MinTankesmie

– Å varsle har kostet meg dyrt, men jeg hadde gjort det igjen.

(Anm: – Å varsle har kostet meg dyrt, men jeg hadde gjort det igjen. Du varsler ikke for egen skyld. Du gjør det av hensyn til pasientene, skriver Linda Susanne Krüger. (sykepleien.no 28.12.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Det er vi sykepleierne som ser konsekvensene av behandlingen vi tilbyr.

(Anm: – Det er vi sykepleierne som ser konsekvensene av behandlingen vi tilbyr. FIKK NOK: Mari Oma Ohnstad ønsket ikke å fortsette som praksisveileder ved nyfødtintensiv i 2013. De syv årene som har gått siden da, har hun likevel påvirket praksis ved landets nyfødtintensivavdelinger – bare på en annen måte. (sykepleien.no 28.12.2020).)

- Frygt for overbehandling, hvis sygeplejersker får mere ansvar.

(Anm: Frygt for overbehandling, hvis sygeplejersker får mere ansvar. Et forslag om at give sygeplejersker ret til selv at ordinere medicin og behandling, udløser hvid krig med lægerne. Styrelsen for Patientsikkerhed er dog helt tryg. Unødvendige blodprøver, for meget antibiotika og mad via sonde, selv om det ikke er nødvendigt. Det er nogle af de konsekvenser for patienterne, som Lægeforeningen ser, hvis sygeplejersker som følge af nyt lovforslag får mulighed for at arbejde mere selvstændigt og ordinere tiltag uden om en læge. En faglig krig mellem hvide kitler er brudt ud. (jyllands-posten.dk 23.8.2022).)

- Ny rapport: Sykehjemsansatte rekker ikke å hjelpe beboerne med elementære behov.

(Anm: Ny rapport: Sykehjemsansatte rekker ikke å hjelpe beboerne med elementære behov. Syv av ti ansatte ved sykehjem opplever ofte at de ikke rekker å hjelpe beboerne med kroppsvask, tannpuss eller ved måltider, viser ny rapport. – Et varsko om at noe må gjøres, mener forskerne. Sykehjemsbeboere må vente etter at de har bedt om hjelp, de får ofte ikke hjelp til å spise eller den lille samtalen i løpet av dagen. De nedslående funnene kommer frem i en rapport som er laget av Senter for omsorgsforskning på oppdrag fra Helsedirektoratet. (aftenposten.no 13.2.2023).)

- Sykepleiere er mer utmattede enn andre: Så mange som en av tre kan ha fatigue. Dårlig søvn, smerter og depresjon er koblet til økt risiko for fatigue.

(Anm: Sykepleiere er mer utmattede enn andre: Så mange som en av tre kan ha fatigue. Dårlig søvn, smerter og depresjon er koblet til økt risiko for fatigue. Fatigue er kjennetegnet av opplevelsen at man ikke har mental og/eller fysisk kapasitet til å gjøre de tingene som man vanligvis ville ha klart. I Norge, og i flere andre land, er det en økende mangel på kvalifisert helsepersonell. I rapporten «Health and care workforce in Europe: time to act» beskriver Verdens helseorganisasjon (WHO) krisen som en tikkende bombe. – I møte med denne krisen er det viktig å utforske hvilke faktorer som påvirker sykepleierne og deres arbeidskapasitet. Både for deres egen helse sin skyld og for å sikre et godt helsetilbud. Det sier forsker Stand Hiestand ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB). (forskning.no 29.5.2023).)

(Anm: Roelen CA, Bültmann U, Groothoff J, van Rhenen W, Magerøy N, Moen BE, Pallesen S, Bjorvatn B. Physical and mental fatigue as predictors of sickness absence among Norwegian nurses. Res Nurs Health. 2013 Oct;36(5):453-65.)

- Ny studie: Denne vanen kan påvirke aldringen. (- I en ny studie fra amerikanske National Institutes of Health, har forskere sett nærmere på hva som skjer hvis vi ikke får i oss nok væske – og testet hypotesen om at optimalt væskeinntak kan bremse aldringsprosessen.)

(Anm: Ny studie: Denne vanen kan påvirke aldringen. Én hverdagslig faktor kan påvirke risikoen for raskere aldring, utvikling av kroniske sykdommer og tidlig død, ifølge en ny stor studie. Vi trener, spiser sunt og sørger for nok søvn med ønske om en god helse og et langt liv. Men det finnes også én faktor som kan ha betydning for hvor raskt du eldes og risikoen for å utvikle kroniske sykdommer. I en ny studie fra amerikanske National Institutes of Health, har forskere sett nærmere på hva som skjer hvis vi ikke får i oss nok væske – og testet hypotesen om at optimalt væskeinntak kan bremse aldringsprosessen. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet eBioMedicine. (vg.no 27.2.2023).)

(Anm: Dmitrieva NI, Gagarin A, Liu D, Wu CO, Boehm M. Middle-age high normal serum sodium as a risk factor for accelerated biological aging, chronic diseases, and premature mortality. EBioMedicine. 2023 Jan;87:104404.)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Moralske dilemmaer avler skam og stress. Når sygeplejersker forhindres i at yde den pleje, de ønsker, kan de blive ramt af skamfølelse.

(Anm: Moralske dilemmaer avler skam og stress. Når sygeplejersker forhindres i at yde den pleje, de ønsker, kan de blive ramt af skamfølelse. Og hvis skam ikke håndteres rigtigt, kan den føre til sygemeldinger, viser en ny afhandling, som anskuer stress på en ny måde. Sygeplejersken 2016 ; (9): 36-38.)

- Sykepleiere lærer av hverandre, ikke av oppdatert forskning. (– Det er bekymringsfullt, for det kan blant annet innebære at nyere kunnskap ikke blir tatt i bruk, og at sykehus og helseforetak i kommunene forholder seg til utdatert kunnskap når de utøver faget sitt.)

(Anm: Christiansen A. Sykepleiere lærer av hverandre, ikke av oppdatert forskning. Det er stor risiko for at pasientene ikke får oppdatert behandling, sier professor Mariann Fossum. – Det er bekymringsfullt, for det kan blant annet innebære at nyere kunnskap ikke blir tatt i bruk, og at sykehus og helseforetak i kommunene forholder seg til utdatert kunnskap når de utøver faget sitt. Det sier Mariann Fossum om funnene sine. Hun er professor ved Universitetet i Agder og har gjennomført en studie om hvordan kliniske sykepleiere oppdaterer seg i faget sitt. Den har hun gjort sammen med UiA-kollega Anne Opsal og professor Anna Ehrenberg fra Universitetet i Dalarna, Sverige. En klinisk sykepleier er den som behandler og følger opp pasienten i tråd med krav som helsetjenesten stiller til helsepersonell. (forskning.no 22.6.2022).)

(Anm: Fossum M, Opsal A, Ehrenberg A. Nurses' sources of information to inform clinical practice: An integrative review to guide evidence-based practice. Worldviews Evid Based Nurs. 2022 ; 00 : 1–8.)

- Vi må ha et helsevesen med rett kompetanse på riktig sted. (- Ifølge Statistisk sentralbyrå er om lag 22 prosent av de ansatte som jobber innen psykisk helsevern for voksne uten helse- og sosialfaglig utdanning.)

(Anm: Innlegg: Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) og Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus. Vi må ha et helsevesen med rett kompetanse på riktig sted. Ifølge Statistisk sentralbyrå er om lag 22 prosent av de ansatte som jobber innen psykisk helsevern for voksne uten helse- og sosialfaglig utdanning. Hvordan kan vi godta utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner på vår vakt? Å lese om Ina i Aftenposten for et par uker siden opprørte oss. Hun hadde behov for faglige, kompetente helsetjenester da hun slet psykisk. I stedet ble Ina misbrukt av en «helsearbeider».  Tillit ble misbrukt, og maktforhold utnyttet til en seksuell relasjon. Dette var en helsearbeider uten helsefaglig utdanning, uten autorisasjon – som hadde eneansvar på nattevakt. Ina trodde hun var trygg på den institusjonen hun bodde på. Det finnes dessverre flere historier som Ina sin. Spørsmål vi stiller oss er: Hvorfor godtar vi dette, gang på gang? (dagensmedisin.no 12.7.2022).)

- Danske Ida (25) vil heller jobbe som sykepleier i Norge: – Kan tjene det dobbelte.

(Anm: Danske Ida (25) vil heller jobbe som sykepleier i Norge: – Kan tjene det dobbelte. Selv om Danmark skriker etter sykepleiere, reiser flere og flere til Norge for å tjene gode penger. Noen vikarer tjener bedre på én uke i Norge enn en måned i Danmark. (…) Hun forteller at det var mange på studiet hennes som snakket om muligheten for å reise til Norge for å jobbe. – Det er oppfattelse om at det er mulig å tjene godt i Norge som sykepleier. Og det stemmer også, sier hun. (nrk.no 23.7.2022).)

- Ble syk etter arbeidspress: - Uforsvarlig. (- Fastlegen konkluderte med utbrenthet. Hun hadde da jobbet siden mars med coronapasienter ved intensivavdelingen på Bærum sykehus - et av sykehusene som i forhold til størrelsen hadde størst pågang av covid-19-pasienter i starten av pandemien.) (- Ikke godkjent som yrkesskade.)

(Anm: Ble syk etter arbeidspress: - Uforsvarlig. Inger Bjella Stavn ble utbrent etter høy belastning som intensivsykepleier i starten av pandemien. Det kvalifiserer trolig ikke som godkjent yrkesskade, ifølge Norsk Sykepleierforbund, som mener reglene må endres. YKMELDT: Intensivsykepleier Inger Bjella Stavn mener konsekvensene av arbeidsbelastningen hun og kollegene har stått i under pandemien bør implementeres i regelverket for yrkesskade og yrkessykdom. For ett år siden ble intensivsykepleier Inger Bjella Stavn (40) fulltidssykemeldt. Fastlegen konkluderte med utbrenthet. Hun hadde da jobbet siden mars med coronapasienter ved intensivavdelingen på Bærum sykehus - et av sykehusene som i forhold til størrelsen hadde størst pågang av covid-19-pasienter i starten av pandemien. Til Dagbladet forteller Stavn om belastende arbeidsdager da første smittebølge skylte innover landet. Antall ansatte sto på ingen måte i forhold til pågangen. Samvittigheten gjorde at hun fortsatte, fram til kroppen etter drøye åtte måneder sa stopp. (…) Ikke godkjent som yrkesskade Intensivsykepleieren er fortsatt 50 prosent sykmeldt. Ifølge fagbladet Sykepleien, som først omtalte saken, meldte hun nylig utbrentheten inn til Arbeidstilsynet og Nav som yrkesskade, sammen med sin arbeidsgiver. Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener det er lite som tyder på at en slik tilstand vil bli godkjent. Lidelser som har utviklet seg, som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid, kan nemlig ikke godkjennes som yrkesskade. Utbrenthet og liknende tilstander er heller ikke listet opp i forskriften som fastsetter hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. (dagbladet.no 15.12.2021).)

- Lotte (26): – Pasienter kan ligge i egen avføring i flere timer.

(Anm: Lotte (26): – Pasienter kan ligge i egen avføring i flere timer.  Pasienter kan ligge med smerter, ikke bli undersøkt når de skal og ikke få maten de trenger fordi det er så få sykepleiere på jobb. En sykepleier slår nå alarm om konsekvensene av lav bemanning. KREVENDE: – Det er mange ganger jeg har grått på jobb, også før pandemien, fordi jeg ikke har hatt tid til å følge opp pasientene mine som jeg har lært at jeg skal og ikke fått utført det jeg vet er god sykepleie, sier sykepleier Lotte Kjos Sollie.  Ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus er intensivavdelingene fulle. På St. Olavs i Trondheim må de utsette planlagte operasjoner, og luftveissmitte gjør at helsepersonell ikke kan gå på jobb. Det helsevesenet står overfor nå, er dramatisk, sier Norsk sykepleierforbund. De har bedt om et hastemøte med statsminister Jonas Gahr Støre om kapasiteten, sykepleiermangel og smittetoppen vi kanskje bare ser begynnelsen av. Tillitsvalgt ved Akershus universitetssykehus (Ahus) advarer om at den sprengte kapasiteten vil gå utover pasienter ganske fort hvis toppen ikke snart nås. (tv2.no 17.11.2021).)

- Unge vil løyse omsorgskrisa, men får ikkje studieplass: – Skremmer meg. (- Det er ikkje norsk ungdom det står på. 13.370 personar har sjukepleiarutdanninga som fyrsteval til hausten, viser tal frå Samordna opptak.)

(Anm: Unge vil løyse omsorgskrisa, men får ikkje studieplass: – Skremmer meg. Noreg kan mangle 28.000 sjukepleiarar om få år. Fleire unge vil trå til for å løyse krisa, men langt under halvparten får studieplass. – Det er det eg har lyst til, å hjelpe andre menneske, seier Andrea Kristine Refvik Volle. Saman med to klassevenninner øver ho på å måle blodtrykk og oksygennivå i blodet. Dei vil inn i eit yrke samfunnet har svært stor bruk for. Noreg vil mangle rundt 28.000 sjukepleiarar i 2035, varslar Statistisk sentralbyrå (SSB). Årsaka er at vi blir stadig fleire eldre som treng helsehjelp og omsorg. Det er ikkje norsk ungdom det står på. 13.370 personar har sjukepleiarutdanninga som fyrsteval til hausten, viser tal frå Samordna opptak. (nrk.no 14.5.2021).)

- De som jobber med eldre føler seg usynlige og lite verdsatt. (- Over 40 prosent av helsefagarbeiderne som jobber i eldreomsorgen i Norden har seriøst vurdert om de skal slutte i jobben.)

(Anm: De som jobber med eldre føler seg usynlige og lite verdsatt Over 40 prosent av helsefagarbeiderne som jobber i eldreomsorgen i Norden har seriøst vurdert om de skal slutte i jobben. Manglende anerkjennelse er en viktig årsak. Helsefagarbeidere føler seg høyt verdsatte av sine kolleger og av de som de gir omsorg. Det er det som gjør at mange trives i jobben. – Det er et paradoks at dette oppleves som et svært meningsfylt arbeid, samtidig som det ikke blir verdsatt av samfunnet der ute, sier forsker Mia Vabø. De har en av de viktigste oppgavene i samfunnet vårt. Likevel opplevde de selv at de er usynlige for mange av oss. Selv om politikere både i Norge, Sverige, Danmark og Finland jevnlig snakker fint om dem i taler, føler helsefagarbeiderne seg heller ikke sett av politikerne. Dette viser en ny studie gjort i alle disse fire nordiske landene, hvor altså Norge er med. Rundt 3700 norske, svenske, danske og finske helsefagarbeidere har deltatt i undersøkelsen. (forskning.no 29.8.2021).)

(Anm: Lack of recognition at the societal level heightens turnover considerations among Nordic eldercare workers: a quantitative analysis of survey data. BMC Health Serv Res. 2021 Jul 27;21(1):747.)

- Moralsk skade forstås som den sterke kognitive og emosjonelle responsen som kan oppstå etter hendelser som bryter med en persons moral eller etiske kode. 1

(Anm: Moral injury is understood to be the strong cognitive and emotional response that can occur following events that violate a person's moral or ethical code.1 Potentially morally injurious events include a person's own or other people's acts of omission or commission, or betrayal by a trusted person in a high-stakes situation. For example, health-care staff working during the COVID-19 pandemic might experience moral injury because they perceive that they received inadequate protective equipment, or when their workload is such that they deliver care of a standard that falls well below what they would usually consider to be good enough. Unlike post-traumatic stress disorder, which can occur following threat-based trauma, potentially morally injurious events do not necessarily involve a threat to life. Rather, morally injurious events threaten one's deeply held beliefs and trust. Moral injury is not considered a mental illness. However, an individual's experiences of potentially morally injurious events can cause profound feelings of shame and guilt, and alterations in cognitions and beliefs (eg, “I am a failure”, “colleagues don't care about me”), as well as maladaptive coping responses (eg, substance misuse, social withdrawal, or self-destructive acts). It is these challenged beliefs and altered appraisals that are thought to lead to the development of mental health problems, with a 2018 meta-analysis finding that exposure to potentially morally injurious events was significantly associated with post-traumatic stress disorder, depression, and suicidality.2  The Lancet Psychiatry 2021 (Published:March 17, 2021).)

(Anm: Feil som påfører andre liding, kan gje sjukepleiaren moralsk skade (sykepleien.no 8.10.2020).)

- Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport.

(Anm: Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport. Lojalitet, lojalitetsplikten og lojalt er nevnt til sammen åtte ganger i Nesodden kommunes etiske retningslinjer for sine ansatte. Oslo nevner ikke begrepet i det hele tatt, og i Bærum nøyer de seg med å nevne lojale én gang. I Nesodden kommune er tankene rundt lojalitet så fremtredende at ordet lojalitet har fått et eget punkt i de etiske retningslinjene som fyller over tre sider. Der er ordet «lojalitet» nevnt tre ganger, «lojalitetsplikten» tre ganger og «lojalt» to ganger. Det står at ansatte «plikter å etterkomme pålegg fra overordnede.» Men det står også at «lojalitetsplikten medfører ikke plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk». (sykepleien.no 3.1.2021).)

- Sykepleierforbundet: – Kritisk mangel på sykepleiere. Behovet for flere sykepleiere er så prekært at det går på sikkerheten løs for både pasienter og ansatte, mener Norsk Sykepleierforbund. 

(Anm: Sykepleierforbundet: – Kritisk mangel på sykepleiere. Behovet for flere sykepleiere er så prekært at det går på sikkerheten løs for både pasienter og ansatte, mener Norsk Sykepleierforbund. Nye tall fra kommunenes arbeidsgiverbarometer viser at sykepleiere utgjør under 20 prosent av de ansatte på hvert fjerde sykehjem og i hjemmesykepleien. Samtidig mener åtte av ti ledere at det ikke er tilstrekkelig økonomi til å ivareta behovet for fagutvikling blant personalet. Det er alvorlig, mener leder i Sykepleierforbundet Eli Gunhild By. (dagbladet.no 28.9.2017).)

- En av tre sykepleiere har opplevd brudd på smittevernreglene på jobb. (– Det er et for høyt tall, og det er alvorlig, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet til TV 2.) (- 36,4 prosent svarer der at de har opplevd brudd på smittevernrutinene.) (– Det gjelder mangel på smittevernutstyr, men også ting som handler om lokasjon.) (- Bygningsmassen mange steder er ikke tilpasset at man skal håndtere smitte, sier Larsen.)

(Anm: En av tre sykepleiere har opplevd brudd på smittevernreglene på jobb. Hver tredje sykepleier har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på arbeidsplassen, viser en fersk undersøkelse fra Sykepleierforbundet. – Det er et for høyt tall, og det er alvorlig, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet til TV 2. 1.925 sykepleiere har deltatt i undersøkelsen. 4,6 prosent svarer at de i stor grad har opplevd brudd på retningslinjene, mens 27,1 prosent svarer ja i noen grad. Undersøkelsen viser at det er flest brudd på store akuttsykehus med et opptaksområde med mer enn 60.000 personer. 36,4 prosent svarer der at de har opplevd brudd på smittevernrutinene. – Det gjelder mangel på smittevernutstyr, men også ting som handler om lokasjon. Bygningsmassen mange steder er ikke tilpasset at man skal håndtere smitte, sier Larsen. (vg.no 10.4.2020).)

- SYKEPLEIERE MELDER OM BRUDD PÅ SMITTEVERN-REGLER: «Jeg kommer til å levere min oppsigelse». (- En fersk undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund viser at nesten hver tredje sykepleier har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på sin arbeidsplass under koronapandemien.) (- Tallet på de fire universitetssykehusene er 29,1 prosent, på mindre akuttsykehus er tallet 32 prosent, mens tallet er 23,8 prosent på sykehus uten akuttfunksjon.)

(Anm: SYKEPLEIERE MELDER OM BRUDD PÅ SMITTEVERN-REGLER: «Jeg kommer til å levere min oppsigelse». En fersk undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund viser at nesten hver tredje sykepleier har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på sin arbeidsplass under koronapandemien. – Det er et for høyt tall, og det er alvorlig, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Sykepleierforbundet. De har gjort en undersøkelse blant sine medlemmer. 1925 sykepleiere har blitt spurt om de har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på sin arbeidsplass. (…) Én av fem: Dårlig forberedt Tallet på de fire universitetssykehusene er 29,1 prosent, på mindre akuttsykehus er tallet 32 prosent, mens tallet er 23,8 prosent på sykehus uten akuttfunksjon. (tv2.no 10.4.2020).)

- Ny undersøkelse: Stor mangel på sykepleiere ved sykehjem i Oslo. I løpet av to uker tidligere i vår manglet det sykepleiere på 1.700 av vaktene på sykehjemmene i Oslo, viser en kartlegging som Sykepleierforbundet har gjort.

(Anm: Ny undersøkelse: Stor mangel på sykepleiere ved sykehjem i Oslo. I løpet av to uker tidligere i vår manglet det sykepleiere på 1.700 av vaktene på sykehjemmene i Oslo, viser en kartlegging som Sykepleierforbundet har gjort. Sykepleierforbundet sammenlignet den planlagte bemanningen med hvor mange sykepleiere som faktisk var på jobb ved private og kommunale sykehjem i Oslo, skriver Dagbladet. Undersøkelsen ble gjennomført over en periode på to uker tidligere i vår. (…) — Vi er midt inne i en sykepleierkrise. Det er det ingen tvil om, sier helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). (vartoslo.no 12.5.2019).)

- Vil mangle 28.000 sykepleiere i 2035: – Det er en varslet krise.

(Anm: Vil mangle 28.000 sykepleiere i 2035: – Det er en varslet krise. Vi går mot en stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere, ifølge SSB. I 2060 vil bemanningsbehovet være dobbelt så stort som i 2018. (vg.no 8.5.2019).)

- Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra.

(Anm: Tusenvis av potensielle sjukepleiarar står på venteliste. Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra. Samtidig står fleire tusen på venteliste til utdanningar som ikkje har plass. Den lenge varsla eldrebølga kan medføre eit enormt behov for tilsette i helsesektoren dei neste åra. NRK kunne i mai fortelje at sjukepleiarmangelen har auka med 47 prosent det siste året. Tal frå Samfunnsøkonomisk analyse viser at Noreg i 2030 kan mangle minst 75.000 sjukepleiarar. (nrk.no 31.7.2018).)

- Sykepleiermangelen gjør at desperate kommuner bruker stadig mer penger å leie inn sykepleiere og andre helsefagarbeidere fra vikarbyrå.

(Anm: Svenske Maggan tjener dobbelt så godt i Norge, men kommunene blør av økt vikarbruk. Sykepleiermangelen gjør at desperate kommuner bruker stadig mer penger å leie inn sykepleiere og andre helsefagarbeidere fra vikarbyrå. – Bare i sommer kommer ekstrautgiftene opp i minst 600.000, forteller enhetsleder. Mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere har økt med 47 prosent det siste året. I nordlandskommunen Vefsn har de mer enn 20 ubesatte stillinger. Selv om kommunen frister med 60.000 kroner i bonus, lar ikke sykepleiere seg friste.  Sykepleiermangelen gjør at desperate kommuner bruker stadig mer penger å leie inn sykepleiere og andre helsefagarbeidere fra vikarbyrå. (nrk.no 19.8.2018).)

(Anm: Working long hours increases depression risk in women (medicalnewstoday.com 4.3.2019).)

- Deltid og mye vikarbruk gir dårligere kvalitet i eldreomsorgen, advarer Riksrevisjonen.

(Anm: Deltid og mye vikarbruk gir dårligere kvalitet i eldreomsorgen, advarer Riksrevisjonen. Enkelte ledere i helse- og omsorgstjenesten kan ha så mange som 200 medarbeidere i små deltidsstillinger å følge opp. Det går ut over pasientsikkerheten, slår Riksrevisjonen fast. – Selvfølgelig går det ut over pasientene at de stadig møter vikarer og deltidsansatte, sier helsefagarbeider Hilde Lende Aune. Hun arbeider på Ravnanger sykehjem i Askøy kommune. I likhet med svært mange helsefagarbeidere som Fagbladet har skrevet om de senere årene, har Aune vært en del av deltidskulturen i norsk eldreomsorg. (frifagbevegelse.no 27.11.2018).)

- Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (- Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand.) (- Dette ville de ansatte ha seg frabedt.)

(Anm: Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (…) Wenche Malmedal tror ikke hun blir den stille, medgjørlige sykehjemsbeboeren.) (- I mellomtiden jobber hun for en generell varslingsplikt for overgrep mot eldre. (…) En overgriper, jeg? (…) Etter hvert holdt hun foredrag for ansatte i kommunal omsorgstjeneste om temaet. (…) «Alle» var enige om at vold mot eldre fra pårørende var ille. (…) Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand. (…) Dette ville de ansatte ha seg frabedt. Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2020 (Volum 6).)

- «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme.

(Anm: «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme. Bergenslegen som hadde norgesrekord i å skrive sykemeldinger er fratatt autorisasjonen. – Vi skulle ønske det hadde gått fortere, sier fylkeslege i Vestland, Helga Arianson. (nrk.no 21.5.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer.

(Anm: Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer. Eiendom Norge er kritisk til situasjonen for førstegangskjøpere med fast jobb. Lotte (23) er utdannet sykepleier, har fast jobb, tjener mer enn 450 000 kroner i året og vil kjøpe leilighet i Oslo. Inntekten gir henne 1,7 millioner kroner i lån. Det er lite verdt på eiendomsmarkedet i Oslo når man også må ta høyde for fellesgjeld. Da Lotte søkte på hva hun kunne kjøpe, fikk hun 15 treff på Finn.no i hele Oslo. Alle var garasjeplasser. (nrk.no 17.10.2018).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Får posttraumatisk stress av å jobbe med pandemien. En av fire som jobber med koronasyke pasienter har symptomer på posttraumatiske stresslidelser, viser en fersk undersøkelse. Sykepleiere og sosialarbeidere er mest utsatt.

(Anm: Får posttraumatisk stress av å jobbe med pandemien. En av fire som jobber med koronasyke pasienter har symptomer på posttraumatiske stresslidelser, viser en fersk undersøkelse. Sykepleiere og sosialarbeidere er mest utsatt. (…) Urnes Johnsen offentliggjør resultatene av studien før den er fagfellevurdert. Han vil nemlig starte en viktig debatt så tidlig som mulig. – Norske myndigheter må vedkjenne at pandemien kan føre til psykiske helseutfordringer, særlig hos utsatt personell. Det trengs tilstrekkelig med tiltak og finansiering slik at de får den hjelpen de trenger, sier han til NRK. (nrk.no 22.5.2020).)

- Helsefagarbeidere taper titusener i året på å være ansatt i private sykehjem. (- Mens en nyutdannet helsefagarbeider på et kommunalt sykehjem har en minstelønn på drøyt 367.000 kroner, er minstelønna for en tilsvarende stilling på et kommersielt sykehjem rundt 283.500 kroner.)

(Anm: Helsefagarbeidere taper titusener i året på å være ansatt i private sykehjem. Minstelønna til en nyutdannet helsefagarbeider i Oslo er langt lavere i private sykehjem enn i kommunale, viser tall fra Fagforbundet. – Mange må ha en ekstrajobb, forteller tillitsvalgte Gisella Castillo. (…) Fordi de jobber for et kommersielt selskap, har Castillo og kollegaene krav på en langt lavere minstelønn enn de som jobber i kommunale sykehjem. Det viser tall fra Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo. Tallene omfatter alle sykehjem i Oslo som er tilsluttet Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom Fagforbundet og NHO Service og Handel. Mens en nyutdannet helsefagarbeider på et kommunalt sykehjem har en minstelønn på drøyt 367.000 kroner, er minstelønna for en tilsvarende stilling på et kommersielt sykehjem rundt 283.500 kroner. Det tilsvarer en lønnsforskjell på over 84.000 kroner. Det samme er tilfellet for en helsefagarbeider med seks års ansiennitet, som er maks. For denne gruppa er lønnsforskjellen på drøyt 67.000 kroner. Les også: Heidi Nordby Lunde vil fortsatt kutte i sykelønna (dagsavisen.no 12.10.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– SUSSH - Spørreundersøkelsen om søvn, skiftarbeid og helse hos sykepleiere.

(Anm: SUSSH - Spørreundersøkelsen om søvn, skiftarbeid og helse hos sykepleiere. Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere (SUSSH) startet i 2008/2009 og har siden den gang blitt sendt ut til et utvalg medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF) én gang i året for å følge de samme personene over tid. Formålet med undersøkelsen er å studere hvordan arbeidsmiljøet påvirker norske sykepleieres helse og trivsel, både på kortere og lengre sikt. Forskningsresultater fra denne undersøkelsen kan du lese mer om i oppsummeringsartikler publisert i Sykepleien de siste 4 årene. (sykepleien.no 10.11.2017).)

– Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. PÅVIRKER SØVNEN: Også personlighet, som vansker med å overkomme tretthet, kan forårsake søvnproblemer.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. PÅVIRKER SØVNEN: Også personlighet, som vansker med å overkomme tretthet, kan forårsake søvnproblemer. (…) Roterende turnus ser dermed ut til å være forbundet med et stabilt høyere nivå av insomni og søvnighet enn ikke-roterende arbeidstidsordninger. Det at de som sluttet med nattarbeid eller roterende turnus, hadde en nedgang i symptomer, kan bety at de som opplever problemer i en type turnusordning, velger seg vekk fra denne. (sykepleien.no 10.11.2017).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Kan denne mekanismen forklare hvorfor søvnløse netter påvirker tarmhelsen? Tarmbetennelse og andre forhold som involverer immunforsvaret er mer vanlig blant personer med uregelmessige søvnmønstre, inkludert de som jobber nattskift.

(Anm: Could this mechanism explain why sleepless nights affect gut health? Gut inflammation and other conditions that involve the immune system are more common among people with irregular sleep patterns, including those who work night shifts. Now, new research in mice has uncovered a previously unknown mechanism that could help to explain the connection. The mechanism concerns group 3 innate lymphoid cells (ILC3s). These immune cells have a strong role in controlling metabolism, inflammation, and other biological processes. In a recent Nature paper, the scientists explain how they used mice to better understand the role of ILC3s in the gut. "These cells," says senior study author Henrique Veiga-Fernandes, Ph.D., "fulfill important functions in the gut — they fight infection, control the integrity of the gut epithelium, and instruct lipid absorption." Veiga-Fernandes works at the Champalimaud Centre for the Unknown, in Lisbon, Portugal. He leads a group that investigates communication at the cellular level between the nervous system and the immune system. (medicalnewstoday.com 19.9.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Nattarbeid og lange arbeidsdager kan påvirke hjerte- og karsystemet. 

(Anm: Nattarbeid og lange arbeidsdager kan påvirke hjerte- og karsystemet. Det nye STAMI-prosjektet har tatt i bruk nye og avanserte metoder for å avdekke tegn på effektene på hjerte- og karsystemet hos skiftarbeidere. DAGDYR: – Det er mange funksjoner som forstyrres når man ikke sover når man skal, forklarer forsker. (psykologisk.no 25.4.2023).)

- Sykepleiere blir syke av jobben. SYKEFRAVÆR: En tredel av sykefraværet blant sykepleiere skyldes høy arbeidsbelastning, viser en ny undersøkelse fra SINTEF.

(Anm: Sykepleiere blir syke av jobben. SYKEFRAVÆR: En tredel av sykefraværet blant sykepleiere skyldes høy arbeidsbelastning, viser en ny undersøkelse fra SINTEF. En tredel av sykefraværet blant sykepleiere skyldes høy arbeidsbelastning, viser en ny undersøkelse fra SINTEF. – Ille, mener forbundsleder. – Dette er illevarslende. Jeg forventer at både politikere og arbeidsgivere tar disse funnene på største alvor og gjør sitt for at arbeidshverdagene skal bli mindre belastende, sier forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund (NSF) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Ifølge SINTEF-rapporten er nesten en tredel av sykefraværet blant sykepleierne arbeidsrelatert. Fraværet skyldes blant annet høy fysisk arbeidsbelastning og høyt arbeidstempo over tid, søvnproblemer på grunn av turnusarbeid og smitte fra pasienter eller kolleger. (nettavisen.no 13.12.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Expert provides tips to help nurses cope with night shifts and fatigue (news-medical.net 9.5.2018).)

- Sykepleiere kvier seg for å pleie overvektige. Overvektige pasienter blir sett på som latere og dårligere mennesker enn normalvektige.

(Anm: Sykepleiere kvier seg for å pleie overvektige. Overvektige pasienter blir sett på som latere og dårligere mennesker enn normalvektige. – Jeg ble ganske overrasket, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Anja Nastasja Robstad. Robstad er selv intensivsykepleier. Hun tok nylig doktorgraden ved Universitetet i Agder (UiA) på intensivsykepleieres holdninger til intensivpasienter med fedme. – Sykepleierne hadde et sterkt ønske om å hjelpe alle pasienter uansett vekt. Men mange hadde negative holdninger til overvektige. De stilte spørsmål ved om disse pasientene hadde rett til samme behandling som normalvektige, sier Robstad. Over 200 intensivsykepleiere fra 16 forskjellige intensivavdelinger over hele landet har deltatt i studien som er publisert på forskning.no. Flere mente at fedme var selvforskyldt. De fortalte også at det var så fysisk krevende å pleie overvektige at de egentlig ikke ville gjøre det. (nrk.no 16.5.2020).)

- Høie advarer: Mangler 15.000 sykepleiere i 2030 uten nye tiltak. Helseminister Bent Høie ber om råd og hjelp. – Usolidarisk å hente helsearbeidere fra andre land som har samme behov som oss, sier han.

(Anm: Høie advarer: Mangler 15.000 sykepleiere i 2030 uten nye tiltak. Helseminister Bent Høie ber om råd og hjelp. – Usolidarisk å hente helsearbeidere fra andre land som har samme behov som oss, sier han. Onsdag samler Høie brukerorganisasjonene til «kickoffmøte» i arbeidet med ny nasjonal helse- og sykehusplan. Her vil statsråden beskrive en av de største utfordringene fremover: Behovet for helsepersonell, og særlig sykepleiere. Befolkningsvekst, høyere levealder og økende etterspørsel etter helsetjenester, gjør at behovet er stort: – Vi må være villig til å tenke nytt og annerledes, sier Høie. Les også: Behovet for sykepleiere kan dobles innen 2040 (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Teknologi lokker ikke flere menn til sykepleien. Sykepleie er fremdeles et kvinnedominert yrke.

(Anm: Teknologi lokker ikke flere menn til sykepleien. Sykepleie er fremdeles et kvinnedominert yrke. Et mer høyteknologisk helsevesen vil ikke bidra til at flere menn velger omsorgsyrker, mener Aud Obstfelder. Aud Obstfelder er sykepleier og professor ved Senter for omsorgsforskning på Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik. 14. august innleder hun en debatt om likestilling og teknologi, som CORE og Kilden kjønnsforskning.no arrangerer under Arendalsuka. (aftenposten.no 10.8.2017).)

- Arbeidsliv: Dagbladet mener: Det må bli mer attraktivt å være sykepleier. (- For hvem har lyst til å velge et yrke hvor det nesten er umulig å få seg en heltidsstilling og hvor lønna gjør det umulig for deg å komme inn på boligmarkedet?)

(Anm: Arbeidsliv: Dagbladet mener: Det må bli mer attraktivt å være sykepleier. Der det er vilje er det muligheter. I løpet av de neste 20 åra vil vi ha behov for rundt dobbelt så mange sykepleiere i Norge som i dag. Vi går inn i en periode med flere pleietrengende eldre og færre yrkesaktive per pensjonist. Hvis vi skal dekke inn behovet, må langt flere unge velge yrket. For at det skal skje, må mer gjøres for at det skal bli enda mer attraktivt å være sykepleier. Da nytter det ikke med hårete mål, kun konkrete tiltak. For hvem har lyst til å velge et yrke hvor det nesten er umulig å få seg en heltidsstilling og hvor lønna gjør det umulig for deg å komme inn på boligmarkedet? Halvparten av sykepleierstillingene som lyses ut i norske kommuner og sykehus er deltidsstillinger. I forrige uke kunne NRK melde at av de utlyste stillingene ved Sykehuset i Telemark var kun 2 av 10 fulltidsstillinger. (dagbladet.no 23.7.2018).)

- Få og usikre jobber skremmer videregående-elever fra å bli helsefagarbeidere.

(Anm: Få og usikre jobber skremmer videregående-elever fra å bli helsefagarbeidere. Elevene hadde bestemt seg for å bli helsefagarbeidere. Men de snur når de ser at det er sykepleiere, vernepleiere og andre med høyere utdanning som ansettes innen pleie- og omsorgssektoren. Forsker Håkon Høst mener utviklingen er alvorlig. (frifagbevegelse.no 18.7.2018).)

– Sykepleiermangelen er en nasjonal krise. Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at Norge i 2030 kan mangle minst 75.000 sykepleiere.

(Anm: – Sykepleiermangelen er en nasjonal krise. Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at Norge i 2030 kan mangle minst 75.000 sykepleiere. – Det er en nasjonal krise, sier Hanne Marit Bergland som er fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Troms. 1 av 5 sykepleiere velger å forlate yrket i løpet av de 10 første årene. KS varsler at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere, rett bak kommer leger og ingeniører. Bergland mener at lønna må økes, og at det må bli tatt tak i nå, for å få ned mangelen som er stor i Norge og resten av Europa. (nrk.no 26.3.2018).)

(Anm: Mangler 6000 sykepleiere: Monika er av og til alene med 85 pasienter. Monika Lier Arntzen sier hun enkelte dager på jobb skulle vært fem eller seks steder samtidig på grunn av for få kolleger. Nå orker hun ikke lenger stå i jobben som sykepleier i Trondheim kommune. (nrk.no 31.5.2018).)

- Stor sykepleiermangel: – Dette er en varslet krise. Sykepleiermangelen har økt med 47 prosent det siste året. (- Estimater fra NAVs bedriftsundersøkelse viser at det i år mangler 5900 personer i slike stillinger, mot 4000 i fjor.)

(Anm: Stor sykepleiermangel: – Dette er en varslet krise. Sykepleiermangelen har økt med 47 prosent det siste året. Det kan bety ekstra arbeid for pleiere på jobb, og risiko for pasientene. Mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere i Norge har økt med 47 prosent fra 2017 til 2018. Estimater fra NAVs bedriftsundersøkelse viser at det i år mangler 5900 personer i slike stillinger, mot 4000 i fjor. Les også: – Sykepleiermangelen er en nasjonal krise Sykepleierforbundets melding er klar: Vi er nå inne i en varslet krise. En krise politikerne burde sett komme. – Vi mangler helt konkrete tiltak for å gjøre noe med denne krisen. Nå er det viktig at politikerne tar grep, sier Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund. (nrk.no 6.5.2018).)

- Å være oppe hele natten skader kvinners arbeidsminne.

(Anm: Most of us have experienced the "brain fog" that comes after a bad night's sleep. A new study, however, reveals that when it comes to the effect of sleep deprivation on working memory, women fare worse than men. (…) Previous research found that working memory can be negatively impacted by a lack of sleep. (…) Rångtell and colleagues recently reported their findings in the Journal of Sleep Research. (medicalnewstoday.com 11.2.2018).)

(Anm: A single night of sleep loss impairs objective but not subjective working memory performance in a sex-dependent manner. (…) Our findings suggest that sleep-deprived young women are at particular risk for overestimating their working memory performance. J Sleep Res. 2018 Jan 31.)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Working overtime may negatively influence collaboration between nurses and physicians. Working overtime may negatively influence nurses' collaboration with fellow nurses and physicians, finds a new study by researchers at NYU Rory Meyers College of Nursing. The study, published in the Journal of Nursing Administration, showed that a third of nurses work beyond their scheduled shift, the average of which is nearly 12 hours. "One in three nurses reported working longer than scheduled. This appears to be a chronic problem. (news-medical.net 11.5.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- Sykepleiere gir pasienter beroligende midler på grunn av tidsnød. (- Ønsker mer restriktive leger.) (- Møter avhengige pasienter.) (- Ikke godt nok informert.)

(Anm: Sykepleiere gir pasienter beroligende midler på grunn av tidsnød. En av tre sykepleiere i Sykepleiens undersøkelse har månedlig eller oftere delt ut beroligende og angstdempende piller på grunn av tidsnød. Pasienter får vanedannende angst- og sovemedisiner fordi sykepleiere opplever tidsnød og ressursmangel. Det kommer fram i Sykepleiens spørreundersøkelse om erfaringer med og holdninger til administrasjon av angst- og sovemedisiner (benzodiazepiner og z-hypnotika). Spørsmålene ble sendt ut til 6000 sykepleiere i desember 2017. Over 1000 svarte. (…) Ønsker mer restriktive leger I Sykepleiens undersøkelse svarer over halvparten at de er enige eller litt enige i påstanden «Jeg skulle ønske legene var mer restriktive i å ordinere angst- og sovemedisiner». (…) Møter avhengige pasienter Mer enn en tredel av sykepleierne svarer at de ofte har møtt pasienter som åpenbart har et avhengighetsproblem knyttet til beroligende medisiner. (…) Ikke godt nok informert I underkant av en tredel av sykepleierne svarer at de sjelden eller aldri synes pasienter som er satt på disse medisinene, blir godt nok informert om faren for avhengighet. (sykepleien.no 15.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen.

(Anm: Elisabeth Benonisen: Staten er den største langeren vi har. Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen. (…) Forandret meg Jeg selv ønsket ikke medisiner, men måtte ta disse i påsyn av betjeningen. Jeg startet opp med tre forskjellige medisiner om dagen: Sobril, Seroquel og en antidepressiva jeg ikke husker navnet på i dag. I løpet av den ene måneden jeg gikk på disse tablettene, forandret jeg meg. Jeg husker vagt at følelsene gradvis forsvant. Ikke bare de dårlige følelsene, men alle følelser. Følelsen av glede, lykke, tristhet, sorg. Alt ble borte. Jeg ble fullstendig likegyldig. Jeg husker at min mor kom på besøk etter en stund. Hun fikk sjokk da hun møtte meg. Jeg var i hennes øyne totalt forandret. Hun kjente ikke igjen barnet sitt. Den datteren hun sendte av gårde for to måneder siden var en helt annen person nå. Hun tok meg heldigvis bort derifra og med seg hjem. Som 15-åring måtte jeg begynne å trappe ned på store mengder beroligende tabletter. (sykepleien.no 19.10.2017).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

– Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt.)

- Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (…) Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus. (…) – Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt. (aftenposten.no 21.11.2017).)

- Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson.

(Anm: Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson. I flere år hadde hjemmet for utviklingsforstyrrede og funksjonshemmede i Krokom kommune i Sverige et system slik at de ansatte kunne jobbe mindre, men likevel få 100 prosent betalt. (nettavisen.no 30.11.2017).)

(Anm: Dokumentar om Heath Ledger: Heath Ledger fikk medisin-advarsel av søstera. Få dager seinere døde filmstjerna. (…) Ledger hadde flere ganger i forkant blitt advart mot å blande sovemedisin med reseptbelagt medisin. (…) Han slet med søvnproblemer og tok derfor sovetabletter. Til ingen nytte. - Han sa «jeg blir nødt til å stoppe, det hjelper ikke, jeg har det ikke godt, de får meg til å få det enda verre», sier vennen i dokumentaren. (dagbladet.no 14.4.2017).)

- Alarmerende funn om nattevakter i Danmark: - Vi vil ha fritak for de over 55, sier norsk sykepleieleder. Danske forskerne mener nattarbeid øker risikoen for dødsfall med 26 prosent sammenlignet med arbeid på dagtid.

(Anm: Alarmerende funn om nattevakter i Danmark: - Vi vil ha fritak for de over 55, sier norsk sykepleieleder. Danske forskerne mener nattarbeid øker risikoen for dødsfall med 26 prosent sammenlignet med arbeid på dagtid. En dansk undersøkelse blant 18.000 sykepleiere viser at de som jobber natt, står i fare for å utvikle alvorlige og dødelige sykdommer. – Det mest alarmerende i studien vår er at det er stor risiko for at nattsykepleiere utvikler Alzheimers, hjerneskader og andre former for alvorlig helsesvikt, sier Zorana Jovanovic Andersen til fagtidsskriftet Sykepleien som først omtalte studien. Andersen er professor ved Københavns Universitet. (aftenposten.no 14.12.2017).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (- Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag.) (- Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene.)

(Anm: Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (…) Generelt var de som var involvert i ulykker me r sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag. (Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients’ risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study.) Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene. Br J Clin Pharmacol. 2013;75(4):1125-33.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Jobs That May Ruin Sleep (medicinenet.com 12.7.2017).)

(Anm: Is Your Work Hurting Your Health? (webmd.com 24.5.2016).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

– Sykepleierforbundet glade for strengere karakterkrav. Norsk Sykepleierforbund tror nye nasjonale karakterkrav vil gi mindre frafall og bedre kvalitet på sykepleierutdanningen.

(Anm: Sykepleierforbundet glade for strengere karakterkrav. Norsk Sykepleierforbund tror nye nasjonale karakterkrav vil gi mindre frafall og bedre kvalitet på sykepleierutdanningen. Norsk studentorganisasjon vil heller la lærestedene bestemme. Fredag varslet regjeringen at søkere til sykepleierstudiet fra 2019 må ha karakter 3 eller høyere i norsk og matte fra videregående for å komme inn. - Innfører karakterkrav på sykepleierstudiet (nrk.no 3.11.2017).)

- Tyveri av og avhengighet av vanedannende legemidler – tilbakekall av sykepleiers autorisasjon. En sykepleier ansatt i en kommune hadde logget seg inn på legemiddellageret åtte ganger i en periode med full sykmelding. (- Arbeidsgiveren politianmeldte og sykepleieren godtok en bot på 10 000 kr for tyveri av legemiddelet Oxycodone.)

(Anm: Tyveri av og avhengighet av vanedannende legemidler – tilbakekall av sykepleiers autorisasjon. En sykepleier ansatt i en kommune hadde logget seg inn på legemiddellageret åtte ganger i en periode med full sykmelding. Da arbeidsgiver konfronterte sykepleieren med dette innrømmet sykepleieren tyveri av legemidler og sa opp stillingen umiddelbart. Det ble også avdekket manipulering med regnskapsark for legemidler. Arbeidsgiveren politianmeldte og sykepleieren godtok en bot på 10 000 kr for tyveri av legemiddelet Oxycodone. Statens helsetilsyn bygget sitt vedtak på at sykepleieren hadde en avhengighet av vanedannende legemidler som vedkommende ikke hadde kontroll over, og dette svekker de evnene og ferdighetene som helsepersonell er avhengig av i jobben for å ivareta sikkerheten i tjenesten. Tyveri av vanedannende legemidler fra arbeidsplassen avviker sterkt fra atferd som forventes av helsepersonell og svekker tilliten til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn tilbakekalte sykepleierens autorisasjon. (helsetilsynet.no 23.11.2017).)

(Anm: Legemiddelfirmaet bak OxyContin / oxycodone (The Purdue Frederick Co.) innrømmer bedrageri (OxyContin Makers Admit Deception). (msnbc.msn.com 10.5.2007)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

- Ufaglærte i hjemmesykepleien føler seg presset til å bryte loven. Flere ufaglærte i hjemmesykepleien i Stavanger kommune blir satt til å utføre arbeidsoppgaver som i verste fall kan være livstruende for brukerne.

(Anm: Ufaglærte i hjemmesykepleien føler seg presset til å bryte loven. Flere ufaglærte i hjemmesykepleien i Stavanger kommune blir satt til å utføre arbeidsoppgaver som i verste fall kan være livstruende for brukerne. – En gang ble jeg sendt til en bruker for å håndtere et ferskt operasjonssår med sting. Jeg var livredd for å gjøre feil, og brukeren var sur på meg fordi jeg ikke var en sykepleier, sier en pleiemedarbeider. Flere ufaglærte i hjemmesykepleien i Stavanger kommune som NRK har snakket med, forteller at de har gitt medisiner uten å ha kurs i legemiddelhåndtering. De har klargjort inhalasjoner, håndtert oksygenapparater, satt insulin og skiftet på ulike typer stomi (for eksempel utlagt tarm) – uten opplæring. Alt dette er brudd på helsepersonelloven § 4, som skal sikre at det er faglig kvalifisert helsepersonell som utfører behandlingen. Hadde vært redd seg selv Tilkallingsvikarene ønsker ikke å stå frem med navn, fordi de frykter for jobbene sine. Én sier at hun hadde vært redd hvis hun selv var bruker av hjemmesykepleien. Hun mener pleiemedarbeiderne blir kastet ut i ting, og «synser» seg frem til løsninger. (nrk.no 19.12.2017).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Nordmenn tar med antibiotika­resistente bakterier hjem. Kan leve med dem i flere år.

(Anm: Antibiotikaresistente bakterier. Nordmenn tar med antibiotika­resistente bakterier hjem. Kan leve med dem i flere år. Nordmenn som har vært innlagt på sykehus i utlandet, risikerer å ta med antibiotikaresistente hjem og leve med dem i kroppen i flere år, ifølge en ny studie. Forskere fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Vestre Viken sykehus og Akershus universitetssykehus har fulgt over 100 pasienter med urinveisinfeksjon forårsaket av resistente E. coli-bakterier, skriver Universitetet i Tromsø (UiT). Pasientene hadde vært på relativt mange utenlandsreiser det foregående året. (dagbladet.no 18.7.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

- Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. (- Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse.)

(Anm Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. Det er betryggende at man ser at det er et omfattende behov for fagkompetanse, som blant annet sykepleiere. Det ville vært ekstra betryggende om man også inkluderte andre profesjoner som har faglige forutsetninger for å jobbe med de aktuelle målgruppene. (…) Anne Edwards er professor og forskningsdirektør ved Department of Education ved University of Oxford, og en person som fagmiljøer på HiOA har samarbeidet med. Hun sier at for å lykkes med tverrfaglig samarbeid må helsepersonell ha evne til å forstå hva slags kunnskap andre profesjonsutøvere kan bidra med inn i et tverrprofesjonelt samarbeid. De må også vite hvordan forskjellige profesjonsgrupper rammer inn og tilnærmer seg en arbeidssituasjon basert på sine faglige prioriteringer. (…) Fremtidens helsetjenester vil innebære økt bruk av velferdsteknologi, og peker dermed på andre profesjonsgrupper som aktuelle samarbeidspartnere, enten det er digital kompetanse, produktdesign, ingeniører eller andre. Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse. (khrono.no 3.10.2017).)

- Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt.

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

- Det er tvingende nødvendig å iverksette nasjonale tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang. I den grad tvang er nødvendig, må den alltid gjennomføres på en så skånsom måte som overhodet mulig.

(Anm: Kronikk: Kurt Lyngved, leder i NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus. Anne-Grethe Terjesen, tidligere daglig leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Espen Gade Rolland, nestleder i NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus. Nasjonale tiltak er tvingende nødvendig. Det er tvingende nødvendig å iverksette nasjonale tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang. I den grad tvang er nødvendig, må den alltid gjennomføres på en så skånsom måte som overhodet mulig. (dagensmedisin.no 21.5.2017).)

- Riktig medisinbruk i sykehjem. Regelmessig systematisk gjennomgang av beboernes legemiddelbruk vil sikre at listene stemmer med det de faktisk får.

(Anm: Riktig medisinbruk i sykehjem. Regelmessig systematisk gjennomgang av beboernes legemiddelbruk vil sikre at listene stemmer med det de faktisk får. Sykepleien 2015 103 (10):50 52.)

(Anm: Det er en fordobling i antall personer som er meldt skadet som følge av vold og trusler på jobben i perioden 2011-2014. I samme periode er det en dobling i antall registrerte vold- og trusselhendelser. Mest utsatt er ansatte i helse og sosial og i offentlig administrasjon. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet. Rapporten gir en oversikt over vold og trussel-relaterte hendelser som er meldt inn til Arbeidstilsynet. Den sier noe om hva som utgjør risiko og hvordan slike hendelser kan forebygges. (arbeidstilsynet.no 11.3.2016).)

- Appen «Legemiddelutregning» bedrer pasientsikkerheten

Appen «Legemiddelutregning» bedrer pasientsikkerheten
helsebiblioteket.no 12.6.2013
Å beregne riktig medisinmengde kan være livsviktig. For å hjelpe sykepleiere og annet helsepersonell, lanserer nå Helsebiblioteket.no og Statens legemiddelverk appen «Legemiddelutregning».

Legemiddelutregningsappen kan lastes ned gratis fra App Store og Google Play.

Å kunne legemiddelutregning er helt avgjørende for pasientsikkerheten. Legemiddeldoser blir ofte angitt i milligram eller mikrogram i pasientens journal. Med appen «legemidddelutregning» kan helsepersonell enkelt finne tilsvarende dose for tabletter, mikstur eller injeksjonsvæske.

– Regnefeil forekommer i helsevesenet, og appen er et nyttig hjelpemiddel som vi håper kan redusere risikoen for feil i utregningen. Helsepersonell må alltid vurdere om svaret er rimelig, og de er fremdeles ansvarlige for at utregningen er riktig, forteller sykepleier Vibeke Bostrøm i Kunnskapssenterets pasientsikkerhetskampanje. (...)

- 107 av 110 undersøkte pasienter i hjemmetjenesten i Oslo, hadde problemer som kunne spores tilbake til medikamentbruken deres

Avdekket feil medisinbruk
sykepleien.no 26.6.2014
107 av 110 undersøkte pasienter i hjemmetjenesten i Oslo, hadde problemer som kunne spores tilbake til medikamentbruken deres.

Det viser en gjennomgang Ly Chur Tang, masterstudent i klinisk farmakologi, har gjort i Oslo.

– I mitt materiale er det gjennomsnittlig 5,6 legemiddelrelaterte problemer per pasient. Det er et veldig høyt tall, og viser viktigheten av systematisk gjennomgang av legemiddellistene med farmasøyt, sykepleier og fastlege, sier hun. En av pasientene i undersøkelsen gikk på 24 forskjellige legemidler.

– At bare 3 pasienter av de 110 jeg undersøkte ikke hadde noen legemiddelrelaterte problemer, viser behovet for forbedring på dette området, sier hun.

Kan være livstruende
– Nå er ikke alle legemiddelrelaterte problemer like alvorlige. Men det er plagsomt for pasienten, og det kan være livstruende med feil eller unødvendig bruk av legemidler, sier hun. Til sammen har hun gått gjennom 1405 legemidler som pasientene i utvalget tok. Av 611 legemiddelrelaterte problemer som ble oppdaget, utgjorde unødvendig legemiddel 17,7 prosent av tilfellene. Det ble gitt for høy dose i 10,3 prosent av tilfellene. (Se faktaboks nederst i saken) (...)

(Anm: Norsklærere må ha 4 i matte, sykepleiere og økonomer slipper. Regnefeil på medisinrommet kan i verste fall føre til at pasienten dør. Men mens du må ha en firer i matematikk for å bli lærerstudent, stilles det ingen spesielle mattekrav for å studere til sykepleier. (aftenposten.no 6.4.2015).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: – Høy bruk av psykofarmaka på norske sykehjem. (- Helvik sier det er sterk evidens for alvorlige bivirkninger som raskere forverring av demens eller kognitiv svikt, og økt risiko for slag og fall ved bruk av antipsykotika hos denne gruppen eldre.)

(Anm: Ny studie: – Høy bruk av psykofarmaka på norske sykehjem. (…) – Alarmerende funn. Forskerne oppdaget at selv om beboerne viste bedring av symptomer over tid, ble ikke medisinene fjernet. – Spesielt er bruken av antipsykotika alarmerende, mener hun. Helvik sier det er sterk evidens for alvorlige bivirkninger som raskere forverring av demens eller kognitiv svikt, og økt risiko for slag og fall ved bruk av antipsykotika hos denne gruppen eldre. – Det er også økt risiko for tidlig død ved bruk av konvensjonelle antipsykotiske legemidler for mennesker med demens. Det er derfor overraskende at disse legemidlene er såpass mye brukt, sier hun. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Geriatri- og demensleder: – Bemanningen på sykehjem kan påvirke medisineringen. – Gode sykepleier-observasjoner er det viktigste man kan gjøre for å få ned bruken av psykofarmaka på sykehjem, mener Tor Engvik, leder i faggruppen for geriatri og demens. (sykepleien.no 10.8.2017).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (…) Madsen opplever at bemanningssituasjonen ofte blir brukt som en begrunnelse for bruk av psykofarmaka. (…) – Vi trenger harde fakta på dette området. Vi trenger også fagutvikling som finner fram til gode, ikke-medikamentelle løsninger på krevende pleiesituasjoner som oppstår, sier han. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykepleiere anmeldt etter morfintabbe. To sykepleiere i en sunnmørskommune er anmeldt til Statens helsetilsyn etter at de ga en pasient 20 ganger kraftigere morfindose enn han skulle ha. Pasienten døde kort tid etter. (aftenposten.no 5.5.2015).)

(Anm: Avvik i hjemmetjenesten vitner om tidspress og feilmedisinering. (aftenposten.no 12.9.2015).)

(Anm: Cathrine Krøger, sykepleiestudent. Sykepleien har utviklet en fagterminologi så stiv og unaturlig at det virker som om det aldri har vært gjennom verken menneskehoder eller menneskehender. (…) Det åpenbarte spørsmålet er om det ikke er noen kvalitetssikring av faget? Noen der ute som passer på? Sjefen sjøl, Røe Isaksen, har vært påfallende taus. Da det ble annonsert at Røe Isaksen i september kom til Høyskolen for å snakke med studenter om nettopp studiekvalitet, ble vi derfor svært overrasket og tenkte endelig! (dagbladet.no 2.12.2016).)

(Anm: «Frisk, men likevel ikke som før…» Slagrammedes erfaringer etter hjerneslag og trombolytisk behandling. Bakgrunn: Et hjerneslag kan forårsake store funksjonshemminger og medfører økt risiko for nye hjerneslag. Intravenøs trombolytisk behandling kan føre til ingen eller minimale mén etter hjerneslaget. Det er begrenset kunnskap om hvordan slag-rammede opplever denne hendelsen. Kunnskap om denne pasientgruppens erfaringer vil være nyttig for sykepleiere som arbeider med behandling og rehabilitering av hjerneslag. Nordisk sygeplejeforskning 02 / 2017 (Volum 6) Side: 90-103.)

– Blir ikke advart mot antibiotikaresistente bakterier. Sykepleierstudenter blir sendt til utlandet og jobber med MRSA-positive pasienter uten å vite om det. Slik risikerer de å ikke kunne studere eller jobbe når de kommer hjem.

(Anm: Blir ikke advart mot antibiotikaresistente bakterier. Sykepleierstudenter blir sendt til utlandet og jobber med MRSA-positive pasienter uten å vite om det. Slik risikerer de å ikke kunne studere eller jobbe når de kommer hjem. (…) Kan bli kronisk bærer. Gule stafylokokker er bakterier som de fleste kan ha på huden eller i nesen. Enkelte av disse stafylokokkene er resistente mot viktige typer antibiotika. Når bakteriene har dette resistensmønsteret, kalles de MRSA og kan i verste fall føre til livstruende sykdommer. (…)  – De fleste kvitter seg med MRSA-smitten på egen hånd, eller de får hjelp via aktiv behandling. Noen kan bli langvarige bærere hvis de eksempelvis har en hudlidelse fra før av, og i ytterste konsekvens kan den smittede bli kronisk bærer, sier Simonsen. Dersom man som sykepleierstudent blir kronisk bærer, vil det i praksis si at man ikke har arbeidsfaglige rettigheter og dermed i verste fall må revurdere yrkesvalg. Les også: UNN Tromsø: Nyfødtavdeling stengt og pasienter isolerte på grunn av bakterie. (nrk.no 24.7.2017).)

- Sykepleiere plages av rusede eldre. (- Både hun og Sykepleierforbundet etterlyser mer kunnskap om virkningen av alkohol på eldre. De får støtte av Actis-elder Mina Gerhardsen.)

Sykepleiere plages av rusede eldre
kommunal-rapport.no 17.3.2017
Helse. Fire av fem sykepleiere i hjemmepleien og ved sykehjem sier i en undersøkelse at de har opplevd pasienter med rusproblemer. Flere utsettes for vold og trusler.

Av dem som forteller om pasienter med alkoholproblemer, sier en tredel at de har opplevd aggresjon og trusler eller vold. En firedel rapporterer om tafsing og uønskede tilnærmelser, skriver  Dagsavisen. 859 ansatte i hjemmepleien og ved sykehjem i Norge har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført av rusfeltets samarbeidsorgan Actis.

– Dessverre opplever en del av våre medlemmer trusler, vold og fysiske tilnærmelser, også innen pleie og omsorgssektoren. I en del tilfeller er rusavhengighet en del av problematikken, sier nestleder Iren Luther i Fagforbundets seksjon for helse og sosial. Både hun og Sykepleierforbundet etterlyser mer kunnskap om virkningen av alkohol på eldre. De får støtte av Actis-elder Mina Gerhardsen.

– Det er ekstra viktig at de som jobber tett på eldre og ser dem hver dag, har den kompetansen og tryggheten de trenger for å fange opp dem som sliter med rusproblemer. Helsearbeidere må vite hva de skal se etter, hvordan de skal gripe fatt i det, og hvordan det skal følges opp dersom eldre drikker for mye, sier Gerhardsen. (©NTB)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

(Anm: Bielefeldt AØ, Danborg PB, Gøtzsche PC. Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- Ønsker bedre oppfølging av sykepleiere som er avhengig av medikamenter

Ønsker bedre oppfølging av sykepleiere som er avhengig av medikamenter
nrk.no 15.11.2016
Hvert år mister flere titalls sykepleiere autorisasjonen på grunn av rusmiddelbruk og tyveri av legemidler. – Hvordan de blir møtt av arbeidsgiver er helt avgjørende for hvordan deres liv påvirkes videre, sier forfatter bak ny studie.

– Dette er en gruppe som skiller seg fra rusavhengige generelt. Det er mennesker som bruker medikamenter for å mestre en krevende hverdag, for å kunne stå i jobb på tross av smerter, søvnproblemer og belastninger. Mange gjennomgår større eller mindre kriser i livet, forteller prosjektleder Oda Sjøvoll Akan kompetansesenter til NRK.

Hun står bak en ny studie som har tatt for seg medikamentbruk blant sykepleiere. Den er basert på dybdeintervjuer med ti kvinner som har mistet sykepleierautorisasjonen fordi de har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen.

Les historien til Merete som fikk hjelp fra sykehuset: – Vet ikke om jeg hadde blitt kvitt avhengigheten uten (…)

- Få sykepleiere vil jobbe på sykehjem. (- 20 prosent flere vil bli sykepleiere.)

Få sykepleiere vil jobbe på sykehjem
nettavisen.no 13.1.2014
Oslo (NTB): Bare 7 prosent av nyutdannede sykepleiere ønsker å jobbe på sykehjem. De fleste vil jobbe på sykehus.

Det viser en undersøkelse Norsk sykepleierforbunds studentorganisasjon har gjennomført blant sykepleiere som var nyutdannede sist sommer, melder NRK.

74 prosent svarer at deres førstevalg er en jobb på et sykehus.

Undersøkelsen viser imidlertid at langt flere, 20 prosent, endte med en jobb på sykehjem selv om det ikke var deres førstevalg. (©NTB)

(Anm: 20 prosent flere vil bli sykepleiere (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Én av to sykepleiere i sykehjem vurderer å slutte. Mens annenhver sykepleier i sykehjem og hjemmetjenesten er usikre på om de vil fortsette i jobben, mener én av to at de har gode karrieremuligheter og at bemanningen er god. (…) Studien avdekker en sterk sammenheng mellom mangel på sykepleiere og opplevd kvalitet på tjenestene. Forskerne bak rapporten sier det ser ut som at en stor del av forklaringen på at halvparten av sykepleierne vurderer å slutte i disse tjenestene, er stort tidspress som går ut over kvaliteten på tjenestene. (dagensmedisin.no 17.8.2016).)

(Anm: Frykter hverdagen når sykehjemmet skal gå i pluss. Eldreomsorgen ved Storesund Bu- og behandlingshjem på Karmøy skal ut på anbud. De ansatte frykter å levere et dårligere helsetilbud, og å få dårligere lønn. (nrk.no 17.6.2015).)

(Anm: Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H). Debatt: Helsetjenesten. Viktig å holde på sykepleiere i eldreomsorgen. Tilgang på tilstrekkelig og kompetent personell er en forutsetning for gode og trygge helse- og omsorgstjenester. (dagbladet.no 6.12.2016).)

(Anm: Sykepleiere mener liv står i fare i eldreomsorgen. Norsk Sykepleierforbund mener bemanningen er så lav i eldreomsorgen at det kan gå på livet løs. (…) – Når du ikke har oversikt over pasientene du har ansvar for, da kan det også være fare for liv, sier nestleder Solveig Kopperstad Bratseth i Norsk Sykepleierforbund til TV 2. (kommunal-rapport.no 1.9.2015).)

(Anm: Tidlig middag gjorde de eldre undervektige. Så fikk sykepleier Mohsen en idé. - Går aldri tilbake. (…) De spist frokost fram til halv elleve, elleve, og så skulle de spise middag klokka 13.30. Det er klart de ikke rakk å bli sultne til middag på så kort tid, sier sykepleieren til Dagbladet. (…) Én beboer som var nede i 39 kilo nærmer seg nå 50 kilo. (dagbladet.no 5.10.2015).)

(Anm: Mangler over 2500 sykepleiere. Landets kommuner opplever stor mangel på sykepleiere. I 2035 kan det bli et behov på 28.000 sykepleierårsverk. (…) Sykepleierforbundet har lansert et sykepleierløft for å få ned mangelen på sykepleiere ute i kommunene. (nrk.no 27.3.2016).)

- Høie: – Alvorlig at så få sykepleiere vil jobbe på sykehjem

Høie: – Alvorlig at så få sykepleiere vil jobbe på sykehjem
nrk.no 13.1.2014
Helseminister Bent Høie innrømmer at altfor mange sykepleiere opplever å stå alene med ansvaret på sykehjem. Nå lover han et kompetanseløft i eldreomsorgen.

KVALITET: Få nyutdannede sykepleiere vil jobbe ved sykehjem. Ifølge Bent Høie er løsningen flere fagfolk i den kommunale eldreomsorgen slik at fagmiljøet blir større.

– Mange sykepleiere synes arbeidsoppgavene er for krevende i forhold til det fagmiljøet de møter på sykehjemmet. Dermed er svaret på dette å øke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgssektoren, sier Høie til NRK.no. (...)

(Anm: Karin Bell Trældal. Sykepleier. Ja, jeg er drittlei! Det er lov å være blid, men jeg er så smått begynt å bli en sint, halvgammel kjerring. NOK ER NOK: Jeg er drittlei av at det fantastiske arbeidet sykepleiere gjør ikke verdsettes i heltidsstillinger og skikkelig likelønn, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 20.11.2015).)

- Norske sykepleiere: - Pasienter dør ensomme på grunn av for lav bemanning

Norske sykepleiere: - Pasienter dør ensomme på grunn av for lav bemanning
dagbladet.no 22.8.2016
Sjokkrapport om ernæringsfeil, pasientskader og pasienter som dør alene.

(Dagbladet): Underbemanning i norske sykehjem får store konsekvenser for pasienter, viser en ny rapport.

I rapporten forteller sykepleiere om legemiddelfeil, ernæringsfeil, unødvendige pasientskader som trykksår, fall, infeksjoner og forverrelse av sykdommer.

«Les hele rapporten her»!

Dør alene
To av ti sykepleiere forteller at pasienter dør alene på grunn av for lav bemanning. Blant sykehjemmene er tallene enda høyere: hele 24 prosent er helt eller delvis enig i at pasienter dør alene fordi de mangler personell.

- Det er forskrekkelig. Det handler om respekt og verdighet. Det er vondt at vi skal ha det slik, sier leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, til Dagbladet.

Det er Velferdsforskningsinstituttet NOVA som har gjennomført en spørreundersøkelse blant 4945 sykepleier i sykehjem og hjemmesykepleien. Prosjektet er utført på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund. (…)

- NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer. 

Disse faktorene predikerer søvnvansker hos sykepleiere
dagensmedisin.no 8.1.2015
NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer.

1533 sykepleiere fra hele landet har deltatt i studien, som nylig er publisert i Sleep Medicine. Forskere fra Universitetet i Bergen, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og Australia har undersøkt hvilke faktorer som kan være assosiert med utvikling av skiftarbeidslidelse hos sykepleiere.

NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer. 

Forskere har undersøkt hvilke faktorer som er forbundet med skiftarbeidslidelse hos norske sykepleiere. (…)

(Anm: Søvnløse sykepleiere. Jeg har opplevd å nesten kjøre i tunnelveggen etter nattevakt. Bare flaks og dyktige ansatte gjør at ikke flere pasienter rammes som følge av knallharde turnuser i helsevesenet. (nrk.no 28.10.2015).)

(Anm: Natarbejde øger kræftrisiko. En undersøgelse med over 25.000 deltagere har fundet en sammenhæng mellem mange års natarbejde og forhøjet kræftrisiko hos mænd. I årene 2008 til 2013 blev over 25.000 personer fulgt af forskere, som registrerede nye tilfælde af kræft blandt dem. Resultaterne viste, at mænd, som havde haft natarbejde i mere end 20 år, havde 27 procent højere risiko for at udvikle kræft. (netdoktor.dk 9.11.2016).)

- Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (- Neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid.)

(Anm: Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (Researchers identify neurons that control brain's body clock.) Neuroner i hjernen som produserer den glede-signaliserende neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid, har en ny studie ved University of Virginia vist. (medicalxpress.com 3.8.2017).)

(Anm: Direct Midbrain Dopamine Input to the Suprachiasmatic Nucleus Accelerates Circadian Entrainment. Current Biology 2017;27(16):2465–2475.e3 (21 August 2017).)

- Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid. Hovedbudskap Roterende turnusarbeid er forbundet med et konstant høyere nivå av insomnisymptomer sammenliknet med ikke-roterende turnusarbeid. Det å erfare at jobben virker negativt inn på familielivet, eller motsatt, er assosiert med en økning i insomnisymptomer over tid. Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH) har siden 2008/2009 årlig blitt sendt ut til om lag 2900 norske sykepleiere. Årets spørreskjema, som sendes ut i løpet av våren og sommeren 2017, er nummer ni i rekken. For å gjøre resultatene fra spørreundersøkelsen kjent for norske sykepleiere har vi med jevne mellomrom rapportert resultatene i Sykepleien (1–7). (sykepleien.se 30.5.2017).)

- To danske studier om skifteholdsarbejde og demens peger i hver sin retning. Mænd med skifteholdsarbejde fik ikke oftere demens, mens kvinder med skifteholdsarbejde hyppigere døde af demens end deres kolleger med dagarbejde.

(Anm: To danske studier om skifteholdsarbejde og demens peger i hver sin retning. Mænd med skifteholdsarbejde fik ikke oftere demens, mens kvinder med skifteholdsarbejde hyppigere døde af demens end deres kolleger med dagarbejde. Det viser resultater fra to meget forskellige nye danske studier.  Man kan derfor ikke konkludere, om skifteholdsarbejde kan resultere i demens. (arbejdsmiljoviden.dk 5.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Rotteforsøk viste at nok søvn ikke hjelper mot trøtte nattevakter.

(Anm: Rotteforsøk viste at nok søvn ikke hjelper mot trøtte nattevakter. BERGEN (NRK): Forskerene på UiB simluerte åtte timers nattevakter på rotter. Det gav uventede resultater. SKIFTARBEID: Forskere ved Universitetet i Bergen lot denne og flere andre rotter jobbe åtte timers nattevakter. Det gav nye svar som kan hjelpe oss mennesker. (…)  – Vi har funnet ut at når rottene våre jobber i det som er deres natt, får de sakte hjernebølger som tyder på at de er trøtte. Men vi så også at rottene sover like mye, både de som jobber om dagen og de som jobber om natten, forklarer Marti. Med andre ord fikk rottene «trøtte» hjernebølger, selv om de sov normalt. – Så trøttheten kommer sannsynligvis ikke fra hvor mye de har sovet, men fra døgnrytmen. (nrk.no 12.8.2017).)

(Anm: Turnusarbeid svekker hjernen og gjør den gammel. Folk som arbeider i turnus eller jobber natt sliter mer med å løse problemer, trekke konklusjoner og forstå sammenhenger. De trenger mer tid før hjernen klarer å hente seg inn, viser svensk studie. De spurte fikk i oppgave å klikke på tall fra 1 til 25 i rett rekkefølge, det vil si 1,2, 3 og så videre. Deretter skulle de gjøre det samme, men ved å legge til bokstaver bak tallene, det vil si 1a, 2b, 3c og så videre. (…) Tar fem år før effektene går over. Forskerne fant ingen forskjeller mellom dem som sluttet i turnusarbeid for mer enn fem år siden, sammenlignet med dem som aldri har jobbet i turnus. (aftenposten.no 18.5.2016).)

(Anm: Shift workers perform worse on cognitive test. A study of middle-aged and older men and women found that compared with non-shift workers, shift workers performed less well on a test that doctors use to screen for cognitive impairment. However, people who had not been shift-working for at least 5 years completed the test just as well as non-shift workers. Corresponding author Christian Benedict, an associate professor in the neuroscience department at Uppsala University, says: "Our results indicate that shift work is linked to poorer performance on a test that is frequently used to screen for cognitive impairment in humans." (medicalnewstoday.com 21.5.2016).)

(Anm: Shift Work in Midlife Increases Risk of Dementia. The risk of dementia appears to increase with longer duration of shift work. BOSTON—Midlife shift work is associated with an increased risk of incident dementia in later life, according to research presented at the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies. The association is stronger with longer duration of shift work, said Kathleen Bokenberger, a doctoral student in the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at the Karolinska Institutet in Stockholm. Neurology Reviews. 2017 August;25(8):8-9.)

(Anm: Women's long work hours linked to alarming increases in cancer, heart disease.- Women who put in long hours for the bulk of their careers may pay a steep price: life-threatening illnesses, including heart disease and cancer. Work weeks that averaged 60 hours per week or more over three decades appear to triple the risk of diabetes, cancer, heart trouble and arthritis for women, according to new research from The Ohio State University. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: How night shifts can increase cancer risk. Working night shifts disrupts the body's circadian rhythm, which a number of studies have found may raise the risk of cancer development. Now, researchers have shed light on the mechanisms behind this association. Scientists from the Massachusetts Institute of Technology (MIT) reveal that disruption to the circadian rhythm also leads to the impairment of two tumor suppressor genes, which can spur tumor growth. Lead author Thales Papagiannakopoulos, of MIT's Koch Institute for Integrative Cancer Research, and colleagues publish their findings in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: Night shift workers have higher risk of obesity, analysis reveals (news-medical.net 4.10.2017).)

(Anm: Insufficient sleep cycle - especially for shift workers - may increase heart disease risk. The body's involuntary processes may malfunction in shift workers and other chronically sleep-deprived people, and may lead to an increased risk of cardiovascular disease, according to new research in the American Heart Association's journal Hypertension. (medicalnewstoday.com 7.6.2016).)

(Anm: Stroke severity worse for shift workers. New research provides further evidence of the harms of shift work, after finding it may increase stroke severity by interfering with the body's internal clock, with men faring worst. (medicalnewstoday.com 5.6.2016).)

(Anm: Skiftarbete får hjärnan att åldras. Skift- och nattarbetare verkar ha svårare att lösa problem, dra slutsatser och förstå samband. Det kan ta flera år innan hjärnan återhämtar sig efter att man återgått till ett vanligt dagjobb, visar en studie från Uppsala universitet. (…) Studien har publicerats i den vetenskapliga tidskriften Neurobiology of aging. (dagensmedicin.se 18.5.2016).)

(Anm: Predictors of shift work disorder among nurses: a longitudinal study.Sleep Med. 2014 Dec;15(12):1449-55. Epub 2014 Sep 17.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skifteholdsarbejde. Månedens dilemma handler om, hvad du gør som arbejdsmiljørepræsentant, når du er bekymret over kollegaernes sundhedstilstand på grund af skiftende arbejdstider og natarbejde. (arbejdsmiljoviden.dk (Magasinet Arbejdsmiljø Nr. 8 2015).)

(Anm: Shift work linked to sleep problems, poor metabolic health (medicalnewstoday.com 23.5.2015).)

(Anm: Heart disease risk higher among shift workers. Female registered nurses who work a rotating night shift for 5 years or more have a slightly higher risk of heart disease, according to a new study published in JAMA. Shift work can disrupt social and biological rhythms, which may increase the risk of chronic disease. The National Sleep Foundation list a number of conditions that people who work shifts are more likely to experience, including cancer, metabolic disease, ulcers, and obesity, not to mention depression and reduced performance due to disrupted circadian rhythms. Previous studies have suggested an association between shift work and coronary heart disease (CHD), cancer, and metabolic disorders. (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

(Anm: Shift Work in Midlife Increases Risk of Dementia. The risk of dementia appears to increase with longer duration of shift work. BOSTON—Midlife shift work is associated with an increased risk of incident dementia in later life, according to research presented at the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies. The association is stronger with longer duration of shift work, said Kathleen Bokenberger, a doctoral student in the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at the Karolinska Institutet in Stockholm. Neurology Reviews. 2017 August;25(8):8-9.)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

Eldre lider av underernæring
nrk.no 8.7.2010
Mange eldre som bor hjemme lider av underernæring fordi kommunene ikke følger dem opp.

Det viser en rapport utarbeidet av sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark.

Folldal og Stange verst
Kommunene Folldal og Stange har en betydelig svikt. I Stor Elvdal og Ringsaker er ikke rapportene endelig, men mye tyder på at situasjonen er den samme i disse kommunene.

Fungerende fylkeslege i Hedmark, Sven Anders Hautomt, sier underernæring blant eldre er et stort problem;

– Det handler om kompetanse hos tjenesteutøverne. Det vi ser at de eldre ikke får de tjenestene de bør få på et forsvarlig nivå.
Oppfølging fra fylkeslegen

Fylkeslegen vil nå følge opp kommunene.
– Vi har påpekt avvik på dette området og da følger vi opp til vi er sikre på at folk får de tjenestene de skal ha, sier Hautomt. (...)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring. (bbc.com 17.4.2018).

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. (- Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon.) (- Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd.)

(Anm: Skrøpelege eldre har store ressursbehov. Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon. Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd. Dette er nokre av funna i rapporten Bruk av tenester i kommunane og somatiske sjukehus blant skrøpelege eldre, som Helsedirektoratet publiserer i dag. Rapporten inneheld nye analysar av bruk av kommunale helse- og omsorgstenester og tenester i somatiske sjukehus, og tener som datagrunnlag for dei 19 nyetablerte helsefellesskapa. (helsedirektoratet.no 5.6.2023).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: EDITORIALS. Physical illness in those with mental illness: psychiatric services need to change focus. (LEDERARKLER The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 1-2.)

(Anm: Skjevhet mht. sponsing av sammenlignende effekt av psykoterapi og farmakoterapi for depresjon hos voksne: metaanalyse. (...) Konklusjoner. Industrifinansierte studier på depresjon synes å subtilt favorisere farmakoterapi fremfor psykoterapi. Det bør oppmuntres til offentliggjøring av alle økonomiske bånd til legemiddelindustrien. (Sponsorship bias in the comparative efficacy of psychotherapy and pharmacotherapy for adult depression: meta-analysis. (…) Conclusions Industry-funded trials for depression appear to subtly favour pharmacotherapy over psychotherapy. Disclosure of all financial ties with the pharmaceutical industry should be encouraged.) The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 16-23.)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Strukturert ettersyn kan redusere bivirkninger hos mennesker med demens (- £1-2.5bn in annual costs to the NHS4)

Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia.
medicalnewstoday.com 16.10.2015
A new study by Swansea University academics of people with dementia who live in care homes and have been prescribed medicines for their mental health, has found that structured scrutiny by their nurses has led to improvements in prescribing practice and pain management and greater awareness of adverse side effects.
The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in:-

• 5-8% of UK unplanned hospital admissions1
• 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2
• 4-6% of UK hospital bed occupancy3
• £1-2.5bn in annual costs to the NHS4

Study
The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: -

• antipsychotics
• anti-epileptics
• antidepressants (…)

(Anm: Nurse-Led Medicines' Monitoring for Patients with Dementia in Care Homes: A Pragmatic Cohort Stepped Wedge Cluster Randomised Trial. PLoS ONE 10(10): e0140203.)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. (aftenposten.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. (- Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon.) (- Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd.)

(Anm: Skrøpelege eldre har store ressursbehov. Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon. Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd. Dette er nokre av funna i rapporten Bruk av tenester i kommunane og somatiske sjukehus blant skrøpelege eldre, som Helsedirektoratet publiserer i dag. Rapporten inneheld nye analysar av bruk av kommunale helse- og omsorgstenester og tenester i somatiske sjukehus, og tener som datagrunnlag for dei 19 nyetablerte helsefellesskapa. (helsedirektoratet.no 5.6.2023).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)

(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ferdigbehandlede pasienter bor årevis på psykiatrisk avdeling. Flere ferdigbehandlede pasienter med psykiske problemer har bodd over år på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus fordi hjemkommunene ikke klarer å ordne et tilfredsstillende botilbud. (nrk.no 12.9.2015).)

(Anm: Hver tredje brite født i 2015 vil få Alzheimers. Et nyt studie viser meget tydeligt, at der er behov for nye lægemidler til behandling af Alzheimers sygdom. (medwatch.dk 21.9.2015).)

(Anm: Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon. (…) Det er en mulighet for at alzheimer er en soppsykdom, eller at soppinfeksjon er en risikofaktor for denne sykdommen. Det gir i så fall nye perspektiver i arbeidet med å finne en effektiv behandling av disse pasientene, konkluderer de spanske forskerne i siste utgave av Scientific Reports. (…) Genetiske rester fra virus og bakterier er tidligere funnet i hjernen til alzheimer-pasienter, og noen forskere har også antydet at sykdommen blir forårsaket eller forsterket av samme virustyper som fører til herpes og lungebetennelse. (©NTB) (nettavisen.no 15.10.2015).)

- Legene beskytter hverandre

- Legene beskytter hverandre
aftenposten.no 23.6.2014
Leder i norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, mener legene er de som beskytter hverandre mest i norsk helsevesen.

Visepresident i Legeforeningen, Jon Helle, fortalte i Aftenposten i dag om leger og andre sykehusansatte som blir utsatt for represalier når de varsler om feil. Leder i Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, kjenner seg igjen.

Også hun hører jevnlig om sykepleiere som forteller at det er vanskelig å si fra når ting svikter på norske sykehus.

Samtidig mener hun at Helles medlemmer, altså legene, prøver å beskytte kolleger som har begått feil og dermed selv er en del av problemet ved at de forsøker å  beskytte kolleger som har begått feil.

-  Legene er vel mer opptatt av å beskytte hverandre enn andre yrkesgrupper, sier By, som har flere eksempler på sykepleiere som har måttet gå helt til topps etter forgjeves å ha prøvd å varsle oppover via legene.

- Sykepleierne som må gjøre dette opplever en stor belastning, og i noen tilfeller også en risiko, sier By.

- Hva slags risiko?

- For at det ikke oppleves som trygt å si fra. (...)

(Anm: Lot kritiske spørsmål fra varslere stå ubesvarte i ett år. Sykepleiere mistenkte sin egen sjef for å stjele medikamenter fra sykehjemmet. I mars i fjor varslet de. Men deres spørsmål om saken sto ubesvart helt til en politiker krevde svar fra etatsdirektør Helge Jagmann. Etatsdirektør Helge Jagmann i Oslo kommunes sykehjemsetat, så det ikke som sin oppgave å svare på spørsmål fra tillitsvalgte. (kommunal-rapport.no 1.7.2015).)

- Oppfinnerpris til førstehjelps-app

Oppfinnerpris til førstehjelps-app
innodesign.no 2.5.2012
Sykepleierforbundets oppfinnerpris gikk til Ann-Kristin Johansen, for interaktiv digital læringsplattform i helsevesenet. Nå lanserer hun førstehjelpsapp.

– Vi bruker det beste fra spillverden og sosiale medier til å presentere kunnskap på en ny måte. Programmet er spisset mot personell i helse- og omsorgstjenesten. Drops skal følge dem fra den dagen de begynner, gi dem grunnleggende kompetanse, men samtidig stadig gi dem nye utfordringer og lyst til å lære mer, forklarer Ann-Kristin. (...)

– De ufaglærte helsearbeiderne er en kjemperessurs i dag, og i møte med de store omsorgsutfordringene vi står overfor i fremtiden, men ingen har tidligere satset på dem. Vi må se dem, løfte dem opp og motivere dem til å bli værende i helsevesenet, sier Ann-Kristin.

Læringsverktøyet Drops ga Ann-Kristin Johansen Sykepleierforbundets pris som Årets oppfinner 2011. Det er sjette året på rad at Sykepleierforbundet sammen med KS utlyser konkurranse om gode ideer som sykepleiere har vært med på å utvikle. Etter kvalitetssikring av Innomed/Sintef i Trondheim, fikk fagjuryen forslag fra 13 kvalifiserte kandidater. Tre priser ble delt ut: Prisen som Årets innovatør (75.000 kroner) og to priser til to oppfinnere (hver på 75.000 kroner).

– Læringen kan du gjøre når du har tid – også førstehjelpsappen er oppbygd med interaktiv spillteknologi og umiddelbare belønninger underveis. I ulykkessituasjon trenger du kun å trykke på én knapp. Så viser appen instruksjonsvideo, for eksempel «dette gjør du hvis du er førstemann til trafikkulykke», hjerte-lunge-redning, hjerneslag etc. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

- Jålete pleiere gjør pasientene syke

Jålete pleiere gjør pasientene syke
nrk.no 5.5.2014
Norske sykepleiere bryter uniformsreglene, og går ofte med ringer eller klokke.

Misnøye med uniformene gjør at sykepleiere pynter seg opp med både smykker og ringer. Ny forskning viser at det kan få fatale konsekvenser for pasientene.

– Sykepleiere som bruker ring eller armbåndsur og har lange negler, har mer av blant annet tarmbakterier og stafylokokker, på hendene sine enn de som ikke bruker det. Det er jo klart at da øker risikoen for at du sprer disse mellom pasienter, sier smitteoverlege ved UNN Tromsø, Torni Myrbakk.

Hun er klar på at det er alvorlig å «pynte opp» arbeidsuniformen.

– Pasientene blir utsatt for en smitterisiko som de ikke burde bli utsatt for, forteller smittevernoverlegen. (...)

– Det er viktig at sykepleiere har kunnskap om hvilke konsekvenser det kan få for pasienten, dersom de ikke følger reglementet. Det må være lav terskel for å si fra dersom en kollega ikke er korrekt antrukket. Pasientsikkerhet er hovedfokus, da bør regler for bekledning være lett å akseptere og etterleve, sier Nerskogen. (...)

- 33 sykepleierstudenter «ville tatt livet» av pasienten

33 sykepleierstudenter «ville tatt livet» av pasienten
aftenposten.no 8.9.2013
Hvis sykepleierne hadde utført oppdraget i praksis, og ikke bare på test, hadde 33 pasienter dødd.

52 prosent av sykepleiestudentene strøk i en landsomfattende test i vår. De samme personene er trolig i arbeid som sykepleiere nå.

- Skremmende, sier leder for Norsk Sykepleierforbund Student, Stian Aasoldsen om resultatene som er publisert på nettstedet sykepleien.no.

Testen var frivillig for 4000 sykepleiestudenter, og 550 av avgangsstudentene deltok. Deltagerne ble spurt om temaer innenfor i naturvitenskapelige og medisinske emner. Testen ble gjennomført av Norsk sykepleierfrobund (NSF).

Resultatene er nedslående for studentene: Over halvparten strøk. I tillegg svarte 33 av sykepleierne at de hadde livsfarlige brister i kunnskapen, og at dersom det ikke hadde vært en test, men en oppgave i det virkelige arbeidslivet hadde pasienten dødd av feilbehandling.

Klarer ikke å regne ut riktig dose (...)

Flere av studentene strøk blant annet i behandling av diabetes, de valgte å gi pasienten med hypoglykemi (for lavt blodsukker) insulin, noe som ville tatt livet av pasienten.

Gjør feil med medisiner hver eneste dag (...)

Ønsker nasjonale prøver
Aasoldsen mener kunnskapsministeren må ta innover seg resultatene fra kunnskapstesten:

- Nå har vi i NSF Student avholdt denne frivillige prøven ut fra de ressursene vi har tilgjengelig. Resultatene peker med all mulig tydelighet på at det er behov for nasjonale prøver for å få et bilde av kunnskapsnivået ved de forskjellige utdanningene, sier han. (...)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

- Profitt over pasienter

Profitt over pasienter
Sykepleier på Rikshospitalet Lars Haukelidsæter - Frilansjournalist og samfunnsøkonomistudent Joakim Møllersen
nrk.no 3.6.2014
I verste fall kan hvem som helst få tilgang til medisinskap og pasienter etter en kort og søkeprosess med dårlig kvalitet, mener kronikkforfatterne.

Hvor lett er det å få seg jobb som vikarsykepleier? Vi søkte vikarjobber, og svaret vi fant var ikke betryggende. 

For to år siden jobbet en av oss som pleieassistent på en medisinsk sengepost. Avdelingen hadde 25 senger og det var alltid fullt. På nettene var posten bemannet med to sykepleiere.

En natt ble en vikar leid inn fra et bemanningsbyrå. Den fast ansatte sykepleieren var i realiteten alene på jobb denne natten, for vikaren var helt ute av stand til å gjøre jobben. Hun ble, merkelig nok, leid inn på en ny dagvakt kort tid seinere. (…)

- Overkjørt av helseteknologi?

Overkjørt av helseteknologi?
forskning.no 24.4.2013
Ny teknologi har store fordeler, men kan også medføre økt belastning. I helsesektoren gjør den dyptgripende endringer i arbeidet, ofte uten at ansattes innspill blir hørt.

– Teknologien har betydning for hvordan vi styrer helsesektoren. Den er en veldig dominerende del av sykehushverdagen, men få har fått øye på at det er en ny politisk aktør på banen, sier Ann Therese Lotherington.

For eldre sykepleiere kan det bety at de slutter tidlig, selv om de ikke har noen problemer med å lære seg det tekniske. Det er de medfølgende endringene i arbeidet som gjør utslaget.

For eksempel kan eldre sykepleiere oppleve at mange av oppgavene de har vært gode på, forsvinner ut av stillingen og kanskje blir satt ut til eksterne aktører.
Stoltheten over kunnskapen og kompetansen blir borte, og førtidspensjonering kan bli utveien.

– Tidligere sørget operasjonssykepleiere for utstyret til operasjon. I dag kommer det som en ferdig pakke til operasjonsstuene. Nyvinninger som for eksempel kikkhullskirurgi har også gjort at sykepleierne spiller en mindre rolle. (...)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- En varsler har fått svi, konstaterer retten

Slo alarm da ufaglærte satte sprøyter. Fikk ikke fortsette i jobben
nettavisen.no 26.3.2013
Sykepleieren slo alarm om det hun oppfattet som medisinhåndtering i strid med loven.

Kort tid etter at sykepleieren begynte i hjemmetjenesten i Meløy, slo hun alarm om en medisinhåndtering i strid med loven.

Resultatet var at sykepleieren ble uønsket. Hun måtte til sist flytte fra Meløy. Nå har Salten tingrett avsagt en knusende dom mot Meløy.

En varsler har fått svi, konstaterer retten, ifølge Avisa Nordland.

Meløy kommune må betale kvinnen 150.000 kroner i oppreisning, 141.701 kroner i erstatning og 175.000 i saksomkostninger.

Til sammen 446,701 kroner.

Ikke merket
Kvinnen pekte nokså umiddelbart på at medisindosetter til pasienter ikke var merket med navn på medikament, antall og styrke.

Det var avvik i narkoskap og mangler ved føring av narkoperm. A- og B-preparater var ikke forsvarlig innelåst.

Flere som ikke skulle ha tilgang til medisinrom, hadde nøkler til rommet. Permer med pasientopplysninger ble oppbevart uforsvarlig og sensitive opplysninger ble ikke makulert. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Kun 26 prosent av pleierne svarer i NRKs undersøkelse at gamle og syke får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter

STOR SPØRREUNDERSØKELSE AVDEKKER:
– Ikke ute av huset på ett år
nrk.no 1.10.2012
Kun 26 prosent av pleierne svarer i NRKs undersøkelse at gamle og syke får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter.

– Pasienter har ikke vært utendørs på ett år. Det sier en ansatt i hjemmesykepleien i en spørreundersøkelse NRK har gjennomført. Mange pasienter får verken frisk luft eller sosial kontakt fordi pleierne ikke har tid nok. (...)

– Får dårligere hjelp uten pårørende
nrk.no 1.10.2012
De fleste ansatte i hjemmesykepleien mener at pasienter med ressurssterke pårørende får den beste hjelpen.

Pasienter i hjemmesykepleien får bedre hjelp hvis de har pårørende som stiller krav. Det viser NRKs spørreundersøkelse blant pleierne.

De aller fleste ansatte i hjemmesykepleien har opplevd at pasienter ikke klager selv om de har god grunn til å gjøre det.

Hele 92,8 prosent av pleierne har opplevd denne situasjonen, og hver femte pleier svarer at dette skjer ofte.

Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse NRK har gjennomført i samarbeid med Fagforbundet. 847 pleiere over hele landet har svart.

– Ikke ute av huset på ett år
– Pasienter skrives ut for tidlig for å spare penger

Pårørende har betydning for pleiekvaliteten

Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende at gamle og syke som bor hjemme ikke er kravstore.

Mer oppsiktsvekkende er det at åtte av ti pleiere mener at pasientene får bedre hjelp hvis de har pårørende som står på og stiller krav til hjemmesykepleien. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Feilmedisinering innen omsorg

Let's do no harm: Medication errors in nursing: Part 1.
Nurse Educ Pract. 2013 May;13(3):213-6. Epub 2013 Mar 7.
Abstract In the current climate of global economic chaos and increasing healthcare litigation, it is perhaps simultaneously unsurprising and yet perplexing that patients continue to fall foul of healthcare systems worldwide. Major incidents in patient care such as serious misdiagnoses, medication errors, the proliferation of superbugs and malpractice persist leading to injury or death of patients, emotional trauma to their families and, understandably, a reduction in the public's confidence in the healthcare system not to mention the financial consequences. Many, if not most or indeed all, of these incidents are preventable and should not happen. Yet the systems in place within healthcare permit their occurrence, with worrying regularity, it would appear. The area that this paper will focus on specifically is that of medication errors. The worrying trends with regard to medication errors will be presented. Potential contributing factors will be examined. The specific aim of this paper is to illuminate the extent and severity of the problem of medication errors in practice and to explore elements within the practice setting that can compound the problem. The multi-faceted nature of the problem will also be considered. (...)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

The strategic role of education in the prevention of medication errors in nursing: Part 2.
Nurse Educ Pract. 2013 May;13(3):217-20.Epub 2013 Mar 6.
Abstract It has been established that medication errors are a significant cause for concern in healthcare settings. In Part 1 of this paper the gravity of this problem in addition to the some of the contributing factors were discussed. The shared nature of the problem across disciplines was highlighted in addition to the potential benefits of multi-disciplinary collaboration in resolution of the problem. The contribution that education can make in this regard is unquestionable both at pre-registration (undergraduate) and post-registration level. A variety of pragmatic proposals will be presented for consideration. In addition, clinical and educational measures that have been shown to reduce medication errors will also be proffered and the way(s) forward to ensure optimal medication management and patient safety will be explored from a nursing perspective. The specific aim of this paper is to illuminate the significant role that education, in both academic and clinical settings, can play in the preparation of nurses for their roles in medication management and the marked reduction in errors and improved patient outcomes in this area of practice that they can yield. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet skeptisk til sykepleiere på Facebook

Helsedirektoratet skeptisk til sykepleiere på Facebook
kommunal-rapport.no 4.10.2012
Én av fire sykepleiere deler opplysninger fra jobbhverdagen på nettet, og én av ti synes det er greit å ha pasienter som venner på Facebook. Helsedirektoratet er skeptisk.

Hele 24 prosent av sykepleierne skriver om jobben på sosiale medier. Det viser resultatene fra en spørreundersøkelse som tidsskriftet Sykepleien har foretatt, skriver Dagsavisen.

34 prosent av sykepleierne er på Facebook, Twitter eller Instagram i løpet av arbeidsdagen, men kun halvparten av dem har drøftet med arbeidsgiver hvordan de skal oppføre seg når de bruker sosiale medier. For helsepersonell som har taushetsplikt, kan en Facebook-glipp få store konsekvenser. (...)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Rundt to av ti sykepleiere utsettes for vold hvert år

Rundt to av ti sykepleiere utsettes for vold hvert år
aftenposten.no 12.5.2014
Sykepleiere er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold på jobb, men det finnes bare omtrentlige tall på omfanget. Det anslås at to av ti blir utsatt for vold.

Det kommer fram i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø til Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Stavanger Aftenblad.

Andelen er svært høy hvis man sammenligner med alle sysselsatte totalt. Da er prosentandelen nede i 4 prosent som blir utsatt for vold i løpet av et år.

- Det er skremmende høye tall og er et problem det ikke blir tatt nok tak i, sier Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Ifølge By er vold på arbeidsplassen, sammen med nakke- og ryggskader, den vanligste årsaken til at sykepleiere blir uføretrygdet.

Hun etterlyser også bedre faktagrunnlag om omfanget av vold mot ansatte i helsevesenet. Selv om sykehusene internt rapporterer slike tall, finnes det ingen samlet nasjonal oversikt.

Undersøkelsen til SSB ble sist gjort i 2009. Siden da er det mye som tyder på at omfanget har økt, skriver avisen. (...)

- Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold

Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold
arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015
Kommentér  Af Ida Marie Winge  - 13. oktober 2015
Volden er stigende på de psykiatriske afdelinger. Det oplever over halvdelen af psykiatripersonalet i en ny undersøgelse.

Vrede patienter, der slår eller slynger trusler ud, er en stor del af arbejdslivet for sygeplejersker og social- og sundhedsassistenter i psykiatrien. Det viser en ny undersøgelse lavet af Dansk Sygeplejeråd, FOA og Bedre Psykiatri.

Mere end halvdelen af psykiatripersonalet i undersøgelsen oplever, at der er kommet en stigning i antallet af vold og trusler. Samtidig fortæller ni ud af ti, at nogen på deres arbejdsplads er blevet truet eller slået i løbet af det seneste år.

Dorte Stenberg næstformand i Dansk Sygeplejeråd fortæller, at den stigende vold gør de ansatte utrygge.

- Det er ikke altid de hårdeste episoder, der er de værste. Nogle gange er det antallet af episoder, som gør at folk bliver langtidssygemeldt, siger hun. (…)

- Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.

Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.
vg.no 25.2.2016
OSLO (VG) Margrethe Salvesen (43) går seirende ut av arbeidskonflikten med sin tidligere arbeidsgiver Ålesund sykehus.

Sykehuset i Ålesund erkjenner at de har opptrådt diskriminerende mot den tidligere ansatte sykepleieren, og betaler henne nå 100.000 kroner i erstatning.

Rettssaken mellom Salvesen og Helse Møre og Romsdal skulle opprinnelig ha startet i Sunnmøre tingrett 8. mars, men nå har hennes tidligere arbeidsgiver valgt å inngå et forlik fremfor å møte henne i retten.

Salvesen tok ut stevning mot helseforetaket i juni i fjor, fordi hun mente hun hadde vært utsatt for diskriminering på grunn etnisitet og politikk. (…)

Da Salvesens fortid ble kjent blant hennes tidligere kolleger, forteller hun at hun ble frosset ut fra arbeidsmiljøet og hetset av medsykepleiere i sosiale medier. Hun mener ekskollegene fryktet at hun skulle utføre en terroraksjon. (...)

- En av tre unge sykepleiere opplever trakassering av pasienter. Mer enn hver tredje sykepleier under 30 år sier de har opplevd trakassering eller overgrep fra pasienter og brukere siste året, viser fersk spørreundersøkelse.

(Anm: En av tre unge sykepleiere opplever trakassering av pasienter. Mer enn hver tredje sykepleier under 30 år sier de har opplevd trakassering eller overgrep fra pasienter og brukere siste året, viser fersk spørreundersøkelse. Yngre sykepleiere som jobber på sykehjem er blant dem som oftest opplever seksuell trakassering fra brukere eller pasienter, ifølge en fersk spørreundersøkelse gjennomført av tidsskriftet Sykepleien. Spørreundersøkelsen er gjennomført blant drøyt 20.000 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund. 34,6 prosent av deltakerne under 30 år svarte ja på spørsmålet «Har du i løpet av de foregående 12 måneder blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep fra pasienter eller brukere?". Ni av ti oppgir at det var en mannlig pasient/bruker som sto bak overgrepet eller trakasseringen. Et mindretall oppgir at de varslet sist gang de opplevde trakassering eller overgrep fra brukere eller pasienter. (dn.no 12.2.2018).)

Diverse artikler

Vil ha politiattest for ansatte i eldreomsorgen
kommunal-rapport.no 7.5.2014
Tre storkommuner ber helseministeren innføre krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Sist forslaget ble fremmet, ble det avvist av den daværende rødgrønne regjeringen. (…)

(Anm: Krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Regjeringen foreslår at norske kommuner skal kunne kreve politiattest fra ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester (kommunal-rapport.no 9.9.2015).)

- Jeg er lei for de unødige belastninger dette har medført
osloby.no 5.2.2014
Et samlet opposisjon i bystyret har etterlyst en offentlig unnskyldning i Lindeberg-saken. Onsdag fikk de det fra eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF).

- Vi ser at flere sider av disse sakene, herunder personalhåndteringen kunne vært håndtert bedre. Det har vært særlig vanskelig for de involverte partene. Vi må bli bedre til denne type håndteringer, og dette skal følges opp, sa eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) fra bystyrets talerstol. (...)

Har inngått forlik
Under bystyremøtet onsdag skulle det i utgangspunktet voteres over et forslag fra Carl I. Hagen (Frp) og Moxnes (Rødt) om jobben tilbake og erstatning til Stig Berntsen – hjelpepleieren som ble anklaget for seksuelle overgrep ved Lindeberg omsorgshjem november 2011, en anklage politiet senere henla.

Både sykehjemmet, Sykehjemsetaten (SYE) og byrådet har fått kritikk fra flere hold for sin håndtering av saken (se faktaboks).

I november 2013, etter to runder med rettsmekling og trusler om søksmål fra Fagforbundet, inngikk Sykehjemsetaten og Berntsen til slutt et forlik. Forliket innebærer at Berntsen får rett til å vende tilbake til jobben sin og får utbetalt 410.000 kroner fra kommunen.

Bjørnar Moxnes (Rødt) mener byrådet bør baklage skriftlig i etterkant av møtet - ikke bare fra talerstolen. (...)

Sykepleier stjal narkotika
aftenposten.no 3.10.2013
En sykepleier ved Ahus forfalsket underskriften til sine kolleger og forsynte seg med narkotiske medisiner. Hun er nå dømt til 21 dagers betinget fengsel. Kvinnen må betale en bot på 5000 kroner og har mistet jobben.

En sykepleier i slutten av 30-årene forsynte seg en rekke ganger med narkotiske medisiner mens hun jobbet ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog.

For å skjule tyveriene forfalsket hun medisinjournaler og kvitterte ut medisiner, ved å forfalske underskriften til sine kolleger. Tyveriene skjedde i januar og februar 2012, før svindelen ble oppdaget.

Morfinen som ble tatt brukte kvinnen selv, ikke på jobb, men etter at hun var kommet hjem til seg selv. (...)

Gikk mot anbefaling – antydet drap
kommunal-rapport.no 29.8.2013
Kommunerevisjonen er kritisk til at byrådsleder Stian Berger Røsland gikk ut med en pressemelding som antydet pasientdrap, uten at opplysningene var kvalitetssikret.

Et hemmeligstemplet dokument røper at byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo trosset egen fagavdeling da han i fjor gikk ut i pressen og antydet at en avdelingssykepleier kunne være skyldig i pasientdrap.

En avdelingssykepleier ved Lindeberg omsorgssenter ble i februar 2012 suspendert, beskyldt for å ha håndtert medikamenter uforsvarlig.

To måneder senere fikk byrådet opplysninger fra kommunens internrevisjon som kunne tyde på at dødsraten ved sykepleierens avdeling var høyere enn normalt. Kommunen mente derfor det var riktig å politianmelde sykepleieren. (...)

Eldre vil ha offentlig drevne tjenester
kommunal-rapport.no 13.8.2013
Bare én av ti over 60 år foretrekker private kommersielle sykehjem eller hjemmesykepleie, viser en ny Fafo-studie.

Undersøkelsen er gjennomført for Norsk Sykepleierforbund i fem kommuner. De fem har alle konkurranseutsatt sykehjem og bruker også private leverandører i hjemmetjenesten.

Forskingsleder Heidi Gautun, som har ledet arbeidet med undersøkelsen, sier til NTB at det er et helt entydig funn at oppslutningen om det offentlige øker med alderen. (...)

Sykepleier fikk sparken tre ganger: - Stjal fra sovende pasienter
vg.no 23.6.2013
**Helsetilsynet: - Hun shoppet klær, reiser og undertøy
**Sykepleieren: - Falske beskyldninger

ETTERFORSKES: En sykepleier er siktet for å ha stjålet pasientpenger til nettshopping i arbeidstiden.

Da sykepleieren (49) var alene på nattevakt, skal hun ha smughandlet undertøy fra Victorias Secret for sovende pasienters penger.

Nå har kvinnen, som har mistet jobben ved tre ulike sykehjem på Østlandet det siste året, midlertidig mistet autorisasjonen. Samtidig etterforsker politiet henne for grovt bedrageri:

Med kredittkort fra fire forskjellige pasienter skal 49-åringen ha brukt over 165.000 kroner på nettbutikker som blant annet amazon.com, victoriassecret.com og reisefeber.no.

I tillegg har Statens helsetilsyn opprettet tilsynssak mot sykepleieren for brudd på faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp, samt mistanke om tyveri av penger fra pasienter.

«Du anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten» står det i et brev sendt sykepleieren. (...)

Sykepleiere: Vi har ikke nok tid til de minste
aftenposten.no 23.4.2013
Fylkeslegen har opprettet tilsynssak mot intensivavdelingen for premature ved Rikshospitalet etter flere advarsler fra både sykepleiere og leger.

En morgen ved vaktskiftet ble det oppdaget av premature og syke barn var for kalde. Sykepleieren på vakt hadde hatt så mye å gjøre at hun ikke fikk passet tilstrekkelig på de små.

De tillitsvalgte for sykepleierne – Vibeke Hesselberg og May Rita Dreierstad – sier intensivdelingen for nyfødte ved Rikshospitalet i lang tid har hatt for dårlig bemanning. De melder om for få sykepleiere, for tøffe vaktplaner og for mange urutinerte vikarer. Avdelingen tar imot de sykeste nyfødte fra hele landet, inkludert
de som blir født for tidlig. Hjertesyke og bittesmå babyer ligger i kuvøser og respiratorer og trenger årvåkne sykepleiere som har spisskompetanse for å passe på og behandle dem. (...)

Pleier på sykehjem slo av tann på 90-åring
oa.no 6.3.2013
En pleier ved et sykehjem i Gjøvik kommune slo av ei fortann på en 90 år gammel pasient. Kommunen beskriver det som «en uønsket hendelse» tirsdag forrige uke.
Familien til pasienten er underrettet om hendelsen.

Familien har anmeldt saken
Pleie- og omsorgssjef Anita Wisth i Gjøvik kommune sier familien ikke har politianmeldt saken, men tirsdag kveld kunne kvinnens sønn opplyse overfor Oppland Arbeiderblad han anmeldte forholdet mandag.

Wisth sier det heller ikke er aktuelt for kommunen som pleierens arbeidsgiver å gå til anmeldelse i denne saken.

Sønnen er forundret over at Gjøvik kommune ikke har anmeldt saken. (...)

Sykepleier siktet for bedrageri mot pasienter
kommunal-rapport.no 5.3.2013
En sykepleier i Oslo er siktet for bedrageri og grovt bedrageri mot flere pasienter.

Ifølge VG er kvinnen mistenkt for å ha stjålet kontanter og tappet bankkort til eldre pasienter. Politiet mener kvinnen har stjålet opp mot 200.000 kroner.

– Saken er under etterforskning. Kvinnen er siktet for bedrageri og grovt bedrageri, sier politiadvokat Liv Aasberg Corneliussen ved Grønland politistasjon.
Ifølge avisas opplysninger har flere av bedrageriene skjedd om natten. (...)

Fylkeslegen krever svar fra Ahus
vg.no 13.1.2013
OMSTRIDT SYKEHUS: Akershus universitetssykehus har vært gjennom en rekke skandaler den siste tiden. Anonymt brev: Berusede sykepleiere beordres på jobb i drosje

I et brev advarer anonyme sykepleiere ved Ahus om at de er blitt beordret på jobb i beruset tilstand. Nå krever Fylkeslegen svar.

Brevet som er sendt 17. desember er underskrevet «pliktoppfyllende sykepleiere», og de ansatte hevder at de vil forbli anonyme fordi de tidligere har erfart at det straffer seg å melde fra ved barne- og ungdomsklinikken.

I brevet hevdes det at bemanningssituasjonen er så presset ved barnemottaket på sykehuset, at det er utrygt både for pasienter og ansatte. (...)

Sykepleier feilmedisinerte på grunn av dårlig norsk
dagbladet.no 24.12.2012
Helsetilsynet er koblet inn etter at en innleid vikarsykepleier gjorde flere farlige feil under en nattevakt på Bergen Røde Kors Sykehjem i november.
mandag 24. desember 2012, kl.07:10

En smertepumpe som var gått tom ble ikke skiftet, en pasient ble feilmedisinert, og tabletter var lagt feil i alle medisindosettene. Feilene skal ha oppstått på grunn av språkproblemer, skriver Bergens Tidende. (...)

Høye boligpriser rammer syke mennesker
nrk.no 2.11.2012
Rekordhøye boligpriser gjør at sykepleiere ikke har råd til å flytte til Stavanger-distriktet

Avdelingssjef ved sykehuset slår alarm: Sykepleiere har rett og slett ikke råd til å flytte til Stavanger. (...)

Tvinger helsepersonell til å rusteste seg for å sikre pasientene
nrk.no 29.10.2012
64 MISTET AUTORISASJONEN PÅ GRUNN AV RUSMISBRUK: I 2010 var det 119 helseansatte som mistet sin helsefaglige autorisasjon. I nær 2 av 3 tilfeller var årsaken rusmisbruk. Bodø kommune er blant dem som nå innfører tvungen rustest for alt helsepersonell i kommunen.

Helsepersonell i Bodø skal tvangstestes for alt fra alkoholbruk til hasjrøyking. Enkelte sykepleiere kaller det et overgrep. (...)

Sykepleierforbundet er provosert
aftenposten.no 22.9.2012
Fylkesleder Silje Naustvik i Sykepleierforbundet mener styreleder Per Anders Oksum i Helse Sør-Øst ikke har kontakt med virkeligheten. – Alle kluter er satt til, sykepleierne og legene har sin lojalitet hos pasienten og strekker seg så langt som overhodet mulig for pasientene. Om de ansatte ikke hadde gjort det, ville skuta
forlengst ha sunket, sier Naustvik.

Det var under et formøte med styret til Oslo universitetssykehus (OUS) at styrelederen i Helse Sør-Øst, Per Anders Oksum, fremmet sin frustrasjon over det som
ikke går etter planen ved sykehusene i Oslo. (...)

Sykepleier forfalsket pasients testamente
vg.no 10.7.2012
(VG Nett) Den svaksynte pasienten måtte bruke forstørrelsesglass for å lese. Da han leverte inn et testamentet hvor det sto at alt han eide skulle gå til en hjemmesykepleier, reagerte tingretten.

Sykepleieren i en kommune i Østfold leverte selv testamentet inn til tingretten for oppbevaring i mars i fjor. Der sto det at pasienten testamenterte all sin formue og all sin eiendom til sykepleieren. (...)

Sykepleierstudenter klarer ikke dosere medisin riktig
vg.no 30.6.2012
Et stort antall sykepleierstudenter stryker hvert år i enkel regning med legemiddeldoser. Høgskolen i Oslo sier dette ikke utgjør noen fare for pasientene siden ingen med feil på eksamen blir godkjente sykepleiere. (...)

Feil med legemidler er den vanligste typen feilbehandling som blir meldt inn til Helsetilsynet, og det inkluderer ikke hjemmesykepleien der mye medisinering foregår uten legetilsyn. (...)

Klarer ikke å regne ut riktig dose
aftenposten.no 30.6.2012
Hvert år stryker mange sykepleierstudenter i enkel regning med legemiddeldoser. I Oslo strøk over halvparten av studentene på eksamen i vår (...)

Mye feilmedisinering
Feil med legemidler er den vanligste typen feilbehandling som blir meldt inn til Helsetilsynet. I perioden 2008-2011 utgjorde feilmedisinering 14 prosent av alle innmeldte saker, ifølge Helsetilsynets oppsummeringsrapport for 2011. Da er kun feilbehandling i spesialisthelsetjenesten tatt med, og blant annet hjemmesykepleien - der det er mye medisinering uten legetilsyn - er ikke inkludert. Rapporten forteller også at fire prosent av de innmeldte tilfellene kobles til unaturlige dødsfall.

Etter hva Aftenposten kjenner til, er en av de vanlige årsakene til feilmedisineringen nettopp dosering av typen som sykepleierstudentene skal lære seg.

- Skremmende
Leder av Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By, synes den høye strykprosenten er både skremmende og overraskende. (...)

(Anm: Sykepleiere anmeldt etter morfintabbe. To sykepleiere i en sunnmørskommune er anmeldt til Statens helsetilsyn etter at de ga en pasient 20 ganger kraftigere morfindose enn han skulle ha. Pasienten døde kort tid etter. (aftenposten.no 5.5.2015).)

Sykepleier anmeldt etter sykehjemsdødsfall
vg.no 30.4.2012
(VG Nett) En sykepleier i Oslo kommune er politianmeldt etter at en avdeling hadde flere dødsfall enn andre sammenlignbare poster.

I januar ble det sendt et varsel om mulig uforsvarlig drift ved sykehjemmet. Helsetilsynet opprettet da tilsynssak på bakgrunn av dette. (...)

Kritikkverdige forhold
I en pressemelding fra byrådet skriver de at det er blant annet snakk om mulig svikt i rutinene ved medisinhåndtering. (...)

Sykepleiere sliter med søvnen
dagensmedisin.no 16.4.2012
Mer enn hver tredje sykepleier sliter med søvnen på grunn av skiftarbeid.

Dette kommer frem i studie som forskere ved Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno) og Universitetet i Bergen har gjennomført blant et utvalg av sykepleiere som arbeider på norske institusjoner.

Resultatene fra studien "Shift work disorder in nurses - assessment, prevalence and related health problems" ble nylig publisert i tidsskriftet PloS One. (...)

Språkvansker fører til alvorlige avvik på sykehjemmene
nrk.no 29.3.2012
Feilmedisinering og andre alvorlige misforståelser oppstår på norske sykehjem som følge av at de ansatte ikke kan godt nok norsk.

Over 60 prosent av pleiere ved sykehjemmene i Norge har opplevd kritikkverdige episoder fordi noen av de ansatte snakker for dårlig norsk.

I en ny undersøkelse har 1474 ansatte ved norske sykehjem fortalt hvordan de opplever sin arbeidshverdag.

85 prosent sier at de har varslet om avvik på arbeidsplassen, og 40 prosent av de spurte har også opplevd ting de har ønsket å rapportere, men unnlatt å gjøre det. (...)

Les pleiernes rystende beskrivelser av tilstanden på sykehjem
nrk.no 29.3.2012
85 prosent av de spurte pleierne i NRKs undersøkelse har meldt i fra om avvik på arbeidsplasen sin, men de fleste opplever at meldingene deres ikke blir fulgt opp.

Pleiernes egne kommentarer vitner om en arbeidshverdag med språkvansker, tidsklemme, feilmedisinering, dårlig samvittighet, underbemanning og bruk av tvang. (...)

NRK-UNDERSØKELSE VISER: Tvangsmedisineres og dør alene
nrk.no 28.3.2012
Over 40 prosent av pleierne sier de har opplevd at pasienter medisineres for at de skal bli lettere å håndtere og mer medgjørlige for personalet.

Lederen i Sykepleierforbundet reagerer kraftig på resultatene av NRKs spørreundersøkelse blant sykehjemsansatte. Mange svarer at beboere låses inne, og at pasienter dør uten at noen har tid til å være til stede.

– Jeg er overrasket og nesten litt sjokkert, sier lederen i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By.

1474 hjelpepleiere og sykepleiere ved sykehjem over hele landet har fortalt sine historier, i en stor undersøkelse utført av NRK Forbrukerinspektørene og Fagforbundet.

Les mer om undersøkelsen her:

•Pleierne vil ikke selv på sykehjem
•Mange gamle kommer aldri ut
•Les hele sykehjemsundersøkelsen her

I tillegg til å krysse av for spørsmålsalternativer, har pleierne også hatt anledning til å legge igjen kommentarer til enkelte av spørsmålene. (...)

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

Hemmelig lydbåndopptak avslørte omsorgssvikt
nrk.no 28.3.2012
Ved hjelp av skjult båndopptaker dokumenterte Marit Elisabeth Tangen (t.v.) at moren Marit Kjørstad Jacobsen ble utsatt for omsorgssvikt på sykehjemmet.

I fjor høst fikk Marit Elisabeth Tangen nok. Etter nesten fem år med mistanke om trakassering av moren på sykehjemmet, tok hun i bruk ulovlige virkemidler. (...)

Lovbrudd
Nå har fylkeslegen i Akershus behandlet saken, og kommet fram til at både Asker kommune og den ene av pleierne har brutt loven.

– Vi hører om mange slike saker, men det er sjelden vi har så god dokumentasjon, sier fylkeslege Petter Schou til NRK.

Han innrømmer at de neppe hadde kommet til denne konklusjonen uten dette konkrete beviset.

– I andre saker blir det gjerne ord mot, sier han.

Han vil likevel ikke oppfordre andre pårørende til å ty til ulovlige virkemidler for å avsløre overgrep. (...)

Mange gamle kommer aldri ut, viser undersøkelse
nrk.no 28.3.2012
39 prosent av pleierne svarer at pasientene på sykehjem aldri eller svært sjelden får tilbud om å komme utendørs.

Svært mange beboere på norske sykehjem kommer aldri utendørs, viser en spørreundersøkelse NRK har gjennomført. Mange får ikke engang sitte på verandaen, sier pasientombudet. (...)

Frykter for pasientsikkerheten
nrk.no 23.2.2012
Sykepleiere rapporterer ikke feil, viser en undersøkelse, og det kan gå ut over pasientsikkerheten.

Mange sykepleiere rapporterer ikke feilmedisinering og underernæring til ledelsen. Det kan gi dårlig pasientsikkerhet.

– Det skjer gjennom å ikke rapportere avvikene og de feilene man ser og oppdager videre. Man gjør de tingene som må gjøres akkurat der og da for pasienten, men man sørger ikke for at det ikke skjer igjen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun har skrevet masteroppgave om avviksregistrering blant sykepleiere.

Gjennom intervjuer med flere sykepleiere har hun sett at mange ikke rapporterer om det de mener er feilbehandling. (...)

Så mye øker diabetes-faren hos dem som går nattevakter
aftenposten.no 11.1.2012
- Folk bør ta en diskusjon med seg selv før de velger langvarig skiftarbeid, mener overlege på Rikshospitalet.

Hver fjerde kvinne og hver femte mann jobber skift, viser tall fra norsk arbeidsliv.

Lek med døgnrytmen øker faren for type 2-diabetes - en kronisk sykdom som kan ramme vitale organer som nyrer, nervesystem, hjerte og blodkar. Det viser ny forskning utført av doktor An Pan, dosent Eva Schernhammer og deres kolleger ved Harvard School of Public Health i Boston, USA. Funnene er publisert på nettstedet PLoS Medicine. (...)

- Leger blir «fyllesyke» av nattarbeid
vg.no 26.12.2011
Norsk sykepleier: - Kjenner meg igjen

KJENNER SEG IGJEN: Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By (innfelt), mener det stemmer at nattarbeidere kan føle seg «fyllesyke» på og etter nattevakt. (...)

Sykepleierne sier nei til mer helgejobbing
vg.no 7.11.2011
LØNN VIKTIG: Under Norsk sykepleierforbunds landsmøte i Det Norske Teatret i Oslo mandag kveld la ikke leder Lisbeth Normann (bildet) skjul på at økt lønn er viktig for rekrutteringen av sykepleiere.

Sykepleierforbundets avtroppende leder Lisbeth Normann sier det er uaktuelt å legge til rette for økt helgebelastning for å løse turnusutfordringer og bidra til flere hele stillinger.

- Den klare tilbakemeldingen er: nok er nok, sa Normann i sin åpningstale under Norsk sykepleierforbunds landsmøte i Det Norske Teatret i Oslo mandag kveld.

Hun gikk kraftig i rette med arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spekter som lenge har tatt til orde for en slik løsning. Indirekte rammet kritikken også LO og Fagforbundet, som har åpnet for hyppigere helgejobbing enn tredje hver helg - løsningen som heltidsansatte sykepleiere stort sett forholder seg til i dag. (...)

Sykepleiere advarer: – Alvorlige tilfeller blir ikke oppdaget
nrk.no 16.10.2011
De ansatte ved Oslo Universitetssykehus mener nedbemanningen går på helsa løs.

Pasienter som blir sykere uten at noen merker det, feilmedisinering og bleier som ikke blir skifta. Slik hevder sykepleierne ved Ahus at nedbemanninga rammer pasientene.

I et åpent brev beskriver tillitsvalgte og sykepleiere ved Ahus hvordan de opplever at sykepleiermangelen går utover dem som er avhengige av hjelp.

Brevet tegner et dystert bilde av helsenorge anno 2011:

•Pasientene blir ikke vasket ofte nok.
•Pasientene får feil medisiner eller må vente for lenge på hjelp.
•Pasientene kommer ikke på toalettet i tide.
•Pasientene får ikke hjelp til å pusse tennene.
•Pasientene må ligge i skitne bleier.
•Pasientene får ikke beskjedene de trenger.
•Ringeklokkene blir ikke besvart.

Norsk sykepleierforbund hevder videre at bemanninga er så lav at «alvorlige tilstander får utvikle seg før de oppdages». Resultatet blir lengre liggetid og økt risiko for feil og komplikasjoner, advarer de ansatte.

DOKUMENTASJON: Åpent brev fra sykepleierne ved Ahus (...)

– Helsedepartementet må ta ansvar
nrk.no 30.9.2011
Lisbeth Normann i Norsk sjukepleiarforbund representerer mange av dei valdsutsette arbeidstakarane i psykiatrien. Ho krev at helsestyresmaktene tek grep for å auka det låge kunnskapsnivået om vald i psykiatrien.

Fagforeiningane reagerer på manglande kunnskap om vald mot tilsette i psykiatrien og krev at helsestyresmaktene tek affære.

Sjølv om tilsette i psykiatrien er dei arbeidstakarane i Noreg som oftast opplever vald og trugsmål på arbeidsplassen, finst det i dag ingen nasjonal statistikk som viser kor stor førekomsten faktisk er.

Ifølgje forskarar på området er kunnskapsmangelen til hinder for førebyggjande forsking.

Norsk Sjukepleiarforbund og Fellesorganisasjonen reagerer, og meiner styresmaktene må gjera meir for å leggja til rette for eit tryggare arbeidsmiljø i psykiatrien.

– Dette er ikkje godt nok. Dersom mangelen på statistisk kunnskap hindrar forsking som kan redusera valden, må noko gjerast, seier Geir Morten Andersen i Fellesorganisasjonen (FO), som representerer mange som jobbar innan psykisk helsevern. (...)

Når NRK etterspør tal på valdsepisodar og trugsmål mot tilsette i psykiatrien spesielt, gir opp Arbeidstilsynet at dei ikkje har ei slik oversikt.

Arbeidstilsynet har tilgang til Nav sitt yrkesskaderegister, men i yrkesskaderegisteret finn ein innrapporterte skadar i arbeidslivet generelt. Det er ikkje høve til å skilja ut dei tilfella som gjeld vald i psykiatrien spesielt, og trugsmål er ikkje inkludert. (...)

Arbeidsmiljø var sist tema i spørjeundersøkinga i 2009, der SSB slår fast at sjukepleiarar er ei gruppe som er spesielt utsett for vald og trugslar. Heile 20 prosent av sjukepleiarane svara at dei hadde opplevd å bli utsett for vald på arbeidsplassen i løpet av det siste året. Blant sysselsette generelt var talet fire prosent. (...)

- Har ligget 18 timer uten å få mat
nettavisen.no 4.9.2011
- Det siste kuttet i bemanningen på Strannasenteret skulle aldri vært tatt, mener tilltitsvalgt i Sykepleieforbundet, Wenche Zaal. (...)

Ikke det generelle bildet
Dukene sa til Tvedestrandsposten i går ettermiddag at han aldri har fått informasjon om at pasienter har blitt liggende så lenge som 18 timer. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

Blir syke av nattevakter
nrk.no 27.6.2011
Søvnmangel er et vanlig problem blant sykepleiere som jobber nattevakter.

Over 40 prosent av sykepleierne som jobber nattskift sliter med store søvnproblemer.

En stor, ny landsomfattende undersøkelse viser en klar sammenheng mellom skiftarbeid med nattevakter og søvnproblemer.

– Den første natten jeg går på går helt greit, men så skal jeg hjem og sove, men da får jeg bare sove to timer før jeg skal på natt igjen, sier Solveig Østerbø som er intensivsykepleier ved Haukeland Sykehus. (...)

Stryker i ungdomsskolematte
nrk.no 18.5.2011
Hele seks av ti sykepleierstudenter bestod ikke medikamenteksamen ved Høgskolen i Oslo i fjor. Studenter mener skremselspropaganda gjør at folk blir ekstra nervøse på eksamen.

På eksamen i medikamentlære må studentene svare riktig på absolutt alle spørsmål for å stå. Selv en kommafeil gjør at man stryker, noe det er det gode grunner til.

- Kommafeil kan få dødelige konsekvenser
- Dette handler om medikamenter, en kommafeil kan få dødelige konsekvenser, sier dekan ved Avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo, Kari Toverud Jensen, til NRK.no.

Matematikken som sykepleierstudentene blir testet i er på ungdomsskolenivå, ifølge Universitas.

Mange av oppgavene kan løses med et enkle regnestykker. Likevel strøk altså 60 prosent av studentene i dette faget ved Høgskolen i Oslo i fjor, noe som er ny rekord. (...)

Physicians And Nurses Caring For Pediatric Patients Communicate Better In Small Teams, Study Finds
medicalnewstoday.com 3.5.2011
Grouping pediatric resident physicians and nurses into unit-based teams is associated with improved frequency and quality of communication, according to a report in the May issue of Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine, one of the JAMA/Archives journals. (...)

(Anm: Unit-Based Care Teams and the Frequency and Quality of Physician-Nurse Communications. Arch Pediatr Adolesc Med. 2011;165(5):424-428
(May).)

Sykepleierene vil ha ny brystkreft-vurdering
nrk.no 4.4.2011
Sykepleierne vil be norske myndigheter om å se på om brystkreft som følge av skift- og nattarbeid kan regnes som yrkesskade. (...)

Norsk Sykepleierforbund henvendte seg i fjor vår til Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere om slike tilfeller kunne komme med på yrkesskadelisten, men fikk negativt svar. (...)

anmark utbetaler erstatning til nattarbeidere med kreft
nrk.no 4.4.2011
En ny norsk undersøkelse viser at kvinnelige sykepleiere som jobber mye nattevakt oftere får brystkreft enn andre kvinner. Resultatene er delvis sammenfallende med en dansk undersøkelse.

I Danmark har vel 80 kvinner som har fått brystkreft som følge av natt- og skiftarbeid fått utbetalt erstatning fra helsemyndighetene. (...)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

Mange nattevakter øker kreftrisikoen
adressa.no 4.4.2011
Å jobbe mange nattevakter på rad øker faren for å rammes av brystkreft. Det viser en banebrytende ny norsk studie, utført blant sykepleiere.

– Risikoen for å få brystkreft øker med 80 prosent hos sykepleiere som har arbeidet mer enn fem år i en turnus med minst seks påfølgende nattevakter. Og tendensen er klar: Jo flere nattevakter man jobber sammenhengende, desto mer øker risikoen for å rammes. De som er inkludert i studien er utdannet før 1985, og har fått påvist brystkreft fra 1990 og frem til 2007.

Det sier forsker Jenny Anne Sigstad Lie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) til Aftenposten. Hun kan nå legge frem nye, oppsiktsvekkende funn fra en omfattende studie av brystkreft blant norske sykepleiere. Her blir det for første gang påvist en sammenheng mellom antall nattevakter og hvor stor risikoen for brystkreft er.

Resultatene blir i disse dager publisert i det anerkjente medisinske fagtidsskriftet American Journal of Epidemiology. (...)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

Dårlig søvn varsler tidlig død
videnskab.dk 29.3.2011
Folk med søvnproblemer bliver mere syge og dør tidligere end andre mennesker. Ny dansk forskning understreger, at du skal tage dårlig søvn meget alvorligt.

Hvis du tror, at du får den søvn, du har brug for, fordi du sover længe om morgenen, kan du tage grueligt fejl.

Ny dansk forskning dokumenterer, at ligegyldigt hvor længe du sover om morgenen, så kan du blive syg, når du gennem en længere periode sover dårligt, ligger vågen om natten eller skal bruge piller for at falde i søvn.

Alvorlige søvnproblemer er endda tegn på, at du lægger dig i sengen for sidste gang i en alt for tidlig alder. (...)

Sykepleiere jobber som helseadvokater
nrk.no 4.4.2011
Sykepleiere ved offentlige sykehus jobber på siden som helserådgivere, og lover klienter raskere behandling mot betaling.

Private firmaer er i ferd med å etablere seg som helseadvokater for norske sykehuspasienter.

Det er blant andre sykepleiere ved offentlige sykehus som via egne selskaper opererer som helserådgivere. De lover klienter raskere plass i den offentlige sykehuskøen og bedre behandling.

– Det ordtaket som sier at du skal være frisk for å være syk - det er slik det er, sier Wenche Alexandre Lorentzen, administrativ sykepleier i Min Helsebank. (...)

Lange arbejdstider kan øge patienters dødelighed
dagensmedicin.se 25.1.2011
Patienter på sygehuse, hvor sygeplejerskerne har lange arbejdsdage, har forhøjet risiko for at dø, viser amerikansk undersøgelse.

Sygeplejerskers arbejdstider kan i flere sammenhænge kobles til en øget dødelighed blandt patienterne, viser en amerikansk undersøgelse offentliggjort i tidsskriftet Nursing Research. (...)

(Anm: Nurses' Work Schedule Characteristics, Nurse Staffing, and Patient Mortality. 2011;60(1):1-8 (January/February).)

Frykter mer eldrevold i fremtiden
nrk.no 10.1.2011
Norsk Sykepleierforbund frykter at eldrebølgen vi gi mer eldrevold i fremtiden.

– Vi vet at det blir flere mennesker med demens på norske sykehjem, og med det følger behov for mer kompetanse på området, sier Signy Svendsen i Norsk Sykepleierforbund til NRK.no.

Hun er sjokkert over at et 86 år gammel mann blir slått på et sykehjem i Trondheim.

Mannen sitter i rullestol og kan ikke forsvare seg mot medpasienten som har Huntingtons sykdom. Sykdommen gir alvorlig hjernesvinn, og det hender pasientene blir voldelige. (...)

Allt fler sover allt sämre
dagensmedicin.se 4.1.2011
Efter tre år i yrket har andelen sjuksköterskor med försämrad sömnkvalitet fördubblats jämfört med hur det såg under utbildningens sista termin, visar ny forskning.

Antalet sjuksköterskor med sömnproblem ökar och den genomsnittliga sömnkvaliteten minskar. (...)

(Anm: Declining Sleep Quality among Nurses: A Population-Based Four-Year Longitudinal Study on the Transition from Nursing Education to Working Life. PLoS One. 2010; 5(12): e14265 (December 8).)

Stressede kvinder risikerer hjertesygdom
videnskab.dk 6.11.2010
Kvinder i fyrrerne, der oplever et moderat til højt arbejdspres, har markant øget risiko for blodpropper i hjertet. Det viser ny forskning baseret på godt 12.000 sygeplejersker (...)

Dobbelt så høj risiko ved højt arbejdspres
Tallene er baseret på en gruppe af 12.000 sygeplejersker, også kendt som den Danske Sygeplejerskekohorte. (...)

Muligvis højere risiko blandt andre kvinder
Det åbner for spørgsmålet om, hvor vidt resultaterne kan overføres til andre faggrupper end bare sygeplejersker. (...)

Nattarbetets mörka sida
dagensmedicin.se 22.10.2010
En ny forskningsrapport visar att nattarbete inte bara ger sömnstörningar och försämrad patientsäkerhet utan även förhöjd risk för hjärt-kärlsjukdom och cancer. Men det finns en ljusning.

Rapporten bygger både på internationella studier (se faktaruta) samt en studie av två sjukhus i Mälardalen och kommer sammanfattningsvis fram till följande:

Skiftarbete med nattskiftsinslag ger ”kraftig störning” av sömn, det vill säga att den förkortas med två till tre timmar, och vakenhet. Sammantaget leder det till trötthet, försämrad patientsäkerhet och ökad risk för medicinska felbehandlingar. (...)

Läs hela rapporten (...)

– Blir skremt av vask og stell
nrk.no 1.9.2010
– Praksisperioden med vask og stell av eldre skremmer studentene bort fra sykehjem, tror sykepleierstudent. (...)

Ingen vil jobbe på sykehjem
Selv er ikke Syversen som andre sykepleierstudenter. Hun vil nemlig jobbe på sykehjem.

Men en fersk studentundersøkelse viser at 24 av 25 ferske sykepleiere her i landet ikke vil jobbe med eldre.

Sykepleierforbundet mener kommunene svikter og ikke gjør nok for å rekruttere sykepleiere til kommunehelsetjenesten. (...)

Rett fra gaten og inn i eldreomsorgen
tv2nyhetene.no 18.7.2010
Eldre og hjelpetrengende blir ivaretatt av personer uten noen form for relevant utdanning. I noen sykehjem er det avdekket at hele åtte av ti er uten noen som helst fagutdannelse, i følge Norsk sykepleierforbund.

– Det er urovekkende at vanlig folk, uten noen som helst form for relevant utdanning, nærmest kommer rett inn fra gaten og til jobb i eldreomsorgen. Flere kommer rett fra videregående skole og ut i arbeid med eldre hjelpetrengende, sier Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun trekker frem den kommunale hjemmehjelptjenesten. Her får mange unge blant annet ansvar for å se etter eldre og påse at de får riktig stell og får i seg mat og medisiner.

Forbundslederen skynder seg med å rose de mange hardtarbeidende menneskene i eldreomsorgen, men mener det er urovekkende at ufaglærte i så stor grad som i dag, blir satt til å ta vare på eldre. (...)

- Gambling med pasientenes helse
nrk.no 5.7.2010
Ungdom helt ned i 15-årsalderen ansettes som sommervikarer på landets sykehjem. Sykepleierforbundet advarer mot praksisen. – Samfunnsnyttig, mener derimot sykehjemsansatt.

Leder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund advarer mot kommunenes praksis med å ansette umyndige og ufaglærte sommervikarer.

- Disse sommervikarene arbeider med svært svake og pleietrengende pasienter. De har ingen erfaring faglig sett. I tillegg har de ingen livserfaring å trekke veksler på i arbeidet med en sårbar gruppe, sier Normann til NRK. (...)

Verst for sykepleierne
aftenposten.no 1.6.2010
Sykepleiere trakasseres mest, blir oftest utsatt for vold og er overrepresentert når det gjelder arbeidskonflikter, viser SSB-tall. Norsk sykepleierforbund mener det skyldes dårlig ledelse. (...)

Sykepleier kjøpte billig hytte - nå angrer pasienten
nrk.no 26.5.2010
En sykepleier i Kristiansund kjøpte ei hytte billig av en pasient, men pasienten angret. (...)

Sköterskor dåliga på rapportera biverkningar
lakemedelsvarlden.se 6.4.2010
Sedan den 1 april 2007 är det möjligt för sjuksköterskor att rapportera biverkningar av läkemedel till Läkemedelverket. Men det har ännu inte fått något genomslag i statistiken.

PÅ Trots att det finns dubbelt så många legitimerade sjuksköterskor som det finns läkare, drygt 70 000, stod de bara för 23 procent av biverkningsrapporterna förra året. (...)

På helsen løs for sykepleiere
aftenposten.no 25.3.2010
Ingen andre arbeidstagere er så utsatt for tidspress og belastninger i jobbsammenheng som sykepleiere, ifølge en ny undersøkelse. (...)

Overtid fører til sykepleierfeil
aftenposten.no 23.3.2010
Overtidsjobbing blant sykepleiere utgjør en risiko for pasientenes sikkerhet. (...)

Forskere har undersøkt hvordan arbeidstider påvirker negative hendelser og feil i helsesektoren, skriver douchjobbet.se. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykepleieres timeplan og feil som stikkskader, feilmedisinering, infeksjoner, fall blant pasienter og annet. (...)

(Anm: Working long hours increases depression risk in women (medicalnewstoday.com 4.3.2019).)

Bekymret over høy strykprosent
nrk.no 12.1.2010
Sykepleierforbundet er svært bekymret etter at nesten halvparten av studentene strøk på den viktigste eksamenen.

Nesten halvparten av studentene på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Buskerud strøk på eksamen i sykdomslære. Sykepleierforbundet frykter at terskelen for å komme inn på studiet er blitt for lav. (...)

- Helsepersonell tør ikke varsle om feil
aftenposten.no 11.3.2010
Sykehusene har etter spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra til helsemyndighetene om hendelser som førte, eller kunne ført til alvorlig skade på pasientene. I 2008 mottok Helsetilsynet rundt 2000 slike meldinger.

Men mørketallene er store. Ferske beregninger fra Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjensten (Kunnskapssenteret) viser at det er grunn til å stille spørsmål ved rundt 7000 - eller nesten 44 prosent - av de rundt 16.000 dødsfallene som skjer på norske sykehus hvert år. Tidligere anslag har operert med tall på 3000-5000 dødsfall. (...)

Sykepleierne vinner - hvem taper?
e24.no 8.12.2009
Det er ikke lett å sette sammen turnusen på et sykehjem. Nå skal det bli enda vanskeligere.

Det blir dyrt å drive velferdsstaten. Turnusplaner går ikke opp og behovene endres. Men arbeidstakerne er ikke villig til å endre arbeidstid. Alt dette er kjente problemer for ledere i helsesektoren. Sykepleierne har fått gjennomslag for at avtalt arbeidstid skal følges, selv om behovene endrer seg. (...)

Sykepleiere vant overtidstvist
ukeavisenledelse.no 6.11.2009
23 sykepleiere som anla sak mot Ullevål universitetssykehus med krav om etterbetaling av overtid, har fått medhold i Oslo tingrett.

Saken handlet om at Ullevål universitetssykehus (nå Oslo universitetssykehus HF) sommeren 2006 påla sykepleierne en turnusplan som deres tillitsvalgte ikke hadde godkjent, noe som førte til at arbeidstiden dermed ikke kunne gjennomsnittsberegnes.

De tillitsvalgte ville ikke godkjenne planen fordi den inneholdt for mange ubesatte vakter, og de var bekymret for belastningen den kunne medføre. (...)

Vil kartlegge sykepleieres arbeidsvilkår og pasientsikkerhet
kunnskapssenteret.no 22.10.2009
Ti tusen norske sykepleiere blir i disse dager bedt om å delta i en stor europeisk undersøkelse om sykepleieres arbeidsvilkår og pasientsikkerhet.

Undersøkelsen gjennomføres som en norsk satellitt av et EU-finansiert forskningsprosjekt kalt ”RN4CAST”, der elleve andre europeiske land deltar.

Internasjonal forskning har vist at det er sammenheng mellom sykepleierbemanning og kvaliteten på helsehjelpen til pasientene. (...)

Krever mer innsats for likelønn
e24.no 7.10.2009
Norsk Sykepleierforbund mener det ikke er forpliktende nok at regjeringen kun vil starte en likelønnsdialog. (...)

Sykepleiere livredde på jobb
aftenposten.no 30.9.2009
Det er ikke uvanlig kost for sykepleiere og hjelpepleiere som jobber med demente å bli sparket, bitt, kloret eller spyttet på av demente pasienter.

Førsteamanuensis May-Karin Rognstad ved Høgskolen i Oslo (HiO) har ledet en studie for å kartlegge hvordan personalet som jobber med demens opplever arbeidssituasjonen, skriver Forskning.no. (...)

- Elektroniske journaler vil kunne forhindre pasientlekkasjer
vg.no 7.9.2009
(VG Nett) Sykepleierforbundet mener elektroniske journaler vil forhindre at pasientinformasjon kommer på avveie. (...)

- Sykehjem er ikke helvetes forgård
dagbladet.no 31.8.2009
Leder for Fagforbundet, Jan Davidsen, mener Sykepleierforbundet svartmaler eldreomsorgen. (...)

- Jeg har konstant dårlig samvittighet
dagbladet.no 31.8.2009
Nye helsetall for Oslo viser at eldre ikke får den faglige hjelpen de har krav på. På ett sykehjem var hele 80 prosent av bemanningen ufaglærte. (...)

Flere sykehjem i Oslo er grovt underbemannet med fagpersonell. Det viser en undersøkelse som er utført av Norsk Sykepleierforbund i samarbeid med sykehjemsetaten i Oslo kommune. Stikkprøver ved seks kommunale og to private sykehjem viser et stort sprik mellom planlagt og faktisk bemanning. (...)

- Eldre får ikke det samme helsetilbudet som andre
dagbladet.no 14.8.2009
Bjarne Håkon Hanssen (Ap) innrømmer at eldre ikke får den samme omsorgen som resten av befolkningen.

MÅ STYRKE: - Vi må styrke rettstilstanden innenfor eldreomsorgen, slik at vi sikrer de eldre enn bedre omsorg, sier Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet. (...)

Det var i dag Dagbladet kunne fortelle historien om sykepleier Heidi Sjøwall som har ansvaret for 153 pleietregende pasienter når hun har nattvakt. Dette er ikke unikt. Torsdag kunne Dagbladet avsløre at en ny rapport viser at det er kronisk underbemanning av fagpersonell ved flere norske sykehjem. Det viser stikkprøver, som er utført av analysebyrået Econ på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund. (...)

– Ufaglærte setter liv i fare
kommunal-rapport.no 13.8.2009
Halvparten av dem som jobber i pleie- og omsorgssektoren i helgene, er ufaglærte. Det setter liv i fare, mener leder Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet. (...)

Den gjennomsnittlige pleiepasienten er 85 år og har komplekse lidelser. Lisbeth Normann ber politikerne våkne.

- Vi krever tydelighet på at det trengs flere sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Behovene til pasientene er så komplekse at det er helt nødvendig, sier hun til NRK. (...)

Heder til Sykepleien
na24.no 5.6.2009
For sterke sider.

Fagbladet Sykepleien stakk av med den gjeveste fagpresseprisen «årets fagblad» torsdag. Sykepleien vant foruten hovedprisen også fagpressens markedspris, pressemeldes det.

Det er Den Norske Fagpresses Forening som står bak prisutdelingen.

I juryens begrunnelse vekta juryleder Lasse Gimnes blant annet tidsskriftets faglige kvalitet i alle ledd – og en stor tro på at journalistisk kvalitet er det som skal til for å få et godt tak på leserne. (...)

- Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn
dagbladet.no 20.3.2009
Likestillingsproblem, mener Sykepleierforbundet. (...)

- Trenger 8000 flere sykepleiere innen 2020
vg.no 16.2.2009
(VG Nett) For at en ny helsereform skal kunne realiseres, trengs det mange flere sykepleiere, mener Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund. (...)

Stort behov for sykepleiere
nrk.no 29.1.2009
Orkerød sykehjem i Moss har et prekært behov for flere sykepleiere, men sliter med å finne kvalifiserte kandidater. (...)

Tvang – en siste utvei
Lisbeth Normann - Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund
dagbladet.no 4.12.2008
Vi leste med interesse debattinnlegget «Jeg – en torturist?» av Tor Levin Hofgaard, President i Norsk Psykologiforening, i Dagbladet 27/11. Norsk Sykepleierforbund er enig i at en større satsing på lavterskel tilbud og tidlige intervensjoner er viktigst for å få ned tvang i psykisk helsevern. Samtidig mener vi at tvangsbruken innen psykisk helsevern slik den er organisert i dag også kan reduseres drastisk. Det er store forskjeller i praktiseringen av tvang som ikke alene kan forklares med mangel på ressurser eller antall «vanskelige pasienter». (...)

Psychiatric drugs force queried (Stiller spørsmål ved tvang med psykiatriske legemidler)
bbc.co.uk 4.12.2008
Det finnes ikke bevis for praksisen med tvang for å få psykiatriske pasienter til å ta legemidler, ifølge britiske forskere (The practice of forcing psychiatric patients to take medication is not backed by evidence, say UK researchers.)

Very few rigorous investigations of the use of coerced medication have been done despite it being widespread, the Journal of Advanced Nursing reported.
The dearth of evidence is "unacceptable" and more should be done to find alternatives, the team said.

En talsmann for Mind sa at frykten for tvungen medisinering ofte gjorde at mennesker i utgangspunktet ikke søkte hjelp. (...) (A spokeswoman for Mind said the threat of forced medication often stopped people seeking help in the first place.)

Sykepleiersjef måtte gå
ukeavisenledelse.no 20.11.2008
Sykepleierforbundets generalsekretær Ellen Beccer Brandvold er oppsagt med øyeblikkelig virkning. (...)

Slik fikk de ned sykefraværet
nettavisen.no 13.11.2008
Et dansk sykehus har snudd trenden.

HØYT SYKEFRAVÆR: I både Norge og Danmark er sykefraværet blant sykepleierne høyt. Danskene har gjort noe med det.

Sykefraværet blant sykepleiere og pleiepersonell i Danmark har vært jevnt stigende. Men på Næstvedt sykehus har de funnet en kur; Høneblunden. Eller powernapen, om du vil.

Fra 2006 til 2007 er sykefraværets andel av det totale antall arbeidstimer sunket fra 7,6 prosent til 5,2 prosent. Det skriver danske Politiken. (...)

Sygeplejersker fravælger influenzavaccination
berlingske.dk 28.10.2008
Mange vælger at vaccinere sig mod de influenzaepidemier, som regelmæssigt rammer Danmark i efteråret. Men blot hver 20. sygeplejeske vælger der forebyggende stik. (...)

Der er meget delte meninger om at lade sig vaccinere, og sygeplejerskerne er lige så delte i deres holdninger, som alle andre. Mange af patienterne på de medicinske afdelinger kan potentielt have influenza, når det er sæson for det. Derigennem kan sygeplejerskerne selv blive smittebærere over for andre syge og svage patienter, forklarer overlæge i Statens Serum Institut, Lars Peter Nielsen. (...)

- God hygiejne i form af vand, sprit og sæbe er den bedste måde at holde sygdommene fra os selv og patienterne. Vaccinens succesrate er også alt for dårlig til, at det kan betale sig for os, siger Diana Saksulv til Urban. (...)

Skotter til kamp for patienternes sikkerhed
sygeplejersken.dk 16.10.2008
Inspiration. For et år siden skød den skotske sundhedsstyrelse en stor national kampagne for bedre patientsikkerhed i gang, stærkt inspireret af et lokalt projekt i regionen Tayside, der bl.a. har reduceret utilsigtede hændelser med 63 pct. og medicineringsfejl med 91 pct. I begyndelsen af september tog bl.a. en række danske sygeplejersker på inspirationsbesøg hos de skotske kolleger.

De store klistermærker i form af advarselstrekanter er placeret med jævne mellemrum på gulvene og taler deres helt tydelige sprog: "Have YOU cleaned your hands?" (...)

-Alvorlig misbruk blant sykepleiere
nrk.no 14.10.2008
Opptil 4000 sykepleiere i Norge kan ha et rusproblem, viser ny forskning.

Mellom 3 og 4 prosent av befolkningen som helhet har rusproblemer, ifølge forsiktige anslag.

Dette vil bety at mellom 3.000 og 4.000 sykepleiere har problemer med rusmisbruk, skriver fagbladet Sykepleien. (...)

17 sykepleiere mistet i fjor sin offentlige godkjenning som sykepleiere på grunn av rusmisbruk. Mange stjeler fra pasienter eller forfalsker journaler for å få tak i medisinene de er avhengige av. (...)

– Rusmisbruk og tyveri av medisiner på jobb er et svært alvorlig tillitsbrudd. Det anses som atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, sier fagsjef Aud Nordal i Statens helsetilsyn. (...)

Et krafttak er nødvendig
Leder
dagbladet.no 18.9.2008
I forbindelse med at Norsk Sykepleierforbund i disse dager holder sin kongress i Trondheim slår vi gjerne et slag for kravet om et krafttak for likelønn. Det er ingen tvil om hva sykepleiere og lærere mener om forslaget fra Likelønnskommisjonen om en ekstrapott på 3 milliarder kroner myntet på de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Nå sier også Helsedepartementet ja til en kvinnepott fordi det vil lette rekrutteringen. (...)

Protesterer mot å la ufaglærte dele ut medisiner
vg.no 2.7.2008
Sykepleierforbundet har klaget på Helsedirektoratets avgjørelse om å overlate ansvaret for medisinutdeling til ufaglærte. (...)

Uroa for svikt
nrk.no 2.7.2008
Det er sterke protestar mot at ufaglærte skal få dele ut medisinar. (...)

For lav bemanning gir mye medisin
aftenposten.no 24.6.2008
For å lette den stressende hverdagen på sykehjemmene, er det ikke uvanlig å gi de eldre mer beroligende midler enn nødvendig, sier Sykepleierforbundet og legeforeningen. (...)

Tiltalt for korrupsjon
na24.no 3.6.2008
Tidligere Aetat-ansatte tiltalt for korrupsjon.

To tidligere ansatte i det som tidligere var Aetat er tiltalt for korrupsjon av Økokrim. Totalt skal de har mottatt 2,6 millioner kroner.

- Bestikkelse av offentlig tjenestemann er veldig alvorlig, sier førstestatsadvokat Arnt Angell i Økokrim til NA24.

Tiltalen kommer i forbindelse med s