MinTankesmie

- Fylkesmannen skifter navn til statsforvalter.

(Anm: Fylkesmannen skifter navn til statsforvalter. Fra 1. januar 2021 skal fylkesmannen hete statsforvalter. (kommunal-rapport.no 26.10.2020).)

- Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. (- Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.) (- Nytt navn. Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021.)

(Anm: Om oss. Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. (…) Statsforvalteren er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. (…) Nytt navn Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021. Det gamle navnet vårt var Fylkesmannen. Det er fortsatt slik at institusjonen og personen har samme navn. På denne siden kan du lese om hvem som er statsforvalter i fylket. (stasforvalteren.no 15.6.2022).)

- Valgerd Svarstad Haugland: – Veldig traust. (- Men det å være «statsforvalter» blir kanskje oppfattet som om vi skal forvalte statens interesser i et fylke, og det er bra, sier Haugland til NRK.)

(Anm: Valgerd Svarstad Haugland: – Veldig traust. Hverken «guvernør», «jarl» eller «fylkeshøvding» nådde opp. Fra 1. januar skal fylkesmannen hete «statsforvalter». Ikke alle er like imponert over kreativiteten. (…) Haugland: – Veldig traust Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland i Oslo og Viken synes derimot den nye tittelen ikke klinger like godt: – Jeg synes navnet er veldig traust. Men det å være «statsforvalter» blir kanskje oppfattet som om vi skal forvalte statens interesser i et fylke, og det er bra, sier Haugland til NRK. (nrk.no 26.10.2020).)

(Anm: guvernør  (…) BETYDNING OG BRUK1   OM UTENLANDSKE FORHOLD person som styrer en provins, koloni, del av et rike SITATER Wien [kapitulerte] og general Andreossy blev stadens guvernør  (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 151 1905) - [erkehertug Ferdinand av Habsburg] utnevnte katolikker til guvernører … og stengte de protestantiske kirkene (…) SITAT - det kan bli guvernører og præsidenter av slike børn  (Knut Hamsun August I 184 1930) (naob).)

- Send elektronisk melding / klage til Statsforvalteren.)

(Anm: Melding / klage til Statsforvalteren (skjema.no/) - Mine saker

(Anm: Vergemål (statsforvalteren.no).)

- Send elektronisk melding / klage vergemål til Statsforvalteren.)

(Anm: Melding / klage til Statsforvalteren (skjema) - Mine saker

- Funksjonshemmedes rettigheter.

(Anm: Funksjonshemmedes rettigheter. Når prinsipper blir dyre, viser politikken sitt sanne ansikt. Regjeringspartiene brukte alle bortforklaringene i boka for å hindre at funksjonshemmedes rettigheter ble en del av norsk lov. Den viktigste årsaken til motstanden ønsket de ikke å bruke så mye tid på: penger. KOMMENTAR. Denne uken sa Stortinget for tredje gang «nei» til å inkorporere funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov. (dagensperspektiv.no 12.3.2021).)

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

- Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. (- I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene.) (- Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten.) (- Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl.)

(Anm: Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. Sykehus og andre helsevirksomheter bør selv få ansvaret for å undersøke og følge opp alvorlige hendelser som dødsfall og omfattende skader, mener Varslerutvalget. – Den eneste måten å være trygg på at det blir tatt tak i, er å plassere ansvaret der, sier utvalgsleder Stein A. Ytterdahl. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene. En alvorlig hendelse er definert som dødsfall eller betydelig skade som er uventet i forhold til hva som kan anses som påregnelig risiko. VGs avsløringer fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til å nedsette et utvalg som skulle gå gjennom varselordningen fra A til Å. Onsdag overleverte Varselutvalget rapporten «Fra varsel til læring og forbedring» til statsråden. Utvalget kommer med ni anbefalinger til helseministeren, blant annet å innføre en ny meldeordning for alvorlige hendelser, og å gi virksomhetene selv ansvaret for å undersøke og følge opp hendelsene. – Utvalget mener at varselordningen, slik den er innrettet i dag, i for liten grad fungerer etter sitt formål om å bedre pasientsikkerheten. Ressursbruken på enkeltsaker går utover systemlæring. Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten. –

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming.

(Anm: Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming. Datatilsynet avviser Larvik kommunes henvendelse om NRKs bruk av skjult kamera på sykehjem, og henviser i stedet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kommunedirektør Gro Herheim i Larvik reagerte kraftig på at en pasient og mange ansatte ved et av kommunens sykehjem ble filmet med skjult kamera. Klagen til Datatilsynet har ikke ført fram. Vi har endret ordet «klage» i tittelen til «henvendelse», etter at kommunedirektør Gro Herheim har presisert at kommunens brev til Datatilsynet ikke var en klage, men et spørsmål om råd og veiledning. Hovedverneombudets brev var derimot som en klage å betrakte. Red. Datatilsynet har mottatt to henvendelser fra Larvik kommune på bakgrunn av NRKs filming med skjult kamera på et pasientrom ved Furuheim sykehjem. Opptak herfra ble brukt i en Brennpunkt-dokumentar om eldreomsorg 25. januar som avdekket kritikkverdige forhold. (kommunal-rapport.no 5.4.2023).)

- Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). (- Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken.)

(Anm: Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken. I dette tilfellet mener vi det var riktig og nødvendig. Bakteppet er alvorlig: Det blir stadig flere eldre, stadig færre sykehjemsplasser, og stadig større mangel på folk i helsevesenet. Og oppi alt dette, 17.000 svært syke eldre som fortsatt bor hjemme med stort behov for pleie. Mange av dem har demens. De har gjerne vanskelig for å gi uttrykk for om hjelpen de får egentlig er god nok. Og mange av dem har pårørende som kjenner på den samme uroen, uten å vite hvordan det egentlig er. (nrk.no 18.1.2023).)

- Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). (- Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat.)

(Anm: Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). Vi har tatt heisen opp i tredje etasje på et sykehjem i Oslo. Dørene går opp, og det første vi ser er to gråhvite bakhoder tett inntil hverandre i en grønn sofa. Det er Lilly og hennes nye venninne. Eller, beste venninne. Før bodde Lilly alene i en kommunal bolig på Furuset i Oslo. I Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» fikk vi se hvordan hun ikke fikk tilstrekkelig hjelp fra hjemmetjenesten. Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat. Hun ble gradvis dårligere, og gradvis mer ensom. Nå har livet snudd. Lilly har fått plass på sykehjem. Hun spiser godt, hun får beveget seg, og hun har møtt Anny (92). – Jeg er så glad i henne. Det betyr alt, det. Snuppa mi! (nrk.no 6.4.2023).)

- Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. (- Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera.) (– Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.)

(Anm: Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera. – Det er helt klart en belastning å bli overvåket, sier kommunedirektør Gro Herheim i Larvik, som har reagert kraftig på NRKs bruk av skjult kamera ved ett av kommunens sykehjem. – Det er viktig at vi får klarlagt rammebetingelsene for framtidas arbeidsmiljø, og om overvåking er noe vi må forberede oss på og akseptere i arbeidslivet, sier kommunedirektør Gro Herheim til Kommunal Rapport. – Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.  (kommunal-rapport.no 15.2.2023).)

- Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg.

(Anm: Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg. «Da arbeidsgiver har fått tilbakemeldinger om ansatte som har blitt sykmeldte som følge av overvåkingen på arbeidsplassen, i tillegg til ansatte som opplyser å ha betydelig belastninger, anser vi det derfor nødvendig å sende en melding til Arbeidstilsynet jf. arbeidsmiljøloven §§ 4–1 og 5–2 (3b).» Det skriver Larvik kommune i en melding til Arbeidstilsynet, vedtatt av hovedarbeidsmiljøutvalget 20. februar. (kommunal-rapport.no 23.2.2023).)

- Fortalte om omsorgssvikt på helsehus: – Da jeg kom ut var jeg så glad at jeg gråt av glede.

(Anm: Fortalte om omsorgssvikt på helsehus: – Da jeg kom ut var jeg så glad at jeg gråt av glede. Pasienter og pårørende fortalte om dramatiske og alvorlige situasjoner ved Ullern helsehus. Sitasjonen på helsehusene i Oslo, og særlig Ullern helsehus, var temaet før høringen i Oslo rådhus mandag. De siste månedene har en rekke pasienter og pårørende fortalt sterke historier om manglende omsorg ved helsehusene i pressen, noe som har utløst sterkt press på Oslo kommune og helsebyråd Robert Steen (Ap). Blant dem som fortalte sine historier i bystyret var tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som tidligere har fortalt NRK om hvordan han levde i dødsangst i ukene han bodde på helsehuset etter en komplisert operasjon. (dagsavisen.no 30.1.2023).)

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

(Anm: Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem. Hver eneste dag bryter det offentlige loven i Norge. Er velferdsstaten i ferd med å rakne, eller omgir vi oss med alt for mange lover og regler her i landet? (dagensperspektiv.no 14.2.2023).)

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Kommunene må åpne dørene for pårørende. At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte. Takket være NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har nasjonen fått et blikk inn i norsk eldreomsorg. For oss som hører jevnlig fra pårørende, er mye av det som vises som forventet. Selvfølgelig er det fine steder og gode folk som ikke får nødvendig heder og ros, men det er ikke fokus nå. For det som har kommet fram via ansatte og pårørende som har sagt fra, er alvorlig og bør nå tas tak i for å rydde opp. (…) At dere gjennomførte jevnlige pårørendeundersøkelser, som kunne gi mulighet til å se hvor det er rom for forbedringer! Vi reklamerer for den som ligger på bedrekommune.no, og som kan gjennomføres i alle tjenester i kommunen som møter pårørende. (kommunal-rapport.no 14.2.2023).)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: FRODE FADNES JACOBSEN, professor ved HVL og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, vest. Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. Men hvor er de pårørende? Hvorfor er de ofte så lite til stede? I et forskningsprosjekt om sykehjem fikk jeg et spørsmål som jeg har tenkt mye på siden, og som fikk meg til å se en side ved norske sykehjem som jeg i liten grad hadde hatt øye for tidligere. Er det egentlig særlig plass til pårørende i våre sykehjem? (kommunal-rapport.no 11.2.2023).)

- På tide å gjøre noe med statlig klagebehandling? Dagens statlige klagebehandling, hvor Statsforvalteren gis adgang til å sette til side kommunale vedtak, er inngripende i det lokale selvstyret. (- KS har tatt initiativ til å få utredet og drøftet alternativer til dagens statlige klagebehandling. Lokal autonomi er styrket de siste årene, blant annet gjennom ny grunnlovsbestemmelse § 49, annet ledd.) (- KS har tatt initiativ til å få utredet og drøftet alternativer til dagens statlige klagebehandling. Lokal autonomi er styrket de siste årene, blant annet gjennom ny grunnlovsbestemmelse § 49, annet ledd. Selvstyret er lovregulert i ny kommunelov og kommuner er gitt utvidet søksmålskompetanse overfor staten. I tillegg skal selvstyret veie tyngre i statlig klagebehandling slik det fremgår av forvaltningsloven § 34.)

(Anm: På tide å gjøre noe med statlig klagebehandling? Dagens statlige klagebehandling, hvor Statsforvalteren gis adgang til å sette til side kommunale vedtak, er inngripende i det lokale selvstyret. ustisdepartementet utreder for tiden ny forvaltningslov. Herunder skal klageregler i forvaltningsloven vurderes. Ekspertutvalget som utredet forslag til ny forvaltningslov (NOU 2019:5) utredet ikke alternativer til statlig klagebehandling. Det er ikke tilfredsstillende at viktige saker for kommunesektoren avgjøres av en saksbehandler hos Statsforvalteren alene. Selv om forvaltningsloven angir at kommunene selv skal behandle klager på egne enkeltvedtak, er ansvaret for klagebehandling i dag på mange områder likevel lagt til Statsforvalteren. (…) Rettssikkerhet må være et grunnleggende hensyn når alternativer til statlig klagebehandling skal vurderes, men det er fullt mulig å ivareta rettssikkerheten på andre måter enn gjennom statlig behandling. Proba samfunnsanalyse i samarbeid med advokatfirmaet Lund & Co har på oppdrag fra KS utredet alternative klageordninger. Rapporten behandler omfanget av statlig klagebehandling av kommunale enkeltvedtak og lovlighetskontroll, og ordningene i andre nordiske land. Rapporten peker på hvilke funksjonelle krav som bør stilles til alternative ordninger, og trekker fram dilemmaer knyttet til både dagens ordning og alternative ordninger. Slik oppsummeres hovedfunnene: (…) (kommunal-rapport.no 6.12.2022).)

- Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. (- Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning.) (- Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft.) (– Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning.)

(Anm: Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. En ny lov om erstatning skal gjøre det enklere for voldsofre. Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning. Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft. – Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning. Familien hans fikk erstatning etter at barnet deres skal ha blitt utsatt for overgrep i barnehagen. – Summen er en mager trøst. Det viktige var opplevelsen av at det var en myndighet som trodde på en. Det var helt avgjørende for å kunne gå videre, sier familiefaren. NRK har valgt å anonymisere mannen av hensyn til barnet. (nrk.no 7.10.2022).)

- Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. (- Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning.) (- Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken.) (- Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning.)

- Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning. (…) Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken. Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning er også sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon og Konkursrådet. (advokatbladet.no 23.9.2022).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet.

(Anm: Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet. Nå skal Riksrevisjonen granske sykehusenes oppfølging av slik feilbehandling. – Det skal være trygt å være pasient på norske sykehus, sier ekspedisjonssjef Annette Gohn-Hellum i Riksrevisjonen. Tirsdag ble det klart at Riksrevisjonen kommer til å granske risikostyringen hos alle regionale helseforetak i Norge. I sykehusene er en viktig del av risikostyringen å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp alvorlige hendelser. VG kjenner til at ledelsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var i kontakt med Riksrevisjonen etter VGs artikler om hvordan dødsfall og alvorlig feilbehandling på norske sykehus ikke varsles Helsetilsynet. VG har også avdekket svikt i tilsynsmyndighetenes arbeid med disse sakene. – Nå går et av de sterkeste granskingsmiljøene i Norge inn i dette sakskomplekset, og det er jeg veldig fornøyd med, sier leder for Kontrollkomiteen, Peter Frølich til VG. – Det har gjort dypt inntrykk å lese disse reportasjene i avisen. Ofrene fortjener den grundigste behandlingen Stortinget kan gi dem, og nå får de det. (vg.no 15.2.2022).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– I nokre typar saker kan du få økonomisk støtte til juridisk rådgiving eller støtte til å føre ei rettssak for domstolane.

(Anm: I nokre typar saker kan du få økonomisk støtte til juridisk rådgiving eller støtte til å føre ei rettssak for domstolane. Bruk rettshjelpskalkulatoren vår for å finne ut om du kan ha rett på fri rettshjelp. Ta kontakt med Statsforvaltaren eller ein advokat for å få fri rettshjelp. Fri rettshjelp er advokathjelp som heilt eller delvis blir dekt av staten. Fri rettshjelp omfattar både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er rettleiing og hjelp i juridiske spørsmål utanfor rettargang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolane. (…) Inntekts- og formuesgrense For å få fri rettshjelp må du ha ei bruttoinntekt som ligg under inntektsgrensene i rettshjelplova. Frå januar 2022 er inntektsgrensa for einslege 320 000 kroner, og grensa for ektefeller og sambuarar er 490 000 kroner. Formuesgrensa er 100 000 kroner. Statsforvaltaren og domstolane kan i visse tilfelle gjere unntak frå reglane om inntekts- og formuesgrenser. Uavhengig av kva du har i inntekt og formue kan du få fri rettshjelp i barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker – i saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving frå tvangspålagt psykisk helsevern – i saker om militærnekting – i saker om tvangsekteskap – i saker der eit valdsoffer krev erstatning frå gjerningsmannen - i saker om erstatning for ugrunna straffeforfølging – for å vurdere melding i samband med valdtekt – for å vurdere melding i sak om menneskehandel ­– i saker om NAVs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning (statsforvalteren.no 10.1.2022).)

(Anm: Norges offentlige utredninger 2020: 5. Likhet for loven. Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven). (regjeringen.no).)

- Etterlyser flere varsler om alvorlige hendelser fra kommunene. (- Kun 392 av totalt 2.234 varsler om alvorlige hendelser kommer fra kommunale helse- og omsorgstjenester.)

(Anm: Etterlyser flere varsler om alvorlige hendelser fra kommunene. Kun 392 av totalt 2.234 varsler om alvorlige hendelser kommer fra kommunale helse- og omsorgstjenester. 1. juli 2019 fikk alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, plikt til å varsle alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Tidligere var det kun sykehus som hadde slik varslingsplikt. Det betyr at også kommuner må melde fra om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker, enten som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. (kommunal-rapport.no 8.2.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Fant feil i 10 av 10 saker ved akuttmottaket. Etter mange klager har fylkeslegen sjekket akuttmottaket i Tønsberg. 10 av 10 saker viste seg å ha feil, ifølge rapporten.

(Anm: Fant feil i 10 av 10 saker ved akuttmottaket. Etter mange klager har fylkeslegen sjekket akuttmottaket i Tønsberg. 10 av 10 saker viste seg å ha feil, ifølge rapporten. (…) Nå har Statsforvalteren konkludert med at det er gjort feil i alle tilfellene. «Vi finner at sykehuset har brutt forsvarlighetskravet for alle de ti pasientene ved å ikke ha hatt tilstrekkelig oversikt over områder med risiko for svikt, tilstrekkelig bemanning, samt sørget for at medarbeiderne har hatt nødvendig kunnskap og kompetanse om aktuelle prosedyrer.» Også journalføringene har det vært feil i, står det. Ledelsen ved Sykehuset i Vestfold har fått rapporten og har ingen innvendinger til faktagrunnlaget, skriver fylkeslegen. (nrk.no 9.6.2022).)

- Kjell-Erik døde på akutten: – De burde undersøkt han bedre.

(Anm: Kjell-Erik døde på akutten: – De burde undersøkt han bedre. Han kom inn på akutten med store smerter. Etter få timer døde Kjell-Erik Skalleberg på et mottaksrom. (…) Hovedpulsåren sprakk. Torsdag skrev NRK at det ble funnet feil i 10 av 10 saker ved akuttmottaket ved Sykehuset i Vestfold. Saken om Kjell-Erik er ikke en av disse 10 sakene, men den er meldt til helsetilsynet som en «alvorlig uønsket hendelse». Både av sykehuset, men også av familien. Saken er fremdeles under behandling. Gunnar Johan Hansen og broren har tidligere fortalt sin historie i Tønsbergs Blad. Brødrene håper sykehuset vil endre rutinene. – Vi tenker jo selvfølgelig på om dette kunne ha vært unngått, dersom det hadde blitt gjort flere undersøkelser, sier Gunnar. Han forteller at stefaren klaget mest over ryggsmerter da han kom til akuttmottaket. Etter å ha byttet seng, fordi den var vond, la Kjell-Erik seg til slutt på gulvet. Oppå dyna. – Sterke ryggsmerter kan ha noe med aortadisseksjon å gjøre, det vet selv jeg, og jeg jobber ikke innen helse. De burde undersøkt han bedre, mener den andre stesønnen, Lars. Hovedpulsåren til Kjell-Erik sprakk, og hjertet stoppet. (nrk.no 10.6.2022).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. (- Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet.)

(Anm: Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. Denne sjokkerende dokumentarfilmen avslører en absurd virkelighet du knapt vil tro at eksisterer. Se hele filmen i videovinduet under, eller ved å trykke her. Journalisten Billie Mintz gjør flere skremmende oppdagelser når han undersøker ulike spor hvor pensjonister har overdratt sin egen selvbestemmelsesrett til oppnevnte verger. Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet. Denne utrolige og provoserende dokumentaren avslører at et kynisk og systematisk misbruk av de eldre har fått pågå i 40 år. Men nå vil journalist og regissør Billie Mintz forsøke å stoppe det. (vg.no 20.9.2019).)

- Konklusjon etter at Liv Monika (18) døde: Tjenestene samarbeidet ikke godt nok. (- Etter et og et halvt år tok hun sitt eget liv. Den gangen konkluderte Statsforvalteren i Rogaland med at jenta fikk forsvarlig helsehjelp. Ingen gransket om tjenestene sammen hadde gjort det de kunne for å redde henne. Etter Aftenpostens spørsmål om manglende gransking, snudde statsforvalteren.)

(Anm: Konklusjon etter at Liv Monika (18) døde: Tjenestene samarbeidet ikke godt nok. Da Liv Monika Skjervik tok sitt eget liv i fjor, mente både barnevernet og psykiatrien at de hadde gjort så godt de kunne. Etter Aftenpostens avsløringer er saken gransket på nytt. Nå er utfallet et annet. Barnevernet tok over den daglige omsorgen for psykisk syke Liv Monika Skjervik våren 2020. Målet var å skaffe henne bedre helsehjelp. I stedet ble jenta en kasteball mellom barnevern og psykisk helsevern. Til sammen 68 ulike leger, psykologer og psykiatere ble satt til å vurdere og behandle henne, men Liv Monika ble bare sykere, avdekket Aftenposten. Etter et og et halvt år tok hun sitt eget liv. Den gangen konkluderte Statsforvalteren i Rogaland med at jenta fikk forsvarlig helsehjelp. Ingen gransket om tjenestene sammen hadde gjort det de kunne for å redde henne. Etter Aftenpostens spørsmål om manglende gransking, snudde statsforvalteren. – Vi har behov for å se på om de ulike instansene samarbeidet godt nok i denne saken, sa avdelingsdirektør Andres Neset ved Statsforvalteren i Rogaland. (…) Statsforvalteren var tydelig på at taushetsplikten i liten grad skal hindre samarbeid mellom ulike instanser i saker som Liv Monikas. (aftenposten.no 30.9.2022).)

- Statsforvalter snur: Vil granske om Liv Monika (18) kunne blitt reddet.

(Anm: Statsforvalter snur: Vil granske om Liv Monika (18) kunne blitt reddet. «Ikke grunnlag for videre undersøkelser», konkluderte statsforvalteren da Liv Monika Skjervik døde. Etter Aftenpostens avsløringer om de sykeste barnevernsbarna har tilsynsmyndigheten ombestemt seg. Barnevernet tok over den daglige omsorgen for psykisk syke Liv Monika Skjervik våren 2020. Målet var å skaffe henne bedre helsehjelp. I stedet ble jenta en kasteball mellom barnevern og psykisk helsevern. Til sammen 68 ulike leger, psykologer og psykiatere ble satt til å vurdere og behandle den unge jenta, men Liv Monika ble bare sykere. Etter et og et halvt år tok hun sitt eget liv. Før Aftenposten publiserte saken i mai, ble hele artikkelen sendt til Statsforvalteren i Rogaland sammen med flere spørsmål om manglende gransking etter jentas død. Avdelingsdirektør Andres Neset svarte dette i en e-post til Aftenposten: (…) (aftenposten.no 20.6.2022).)

- Ung kvinne varslet i 2017 at flere var utsatt for legens oppførsel – påstandene ble ikke undersøkt. Tilsynsmyndigheten ba legen selv ordne opp med den kvinnelige pasienten.

(Anm: Ung kvinne varslet i 2017 at flere var utsatt for legens oppførsel – påstandene ble ikke undersøkt. Tilsynsmyndigheten ba legen selv ordne opp med den kvinnelige pasienten. Selv om de hadde fått tydelig beskjed om at flere kvinner skal ha vært utsatt for ham, fikk legen fortsette i jobben. Overgrepssaken mot en kommuneoverlege i Trøndelag vokser. Mannen er suspendert av kommunen og siktet av politiet for å ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg seksuelle omgang. Politiet har ransaket hjemmet og legekontoret til mannen, og hatt samtaler med flere som skal være involvert. Saken vokser for hver dag, sier etterforskningsleder Ellen Mari Burheim til NRK. – Vi får daglig nye navn vi bør ta kontakt med og som sannsynligvis vil få en rolle i saken. Legen nekter straffskyld. (…) Fylkesmannen skrev videre at de forutsatte at «henvendelsen» fra den kvinnelige pasienten skulle brukes i arbeidet med å sikre pasientene forsvarlige tjenester i fremtiden. Samtidig anmodet de legen til å ha en «oppklarende samtale» med kvinnen. I tillegg ba de ham sende en redegjørelse etter samtalen. Dersom samtalen hadde ført frem, ville Fylkesmannen avslutte tilsynssaken. (nrk.no 26.8.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Varsler-mareritt: - Ikke til å tro. (- Først avsluttet Statsforvalteren saken, uten å ville se på dokumentasjonen, hevder varsleren.) (- Dette handler om beviselige lovbrudd.)

(Anm: Varsler-mareritt: - Ikke til å tro. Først avsluttet Statsforvalteren saken, uten å ville se på dokumentasjonen, hevder varsleren. Så truet de med å røpe varslerens identitet, tross forsikringer om anonymitet. Den tidligere ansatte som i fjor slo alarm om bo- og omsorgssenteret Stensbyhagen på Minnesund, mener kontrollmyndigheten har sovet i timen. - Dette handler om beviselige lovbrudd. Likevel har de ikke bedt om å få se på dokumentasjonen, sier varsleren til Dagbladet. (dagbladet.no 12.9.2022).)

- Psykiateren fikk betalt for timer som ikke fant sted. I pasientjournalen har psykiateren skrevet om terapitimene med Victoria Nordberg (38). (- Statsforvalteren i Oslo og Viken behandler nå syv saker mot psykiateren.)

(Anm: Psykiateren fikk betalt for timer som ikke fant sted. I pasientjournalen har psykiateren skrevet om terapitimene med Victoria Nordberg (38). Men flere av timene fant aldri sted på de tidspunktene psykiateren har oppgitt. VARSLER: Victoria Nordberg har varslet tilsynsmyndighetene om psykiateren. En av tingene hun har varslet om er manglende journalføring. «Victoria (...) brøyter sosialt ny mark og er noe mindre rigid i mat, men det er svært mye igjen», skriver psykiateren i Victoria Nordbergs pasientjournal, datert 2. juni 2014. Men Nordberg var ikke på psykiaterens kontor denne junidagen. Hun var på ferie på den greske øya Kalymnos, en yndet destinasjon for ivrige klatrere. Før hun dro på tur, avlyste hun terapitimen. «God reise, god beslutning», svarte psykiateren i en e-post som VG har sett. (…) Var ikke i terapirommet Statsforvalteren i Oslo og Viken behandler nå syv saker mot psykiateren. En av dem gjelder Nordberg, som har vært psykiaterens pasient i 20 år. (vg.no 22.3.2023).)

- Pasient med demens ble funnet frosset fast i sykehjemmets veranda. (- Meldt inn til Statsforvalteren.)

(Anm: Pasient med demens ble funnet frosset fast i sykehjemmets veranda. Tidligere i år ble en pasient ved Sentrum sykehjem i Bodø funnet frosset fast til verandaen. Døra var ikke sikret og vedkommende hadde ikke tilsyn. I dag er over 100.000 mennesker i Norge rammet av demens. Det er forventet at forekomsten av sykdommen vil dobles de neste tiårene. De siste årene har det vært flere eksempler på pasienter med demens som rømmer fra sykehjem. (…) Meldt inn til Statsforvalteren Den kvelden pasienten frøs fast, var det fem helsefagarbeidere og én sykepleier på jobb. De hadde ansvar for 60 pasienter. – Jeg kjenner ikke til hvilke vurderinger som ligger til grunn for bemanningen og sammensetning av kompetanse ved dette sykehjemmet. En sykepleier på 60 pasienter høres derimot lavt ut. (nrk.no 12.7.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk.

(Anm: Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk. Offentlige arbeidstakere vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør, ifølge en fersk Fafo-undersøkelse. Fafo har spurt norske arbeidstakere i offentlig og privat sektor om hvor lett eller vanskelig det er å ytre seg i arbeidslivet. Fire av ti offentlig ansatte sier at de risikerer å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske spørsmål om forhold på jobben. (kommunal-rapport.no 5.1.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Høie gleder seg til å ta fatt på statsforvalterjobben.

(Anm: Høie gleder seg til å ta fatt på statsforvalterjobben. Mandag 1. november er helse- og omsorgsminister Bent Høie på plass som statsforvalter i Rogaland. Det skriver Statsforvalteren i Rogaland på egne nettsider. Høie er fremdeles statsråd i Solberg-regjeringen fram til Jonas Gahr Støre (Ap) overtar som regjeringssjef, noe som trolig vil skje i midten av oktober. På spørsmål om han gleder seg til å ta fatt på jobben, svarer Høie: – Jeg gleder meg veldig. Jeg søkte jobben fordi jeg synes rollen er spennende. Les også: Ny regjering – nytt kommune- og fylkeskart? (kommunal-rapport.no 24.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Grenseløs terapi. Sakene som ikke ble anmeldt.

(Anm: Grenseløs terapi. Sakene som ikke ble anmeldt. Tenk deg at du går til en psykiater fordi du trenger hjelp. Psykiateren gir deg medisiner og utnytter deg seksuelt. Helsetilsynet fratar psykiateren autorisasjonen. Men varsler aldri politiet. (…) Det er straffbart for helsepersonell å misbruke sin stilling ved å skaffe seg seksuell omgang med en pasient. Burde flere saker vært etterforsket av politiet? Konfrontert med VGs funn sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn: – Vi har vært for tilbakeholdne med å anmelde og informere politiet om disse sakene. Andresen understreker at politiet hadde vært inne i flere av sakene da Helsetilsynet fikk kjennskap til dem. Helsetilsynet skal likevel evaluere sin egen praksis, opplyser direktøren: – Dette skal vi gå ordentlig gjennom og se om vi i fremtiden vil etablere tydeligere terskelverdier for hvilke saker vi skal anmelde og ikke, sier han. (vg.no 20.6.2021).)

- Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri.

(Anm: Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri. Helsepersonell mente det kunne ha skjedd feil i 1845 saker der pasienter døde eller fikk alvorlig skade på norske sykehus i fjor. Ingen av sakene ble varslet til Statens helsetilsyn. Søndag fortalte VG historien om Sølvi Løvås, som døde på Stavanger Universitetssjukehus i 2018. Like før dødsfallet oppdaget sykehuset at en kreftprøve var blitt forvekslet. Hun var blitt behandlet for feil type kreft. Sykehuset lovet at dødsfallet skulle varsles til Helsetilsynet, men brøt løftet til familien. Du kan lese hele saken her.  I tre år har VG gransket
alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus. Over 60.000 interne avviksmeldinger for årene 2018 og 2020 er innhentet og analysert. Avviksmeldinger er viktig fordi alvorlig feil skal fanges opp og rettes, slik at den samme feilen ikke skjer igjen. I de mindre alvorlig sakene kan sykehuset gjennomgå hendelsen selv. I de mest alvorlige sakene skal Helsetilsynet eller Statsforvalteren gjøre jobben. Dersom alvorlig feilbehandling ikke varsles til tilsynsmyndighetene, er det brudd på loven. I dag kan VG avsløre at 1845 hendelser der en pasient døde eller ble alvorlig skadet i fjor, aldri ble varslet til Helsetilsynet. Det betyr at åtte av ti saker der helsepersonell mente at det kunne har skjedd feil i behandlingen av pasienten, ikke nådde Helsetilsynet. (vg.no 14.11.2021).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. (- VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet.)

(Anm: 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. På ett år fikk 16 pasienter alvorlig skade under operasjon – på organer de ikke ble operert i. Slike sykehus-feil finnes det ikke lenger en nasjonal oversikt over. SYKEHUSFEIL: Årlig skjer det mange tusen feil på norske sykehus. De fleste av disse feilene havner aldri på norske myndigheters bord. (…) Men i 2019 ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra feil i sykehusene ble slettet. VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet. Helsemyndighetene har ikke denne oversikten. Det betyr at de fleste sykehus-feil aldri blir kjent utenfor sykehusets fire vegger. (…) Mente ordningen var for dyr Tidligere helseminister Bent Høie (H) mente meldeordningen var for dyr og hadde liten effekt. Han fikk støtte i Stortinget. Nedleggelsen skulle likevel ikke forhindre Helse-Norge fra å lære av de 70.000 sakene som var meldt inn, ble det bestemt i 2018. I sitt høringsnotat skrev Helsedepartementet at meldingene «vil kunne brukes også i fremtiden». Slik gikk det ikke. I dag kan VG fortelle at databasen med 70.000 sykehusfeil likevel ble slettet. Dette skjedde 21. oktober 2019. Databasen kom på kant med det nye GDPR-regelverket, som skulle sikre personvern, mente Helsedirektoratet. Direktoratet oppdaget at databasen inneholdt personsensitive opplysninger – til tross for at meldingene som kom inn, egentlig skulle være anonyme. Les også: Varslet ikke om feilbehandling av øye-pasienter (…) Var imot nedleggelse Før meldeordningen ble lagt ned, ble forslaget om nedleggelse sendt ut på høring. Et flertall av høringsinstansene var imot nedleggelsen, blant dem Helsedirektoratet selv, åtte sykehus og regionale helseforetak, Pasientombudet og norsk sykepleierforbund. Helse-Norge mistet en kilde til kunnskap, som kunne vært brukt til å forebygge feil, mente flere. Spesielt de mindre sykehusene skrev at de hadde stor nytte av rapportene fra Helsedirektoratet. (vg.no 22.11.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sølvi Løvås (57) ble behandlet for feil type kreft. (- I dag kan VG avsløre at 1845 saker der pasienter døde eller ble alvorlig skadet i fjor, aldri ble varslet. Det betyr at 80 prosent av sakene der helsepersonell mente at det kunne ha skjedd en feil i behandlingen av pasienten, ikke nådde Helsetilsynet.)

(Anm: Sølvi Løvås (57) ble behandlet for feil type kreft. Sykehuset oppdager feilen dagen før hun dør. Først etterpå får familien sjokkbeskjeden. I frykt for å glemme det som blir sagt om moren, setter Janne Løvås på lydopptageren på telefonen. (…) En av kreftprøvene som ble tatt av Sølvi, er blitt feiltolket. Sykehuset har derfor gitt henne behandling for feil type kreft. – Det er helt sinnssykt, utbryter Janne, ifølge lydopptaket. (…) Dødsfallet er ikke varslet til Statens helsetilsyn. (…) I tre år har VG gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus. Over 60.000 interne avviksmeldinger for årene 2018 og 2020 er innhentet og analysert. De mest alvorlige feilene skal varsles til Helsetilsynet. I dag kan VG avsløre at 1845 saker der pasienter døde eller ble alvorlig skadet i fjor, aldri ble varslet. Det betyr at 80 prosent av sakene der helsepersonell mente at det kunne ha skjedd en feil i behandlingen av pasienten, ikke nådde Helsetilsynet. – Det er ikke sikkert at alle sakene skulle vært varslet. Men i et betydelig antall av sakene VG presenterer foreligger det åpenbar varslingsplikt, sier professor og helsejurist Aslak Syse. (vg.no 14.11.2021).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Vi kan ikke la Tolga-saken skje på nytt. Voksne som blir behandlet som barn, økonomisk rot og skrantende rettsikkerhet.

(Anm: HANNE BJURSTRØM, likestillings- og diskrimineringsombud. Vi kan ikke la Tolga-saken skje på nytt. Voksne som blir behandlet som barn, økonomisk rot og skrantende rettsikkerhet. Vi trenger ingen flere eksempler på at vergemålsordningen er utgått på dato. ADVARER: – Vår gjennomgang har ikke overbevist meg om at noe lignende som det Magnus Holøyen og hans to brødre har opplevd ikke kan skje igjen, skriver kronikkforfatteren. Uavhengig om hva en mener om den mye omtalte Britney Spears-saken, har hennes konflikt med faren, som også er hennes verge, gjort at mange har fått et inntrykk av hva et vergemål innebærer – selv for de mest privilegerte. De siste to årene har også ansatte i Likestillings- og diskrimineringsombudet fordypet seg i vergemålsordningen her hjemme. Det gir et mindre glamorøst, men ikke mindre interessant, bilde av utfordringer som personer med verger møter. Vårt arbeid har rettet seg mot utviklingshemmede. Dette er første gang utviklingshemmede i Norge har latt seg intervjue til en rapport om vergemål fra et uavhengig organ. Inntrykket er tydelig: Ordningen tar ikke utgangspunkt i selvbestemmelse, og den legger mange begrensninger på vergehavernes frihet. Personer under vergemål opplever å ikke bli tatt på alvor, og rettsikkerheten er mangelfull. Ombudet har lenge ment at vergemålsloven ikke er i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Loven har ikke et uttrykt mål om at mennesker i størst mulig grad skal bestemme over egne liv, og ord som «vilje» og «selvbestemmelse» er ikke nevnt. Det bærer også virkeligheten preg av. (vg.no 21.9.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sakkyndig vurdering av psykiater: – Opptrådt uryddig og i strid med praksis.

(Anm: Sakkyndig vurdering av psykiater: – Opptrådt uryddig og i strid med praksis. Psykiateren viser overfladisk forståelse av legerollen, konkluderer vurdering som Statsforvalteren har hentet inn. Den uavhengige vurderingen er skrevet av psykiater Asgeir Medhus på oppdrag fra Statsforvalteren i Oslo og Akershus. «Jeg mener at [psykiateren] har en avgrenset og for overfladisk forståelse av hvilken rolle en har som lege i andre sammenhenger enn når en er terapeut.», skriver Medhus. Medhus har rundt 40 års erfaring som spesialist i psykiatri og er blant annet leder av Etikkutvalget ved Institutt for psykoterapi. (nrk.no 19.4.2023).)

- Sakkyndig mener tidligere pasient ble traumatisert av kontakten med psykiateren. Nå har det kommet nok et varsel. I slutten av april ble det sendt et nytt varsel mot den anmeldte psykiateren. Bistandsadvokat kaller situasjonen alvorlig og bekymringsfull. Statsforvalteren i Oslo og Viken har syv pågående tilsynssaker mot en norsk psykiater.

(Anm: Sakkyndig mener tidligere pasient ble traumatisert av kontakten med psykiateren. Nå har det kommet nok et varsel. I slutten av april ble det sendt et nytt varsel mot den anmeldte psykiateren. Bistandsadvokat kaller situasjonen alvorlig og bekymringsfull. Statsforvalteren i Oslo og Viken har syv pågående tilsynssaker mot en norsk psykiater. De kommer som følge av flere varsler mot mannen. To av disse er også politianmeldt. Nå er et nytt varsel sendt inn av advokat Mette Yvonne Larsen. Hun representerer den nye varsleren og flere av dem som allerede har varslet. Aftenposten kjenner innholdet i klagen, som ble sendt Statsforvalteren fredag 28. april. Assisterende avdelingsdirektør Thea Marie Lindquist Belseth hos Statsforvalteren bekrefter at de har fått en henvendelse fra advokat Mette Yvonne Larsen. De har ennå ikke besluttet om de skal gå videre med saken. Statsforvalteren har også mottatt ytterligere seks henvendelser om samme psykiater som de ikke har funnet grunn til å gå videre med. (aftenposten.no 15.5.2023).)

- Helsetilsynet startar undersøkingar etter skuldingar mot psykiater.

(Anm: Helsetilsynet startar undersøkingar etter skuldingar mot psykiater. Helsetilsynet stadfestar til VG at forfattar Hilde Rød-Larsen sine «metoo»-skuldingar mot ein norsk psykiater no har vorte ei sak for tilsynsmaktene. Saka har fått mykje merksemd i media etter at forfattar Hilde Rød-Larsen fortalde om hennar «metoo»-oppleving med ein norsk psykiater. Det var i arbeidet med romanen «Diamantkvelder» at ho forstod at det ho skreiv om handla om hennar eigne opplevingar: eit grenseoverskridande forhold mellom ho og psykiateren, ifølge Rød-Larsen. – Eg vil at det skal setjast i gong ein formell gransking av den konkrete psykiateren eg snakka om, sa Rød-Larsen til NRK i går. Saka førte til eit skred av debattar i sosiale medium, og fagfolk meiner ho har starta ein viktig debatt. No stadfester helsetilsynet til VG at dei har starta undersøkingar av skuldingane hennar mot psykiateren. (nrk.no 5.12.2022).)

- Etterlyser gransking av psykiater etter «metoo-roman».

(Anm: Etterlyser gransking av psykiater etter «metoo-roman». Forfatter Hilde Rød-Larsen forteller om mange tilbakemeldinger etter at hun fortalte sin «metoo»-historie om en psykiater. Åpner for viktig debatt, mener fagfolk. (…) Forfatteren forteller at det var under arbeidet med romanen «Diamantkvelder» at hun selv innså det hun som ung ble utsatt for: Et grenseoverskridende forhold mellom henne og en psykiater, ifølge Rød-Larsen. Psykiateren var ikke behandleren hennes, men hun var syk da hun møtte ham. Nå forteller hun til NRK at støtteerklæringene har strømmet inn siden hun gjorde det første intervjuet med danske Information og deretter fortalte om sine opplevelser i VG og Morgenbladet. – Et ras av mennesker takker meg for å ta opp temaer som berører dem på ulike måter. Det er også mange fagfolk som kontakter meg privat og takker for at jeg har satt i gang en nødvendig debatt i deres felt, sier Rød-Larsen. (…) Etterlyser gransking Saken har utløst et skred av debatter i sosiale medier. Flere psykologer har tatt til orde for at «metoo»-oppgjøret innen psykisk helsevern har uteblitt. Inntil nå. – Jeg vil at det skal igangsettes en formell gransking av den konkrete psykiateren jeg snakker om, sier Rød-Larsen. Hun håper debatten som har fulgt i kjølvannet av hennes historie, kan utløse konkret endring. (nrk.no 4.12.2022).)

- Omsorgsfull og forsvarlig helsehjelp. Tuller du? Hadde de samme avvikene skjedd i en barnehage eller skole, hadde utvilsomt noen reagert. Men for eldre og syke er det greit. Jeg har lurt på om den enkelte helsearbeider bør stilles mer direkte ansvarlig for sine handlinger. Eldres rettssikkerhet er dårlig, skriver overlege Ina Rimberg.

(Anm: Ina Rimberg, overlege. Omsorgsfull og forsvarlig helsehjelp. Tuller du? Hadde de samme avvikene skjedd i en barnehage eller skole, hadde utvilsomt noen reagert. Men for eldre og syke er det greit. Jeg har lurt på om den enkelte helsearbeider bør stilles mer direkte ansvarlig for sine handlinger. Eldres rettssikkerhet er dårlig, skriver overlege Ina Rimberg. Ikke for å skryte, men jeg jobber på sykehjem. Her jobber jeg med utholdende, flinke og omsorgsfulle multikunstnere. Hver dag, kveld og natt, 365 dager i året er det noen av disse supermenneskene på vakt. Jeg tror alle gjør sitt aller beste når de er på jobb. Hvor ofte går vi hjem og er skikkelig fornøyde med egen innsats? Med kvaliteten på stellene vi har utført i dag? Med tryggheten for pasientene? Med følelsen av å ha god tid, og å ha gitt den best mulig faglig forsvarlige og omsorgsfulle helsehjelpen vi er etisk og juridisk pålagt å gi? (…) Hvordan kan ansvaret dyttes mer tilbake dit det hører hjemme? Kanskje alle helsearbeidere bør skrive et på-forhånd-avvik, for å si ifra om at bilen fortsatt ikke har bremser? (nrk.no 25.7.2021).)

- Heidi døde av blodforgiftning – foreldrene måtte selv anmelde sykehuset. (- Sykehuset gjorde feil da Heidi Beate Pettersen (46) døde, men både Statsforvalteren og Helsetilsynet unnlot å anmelde saken til politiet.)

(Anm: Heidi døde av blodforgiftning – foreldrene måtte selv anmelde sykehuset. Sykehuset gjorde feil da Heidi Beate Pettersen (46) døde, men både Statsforvalteren og Helsetilsynet unnlot å anmelde saken til politiet. Tore Pettersens datter døde av blodforgiftning, mens hun var innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2017. Fire år etter at Heidi døde, har UNN fått en bot på 300.000 kroner. Politiet har konkludert at hun ble liggende for lenge uten å få riktig hjelp. Men for å få saken belyst, måtte faren selv ta datterens død til politiet. Det beskriver han som en stor belastning. (nrk.no 7.7.2021).)

- Hvem avgjør klagen (klageinstans)? Klage på helse- og omsorgstjenester. (- Statsforvalteren er klageinstans.) (- Helsedirektoratet er klageinstans i saker der statsforvalteren avviser å behandle klagen, se nedenfor om avvisning av klager.) (- I saker der statsforvalteren avviser å behandle klagen, se nedenfor om avvisning av klager. Du kan klage til Helseklage – Klagenemnda for behandling i utlandet er klageinstans i saker som gjelder behandlingstilbud som ikke finnes i Norge, men i utlandet.)

(Anm: Hvem avgjør klagen (klageinstans)? Klage på helse- og omsorgstjenester.  Statsforvalteren er klageinstans. I praksis behandles klagen vanligvis i en avdeling som ledes av fylkeslegen. Denne avdelingen består bant annet av helse- og omsorgspersonell og jurister. Klage på tannhelsetjenester skal før den avgjøres av statsforvalteren, behandles av et særskilt klageorgan i fylkeskommunen. Helsedirektoratet er klageinstans i saker der statsforvalteren avviser å behandle klagen, se nedenfor om avvisning av klager. Du kan klage til Helseklage – Klagenemnda for behandling i utlandet er klageinstans i saker som gjelder behandlingstilbud som ikke finnes i Norge, men i utlandet. Denne nemnda behandler klager på at helsetjenesten i Norge avslår å be om og/eller dekke behandling i utlandet. SE OGSÅ Fylkesmennene, kontaktinformasjon EKSTERNE LENKER – Helseklage – Klagenemnda for behandling i utlandet (helsetilsynet.no 21.8.2018).)

- Statsforvalteren: 13 klager på Barneklinikken i Bergen. (- Nå har totalt 13 familier klaget Barneklinikken på Haukeland inn for Statsforvalteren.) (- Til VG fortalte Hilde i november at barnelegen ga henne den sjeldne diagnosen Münchhausen by proxy – uten å utrede henne.)

(Anm: Statsforvalteren: 13 klager på Barneklinikken i Bergen. VG fortalte historien om en barnelege som meldte en mor og far til barnevern og politi etter at deres lille datter døde. Nå har totalt 13 familier klaget Barneklinikken på Haukeland inn for Statsforvalteren. Statsforvalteren i Vestland bekrefter at det så langt er åpnet tilsyn i åtte av sakene. – Det kom et stort antall klager på en gang, sier fylkeslege Sjur Lehmann. – I noen av sakene går det på opptreden og væremåte. Og i andre saker går det i tillegg på melding til barnevernet, sier fylkeslegen. Ikke alle sakene handler om barnelegen som VG har omtalt i flere artikler. Fem av de 13 klagene omhandler annet personell ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus: Fem leger og en psykolog. – Dette vitner om en gjennomgående ukultur på avdelingen, mener advokat Hilde Firman Fjellså i Advokatfirmaet Lippestad. Hun representerer tre av familiene. – For å være helt ærlig er jeg overrasket over at alarmbjellene ikke har gått før, sier advokaten. Til VG fortalte Hilde i november at barnelegen ga henne den sjeldne diagnosen Münchhausen by proxy – uten å utrede henne. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Fylkesmennene sliter med saksbehandlingstiden. (- Statens helsetilsyns krav til median saksbehandlingstid gjennom året i tilsynssaker er seks måneder.)

(Anm: Fylkesmennene sliter med saksbehandlingstiden. Styring. Skylder på sammenslåingen av embeter. Sjekk saksbehandlingstiden her. Sju av ti fylkesmannsembeter bryter saksbehandlingstiden som er satt for tilsynssaker innen helse og omsorg. Det viser tall Kommunal Rapport har hentet inn fra de ulike embetene. Fem av disse er «nye» embeter, det vil si at de ble slått sammen 1. januar 2019. De fem embetene er: Troms og Finnmark, Oslo og Viken, Innlandet, Vestland og Vestfold og Telemark. Statens helsetilsyns krav til median saksbehandlingstid gjennom året i tilsynssaker er seks måneder. (kommunal-rapport.no 6.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fylkesleger med millionlønn.

(Anm: Fylkesleger med millionlønn. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene.

(Anm: Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene. Dårligere funksjonalitet, mer angst og depresjon er blant konsekvensene som avdekkes i ny undersøkelse. (kommunal-rapport.no 17.9.2020).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. (- Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn.)

(Anm: Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. Barn med autisme, ADHD eller en psykisk utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. - Diagnosen kan komme i veien for å oppdage vold og overgrep, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). I en ny studie har danske forskere undersøkt politirapporter om seksuelle forbrytelser mot skolebarn. Til sammen fant forskerne 8.039 politirapporter, der sårbare barn var i stort flertall blant ofrene. Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn. Forskerne bak studien fulgte til sammen 679 683 barn fra de var 7 til 18 år. Av disse ble altså vel 8000 barn utsatt for et seksuelt overgrep som ble anmeldt. Minst 1,2 prosent av alle barna ble utsatt for et seksuelt overgrep. Dette tallet er utgangspunktet når forskerne konkluderer med at de sårbare barna har minst tre ganger så høy risiko for å bli utsatt. Studien er publisert i Journal of Interpersonal Violence1. (nhi.no 22.10.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp. Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår». (umv.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sluttpakkefesten. (Historien om folkets gylne fallskjerm.)

(Anm: Sluttpakkefesten historien om folkets gylne fallskjerm. Hans Brundtland, Per Lindberg, Henrik Hylland Uhlving. Om Sluttpakkefesten. På 1980-tallet kom fallskjermene som sikret bedriftsledere millionlønn uansett hvor dårlig jobb de hadde gjort. Så kom sluttpakkene, der lønnstakere ble lokket med penger for å slutte i jobben. I løpet av kort tid ble sluttpakken en måte å manøvrere seg vekk fra Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. I mange bransjer forventet også arbeidstakerne sluttpakker ved nedskjæringer. Hva hadde skjedd? Sluttpakkefesten er en lettlest og innsiktsfull dokumentar om en del av norsk samfunnsliv som er lite debattert. Forfatterne har snakket med bedriftsledere, arbeidslivsforskere, økonomer og arbeidstakere om sluttpakken, som nærmest over natten ble en naturlig del av norsk arbeidsliv, men som trolig er med på å endre arbeidslivsvilkårene våre mer dramatisk enn vi er klar over. Per Lindberg har arbeidet i Bergensavisen i en årrekke. Han var nyhetssjef frem til oktober 2009, da han tok sluttpakke. Hans Brundtland har arbeidet i VG, TV 2 og Bergensavisen og dessuten utgitt en rekke bøker. Han tok sluttpakke i Bergensavisen høsten 2009. Henrik Hylland Uhlving er siviløkonom og har arbeidet i ulike norske medieredaksjoner. (ark.no 2010).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang.

(Anm: – Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang. ENVEIS: Mange benytter seg av spørreskjema for å innehente informasjon fra brukerne, men informasjonen kommer sjelden eller aldri tilbake til tjenesteutøverne og pasientene. Vi bør heller utvikle et transparent system for brukerinvolvering, både på individ-, gruppe- og systemnivå, skriver innleggsforfatteren. (sykepleien 30.9.2020).)

- Pårørende er de ansvarlige – men i anden række. Pårørende har gennem flere år været den uudnyttede ressource i sundhedsvæsnet. (- Mange pårørende beskriver livet som ændret, og hvor de må finde nye værdier og ændrede roller i forhold til det nære samliv samt familie- og arbejdslivet.)

(Anm: Pårørende er de ansvarlige – men i anden række. Pårørende har gennem flere år været den uudnyttede ressource i sundhedsvæsnet. Mange patienter gennemgår lange og svære sygdomsforløb og mange må leve med en eller flere kroniske sygdomme resten af deres liv. Her får de pårørende en stor betydning, og flere studier viser endda, at kun de patienter, der har ressourcestærke pårørende der kan inddrages, får den bedste behandling. Et liv hvor den pårørende bliver den ansvarlige, og skal observere, pleje og måske endda behandle. Mange pårørende beskriver livet som ændret, og hvor de må finde nye værdier og ændrede roller i forhold til det nære samliv samt familie- og arbejdslivet. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2020 (Volum 10).)

(Anm: Vitenskapelig publikasjon. «Sometimes falling out of normal life». A qualitative study of children and their experiences with a life with allergy and asthma. Artikkel 7 av 7 Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2020 (Volum 10).)

- 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. (- Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet, og er generelt opptatt av at kommunene skal huske på at de er til for innbyggerne som bor der.) (- Ber kommunene være åpne om egne resultater.) (– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket.) (- Det neste er at de er åpne om resultatene.) (- I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine.)

(Anm: 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. Fire av ti kommuner gjør ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Uholdbart, sier Forbrukerrådet, som mener det er på tide å sette krav til kommunene. Tallene har Forbrukerrådet hentet fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå. Den ferskeste rapporteringen er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene. (…) – For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av seks norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok. (…) Ber kommunene være åpne om egne resultater – Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket. Det neste er at de er åpne om resultatene. I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine. (forbrukerradet.no 6.2.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Frykter for represalier. (- Svært få klager til pasientombudet.) (– Mange frykter represalier, sier pasientombudet i Troms.)

(Anm: Frykter for represalier. Svært få klager til pasientombudet. – Mange frykter represalier, sier pasientombudet i Troms. Pasientombudene i Norge er overrasket over hvor få klager de får inn. Svært få klager over tildeling av kommunale sykehjemsplasser og hjemmehjelptjenester. Pasientombud Odd Arvid Ryan i Troms, mener dette skyldes at folk er redd for represalier fra kommunen. – Det kan for eksempel være at man rykker tilbake på den ventelisten man står på, sier han. Ryan er et av landets 17 pasientombud som er overrasket over klagetallene. – Personer som henvender seg til oss på disse områdene, forteller at de har klagefrykt, og at de er redd for represalier hvis de tar opp problemer. (nrk.no 11.1.2013).)

- Omsorgsarbeidere tiltalt: Pasientens (89) bankkort tappet for flere hundre tusen.

(Anm: Omsorgsarbeidere tiltalt: Pasientens (89) bankkort tappet for flere hundre tusen. To ansatte ved pleie- og omsorgshjem i Oslo-området er sammen med fire andre tiltalt for omfattende tyverier og bedragerier av pleietrengende. I løpet av 16 timer reiste de fra butikk til butikk og tappet kortet for nesten 400.000 kroner. (nrk.no 15.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Omsorgsarbeidere tiltalt for grovt tyveri og bedrageri mot pleietrengende. (- Seks personer, deriblant omsorgsarbeidere, er tiltalt for grove tilfeller av tyveri og bedrageri mot pleietrengende i Oslo-området. Hendelsene fant sted våren 2018, skriver NRK.)

(Anm: Omsorgsarbeidere tiltalt for grovt tyveri og bedrageri mot pleietrengende. Seks personer, deriblant omsorgsarbeidere, er tiltalt for grove tilfeller av tyveri og bedrageri mot pleietrengende i Oslo-området. Hendelsene fant sted våren 2018, skriver NRK. Tiltalen omfatter pengeuttak og varehandel for om lag en halv million kroner. En av de fornærmede er en 89 år gammel enkemann som bodde alene i en leilighet i Bærum. Den tiltalte hjemmesykepleieren var ofte på jobb hos 89-åringen. (…) En natt i mai 2018 låste fem av de tiltalte seg inn i 89-åringens leilighet mens han sov, hvor de tok med seg en veske med gullsmykker som hadde tilhørt mannens avdøde kone, ifølge tiltalen. De tok også med seg visakort og PIN-kode. I løpet av 16 timer var kortet tappet for 379.000 kroner. (…) Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld, opplyser forsvarerne til NRK. (dagsavisen.no 15.2.2020).)

- Skal ikke Oslos innbyggere få vite om sine rettigheter til sosialhjelp? (- Egne normer i Oslo.) (- I Oslo vil for eksempel en familie med to voksne og to barn under ti år som utgangspunkt ha krav på sosialhjelp hvis rådighetsbeløpet, som familien har igjen etter å ha betalt husleie, varme og strøm, er mindre enn 16.893 kroner.) (- Hvis man vil ha informasjon om de aktuelle sosialhjelpsnormer i Oslo kommune, må man lete seg frem til Bystyrets budsjettvedtak for 2020. Det vil de færreste klare på egen hånd.)

(Anm: Skal ikke Oslos innbyggere få vite om sine rettigheter til sosialhjelp? | Axel West Pedersen, professor, OsloMet. Det er vanskelig å fri seg fra mistanken om at den manglende informasjonen har til hensikt å bremse tilstrømmingen til ordningen. Sosialhjelpen er det ytterste sikkerhetsnettet i velferdsstaten. Den skal tre i funksjon hvis inntektene fra andre kilder svikter, som lønn eller trygd. Den skal også sørge for at mottagerne uansett har råd til å bo i en passende bolig og et nøkternt livsopphold. Sosialhjelpen er i prinsippet en lovfestet rettighet. Men det er opp til den enkelte kommune å fastsette retningslinjer for tildeling av sosialhjelp, og det skal alltid utøves et individuelt skjønn. Egne normer i Oslo De fleste kommuner tar utgangspunkt i et sett med statlig veiledende normer for tildeling av sosialhjelp, som finnes enkelt tilgjengelig på nettet. Oslo kommune derimot, fastsetter sine egne sosialhjelpsnormer som gjennomgående er noe høyere, antagelig for å kompensere for høye leveomkostninger i hovedstaden. I Oslo vil for eksempel en familie med to voksne og to barn under ti år som utgangspunkt ha krav på sosialhjelp hvis rådighetsbeløpet, som familien har igjen etter å ha betalt husleie, varme og strøm, er mindre enn 16.893 kroner. (…) Hvis man vil ha informasjon om de aktuelle sosialhjelpsnormer i Oslo kommune, må man lete seg frem til Bystyrets budsjettvedtak for 2020. Det vil de færreste klare på egen hånd. (aftenposten.no 15.2.2020).)

- Frykter at to år med data kan ha gått tapt. Administrasjon. Hadde Arkivverket kommet på sporet av arkiveringsmanglene i Kautokeino, kunne kommunen blitt politianmeldt. Også fem andre kommuner og en etat får på pukkelen i nye tilsynsrapporter. (- I tilsynsrapporten fra Kautokeino heter det at kommunen har tapt eller tror de har tapt data fra to elektroniske systemer.)

(Anm: Frykter at to år med data kan ha gått tapt. Administrasjon. Hadde Arkivverket kommet på sporet av arkiveringsmanglene i Kautokeino, kunne kommunen blitt politianmeldt. Også fem andre kommuner og en etat får på pukkelen i nye tilsynsrapporter. Sikre gode lagringslokaler og å sørge for at gamle papirarkiver blir tatt hånd om på forskriftsmessig måte, er store oppgaver for flere kommuner. I desember i fjor publiserte Arkivverket tilsynsrapporter etter tilsyn hos seks kommuner og bymiljøetaten i Oslo kommune. Flere av manglene Arkivverket har funnet i arkivtjenestene er felles for flere av kommunene – som å sørge for å ha en oppdatert arkivplan – men Arkivverket har også avdekket forhold som tilsynsmyndigheten anser som mer kritisk.  I tilsynsrapporten fra Kautokeino heter det at kommunen har tapt eller tror de har tapt data fra to elektroniske systemer. Fra ett av systemene kan det være mulig at det er to år med data som har gått tapt, men det er også ukjent hvilke to år det i så fall kan være. Det andre systemet var i bruk fram til 2007 og serveren hvor systemet lå skal senere ha blitt slettet. Det er ukjent om det gamle systemet ble migrert over til det nye (…) (kommunal-rapport.no 3.1.2020).)

- Fylkeslegen nektes informasjon om kontroversiell lege. I to år har fylkeslegen forsøkt å få ut informasjon om en lege som skal granskes. (- Håpløst, sier fylkeslege i Vestland, Helga Arianson. Hun fortviler over hvor vanskelig det er å få ut informasjon fra andre deler av helsebyråkratiet)

(Anm: Fylkeslegen nektes informasjon om kontroversiell lege. I to år har fylkeslegen forsøkt å få ut informasjon om en lege som skal granskes. Men Helfo og Nav holder igjen. Og legen fortsetter som før. Fylkeslege i Vestland, Helga Arianson fortviler. Bakgrunnen er de forholdene som ble avslørt i NRK Brennpunkts dokumentar «Legekoden». Her kom det fram at en lege i Hordaland urettmessig hadde mottatt store summer fra Helfo i refusjon. Legen med den kontroversielle praksisen måtte betale tilbake betydelige beløp til staten. (nrk.no 17.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Interesseorganisasjoner for syke og funksjonshemmede har ropt høyt og lenge om et velferdssystem som ikke fungerer som det burde, og spesielt gjelder dette tjenester i kommunal regi.

(Anm: Av Bettina Lindgren. Interesseorganisasjoner for syke og funksjonshemmede har ropt høyt og lenge om et velferdssystem som ikke fungerer som det burde, og spesielt gjelder dette tjenester i kommunal regi. Det har vært en ensom kamp som langt ifra har kunnet skryte på seg tilhengerskarer som bompengeaksjonen, men i det siste har også «vanlige folk» begynt å få øynene opp for den uretten funksjonshemmede barn og voksne opplever på daglig basis. Les også: Familien til Sanaa trenger hjelp døgnet rundt: – Møtet med bydelen har vært et helvete Særlig har BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) fått mer oppmerksomhet i media den seneste tida. Ordningen ble rettighetsfestet i 2015, men har vist seg å ikke fungere etter intensjonen: Å gi funksjonshemmede frihet og selvstendighet til å leve aktive, likeverdige og meningsfulle liv. Ja, rett og slett et likestillingsverktøy. (dagsavisen.no 25.2.2020).)

- Fylkeslege får fritak fra arbeidsplikten – beholder millionlønn fra staten. (- Det var fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som fremforhandlet avtalen som gir Ketil Kongelstad rett til å slutte å jobbe fra 1. januar neste år, men like fullt heve full lønn.) (– Fylkesleger som er uavsettelige embetsmenn, kan pålegges arbeidsoppgaver av samme art som oppgavene de utførte i embetet de ble utnevnt til, skriver fungerende departementsråd Knut Syvertsen.)

(Anm: Fylkeslege får fritak fra arbeidsplikten – beholder millionlønn fra staten. Kostnaden for å få fylkesmennenes lederkabal etter sammenslåinger til å gå opp, kommer på flere millioner kroner. Det kommer frem i dokumenter NRK har fått innsyn i fra landets fylkesmenn: Fylkeslege Ketil Kongelstad (66) har avtalt at han får beholde lønn og tittel som fylkeslege frem til 1. januar 2020. Fra da av har han ingen arbeidsplikt, og får full lønn frem til 30. juni 2021. Kongelstad har en årslønn på 1.068.000 kroner. Fylkeslege Steinar Aase (67) i Telemark inngikk en avtale om full lønn uten arbeidsplikt. Avtalen gjelder fra 1. januar i år, og gir Aase rett til å beholde årslønn på 1.176.237 kroner frem til han fyller 70 år. (…) Fikk tilbud om å gjøre noe Det var fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som fremforhandlet avtalen som gir Ketil Kongelstad rett til å slutte å jobbe fra 1. januar neste år, men like fullt heve full lønn. (…) – Jeg synes vi har kommet fram til en god avtale, sett i lys av det regelverket som er for fylkesleger, med en Legeforening som mener de har full rett til å gå av uten arbeidsplikt til de er 70 år. På direkte spørsmål fra NRK, sier Kommunaldepartementet at Fylkesmannen i Oslo og Akershus kunne ha pålagt Kongelstad å jobbe lenger. – Fylkesleger som er uavsettelige embetsmenn, kan pålegges arbeidsoppgaver av samme art som oppgavene de utførte i embetet de ble utnevnt til, skriver fungerende departementsråd Knut Syvertsen. (nrk.no 24.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Familien reagerer etter at Maren (24) døde på Radiumhospitalet: – Fylkesmannen fremstår som et mikrofonstativ.

(Anm: Familien reagerer etter at Maren (24) døde på Radiumhospitalet: – Fylkesmannen fremstår som et mikrofonstativ. Vera Friberg (51) mener manglende utredning og feilbehandling var årsak til at datteren Maren Friberg (24) døde på Radiumhospitalet i mars 2017. Hun reagerer sterkt på at Fylkesmannen nå har «frikjent» Oslo universitetssykehus. – Fylkesmannen fremstår for oss mer som et mikrofonstativ og postmottak, enn som en tilsynsmyndighet som har vilje og evne til å komme til bunns i de viktigste elementene i saken, sier Vera Friberg til VG. Ifølge et amerikansk forskningssenter forekommer Fanconi anemi hos cirka en av 131.000 personer og gir over 500 ganger så høy risiko for å få kreft i hals og hoderegionen, spesielt i tungen. Familien mener at dette burde utløst alarm helt fra det tidspunktet hun fikk kreftdiagnosen. – Pasienter med Fanconi anemi er svært sensitive både for stråling og cellegift, og det må derfor gjøres flere justeringer og tilpasninger i behandlingsopplegget for disse pasientene. Disse justeringene ble ikke foretatt i behandlingen av Maren. Behandlingen tok i stedet livet av henne, sier Vera Friberg. (vg.no 22.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Langer ut mot kommunetopper. Bård Hoksrud reagerer kraftig på Lyngdal kommunes behandling av Hege Cecilie Moe, som er lam og føler seg forsømt av kommunen.

(Anm: Langer ut mot kommunetopper. Bård Hoksrud reagerer kraftig på Lyngdal kommunes behandling av Hege Cecilie Moe, som er lam og føler seg forsømt av kommunen. Dagbladet skrev nylig om Hege Cecilie Moe, som er lam fra halsen og ned, og opplever å måtte kjempe mot Lyngdal kommune for å få den hjelpa hun og legen mener hun trenger. For noen uker siden fikk hun avslag på søknaden om å få brukerstyrt personlig assistent (BPA) døgnet rundt. Hun og mora Vivi Elisabeth Vilberg Moe fortviler over nattilbudet fra hjemmetjenesten, som de mener stiller for tøffe krav om tilrettelegging for å blant annet hjelpe henne med å legge seg. (…) - Hege Cecilie ønsket først ikke å klage på vedtaket til fylkesmannen, av frykt for at de skulle ta fra henne de timene hun allerede har fått innvilget. Hun er på vakt hele tida, og tror ikke at hjelpeapparatet er der for å hjelpe henne, det tyder på at hun har blitt feilinformert, sier Husøy. (dagbladet.no 27.7.2019).)

- Ny alarmrapport om barnevernsinstitusjoner. 45 av 60 svikter. Tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven.

(Anm: Ny alarmrapport om barnevernsinstitusjoner. 45 av 60 svikter. Tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven. Det er fasiten etter at landets fylkesmenn i 2018 gjennomførte tilsyn med 60 barnevernsinstitusjoners arbeid med forsvarlig omsorg og bruk av tvang. Barnets medvirkning var et gjennomgående og integrert tema i alle forhold som ble undersøkt. Rapportene fra fylkesmennenes landsomfattende tilsyn viser at det ble funnet svikt på alle områdene. Her er de viktigste funnene som Statens helsetilsyn presenterer i sin tilsynsmelding som publiseres fredag: (…) (dagbladet.no 7.3.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Fylkesmannen: Uforsvarlig drift ved avdeling for kreftsyke barn.

(Anm: Fylkesmannen: Uforsvarlig drift ved avdeling for kreftsyke barn. Barnekreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus drives på en uforsvarlig måte når det gjelder sykepleierbemanning, ifølge Fylkesmannen. Konklusjonen kommer i en tilsynssak iverksatt etter bekymringsmeldinger fra ansatte. (…) Nå har Fylkesmannen i Oslo og Viken gitt Oslo universitetssykehus (OUS) pålegg om å levere en plan for forsvarlig sykepleierbemanning innen første april. Det var sykepleien.no som først omtalte saken. I konklusjonen i tilsynssaken skriver Fylkesmannen følgende: «Fylkesmannen mener at avdelingen drives på en uforsvarlig måte i dag med hensyn til reell sykepleierbemanning og kompetanse på vakt» (nrk.no 27.3.2019).)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil.

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. (aftenposten.no 24.1.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

(Anm: Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Hva gjør vi hvis borgere med for eksempel psykiske helseproblemer, rusproblemer, psykisk utviklingshemning eller demens ikke er i stand til å ta vare på seg selv? Eller ennå mer alvorlig, hvis de er så syke at de utgjør en fare for andre? I mange tilfeller bruker vi tvang, statens kanskje mest inngripende maktmiddel. For noen kan det bety frihetsberøvelse, tvangsmedisinering, eller elektrokonvulsiv terapi (ECT) som behandlingsformer. I andre tilfeller benyttes en langt mildere form for tvungen behandling, der forebygging og omsorg er våre viktigste virkemidler. (dagbladet.no 19.6.2019).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Fylkesmannen fant «gjennomgående svikt» i barnevernet på Tysnes. (- Mulige vold- og overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge uten å bli undersøkt.) (- Kommunen har ikke sikret at bekymringsmeldinger som gjelder mistanke om vold og overgrep blir håndtert fullt ut. (- Ledelsen har ikke sørget for at undersøkelser blir gjennomført systematisk nok, slik at alvoret i meldinger blir avklart.)

(Anm: Fylkesmannen fant «gjennomgående svikt» i barnevernet på Tysnes. Mulige vold- og overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge uten å bli undersøkt. De undersøkelsene som blir gjort er ikke gode nok, slår fylkesmannen fast. Avvikene kommer fram i en fersk tilsynsrapport etter at Fylkesmannen i Vestland nylig gjennomførte tilsyn med barnevernstjenesten i Tysnes kommune. Der konkluderer de med at tilsynet har avdekket «gjennomgående svikt i barnevernstjenesten sine kjerneoppgaver»: - Kommunen har ikke sikret at bekymringsmeldinger som gjelder mistanke om vold og overgrep blir håndtert fullt ut. - Ledelsen har ikke sørget for at undersøkelser blir gjennomført systematisk nok, slik at alvoret i meldinger blir avklart. - Noen saker blir liggende for lenge uten at barnevernstjenesten gjør nødvendig arbeid fordi tjenesten venter på at politiet skal gjøre avhør i sakene. - Kommunen har ikke sikret barnas medvirkning i undersøkelser som gjelder mistanke om vold og overgrep. – Det er alvorlig at saker der barn kanskje lever i en overgrepssituasjon, ikke blir undersøkt godt nok, sier fylkeslege Helga Arianson til NRK. (nrk.no 8.7.2019).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Eldreomsorg: Hjemmepleie uten kontroll. Massiv underrapportering av avvik gjør det vanskelig å ha kontroll med hjemmetjenestene i Oslos 15 bydeler. (- Fylkesleder i Sykepleierforbundet, Line Orlund, mener det er en massiv underrapportering av avvik i hjemmetjenesten.)

(Anm: Eldreomsorg: Hjemmepleie uten kontroll. Massiv underrapportering av avvik gjør det vanskelig å ha kontroll med hjemmetjenestene i Oslos 15 bydeler. I Oslo mottar 15 682 personer hjemmetjenester. Hvis noe går galt i de minuttene mor, far, bestemor eller onkel har besøk av hjemmesykepleieren, er bydelens utsendte pålagt å rapportere til sine ledere om hva som har skjedd og hvorfor. Hvis feilen først blir oppdaget av en kollega under neste besøk, blir det hans eller hennes ansvar å skrive den såkalte avviksrapporten. En gjennomgang Dagbladet har gjort av alle rapporterte uønskede hendelser i hjemmetjenesten i Oslo for første halvår 2018, viser at praksisen når noe går galt, er svært variabel. Det er også uklart hva som skjer med rapportene i etterkant. (…)  Fylkesleder i Sykepleierforbundet, Line Orlund, mener det er en massiv underrapportering av avvik i hjemmetjenesten. - Medlemmene våre sier at de ikke rapporterer avvik. De opplever at det ikke nytter, og ikke skjer endring. I tillegg har de ikke tid, sier Orlund. (dagbladet.no 5.6.2019).)

- Fratakelse av vergeoppdrag – selvbestemmelse og forsvarlig utredning av vergehavers interesser. (- Sivilombudsmannen har behandlet flere klager på vergemålsforvaltningens avgjørelser.) (- Saken gjaldt SRFs stadfestelse av Fylkesmannens vedtak om å frata en mor vergeoppdraget for sin voksne sønn. Sivilombudsmannen kom til at vedtaket var ugyldig. I tillegg ba Sivilombudsmannen SRF vurdere tiltak som kunne bøte på den urett vergehaver og moren var blitt utsatt for.)

(Anm: Av Hanne Harlem og Rasmus Sand. Fratakelse av vergeoppdrag – selvbestemmelse og forsvarlig utredning av vergehavers interesser. Sivilombudsmannens uttalelse 8. april 2020 (sak 2019/3520). Den enkeltes selvbestemmelsesrett har fått stadig større betydning i vergemålssaker. Et vergemål skal være tilpasset den enkelte person, og skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig ut fra vergehavers ønsker og behov for bistand. Disse prinsippene var helt sentrale ved utformingen av vergemålsloven fra 2010, som trådte i kraft 1. juli 2013. (…) Sivilombudsmannen har behandlet flere klager på vergemålsforvaltningens avgjørelser. Uttalelsen fra 8. april 2020 (sak 2019/3520) synliggjør flere av vergemålslovens grunnprinsipper og hovedhensyn. Kritisk juss. 02 / 2020 (Volum 51).)

- Familien ville ha inn en nøytral person til å passe på «Dagny». I dag angrer de. Over 800 profesjonelle verger ivaretar interessene til de svakeste blant oss. (- Hva skjer når det blir konflikt rundt jobben de gjør?)

(Anm: Familien ville ha inn en nøytral person til å passe på «Dagny». I dag angrer de. Over 800 profesjonelle verger ivaretar interessene til de svakeste blant oss. Hva skjer når det blir konflikt rundt jobben de gjør? (…) Utbredt ordning I dag har over 42.000 voksne personer i Norge en verge. Det vil si en person som hjelper dem med å ivareta deres interesser – personlige, økonomiske eller begge deler. En slik ordning kalles et vergemål. Mange er eldre som er svekket mentalt – som for eksempel Dagny. Noen har familiemedlemmer eller advokater som verge. Men én av tre har det som kalles en fast verge – en profesjonell person oppnevnt og betalt av staten. Det finnes i overkant av 840 slike i Norge, som har seks eller flere oppdrag. Ni verger har mer enn hundre oppdrag. (…) Det er ikke hvem som helst som får denne tilliten. De vandelsjekkes, kredittsjekkes, får opplæring og kontrolleres jevnlig. Likevel er det langt fra uvanlig at det oppstår konflikter mellom vergen og de pårørende. A-magasinet har gått inn i to slike hverdagshistorier – som har fått ganske ulikt utfall. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Eldreombud etter E24-sak: – Bør være tilsyn med fremtidsfullmakter.

(Anm: Eldreombud etter E24-sak: – Bør være tilsyn med fremtidsfullmakter. Norges første eldreombud, Bente Lund Jacobsen, mener ordningen med fremtidsfullmakter bør gås etter i sømmene. De siste månedene har E24 bedt alle fylkesmenn i landet om innsyn i saker der innsendte fremtidsfullmakter ikke er stadfestet. Stadfesting er én av få muligheter myndighetene har til å se fremtidsfullmakter, som det offentlige ikke ellers fører noen kontroll med. Stadfesting er ikke et gyldighetskrav, men en frivillig måte å få bekreftet at avtalen har trådt i kraft. I etterkant av saken reagerer Norges første eldreombud, Bente Lund Jacobsen, på fravær av tilsyn med avtalene: – Det kan se ut som det vil være nødvendig å gå ordningen med fremtidsfullmakt etter i sømmene. Jeg synes absolutt det bør være en tilsynsordning med fremtidsfullmaktene, sier hun til E24. (e24.no 16.12.2020).)

- Advokatkontor ser kraftig økning i antall fremtidsfullmakter: – Kan være mange som bruker det ukritisk. Ingen vet hvor mange fremtidsfullmakter som finnes. (- Ett av landets største advokatfirmaer på familie- og arverett forteller om en «boom» de siste årene.)

(Anm: Advokatkontor ser kraftig økning i antall fremtidsfullmakter: – Kan være mange som bruker det ukritisk. Ingen vet hvor mange fremtidsfullmakter som finnes. Ett av landets største advokatfirmaer på familie- og arverett forteller om en «boom» de siste årene.– Det har vært en boom i antall fremtidsfullmakter siden jeg startet i 2016, sier advokat Susanna Holth i Codex Advokat. Selskapet har en av landets største avdelinger for familie- og arverett. Hun omtaler fremtidsfullmakter som et nyttig dokument, noe som gjør det lettere å ivareta fullmaktsgivers interesser. Samtidig er det veldig få som tenker på den potensielt store baksiden ved ordningen, påpeker Holth. – Derfor mener jeg dere har skrevet en viktig artikkel som nesten burde være pensum for jurister, sier hun. E24 skrev forrige helg om en kvinne i 80-årene som ble isolert fra flere av barna etter at hun skrev under på en fremtidsfullmakt og andre fullmakter. Fremtidsfullmakter ble i 2013 innført som et privatrettslig alternativ til vergemål. Ingen fører kontroll med ordningen og ingen ved hvor mange slik avtaler som finnes. LES OGSÅ To partier stiller spørsmål til justisministeren etter E24-sak: – Frykter for rettssikkerheten (e24.no 20.12.2020).)

- Velge selv eller la Fylkesmannen velge? Om du ikke vil at fylkesmannen skal velge verge for deg, bør du opprette en fremtidsfullmakt.

(Anm: Velge selv eller la Fylkesmannen velge? Om du ikke vil at fylkesmannen skal velge verge for deg, bør du opprette en fremtidsfullmakt. Demens er et økende folkehelseproblem i Norge. Det betyr ikke at det kommer til å ramme alle, men det kan være fornuftig å ta noen forholdsregler. Visste du at fylkesmannen ved utgangen av 2020 hadde godt over 14 milliarder kroner til forvaltning på vegne av personer som er underlagt vergemål? Å komme i en situasjon der man ikke kan gjøre rede for seg, blir underlagt vergemål, er selvsagt ikke noe man selv kan styre. Det kan skyldes at man blir utsatt for en ulykke eller får en sykdom som gjør at man ikke lenger kan ivareta sine egne interesser. Det klassiske tilfellet på sistnevnte er demens. I Norge lever faktisk mellom 80.000 og 100.000 nordmenn med sykdommen. I henhold til Norsk Helseinformatikk anslås det en dobling av personer med denne sykdommen i Norge fram mot år 2040. Det sier litt. (abcnyheter.no 20.9.2020).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak.)

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri». (...) Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

– Han skrev advokatregning hver gang han fortøyde en båt. Tidligere Accenture-partner Pål Karsten Fevang ble pleietrengende etter en ulykke i Panama. (- Da han kom hjem, fikk han en verge – og flere økonomiske overraskelser.)

(Anm: – Han skrev advokatregning hver gang han fortøyde en båt. Tidligere Accenture-partner Pål Karsten Fevang ble pleietrengende etter en ulykke i Panama. Da han kom hjem, fikk han en verge – og flere økonomiske overraskelser. Ulykken som rammet tidligere Accenture-partner Pål Karsten Fevang ble starten på et to måneder langt sykehusopphold i Panama og enda flere sykehusinnleggelser i Norge. Sønnen Pål Asbjørn Fevang flyttet til Panama i en periode mens faren var innlagt. (dn.no 8.11.2019).)

– Det føltes som vi hadde fraskrevet oss vår far, og at vi ikke lenger hadde noe å si, sier Nils Aslak Gaino om sine erfaringer med vergemål. (- Han og hans søsken har fått erfare hva som kan skje om man overlater vergeansvaret til det offentlige.)

(Anm: – Det føltes som vi hadde fraskrevet oss vår far, og at vi ikke lenger hadde noe å si, sier Nils Aslak Gaino om sine erfaringer med vergemål. Han og hans søsken har fått erfare hva som kan skje om man overlater vergeansvaret til det offentlige. De hadde ikke anledning til å følge opp faren da han fikk demens, og tenkte derfor at en offentlig oppnevnt verge var den beste løsningen. – Vi ønsket bare det beste for vår far, sier Gaino. Slik gikk det ikke, for plutselig fikk de beskjed om at huset til faren var lagt ut for salg. (nrk.no 21.11.2019).)

- Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. (- Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist.)

(Anm: Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. Holøyen-brødrene kjemper fortsatt for erstatning etter at de feilaktig fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble satt under økonomisk verge. KJEMPER OM MILLIONERSTATNING: Magnus Holøyen og den ene broren hans krevde 1,5 millioner hver, men kravet ble avvist. Nå anker advokaten til brødrene saken til Høyesterett. Spørsmålet nå er hvem som skal stilles ansvarlig til å eventuelt betale erstatning. I fjor sommer krevde de to Tolga-brødrene erstatning på til sammen 3 millioner kroner for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist. Både tingretten og senest nå lagmannsretten, mener søksmålet må rettes mot staten, ikke kommunen. Dette mener brødrenes advokat er en prinsippsak som må avklares i Høyesterett. (nrk.no 30.6.2021).)

- Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå!

(Anm: Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå! 20. februar publisert VG en artikkel om at brødrene i Tolga-saken ikke får fri rettshjelp, da de tjener mer enn inntektsgrensa. Det er kanskje ikke så rart, siden inntektsgrensa i dag er på 246 000 kroner brutto i året. Regjeringa mener altså at de med inntekt over dette har god nok økonomi til selv å betale for advokathjelp. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- 10 millioner ekstra til vergemål etter VG-avsløring. (- Frivillighet og selvbestemmelse er sentrale elementer i vergemålsloven, og departementet fryktet med avsløringene en alvorlig systemsvikt.)

(Anm: 10 millioner ekstra til vergemål etter VG-avsløring. 364 nordmenn mener de har fått vergemål mot sin vilje. Nå får Statens sivilrett og Fylkesmennene en ekstra pott på 10,2 millioner kroner for å undersøke flere tusen saker. I høst avslørte VG at norske myndigheter manglet oversikt over hvor mange av landets 64.000 vergemålssaker som var frivillige. Det gjaldt blant annet tre brødre fra Tolga kommune i Hedmark som fikk opprettet vergemål mot sin vilje. VG avdekket at rundt fire av ti ikke blir hørt før de får en verge. Daværende justisminister Tor Mikkel Wara bestilte i desember en gjennomgang av 18.000 eksisterende vergemål. Men det fulgte ingen penger med bestillingen i høst. Flere Fylkesmenn sa til VG at det ville bli en nærmest umulig oppgave å gjennomføre uten å få mer penger. Nå varsler regjeringen at det kommer en ekstrabevilgning på 10.2 millioner i revidert nasjonalbudsjett. (…) – Alvorlig systemsvikt Justisdepartementet skriver at «Tolga-saken avdekket at enkelte har fått opprettet ordinært vergemål mot sin vilje. Frivillighet og selvbestemmelse er sentrale elementer i vergemålsloven, og departementet fryktet med avsløringene en alvorlig systemsvikt.» (…) Potten på 10,2 millioner skal fordeles mellom Statens sivilrettsforvaltning og vergemålsavdelingene hos landets fylkesmenn. (vg.no 9.5.2019).)

(Anm: Justis- og beredskapsdepartementet. Høringssvar - Endringer i vergemålsloven m.v. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 14. november 2018. (regjeringen.no 9.5.2019).)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

– Psykisk utviklingshemma blir nedprioritert. (– Dei får endå dårlegare liv, med depresjonar og mistrivsel. Alt i alt eit ganske uverdig liv, seier leiar i Norsk forbund for utviklingshemma, NFU, Jens Petter Gitlesen.)

(Anm: – Psykisk utviklingshemma blir nedprioritert. FØRDE (NRK): Oppfølginga til psykisk utviklingshemma har blitt betydeleg svekka dei siste åra. No står over halvparten utan aktivitet eller arbeid i kvardagen. – Dei får endå dårlegare liv, med depresjonar og mistrivsel. Alt i alt eit ganske uverdig liv, seier leiar i Norsk forbund for utviklingshemma, NFU, Jens Petter Gitlesen. Ei nedprioritert gruppe På Førde ressurssenter skil dei seg ut frå trenden elles i landet. Her får alle eit dagtilbod, og dei som er der bidreg på kvar sin måte. Ein av dei er Even Johannessen, som både hjelper til på kjøkenet og i produksjonen av tennbrikettar. – Det betyr veldig mykje for meg å vere her, så slepp eg å sitte heime utan å ha noko å finne på. Det blir veldig lange dagar dersom eg ikkje har noko å gjere. Eg gleder meg alltid til å kome på jobb, seier Johannessen. (nrk.no 18.3.2019).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Var tvangsinnlagt på demensavdeling og umyndiggjort. Så fikk hun flytte hjem og vergen ble opphevet.

(Anm: Var tvangsinnlagt på demensavdeling og umyndiggjort. Så fikk hun flytte hjem og vergen ble opphevet. Etter omfattende klager har Liv Pedersen (72) fått fjernet vergen. - Dette er det beste som kunne hendt meg, sier Liv Pedersen (72) om at vergemålet nå er opphevet. I august 2017 fikk hun oppnevnt en offentlig personlig og økonomisk verge. I nesten ett år var hun tvangsinnlagt på demensavdelingen på Gjestad bo- og aktivitetssenter på Jessheim, som Dagbladet har skrevet om tidligere. Her var hun underlagt kraftig medisinering, både med antipsykotiske -, antidepressive-, angstdempende medisiner og morfin. Tvangsvedtaket ble opphevet av Fylkesmannen i august i fjor, etter at det var klaget inn av Pedersen, med assistanse fra sine pårørende. 1. oktober 2018 kunne hun flytte hjem igjen. (dagbladet.no 22.3.2019).)

- Hvordan kan tjenesteytere bidra til å bygge ned funksjonshemmende barrierer?

(Anm: Hvordan kan tjenesteytere bidra til å bygge ned funksjonshemmende barrierer? Alle som yter helse-, omsorgs- eller velferdstjenester, vil kunne møte pasienter og tjenestebrukere med funksjonsnedsettelse. Som regel vil tjenesteytere være tilknyttet virksomheter som er pålagt å arbeide for å fremme likestilling. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2019 (Volum 5).)

- Legemiddelfirmaers utbetalinger for konsulteringer og å snakke om helse etc. påvirker onkologers forskrivninger. (- Idet legemiddelindustrien lanserer stadig flere kreftbehandlinger finner en ny analyse at onkologer som mottar utbetalinger over lengre tid – for det meste å snakke om helse etc. eller konsulteringer - er mye mer sannsynlig å foreskrive et legemiddel produsert av firmaet som skriver ut en sjekk til dem.)

(Anm: Legemiddelfirmaers utbetalinger for konsulteringer og å snakke om helse etc. påvirker onkologers forskrivninger. (…) Idet legemiddelindustrien lanserer stadig flere kreftbehandlinger finner en ny analyse at onkologer som mottar utbetalinger over lengre tid – for det meste å snakke om helse etc. eller konsulteringer - er mye mer sannsynlig å foreskrive et legemiddel produsert av firmaet som skriver ut en sjekk til dem. Oncologist. 2019 Feb 6. pii: theoncologist.2018-0423.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

– Vergen kastet alt han eide - nå har Arild (80) fått erstatning.  

(Anm: Vergen kastet alt han eide - nå har Arild (80) fått erstatning. Vergen la Arild Holeengens leilighet ut for salg og kastet eiendelene hans. Nå har 80-åringen fra Bærum fått 75.000 kroner i erstatning for tapt innbo fra den tidligere vergens forsikringsselskap. (…) Mens Holeengen bodde i omsorgsleilighet, foreslo vergen hans at leiligheten skulle selges. Fylkesmannen godkjente salget, og i slutten av april 2017 ble leiligheten tømt for innbo og eiendeler. (vg.no 2.12.2020).)

- Vergen kastet alt Arild eide.

(Anm: Vergen kastet alt Arild eide. Da Arild Holeengen (79) flyttet hjem til leiligheten på Rykkinn – elleve måneder etter bilulykken – var den tom. (…) «Jeg ville aldri godtatt at tingene mine ble kastet. Jeg underskrev heller aldri på at leiligheten min kunne selges». (…) FYLKESMANNEN: «Det er ikke grunnlag for å konkludere med at utgiftene Holeengen har betalt tilknyttet flytting og øvrige tjenester som er ytet til ham er for høye, men vi kan heller ikke fastslå at de betalte kostnader er riktige og rimelige gitt den dokumentasjonen som foreligger» (…) Fylkesmannen kommenterer også at Holeengen og vergen kun møttes én gang - mens han var på rehabilitering. Fylkesmannen har foretatt en kartlegging av alle sakene til Simarud, og hovedfunnet er at han generelt ivaretar sine vergeoppdrag på en tilfredsstillende måte. (…) Ettersom de kun møttes én gang, er det sannsynlig at vergen ikke hadde fått med seg den betydelige bedringen hos Holeengen etter ulykken, skriver Fylkesmannen videre. (vg.no 22.4.2019).)

- Tolga-rådmann er kritisk til Fylkesmannen. (- Pleie og omsorg.) (- Rådmann i Tolga, Siv Stuedal Sjøvold, mener at Fylkesmannen har vært for passiv i Tolga-saken.) (– Tolga kommune har fått hard medfart i denne saken, men vi kan ikke ta ansvaret for alle feilene som har blitt gjort.) (- Jeg synes ikke at Fylkesmannen har gjort nok underveis for å klargjøre at vergemålet er deres ansvar, sier rådmann i Tolga kommune, Siv Stuedal Sjøvold.)

(Anm: Tolga-rådmann er kritisk til Fylkesmannen. Pleie og omsorg. Rådmann i Tolga, Siv Stuedal Sjøvold, mener at Fylkesmannen har vært for passiv i Tolga-saken. – Tolga kommune har fått hard medfart i denne saken, men vi kan ikke ta ansvaret for alle feilene som har blitt gjort. Jeg synes ikke at Fylkesmannen har gjort nok underveis for å klargjøre at vergemålet er deres ansvar, sier rådmann i Tolga kommune, Siv Stuedal Sjøvold. Mandag la Fylkesmannen i Vestland, Statens sivilrettsforvaltning og Statens helsetilsyn fram sin granskingsrapport av Tolga-saken, og det ble avdekket flere alvorlige svikt i det offentliges behandling av brødrene Holøyen. Rapporten peker blant annet på at det ikke burde ha blitt opprettet vergemål for de tre brødrene, og at vergemålet ble opphevet for sent. Rådmannen i Tolga mener at det ikke har kommet tydelig nok fram at det er fylkesmannen som har ansvaret for opprettelsen av vergemål. (kommunal-rapport.no 13.2.2019).)

(Anm: Resultatene etter gjennomgang av Tolga-saken  (helsetilsynet.no 11.2.2019).)

- Knut er verge for over 100 personer – får millionlønn. (- KRITISK TIL FOR MANGE KLIENTER: Advokat Magne Brun i Autismeforeningen mener over 100 klienter er for mange til å kunne følge opp hver enkelt på en god nok måte.) (– Må kjenne de det gjelder I sin høringsuttalelse kommer Autismeforeningen med en lang liste over egenskaper de mener en verge må ha. Ett av punktene er: «Tid til å gå i møter, holde seg orientert om omsorgssituasjonen og ev. skrive klager der det svikter» – Man må jo kjenne de det gjelder, man må vite hvilke muligheter de har, hvilke interesser de har og hvilke behov de har, sier Brun i Autismeforeningen.) (– Skaper uheldig binding til fylkesmannen.)

(Anm: Knut er verge for over 100 personer – får millionlønn. Ti personer i Norge er verge for rundt 100 mennesker hver. Det er umulig for så få å gjøre en god jobb for så mange, mener Autismeforeningen. En oversikt fra Statens sivilrettsforvaltning viser at to kvinnelige verger har henholdsvis 139 og 119 klienter hver. (…) KRITISK TIL FOR MANGE KLIENTER: Advokat Magne Brun i Autismeforeningen mener over 100 klienter er for mange til å kunne følge opp hver enkelt på en god nok måte. Knut Moen er nummer tre på lista med 110 klienter – han arbeider som verge på fulltid. – Jeg mener det er forsvarlig, for dette er en vurdering jeg fortløpende foretar, sier Moen til NRK og utdyper: – Vergemålene er forskjellige. (…) – Må kjenne de det gjelder I sin høringsuttalelse kommer Autismeforeningen med en lang liste over egenskaper de mener en verge må ha. Ett av punktene er: «Tid til å gå i møter, holde seg orientert om omsorgssituasjonen og ev. skrive klager der det svikter» – Man må jo kjenne de det gjelder, man må vite hvilke muligheter de har, hvilke interesser de har og hvilke behov de har, sier Brun i Autismeforeningen. (…) – Skaper uheldig binding til fylkesmannen Advokat Magne Brun mener millioninntekt og mange klienter skaper en uheldig økonomisk og personlig binding til Fylkesmannen. – Det er klart at det er uheldig. Når man har en nær relasjon til Fylkesmannen, så vil man kanskje ikke ha den nødvendige uavhengigheten, sier Brun.Det er Fylkesmannen som oppnevner verger og det er ingen grense for hvor mange klienter en verge kan ha. I dag står 10 personer i Norge som verge for 966 personer. (…) Fakta om verger - Fylkesmannen oppnevner verger. (…) - De fleste klientene sliter med rus, psykiske problemer og sykdommer. Noen er mindreårige og noen er unge asylsøkere. (…) Fylkesmannen skal gi veiledning og bistand og sikre at oppdraget gjennomføres i tråd med lov, forskrift og vedtak. - Fylkesmannen kontroller vergeregnskap og vergekontoer en gang i året. - Fylkesmannen er underlagt Statens sivilrettsforvaltning. Justisdepartementet er øverste faglige instans. (Kilder: Statens sivilrettsforvaltning og Fylkesmannen i Oslo og Viken) (nrk.no 5.3.2019).)

- Verje forsynte seg med tusenvis av kroner til husleige og bustadlån. (- Advokat meiner kontrollen med verjene er for dårleg.) (- I dommen frå Sunnmøre tingrett kjem det fram at fylkesmannen, som skal kontrollere at verjene utfører oppgåvene sine slik dei skal, burde ha oppdaga kva som gjekk føre seg.)

(Anm: Verje forsynte seg med tusenvis av kroner til husleige og bustadlån. Ein dement mann i Ålesund betalte husleiga og tok opp bustadlån til verja og sambuaren hans i hundre tusenkronersklassen, Advokat meiner kontrollen med verjene er for dårleg. Staten må betale 270 000 kroner til arvingane fordi Fylkesmannen i Møre og Romsdal ikkje oppdaga at verja grovt utnytta ein dement mann. Verja, som også var bror til mannen, har ifølgje dommen forsynt seg både med pengar til si eiga husleige, og i tillegg tatt opp bustadlån for ei leilegheit til sambuaren sin. Verja har også henta ut pengar direkte frå minibanken og bankkontoen til broren han skulle hjelpe. Dette klarte han ved å få den aldrande mannen til å signere fleire fullmakter. I dommen frå Sunnmøre tingrett kjem det fram at fylkesmannen, som skal kontrollere at verjene utfører oppgåvene sine slik dei skal, burde ha oppdaga kva som gjekk føre seg. (nrk.no 2.4.2019).)

- Tolga-brødrene får ikke millionerstatning. To av brødrene i Tolga-saken ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen.

(Anm: Tolga-brødrene får ikke millionerstatning. To av brødrene i Tolga-saken ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Nå avvises kravet om erstatning på 3 millioner kroner. NEI TIL ERSTATNING: Magnus Holøyen og hans ene bror får ikke millionerstatning for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. (…) – Vi erkjenner ikke et rettslig ansvar, sier kommunens advokat, Kristian Foss Aalmo. Brødrenes advokat, Nicolai V. Skjerdal, sier svaret er lite tilfredsstillende. Advokat Nicolai V. Skjerdal uttalte til NRK da han la fram kravet, at dette er såkalt oppreisning, altså erstatning for ikke-økonomisk tap. (…) – Jeg konstaterer at Tolga kommune avviser ethvert rettslig ansvar overfor brødrene, sier Skjerdal. Nå gjenstår det å se om saken havner i retten. – Det er en beslutning som vi vil ta når vi har mottatt svar fra departementet, sier han. Kravet om erstatning er også fremmet for staten, men der har det foreløpig ikke kommet noe svar. (nrk.no 4.9.2020).)

- Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen risikerer å få avslag på søknaden sin om fri rettshjelp. (– Det er med en viss overraskelse jeg konstaterer at Fylkesmannen gjør seg vrang i anledning vår søknad om fri rettshjelp for brødrene, sier Skjerdal til VG.) (- Leder for juridisk enhet hos Fylkesmannen i Innlandet, Jo Bjørner Haugen, sier til VG at de nå er blitt enig med Statens sivilrettsforvaltning om å anmode departementet om å oppnevne settefylkesmann i saken.)

(Anm: Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen risikerer å få avslag på søknaden sin om fri rettshjelp. Ifølge Fylkesmannen har brødrene hatt for høy inntekt til at de kan få dekket advokatutgiftene. Familiens advokat, Nicolai V. Skjerdal i Advokatfirmaet Hjort, reagerer sterkt på den foreløpige tilbakemeldingen fra Fylkesmannen i Innlandet. – Det er med en viss overraskelse jeg konstaterer at Fylkesmannen gjør seg vrang i anledning vår søknad om fri rettshjelp for brødrene, sier Skjerdal til VG. Advokaten søkte i november om fri rettshjelp for Arvid (32), Lars Peder (35) og Magnus Holøyen (26). I desember ba Fylkesmannen om flere opplysninger, men henviste samtidig til at brødrene hadde for høy inntekt til å kunne få innvilget fri rettshjelp. To og en halv måned etter at søknaden ble sendt, vet fortsatt ikke brødrene Holøyen om de vil få fri rettshjelp. Mæland om Tolga-granskingen: – Dette er veldig alvorlig Leder for juridisk enhet hos Fylkesmannen i Innlandet, Jo Bjørner Haugen, sier til VG at de nå er blitt enig med Statens sivilrettsforvaltning om å anmode departementet om å oppnevne settefylkesmann i saken. Søknaden til brødrene Holøyen vil da bli behandlet ved et annet fylkesmannsembete. Haugen sier at de tok kontakt med sivilrettsforvaltningen tirsdag denne uken, dagen etter at granskingsutvalget la frem sin rapport. (vg.no 14.2.2019).)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Kommentar Sladdet systemsvikt. (- Kommentar: Når myndighetene sladder dokumentasjon om selvmord, er de like opptatt av å skjule systemsvikt og egne feil som å verne personer som har begått selvmord. Hvis feil holdes skjult, er det større risiko for at de skjer om igjen – med samme tragiske utfall.) (- Annenhver dag tar én pasient sitt eget liv i norsk psykiatri. Ingen har hatt oversikt over hva som har skjedd i disse tragiske sakene.)

(Anm: Skrevet av Ingeborg Rygh Hjorthen og Annemarte Moland. Kommentar Sladdet systemsvikt. Kommentar: Når myndighetene sladder dokumentasjon om selvmord, er de like opptatt av å skjule systemsvikt og egne feil som å verne personer som har begått selvmord. Hvis feil holdes skjult, er det større risiko for at de skjer om igjen – med samme tragiske utfall. Regjeringen sier at åpenhet om helsetjenestene er viktig. For å lære av feil, og sørge for at de ikke skjer igjen. Men åpenheten var ikke stor da NRK ba om innsyn i selvmord i psykiatrien. Med åpne kort «For å verne pasienter er det ikke nok å sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.» Dette skrev helseminister Bent Høie i en kronikk etter VGs tvangsavsløringer. Han fortsetter: «Er det noen del av norsk helsetjeneste der det har vært for mye taushet og for liten åpenhet, så er det nettopp psykisk helsevern.» Vi har jobbet i over to år for å få innsyn i saker der pasienter i psykiatrien har tatt sitt eget liv. Dette resulterte blant annet i sakene 200 saker – bryter loven annenhver gang og Det de voksne ikke vet. I arbeidet med selvmordssaker fant vi opplysninger om gamle bygninger, feil og systemsvikt i selvmordssaker. Informasjon som først var fjernet fra sakene. Her vil vi vise noen eksempler på kritikkverdige forhold som først var sladdet. (…) Annenhver dag tar én pasient sitt eget liv i norsk psykiatri. Ingen har hatt oversikt over hva som har skjedd i disse tragiske sakene. Vår kartlegging viste at myndighetene fant lovbrudd i 91 av 200 saker. I 52 av disse sakene fikk lovbruddene ingen konsekvenser: Institusjonene ble bedt om å lære av feilene, men de fikk ingen videre oppfølging. Hvis ingen har oversikt over hvilke feil som skjer under behandling og hvor de skjer, er det vanskelig å lære av dem. Uten åpenhet er det vanskelig å avdekke kritikkverdige forhold og belyse behandlingen av sårbare pasienter. Og feil kan skje igjen og igjen. (nrkbeta.no 24.1.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Slaktet etter avsløringer: Avdekker langt flere lovbrudd. Fylkesmannen fikk refs for ikke å ha avdekket skandaleforholdene på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nå avdekker de sju ganger så mange lovbrudd.

(Anm: Slaktet etter avsløringer: Avdekker langt flere lovbrudd. Fylkesmannen fikk refs for ikke å ha avdekket skandaleforholdene på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nå avdekker de sju ganger så mange lovbrudd. (…) - Har lært Fylkesmannen fikk hard medfart i granskingsrapporten. Blant annet ble det avdekket at tilsynsmyndigheten i perioden fra og med 29. april 2016 og fram til 25. april 2018 mottok til sammen fem varsler og to klager som gjaldt forhold på Vestlundveien ungdomssenter, uten at dette ble tatt tilstrekkelig tak i. (…) Statens helsetilsyn avdekket at Fylkesmannen i Hordaland, ikke gjorde systematiske vurderinger av risiko og sårbarhet i barnevernsinstitusjonene. De fastslo at tilsynsmyndigheten hadde mottatt mye informasjon vedrørende Vestlundveien som skulle ha blitt fulgt opp og undersøkt bedre. (dagbladet.no 13.2.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Familien tapte mot kommunen etter at Camilla tok sitt eige liv – sit att med rekning på 780.000.) (- Ho varsla om risikoen for meir tvangsbruk mot utviklingshemma, så vart ho skulda for vald mot dei same brukarane.) (- Varsla fylkesmannen.) (- Camilla Buknotten fekk jobb som vernepleiar i Namsos kommune i 2006. Ho vart oppfatta som fagleg sterk og veldig engasjert i jobben.) (- Den siste jobben var ved ein omsorgsbustad for psykisk utviklingshemma med autisme.)

(Anm: Familien tapte mot kommunen etter at Camilla tok sitt eige liv – sit att med rekning på 780.000. Ho varsla om risikoen for meir tvangsbruk mot utviklingshemma, så vart ho skulda for vald mot dei same brukarane. Like etter tok Camilla Buknotten livet sitt. – Eg har tapt. Dei har tatt meg no. Med «dei» meinte Camilla Buknotten (36) Namsos kommune. Tre dagar før vernepleiaren bestemte seg for å avslutte livet sitt, var søstera Kaisa på besøk. Dei stod kvarandre svært nær. (…) For å spare pengar sette kommunen i 2014 ufaglærte vikarar på nattevakt. Dette ville føre til meir tvangsbruk og forverra helse for brukarane, meinte tilsette. Camilla var ein av fem vernepleiarar som derfor sende to bekymringsmeldingar til fylkesmannen i desember 2014. Håpet var at fylkesmannen skulle ta varselet så alvorleg at han ville kome på tilsyn. Men fylkesmannen fann ingen grunn til å gå vidare med saka. Då det vart klart, måtte dei fem, ein og ein, i møte med kommunen. Dei tilsette viste til at dei hadde teke opp turnusklagen utan å nå fram, før dei kontakta fylkesmannen. Fleire av vernepleiarane opplevde møtet med kommunen som ubehageleg der målet var å «skremme» dei frå å gå utanom tenesteveg igjen. Det går fram av intervju attgjeve i ein uavhengig granskingsrapport som vart laga seinare. (nrk.no 13.2.2019).)

- Psykoaktive substanser ved naturlige og unaturlige dødsfall i Norge og Sverige – en studie på ofre for selvmord og ulykker sammenliknet med naturlige dødsfall hos psykiatriske pasienter.

(Anm: Psykoaktive substanser ved naturlige og unaturlige dødsfall i Norge og Sverige – en studie på ofre for selvmord og ulykker sammenliknet med naturlige dødsfall hos psykiatriske pasienter. (Psychoactive substances in natural and unnatural deaths in Norway and Sweden – a study on victims of suicide and accidents compared with natural deaths in psychiatric patients.) (…) Ubestemt dødsmåte (80 % i svensk datasett) og i naturlige dødsfall med psykiatrisk diagnose (50 og 53 %).) (- Etanol (alkohol) var den mest rapporterte substansen for de tre dødsmåter, bortsett fra at opioider blir vanligere ved utilsiktede dødsfall i norske datasett. I tilfeller av selvmord ved forgiftning var benzodiazepiner og z-legemidler de vanligste substansene i begge land. Heroin eller morfin var den mest rapporterte substansen i tilfelle av utilsiktet død ved forgiftning i det norske datasettet, mens andre opioider dominerte det svenske datasettet. Antidepressiva ble funnet i 22 % av selvmordssakene i det norske datasettet og i 29 % av selvmordssaker i svensk datasettet.) (- Konklusjoner. Psykoaktive substanser ble påvist hos 66 og 74 % ved selvmord og 85 og 66 % av uventede dødsfall i respektive norske og svenske datasett. Bortsett fra høyere påvisning av heroin ved dødsulykker i Norge enn i Sverige var mønsteret for oppdagede psykoaktive substanser lik i de to landene. Vurdering av motiv for selvmord kan vanskeliggjøres av den vanlige bruken av psykoaktive substanser hos selvmordsofre. BMC Psychiatry. 2019 Jan 18;19(1):33.)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

- Ni av ti fikk medhold i mobbesaker.

(Anm: Ni av ti fikk medhold i mobbesaker. I første halvår i år ble 743 mobbesaker klaget inn til Statsforvalteren. I mer enn ni av ti tilfeller fikk elever og foreldre medhold. Ifølge Dagsavisen har tallet på saker økt med 26 prosent fra samme periode i fjor, men Kunnskapsdepartementet mener dette kan være preget av koronapandemien og nedstenging. I 2017 kom ordningen med at elever i grunnskolen og videregående skole kan melde inn mobbesaker til Statsforvalteren når de opplever at skolen ikke hjelper dem. (…) – Det er bra at flere melder fra, men det er ikke bra at så mange får medhold, for det viser at skolene ikke har overholdt aktivitetsplikten godt nok, og det viser også at mobbesaker vokser seg for store og krevende innen de blir løst, sier Brenna. - Les også: Kommune anker mobbedom (©NTB) (kommunal-rapport.no 28.10.2021).)

(Anm: Mobbing. Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter. (udir.no).)

(Anm: Meld mobbing! Du kan melde fra om alt som gjør at du ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen. Det kan være trakassering, diskriminering, mobbing, utestenging og andre ting som gjør at du mistrives. (udir.no).)

- Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (- Vi treng eit uavhengig mobbeutval.) (- På 1960-tallet var ordet «mobbing» fortsatt fremmed.)

Vi treng eit uavhengig mobbeutval
Ingvild Brügger Budal, Bergen
aftenposten.no 3.2.2016
Torbjørn Røe Isaksen uttalte nyleg at han trudde at eit mobbeutval ville bli for fjernt og framand for foreldra. Djupedal-utvalet tilrådde eit slikt utval, og Sverige har eitt som fungerer godt. Heldigvis hadde ikkje kunnskapsministeren tenkt ferdig.

I dag går første klage til rektor som skal vurdera eige arbeid. Neste steg er å klaga til Fylkesmannen. Å gjera det er mykje arbeid, og få har overskot til dette. Å klaga er manøvrering i byråkratspråk og lovparagrafar, noko dei fleste manglar kompetanse til å gjera.

Eit medhald hos Fylkesmannen er ei stadfesting på at skulen har svikta. Det gjev ingen konsekvensar eller rettar, korkje for skule eller elev. Myndigheita til Fylkesmannen er svært avgrensa.

Torbjørn Røe Isaksen, du tek feil! Me treng det Djupedal-utvalet og Barneombodet tek til orde for: Eit uavhengig mobbeutval, heva over skule, kommune og fylkeskommune, med fokus på barnet og som passar på at barnet ikkje forsvinn i byråkratspråk og kommentarar til lovverk. Me treng eit utval med reell myndigheit i mobbesaker. Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (– Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp.) (- «Lut og kaldt vann».)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. – Svakhetene er mange og store. Kort fortalt fremstår tjenesteytingen tilfeldig og vilkårlig. Det kunne ikke vært verre, sier Jan Fredrik Andresen. VG har i en rekke saker satt søkelys på hvordan registreringen av psykisk utviklingshemmede påvirker kommuneøkonomien. (…) Høsten 2018 gjorde fylkesmennene flere nye tilsyn med tjenestene til utviklingshemmede. I fem av syv ble det konstatert lovbrudd. – Det er ingen grunn til å tro at det vi fant, fortsatt ikke er gyldig. – Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. Andresen advarer om konsekvensene det kan få: – Svikt i oppfølging om helseforhold kan i ytterste konsekvens være livstruende. Feil eller uriktig bruk av legemidler kan føre til alvorlige bivirkninger som kan gi helseskader og dermed redusere livskvaliteten. Signaler på alvorlig sykdom, som kreft, kan overses og i ytterste fall føre til kortere levetid. «Lut og kaldt vann» I rapporten gjengis eksempler fra tilsynene, blant annet: «Personalet gir tydelig uttrykk for at de brukerne som har minst behov for tjenester blir sittende alene fordi begrensede ressurser må benyttes på brukerne med størst behov. Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Rapport fra Helsetilsynet 4/2017. Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Oktober 2017. (helsetilsynet.no).)

- Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. (- Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten.) (– «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet.)

(Anm: Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten. Bistandsadvokat Anne-Kristine Bohinen har skrevet et brev til Barneombudet i saken. Hun mener den har avdekket et hull i regelverket: «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet. Dersom den 17 år gamle jenta hadde hatt en biologisk alder under 14 år, kunne forholdet vært behandlet under en paragraf i straffeloven som gir et langt større rettsvern, mener hun. I en sakkyndig-vurdering fra høsten 2014 ble det konkludert med at jenta hadde en finmotorisk og visuell fungering som tilsvarer et aldersnivå på rundt fire år.(...) – Blitt redd for å ta drosje – Hendelsen har fått store konsekvenser for jenta. Hun har gått mye ned i vekt, hun har vært innlagt på barnepsykiatrisk helsevern med akutt psykose, sier jentas kontaktlærer. – Vi ser at ting som hun tidligere kunne, som alfabetet med fingerspråk, nå er forsvunnet. Hun er blitt mye mer passiv, og hun er blitt redd for å ta drosje. Hun nekter å gå inn i bilen uten ledsager, fortsetter læreren. Skolens avdelingsleder forteller at hun får én-til-én-undervisning nå og ledsager i taxi. – Men hun er så svak at vi vil kalle henne en skygge av seg selv. Dette er helt forferdelig, sier skolens avdelingsleder til VG.  Kontaktlæreren mener taxisjåføren har fått en for mild dom. (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Statlig gransknings­kommisjon krever mer verdige forhold i psykisk helsevern.

(Anm: Mann i 50-årene kan ha blitt alvorlig skadet etter å ha badet. Mannen blir behandlet ved Haukeland sykehus for brannskader. Saken skal nå undersøkes av politiet. Det skriver Frøya kommune i en pressemelding torsdag ettermiddag. – Lege og ambulanse ble tilkalt. Situasjonen ble vurdert som akutt sykdom av helsepersonell tilstede og beboer ble sendt til St. Olav Hospital. Mannen er nå til behandling ved Haukeland sykehus for brannskader, står det i pressemeldingen. – Ikke villet handling Frøya kommune meldte onsdag om at de har hatt en «uønsket alvorlig hendelse» i virksomheten bo-, aktivitet- og miljøtjeneste. Interne undersøkelser tyder så langt på at skadene ikke skyldes en villet handling, står det videre i pressemeldingen. (nrk.no 6.5.2021).)

- Mann i 50-årene kan ha blitt alvorlig skadet etter å ha badet.

(Anm: Mann i 50-årene kan ha blitt alvorlig skadet etter å ha badet. Mannen blir behandlet ved Haukeland sykehus for brannskader. Saken skal nå undersøkes av politiet. Det skriver Frøya kommune i en pressemelding torsdag ettermiddag. – Lege og ambulanse ble tilkalt. Situasjonen ble vurdert som akutt sykdom av helsepersonell tilstede og beboer ble sendt til St. Olav Hospital. Mannen er nå til behandling ved Haukeland sykehus for brannskader, står det i pressemeldingen. – Ikke villet handling Frøya kommune meldte onsdag om at de har hatt en «uønsket alvorlig hendelse» i virksomheten bo-, aktivitet- og miljøtjeneste. Interne undersøkelser tyder så langt på at skadene ikke skyldes en villet handling, står det videre i pressemeldingen. (nrk.no 6.5.2021).)

- REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. (- Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser.)

(Anm: Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser. Fylkeslegen sa at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Nå beklager han uttalelsen. REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. – Pasienten hadde en tilstand som gjorde at han ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Det sa fylkeslegen i Vestfold og Telemark, Jan Arne Hunnestad til VG, sist fredag. Denne uttalelsen reagerer de pårørende på. Denne uken ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. (nrk.no 3.3.2019).)

- Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. (- Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff.)

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (vg.no 3.3.2019).)

–  Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. (– Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK.)

(Anm: Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. En sterkt utvklingslingshemmet beboer på Nardo bo- og aktivitetstilbud fikk 2. – og 3. gradsforbrenning etter å ha blitt badet i altfor varmt vann. (…) – Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK. (dagbladet.no 2.8.2018).)

- Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. (- Andre- og tredjegradsforbrenning.)

(Anm: Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. En av kommunens brukere ved et avlastningsbolig for funksjonshemmede fikk forbrenningsskader under dusjing fredag kveld. Det er Fredrikstad kommune som melder dette i en pressemelding lørdag ettermiddag. Andre- og tredjegradsforbrenning Den skadede personen har fått andre- og tredjegrads forbrenning på deler av kroppen – skadene kom i forbindelse med dusjing. Personen er nå under behandling ved Sykehuset på Kalnes. Fredrikstad kommune sier ikke noe om tilstanden til personen – eller hvilken institusjon hendelsen har skjedd på. (nettavisen.no 16.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (…) – Pårørende sier at mannen ikke hadde noe språk, men hadde en type kommunikasjon, sier de pårørende kontaktperson, pasient- og brukerombud Torunn Grinvoll, til NRK søndag. Mannens familie mener dette har en relevans for saken, og fylkeslege Hunnestad beklager måten uttalelsen ble oppfattet på. (vg.no 3.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i glovarmt vann – gransker om sikring ble overstyrt. En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig. Nå er kommunen og en ansatt mistenkt for rutinesvikt. – Det er åpenbart noe som har sviktet i rutinene som handler om å kontrollere temperaturen på vannet, sier rådmann i Færder kommune, Toril Eeg. Fredag ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. – Det var en beboer som skulle bade, og en av de ansatte brukte en personheis for å få mannen ned i badekaret. Vannet var altfor varmt, og mannen fikk en forbrenning, sier rådmannen. (nrk.no 2.3.2019).)

- Får ikke hjelpe demens-pasienter. Personopplysningsloven kan hindre behandling av personer med demens. Spesialistene frykter for pasientgruppas helse. DEMENS: Synnøve Bremer Skarpenes (t.v.) og Jan Erik Fosmark i Marte Meo Foreningen er sikre på at videoanalyse hjelper pasienter med demens til å få et bedre og mer verdig liv.

(Anm: Får ikke hjelpe demens-pasienter. Personopplysningsloven kan hindre behandling av personer med demens. Spesialistene frykter for pasientgruppas helse. DEMENS: Synnøve Bremer Skarpenes (t.v.) og Jan Erik Fosmark i Marte Meo Foreningen er sikre på at videoanalyse hjelper pasienter med demens til å få et bedre og mer verdig liv. STAVANGER (Dagbladet): Med stor suksess har Marte Meo-metoden de siste tjue årene blitt brukt som metode og analyse for å gjøre livet bedre for pasienter med demens. Metoden (se faktaboks nederst i saken) går ut på å filme pasienten for å kartlegge reaksjonsmønsteret hans eller hennes, for å vite hvordan samarbeide med pasienten og forebygge bruk av tvang. - Mer kunnskap fører til et bedre og mer verdig liv for pasienter med demens, sier vernepleier, veileder og terapeut Synnøve Bremer Skarpenes. Hun er styremedlem i Marte Meo foreningen i Norge. Nå frykter Skarpenes og hennes kolleger at det blir umulig å bruke Marte Meo-metoden i behandlingen av pasienter med demens. Personopplysningsloven gjør det umulig for oss å utdanne nye Marte Meo-veiledere. I dag er vi ikke flere enn i underkant av 100 personer som har kunnskap til å bruke metoden, sier Synnøve Bremer Skarpenes til Dagbladet. (…) - Personvernloven krever at de som blir videofilmet, må gi sitt samtykke. Det kan ikke en person med langtkommen demens gjøre. Skal vi utdanne flere og nye Marte Meo-veiledere må vi kunne bruke videoopptak av pasienter med demens, for å tolke, analysere og forstå pasientens reaksjon, sier Synnøve Bremer Skarpenes. - For å kunne bruke videopptakene må vi ha tillatelse fra pasientene, eller pasientens pårørende eller verge. Dette gjelder bare for de som er under 18 år. Voksne over 18 må selv gi og kunne gi samtykkekompetanse. For at de skal kunne gi en slik tillatelse må de før de blir rammet av demens skrive under en detaljert samtykkeerklæring, en såkalt framtidsfullmakt, sier Elisabeth Husveg Ramstad, leder i Marte Meo Foreningen. (…) Gode erfaringer Sykepleier og avdelingsleder Jan Erik Fosmark har de siste åra brukt Marte Meo-metoden på sykehjemmet Blidensol i Stavanger, og mener behandlingen gir de som er rammet av demens et langt bedre og mer verdig liv. (dagbladet.no 21.6.2020).)

- Frygtede de ville slå hende i hjel. (- Her er TV2-optagelserne Danmark ikke må se.)

(Anm: Frygtede de ville slå hende i hjel. BARNEBARN BANKER I BORDET: - Det er i samfundets interesse at se sandheden om min farmor, og jeg finder det forkasteligt, at nogen vil forhindre, at dokumentaren vises for offentligheden, siger Charlotte Ahm. (…)  Her er TV2-optagelserne Danmark ikke må se (ekstrabladet.dk 6.7.2020).)

- Hvad med dem uden pårørende?

(Anm: Hvad med dem uden pårørende? Oven på TV 2’s udsendelse om tilværelsen på plejehjem for nogle beboere, især de demensramte, står et rungende ubehandlet spørgsmål tilbage: Hvad med de beboere, der ikke har opmærksomme og handlekraftige pårørende? (jyllands-posten.dk 1.8.2020).)

- Ekstra Bladet må vise skjulte optagelser fra plejehjem. (- Demente Else Sagen begyndte for mange måneder siden, da familien til 90-årige, demente Else kontaktede TV2, fordi de var nervøse for, at Else ikke blev behandlet godt på plejehjemmet.) (- Mediet må dog ikke offentliggøre nye klip.) (- Det står klart, efter de to medier mødtes i byretten i København onsdag formiddag, og der blev indgået et forlig mellem de to parter.)

(Anm: Ekstra Bladet må vise skjulte optagelser fra plejehjem. Ekstra Bladet offentliggjorde skjulte TV2-optagelser fra et plejehjem, og dem må Ekstra Bladet blive ved med at vise. 'Vi kæmper fortsat for at få dokumentaren ud i sin helhed og ikke i Ekstra Bladets skamklippede småbidsversion,' lyder det fra TV2's nyhedschef Mikkel Hertz. 'For kun når offentligheden har hørt og set Elses smerte, forstår vi dybden af overgrebene'. Sådan skrev Ekstra Bladets ansvarshavende chefredaktør, Poul Madsen, i en leder mandag aften, samtidig med at Ekstra Bladet offentliggjorde skjulte TV2-optagelser fra plejehjemmet Kongsgården i Aarhus Kommune. Optagelser, som tv-stationen selv havde fået forbud mod at vise. Klippene af forholdene på plejehjemmet får dog lov at blive på Ekstra Bladet. Det vil sige, at de allerede offentliggjorte klip på Ekstra Bladet må forblive på hjemmesiden. Mediet må dog ikke offentliggøre nye klip. Det står klart, efter de to medier mødtes i byretten i København onsdag formiddag, og der blev indgået et forlig mellem de to parter. - Forliget betyder, at TV2 kan sende en regning - det må de meget gerne. Vi anerkender, at vi har brudt ophavsretten, men det gjorde vi i en større sags tjeneste, siger Poul Madsen efter forligets indgåelse. (…) Derfor satte TV2 flere skjulte kameraer op i Elses bolig for at dokumentere plejernes svigt. Optagelserne viste, at Elses pårørende havde ret i deres frygt, og TV2 producerede derfor en dokumentar om forholdene på plejehjemmet. Den dokumentar valgte Aarhus Kommune dog at forsøge at få stoppet, og det lykkedes både i byretten og landsretten at få medhold i det krav. Derfor må TV2 ikke vise eller beskrive i detaljer, hvad der sker på de optagelser, som har fået Elses pårørende til at flytte hende til et andet plejehjem. (…) Ekstra Bladet viste optagelserne Mandag i denne uge valgte Ekstra Bladet uden TV2's godkendelse at vise de optagelser, som TV2 havde fået fogedforbud mod at offentliggøre. Det gjorde mediet med tilladelse fra Elses pårørende og værge. (ekstrabladet.dk 8.7.2020).)

- En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. (- Staten har ikke gjort feil.) (- Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning.) (- Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil.) (- Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten.)

(Anm: Verge stjal penger fra utviklingshemmet brødrepar. En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. Like etter underslaget døde vergen, men Staten gir ikke brødrene noen erstatning etter tapet. (…) Vel 200.000 av kronene var tatt fra et utviklingshemmet brødrepar. De resterende 40.000 var underslått fra tre andre personer mannen var verge for i samme periode. (…) Etter oppgjøret stod de fortsatt igjen med et tap på 130.000 kroner. – Jeg mener Staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev den nye vergen i et krav til Statens sivilrettsforvaltning. Ved nyttår var avgjørelsen klar, i overkant av tre år etter at underslaget ble gjort. Staten har ikke gjort feil Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning. Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil. – Det vi har kontrollert i denne saken er om Fylkesmannen har fulgt de lover og regler som gjelder, og vi har ikke kunnet avdekke at det er gjort noen feil fra Fylkesmannens side, sier Schei Mogenstad. Etter det NRK kjenner til hadde den avdøde vergen sine papirer i orden. Han hadde en lederstilling i det offentlige. – Det er naturligvis svært uheldig, mener den nye vergen om at hennes klienter må bære tapet. (…) Vurderer sivilt søksmål – Det som gjør denne saken spesiell og uheldig er jo at verge døde kort tid etter at det ble oppdaget at kontoutskriftene ikke forelå, sier Mogenstad. Under andre omstendigheter, der vergen ikke dør, kunne Fylkesmannen ha anmeldt vergen for underslag og fått inndratt midlene, forklarer avdelingsdirektøren. Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten. (nrk.no 31.1.2019).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Verge stjal 200.000 fra utviklingshemmede – staten gir ikke erstatning. En verge i Trondheim underslo 200.000 kroner fra kontoen til et utviklingshemmet brødrepar samt 40.000 fra tre andre. Staten vil ikke gi erstatning. Wara ber om vergemålsgranskning etter VG-avsløringerVG: 43 prosent settes under frivillig vergemål uten samtykkeAftenposten mener: Opprørende avsløringer i Tolga (aftenposten.no 31.1.2019).)

- Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. (- No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja.)

(Anm: Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. Ei verje frå Sogn vedgjekk i retten denne veka at ho har underslått store summar frå den psykisk utviklingshemma broren sin. Bekymringsmeldingar Men lenge før dette blei ei sak for politiet og rettsvesenet, var det sendt inn fleire bekymringsmeldingar til fylkesmannen i Sogn og Fjordane som er den etaten som fører tilsyn med verjer. No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja. «I dette tilfellet er Statens sivilrettsforvaltnings oppfatning at den samlede informasjonen i saken tilsa at Fylkesmannen hadde en plikt til å undersøke forholdene nærmere på et tidligere tidspunkt», heiter det i tilsynsrapporten. (…) Kan ikkje utelukke fleire slike saker – Det ser ut som at det er heilt rett, den kritikken som kjem mot oss. Det må me berre seie oss leie oss for, seier Gunnar Hæreid, assisterande fylkesmann i Vestland. (nrk.no 7.3.2019).)

- Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. (- Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg.) (- Fylkesmannen fekk nemleg fleire uromeldingar frå kommunen, om verja sin forvaltning av den psykisk utviklingshemma mannen sine pengar.) Likevel skjedde det lite, og i tilsynsrapporten står det at Fylkesmannen burde ha gjennomført ein kontroll som kunne ha avdekka verja sitt misbruk langt tidlegare. (– Om dei ikkje kan prioritere varsel og bekymringsmeldingar som dette, skjønar eg ikkje kva dei skal prioritere, seier advokaten.)

(Anm: Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. Ei kvinne i 60-åra har tilstått at ho stal fleire hundre tusen kroner frå den psykisk utviklingshemma broren sin. No krev mannen at staten skal gje han pengane tilbake. – Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg. Ein psykisk utviklingshemma mann overlate kontrollen over økonomien sin til søstera si, men så mangla han plutseleg fleire hundre tusen kroner. Ho har vedgått at ho underslo om lag 450.000 kroner frå broren. – Han trudde at han hadde spart pengar heile livet, til den dagen han skulle kjøpe seg sin eigen leilegheit. Dersom den tiltalte ikkje har moglegheit til å betale han tilbake no, så vil eg krevje at staten ved Fylkesmannen betalar erstatningsutbetalinga, seier advokaten. (nrk.no 14.3.2019).)

- Tolga-rapporten: Flere alvorlige feil ble begått. Brødrene Holøyen i Tolga ble ikke snakket med, diagnoser ble brukt feil, og kommunen mottok feilaktig 7 millioner kroner, slår en ny rapport fast.

(Anm: Tolga-rapporten: Flere alvorlige feil ble begått. Brødrene Holøyen i Tolga ble ikke snakket med, diagnoser ble brukt feil, og kommunen mottok feilaktig 7 millioner kroner, slår en ny rapport fast. – En svært alvorlig sak, sier kommunalministeren. Saken om brødrene Holøyen fra Tolga utløste en stor, offentlig gransking. (…) Hovedpunktene i rapporten er: - Dialog og medvirkning har vært mangelfull. - Diagnoser er brukt feil. - Saken er ikke tilstrekkelig opplyst for å opprette vergemål og vergemålene skulle vært opphevet tidligere. - Det er gjort feil ved kommunens registrering som ga grunnlag for statlig tilskudd. - Se hele granskingsutvalgets pressekonferanse her (nrk.no 112.2.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no)

- Derfor vil han fjerne tilskudd for utviklingshemmede. Tolga-granskerne mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten.

(Anm: Derfor vil han fjerne tilskudd for utviklingshemmede. Tolga-granskerne mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten. I rapporten om Tolga-saken, som ble lagt frem mandag, slår granskerne fast at systemet er etisk betenkelig. – Når du bruker diagnoser som grunnlag for et kriterium for statlige tilskudd, er du langt fra det som er den opprinnelige intensjonen med diagnoser, nemlig å gi tilpasset hjelp og bistand, sier Rune Fjeld, som ledet granskningen. (vg.no 13.2.2019).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren. (- VG forteller oss at nesten 1500 nordmenn har fått oppnevnt en verge det siste halvåret uten å bli spurt om det er noe de ønsker. Det er oppsiktsvekkende.) (- Ofte treffer de dem aldri eller snakker aldri med dem. De bygger sitt standpunkt på andres vurdering. Det er slående hvor lite som skal til for å frata folk deres samtykkekompetanse.) (- FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som knesetter prinsippet om at også de har «rettslig handleevne på lik linje med andre», og «frihet til å treffe sine egne valg». Men formynderiet lever videre i beste velgående.)

(Anm: HELGE HJORT, advokat, advokatfirmaet Sulland. Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren. Saken til brødrene Holøyen (bildet) fra Tolga har opprørt hele Norge. VG forteller oss at nesten 1500 nordmenn har fått oppnevnt en verge det siste halvåret uten å bli spurt om det er noe de ønsker. Det er oppsiktsvekkende. Vergemålsloven § 20 foreskriver at «Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.» Da mangler de såkalt «samtykkekompetanse», et begrep som forklarer seg selv: Samtykker du i å få verge, er du samtykkekompetent. Samtykker du ikke, er du inkompetent. Slik ser dessverre mange ut til å forstå dette begrepet, i hvert fall der det slik ut for en advokat med mange vergemålssaker i saksporteføljen. Forbausende mange av dem som ufrivillig er påtvunget en slik verge fra utvalget av fylkesmannens såkalte «faste verger», har klare og overbevisende meninger om de ønsker verge og i tilfelle hvem. Våre vergemålsmyndigheter hører ikke på det øret, dersom de blir ansett for å mangle den nevnte «samtykkekompetansen». Bokstavelig talt. Ofte treffer de dem aldri eller snakker aldri med dem. De bygger sitt standpunkt på andres vurdering. Det er slående hvor lite som skal til for å frata folk deres samtykkekompetanse. Her er tre eksempler: (…) Én ting er disse sakenes lave faglige kvalitet. Verre er måten disse menneskenes pårørende behandles på. Verst er det at terskelen for å frata mennesker deres selvbestemmelse er så lav. Skylden for det må vergemålsmyndighetene dele med psykiatrien. Sammen kan de to utrette mye for å frata mennesker deres rett til å bestemme over eget liv. Norge har sluttet seg til FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som knesetter prinsippet om at også de har «rettslig handleevne på lik linje med andre», og «frihet til å treffe sine egne valg».
Men formynderiet lever videre i beste velgående. (vg.no 20.11.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge.

(Anm: Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge. For to uker siden ba justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om forslag for hvordan man kunne undersøke flere tusen vergemål etter avsløringer om at vergemålsloven var litt praktisert feil. Tirsdag kom Statens sivilrettsforvaltning (SRF) med et forslag for hvordan knipen kan løses, men advarer om at tiltaket er ressurskrevende og særlig vil øke arbeidsbelastningen for fylkesmennene. (…) Statens sivilrettsforvaltning foreslår at man må ta kontakt med alle de 18.000 personer som er satt under vergemål og registrert som «ikke samtykkekompetente» og spørre dem om de ønsker å fortsatt ha stå under vergemål eller ikke. Også de 18.000 vergene må bli kontaktet. – Vi ønsker å legge til rette for brukervennlig og effektiv kommunikasjon som skal gjøre det enkelt å gi tilbakemelding om uønskede vergemål. Når svarbrevene er mottatt må fylkesmannen utrede saken nærmere og en samtale vil kunne være relevant, går det fram av forslaget. (dagsavisen.no 4.12.2018).)

- Minst 220 har meldt fra om uønsket vergemål. Jus. 220 personer har meldt fra til fylkesmennene at de har fått oppnevnt verge mot egen vilje.

(Anm: Minst 220 har meldt fra om uønsket vergemål. Jus. 220 personer har meldt fra til fylkesmennene at de har fått oppnevnt verge mot egen vilje. Antallet kan bli oppjustert. Det viser en opptelling Statens sivilrettsforvaltning har gjort. Tallet 220 inkluderer alle saker der vergehaver har uttrykt ønske om å avslutte vergemål, og fylkesmannen har begynt å behandle saken. I tillegg kan det ha kommet inn henvendelser som ennå ligger på vent. Av de 220 sakene er 18 meldt til Fylkesmannen i Nordland, 16 til Fylkesmannen i Rogaland og 26 til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. De øvrige fylkesmannsembetene har ikke oppgitt egne tall til Kommunal Rapport. (kommunal-rapport.no 14.3.2019).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Dør i ensomhet, oppdages av likstanken. Sist uke kunne vi lese: Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak mot bydel Frogner.

(Anm: IVAR JOHANSEN, bystyremedlem i Oslo (SV). Dør i ensomhet, oppdages av likstanken. Sist uke kunne vi lese: Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak mot bydel Frogner. To personer lå døde i kommunal bolig i 191 dager. Dette er det grunn til å reflektere over. 12. oktober 2017: Mor på 68 år og hennes to døtre på 35 og 28 år ble funnet døde i kommunal utleiebolig på Romsås. Det hadde lagt døde i en måned. De tre kvinnene som døde på Romsås i Oslo, døde trolig av manglende inntak av føde over lang tid. Årsaken til at de ikke har fått i seg nok næring, er sannsynligvis at de valgte å sulte seg i hjel, mener politiet. 12. juli 2018: To personer funnet døde i en kommunal bolig på Bislett. Da hadde naboer i lengre tid merket vond lukt fra leiligheten, og de hadde ikke sett de to personene på lang tid. Naboer hadde varslet bydelen, uten at noe skjedde. Basert på etterforskningen og en obduksjon av de to avdøde anslår politiet at de døde syv måneder tidligere. (vg.no 25.1.2019).)

– Må bli lettere å fjerne fastleger. Bare to prosent av tilsynssakene mot norske fastleger ender med at legen mister autorisasjonen.

(Anm: – Må bli lettere å fjerne fastleger. Bare to prosent av tilsynssakene mot norske fastleger ender med at legen mister autorisasjonen. Fylkeslegen i Hordaland mener det bør bli lettere å avskilte legene. – Det må bli litt lettere å luke ut de råtne eplene, sier Helga Arianson. Hun er fylkeslege i Hordaland og har flere fastleger i sitt tilsynsområde med en tvilsom praksis. Tall NRK har hentet inn fra Helsetilsynet viser at det er få leger som mister retten til å praktisere, til tross for et betydelig antall tilsynssaker. Mellom 2015 og 2017 fikk fylkeslegene inn 2528 tilsynssaker mot fastleger. De mest alvorlige blir sendt videre til Helsetilsynet. Bare 50 av tilsynssakene endte med at legen ble fratatt autorisasjonen, altså i to prosent av sakene. I tillegg fikk 46 andre leger en mildere reaksjon, som å miste retten til å skrive ut resepter. (nrk.no 18.1.2019).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Rystet over forholdene på eldrehjem. Pasientene fikk ikke stå opp fordi ingen hadde tid til å hjelpe dem.

(Anm: Rystet over forholdene på eldrehjem. Pasientene fikk ikke stå opp fordi ingen hadde tid til å hjelpe dem. Ansatte på et kommunalt sykehjem i Kristiansund varslet om alvorlige avvik 46 ganger på fire måneder uten at noe skjedde. Eldreministeren reagerer sterkt. Fylkeslegen i Møre og Romsdal ble i fjor varslet av en pårørende om at de svakeste og eldste på Kringsjå sykehjem i Kristiansund ikke fikk stå opp på dagene fordi ingen hadde tid til å hjelpe dem, melder NRK. Etter at fylkeslegen undersøkte saken var konklusjonen at kommunen har brutt loven på flere punkt og at flere beboere sto i fare for å bli underernærte fordi de ikke fikk nok mat. Pleierne hadde også flere ganger varslet om at de ikke hadde tid til å få gitt medisiner. (dagbladet.no 31.1.2019).)

- Pårørende råber op om »livsfarlige« forhold på plejehjem: Hendes mor lå i sengen i 22 timer. Lilian Maghs demente mor måtte mange dage tilbringe 22 timer i sengen pga. personalemangel på et plejecenter i Frederiksværk.

(Anm: Pårørende råber op om »livsfarlige« forhold på plejehjem: Hendes mor lå i sengen i 22 timer. Lilian Maghs demente mor måtte mange dage tilbringe 22 timer i sengen pga. personalemangel på et plejecenter i Frederiksværk. Hun forsøgte sig i december. Da skrev Lilian Magh et brev til ledelsen på Plejecenter Arresøparken i Frederiksværk, hvor hendes 85-årige mor har boet i halvandet år. Over nogle måneder havde hun oplevet, hvordan det dalende antal medarbejdere betød, at de tilbageværende måtte løbe hurtigere. Hun udtrykte bekymring for, hvornår det ville gå ud over beboerne. Da det blev februar, kunne hun se tilbage på to måneder, hvor hendes svært demente mor adskillige dage havde tilbragt 22 timer i sengen. (jyllands-posten.dk 1.3.2019).)

- Hun skulle bare på rehabilitering. Marie-Louise (91) kom aldri hjem igjen. 47 dager etter at hun kom på Bråset bo-og omsorgssenter døde hun, dehydrert og underernært. (- Omsorgssenteret gjorde en grov feilvurdering ved ikke å gi henne sondeernæring, og medisinske beslutninger ble tatt i strid med anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten. - Fylkesmannen mener at Marie- Louise ikke ble fulgt opp i tråd med god medisinsk praksis. - De skriver også at Bråset ikke sikret at opplysninger som var nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling, ble nedtegnet og kan gjenfinnes. Journalføringen var derfor ikke i samsvar med helsepersonelloven.)

(Anm: Hun skulle bare på rehabilitering. Marie-Louise (91) kom aldri hjem igjen. 47 dager etter at hun kom på Bråset bo-og omsorgssenter døde hun, dehydrert og underernært. (…) Fylkesmannen: Bråset har brutt loven Den konkluderer med at Bråset har brutt helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven, og Fylkesmannen kommer med sterk kritikk: - At Bråset ikke har kartlagt Marie- Louises energi- og væskebehov og ikke har satt inn tiltak for å håndtere hennes ernæringsstatus, tyder på at bo- og omsorgssenteret ikke har hatt rutiner, prosedyrer eller kompetanse til å håndtere hennes ernæringsbehov i tråd med de nasjonale retningslinjene. - Omsorgssenteret gjorde en grov feilvurdering ved ikke å gi henne sondeernæring, og medisinske beslutninger ble tatt i strid med anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten. - Fylkesmannen mener at Marie- Louise ikke ble fulgt opp i tråd med god medisinsk praksis. - De skriver også at Bråset ikke sikret at opplysninger som var nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling, ble nedtegnet og kan gjenfinnes. Journalføringen var derfor ikke i samsvar med helsepersonelloven. Fylkesmannen forutsetter at Bråset bo- og omsorgssenter forbedrer sine rutiner og kvalitetssystemer. Utover det får saken ingen konsekvenser. Familien til Marie-Louise von Heimburg Graf mener det er en altfor svak reaksjon. – Den rammer ikke de ansvarlige enkeltpersonene, som kan påføre nye mennesker tilsvarende lidelser, mener Øystein Graf. Han og familien har derfor politianmeldt forholdet. De mener at ansvarlig lege og avdelingssykepleier må bære ansvaret for å ha forårsaket et annet menneskes død, og at politiet må etterforske hvorvidt det foreligger strafferettslige forhold. Bråset ønsker ikke å kommentere familiens kritikk utover det som kommer frem i Fylkesmannens rapport. Oslo politidistrikt, Enhet vest, bekrefter overfor A-magasinet at det ennå ikke er tatt noen beslutning om påtale eller henleggelse. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. (- I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018.) (- Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.)

(Anm: Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende. Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten. DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet. (dagensmedisin.no 6.12.2021).)

- Omstridt vergemål ble opphevet etter TV-innslag. (- Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre.)

(Anm: Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre. Statsminister Erna Solberg ba torsdag kveld om unnskyldning overfor de tre brødrene fra Tolga som ble satt under vergemål etter å ha fått feilaktige diagnoser. Torsdag ble vergemålet opphevet for den siste av av de tre brødrene. – Jeg synes det er riktig at når man lokalt sier unnskyld, så mener jeg at vi skal gjøre det fra alle myndighetssider i dag, sa statsminister Erna Solberg (H) i et direktesendt intervju på Dagsrevyen torsdag kveld. (aftenposten.no 12.10.2018).)

- Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle.

(Anm: Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle. (…) På Tolga ble dette systemet til et trehodet troll som valset over de tre brødrene Holøyen, slik VG har beskrevet. Kommunelegen ble "enig" med NAV og helsesjefen i kommunen om ikke å snakke med brødrene før de ble gjort økonomisk umyndige. De ble stemplet psykisk utviklingshemmet uten grunnlag. Legen, kommunen og Fylkesmannen passet ikke på hverandres ballføring. Isteden spilte de ball mellom seg, fortrolig og vennlig. Lojaliteten til Systemet var stor. Respekten for individets frihet var lav. (nationen.no 16.10.2018).)

- Er de brysomme pårørende en del av flokken? (- «EN RESSURS».) (- På 2000- tallet fikk sykehusene i oppdrag å styrke brukernes stemme inn i rus- og psykiatribehandling, og bruker- og pårørendeperspektivet har etter hvert blitt sentrale begrep i møter med barn, ungdom eller voksne.) (- DE BRYSOMME?) (- Hvordan kan det da ha seg at pårørende opplever ikke å bli møtt som en ressurs, men som en brysom pårørende som stiller for mange spørsmål? Hvordan kan det ha seg at pårørende opplever ikke å få informasjon til tross for samtykke- erklæringer og til tross for rettigheter som er oppgitt gjeldende regelverk? Hvordan kan det ha seg at pårørende opplever at de ikke får informasjon om diagnoser eller opplæring omkring barnets sykdom? Hvilken kultur har en for møter med pårørende i barne- og ungdomspsykiatrien? Hvor er familieperspektivet? I kontakt med Fylkesmann og Pårørendeforeninger gis det tilbakemeldinger om at dette er kjente problemstillinger.)

(Anm: Innlegg: Merete Henriksen, pårørende og sosionom, Stavanger. Er de brysomme pårørende en del av flokken? Ønsker vi en tilnærming i behandlingen der små og store i pasientens flokk oppleves så truende for ens egen flokk at en velger å ekskludere og å overse? I så fall rammes pasienten mest. Dette er bekymringsfullt. (…) «EN RESSURS». På 2000- tallet fikk sykehusene i oppdrag å styrke brukernes stemme inn i rus- og psykiatribehandling, og bruker- og pårørendeperspektivet har etter hvert blitt sentrale begrep i møter med barn, ungdom eller voksne. Valg av perspektiv i utøving av tjenester til mennesker med psykiske lidelser henger nært sammen med verdi- og menneskesyn. I Helsedirektoratets informasjonsskriv til helsepersonell om pårørendes rettigheter står det: «Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av personer med psykiske lidelser og pasienter med rusmiddelproblemer. Et godt samarbeid med pårørende er derfor viktig i alt klinisk arbeid med disse pasientgruppene. Det er som hovedregel god praksis å involvere pårørende. Samtykke til å involvere pårørende, bør drøftes jevnlig med pasienten. (…) DE BRYSOMME? Hvordan kan det da ha seg at pårørende opplever ikke å bli møtt som en ressurs, men som en brysom pårørende som stiller for mange spørsmål? Hvordan kan det ha seg at pårørende opplever ikke å få informasjon til tross for samtykke- erklæringer og til tross for rettigheter som er oppgitt gjeldende regelverk? Hvordan kan det ha seg at pårørende opplever at de ikke får informasjon om diagnoser eller opplæring omkring barnets sykdom? Hvilken kultur har en for møter med pårørende i barne- og ungdomspsykiatrien? Hvor er familieperspektivet? I kontakt med Fylkesmann og Pårørendeforeninger gis det tilbakemeldinger om at dette er kjente problemstillinger. (dagensmedisin.no 16.12.2018).)

– Det er på tide at ein ser pårørande som ein ressurs, og ikkje brysame og masete.

(Anm: – Det er på tide at ein ser pårørande som ein ressurs, og ikkje brysame og masete. Pårørarande til eldre blir sett på som brysame, masete og blir latterleggjort. Det hevdar leiaren i den nasjonale Pårørandeaksjonen, Anita Vatland. No krev ho eit «FAU» for pårørande. (…) – Utfordringa som pårørande innanfor eldreomsorga er at ein ikkje har ein stad å gå. Ein kan ta ein samtale med den næraste pleiaren, men der er ikkje system og rutinar for å ta slike vidare, seier ho. Vatland er leiar for organisasjonen Pårørandealliansen og for Pårørandeaksjonen, som set omsorg for eldre og andre hjelpetrengande i fokus. (nrk.no 12.3.2019).)

- Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga.

(Anm: Jens Petter Gitlesen, forbundsleder, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Feildiagnostisering belønnes. Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga. Diagnostisering av utviklingshemming er i fokus etter at VG brakte historien om de tre brødrene fra Tolga kommune som alle ble gitt diagnosen på tvilsomt grunnlag. Diagnostikk av utviklingshemming er en krevende disiplin og en kan trygt regne med at både lek og lærd bommer både titt og ofte, spesielt overfor personer i grensetilfellene. Staten belønner feildiagnostisering. Ekspertene ignorerer feilene og det er etablert myter om alvorlig underdiagnostisering. Det er liten grunn til å tro at situasjonen i Tolga kommune er unik. Den medisinske diagnosen psykisk utviklingshemming er definert ved tre kriterier i diagnosemanualen ICD-10: (…) (nrk.no 11.10.2018).)

- Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde.

(Anm: Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde. Selv besøkte de aldri brødrene Holøyen før de satte dem under vergemål. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sendte i dag over dokumentasjonen som kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har bedt om etter VGs avsløringer om brødrene Holøyen på Tolga i Østerdalen. Mæland vurderer å starte gransking av Tolga kommune og Fylkesmannen i Hedmark. (nrk.no 12.10.2018).)

- Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. (- Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken.)

(Anm: Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Verdens Gang har det siste året jobbet fram et prisverdig og viktig stykke maktkritisk journalistikk. I saken om de tre brødrene Magnus (25), Arvid (32) og Lars Peder (35) fra Tolga, har avisa avslørt lovbrudd, grov feildiagnostisering, systemsvikt og menneskelige feil. (…) Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken. Offentlig har Aashaug gjentatte ganger uttalt at hun ønsker granskinger fra kommunens kontrollutvalg og staten velkommen, men til VGs journalister har svaret fra maktpersoner i kommunen og hos fylkesmannen i over et år stort sett vært «ingen kommentar.» (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet.

(Anm: Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet. Ordføreren vil foreløpig ikke komme med en unnskyldning. Gjennom flere artikler har VG avslørt prosessen mot Magnus og hans to brødre, som blant annet har endt med at kommunalminister Monica Mæland har krevd en redegjørelse. (nrk.no 10.10.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål.

(Anm: Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål. VG kunne denne uken avsløre at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrerte som “ikke samtykkekompetente”. Utgangspunktet for loven om vergemål er at det skal være en frivillig ordning. Bare unntaksvis skal det brukes tvang. (vg.no 18.11.2018).)

- Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål.

(Anm: Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål. Tor Mikkel Wara (Frp) ber nå likevel om en gjennomgang av gamle vergemålssaker for å finne ut om det er nordmenn som har fått verge mot sin vilje. Loven slår fast at det skal være frivillig å få en verge. Men onsdag avslørte VG at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrert som «ikke samtykkekompetent». Det betyr at personen er vurdert til ikke å forstå hva et vergemål innebærer. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. – Dette er så alvorlig at vi er nødt til å ha en stor gjennomgang av eldre vergemålssaker. Vi må avdekke om noen har fått et vergemål mot sin vilje, sier Tor Mikkel Wara (Frp). Justisministeren innrømmet i et intervju med VG at vergemålsloven ikke har vært god nok og at den har blitt praktisert feil. Onsdag la han fram et forslag om en lovendring som skal gjøre det vanskeligere å sette noen under vergemål mot deres vilje. (vg.no 16.11.2018).)

- Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. (- Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med.)

(Anm: Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. Allerede i januar ville fylkesmennene vite hva de skulle gjøre med saker der personer kan ha fått verger mot sin vilje. De har ikke fått svar. Onsdag varslet justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) at han vil endre loven for å sikre at ingen skal få vergemål mot sin vilje. Han innrømmet samtidig at loven i flere år har blitt praktisert feil: Det er fylkesmennene som oppretter vergemål. De har ment at de ikke trenger å lytte til protester dersom personen det gjelder ikke er samtykkekompetent - altså hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et vergemål er.  Fagorganet Statens sivilrettsforvaltning har tolket loven fra 2013 på samme måte. Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. (vg.no 18.11.2018).)

- Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt.

(Anm: Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt. (…) I kjølvannet av Tolga-saken kom det frem at en rekke mennesker hadde fått diagnosen «psykisk utviklingshemmet» uten at de hadde blitt vurdert av spesialist. Mange fikk ikke engang vite om det. Brødrene Holøyen i Tolga var ikke alene. (vg.no 18.11.2018).)

- Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien. Det konkluderer Statens helsetilsyn i en fersk rapport. KRITIKK: Vestlundsveien ungdomssenter i Fyllingsdalen ble lagt ned etter massiv kritikk i vår. Statens helsetilsyn har nå undersøkt om Fylkesmannen i Hordaland gjorde jobben sin som tilsynsmyndighet.

(Anm: Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien. Det konkluderer Statens helsetilsyn i en fersk rapport. KRITIKK: Vestlundsveien ungdomssenter i Fyllingsdalen ble lagt ned etter massiv kritikk i vår. Statens helsetilsyn har nå undersøkt om Fylkesmannen i Hordaland gjorde jobben sin som tilsynsmyndighet. I sommer bestemte barne- og likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland (H), at tiltaket ved Vestlundsveien ungdomssenter i Fyllingsdalen i Bergen skulle legges ned umiddelbart. Avgjørelsen kom etter en lang rekke avsløringer i Dagbladet om driften ved senteret, blant annet historien om Hanne Knutshaug som ble heroinavhengig under barnevernets omsorg ved ungdomssenteret. 18 år gammel, i september i fjor, døde hun i en fallulykke. Nå har Statens helsetilsyn undersøkt om Fylkesmannen i Hordaland gjorde jobben sin da de førte tilsyn med ungdomssenteret og dommen er knusende.  Stenger to omstridte barneverninstitusjoner – Skulle snakket med flere barn Tilsynet har ikke vært forsvarlig og gjorde ikke systematiske vurderinger av risiko og sårbarhet i barnevernsinstitusjonene, er konklusjonen. «Etter Statens helsetilsyns vurdering skyldes dette en kombinasjon av forhold knyttet til generell organisering og styring av tilsynet med barnevernsinstitusjoner hos Fylkesmannen i Hordaland og forhold knyttet til tilsynet med Vestlundveien spesielt.» Rapporten fremhever at fylkesmannen mottok informasjon som skulle vært fulgt opp og undersøkt bedre. «Ved tilsynene ble det snakket med få barn på en lite målrettet måte. Fylkesmannen har utviklet egne retningslinjer for arbeid med barnevern som har medført at det i stor grad bare har blitt snakket med ledelsen ved institusjonene.» Hanne begynte med heroin mens hun bodde hos barnevernet (nrk.no 1.10.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H). (no.wikipedia.org).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt, mener KS, men er enig med utvalget i at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør bygges ut slik at reglene blir mer tilgjengelige. Forslaget om et eget varslingsombud avviser KS med henvisning til at det vil innebære «etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art». (kommunal-rapport.no 10.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning.

(Anm: Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) vil ha et felles regelverk for oppreisning for tapt barndom over hele landet, og sier seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for oppfølgingen. – Målet er å få en landsdekkende ordning. Det er en urettferdighet i dette, sier Christine Sagen Helgø. (…) Stavanger kommune var en av de første kommunene som gikk for en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, etter en gransking initiert av Fylkesmannen i 2005. Det kom frem at barn hadde opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep på kommunale barnehjem. De fleste kommunene i Rogaland ble etter hvert med på ordningen, og den ble fremholdt som en modell for flere i hele landet. Men ikke alle: NRKs kartlegging har vist at det er store forskjeller mellom kommunene. Det er forskjeller i utbetalinger, når ordningene gjelder ifra, og hvem de gjelder for. (nrk.no 8.11.2018).)

- Staten bør følge bedre opp at kommunene har riktig kapasitet og god kvalitet i eldreomsorgen.

(Anm: Staten bør følge bedre opp at kommunene har riktig kapasitet og god kvalitet i eldreomsorgen. Antallet eldre vil øke i årene framover. Både staten og kommunene må forberede seg bedre med analyser, planer og tiltak, konkluderer Riksrevisjonen i en undersøkelse av eldreomsorgen. – Noen kommuner vil merke «eldrebølgen» mer enn andre, særlig mindre distriktskommuner der det er vanskelig å rekruttere helsepersonell, og der andelen eldre allerede er høy, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 20.11.2018).)

(Anm: Dokument 3:5 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen er overlevert Stortinget 20. november. (riksrevisjonen.no 20.11.2018).)

- Fikk beskjed om å henge opp viltkamera på sykehjem. GRUE (NRK): Pårørende ved Grue sykehjem reagerer på det de kaller en ukultur og uverdig behandling av deres nærmeste.

(Anm: Fikk beskjed om å henge opp viltkamera på sykehjem. GRUE (NRK): Pårørende ved Grue sykehjem reagerer på det de kaller en ukultur og uverdig behandling av deres nærmeste. Ledelsen ved sykehjemmet kaller det rutinesvikt. Bjørn Brattli er dement og har vært på beboer ved sykehjemmet i to år. Ifølge de pårørende gikk Bjørn ned 19 kilo i løpet av de første 10 månedene han bodde ved sykehjemmet. Sønnen sier at det ikke var tvil om at faren fikk for lite mat. Familien sa ifra til ledelsen, men føler de fikk et lite hyggelig svar tilbake. – Da vi sa ifra til ledelsen om at vi var bekymret for vekttapet til faren min, fikk vi til svar at han spiste godt, og hvis vi ikke trodde på det så fikk vi henge opp et viltkamera og følge med selv, sier sønnen Jan Brattli. Det var kona til Bjørn som tok opp dette med sykehjemmet. – Min mor er 79 år gammel, og jeg synes hun fortjener et bedre svar enn det. Dette vitner om en kultur, eller ukultur ved sykehjemmet, sier Brattli. Ledelsen ved Grue sykehjem beklager hvis dette har blitt sagt, og sier at dette ikke skal skje. Etter å ha fått en slik tilbakemelding ga moren opp, og sluttet å ta opp flere episoder med sykehjemmet. (nrk.no 20.11.2018).)

- Uverdig behandling av eldre fortsatte etter knusende rapporter.

(Anm: Uverdig behandling av eldre fortsatte etter knusende rapporter. GRUE (NRK): Knusende rapporter beskrev kritikkverdige forhold ved Grue sykehjem, allikevel fortsatte den uverdige behandlingen av eldre på sykehjemmet. Nå innrømmer rådmannen at kommunen ikke har gjort nok. Grue sykehjem har gjennom flere år fått klager på uforsvarlig og uverdig behandling av pasienter. Etter flere tilsyn og pålegg fra fylkesmannen i Hedmark, besluttet Grue kommune å innhente eksterne konsulenttjenester for å se på helse- og omsorgstjenestene i kommunen, deriblant Grue sykehjem. Disse lå på bordet i 2014 og i 2017. Men så sent som i november i år fortalte både beboere og pårørende til NRK, at forholdene ved sykehjemmet ikke hadde blitt noe bedre. Blant annet fikk eldre beskjed om tisse i bleia, det gikk lang tid mellom hver tannpuss, fall som resulterte i utslåtte tenner som aldri ble rapportert, for lite mat, feilmedisinering, ingen fysisk aktivitet og negative uttalelser til pårørende. LES: Fikk beskjed om å henge opp viltkamera på sykehjem (nrk.no 12.12.2018).)

- Vurderer mistillitsforslag mot omstridt rådmann. Ordføreren i Grue kommune vil ikke fjerne rådmannen etter NRKs avsløringer, selv om partifeller og andre partier har ikke tillit til ham.

(Anm: Vurderer mistillitsforslag mot omstridt rådmann. Ordføreren i Grue kommune vil ikke fjerne rådmannen etter NRKs avsløringer, selv om partifeller og andre partier har ikke tillit til ham. Eldreminister Åse Michaelsen var tirsdag nådeløs i sin kritikk av politikerne i Grue etter NRKs sjukehjemsavsløringer i kommunen. I flere saker har NRK omtalt uverdige og uforsvarlige forhold ved Grue sykehjem, i tillegg til tilsyn, pålegg og knusende rapporter, uten at noe har skjedd. Les også: Mener sykehjemmet er ansvarlig for farens død Les også: Uverdig behandling av eldre fortsatte etter knusende rapporterErik Møller er konstituert rådmann i kommunen, og har fått massiv kritikk etter avsløringene. Møller var tidligere kommunalråd med ansvar for helse, og dermed for sjukehjemmet i årene hvor de kritikkverdige hendelsene pågikk. (nrk.no 20.2.2019).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Hanne ble sprøytenarkoman på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Mente Hannes rømninger og heroinoverdose var forsvarlig. Nå får fylkesmannen pepper. Fylkesmannen i Hordaland må tåle skarp kritikk i fersk rapport.

(Anm: Hanne ble sprøytenarkoman på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Mente Hannes rømninger og heroinoverdose var forsvarlig. Nå får fylkesmannen pepper. Fylkesmannen i Hordaland må tåle skarp kritikk i fersk rapport. Som 15-åring flyttet jenta inn på den statlige barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Dagbladet kan dokumentere at Hanne begynte å ta heroin i 2015, mens hun bodde der, og at personalet visste om at hun ruset seg tungt, også inne på institusjonen. Heroinoverdose 18. april skrev Dagbladet at Hanne rømte tre ganger fra Vestlundveien ungdomssenter den helga hun fylte 16 år. (dagbladet.no 17.9.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Ber Fylkesmannen granske dødsfall ved omsorgssenter. En 94 år gammel kvinne døde etter fall på natten på omsorgssenter.

(Anm: Ber Fylkesmannen granske dødsfall ved omsorgssenter. En 94 år gammel kvinne døde etter fall på natten på omsorgssenter. Nå ber Arendal kommune fylkesmannen granske dødsfallet etter anonymt varslerbrev fra ansatte ved senteret. Kommunen har brukt en måned på å granske påstandene i varslerbrevet. Bak brevet står sju av de ansatte ved institusjonen. I det anonyme varslerbrevet tar de et oppgjør med en kultur de hevder setter budsjettdisiplin foran omsorg av eldre. (…) Ansatte lettet over å ha blitt trodd De ansatte ved bo- og omsorgssenteret har følt seg mistrodd i flere uker. I dag er de lettet over at kommuneledelsen tror på deres hverdagsbeskrivelse, og at saken nå vil bli eksternt gransket. (nrk.no 12.10.2018).)

- Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. (- Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet.) (- Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass.)

(Anm: Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. Syv år etter den nattsvarte fredagen som rammet Norge så skånselsløst. (…) Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet. 72 prosent av de overlevende og hele 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen og lever med traumer og/eller fysiske skader. En av fem berørte får fortsatt ikke den helsehjelpen de trenger. (…) Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass. (aftenposten.no 22.7.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt. Norsk pasientforening og stortingspolitiker Olaug Bollestad er rystet over behandlingen av Tim Daniel og foreldrene hans. De krever endringer.

(Anm: – Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt. Norsk pasientforening og stortingspolitiker Olaug Bollestad er rystet over behandlingen av Tim Daniel og foreldrene hans. De krever endringer. Sarpsborg kommune har fått kritikk for sin behandling av lille Tim Daniel, som hadde en alvorlig muskelsykdom. Da foreldrene kom hjem fra sykehuset med sin syke baby, fikk de ikke den hjelpen de hadde krav på. – Her er det åpenbart mye som har gått galt. Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt å lese om. Det er opprørende og trist, sier Olaug Bollestad (KrF), leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun mener kampen mot systemet er utmattende og frustrerende. (nrk.no 23.6.2018).)

- Krever dødsfallet utredet. Foreldrene til lille Tim Daniel har nå for første gang fått en beklagelse fra Sarpsborg kommune. (– Kommunen beklager kun det de ble felt for i tilsynssaken hos Fylkesmannen i Østfold. Men vi ønsker å få klarhet i hva som skjedde den dagen, sier Lene Thorvaldsen, moren til Tim Daniel. – Før det vil ikke jeg få ro i sjelen, sier hun.)

(Anm: Krever dødsfallet utredet. Foreldrene til lille Tim Daniel har nå for første gang fått en beklagelse fra Sarpsborg kommune. Men foreldrene og kommunen er fortsatt uenige. NRK fortalte i forrige uke om muskelsyke Tim Daniel som døde i april 2017 – bare 16 måneder gammel. Han hadde bodd i kommunal barnebolig i 11 måneder. Foreldrene til Tim Daniel mener de ikke har fått godt nok svar på hva som skjedde den dagen han døde. – Kommunen beklager kun det de ble felt for i tilsynssaken hos Fylkesmannen i Østfold. Men vi ønsker å få klarhet i hva som skjedde den dagen, sier Lene Thorvaldsen, moren til Tim Daniel. – Før det vil ikke jeg få ro i sjelen, sier hun. Sarpsborg kommune og foreldrene er uenige om hvordan de skal tolke fylkesmannens vedtak og obduksjonsrapporten. (nrk.no 25.6.2018).)

- Gransking: Varslerne ble utsatt for gjengjeldelse. Etikk. Tre varslere i Fredrikstad ble utsatt for gjengjeldelse, er konklusjonen i to granskingsrapporter som ble lagt fram i dag. Kritikken mot kommuneledelsen for unnlatelser, manglende omsorg og negative handlinger er ramsalt.

(Anm: Gransking: Varslerne ble utsatt for gjengjeldelse. Etikk. Tre varslere i Fredrikstad ble utsatt for gjengjeldelse, er konklusjonen i to granskingsrapporter som ble lagt fram i dag. Kritikken mot kommuneledelsen for unnlatelser, manglende omsorg og negative handlinger er ramsalt. Granskerne Per Arne Damm og Lill Egeland fant at varslerne i Fredrikstad er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljøloven. Granskingen av hvorvidt de tre varslerne ble utsatt for gjengjeldelse, mobbing og trakassering har pågått i over 14 måneder, og har vært omstridt. Ingen av de tre har ønsket å snakke med granskerne. De har manglet tillit til både aktørene og prosessene. (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. (- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.)

(Anm: - Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. - Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker. (Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker. Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part. De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (dagbladet.no 27.6.2010)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

–  I sitt eget fengsel. Tusenvis av unge nordmenn må ha hjelp til absolutt alt resten av livet. (– Pårørende kjemper naturlig nok for best mulig tjenestetilbud til sine nærmeste, og hjelpeapparatet klarer ikke å strekke til. Samarbeidet kan skjære seg. Dessverre er ikke denne historien enestående, sier Stenvig. Og dessverre er det kanskje de mest forsvarsløse som ofte rammes hardest.)

(Anm: I sitt eget fengsel. Tusenvis av unge nordmenn må ha hjelp til absolutt alt resten av livet. For Thomas (30) ble fremtiden avgjort på ett minutt. (…) – Alt har handlet om Thomas. Og slik vil det fortsette til den dagen en av oss dør. For det viste seg at Thomas ville være 100 prosent pleietrengende hvert eneste minutt resten av tilværelsen. – Vi bygget livet vårt rundt hjemmet – det ble borgen vår, sier Tone. De dro ikke på ferier, fjellturer, fotballcup eller andre fritidsaktiviteter med barna. De var hjemme, for det var her det var trygt og forutsigbart. Men han kunne ikke bo hjemme for evig tid. Familien måtte tenke nytt. (…) Unge og usynlige Rundt om i Norge finnes om lag 14 000 mennesker under 50 år med behov for omfattende bistand. Du ser dem kanskje sjelden, og hører muligens enda mindre om dem. (…) Datoen For Tone Berg har kampen for et verdig liv for Thomas også blitt en kamp mot kommunen. Hun mener de forsømmer ham, med lav bemanning, stadige endringer i vaktlister og nye fjes hele tiden. Hun sier sønnen hver dag blir tvunget ut på blåtur – en overraskelsestur ut i det ukjente. – Borgen vi bygde er blitt som et utrygt fengsel. Thomas kommer seg aldri vekk derfra, han må jo ha hjelp resten av livet. (…) Når samarbeidet skjærer seg Familien til Thomas har varslet Fylkesmannen om forholdene ved Kampen. I slike saker er det vanlig at Fylkesmannen oppretter tilsynssak for å finne ut om det er brudd på helselovgivningen. For Tone er det en mager trøst at Fylkesmannen trolig skal opprette tilsynssak. Pleierne som har sagt opp kommer ikke tilbake til Kampen. Som et strakstiltak har kommunen hyret inn et bemanningsbyrå som skal fylle hullene i vaktplanen. Tone mener det er en ny utrygghet, starten på nok en serie av blåturer for sønnen. Anders Stenvig, kommunalsjef for helse og velferd i Trondheim kommune, har først og fremst to ord å si om situasjonen rundt Thomas Danielsen. – Uhyre trist. På generelt grunnlag sier han at kommunen og pårørende er avhengige av å samhandle for å kunne gi brukerne et verdig liv, men at dette dessverre ikke alltid er problemfritt.  – Pårørende kjemper naturlig nok for best mulig tjenestetilbud til sine nærmeste, og hjelpeapparatet klarer ikke å strekke til. Samarbeidet kan skjære seg. Dessverre er ikke denne historien enestående, sier Stenvig. Og dessverre er det kanskje de mest forsvarsløse som ofte rammes hardest. (nrk.no 1.7.2018).)

- Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Derfor ble ikke skandale-forholdene fanget opp. Både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland har skrytt av Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien ungdomssenter er nå nedlagt etter at Dagbladet har avslørt tungt rusmisbruk, narkofester, anabole steroider og betydelig innleie av luksusbiler ved den statlige barnevernsinstitusjonen.

(Anm: Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Derfor ble ikke skandale-forholdene fanget opp. Både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland har skrytt av Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien ungdomssenter er nå nedlagt etter at Dagbladet har avslørt tungt rusmisbruk, narkofester, anabole steroider og betydelig innleie av luksusbiler ved den statlige barnevernsinstitusjonen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) peker på både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland i sin forklaring til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) om hvorfor direktoratet ikke har fanget opp svikten på institusjonen. Dagbladet har fått innsyn i et notat som Bufdir ga statsråden mandag denne uka, hvor direktoratet kommer med sine vurderinger av granskingsgruppas rapport. «Utgangspunktet til Bufdir er at forholdene som er kommet frem burde blitt fanget opp av alle ansvarlige nivåer på en annen måte enn det som er tilfelle i denne saken», heter det i notatet. Videre heter det at «det er flere forhold som forklarer hvorfor forholdene ikke ble fanget opp av Bufdir». 15 år gammel ble Hanne narkoman i barnevernet. Nå er hun død(dagbladet.no 2.7.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Autisten Hanne kan få politisk hjelp. Stavanger kommune mislyktes i behandlingen av autisten Hanne Hjorteland (25), men vil likevel ta omsorgen tilbake. Det kan politikerne sette en stopper for.

(Anm: Autisten Hanne kan få politisk hjelp. Stavanger kommune mislyktes i behandlingen av autisten Hanne Hjorteland (25), men vil likevel ta omsorgen tilbake. Det kan politikerne sette en stopper for. – Det er helt håpløst at vi i Stavanger kommune tror vi skal vite hva som er best for Hanne. Hun trenger spesialkompetanse, og nå har vi endelig funnet den hos en privat aktør, slår Ap-politiker Linda Susanne Krüger fast. (…) – Uakseptabelt Det er den omstridte psykologen Jens Skår som har behandlet Hanne de siste årene. Skår har fått Hanne glad og rolig igjen i løpet av tiden på Institutt for anvendt atferdsanalyse (IAA). Men til foreldrenes sterke protester krever Stavanger kommune Hanne overført til et nytt kommunalt bofellesskap på Austbø. (…) Frp-politiker Sissel Stenberg er, i likhet med Krüger, kritisk til om Stavanger kommune har den kompetansen som kreves for å håndtere et så vanskelig tilfelle som Hanne. – Jeg tror kommunen må innse og kunne akseptere at noen brukere som Hanne har det bedre andre steder, altså hos private leverandører av slike tjenester, sier Stenberg. (nrk.no 3.1.2019).)

- Hanne ble dratt etter håret av flere kommuneansatte. Minst ti ganger ble autistiske Hanne Hjorteland (25) dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap i Stavanger.

(Anm: Hanne ble dratt etter håret av flere kommuneansatte. Minst ti ganger ble autistiske Hanne Hjorteland (25) dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap i Stavanger. Kommunen beklager, og Hannes advokat vurderer politianmeldelse. Historien om Hanne, med diagnosene infantil autisme og psykisk utviklingshemming, har blitt gjenstand for mye debatt etter reportasjen som ble publisert på nrk.no lille nyttårsaften. (…) NRK har nå fått tilgang til de fleste interne rapportene om Hanne Hjorteland fra det kommunale bofellesskapet Rektor Oldens gate i Stavanger – flere tusen sider til sammen. Her går det fram at de ansatte ved minst ti anledninger brukte en metode hvor de tok tak i håret til Hanne og dro henne bort fra seg selv eller ned mot bakken når hun viste utagerende atferd. (nrk.no 17.1.2019).)

- Slik ble «rovdyret» Hanne et menneske igjen. (- En omstridt psykolog snudde alt.)

(Anm: Slik ble «rovdyret» Hanne et menneske igjen. Med kraftige bitt angrep Hanne Hjorteland (25) ansatte i et kommunalt bofellesskap. Ti havnet på legevakten. En omstridt psykolog snudde alt. (…) Slik beskrev spesialisthelsetjenesten Hanne da hun fram til 2015 holdt til i det kommunale bofelleskapet Rektor Oldensgate i Stavanger:«Hun var som et rovdyr som vandret hvileløst rundt. Det måtte tre personer til samtidig for å håndtere henne, disse gikk med verneutstyr og vikarer satt og gråt fordi de var blitt bitt. Det var en utstrakt bruk av tvang, og folk var til enhver tid redde for å bli angrepet. Man hadde mistet kontrollen over henne». (…) Den omstridte mannen bak Eier og grunnlegger av IAA er psykologen Jens Skår. (…) – Når man jobber med de farligste og mest selvskadende klientene blir det metodiske opplegget rundt dem kontroversielt, mener Skår.Han sier hele utgangspunktet må være å stoppe farlig adferd, men understreker at det er helt nødvendig å spille på lag med lovverket som regulerer tvangsbruk.– Mitt ståsted har alltid vært vel dokumenterte og utprøvde metoder som innarbeides i behandlingsplanen. Vitenskap er kontroversielt i seg selv, fordi 90 prosent av psykologien og pedagogikken ikke er basert på vitenskap. Vitenskap er forbausende upopulært, hevder Skår. (nrk.no 30.12.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Oslo universitetssykehus får kritikk av fylkesmannen for «medisinsk uforsvarlig» behandling. Men fylkesmannens kritikk får ingen konsekvenser for forskerne. (- 21 kvinner fjernet bryster eller eggstokker som følge av gentester ved OUS. Gjennomføring av disse gentestene var medisinsk uforsvarlig, konkluderer fylkesmannen i Oslo og Akershus i tilsynssaken.) (- I over et år har fylkesmannen i Oslo Akershus behandlet en tilsynssak mot Oslo Universitetssykehus (OUS) i den såkalte kreftgenskandalen.)

(Anm: Oslo universitetssykehus får kritikk av fylkesmannen for «medisinsk uforsvarlig» behandling. 21 kvinner fjernet bryster eller eggstokker som følge av gentester ved OUS. Gjennomføring av disse gentestene var medisinsk uforsvarlig, konkluderer fylkesmannen i Oslo og Akershus i tilsynssaken. - Forskerne som sto bak feiltolkingen, burde ikke få lov til å forske mer, sier Karin fra Drammen, som ble lemlestet som følge av feiltolking. Men fylkesmannens kritikk får ingen konsekvenser for forskerne. – Forskere kan som alle andre gjøre feil, sier avdelingsleder Dag Undlien til forskning.no. I over et år har fylkesmannen i Oslo Akershus behandlet en tilsynssak mot Oslo Universitetssykehus (OUS) i den såkalte kreftgenskandalen. I forrige uke konkluderte fylkesmannen med at gentestene OUS gjennomførte på kvinner, ikke var medisinsk forsvarlig. (…) Les også: Full strid om mulig kreftgen: – Ny studie kan skade friske kvinner (…) Får ingen konsekvenser Fylkesmannens konklusjon vil ikke få noen videre konsekvenser for sykehuset, selv om tilsynet fastslår at OUS har handlet uforsvarlig på flere punkter. (…) Vil ikke kommentere berørte pasienter Karin fra Drammen ble operert fem måneder etter at sykehuset oppdaget feilen i gentestingen. Les saken her: Karin fjernet brystene – ble varslet for sent om at det var unødvendig. Hun har fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, men savner en unnskyldning fra Oslo universitetssykehus. På spørsmål om sykehuset har planer om å sende henne en unnskyldning, svarer Undlien: – Vi ønsker ikke å kommentere spørsmål knyttet til enkeltpasienter som har vært berørt av denne saken. (forskning.no 11.6.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (- Fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs mener det ikke er dokumentert at lederen ba ansatte om å gi medisiner istedetfor å tilkalle flere på jobb.) (- «Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen.) (- 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet.) (- En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken.)

(Anm: Hevder eldre ble dopa for å ha færre på jobb. Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. SKULLE ROE NED: De ansatte hevdet at Sobril ble gitt til pasienter for å roe dem for å slippe å tilkalle flere ansatte. (…) IKKE DOKUMENTERT: Fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs mener det ikke er dokumentert at lederen ba ansatte om å gi medisiner istedetfor å tilkalle flere på jobb. Sektorleder for helse og velferd i Åmot kommune, Kari Nilsen Simensen, skriver i en pressemelding at hun er fornøyd med at fylkeslegen har kommet til samme konklusjon som kommunen. (…) «Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen. (…) Men fylkeslegen mener kommunen bør se på om avdelingen har nok fagpersoner på jobb. (…) – Gjennomsnittsbruken av psykofarmaka på demente som bor på sykehjem er relativt høyt, sier Sverre Bergh ved Alderspsykiatrisk forskningssenter. Han har doktorgrad i psykofarmaka for eldre. – Det mest alarmerende er at det brukes over en for lang tidsperiode uten evaluering av effekten, sier han. En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken. Aktivitet kan erstatte medisiner Mange ansatte føler at de medisinerer pasienter for at de skal bli lettere å håndtere. Det viste en undersøkelse NRK gjorde i samarbeid med Fagforbundet i 2012. 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet. – Det kan være sjukehjem som velger medisiner fordi personer med demens kan være krevende. Retningslinjene er at de skal prøve miljøterapi, aktivitet og andre tilnærminger før man begynner med medisiner, sier Sverre Bergh. Han mener det er mulig uten å endre bemanningen og at det handler om kunnskap, kultur og holdninger på sjukehjemmet. Flere sjukehjem har prosjekter der de bruker sang, musikk og fysisk aktivitet som del av behandlingen og reduserer medisinbruken. (nrk.no 9.3.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen.

(Anm: Elisabeth Benonisen: Staten er den største langeren vi har. Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen. (…) Forandret meg Jeg selv ønsket ikke medisiner, men måtte ta disse i påsyn av betjeningen. Jeg startet opp med tre forskjellige medisiner om dagen: Sobril, Seroquel og en antidepressiva jeg ikke husker navnet på i dag. I løpet av den ene måneden jeg gikk på disse tablettene, forandret jeg meg. Jeg husker vagt at følelsene gradvis forsvant. Ikke bare de dårlige følelsene, men alle følelser. Følelsen av glede, lykke, tristhet, sorg. Alt ble borte. Jeg ble fullstendig likegyldig. Jeg husker at min mor kom på besøk etter en stund. Hun fikk sjokk da hun møtte meg. Jeg var i hennes øyne totalt forandret. Hun kjente ikke igjen barnet sitt. Den datteren hun sendte av gårde for to måneder siden var en helt annen person nå. Hun tok meg heldigvis bort derifra og med seg hjem. Som 15-åring måtte jeg begynne å trappe ned på store mengder beroligende tabletter. (sykepleien.no 19.10.2017).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- Sykepleiere gir pasienter beroligende midler på grunn av tidsnød. (- Ønsker mer restriktive leger.) (- Møter avhengige pasienter.) (- Ikke godt nok informert.)

(Anm: Sykepleiere gir pasienter beroligende midler på grunn av tidsnød. En av tre sykepleiere i Sykepleiens undersøkelse har månedlig eller oftere delt ut beroligende og angstdempende piller på grunn av tidsnød. Pasienter får vanedannende angst- og sovemedisiner fordi sykepleiere opplever tidsnød og ressursmangel. Det kommer fram i Sykepleiens spørreundersøkelse om erfaringer med og holdninger til administrasjon av angst- og sovemedisiner (benzodiazepiner og z-hypnotika). Spørsmålene ble sendt ut til 6000 sykepleiere i desember 2017. Over 1000 svarte. (…) Ønsker mer restriktive leger I Sykepleiens undersøkelse svarer over halvparten at de er enige eller litt enige i påstanden «Jeg skulle ønske legene var mer restriktive i å ordinere angst- og sovemedisiner». (…) Møter avhengige pasienter Mer enn en tredel av sykepleierne svarer at de ofte har møtt pasienter som åpenbart har et avhengighetsproblem knyttet til beroligende medisiner. (…) Ikke godt nok informert I underkant av en tredel av sykepleierne svarer at de sjelden eller aldri synes pasienter som er satt på disse medisinene, blir godt nok informert om faren for avhengighet. (sykepleien.no 15.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

– Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt.)

- Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (…) Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus. (…) – Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt. (aftenposten.no 21.11.2017).)

- Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson.

(Anm: Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson. I flere år hadde hjemmet for utviklingsforstyrrede og funksjonshemmede i Krokom kommune i Sverige et system slik at de ansatte kunne jobbe mindre, men likevel få 100 prosent betalt. (nettavisen.no 30.11.2017).)

(Anm: Dokumentar om Heath Ledger: Heath Ledger fikk medisin-advarsel av søstera. Få dager seinere døde filmstjerna. (…) Ledger hadde flere ganger i forkant blitt advart mot å blande sovemedisin med reseptbelagt medisin. (…) Han slet med søvnproblemer og tok derfor sovetabletter. Til ingen nytte. - Han sa «jeg blir nødt til å stoppe, det hjelper ikke, jeg har det ikke godt, de får meg til å få det enda verre», sier vennen i dokumentaren. (dagbladet.no 14.4.2017).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.

(Anm: Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing. – Fantastisk, sier Jeanette Ellefsen, som selv opplevde å bli mobba. (…) Allerede ei uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolen har gjort det de skal. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: På 1960-tallet var ordet «mobbing» fortsatt fremmed. Først i en artikkel fra 1971 skriver Aftenposten om «mobbing». Gruppevold, knuffing, knufling, knubbing og hakking var blant ordene som ble foreslått da Språkrådet i 1974 ba om et annet ord for mobbing. (aftenposten.no 28.2.2016).)

- Forskning: 65.000 eldre utsatt for vold. Ny forskning indikerer at rundt 65.000 personer som bor hjemme, har blitt utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år.

(Anm: Forskning: 65.000 eldre utsatt for vold. Ny forskning indikerer at rundt 65.000 personer som bor hjemme, har blitt utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år. Tallet kommer fra den første brede undersøkelsen på feltet, skriver Vårt Land. – Det er trist lesning at rundt 65.000 hjemmeboende personer over 65 år blir utsatt for vold eller overgrep. Tallene er ikke veldig overraskende, men dette er helt ny informasjon om tematikken. (nrk.no 20.12.2017).)

- ÅTTE ÅRS KAMP ER OVER: Fylkesmannen gjør helomvendig

ÅTTE ÅRS KAMP ER OVER: Fylkesmannen gjør helomvendig – sletter diagnosen til Meretes datter
tv2.no 27.5.2017
Fylkesmannen i Rogaland gjør helomvending og godtar at datteren til Merete Henriksen får slettet diagnosen lett psykisk utviklingshemmet.

Det skjer etter en serie saker her på TV 2. Fylkesmannen beklager overfor familien, som etter åtte års kamp har vunnet en full seier.

Datteren, som nå er 20 år gammel, ble testet blant annet med en IQ-test som ga flere barn og unge for lav score.

Beslutningen kan få stor betydning for andre som har fått feil diagnose.

Fylkeslegen snur
TV 2 møter en veldig glad mor i Stavanger.

– Det var først og fremst uventet. Jeg hadde egentlig ikke trodd at det skulle løse seg. Vi føler glede og lettelse over at saken endelig har fått en løsning, sier Merete Henriksen.

Det har snart snart gått åtte år siden datteren fikk diagnosen «lett utviklingshemmet». Da var hun 13.

BUP nektet å slette diagnosen, til tross for at hun fikk 3,6 i snitt på ungdomskolen og til tross for at to nye psykologer fastslo at diagnosen er feil. Men nå har Fylkeslegen gjort helomvending.

– Da vi tok saken opp til ny behandling og ba om en ny uttalelse fra BUP, så kom det fram at de vurderer at den diagnosen de satt var feil. Og det er en avgjørende opplysning for oss, som har bidratt til at vi har gjort om på denne saken, sier fylkeslege Janne Dahle-Melhus til TV 2. (…)

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

– Ingen offentlige etater har hatt et helhetsperspektiv i Thor-Egils sak.

(Anm: Thor-Egil (21) har fått en årslønn i gaver – dette skal pengene brukes til. (…) – Ingen offentlige etater har hatt et helhetsperspektiv i Thor-Egils sak. (…) Ville Thor-Egils situasjon ha endret seg om pressen ikke omtalte saken? – Jeg tror dessverre det er mange enkeltpersoner i Norge som opplever det Thor-Egil opplever. Det er flott at man setter søkelyset på saker som denne, sier Olsen. Hovedpersonen selv er glad for at for at han endelig blir tatt på alvor. (tv2.no 28.2.2017).)

(Anm: Thor-Egil (21) håper på operasjon i utlandet (tv2.no 4.3.2017).)

- Får ikke hjelp de har rett på: – Det har vært et helvetesår.

(Anm: Får ikke hjelp de har rett på: – Det har vært et helvetesår. Elin Gunnarsson måtte kjempe en knallhard kamp mot kommunen for retten til selv å bestemme hvem som skal assistere sønnen. Hun er ikke alene. I fjor havnet 111 klagesaker på Fylkesmannens bord i Oslo og Akershus. – Det er skammelig at det skal være sånn. Jeg kjenner mange som har det helt jævlig der ute. For meg har det vært et helvetesår. Elin Gunnarsson er mor til William (6) som har en sjelden muskelsykdom. Sønnen er avhengig av respirator og trenger tilsyn av assistenter døgnet rundt. William mangler språk og kan ikke bevege seg, men er klar i hodet. I fjor startet han i første klasse på Løren skole i Oslo. Gunnarsson har brukt ordningen som heter brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I 2014 bestemte Stortinget at denne ordningen skal være en lovfestet individuell rettighet. Kort fortalt innebærer BPA at en person med funksjonshemninger eller foreldre til barn med funksjonshemninger selv kan organisere assistentene de trenger i hverdagen. (dagsavisen.no 22.3.2018).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (...) – Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barneombudet: – Fylkesmannen kan ikke granske egen rolle. Barneombud Anne Lindboe mener Fylkesmannen selv har en rolle i saken der en 13 år gammel jente trolig døde av avmagring etter mobbing på skolen. Denne rollen kan de ikke granske selv, mener Lindboe. (nrk.no 7.1.2016).)

- Fylkeslegen knallhardt ut mot Bergen kommune: – Bør beklaga overfor barna. (- Fylkeslegen i Hordaland refsar Bergen kommune for at dei ikkje tidlegare tok grep om dei store kapasitetsproblema i barnevernet.)

(Anm: Fylkeslegen knallhardt ut mot Bergen kommune: – Bør beklaga overfor barna. Kommunen svarar med at heile barnevernsleiinga er skifta ut etter at utsette barn måtte venta i månadsvis på hjelp. Fylkeslegen i Hordaland refsar Bergen kommune for at dei ikkje tidlegare tok grep om dei store kapasitetsproblema i barnevernet. – Eg er opprørt på vegner av desse barna. Arianson har vore fylkeslege i 20 år og leia tilsynet i den såkalla «Glassjentasaka» i 2016. Ho meiner mykje av det tilsyna i Bergen har avdekt, vitnar om ei ansvarsfråskriving av dei mest sårbare innbyggarane i kommunen. – Saka om «Glassjenta» var éi sak. Her har me mange saker. Me kan rett og slett ikkje ha det sånn, seier ein opprørt fylkeslege til NRK. Bakgrunn: Årelange problem i barnevernet: Mishandla barn måtte venta i månadsvis  Arianson meiner kommunen bør beklaga til dei barna som vart råka av at barnevernet ikkje hadde kapasitet til å hjelpa før etter tre månader. – Kommunen bør heilt klart seia unnskyld, fordi dei har svikta sine eigne barn, seier ein opprørt fylkeslege til NRK. (nrk.no 3.3.2018).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Pårørendeveileder – Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten IS-2587 (helsetilsynet.no 13.1.2017).)

(Anm: Overgrep mot barn: Politiets ansvar for de mest sårbare | Odd Reidar Humlegård. Norsk politi må avdekke og etterforske vold mot de mest sårbare blant oss på en bedre måte enn vi klarer i dag. (aftenposten.no 18.1.2016).)

(Anm: Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H), Anders Anundsen (Frp). Plikt til å handle. Ansatte i offentlige tjenester som er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- og livssituasjon, har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikten går foran taushetsplikten. (…) Kunnskap om opplysningsplikten. Det skal ikke herske tvil om at plikten til å melde fra går foran taushetsplikten. Økt kunnskap om opplysningsplikten overfor den kommunale barnevernstjenesten er derfor viktig. (aftenposten.no 19.1.2016).)

– Nå blir handicapbassenget på Sørenga bad vasket. (– Det er selvfølgelig bra at noe endelig blir gjort, men det er urovekkende at det må et presseoppslag til for at kommunen skal ordne opp, sier han.)

(Anm: Nå blir handicapbassenget på Sørenga bad vasket. Etter sterkt press begynner Oslo kommune vaskingen av handicapbassenget ved Sørenga allerede imorgen - torsdag. (…) – Lovlig sent tiltak, mener Høyre. Tiltaket kommer imidlertid for sent, mener flere politikere. Blant dem er leder for Oslo Høyres bystyregruppe, Eirik Lae Solberg. – Det er selvfølgelig bra at noe endelig blir gjort, men det er urovekkende at det må et presseoppslag til for at kommunen skal ordne opp, sier han. – Det er også lovlig sent – tiltak skulle vært klare tidlig i juni så alle innbyggerne i byen hadde hatt mulighet til å bruke fasilitetene, sier han. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

- Rapport etter knivdrapet på Sørlandssenteret: Barnevernet og helsevesenet brøt loven.

(Anm: Rapport etter knivdrapet på Sørlandssenteret: Barnevernet og helsevesenet brøt loven. Marie Skuland (17) ble drept da den da 15 år gamle jenta gikk til angrep på henne med kniv på Sørlandssenteret i fjor sommer. Nå mener Fylkesmannen at både barnevernstjenesten og spesialisthelsetjenesten har brutt loven på flere punkter. Det kommer frem i en 88 sider lang rapport fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder etter at oppfølgingen den drapssiktede jenta fikk fra helsevesen og barnevernet har blitt gransket. Fylkesmannen konkluderer med at Kristiansand kommune ved barnevernstjenesten ikke ga jenta forsvarlige tjenester. Det gjorde heller ikke den private barnevernsaktøren NOS som hadde den daglige omsorgen for henne. Fylkesmannen mener NOS har brutt loven fordi de ikke ga jenta forsvarlig omsorg og behandling og fordi de ikke har fulgt opp tvangsbruk slik rettighetsforskriften angir. I rapporten konkluderes det også med at helseforetaket Sørlandet sykehus har brutt loven fordi de ikke har gjort en forsvarlig utredning og fordi de ikke har gitt jenta forsvarlig behandling. (vg.no 7.2.2018).)

- Det er tøft å lese at hun er blitt dopet ned for ikke å forstyrre andre pasienter. Hvis ikke Fylkesmannen kan gripe inn og be om økt bemanning, hva skal vi da med tilsynsmyndigheter, spør Arne Andersen.

Da Arne så hvordan kona ble behandlet på sykehjemmet, tok han opp kampen
varden.no 11.5.2017
Demente Gunvor (81) hadde tolv fallulykker mens hun var på skjermet avdeling ved St. Hansåsen sykehjem I Porsgrunn.

Fylkesmannen mener kommunen har brutt helse- og omsorgsloven.

Gunvors mann Arne Andersen sitter hjemme i Hovenga og finleser en 16 siders tettskrevet tilsynsrapport fra fylkeslegen.

Nederst konkluderes det med det han har visst hele tiden: Hans kjære hustru har ikke fått den hjelpen hun etter loven har krav på. Det er listet opp flere avvik fra «helsefaglig god praksis». I tillegg er det seks punkter til «klare forbedringspotensialer» for journalføring. (…)

Det er tøft å lese at hun er blitt dopet ned for ikke å forstyrre andre pasienter. Hvis ikke Fylkesmannen kan gripe inn og be om økt bemanning, hva skal vi da med tilsynsmyndigheter, spør Arne Andersen. (…)

– Denne saken er utvilsomt veldig alvorlig, sier pasient- og brukerombud Else Jorunn Saga.

Hun har lest gjennom Fylkesmannens rapport om hvordan Gunvor Andersen er blitt behandlet på skjermet avdeling på St. Hansåsen sykehjem. (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Varsleren på psykiatrisk avdeling. (- Målfrid J. Frahm Jensen trykka på den røde knappen fordi hun mente pasienter ble utsatt for ulovlig tvangsbruk. Så vendte kollegene henne ryggen.)

Varsleren på psykiatrisk avdeling
nrk.no 1.6.2017
Målfrid J. Frahm Jensen trykka på den røde knappen fordi hun mente pasienter ble utsatt for ulovlig tvangsbruk. Så vendte kollegene henne ryggen.

Dokumenter dekker spisebordet i stua i Sandnes. Målfrid J. Frahm Jensen er varsleren som har fått pris og ros. Baksiden er en mengde kritikk fra tidligere kolleger for å stå åpent fram og fortelle om forholdene til enkelte psykiatriske pasienter i Stavanger.

– Det gikk vel ei kule varmt for enkelte da jeg meldte fra om det som kunne være ulovlig tvangsbruk. En e-post til alle ansatte på sengepostene ble sendt ut. Bak min rygg. Her ble jeg indirekte beskyldt for å være en løgner.

Selv opplever hun seg ikke som en løgner, men en ansatt som ikke klarte å tie da hun opplevde at pasienter ble behandla uverdig ved Stavanger universitetssjukehus. Hun får nå støtte i ny forskning som avdekker brudd på menneskerettigheter for psykiatriske pasienter. (…)

Et avisoppslag i Stavanger Aftenblad i starten av 2015 ble for mange kolleger dråpen. Gjennom en underskriftskampanje var det flere av dem hun jobba sammen med som vendte henne ryggen. Tydelig motstand med egen signatur. (…)

(Anm: - Belastende og ensomt å være varsler. Video. Spesialrådgiver Ragnar Theis Holvik i Grimstad kommune valgte å stå fram som varsler. – Det viktigste for meg er at jeg kan se meg selv i speilet, sier han. (…) I fjor vår gikk Ragnar Holvik til kontrollutvalgets leder med opplysninger om ulovlige direkteanskaffelser for mellom 50 og 100 millioner kroner, samt tette bånd mellom en av leverandørene og ledelsen i Grimstad kommune. (kommunal-rapport.no 24.2.2017).)

(Anm: «Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk. Hvert år blir flere tusen norske psykiatriske pasienter tvunget til å bo alene på glattcelle-lignende rom, kalt skjerming. Norge er trolig det eneste landet som kaller dette for et behandlingstiltak. (nrk.no 1.6.2017).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

– Mange psykopater i lederstillinger. (– Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen.)

– Mange psykopater i lederstillinger
nrk.no 19.6.2017
Flere enn før ber om psykologhjelp for å takle en manipulerende leder. Det erfarer psykolog Siv Johansen i Larvik. Hun får inn et nytt tilfelle nesten én gang i måneden.

PSYKOPATI: Psykolog Siv Johansen i Larvik erfarer at flere enn før søker hjelp fordi de har en manipulerende leder med psykopatiske og narsissistiske trekk.

Det begynner med at du stiller spørsmål ved din egen adferd, om det er du som gjør noe gærent. Det forteller «Per» som ønsker å være anonym. Han ventet i nesten to år før han innså at han måtte søke hjelp.

Han sier det er vanskelig å sette fingeren på hva lederen egentlig gjorde, men det dreide seg om små drypp over tid og at han ble kritisert foran kolleger. Etterpå avfeide lederen det som en bagatell.

«Per» skjønte ikke omfanget av det før han fikk fysiske plager, som svimmelhet, hodepine, skjelving i kroppen og dårlig nattesøvn. Etter hvert gikk det så langt at han fikk små panikkanfall.

–Det er ofte da du tar kontakt med legen, forteller «Per». (…)

– Snakk med andre, søk støtte, skap dine egne allianser og søk hjelp tidlig. Ta kontakt med tillitsvalgt og verneombud før det får utvikle seg. I tillegg er det en god investering å bygge opp en god selvfølelse. Har man god selvfølelse, er man ikke et så lett offer for en manipulerende leder, sier Johansen.

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (…) Madsen opplever at bemanningssituasjonen ofte blir brukt som en begrunnelse for bruk av psykofarmaka. (…) – Vi trenger harde fakta på dette området. Vi trenger også fagutvikling som finner fram til gode, ikke-medikamentelle løsninger på krevende pleiesituasjoner som oppstår, sier han. (sykepleien.no 10.8.2017).)

- Ser at bemanningen på sykehjem betyr mye for legemiddelbruken.

(Anm: Ser at bemanningen på sykehjem betyr mye for legemiddelbruken. En studie av legemiddelbruk i Trondheims sykehjem viser at de ansattes tilstedeværelse kan ha noe å si. (farmatid.no 21.8.2019).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

– Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Hun mener det viktigste rådet er at du bør bytte jobb før det går for langt.

– Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen. (…)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner.

(Anm: Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner. For eksempel kan en bedriftsleder forsvare høy lønn med samfunnsnytten ved å tiltrekke seg de beste, i stedet for å si at han eller hun har lyst på høy lønn; en tenåring begrunner sitt ønske om ny jakke med at det er viktig for å ikke «bli utenfor», i stedet for å si at «hun har lyst på den». Når vi er i situasjoner der våre egoistiske motiver styrer, er det lett for at vi kommer i forsvar, og dermed fremstiller vi våre ønsker i et mer politisk korrekt lys. Psykopaten er en mester i å snu på tingene, og alt han eller hun gjør blir begrunnet ut fra rent idealistiske motiver. (psykopaten.no 5.1.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet.

(Anm: Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede. Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes. Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad. (aftenposten.no 6.1.2013).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (- Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer.)

(Anm: De tåler ikke kritikk. Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...) NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...) Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (aftenposten.no 26.9.2008).)

- Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.

Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.
aftenposten.no 18.5.2017
Oslo kommune er dømt til å betale en bot på 1,5 millioner kroner for å ikke ha gitt forsvarlig helsehjelp til en kvinne (63) som døde av avmagring.

Dette er en trist og alvorlig sak, ikke minst fordi vi snakker om et lovbrudd som gikk over åtte måneder, fra januar 2015 til kvinnen døde åtte måneder senere. Den idømte botens størrelse reflekterer det, sier politiadvokat Tone Bysting, som var aktor i saken. (…)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- En av fire politikere får tilbud om PR-jobb. (- Fylkesmann eller politiker?)

En av fire politikere får tilbud om PR-jobb
dn.no 25.2.2013
PR-bransjen følger stortingspolitikere som ikke tar gjenvalg tett, og én av fire er blitt tilbudt jobb, ifølge en gjennomgang som Dagsavisen har gjort.

Dagsavisen har kontaktet alle de 53 stortingsrepresentantene som ikke stiller til gjenvalg, og 40 av dem har svart.

De færreste ønsker å snakke om jobbtilbud fra PR-bransjen offentlig. Men ifølge avisen har noen av dem mottatt ett enkelt tilbud, mens andre er blitt tilbudt jobb fra flere kommunikasjonsselskaper.

Tilbudene har gjerne kommet veldig raskt etter at det ble kjent at politikerne ikke tok gjenvalg.

Statsviter Anne Therese Gullberg har forsket på bransjen i en årrekke. Hun sier PR-bransjen er i voldsom vekst og at strømmen av folk fra politikk til denne bransjen er blitt større enn den var for ti år siden. (...)

(Anm: Fylkesmennene (fylkesmannen.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkesmann eller politiker? - Aftenbladet.no (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Anders Anundsen vil bli fylkesmann. Tidligere justisminister Anders Anundsen fra Frp vil bli fylkesmann i Telemark og Vestfold. (nrk.no 10.4.2017).)

(Anm: Krever uanmeldte tilsyn. Et brev fra en pårørende refser Hovseterhjemmet avdeling Økern. Nå krever Fagforbundet bedre tilsyn. «Jeg er dypt sjokkert». Det skriver en pårørende til en pasient ved Hovseterhjemmet avdeling økern i et brev til helsebyråd Inga Marte Thorkildsen. Brevet er gjengitt på bloggen til bystyremedlem og SV-er Ivar Johansen, og lister opp en rekke uholdbare situasjoner og forhold: * Urinlukt
* En dement mann som satt aleine i halvannen time og sugde på en tom kopp.
* 40 pasienter til middag samtidig, som ikke får oppmerksomhet ved bordene. «Det var som en blanding av Gjøkeredet, «Death Row» og østblokk-institusjon», skriver brevskriveren, som ikke ønsker at navnet skal oppgis. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

(Anm: Fylkesmann: – Tviler på om tilsynet med barnevernet er godt nok. Fylkesmann Bård Pedersen i Troms stiller spørsmål ved om tilsynsmyndigheten klarer å avsløre en uforsvarlig barneverntjeneste. (…) Etter at NRK i vinter satte søkelyset på Tromsø barneverntjeneste, valgte Fylkesmannen i Troms å starte en grundigere undersøkelse av tjenesten. Et såkalt hendelsesbasert tilsyn viste at av 40 tilfeldig utplukkede saker hadde barnevernet ikke gjort jobben skikkelig i 19 av dem. (nrk.no 15.4.2016).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Vil endre regler for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Barn, psykisk utviklingshemmede og personer med tilsvarende funksjonsnedsettelse er særlig sårbare og har et særskilt krav på beskyttelse. Samfunnet er forpliktet til å avdekke vold og seksuelle overgrep mot disse, påse at skyldige blir dømt og forhindre nye overgrep. Dagens regler gir etter regjeringens syn ikke tilfredsstillende vern. At politiet kan gjennomføre avhør før det tas ut siktelse vil også medføre at det sjeldnere tas ut siktelse mot personer som er uskyldige. (regjeringen.no 24.4.2015).)

- Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter (- Kaster brysomme verger)

Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter
nrk 24.2.2014
Lise Eskeland fikk ved en tilfeldighet vite at kommunen ønsker å fjerne henne som verge for sin utviklingshemmede datter. (...)

Stadig flere henvendelser
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) jobber for de psykisk utviklingshemmede og opplever et ras av henvendelser angående vergemål.

Jens Petter Gitlesen er leder for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– Når jeg begynte som forbundsleder tror jeg knapt vi hadde denne type saker, og nå får vi omtrent tjue henvendelser i måneden, sier Jens Petter Gitlesen, leder i NFU.

Han mener kommunene kaster vergene bevisst for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte.

– Dette er antagelig en mulighet som har spredt seg i kommunene. Det kan være lettere for dem å drive gjennom sine interesser og sin politikk i feltet ved å kaste verger de oppfatter som problematiske, sier Gitlesen.

Sandnes kommune mener kritikken er beklagelig, men ønsker ikke å uttale seg om denne konkrete saken.

– På generelt grunnlag melder vi fra til Fylkesmannen når vi mener det er behov for å oppnevne ny verge. Det er utifra en vurdering om hva som er brukerens beste, sier Elin Selvikvåg, levekårsleder i Sandnes kommune.

Moren nekter å tape kampen mot kommunen, og frykter for konsekvensene dersom datteren får en ny verge.

– Det er helt usannsynlig. Det vil aldri i verden fungere, og jeg hadde aldri i verden akseptert det. For meg er det ikke tema en gang, sier Eskeland. (...)

(Anm: Endelig blir foreldrene verger for Jakob! (nfunorge.org).)

(Anm: NFU Norge - Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) (nfunorge.org).)

(Anm: Kaldt ytringsklima. Hvorfor er ledere i stat og kommune så redde for at medarbeiderne tar opp feil og skjevheter offentlig? (aftenposten.no 29.4.2014.no).)

– Det er på tide at ein ser pårørande som ein ressurs, og ikkje brysame og masete.

(Anm: – Det er på tide at ein ser pårørande som ein ressurs, og ikkje brysame og masete. Pårørarande til eldre blir sett på som brysame, masete og blir latterleggjort. Det hevdar leiaren i den nasjonale Pårørandeaksjonen, Anita Vatland. No krev ho eit «FAU» for pårørande. (…) – Utfordringa som pårørande innanfor eldreomsorga er at ein ikkje har ein stad å gå. Ein kan ta ein samtale med den næraste pleiaren, men der er ikkje system og rutinar for å ta slike vidare, seier ho. Vatland er leiar for organisasjonen Pårørandealliansen og for Pårørandeaksjonen, som set omsorg for eldre og andre hjelpetrengande i fokus. (nrk.no 12.3.2019).)

- Manglande gjennomføring av tiltak for å betre rettstryggleiken for dei som treng verje.

(Anm: Manglande gjennomføring av tiltak for å betre rettstryggleiken for dei som treng verje. ​Verjemålsreforma skal betre rettsforholda for dei som treng verje, men problem med eit nytt saksbehandlingssystem har forseinka gjennomføringa av fleire sentrale tiltak.  – Det manglar retningslinjer, og det er for lite systematisk tilsyn og kontroll. Dette gjeld både frå Justis- og beredskapsdepartementet, Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennene si side, seier riksrevisor Per-Kristian Foss. ​Dokument 3:6 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk blei levert til Stortinget 27. februar. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Dokument 3:6 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk blei levert til Stortinget 27. februar. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Fylkeslege slår alarm: Tilbud til utviklingshemmede barn uforsvarlig. ** Rapport: Omsorgssenter sviktet på viktige punkter  ** Aberia-direktør beklager. (…) – Det er bekymringsfullt at vi i nesten alle tilsyn avdekker sentrale mangler. Men man kan ikke føre tilsyn med enhver institusjon i hele Norge, sier fylkeslege i Oslo og Akershus Petter Schou. (vg.no 21.8.2015).)

(Anm: God ledelse gir mer omsorg for pengene. Visjonær ledelse og samarbeidskultur, sammen med en sterk satsing på hjemmetjenester. Slik får Kristiansand mer omsorg for mindre penger enn de andre storbyene. (kommunal-rapport.no 17.8.2015).)

(Anm: Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud. (…) - Kuttet nattevakt. Bærum kommune utbetalte i fjor til sammen 45 millioner kroner til Vitalegruppen, for hovedsakelig botilbud til ni personer med psykiske lidelser eller mennesker med en utviklingshemming. (aftenposten.no 3.3.2017).)

- Meir kompetanse skal få ned bruken av tvang. (- Det er lov å bruke tvang dersom det er til pasientens beste. Men det fins lovar og reglar for bruk av tvang, og tilsyn har avdekt mykje ulovleg bruk av tvang.)

Meir kompetanse skal få ned bruken av tvang
nrk.no 6.3.2017
– Sjukeheimane treng meir kompetanse for å få ned bruken av ulovleg makt og tvang mot pasientane, seier direktør i helse- og sosialavdelinga hos Fylkesmannen, Grete Teigland.

Det er lov å bruke tvang dersom det er til pasientens beste. Men det fins lovar og reglar for bruk av tvang, og tilsyn har avdekt mykje ulovleg bruk av tvang.

Mellom anna fekk sjukeheimen i Aukra refs frå fylkesmannen etter ulovleg bruk av makt og tvang mot demente og andre pasientar. Men bruken av tvang skjer nok ved fleire sjukeheimar, vedgår Teigland. (…)

- Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat

Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat
nfunorge.org 24.11.2016
– Politi, fylkesmann og bistandsadvokat har opptrådt som et eneste stort samrøre, sier advokat Jostein Løken om straffesaken mot NFUs fylkesleder til avisen Østlendingen.

En kvinne med lett utviklingshemning ville ikke tilbake til bofellesskapet hvor hun bodde. Kvinnen spurte Torill Vagstad, NFUs fylkesleder i Hedmark, om å få bo hos henne. Ved å ta imot den unge kvinnen, mente politiet at NFUs fylkesleder og hennes ektefelle brøt staffelovens § 390a.

I straffesaken nedla aktor Helge A. Eidsvaag påstand om en prøvetid på to år, og at tiltalte måtte betale saksomkostninger. Kvinnens verge hadde fått oppnevnt Siv Elisabeth Hveberg som bistandsadvokat. Advokaten la ned påstand om oppreisningserstatning på 25.000 kroner. Forsvarer Jostein Løken ba om full frifinnelse. Retten støttet forsvarerens syn, NFUs fylkesleder ble frifunnet. Det samme ble fylkeslederens ektefelle som egentlig ikke hadde gjort noe som helst (utenom ikke å nekte sin kone å la mennesker med utviklingshemning komme inn i deres hjem).

– Denne saken er et ille eksempel på mangel på skjønn. Vagstad og Brunstad har åpenbart ikke gjort noe straffbart. De er gode mennesker som har utført gode handlinger. Jeg hadde ikke drømt om at noe slikt kunne skje i Norge. Jeg har advart mange ganger og forsøkt å stoppe saken. Men det er betryggende å se at domstolene har fattet selvstendige avgjørelser. Det er viktig for rettssikkerheten når samfunnsinstitusjoner som skal kontrollere hverandre har stukket hodene sammen, sier Løken til avisen Østlendingen.

Østlendingen skriver at påtaleenheten ved politiadvokat Helge A. Eidsvaag tar dommen til etterretning.

Les innlegget i Østlendingen (innlegget er bak betalingsmuren) (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten
journalisten.no 8.11.2016
Journalist Einar Odden (innfelt) om sin egen sak om at en 88 år gammel kvinne tapte 400.000 kroner på et ti måneder langt vergemål.

Umiddelbar skepsis
Reportasjen har vakt stor oppsikt og er blant annet sitert av en rekke riksmedier. Det er journalist Einar Odden som gravde den opp og skrev den ut. Det er en engasjert journalist som forteller Journalisten om hvordan saken ble til.

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten, sier Odden til Journalisten.

Fylkesmannen uttaler til avisen at de har lært mye av saken, og at nye rutiner er utviklet på bakgrunn av artikkelen.

I GDs reportasje kommer det blant annet fram at vergen betalte et renholdsselskap 160.000 kroner for å vaske huset, uten at vaskingen faktisk ble gjort. Huset ble også tømt for store verdier, som blant annet sølvtøy.

Odden forteller at historien fikk en litt trang fødsel da han fikk første henvendelse fra sønnen til den syke kvinnen. (…)

(Anm: Gerd Thordis (88) mistet store verdier under vergemål - nå er saken henlagt. 88-åringens sønn fikk tirsdag brevet med beskjed om at anken av politiets tidligere henleggelse ikke følges opp. Etter ti måneder med verge, skal Gerd Thordis Dyrud ha mistet verdier til flere hundre tusen kroner. Sønnen Per Jarle Dyrud anmeldte forholdet til politiet i mai i fjor. Etter at saken ble henlagt, valgte han å anke henleggelsen. Nå er altså anken avvist. Det var Gudbrandsdølen Dagningen som først omtalte saken. Bakgrunn: Gerd Thordis mistet store verdier etter ti måneder med verge. (vg.no 5.1.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ufør datter settes på dør. (…) – Hun skal ut og har tilbud om kommunal bolig, sier vergen. – Testamentet er ikke det eneste vi kan vektlegge, sier avdelingsleder Eldbjørg Sande i vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen. Hun har klarert boligsalget. – Moren har fått offentlig oppnevnt verge som har ansvar for å ivareta de verdier som mor har, sier Sunde. (budstikka.no 15.8.2016).)

- Mener datteren ikke er utviklingshemmet: Fylkesmannen vil ikke slette diagnose: – Som et røntgenbilde.

Mener datteren ikke er utviklingshemmet: Fylkesmannen vil ikke slette diagnose: – Som et røntgenbilde
tv2.no 26.2.2017
Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa mener det beste er at diagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter ikke blir slettet.

Merete Henriksen ble sjokkert da datteren som trettenåring fikk diagnosen «lett psykisk utviklingshemmet» av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i Stavanger.

– Den beskrivelsen som de ga av min jente, det var ikke en beskrivelse som jeg kjente igjen, sier Henriksen til TV 2.

Nekter å slette
Til tross for diagnosen, gikk datteren ut av ungdomsskolen med 3,6 i snitt.

Og i ettertid har to uavhengige psykologspesialister ment at jenta slett ikke er psykisk utviklingshemmet. Likevel nekter BUPA ved Stavanger universitetssykehus å slette diagnosen.

– Vi går ikke inn i sykehussystemet eller journalen til jenta og endrer på diagnoser som vi ikke behandler selv, sier avdelingsleder ved BUPA, Lars Conrad Moe til TV 2. (…)

Merete Henriksen

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tvangsloggene: Hvordan granske? (- Sykehuset har erkjent at hun de første åtte-ni år ble feilbehandlet og feildiagnostisert. I behandlers redegjørelse til Fylkesmannen står det at behandlingen bygget på «regresjon, splitting, manipulasjon».)

Tvangsloggene: Hvordan granske?
KRONIKK: HELGE HJORT, advokat, advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co; KIRSTEN VIKESLAND MÆHLE, advokatfullmektig
vg.no 7.12.2016
Innleggelsen førte til flere hundre vedtak om fastholding, nedlegging, isolasjon, sperret kontakt med omverdenen, tvangsflytting og beltelegging med overvåking av minst ett «personal», selv på do, selv i dusjen. Sykehuset har erkjent at hun de første åtte-ni år ble feilbehandlet og feildiagnostisert. I behandlers redegjørelse til Fylkesmannen står det at behandlingen bygget på «regresjon, splitting, manipulasjon».

Nå påviser VG at beltelegging har fått en utbredelse og et omfang ingen ville trodd, og knapt noen kjenner til.

Den blir ikke registrert og slett ikke innrapportert som den skal, som avisen har dokumentert. Reglene for beltebruk følges ikke, og kontrollorganene som er satt til å vokte psykiatrien fanger ikke dette opp.

Gransking
Det kreves nå at beltebruken må granskes. Helseministeren mener vi heller må se fremover. Dessuten har en kontrollinstans trådt i funksjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus reagerte på VGs oppslag i mars med å gjennomføre tilsyn, og har nå gjort det påny. Det får vel holde?

Les VGs avsløringer fra psykiatrien:

• Spesial 1: Pasienter bindes fast ulovlig
• Spesial 2: Grep ikke inn mot ulovlig beltetvang (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ifølge studie dobles forskrivningen av beroligende legemidler blant eldre mennesker ved innflytting på omsorgsinstitusjoner. BMJ 2013;346:f1272 (26 February 2013).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

- Få pasienter kjenner til klageordning.

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hun får ikke siste ord i mobbesaker. (- Men Torbjørn Røe Isaksen vil at fylkesmennene skal fortsette som klageinstans.)

Hun får ikke siste ord i mobbesaker.
aftenposten.no 18.4.2016
– Jeg synes barneombudet skal være det ombudet er i dag, nemlig alltid på barnas side, sier kunnskapsministeren. (…)

Ett av de viktigste forslagene fra utvalget var at Barneombudet skal bli et nasjonalt klageorgan i mobbesaker. I dag har Norges 18 fylkesmenn denne oppgaven. Det er stor misnøye med dagens ordning. (…)

Men Torbjørn Røe Isaksen vil at fylkesmennene skal fortsette som klageinstans. – Vi hadde ønsket en nasjonal klageinstans. Vi ser store svakheter med systemet i dag. Vi mener fylkesmennene har hatt for lite barnevennlig saksbehandling, er for lite offensive, at de ikke har brukt alle virkemidlene, at de har for lang saksbehandlingstid og at de kan være for knyttet til kommunene, sier barneombud Anne Lindboe til Aftenposten.

– Vi kommer til å følge fylkes-mennene med argusøyne, fordi vi mener de har en lang vei å gå for å bli en offensiv og barnevennlig klageinstans.

Hun understreker at det ikke var viktig for Barneombudet at akkurat de skulle overta rollen som klageorgan. Og hun er fornøyd med andre tiltak, som at kommuner skal kunne bøtelegges. (…)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Vil ikke ha Høies havarikommisjon

Vil ikke ha Høies havarikommisjon
nrk.no 14.3.2016
Hverken Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene eller fylkesmennene støtter Bent Høies forslag om en havarikommisjon for helse-Norge.

Hva skjedde egentlig da den lille guttebabyen Sebastian uventet døde i Kristiansund for et år siden? Var det menneskelig feil, rutinesvikt eller kunne ikke dødsfallet vært unngått?

Det er ved hendelser som dette helseminister Bent Høie (H) vil at en uavhengig undersøkelseskommisjon skal inn og granske. Helt siden Solberg-regjeringen la frem Sundvolden-erklæringen har det vært klart at de blåblå vil etablere en slik havarikommisjon.

Men i helse-Norge faller ikke forslaget i god jord. (…)

Massiv motstand
Helsedirektoratet, Helsetilsynet, de fire regionale helseforetakene som styrer sykehus-Norge og pasientombudene i alle landets fylker går imot en havarikommisjon.

Det samme gjør kommune-Norge. Bergen, Oslo og Trondheim uttaler seg skeptisk og støttes av kommunenes egen organisasjon KS.

36 av høringsinstansene som har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, støtter ikke forslaget.

Innvendingene som går igjen, er at en uavhengig undersøkelseskommisjon vil være svært ressurskrevende, at effekten for pasiensikkerheten er usikker og at det vil føre til uklare ansvarsforhold.

Også Kripos går i mot. De mener det vil være uheldig med for mange aktører som skal drive kontroll og tilsyn.
I dag kan både Fylkesmannen, Helsetilsynet og politiet bli koblet inn ved en alvorlig, uønsket hendelse i helse-Norge.

Kun to foreninger, Advokatforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, synes det er en god ide med en helse-havarikommisjon, viser NRKs gjennomgang av høringssvarene. (…)

Høie: Behov for mer kunnskap
Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over motstanden mot en undersøkelseskommisjon. Selv sier han at pårørendegrupper har etterlyst en kommisjon, noe NRK har omtalt tidligere. (…)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

– Fylkesmannen har dere ingenting med

– Fylkesmannen har dere ingenting med
nrk.no 8.11.2016
FINGRENE FRA FATET: Valgerd Svarstad Haugland mener at fylkespolitikerne ikke har noe med å flytte hennes kontor til Østfold.

Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland vil ha seg frabedt at fylkesordførerne flytter kontoret hennes fra Oslo sentrum til Østfold.

Det har de jo ingenting med, sier en tydelig oppgitt Valgerd Svarstad Haugland.

Før helga kunne fylkesordførerne i Akershus, Østfold og Buskerud stolt presentere avtalen der de tre fylkene går sammen i region Viken 1. januar 2020.

De tre vil også ha Oslo med i den nye storregionen, noe hovedstadens politikere blankt avviser. (…)

- Disse lovendringene sikrer at pasienter, brukere og pårørende får informasjon om hva slags tiltak som vil iverksettes for å forhindre at lignende hendelser skjer igjen.

Pasienters, brukeres og pårørendes stilling styrkes
regjeringen.no 23.12.2013
Fra 1. januar 2014 styrkes pasienters, brukeres og pårørendes rettigheter når det skjer uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

- Disse lovendringene sikrer at pasienter, brukere og pårørende får informasjon om hva slags tiltak som vil iverksettes for å forhindre at lignende hendelser skjer igjen. Målet med lovendringene er at lignende uønskede hendelser ikke skal skje igjen, og at de berørte ivaretas på en god og omsorgsfull måte, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Pasienter, brukere og pårørende gis innsyns- og uttalerett i tilsynssaker som behandles av Fylkesmannen. Slike rettigheter gis også i saker hvor Statens helsetilsyn behandler meldinger om alvorlige hendelser.

Lovendringene vil hovedsakelig fremgå av pasient- og brukerrettighetsloven, men det foretas også endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Endringene går også ut på:

• at helse- og omsorgstjenesten skal informere om adgangen til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og Fylkesmannen.
• at plikten som helsepersonell har til å informere om Norsk Pasientskadeerstatning også skal gjelde på systemnivå, det vil si hos helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten og hos kommunen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
• at pårørendes rett til å be Fylkesmannen vurdere mulig lovbrudd og rett til informasjon tydeliggjøres.
• at retten til å be Fylkesmannen vurdere mulige lovbrudd også skal gjelde systemfeil, ikke bare individfeil. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Pårørendeveileder – Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten IS-2587 (helsetilsynet.no 13.1.2017).)

- En seksjonsoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge som varslet fylkeslegen om at det var stort svinn medikamenter som morfin ved sykehuset, fikk ikke fortsette i jobben.

Varsler mistet jobben
p4.no 12.2.2016
En seksjonsoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge som varslet fylkeslegen om at det var stort svinn medikamenter som morfin ved sykehuset, fikk ikke fortsette i jobben.

Dette skjedde rett før han måtte fornye jobbkontrakten sin ved sykehuset, og han fikk da beskjed om at han ikke fikk fortsette, melder Dagens Næringsliv.

Legen mener han mistet jobben fordi sjefene mente han var brysom, men sykehusledelsen avviser at det er en sammenheng mellom de to sakene. (…)

(Anm: Varsler mistet jobben. Som seksjonsoverlege varslet Torgeir Engstad fylkeslegen om medikamentsvinn. Et halvår etterpå måtte han slutte som leder. Seksjonsoverlege Torgeir Engstad mener stillingen gikk tapt fordi han varslet om svinn i medikamenter. Sykehusledelsen avviser dette. (dn.no 14.2.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Hadde jeg dødd av undervekt, hadde det hverken vært helsevesenets eller min mors feil. (- Er det ingen voksne til stede under Valdres-rettssaken?)

(Anm: Hadde jeg dødd av undervekt, hadde det hverken vært helsevesenets eller min mors feil | Linnéa Myhre. Er det ingen voksne til stede under Valdres-rettssaken? Jeg var 15 år gammel da mamma på mine vegne takket ja til tvangsinnleggelse. Så sviktet har jeg aldri følt meg, skriver Linnéa Myhre. (…) Mamma måtte se på Jeg var 15 år gammel da mamma på mine vegne takket ja til tvangsinnleggelse. Så sviktet har jeg aldri følt meg. Jeg ropte og gråt flere dager i strekk og hadde lyst til å hoppe ut av alle vinduer. Mamma måtte stå og se på. Hvordan håndterer man å se sitt eget barn lide på den måten? Å nekte en datter som ber på sine knær om å få bli med hjem, som lover å ta seg sammen og spise igjen, bare hun får komme hjem i trygghet. Er det grov omsorgssvikt å ville tro på henne? Skal vi anmelde sykehusene og helsevesenet også, fordi de ikke evner å redde pasienter som insisterer på (eller lurer seg til) å sulte seg i hjel? (aftenposten.no 28.2.2018).)

- Barneombudet mener informasjon tyder på at Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan ha gjort feil i behandlingen av 13-åringens mobbesak.

Valdres-dødsfallet: Barneombudet ber departementet gripe inn.
vg.no 10.1.2016
 ** Vil ha settefylkesmann i tilsynssaken.

Barneombudet mener informasjon tyder på at Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan ha gjort feil i behandlingen av 13-åringens mobbesak.

En 13 år gammel jente ble nyttårsaften funnet død på en hytte i Valdres. Dødsårsaken skal være avmagring og sult, noe som danner grunnlaget for at moren er siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge.

Moren sendte i fjor høst en mobbeklage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Før fylkesmannen rakk å konkludere, hadde jenta og moren flyttet fra Bærum til Valdres.

I et brev til sendt til Utdanningsdirektoratet og Kommunal – og moderniseringsdepartementet fredag ber Barneombudet om en undersøkelse av om fylkesmannen har gjort saksbehandlingsfeil. (…)

(Anm: Fylkesmannen: Helsetilsynet vil vurdere lovbrudd ved behandling av 13-åring som døde. Assisterende fylkeslege, Petra Turet Olsen sier at saken er at en slik karakter at de ønsker at Statens Helsetilsyn skal vurdere den. (…) Det er innhentet dokumentasjon fra Bærum kommune, Drammen sykehus, Diakonhjemmet, Oslo Universitetssjukehus og to fastleger. (aftenposten.no 18.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Jente (13) fikk spiseforstyrrelser etter alvorlig mobbing: Moren kjempet i årevis for at hun skulle få hjelp. (…) Flere kilder forteller til TV 2 at moren har kjempet en årelang kamp for datteren. De har søkt hjelp en rekke steder de siste årene. (nettavisen.no 4.1.2016).)

(Anm: Politiet etterforsker om avvergeplikten er brutt etter dødsfallet i Valdres. Det er straffbart å ikke si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep i henhold til avvergeplikten. Ingen er så langt dømt for brudd på denne plikten i Norge. (aftenposten.no 7.1.2016).)

(Anm: Bærum ber om utsatt tilsynssak etter Valdres-dødsfallet. - Trenger mer tid, sier kommunaldirektør. (dagb