MinTankesmie

- Hva er en tankesmie (tenketank)?

(Anm: Think tanks (Tankesmier). En tankesmie er en organisasjon som hevder å tjene som et senter for forskning og/eller analyse av viktige offentlige spørsmål. I virkeligheten er mange tankesmier lite annet enn PR-fasader, vanligvis med utspring i statlig eller nasjonal ledelse og genererer opportunistisk lærdom som tjener til å forsvare målsettingene til sine industrielle sponsorer; med ordene til spaltist John Chuckman hos Yellow Times.org, "uekte institutter hvor ideologi-propagandister poserer som akademikere ... [hvor] penger strømmer som blod fra åpne pulsårer til støtte for intetsigende reklamevirksomhet som kveler seriøs debatt". [1] (...) (A Think Tank is an organization that claims to serve as a center for research and/or analysis of important public issues. In reality, many think tanks are little more than public relations fronts, usually headquartered in state or national seats of government and generating self-serving scholarship that serves the advocacy goals of their industry sponsors; in the words of Yellow Times.org columnist John Chuckman, "phony institutes where ideologue~propagandists pose as academics ... [into which] money gushes like blood from opened arteries to support meaningless advertising's suffocation of genuine debate".[1]) (...) Selvsagt er noen tankesmier (think tanks) mer legitime enn det. Privat finansiering gjør ikke nødvendigvis en gransker til promotør, og noen tankesmier fremlegger verdifull offentlig politisk granskning. Generelt er imidlertid granskning utført av tankesmier ideologisk på linje med interessene til de som finansierer driften. (...) (Of course, some think tanks are more legitimate than that. Private funding does not necessarily make a researcher a shill, and some think-tanks produce worthwhile public policy research. In general, however, research from think tanks is ideologically driven in accordance with the interests of its funders.) (sourcewatch.org) (web.archive.org 15.2.2005).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk.

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

(Anm: Politisk ordbok. Hva er...? (civita.no).)

- Støtt Civita. (- Civita er en partipolitisk uavhengig tankesmie.)

(Anm: Støtt Civita. (...) Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt. Takk for at du støtter Civita! Du kan nå også støtte oss ved å overføre penger via Vipps til 85860 eller Civita.» (civita.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits.

(Anm: Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits. POLITIKK OG SAMFUNN. Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits. Vi søker en prosjektmedarbeider i et engasjement i ett år, med mulighet for forlengelse. Publisert: 1. april 2023. Civita planlegger å opprette et kontor i Sveits i forbindelse med et prosjekt knyttet til videreutvikling av vår skatte- og næringspolitikk. I den forbindelse trenger vi en ny medarbeider, som kan stå for den praktiske organiseringen og bidra med faglige utredninger og analyser, både skriftlig og muntlig. Vi ser etter en som oppfyller flere av eller alle disse kriteriene: (…) (civita.no – Publisert: 31. mars 2023 – Publisert: 1. april 2023).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Prisbevisst milliardær. Stein Erik Hagen (66) er ikke i tvil: Hadde han vært ung og fremadstormende i dag, hadde han garantert etablert seg i utlandet.

(Anm: Prisbevisst milliardær. Stein Erik Hagen (66) er ikke i tvil: Hadde han vært ung og fremadstormende i dag, hadde han garantert etablert seg i utlandet. – Nei, hva skal man svare når noen spør om noe sånt? (…) Hagen: – Helt avsindig å påstå at det dreier seg om skattefrie gevinster.  (e24.no 25.3.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Starter ofte med mer enn to tomme hender. (- De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre.) (- Gamle penger betyr mer enn talent.) (- Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet.)

(Anm: Starter ofte med mer enn to tomme hender. De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre. Gamle penger betyr mer enn talent. Sosiolog Marianne Nordli Hansen har funnet ut at det er gamle penger som gjelder, også blant de rikeste entreprenørene i Norge. I Norge elsker vi historien om Olav Thon som startet karrieren med å selge to reveskinn, skoletaperen Kjell Inge Røkke som skaffet seg hyre på en fiskebåt og Petter Stordalen som startet det hele med noen kurver jordbær. Vi liker vi å tenke at vi lever i et samfunn hvor det er fullt mulig å bli rik, uansett bakgrunn. Men dette er ikke regelen, viser ny forskning. (…) Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet. Nå viser det seg at det faktisk er en betydelig del av de superrike som også er arvinger. (forskning.no 20.10.2024).)

- De som tjänar allra mest är inte smartast.

(Anm: De som tjänar allra mest är inte smartast. Personer med högre inkomster gör också bättre ifrån sig på IQ-tester – men bara till en viss gräns. Vid riktigt höga inkomster planar sambandet ut och den översta procenten klarar till och med testen något sämre än de som tjänar lite mindre. Det visar en ny studie från Linköpings universitet som publicerats i European Sociological review. (liu.se  9.2.2023).)

(Anm: Marc Keuschnigg, Arnout van de Rijt, Thijs Bol. The plateauing of cognitive ability among top earners. European Sociological Review, 2023;, jcac076.)

- Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA.

(Anm: Rolf Aaberge, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), og Kalle Moene, professor ved Universitetet i Oslo. Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA. Vi har merket oss at Civita-medarbeider Steinar Juel sjelden kommer med ny informasjon, nye relevante tall eller med andre nye innsikter når det gjelder utviklingen av økonomisk ulikhet. I stedet nøyer han seg med å lede oppmerksomheten bort fra det som et overbevisende tallmateriale fra SSB viser. (dn.no 20.8.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Hvem betaler for tankesmier?

Who Pays for Think Tanks? (Hvem betaler for tankesmier?)
fair.org 1.7.2013
Næringslivs- og stiftelsespenger kommer ofte med en agenda (Corporate and foundation money often comes with an agenda)

Tankesmier (tenketanker) er viktige institusjoner som tilbyr informasjon og analyser til både beslutningstakere og allmennheten. Men når de fristes med donasjoner er det uklart hvorvidt analyser kan være infisert av givernes agendaer. (Think tanks are important institutions that provide information and analysis to both policy-makers and the public. But when they court donations, it can become unclear whether that analysis is tainted by donor agendas.)

Ken Silverstein i Nation (5/21/13) avslørte nylig i hvilken grad standpunkter til sentrum-venstre tankesmien Center for American Progress (CAP) og andre tankesmier ble tilpasset til givernes interesser. "Medarbeidere ble veldig klart instruert om å sjekke med tankesmiens utviklingsteam før de skrev noe som kunne opprøre bidragsyterne," rapporterte Silverstein. (Ken Silverstein in the Nation (5/21/13) recently exposed the extent to which positions at the center-left Center for American Progress (CAP) and other think tanks were shaped by the interests of donors. “Staffers were very clearly instructed to check with the think tank’s development team before writing anything that might upset contributors,” Silverstein reported.)

De 25 institusjonene i FAIRs studie av tankesmiesitater har fått penger fra næringslivet, stiftelser, regjeringer og individuelle givere. Loven krever ikke offentliggjørelse av hvem giverne er selv om donasjoner på over 5 000 dollar rapporteres til IRS. Mange tankesmier takker sine givere i deres årsrapporter, mens andre lister opp giverne på sine nettsider. Noen ganger er tråling av skattedokumenter nødvendig for å finne ut hvem som gir — og hva de får i retur. (The 25 institutions in FAIR’s study of think tank citations have gotten money from corporations, foundations, governments and individual donors. The law does not require public disclosure of who the donors are, though donations above $5,000 are reported to the IRS. Many think tanks thank their donors in their annual reports, while others list donors on their websites. Sometimes the trawling of tax documents is required to figure out who is giving—and what they’re getting in return.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Christen Sveaas har gitt en million kroner til journalistisk prosjekt om Norges forsvarsevne. Sveaas gir millionstøtte til omdiskutert journalistisk prosjekt. – Poenget er å øke fokus på vår åpenbart svake forsvarsevne, så jeg håper da virkelig Stormarks artikler er styrt av dette. (dn.no 12.4.2016).)

- Civita AS - AKSJEPOSTER OG EIERE

(Anm: Civita - den liberale tankesmien  Org nr 985 996 520 - Roller. NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON 399 17,206% - STIFTELSEN LIBERALT FORSKNINGS- INSTITUTT (LIFO) 320 13,799% - NORGES REDERIFORBUND 247 10,651% - FERD HOLDING AS 214 9,228% Øvrige Aksjonærer 1139 49,116% (proff.no).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Støtt Civita. (- Civita er en partipolitisk uavhengig tankesmie.)

(Anm: Støtt Civita. (...) Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt. Takk for at du støtter Civita! Du kan nå også støtte oss ved å overføre penger via Vipps til 85860 eller Civita.» (civita.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Clemets finurlige felle. Kristin Clemet er en politisk influenser med stort nettverk. (- Det er ikke konspiratorisk å holde muligheten åpen for at hun kan ha påvirket utredningsoppdraget om avkommersialisering i velferden.)

(Anm: Gøril Bjerkan, siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Clemets finurlige felle. Kristin Clemet er en politisk influenser med stort nettverk. Det er ikke konspiratorisk å holde muligheten åpen for at hun kan ha påvirket utredningsoppdraget om avkommersialisering i velferden. Jeg utfordret Kristin Clemet til å redegjøre for hvorfor hun mener avkommersialisering av offentlig finansierte velferdstjenester er politisk ideologi og ikke fortjener merkelappen fag (kronikk i DN 3. mars). Hun svarer meg 6. mars. Men ikke på det jeg spør om. I stedet anklages jeg for å skrive «merkelig» og «konspiratorisk». Og hun gjentar sin egen påstand om at et annet mandat for utvalget ville gitt grunnlag for en «mer faglig debatt». Så da er vi jo like langt. Det er ikke konspiratorisk å holde muligheten åpen for at Clemet kan ha påvirket embetsverket på den ene eller annen måte. Det er et faktum Kristin Clemet er en politisk influenser med stort nettverk. (dn.no 7.3.2023).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Civitaskolen er for deg som er interessert i politikk og samfunn, og som ønsker å lære mer og diskutere med andre. (- Civita er en liberal tankesmie og alle er velkommen til å søke.) (- Søkere må være mellom 17 og 20 år (født i 2003 eller før).)

(Anm: Politisk filosofi og idédebatt. Civitaskolen er for deg som er interessert i politikk og samfunn, og som ønsker å lære mer og diskutere med andre. Hvordan man definerer for eksempel frihet og demokrati påvirker ofte hvor man står politisk og hvilke partier man sympatiserer med. På Civitaskolen vil du få mer innsikt i ideologiske tankeretninger og hvordan disse påvirker politikk i praksis. I tillegg vil viktige temaer som for eksempel bistand, klima og velferd bli drøftet. Kurset er ment for alle som er engasjert og interessert i politikk- og samfunnsspørsmål. Civita er en liberal tankesmie og alle er velkommen til å søke. Søkere må være mellom 17 og 20 år (født i 2003 eller før). Kurset vil foregå over tre helge-samlinger i Oslo, lørdag og søndag fra ca. kl 09.00-16.00 begge dagene: (civita.no 3.1.2020).)

- Civita – partner med forbehold.

(Anm: Civita – partner med forbehold. Civita står oppført som partner, men er ikke egentlig partner, og har ingen problemer med Atlas’ klimaskepsis. (morgenbladet.no 1.12.2017).)

- Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. (- Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet.) (- Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply.)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver, Civita. Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. Da tidligere statsminister Trygve Bratteli skulle forklare Arbeiderpartiets suksess i etterkrigstiden, uttalte han: «Vi forsto den tiden vi levde i, og gav folk svar de trodde på». Sosialdemokratiets evne til å forstå tidsånden gjorde Ap til ørnen blant de norske partiene, og har både i posisjon og opposisjon vært en viktig bidragsyter til politisk stabilitet i Norge. Man trenger verken å stemme eller støtte Ap for å anerkjenne partiets betydning for etterkrigs-Norge. (…) Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet. Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply. (altinget.no 17.12.2022).)

- Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ville redde Solberg-regjeringen.

(Anm: Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ville redde Solberg-regjeringen. Pumpet forgjeves inn ekstra millioner. Christen Sveaas og Stein Erik Hagen pumpet inn nye millioner til Høyre og KrF på slutten av valgkampen. Gjennom sommeren og nesten frem til valgdagen pumpet milliardærene Stein Erik Hagen og Christen Sveaas inn nye millioner for å redde Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 3.10.2021).)

- Hvorfor er Ap-folk så lite rause?

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Hvorfor er Ap-folk så lite rause? Forestillingen om at det er Arbeiderpartiet, og bare Arbeiderpartiet, som har funnet opp alt som er godt, sitter så dypt at mange i partiet uten videre lyver om historien. (Civita): Da Civita i 2011 utga en bok om borgerlige politikeres perspektiver og bidrag til utviklingen av den norske velferdsstaten, sa Raymond Johansen at det var «historisk kvakksalveri». (…) På nettet florerer det med falske lister over alle gode ting som Høyre har vært mot, og disse listene brukes flittig, blant annet i skoledebatter. (…) For eksempel var de borgerlige partiene tidlig ute med å ønske seg en sosial markedsøkonomi, mens Arbeiderpartiet fortsatt så opp til den sovjetiske planøkonomien. (nettavisen.no 14.7.2022).)

- Clemet skal finne Raymond Johansens utfordrer: – En formidabel motstander.

(Anm: Clemet skal finne Raymond Johansens utfordrer: – En formidabel motstander. Kristin Clemet kjenner og respekterer Oslos byrådsleder godt. Nå leder hun Oslo Høyres arbeid med å finne en som kan utkonkurrere Raymond Johansen i 2023. Kristin Clemet har tatt på seg et sjeldent oppdrag for Høyre. (aftenposten.no 4.4.2022).)

- It’s the economy, stupid! (- 2000-tallet har så langt vært en gullalder for Norge, for offentlig sektor og for mange private husholdninger.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Faktum er at velgerne blir mer opptatt av egen økonomi når det er usikre økonomiske tider. Det er positivt, fordi det er et tegn på at man tar personlig ansvar og ønsker å være selvhjulpen og forsørge seg og sine. (…) En stor og ineffektiv offentlig sektor er en trussel mot både demokratiet, tilliten og lommeboken til vanlige folk. 2000-tallet har så langt vært en gullalder for Norge, for offentlig sektor og for mange private husholdninger. (aftenposten.no 29.1.2022).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA.

(Anm: Rolf Aaberge, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), og Kalle Moene, professor ved Universitetet i Oslo. Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA. Vi har merket oss at Civita-medarbeider Steinar Juel sjelden kommer med ny informasjon, nye relevante tall eller med andre nye innsikter når det gjelder utviklingen av økonomisk ulikhet. I stedet nøyer han seg med å lede oppmerksomheten bort fra det som et overbevisende tallmateriale fra SSB viser. (dn.no 20.8.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Er politikere bedre enn bedriftsledere på business?

(Anm: Aslak Versto Storsletten og Kristin Clemet, Civita. Innlegg: Er politikere bedre enn bedriftsledere på business? Venstresiden går nå mye lenger i å ville føre en politikk der politikerne satser fellesskapets penger på å etablere, kjøpe opp og eie bedrifter. Det viser forslagene som partienes landsmøter skal ta stilling til i vår. «Hva skulle regjeringen foretatt seg med Hydro-salget, Støre?» Slik spør Dagens Næringsliv på lederplass den 18. mars. Avisen mener at Arbeiderpartiet må si klart fra, dersom partiet vil forlate sentrale prinsipper i statens eierskapspolitikk og heller la politikerne overta styringen av Hydro, Equinor, Telenor og DNB. Vi skal selvsagt ikke svare for Arbeiderpartiet. Men selv uten et svar er det mulig å orientere seg litt i hva vi kan vente oss av næringspolitikk i årene som kommer. Alle partier har lagt frem forslag til partiprogram for neste stortingsperiode. De vil fortløpende bli vedtatt på partienes landsmøter utover våren. Rødt har allerede hatt landsmøte, og kommende helg er det MDG. (…) Les også Jonas Gahr Støres svar til DNs lederartikkel: Det er forskjell på profesjonell og passiv eierstyring (dn.no 25.3.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Biden har valgt medarbeidere med bånd til våpenindustrien. Påtroppende president Joe Biden kritiseres for å velge medarbeidere som gjennom styreverv, lobbyfirma og tankesmier har tette bånd til USAs våpenindustri. (- WestExec Advisors holder klientlisten hemmelig, men ifølge The American Prospect jobber de ikke bare for flere av USAs største våpenprodusenter, men også for utenlandsk forsvarsindustri, blant annet israelske Windward.)

(Anm: Biden har valgt medarbeidere med bånd til våpenindustrien. Påtroppende president Joe Biden kritiseres for å velge medarbeidere som gjennom styreverv, lobbyfirma og tankesmier har tette bånd til USAs våpenindustri. Kritikken, som kommer fra venstrefløyen i Det demokratiske partiet, rettes blant annet mot Tony Blinken, som Biden har nominert til posten som utenriksminister. Blinken var viseutenriksminister under president Barack Obama, og da Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus, grunnla han sammen med Obamas tidligere viseforsvarsminister Michèle Flournoy konsulentfirmaet WestExec Advisors. WestExec Advisors holder klientlisten hemmelig, men ifølge The American Prospect jobber de ikke bare for flere av USAs største våpenprodusenter, men også for utenlandsk forsvarsindustri, blant annet israelske Windward. (vg.no 29.11.2020).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Terje Rød-Larsen trosset styrelederen – ga ikke skriftlig Epstein-rapport.

(Anm: Terje Rød-Larsen trosset styrelederen – ga ikke skriftlig Epstein-rapport. Terje Rød-Larsens styreleder ba ham gi en skriftlig rapport om tankesmien IPIs koblinger til finansmannen og overgriperen Jeffrey Epstein. Den kom aldri. (dn.no 8.11.2020).)

- UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten. (- FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke.) (- Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte.) (- Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne.)

(Anm: UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten. Norge har siden 2005 gitt 116 millioner kroner til International Peace Institute. Nå undersøker Riksrevisjonen «habilitetsspørsmål» tilknyttet pengeoverføringene. Torsdag 29. oktober gikk Terje Rød-Larsen av som president for tankesmien International Peace Institute (IPI). Bakgrunnen var koblinger mellom tankesmien, Rød-Larsen personlig og den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein. Rød-Larsen startet som president i 2005, og siden har Norge vært en viktig støttespiller for tankesmien. Totalt har Norge gitt IPI like over 130 millioner kroner gjennom årene. Av disse har 116 millioner kommet etter at Rød-Larsen tiltrådte. (…) Les også: Riksrevisjonen åpner undersøkelse av Terje Rød-Larsens tankesmie Flere UD-topper har tette bånd til toppdiplomaten: - FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke, og var i en periode sjef for avdelingen som avgjorde støtten til IPI. Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte. - Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne. Nå viser et brev at Riksrevisjonen undersøker habiliteten til departementet som har gitt IPI langt over 100 millioner kroner fra norske skattebetalere. (dn.no 7.11.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Toppmøte for idékrigere. Trumps støttespillere og velferdsstatens fiender inntar Oslo. Bak lukkede dører. (- Mer kjent er de rundt 500 tenketankene som opererer i de fleste land i et nettverk kalt Atlas, som igjen har sprunget ut av Mont Pelerin Society, og der norske Civita er medlem.) (- Vil Civita-ledelsen markere avstand til dem som regelrett vil avvikle velferdsstatene og samtidig sprer forakt for politikk, også innenfor de liberale demokratiene?)

(Anm: Av Ivar Hippe, forfatter og journalist. Toppmøte for idékrigere. Trumps støttespillere og velferdsstatens fiender inntar Oslo. Bak lukkede dører. Mange av samfunnspåvirkerne som skal samles i Oslo har vært støttespillere og idéskapere for Donald Trump, skriver Ivar Hippe. På bildet er president Trump på vei opp for å tale til årsmøtet i Heritage Foundation i 2017. Verdens største nettverk av samfunnspåvirkere samles snart i Oslo. Mange av dem har vært støttespillere og idéskapere for Donald Trump, slik de tidligere skapte idéklimaet for Margaret Thatcher og Ronald Reagan. Fascinerende nok sier mange av dem at de deltar i en idékrig. (…) For første gang har Mont Pelerin Society lagt sitt årsmøte til Oslo, 75 år etter at dette intellektuelle kraftsentrumet ble skapt på initiativ av økonomen Friedrich Hayek. Disse samfunnspåvirkerne har hatt stor betydning, men har likevel gått under radaren for mange. Det kan være fordi deres erklærte mål har vært langsiktig infiltrering av nye ideer, ikke arbeid innen politiske partier. Mer kjent er de rundt 500 tenketankene som opererer i de fleste land i et nettverk kalt Atlas, som igjen har sprunget ut av Mont Pelerin Society, og der norske Civita er medlem. (dagsavisen.no 16.9.2022).)

- Skremsler. At høyresida framover vil pepre offentligheten med skremselsbilder av et Norge under rødgrønt styre, ble klart da Civita nylig publiserte en video på sin Facebook-side om partiet Rødt. (- Rødt er autoritært og sammenliknbart med Victor Orbans Ungarn og Donald Trumps USA, hevder tenketanken. I videoen forsøker Civita å trekke opp linjene for anstendige partier – som omfatter omtrent alle, ikke minst på borgerlig side – og de uanstendige, antidemokratiske og autoritære, i Norge representert ved Rødt.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Skremsler. At høyresida framover vil pepre offentligheten med skremselsbilder av et Norge under rødgrønt styre, ble klart da Civita nylig publiserte en video på sin Facebook-side om partiet Rødt. Rødt er autoritært og sammenliknbart med Victor Orbans Ungarn og Donald Trumps USA, hevder tenketanken. I videoen forsøker Civita å trekke opp linjene for anstendige partier – som omfatter omtrent alle, ikke minst på borgerlig side – og de uanstendige, antidemokratiske og autoritære, i Norge representert ved Rødt. Liknende omtegninger av det politiske landskapet foretar Civitas søsterorganisasjoner internasjonalt jevnlig. Ved å tilrane seg definisjonsmakta over hvem som er akseptable og ikke i det politiske landskapet, forsøker de formuendes tenketanker å skyve partier som ønsker høyere skatter og mer offentlig velferd, ut av det gode selskap. Det gjør de ikke med argumenter og politisk debatt, men ved regelrette skremselsbilder. (klassekampen.no 13.8.2021).)

- «Også du vår sønn, Dæhlie».

(Anm: «Også du vår sønn, Dæhlie». Når norskegrensen krysses, brøler bygdedyret. Men brølet er kanskje ikke så unisont som det kan høres ut. Saken handler om: Kanskje er ikke den norske misunnelsen sterkere enn kjønnsdriften likevel. (…) Leder av tankesmien Civita Kristin Clemet, reagerer i Nettavisen tirsdag på «all den forakten som mange har for Bjørn Dæhlie», og viser frem eksempler på politikere som har benyttet Dæhlie-eksempelet til å flagge sin motstand mot skatteflukt. (…) Les også: Innlegg: Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid? Kanskje fanger studien opp en norsk kultur i endring, der rike i større grad enn før kan bli rike uten å mistenkeliggjøres, og der mange opplever omfordelingsnivået som godt nok. Bjørn Dæhlie er ikke noen hvilken som helst fjern og uoppnåelig riking. Han har svettet og snørret, ledd og grått, tapt og seiret, særlig seiret, på direkten og rett inn i våre alles stuer. Når han flagger ut til Sveits er det ikke bare eventuell forakt for rikfolk som vekkes. Det er selveste nasjonalfølelsen som tråkkes på. I Norge er det sannsynligvis den som er sterkere enn seksualdriften, og ikke misunnelsen. (dn.no 9.2.2022).)

- Om Bjørn Dæhlie og forakt for andre.

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Om Bjørn Dæhlie og forakt for andre. Er det greit at våre fremste tillitsvalgte omtaler medborgere med så mye forakt? (…) For i verste fall har tidligere statsminister Jens Stoltenberg rett: En høy skattesats skaper en illusjon om høye skatteinntekter til staten. Men hvis grunnlaget forvitrer, blir inntektene til staten mindre. Dette innlegget ble først publisert hos Civita. Gjenbrukes av Nettavisen med tillatelse. (nettavisen.no 9.2.2022).)

- Høyre/venstre-aksen er fortsatt viktig, Bondevik! Små partier har også nytte av denne todelingen.

(Anm: Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Høyre/venstre-aksen er fortsatt viktig, Bondevik! Små partier har også nytte av denne todelingen. Kjell Magne Bondevik har naturligvis rett i at høyre/venstre-aksen ikke er den eneste aksen i norsk politikk, og at det finnes «nye» saker som ikke så lett kan kategoriseres som en venstreside- eller høyresidesak. Klimapolitikk er et godt eksempel.Klimapolitikk er et godt eksempel. (aftenposten.no 30.12.2020).)

- Journalister løper i flokk, og mediekritikken svikter.

(Anm: Journalister løper i flokk, og mediekritikken svikter. Hvis mediene er venstrevridd, hvorfor går politikken mot høyre? Står journalister til venstre? Svar: ja. I hvert fall hvis man skal tro de siste undersøkelsene. (klassekampen.no 10.10.2021).)

- For enkelt om «borgerlig garanti». Kristin Clemets analyse er ikke tilstrekkelig. I Aftenpostens spalte «På en søndag» skriver Civita-leder Kristin Clemet om behovet for en garanti om at «borgerlig flertall» skal gi en «borgerlig regjering». Dette bygger på en foreldet oppfatning av en klar todeling i norsk politikk.

(Anm: Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og KrF-leder. For enkelt om «borgerlig garanti». Kristin Clemets analyse er ikke tilstrekkelig. I Aftenpostens spalte «På en søndag» skriver Civita-leder Kristin Clemet om behovet for en garanti om at «borgerlig flertall» skal gi en «borgerlig regjering». Dette bygger på en foreldet oppfatning av en klar todeling i norsk politikk. Nyere politiske konfliktdimensjoner gjør bildet mer sammensatt. Kristin Clemet skriver at hun har trådt sine barnesko i Høyre. Der fikk man inn med morsmelken at veien til makt går gjennom samarbeid. Flere av oss som trådte med andre barnesko, fikk mye av den samme lærdommen. Men i Høyre-kretser var det nok også en annen barnelærdom: At kampen står mellom høyresiden og venstresiden. Det holder ikke som tilstrekkelig analyse i dag. (aftenposten.no 22.12.2020).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk.

(Anm: SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk. Fersk SSB-rapport viser at skattesystemet under Erna Solberg har ført til mer ulikhet i Norge. Men effektene av kuttene i formuesskatten overrasker forskerne. (dagbladet.no 10.10.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned. (nettavisen.no 5.11.2018).)

- Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra.

(Anm: Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra. Dei ti prosent høgast løna har hatt ein auke i realløn på 15 prosent dei siste ti åra, medan løna til dei ti prosentane på botn har stått stille. – Det bekymrar oss at vi ikkje når dei i gruppene der tillitsvalte og tariffavtaler ikkje er på plass, seier LO-nestleiaren. (frifagbevegelse.no 22.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- En økonomi for de 99 %. (- Det er på tide å bygge en menneskelig økonomi som kommer alle til gode, ikke bare de privilegerte få.)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (Det er på tide å bygge en menneskelig økonomi som kommer alle til gode, ikke bare de privilegerte få.) (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Milliardene og milliardærene. (- De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet.)

(Anm: Milliardene og milliardærene. De rikeste blir stadig rikere. Og de slipper stadig billigere unna. (…) De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet. (…) Verden har sett en dobling i antall milliardærer siden finanskrisen for ti år siden, ifølge Oxfams beregninger. I tillegg til at de nyter godt av kutt i omfordelende skatter, skjuler de rikeste svimlende beløper fra skattemyndighetene, i skatteparadiser. (dagsavisen.no 21.1.2019).)

- Når pappas penger teller mest. (- Fjerningen av arveavgiften var en gavepakke til landets rikeste.)

(Anm: Når pappas penger teller mest. Fjerningen av arveavgiften var en gavepakke til landets rikeste. Nå må skatten gjeninnføres. (dagsavisen.no 3.7.2019).)

- Disse ti grafene viser Forskjells-Norge.

(Anm: Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Verdens likeste land. (- Norge og norske innbyggere er blitt mye mer velstående siden 1980-tallet.) (- En stor offentlig sektor kan også stå i veien for utjevning.) (- Dette er fordi den fortrenger muligheten til å utvide selveierdemokratiet, altså et demokrati hvor mange eier bolig, næringsvirksomhet eller land.) (- Mange forskjeller er både nødvendige og rettferdige, og vi kan ikke greie oss uten noen «rikinger» som har kapital.)

(Anm: Kristin Clemet leder tankesmien Civita. Verdens likeste land. Det er forskjell på folk. Heldigvis, vil jeg si. (…) Samtidig er tilliten i Norge den høyeste i verden. (…) Hva folk tenker på som sosiale forskjeller, er ikke godt å si. Det kan blant annet dreie seg om bolig, jobb, kultur, utdanning eller inntekt. (…) Det er blitt mindre forskjeller totalt sett, fordi veksten lenge har vært sterk i en del fattige land. Samtidig er forskjellene innad i mange land blitt større. (…) Norge og norske innbyggere er blitt mye mer velstående siden 1980-tallet. (…) Større forskjeller i formue Samtidig har ulikheten i formue økt. (…) Det kan fremføres gode argumenter både for og mot en arveavgift. (…) Skal vi forebygge store økonomiske forskjeller, er det de langsiktige tiltakene som teller: kvalitet i utdanningen, gode vilkår for å skape nye jobber, gode velferdsordninger, et godt skattesystem og et velordnet arbeidsliv. (…) En stor offentlig sektor kan også stå i veien for utjevning. Dette er fordi den fortrenger muligheten til å utvide selveierdemokratiet, altså et demokrati hvor mange eier bolig, næringsvirksomhet eller land. (…) Det er viktig å forebygge store sosiale forskjeller. Men dessverre er det mange som nå overdriver voldsomt og tegner et mye dystrere bilde av ulikheten i Norge enn det er grunnlag for. (…) Mange forskjeller er både nødvendige og rettferdige, og vi kan ikke greie oss uten noen «rikinger» som har kapital. (…) Mange forskjeller er både nødvendige og rettferdige, og vi kan ikke greie oss uten noen «rikinger» som har kapital. (aftenposten.no 8.8.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kanskje flytter Witzøe, men han tar neppe med seg oppdrettsanlegget utenfor Frøya. (- Tankesmien Civita har over tid vært en av de mest aktive aktørene i diskusjonen. Det er ikke så rart.) (- De eies av en rekke norske formuende som har (kortsiktig) egeninteresse av å fjerne formuesskatten.)

(Anm: Kanskje flytter Witzøe, men han tar neppe med seg oppdrettsanlegget utenfor Frøya. (…) Drahjelp Landets rikeste har drahjelp i den politiske debatten. Tankesmien Civita har over tid vært en av de mest aktive aktørene i diskusjonen. Det er ikke så rart. De eies av en rekke norske formuende som har (kortsiktig) egeninteresse av å fjerne formuesskatten. (…) Likevel blir jeg overrasket over argumentasjonsteknikken – og for så vidt også hvordan de får drahjelp av enkelte medier. I en kronikk i Nettavisen 7. august, presentert av mediet under overskriften «ekspert om formuesskatt», presenterer Civitas Mathilde Fasting en del påstander om formuesskatten som trenger korreksjon. (…) Fasting er ikke begeistret for konklusjonen bestilt av regjeringen selv, der forskere ved NMBU og Frisch-senteret, konkluderte med at formuesskatten ikke skader sysselsettingen. (…) Vel så interessant er studiens deskriptive del, som viser at norske eiere i snitt betaler 29 000 kroner årlig i formuesskatt. Det tilsvarer 0,17 prosent av netto formue. Det er langt unna den formelle skattesatsen på 0,85 prosent, noe som blant annet skyldes at mange eiendeler verdsettes langt lavere enn reell markedsverdi. Det er dessuten vanskelig å forestille seg at 29.000 kroner er det som velter lasset for norske bedrifter. (…) Det samme er konklusjonen i en helt fersk studie fra SSB. De finner at 99 prosent av eierne i selskaper bare eid av en husholdning har en skattebelastning lavere enn 2,5 prosent av inntektene til firmaet.  (nettavisen.no 11.8.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (nettavisen.no 4.7.2009).)

- Statlige industrieventyr kan bli svært dyre. De statlige norske «industrieventyrene», som utviklet seg til enorme tapssluk og påførte Norge en svakere økonomisk utvikling enn vi ellers ville hatt, kom til fordi politikerne hadde visjoner og ideer om hva slags industriell stormakt Norge kunne bli.

(Anm: Kristin Clemet leder, Civita. Statlige industrieventyr kan bli svært dyre. De statlige norske «industrieventyrene», som utviklet seg til enorme tapssluk og påførte Norge en svakere økonomisk utvikling enn vi ellers ville hatt, kom til fordi politikerne hadde visjoner og ideer om hva slags industriell stormakt Norge kunne bli. I dag ser vi igjen at politikere, særlig på venstresiden, har lignende ideer, skriver Kristin Clemet (bildet). Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier. (aftenposten.no 18.4.2021).)

- Jens Rugseth er blitt 162 mill. rikere på én dag etter å ha kjøpt et selskap fra staten. (– Vi forhandlet, og ble enige om en fornuftig og riktig pris for et selskap som ikke er børsnotert.) (- Selv synes jeg vi betalte for mye, men vi har jo kjøpt et selskap med et veldig stort potensiale, sier Rugseth til E24.) (-  Ambita har utviklet digitale tjenester som benyttes i forbindelse med boligsalg eller byggeprosjekter, inkludert Infoland, Virdi og Boligmappa, og omsatte for 507 millioner kroner i 2020.)

(Anm: Jens Rugseth er blitt 162 mill. rikere på én dag etter å ha kjøpt et selskap fra staten. Sikri stiger hele 23 prosent på Oslo Børs etter kjøpet av Ambita fra den norske stat. Likevel synes Sikris hovedeier Jens Rugseth at han har betalt for mye. Sikri Holding er blant dagens store vinnere på Oslo Børs, etter å ha annonsert oppkjøpet av Ambita fra staten ved Nærings- og Fiskeridepartementet for 950 millioner kroner. Sikri-aksjen stiger 23 prosent, tilsvarende en verdiøkning på 330 millioner kroner. Dermed har styreleder og hovedeier Jens Rugseth fått en papirgevinst på 162 millioner kroner i løpet av dagen. – Vi forhandlet, og ble enige om en fornuftig og riktig pris for et selskap som ikke er børsnotert. Selv synes jeg vi betalte for mye, men vi har jo kjøpt et selskap med et veldig stort potensiale, sier Rugseth til E24. Ambita har utviklet digitale tjenester som benyttes i forbindelse med boligsalg eller byggeprosjekter, inkludert Infoland, Virdi og Boligmappa, og omsatte for 507 millioner kroner i 2020. (e24.no 19.4.2021).)

- Harselerer over statens salg av kulturbygg. (- Tobias Santelmann spiller hovedrollen som kjøper i filmen der studenter ved Kunstakademiet harselerer over statens salg av kulturbygg, St Olavs gate 32 er lagt ut til salg for 200 millioner kroner.) (– 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps?) (- Skakkjørt politikk.)

(Anm: Harselerer over statens salg av kulturbygg. Med Exit-skuespiller Tobias Santelmann i hovedrollen som kjøper, har studenter ved Kunstakademiet laget en video om hvordan de ser for seg at staten selger kulturbyggene sine, ispedd en dose humor. – 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps? Tobias Santelmann spiller en privat kjøper som gjerne vil sikre seg landemerket i St. Olavs gate 32, naboeiendommen til Slottet i Oslo. Studenter ved Kunstakademieet er forbannet. Så sinte er de at de har brukt sine kunstneriske virkemidler i opprøret mot statens salg av prakteiendommen, bygget mot slutten av 1800-tallet. Det er blitt både film og kunstutstilling. Skakkjørt politikk – Vi har villet sette lys på hvor skakkjørt denne politikken rundt eiendomsmarkedet er, sier Vilja Sylvareik som er student ved Kunsttakademiet. (nrk.no 22.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo.

(Anm: – Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo. Saksbehandlingstiden for å få bygge nye boliger har skutt i været det siste året flere steder i landet, viser nye tall. Student Kristoffer Egset fortviler over at planlagte nye studentboliger «aldri» blir ferdig. (nrk.no 27.4.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

- Kritisk til Støres nye næringspolitikk: – Forstår ikke privat næringsliv. (- Finansminister Jan Tore Sanner er kritisk til Ap-leder Jonas Gahr Støres planer om at staten skal spille en mer aktiv rolle som eier i selskaper.)

(Anm: Kritisk til Støres nye næringspolitikk: – Forstår ikke privat næringsliv. Finansminister Jan Tore Sanner er kritisk til Ap-leder Jonas Gahr Støres planer om at staten skal spille en mer aktiv rolle som eier i selskaper. De rødgrønne partiene og regjeringen er på kollisjonskurs om hvilken rolle staten skal ta i omstillingen til en mer bærekraftig og klimavennlig økonomi. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre har varslet en ny næringspolitikk. Han mener staten bør være mer aktiv og stille krav om næringsutvikling og norske arbeidsplasser i selskaper hvor den er eier. Blant disse selskapene er Equinor, DNB, Telenor, Yara og Hydro. Ap la i fjor frem en plan for kraftig økt eksport. Støre mener flere næringer mangler kapital eller rammebetingelser og nevner spesifikt helseindustri og vaksiner, mineralindustri, maritim industri, oppdrett til havs og hydrogen. (aftenposten.no 21.4.2021).)

- Wegard Harsvik i «Arven etter Erna»: Etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder. (- Etter åtte år som statsminister etterlater Erna Solberg seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette.)

(Anm: Av Helge Rønning Birkelund, Fri Fagbevegelse. Wegard Harsvik i «Arven etter Erna»: Etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder. Etter åtte år som statsminister etterlater Erna Solberg seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette. Wegard Harsvik er leder for samfunnskontakt og strategi i LO. Samtidig har han både vært statssekretær, politisk rådgiver og møtt som vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet. Nå er hans fjerde bok nettopp ferdig fra trykkeriet, hos forlaget Res Publica. I «Arven etter Erna» forsøker han – fra sitt ståsted – å beskrive hvordan Norge er blitt forandret etter nesten åtte år med en høyreregjering. Konklusjonen er at vi har fått et samfunn med økende ulikhet og mer privatisering. Kutt og reformer har påvirket livet til eldre, uføre og arbeidsledige. Og de rikeste har fått skattekutt. (…)  Her er noen av kuttene han viser til: - Skattlegging av overgangsstønad for enslige forsørgere. - Innstramming av skatteregler for lange pendlerreiser. - Fjerning av feriepenger på dagpenger er fjernet som fast ordning. Dette er gjeninnført midlertidig for to år nå. - Innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre. - Fjerning av skattefri sluttvederlag. - Innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke. - Kutt for barn med dårlig syn og skjeve tenner. - Kutt i AAP og økte avgifter. – Med Frp i finansdepartementet ble avgiftene økt med 6,6 milliarder kroner. Avgifter på handleposer, drivstoff, klimagassutslipp, sjokolade, alkoholfrie drikkevarer, strøm og flypassasjerer. (dagsavisen.no 20.4.2021).)

- SLÅR ALARM I E-POST: Frykter korona-smitte på borgerlig side etter lukket «Jeppe-møte». (- Kristin Clemet, tidligere statsråd for Høyre og nå daglig leder i Civita, har siden 2005 arrangert lukkede møter for politikere fra alle de fire ikke-sosialistiske partiene.)

(Anm: SLÅR ALARM I E-POST: Frykter korona-smitte på borgerlig side etter lukket «Jeppe-møte». Etter at to politikere som deltok på det borgerlige «Jeppe-møte» ble korona-smittet, slo Civita-sjef Kristin Clemet alarm. Nå bekrefter flere at de er syke. Forrige tirsdag arrangerte den liberale og høyreorienterte tankesmien Civita et såkalt «Jeppe-møte». Kristin Clemet, tidligere statsråd for Høyre og nå daglig leder i Civita, har siden 2005 arrangert lukkede møter for politikere fra alle de fire ikke-sosialistiske partiene. TV 2 får bekreftet av flere kilder som var til stede at flere rådgivere og politikere fra de borgerlige partiene på Stortinget var på arrangementet. I tillegg deltok noen fra regjeringsapparatet. Rundt 40-50 personer skal ha vært på puben «Dubliner» i Oslo sentrum, ifølge TV 2s opplysninger. Blant annet deltok Rune Alstadsæter, som er statssekretær ved Statsministerens kontor og Kjell Ingolf Ropstads statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Julian Farner-Calvert. De to statssekretærene holdt et innlegg om den politiske situasjonen i landet, bare to dager før sjefene deres valgte å stenge ned alle landets skoler og barnehager. Farner-Calvert sier til TV 2 at han nå er i selvpålagt karantene, men har ikke symptomer. (tv2.no 18.3.2020).)

- En mann ingen kan røre?

(Anm: Av Hanne Skartvei.t En mann ingen kan røre? Ingen ser ut til å kunne røre mannen som skal forvalte vår felles formue, Oljefondet. Ikke Stortinget. Ikke regjeringen. Det betyr i så fall at den som styrer sparepengene våre er utenfor demokratisk kontroll. (vg.no 19.8.2020).)

- Politisk spill? Faktisk ikke. Det var ikke politikerne som startet Tangen-saken. (- De som mener at vi kan ha en sjef for Oljefondet med vilkår i sin ansettelsesavtale som et bredt flertall på Stortinget ikke kan akseptere, tar lett på demokratiet. Et slikt syn bryter med selve tanken om at det er Stortinget som har ansvaret for å føre oppsyn med Norges pengevesen.)

(Anm: Politisk spill? Faktisk ikke. Det var ikke politikerne som startet Tangen-saken. Det var Norges Bank, som ansatte en mann som i utgangspunktet hadde økonomiske interesser som brøt med bankens eget etiske regelverk. Mange argumenterer som om Stortinget ønsker å gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen, og at politikerne ønsker å bryte loven de selv har vedtatt. Kritikerne snakker om politisk spill, og om at Stortinget ikke respekterer Norges Banks uavhengighet. De som mener at vi kan ha en sjef for Oljefondet med vilkår i sin ansettelsesavtale som et bredt flertall på Stortinget ikke kan akseptere, tar lett på demokratiet. Et slikt syn bryter med selve tanken om at det er Stortinget som har ansvaret for å føre oppsyn med Norges pengevesen. (…) Det er ikke politisk spill, det vi nå ser i Stortinget. Det er folkevalgte som tar sin oppgave alvorlig. Slik de må gjøre. (vg.no 20.8.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Clemet advarer mot å gripe inn i Tangen-saken. Kristin Clemet i tankesmien Civita sier at striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet kan føre Norge inn i en institusjonell krise.

(Anm: Clemet advarer mot å gripe inn i Tangen-saken. Kristin Clemet i tankesmien Civita sier at striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet kan føre Norge inn i en institusjonell krise. Hun advarer Stortinget mot å be finansministeren gripe inn. Flertallet på Stortinget vil støtte representantskapets skarpe kritikk av Norges Banks ansettelsesprosess av ny sjef for Oljefondet, men spørsmålet er hva de og finansminister Jan Tore Sanner (H) faktisk kan gjøre. Representantskapet er Stortingets tilsynsorgan for banken. Sanner har sagt at han ikke kan gripe inn fordi bankens uavhengighet er beskyttet av sentralbankloven. Det var også konklusjonen på en juridisk betenkning han bestilte fra et advokatkontor. (…) Hun minner om at Norges Bank er en uavhengig institusjon. – Å uttrykke mistillit til sentralbanksjefen og hovedstyret kan også få alvorlige konsekvenser og føre oss inn i en institusjonell krise, sier hun. (vg.no 19.8.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Det finnes haugevis av eksperter innenfor f eks finans som praktisk talt ingen har spurt om noe.

(Anm: Kristin Clemet @kristinclemet 56m Det finnes haugevis av eksperter innenfor f eks finans som praktisk talt ingen har spurt om noe. Det finnes nok også juridiske eksperter som ikke blir spurt eller sitert så mye. Osv (twitter.com 24.8.2020).)

- Kristin Clemet, leder i Civita. Innlegg: God klimapolitikk krever ikke mer statlig eierskap.

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Innlegg: God klimapolitikk krever ikke mer statlig eierskap. Staten har mange virkemidler for å påvirke næringslivet, og ingen har noe imot at de har en «retning». Men store, selektive subsidietiltak og nye statlige selskaper er ikke veien å gå. I et innlegg i Dagens Næringsliv 27. april skriver Sigrun Aasland fra Tankesmien Agenda om statlig eierskap og «retningsgivende næringspolitikk» som virkemiddel i klimapolitikken. Hun avslutter innlegget med å minne om at omstilling er krevende, og at debatten derfor «trenger høy grad av presisjon og saklighet». (dn.no 29.4.2021).)

- Innlegg: Statlig eierskap er ikke noe mål, men bare ett av mange virkemidler. Verdens klimapolitikk er over i et nytt gir. Tilbake står konservative økonomer og sier nei, nei og atter nei. Det haster å gjøre noe med norske klimagassutslipp. Vi må slippe ut null CO2 allerede innen 2030.

(Anm: Sigrun Gjerløw Aasland, nestleder, Tankesmien Agenda Samfunn. Innlegg: Statlig eierskap er ikke noe mål, men bare ett av mange virkemidler. Verdens klimapolitikk er over i et nytt gir. Tilbake står konservative økonomer og sier nei, nei og atter nei. Det haster å gjøre noe med norske klimagassutslipp. Vi må slippe ut null CO2 allerede innen 2030. Det vil kreve enorme endringer, fort. Mange norske bedrifter går foran i å utvikle og ta i bruk renere og smartere løsninger. Mye av teknologien vi trenger finnes, men er ennå for dyr og uprøvd til å kommersialiseres og skaleres opp. Usikkerhet om reguleringer og marked forsinker omstillingen enda mer. Derfor etterlyser store deler av norsk næringsliv flere virkemidler og mer retning fra myndighetene. (dn.no 27.4.2021).)

- Kronglete, men riktig vei for Nobelkomiteen. (- Vil Stortinget egentlig ha en helt uavhengig nobelkomité? Signalene spriker.) (- Imidlertid er det problematisk for alle som er opptatt av avstand mellom offisiell norsk utenrikspolitikk og Nobelkomiteens tildelinger, at Clemet er gift med regjeringspartiets utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner.) (- Nærmere et samrøre mellom regjering og nobelkomité er det vanskelig å komme.) (Den første fredsprisen – i 1901 – ble faktisk delt ut i selve stortingssalen.) (- Komiteens offisielle navn var da også helt frem til 1977 Det norske Stortings Nobelkomité.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Kronglete, men riktig vei for Nobelkomiteen. Vil Stortinget egentlig ha en helt uavhengig nobelkomité? Signalene spriker. Nobeldøren åpnes nå for veteranen Kristin Clemet og nykommeren Jørgen Watne Frydnes. (…) Den kinesiske straffeeksersisen mot Norge etter fredsprisen til Liu Xiaobo for ti år siden utløste debatt om komiteens uavhengighet. (…) Samrøre Med valget av Jørgen Watne Frydnes, en statsviter som med sine 35 år blir det yngste faste nobelkomitémedlem noensinne, tar Arbeiderpartiet konsekvensen av denne debatten. Høyre og Senterpartiet gjør det ikke. (…) Kristin Clemet gikk av som Høyre-statsråd i 2005 og har siden bygget seg opp som norsk høyresides sterkeste profil i samfunnsdebatten. Slikt gjør henne selvsagt ikke diskvalifisert i nobelsammenheng. Imidlertid er det problematisk for alle som er opptatt av avstand mellom offisiell norsk utenrikspolitikk og Nobelkomiteens tildelinger, at Clemet er gift med regjeringspartiets utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner. Nærmere et samrøre mellom regjering og nobelkomité er det vanskelig å komme. (…) For seks år siden pekte Høyre på Henrik Syse. Det kunne vært et signal om at man gikk bort fra å velge partiveteraner med et hederskronet rulleblad til denne prestisjekomiteen. Men slik var det altså ikke. (…) Den første fredsprisen – i 1901 – ble faktisk delt ut i selve stortingssalen. Komiteens offisielle navn var da også helt frem til 1977 Det norske Stortings Nobelkomité. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver.

(Anm: Marius Gulbranson Nordby, jurist. Innlegg: Allværsgrunnloven. Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver. Bildet bygger på en feiloppfatning. Som de fleste i min generasjon har jeg et svakt punkt når det kommer til Disney-filmer. Jeg er blant annet glad i Zootropolis der vi møter politikonstabel-kaninen Judy Hops. En særlig god scene er der Hops i hemmelighet har tatt opp hva karakteren Nick Wilde har sagt på bånd og spiller det av tilbake til ham – «det er ikke mine ord mot dine – det er dine ord mot dine». Klassisk. Nok om det. Michael Tetzschners svar torsdag til Anine Kierulfs tekst lørdag om klimasøksmålet i tirsdagens Dagens Næringsliv bommer på to punkter. For det første reproduserer han en skremselsstrategi brukt mot saken – at saken handler om å avvikle den norske oljeindustrien. Dette stemmer ikke og saksøkernes advokater brukte mye tid i Høyesterett på å tilbakevise denne påstanden. Les også: Innlegg: Konstitusjonell avklaring (dn.no 27.11.2020).)

- Juristeri – juristera. (- Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger.)

(Anm: Michael Tetzschner (H), stortingsrepresentant.Innlegg: Juristeri – juristera. Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger. I Dagens Næringsliv 21. november skriver Anine Kierulf om saken som Natur og Ungdom og Greenpeace har reist mot staten. Kierulf har hatt større hell tidligere med å fremstille juridiske temaer pedagogisk enn her. Miljøorganisasjonene vil ha Høyesterett med på at regjeringens tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde var et ugyldig forvaltningsvedtak. Hovedspørsmålet er imidlertid det som må betegnes som en svært original utlegning av Grunnlovens § 112. (dn.no 25.11.2020).)

- Lovavdelingen konkluderer med at finansministeren kan instruere Norges Bank.

(Anm: Lovavdelingen konkluderer med at finansministeren kan instruere Norges Bank. Lovavdelingen utgjør et elitelag av jurister i norsk forvaltning og deres vurderinger veier svært tungt. (dn.no 21.8.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (– Heksejakt.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (tv2.no 21.4.2020).)

– Debatten 20.8.2020 - Strid om Tangen ansettelse.

(Anm: – Strid om Tangen ansettelse. 46 min. Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. Høyres Michael Tetzschner etc. (tv.nrk.no 20.8.2020).)

- En studie av et system som fungerer. Tangen-saken er nærmest et kroneksempel på hvordan en vellykket offentlighet fungerer.

(Anm: En studie av et system som fungerer. Tangen-saken er nærmest et kroneksempel på hvordan en vellykket offentlighet fungerer. SKAPTE LATTER: - Jeg har ikke tenkt et sekund på å trekke meg, sa Nicolai Tangen da han møtte pressen mandag. Etter å ha blitt presentert til allmenn begeistring som ny oljefondsjef i mars, avslørte VG det såkalte eliteseminaret.  Det fikk i seg selv moderat kritikk, men fikk sporet offentligheten inn på en mer kritisk tilnærming til Nicolai Tangens bakgrunn. Uten at offentligheten visste det, var allerede finansminister Jan Tore Sanner «bekymret» for ansettelsen – en kime til den løsningen som ble landet til slutt. Så gikk det slag i slag. Norges Banks representantskap (Stortingets kontrollorgan) gikk nådeløst til verks og fant en rekke, grove feil ved ansettelsen. Partiene på Stortinget reagerte med ulik grad av forferdelse, men samlet seg til slutt i en felles uttaltelse på tvers av partigrenser. (…) Vi lever i det som gjerne oppfattes som polariseringens tidsalder. I denne saken er det noe annet som peker seg ut: Hvordan kombinasjonen av hard, saklig kritikk og tålmodig samarbeidevne er effektivt, og kan føre til gode resultater. (dagbladet.no 26.8.2020).)

- Politisk press bør ikke erstatte lover og regler. (- Hvis Stortinget skal gripe inn i en lovlig inngått arbeidsavtale, må Stortinget selv følge lover og regler. Det har ikke skjedd i dette tilfellet.) (- Det er grunn til å være bekymret for den politiske utviklingen i etablerte demokratier. Særlig gjelder det land som vi forventer bedre av.)

(Anm: Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H). Politisk press bør ikke erstatte lover og regler. Ved å presse frem en løsning på en ureglementert måte har man svekket både Norges Banks uavhengighet og styringssystemets forutberegnelighet, skriver Michael Tetzschner. Mandag kveld ble det kjent at Nicolai Tangen (bildet) gir bort eierandelen i AKO Capital. Hvis Stortinget skal gripe inn i en lovlig inngått arbeidsavtale, må Stortinget selv følge lover og regler. Det har ikke skjedd i dette tilfellet. (aftenposten.no 26.8.2020).)

- Regjeringen ba private advokater framfor egne eksperter om utredning i Tangen-saken: VILLE GI ANSATTE HELGEFRI. (- På spørsmål fra Klassekampen om hvorvidt Sanner hadde henvendt seg til lovavdelingen før oppdraget gikk til Arntzen de Besche, innrømmer han at han aldri tok kontakt med dem.)

(Anm: Regjeringen ba private advokater framfor egne eksperter om utredning i Tangen-saken: VILLE GI ANSATTE HELGEFRI. (…) På spørsmål fra Klassekampen om hvorvidt Sanner hadde henvendt seg til lovavdelingen før oppdraget gikk til Arntzen de Besche, innrømmer han at han aldri tok kontakt med dem. Bakgrunnen var blant annet et ønske om å skjerme dem fra helgejobbing. (klassekampen.no 25.8.2020).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. Dette er en blog: Jyllands-Posten har flere end 25 bloggere tilknyttet jp.dk/blogs. Det er eksterne debattører og politikere, som skriver i egen ret. Blogholdet er meget bredt sammensat, og holdningerne spænder vidt. Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. Jeg har tidligere beskrevet her i avisen, hvordan wokeness er på vej til at blive en faktor i det britiske, politiske liv. Til det kan man lægge en stigende bekymring hos den franske præsident Emmanuel Macron, som man kan læse om her. Givet de europæiske kulturers generelle sammenfiltrethed, anser jeg det kun for et spørgsmål om tid, før vi i Danmark, skal i gang med at forholde os til wokeness på et langt mere alvorligt plan, end vi gør i dag. Overalt, hvor der er kamp, er der uhæderlighed. Når Folketinget skændes med en kreds af forskere om konsekvenserne af den helt igennem tilforladelige og rimelige vedtagelse V137, der lukkede forespørgselsdebat F49 om overdreven aktivisme, så benytter de mest engagerede forskere gerne kneb som stråmandsargumenter og motivfortolkninger. Begge dele plejer man at anse for at være unoder i en debat. Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. I det lange løb narrer et stråmandsargument selvfølgelig ikke nogen. Men på kort sigt kan det forvirre og give en momentan fordel. Motivfortolkningen består i at hævde, at når ens modpart siger dette eller hint, skal det ikke tages for gode varer. Man har nemlig afdækket en skjult hensigt med argumentet, som ens modpart ganske vist ikke selv har sagt noget om, men som man selv har gennemskuet og nu bruger som ramme for en vidtgående fortolkning. Fremragende eksempler på stråmandsargumentation og motivfortolkning inden for forskningsdebatten kan man se her eller her. (b.dk 13.7.2021).)

- Dagens tegning: Woke.

(Anm: Dagens tegning: Woke. Det har vakt kritik, at kun 2 pct. af Månens kratere har kvindenavne. (jyllands-posten.dk 25.7.2021).)

- Rektorer: Det er i orden at blande sig, også selvom man er forsker. (- Antividenskab vinder ind på universiteter. Sådan lød overskriften og kritikken fra Henrik Dahl og Morten Messerschmidt i en kronik i Berlingske forleden. Og begge har i en anden avis anklaget forskningsområder for at være inficeret med venstreorienteret aktivisme og pseudovidenskab.)

(Anm: Anders Bjarklev og Per Michael Johansen, formand og næstformand for Rektorkollegiet. Rektorer: Det er i orden at blande sig, også selvom man er forsker. Landets forskere skal blande sig og kvalificere den offentlige debat, uanset om det er et politisk populært bidrag eller ej. »Det er i orden at blande sig, også selvom man er forsker. Som universitetsledelser tilskynder vi vores forskere til at berige den offentlige debat med de indsigter, de har igennem forskningen,« skriver Anders Bjarklev og Per Michael Johansen. Antividenskab vinder ind på universiteter. Sådan lød overskriften og kritikken fra Henrik Dahl og Morten Messerschmidt i en kronik i Berlingske forleden. Og begge har i en anden avis anklaget forskningsområder for at være inficeret med venstreorienteret aktivisme og pseudovidenskab. (b.dk 19.3.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Bablehypotesen stemmer.

(Anm: Innlegg: Bablehypotesen stemmer. De som snakker mest, blir ledere. Dersom du har lyst til å bli leder må du ta ordet ofte og snakke lenge. Kvaliteten på du sier er ikke viktig. Veien til lederrollen går via mye bla bla bla. (dn.no 30.12.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- De som snakker mest, blir ledere (- Dersom du har lyst til å bli leder må du ta ordet ofte og snakke lenge.) (- Kvaliteten på du sier er ikke viktig.)

(Anm: De som snakker mest, blir ledere. Dersom du har lyst til å bli leder må du ta ordet ofte og snakke lenge. Kvaliteten på du sier er ikke viktig. Veien til lederrollen går via mye bla bla bla. En nyere studie fra the University of New York demonstrerer at de som snakker mest i gruppen, som regel ender opp som ledere. Forskerne finner dermed støtte for den såkalte «bablehypotesen» i ledelse. I studien finner forskerne at kvantitet i ordbruk har en sterk effekt på lederseleksjon, også etter at man har kontrollert for kjønn, alder, intelligens og personlighet. Kvaliteten på ordene har derimot liten eller ingen effekt. Det viser seg altså at veien til lederrollen er via mye bla, bla, bla. Dette funnet har flere umiddelbare implikasjoner, og kan forklare en rekke observasjoner om arbeidslivet i 2021. (bi.no 7.1.2022).) (Innlegget ble først publisert på DN.no 30.12.21.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Er politikerne blitt mindre moralske? (- Feil kan tilgis.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Er politikerne blitt mindre moralske? (…) Vi elsker å sjekke reiseregninger, mens man i andre land er mer opptatt av sex og utroskap. Men etter #metoo-debatten er nok bildet mer sammensatt også hos oss. (- ) Kim Arne Hammerstad, som også har skrevet bok om skandaler, har laget en uformell kåring der han utpekte Bård Hoksrud (Frp) som den som har håndtert en krise best. Her var det ingen liv og lære-problematikk og ingen bortforklaringer. Han aksepterte en bot og kom med en beklagelse som så ut til å være oppriktig. Resultatet er at de fleste ser ut til å ha glemt hele affæren, og at Hoksrud har kunnet fortsette sin karriere, både som stortingsrepresentant og statsråd. (…) Feil kan tilgis. Men det er vanskelig å tilgi hvis feilene ikke er erkjent, eller hvis vi ikke forstår hvilke feil som er begått. Derfor er det enkelte som nå mener at det er lettere for Kjell Ingolf Ropstad å bli KrF-leder igjen enn det er for Hadia Tajik (Ap) å komme tilbake i en mer sentral posisjon. Vi vet hva Ropstad har gjort, vi vet at han har gjort noe med forsett, og vi vet at han har beklaget dypt. (aftenposten.no 13.3.2022).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten.) (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

- Hver tredje Oslo-velger vil stemme radikalt – Rødt over 10 prosent. (- SV, Rødt og MDG får over 30 prosent i Oslo på NRKs nye supermåling.)

(Anm: Hver tredje Oslo-velger vil stemme radikalt – Rødt over 10 prosent. SV, Rødt og MDG får over 30 prosent i Oslo på NRKs nye supermåling. Størst framgang har Rødt. – Det er helt fantastisk at Oslo-folk vil være med på å skape et vendepunkt i Forskjells-Norge. Det sier Seher Aydar, Rødts andrekandidat i Oslo. Hvis Oslo-delen av NRKs supermåling slår til, slår hun følge med partileder Bjørnar Moxnes på Oslo-benken. – De vet at de kan stole på oss. Vi kommer til å jobbe for Ullevål sykehus og skape en ny boligpolitikk slik at folk som jobber i Oslo kan bo i Oslo, sier hun. (nrk.no 13.8.2021).)

- Ytrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. (- Er det noe i dette rommet vi har oversett?)

(Anm: Per Andreas Langeland, sivilingeniør, tidligere forsker og utrederYtrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. Hverken villsvin eller utfordringene med akademisk ytringsfrihet kan fanges med blikket festet på ett og samme punkt. Begge deler er i bevegelse i et skiftende terreng. — Se for deg at villsvinenes vei starter i formålet, går opp kunnskapsbakken, videre rundt skjemasvingen og ned rutinesiden før den krysser bunnlinjen. Dette utgjør handlingsrommet du får for å treffe det mobile målet. Utredningen om akademisk ytringsfrihet peker på lovendringer for å få flere med faglig tyngde til å bruke sin stemme i det offentlige rom. Akademikerne oppgir at det ikke er det rettslige som gjør at de sensurerer seg selv, men problemer i ytringsrommet. Er det noe i dette rommet vi har oversett? (khrono.no 6.5.2022).)
https://www.mintankesmie.no/ytringsfrihet_og_offentlighet.php#løpende_villsvin

- Forskere er venstrevridde. Hvorfor? (- Ikke overraskende at en som forsker på folkehelse, er venstrevridd.) (- Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen.)

(Anm: Tormod Rogne, utdannet lege, førsteamanuensis, Yale University. Forskere er venstrevridde. Hvorfor? Å forske på sammenhengen mellom sukkerholdig drikke eller alkohol og folkehelse kan påvirke forskeren politisk, mener innleggsforfatteren. Forskningen påvirker forskerens politiske orientering. Det er ikke bare motsatt. Kristin Clemet skriver i Aftenposten at en forskers politiske holdninger kan forme forskningen. Det er jeg helt enig i. Civita har påpekt dette poenget også i 2021, 2020, 2019 og 2013. Men det er flere elementer verd å diskutere her. Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen. Forskningen kan nødvendigvis også forme forskerens verdier. (aftenposten.no 6.5.2022).)

– Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. (- Kristin Clemet, har vi en deal?) (- «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen».) (- I alle fall samfunnsforskere.) (- Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?»)

(Anm: Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. Avtale? Jeg kjenner på gikta at deler av norsk høyreside nå vil rope opp om ideologisk ensretting, politisk korrekthet og meningsdiktatur. «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen». I alle fall samfunnsforskere. Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?» (…) Aftenpostens oppslag handler mest om noe annet, nemlig hva samfunnsforskerne stemmer på. Rødgrønn side, og særlig SV, Rødt og MDG, er markant overrepresentert. Betyr det at ytringsfriheten i akademia er truet? (nettavisen.no 15.3.2022).)

- Holmgang. Mandag presenterte en forskergruppe ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) en studie som inngår i et større forskningsprosjekt om ytringsfrihet og ytringsklima i akademia, finansiert av Fritt Ord. Studien baserer seg på en spørreundersøkelse blant vitenskapelige ansatte og dybdeintervjuer med forskere som arbeider på klima-, kjønns- og innvandringsfeltet. I tråd med tidligere funn viser undersøkelsen at over halvparten av humanister og samfunnsforskere stemmer på SV, MDG og Rødt. (- En viktig del av samfunnsoppdraget for akademikere er å delta i den offentlige debatten og formidle innsikter til et større publikum. Det blir også forskningen bedre av.) (- Det er viktig med fagfellevurdering og publisering i internasjonale tidsskrifter, men forskningen må også møte motforestillinger og kritikk fra en større offentlighet.)

(Anm: LEDER. Bjørgulv Braanen. Holmgang. Mandag presenterte en forskergruppe ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) en studie som inngår i et større forskningsprosjekt om ytringsfrihet og ytringsklima i akademia, finansiert av Fritt Ord. Studien baserer seg på en spørreundersøkelse blant vitenskapelige ansatte og dybdeintervjuer med forskere som arbeider på klima-, kjønns- og innvandringsfeltet. I tråd med tidligere funn viser undersøkelsen at over halvparten av humanister og samfunnsforskere stemmer på SV, MDG og Rødt. Studien viser også at flere akademikere kvier seg for å delta i den offentlige debatten. Nær halvparten forteller at de har begrenset formidlingen av egen forskning. Det er spesielt utbredt blant forskere som jobber med innvandring og rasisme og kjønnsstudier. Noen føler seg misbrukt av mediene, mens andre frykter hets og sjikane i sosiale medier. Mange sier at det verste ikke er reaksjoner utenfor akademia, men fordømmelse fra fagfeller og kolleger. Det som likevel begrenser deltakelsen i det offentlige ordskiftet mest, er at det ikke finnes insitamenter for formidling i akademia. Systemet er sterkt konkurransepreget, mange kjemper om faste stillinger, forskningsmidler, opprykk og anerkjennelse, og formidling ses ikke som meritterende i det akademiske kretsløpet. Det som teller, er å publisere i nivå 2-tidsskrifter. Og de er det ikke mange av på norsk, for å si det sånn. En viktig del av samfunnsoppdraget for akademikere er å delta i den offentlige debatten og formidle innsikter til et større publikum. Det blir også forskningen bedre av. Det er viktig med fagfellevurdering og publisering i internasjonale tidsskrifter, men forskningen må også møte motforestillinger og kritikk fra en større offentlighet. Forutsetningen for god forskning er at den kontinuerlig utsettes for holmgang og prøving i en breiere offentlighet, eller som det heter i studien: «Vitenskapens grunnleggende funksjonsmåte er at nye ideer og forskningsfunn skal møtes med kritikk, slik at man får undersøkt om de står seg, og de må også kunne tåle motstand fra folk utenfor den interne kretsen av fagfeller.» (klassekampen.no 16.3.2022).)

- Makt og sannhet. Debattredaktør Erik Tornes gjengir meg ikke korrekt. Han skriver i sin kommentar at han ba meg «endre, fjerne eller dokumentere en setning der en navngitt person beskyldes for å ha trikset med budsjettet for å felle byråden». Det er ikke riktig

(Anm: Simon Malkenes. Makt og sannhet. Debattredaktør Erik Tornes gjengir meg ikke korrekt. Han skriver i sin kommentar at han ba meg «endre, fjerne eller dokumentere en setning der en navngitt person beskyldes for å ha trikset med budsjettet for å felle byråden». Det er ikke riktig. I min tekst sto det: «Mest oppsikt vakte Dagsavisens avsløring av at direktørene hadde trikset med budsjettet for å felle byråden.» Det ville ikke Aftenposten trykke. Jeg endret derfor setningen til et direkte sitat av Dagsavisens overskrift og ingress. Aftenposten ville ta denne gjengivelsen av Dagsavisen ut av min tekst fordi «den inneholdt mange faktiske feil». Men Aftenposten ville ikke oppgi eller dokumentere hvordan de kom frem til dette. Samtidig har Aftenpostens underkjenning av Dagsavisens gravejournalistikk sterke krefter i ryggen. På sosiale medier har svært sentrale utdanningspolitikere og byråkrater kommet med kraftige angrep rettet mot Dagsavisens avsløringer, også i form av personangrep mot Dagsavisens gravejournalist. Det kan forstås som maktens reaksjon på pressens avsløringer av maktmisbruk. I dette landskapet sår Aftenposten tvil om Dagsavisens avsløring av direktørenes forsøk på å fjerne byråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Det mener jeg Aftenposten bør rydde opp i. (aftenposten.no 22.6.2022).)

- Ødelegger Aftenposten debatten om Oslo-skolen når vi sjekker fakta? Det mener Klassekampens redaktør.

(Anm: Erik Tornes, debattredaktør. Ødelegger Aftenposten debatten om Oslo-skolen når vi sjekker fakta? Det mener Klassekampens redaktør. I en kommentar 15. juni spør Mari Skurdal: «Hva gir riktigst informasjon: faktasjekk eller offentlig debatt?» Når ble dette enten eller? Svaret er selvsagt at faktasjekk i kombinasjon med offentlig debatt gir riktigst informasjon. Det er merkelig at Skurdal, nylig kåret til Årets redaktør av Oslo Redaktørforening, gjør dette til en motsetning. Debattene blir både bedre og mer relevante dersom premissene er korrekte og dokumentert. (aftenposten.no 18.6.2022).)

– Det hjelper ikke at man har seksuelt og etnisk mangfold, om alle mener det samme. (– De fleste av mine kolleger er dyktige. Om de stemmer MDG eller Venstre, har ingenting å si for deres konklusjoner, sier han.)

(Anm: – Det hjelper ikke at man har seksuelt og etnisk mangfold, om alle mener det samme. Forskere reagerer ulikt på ny studie om ytringsfrihet i akademia. – At høyresiden er sterkt underrepresentert blant forskere, kan gjøre at viktige innsikter ikke blir kommunisert og viktige spørsmål ikke blir forsket på. Det sier statsviter Asle Toje om en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning, som Aftenposten skrev om mandag. – At høyresiden er sterkt underrepresentert blant forskere, kan gjøre at viktige innsikter ikke blir kommunisert og viktige spørsmål ikke blir forsket på. Det sier statsviter Asle Toje om en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning, som Aftenposten skrev om mandag. (…) – Kan prege forskningen Toje mener likevel man skal være forsiktig med å tro at forskningen er rød. Han mener de fleste greier å skille ideologi og metode. – De fleste av mine kolleger er dyktige. Om de stemmer MDG eller Venstre, har ingenting å si for deres konklusjoner, sier han. Toje tror likevel mangelen på politisk mangfold kan få konsekvenser. – I noen tilfeller kan politisk ståsted prege hvilke spørsmål man stiller, og hvordan man formulerer seg. Kumulativt, og over tid, kan det prege forskningen. (aftenposten.no 14.3.2022).)

- Halvparten av samfunnsforskere stemmer Rødt, SV eller MDG, ifølge ny studie. (Utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. En del av prosjektet «Status for ytringsfrihet i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt».) (- Selve spørreundersøkelsen ble gjennomført av Kantar.) (- Kjersti Thorbjørnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har ledet en ny studie om ytringsfrihet i akademia.) (– Medisinere 29,9.)

(Anm: Halvparten av samfunnsforskere stemmer Rødt, SV eller MDG, ifølge ny studie. – Mangel på meningsmangfold kan skape blindsoner og gruppetenkning, sier Kjersti Thorbjørnsrud. Kjersti Thorbjørnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har ledet en ny studie om ytringsfrihet i akademia. Er ytringsfriheten i akademia truet? Det spørsmålet har Institutt for samfunnsforskning ønsket å svare på. En ny studie kartlegger blant annet norske forskeres politiske standpunkter. Og hvilke faktorer de mener begrenser ytringsrommet i akademia. Dette er aldri blitt gjort tidligere. – Den formelle akademiske ytringsfriheten står sterkt i Norge, men vi har lenge snakket om forhold som kan hindre den i praksis. Nå har vi kartlagt noe av dette, sier Kjersti Thorbjørnsrud. Hun er forsker og leder prosjektet. (…) Andelen av akademikere og av befolkningen som stemte Rødt, SV eller MDG ved stortingsvalget i 2017 (i prosent). Fordelt på fagfelt. Samfunnsvitere 54,3 – Humanister 60,4 – Medisinere 29,9 – Teknologer/naturvitere 36,5 – Landbruk/havbruk/veterinær 29,8 – Befolkningen 12,5. (…) Fakta Om studien – Måler oppfatninger om ytringsfrihet og ytringsklima i akademia. Basert på en spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte og en befolkningssurvey. I tillegg er det gjort dybdeintervjuer med 49 forskere knyttet til klima-, innvandrings- og kjønnsforskning. – Utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. En del av prosjektet «Status for ytringsfrihet i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt». Selve spørreundersøkelsen ble gjennomført av Kantar. – Spørreundersøkelsen ble sendt via e-post til flere tusen medlemmer av Forskerforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og tre underforeninger av Den norske legeforeningen. Mange av medlemmene er ikke forskere. Det som analyseres, er svar fra 1512 medlemmer som hadde en vitenskapelig stilling med minst 20 prosent forskningstid. – Studien inneholder altså kun fagorganiserte forskere. Ifølge Fafo er om lag 80 prosent av norske forskere fagorganiserte. – Forskerne bak er Kjersti Thorbjørnsrud, Marte Mangset, Arnfinn H. Midtbøen, Dag Wollebæk, Audun Fladmoe og Johannes Due Enstad. (aftenposten.no 14.3.2022).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten.) (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

- Norske forskere er knallrøde, og mange av dem synes ikke det er noe problem. (- Rapporten viser at forskerne ikke bare stemmer rødgrønt, de er også mer positive til innvandring, miljøvern fremfor vekst og likestilling enn folk flest - og mindre positive til religion og privat næringsliv enn folket forøvrig.) (- En effekt av venstrevridd forskning er at folk på høyresiden mister tillit til forskningen.)

(Anm: Sjefredaktør Gunnar Stavrum. Norske forskere er knallrøde, og mange av dem synes ikke det er noe problem. Norske forskere er redde for å bli fryst ut hvis de har meninger som ikke er politisk korrekte. Ikke bare stemmer norske samfunnsvitere og humanister knallrødt - ideologien stikker dypere enn bare å stemme ved valg, viser en fersk utredning fra Institutt for samfunnsforskning. Blant samfunnsviterne stemmer 54,3 prosent på enten SV, Rødt eller MDG, og forskerne lette forgjeves etter en eneste Fremskrittparti-velger blant humanistene. (…) Rapporten viser at forskerne ikke bare stemmer rødgrønt, de er også mer positive til innvandring, miljøvern fremfor vekst og likestilling enn folk flest - og mindre positive til religion og privat næringsliv enn folket forøvrig. (…) Ensretting er farlig for forskningen En effekt av venstrevridd forskning er at folk på høyresiden mister tillit til forskningen. I verste fall fører det til en utvikling der bare forskerne selv - og menigheten deres - har tro på ekspertisen. Et større spørsmål er om knallrøde forskere og venstrevridde journalister bidrar til en ensrettet offentlig debatt - og kanskje politiske vedtak som går på tvers av holdninger hos velgerne. Ensretting er farlig for forskningen En effekt av venstrevridd forskning er at folk på høyresiden mister tillit til forskningen. I verste fall fører det til en utvikling der bare forskerne selv - og menigheten deres - har tro på ekspertisen. Et større spørsmål er om knallrøde forskere og venstrevridde journalister bidrar til en ensrettet offentlig debatt - og kanskje politiske vedtak som går på tvers av holdninger hos velgerne. (nettavisen.no 28.3.2022).)

- Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. (- «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet.)

(Anm: Linn Herning, daglig leder, For velferdsstaten. Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. Men jeg er mer opptatt av velferdspolitikken og at vi har et økonomisk sikkerhetsnett som fungerer når folk trenger det, skriver Linn Herning. Uten en politisk snuoperasjon er Clemets kritikk av naverbegrepet intet annet enn politisk pynt. Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, vier en søndagskommentar 21. november til mitt politiske arbeid og begrepene «naver» og «velferdsprofitør». Clemet mener begge begrepene er nedsettende, men overser en viktig forskjell på dem. «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet. (aftenposten.no 30.11.2021).

- Upresis om «konsern- bidrag». (- Siviløkonom og medlem av Velferdstjenesteutvalget Gøril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag». Men Bjerkan er heller ikke særlig presis. Hun utelater hovedpoenget i det jeg ville ha frem, nemlig at «konsernbidrag» ikke er det samme som «profitt» eller utbytte.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Upresis om «konsern- bidrag». Siviløkonom og medlem av Velferdstjenesteutvalget Gøril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag». Men Bjerkan er heller ikke særlig presis. Hun utelater hovedpoenget i det jeg ville ha frem, nemlig at «konsernbidrag» ikke er det samme som «profitt» eller utbytte. Hun nevner deretter hva konsernbidrag er og kan brukes til, men forteller ikke alt. Hun har rett i at det kan brukes til (lovlig) skattetilpasning i et konsern eller til å øke muligheter for utbytte i andre deler av konsernet. Det hun ikke forteller, er at konsernbidrag også kan brukes til å utjevne ressurser mellom barnehager som går økonomisk godt, og barnehager som trenger kapital for å utvide, drive vedlikehold og leve videre. (aftenposten.no 14.12.2021).)

- Når er utbytte skattemessig ulovlig?

(Anm: Når er utbytte skattemessig ulovlig? Sammendrag Ved utdeling av utbytte kan det hefte ulike prosessuelle eller materielle feil. Feilene kan medføre at utbytte blir fullt ut skattepliktig. Skattesanksjoner forutsetter imidlertid at feilen er vesentlig, og det er betydelig usikkerhet rundt hvilke feil som kvalifiserer som vesentlige. I artikkelen drøftes nærmere hva som skal til for å konstatere vesentlighet og hvilke feil dette kan gjelde. (…) Avsluttende bemerkninger Dersom en utbytteutdeling er heftet med en vesentlig feil, vil utbyttet anses ulovlig for skattemessige formål. Spørsmålet er da om utbyttet kan «avinnvinnes» slik at aksjonær(ene) unngår full skatteplikt. Praksis fra skattemyndighetene åpner for at et ulovlig utdelt utbytte på visse vilkår likevel ikke anses innvunnet og dermed ikke er skattepliktig for aksjonær(ene). Skattemyndighetene har de senere årene foretatt ulike justeringer i denne praksisen, men vi går ikke nærmere inn på gjeldende vilkår i nærværende artikkel. Praktisk økonomi & finans 2021;37(4).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Private barnehager gir mer velferd for pengene.

(Anm: ANNE LINDBOE, adm.dir. PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Private barnehager gir mer velferd for pengene. Beruset av sin egen retorikk maler SVs Freddy André Øvstegård et bilde av private barnehager som i beste fall kan karakteriseres som unyansert. (vg.no 22.12.2021).)

- Trange tider? Vi får stadig høre at det er vanskelig å drive barnehager med gevinst. (- Ved å organisere barnehagebyggene i et eget boligselskap, som så selges til eiendomsspekulanter, kan barnehageeiere hente ut store verdier.) (- Prislappen var på svimlende 4,25 milliarder kroner.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Trange tider? Vi får stadig høre at det er vanskelig å drive barnehager med gevinst. Seinest i november skrev leder i Private Barnehagers Landsforbund Anne Lindboe her i avisa at «fire av ti barnehager har så lave marginer at bærekraften i driften er truet». Men det er mange måter å tjene penger på. Én av dem har nok en gang sørget for å gjøre kommersielle norske barnehageeiere til milliardærer. Ved å organisere barnehagebyggene i et eget boligselskap, som så selges til eiendomsspekulanter, kan barnehageeiere hente ut store verdier. Det skjedde sist da selskapet Samhällsbyggnadsbolaget i fjor kjøpte to tredeler av eiendommene til den kommersielle barnehagekjeden Læringsverkstedet. Prislappen var på svimlende 4,25 milliarder kroner. (klassekampen.no 14.12.2021).)

- Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt.

(Anm: Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt. Nå går korrupsjonssaken for retten. Sms fra direktør: – Kan ikke bli bedre! skrev den tidligere Aleris-direktøren i en sms til Skagerak-direktøren, vedlagt et solfylt bilde fra dekket på den luksuriøse day-cruiseren - en Windy 28 Ghibli. Nå er han en av tre tidligere regiondirektører i omsorgsgiganten Stendi, tidligere Aleris Ungplan & BOI, som står tiltalt for grov korrupsjon. (…) Da Aleris ble kjøpt opp av svenske Ambea i 2019, ble navnet omgjort til Stendi. Samtidig med eierskiftet startet interngranskning og like etter Økokrims etterforskning. I sommer ble det tatt ut tiltale, og tirsdag møtte de tre og Skagerak-direktøren i retten. – Forholdene er direkte knyttet opp mot direktørenes ansatteforhold, hevdet aktor, statsadvokat Anne Glede Allum. Det er satt av seks uker til rettssaken i Oslo tingrett. • Han tjente store penger som leverandør til privat barnevern, rus og psykiatri. (fagbladet.no 12.1.2022).)

- Avgått barnehagetopp Anne Lindboe etterlyser bedre regulering av barnehagesektoren: ADVARER MOT STORE AKTØRER. (- Etter flere år i barnehagebransjen, advarer hun nå mot en negativ utvikling.)

(Anm: Avgått barnehagetopp Anne Lindboe etterlyser bedre regulering av barnehagesektoren: ADVARER MOT STORE AKTØRER. JOBBSØKER: Etter nesten fire år gikk Anne Lindboe av som administrerende direktør for Private Barnehagers Landsforbund. Nå sier det tidligere barneombudet og barnelegen at hun vil tilbake til røttene i en ny jobb. STOPP: Den tidligere direktøren i Private Barnehagers Landsforbund foreslår å innføre et tak på hva barnehagene kan ha i årsresultat. Det nye året startet med et brak for Anne Lindboe. Mandag gikk hun på dagen fra sin stilling som administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Siden 2018 har hun styrt landets største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. Det er ikke reint få stormer Lindboe har stått i for å forsvare interessene til medlemsbarnehagene, både de store og de mindre aktørene. Etter flere år i barnehagebransjen, advarer hun nå mot en negativ utvikling. (klassekampen.no 6.1.2022).)

- Slakter gigasalg: - Kan være ulovlig. En eiendomstransaksjon på 4,6 milliarder får Bjørnar Moxnes til å se rødt. (- Disse barnehagene er bygget på billige og gratis tomter fra det offentlige. De har fått billige husbanklån, og ikke minst foreldrebetaling og penger fra det offentlige.) (- Dette er kroneksempelet på hvordan velferdsprofitører beriker seg hemningsløst på verdier de har fått fra det offentlige, sier Moxnes.)

(Anm: Slakter gigasalg: - Kan være ulovlig. En eiendomstransaksjon på 4,6 milliarder får Bjørnar Moxnes til å se rødt. (…) - Nedbetaling av gjeld. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch gjør det at selskapet sitter igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. - Kjøpesummen benyttes til å nedbetale gjeld som er tatt opp i forbindelse med anskaffelse av byggene. Samtidig gir salget mulighet for å fokusere sterkere på drift av barnehagene framover, skriver Eli Sævareid, daglig leder av Trygge Barnehager, i en e-post til Børsen. Hun er en av to kontrollerende eiere i selskapet. Salget får uansett Moxnes til å se rødt. - Disse barnehagene er bygget på billige og gratis tomter fra det offentlige. De har fått billige husbanklån, og ikke minst foreldrebetaling og penger fra det offentlige. Dette er kroneksempelet på hvordan velferdsprofitører beriker seg hemningsløst på verdier de har fått fra det offentlige, sier Moxnes. (borsen.no 25.12.2021).)

- Innlegg i ulikhetsdebatten: Forskning fortjener debatt. (- Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt.)

(Anm: Kristin Clemet og Mathilde FastingKristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Innlegg i ulikhetsdebatten: Forskning fortjener debatt. Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt. Det sies at et viktig skille mellom forskning og politikk er at politikere vil ha duell, mens forskere etterstreber dialog. God forskningsformidling krever som regel at man snakker med folk og ikke snakker dem ned. Innlegget fra forskerne Aaberge, Mogstad, Vestad og Vestre i Dagens Næringsliv 15. desember tyder på at de er et stykke unna å nå dette prisverdige idealet. Vi har ikke stilt noen spørsmål ved resultatene i den rapporten som de fire forskerne har lagt frem. Hvorvidt det kan reises faglige innvendinger mot den, overlater vi til andre forskere og fagfolk å vurdere. Men en slik rapport lever ikke i et vakuum, hevet over politisk debatt. Også SSB og forskerne selv deltar i denne. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Feil om profitt. Leder i Civita Kristin Clemet fremsnakker titt og ofte kommersielle velferdsleverandører, så også i Aftenposten 5. desember. (- Konsernbidrag er altså ikke betaling for tjenester. Og det kan absolutt benyttes for at mottagende selskap skal bli i stand til å utbetale utbytte. Det lover ikke godt for den offentlige debatten om et samfunnsmessig særdeles viktig tema dersom en av de sentrale deltagerne er uvitende om helt grunnleggende fakta.)

(Anm: Gøril Bjerkan, siviløkonom og jurist, medlem, Velferdstjensteutvalget. Feil om profitt. Leder i Civita Kristin Clemet fremsnakker titt og ofte kommersielle velferdsleverandører, så også i Aftenposten 5. desember. Clemet imøtegår her Linn Hernings påstand om at private barnehager kan utbetale profitt som konsernbidrag, med at det «kan være betaling for tjenester, som for eksempel regnskapstjenester, som utføres av konsernet». Dette er feil. Konsernbidrag er overføring av penger, driftsmidler eller aktiva uten vederlag til andre selskap i konsernet. Formålet med konsernbidrag er ofte skattemotivert, men det kan også være for å sikre bedre egenkapital i det mottagende selskapet, slik at det kan utbetale utbytte. Konsernbidrag er altså ikke betaling for tjenester. Og det kan absolutt benyttes for at mottagende selskap skal bli i stand til å utbetale utbytte. Det lover ikke godt for den offentlige debatten om et samfunnsmessig særdeles viktig tema dersom en av de sentrale deltagerne er uvitende om helt grunnleggende fakta. (aftenposten.no 10.12.2021).)

- Thommessen bistod da SBB punget ut 4,6 milliarder kroner for 142 eiendommer. (- Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) fra Sverige har kjøpt 142 eiendommer fra det norske barnehagekonsernet Trygge Barnehager for til sammen 4,6 milliarder kroner.) (- Trygge Barnehager har som en del av avtalen også signert en leasingavtale på 25 år, med mulighet for forlengelse i inntil 20 år.)

(Anm: Thommessen bistod da SBB punget ut 4,6 milliarder kroner for 142 eiendommer. Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) fra Sverige har kjøpt 142 eiendommer fra det norske barnehagekonsernet Trygge Barnehager for til sammen 4,6 milliarder kroner. Thommessen har bistått SBB i forbindelse med transaksjonen, opplyser det norske advokatfirmaet i et innlegg på LinkedIn. Totalt 142 eiendommer har vært inkludert i milliardavtalen. Trygge Barnehager har som en del av avtalen også signert en leasingavtale på 25 år, med mulighet for forlengelse i inntil 20 år. (advokatwatch.no 14.12.2021).)

- SV og Rødt vil fase ut og forby alle kommersielle velferdsleverandører. Helt motsatt av hva byråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) hevder i et svar til meg 23. november, kan det bety at Oslo kommune må bruke skattebetalernes penger på å kjøpe opp 300–400 private barnehager i Oslo. (- Herning påstår at jeg ikke er for en sterk velferdsstat. Det er bare tull.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Vi trenger private. SV og Rødt vil fase ut og forby alle kommersielle velferdsleverandører. Helt motsatt av hva byråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) hevder i et svar til meg 23. november, kan det bety at Oslo kommune må bruke skattebetalernes penger på å kjøpe opp 300–400 private barnehager i Oslo. Linn Herning i For velferdsstaten (1. desember) skrev boken «Velferdsprofitørene». Det er et nedsettende ord som for mange gir assosiasjoner til begrepet «krigsprofitør». Herning mener likevel at begrepet er ok, fordi det betyr at hun «sparker oppover», mens bruken av ordet «naver» er å «sparke nedover». Men det holder ikke. Det er helt vanlige folk, hvorav mange kvinner, som starter, eier og driver private barnehager. De ansatte er også vanlige folk som rammes av retorikken. Ordet «velferdsprofitør» brukes i en politisk kamp og er i vanlig bruk blant annet på Stortinget. Det er ikke ordet «naver». I arbeidet for å fjerne alle private velferdsleverandører brukes ofte anekdoter. Herning viser blant annet til at det finnes private barnehager som har betalt «konsernbidrag». Men konsernbidrag er ikke det samme som utbytte eller «profitt». Det kan være betaling for tjenester, som for eksempel regnskapstjenester, som utføres av konsernet. Alternativet er at barnehagen fører regnskapene sine selv. Herning påstår at jeg ikke er for en sterk velferdsstat. Det er bare tull. Men jeg er også opptatt av at velferdsstaten skal være sterk i fremtiden. Jeg mener at vi trenger den kapasiteten, kompetansen og kreativiteten som finnes i privat sektor, dersom vi skal greie å møte de store utfordringene vi har, når demografien og økonomien endres. Som borgerlig setter jeg også pris på maktspredning og mangfold. Dersom vi forbyr offentlig finansierte private tilbud, utover de små ideelle, vil det føre til at flere velger helprivate tilbud. Da får vi den todelingen som venstresiden påstår at den frykter. At Arbeiderpartiet og Senterpartiet er med på denne ferden, er vanskelig å forstå. (aftenposten.no 5.12.2021).)

- Nyanser er viktige når vi skal definere vold og overgrep. (- Astri Johanne Holm, som er seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd enhet øst, skriver i Aftenposten 17. januar at jeg, i min artikkel «Hjem til jul» 26. desember, «latterliggjør» og bortforklarer at barn opplever vold, overgrep og mishandling i hjemmet. Det er en grov påstand, som fortjener et svar.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Nyanser er viktige når vi skal definere vold og overgrep. Mange ser ut til å mene at den viktigste begrunnelsen for å holde skolene åpne under koronaen, er at barna må beskyttes mot sin egen familie, skrev Kristin Clemet i en kommentar i desember. Temaet har engasjert mange. Vi skal ikke bagatellisere vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.  Astri Johanne Holm, som er seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd enhet øst, skriver i Aftenposten 17. januar at jeg, i min artikkel «Hjem til jul» 26. desember, «latterliggjør» og bortforklarer at barn opplever vold, overgrep og mishandling i hjemmet. Det er en grov påstand, som fortjener et svar. (aftenposten.no 18.1.2022).)

- Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien? (- Så vidt jeg kan se, foreligger det ingen sikker dokumentasjon på det.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien? Min artikkel «Hjem til jul» (26. desember) har fått motbør. Universitetslektor og SV-medlem Rune Flaaten Bjørk (1. januar), Sandra B. Midbøe i Redd Barna (3. januar), tre skribenter fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune (5. januar) og tre forskere ved NKVTS (5. januar) mener alle at jeg tar feil. Det er ikke lett å forstå hva de kritiserer meg for. De ser blant annet ut til å legge til grunn at jeg ikke bryr meg (nok) om barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Men dette har de ikke noe grunnlag for å hevde. (…) Ingen sikker dokumentasjon Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien? Så vidt jeg kan se, foreligger det ingen sikker dokumentasjon på det. Noen rapporter tilsier at det er blitt mindre, andre mer – eller at forskjellen ikke er så stor. Noen har jo også unnsluppet vold og overgrep fordi de ikke har vært på skolen. (aftenposten.no 6.1.2022).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

- Betydning af belastet barndom for helbredsproblemer senere i livet. (- Tidligere studier har vist, at børn, som er udsat for store belastninger i barndommen, for eksempel hvis forældrene drikker eller tager stoffer, hvis der er alvorlig psykisk sygdom familien, eller hvis familien lever i fattigdom, har en dårlig prognose med hensyn til sygelighed og overlevelse.)

(Anm: Betydning af belastet barndom for helbredsproblemer senere i livet. Nyt systematisk review baseret på europæiske studier viser, at barndom med store stressbelastninger er associeret til dårligt helbred senere i livet og til store økonomiske omkostninger for samfundet. Tidligere studier har vist, at børn, som er udsat for store belastninger i barndommen, for eksempel hvis forældrene drikker eller tager stoffer, hvis der er alvorlig psykisk sygdom familien, eller hvis familien lever i fattigdom, har en dårlig prognose med hensyn til sygelighed og overlevelse. Nyt systematisk review baseret på 37 tidligere publicerede artikler fra 28 europæiske lande, herunder Danmark, forsøger at estimere betydningen af store stressbelastninger i barndommen for sygelighed senere i livet og at udregne samfundets økonomiske omkostninger. Forfatterne konkluderer, at vold i familien bidrog mest til risikoen for at blive syg senere i livet, og at faktorer som alkoholisme, stofmisbrug og cancersygdom i familien også spillede en vigtig rolle. De økonomiske konsekvenser af en belastet barndom blev udregnet til at udgøre mellem 1% og 6% af de forskellige landes bruttonationalprodukt. (ugeskriftet.dk 27.1.2022).)

(Anm: Hughes K, Ford K, Bellis MA, Glendinning F, Harrison E, Passmore J. Health and financial costs of adverse childhood experiences in 28 European countries: a systematic review and meta-analysis. Lancet Public Health. 2021;6(11):e848-e857.)

- Ny rapport: Kriminaliteten øker igjen blant de yngste på Oslos østkant. Det er mer vold, og trusler med kniv øker blant barn under 15 år. Barnevernet har ikke gode nok tiltak for barn som begår alvorlig kriminalitet. Ansatte i barnevernet tør ikke å anmelde vold og trusler som de blir utsatt for. (- Inspeksjonsrapportene blir fortløpende publisert av Den høyere påtalemyndighet her.)

(Anm: Ny rapport: Kriminaliteten øker igjen blant de yngste på Oslos østkant. Det er mer vold, og trusler med kniv øker blant barn under 15 år. Barnevernet har ikke gode nok tiltak for barn som begår alvorlig kriminalitet. Ansatte i barnevernet tør ikke å anmelde vold og trusler som de blir utsatt for. Det kommer frem av Oslo statsadvokatembeters inspeksjonsrapport av den østlige delen av Oslo politidistrikt. – Vi registrerer at politiet selv er bekymret for økt kriminalitet som begås av barn og jobber målrettet mot dette, sier statsadvokat Nina Prebe fra Oslo Statsadvokatembetet. Oslo politidistrikt har fredag ikke hatt mulighet til å stille til intervju om rapporten. Men påtaleleder Beate Brinch Sand sier de har mottatt rapporten og vil følge den opp. Og at politiet vil iverksette tiltak på kort og lang sikt på bakgrunn av funnene i rapporten. (…) I forkant av slike inspeksjoner blir politiet gjerne bedt om å forberede statistikk og besvare konkrete spørsmål. Inspeksjonsrapportene blir fortløpende publisert av Den høyere påtalemyndighet her . (aftenposten.no 7.1.2022).)

- Skolen er for alle – og tar ansvar for barn i sårbare situasjoner. (- Skolens oppgave kan ikke primært være å beskytte barna mot deres egne familier, skrev Kristin Clemet (bildet) i Aftenposten 2. juledag.) (- Det utløste en stor debatt. Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.) (- Det kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Skolen er for alle – og tar ansvar for barn i sårbare situasjoner. Skolens oppgave kan ikke primært være å beskytte barna mot deres egne familier, skrev Kristin Clemet (bildet) i Aftenposten 2. juledag. Det utløste en stor debatt. Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster. I Aftenposten 6. januar svarte jeg noen av dem som hadde vært kritiske til min kommentar «Hjem til jul» 26. desember. Tre av dem har nå svart meg på nytt. SV-medlem Rune Flaaten Bjørk prøver å belære meg om Opplæringslovens paragraf 9, som gir elevene rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Denne paragrafen kjenner jeg meget godt, siden det var jeg som tok initiativ til å få den inn i loven da jeg var utdanningsminister. Utdanningsministeren før meg, som kom fra Arbeiderpartiet, ønsket bare å gi elevene rett til et fysisk godt arbeidsmiljø. Bjørk etterlater inntrykk av at jeg ikke forstår at barn er forskjellige, eller at skolen er en viktig arena for barn og unge. Det kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster. (aftenposten.no 13.1.2022).)

- Sårbare barn, nedstenging og forskning. (- I vår forskning har vi konkludert med at sjansen for å bli utsatt for vold eller overgrep under nedstengingen økte for ungdom som har en utfordrende hjemmesituasjon. Dette gjelder et langt fra ubetydelig antall barn og unge, og flere enn hva Clemet synes å anerkjenne.)

(Anm: Gertrud Sofie Hafstad, psykolog, PhD, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Else-Marie Augusti, PhD i psykologi, forsker ved NKVTS. Mia Cathrine Myhre, barnelege, PhD, forsker ved NKVTS.Sårbare barn, nedstenging og forskning. Vi mener i likhet med Kristin Clemet at forskningsformidling må gjøres på en nyansert måte der også usikkerhet uttrykkes. Dette er kanskje en av årsakene til at forskere er mindre synlige i mediene enn vi burde vært: Vi vet hvor vanskelig det er å nå frem med nyansene i et budskap på 2000 tegn eller fire minutter på TV. Og sånn bør det ikke være. Forskning gir viktig kunnskap som bør nå ut til mange, men ingen er tjent med at et problem hverken dramatiseres eller bagatelliseres. I vår forskning har vi konkludert med at sjansen for å bli utsatt for vold eller overgrep under nedstengingen økte for ungdom som har en utfordrende hjemmesituasjon. Dette gjelder et langt fra ubetydelig antall barn og unge, og flere enn hva Clemet synes å anerkjenne. Skolen er en sentral arena for alle barn, og spesielt for dem som har det vanskelig hjemme. Dette er og har vært kjernebudskapet vårt. I rapporten som Clemet har referert mye til, er nyanser og forbehold beskrevet. Dette formidler vi til dem som aktivt bruker vår forskning i sitt arbeid, både klinikere og beslutningstagere. Når det gjelder mediene, tar vi lærdom av hvor fort gjort det er å formulere seg upresist, og hvor raskt fokuset da flyttes vekk fra kjernen i saken. (aftenposten.no 12.1.2022).)

- I Civita-leder Kristin Clemets innlegg kan vi lese at skolens viktigste oppgave er opplæring. Skolen kan ikke ta ansvar for alt. (- Skolen er en viktig arena for barn og unge uansett hva Clemet mener om saken.)

(Anm: Rune Flaaten Bjørk, psykologspesialist, PhD. og universitetslektor. Medlem av Bærum SV. Skolen er en viktig arena. I Civita-leder Kristin Clemets innlegg kan vi lese at skolens viktigste oppgave er opplæring. Skolen kan ikke ta ansvar for alt. For eksempel elevenes psykiske helse under pandemien. Opplæringslovens §9 slår imidlertid fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring på skolen, og at skolen har et ansvar gjennom aktivitetsplikten til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Det er vel ingen overdrivelse å si at skolen har hatt noen utfordringer med å skape et trygt og godt psykososialt skolemiljø gjennom koronapandemien? Clemet har rett i at familier flest ikke er farlige. Det er imidlertid mulig å være et sårbart ungt menneske uten at det er noe galt med familien. For eksempel har mange barn og unge med oppmerksomhet- og konsentrasjonsproblemer hatt store problemer med å gjennomføre hjemmeskole, og noen sosialt isolerte ungdommer får symptomer på depresjon. Skolen er en viktig arena for barn og unge uansett hva Clemet mener om saken. (aftenposten.no 12.1.2022).)

- Storm i et vannglass eller berettiget bekymring? (- Selv om Clemet ser ut til å stille spørsmål ved omfangstallene som er fremkommet, står vi støtt i funnene vi presenterer.)

(Anm: Mia Cathrine MyhreBarnelege, PhD, forsker ved NKVTS. Else-Marie AugustiPhD i psykologi, forsker ved NKVTS. Gertrud Sofie HafstadPsykolog, PhD, forsker ved NKVTS Sårbare barn og skolestenging. Storm i et vannglass eller berettiget bekymring? Skolens oppgave kan ikke primært være å beskytte barna mot deres egne familier, skrev Kristin Clemet (bildet) i Aftenposten 2. juledag. Her svarer tre forskere. At noe ikke er et stort problem for majoriteten, må ikke bli en sovepute. Kristin Clemet antyder i sin kommentar andre juledag at politikere og fagpersoner har gått for langt i å beskrive hjemmet som farlig for barn og unge, og i å løfte frem skolens rolle for å beskytte barn som ikke har det trygt hjemme. Blant annet viser hun til uttalelser fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), hvor vi har uttrykt bekymring basert på vår forskning om barn og unge. (…) I innlegget problematiserer Clemet også at ordet «sårbare» er blitt mye brukt i debatten rundt smitteverntiltak, og spesielt i forbindelse med tiltak i skolen. Hun gir selv noen svar som delvis forklarer hvorfor dette har kommet inn i mediedekningen, men ser bort fra kjernen i problemet. (…) Står støtt i funnene Disse opplevelsene faller kanskje ikke inn under det folk flest tenker på som vold, men omfattes av Verdens helseorganisasjons definisjon og er forbundet med de samme helseplagene som slag og spark er. Selv om Clemet ser ut til å stille spørsmål ved omfangstallene som er fremkommet, står vi støtt i funnene vi presenterer. Som Redd Barna også understreker i Aftenposten 3. januar, viser tallene alvorligheten av problemet. (aftenposten.no 4.1.2022).)

- Blir virkelig 1 av 4 norske barn utsatt for vold og overgrep? Nyheten gikk ut på NRK og i andre medier før jul.

(Anm: Blir virkelig 1 av 4 norske barn utsatt for vold og overgrep? Nyheten gikk ut på NRK og i andre medier før jul. (…) Når forskerne skal kartlegge omfanget av vold og overgrep spør de også om barna har blitt gjort narr av på en sårende måte, truet med juling eller om de har blitt låst inne eller ute fra hjemmet. Dette mener flere blir en for bred definisjon av begrepet. (…) Psykologspesialist Djup i Bergen understreker at barn og unge som lever med alvorlig omsorgssvikt, grov mishandling og psykisk terror over tid, må få hjelp av samfunnet. For disse barna og ungdommene er hjemmet et farlig sted. – Men siden de 25 prosent representerer en svært stor bredde av mer eller mindre alvorlige hendelser, er det viktig å ikke etterlate et inntrykk overfor folk flest om at en like stor andel trenger beskyttelse eller er å anse som sårbare i egne hjem. Hun frykter det vil gå på bekostning av vår evne til å finne de barna som er i reell risiko og treffe dem med tiltak. Organisasjonen Redd Barna forteller Dagsavisen at de er ekstremt bekymret for disse barna. Også her blir det henvist til NKVTS sine tall om at 1 av 4 erfarte vold og overgrep under pandemien. Bagatelliserer ikke Djup mener at Redd Barnas konklusjon er nok et eksempel på hvor viktig det er å nyansere: – Jeg er ekstremt bekymret for de barna som lever med det vi vet er skadelig for barn. – Men jeg er ikke ekstremt bekymret for 25 prosent av norske barn. Dette handler ikke om at jeg ikke tar på alvor psykisk vold eller ønsker å bagatellisere annen uheldig samhandling mellom barn og foreldre. Mange barn kan oppleve muntlig kritikk og nedsettende kommentarer. Dette er heller ikke OK, presiserer hun. – Men det er tross alt en normal del av et familieliv med ungdommer i hus, og noe som kan repareres. Det er noe som skjer også hos familier som viser god omsorg for barna og ungdommene sine. (forskning.no 4.2.2022).)

- Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold.

(Anm: Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold. I Danmark melder 23 procent, at de har været udsat for fysisk eller seksuel vold i et parforhold. På verdensplan er tallet 27 procent. Mere end hver fjerde kvinde i verden, som er eller har været i parforhold, har oplevet at blive slået, sparket, presset til sex, truet med våben, eller at en partner på anden vis har udsat dem for fysiske overgreb, viser en ny global undersøgelse. (videnskab.dk 17.2.2022).)

(Anm: Sardinha L, Maheu-Giroux M, Stöckl H, Meyer SR, García-Moreno C. Global, regional, and national prevalence estimates of physical or sexual, or both, intimate partner violence against women in 2018. Lancet. 2022 ;399(10327) :803-813.)

- Vold og overgrep tar ikke ferie. Sårbare barn måtte også hjem til jul. (- «Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?») (- Dette spørsmålet stilte Kristin Clemet i sin søndagskommentar i Aftenposten 27. desember. Hun tar der opp mange ulike spørsmål, men blander sammen to grupper med svært forskjellige behov.)

(Anm: Sandra Barjaktarevič Midbøe, medlem, Redd Barnas medlemsstyre. Vold og overgrep tar ikke ferie. Sårbare barn måtte også hjem til jul. Ett av tjue barn har opplevd seksuelle overgrep, skriver innleggsforfatteren. For altfor mange barn er hjemmet alt annet enn en trygg havn. «Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?» Dette spørsmålet stilte Kristin Clemet i sin søndagskommentar i Aftenposten 27. desember. Hun tar der opp mange ulike spørsmål, men blander sammen to grupper med svært forskjellige behov. Tallenes tale er klar Vold mot barn kan være fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold eller omsorgssvikt. Frem til 1987 hadde foreldre en såkalt «refselsesrett». Da denne ble avskaffet, falt all fysisk avstraffelse for å disiplinere og oppdra barn inn under voldsdefinisjonen. (aftenposten.no 2.1.2022).)

- Hjem til jul. (- Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?) (- Forleden ble «sportsvaske» kåret til årets nyord.) (- Politiske forskjeller.) (- Fenomenet er dessuten ikke uten politiske undertoner.) (- Venstre- og høyresiden har litt ulikt syn på familienes og statens rolle i barnas liv.)

(Anm: Clemet, leder i tankesmien Civita. Hjem til jul. Det siste jeg ønsker, er å etterlate inntrykk av at jeg tar lett på vold og overgrep mot barn. Men jeg syns også det er galt at det blir etterlatt et inntrykk av at hjemmet og familien er et sted der barn ikke har tilgang til «trygge voksne», skriver Kristin Clemet. Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted? Forleden ble «sportsvaske» kåret til årets nyord. Hvis Språkrådet skulle ha kåret et av årets mest brukte ord, tror jeg kanskje det måtte ha vært ordet «sårbar». Ordet «sårbarhet» er gjerne blitt brukt for å beskrive hvor sterkt samfunnet er i møte med kriser, trusler og konflikt. (…) Politiske forskjeller Fenomenet er dessuten ikke uten politiske undertoner. Venstre- og høyresiden har litt ulikt syn på familienes og statens rolle i barnas liv. En fremtredende SV-politiker sa en gang at det er «et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn». Han sa det for å understreke hvor viktig det er at barna går i barnehage. Og han har jo rett i at det er forskjell på lærere og foreldre. Lærere er profesjonelle. Foreldre er amatører. (aftenposten.no 26.12.2021).)

(Anm: Søk: aftenposten+Kristin+Clemet+Civita (google.no).)

- Nei, Trond Giske, en tenketank er ikke «fundamentalt udemokratisk».

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. Nei, Trond Giske, en tenketank er ikke «fundamentalt udemokratisk». Forleden var Trond Giske i Dagsnytt 18 for å diskutere årsaken til og konsekvensene av at lokallaget som han leder i Trondheim – Nidaros sosialdemokratiske forum – vokser i rekordfart. (civita.no 25.12.2021)

- Skjellsord og blindsoner i norsk politikk. (- Ordet «naver» ble kåret til ordets nyord i 2015, og det hadde, ifølge Språkrådet, et ungdommelig opphav.) (- Ordet «velferdsprofitør» blir brukt som skjellsord, og skjellsord skygger ofte for en god debatt.) (- Det var altså ikke et ord som Carl I. Hagen hadde funnet på i sin jakt på «trygdemisbrukere».)

(Anm: Kristin Clemet. leder i tankesmien Civita. Skjellsord og blindsoner i norsk politikk. Hvordan vet SV og Rødt at vi får mer igjen for pengene hvis vi forbyr «profitt på velferd»? (…) En «naver» er en person som «går på Nav» uten å være berettiget til det. Eller som Aftenposten skrev da begrepet oppsto: Det er et godt ord med et trist innhold, siden en «naver» er en snylter. (…) Grunnen til at jeg likevel reagerte på at Herning fremhevet dette poenget, er at hun selv er opphavet til et annet svært nedsettende og stigmatiserende begrep, nemlig «velferdsprofitør». Det er et ord som har fått enda bedre fotfeste i det politiske ordskiftet enn «naver» har fått. Da jeg hadde hørt intervjuet, spurte jeg meg selv: Er begrepet «naver», i likhet med begrepet «velferdsprofitør», konstruert av noen som ledd i en politisk kamp? «Velferdsprofitør» Begrepet «velferdsprofitør» stammer fra 2015, da Linn Herning utga boken «Velferdsprofitørene». Herning og meningsfellene hennes i Manifest, SV og Rødt har siden samarbeidet om å bruke og befeste begrepet. Ordet «naver» ble kåret til ordets nyord i 2015, og det hadde, ifølge Språkrådet, et ungdommelig opphav. Det var altså ikke et ord som Carl I. Hagen hadde funnet på i sin jakt på «trygdemisbrukere». Det var rett og slett et ord som ungdommen hadde funnet på. Ordet «velferdsprofitør» blir brukt som skjellsord, og skjellsord skygger ofte for en god debatt. Jeg har likevel prøvd å forstå argumentene som brukes mot de private velferdsleverandørene. Jeg tror de kan deles i tre grupper. (aftenposten.no 21.11.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- SSB-forskning vil skattlegge fordel av egen bolig og inntekter du aldri har fått utbetalt. Ny SSB-forskning er en gavepakke til venstresiden, men bygger på ulogiske forutsetninger som øker den økonomiske ulikheten. (- Mange tror at alt som kommer fra Statistisk sentralbyrå er nøytral statistikk med to streker under svaret. Slik er det ikke.)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefsredaktør. SSB-forskning vil skattlegge fordel av egen bolig og inntekter du aldri har fått utbetalt. Ny SSB-forskning er en gavepakke til venstresiden, men bygger på ulogiske forutsetninger som øker den økonomiske ulikheten. Mange tror at alt som kommer fra Statistisk sentralbyrå er nøytral statistikk med to streker under svaret. Slik er det ikke. I tillegg til å levere vår offisielle statistikk har SSB også en forskningsavdeling som kommer med faglige - og tildels - politiske innspill. I forrige uke kom forskningsavdelingen med rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre». Den er allerede kalt en sjokkrapport av Dagbladet, og får støtte fra både Dagens Næringsliv og Klassekampen på lederplass. (nettavisen.no 29.11.2021).)

- Stråmenn og faktafeil. Kristin Clemet forsøker å ettergå argumentene vi på venstresiden og byrådet i Oslo bruker mot kommersielle aktører i velferden (Aftenposten 21. november ). Dessverre må hun ikke bare ty til stråmenn, men også faktafeil for å få historien til å gå opp. (- Høyre-byrådet solgte unna kommunal eiendom for 11 milliarder kroner fra 1997 til 2015 . Eiendommene er nå verdt over 28 milliarder kroner, hvis vi legger Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte boliger til grunn.)

(Anm: Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap (SV). Stråmenn og faktafeil. Kristin Clemet forsøker å ettergå argumentene vi på venstresiden og byrådet i Oslo bruker mot kommersielle aktører i velferden (Aftenposten 21. november ). Dessverre må hun ikke bare ty til stråmenn, men også faktafeil for å få historien til å gå opp. Clemet skriver at byrådet har brukt 600 millioner på «å kjøpe opp ti veldrevne private barnehager for å gjøre dem kommunale». Hvor dyrt blir det ikke da, hvis byrådet skal kjøpe alle de over 300 private barnehagene? Det kan man bare «fantasere om», skriver Clemet. Problemet med resonnementet er at det er feil. Ingen har snakket om å kjøpe alle private barnehager i Oslo. Ingen. Og ni av de ti barnehagene Clemet viser til, er heller ikke private barnehager byrådet har kjøpt opp. Det vi har gjort, er å kjøpe deler av nybygg fra private utbyggere i nye boligblokker for å bygge barnehager der. Hvordan Clemet da kan mene at de barnehagene er veldrevne, når de ikke engang eksisterer, er vanskelig å forstå. Alternativet til å kjøpe barnehagebygg i de utbyggingsprosjektene ville vært å la noen private kjøpe og drifte denne nye barnehagen. Det ville vært uklokt. For det første er det ofte mer lønnsomt å eie enn å leie. Høyre-byrådet solgte unna kommunal eiendom for 11 milliarder kroner fra 1997 til 2015 . Eiendommene er nå verdt over 28 milliarder kroner, hvis vi legger Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte boliger til grunn. Det er heller ikke sånn at kommunen hadde sluppet unna utgiftene hvis en privat aktør hadde eid bygget, tvert imot. Oslo kommune måtte uansett finansiert den nye barnehagen, og private barnehager har krav på både drifts- og kapitaltilskudd. Til sist gir kommunal drift muligheten til å ta sosiale hensyn og sørge for mangfold blant barna. Clemet må gjerne mene at offentlig eid velferd ikke er et gode. Men hun bør unngå å bruke stråmenn og faktafeil i argumentasjonen. (aftenposten.no 24.11.2021).)

- Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. (- Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte. FORMUESSKATT: Det finnes ingen forskning som har sett på effektene av å fjerne formuesskatten eller av å fjerne den på arbeidende kapital, som i praksis er det eneste som er politisk aktuelt, skriver Civita-leder Kristin Clemet. Geir Ramnefjell skriver i Dagbladet 3.8. at Gustav Witzøe har gjort Erna Solberg en bjørnetjeneste ved å starte en ny debatt om formuesskatten. Grunnen til at Ramnefjell mener at dette er «valgkampens største bjørnetjeneste» er at det er en «svært dårlig sak», og at «nordmenn antakelig har liten sympati med Norges sjette rikeste mann når han klager over skatten». (…) Ingen er imot å betale skatt – spørsmålet er hva slags skattesystem vi skal ha, og om for eksempel norske og utenlandske eiere i Norge skal likebehandles. Etter min vurdering koker dette i mangt og mye ned til synet på norsk privat eierskap, og på om det er viktig. (dagbladet.no 5.8.2021).) 

- Dagens tegning: Woke.

(Anm: Dagens tegning: Woke. Det har vakt kritik, at kun 2 pct. af Månens kratere har kvindenavne. (jyllands-posten.dk 25.7.2021).)

- I 1987 gik Bertel Haarder i krig med universitetets munkemarxister. Nu frygter han »de hellige krigeres« genkomst.

(Anm: I 1987 gik Bertel Haarder i krig med universitetets munkemarxister. Nu frygter han »de hellige krigeres« genkomst. Som undervisningsminister greb Bertel Haarder ind, da Sociologisk Institut i 1980erne blev infiltreret af kommunister og nymarxister. Nu vil Morten Messerschmidt og Henrik Dahl tage ved lære af hans metoder i bekæmpelsen af radikaliserede forskere, der tager videnskaben som gidsel. Venstreorienteret historiker advarer mod borgerligt hævntogt. Bertel Haarder blev med egne ord rystet. »Virkelig rystet.« For i hans ører lyder det som et forskningsmæssigt comeback til de selvsamme ekstremistiske og venstreradikale forskere, han som ung venstremand oplevede som en trussel mod videnskaben og den sunde fornuft. Som studerende på Institut for Statskundskab på Aarhus Universitet i slutningen af 1960erne oplevede Bertel Haarder på første hånd, at studerende og forskere blev smittet af det, som han i en kronik i Berlingske har betegnet som en »nymarxistisk bacille«. (b.dk 29.1.2018).)

(Anm: Woke (norsk: Våken) er et engelsk begrep for en politisk ideologi som har som mål å øke bevissthet om problemer som angår etnisk og sosial rettferdighet. Det stammer fra et uttrykk i afroamerikansk engelsk dagligtale som betyr å være våken. [1] [2] [3] (…) Kritikk av woke-bevegelsen «På den annen side har såkalt wokeness blitt et etablert begrep med negative assosiasjoner. Det viser både til en ny generasjon og til en fremgangsmåte som særlig kommer til uttrykk i sosiale medier. Det tilliggende uttrykkene «call out culture» og «shaming» betyr at noen publiserer mer eller mindre dokumenterte påstander om en person som har sagt noe som oppfattes som upassende, noen ganger inkludert å tagge inn den suspektes arbeidsgiver eller andre samarbeidspartnere. Følgene blir ofte en massiv fordømmelse som spres på ulike digitale plattformer, også kjent som «den digitale gapestokken». I USA er dette blitt så omfattende at president Barack Obama har advart mot utviklingen», skriver Bård Larsen i Civita. [5] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten.

(Anm: JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten. Men det bryr ikke pressen seg noe om. DEBATT: - En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere, mener Jan Petter Sissener.  Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette? Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet. Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual. (medier24.no 17.5.2017).)

- «Det ytringsliberale vokabularet kapres gjerne av de som bevisst saboterer den offentlige samtalen».

(Anm: Bjarne Riiser Gundersen, høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, kritiker og forfatter. «Det ytringsliberale vokabularet kapres gjerne av de som bevisst saboterer den offentlige samtalen». I møtet med kreftene som dagens medievirkelighet utløser, er jeg usikker på mye, men jeg er overbevist om én ting: Det klassiske ytringsliberale språksynet er ikke rusta for dem. (…) Kanskje bidrar ytringsliberalismens surstoff like mye til å blåse luft i ekstremismens flammer? La meg prøve å forklare dette med språksyn litt nærmere. Jeg tenker meg to stiliserte motpoler. På den ene siden har vi den ytringsliberale posisjonen. Den tenker på språk som en slags handling, men opprettholder likevel et skarpt skille mellom ytringer og andre aktiviteter vi driver med i verden. Dette sterke skillet gjør at ytringsliberalismen først og fremst er opptatt av den enkelte språkbruker, det ytrende individet, personen som prater. Da blir språk primært oppfattet som et middel til personlig selvutfoldelse og individuell frihet: The freedom of expression, som det heter i den engelskspråklige tradisjonen denne ytringsdialekten springer ut av. Det er ytreren som står i sentrum, og med på kjøpet kommer et sett metaforer og bilder, som ikke sjelden har markedet og de rasjonelle aktørene der som sitt utspring – for eksempel når man snakker om offentlig debatt som «ideenes markedsplass». (…) Hatsk språkbruk blir ikke bare en uheldig overdrivelse av personlig frihet, men noe som gjør en større og dypere skade – på det samfunnet språket holder levende, og de normene som skapes og opprettholdes der. Kanskje bidrar ytringsliberalismens surstoff like mye til å blåse luft i ekstremismens flammer? (agendamagasin.no 19.7.2021).)

- Anklages: - Største faren for Norge. I en opphetet Twitter-tråd raser Sandnes' varaordfører (Frp) mot Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, og betegner partiet Rødt som «den største faren for oss i Norge».

(Anm: Anklages: - Største faren for Norge. I en opphetet Twitter-tråd raser Sandnes' varaordfører (Frp) mot Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, og betegner partiet Rødt som «den største faren for oss i Norge». HARDT UT: Rødt-politiker Mímir Kristjánsson får hard kritikk av Sandnes' varaordfører Pål Morten Borgli (Frp). - I norsk politikk anerkjenner vi hverandre som verdige demokratiske motstandere, men det gjør tydeligvis ikke han. Når han stempler oss på den måten, er vi i Borglis øyne tydeligvis den største faren mot Norges sikkerhet, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til Dagbladet. På tiårsmarkeringen for 22. juli-terroren utartet en diskusjon på Twitter, etter at Kristjánsson uttalte at statsminister Erna Solberg (H) burde «holdt seg for god for å avvise at Høyre og høyresida har et spesielt ansvar for å bekjempe høyreekstremisme». - Største faren for oss  Det reagerte Sandnes' varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) på, og i en Twitter-melding gikk han hardt ut mot Kristjánsson og Rødt. (dagbladet.no 25.7.2021).)

- Dagens tegning: Woke.

(Anm: Dagens tegning: Woke. Det har vakt kritik, at kun 2 pct. af Månens kratere har kvindenavne. (jyllands-posten.dk 25.7.2021).)

- Rapporten fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NBMU, Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?, vil neppe føre til at noen forandrer syn på formuesskatten. (- Faktum er at både Røed og Storesletten hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frischsenteret startet arbeidet med sin utredning, hvilket er godt kjent for alle som følger med.)

(Anm: DEBATTEN OM FORMUESSKATTEN. Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. (…) Rapporten fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NBMU, Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?, vil neppe føre til at noen forandrer syn på formuesskatten. Årsaken til at rapporten antagelig ikke får noen til å forandre syn, er todelt: Den besvarer for få spørsmål, og den reiser for mange nye. Men rapporten kan være et nyttig grunnlag for videre forskning, og den har allerede bidratt til å revitalisere debatten. Det er bra. Diskusjonen som har vært ført etter at rapporten ble lagt frem, der også mine kolleger Mathilde Fasting og Steinar Juel har deltatt, dreier seg om minst tre ulike forhold: Det ene temaet er forskningsmetode: (…) I Politisk kvarter i dag ble det, til NRK å være, stilt et meget uvanlig spørsmål: Knut Røed fikk spørsmål om hvorvidt han trodde at Kjetil Storesletten og Torfinn Harding hadde et “politisk motiv” får å komme med den metodekritikken de har kommet med. Det er vanskelig å forstå hva programleder Astrid Randen mente med å stille et slikt spørsmål. Betyr det at Storesletten og Harding, av rene politiske årsaker, har skrevet noe de egentlig ikke mener? I så fall burde vel spørsmålet også vært stilt til Røed? I Politisk kvarter 6. oktober ga Røed en svært enkel fremstilling av den hovedkonklusjonen han og hans kolleger hadde kommet frem til. Der slo han fast, nærmest uten forbehold og nyanser, at økt formuesskatt fører til flere arbeidsplasser, og at dette funnet var veldig tydelig. Hadde han et “politisk motiv” for å fremstille det så enkelt og unyansert? Faktum er at både Røed og Storesletten hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frischsenteret startet arbeidet med sin utredning, hvilket er godt kjent for alle som følger med. (clemet.blogg.no 12.10.2020).)

- Trenger flere milliardærer. Er det et problem at de rike blir rikere, så lenge det gjør at alle oss andre også blir rikere? (- Aldri før har forskjellene egentlig vært mindre.) (- I tillegg sparer mange selv ved å investere i egen bolig, og en betydelig andel av befolkningen har også andeler i ulike aksje- og sparefond.) (- Vi er egentlig søkk rike hele gjengen.)

(Anm: Ove Trellevik, stortingsrepresentant (H). Trenger flere milliardærer. Er det et problem at de rike blir rikere, så lenge det gjør at alle oss andre også blir rikere? EIER MER: At de rikeste blir rikere når det går godt i landet er en konsekvens av at de rikeste eier mer av næringslivet enn oss andre, skriver artikkelforfatteren. Her er Stein Erik Hagen avbildet under NHOs årsmiddag i fjor. Vi har aldri hatt så mange milliardærer som nå i Norge. Varsku her, roper venstresiden og Dagbladet lar seg rive med. Forskjellene øker. De rike blir rikere påpeker de. Ikke nok med det, de gir også økonomisk støtte til Høyre. Men er det et problem at de rike blir rikere, så lenge det gjør at alle oss andre også blir rikere? De rikeste har økt sin andel av formuen hvert år siden Solberg-regjeringen tiltrådte. Men hva er problemet siden hver husstand også er blitt rikere samtidig som det er blitt færre sosialhjelpsmottakere, flere inkluderes i arbeidslivet og andelen husløse er halvert? Jo, problemet er at vi har fått flere milliardærer i landet. Det er det som er venstresidens problem. Se på kjøpekraften for dem med lavest inntekt. Aldri før har forskjellene egentlig vært mindre. (…) I tillegg sparer mange selv ved å investere i egen bolig, og en betydelig andel av befolkningen har også andeler i ulike aksje- og sparefond. Vi er egentlig søkk rike hele gjengen. (dagbladet.no 16.7.2021).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Ny, stor studie av norske bedrifter viser at utbyttet øker med formuesskatten.

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kronikk: Ny, stor studie av norske bedrifter viser at utbyttet øker med formuesskatten. Norske bedriftseiere i formuesskatteposisjon tar ut mer av bedriftenes overskudd enn andre eiere. Det kommer frem i en ny studie. (…) Jeg har kun vist noen hovedfunn. Analysearbeidet er pågående, og første delrapport er lagt ut på Civitas hjemmeside. (dn.no 14.6.2021).)

- Kristin Clemets forståelse av forskning satt på prøve? I Aftenposten 14. november kommer tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet med påstander om politikk og forskningsforståelse. Hun hevder, uten reservasjoner, at forskning i sin natur bare gir midlertidige svar, og at nye og andre data alltid vil kunne gi et annet svar. (- Forskning dreier seg ofte om å legge sten på sten, eller finne nye biter til store puslespill; ikke bare som Clemet hevder: «... en gang iblant få et gjennombrudd».)

(Anm: Johan Ræder, professor, Universitetet i Oslo. Kristin Clemets forståelse av forskning satt på prøve? I Aftenposten 14. november kommer tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet med påstander om politikk og forskningsforståelse. Hun hevder, uten reservasjoner, at forskning i sin natur bare gir midlertidige svar, og at nye og andre data alltid vil kunne gi et annet svar. Det virker som om hun ikke har fått med seg grunnlaget for vår moderne sivilisasjon. Forskning er basis for en rekke definitive svar, løsninger og endelig kunnskap innenfor naturvitenskap, teknologi og humaniora. Forskning dreier seg ofte om å legge sten på sten, eller finne nye biter til store puslespill; ikke bare som Clemet hevder: «... en gang iblant få et gjennombrudd». Uenighet om forskningsresultater kan skyldes at perfekte forskningsstudier på mange områder er svært vanskelige å utføre, og at problemstillingene er mangfoldige og sammensatte. God forskningskritikk vil i detalj etterspørre hvordan en forskningsstudie er konstruert og utført, samt hvilke forbehold man bør ta når resultatet skal tolkes. Når det reises berettiget tvil, er det viktig med videre forskning og bedre studier. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Norske journalister blir stadig mer venstrevridde. Hva gjør det med journalistikken?

(Anm: Norske journalister blir stadig mer venstrevridde. Hva gjør det med journalistikken? Kristin Clemet, leder, Civita. Noen ganger aner jeg ikke hvor disse journalistene står politisk. Andre ganger vet jeg det, men det påvirker ikke journalistikken. Jeg opplever også hver dag det motsatte, skriver Kristin Clemet. Det er mangel på politisk mangfold i norsk presse. Men det virker nesten som om det er en uvilje mot å diskutere det. (...) Flere innvendinger At nysgjerrigheten er størst på den politiske høyresiden, bør ikke forbause noen. Men det virker nesten som om det er en uvilje mot å diskutere dette i mediene. Og jeg merker at det smitter over på meg selv. (...) Redaktørene er mer høyrevridde enn journalistene. En undersøkelse blant medlemmene av Stortingets presselosje i 2009 viste at også de var mer høyrevridde enn journalistene generelt. Det er ikke journalistenes skyld at folk på høyresiden ikke vil bli journalister. Og viktigst av alt: Journalistenes politiske holdninger påvirker ikke journalistikken. (…) Spørsmålet om hvorvidt journalistenes politiske holdninger påvirker journalistikken, kan neppe besvares godt uten svært omfattende forskning. Men nettopp derfor er det viktig å forfølge journalistikkens eget ideal og belyse temaet i det offentlige rom. Det er mye opplysning i en god diskusjon. For å besvare spørsmålet om hvorvidt journalistenes egne holdninger påvirker journalistikken, må vi skille mellom begrepene nøytralitet og objektivitet. Ingen forlanger at journalister skal være nøytrale. Alle mennesker har holdninger, verdier og meninger, og journalister må selvsagt kunne stemme. (…) Noe som mediene selv kan gjøre for å vise seg tilliten verdig, er å vise at de er i stand til å føre en seriøs, selvkritisk og nyansert diskusjon om hvilke virkninger det kan tenkes å ha at norske journalister blir stadig mer radikale. En slik diskusjon vil være spesielt viktig før et valg. (aftenposten.no 22.5.2021).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Koronaåret 2020 har satt forholdet mellom forskning og politikk på prøve. Selv lever jeg daglig i spenningsfeltet mellom forskning og politikk. (- «Blodrødt» blant sosiologer.) (- Jeg vet at mange forskere er oppgitt over hvordan forskning blir brukt i politisk øyemed.) (- Da Forskerforbundet gjennomførte den siste medlemsundersøkelsen sin i januar 2017, svarte over 56 prosent at de ville stemme Rødt, SV eller Arbeiderpartiet.) (- Velferdsforskere er nok mer røde enn blå, mens samfunnsøkonomer kanskje både er røde og blå.) (- At journalistene også er mer røde enn blå, ser óg ut til å kunne ha betydning for hvilke forskere som slipper til.) (- Problemet oppstår først og fremst hvis de lar seg påvirke av det samtidig som de forsøker å skjule det.) (- Det er dessverre ikke så uvanlig.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Koronaåret 2020 har satt forholdet mellom forskning og politikk på prøve. Selv lever jeg daglig i spenningsfeltet mellom forskning og politikk. Jeg trives best i dette feltet når aktørene er åpne og ærlige om hva de står for, og om at forskning sjelden eller aldri representerer en endelig fasit, skriver Kristin Clemet (bildet).  I utgangspunktet er det enkelt: Norge fører en kunnskapsbasert politikk. I praksis er det ikke like enkelt. (…) «Blodrødt» blant sosiologer Jeg vet at mange forskere er oppgitt over hvordan forskning blir brukt i politisk øyemed. (…) Hvor politikerne står politisk, er kjent for alle. Det er bare å kikke på Stortingets sammensetning. Hvor forskerne står politisk, er ikke like klart, men vi vet noe. Da Forskerforbundet gjennomførte den siste medlemsundersøkelsen sin i januar 2017, svarte over 56 prosent at de ville stemme Rødt, SV eller Arbeiderpartiet. Det er langt flere enn de nesten 36 prosent i befolkningen som stemte på disse tre partiene i selve valget. Hvis vi tar med Senterpartiet og MDG, blir tallene i overkant av 68 mot 49 prosent. Dette betyr ikke at den rødgrønne overvekten er den samme overalt. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor representative Forskerforbundets medlemmer er for alle forskere. Men vi vet for eksempel at det er temmelig «blodrødt» blant sosiologer, og at det antagelig er ganske blått blant siviløkonomer som er blitt forskere. Velferdsforskere er nok mer røde enn blå, mens samfunnsøkonomer kanskje både er røde og blå. Utdanningsforskere som lar høre fra seg i den offentlige debatten, virker som regel mer røde enn blå. At journalistene også er mer røde enn blå, ser óg ut til å kunne ha betydning for hvilke forskere som slipper til. At forskere har politiske holdninger og meninger, er selvsagt helt uproblematisk. Problemet oppstår først og fremst hvis de lar seg påvirke av det samtidig som de forsøker å skjule det. Det er dessverre ikke så uvanlig. (aftenposten.no 14.11.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer ennti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Civita med nytt notat om arbeidslivskriminalitet: – Det er et problem at «alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet, mener Civita-jurist.

(Anm: Civita med nytt notat om arbeidslivskriminalitet: – Det er et problem at «alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet, mener Civita-jurist. Diskusjonen om arbeidslviskriminalitet har blitt en kamp om å beskrive problemet mest mulig dramatisk, mener Torstein Ulserød fra Civita. – De sentrale aktørene i debatten om arbeidslivskriminalitet overdriver hvor stort problemet er, mener Civita-jurist Torstein Ulserød. Han har nettopp utgitt et Civita-notat der han konkluderer med at kampen mot arbeidslivskriminalitet er en kamp som føres på sviktende grunnlag. • Rapport: Flere milliarder unndratt som følge av arbeidslivskriminalitet Overdriver problemet – Hvorfor skrev du dette notatet? – Det er et problem at «alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet. Alle er enige om at vi har et kjempeproblem som stadig øker i omfang. Dette er det ikke grunnlag for å si ut fra de analysene som foreligger om omfanget av arbeidslivskriminalitet. Men debatten har blitt en konkurranse om hvem som kan beskrive problemet på en mest mulig dramatisk måte, hvem som kan lansere flest tiltak, sier Ulserød. (frifagbevegelse.no 25.10.2010).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Aftenposten mener: På høy tid med oppvask i bilvaskbransjen. Krav til godkjenning og streng kontroll kan få bukt med arbeidslivskriminaliteten.

(Anm: Aftenposten mener: På høy tid med oppvask i bilvaskbransjen. Krav til godkjenning og streng kontroll kan få bukt med arbeidslivskriminaliteten. De fleste forbinder nok bilvaskbransjen med ren bil. De som kjenner den, forbinder den med menneskehandel, brudd på arbeidsmiljøloven, helseskader og skatte- og avgiftsunndragelser. En del følger reglene. Men det er ikke enkelt å drive seriøst når de useriøse ikke slås ned på. I A-magasinet 12. februar forteller en tidligere vaskehallarbeider om hvordan arbeidslivskriminalitet er satt i system i denne bransjen. Han hevder å ha jobbet 11-timers dager for 30 kroner timen i fem år. Når han ikke var på jobb, måtte han oppholde seg i en låve, langt fra folk, forteller han. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Strøm-Erichsen tilbake i politikken – blir styreleder i Agenda. Tidligere Ap-statsråd og bergensordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen (70) gjør comeback i politikken og blir styreleder av Tankesmien Agenda.

(Anm: Strøm-Erichsen tilbake i politikken – blir styreleder i Agenda. Tidligere Ap-statsråd og bergensordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen (70) gjør comeback i politikken og blir styreleder av Tankesmien Agenda. – Jeg skal gjøre mitt for at vi har et veldig godt alternativ til de borgerlige ved neste valg, sier hun til Bergensavisen. Strøm-Erichsen sier at hun synes tankesmien er kommet langt siden den ble opprettet i 2013, da som en reaksjon på det rødgrønne valgnederlaget den høsten. – De er blitt en del av det offentlige ordskiftet, de ringes når mediene spør, de utreder og er gode på mange felt som rettferdig fordeling, blant annet. De er kommet langt på mange viktige felt, sier hun. Hun var både forsvarsminister og helseminister da Ap satt i regjering med SV og Sp mellom 2005 og 2013. I 1999 ble hun Bergens første kvinnelige ordfører. (aftenposten.no 4.6.2020).)

- Tidligere helseminister lobbyist for legemiddelfirma

Tidligere helseminister lobbyist for legemiddelfirma
dn.no 6.1.2015
Tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen jobber som lobbyist på Stortinget for et utenlandsk legemiddelfirma. Helt uproblematisk, mener hun selv.

– Det kan ikke være slik at det er et yrkesforbud for oss som er tidligere politikere. Det som er viktig, er at en tar vare på egen integritet, og det gjør jeg, sier Strøm-Erichsen til Dagsavisen.

Strøm-Erichsen var helse- og omsorgsminister for den rødgrønne regjeringen fra 2009 til 2012 og avsluttet tiden i den rødgrønne regjeringen som forsvarsminister, en post hun også hadde fra 2005 til 2009. I fjor sommer ble hun rådgiver og partner i det nordiske rådgivningsselskapet Rud Pedersen.

– Det er flere år siden jeg var helseminister. Jeg jobber heller ikke mye med helsesaker, men litt. Det er viktig å forstå at jeg jobber for utenlandske selskaper som ikke kjenner det norske systemet, og trenger informasjon om norsk samfunnsliv og hvordan man går fram overfor norske myndigheter, sier Strøm-Erichsen.

17. desember i fjor møtte hun Høyres stortingsrepresentant Sveinung Stensland på Stortinget for å drive lobbyvirksomhet for et svensk legemiddelfirma. Stensland sitter i helse- og omsorgskomiteen og ble i 2012 utnevnt som styremedlem i Helse vest av nettopp Strøm-Erichsen.

Stortinget ba samme år regjeringen legge fram en ny legemiddelmelding, som kommer til Stortinget i løpet av våren. Meldingen handler om riktigere legemiddelbruk og hvordan man kan begynne å bruke medisiner raskere. Ifølge Stensland ba legemiddelfirmaet Strøm-Erichsen møte ham i lys av prioriteringsdebatten.

Stensland sier han ikke kjenner Strøm-Erichsen spesielt godt og at det nærmest kom som et sjokk da han ble utnevnt som styremedlem i Helse vest i 2012. Strøm-Erichsen understreker at valget av representanter skjer etter forslag som ble forelagt henne. (©NTB)

(Anm: Tidligere helseminister lobbyist for legemiddelfirma . - Helt uproblematisk, mener hun selv. (dagbladet.no 6.1.2015).)

- Mål- og resultatstyring på sitt beste er tillitsstyring satt i system. (- Problemet er at toleransen for feil og for manglende kunnskap er svært liten.) (- Produktene eller tjenestene må være så gode at tilstrekkelig mange er villige til å betale for dem.)

(Anm: Mål- og resultatstyring på sitt beste er tillitsstyring satt i system. Hvorfor går det noen ganger galt? | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Mange ansatte i offentlig sektor bruker for mye tid på måling, rapportering og kontroll. Problemet er at toleransen for feil og for manglende kunnskap er svært liten. En privat bedrift har det på sett og vis enkelt: Den må overleve i konkurransen med andre bedrifter. Produktene eller tjenestene må være så gode at tilstrekkelig mange er villige til å betale for dem. Det krever mye av de ansatte, som må jobbe så effektivt og smart som mulig, slik at bedriften går med overskudd. (aftenposten.no 16.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Økokrims nye trusselvurdering: – Det kan bli misbruk av støtteordninger, tapping av selskaper før konkurs, og for så vidt korrupsjon. (- Økokrims nye trusselvurdering: – Det kan bli misbruk av støtteordninger, tapping av selskaper før konkurs, og for så vidt korrupsjon.) (- Allerede nå har Økokrim etterretningsopplysninger om selskaper som utnytter dagpengeordninger i bransjer som bygg og anlegg, bilpleie, og restauranter og butikker, ifølge Økokrim-sjefen. )

(Anm: Økokrims nye trusselvurdering: – Det kan bli misbruk av støtteordninger, tapping av selskaper før konkurs, og for så vidt korrupsjon. Økokrim-sjef Hedvig Moe advarer mot en ny type kriminelle i kjølvannet av korona-epidemien: De som vanligvis ikke bryter loven. – Det kan bli noen veldig gode anbud fremover, også i offentlige anbudsrunder, hvis noen nå for eksempel misbruker permitteringsordningene og bruker permitterte til å jobbe, sier Hedvig Moe, konstituert Økokrim-sjef. Økokrim advarer nå mot at både kriminelle og ellers lovlydige borgere vil forsøke å utnytte korona-tilknyttede støttetiltak fremover. (…) – Både folk og selskaper som vanligvis driver skikkelig kan gjøre ting de ellers ikke ville gjort. Det kan bli misbruk av støtteordninger, tapping av selskaper før konkurs, og for så vidt korrupsjon. Allerede nå har Økokrim etterretningsopplysninger om selskaper som utnytter dagpengeordninger i bransjer som bygg og anlegg, bilpleie, og restauranter og butikker, ifølge Økokrim-sjefen. Ansatte blir satt til å jobbe svart samtidig som staten betaler dagpenger fordi de ansatte er permittert. (dn.no 16.4.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. (- Det kan gjøre krisen enda verre.) (- Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte.) (- Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp.) (- Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen.)

(Anm: Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. Det kan gjøre krisen enda verre. Partiene på Stortinget - minus MDG og Rødt - presenterte i dag sju nye punkter de er enige om for å sikre næringsliv, kommuner og enkeltpersoner som rammes av coronakrisen. Men på ett punkt skiller partiene lag i det som følger den tradisjonelle røde og blå aksen. Mens partiene på venstresiden ønsket å innføre regler for å begrense utbytte fra bedrifter som mottar statlige støtteordninger, mener høyresiden at det holder med en streng oppfordring. Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte. - Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp. Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen. (dagbladet.no 19.3.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Økokrim om coronasvindel: Permitterte gis svart arbeid. Økokrim mener at coronapandemien skaper handlingsrom for kriminelle lykkejegere som vil utnytte den sårbare situasjonen til å bedra privatpersoner og næringslivet.

(Anm: Økokrim om coronasvindel: Permitterte gis svart arbeid. Økokrim mener at coronapandemien skaper handlingsrom for kriminelle lykkejegere som vil utnytte den sårbare situasjonen til å bedra privatpersoner og næringslivet. SJEF: Økokrim, hvor Hedvig Moe er konstituert sjef, mener at coronapandemien er en av de sentrale driverne for kriminalitetsbildet fremover. Dette fremkommer av Økokrims trusselvurdering for 2020, som offentliggjøres i dag. – Vi tror det er en fare for at profesjonelle og organiserte kriminelle aktører vil ønske å utnytte de tillitsbaserte støtteordningene, sier konstituert Økokrim-sjef Hedvig Moe til VG. Økokrim venter økt svindel med dagpenger, ulovlig utnyttelse av statens milliardpakker til næringslivet og økt konkurskriminalitet i kjølvannet av krise og usikkerhet skapt av coronapandemien. (…) – Får dagpenger, jobber svart Økokrim har informasjon om bedrifter som begår trygdebedrageri under coronapandemien. (aftenposten.no 16.4.2020).)

- Økokrim stiller spørsmål ved hvordan regjeringens nye nødhjelpspakke skal kontrolleres: – Når veldig mye penger skal ut i løpet av kort tid, er det i seg selv en stor risiko. (- Det er mye lettere å stoppe en utbetaling enn å prøve å kreve tilbake i ettertid, sier førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim om regjeringens krisepakker til næringslivet.)

(Anm: Økokrim stiller spørsmål ved hvordan regjeringens nye nødhjelpspakke skal kontrolleres: – Når veldig mye penger skal ut i løpet av kort tid, er det i seg selv en stor risiko. I regjeringens nye krisepakke skal pengene deles ut når selskapene selv har sagt hvor mye de har tjent. Det kan bli vanskelig å kontrollere. – Et budskap til de som skal sette opp kontrollen med dette er at det er mye lettere å være føre var. Det er mye lettere å stoppe en utbetaling enn å prøve å kreve tilbake i ettertid, sier førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim om regjeringens krisepakker til næringslivet. (dn.no 3.4.2020).)

- DN mener: Når norsk økonomi er i ferd med å forsvinne ned i et sort hull, bør politikerne bekymre seg for andre ting enn utbytte.

(Anm: Leder. DN mener: Når norsk økonomi er i ferd med å forsvinne ned i et sort hull, bør politikerne bekymre seg for andre ting enn utbytte. De rødgrønne bekymringene for «utbyttefest» er overdrevne. Nå må Stortinget passe på at ordningen ikke utelukker for mange mindre bedrifter. (dn.no 21.3.2020).)

- Rødt ønsker flere sosiale koronatiltak. ( –  Der de andre partiene var mer opptatt av næringsliv og kapital, var vi mest opptatt av arbeidsfolk, arbeidsledige, rusavhengige, voldsutsatte kvinner, barn og andre sårbare grupper, sier han.)

(Anm: Rødt ønsker flere sosiale koronatiltak. Rødt bystyremedlem Siavash Mobasheri er glad for at alle partiene i bystyret har samlet seg om en tiltakspakke for Oslo. Men han savner flere sosiale tiltak. Siavash Mobasheri er Rødts representant i arbeidsgruppa, og sier til Dagsavisen at Rødt ville på flere punkter gå lenger og at han savner flere sosiale tiltak. –  Der de andre partiene var mer opptatt av næringsliv og kapital, var vi mest opptatt av arbeidsfolk, arbeidsledige, rusavhengige, voldsutsatte kvinner, barn og andre sårbare grupper, sier han. – Dette er bare en start, sier han, og ramser opp de tiltakene partiet fikk igjennom. (dagsavisen.no 3.4.2020).)

- Rettferdighet i koronaens tid. “Rettferdighet i koronaens tid” var tittelen på et innlegg som SV-leder Audun Lysbakken hadde i Bergens Tidende forleden. (- Det ene problemet med innlegget – og dermed med SVs og også Rødts korona-politikk – er den mistilliten som uttrykkes overfor norske bedrifter.) (- De aller fleste legger, tvert om, veldig stor vekt på at vi lever i et tilltssamfunn, der høy tillit til myndigheter, institusjoner og hverandre, kan være med på å bære oss gjennom krisen.)

(Anm: Rettferdighet i koronaens tid. “Rettferdighet i koronaens tid” var tittelen på et innlegg som SV-leder Audun Lysbakken hadde i Bergens Tidende forleden. Jeg tror ikke det er så mange som er uenige i det som står i innlegget – men på tre områder bør budskapet nyanseres. Det ene problemet med innlegget – og dermed med SVs og også Rødts korona-politikk – er den mistilliten som uttrykkes overfor norske bedrifter. Det er alltid noen som jukser – enten de er trygdemottakere, arbeidstakere, arbeidsgivere eller bedriftseiere. Men dette er ikke det gjengse bildet i Norge, og det er ikke det bildet vi som fellesskap tegner av samfunnet vårt nå. De aller fleste legger, tvert om, veldig stor vekt på at vi lever i et tilltssamfunn, der høy tillit til myndigheter, institusjoner og hverandre, kan være med på å bære oss gjennom krisen. (…) Det andre problemet med SVs og Rødts koronapolitikk er mangelen på forståelse av hvordan markedsøkonomien og det å drive en bedrift egentlig virker. (civita.no 4.4.2020).)

- Coronaviruset: Krisepakker for arbeidsplasser, ikke rike eiere. Skal Rødt støtte flere krisepakker, trengs tydelige betingelser for å unngå privat berikelse. (- Når høyresida skal argumentere for at store økonomiske forskjeller ikke er noe problem, begrunner de det ofte med at milliardærer fortjener høye inntekter og store formuer, fordi de også tar så stor risiko. Når tapene nå kommer, er det staten som må trå til.)

(Anm: Coronaviruset: Krisepakker for arbeidsplasser, ikke rike eiere. Skal Rødt støtte flere krisepakker, trengs tydelige betingelser for å unngå privat berikelse. VIL BREMSE: Hvis det ikke kommer tydelige hindre mot privat berikelse, vil Rødt gå mot regjeringas foreslåtte kompensasjonsordning. Vi kan ikke gå med på nok en urettferdig krisepakke, skriver Bjørnar Moxnes i Rødt. (…) Når høyresida skal argumentere for at store økonomiske forskjeller ikke er noe problem, begrunner de det ofte med at milliardærer fortjener høye inntekter og store formuer, fordi de også tar så stor risiko. Når tapene nå kommer, er det staten som må trå til. Rødt er tilhengere av kompensasjoner og et sikkerhetsnett for å hindre at bedrifter med livets rett går konkurs. Vi er for å dekke tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som har blitt tvunget til å stenge ned. Men det må på plass betingelser som hindrer privat berikelse. Det er arbeidsplassene som trenger krisepakker, ikke eierne. Det er uakseptabelt hvis fellesskapets skattepenger ender med å berike eiendomsbaroner og aksjonærer. (dagbladet.no 6.4.2020).)

- Nav Kontroll får unormalt mange tips. (- Nav Kontroll anslår at de daglig får et titalls tips om folk og bedrifter som utnytter permitteringsordningene.) (- Vi er ikke vant til å motta så mange tips om permitteringer, sier Ole Johan Heir direktør i Nav kontroll til E24.) (- Han sier de opplever at mange er opptatt av at ingen skal utnytte krisen for egen vinning.)

(Anm: Nav Kontroll får unormalt mange tips. Nav Kontroll anslår at de daglig får et titalls tips om folk og bedrifter som utnytter permitteringsordningene. – Vi er ikke vant til å motta så mange tips om permitteringer, sier Ole Johan Heir direktør i Nav Kontroll. (…) Nav samarbeider med Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Nav Kontroll har ansvar for å følge opp alle tips og saker knyttet til trygdesvindel. – Vi mottar mange tips i mange ulike kanaler for tiden. Vi mottar titalls tips hver dag de siste par dagene om folk som utnytter permitteringsordningene, og tipsene begynte å komme inn i forrige uke. Det som er nytt i denne situasjonen er at vi får inn en så stor mengde tips som omhandler permitteringer. Vi er ikke vant til å motta så mange tips om permitteringer, sier Ole Johan Heir direktør i Nav kontroll til E24. Han sier de opplever at mange er opptatt av at ingen skal utnytte krisen for egen vinning. (e24.no 3.4.2020).)

- Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme?

(Anm: Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme? (...) Det haster at vi snakker om nyliberalisme, denne ideologien som driver rovdrift på både mennesker og natur. Men det er ikke lett å forsøke få til en debatt om noe de som forvalter ideologien, hevder ikke finnes. (...) På den ene siden av saken sto professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen. (...) På den andre daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre. Hylland Eriksen og Vetlesen hevdet i kronikken «Nyliberalismens ektefødte barn» at nyliberalismen kan være en årsak til svært mange av vår tids utfordringer og problemer. Ministeren svarte: Hva er nyliberalismen? Han avviste nyliberalismen som «en slags tidsånd» og «et potpurri av alle ting og utviklingstrekk som er dårlige». Vetlesen og Hylland Eriksen svarte: «Torbjørn Røe Isaksens totale uvitenhet om nyliberalismen står knapt til troende», og la til at når Isaksen sprer usikkerhet om hva nyliberalismen er, fremviser han et av dens mest karakteristiske trekk: immunisering mot kritikk og en uvilje til å gå inn i saken kjerne. (morgenbladet.no 7.11.2019).)

- Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. (- Går (...) inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak.)

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Identitetspolitikkens steile fronter. Identitetspolitikk er gift for samfunn som er avhengig av gjensidig tillit. (- Det man ser på deler av venstresiden, i Storbritannina og mange andre steder, er fruktene av glideflukten fra likhet, frihet og brorskap og over i gruppetenking. Den hvite arbeiderklassen har delvis blitt et fremmedelement, til ”deplorables”, som er en slags variant av filleproletariatet.) (- De var ofre for «en institusjonalisert mentalitet» som innebar at jentene ble sett på som et problem og ikke som ofre, mente han. Denne mentaliteten oppsummerte Burnham som en miks av fordommer mot de unge jentene og politisk og institusjonell berøringsangst for det faktum at overgriperne nesten alle var av asiatisk opprinnelse.)

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i Civita, for tiden bosatt i Storbritannia. Identitetspolitikkens steile fronter. Identitetspolitikk er gift for samfunn som er avhengig av gjensidig tillit. (…) De såkalte «grooming»-skandalene er stadig gjenstand for mye oppmerksomhet og debatt i Storbritannia. I korthet innebærer disse skandalene at tusenvis av unge jenter har blitt utnyttet og seksuelt misbrukt i en rekke britiske byer uten at myndighetene har grepet inn. Jentene har som oftest en bakgrunn preget av sosiale problemer, mange av dem har vært under tilsyn av barnevernet. Det er snakk om arbeiderklassens dårligst stilte barn og tenåringer. Overgrepene skal ha skjedd fra omtrent 1998 og helt opp til våre dager. (…) Tirsdag forrige uke la politisjefen i Manchester, Ian Hopkins, frem en knusende  granskingsrapport. I følge Hopkins var politiet så opptatt av annen type kriminalitet at de ikke prioriterte overgrepene. Hopkins beklaget på det sterkeste. Det samme gjorde de sosiale myndighetene. Andy Burnham, Labour-ordføreren i Greater Manchester, var mer direkte. De var ofre for «en institusjonalisert mentalitet» som innebar at jentene ble sett på som et problem og ikke som ofre, mente han. Denne mentaliteten oppsummerte Burnham som en miks av fordommer mot de unge jentene og politisk og institusjonell berøringsangst for det faktum at overgriperne nesten alle var av asiatisk opprinnelse. Burnham sa at rapporten var ekstremt vanskelig å lese, men at man bare kan lære av egne feil ved å snu alle steiner. (…) Det man ser på deler av venstresiden, i Storbritannina og mange andre steder, er fruktene av glideflukten fra likhet, frihet og brorskap og over i gruppetenking. Den hvite arbeiderklassen har delvis blitt et fremmedelement, til ”deplorables”, som er en slags variant av filleproletariatet. (vg.no 27.1.2020).)

(Anm: Hva er grooming? Med «grooming» menes en straffbar handling som går ut på at en voksen person avtaler et møte med et barn i den hensikt å begå et seksuelt overgrep. Grooming er straffbart med en strafferamme på inntil 1 års fengsel. (aftenposten.no 22.11.2017).)

(Anm: deplorable Individual Trump supporter. According to Hillary Clinton; One that deserves strong condemnation. "Hillary believes Trump supporters are deplorable because they will not get on their knees and kiss her ass". (bbc.com 28.1.2020).)

- DN: TERJE RØD LARSEN TREKKER SEG SOM PRESIDENT FOR INTERNATIONAL PEACE INSTITUTE.

(Anm: DN: TERJE RØD LARSEN TREKKER SEG SOM PRESIDENT FOR INTERNATIONAL PEACE INSTITUTE. Norske Terje Rød Larsen trekker seg som president for International Peace Institute, skriver Dagens Næringsliv. Han får kraftig kritikk fra styrelederen etter at Rød Larsens koblinger til den pedofile overgriperen Jeffrey Epstein har blitt kjent. – Epsteins forbrytelser var uhyrlige. Forestillingen om at IPI på noe som helst vis hadde noe å gjøre med en slik motbydelig karakter er frastøtende for institusjonens kjerneverdier», står det i uttalelsen ifølge DN. (vg.no 29.10.2020).)

- Jeffrey Epstein var sentral da tankesmie sikret millioner fra Gates-stiftelsen – ble ikke sett på i granskning. Da International Peace Institute fikk støtte fra Gates-stiftelsen var den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein en sentral aktør. Men hans rolle ble ikke undersøkt da IPI gransket sine Epstein-forbindelser.

(Anm: Jeffrey Epstein var sentral da tankesmie sikret millioner fra Gates-stiftelsen – ble ikke sett på i granskning. Da International Peace Institute fikk støtte fra Gates-stiftelsen var den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein en sentral aktør. Men hans rolle ble ikke undersøkt da IPI gransket sine Epstein-forbindelser. Like før jul la International Peace Institute (IPI) frem resultatet av en granskning fra KPMG. Fredstankesmien hentet i fjor høst inn revisjonsselskapet for å se nærmere på sitt eget forhold til den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein. Rapporten bekreftet at Epstein støttet IPI med 650.000 dollar inntil få måneder før han ble pågrepet av amerikanske myndigheter i 2019 og at han var involvert i et IPI-prosjekt. Les også: Ny rapport: Jeffrey Epstein ga flere millioner til norskstøttet tankesmie for å finansiere teatervisning (dn.no 10.1.2021).)

- Terje Rød-Larsen om lånet fra Jeffrey Epstein: «Alvorlig feilvurdering».

(Anm: Terje Rød-Larsen om lånet fra Jeffrey Epstein: «Alvorlig feilvurdering». President for tankesmien IPI, Terje Rød-Larsen, skriver i et brev til støttespillere at han angrer på å ha lånt penger fra Jeffrey Epstein. Han avviser at det har hatt noe med tankesmien å gjøre. «Jeg innser at det var en alvorlig feilvurdering fra min side å delta i et personlig finansielt forhold med Jeffrey Epstein, og jeg angrer det helhjertet». Det skriver Terje Rød-Larsen, president i tankesmien International Peace Institute (IPI) i et brev til IPIs «venner og partnere» sendt 21. oktober.Les også: Gjeldsbrev avslører: Terje Rød-Larsen skyldte Jeffrey Epstein 130.000 dollar (dn.no 23.10.2020).)

- Terje Rød-Larsen innrømmer å ha lånt penger av Jeffrey Epstein.

(Anm: Terje Rød-Larsen innrømmer å ha lånt penger av Jeffrey Epstein. President Terje Rød-Larsen i tankesmia IPI erkjenner å ha lånt penger av overgriperen Jeffrey Epstein, men avviser at det hadde noe med IPI å gjøre. Den norske toppdiplomaten Rød-Larsen skriver i et brev til støttespillere at han angrer på å ha lånt penger av milliardæren Epstein, skriver Dagens Næringsliv. – Jeg innser at det var en alvorlig feilvurdering fra min side å delta i et personlig finansielt forhold med Jeffrey Epstein, og jeg angrer det helhjertet, skriver han i brevet. (aftenposten.no 23.10.2020).)

- Flere partier reagerer på Rød-Larsens IPI-inntekt. Ap, Høyre, Frp og SV er kritiske til lønnen diplomaten Terje Rød-Larsen fikk som sjef i det UD-støttede International Peace Institute. (- Med historiske kurser tilsvarer det litt under 45 millioner kroner.) (- Utenriksdepartementet har støttet IPI med 116 millioner kroner i Rød-Larsens periode som sjef.) (- Pengeoverføringene granskes for tiden av Riksrevisjonen.)

(Anm: Flere partier reagerer på Rød-Larsens IPI-inntekt. Ap, Høyre, Frp og SV er kritiske til lønnen diplomaten Terje Rød-Larsen fikk som sjef i det UD-støttede International Peace Institute. I slutten av oktober trakk han seg som president i tankesmia International Peace Institute (IPI) etter 15 år i stillingen. Bakgrunnen var forbindelser til overgriperen og finansmannen Jeffrey Epstein. En gjennomgåelse av skatteskjemaer rapportert inn til amerikanske skattemyndigheter viser at han på de 14 innrapporterte årene siden 2005 fikk inn rundt 6,7 millioner dollar fra IPI, skriver Dagens Næringsliv. Med historiske kurser tilsvarer det litt under 45 millioner kroner. – Det er åpenbart at det her er utbetalt for mye lønn. Nå er det opp til Riksrevisjonen og UD om det er naturlig at dette tas inn i deres undersøkelse, sier leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap). Utenriksdepartementet har støttet IPI med 116 millioner kroner i Rød-Larsens periode som sjef. Pengeoverføringene granskes for tiden av Riksrevisjonen. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- Rapport: UD reagerte på manglende åpenhet fra Terje Rød-Larsens tankesmie. Utenriksdepartementet har vært misfornøyd med manglende åpenhet om finansene i tankesmien International Peace Institute, ifølge rapport fra en uavhengig konsulent.

(Anm: Rapport: UD reagerte på manglende åpenhet fra Terje Rød-Larsens tankesmie. Utenriksdepartementet har vært misfornøyd med manglende åpenhet om finansene i tankesmien International Peace Institute, ifølge rapport fra en uavhengig konsulent. Norge har i en årrekke vært en viktig støttespiller for den New York-baserte tankesmien International Peace Institute (IPI) der Terje Rød-Larsen er president, og bidratt med støtte på over 130 millioner kroner. IPI har den siste måneden varslet både en endring av reglene for å motta gaver og at den skal gi bort en tilsvarende sum som den tidligere mottok fra sexforbryteren Jeffrey Epsteins stiftelse, Gratitude America. Les også: Terje Rød-Larsens tankesmie mottok millioner fra sexforbryteren Jeffrey Epsteins stiftelse Nå viser det seg at det fra flere hold har vært reaksjoner på manglende åpenhet om finansene i IPI. Det fremgår av en rapport skrevet av den uavhengige konsulenten Josie Kaye i 2015, som DN har fått innsyn i. (dn.no 10.12.2019).)

- Her er fredsmegler Terje Rød-Larsen i Bahrain med skipsreder Morits Skaugen – måneder etter at de inngikk boligavtale.

(Anm: Her er fredsmegler Terje Rød-Larsen i Bahrain med skipsreder Morits Skaugen – måneder etter at de inngikk boligavtale. Terje Rød-Larsen kastet glans over skipsreder Morits Skaugens Bahrain-satsing. «Uklokt», «uheldig» og «ser rett og slett ikke bra ut», mener eksperter. Terje Rød-Larsen med Morits Skaugen og Grace Reksten Skaugen på fest i Bahrain. Helt til Høyre står sjefen for virksomheten Skaugen gikk inn i, Osama Muein. (dn.no 14.1.2020).)

- Terje Rød-Larsens tankesmie brukte over 13 millioner kroner på Manhattan-leilighet som var tilgjengelig for ham.

(Anm: Terje Rød-Larsens tankesmie brukte over 13 millioner kroner på Manhattan-leilighet som var tilgjengelig for ham. En tidligere forretningspartner av sexforbryteren Jeffrey Epstein signerte avtalen da tankesmien IPI kjøpte leilighet til rådighet for president Terje Rød-Larsen. (dn.no 17.12.2019).)

- Terje Rød-Larsens tankesmie betalte millioner for arbeidet til hans venns kone.

(Anm: Terje Rød-Larsens tankesmie betalte millioner for arbeidet til hans venns kone. Etter at diplomaten Geir O. Pedersen ble Norges FN-ambassadør i New York, fikk kona jobb i samme by, hos tankesmien ledet av Pedersens venn Terje Rød-Larsen. Jobben betalte IPI flere millioner for. Geir O. Pedersen var FN-ambassadør stasjonert i New York. I perioden 2014–2017 fikk hans kone Mona Christophersen jobb som forsker ved IPIs kontor i New York. (dn.no 12.12.2019).)

- En norsk brikke i Epsteins spill. (- Terje Rød-Larsen fremstår som en viktig brikke i hvitvaskingen av sexforbryteren Jeffrey Epstein.) (- Nå er nordmannen gått i dekning bak en mur av taushet.)

(Anm: En norsk brikke i Epsteins spill | Harald Stanghelle,kommentator. Terje Rød-Larsen fremstår som en viktig brikke i hvitvaskingen av sexforbryteren Jeffrey Epstein. Nå er nordmannen gått i dekning bak en mur av taushet. Det er Dagens Næringsliv som har rullet opp historien om den en gang så mektige finansmannen Jeffrey Epsteins norske nettverk. Ett navn går igjen i mange av sakene: 72-åringen Terje Rød-Larsen. Kjent for mange nordmenn fra Oslo-kanalens eventyrlige dager og nå en dyktig spiller på den internasjonale arenaen som president i tankesmien International Peace Institute (IPI) i New York. (aftenposten.no 22.12.2019).)

- Terje Rød-Larsens tankesmie mottok millioner fra sexforbryteren Jeffrey Epsteins stiftelse.

(Anm: Terje Rød-Larsens tankesmie mottok millioner fra sexforbryteren Jeffrey Epsteins stiftelse. Flere av verdens rikeste og mektigste pleide omgang med den styrtrike Jeffrey Epstein, som tok sitt liv i august. Også norske samfunnstopper møtte ham. (dn.no 19.11.2019).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. (- Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser (nettavisen.no 23.7.2012).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (- Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.)

(Anm: Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (…) For enkelte kundeforhold synes mangler ved kundetiltakene å ha vedvart over tid. (…) Det kan derfor tyde på at kravet om løpende oppfølging ikke har vært tilstrekkelig oppfylt. (finanstilsynet.no 7.4.2020).)

- Norsk forsker står i midten av en storm i Verdensbanken: – Vi skjønte at det kom til å bli litt oppstyr. (– Vi kan dokumentere at bistand fra Verdensbanken sammenfaller med pengestrømmer til skatteparadiser, sier Jørgen Juel Andersen ved BI om forskningen som har skapt storm i Verdensbanken.)

(Anm: Norsk forsker står i midten av en storm i Verdensbanken: – Vi skjønte at det kom til å bli litt oppstyr. – Vi kan dokumentere at bistand fra Verdensbanken sammenfaller med pengestrømmer til skatteparadiser, sier Jørgen Juel Andersen ved BI om forskningen som har skapt storm i Verdensbanken. Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen ved BI befinner seg på hytta på Sjusjøen mens forskningsarbeidet han har brukt de siste tre årene på skaper storm i Verdensbanken. (dn.no 19.2.2020).)

- Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. (- Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger.) (- Det er én grunn til at dette fortsetter.)

(Anm: Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. Selskaper barberer skatten via jukseinvesteringer. Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger. Det er én grunn til at dette fortsetter. Sjusjøen, Norge: Jørgen Juel Andersen ved BI har jobbet med en forskningsrapport hos Verdensbanken. Ifølge kildene til The Economist har sjefene i banken hindret rapporten å komme ut, og nå har den kvinnelige forskningssjefen gått av. Forskningsartikkelen ble publisert i dag. (dn.no 19.2.2020).)

- Bankene varslet som aldri før - Økokrim stoppet bare seks mistenkelige transaksjoner. (- Økokrim fikk inn mer enn 11.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i fjor.) (- Samtidig stoppet Økokrim kun seks transaksjoner.)

(Anm: Bankene varslet som aldri før - Økokrim stoppet bare seks mistenkelige transaksjoner. Økokrim fikk inn mer enn 11.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i fjor. Samtidig stoppet Økokrim kun seks transaksjoner. Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat og leder av hvitvaskingsenheten i Økokrim, er ikke fornøyd med å bare ha stanset seks mistenkelige transaksjoner i hele 2019. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Økokrim-sjefen varsler endringer etter hvitvask-kritikk. (- Hedvig Moe, fungerende sjef i Økokrim, skal gjennomføre interne endringer hos enheten for finansiell etterretning, som bekjemper hvitvasking.)

(Anm: Økokrim-sjefen varsler endringer etter hvitvask-kritikk. Økokrim skal evaluere enheten som bekjemper hvitvasking. Politidirektoratet er koblet inn etter uker med offentlig kritikk. Hedvig Moe, fungerende sjef i Økokrim, skal gjennomføre interne endringer hos enheten for finansiell etterretning, som bekjemper hvitvasking. (dn.no 11.2.2020).)

- Økokrim fikk rekordmange varsler - sendte kun 12 saker til politiet. Økokrim anmeldte langt færre hvitvaskingssaker til politiet i fjor sammenlignet med årene før. (- Sven Arild Damslora, leder av enheten for finansiell etterretning i Økokrim, er ikke bekymret for at antall anmeldelser fra hans enhet falt kraftig ifjor.)

(Anm: Økokrim fikk rekordmange varsler - sendte kun 12 saker til politiet. Økokrim anmeldte langt færre hvitvaskingssaker til politiet i fjor sammenlignet med årene før. – Det som slår meg, er at resultatene uteblir, sier korrupsjonsjeger Helge Kvamme. Sven Arild Damslora, leder av enheten for finansiell etterretning i Økokrim, er ikke bekymret for at antall anmeldelser fra hans enhet falt kraftig ifjor. - Det er mange måter å kommunisere etterretningsinformasjon på enn anmeldelser, sier han. (dn.no 10.2.2020).)

- Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. (– Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte.)

(Anm: Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. Mens bankene varsler Økokrim som aldri før, har Økokrims meldinger til Skatteetaten stupt. – Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte. – I siste instans fører dette til at enkelte kriminelle aktører på dette området kan gå fri, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Han er bekymret over at Økokrim sender langt færre varsler til Skatteetaten enn tidligere, til tross for at strømmen av meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene har økt kraftig. (dn.no 30.1.2020).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig.

(Anm: Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. Regelverket skal sikre at pengene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Først fikk bankene kjeft for å sende for få meldinger om hvitvasking. Nå er problemet et helt annet. Økokrim drukner i hvitvaskingsmeldinger. Det er på tide å se til Storbritannia.

(Anm: Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv. Først fikk bankene kjeft for å sende for få meldinger om hvitvasking. Nå er problemet et helt annet. Økokrim drukner i hvitvaskingsmeldinger. Det er på tide å se til Storbritannia. Tidligere sjef for antihvitvasking i DNB, Roar Østby, uttalte seg forrige uke om Økokrims innsats mot hvitvasking. (dn.no 26.1.2020).)

- Økokrim og Finanstilsynet presser bankene i ulik retning: – Det er frustrerende. Bankene får ulike signaler i kampen mot hvitvasking.

(Anm: Økokrim og Finanstilsynet presser bankene i ulik retning: – Det er frustrerende. Bankene får ulike signaler i kampen mot hvitvasking. Julie Odden i Sbanken mener Finanstilsynet er for opptatt av antall rapporter, og Økokrim gjør for lite med dem. Julie Odden leder antihvitvaskingsarbeidet i Sbanken – tidligere Skandiabanken – og sier bankene er frustrert over ulike signaler fra Finanstilsynet og Økokrim. Først og fremst vil bankene at Økokrim følger opp flere av sakene de sender inn. (dn.no 28.1.2020).)

- Tidligere antihvitvaskingssjef i DNB: – Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim. (- DNBs tidligere antihvitvaskingssjef Roar Østby ga nesten opp å ringe Økokrim om mistenkelige transaksjoner.) (- Bankene har fått mye større ansvar de senere år og måles svært nøye på innsatsen mot økonomisk kriminalitet.)

(Anm: Tidligere antihvitvaskingssjef i DNB: – Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim. DNBs tidligere antihvitvaskingssjef Roar Østby ga nesten opp å ringe Økokrim om mistenkelige transaksjoner. For beskjeden var som regel: «Det har vi ikke kapasitet til». Roar Østby har i over 20 år jobbet for å bekjempe hvitvasking. Tidlig i karrieren ledet han antihvitvaskingsenheten i Økokrim. De siste årene har han vært et ansikt utad i DNB, Norges største bank, som deres antihvitvaskingssjef. Før jul sluttet han i jobben. Nå går han hardt ut mot hvordan Økokrim følger opp bankene, og setter ord på hvordan bankene opplever manglende ressurser og respons hos Økokrim. Om Økokrims evne til å følge opp mistenkelige transaksjoner, oppsummerer Østby: – Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim. Bankene har fått mye større ansvar de senere år og måles svært nøye på innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Les også: Det var dumskap å dumpe DNB-aksjen på hvitvaskingssaken (dn.no 23.1.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert.

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert. Fra 2017 til 2018 ble inndragningen av utbytte fra kriminelle handlinger halvert til tross for at Riksadvokaten i mange år har krevd å øke inndragningene. Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch. «Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet. – Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll. • Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet (frifagbevegelse.no 19.3.2019).) 

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. (- Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner.)

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. Dommen er i tråd med aktors påstand. I saken ble bygårder og leiligheter videresolgt til det kommunale foretaket Boligbygg med milliongevinst. Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.)

(Anm: Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.) (- Purdue, der er ejet af den velhavende Sackler-familie, har været i forhandlinger om et nationalt forlig på mellem 10 og 12 mia. dollar, reporterer Reuters, hvilket kunne ende i en konkursbegæring, men det afviser både Purdue og Sacklerfamilien. (medwatch.dk 5.9.2019).)

- Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien.

(Anm: Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien. (...) Stort sivilsøksmål Farmasiindustrien har tjent hundrevis av milliarder på pilleavhengige amerikanere. Kostnadene har vært enorme. På midten av 1990-tallet begynte amerikanske farmasiselskaper å produsere smertestillende medisin som inneholdt opioider. Pillene viste seg å være sterkt avhengighetsskapende. (…) Det sivile søksmålet bør ikke bli en sovepute hverken for amerikanske myndigheter eller andre. Likevel er det betimelig å teste disse selskapenes rettslige ansvar som et bidrag til en bredere kamp. (aftenposten.no 1.8.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Erna Solbergs metode, del 2. (- For 10 måneder siden skrev Kristin Clemet i Aftenposten at Erna Solberg «leder regjeringsarbeidet annerledes enn flere av statsministrene før henne har gjort. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag som står sammen om alle viktige beslutninger.»)

(Anm: Erna Solbergs metode, del 2. FRIPENN: Det visste dere kanskje ikke, at regjeringen er et sammensveiset lag der alle trekker i samme retning. Gamle rekorder står for fall. Hittil har statsminister Gunnar Knudsens innlegg i trontaledebatten i 1914 vært regnet som norgeshistoriens minst treffsikre politiske analyse. Knudsen ville gjerne roe gemyttene. Han kunne derfor forsikre Stortinget om at den verdenspolitiske himmel for tiden var skyfri «i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år». Seks måneder senere brøt 1. verdenskrig ut. For 10 måneder siden skrev Kristin Clemet i Aftenposten at Erna Solberg «leder regjeringsarbeidet annerledes enn flere av statsministrene før henne har gjort. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag som står sammen om alle viktige beslutninger.» Clemet kalte kronikken «Erna Solbergs metode». Metoden skulle gjøre samholdet i regjeringen bedre og mer slitesterkt enn under Jens Stoltenberg, da kaos som kjent rådet. (…) Det går an å forstå Kristin Clemets desperate innsats i Sannhetsministeriets tjeneste, også når hun forsøker å få folk til å nekte å tro det de ser og hører, som ifølge George Orwells «1984» var Partiets siste og viktigste ordre. I flere tiår har hun investert hele sin betydelige arbeidskraft og sitt skarpe intellekt i et forsøk på å føre de borgerlige partiene sammen, fordi borgerlig samarbeid er Høyres eneste vei til makt. Det hun kaller Erna Solbergs metode, er til forveksling lik hennes egen. Problemet er at selv den klokeste og mest tolerante lagleder kommer til kort når troppen består av fire gjørmebrytere, to kristelige badmintonspillere, tre venstrebacker og en bridge-trupp. Spesielt hvis de blir bedt om å spille cricket. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. (- Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt.)

(Anm: Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Solberg er annerledes enn flere av statsministrene før henne. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag. Om noen uker vil vi få vite om Kristelig Folkeparti går inn i Erna Solbergs sentrum-høyre-regjering. (…) Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt. (…) Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen etter at KrF vedtok å gå inn i Regjeringen. Solbergs metode vil kanskje redde KrF ved neste valg, mener Clemet. (aftenposten.no 10.11.2018).)

- KrF kan komme til å stemme imot egen overbevisning. Presses om pensjon for uføre. (- I REGJERING: Kjell Ingolf Ropstad mente i 2011 at det er uakseptabelt å fjerne uføres skjermingstillegg og sier han mener det samme nå.)

(Anm: KrF kan komme til å stemme imot egen overbevisning. Presses om pensjon for uføre. KrF vil skjerme uføre alderspensjonister mot effekten av de såkalte levealdersjusteringene, men regjeringen har foreslått det motsatte. I REGJERING: Kjell Ingolf Ropstad mente i 2011 at det er uakseptebalt å fjerne uføres skjermingstillegg og sier han mener det samme nå. (…) - Dessverre er jeg ikke overrasket over at dette kommer fra Høyre og Frp, men jeg er ærlig talt litt skuffet over at KrF er med på å bygge ned sikkerhetsnettet til eldre med dårlig helse, sier SV-lederen. (…) - Ikke endret mening Dagbladet skrev nylig om en debatt i stortingssalen for åtte år siden, da nåværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad argumenterte sterkt for å skjerme uføre alderspensjonister fra levealdersjusteringene. «Arbeidsføre kan kompensere for levealdersjusteringen med å stå lenger i arbeid. Det kan ikke de som er uføre. At de ikke skulle bli skjermet for noe av levealdersjusteringen, ville vært uakseptabelt», sa Ropstad. (…) Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. (dagbladet.no 1.10.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. (- Dette er altså verdens lengst sittende statsminister.) (- Det er valg uten opposisjonspartier.)

(Anm: - Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. Statsminister Erna Solberg sitter på fremste bord, mellom minister i Bahrains regjering (Mohammed bin Ibrahim Al Mutawa) og stabssjefen for statsministerens kontor (Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa), idet Kjell Magne Bondevik (forgrunnen) holder tale for å overreke æresprisen til Bahrains statsminister. (…) Et lavmål Norsk PEN reagerer på Solbergs tilstedeværelse, og skriver i en Facebook-melding at det er et lavmål at statsministeren «kastet glans på et autoritært regime». (…) Vi mener dette markerer et lavmål i Norges arbeid for menneskerettigheter. (…) Norsk PEN opplyser at Khalifa har sittet som landets statsminister siden 1971, og at han var utpekt av sin egen bror. (…) Dette er altså verdens lengst sittende statsminister. (…) Det er valg uten opposisjonspartier. (nettavisen.no 3.9.2019).)

- Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. (- Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling.) (- Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. The Euro-Gulf Info Center har postet et bilde på Twitter som viser møtet mellom Solberg og de bahrainske regjeringsrepresentantene Mohammed bin Ibrahim Al-Mutawa og Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa. Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling. (…) Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter. Leder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, har allerede kritisert Solberg for å kaste glans over prisutdelingen til Bahrains statsminister, som har sittet ved makten helt siden 1971. Nå har ni internasjonale uavhengige organisasjoner (NGO-er) sluttet seg til kritikken, inkludert Norsk PEN, og uttrykker «forferdelse» over at den norske statsministeren var til stede under prisutdelingen. (nettavisen.no 5.9.2019).)

- Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner

(Anm: Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner. - Dette er en stor internasjonal sak, der Klaveness-delen bare er en liten bit, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland. Det norske Klaveness-rederiet Cabu Chartering har vedtatt en bot på 20 millioner kroner for bestikkelser til et medlem av kongefamilien i Bahrain. Fra sommeren 2003 til mars 2004 var bestikkelsen på i alt 9 millioner kroner. (…)  Korrupsjon på toppnivå Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim sier dette er en meget alvorlig korrupsjonssak. Bestikkelsene har gått til ministernivå i Bahrain, og utbetalingene var forankret i den daværende øverste ledelsen i det norske rederiet. - Korrupsjon som dette undergraver folks tillit til landets myndigheter og betyr at midler som kunne kommet staten Bahrain og landets befolkning til gode, havner i private lommebøker, sier Djupesland. Saken har omfattende internasjonale forgreninger. Les også: Korrupsjonssak i Storbritannia Korrupsjonssak i USA 1 Korrupsjonssak i USA 2 (aftenposten.no 15.5.2014) (aftenposten.no 15.5.2014).) (webarchive.org).)

- Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  

(Anm: Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  INTERNERINGSLEIR: En leir i Xinjiang-provinsen av typen hvor anslagsvis en million uighurer skal holdes internert. LES OGSÅ FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer Mandag ble den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Huang Qi dømt til tolv år fengsel etter å ha sittet i varetekt siden 2016. Huang Qi er blant Kinas første cyberaktivister og har i flere år drevet en nettside som rapporterer om brudd på menneskerettighetene. Samtidig ba kinesiske statsmedier om at myndighetene i Hongkong skulle bruke kraftigere metoder for å slå ned på og løse opp i gatedemonstrasjonene i byen, som har vart siden begynnelsen av sommeren. Og denne måneden er det et år siden FN-rapporten som dokumenterte at kineserne holder rundt en million mennesker av den muslimske minoriteten uighurene i interneringsleirer i Xinjiang-provinsen. LES OGSÅ Kinesisk opposisjonell dømt til tre års fengsel  LES OGSÅ Hongkong-politiet skjøt gummikuler og tåregass mot demonstranter (vg.no 3.8.2019).)

- Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner

(Anm: Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner. - Dette er en stor internasjonal sak, der Klaveness-delen bare er en liten bit, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland. Det norske Klaveness-rederiet Cabu Chartering har vedtatt en bot på 20 millioner kroner for bestikkelser til et medlem av kongefamilien i Bahrain. Fra sommeren 2003 til mars 2004 var bestikkelsen på i alt 9 millioner kroner. (…)  Korrupsjon på toppnivå Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim sier dette er en meget alvorlig korrupsjonssak. Bestikkelsene har gått til ministernivå i Bahrain, og utbetalingene var forankret i den daværende øverste ledelsen i det norske rederiet. - Korrupsjon som dette undergraver folks tillit til landets myndigheter og betyr at midler som kunne kommet staten Bahrain og landets befolkning til gode, havner i private lommebøker, sier Djupesland. Saken har omfattende internasjonale forgreninger. Les også: Korrupsjonssak i Storbritannia Korrupsjonssak i USA 1 Korrupsjonssak i USA 2 (aftenposten.no 15.5.2014) (aftenposten.no 15.5.2014).) (webarchive.org).)

- Gruppeklager. (- Hvis det er mer enn fem klagere...)

(Anm: Gruppeklager Hvis det er mer enn fem klagere, bør representanten fremlegge, i tillegg til klageskjemaene og dokumenter, en fortegnelse med nødvendig kontaktopplysninger for hver klager. Gruppeklager og kollektive klagere

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- En ny, grønn kurs. (- I Aftenposten skriver Kristin Clemet at vi trenger styringspartier som tar ansvar for helheten i politikken.) (- Det er jeg helt enig i.)

(Anm: En ny, grønn kurs | Une Bastholm, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne. Det hjelper lite å være et styringsparti dersom du styrer mot stupet. Da fortjener du ikke lenger tillit. I Aftenposten skriver Kristin Clemet at vi trenger styringspartier som tar ansvar for helheten i politikken. Det er jeg helt enig i. Derfra roter hun seg bort ved å blande grønne partier, bompengepartier og et Horten-parti i en kategori hun kaller «ensakspartier», som eksempler på partier uten helhetlig politikk. Valgkamputspill? Det er vanskelig å tro at lederen av høyresidens tenketank Civita er så lite opplyst at hun ikke vet mer om MDGs politikk enn som så. Derfor er det lett å trekke slutningen at dette er et valgkamputspill til støtte for partier hun selv liker, i en tid der mange tidligere Høyre-velgere går over til MDG. Men la gå; jeg tar henne heller på ordet og fyller på med litt kunnskap om grønn politikk. (aftenposten.no 9.9.2019).)

- Akasia-barnehager betalte dobbel husleie – mottaker var Akasia Eiendom.

(Anm: Akasia-barnehager betalte dobbel husleie – mottaker var Akasia Eiendom. FANA/YTREBYGDA (NRK): Tre Akasia-barnehager i utkanten av Bergen har i årevis betalt dobbelt så høy husleie som private barnehager i Oslo sentrum. Pengene har gått til Akasias eiendomsselskap, som så har overført millioner til morselskapet Akasia AS. (…) Det er barnehagelovens paragraf om krav til bruk av offentlige tilskudd tilsynsmyndigheten mener er brutt på flere punkter. I den står det at offentlige tilskudd og foreldrebetaling «skal komme barna i barnehagen til gode». De 18 barnehagene har samlet mottatt 919 millioner kroner i offentlige tilskudd og foreldrebetaling i tilsynsperioden 2014-2017. I tilsynsrapporten fastslår kommunen at «en stor andel av offentlige tilskudd og foreldrebetaling ikke er kommet barna til gode slik som det er tiltenkt gjennom tilskuddet». – Loven er veldig tydelig på at midlene skal komme barna til gode, og sikre barna god kvalitet i barnehagene, sier kommunaldirektør Trine Samuelsberg. (…) Bakgrunn: Bergen kommune krever privat barnehagekjede for 28 millioner kroner (nrk.no 26.6.2019).)

- Kan venstresiden bevise at det blir mer velferd med kommunale nesten-monopoler? (- I går skrev jeg denne meldingen på Twitter: «Er det noen som vet om venstresiden har forsøkt å dokumentere at det offentlige får mindre for pengene når private utfører oppgavene enn når kommunene selv utfører dem?»)

(Anm: Kan venstresiden bevise at det blir mer velferd med kommunale nesten-monopoler? I går skrev jeg denne meldingen på Twitter: «Er det noen som vet om venstresiden har forsøkt å dokumentere at det offentlige får mindre for pengene når private utfører oppgavene enn når kommunene selv utfører dem?» Jeg har fått en del svar, men ingen som gir den minste indikasjon på at venstresiden har forsøkt eller greid å dokumentere at det offentlige, det vil si innbyggerne, samlet sett får mindre for pengene, dersom private kommersielle aktører får være med på å løse oppgavene som det offentlige har ansvaret for, enn om det offentlige (og noen ideelle) gjør alt selv. Av en eller annen grunn er det et spørsmål jeg aldri har hørt noen journalister stille. (civita.no 28.8.2019).)

- Akasia slutter som kommersiell barnehageaktør etter knusende rapport.

(Anm: Akasia slutter som kommersiell barnehageaktør etter knusende rapport. Lederen av Bergen kirkelige fellesråd vil endre formålet med Akasia-barnehagene fra kommersielt til ideelt, etter at kommunen avdekket en rekke økonomiske lovbrudd. (nrk.no 28.6.2019).)

- Oslo: Sykepleierne gikk kraftig opp i lønn da kommunen tok over: - Slutt på lønnsranet. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er frekt av Siv Jensen å kjempe for kommersielle sykehjem, men Sylvi Listhaug slår hardt tilbake. (- Det er slutt på det pensjonsranet og lønnsranet som de opplevde med kommersielle eiere, sier Moxnes til Nettavisen, og påpeker: Når kommunen tar over så får vi rettet opp i det, og de får bedre vilkår.)

(Anm: Oslo: Sykepleierne gikk kraftig opp i lønn da kommunen tok over: - Slutt på lønnsranet. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er frekt av Siv Jensen å kjempe for kommersielle sykehjem, men Sylvi Listhaug slår hardt tilbake. MAJORSTUA (Nettavisen): I juni ble Uranienborghjemmet sykehjem i Oslo, som har vært drevet av det private selskapet Aleris Omsorg i seks år, ført tilbake til kommunal drift.  Sykepleierne gikk samtidig kraftig opp i lønn. (…) - Noen gikk opp så mye som 100.000 i årslønn, med de samme arbeidsoppgavene, legger hun til. - Føler seg verdsatt Fredag besøkte Rødt-leder Bjørnar Moxnes det «nye» kommunale sykehjemmet, og han mener Odbergs beskrivelser viser at endringen har vært en suksess. - Forskjellen er at de som gjør jobben, og som tar vare på de pleietrengende eldre, har nå gått opp i lønn. Det er slutt på det pensjonsranet og lønnsranet som de opplevde med kommersielle eiere, sier Moxnes til Nettavisen, og påpeker: Når kommunen tar over så får vi rettet opp i det, og de får bedre vilkår. Det er også bra for de eldre at man har fornøyde ansatte. Da blir brukerne også fornøyd, sier han. (nettavisen.no 2.9.2019).)

- Foreldre reagerer på millionlønn – eieren driver barnehagen fra eksklusiv leilighet på Aker Brygge. (– Jeg mener det ikke er tvil om at mye penger er brukt i strid med barnehageloven, sier forelder Terje Morstøl.)

(Anm: Foreldre reagerer på millionlønn – eieren driver barnehagen fra eksklusiv leilighet på Aker Brygge. I fjor streiket ansatte for å få tariffavtale. Nå er det full strid mellom flere foreldre og eieren om pengebruken i barnehageselskapet. Ytterst på Tjuvholmen i Oslo, med den arkitektoniske perlen Astrup Fearnley museet som nærmeste nabo, ligger hjemmekontoret til eieren av 100 Meter Skogen AS, Irina Jonsson. Selskapet eier 100 meterskogen barnehage i bydel Nordre Aker i Oslo i tillegg til to barnehager i Sandefjord. Til sammen har barnehagene rundt 90 barnehageplasser. I en av barnehagene i Sandefjord var det stor uro i fjor høst. Da streiket enkelte ansatte i flere dager for å få tariffavtale, noe de til slutt fikk. Nå viser det seg også at foreldrene i Oslo-barnehagen til samme selskap allerede i 2017 varslet bydel Nordre Aker om pengebruken i barnehagen. Bydelen har nå økonomisk tilsyn med barnehagen, og dette er i sluttfasen, ifølge Nordre Aker Budstikke som først skrev om saken. – Jeg mener det ikke er tvil om at mye penger er brukt i strid med barnehageloven, sier forelder Terje Morstøl. Han har hatt barn i 100 meterskogen barnehage i tre år og leder nå Samarbeidsutvalget (SU) i barnehagen. (utdanningsnytt.no 27.6.2019).)

- Aftenposten mener: Nødvendig innstramning for private barnehager. (- Trine Eilertsen: Det offentlige har interesse av at utgiftene til barnehager dekker det de skal dekke, men det kan ikke være et mål at overskuddene i andre enden skal være enorme.)

(Anm: Aftenposten mener: Nødvendig innstramning for private barnehager. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil ende barnehageloven og stille nye krav til støtte. Da barnehageløftet ble vedtatt i 2003, fordret gjennomføring en kraftig og rask utbygging av barnehager. Få tviler på at det ville vært mulig uten at både kommuner og private bidro. (…) Utad har inntrykket vært at stadig flere har klart å tjene seg uforholdsmessig rike på barnehager, en tjeneste som er finansiert av brukere og statstilskudd. Fredag presenterte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) en gjennomgang av erfaringer med dagens ordninger og et forslag til endringer i barnehageloven. De gode ordningene som ble innført i 2003 har bidratt til målet om full dekning. Men de har også gitt grunnlag for skyhøye gevinster ved videresalg og høye nyetableringsbarrierer. Konserndannelser, kompliserte selskapsstrukturer og en lite hensiktsmessig tilsynsordning har gjort det vanskelig å følge pengene detaljert nok. Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner(…) Trine Eilertsen: Det offentlige har interesse av at utgiftene til barnehager dekker det de skal dekke, men det kan ikke være et mål at overskuddene i andre enden skal være enorme. (aftenposten.no 29.4.2019).)

- Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet. (- Basert på dagens utslippsnivå vil et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt. For de fleste vil det være klart mer enn man selv betaler i økte klimaavgifter.)

(Anm: Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet. «I dette notatet legges det frem en pakke med klimatiltak til statsbudsjettet, som skal sørge for at klimapolitikken blir i tråd med 1,5-gradersmålet. Det viktigste som foreslås, er å øke klimaavgiftene fra dagens rundt 500 kroner per tonn CO2, til 1250 kroner. Nivået på CO2-avgiftene er valgt fordi det er over IPCCs laveste anslag på nødvendig pris på utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg foreslås det blant annet en klimaavgift på utslipp fra jordbruket, hovedsakelig i form av en avgift på forbruk av kjøtt, og en egen klimaavgift og CO2-fond for industrien. (civita.no 19.8.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- LEDER. Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev. (- Civita har publisert et nytt notat med tittelen «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev».)

(Anm: LEDER. Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev. Civita har publisert et nytt notat med tittelen «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev». Dette har tenketanken kommet frem til ved å dele statens netto finansformue, hovedsakelig Oljefondet, ut til alle landets husholdninger. I regnestykket øker da alle husholdninger sin formue proporsjonalt med sin andel av de rundt 10.000 milliardene staten har på bok. Dermed synker formuesandelen til de 20 prosent rikeste husholdningene fra 70 til 40 prosent. (…) Argumentet finner Civita i at staten eies av befolkningen. (…) I regjeringens ulikhetsmelding fra mars finner man en lignende konstruksjon. Der påpeker regjeringen at «humankapitalen, det vil si verdien av den enkeltes evne til å arbeide, ikke er med i formuestallene». (…) Men spørsmålet er om disse øvelsene forkludrer mer enn de oppklarer. Et meningsfullt formuesbegrep i fordelingssammenheng bør forutsette at den som har formuen, også kan bruke den. Statens finansformue, eller for den saks skyld alle statens aktiva, disponeres ikke av husholdningene. Det mest presise bildet på hvordan formuen er fordelt mellom husholdningene får man fortsatt ved å konsentrere seg om de verdiene husholdningene faktisk disponerer. (aftenposten.no 19.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Civitas useriøse beregninger. (- Årets glade påskebudskap var: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», hentet fra et Civita-notat med samme tittel, skrevet av samfunnsøkonom Steinar Juel.)

(Anm: Civitas useriøse beregninger | Rolf Aaberge, forsker, Statistisk sentralbyrå - Kalle Moene, professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt. Årets glade påskebudskap var: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», hentet fra et Civita-notat med samme tittel, skrevet av samfunnsøkonom Steinar Juel. Samme dag (12/4) som Civita publiserte notatet, vier Aftenposten ukritisk en hel side til saken. Regningen bak Civita-notatet er enkel, og tallgrunnlaget er lett tilgjengelig både i SSBs statistikkbank og OECDs publikasjoner. Til forskjell fra SSB, OECD og Eurostat inkluderer Juel tall for statens finansformue, også kalt oljeformuen, og deler den likt på alle husholdninger. Da blir selvsagt ulikheten i den samlede formuesfordelingen betydelig lavere. Private formuer gir maktposisjoner Civita-notatet må forstås på bakgrunn av den godt dokumenterte nasjonale og internasjonale økningen i økonomisk ulikhet og i konsentrasjonen av formue og økonomisk makt de siste 30–40 årene. Dette har skapt bekymring og debatt for at demokratiet kan ha blitt mer sårbart og ustabilt, mens det kan synes som om Civita ønsker å avblåse hele debatten i Norge – basert på useriøse beregninger. Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt. Private formuer kan omdisponeres, gjøres likvid og reinvesteres i Norge eller i utlandet. (aftenposten.no 23.4.2019).)

- Agenda er sjokkert. (- Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun.) (- Civita etterlyser utbytteskatten.) (– Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning.)

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, samfunnsengasjert jurist. Nullskattytere truer demokratiet. (…) Agenda er sjokkert Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun. Gitmark sier også at de beregningene viser at «de rikeste betaler mye mindre skatt enn vi har trodd». – Store beløp ble før skattereformene tatt skattefritt ut av bedriftene. Dette kan nå eierne bruke av selv om de i inntektsstatistikken fremstår med beskjedne utbytter, sier hun. Civita etterlyser utbytteskatten Mer utover mot høyre er tankesmien Civita, som kaller seg «liberal». Samfunnsøkonom Steinar Juel er usikker på hvor mye nytt det er å hente i SSB-beregningene. – Tilbakeholdt overskudd vil vise seg som økt formue hos eierne. Ved å se på inntekts- og formuesstatistikk sammen tror jeg man vil få et godt bilde av fordelingen, sier han. I selve beregningen mener han fremtidig utbytteskatt på tilbakeholdt overskudd burde vært inkludert. – Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning. (dagbladet.no 1.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. (- Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?»)

(Anm: LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. - Dette er veldig alvorlig. Utviklingen må snu. Og det haster, tordner LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Utgangspunktet for norske bedrifter til å lykkes på verdensmarkedet er egentlig det aller beste, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. - Men uten en mer aktiv næringspolitikk lykkes vi ikke, sukker han. Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?» og omtalt av Børsen, bekreftet noe LO har advart mot i lang tid, sier han. (borsen.no 14.9.2020).)

- RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET?

(Anm: RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET? EN SAMMENLIGNING AV AMBISJON, RESSURSBRUK OG RESULTAT INNEN EKSPORTFREMME MELLOM NORGE, SVERIGE OG DANMARK (menon.no 14.9.2020 - MENON-PUBLIKASJON NR. 85/2020).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. (- Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler.)

(Anm: Steinar Juel, Civita. La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. I vår var det dyp pessimisme. Nå sier de fleste prognosemakere at utviklingen og utsiktene er bedre enn hva de da mente. Næringslivet tilpasser seg, støtteordninger har holdt inntekter oppe, og forbrukernes vilje til å bruke penger etter at vi fikk det meste av bevegelsesfriheten tilbake, er som før. Markedsaktører svekker kronen når næringslivet har mest behov for det. Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler. (civita.no 16.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det?

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det? Det er ikke norsk politikk at bedrifter der staten har eierandeler, skal holde seg unna skatteparadis. Kamp mot skatteparadis blusset opp som tema ved ansettelsen av Nicolai Tangen som ny leder av Oljefondet. «Kan Nicolai Tangen med troverdighet fortsette Oljefondets kamp mot skatteparadiser, i tråd med Stortingets ønsker, dersom han selv har formue plassert på samme måte?» spurte VGs politiske redaktør Hanne Skartveit 2. mai. DNs Eva Grinde argumenterte tilsvarende. (dn.no 27.7.2020).)

- Representantskapet kritisk til avtale: Mener andre regler gjelder for Tangen enn andre Norges Bank-ansatte.

(Anm: Representantskapets brev til Stortinget: Tangen-avtalen går utenfor rammeverket. Representantskapet mener avtalen som er inngått med Nicolai Tangen går utenfor rammeverket som gjelder for alle ansatte i Norges Bank. I tillegg ber de om egne kontrollrutiner. (nrk.no 11.6.2020).)

- Agenda, Piketty og norske medier. Tankesmien Agenda bør kunne notere seg for i hvert fall én stor suksess: Den har antagelig medvirket til at norske medier nesten ikke stiller spørsmål ved noe av det den franske økonomen Thomas Piketty står for. (- Jeg er generelt stolt av det omfattende arbeidet mine medarbeidere i Civita har gjort når det gjelder ulikhet generelt og Piketty spesielt. Vi har i høy grad tatt han og forskningen hans seriøst, men vi har ikke vært servile.)

(Anm: Agenda, Piketty og norske medier. Tankesmien Agenda bør kunne notere seg for i hvert fall én stor suksess: Den har antagelig medvirket til at norske medier nesten ikke stiller spørsmål ved noe av det den franske økonomen Thomas Piketty står for. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest og hørt i norske medier at noe er slått fast som en slags endelig sannhet, fordi Piketty har påvist at det er slik. Som jeg skrev i Morgenbladet for noen år siden, fremstår han tidvis som en popstjerne som forblinder fansen. Enkelte journalister og kommentatorer har vært helt euforiske. Marie Simonsen i Dagbladet, for eksempel, mente at økonomifaget nå kanskje hadde fått sitt klimapanel, og at skeptikerne ville slite med å tilbakevise Pikettys funn. Fortsatt er det svært sjelden å se at noen norske medier skriver om eller gjengir kritikk av Pikettys analyser – medmindre det fremkommer i leserinnlegg skrevet av for eksempel noen i Civita. Jeg er generelt stolt av det omfattende arbeidet mine medarbeidere i Civita har gjort når det gjelder ulikhet generelt og Piketty spesielt. Vi har i høy grad tatt han og forskningen hans seriøst, men vi har ikke vært servile. (civita.no 25.2.2020).)

(Anm: servil (…) BETYDNING OG BRUK krypende; underdanig (naob).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Tankeløst om formuesfordeling. (- Konklusjonen til Juel: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», er selvsagt urimelig og feil.) (- Tallene ser penere ut for den som vil skjule ulikheten. (- Men som jeg har sagt før, hvorfor stoppe her?)

(Anm: Tankeløst om formuesfordeling. Jeg blir oppgitt når tankeløshet blir presentert som nytenkning. (…) Konklusjonen til Juel: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», er selvsagt urimelig og feil. En SSB-studie har vist at de én prosent rikeste eide 25 prosent av husholdningenes formue i 2015. Anslagene på formuene er usikre og det finnes høyere tall. Men følger vi Juel og tar med statens finansformue, eier den ene, rikeste prosenten mindre enn 12 prosent av denne nye Juel-formuen. Tallene ser penere ut for den som vil skjule ulikheten. Men som jeg har sagt før, hvorfor stoppe her? (…)  (dn.no 30.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Aftenposten og formuesfordelingen. (- Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke.)

(Anm: Aftenposten og formuesfordelingen | Steinar Juel, samfunnsøkonom, Civita. Det viktigste ved en formue er at den gir avkastning. Langfredag kommenterer Aftenposten på lederplass et Civita-notat jeg skrev før påske om formuesfordelingen i Norge. I notatet hevder jeg at formuesfordelingen til husholdningene må sees i sammenheng med at den norske staten er i en enestående formuesposisjon. (…) Statens finansformue disponeres ikke av husholdningene, skriver Aftenposten. (…) Det er lenge siden vi ble styrt av enevoldsherskere som mente at «staten, det er meg». (…) I et demokrati er det er ingen andre enn landets innbyggere som arver statens formue eller gjeld. Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke. (aftenposten.no 26.4.2019).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner.  (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Penger tjent på kryptovaluta begynner å komme hjem. I fjor registrerte Skatteetaten 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer. - Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

(Anm: Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Penger tjent på kryptovaluta begynner å komme hjem. I fjor registrerte Skatteetaten 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer. - Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Strømmen av nordmenn som frivillig melder seg til Holte holder seg oppe. I fjor fikk Skatteetaten 575 nye saker. Det er færre enn i rekordåret 2017, men flere enn i 2016. Samtidig viser opptellingen for 2018 at Skatteetaten ferdigbehandlet 845 saker. Det førte til økte skattbare formuer med 6,3 milliarder kroner økte skattbare inntekter med 279 millioner kroner. Disse beløpene viser oppsamlet skattegrunnlag over de årene det har vært uoppgitt. En formue på 1 million kroner uoppgitt i ti år vil for eksempel betyr 10 millioner kroner i økt skattegrunnlag. Ifølge et foreløpig anslag fra Skatteetaten kommer rundt 99 prosent av den økte formuen fra utlandet. (aftenposten.no 2.3.2019).)

(Anm: 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser (nettavisen.no 23.7.2012).)

- Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt. (- Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet.) (- Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere.)

(Anm: Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet. (…) Civita-leder Kristin Clemet svarer Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda om inntektsforskjeller og ulikhet i Norge. (…) Det er riktig at SSB arbeider med å forsøke å tilordne såkalt tilbakeholdt overskudd til eierne av bedriftene, men det foreligger, meg bekjent, ikke slike tall fra andre land. Men «inntektsfordelingen er langt mer ulik enn det offisiell statistikk viser, grunnet store tilbakeholdte overskudd», skriver Gitmark og etterlater dermed inntrykk av at Norge kanskje ikke ligger på likhetstoppen likevel. (…) Barn av innvandrere er nå bedre representert i høyere utdanning enn befolkningen generelt. (…) Innvandring som kilde til ulikhet. (…) Skal vi si noe om årsakene til økt ulikhet de senere årene, er sannsynligvis innvandring den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning. (…) Grunnen til at dette er viktig, er særlig de mulige fattigdomsproblemene som innvandring kan føre til. (…) Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere. (…) perioden 2006–2016 økte Gini-indeksen for hele befolkningen med 1,7 prosentpoeng, mens tallet er 1,1 prosentpoeng dersom innvandrerbefolkningen holdes utenfor. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.) (- Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet | Elisabeth Holvik, Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (…) Lave renter blir av mange sett på som et gode for dem som har minst, siden de får lavere lånerenter. Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (…) Norges Bank kan la inflasjonen stige over målet for en kortere periode. Tanken er at med høyere aktivitet vil etterspørselen etter arbeidskraft øke, og flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, vil komme i arbeid. Men om lønningene stiger, vil kravet til produktivitet øke, og bedrifter vil kunne automatisere. Hvis det egentlig trengs andre virkemidler for å få flere i arbeid, risikerer vi at de lave rentene kun bidrar til å øke ulikhetene enda mer. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer.

(Anm: Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer. Teoriene SSB vanligvis bruker, kan imidlertid ikke forklare kronesvekkelsen. Nå vil forskerne dra i gang et nytt prosjekt for å se om det er mulig å forklare svingningene i kronen den siste tiden. SSB-forsker Roger Hammersland har tre arbeidshypoteser: 1. Flukt til trygge havner – Usikkerhet rundt hvordan verdensøkonomien skal utvikle seg kan påvirke investeringer. Når usikkerheten er stor, vil man ofte se en flukt fra utrygge til trygge havner, sier Hammersland. (…) 2. Det grønne skiftet Utsikter til at oljeproduksjonen skal trappes ned kan også skremme investorene. (…) 3. Negative renter i Europa Flere land har nå negative renter, der landets banker må betale for å sette penger i sentralbanken. Dette gjelder både Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits. (…) Usikre prognoser Mulige drivere for bevegelser i valuta er mange og vanskelige å beregne. Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI har stilt seg kritisk til valutaprognoser, både fra SSB og sjefsøkonomer i norske banker. (dn.no 11.12.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. (- Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018.) (- Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet.) (- Problemet er at Solberg ikke gjør noe.) (- Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning.)

(Anm: Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. Utenlandsturene kan bli veldig mye dyrere fremover hvis milliardinvestoren får rett. (…) Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018. Det mener Spetalen er et tegn på en enda verre utvikling. Investoren sier også han har tjent penger på å spekulere mot kronen. – Det er et interessant tema i Norge at handelsbalansen begynner å gå i minus. Det er en gamechanger. Jeg har tjent penger på å ligge kort (short red. anm.) i kronen, sier han. Les også: Rekordsvak krone gir oppdrettsnæringen milliardgevinst (…) Erna ikke stjerne. Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet. - Problemet er at Solberg ikke gjør noe. Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning. Hun sitter bare som en administrator, og det blir ikke gjort noen tiltak. Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje økt inflasjon, sier Spetalen. (…) (nettavisen.no 30.12.2019).)

- Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier.

(Anm: Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Her er det Kristin Clemet hopper over. Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Civita-leder Kristin Clemet (bildet), skriver Hannah Gitmark. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet.

(Anm: Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet. Rekordmange kom på døren til skattedirektør Hans Christian Holte i fjor. De ønsker tilgivelse for sine skattesynder. – Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte. I fjor kunne han notere nye rekorder for angrende skattesyndere som meldte inn skjulte penger. 515 personer meldte seg med skjulte penger i fjor. Det er en tredjedel flere enn i 2015. – Den typiske personen som melder seg er en mann i 50-årene bosatt på Østlandet, sier Holte. (…) Halvparten av nordmennene i Panama Papers er hittil gjennomgått. Av disse mener Skatteetaten det er grunn til å tro at rundt 50 har skjulte penger i skatteparadiser. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Hvilken organisasjon er største aksjonær i tankesmien Civita? (- Svar: 1. NHO.)

(Anm: Dagens quiz, fredag 15. februar. Hvilken fugl er vanligst i norske hager, ifølge den offisielle Hagefugltellingen? (…) 1. Hvilken organisasjon er største aksjonær i tankesmien Civita? (…) Svar: 1. NHO. (aftenposten.no 15.2.2019).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Roste felleskapet etter stor redningsaksjon – får kritikk for å betale 60.000 kroner i skatt. (- Skipsrederen er Norges nest rikeste mann, ifølge tidsskriftet Kapital. )

(Anm: Roste felleskapet etter stor redningsaksjon – får kritikk for å betale 60.000 kroner i skatt. – Hagen betaler mindre i skatt enn sykepleierne som hjalp de skadde fra skipet, sier Arbeiderparti-politiker. Midt under den dramatiske redningsaksjonen lørdag kom skipsreder Torstein Hagen til Molde for å snakke med evakuerte passasjerer. Hagen roste mannskapet på skipet, norske myndigheter og frivillige som hjalp til under aksjonen. Ennå er det ingen som vet hva den omfattende redningsaksjonen koster. Og nå møter Hagen kritikk fra politisk hold. I et Facebook-innlegg kaller Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen Hagen for en skatteflyktning, og skriver at redningsaksjonen kanskje «vil gjøre det mer forståelig for Norges nest rikeste mann hvorfor man betaler skatt». Les også: Mener skipsledelsen gamblet: – Skandaløst (…) Skipsrederen er Norges nest rikeste mann, ifølge tidsskriftet Kapital. (nrk.no 26.3.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (…) I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. (…) Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.) (dagsavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Jakten på Aleris. (- De tillitsvalgte slår fast at omtalen av deres arbeidsgiver, det private helseforetaket Aleris, er del av en politisk kampanje.)

(Anm: Jakten på Aleris | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Rødt, SV og Ap har bestemt seg, og det spiller i grunnen liten rolle hva retten sier: Aleris er en skurk. 11. september 2018 kom et oppsiktsvekkende innlegg på trykk i Klassekampen. I det leverer tillitsvalgte i Aleris-systemet kraftig kritikk av sitt eget forbund, Fagforbundet og politikere på venstresiden. De tillitsvalgte slår fast at omtalen av deres arbeidsgiver, det private helseforetaket Aleris, er del av en politisk kampanje. De skriver at «enkelte politikere er mer interessert i å kjøre saken i mediene enn å sjekke fakta». Siden den gangen har saken de skrev om, tatt steget inn i rettssalen, tett fulgt av den politiske kampanjen. Aleris-saken startet med bredside mot arbeidsgiver (aftenposten.no 16.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ulike mennesker – like muligheter. (- For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk.) (- En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet.) (- Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet.) (- Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken.)

(Anm: Ulike mennesker – like muligheter| Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet. (…) For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Ønsket om større likhet mellom mennesker brukes som begrunnelse for svært mange politiske forslag. Kravet om likhet får ofte forrang foran familienes valgfrihet, skolenes frihet til å foreta egne faglige vurderinger og det lokale selvstyret. (…) Eget ansvar vs. omstendigheter utenfor kontroll At en som arbeider hardt, tjener mer enn en som ikke ønsker å jobbe så mye, bør ikke være et problem. Et samfunn som ikke belønner hardt arbeid og vilje til å ta risiko, vil være et samfunn i stagnasjon og tilbakegang. (…) Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet. Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken. (aftenposten.no 23.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Civita – partner med forbehold.

(Anm: Civita – partner med forbehold. Civita står oppført som partner, men er ikke egentlig partner, og har ingen problemer med Atlas’ klimaskepsis. (morgenbladet.no 1.12.2017).)

- Toppmøte for idékrigere. Trumps støttespillere og velferdsstatens fiender inntar Oslo. Bak lukkede dører. (- Mer kjent er de rundt 500 tenketankene som opererer i de fleste land i et nettverk kalt Atlas, som igjen har sprunget ut av Mont Pelerin Society, og der norske Civita er medlem.) (- Vil Civita-ledelsen markere avstand til dem som regelrett vil avvikle velferdsstatene og samtidig sprer forakt for politikk, også innenfor de liberale demokratiene?)

(Anm: Av Ivar Hippe, forfatter og journalist. Toppmøte for idékrigere. Trumps støttespillere og velferdsstatens fiender inntar Oslo. Bak lukkede dører. Mange av samfunnspåvirkerne som skal samles i Oslo har vært støttespillere og idéskapere for Donald Trump, skriver Ivar Hippe. På bildet er president Trump på vei opp for å tale til årsmøtet i Heritage Foundation i 2017. Verdens største nettverk av samfunnspåvirkere samles snart i Oslo. Mange av dem har vært støttespillere og idéskapere for Donald Trump, slik de tidligere skapte idéklimaet for Margaret Thatcher og Ronald Reagan. Fascinerende nok sier mange av dem at de deltar i en idékrig. (…) For første gang har Mont Pelerin Society lagt sitt årsmøte til Oslo, 75 år etter at dette intellektuelle kraftsentrumet ble skapt på initiativ av økonomen Friedrich Hayek. Disse samfunnspåvirkerne har hatt stor betydning, men har likevel gått under radaren for mange. Det kan være fordi deres erklærte mål har vært langsiktig infiltrering av nye ideer, ikke arbeid innen politiske partier. Mer kjent er de rundt 500 tenketankene som opererer i de fleste land i et nettverk kalt Atlas, som igjen har sprunget ut av Mont Pelerin Society, og der norske Civita er medlem. (dagsavisen.no 16.9.2022).)

- Mistenkeliggjøringens pris. Å la donorer bestemme journalistisk innhold er i strid med god presseskikk og etiske spilleregler.

(Anm: Mistenkeliggjøringens pris. Å la donorer bestemme journalistisk innhold er i strid med god presseskikk og etiske spilleregler. Slikt driver jeg ikke med, skriver Kjetil Stormark, redaktør for aldrimer.no. «Vi driver ikke markedsføring», skriver aldrimer.no-redaktør Kjetil Stormark. (dn.no 19.4.2016).)

(Anm: Løken Stavrum: Nyheter skal ikke sponses. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund mener nyheter ikke skal sponses, med adresse til debatten rundt prosjektet «Norges forsvarsevne» som drives av journalist Kjetil Stormark. (journalisten.no 14.4.2016).)

- Her er Civitas rike onkler. (- Civita er en liberal, borgerlig tankesmie etablert som et ideelt AS i 2003.)

Civitas tid har ennå ikke kommet
morgenbladet.no 26.4.2017
PROSA: I oppgangstider trenger ikke politikerne tankesmier, da bevilger de bare litt mer til alle gode formål, slik regjeringen Solberg har gjort. Først når sparekniven skal slipes, kan Civita få muligheten til å vise om de duger.

Civita er en liberal, borgerlig tankesmie etablert som et ideelt AS i 2003. (…)

Styreleder er tidligere president i NHO, siviløkonomen Paul-Christian Rieber, som fra 1990 har ledet selskapet GC Rieber, som driver innen industri, shipping og eiendom. Leder av fagrådet, som møtes to ganger i året, er tidligere stortingsrepresentant for Frp, Tor Mikkel Wara, nå partner i First House. I rådet er det ellers mange svært kjente navn: Carl Bildt, Paul Chaffey, Egil Myklebust, Kristin Skogen Lund, Stein Kuhnle, Erling Kagge, Ola Grytten, Henrik Syse, Terje Osmundsen, Johan H. Andresen med flere. (…)

Hvem skyter inn penger i dette ideelle AS-et? Det er det åpenhet om, og bidragsyterne er mange. De største aksjonærene er i rangert rekkefølge: NHO, Lifo, Norges Rederiforbund, Ferd Holding AS, Sundt AS, Virke, Leif Høegh Stiftelse, Jotun AS, Höegh Autoliners Management AS – og så er det flere titalls mindre aksjonærer som eier til sammen 34 prosent av aksjene; blant disse finner vi kjente profiler som Stein Erik Hagen, Carl Otto Løvenskiold og Christen Sveaas. Civita betaler ikke utbytte, selvsagt, tvert imot går de hvert år med underskudd, som dekkes av et spleiselag av aksjonærer. Ifølge en artikkel i E24 2.7.2013 forplikter aksjonærene seg i treårsperioder, og minste årlige støttebeløp er 55 000 kroner. (…)

Clemet er stolt over organiseringen og hevder de har uavhengighet til eierne: «Vi har mange støtte­spillere, slik at ingen skal dominere. (…) Jeg våger å påstå at vi i dag er mer uavhengige enn for eksempel enkelte statlige forskningsinstitutter er» (Vårt Land 10.1.2014). (…)

Her er Civitas rike onkler
e24.no 3.7.2013
STØTTESPILLERNE: NHO ved direktør Kristin Skogen Lund, Stein Erik Hagen, Christen Sveeas, Jens Ulltveit Moe, Arne Blystad, Odd Gleditsch, Carl Otto Løvenskiold og Johan H. Andresen er noen av aksjonærene som regelmessig spytter inn penger til Civita.

Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe og Stein Erik Hagen er blant toppene som står i front for spleiselaget til den liberale tankesmien. (...)

Aksjonærer i Civita

• NHO - 19 prosent
• Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitutt - 15 prosent
• Norges Rederiforbund - 12 prosent
• Ferd Holding (Johan. H. Andresen) - 8 prosent
• Umoe Industri (Jens Ulltveit Moe) - 3 prosent
• Sundt (Helene E. Sundt og Christian G. Sundt) - 3 prosent
• Jotun (Odd Gleditsch) - 3 prosent
• Leif Höeghs stiftelse - 3 prosent
• Canica (Stein Erik Hagen) - 2 prosent
• Løvenskiold-Vækerø (Carl Otto Løvenskiold) - 2 prosent
• Kistefos (Christen Sveaas) - 2 prosent
• Höegh Autoliners Management - 2 prosent

Det koster penger:

Civita går med underskudd hvert år, og siden oppstarten er vel 54 millioner kroner tapt.

9,8 millioner kroner forsvant bare i fjor.

Det er akkurat slik regnskapet til et ideelt aksjeselskap skal se ut, poengterer Clemet.

- Vi kunne vært en stiftelse som mange andre organisasjoner, men denne selskapsformen gir åpenhet og vi avmystifiserer hvem som er støttespillerne våre, forsetter hun. (...)

- Vi kontakter både nåværende og potensielle aksjonærer. Vi spør om de kan være snill å støtte oss med 55.000 kroner i tre år om gangen. Men dersom noen sier nei, men sier de kan gi 10.000 kroner, takker vi selvfølgelig også ja til det, sier Clemet.

Etter kapitaltilførsel fra eierne, satt Civita ved årsskiftet igjen med 4,1 millioner i egenkapital i 2012. Civita sikret også finansiering for en ny treårsperiode i fjor. (...)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Kunnskap. Jeg er opptatt av utdanning. Men lærte jeg selv noe av studiene? I dag tar jeg sjansen på å fremstille meg til en liten sommereksamen – for leserne. Økonomi for dummies (aftenposten.no 19.7.2015).)

(Anm: Offentlig-privat samrøre (vg.no 28.7.2013)

(Anm: Christen Sveaas gir milliongave til Høyre. (e24.no 18.7.2013).)

(Anm: Christen Sveaas gir seks millioner kroner til de borgerlige og er valgkampens mest gavmilde enkeltperson. Finansmannen Christen Sveaas gir 3 millioner kroner til Høyre, 2 millioner til Frp og 1 million til Venstre. (aftenposten.no 28.8.2017).)

(Anm: Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014).)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Stein Erik Hagen betaler Ernas helikopterturer .. og nå har Erna mer valgkamp-penger enn Jens (vg.no 31.8.2013).)

(Anm: Kjenner du disse to, statsminister Solberg? En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Presset datteren til Sveits for å slippe skatt. Mens Stein Erik Hagen er blitt boende i Norge, har familieselskapet hans spart cirka 1,4 milliarder kroner i skatt på at datteren og sønnen flyttet til Sveits. (dn.no 29.10.2016).)

(Anm: Regjeringens «rike onkler» har tjent millioner på kutt i formuesskatt. De har alle gitt millionbeløp til Høyre og Frp gjennom de siste ti årene. Men de har fått tilbake - med renter. I 2013 gikk Erna Solberg og Siv Jensen til valg blant annet på kraftig reduksjon i formuesskatten. Oversikten viser blant annet at Stein Erik Hagens familieselskap Canica troner helst øverst med bidrag på hele 15 millioner kroner til Høyre og Frp de siste ti årene. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Trump tar fra de fattige og gir til de rike. President Donald Trump første budsjett kommer i mai, men han har lagt frem en kladd. Det er Trumps valgløfter i tallform – forutsigbart og som forventet. (…) Hans støttespillere blir tilgodesett og omverdenen må i større grad klare seg selv. (nrk.no 16.3.2017).)

(Anm: Leder - La Jagland få fortsette - Det vil være svært pinlig om Høyre vraker Jagland for å blidgjøre kineserne (aftenposten.no 12.5.2014).)

- Kristin Clemet inn i Nobelkomiteen: Høyres stortingsgruppe foreslår at Kristin Clemet rykker opp og blir fast medlem av Den Norske Nobelkomite. (- Henrik Syse gav meg beskjed i sommer om at han har satt stor pris på sine seks år i komiteen, men finner det ryddigst å ikke forplikte seg til seks nye år i et arbeidskrevende verv som krever såpass mye personlig tilstedeværelse.)

(Anm: Kristin Clemet inn i Nobelkomiteen: Høyres stortingsgruppe foreslår at Kristin Clemet rykker opp og blir fast medlem av Den Norske Nobelkomite. Partiet innstiller samtidig på professor og forsker Geir Flikke som nytt varamedlem. Endringene skjer, ifølge en pressemelding fra Høyre, fordi filosof Henrik Syse, som har hatt Høyres plass i komiteen siden 2015, ønsker avløsning. - Henrik Syse gav meg beskjed i sommer om at han har satt stor pris på sine seks år i komiteen, men finner det ryddigst å ikke forplikte seg til seks nye år i et arbeidskrevende verv som krever såpass mye personlig tilstedeværelse. (…) Fredsprisen er en meget viktig internasjonal pris med et enda viktigere formål, og jeg gleder meg til å bidra i arbeidet. Fred, demokrati og respekt for menneskerettigheter har på ulike måter stått sentralt i verv jeg har hatt før, og de erfaringene bringer jeg med meg videre, sier Clemet. Det er Stortinget som formelt utnevner nye medlemmer til Nobelkomiteen, men det pleier ikke å komme noen reaksjoner på nominasjonene til de parlamentariske lederne. (dagbladet.no 18.11.2020).)

- Baktenkerne (- Min tanke er ganske fri) (- Simulerer tenketanker.) (- Vi har ikke tenketanker i Norge.) (- Vi har kun debattgrupper som markedsfører seg som, og simulerer tenketanker.)

Min tanke er ganske fri
morgenbladet.no 28.8.2015
Når politikken blir et realityshow, kan tankesmiene fylle et tomrom. Men hva fyller de på med?

Partiene krymper, tankesmiene vokser. Kristin Clemet, Cathrine Sandnes og Marte Gerhardsen er tre av Norges mektigste ideologiprodusenter.

Norge, 2015. Kommunevalgkampen er en stusslig forestilling. Skal vi tro de dystreste beskrivelsene, er politikken redusert til en tabloid debattkonkurranse, en direktesendt, langdryg affære. (...) Alt er kortsiktig taktikk og skral underholdning.

Alt? Nei, ikke helt. Noen ildsjeler snakker om de lange linjene i politikken. Om de store spørsmålene. Om de viktige forskjellene. De leder tre av Norges viktigste tankesmier, og de er her for å redde den politiske samtalen og de politiske partiene fra et langt, nitrist dødsleie ved å bygge bro mellom akademia og politikken.

Eller er de her egentlig for å undergrave demokratiet, som lobbyorganisasjoner for kapitalsterke krefter og marginale ideologiske grupperinger?

Eller kan det være – slik seniorforsker ved Nupi, Henrik Thune, hevder i en bok som kommer ut senere i høst – at vi ikke egentlig har tankesmier i Norge, bare debattgrupper som markedsfører seg som tankesmier? (…)

«Simulerer tenketanker». – Nupi-forskeren Henrik Thune hevder i en bok som kommer ut senere i høst, at ingen av de norske tankesmiene har maktet å bygge bro mellom forskningen og politikken i Norge. Han mener Civita og Agenda er viktige supplementer til den offentlige debatten, men ikke steder for skikkelig politisk tenkning. «Vi har ikke tenketanker i Norge. Vi har kun debattgrupper som markedsfører seg som, og simulerer tenketanker», skriver Thune i boken Øyeblikkets triumf. Et oppgjør med den mediefikserte politikken. Det kan dere få svare på alle sammen. (…)

Vi var fra begynnelsen av bekymret for å få et stempel som sa at vi var finansiert av en rikmannsklubb. Så etablerte vi et A/S, og nå kan man sende en e-post til Brønnøysund og se alle som støtter oss. Da fortapte den interessen seg litt. Det at vi har kjørt en åpen stil, har gjort at det ikke har vært så mye Klassekampen har kunnet avsløre, he-he. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Mennesker trenger milliarder. (- Vi lever litt farlig, hvis vi vil opprettholde velstanden og velferden vår.) (- Så hvorfor blir ikke norske private eiere heiet frem mer enn de blir? En årsak kan være den norske politiske kulturen, der vi er blitt vant til at pengene kommer «gratis». (- En annen årsak kan være motstanden mot at eiere tjener penger. Det virker nesten som om enkelte, særlig på venstresiden, ikke forstår hvordan en bedrift skapes og vokser.)

(Anm: Mennesker trenger milliarder | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Vi må ha noe å leve for. Men vi må også ha noe å leve av. Vi lever litt farlig, hvis vi vil opprettholde velstanden og velferden vår. Vi er blitt avhengig av en sektor som gradvis vil få mindre betydning, og som det er veldig vanskelig å erstatte. Verdiskapingen pr. sysselsatt i petroleumssektoren er syv ganger så høy som den er i næringslivet sett under ett. Det er ingen annen næring som når olje- og gassnæringen til knærne når det gjelder å skape økonomiske verdier. (…) En enhjørning er et fabeldyr, men det har også blitt betegnelsen på et nytt privateid oppstartsselskap som blir verdsatt til over én milliard dollar. Sverige og Danmark har skapt flere slike, men de er mangelvare i Norge. (…) Sigve Brekke: Hvordan skape norske enhjørninger? Sverige har allerede fostret åtte «enhjørninger» – oppstartsselskaper verdsatt til over én milliard amerikanske dollar. Norge har ingen. (…) Motstand mot at eiere tjener penger Så hvorfor blir ikke norske private eiere heiet frem mer enn de blir? En årsak kan være den norske politiske kulturen, der vi er blitt vant til at pengene kommer «gratis». (…) En annen årsak kan være motstanden mot at eiere tjener penger. Det virker nesten som om enkelte, særlig på venstresiden, ikke forstår hvordan en bedrift skapes og vokser. (…) Debatten om formuesskatten er nærmest fastlåst i Norge, fordi symbolene og retorikken overskygger realitetene og politikken. Kapitaltilgangsutvalgets innstilling bør legge grunnlaget for en mer saklig debatt. (aftenposten.no 10.3.2018).)

- Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. (- Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt.)

(Anm: Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Solberg er annerledes enn flere av statsministrene før henne. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag. Om noen uker vil vi få vite om Kristelig Folkeparti går inn i Erna Solbergs sentrum-høyre-regjering. (…) Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt. (…) Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen etter at KrF vedtok å gå inn i Regjeringen. Solbergs metode vil kanskje redde KrF ved neste valg, mener Clemet. (aftenposten.no 10.11.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Siv Jensens bragd. HYLLER SIV JENSEN: Kristin Clemet i Civita mener at Siv Jensen holder Frp samlet på et «mirakuløst vis».

(Anm: Siv Jensens bragd. HYLLER SIV JENSEN: Kristin Clemet i Civita mener at Siv Jensen holder Frp samlet på et «mirakuløst vis». Dette er et meningsinnlegg av Kristin Clemet, leder i Tankesmien Civita, hentet fra hennes egen blogg. (…) Det er et problem for dem som ser Fremskrittspartiet utenfra, at det ikke er så lett å forstå hva slags parti dette egentlig er. Den liberale fløyen, som blant annet står sterkt i FpU, er mer disiplinert og lavmælt enn den mer høyrepopulistiske fløyen. (nettavisen.no 13.5.2019).)

- Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor?

(Anm: JANNIKE CECILIE HOLTEDAHL, partner i Geelmuyden Kiese. Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor? «Downs-paragrafen» er et retorisk villedende begrep, skriver Jannike Cecilie Holtedahl. Oktober 2018: Det er fortsatt en stund til Kjell Ingolf Ropstad lirer av seg «klarer du å bære frem ett barn, så klarer du to», og før en gjeng med rasende jenter iført The Handmaid’s tale-kostymer demonstrerer utenfor Slottet. I frykt for at KrF skal miste seg selv i eventuelle regjeringsforhandlinger, sender Morten Dahle Stærk, generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd, en pressemelding der han krever abortultimatum. I pressemeldingen omtales abortlovens paragraf 2C for første gang som «Downs-paragrafen». (medier24.no 20.3.2019).)

- Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. (- Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode.) (- Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. )

(Anm: Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. Samholdsfilosofi: Hvorfor påstår Kristin Clemet at Erna Solbergs samholdsfilosofi er et særtrekk ved regjeringsarbeidet? (…) I Aftenposten skriver leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, om «Erna Solbergs metode» – det som skiller Solberg fra tidligere statsministre som Kjell-Magne Bondevik (KrF) og Jens Stoltenberg (Ap). Metoden handler ifølge Clemet om «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt».  Dette er Logikksjekk Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen driver Logikksjekk, en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt. Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjonen, enten konklusjonen er riktig eller ikke. Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. (…) Et gjennomgående trekk i Clemets argumentasjon er at til tross for at iakttagelsene er forenlig med en rekke ulike forklaringer, så tas alt til inntekt for Solbergs egenartede samholdsfilosofi. Materialet vi får presentert gir ikke grunn til å konkludere med at Solberg skiller seg fra sine forgjengere ved «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt». Clemet har tidligere advart om å ikke la politisk «spinn og mot-spinn» gå på bekostning av politiske saker. Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode. Oppsummering: Kristin Clemet hevder at Solberg skiller seg fra tidligere statsministere ved å ha en særegen samholdsfilosofi. Selv om særtrekkene ved Solberg-regjeringen er forenlige med flere forklaringer, foretrekker Clemet den som stiller statsministeren i et gunstig lys. (morgenbladet.no 26.11.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hareide tapte mot Kristin Clemets tenketank. Sier tenketanken overtok den politiske skoleringen av partiet. I årevis har det vært snakket om hvordan Kristin Clemet og Civita beredte grunnen for et nytt borgerlig samarbeid og dagens flertallsregjering gjennom å samle ungdomspolitikere til seminarer og sosiale møter.

(Anm: Hareide tapte mot Kristin Clemets tenketank. Sier tenketanken overtok den politiske skoleringen av partiet. I årevis har det vært snakket om hvordan Kristin Clemet og Civita beredte grunnen for et nytt borgerlig samarbeid og dagens flertallsregjering gjennom å samle ungdomspolitikere til seminarer og sosiale møter. (…) Velgere som lurer på hvordan Venstre og KrF lærte seg å omfavne sin skjebne og gå til sengs med Frp, kan finne noen svar hos Civita. Det har selvsagt handlet om flere krefter. Arbeiderpartiets maktarroganse må også ta en del av skylda. Selv har Clemet blåst av slike påstander. Det er kanskje smart. Høyre-folk liker å tro de fant det på selv og misliker at Civita får så mye av æren. Men jeg vet ikke hvorfor hun prøver å tone ned at Civita driver med ideologisk påvirkning. Det er jo åpenbart. Hva annet skulle en politisk tenketank ha som mål enn å være en premissleverandør i debatten? (dagbladet.no 13.2.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig.)

(Anm: Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). (A manifesto to save Planet Earth (and ourselves).) Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (...) Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? (- Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt.)

(Anm: Torstein Ulserød. Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem i flere bransjer, som det er gode grunner til å bekjempe, og trolig forsterke innsatsen mot på noen områder. Men det er uheldig for debatten om arbeidslivskriminalitet at dette forstås som et nærmest grenseløst samfunnsproblem, som stadig øker, og som på litt uklare måter henger sammen med alt fra arbeidsinnvandring til midlertidige ansettelser. Dette notatet peker på noen svakheter med den rådende forståelsen av hvilke problemer vi står overfor, og hva disse problemene skyldes. (…) Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt. Reguleringer, tilsyn og krav om rapportering er isolert sett gjerne en belastning og representerer inngrep i borgernes frihet, noe som i seg selv tilsier en proporsjonalitetsvurdering av slike tiltak. Det er også slik at stort sett alle reguleringer har utilsiktede og uforutsigbare konsekvenser. All offentlig innsats krever dessuten ressurser, og økt innsats på ett område innebærer dermed en nedprioritering av tiltak og satsinger på andre områder. Alt dette tilsier en viss edruelighet, også i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (civita.no 2.10.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- DEBATT: A-krim. Agendas selektive interesse for fakta. Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden. (- Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene.)

(Anm: Av Torstein Ulserød, jurist i Civita. DEBATT: A-krim. Agendas selektive interesse for fakta. Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden. Debatten om arbeidslivskriminalitet (a-krim) er basert på en virkelighetsforståelse om at slik kriminalitet er et enormt samfunnsproblem som stadig øker i omfang. (…) Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene. Nagell erkjenner at det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget av a-krim basert på de studiene som er tilgjengelig. Likevel undrer hun seg over at noen bruker tid og krefter på å påpeke dette. Vi burde heller laget handlingsplaner for å bekjempe problemene. (…) Hvis Nagell mener det er «oppkonstruert» å diskutere omfanget av a-krim, er det fristende å spørre på hvilke områder Agenda mener det er viktig med «ekte kunnskap og fakta», og hvilke områder det ikke er så nøye med dette, fordi vi må «konsentrere oss» om å «styrke arbeidet» mot eller annet. (dagbladet.no 10.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

– Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (– Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet.)

(Anm: Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (…) Rotteavføring og fluer Mattilsynet fikk mye å gjøre under kontrollen, og det gikk bare noen minutter før de stengte det første stedet. (…) – Her vurderer vi at de som kjøper maten kan bli akutt syke, og da har vi heldigvis det virkemiddelet at vi kan stenge, sier han. I løpet av åtte timer ble tre spisesteder stengt og to fikk omsetningsforbud på maten sin. Det tilsvarer grove funn på halvparten av stedene som ble kontrollert. (…) NAV fant også ut at 29 ansatte ikke var registrert i det lovpålagte AA-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret). Dette kan bety alt fra slurv og forglemmelse, til trygdesvindel, svart arbeid eller utnyttelse av arbeidstakere. Disse forholdene vil også bli nøye undersøkt. (…) – Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet. Det ble funnet flere slike bokser innerst i et kjøleskap. Stedet fikk omsetningsforbud på maten, som måtte destrueres. (tv2.no 16.10.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- WSJ: Nesten 1000 milliarder blir undersøkt i Danske Banks hvitvaskingssak.

(Anm: WSJ: Nesten 1000 milliarder blir undersøkt i Danske Banks hvitvaskingssak. Samlede overføringer av nesten tusen milliarder kroner sjekkes for mulig hvitvasking i etterforskningen av Danske Bank, ifølge Wall Street Journal. Den amerikanske næringslivsavisen henviser til opplysninger fra ikke navngitte kilder. Opplysningene kan tyde på at omfanget av saken er større enn tidligere antatt. Tidligere har avisa Berlingske Business anslått at beløp tilsvarende minst 53 milliarder danske kroner ble hvitvasket i bankens filial i Estland. Det samlede beløpet på nesten tusen milliarder har imidlertid ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng med hvor mye som ble hvitvasket. Ifølge estiske myndigheter skjedde hvitvaskingen typisk ved hjelp av flere overføringer i banken. (aftenposten.no 7.9.2018).)

(Anm: Russia-Linked Money-Laundering Probe Looks at $150 Billion in Transactions (wsj.com 7.9.2018).)

- Danske Bank klarer ikke å tallfeste hvor mye som er hvitvasket – gir 1,5 milliarder til kampen mot økonomisk kriminalitet.

(Anm: Danske Bank klarer ikke å tallfeste hvor mye som er hvitvasket – gir 1,5 milliarder til kampen mot økonomisk kriminalitet. En ekstern gransking ser på betalinger for nesten 2000 milliarder kroner. Banken donerer 1,5 milliarder danske kroner til å bekjempe økonomisk kriminalitet. (aftenposten.no 19.9.2018).)

– Analyse: Vi har ikke et værn mod de store bankers spekulation. Når statsministeren taler om griskhed af dimensioner i finansverdenen, kalder det på nye tiltag fra samfundet.

(Anm: Analyse: Vi har ikke et værn mod de store bankers spekulation. Når statsministeren taler om griskhed af dimensioner i finansverdenen, kalder det på nye tiltag fra samfundet. Sagen om store bankers medvirken i den internationale skandale om spekulation og svindel med udbytteskat for 410 milliarder kroner slår hovedet på et søm, som i forvejen var særdeles synligt. (politiken.dk 18.10.2018).)

- Anklager Nordea for hvitvasking. Bill Browder, en nøkkelperson i Danske Bank-saken, har levert dokumenter til svensk økokrim som angivelig knytter Nordea til hvitvasking.

(Anm: Anklager Nordea for hvitvasking. Bill Browder, en nøkkelperson i Danske Bank-saken, har levert dokumenter til svensk økokrim som angivelig knytter Nordea til hvitvasking. Sveriges svar på Økokrim, Ekobrottsmyndigheten, sier tirsdag at de har motatt dokumenter som viser at Nordea har brutt lovene for hvitvasking, skriver Reuters. (hegnar.no 16.10.2018).)

- Hvidvaskjæger anklager Nordea i Danmark for omfattende hvidvask. (- Det sker, efter at Nordens største bank er blevet politianmeldt for at have hvidvasket omkring 1 mia. kr. Finans er i besiddelse af to anmeldelser af Nordea, som er sendt til myndigheder i Sverige og Norge, og det danske bagmandspoliti bekræfter at have modtaget en anmeldelse af Nordea.)

(Anm: Hvidvaskjæger anklager Nordea i Danmark for omfattende hvidvask. Hvidvaskning af mindst 151 mio. dollars er sket gennem Nordeas danske filial, lyder det i en politianmeldelse til de svenske politimyndigheder fra den kendte amerikansk-britiske forretningsmand Bill Browder. Nordea trækkes ind i nye hvidvaskanklager. Det sker, efter at Nordens største bank er blevet politianmeldt for at have hvidvasket omkring 1 mia. kr. Finans er i besiddelse af to anmeldelser af Nordea, som er sendt til myndigheder i Sverige og Norge, og det danske bagmandspoliti bekræfter at have modtaget en anmeldelse af Nordea. (jyllands-posten.dk 17.10.2018).)

- Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet.

(Anm: Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet. Korrupsjonsjeger Bill Browder mener norske banker var like ille som Danske Bank, og sier Økokrim har bestemt seg for å feie Norges rolle i hvitvaskingen av russiske penger under teppet. (dn.no 28.9.2018).)

- Dansk avis: Norsk tidligere toppsjef i Danske Bank siktet av dansk politi.

(Anm: Dansk avis: Norsk tidligere toppsjef i Danske Bank siktet av dansk politi. Tidligere toppsjef i Danske Bank, norske Thomas Borgen, er siktet i saken om hvitvasking i bankens filial i Estland, melder den danske avisen Børsen. Det er statsadvokaten for særlig økonomisk kriminalitet (SØIK) som står bak siktelsen, ifølge avisen. Statsadvokaten skal også ha beordret ransaking av Borgens hjem. – Jeg kan bekrefte at SØIK ransaket Thomas Borgens bolig den 12. mars. Og jeg kan også bekrefte at de har valgt å sikte Thomas Borgen, som et ledd i sin etterforskning av saken, sier Borgens advokat Peter Schradieck til Børsen. (aftenposten.no 7.5.2019).)

(Anm: Bagmandspolitiet har fået en anmeldelse af Nordea. Bagmandspolitiet vil nu se på materialet, skriver det på Twitter. (jyllands-posten.dk 17.10.2018).)

- Nordea setter av 920 millioner til hvitvasking. – Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier konsernsjef Casper von Koskull. (– Dette kvartalet har det pågått en intens debatt om ulike saker knyttet til hvitvasking. Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier Nordeas konsernsjef Casper von Koskull i en melding.)

(Anm: Nordea setter av 920 millioner til hvitvasking. – Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier konsernsjef Casper von Koskull. Nordea legger tirsdag frem resultatet for første kvartal. I meldingen fra banken kommer det frem at det nå settes av 95 millioner euro, tilsvarende 920 millioner kroner til saker knyttet til hvitvasking. Venter å bli bøtelagt i Danmark – Dette kvartalet har det pågått en intens debatt om ulike saker knyttet til hvitvasking. Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier Nordeas konsernsjef Casper von Koskull i en melding. (…) Han viser til at de tidligere har uttalt at de å bli bøtelagt i Danmark på grunn av tidligere mangelfulle rutiner knyttet til hvitvasking. – Fra 2016 til 2018 har vi investert mer enn 700 millioner euro i å styrke innsatsen vår innenfor risiko og compliance. Vi er overbevist om at kvaliteten på complianceplattformen vår er bedre nå, og at vi er en trygg og pålitelig partner», sier han. (dn.no 30.4.2019).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Liberal halvtime: Hvor viktig er handel for verdens velstand? (- Men hvor viktig har frihandel vært for den økonomiske veksten?)

(Anm: Liberal halvtime: Hvor viktig er handel for verdens velstand? Episode 26 av Civitas podcast «Liberal halvtime» er nå ute. De aller fleste økonomer mener at handel mellom nasjoner har vært viktig for velstandsveksten i verden. Men hvor viktig har frihandel vært for den økonomiske veksten? Er det grupper eller nasjoner som taper på handel? Og ser vi nå konturene av en handelskrig mellom USA og resten av verden? Gjest er Andreas Moxnes, professor ved Økonomisk institutt, UiO. I podcasten Liberal halvtime vil vi utforske ideer og politikk. Vertskap for podcasten er Eirik Løkke og Anne Siri Koksrud Bekkelund, som ukentlig vil invitere interessante gjester til studio. Det blir både besøk utenfra, og samtaler med kollegaer i Civita. Podcasten finnes tilgjengelig i iTunes, i Spotify, i mange andre vanlige podcast-apper, samt på nett. (civita.no 24.7.2018).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvem skaper verdiene i Norge? (aftenposten.no 13.12.2014).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

- Av Eirik Løkke, rådgiver tankesmien Civita. Har vi grunn til å frykte Bernie Sanders? (- Den viktigste lærdommen Bernie Sanders kan få ved å se til Skandinavia, er at vi har så få innslag av sosialisme i vår økonomiske politikk, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Eirik Løkke, rådgiver tankesmien Civita. Har vi grunn til å frykte Bernie Sanders? Den viktigste lærdommen Bernie Sanders kan få ved å se til Skandinavia, er at vi har så få innslag av sosialisme i vår økonomiske politikk, skriver innsenderen. (…) Hans evne til å samle inn millioner av dollar gjennom mange små donasjoner er nærmest uten sidestykke i amerikansk historie. (…) Og skulle Sanders mot formodning likevel sikre seg nominasjonen, viser meningsmålinger at han ligger godt an til å slå Donald Trump. (…) Hans generelle økonomiske politikk henger ikke helt sammen, noe han selv har innrømmet. Han har simpelthen ikke oversikt over aritmetikken, og selv om han er tydelig på at skattenivået for vanlige amerikanere skal heves, er det grunn til å tro at inntektene ikke vil kunne finansiere de mange velferdsløftene. (…) Sanders har rett i at de nordiske landene bruker mye ressurser på velferdsstaten og er villige til å beskatte middelklassen. Men årsaken til at de nordiske landene har råd (enn så lenge) til å finansiere en omfattende velferdsstat, skyldes vår dynamiske markedsøkonomi. På internasjonale rankinger over økonomisk frihet skårer de nordiske landene høyt. Norge, Sverige og Danmark kjennetegnes av åpne økonomier, stor grad av frihandel og et næringsvennlig reguleringsregime – politikk som Sanders ofte er mot. De nordiske landene har få innslag av sosialisme i sin økonomiske politikk. Det er en av grunnene til at vi gjør det så bra. Det er antagelig en av de viktigste lærdommene Sanders kan trekke av å se til Skandinavia. (nettavisen.no 15.3.2020).)

(Anm: Regjeringen går inn med minst 100 milliarder i coronakrisepakke til næringslivet. Statsminister Erna Solberg (H) sier at regjeringen åpner to nye statlige garantiordninger for bedriftene, for å sikre minst 100 milliarder kroner i likviditet til norsk næringsliv. (vg.no 15.3.2020).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

- Her spiser bjørnungene plast. (- Trist.)

(Anm: Her spiser bjørnungene plast. Fotografen mener det ble en blandet opplevelse å se isbjørnene, og sier han ble trist av å se dem leke med plastikk. – Vi tok bildene på nordkysten av Svalbard, hvor vi var på en fotoekspedisjon, sier fotograf Kevin Morgans fra Storbritannia. – Trist Han jobber som profesjonell fotograf, og hadde sin første tur til Svalbard i forrige uke. Da var selvsagt håpet om å få se kongen av Arktis til stede. Og på sin lange seilas lykkes de med det. (…) Bjørner, polarrever og fugler spiser plast, og det påvirker alle ledd i næringskjeden i havet, mener Morgans. (svalbardposten.no 10.7.2018).)

- Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket.

(Anm: Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket. Grindhvalen dukket opp ved Songkhla provinsen, sør i Thailand mandag, så vidt i live. Et veterinær-team forsøkte å hjelpe hanndyret som spydde opp fem plastposer under redningsarbeidet. Dessverre stod ikke grindhvalens liv til å redde, da den døde fredag ettermiddag. Da hvalen ble obdusert fant veterinærene et skrekkelig funn inne i hvalen. Den hadde fått i seg over 80 plastposer. Posene veide oppimot åtte kilo tilsammen. Les også: Ekspert på plastforsøpling: - Plast er fremtidens materiale (…) Thon Thamrongnawasawat, en marinbiolog og foreleser ved Kasetsart University, i Thailand, sa at posene hadde gjort det umulig for hvalen å få i seg noen form for næringsrik mat. - Hvis du har 80 plastposer i magen kommer du til å dø, fortalte Thon til The Guardian. (nettavisen.no 3.6.2018).)

- Hva er den virkelige prisen å bli kvitt plastemballasje.

(Anm: What's the real price getting rid of plastic packaging. How much would it cost to switch to plastic alternatives? Richard Gray crunches the numbers. (…) More than 78 million tonnes of plastic packaging is produced worldwide every year by an industry worth nearly $198 billion. Just a fraction of that is recycled while the vast majority is thrown away. Plastic litter now clutters every part of our planet, from remote parts of the Antarctic to the deepest ocean trenches. (…) High profile campaigns and TV programmes such as the finale of the BBC’s Blue Planet II, where Sir David Attenborough highlighted the problems plastics are causing in the world’s oceans, have led to growing public alarm over the issue. In response to mounting pressure, governments, manufacturers and retailers are beginning to take steps to tackle the tide of plastic waste. But how much will this fundemantal change to the way we buy our goods actually cost? (…) Coca-Cola, for example, produces 38,250 tonnes of plastic packaging in the UK each year and estimates indicate it sells more than 110 billion single-use plastic bottles globally. (…) More than 60 countries are introducing legislation aimed at reducing the use of plastic bags and other single use plastic materials. (…) (bbc.com 6.7.2018).)

- Den globale og nasjonale byrde av diabetes mellitus i 2016 skyldes PM_{2- 5} luftforurensning.

(Anm: The 2016 global and national burden of diabetes mellitus attributable to PM_{2- 5} air pollution. PM_{2- 5} air pollution is associated with increased risk of diabetes; however, a knowledge gap exists to further define and quantify the burden of diabetes attributable to PM2·5 air pollution. Therefore, we aimed to define the relationship between PM_{2- 5} and diabetes. We also aimed to characterise an integrated exposure response function and to provide a quantitative estimate of the global and national burden of diabetes attributable to PM_{2- 5} . (…) Interpretation The global toll of diabetes attributable to PM2·5 air pollution is significant. Reduction in exposure will yield substantial health benefits. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e301–e312 (July 2018).)

(Anm: Air pollution and diabetes: it's time to get active!. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e287–e288 (July 2018).)

(Anm: Health impact of China's Air Pollution Prevention and Control Action Plan: an analysis of national air quality monitoring and mortality data. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e313–e323 (July 2018).)

(Anm: Age-dependent health risk from ambient air pollution: a modelling and data analysis of childhood mortality in middle-income and low-income countries. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e292–e300 (July 2018).)

- Kristin Clemet utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre. Partiveteran Kristin Clemet slutter seg til den eksklusive gruppen av Høyre-profiler som kan kalle seg æresmedlem av Unge Høyre. Kristin Clement, Civita-leder, er blitt utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre.

(Anm: Kristin Clemet utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre. Partiveteran Kristin Clemet slutter seg til den eksklusive gruppen av Høyre-profiler som kan kalle seg æresmedlem av Unge Høyre. Kristin Clement, Civita-leder, er blitt utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre. Clemet ble valgt til æresmedlem under landsmøtet til ungdomspartiet søndag. Hun kan dermed slutte seg til en engere krets, hvor blant andre Per-Kristian Foss og Kåre Willoch er med. Clemet har selv hatt sentrale verv i Unge Høyre og har i hele sin politiske karriere vært en viktig støttespiller for organisasjonen, skriver Unge Høyre i en pressemelding. – Hun har betydd mye for det borgerlige samarbeidet, for ungdomspartiene på borgerlig side og for Unge Høyre, sier Unge høyre-leder Sandra Bruflot. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Unge Høyre opphevet alkoholforbudet før landsmøtet.

(Anm: Unge Høyre opphevet alkoholforbudet før landsmøtet. GARDERMOEN (NRK): Det ble innført et absolutt forbud mot alkohol på Unge Høyre-arrangementer etter Kristian Tonning Riise-saken i vinter. Men forbudet ble opphevet etter tre måneder, og gjelder ikke landsmøtet denne helgen. (…) – Trengte ro Generalsekretær Sanner mener det var riktig å innføre totalforbudet da Riise-saken sto på som verst. Siden har både Høyre og Unge Høyre jobbet mot seksuell trakassering og usunn alkoholkultur. (nrk.no 23.6.2018).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Unge Høyre-politiker foreslo bordell og kasino i sameland. Et forslag om at samer skulle få særrettigheter til å drive bordell og kasino fikk stor oppslutning på Unge Høyres landsmøte.

(Anm: Unge Høyre-politiker foreslo bordell og kasino i sameland. Et forslag om at samer skulle få særrettigheter til å drive bordell og kasino fikk stor oppslutning på Unge Høyres landsmøte. – Uheldig at det ble en del av en avstemning, sier leder i Finnmark Unge Høyre, Sharon Fjellvang. Forslaget gikk ut på å gi «alle samer på eget territorium dispensasjon for å drive kasino og bordellvirksomhet». Det ble nedstemt, men Unge Høyres egen strømming på Facebook viser at et stort mindretall stemte for. (nrk.no 24.6.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- EUs korstog mot Google skader forbrukerne. Europakommisjonen er både etterforskende og "dømmende" myndighet når internasjonale selskaper skal flås.

(Anm: EUs korstog mot Google skader forbrukerne. Europakommisjonen er både etterforskende og "dømmende" myndighet når internasjonale selskaper skal flås. I en pressemelding kunngjorde i går Europakommisjonen at de ilegger det amerikanske teknologiselskapet Google en bot på over 40 milliarder kroner for å ha misbrukt sin markedsposisjon. Hovedårsaken til ileggelsen av boten er at EU mener selskapet skviser ut konkurrerende søkemotorer gjennom å ha forhåndsinstallert sin søkemotor på operativsystemet Android, som i dag tilbys gratis til telefonprodusenter som blant annet Samsung, HTC og Motorola. Og at nettleseren Google Chrome favoriserer google-søk. (minerva.no 20.7.2018).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Revenue of Google from 1st quarter 2008 to 1st quarter 2018 (in million U.S. dollars). (…)  The timeline shows Google's quarterly revenues as of the first quarter of 2018. In the most recently reported period, Google's revenue amounted to 31 billion U.S. dollars, up from 31.9 billion U.S. dollars in the preceding quarter. (statista.com).)

- Melder seg ut av Unge Høyre etter samespøk.

(Anm: Melder seg ut av Unge Høyre etter samespøk. Under Unge Høyres landsmøte ble det i helga foreslått at alle samer på eget territorium kunne få dispensasjon for å drive kasino og bordellvirksomhet. Det fikk Nils Kristian Winther til å melde seg ut av ungdomspartiet. – Jeg reagerer på at forslaget i det hele tatt ble tatt opp til forhandling, for det var et veldig nedlatende forslag mot samer og minoriteter generelt, sier Nils Kristian Winther i Høyre. Forslaget, som egentlig bare var en spøk, ble fremmet på landsmøtet til Unge Høyre i helga. Spøken gikk ut på å gi «alle samer på eget territorium dispensasjon for å drive kasino og bordellvirksomhet». Det var Tobias Strandskog fra Hordaland Unge Høyre som fremmet forslaget. (nrk.no 25.6.2018).)

- Erna Solberg: Legaliseringsvedtak i Unge Høyre vil ikke endre noe. Lørdag kan Unge Høyre gå inn for full legalisering av all narkotika, samt vern av Lofoten.

(Anm: Erna Solberg: Legaliseringsvedtak i Unge Høyre vil ikke endre noe. Lørdag kan Unge Høyre gå inn for full legalisering av all narkotika, samt vern av Lofoten. – Det vil ikke påvirke Høyres politikk, sier Erna Solberg. – Enhver legalisering fører til at flere vil havne utenfor, tror statsministeren. Hun frykter at en slik politikk vil føre til at flere blir rusavhengige. (…) Den siste tiden har stadig flere tatt til orde for legalisering. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker å utrede muligheten for statlig regulert omsetning av narkotika, mens Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) har tatt til orde for regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner. (nrk.no 23.6.2018).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

- Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt.

(Anm: Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita «Det siste året har vært helt usedvanlig fattig på tradisjonell politisk debatt», skrev Einar Lie i Aftenposten forrige søndag. Han mente at velgerne og offentligheten det siste året i liten grad er blitt stilt overfor «viktige, gjennomtenkte saker knyttet til hvordan samfunnet skal utformes». Han spekulerte i årsaker til at det har vært slik og var innom alt fra #metoo og personfokusering, via et handlingslammet Arbeiderparti til departementenes arbeidsform, som har endret seg dramatisk på få år: (…) (aftenposten.no 19.5.2018).)

- Hva ville Gerhardsen gjort når eierne av et privat barnehagekonsern tar 900 millioner kroner i profitt, spør Magnus Marsdal.

(Anm: Hva ville Gerhardsen gjort når eierne av et privat barnehagekonsern tar 900 millioner kroner i profitt, spør Magnus Marsdal. Barnehagemillionene går til private investeringer i oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle mandag, som mener det er i sin skjønneste orden. Det var ikke dette Einar Gerhardsen kjempet for. (…) I stedet brukes millionene til private investeringer i oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle mandag. Det var ikke dette Einar Gerhardsen kjempet for. Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen, derimot, mener dette misbruket av fellesskapets midler er i sin skjønneste orden. (morgenbladet.no 25.6.2018).)

- Civita og velferdsprofitten. Velferdstjenester med sårbare brukere er ikke som andre tjenester. (- Lars Kolbeinstveit i Civita hevder i Dagbladet 26. juli at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom at et aksjeselskap leverer lekeapparater til barnehagen, og at et AS driver barnehagen.)

(Anm: Ida Søraunet Wangberg, Utreder i Manifest Tankesmie. Civita og velferdsprofitten. Velferdstjenester med sårbare brukere er ikke som andre tjenester. Civita spiller seg ut på sidelinjen når de ikke anerkjenner denne forskjellen. IKKE KUNDE: Barnet kan ikke ivareta sine interesser i «kunderelasjonen» på samme måte som det barnehagen kan i møte med leverandøren av lekeapparater, skriver artikkelforfatteren. Lars Kolbeinstveit i Civita hevder i Dagbladet 26. juli at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom at et aksjeselskap leverer lekeapparater til barnehagen, og at et AS driver barnehagen. (dagbladet.no 16.8.2018).)

- Velferdstjenester: Den vanskelige profitten. Vi risikerer å gå glipp av verdiskapning om velferdstjenester bare skal drives av det offentlige. (- Det er bra for barnehagene at de har gode uteområder. Men kan vi godta at fellesskapets midler går til profitt for entreprenøren som bygger husker og sandkasse – og ikke brukes til barnas beste?)

(Anm: Av Lars Kolbeinstveit, filosof i Civita. Velferdstjenester: Den vanskelige profitten. Vi risikerer å gå glipp av verdiskapning om velferdstjenester bare skal drives av det offentlige. I min sønns kommunale barnehage utformes uteområdene til glede for barn, foreldre og ansatte. Nye husker, sandkasser og lekeapparater med, forhåpentligvis, høy kvalitet. De fleste vil nok være enige i at det er vel anvendte skattepenger. Det er bra for barnehagene at de har gode uteområder. Men kan vi godta at fellesskapets midler går til profitt for entreprenøren som bygger husker og sandkasse – og ikke brukes til barnas beste? (dagbladet.no 16.8.2018).)

- Dagbladets lederartikkel. Fattigdom: Dagbladet mener: Politikken mangler kriseforståelse for barnefattigdom. Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Regjering etter regjering gjør likevel ikke nok med det. Nå haster det. Av en skoleklasse på 30 elever, vokser tre av dem opp i det vi kaller «vedvarende lavinntekt», et annet begrep for barnefattigdom.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fattigdom: Dagbladet mener: Politikken mangler kriseforståelse for barnefattigdom. Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Regjering etter regjering gjør likevel ikke nok med det. Nå haster det. Av en skoleklasse på 30 elever, vokser tre av dem opp i det vi kaller «vedvarende lavinntekt», et annet begrep for barnefattigdom. Det betyr at familiens samlede inntekt er lavere enn seksti prosent av gjennomsnittlig medianinntekt. I Norge gjelder det over 100 000 barn. En tredobling fra årtusenskiftet til i dag. For enhver familie er vedvarende lavinntekt fryktelig lite penger. Gjør bare øvelsen med å halvere budsjettet i egen husholdning. Ut forsvinner en rekke goder du per i dag tar for gitt. Inn kommer et hav av bekymringer, for både deg selv og barna dine. (dagbladet.no 11.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

– Villedende om sugerør i statskassen. (- Mange politikere uttrykker seg lite positivt om næringslivet, og det fattes en rekke vedtak, i Stortinget og i kommunestyrer, som rammer og begrenser næringslivet på en negativ måte.)

(Anm: Villedende om sugerør i statskassen. Kristin Clemet Daglig leder, tankesmien Civita. Søndag 24. juni skrev jeg en kronikk i Aftenposten om hvordan det nå blåser en anti-næringslivsvind over det politiske Norge. Mange politikere uttrykker seg lite positivt om næringslivet, og det fattes en rekke vedtak, i Stortinget og i kommunestyrer, som rammer og begrenser næringslivet på en negativ måte. Magnus Marsdal, leder i tankesmien Manifest, mener jeg villeder, og han viser til en undersøkelse om «privat velferdsprofitt» som er gjort av Ipsos for Manifest (2016). Der sier mange seg uenig i at «de kommersielle aktørene (selv bør) bestemme hvor mye profitt de henter ut», hvilket i Marsdals tolkning betyr at folk ikke sier nei til «normal forretningsdrift, men (til) kommersielle sugerør ned i fellesskapets velferdskasse» (aftenposten.no 1.7.2018).)

- Kristin Clemet villeder om velferdsprofitt. (- Civita-leder Kristin Clemet kommer i skade for å villede Aftenpostens lesere, når hun vil ha oss til å tro at motstanden mot «velferdsprofitørene» er uttrykk for en «anti-næringslivsvind» som blåser fra ytre venstre og river med seg ubetenksomme sjeler i Ap og KrF.)

(Anm: Kristin Clemet villeder om velferdsprofitt | Magnus Marsdal. Civita-lederen gjør det ordinære forretningslivet en bjørnetjeneste. Civita-leder Kristin Clemet kommer i skade for å villede Aftenpostens lesere, når hun vil ha oss til å tro at motstanden mot «velferdsprofitørene» er uttrykk for en «anti-næringslivsvind» som blåser fra ytre venstre og river med seg ubetenksomme sjeler i Ap og KrF. I sin undersøkelse blant nær tusen respondenter, dokumenterte Ipsos en bred opinion mot privat velferdsprofitt i februar 2016. Det var halvannet år før Rødts Bjørnar Moxnes og SVs Audun Lysbakken gjorde dette til en sentral sak i stortingsvalgkampen. (aftenposten.no 29.6.2018).)

- Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge. (- Men som også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var inne på i en kronikk tidligere i uken: Hvor mange kan forklare betydningen av å ha en velfungerende privat sektor?)

(Anm: Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge | Kristin ClemetKristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Alle vet at offentlig sektor er viktig. Men hvor viktig er privat sektor? Det er umulig å finansiere sykehusene eller utdanningssektoren uten at bedriftene i Norge er konkurransedyktige og tjener penger, slik at de kan betale gode lønninger og sette alle i stand til å bidra til spleiselaget, skriver Kristin Clemet. Et moderne samfunn kan ikke greie seg uten forsvar og politi, rettsvesen og forvaltning. Det er også veldig mye annet som det offentlige bør ta ansvaret for, for eksempel utdanning, forskning, infrastruktur, samfunnssikkerhet, helsetjenester og et sosialt sikkerhetsnett. Det kan i tillegg være andre oppgaver som det offentlige bør ha et overordnet ansvar for, fordi de er viktige for å opprettholde et liberalt demokrati. Det kan for eksempel gjelde allmennkringkasting og mediemangfold. Det er høy bevissthet om dette i Norge. Ingen politikere vil feile på spørsmål om betydningen av å ha en velfungerende offentlig sektor. Men som også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var inne på i en kronikk tidligere i uken: Hvor mange kan forklare betydningen av å ha en velfungerende privat sektor? Hva betyr det å ha et næringsliv som fungerer godt? Det er om lag 580.000 bedrifter i Norge. 200.000 av dem skaper arbeidsplasser for 1,8 millioner mennesker. Hvor viktige er de? (…) Det virker av og til som om det å være kommersiell og tjene penger er illegitimt, og at næringslivet består av grådige rikfolk som bare er ute etter å utnytte andre. Hvem som helst kan nå tillate seg å bruke uttrykket «velferdsprofitører» om mennesker som eier og driver en bedrift – vel vitende om at begrepet gir assosiasjoner til dem som var krigsprofitører under 2. verdenskrig. Respekten, eller skal vi si mangelen på respekt, for det som alle de ansatte i privat sektor bidrar med i og til fellesskapet, står ofte i en påfallende kontrast til respekten og omsorgen for offentlig sektor. (aftenposten.no 23.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Velferdsinnovatørene. (- Forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift.)

(Anm: Velferdsinnovatørene | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift. «Profitt i velferden seiler opp som en viktig sak i kommunevalgkampen», sa SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen forleden. Og han fortsatte: «Alle skandalene i denne sektoren viser at vi har et systemproblem, og det kan bare løses ved å endre systemet. Vi må innføre et forbud mot profitt i velferden.» Lysbakkens meningsfeller i den venstreradikale tankesmien Manifest har forklart hvorfor de mener at det er galt å tillate private tjenestetilbydere. (aftenposten.no 1.9.2018).)

- Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene.

(Anm: Mette Nord, leder Fagforbundet. Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene. Hver gang et av de private selskapene blir tatt for å utnytte arbeiderne eller å ta ut urettmessig mye profitt, kommer det ny argumentasjon om hvor nødvendige de er. Fagforbundet viser til Clemets innlegg i Aftenposten 2. september og lurer på om hun synes at velferdsselskapet Aleris er innovative når de får omsorgsarbeidere til å jobbe opptil 8,5 døgn i strekk, med bare ti timers hvile. Er det innovativt at omsorgsarbeiderne skal være selvstendige næringsdrivende og ikke fast ansatte? Tror hun at dette gir den beste omsorgen? (aftenposten.no 6.9.2018).)

- Kommersiell aktører kan utnytte brukerne. Hva skiller velferdstjenester fra vanlige private produkter som passer for markeder?

(Anm: Jan-Erik Støstad, tidl. statssekretær (Ap). Kommersiell aktører kan utnytte brukerne. Hva skiller velferdstjenester fra vanlige private produkter som passer for markeder? De er komplekse basistjenester for sårbare brukere. Tenk på din demente 85-årige far med fire diagnoser på sykehjem i Tromsø, mens du bor i Oslo. Brukerne av velferd kan lettere utnyttes av kommersielle aktører, som ikke er «onde», men må gripe de mulighetene de ser for å overleve i markedet og tjene penger. Kristin Clemet kan i sin søndagskroni- Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene.

(Anm: Mette Nord, leder Fagforbundet. Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere. Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene. Hver gang et av de private selskapene blir tatt for å utnytte arbeiderne eller å ta ut urettmessig mye profitt, kommer det ny argumentasjon om hvor nødvendige de er. Fagforbundet viser til Clemets innlegg i Aftenposten 2. september og lurer på om hun synes at velferdsselskapet Aleris er innovative når de får omsorgsarbeidere til å jobbe opptil 8,5 døgn i strekk, med bare ti timers hvile. Er det innovativt at omsorgsarbeiderne skal være selvstendige næringsdrivende og ikke fast ansatte? Tror hun at dette gir den beste omsorgen? (aftenposten.no 6.9.2018).)

- Høyres dans med velferdsprofitørene. Hvorfor er Høyre så opptatt av å forsvare privat profitt på fellesskapets velferdstjenester, selv når det viser seg å ikke fungere?

(Anm: Høyres dans med velferdsprofitørene. Hvorfor er Høyre så opptatt av å forsvare privat profitt på fellesskapets velferdstjenester, selv når det viser seg å ikke fungere? Da Høyres Arve Kambe ble valgt inn på Stortinget, var eierne av den kommersielle barnehagekjeden Trygge barnehager de første han takket, etter kona. Som markedssjef i dette selskapet, fikk Kambe drive valgkamp for Høyre på fulltid i seks uker. Det tok ikke lang tid fra stortingsrepresentanten ble arbeidsløs etter valget i fjor, til han igjen ble budt opp til dans av velferdsprofitørene, som prosjektleder for den nye omsorgssatsingen Vanadis Velferd. I en politisert forretningsmodell, der mulighetene for avkastning avhenger av politiske vedtak, er det all grunn til å se kritisk på forbindelser mellom folkevalgte og velferdsprofitører. I Norge er det bred oppslutning om at skattepengene som bevilges til velferdstjenester skal gå til best mulig tjenester – og ikke til privat profitt. Vi har den siste tiden sett at profittmotivet kan gå på bekostning av best mulig kvalitet i velferdstjenestene. En rapport bestilt av Kunnskapsdepartementet har dokumentert at eierne av kommersielle barnehager har tre ganger så høy avkastning på investeringene sine som på Oslo Børs. En annen viser at de store kommersielle barnehagekjedene har størst overskudd og lavest bemanning. Nå har dokumentasjonen blitt så omfattende at også Høyre har begynt å gjøre innrømmelser. Likevel fortsetter de sitt utrettelige forsvar for at kommersielle aktører skal tjene seg rike på skattepenger bevilget til felles velferd. (dagsavisen.no 3.9.2018).)

- Ikke myter om verdiskapning.

(Anm: Ikke myter om verdiskapning. Steinar Juel samfunnsøkonom i Civita. Pensjonert professor, Erik Nord, skriver i Aftenposten 29. juni at næringsministeren sprer myter når han hevder at verdiskapningen i privat næringsliv er det som skaffer penger til offentlig velferd. Vi trenger ikke å produsere mer møbler for å kunne tilby mer lærer- og pleietjenester, skriver Nord. Arbeidskraften som frigjøres gjennom produktivitetsvekst i privat næringsliv kan heller brukes til å bedre tilbudet innen helse og undervisning, enn til å lage flere sofaer, fortsetter han. (aftenposten.no 2.7.2018).)

- Hvordan gikk det egentlig med den store Jernbanereformen?

(Anm: Hvordan gikk det egentlig med den store Jernbanereformen? I 2017 endte NSBs jernbanemonopol, og konkurransen om skinnene startet. I dag er norsk jernbane splittet i over 20 forskjellige selskaper og etater. Reformen har kostet over 1 milliard kroner. Den er betalt av deg. Norge Jernbanereformen Hvordan gikk det egentlig med den store Jernbanereformen? (aftenposten.no 2.6.2021).)

- Opposisjonen vil skrote den. Dette er historien om jernbanereformen i åtte punkter. Antall selskaper og direktører ble mangedoblet. Lønningene føk i været. Derfor strides de om jernbanereformen.

(Anm: Opposisjonen vil skrote den. Dette er historien om jernbanereformen i åtte punkter. Antall selskaper og direktører ble mangedoblet. Lønningene føk i været. Derfor strides de om jernbanereformen. Etter fire år med jernbanereform har ingen uavhengige sjekket om den virker som den skal. Det var budskapet i Aftenposten onsdag. Men hvorfor kom den i stand? Og hvorfor vil opposisjonen på Stortinget slå full revers? 1. Tilbake til start? I dag står opposisjonspartiene i kø for å ønske seg tilbake til årene før 1996. Da besto norsk jernbane av ett selskap, NSB. (aftenposten.no 4.6.2021).)

(Anm: – Jernbanereformen sender leder­lønningene til værs. Da Jernbaneverket ble til foretaket Bane NOR hoppet lønnen for topplederen opp mer enn 75 prosent. Samtidig skal selskapet spare 500 millioner kroner for å bli konkurransedyktig. Bane NORs nye konsernsjef Gorm Frimannslund tjener 2,75 millioner kroner i årslønn. Det er et realt byks fra forgjengeren i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, som tjente drøyt 1,5 millioner kroner. (nrk.no 23.2.2017).)

- DN mener: Det er ikke bare retorisk idétørke Høyre sliter med i debatten om velferdsprofitører. (- Milliardene staten nå sparer på konkurranseutsetting på jernbanen, drukner fullstendig i at jernbanereformen har resultert i flere direktører med «millionlønninger».) (- Det Clemet hopper over, er imidlertid at dette ikke bare dreier seg om et retorisk idétørke på høyresiden. Det handler også om mangelfull styring av slike prosesser i det offentlige.) (- Problemene i barnevernet er for så vidt noe regjeringen har tatt tak i, men det illustrerer et viktig poeng: Skal den ofte irrasjonelle motstanden mot private overvinnes, trengs det ikke bare retoriske grep, men også bedre styring av konkurranseutsetting der det tas i bruk.)

(Anm: Leder. DN mener: Det er ikke bare retorisk idétørke Høyre sliter med i debatten om velferdsprofitører (…) Milliardene staten nå sparer på konkurranseutsetting på jernbanen, drukner fullstendig i at jernbanereformen har resultert i flere direktører med «millionlønninger». Høyres politikere må dessuten tørre å si at det er helt ok at et privat barnehagekonsern tjener penger på å drive barnehager. Hva skulle problemet være med det så lenge foreldrene er fornøyd og de private ikke er dyrere i drift enn de kommunale? Det Clemet hopper over, er imidlertid at dette ikke bare dreier seg om et retorisk idétørke på høyresiden. Det handler også om mangelfull styring av slike prosesser i det offentlige. Søppelskandalen i Oslo overskygger det faktum at renovasjon er en tjeneste som er spesielt godt egnet for konkurranseutsetting. På nasjonalt plan har styringen av private aktører i barnevernet vært mangelfull for å si det pent. Problemene i barnevernet er for så vidt noe regjeringen har tatt tak i, men det illustrerer et viktig poeng: Skal den ofte irrasjonelle motstanden mot private overvinnes, trengs det ikke bare retoriske grep, men også bedre styring av konkurranseutsetting der det tas i bruk. (dn.no 11.7.2019).)

- Pengeorientert ­næringsminister. (- Det var også påfallende ubalansert i en kronikk om verdiskaping å skrive «uten private arbeidsplasser, ingen velferd» uten å tilføye «uten politi, rettsvesen og annen infrastruktur, dårlig med næringsliv».)

(Anm: Erik Nord Kringsjå. Pengeorientert ­næringsminister. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forstår i Aftenposten 1. juli selvsagt at offentlig tjenesteyting ikke bare er pengeforbruk, men også verdiskaping. Men da gir det ikke mening å skrive følgende 21. juni: «Det er enorm oppmerksomhet rundt alt staten skal bruke mer penger på, men på langt nær så mye rundt hvordan vi skal skape verdier». Det var også påfallende ubalansert i en kronikk om verdiskaping å skrive «uten private arbeidsplasser, ingen velferd» uten å tilføye «uten politi, rettsvesen og annen infrastruktur, dårlig med næringsliv». Mange tar det som et særlig tegn på verdi at produksjon genererer pengeinntekt. Offentlige tjenester kommer da dårlig ut. Isaksen er farlig nær ved å gå i pengefikseringsfellen. Goders verdi bestemmes av i hvilken grad de trengs, ikke av hvordan de betales for.(aftenposten.no 5.7.2018).)

- Finn en annen stråmann!

(Anm: Finn en annen stråmann! Torbjørn Røe Isaksen næringsminister. Erik Nord tar rett og slett feil i sitt innlegg 29. juni. Ikke om hovedpoenget, men om hva jeg skriver. Nords hovedpoeng er at det ikke er slik at privat næringsliv bidrar til verdiskaping, mens offentlig sektor bare forbruker. Det er helt åpenbart riktig. Det ville være absurd å påstå at produksjon av potetgull bidrar til Norges rikdom, mens utdanning, forskning eller sykehus ikke gjør det. En så absurd påstand har jeg aldri fremmet og vil heller aldri fremme. Jeg skriver jo også at ¾ av verdiskapingen av Norge kommer fra privat sektor, og mitt poeng er egentlig veldig enkelt: Vi trenger produksjon og verdiskaping i landet, og det betyr at vi bør være opptatt av verdiskaping i privat sektor. Også for å få skatteinntekter som kan finansiere offentlig sektor. Jeg vet ikke helt hva Nords misjon er, men anbefaler ham å finne en annen stråmann å angripe enn meg. (aftenposten.no 2.7.2018).)

- Rene ord for pengene, Clemet!

(Anm: Rene ord for pengene, Clemet! | Tove Karoline Knutsen, politisk nestleder, Tromsø Arbeiderparti. Jeg tror knapt jeg har lest én seriøs forskningsrapport som sier at kommersiell velferd er best. Et stort flertall mener at offentlig og ideell sektor skal drive velferdstjenester som eldreomsorg, skriver Tove Karoline Knutsen (Ap). Civita-leder Kristin Clemets forsvar for privatisering og konkurranseutsetting av sårbare velferdstjenester i Aftenposten 2. juli er, som vanlig, trasige greier. For dette er et tema Clemet har prøvd seg på flere ganger før, uten å overbevise. Det gjør hun heller ikke denne gang. (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Velferdsstaten er helt avhengig av private. I Aftenposten 5. juli skriver Tove Karoline Knutsen i Tromsø Arbeiderparti at jeg «bløffer» om at det norske folk er tilhengere av privatisering og konkurranseutsetting.

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Velferdsstaten er helt avhengig av private. I Aftenposten 5. juli skriver Tove Karoline Knutsen i Tromsø Arbeiderparti at jeg «bløffer» om at det norske folk er tilhengere av privatisering og konkurranseutsetting. Knutsen selv har knapt lest en eneste forskningsrapport som konkluderer med at velferdstjenestene blir bedre, dersom kommersielle driver dem. Knutsen fortjener en kort kommentar.(aftenposten.no 9.7.2018).)

- Hvor ble det av Høyres næringspolitikk?

(Anm: Hvor ble det av Høyres næringspolitikk? | Torgeir Knag, fylkesnesstortingsrepresentant, SV. Det finnes en seiglivet myte om at høyresiden er god på næringspolitikk. Det har aldri vært riktig i Norge. (aftenposten.no 5.7.2018).)

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (- Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles.) (- Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike.) (- Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (…) I Norge vokste ulikheten frem til slutten av 1800-tallet, mens den deretter har holdt seg noenlunde stabil. Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles. Men det betyr også at kapitalismen i seg selv skaper likhet. Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike. Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro. (civita.no 3.8.2009).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (- Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt.) (- En høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy.) (- Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen.)

(Anm: Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (…) Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt. Når vi kjøper bolig til eget bruk så kjøper vi boligtjenestene som boligen produserer samtidig som vi investerer i kapitalobjektet bolig. Alternativt etterspørres boligen kun som et investeringsobjekt hvor det overordnede målet er fremtidig kapitalavkastning i form av utleieinntekter og realisert gevinst ved salg. (…) Motsatt vil en høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy. (…) I analysen av etterspørselen etter bolig som investeringsobjekt blir leiemarkedet indirekte berørt da utleieinntektene som tilfaller investorene er av stor betydning for investeringens avkastning. (…) Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen. (duo.uio.no 5.5.2006).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 15.7.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Milliardær klager inn DN til PFU etter kritiske artikler. (- Får bistand av tidligere E24-redaktør.)

(Anm: Milliardær klager inn DN til PFU etter kritiske artikler. Får bistand av tidligere E24-redaktør
Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg AS mener DN har brutt pressens etiske regler på sju punkter. – Ikke noe galt med vår dekning, svarer sjefredaktør Amund Djuve. 17. november i 2018 publiserte Dagens Næringsliv den første saken om Ivar Tollefsen og eiendomsselskapet Fredensborg AS. (medier24.no 26.2.2019).)

- Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar.

(Anm: Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar. DOKUMENTAR Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet. (dn.no 16.11.2018).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Private barnehager: Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs. Pengene hoper seg opp i private barnehager: Eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016.

(Anm: Private barnehager: Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs. Pengene hoper seg opp i private barnehager: Eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) varsler at det vil komme nye regler for private barnehager. – Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert, sier han. I mai har han fått to rapporter om økonomi og drift i private barnehager på sitt bord. Omtrent halvparten av barnehagebarna går i private barnehager, og de fikk drøyt 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd i fjor. – Dagens regelverk ble laget for en tid da målet var å bygge barnehager, få flere plasser og øke dekningen. Nå er vi i en ny tid, og nå må vi lage regler som er tilpasset at en stadig større andel av de private barnehagene inngår i store kjeder, sier Sanner. - Kommunene skal kontrollere at reglene blir fulgt: Nesten ingen kontroll med private barnehager (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Gjennomsnittsformue på 17,2 millioner: 16 reguleringstannleger har formue på 275,5 millioner. TJENER FETT: Tannlegene i Rogaland er blant dem som tar mest betalt i landet.

(Anm: Gjennomsnittsformue på 17,2 millioner: 16 reguleringstannleger har formue på 275,5 millioner. TJENER FETT: Tannlegene i Rogaland er blant dem som tar mest betalt i landet. 16 av 25 reguleringstannleger i Rogaland har en formue på 275,5 millioner. Dette gir en gjennomsnittsformue på 17,2 millioner kroner. Det er Stavanger Aftenblad som tirsdag melder at 16 av 25 reguleringstannleger  i Rogaland har en formue på 275,5 millioner. Dette gir en gjennomsnittsformue på 17,2 millioner kroner. Seks tannleger har en formue på over denne summen, der de to største formuene er på 64,6 millioner og 48,3 millioner kroner, viser en oversikt i avisen. Totalt er nettoinntekten i ligningen for kjeveortopedene i Rogaland på 52,6 millioner kroner. Det påpekes at på grunn av fradrag vil ikke dette kunne gjenspeile tannleges lønn. (nettavisen.no 10.7.2018).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser.

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Tobarnsmor Beate mistet leiligheten og måtte bo i bilen. Nå må Nav svare for seg. Beate Skogly ble kastet ut av leiligheten sin. Nav Fredrikstad må svare Fylkesmannen om hvorfor de ikke gjorde mer for å hjelpe henne. 25. juni banket det på døren. Utenfor stod huseier, låsesmed og Namsmannen i Fredrikstad. Beate Skogly (48) fikk beskjed om å pakke raskt og komme seg ut.

(Anm: Tobarnsmor Beate mistet leiligheten og måtte bo i bilen. Nå må Nav svare for seg. Beate Skogly ble kastet ut av leiligheten sin. Nav Fredrikstad må svare Fylkesmannen om hvorfor de ikke gjorde mer for å hjelpe henne. 25. juni banket det på døren. Utenfor stod huseier, låsesmed og Namsmannen i Fredrikstad. Beate Skogly (48) fikk beskjed om å pakke raskt og komme seg ut. Hun ba huseier på sine knær om hun kunne få to uker til, men Namsmannen sa hun måtte forte seg. Hun prøvde å tenke klart, pakket med seg medisiner, dokumenter og noen av barnas klær. Barna på 9 og 13 år var på forhånd plassert hos faren sin. Så bar hun med seg fugleburet ut og stod utelåst på gaten, med noen plastposer. – Jeg begynte å grine. Det første jeg tenkte var at jeg var glad for at barna slapp å oppleve det, at de var trygge hos faren sin. Så kom skammen. Det var et sammensurium av tanker før jeg fikk summet meg og ringte Nav. En time senere møtte jeg opp. Gråtkvalt og opphovnet i ansiktet, sier Skogly. (frifagbevegelse.no 20.8.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

– Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Vil utjevne ved å fjerne formuesskatten
aftenposten.no 21.6.2014
Kristin Clemet vil styrke fordelingen ved å fjerne formuesskatten. – Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge

Uten formuesskatt blir det mer å fordele i fremtiden, hevder Kristin Clemet i tanksemien Civita

- Forskjellene i Norge er små, og de har endret seg lite over tid. Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge, sier leder Kristin Clemet i den liberale tankesmien Civita.

Hun går inn for å oppheve formuesskatten, som til tross for ulik verdsettelse av ulike typer formue i all hovedsak blir betalt av de rikeste.

- Budskapet fra noen som deltar i debatten er at den lille endringen i ulikhet som følger av å fjerne formuesskatten vil redusere tilliten i samfunnet. Erfaringene fra Skandinavia tyder ikke på at det er riktig, sier hun.

Med "tillit" mener hun tilliten til ukjente og til myndighetene. Slik tillit blir ofte omtalt som "sosial kapital", og er blant annet et viktig smøremiddel for å få handel og vandel til å gå raskt. Tillit til myndigheten kan for eksempel gjøre at lover og regler blir fulgt av alle.

Debatten om økonomiske forskjeller har fått et kraftig oppsving i mange land etter at den franske økonomen Thomas Piketty skrev sin bok om temaet. Budskapet er at de rikeste de siste tiårene har tatt stadig mer av kaken.(...)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. (- Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk.) (- Eia overser vår kulturhistorie for lett.)

(Anm: Lars Kolbeinstveit, filosof, Civita. Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk. Eia overser vår kulturhistorie for lett. (…) I denne diskusjonen er Eia litt uklar. At andre land eller nasjoner deler våre verdier eller vår kultur, betyr ikke at de ikke kan være typiske for Norge likevel. For som Torbjørn Røe Isaksen skrev under debatten om norsk kultur: «Andre land har også vafler. Hva så?» Tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo, har også skrevet godt om hvor unyansert debatten om norsk kultur kan bli om vi krever at noe slikt eventuelt ikke kan ha hentet inspirasjon fra utlandet. (minervanett.no 1.2.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvor er det mest frihet for folk flest? Harald Eia jakter en ideologisk zombie med amerikansk aksent. (- DEN NORSKE MODELLEN: – Harald Eias fortelling om den norske frihetsmaskinen er et forrykende oppgjør med en utdatert ideologi, skriver kronikkforfatter Magnus E. Marsdal.) (- Derfor er Harald Eias fortelling om den norske frihetsmaskinen ikke bare god folkeopplysning. Den er også et forrykende oppgjør med en utdatert ideologi.)

(Anm: MAGNUS E. MARSDAL, leder i Tankesmien Manifest. Hvor er det mest frihet for folk flest? Harald Eia jakter en ideologisk zombie med amerikansk aksent. Har du sett frihetsmaskinen til Harald Eia? Han kaller det skolefjernsyn, men går i episode to av den nye NRK-serien «Sånn er Norge» til angrep på høyresidens frihetsideologi. Da stigende Høyre-stjerner som Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup på 2000-tallet førte frigjøringskamp mot en velferdsstat de mente gjør nordmenn til «statens trofaste saueflokk», førte de videre en ideologisk arv fra Den kalde krigens dager. Da jeg vokste opp, representerte det kapitalistiske Amerika individualismen og friheten, mens det kommunistiske Sovjet sto for kollektivismen og likheten. Den norske velferdsstaten befant seg et sted i mellom – en slags kollektivisme med et menneskelig ansikt. Verdensbildet der venstresida står for kollektivisme og ensretting, mens høyresida står for individualisme og frihet, overlevde Den kalde krigen, som en ideologisk zombie. LES OGSÅ TV-anmeldelse «Sånn er Norge»: Statistikksnakk I «Sånn er Norge» viser Harald Eia hvordan individets uavhengighet er den mest typiske kjerneverdien i norsk (eller skandinavisk) kultur. Deretter viser han hvordan fellesløsningene vi kaller «den norske modellen» er en frihetsmaskin. Budskapet er en stekepanne midt i planeten på høyresidens stolte frihetsforkjempere. (…) Derfor er Harald Eias fortelling om den norske frihetsmaskinen ikke bare god folkeopplysning. Den er også et forrykende oppgjør med en utdatert ideologi. En ideologi som ikke ser forskjell på de økonomisk overordnedes frihet til å dominere og de underordnedes frihet fra dominans. En ideologi som altfor lenge har forhindret oss i å se at det er Norge, ikke USA, som bør kalles Land of the Free. (vg.no 3.2.2020).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Selv diktaturer avholder valg. (- Vil vi bevare et liberalt demokrati, må vi engasjere oss også mellom valgene, utenfor ekkokamrene og med mennesker vi er uenig med.)

(Anm: Selv diktaturer avholder valg | Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita. Vil vi bevare et liberalt demokrati, må vi engasjere oss også mellom valgene, utenfor ekkokamrene og med mennesker vi er uenig med. På nettstedet Ung.no, som er myndighetenes informasjonskanal for ungdom, drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, kan vi lese hva «demokrati» betyr: «Demokrati betyr kort og godt folkestyre. Det vil si at det er flertallet som bestemmer.» Det står også noe om blant annet direkte demokrati og representativt demokrati. Men det står lite om det liberale demokratiet. Det burde ha stått mer. Det liberale demokratiet, som vi har vent oss til i Norge, dreier seg nemlig om noe langt mer enn at flertallet bestemmer. (aftenposten.no 14.4.2018).)

(Anm: Hva er liberalt demokrati? (civita.no 3. 1.2014).)

(Anm: Liberal. ETYMOLOGI fra fransk libéral, av latin liberalis 'som gjelder ens rettigheter som fri mann eller kvinne; som er en fri mann verdig', avledet av liber 'fri' (…) 3 især politikk 3.1 som søker å begrense statens inngrep i den enkeltes økonomiske handlingsfrihet ; liberalistisk SITATER - den forbandede, kompakte, liberale majoritet [som er imot at det offentlige griper inn for å motarbeide forurensing av badevannet] (Henrik Ibsen: En folkefiende 154) - staten er liberal, hvis den avholder sig fra å gripe inn i den enkeltes liv (Morgenbladet 1935/250/7/5) - politisk var han liberal, for enkeltmenneskets frihet, imot den sterke staten (Karl Ove Knausgård: Om høsten 140) (naob.no).)

- Nei, vi har ingen demokratisk krise. (- Vi har full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning.)

(Anm: Nei, vi har ingen demokratisk krise | Lars Kolbeinstveit, rådgiver og filosof i Civita. Vi har full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning. Man må gjerne være uenig i norsk klimapolitikk og streike for at kursen skal legges om, men personer som for eksempel ønsker en raskere avvikling av norsk oljeindustri får ikke krenket sine individuelle rettigheter, skriver innleggsforfatteren. Bjørn Stærk skriver i Aftenposten 20. mars at «folkevalgte politikere styrer verden mot noe ingen ønsker» og at «det er en demokratisk krise.» Stærk fortsetter der 25 intellektuelle begynte med sitt klimaopprop. Retorikken minner om deres påstand om «Styresmaktens bevisste medvirkning til ødeleggelse av natur i strid med folkeviljen». (aftenposten.no 25.3.2019).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankes