MinTankesmie

- NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet)

Legene har uklar rolle i NAV
helserevyen.no 10.8.2006
Det er enda ikke avklart hvilken rolle legene skal ha i forhold til Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV).

Det kom fram under et temamøte i Oslo legeforening om den nye ordningen tidligere i sommer, melder Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Aetat og trygdeetaten ble slått sammen 1. juli i år og de nye arbeids- og velferdskontorene skal etter hvert opprettes i samarbeid med sosialkontorene i alle landets kommuner.

Men legene, som i reformens forarbeid er omtalt som portvakter i forhold til fordeling av betydelige samfunnsressurser, er knapt tatt med i prosessen. (...)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Systematisk vurdering av skrøpelighet. (- En pasient som klassifiseres som skrøpelig har høy risiko for komplikasjoner etter kirurgi, behov for sykehjemsplass og død.) (- En vurdering av pasientens skrøpelighet gir et mer presist bilde av pasientens individuelle sårbarhet enn alder og multimorbiditet alene, og er derfor et nyttig hjelpemiddel ved kliniske beslutninger i sykehus.)

(Anm: Dejgaard MS, Rostoft S. Systematisk vurdering av skrøpelighet. En pasient som klassifiseres som skrøpelig har høy risiko for komplikasjoner etter kirurgi, behov for sykehjemsplass og død. En vurdering av pasientens skrøpelighet gir et mer presist bilde av pasientens individuelle sårbarhet enn alder og multimorbiditet alene, og er derfor et nyttig hjelpemiddel ved kliniske beslutninger i sykehus. Klassifisering av eldre pasienter etter grad av skrøpelighet (på engelsk: frailty) brukes stadig oftere i forskning og klinisk praksis, og i forbindelse med covid-19- pandemien har dette blitt særlig aktualisert. I Storbritannia anbefaler National Institute for Health and Care Excellence i sine hasteretningslinjer for covid-19 at alle pasienter over 65 år med covid-19 skal klassifiseres ved hjelp av Clinical Frailty Scale (på norsk: klinisk skrøpelighetsskala) (1). Også i Norge ble det 18. mars 2020 publisert en anbefaling fra Norsk forening for geriatri om å klassifisere eldre pasienter med covid-19 etter denne skalaen (2). Skrøpelighet – hva er det? Det foreligger ingen konsensus om hvordan skrøpelighet skal identifiseres hos den enkelte pasient. Når en person eldes, reduseres reservekapasiteten i de fleste organer, slik som hjerte og nyrer (3). Med økende alder stiger forekomsten av sykdommer, medikamentbruk, underernæring, muskelsvekkelse og redusert fysisk og kognitiv funksjon. Videre blir variasjonen i fysiologiske reserver mellom individer større ved økende alder, og en sprek pasient vil ha større reservekapasitet enn en skrøpelig pasient (4). Skrøpelighet kan forstås som et fysisk fenomen som kun delvis overlapper med multimorbiditet og funksjonssvikt, hvor ganghastighet, sarkopeni (tap av muskelmasse og -styrke) og vekttap er sentrale momenter (4). I klinisk praksis er det vanlig å måle grad av skrøpelighet ut ifra en rekke risikofaktorer. Disse inkluderer komorbiditet, medikamentbruk, ernæringsstatus, enkelte blodprøver samt fysisk, emosjonelt og kognitivt funksjonsnivå. De spesifikke patofysiologiske mekanismene som fører til skrøpelighet er ikke fullt forstått. Gjennom livet skjer det biologiske aldringsprosesser med tap av nevroner i hjernen og tap av elastisitet i organer. Studier viser at underernæring og sarkopeni bidrar til skrøpelighet, og at inflammasjon og pro-inflammatoriske cytokiner kan påvirke skrøpelighet enten direkte ved å fremme proteinnedbrytingen, eller indirekte ved å endre metabolske prosesser (5). Skrøpelighet forekommer når ikke bare én, men flere fysiologiske mekanismer svekkes. Jo flere fysiologiske systemer som mister sine reserver, desto økende grad av skrøpelighet. Tidsskr Nor Legeforen 8.3.2021.)

(Anm: Skrøpelighet er et begrep som brukes mye i geriatrisk medisin, fordi det kan si noe om hvordan det går med en skrøpelig person om han eller hun blir syk. Skrøpelighet er ikke det samme som sykdom. Kilde: Store norske leksikon.)

- Tillitsvalgt i Trondheim slår alarm: Eldre fyller akuttmottak.

(Anm: Tillitsvalgt i Trondheim slår alarm: Eldre fyller akuttmottak. Sykehuset i Trondheim opplever en stor pågang av eldre som sendes i ambulanse fra hjemmene sine, ifølge foretakstillitsvalgt. Før helgen meldte sykehuset at akuttmottaket var så fullt at det truet pasientsikkerheten. Mellom 30 og 40 utskrivningsklare pasienter var da fortsatt innlagt. Dette er pasienter som skal følges opp av kommunene – men som blir liggende fordi kommunene ikke klarer å ta dem i mot. Sykehuset øremerket derfor 20 senger for utskrivningsklare pasienter blant annet på Røros sykehus og i andre deler av St. Olavs hospital. Fagforbundets hovedtillitsvalgte, John Olav Berdahl, sier til VG: – Vi har en voldsom økning av 113-meldinger og ambulansetransport fra hjemmet til sykehus. Det er syke, skrøpelige eldre som mest sannsynlig bor hjemme i egen bolig. Når de blir syke, kommer de ikke via fastlegen eller legevakt. De blir så syke at det er rett på 113 og inn i akuttmottaket. (…) En rapport fra februar 2022 beskrev flertallet av utskrivningsklare pasienter på St. Olavs hospital som eldre mennesker fra 67–92 år med flere diagnoser. Vanligst var hoftebrudd, hjerneslag, urinveisinfeksjon, lungebetennelse, hjertesvikt og kols. Pasientene var ofte demente. (vg.no 21.2.2023).)

- Sprengte akuttavdelinger – hever beredskapen ved flere sykehus. Akuttinnleggelser skyter i været, uten at sykehusene har en god forklaring.

(Anm: Sprengte akuttavdelinger – hever beredskapen ved flere sykehus. Akuttinnleggelser skyter i været, uten at sykehusene har en god forklaring. GUL BEREDSKAP: Det er flere samtidige hendelser som gjør at sykehuset nå må heve beredskapen. Både i Trondheim, Stavanger og ved et sykehus i Oslo meldes det om fulle akuttavdelinger og kapasitetsproblemer.Ny koronabølge, utskrivingsklare pasienter som ikke kan tilbakeføres til kommunen, personer fra Ukraina som trenger medisinsk hjelp og en påbegynt eldrebølge trekkes frem som mulige forklaringer. Men ingen har klare svar. (nrk.no 24.6.2022).)

- Hva skal til for å få flere i arbeid? Høy sysselsetting er en av suksessfaktorene bak den nordiske velferdsstaten. Men for dem som har falt ut av arbeidslivet, kan veien tilbake være lang. Det er på tide å tenke nytt om hva som skal til for å få flere tilbake i arbeid.

(Anm: Hva skal til for å få flere i arbeid? Høy sysselsetting er en av suksessfaktorene bak den nordiske velferdsstaten. Men for dem som har falt ut av arbeidslivet, kan veien tilbake være lang. Det er på tide å tenke nytt om hva som skal til for å få flere tilbake i arbeid. Grunnloven § 110 pålegger statens myndigheter å «legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring». En slik rett til arbeid står sentralt i velferdsstaten. Men utformingen av ulike velferdsordninger beror ofte på brede vurderinger, og politisk-ideologiske forskjeller ligger ofte til grunn for ulike veivalg. De siste årene har politikere tatt til orde for at det stilles for få krav til personer som mottar trygdeytelser, og at aktivitetsplikt bør vektlegges mer i arbeidsrettede tiltak i Nav. Dermed uttrykkes en forventning fra samfunnet om at de som mottar ytelser fra Nav, skal bidra på lik linje med andre. Mens grunnloven § 110 innebærer krav rettet mot staten, vender politikere kravet mot enkeltmennesker. Loven innebærer en rettighet, mens politikerne snakker om plikter. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. februar 2021.)

- Ny forskning: Aktivitetsplikt førte ikke til at flere unge kom seg ut i jobb.

(Anm: Ny forskning: Aktivitetsplikt førte ikke til at flere unge kom seg ut i jobb. Regjeringen vil utvide ordningen med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men fortsatt er det usikkert om den hjelper flere inn i arbeid. – Jeg ble veldig overrasket over at kommunene som hadde innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere fikk færre ut i jobb enn kommunene som ikke hadde gjort det, sier økonom Espen Steinung Dahl. Han er forsker ved Arbeids- og velferdsdirektoratet og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Under et frokostseminar i regi av Kompetansesenter for arbeidsinkludering ved OsloMet presenterte han sine funn i et pågående forskningsprosjekt. (dagsavisen.no 12.4.2019).)

- Å være pårørende til alvorlig syke, er en ekstrem påkjenning.

(Anm: - Å være pårørende til alvorlig syke, er en ekstrem påkjenning. Mange pårørende føler seg mistenkeliggjort når de er borte fra jobben, sier allmennlege Marte Kvittum Tangen. Vibeke Eriksen har tatt seg av sin kreftsyke mann i flere år. I Aftenposten i går fortalte hun at for å få dette til, måtte hun selv melde seg syk. Hun brukte både egenmeldingsdager og ble sykmeldt av legen sin for å kunne ta seg av ektemannen. Kan føre til psykiske lidelser Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, sier mange fastleger møter pårørende som Eriksen. - Det er en ekstrem påkjenning å være pårørende til et familiemedlem som for eksempel er alvorlig kreftsyk. Det er fortvilelse, sorg, ofte våkenetter, slitenhet, mye organisering, ansvar og andre i familien som også skal ivaretas. Som fastlege har hun fulgt mange pasienter og pårørende gjennom lignende situasjoner. Hun sier pårørende-rollen kan føre til en psykisk diagnose. Mange sliter med alt fra søvnvansker og angst, nedstemthet eller depresjon. (…) SV: Omsorgslønn er avgjørende Karin Andersen i SV beskriver situasjonen til Vibeke Eriksen og andre pårørende som bekymringsfull og en skam. - Staten og kommunen skal sikre gode helsetjenester og ikke lempe byrden over på pårørende og håpe at det går bra. Det er hverken ansvarlig eller klok bruk av ressursene. Dette går særlig ut over kvinner, som blir stående i store ubetalte oppgaver uten den støtte og hjelp som de skulle fått. Karin Andersen sier helsevesenet må rustes opp. - Å sikre retten til omsorgslønn og hjelp er avgjørende. (aftenposten.no 24.8.2021).)

- Flere pårørende gir sykehjem karakter etter NRK-dokumentar. (- 290 kommuner har tilgang på brukerundersøkelser i eldreomsorgen via abonnement på Bedrekommune. Men i fjor spurte kun 33 kommuner brukere eller pårørende hvordan de oppfattet kvaliteten på sykehjem eller omsorgsbolig.)

(Anm: Flere pårørende gir sykehjem karakter etter NRK-dokumentar. Gressvik sykehjem er et av sykehjemmene som får strykkarakter på Sykehjemslisten. – Det er bedre å ta kontakt enn å klage anonymt, sier etatssjef Wenche M. Halvorsen i Fredrikstad. 290 kommuner har tilgang på brukerundersøkelser i eldreomsorgen via abonnement på Bedrekommune. Men i fjor spurte kun 33 kommuner brukere eller pårørende hvordan de oppfattet kvaliteten på sykehjem eller omsorgsbolig. «Mamma bodde på Gressvik Sykehjem fra november 2016 til hun døde i november 2023. Her har de rett og slett ikke tid til sine beboere, når vi kom på besøk var mamma alltid sulten, lå alltid i senga si. Det luktet til tider surt av henne på grunn av mangel på stell.» Slik begynner én av tilbakemeldingene på Sykehjemslisten, en nettjeneste som Pårørendealliansen står bak. Listen ble en del av legelisten.no i høst. Her kan brukere og andre anonymt fortelle hvordan de oppfatter offentlige tjenester. (kommunal-rapport.no 6.3.2023).)

(Anm: Sykehjem (legelisten.no) (legelisten.no).)

(Anm: Bedrekommune er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker-, innbygger- og medarbeiderundersøkelser. Du kan enkelt følge din kommunes utvikling over tid eller sammenlikne deg med andre kommuner. (bedrekommune.no).)

- Storebrands toppsjef slår alarm om uføretrend: – Urovekkende utvikling.

(Anm: Storebrands toppsjef slår alarm om uføretrend: – Urovekkende utvikling. – Vi fanger opp trendene raskere enn Nav, sier konsernsjefen. Nå er han bekymret. Norge har kommet seg på beina etter at koronapandemien skylte deler av arbeidsstyrken ut i ledighet og permitteringer. I dag er arbeidsledigheten på sitt laveste siden 2008 og sysselsettingen på sitt høyeste siden 2012. Hvorfor er Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad likevel bekymret? – Våre tall, som typisk fanger opp trender før Navs tall for uføre, tilsier at antallet som faller utenfor kommer til å bli ti prosent høyere enn normalen, sier Grefstad. Nav forventer at over 11 prosent av arbeidsstyrken kommer til å være ufør i 2023. Tallene forbløffer Storebrand-toppen. (nettavisen.no 21.3.2022).)

- Flest kvinner rammes: May-Elins liv er satt på vent av smerter. (- Ifølge Folkehelseinstituttet er muskel- og skjelettsykdommer hoveddiagnose ved 35 – 45 prosent av legemeldt sykefravær i Norge og er registrert diagnose i 29 prosent av uføretrygd-tilfellene.)

(Anm: Flest kvinner rammes: May-Elins liv er satt på vent av smerter. May-Elin var fungerende ordfører, student og tobarnsmamma som 22 åring. I dag er livet snudd på hodet av konstante smerter. Ingen vet helt hvorfor flest kvinner rammes. (…) Smerter er ofte årsak til sykmeldinger og uførhet Rundt tre av ti voksne oppgir at de har langvarig smerte, og smerte er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er mange ulike typer smerter. – Den vanligste typen smerte er muskel og skjelettsmerter. Nakke- og ryggsmerter er den vanligste smerten som gir uførhet eller sykefravær både blant menn og kvinner, forteller smertelege og professor Audun Stubhaug. Ifølge Folkehelseinstituttet er muskel- og skjelettsykdommer hoveddiagnose ved 35 – 45 prosent av legemeldt sykefravær i Norge og er registrert diagnose i 29 prosent av uføretrygd-tilfellene. – Hvor viktig er det at de som rammes får hjelp? – Det er veldig viktig. Det kan være forskjellen på et vanskelig og vondt liv i ensomhet eller å ha et ganske godt liv som man er tilfreds med, sier Stubhaug. (nrk.no 12.3.2023).)

- 1 av 2 kronisk syke: – Kollapset. En ny norsk befolkningsstudie viser at 1 av 2 voksne er kronisk syke. Forskeren peker på to avgjørende faktorer: Én øker risikoen, den andre hjelper – for Bente Rabba ble den selve redningen.

(Anm: 1 av 2 kronisk syke: – Kollapset. En ny norsk befolkningsstudie viser at 1 av 2 voksne er kronisk syke. Forskeren peker på to avgjørende faktorer: Én øker risikoen, den andre hjelper – for Bente Rabba ble den selve redningen. (…) Flere kroniske sykdommer I studien svarer over halvparten at de har tre eller flere kroniske sykdommer eller tilstander. 38 027 norske voksne mellom 18 og 100 år har deltatt i studien. Av dem rapporterer 54 prosent at de har multimorbiditet – som vil si at de har flere kroniske sykdommer eller tilstander samtidig. Og tallene er ikke høye fordi de aller eldste drar opp snittet. – Det mest urovekkende er at flertallet er yngre enn 65 år, og at så mange unge rapporterer om multimorbiditet, sier lege og forsker Kristin Hestmann Vinjerui. Studien er en av tre studier (1, 2, 3) om sosiale forskjeller i multimorbiditet, som til sammen utgjør Hestmann Vinjeruis ferske doktorgradsavhandling ved NTNU. Studiene bygger på informasjon fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som er den største befolkningsundersøkelsen om nordmenns helse. – Å ha flere kroniske sykdommer er blitt den nye normalen, sier Hestmann Vinjerui. (dagbladet.no 22.8.2021).)

- Regjeringens sjokkrapport i bilder: Hver kvinne koster staten 15,6 millioner kroner (- Det finnes løsninger: Nordmenn må bli mindre syke.) (- Norge har verdens sykeste folkeslag, med en uføreandel og sykefravær i verdenstoppen. Norge har klart størst andel av befolkningen på helseutgifter, og klart høyest sykefravær.)

(Anm: Regjeringens sjokkrapport i bilder: Hver kvinne koster staten 15,6 millioner kroner (…) Vi oppsummerer 311 sider med varsel om norsk ragnarok. Fredag la regjeringen frem et eneste stort varsku, i en rapport på 311 sider som tegner opp alle utfordringene de ser i horisonten for Norge. Her er hovedpunktene oppsummert. (…) Det finnes løsninger: Nordmenn må bli mindre syke. Så hvordan kan dette problemet løses? Det finnes muligheter for å forbedre situasjonen, og Regjeringen melder om flere muligheter for å kutte kostnader. (…) De klart mest effektive tiltakene er at man klarer å snu trenden med uføretrygdede, som de siste årene har skutt i været. Det er nemlig mye som tyder på at Norge har verdens sykeste folkeslag, med en uføreandel og sykefravær i verdenstoppen. Norge har klart størst andel av befolkningen på helseutgifter, og klart høyest sykefravær. (nettavisen.no 12.2.2021).)

- Kvinner har mye høyere sykefravær. (- Fortsatt et mysterium.) (- Norge har det høyeste sykefraværet i Europa, melder faktisk.no.)

(Anm: Kvinner har mye høyere sykefravær. En god del helseplager spiller liten rolle for sykefraværet. Kvinner har mye høyere sykefravær enn menn og slik har det vært i mange år. Hvorfor, er det ingen som helt vet. Sykdommer i undersøkelsen Forskerne spurte om disse helseplagene: Hjerte- og karsykdommer. Menn: 6%. Kvinner: 6%. Stoffskiftesykdom. Menn: 3%. Kvinner: 13%. Diabetes. Menn: 3%. Kvinner: 3%. Kreft. Menn: 3%. Kvinner: 1%. Astma. Menn: 5%. Kvinner: 9%. Høysnue/allergi. Menn: 16%. Kvinner: 18%. Hudsykdom/eksem. Menn: 11%. Kvinner: 11%. Nyre- og urinveissykdommer. Menn: 3%. Kvinner: 5%. Underlivsplager. Menn: 2%. Kvinner: 7%. Migrene. Menn: 8%. 14%. Mage- og tarmsykdommer. Menn: 4%. Kvinner: 6%. Muskel/skjelett/ledd. Menn: 19%. Kvinner: 31%. Fibromyalgi. Menn: 2%. Kvinner: 6%. Søvnløshet som går ut over arbeidsevnen. Menn: 15%. Kvinner: 25%. Psykiske plager, angst og depresjon. (forskning.no 4.10.2012).)

- Frykter vold og overgrep gir høyt sykefravær hos kvinner. Én av fem norske kvinner har blitt voldtatt, ifølge en ny rapport. (- Ifølge et anslag kostet vold i nære relasjoner samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021.)

(Anm: Frykter vold og overgrep gir høyt sykefravær hos kvinner. Én av fem norske kvinner har blitt voldtatt, ifølge en ny rapport. Ifølge et anslag kostet vold i nære relasjoner samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021. – Vi er nødt å ta innover oss alvoret. Vi har en pågående voldsepidemi i Norge. Helsekonsekvensene er enorme. Dette krever liv, sier Anne Lindboe til VG. Hun er barnelege, tidligere barneombud og Høyres ordførerkandidat i Oslo. Lindboe reagerer kraftig på funnene i den ferske rapporten fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) – som blant annet slår fast følgende: – Én av fem norske kvinner har blitt voldtatt. Antallet øker i alle aldersgrupper. – Stadig flere unge kvinner utsettes for alvorlig partnervold. – Det er en dobling i antall kvinner under 29 år som sier at de har blitt voldtatt. – Kun fire prosent av voldtekts- og overgrepsutsatte opplevde at gjerningspersonen ble dømt. – Kun én av ti oppsøkte helsehjelp etter voldtekten. (vg.no 28.2.2023).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker». (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hvor er kvinnenes hjelm og vernesko? Forskere har funnet ut hvorfor kvinners sykefravær er dobbelt så høyt som menns. – Dette er den viktigste debatten i Arendal, utbrøt stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) under KLPs debatt om hvorfor kvinner har langt høyere sykefravær enn menn. 

(Anm: Hvor er kvinnenes hjelm og vernesko? Forskere har funnet ut hvorfor kvinners sykefravær er dobbelt så høyt som menns. – Dette er den viktigste debatten i Arendal, utbrøt stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) under KLPs debatt om hvorfor kvinner har langt høyere sykefravær enn menn. (…) Kvinners sykefravær er i mange bransjer dobbelt så høyt som menns Hvorfor er det sånn? Forskere fra Sintef, Fafo og doktorgradsarbeidet til Anne-Marthe R. Indregard ved Psykologisk institutt på UIO har funnet en stor del av årsaken. De som jobber i et emosjonelt belastende arbeidsmiljø dag ut og dag inn, uten at de selv kan vise egne følelser, kan bli utmattet og syke. (dn.no 29.8.2022).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (jf. Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19.)

- Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. (- Mange lider nå av myndighetspåført sykdom.)

(Anm: Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit. Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner. Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.) (- Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet. (…) Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom. (nrk.no 25.9.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Nav vil bruke kunstig intelligens for å forutse sykefravær. Nav og Datatilsynet skal nå teste ut ny teknologi. De håper prosjektet kan bli et godt eksempel på innovasjon i arbeidslivet.

(Anm: Nav vil bruke kunstig intelligens for å forutse sykefravær. Nav og Datatilsynet skal nå teste ut ny teknologi. De håper prosjektet kan bli et godt eksempel på innovasjon i arbeidslivet. – Det ligger et stort potensial i KI (kunstig intelligens). Kravene i regelverket for personvern kan imidlertid være utfordrende å tolke i praksis, sier sjef for dataseksjonen i Nav, Cathrine Pihl Lyngstad. Prosjektet er ett av fire pilotprosjekt. Målet er å finne ut hvordan KI kan brukes i tråd med personvernet. – For oss er det viktig at dette gjøres på en god og forsvarlig måte, sier Lyngstad. Det var juristen.no som først omtalte saken. (nrk.no 20.3.2021).)

- Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. (- Forskere ved Harvard Medical School fant nylig at flere vanlige konserveringsmidler benyttet i sminkeprodukter er direkte giftige for cellene i øyenlokkets fettkjertler.)

(Anm: Sara Nøland, medisin- og forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo og Tørreøyneklinikken. Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. Slik kan skjermbruk og sminkevaner påvirke øynene.  Enkelte faktorer kan man gjøre lite med. Men noen er under vår kontroll. Tårefilmens heltegjerning er underkommunisert. Særlig i en koronatilværelse hvor vi eksponeres for skjerm mer enn noen gang. Når tårefilmen sliter med å holde tritt, opplever vi at øynene blir tørre. Mange har erfaring med sviende og kløende øyne etter langvarig skjermbruk, mens andre plages til enhver tid. Det har lenge vært kjent at tørre øyne er mer utbredt blant kvinner og eldre – men hvorfor? Undertegnede, sammen med veileder Xiangjun Chen, andre forskere ved Oslo universitetssykehus og Tørreøyneklinikken, har funnet at det har å gjøre med en bestemt bestanddel av tårefilmen: fettet. (…) Forskere ved Harvard Medical School fant nylig at flere vanlige konserveringsmidler benyttet i sminkeprodukter er direkte giftige for cellene i øyenlokkets fettkjertler. (aftenposten.no 10.2.2021).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Psykiske lidelser økte ikke i Norge etter koronautbruddet. (- Studien er utført av Folkehelseinstituttet (FHI). Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.)

(Anm: Psykiske lidelser økte ikke i Norge etter koronautbruddet. I flere land har andelen med psykiske lidelser gått kraftig opp under første del av koronapandemien. Nå viser en norsk studie at det ikke er slik her i landet. Studien er utført av Folkehelseinstituttet (FHI). Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe. Ifølge FHI viser studier fra flere land til dels dramatiske økninger i andelen voksne som rapporterer høye nivåer av psykiske plager de første månedene av pandemien. (dagensperspektiv.no 4.3.2021).)

(Anm: Prevalence of mental disorders, suicidal ideation and suicides in the general population before and during the COVID-19 pandemic in Norway: A population-based repeated cross-sectional analysis. (…) Findings Prevalence of current mental disorders decreased significantly from the pre-pandemic period (January 28th to March 11th 2020; 15•3% (95% CI 12•4–18•8)) to the first pandemic period (March 12th – May 31st; 8•7% (6•8–11•0)). Prevalences were similar between the pre-pandemic period and the interim (June 1st July 31st; 14•2% (11•4–17•5)) and second periods (August 1st-September 18th; 11•9% (9•0–15•6)). No significant differences were observed in suicidal ideation or in suicide deaths. The Lancet Regional Health – Europe 2021;4 (May 2021, 100071).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Færre uføre. Flere uføre i delvis jobb. (- Det var målet til Erna Solberg da hun ble statsminister i 2013.) (- Seks år senere er det få lyspunkter.) (- Aldri før har så mange mottatt uføretrygd.) (- Andelen kvinner som er uføre, har aldri vært så høy som nå – 12,2 prosent.)

(Anm: Færre uføre. Flere uføre i delvis jobb. Det er målet for Erna Solberg. Flere grafer peker feil vei for statsministeren. Færre varig uføre og flere uføretrygdede med deltidsjobb. Det var målet til Erna Solberg da hun ble statsminister i 2013. Seks år senere er det få lyspunkter. I opposisjon kritiserte Høyre-leder Erna Solberg den rødgrønne regjeringen for ikke å gjøre nok for å bremse avgangen til trygd og å gi trygdede en ny sjanse til arbeid. Nå viser tall at heller ikke regjeringen Solberg har klart å bremse økningen i antall uføretrygdede. Å få flere trygdede i jobb har hun heller ikke lykkes med. Det var en viktig målsetting med uførereformen, som ble påbegynt av de rødgrønne og satt ut i livet av Solberg-regjeringen i 2015. Seks år etter at hun inntok regjeringskontorene, og fire år etter at uførereformen ble iverksatt, peker tvert imot flere piler i feil retning:

• Aldri før har så mange mottatt uføretrygd.
• Andelen uføre er også i ferd med å nærme seg rekordårene 2003 og 2004. Da var andelen oppe i 10,4 prosent av alle i yrkesaktiv alder (18–67 år).
• Andelen kvinner som er uføre, har aldri vært så høy som nå – 12,2 prosent.

Siste tall, fra utgangen av juni i år, viser at nesten 347.000 mottok uføretrygd. Godt over 200 000 av dem var kvinner. (…) – Jeg mener at man må være klar over at å få ned veksten i antall uføre, det tar lang tid, sier Solberg til Aftenposten. (aftenposten.no 5.9.2019).)

- Andelen uføre øker: Markant vekst i én del av befolkningen. Flere enn en av ti i arbeidsfør alder var uføretrygdet ved utgangen av 2019. I 2019 ble det 34.665 nye uføretrygdede i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

(Anm: Andelen uføre øker: Markant vekst i én del av befolkningen. Flere enn en av ti i arbeidsfør alder var uføretrygdet ved utgangen av 2019. I 2019 ble det 34.665 nye uføretrygdede i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
I alt var det 364.005 ved utgangen av 2019, som utgjør 10,5 prosent av befolkningen. For fem år siden var andelen 9,7 prosent, og andelen har for det meste steget jevnt de siste årene. Veksten i uførhet er særlig markant blant de yngre: Som det framgår av tabellen, økte andelen uføre i aldersgruppen 25-34 år med mer enn ti prosent bare fra 2018 til 2019 - fra 3,1 til 3,5 prosent av befolkningen. (nettavisen.no 2.7.2020).)

- Norge har aldri hatt flere unge uføre. (- Før hun tapte valget i 2021, ble Erna Solberg konfrontert med spørsmålet om hvorfor antall unge uføre doblet seg på hennes vakt.)

(Anm: Norge har aldri hatt flere unge uføre. Pernille Kramås (23) er en del av den dystre statistikken. Jonas Gahr Støre mente Solberg-regjeringen feilet i å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet. Ferske tall viser at antall unge uføre har fortsatt å øke på Ap-lederens vakt. (…) Aftenposten har fått tilsendt fersk statistikk fra Nav. Den viser at antall unge uføre har fortsatt å øke i løpet av Støres første år ved makten. (…) Høyre: Tar selvkritikk Før hun tapte valget i 2021, ble Erna Solberg konfrontert med spørsmålet om hvorfor antall unge uføre doblet seg på hennes vakt. Den tidligere statsministeren begrunnet dette med at flere barn og unge sliter med psykiske utfordringer enn før. – Vi har en jobb å gjøre overfor unge som tidlig møter utfordringer i form av mobbing, overgrep og andre ting som gjør at de ramler ut av skolen. De må løftes inn igjen og få hjelp, uttalte Solberg. (aftenposten.no 31.10.2022).)

- Den problematiske pårørendebelastningen. (- Omsorgsbelastningen for pårørende skaper store kostnader for både samfunnet og den enkelte.) (- Pårørende må sette egne liv på vent, kanskje i opptil 20 år.)

(Anm: Kronikk: Bettina Husebø, leder ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (Sefas) og professor ved Universitetet i Bergen (UiB) - Renira Corinne Angeles, postdoktor tilknyttet forskningsinstituttet Norce og Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB. Den problematiske pårørendebelastningen. Omsorgsbelastningen for pårørende skaper store kostnader for både samfunnet og den enkelte. Pårørende må sette egne liv på vent, kanskje i opptil 20 år. I mange tilfeller er det snakk om en «never-ending story» – der hjelp og pleie fra de pårørende tas for gitt. DE NESTE TYVE årene kan vi vente en dobling av antallet personer med demens her til lands. Samtidig vil behovet for pleie fra den nærmeste familien øke parallelt. Samfunnet og den enkelte må betale prisen. (dagensmedisin.no 10.6.2021).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Har vi egentlig holdepunkter for å mene at nordmenn verdsatte arbeid spesielt høyt før vi ble så rike? - Ingen så for seg at så mange uten fysiske skavanker skulle havne i gruppen «uføre».

(Anm: Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo. Har vi egentlig holdepunkter for å mene at nordmenn verdsatte arbeid spesielt høyt før vi ble så rike? Siden jeg har et fritt og åpent intellekt – eller ofte er litt ukonsentrert, som noen ville sagt – ble jeg under årstalen til sentralbanksjef Øystein Olsen sittende og tenke på Harald Eia. Olsen snakket varmt om verdien av arbeid. Tross den store finansformuen er humankapitalen fortsatt vår viktigste kilde til verdiskapning, forklarte han og så med bekymring på at Norge skled nedover på internasjonale sammenligninger av andelen av befolkningen i lønnet arbeid. Det var her Eia dukket opp i mitt frie intellekt. I sin utmerkede programserie Sånn er Norge på NRK har han grundig påpekt at hardt arbeid slett ikke er noen sterk norsk verdi, til tross for at mange tror nettopp dét. (…) Arbeidslinjens nederlag Norske utgifter til velferd lå lavt i etterkrigstiden. Trygdesatsene var lave, det samme var bruken av dem. Etter hvert ble den pliktrettede retorikken lagt bort, samtidig som satsene ble mer sjenerøse med folketrygden fra 1966 og utvidelsen av sykelønnsordningen i 1978. Bruken av ordningene har økt mer enn noen trodde den gang. Særlig gjelder dette uføretrygd, der ingen så for seg at så mange uten fysiske skavanker skulle havne i gruppen «uføre». Årsakene er sammensatte, men ytelsenes høyde spiller opplagt inn. Den såkalte arbeidslinjen, som skal gjøre det lønnsomt å være i arbeid, har ikke fungert særlig godt, blant annet fordi det er vanskelig og upopulært å stramme inn på ordningene. (aftenposten.no 25.2.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

-  Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. (- Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit.) (- Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner.) (- Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.) (- Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet.) (- Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom.)

(Anm: Erik Hexeberg, dr. med., spesialist i indremedisin, 2.nestleder i Helsepartiet. Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit. Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner. Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid. Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet. Pasientene er syke og ønsker inderlig å bli friske, arbeide og delta i samfunnet. Problemet er at stadig flere blir kronisk syke. Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom. (…) Det mest åpenbare eksemplet på myndighetspåført sykdom er kostholdsrådene til pasienter med diabetes type 2. I en årrekke har helsemyndighetene anbefalt diabetikere å begrense inntaket av fett og øke inntaket av stivelsesrike matvarer. Å anbefale et høyt inntak av stivelse til pasienter med diabetes gir et unødig høyt blodsukkernivå. Det kan gi komplikasjoner ved diabetes. Et annet eksempel er overvekt og fedme. Ny forskning viser at et høyt inntak av karbohydrater fører til at kroppen omdanner karbohydrater til fett. Denne prosessen er tett knyttet til utvikling av insulinresistens, metabolsk syndrom og en rekke andre sykdommer. (nrk.no 25.9.2020).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fagfolk slår alarm om munnhelse og dårlig ernæring: – Det forkorter liv, rett og slett. (- Lørdag 20. mars er Verdens Munnhelsedag 2021, som i år markeres på fredag.)

(Anm: Fagfolk slår alarm om munnhelse og dårlig ernæring: – Det forkorter liv, rett og slett. Kombinasjonen tannhelse og riktig ernæring er svært viktig for livskvalitet, men dette blir ikke fulgt opp godt nok. Det er et samfunnsproblem, sier ekspertene. (…) Og det er mange eksempler på at munnhelsen glemmes når folk legges inn på sykehus eller kommer på sykehjem, sier president Camilla Hansen Steinum i Den norske tannlegeforening til NTB. (…) Det viktige smilet Lørdag 20. mars er Verdens Munnhelsedag 2021, som i år markeres på fredag. Det gjøres digitalt, og i regi av NTF og Klinisk Ernæringsfysiologers Forbund (KEFF), med et seminar om årets tema: Munnhelse og ernæring ved sykdom. (dagsavisen.no 20.3.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Unge føler mere stress, ensomhed og nedtrykthed - skyldes det sociale medier? Mental mistrivsel i ungdomsårene kan følge os resten af livet. (- Men sociale medier har ikke al skylden.) (- Dårlig søvn, stress og ensomhed. Sociale medier bliver tit gjort til syndebuk for unges dårlige mentale sundhed.) (- Men det er i virkeligheden ikke rigtigt.) (- Den mentale mistrivsel blandt unge er desværre stigende.)

(Anm: Unge føler mere stress, ensomhed og nedtrykthed - skyldes det sociale medier? Mental mistrivsel i ungdomsårene kan følge os resten af livet. Men sociale medier har ikke al skylden. Dårlig søvn, stress og ensomhed. Sociale medier bliver tit gjort til syndebuk for unges dårlige mentale sundhed. Men det er i virkeligheden ikke rigtigt. Den mentale mistrivsel blandt unge er desværre stigende. Det viser en rapport om mental sundhed og sygdom hos børn og unge i alderen 10 til 24 år, som Vidensråd for Forebyggelse udgav i november 2020. Og så er resultaterne endda fra tiden, før coronapandemien, hjemmeundervisning og aflyste festligheder gjorde det endnu sværere at være et ungt, socialt menneske i udvikling. Men hvordan kan det egentlig være, der i dag er så mange unge, der dealer med deres psyke? Er det det høje forbrug af internettet og sociale medier, som er skurken? (videnskab.dk 29.1.2021).)

(Anm: MENTAL SUNDHED OG SYGDOM HOS BØRN OG. UNGE I ALDEREN 10-24 ÅR – FOREKOMST, UDVIKLING OG FOREBYGGELSESMULIGHEDER. ISBN 978-87-971490-1-0 Design B14. (Publikationsår 2020).)

- Overraskende tegn på depresjon – slideshow (evt. bivirkninger fra psykofarmaka og andre substanser?)

(Anm: Surprising Signs of Depression Slideshow (webmd.com 3.8.2020).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment. Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.1 Andre har bagatellisert en årsakssammenheng, og foreslår på grunnlag av svenske epidemiologiske data at depresjon i seg selv kan være årsaken.2 Men denne studien var mangelfull fordi den ikke klarte å kontrollere for de høye rater av antidepressiva på resept i Sverige.3 BMJ 2016;352:i892.)

- Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (- Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %.)

(Anm: Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (How many of 1829 antidepressant users report withdrawal effects or addiction? (…) Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %. Paroksetin (Seroxat (paroxetine) (Paxil i USA) hadde spesielt høy forekomst av abstinenssymptomer. (- Withdrawal effects when stopping medication were reported by 55%, and addiction by 27%. Paroxetine had particularly high rates of withdrawal symptoms.) Int J Ment Health Nurs. 2018 Dec;27(6):1805-1815.)

- Retningslinjer for abstinenser av antidepressiva må oppdateres for å gjenspeile bevis. (I brevet til The BMJ fremhevet ekspertgruppen også at de samlede resultatene av to nylige undersøkelser som viste at færre enn 2 % av rundt 3000 pasienter kunne huske at de ble fortalt om abstinenssymptomer, avhengighet eller potensielle vansker med å avslutte behandlingen.)

(Anm: Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence. Recommendations on antidepressant withdrawal need to be updated urgently to reflect the scientific evidence, said a group of experts writing in The BMJ.1 It was a concern that the evidence base contradicted the official position of the UK National Institute on Health and Clinical Excellence on antidepressant withdrawal, they said, and they warned that if doctors were following these recommendations many people may have had their withdrawal symptoms misdiagnosed as a relapse or a failure to respond to treatment. (…) In the letter to The BMJ the expert group also highlighted the pooled results of two recent surveys showing that fewer than 2% of around 3000 patients could recall being told about withdrawal symptoms, dependence, or potential difficulties in discontinuing treatment. BMJ 2019;365:l2283.)

(Anm: Managing Antidepressant Discontinuation: A Systematic Review. Abstract PURPOSE: We aimed to determine the effectiveness of interventions to manage antidepressant discontinuation, and the outcomes for patients. (…) Cognitive behavioral therapy or mindfulness-based cognitive therapy can help patients discontinue antidepressants without increasing the risk of relapse/recurrence, but are resource intensive. More scalable interventions incorporating psychological support are needed. Ann Fam Med. 2019 Jan;17(1):52-60.)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Antidepressiva-indusert aktivering (hyperarousal) hos barn og ungdom: Risiko, erkjennelse og behandling. (- Toleransen for antidepressiva er dårlig beskrevet hos barn og unge med depresjon og angstlidelser. Blant uheldige hendelser som påvirker toleransen for antidepressiva hos ungdom er aktivering, en klynge av symptomer som representerer en hyperarousal hendelse karakterisert ved impulsivitet, rastløshet og / eller søvnløshet.)

(Anm: Antidepressant-Induced Activation in Children and Adolescents: Risk, Recognition and Management. Abstract The tolerability of antidepressants is poorly characterized in children and adolescents with depressive and anxiety disorders. Among adverse events that affect the tolerability of antidepressants in youth is activation, a cluster of symptoms that represent a hyperarousal event characterized by impulsivity, restlessness, and/or insomnia. This cluster of symptoms was first identified as a side effect of selective serotonin and selective serotonin norepinephrine inhibitors (SSRIs and SSNRIs) in the early 1990s; however, activation remains poorly characterized in terms of prevalence, risk factors, and pathophysiology. This article describes the pathophysiology of antidepressant-related activation, predictors of activation and its clinical management in youth with depressive and anxiety disorders who are treated with antidepressant medications. Curr Probl Pediatr Adolesc Health Care. 2018 Feb;48(2):50-62.)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Fatigue/utmattelse etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:331 – 5 (24.2.2015).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment. Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.1 Andre har bagatellisert en årsakssammenheng, og foreslår på grunnlag av svenske epidemiologiske data at depresjon i seg selv kan være årsaken.2 Men denne studien var mangelfull fordi den ikke klarte å kontrollere for de høye rater av antidepressiva på resept i Sverige.3 BMJ 2016;352:i892.)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. (- Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker.) (- «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet.) (- Fedme-økning stanser ikke.) (- «Fedme basert på kroppsmasse, BMI, fortsetter å øke for begge kjønn», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4.) (- Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter.)

(Anm: Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker. – At en ikke klarer å stoppe denne utviklingen er jo litt alarmerende, sier NTNU-forsker ved HUNT forskningssenter på Levanger, Vegar Rangul. «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet. Forskerne har fulgt utviklingen til skoleelever i grunnskolen og den videregående skolen siden den første store helseundersøkelsen, Ung-HUNT 1 som ble avsluttet i 1986. De ser store endringer. Flere unge enn før er deprimert og har angst. Nikotinforbruket har aldri vært lavere. Mens vekta øker for hvert år. (…) Stor økning i «farlig» midjefett Mens midjemålet har holdt seg stabilt hos gutter det siste tiåret, er utviklingen en annen hos jentene. Hos jenter har det vært en jevn økning av midjemålet fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter. – Midjemålet sier noe om hvor fettet sitter. Det farligste sitter rundt midjen, og det blir en mer nøyaktig måling av fedme, sier Rangul og utdyper: – Så at midjemålet øker, betyr at jenter har en negativ utvikling knyttet til det uheldige fettet rundt midjen – og dermed en betydelig økt risiko for eksempel hjerte- og karsykdom. (nrk.no 8.4.2020).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Forskarar fryktar ny bølgje av hjarte- og karsjukdom. (- Gapet mellom friske og sjuke nordmenn aukar. Mellom dei som blir stadig friskare og dei som blir meir sjuke.) (- MEIR POLARISERT: Det er store sosiale forskjellar i helsa til nordmenn, ifølgje Tromsøundersøkinga. Nordmenn blir både meir overvektige og friskare samtidig. Dette har blitt eit mysterium for forskarane i Tromsøundersøkinga.)

(Anm: Forskarar fryktar ny bølgje av hjarte- og karsjukdom. Gapet mellom friske og sjuke nordmenn aukar. Mellom dei som blir stadig friskare og dei som blir meir sjuke. MEIR POLARISERT: Det er store sosiale forskjellar i helsa til nordmenn, ifølgje Tromsøundersøkinga. Nordmenn blir både meir overvektige og friskare samtidig. Dette har blitt eit mysterium for forskarane i Tromsøundersøkinga. Likevel er dette ikkje eit svart/kvitt bilete. Helsa til nordmenn har blitt meir polarisert, mellom dei som blir stadig friskare, og dei som blir stadig sjukare. Det sa leiaren for undersøkinga, Laila Arnesdatter Hopstock, på Helgemorgen, laurdag morgon. (…) På 70-talet hadde vi ein epidemi av hjarte- og karsjukdom i Noreg. Spesielt i Nord-Noreg døydde mange unge menn av hjarteinfarkt. På den tida var vi svært usunne. Folk røykte, hadde høgt kolesterol og blodtrykk, men var ikkje overvektige. – No har dette snudd. Færre har høgt blodtrykk og høgt kolesterol, og veldig få røyker. Men veldig mange er overvektige. – Ein skulle vente seg at fleire får hjarte- og karsjukdom og diabetes, men slik er det ikkje, seier Hopstock. Enten er ikkje overvekten så farleg for oss. Eller så har vi ikkje nådd bølga enda, fordi det tar tid før livsstil blir til sjukdom. (nrk.no 3.10.2020).)

- Studie: Lev lenger med kroniske sykdommer. Forskere finner at en spesiell livsstil er assosiert med flere års lenger levetid, også hos de med flere kroniske sykdommer.

(Anm: Studie: Lev lenger med kroniske sykdommer. Forskere finner at en spesiell livsstil er assosiert med flere års lenger levetid, også hos de med flere kroniske sykdommer. Spesielt to faktorer er avgjørende. TRENING: Trening trenger ikke være krevende, mener treningsfysiolog. Dette er hans syv tips for å være fysisk aktiv i hverdagen. Uavhengig av kroniske sykdommer, er en sunn livsstil assosiert med opp til 6.3 år lenger liv hos menn, og opp til 7.6 år for kvinner, finner britiske forskere i en nylig publisert studie. De har undersøkt sammenhengen mellom sunn livsstil og forventet levetid hos dem med flere kroniske sykdommer (multimorbiditet) og de uten. Multimorbiditet ble definert som å ha to eller flere kroniske sykdommer samtidig, og forskerne inkluderte 36 ulike sykdommer i studien, blant annet kreft, astma, hjertesvikt, migrene, MS og psykiske lidelser, som depresjon og angst. (dagbladet.no 3.11.2020).)

(Anm: Healthy lifestyle and life expectancy in people with multimorbidity in the UK Biobank: A longitudinal cohort study. (…) Conclusions In this analysis of data from the UK Biobank, we found that regardless of the presence of multimorbidity, engaging in a healthier lifestyle was associated with up to 6.3 years longer life for men and 7.6 years for women; however, not all lifestyle risk factors equally correlated with life expectancy, with smoking being significantly worse than others. PLoS Med 17(9): e1003332..)

 - Tips fra forskere: Sådan bliver motion en del af din arbejdsdag. (- Alle bør bruge en del af deres arbejstid på at motionere, anbefaler forskere i en tidligere artikel her på Videnskab.dk.) (- Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk.)

(Anm: Tips fra forskere: Sådan bliver motion en del af din arbejdsdag. Skab engagement, få ledelsen med på idéen, og find en tovholder. Få flere tips, og bliv inspireret til træning på jobbet. Alle bør bruge en del af deres arbejstid på at motionere, anbefaler forskere i en tidligere artikel her på Videnskab.dk.  (videnskab.dk 17.8.2020).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Nytårsforsæt? Disse træningsfejl begår vi oftest. Mange begyndere træner forkert, for hårdt eller for ofte, forklarer eksperter.

(Anm: Nytårsforsæt? Disse træningsfejl begår vi oftest. Mange begyndere træner forkert, for hårdt eller for ofte, forklarer eksperter. Og samtidig lytter vi ikke, når kroppen siger stop. Knæsmerter, betændte sener eller det, der er værre. En del nytårsforsæt når aldrig i mål og ender med skader, fordi vi går forkert frem. To fysioterapeuter fortæller her, hvilke typiske fejl nytårsmotionisten begår. (jyllands-posten.dk 4.1.2019).)

- NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg.

(Anm: NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg. Arbeidsminister Anniken Hauglie og statsminister Erna Solberg får mye av skylden, under henvisning til endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. Tillitsvalgt i Nav mener regjeringens kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort vondt verre. Martin Kvalvik er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag og veileder for ungdomsteamet ved Nav Ringerike. Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. Ifølge P4 har 81 prosent av alle unge mellom 25 og 29 år som ble uføre det siste året, mottatt arbeidsavklaringspenger. Ap-nestleder Hadia Tajik la skylda på regjeringens kutt i ordningen. (dagbladet.no 30.9.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Statlig forskning: Høyere sykefravær med kontorlandskap. (- De som deler kontor har 18 prosent høyere sykefravær enn de som sitter på eget kontor.) (- Forskning viser også at kontorlandskap gir 12 prosent høyere risiko for legemeldt sykefravær.)

(Anm: Statlig forskning: Høyere sykefravær med kontorlandskap. De som deler kontor har 18 prosent høyere sykefravær enn de som sitter på eget kontor. Forskning viser også at kontorlandskap gir 12 prosent høyere risiko for legemeldt sykefravær. Kontorlandskap og delte kontorer er blitt normalen på norske arbeidsplasser. Målet er gjerne å spare plass, penger og øke effektiviteten. Men de gir også økte kostnader i form av langt flere sykemeldinger, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt. – Når kontorlandskap kan bety 12 prosent høyere sykefravær og delt kontor 18 prosent høyere sykefravær, er det åpenbart at en del regnestykker kanskje bør gjøres om igjen, sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør hos Statens arbeidsmiljøinstitutt. (…) – Vi har kontrollert for ting som kan ha noe å si som alder, kjønn, utdannelsesnivå og hvilken bedrift de jobber i, sier avdelingsdirektør Knardahl. Han mener Nav-tallene gir en mye mer pålitelig studie og at utslagene er så tydelige at de ikke kan skyldes tilfeldigheter. (nrk.no 27.12.2019).)

- Dette gir deg dobbelt så stor risiko for å bli ufør. De som sitter i åpne kontorlandskap har nesten dobbel så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet, sammenlignet med ansatte som sitter på eget kontor. – Oppsiktsvekkende, mener forsker.

(Anm: Dette gir deg dobbelt så stor risiko for å bli ufør. De som sitter i åpne kontorlandskap har nesten dobbel så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet, sammenlignet med ansatte som sitter på eget kontor. – Oppsiktsvekkende, mener forsker. – Vi hadde virkelig ikke ventet at det skulle være en slik sammenheng, en kobling mellom kontorløsning og det å bli uføretrygdet. Dette er oppsiktsvekkende, sier professor og forsker ved STAMI, Morten Birkeland Nielsen. En ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) overrasker erfarne forskere og vekker internasjonal oppmerksomhet. Sammenlignet med ansatte som sitter på eget kontor har de som sitter i åpne kontorlandskap nesten dobbel så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet. De som deler kontor har 50 prosent høyere sannsynlighet for å bli ufør. Gjelder også veldig utadvendte personer Tidligere forskning fra STAMI har vist at ansatte som jobber i delte og åpne kontorløsninger har økt risiko for helseplager og sykefravær. Nå har man altså gått videre i forskningen og sett på sannsynligheten for å bli uføretrygdet. (nrk.no 21.6.2020).)

- Dette er veldig sjokkerende. (- I 90 prosent av tilfellene bidro åpne kontorlandskap til mer stress, flere konflikter, høyere blodtrykk og større turnover blant de ansatte, sier forsker Vinesh Oommen fra QUT, ifølge australske News.com.au.)

- Dette er veldig sjokkerende
dinside.no 14.1.2009
Forskere advarer mot å jobbe i åpne landskap. (...)

- Resultatet er veldig sjokkerende. I 90 prosent av tilfellene bidro åpne kontorlandskap til mer stress, flere konflikter, høyere blodtrykk og større turnover blant de ansatte, sier forsker Vinesh Oommen fra QUT, ifølge australske News.com.au.

I tillegg blir man lettere eksponert for smittsomme sykdommer, som influensa. Den omfattende studien viser også at produktiviteten går ned når en jobber i åpne landskap.

- Høye støynivåer gjør at ansatte mister konsentrasjonen, noe som fører til lavere produktivitet, sier Oommen. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Solberg i nyttårstalen: – Regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge.

(Anm: Solberg i nyttårstalen: – Regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge. Statsminister Erna Solberg brukte talen første nyttårsdag til å varsle at regjeringen vil ta initiativ for å kartlegge årsakene til at særlig unge jenter får psykiske helseutfordringer. Statsminister Erna Solberg hadde også selvmord som tema i sin tale til folket første nyttårsdag. Hun minnet om at i 2018 tok 674 personer livet av seg i Norge. (…) – I mange land får flere unge psykiske helseutfordringer. Det øker særlig blant jenter. Vi vet ikke hvorfor, sa Solberg og la til: Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å kartlegge årsakene. Da kan vi også komme nærmere løsninger som virker. (…) 2020 blir et viktig år for FNs bærekraftsmål som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. (…) Det er allerede klart at Norge ikke når Stortingets mål for klimakutt innen 2020. (aftenposten.no 1.1.2020).)

- «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre. (- I første rekke står fastlegen og legevakten som kan kontaktes av alle som sliter, og pårørende som er bekymret for dem.)

(Anm: «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre. | Erna Solberg, statsminister (H). Du kan få hjelp – og ting kan bli bedre, sa Maud Angelica til dem som sliter med selvmordstanker. Hun har helt rett. Vi skal sørge for at hjelpen blir enda bedre. (…) Forebygging og lett tilgjengelig hjelp der folk bor er en viktig del av sikkerhetsnettet vårt. I første rekke står fastlegen og legevakten som kan kontaktes av alle som sliter, og pårørende som er bekymret for dem. (aftenposten.no 15.1.2020).)

- Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen.) (- «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. (– Det var livsfarlig at jeg fikk antidepressiver uten oppfølging, sier hun i dag.)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. (…) En ny forskningsartikkel avdekker at 15 prosent av norske 13–17 år gamle jenter som tar antidepressiver, har fått det av fastlegen uten å ha vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i det hele tatt. (…) – Det var livsfarlig at jeg fikk antidepressiver uten oppfølging, sier hun i dag. (vg.no 10.9.2016).)

- Ny studie: Dobling av angstdiagnose blant unge jenter. Antallet unge jenter som fikk diagnosen angst ble doblet fra 2010 til 2015. (- Fem år senere hadde andelen økt til fire av 1000, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry.) (– Økningen i diagnoser kan være en følge av økt kunnskap om psykisk helse, eller lavere terskel for å oppsøke lege. Andre forklaringer kan være at flere rett og slett får angst, eller at diagnosepraksisen hos leger og psykologer har forandret seg, sier hun.)

(Anm: Ny studie: Dobling av angstdiagnose blant unge jenter. Antallet unge jenter som fikk diagnosen angst ble doblet fra 2010 til 2015. Ekspertene mener økt åpenhet er en av årsakene. – Angst og livssmerte er en del av livet og ved at det snakkes om, blir det normalisert, sier psykolog Peder Kjøs. I 2010 fikk fikk to av 1000 jenter i alderen 3-17 år en angstdiagnose for første gang. Fem år senere hadde andelen økt til fire av 1000, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry. Studien, utført av blant annet seniorforsker Helga Ask, forteller at økningen er størst blant unge jenter og at antallet barn og unge med angst sannsynligvis er høyere siden tallene kun viser de som går til lege og spesialhelsetjeneste for å få hjelp. (…) UNGDATA-TALL 2019: Jentene opplever å være mer plaget enn guttene -både på ungdomskolen og videregående. Samtidig viser de nye nasjonale Ungdata-tallene at 33 prosent av jentene i tredje videregående (Vg3) opplever å ha hatt depresjon og angstsymptomer i året som har gått. Det er en økning på syv prosentpoeng fra 2016. Ingen av studiene gir svar på årsaken til økningen. Ifølge seniorforsker Helga Ask, som står bak diagnose-studien, er ofte årsakssammenhengen kompleks: – Økningen i diagnoser kan være en følge av økt kunnskap om psykisk helse, eller lavere terskel for å oppsøke lege. Andre forklaringer kan være at flere rett og slett får angst, eller at diagnosepraksisen hos leger og psykologer har forandret seg, sier hun. (vg.no 21.1.2020).)

- Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.)

(Anm: Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. Islandske kvinner kommer best ut i ny, nordisk studie. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.) (– Dette er et av resultatene vi foreløpig er litt usikre på. (aftenposten.no 22.11.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Østfoldingene brukes mest legemidler mot magesår i landet. (– Vi vet at fylker som Østfold, Oppland og Hedmark har et høyere legemiddelforbruk enn landsgjennomsnittet.)

Flest magesår i Østfold
nrk.no 28.3.2008
Østfoldingene brukes mest legemidler mot magesår i landet.

Folk i Østfold bruker nesten tre ganger så mye reseptbelagte medikamenter mot magesår og kronisk spiserørsbetennelse som Oslo-folk, ifølge ANB. (...)

Langt over Oslo-tallene
Salgstallene fra Apotekforeningen for 2007 viser at østfoldingene brukte 20 581 såkalt definerte døgndoser per 1.000 innbygger i fjor, mens bunnfylket Oslo brukte 7652.

– Vi vet at fylker som Østfold, Oppland og Hedmark har et høyere legemiddelforbruk enn landsgjennomsnittet. Oppland og Hedmark har også en større andel eldre befolkning enn landsgjennomsnittet, og da går medisinbruken opp, sier informasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. Det kommer fram i rapporten «Bærekraft i praksis», utarbeidet av Oslo Economics. Det er første gang det er laget en samfunnsøkonomisk analyse av rygg- og nakkeplager i Norge. Plagene utgjør også den viktigste årsaken til fravær i arbeidslivet; verdien av tapt produksjon utgjør 50 milliarder kroner. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. (…) I rapporten kommer det fram at muskel- og skjelettplager, blant annet smerter og plager i rygg og nakke, er den hyppigste medisinske enkeltårsaken til sykefravær og uføreytelser i Norge. I 2018 var stod muskel- og skjelettplager for 2,7 millioner tapte dagsverk. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Rundt en av fire har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn, ifølge Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet (FHI).

(Anm: En million er rammet: Susann (34) er usynlig syk. Hver dag kjemper Susann (34) for å kunne delta i livet. Flere enn en million nordmenn lever som henne med muskel- og skjelettplager. Ifølge en ny rapport rammer dette helseproblemet flest og koster mest. Her er 10 gode råd for å leve bedre med smerter og utmattelse. (…) 255 milliarder i året Rundt en av fire har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn, ifølge Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet (FHI). (vg.no 10.8.2019).)

- Korrelerer pasienters rapporterte abdominale smertepoeng (buk-, underlivssmerter) med akutt sykdom (patologi)? (- KOMMENTAR.) (- I denne studien var høyere smertepoeng ikke assosiert med økt sjanse for patologi ved abdominal CT-skanning.)

(Anm: Do Patient-Reported Abdominal Pain Scores Correlate with Acute Pathology? Lauren M. Westafer, DO, MPH, MS reviewing Zitek T et al. Acad Emerg Med 2019 Jul 31 In a retrospective chart review, pain scores did not correlate with the odds of pathology on abdominal CT scans performed in the ED. Patient-reported pain scores are assessed in nearly all U.S. emergency department (ED) visits, and pain is frequently deemed the “fifth vital sign.” While these assessments may be used in the decision making for analgesia, the diagnostic utility of pain scores in identifying clinically important pathology is unclear. Researchers reviewed the charts of 993 adult patients at a single ED who underwent abdominal computed tomography (CT) with intravenous contrast and had non-0 pain scores documented. The median initial pain score was 8 on a 10-point scale. Overall, 56.6% of CT scans showed acute radiographic pathology deemed to explain the patient's pain. In analyses controlling for age, sex, and race, pain scores were not associated with increased odds of intra-abdominal pathology on CT scan or with secondary outcomes of hospital admission or surgical procedures. However, patients who reported higher pain scores had increased odds of receiving opioid analgesia (21% increased odds with each 1-point increase in pain score). COMMENT In this study, higher pain scores were not associated with increased odds of pathology on abdominal CT scans. The authors only analyzed self-reported pain and did not assess perception of pain or tenderness by clinicians, which may (or may not) have more predictive ability. However, the perception and experience of pain is widely variable, so it is not surprising that pain scores do not predict intra-abdominal pathology. NEJM 2019 (August 7, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: ikke-invasiv (…) 1 MEDISIN, OM UNDERSØKELSE ELLER BEHANDLING som gjøres uten å trenge inn gjennom hud eller annet vev SITAT - armens blodkar ligger godt tilgjengelig for undersøkelse med ultralyd, som er en ikke-invasiv metode (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 27.08.2009) (naob).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Markant flere ”ældre” er ikke et problem. Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund. (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom, der kræver behandling døgnet rundt alle ugens dage.)

(Anm: Markant flere ”ældre” er ikke et problem. Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund. Det er ikke ligegyldigt, hvilke ord vi bruger om samfundets udfordringer. Fokuserer vi på udelukkende på ”de ældre” og glemmer ”de syge”, risikerer vi at ramme forbi skiven og finde på løsninger, der ikke løser problemet. (…) Det, der presser kommunernes økonomi, er de mange +65-årige, der bliver syge. De har brug for behandling og pleje for de sygdomme, de lider af. Og det koster – især hvis behandlingen skal foregå på et plejehjem. Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom, der kræver behandling døgnet rundt alle ugens dage. - Patienten sultede videre, før det 15 dage senere – og alt for sent – gik op for personalet, at hun ikke var i stand til selv at spise. En demenspatient på plejehjem koster i dag omkring en halv million kroner om året. I runde tal koster det det danske samfund 17 mia. kr., og kommunerne bærer langt den største del. (jyllands-posten.dk 30.7.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017 (fhi.no – 2018:1).)

- Luftveisinfeksjoner var nest hyppigste grunn til legebesøk, fulgt og lokale smerter og betennelser, med 8,3 prosent andel. Mens i overkant av 4 prosent av konsultasjonene gjaldt hjertesykdom og høyt blodtrykk.

(Anm: Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager. I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser. Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet innrapporterte konsultasjoner fra fastlegene og legevaktene i 2016 var på over 14,1 millioner. (…) Luftveisinfeksjoner var nest hyppigste grunn til legebesøk, fulgt og lokale smerter og betennelser, med 8,3 prosent andel. Mens i overkant av 4 prosent av konsultasjonene gjaldt hjertesykdom og høyt blodtrykk. (dagensmedisin.no 23.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd,

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Faglig veileder for sykmeldere.

(Anm: Faglig veileder for sykmeldere. Sosiale problemer (Z). Generell anbefaling. Z-diagnoser Z-kodene i ICPC-2 klassifiserer sosiale problemer. Disse problemene gir ikke rett til sykepenger. Sosiale problemer kan imidlertid føre til sykdom som medfører arbeidsuførhet. Ved sykmelding må sykdomsdiagnose, eventuelt kode for pasientens symptomer eller plager benyttes. En Z-diagnose i ICD-10 beskriver ulike kontakter med helsevesenet og kan i enkelte situasjoner innebære arbeidsuførhet som gir rett til sykepenger. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: Sykmelderveileder. Faglig veileder for sykmeldere. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- De sykemeldte. Noen ganger er det grunn til å spørre folk: Er du syk, eller bare sykemeldt? Venstre-topp Abid Raja skal ha blitt sykemeldt etter en tirade fra sin sjef, Trine Skei Grande.

(Anm: Jan Atle Andersen, psykolog og forfatter. De sykemeldte. Noen ganger er det grunn til å spørre folk: Er du syk, eller bare sykemeldt? Venstre-topp Abid Raja skal ha blitt sykemeldt etter en tirade fra sin sjef, Trine Skei Grande. Voksne menn og kvinner som sier de blir syke av ord må opp i salen igjen fortest mulig og ri videre, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 6.12.2018).)

- Useriøst, psykologfaglig svakt og på grensen til uetisk. Hvis det er slik å forstå at Andersen mynter sin artikkel på Rajas sykmelding, så er det slikt vi fagfolk ikke gjør.

(Anm: Karl Eldar Evang, psykologspesialist og psykoanalytikerIngen ekspertise. Useriøst, psykologfaglig svakt og på grensen til uetisk. Hvis det er slik å forstå at Andersen mynter sin artikkel på Rajas sykmelding, så er det slikt vi fagfolk ikke gjør. Det er useriøst som psykolog å uttale deg om et enkeltmenneskes helse, uten selv å kjenne saken, skriver psykolog Karl Eldar Evang. (nrk.no 7.12.2018).)

- Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav.

(Anm: Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav. Diagnoser som skyldes såkalte sosiale problemer, gir i utgangspunktet ikke rett på sykepenger. Se for deg følgende scenario: Du er stresset, sover dårlig, har høyt blodtrykk og har problemer med fordøyelsen, av en eller annen årsak. Men selv om du ikke føler deg bra, er det slett ikke sikkert du har krav på sykepenger: Og det er én enkelt bokstav som kan avgjøre det hele. (dinside.no 5.10.2018).)

- Trøtt og slapp» gir sykmelding. 40 prosent av alle sykemeldinger i Norge skyldes nå diffuse plager som trøtthet og slapphet, viser tall fra NAV. (- «Hvis dette gjenspeiler at den norske befolkningen bare blir trettere og trettere, så bør alle være bekymret.» - Joakim Lystad NAV-direktør.)

(Anm: «Trøtt og slapp» gir sykmelding. 40 prosent av alle sykemeldinger i Norge skyldes nå diffuse plager som trøtthet og slapphet, viser tall fra NAV. NAV mener en årsak kan være at det er lettere enn før å bli sykmeldt. (…) Økning i trøtthet og slapphet med 70 prosent Blant symptomer og plager som brukes av legene til å skrive ut sykmelding, er «trøtthet/slapphet». I rapportens sammendrag heter det blant annet: «Et eksempel på symptomdiagnose som brukes mer enn før, er diagnosen «slapphet/trøtthet». Dette er en diagnose som legene benytter når de ikke finner en underliggende medisinsk forklaring.» «Hvis dette gjenspeiler at den norske befolkningen bare blir trettere og trettere, så bør alle være bekymret.» - Joakim Lystad NAV-direktør (nrk.no 13.5.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud har innført karantene på ordet «sliten»: - Det er smittsomt. (- I 40 dager skal det ikke være lov å si eller skrive det.)

(Anm: Finn Skårderud har innført karantene på ordet «sliten»: - Det er smittsomt. - Hvis du sier ofte nok at du er sliten, så blir du også det, sier Finn Skårderud, og oppfordrer nordmenn til å formulere seg mer presist. Når en av Norges mest anerkjente psykiatere går ut med oppfordring om å forby ett ord i 40 dager, da legger folk merke til det. «Mye av min jobb er å lytte. Noen formuleringer virker å være blitt mer utbredte i det siste. Jeg hører det fra barn og unge, som igjen hører det fra de voksne: «Jeg er sliten»,» skrev Skårderud i A-magasinet, og kom deretter med følgende oppfordring: Ordet «sliten» må settes i karantene. I 40 dager skal det ikke være lov å si eller skrive det. Halvveis i prosjektet, er Skårderud overrasket over responsen. - Jeg visste at det ville få en viss oppmerksomhet, men jeg trodde ikke interessen skulle være så stor, sier Skårderud til Nettavisen. - Jeg hører folk bruke ordet «sliten» mye mer nå enn for ti år siden. Jeg hører det faktisk påfallende ofte, om en rekke ulike tilstander, sier Skårderud, og fortsetter: - Jeg er redd det kan være smittsomt. Hvis du sier ofte nok at du er sliten, så blir du også det. En karantene av ordet, er imidlertid ikke det samme som en karantene av tilstanden. Det er altså fortsatt lov å være sliten, understreker psykiateren. (nettavisen.no 21.10.2019).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mitokondriell dysfunksjon som trigger av medfødt immunrespons og betennelse.

(Anm: Mitochondrial Dysfunction as a Trigger of Innate Immune Responses and Inflammation. Abstract A growing literature indicates that mitochondria are key participants in innate immune pathways, functioning as both signaling platforms and contributing to effector responses. In addition to regulating antiviral signaling and antibacterial immunity, mitochondria also are important drivers of inflammation caused by sterile injury. Much research on mitochondrial control of immunity now centers on understanding how mitochondrial constituents released during cellular damage simulate the innate immune system. When mitochondrial integrity is compromised, mitochondrial damage-associated molecular patterns engage pattern recognition receptors, trigger inflammation, and promote pathology in an expanding list of diseases. Here, I review the emerging knowledge of mitochondrial dysfunction in innate immune responses and discuss how environmental exposures may induce mitochondrial damage to potentiate inflammation and human disease. Toxicology. 2017 Jul 29. pii: S0300-483X(17)30215-9.)

- Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. (- Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu.).

(Anm: Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. Dersom du slår hodet og pådrar deg hjernerystelse, øker risikoen for at du fem år senere står utenfor arbeidsmarkedet, viser ny dansk undersøkelse. (…) Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu. (…) – Hvis alle dine ressurser har blitt brukt til å kjempe med varige smerter eller konsentrasjonsvansker, har man ikke overskudd til å jobbe i tillegg, sier Hana Malá Rytter, leder av Dansk Center for Hjernerystelse. Studien viser også at pasienter som har pådratt seg hjernerystelse, også har større risiko for tidlig død. (forskning.no 13.5.2019).)

- Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs.

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

- Ethvert støt mot fotballspilleres hode kan skade hjernen alvorlig uansett hjernerystelse eller ikke.

(Anm: ANY head hits to football players can severely damage the brain whether concussed or not. Hits to the head during football games that don't cause concussions can still lead to brain damage, a new study finds. Researchers used MRI imaging to look at 38 college-level football players and found most had damage to the midbrain's white matter - the tissue through which messages pass within the central nervous system - though only two had a concussion history. Injury to this area of the brain can lead to dementia and even chronic traumatic encephalopathy (CTE), a neurological condition associated with repeated head trauma. In a bid to deal with the risk of CTE, the NFL has been focusing on preventing concussions, but this study suggests that may just be a red herring. (theworldnews.net.com 7.8.2019).)

- En vanlig nevral signatur for hjerneskade ved hjernerystelse og hjernerystelse.

(Anm: A common neural signature of brain injury in concussion and subconcussion. Abstract
The midbrain is biomechanically susceptible to force loading from repetitive subconcussive head impacts (RSHI), is a site of tauopathy in chronic traumatic encephalopathy (CTE), and regulates functions (e.g., eye movements) often disrupted in concussion. In a prospective longitudinal design, we demonstrate there are reductions in midbrain white matter integrity due to a single season of collegiate football, and that the amount of reduction in midbrain white matter integrity is related to the amount of rotational acceleration to which players’ brains are exposed. We then replicate the observation of reduced midbrain white matter integrity in a retrospective cohort of individuals with frank concussion, and further show that variance in white matter integrity is correlated with levels of serum-based tau, a marker of blood-brain barrier disruption. These findings mean that noninvasive structural MRI of the midbrain is a succinct index of both clinically silent white matter injury as well as frank concussion. Science Advances  2019;5(8):eaau3460.)

(Anm: Football Head Impacts Can Cause Brain Changes Even Without Concussion. (time.com 1.12.2014).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

- Sykelig trøtt ... eller bare sykt trøtt? Slik vet du om trøttheten din er en sykdom. (- Ifølge Reseptregisteret benyttet 435.715 nordmenn seg av sovemidler i 2017. Antallet som tok ut «sovemidler og beroligende midler» i 2017 var 583.873 nordmenn.) (– Selv om det ikke går an å si hundre prosent sikkert, finnes det mye som tyder på at flere har det verre i dag enn for noen tiår siden.) (- Hva er grunnen til at så mange er trøtte, til tross for at de kanskje sover de syv-åtte timene sine?)

(Anm: Sykelig trøtt ... eller bare sykt trøtt? Slik vet du om trøttheten din er en sykdom. (…)  Her er varseltegnene på at trøttheten din kan være sykdom. (…) – Flere søker hjelp for psykiske vansker, deriblant trøtthet, angst og depresjon. Vi ser også at flere får en diagnose og blir medisinert, sier Anders Hansen. Søvnprofessor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen bekrefter til VG at det også har vært en økning i antallet som bruker minst ett søvnlegemiddel i Norge de siste årene. Ifølge Reseptregisteret benyttet 435.715 nordmenn seg av sovemidler i 2017. Antallet som tok ut «sovemidler og beroligende midler» i 2017 var 583.873 nordmenn. (…) – Selv om det ikke går an å si hundre prosent sikkert, finnes det mye som tyder på at flere har det verre i dag enn for noen tiår siden. Hva er grunnen til at så mange er trøtte, til tross for at de kanskje sover de syv-åtte timene sine? (…) Carl Molander, spesialist i rehabiliteringsmedisin, lister opp en rekke sykdommer der trøtthet er et fremtredende symptom. Med forbehold om at det så klart finnes mange flere, nevner han: – Skjoldbruskkjertel-forstyrrelse, jernmangel, kalsiumforstyrrelser, hjerneskade, ME/CFS, Addisons sykdom, autoimmune sykdommer, kreft, hepatitt B og C, utmattelsessyndrom og visse forgiftninger. (…) «Ved omtrent 98 prosent av alle flåttbitt skjer det ingen overføring av smitte, og du blir ikke syk. Cirka to av 100 flåttbitt fører til sykdommen som kalles borreliose», opplyser Norsk helseinformatikk. De vanligste symptomene er en sirkelformet hudrødme rundt bittet. Andre symptomer inkluderer trøtthet, hodepine, og muskel- og leddsmerter. Uten behandling kan du oppleve feber, leddsmerter i nakke, armer, rygg og ben, vektnedgang og midlertidig lamming i ansiktet. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner.

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

-  Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. (- Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører.) (– Arbeidsgivere må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger og hvordan de kan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner oppstår på den enkelte arbeidsplassen, sier Trude Vollheim.)

(Anm: Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. Syv helseplager. Hvilke av dem rammer ditt yrke hyppigst? Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører. Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. Og det koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert eneste år, ifølge beregninger fra Sintef gjort i 2016. – Mesteparten av dette kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel, påstår Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. Hun påpeker at det er lønnsomt både for de ansatte, for bedriftene og for samfunnsøkonomien. Arbeidstilsynet mener norske arbeidsplasser har et stort potensial når det kommer til forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade. – For å kunne sette inn gode tiltak på den enkelte arbeidsplassen, er det viktig at arbeidsgiver har oversikt over hva som kan gå galt der, sier Vollheim. (aftenposten.no 16.6.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Tiltagende slapphet og tretthet i befolkningen? Diagnosekapitlet «allment og uspesifisert» inneholder allmenne og diffuse plager som ikke tyder på en bestemt sykdom. (- Økningen i sykefraværet knyttet til dette kapitlet skyldes i hovedsak en sterk økning i bruk av «slapphet/tretthet» som sykmeldingsdiagnose.) (- Den sterke økningen i uforklart tretthet er urovekkende.)

Tiltagende slapphet og tretthet i befolkningen? Diagnosekapitlet «allment og uspesifisert» inneholder allmenne og diffuse plager som ikke tyder på en bestemt sykdom. I tillegg inneholder kapitlet noen infeksjonssykdommer. Utviklingen for dette diagnosekapitlet vises i figur 4 (Anm: s. 92). (…) Økningen i sykefraværet knyttet til dette kapitlet skyldes i hovedsak en sterk økning i bruk av «slapphet/tretthet» som sykmeldingsdiagnose. Denne diagnosen svarte i 2012 for 49 prosent av alt sykefravær knyttet til kapitlet. I løpet av 12-årsperioden vi ser på, økte sykefraværet med «slapphet/tretthet» med 69 prosent. Andre symptomer og plager i kapitlet gikk samlet ned med 21 prosent, mens det var en svak økning (7 %) i bruk av sykdomsdiagnoser. Bruken av «slapphet/tretthet» som sykmeldingsårsak har gått mye opp og ned i perioden, og ble kraftig redusert i forbindelse med sykmeldingsreformen og innføring av ICPC-2 i 2004. Imidlertid økte den igjen til et nytt toppunkt i 2009, og har fortsatt å ligge høyt siden. Det er vanskelig å finne noen god forklaring på den økte bruken av «slapphet/tretthet» som diagnose ved sykmelding. I mange tilfeller ligger det trolig ingen alvorlige, medisinske tilstander bak diagnosen. Det må antas at behandlende lege utelukker åpenbare medisinske årsaker til tretthet, slik som kreft, blodmangel eller infeksjonssykdommer. «Tretthet/slapphet» som sykmeldingsdiagnose er derfor i mange tilfeller antagelig medisinsk uforklart, og kanskje ikke heller et medisinsk problem. Kanskje dreier det seg i mange tilfeller om andre problemer – generell tretthet på grunn av livsstil, for lite søvn eller belastende livssituasjoner i familien eller på arbeidsplassen. Den sterke økningen i uforklart tretthet er urovekkende. I oppfølgingsarbeidet med sykmeldte har NAV som mål å følge opp sykefraværstilfeller med uklar diagnose etter 8 ukers sykmelding. Sykmeldende lege kan da kontaktes for å utdype hvilke medisinske eller andre problemer den sykmeldte har. Dersom dette gjør legene mer bevisst på diagnosesettingen, vil det på sikt muligens motvirke en fortsatt økning av «slapphet/ tretthet» som diagnose. Økende fravær på grunn av svangerskapslidelser Det er kjent fra tidligere at sykefravær ved svangerskap er høyt (Myklebø og Thune 2010). I våre data finner vi en økning i sykefravær knyttet til svangerskapslidelser i perioden 2000–2012 på 16 prosent, selv om det lege-meldte sykefraværet samlet gikk ned. Økningen var mest tydelig for symptomer og plager og mindre uttalt ved svangerskapssykdommer (figur 5). Det hyppigst forekommende symptomet var kvalme/brekninger i svangerskap, som stod for 21 prosent av sykefraværet knyttet til svangerskapslidelser. (Arbeid og velferd 2 2013. Flere blir sykmeldt for symptomer og plager. LEGEMELDT SYKEFRAVÆR 2000 – 2012. FLERE BLIR SYKMELDT FOR SYMPTOMER OG PLAGER. Av Søren Brage, Jon Petter Nossen og Ola Thune. (nav.no).)

(Anm: Arbeid og velferd 2 2013. Flere blir sykmeldt for symptomer og plager. LEGEMELDT SYKEFRAVÆR 2000 – 2012. FLERE BLIR SYKMELDT FOR SYMPTOMER OG PLAGER. Av Søren Brage, Jon Petter Nossen og Ola Thune. (nav.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. (- Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.) (- Sammenlignet med i fjor, har det vært en økning i andelen uføretrygdede i alle landets fylker.)

(Anm: Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Aldri har andelen vært høyere, ifølge Nav. Andelen menn som mottar uføretrygd, er 8,3 prosent, ifølge Nav. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, og andelen uføretrygdede kvinner er nå historisk høy. (…) – At det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, kjenner vi igjen fra de andre helserelaterte ytelsene sykepenger og arbeidsavklaringspenger, hvor det også er en betydelig kjønnsforskjell, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. (dagsavisen.no 23.8.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Sjukfrånvaron tenderar att öka under högkonjunktur. I Finland har sjukskrivningarna kopplade till olika typer av psykisk ohälsa ökat under de senaste åren. (– De närmaste åren är det fullt möjligt att psykisk ohälsa blir det vanligaste skälet till långtidssjukskrivning.) (- Uppskattningsvis 84 miljoner EU-medborgare hade någon typ av psykisk sjukdom år 2015, enligt rapporten Health at a Glance 2018. I Finland led nästan 19 procent av befolkningen år 2016 av problem relaterade till mental ohälsa, det högsta talet i hela EU.)

(Anm: Sjukfrånvaron tenderar att öka under högkonjunktur. I Finland har sjukskrivningarna kopplade till olika typer av psykisk ohälsa ökat under de senaste åren. Enligt Folkpensionsanstaltens forskning är det ingen slump att ökningen sammanfaller med de många åren av tillväxt. Det här har hänt förr. I flera decennier har sjukdomar i rörelseorganen varit det vanligaste skälet att vara långtidssjukskriven i Finland. Så är det ännu idag, men inom de närmaste åren är det fullt möjligt att psykisk ohälsa blir det vanligaste skälet till långtidssjukskrivning. År 2018 var 74 300 personer i Finland långtidssjukskrivna på grund av psykisk ohälsa. Det är fler än antalet invånare i Finlands trettonde folkrikaste stad Villmanstrand. - Visst är det en utveckling som är oroande. Psykisk ohälsa är ett fenomen som inte begränsar sig till arbetslivet. En väldigt stor del av dem som lider av psykisk ohälsa finns även utanför arbetslivet. Enligt OECD:s färska siffror är psykisk ohälsa ett växande problem i hela EU. Uppskattningsvis 84 miljoner EU-medborgare hade någon typ av psykisk sjukdom år 2015, enligt rapporten Health at a Glance 2018. I Finland led nästan 19 procent av befolkningen år 2016 av problem relaterade till mental ohälsa, det högsta talet i hela EU. (arbeidslivinorden.org Feb 2019).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (…) I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. (…) Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.) (dagsavisen.no 13.3.2019).)

- "Jeg ville hellere tage medicin og sovepiller end at melde mig syg".

(Anm: "Jeg ville hellere tage medicin og sovepiller end at melde mig syg". ET HOLDBART ARBEJDSLIV: Cecilie Langberg Jessen sagde sidste år farvel til advokatbranchen efter et længere forløb med stress, angst og manglende søvn, og hvor medicin var et bedre alternativ end at melde sig syg. "Jeg havde helt personligt ikke lyst til at være det svage led," lyder det fra juristen, der i dag har lært at sige tydeligt fra. (advokatwatch.no 18.2.2019).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (Antipsychotic treatment of children and adolescents is a double-edged sword.) (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol (Abilify), rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

- Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

(Anm: Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere. (fhi.no 7.6.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Erna setter rekord i antall uføre. Solberg-regjeringen har lovet å redusere andelen uføre, men aldri før har det vært flere uføretrygdede her i landet. Et av grepene de tok i fjor, har gitt flere uføre.

(Anm: Erna setter rekord i antall uføre. Solberg-regjeringen har lovet å redusere andelen uføre, men aldri før har det vært flere uføretrygdede her i landet. Et av grepene de tok i fjor, har gitt flere uføre. Da uføre var på dagsordenen i 2017 - med spesielt fokus på unge uføre - sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) at de har iverksatt en rekke tiltak for å få bukt med problemet. – En storstilt satsing på helsetilbud til unge og psykisk syke, og tettere oppfølging og en styrket rett til videregående er blant disse tiltakene, sa hun. VG har hentet ut uføretall fra NAV siden 2009 og frem til utgangen av 2018. De viser at både andelen uføre av befolkningen og antall uføre har steget hvert år siden Solberg-regjeringen overtok 16. oktober 2013. Spesielt blant de unge. Stor vekst i unge uføre Her er hovedfunnene fra NAV-statistikken: - Antall uføre har steget jevnt og trutt siden 2009, sett bort fra en liten nedgang i 2013. Gjennom hele regjeringsperioden til Erna Solberg har antallet uføre steget fra 305 889 til 339 245 i 2018. - I fjor ble det 13 370 flere uføre. Det betyr at det ble nye 36 uføre hver eneste dag i fjor. - Andelen uføre av befolkningen har gått opp fra 9,3 prosent i 2013 ti prosent i 2018. - Antallet unge uføre har gått kraftig opp. I 2013 var det 29 670 nordmenn mellom 18 og 39 år som var ufør. I fjor hadde antallet steget til 47 480. - Kostnadene stiger i takt: Fra 51 milliarder kroner (nominelle kroner) i 2009 til 88 milliarder kroner i fjor. -  Ser vi på andre statsbudsjettutgifter så er det tilnærmet like mye som vi bruker på barnetrygd/kontantstøtte (16,8 milliarder), politi og påtalemyndighet (20 milliarder) og de samlede utgiftene til Forsvaret (55 milliarder kroner). Tilsammen. (vg.no 15.3.2019).)

(Anm: Mental Health Woes Are Rising in Young Americans -- Is Social Media to Blame? (medicinenet.com 14.3.2019).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (- Psykiske lidelser.) (- Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen.) (- Ny utvikling.) (- Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen.) (- Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. Diagnosene kommer som oftest fra psykiske lidelser – ikke fysiske plager. Psykiske lidelser er nå den desidert viktigste årsaken til at unge mellom 18-29 ender opp på uføretrygd. Totalt er det 6 av 10 unge uføre som får trygd grunnet psykiske lidelser. Flere av intervjuobjektene i rapporten peker på vanskelig barndom med berusede foreldre, dårlige økonomiske kår, og mobbing på skolen. Ifølge én studie er det hele 66 prosent som rapporterte om å ha blitt mobbet. Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

(Anm: Hvem er de unge uføre? Ny rapport fra Stiftelsen Rettferd for taperne, Nordre Land kommune og tankesmien Skaperkraft. (skaperkraft.no 20.3.2019).)

- Slår alarm om vekst i antall unge uføre: – Ble doblet under Erna Solberg. (- UENIG: Høyres nestleder Henrik Asheim mener økningen i antall unge uføre først og fremst skyldes mer effektive systemer.)

(Anm: Slår alarm om vekst i antall unge uføre: – Ble doblet under Erna Solberg. Fersk rapport viser at antall unge uføre vokser. Arbeiderpartiet peker på trenden fra Solberg-regjeringen. Mandag la SSB frem en rapport som viser en tydelig økning i antall uføre. I løpet av 2021 var hele 10,7 prosent av befolkningen i aldersspennet 18-67 år uføretrygdet, hvilket betyr 3600 flere enn året før. Sett ut ifra de ulike aldersgruppene, viser rapporten en særlig økning av unge uføre. En trend som har vært stigende helt siden 2016. I tillegg viser tallene at hver femte unge uføre også har lav inntekt. OPPSIKTSVEKKENDE: Grafen er hentet fra rapporten til SSB, og viser hvordan økningen blant unge uføre har opplevd en betydelig vekst helt siden 2016.  Dette gjelder i all hovedsak personer i aldersgruppen fra 25-34 år og 35-44 år. Samtidig har også andelen eldre uføre gradvis gått nedover. (nettavisen.no 29.6.2022).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

- Økning av sopp- og råteskader i hus og hytter. Flere melder fra om sopp- og råteskader enn tidligere. Klimaforskere tror vi får varmere og fuktigere vær, det gir økt risiko for sopp, råte, algevekst og mose. (- Det er antakelig også en del mørketall, fordi mange norske boligeiere ikke er forsikret mot denne typen skader, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring.)

(Anm: Økning av sopp- og råteskader i hus og hytter. Flere melder fra om sopp- og råteskader enn tidligere. Klimaforskere tror vi får varmere og fuktigere vær, det gir økt risiko for sopp, råte, algevekst og mose. – Det har vært en jevn økning i sopp- og råteskader de tre siste årene. Vi registrerte 400 skader i 2016, snaut 450 skader i 2017 og ca. 700 skader i 2018. En samlet kostnad på nær 30 millioner kroner, forteller skadeforebygger i forsikringsselskapet Fremtind, Therese Nielsen. Tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbredes, viser en rapport som Folkehelseinstituttet publiserte i 2016. (…) Mørketall Norsk Hussopp Forsikring, som er en stor aktør innenfor råteskader, har sett en økning i antall innmeldte skader. De tror også det kan være en del som ikke blir registrert. – Det er antakelig også en del mørketall, fordi mange norske boligeiere ikke er forsikret mot denne typen skader, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring. (…) Sverre B. Holøs, seniorforsker ved Sintef beste råd til huseiere er å sørge for at vannet som treffer taket renner ned i takrenna og bort fra veggen. (nrk.no 7.4.2019).)

- Så dette intervjuet - nå gjør utleier opp for seg etter ti år. (- I desember i fjor fikk TV 2 hjelper deg tips om store mengder mugg, rare leiekontrakter og årelange konflikter i hybelhusene Strandlien 23 og 25.)

(Anm: Så dette intervjuet - nå gjør utleier opp for seg etter ti år. TV 2 HJELPER DEG: Karoline Hamre har endelig fått pengene hun har ventet på siden 2011. FIKK PENGER TILBAKE: Lærer Karoline Hamre (t.v.) ble intervjuet av programleder Solveig Barstad i TV 2 hjelper deg. De slitne lavblokkene i Strandlien i Bergen har en klagehistorikk i særklasse. Strandlien ligger i en åsside over Damsgårdssundet, utenfor Bergen sentrum. I desember i fjor fikk TV 2 hjelper deg tips om store mengder mugg, rare leiekontrakter og årelange konflikter i hybelhusene Strandlien 23 og 25. En leietaker som ikke ønsker å stå frem i frykt for represalier fra utleier, sier at hun i flere måneder klaget på muggsopp uten at utleier har reagert. (tv2.no 20.3.2022).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Studien identifiserer en ny måte å forhindre at en dødelig soppinfeksjon sprer seg til hjernen.

(Anm: Studien identifiserer en ny måte å forhindre at en dødelig soppinfeksjon sprer seg til hjernen. (- Det er mange sykdommer, ikke bare kryptokokker, hvor patogener - bakterier, virus, sopp eller parasitter kan forårsake sykdom - som overlever ved bevisst å kapre immunforsvaret på denne måten. (medicalnewstoday.com 21.8.2017).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. (- Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager.) (– Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp.) (- Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre.)

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. Heidi Chatagnier og Mai-Britt Løwer hadde akkurat kjøpt seg ny leilighet. Den skulle vise seg å bli et mareritt. Sommeren 2017 skulle Heidi Chatagnier og samboeren Mai-Britt Løwer flytte inn i sin nyinnkjøpte leilighet. – Vi fikk vite at det hadde vært en lekkasje fra naboen over, men at den skulle ha tørket ut og ikke skulle by på noen problemer, sier Chatagnier. (…) Begge ble syke Dagene gikk, men begge to ble bare sykere og sykere. – Vi fikk etterhvert så store problemer med pusten at vi dro til legevakten. Der fikk vi påvist lungebetennelse og vi ble satt på antibiotikakur, sier Heidi Chatagnier. Men pustevanskene avtok ikke, og paret ble bare verre og verre. – Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre (…) På et motell i Drammen kom Heidi og Mai-Britt sakte, men sikkert til hektene. – Jeg tror det tok omtrent en måned før vi begynte å kjenne bedring. Da var allerede høsten der og vi hadde ikke fungert som vanlig siden juni. Vi kunne etterhvert bare kaste alt av medisiner og astmainhalatorer for de trengte vi ikke lenger, men det tok tid, sier Chatagnier. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soldater melder om helseplager på grunn av inneklimaet etter at de kom i militæret.

(Anm: Bildene er fra bad og kaserner i Forsvaret. Nå har tillitsvalgte begynt å dokumentere forfallet. Soldater melder om helseplager på grunn av inneklimaet etter at de kom i militæret.
Soldater og tillitsvalgte slår alarm om forfallet på kaserner, sanitæranlegg og andre oppholdsrom i Forsvaret. Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) mener det er på høy tid at Forsvarsbygg, etaten som forvalter bygningsmassen til Forsvaret, tar grep og prioriterer en oppgradering av de verste byggene. (tu.no 12.2.2021).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

- Slår alarm om soldaters boforhold: – Det går på sikkerheten og helsen til de vernepliktige.

(Anm: Slår alarm om soldaters boforhold: – Det går på sikkerheten og helsen til de vernepliktige. Det er ikke bare ansatte som bor under elendige forhold i Forsvaret. Også soldater i førstegangstjenesten må dele rom med både sopp og mugg. Forsvarsbygg erkjenner etterslep. – Hovedpunktene er brannsikkerhet, dårlig ventilasjon, og fukt- og vannskader som fører til muggsopp. Dette er alvorlig ettersom det går ut over sikkerheten og helsen til de vernepliktige, sier Anette Hyldmo. Hun er landstillitsvalgt i Forsvarets Tillitsvalgtordning (TVO). (…) Avvikene ble funnet hos Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren, Cyberforsvaret og Forsvarets fellestjenester. (…) Det var Forsvarets forum som omtalte saken først. (…) Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lovet bedring i boforholdene, og sagt at de jobber både med kortsiktige og langsiktige tiltak. (nrk.no 26.1.2021).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Forsvarets fregatter angrepet av muggsopp. Forsvarets nye fregatter er under angrep av muggsopp som fører til helseplager store deler av besetningen. (- Ifølge ABC-nyheter har problemene med muggsopp blitt så omfattende at hele 70 prosent av besetningen på KNM Fridtjof Nansen opplever til dels store helseplager.)

(Anm: Forsvarets fregatter angrepet av muggsopp. Forsvarets nye fregatter er under angrep av muggsopp som fører til helseplager store deler av besetningen. Ifølge ABC-nyheter har problemene med muggsopp blitt så omfattende at hele 70 prosent av besetningen på KNM Fridtjof Nansen opplever til dels store helseplager. Nettstedet skriver at oppblomstringen av muggsopp særlig har vært gjeldende på bo-, sanitær- og bysse-områder, men også lagerrom og vaskeri har fått påvist muggsoppforekomst. Det er også mistanke om muggsopp i ventilasjonsrørene. (aftenposten.no 3.4.2020).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

- En sykmeldingskultur blant leger?

(Anm: En sykmeldingskultur blant leger? | Håkon Lie, Spesialist i fysikalsk medisin/rehabilitering og nevrologi. Det kan synes som legen har en «sykdom» – en mangelsykdom i sin kompetanse innen muskel- og skjelettlidelser, som rammer flest og koster landet mest. Kaveh Rashidi og Sophie Berg tilkjennegir problemer ved sykmeldingskulturen i Norge som vanskeliggjør legens beslutning for eller mot sykmelding for den enkelte pasient i hvert enkelt tilfelle. Det finnes heldigvis ennå ingen «metodebok» som forteller oss om ved hvilke tilstander pasienten skal sykmeldes og da hvor lenge. Sykmeldingspraksis i Norge er, som de sier, basert på tillit mellom pasient og lege, og det er det helt avgjørende for en god sykmeldingspraksis. (aftenposten.no 28.2.2019).)

- Allan Polack om eksplosion i psykiske lidelser: »Danskerne er nok for ambitiøse«. PFA Pension kaprer nye kunder, men kæmper med flere langtidssyge danskere. (- Selvom PFA har haft fokus på området i flere år, vokser antallet af kunder, som bliver langtidssygemeldt.)

(Anm: Allan Polack om eksplosion i psykiske lidelser: »Danskerne er nok for ambitiøse«. PFA Pension kaprer nye kunder, men kæmper med flere langtidssyge danskere. Øverste chef i PFA Pension, Allan Polack, er bekymret over udviklingen med flere langtidssyge danskere. Når PFA Pensions øverste chef, Allan Polack, bliver bedt om at nævne selskabets største udfordring, tøver han ikke et sekund med at pege på syge- og ulykkesområde. PFAs kunder bliver nemlig i stigende grad syge og uarbejdsdygtige, og det kostede sidste år 830 mio. kr. i hensættelser til at håndtere de syge kunder. Selvom PFA har haft fokus på området i flere år, vokser antallet af kunder, som bliver langtidssygemeldt. (jyllands-posten.dk 8.2.2019).)

- Opgør med myte om sund aldring: De ældre bliver ikke sundere. (- Ny rapport om ældres sundhed konkluderer, at ældres funktionsniveau generelt ikke er blevet bedre siden 2010.)

(Anm: Opgør med myte om sund aldring: De ældre bliver ikke sundere
Ny rapport om ældres sundhed konkluderer, at ældres funktionsniveau generelt ikke er blevet bedre siden 2010. Vi lever længere og længere, og samtidig bliver de ældre sundere og sundere og får derfor flere gode leveår forærende. Gennem adskillige år har forskere talt om såkaldt sund aldring, men en ny rapport, som Sundhedsstyrelsen udgiver søndag, sår alvorlig tvivl ved forestillingen om, at vi får flere friske og fysisk aktive ældre, der stortrives. Rapporten konkluderer, at mange ældre har et godt helbred. Alligevel er ældres generelle helbred ikke blevet ... (jyllands-posten.dk 26.1.2019).)

(Anm: Rapport: Danskernes Sundhed - Den Nationale Sundhedsprofil 2017 (pdf) (sst.dk 27.1.2019).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: For mye legemidler til eldre mennesker? Deforskrivning (seponering) gjennom delt beslutningstaking. (Too much medicine in older people?) (Deprescribing through shared decision making) BMJ 2016;353:i2893 (Published 03 June 2016)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

(Anm: Allergi (allergier). (mintankesmie.no).)

- 93 prosent av legemidlene inneholder "potensielle allergener". (93 percent of medications contain 'potential allergens'.)

(Anm: 93 prosent av legemidlene inneholder "potensielle allergener". (- Ifølge en nylig studie kan mange av legemiddelingredienser som mennesker anser å være inaktive faktisk forårsake helseproblemer for enkelte forbrukere. (medicalnewstoday.com 15.3.2019).)

(Anm: Astmalegemidler (astma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Faktisk: Bergens Tidende-leder tar delvis feil om sykefravær. Nei, sykefraværet i offentlig og privat sektor har ikke utviklet seg i hver sin retning, skriver Faktisk.no.

(Anm: Faktisk: Bergens Tidende-leder tar delvis feil om sykefravær. Nei, sykefraværet i offentlig og privat sektor har ikke utviklet seg i hver sin retning, skriver Faktisk.no. F aktasjekk «Sykefraværet i privat sektor er redusert de siste 17 årene, men fraværet i offentlig sektor har fortsatt å øke» Bergens Tidende – 12. september 2018. Faktisk delvis feil. Konklusjon Bergens Tidende skriver i sin lederartikkel at sykefraværet i offentlig og privat sektor har utviklet seg i hver sin retning de siste 17 årene. Det stemmer ikke med den beste statistikken SSB har på feltet. Den viser at sykefraværet i både statlig, kommunal og privat sektor har gått ned med rundt ett prosentpoeng siden 2008, som er det tidligste året SSB har relevante tall fra. Tall fra KS viser at sykefraværet i kommunesektoren gikk noe opp fra 2001 til 2018, men kommunesektoren er bare én del av offentlig sektor. I tillegg er det usikkerhet knyttet til KS-tallene fra tidlig på 2000-tallet. KS mener også at SSBs tall er de beste om en vil sammenlikne sektorer. (m24.no 2.10.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Disse er mest utsatt på boligmarkedet. (- Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. Dette er personer med lav inntekt som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning. (- Kan påvirke skoleresultater.) (- En større andel av dem leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn. Samtidig ser vi at enkelte store livshendelser som skilsmisse og tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet.) (- Hva kan gjøres? Hva kan disse tallene si oss om gode tiltak for å hjelpe de som er vanskeligstilt på boligmarkedet? Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked. Dette begrenser en del av mulighetene for typisk sosial boligpolitikk.)

(Anm: Kristine von Simson Forsker Institutt for samfunnsforskning. Disse er mest utsatt på boligmarkedet Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. Dette er personer med lav inntekt som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning. Gode boforhold er et viktig velferdsgode med stor betydning for livskvaliteten vår. Bolig regnes som «den fjerde velferdspilaren», sammen med helse, utdanning og arbeid. Likevel har det lenge vært store huller i kunnskapen om voksne og barn som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvem er de, og hvordan går det med dem på skole og i jobb? Kan påvirke skoleresultater I en ny forskningsrapport har vi koblet opplysningene fra Statistisk sentralbyrås nye boforholdsregister med informasjon om jobbstatus og trygdemottak, samt om bosted, sivilstatus, alder, etnisk bakgrunn og mer. Slik kan vi identifisere noen kjennetegn ved de vanskeligstilte og også si noe om hvem som lykkes med å komme seg ut av denne gruppen over tid. En bedre forståelse av dette kan bidra til å utvikle bedre tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. Det vil blant annet kunne hjelpe de rundt 65 000 barna som ifølge SSBs anslag er i denne gruppen. Analysene våre viser at det å bo trangt, å være leietager og å være utsatt for støy er forbundet med dårligere skoleresultater. Boforholdene ser ut til å bli viktigere for skoleprestasjonene jo eldre barna blir. Én årsak kan være at det å ha et rolig og stabilt sted til å gjøre lekser blir viktigere når barna blir større. Mange ikke-vestlige innvandrere Så hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Et helt sentralt funn er at det er stor utskiftning i gruppen. I aldersgruppen 25-65 år er halvparten av dem som er registrert som vanskeligstilt i ett år, ikke lenger i denne gruppen året etter. 30 prosent av de vanskeligstilte i 2015 var fortsatt i denne kategorien målt to år etter. Det er derfor to ulike spørsmål som er viktige å stille når vi ser på de vanskeligstilte i boligmarkedet: Hvilke grupper er særlig utsatt for å havne i denne kategorien? Og hvem er det som forblir der over tid? Ikke-vestlige innvandrere har langt høyere risiko for å være utsatt på boligmarkedet enn gjennomsnittet. Denne gruppen utgjør 8 prosent av den norske befolkningen, men hele 37 prosent av de vanskeligstilte. De ikke-vestlige innvandrerne blir også i stor grad værende i denne kategorien, slik at de faktisk utgjør så mye som halvparten av de vedvarende vanskeligstilte. Mer midlertidig for unge Unge personer er tydelig overrepresentert blant de vanskeligstilte på boligmarkedet, men samtidig kommer mange unge seg ut av denne kategorien igjen relativt raskt. De litt eldre er færre, men forblir i større grad vanskeligstilte over tid. For de yngre er dette altså oftere en midlertidig tilstand. De vanskeligstilte har også en del andre kjennetegn man kan forvente fra grupper med dårlig økonomi: De er oftere lavt utdannet, arbeidsledige og stønadsmottagere. En større andel av dem leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn. Samtidig ser vi at enkelte store livshendelser som skilsmisse og tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Hva kan gjøres? Hva kan disse tallene si oss om gode tiltak for å hjelpe de som er vanskeligstilt på boligmarkedet? Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked. Dette begrenser en del av mulighetene for typisk sosial boligpolitikk. Det er uansett et viktig poeng at mange av dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet, kommer seg ut igjen av denne kategorien ganske raskt. Det kan derfor være grunn til å målrette tiltak mot grupper som oftere er vanskeligstilte over tid, som blant annet ikke-vestlige innvandrere. Det at boligleie, trangboddhet og støy ser ut til å være forbundet med svakere skoleprestasjoner, gjør også at det er flere gode argumenter for å prioritere tiltak rettet mot barnefamilier. Viten Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er blant gruppene som kan trenge målrettede tiltak. (aftenposten.no 9.1.2019 - Eavis).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette.

(Anm: Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette. Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Par uten barn og eldre er i liten grad vanskeligstilt på boligmarkedet. I denne artikkelen ser vi på ulike måter å måle vanskeligstilte på boligmarkedet og hvilke grupper dette gjelder. (ssb.no 5.4.2017).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kafkas novelle Forvandlingen minner oss om vår sårbarhet og at vi alle kan falle utenfor. (- Samtidig peker tekstens symbolikk på noe som vender innover: Hva om jeg selv lider samme skjebne, blir alvorlig syk, forandres, ikke klarer å forsørge meg selv?) (- Kafka presenterer skrekkscenarioet der ingen bryr seg.)

(Anm: Kafkas novelle Forvandlingen minner oss om vår sårbarhet og at vi alle kan falle utenfor. «Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp.» Slik åpner den berømte novellen Forvandlingen av Franz Kafka (1). Insektscenarioet i novellen er absurd, men appellerer til en generell menneskelig frykt: tenk om jeg blir syk, hva om jeg faller utenfor, hva om jeg plutselig ikke kan utføre et inntektsbringende arbeid? Fra å være sønn og hovedforsørger i en familie på fire, blir Samsa i løpet av en natt «ein ungeheures Ungeziefer», et enormt skadedyr. (…) Samtidig peker tekstens symbolikk på noe som vender innover: Hva om jeg selv lider samme skjebne, blir alvorlig syk, forandres, ikke klarer å forsørge meg selv? Kafka presenterer skrekkscenarioet der ingen bryr seg. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 8. april 2019.)

- Disse er mest utsatt på boligmarkedet. Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er blant gruppene som kan trenge målrettede tiltak. (- Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet.) (- Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked.)

(Anm: Kristine von Simson, Forsker, Institutt for samfunnsforskning - Janis Umblijs, Forsker, Institutt for samfunnsforskning. Disse er mest utsatt på boligmarkedet. Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er blant gruppene som kan trenge målrettede tiltak. Det å bo trangt, å være leietager og å være utsatt for støy er forbundet med dårligere skoleresultater, viser ny rapport om boforhold. Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler. Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. Dette er personer med lav inntekt som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning. (...) Hva kan gjøres? Hva kan disse tallene si oss om gode tiltak for å hjelpe de som er vanskeligstilt på boligmarkedet? Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked. Dette begrenser en del av mulighetene for typisk sosial boligpolitikk.(aftenposten.no 10.1.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette.

(Anm: Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette. Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Par uten barn og eldre er i liten grad vanskeligstilt på boligmarkedet. I denne artikkelen ser vi på ulike måter å måle vanskeligstilte på boligmarkedet og hvilke grupper dette gjelder. (ssb.no 5.4.2017).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden. Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning.

(Anm: Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden. Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning. NOU Norges offentlige utredninger 2011: 15 (regjeringen.no 11.8.2011).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Dette skal gi leietakerne bedre luftkvalitet. KLP Eiendom og Greenflow starter pilotprosjekt om luftkvalitet. Vi stiller oss spørsmålet: «Hvordan kan vi bidra til bedre helse og velvære for menneskene i våre bygg»?

(Anm: Dette skal gi leietakerne bedre luftkvalitet. KLP Eiendom og Greenflow starter pilotprosjekt om luftkvalitet. Vi stiller oss spørsmålet: «Hvordan kan vi bidra til bedre helse og velvære for menneskene i våre bygg»? Ett av svarene er å ha et mer aktivt forhold til luften de puster, sier Andreas L. Farberg, leder for brukeropplevelser i KLP Eiendom. Sammen med det norske IoT («Internet of Things»)-selskapet Greenflow, har KLP Eiendom startet et pilotprosjekt for måling av luftkvalitet. I eiendomsselskapets egne lokaler i KLP-huset i Bjørvika er det nå installert sensorer fra norske Airthings og amerikanske Airthinx. Disse sensorene måler temperatur; fuktighet; CO2; trykk; radon; svevestøv; VOC («Volatile Organic Compounds», organiske forbindelser), og formaldehyd. Disse målingene mates inn i Greenflow sin plattform for datavisualisering, Tingsense, som skal brukes som et analyseverktøy. (ne.no 14.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Aftenposten mener: Angstbitersk om sykelønn. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) løfter opp debatten om sykelønn og sykefravær, men møter angstbitersk motbør. (- Utgangspunktet er det kjente faktum at Norge har verdens høyeste sykefravær.) (- Selvsagt skal vi undersøke hva vi kan lære av Sverige.)

(Anm: LEDER Aftenposten mener: Angstbitersk om sykelønn. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) løfter opp debatten om sykelønn og sykefravær, men møter angstbitersk motbør. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) ønsker å debattere sykefravær og sykelønnsordningen. Utgangspunktet er det kjente faktum at Norge har verdens høyeste sykefravær. Kombinerer vi det med erkjennelsen av at Norge sannsynligvis har verdens best regulerte arbeidsmarked, er det åpenbart at det er ting å ta tak i. (…) Trine Eilertsen: Sykelønn er et kostbar politisk tabu Velferdsordninger må evalueres og revurderes med utgangspunkt i ny kunnskap og samfunnsendringer. Det gjelder selvsagt også sykelønnsordningen og politikken for å få ned fraværet. Selvsagt skal vi undersøke hva vi kan lære av Sverige, som har gjennomført flere endringer og fått resultater. (aftenposten.no 11.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler, som har depresjon som en potensiell skadelig effekt, vanlig.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. (…) (- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler, som har depresjon som en potensiell skadelig effekt, vanlig. (Conclusions and Relevance  In this cross-sectional survey study, use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common. Use of multiple medications was associated with greater likelihood of concurrent depression.) JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager.

(Anm: Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. Muskel- og skjelettlidelser rammer oftest kvinner og eldre, men hvor mye oftere søker kvinner legehjelp for de forskjellige typer av muskel- og skjelettlidelser enn det menn gjør? (ssb.no 5.7.2018).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

https://www.mintankesmie.no/mitochondria.php#mitokondrielle_skader

- Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær.

(Anm: Inger Lise Blyverket er direktør for Politikk og forhandlinger i Virke.: Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær. Hvordan skal vi komme oss ned fra denne pallplassen og opp på beina igjen? (nettavisen.no 9.3.2018).)

- Intensiv aktivering af sygemeldte gør mere skade end gavn. Ny dansk forskning viser, at det ikke hjælper kun at skrue op for psykologtimer og genoptræning til sygemeldte - tværtimod.

(Anm: Intensiv aktivering af sygemeldte gør mere skade end gavn. Ny dansk forskning viser, at det ikke hjælper kun at skrue op for psykologtimer og genoptræning til sygemeldte - tværtimod. I stedet skal arbejdspladserne inddrages meget mere, for de kan gøre den store forskel. (…) Historien kort: - Det hjælper ikke at sætte intensivt ind med aktivering over for sygemeldte. - I stedet skal de sygemeldte hurtigt tilbage i en eller anden funktion på arbejdsmarkedet.  - Arbejdsmarkedspolitikken skal lægges om, siger forsker. (videnskab.dk 24.9.2018).)

- SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? (- Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye.)

(Anm: SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? Ved utgangen av 2017 var det i gjennomsnitt 1100 pasienter for hver fastlege i Norge, 6 prosent færre enn i 2010. Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike delene av fastlegenes oppgaver og hvordan omfanget av dem har utviklet seg over tid. Dernest drøfter vi hva økningen kan bety for belastningen på den enkelte lege. Gir utviklingen av fastlegenes arbeidsmengde støtte til en utbredt bekymring i kommunene og i legenes organisasjoner når det gjelder utviklingen i fastlegeordningen framover? (ssb.no 9.7.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Sykefravær er ingen privatsak. (- Ytre venstre har levert en genistrek med utviklingen av begrepet «velferdsprofitører».) (- Fallet i sykefravær kommer i privat sektor.) (- Enkelthistorier brukes til å karikere en hel sektor.)

(Anm: Sykefravær er ingen privatsak | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Høyt sykefravær har mange forklaringer. En av dem er ledere som er redde for å lede. Ytre venstre har levert en genistrek med utviklingen av begrepet «velferdsprofitører». (…)  Den debatten kommer til å tikke og gå av seg selv. Men den mest interessante debatten er den som utløses av spørsmålet: Hvorfor klarer de private å gå med overskudd? (…) Sykehjemmene og renholdsbedriftene med lavt sykefravær har ledere som understreker at sykefravær ikke er en privatsak. De har ledere som sier høyt at ureglementert fravær er en belastning for kollegene, som må bære større byrder. (…) Lederne som klarer å holde fraværet nede, har en strengere oppfølging enn regelverket legger opp til. (…) Sykefravær slår rett inn på bunnlinjen i bedriften, noe som kan være drepende for enkeltvirksomheter. I tillegg skyr dyktige medarbeidere dårlige ledere, og forsvinner like gjerne til konkurrenten. (…) - Fallet i sykefravær kommer i privat sektor (…) Karikatur av private Premisset for utviklingen av begrepet «velferdsprofitører» er at vi har bransjer og virksomheter som har som forretningsidé å generere overskudd og utbytter gjennom å tyne de ansatte. Enkelthistorier brukes til å karikere en hel sektor. Det tåkelegger det som skjer av utvikling av drift og ansatte i mangfoldet av private og konkurranseutsatte virksomheter. Det er mye enklere å rase mot høye utbytter enn å gå i dybden på hva som driver kostnader, overskudd og fornøyde ansatte og brukere. Det betyr noe at lavt fravær er direkte lønnsomt. (aftenposten.no 8.8.2018).)

(Anm: Politikk på sitt psykeste | Andreas C. Halse, spaltist. Psykisk helse er det store svarte hullet i velferdsstaten. Venstresiden må gå foran for å tette det. Alvoret går stadig mer inn på meg. Altfor mange blir i dag overlatt til seg selv med selvhat, selvmordstanker eller tunge depresjoner, skriver artikkelforfattere. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Målene om et mer inkluderende arbeidsliv  – status og utviklingstrekk. (- Det totale sesongjusterte fraværet for menn var 5,0 prosent i 4. kvartal 2017, mens kvinners fravær var 8,3 prosent. I 4. kvartal 2017 var kvinners fravær om lag 68 prosent høyere enn menns fravær.)

(Anm: Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018 Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen. Det totale sesongjusterte fraværet for menn var 5,0 prosent i 4. kvartal 2017, mens kvinners fravær var 8,3 prosent. I 4. kvartal 2017 var kvinners fravær om lag 68 prosent høyere enn menns fravær. Forskjellen mellom kvinners og menns sykefravær økte i 2017, og som årsgjennomsnitt har forskjellene mellom kjønnene aldri vært høyere enn i 2017. (regjeringen.no - Rapport 2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Debatten om sykelønnsordningen bør friskmeldes. (- Den viktigste grunnen er at ordningen er svært dyr og bidrar til et unødvendig høyt sykefravær. Norge har kanskje verdens friskeste befolkning og samtidig verdens høyeste sykefravær.) (- Det er direkte usunt dersom det ikke ved slike anledninger er mulig å snu alle steiner.)

(Anm: Debatten om sykelønnsordningen bør friskmeldes | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. I sommer er det 40 år siden sykelønnsordningen ble innført. Hvis vi skal ha en god sykelønnsordning også om 40 år, må den justeres. (…) Den viktigste grunnen er at ordningen er svært dyr og bidrar til et unødvendig høyt sykefravær. Norge har kanskje verdens friskeste befolkning og samtidig verdens høyeste sykefravær. (…) Det er direkte usunt dersom det ikke ved slike anledninger er mulig å snu alle steiner. (…) 20 prosent egenandel (…) En slik reform vil spare staten for ca. 20 milliarder kroner i året. (…) Problemet i Norge er ikke at vi er for ofte borte fra jobb på grunn av sykdom, men at vi ofte er borte lenger enn nødvendig. (…) Erna Solberg har sagt at det er uaktuelt å røre sykelønnsordningen i denne stortingsperioden. Men i Høyres program står det at partiet ønsker å sette ned et utvalg som skal vurdere ordningen. (aftenposten.no 26.7.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (- Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. )

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Sykefraværet blant ansatte i åtte av ti storkommuner øker. For fem år siden var fraværet blant de ansatte i Stavanger kommune 7,9 prosent. I dag er fraværet 9,7 prosent.

(Anm: Sykefraværet øker i kommunene. I landets ti mest befolka kommuner er over 9000 syke og er dermed hjemme fra jobb – hver dag. Dette koster samfunnet fem milliarder kroner i året, ifølge KS. (…) Sykefraværet blant ansatte i åtte av ti storkommuner øker. For fem år siden var fraværet blant de ansatte i Stavanger kommune 7,9 prosent. I dag er fraværet 9,7 prosent. Tallene omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- SSB: Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer.

(Anm: Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer. Selv om de fleste i Norge har romslig økonomi, er det grupper som strever med å få endene til å møtes. Sosialhjelpsmottakere, personer med lav inntekt og enslige går igjen blant dem som opplever fattigdomsproblemer. (ssb.no 5.7.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Markant økning i antall uføretrygdede. Kutt i arbeidsavklaringspenger er årsaken, ifølge Nav. (- Veksten i antall uføretrygdede er høyere enn forrige prognose. Navs nye prognose spår også ytterligere vekst i antall uføre i 2019.)

(Anm: Markant økning i antall uføretrygdede. Kutt i arbeidsavklaringspenger er årsaken, ifølge Nav. I slutten av 2018 var omtrent 340.000 personer mottakere av uføretrygd. Det er en økning på 4,1 prosent i løpet av året, tilsvarende 13.400 personer. Andelen uføre i befolkningen i alderen 18–67 år ligger nå på 10 prosent. I desember 2018 var det totalt 339.200 mottakere av uføretrygd, ifølge tall fra Nav. Veksten i antall uføretrygdede er høyere enn forrige prognose. Navs nye prognose spår også ytterligere vekst i antall uføre i 2019. (frifagbevegelse.no 14.2.2019).)

- Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende. (- Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid.)

(Anm: Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende | Kjersti Storrøsten, uføretrygdet. Jeg skammer meg ikke over sykdom eller trygd. Men det er flaut å være ensom, det er pinlig ikke å ha råd, og det er et stigma ikke å ha en jobb. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. Jeg har levd på uføretrygd i flere år. Det er ikke et fett liv, men jeg vet at det finnes mange som får utbetalt mindre enn meg. Likevel: Selv det i overkant nøkterne SIFO-budsjettet tar ikke høyde for helserelaterte utgifter, og det er etter hvert ganske mange av disse som ikke dekkes av Helfo eller Nav. (aftenposten.no 30.6.2018).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Ny rapport om kvinnehelse og forskning. Forskerne bryr seg ikke om syke kvinner. Vil heller forske på menn.

(Anm: Ny rapport om kvinnehelse og forskning. Forskerne bryr seg ikke om syke kvinner. Vil heller forske på menn. Dagbladet mener: Forskningen må selv ta ansvar for å bedre kvaliteten på arbeidet. (…) En del av kvinnesykdommene som ikke prioriteres, slik som migrene og muskelsykdommer, koster samfunnet enorme summer. De er de største årsakene til kvinners sykefravær og uføretrygd. Når politikere og fageksperter stadig klør seg i hodet over forskjellen i kvinners og menns sykefravær, kan noen av svarene ligge her. Det forskes for lite, og det behandles for dårlig som en konsekvens. (dagbladet.no 29.5.2018).)

- Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia. Nordmenn topper sykefraværsstatistikken i Skandinavia. Virke tror det skyldes sykelønnsordningen i Norge kontra i våre naboland.

(Anm: Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia. Nordmenn topper sykefraværsstatistikken i Skandinavia. Virke tror det skyldes sykelønnsordningen i Norge kontra i våre naboland. Nordmenn har i gjennomsnitt 14,8 dager sykefravær i året. Bak oss er svenskene med 11,9 dager, mens danskene kun har 8,5 sykedager i året. – Selvsagt er ikke nordmenn mer syke enn svenskene og danskene. Det er nødt til å være forskjellene i sykelønnsordningen som er den viktigste årsaken, sier Virke-sjef, Vibeke Hammer Madsen, til VG. Statistikk fra 2016 viser at andelen av arbeidsstyrken som er syke er 6,3 prosent i Norge, 3,8 prosent i Sverige og 3,6 prosent i Danmark. (aftenposten.no 1.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Ingen effekt på sykefraværet av ny medisinsk vurdering. Forsøket var dømt til å mislykkes.

(Anm: Ingen effekt på sykefraværet av ny medisinsk vurdering. Forsøket var dømt til å mislykkes | Erik L. Werner, fastlege, professor, dr.med. Var hele prosjektet et «spill for galleriet»? Aftenposten har omtalt et forsøk i Hordaland hvor langtidssykmeldte skulle få ny medisinsk vurdering av uavhengig lege. Forsøket hadde ingen påvirkning på sykefraværet.  Til syvende og sist har vi nå sannsynligvis nok kunnskap om mekanismene i sykefraværet til å kunne dirigere det slik myndighetene måtte ønske. Så lenge ingen politikere våger å røre de økonomiske betingelsene, vil vi imidlertid ha det samme sykefraværet som vi stort sett har hatt i de siste 30 årene. (aftenposten.no 12.4.2018).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Dagens velferdsytelser er ikke bærekraftige. (- Kjensgjerningene er: Vi har verdens høyeste sykefravær. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng!)

(Anm: Dagens velferdsytelser er ikke bærekraftige | Jørgen Skavlan, spesialist i allmennmedisin. Kjensgjerningene er: Vi har verdens høyeste sykefravær. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng! Mitt debattinnlegg i Aftenposten har avstedkommet hoderysting og skulderklapp. Det er fint. Det er jeg vant til. Det beveger oss fremover. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Karensdag kan velte de svakest stiltes økonomi. Karensdag påvirker kun det helt korte fraværet, og det er ikke det som er problemet for Norge.

(Anm: Ole Rikard Haavet fastlege og professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo Karensdag kan velte de svakest stiltes økonomi. Karensdag påvirker kun det helt korte fraværet, og det er ikke det som er problemet for Norge. (…) Kollega Skavlan setter seg igjen på sin kjepphest: innføring av karensdag og 80 prosent sykepenger etter svensk modell. Karensdag var i sin tid en viktig sak for et mindretall i Fremskrittspartiet. Siden vi vet at det er mennesker med lav utdanning og inntekt som har dårligst helse, er forslaget lett å forstå som omfordeling fra de fattige og syke til skattelette for de rike og friske. Skavlan og jeg har som fastleger sykmelding som verktøy. Jeg vet ikke hvilke erfaringer han har som får ham til å mene at hans forslag kan spare samfunnet for 15-18 milliarder kroner? Et tenkt eksempel fra min virkelighet er Sonja. Sonja er aleneforsørger for tre mindreårige barn. To av barna går i barnehage og ett i SFO. Hun arbeider i butikk. En kronisk lidelse medfører perioder med sykmeldinger. Karensdager ville veltet hennes økonomi. Sonja er én av flere hundre tusen lavtlønte hvor sykdom truer deltagelsen i arbeidslivet. (aftenposten.no 28.5.2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Høyest sykefravær i kvinnedominerte yrker. (- Til sammenligning var sykefraværet for alle yrkesgrupper 7,4 prosent for kvinner og 4,3 prosent for menn.)

(Anm: Høyest sykefravær i kvinnedominerte yrker. Sykefraværet er høyest i kvinnedominerte yrker. I 1. kvartal 2018 var sykefraværet blant pleiearbeidere og assistenter i skole og barnehage på om lag 9 prosent. (…) Yrkesgruppene med klart høyest sykefravær er de to kvinnedominerte yrkene pleiearbeidere og barnehage- og skoleassistenter, med henholdsvis 9,2 og 9,1 prosent i 1. kvartal i år. (ssb.no 28.6.2018).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.)

(Anm: Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. Islandske kvinner kommer best ut i ny, nordisk studie. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.) (– Dette er et av resultatene vi foreløpig er litt usikre på. (aftenposten.no 22.11.2019).)

(Anm: Potentially traumatic events as predictors of disability pension: A 10-year follow-up study in Norway. (…) CONCLUSIONS: Exposure to trauma, particularly premeditated trauma, seems to be an independent risk factor for disability pension in women. Scand J Public Health. 2018 May;46(3):340-346.)

- Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner.

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Potentially traumatic events as predictors of disability pension: A 10-year follow-up study in Norway. (…) CONCLUSIONS: Exposure to trauma, particularly premeditated trauma, seems to be an independent risk factor for disability pension in women. Scand J Public Health. 2018 May;46(3):340-346.)

- Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. (- Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.) (- Sammenlignet med i fjor, har det vært en økning i andelen uføretrygdede i alle landets fylker.)

(Anm: Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større. Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Aldri har andelen vært høyere, ifølge Nav. Andelen menn som mottar uføretrygd, er 8,3 prosent, ifølge Nav. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, og andelen uføretrygdede kvinner er nå historisk høy. (…) – At det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, kjenner vi igjen fra de andre helserelaterte ytelsene sykepenger og arbeidsavklaringspenger, hvor det også er en betydelig kjønnsforskjell, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. (dagsavisen.no 23.8.2019).)

- Kvinner mest syke Rapporten viser videre at nedgangen i fraværet har vært langt sterkere for menn (-16,5 prosent) enn kvinner (-5,7 prosent).

(Anm: Sykefraværet redusert langt mer i privat sektor enn i offentlig. Privat sektor har i mye større grad enn offentlig sektor klart å redusere sykefraværet, viser en ny rapport om IA-avtalen. (…) Kvinner mest syke Rapporten viser videre at nedgangen i fraværet har vært langt sterkere for menn (-16,5 prosent) enn kvinner (-5,7 prosent). (dagsavisen.no 29.6.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike.

(Anm: Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike. Kroniske sykdommer, psykiske problemer og lærevansker er blant de funksjonsnedsettelsene som forekommer oftest blant studenter i Norge. (…) Resultatene viser at andelen studenter med funksjonsnedsettelse er stor i de nordiske landene sammenlignet med andre land. Finland og Sverige har enda større andel studenter med funksjonsnedsettelse enn Norge: henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning er det bare 14 prosent av studentene i Italia og 10 prosent av studentene i Frankrike som opplyser at de har en funksjonsnedsettelse. (…) Figur 2. Andel studenter i Norge som har ulike typer funksjonsnedsettelser. (ssb.no 7.5.2018).)

(Anm: Social and Economic Conditions of Student Life in Europe.S ynopsis of Indicators. EUROSTUDENT VI 2016 – 2018 (eurostudent.eu).)

(Anm: Dagens velferdsytelser er ikke bærekraftige | Jørgen Skavlan, spesialist i allmennmedisin. Kjensgjerningene er: Vi har verdens høyeste sykefravær. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng! Mitt debattinnlegg i Aftenposten har avstedkommet hoderysting og skulderklapp. Det er fint. Det er jeg vant til. Det beveger oss fremover. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten.

(Anm: Kostholdsveiledning på dødsleiet. I en fersk bedrageridom mot en fastlege i Sarpsborg, kommer det fram at han feilaktig tok seg betalt for å gi døende pasienter kostholdsveiledning. (…) Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten. Dermed ble dommen fra tingretten redusert med ett år, noe som opprører fastlegens tidligere pasienter. (…) Det verste var å oppdage at legejournalene deres inneholdt flere feilaktige opplysninger om dem, fortalte de i programmet. Men under ankesaken i Borgarting lagmannsrett dukket det opp nye overraskelser. (…) Dommen slår fast at legen er skyldig i grovt bedrageri av minst 4,7 millioner kroner over en periode på sju år. Han dømmes videre for falsk forklaring, brudd på journalplikten og brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten mener at det er passende å kreve en tilbakebetaling av 950.000 kroner fra legen. Dette er halvparten av beløpet tingretten kom fram til. (…) Elise Hageengen vitnet mot legen og fortalte at han hadde krevd urettmessig refusjon for hennes barn. (…) Les mer: De stolte på legen, men så oppdaget de at han hadde lurt til seg penger i deres navn (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 10.11.2018).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. (- Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag.) (- Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter.) (- Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte.)

(Anm: SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. Skattefunn er Norges største innovasjonsordning for næringslivet. Nå kuttes ordningen helt for selskaper i som investerer i seg selv eller som er i økonomiske vanskeligheter fra neste år. Det betyr at mange selskaper kan miste flere millioner kroner i støtte, skriver Eline Oftedal. Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. I tillegg er den en sterk driver for digitalisering og teknologiutvikling på tvers av sektorer i hele kongeriket. Handler om overlevelse. Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter. Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte. Abelia er enige i at selskaper i reelle økonomiske vanskeligheter med utsikt for avvikling eller konkurs ikke skal reddes av staten. (abelia.no 10.12.2019).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi.

(Anm: Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi. – De kriminelle tilpasser seg. Når det iverksettes tiltak mot arbeidslivskriminalitet i en bransje, vil de finne andre bransjer. Det ser ut til at helse- og sosialtjenester nå er særlig utsatt. Det er noe vi må være oppmerksom på, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Jacobsen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til Kommunal Rapport. Hvordan kommunene kan unngå arbeidslivskriminalitet i sine kontrakter, var tema for hennes innledning på fagkonferansen til Forum for kontroll og tilsyn (FKT) på Gardermoen tirsdag. (kommunal-rapport.no 30.5.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. (- Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer.) (- Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere.)

(Anm: Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. (- Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer.) (- Vi har også vist at leietakere har høyere boutgiftsbelastning enn boligeiere.) (- Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere. I 2017 hadde 8 prosent av leiere og 4 prosent av eiere dette problemet. Dette kan tyde på at en del utleieboliger ikke blir vedlikeholdt godt nok til å sikre at de ikke er helseskadelige. (ssb.no 23.4.2018).) (Åpne og les publikasjonen i PDF (5.1 MB).)

- Leder. Det er lettere at forholde sig til et brækket ben end en psykisk sygdom. Mens det går fremad på mange sundhedsområder, halter det alvorligt i psykiatrien.

(Anm: Leder. Det er lettere at forholde sig til et brækket ben end en psykisk sygdom. Mens det går fremad på mange sundhedsområder, halter det alvorligt i psykiatrien. Det er en gammel sandhed, at det er lettere at forholde sig til et brækket ben eller en kræftsvulst i hjernen end til et menneske med psykiske problemer. Det påhviler derfor altid både lægelige fagfolk og de bevilgende politikere at sikre en balance mellem synlige og knap så synlige sygdomme. Efter en række afsløringer i ugens løb her i avisen af de faktiske forhold i psykiatrien må det desværre konstateres, at det for tiden ikke lykkes særligt godt. Manglen på psykiatriske sengepladser og den praktiske håndtering af denne mangel ligner allerede nu en mellemstor skandale. Regeringen har varslet en samlet plan for psykiatrien til senere på året, og det er faktisk den eneste forsonende konstatering i den sammenhæng. Den må blive både tung, omfattende og udgiftskrævende. Der er meget at rette op. (jyllands-posten.dk 13.4.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. (- Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt.) (- Følelsen av utenforskap vokser i blindsonen Der menn tier, taler statistikken.)

(Anm: Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. Utviklingen som skildres i den danske TV-serien «Mannefall» skjer også i Norge, advarer norsk forsker. Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Mennene i «Mannefall», som sendes i NRK, tilhører en ny trend. Nær halvparten av alle ufaglærte menn i Danmark lever nå alene. Mot sin vilje. 3 av 4 ønsker seg nemlig familie. De tjener mindre, får færre barn og dør tidligere enn ufaglærte menn med familie. – Den samme utviklingen ser vi i Norge, advarer førsteamanuensis Thorgeir Kolshus ved OsloMet. (…) Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Å være registrert som enslig betyr ikke nødvendigvis at man er single eller barnløs. Men antallet som ønsker seg barn, og ender opp uten, stiger. Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt. (nrk.no 17.3.2021).)

— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering.

(Anm: — Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering. — I øyeblikket er det kun 25 boliger til salgs for under tre millioner kroner i Oslo. De siste 12 månedene har prisene i byen steget med 13 prosent, skriver Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden. Les også: — Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa (vartoslo.no 25.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. (- Overraskende er det de yngre som i størst grad oppgir å ha problemer.)

(Anm: Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. Forbrukerrådets undersøkelser viser at digitalt utenforskap handler om mer enn manglende kompetanse, skriver direktør Inger Lise Blyverket. Resultatene av denne utviklingen viser seg nå. I en undersøkelse fra Forbrukerrådet svarer nesten halvparten (43 prosent) at de har personer i nær familie eller omgangskrets som de regelmessig hjelper med å bestille og betale for varer og tjenester. (...) Verktøyene som mangler
Utfordringene er omtrent like store i alle markeder, men kollektivtransport, helsetjenester og offentlige velferdstjenester oppleves som noe mer vanskelig tilgjengelige enn andre. Flertallet – mellom 75 og 90 prosent av forbrukerne i de ulike markedene – oppgir at de vanligvis bestiller og betaler problemfritt. Samtidig er det betydelige mindretall som oppgir at de har hatt problemer med å bestille og/eller betale det siste året, eller at de slett ikke har klart å kjøpe det de ønsket. (nrk.no 15.1.2023).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.)

(Anm: I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (…) Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. (…) - Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.) (– Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

(Anm: Investing in Youth: Norway OECD-rapport. (…) NEET er en forkortelse av indikatoren «not in education, employment or training», eller på norsk: unge som verken er i utdanning, jobb eller opplæring. Gruppen avgrenses til 15–29 år. NEET er en sammensatt gruppe som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning og består blant annet av arbeidsledige, unge med nedsatt arbeidsevne og inaktive unge. Det er lansert tilsvarende rapporter for sju andre land. De andre landene er Japan, Sverige, Australia, Litauen, Latvia, Tunisia og Brasil. Denne rapporten om Norge er den siste i rekken. (regjeringen.no 5.4.2018).)

(Anm: OECD (2018), Investing in Youth: Norway, Investing in Youth, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en. (oecd-ilibrary.org - 05 Apr 2018).)

- Unge som verken går på skole eller jobber: Hvem er de? Unge som verken er i arbeid eller i utdanning er et stort samfunnsproblem. Nå har forskere blitt nærmere kjent med dem og vet litt mer om hvorfor de er i denne situasjonen. De er ofte menn. Mange har ikke begynt på eller fullført videregående skole. Flere ruser seg. Men det er ikke psykiske problemer som kommer øverst når de blir spurt om årsaken til at de ikke er i jobb eller under utdanning. Det er problemer med relasjoner.

(Anm: Unge som verken går på skole eller jobber: Hvem er de? Unge som verken er i arbeid eller i utdanning er et stort samfunnsproblem. Nå har forskere blitt nærmere kjent med dem og vet litt mer om hvorfor de er i denne situasjonen. De er ofte menn. Mange har ikke begynt på eller fullført videregående skole. Flere ruser seg. Men det er ikke psykiske problemer som kommer øverst når de blir spurt om årsaken til at de ikke er i jobb eller under utdanning. Det er problemer med relasjoner. (…) De er få, men ekstremt viktige. De er i sin beste alder og står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet. Fenomenet er utbredt i hele Europa. Det har blitt anslått at rundt 14 prosent i alderen 15 til 29 år verken er i arbeid, under utdanning eller i opplæring. Norge, som generelt har en høyre deltakelse i arbeidslivet enn andre land i Europa, har et mindre problem. Vi har rundt 7 prosent som er i denne situasjonen. Men det blir stadig flere som får uføretrygd i ung alder her i landet. (…) – Trenden er oppsiktsvekkende I aldersgruppen 18 til 29 år er antallet som har fått uføretrygd fordoblet fra 2008 til 2017. Selv om befolkningen i denne aldersgruppen også har vokst noe i denne perioden, er økningen urovekkende stor. Hvordan hindrer vi at flere unge havner på uføretrygd? Dette har skjedd samtidig med at det blir færre i de eldre aldersgruppene som får uføretrygd. (…) Kilder: Vigdis Sveinsdottir, m.fl: Young adults at risk of early work disability: who are they? BMC Public Health, oktober 2018 Gro Hilde Ramsdal m. fl: Long-term dropout from school and work and mental health in young adults in Norway: A qualitative interview-based study, Journal of Cogent Pshychology, Volum 5, 2018
(forskning.no 9.11.2018).)

- Trendskifte blant ungdom: Mer hasj og vold. (– Markant økning av fysiske og psykiske helseplager både blant gutter og jenter. Flere rapporterer om ensomhet. (- Andelen unge som begår kriminalitet eller som involverer seg i ulike former for problematferd øker.) - Nedgang i andelen som er fornøyd med skolen.) (-  Tydelig nedgang i tiden brukt på lekser.)

(Anm: Trendskifte blant ungdom: Mer hasj og vold. Unge i Oslo er mer involvert i vold og har flere helseplager enn før. De bruker mer hasj og mindre tid på lekser. Forskerne kaller det et trendskifte som gir grunn til bekymring. Selv om majoriteten av ungdom har det bra, er det flere piler som peker i feil retning. Forskerne bak rapporten omtaler det som et trendskifte: – De siste 10–15 år har vi sett ungdommen bli skikkeligere og skikkeligere. Det vi ser som et trendskifte nå er at det er en økning i andelen ungdommer som begår kriminalitet, det er mer vold og det er mer hasjrøyking, sier NOVA-forsker ved OsloMet Anders Bakken. Han er prosjektleder for Ung i Oslo 2018. (…) Tall som bekymrer - Cannabisbruk blant gutter har økt fra 10 prosent i 2015 til 17 prosent i 2018. Blant jenter har det økt fra 5 til 9 prosent. - Gruppen av «gjengangere» (ungdom som står for en stor del av den samlede problematferden) blant gutter har økt fra 5 til 9 prosent. - Markant økning av fysiske og psykiske helseplager både blant gutter og jenter. Flere rapporterer om ensomhet. - Andelen unge som begår kriminalitet eller som involverer seg i ulike former for problematferd øker. - Nedgang i andelen som er fornøyd med skolen. - Tydelig nedgang i tiden brukt på lekser. (nrk.no 19.6.2018).)

– Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på.

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (…) Ødelegger den frie vilje. (...) «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» (...) Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. (…) Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes. (...) Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.(...) Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.) (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i Oslo. Tall fra Ung i Oslo 2018 viser at hasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015.

(Anm: Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i Oslo. Tall fra Ung i Oslo 2018 viser at hasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015. Bruken er størst på vestkanten. 25 000 ungdommer i Oslo har svart på Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2018. Nå foreligger resultatene, og forskerne finner flere bekymringsfulle utviklingstrekk. – Det er i hasjbruken vi finner den største endringen, forteller NOVA-forsker Anders Bakken som er leder for Ungdata på OsloMet – storbyuniversitetet. Bare siden 2015 har andelen tenåringsgutter i Oslo som har prøvd cannabisprodukter som hasj og marihuana, økt fra 10 til 17 prosent. I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis. Samme tall for 2015 var 30 og 20 prosent. Det er også stadig flere ungdommer som blir tilbudt hasj, og flere enn før opplever at det å røyke hasj bidrar til å øke statusen i vennegjengen. (hioa.no 19.6.2018).)

– Norsk kriminolog: – Sveriges problemer handler om grupper som har havnet utenfor. (– Handler ikke om hudfarge. Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer.)

(Anm: Paul Larsson, Professor i kriminologi ved Politihøgskolen, mener at de svenske problemene skyldes manglende integrering – og ville kommet uansett hudfarge eller nasjonalitet. (…) – Handler ikke om hudfarge Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer. – Dette handler ikke om hudfarge, men om fattige, utstøtte grupper. Dette gir problemer, det vet alle som har studert kriminologi. (vg.no 24.1.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes.

(Anm: Arne O. Holm, ytringspaltist og redaktør i High North News. Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes. Kanskje er forskjellene aller størst mellom eierne av norske forbruksbanker – og kundene i de samme bankene. Det er forskjellen mellom et liv i luksus, og et liv i luksusfellen. Begge grupper lever sine liv gjennom TV-ruta. Men aldri i samme TV-program. (…) De er sjarmerende, vellykkede og rike, og vil aldri ha behov for å låne penger til 39,68 prosent rente, som paradoksalt nok er tilbudet til kundene med den alle dårligst betalingsevnen. Kunder som lever ganske annerledes enn eierne av forbruksbankene. (nrk.no 3.2.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

(Anm: Erna åpner for flere nullskattytere: – Bekymrer meg ikke. ORRESTRANDEN (VG) Statsminister Erna Solberg lover å kutte formuesskatten med 7,5 milliarder. Det vil gi Norge nær 4000 flere nullskattytere, viser regjeringens eget regnestykke. – At de med de s