MinTankesmie

- Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri.

(Anm: Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri. Helsepersonell mente det kunne ha skjedd feil i 1845 saker der pasienter døde eller fikk alvorlig skade på norske sykehus i fjor. Ingen av sakene ble varslet til Statens helsetilsyn. Søndag fortalte VG historien om Sølvi Løvås, som døde på Stavanger Universitetssjukehus i 2018. Like før dødsfallet oppdaget sykehuset at en kreftprøve var blitt forvekslet. Hun var blitt behandlet for feil type kreft. Sykehuset lovet at dødsfallet skulle varsles til Helsetilsynet, men brøt løftet til familien. Du kan lese hele saken her.  I tre år har VG gransket
alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus. Over 60.000 interne avviksmeldinger for årene 2018 og 2020 er innhentet og analysert. Avviksmeldinger er viktig fordi alvorlig feil skal fanges opp og rettes, slik at den samme feilen ikke skjer igjen. I de mindre alvorlig sakene kan sykehuset gjennomgå hendelsen selv. I de mest alvorlige sakene skal Helsetilsynet eller Statsforvalteren gjøre jobben. Dersom alvorlig feilbehandling ikke varsles til tilsynsmyndighetene, er det brudd på loven. I dag kan VG avsløre at 1845 hendelser der en pasient døde eller ble alvorlig skadet i fjor, aldri ble varslet til Helsetilsynet. Det betyr at åtte av ti saker der helsepersonell mente at det kunne har skjedd feil i behandlingen av pasienten, ikke nådde Helsetilsynet. (vg.no 14.11.2021).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).) 

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

- Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. (- I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene.) (- Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten.) (- Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl.)

(Anm: Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. Sykehus og andre helsevirksomheter bør selv få ansvaret for å undersøke og følge opp alvorlige hendelser som dødsfall og omfattende skader, mener Varslerutvalget. – Den eneste måten å være trygg på at det blir tatt tak i, er å plassere ansvaret der, sier utvalgsleder Stein A. Ytterdahl. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene. En alvorlig hendelse er definert som dødsfall eller betydelig skade som er uventet i forhold til hva som kan anses som påregnelig risiko. VGs avsløringer fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til å nedsette et utvalg som skulle gå gjennom varselordningen fra A til Å. Onsdag overleverte Varselutvalget rapporten «Fra varsel til læring og forbedring» til statsråden. Utvalget kommer med ni anbefalinger til helseministeren, blant annet å innføre en ny meldeordning for alvorlige hendelser, og å gi virksomhetene selv ansvaret for å undersøke og følge opp hendelsene. – Utvalget mener at varselordningen, slik den er innrettet i dag, i for liten grad fungerer etter sitt formål om å bedre pasientsikkerheten. Ressursbruken på enkeltsaker går utover systemlæring. Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten. – Utvalget mener altså at tilliten til varselordningen er svekket. (altinget.no 12.4.2023).)

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Vi får ikke vite om sykehustabber. (- Sykehusene har plikt til å melde fra om alvorlige hendelser til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, men det er det ikke alle som gjør.)

(Anm: Vi får ikke vite om sykehustabber. Publikum får ikke vite om nesten-ulykker, som de skal, ved landets største sykehus. Oslo universitetssykehus mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil og uønskede hendelser. Oslo universitetssykehus har hemmeligholdt flere hundre alvorlige episoder for publikum det siste året. Sykehusene har plikt til å melde fra om alvorlige hendelser til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, men det er det ikke alle som gjør. Siden juli i fjor har sykehusene også vært pålagt å offentliggjøre såkalte 3.3-meldingene i anonymisert form på internett. Men Oslo universitetssykehus (OUS) mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil og uønskede hendelser. (...) Leder for pasientsikkerheten ved OUS, Anders Baalsrud, mener det går på personvernet løs å offentliggjøre informasjon om feil. (nrk.no 14.6.2013).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter fl ere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Feiloperert av Flekkefjord-kirurgen – tilbudt 25.000 av sykehuset. (- Flere krever erstatning Auestad er ikke alene om å kreve erstatning fra Sørlandet sykehus. Et tjuetalls andre pasienter har gjort det samme.)

(Anm: Feiloperert av Flekkefjord-kirurgen – tilbudt 25.000 av sykehuset. Fire år etter at Jerlan Omarchanov feilopererte Svein Are Auestad, har sykehuset tilbudt han 25.000 kroner i erstatning. – En hån mot oss som er skada, sier han. (…) Nå er ikke Auestad i stand til å jobbe, og lever med sterke smerter hele døgnet. – Sykehuset har et menneskesyn som ikke henger på greip. Det er en hån mot oss som er skada. Jeg kan ikke fatte det. Sykehusdirektør Nina Mevold er forelagt kritikken, men ønsker ikke å kommentere uttalelsene. (…) Flere krever erstatning Auestad er ikke alene om å kreve erstatning fra Sørlandet sykehus. Et tjuetalls andre pasienter har gjort det samme. Advokat Jan Inge Thesen representerer disse. Han sier rundt halvparten av dem nå har fått tilbud om oppreisningserstatning fra sykehuset. De andre sakene jobbes det fortsatt med. Han ønsker ikke å opplyse hvilke summer klientene har blitt tilbudt. – Hva tenker du om en sum på 25.000 kroner? – Med tanke på det som har foregått på sykehuset, bør nivået gjenspeile alvorligheten i det pasientene har blitt utsatt for. Man kan trygt si at 25.000 kroner ikke gjør det, sier Thesen. (nrk.no 30.3.2023).)

- Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (- Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % [anm: fra 6,5 % i 2004] av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel.)

(Anm: Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (Study highlights rising tide in adverse drug reactions.) I en studie publisert i BMJ Open har forskere ved University of Liverpool identifisert en økende trend av legemiddelrelaterte skader som fører til sykehusinnleggelser. (…) Studien er en oppdatering av den opprinnelige banebrytende studien publisert av professor Sir Munir Pirmohamed og kolleger i BMJ i 2004. På den tiden ble 6,5 % av sykehusinnleggelser funnet å være forbundet med uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger) (ADR-er). (…) Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Osanlou R, Walker L, Hughes DA, Burnside G, Pirmohamed M. Adverse drug reactions, multimorbidity and polypharmacy: a prospective analysis of 1 month of medical admissions. BMJ Open. 2022 Jul 4;12(7):e055551.)

- Visste du at omtrent tusen mennesker mister livet på grunn av medisinfeil hvert år i Norge? KRONIKK: Medisinfeil står for så mye som 12 prosent av alle skader som oppstår på sykehuset, og er årsaken til 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser. Kan bedre kommunikasjon innad i helsevesenet være løsningen? (- Til sammenligning døde 87 personer i trafikken i 2021. I trafikken har vi en nullvisjon; ingen skal dø i trafikken.)

(Anm: Stine Agnete Ingebrigtsen, DOKTORGRADSSTIPENDIAT VED NASJONALT SENTER FOR E-HELSEFORSKNING. Henriette Lauvhaug Nybakke, DOKTORGRADSSTIPENDIAT VED NASJONALT SENTER FOR E-HELSEFORSKNING. Visste du at omtrent tusen mennesker mister livet på grunn av medisinfeil hvert år i Norge? KRONIKK: Medisinfeil står for så mye som 12 prosent av alle skader som oppstår på sykehuset, og er årsaken til 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser. Kan bedre kommunikasjon innad i helsevesenet være løsningen? (…) Eksempler på medisinfeil kan være feil dose, uheldig kombinasjon av legemidler, eller injisering av feil legemiddel. Til sammenligning døde 87 personer i trafikken i 2021. I trafikken har vi en nullvisjon; ingen skal dø i trafikken. Den visjonen har vi ikke formelt vedtatt i helsetjenesten, men vi burde jobbe oss mot den. Det gjør vi blant annet gjennom forskning på helsetjenesten, og det er der våre doktorgradsprosjekter kommer inn. Arbeid med legemidler er komplekst. Det inkluderer et mangfold av ulike profesjoner, som leger, sykepleiere, psykiatere og farmasøyter i ulike deler av helsevesenet som sykehus, fastlegekontor, sykehjem, hjemmetjenesten, i psykiatrien og så videre. De ulike profesjonene må kommunisere og samhandle om pasienters medisinbruk både innad og på tvers av avdelinger og organisasjoner. (forskning.no 17.1.2023).)

- Flere må ha sykehushjelp: – Pasientene er sykere enn før.

(Anm: Flere må ha sykehushjelp: – Pasientene er sykere enn før. Flere trenger sykehushjelp enn før pandemien, opplyser flere sykehus. Samtidig er sykefraværet høyt blant de ansatte. For første gang på tre år er vi på vei inn i en vinter uten smitteverntiltak. Selv om FHI mener sesongens influensatopp fortsatt er foran oss og befolkningen er godt beskyttet mot covid-19, opplever flere sykehus nå stor pasienttilstrømming. TV 2 har spurt en rekke helseforetak om hvordan de opplever situasjonen. Flere av dem som har svart, sier at de opplever stor tilstrømming av pasienter – større enn i 2019. Ved sykehuset Østfold er pasienttilstrømmingen over 6,2 prosent høyere i oktober enn det var i 2019, opplyser tillitsvalgt Øyvind Moksness i Norsk sykepleierforbund. – Det er en stor utfordring, fordi dette er et sykehus som er bygget altfor lite, sier Moksness. (tv2.no 2.12.2022).)

- Lise Fjeldstad skremt og opprørt: – Forbanna på helseministeren. (- Slik reagerer Lise Fjeldstad etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorgen forrige uke.) (- Serien avdekker kritikkverdige forhold ved hjemmetjeneste og sykehjem.)

(Anm: Lise Fjeldstad skremt og opprørt: – Forbanna på helseministeren. Den kjente skuespilleren er livredd for fremtiden. – Jeg er sjokkert. Slik reagerer Lise Fjeldstad etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorgen forrige uke. Serien avdekker kritikkverdige forhold ved hjemmetjeneste og sykehjem. – Da jeg så det ble jeg helt nummen. Det var en brutalitet i det, en menneskeforakt. Det er skremmende. Hva slags samfunn er det vi er på vei inn i? 83-åringen tror mange eldre gruer seg til å bli avhengige av hjelp. – Veldig mange gamle mennesker er skrekkelig redde, sier hun. Les også: Underernærte Lilly (90) gikk hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten Skylder på helseministeren – Jeg blir forbanna på helseministeren. Hun sitter jo med makt og har mulighet til å gjøre noe. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) innrømmer at det er behov for å bedre dagens eldreomsorg. – Historiene som kommer frem er bekreftelser på at det ikke alle steder er godt nok i dag. Det er forskjeller mellom kommunene våre, sier hun. (nrk.no 24.1.2023).)

- Helseministeren sier vi må ta større ansvar for egen alderdom. De kommunale helsetjenestene trenger 90 000 flere ansatte i fremtiden. – Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

(Anm: Helseministeren sier vi må ta større ansvar for egen alderdom. De kommunale helsetjenestene trenger 90 000 flere ansatte i fremtiden. – Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom, sier helseminister Ingvild Kjerkol. (...) I Norge er det nå over en million alderspensjonister. Om 17 år vil vi trenge opp mot 90.000 nye medarbeidere innenfor kommunal helse og omsorg, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. (…) – Dette er utfordringer som viser at vi må ha en ordentlig prioriteringsdebatt, sier Kjerkol. Debatten om eldreomsorg i Norge er igjen aktuell etter brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører». Les også: Underernærte Lilly (90) gikk hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten Her avdekker de blant annet kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten. Planlegg for egen alderdom I fjor satt regjeringen ned en Helsepersonellkommisjon. Kommisjonen skal blant annet finne ut hvordan man skal beholde og rekruttere kvalifisert helsepersonell nå og i fremtiden. Rapporten legges fram 2. februar. – Vi må få til mer innovasjon, mer teknologi, ansette flere folk, men ikke minst må vi klare å beholde dem vi har, sier Kjerkol. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) Regjeringen skal også legge fram en «bo trygt hjemme»-reform. Målet med reformen er å gjøre det enklere for eldre å bo i egen bolig så lenge de kan og vil. (nrk.no 24.1.2023).)

- 66.189 indlæggelser kan forebygges

(Anm: 66.189 indlæggelser kan forebygges. Mange tusinde indlæggelser kan forebygges, og det er nødvendigt for at skaffe plads på sygehusene, lyder det fra Danske Regioner. Flere patienter skal behandles uden for hospitalerne for at undgå overbelastning, lyder det fra regionerne. 66.189 gange blev en ældre patient i 2022 indlagt på sygehuset med f.eks. blærebetændelse, dehydrering, lungebetændelse eller forstoppelse, selv om det kunne være undgået. Det koster masser af penge og arbejdskraft, og Danske Regioner har regnet på, hvad bedre forebyggelse og flere tilbud om hjælp tæt på borgerne vil betyde. (jyllands-posten.dk 30.3.2023).)

– Sykehusene tar ingen egen risiko ved å drive uforsvarlig. Leger frykter for å gjøre feil og bli dømt for det, samtidig som det er vanskelig å dømme oppover i sykehussystemet.

(Anm: – Sykehusene tar ingen egen risiko ved å drive uforsvarlig. Leger frykter for å gjøre feil og bli dømt for det, samtidig som det er vanskelig å dømme oppover i sykehussystemet. Skal en enkelt lege holdes ansvarlig når feil skjer som følge av en presset arbeidshverdag? (…) Nå skal denne saken, som går under navnet Svendborg-saken, prøves for høyesterett i Danmark. Les mer om Svendborg-saken her: «Det kunne ha vært meg»Under denne ukens DMTV-debatt spør vi: Kan det samme skje i Norge? – Det vil jeg si at det kan, sier Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening. (dagensmedisin.no 8.12.2017).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkesmannen krev betre rutiner for informasjon. (nrk.no 13.6.2015).)

- Rødt vil hindre at inkassobyråer krever inn ubetalte helsegebyrer. (– Vi vil sette en stopper for at helseforetakenes betalingskrav og inkassobyråer skal gjøre livssituasjonen umulig for mennesker med betalingsvansker, og kanskje forsterke psykiske lidelser, sier Seher Aydar.)

(Anm: Rødt vil hindre at inkassobyråer krever inn ubetalte helsegebyrer. Ingen skal få økonomiske vansker på grunn av gebyrer og inkassokrav fra sykehusene, mener Rødt. Nå har partiet fremmet forslag om at sykehusene ikke skal kunne benytte eksterne inkassobyråer for å kreve inn forfalte pengekrav. – Vi vil sette en stopper for at helseforetakenes betalingskrav og inkassobyråer skal gjøre livssituasjonen umulig for mennesker med betalingsvansker, og kanskje forsterke psykiske lidelser, sier Seher Aydar. Hun er helsepolitisk talsperson i Rødt, og har sammen med Mimir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen nettopp fremmet et representantforslag om de såkalte ikke møtt-gebyrene. Dette er gebyrer man må betale hvis man ikke møter til den oppsatte timen på sykehuset. (altinget.no 15.12.2022).)

- 213.000 inkassosaker fra sykehusene på ett år. (- På dette tjente inkassoselskapet 24,5 millioner kroner, viser tall fra Helse- og omsorgsdepartementet.) (- Rødt har foreslått å hindre sykehusene i å bruke eksterne inkassoselskaper til å drive inn slike pengekrav. (- Ifølge en rapport fra 2019 gjaldt én av fire inkassosaker fra sykehusene ikke møtt-gebyr.)

(Anm: 213.000 inkassosaker fra sykehusene på ett år. I løpet av ett år ble det sendt ut over 213.000 inkassokrav på vegne av helseforetakene. På dette tjente inkassoselskapet 24,5 millioner kroner, viser tall fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det kommer frem i svar på et skriftlig spørsmål som Rødts helsepolitiske talsperson, Seher Aydar, har sendt til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Aydar ville vite hvor mange inkassokrav som har blitt sendt til pasienter på vegne av helseforetakene det siste året, og hvor stor inntjening dette har generert for de aktuelle inkassoselskapene. Rødt har foreslått å hindre sykehusene i å bruke eksterne inkassoselskaper til å drive inn slike pengekrav. Partiet vil også ha en evaluering av de såkalte ikke møtt-gebyrene, som pasienter må betale hvis de ikke møter opp til time på sykehuset. Ifølge en rapport fra 2019 gjaldt én av fire inkassosaker fra sykehusene ikke møtt-gebyr. (altinget.no 19.12.2022).)

(Anm: Publishing data on avoidable deaths will transform hospital safety, says Hunt. BMJ 2017;356:j486 (Published 27 January 2017).)

- 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. (- VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet.)

(Anm: 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. På ett år fikk 16 pasienter alvorlig skade under operasjon – på organer de ikke ble operert i. Slike sykehus-feil finnes det ikke lenger en nasjonal oversikt over. SYKEHUSFEIL: Årlig skjer det mange tusen feil på norske sykehus. De fleste av disse feilene havner aldri på norske myndigheters bord. (…) Men i 2019 ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra feil i sykehusene ble slettet. VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet. Helsemyndighetene har ikke denne oversikten. Det betyr at de fleste sykehus-feil aldri blir kjent utenfor sykehusets fire vegger. (…) Mente ordningen var for dyr Tidligere helseminister Bent Høie (H) mente meldeordningen var for dyr og hadde liten effekt. Han fikk støtte i Stortinget. Nedleggelsen skulle likevel ikke forhindre Helse-Norge fra å lære av de 70.000 sakene som var meldt inn, ble det bestemt i 2018. I sitt høringsnotat skrev Helsedepartementet at meldingene «vil kunne brukes også i fremtiden». Slik gikk det ikke. I dag kan VG fortelle at databasen med 70.000 sykehusfeil likevel ble slettet. Dette skjedde 21. oktober 2019. Databasen kom på kant med det nye GDPR-regelverket, som skulle sikre personvern, mente Helsedirektoratet. Direktoratet oppdaget at databasen inneholdt personsensitive opplysninger – til tross for at meldingene som kom inn, egentlig skulle være anonyme. Les også: Varslet ikke om feilbehandling av øye-pasienter (…) Var imot nedleggelse Før meldeordningen ble lagt ned, ble forslaget om nedleggelse sendt ut på høring. Et flertall av høringsinstansene var imot nedleggelsen, blant dem Helsedirektoratet selv, åtte sykehus og regionale helseforetak, Pasientombudet og norsk sykepleierforbund. Helse-Norge mistet en kilde til kunnskap, som kunne vært brukt til å forebygge feil, mente flere. Spesielt de mindre sykehusene skrev at de hadde stor nytte av rapportene fra Helsedirektoratet. (vg.no 22.11.2021).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

-  Kultur for bedre pasientsikkerhet. (- De fleste sykehusavdelinger har utviklet gode rutiner for varsling og diskusjon av alvorlige hendelser.)

(Anm: Kultur for bedre pasientsikkerhet. De fleste sykehusavdelinger har utviklet gode rutiner for varsling og diskusjon av alvorlige hendelser. Mer hverdagslige hendelser uten konsekvenser for pasienten diskuteres ofte i mindre grad. (…) Vi har forstått at det som gjør vår avdelingskultur spesiell, er kombinasjonen av tre faktorer: For det første registreres alle typer problemer, ikke bare de som har hatt konsekvenser for pasienten, men også de som kunne ha utviklet seg til alvorlige hendelser om de ikke hadde blitt oppdaget og håndtert tidlig i prosessen. For det annet er registreringen direkte knyttet til den kliniske prosedyren i pasientjournalen, noe som legger til rette for enkel registrering og senere uthenting av klinisk relevant informasjon fra statistikken. Den tredje faktoren er den bevisste, daglige bruken av vår interne statistikk i en aktiv læringskultur, der åpenhet om problemer står sentralt. Tidsskr Nor Legeforen 8.11.2021.)

- Kunstig intelligens på sygehuse kan være en stor fordel - men vi stoler stadig mest på lægen. (- Lægen foretrækkes, selv når den kunstige intelligens er bedre.)

(Anm: Kunstig intelligens på sygehuse kan være en stor fordel - men vi stoler stadig mest på lægen. En læge, der tager ansvar for behandlingen, er langt vigtigere end de fordele, der er ved kunstig intelligens, mener forsøgsdeltagerne i nyt studie. Ifølge det nye studie ville de fleste ikke overlade ansvaret for en diagnose til kunstig intelligens. (…) Lægen foretrækkes, selv når den kunstige intelligens er bedre Særligt interessant er det ifølge ham, at systemets forudsigelsesevne ikke havde meget indflydelse på folks valg, så længe en rigtig læge tager ansvar for det. Det laveste niveau, som studiets hypotetiske AI’ers forudsigelsesevne ligger på, er på linje med lægers, men, selv når AI’en var betydeligt bedre end lægerne, blev AI’en fravalgt. Og det er meget anderledes end prioriteringen hos mange af de, der udvikler AI-systemer såsom Aaasa Feragen, der finder det utroligt at forudsigelsesevnen ikke betyder mere. Thomas Ploug indrømmer ligeledes, at han selv ville prioritere AI’ens forudsigelsesevne og diskriminationstest, men at det jo bare illustrerer den forskel, der kan være mellem den almindelige dansker og forskere. (…) LÆS OGSÅ: Kunstig intelligens er bedre end læger (…) LÆS OGSÅ: Årets gennembrud: Kunstig intelligens har tacklet en af naturens mest forvirrende udfordringer (videnskab.dk 7.2.2022).)

- Sykehus sparer tid og ressurser med kunstig intelligens. (– Ifølge International Health Institute (IHI) blir kun mellom ti og 20 prosent av alle hendelser rapportert frivillig, og det er som regel når utfallet ikke er skadelig.) (- Mellom 90 og 95 prosent av frivillig innrapportering viser hendelser som ikke har gjort skade på pasienten.)

(Anm: ANNONSEN ER PRODUSERT AV BØRSEN CREATIVE FOR SAS INSTITUTE. Sykehus sparer tid og ressurser med kunstig intelligens. Overlege og ph.d. ved Nordlandssykehuset i Bodø, Kjersti Mevik, er helt overbevist om at bruk av kunstig intelligens i helsevesenet kommer både leger og pasienter til gode. Ved hjelp av kunstig intelligens kan helsepersonell ved Nordlandssykehuset søke gjennom bunkevis av journaler og kartlegge mulige pasientskader på et øyeblikk. Kan man forutse og dermed forebygge skader og hendelser i et pasientforløp før de skjer? Det ønsket overlege og ph.d. Kjersti Mevik ved Nordlandssykehuset i Bodø å finne ut av. Sammen med et helsepersonellteam lykkes hun å markant redusere tidsforbruk ved å finne og identifisere mulige pasienthendelser. En hendelse kan være alt fra at en pasient opplever kvalme og ubehag til å måtte gå gjennom en ny operasjon. Det er ikke alltid alvorlig, men slitsomt for pasienten og ressurskrevende for helsevesenet. (…) Større datagrunnlag ga mer objektivitet Norske helsemyndigheter ba i 2011 sykehusene om å ta stikkprøve av 20 pasientjournaler hver måned, for å bli klokere på hvordan antallet hendelser kan reduseres. Initiativet går under den internasjonale betegnelsen Global Trigger Tool (GTT). (…) Ifølge International Health Institute (IHI) blir kun mellom ti og 20 prosent av alle hendelser rapportert frivillig, og det er som regel når utfallet ikke er skadelig. Mellom 90 og 95 prosent av frivillig innrapportering viser hendelser som ikke har gjort skade på pasienten. (nrk.no 25.6.2022).)

- Styrer bemanning med kunstig intelligens. (- Trondheim kommune har tatt i bruk kunstig intelligens for å predikere sykefravær i helsesektoren.)

(Anm: Styrer bemanning med kunstig intelligens. Trondheim kommune har tatt i bruk kunstig intelligens for å predikere sykefravær i helsesektoren. Nå skal også Oslo teste systemet i sykehjem. Hai Nguyen er fortsatt førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, men de siste årene har han brukt tid på å utvikle det AI-baserte systemet Synplan, som for store organisasjoner vil gi mindre vikarbruk. Det er gründer og professor Hai Nguyen sammen med kollega Pinar Östürk som har forsket og utviklet det AI/ML-baserte systemet de siste to årene. De har tidligere jobbet tett sammen med utenlandske forskere, IBM og Google, og har nå laget et system for å predikere fravær. (digi.no 7.2.2022).)

- Denne chipen skjuler en norsk oppfinnelse som kan redde liv. Forskere over hele verden eksperimenterer nå med ny teknologi som blant annet kan gi leger raskere og mer presise svar. Dette er hjernen i tsetlin-maskinen. (– Det er en revolusjon innen kunstig intelligens, og det tilhører Norge, sier den kinesiske forskeren Lei Jiao begeistret.)

(Anm: Denne chipen skjuler en norsk oppfinnelse som kan redde liv. Forskere over hele verden eksperimenterer nå med ny teknologi som blant annet kan gi leger raskere og mer presise svar. Dette er hjernen i tsetlin-maskinen. Den kan forutsi risikoen for tilbakefall av kreft hurtigere og med større presisjon enn mennesker. Tenk deg en maskin som kjapt og med stor presisjon kan si om personer i koma vil overleve eller ikke. Eller hvor stor sjanse det er for at kreft skal komme tilbake. Maskinen fins. Og skal vi tro forskerne er mulighetene mange og store for den såkalte Tsetlin-maskinen. – Det er en revolusjon innen kunstig intelligens, og det tilhører Norge, sier den kinesiske forskeren Lei Jiao begeistret. Han er kollega med grimstadmannen som står bak det som kan vise seg å bli et teknologisk kvantesprang. Mannen heter Ole-Christoffer Granmo, og er professor ved Universitetet i Agder (UiA). – Det er veldig gøy, fordi det er så mange utrolig flinke mennesker som er med på forskningen, sier oppfinneren. (nrk.no 19.12.2021).)

- Sprengte akuttavdelinger – hever beredskapen ved flere sykehus. Akuttinnleggelser skyter i været, uten at sykehusene har en god forklaring.

(Anm: Sprengte akuttavdelinger – hever beredskapen ved flere sykehus. Akuttinnleggelser skyter i været, uten at sykehusene har en god forklaring. GUL BEREDSKAP: Det er flere samtidige hendelser som gjør at sykehuset nå må heve beredskapen. Både i Trondheim, Stavanger og ved et sykehus i Oslo meldes det om fulle akuttavdelinger og kapasitetsproblemer.Ny koronabølge, utskrivingsklare pasienter som ikke kan tilbakeføres til kommunen, personer fra Ukraina som trenger medisinsk hjelp og en påbegynt eldrebølge trekkes frem som mulige forklaringer. Men ingen har klare svar. (nrk.no 24.6.2022).)

- Styrer bemanning med kunstig intelligens. (- Trondheim kommune har tatt i bruk kunstig intelligens for å predikere sykefravær i helsesektoren.)

(Anm: Styrer bemanning med kunstig intelligens. Trondheim kommune har tatt i bruk kunstig intelligens for å predikere sykefravær i helsesektoren. Nå skal også Oslo teste systemet i sykehjem. Hai Nguyen er fortsatt førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, men de siste årene har han brukt tid på å utvikle det AI-baserte systemet Synplan, som for store organisasjoner vil gi mindre vikarbruk. Det er gründer og professor Hai Nguyen sammen med kollega Pinar Östürk som har forsket og utviklet det AI/ML-baserte systemet de siste to årene. De har tidligere jobbet tett sammen med utenlandske forskere, IBM og Google, og har nå laget et system for å predikere fravær. (digi.no 7.2.2022).)

- Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. (- »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«.) (- Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget.)

(Anm: Knap hver femte demensramte fik fortsat kritiseret medicin trods fire års arbejde mod en halvering i 2025. »En medicinsk spændetrøje«, »dopet« og »bedøvelse«. Sådan beskrives den antipsykotiske medicin, som hver femte demensramte over 65 år fortsat blev medicineret med i 2020 – trods en stor politisk aftale, der skulle nedsætte forbruget. »En forbedret pleje- og behandlingsindsats skal nedbringe forbruget af antipsykotisk medicin blandt mennesker med demens med 50 pct. frem mod år 2025.« Sådan lød ét af tre erklærede mål i den aftale, som et politisk flertal bestående af den daværende VLAK-regering samt SF, Socialdemokratiet, De Radikale, Dansk Folkeparti og Alternativet vedtog i 2016 som en del af en stort opslået national demenshandlingsplan. Baggrunden for handlingsplanen var, at næsten hver femte demensramte fik antipsykotisk medicin trods ringe dokumenteret effekt og alvorlige bivirkninger som død, sløvhed, blodpropper, hjerteforstyrrelser og gangbesvær. Sundhedsstyrelsen anbe (…) (videnskab.dk 7.2.2022).)

- Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. (- Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin.)

(Anm: Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Det er på trods af ringe dokumenteret effekt på netop disse symptomer. Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død. Størstedelen af personer med demens vil i løbet af deres sygdomsforløb opleve adfærdsmæssige og psykiske symptomer, såkaldte behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). Symptomerne dækker over bl.a. ophidselse, aggression og vrangforestillinger, og det er særligt den udadreagerende adfærd ved BPSD, der behandles med antipsykotika. (sst.dk 10.12.2018).)

- Riksrevisjonen kritiserer helseforetakene for dårlig personalpolitikk. Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen. (- Ulikt tilbud.) (- I rapporten kommer det også fram at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen.) (- Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet.) (- Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB.)

(Anm: Riksrevisjonen kritiserer helseforetakene for dårlig personalpolitikk. Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen. (…) Ulikt tilbud I rapporten kommer det også fram at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen. Like helsetilstander vurderes ulikt, slår Riksrevisjonen fast. Helseforetakene har ikke jobbet systematisk nok med å redusere uønsket variasjon, som har økt siden 2015, mener Foss. – Det som forundrer meg, er at ikke helseforetakene har grepet fatt i forskjellene mellom dem. Vi hadde en forventning om at forskjellene ville minske, men dette har utviklet seg i motsatt retning. Her syndes det en hel del, sier han. Dette bør være en vekker for helseminister Bent Høie (H), mener Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol. – Han må gi tydeligere signaler til sykehusene. Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet. Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB. (dagsavisen.no 26.11.2019).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Svært mange pasienter møter ikke opp til timer – gir store problemer for sykehusene.

(Anm: Svært mange pasienter møter ikke opp til timer – gir store problemer for sykehusene. Listen over pasienter som ikke møter opp til sykehustimer er nå nesten like lang som de som står på venteliste til å få konsultasjon på norske sykehus. Nesten 300.000 pasienter har hittil i år ikke møtt opp på sine konsultasjoner på norske sykehus. Helsesekretærene er en av de som får mye merarbeid av ikke-møtte timer. Frida Gamst Hagen bruker mye tid på å rokere konsultasjoner på øre-nese-hals poliklinisk avdeling på UNN i Tromsø. (…) Tallet utgjør om lag 5 % av alle oppsatte timer, nesten 6,7 millioner konsultasjoner årlig. Samtidig står 467.373 pasienter på venteliste for å få time. Nå slår ansatte alarm om hvor alvorlig det er for drifta at folk ikke møter opp til timene sine. (nrk.no 11.10.2022).)

- Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (- Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger.)

(Anm: Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (Eliminating ‘tensions’ in health care: a litmus test for innovation. (…) Her er et godt eksempel: En tverrsnittsundersøkelse i 2015 av 6 636 pasienter fra 276 sykehusavdelinger i syv land viste ingen betydelig pasientmedvirkning for å forbedre pasientsentrert omsorg og kvalitetsstyring. (…) Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger. (statnews.com 20.9.2019).)

(Anm: Patient Experience Shows Little Relationship with Hospital Quality Management Strategies. PLoS One. 2015; 10(7): e0131805.)

- Ap vil nekte sykehusleger som Thorbjørn Brook Steen å jobbe på si i det private. (- Arbeiderpartiet vil regulere det private helsevesenet mye strengere.)

(Anm: Ap vil nekte sykehusleger som Thorbjørn Brook Steen å jobbe på si i det private. Arbeiderpartiet vil regulere det private helsevesenet mye strengere. Blant annet vil partiet nekte offentlige leger å jobbe med de samme pasientene i det private. (…) Ap vil til livs det partiet omtaler som en todeling av helsevesenet og går blant annet på nytt inn for å avvikle helsereformen fritt behandlingsvalg, som Solberg-regjeringen innførte i 2015. (aftenposten.no 21.6.2020).)

- Å avskaffe fritt behandlingsvalg er å skyte seg selv i foten.

(Anm: Ayna Mousavi (19). Å avskaffe fritt behandlingsvalg er å skyte seg selv i foten. Medisinstudent. Av og til er svartmalingen av det private helsevesenet helt hårreisende. Som medisinstudent og kommende lege er det umulig å sitte og se på mens helseministeren fjerner ordninger som hjelper oss å redde liv. I dag kan man velge hvor man vil bli utredet og behandlet, uavhengig av størrelsen på lommeboken. Dette er på grunn av en ordning som heter fritt behandlingsvalg. (aftenposten.no 15.1.2022).)

- Helsetilsynet: Syv av åtte sykehus bryter loven. Sykehusene er så fulle at pasientene ikke får plass på avdelingen der de hører hjemme.

(Anm: Helsetilsynet: Syv av åtte sykehus bryter loven. Sykehusene er så fulle at pasientene ikke får plass på avdelingen der de hører hjemme. Statens Helsetilsyn mener syv av åtte sykehus følger opp såkalte «utlokaliserte» pasienter med uforsvarlig høy risiko. BRYTER LOVEN: Hamar Sykehus er et av syv sykehus som ifølge Statens Helsetilsyn bryter spesialisthelsetjenesteloven når det gjelder såkalte utlokaliserte pasienter. I et landsomfattende tilsyn som pågår, er det så langt påvist lovbrudd ved Helse Bergen, St. Olav i Trondheim, Sykehuset Østfold, Helse Fonna i Haugesund, Sørlandet Sykehus, Helse Førde og Hamar Sykehus. (vg.no 18.2.2020).)

- Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått.

(Anm: Få varsler om dødsfall som kunne vært unngått. Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått. I en tankevekkende artikkel i tidsskriftet BMJ, Qual SAF har helsepersonell ved St. Olavs hospital sett på de 1000 dødsfallene, i pasientgruppen over 16 år, som skjedde i sykehuset i perioden desember 2013 til februar 2014 (1).  (…) En vurdering av generell kvalitet på helsehjelpen som ble gitt viser at 50% av pasientene der dødsfallet kunne vært unngått fikk helsehjelp av dårlig kvalitet sammenliknet med gruppen der dødsfallet var uunngåelig der bare 2% fikk helsehjelp av dårlig kvalitet. Resultatene, der 4,2% av dødsfallene i en slik pasientpopulasjon antas å ha vært unngåelige, er ikke uventet, og har vært beskrevet i liknende studier tidligere. (helsetilsynet.no 9.8.2018).)

(Anm: Rate of avoidable deaths in a Norwegian hospital trust as judged by retrospective chart review. (…) Conclusions Avoidable hospital deaths occur less frequently than estimated by the national monitoring tool, but much more frequently than reported through mandatory reporting systems. Regular reviews of an unselected sample of hospital deaths are likely to provide a better estimate of the proportion of avoidable deaths than the current methods. BMJ Qual Saf Published Online First: 19 July 2018.)

- Granskning: 4,2 prosent av sykehusdødsfall kunne vært unngått. Av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim kunne 42 vært unngått, viser granskning.

(Anm: Granskning: 4,2 prosent av sykehusdødsfall kunne vært unngått. Av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim kunne 42 vært unngått, viser granskning. Prosjektet antas å være landsrepresentativt. Det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal publiserte i juli resultatene som viser at av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital kunne 42 av dem vært unngått med mer enn 50 prosents sannsynlighet. 21 av dødsfallene kunne med stor sannsynlighet vært unngått, skriver Adresseavisen. (vg.no 26.7.2018).)

- Legen tok ansvaret for at datteren til Birgit og Olaf døde. Nå roses han for ærligheten.

(Anm: Legen tok ansvaret for at datteren til Birgit og Olaf døde. Nå roses han for ærligheten. Mange opplever at ingen vil ta ansvaret når alvorlige feil blir gjort. I «Vårt lille land» som ble sendt på TV 2 søndag, fortalte overlegen og paret om det som skjedde. (tv2.no 16.10.2017).)

(Anm: When and How to Say Sorry to Patients. Apologizing doesn't guarantee losing a malpractice suit -- but it might prevent one (medpagetoday.com 25.10.2017).)

- COVID-19 Collateral Damage ("utilsiktede skader") bare vokser.

(Anm: COVID-19 Collateral Damage Just Grows. COVID-19 has changed the world in more ways than just mask-wearing and social distancing. The reports of overflowing hospitals and burned-out medical staff have become routine.  But what of the “collateral damage” happening in hospitals worldwide. A prime example happened in Wales. A report in Wales Online tells the story of Noah Herniman. Noah suffers from neurofibromatosis, meaning tumors are growing on his nerve tissues. He had been scheduled for an annual scan, which was canceled because of pressures the Aneurin Bevin Health Board was dealing with due to the COVID-19 pandemic. Months later, Noah was diagnosed with an inoperable tumor on the stem of his brain. If it weren’t for COVID-19 delays, Noah would have been diagnosed with the tumor in 2020. Because of the location of the tumor, Noah can no longer eat properly and must be fed through a feeding tube.  As Noah’s mother explains, “in 2020, everything was on hold and the scan wasn’t deemed urgent, so he didn’t have it.” Now, unfortunately, nothing can be done for Noah. As a spokesperson for Aneurin Bevin Health explained: “All routine scans and procedures were postponed across the whole of the NHS at the beginnin... (trialsitenews.com 1.1.2022).)

- «Utilsiktet tap» (Collateral damage) er enhvert dødsfall, eller annen tilfeldig skade som noen utsettes for som et resultat av en aktivitet. Det ble opprinnelig introdusert for militære operasjoner, og brukes nå også i ikke-militære sammenhenger.[2][3]

(Anm: Collateral damage is any death, injury, or other damage inflicted that is an incidental result of an activity. Originally coined by military operations,[1] it is now also used in non-military contexts.[2][3] Since the development of precision guided munitions in the 1970s, military forces often claim to have gone to great lengths to minimize collateral damage.[4] Critics of use of the term "collateral damage" see it as a euphemism that dehumanizes non-combatants killed or injured during combat, used to reduce the perceived culpability of military leadership in failing to prevent non-combatant casualties.[5][6][7][8] Collateral damage does not include civilian casualties caused by military operations that are intended to terrorize or kill enemy civilians (e.g., the bombing of Chongqing during World War II).[9][10][11][12] (en.wikipedia.org).)

- Peker på ukultur ved sykehusene. Det er alvorlig at så få behandlingsfeil blir registrert i sykehusenes egne meldesystemer, mener Bent Høie (H). (- Bare 33 prosent av de 1163 sakene der behandlingssvikt var konstatert av NPE, ble funnet igjen blant avviksmeldingene på sykehusene.) (- Dette er systemer som er til for at helsepersonell skal lære av feil.) (- Høies årlige kvalitetsmeldinger er bare statusrapporter som ikke fører til noen forbedring.)  (- Vi trenger en ny stortingsmelding om pasientsikkerhetsarbeidet, det er mange år siden sist, sier Kjersti Toppe.)

(Anm: Peker på ukultur ved sykehusene. Det er alvorlig at så få behandlingsfeil blir registrert i sykehusenes egne meldesystemer, mener Bent Høie (H). Jeg opplever at det har vært en kultur i helsetjenesten om at feil som skjer, er den enkelte leges ansvar. Derfor har jeg vært opptatt av større åpenhet også om det som går galt. Men den er fortsatt ikke god nok, sier Høie. Helseministeren møter Aftenposten på Stortinget for å snakke om en fersk rapport fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som avisen har omtalt. Rapporten viser at mange pasienter som har fått alvorlige skader etter behandlingssvikt, ikke er meldt om i sykehusenes interne meldesystemer. Bare 33 prosent av de 1163 sakene der behandlingssvikt var konstatert av NPE, ble funnet igjen blant avviksmeldingene på sykehusene. Dette er systemer som er til for at helsepersonell skal lære av feil. - Funnene er alvorlige fordi tallet på hvor mange av disse sakene som skulle vært meldt, burde vært høyere, fastslår Høie. Statsråden mener det har vært en kultur i norsk helsevesen der ansvaret hviler på den enkelte lege. Det tror han har bidratt til mindre åpenhet. - Når den enkelte blir stående igjen med belastningen, er det menneskelig ikke å snakke om det. - Tilliten blir revet vekk Det er helt avgjørende at sykehus er åpne om uønskede hendelser og feil, understreker Høie. - Jeg har møtt mange pasienter som har opplevd både å miste sine nærmeste og bli alvorlig skadet i helsetjenesten. De er i veldig liten grad opptatt av hevn eller reaksjoner. Det de er opptatt av, er først og fremst at det samme ikke skal skje med noen andre, og at helsetjenesten skal lære av feilene. Han mener konsekvensene er store om pasienten opplever at helsetjenesten forsøker å skjule feil. - Da har du revet vekk tilliten mellom helsetjenesten og pasientene, sier Høie. Motsatt mener han at det faktisk er «overraskende høy toleranse i befolkningen for feil» om man er åpne om dem. (…) Toppe: - Katastrofalt dårlig Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sier at det som kommer frem i reportasjene, er svært alvorlig for helsetjenesten. (…) - Høies årlige kvalitetsmeldinger er bare statusrapporter som ikke fører til noen forbedring. Vi trenger en ny stortingsmelding om pasientsikkerhetsarbeidet, det er mange år siden sist, sier Kjersti Toppe. (…) Fakta Rapporten (…) Sakene som ble identifisert, gjaldt for årene 2014-2017, og sykehusene ble bedt om å svare på om sakene var meldt internt eller ikke. Det var store forskjeller mellom de medisinske områdene. Saker som gjaldt ortopedi, pekte seg negativt ut. Her ble bare 13 prosent av saker om behandlingssvikt funnet igjen i sykehusenes meldesystemer. (aftenposten.no 25.10.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

– Feilene som skader pasienter på norske sykehus må stoppes.

(Anm: – Feilene som skader pasienter på norske sykehus må stoppes. – Vi har store utfordringer med pasientsikkerhet og kvalitet, medgir helseministeren, etter NRKs sak om 14 sykehusdødsfall som kunne vært unngått. Ap krever økt innsats for læring av feil. (…) Mandag fortalte NRK at norske sykehus siden 2014 har gjort minst 20 feil som kunne vært forhindret med behandlingsmetoder som på hendelsestidspunktet var i bruk på andre avdelinger eller sykehus i Norge. 14 pasienter har dødd. Mandag kveld debatterte Ap og helseminister Bent Høie (H) saken i Dagsnytt 18. – NRKs sak viser feil som var avdekket på andre sykehus, der det i noen tilfeller også var laget læringsnotater for å unngå feilene – og så skjer de likevel, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol. (…) Bakgrunn: 14 pasienter har dødd etter sykehusfeil som kunne vært unngått (…) Mandag kveld debatterte Ap og helseminister Bent Høie (H) saken i Dagsnytt 18. – NRKs sak viser feil som var avdekket på andre sykehus, der det i noen tilfeller også var laget læringsnotater for å unngå feilene – og så skjer de likevel, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol. (nrk.no 18.3.2019).

- Sykehusets skam. Vi gjør så mange feil på sykehuset. Frykten for skyld veier tyngre enn frykten for å skade pasienten. (- Derfor skjuler vi feilen.) (- Ingen liker å gjøre feil. Ikke helsepersonell heller.)

(Anm: Sarah Nazeem Eriksen, sykepleier og sosiologistudent, UiO. Sykehusets skam. Vi gjør så mange feil på sykehuset. Frykten for skyld veier tyngre enn frykten for å skade pasienten. Derfor skjuler vi feilen. Da jeg jobbet på sykehus, hendte det at pasienter fikk store problemet grunnet dårlig oppfølging fra vår side. Ingen av oss ønsket dem alvorlig syke, men vi gjorde til tider en slett jobb, skriver kronikkforfatteren. (…) Ingen liker å gjøre feil. Ikke helsepersonell heller. Men vi er like ulike som folk flest, og det er store variasjoner i hvordan frykten for feil påvirker oss. Mens frykten for å skade pasienten burde være den største, er det mange som – kanskje ubevisst – har større frykt for å bli oppdaget og få kjeft eller skyld. (…) Journalen Alle vil vi gjøre en god jobb, og pasientjournalen fungerer ofte som vårt beste vitne. Men selv om den har status av å være det, så vet vi nok alle – sånn innerst inne – at slik dokumentasjon ikke er ensbetydende med en troverdig fremstilling av virkeligheten. Jo, journalen skal ivareta pasienten, men ofte ser vi at den heller ivaretar personalet. For hvis vi skriver at en pasient har fått ivaretatt X, eller vinkler det slik, har vi med ett fått juridisk bevis på at slik var det. Selv om pasient og pårørende måtte påstå noe annet. (nrk.no 30.12.2018).)

-- Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten.

(Anm: Olav Røise leder, Legeforeningen Morten Pytte styremedlem Ellen Deilkås styremedlem Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten. Meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten gir læring og forebygging av uønskede hendelser. I motsetning til meldinger til Helsetilsynet er Meldeordningen sanksjonsfri overfor helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil avvikle ordningen og begrunner det med at effekten synes usikker, ressurser bør brukes annerledes, og sykehusene har selvstendig ansvar med uønskede hendelser og er selv best til å treffe tiltak. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. (- I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018.) (- Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.)

(Anm: Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende. Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten. DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet. (dagensmedisin.no 6.12.2021).)

- Høie krever full stans av nattransport av syke eldre fra norske sykehus.

(Anm: Høie krever full stans av nattransport av syke eldre fra norske sykehus. I 2018 ble det kjørt minst 1.546 turer med eldre over 74 år ut av sykehusene mellom klokken 22.00 og 7.00, melder VG. helseminister Bent Høie krever full stopp. Mange syke eldre kjøres hjem fra norske sykehus midt på natten. (…) Ved minst 461 av turene, som gikk fra sykehus til pasientens hjem, sykehjem eller annen institusjon, var pasientene 90 år eller eldre. (…) VG har kommet fram til tallene gjennom et omfattende innsynsarbeid og avisens analyser av alle grønne (ikke-akutte) turer ved landets AMK-sentraler. (…) – Det man ser her, må man slutte med umiddelbart. (…) En rekke sentraler har mangler ved registreringen. Ved to sentraler er knapt noen turer registrert. Ifølge VG betyr det at det reelle antallet nattransporter er enda høyere. (aftenposten.no 16.6.2019).)

- Pasientuvennlige sykehus. (- Pasientsikkerhet er et flytende begrep. Pasientskader kan ha sammenheng med overbelegg, høyt arbeidstempo, slitne pleiere og manglende kompetanse.)

(Anm: Pasientuvennlige sykehus | Dag Paulsen, overlege, Lillehammer sykehus. Budsjettdisiplin med manglende pasientsikkerhetskontroll er risikosport. Stort overbelegg på medisinsk avdeling er ineffektivt, dyrt, pasientuvennlig og fører noen ganger til pasientskader, skriver artikkelforfatteren. Han er mangeårig overlege og advarer mot forhold som går på bekostning av pasientsikkerheten. Budsjettkontroll er enkelt, pasientsikkerhetskontroll er vanskelig. Pasientsikkerhet er et flytende begrep. Pasientskader kan ha sammenheng med overbelegg, høyt arbeidstempo, slitne pleiere og manglende kompetanse. Ledelsen skal sørge for budsjettbalanse, men har også ansvar for å legge forholdene til rette slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt. (aftenposten.no 30.7.2018).)

- Sykehusledere får kritikk for å operere ved privatklinikk på fritida. Til daglig fronter overlegene det offentlige tilbudet til prostatapasienter, men på fritiden opererer stjernekirurgene pasienter ved et nyåpnet, privat sykehus. Nå får de kritikk av kolleger. (- Overfor NRK erkjenner flere foretak at de ikke har full oversikt over hvor mange av deres ansatte som faktisk jobber for andre i fritiden.)

(Anm: Sykehusledere får kritikk for å operere ved privatklinikk på fritida. Til daglig fronter overlegene det offentlige tilbudet til prostatapasienter, men på fritiden opererer stjernekirurgene pasienter ved et nyåpnet, privat sykehus. Nå får de kritikk av kolleger. Ingen har operert flere prostatakreftpasienter med robotassistert kirurgi i Norge enn radarparet Bjørn Brennhovd og Nicolai Wessel. (…) Første private prostata-tilbud Overlege Bjørn Brennhovd jobber altså to steder. Aller mest på Radiumhospitalet, men på fritiden og i ferier tar han altså frem legefrakken på Colosseum Mann. Der regner han med å operere mellom 25 og 50 pasienter i året. (…) Flere enn 600 leger Det er ikke uvanlig at offentlig ansatte helsearbeidere jobber andre steder enn på sykehuset. NRK har derfor bedt helseforetakene om en oversikt over hvor mange av deres leger som også jobber i private helseinstitusjoner. Svarene vi samlet inn teller i overkant av 600 leger. Ett helseforetak kunne ikke svare oss. Noen kunne heller ikke si hvor legene jobber, men tallene viser at dette er omfattende. En undersøkelse som Riksrevisjonen har gjort, avslører dessuten at de aller fleste ikke varsler hovedarbeidsgiver om arbeidet de har påtatt seg i fritiden, noe de er pålagt å gjøre. Bakgrunnen er at biervervet kan bli så omfattende at det går ut over jobben i det offentlige. I tillegg kan bierverv føre til at den enkelte havner i en interesse- eller lojalitetskonflikt med hovedarbeidsgiver. Overfor NRK erkjenner flere foretak at de ikke har full oversikt over hvor mange av deres ansatte som faktisk jobber for andre i fritiden. (…) Må ha de aller beste – Jeg må ha de beste kirurgene hvis vi skal ha et godt privat sykehustilbud her i landet. Dette krever forsikringsselskapene, sier Gard Lauvsnes – helsegründeren bak Colosseum Mann. (…) – Tjener de godt her? – Jeg tror at de føler at de tjener godt, ja. Selv ber Lauvsnes om å bli trodd når han sier at han ikke tjener penger på sykehusdriften. Det til tross for at hver operasjon koster 170.000 kroner. En kostnadsanalyse som ble gjort ved norske sykehus for et par år siden, viser at en robotassistert prostataoperasjon koster det offentlige helsevesenet rundt 70.000 kroner, justert til 2018-nivå vil det si om lag 83.000 kroner. (nrk.no 3.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Mange eldre blir ikke spurt om hva de vil spise: – Det er både sjokkerende og skremmende.

(Anm: Mange eldre blir ikke spurt om hva de vil spise: – Det er både sjokkerende og skremmende. (- Reagerer uten å gripe inn Eldreminister Åse Michaelsen (Frp) reagerer kraftig på de nye tallene. – Dette viser hvilke holdninger som finnes. Hvis ikke kommunene skjerper seg, skal jeg være den første til å ta tak, sier eldreministeren. (tv2.no 7.10.2018).)

- Flere pasienter er ekstremt overvektige – sykehus må kjøpe spesialutstyr. (- Stolen koster 300.000 kroner, sengen 500.000.)

(Anm: Flere pasienter er ekstremt overvektige – sykehus må kjøpe spesialutstyr. TRONDHEIM (NRK): Norske sykehus ruster seg for å ta imot pasienter det stadig blir flere av: Dem på rundt 300 kilo. (…) Seng til en halv million kroner Etter et års arbeid har de nå investert i to spesialsenger og én spesialstol. Sengen, som er beregnet for pasienter på inntil 454 kilo, har mange muligheter: (…) Spesialstolen er beregnet for pasienter opp mot 300 kilo. Den kan senkes til seng og heves slik at pasienten kan stå. Stolen koster 300.000 kroner, sengen 500.000. (…) Flere veier 250–300 kilo Fedmeproblematikken har utviklet seg så raskt at det har vært krevende å henge med. I tillegg til utstyrsmangel ved sykehusene, opererer lærebøkene på sykepleierutdanningene fortsatt med at gjennomsnittspasienten veier 75 kilo. – Gjennomsnittspasienten blir stadig tyngre. Oftere og oftere vi er på grensa til å kunne ha dem i standardseng. Samtidig er flere 250–300 kilo, sier spesialfysioterapeut ved St. Olav, Brynjar Melum. (nrk.no 14.7.2013).) (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Ambulanse for overvektige. For første gang har ambulansetjenesten i Norge gått til anskaffelse av en ekstra stor spesialbygget sykebil for ekstremt overvektige pasienter. Ifølge VG kan den nye ambulansen frakte pasienter på opp til 400 kilo. (nrk.no 14.7.2013).)

- Sygehuspatienter falder ud af sengen og slår sig. Det kan få alvorlige følger, når patienter falder ud af deres seng, fordi sengehesten f.eks. ikke er slået op, fastslår en overlæge. (- Tit sker det, ved at patienterne vågner om natten og skal tisse. Så begynder de at kravle ud af sengen i mørke og kan falde ned.) (- I notatet foreslår Styrelsen for Patientsikkerhed fem løsningsforslag, heriblandt at køre sengen så langt ned som muligt, så faldhøjden minimeres, samt at sikre, at sengehesten er i hak og låst. Desuden foreslås det, at patienten eventuelt kan sove på en madras på gulvet.)

(Anm: Sygehuspatienter falder ud af sengen og slår sig. Det kan få alvorlige følger, når patienter falder ud af deres seng, fordi sengehesten f.eks. ikke er slået op, fastslår en overlæge. Det kan lyde absurd, at patienter risikerer at komme alvorligt til skade, mens de ligger i hospitalssengen. Ikke desto mindre udgør sengehesten – sengens gelænder – et patientsikkerhedsmæssigt problem, der kan medføre »stor skade«, fastslår Styrelsen for Patientsikkerhed i et notat, som Jyllands-Posten har fået aktindsigt i sammen med en række e-mails. (…) På sygehusene i Region Midtjylland er det f.eks. sket gentagne gange sidste år, at patienter er faldet ud af deres seng, fordi sengehesten ikke var slået op, fremgår det af en e-mail til styrelsen. Tit sker det, ved at patienterne vågner om natten og skal tisse. Så begynder de at kravle ud af sengen i mørke og kan falde ned. (…) I notatet foreslår Styrelsen for Patientsikkerhed fem løsningsforslag, heriblandt at køre sengen så langt ned som muligt, så faldhøjden minimeres, samt at sikre, at sengehesten er i hak og låst. Desuden foreslås det, at patienten eventuelt kan sove på en madras på gulvet. Sidstnævnte har også været foreslået på et kursus på Regionshospitalet Randers ifølge e-mails. Charlotte Larsen bekræfter, at en madras på gulvet tages i brug, hvis en delirøs patient f.eks. ikke kan falde til ro med en vagt på stuen. »Det er sidste udvej og bruges sjældent. Der er jo et hygiejneaspekt i at ligge helt nede på gulvet,« siger hun. (jyllands-posten.dk 24.12.2018).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Droppet sukker i en måned – mistet 1,4 kilo fett.

(Anm: Droppet sukker i en måned – mistet 1,4 kilo fett. Karen Marie og Fabian elsker godis og brus, men kuttet ut alt søtt i fire uker. Det ga resultater. Hva skjer med kroppen når man kutter ut sukker i fire uker? Det ville NRK Forbrukerinspektørene finne ut av, og fikk med seg sukkerglade Karen Marie Berg og Fabian Emini-Lutro. – Jeg er bare 18 år, men har allerede begynt å utvikle et fettbelte rundt magen. Dette må stoppe, sier dataspiller Fabian Emini-Lutro. (nrk.no 28.9.2016).)

(Anm: Én av fire nordmenn har fedme. Professor kommer med én klar oppfordring for å snu fedmeutviklingen (nettavisen.no 9.9.2018).)

- Terapihunder kan spre resistente bakterier (immune mot antibiotika) til barn, ifølge sykehusfunn.

(Anm: Therapy dogs can spread superbugs to kids, hospital finds. NEW YORK — Therapy dogs can bring more than joy and comfort to hospitalized kids. They can also bring stubborn germs. Doctors at Johns Hopkins Hospital in Baltimore were suspicious that the dogs might pose an infection risk to patients with weakened immune systems. So they conducted some tests when Pippi, Poppy, Badger, and Winnie visited 45 children getting cancer treatment. They discovered that kids who spent more time with the dogs had a six times greater chance of coming away with superbug bacteria than kids who spent less time with the animals. But the study also found that washing the dogs before visits and using special wipes while they’re in the hospital took away the risk of spreading that bacteria. The results of the unpublished study were released Friday at a scientific meeting in San Francisco. (statnews.com 5.10.2018).)

(Anm: Terapihund er en betegnelse på en hund som er trent for sosialterapeutiske oppgaver. Disse hundene benyttes til terapeutiske besøk hos mennesker som er innlagt ved f.eks. sykehus, sykehjem, fengsler og psykiatriske institusjoner, for å bedre livskvaliteten deres. Hundene må tåle å bli klappet og kjælt med av helt ukjente mennesker. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». (- Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus.)

(Anm: Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger». Lege Marie Louise Sunde sier hun får mange negative reaksjoner på sitt likestillingsarbeid. Sier opp legejobben: – Jeg har fått høre at «problemet i dag er at kvinner ikke tåler noe lenger» Marie Louise Sunde (30) har sagt opp jobben som lege. Nå tar hun og Yngre legers forening et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. (dn.no 26.6.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering.

(Anm: Slår ned på trakassering av sykehusansatte. Helseminister Bent Høie erkjenner at sykehusene har et problem med maktmisbruk og seksuell trakassering. Helseminister Bent Høie mener nå at det nå er lederne på sykehusenes ansvar å bruke sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse for å sette i gang forbedringsarbeidYngre legers forening og lege Marie Louise Sunde tar i DN et oppgjør med det de mener er ukultur og maktmisbruk ved norske sykehus. Også helseminister Bent Høie er svært opptatt av denne problemstillingen. – Ja, det kjenner jeg meg igjen. Det er en del av grunnen til at jeg har vært opptatt av at denne nasjonale undersøkelsen skal bli gjennomført i samarbeid med de tillitsvalgte, og at spørsmål om trakassering skulle være en del av undersøkelsen, sier helseminister Bent Høie. Han refererer til sykehussektorens årlige medarbeiderundersøkelse «Forbedring». Der dreier to av i alt 38 spørsmål seg om henholdsvis seksuell trakassering og om annen mobbing og trakassering. Helseministeren fikk overlevert rapporten om den landsdekkende undersøkelsen mandag. (dn.no 26.6.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Chemistry Matters: Beyond the Textbook (8 minutes).

(Anm: Chemistry Matters: Beyond the Textbook (8 minutes). Learn about chemistry's many facets and why would one claim that chemistry is the 'queen of all sciences'. (nobelprize.org).)

(Anm: Metabolomics in Toxicology. Metabolomics plays an essential role in toxicological research by providing a detailed analysis of altered metabolic pathways that are targeted by harmful chemicals. It also helps researchers and key players in the medical field to understand the mechanism of harmful chemicals. (news-medical.net 21.6.2018).)

(Anm: Importance of Pharmacognosy. Pharmacognosy is the study of drugs derived from natural sources. It forms an important part of pharmaceutical research and development. (…) Pharmacognosy in drug development. According to the American Society of Pharmacognosy, the definition of pharmacognosy is "the study of the physical, chemical, biochemical, and biological properties of drugs, drug substances or potential drugs or drug substances of natural origin as well as the search for new drugs from natural sources". (news-medical.net 12.6.2018).)

- Studie finner mange uhensiktsmessige forskrivninger hos eldre voksne som utskrives fra sykehus. (- Mer enn 4 av 5 pasienter ble forskrevet potensielt uhensiktsmessige legemidler som inneholder minst ett potensielt uhensiktsmessig legemiddel eller potensiell forskrivningsunnlatelse (PPO).)

(Anm: Study finds inappropriate prescriptions given to many older adults discharge.d from hospital. In a British Journal of Clinical Pharmacology study of 259 older adults discharged from a general medical hospital, more than 4 in 5 patients were issued a potentially inappropriate prescription containing at least 1 potentially inappropriate medication (PIM) or potential prescribing omission (PPO). (news-medical.net 21.6.2018).)

- Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg.

(Anm: Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg. Det meiner samfunnsforskar. – Sjukehusa må redusere inntaket av nye legar slik at fleire legar må gå inn i allmennpraksis ute i kommunane, seier samfunnsmedisinar , Hans Johan Breidablik. Hans Johann Breidablik, tidlegare fagdirektør i Helse Førde og no forskar ved Senter for Helseforsking i Førde, meiner fastlegeordninga nærast er i krise. Dette fordi mange kommunar ikkje greier å få tak i faste legar. I staden må dei rekruttere utanlandske legar via svindyre vikarbyrå, legar som oftast blir i kommunen berre nokre månader. (nrk.no 8.7.2018).)

- Googles ai förutser när patienter dör. En ny studie visar hur en artificiell intelligens som får ta del av patientinformation kan förutspå hur länge sjukhuspatienter behöver vara inlagda. (- Forskare och läkare hoppas nu kunna använda denna information som ett hjälpmedel för att kunna prioritera patienters hälsa och justera individuella vårdplaner för undvika svåra hälsosituationer innan de händer.)

(Anm: Googles ai förutser när patienter dör En ny studie visar hur en artificiell intelligens som får ta del av patientinformation kan förutspå hur länge sjukhuspatienter behöver vara inlagda. Den kan också förutspå när en patient kommer att dö. Studien genomfördes på två sjukhus i USA av ett forskarteam lett av Alvin Rajkomar och Eyal Oren från Google, i Mountain View, Kalifornien, USA, skriver teknikmagasinet Futurism. Genom att mata in stora mängder data om 216.221 vuxna patienters hälsa så strukturerade ai:n upp en tidslinje för patienten och kunde korrekt förutse dödsrisken och tidsmängden en patient beräknades vara inlagd. (nyteknik.se 20.6.2018).)

(Anm: Scalable and accurate deep learning with electronic health records. Abstract Predictive modeling with electronic health record (EHR) data is anticipated to drive personalized medicine and improve healthcare quality. Constructing predictive statistical models typically requires extraction of curated predictor variables from normalized EHR data, a labor-intensive process that discards the vast majority of information in each patient’s record.  npj Digital Medicine 2018;1 Article number: 18.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nedleggingstrua sykehus opererte uten grunn: – Man kan jo tenke noen stygge tanker. Kristiansandskvinnen skulle bare fjerne en liten utvekst, men endte opp med nærmere ti skruer i stortåa og en ødelagt fot.

(Anm: Nedleggingstrua sykehus opererte uten grunn: – Man kan jo tenke noen stygge tanker. Kristiansandskvinnen skulle bare fjerne en liten utvekst, men endte opp med nærmere ti skruer i stortåa og en ødelagt fot. Hun ble tilbudt flere operasjoner for plager hun ikke hadde. – Man kan jo tenke stygge tanker, at de har slåss for å beholde Flekkefjord sykehus. De har kanskje frykta å bli lagt ned fordi de er små og har lite ekspertise, sier kvinnen til NRK. I samme periode som hun ble operert, kjempet sykehuset en for å beholde akuttkirurgien. Argumentet for å bli lagt ned, var at de hadde for få operasjoner på dagtid. (…) Helsetilsynet konkluderer med at hun ble operert uten grunn. I rapporten står det: «Pasienten opplevde å bli tilbudt flere operasjoner som NN ikke var forberedt på, for tilstander som NN enten kun hadde beskjedne plager eller ingen plager med.» Gransker ortopediske operasjoner ved sykehuset. Legen uttaler til Helsetilsynet at han ikke har gjort noe galt. NRK har snakket med legen, som har fått gjentatte muligheter til å uttale seg. Nåværende avdelingsleder viser til fagdirektør ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand. Han tror legen har tenkt på pasientens beste, ikke antallet operasjoner: – Så ser vi at vi kan styrke kvaliteten, vedgår Engstrand. (nrk.no 2.1.2019).)

- NRK skaper et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus. (- Vi kjenner ikke pasienthistoriene fra Flekkefjord sykehus annet enn fra NRKs oppslag. Men pasienthistoriene og hendelsene kunne utspilt seg i alle landets sykehus, også vårt eget.)

(Anm: NRK skaper et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus | Christian Grimsgaard, ortoped og tillitsvalgt, Akademikerne. - Olav Røise, professor i ortopedi. Er det farlig å bli behandlet ved små sykehus i Norge? I en rekke oppslag har NRK fremstilt feil og unødig behandling ved Flekkefjord sykehus. Basert på oppslagene synes det å være bred enighet om at pasientbehandlingen ved sykehuset er langt under pari. Enhver nåværende eller fremtidig pasient må jo sitte vettskremt igjen. Men gir egentlig sakene som har vært fremme, grunnlag for å frykte behandlingen som gis ved små sykehus? (…) Flekkefjord rangeres høyt Vi kan ikke, slik NRK i praksis gjør med sine reportasjer, basere vurderinger av hele helsevirksomheter alene på enkelthendelser eller en samling av hendelser. Vi kan heller ikke vurdere sykehusene alene ut fra om en ansatt har opptrådt kritikkverdig på den ene eller andre måten. (…) Vi kjenner ikke pasienthistoriene fra Flekkefjord sykehus annet enn fra NRKs oppslag. Men pasienthistoriene og hendelsene kunne utspilt seg i alle landets sykehus, også vårt eget. Å lære av feil er ikke det vi i Helsevesenet er best til, og pressen, inkludert NRK, har i stor grad bidratt til fokus på nettopp dette. All ære til pressen for det. (aftenposten.no 1.4.2019).)

- Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene.

(Anm: Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene | Morten Rød, Distriktsredaktør, NRK Sørlandet. NRK har ingen agenda i saken og er ikke styrt av andre. NRK beskyldes for å gi et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus. NRK har kun ettergått rapporter fra helsevesenets tilsynsmyndigheter, som påpeker lovbrudd og feilbehandlinger under ortopediske operasjoner ved sykehuset. (nrk.no 7.4.2019).)

- Tilsynssak mot ortoped etter feiloperasjoner - sier han aldri meldte fra. Helsetilsynet har oppretta tilsynssak mot en ortoped som var fast ansatt ved Flekkefjord sykehus frem til i fjor. (- NRK har dokumentasjon på at sykehuset visste om grove feiloperasjoner, men legen fikk likevel fortsette. Nå risikerer han å miste autorisasjonen.) (- NRK har brakt flere saker om pasienter som har blitt varig skadet etter å ha blitt feiloperert ved lokalsykehuset.)

(Anm: Tilsynssak mot ortoped etter feiloperasjoner - sier han aldri meldte fra. Helsetilsynet har oppretta tilsynssak mot en ortoped som var fast ansatt ved Flekkefjord sykehus frem til i fjor. Han arbeidet der i flere år, og vedgår at han aldri har meldt fra om pasientskader. NRK har brakt flere saker om pasienter som har blitt varig skadet etter å ha blitt feiloperert ved lokalsykehuset. Nå har Helsetilsynet tatt ut såkalt individtilsyn mot en ortoped som var overlege ved kirurgisk ortopedisk avdeling frem til våren 2018, og deretter tok vakter som vikar. Han var fast ansatt i to år, og skriver til Helsetilsynet at han aldri meldte fra om feilbehandlinger. NRK har dokumentasjon på at sykehuset visste om grove feiloperasjoner, men legen fikk likevel fortsette. Nå risikerer han å miste autorisasjonen. Han har operert pasienter uten at det har vært grunn for operasjon, og han har også benytta helt feil metoder, ifølge rapportene. Pasienter er skadet for livet. (nrk.no 1.4.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Epidemiologi og prognoser i en medisinsk overvåkningsavdeling. (- RESULTATER 1 369 pasientopphold for 1 118 pasienter ble inkludert. De vanligste innleggelsesårsakene var pneumoni, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), sepsis, forgiftninger og hyponatremi.) (- Diagnosegruppene med høyere sykehusmortalitet ved innleggelse fra sengepost enn fra akuttmottak var sepsis (23 % versus 9 %), kardiovaskulære tilstander (33 % versus 15 %), respiratoriske tilstander unntatt kols (27 % versus 14 %) og pneumoni (35 % versus 21 %).)

(Anm: Epidemiologi og prognoser i en medisinsk overvåkningsavdeling. (…) De vanligste årsakene til innleggelse i en indremedisinsk overvåkingsenhet var pneumoni, kols, sepsis, forgiftninger og hyponatremi. Pasienter innlagt direkte fra akuttmottak hadde en bedre prognose enn pasienter innlagt fra sengepost. (…) BAKGRUNN Formålet med medisinske overvåkningsavdelinger er observasjon og behandling av pasienter med truende eller manifest organsvikt. Vi ønsket å fremskaffe data over hvilke tilstander som fører til innleggelse i en slik avdeling og prognosen for disse pasientene. (…) HOVEDBUDSKAP De vanligste årsakene til innleggelse i en indremedisinsk overvåkingsenhet var pneumoni, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), sepsis, forgiftninger og hyponatremi - Sykehusmortaliteten for pasienter behandlet ved medisinsk overvåkning i 2014 var 13 %, med ytterligere 14 % døde i løpet av ett år - Det var stor variasjon i prognoser for ulike innleggelsesårsaker – høyest mortalitet var det ved pneumoni, hjertesvikt, restriktive/nevromuskulære lungelidelser og sepsis - Pasienter innlagt direkte fra akuttmottak hadde en bedre prognose enn pasienter innlagt fra sengepost. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. mai 2018.)

- Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (- Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere.) (- Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.)

(Anm: - Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (…) Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. (…) Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.) (- Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. (…) «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET.) (klassekampen.no 26.11.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Innleggelser i medisinsk avdeling – hvem legger inn og hvorfor.

(Anm: Innleggelser i medisinsk avdeling – hvem legger inn og hvorfor. BAKGRUNN Hensikten med denne studien var å kartlegge grunnlaget for innleggelser ved en stor medisinsk avdeling i Norge. Vi har vurdert mulige alternativer til innleggelse og hvorvidt triagering kan bidra til å identifisere aktuelle pasienter. (…) Diagnoser Hoveddiagnose ved innleggelse og utskrivning fremgår av tabell 3. De vanligste diagnosegruppene ved innleggelse var kardiologiske, 101 tilfeller (40 %), lungesykdommer, 28 tilfeller (11 %), og infeksjoner, 22 tilfeller (9 %.) (…) HOVEDBUDSKAP Fastleger og legevaktleger sto hver for omtrent en firedel av innleggelsene til medisinsk avdeling. Ved strukturert gjennomgang av henvisningsskrivene kunne alternativ til innleggelse identifiseres i ett av åtte tilfeller, men bare ett av 15 ble bekreftet ved gjennomgang av sykehusjournalen i etterkant. Triageringsverktøyene Manchester Triage Scale (MTS) og Modified Early Warning Scale (MEWS) er ikke egnet til å selektere hvilke innleggelser som kan unngås. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. mai 2018.)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Legeforeningen: – Skriver ut pasienter tidligere enn man hadde tenkt. Mer enn hver tiende pasient som havner på Norges nyeste sykehus er nettopp skrevet ut fra det samme sykehuset. Legeforeningen tror plassmangel er en viktig forklaring.

(Anm: Legeforeningen: – Skriver ut pasienter tidligere enn man hadde tenkt. Mer enn hver tiende pasient som havner på Norges nyeste sykehus er nettopp skrevet ut fra det samme sykehuset. Legeforeningen tror plassmangel er en viktig forklaring. (…) Over nesten hele Helse-Norge er det en økning i pasienter som havner på sykehus mindre enn 30 dager etter at de ble skrevet ut. Det kommer frem i en kartlegging Helsedirektoratet har gjort. 9,1 prosent av alle innleggelsene på sykehusene var en såkalt reinnleggelse i 2016. Helse Vest er det helseforetaket som har høyest andel reinnleggelser med 8,8 prosent, mens Sykehuset Østfold er det enkeltsykehuset som ligger høyest med 11 prosent reinnleggelser. Det til tross for at sykehusene jobber aktivt for å unngå nettopp dette. (nrk.no 6.11.2017).)

- Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. (- Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.)

(Anm: Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. Hver fjerde pasient over 67 år med astma, kols eller hjertesvikt blir reinnlagt i løpet av 30 dager etter utskriving fra sykehus. Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 28.3.2019).)

- Bruk av antidepressiva hos innlagte pasienter er forbundet med en økt risiko for psykiatriske reinnleggelser i løpet av 12-måneders oppfølging etter utskrivning. (- Konklusjoner: Våre funn øker sannsynligheten for at på lang sikt kan antidepressiva svekke restitusjonen og øke risikoen for rehabilitering hos pasienter med både primært affektive og ikke-affektive lidelser.) (- Mer arbeid er nødvendig for å forske på mulige etiopatologiske veier som fører til psykiatrisk rehabilitering.)

(Anm: Antidepressant Use During Acute Inpatient Care Is Associated With an Increased Risk of Psychiatric Rehospitalisation Over a 12-Month Follow-Up After Discharge. Background: Some evidence suggests that antidepressants may relate to poor outcomes in depression. The aim of this study was, therefore, to examine, whether antidepressant use may worsen the long-term outcome in real-world psychiatric patients with both primarily affective and non-affective mental disorders. (…) Conclusions: Our findings raise the possibility that, in the long-term, antidepressants may impair recovery and increase the risk of rehospitalisation in patients with both primarily affective and non-affective disorders. More work is required to explore possible aetiopathological pathways leading to psychiatric rehospitalisation. Front Psychiatry. 2019; 10: 79.)

(Anm: Commentary: Antidepressant Use During Acute Inpatient Care is Associated With an Increased Risk of Psychiatric Rehospitalisation Over a 12-Month Follow-Up after Discharge. Front Psychiatry. 2019; 10: 990 (Published online 2020 Feb 5).)

(Anm: Study of antidepressant use in 5 European settings. Could economic, sociodemographic and cultural determinants be related to their use? J Affect Disord. 2019 Apr 15;249:278-285.)

- Stadig flere overlever et hjerneslag.

(Anm: Stadig flere overlever et hjerneslag. Rundt 180 flere overlevde et hjerneslag i 2017 enn fem år tidligere, men fortsatt er det dårligere overlevelse ved denne sykdommen enn ved hjerteinfarkt og hoftebrudd. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 28.3.2019).)

- Vanvittig å sende pasienter ut av sykehuset.

(Anm: Vanvittig å sende pasienter ut av sykehuset | Bjørg Marit Andersen, professor dr. med. Helseministeren forstår ikke hvor syke sykehuspasienter ofte er. Et unisont nei til en slik uverdig og farlig behandling trengs, skriver Bjørg Marit Andersen. Helseminister Bent Høie beskriver morgendagens sykehusløsninger i Oslo, og sier at avgjørelse om sykehusutbygging er hans. Da er det hans ansvar at 50 000 sykehuspasienter skal «ut på byn» ett eller annet sted i byggeperioden - hoteller, overfylte sykehjem, eller noe slikt - i stedet for en oftest livsnødvendig innleggelse på et sykehus. Helseministeren åpenbarer derved mangel på innsikt i hvor syke sykehuspasienter ofte er. (aftenposten.no 29.9.2018).)

(Anm: Det nye sykehuset skulle ha 0 korridorpasienter. I fjor måtte 3800 ligge på gangen. Ansatte sier opp i protest, akuttmottaket er overfylt og kapasiteten sprengt. Sykehuset Østfold skulle være prakteksemplaret på et moderne sykehus, men siden åpningen i 2015 har problemene stått i kø. (…) Sykehusene leier inn vikarer for 900 millioner årlig: – Går på bekostning av kvaliteten.  (aftenposten.no 17.3.2018).)

- Regjeringen lovet tall på hvor mange som står i sykehjemskø, men har ennå ingen nasjonal oversikt. I valgkampen i fjor presenterte Regjeringen foreløpige tall over landets sykehjemskø og lovet tall hver tredje måned.

(Anm: Regjeringen lovet tall på hvor mange som står i sykehjemskø, men har ennå ingen nasjonal oversikt. I valgkampen i fjor presenterte Regjeringen foreløpige tall over landets sykehjemskø og lovet tall hver tredje måned. Etter den tid er det ikke publisert noen tall. «Dette er første rapportering. Det gir et øyeblikksbilde av situasjonen i kommunene. Jeg vil nå be Helsedirektoratet om å innhente tertialvise tall fra kommunene slik at vi får en bedre oversikt over ventelister til sykehjemsplass.» I begynnelsen av september i fjor – i valgkampens siste uke – la helse- og omsorgsminister Bent Høie ut en pressemelding der han presenterte det som var Norges første offisielle tall over landets sykehjemskø. (aftenposten.no 30.4.2018).)

TV 2 årets Skup-vinner
journalisten.no 3.4.2011
Det ble dobbel ære på TV 2 lørdag. "Eldrebløffen" ble Skup-vinner, mens "Ambassadesaken" fikk diplom.

– Dette er en pris til TV 2-nyhetene, Norges frihetskjempere. Det er ganske sykt å stå her! sa Asbjørn Øyhovden, Steinar Figved og Robin Idland Krüger gledesstrålende da de lørdag kveld mottok årets Skup-pris i Tønsberg for "Eldrebløffen".

Avsløringen av hvordan kommuner over hele landet har forsøkt å skjule køer i eldresektoren startet med en enkelt case om en kvinne som sto i sykehjemskø, men endte som toppoppslag på 21-nyhetene på TV 2 åtte dager på rad – og satte saken på politisk dagsorden i Norge.

– Jeg tror vi vant fordi saken handler om eldre mennesker som blir utsatt for overgrep. Dette er brudd på menneskerettighetene, sa Asbjørn Øyhovden etter at de mottok prisen. (...)

- Medisinsk modell for omsorg trenger oppdatering, sier eksperter.

(Anm: Medical model of care needs updating, say experts. The NHS should shift its focus away from the medical model of care and place more emphasis on tackling social determinants of health, a panel of experts has said. BMJ 2018;360:k1034 (Published 02 March 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Briter hadde i siste år av livet 1,6 millioner akuttinnleggelser i 2016. NHS sliter med å håndtere akuttinnleggelser, spesielt i England, ifølge en analyse av sykdommer i det siste stadium i livet ifølge analyser utført av den velgjørende organisasjonen Marie Curie.

(Anm: Britons in last year of life had 1.6 million emergency admissions in 2016. The NHS is struggling to cope with end-of-life emergency admissions, particularly in England, says an analysis by the terminal illness charity Marie Curie. Researchers studied data from NHS Digital, NHS Wales, and NHS Scotland on emergency admissions of people in their last year of life from 2011 to 2016. They found over 1.6 million admissions in 2016, leading to around 11 million days in hospital and costing the NHS £2.5bn (€2.86bn; $3.52bn).1 In England the average number of admissions per person (3.16) was nearly twice as high as in Scotland (1.65) or Wales (1.61). Wales had the highest average number of days spent in hospital at 27.56, compared with 18.42 in England, but the patients in England were admitted more often. BMJ 2018;360:k1321  (Published 21 March 2018).)

(Anm: New drugs: patient hope or harm? Debate on whether new drugs are too expensive for the NHS continues to rage, and contradictory news stories reflect the polarisation, reports Adrian O’Dowd. Innovative drugs are either great news for patients in the NHS, offering them new hope, or a waste of resources—depending on whom you listen to. BMJ 2018;360:k1373 (Published 26 March 2018).)

- Leger og andre supermenn. (- Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger.)

(Anm: Leger og andre supermenn. Risikoproblem når sykehusleger ikke oppgir hvilke ekstrajobber de har. Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger. (dn.no 20.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Pasientombudet med kritikk av Sykehuset Østfold: Berit fant ektemannen liggende i egen avføring. (- Siden Jensen postet innlegget har det blitt delt mer enn 1000 ganger og hun fått 20 meldinger fra pårørende og pasienter som opplever det samme.)

(Anm: Pasientombudet med kritikk av Sykehuset Østfold: Berit fant ektemannen liggende i egen avføring. FREDRIKSTAD (VG) «Betydelig fare for pasientsikkerheten,» skriver pasientombudet i Østfold om det nye sykehuset på Kalnes. – Uverdig behandling, sier de pårørende. «Hva skjer på Kalnes?» skriver Mona Viola Jensen (47) i et rasende innlegg på Facebook, etter at hennes mor Berit Jensen (69) fant sin hjertesyke mann liggende hjelpeløs i et mørkt rom, i egen avføring, på hjerteavdelingen Kalnes, Sykehuset Østfold. «Han ligger på tvers av sengen med armene utenfor sengehesten. Avføringen er overalt. Hele han, hender, ansikt, nakke og sengetøy,» skriver hun. – Hvor er verdigheten? Hvorfor griper ingen inn? Behandlingen pappa får er uverdig, sier Jensen til VG. Siden Jensen postet innlegget har det blitt delt mer enn 1000 ganger og hun fått 20 meldinger fra pårørende og pasienter som opplever det samme. (vg.no 10.4.2018).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (POBO) (Pasientombud) (mintankesmie.no).)

- Dansk studie: Farmasøytisk intervensjon på sykehuset ga færre reinnleggelser. (- Reinnleggelser på sykehus er vanlig blant pasienter som bruker mange legemidler, noe som koster både pasient og samfunn.)

(Anm: Dansk studie: Farmasøytisk intervensjon på sykehuset ga færre reinnleggelser. Antall reinnleggelser på sykehus gikk ned der en farmasøyt deltok i behandlingen av pasienter som bruker mange legemidler, viser en ny dansk studie. (…) Pasientene som fikk utvidet farmasøytisk intervensjon fikk sine legemiddellister gjennomgått av farmasøyt, de hadde tre samtaler med farmasøyt og de ble også fulgt opp etter at de ble skrevet ut. Samtalene og legemiddelgjennomgangene skjedde på sykehuset der pasienten var innlagt og oppfølgingen skjedde i samarbeid med primærhelsetjenesten. Studien viser at det var signifikant færre som ble reinnlagt på sykehuset eller måtte ha akuttbesøk blant pasienter som hadde fått økt farmasøytisk intervensjon. Forskerne bak studien konkluderte med at farmasøytisk intervensjon kan minske antall reinnleggelser og akuttbesøk. Les mer om studien her. (apotek.no 20.2.2018).)

(Anm: Effect of an In-Hospital Multifaceted Clinical Pharmacist Intervention on the Risk of Readmission: A Randomized Clinical Trial. Abstract Importance: Hospital readmissions are common among patients receiving multiple medications, with considerable costs to the patients and society. (…) Conclusions and Relevance: A multifaceted clinical pharmacist intervention may reduce the number of ED visits and hospital readmissions. JAMA Intern Med. 2018 Jan 29.)

- Forekomst av uønskede hendelser i Sverige i 2013-2016: en kohortstudie som beskriver implementeringen av et nasjonalt triggerverktøy. (- Konklusjoner. Frekvensen på uheldige hendelser (AE) på svenske somatiske sykehus er redusert fra 2013 til 2016. Retrospektiv journalgjennomgang kan brukes til å overvåke pasientsikkerheten over tid for å vurdere effekten av nasjonale pasientsikkerhetsintervensjoner og analysere utfordringer for pasientsikkerhet som økt omsorg for pasientens «off-site». Det ble funnet at den økonomiske byrden av forebyggbare uheldige hendelser (AE) er høy.)

(Anm: Incidence of adverse events in Sweden during 2013–2016: a cohort study describing the implementation of a national trigger tool. Abstract Objectives To describe the implementation of a trigger tool in Sweden and present the national incidence of adverse events (AEs) over a 4-year period during which an ongoing national patient safety initiative was terminated. (…) Conclusions The rate of AEs in Swedish somatic hospitals has decreased from 2013 to 2016. Retrospective record review can be used to monitor patient safety over time, to assess the effects of national patient safety interventions and analyse challenges to patient safety such as the increasing care of patients ‘off-site’. It was found that the economic burden of preventable AEs is high. BMJ Open 2018;8:e020833.)

- De friskeste på sykehjemmet fikk mest medisin. Forsker peker på behovet for «ro i avdelingen». Eldre kvinner får mer sovemedisiner og antidepressiva enn eldre menn.

(Anm: De friskeste på sykehjemmet fikk mest medisin. Forsker peker på behovet for «ro i avdelingen». Eldre kvinner får mer sovemedisiner og antidepressiva enn eldre menn. Og kvikke eldre på sykehjem får mer enn dem med dårligere funksjon. Da Agnes Brovold (87) fikk plass på Oppsalhjemmet Norlandia, brukte hun 17 ulike medikamenter. Hun opplevde mange bivirkninger. Hun ble fjern, litt sløv og uinteressert. (…) Mange medisiner ble fjernet, noen ble byttet ut, og dosen ble redusert. (…) Ore forteller at Brovold ble tatt av både sterke smertestillende og en del astmamedisiner. – Det var nok det viktigste for at hun fungerer bedre nå, sier han. (…) Risikoen for å bruke potensielt uheldige medisiner var høyere for kvinner enn for menn. 15 prosent av sykehjemsbeboerne brukte tre eller flere psykotrope medisiner fast. (aftenposten.no 19.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

 (Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)
https://www.mintankesmie.no/antipsykotika.php#1_5_ganger_okt_dødelighetsrisiko

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinerge risikoskala-resultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

(Anm: Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. ​Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse. Samtidig erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. –  En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018  (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonen: Det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser pasienter til spesialhelsetjenesten selv om de ikke ser noen medisinsk nytte av det, kommer det frem i ny rapport fra Riksrevisjonen. (nrk.no 16.1.2018).)

- SLAGBEHANDLING. LEGENE FORTVILER: Mener flere hundre pasienter går glipp av ny metode. Legene som utfører såkalt «blodproppfisking» fortviler over at de ikke får inn nok pasienter.

(Anm: SLAGBEHANDLING. LEGENE FORTVILER: Mener flere hundre pasienter går glipp av ny metode. Legene som utfører såkalt «blodproppfisking» fortviler over at de ikke får inn nok pasienter. De mener flere hundre pasienter går glipp av behandlingen som kunne begrenset skadene etter hjerneslag. (…) – Det er en revolusjon i slagbehandlingen, forklarer Lars Thomassen, professor i nevrologi ved Haukeland universitetssykehus. Behandlingen ble først godkjent i Norge i fjor, og nå står legeteam som kan utføre den krevende behandlingen klare døgnet rundt ved de fem største sykehusene i landet. (…) – For mange betyr det forskjellen på et liv i rullestol med lammelser, eller et liv i vanlig daglig aktivitet. Så mange som 10 000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år. For de aller fleste løses blodproppen opp med blodfortynnende medisiner. Det gis ved lokalsykehusene, og redder flere tusen fra invaliditet hvert år. Men for en rekke pasienter er blodproppen så stor at den blodfortynnende medisinen ikke fungerer. Det er da «fisking» kan være redningen. – Blodproppen er seig, slik at vi klarer å få fatt i hele og dra den ut slik at blodet strømmer til etter kort tid. Vi lykkes i cirka 80 prosent av tilfellene, forklarer overlege på Rikshospitalet, Øivind Gjertsen. Gørild er en av de 200 som fikk den banebrytende behandlingen i fjor, men legene mener minst tusen pasienter burde få den. (tv2.no 3.4.2018).)

- Leger slår alarm: 19-timersvakter uten tid til å spise eller gå på do. Tillitsvalgt for yngre leger ved Oslo universitetssykehus slår alarm om legenes arbeidsforhold og frykter for pasientsikkerheten.

(Anm: Leger slår alarm: 19-timersvakter uten tid til å spise eller gå på do. Tillitsvalgt for yngre leger ved Oslo universitetssykehus slår alarm om legenes arbeidsforhold og frykter for pasientsikkerheten. – Vi opplever nå en så høy arbeidsbelastning på jobb at vi nesten ikke får spist, gått på do eller hvilt i løpet av en 19-timersvakt. Mange av mine kolleger gruer seg til å gå på jobb. De er redde for å gjøre feil, sier Anniken Riise Elnes til Dagens Næringsliv. Hun er foretakstillitsvalgt for 1.100 yngre leger ved Oslo universitetssykehus (OUS). Elnes mener dette er på kanten av forsvarlig drift, men sier til avisen at det ikke ser ut til å bekymre sykehusledelsen. (dagsavisen.no 8.1.2018).)

- Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre.

(Anm: Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. ​Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. – Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Dokument 3:3 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksrevisjonen: Store mangler i norske helseregistre. En rekke norske helseregistre er skjemt av dårlig kvalitet og ubrukte eller manglende helsedata, mener Riksrevisjonen. (…) Riksrevisjonen har også undersøkt fastlegers henvisningspraksis: Les hva de fant her (aftenposten.no 16.1.2018).)

- »Kun en brøkdel« af fejl på sygehusene bliver indrapporteret. Mod loven bliver langt de fleste fejl på landets sygehuse ikke indrapporteret, påpeger forskere.

(Anm: «Kun en brøkdel« af fejl på sygehusene bliver indrapporteret. Mod loven bliver langt de fleste fejl på landets sygehuse ikke indrapporteret, påpeger forskere. Så mange fejl – eller ’utilsigtede hændelser’ som det hedder i fagsprog – blev der sidste år indrapporteret fra landets sygehuse. Men statistikken viser kun toppen af isbjerget, påpeger flere forskere, som mener, at det reelle antal fejl på sygehusene er langt større. »Det er kun en brøkdel af alle utilsigtede hændelser, som bliver indrapporteret. Problemet er ikke, at der sker fejl, for det kan man ikke undgå i et sundhedsvæsen. Problemet er, at fejlene ikke bliver registreret, så man kan tage ved lære af dem,« siger Jakob Kjellberg, som er professor og programleder på det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE). Siden 2013 har antallet af rapporter om utilsigtede hændelser på landets sygehuse været faldende, viser de seneste tal fra Dansk Patientsikkerhedsdatabase. Ifølge loven skal læger og sygeplejersker ellers indrapportere alle utilsigtede hændelser, men lektor og speciallæge Kurt Rasmussen er enig i, at det langt fra altid sker. (videnskap.dk 27.10.2017).)

- Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. (- Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK.)

(Anm: Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. Lik tilgang til helsetjenester uansett hvor i landet du bor, og hvor mye du tjener, har lenge vært et sentralt politisk mål. Likevel viser tall fra Helsedirektoratet at tilsynelatende like pasienter kan få helt ulike tilbud avhengig av hvor i landet de befinner seg. – Det uheldige er at dette har direkte konsekvenser for enkeltpasienter, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. Direktoratet har sett på spesialhelsetjenesten over tid, og de har gjort klare funn: I utgangspunktet like pasienter kan få helt ulike tilbud, basert på hvor de befinner seg i landet, forteller Guldvog. – Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK. (nrk.no 21.9.2017).)

(Anm: Fagpersoner frykter ny systemsvikt ved Oslo universitetssykehus. To fagpersoner har varslet om forhold ved Oslo universitetssykehus etter at 21 kvinner ble feilaktig operert. De frykter at noe lignende kan skje igjen. – Vi er bekymret for at saken, og håndteringen av den, er uttrykk for systemsvikt. Vi frykter at noe lignende vil skje igjen hvis de ikke gjør noe. Vi følte derfor at vi var pliktig å varsle, sier overlege Trine Prescott til Klassekampen. Prescott har signert varselet sammen med Gunnar Houge, seksjonsleder og overlege for tilsvarende avdeling ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. (aftenposten.no 2.10.2017).)

(Anm: Medicin er skyld i tusindvis af dødsfald hvert år (politiken.dk 15.11.2013).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice.) (…) I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Forbindelser mellom Tramadol og dødelighet av alle årsaker blant pasienter med osteoartritt (slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans; betennelse i ledd og tilgrensende knokkel). (- Konklusjoner og relevans: Blant pasienter i alderen 50 år og eldre med slitasjegikt var første forskrivning av tramadol forbundet med en signifikant høyere dødelighet ved 1 års oppfølging sammenlignet med vanlig foreskrevne ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, men ikke sammenlignet med kodein).

(Anm: Association of Tramadol With All-Cause Mortality Among Patients With Osteoarthritis. Abstract Importance: An American Academy of Orthopaedic Surgeons guideline recommends tramadol for patients with knee osteoarthritis, and an American College of Rheumatology guideline conditionally recommends tramadol as first-line therapy for patients with knee osteoarthritis, along with nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Conclusions and Relevance: Among patients aged 50 years and older with osteoarthritis, initial prescription of tramadol was associated with a significantly higher rate of mortality over 1 year of follow-up compared with commonly prescribed nonsteroidal anti-inflammatory drugs, but not compared with codeine. However, these findings may be susceptible to confounding by indication, and further research is needed to determine if this association is causal. JAMA. 2019 Mar 12;321(10):969-982.)

(Anm: Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd. Det kalles også en degenerativ leddlidelse, og det er spesielt leddbrusken som rammes. Artrose er den vanligste leddsykdommen, og det er typisk eldre over 60 år som får plager. (…) UTTALE artrˈose OGSÅ KJENT SOM slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans Kilde: Store norske leksikon.

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikkel. Øker protonpumpehemmere risikoen for demens? (Editorial. Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? JAMA Neurol. 2016 (Published online February 15, 2016).)

(Anm: Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar. (Heartburn drug prematurely ages blood vessels. (…) A new study, published in Circulation Research, finds a potential mechanism to explain these negative health implications.) (medicalnewstoday.com 11.5.2016).)

- Aftenposten mener: Pakkeforløp kan fungere også utenfor kreftbehandling.

(Anm: Aftenposten mener: Pakkeforløp kan fungere også utenfor kreftbehandling. I går holdt helseminister Bent Høie (H) sin årlige sykehustale. For kreft ser metodikken ut til å ha vært vellykket, i hvert fall om man måler etter kriteriene som Regjeringen selv har lansert. (…) Først og fremst innebærer pakkeforløpene en sterkere pasientorientering, der den enkelte pasient har rettigheter og får større forutsigbarhet. Den viktigste forbedringen ligger i at folk får rett til utredning og behandling av høy standard i hele landet. (…) Å innføre metodikken med nasjonal standardisering også innenfor psykisk helse og rus har vært kontroversielt. Disse lidelsene er kvalitativt annerledes enn kreft, ofte med mer uklare sykdomsbilder. Flere fagfolk har motsatt seg selve tanken om standardisering på dette feltet. De mener en slik tankegang er lite egnet når man skal behandle denne type sykdom. (aftenposten.no 16.1.2018).)

- Helseminister Bent Høie har bestemt seg. Slik blir den nye ordningen for de aller sykeste. Helseminister Bent Høie har pekt ut de viktigste oppgavene for sykehusene i 2018. En av dem er å opprette et ekspertpanel som kan gi pasienter fornyet vurdering.

(Anm: Helseminister Bent Høie har bestemt seg. Slik blir den nye ordningen for de aller sykeste. Helseminister Bent Høie har pekt ut de viktigste oppgavene for sykehusene i 2018. En av dem er å opprette et ekspertpanel som kan gi pasienter fornyet vurdering. Ekspertpanelet i spesialisthelsetjenesten skal bistå pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom med en ny vurdering (second opinion) av sine behandlingsmuligheter, for enten etablert eller utprøvende behandling, i Norge eller utlandet. (aftenposten.no 15.1.2018).)

- Uheldige hendelser hos pasienter i hjemmeomsorgen: en retrospektiv journalvurdering ved hjelp av «Trigger Tool methodology». (- Konklusjoner Uheldige hendelser (AE) hos pasienter som mottar hjemmeomsorg er vanlige, for det meste forebyggbare, og forårsaker ofte midlertidig skade som krever ekstra helsetjenester.) (- Teamet som foretok gjennomgangen identifiserte 356 uheldige hendelser (AE) i 226 (37,7%, 95% CI 33,0 til 42,8) journaler for hjemmeomsorg.)

(Anm: Adverse events in patients in home healthcare: a retrospective record review using trigger tool methodology. Abstract Objective Home healthcare is an increasingly common part of healthcare. The patients are often aged, frail and have multiple diseases, and multiple caregivers are involved in their treatment. This study explores the origin, incidence, types and preventability of adverse events (AEs) that occur in patients receiving home healthcare. (…) Results The patients were aged 20–79 years, 280 men and 320 women. The review teams identified 356 AEs in 226 (37.7%; 95% CI 33.0 to 42.8) of the home healthcare records. Of these, 255 (71.6%; 95% CI 63.2 to 80.8) were assessed as being preventable, and most (246, 69.1%; 95% CI 60.9 to 78.2) required extra healthcare visits or led to a prolonged period of healthcare. Most of the AEs (271, 76.1%; 95% CI 67.5 to 85.6) originated in home healthcare; the rest were detected during home healthcare but were related to care outside home healthcare. The most common AEs were healthcare-associated infections, falls and pressure ulcers. Conclusions AEs in patients receiving home healthcare are common, mostly preventable and often cause temporary harm requiring extra healthcare resources. The most frequent types of AEs must be addressed and reduced through improvements in interprofessional collaboration. This is an important area for future studies. Conclusions AEs in patients receiving home healthcare are common, mostly preventable and often cause temporary harm requiring extra healthcare resources. The most frequent types of AEs must be addressed and reduced through improvements in interprofessional collaboration. This is an important area for future studies. BMJ Open 2018;8:e019267.)

(Anm: IHI Global Trigger Tool for Measuring Adverse Events (Second Edition) (ihi.org 4.1.2018).)

(Anm: Adverse drug event trigger tool: a practical methodology for measuring medication related harm. Adverse drug events continue to be the single most frequent source of healthcare mishaps, continually placing patients at risk of injury. Qual Saf Health Care. 2003 Jun; 12(3): 194–200.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig.

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

- Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent.

(Anm: Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent. Det viser en forskningsstudie fra et amerikansk sykehus. Resultatene fra forskningen er nylig publisert i British Medical Journal. Det er et velkjent problem, også fra norske sykehus, at legen ikke har oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker til vanlig. Når legen skal bestille legemidler til pasienten som legges inn, har hun ofte et svært dårlig grunnlag for å gi riktig medisinering. (…) Forskningen viser at antall legemiddelfeil ble kraftig redusert ved å bruke apotekpersonalet. For pasienter som fikk legemidlene sine uten forutgående gjennomgang av farmasøyt, var antallet feil i gjennomsnitt 3,2. For pasienter som først fikk gjennomgått legemiddelhistorikken sin av apotekpersonalet, var antallet feil redusert til 0,6 i snitt. (apotek.no 21.11.2017).)

(Anm: Improving admission medication reconciliation with pharmacists or pharmacy technicians in the emergency department: a randomised controlled trial. Abstract Background Admission medication history (AMH) errors frequently cause medication order errors and patient harm. (…) Conclusions Pharmacists and technicians reduced AMH errors and resultant AMO errors by over 80%. Future research should examine other sites and patient-centred outcomes. BMJ Qual Saf Published Online First: 06 October 2017.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

– Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt.)

- Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (…) Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus. (…) – Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt. (aftenposten.no 21.11.2017).)

- Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson.

(Anm: Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson. I flere år hadde hjemmet for utviklingsforstyrrede og funksjonshemmede i Krokom kommune i Sverige et system slik at de ansatte kunne jobbe mindre, men likevel få 100 prosent betalt. (nettavisen.no 30.11.2017).)

- Sykehuset Østfold får knusende kritikk for høy bruk av tvang. Ledelsen ved Sykehuset Østfold mangler kunnskap om og interesse for omfanget av egen tvangsbruk, mener Sivilombudsmannen.

(Anm: Sykehuset Østfold får knusende kritikk for høy bruk av tvang. Ledelsen ved Sykehuset Østfold mangler kunnskap om og interesse for omfanget av egen tvangsbruk, mener Sivilombudsmannen. (…) Dårlig oversikt Sivilombudsmannen har skrevet én rapport med funn fra besøket til sikkerhetsseksjonene og én rapport med funn fra alderspsykiatrisk seksjon. Falkanger mener bruddene er alvorlige ettersom belter skal brukes bare som en siste utvei. (nrk.no 2.4.2019).)

- Mathildes (86) møte med helsevesenet. Hadde Mathilde vært bestemoren til sykepleierne eller legen, ville de grøsset over behandlingen de ga henne.

(Anm: Heidi Ormstad, pårørende og professor i biomedisin. Mathildes (86) møte med helsevesenet. Hadde Mathilde vært bestemoren til sykepleierne eller legen, ville de grøsset over behandlingen de ga henne. Mathilde var livsglad helt til hun ble prisgitt det norske helsevesenet, skriver kronikkforfatteren. (…) Hvorfor evner enkelte å se hele det gamle, syke mennesket, og med det bidra til å gjøre den siste tiden for dette mennesket god? Mens andre ikke evner dette overhodet? Det skal så lite til, før det blir himmel – og ikke helvete. Tusen takk til de som gir opplevelser av himmel – dere som evner og ønsker, med eller uten geriatrisk kunnskap. Med tanke på fremtiden, må vi få mer helsepersonell med geriatrisk kompetanse, gode verdier og holdninger, og ikke minst evnen til å se hele det syke gamle mennesket. Det er så uverdig – og unødvendig – at livets siste tid skal bli som Mathildes. (nrk.no 25.12.2017).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- Lite kunnskaper om mulige bivirkninger.) (- Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks av ti resepter er blå. Apotek solgte i 2014 legemidler på resept for 17,6 milliarder kroner. Hvordan fordeler omsetningen seg på resepttyper og varekategorier? (apotek.no 17.6.2015).)

- Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige.

(Anm: Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige. Forbrukerrådet test av alle landets fastlegekontor viser enorme forskjeller på hvordan fastlegekontoret møter deg. Sjekk hvordan din fastlege gjør det. (forbrukerradet.no 17.10.2017).)

(Anm: Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. Mange fastleger er frakoblet internett og vanskelige å nå, viser en stor undersøkelse fra Forbrukerrådet. (…) Mangler vilje? Hvert fjerde fastlegekontor mangler et nettsted med informasjon om adresse, åpningstider og hvem som jobber der. Slik informasjon kunne spart kontoret for flere telefonhenvendelser, påpeker Forbrukerrådet. (vg.no 17.10.2017).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet.

(Anm: – Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet. OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Hvordan kan man forvente at leger og sykepleiere skal involvere seg i e-helsearbeidet og IKT - når det fortsatt er langt igjen til man får felles løsninger og det fortsatt sendes hundretusener av henvisninger per post? (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010): Svakheter i etatsstyringen, for dårlig internkontroll og manglende samordning av ikt-systemer (riksrevisjonen.no 22.10.2009).)

– Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen.

(Anm: – Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. (– Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han (…) – Så at god dekning av fastleger i en kommune avlaster spesialisthelsetjenesten er et ubrukelig argument i debatten om samhandling og kommunehelsetjeneste? – Ja. Det krever gjennomtenking av organisasjonen og arbeidsmåte utover selve kapasiteten på antallet fastleger i kommunene. Og der tror jeg kanskje - uavhengig av at løftene i Samhandlingsreformen jo ikke ble oppfylt – at det er viktig å tenke gjennom både kapasitet og organisasjon for samhandling samtidig. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

– Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus.

(Anm: MAGNUS HJORTDAHL, allmennlege, Ph.d. stipendiat, UiT - PEDER HALVORSEN, fastlege, professor, Institutt for samfunnsmedisin, UiT - HELEN BRANDSTORP allmennlege, leder, Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus. (vg.no 18.1.2018).)

- Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

(Anm: Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. ​Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse. Samtidig erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. –  En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018  (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

- Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter.

(Anm: Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter. Is Sepsis Incidence and Mortality Changing in U.S. Hospitals? (…) In 2014, 35% of all U.S. hospital deaths and >10% of all U.S. deaths occurred in septic patients. (…) Continued clinical and public health focus on this high-risk condition is warranted. (NEJM 2017 (October 17, 2017).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side 195-208) .)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren.

(Anm: Helse Nord-sjef Lars Vorland sier fra seg tre millioner i sluttpakke. Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren. ENDRER: Toppsjef i Helse Nord, Lars Vorland (i midten) erkjenner at kontrakten hans bryter med statens retningslinjer. (vg.no 14.3.2018).)

- Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. (- Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner.)

(Anm: Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. Nå mener en av landets fremste helsepolitikere at de fire regionale helseforetakene må gjøre rede for hvordan toppledelsen er sammensatt. Dette blir den niende direktørstillingen på lønningslista i Helse Nord. Til sammenligning har Helse Midt syv direktører, mens Helse Vest har seks. Lederen i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mener de regionale helseforetakene må redegjøre for antall direktører og lønninger. ​I går kunne NRK Nordland fortelle at Helse Nord snart skal ansette ny kommunikasjonsdirektør som skal lønnes med rundt 1,5 millioner kroner årlig. – De regionale foretakene blir stadig mer topptunge og da øker også avstanden til alle som jobber på golvet hos sykehusene. Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner. Her kan du se øvrige lederlønninger i helseforetakene. (nrk.no 26.9.2017.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)

Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen

– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen. 

Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er. 

47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter. 

«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»

«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»

(Anm: VG AVSLØRER|PASIENTER BINDES FAST ULOVLIG (vg.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Slår alarm om arbeidsmiljøet på Rikshospitalet-avdeling. I flere år har de tillitsvalgte ropt varsko om arbeidsmiljøet på Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet. De mener det går utover behandlingen av pasientene. VG får opplyst at sykehusledelsen gjentatte ganger siden 2014 er blitt varslet om det flere mener er en situasjon som medfører fare for pasientsikkerheten. (vg.no 30.4.2017).)

(Anm: Helsearbeidere bekymret: Vegrer seg for å sende pasienter til Rikshospitalet. Helsesøster Ingun Wik og fastlege Thomas Tønseth er alvorlig bekymret for Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet, som lenge har slitt med høyt sykefravær og forsinkelser. (…) Hevder de sykeliggjøres Fra før har de tillitsvalgte på Rikshospitalet uttrykt sterk bekymring over arbeidsmiljøet på avdelingen. I flere brev til sykehusledelsen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker de at avdelingen har et høyere sykefravær og antall oppsigelser enn sykehuset for øvrig, noe de hevder skaper fare for pasientsikkerheten. (vg.no 23.6.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Økning i varsling om alvorlige hendelser

Økning i varsling om alvorlige hendelser
dagensmedisin.no 4.4.2017
Flere alvorlige og uventede hendelser i spesialisthelsetjenesten ble varslet i fjor.

Helsetilsynets Undersøkelsesenhet mottok i fjor 587 varsler om uventede og alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Det var 86 varsler mer enn året før.

I 66 prosent av varslene Undersøkelsesenheten mottok, døde pasienten.

 – Pasienter med alvorlige og sammensatt sykdomstilstander og skader har ofte behov for kompleks og avansert behandling fra ulike spesialister og enheter i sykehuset. I slike situasjoner hvor noe må skje fort, kan handlingsalternativene være begrenset og risikoen for uønskede hendelser er stor, skriver Undersøkelsesenheten i sin rapport. (…)

(Anm: Kobler pasientvolum til kvalitet. En ny forskningsoversikt viser at det er en sammenheng mellom volum og pasientdødelighet, både på kirurgnivå og sykehusnivå. (...) – Sammenhengen ble funnet både for åpne prosedyrer («vanlige» operasjoner) og endovaskulære prosedyrer der instrumentene føres inn i kroppen via en blodåre. For enkelte pasientgrupper gir høyere pasientvolum trolig både lavere 30-dagers dødelighet og lavere sykehusdødelighet, sier seniorforsker Astrid Austvoll-Dahlgren ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet i en pressemelding. (dagensmedisin.no 4.4.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

- De tre siste årene har Giftinformasjonen fått nærmere 1200 henvendelser fra eldre over 70 år som har forvekslet, feildosert eller hatt uhell med medisiner.

(Anm: Rydd i medisinskapet og unngå farlig rot! De tre siste årene har Giftinformasjonen fått nærmere 1200 henvendelser fra eldre over 70 år som har forvekslet, feildosert eller hatt uhell med medisiner. 1 av 4 blir anbefalt å kontakte lege eller sykehus. (…) Eldre over 65 år utgjør om lag 15 prosent av befolkningen, men bruker 50 prosent av legemidler som skrives ut. (…) Forårsaker sykehusinnleggelser. I stortingsmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» fra 2015 kommer det frem at om lag ti prosent av alle sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling, er forårsaket av legemiddelrelaterte problemer. (legemiddelverket.no 13.9.2017).)

- Legene bruker under 45 prosent av tiden sin på direkte pasientrettet arbeid.

(Anm: Legene bruker under 45 prosent av tiden sin på direkte pasientrettet arbeid. – Vi er nødt til å få mer rammefinansiering inn i sykehusene, sier Kjersti Toppe (Sp). Hun diskuterer styringsformen New Public Management i denne utgaven av DMTV-debatten sammen med avdelingsoverlege Arne Refsum. ARENDAL: President i Legeforeningen Marit Hermansen, kalte debatten om styringsformen New Public Management i offentlig sektor for en av de viktigste under Arendalsuka. Både helsesektoren, utdanningssektoren og politiet ble trukket frem som områder som har fått merke hvordan styringsmål og økt krav til dokumentering preger hverdagen til de ansatte. (dagensmedisin.no 18.8.2017).)

- Norske sykehus forfaller: Må bruke telefaks og verdens eldste kreftmaskin. (- Men sannheten er at det norske helsevesenet ikke er bærekraftig fordi investering i ny teknologi og utstyr er nedprioritert.)

Norske sykehus forfaller: Må bruke telefaks og verdens eldste kreftmaskin
tv2.no 11.3.2017
Helsepersonell løper fortere enn før, men norske sykehus har ikke blitt mer effektive av den grunn. Det skyldes for få investeringer i nytt utstyr og teknologi.

Det er flere leger, flere sykepleiere, høyere levealder og færre unngåelige dødsfall enn tidligere.

Men sannheten er at det norske helsevesenet ikke er bærekraftig fordi investering i ny teknologi og utstyr er nedprioritert.

Utdatert
Det slår en ny rapport om helseutgifter fast. Rapporten «Bruker vi for mye på helse?» utført av Menon Economics på oppdrag fra Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund ble offentliggjort fredag.

Det står mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren i dag enn for 10 år siden. Og over tretti prosent av all medisinsk utstyr i Norge er utdatert.

– Vi ser at drift i økende grad har blitt prioritert fremfor investeringer. Det hjelper ikke å løpe fort om man ikke har godt verktøy. Det sier seg selv at en håndverker som kun får benytte seg av en håndsag kan få til mye, men med elektrisk verktøy ville han kommet enda lengre, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics og en av forfatterne bak rapporten.

Ved å ikke gjøre større investeringer i teknologi skisserer rapporten to alvorlige utfall:

• Dødsraten i Norge vil øke i forhold til i andre land.
• Helsevesenet deles i to, hvor de rike kjøper seg den beste behandlingen. (…)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Hendelser som involverer medisinsk utstyr. Statens helsetilsyn mottar jevnlig varsler om hendelser som involverer bruk av medisinsk utstyr. Det kan handle om feil på utstyr eller at utstyret brukes feil, og i noen tilfeller har det medført betydelig skade på pasient eller dødsfall. (…) Foretakets ansvar Foretaket har ansvar for å sikre kvaliteten på medisinsk utstyr ved anskaffelser, og for opplæring i forsvarlig bruk av dette utstyret. Særlig aktuelt er ansvaret for opplæring når nytt medisinsk utstyr skal innføres. (helsetilsynet.no 5.5.2017).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Danmark: Medisinfeil sender eldre på sykehus. Opp mot hver tiende innleggelse på danske sykehus skyldes legemiddelrelaterte problemer. Nå tas det til orde for mer bruk av farmasøyter for å få bedre kontroll på pasientenes medisinbruk. (apotek.no 27.5.2016).)

(Anm: Publisering av data for dødsfall som kan unngås vil endre sikkerheten for sykehus, sier Hunt. (Publishing data on avoidable deaths will transform hospital safety, says Hunt. A requirement for all NHS trusts and foundation trusts to publish data on avoidable deaths and harms will transform patient safety, England’s health secretary has said.) BMJ 2017;356:j486 (Published 27 January 2017).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsling til beste for pasienten og helsevesenet. I 2015 økte antallet innsendte varsler til Helsetilsynet om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten med 21 %. Helsetilsynet påpekte mangler i foretaksledelsens oppfølging av alvorlige hendelser i flere saker i året som gikk. Det er helseforetakenes ansvar å etablere strukturer både for å granske hendelsene og for å iverksette tiltak. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 7. juni 2016 (7.6.2016).)

- Ny legeutdanning for første gang på 20 år: Nå blir det egne akuttleger

Ny legeutdanning for første gang på 20 år: Nå blir det egne akuttleger
tv2.no 10.1.2017
Nesten alle europeiske land har i dag en slik legespesialitet, men først nå er akutt- og mottaksmedisin blitt godkjent som egen spesialitet i Norge.

– Norge som mange andre land får nå en egen spesialitet. Det vil være viktig på de store akuttmottakene der det kommer mange pasienter, men vil også kunne få stor betydning på de små sykehusene med tanke på å opprettholde en god akuttmedisinsk beredskap, sier helseminister Bent Høie til TV 2.

Stor seier for pasientene
Det er første gang på 20 år at det kommer en ny spesialistutdanning for leger i Norge.
– Dette er en stor seier for pasientene og akuttmottakene. Dette betyr at pasientene vil møte kompetente leger når de kommer til et mottak, sier Harry Achterberg, som er seksjonsoverlege i akuttmottak.

Hans utdanning er fra Nederland og han har i mange år kjempet for bedre kompetanse og bemanning ved norske akuttmottak.

– En akuttlege har spesialisert utdanning i de tilstandene som kommer til akuttmottakene og har særlig fokus på logistikk og organisering for å behandle pasientene raskt og riktig, sier Achterberg som jobber som akuttlege på akuttmottaket i Skien og leder norsk akuttmedisinsk forening.

TV 2s avsløring om bemanningen
Bent Høie er tilfreds med Norge får sin egen spesialistutdanning innen akuttmedisin. 

For nesten fire år siden kunne TV 2 avsløre at norske akuttmottak i stor grad var bemannet med uerfarne turnusleger, som ofte var alene på vakt.

Men egne akuttleger på vakt mener helseministeren pasientene vil være tryggere.

– Kan du garantere at det blir slutt på den dårlige bemanningen i norske akuttmottak?

– Vi har i hvert fall fått et viktig bidrag til at flere pasienter kan bli møtt av en spesialist i sitt første møte med et sykehus, sier Høie til TV 2. (…)

Fagmiljøet og helseministeren tror det blir en populær utdanning å søke seg til.

– Jeg tror dette er en utdanning som vil appellere til kanskje særlig unge leger fordi man kommer til et sted i sykehuset der det er mye som skjer og man møter mange pasienter, sier Høie.

– Jeg tror det kommer til å ta helt av, sier Achterberg. (…)

(Anm: Intensivvård kan göra mer skada än nytta. Sjukhus som gärna använder intensivvård verkar vara mer benägna att överbehandla sina patienter, enligt en ny studie i Jama Internal Medicine. Många av akutsjukhusen i fråga utförde oftare invasiva ingrepp vid tillstånd där det inte alltid är medicinskt motiverat. I studien tittade man specifikt på patienter som hade proppar i lungorna, hjärtsvikt, övre gastrointestinala blödningar eller ketoacidos till följd av diabetes. (dagensmedicin.se 11.8.2016.)

(Anm: Fare for langsiktig uførhet hos eldre voksne som besøker akuttmottak. (Risk of long-term disability in older adults who visit the ED. Older adults who go to the emergency department (ED) for an illness or injury are at increased risk for disability and decline in physical abilities up to six months later, according to a study by Yale researchers. The study was published in the Annals of Emergency Medicine.) (medicalnewstoday.com 10.1.2017).)

(Anm: – Bør ha en nullvisjon om skader på sykehus. Helsevesenet tar ikke sykehustabber nok på alvor, mener Unni Tobiassen Lie som er med i pårørendegruppa for unaturlige dødsfall. Selv mistet hun sønnen etter en kneoperasjon som i utgangspunktet var ufarlig. (…) Flere søker erstatning. De siste fem årene har antallet pasienter som har søkt erstatning etter å ha vært innlagt på sykehus økt med 20 prosent, ifølge ferske tall fra Norsk pasientskadeerstatning. (nrk.no 14.6.2016).)

- Mange av sykehjemslegene mente at pasientene ble overbehandlet på sykehuset. (- Forutinntatte holdninger, negative erfaringer og mangel på kommunikasjon kan bidra til redusert tillit og hindre god dialog om pasientene. Dette kan føre til både over- og underbehandling og feil forventninger. Kommunehelsetjenesten og sykehusene deler ansvaret for hensiktsmessig samhandling og behandling av enkeltpasienter fra sykehjem.)

Én pasient, to verdener – samhandling mellom sykehjemsleger og sykehusleger
Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:193-7 (2.2.2017)
BAKGRUNN En stadig sykere pasientpopulasjon på sykehjemmene og overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten stiller store krav til samarbeid mellom første- og annenlinjetjenesten. I artikkelen presenteres sykehjemsleger og sykehuslegers holdning til behandling av sykehjemspasienter og deres beskrivelse av samhandlingen mellom legene på de to nivåene. (…)

RESULTATER Begge legegrupper var ut fra hvert sitt ståsted opptatt av unødvendige innleggelser og overbehandling i sykehus. De hadde svært forskjellig tilnærming til pasientbehandling og formidlet manglende samhandling i behandlingen av sykehjemspasienter. Begge gruppene beskrev påfallende lite kommunikasjon mellom legene i forbindelse med forflytning mellom nivåene.

FORTOLKNING Forutinntatte holdninger, negative erfaringer og mangel på kommunikasjon kan bidra til redusert tillit og hindre god dialog om pasientene. Dette kan føre til både over- og underbehandling og feil forventninger. Kommunehelsetjenesten og sykehusene deler ansvaret for hensiktsmessig samhandling og behandling av enkeltpasienter fra sykehjem. (…)

Mange av sykehjemslegene mente at pasientene ble overbehandlet på sykehuset. Det ble likevel uttrykt forståelse for overbehandling i en akuttsituasjon, blant annet fordi sykehuslegene ikke kjente pasientene og fordi de så for seg at sykehuslegene ikke har tid. Flere var opptatt av å formidle best mulig informasjon om pasienten ved innleggelse. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

-  Legeforeningen: – Forsikring kan føre til overbehandling. (- 12 ganger så mange private helseforsikringer på ti år.)

(Anm: Over en halv million nordmenn har i dag private helseforsikringer. Petter Brelin i Legeforeningen advarer mot at det kan gi raske løsninger som kan skape problemer senere. 12 ganger så mange har nå privat helseforsikring i Norge sammenlignet med for ti år siden Over 500.000 personer har slik forsikring. Petter Brelin er leder i Norsk forening for allmennmedisin som organiserer fastleger og spesialister i allmennmedisin. De ligger innunder Den norske legeforening, og de mener forsikringsordningene kan føre til unødvendige operasjoner. (aftenposten.no 21.7.2017).)

(Anm: 12 ganger så mange private helseforsikringer på ti år. Over en halv million nordmenn har i dag privat behandlingsforsikring. Majoriteten har fått den gjennom arbeidsgivere. Men den egentlige effekten av slike ordninger er ifølge forskere vanskelig å måle. (aftenposten.no 19.7.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Dobbelt så mange dør på sykehjem. (- I dag overføres pasienter til kommunene så snart sykehuslegene mener de er ferdig behandlet eller det ikke er mer som kan gjøres.)

Dobbelt så mange dør på sykehjem
aftenposten.no 19.2.2017
Eldre ligger kortere på sykehus enn før, og dobbelt så mange dør på sykehjem nå, sammenlignet med tiden før samhandlingsreformen.

Forskere i Bergen har sammenlignet situasjonen før og etter at reformen ble innført i 2012, skriver VG. I dag overføres pasienter til kommunene så snart sykehuslegene mener de er ferdig behandlet eller det ikke er mer som kan gjøres.

Forskernes hovedkonklusjoner er at dobbelt så mange dør på sykehjem etter å ha vært på sykehus, pasientene som blir innlagt er eldre, og færre ble overført til andre sykehjem, mens flere ble sendt hjem. (…)

– Årsaken er nok at noen av dem som tidligere døde på sykehus, nå kommer på sykehjem den siste tiden av livet.

Bruvik sier at det er i tråd med reformen at pasienter sendes fra sykehus til sykehjem tidligere enn før. (…)

(Anm: Studier finner bekymrende over- og underforbruk av medisin på verdensbasis. (Studies find worrying over- and underuse of medicine worldwide. (…) The studies, commissioned by The Lancet journal and conducted by 27 international specialists, also found rates of Caesarian section deliveries are soaring - often in women who do not need them - while the simple use of steroids to prevent premature births has lagged for 40 years. (...) "A common tragedy in both wealthy and poor countries is the use of expensive and sometimes ineffective technology while low-cost effective interventions are neglected," the experts wrote in a statement about their findings. (...) Co-lead researcher Shannon Brownlee added: "Patients and citizens need to understand what's at stake here if their health systems fail to address these twin problems. In the U.S., we are wasting billions of dollars that should be devoted to improving the nation's health.") (reuters.com 8.1.2017).)

(Anm: Fixing overuse and underuse of medical care can improve health and save money. Launched by The Lancet, the 'Right Care Series' features major commentaries by Vikas Saini (Lown Institute, Boston), Adam Elshaug (University of Sydney), Paul Glasziou (Bond University), Don Berwick (Institute for Healthcare Improvement, Cambridge, MA) and others who examine the areas and extent of overuse and underuse of health and medical services. (medicalnewstoday.com 10.1.2017).)

(Anm: Svein lå på dobbeltrom med fire personer som døde: – Uverdig. I løpet av de fem ukene Svein Hagen var innlagt ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital var han vitne til fire personers siste stund. (nrk.no 21.3.2017).)

(Anm: Stormøde i Sundhedsstyrelsen sætter fokus på ældre og medicin. Institut for Rationel Farmakoterapi i Sundhedsstyrelsen holder et stormøde, hvor fokus bliver, at det kan give bivirkninger, når ældre får flere lægemidler. (dagensmedicin.dk 9.1.2017).)

- Frp vender ryggen til eldre. Norge har fått sin første eldreminister. Samtidig setter den nye regjeringen punktum for statlig støtte til rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger.

(Anm: Frp vender ryggen til eldre. Norge har fått sin første eldreminister. Samtidig setter den nye regjeringen punktum for statlig støtte til rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger. Tone Tellevik Dahl, eldrebyråd i Oslo (Ap) I regjeringsplattformen skriver Høyre, Frp og Venstre at de ikke lenger vil gi støtte til å rehabilitere eller erstatte eksisterende sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bare Oslo kommune alene taper 3,5 milliarder kroner på endringene de neste ti årene. (…) Dette skjer bare måneder etter at Helse- og omsorgsdepartementet har dokumentert at norske sykehjem og omsorgsboliger har et vedlikeholdsetterslep på 37 milliarder kroner. Mange sykehjem er bygget etter gammel institusjonstankegang. Med lange korridorer, trange rom, felles bad, dunkel belysning og fellesrom som mer likner kommunens dårligste møterom enn en stue i et vanlig norsk hjem. De har rett og slett gått ut på dato og gir ikke det livet eldre i Norge fortjener. (vg.no 24.1.2018).)

– Pasienter blir kasteball mellom sykehus og sykehjem. Førstelektor ved UiT er ikke nådig i sin doktorgradsavhandling som studerer effektene av samhandlingsreformen. IKKE GODT NOK: Førstelektor ved UiT, Kjersti Sunde Mæhre, mener det ikke er god nok kompetanse i kommunehelsetjenesten.

(Anm: – Pasienter blir kasteball mellom sykehus og sykehjem. Førstelektor ved UiT er ikke nådig i sin doktorgradsavhandling som studerer effektene av samhandlingsreformen. IKKE GODT NOK: Førstelektor ved UiT, Kjersti Sunde Mæhre, mener det ikke er god nok kompetanse i kommunehelsetjenesten. (…) Hun mener det er behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten på grunn av at pasientene som skrives ut fra sykehusene, er sykere enn de pasientene som ble skrevet ut før samhandlingsreformen. (…) Kjenner seg ikke igjen. I Harstad kommune kjenner ikke fungerende fylkeslege Jonas Jan Holte igjen den dramatiske fremstillingen som kommer fram i studiene. (nrk.no 17.7.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

– Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging.

(Anm: – Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging. En kartlegging av klinisk bruk av urinprøver i primærhelsetjenesten utført av Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, viser at det er et betydelig overforbruk av urinprøver og at mange tolker urinprøver feil. (…) Flere årsaker til bakterier. De viktigste tiltakene er å få helsepersonell til å unngå overforbruk av urinprøver og å tolke prøvene riktig, forklarer Fylkesnes. (dagensmedisin.no 11.7.2017).)

(Anm: Er det så vanskelig å snakke sammen om alvorlig syke sykehjemspasienter? Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:164 (2.2.2017).)

- Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser.

(Anm: Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser. (Hospital readmission rates decrease after federal law levies financial penalties for readmissions. Financial penalties levied under the Affordable Care Act's (ACA) Hospital Readmissions Reduction Program lead to the poorest performing hospitals to achieve the greatest reductions in readmission rates for common conditions. The analysis, led by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), the Harvard T.H. Chan School of Public Health, and Massachusetts General Hospital, is published in Annals of Internal Medicine.) (medicalnewstoday.com 4.1.2017).)

(Anm: Flere pasientskader ved norske sykehus enn ved svenske. Det var flere kirurgiske pasientskader i norske enn i svenske sykehus i 2013, viser en studie. Av deltakerne fikk 90 pasienter så alvorlige skader at de døde. (…) Det er ikke bare fleip når man sier at det farligste stedet man kan befinne seg, er på sykehus. I Norge ble det registrert ulike pasienteskader hos 13 prosent av sykehuspasientene, mot 14,4 prosent hos søta bror. Studien omfatter i alt 30 000 norske og svenske pasientjournaler fra 2013 og ble nylig publisert i tidsskriftet BMJ. (forskning.no 8.4.2017).)

(Anm: Association Between Intensive Care Unit Utilization During Hospitalization and Costs, Use of Invasive Procedures, and Mortality JAMA Intern Med. 2016 (Published online August 08, 2016).)

- Skader og ulykker i Norge. (- Hva er et forgiftningsdødsfall?) (- Hvis det ikke er kjent om en forgiftning har skjedd med hensikt eller som ulykke, så vil den bli klassifisert som ulykke.) (- Allergiske reaksjoner eller legemiddelbivirkninger regnes ikke som forgiftninger.)

Skader og ulykker i Norge
fhi.no 15.12.2016
2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. Det har imidlertid vært en gledelig nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. (…)

Mange skader skjer i ruset tilstand
Bruk av rusmidler, legemidler, kjemikalier og andre giftige stoffer bidrar til mange dødsfall. I 2015 tok forgiftningsulykker livet av 320 personer i Norge. (…)

Hva er et forgiftningsdødsfall?
Dødsårsaksregisteret registrerer følgende dødsfall som forgiftningsulykker:

• Ulykke knyttet til inntak av legemidler, alkohol og andre rusmidler, gasser, plantevernmidler, kjemikalier, giftige sopp og planter og andre giftige substanser.

• Forgiftning av rusmidler («overdosedødsfall»). Disse dødsfallene utgjør en stor andel av forgiftningsulykkene. Før 2003 ble overdosedødsfall registrert under hovedgruppen «psykiske lidelser (rusmiddelavhengighet)». Endring i kodereglene førte til en tilsynelatende økning i antall forgiftningsdødsfall.
• Hvis det ikke er kjent om en forgiftning har skjedd med hensikt eller som ulykke, så vil den bli klassifisert som ulykke.

Allergiske reaksjoner eller legemiddelbivirkninger regnes ikke som forgiftninger.

Dersom stoffene er brukt med hensikt for å skade seg selv eller andre (selvmord eller drap) blir ikke dette registrert som forgiftningsulykke.

Mer informasjon om skader og ulykker:

• Dødsårsaksregisteret: Beskrivelse av dødsfall som inngår i gruppen «ulykker og voldsom død»
• Kunnskapsbaser Miljø og helse: Dødelighet av skader (…)

(Anm: En halv million nordmenn skader seg årlig. Oslo (NTB): Legevaktene rundt om i landet får inn 550.000 pasienter med skader hvert år. Over halvparten av tilfellene fører til behandling på sykehus. (abcnyheter.no 31.12.2016).)

(Anm: Fra redaktøren Det syke huset. Sykehusene lider under systemer som ikke fungerer. Faget skyves til siden, og de ansattes arbeidsglede forsvinner. Det vil kunne gå utover pasientene Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:203-203 (27.9.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. (- Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon.) (- Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd.)

(Anm: Skrøpelege eldre har store ressursbehov. Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon. Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd. Dette er nokre av funna i rapporten Bruk av tenester i kommunane og somatiske sjukehus blant skrøpelege eldre, som Helsedirektoratet publiserer i dag. Rapporten inneheld nye analysar av bruk av kommunale helse- og omsorgstenester og tenester i somatiske sjukehus, og tener som datagrunnlag for dei 19 nyetablerte helsefellesskapa. (helsedirektoratet.no 5.6.2023).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler. (Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

- 1 av 5 blir utskrevet fra sykehuset med ustabile vitale tegn, og opplever flere reinnleggelser og økt dødelighet

1 in 5 are discharged from hospital with unstable vital signs, and experience higher readmission and death rates
medicalnewstoday.com 18.8.2016
Twenty percent of people hospitalized are released before all vital signs are stable, a pattern that is associated with an increased risk of death and hospital readmission, a new study by UT Southwestern Medical Center researchers shows.

As hospital stays have shortened dramatically over the past 30 years, there is increasing concern that patients are being discharged before all vital signs have stabilized, putting them at risk of adverse events after discharge. However, no studies to date have examined the extent to which patients are discharged with unstable vital signs, and whether this practice is actually associated with higher post-discharge mortality and readmission rates, the researchers said.

"We found that nearly 1 in 5 hospitalized adults is discharged with one or more vital sign instabilities such as an elevated heart rate or low blood pressure," said lead author, Dr. Oanh Nguyen, Assistant Professor of Internal Medicine and Clinical Sciences. "This finding is an important patient safety issue because patients who had vital sign abnormalities on the day of discharge had higher rates of hospital readmission and death within 30 days even after adjusting for many other risk factors." (…)

(Anm: Tusenvis av pasienter opplever at planlagt behandling blir utsatt. Helsepolitiker Torgeir Micaelsen (Ap) anklager helseminister Bent Høie (H) for å ikke ha kontroll på sykehusenes ventelister. Høie svarer at Micaelsen blander kortene. (…) Eksempler på pasienter som har fått brutt fristen ved Helse Sør-Øst årets første fire måneder: (…) (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: Antallet reinnleggelser ble redusert etter at føderal lov ilegger økonomiske sanksjoner for reinnleggelser. (Hospital readmission rates decrease after federal law levies financial penalties for readmissions. Financial penalties levied under the Affordable Care Act's (ACA) Hospital Readmissions Reduction Program lead to the poorest performing hospitals to achieve the greatest reductions in readmission rates for common conditions. The analysis, led by researchers at Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC), the Harvard T.H. Chan School of Public Health, and Massachusetts General Hospital, is published in Annals of Internal Medicine.) (medicalnewstoday.com 4.1.2017).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legekunst på legevakt. (…) Legevaktarbeid er en egen medisinsk disiplin som utøves i grenselandet mellom allmennmedisin og akuttmedisin. Legevaktene driver med akutt allmennmedisin og er samtidig del av den akuttmedisinske førstelinjen. (…) For pasienten finnes det kun tre veier ut av en konsultasjon ved legevakten: til sykehus, til observasjon lokalt eller hjem med en egnet plan. Jo mer sammensatt og innfløkt pasientens problem fremstår, desto større nytte vil du ha av å ha klart for deg at konsultasjonen bare har disse tre utgangsdørene. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:2032-320. (desember 2016).)

- Brukes intensivavdelinger på sykehus for mye? Færre akuttbehandlinger mer hensiktsmessig for 53 % av pasientene ifølge enkeltsenterstudie.

Are Hospital ICUs Being Overused? Less invasive care more appropriate for 53% of patients in single-center study (Færre akuttbehandlinger mer hensiktsmessig for 53 % av pasientene ifølge enkeltsenterstudie.)
medpagetoday.com 27.12.2016
En analyse av innleggelser på intensivavdelingen (ICU) på et enkelt stort akademisk senter fant man at mer enn 50 % av innlagte pasienter kan ha vært enten for friske eller for syke til å dra nytte av ICUs behandlinger. (An analysis of intensive care unit (ICU) admissions at a single, large academic center found that more than 50% of admitted patients may have been either too well or too sick to benefit from ICU care.)

Når forskerne undersøkte journalene til alle pasienter innlagt på intensivavdelingen på Harbor-UCLA Medical Center i Los Angeles fra midten av 2015 til midten av 2016 konkluderte de at mer enn halvparten kunne ha fått tilstrekkelig behandlinger på ikke-intensive avdelinger, basert på ICUs prioriteringsretningslinjer ved Society of Critical Care Medicine (SCCM). (…) (When investigators examined the medical records of all patients admitted to the intensive care unit of the Harbor-UCLA Medical Center in Los Angeles from mid-2015 to mid-2016, they concluded that more than half could have received adequate care in non-ICU settings, based on ICU priority ranking guidelines by the Society of Critical Care Medicine (SCCM).)

(Anm: ICUs May be Overused in COPD, Heart Failure, Acute MI. ICU treatment didn't improve survival in study. Treatment in the ICU was not associated with a survival advantage in patients hospitalized for acute myocardial infarction and those with COPD or heart failure exacerbations in a retrospective analysis of outcomes among more than 1.5 million Medicare recipients. (medpagetoday.com 17.2.2017).)

- Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?

Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?
Per Vaglum, professor dr. med.
aftenposten.no 6.8.2016
Jeg har sittet på venteværelser og lyttet til, og delvis deltatt i, samtaler med pasienter. Det har vært ubehagelig og til dels pinlig.

Media omtaler stadig velmente reformer i vårt helsevesen. Helseministeren, Helsedirektoratet, sykehusdirektører, Legeforeningen og forskere er aktive. Alle som ikke er pasient eller pårørende for tiden, må jo tro at det stadig skjer store og viktige forbedringer. (…)

Ubehagelig, pinlig og sjokkerende
Som en som har arbeidet i helsevesenet i hele mitt faglige liv, synes jeg det har vært ubehagelig og til dels pinlig å delta i disse samtalene. Men de bekrefter bare nok en gang nødvendigheten av å lytte bedre til pasientenes opplevelser og erfaringer når reformer skal prioriteres. (...)

Er det ikke på tide å lage en sykehusreform som virkelig vil merkes av alle pasienter, pårørende og helsepersonell? (…)

(Anm: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. Forskjellsbehandlingen får direkte konsekvenser for pasientenes levetid. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. En stor undersøkelse fra Kreftregisteret dokumenterer at utdanningsnivå og økonomi henger sammen med hvordan pasienter behandles i det offentlige Helse-Norge. Kort sagt: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. Det er en uholdbar situasjon i et land som skal ha et universelt helsevesen. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Leger snakker best med likesinnede. (…) Les om lommebok og helse her: Kreftsyke med høy lønn og høy utdanning får oftest operasjon. Hvorfor det er sånn, kan ingen si med sikkerhet. Men professor Pål Gulbrandsen mener en faktor som kan slå inn er nettopp det at man snakker bedre med dem man ligner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Ikke bra med én ansvarlig lege | Jon Henrik Laake overlege dr med, Akuttklinikken OUS Rikshospitalet. Professor Per Vaglums forslag til en bedre sykehushverdag er hverken nye eller gode, mener overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet. Professor Per Vaglum har i senere år tilbragt mye tid på venteværelser, der han har lyttet til og delvis deltatt i samtaler med pasienter og pårørende. Han foreslår tre reformer som skal gjøre sykehushverdagen bedre for alle. (Aftenposten 5. august). (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Karine Folgen, Oslo. Stadige brudd på pasientrettigheter er uholdbart. Per Vaglum ble pasientens røst i Aftenposten 6. august: «Tre forslag til bedre sykehus - for pasientene». I motsetning til leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), har han lyttet til pasientene, tatt oss alvorlig og forstått at vi må ta ansvaret selv da MR-bilder forsvinner og vi må forholde oss til flere leger med hver sin diagnose med to års ventetid på operasjon. (…) Hvis Vaglums tre forslag for et bedre sykehus for oss og pårørende blir et faktum, blir veien gjennom sykdom en lettere sti å gå og vil gi en bedre livskvalitet. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Forsker om regjeringens ventetidstall: Egentlig dobbelt så lang ventetid. Regjeringen skryter av kortere ventetider ved sykehusene. Forsker Per Arne Holman mener tallene manipuleres for å nå politiske mål. (…) Faktisk ventetid skjules. – For dem som skal ha en operasjon eller annen prosedyre, er ventetiden egentlig dobbelt så lang som det som rapporteres, sier Per Arne Holman, Ph.D-kandidat ved Universitetet i Oslo og kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. (vg.no 30.10.2016).)

- Sykehus preget av byråkrati og grådighet. (- Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient.)

Sykehus preget av byråkrati og grådighet.
Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.
dagbladet.no 19.7.2016
Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…)

Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (…)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. Sykehus preget av byråkrati og grådighet. Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…) Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (dagbladet.no 19.7.2016).)

(Anm: – Helsevesenet stjal livet mitt. Hvert år blir det utbetalt 1 milliard kroner til pasienter som har blitt feilbehandlet. Per-Idar Vasset fikk blant annet fjernet 60 prosent av leveren, høyre nyre, binyre, gallen og tolvfingertarmen. Etterpå viste det seg at hele operasjonen var unødvendig. (…) Kritisk til Helsetilsynet. Per-Idar Vasset er også kritisk til Helsetilsynet. Han opplever at tilsynet beskytter enkelte leger og helsepersonell som gjør alvorlige feil, og aksepterer rutiner som gjør det mulig å ikke kontakte kreftlege når en har en kreftdiagnose. (nrk.no 20.6.2016).)

(Anm: Risikabelt å havne feil. Blir en pasient lagt på feil avdeling, dobles risikoen for sykehusfeil. Det fremgår av en omfattende svensk undersøkelse. (…) Det finnes ifølge Aftenposten ikke en tilsvarende undersøkelse i Norge. (p4.no 22.6.2016).)

- Där finns en risk att företagen framhäver positiva saker, och tonar ned säkerhetsproblem, skriver Riksrevisionen.)

Riksrevisionen: Dubbla signaler från regeringen
dagensmedicin.se 9.6.2016
Läkemedelsindustrin har för mycket inflytande över hälso- och sjukvården. Det menar Riksrevisionen, som tycker att staten måste göra mer för att få balans.

Läkemedelsföretagen står för en stor del av kunskapen om läkemedel. Kanske en för stor del. Det är problematiskt, eftersom företagen inte bara ser till folkhälsan utan även sina egna vinstintressen, menar Riksrevisionen i en ny granskning.

Staten borde kompensera mer för den här obalansen och ta ett större ansvar för kunskapen om hur läkemedel tas fram och vilken information om dem som kommuniceras till omvärlden, skriver myndigheten.

Det kan till exempel handla om Läkemedelsverket, som i dag till stor del utgår från rapporter från läkemedelsföretagen. Där finns en risk att företagen framhäver positiva saker, och tonar ned säkerhetsproblem, skriver Riksrevisionen. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- RE: Studier som stikkes under stol. (- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- RE: Studier som stikkes under stol. (- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: 100 000 får vårdskador varje år. Varje år får runt 100 000 personer en vårdskada. Efter en nedgång i andelen skador tenderar de att öka igen, enligt en ny rapport från Sveriges Kommuner och Landsting. (dagensmedicin.se 9.6.2016).)

- Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. (- Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil.) (- Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker.)

Medical error—the third leading cause of death in the US. (Medisinsk feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA.)
BMJ 2016;353:i2139  (Published 03 May 2016)
Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. Martin Makary og Michael Daniel evaluerer medisinske feils bidrag til dødeligheten og ber om bedre rapportering. (…) (Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. Martin Makary and Michael Daniel assess its contribution to mortality and call for better reporting.)

Hvor stort er problemet? (How big is the problem?)
Det hyppigst siterte anslaget på årlige dødsfall grunnet medisinske feil i USA — en rapport fra 1999 fra Institute of Medicine (IOM)⁷ —  er begrenset og utdatert. Rapporten beskriver en forekomst på 44 000 - 98 000 årlig dødsfall. (…) (The most commonly cited estimate of annual deaths from medical error in the US—a 1999 Institute of Medicine (IOM) report7—is limited and outdated. The report describes an incidence of 44 000-98 000 deaths annually.)

Bedre data (Better data)
Menneskelige feil er uunngåelig. Selv om vi ikke kan eliminere menneskelige feil, kan vi bedre måle problem ved å designe sikrere systemer som reduserer hyppighet, synlighet, og konsekvenser. (Human error is inevitable. Although we cannot eliminate human error, we can better measure the problem to design safer systems mitigating its frequency, visibility, and consequences.) (…)

Helseprioritereinger (Health priorities)
Vi har anslått at medisinske feil er den tredje største dødsårsaken i USA og krever derfor større oppmerksomhet. Medisinsk feil som fører til pasienters død underkjennes i mange andre land, blant annet Storbritannia og Canada. (…) (We have estimated that medical error is the third biggest cause of death in the US and therefore requires greater attention. Medical error leading to patient death is under-recognized in many other countries, including the UK and Canada.)

En litteraturgjennomgang av James estimerte antall uheldige hendelser som kunne hindres ved hjelp av en vektet analyse og beskrev en insidens i størrelsesorden 210 000 - 400 000 dødsfall i året i forbindelse med medisinske feil hos sykehuspasienter.¹⁶ Vi kalkulerte en gjennomsnittsrate for dødsfall grunnet medisinske feil til 251 454 per år ved hjelp av studierapporter i tiden etter IOM-rapporten fra 1999 og ekstrapolerte det totale antallet amerikanske sykehusinnleggelser i 2013. Vi mener dette underdriver den sanne forekomsten av dødsfall grunnet medisinske feil fordi de studier som er sitert støtter seg til feil ekstrakter i dokumenterte pasientjournaler og inkluderer studier på dødsfall bare hos innlagte pasienter. (A literature review by James estimated preventable adverse events using a weighted analysis and described an incidence range of 210 000-400 000 deaths a year associated with medical errors among hospital patients.¹⁶ We calculated a mean rate of death from medical error of 251 454 a year using the studies reported since the 1999 IOM report and extrapolating to the total number of US hospital admissions in 2013. We believe this understates the true incidence of death due to medical error because the studies cited rely on errors extractable in documented health records and include only inpatient deaths.)

(Anm: Medisinske feil «fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil, og er den tredje største dødsårsaken i landet. Dette er konklusjonen i en ny studie publisert i BMJ. (Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually'. Each year, more than 250,000 deaths in the United States occur as a result of medical error, making it the third leading cause of death in the country. This is the conclusion of a new study published in The BMJ.) (medicalnewstoday.com 4.5.2016).)

(Anm: Death by Medical Error: Adding Context to Scary Headlines. When I started out as a doctor in 1999, the Institute of Medicine published a blockbuster report that declared that up to 98,000 people were dying in United States hospitals each year as a result of preventable medical errors. Just a few months ago, a study in the BMJ declared that number has now risen to more than 250,000, making preventable medical errors in hospitals the third-largest cause of death in the country in 2013. Those numbers warrant some further reflection. Although medical errors should concern us all, these statistics are more controversial than you might think. (nytimes.com 15.8.2016).)

(Anm: Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer. Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, le