen. (abcnyheter.no.no 29.10.2015).)

- 00:00 eller 24:00 - hva er korrekt? (- Hva mener det norske Justervesenet? - En dato vil alltid starte med tidspunktet 00:00:00,000 og så videre.)

(Anm: 00:00 eller 24:00 - hva er korrekt? Hvordan beskrives egentlig midnatt korrekt - som et klokkeslett? (…) Begge deler korrekt Vel, ifølge Store norske leksikon (snl.no), er faktisk begge deler korrekt. Det samme hevdes i flere artikler på Wikipedia, som henviser til iso-standarden ISO 8601. I henhold til den norske Wikipedia-artikkelen om ISO 8601, opplyses det at 00:00 vanligvis brukes om begynnelsen av døgnet og at 24:00 vanligvis brukes for å markere slutten på et døgn. 24:00 eksisterer ikke - Hva mener det norske Justervesenet? - En dato vil alltid starte med tidspunktet 00:00:00,000 og så videre. På samme måte vil en dato alltid slutte med 23:59:59,999 og så videre. Det betyr at vi aldri kommer til 24:00, sier Kåre Lind, forsker ved Justervesenet. (dinside.no 23.8.2010).)

(Anm: - Klokken 00:00:00 blir bare tull! Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard mener benevnelsen klokka 00:00:00 ved midnatt blir bare tull å bruke muntlig. (…) Justervesenet: klokken går fra 00:00 til 23:59:59. (nrk.no 12.5.2009).)

(Anm: Midnatt er begynnelsen av det astronomiske og borgerlige døgnet. Midnatt starter kl. 00:00 eller 24:00. Kilde: Store norske leksikon.)

- In the 24-hour time notation, the day begins at midnight, 00:00 or 0:00, and the last minute of the day begins at 23:59. Where convenient, the notation 24:00 may also be used to refer to midnight at the end of a given date[4] — that is, 24:00 of one day is the same time as 00:00 of the following day.

(Anm: 24-hour clock. Midnight 00:00 and 24:00[edit] "23:59" redirects here. For the Christian metal album, see Veni Domine. For the film, see 23:59 (film). In the 24-hour time notation, the day begins at midnight, 00:00 or 0:00, and the last minute of the day begins at 23:59. Where convenient, the notation 24:00 may also be used to refer to midnight at the end of a given date[4] — that is, 24:00 of one day is the same time as 00:00 of the following day.(en.wikipedia.org).)

- Idéer, der gik tabt: 3.600 år gammel plade var blandt de første forsøg på at måle tid.

(Anm: Idéer, der gik tabt: 3.600 år gammel plade var blandt de første forsøg på at måle tid. Pladen kunne dog være svær at tolke, når man manglede et skriftsprog. Måske var det derfor, den blev glemt og begravet? Himmelskiven fra Nebra er et 3.600 år gammelt memogram, som bronzealderens folk brugte til at huske, hvordan en sol og månekalender skulle sammenfases hvert fjerde år. (…) De første måder at fastholde tiden på blev udtænkt i sten. Stenalderbønderne var afhængige af at kende årets gang og årstidernes skiften for at vide, hvornår de skulle så og høste deres marker. (videnskab.dk 28.12.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Vil ha egen tidssone på månen. Ettersom flere og flere vil til månen, presses det nå hardt på for at den skal få sin egen tidssone.

(Anm: Vil ha egen tidssone på månen. Ettersom flere og flere vil til månen, presses det nå hardt på for at den skal få sin egen tidssone. – En ny æra for måneutforskning er i anmarsj, med dusinvis av planlagte måneferder det neste tiåret, skriver Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) på sin nettside. Ekspedisjoner til månen opererer per i dag i tidssonen til landet som styrer det aktuelle romskipet, skriver ESA. Ifølge nyhetsbyrået AP News har europeiske astronauter uttalt at en felles tidssone vil gjøre det lettere for absolutt alle å operere i verdensrommet. (vg.no 3.3.2023).)

- Tidenes revansj. Rasmus Sørnes blei nekta urmakarutdanning. Så lagde han nokre av verdas mest kompliserte klokker.

(Anm: Tidenes revansj. Rasmus Sørnes blei nekta urmakarutdanning. Så lagde han nokre av verdas mest kompliserte klokker. I 2002 går ei heilt spesiell klokke under hammaren på det renommerte auksjonshuset Sotheby’s i New York. Ho er forgylt og kan måle riktig tid i over 25.000 år. (…) Kven er det som byggjer noko slikt? Ein norsk bondeson utan urmakarutdanning. (…) Då auksjonarius løftar hammaren og slår han tre gongar i bordet, er summen på 295.000 dollar. Prisen svarar til 2,3 millionar kroner i dag. (nrk.no 13.11.2022).)

(Anm: Daylight saving is linked to depression, Danish study finds. Putting the clocks back in autumn is associated with an increase in the rate of unipolar depressive episodes, research published in Epidemiology has found.1 Daylight saving time, which involves changing clocks to one hour later in spring and one hour earlier in autumn, has been introduced in more than 70 countries. The purpose of these time transitions is to maximise exposure to daylight when people are active. BMJ 2016;355:i5857(Published 01 November 2016).)

(Anm: Why the clocks changing are great for your brain (theconversation.com 27.10.2017).)

- Illusjonen av tid. Andrew Jaffe undersøker Carlo Rovellis studie som argumenterer for at fysikk dekonstruerer vår følelse av tid.

(Anm: The illusion of time. Andrew Jaffe probes Carlo Rovelli’s study arguing that physics deconstructs our sense of time. The Order of Time Carlo Rovelli Allen Lane (2018). According to theoretical physicist Carlo Rovelli, time is an illusion: our naive perception of its flow doesn’t correspond to physical reality. Indeed, as Rovelli argues in The Order of Time, much more is illusory, including Isaac Newton’s picture of a universally ticking clock. Even Albert Einstein’s relativistic space-time — an elastic manifold that contorts so that local times differ depending on one’s relative speed or proximity to a mass — is just an effective simplification. (nature.com BOOKS AND ARTS  16 APRIL 2018).)

- Denne datoen er unik – den første på over 900 år.

(Anm: Denne datoen er unik – den første på over 900 år. 02.02.2020 blir det samme skrevet baklengs. Det er første gang siden 1111 i internasjonal skrivemåte. Andre februar tjuetjue. Eller 02.02.2020 om du vil. Som også blir 02.02.2020 baklengs. For som om det ikke var nok at NRKs Tekst-TV ble etablert på denne datoen i 1983, er nemlig 02.02.2020 spesiell fordi den er palindromisk. Altså leses den likt uansett hvilken vei det leses. Dette gjør den unik i internasjonal skrivemåte. Faktisk er det 909 år siden forrige gang hele verden leste en palindromisk dato; den 11.11.1111. – Spesielle tall har fascinert folk lenge. Folk har blitt fascinert av tall gjennom århundrer. Så lenge vi har skrevet tall, og antakelig lengre, sier pedagogisk leder Anne Bruvold ved Nordnorsk vitensenter. Er du ekstra interessert i tallene 0 og 2, er denne artikkelen publisert klokken 20.02 den 02.02.2020 og oppdatert klokken 20.20. (nrk.no Publisert 2. feb. 2020 kl. 20:02).)

- Fysikere kan ha funnet ut hvorfor tiden går «fremover».

(Anm: Fysikere kan ha funnet ut hvorfor tiden går «fremover». Tid. Et merkelig fenomen som har fascinert menneskene siden, ja … tidenes morgen. Vi vet at den subjektive opplevelsen av tid varierer mellom mennesker og situasjoner. Noen har alltid dårlig tid, mens barn og andre raringer har all tid i verden. Nok vissvass: Tid har også interessert vitenskapsfolk. Den tekniske og intellektuelle prestasjonen det har vært å lage stadig mer avanserte og nøyaktige klokker har imponert mange, og de fleste vil kanskje tenke at vi vet «alt som er å vite» om tid. Men det stemmer ikke. Én eiendommelig egenskap ved tid har fascinert forskerne i snart hundre år: Nemlig at tiden synes å gå fremover. Hvorfor er det slik? Vitenskapsfolk kjenner dette fenomenet som «the arrow of time». Kort forklart er det slik at hendelser på mikronivå, for eksempel i kjemi, synes ikke tid å ha en like tydelig «retning». Hvis tiden reverseres vil de vitenskapelige teoriene som blir brukt til å beskrive prosessen fungere like godt som normalt. Dette kalles tids-symmetri. Slik er det ikke i på makronivå (altså i vår verden), hvor det er tydelig (i hvert fall for oss mennesker) at tiden flyter i én bestemt retning. Hvis vi reverser for eksempel en video av et flykræsj ser vi tydelig hvilken vei som er feil og hvilken som er «riktig». Hvis tiden derimot var symmetrisk ville videoen av flykræsjet sett lik ut om man spiller den forlengs eller baklengs. I astronomien snakker man også om den kosmologiske tidspilen, «the cosmological arrow of time», som knyttes til universets kontinuerlige ekspansjon. Svære greier. Men hva nytt har egentlig forskerne kommet opp med? Jo, professor Joan Vaccaro ved universitetet i Griffith har kommet opp med en plausibel forklaring på hvorfor tiden tilsynelatende beveger seg fremover. Ifølge hennes kalkulasjoner så skiller ikke de fysiske lovene mellom tid og rom, men ettersom vi opplever de to fenomenene så forskjellige må det være noe som gjør at tiden endres. (natgeobloggen.no 16.11.2019).)

- Ny type mørk energi kan løse universets ekspansjonsmysterium.

(Anm: New type of dark energy could solve Universe expansion mystery. Hints of a previously unknown, primordial form of the substance could explain why the cosmos now seems to be expanding faster than theory predicts. Cosmologists have found signs that a second type of dark energy — the ubiquitous but enigmatic substance that is pushing the current Universe’s expansion to accelerate — might have existed in the first 300,000 years after the Big Bang. Two separate studies — both posted on the arXiv preprint server in the past week1,2 — have detected a tentative first trace of this ‘early dark energy’ in data collected between 2013 and 2016 by the Atacama Cosmology Telescope (ACT) in Chile. If the findings are confirmed, they could help to solve a long-standing conundrum surrounding data about the early Universe, which seem to be incompatible with the rate of cosmic expansion measured today. But the data are preliminary and don’t show definitively whether this form of dark energy really existed. nature.com 17 September 2021.)

- Før gikk tiden sakte, nå går den raskt. Nå tas det grep for å unngå ukjent kaos. UPÅLITELIG: Hvor fort jorda spinner rundt sin egen akse er det som avgjør hvor langt et døgn er. En skulle tro at tid var enkelt. Men det er det ikke.

(Anm: Før gikk tiden sakte, nå går den raskt. Nå tas det grep for å unngå ukjent kaos. UPÅLITELIG: Hvor fort jorda spinner rundt sin egen akse er det som avgjør hvor langt et døgn er. En skulle tro at tid var enkelt. Men det er det ikke. La oss ta noe så enkelt som et år: Det er tiden jorda bruker på å gå i bane rundt sola. Problemet er at den turen tar 365 dager og 6 timer – eller 365,2422 dager for å være helt nøyaktig. Kalenderen har derimot bare 365 dager. Derfor har vi et «skuddår» hvert fjerde år der vi samler opp de ekstra timene og skaper en ekstra dag. Et døgn er ikke 24 timer Heller ikke et døgn er enkelt. Et døgn er tiden jorda bruker på å rotere rundt sin egen akse. Vi kaller det 24 timer, eller 86.400 sekunder. Men jorda bruker ikke like lang tid hver gang. Jordas rotasjonshastighet er ujevn. Noen dager er kortere, mens andre dager er lenger. De siste tiårene har flertallet av dager vært litt lenger enn 86.400 sekunder. Dette gjør at våre eksepsjonelt nøyaktige atomklokker, som bestemmer verdens standardtid (UTC), ikke stemmer overens med jordens rotasjon. (nettavisen.no 26.11.2022).)

- Forskere tror de endelig har funnet ut hvordan en Maya-kalender fungerer. Mayaene hadde ekstremt nøyaktige målinger av de synodiske periodene til de synlige planetene: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Vanskeligheten lå imidlertid i å prøve å finne ut hvordan disse synodiske periodene fungerte i sammenheng med 819-dagers tellingen.)

(Anm: Scientists Think They've Finally Figured Out How a Maya Calendar Works. A cycle featured in Maya calendars has been a mystery pretty much since it was rediscovered and its deciphering began in the 1940s. Covering a period of 819 days, the cycle is referred to simply as the 819-day count. The problem is that researchers couldn't match that 819 days up to anything. (…) There were other clues to suggest that the 819-day count was associated with the synodic periods of visible planets in the Solar System. The Maya had extremely accurate measurements of the synodic periods of the visible planets: Mercury, Venus, Mars, Jupiter, and Saturn. However, the difficulty lay in trying to figure out how these synodic periods worked in the context of the 819-day count. Mercury is easy; it has a synodic period of 117 days, which fits into 819 days exactly seven times. But where did the rest of the planets fit? It turns out that each of the visible planets has a synodic period that exactly matches a number of cycles of the 819-day count. Venus' synodic period is 585 days; that matches neatly with 7 counts of 819-days. Mars has a 780-day synodic period; that's exactly 20 counts of 819-days. Jupiter and Saturn aren't left out, either. Jupiter's 399-day synodic period fits exactly 39 times into 19 counts; and Saturn's 378-day synodic period is a perfect match for 6 counts. (sciencealert.com 21.4.2023).)

- Mørk energi er ekte.

- Mørk energi er ekte
dagbladet.no 20.5.2011
Nye studier bekrefter eksistensen til et av universets største mysterier.

(Dagbladet): Universet ekspanderer stadig raskere, når man rent intuitivt kan se for seg at det burde bremses ned av tyngdekraften. Hva slags mekanisme eller kraft driver akselerasjonen?

De siste 15 åra har svaret vært «mørk energi», men nøyaktig hvordan den hypotetiske kraften fungerer er en av fysikkens største mysterier, og det finnes alternativer muligheter. En kan være at vi ikke har forstått hvordan tyngdekraft virker over store avstander.

- Hvis du leser dette, får du bedre tid. (– Så tiden går saktere når man opplever nye ting?)

Hvis du leser dette, får du bedre tid
aftenposten.no 13.2.2011
Vi løper rundt og sier at vi har dårlig tid. Burde vi tatt hintet allerede der?

– Jeg forstår ikke hva som skjer, jeg føler at alt jeg gjør er å stå opp og legge meg og stå opp og legge meg og vips så er januar over, sa en lettere frustrert kollega forleden.

Skremmende
I Trondheim sitter Truls Wyller, professor i filosofi, som nylig kom ut med boken Hva er tid, på Universitetsforlaget. Der forsøker han å gjøre det man har forsøkt på i alle kulturer, til alle tider: Å fange tiden. Eller i alle fall si noe meningsfylt om den.

– Før vi gir oss i kast med de tyngste analysene: Hva er det som skjer med kollegaen min?

– Dette er vel en allmennmenneskelig erfaring, at det føles som om tiden går fortere jo eldre vi blir. Skremmende, egentlig, hvor fort det går, sier Wyller, som nærmer seg 60.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg tror det blant annet handler om at mye blir rutine når man blir eldre. Når man er liten, er verden ny, og hver dag er et eventyr. Når man blir 60, er det litt sånn, ett år til, javel, det har jeg opplevd mange ganger før, pytt, pytt.

– Så tiden går saktere når man opplever nye ting?

– Ja, det å unngå for mye rutiner er nok noe av svaret. Men graden av tilstedeværelse har også noe å si for hvordan vi opplever tiden. Hvis vi gjør nye ting i et rasende tempo, uten å ta dem inn, vil vi nok også føle at tiden fyker av gårde.

- Fysikere får tiden til at gå baglæns i en kvantecomputer. (- Danske forskere anerkender, at studiet er interessant og solidt, men mener ikke, det er banebrydende.)

(Anm: Fysikere får tiden til at gå baglæns i en kvantecomputer. Danske forskere anerkender, at studiet er interessant og solidt, men mener ikke, det er banebrydende. Tænk, hvis du kunne gå tilbage i tiden og eksempelvis lige trække et grimt ord tilbage i din mund under en konflikt med din kollega. Hvis vi allesammen levede i en kvantecomputer, er vi kommet lidt tættere på den mulighed. Men det er altså kun i simuleret tid, at forskere nu har fundet en metode til at få tiden til at gå baglæns. Det er fascinerende at se en video, der bliver spolet tilbage. Mel, som før lå spredt på gulvet, suges pludselig op og tilbage i posen igen. Vand, der fylder et vandglas, bliver pludselig transporteret gennem luften og tilbage i et andet glas. Og selvom det umiddelbart virker umuligt at gå tilbage i tiden i andre sammenhænge end på video, er det netop, hvad russiske, schweiziske og amerikanske forskere har opnået i et nyt studie, der er udgivet i tidsskriftet Scientific Reports. (…) Forskerne kunne med stor succes gennemføre en række forsøg, hvor de kørte tiden baglæns. Hele 85 procent af kvanteenhederne kom tilbage til deres oprindelige stadie, skriver de pressemeddelelsen. Netop derfor kan metoden med at gå tilbage i tiden faktisk være gavnlig for udviklingen af kvantecomputere, der kan gøres mere præcise med erfaringerne fra dette eksperiment. (videnskab.dk 18.3.2019).)

(Anm: Arrow of time and its reversal on the IBM quantum computer. Sci Rep. 2019 Mar 13;9(1):4396.)

- Hvordan hjernen skaper den subjektive opplevelsen av tiden. (- "Tid [...] er alltid unik og forandrer seg," sier prof. Moser.)

(Anm: How the brain creates the subjective experience of time. Everyone has felt, at one point or another, that time does indeed "fly" when we're having fun. Why does it feel different depending on what we do with it? New research examines the neurological mechanisms that form the subjective experience of time. (…) Episodic memories are autobiographical memories — that is, memories about specific events that happened to someone at a specific point in time (and space). The memory of that first kiss, or of the glass of wine you shared with your friend last week, are both examples of episodic memories. By contrast, semantic memories refer to general information and facts that our brains are capable of storing. (…) Neurons that change with time Over a decade ago, two of the researchers who worked on the recent study — May-Britt Moser and Edvard Moser — discovered a network of neurons called grid cells that were responsible for encoding space. This area is called the medial entorhinal cortex. In the new study, Tsao and colleagues hoped that they would find a similar network of brain cells that encodes time. (…) The new study was conducted by researchers at the Kavli Institute for Systems Neuroscience in Trondheim, Norway. Albert Tsao is the lead author of the paper, which is now published in the journal Nature. (…) "Time [...] is always unique and changing," says Prof. Moser. "If this network was indeed coding for time, the signal would have to change with time in order to record experiences as unique memories." (medicalnewstoday.com 1.9.2018).)

(Anm: Integrating time from experience in the lateral entorhinal cortex. (…) The findings suggest that populations of lateral entorhinal cortex neurons represent time inherently through the encoding of experience. This representation of episodic time may be integrated with spatial inputs from the medial entorhinal cortex in the hippocampus, allowing the hippocampus to store a unified representation of what, where and when.Nature. 2018 Aug 29.)

- Er det vår allerede? Fysikk forklarer hvorfor tiden flyr når vi aldres. En nedgang i prosesseringshastighet øker vår oppfatning av tiden som går når vi blir eldre.

(Anm: It's spring already? Physics explains why time flies as we age. A slowdown in image processing speeds up our perception of time passing as we age. Summary: Researchers have a new explanation for why those endless days of childhood seemed to last so much longer than they do now -- physics. According to the theory, the apparent temporal discrepancy can be blamed on the ever-slowing speed at which images are obtained and processed by the human brain as the body ages. (sciencedaily.com 20.3.2019).)

(Anm: Arbeidsminneproblemer og lærevansker: Hvorfor og hva kan gjøres? (…) Arbeidsminne er evnen til å både bearbeide og lagre informasjon som man blir presentert for. (utdanningsforskning.no 29.4.2016).)

(Anm: Working memory is a cognitive system with a limited capacity that is responsible for temporarily holding information available for processing.[1] Working memory is important for reasoning and the guidance of decision-making and behavior.[2][3] Working memory is often used synonymously with short-term memory, but some theorists consider the two forms of memory distinct, assuming that working memory allows for the manipulation of stored information, whereas short-term memory only refers to the short-term storage of information.[2][4] Working memory is a theoretical concept central to cognitive psychology, neuropsychology, and neuroscience. (en.wikipedia.org).)

- Ny studie: Jo, tida går raskere desto eldre du blir. Forskere slår fast hvorfor dagene varte «for alltid» da du var ung. (- Når du kjeder deg går tida fryktelig langsomt, og når du har det moro går tida fort.) (- Hjernens fysiske egenskaper brytes nemlig ned sakte, men sikkert når vi blir eldre.) (- Det er det mentale inntrykket som endres på når vi blir eldre.) (- Følelsen av at tida går raskere som voksen kan ha sammenheng med at vi ikke har like mange minnerike opplevelser etter hvert som årene går.)

(Anm: Ny studie: Jo, tida går raskere desto eldre du blir. Forskere slår fast hvorfor dagene varte «for alltid» da du var ung. (…) Ny studie. Forskere fra Duke University i Nord-Carolina har nå funnet ut at følelsen av at tida går fortere med åra ikke bare er oppspinn, i alle fall oppfatningen av det. Studien er nylig publisert i Science Daily. (…) Bejans nye hypotese og forklaring på dette, har med vår aldrende hjerne å gjøre. Hjernens fysiske egenskaper brytes nemlig ned sakte, men sikkert når vi blir eldre. - Det er det mentale inntrykket som endres på når vi blir eldre. Følelsen av at tida går raskere som voksen kan ha sammenheng med at vi ikke har like mange minnerike opplevelser etter hvert som årene går. Gjentagelsene blir flere, og de nye opplevelsene kommer stadig sjeldnere, sier han. (…) - Når du kjeder deg går tida fryktelig langsomt, og når du har det moro går tida fort. Dette husker vi kanskje spesielt godt fra da vi var barn, sier han. (…) - Uten en hjerne kan vi ikke oppleve noen ting. Men dette er ikke det samme som å si at hele opplevelsen er i hjernen, for det er hele kroppen vår som opplever og er engasjert i handlingene som gjøres. Wyller stiller spørsmål til Bejans hypotese. - Jeg er også usikker på hvor mye en så enkel forklaring forklarer, selv om det er en tydelig kobling mellom det fysiske og psykiske som skjer når vi opplever ting. Albert Einstein mente jo at menneskets opplevelse av nuet er noe som vitenskapen ikke får tak på. (dagbladet.no 30.3.2019).)

(Anm: Why the Days Seem Shorter as We Get Older. European Review, 2019.)

- Kartlegging av hjernens navigasjonssystemer

Kartlegging av hjernens navigasjonssystemer
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:654 (8.4.2011)
Hippocampus og omkringliggende områder i hjernen er viktige for hukommelse og for den kognitive representasjonen av omgivelsene rundt oss. I disse områdene er det hos rotter funnet spesialiserte celler som sender ut aksjonspotensialer når dyret er på ett bestemt sted i et miljø (plassceller). I tillegg er det identifisert retningsspesifikke celler (hoderetningsceller) og celler som aktiveres hver gang dyret passerer bestemte punkter i et rutenett som dekker omgivelsene (gitterceller). Trolig er alle disse celletypene viktige for vår evne til å navigere. – Vi brukte mikroelektroder til å gjøre opptak av elektrofysiologiske egenskaper hos enkeltceller i hippocampus og entorhinal cortex hos unge rotter som beveget seg fritt i et definert miljø, sier forskerlinjestudent Tale Litleré Bjerknes i Trondheim, som er femteforfatter på artikkelen i Science (1). (...)

(Anm: Development of the spatial representation system in the rat. Science. 2010 Jun 18;328(5985):1576-80.)

- SOMMERTID OG NORMALTID (- Uklart om EU vil jobbe videre med dette, ifølge regjeringen.)

(Anm: SOMMERTID OG NORMALTID. I helgen stiller vi klokka: EU-forslag om å droppe sommertid har stoppet opp. Uklart om EU vil jobbe videre med dette, ifølge regjeringen. (tu.no 23.10.2020).)

- Aftenposten mener: Ja til sommer hele året. (- Det er på tide å stille klokken for siste gang.)

(Anm: Aftenposten mener: Ja til sommer hele året. Det er på tide å stille klokken for siste gang. (…) Det er grunn til å være lei seg for at klokkene må stilles nok en gang. EU-kommisjonen la nemlig i 2018 frem et forslag om å avvikle ordningen. Det skjedde etter en stor meningsmåling på nett. Hele 4,6 millioner EU-borgere deltok i undersøkelsen. 80 prosent svarte at de ville ha slutt på å stille klokken to ganger i året. Flertallet ønsket seg sommertid permanent. Det er ikke rart. Småbarnsfamilier og andre med søvnvansker må slite med å stille om døgnrytmen to ganger i året – uten noen åpenbar grunn. Vekslingen mellom sommer- og vintertid er tøft for helsen for mange. Risikoen for hjerteinfarkt og ulykker øker. Antall trafikkulykker øker betraktelig mandagen etter overgangen til sommertid. (aftenposten.no 24.10.2020).)

- Undersøkelse: EU vil ha sommertid hele året. EU-kommisjonen åpner for å avskaffe praksisen med å stille klokken to ganger i året.

(Anm: Undersøkelse: EU vil ha sommertid hele året. EU-kommisjonen åpner for å avskaffe praksisen med å stille klokken to ganger i året. I en fersk undersøkelse blant folk i EUs medlemsland svarer 84 prosent at de vil droppe ordningen med sommertid og vintertid. 4,6 millioner mennesker svarte på undersøkelsen. 76 prosent oppgir at de opplever det å stille klokken to ganger i året som en negativ eller svært negativ opplevelse. (tv2.no 31.8.2018).)

(Anm: Søvnforsker vil avskaffe sommertid. Søndag skal klokken stilles én time fram. Unødvendig, mener søvnforsker. (nrk.no 23.3.2018).)

- Stor undersøkelse: Nordmenn vil ha evig sommertid. En undersøkelse lansert via Dagbladet viser et soleklart flertall for å avvikle ordningen med å stille klokka - og aller helst beholde sommertid for alltid.

(Anm: Stor undersøkelse: Nordmenn vil ha evig sommertid. En undersøkelse lansert via Dagbladet viser et soleklart flertall for å avvikle ordningen med å stille klokka - og aller helst beholde sommertid for alltid. SOLEKLART FOR SOMMERTID: Mens hele 78 prosent av nordmenn som deltok i undersøkelsen ville avvikle ordningn med å stille klokka, ønsket 62 prosent av disse å beholde sommertiden. (…)  Klart flertall Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og ansvarlig for undersøkelsen. Han understreker overfor Dagbladet at det var et klart flertall for ikke bare å avvikle hele ordningen med klokkestillingen, men også å innføre evig sommertid i Norge. (dagbladet.no 8.12.2019).)

- EU grubler på avskaffing av sommertid. (- Ja, mener EU-kommisjonen. Men finske politikere er uenige og klarte tidligere i år å lobbe fram et vedtak i EU-parlamentet med krav om revurdering av ordningen.)

(Anm: EU grubler på avskaffing av sommertid. De folkevalgte i EU-parlamentet har tvunget fram en revurdering av vekslingen mellom sommertid og vintertid. Nå spør EU innbyggerne til råds. Er det virkelig bryet verdt å stille klokka én time fram om våren og så tilbake igjen hver høst? Ja, mener EU-kommisjonen. Men finske politikere er uenige og klarte tidligere i år å lobbe fram et vedtak i EU-parlamentet med krav om revurdering av ordningen. (nettavisen.no 5.7.2018).)

- Søvnforsker: Avskaff vintertiden helt. (- Advarer mot å tukle med tiden fordi det forstyrrer vår søvnrytme.)

(Anm: Søvnforsker: Avskaff vintertiden helt. Søvnforsker Christian Benedict ved universtitet i Uppsala er en av dem som advarer mot å tukle med tiden fordi det forstyrrer vår søvnrytme. - Jeg vet det er en utfordring å få nok dagslys, men med vintertid blir det enda vanskeligere, sier han til Expressen. Vintertiden er den såkalte «normaltiden». (nettavisen.no 28.10.2017).)

(Anm: Daylight savings time impacts miscarriage rates among select IVF patients, study finds. Daylight savings time (DST) contributes to higher miscarriage rates among women undergoing in vitro fertilization (IVF) who had had a prior pregnancy loss according to new research out of Boston Medical Center (BMC) and IVF New England. The findings, which are published online in the journal Chronobiology International, may shed light on the impact of circadian rhythm changes on reproduction and fertility. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

(Anm: Temporal production signals in parietal cortex. PLoS Biol 2012;10: e1001413.)

- Tid er viktigere enn penger. (- Hva vil du helst ha mer av – tid eller penger?) (- Lykketesten ga utslag.)

Tid er viktigere enn penger.
illvit.no 21.6.2016
Lykke: Det er ikke tallene på bankkontoen som dikterer lykkefølelsen din, viser en ny studie fra USA.

«Penger gjør deg ikke lykkelig» er en setning de fleste av oss har hørt et par ganger før.

Og nå har en rekke forskere fra University of California og University of Pennsylvania faktisk funnet bevis for at det gamle ordtaket har noe for seg. (…)

Lykketesten ga utslag
Som en del av en stor studie stilte forskerne mer enn 4400 amerikanere et relativt enkelt spørsmål:
Hva vil du helst ha mer av – tid eller penger?

Hele 64 prosent ville helst ha mer penger.

Men det interessante var at den gruppe som prioriterte tiden høyest, faktisk var mer lykkelig målt ut fra en generell lykketest.

Tid har positiv effekt
Et åpenbart spørsmål i den forbindelse er om lykkefølelsen ikke bare er et resultat av å ha mye penger i utgangspunktet, og i mindre grad et resultat av å ønske mer tid.

Til det spørsmålet svarer forsøksleder ved UCLA, Hal Hershfield, til Washington Post:

– Vi har kontrollert for et eksisterende nivå av velstand, og på den måten viser vi at prioritering av tid over penger har en positiv effekt på lykkefølelsen.

Det er likevel et viktig forbehold: Det fremgår ikke av undersøkelsen om noen av de som ble spurt, lever under fattigdomsgrensen. (…)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: People Who Choose Time Over Money Are Happier. Money and time are both scarce resources that people believe would bring them greater happiness. But would people prefer having more money or more time? Social Psychological and Personality Science 2016 (May 25).)

- Mennesket vil tabe kampen mod uret

Mennesket vil tabe kampen mod uret
Welin C, Hagerup A.
Berlingske Tidende 29.07.2003
Hvor skal vi hen? Tiden har altid fascineret os og fylder meget i vores bevidsthed. Men i dag er mennesket er på vej til at blive en maskine styret af tidens ubønhørlig krav om tempo og effektivitet, advarer en historiker. (...)

»Der har som regel ligget et praktisk formål bag, når mennesket har beskæftiget sig med at inddele og beregne tid. Det gamle Ægyptens første kalendersystem blev sandsynligvis ikke til på baggrund af Solens, Månens og andre himmellegemers placering dér oppe over skyerne. Det afgørende var, hvornår den livsvigtige flod Nilen gik over sine bredder,« siger ekstern lektor i videnskabshistorie ved Institut for Historie, Københavns Universitet, Bent Raymond Jørgensen.

»Tid betragtes af moderne forskere ikke som en fast størrelse, såsom Newton og Kant gjorde det, men som en relativ størrelse, som Albert Einstein fandt frem til. Vi historikere beskæftiger os med det almindelige tidsbegreb hentet fra dagligdagen.« (...)

Tiden kvæler nuet
»Er der noget, der præger nutidens mennesker er det tid. Alt måles i tid. Vores produktivitet, hvor længe vi er på arbejde, hvor hurtigt vi kommer fra et sted til et andet og så videre. Tid er blevet en afgørende faktor for succes. Det er måske lidt flovt at erkende, at man ikke har penge, men ganske fint at sige, at man ikke har tid.

Men når alting skal gå så hurtigt, og vi alle er optaget af at leve i nuet, vil ingen interessere sig for fortiden og tilværelsens store perspektiver. Der må være tid til at leve og til kærligheden til den enkelte. Ellers ophører civilisationen - uanset hvor gode vi ellers er til at beregne tid, måle effektivitet og opnå vækst og velfærd,« advarer Bent Raymond Jørgensen. (...)

(Anm: Når hjernen din kommer for sent. Klønete roboter og fulle folk gir oss noe av forklaringen på den lille tidsmaskinen på bunnen av hjernen. (aftenposten.no 19.2.2015).)

- Tidsfølelse spora til hjerneceller

Tidsfølelse spora til hjerneceller
forskning.no 14.11.2012
Føler du at tida stopper opp når du blir redd? Funn av timeglas-nerveceller i hjernen tyder på ei lenke mellom tidsfølelse og adrenalin.

Basehopparar fortel at tida går saktare under eit hopp. Ein ny studie kan medverke til å forklare vår følelse av tid.

Nokre hendingar i livet får tida til å sakke eller nærast stoppe opp. Det kan for eksempel vere i augeblikket der du mister kontrollen over bilen, eller du kastar deg utfor fjellkanten i eit luftig basehopp.

Ein ny studie frå University of Minnesota kan medverke til å forklare kvifor tida synest å gå svært sakte når vi har sterke opplevingar av til dømes frykt eller glede.

Forskarane Geoffrey Ghose og Blaine Schneider har funne timeglas-nerveceller i hjernen som kan vere hjernens indre klokke. Dette melder New Scientist. (...)

(Anm: Temporal production signals in parietal cortex. PLoS Biol 2012;10: e1001413.)

(Anm: Depresjon: Hvorfor livet kan føles ute av kontroll. (medicalnewstoday.com 25.4.2013).)

(Anm: Fordeling av tid er ikke viktigst «Jeg trives ikke med å bo i en bag» og «jeg lever et liv på besøk» sier skilsmissebarn. Det er viktig å høre på dem, for dette er det mange barn som føler på. (nrk.no 22.3.2015).)

- Deprimerede kæmper en hård kamp med deres indre ur. (- Ét ur styrer det hele.)

Deprimerede kæmper en hård kamp med deres indre ur
jyllands-posten.dk 16.8.2016
Hjernen hos deprimerede har svært ved at holde sammen på døgnrytmen, som en velfungerende hjerne kan. Ny forskning kan give et praj om hvorfor. (…)

Depression rammer op mod hver fjerde kvinde og niende mand i Danmark og er efterhånden blevet en folkesygdom. (...)

Alligevel er årsagerne til, at man udvikler depression, meget ringe forståede. Det skriver Videnskab.dk. (…)

Ét ur styrer det hele
Normalt, når vi taler om døgnrytmen, taler vi om det som én samlet betegnelse for, hvordan kroppen bevæger sig gennem dagen.

Men i virkeligheden har din krop mange forskellige rytmer, som mere eller mindre følger døgnet – for eksempel temperaturregulering, blodtryk og hormonudskillelse. Søvnrytmen er dog den mest afgørende.

Styresystemerne for kroppens døgnrytmer er interagerende molekyler, som sidder spredt rundt omkring i kroppen med hver deres ansvarsområde. Men i ét bestemt område af hjernen sidder det såkaldte ’master clock’; et urværk, som sørger for at holde alle de andre systemer på ret kurs.

Området kaldes nucleus suprachiasmaticus (SCN) eller den suprakiasmatiske kerne, og det sidder i hypothalamus inde midt i hjernen – lige der hvor synsnerverne fra de to øjne krydser hinanden.

Herfra sender urværket impulser ud til andre dele af centralnervesystemet, som indordner sig under dets rytme. Det gør urværket til en slags dirigent for mange af kroppens kemiske processer.

LÆS OGSÅ: Hjerneforsker: Derfor er søvn så vigtig (…)

Klokkegener får uret til at fungere
Urværket består af nogle meget specialiserede gener, som meget passende kaldes klokkegener, og det er dem, Sofie Laage Christiansen har haft fokus på i sin forskning. (…)

»Urværket synkroniserer kroppen til døgnets 24 timer, ved at klokkegenerne bliver udtrykt i en bestemt rytme dag efter dag. Klokkegenerne fortæller simpelthen kroppen, hvad tid på døgnet det er, « forklarer hun.

Ligesom viserne på et ur, kører hjernens urværk i den samme ring dag efter dag. Om morgenen sender uret besked om, at dit blodtryk skal stige. Når du vågner, meddeler det, at der skal udskilles en masse kortisol, som er kroppens stresshormon, der hjælper dig med at være på stikkerne. Og så videre.

Men hos deprimerede er der rod i systemet.

Ved at måle på hormonniveauet hos rotter, som var i en depressionslignende tilstand, kunne Sofie Laage Christiansen konstatere, at uret sendte forsinkede signaler ud til resten af kroppen. (…)

(Anm: 'Det indre ur' er ude af trit hos deprimerede. Mekanismer i deprimeredes hjerner og døgnrytme ser ud til at være ude af sync i forhold til velfungerende hjerner. Nyt ph.d.-projekt kan give et praj om hvorfor. (videnskab.dk 19.8.2016).)

(Anm: Angst og depression ødelægger tidsopfattelsen. Tiden føles langsommere for mennesker med angst og depression. De er fanget i et uendeligt og fremtidsløst nu, forklarer tidsforsker. (…) »Patienter med angst, depression og livstruende sygdomme overvurderer tiden og føler, at den går langsommere. De er fanget i et uendeligt nu og kan ikke se fremad« fortalte hovedforfatteren til studiet Marc Wittmann til Videnskab.dk på den nylige konference Celebrating Time i Nørrebrohallen. (jyllands-posten.dk 26.8.2016).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Forstyrrelser i kroppens indre ur inntreffer år før hukommelsestap ved Alzheimers. (- "Det var ikke det at personene i studien var «søvnberøvet»," forklarte studieforfatter Erik Musik, og fortsetter", men deres søvn hadde en tendens til å være fragmentert. Å sove åtte timer om natten er svært forskjellig fra å få åtte timers søvn i form én timers høneblunder på dagtid.)

(Anm: Body clock disruptions occur years before memory loss in Alzheimer's. - Study data published in JAMA Neurology reveal that circadian rhythm disruption occurs years before memory loss in the progression of Alzheimer's disease, ScienceDaily reported Monday. - "It wasn't that the people in the study were sleep-deprived," explained study author Erik Musiek, continuing "but their sleep tended to be fragmented. Sleeping for eight hours at night is very different from getting eight hours of sleep in one-hour increments during daytime naps." - "In this new study, we found that people with preclinical Alzheimer's disease had more fragmentation in their circadian activity patterns, with more periods of inactivity or sleep during the day and more periods of activity at night," commented study author Yo-El Ju. - In the study, the researchers monitored circadian rhythms in 189 cognitively normal, older adults, most of whom lacked evidence of preclinical Alzheimer's disease. - The investigators found that all participants with abnormal brain scans or abnormal cerebrospinal fluid experienced significant disruptions in their circadian rhythms. - "At the very least, these disruptions in circadian rhythms may serve as a biomarker for preclinical disease," noted Ju, continuing "we want to bring back these subjects in the future to learn more about whether their sleep and circadian rhythm problems lead to increased Alzheimer's risk or whether the Alzheimer's disease brain changes cause sleep/wake cycle and circadian problems." (firstwordpharma.com 30.1.2018).)

(Anm: Neurofeedback, sham neurofeedback, and cognitive-behavioural group therapy in adults with attention-deficit hyperactivity disorder: a triple-blind, randomised, controlled trial. The Lancet Psychiatry 2017;4(9):673–684 (September 2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Forskere avdekker hvordan tarmbakterier og indre ur samarbeider for å fremme opphopning av fett.

(Anm: Scientists uncover how gut bacteria and body clock work together to promote fat accumulation. UT Southwestern researchers have uncovered new clues about how gut bacteria and the body's circadian clock work together to promote body fat accumulation. (…) "These findings indicate a mechanism by which the intestinal microbiota regulate body composition and establish the circadian transcription factor NFIL3 as the essential molecular link among the microbiota, the circadian clock, and host metabolism," said Dr. Lora Hooper, Chair of Immunology and lead author of the study published Sept. 1 in Science. Dr. Hooper, a Professor of Immunology and Microbiology, also holds an appointment in the Center for the Genetics of Host Defense and is a Howard Hughes Medical Institute Investigator. (news-medical.net 12.9.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: REM søvn viktig for normal danning av hukommelse. (REM sleep essential for normal memory formation.) En gruppe forskere kan endelig ha avgjort en langvarig debatt om rollen til REM-søvn ved danning av hukommelse (læring/minnedanning). Ved hjelp av mus viser de at aktiviteten til visse hjerneceller i løpet av denne drømmefasen av søvnen - men ikke på andre tidspunkter - er viktig for normal danning av hukommelse (minnekonsolidering). (medicalnewstoday.com 16.5.2016).)

(Anm: REM-søvn atferdslidelse hos unge linket til bruk av antidepressiva (REM sleep behavior disorder at young age linked to antidepressant use. -- En Mayo Clinic-studie har vist at REM-søvnatferdsforstyrrelse (RBD) i yngre alder ser ut til å være koblet til bruk av antidepressiva. (- A Mayo Clinic study has shown that the onset of REM Sleep Behavior Disorder (RBD) at a younger age appears to be connected to antidepressant use.) (eurekalert.org 19.6.2006).)

(Anm: REM-søvn adferdsforstyrrelse gir høy risiko for nevrodegenerativ sykdom. (REM sleep behavior disorder confers high risk of neurodegenerative disease.) (thedoctorschannel.com 21.4.2009).)

- Hørt om skuddsekund?

23:59:60
teknofil.no 7.1.2015
Hvert fjerde år er det skuddår, noe som betyr at du får en ekstra dag – 29. februar – dette året. Det er først i 2016 vi får opplevde neste skuddår. Derimot vil én dag i år bli bittelitt lengre enn normalt, melder Cnet. Natt til 1. juli får du et helt sekund ekstra på klokken – et såkalt skuddsekund.
Synkroniserer Jorden med atomene

Det er organisasjonen International Earth Rotation and Reference Systems Service (IERS) som er ansvarlig for skuddsekundene. Hensikten er å synkronisere tiden mellom det som kalles Universal Time (UTC), basert på jordklodens rotasjoner, med International Atomic Time/Temps Atomique International (TAI). Sistnevnte tid regnes ut av om lag 200 atomklokker som er plassert på laboratorier rundt om i verden, og anses å være hakket mer nøyaktige.

Alt sammen bunner ut i at vi får et ekstra sekund 30. juni kl. 23:59.60 UTC. I vår tidssone vil det si 1. juli kl. 01:59:60, grunnet sommertid. Da er det altså bare å sprette champagnen, hvis du føler for å feire begivenheten. (...)

(Anm: I natt stilles klokka. (…) For 40 år siden ble det derfor innført en ordning med skuddsekunder. Til nå er det lagt til 35 skuddsekunder, senest i 2012. (dinside.no 30.6.2015).)  

(Anm: Har du et zeptosekund? For første gang har forskere målt noe i zeptosekunder. I det daglige klarer vi oss stort fint med sekund som korteste tidsenhet, men hvis du driver med for eksempel kvantefysikk vil det være som en evighet å regne. Nå har forskere ved Universitetet i München gjort målinger helt nede på zeptosekund-nivå, noe som visstnok ikke skal ha skjedd før. (…) Et zeptosekund er et trilliarddels sekund, eller 0,000000000000000000001 sekund hvis du foretrekker tall med mange siffer. (nrk.no 20.11.2016).)

(Anm: Bare til å glede seg: Sommeren blir et helt sekund lengre i år. (...) Når tiden får ett sekund ekstra om noen dager, vil sola igjen stå i sør ved nullmeridianen i Greenwich klokken 12:00:00 UTC. (tv2nyhetene.no 29.6.2015).)

(Anm: Forskere skal ha utvunnet verdens dyreste materiale. Koster 100 millioner pund per gram. (…) Materialet er såkalte endofullerens, sfæriske karbonmolekyler som inneholder nitrogenatomer og selges for den nette prisen av 100 millioner pund per gram. (…) Når dette integreres i en GPS-enhet, kan slike klokker registrere enhetens posisjon med en nøyaktighet på én millimeter. I dag er standarden på en slik måling mellom én og fem meter. (dagbladet.no 14.12.2015).)

Hørt om skuddsekund?
dinside.no 30.6.2012
Natt til første juli blir ett sekund lengre.

Jorden roterer uregelmessig, og gradvis saktere. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer.

De 300 atomurene som bestemmer verdens offisielle tidsskala, UTC, går regelmessig som - vel - klokker. For at klokkene skal holde takt med endringen i jordrotasjon, må det av og til legges til litt tid.

For førti år siden ble det derfor innført en ordning med skuddsekunder. Til nå er det lagt til 34 skuddsekunder, senest ved årsskiftet 2008/2009. (...)

- Innebygd "klokke" måler alder til menneskeleg vev

Innebygd "klokke" måler alder til menneskeleg vev
nrk.no 22.10.2013
Ny metode kan fortelje alderen kroppens ulike vevstypar.

Ny modell kan medverke til å forklare kvifor nokre kroppsvev er meir utsette for å få kreft.

Mens nokre av oss får rynker og grått hår tidleg, ser andre uforskamma unge ut ved same alder. Dei ytre bevisa på alder er ikkje særleg presise, og endå verre er det å slå fast innvendig alder.

No har ein amerikansk forskar ved University of California, Los Angeles (UCLA), utvikla noko som kan bli eit objektivt mål for alderen til menneskeleg vev og celler.

Professor Steven Horvath ved David Geffen School of Medicine, UCLA, har funne ei biologisk klokke innebygd i arvematerialet vårt som viser at nokre vevstypar eldast raskare enn andre.

– Mitt mål med å finne opp denne klokka er å hjelpe forskarar til større forståing for kva som gjer at kroppens aldringsprosessar enten set opp farten eller bremsar opp, seier Horvath i ei pressemelding. (...)

(Anm: UCLA scientist uncovers biological clock able to measure age of most human tissues. (newsroom.ucla.edu 21.10.2013).)

(Anm: Pharmacological treatment may one day be able to reset our biological clocks (medicalnewstoday.com 20.1.2015).)

(Anm: How the immune system controls the human biological clock in times of infection. Penn and Trinity college study finds link among bacteria, immune cells, and body clock (medicalnewstoday.com 19.5.2015).)

- Morgonoperation av hjärtat verkar ge sämre överlevnad. Att få hjärtkirurgi under eftermiddagen i stället för på morgonen kopplas till ett bättre resultat, enligt nya fynd som publiceras i tidskriften Lancet.

(Anm: Morgonoperation av hjärtat verkar ge sämre överlevnad. Att få hjärtkirurgi under eftermiddagen i stället för på morgonen kopplas till ett bättre resultat, enligt nya fynd som publiceras i tidskriften Lancet. Förklaringen verkar ligga i hjärtmuskelcellernas inre dygnsrytm, enligt ett franskt forskarlag. Fynden bottnar i resultat från en randomiserad studie och en observationsstudie med patienter från en och samma klinik i Frankrike. Samtliga hade fått öppen kirurgi, vilket ökar risken för komplikationer i form av hjärtsvikt och för tidig död. Observationsstudien innehöll data för nästan 600 patienter. Samtliga fick aortaklaffen utbytt, vilket antingen skedde på morgonen eller eftermiddagen. Uppföljningen varade i 500 dagar. (dagensmedisin.no 27.10.2017).)

(Anm: Daytime variation of perioperative myocardial injury in cardiac surgery and its prevention by Rev-Erbα antagonism: a single-centre propensity-matched cohort study and a randomised study. The Lancet 2017 (publicerad online den 26 oktober 2017).)

(Anm: Our biological clock governs neuron reactivity. (Vår biologiske klokke styrer nevral aktivitet.) (medicalnewstoday.com 24.6.2016).)

(Anm: A dural lymphatic vascular system that drains brain interstitial fluid and macromolecules .J Exp Med jem.20142290. (Published June 15, 2015).)

(Anm: Unraveling the link between brain and lymphatic system.  (…) Lymphatic circulation forms a network that covers almost the whole body and is especially important to the tissue clearance of fluids and macromolecules as well as for immune defense mechanisms. Until now, the central nervous system has been considered an immune-privileged organ devoid of lymphatic vasculature. (medicalnewstoday.com 16.6.2015).)

(Anm: Ny del av hjernen oppdaget. Forskere har oppdaget en helt ny forbindelse mellom hjernen og immunsystemet. Oppdagelsen er gjort på mus, men kan likevel bli avgjørende for forskningen på autisme, Alzheimers og sklerose. (…) De nyoppdagede lymfekarene (markert med lysegrønt) forbinder hjernen med immunsystemet. (Illustrasjon: University of Virginia Health System) (forskning.no 21.6.2015).)

(Anm: Prenatal Exposure to Paracetamol May Increase Autism Spectrum Symptoms (Prenatal (før fødselen) eksponering for paracetamol kan øke autismespekter symptomer) Int J Epidemiol. 2016 Jun 28. pii: dyw115.)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Babytenner linket til autisme, tungmetaller. Babytenner hos barn med autisme inneholder mer giftig bly og mindre av de essensielle næringsstoffene sink og mangan, sammenlignet med tenner fra barn uten autisme, ifølge en studie publisert i journal Nature Communications. Forskjellene i metallopptak mellom barn med og uten autisme var spesielt bemerkelsesverdige i løpet av månedene like før og etter at barna ble født. Forskere bestemte dette ved å bruke lasere til å kartlegge vekstringene i baby-tenner generert under ulike utviklingsperioder. (dgnews.docguide.com 2.6.2017).)

(Anm: Studie: Hovedpinepiller reducerer din evne til at føle empati. (videnskab.dk 15.7.2016).)

(Anm: Meiner lærebøkene må skrivast om etter hjerneoppdaging. For første gong har forskarar oppdaga eit lymfesystem i hjernen. – Spennande oppdaging, seier norsk hjerneforskar. (nrk.no 4.6.2015).)

- Ny japansk klokke skal være mer presis enn atomur (- Den nye klokken vil bare havne et sekund feil på 16 milliarder år)

Ny japansk klokke skal være mer presis enn atomur
aftenposten.no 23.2.2015
Japanske forskere har laget en klokke de hevder er så presis at den kun vil miste et sekund på 16 milliarder år.
Ved hjelp av kryoteknikk, en metode for å lage og opprettholde lave temperaturer, mener et forskerteam ved universitet i Tokyo at de har laget noe som er enda mer presis enn atomklokker.

Den nye klokken vil bare havne et sekund feil på 16 milliarder år, ifølge forskerne. Til sammenligning kan cesiumklokken, en type atomklokke, miste et sekund på 30 millioner år.

- Gjennom forbedret presisjon har vi store forhåpninger om diskusjoner om å redefinere hva et sekund er, sier forskerteamet i en uttalelse.

Systemet er så delikat at det må brukes i kalde omgivelser, rundt minus 180 grader celsius. (…)

- Hudkræft kender klokken

Hudkræft kender klokken
b.dk 31.10.2011
Det har formentlig betydning for risikoen for hudkræft, hvonår på dagen man lægger sig ud og slikker solskin.

Hudens evne til at reparere sig selv efter UV-bestråling svinger med døgnrytmen.

Når huden udsættes for solens stråler klokken fire om morgenen er der en fem gange højere risiko for at udvikle hudkræft, end hvis den udsættes for samme bestråling klokken 16 om eftermiddagen.

Det viser et museforsøg, der måske kan overføres til mennesker, fordi både vores døgnrytme og vores hud minder meget om hinanden. (...)

Efter bestrålingen ventede forskerne så på udvikling af kræft i musenes hud.

De ufrivillige eftermiddags-solbadere viste sig at udvikle langt færre tumorer end de morgenbestrålede mus, og man er ret sikre på, at det skyldes døgn-udsving i tilgængeligheden af et protein, der reparerer DNA-skader i huden efter blandt andet UV-bestråling. Tidligt om morgenen producerer musene meget lidt af reparationsproteinet, om eftermiddagen er der rigelige mængder af det. (...)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade

Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage (Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade)
sciencedaily.com 25.11.2013
Nov. 25, 2013 — En ny oppdagelse kan hjelpe å forklare de overraskende sterke forbindelser mellom søvnproblemer og nevrodegenerative tilstander som ved Alzheimers sykdom. Søvntap øker risikoen for Alzheimers sykdom og forstyrret søvnmønster er blant de første tegnene på denne ødeleggende lidelsen. (...) (A new discovery may help explain the surprisingly strong connections between sleep problems and neurodegenerative conditions such as Alzheimer's disease. Sleep loss increases the risk of Alzheimer's disease, and disrupted sleeping patterns are among the first signs of this devastating disorder.)

Forskere ved Washington University School of Medicine i St. Louis og University of Pennsylvania har vist at skade på hjerneceller som sett i Alzheimers sykdom og andre lidelser oppstår når et gen som styrer sove-våkne-syklusen og andre kroppslige rytmer er deaktivert. (Scientists at Washington University School of Medicine in St. Louis and the University of Pennsylvania have shown that brain cell damage similar to that seen in Alzheimer's disease and other disorders results when a gene that controls the sleep-wake cycle and other bodily rhythms is disabled.)

Forskerne fant bevis for at ved å deaktivere et circadian klokkegen som kontrollerer de daglig rytmer for mange kroppslige prosesser blokkerer en del av hjernens rengjøringssyklus som nøytraliserer farlige kjemikalier som kalles frie radikaler. (The researchers found evidence that disabling a circadian clock gene that controls the daily rhythms of many bodily processes blocks a part of the brain's housekeeping cycle that neutralizes dangerous chemicals known as free radicals.)

"Normalt øker hjernen i timene frem til midt på dagen produksjonen av visse antioksidantenzymer som hjelper til å fjerne frie radikaler," sier førsteforfatter Erik Musiek, MD, PhD, assisterende professor i Nevrologi ved School of Medicine. "Men når klokkegener er deaktivert forekommer ikke lenger denne plutselige økningen, og frie radikaler kan bli værende i hjernen og gjøre mer skade. (...) ("Normally in the hours leading up to midday, the brain increases its production of certain antioxidant enzymes, which help clean up free radicals," said first author Erik Musiek, MD, PhD, assistant professor of neurology at the School of Medicine. "When clock genes are disabled, though, this surge no longer occurs, and the free radicals may linger in the brain and cause more damage.")

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Circadian clock proteins regulate neuronal redox homeostasis and neurodegeneration. J Clin Invest. 2013 (Published November 25, 2013).)

(Anm: Dartmouth researchers determine key element in circadian clock speed (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

(Anm: Circadian clock-Angelman syndrome link established (medicalnewstoday.com 9.2.2015).)

(Anm: New study reveals a link between circadian clock disruption and tumor growth (medicalxpress.com 29.7.2016).)

(Anm: Studie: Indre klokke avgjør om du dør tidlig, ikke livsstilen. En sunn livsstil er ikke alt.SUNN LIVSSTIL: Å spise bra, være fysisk aktiv og unngå alkohol, tobakk og stress påvirker livslengde og -kvalitet, men vi er også født med en indre klokke som sier noe om hvor fort vi aldres. (side2.no 5.10.2016).)

(Anm: Why you're stiff in the morning: Your body suppresses inflammation when you sleep at night. New research published online in The FASEB Journal, describes a protein created by the body's "biological clock" that actively represses inflammatory pathways within the affected limbs during the night. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: The circadian clock regulates inflammatory arthritis. (…) We conclude that under chronic inflammatory conditions, the clock actively represses inflammatory pathways during the dark phase. This interaction has exciting potential as a therapeutic avenue for treatment of inflammatory disease. FASEB J. 2016 Aug 3. pii: fj.201600353R. [Epub ahead of print].)

(Anm: Circadian rhythms and sleep loss: what happens in your brain when you pull an all-nighter? Ever wondered what happens inside your brain when you stay awake for a day, a night and another day, before you finally go to sleep? Well, we just found out. (theconversation.com 11.8.2016).)

(Anm: Researchers discover Sandman's role in sleep control. Oxford University researchers have discovered what causes a switch to flip in our brains and wake us up. The discovery, published in the journal Nature, brings us closer to understanding the mystery of sleep. Sleep is governed by two systems - the circadian clock and the sleep homeostat. While the circadian clock is quite well understood, very little is known about the sleep homeostat. (medicalnewstoday.com 5.8.2016).)

(Anm: Stjernemangel rammer helsen vår. På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien. Belysningen vår forurenser natten og gjør at stjernene ikke lenger er synlige. Og det har store helsemessige konsekvenser. Den kraftige lysforurensningen kan bidra til at døgnrytmen blir forstyrret. Og en forstyrret døgnrytme er koblet til en lang rekke lidelser. Blant annet: • Søvnmangel • Fedme • Diabetes • Depresjon • Enkelte kreftformer, f.eks. brystkreft. (natgeo.no 28.6.2016).)

(Anm: Kidneys' circadian clock regulates drug disposition, blood component levels (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Ødeleggelse av hjerneklokken

Breaking the Brain Clock (Ødeleggelse av hjerneklokken)
ivanhoe.com 27.11.2013
(Ivanhoe Newswire)—Our body rhythms lose time as we age and then they eventually stop. Past research has shown that breaking the body clock by genetically disrupting a core clock gene, Bmal1, in mice accelerates aging, causing hair loss, cataracts, arthritis, and premature death.

Now, research reveals that the nerve cells of these mice with broken clocks show signs of deterioration before the externally visible signs of aging are apparent. This raises the possibility of novel approaches to delaying neurodegeneration—hallmarks of Alzheimer’s and Parkinson’s diseases.

Erik Musiek, MD, PhD, director of the Institute of Translational Medicine and Therapeutics, Perelman School of Medicine, University of Pennsylvania, and his colleagues found that the clock proteins appear to do this by protecting the brain against oxidative stress, a process like rusting, that is normally controlled by enzymes that degrade harmful forms of oxygen generated in the course of normal metabolism. (...)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Circadian clock proteins regulate neuronal redox homeostasis and neurodegeneration. J Clin Invest. 2013 (Published November 25, 2013).)

(Anm: Dartmouth researchers determine key element in circadian clock speed (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Increased Melatonin Signaling Is a Risk Factor for Type 2 Diabetes. Highlights • rs10830963 is an eQTL in human islets conferring increased MTNR1B mRNA expression • Melatonin inhibits cAMP rises in mouse islets and clonal insulin-secreting cells  Melatonin blocks insulin release in mouse islets and clonal insulin-secreting cells • Melatonin’s inhibition of insulin release is stronger in risk allele carriers. Cell Metab. 2016 Jun 14;23(6):1067-1077.)

- Scientists uncover potential to control the body's internal clock

Scientists uncover potential to control the body's internal clock
medicalnewstoday.com 28.12.2014
Dysfunction of the body's internal clock is associated with sleep and anxiety disorders. But in a new study, researchers say they may have found a way to control the internal clock by targeting a protein that regulates it, opening the door to new treatments for such disorders.

The research team, including Thomas Burris, PhD, chair of pharmacological and physiological science at St. Louis University in Missouri, publish their findings in the journal Nature Communications. (…)

- Kroppens indre klokker (ur) er ikke synkrone hos deprimerte mennesker

Body Clocks Of Depressed People Out Of Sync With The World (Kroppens indre klokker er ikke synkrone hos deprimerte mennesker)
medicalnewstoday.com 15.5.2013
Hver celle i kroppen vår kjører på en 24-timers klokke som er innstilt til natt-dag, lyse og mørke sykluser som har styrt oss siden menneskehetens begynnelse. Hjernen fungerer som tidtaker (timekeeper), som holder den cellulære klokke synkronisert med verden utenfor, slik at den kan styre vår appetitt, søvn, humør og mye mer. (Every cell in our bodies runs on a 24-hour clock, tuned to the night-day, light-dark cycles that have ruled us since the dawn of humanity. The brain acts as timekeeper, keeping the cellular clock in sync with the outside world so that it can govern our appetites, sleep, moods and much more.)

Men ny forskning viser at klokken kan ha blitt defekt (skadet) i hjernen hos personer med depresjon - selv på nivået til genaktivitet inne deres hjerneceller (But new research shows that the clock may be broken in the brains of people with depression -- even at the level of the gene activity inside their brain cells.)

Det er det første direkte beviset på endring i døgnrytmen i hjernen hos personer med depresjon, og viser at de ikke opererer synkront med den vanlige inngrodde daglige syklusen. Funnene, publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, kommer fra forskere fra University of Michigan Medical School og andre institusjoner. (...) (It's the first direct evidence of altered circadian rhythms in the brain of people with depression, and shows that they operate out of sync with the usual ingrained daily cycle. The findings, in the Proceedings of the National Academy of Sciences, come from scientists from the University of Michigan Medical School and other institutions.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Depresjon: Hvorfor livet kan føles ute av kontroll. (medicalnewstoday.com 25.4.2013).)

(Anm: Circadian patterns of gene expression in the human brain and disruption in major depressive disorder. Proc Natl Acad Sci U S A. 2013 May 13. [Epub ahead of print].)

Depressed people have a more accurate perception of time (Deprimerte personer har en mer nøyaktig oppfatning av tid)
medicalnewstoday.com 26.8.2013
People with mild depression underestimate their talents. However, new research carried out researchers at the University of Limerick and the University of Hertfordshire shows that depressed people are more accurate when it comes to time estimation than their happier peers.

Depressed people often appear to distort the facts and view their lives more negatively than non-depressed people. Feelings of helplessness, hopelessness and worthlessness and of being out of control are some of the main symptoms of depression. For these people time seems to pass slowly and they will often use phrases such as "time seems to drag" to describe their experiences and their life. However, depressed people sometimes have a more accurate perception of reality than their happier friends and family who often look at life through rose-tinted glasses and hope for the best. (...)

Waking up to the link between a faulty body clock and mental illness (Våkn opp til koblingen mellom rroppens indre klokker (ur) og psykiske lidelser)
guardian.co.uk 23.7.2013
Biological clocks are known to schedule sleep and changes in alertness, mood, strength and blood pressure, but recent studies suggest they are also deeply involved in mental health

Prof Foster will deliver a public lecture on "The rhythms of life" at the Physiological Society on Monday 7.30-8.30pm BST. Watch a livestream below

Sleep and circadian rhythm disruption (SCRD) has a wide range of effects on health and wellbeing.

Our lives are ruled by time and we use time to tell us what to do. But the digital alarm clock that wakes us in the morning and the wrist-watch that tells us we are late for a meeting are not the clocks I mean. Our biology dances to a profoundly more ancient beat that probably started to tick early in the evolution of all life.

Embedded within the genes of us, and almost all life on Earth, are the instructions for a biological clock that marks the passage of approximately 24 hours. Biological clocks, or "circadian clocks" (circa "about", diem "a day"), help time our sleep patterns, alertness, mood, physical strength, blood pressure and much more.

Under normal conditions, we experience a 24-hour pattern of light and dark, and our circadian clock uses this signal to align biological time to the day and night. The clock is then used to anticipate the differing demands of the 24-hour day and fine-tune physiology and behaviour in advance of the changing conditions. Body temperature drops, blood pressure decreases, cognitive performance drops and tiredness increases in anticipation of going to bed. Before dawn, metabolism is geared up in anticipation of increased activity when we wake. (...)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Increased Melatonin Signaling Is a Risk Factor for Type 2 Diabetes. Highlights • rs10830963 is an eQTL in human islets conferring increased MTNR1B mRNA expression • Melatonin inhibits cAMP rises in mouse islets and clonal insulin-secreting cells  Melatonin blocks insulin release in mouse islets and clonal insulin-secreting cells • Melatonin’s inhibition of insulin release is stronger in risk allele carriers. Cell Metab. 2016 Jun 14;23(6):1067-1077.)

- Ny forskning knytter kroppens indre ur til kroniske lungesykdommer

New research links body clocks to chronic lung diseases
medicalnewstoday.com 18.3.2014
The body clock's natural rhythm could be utilized to improve current therapies to delay the onset of chronic lung diseases.

Scientists at The University of Manchester have discovered a rhythmic defence pathway in the lung controlled by our body clocks, which is essential to combat daily exposure to toxins and pollutants.

Internal biological timers (circadian clocks) are found in almost all living things driving diverse processes such as sleep/wake cycles in humans to leaf movement in plants. In mammals including humans, circadian clocks are found in most cells and tissues of the body, and orchestrate daily rhythms in our physiology.

The research team's ground breaking findings, which are being published in Genes & Development, have for the first time found that the circadian clock in the mouse lung rhythmically switches on and off genes controlling the antioxidant defense pathway. This 24 hourly rhythm enables the lungs to anticipate and withstand daily exposure to pollutants. (...)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Dartmouth researchers determine key element in circadian clock speed (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Increased Melatonin Signaling Is a Risk Factor for Type 2 Diabetes. Highlights • rs10830963 is an eQTL in human islets conferring increased MTNR1B mRNA expression • Melatonin inhibits cAMP rises in mouse islets and clonal insulin-secreting cells  Melatonin blocks insulin release in mouse islets and clonal insulin-secreting cells • Melatonin’s inhibition of insulin release is stronger in risk allele carriers. Cell Metab. 2016 Jun 14;23(6):1067-1077.)

- KAN TID MANIPULERES?

KAN TID MANIPULERES?
SIDE3.NO 7.11.2012
LIVETS KLOKKE: Den astronomiske klokken i Praha inneholder det meste av hva livet inneholder, men kan det tenkes at selve grunnprinsippet - tiden - er helt feil?

Sannsynligvis. Spørsmålet er om tid i det hele tatt eksisterer.

Før du fortsetter å lese, tenk på spørsmålet «Hvor lenge er ett sekund?».

Vi sier gjerne at tiden er den fjerde dimensjonen (hvor rom opptar de tre første). Enkelte forskere hevder imidlertid at tid ikke eksisterer.

TIDSTYV: Den såkalte «tidsklemma» er bare teori for Julian Barbour. Han hevder tiden ikke en gang eksisterer.

En av disse forskerne er Julian Barbour fra Oxfordshire i England. Han er forfatteren bak boken «The End of Time», som kort fortalt hevder at tiden er en illusjon. Han mener tid bare er en måte hjernen vår oppfatter forandring på. (...)

- Fem tips til deg som vil endre døgnrytme

Fem tips til deg som vil endre døgnrytme
nrk.no 31.3.2014
Er døgnrytmen din på villspor i forhold til resten av samfunnet? Her er noen tips til deg som vil bli A-menneske.

A-mennesker kan være irriterende våkne om morgenen. De spretter opp klokka 07 uten problemer. B-menneskene legger seg sent og sover gjerne til langt på dag.

– Hos B-mennesker går den biologiske klokka langsommere. De har en indre klokke som tikker på 26 timer. Dermed har de lyst til å være sent oppe om kvelden, og sove lengre, sier professor Bjørn Bjorvatn til NRK Puls.

Han er søvnekspert ved Haukeland Universitetssykehus, og har forsket på søvn i over 20 år. (...)

- Mekanisme oppdaget for å resette kropppens indre ur

Mechanism discovered to reset body clock (Mekanisme oppdaget for å resette kropppens indre ur)
Medicalnewstoday.com 26.3.2014
Researchers from The University of Manchester have discovered a new mechanism that governs how body clocks react to changes in the environment.

And the discovery, which is being published in Current Biology, could provide a solution for alleviating the detrimental effects of chronic shift work and jet-lag.

The team's findings reveal that the enzyme casein kinase 1epsilon (CK1epsilon) controls how easily the body's clockwork can be adjusted or reset by environmental cues such as light and temperature.

Internal biological timers (circadian clocks) are found in almost every species on the planet. In mammals including humans, circadian clocks are found in most cells and tissues of the body, and orchestrate daily rhythms in our physiology, including our sleep/wake patterns and metabolism. (...)

"We are not genetically pre-disposed to quickly adapt to shift-work or long-haul flights, and as so our bodies' clocks are built to resist such rapid changes. Unfortunately, we must deal with these issues today, and there is very clear evidence that disruption of our body clocks has real and negative consequences for our health."

He continues: "As this work progresses in clinical terms, we may be able to enhance the clock's ability to deal with shift work, and importantly understand how maladaptation of the clock contributes to diseases such as diabetes and chronic inflammation." (...)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Increased Melatonin Signaling Is a Risk Factor for Type 2 Diabetes. Highlights • rs10830963 is an eQTL in human islets conferring increased MTNR1B mRNA expression • Melatonin inhibits cAMP rises in mouse islets and clonal insulin-secreting cells  Melatonin blocks insulin release in mouse islets and clonal insulin-secreting cells • Melatonin’s inhibition of insulin release is stronger in risk allele carriers. Cell Metab. 2016 Jun 14;23(6):1067-1077.)

- En kort historie om klokker

Ny laser-klokke kan redefinere sekundet
nrk.no 10.7.2013
Dagens standard for atomur er nøyaktige til ett sekund per 100 millioner år. Den nye typen, som bruker laser, måler tiden tre ganger så presist. Atomuret på bildet er utstilt på Smithsonian National Air and Space Museum i USA. Det ble utviklet på 70-tallet, og er designet for bruk i romfart.

Den nye klokketypen benytter laser for å måle tid tre ganger mer presist enn dagens atomur.

Opprinnelig brukte vi jordens rotasjon til å måle tid, der en runde tilsvarte én dag. Men fordi jorden vingler på sin akse ettersom den roterer, blir det forskjellig lengde på dagene.

Derfor har vi funnet mer nøyaktige måter å måle tiden på. Og siden 60-tallet har et sekund blitt definert ved hjelp av atomur.

Ett sekund defineres i dag som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133-atomet ved det absolutte nullpunkt, 0 kelvin, som tilsvarer -273,15 grader celcius. (...)

A Brief History of Clocks (En kort historie om klokker)
scientificamerican.com 15.1.2012
Vår oppfattelse av tid avhenger av hvordan vi måler den. (...) (Our conception of time depends on the way we measure it)

Fysikk. Uret som viser riktig tid
aftenposten.no 20.9.2011
En fontene av cesiumatomer gir verdens mest nøyaktige klokke. Men hvor presis kan egentlig tiden bli, hvis selv naturlovene forandrer seg – over tid?

Verdens mest nøyaktige klokke er ikke en Rolex. Du kan ikke løfte den nonchalant og statusbevisst; la gullet gløde og diamantene gnistre i tallskiven. Men verdens mest nøyaktige klokke har sin egen glød. Denne klokken koster langt mer enn det dyreste armbåndsur. Og nøyaktigheten er hinsides: litt under ett sekunds avvik på hundre millioner år.

Atomfontene. Gløden kommer her fra grunnstoffet cesium. Det er et sølvblankt metallisk stoff. I den britiske atomklokken som nå er kåret til verdens mest nøyaktige, spruter cesiumatomene opp i en fontene. Og de gløder med stråler som øyet ikke kan se, men instrumenter kan registrere. Strålene er korte radiobølger. De kalles mikrobølger. Og disse mikrobølgene svinger svært nøyaktig, som en usynlig pendel. Derfor kan de brukes til å måle tiden.

– Ett sekund er definert som 9 192 631 770 svingninger av radiobølgene fra cesiumatomet, forteller Harald Hauglin. Han er fagansvarlig for tid og frekvens i Justervesenet på Kjeller utenfor Oslo.(...)

Klokken som viser tid på en ny måte
nrk.no 19.4.2011
Hvor lenge føles et minutt? Og føles noen minutter lengre enn andre? The Chronophage er en av to klokker i verden som viser relativ tid. Oppfinneren er inspirert av tanken om at alle opplever tiden forskjellig.

Den spesielle klokken viser tiden på en helt ny måte. Noen minutter raser av gårde, andre er langdryge, noen forsvinner mens det virker som om andre står helt stille. Hvert femte minutt korrigerer klokken seg selv og den ”riktige” tiden kommer til syne.

- Oppfattelsen av hvor langt tid ett minutt tar varierer fra person til person, og er avhengig av omstendighetene. Man blir mer oppmerksom på at tiden ikke er på din side når man blir eldre. Da oppdager man at hvert minutt som går er forsvunnet for alltid. Denne klokken viser dette grafisk da den ubønnhørlig fortærer hvert eneste minutt, sie mannen bak klokken Dr John C. Taylor til All in London. (...)

Stiller klokka ett minutt nærmere dommedag
dagbladet.no 10.1.2012
Forskere annonserte i kveld at de ser mørkere på framtida.

STYRER KLOKKA: Lawrence Krauss i Bulletin of Atomic Scientists gjør årlig en vurdering av om dommedagsklokka skal stilles. Her fra presentasjonen i 2010, da klokka ble stilt ett minutt fram. (...)

Eternal Clock Could Keep Time after the Universe Dies (Evighetsklokke kan ta tiden etter at universet dør)
sciencedaily.com 27.9.2012
SPACETIME CRYSTAL: Scientists have proposed a way to build a clock that will keep perfect time forever.

LabScientists have envisioned a space-time crystal with cyclical structure in time as well as space (...)

The idea for an eternal clock that would continue to keep time even after the universe ceased to exist has intrigued physicists. However, no one has figured out how one might be built, until now.

Researchers have now proposed an experimental design for a "space-time crystal" that would be able to keep time forever. This four-dimensional crystal would be similar to conventional 3D crystals, which are structures, like snowflakes and diamonds, whose atoms are arranged in repeating patterns. Whereas a diamond has a periodic structure in three dimensions, the space-time crystal would be periodic in time as well as space. (...)

- Har tiden begynt å gå langsommere enn før?

- Vi har alle blitt lurt
nettavisen.no 19.6.2012
Tiden har begynt å renne ut for universet, hevder forskere.

Spanske forskere hevder at vi alle har blitt lurt til å tro at universets ekspansjon akselererer. Men i realiteten, ifølge forskerne, så er universet i ferd med å sakke av – og at akselerering bare er en illusjon.

Forskerne José Senovilla, Marc Mars og Raül Vera ved universitetene Bilbao og Salamanca, hevder at tiden har begynt å gå langsommere enn før og at den til slutt vil opphøre. Det gradvise tidstapet kan ikke oppfattes av mennesket, og det vil ta milliarder av år før den faktisk opphører, ifølge forskerne.

Den nye teorien er publisert i Physical Review D. (...)

- Vil fryse for alltid
- Alt vil fryse akkurat som i et stillbilde av et øyeblikk, for alltid, sier professor Jose Senovilla til tidsskriftet New Scientist.

- Men vår planet vil være borte lenge før den tid, sier han.

Forskere har tidligere brukt lys fra fjerne supernovaer (stjerner som dør ut og eksploderer), som befinner seg milliarder av lysår unna jorden, for å fastslå at universet ekspanderer i et akselererende tempo.

Driver fra hverandre
Teorien er at et antistoff som har den motsatte effekten av gravitasjon - såkalt mørk energi - er drivkreftene som sørger for at galakser driver fra hverandre i økende hastighet.

Men de spanske forskerne hevder imidlertid noe annet, at universet er i ferd med å sakke av og stanse opp, og at det ikke eksisterer noen form for mørk energi.

Astronomer og forskere bruker visse teknikker og modeller for å måle universets ekspansjon. Men nøyaktigheten av disse målingene avhenger av at tiden forblir ufravikelig i hele universet. (...)

(Anm: Is time slowing down? (newscientist.com 21.7.2007).)

(Anm: Not enough hours in the day? Scientists predict time will stop completely (telegraph.co.uk 18.6.2012).)

(Anm: Our time really is running out: Scientists put forward theory suggesting that the universe could grind to a halt (dailymail.co.uk).)

(Anm: "Dark energy is a fiction --The appearance of acceleration is caused by time itself gradually slowing down" (Today's Most Popular) (dailygalaxy.com).)

- Ny type mørk energi kan løse universets ekspansjonsmysterium.

(Anm: New type of dark energy could solve Universe expansion mystery. Hints of a previously unknown, primordial form of the substance could explain why the cosmos now seems to be expanding faster than theory predicts. Cosmologists have found signs that a second type of dark energy — the ubiquitous but enigmatic substance that is pushing the current Universe’s expansion to accelerate — might have existed in the first 300,000 years after the Big Bang. Two separate studies — both posted on the arXiv preprint server in the past week1,2 — have detected a tentative first trace of this ‘early dark energy’ in data collected between 2013 and 2016 by the Atacama Cosmology Telescope (ACT) in Chile. If the findings are confirmed, they could help to solve a long-standing conundrum surrounding data about the early Universe, which seem to be incompatible with the rate of cosmic expansion measured today. But the data are preliminary and don’t show definitively whether this form of dark energy really existed. nature.com 17 September 2021.)

- Mørk energi er ekte.

- Mørk energi er ekte
dagbladet.no 20.5.2011
Nye studier bekrefter eksistensen til et av universets største mysterier.

(Dagbladet): Universet ekspanderer stadig raskere, når man rent intuitivt kan se for seg at det burde bremses ned av tyngdekraften. Hva slags mekanisme eller kraft driver akselerasjonen?

De siste 15 åra har svaret vært «mørk energi», men nøyaktig hvordan den hypotetiske kraften fungerer er en av fysikkens største mysterier, og det finnes alternativer muligheter. En kan være at vi ikke har forstått hvordan tyngdekraft virker over store avstander.

- Hvis du leser dette, får du bedre tid

Hvis du leser dette, får du bedre tid
aftenposten.no 13.2.2011
Vi løper rundt og sier at vi har dårlig tid. Burde vi tatt hintet allerede der?

– Jeg forstår ikke hva som skjer, jeg føler at alt jeg gjør er å stå opp og legge meg og stå opp og legge meg og vips så er januar over, sa en lettere frustrert kollega forleden.

Skremmende
I Trondheim sitter Truls Wyller, professor i filosofi, som nylig kom ut med boken Hva er tid, på Universitetsforlaget. Der forsøker han å gjøre det man har forsøkt på i alle kulturer, til alle tider: Å fange tiden. Eller i alle fall si noe meningsfylt om den.

– Før vi gir oss i kast med de tyngste analysene: Hva er det som skjer med kollegaen min?

– Dette er vel en allmennmenneskelig erfaring, at det føles som om tiden går fortere jo eldre vi blir. Skremmende, egentlig, hvor fort det går, sier Wyller, som nærmer seg 60.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg tror det blant annet handler om at mye blir rutine når man blir eldre. Når man er liten, er verden ny, og hver dag er et eventyr. Når man blir 60, er det litt sånn, ett år til, javel, det har jeg opplevd mange ganger før, pytt, pytt.

– Så tiden går saktere når man opplever nye ting?

– Ja, det å unngå for mye rutiner er nok noe av svaret. Men graden av tilstedeværelse har også noe å si for hvordan vi opplever tiden. Hvis vi gjør nye ting i et rasende tempo, uten å ta dem inn, vil vi nok også føle at tiden fyker av gårde. (...)

- Hva er tid?

Tiden flyr ikke like fort lenger
aftenposten.no 3.11.2013
Et døgn har ikke alltid vært 24 timer, og hver dag forsvinner et par mikroøyeblikk. For vår digitale hverdag har disse små millisekundene enorm betydning.

Ikke glem å stille klokken frem med to tusendedelssekund før du legger deg i kveld. Det samme må gjøres i morgen og hver kveld etter dette. For så mye saktere snurrer Jorden om sin egen akse enn den gjorde for 100 år siden.

Alle disse forsinkelsene, kortere enn et øyeblikk for hvert århundre, har ballet på seg. For juratidens stegosaurer, to millioner år tilbake i tiden, var døgnet kanskje 23 timer langt, og hvert år hadde rundt 385 dager. To hundre millioner år frem i tid vil vi kanskje få 25-timersdager og år med 335 dager.

– Vi tror, naivt nok, at det alltid har vært 24 timer i døgnet, sier Thomas O’Brian, som er sjef for tids- og frekvensavdelingen i USAs nasjonale institutt for standard og teknologi (NIST). – Men det er ikke tilfelle. (…)

Hva er tid?
forskning.no 3.9.2012
SPØR EN FORSKER: Hva er tid? Går tiden likt overalt i universet, og kan man forestille seg at den begynte å gå baklengs?

Tiden er noe vi alle holder øye med. Vi ser oppjaget på klokken om morgenen når vi enda en gang er kommet for sent av sted til jobben. Vi feirer fødselsdag når vi er blitt et år eldre, og begraver våre kjære når tiden deres er løpt ut.

Men hva er egentlig tid, spør en leser videnskab.dk.

Det er fysiker Ulrik Uggerhøj på Institut for Fysik og Astronomi på Aarhus universitet som får prøve å svare. Han forsker på tid og har også skrevet en populærvitenskapelig bok om begrepet.

– Man kan faktisk slett ikke definere hva tiden er, sier han og forteller at det er mange som har forsøkt seg, deriblant den amerikanske, nå avdøde fysikkprofessoren John Wheeler, som blant annet samarbeidet med Albert Einstein. (...)

Time on the Brain: How You Are Always Living In the Past, and Other Quirks of Perception (Tid for hjernen: Hvordan du alltid lever i fortiden, og andre spissfindigheter relatert til oppfattelse)
blogs.scientificamerican.com 15.9.2011
I always knew we humans have a rather tenuous grip on the concept of time, but I never realized quite how tenuous it was until a couple of weeks ago, when I attended a conference on the nature of time organized by the Foundational Questions Institute. This meeting, even more than FQXi’s previous efforts, was a mashup of different disciplines: fundamental physics, philosophy, neuroscience, complexity theory. Crossing academic disciplines may be overrated, as physicist-blogger Sabine Hossenfelder has pointed out, but it sure is fun. Like Sabine, I spend my days thinking about planets, dark matter, black holes—they have become mundane to me. But brains—now there’s something exotic. So I sat rapt during the neuroscientists’ talks as they described how our minds perceive the past, present, and future. “Perceive” maybe isn’t strong enough a word: our minds construct the past, present, and future, and sometimes get it badly wrong. (...)

Kan ha knekket den største nøtta innen fysikken
dagbladet.no 25.12.2010
Norsk professor i fysikk drømmer om at vi kan reise i lysets hastighet. (...)

Presenterer ny teori
Det å forene de to teoriene er likevel en av de store oppgavene i fysikken, og nå kan forskere ved Universitetet i Warszawa ha tatt et kvantesprang nærmere løsningen.

Forskerne mener å ha forent kvantemekanikken med Einstein og laget en modell for kvantegravitasjon. I modellen klarer de å forklare hvordan klassisk tid-rom oppstår fra kvanteverdenen, samtidig som de beskriver hele relativitetsteorien - i tillegg er modellen matematisk konsistent.

På denne måten klarer forskerne å forklare hvordan tid oppstår - eller «fødes», som er overskriften på pressemeldingen fra fakultetet. Tiden oppstår i relasjonen mellom gravitasjons- og skalarfelt.

- Løsningene vi presenterer gir oss anledning til å følge utviklingen av universet på en langt bedre måte enn tidligere modeller, sier professor Jerzy Lewandowski ved fysisk fakultet ved Universitetet i Warszawa. (...)

- Urovekkende om høye mennesker. Å være høyere enn gjennomsnittet kommer med en risiko, viser ny forskning. (- Vi fant bevis for at høyden hos voksne gir risikofaktor for flere normale helsetilstander, sier Sridharan Raghavan ved Rocky Mountain Regional VA Medical Centre i USA til ScienceAlert.)

(Anm: Urovekkende om høye mennesker. Å være høyere enn gjennomsnittet kommer med en risiko, viser ny forskning. Du kan imidlertid ta foholdsregler allerede nå. Det kan være praktisk å ha noen ekstra centimeter på strømpelesten når man er tilskuer på rockekonsert eller drømmer om suksess på sjekkeappene. Uansett får vi ikke gjort noe med høyden vår, men nå vet forskerne mer om hvordan høyden påvirker helsa. (…) - Vi fant bevis for at høyden hos voksne gir risikofaktor for flere normale helsetilstander, sier Sridharan Raghavan ved Rocky Mountain Regional VA Medical Centre i USA til ScienceAlert. Forskerteamet bak studien hentet data fra over 280 000 voksne amerikanere. Både kvinner og menn med bred kulturell bakgrunn ble rekruttert gjennom Million Veteran Program (MVP), et nasjonalt forskningsprogram der målet er å bedre levevilkåra for befolkninga. Studien sammenliknet menneskers høyde opp mot genetiske parametre, ved bruk av såkalt mendelsk randomisering som vil si at man studerer geners påvirkning på sykdomsrisiko. Forskerne fant at flere sykdommer og tilstander forårsakes av personens høyde. Åreknuter, nerveskader, hudinfeksjoner, fotsår og svikt i blodomløpet er sykdommer nevnes. Dette kommer i tillegg til tidligere kunnskap om at høye personer har risiko for å utvikle ulike typer kreft, blodpropp i lungene, hjerteflimmer og hjerte- og karsykdommer. De klarte også å skille ut visse lidelser blant kjønnene. De oppdaget blant annet at astma, og nervelidelser med utspring fra ryggmarg og hjernestamme var mer utbredt hos kvinner enn menn. (dagbladet.no 22.8.2022).)

Denne beviser at høye mennesker blir fortere eldre
nrk.no 25.9.2010
Dette er ionkammeret der det enkle aluminium-ionet oppbevares. Gjennom sinnrik bruk av høyfrekvens-laser vil ionet skifte tilstand,, noe som i tur kan måles i tid.

… men det skjer ikke slik du tror.

For en gruppe fysikere ved et forskningsinstitutt i Colorado i USA har eksperimentert med en ny type klokker. De har brukt flere måneder på å teste Albert Einsteins relativitetsteori, og har kommet fram til at tiden faktisk går fortere jo høyere du befinner deg, skriver det vitenskapelige tidsskriftet Science. (...)

Tidsopplevelsen i det moderne
Øystein Nilsen Doktor i sosiologi.
dagbladet.no 4.8.2006
Vår tids mennesker, som sosiale og kroppslige vesener, har havnet i en kryssild mellom to former for tid. Vår avhengighet av klokketiden kan være i ferd med å komme i en dypere konflikt med vårt behov for å være i verden umiddelbart, for å leve i konkret tid.

HVA ER TID? Hvordan opplever vi tiden? Dette er og har vært grunnspørsmål i filosofien og er noe vi fortsatt kan undre oss over. Filosofen Henry Bergson (1859-1941) er en av de som har fordypet seg i dette. For ham var vår opplevde tid kvalitativ, ikke kvantitativ, og hvert øyeblikk var noe konkret og særegent, annerledes enn de påfølgende. Han brukte begrepet la duree, varighet, tiden er først og fremst noe den enkelte umiddelbart lever i og som han eller hun opplever på sin måte. Dette står i motsetning til den formaliserte klokketiden, til den matematiske fysikkens abstrakte inndeling av tiden i timer, minutter, sekunder, osv.

Den kjente britiske sosiologen Anthony Giddens har tatt opp tidsopplevelsen til ny diskusjon i sin modernitetsteori. (...)

- National Pi Day

Happy Pi Day
Suzanne Deffree - March 14, 2012
edn.com 14.3.2013
Welcome to March 14, or 3.14, National Pi Day here in the United States.

Pi Day started in the mid-1980s when a Larry Shaw, a physicist at the San Francisco Exploratorium, celebrated the day, marked by the first three digits of pi, by gathering fellow pi appreciators and marching in circles while eating fruit pies.

Various celebrations and ways of marking this math-loving holiday have occurred since then. For example, MIT has often mailed its application decision letters for delivery on Pi Day. Word is that starting this year the school will post those decisions (privately) online on Pi Day at exactly 6:28pm or “Tau Time” to honor the rival numbers Pi and Tau equally.

For something more light hearted, check out this 26 step chain reaction based on Pi-themed objects.

Einstein, ever way ahead of the masses, really knew how to celebrate Pi Day. He was born on March 14, 1879, making this mid-March day even more significant.

The House of Representatives passed a non-binding resolution (HRES 224) on March 12, 2009, recognizing March 14, 2009, as National Pi Day. The bill urges schools and educators to help learn about Pi and engage students in math.

Where would the world be with pi? Probably going in “circles” (chuckle, chuckle) when it came to invention. So get your slice of the pi and enjoy the day. And mark your calendars for “Real Pi Day,” March 14, 2015 at 9:26:53 am when the date and time (3.14.15, 9:26:53) will correspond with the first 10 digits of pi (3.141592653).

Share your plans for today or thoughts on Pi Day below. (...)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Pi-dagen feires ved de fleste universiteter i Norge den 14. mars, for å feire den matematiske konstanten pi (π). 14. mars er valgt da det kan skrives 3.14 hvis man følger den amerikanske måten å skrive måneder før dager på, og 3,14 er de tre første sifrene i konstanten pi. Ettersom pi uttales likt som pai på engelsk serveres det ofte pai for å feire denne dagen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Pi Day is an annual celebration of the mathematical constant π (pi). Pi Day is observed on March 14 (3/14 in the month/day date format) since 3, 1, and 4 are the first three significant digits of π.[2][3] In 2009, the United States House of Representatives supported the designation of Pi Day.[4] Pi Approximation Day is observed on July 22 (22/7 in the day/month date format), since the fraction ​22⁄7 is a common approximation of π, which is accurate to two decimal places and dates from Archimedes.[5]  (en.wikipedia.org).)

- Vi bruker mer tid alene

Tidsbruksundersøkelsen 2010
ssb.no 18.1.2012
Vi bruker mer tid alene
Vi er mer alene nå enn vi var i 1990 og 2000. Vi er en time og tre kvarter mer alene per døgn enn hva vi var for 20 år siden. Menn er mer alene enn kvinner, mens barn og unge er minst alene.

I 2000 var vi nesten en time mer alene per døgn enn vi var i 1990. Fra 2000 til 2010 økte dette videre, og nå er vi en time og tre kvarter mer alene enn for 20 år siden. Det har vært en økning i alle aldersgrupper alle dager i uka. Dette er gjennomsnittstall basert på alle dager i et helt år.

Menn er mer alene enn kvinner
Når man sover, regnes det som å være alene. 2010-tallene viser at menn er nær en halv time mer alene enn kvinner i løpet av et døgn. Barna er minst alene, og de unge er også mindre alene enn andre. De eldre er mest alene.

Vi er relativt sett mer alene når vi er på reise enn når vi er på andre oppholdssteder, hvis vi ser bort fra hjemmet, hvor vi sover. Vi er mer sammen med andre når vi holder på med fritidsaktiviteter enn andre aktiviteter, bortsett fra i utdanning. Vi er alene i omtrent halvparten av arbeidstiden. Menn er noe mer alene på jobben enn kvinner.

Når vi er mer alene, er vi naturlig nok mindre sammen med andre. I løpet av døgnet er det personer i aldersgruppen 9-15 år og 16-24 år som er mest sammen med personer utenom egne husholdsmedlemmer. For begge disse gruppene er tiden godt over seks timer. Dette synker riktignok med alderen. Blant 67-74-åringer er tiden sammen med bare andre på noe under to og en halv time i løpet av døgnet. Mens 9-15-åringene er sammen med bare husholdsmedlemmer i nærmere tre og en halv time, bruker 16-24-åringene kun omtrent to timer av døgnet på det samme. (...)

(Anm: Tidsbruk (ssb.no).)

- Hvorfor flyr tiden ?

Why Does Time Fly?
scientificamerican.com 21.7.2011
Some seconds are longer than others

It's up to your brain how long a moment lasts

Everybody knows that the passage of time is not constant. Moments of terror or elation can stretch a clock tick to what seems like a life time. Yet, we do not know how the brain “constructs” the experience of subjective time. Would it not be important to know so we can find ways to make moments last, or pass by, more quickly?

A recent study by van Wassenhove and colleagues is beginning to shed some light on this problem. This group used a simple experimental set up to measure the “subjective” experience of time. They found that people accurately judge whether a dot appears on the screen for shorter, longer or the same amount of time as another dot. However, when the dot increases in size so as to appear to be moving toward the individual -- i.e. the dot is “looming” -- something strange happens. People overestimate the time that the dot lasted on the screen. This overestimation does not happen when the dot seems to move away. Thus, the overestimation is not simply a function of motion. Van Wassenhove and colleagues conducted this experiment during functional magnetic resonance imaging, which enabled them to examine how the brain reacted differently to looming and receding.

The brain imaging data revealed two main findings. First, structures in the middle of the brain were more active during the looming condition. These brain areas are also known to activate in experiments that involve the comparison of self-judgments to the judgments of others, or when an experimenter does not tell the subject what to do. In both cases, the prevailing idea is that the brain is busy wondering about itself, its ongoing plans and activities, and relating oneself to the rest of the world.

Second, brain areas including the left anterior insula were more active during the receding condition relative to the looming condition. The insula as a whole has been the focus of many recent studies and is thought to be involved in complex emotional processing. In particular, Craig has suggested that there is an emotional asymmetry, in which the left forebrain is associated with approach, safety, positive affect and the right forebrain is associated with arousal, danger, and negative affect. An object moving away might be seen as non-threatening, signaling the self to relax.

In fact, some investigators have suggested that the amount of energy spent during thinking and experiencing defines the subjective experience of duration. In other words, the more energy it takes to process a stimulus the longer it appears as a subjective experience of time. Something moving toward you has more relevance than the same stimulus moving away from you: You may need to prepare somehow; time seems to move more slowly. (...)

Hvorfor tiden flyr
science.no (21.7.2011)
Hvorfor er det slik at tiden flyr når vi har det gøy, mens den går ufattelig tregt når vi gjør noe kjedelig?

De fleste av oss er enig at vår oppfatning av tid avhenger av hvilken sinnstilstand vi befinner oss i. Men hva er det som gjør at det er slik?

Forskere ved University of California brukte i en nylig publisert undersøkelse, filmklipp til å indusere en av fire sinnstilstander hos 128 studenter - glede, tristhet, redsel eller en "nøytral" tilstand. Deretter måtte studentene løse diverse oppgaver relatert til tid, som å gjette når et minutt hadde gått. Studentene ble også bedt om å løse disse oppgavene mens de ble distrahert med andre oppgaver, for eksempel å koble statene i USA med riktig hovedstad.

Det viste seg at de som gikk løs på oppgavene mens de følte seg glade eller nøytrale, var relativt flinke til å gjette riktig tid, mens de som enten var redde eller triste trodde det hadde gått lengre tid enn det virkelig hadde. Når studentene løste andre oppgaver samtidig som de skulle beregne hvor lang tid som hadde gått, trodde de det hadde gått kortere tid enn i virkeligheten.

Dr. Kimberly Babb, som ledet studien, sier til Reuters Health at de som er redde eller triste fokuserer mer på bakgrunnen for sinnstilstanden, slik at mange følelsesmessige prosesser blir presset inn på kort tid. På denne måten får de følelsen av at et gitt tidsrom er lengre enn det egentlig er.

Glede eller nøytralitet derimot, gir oppmerksomheten rom og anledning til å beregne hvor lang tid det har gått.

Kombinerer man glede med aktivitet virker det som om tiden går fortere enn den i virkeligheten gjør, fordi oppmerksomheten blir dratt bort fra å passe tiden. (...)

- Fartens fortapte fanger

Fartens fortapte fanger
NIELS CHR. GEELMUYDEN, skribent og forfatter
aftenposten.no 4.8.2008
(...) SELVFØLGELIG er det synd på mennesker som innretter sine liv på jorden slik at de alltid har dårlig tid. For det må vel være tidsknapphet som gjør at mange ferdes forrykende fort omkring både til lands og vanns. (...)

Idealiseringen av hastverket som livsform har trolig sine røtter i idrettens kappestrid. (...)

Racerbåter er for folk som liker å stå bom stille i et rasende tempo. Jeg antar at de raskeste båtene innehas av mennesker som ellers i livet står på stedet hvil. I fritiden føler de trang til å bevege seg fortere enn andre for å skape illusjon om et menneske i fremdrift og forandring. De som beveger verden har ikke det samme behovet for fart.

Odd Børretzen klarte en gang i tiden å reise like sakte gjennom Europa som Ludvig Holberg. Det burde være et mål for oss alle. For livet er nå en gang ikke knyttet til det å komme frem. Livet er alt som hender underveis, og som du med stor sannsynlighet går glipp av hvis du ferdes for fort. (...)

- I møter halve uken

I møter halve uken
ukeavisenledelse.no 17.9.2011
Utfordringen er å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten, ifølge direktør i Lederne.

I snitt sitter ledere i møter i 21 timer hver uke, viser dansk undersøkelse. Dermed bør helst møtene være slik at de skaper verdi for virksomheten.

Hvordan var uken som gikk? Mange møter? Du er ikke alene. En undersøkelse danske Lederne har gjort blant 3000 ledere i offentlig og privat sektor, viser at nesten halvparten av ledernes arbeidstid – 44 prosent – brukes på møter. 28 prosent av arbeidstiden brukes på interne møter. 16 prosent på eksterne møter og samtaler. Det skriver Vibeke Skytte, direktør i Lederne, i en spalte hos Erhvervsbladet.

Å bruke nesten halvparten av arbeidstiden på møter høres mye ut, men det er ikke så unaturlig. Møter er et viktig lederverktøy, all den tid god ledelse utøves gjennom relasjoner og dialog.

Det finnes mange typer møter med ulike formål. Utfordringen er ifølge Skytte å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten. (...)

- Øyeblikkets tyranni

Øyeblikkets tyranni
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi
Aschehoug, 2000; ISBN 82-03-22615-9 (s. 8, 30, 31, 60, 187, 188, 190)
(...) Når tiden blir kuttet opp i tilstrekkelig små biter, slutter den å eksistere som varighet. (...)

Oppstykket og oppjaget tid preger livets rytme i økende grad for et flertall av befolkningen i rike land. (...)

Informasjonsalderen og dens bivirkninger
En av de beste beskrivelsene jeg kjenner av informasjonssamfunnets bivirkninger, er skrevet for snart tredve år siden (...)

Det dreier seg om Tor Åge Bringsværds novelle ”Mannen som samlet på 1. september 1972”. Den handler om en mann som en dag erkjenner at det finnes altfor mye informasjon i verden. Uansett hvordan han bærer seg ad, vil han umulig være i stand til å skaffe seg kunnskap om alt. Derfor tar han en beslutning. Han skal i det minste ta full oversikt over denne ene dagen (...)

Novellen ender sørgelig. Etter flere års innsamlingsarbeid oppstår det brann i vår helts leilighet, som nå er fylt til randen av stoff om 1. september 1972. Selv havner han på sykehus, men hans usammenhengende tirader om president Nixon og München-OL gjør at pleiepersonalet betrakter ham som en farlig sinnssyk. (...)

I informasjonssamfunnet er det knapphet på frihet fra informasjon. (...)

Kunsten er å klare å beskytte seg mot de 99,99 prosentene av den utbudte informasjonen man ikke vil ha (og, ja visst, å utnytte den siste tiendedels promillen til siste trevl). (...)

Når det er overflod av informasjon, synker oversikten proporsjonalt med den økende informasjonsmengde.(...)

Den filosof som mest systematisk har gått til angrep på dette kvantitative tidstyranniet, er nok Henri Bergson (1859-1941). Han var kanskje mellomkrigstidens mest berømte intellektuelle overhodet, og mottok Nobelprisen i litteratur i 1928. I sin doktoravhandling fra 1889, som på norsk har fått tittelen Tiden og den frie vilje, tar filosofen et systematisk generaloppgjør med den målbare, ”tomme” tid som styrer oss utenfra, i stedet for å la oppgavene fylle tiden innenfra. (...)

Målet er ikke å avskaffe informasjonssamfunnet, men å skape en forståelse av dets utilsiktede bivirkninger. (...)

- Resultatene viste at Sveits var verdens raskeste land (og også det landet med de mest nøyaktige klokkene)

Besserwisser
Erik Tunstad betrakter vitenskapen.
morgenbladet.no 20.1.2012
(...) I 1994 undersøkte psykologen Robert Levine hvor fort folk lever i storbyer i 31 ulike land, verden rundt. Han målte flere variable, blant annet tiden folk trengte for å tilbakelegge en 60 fots strekning. Levine tilbragte dager og uker på gatehjørner verden rundt, med stoppeklokka skjult i lomma.

Resultatene viste at Sveits var verdens raskeste land (og også det landet med de mest nøyaktige klokkene). På andreplass kom Irland, med Tyskland på tredje. Alle europeiske land som ble sjekket kom blant de ti mest stressede, bortsett fra Frankrike, som Hong Kong skjøv ned til en pinlig ellevte plass. Japan kom på fjerde.

De tre langsomste landene i undersøkelsen var Brasil, Indonesia og Mexico.

Levine undersøkte deretter om livets hastighet påvirket innbyggerne på andre måter, og fant at folk i de langsomme byene generelt var mer hjelpsomme mot fremmede, og hadde lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt.

Et drøyt tiår senere, i 2006, gjentok psykologen Richard Wiseman Levines undersøkelse. Han valgte seg storbyer i 32 land. 16 av byene var de samme som Levine hadde undersøkt, og spørsmålet Wiseman stilte seg var om innbyggerne hadde blitt enda mer stressa i løpet av de siste årene.

Før vi går dit, skal vi merke oss at vi europeere ikke lenger ligger alene på stresstoppen. I Wisemans undersøkelse havnet Singapore på førsteplass, foran København og Madrid, med kinesiske Guangzhou på fjerde og Dublin nede på femte. Mest oppsiktsvekkende var nok likevel sveitsiske Bern på 30. plass ...

Så var det hastigheten: I Dublin brukte de i 1994 11,13 sekunder på å gå 60 fot, i 2006 gikk de omtrent like fort, 11,03. Det samme gjaldt for de øvrige toppene i 94-lista, som Tokyo, New York, London og Paris. Men hva med de «langsomme» byene? I Bukarest brukte innbyggerne i 1994 16,72 sekunder på å tilbakelegge en strekning de nå langet over på usle 14,36. Det samme gjaldt for Stockholm, Wien, Sofia, Warszawa og Praha: cirka to sekunder raskere. (...)

- Vi burde holde oss på sommertid?

-Uvanlig mye vold
p4.no 29.10.2013
Politiet melder om uvanlig mange voldsepisoder rundt om i landet i natt.

Ifølge TV2 sier politiet at både Halloween-feiring og at vi stilte klokka tilbake i natt kan være medvirkende årsak.

Både politiet i Telemark, Oslo, Agder politidistrikt og politiet i Hordaland melder om uvanlig mange oppdrag. (...)

(Anm: Helsefarlig å stille klokken. I natt skal du stille klokken en time tilbake - livsfarlig mener professor fra Bergen. (abcnyheter.no.no 29.10.2015).)

(Anm: Daylight saving is linked to depression, Danish study finds. Putting the clocks back in autumn is associated with an increase in the rate of unipolar depressive episodes, research published in Epidemiology has found.1 Daylight saving time, which involves changing clocks to one hour later in spring and one hour earlier in autumn, has been introduced in more than 70 countries. The purpose of these time transitions is to maximise exposure to daylight when people are active. BMJ 2016;355:i5857(Published 01 November 2016).)

(Anm: Britene sliter så fælt med å huske hvordan de skal stille klokka at flertallet krever en fridag mandag. Vil gjøre førstkommende mandag om en til en rød dag, ifølge meningsmåling. (…) For ifølge en ny meningsmåling omtalt av den britiske avisa The Independent, er flertallet av briter så forvirret over om klokka skal fram eller tilbake at de gjerne vil helgardere seg. (dagbladet.no 25.3.2017).)

(Anm: Derfor er du så veldig trøtt på dagtid. Det er ikke bare små barn som ikke vil stå opp om morgenen. (…) - Ikke bra for deg. I 2014 uttalte søvneksperter ved Universitetet i Bergen til NRK at sommertid rett og slett ikke er bra for deg. (side2.no 1.4.2016).)

- Søvnforsker: Avskaff vintertiden helt. (- Advarer mot å tukle med tiden fordi det forstyrrer vår søvnrytme.)

(Anm: Søvnforsker: Avskaff vintertiden helt. Søvnforsker Christian Benedict ved universtitet i Uppsala er en av dem som advarer mot å tukle med tiden fordi det forstyrrer vår søvnrytme. - Jeg vet det er en utfordring å få nok dagslys, men med vintertid blir det enda vanskeligere, sier han til Expressen. Vintertiden er den såkalte «normaltiden». (nettavisen.no 28.10.2017).)

(Anm: Daylight savings time impacts miscarriage rates among select IVF patients, study finds. Daylight savings time (DST) contributes to higher miscarriage rates among women undergoing in vitro fertilization (IVF) who had had a prior pregnancy loss according to new research out of Boston Medical Center (BMC) and IVF New England. The findings, which are published online in the journal Chronobiology International, may shed light on the impact of circadian rhythm changes on reproduction and fertility. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

Waking up to the link between a faulty body clock and mental illness (Våkn opp til koblingen mellom rroppens indre klokker (ur) og psykiske lidelser)
guardian.co.uk 23.7.2013
Biological clocks are known to schedule sleep and changes in alertness, mood, strength and blood pressure, but recent studies suggest they are also deeply involved in mental health

Prof Foster will deliver a public lecture on "The rhythms of life" at the Physiological Society on Monday 7.30-8.30pm BST. Watch a livestream below

Sleep and circadian rhythm disruption (SCRD) has a wide range of effects on health and wellbeing. Photograph: Getty
Our lives are ruled by time and we use time to tell us what to do. But the digital alarm clock that wakes us in the morning and the wrist-watch that tells us we are late for a meeting are not the clocks I mean. Our biology dances to a profoundly more ancient beat that probably started to tick early in the evolution of all life.
Embedded within the genes of us, and almost all life on Earth, are the instructions for a biological clock that marks the passage of approximately 24 hours. Biological clocks, or "circadian clocks" (circa "about", diem "a day"), help time our sleep patterns, alertness, mood, physical strength, blood pressure and much more.

Under normal conditions, we experience a 24-hour pattern of light and dark, and our circadian clock uses this signal to align biological time to the day and night. The clock is then used to anticipate the differing demands of the 24-hour day and fine-tune physiology and behaviour in advance of the changing conditions. Body temperature drops, blood pressure decreases, cognitive performance drops and tiredness increases in anticipation of going to bed. Before dawn, metabolism is geared up in anticipation of increased activity when we wake. (...)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Increased Melatonin Signaling Is a Risk Factor for Type 2 Diabetes. Highlights • rs10830963 is an eQTL in human islets conferring increased MTNR1B mRNA expression • Melatonin inhibits cAMP rises in mouse islets and clonal insulin-secreting cells  Melatonin blocks insulin release in mouse islets and clonal insulin-secreting cells • Melatonin’s inhibition of insulin release is stronger in risk allele carriers. Cell Metab. 2016 Jun 14;23(6):1067-1077.)

Hvorfor har vi sommertid?
natgeo.no 24.10.2012 (National Geographic)

Sommertiden slutter natten mellom lørdag 27. og søndag 28. oktober. Klokken stilles én time tilbake fra kl. 3 til kl. 2. Men hvorfor gjør vi det? (...)

En undersøkelse fra 2008 i New England Journal of Medicine konkluderte imidlertid med at risikoen for hjerteinfarkt – i hvert fall i Sverige – øker i dagene umiddelbart etter overgangen til sommertid om våren. "Den mest sannsynlige forklaringen på våre resultater er forstyrrelse av søvnen og inngrep i den biologiske rytmen", sier hovedforfatter Imre Janszky fra folkehelseinstituttet ved Karolinska Institutet i Stockholm i en e-post til National Geographic News. (...)

Derfor stiller vi klokka
nrk.no 24.3.2012
(...) Siste søndag i mars har EU og Norge blitt enige om at da skal vi stille om klokka til sommertid. Begrunnelsen er at vi skal få én time mer lys utover kvelden. (...)

Ifølge wikipedia.no var det amerikaneren Benjamin Franklin (universalgeniet han som lagde verdens første lynavleder) som i 1784 foreslo at vi skulle stå opp tidligere om morgenen sommertid for å spare på stearinlysene om kvelden. (...)

Sommertid gjør oss syke
aftenposten.no 24.3.2012
Det er ikke uten fare man stiller klokka en time fram natt til søndag. Antall blodpropper i hjertet stiger ifølge svenske forskere med 4 prosent ved overgangen til sommertid.

Antall blodpropper stiger fordi kroppen stresses, forklarer Rickard Ljung ved Karolinska Institutet, en av legene som står bak undersøkelsen.

- Den økte risikoen for akutt hjertesykdom er liten, men ikke desto mindre tyder det på at søvntap og forstyrrelse av døgnrytmen når klokka stilles en time frem, kan påvirke hjertet negativt, sier han til Upsala Nya Tidning.

Forskernes funn er presentert i tidsskriftet Sleep Medicine.

Ifølge overlege Christian Top-Pedersen ved hjertemedisinsk avdeling på Gentofte Hospital i Danmark ser man noe av det samme ved jordskjelv.

- Hvis man stresser befolkningen, ser man flere hjerteanfall. Man ser det også når den første snøen faller, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.

Det er også flere trafikkulykker når søvnige mennesker kjører til arbeidet første arbeidsdag etter overgangen til sommertid, ifølge Top-Pedersen.
Overgangen til vintertid i oktober er annerledes. Risikoen for akutt hjertesykdom går da ned fordi folk får en ekstra time med søvn.

For å redusere risikoen ved overgangen til sommertid, anbefaler svenskene litt ekstra søvn natt til mandag. (...)

Why Daylight Saving Time Should Be Abolished (Hvorfor sommertid bør avskaffes)
blogs.scientificamerican.com 4.11.2011
It’s that time of year in the U.S. when clocks “fall back” from Daylight Saving Time to standard time. What does that mean? Well, you get back the hour of sleep you lost last spring and you can look forward to a week or so of feeling discombobulated.

The railroads were the first to set the time in the 19th century, coordinating distant clocks so that trains could run on theoretically precise timetables (this cut down on crashes.). You can also thank railroads for time zones—geographic swaths of the globe set to the same hour.

But it was evening-time activists like entomologist George Vernon Hudson and golfer William Willett who can be blamed for Daylight Saving Time. Noting that a little extra well-lit time on a balmy evening would be nicer than in the morning when everybody’s asleep anyway, the two independently proposed shifting clocks forward for the spring and summer. Governments soon seized upon the idea as a way to cut down on energy use — more sunlight in the evening means less coal-burned to provide artificial alternatives. (...)

Klokken skal en time tilbake - men hvorfor?
aftenposten.no 28.10.2011
Fra og med natt til søndag kan du sove en time lenger fordi vi stiller klokka en time tilbake og går over til vintertid. Men hvorfor gjør vi det? (...)

Det tyske imperiet var det første landet som under første verdenskrig innførte sommertid. Ved at arbeidstiden startet tidligere og sluttet tidligere, fikk de en time ekstra med lys, og landet sparte på sårt tiltrengt kull. (...)

Russland bestemte seg i år for å droppe vintertid. Nå er det 65 land igjen i verden som praktiserer klokkejusteringer etter årstider. Store deler av Sørøst-Asia, og Afrika har aldri hatt noe slikt.

- Dette forstyrrer virkelig den menneskelige biorytmen. Det er bare irriterende. Enten forsover folk seg, eller så våkner de tidlig og vet ikke hva de skal gjøre med den ekstra timen, forklarte president Dmitrij Medvedev til nyhetsbyrået AFP. (...)

Is it Daylight Saving or Daylight Savings?
hotword.dictionary.com 6.11.2010
Most Americans are turning their clocks back one hour, a sure sign that the long days of summer are far behind us.

Speaking of the seasons: Did autumn officially begin with Labor Day? Find out here.

This practice of advancing the clocks ahead an hour in the spring and adjusting them back an hour in the fall is called daylight saving time. But because daylight savings time is used so frequently, the term is also considered acceptable. (...)

- Vintertid tar liv
nrk.no 1.11.2010
Strorbitannia vurderer å endre vintertida. Bør vi gjøre det samme?

Innføringen av vintertid kan øke farene for trafikkulykker. - Å stille klokka én time tilbake betyr at lysforholdene blir dårligere når flest trafikanter er på veiene, sier norsk ekspert på trafikksikkerhet. I Storbritannia ønsker mange å gå over til såkalt enkel/dobbel sommertid, noe som skal bidra til reduksjon i antallet skadde og drepte i trafikken i den mørke årstida.

Forslaget går ut på å stille klokka én time fram året rundt, selv om man beholder vekslingen mellom sommer- og vintertid.

Antallet timer med dagslys blir det samme, men de lyse timene blir mer effektivt utnyttet ved at mørket kommer seinere på dagen.

Hvis dette blir gjennomført, blir Storbritannia en del av den sentraleuropeiske tidssonen.

De store britiske sikkerhetsorganisasjonene GEM Motoring Assist og Rospa (the Royal Society for the Prevention of Accidents) er blant dem som støtter initiativet. (...)

- Vi burde holde oss på sommertid
nrk.no 30.10.2010
I natt er det på tide å skru klokken tilbake en time. En britisk lege mener folkehelsa ville blitt vesentlig bedre dersom vi lot være.

Natt til søndag er det offisielt slutt på sommeren. Klokken skal stilles mot sommeren, altså tilbake en time fra klokken 03:00 til 02:00 natt til søndag 31. oktober.

Men ifølge den britiske legen Mayer Hillman hadde vi hatt godt av å holde oss på sommertid.

Mer tid utendørs
Da ville voksne hatt i gjennomsnitt 300 flere timer med dagslys. Barn ville hatt mer enn 200 timer.

– Dette ville ført til mer trening og utendørsaktiviteter - noe som igjen ville ha gitt en oppsving i folks fysiske og mentale helse, skriver han i tidsskriftet British Medical Journal.

– Mange barn får for eksempel ikke lov til å gå ut å leke etter at det har blir mørkt. Hadde man beholdt sommertiden, ville de fått mer tid utendørs, fortsetter han.

Mer energisk om sommeren
Ifølge Hillman viser forskning at mennesker føler seg mer lykkelig, mer energisk, og har lavere sykdomsrate om sommeren, sammenlignet med de kortere dagene om vinteren. (...)

(Anm: More daylight, better health: why we shouldn’t be putting the clocks back this weekend. BMJ 2010; 341:c5964 (27 October).)

Vinterdepresjon
aftenposten.no 3.11.2009
Opplevde du en liten deprimerende nedtur rett etter at du stilte klokken og dagsrytmen til vintertid? I så fall er du ikke alene. En britisk undersøkelse foretatt blant 2000 ansatte av firmaet Promotour viste en påfallende svikt i arbeidsiveren umiddelbart etter overgangen til vintertid og at flere enn normalt meldte seg syke. Produktiviteten på britiske arbeidsplasser dagen etter overgang til vintertid synker med hele 50 prosent, melder The Telegraph. (...)

Endelig vintertid?
forskning.no 27.10.2007
Forskning antyder at våre innebygde klokker helst vil gå på vintertid hele året.

Til natta stilles klokkene en time tilbake. Det er jo riktig så deilig på søndag morgen, men etter en dag eller to lar vi oss ikke affisere noe nevneverdig av forandringa.

Tyske forskere mener derimot det blir verre til våren. Det ser nemlig ut til at kroppens indre ur ikke henger helt med når den ytre klokka stilles fram. (...)

- Sommer - og vintertid kan ødelegge helsa
nrk.no 26.10.2007
Tidsendringen påvirker oss nemlig mer enn man tidligere trodde.

En ny undersøkelse viser at endringen påvirker søvnkvaliteten vår.

- Sommertid vanskeligst
- Vi risikerer å få for lite søvn, sier Arne Lowden, forsker ved stressforskningsinstituttet ved Stockholms universitet til svenske SvD.

Natt til søndag er sommeren forbi, og klokkene skal stilles en time tilbake. (...)

- Foreslår ny 12-måneders kalender

Professorer vil innføre ny kalender
aftenposten.no 3.1.2012
To amerikanske økonomiprofessorer lanserer en ny kalender der inneklemte fridager forsvinner.

I Hanke-Henry-kalenderen, oppkalt etter de to professorene Steven Hanke og Richard Conn Henry, har året alltid 364 dager.

De to første månedene i hvert kvartal har 30 dager, den tredje 31. For at kalenderen ikke skal fjerne seg fra solens gang altfor mye settes en ekstrauke inn etter nyttårsaften, vekselvis hvert femte og sjette år, skriver Sydsvenskan.

Bruker mye tid
Kalenderen vil gjøre at verdensøkonomien stiger til nye høyder og bedrifter ville slippe de inneklemte fridagene som varierer hvert år, mener professorene.
- Tenk på hvor mye tid som hvert år brukes på å tilpasse virksomhetene til det nye årets utseende, skriver professorene i et innlegg i den amerikanske vitenskapsakademiets nyhetsside Eurekalert. (...)

Foreslår ny 12-måneders kalender
nrk.no 28.12.2011
Forskerne bak det nye forslaget mener deres kalendermodell vil gjøre livet en god del enklere og ha merkbare fordeler.

– Nå kan bursdager og ferier komme på samme dag eller uke hvert eneste år, sier de svært selvsikre forskerne bak nyvinningen.

Hadde det ikke vært flott og praktisk om bursdagen din kom på samme dag hvert år?

Forskere fra John Hopkins-universitetet i USA mener i alle fall de kan gjøre livet vårt betydelig enklere.

•Les også: Påske til besvær

– Mer fornuftig kalender
I arbeidet med en helt ny og «mer oversiktlig» kalender har de brukt dataprogrammer og matematiske formler som gjør at hver nye 12-måneders periode er helt lik den foregående.

Altså, om julaften er på en lørdag i 2012, vil den også være på en lørdag i 2013 og 2014.

– Vår plan tilbyr en stabil kalender som muliggjør en mer permanent og fornuftig planlegging av årlige aktiviteter, skoletilstelninger og liknende, sier astrofysiker Richard Conn Henry, ifølge vitenskapssiden Red Orbit.

Sammen med økonomen Steve H. Hanke har han utarbeidet en syklus der mars, juni, september og desember har 31 dager, mens resten har 30. (...)

- Bruker du tiden din riktig? (tidtyvene)

Bruker du tiden din riktig?
konsulentguiden.no 10.4.2008
10.04.08 - Eksperter anbefaler at ledere binder opp mindre enn 65 prosent av tiden hver dag i møter og faste gjøremål.

Hvis du er stresset og føler du har for mye å gjøre, er det store sjanser for at du gjør de gale tingene. Mange ledere i mindre selskaper har så mange forskjellige krav stilt til dem at de går seg vill og velger å gjøre det minst krevende først – for det er mest behagelig. (...)

Jaget bort tidstyvene
ukeavisenledelse.no 12.12.2008
En av Skanskas avdelinger i Sverige har jobbet aktivt for å jage bort tidstyvene. (...)

Rebecca Friedrich, gruppeleder for avdelingen for leverandørfakturaer i Skanskas enhet for forretningsstøtte, forteller i et intervju med magasinet Chef om hvordan de har effektivisert avdelingen gjennom å effektivisere prosesser etter Lean-filosofien. Filosofien handler om at alle delene av en prosess befinner seg på riktig sted til riktig tid, på riktig måte.

Dette er fem av Friedrichs tips: (...)

Diverse artikler

Kjøpte klokke til 3000 - solgte den for 125.000
side3.no 27.1.2014
- Enkelte klokker stiger i verdi i det du går ut av døren, forteller urmakeren. (...)

Tjente over 100.000 på en brukt klokke
Hos Bjerke selges det sveitsiske klokker, med unntak av klokkene fra Michel Herbelin - er et eksklusivt, fransk merke Bjerke har representert i nærmere 40 år. Alt annet er «Swiss Made», regnet for å være det beste du kan få tak i innenfor klokker.

Og velger en riktig klokke, hevder Bjerke at verdien fort bil stige.

- En ordentlig kvalitetsklokke er en smart investering. Ta Rolex som eksempel. Det er ikke den dyreste klokken du kan få tak i. Den ligger omtrent midt i mellom det som jeg mener er dyrt og billig. Kall det gjerne en arbeidshest, og sammenlign den med Volvo og Mercedes. Gode biler, men ikke det beste.

I 1979 solgte Bjerke en Rolex til en kunde for omtrent tre tusen kroner. 30 år senere ble den solgt videre til en amerikaner for 128.000 kroner. Samme klokke, brukt i 30 år, vedlikeholdt godt hvert femte år. En investering i hundretusenkronersklassen.

- En klokke er nettopp det. En investering. Det tar ikke mer enn noen uker, og klokken du har kjøpt har steget i verdi, sier Bjerke.

Det er dette som er forskjellen på moteklokker fra Gant og Burberry, og en ordentlig klokke fra Hublot, TAG Heuer, Patek Philippe eller Breitling. (...)

Ut av tiden
aftenposten.no 22.7.2013
Tid. Vi liker best å snakke om at tiden leger sår og at alt blir bedre. Men for 77 mennesker er det absolutt over, og for andre er det fortsatt 22. juli 2011.

Forrige uke, i båt på havet i Lofoten, kjørte vi under en bro. På brokaret så jeg noe nytt for meg. Graffiti, datert «22.07.2011». Da skjedde noe rart. Datoen husker jeg jo, jeg var attpåtil på samme sted 22. juli det året. Det rare var at jeg regnet feil. Tre år er gått, sa jeg stille. Jeg var sikker. Massedrapet skjedde for lenge siden.

Tid er komplisert og lett. Barn forstår den ikke. Gamle roter med den. For oss midt imellom er tiden enklere, vi måler livet etter den. Klokken 15.25 sprengte bomben. Han brukte X antall minutter på å gå rolig gjennom Kafébygget. Tiden sto stille for foreldre da barna i ferien ringte hjem og sa ”jeg vil bare si at jeg elsker dere”. Politiet brukte for lang tid på å ta ham. I retten sa vitner: «Det går bedre nå, jeg tar tiden til hjelp». (…)

Kan ha funnet verdens eldste «kalender»
nrk.no 17.7.2013
Sånn har en kunstner sett for seg at Warren Field så ut for omtrent 10.000 år siden.

Foto: University of Birmingham. Månekalenderen i Skottland er nesten 5000 år eldre enn de eldste kalenderne vi kjenner til fra Midt-Østen. (...)

SOMMERTID: Nå skal du igjen stille klokka
dinside.no 31.3.2013
Men husker du hvilken vei? (...)

Det finnes like mange huskeregler for når en stiller klokka fram og når en stiller tilbake som det finnes sandkorn på jordkloden, men vår favoritt er fortsatt den med hagemøblene: En finner fram hagemøblene idet en nærmer seg sommeren, mens en setter dem tilbake igjen til høsten. (...)

Professor: Datoen har ingen spesiell betydning
vg.no 12.12.2012
IKKE MYSTISK: Asbjørn Dyrendal tror det er menneskers hang til symmetri som gjør at mange er opptatt av dager hvor både dato, måned og år er like på kalenderen. (...)

Han tror 12. desember 2012 er så spesiell for mange fordi det er en dato det er lett å huske. (...)

- Det er tre harmoniske kalendertall som henger sammen, det gir symmetri og er lett for folk å huske. Det er nok en av grunnene til at folk synes det er stas å gifte seg, sier han.

I Mayakalenderen meldes det at jorden vil gå under den 21.12.12, mens noen i det professoren kaller en litt diffus undergruppering av «2012-kulturen», har spådd jordens undergang alt i dag.

- Noen har funnet ut at 21.12.12 ikke var symmetrisk nok, og har snudd på de første tallene. De venter nok i spenning på store hendelser av en eller annen karakter som kanskje vil inntreffe i dag, og når det eventuelt skjer noe kan de si «hva var det vi sa», sier han.

«2012-kulturen» er ifølge Dyrendal en del av alternativverdenen som har vært opptatt av overgangen fra 12 til 13 på de klassiske gamle mayaenes kalender.

12-tallet er helt unikt, både fordi det er delelig med både 2, 3, 4, 6 og 12, og fordi det brukes til å måle tid. Døgnet er inndelt i to ganger 12 timer, og kalenderen har 12 måneder.

I Bibelen finnes det 12 apostler, og dusin er en gammel mengdeenhet for 12.

- 12 er jo ett dusin, noen sier dusinet fullt, og at 13 er én for mye, men tallet har ikke noen spesiell religiøs betydning. Noen 13.13.13 får vi jo ikke, derimot får vi 11.12.13, og det kan jo bli gøy det også, ler han. (...)

Sommartid och vintertid
nyteknik.se 16.11.2011
Hur stor är tidsskillnaden mellan Sverige och Australien?

I många delar av världen, bland annat östra Australien, har man systemet med sommartid och vintertid (normaltid). När detta exemplar av Ny Teknik ges ut är det 10 timmars tidsskillnad mellan Melbourne och Stockholm. Hur stor var tidsskillnaden i juli månad? (...)

Brittiska läkare vill byta tidszon
dagensmedicin.se 29.6.2011
Brittiska läkare vill att landet ska ställa fram klockan en timme – för att rädda liv.

I Storbritannien diskuteras om landet ska testa att ställa fram klockan en timme och börja använda sig av centraleuropeisk tid. Frågan tas även upp vid British Medical Associations pågående kongress i Cardiff, rapporterar BBC.

De som är för förslaget framhåller bland annat att en förändring skulle ge landet 235 extra soltimmar efter arbetstid varje år. Det skulle kunna minska antalet döda i trafiken med mellan 80 och 100 personer per år, enligt vissa beräkningar.

– Jag tycker absolut att vi borde göra ett försök för att se om det verkligen skulle rädda liv, säger professor Vivienne Nathanson, chef för vetenskap och etik vid British Medical Association, till BBC. (...)

Disruption of circadian clocks has ramifications for metabolism, brain, and behavior
PNAS 2011; 108(4):1657-1662 (Proceedings of the National Academy of Sciences)
Circadian (daily) rhythms are present in almost all plants and animals. In mammals, a brain clock located in the hypothalamic suprachiasmatic nucleus maintains synchrony between environmental light/dark cycles and physiology and behavior. Over the past 100 y, especially with the advent of electric lighting, modern society has resulted in a round-the-clock lifestyle, in which natural connections between rest/activity cycles and environmental light/dark cycles have been degraded or even broken. Instances in which rapid changes to sleep patterns are necessary, such as transmeridian air travel, demonstrate negative effects of acute circadian disruption on physiology and behavior. However, the ramifications of chronic disruption of the circadian clock for mental and physical health are not yet fully understood. (...)

Back to the Future: The Game - It's About Time
dagbladet.no 28.12.2010
Fantastisk tur tilbake til fremtiden.

En av mine absolutt spillfavoritter gjennom tidene er eventyrspillet «Day of the Tentacle». (...)

Innboksen er en tidstyv
aftenposten.no 6.4.2010
E-posten stjeler viktig arbeidstid og gjør deg mindre oppmerksom, mener professor.

Går du hjem fra jobb med følelsen av at du har gjort for lite. Innboksen kan ha skylden. (...)

Fakta:Tenk over din e-post adferd

Spør deg selv:
• hvor mange av dine e-poster er egentlig nødvendige?
• om du alltid sender e-postene ut til de riktige menneskene?
• avtaler du fra prosjekt til prosjekt hvordan det skal kommuniseres?
• evaluerer du e-postkommunikasjonen som en del av et prosjekt?
• hvor og når du bruker fysisk møte, telefonmøte, sms eller e-post?
• om det er hensiktsmessig for deg og ditt arbeide å følge innboksen fra minutt til minutt?

Kilde: Kommunikasjonsforsker Anette Grønning (...)

Where Did the Time Go? Do Not Ask the Brain (Hvor ble tiden av? Ikke spør hjernen)
nytimes.com 4.1.2010
That most alarming New Year’s morning question — “Uh-oh, what did I do last night?” — can seem benign compared with those that may come later, like “Uh, what exactly did I do with the last year?” (...)

“I think for many people, we think about our goals, and if nothing much has happened with those then suddenly it seems like it was just yesterday that we set them,” said Gal Zauberman, an associate professor of marketing at the Wharton School of Business.

Yet the sensation of passing time can be very different, Dr. Zauberman said, “depending on what you think about, and how.”

In fact, scientists are not sure how the brain tracks time. One theory holds that it has a cluster of cells specialized to count off intervals of time; another that a wide array of neural processes act as an internal clock.

Either way, studies find, this biological pacemaker has a poor grasp of longer intervals. Time does seem to slow to a trickle during an empty afternoon and race when the brain is engrossed in challenging work. Stimulants, including caffeine, tend to make people feel as if time is passing faster; complex jobs, like doing taxes, can seem to drag on longer than they actually do.

And emotional events — a breakup, a promotion, a transformative trip abroad — tend to be perceived as more recent than they actually are, by months or even years.

In short, some psychologists say, the findings support the philosopher Martin Heidegger’s observation that time “persists merely as a consequence of the events taking place in it.” (...)

Sollyset styrer vårt biologiske urverk
aftenposten.no 15.12.2009
Hvor raskt tikker dine klokker? Kanskje bør du trene senere på dagen, ta medisinen midt på natten. Forskning viser at den biologiske klokken er mer individuell og styrer livet strengere enn vi har ant.

Øynene våre kan mer enn å se. Indirekte bidrar de til å samordne hver eneste celle i hele kroppen – fra fordøyelse til hjerterytme. For øynene fungerer også som en lysmåler, som fanger opp lyssignaler og sender dem som elektriske impulser gjennom et eget nettverk inn i hypothalamus.

Her inne, like over punktet hvor synsnervene krysser hverandre, sitter den: Nucleus suprachiasmaticus – superklokken som ved hjelp av sollyset samordner all aktivitet i hver eneste kroppscelle. (...)

Skal klokka fram eller tilbake?
dinside.no 24.10.2009
(...) De fleste vet nok ikke at det er New Zealand som har skylda for at to helt spesielle søndager hvert eneste år ødelegger alt fra kinoavtaler til ferier og arbeidsdager.(...)

Retningen er den samme som den alltid har vært om høsten: Klokka skal stilles en time tilbake.

En gyllen huskeregel som jeg aldri glemmer er å tenke på sommermøblene - selv om du verken har sommermøbler eller hage. Disse møblene skal nemlig fram om våren, mens de settes tilbake igjen når høsten kommer. (...)

Vinterdepresjon
aftenposten.no 3.11.2009
Opplevde du en liten deprimerende nedtur rett etter at du stilte klokken og dagsrytmen til vintertid? I så fall er du ikke alene. En britisk undersøkelse foretatt blant 2000 ansatte av firmaet Promotour viste en påfallende svikt i arbeidsiveren umiddelbart etter overgangen til vintertid og at flere enn normalt meldte seg syke. Produktiviteten på britiske arbeidsplasser dagen etter overgang til vintertid synker med hele 50 prosent, melder The Telegraph. (...)

Changing Mealtimes Could Override Body Clock (Skiftende måltider kan tilsidesette indre ur)
medpagetoday.com 23.5.2008
Researchers in the US studying mice found that they could shift the animals' circadian rhythm or body clock by controlling food availability, suggesting that changing patterns of mealtimes might help humans adjust their body clock too, for instance to cope with jet lag or get used to shiftworking.

The study was conducted by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), in Harvard Medical School, Boston, and is published online today, 23rd May, in the journal Science. (...)

(Anm: Differential rescue of light- and food-entrainable circadian rhythms. Science. 2008 May 23;320(5879):1074-7.)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Increased Melatonin Signaling Is a Risk Factor for Type 2 Diabetes. Highlights • rs10830963 is an eQTL in human islets conferring increased MTNR1B mRNA expression • Melatonin inhibits cAMP rises in mouse islets and clonal insulin-secreting cells  Melatonin blocks insulin release in mouse islets and clonal insulin-secreting cells • Melatonin’s inhibition of insulin release is stronger in risk allele carriers. Cell Metab. 2016 Jun 14;23(6):1067-1077.)

Are mealtimes the answer to jetlag?
nhs.uk 23.5.2008
The Daily Telegraph reported today that avoiding airline food during long haul flights, and eating on arrival, could help beat jetlag. The newspaper suggested that although it has long been thought that light was the key to setting our body clocks, with mealtimes having a lesser effect, a new study has found a “‘food-related clock’ that can override the ‘light-based’ master clock when we are hungry”.

Scientists knew before this study that the presence or absence of food could override the effects of light on our body clocks. The study that this report is based on did not discover this phenomenon, but instead identified a specific part of the brain in mice that is involved in the effect of food on circadian rhythms. (...)

Where did the story come from?
Dr Patrick Fuller and colleagues from Harvard Medical School carried out the research. The study did not report sources of funding and was published in the peer-reviewed journal: Science. (...)

(Anm: Differential rescue of light- and food-entrainable circadian rhythms. Science. 2008 May 23;320(5879):1074-7.)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Increased Melatonin Signaling Is a Risk Factor for Type 2 Diabetes. Highlights • rs10830963 is an eQTL in human islets conferring increased MTNR1B mRNA expression • Melatonin inhibits cAMP rises in mouse islets and clonal insulin-secreting cells  Melatonin blocks insulin release in mouse islets and clonal insulin-secreting cells • Melatonin’s inhibition of insulin release is stronger in risk allele carriers. Cell Metab. 2016 Jun 14;23(6):1067-1077.)

Internal Clock and Metabolism May Be Linked
healthfinder.gov 19.3.2009
Discovery in mice could offer clues to effects of aging, experts say.

(SOURCE: Northwestern University, news release, March 19, 2009)
THURSDAY, March 19 (HealthDay News) -- A compound that plays an important role in coordinating people's circadian clocks and metabolism has been identified by U.S. researchers.

The circadian clock governs daily cycles of feeding, activity and sleep. (...)

The study of laboratory mice showed that circadian clock genes strongly regulate the production of nicotinamide adenine dinucleotide (NAD), which regulates the activity of an enzyme called SIRT1, an important regulator of aging, metabolism and longevity.

The discovery that NAD and SIRT1 function together as a molecular "switch" to coordinate the circadian clock with metabolic systems should increase understanding of how aging, metabolism and the circadian clock are interconnected, the researchers said. (...)

The study was published online March 19 in Science. (...)

(Anm: Dartmouth researchers determine key element in circadian clock speed (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

Raise a glass to the 'red wine pill' to cure everything from obesity to cancer
dailymail.co.uk 19.8.2011
In terms of medical achievements, this has got to be the big one – an all-in-one treatment that works against obesity, diabetes, heart disease and cancer.
Astoundingly, a drug capable of doing just that could be available within three years.

And it gets better. The new treatment could be a godsend for couch potatoes, allowing them to eat as much as they like without putting on a pound. They could even receive all the benefits of exercise without leaving the sofa.

The excitement surrounds a family of drugs based on resveratrol, the ‘miracle ingredient’ in red wine credited with inhibiting the development of cancer and heart disease.
The drugs would activate a gene called SIRT1 that is key to longevity and energy, and their potency would give them the equivalent health benefits of 8,000 bottles of wine.

Mice given one of the drugs, known as SRT1720, did not gain an ounce of weight despite being fed fatty foods, and blood tests suggested they were protected against diabetes. They also showed improved stamina.

Now a follow-up study, led by the U.S. government’s health research arm, has confirmed the drug’s promise. (...)