Om partiske sakkyndige

For å unngå beskyldninger om å være i lommen på stridende parter må flere leger skoleres som sakkyndige, mener to regjeringsoppnevnte utvalg. Det gjelder både i saker som kommer opp for domstolene og i erstatningssaker fra forsikringsselskap. (Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1523)

Levekårsproblemer hos innsatte Innsatte i norske fengsler sliter langt oftere med psykiske helseplager enn befolkningen ellers, viser den første levekårsundersøkelsen som er gjort blant innsatte. Mange av dem manglet ikke bare jobb da de ble fengslet. De var også uten egen bolig. (nrk.no 18.2.2004)

Fengselsdirektør på Ila, Knut Bjarkeid forteller at andre fanger har sittet mye lenger i isolasjon. (dagbladet.no 17.3.2016)

Fengslinger, 2011 (ssb.no)

Gjeldsprosjektet (nettverkettersoning.no)

Study links antidepressants to violence risks (Studie linker antidepressiva til risiko for voldelig adferd) (msnbc.msn.com 12.9.2006)

Et uberegnelig vitne?

«Forsvareren har adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning, uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Ved kontakt med vitner skal forsvareren opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning.» (dagbladet.no 8.10.2006)

Vil hjelpe kriminelle gjeldsofre (vg.no 18.3.2008)

Appelsinens hemmelighet (aftenposten.no 20.6.2008)

- Medikamenter blir salgsvare i fengsel (- Dødsfall kunne vært unngått.)

Medikamenter blir salgsvare i fengsel
nrk.no 12.3.2014
Jan Kyllevik er en tidligere innsatt. Han forteller åpent at subutex og metadon flyter fritt på innsiden av norske fengsler, og gjør folk narkomane på innsiden.

Medikamenter som brukes i rusbehandling av fanger, blir salgsvarer i fengslene. Der ser de tendenser til at unge blir avhengige av de statlig utdelte stoffene.

Stadig flere innsatte i fengsel er på rusbehandling, og får kunstig framstilt narkotika utlevert på innsiden.

Nå har medikamenter som subutex blitt en omsetningsvare mellom fangene, og fengslene ser tendenser til at unge blir avhengige av de statlig utdelte stoffene inne i fengslene.

I Bergen fengsel har NRK møtt en fange som bekrefter det. Han får sin daglige dose kunstig framstilt narkotika, finansiert av staten. Fengselsbetjentene passer på at han faktisk tar medisinen sin under utdelingen.

Mannen har vært rusmisbruker i 20 år og mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det vil si at han får utdelt medikamenter som metadon, subutex eller suboxone hver dag.

– Hvis jeg ikke hadde fått medisin, hadde jeg vært russyk og mer urolig, sier mannen som ønsker å være anonym. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Fengslene mangler kompetanse.

(Anm: Fengslene mangler kompetanse. En av fire innsatte i norske fengsler har psykiske lidelser fengslene selv ikke har kompetanse til å håndtere, viser en ny kartlegging. I høst ba Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) fengslene om kartleggingen, skriver Avisa Nordland. (nrk.no 25.2.2019).)

(Anm: – Alle gir tilbakemelding på at de føler seg sterkere. HOF: Innsatte i Hof fengsel blir bedre rustet til å takle rusproblemer etter soning. (nrk.no 6.2.2017).)

- Norske fangers skjulte rangsystem. (- Innsatte og ansatte avslører hva som bestemmer hvor i hierarkiet du havner i fengselet.) (- Innsatte i norske fengsler danner seg egne små samfunn, der noen få regjerer på toppen.)

(Anm: Norske fangers skjulte rangsystem. Innsatte og ansatte avslører hva som bestemmer hvor i hierarkiet du havner i fengselet. Innsatte i norske fengsler danner seg egne små samfunn, der noen få regjerer på toppen. Noen steder er det slik at innsatte lenger ned i hierarkiet tilbyr seg å gjøre oppgavene til de på toppen. Dagbladet er kjent med at det er en egen regel mellom de bosatte på Ila fengsel, og forvaringsanstalt at alle nye innsatte må legge fram dommene sine for de andre på avdelingen. Er du dømt for voldtekt eller pedofili, blir du sett ned på av de andre innsatte. Det samme gjelder om det kommer fram at du har vært en informant eller tyster. Blir fryst ut Fengsels-hierarkiet fikk mye oppmerksomhet i 2017, da en serieovergriper ble drept av en annen innsatt i Ringerike fengsel. Mannen hadde i forkant av drapet uttalt at han ikke likte sedelighetsforbrytere, særlig pedofile. (dagbladet.no 21.2.2020).)

(Anm: hierarki (…) BETYDNING OG BRUK 1 presteskap, prestevelde; system av kirkelig styre, religiøs ledelse, ordnet etter rang SITATER hierarki, jesuiter, inkvisition (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV,3 311) Vatikanets hierarki (Simen Ekern: Roma LBK 2011) 2 institusjon, organisasjon med fast organisert og strengt ordnet rangfølge (naob).)

- EN NASJONS STORHET og moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr», lyder et kjent Gandhi-sitat. (- Dette nummeret handler om mennesker, ikke dyr.) (- Men om vi bytter ut «dyr» med «fanger», står kanskje sitatet seg likevel: For hva sier egentlig måten vi behandler samfunnets mest utstøtte og marginaliserte på – våre innsatte – om oss?)

(Anm: Av Christian Kjelstrup. Leder: Humanisme for hvem? «EN NASJONS STORHET og moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr», lyder et kjent Gandhi-sitat. Dette nummeret handler om mennesker, ikke dyr. Men om vi bytter ut «dyr» med «fanger», står kanskje sitatet seg likevel: For hva sier egentlig måten vi behandler samfunnets mest utstøtte og marginaliserte på – våre innsatte – om oss? Hvilke rådende verdier og ideologier er fengselsstraffen et uttrykk for? (…) Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det 4164 innsatte i norske fengsler per 1. januar 2017. Tallet inkluderer fanger i varetekt og elektronisk soning. Samtiden 04 / 2019 (Volum 127).) (Samtiden 04/2019)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år.

(Anm: Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år. Anmeldelser for alle typer vold i Oslo har økt med 28 prosent siden 2009 og ti prosent siden 2013, viser nye tall fra Oslo-politiet. (vartoslo.no 21.6.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- Bøker om religion, styrketrening og hjelp i en skilsmisse: Ingen leser så mye som de innsatte i norske fengsler. (- Ved Bastøy fengsel forteller innsatte at de aldri leste bøker før de kom hit. «Joakim» tyr til litteratur for ikke å føle seg så isolert.)

(Anm: Bøker om religion, styrketrening og hjelp i en skilsmisse: Ingen leser så mye som de innsatte i norske fengsler. Ved Bastøy fengsel forteller innsatte at de aldri leste bøker før de kom hit. «Joakim» tyr til litteratur for ikke å føle seg så isolert. Det er isolasjonen som har vært det vanskeligste med å sitte i fengsel. Å måtte bytte ut tingene man gjør utenfor, med noe. «Joakim», en lavmælt ung mann, sitter i en sofa på Bastøy fengselsbibliotek og forteller om sin relativt nye hverdag. Han har sonet på Bastøy siden i fjor sommer og ønsker å være anonym. – Utenfor har du et liv, du har forpliktelser. Når du er her, har du begrenset med muligheter for å få utløp for rastløsheten. Da er det godt å ha en bok, sier han. (aftenposten.no 15.2.2020).)

- Fengselsleder: – Vi kjører i skytteltrafikk til legevakten. STAVANGER (NRK): Stadig flere innsatte i Stavanger fengsel må få psykiatrisk hjelp når det viser seg at tilbudet i fengselet ikke er nok. – De som er alvorlig syke, blir bare mer og mer alvorlig syke, sier fengselsleder Tanja Rosså Ødegård i Stavanger fengsel.

(Anm: Fengselsleder: – Vi kjører i skytteltrafikk til legevakten. STAVANGER (NRK): Stadig flere innsatte i Stavanger fengsel må få psykiatrisk hjelp når det viser seg at tilbudet i fengselet ikke er nok. – De som er alvorlig syke, blir bare mer og mer alvorlig syke, sier fengselsleder Tanja Rosså Ødegård i Stavanger fengsel. Ødegård mener fengselet opplever en enorm forverring av situasjonen. I fjor var det 50 vold- og trusselsituasjoner i Stavanger fengsel. I 2015 var det ingen. I 2019 hadde de 121 helsefremstillinger hvor politiet kjørte innsatte til eksterne helsetjenester. En stor del av dette var turer med psykisk syke til legevakten. – Vi kjører skytteltrafikk, sier fengselslederen. Også flere andre fengsler opplever at situasjonen blir stadig verre. – I Trondheim fengsel har vi til enhver tid innsatte som vi mener heller burde vært under behandling i helsevesenet, sier fengselsleder Egil-Ivar Gabrielsen. Det samme bekrefter advokater og flere andre fengsel NRK har vært i kontakt med. (nrk.no 1.3.2020).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Avslører den brutale hverdagen. Frode Hermansen ble slått ned på jobb i Oslo fengsel. Tillitsvalgte slår nå alarm om en mer brutal arbeidshverdag. (- Det er nesten som en krigssone å gå på jobb. Du vet at noe skal skje, du vet bare ikke når. Da ligger du høyt på stress-skalaen, sier Hermansen.) (- I mars i fjor tok han en innsatt i å skjule 0,17 gram av det narkotiske stoffet Subutex, som resulterte i at han fikk to slag i ansiktet og falt inn i et kjøleskap.)

(Anm: Avslører den brutale hverdagen. Frode Hermansen ble slått ned på jobb i Oslo fengsel. Tillitsvalgte slår nå alarm om en mer brutal arbeidshverdag. Ansatte i norske fengsler varsler om økt bruk av vold og trusler, i tillegg til mangel på rettssikkerhet. Det er et hardere miljø og færre ressurser. - I Danmark ser vi at fengselsbetjenter har blitt skutt. Vi er bevisst på at den situasjonen vil komme hit. Jeg tror ikke at det er farlig å jobbe i fengsel, men det er en påkjenning, sier Frode Hermansen, tillitsvalgt i Oslo fengsel. I mars i fjor tok han en innsatt i å skjule 0,17 gram av det narkotiske stoffet Subutex, som resulterte i at han fikk to slag i ansiktet og falt inn i et kjøleskap. Etter dette ble han utsatt for grove trusler. Han etterlyser forskning på hvor mange ansatte som lider av Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i norske fengsler. Ifølge Hermansen er det gjort forskning i Danmark der det er påvist høyere forekomst av PTSD hos danske fengselsansatte enn hos aktivt militærpersonell. - Det er nesten som en krigssone å gå på jobb. Du vet at noe skal skje, du vet bare ikke når. Da ligger du høyt på stress-skalaen, sier Hermansen. (dagbladet.no 22.2.2020).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subutex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

- Hver tredje kvinde i sundhedssektoren er udsat for vold eller trusler. Ansatte i sundhedssektoren er markant overrepræsenterede, når det kommer til vold og trusler på arbejdspladsen, viser ny rapport. (- I sundhedssektoren er 23 procent af lægerne, 28 procent af sygeplejerskerne og 42 procent af SOSU-assistenterne udsat. I ’andre højrisikojobs’ gælder det for 27 procent af skolelærerne, lidt over 60 procent af såvel politibetjente som fængselsfunktionærer og helt op til 82 procent af de billetkontrollører, der har deltaget i undersøgelsen.)

(Anm: Hver tredje kvinde i sundhedssektoren er udsat for vold eller trusler. Ansatte i sundhedssektoren er markant overrepræsenterede, når det kommer til vold og trusler på arbejdspladsen, viser ny rapport. Specielt er kvinder i sundhedssektoren meget udsat. 33,7 procent af kvindelige ansatte i sundhedssektoren svarer, at de har været udsat for fysisk vold eller trusler om vold inden for et år, viser ny rapport fra Rockwool Fondens Forskningsenhed. For mænd er tallet 24,6 procent eller knap hver fjerde ansatte i sundhedssektoren. At der er så stor forskel på kvinder og mænd i udsatheden, skyldes formentlig forskellen i kvinder og mænds jobfunktion, siger Lars Højsgaard Andersen til Information. Han er hovedforfatter bag undersøgelsen og seniorforsker ved Rockwool Fonden. (…) I sundhedssektoren er 23 procent af lægerne, 28 procent af sygeplejerskerne og 42 procent af SOSU-assistenterne udsat. I ’andre højrisikojobs’ gælder det for 27 procent af skolelærerne, lidt over 60 procent af såvel politibetjente som fængselsfunktionærer og helt op til 82 procent af de billetkontrollører, der har deltaget i undersøgelsen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 8.1.2020).)

- Vold mot ambulansearbeidere øker – frykter store mørketall. (- Tall NRK har hentet inn fra alle landets sykehus viser at det i hele 2018 ble registrert 198 voldshendelser mot ambulansepersonell.) (- Fra januar til midten av november i år har antallet økt til 258. Det er en økning på 30 prosent – og ennå er ikke året over.)

(Anm: Vold mot ambulansearbeidere øker – frykter store mørketall. Ambulansetjenesten sliter med at ansatte ikke melder i fra om vold og trusler: – Mange godtar nok mer enn de bør, sier tillitsvalgt. – Vi vet det er store mørketall og at det underrapporteres i vesentlig grad, sier fagforeningsleder i Fagforbundet ved sykehuset Østfold, Marius Bjørndalen. Torsdag fortalte NRK om ambulansearbeider Ørjan Kittilsen som ble utsatt for vold av en pasient han skulle hjelpe i Fredrikstad. Men han er langt fra den eneste. Tall NRK har hentet inn fra alle landets sykehus viser at det i hele 2018 ble registrert 198 voldshendelser mot ambulansepersonell. Fra januar til midten av november i år har antallet økt til 258. Det er en økning på 30 prosent – og ennå er ikke året over. Men både ansatte og lederne deres frykter at ambulansearbeiderne blir utsatt for langt flere hendelser enn det som blir registrert. (nrk.no 13.12.2019).)

(Anm: Ambulansetjenester. (mintankesmie.no).)

(Anm: Tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted. Indikatoren viser andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er framme innen 12 minutter og andel akutte hendelser i grisgrendt strøk hvor ambulansen er framme innen 25 minutter. (helsetilsynet.no 9.5.2019).)

- Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. (- Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet.) (- Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest.) (– Ny trend.) (- Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. )

(Anm: Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. Frode Andreassen i Arrestseksjonen i Oslo erkjenner at det «dessverre skjer for ofte». GLATTCELLE: Et arrestrom, eller såkalt glattcelle, i Kirkenes fra 2018. Økningen av antallet barn som blir satt i politiarrest har økt den siste tiden. Økningen ser også ut til å fortsette i 2019, viser tall fra Politidirektoratet. Anders Cameron, seniorrådgiver i Barneombudet, advarer mot konsekvensene av å holde barn innelåst. – Arrest, og særlig glattcelle, er skadelig etter ganske kort tid. Det vet vi. Derfor er det viktig at det tallet holdes lavt. Merete Johansen, ledende arrestforsvarer i sentralarresten i Oslo, sier mange reagerer sterkt på å bli plassert i glattcellene. Inventaret består i hovedsak av en brisk, et toalett av stål og et callinganlegg. I tillegg har de innelåste tilgang til rent vann. – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. (…) – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. – Ytterste konsekvens Etter flere års nedgang i antall barn som havner i politiarrest, er tallene igjen økende. Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet. Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest. Seksjonsleder i Politidirektoratet Elisabeth Rise sier dette er noe man forsøker å unngå. (…) – Ny trend Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. (nrk.no 23.1.2020).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Innsatt fikk hjerteinfarkt – tok 18 dager før det ble oppdaget. (- Først da den fengslede mannen for tredje gang meldte om symptomer på hjerteinfarkt, ble det slått alarm.) (-Fylkeslegen konkluderer med at loven er brutt.)

(Anm: Innsatt fikk hjerteinfarkt – tok 18 dager før det ble oppdaget. Først da den fengslede mannen for tredje gang meldte om symptomer på hjerteinfarkt, ble det slått alarm. Fylkeslegen konkluderer med at loven er brutt. Hjerteproblemene startet få dager etter at mannen i 40-årene kom til Bodø fengsel sommeren 2018. I løpet av en periode på 18 dager tok han tre ganger kontakt med helseavdelingen i fengselet. Mannen fortalte blant annet om smerter i rygg og bryst, samt utstråling i armer. Det var Nordlys som først omtalte saken. Fylkeslegen i Nordland har nå gått gjennom saken. Konklusjonen er at behandlinga avviker fra det som er god praksis. Det er også funnet brudd både på forsvarligheten i tjenesten, og på helse- og omsorgstjenesteloven. Mannens advokat Tore Leiros mener at det som har skjedd er svært alvorlig. – Det mest alvorlige er at man ikke har undersøkt og funnet en pågående hjertesviktsituasjon. Mannen har hatt en hjertesykdom som har stått ubehandla over lang tid, sier Leiros til NRK.(nrk.no 19.11.2019).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Fatigue/utmattelse etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:331 – 5 (24.2.2015).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- De har fått skylden for hundretusener av dødsfal. (- Men eksperter advarer om at selskapet vil satse på det globale markedet. )

(Anm: De har fått skylden for hundretusener av dødsfall. Nå stanser produsenten markedsføring av omstridt pille – etter 22 år. NEW YORK (Aftenposten): Purdue skal slutte å markedsføre den omstridte pillen Oxycontin i USA. Men eksperter advarer om at selskapet vil satse på det globale markedet. (aftenposten.no 17.2.2018).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Ble knekt av dødsdop: - Virkelig ingen spøk. I fem døgn lå Steinar Albrigtsen (63) hjemme på sin egen sofa og kjempet mot abstinensene. (- Angst. Depresjon. Søvnløshet. Nervøsitet. Og «Endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring)».) (- Dette er bare noen av bivirkningene av det svært omdiskuterte og ekstremt avhengighetsdannende legemiddelet OxyContin.)

(Anm: Ble knekt av dødsdop: - Virkelig ingen spøk. I fem døgn lå Steinar Albrigtsen (63) hjemme på sin egen sofa og kjempet mot abstinensene. PILLEAVHENGIG: Steinar Albrigtsen fikk kreft i magen, og ble i etterkant av det avhengig av det smertestillende legemiddelet OxyContin. Sammen med kona bestemte han seg for å kutte medisinene på dagen. Angst. Depresjon. Søvnløshet. Nervøsitet. Og «Endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring)». Dette er bare noen av bivirkningene av det svært omdiskuterte og ekstremt avhengighetsdannende legemiddelet OxyContin. Da Steinar Albrigtsen leste dette, reagerte han ikke med bekymring, men med lettelse. Depresjonen og selvmordstankene han hadde slitt med i månedene etter kreftoperasjonen, hadde en håndfast og logisk forklaring. For under et år siden lå Albrigtsen her på sofaen han nå sitter i, dag ut og dag inn, med fjernkontrollen i hånda og bekmørke tanker i hodet. Og da var det bare én ting å gjøre. (dagbladet.no 22.2.2020).)

(Anm: Oxycontin, Oxycodone etc. (felleskatalogen.no).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete.

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. (…) I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. (…) Det hun ikke visste var at det var starten på et rusmareritt. Legen hun gikk til ga henne resept på tabletter som inneholder opioidet oksykodon. (…) I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. (tv2.no 20.10.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Løgnen om masseskyting og psykisk helse. (- Og nok en gang prøver National Rifle Association og politikerne de støtter å kjøre et narrativ (en fortelling) om at mental helse er den viktigste årsaken til disse skytingene. Den 9. august, i en typisk oppblåst seanse på plenen utenfor Det hvite hus, uttaler Donald Trump: "En pistol trykker ikke på avtrekkeren - et sykt sinn trykker på avtrekkeren" og "Jeg ønsker ikke at gale mennesker har våpen. ”Men psykisk helse er ikke et anliggende i de fleste masseskytinger, og dette forslitte billedlige høydepunkt av dødelig hykleri fra de som har til hensikt å unngå de sannferdige årsaker til voldelig våpenbruk som kan forebygges i Amerika.)

(Anm: Mass shootings and the mental health lie. Depending on your definition of “mass shooting,” there have been between 250 and 300 mass shootings in the United States in 2019. We know some of their names: El Paso, Gilroy, Dayton, Virginia Beach. Others pass in relative silence, part of the susurrus of gunfire, sirens, and funeral bells of the American soundscape. They disappear, and government moves on to its next failure. And once again the National Rifle Association and the politicians it supports are trying to drive the narrative that mental health is the root cause of these shootings. On Aug. 9, in a typically breathtaking spray of self-aggrandizement on the White House lawn, Donald Trump said, “A gun doesn’t pull the trigger — a sick mind pulls the trigger” and “I don’t want crazy people to have guns.” But mental health isn’t an issue in most mass shootings, and this tired trope is the pinnacle of deadly hypocrisy from those intent on avoiding the true causes of preventable gun violence in America. (bostonglobe.com 13.8.2019).)

(Anm: 250 masseskytinger i år: Trump knytter hendelsene til mental sykdom. USA opplevde i helgen sitt verste drapsdøgn på flere år. Trump knytter skytemassakrene til mental sykdom. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Trump vil at hatmotiverte drap skal kvalifisere til raske henrettelser. Det uttalte presidenten under en pressekonferanse mandag ettermiddag. (aftenposten.no 13.8.2019 ).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Dette kjennetegner de som utfører masseskytinger. Hva gjør at noen begår grusom terror? Er det traumer, påvirkning fra sosiale medier eller en personlig krise? (dagbladet.no 13.8.2019).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Final Report. Accident on 24 March 2015 at Prads-Haute-Bléone (Alpes-de-Haute-Provence, France) to the Airbus A320-211 registered D-AIPX operated by Germanwings (bea.aero D-AIPX - 24 March 2015).)

(Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).)

(Anm: More Than 1 in 10 Pilots Suffer From Depression, Survey Finds. THURSDAY, Dec. 15, 2016 (HealthDay News) -- More than one-tenth of professional airline pilots may suffer from depression, and a small percentage might experience suicidal thoughts, a new survey reveals. The findings come in the wake of the Germanwings air crash in 2015. In that tragedy, a co-pilot with depression deliberately crashed an airliner in the French Alps, killing all 150 people onboard. (medicinenet.com 15.12.2016).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Drapssiktet sønn var i kontakt med helsevesenet få dager før drapene.

(Anm: Drapssiktet sønn var i kontakt med helsevesenet få dager før drapene. 40-åringen som er siktet for å ha drept foreldrene sine på Kolltveit, innrømmet drapene på stedet. Nå åpner Helsetilsynet tilsynssak. (nrk.no 1.7.2019).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

– Panorama: En forskrivning for mord? (A Prescription for Murder?) (- Panorama avslører de ødeleggende bivirkningene for et lite mindretall som kan føre til psykose, vold, og til og med mulig drap.)

(Anm: Panorama. A Prescription for Murder? Contains some upsetting scenes. Is it possible that a pill prescribed by your doctor can turn you into a killer? Over 40 million prescriptions for SSRI anti-depressants were handed out by doctors last year in the UK. Panorama reveals the devastating side effects on a tiny minority that can lead to psychosis, violence, possibly even murder. With exclusive access to psychiatric reports, court footage and drug company data, reporter Shelley Jofre investigates the mass killings at the 2012 midnight premiere of a Batman movie in Aurora, Colorado. Twenty-four-year-old PhD student James Holmes, who had no record of violence or gun ownership, murdered 12 and injured 70. Did the SSRI anti-depressant he had been prescribed play a part in the killings? Panorama has uncovered other cases of murder and extreme violence which could be linked to psychosis developed after the taking of SSRIs - including a father who strangled his 11-year-old son. Panorama asks if enough is known about this rare side effect, and if doctors are unwittingly prescribing what could be a prescription for murder. (bbc.com 26.7.2017).) (youtube.com)

- Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon.

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd".

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes.

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- FAGFOLK REAGERER: – Psykisk syke må gjøre noe straffbart før de får hjelp.) (- 40-åringen på Sotra som er siktet for å ha drept sine egne foreldre, ble etter det TV 2 erfarer skrevet ut av sykehus kort tid før drapet ble gjennomført.)

(Anm: FAGFOLK REAGERER: – Psykisk syke må gjøre noe straffbart før de får hjelp. SOTRA (TV 2): Rettspsykiatriske eksperter peker på flere problemer med dagens ordning for psykisk helsevern. Nakholmen i Oslofjorden, september 2017: En utenlandsk statsborger dreper en mann i 50-årene. Landås i Bergen, februar i fjor: En mann dreper sin egen mor med øks. I begge sakene hadde drapsmannen kort tid før drapet ble gjennomført vært innlagt for å få psykisk hjelp. Mye tyder på at det samme nå har skjedd igjen. 40-åringen på Sotra som er siktet for å ha drept sine egne foreldre, ble etter det TV 2 erfarer skrevet ut av sykehus kort tid før drapet ble gjennomført. Stadig færre ressurser. TV 2 har vært i kontakt med flere rettpsykiatriske eksperter som peker på flere utfordringer med dagens ordning for psykisk helsevern. Ingen av dem kjenner Sotra-saken i detalj, og uttaler seg derfor om tematikken på generelt grunnlag. Pål Grøndahl er en av Norges mest profilerte rettspsykiatere. For mange mest kjent for sin rolle i saken mot 22-juli terroristen. Grøndahl har praktisert i en årrekke, og ser en tydelig tendens innenfor psykisk helsevern. – Jeg ser en utvikling hvor brukerne får stadig flere rettigheter, og et psykisk helsevern som får stadig færre ressurser. Det finnes situasjoner hvor kanskje flere burde få bjedre behandling over lengre tid, men det hindres av lovverk og ressurser, sier han. (tv2.no 29.6.2019).)

- Kuvending og uholdbare påstander. (- Tvangsbehandling med antipsykotika krever etter loven «stor sannsynlighet», mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, for kvalifisert positiv effekt.)

(Anm: Kuvending og uholdbare påstander. Tvangsbehandling med antipsykotika krever etter loven «stor sannsynlighet», mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, for kvalifisert positiv effekt. I Aftenposten 6. juni skriver leder for Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt: «Nå anfører noen at tvangsbehandling bare kan gis hvis differensen i effekt mellom effekten av et antipsykotikum og ingen medikamentell behandling er mer enn 50 prosent (...) Ingen legemidler, hverken antipsykotika eller legemidler brukt i somatisk medisin, oppfyller dette kravet. (- Malt synes uvitende om forskningssituasjonen i psykiatrien. Han skriver at forskningen entydig viser at antipsykotika reduserer tilbakefall av psykoser i forhold til ingen medisinering og at antipsykotika til dels gir vesentlig lavere mortalitet. Dette er det ikke forskningsmessig dekning for, jf. Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» i Tidsskriftet Den norske legeforening, utgave 16, 2018. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Tvangsmedisinering – beviskravet for manglende samtykkekompetanse. (- En avgjørelse om innleggelse eller medikamentell behandling som personen motsetter seg, må klart anses å være særlig inngripende. Vilkårene for slike inngrep er dessuten sterkt vurderingspregede. Dette skjerper kravene til begrunnelse for å kunne kontrollere at vedtaket er truffet i samsvar med loven.)

(Anm: Tvangsmedisinering – beviskravet for manglende samtykkekompetanse. Saken gjelder Fylkesmannen i Trøndelags vedtak om tvangsmedisinering. Det sentrale i saken er Fylkesmannens forståelse av beviskravet for manglende samtykkekompetanse, og Fylkesmannens begrunnelse for å anse beviskravet oppfylt. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd er det et vilkår for manglende samtykkekompetanse at en person «åpenbart» mangler evne til å forstå hva samtykket innebærer. Lovens krav om at dette må være åpenbart, innebærer at det ikke er tilstrekkelig med overveiende eller klar sannsynlighetsovervekt. Dersom det er tvil om personen mangler den nødvendige evnen til å forstå hva behandlingsavgjørelsen gjelder, er beviskravet ikke oppfylt, og vedkommende skal regnes for å være samtykkekompetent. (…) Avgjørelser om tvangsmedisinering er særlig inngripende. For slike vedtak gjelder en skjerpet begrunnelsesplikt. Begrunnelseskravet i psykisk helsevernloven § 4-4 a andre ledd nr. 1 innebærer at det for hvert vilkår for tvangsmedisinering må redegjøres for de sentrale momentene i vurderingen. (…) Lovens strenge beviskrav har derfor en viktig rettssikkerhetsmessig funksjon, og skal fungere som en reell skranke mot underkjennelse av autonomi. (…) En avgjørelse om innleggelse eller medikamentell behandling som personen motsetter seg, må klart anses å være særlig inngripende. Vilkårene for slike inngrep er dessuten sterkt vurderingspregede. Dette skjerper kravene til begrunnelse for å kunne kontrollere at vedtaket er truffet i samsvar med loven. (…) Konklusjon Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd er det et vilkår for manglende samtykkekompetanse at en person «åpenbart» mangler evne til å forstå hva samtykket innebærer. Lovens krav innebærer at det ikke er tilstrekkelig med overveiende eller klar sannsynlighetsovervekt. Dersom det er tvil om personen mangler den nødvendige evnen til å forstå hva behandlingsavgjørelsen gjelder, er beviskravet ikke oppfylt, og vedkommende skal regnes for å være samtykkekompetent. I Fylkesmannens vedtak er manglende samtykkekompetanse begrunnet med at personen «ikke virker å forstå, anerkjenne, resonnere eller kan ta et veloverveid valg for den aktuelle helsehjelpen».  At Fylkesmannen i ettertid opplyser at de legger til grunn et beviskrav i tråd med lovens ordlyd, kan ikke uten videre legges til grunn når vedtaket tyder på noe annet.  Det er derfor uklart om Fylkesmannen anvendte riktig beviskrav i saken. Det skjerpede beviskravet burde ha fremgått klart av vedtakets begrunnelse. Avgjørelser om tvangsmedisinering er særlig inngripende. For slike vedtak gjelder en skjerpet begrunnelsesplikt. Begrunnelseskravet i psykisk helsevernloven § 4-4 a andre ledd nr. 1 innebærer at det for hvert vilkår for tvangsmedisinering må redegjøres for de sentrale momentene i vurderingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende for vurderingen av personens samtykkekompetanse, må gjengis – og det må fremgå at alle momenter av betydning har vært avveid. Kravene til begrunnelse for vurderingen av samtykkekompetanse må ses i sammenheng med det strenge beviskravet for manglende forståelsesevne. Etter ombudsmannens syn må vedtaket omtale alle momenter som med rimelighet kan reise tvil om forståelsesevnen er bortfalt. At dette ikke ble gjort i Fylkesmannens vedtak, er i strid med begrunnelsesplikten. Fylkesmannen burde videre ha påpekt at helseforetakets vedtaksskjema ikke var oppdatert etter endringene i psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften som trådte i kraft høsten 2017. Fylkesmannen bes rette seg etter ombudsmannens merknader i denne saken og legge disse til grunn ved behandlingen av fremtidige saker om tvangsmedisinering. (sivilombudsmannen.no 22.10.2019 (2018/2278).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(AnmLeger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.

(Anm- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

(Anm: Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende. Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen. Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk. Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet. »De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...) Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (politiken.dk 25.10.2008).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Frode (46) begynte å trene mens han satt i fengsel. Effekten har vært stor. Rusavhengighet og trening: Dette er rådene fra ekspertene. (- I begynnelsen var det tungt, men snart fant jeg ut at treningen gjorde at jeg ikke trengte sovemedisiner.) (- De bruker trening og fysisk aktivitet som et viktig virkemiddel for å forebygge skadevirkningene, forteller hun.)

(Anm: Frode (46) begynte å trene mens han satt i fengsel. Effekten har vært stor. Rusavhengighet og trening: Dette er rådene fra ekspertene. NARKO: Frode Ekanger har sittet tre ganger i fengsel for narkotikakriminalitet. Den siste dommen var på 18 måneder. (…) – Jeg begynte å trene regelmessig i fengselet og var mer nøye på kostholdet. I begynnelsen var det tungt, men snart fant jeg ut at treningen gjorde at jeg ikke trengte sovemedisiner. Det var herlig å legge seg om kvelden, trøtt etter en hard treningsøkt. Abstinsen ble også mindre etter at jeg hadde trent, forteller han. (…) Forebygger skadevirkninger Tanja Rosså Ødegård har vært fengselsleder ved Stavanger fengsel siden 2008. – Å sitte i fengsel er stigmatiserende. Å være i god fysisk form gjør noe med selvrespekten og mestringsfølelsen, sier Ødegård. De bruker trening og fysisk aktivitet som et viktig virkemiddel for å forebygge skadevirkningene, forteller hun. (aftenposten.no 18.8.2019).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Sjakkfeber i fengsel: – Jeg har blitt helt hekta. De innsatte i Mosjøen fengsel spiller sjakk hver eneste dag. Snart kan alle norske fengsler tilby sjakkspilling gjennom et nasjonalt prosjekt.

(Anm: Sjakkfeber i fengsel: – Jeg har blitt helt hekta. De innsatte i Mosjøen fengsel spiller sjakk hver eneste dag. Snart kan alle norske fengsler tilby sjakkspilling gjennom et nasjonalt prosjekt. (…) 27 fengsel vil prøve ut sjakk Lille Mosjøen fengsel får skryt fra prosjektet Sjakk & Samfunn i regi av Norges Sjakkforbund (NSF). De jobber for at alle i samfunnet skal få muligheten til å få en bedre hverdag gjennom sjakkspilling. Med støtte fra Kulturdepartementet er de nå i full gang med koble sjakklubbene i Norge med fengslene. Så langt har 27 fengsel meldt sin interesse. – Neste halvår kommer vi til å invitere alle fengsler i Norge til å være med på prosjektet, sier prosjektmedarbeider Erik Grindbakken. (nrk.no 28.12.2019).)

- PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. (- I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel.)

(Anm: PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. Sveip opp for å se hvordan noen av landets sykeste og farligste psykiatripasienter bor. På en åskam på Dikemark i Asker står det 96 år gamle Granli-bygget. I 1923 ble det bygget for å huse «avsindige kvinner», men siden 1982 har det vært brukt til å drifte en av landets tre regionale sikkerhetsavdelinger. I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel. I flere år har ansatte ropt varsku om forholdene inne i bygget. En arbeidshverdag som allerede er preget av krevende pasienter og mange risikofylte situasjoner, blir desto mer belastende når bygget er uegnet for dagens formål, mener de. (vg.no 17.11.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Stopp systematisk ulovlig isolasjon umiddelbart! | Sulland, Djup og Jacobsen. (- Økonomiske hensyn er en helt uakseptabel begrunnelse for isolasjon.) (- I flere nylige beslutninger fra domstolene slås det fast at norske fengsler systematisk krenker menneskerettskonvensjonen for å spare penger. Flere saker er underveis.)

(Anm: Stopp systematisk ulovlig isolasjon umiddelbart! | Sulland, Djup og Jacobsen. Økonomiske hensyn er en helt uakseptabel begrunnelse for isolasjon. I flere nylige beslutninger fra domstolene slås det fast at norske fengsler systematisk krenker menneskerettskonvensjonen for å spare penger. Flere saker er underveis. Oppgjøret kommer langt på overtid og bør få umiddelbare og dyptgripende konsekvenser for norsk kriminalomsorgspolitikk. Vi ber myndighetene ta nødvendige grep for å sikre innsattes rettigheter. I sommer satt en mann i varetekt i Oslo fengsel, og til tross for at domstolen ikke hadde besluttet isolasjon, ble han likevel isolert 22 timer i døgnet fire dager i uken – i seks uker. Lagmannsretten beskrev dette som «inngripende, helseskadelig og uheldig for en god tilbakeføring til samfunnet». (aftenposten.no 19.8.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Fantasivenner på cella. Jeg sitter isolert 23 timer i døgnet.

(Anm: Fantasivenner på cella. Jeg sitter isolert 23 timer i døgnet. Det gjør meg ikke til en god nabo når jeg kommer ut. (…) Ja, jeg har brutt loven, og soner min straff i fengsel for å ha gjort det. Straffen i Norge er frihetsberøvelse. De norske verdiene er å rehabilitere, ikke å hevne. Men isolasjonen føles som en hevn i stedet for straff. Rehabiliteringen er borte etter budsjettkutt fra regjeringa. Å havne her under disse omstendighetene, unner jeg ingen. Jeg sitter 23 timer hver dag på en celle som er sju kvadratmeter. Det gjør noe med deg. (nrk.no 8.9.2019).)

- Monika (49) lekset opp for oslopolitikerne om hverdagen i et kvinnefengsel. (- Gikk glipp av barnebarnets begravelse.) (- Hun fortalte om ansatte som ikke hadde tid til samtaler med innsatte, om isolasjon og depresjoner.) (—vi havner fort i rus og kriminalitet igjen.)

(Anm: Monika (49) lekset opp for oslopolitikerne om hverdagen i et kvinnefengsel. Valgmøte: Husk å stem! Selv om du har vært slem, oppfordrer Røverradioen de innsatte i Bredtveit kvinnefengsel. (…) Gikk glipp av barnebarnets begravelse Hun fortalte om ansatte som ikke hadde tid til samtaler med innsatte, om isolasjon og depresjoner. — Innstrammingene gjør det ikke lettere for oss å returnere til samfunnet etter endt soning, og vi havner fort i rus og kriminalitet igjen. — I juli i år mistet jeg et barnebarn som var for tidlig født. Jeg søkte om å delta i begravelsen, men det var ikke midler til noen tilsatte kunne ta meg med ut av fengselet. Begravelsen gikk sin gang uten meg til stede. (vartoslo.no 30.8.2019).)

- Fengslene kan ikke håndtere lidelser hos hver fjerde innsatte.

(Anm: Fengslene kan ikke håndtere lidelser hos hver fjerde innsatte. En av fire innsatte i norske fengsler har psykiske lidelser fengslene selv ikke har kompetanse til å håndtere, viser en ny kartlegging. I høst ba Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) fengslene om kartleggingen, skriver Avisa Nordland. (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Torturkomité refser Norge. Europarådets torturkomité retter krass kritikk mot Norge for bruken av håndjern og kroppsvisitering ved utlendingsinternatet på Trandum. (- Torturkomiteens funn skal nå vurderes av norske myndigheter. Svaret må legges fram innen juni. – Det er en balansert rapport vi har mottatt, og komiteen har en rekke anbefalinger som vi vurderer nøye, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Han lover et raskt svar.) (- Kritisk til isolasjon.) (- CPT har også undersøkt forholdene ved fengsler og varetektsfengsler i Norge og ved en psykiatrisk klinikk og et sykehjem.) (- Også her har komiteen en rekke bemerkninger, spesielt når det gjelder bruken av isolasjon ved norske fengsler.)

(Anm: Torturkomité refser Norge. Europarådets torturkomité retter krass kritikk mot Norge for bruken av håndjern og kroppsvisitering ved utlendingsinternatet på Trandum. Europarådets torturkomité (CPT) gjennomførte i fjor besøk ved en rekke institusjoner i Norge. Nå er rapporten fra besøkene lagt fram. Der kommer komiteen med omfattende kritikk av forholdene ved utlendingsinternatet på Trandum. Det er spesielt den systematiske bruken av håndjern og kroppsvisitering det reageres på. Praksisen beskrives i rapporten som «klart uproporsjonal og uakseptabel». Torturkomiteens funn skal nå vurderes av norske myndigheter. Svaret må legges fram innen juni. – Det er en balansert rapport vi har mottatt, og komiteen har en rekke anbefalinger som vi vurderer nøye, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Han lover et raskt svar. (…) Kritisk til isolasjon CPT har også undersøkt forholdene ved fengsler og varetektsfengsler i Norge og ved en psykiatrisk klinikk og et sykehjem. Også her har komiteen en rekke bemerkninger, spesielt når det gjelder bruken av isolasjon ved norske fengsler. Komiteen viser til at flere fanger ved Bergen fengsel er blitt holdt innelåst på rommene sine i 22–23 timer per døgn, selv om fengselsbetjentene ikke ser på dem som noen sikkerhetsrisiko, og selv om det ikke foreligger noe juridisk grunnlag for isolasjonen. «Enkelte fanger er i praksis blitt holdt i et isolasjonsregime i flere år. En slik praksis er ikke akseptabel», heter det i rapporten. Noen av disse fangene skal selv ha beskrevet forholdene som ren «oppbevaring». (dagsavisen.no 17.1.2019).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Mental helse og ulikhet: En menneskerettighetstilnærming til ulikhet, diskriminering og psykisk funksjonshemning. (- Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability.)

(Anm: Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability. Abstract Mental disability and mental health care have been neglected in the discourse around health, human rights, and equality. (…) Finally, while acknowledging that health care professionals have a role to play as advocates for equality, non-discrimination, and justice, I argue that it is persons with mental disabilities themselves who have the right to exercise agency in their own lives and who, consequently, should be at the center of advocacy movements and the setting of the advocacy agenda. Health Hum Rights. 2009;11(2):19-31.)

-  Norsk fengsel vekker oppsikt i utlandet. BBCs journalist har vært på besøk i Halden fengsel. (- Vi vil ikke ha sinne og vold på dette stedet.) (- I saken forteller han blant annet om fengselslivet på 80-tallet, og tilbakefallsraten som var lik den i USA i dag - på 60 til 70 prosent. I dag er tilbakefallsraten i Norge blant de laveste i verden. Etter to år er den på 20 prosent, etter fem på 25 prosent, ifølge Høidal.)

(Anm: Norsk fengsel vekker oppsikt i utlandet. BBCs journalist har vært på besøk i Halden fengsel. (…) «Barbente mordere, voldtektsmenn og narkotikasmuglere praktiserer «downward-facing dog og lotusposisjonen ved siden av sine fengselsbetjenter, hver av dem med full konsentrasjon på de klare instruksjonene fra betjentene», skriver Kirby. - Det roer dem, sier fengselsdirektør Are Høidal til BBC. - Vi vil ikke ha sinne og vold på dette stedet. Vi vil ha rolige og fredelige innsatte. (…) - Vi løslater naboen din I saken forteller han blant annet om fengselslivet på 80-tallet, og tilbakefallsraten som var lik den i USA i dag - på 60 til 70 prosent. I dag er tilbakefallsraten i Norge blant de laveste i verden. Etter to år er den på 20 prosent, etter fem på 25 prosent, ifølge Høidal. (nettavisen.no 9.7.2019).)

- Sivilombudsmannen: Klar risiko for umenneskelig behandling ved Oslo fengsel. En ny rapport viser at innsatte ved Oslo fengsel behandles i strid med menneskerettighetsstandarder og norsk lov.

(Anm: Sivilombudsmannen: Klar risiko for umenneskelig behandling ved Oslo fengsel. En ny rapport viser at innsatte ved Oslo fengsel behandles i strid med menneskerettighetsstandarder og norsk lov. Sivilombudsmannen har gjort alvorlige funn som gjelder isolasjon og dårlig helsetjenester blant annet ved Oslo fengsel. (…) Brudd på menneskerettighetsstandarder Rapporten dokumenterer blant annet omfattende innlåsing av de innsatte på cellene uten hjemmel i lov. De fleste som låses inne 22 timer i døgnet, er innelåst uten at det blir fattet vedtak. Ifølge Sivilombudsmannen er dette i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder og det ivaretar ikke de innsattes rettssikkerhet. Fengselet begrunner den høye graden av innlåsing med bemanning- og bygningsmessige forhold. – Dette er en praksis som er lovstridig, og som umiddelbart bør opphøre. Det er godt dokumentert at isolasjon kan gi alvorlige skadevirkninger, og fengselet er pliktet å begrense dette, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. (aftenposten.no 12.6.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Hva vil vi egentlig med fengsel? Det er opplest og vedtatt at statens inngrep overfor borgerne skal være godt begrunnet.

(Anm: Av Anders Løvlie førsteamanuensis i offentlig rett UiO.  Hva vil vi egentlig med fengsel? Det er opplest og vedtatt at statens inngrep overfor borgerne skal være godt begrunnet. Kriminalomsorgen er tungt kritisert av nasjonale og internasjonale instanser for isolasjon av innsatte i norske fengsler. Det er nå erkjent at det er for mye isolasjon, og en arbeidsgruppe har foreslått mottiltak. Men hvordan kom bruken av isolasjon ut av kontroll? Og er den et symptom på et ellers unødig repressivt regime? Dette er viktige spørsmål fordi det omhandler det mest inngripende tiltak staten iverksetter overfor borgerne og fordi innholdet i fengselsstraffen har betydning for hvem som kommer ut av fengslene. (…) Fengselsdrift er ikke enkelt. Tvert imot. Det skyldes blant annet at fanger ikke er en homogen gruppe. (…) Det skorter ikke på bruken av ideologiske honnørord for fengselsdrift, men hva de konkret betyr, er nokså vanskelig å få tak i. Høy isolasjonsbruk Isolasjonsbruken kan skyldes at svak utviklet ideologi og liten grad av villighet til å la seg binde til masten, lett gir slagside mot sikkerhet, tradisjon og sparetiltak. Ta for eksempel straffegjennomføringsloven paragraf 22 om lufting: «Innsatte skal så langt det er mulig, få oppholde seg i friluft hver dag». Så langt det er mulig! Det er ikke mye til løfte. I Sverige og Danmark er det fastsatt at de som soner dom, skal ha minst 12 timer ute av cellen. (…) Av 3312 avsluttede varetektsfengslinger i 2018 hadde 377, over 11 prosent, vært underlagt fullstendig isolasjon. Det er vesentlig høyere tall enn for eksempel i Danmark, hvor nivået lenge har ligget på 1-3 prosent, og i 2018 var på 0,3 prosent. (…) Flere utfordringer Det er flere utfordringer i Kriminal­omsorgen. Én er fraværet av meningsfulle aktiviteter i fengselshverdagen. Fange­vokterne rapporterer om budsjettkutt og omdisponeringer som rammer tilbudet til fangene. Det er ikke er nok ansatte på jobb og programtilbud slankes eller fjernes. Tilbud som sinnemestringskurs, pappakurs og kurs for sedelighetsdømte. (…) Det benyttes tvangsmidler i fengslene. Nylig er det meldt inn et ønske om å ta i bruk spytthetter, en gjennomsiktig hette som tres over hodet på den innsatte med et felt ved nedre del av ansiktet som hindrer spytting. For det er visstnok «registrert et økende problem» med ut­agering i form av spytting. Bruk av spytthetter antas dessuten å føre til mindre isolasjon, fordi vanskelige fanger kan delta i fellesskap med hette. Hvordan den som får tredd på hette har det og de nærmere betingelsene for å bruke slik hette, er det mindre oppmerksomhet rundt. (…) Fem tiltak bør gjennomføres Det er grunn til å tro at det er sammenheng mellom fraværet av klare og formelle føringer om hva fengselshverdagen skal inneholde og inngrepsnivået overfor fanger. Og det er grunn til å tro det er en sammenheng mellom fraværet og muligheten for å pålegge stadige budsjettkutt. Kanskje burde man gi et av prinsippene kriminalomsorgen smykker seg med, substansielt innhold? Et slikt er normalitets­prinsippet, som går ut på at fengselsstraffen ikke skal være mer tyngende enn det sikkerhetsmessige hensyn tilsier. Dom­felte skal ikke fratas mulighet til sosial kontakt og til å følge med i samfunnet. Her er fem strakstiltak som, slik jeg ser det, kan gi mer normalitet: 1) Fanger gis tilgang til statlige ressurssider over internett, for eksempel NAV eller UDI, og øvrige sikre nettsider. 2) 22 minutter ringetid i uken økes til 88, gratis telefon via Skype på cellen, og fanger med barn gis tilgang til chatte­tjenester. 3) Gratis TV med Netflix og HBO. 4) Kontaktbetjenter skal ta kontakt med sine fanger minst en gang pr. uke. 5) Krav om minstetid i fellesskap og krav om normalnorm for samvær. Fangehverdagen må få et innhold En kostnad med å binde seg til masten, er at det kan stå i veien for godt faglig skjønn eller føre til at minstestandardene i praksis blir rettesnor, men med dagens praksis er det ikke sikkert det er så mye å tape. Uansett er det god nok grunn til å sikre et kvalitativt innhold i straffen. For straffens avskrekkende funksjon tilsier ikke nødvendigvis at det er behov for å begrense livsutfoldelsen i fengsel. Straffens funksjon i å motvirke at den enkelte begår nye lovbrudd taler for å legge til rette for hverdagen som følger etter fengselshverdagen. Kriminalomsorgsdirektoratet bør kjempe for midler til å gi fangehverdagen et innhold, ikke kun si seg fornøyd med «måloppnåelsen». Kronikken er en forkortet utgave av et essay i siste Samtiden. (aftenposten.no 10.12.2019).)

- Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. (- For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett.)

(Anm: Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. – Alle instansar har gjort det dei skal, men ikkje meir enn det, seier journalist Anders Bergundhaugen. Mia (23) har sete 15 månader i varetekt og risikerer forvaring for fleire alvorlege kriminelle handlingar. For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett. Journalist Alexander Kjønsø Karlsen går på møtet. (medier24.no 24.2.2019).)

- «Jonathan» (19) sitter i isolasjon: – Jeg mister språket og har angst. Ingen fengsel isolerer innsatte så mye som Bergen fengsel.

(Anm: «Jonathan» (19) sitter i isolasjon: – Jeg mister språket og har angst. Ingen fengsel isolerer innsatte så mye som Bergen fengsel. Nå skal isolasjon av fanger opp i Stortinget. Det er tøft å være innelåst 23 timer på cella. Det gjør det ikke lettere at 19-åringen har mye angst og traumer fra en oppvekst hvor han har bodd på institusjoner og i fosterhjem. (dagsavisen.no 26.3.2019).)

- Sjokktall om psykisk syke i norske fengsler: Én av fire er for krevende. 848 innsatte i norske fengsler har psykiske lidelser som enhetene selv ikke klarer å håndtere.

(Anm: Sjokktall om psykisk syke i norske fengsler: Én av fire er for krevende. 848 innsatte i norske fengsler har psykiske lidelser som enhetene selv ikke klarer å håndtere. – Vi har til enhver tid et varierende antall innsatte som trenger mer hjelp i form av oppfølging og tilrettelegging enn det er mulig å få til i fengsel. Vi har også innsatte som vi definerer som alvorlig sinnslidende, sier fengselsleder Marte Helness i Bodø fengsel. Virkelighetsbeskrivelsen hennes, er langt fra unik. (…) Ba om kartlegging Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ba høsten 2018 fengslene kartlegge hvor mange innsatte som ut fra sin psykiske tilstand oppleves å ha særlige behov – ut over hva som med rimelighet kan forventes håndtert av enhetene, og som ikke kan imøtekommes med ordinære tiltak. (…) Har krav på helsehjelp – Alle mennesker har krav på spesialisthelsetjenester som er nødvendige. Dette gjelder også innsatte. Mennesker som oppfyller vilkårene for spesialisthelsetjeneste skal ikke være avhengig av at det er inngått noen avtale mellom et fengsel og spesialisthelsetjenesten, fastslår kontorsjef Helga Fastrup Ervik hos Sivilombudsmannen – på generelt grunnlag. (…) Isolert fra andre innsatte – Innsatte blir ikke isolert fordi de er psykisk syke. De blir isolert på grunn av sin atferd, på grunn av bygnings- og bemanningsmessige forhold, eller på ordre fra domstol, sier Bottolfs. – Men vi vet at blant dem som er isolerte, er det en høy andel som er psykisk syke. KDI ser svært alvorlig på situasjonen, og jobber sammen med helsemyndighetene med en tiltaksplan for psykisk syke generelt, og isolerte spesielt, fortsetter hun. (an.no 24.2.2019).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Trening som medisin. (- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk.) (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.)

(Anm: Trening som medisin – Dagsrevyen. - Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (…) Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. (nrk.no 21.3.2019).)

- Kan trening bedre velferden hos innlagte psykiatriske pasienter?

(Anm: Could exercise boost well-being among psychiatric inpatients? (…) The study, carried out by scientists from the University of Vermont in Burlington, investigated how an exercise regime might benefit inpatients at a psychiatric facility. They published their findings in the journal Global Advances in Health and Medicine. (medicalnewstoday.com 23.5.2019).)

- Positiv pasientrespons på strukturert treningsprogram på innlagte pasienter.

(Anm: Positive Patient Response to a Structured Exercise Program Delivered in Inpatient Psychiatry. (…) Conclusion Physical exercise may be a helpful way to reduce mental health disorders in the context of inpatient psychiatry by targeting anxiety, depression, anger, psychomotor agitation, and muscle tension and addressing stressors and triggers and to develop a more balanced and integrated sense of self. Global Advances in Health and Medicine, 2019; 8: 216495611984865.)

- Varhaug-tiltalte ruste seg på alkohol, hasj og ecstasy dagen før drapet. 18-åringen som er tiltalt for å tatt livet av 13 år gamle Sunniva Ødegård, skal ha drukket alkohol, røykt hasj og tatt MDMA (ecstasy) dagen før drapet.

(Anm: Varhaug-tiltalte ruste seg på alkohol, hasj og ecstasy dagen før drapet. 18-åringen som er tiltalt for å tatt livet av 13 år gamle Sunniva Ødegård, skal ha drukket alkohol, røykt hasj og tatt MDMA (ecstasy) dagen før drapet. (Stavanger Aftenblad): Den femte dagen i retten ble det kjent at den tiltalte 18-åringen har sagt at han drakk alkohol, røykte hasj og tok MDMA (som er virkestoffet i Ecstasy) dagen før han drepte Sunniva Ødegård (13). Det skriver Stavanger Aftenblad. Det kom fram under forklaringen til overlege i patologi Dordi Lea ved Stavanger Universitetssjukehus. Hun undersøkte tiltalte om kvelden dagen etter drapet, og av samtalen med tiltalte kom det fram at han hadde ruset seg dagen før drapet. Drapet skjedde søndag 29. juli i fjor, og avdøde ble funnet natt til mandag kl. 03.09. (aftenposten.no 22.5.2019).)

- Jussbuss ut mot justisministerens spyttemaske-forslag.

(Anm: Jussbuss ut mot justisministerens spyttemaske-forslag. Kristoffer Vorkinn Munkeby i Jussbuss mener spyttemaskene vil virke mot sin hensikt, og heller skape mer sinne blant de innsatte. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sender nå et forslag til lovendring om bruk av spyttemaske i norske fengsler. Årsaken er at fengselsbetjenter oftere blir spyttet på når de er på jobb. Kallmyr ønsker at spyttemaskene skal bli et av tvangsmidlene fengselsbetjenter kan bruke. Jussbuss er svært uenig i dette, og betegner det som et «klysete forslag». – Bruk av mer makt er på ingen måte veien å gå for en tryggere arbeidshverdag for de ansatte. At Kallmyr prioriterer denne saken er ren symbolpolitikk, og fremstår som en inngripende og kortsiktig løsning, sier Kristoffer Vorkinn Munkeby medarbeider i fengselsgruppen til Jussbuss. (vg.no 10.7.2019).)

- Kallmyr vil ta i bruk spyttemasker i norske fengsler. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) foreslår lovendring om bruk av spyttemaske for fengselsbetjenter.

(Anm: Kallmyr vil ta i bruk spyttemasker i norske fengsler. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) foreslår lovendring om bruk av spyttemaske for fengselsbetjenter. Bakgrunnen er at mange innsatte spytter på betjentene. Fengselsbetjenter har etterlyst muligheter for å ta i bruk spyttemasker som skal forhindre at innsatte spytter på dem. Politiet har brukt spyttemasker på pågrepne personer siden 2013, men fengselsbetjenter har ikke hatt samme mulighet. – Vi vil nå i disse dager sende ut et høringsforslag om at spyttemasker skal kunne brukes i norske fengsler, sier justisminister Jøran Kallmyr til VG. Han har selv prøvd masken, og mener det er et humant tiltak. Mange fengselsbetjenter blir spyttet på når de er på jobb. Innrapporterte tilfeller er nesten firedoblet i løpet av de siste fem årene, ifølge en oversikt fra hovedverneombudet i kriminalomsorgen, ifølge NRK. (…) – Det er ikke sånn at man kommer til å bruke det ofte, men det gir betjenter anledning til å bruke det i visse vanskelige situasjoner, sier nestleder Tommy Fredriksen i NFF til VG. (dagsavisen.no 8.7.2019).)

- Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Mener innsatte spytter mer: – Jeg fikk det rett i munnen. (- Fengselsbetjenter opplever stadig oftere at innsatte spytter på dem, ifølge statistikken. I fjor var det 58 slike hendelser mot 16 fem år tidligere, viser en oversikt fra Hovedverneombudet i Kriminalomsorgen. Nå vil de sette en stopper for dette problemet.).

(Anm: Mener innsatte spytter mer: – Jeg fikk det rett i munnen. Fengselsbetjent Anette Bech er en av mange fengselsansatte som i fjor fikk servert ei klyse av en innsatt. Nå ber Kriminalomsorgen om bedre beskyttelse. SPYTTET PÅ: Anette Bech er en av mange fengselsbetjenter som har blitt truffet av en spytteklyse det siste året. (…) Etter 14 år som fengselsbetjent har Anette Bech opplevd en del, men akkurat dette hadde har hun aldri før vært utsatt for tidligere. – Det føltes krenkende, nedverdigende og fryktelig ekkelt å bli spyttet inn i munnen. Fengselsbetjenter opplever stadig oftere at innsatte spytter på dem, ifølge statistikken. I fjor var det 58 slike hendelser mot 16 fem år tidligere, viser en oversikt fra Hovedverneombudet i Kriminalomsorgen. Nå vil de sette en stopper for dette problemet. (…) – Spyttingen er et problem. Et hjelpemiddel for å hindre at det skjer flere ganger, er et tiltak som bør innføres, sier assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Jan-Erik Sandlie. Spytthette brukes i dag blant annet av politiet, men det må en lovendring til for at det også skal bli mulig i fengslene. Det er nemlig ikke helt uproblematisk å bruke spytthetter. Må brukes med forsiktighet Politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord, mener man skal ha svært gode grunner for å bruke et tvangsmiddel som spytthette. (…) Folkvord mener det må komme klare regler for når og hvordan en spytthette kan brukes, hvis det skal brukes i fengsel. Det er likevel ikke sikkert at tvangsmiddelet blir innført. Akkurat nå ligger saken på justisminister Jøran Kallmyr sitt bord. I en e-post skriver han at han er positiv, men at de jobber med saken. For fengselsbetjent Anette Bech haster det å få på plass. (nrk.no 15.5.2019).)

- Kallmyr vil ha spyttemasker i fengsel.

(Anm: Kallmyr vil ha spyttemasker i fengsel. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) foreslår en lovendring som gjør at fengselsansatte kan sette spyttemasker på innsatte. (nrk.no 8.7.2019).)

- Fengselsbetjenter vil bruke «spyttehette» på innsatte, men møter skepsis. Fanger har spyttet på fengselsbetjenter 79 ganger hittil i år. Problemet er økende, mener kriminalomsorgen.

(Anm: Fengselsbetjenter vil bruke «spyttehette» på innsatte, men møter skepsis. Fanger har spyttet på fengselsbetjenter 79 ganger hittil i år. Problemet er økende, mener kriminalomsorgen. Men skepsisen er stor til å innføre spyttehette i norske fengsler. (…) Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) var i sommer positiv til en lovendring som gjør at fengselsansatte kan sette spyttemasker på innsatte. Spyttbeskytterne er i realiteten spesialsydde hetter som tres over hodet på krakilske arrestanter. Hetta er ifølge produsentene ufarlig og skal ikke skape pusteproblemer. (nrk.no 30.11.2019).)

- Fengslene: Ansatte krever beskyttelse mot innsatte. Tenk deg å måtte gå på arbeid, hver dag, og vite at de du skal jobbe med kan komme til å spytte deg i ansiktet.

(Anm: Fengslene: Ansatte krever beskyttelse mot innsatte. Tenk deg å måtte gå på arbeid, hver dag, og vite at de du skal jobbe med kan komme til å spytte deg i ansiktet. Sende en ekkel klyse rett i munnen din, om du ikke rekker å reagere. Ifølge en oversikt fra Hovedverneombudet i Kriminalomsorgen, først omtalt av NRK onsdag morgen, opplever fengselsbetjenter stadig oftere nettopp det. Nå ber de ansatte om beskyttelse mot de innsatte. En såkalt spytthette tredd over hodet på gjenstridige fanger skal hindre dem i å forulempe sine voktere. Den som prøver seg vil få spyttklysene i retur. Politiet har hatt slike i bruk siden 2013. En spytthette er et ydmykende tvangsmiddel. Som Amnesty-rådgiver Gerald Folkvord presiserer er det heller ikke helt ufarlig. I gitte tilfeller kan slike hetter gå tett og kvele den som har den på. (…) At arrestanter og fengslede tyr til spytting som uttrykk for motstand når hendene kanskje er stripset på ryggen, er hverken overraskende eller opprørende, i og for seg. Selvfølgelig er det ekkelt og ubehagelig for den som agerer på vegne av loven å bli møtt på denne måten. I mange tilfeller er det likevel forståelig at det kan renne over for noen hver i et oppkavet øyeblikk. Å bli tatt til fange er en tilstand som gjerne utløser desperasjon, aggresjon og en fysisk refleks for å komme seg fri. Innsatte som soner en dom har oftere en mer besinnet opptreden. De som vet de skal være bak murene en stund, avfinner seg gjerne med det, på ett eller annet vis. (vg.no 16.5.2019).)

- Mann legger skylden for skyting på SSRI

Drug withdrawal effects are real
Susanna Bingley
roanoke.com 6.3.2007

Bingley lives in Blacksburg and is a teacher.

I just read your article about Rodney Startz, the Radford man accused of killing his former girlfriend at a Wal-Mart ("Man blames shooting on pills," Feb. 20). This man claims that withdrawing from the antidepressant Lexapro caused the irrational and volatile state of mind that led him to shoot another human being.
I stopped taking Lexapro six weeks ago, and I am here to underscore the seriousness of the effects of withdrawal from this drug. (...)

Judge says man to get mental evaluation
roanoke.com
Rodney Startz says he was suffering withdrawal from an antidepressant when he killed his ex-girlfriend. (...)

Man blames shooting on pills (Mann legger skylden for skyting på piller)
roanoke.com 20.2.2007
Rodney Startz said he stopped taking antidepressants a few weeks before shooting his former girlfriend. (...)

If he hadn't been coming off the antidepressant drug Lexapro in February 2006, Startz said, he would not have walked into the Fairlawn Wal-Mart and fatally shot his ex-girlfriend, Donna Jean Angelo. (...)

A psychiatrist met with Startz at the jail on Sept. 18. The doctor's report, shown to The Roanoke Times by Startz, reads, "The duration of over two weeks from stopping the Lexapro to the time of the shooting does not suggest cessation of the Lexapro was that likely a candidate to have influenced his behavior at the time of his crime."

"Does that say definitely not?" Startz asked. "No. 'Likely.' He can't say it definitely wasn't" a factor. (...)

(Anm: Når nevnte psykiater hevder at SSRI-preparatet ikke kan påvirke atferden til pasienter to uker etter at bruken av legemidlet er opphørt, er dette ikke riktig, ettersom ovennevnte figur 5 viser at den serotonerge ubalanse for denne type preparater fortsetter i flere uker etter seponering, og tilsynelatende aldri helt normaliseres.)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

- Ansatte i norske fengsler utstyres med sikkerhets-alarmer som ikke fungerer. I norske fengsel jobber ansatte med tunge kriminelle. Men smeller det, er det ikke sikkert de personlige alarmene fungerer.

(Anm: Ansatte i norske fengsler utstyres med sikkerhets-alarmer som ikke fungerer. I norske fengsel jobber ansatte med tunge kriminelle. Men smeller det, er det ikke sikkert de personlige alarmene fungerer. Norske fengsler sliter med minimumsbemanning samt dårlig og mangelfullt sikkerhetsutstyr. Dette gjør det lettere å smugle inn våpen, narkotika og mobiltelefoner. Alarmer fungerer ikke Tillitsvalgte mener beskyttelsesutstyr som hjemler, skjold og annet verneutstyr som ansatte bruker i krevende situasjoner, ikke holder mål. Det er både gammelt og utslitt. Men mer alvorlig er det at TV 2 kan avsløre at alarmene de ansatte bærer på seg i høyrisikofengsler, ikke fungerer som de skal. ​Det utsetter den ansatte for en unødig risiko. Av sikkerhetshensyn kan ikke TV 2 oppgi hvilke fengsler dette gjelder. TV 2 kjenner til at manglende vedlikehold av alarmsystemer blant annet skyldes stram økonomi. (tv2.no 20.10.2018).)

 - Drapsforskere: Dette har barn som dreper til felles. (- De siste fem årene har syv personer blitt drept av barn i Norge. Forskerne mener mangel på impulskontroll og empati er blant trekkene barn som dreper, har til felles.)

(Anm: Drapsforskere: Dette har barn som dreper til felles. De siste fem årene har syv personer blitt drept av barn i Norge. Forskerne mener mangel på impulskontroll og empati er blant trekkene barn som dreper, har til felles. (…) Lite planlegging TV 2 har snakket med tre eksperter, som alle påpeker at tallgrunnlaget er for lite til å si noe om fellestrekkene for norske barn som har begått drap. Internasjonal forskning viser imidlertid at unge som dreper, skiller seg fra voksne på noen punkter. – Bagatellmessige krangler kan komme ut av kontroll, så kan det trigge en aggresjon hos barnet. Barn har ikke den samme evnen til å tenke konsekvenser eller til selvkontroll, også mangler de ofte noe empati, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. (…) Psykologspesialist Pål Grøndahl deler Bjørnebekks oppfatning av barns manglende impulskontroll. Han sier opplevelser med vold eller krenkelser over tid kan være faktorer som er med på å utløse voldelig atferd. (…) Grøndahl ga nylig ut boka «Om drap», der det ene kapittelet er viet nettopp til unge som dreper. (tv2.no 10.5.2019).)

- Vi trenger en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og vi trenger den nå. (- Vi trenger en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og vi trenger den nå.)

(Anm: Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud. Vold i hjemmet er ikke en privatsak. Partnerdrap er den eneste typen som ikke synker i antall. Jeg er dypt bekymret. Det er anslått at rundt 150.000 personer, i all hovedsak kvinner, utsettes for vold i nære relasjoner i Norge hvert år. Når 25 prosent av alle drap i Norge defineres som partnerdrap, og dette er den eneste typen drap hvor forekomsten ikke går ned, er det klart at jeg er dypt bekymret. Vi trenger en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og vi trenger den nå. (nrk.no 30.5.2019).)

- Kapittel 9: Glemmer aldri «Mia». – Det er for meg uforståelig at bruk av belter har vært nødvendig. (- En ting er jo at hun er kvinne, mens de fleste andre som sitter her er menn, men samtidig framstår hun til tider som et barn i femårsalderen, noe som peker seg veldig ut, sier Nilsen.)

(Anm: Kapittel 9: Glemmer aldri «Mia». – Det er for meg uforståelig at bruk av belter har vært nødvendig. Mia har satt dype spor i Bodø fengsel: – Vi blir aldri å glemme henne, sier Tove Nilsen, sykepleier, og Hege Sivertsen Andreassen, lege. Hele fengselet ble berørt av Mia og vi har nok ikke vært borti noe lignende tilfelle (…) – Hele fengselet ble berørt av Mia og vi har nok ikke vært borti noe lignende tilfelle verken før eller senere. En ting er jo at hun er kvinne, mens de fleste andre som sitter her er menn, men samtidig framstår hun til tider som et barn i femårsalderen, noe som peker seg veldig ut, sier Nilsen. (an.no 22.2.2019).)

- 45 selvmord i norske fengsler på ti år. Siden 2008 har til sammen 45 innsatte ved 21 norske fengsler tatt livet sitt. Nesten alle selvmordene skjedde i varetekt. (- 2013 topper statistikken med elleve selvmord – en dobling fra året før. I fjor tok tre innsatte livet sitt. – Det er vanskelig å forklare hvorfor tallene svinger såpass mye.)

(Anm: 45 selvmord i norske fengsler på ti år. Siden 2008 har til sammen 45 innsatte ved 21 norske fengsler tatt livet sitt. Nesten alle selvmordene skjedde i varetekt. SELVMORDSTOPP: I 2013 tok elleve fengselsinnsatte livet sitt. Det er det høyeste antallet i perioden 2008–2017. 45 selvmord i norske fengsler på ti år. Siden 2008 har til sammen 45 innsatte ved 21 norske fengsler tatt livet sitt. Nesten alle selvmordene skjedde i varetekt. Det fremgår i en oversikt fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som VG har fått tilgang til. – Det er et høyt antall. At så mange innsatte velger å ta sitt eget liv, er selvsagt svært uheldig, sier Tom A. Enger, direktør ved avdelingen for regelverk og sikkerhet i KDI. Oversikten viser at det har vært minst ett selvmord hvert år de siste ti årene. 2013 topper statistikken med elleve selvmord – en dobling fra året før. I fjor tok tre innsatte livet sitt. – Det er vanskelig å forklare hvorfor tallene svinger såpass mye. KDI foretar en gjennomgang av alle selvmord og antar at vi vet årsaken til hvert enkelt. Men siden det er individuelle forhold som ligger til grunn, er det umulig å skulle sammenligne de ulike tilfellene og trekke en konklusjon, sier Enger. (vg.no 25.11.2018).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

(Anm: Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. En tredjedel av de svenska tonåringar och unga som får ångestdämpande behandlas längre än ett halvår med dessa medel - det strider mot internationella och nationella rekommendationer. Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av. Vid  ångest och sömnproblem används bensodiazepiner och liknande medel. Oftast skrivs zopiclone, zolpidem, diazepam och oxazepam, som sobril, ut till unga. Unga rekommenderas annan behandling Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. För yngre personer rekommenderas främst annan behandling som inte är läkemedel. Trots det skrivs läkemedel ut, skriver Sveriges Radio. (netdoktor.se 9.8.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Fare for at flere psykisk syke fengsles. Enda flere psykisk syke kan havne i fengsel i stedet for i behandling, hvis Stortinget vedtar nye regler for utilregnelighet. (- Jeg mener forslaget både er dårlig definert og dårlig utredet, og derfor bør Stortinget sende det i retur til Justisdepartementet.)

(Anm: Fare for at flere psykisk syke fengsles. Enda flere psykisk syke kan havne i fengsel i stedet for i behandling, hvis Stortinget vedtar nye regler for utilregnelighet. I Stortinget ligger det nå et lovforslag om nye regler for utilregnelighet. Dette er et komplisert felt, og det har tydeligvis justiskomiteen skjønt. Behandlingen av forslaget har allerede blitt utsatt to ganger. Jeg mener forslaget både er dårlig definert og dårlig utredet, og derfor bør Stortinget sende det i retur til Justisdepartementet. (nrk.no 10.1.2019).)

- Fengselsleiar slår alarm: Innsette blir rusavhengige av statleg medisin. (- Opp mot kvar femte fange i Bergen fengsel får utdelt Lar-medikament.)

(Anm: Fengselsleiar slår alarm: Innsette blir rusavhengige av statleg medisin. BERGEN FENGSEL (NRK): Opp mot kvar femte fange i Bergen fengsel får utdelt Lar-medikament. – Det var lett å fortsette rusen her inne. Eg vart meir og meir avhengig, seier «Erik». – Folk blir avhengige medan dei sit her inne. Eg tenker det er ein skandale, seier Rune Haukedal til NRK. (…) – Medisinen flyt rundt Magasinet Larm, laga i Bergen fengsel, skriv i sitt første nummer at det kvart år byrjar ti personar på Lar-programmet medan dei sonar i fengselet. (…) «Erik» er i midten av 20-åra og sonar ein lang dom. I Bergen fengsel fekk han raskt tilbod frå andre innsette om Subutex, ein Lar-medisin som fjernar suget etter opiat, ofte heroin. – Det var lett å gi faen og fortsette med rusen her inne. Eg vart meir og meir avhengig, fortel han til NRK. (nrk.no 2.5.2018).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subutex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven.

(Anm: Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven. En ny rapport fra Sivilombudsmannen slår fast at Bergen fengsel bryter loven på flere punkter. De krever nå strakstiltak for å få ned bruken av isolasjon. – Vi er sterkt bekymret for bruken av isolasjon i Bergen fengsel. Det gjelder både for dem som settes på sikkerhetscelle og personer som sitter mye alene på cellen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Bergens Tidende. Under et uanmeldt søk i mai ble det avdekket flere lovbrudd. Blant annet en mindreårig som var overlatt til seg selv, tvang mot innsatte, og at lyset i glattcellen står på døgnet rundt. Sistnevnte er brudd på internasjonale torturkonvensjoner, slår rapporten fast. (nrk.no 17.1.2019).)

-  1.700 fengselsbetjenter til politisk streik. Mandag legger 1.700 fengselsansatte i Norge ned arbeidet i to timer i protest mot regjeringens forslag til statsbudsjett.

(Anm: 1.700 fengselsbetjenter til politisk streik. Mandag legger 1.700 fengselsansatte i Norge ned arbeidet i to timer i protest mot regjeringens forslag til statsbudsjett. De frykter for arbeidsplassene sine. Ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år skal sju fengselsavdelinger i Sør-Norge avvikles, melder NRK. Det betyr at minst 150 ansatte kan miste jobben, ifølge Kriminalomsorgens Yrkesforbund. Bakgrunnen er blant annet at flere dømte soner med fotlenke, og at det ikke lenger skal være behov for soningsplasser med lavt sikkerhetsnivå. Statssekretær Knut Morten Johansen (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier det ikke lenger er bruk for fengselsplassene: (…) (dagsavisen.no 17.10.2018).)

- 4.400 fengselsansatte streiket mot nedlegging av sju fengsel: – Vi vil vekke politikerne.

(Anm: Politisk streik. Fengselsansatte aksjonerer: – Vi vil vekke politikerne med denne streiken. Det er galt å legge ned Hof fengsel. I 26 år har Roar Bugge-Hansen (50) gått inn og ut porten til Hof fengsel. I dag står han utenfor og streiker mot regjeringens planer. Fengselsbetjenten er redd for å miste jobben sin. (frifagbevegelse.no 22.10.2018).)

- Kun tre av ti voksne nordmenn er aktive nok: – Det er blitt et folkehelseproblem. De innsatte i Bergen fengsel er selvsagt ikke noe unntak.

(Anm: Kun tre av ti voksne nordmenn er aktive nok: – Det er blitt et folkehelseproblem. De innsatte i Bergen fengsel er selvsagt ikke noe unntak. – Det ble mer stillesitting etter vi måtte legge ned idrettslagene, sier fritidsleder. FENGSELSTRIM: I Bergen fengsel ønsker de seg mer ressurser til fysisk aktivitet, for å forebygge dårlig helse hos de innsatte. Forrige uke arrangerte de sykkelritt, hvor inspektørene Kristine Petersen og Roy Egil Tenold heiet frem de innsatte av full hals. (…) Ifølge en ny global studie, publisert i The Lancet i september, har en fjerdedel av verdens voksne befolkning høyere risiko for å dø av diabetes og kreft på grunn av mangel på mosjon. (aftenposten.no 12.10.2018).)

– Det er et stort problem at staten i realiteten straffer mange pårørende til fengslede hardt, sier professor. Fengselsstraff rammer ikke bare de innsatte. – Mens familien ellers blir sett på som en viktig del av samfunnet, er det underlig at vi velger en straff som i mange situasjoner undergraver mulighet for familie, mener forsker.

(Anm: – Det er et stort problem at staten i realiteten straffer mange pårørende til fengslede hardt, sier professor. Fengselsstraff rammer ikke bare de innsatte. – Mens familien ellers blir sett på som en viktig del av samfunnet, er det underlig at vi velger en straff som i mange situasjoner undergraver mulighet for familie, mener forsker. Tenk deg følgende situasjon: Du er barn, og pappaen din forsvinner plutselig. Staten sier han er kriminell. Han blir låst inne, han er fange. For å møte pappaen din må du bestille besøk. For å bestille besøket krever fengselet at moren din har fylt ut skjemaer og fått innvilget en besøkstillatelse. Fengselet setter også begrensninger for hvor og hvordan besøket skal være og hvor mange ganger dere får lov til å møtes. Før dere treffes så må du kanskje reise langt, overnatte på hotell, hos familie, venner, på herberge eller vandrerhjem. Så må du gjennom porter med uniformerte voksne, gå gjennom en metalldetektor og i tillegg huske på å ha tatt med gyldig legitimasjon og riktige papirer. Dette er virkeligheten for barn og pårørende av innsatte i norske fengsler. – Det er et stort problem at stat en i realiteten straffer mange pårørende til fengslede hardt, Peter Scharff Smith. Han er professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. (forskning.no 18.11.2018).)

- Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. (- Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet.)

(Anm: Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet. De vil at unge multikriminelle skal straffes hardere enn i dag. Volden øker blant ungdom i Oslo. Antall unge gjengangere er nesten doblet på to år. Samtidig har Oslo-politiet erkjent at de står overfor en stor utfordring når det gjelder gjengkriminalitet, med Young Bloods i spissen. I dag er samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff (se fakta) mye brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år. Men politiet i Oslo mener disse reaksjonsformene er for milde for ungdom de beskriver som multikriminelle. De ber nå om en rekke tiltak. Flere vil kreve lovendring. Oslo-politiet vil: (…) (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Vi konkluderer med at metadon forårsaker svikt i intracellulær Ca (2+) homeostase, og at denne effekten er forbundet med morfologiske og funksjonelle forandringer av mitokondrier. Sannsynligvis bidrar denne mekanismen til degenerative bivirkninger forbundet med metadonbehandling.

(Anm: Vi konkluderer med at metadon forårsaker svikt i intracellulær Ca (2+) homeostase, og at denne effekten er forbundet med morfologiske og funksjonelle forandringer av mitokondrier. Sannsynligvis bidrar denne mekanismen til degenerative bivirkninger forbundet med metadonbehandling. («We conclude that methadone causes failure of intracellular Ca(2+) homeostasis, and this effect is associated with morphological and functional changes of mitochondria. Likely, this mechanism contributes to degenerative side effects associated with methadone treatment.») Int J Cell Biol. 2012;2012:642482. dEpub 2012 Jun 17).

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subutex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Basert på tungtveiende bevis fra en metagjennomgang av eksisterende forskning har European Psychiatric Association (EPA) utstedt nye retningslinjer for å promotere trening som en viktig tilleggsbehandling for psykiske helsetilstander.

(Anm: New Guidelines Promote Exercise as a Key Additional Treatment for Major Mental Health Disorders. Based on compelling evidence from a meta-review of existing research, the European Psychiatric Association (EPA) has issued new guidelines to promote exercise as a key additional treatment for mental health conditions. The guideline, published in European Psychiatry, recommends that a regime of structured exercise be added to standard medication and psychotherapy. Exercise can effectively reduce mental health symptoms, improve cognition, and strengthen cardiovascular fitness among patients with depression and schizophrenia. (dgnews.docguide.com 1.10.2018).)

(Anm: EPA guidance on physical activity as a treatment for severe mental illness: a meta-review of the evidence and Position Statement from the European Psychiatric Association (EPA), supported by the International Organization of Physical Therapists in Mental Health (IOPTMH). Eur Psychiatry. 2018 Oct;54:124-144.)

- Fengsel- og friomsorgens nye forbundsleder er utålmodig. Han vil møte både justisministeren og medlemmene. (- Den avtroppende lederen, Rita Bråten, avsluttet med å si at ingen har ødelagt mer for Kriminalomsorgen enn denne regjeringen: De har lagt ned regioner, svekket de ansattes rettigheter, angrepet hovedavtalen, kostgodtgjørelsen og særaldersgrensen.)

(Anm: Fengsel- og friomsorgens nye forbundsleder er utålmodig. Han vil møte både justisministeren og medlemmene. VENTETID: NFFs nye leder har tro på at justisminister Wara skal skjønne hva han snakker om, når de to møtes en gang i høst. Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund har valgt ny leder. En de kjenner godt. Asle Aase har gått gradene. Hans første målsetting er å få justisminister Tor Mikkel Wara til å se den virkeligheten de ansatte. (…) Det avtalte møtet med Wara rett over sommeren, er ennå ikke kommet i stand, selv om kuldegradene kryper nærmere. Justisministeren har mer prekære oppgaver å ta seg av. Men Asle Aase er stadig optimist. Det blir snart. Selv om møtet sannsynligvis ikke blir enkelt. Den avtroppende lederen, Rita Bråten, avsluttet med å si at ingen har ødelagt mer for Kriminalomsorgen enn denne regjeringen: De har lagt ned regioner, svekket de ansattes rettigheter, angrepet hovedavtalen, kostgodtgjørelsen og særaldersgrensen. • 4.400 ansatte i kriminalomsorgen går ut i politisk streik mot fengsel-nedlegging (frifagbevegelse.no 18.10.2018).)

- Dette er Norges farligste kvinner. Seks kvinner sitter bak murene på ubestemt tid.

(Anm: Dette er Norges farligste kvinner. Seks kvinner sitter bak murene på ubestemt tid. Dette er deres historier. HER SONER DEM: På Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo soner de fleste av landets farligste kvinner. Bak høye piggjerder ligger murbygningen som rommer noen av Norges farligste kvinner. På Bredtveit kvinnefengsel i Oslo soner kvinner dømt for alvorlig kriminalitet. Flere er dømt for drap, drapstrusler, vold og grove overgrep. (dagbladet.no 20.9.2019).)

- Vil gjøre det vanskeligere å slippe ut av fengsel. Norges aller farligste fanger slipper for tidlig ut av fengsel. Det mener Riksadvokaten som nå vil ha en slutt på ordningen.

(Anm: Vil gjøre det vanskeligere å slippe ut av fengsel. Norges aller farligste fanger slipper for tidlig ut av fengsel. Det mener Riksadvokaten som nå vil ha en slutt på ordningen. 90 av de antatt farligste fangene i Norge sitter fengslet på ubestemt tid. Alle har fått en forvaringsdom. Forvaring er ment til å brukes på personer som det er fare for gjør nye alvorlige lovbrudd eller som samfunnet må vernes mot. I teorien kan de sperres inne resten av livet. – Vi mener det er lettere å bli løslatt når minstetiden er over ved forvaring enn fra vanlig fengselsstraff og det er et problem. Det er de farligste som får forvaring og da er det veldig ulogisk at de slipper lettere ut enn de med vanlig fengsel, sier statsadvokat hos Riksadvokaten, Reidar Brusgaard. – Korte forvaringsdommer er et problem (nrk.no 29.11.2017).)

- Oppvokst i fengsel: - Et overgrep. Khalil Hadib (30) soner forvaring. Han mener straffen ikke tilrettelegger for et liv utenfor murene - snarere tvert imot. Tenåring i fengsel. Han var bare 13 år da han kom inn i det kriminelle miljøet.

(Anm: Oppvokst i fengsel: - Et overgrep. Khalil Hadib (30) soner forvaring. Han mener straffen ikke tilrettelegger for et liv utenfor murene - snarere tvert imot. Tenåring i fengsel. Han var bare 13 år da han kom inn i det kriminelle miljøet. Da hadde han allerede vært innom flere barnevernsinstitusjoner. Som 16-åring ble han blant annet dømt for å ha tent på to hus tilhørende barnevernet, og for trusler og ran. Dette var første gang en norsk domstol slo fast at Hadib var farlig. For første gang i Norge ble et barn dømt til forvaring - en straff som er tidsubestemt og kan forlenges. Fordi forvaring er en spesielt krevende straff, ble den omgjort til fengsel i lagmannsretten. Hadib ble likevel sittende fengslet med landets tyngste kriminelle på Ila i Bærum. - Barn skal ikke sitte i fengsel. Jeg er redd for at det samme overgrepet som er begått mot meg, skal skje mot andre barnevernsbarn. Jeg utagerer fordi jeg er oppvokst i fengsel. Det er denne verden jeg kjenner til, sier han til Dagbladet. Det siste året har to gutter i 18-årsalderen blitt dømt til forvaring. Flere eksperter har advart mot å gi barn denne straffen. At barn skal sone på samme måte han gjør, gjør Hadib sint og fortvilet. - Jeg opplevde det som skremmende å sitte der som 16-åring, sier han. (dagbladet.no 21.12.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte må få konsekvenser. Hvis de innsatte ikke slutter å skade seg selv på glattcelle, kan de bli lagt i belter.

(Anm: Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte må få konsekvenser. Hvis de innsatte ikke slutter å skade seg selv på glattcelle, kan de bli lagt i belter. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Men i stedet for behandling, plasseres de ofte på glattcelle. Det er hovedfunnet i en omfattende undersøkelse om bruk av glattcelle og belteseng gjennomført av Bergens Tidende.  Stort omfang Tidligere i år viste NRK, ved filmregissør Katja Høgset og produsent Margreth Olin, hvordan mennesker med alvorlige sinnslidelser på Ila fengsel og forvaringsanstalt blir isolert fra andre fanger og omverdenen. (aftenposten.no 23.6.2018).)

- Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. (- Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere.)

(Anm: ADELE MATHESON MESTAD, assisterende direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) og STINE LANGLETE, seniorrådgiver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. ISOLASJON: Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» handler om kjelleren på Ila fengsel, der Norges sykeste og farligste innsatte soner. Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere. Selv om vårt straffesystem i utgangspunktet bygger på at det kun er de som er strafferettslig tilregnelige som skal fengsles, så er det i virkeligheten stor forekomst av psykiske lidelser i norske fengsler. En omfattende studie fra 2014 viser at 92 % av innsatte viser tegn på personlighetsforstyrrelser eller psykiske lidelser. 4,1 % har pågående psykoser. Olins film viser hvordan personer med psykiske lidelser i stor grad isoleres i kjelleren på avdeling G på Ila uten at de gis et adekvat helsetilbud. (vg.no 20.4.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Frykter uriktig bruk av tvang ved Dikemark: – Sårbart og bekymringsfullt. To overleger og én psykologspesialist har sluttet ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark i Asker.

(Anm: Frykter uriktig bruk av tvang ved Dikemark: – Sårbart og bekymringsfullt. To overleger og én psykologspesialist har sluttet ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark i Asker. Nå frykter Kontrollkommisjonen dårligere pasientbehandling og uriktig tvangsbruk. I Granli-bygget på Dikemark sitter noen av landets farligste psykiatriske pasienter. Pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel. På grunn av sykdom og fare for utagerende atferd er det ofte behov for behandling uten pasientens samtykke eller med tiltak som involverer tvang, skrev Regional sikkerhetsseksjon Helse Sør-Øst i sin årsmelding i fjor. Det er faglig ansvarlige, overleger eller psykologspesialister utpekt av sykehuset, som i utgangspunktet kan treffe denne type tvangsvedtak. De kalles for vedtaksansvarlige. – Nå er det kun to overleger og én psykologspesialist på avdelingen. Det er sårbart og bekymringsfullt, sier Tone Wilberg til VG. Hun er leder i kontrollkommisjonen OUS 3 ved Oslo universitetssykehus. – Hvilke konsekvenser kan det få?  (vg.no 2.11.2019).)

- Psykotisk, fengslet og alene. Plassproblemer i sikkerhetspsykiatrien fører til at psykotiske innsatte holdes isolert på cellen.

(Anm: Psykotisk, fengslet og alene. Plassproblemer i sikkerhetspsykiatrien fører til at psykotiske innsatte holdes isolert på cellen. Ansatte i kriminalomsorgen har mange ganger påpekt at svært syke innsatte ikke får tilstrekkelig oppfølging fra psykisk helsevern. Dette ble igjen aktualisert våren 2018, blant annet gjennom Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» på NRK, reportasjer i Bergens Tidende og en kronikk fra Sivilombudsmannen (1, 2, 3). Psykotiske pasienter skal ikke sitte i fengsel, men det gjør de. Omkring 4 % av soningsfanger og en noe større andel varetektsfanger har en pågående psykose (4). I tillegg kommer en gruppe innsatte som ikke har en psykoselidelse, men som har en funksjonssvikt som tilsier at de er alvorlig sinnslidende (5) og således, når de også er til fare for andre, kunne vært tvangsinnlagt i en psykiatrisk avdeling. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 27. september 2018.)

- Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle.

(Anm: Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle. Bergens Tidende har gått gjennom gått gjennom alle vedtak om bruk av glattcelle og belteseng i fem fengsler i Norge i 2016 og 2017: Bergen, Stavanger, Oslo, Ringerike og Skien. Tallene viser at 39 prosent av de 436 vedtakene er knyttet til selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse. I tre av fengslene, Stavanger, Ringerike og Skien, er minst halvparten av begrunnelsene knyttet til dette. (…) Samtidig viser årsrapporten fra Sivilombudsmannen fra 2017 at det kan øke risikoen for at en person tar sitt eget liv, om den innsatte blir låst inne på en glattcelle (©NTB) (hegnar.no 22.6.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Psykisk syke «Jon» lever totalisolert fra omverdenen. (- FNs torturkomité kritiserer Norge for den høye bruken av isolasjon. Se for deg at du sitter på senga i et lite rom og stirrer på de nakne veggene. Døra inn til badet er borte. Kjøleskapet mangler en dør. Det er ingenting på rommet.)

(Anm: Psykisk syke «Jon» lever totalisolert fra omverdenen. Her snakker han med fengselsbetjenten gjennom en luke. FNs torturkomité kritiserer Norge for den høye bruken av isolasjon. Se for deg at du sitter på senga i et lite rom og stirrer på de nakne veggene. Døra inn til badet er borte. Kjøleskapet mangler en dør. Det er ingenting på rommet. Ingen bøker, ingen DVD-er og ingen familiebilder. Dette er hverdagen til langtidsisolerte «Jon». Han soner på avdeling A i Ringerike fengsel i Tyristrand. – Jeg har ingenting å gjøre. Jeg er innsperret 23 timer i døgnet, sier «Jon». (frifagbevegelse.no 23.7.2018).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) (- Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Seroxat (Paxil, paroxetine, paroksetin etc.) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

- SE DE OPPSIKTSVEKKENDE BILDENE: Slik smugles ulovlige mobiler inn i norske fengsler.

(Anm: SE DE OPPSIKTSVEKKENDE BILDENE: Slik smugles ulovlige mobiler inn i norske fengsler. Ansatte frykter for egen sikkerhet, og innsatte er dermed i stand til å styre kriminell virksomhet fra egen fengselscelle. Høye murer og strenge sikkerhetsregler stopper ikke kriminelle. Hittil i år er det beslaglagt rundt 40 mobiltelefoner i norske fengsler. Reglene i norske fengsler er krystallklare: Ingen innsatte i høyrisikoavdelinger skal ha tilgang til mobiltelefoner. Og telefonsamtaler til og fra innsatte skal kontrolleres. Generelt er det totalforbud – også for ansatte, advokater og andre. TV 2 kan i dag avsløre at mobiltelefoner i hopetall smugles inn i mange norske fengsel. (tv2.no 10.10.2018).)

– Mange barn blir usynlig dømt. Hvert år opplever mellom 6000 og 9000 barn at mamma eller pappa må i fengsel.

(Anm: – Mange barn blir usynlig dømt. Hvert år opplever mellom 6000 og 9000 barn at mamma eller pappa må i fengsel. Nye chattetjenester gir disse barna noen å snakke med. – Mamma fikk meg til å innse at det at pappa sitter i fengsel er ikke noe jeg har skyld i, forteller Martine Wang (19). Der mange tier, har Martine valgt å være åpen med de rundt seg om hvor faren hennes har vært i store deler av barndommen hennes. Da hun begynte på ungdomsskolen fortalte hun det til alle i klassen på en gang. Mange ble sjokkert over åpenheten hennes, men aldri på en negativ måte. (…) Tilbud til barn av innsatte Kirkens Bymisjon i Drammen åpnet i november en chat som skal svare på henvendelser fra barn over hele landet. Organisasjonen For Fangers Pårørende åpnet en tilsvarende chat i sommer. Dette betyr at barn kan sitte hjemme på soverommet og stille spørsmål om noe de kanskje ellers går rundt og bærer på i all hemmelighet. (nrk.no 13.11.2018).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

– Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen. Politikere sier kokainbrukere har medansvar for økende gjengvold.

(Anm: Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen. Politikere sier kokainbrukere har medansvar for økende gjengvold. En bølge av gjengrelaterte drap har preget den britiske hovedstaden i år. Politisjefen mener folk som tar kokain på fest, har del av skylden. Storbritannias høyest rangerte politisjef, Cressida Dick, gikk denne uken hardt ut mot «hyklerske» middelklassefolk som påberoper seg liberale verdier, men ukritisk kjøper og bruker narkotika på fest. Under en pressekonferanse på Scotland Yard i London var det klar tale fra Metropolitan Police-sjefen: – Det er en utfordring at en hel gruppe middelklasse-mennesker er fornøyde med å sitte og snakke om global oppvarming, fair trade, miljøvern og økologisk mat, men tror det er uproblematisk å ta litt kokain. Vel, det er det ikke. Det skaper elendighet tvers gjennom hele næringskjeden, sa Dick. (aftenposten.no 3.8.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

– Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. (- 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel.) (– Dette er altfor lav straff…)

(Anm: – Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel. – Dette er altfor lav straff, sier moren til Frida, Gro Bjerkelund. Hun reagerer med vantro på at mannen som forårsaket datterens død, bare skal tilbringe fire måneder i fengsel. – Han tok en risiko da han valgt å kjøre forbi. Det var så uaktsomt som det kan få blitt, sier Bjerkelund. – Jeg kommer aldri til å tilgi bilføreren Døde momentant Ulykken skjedde i Røyken i april i fjor. 19 år gamle Frida Bjerkelund var på vei hjem fra skolen og kjørte fylkesvei 167 i Grodalen i Røyken. I motsatt retning kom en Tesla med den nå dømte mannen bak rattet. (nrk.no 23.3.2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. (- TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken.)

(Anm: Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken. Innfelt er et av de siste bildene som ble tatt av Frida. En mann er dømt til fire måneders fengsel etter at han frontkolliderte med bilen til Frida Bjerkelund (19) i april 2017. – Alt for lav straff, mener Fridas mor. (tv2.no 23.11.2018).)

- Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. (- Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning.)

(Anm: Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. Personskadeforbundet frykter dommen ikke sender et tydelig nok signal som vil hindre at det skjer flere dødsulykker med utenlandske vogntog. – Jeg mener at tingretten er på ville veier, sier Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet. 7. januar i år mistet et vogntog kontroll over tilhengeren sin på E8 i Balsfjord. Den traff bilen til den unge jusstudenten Charlie Lind (22), som havnet i koma og torsdag døde av skadene. Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning. – Hvilket signal sender vi ut til andre transportører dersom vi mener dette er en ordinær uaktsomhet og ikke grov, spør Oretorp. – Burde fått strengere straff Oretorp har lest dommen og mener tingrettens begrunnelse langt på vei tilsvarer en dom om grov uaktsomhet. (nrk.no 23.3.2019).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Serotonin syndrom med Cipralex (Lexapro) (escitalopram) og samtidig bruk av kokain: en case-rapport.

(Anm: Serotonin Syndrome with Escitolapram and Concomitant Use of Cocaine: A Case Report. Introduction. Serotonin syndrome is a potentially life-threatening condition caused by excessive serotonergic activity in the central nervous system. It is characterized by mental status changes (eg, confusion, agitation, lethargy, coma), autonomic instability (eg, hyperthermia, tachycardia, diaphoresis, nausea, vomiting, diarrhea, dilated pupils), and neuromuscular hyperactivity (eg, myoclonus, hyperreflexia, rigidity, trismus). (…) It is a very important area in medicine as serotonin syndrome should be suspected especially in drug abusers who are being treated with psychotropic agents for mental illnesses. Clin Med Insights Case Rep. 2012; 5: 81–85.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter. 14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter. 14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida.)

(Anm: Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (Serotonin contributions to cocaine's allure.) Sammendrag: En ny studie underbygger langvarige mistanke om at hjernekjemikaliet serotonin, om at et molekyl som vanligvis er forbundet med (sinns)stemning, humør, lune, appetitt og libido, gir et direkte bidrag til effekten (virkningen) av kokain. (- Vi mistenker at disse endringer kan bidra til modifikasjoner i hjernen som i siste instans holder brukerne fanget i en avhengighetstilstand, sier Blakely.) (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida. Nasjonalt involverte mer enn 1 av 3 besøk på akuttmottaket substansmisbruk eller misbruksrelatert (40 prosent) kokain. (sciencedaily.com 28.6.2017).)

- Kokainbruk på "middelklassepartier" gir næring til vold i Londons gater, advarer Sadiq Khan.

(Anm: Cocaine use at 'middle-class parties' helping fuel gang violence on London streets, Sadiq Khan warns. 'There is a definite link, which has been shown to me by the police, of drugs and criminal gangs and knife crime and crime going up,' says mayor (independent.co.uk 27.7.2018).)

- Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) Rettspsykiater Værøy har brukt mus til å forske på hvorfor noen tyr til vold. Sammen med en internasjonal forskergruppe har Værøy jobbet med å finne biologiske markører hos 16 mennesker som soner forvaringsdommer for mord og mishandling på Ila fengsel i Oslo. Det var forskning.no som først omtalte saken. (…) – Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK. 16 innsatte, de fleste av dem fra Ila fengsel har vært med på studien. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. Utgangspunktet for forskningen er en studie fra 2005, som knyttet sosial adferd til uvanlig høye verdier av et antistoff som binder seg til kroppens egne hormoner og regulerer konsentrasjonen av kortisol i blodet, skriver forskning.no. Kortisolnivået i kroppen stiger når vi utsettes for stress. (nrk.no 11.7.2018).)

- Autoantistoffer reaktive mot adrenokortikotropisk hormon kan endre kortisolutskillelse i begge. (- Således viser dataene at ACTH-reaktive plasmatisk IgG-er utviser forskjellig epitop preferanse for kontroll og vold hos aggressive personer. (- Disse IgG-er kan modulere ACTH-indusert kortisol-sekresjon og er derfor involvert i reguleringen av stressresponsen.) (- Imidlertid trenger den mulige rollen for ACTH-reaktive autoantistoffer på aggressiv atferd ytterligere undersøkelser.)

(Anm: Autoantibodies reactive to adrenocorticotropic hormone can alter cortisol secretion in both. Significance The number of inmates imprisoned for violent aggression is increasing, as are the penitentiaries, but still our understanding of mechanisms underlying criminality is limited. Our analysis of violent aggressor inmates reveals unique properties of IgG reactive with adrenocorticotropic hormone (ACTH). We show that these IgGs can regulate ACTH-induced cortisol secretion in the adrenal gland, and they exhibit a clear-cut difference in ACTH epitope binding in violent aggressors vs. controls. Additionally, IgG from a subset of aggressive subjects selectively bind to hypothalamic vasopressin neurons. Thus, using several in vitro and in vivo approaches, the study reveals a molecular mechanism involved in the variability of stress response relevant to the neurobiology of aggression and possibly other stress-related conditions Autoantibodies reactive to. Autoantibodies reactive to. Abstract Violent aggression in humans may involve a modified response to stress, but the underlying mechanisms are not well understood. Here we show that naturally present autoantibodies reactive to adrenocorticotropic hormone (ACTH) exhibit distinct epitope-binding profiles to ACTH peptide in subjects with a history of violent aggression compared with controls. Namely, while nonaggressive male controls displayed a preferential IgG binding to the ACTH central part (amino acids 11–24), subjects who had committed violent acts of aggression had IgG with increased affinity to ACTH, preferentially binding to its N terminus (amino acids 1–13). Purified IgGs from approximately half of the examined sera were able to block ACTH-induced cortisol secretion of human adrenal cells in vitro, irrespective of the source of sample (from a control subject or a violent aggressor). Nevertheless, in the resident–intruder test in mice, i.p. injection of residents with ACTH and IgG from aggressive subjects, but not from control subjects, shortened latency for the first attack against intruders. Immunohistochemical screening of violent aggressors’ sera on rat brain and pituitary sections did not show IgG binding to ACTH-producing cells, but 4 of 16 sera revealed selective binding to a nonidentified antigen in vasopressinergic neurons of the hypothalamic paraventricular and supraoptic nuclei. Thus, the data show that ACTH-reactive plasmatic IgGs exhibit differential epitope preference in control and violently aggressive subjects. These IgGs can modulate ACTH-induced cortisol secretion and, hence, are involved in the regulation of the stress response. However, the possible role of ACTH-reactive autoantibodies in aggressive behavior needs further investigation. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Jul 10;115(28):E6576-E6584.)  

- Stoff fra blodet til drapsmenn på Ila fengsel gjorde mus mer voldelige. Norsk forsker mener immunforsvaret kan påvirke hvorfor noen tyr til vold. (…) Immunsystemet som trigger vold. Værøy kom over en forskningsstudie fra 2005 som knyttet antisosial adferd til uvanlig høye verdier av et antistoff ved navn immunglobulin G.

(Anm: Stoff fra blodet til drapsmenn på Ila fengsel gjorde mus mer voldelige. Norsk forsker mener immunforsvaret kan påvirke hvorfor noen tyr til vold. (…) Immunsystemet som trigger vold. Værøy kom over en forskningsstudie fra 2005 som knyttet antisosial adferd til uvanlig høye verdier av et antistoff ved navn immunglobulin G. Det er et protein som kan binde seg til et av kroppens egne hormoner, som igjen regulerer konsentrasjonen av kortisol i blodet. Kortisolnivåene stiger når kroppen er under stress. (forskning.no 11.7.2018).)

(Anm: Immunglobulin, ofte forkortet Ig, en bestemt gruppe proteiner i blodet som virker som antistoffer. Produksjon av antistoffer er av livsviktig betydning i forsvar mot infeksjon. Immunglobulinene blir produsert i spesielle celler i lymfeknuter, milt og benmarg. Inndeling Immunglobulinene er inndelt i fem klasser: immunglobulin G (IgG), immunglobulin A (IgA), immunglobulin M (IgM), immunglobulin D (IgD) og immunglobulin E (IgE). Alle virker som antistoffer, men hver enkelt klasse har sine typiske egenskaper og funksjoner. Kilde: Store norske leksikon.).)

- Autoantistoffer reaktive mot adrenokortikotropisk hormon kan endre kortisolutskillelse i begge. (- Således viser dataene at ACTH-reaktive plasmatisk IgG-er utviser forskjellig epitop preferanse for kontroll og vold hos aggressive personer. (- Disse IgG-er kan modulere ACTH-indusert kortisol-sekresjon og er derfor involvert i reguleringen av stressresponsen.) (- Imidlertid trenger den mulige rollen for ACTH-reaktive autoantistoffer på aggressiv atferd ytterligere undersøkelser.)

(Anm: Autoantibodies reactive to adrenocorticotropic hormone can alter cortisol secretion in both. Significance The number of inmates imprisoned for violent aggression is increasing, as are the penitentiaries, but still our understanding of mechanisms underlying criminality is limited. Our analysis of violent aggressor inmates reveals unique properties of IgG reactive with adrenocorticotropic hormone (ACTH). We show that these IgGs can regulate ACTH-induced cortisol secretion in the adrenal gland, and they exhibit a clear-cut difference in ACTH epitope binding in violent aggressors vs. controls. Additionally, IgG from a subset of aggressive subjects selectively bind to hypothalamic vasopressin neurons. Thus, using several in vitro and in vivo approaches, the study reveals a molecular mechanism involved in the variability of stress response relevant to the neurobiology of aggression and possibly other stress-related conditions Autoantibodies reactive to. Autoantibodies reactive to. Abstract Violent aggression in humans may involve a modified response to stress, but the underlying mechanisms are not well understood. Here we show that naturally present autoantibodies reactive to adrenocorticotropic hormone (ACTH) exhibit distinct epitope-binding profiles to ACTH peptide in subjects with a history of violent aggression compared with controls. Namely, while nonaggressive male controls displayed a preferential IgG binding to the ACTH central part (amino acids 11–24), subjects who had committed violent acts of aggression had IgG with increased affinity to ACTH, preferentially binding to its N terminus (amino acids 1–13). Purified IgGs from approximately half of the examined sera were able to block ACTH-induced cortisol secretion of human adrenal cells in vitro, irrespective of the source of sample (from a control subject or a violent aggressor). Nevertheless, in the resident–intruder test in mice, i.p. injection of residents with ACTH and IgG from aggressive subjects, but not from control subjects, shortened latency for the first attack against intruders. Immunohistochemical screening of violent aggressors’ sera on rat brain and pituitary sections did not show IgG binding to ACTH-producing cells, but 4 of 16 sera revealed selective binding to a nonidentified antigen in vasopressinergic neurons of the hypothalamic paraventricular and supraoptic nuclei. Thus, the data show that ACTH-reactive plasmatic IgGs exhibit differential epitope preference in control and violently aggressive subjects. These IgGs can modulate ACTH-induced cortisol secretion and, hence, are involved in the regulation of the stress response. However, the possible role of ACTH-reactive autoantibodies in aggressive behavior needs further investigation. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Jul 10;115(28):E6576-E6584.)  

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

- Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI): Større risiko enn nytte? (- Anekdotiske rapporter har antydet at selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) kan forårsake selvmords- eller voldelig atferd hos noen pasienter.)

(Anm: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI): Større risiko enn nytte? Selective Serotonin Reuptake Inhibitor (SSRI) Drugs: More Risks Than Benefits? Anecdotal reports have suggested that selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) may cause suicidal or violent behavior in some patients. Because of the publicity surrounding certain events, and the numerous lawsuits that have been filed, a review of benefits and risks is needed. At most 30% of patients receive a benefit from SSRIs beyond the large placebo effect in certain mental conditions, especially      depression, according to a recent meta-analysis of published trials. An equally recent meta-analysis of all SSRI trials submitted to the FDA showed a small benefit for the severely depressed patients only. Many early unpublished trials did not show any benefit. Journal of American Physicians and Surgeons 2009;14(1):7-12.)

- Ansatte i svenske fengsler stiller fire krav etter krise-stempel i ny rapport. (- Rapporten (…) viser at halvparten av ansatte ved svenske fengsel har blitt utsatt for trusler og vold, narkotika florerer bak murere samt at det er mye gjengkriminalitet.)

(Anm: Ansatte i svenske fengsler stiller fire krav etter krise-stempel i ny rapport. Det er tøffe tider i svenske fengsler. En ny rapport viser manglene, og gjør at fagbevegelsen nå stiller krav om bedring til myndighetene. (…) Det var i juni rapporten fra Seko (svensk fagbevegelse i offentlig sektor) kom ut som viser at halvparten av ansatte ved svenske fengsel har blitt utsatt for trusler og vold, narkotika florerer bak murere samt at det er mye gjengkriminalitet. Nå krever Seko at politikerne tar grep og stiller fire konkrete krav for at ansatte skal føle trygghet på arbeidsplassen. Seko vil ha slutt på alenevakter, de vil ha flere plasser, flere ansatte og bedre lønn- og arbeidsvilkår. • Les rapporten «En kriminalomsorg i krise» (ekstern lenke) (frifagbevegelse.no 17.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt.

(Anm: Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt. (…) »Dette studie viser, at selv små koncentrationer af kokain i miljøet kan gøre alvorlig skade på sølvålens skeletmuskulaturens morfologi og fysiologi, og bekræfter den skadelig effekt som kokain i miljøet har på arternes overlevelse,« lyder det i konklusionen. (jyllands-posten.dk 21.6.2018).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoer for massemord. (- Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse.) (- Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle.)

(Anm: Psykisk ledelse tjener som lettvint syndebukk på kontoen for massemord. (...) Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse. (...) Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle. (...) Ifølge et estimat fra professor ved Duke University, som studerer relasjonen mellom vold og psykisk lidelse, hvis vi kurerte alle med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon over natten, ville antall masseskytinger i Amerika bare reduseres med 4 prosent. (fair.com 11.7.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Gjorde et blockbuster (milliardselgende)-legemiddel (Abilify; aripiprazol) hundrevis spilleavhengige (tvangsmessig impulsforstyrrelse, obsessiv-kompulsiv lidelse)?

(Anm: Did a blockbuster drug make hundreds gamble compulsively? A legal fight may decide what science can’t confirm. (…) “I didn’t have a word for it back then, but I was starting to feel compulsed,” she said. “I wanted to stay longer, and longer, and longer.” She also had no idea her compulsion might be linked to a drug she began taking for depression and anxiety a few weeks before she began seriously gambling. By the time she stopped taking aripiprazole — an antipsychotic sold under the brand name Abilify — she’d stayed in the casino long enough to lose more than $150,000. Miley, 41, filed a lawsuit in January 2016 against the drug makers Bristol-Myers Squibb and Otsuka, alleging the drug — one of the best-selling in the world — caused compulsive behavior. The suit contends that the companies knew or should have known it could create such urges, and didn’t adequately warn the thousands of people in the U.S. who use the medication each year. (…) (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Brev med advarsler kan kutte høye forskrivningsrater. En ny studie tyder på at å fyre av et sterkt formulert varselbrev til de som foreskriver store mengder antipsykotika kan bremse forskrivningsrater.

(Anm: Warning letters could cut high prescribing rates A new study suggests that firing off a strongly worded warning letter to providers who prescribe high amounts of an antipsychotic could curb prescription rates. Quetiapine is often used off label in patients with dementia, but has been tied to potentially harmful side effects among elderly patients. Public health researchers ran a randomized trial with more than 5,000 primary care doctors with high quetiapine prescribing rates. Some received a letter that flagged that their rates were higher than their peers and warned that abusive prescribing can lead to audits or a loss of Medicare billing privileges. Over two years, prescribing rates fell much more among doctors who received the letter. The authors say that suggests the letters might serve as a way to push physicians to take another look at their prescribing habits. (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Effect of Peer Comparison Letters for High-Volume Primary Care Prescribers of Quetiapine in Older and Disabled Adults. A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. Published online August 1, 2018.)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene.

(Anm: Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene. Forferdelig, hjerteskjærende, opprørende og tragisk. Helsepolitikerne er rystet over at nær 2000 pasienter i psykisk helsevern har tatt sitt eget liv siden 2008. Nå vil de ha tiltak for å få ned antallet. (nrk.no 17.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie.

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Når er det nok? Politi og helsepersonell er i mange høve dei første som kjem i kontakt med personar som av ulike årsaker kan vere ustabile og i krise. Begge yrkesgruppene har eit særskilt vern mot trugsmål, men det ser likevel ut til å bli handtert ulikt. (- Urettmessig kritikk Eg trur det hadde vore lettare å bere denne børa dersom eg kjente at den ikkje var mi åleine. Men eg føler at media bruker mykje spalteplass på einsidige, negative erfaringar og kritikk av psykisk helsevern. Det blir vanskeleg å «forsvare» faglegheita og meg sjølv når psykisk helsevern blir samanlikna med konsentrasjonsleirar (1).)

(Anm: Jeanette Bjørke-Bertheussen (f. 1980) er spesialist i psykiatri, Klinikk Psykisk Helsevern Voksne, Stavanger universitetssjukehus. Når er det nok? Politi og helsepersonell er i mange høve dei første som kjem i kontakt med personar som av ulike årsaker kan vere ustabile og i krise. Begge yrkesgruppene har eit særskilt vern mot trugsmål, men det ser likevel ut til å bli handtert ulikt. Kvifor er det slik? Eg er spesialist i psykiatri. Samtidig som at jobben er kjekk, utfordrande og interessant opplever eg diverre at den til tider også er skremmande. Eg har vore redd på jobb, fleire gonger enn det eg synest er greit. Det har auka på etter at eg blei spesialist i psykiatri og fekk vedtakskompetanse til å fatte tvangsvedtak i samhøve med psykisk helsevernloven. (…) Urettmessig kritikk Eg trur det hadde vore lettare å bere denne børa dersom eg kjente at den ikkje var mi åleine. Men eg føler at media bruker mykje spalteplass på einsidige, negative erfaringar og kritikk av psykisk helsevern. Det blir vanskeleg å «forsvare» faglegheita og meg sjølv når psykisk helsevern blir samanlikna med konsentrasjonsleirar (1). Det er belastande å bli skulda for å utøve faget mitt basert på vrangførestillingar (2). Frå sentralt politisk hald er mantraet «mindre bruk av tvang» i staden for å tenke kvalitetssikra og riktig bruk av tvang. Eg undrar meg over kva for alternativ ein ser føre seg i slike situasjonar? Ord og relasjonar strekk diverre ikkje til i alle akuttsituasjonar. Eg føler at eg risikerer helsa på jobb. Det er ikkje greit. Eg har ansvar for meg sjølv og ein familie eg skal ta meg av. Når eg opplever at ein utagerande pasient ønsker å skade meg, må eg få kunne seie høgt at jobben tidvis er belastande – utan at dette blir tatt til inntekt for at eg ikkje lyttar til pasienten, viser han respekt og gjer mitt ytterste for å gi fagleg forsvarleg og god behandling. (...) Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 22. januar 2018.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- SV krever tiltak for psykisk syke i fengsel. Forrige uke kom FN med hard kritikk av norske fengslers bruk av isolasjon, særlig når det kommer til psykisk syke fanger. (– Dette er kanskje den gruppen i Norge som blir behandlet dårligst. Vi ser at de stadig blir sykere og sykere og nå må noe snart skje.)

(Anm: SV krever tiltak for psykisk syke i fengsel. Forrige uke kom FN med hard kritikk av norske fengslers bruk av isolasjon, særlig når det kommer til psykisk syke fanger. Nå ber SV regjeringen om å ta grep. – En svært høy andel av fangene har psykiske problemer og får ikke riktig helsehjelp, heter det i FN-rapporten. Stortingsrepresentant i SV, Petter Eide, har sammen med to andre SV-representanter levert et forslag til Stortinget for konkrete tiltak som tar sikte på å løse situasjonen. Forslaget går blant annet ut på at regjeringen bør styrke kapasiteten til å håndtere alvorlig psykisk syke straffedømte i psykiatrien, samt styrke behandlingstilbudet i fengslene. – Dette er kanskje den gruppen i Norge som blir behandlet dårligst. Vi ser at de stadig blir sykere og sykere og nå må noe snart skje. Det er snakk om en svært liten gruppe mennesker, kanskje 15 til 20 personer. Det er derfor ikke spesielt dyrt, sier Eide til NTB. (…) Stortingsrepresentanten mener det er på tide å få avklart forholdet mellom psykiatrien og kriminalomsorgen. – Når de er syke skal de ikke sitte i fengsel, men selvfølgelig få behandling, sier Eide. (©NTB) (nettavisen.no 21.5.2018).)

- Kriminalomsorgen: Dagbladet mener: Kriminalomsorg må være mer enn brød, vann og oppbevaring. Store kutt i kriminalomsorgens budsjetter vil straffe seg.

(Anm: Kriminalomsorgen: Dagbladet mener: Kriminalomsorg må være mer enn brød, vann og oppbevaring. Store kutt i kriminalomsorgens budsjetter vil straffe seg. (…) I gårsdagens Klassekampen kunne vi lese at leder i Bergen fengsel er bekymret over millionkutt i budsjettet for neste år. Fra før av har de kuttet sosialkontakt, oppdekking av nattevakter og andre aktiviteter. Fra januar må trolig innsatte belage seg på mer isolasjon. Det er uheldig for dem det gjelder, og det er misbruk av den gode kompetansen landets fengselsbetjenter besitter. Som en inspektør i fengselet sa det til avisa: «Men det spørs jo hva slags kriminalomsorg vi skal ha. Vi kan låse alle inne og sette mat ved lukene.» Ingen tenkende mennesker kan tro at slike tilstander bidrar til god rehabilitering. (dagbladet.no 5.10.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. (…) Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. (…)  Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen.

(Anm: Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen. Ifølge Aftenposten har antallet «svært alvorlige» hendelser økt fra 167 i 2015 til 436 i fjor, mens antall «alvorlige» hendelser nesten ble tredoblet fra 425 til 1.219 i samme periode. Antallet «lite alvorlige» hendelser økte fra 279 i 2015 til 1.515 i fjor. Tallene legges fram mandag. I innkallingen til pressekonferansen understreker utdanningsetaten i Oslo at tallene overdriver den faktiske veksten i hendelser. – Antallet innrapporterte voldshendelser mot ansatte i osloskolen har økt de siste årene. Rapporteringen er blitt bedre slik at flere av hendelsene blir rapportert, men tilbakemeldinger fra skolene tilsier også at antall voldshendelser øker, særlig blant yngre elever, heter det i meldingen. (©NTB) (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- VG mener: Vold mot lærere er et demokratisk problem. Vold mot lærere er et demokratisk problem og må tas på dypeste alvor.

(Anm: VG mener: Vold mot lærere er et demokratisk problem. Vold mot lærere er et demokratisk problem og må tas på dypeste alvor. LES OGSÅ Ny rapport: Kraftig økning i trusler mot lærere i Oslo-skolen Nærmere ti prosent av lærerne i Osloskolen ble utsatt for vold og/eller trusler i løpet av fjoråret. Det er en dobling av tilfeller i løpet av de tre siste årene, viser en ny rapport fra Utdanningsetaten. Det er også en markant økning i antallet vold og trusler mot og mellom elever. I denne gruppen er de fleste tilfellene mellom gutter i alderen mellom seks og tolv år. LES OGSÅ Kraftig økning i voldstrusler mot lærere i Oslo-skolen Skal man lete etter noen positivt i den grimme virkeligheten denne undersøkelsen avspeiler må det være at noe av økningen kan skyldes at det er mindre tabubelagt for lærere å snakke om at de er blitt utsatt for vold eller trusler. Da Børge Skånland, som er førsteamanuensis ved institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), publiserte resultater av dybdeintervjuer fra sin doktoravhandling om lærere som hadde opplevd trusler eller fysisk vold fra elever i 2016, fant han at mange oppfattet den fysiske krenkelsen de ble utsatt for som skamfull. «Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører du lærerklubben», forklarte han til forskning.no den gang. «Bryter du med denne normen, opplever du avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Forteller du om det som er skjedd, blir du merket». (vg.no 14.5.2019).)

- Aftenposten avslører. HVER DAG UTØVER ELDRE VOLD PÅ NORSKE SYKEHJEM. (- I dag kan Aftenposten avsløre at det ble registrert drøyt 13.000 voldshendelser på norske sykehjem i fjor. Da bodde 40.000 mennesker på 942 ulike sykehjem over hele landet. Det skjer ikke vold overalt, hver dag. Noen sykehjem har ikke registrert vold i det hele tatt.) (- I snitt skjer det 36 voldsepisoder om dagen.)

(Anm: Aftenposten avslører. HVER DAG UTØVER ELDRE VOLD PÅ NORSKE SYKEHJEM. Lapskaus til middag, heklede duker på bordet, kortspill og allsang. Slik knirker hverdagen forbi. For de fleste er sykehjemmet en trygg havn. Men det finnes et annet Sykehjems-Norge som få kjenner til. Rullatorer brukes til å kjøre på hverandre. Blomsterpotter hives veggimellom og eksploderer mot veggen. Gamle damer blir befølt på brystene i matsalen. Ansatte og beboere trues på livet og kalles «hore», «fitte» og «tyskertøs». I dag kan Aftenposten avsløre at det ble registrert drøyt 13.000 voldshendelser på norske sykehjem i fjor. Da bodde 40.000 mennesker på 942 ulike sykehjem over hele landet. Det skjer ikke vold overalt, hver dag. Noen sykehjem har ikke registrert vold i det hele tatt. Men det utøves fysisk eller psykisk vold på minst ett sykehjem i Norge hver eneste dag. I snitt skjer det 36 voldsepisoder om dagen. Alt fra lugging, utskjelling og klyping til halsgrep som kan få fatale følger. Dette er historiene fra innsiden. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall.

(Anm: Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall. Noen pasienter har fått veldig alvorlige bivirkninger som i verste fall er dødelige, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til VG. (…) Det er første gang det meldes om fosterdød etter at moren har brukt antidepressiva i Norge, men det er rapportert om lignende hendelser fra andre land. Madsen understreker at man ikke vet om det er SSRI som var årsaken til at fosteret døde. (side2.no 20.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

- Uten ansikt. I kjelleren på Ila Fengsel og forvaringsanstalt sitter mennesker med alvorlige sinnslidelser isolert fra andre fanger og omverden. (- I 30 år har det hastet med å få på plass et tilbud til dem. Margreth Olin skriver om sitt møte med de glemte fangene i arbeidet med dokumentarfilmen «Fengslet og Forlatt», som hun har produsert.)

(Anm: Uten ansikt. I kjelleren på Ila Fengsel og forvaringsanstalt sitter mennesker med alvorlige sinnslidelser isolert fra andre fanger og omverden. I 30 år har det hastet med å få på plass et tilbud til dem. Margreth Olin skriver om sitt møte med de glemte fangene i arbeidet med dokumentarfilmen «Fengslet og Forlatt», som hun har produsert. (…) Noen alvorlige syke mennesker som isoleres over lang tid kan bli suicidale og begynne med selvskading. – Isolasjon gjør deg mer og mer gal, man gjør hva som helst, bare for å komme ut av cella, inn på sykestua, for å overleve. (…) – Blir farligere og sykere «De er fulle av angst, de er psykotiske, de er voldelige og de har en virkelighetsoppfatning som går langt utenpå det vi andre har. I noen tilfeller mistenker vi hjerneskade som ikke er påvist.» (…) – Noen av dem som er her er så skadet av isolasjonen at det er vanskelig å aktivisere dem, det er vanskelig å bygge en relasjon og de trekker seg unna. Vi prøver å begrense isolasjonen, men vi er ikke behandlere. (…) – Over fem prosent av dem som er i fengsel, er så alvorlig syke at de aldri burde vært der, de hører hjemme i psykiatrien. (…) Dokumentarfilmen «Fengslet og Forlatt», som er regissert av Katja Høgset og produsert av Margreth Olin, sendes på NRK Brennpunkt i kveld. (nrk.no 18.4.2018).)

– Ingen løsning fra regjeringen. – Dypt urovekkende, sier SVs Petter Eide om regjeringens løsning for psykisk syke fanger.

(Anm: – Ingen løsning fra regjeringen. – Dypt urovekkende, sier SVs Petter Eide om regjeringens løsning for psykisk syke fanger. I Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» forteller direktør Knut Bjarkeid at Ila fengsel og forvaringsanstalt mangler apparat og kunnskaper til å behandle de sykeste fangene. (nrk.no 18.4.2018).)

- Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte er uverdig. (- Justisminister Tor Mikkel Waras begrensede bekymring for situasjonen lover i så måte ikke godt.)

(Anm: Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte er uverdig. I Norge finnes en gruppe innsatte i fengsler som har vært forsømt i flere tiår. NRK og filmregissør Margreth Olin forteller historier som minner oss om denne forsømmelsen på en måte som er umulig å overse. Fangene lever i langtidsisolasjon, uten noe som ligner tilstrekkelig behandling. Både direktør Knut Bjarkeid ved Ila fengsels- og forvaringsanstalt og psykiater Randi Rosenqvist slår fast at forholdene denne gruppen innsatte lever under bidrar til å skade dem ytterligere. (…) Situasjonen bekrefter bildet av at mennesker som ikke har interessegrupper som taler for dem, som går i fakkeltog for dem, eller som bryr seg om dem overhodet, er lett å prioritere ned i kampen om budsjettkronene. (…) Justisminister Tor Mikkel Waras begrensede bekymring for situasjonen lover i så måte ikke godt. Et psykiatriløft som inkluderer denne gruppen av innsatte er helt nødvendig. (aftenposten.no 22.4.2018).)

- Har jobbet med Norges farligste menn i 25 år – nå slår hun alarm. Ingeborg Kivle er hovedtillitsvalgt i Telemark fengsel.

(Anm: Har jobbet med Norges farligste menn i 25 år – nå slår hun alarm. Ingeborg Kivle er hovedtillitsvalgt i Telemark fengsel. Som fengselsbetjent passer hun personer som er dømt for svært alvorlig kriminalitet. Tillitsvalgte frykter at nedskjæringene i norske fengsler vil få store konsekvenser. (…) Klarer ikke å hjelpe Da Kivle begynte å jobbe i fengsel for 25 år siden var hun optimistisk. Den gang mente hun at Norge hadde verdens beste kriminalomsorg. – Har vi fortsatt det? – Jeg er usikker, sier hun. – Vårt samfunnsoppdrag er å hjelpe innsatte til å leve et lovlydig liv i det norske samfunnet. Det mener jeg at vi ikke klarer nå, sier Kivle. Før hadde de ulike gruppebehandlinger for å hjelpe innsatte som sliter med ulike problemer. (tv2.no 6.5.2018).)

- Brennpunkt. Fengslet og forlatt. Seriebeskrivelse. Brennpunkt-redaksjonen lager undersøkende dokumentarer om kritikkverdige forhold.

(Anm: Brennpunkt. Fengslet og forlatt. Seriebeskrivelse. Brennpunkt-redaksjonen lager undersøkende dokumentarer om kritikkverdige forhold. Vi avslører, avdekker og forklarer - og forteller historier som angår deg. Episodebeskrivelse Norsk dokumentar fra 2018. I kjelleren på Ila Fengsel og forvaringsanstalt sitter mennesker med alvorlige sinnslidelser isolert fra andre fanger og omverden. De får ikke psykiatrisk behandling og blir bare sykere og farligere. Dette er de glemte fangene. (nrk.no 19.4.2018).)

- Fengslet – men ikke forlatt. De er de mest krevende innsatte og de mest krevende pasientene. Vi har ikke klart å behandle dem godt nok. (- Det handler om noen få personer, men det er alvorlig for dem det gjelder.)

(Anm: Tor Mikkel Wara, justis-, beredskaps- og innvandringsminister (Frp) - Bent Høie, helseminister (H). Fengslet – men ikke forlatt. De er de mest krevende innsatte og de mest krevende pasientene. Vi har ikke klart å behandle dem godt nok. Hva gjør vi med dem som har gjort det verste vi kan tenke oss? De som har voldtatt små barn og skadet og drept forsvarsløse mennesker. De som er farlige for innsatte og ansatte i fengslene. Som ikke bare skader andre, men som også skader seg selv. NRK Brennpunkt setter søkelyset på dette i dokumentaren "Fengslet og forlatt". Her får vi får høre om innsatte på avdeling G på Ila fengsel som sitter isolert fra andre mennesker over lengre perioder. Det handler om noen få personer, men det er alvorlig for dem det gjelder. (…) Dette vil vi gjøre: - Vi vil redusere bruken av isolasjon i norske fengsler fordi det kan være skadelig for de innsatte. - Vi vil jobbe med flere tiltak for å få de innsatte i aktivitet og heve kompetansen til de ansatte. - Vi vil evaluere ressursteamet. Det vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere nye tiltak. - Vi vil vurdere en forsterket fellesskapsavdeling på Ila fengsel. (nrk.no 18.4.2018).)

- Brennpunkt-dokumentaren Fengslet og forlatt forteller om de mest krevende innsatte og de mest krevende pasientene. Vi har ikke greid å behandle dem godt nok – verken som innsatte eller pasienter. (- Dette vil vi gjøre: Vi vil redusere bruken av isolasjon i norske fengsler fordi det kan være skadelig for de innsatte. Vi vil jobbe med flere tiltak for å få de innsatte i aktivitet og heve kompetansen til de ansatte. Vi vil evaluere ressursteamet. Det vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere nye tiltak. Vi vil vurdere en forsterket fellesskapsavdeling på Ila fengsel.)

(Anm: Bent Høie (H), helseminister, og Tor Mikkel Wara (FrP), justis- beredskaps- og innvandringsminister. Brennpunkt-dokumentaren Fengslet og forlatt forteller om de mest krevende innsatte og de mest krevende pasientene. Vi har ikke greid å behandle dem godt nok – verken som innsatte eller pasienter. Men når Aftenpostens leder antyder at regjeringen ikke bryr seg nok om dem, så er det feil. De to departementene våre har snakket sammen om disse innsatte tidligere. Vi har gjort noe – men ikke nok. Derfor skal vi gjøre mer. Dette har vi gjort: Vi har opprettet et ressursteam på Ila i 2014 som jobber for å motvirke isolasjon og få de innsatte i aktivitet. Vi har bevilget 33 millioner kroner til forprosjektering av ny regional sikkerhetsavdeling i Helse Sør-Øst som skal lokaliseres ved Ila fengsel. Det vil gi et bedre helsetilbud. Vi har styrket fengselshelsetjenesten med 10 millioner kroner i fjor og 5 millioner kroner i år. Vi har bedt de regionale helseforetakene om å styrke det psykiske helsetilbudet til de innsatte i fengslene. Dette vil vi gjøre: Vi vil redusere bruken av isolasjon i norske fengsler fordi det kan være skadelig for de innsatte. Vi vil jobbe med flere tiltak for å få de innsatte i aktivitet og heve kompetansen til de ansatte. Vi vil evaluere ressursteamet. Det vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere nye tiltak. Vi vil vurdere en forsterket fellesskapsavdeling på Ila fengsel. Vi har styrket og vil fortsette å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten for å fange opp sårbare familier og utsatte barn og unge. Vi er overbevist om at dette vil føre til bedring av soningsforhold og helsetilbud på kort og lang sikt. Bryter du loven i Norge, må du ta straffen din. Du kan komme til å bli fengslet. Men du skal ikke bli forlatt. (aftenposten.no 28.4.2018).)

– Fengslet og forlatt. (- Det er uakseptabelt. Det har sittet alvorlig sinnslidende pasienter i enerom på Ila gjennom mange år. Slik plassering ville være ulovlig i psykiatrien, skriver psykiater på Ila fengsel og forvaringsanstalt, Randi Rosenqvist.)

(Anm: Fengslet og forlatt | Randi Rosenqvist, psykiater og seniorrådgiver, Ila fengsel og forvaringsanstalt. Lovforslaget om nye regler for utilregnelighet vil føre til at flere alvorlig sinnslidende havner i fengsel. Det er uakseptabelt. Det har sittet alvorlig sinnslidende pasienter i enerom på Ila gjennom mange år. Slik plassering ville være ulovlig i psykiatrien, skriver psykiater på Ila fengsel og forvaringsanstalt, Randi Rosenqvist. (…) Les kronikk av Randi Rosenqvist: Hva gjør vi med «farlige» lovbrytere? Forskning fra 2014 (Cramer) viste av ca. 4 prosent av soningsinnsatte var psykotiske. Med rundt 4000 fengselsplasser, vil dette si at det er ca. 160 innsatte med psykose i norske fengsler. Dette er et problem. (aftenposten.no 19.4.2018).)

- Ute av syne, ute av sinn. Lås dem inne og kast nøkkelen, hører man ofte om folk som ikke har noe ute i samfunnet å gjøre. Men hva skjer når man gjør akkurat det? «Det som foregår er rettsstridig og i strid med europeiske menneskerettigheter».

(Anm: Ute av syne, ute av sinn. Lås dem inne og kast nøkkelen, hører man ofte om folk som ikke har noe ute i samfunnet å gjøre. Men hva skjer når man gjør akkurat det? «Det som foregår er rettsstridig og i strid med europeiske menneskerettigheter». Uttalelsen er hentet fra fengselsdirektør Knut Bjarkeid, som ble intervjuet i NRK Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» denne uka. Den handler om fengselsfanger med alvorlige sinnslidelser som sitter i isolat i måneder og år uten psykiatrisk behandling. Men den nevnte uttalelsen fra Bjarkeids er faktisk 10 år gammel, fra da ledelsen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt ville melde Norge inn for den europeiske torturovervåkingskomiteen. Årsaken den gang var manglende behandling av fanger med alvorlige sinnslidelser, fanger som blir sykere og farligere for hver dag som går på grunn av – som Bjarkeid sier – «en umenneskelig behandling av syke mennesker». NRK Brennpunkts dokumentar viser at på 10 år har det skjedd svært lite. Bjarkeid gjentar sin kritikk. Denne politiske hastesaken i norsk rettsvern er blitt en 30 år lang skamplett. (dagsavisen.no 20.4.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- «Fengslet og forlatt»: Slutt å prate og gjør noe – i all anstendighet! Har staten penger nok til uhørte lønninger for sjefer i helseforetak og andre statlige vesener, har den også midler til en anstendig behandling av våre sykeste medmennesker.

(Anm: «Fengslet og forlatt»: Slutt å prate og gjør noe – i all anstendighet! Har staten penger nok til uhørte lønninger for sjefer i helseforetak og andre statlige vesener, har den også midler til en anstendig behandling av våre sykeste medmennesker. Igjen har Brennpunkt gjort jobben. Igjen har dyktige journalister i NRK vist at det offentlige Norge lar våre sykeste isoleres uten behandling dag etter dag, år etter år. En liten gruppe syke mennesker som har begått alvorlige overtramp og er dømt til et evig liv i fengsel. Psykotiske, farlige, uten håp om å få den hjelpen de har krav på. Er innelåst. Aldri fellesskap med andre. Hørte vi ordet menneskerettigheter? Ville vi andre tålt det? (dagbladet.no 30.4.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Diddi (4 mnd) gjør livet lysere for innsatte på Bredtveit. En lodden miljøarbeider gjør livet bak murene mindre smertefullt for kvinnelige innsatte på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

(Anm: Diddi (4 mnd) gjør livet lysere for innsatte på Bredtveit. En lodden miljøarbeider gjør livet bak murene mindre smertefullt for kvinnelige innsatte på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Den første dagen Diddi var med verksmester og matmor Gina Reenskaug på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt traff jaktlabradoren en innsatt som var veldig lei seg. Hunden smøg seg rundt halskroken til den innsatte som begynte å smile. – Siden den tid har de to vært veldig gode venner, sier Reenskaug og klør Diddi i halsgropen. (…) Valpen gjør innsatte rolige. Ideen om å ha en fengselshund er modnet over flere år. Reenskaug har hatt hund så lenge hun kan huske. Når hun fikk valpekull, tok hun med valpene i fengsel. Fangene elsket de små lodne krabatene. Reenskaug har også arrangert hundeførerkurs for innsatte. Det tilbudet er videreført i regi av NAV. – Jeg har gjentatte ganger sett hvilken beroligende effekt samvær med hund kan ha på innsatte og vet at det har en god miljøterapeutisk effekt på enkelte domfelte. (frifagbevegelse.no 22.9.2017).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven.)

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. Pasientene ble sendt til Haukeland sykehus i helgen. Samtlige skal være skrevet ut igjen. Foreløpig er det ingenting som tyder på at de har tatt varig skade av neddopingen. - Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven, sier politiadvokat John Lode Roscoe i Vest politidistrikt til Bergens Tidende. Ifølge politiet har kvinnen langt på vei erkjent de faktiske forhold. - Foreløpig tyder etterforskningen på at hun har gjort dette for egen bekvemmelighets skyld. Men vi er i en helt innledende fase i etterforskningen, sier han. Den siktede sykepleieren var en innleid vikar. Politiet undersøker derfor om lignende kan ha skjedd ved andre sykehjem. (NTB) (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. (- Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere.)

(Anm: ADELE MATHESON MESTAD, assisterende direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) og STINE LANGLETE, seniorrådgiver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. ISOLASJON: Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» handler om kjelleren på Ila fengsel, der Norges sykeste og farligste innsatte soner. Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere. Selv om vårt straffesystem i utgangspunktet bygger på at det kun er de som er strafferettslig tilregnelige som skal fengsles, så er det i virkeligheten stor forekomst av psykiske lidelser i norske fengsler. En omfattende studie fra 2014 viser at 92 % av innsatte viser tegn på personlighetsforstyrrelser eller psykiske lidelser. 4,1 % har pågående psykoser. Olins film viser hvordan personer med psykiske lidelser i stor grad isoleres i kjelleren på avdeling G på Ila uten at de gis et adekvat helsetilbud. (vg.no 20.4.2018).)

– De tar meg til en sikkerhetscelle når jeg prøver å henge meg. (- I dag foreslår SV på Stortinget å flytte landets aller sykeste innsatte ut av fengsel og inn i psykiatrien.)

(Anm: – De tar meg til en sikkerhetscelle når jeg prøver å henge meg. De løsner skruer, knuser inventar og river i stykker sengetøy og håndklær. Alt for å skade seg eller prøve å ta livet sitt. I dag foreslår SV på Stortinget å flytte landets aller sykeste innsatte ut av fengsel og inn i psykiatrien. – Vi har en innsatt som har vært ut og inn av isolasjon siden mai, en annen har vært frem og tilbake i tre måneder. Vi har hatt en innsatt som har gjemt knust glass i vaginaen, sånn at hun fikk det med seg på sikkerhetscella for å skade seg med. (dagsavisen.no 7.3.2019).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Lege frifunnet for uaktsomt drap på Anne Linell Sundt. En 60 år gammel lege er i Borgarting lagmannsrett frikjent for uaktsomt drap på sin samboer, men dømt til tre års fengsel for flere andre forhold.

(Anm: Lege frifunnet for uaktsomt drap på Anne Linell Sundt. En 60 år gammel lege er i Borgarting lagmannsrett frikjent for uaktsomt drap på sin samboer, men dømt til tre års fengsel for flere andre forhold. (…) Det gikk ni måneder før legen ble siktet i saken. Først var han tiltalt for forsettelig drap, men dette ble endret til uaktsomt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. I tillegg ble legen tiltalt for flere brudd på helsepersonelloven. Han var blant annet pålagt å ha et narkotikaregister på klinikken han drev, men i retten hevdet han at en helsesekretærvikar hadde makulert dette ved en feiltagelse. Tirsdag ble legen under dissens i lagmannsretten frifunnet for uaktsomt drap på samboeren. Han ble imidlertid dømt for brudd på helsepersonellovens bestemmelse om krav til forsvarlig yrkesutøvelse. I tingretten ble legen dømt for dokumentfalsk og bedrageri samt brudd på helsepersonellovens bestemmelse om plikt til å føre journal. Den samlede straffen for alle forholdene ble fastsatt til fengsel i tre år. (tv2.no 26.3.2019).)

- Lege dømt for medikamentdrap. (- Nå er lege-samboeren (59) dømt til 4 års fengsel for uaktsomt drap og grovt bedrageri.)

(Anm: Lege dømt for medikamentdrap. Anne Linell Sundt døde i desember 2014. Nå er lege-samboeren (59) dømt til 4 års fengsel for uaktsomt drap og grovt bedrageri. Ett år etter at Anne Linell Sundt (39) ble funnet død på sofaen i sin egen stue på Bygdøy, ble samboeren hennes pågrepet på arbeidsplassen og siktet for drap. I mars startet rettssaken mot mannen. Nå er legen dømt til fire års fengsel for brudd på helsepersonelloven, uaktsomt drap, dokumentfalsk og forsøk på grovt bedrageri. – Min klient er uforstående til domfellelsen, både når det gjelder uaktsomt drap og også deler av domfellelsen etter helsepersonell loven, sier mannens forsvarer Arild Holden. (nrk.no 20.4.2018).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

– Eg er veldig imponert over dei som melde ifrå, seier tillitsvald for Norsk Sykepleierforbund på Ladegården sjukeheim, Kristine T. Yildirim.

(Anm: Kollegaene om neddopinga: – Vi er sjokkerte. Før den sikta sjukepleiaren var ferdig på nattevakta, hadde kollegaene varsla om at noko var gale. – Eg er veldig imponert over dei som melde ifrå, seier tillitsvald for Norsk Sykepleierforbund på Ladegården sjukeheim, Kristine T. Yildirim. Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned fire pasientar natt til langfredag: – Gjorde det ikkje for å skade (…) Sjokk Til politiet har sikta forklart at ho dopa ned pasientane fordi dei var urolege. – Vi er sjokkerte, alle saman. Når du er nattevakt skal du passe på pasientane. Det kan vere travelt, men ein kan be den andre sjukepleiaren på jobb om hjelp. Det gjorde ho ikkje. (nrk.no 4.4.2018).)

- Dopa ned eldre på sjukeheim – politiet vil legge vekk saka. Sjukepleiaren var ikkje tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til fire sjukeheimspasientar i Bergen.

(Anm: Dopa ned eldre på sjukeheim – politiet vil legge vekk saka. Sjukepleiaren var ikkje tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til fire sjukeheimspasientar i Bergen. Den 44 år gamle kvinna erkjente å ha dopa ned fire eldre pasientar på Ladegården sykehjem i Bergen i påska i år. Etter å ha etterforska saka gjennom våren og over sommaren har politiet no konkludert med å legge vekk saka mot henne. Årsaka er at den rettsmedisinske vurderinga konkluderer med at sjukepleiaren ikkje var tilrekneleg då ho gav antipsykotiske medisinar til pasientar for å roe dei ned, skriv Bergens Tidende. – Vi har også vurdert tvungen behandling i form av psykisk helsevern. Men vi meiner det ikkje er vilkår for å legge ned påstand om det i denne saka, seier politiadvokat Cathrine Krohn ved Vest politidistrikt til avisa. Les også: Kollegaene om neddopinga: – Vi er sjokkerte (nrk.no 4.9.2018).)

- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (- Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid.)  (- Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid.)

(Anm: NILS ANDERSEN. Talsmand, Landsforeningen af Psykiatribrugere. Landsforeningen af Psykiatribrugere: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. Tak til tv 2 for ’Station 2’-udsendelserne fra et retspsykiatrisk døgnafsnit, der blev sendt 2. og 19.10. Landsforeningen af Nuværende og Tidligere Psykiatribrugere (LAP) er mægtig glad for, at TV 2 og andre medier sætter fokus på den næsten grænseløse magt, som lægerne har i dette lovløse ingenmandsland. Ifølge Justitsministeriets egne rapporter udløses 51 pct. af alle behandlingsdomme til personer med psykosociale problemer. Mange af disse har inden for de sidste 24 timer været i kontakt med myndighedspersoner og er typisk på vej til indlæggelse. Men også kort tid efter udskrivelse kan der opstå tumult. Bl.a. fordi patienterne bliver udskrevet for tidligt. Læs også: Psykiatrien er en sygdomsfabrik Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. Psykiatrihospitalerne yder ingen beskyttelse af psykisk syge, hvis de kommer i affekt. Der slås hårdt ned. Trusler om vold, skubben, spytten, simpel vold, hærværk og tyveri bliver straks anmeldt til retssystemet, som i 99 pct. af alle tilfælde vælger at tro på lægens udtalelser om den tiltalte. Det er et retsløst grænseland. Det er et system, der i den grad har fejlet, hvilket den massive stigning i antallet af retspsykiatriske patienter vidner om. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig Aktiviteterne er meget begrænsede. Der foregår næsten intet på den retspsykiatriske afdeling, som TV 2 besøger, andet end opbevaring af patienter, der ustandselig ønsker at ryge cigaretter. (politiken.dk 24.10.2017).)

- Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Jeg har været ind og ud af det psykiatriske system i 10 år, og min konklusion er klar: Psykiatrien forhindrer ikke sygdom, den skaber den.

(Anm: Sebastian Reinert Scheuer. Retorikstuderende. Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Jeg har været ind og ud af det psykiatriske system i 10 år, og min konklusion er klar: Psykiatrien forhindrer ikke sygdom, den skaber den. Jeg har faktisk tiårsjubilæum. (…) For ti år siden stak min daværende læge mig min første recept på lykkepiller og sagde, at dem skulle jeg nok regne med at spise resten af mit liv. For ti år siden fik jeg stillet en diagnose, der vil forfølge mig resten af mine dage. (politiken.dk 26.8.2017).)

– Erik Platz, cand.psyk. (- Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt.) (- Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: "Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.")

(Anm: Erik Platz, cand.psyk. Odense Psykiatrien må nytænkes. Somatiske sygdomme kan måles, og målrettet behandling iværksættes. Med psykiatriske lidelser forholder det sig anderledes. Det kræver nytænkning. (…) Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt. (…) Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: »Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.« (…) »Da antidepressiva sandsynligvis ikke virker, hvorimod de giver mange skader, herunder dødsfald, personlighedsændringer, seksuelle forstyrrelser og afhængighed, skal vi ikke bruge dem overhovedet.« »Vi bør heller ikke bruge adhd-medicin. De kan ganske vist give kortvarig lindring, men er direkte skadelige, når de anvendes i længere tid, hvilket næsten altid er tilfældet.« »Antipsykotika dræber mange mennesker og ødelægger mange flere menneskers liv, og det er sandsynligt, at vi kunne bruge benzodiazepiner til de samme indikationer.« (jyllands-posten.dk 14.9.2017).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- DRAPSSIKTET (43) UTSKREVET FRA PSYKIATRISK FOR FÅ UKER SIDEN: – Var redd for at han ville skade noen, og ba om å få bli innlagt.

(Anm: DRAPSSIKTET (43) UTSKREVET FRA PSYKIATRISK FOR FÅ UKER SIDEN: – Var redd for at han ville skade noen, og ba om å få bli innlagt. Den 43 år gamle mannen som er siktet for drapet på sin 70 år gamle mor ble skrevet ut fra psykiatrisk institusjon den 22. januar. Mannen (43) skal ha ønsket å være innlagt på psykiatrisk avdeling en lengre periode. Det bekrefter hans forsvarer, Jannicke Keller-Fløystad, til TV 2. – Min klient var redd for at han ville skade noen, og ba derfor om å få bli innlagt lenge, sier advokaten. – Hva tenker du om at han kort tid etterpå tar livet av sin mor? – Det må fylkeslegen svare på, sier Keller-Fløystad. Hun forteller videre at 43-åringen sa fra til flere personer om at han fryktet for at han ville skade noen om han ble skrevet ut. Siktede meldte fra TV 2 har tidligere meldt at mannen ba om hjelp, men ble utskrevet mot sin vilje. Nå er det altså kjent at 43-åringen ble innlagt 10. januar, og utskrevet så sent som 22. januar. Det er mindre enn tre uker fra dagen han er mistenkt for å ha drept sin mor. (tv2.no 14.2.2018).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Spesialist Thore Langfeldt: - At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om. (- Det går mot katastrofe dersom enda flere barn og unge blir diagnostisert med ADHD framover, sier spesialist i klinisk psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, til Nettavisen.)

(Anm: Spesialist Thore Langfeldt: - At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om. Slår alarm om oppsiktsvekkende tall. Nå etterlyses mer forskning på bivirkningene av ADHD-medisin. Thore Langfeldt behandler barn og unge som har vært seksuelt pågående eller som har begått seksuelle overgrep mot mindre barn. - Det går mot katastrofe dersom enda flere barn og unge blir diagnostisert med ADHD framover, sier spesialist i klinisk psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, til Nettavisen. (…) - Gutten ble helt forandret I 2016 skrev Thore Langfeldt om sine funn i Tidsskrift for norsk psykologforening, og snart skal tallene publiseres i tidsskriftet Archives of Sexual Behaviour. Langfeldt har tatt med en pasienthistorie i artikkelen. Den starter slik: (nettavisen.no 22.10.2017).)

- Voldsforsker: – Mindreårige dreper som oftest fremmede. Voksne som begår drap har ofte nære relasjoner til offeret, mens mindreårige i større grad tar livet av fremmede, ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. De siste fem årene har politiet i Norge etterforsket sju drapssaker der mindreårige enten har erkjent gjerningen eller er siktet.

(Anm: Voldsforsker: – Mindreårige dreper som oftest fremmede. Voksne som begår drap har ofte nære relasjoner til offeret, mens mindreårige i større grad tar livet av fremmede, ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. De siste fem årene har politiet i Norge etterforsket sju drapssaker der mindreårige enten har erkjent gjerningen eller er siktet. (…) Psykolog Pål Grøndahl understreker at hjernen ikke er ferdig utviklet før man når 20-årsalderen og at det derfor naturlig nok er forskjeller på unge og voksne som begår drap. – Unge har en mindre utviklet hjerne enn voksne, foretar mer impulsive handlinger og har mindre motforestillinger. Ofte ser man en sammenheng mellom rus og drap, selv om det ikke er en direkte årsak. Unge er allerede svært impulsive, og hvis de da i tillegg ruser seg, så pleier det sjelden å være til gunst for de handlingene vedkommende gjør, sier han. Begår sjelden drap igjen Grøndahl peker på amerikansk forskning som sier at det er sjelden mindreårige som blir dømt for drap, begår en ny drapshandling senere i livet. (dagsavisen.no 31.7.2018).)

- Drapsforsker: – Svært sjeldent at en tenåring blir drept.

(Anm: Drapsforsker: – Svært sjeldent at en tenåring blir drept. En 17 år gammel mann er siktet for drapet på 13 år gamle Sunniva Ødegård. Det er svært sjeldent at barn og unge utsettes for drap i Norge, ifølge kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen. Natt til mandag ble 13 år gamle Sunniva Ødegård funnet død på Varhaug på Jæren. – Det har vært noen tilfeller i Norge den siste tiden hvor barn dreper barn. Der det har oppstått en konflikt som de ikke kan håndtere nettopp fordi de er barn, uttalte kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen til NRK tirsdag morgen før siktelsen ble kjent. (nrk.no 31.7.2018).)

- FRYKTER NYE OVERGREP: Fengslede overgripere får ikke behandling etter sexforbrytelser mot barn. Sedelighetsdømte og ansatte i fengslene slår alarm: Faren for nye overgrep etter endt soning, øker dersom en ikke får behandling.

(Anm: FRYKTER NYE OVERGREP: Fengslede overgripere får ikke behandling etter sexforbrytelser mot barn. Sedelighetsdømte og ansatte i fengslene slår alarm: Faren for nye overgrep etter endt soning, øker dersom en ikke får behandling. En alvorstynget etterforskningsleder sendte sjokkbølger gjennom landet da hun offentliggjorde grusomhetene på en pressekonferanse i Bergen høsten 2016. – Materialet viser blant annet penetrering av små barn ... Etterforskningsleder Hilde Reikrås ved Vest politidistrikt lot for første gang allmennheten få kunnskap om grusomheter uført mot norske og utenlandske barn. Operasjon Dark Room hadde avdekket et pedofilinettverk på tusenvis av profiler. Og i etterkant har flere tilsvarende politioperasjoner de siste årene avdekket flere nye pedofilinettverk. Flere venter i dag på rettsaker og en endelig dom. Mange soner nå for forbrytelsene. (tv2.no 31.1.2019).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (- Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene.)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- ADHD-ramte hænger oftere fast i fængslets svingdør. (- Personer med ADHD har næsten fire gange så høj risiko for at få en fængselsdom som personer uden diagnosen.)

(Anm: ADHD-ramte hænger oftere fast i fængslets svingdør. Ny rapport peger på et stort efterslæb i forhold til at holde personer med opmærksomhedsforstyrrelse ude af kriminalitet. Personer med ADHD har næsten fire gange så høj risiko for at få en fængselsdom som personer uden diagnosen. Opmærksomhedsforstyrrelsen øger desuden risiko for at få en ny fængselsdom med op til 70 procent. Det viser en ny rapport fra Vive - Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd. - Når man har en opmærksomhedsforstyrrelse som ADHD, har man svært ved at fastholde koncentrationen i længere tid af gangen og huske detaljerne i ting. Det har betydning for, om man kan overskue en løsladelsessituation, siger sociolog Nichlas Permin Berger. Læs også: Kriminelle optager senge i den almindelige psykiatri. (politiken.dk 11.12.2017).)

- Halvparten av norske drap begått av rusede. For to år siden gikk NRK gjennom dommene etter 231 norske drap over ti år fra 2003 til 2012. I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet.

Forsvarer: – Drapssiktet brukte medikamenter
nrk.no 13.12.2016
22-åringen som er siktet for å ha drept en 42 år gammel mann på Notodden forrige lørdag gikk på medikamenter. (…)

For to år siden gikk NRK gjennom dommene etter 231 norske drap over ti år fra 2003 til 2012. I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet.

– At et drap er begått i rus betyr ikke nødvendigvis at det er en direkte sammenheng mellom rusen og drapet. Ofte kan det være en bakenforliggende årsak til både rusbruken og drapet, sa voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen til NRK i 2014. (…)

- Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap.

(Anm: Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror ikke Arbeiderpartiets Jan Bøhler er opplest på forskningen, men mener han er inne på noe når han trekker fram rapmusikk som en negativ kilde til påvirkning for utsatt ungdom. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er ikke i tvil om at rapmusikk kan påvirke ungdom negativ. Hun avfeier Trine Skei Grandes (V) kritikk av Jan Bøhler (Ap). – Det Trine Skei Grande sier, stemmer ikke med forskningen. Det er godt dokumentert at ungdom kan bli negativt påvirket av gangster-rap, sier Bjørnebekk til Dagsavisen. Uttalelsen kommer etter at Venstre-lederen nylig gikk hardt ut mot Jan Bøhlers uttalelser om at gangster-rap kan påvirke de mest utsatte ungdommene. (vg.no 21.5.2018).)

- Det går en grense. Stadig flere utsettes for vold og trusler når de er på arbeid. Det er flere regelsett som skal beskytte mot det, blant annet straffeloven og arbeidsmiljøloven. (- Å forsøke å påvirke yrkesutøvelsen til politi og helsepersonell gjennom vold eller trusler kan straffes med bøter eller fengsel.)

(Anm: Hege Synne Rahm er advokat/rådgiver ved Avdeling for jus og arbeidsliv, Legeforeningen. Det går en grense. Stadig flere utsettes for vold og trusler når de er på arbeid. Det er flere regelsett som skal beskytte mot det, blant annet straffeloven og arbeidsmiljøloven. Etter straffeloven har alle et vern mot vold og trusler. Noen yrkesgrupper er særlig utsatte og har derfor et særskilt vern. Politi og helsepersonell er blant dem. Å forsøke å påvirke yrkesutøvelsen til politi og helsepersonell gjennom vold eller trusler kan straffes med bøter eller fengsel. For helsepersonell følger dette av straffeloven § 265 om trusler og § 286 om vold. Offentlige tjenestemenn er vernet av straffeloven § 155. Denne bestemmelsen får betydning for helsepersonell i offentlige helseforetak som fatter avgjørelser om tvungen behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2018 (22.03.2018).)

- God fagutøvelse hindrer ikke overgrep. Selv de mest empatiske medmennesker, og selv de beste fagutøvere, kommer til kort i et behandlingssystem hvor pasienters rettigheter ikke ivaretas godt nok.

(Anm: Kristian Kise Haugland, Thea Røstbakken. God fagutøvelse hindrer ikke overgrep. Selv de mest empatiske medmennesker, og selv de beste fagutøvere, kommer til kort i et behandlingssystem hvor pasienters rettigheter ikke ivaretas godt nok. Jeanette Bjørke-Bertheussen spør hvor mye hun skal tåle av belastningen hun opplever i arbeidet sitt som psykiater ved Stavanger Universitetssykehus (1). I tillegg opplever hun det utfordrende at media bruker spalteplass på våre synspunkter når det kommer til ulovlig bruk av tvang i norsk psykisk helsevern (2, 3) - hun kaller kritikken urettmessig. (…) Vi tviler ikke på at Bjørke-Bertheussen og hennes kollegaer daglig gjør sitt ytterste for å gi sine pasienter faglig forsvarlig og god behandling. Fagpersonene som administrerte sukkertøy til barna ved Vipeholms anstalt för utvecklingsstörda på 40- og 50-tallet hadde nok også de beste hensikter (4). Eksperimentet har gitt oss viktig kunnskap om utvikling av karies og hvordan dette kan forebygges, men det betyr ikke at eksperimentet regnes som legitimerbare etter dagens etiske standarder (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (23.03.2018).)

- De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien. (- VG kunne i november avsløre hvordan ansatte på sykehus systematisk og uten faglige begrunnelser har bundet pasienter fast. Den 31. mai kunne NRK opplyse at flere tusen pasienter årlig isoleres på glattcelle-lignende rom, og at vi er det eneste landet i verden som kaller dette behandlingstiltak.)

(Anm: Kristian Kise Haugland, landsleder, Mental Helse. De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien. KRONIKK: I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. or de som har hatt uheldige opplevelser i sine møter med norsk psykisk helsevern, har det lenge vært vanskelig å åpne munnen selv til ens nærmeste venner og kjente. Behandlingen de har vært utsatt for har virket så grotesk at det rett og slett er vanskelig å tro på at det foregår i statlig eide foretak i dagens Norge. Nå håper jeg vi endelig kan begynne å snakke. VG kunne i november avsløre hvordan ansatte på sykehus systematisk og uten faglige begrunnelser har bundet pasienter fast. Den 31. mai kunne NRK opplyse at flere tusen pasienter årlig isoleres på glattcelle-lignende rom, og at vi er det eneste landet i verden som kaller dette behandlingstiltak. (aftenbladet.no 12.6.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Seroxat (Paxil; paroxetine) utløser tilfeller av aggresjon.

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

- Mer vold i norske fengsler: – Dette er den nye hverdagen. Volds- og trusseltilfeller mot ansatte i norske fengsler er mer enn tredoblet de siste seks årene. Nå slår tillitsvalgte alarm.

(Anm: Mer vold i norske fengsler: – Dette er den nye hverdagen. Volds- og trusseltilfeller mot ansatte i norske fengsler er mer enn tredoblet de siste seks årene. Nå slår tillitsvalgte alarm. – Folk slutter i etaten. Vi frykter for sikkerheten til de ansatte, sier fagforeningsleder. Fengselsbetjentene i Bodø opplever å bli truet, spyttet på eller utsatt for vold når de åpner celledøra. Psykiatri, rusmidler og språkproblemer er noe av årsaken til den økende uroen i fengselet. Det er blitt nesten dagligdags at de må kle seg opp i full utrustning. – Vi må få en oppbemanning, vi må ansette flere fengselsbetjenter. Det haster, sier Lasse Pettersen. Han er fagforeningsleder for Kriminalomsorgens yrkesforbund i Bodø. (…) – Jeg mener at voldshendelser har økt på grunn av at de innsatte stadig blir mer låst inne på cellene, og utsatt for isolasjon. Også denne praksisen skyldes budsjettkutt. All forskning viser at isolasjon er skadelig for mennesker, forteller Lasse Pettersen. (nrk.no 28.10.2017).)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Slik var tiltaltes dager før det brutale drapet. (- Til vanlig går 28-åringen på medisiner mot sin psykiske lidelse. - Egentlig er han en utrolig snill og sympatisk gutt når han går på medisiner, men så hender det at han tror han greier seg uten, sier «Lisa».)

(Anm: Slik var tiltaltes dager før det brutale drapet. Ble vurdert som ikke syk nok for tvangsinnleggelse. Bare dager før Nakholmen-drapet forsøkte venner å få tiltalte tvangsinnlagt. De fikk ikke gjennomslag. (…) - Kunne vært unngått - Dette kunne lett vært unngått. 28-åringen hadde vært i kontakt med helsevesenet flere ganger i tida tett opptil drapet. Det er skummelt at det ikke ble tatt tak i, sier «Lisa», som kjenner tiltaltes historie godt. Hun ønsker å være anonym. Til vanlig går 28-åringen på medisiner mot sin psykiske lidelse. - Egentlig er han en utrolig snill og sympatisk gutt når han går på medisiner, men så hender det at han tror han greier seg uten, sier «Lisa». (dagbladet.no 7.6.2018).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. (- Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press.) (- Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt.)

(Anm: Av Heidi Gelius, Erlend Løwe og Inger Beate Larsen.  «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. «Important to see the human behind the sentence» Professionals’ experiences with persons sentenced to compulsory mental health care. Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press. Ved hjelp av deltakende observasjon og fokusgruppeintervju har denne studien forsøkt å belyse hvordan ansatte fra begge tjenestene opplever arbeidet med de dømte, og hva de mener er et godt tilbud. Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt. Informantene etterlyser en bedre organisering av tjenestene og vektlegger at likeverd og dialog mellom helseforetak og kommuner er nødvendig for å kunne gi pasientgruppen et godt tilbud. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01 / 2018 (Volum 15) Side: 4-15.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Ap frykter mer alvorlig kriminalitet i norske fengsler - vil bevilge 50 millioner ekstra.

(Anm: Ap frykter mer alvorlig kriminalitet i norske fengsler - vil bevilge 50 millioner ekstra. - Kuttene til regjeringen fører til mer aggressive innsatte og en eksplosjon i antall volds- og trusselhendelser, sier justispolitiker i Ap Maria Aasen-Svensrud. 12. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. På side 98 i forslaget kommer det frem at de foreslår kutt nærmere 25 millioner kroner i driftsmidler til Kriminalomsorgen. I budsjettet foreslår regjeringen å bevilge 4,6 milliarder kroner i driftsutgifter, men Arbeiderpartiet (Ap) mener dette er for lite.  De foreslår en økning på 50 millioner kroner i deres forslag til alternativt statsbudsjett. (nettavisen.no 12.11.2017).)

(Anm: Vold mod fængselsbetjente slår rekord. Vold mod fængselsbetjente er fordoblet i løbet af de seneste år, og 2017 ser ud til at blive det voldeligste år for danske fængselsbetjente nogensinde. Hver dag udsættes næsten to fængselsbetjente for vold eller trusler om vold på jobbet. Det viser tal fra Kriminalforsorgen. Og det ser ud til, at stigningen fortsætter. (arbejdsmiljoviden.dk 3.11.2017).)

- Slår alarm om farlig lav bemanning i norske fengsler. De ansatte i norske fengsler har i årevis varslet om en farlig lav bemanning. Nå slår også Kriminalomsorgen (KDI) alarm.

(Anm: Slår alarm om farlig lav bemanning i norske fengsler. De ansatte i norske fengsler har i årevis varslet om en farlig lav bemanning. Nå slår også Kriminalomsorgen (KDI) alarm. «Det virker som den meget anstrengte budsjettsituasjonen for 2018 utvikler seg til å bli tilnærmet uhåndterlig», skriver KDI-direktør Marianne Vollan i en intern epost Bergens Tidende har fått tilgang til. Meldingen gikk ut til regiondirektørene for Kriminalomsorgen 23. november. «Den totale kuttsituasjonen er nå meget kritisk, og jeg har til orientering også bedt om et krisemøte i Justisdepartementet», skriver Vollan. Avisen skriver at den utløsende årsaken til brevet er krav til ytterlige budsjettkutt neste år. (…) Siden regjeringen tok over i 2013 er KDIs budsjetter kuttet med nærmere 150 millioner kroner, ifølge de fengselsansattes fagtidsskrift. – Vi er nede på et nivå der vi så vidt kan opprettholde sikkerheten. Det betyr mer innlåsing og mindre kontakt med de innsatte. Det er kritisk nå, sier assisterende regiondirektør Ketil Schreiner Evjen i Kriminalomsorgen region vest. (NTB) (dagbladet.no 4.12.2017).)

- Sender ut de roligste innsatte: – Gjør lukket avdeling mer krevende. Fengselsansatte mener miljøet bak murene blir mer urolig når de mest erfarne og stabile innsatte forsvinner til alternative soningsformer.

(Anm: Sender ut de roligste innsatte: – Gjør lukket avdeling mer krevende. Fengselsansatte mener miljøet bak murene blir mer urolig når de mest erfarne og stabile innsatte forsvinner til alternative soningsformer. – De vi kaller «stabile» innsatte har en påvirkning som vi ikke har, sier leder for Kriminalomsorgens Yrkesforbund i Ålesund. (…) Siden 2013 har Kriminalomsorgen i Norge fått budsjettkutt på 150 millioner kroner. På neste års budsjett blir det nye 45 millioner i kutt. Kuttene kan gå utover bemanningen i fengselet. Når de roligste innsatte blir sendt til alternative soningsformer vil den lave bemanningen på lukkede avdelinger bli mer utfordrende. – Da blir de som sitter igjen mer urolige, forteller Tore Hareide, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Ålesund. (nrk.no 16.12.2017).)

– Tor Ketil Larsen, professor dr. med., spesialist i psykiatri. Den nye loven vil øke faren for at alvorlig syke utøver vold.

(Anm: Tor Ketil Larsen, professor dr. med., spesialist i psykiatri. Å forvalte tvang er et ansvar som krever kompetanse og erfaring. Målet med endringen av psykisk helsevernloven er å få ned bruken av tvang (Bent Høie, Aftenposten 7. september). (…) Den nye loven vil øke faren for at alvorlig syke utøver vold. Flere klart syke mennesker vil bli gjort om til kriminelle, pårørende vil få en økt belastning. Det vil bli rettsvesenet – ikke psykiatrien – som ved dom kan sørge for at pasientene får den behandlingen de er i behov av. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det er fornuftig å overføre ansvaret for langsiktig behandling av denne krevende pasientgruppen fra helsevesenet til domstolene. (aftenposten.no 14.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Her soner Norges farligste barn. «Her blir du». Det er det første ungdommene som kommer til Ungdomsenheten i Bergen får høre.

(Anm: Her soner Norges farligste barn. «Her blir du». Det er det første ungdommene som kommer til Ungdomsenheten i Bergen får høre. Fengselet er adskilt fra der voksne soner. Noen barn er så farlige at de må vokse opp i fengsel. Hvordan tar du vare på en tenåring som nettopp har drept et menneske? (aftenposten.no 25.11.2017).)

- Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. (- Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn.)

(Anm: Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. Flesteparten av voldtektene skjer på fest eller mellom bekjente, viser en ny rapport fra Kripos. NRK Innafor jobber for tiden med en dokumentar om overgripere og har fått tilgang til en ny Kripos-rapport som avdekker en sjokkerende utvikling: anmeldte barnevoldtekter – utført av barn – øker mye. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn. (nrk.no 16.9.2017).)

- Aggressivitet ved depresjon: et forsømt symptom som mulig er assosiert med bipolaritet og blandede karakteristiske egenskaper.

(Anm: Aggressiveness in depression: a neglected symptom possibly associated with bipolarity and mixed features. Abstract Objective To evaluate aggressiveness during a major depressive episode (MDE) and its relationship with bipolar disorder (BD) in a post hoc analysis of the BRIDGE-II-MIX study. Method A total of 2811 individuals were enrolled in this multicenter cross-sectional study. MDE patients with (MDE-A, n = 399) and without aggressiveness (MDE-N, n = 2412) were compared through chi-square test or Student's t-test. A stepwise backward logistic regression model was performed. Results MDE-A group was more frequently associated with BD (P < 0.001), while aggressiveness was negatively correlated with unipolar depression (P < 0.001). At the logistic regression, aggressiveness was associated with the age at first depressive episode (P < 0.001); the severity of mania (P = 0.03); the diagnosis of BD (P = 0.001); comorbid borderline personality disorder (BPD) (P < 0.001) but not substance abuse (P = 0.63); no current psychiatric treatment (P < 0.001); psychotic symptoms (P = 0.007); the marked social/occupational impairment (P = 0.002). The variable most significantly associated with aggressiveness was the presence of DSM-5 mixed features (P < 0.001, OR = 3.815). After the exclusion of BPD, the variable of lifetime suicide attempts became significant (P = 0.013, OR = 1.405). Conclusion Aggressiveness seems to be significantly associated with bipolar spectrum disorders, independently from BPD and substance abuse. Aggressiveness should be considered as a diagnostic criterion for the mixed features specifier and a target of tailored treatment strategy. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017 (Version of Record online: 25 JUL 2017).)

(Anm: Studie finansiert av (Funded by ) (…) Sanofi-Aventis.)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

– Hver tredje innsatt er utlending. 34 prosent av de innsatte i norske fengsler er utlendinger. Polakker, litauere og rumenere er de største nasjonalitetene etter nordmenn. (–Noen typer kriminalitet, som narkotikasmugling og fremstilling av narkotika, gir lange dommer. Det er ikke bare antall dømte, men også lengden på dommen som gjør at det sitter mange utlendinger i fengsel.)

(Anm: Hver tredje innsatt er utlending. 34 prosent av de innsatte i norske fengsler er utlendinger. Polakker, litauere og rumenere er de største nasjonalitetene etter nordmenn. Hver tredje innsatt i norske fengsler er utlending. Etter nordmenn, er det flest polakker, litauere og rumenere bak murene. Det viser tall som VG har innhentet fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Statistikken per 1. juni i år inkluderer også de som soner i Norgerhaven i Nederland. Det var da 1260 utlendinger og 2431 nordmenn i fengsel. Tallene omfatter både domfelte og varetektsfengslede. (…) – Noen typer kriminalitet, som narkotikasmugling og fremstilling av narkotika, gir lange dommer. Det er ikke bare antall dømte, men også lengden på dommen som gjør at det sitter mange utlendinger i fengsel, sier Rokkan. De som er utvist fra Norge, men likevel reiser inn i landet igjen og dømmes for brudd på utlendingsloven, ender ifølge Rokkan også opp i fengsel. (vg.no 3.7.2017).)

(Anm: Dette er nasjonene som fyller opp norske fengsler. - Viktig at fengselsplassene her hjemme er forbeholdt de som skal tilbake til det norske samfunnet, sier Høyres Mudassar H. Kapur. (nettavisen.no 3.7.2017).)

- Fengsler: Innsatte i norske fengsler blir ikke likebehandlet.

(Anm: Ingrid Keenan, Fengselsgruppen, Jussbuss; Kristina Davidsen Fengselsgruppen, Jussbuss. Fengsler: Innsatte i norske fengsler blir ikke likebehandlet. En av tre innsatte i norske fengsler er utenlandske statsborgere. Disse må få det samme rehabiliteringstilbud som norske innsatte. LIKEBEHANDLING: Utenlandske statsborgere i norske fengsler får ikke den rehabiliteringen de har krav på, skriver artikkelforfatterne. (dagbladet.no 5.7.2017).)

(Anm: Domfelte sendes til Nederland for å sone, hjemme står 284 ledige celler. Mens norske fengsler har ledig kapasitet, sendes dømte ut av landet. Flere fagfolk er skeptiske til praksisen. (nrk.no 15.11.2017).)

- Mange kommer til oss direkte fra fengselet med bare en bærepose i hånda. Det finnes en bedrift som knuser betong og river ned vegger – for å bygge opp mennesker.

(Anm: - Mange kommer til oss direkte fra fengselet med bare en bærepose i hånda. Det finnes en bedrift som knuser betong og river ned vegger – for å bygge opp mennesker. Brekkjern: Også kalt kubein. Et stykke verktøy som egner seg til å gjøre innbrudd med, derav ordet «brekk». Eller: Et redskap til å bryte med fortida. Rive vekk det som har vært. Åpne for det som kan bli. (…) Det er det Monsterbedriften egentlig handler om, når støvskya har lagt seg. (…) Alle medarbeiderne i Monsterbedriften er «medgründere og gründere i sitt eget liv», står det på det spesielle rivningsfirmaets hjemmesider. Noen tar det lengre enn andre. (dagbladet.no 10.7.2018).)

(Anm: Monsterbedriften (monsterbedriften.no).)

- Pårørende: – Koster minst 5.000 å besøke noen i dette fengselet. Avstanden og økonomien hindrer familien fra å besøke innsatte som må sone i Nederland. Foreningen For Fangers Pårørende (FFP) har fått mange henvendelser fra fortvilte og veldig bekymra familiemedlemmer siden soningsavtalen med Nederland kom i 2015.

(Anm: Pårørende: – Koster minst 5.000 å besøke noen i dette fengselet. Avstanden og økonomien hindrer familien fra å besøke innsatte som må sone i Nederland. Foreningen For Fangers Pårørende (FFP) har fått mange henvendelser fra fortvilte og veldig bekymra familiemedlemmer siden soningsavtalen med Nederland kom i 2015. – Det blir vanskelig å holde kontakten, sier seniorrådgiver Kjersti Holden i FFP. De kan søke om videosamtaler, men det kan ikke erstatte den direkte kontakten. FFP har regna ut at det koster 5.000 kroner for reise og en overnatting for én person som skal besøke noen i Norgerhaven. Da må de først fly OsloAmsterdam før togturen videre. Deretter fortsetter turen med buss eller taxi til den lille byen Veenhuizen. Der kan de bo på hotell eller leie en leilighet. (…) Fanger og pårørende har tatt kontakt med Jussbuss etter å ha hørt om flere hundre ledige fengselsplasser i Norge. (nrk.no 31.3.2018).)

- Ingen har ansvaret for studenter i fengsel. Fengsel. Ingen har det uttalte ansvaret for å sørge for høyere utdanning til innsatte i norske fengsler.

(Anm: Ingen har ansvaret for studenter i fengsel. Fengsel. Ingen har det uttalte ansvaret for å sørge for høyere utdanning til innsatte i norske fengsler. Det gjør rehabiliteringen vanskeligere, mener seniorrådgiver i Opplæring i kriminalomsorgen. Halden (Khrono): Ved hver leseplass står en PC som studentene kan bruke til å google ting de lurer på i studiene sine. De får opp siden med forhåndsvisningstekst som alle andre. Men, når de trykker på et treff får de som regel opp en melding om at siden er stengt, de kan ikke se det som står der. Det svært begrensede internettet er til for de innsatte mennene i Halden fengsel. På høysikkerhetsavdelingen må de telles flere ganger om dagen, og hvis de vil sende mail må det leses gjennom, og noen andre må sende mailen for dem. — Den største forskjellen på å studere utenfor og innenfor murene er at du ikke får gått på forelesning, og at du ikke har fri tilgang til internett, sier «Rune». (khrono.no 25.3.2018).)

(Anm: Andre rapport frå kartlegginga av norske innsette i 2015. Norske innsette: Utdanning, arbeid, ønske og planar. (oppikrim.no – Opplæring innen kriminalomsorgen.)

- Norgerhaven fengsel – et sjansespill med innsattes rettssikkerhet og rehabilitering.

(Anm: Norgerhaven fengsel – et sjansespill med innsattes rettssikkerhet og rehabilitering. Sammendrag Norge har leid fengselskapasitet i Norgerhaven fengsel i Nederland siden september 2015. Jussbuss mener at ordningen fører til dårligere rehabilitering og rettssikkerhet for de innsatte som soner i Norgerhaven fengsel. Kritisk juss 03 / 2017 (Volum 53) Side: 145-149.)

- Regjeringen avslutter fengselsavtale i Nederland. (- Kritisert av Sivilombu dsmannen.)

(Anm: Regjeringen avslutter fengselsavtale i Nederland. Etter at soningskøen er blitt avviklet, er det ikke lenger behov for å leie fengselsplasser i Nederland, mener Regjeringen. (…) Kritisert av Sivilombudsmannen Leieavtalen har vært omstridt av flere årsaker. Etter et besøk i fengselet ble ordningen sterkt kritisert i en rapport fra Sivilombudsmannen. (aftenposten.no 21.2.2018).)

- Stopp fangetransporten til Nederland. Justisministeren må si opp avtalen om leie av fengselsplasser med Nederland.

(Anm: Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Sp i justiskomiteen. Stopp fangetransporten til Nederland. Justisministeren må si opp avtalen om leie av fengselsplasser med Nederland. Praksisen med å sende norske fanger til soning i utlandet er både prinsipielt og økonomisk problematisk. Siden 2015 har Norge leid 242 fengselsplasser ved Norgerhaven fengsel i Nederland for over 300 millioner kroner i året. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund melder om at vi har 440 ledige fengselsplasser hjemme i Norge. Hele 284 av dem er høysikkerhetsplasser av samme type som i Nederland. (nrk.no 25.11.2017).)

- Nederlandske fengsler fremfor norske gater. Å leie fengselsplasser i Nederland har bidratt til å redusere soningskøene i Norge kraftig. Derfor er det også en god ide å beholde dem.

(Anm: Himanshu Gulati, stortingsrepresentant (Frp) - Atle Simonsen, Stortingsrepresentant (Frp). Nederlandske fengsler fremfor norske gater. Å leie fengselsplasser i Nederland har bidratt til å redusere soningskøene i Norge kraftig. Derfor er det også en god ide å beholde dem. For bare tre-fire år siden var det 1200 som stod i kø: Dømte kriminelle som i stedet for å være i fengsel beveget seg fritt ute i samfunnet fordi de måtte vente på å sone. Ved å leie fengselsplasser i Nederland, ha to fanger på hver celle, sende flere utlendinger til hjemlandet for å sone og bygge flere fengselsplasser i Norge har vi fått redusert soningskøene med hele 90 prosent på bare noen få år. (nrk.no 28.11.2017).)

- Vi fengselsbetjenter har ikke lenger tid til å gjøre jobben vår. Regjeringen skryter uhemmet av å ha kuttet soningskøen. Med soning i Nederland og tomannsceller har de fått gode statistikker å skryte av. Vi som jobber med innsatte i fengslene ser den andre siden av saken. Mye tid går med på å roe ned fortvilte innsatte som blir vurdert for Nederland i stedet for å drive det vi er utdannet til, nemlig rehabilitering.

(Anm: Kristine Petersen, fengselsbetjent, Bergen fengsel. Regjeringen sløser med fengselspenger. Vi fengselsbetjenter har ikke lenger tid til å gjøre jobben vår. Regjeringen skryter uhemmet av å ha kuttet soningskøen. Med soning i Nederland og tomannsceller har de fått gode statistikker å skryte av. Vi som jobber med innsatte i fengslene ser den andre siden av saken. Mye tid går med på å roe ned fortvilte innsatte som blir vurdert for Nederland i stedet for å drive det vi er utdannet til, nemlig rehabilitering. Når man ser dette fra innsiden er det en enorm sløsing med ressurser. En innsatt ble i forrige uke sendt i et chartret fly fra Nederland via Ullersmo til Bergen for en legetime som varte noen minutter, for så å bli sendt samme vei tilbake. Vi ser fangetransporter som kommer kjørende i bil med fem-seks betjenter fra Ullersmo til Bergen for å hente en innsatt som skal sendes til Nederland med tvang. Alle innsatte blir sendt fra de respektive fengslene til Ullersmo og så videre til Nederland derfra. Vi har sett selvmordsforsøk og utagering og ikke minst fortvilte innsatte som mister kontakt med familien sin. Les også kronikk «Stopp fangetransporten til Nederland» og replikk «Nederlandske fengsler fremfor norske gater». (nrk.no 3.12.2017).)

- Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»?

(Anm: Vidar Strømme, advokat i advokatfirmaet Schjødt. Presset mot menneskerettighetene. (…) Menneskerettighetene hevdes å være et demokratisk problem, og kritikken illustreres med saker hvor temaet er så prosaisk at merkelappen menneskerett blir latterlig. Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»? (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Fengselsleiar beklager feilinformasjon til media. Ein innsett i Trondheim fengsel bad om videoopptak etter at han meinte han vart utsett for vald av ein tilsett. Fengselsleiaren opplyste til NRK at opptaka vart sletta etter to dager. (- Regelverket pålegg mellom anna fengsel å slette opptak etter sju dager, om ikkje det er grunn til å tru at opptaka inneheld opplysninger som kan bli gjenstand for etterforsking.)

(Anm: Fengselsleiar beklager feilinformasjon til media. Ein innsett i Trondheim fengsel bad om videoopptak etter at han meinte han vart utsett for vald av ein tilsett. Fengselsleiaren opplyste til NRK at opptaka vart sletta etter to dager. No beklager han feilinformasjonen. Det går fram av eit svar frå fengselsleiar Egil Gabrielsen til Datatilsynet. Det var i mai saka vart kjent gjennom NRK. Datatilsynet bad om ytterligere opplysninger om praksisen for sletting av videoopptak i Trondheim fengsel. Regelverket pålegg mellom anna fengsel å slette opptak etter sju dager, om ikkje det er grunn til å tru at opptaka inneheld opplysninger som kan bli gjenstand for etterforsking. Gabrielsen opplyste til NRK i mai at opptaka vart sletta etter to dager. I brevet til Datatilsynet skriv han at det han sa viser seg å ikkje være basert på fakta. Etter å ha undersøkt saka nøye, viser det seg at opptaka vart sletta automatisk etter sju dager som normalt, opplyser Gabrielsen. Han avviser dermed at opptaka vart sletta manuelt, noko berre den IT-ansvarlege i fengselet har høve til å gjøre. (nrk.no 12.7.2017).)

- Bruk av visse smertestillende midler og antidepressiva (+ 31 %) forbundet med økt risiko for drap

Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide (Bruk av visse smertestillende midler forbundet med økt risiko for drap)
medicalnewstoday.com 1.6.2015
Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (Certain drugs affecting the central nervous system - such as painkillers and tranquilizing benzodiazepines - are associated with increased risk of committing a murder, finds a new study published in the journal World Psychiatry.) (…)

Forskerne fant ingen signifikant sammenheng mellom bruk av antipsykotika og økt risiko for å begå et drap. Men en noe økt risiko for å begå et drap (31 % økt risiko) var assosiert med bruk av antidepressiva (…) (The researchers found no significant association between use of antipsychotics and increased risk of committing a homicide. However, a slightly increased risk of committing a homicide (31% increased risk) was associated with antidepressant use.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt.

(Anm: - Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt. (…) Fylkesmannen kritiserte barnevernstjenesten. Barnevernet burde virkelig ha gjort noe, men det føltes som om de ikke trodde på oss, mener guttene. (nrk.no 27.8.2013).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Halvparten av norske drap begått av rusede

Halvparten av norske drap begått av rusede
nrk.no 10.6.2014
Over halvparten av drapene i Norge gjennom ti år er begått av rusede gjerningspersoner. Tallet både kunne og burde vært lavere hvis rusomsorgen hadde fungert bedre, sier forskere. Av Ståle HansenNRK Journalist Ståle Hansen Ellen Borge Kristoffersen

NRK har gjennomgått dommene etter 231 norske drap over ti år fra 2003 til 2012. I 125 av drapene - eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet.

Drap som er begått i rus involverer ofte personer som kjenner hverandre fra før, eller har en familierelasjon. De er ofte vanskelig å finne et motiv eller drapene er tilsynelatende utløst av bagateller og småkrangler. (...)

- Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN.

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS/ASPN. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure: Presented at PAS/ASPN.) (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: Sykepleiere plages av rusede eldre. Helse. Fire av fem sykepleiere i hjemmepleien og ved sykehjem sier i en undersøkelse at de har opplevd pasienter med rusproblemer. Flere utsettes for vold og trusler. (kommunal-rapport.no 17.3.2017).)

- Slik ser det ut når de ansatte øver på voldelige opptøyer i fengselet. Karatespark og kølleslag.

(Anm: Slik ser det ut når de ansatte øver på voldelige opptøyer i fengselet. Karatespark og kølleslag. Det går hardt for seg når ansatte øver på opprør i Trondheim fengsel. Selv om antallet voldelige innsatte i norske fengsler øker (1048 volds- og trusselhendelsen i 2016 sammenlignet med 300 i 2013) er masseopprør og gisselsituasjoner langt fra vanlig bak murene. Men det kan skje og da må nødetatene stille forberedt. Det er årsaken til at 80 ambulansefolk, brannkonstabler, fengselsansatte og politibetjenter deltok på øvelse i Trondheim fengsel ni tirsdager i vår. (frifagbevegelse.no 16.5.2017).)

- Tredobling av vold mot ansatte i Oslo fengsel. Vold- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo fengsel er tredoblet fra 2015 til 2016.

(Anm: Tredobling av vold mot ansatte i Oslo fengsel. Vold- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo fengsel er tredoblet fra 2015 til 2016. Ole Martin Prangerød er sparket i skrittet, spyttet i ansiktet og fått en kniv i magen. UTEN MENING: – Det er meningsløst at verneutstyret skal være låst inne eller i hvert fall være så langt borte, sier Ole Martin Prangerød. I dag jobber fengselsbetjenten i Indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling. (…) – Det er det verste jeg har opplevd, sier betjenten og tenker på den ene kollegaen som var nødt til å rømme og barrikadere seg på vaktrommet. Prangerød måtte forlate en venn strid, og det har satt spor. – Vi var hjelpeløse der og da. • Nå jobber KDI med å innføre tjenestenummer for fengselsansatte (…) I 2015 var det 69 hendelser. I fjor var tallet 239. Vold kan være alt fra slag og spark til spytting og kasting av ting etter ansatte. I tillegg har volden mellom innsatte økt. Fengselsleder Øyvind Alnæs er bekymret over den negative utviklingen. – Noe av økningen skyldes at man har blitt flinkere til å registrere, men det er og slik at mye tyder på at det har vært en reell økning, sier han. Og så domfeltes verbale trusler er sterk kost for betjentene. – Vi ser en klar trend den siste periode at mange verbale trusler er rettet mot å drepe og skade ansatte når innsatte løslates, sier Alnæs. (frifagbevegelse.no 27.6.2017).)

- Utviklingen i norske fengsler er farlig. Vi må kunne gå på jobb og føle oss trygge på at vi kommer hjem like hele. (- Vi får «psykere» innsatte, og vi er den første til å merke at psykiatrien ikke lenger makter å ivareta sitt samfunnsansvar.)

Utviklingen i norske fengsler er farlig. Vi må kunne gå på jobb og føle oss trygge på at vi kommer hjem like hele
Frode G. Hermansen, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Oslo
aftenposten.no 5.3.2017
Hver dag i 14 år har jeg sett hverdagen i et norsk fengsel. Utviklingen er farlig. Vi får «psykere» innsatte, og vi er den første til å merke at psykiatrien ikke lenger makter å ivareta sitt samfunnsansvar.

Det er trist å se at det denne gangen gikk galt på Ringerike fengsel. Det kunne gått galt så mye oftere.

Jeg har lenge forsøkt å ha tro på at kriminalomsorgen, justisdepartement og justisministeren som den profesjonelle part, har hatt kontroll i utfordringene vi står overfor i vår etat. Dessverre ser jeg ingen annen utvei enn å rope et så høyt varsku jeg kan.

Jeg har alltid vært stolt av jobben min, samfunnsoppdraget vi er satt til å løse, kollegene mine og samarbeidspartnerne våre. Vi gjør alle en forskjell hver eneste dag. Jeg er meget engstelig for samfunnsutviklingen og naturlig nok vår evne i kriminalomsorgen til å møte denne. (…)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Dobling av vold og trusler i norske fengsler på to år. Aldri før har ansatte ved norske fengsler blitt truet og utsatt for så mye vold som nå. I 2016 ble det rapportert om 1048 hendelser. – Miljøet i fengslene hardner til, sier Jan Arve Blom, forbundssekretær i NFF. (nrk.no 27.2.2017).)

- Dør av overdose like etter løslatelse. (- Like etter at de har gått ut porten fra norske fengsler har 123 mennesker tatt overdose og dødd. – Vi ble slått i bakken da vi så tallene, sier forsker bak ny studie.) (- 85 % av alle dødsfall som skjer innen én uke etter løslatelse skyldes overdoser. Til sammenligning skyldes kun 0,7 % av alle dødsfall i Norge i 2015 overdose.)

Dør av overdose like etter løslatelse
nrk.no 20.3.2017
Like etter at de har gått ut porten fra norske fengsler har 123 mennesker tatt overdose og dødd. – Vi ble slått i bakken da vi så tallene, sier forsker bak ny studie. (…)

Undersøkt 91.000 løslatte
Historiene om de som har mistet livet til overdose etter å ha kommet ut fra fengsel er ikke unike.

En forskergruppe har nå undersøkt alle løslatelser fra fengsel i Norge i tidsrommet 2000–2015, totalt over 91.000 personer. Målet har vært å se på dødsfall i tiden etter at innsatte går ut fengselsporten.

Studien viser tydelig en kraftig opphopning i overdosedødsfall.

  • 123 personer har dødd av overdose i første uke etter løslatelse.
  • Mange av dem dør allerede i løpet av de tre første dagene
  • Totalt har 493 personer mistet livet av overdose i halvåret etter løslatelse i den undersøkte tidsperioden.
  • 85 % av alle dødsfall som skjer innen én uke etter løslatelse skyldes overdoser. Til sammenligning skyldes kun 0,7 % av alle dødsfall i Norge i 2015 overdose. (…)

– Selv om vi visste at det var en forhøyet risiko for overdosedødelighet etter løslatelse, så ble vi nesten slått i bakken da vi så disse tallene, sier forsker Anne Bukten ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo.

Seraf har koblet dødsårsaksregisteret med en oversikt over alle løslatte fra norske fengsel i en av verdens største studier innen feltet. (…)

- Enklere overgang fra fengsel til samfunn. Livet er vanskelig for mange menn og kvinner når de løslates fra fengsel og skal tilbake til samfunnet. Regjeringen vil gjøre det enklere å få arbeid, utdanningstilbud, bolig, hjelp med rusavhengighet og psykiske lidelser.

(Anm: BENT HØIE, Helse- og omsorgsminister - ANNIKEN HAUGLIE, Arbeids- og sosialminister - TORBJØRN RØE ISAKSEN, Kunnskapsminister - JAN TORE SANNER, Kommunal- og moderniseringsminister - PER-WILLY AMUNDSEN, Justis- og beredskapsminister. Enklere overgang fra fengsel til samfunn. Livet er vanskelig for mange menn og kvinner når de løslates fra fengsel og skal tilbake til samfunnet. Regjeringen vil gjøre det enklere å få arbeid, utdanningstilbud, bolig, hjelp med rusavhengighet og psykiske lidelser. Summen av det offentliges innsats ser viktig for å motvirke ny kriminalitet. Utfordringen med at det blir en «glippsone» mellom planlegging under soning og oppfølging av planer etter soning, er ikke ny. Allerede med Straffeanstaltkommisjonen av 1841 het det at «En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved … Skulle derfor de gavnlige virkninger af Behandlingen i fænglset ikke tabe sig, men blive av Varighed, maa man ikke forlade Fangen i det kritiske Øieblik, han derfra løslades.» (vg.no 20.6.2017).)

– Mye som skjer bak murene i norske fengsler som vi ikke snakker nok om. Det er provoserende at justisministeren skryter av at Nederland-avtalen avskaffer soningskøen, mens kriminalomsorgen i Norge blir neglisjert, mener lederen for landets største lokalforening for fengselsansatte.

(Anm: – Mye som skjer bak murene i norske fengsler som vi ikke snakker nok om. Det er provoserende at justisministeren skryter av at Nederland-avtalen avskaffer soningskøen, mens kriminalomsorgen i Norge blir neglisjert, mener lederen for landets største lokalforening for fengselsansatte. (…) Qureshi peker på noen hovedutfordringer for de ansatte og de innsatte i fengselet: * Økning i vold og trusler. * Økt slitasje blant de ansatte. * Kutt og nedprioritering av innholdsarbeidet som skal bidra til at de innsatte kan fungere i samfunnet igjen. (abcnyheter.no 18.2.2017).)

(Anm: Nordmann funnet død på cellen. En nordmann i 50-årene ble nylig funnet død i det nederlandske fengselet der Norge leier soningsplasser. (…) Ved dødsfall plikter den norske fengselslederen å varsle nederlandske myndigheter, følge instrukser og gi dem adgang til fengselet, ifølge leieavtalen. Etterforskning av dødsfallet er det altså nederlandske myndigheter som har hatt ansvaret for. Den avdøde overføres til Norge først når det er tillatt etter nederlandsk lov. (dagsavisen.no 10.6.2017).)

- Nå er soningskøen i norske fengsler borte. or 30 år siden sto 6500 personer i soningskø.

(Anm: Nå er soningskøen i norske fengsler borte. or 30 år siden sto 6500 personer i soningskø. Mange måtte vente i flere år før de fikk sone straffen sin. I dag er køen bare 157 personer. For 30 år siden sto 6500 personer i soningskø. Mange måtte vente i flere år før de fikk sone straffen sin. I dag er køen bare 157 personer. En ny byggemetode og standardiserte fengsler fornyer norsk fengselsvesen. Nybyggingen nå er den største siden siste halvdel av 1800-tallet. (aftenposten.no 29.10.2017).)

(Anm: Av Hilde Dahl. Farlige sinnssyke kriminelle innlagt i Kriminalasylet og Reitgjerdet asyl årene 1895–1940 Sammendrag Artikkelen presenterer farlige sinnssyke kriminelle pasienter innlagt i Kriminalasylet og Reitgjerdet asyl i perioden 1895–1940. Artikkelen har som målsetning å diskutere hvordan farlighet ble forstått ved å bruke pasienteksempler. Begge disse asylene står i en særstilling i norsk psykiatrihistorie, og var frem til sent 1900-tallet de eneste sikkerhetspsykiatriske institusjonene i landet. Begge ble etablert nettopp for å verne samfunnet mot farlige sinnssyke. Artikkelen bidrar med innsikt i hvem disse farlige pasientene var og hva de hadde gjort.. Historisk tidsskrift01 / 2017 (Volum 96) Side: 23-43.)

(Anm: DEN DREPTE I RINGERIKE FENGSEL FØLTE SEG TRUET: Eks-torpedo: – Disse forbryterne er nederst på rangstigen i fengsel. Konemishandlere, pedofile og voldtektsmenn får ofte et fengselsopphold preget av vold, trusler og trakassering, forteller fengselsveteran Sven-Eirik Utsi. (tv2.no 27.2.2017).)

(Anm: Advokat mener drept innsatt ble identifisert i fengselet på grunn av Aftenposten. Den avdødes forsvarer sier mannen forsøkte å holde bakgrunnen sin skjult, men opplevde trusler etter identifisering i media. (aftenposten.no 28.2.2017).)

(Anm: Varslet om farlig utvikling. «Hvis flere blir skadd, alvorlig syke, eller sågar mister livet, vil det ikke være tilfredsstillende med en beklagelse. Noen vil bli stilt til ansvar. Vi har varslet!» Slik lød varskuet fra de fengselsansatte i mai. (dagsavisen.no 28.2.2017).)

(Anm: Krever bedre rusbehandling i fengsel. Actis og Rio reagerer mener altfor mange dør av overdose etter løslatelse fra norske fengsler. Nå har de sendt en ønskeliste til Justisdepartementet, der de krever bedre behandling og oppfølging. (...) – Disse tallene viser at det er en del ting som må gjøres. Det koster penger, men det vil være vel investerte penger. Ikke bare fordi folk dør, men også fordi mange faller tilbake til kriminalitet og koster samfunnet penger. Det er moralsk riktig og samfunnsøkonomisk nyttig, sier han.(nrk.no 23.3.2017).)

- Mange av de 4.000 innsatte i fengslene får ikke den hjelpen de trenger for å legge kriminaliteten bak seg og komme i jobb, ifølge ny undersøkelse.

(Anm: Trenger hjelp for å bli lovlydige. Mange av de 4.000 innsatte i fengslene får ikke den hjelpen de trenger for å legge kriminaliteten bak seg og komme i jobb, ifølge ny undersøkelse. (…) Dette er ikke minst tilfellet for innsatte med korte dommer, utenlandske innsatte og innsatte på særavdelinger. Det mener rådgivere og karriereveiledere i fengslene som omfattes av undersøkelsen. Den er gjennomført av Kompetanse Norge, som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Rådgiverne og karriereveilederne ønsker nå at innsatte i norske fengsler skal få et bedre og mer likeverdig tilbud, slik at det blir lettere både å skaffe seg relevant utdanning og en jobb som passer for hver enkelt. (dagsavisen.no 11.7.2017).)

- Sivilombudsmannen med krass kritikk av kvinnefengsler: - Kvinnelige innsatte har dårligere soningsforhold enn menn. (- De har færre aktivitetstilbud, og de opplever en reell risiko for seksuell trakassering.)

Sivilombudsmannen med krass kritikk av kvinnefengsler: - Kvinnelige innsatte har dårligere soningsforhold enn menn
dagbladet.no 14.12.2016
Kvinnelige fanger sitter mer innelåst på cella enn mannlige innsatte. Noen har ikke toalett, og flere soner på for høyt sikkerhetsnivå. De har færre aktivitetstilbud, og de opplever en reell risiko for seksuell trakassering.

Siden 2014 har Sivilombudsmannen besøkt de fleste fengslene i Norge der kvinner kan bli plassert. I dag offentliggjør de en rapport basert på disse besøkene, og konklusjonen er klar: Kvinner soner under dårligere vilkår enn menn.

- Samlet sett har vi funnet en rekke forhold som setter kvinnelige innsatte i en dårligere situasjon enn mannlige - og som er i strid med internasjonale normer på området, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Dagbladet.

I rapporten trekkes det fram en rekke eksempler som underbygger konklusjonen:

  • Flere kvinnefengsler er lokalisert i gamle og uegnede bygninger.
  • Kvinner soner på celler som ikke har toalett.
  • Mange kvinner har et betraktelig dårligere tilbud enn menn når det gjelder uteområder og tilbud om fysisk aktivitet.
  • Kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til reell arbeidstrening enn menn.
  • Kvinner i fengsel har dårligere tilbud om rusmestring sammenlignet med menn.
  • Enkelte kvinner risikerer å måtte sitte i fengsel med høyere sikkerhetsnivå enn det saken deres tilsier på grunn av begrensede fengselsplasser for kvinner.
  • Kvinnelige innsatte risikerer å måtte sitte i fengsler langt fra familie og egne barn på grunn av få egnede soningsplasser. (…)

- Norske fengsler diskriminerer. (- Likestillings- og diskrimineringsombudets nye rapport viser at det er systematisk forskjellsbehandling i norske fengsler.)

Norske fengsler diskriminerer
ldo.no 6.5.2017
Likestillings- og diskrimineringsombudets nye rapport viser at det er systematisk forskjellsbehandling i norske fengsler. 

−Vi ser en tydelig tendens til at det er kvinner og minoriteters rettigheter som nedprioriteres i fengselshverdagen. Det er i strid med diskrimineringslovverket som beskytter utsatte grupper mot diskriminering, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…)

Etter soning
Blant fengslenes viktigste oppgaver er å gjøre de innsatte i stand til å klare seg godt i samfunnet når dommen en ferdig sonet.

− Utsatte gruppers uakseptable forhold gjør dem i praksis mindre rustet til å bli integrert i samfunnet. Det taper alle på, sier Bjurstrøm.

− Jeg vil i min ombudsperiode arbeide målrettet for at anbefalingene i rapporten følges opp, slik at vi får realisert intensjonen om likeverdige soningsforhold i norske fengsler, avslutter hun.

Denne rapporten er den første helhetlige vurderingen av soningsforholdene for innsatte som har et vern etter norsk diskrimineringslovgivning samt FNs tre diskrimineringskonvensjoner.

Rapporten kan leses her: «Innsatt og uttsatt - rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel.» (…)

- Oppsiktsvekkende avsløringer i rapport: Barn sonet sammen med voksne. Dette strider med FNs barnekonvensjon.

(Anm: Oppsiktsvekkende avsløringer i rapport: Barn sonet sammen med voksne. Dette strider med FNs barnekonvensjon. Bakgrunn. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Ungdomsenhet øst 7.–8. februar 2017. Datoen for besøket ble ikke oppgitt på forhånd. Ungdomsenhet øst er et høysikkerhetsfengsel med plass til fire innsatte i alderen 15-19 år, og er en av tre underavdelinger av Ullersmo fengsel. Enheten er ett av to fengsler i Norge for mindreårige innsatte. Det andre fengselet er ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel som ble etablert i 2009. En besøksrapport fra Ungdomsenhet øst, viser at ungdom som er plassert ved enheten, har vært utsatt for å måtte plasseres i fengsler for voksne. «Dette er i strid med FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 37 bokstav c som slår fast at barn ikke skal sone eller sitte i varetekt sammen med voksne med mindre det er til det beste for barnet», heter det i rapporten. På besøkstidspunktet var ungdomsenheten godkjent for å huse to innsatte. Årsaken til dette var «utfordringer knyttet til brannvernhensyn». Dette ble oppdaget i oktober 2016. Statsbygg hadde fått frist til 1. april med å rette opp i forholdene. ABC Nyheter har nylig blitt informert om at dette ble gjennomført i god tid før fristen. (abcnyheter.no 11.8.2017).)

- Slik driver advokater «klientnapping» bak murene.

Slik driver advokater «klientnapping» bak murene.
dn.no 18.11.2016
Dop, politidokumenter og vervepremier. Forsvarsadvokater bruker nye knep for å sikre seg klienter.

– Jeg har fått spørsmål fra klienter om jeg kan ta med røyk, til og med hasj, sier advokat Zulifqar Munir.

– Og kebab, legger han til.

Munir sa nei til å skaffe kebab under et klientmøte i Oslo fengsel. Så ble han vraket til fordel for en konkurrent.

En kollega av advokat Olle Nohlin mistet en klient i varetekt i Halden fengsel.

– Den andre advokaten kunne tilby hasj, sier Nohlin. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Bruker 1,1 milliarder for å få slutt på «blodbadet» i britiske fengsler

Bruker 1,1 milliarder for å få slutt på «blodbadet» i britiske fengsler
dagbladet.no 3.11.2016
Voldbruk, selvmord og drap i øker voldsomt i omfang bak murene i Storbritannia. 

(Dagbladet): De britiske styresmaktene kunngjorde onsdag at det skal brukes opp mot 1,1 milliarder kroner på i alt 2500 nye fengselsbetjenter i landet.

Den kraftige oppgraderingen kommer etter meldinger om at britiske fengsler er så underbemannet at det er farlig for fengselsarbeidere å dra på jobb.

- Det er et blodbad i fengsler akkurat nå. De ansatte står i knestående, de har mistet all moral og all motivasjon, hevdet Mike Rolfe, leder fengselsarbeidernes fagforbund, ifølge ITV.

- Må være mer enn et oppholdssted
Ifølge avisa The Independent har mange britiske fengsler vært så dårlig bemannet at voldsbruken har skytt i været blant de innsatte. Håpet er at den økte bemanningen i britiske fengsler også skal redusere graden av førstegangskriminelle som fengsles senere i livet. (…)

(Anm: Mass imprisonment of drug users driving global epidemics of HIV, hepatitis, and tuberculosis. The War on Drugs, mass incarceration of drug users, and the failure to provide proven harm reduction and treatment strategies has led to high levels of HIV, tuberculosis, and hepatitis B and C infection among prisoners - far higher than in the general population. With an estimated 30 million people passing in and out of prisons every year, prisoners will be key to controlling HIV and tuberculosis epidemics worldwide, according to a major six-part Series on HIV and related infections in prisoners, published in The Lancet and being presented at the International AIDS Conference in Durban, South Africa. (medicalnewstoday.com 15.7.2016).)

(Anm: Short-term Suicide Risk After Psychiatric Hospital Discharge. Conclusions and Relevance: After psychiatric hospital discharge, adults with complex psychopathologic disorders with prominent depressive features, especially patients who are not tied into a system of health care, appear to have a particularly high short-term risk for suicide. JAMA Psychiatry. 2016 Sep 21.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: – Vi mangler vilje. I Norge mangler vi erkjennelse av at barn utsettes for vold hver eneste dag, sukker forfatter Jon Gangdal. – Vi kunne gjort mye mer for å hindre vold mot barn om vi bare hadde hatt vilje og evne til å erkjenne omfanget og konsekvensene av problemet, sier forfatter og rådgiver Jon Gangdal. Det var i gårsdagens Dagsavisen at sosialbyråd i Oslo og tidligere barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen kom med et stort hjertesukk på vegne av volde- og overgrepsutsatte barn. Hun mente at vi i Norge er livredde for å ta tak i vold mot barn. – Dessverre tror jeg hun har helt rett, sier Gangdal. (…) – Jeg har holdt et par foredrag i fengsler. Det er ytterst få som sitter der som ikke har blitt ødelagt som barn. Åtte av ti som utøver vold mot barn ble selv utsatt for vold og overgrep som barn, sier han og mener løsningen ligger i å gi ofrene bedre og tidligere hjelp. (dagavisen.no 28.7.2016).)

(Anm: Hierarkiet bak murene. Overgrepsdømte «Pål» ble stemplet første dag bak murene på Ila. Det tok ikke lang tid før han fikk et stikkvåpen presset mot halsen. – Vi snakker ikke med deg før du viser oss hva du er dømt for. Ordene tilhører en av fangene på Ila. «Pål» er fersk der, og spør den innsatte om rutinene. (nrk.no 5.3.2017).)

- Antidepressiva kan forårsake vold. (- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.)

Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort (Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort)
J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016)
(…) Bakgrunn Det er blitt satt spørsmålstegn ved bruken av antidepressiva, spesielt selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), på grunn av dårlig effekt og sikkerhet. Vi undersøkte om unge voldsutøvere var mer sannsynlig å bruke antidepressiva før det første voldelige lovbrudd enn andre unge. (Background The use of antidepressants, especially selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs), has been questioned due to poor efficacy and safety. We examined whether young violent offenders were more likely antidepressant users prior to their first violent offence than other young persons.)

Metoder Studien er en oppfølging av barn født i Finland i 1987 (n = 59 120) hvor nasjonale registre er linket til hverandre ved hjelp av personlige identitetskoder. Data om psykotrope legemdler kom fra et register over refunderte legemidler og data om forbrytelser fra et register på domstolkjennelser (etter fylte 14 år). Deltakerne ble fulgt til fylte 18 år, og for noen analyser til slutten av oppfølgingen (gjennomsnitt 21 år). For å justere for forskjeller i bakgrunns karakteristika, ble regresjonsanalyse for bruk av antidepressiva gjort ved hjelp av gruppe som ikke var domfelt som referanse. (Methods The study is a follow-up of children born in Finland in 1987 (n=59 120), linking national registers to each other using personal identity codes. Data on psychotropic drug use came from a register of reimbursed drugs and data on crimes from a register on court convictions (after the age of 14 years). Participants were followed until the age of 18 years, and for some analyses until the end of the follow-up (mean 21 years). To adjust for differences in background characteristics, regression analyses for antidepressant use were made, using the no-conviction group as the reference.)

Resultater Andeler av unge personer dømt i en alder av 18 år var: 5 % av guttene (1,7 % for voldelige forbrytelser) og 1 % (0,5 %) av jenter. Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. Blant gutter med gjentatte voldelige forbrytelser var det også mer vanlig enn blant gutter med ikke-voldelige forbrytelser. Justering for forskjeller i bakgrunn karakteristika reduserte forbindelsene mellom antidepressiva bruk og voldelig kriminalitet, men eliminerte dem ikike. (Results Proportions of young people convicted by the age of 18 years were: 5% of boys (1.7% for violent crimes) and 1% (0.5%) of girls. Antidepressant use (both overall and for SSRIs) prior to violent crime was more common among those convicted than among those without convictions. Among boys with repeated violent crimes, it was also more common than among boys with non-violent crimes. Adjustment for differences in background characteristics decreased the associations between antidepressant use and violent crime, but did not eliminate them.)

Konklusjoner Resultatene legger ytterligere bevis for forsiktighet ved forskrivning antidepressiva blant unge personer. Det krever også en reanalyse av vurderinger av vold i de opprinnelige studiene. (Conclusions The results add further evidence for caution in prescribing antidepressants among young persons. It also calls for a reanalysis of violence measures in the original trial data.) (…)

(Anm: Cohort study explores association between SSRI use and violent crime (medicalnewstoday.com 15.9.2015).)

(Anm: Nearly half of deaths among ex-prisoners related to substance abuse (clinicalpsychiatrynews 21.4.2015).)

(Anm: Hundrevis av dødsfall hos innsatte med psykiske tilstander kunne vært unngått, ifølge granskning (Hundreds of deaths of detainees with mental health conditions were avoidable, inquiry says) BMJ 2015;350:h1044 (Published 23 February 2015).)

(Anm: Skuggesida av antidepressiva. Da. dokumentar. Mora til to små barn tar livet av seg. Ein bankdirektør drep sine eigne tvillingar. Kvifor? Legane skriv ut lykkepiller som aldri før, men har legemiddelindustrien verkeleg fortalt alt dei veit om dei mørke sidene ved desse medikamenta? (The Dark Side of a Pill) Tilgjengelig til: Mandag 30. april 2018 kl. 23:59 (nrk.no 11.8.2016).)

- Helsepersonell utsettes for stadig mer vold. (- 209 ganger ble trusler og vold mot helsepersonell anmeldt i Norge i fjor, og det er trolig bare toppen av isfjellet som anmeldes.)

Helsepersonell utsettes for stadig mer vold
frifagbevegelse.no 19.4.2017
I fjor ble det anmeldt mer enn 200 tilfeller av vold mot helsepersonell i Norge, og i år ligger det an til å bli langt flere.

209 ganger ble trusler og vold mot helsepersonell anmeldt i Norge i fjor, og det er trolig bare toppen av isfjellet som anmeldes.

I år ser det enda verre ut: i løpet av årets to første måneder ble det anmeldt 51 tilfeller av vold og trusler, noe som betyr at tallet vil være over 300 innen året er omme, dersom trenden fortsetter.

Leger opplever stadig å bli utsatt for vold og trusler i arbeidet sitt.

– I kommunehelsetjenesten er det mange som er utsatt, enten i forbindelse med hjemmebesøk, når de er alene på kontoret, eller når man jobber hos legevakt med mer eller mindre gode lokaler rundt seg, sier Marit Hermansen, president i Den norske legeforening. (…)

(Anm: Ble selv truet da hun var lege. – Dersom vi ikke er bevisste på mottiltak, er jeg redd for at vi kan få mer av dette, sier stortingsrepresentant og lege Kjersti Toppe (Sp) om vold mot helsearbeidere. Som lege har hun selv blitt truet. går skrev Dagsavisen om at det kom inn 209 politianmeldelser for vold og trusler mot helsepersonell i 2016. På de to første månedene i 2017, var det allerede kommet inn 51 anmeldelser, og dermed vil tallet ende på over 300 i år, dersom trenden fortsetter. Les også: Flere krav til sjefen for å hindre vold(dagsavisen.no 20.4.2017).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- KONKLUSJONER: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.
J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.
Abstract OBJECTIVE: To quantify the risk of suicidality and violence when selective serotonin and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors are given to adult healthy volunteers with no signs of a mental disorder.

DESIGN: Systematic review and meta-analysis.

MAIN OUTCOME MEASURE: Harms related to suicidality, hostility, activation events, psychotic events and mood disturbances.

SETTING: Published trials identified by searching PubMed and Embase and clinical study reports obtained from the European and UK drug regulators.

PARTICIPANTS: Double-blind, placebo-controlled trials in adult healthy volunteers that reported on suicidality or violence or precursor events to suicidality or violence.

RESULTS: A total of 5787 publications were screened and 130 trials fulfilled our inclusion criteria. The trials were generally uninformative; 97 trials did not report the randomisation method, 75 trials did not report any discontinuations and 63 trials did not report any adverse events or lack thereof. Eleven of the 130 published trials and two of 29 clinical study reports we received from the regulatory agencies presented data for our meta-analysis. Treatment of adult healthy volunteers with antidepressants doubled their risk of harms related to suicidality and violence, odds ratio 1.85 (95% confidence interval 1.11 to 3.08, p = 0.02, I2 = 18%). The number needed to treat to harm one healthy person was 16 (95% confidence interval 8 to 100; Mantel-Haenszel risk difference 0.06). There can be little doubt that we underestimated the harms of antidepressants, as we only had access to the published articles for 11 of our 13 trials.

KONKLUSJONER: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.(…) (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Vold og trusler er blitt dagligdags

Vold og trusler er blitt dagligdags
nrk.no 7.10.2016
Fengselsansatte blir slått, truet og spyttet på. – Det er verre enn noen gang, sier fengselsbetjent.

En fengselsbetjent er i ferd med å åpne en celledør i Sem fengsel i Vestfold. Han rekker knapt å åpne døren på gløtt før han blir angrepet. Helt uten forvarsel har betjenten plutselig en gaffel i tinningen. I ettertid kan han puste lettet ut. Gaffelen kunne ha truffet øyet. (…)

Dyster statistikk
Hittil i år, per 7. oktober 2016, er det registrert 736 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i Kriminalomsorgen. Dette er nesten en dobling i forhold til samme periode i fjor, da det ble registrert 414 tilfeller av vold og trusler.

I hele 2015 ble det registrert 801 tilfeller av vold og trusler, noe som var en stor økning i forhold til året før. Økningen ligger altså an til å fortsette i 2016.
Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet er en stor del av økningen knyttet til Oslo fengsel, men også i region sør, som dekker Vestfold, Buskerud og Telemark, er antall tilfeller doblet.

Assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region sør, Erling Fæste, i en celle som en innsatt satte fyr på.

– Mange innsatte har psykiske utfordringer. Det er en vanskelig situasjon for fengselet når vi har så mange vanskelige innsatte og samtidig skal spare inn penger, sier assisterende regiondirektør for Kriminalomsorgen region sør, Erling Fæste. (…)

(Anm: Drapet i Ringerike fengsel: Justisministeren: - Det er alvorlig at vi ser en sånn utvikling i norske fengsler. Justisminister Per-Willy Amundsen sier til Dagbladet at han ser alvorlig på drapssaken. Nå vil han ha svar på hva som skjedde. (…) Den dreptes forsvarer, John Arild Aasen, sier til Dagbladet at hans klient fryktet å bli drept. (dagbladet.no 26.2.2017).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Final Report. Accident on 24 March 2015 at Prads-Haute-Bléone (Alpes-de-Haute-Provence, France) to the Airbus A320-211 registered D-AIPX operated by Germanwings (bea.aero D-AIPX - 24 March 2015).)

(Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).

(Anm: Frode Sulland advokat, leder av Forsvaregruppen i Advokatforeningen. Ingen rettshjelp i Nederland. (…) Regjeringens prestisjeprosjekt er enda et eksempel på at rettssikkerheten blir skadelidende på grunn av mangelfull rettshjelp, og dermed en del av  begrunnelsen for Advokatforeningens rettshjelpsaksjon. (aftenposten.no 23.8.2015).)

(Anm: Betaler millioner for tomme fengselsplasser. Nesten halvparten av plassene i det norsk-leide fengselet i Nederland, står tomme. Det har kostet justisdepartementet minst 10 millioner kroner – bare de siste fire ukene. (nrk.no 11.10.2015).)

(Anm: Farukh Qureshi, leder Oslo fengselsfunksjonærers forening. Debatt: Kutt i kriminalomsorgen. Fengselsansatte står helt ytterst på kanten av stupet. Kjære justisminister – ta ansvar og sørg for at det er mulig å drive forsvarlig for både ansatte, innsatte og samfunnet. Du mener dere satser på innhold, men det oppleves ikke slik. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- MER VOLD OG TRUSLER MOT NORSKE FENGSELSBETJENTER: Gaffel omgjort til livsfarlig våpen i norsk fengsel

MER VOLD OG TRUSLER MOT NORSKE FENGSELSBETJENTER: Gaffel omgjort til livsfarlig våpen i norsk fengsel
tv2.no 21.7.2016
Fengselsansatte krever at tjenestenummer og ikke fullt navn skal brukes for å beskytte seg mot trusler og vold fra hevngjerrige innsatte. Fengselsbetjent Eivind Grytøyra ble oppsøkt privat.

Alarmen går én gang. To ganger. Og tre ganger i løpet av den tiden TV 2 er tilstede i Oslo fengsel.

Det er slåsskamper, vold og trusler som går igjen når fengselsbetjentene stormer gjennom korridorene etterhvert som alarmene utløses.

– Dette er en helt vanlig dag på jobb, sier fengselsbetjent Farukh Qureshi. (…)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Skuggesida av antidepressiva. Da. dokumentar. Mora til to små barn tar livet av seg. Ein bankdirektør drep sine eigne tvillingar. Kvifor? Legane skriv ut lykkepiller som aldri før, men har legemiddelindustrien verkeleg fortalt alt dei veit om dei mørke sidene ved desse medikamenta? (The Dark Side of a Pill) Tilgjengelig til: Mandag 30. april 2018 kl. 23:59 (nrk.no 11.8.2016).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold

Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold
arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015
Kommentér  Af Ida Marie Winge  - 13. oktober 2015
Volden er stigende på de psykiatriske afdelinger. Det oplever over halvdelen af psykiatripersonalet i en ny undersøgelse.

Vrede patienter, der slår eller slynger trusler ud, er en stor del af arbejdslivet for sygeplejersker og social- og sundhedsassistenter i psykiatrien. Det viser en ny undersøgelse lavet af Dansk Sygeplejeråd, FOA og Bedre Psykiatri.

Mere end halvdelen af psykiatripersonalet i undersøgelsen oplever, at der er kommet en stigning i antallet af vold og trusler. Samtidig fortæller ni ud af ti, at nogen på deres arbejdsplads er blevet truet eller slået i løbet af det seneste år.

Dorte Stenberg næstformand i Dansk Sygeplejeråd fortæller, at den stigende vold gør de ansatte utrygge.

- Det er ikke altid de hårdeste episoder, der er de værste. Nogle gange er det antallet af episoder, som gør at folk bliver langtidssygemeldt, siger hun. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Flere selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Studie: Hovedpinepiller reducerer din evne til at føle empati. (videnskab.dk 15.7.2016).)

- Isolert på cella 22 timer i døgnet. (- Tre ganger i året gjør Kriminalomsorgsdirektoratet målinger med hvor mange innsatte som har mindre enn to timer fellessskap og mindre enn åtte timer fellesskap i døgnet.)

Isolert på cella 22 timer i døgnet
nrk.no 23.5.2016
Denne kvinnen er blant rundt 100 innsatte som hver dag sitter mer enn 22 timer isolert på cella fordi det er for få ansatte på jobb, eller fordi fengselsbygningen ikke er bygd for at innsatte kan være sammen på dagtid.

– Jeg merker at bare jeg skal ta det første skrittet de første dagene, at hjertet går i 120.

Blendingsgardinene er trukket for på den ti kvadratmeter store cella. En tynn stripe sol forteller at utenfor har våren kommet til Bergen fengsel.

Hun vil være anonym. Utenfor venter familien på mamma. Det er ikke første gang.

Hun har vært her før og vet hvordan det er å sitte isolert, alene på cella i 22 timer.

– Å sitte isolert gjør at tankene kommer veldig ofte, man griner mye, sier hun.

Tre ganger i året gjør Kriminalomsorgsdirektoratet målinger med hvor mange innsatte som har mindre enn to timer fellessskap og mindre enn åtte timer fellesskap i døgnet.

I snitt sitter 200 innsatte 22 timer på cella alene. (…)

Dårlig rehabilitering
De rundt 3500 innsatte i norske fengsler soner en dom, eller sitter i varetekt. De har gjort noe kriminelt, men god behandling regnes også som god rehabilitering.

– Alle skal ut en gang, og de kan bli din eller min nabo, sier Jensen Sandvik.

Hun mener vi må legge forholdene så godt til rette at vi slipper å få de samme inn i fengslene igjen.

– Er det dårlig rehabilitering?

– Ja, under de forholdene er det dårlig rehabilitering, sier Jensen Sandvik. (…)

- Han mener rusen gjør mange innsatte psykisk ustabile. (- Den erfarne betjenten forteller om en helt annen type innsatte nå enn tidligere. – Over 60 prosent av de innsatte er rusmisbrukere og de syntetiske stoffene gjør at de blir psykisk ustabile, sier Andersen.)

Fengselsledelse slår alarm: Ni av ti innsatte har psykisk lidelse
tv2nyhetene.no 5.4.2015
Daglig opplever de ansatte i Bergen fengsel både trusler og vold fra utagerende innsatte.

– Mange av de innsatte her burde ikke vært her, sier Heidi Sandvik som er inspektør på avdeling A, avdelingen der noen av landets farligste fanger sitter.

Mange av dem har store psykiske problemer. 

– Det skjer stadig oftere at vi må bruke to og tre ansatte på en enkelt innsatt når vedkommende skal ut av cella.

– Mer sykehus enn fengsel
En undersøkelse fra Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels – og rettspsykiatri viser at ni av ti innsatte i norske fengsler har tegn på en psykisk lidelse.

Fengselsbetjent Arild Andersen er ikke overrasket.

– Dette er mer sykehus enn fengsel, i alle fall på denne avdelingen, sier Andersen til TV 2.

Den erfarne betjenten forteller om en helt annet type innsatte nå enn tidligere.

– Over 60 prosent av de innsatte er rusmisbrukere og de syntetiske stoffene gjør at de blir psykisk ustabile, sier Andersen.

Forstår de ansatte
Kjell Edvart Andreasson har vært inn og ut i fengsler siden han var 15 år gammel. Nå er han 52.

– Om ti år så er det ikke lenger fanger som meg her inne. Da er dette som et sykehus som er inngjerdet, sier Andreasson.

Han mener rusen gjør mange innsatte psykisk ustabile.

– Flesteparten her inne er rusmisbrukere og stadig vekk blir celler rasert. De ansatte klarer ikke å få dem opp igjen, sier 52-åringen som har sett fengslene på innsiden i mange år.

– Skremmende
Inspektøren ved avdeling A, Heidi Sandvik sier utviklingen er skremmende.

– Dette er nok mer et sykehus enn et fengsel, uten at vi har kompetanse til det og det er fortvilende. (…)

Men hjelper det på psyken å plassere de syke på en celle?

– Nei, absolutt ikke, situasjonen er bekymringsfull, avslutter Sandvik. (…)

– Det er blitt mer sykehus enn fengsel, sier ledelsen ved Bergen fengsel. (…)

(Anm: De farligste på avdeling G.  Han smører avføring på veggene. På tredje året sitter han isolert på enecelle, og må holdes unna andre innsatte. Ila fengsel vet ikke hva de skal gjøre med sine mest utagerende fanger - som bare blir sykere og sykere. (pluss.vg.no 31.|.2014).)

(Anm: Frykter at økt press og farligere innsatte vil «knekke ryggene» på fengselsansatte. Markant økning i episoder med spytting, angrep med kniv, slag og kvelertak mot betjenter, sier foreningsleder. (dagbladet.no 27.4.2016).)

(Anm: Eks-torpedoen Tony René voktes av 20 personer. HALDEN (NRK): Den sterkt utviklingshemmede mannen «soner» i egen leilighet. (nrk.no 29.5.2016).)

- Kraftig voldsøkning i norske fengsler. (- Voldsbølge i norske fengsler får ansatte til å sykemelde seg.)

Voldsbølge i norske fengsler får ansatte til å sykemelde seg
tv2nyhetene.no 4.4.2015
– Jobben er psykisk utmattende, sier fengselsbetjent i Bergen fengsel.  

Ansatte i norske fengsler er mer borte fra jobben enn andre arbeidstakere. Ved Bergen fengsel har de i perioder hatt 20 prosent sykemeldte.

– Jobben er mye mer krevende nå enn tidligere og det er psykisk utmattende å være på jobb i perioder, sier Arild Andersen, som har arbeidet som fengselsbetjent i Bergen fengsel i 25 år.

Andersen forteller om en rekke episoder de siste årene.

– Trusler mottar vi daglig og vold skjer også ofte. Vi vet aldri hva som skjuler seg bak celledøra når vi åpner, sier den rutinerte betjenten til TV 2.

Høyt sykefravær
Sykefraværet i Norge ligger på rundt seks prosent, mens det i fengselsvesenet ligger på nærmere åtte prosent. I Bergen har opptil 20 prosent av de ansatte vært borte fra jobben.

– Vi har et ekstremt høyt sykefravær. Det skyldes den krevende jobben vi har, sier Andersen. (…)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Kraftig voldsøkning i norske fengsler: – Jeg har sloss fysisk med innsatte og ansatte. Stadig oftere oppstår det konfrontasjoner og konflikter i fengslet mellom ansatte og innsatte. I 2014 ble det registrert 508 vold- og trusselhendelser. I 2015 steg antallet hendelser til hele 801. Ansatte mener at kraftige kutt i fengselsbudsjettene er årsaken. (tv2.no 13.5.2016).)

- Leger slår alarm om psykiatribygg: Frykter mer vold og sykere pasienter på Dikemark

Leger slår alarm om psykiatribygg: Frykter mer vold og sykere pasienter på Dikemark
vg.no 6.6.2016
• Må tette vinduer med gaffateip
• Overlege: – På grensen til uforsvarlig
• Ansatte alvorlig skadet

ASKER (VG) På Dikemark regionale sikkerhetsavdeling bor 13 av Norges farligste psykiatriske pasienter. Bygget er så gammelt og uegnet at det kan gjøre pasienter sykere og mer voldelige.

I fjor ble det registrer over 400 skademeldinger på personalet ved Dikemark. Seks av dem endte i sykemelding på over tre måneder, mens 26 var sykemeldt i over to uker.

Sykehusets egen statistikk viser at skadeantallet er økende ved institusjonen som håndterer de aller tyngste psykiatriske pasientene i landet. (…)

– Vi «klatter» her og der, teiper vinduskarmene med gaffateip og legger dyner i vinduet på vinteren. Vi gir pasientene tykke pledd, fordi det er så kaldt i huset. På sommeren har vi omvendte problemer - da blir det altfor varmt her inne, sier Kjærstad.

VG-avsløring: Vet ikke hvor mange som legges i belter

– Vi prøver å reparere og holde ting ved like, samtidig som vi tar vare på pasientene, men det føles jo som om vi vanner blomstene, mens huset faller sammen, tilføyer Sigurjonsdottir. (…)

(Anm: Rapport: Innsatte i Drammen fengsel må bruke bøtte eller vasken som toalett. Sivilombudsmannen reagerer på at kvinner og menn soner sammen i Drammen fengsel, tross internasjonale standarder. I fjor ble en kvinne gravid mens hun satt i fengselet. (vg.no 1.9.2016).)

- Hun har jobbet i Kriminalomsorgen i over 20 år, og har aldri opplevd det som skjer i norske fengsler nå.

Fengselsansatte: – Mange av dem er så syke at de aldri skulle vært i fengsel
nrk.no 10.6.2016
SKIEN/KRAGERØ/BLAKSTAD (NRK) : Helsetilsynet har opprettet tilsynssak mot Blakstad sykehus i Akershus etter at en psykiatrisk pasient tok livet av seg i Skien fengsel.

Den 23 år gamle mannen ble karakterisert som suicidal, men ble likevel utskrevet.

Ansatte i fengslet i Skien er fortvilet, og frykter flere selvmord.

– Kriminalomsorgen ønsket ikke at mannen skulle sone hos oss fordi han var suicidal. Han var få dager hos oss før han klarte å ta livet sitt, sier leder for Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i Telemark, Ingeborg Kivle til NRK.

Hun har jobbet i Kriminalomsorgen i over 20 år, og har aldri opplevd det som skjer i norske fengsler nå.

– Det er så syke mennesker som sitter inne. Det er et overgrep, for mange av dem skulle aldri ha vært der. Det er unge gutter som er veldig syke, og vi har ingen tilbud til dem.

Jeg kjenner det rett og slett i magen, det er et overgrep

Ingeborg Kivle, leder for Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i Telemark (…)

- Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold

Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold
arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015
Kommentér  Af Ida Marie Winge  - 13. oktober 2015
Volden er stigende på de psykiatriske afdelinger. Det oplever over halvdelen af psykiatripersonalet i en ny undersøgelse.

Vrede patienter, der slår eller slynger trusler ud, er en stor del af arbejdslivet for sygeplejersker og social- og sundhedsassistenter i psykiatrien. Det viser en ny undersøgelse lavet af Dansk Sygeplejeråd, FOA og Bedre Psykiatri.

Mere end halvdelen af psykiatripersonalet i undersøgelsen oplever, at der er kommet en stigning i antallet af vold og trusler. Samtidig fortæller ni ud af ti, at nogen på deres arbejdsplads er blevet truet eller slået i løbet af det seneste år.

Dorte Stenberg næstformand i Dansk Sygeplejeråd fortæller, at den stigende vold gør de ansatte utrygge.

- Det er ikke altid de hårdeste episoder, der er de værste. Nogle gange er det antallet af episoder, som gør at folk bliver langtidssygemeldt, siger hun. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Flere selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i