MinTankesmie

- Hvorfor statistikk? (- Statistikk er vitenskapen om å lære av data, og å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet; og dermed sørge for den navigering som er livsviktig for å kunne overvåke kursen på vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt. )

(Anm: Why Statistics? (Hvorfor statistikk?) Editorial (Lederartikkel) Oppsummering Populære medier og publikasjoner slår på stortrommene: "Big data" vil forme vår fremtid, fra å nyttegjøre genomisk informasjon til utvikling av nye behandlingsformer, til å utnytte internettet til å utrede komplekse sosiale interaksjoner, og til å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer. Statistikk er vitenskapen om å lære av data, og å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet; og dermed sørge for den navigering som er livsviktig for å kunne overvåke kursen på vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt. Dette feltet blir stadig mer kritisk idet akademia, næringslivet og myndigheter i økende grad stoler på datadrevne beslutninger, hvilket øker etterspørselen etter statistisk ekspertise. (...) (Summary Popular media and science publications sound the drum: “Big Data” will drive our future, from translating genomic information into new therapies, to harnessing the Web to untangle complex social interactions, to detecting infectious disease outbreaks. Statistics is the science of learning from data, and of measuring, controlling, and communicating uncertainty; and it thereby provides the navigation essential for controlling the course of scientific and societal advances. This field will become ever more critical as academia, businesses, and governments rely increasingly on data-driven decisions, expanding the demand for statistics expertise.) Science 2012;336(6077):12 (6 April).)

(Anm: McKinsey Global Institute. Reviving innovation in Europe. October 16, 2019 | Discussion Paper. Innovation is of fundamental importance for Europe’s economic and social system. These five paths could build on its strengths and help the continent regain its competitive edge. (web.archive.org 16.10.2019).)

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

(Anm: Faktaark for ulike pasientutvalg i eldrehelseatlas for Norge (helseatlas.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Eldrehelseatlas – 75 år og eldre Behandling av øyesykdommer, 2013–2015 (helseatlas.no).)

- System for kvalitetssikring av offisiell statistikk. (- Statistikkloven § 6 sier at Statistisk sentralbyrå (SSB) skal utarbeide en årlig offentlig rapport til Finansdepartementet om kvaliteten på offisiell statistikk.)

(Anm: System for kvalitetssikring av offisiell statistikk. Statistikkloven og tildelingsbrevet for 2021 har gitt SSB nye oppgaver. Statistikkloven § 6 sier at Statistisk sentralbyrå (SSB) skal utarbeide en årlig offentlig rapport til Finansdepartementet om kvaliteten på offisiell statistikk. Åpne og les publikasjonen i PDF (539.8 KB) Ifølge tildelingsbrevet skal SSB holde et overordnet oppsyn med at kravene til kvalitet i den offisielle statistikken etterleves og utarbeide et system for å følge dette opp. Det er 12 produsenter av offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, og kvalitetsarbeidet involverer alle produsentene. SSB skal etter samråd med Utvalget for offisiell statistikk i løpet av første halvår 2021 etablere et system for kvalitet slik at arbeidet med kvalitetssikring kan starte i andre halvår. En første kvalitetsrapport om offisiell statistikk skal leveres departementet i løpet av første halvår 2022. (ssb.no 18.10.2021).)

- Vi må ta helsedataene i bruk. Det har tatt Norge mer enn fem år å komme opp med et forslag til løsning for å gjøre helsedata tilgjengelig.

(Anm: Vi må ta helsedataene i bruk. Det har tatt Norge mer enn fem år å komme opp med et forslag til løsning for å gjøre helsedata tilgjengelig. Nå kan vi ikke bruke mer tid – løsningen må vedtas. En ny sammensetning på Stortinget må ikke bidra til å forsinke forslaget om en nasjonal tilgangsløsning nå. (dagensmedisin.no 27.9.2021).)

- Virkelighetsdata.

(Anm: Virkelighetsdata. Real world data er et uttrykk som brukes i økende omfang. Vi foreslår virkelighetsdata som avløserord på norsk. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 13. november 2017.)

(Anm: Virkelighetsdata kan omfatte tall og data samlet inn i helsetjenesten, treningsstudioer, helse-apper eller smartutstyr, og står i motsetning til selvrapporterte tall. Les mer i Store norske leksikon randomiserte kliniske forsøk dulting kunnskapsbasert medisin Eksterne lenker Tidsskrift for Den norske Kilde: Store norske leksikon.)

- Helsestatistikk i fare. (- I revidert nasjonalbudsjett er det lagt opp til omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. En av omleggingene er at enda flere helseregistre overføres til - Folkehelseinstituttet (FHI) slik at alle sentrale helseregistre nå samles. Paradoksalt nok legger man samtidig opp til at store deler av «registeranalyse og statistikk» skal overføres fra FHI til Helsedirektoratet. Dette fremstår mer enn merkelig når reformen skal fremme effektiv ressursbruk. Hvordan skal denne jobben utføres effektivt og solid uten nærhet til kildene?)

(Anm: Kåre Bævre, forsker, CeFH, Folkehelseinstituttet. Lars Holden, forskningsdirektør, Norsk Regnesentral. Torkild Hovde Lyngstad, professor, ISS, Universitetet i Oslo. Jørgen Modalsli, professor, Handelshøyskolen, Oslo Met. Helsestatistikk i fare. I revidert nasjonalbudsjett er det lagt opp til omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. En av omleggingene er at enda flere helseregistre overføres til Folkehelseinstituttet (FHI) slik at alle sentrale helseregistre nå samles. Paradoksalt nok legger man samtidig opp til at store deler av «registeranalyse og statistikk» skal overføres fra FHI til Helsedirektoratet. Dette fremstår mer enn merkelig når reformen skal fremme effektiv ressursbruk. Hvordan skal denne jobben utføres effektivt og solid uten nærhet til kildene? Men mer fundamentalt problematisk er det at dette truer helsestatistikkens faglige uavhengighet. Helsedirektoratet er en myndighetsetat og slik sett mye tettere knyttet til politikkutforming enn det kunnskapsetaten FHI er. I statistikkloven står det at «offisiell statistikk skal utvikles, utarbeides og formidles [..] faglig uavhengig, upartisk, objektiv». De samme nøkkelordene er også helt sentrale i både FNs og EU/EFTAs retningslinjer for offisiell statistikk. Det finnes riktignok eksempler på at myndighetsetater er ansvarlige for statistikk på andre fagområder, men den foreslåtte omleggingen er helt klart et steg i feil retning. (aftenposten.no 23.5.2023).)

- Udvalgte kroniske sygdomme og svære psykiske lidelser. Sundhedsdatastyrelsen har udarbejdet en algoritme, der identificerer personer med udvalgte kroniske sygdomme og/eller svære psykiske lidelser i Danmark.

(Anm: Udvalgte kroniske sygdomme og svære psykiske lidelser. Sundhedsdatastyrelsen har udarbejdet en algoritme, der identificerer personer med udvalgte kroniske sygdomme og/eller svære psykiske lidelser i Danmark. Algoritmen er baseret på data fra Landspatientregisteret og Lægemiddelstatistikregisteret. Herunder præsenteres tal baseret på denne algoritme. Opgørelsen viser, antal personer og nye tilfælde med udvalgte kroniske sygdomme og/eller svære psykiske lidelser fordelt på alder, køn, regioner og kommune. Der findes data fra 2000 og frem. De udvalgte sygdomme og lidelser er: (…) (esundhed.dk 30.11.2022).)

- Kunstig intelligens? Vi må snakke om datakvaliteten. (- Kunstig intelligens er løsningen på manglende arbeidskraft – om datakvalitet tas tak i.) (- Organisasjoner må prioritere datakvalitet, være mindre opptatt av «store data», og mer av gode data.)

(Anm: Kunstig intelligens? Vi må snakke om datakvaliteten. Kunstig intelligens er løsningen på manglende arbeidskraft – om datakvalitet tas tak i. Organisasjoner må prioritere datakvalitet, være mindre opptatt av «store data», og mer av gode data. En rekke AI-roboter feiler fordi manglende datakvalitet utløser negative, selvforsterkende effekter, skriver artikkelforfatteren. Den 24. august publiserte Valeriya Naumova et innlegg i DN om at kunstig intelligens (AI) kan redusere behovet for personell i et svært presset arbeidsmarked. Hun tar opp viktige aspekter for at AI-roboter både vil ta over, og skape et stort antall arbeidsplasser, men for å oppnå slike betydelige tall, må spesielt én flaskehals tas tak i først – datakvalitet. Frem til i dag har de fleste AI-satsende organisasjoner prioritert modellene – eller robotene som vi ofte kaller dem – blant annet fordi AI-roboter selger og engasjerer. Problemet med denne prioriteringen er at disse robotene trenger inndata for å være nyttige, og kvaliteten på disse inndataene blir ofte neglisjert på organisasjonsnivå, til fordel for robotene. Denne flaskehalsen med lav datakvalitet skaper i sin tur tre hovedutfordringer. (dn.no 29.8.2022).)

- Ny milepæl for Helsearkivregisteret: 800 000 journaler bevart i forskningens tjeneste.

(Anm: Ny milepæl for Helsearkivregisteret: 800 000 journaler bevart i forskningens tjeneste. Helsearkivregisteret har ved inngangen til 2023 passert 800 000 pasientjournaler bevart i registeret. Det betyr at helsedata som tidligere ikke har vært digitalt tilgengelig, nå kan brukes til å finne ny innsikt og kunnskap om helsen vår. (arkivverket.no 27.3.2023).)

- Helsearkivregisteret åpner nye dører for forskningen. Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. (- Den kunstige intelligensen vil gi enklere og mer presis fremfinning av både kvantitativt og kvalitativt innhold som forskere søker etter. For eksempel kan man finne frem til hvilke journaler som inneholder klokketester, som en forsker nå søker etter som grunnlag for en prediksjonsmodell for demens.)

(Anm: Helsearkivregisteret åpner nye dører for forskningen. Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. Registeret tar nå i bruk kunstig intelligens for å gjøre det lettere å generere data til forskningsbruk. Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som åpnet i 2019 og er et sentralt helseregister bestående av avdøde pasienters journaler (1, 2). Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikter å avlevere sine journaler dit. Elektroniske journaler mottas digitalt, mens eldre papirjournaler blir maskinlest og digitalisert. Komplette journaler fra avdøde personer utgjør store mengder data som kan tilgjengeliggjøres. Til forskjell fra vanlige registerdata kan de beskrive hele pasientforløp. (…) Helsearkivregisteret har derfor inngått et innovasjonspartnerskap med Anzyz Technologies og videreutvikler et forskningsstøtteverktøy basert på en språkalgoritme (Natural Language Processing) som åpner nye muligheter for å søke i ustrukturerte data. Den kunstige intelligensen vil gi enklere og mer presis fremfinning av både kvantitativt og kvalitativt innhold som forskere søker etter. For eksempel kan man finne frem til hvilke journaler som inneholder klokketester, som en forsker nå søker etter som grunnlag for en prediksjonsmodell for demens. (…) Våren 2022 ble forskningsstøtteverktøyet testet og evaluert for sin evne til å identifisere obduksjonsrapporter. 86 % av treffene var faktiske obduksjonsrapporter, og de falskt positive besto i all hovedsak av standarddokumenter som det bør være mulig å luke vekk. Det var ingen falskt negative obduksjonsrapporter. Verktøyet lyktes i å identifisere like mye som ved manuell leting, bare mye raskere (3). Forskningsstøtteverktøyet videreutvikles og testes i prosjekt høsten 2022, og rundt årsskiftet vil det være klart til bruk. Tidsskr Nor Legeforen 7.11.2022.)

(Anm: Klokketest er en mye brukt test for å påvise svekkelse av hjernens funksjoner, for eksempel ved forvirringstilstander (delirium) eller demens. Testen går ut på at personen får seg forelagt en sirkel og får i oppgave å tegne inn tall slik disse finnes på en urskive. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Hva den ferske overgreps- og voldsundersøkelsen forteller oss. – Som ved alle studier, er det svakheter ved datamaterialet vårt. Men ikke mer enn at det kan fastslås at vi har høy voldsforekomst i Norge, sier prosjektlederen bak rapporten som viser at nesten én av fire norske kvinner har blitt voldtatt.

(Anm: Hva den ferske overgreps- og volds­un­der­sø­kelsen forteller oss. – Som ved alle studier, er det svakheter ved datamaterialet vårt. Men ikke mer enn at det kan fastslås at vi har høy voldsforekomst i Norge, sier prosjektlederen bak rapporten som viser at nesten én av fire norske kvinner har blitt voldtatt. – «Stemmer virkelig dette??» Det var reaksjonen vår da vi begynte å analysere datamaterialet, forteller Maria Teresa Grønning Dale. Hun er seniorforsker ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og i tillegg underviser hun psykologistudenter i forskningsmetode ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er prosjektleder for rapporten «Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen» som ble presentert tirsdag. Det mest oppsiktsvekkende funnet der er at nesten én av fire kvinner rapporterer å ha opplevd å bli voldtatt. Det sammenlignbare tallet fra en tilsvarende undersøkelse i 2014 var at nesten én av ti kvinner svarte at de hadde opplevd voldtekt. (…) – Hva er det du helt sikkert kan si ut fra foreliggende undersøkelse? – Ut fra tallene som er sammenliknbare med 2014-rapporten, så kan vi si at voldsforekomsten i Norge er høy. Forhåpentligvis kan rapporten gjøre at fremtidige tiltak blir mer treffende. Som samfunn har vi akutt behov for det. (faktisk.no 3.3.2023).)

- Ny voldsrapport har ikke kartlagt innvandrerbefolkningen. Da ny forskning skulle avdekke hvor mange som utsettes for vold og overgrep i Norge, ønsket Justisdepartementet å undersøke omfanget i minoritetsbefolkningen også. Det har ikke forskerne klart.

(Anm: Ny voldsrapport har ikke kartlagt innvandrerbefolkningen. Da ny forskning skulle avdekke hvor mange som utsettes for vold og overgrep i Norge, ønsket Justisdepartementet å undersøke omfanget i minoritetsbefolkningen også. Det har ikke forskerne klart. Prosjektleder Maria Teresa Grønning Dale og kollegene ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress la denne uken frem en voldsrapport som har fått mye oppmerksomhet. Denne uken la Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) frem rapporten Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Sist de undersøkte dette var i 2014. De nye tallene har sjokkert mange lesere de siste dagene: (…) (nrk.no 5.3.2023).)

- Algoritmer kan saksbehandle, derfor må de demokratiseres. (- En revolusjon er på trappene innenfor offentlig forvaltning.) (- Norge trenger en opplyst debatt om hvordan kunstig intelligens skal brukes i offentlig sektor framover.)

(Anm: SVEINUNG ARNESEN, forsker ved NORCE. Algoritmer kan saksbehandle, derfor må de demokratiseres. Algoritmer vil ta over oppgaver for saksbehandlere i offentlig sektor. Dette må gjøres på en måte som ikke bryter ned tilliten til myndighetene. En revolusjon er på trappene innenfor offentlig forvaltning. Tilgang på store mengder relevante digitale data og økende muligheter for å behandle informasjonen ved hjelp av kunstig intelligens, gjør at oppgaver som tidligere måtte behandles manuelt kan overlates til hel- eller halvautomatiserte prosesser. Norge trenger en opplyst debatt om hvordan kunstig intelligens skal brukes i offentlig sektor framover. (kommunal-rapport.no 20.10.2022).)

(Anm: Algoritme er i matematikk og databehandling en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kan big data virkelig forutsi hva som gjør en sang populær?

(Anm: Can big data really predict what makes a song popular? (…) Elements affecting popularity shift Our study reinforces that elements affecting the popularity of songs change over time and should be continuously explored. For example, in songs produced between 1985 and 2015 in the United Kingdom, songs produced by female artists were more successful. Other aspects may substantially contribute to the success of a song. Data scientists have proposed simplicity of the lyrics, the advertising and distribution plans as potential predictors of songs' popularity. (techxplore.com 10.10.2022).)

- Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? (- Det er mange paralleller mellom olje og data.) (- For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær.) (- Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet.) (- Selskapene Amazon, Apple, Facebook og Google er blant dem som samler inn verdifulle data om norske brukere.)

(Anm: Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? | Hans Christian Holte, skattedirektør. Da olje piplet opp fra bakken, tok det lang tid før noen forsto at den hadde en verdi og måtte forvaltes. Nå må data vurderes på lignende måte. En skotsk kjemiker som het James Young, hadde lagt merke at det piplet råolje opp fra bakken i Alfreton i England. Han tenkte at den kunne brukes til noe nyttig. I 1847 klarte han å lage en tynn olje av den som han brant i lamper. Det tykkere materialet brukte han som smøreolje til maskiner. Han gjorde stor suksess med sine oppfinnelser. Det er mange paralleller mellom olje og data. Hvor lenge kunne James Young bare hente råvaren gratis? Når ble det erkjent at oppfinnelsene og verdikjeden til James begynte med en råvare som hadde verdi i seg selv, også før den ble viderebehandlet? For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær. Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet. (aftenposten.no 30.11.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kritikken hagler ned over region for at have lovet ét, men gjort noget andet.

(Anm: Kritikken hagler ned over region for at have lovet ét, men gjort noget andet. Der lyder hård kritik af Region Midtjylland for dens undersøgelse af muligvis unødvendige benamputationer. Tage Andersen har ikke tid til at tale i telefon, da han skal til fodpleje med sin venstre fod. Det højre ben fik han amputeret i 2019. Men hans hustru, Anne Ehlers, er ikke i tvivl om, hvad hun mener. »Det er at stikke folk blår i øjnene,« siger hun. (jyllands-posten.dk 24.8.2022).)

- Ny udvikling i amputationssag: »Nogen må have røde ører i især Region Sjælland«. Rapport afslører store regionale forskelle i antal benamputationer – sundhedsprofessor kritiserer, at regionerne ikke tidligere har spottet dem.

(Anm: Ny udvikling i amputationssag: »Nogen må have røde ører i især Region Sjælland«. Rapport afslører store regionale forskelle i antal benamputationer – sundhedsprofessor kritiserer, at regionerne ikke tidligere har spottet dem. 450-500 patienter, som i perioden fra 2019 til 2021 fik amputeret deres ben i Region Sjælland, kunne efter alt at dømme have undgået amputationen, hvis regionen havde tilrettelagt sin karkirurgi på samme måde som Region Hovedstaden eller Region Nordjylland. Sådan lyder det fra professor i sundhedsøkonomi på Syddansk Universitet Jes Søgaard, efter en rapport fra Danske Regioner tirsdag konkluderede, at Region Sjælland har den klart højeste benamputationsrate af de fem regioner. Dermed flyttede fokus i amputationssagen sig fra Region Midtjylland til Region Sjælland. (jyllands-posten.dk 9.8.2022).)

- Starter register for å finne ut hvordan det går med psykiatri-pasientene.

(Anm: Starter register for å finne ut hvordan det går med psykiatri-pasientene. Stavanger universitetssjukehus starter arbeidet med å etablere det første nasjonale registeret over voksne pasienter innen psykisk helsevern. (…) – Å drive forskning på denne typen tilstander er krevende. For å kunne konstatere sikre sammenhenger – å finne ut om utredning og behandling gir effekten vi ønsker – må man ha data om mange pasienter. Et register som dette vil kunne bidra til å skaffe slik kunnskap, sier administrerende direktør Helle Schøyen til Dagens Medisin. (dagensmedisin.no 24.10.2022).)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes.) (- Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.)

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 6.5.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Tre nye kvalitetsregistre: Vil bidra til økt fokus på en alvorlig plaget pasientgruppe.

(Anm: Tre nye kvalitetsregistre: Vil bidra til økt fokus på en alvorlig plaget pasientgruppe. Tre nye nasjonale kvalitetsregistre er opprettet: Norsk kvalitetsregister for alvorlige primære hodepiner, Hørselsregisteret for barn og ALS-registeret. Det er nå 58 nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge, medregnet de nye registrene innen ALS, alvorlige primære hodepiner og kvalitetsregister for øre-nese-hals, Hørselsregisteret for barn. – Hovedmålet med registeret er at alle pasienter med alvorlige primære hodepiner skal få lik tilgang på utredning, diagnostikk og behandling uavhengig av bosted og andre forhold, og lik mulighet til å delta i forskningsprosjekt, uttaler faglig leder for registeret, Knut Hagen, i en pressemelding fra Helse Nord HF. Registeret ønsker å overvåke om pasienter blir diagnostisert og behandlet i henhold til gjeldende retningslinjer, og å følge opp resultatet av behandlingen. (…) Les også: Parkinsonregisteret først ute med ny løsning som skal sørge for mer pasientdata – Verdifullt Norsk register for ALS og andre motonevronsykdommer (ALS-registeret) har vært i drift siden 2019, og fikk nasjonal godkjenning i 2022. (dagensmedisin.no 14.9.2022).)

- Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. (- I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018.) (- Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.)

(Anm: Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende. Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten. DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet. (dagensmedisin.no 6.12.2021).)

– Løgn, forbannet løgn og russisk statistikk. Slik ble pandemien en katastrofe. (- Disse grafene viser hvordan det trikses med tallene.) (- Antall døde siden pandemien startet i mars i fjor, er kommet opp i 246.000. – Disse tallene er totalt upålitelige. De blir manipulert. Dødsstallene er flere ganger høyere, sier Aleksej Kouprianov til Aftenposten.)

(Anm: Løgn, forbannet løgn og russisk statistikk. Slik ble pandemien en katastrofe. Disse grafene viser hvordan det trikses med tallene. Hemmelig statistikk overrasker. (…) Nesten daglig er det satt nye dystre rekorder i antall smittede og døde. Problemet er at den offisielle statistikken lyver, hevder en rekke forskere som Aftenposten har intervjuet. De dokumenterer at virkeligheten er verre. Ekstremt mye verre. Men hvordan er det russerne jukser med tall? Det kommer vi tilbake til. (…) Underdriver tallene Russland har opprettet en sentral arbeidsgruppe for å samordne innsatsen mot viruset. På nettsiden kommer det daglig nye tall for utviklingen. Nesten 1200 dør nå hver dag. Antall døde siden pandemien startet i mars i fjor, er kommet opp i 246.000. – Disse tallene er totalt upålitelige. De blir manipulert. Dødsstallene er flere ganger høyere, sier Aleksej Kouprianov til Aftenposten. I mange år har han jobbet som forsker og tallknuser ved St. Petersburg-avdelingen til den prestisjefulle Moskvas høyere skole for økonomi. (aftenposten.no 7.11.2021).)

- Riksrevisjonen kritiserer helseforetakene for dårlig personalpolitikk. Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen. (- Ulikt tilbud.) (- I rapporten kommer det også fram at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen.) (- Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet.) (- Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB.)

(Anm: Riksrevisjonen kritiserer helseforetakene for dårlig personalpolitikk. Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen. (…) Ulikt tilbud I rapporten kommer det også fram at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen. Like helsetilstander vurderes ulikt, slår Riksrevisjonen fast. Helseforetakene har ikke jobbet systematisk nok med å redusere uønsket variasjon, som har økt siden 2015, mener Foss. – Det som forundrer meg, er at ikke helseforetakene har grepet fatt i forskjellene mellom dem. Vi hadde en forventning om at forskjellene ville minske, men dette har utviklet seg i motsatt retning. Her syndes det en hel del, sier han. Dette bør være en vekker for helseminister Bent Høie (H), mener Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol. – Han må gi tydeligere signaler til sykehusene. Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet. Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB. (dagsavisen.no 26.11.2019).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Fakta og statistikk om synshemninger. Noen nøyaktig statistikk over antall mennesker i Norge og resten av verden som har et synsproblem, finnes ikke.

(Anm: Fakta og statistikk om synshemninger. Noen nøyaktig statistikk over antall mennesker i Norge og resten av verden som har et synsproblem, finnes ikke. Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjort beregninger, og en del av disse legges til grunn for tallene vi benytter i Norge. (…) - Det antas at mer enn 320 000 personer levde med synshemming i Norge i 2018. (SSB og The Global Vision Database for Norge, Menon Economics publ. 57/2019) -Cirka 80 prosent av sanseinntrykk kommer fra synet. - Antall blinde/ praktisk blinde utgjør nesten 9300 personer i Norge. (Menon Economics, publ. 57/2019) - 70 prosent av alle over 70 år får grå stær. - 40 000 nordmenn over 70 år har grønn stær. - Hver tiende person over 70 år er praktisk blinde  av Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD) - Vel 37 millioner av jordas befolkning er blinde og 124 millioner er svaksynte. - Årlig fødes 1,5 millioner blinde og svaksynte barn i verden. - Grå stær utgjør 47,8 prosent av årsakene til synstap i verden. - 90 prosent av verdens blinde og svaksynte bor i fattige land. - Norges Blindeforbund gir årlig mer enn 5000 mennesker synet tilbake i Afrika og Asia, ved enkle operasjoner. (blindeforbundet.no 6.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Kven er «vanlege folk» og «folk flest»? Politikarane snakkar ofte om kva som er best for «vanlege folk» og «folk flest». Men kven er det?

(Anm: Kven er «vanlege folk» og «folk flest»? Politikarane snakkar ofte om kva som er best for «vanlege folk» og «folk flest». Men kven er det? Arbeidarpartiet seier at «no er det vanlege folk sin tur». Framstegspartiet er «for folk flest». Venstre set «folk først». Men kven er desse som alle politikarane hevdar å kjempe for og representere? Berre 2 prosent er «vanlege folk» Før Torbjørn Eika blei sjeføkonom i KS, var han forskar i SSB. Der prøvde han å finne ut kven folk flest er (ekstern lenke). SSB spurde nokre tilfeldig valde journalistar som skreiv om personleg økonomi kven folk flest er. Dei antyda at dei er mellom 30 og 39 år, gifte eller sambuande, har mellom eitt og tre barn, at familien tener mellom 600.000 og 900.000 i året og har mellom 1,5 og 3,5 gonger inntekta i gjeld. – Med dei kriteria fant vi ut at folk flest ikkje utgjorde meir enn 2,3 prosent av befolkninga, seier Eika. – Kvifor er det so få som er «vanlege»? – Folk er forskjellige, svarar forskaren kort. (nrk.no 30.8.2021).)

- Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.

(Anm: Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse. Den er en av de filosofiske grunndisiplinene der sentrale temaer er opphavet til og gyldigheten av vår kunnskap. Epistemologi kan også oversettes som sannhetskunnskap i betydningen sikker kunnskap. Tradisjonelt er det bare matematikk som kan betraktes som eksakt, men ifølge moderne fenomenologi kan alle vitenskaper fremstilles logisk og eksakt. (no.wikipedia.org).)

- Hvem spår boligprisene best av menneske og maskin? Boligmarkedet spiller en nøkkelrolle i den økonomiske utviklingen.

(Anm: Hvem spår boligprisene best av menneske og maskin? Boligmarkedet spiller en nøkkelrolle i den økonomiske utviklingen. Mange forskere og økonomer har derfor brukt mye tid og innsats på å forsøke å forklare prisveksten. (…) Alt i alt tyder det på at maskinene vinner, i hvert fall i denne studien. På tvers av alle tidshorisonter kommer 6 av de 8 beste prognosene fra en maskin, og de to øvrige baserer seg på et gjennomsnitt av prognosene til mange ulike metoder. Menneskeskapte modeller gjør det kun veldig bra ett kvartal frem. Det kan bety at det vanskelig å lage gode prognoser basert på klassiske metoder selv om de mest avanserte modellene som eksempelvis SSB bruker ikke er med i kampen. Maskinene er nok kommet for å bli. (forskning.no 10.4.2023).)

- Ny rapport: Rekordlav andel sekundærboliger i Oslo. (- Det er blitt for dyrt for vanlige folk som meg. Det er de rike som blir rikere, og vi vanlige folk er plassert på sidelinjen, sier Hagen.) (- Det vil si at det andre kvartal var registrert 394.208 sekundærboliger i Norge.) (- Andelen sekundærboliger krympet fra 16,7 prosent i årets første kvartal til rekordlave 16,4 prosent i andre kvartal.)

(Anm: Ny rapport: Rekordlav andel sekundærboliger i Oslo. – Boligprisene løper fra meg, sier (…) Investorene er på vikende front, fastslår meglertopp. Oddbjørn Hagen ønsker å kjøpe sekundærbolig i Oslo, men synes det er vanskelig med dagens boliglånsforskrift. – De som har eid sekundærbolig de siste ti årene har vært med på en enorm prisvekst. Det hadde hatt mye å si for fremtiden til barna eller til pensjonstiden å være en del av den verdistigningen, sier Hagen. Her er han i familiens primærbolig på Holmlia i Oslo. (…) For å kjøpe bolig nummer to i Oslo er kravet til egenkapital 40 prosent av kjøpesum. (…) Det er blitt for dyrt for vanlige folk som meg. Det er de rike som blir rikere, og vi vanlige folk er plassert på sidelinjen, sier Hagen. (…) Fra første til andre kvartal krympet andelen sekundærboliger på landsbasis, og utgjør nå i underkant av 14,9 prosent av den totale boligmassen. Det vil si at det andre kvartal var registrert 394.208 sekundærboliger i Norge. Nedgangen har vært særlig tydelig i Oslo, hvor andelen sekundærboliger krympet fra 16,7 prosent i årets første kvartal til rekordlave 16,4 prosent i andre kvartal. (…) Det er det laveste tallet registrert i hele perioden det finnes data for, det vil si siden slutten av 2013. – Vi kan vel konkludere med at investorene er på vikende front, spesielt i Oslo, sier Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. (dn.no 16.8.2021).)

(Anm: Hvordan lese/fortolke studieresultater (statistiske resultater) (mintankesmie.no).)

- Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA.

(Anm: Rolf Aaberge, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), og Kalle Moene, professor ved Universitetet i Oslo. Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA. Vi har merket oss at Civita-medarbeider Steinar Juel sjelden kommer med ny informasjon, nye relevante tall eller med andre nye innsikter når det gjelder utviklingen av økonomisk ulikhet. I stedet nøyer han seg med å lede oppmerksomheten bort fra det som et overbevisende tallmateriale fra SSB viser. (dn.no 20.8.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Stortingsvalget 2021: Avviser forskning: - Jeg er rystet. (- Høyre bortforklarer SSB-rapporten som sier at forskjellene i Norge er betydelig større enn først antatt.) (- Ren forskjellsbenektelse, raser Audun Lysbakken (SV).) (- KRITISK: Statsminister Erna Solberg er ikke enig i metoden bak en undersøkelse fra SSB.)

(Anm: Stortingsvalget 2021: Avviser forskning: - Jeg er rystet. Høyre bortforklarer SSB-rapporten som sier at forskjellene i Norge er betydelig større enn først antatt. - Ren forskjellsbenektelse, raser Audun Lysbakken (SV). KRITISK: Statsminister Erna Solberg er ikke enig i metoden bak en undersøkelse fra SSB. Statsminister Erna Solberg (H) var på plass i Dagbladets valgbod på Eidsvold plass, fredag morgen. Der avfeide hun deler av en SSB-rapport som hevder at ulikheten er betydelig større enn først antatt. - Den artikkelen er høyst omdiskutert. Det er en helt annen type metode man skal beregne det på. Man beregner alt på kapital og verdiskaping som er værende i selskapet, som ikke er tatt ut. Så skal du regne ut privat eierskap til den enkelte, sier Erna Solberg til Dagbladet om forskningen. (dagbladet.no 4.9.2021).)

- Du dør ikke av ulikhet. (- Epidemiologene Richard Wilkinson (på bildet) og Kate Pickett hevder at et samfunn med høy ulikhet gir høyere dødelighet i hele befolkningen. Det er det ingen holdepunkter for, i hvert fall i Norge, skriver forfatterne.)

(Anm: Ruth Eva Jørgensen (Stipendiat, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO) og Torkild Hovde Lyngstad (Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO) HELSEFARE? KRONIKK. Du dør ikke av ulikhet. Mange mener at økende ulikhet fører til høyere dødelighet i befolkningen. Stemmer det? Epidemiologene Richard Wilkinson (på bildet) og Kate Pickett hevder at et samfunn med høy ulikhet gir høyere dødelighet i hele befolkningen. Det er det ingen holdepunkter for, i hvert fall i Norge, skriver forfatterne. (klassekampen.no 17.11.2022).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Oljerefser MDG-Lan: - Arrogant. MDG-topp Lan Marie Berg langet ut med ramsalt kritikk av klimarapport mens presentasjonen fortsatt pågikk. (- Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, avviser anklagene blankt.) (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener MDG bare plukker den kunnskapen som passer dem best.)  

(Anm: Oljerefser MDG-Lan: - Arrogant. MDG-topp Lan Marie Berg langet ut med ramsalt kritikk av klimarapport mens presentasjonen fortsatt pågikk. SLAKTET RAPPORT: Lan Marie Berg (MDG) gikk hardt ut mot klimarapporten fra Rystad Energy. (…) Et kutt i produksjonen av olje og gass på norsk sokkel vil samlet sett kunne gi høyere globale CO₂-utslipp, skriver Rystad Energy i rapporten, som er laget på oppdrag fra arbeidsgiver- og interesseforeningen Norsk olje og gass. (…) - Denne rapporten har null troverdighet. Dette er ikke fagfellevurdert forskning, men et bestillingsverk kjøpt og betalt av oljelobbyen, for å avspore klimadebatten to uker før valget, sa MDG-toppen til Dagbladets finansnettsted Børsen mens presentasjonen fortsatt pågikk i NHOs hovedkvarter på Majorstuen. (…) - Alle kunder, rak rygg Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, avviser anklagene blankt. Han peker på at de lager rapporter for en rekke ulike kunder, også miljøorganisasjoner. - Vi gjør rapporter for bransjer over hele verden, og vi har mange kunder som er disse store miljøorganisasjonene. De bruker våre data hele tida. - Jeg kan ikke ringe til Rystad Energy og bestille et resultat? - Nei. Vi har alltid vår faglige integritet som må være i orden. (…) - Arrogant Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener MDG bare plukker den kunnskapen som passer dem best. Angriper oljelobby: - Reinspikka løgn- Det framstår som ganske arrogant å blakt avvise ny kunnskap, fra det som er et av verdens fremste analysemiljøer. Jeg skulle ønske MDG gikk inn i analysen, og poengterte hva de mener er feil, sier Astrup til Dagbladets finansnettsted Børsen. (borsen.no 4.9.2021).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet. (- Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning.) (- Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'.)

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. Over de seneste to årtier er det dog gået op for forskerverdenen, hvor mange videnskabelige artikler der egentlig er blevet udgivet indenfor områder som psykologi, sociologi, medicin og økonomi, som ikke kan reproduceres. Denne ’reproduktionskrise’ giver mange forskere en ekstra rynke i pande, og nu viser et nyt studie, at det muligvis står endnu mere grelt til end hidtil troet. Ifølge studiet bliver studier med genskabte resultater citeret og skrevet om i medierne langt mindre end studier, hvor man ikke har kunnet genskabe resultaterne, skriver ScienceAlert. De ikke-reproducerede studier er ikke nødvendigvis forkerte eller misvisende, men det er ifølge forskerne bag studiet problematisk, at disse studier bliver citeret mere end de reproducerede studier. LÆS OGSÅ: Under halvdelen af psykologiens resultater kan reproduceres Adfærdsøkonomerne Marta Serra-Garcia og Uri Gneezy fra Universy of California i USA har analyseret en bunke studier og er kommet frem til, at studier, der ikke er blevet genskabt, i gennemsnit har 153 gange større chance for at blive citeret end genskabte studier. Og tendensen går kun en vej: opad, skriver forskerne i studiet, der er publiceret i tidsskriftet Science Advances. Videnskab.dk har tidligere skrevet om problematikken i artiklen Grundforskningskrise: Resultater kan ikke genskabes. LÆS OGSÅ: Resultaterne af hvert tredje samfundsvidenskabelige forsøg kan ikke genskabes LÆS OGSÅ: Sådan gennemskuer du dårlig forskning LÆS OGSÅ: Råd 3: Et enkelt studie er ikke den endegyldige sandhed LÆS OGSÅ: Råd 2: Tjek, om forskningen er trykt i et videnskabeligt tidsskrift (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Hentet inn gale tall i 12 år – feil hos SSB kan velte klimaregnskapet.

(Anm: Faktisk.no: Hentet inn gale tall i 12 år – feil hos SSB kan velte klimaregnskapet. I april varslet Statistisk sentralbyrå om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no forteller hvordan feilen som kan velte klimaregnskapet oppsto. (nrk.no 14.5.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- (Gini-koeffisienten.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over. (ssb.no 24.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. (- 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken.)

(Anm: Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål. Helt siden 2012 har SSB underrapportert om mengden drivstoff som brukes i skipsfarten. Konsekvensene for regjeringens klimaplaner kan bli omfattende. (dagbladet.no 16.4.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimagassutslippene revideres noe ned.

(Anm: Klimagassutslippene revideres noe ned. Det er oppdaget en feil i beregningene av norske klimagassutslipp. Tallene er revidert tilbake til 1990. Klimagassutslippene for 2020 er justert fra 50 til 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. (ssb.no 30.6.2021).)

- Økte byggekostnader.

(Anm: Økte byggekostnader. Fra april 2020 til april 2021 økte kostnadene for bygging av eneboliger av tre og boligblokker med respektive 5,8 og 4,5 prosent. Materialindeksen for trelast steg med 20,6 prosent fra mars til april i år. (ssb.no 10.5.2021).)

(Anm: Konsumprisindeksen (ssb.no).)

(Anm: Kvadratmeterpriser for eneboliger (https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boforhold-registerbasert).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. (- Eierstatus for husholdninger og type eierskap for boliger.) (- Bohusholdning er dermed det eneste husholdningsbegrepet som kan brukes i registerstatistikk.)

(Anm: Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. 1. Bakgrunn Siden 2005 har SSB publisert årlig husholdingsstatistikk med fordeling på kjennetegn ved husholdninger og familier, og siden 2008 er det publisert årlig boligstatistikk for boliger i alt med fordeling på bolig- og bygningskjennetegn. I forbindelse med folke- og boligtellingen 2011 er det et mål å publisere statistikk som knytter husholdninger og boliger sammen. Dette vil gjøre det mulig å gi informasjon om husholdningenes boligsituasjon og å kunne beskrive boligene ut fra de personene som bor i dem. Denne typen statistikk ble siste gang publisert i folke- og boligtellingen i 2001.2. Begreper og definisjoner Den totale folkemengden (populasjonen) i folketellingen 2011 er, som i befolkningsstatistikken, alle som er registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet (19. november 2011). (…) En bohusholdning består av alle personer som bor i samme bolig. En kosthusholding består av personer som bor i samme bolig og i tillegg i større eller mindre grad har et økonomisk fellesskap. (…) Bohusholdning er dermed det eneste husholdningsbegrepet som kan brukes i registerstatistikk. I tellingen i 2001 var husholdningsdannelsen i hovedsak basert på skjemaopplysninger, men det var likevel bohusholdning det ble spurt om. (…) 8. Eierstatus for husholdninger og type eierskap for boliger Siden vi i folke- og boligtellingen bruker begrepet bohusholdning vil hver bolig bare omfatte en husholdning. Husholdningens eierstatus vil da være det samme som type eierskap for boligen. En bolig regnes som eiet dersom minst en person i husholdningen eier boligen. Når eierstatus skal bestemmes ut fra registerdata, har vi behov for opplysninger om boligens eieform, hvem som eier boligen og hvem som bor i boligen. Boligens eieform hentes fra SSBs versjon av Matrikkelen og bygger i hovedsak på opplysninger fra Tinglysingen/Grunnboka. Boliger som eies av en privatperson kan skilles ut, og eierne til disse boligene finnes fra samme datakilde. Folkeregisteret har opplysninger om hvem som bor i boligen. Dersom minst en av beboerne står som eier, regnes boligen som eiet (som selveier eller gjennom sameie). (ssb.no 22.11.2012).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. (ssb.no 12.8.2021).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %. (ssb.no 21.3.2021).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen. Gjennomsnittlig årlig utgift til bolig. 2018 95 762 kroner. (ssb.no 28.11.2018).)

(Anm: Skatt for personer. 08815: Skattepliktig formue, gjeld og formueskatt 1999 – 2019. (ssb.no).)

- Fordele inntekt, kostnader og formue.

(Anm: Fordele inntekt, kostnader og formue. Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere kan velge hvordan de vil fordele enkelte inntekter og fradrag i skattemeldingen mellom seg. (https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/familie-og-helse/fordele-inntekt-kostnader-og-formue/).)

- Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort.

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

(Anm: A global accounting of sepsis. Lancet. 2020.)

(Anm: Sepsis. Lancet 2020 (Published: December 05).)

(Anm: Global, regional, and national sepsis incidence and mortality, 1990-2017: analysis for the Global Burden of Disease Study. (…) Findings In 2017, an estimated 48·9 million (95% uncertainty interval [UI] 38·9–62·9) incident cases of sepsis were recorded worldwide and 11·0 million (10·1–12·0) sepsis-related deaths were reported, representing 19·7% (18·2–21·4) of all global deaths. Lancet. 2020. PMID: 31954465.)

- Aleksej Raksja oppdaget en godt gjemt statistikk.

(Anm: Aleksej Raksja oppdaget en godt gjemt statistikk. Der fant han noe som kan knuse de russiske koronatallene. MOSKVA (Aftenposten): Offisielt har Russland under 50.000 døde av covid-19. En statistiker tror det egentlig tallet er tre ganger så høyt. (aftenposten.no 22.12.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ukentlig statistikk over konkurser. (- Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon.)

(Anm: Ukentlig statistikk over konkurser. Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon. For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon vil SSB i tiden framover publisere ukentlig statistikk over konkurser. (…) Den ukentlige statistikken er å anse som eksperimentell statistikk. Statistikken er ikke bearbeidet i samme grad som den ordinære kvartalsvise og månedlige konkursstatistikken, og gir dermed ikke nødvendigvis eksakt samme tall som denne. (ssb.no 30.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Replikeringskrisen kan være verre enn vi trodde, avslører ny analyse.

(Anm: The 'Replication Crisis' Could Be Worse Than We Thought, New Analysis Reveals. The science replication crisis might be worse than we thought: new research reveals that studies with replicated results tend to be cited less often than studies which have failed to replicate. (sciencealert.com 25.5.2021).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Ikke-replikerbare publikasjoner er sitert mer enn repliserbare.

(Anm: Nonreplicable publications are cited more than replicable ones. Abstract We use publicly available data to show that published papers in top psychology, economics, and general interest journals that fail to replicate are cited more than those that replicate. This difference in citation does not change after the publication of the failure to replicate. Only 12% of postreplication citations of nonreplicable findings acknowledge the replication failure. Existing evidence also shows that experts predict well which papers will be replicated. Given this prediction, why are nonreplicable papers accepted for publication in the first place? A possible answer is that the review team faces a trade-off. When the results are more "interesting," they apply lower standards regarding their reproducibility. Sci Adv. 2021 May 21;7(21):eabd1705.)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. (- Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i.)

(Anm: Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. Et snævert fokus på IQ som mål for succes koster vigtig beslutningskraft. Det viser den famlende håndtering af f.eks. covid-19-pandemien. Test med fokus på kreative, praktiske og visdomsbaserede kompetencer er mindst lige så gode som traditionelle intelligenstest til at måle de ting, der er relevante i den virkelige verden. Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i. I stedet for højde bruger vi bare en måleenhed, som vi kalder intelligens, til at afgøre, hvem der får de bedste muligheder og en plads ved beslutningstagernes bord. Har man høj intelligens, har man jo det... (jyllands-posten.dk 25.5.2021).)

- Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen.

(Anm: Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen. – Noen trodde ikke internett var kommet for å bli, på samme måte er det noen som ikke har tro på kunstig intelligens i advokatbransjen, sier innovasjonssjef. – Alle lurer på om kunstig intelligens vil erstatte advokaten. (e24.no 11.6.2017).)
(e24.no 11.6.2017).)

- Abelprisen 2021: Når selv ikke verdens kraftigste datamaskiner er nok.

(Anm: Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk, Universitetet i Stavanger. Abelprisen 2021: Når selv ikke verdens kraftigste datamaskiner er nok. Verdens mest prestisjefylte matematikkpris går til to forskere for deres ledende rolle i utviklingen av teoretisk datavitenskap. (…) Algoritmer – en presis beskrivelse Algoritmer er presise beskrivelser for å løse et problem. En bakeoppskrift er en algoritme. En Ikea-bruksanvisning er en algoritme. Noen algoritmer er gode, noen er mindre gode. Og når digitaliseringen flytter stadig mer av vår problemløsing til datamaskiner, blir algoritmene vi bruker for å få datamaskinene til å gjøre det vi vil at de skal gjøre, avgjørende. Å kjenne problemet er én ting. Å beregne et svar er noe annet. Diskret matematikk På 1970-tallet oppdaget matematikere at noen typer matematikk hadde utmerkede anvendelser i datavitenskap. Særlig diskret matematikk og dens matematiske søskendisipliner. Diskret matematikk er studiet av ting som er tellbare, eller delt opp i adskilte biter, kategorier, punkter. Enten eller. Null eller én. Det var en gavepakke for datavitenskapen. Matematikk er som et teoretisk laboratorium som kan avdekke absolutte sannheter om verden. Med papir og blyant – og gardinene trukket for – kan jeg finne ut at med 3 meter gummislange er det umulig å lage et sykkeldekk med diameter 1 meter: Du trenger 3,14 meter. Jeg trenger ikke engang å se en sykkel for å være sikker. (aftenposten.no 17.3.2021).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Oslo universitetssykehus får krass kritikk av statsforvalteren. (- Statsforvalteren kommer med sterk kritikk mot ledelsen ved OUS. - De har ikke vurdert konsekvensene for pasientene når de har stanset tilbud eller sagt nei til forskning på grunn av personvern. - Derfor er sykehuset drevet med økt risiko for pasientskade. - OUS har brutt både forskrift og lov (se faktaboks).)

(Anm: Oslo universitetssykehus får krass kritikk av statsforvalteren. Sykehusdirektøren lover å ta grep. Flere leger varslet om at strengt personvern gikk ut over sikkerheten til pasientene. Nå har de fått medhold. I flere år har det vært en betent konflikt om personvern ved landets største sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS). Det begynte med et opprop i Aftenposten i 2019. 32 toneangivende leger og forskere advarte om at reglene for personvern ble tolket altfor strengt ved sykehuset. Så strengt at det gikk ut over sikkerheten til pasientene. (…) Ledelsen svarte med å invitere til møter, men klarte ikke å rydde opp. Til slutt ble det sendt et felles varsel fra flere leger mot sykehuset. Saken havnet da på statsforvalterens bord. De fører tilsyn med helseforetakene og skal sørge for at de drives i tråd med lover og regler. Nå er avgjørelsen klar: - Statsforvalteren kommer med sterk kritikk mot ledelsen ved OUS. - De har ikke vurdert konsekvensene for pasientene når de har stanset tilbud eller sagt nei til forskning på grunn av personvern. - Derfor er sykehuset drevet med økt risiko for pasientskade. - OUS har brutt både forskrift og lov (se faktaboks). (aftenposten.no 25.3.2021).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY).

[Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].
([Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY).)
Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.
Abstract En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. (…) (Abstract A 36 year-old man suffering from schizophrenia was found dead in his apartment. Forensic autopsy was performed due to sudden unexpected death but did not yield the cause of death. Histological examination of the heart showed eosinophilic myocarditis (EM) while forensic chemistry showed a raised level of aripripazol. We discuss the risk of sudden cardiac death in patients receiving antipsychotic drugs and the possible connection between raised drug levels and EM, and we emphasise the importance of autopsy and hope for better means in the future of finding patients at risk.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Innførte betalingsordning. Møtt med knallhard kritikk. Har Forskningsrådet kastet titalls millioner kroner ut av vinduet, eller har norske forskere fått et unikt verktøy for enkel tilgang til registerdata? (— Dette er 100 millioner rett ut av vinduet på en løsning som er ubrukelig for oss, sa forskere om løsningen på et dialogmøte i februar 2021.)

(Anm: Innførte betalingsordning. Møtt med knallhard kritikk. Har Forskningsrådet kastet titalls millioner kroner ut av vinduet, eller har norske forskere fått et unikt verktøy for enkel tilgang til registerdata? Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) har utviklet løsningen microdata.no med støtte fra Forskningsrådet. Formålet skulle være å gi forskere enklere tilgang til registerdata. Så langt er det brukt og bevilget opp mot 90 millioner kroner på å utvikle løsningen som ble lansert i 2018, som er prisbelønt for sitt gode personvern i 2019, og som nå videreutvikles. — Målet er at microdata.no skal bli selve hovedplattformen for forskning på registerdata. På sikt kan løsningen også bli utviklet for bruk til andre formål enn forskning, sa Torstein Bye i SSB da løsningen ble lansert i 2018. — Hvis dette var ment å løse behovet for å hente registerdata på en rask og kostnadseffektiv måte er man veldig langt unna mål. Men at dette kan være en nyttig tjeneste for mange, også studenter og forskere, det er jeg ikke i tvil om Tanja Storsul, direktør ved Institutt for samfunnsforskning Fra 1. januar 2021 ble det innført brukerbetaling. Reaksjonene lot ikke vente på seg. — Dette er 100 millioner rett ut av vinduet på en løsning som er ubrukelig for oss, sa forskere om løsningen på et dialogmøte i februar 2021. (khrono.no 24.2.2021).)

- "Djevelen er i detaljene". (- "Gud er i detaljene" uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal det gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: idiom BETYDNING OG BRUK 1 uttrykksmåte, vending som er karakteristisk for et språk (naob).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- LieLab: the devil is in the details.

(Anm: LieLab: the devil is in the details. Figuring out a lie has never been easier: forget body language or how convincing the message is, just listen to how detailed and rich the story is. This is the core of a new approach to lie detection, say researchers from the University of Amsterdam's Leugenlab (LieLab) in collaboration with researchers from Maastricht University and Tilburg University. (uva.nl 20.3.2023).)

- «Djevelen er i detaljene». (- "Gud er i detaljene" og uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal det gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Denne strategien vil avsløre om noen lyver med 80 % nøyaktighet, ifølge studie.

(Anm: This One Strategy Will Reveal if Someone's Lying With 80% Accuracy, Study Finds. (…) After the 9/11 terror attacks, for instance, US airport security personnel were trained to look for 92 behavioral clues that a person was being deceptive. Polygraphs, commonly called lie detectors, combine different physiological inputs such as blood pressure, heart rate, and breathing rate to detect possible lies. However, research shows that even trained professionals do little better than random chance when attempting to separate truth from falsehoods. (sciencealert.com 1.4.2023).)

(Anm: Verschuere B, Lin CC, Huismann S, Kleinberg B, Willemse M, Mei ECJ, van Goor T, Löwy LHS, Appiah OK, Meijer E. The use-the-best heuristic facilitates deception detection. Nat Hum Behav. 2023 Mar 20.)

- Det er løgn! Forskere peger på simpel strategi til at afsløre løgne. (- De, der blev instrueret og fokuserede på, om der var mange detaljer eller ej, var til gengæld bedre til at adskille sandhed og løgn, og gjorde det med 59 til 79 procent nøjagtighed.) (- Og psst… Jo færre detaljer, jo større sandsynlighed for, at du lytter til en løgn, ifølge studiet.)

(Anm: Det er løgn! Forskere peger på simpel strategi til at afsløre løgne. Det kan være svært at spotte en løgn, og selv løgnedetektorer rammer forbi. Men en særlig og ret enkel strategi ser tilsyneladende ud til at virke med op til næsten 80 procent sandsynlighed, viser ny forskning. Det skriver ScienceAlert. (…) I løbet af studiets ni forskellige undersøgelser blev 1.445 personer bedt om at gætte, om det, de så eller læste, var sandfærdigt eller en løgn. Nogle af dem blev på forhånd instrueret i kun at fokusere på ét clue, nemlig detaljegraden i historierne – og ignorere alt andet. Altså, hvorvidt det de læste, så eller hørte, indeholdt meget detaljerede og helstøbte beskrivelser af mennesker, steder, handlinger, objekter, begivenheder og timing af begivenheder – eller ej. Andre var overladt uden instrukser og brugte her deres intuition og de mange blinkende faktorer, vi ofte forbinder med en løgn. »Vores resultater viser, at det ser ud til at være mere gavnligt at opfange og stole på et enkelt clue end mange,« fortæller Bruno Verschuere i ScienceAlert. Forskerne fandt, at deltagerne, som brugte deres intuition eller mange forskellige faktorer til at detektere løgn, ikke klarede sig bedre end tilfældig chance. De, der blev instrueret og fokuserede på, om der var mange detaljer eller ej, var til gengæld bedre til at adskille sandhed og løgn, og gjorde det med 59 til 79 procent nøjagtighed. Og psst… Jo færre detaljer, jo større sandsynlighed for, at du lytter til en løgn, ifølge studiet. (videnskab.dk 4.4.2023).)

(Anm: Verschuere B, Lin CC, Huismann S, Kleinberg B, Willemse M, Mei ECJ, van Goor T, Löwy LHS, Appiah OK, Meijer E. The use-the-best heuristic facilitates deception detection. Nat Hum Behav. 2023 Mar 20.)

- Dødsårsaksregisterets statistikkbank. Dødsårsaksregisteret inneholder statistikk om årsakene til dødsfall i befolkningen på lands-, fylkes- og kommunenivå.

(Anm: Dødsårsaksregisterets statistikkbank. Dødsårsaksregisteret inneholder statistikk om årsakene til dødsfall i befolkningen på lands-, fylkes- og kommunenivå. Dødsårsaksregisteret har digitaliserte data fra 1951. Alt etter hvilket klassifiseringssystem som er brukt, hvilken kvalitet og detaljeringsnivå som finnes på data, viser statistikkbanken tabeller fra ulike perioder, de tidligste fra 1951 og framover. (statistikkbank.fhi.no).)

(Anm: Statistikkbanker (statistikkbank.fhi.no).)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter.

(Anm: Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter, og episoden kan du se i NRK TV: https://tv.nrk.no/…/helene-sjek…/2020/MDFP12700320/avspiller (facebook.com/NRK/videos 20.5.2020).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (- I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.)

(Anm: SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. (…) 18-åringen ble satt på medisiner da hun 13 år gammel. – Voksne har gitt meg mye medisiner, og jeg tror det har vært godt ment. Men de har nok ikke skjønt hvordan det har vært for meg å måtte ta disse medisinene, sier Nora. For i stedet for å bli bedre, skjedde det ting i kroppen som hun ikke visste var bivirkninger. Hun fortalte aldri noen om disse. Hun følte ikke at voksne greide å gjøre det trygt nok til at hun kunne fortelle om dem. Hun er en av mange barn og unge som i en fersk undersøkelse forteller at de har opplevd mange bivirkninger etter å ha fått medisiner i psykisk helsevern. – Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. – Vi skal følge opp vedtaket og sørge for at tiltakene gjør at barn og unge opplever en helsetjeneste til deres beste, sier Jahrmann Bjerke. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov: - Jeg skulle hatt BUP i en koffert (barneombudet.no Oktober 2020 ) (Last ned rapporten her (pdf, 8.5 mb).)

- Professor: Vi har ingen data på, hvordan nogle af vores mest syge borgere har det. (- Demente, der har været indlagt med en infektion, har markant forhøjet risiko for at dø.) (- ”Som det er nu stammer al for megen af vores viden om dementes situation på plejehjemmene fra mediernes rapporteringer, når noget er gået rigtigt galt. Det er ikke godt nok," siger Gundhild Waldemar.)

(Anm: Professor: Vi har ingen data på, hvordan nogle af vores mest syge borgere har det. Professor og leder af Nationalt Videnscenter for Demens, Gunhild Waldemar, efterlyser et øget politisk fokus på forholdene for mennesker med demens på plejehjem, efter at et studie har vist, at demente, der har været indlagt med en infektion, har markant forhøjet risiko for at dø. I Danmark lever 90.000 mennesker med demens, og en stor del af dem lever på plejehjem. Herfra har vi ikke kvalitetsdata for plejen, som der for eksempel findes fra hospitaler, og som man i Sverige også har i dele af plejehjemssektoren. Om de manglende data siger professor ved Københavns Universitet, Gundhild Waldemar: ”Det er altid en balance, i hvor høj grad man skal bruge ressourcer på at dokumentere de sundhedsfaglige indsatser. Men lige nu aner vi faktisk ikke, hvordan de demente på plejehjemmene har det. Vi har ingen data, selv om disse mennesker tilhører gruppen af vores mest syge borgere med de mest komplekse behandlingsbehov, så flere data vil være gode redskaber” siger hun og uddyber: ”Som det er nu stammer al for megen af vores viden om dementes situation på plejehjemmene fra mediernes rapporteringer, når noget er gået rigtigt galt. Det er ikke godt nok, og vi bør have indført, at der er nogen som systematisk holder øje med, hvordan alle disse mennesker har det, for vi ved rent faktisk slet ikke, hvordan det står til med danske plejehjemsbeboeres helbred. Vi burde vide meget mere i stedet for som i dag, hvor vi i alt for høj grad er overladte til at skulle reagere på TV-udsendelser fremfor, at vi løbende kunne holde øje med udfordringerne.” Seks-dobbelt risiko Gunhild Waldemars opfordringen kommer blandt efter, at forskere ved Nationalt Videnscenter for Demens på Rigshospitalet baggrund af danske registerundersøgelser har vist, at risikoen for at dø var mere end seks gange forhøjet for personer med demens, der havde været på hospitalet med en infektion. (…) De faglige kompetencer skal styrkes At Danmark lige nu befinder sig i en pandemi med covid-19-infektioner understreger kun behovet for en styrket faglighed i håndtering af mennesker med demens ifølge Gundhild Waldemar: ”Coronavirus har betydet et større fokus på hygiejne på plejehjemmene, og de rutiner håber jeg vil blive båret videre fremover. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 9.12.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen.

(Anm: Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen. Helseministeren er opptatt av at saken om Hanna, som døde etter 12 dager på Blakstad sykehus, ikke ses på som én tragisk hendelse på ett sykehus. Ifølge helseminister Bent Høie viser Hannas historie viktigheten av å etablere en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Mandag skrev Aftenposten om Hanna, som etter 12 dager innlagt på Blakstad psykiatriske sykehus ble funnet død på en madrass på gulvet. Selv om sykehuset konkluderte med akutt hjertesvikt, avdekket Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) at Hanna døde av blandingsforgiftning av høye doser av forskjellige medisiner. (aftenposten.no 17.8.2020).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: The relationship between atypical antipsychotics drugs, QT interval prolongation, and torsades de pointes: implications for clinical use. Introduction : Increased mortality has been observed in patients with mental health disorders. Specifically, exposure to antipsychotic medications conveys a greater than 2 fold risk of sudden death, thought to be mediated through effects on QT prolongation and risk of torsades de pointes. Expert Opin Drug Saf. 2020 Apr 15:1-6.)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten.) (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. (- «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet.)

(Anm: Linn Herning, daglig leder, For velferdsstaten. Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. Men jeg er mer opptatt av velferdspolitikken og at vi har et økonomisk sikkerhetsnett som fungerer når folk trenger det, skriver Linn Herning. Uten en politisk snuoperasjon er Clemets kritikk av naverbegrepet intet annet enn politisk pynt. Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, vier en søndagskommentar 21. november til mitt politiske arbeid og begrepene «naver» og «velferdsprofitør». Clemet mener begge begrepene er nedsettende, men overser en viktig forskjell på dem. «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet. (aftenposten.no 30.11.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Rapporten fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NBMU, Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?, vil neppe føre til at noen forandrer syn på formuesskatten. (- Faktum er at både Røed og Storesletten hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frischsenteret startet arbeidet med sin utredning, hvilket er godt kjent for alle som følger med.)

(Anm: DEBATTEN OM FORMUESSKATTEN. Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. (…) Rapporten fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NBMU, Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?, vil neppe føre til at noen forandrer syn på formuesskatten. Årsaken til at rapporten antagelig ikke får noen til å forandre syn, er todelt: Den besvarer for få spørsmål, og den reiser for mange nye. Men rapporten kan være et nyttig grunnlag for videre forskning, og den har allerede bidratt til å revitalisere debatten. Det er bra. Diskusjonen som har vært ført etter at rapporten ble lagt frem, der også mine kolleger Mathilde Fasting og Steinar Juel har deltatt, dreier seg om minst tre ulike forhold: Det ene temaet er forskningsmetode: (…) I Politisk kvarter i dag ble det, til NRK å være, stilt et meget uvanlig spørsmål: Knut Røed fikk spørsmål om hvorvidt han trodde at Kjetil Storesletten og Torfinn Harding hadde et “politisk motiv” får å komme med den metodekritikken de har kommet med. Det er vanskelig å forstå hva programleder Astrid Randen mente med å stille et slikt spørsmål. Betyr det at Storesletten og Harding, av rene politiske årsaker, har skrevet noe de egentlig ikke mener? I så fall burde vel spørsmålet også vært stilt til Røed? I Politisk kvarter 6. oktober ga Røed en svært enkel fremstilling av den hovedkonklusjonen han og hans kolleger hadde kommet frem til. Der slo han fast, nærmest uten forbehold og nyanser, at økt formuesskatt fører til flere arbeidsplasser, og at dette funnet var veldig tydelig. Hadde han et “politisk motiv” for å fremstille det så enkelt og unyansert? Faktum er at både Røed og Storesletten hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frischsenteret startet arbeidet med sin utredning, hvilket er godt kjent for alle som følger med. (clemet.blogg.no 12.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? (- Det finnes ingen enkelt datakilde som viser hvor mange som har diabetes i Norge.)

(Anm: Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? Det finnes ingen enkelt datakilde som viser hvor mange som har diabetes i Norge. Dette er en stor pasientgruppe, der mange også har økt risiko for alvorlig forløp ved covid-19. Gode tall på forekomst er derfor ekstra viktig akkurat nå. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet har fått mye oppmerksomhet (1). I land med få eller ingen data ekstrapoleres resultater fra andre land, men det er ofte vanskelig å forstå hvilke data og beregninger som ligger til grunn for prosjektets anslag. Deres estimerte totale forekomst av diabetes (diagnostisert og udiagnostisert) i alle aldersgrupper i Norge i 2016 var 278 000 (2). Ett år seinere var antallet nesten doblet, til 533 000 (1). Disse ulike anslagene illustrerer hvor vanskelig det er å måle sykdomsforekomst og hvor viktig det er å gjennomføre gode nasjonale studier. Her forsøker vi å estimere hvor mange som har diabetes i Norge i 2020. Vårt anslag er at 316 000–345 000 personer lever med diabetes i dag, hvorav omkring 60 000 har udiagnostisert diabetes. Vi understreker at tallene er beheftet med usikkerhet. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 12. november 2020.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Lidelse kan give træthed og øge risikoen for kræft markant - men kun hver 10. patient opdages. (- Der er ti gange flere danskere med glutenintolerans (cøliaki), end de officielle tal i Landspatientregistret illustrerer.)

(Anm: Lidelse kan give træthed og øge risikoen for kræft markant - men kun hver 10. patient opdages. Forskning fra Bispebjerg og Frederiksberg hospital viser, at der er ti gange flere danskere med glutenintolerans (cøliaki), end de officielle tal i Landspatientregistret illustrerer. (…) Følgerne heraf kan være træthed, uoplagthed, diarre, oppustethed, vægttab, hovedpine og knoglesmerter. Ydermere øger ubehandlet cøliaki risikoen for at udvikle kræft med ca. 50 procent. Det gælder bl.a. livmoderkræft, brystkræft, kræft i mave-tarmområdet og hovedhalskræft. Endelig viser forskningen også, at ubehandlet cøliaki er associeret med en ca. 30 procent øget risiko for hjerte-karsygdomme. (…) En ti gange øget forekomst At cøliaki kan føre til alvorlig sygdom har Line Lund Kårhus dokumenteret sammen med blandt andre professor Allan Linneberg ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse på Bispebjerg Hospital i et studie, der blev publiceret i det videnskabelige tidsskrift American Journal of Gastroenterology i juli måned i år. ”Vores studie tyder på, at det ikke er ufarligt at have udiagnosticeret cøliaki. Det er en alvorlig systemisk sygdom, der påvirker hele kroppen – og ikke kun tarmen. Vi ved, at mange i Danmark har udiagnosticeret cøliaki. Vi fandt ti gange så mange i vores studie sammenlignet med tal fra Landspatientregisteret, så vi ser kun toppen af isbjerget i klinikken," siger Line Lund Kårhus. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 2.12.2020).)

(Anm: Long-term Consequences of Undiagnosed Celiac Seropositivity. (…) DISCUSSION: Undiagnosed CD was associated with increased risk of cardiovascular disease and cancer suggesting that untreated CD has serious long-term health consequences not only affecting the gastrointestinal tract (see Visual Abstract, Supplementary Digital Content, http://links.lww.com/AJG/B566). The American journal of gastroenterology. 115(10):1681-1688.)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- (Gini-koeffisienten.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over. (ssb.no 24.9.2020).)

- Store tall misoppfattes stadig, med god grunn.

(Anm: Andreas Øren, dr.scient., daglig leder, Øren Analytics Store tall misoppfattes stadig, med god grunn. I den vestlige verden brukes to skalaer for store tall, som delvis er i motstrid med hverandre. Noe må gjøres for å rydde opp i dette. For en stund siden leste jeg en norsk artikkel som fortalte at World Economic Forum hadde lansert et initiativ til å plante en trillion trær rundt omkring på kloden. Dette for å motvirke global oppvarming. Jeg syntes at dette var et uforholdsmessig høyt tall, og undersøkte saken nærmere.
Nyere undersøkelser viser at det er ca. 10 milliarder trær i Norge. En trillion på norsk er en milliard milliarder. Altså skrives det at det anbefales å plante 100 millioner ganger flere trær enn hva som finnes i Norge. Det er utenfor enhver fornuft. Jeg undersøkte så artikkelen som ovennevnte artikkel henviser til. Det var en artikkel på engelsk, som omtalte the trillion trees initiative. Men i engelskspråklige land har trillion samme betydning som billion på norsk, hvilket er en million ganger mindre enn trillion på norsk. Ved oversettelsen til norsk ble altså det opprinnelige tallet en million ganger forhøyet. (aftenposten.no 13.9.2020).)

(Anm: (…) trillion subst. /ˈtrɪljən/ 1 trillion 2 (spesielt amer.) billion (ordnett.no).)

(Anm: (…) billion subst. /ˈbɪljən/ 1 milliard (1 000 000 000) 2 (gammeldags) billion (1 000 000 000 000) (ordnett.no).)

- En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 10¹². (- På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 10⁹, som på norsk er en milliard.)

(Anm: En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 10¹². Ordet er dannet av det latinske prefixet bi- (to) og med endelse fra million. Prefikset henviser til at tallet tilsvarer 1 000 0002 (en million i annen potens). På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 10⁹, som på norsk er en milliard. Britisk engelsk hadde opprinnelig samme tallbetydning som norsk, men det er blitt mer og mer vanlig med den amerikanske betydningen.[1] (no.wikipedia.org).)

- Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. (- Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret. Først var det fabrikkarbeiderne og andre manuelle yrker.) (– Å gå fra å skrive med hånd til PC var ingen revolusjon, det var bare et skifte av verktøy. Det store spranget er når kunstig intelligens endrer hva vi gjør.) (- Da er spørsmålet hvem som har ansvar når ting går galt idet man «outsourcer» alt til maskinen.)

(Anm: Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. (- Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret. Først var det fabrikkarbeiderne og andre manuelle yrker.) (- I rapporten Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? viser Sintef til at høyt utdannende ikke er fredet fra konsekvensene av digitalisering og automatisering.) (- Trener maskinene i forretningsjus Fra sine kontorer med sjøutsikt på Aker brygge har advokatfirmaet Wiersholm alt begynt å mate maskinene. Firmaet spesialiserer seg på forretningsjus og behandler store kontraktsmengder og eiendomstransaksjoner.) (- Andersen mener det vil oppstå et behov der akademikere bør ta på seg rollen som samfunnets og arbeidslivets digitale vaktbikkjer. Dette vil igjen kreve at akademikerne i langt større grad enn nå har kompetanse til å forstå teknologien de og andre arbeidstagere benytter. (aftenposten.no 11.7.2020).)

(Anm: Rapport. Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? (akademikerne.no 2020-04-03 ).)

(Anm: Akademikere vil også oppleve at arbeidsoppgavene endrer seg radikalt. Stadig flere kognitive oppgaver og analysearbeid vil overtas av maskiner, viser ny SINTEF-rapport. Økt teknologikompetanse hos ledere og ansatte, medvirkning i arbeidslivet og livslang læring er avgjørende. (…) Les rapporten her. (akademikerne.no 3.7.2020).)

- Slik skal jukset ved Haldenreaktoren ha blitt skjult. (- Usynlige algoritmer skal ha endret rådata fra eksperimenter.) (- Rådata fra måleutstyr i Haldenreaktoren ble manipulert.)

(Anm: Slik skal jukset ved Haldenreaktoren ha blitt skjult. Usynlige algoritmer skal ha endret rådata fra eksperimenter. Rådata fra måleutstyr i Haldenreaktoren ble manipulert. Skjulte algoritmer som påvirket konverteringen av rådata fra temperaturmålere ved eksperimenter i Haldenreaktoren, var blant påstandene som granskerne undersøkte hos Institutt for energiteknikk (Ife). Kundene skal ikke ha fått høre om dem og de var ikke en del av de normale datarutinene. (tu.no 1.7.2020).)

- Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. (- Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden.) (- Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem.)

(Anm: Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. Myndighetene peker på en rekke gamle avvik. Data ble manipulert i forskningsprosjekter for eksterne kunder ved Haldenreaktoren, ifølge en ekstern gransking. Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden. Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem. Tilsynsmyndighetene ser nå mislighetene i sammenheng med sviktende sikkerhetskultur. (tu.no 28.5.2020).)

- Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. (- It’s the economy, stupid.)

(Anm: Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. It’s the economy, stupid. (…) Selv om faren for en epidemi og en pandemi har vært overhengende, og advarslene mange. (…) Gates’ uro la grunnlaget for stiftelsen av CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. (…) Ironien er at fortsatt er bare 760 millioner av målet om en milliard dollar i grunnfinansiering inne. (dagsavisen.no 30.3.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ukledelig munnkurv, SSB. (- Det er mildt sagt dårlig stil.) (- Direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg mener ansatte må få ytre seg selv om de ikke er enige med ledelsen.)

(Anm: Ukledelig munnkurv, SSB. Lær av Camilla Stoltenberg. SSB-ledelsen nektet fire av sine forskere å ytre seg om sin analyse. Det er mildt sagt dårlig stil. Direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg mener ansatte må få ytre seg selv om de ikke er enige med ledelsen. (dn.no 10.5.2020).)

- OVERVÅKNINGSKAPITALISME. Advarer mot «skyggeverden»: – Ingenting som hindrer et nytt Cambridge Analytica, og antakeligvis skjer det hele tiden. (- Men vi ser at Facebook og Google har en forretningsmodell som bygger på massiv overvåkning av alle sine brukere, og også veldig mange ikke-brukere. Man samler inn data, analyserer disse, og selger det videre til aktører som ønsker å påvirke oss.)

(Anm: OVERVÅKNINGSKAPITALISME. Advarer mot «skyggeverden»: – Ingenting som hindrer et nytt Cambridge Analytica, og antakeligvis skjer det hele tiden. I del tre av vår serie om overvåkningskapitalismen snakker vi med Gerald Foldvord i Amnesty (bildet) og universitetslektor Gisle Hannemyr. Gerald Folkvord er politisk rådgiver med ansvar for teknologi og menneskerettigheter i Amnesty International i Norge. OSLO (Digi.no): – Det er ikke vanlig at Amnesty involverer seg i sånt. Men vi ser at Facebook og Google har en forretningsmodell som bygger på massiv overvåkning av alle sine brukere, og også veldig mange ikke-brukere. Man samler inn data, analyserer disse, og selger det videre til aktører som ønsker å påvirke oss. (digi.no 6.4.2020).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Djevelen er i detaljene. (- ”Djevelen er i detaljene” hører til det aller mest kjente, kanskje også til det dypeste og det sanneste, som er sagt noen gang.) (- Men hvem sa det først, og i hvilken mening?) (- Det er mindre kjent.)

(Anm: SKRIBENT, prof. em. Hans Fredrik Dahl. Djevelen er i detaljene. ”Djevelen er i detaljene” hører til det aller mest kjente, kanskje også til det dypeste og det sanneste, som er sagt noen gang. Men hvem sa det først, og i hvilken mening? Det er mindre kjent. Du har hørt dette ordspråket.  Men hvor kommer det fra? Og hva betyr det? ”Djevelen er i detaljene” hører til det aller mest kjente, kanskje også til det dypeste og det sanneste, som er sagt noen gang. Men hvem sa det først, og i hvilken mening? Det er mindre kjent. Ikke desto mindre: Napoleon levde etter det. Goebbels visste at det var sant. Churchill brød seg om de miste småting. Detaljene styrer omdømmet, inntrykket, følelsen av at noe er ekte og sant. Detaljene, eller den talende enkelthet, den fullkomne småting, har visst alt å si. (katstud.no 20.1.2013).)

(Anm: Shortcut to Happiness – Der Teufel steckt im Detail (de.wikipedia.org).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper.)

(Anm: – Åtte av ti stikker etter å ha bulket. Annenhver nordmann har fått skader på bilen sin mens den har stått parkert, ifølge forsikringsselskaper. Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen. – Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. (- Unntaket er tilliten til pressen.)

(Anm: Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen. | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Er det et problem? Nordmenn stoler mer på myndighetene enn folk i andre land, påpeker programleder Harald Eia i NRK-serien «Sånn er Norge». Tilliten til nyhetsmediene skiller seg ut, skriver Kjersti Thorbjørnsrud. (…) Det betyr at publikum i land som Norge ellers sammenligner seg med, har klart høyere tillit til nyhetene enn oss, det gjelder for eksempel Danmark, Nederland, Tyskland og Canada. Hva kan være grunnen til det? (…) Høyresiden og alternativmediene Variasjon i tilliten til enkeltmedier bekrefter at et høyreorientert publikum stoler på et smalere utvalg nyhetstilbydere. At aviser som Klassekampen og Dagsavisen har høy tillit hos «sin» del av et venstreorientert publikum, overrasker ikke. Men den samme venstresiden har også høyere tillit til en breddeavis som Aftenposten og til det pr. definisjon politisk nøytrale NRK. De eneste nyhetstilbyderne som har jevnstor tillit til høyre og venstre, er Dagens Næringsliv og lokalaviser generelt. Derimot stoler de som identifiserer seg med høyresiden markert mer på de innvandringskritiske alternativmediene, som ikke er en anerkjent del av norsk presse. (aftenposten.no 20.2.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hva er sepsis? (- Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer.) (På verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år.)

(Anm: Geminisenter for Sepsisforskning. (…) Hva er sepsis? Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. (…) Dette gir skade på flere av kroppens organer og funksjonen til disse organene svikter. Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år. (gemini.no).)

- Hvor mange får egentlig sepsis i Norge? (- Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave.) (- Et forsiktig anslag vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000.) (- Kodepraksis påvirkes av økonomi.)

(Anm: Hvor mange får egentlig sepsis i Norge? ​Sepsis er en alvorlig sykdom som rammer mange. Men nøyaktig hvor mange er ukjent og estimatene varierer mye. Hvorfor er dette så vanskelig å finne ut av? (…) Et forsiktig anslag vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000. (…) Kodepraksis påvirkes av økonomi Forekomsten av sepsis er ofte basert på administrative data fra sykehus i form av ICD-koder (ICD-9 og 10). Kodepraksis varierer både mellom avdelinger og sykehus. (…) I tillegg spiller økonomiske insentiver en rolle for hvilken kode som blir brukt. (gemini.no 13.12.2019).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

- Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (- Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere.) (- Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.)

(Anm: - Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (…) Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. (…) Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.) (- Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. (…) «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET.) (klassekampen.no 26.11.2019).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Fremtidens kommunikasjonsrådgiver.

(Anm: Fremtidens kommunikasjonsrådgiver. Formidler og fortolker, analytiker og brobygger, historieforteller og strateg. I dag er kommunikatøren alt dette og mer til. Men hva bringer fremtiden? (kommunikasjon.no 21.6.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG. (...) BARE PISSPREIK! Alle driver med det.Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Utnyttelse av sosiale medier for å bekjempe reseptbelagte legemiddelkriser.

(Anm: Harnessing social media big data to fight against prescription drug crisis. (news-medical.net 17.11.2017).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- En overvekt av menn blir alvorlig syke og dør av korona. Forskerne klør seg i hodet. (- 112 personer har vært innlagt på intensivavdeling på sykehus for å få behandling.) (- Av disse er 77 prosent menn.) (- Det er 16 bekreftede korona-relaterte dødsfall i Norge, men FHI offentliggjør ikke tall med kjønn for disse.)

(Anm: En overvekt av menn blir alvorlig syke og dør av korona. Forskerne klør seg i hodet. En stor overvekt av alvorlig syke og døde av koronaviruset er menn. Det kan handle om røyking og overvekt, eller det kan være tilfeldig. Forskerne klør seg i hodet. Alle tall peker i retning av at menn oftere blir alvorlig syke enn kvinner når de blir smittet av koronaviruset, og at flere menn enn kvinner dør av viruset. Ting kan tyde på at det samme gjelder for nordmenn. Ifølge Folkehelseinstituttet (FH) har vi i Norge per 27. mars 3.581 som er bekreftet smittet. Av disse er 52 prosent menn. 112 personer har vært innlagt på intensivavdeling på sykehus for å få behandling. Av disse er 77 prosent menn. Det er 16 bekreftede korona-relaterte dødsfall i Norge, men FHI offentliggjør ikke tall med kjønn for disse. (dagsavisen.no 27.3.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå! (- En oversikt over hvor mange, hvor gamle og hvor de bor, kan også bidra til å gjøre smittevernshåndtering mer effektiv.)

(Anm: Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå! | Petter Bae Brandtzæg, Førsteamanuensis, medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, sjefforsker, SINTEF Digital. Vi mangler en god oversikt over koronasmitten i Norge. Helsemyndighetene i Norge trenger å få på plass effektive digitale systemer for registrering av både faktisk smitte og mistanke om smitte. Dette har vi ikke. Dette må utvikles nå, helst i morgen. Jeg er selv mulig koronasmittet og har forsøkt å melde mistanke om smitte inn, både over internett og pr. telefon, uten å lykkes. Vi mangler en god oversikt over koronasmitten i Norge, når vi mest av alt trenger det. Det haster. (…) En effektiv, digitalisert selvrapportering av smitte eller mistenkt smitte av korona må realiseres dersom myndighetene skal få en bedre oversikt over spredningen av epidemien. En oversikt over hvor mange, hvor gamle og hvor de bor, kan også bidra til å gjøre smittevernshåndtering mer effektiv. (aftenposten.no 15.3.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Slik vil ministeren endre boligbyggingen. (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å nå bærekraftsmålene.)

(Anm: Slik vil ministeren endre boligbyggingen. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å nå bærekraftsmålene. Han vil også ha en revisjon av retningslinjene for utbyggingsavtaler. – Eiendomsbransjen og byggenæringen er en veldig viktig del av det å nå bærekraftsmålene, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han vil ha mer fokus på byggkvalitet og forenkling for byggenæringen. (estatenyheter.no 8.3.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

(Anm: Bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Trykk på ikonene nedenfor for informasjon om ansvar og status for de enkelte målene i Norge og internasjonalt. (regjeringen.no 9.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ti anbefalinger om brug af big data skal styrke folkesundheden i Europa. (- En dansk ledet europæisk task force for big data på lægemiddelområdet er netop udkommet med ti anbefalinger for brugen af big data i EU.) (- En af de væsentligste anbefalinger er en fælles europæisk platform, som skal sikre adgang og analyse af data om lægemidler og medicinsk udstyr fra hele EU.)

(Anm: Ti anbefalinger om brug af big data skal styrke folkesundheden i Europa. En dansk ledet europæisk task force for big data på lægemiddelområdet er netop udkommet med ti anbefalinger for brugen af big data i EU. En af de væsentligste anbefalinger er en fælles europæisk platform, som skal sikre adgang og analyse af data om lægemidler og medicinsk udstyr fra hele EU. Data fra patientjournaler, kunstig intelligens, medicinske forsøg med forsøgspersoner, bivirkningsindberetninger, data fra smart-ure og andre såkaldte wearables. Det er nogle af de datasæt, som en dansk ledet europæisk task force for big data har set nærmere på potentialet for at udnytte bedre i udviklingen og overvågningen af ny medicin og medicinsk udstyr, og som er blevet formuleret som en række anbefalinger. Anbefalingerne er samlet i rapporten Evolving Data-Driven Regulation, der netop er udkommet. ”Det handler om at udnytte viden til at redde liv. Potentialet for at udnytte data er enormt. Som myndighed er vi nødt til at udvikle og ændre den måde, vi tilgår, forvalter og analyserer data på for at holde trit med udviklingen inden for data og teknologi,” siger Lægemiddelstyrelsens direktør Thomas Senderovitz. (laegemiddelstyrelsen.dk 23.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Staten har i første halvår brukt 350 millioner kroner på «konsulenttjenester til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning». (- Staten har hittil i år brukt knappe 4 milliarder kroner på konsulenttjenester.) (- 348 millioner har gått til organisasjonsutvikling og kommunikasjon, noe som får Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til å steile.) (- Han kaller praksisen en ekstrem uting.)

(Anm: Staten har brukt 350 millioner på PR-rådgivere. Staten har i første halvår brukt 350 millioner kroner på «konsulenttjenester til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning». Burde vært null, mener Sp-lederen Ferske tall fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) viser at staten hittil i år har brukt knappe 4 milliarder kroner på konsulenttjenester. 348 millioner har gått til organisasjonsutvikling og kommunikasjon, noe som får Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til å steile. Han kaller praksisen en ekstrem uting. (frifagbevegelse.no 5.9.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel. – Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag.

(Anm: Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel. – Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag. Han tar for seg nettversjonen av oppslagsartikkelen i fredagens A-magasinet fra Aftenposten. I artikkelen med tittel «Pasienten har alltid rett» er premisset at norske fastleger opplever stadig mer kravstore pasienter. Temaet underbygges med statistikk, men Omdal påpeker at grafene som brukes gir et skjevt inntrykk av hvor stor økning det faktisk er snakk om, for eksempel i antall fastlegekonsultasjoner. – For å vise hvor negativ utviklingen er, har avisen laget noen grafer hvor y-aksen er beskåret slik at f.eks. en økning på 0,3 prosent i antall konsultasjoner hos fastlege fra 2017 til 2018, ser ut som en eksplosjon, skriver Omdal. – Dette er misbruk av statistikk og ikke en måte vi skal fremstille tall på. Vi skal bruke lengre tidsserier og ikke trunkere grafer på denne måten. Det er bare å beklage. Å «trunkere» en graf betyr å avkorte innholdet. Avkorter man den loddrette y-aksen i en graf i for stor grad, kan resultatet bli en økning eller nedgang som ser mye brattere ut enn realiteten. Fredag formiddag er nettversjonen av artikkelen endret, og har fått en innledende tekst: I en tidligere versjon av denne saken lå det inne en serie grafer som skaper et feil bilde av utviklingen i antall konsultasjoner hos fastlege, sykemeldinger og andel uføretrygdede. Denne er nå fjernet og vil bli rettet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Det årlige antallet trafikkdrepte på 1,35 millioner mennesker må sees i sammenheng med anslagsvis 20 til 50 millioner alvorlige skader som er påført i krasjer rundt om i verden hvert år, ifølge WHOs globale statusrapport om trafikksikkerhet (WHO Global Status Report on Road Safety) i 2018. (- Eksisterende data fra politiets krasjdata undervurderer signifikant antall ulykkesskader.) (- Informasjon om skader tar vanligvis utgangspunkt i politiets journaler om krasjer.) (-Disse har en tendens til å underrapportere skader, og det gjør derfor også offisiell krasjstatistikk.)

(Anm: ROAD SAFETY ANNUAL REPORT 2019 ABOUT THIS PUBLICATION. This work is published under the responsibility of the Secretary-General of the International. Transport Forum. (…) INJURY DATA. EXISTING POLICE CRASH DATA SIGNIFICANTLY UNDERSTATE CRASH INJURIES INJURY DATA. Traffic fatalities only show the tip of the iceberg. The number of road deaths is not a sufficient indicator for road safety. The global total of 1.35 million annual road deaths must be seen in the context of an estimated 20 to 50 million serious injuries sustained in crashes around the world every year, according to the 2018 WHO Global Status Report on Road Safety. The wide margin of the estimate suggests the importance of increased investment in the collection and analysis of data on serious road injury. Existing police crash data significantly understate crash injuries. Information on injuries is usually compiled from police records of crashes. These tend to underreport injuries, and therefore so do official crash statistics. In most cases, this makes the information in police reports inadequate for the purpose of analysing the nature and consequences of serious injury crashes. (itf-oecd.org 2019).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.) (- Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

- Identifisering av et immunresponsivt mesolimbocortical serotonergisk system: Potensiell rolle i regulering av emosjonell atferd.

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) relis.no (12.4.2020)).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvor stor betydning har strenge eller milde straffe for brugen af cannabis? (- Et kompliceret puslespil.) (- Cecilia Magnusson ved Karolinska Institutet i Sverige kalder det nye studie for en lille brik i et kompliceret puslespil. Cannabisbrug er svært at forske i, siger hun.) (- Mangel på tal og statistik er én af ​​årsagerne.)

(Anm: Hvor stor betydning har strenge eller milde straffe for brugen af cannabis? Nogle studier peger på, at effekten af ​​strafudmålingen på brugen af ​​illegale stoffer måske er blevet overvurderet. Men det er et kompliceret forskningsfelt. (…) Et kompliceret puslespil Cecilia Magnusson ved Karolinska Institutet i Sverige kalder det nye studie for en lille brik i et kompliceret puslespil. Cannabisbrug er svært at forske i, siger hun. Mangel på tal og statistik er én af ​​årsagerne. Forskere har brug for data, både før og efter lovændringer, så de kan sige noget mere sikkert om effekten af ​​ændrede love og regler. Og det havde forskerne kun for tre lande. Nu vil forskerne følge udviklingen i flere lande, der på det seneste har ændret lovgivningen. (…) LÆS OGSÅ: Legalisering får flere unge til at ryge marihuana (…) LÆS OGSÅ: Uruguay har legaliseret hash – og fået store problemer (…) LÆS OGSÅ: Endnu et studie peger på, at cannabismisbrug kan føre til skizofreni (…) LÆS OGSÅ: Sådan straffer vi, så kriminaliteten forsvinder helt (videnskab.dk 6.2.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Microdata.no: Ny teknologi gir forskere umiddelbar tilgang til norske registerdata.

(Anm: Microdata.no: Ny teknologi gir forskere umiddelbar tilgang til norske registerdata. Innledning. Bruken av registerdata i forskning har de siste tiårene vært stigende, særlig innen velferds- og arbeidsforskning. Samtidig har det blitt vanskeligere og dyrere å få utlevert registerdata til forskning. Med ambisjon om å forenkle forskernes tilgang på registerdata har Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) utviklet og lansert den nettbaserte dataportalen og analyseverktøyet microdata.no. Hensikten med denne kommentaren er å belyse hvordan microdata.no som teknologisk nyvinning evner å fylle et skrikende behov for raskere og billigere tilgang til registerdata. Tjenesten har både fordeler og ulemper, men utgjør i sum et stort potensial for registerdataforskningen i Norge. For at løsningen skal kunne slå ut i full blomst, kreves det imidlertid utstrakt bruk i forskning og økte bevilgninger til videre utvikling av tjenesten. Denne kommentaren baserer seg på mine egne erfaringer fra bruk av microdata.no som pilotbruker og forsker. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2019 (Volum 60).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kilder til statistikk om tannhelse.

(Anm: Kilder til statistikk om tannhelse. Statistikkbankene i Folkehelseinstituttet og hos Statistisk sentralbyrå viser nøkkeltall for tannhelse i Norge. Folkehelseinstituttet presenterer statistikk om tannhelse for 5- og 12--åringer i Norgeshelsa statistikkbank. Tall finnes på lands- og fylkesnivå. Vi har ikke tall for kommuner. - Norgeshelsa statistikkbank: Andel med friske tenner - Statistisk sentralbyrå, statistikkbanken: Tannhelsetenesta, hovudtal Rapporter: - Statistisk sentralbyrå (2016). Tannhelse blant vaksne i Sverige og Noreg. Rapport 2016/18. - Folkehelseinstituttet (2009): Tannhelsestatus i Norge. Rapport. (fhi.no 26.3.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Har dårlig munnhelse (oral helses) innvirkning på hjernefunksjon? (- Fant bevis på en sammenheng mellom munnhelse (oral helse) og kognitive aspekter, for eksempel hukommelse og utøvende kvalitet (funksjon).)

(Anm: Har dårlig munnhelse (oral helses) innvirkning på hjernefunksjon? Opplevd stress kan ha negativ innvirkning på munnhelsen, som igjen kan føre til kognitiv svikt blant spesifikke eldre befolkningsgrupper, ifølge to nye studier. (…) En nylig publisert gjennomgang av 23 studier fant bevis på en sammenheng mellom munnhelse (oral helse) og kognitive aspekter, for eksempel hukommelse og utøvende kvalitet (funksjon). (medicalnewstoday.com 15.9.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Glaukom. (- Hvem som helst kan få glaukom. Så mange som 6 millioner individer er blinde på begge øyne grunnet denne sykdommen.)

(Anm: Glaucoma. (…) Anyone Can Get Glaucoma. As many as 6 million individuals are blind in both eyes from this disease. (…) How common is glaucoma? Worldwide, glaucoma is the second leading cause of irreversible blindness. In fact, as many as 6 million individuals are blind in both eyes from this disease. In the United States alone, according to one estimate, more than 3 million people have glaucoma. As many as half of these individuals with glaucoma may not know that they have the disease. The reason they are unaware of the presence of the disease is that glaucoma initially causes no symptoms, and the subsequent loss of side vision (peripheral vision) is usually not recognized. (medicinenet.com 27.2.2018).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

- Uheldige øyeeffekter (okulære effekter) av vanlige psykotrope substanser.

(Anm: Uheldige øyeeffekter (okulære effekter) av vanlige psykotrope substanser. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

(Anm: Serious Signs of Eye Problems. What Eye Problems Look Like (webmd.com 20.12.2016).)

– Sløsing med informasjon fra kvantitative prøvesvar. Blodprøver er en viktig del av utredningen ved de fleste medisinske tilstander. Hvorfor kaster vi da bort så mye av informasjonen som ligger i prøvesvarene? (- De angir en konsentrasjon, en målestørrelse på en skala fra 0 og oppover.) (- Når de tolkes, omgjøres de ofte til dikotome verdier, som positive eller negative vurdert ut fra beslutningsgrenser.)

(Anm: Sløsing med informasjon fra kvantitative prøvesvar. Blodprøver er en viktig del av utredningen ved de fleste medisinske tilstander. Hvorfor kaster vi da bort så mye av informasjonen som ligger i prøvesvarene? Nesten alle medisinsk-biokjemiske prøvesvar er kvantitative. De angir en konsentrasjon, en målestørrelse på en skala fra 0 og oppover. Når de tolkes, omgjøres de ofte til dikotome verdier, som positive eller negative vurdert ut fra beslutningsgrenser. I mangel av noe bedre brukes gjerne laboratoriets referansegrenser som beslutningsgrenser. Da blir det selvsagt lettere for rekvirenten å forholde seg til prøvesvaret, men mye informasjon går tapt ved slik omgjøring, og prøvesvaret kan tolkes feil. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 15. august 2019.)

(Anm: Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.2014 (helsedirektoratet.no).)

- Trafikkrelaterte luftforurensninger øker risikoen for aldersrelatert makuladegenerasjon.

(Anm: Traffic-related air pollutants increase the risk for age-related macular degeneration. Abstract The aim of this study was to investigate whether ambient nitrogen dioxide (NO2) and carbon monoxide (CO) increase the risk for age-related macular degeneration (AMD). This is a longitudinal population-based study using the data on Taiwan National Health Insurance Program between year 2000 and 2010. From the nationwide dataset, we enrolled subjects aged 50 or older and the annually total NO2 and CO exposure was calculated from 1998 to 2010 for each subject. The Cox proportional hazard regression was used to estimate the HRs with adjustment for other variables. A total of 39,819 AMD-free residents were enrolled, and 1442 participants developed AMD during the 11 -year follow-up. Compared with the lowest exposure quartile, the highest quartile of each air pollutant was associated with an increased risk for AMD. The adjusted HR was 1.91 (95% CI 1.64 to 2.23, p<0.001) for the highest NO2 quartile, and was 1.84 (95% CI 1.5 to 2.15, p<0.001) for the highest CO quartile. In this study, chronic exposure to the highest quartile of ambient NO2 or CO significantly increases the risk for AMD. Journal of Investigative Medicine Published Online First: 19 August 2019.)

- Statistisk sentralbyrå er en brems for samfunnsforskningen. (- Hvorfor kan man ikke få gjenbruke data fra et prosjekt til et annet?) (- Om det vil, kan byrået være en pådriver, snarere enn en brems, for norsk samfunnsforskning.)

(Anm: Jan Erik Askildsen, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen - Nils-Henrik M. von der Fehr, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Statistisk sentralbyrå er en brems for samfunnsforskningen | Jan Erik Askildsen og Nils-Henrik M. von der Fehr. Byrået gjør ofte anskaffelsen av data vanskelig, tidkrevende, uforutsigbar og dyr. Norsk samfunnsforsknings fremste ressurs er gode data. Dessverre gjør Statistisk sentralbyrå det unødvendig krevende å utnytte denne verdifulle ressursen. Norsk samfunnsforskning ble nylig evaluert av et internasjonalt panel på oppdrag fra Norges forskningsråd. Blant panelets hovedkonklusjoner var at man burde utnytte eksisterende databaser bedre for å gjøre politikkanalyser for norske myndigheter, for å tiltrekke seg internasjonale samarbeidspartnere og for å produsere mer sammenlignende og teoretisk basert forskning av universell nytte. (…) Hvorfor kan man ikke få gjenbruke data fra et prosjekt til et annet? Hvorfor krever Statistisk sentralbyrå betaling for å utføre arbeid på dataene som forskerne gjør bedre selv? Og hvorfor bruker byrået så lang tid og tar seg så godt betalt? (…)  Viktig for innovasjon I andre tilfeller har forskere ved våre institusjoner opplevd at det kan ta opptil et par år å koble datasett, eller at det koster flere titusener å gjøre minimale justeringer i et datasett. Statistikklovutvalget (som en av oss ledet) mente at det er fullt mulig å gi vesentlig videre tilgang til data enn i dag, og at spesielt forskningsinstitusjoner med dokumentert evne til å håndtere data på en sikker måte, bør få lettere, enklere og billigere tilgang. (…) Regjeringen foreslår en ny statistikklov tilpasset dagens behov | Siv Jensen Kostnadseffektivt og forutsigbart Stortinget har nettopp vedtatt ny statistikklov, der det i paragraf 14 (1) heter at «Statistisk sentralbyrå kan gi tilgang til opplysninger for utarbeiding av statistiske resultater og analyser, herunder forskning, når det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.» (…) Til syvende og sist handler det allikevel om Statistisk sentralbyrås vilje til å oppfylle myndighetenes intensjon. Om det vil, kan byrået være en pådriver, snarere enn en brems, for norsk samfunnsforskning. Les også: Aftenposten mener: SSBs uavhengighet er for svak (aftenposten.no 13.8.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- SSB løsner bremsen? (- Administrerende direktør Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå (SSB) har i Aftenposten 15. august et svar på vårt innlegg om datatilgang i SSB som vi oppfatter som imøtekommende.)

(Anm: Jan Erik Askildsen, dekan, Det samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Bergen, og Nils-Henrik M. von der Fehr, dekan, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. SSB løsner bremsen? Administrerende direktør Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå (SSB) har i Aftenposten 15. august et svar på vårt innlegg om datatilgang i SSB som vi oppfatter som imøtekommende. Vi har forståelse for at SSB skal holde seg innenfor lovgiving og beskytte mot misbruk av personopplysninger. Dette bør imidlertid ikke brukes til det mange vil oppfatte som unødig innsnevring av handlingsrommet SSB er gitt. (…) Det er mange lovende initiativ i SSB vi vil berømme, som microdata.no. Inntil dette er på plass som en hovedløsning ser vi med forhåpning frem til en konstruktiv dialog med SSB for å løse de problemer vi har i dag. (ssb.no 31.8.2019).)

- SSB vil dele data. Utlån av mikrodata er en ekstratjeneste som Statistisk sentralbyrå både ønsker og er pålagt å yte fordi det er store samfunnsgevinster ved at forskere kan benytte dataene som kilde til innsikt.

(Anm: Geir Axelsen, administrerende direktør, Statistisk. SSB vil dele data. Utlån av mikrodata er en ekstratjeneste som Statistisk sentralbyrå både ønsker og er pålagt å yte fordi det er store samfunnsgevinster ved at forskere kan benytte dataene som kilde til innsikt. I Aftenposten 13. august utfordres SSB av Jan Erik Askildsen og Nils-Henrik M. von der Fehr. De skriver at SSB ofte gjør «anskaffelsen av data vanskelig, tidkrevende, uforutsigbar og dyr». SSBs kjernevirksomhet er utarbeidelsen av offisiell statistikk. Statistikkloven gir oss derfor adgang til å hente ut data fra en rekke administrative registre, slik at vi kan produsere statistikken. Disse registerdataene, også kalt mikrodata, kan være en viktig datakilde for blant annet samfunnsforskerne. Selv om utlån av registerdata ikke er hovedformålet med SSBs virksomhet, bruker vi i år 15 årsverk på å betjene en stadig økende etterspørsel etter datasett, ofte til komplekse forskningsprosjekter. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.)

(Anm: Pr og reklame smelter sammen. Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn. (…) Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…) – Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (dn.no 1.3.2015).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. (- Hos Norges to største teleselskap har det i flere år pågått prosjekter for å analysere «mobilitetsdata» for å gi kommuner, utbyggere, og turistnæring et bedre grunnlag for å ta avgjørelser.) (- «En fantastisk datakilde», sier Frants Gundersen ved Transportøkonomisk institutt.)

(Anm: Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. «En fantastisk datakilde», sier Frants Gundersen ved Transportøkonomisk institutt. Store norske selskaper griper muligheten på å tjene penger på kundenes data. NRK omtalte nylig at DNB skal videreselge data om kundenes handlemønster. Det innebærer blant annet transaksjonsopplysninger som hvor du handler og størrelsen på beløpet. Hos Norges to største teleselskap har det i flere år pågått prosjekter for å analysere «mobilitetsdata» for å gi kommuner, utbyggere, og turistnæring et bedre grunnlag for å ta avgjørelser. For eksempel har Bodø kommune tatt i bruk sanntidsanalyser for å kunne bedre tilrettelegge for sykling og kollektivreiser. I neste omgang kan dataene påvirke hvilke utbygginger som blir en realitet. (nrk.no 11.10.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Tidstesten. (- Hvilke av dagens overskrifter om gjennombrudd vil fortsatt bli vurdert som viktige etter flere år fra nå?

(Anm: Editor's Choice. The test of time. Which of today’s headline breakthroughs will still be judged important years from now? Many treatments don’t stand the test of time: they are effective in the short run but fail to produce lasting health benefits. It can be difficult to evaluate the long term effects of medical interventions, especially when outcomes of interest may not occur for decades. Such is the case with antibiotic treatment for Helicobacter pylori infection. For this reason, research reported this week by Jing-Yu Zhang and colleagues deserves our attention (doi:10.1136/bmj.l5016). The authors report on over two decades of follow-up of a randomised, placebo controlled trial of brief antibiotic treatment for H pylori (in trial participants who tested positive for it) and longer term vitamin and garlic supplementation. Treatment of H pylori infection and vitamin supplementation were both associated with meaningful reductions in the development of gastric cancer, and all three interventions were associated with a reduced risk of death related to cancer. The study took place in China, where the risk of gastric cancer is high and vitamin deficiencies are common. It remains uncertain whether the results can be generalised to better nourished populations or those with a lower baseline risk of gastric cancer. BMJ 2019;366:l5506 (Published 12 September 2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- AveXis datterforetak for genterapi hos den sveitsiske farmasi-giganten Novartis (NVS) var oppmerksom på "datamanipulering" som involverte Zolgensma-genterapi for spinal muskelatrofi før den ble godkjent i mai, men informerte ikke Food and Drug Administration før senere, opplyste legemiddelkontrollen tirsdag. (- Men FDA fortsetter å gjennomgå datasaken for å se om ytterligere tiltak er nødvendig, noe som kan føre til "sivile eller strafferettslige tiltak," ifølge uttalelsen.)

(Anm: AveXis, the gene therapy subsidiary of Swiss pharma giant Novartis (NVS), was aware of “data manipulation” involving its Zolgensma gene therapy for spinal muscular atrophy before it was approved in May, but did not inform the Food and Drug Administration until later, the agency said Tuesday. Zolgensma should remain on the market, Peter Marks, the director of the agency’s Center for Biologics Evaluation and Research, said in a statement. But the FDA continues to review the data issue to see if further action is required, which may lead to “civil or criminal penalties,” according to the statement. “We rely on truthful scientific data to make regulatory decisions, and we take the issue of data integrity very seriously,” added acting FDA Commissioner Ned Sharpless. (...) The FDA’s highly critical rebuke raises serious questions about the company’s internal data-auditing practices. Soon after the FDA statement was made public, Novartis shares fell nearly 4%. (statnews.com 6.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Private fonde betaler en større del af forskningen. En professor frygter for uafhængigheden: »Man bider ikke den hånd, man spiser af,« siger han.

(Anm: Private fonde betaler en større del af forskningen. En professor frygter for uafhængigheden: »Man bider ikke den hånd, man spiser af,« siger han. Private fonde og firmaer betaler en stadig større del af forskningen på universiteterne. Knap halvdelen af de danske forskningsmidler kommer nu fra private. Udviklingen vækker bekymring. »Det svækker uafhængigheden og skaber et pres på troværdigheden af de resultater, der kommer frem,« siger professor emeritus Heine Andersen, Københavns Universitet, og tilføjer: »Man bider ikke den hånd, man spiser af.« I alt modtog forskerne på universiteterne i 2018 2,9 mia. kr. fra private kilder. Det er mere end en tredobling i forhold til 11 år tidligere. Beløbet i 2018 udgjorde 46,4 pct. af midlerne mod 28,6 pct. i 2007, viser tal fra Danske Universiteters database. (jyllands-posten.dk 13.8.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Skal vi skrinlegge begrepet statistisk signifikans? (- Kobrafenomenet.) (- Det er få som er uenig i at falske resultater og manglende reproduserbarhet er et problem.) (- Noen sammenlikner det med et kobrafenomen, og refererer til det britiske imperiet: Britene var bekymret over de mange giftige kobraslangene i Dehli, India, og vedtok derfor å gi pengepremier i bytte mot døde kobraer for å redusere bestanden. I stedet for å ta livet av de ville kobraene var det mange som tjente store penger på å avle frem kobraer. «Løsningen» gjorde altså situasjonen verre, fordi insentivet ble misbrukt.)

(Anm: Mats Julius Stensrud, Odd O. Aalen. Skal vi skrinlegge begrepet statistisk signifikans? Leger gjør beslutninger på usikkert grunnlag. Statistikk er det formelle verktøyet for å belyse usikkerheten, og begrepet statistisk signifikans brukes mye i den medisinske faglitteraturen. Men nå går hundrevis av forskere til opprop for å få begrepet fjernet. Formålet med begrepet statistisk signifikans er å beskytte mot falske resultater og å sikre reproduserbarhet. I praksis brukes statistisk signifikans gjerne for å beskrive en hypotesetest som ga en p-verdi mindre enn 0,05. Dette er for øvrig en vilkårlig grense som like gjerne kunne vært lavere, for eksempel 0,01. Kobrafenomenet Det er få som er uenig i at falske resultater og manglende reproduserbarhet er et problem. Likevel er det flere som mener at den omfattende bruken av begrepet statistisk signifikans er en dårlig løsning (1, 2). Noen sammenlikner det med et kobrafenomen, og refererer til det britiske imperiet: Britene var bekymret over de mange giftige kobraslangene i Dehli, India, og vedtok derfor å gi pengepremier i bytte mot døde kobraer for å redusere bestanden. I stedet for å ta livet av de ville kobraene var det mange som tjente store penger på å avle frem kobraer. «Løsningen» gjorde altså situasjonen verre, fordi insentivet ble misbrukt. (…) Konklusjon Det er klare problemer med bruken av begrepet statistisk signifikans i medisinsk forskning, og ukritisk bruk av p-verdier har antakelig bidratt til mange ikke-reproduserbare resultater. Derfor belyser årets opprør mot bruken av statistisk signifikans et viktig problem. Forhåpentligvis fører opprøret til at redaktører i mindre grad bruker statistisk signifikans som kriterium for å publisere artikler. Medisinske forskere bør også fokusere mer på effektstørrelser og konfidensintervaller enn p-verdier alene. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 2. august 2019.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Statistisk hypotesetesting, p-verdier, konfidensintervaller, standarddeviasjon, type I og type II-feil, og odds-ratio

(Anm: En p-verdi = 0,047 vil si at det er 95,3 % (100 – 0,047) sjanse for at funnet er reelt, og 4,7 % sjanse for at det ikke er det; som tidligere nevnt er det relativt vanlig at 0,05 (5 %) brukes som et såkalt forkastningsnivå. En p-verdi mindre enn 0,001 (0,1%), vil si at det er mer enn 99,9 % (100-0,1) sjanse for at funnet er reelt.)

(Anm: p-verdier; sannsynligheten for at funnene i en vitenskapelig studie ved slump skal ha blitt slik de er dersom nullhypotesen er sann; eller noe enklere og mer unøyaktig uttrykt: Sannsynligheten for at funnene i en vitenskapelig studie skal ha kunnet oppstå ved slump. Begrepet er nær knyttet til hypotesetesting som del av hypotetisk-deduktiv forskningsmetode. Se også statistisk signifikans. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien.

(Anm: Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02 / 2019 (Volum 16).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Registerbasert byggstatistikk. (- Bygningsmassestatistikken ble første gang publisert i 2006, mens byggearealstatistikken ble første gang publisert i 1967. (- Disse har imidlertid ikke vært dokumentert i noe offentlig notat.) (- Det er derfor på høy tid å dokumentere metoder og kilder, og planmessig kartlegge nye muligheter.) (- Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen.) (- Det er derfor knyttet mange og ulike interesser til statistikk om bygg og boliger.) (- Dokumentasjon og videre arbeid.)

(Anm: Notater 2019/27. Dokumentasjon og videre arbeid. Registerbasert byggstatistikk. Formålet med dette notatet er å dokumentere produksjonen og kvaliteten av den registerbaserte bygningsstatistikken i SSB. Bygningsmassestatistikken ble første gang publisert i 2006, mens byggearealstatistikken ble første gang publisert i 1967. Disse har imidlertid ikke vært dokumentert i noe offentlig notat. Det er derfor på høy tid å dokumentere metoder og kilder, og planmessig kartlegge nye muligheter. Bygningsstatistikken har mange knytninger til andre statistikker. Det er om lag 150 statistikker som på en eller annen måte kan knyttes til bygg og bolig. Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen. Mange har også hytter, eller tilgang til disse via familie eller slekt. Og i tillegg kommer alle bygninger knyttet til en eller annen næring eller infrastruktur. Det er derfor knyttet mange og ulike interesser til statistikk om bygg og boliger. (...) Forord Statistikk knyttet til bygg og bolig favner et vidt spekter av områder. Det kan eksempelvis være knyttet til brannsikkerhet og feiing, vann, avløp og renovasjon, boforhold, husholdningenes gjeld og formue, eiendomsskatt, energiforbruk, energimerking, radon- og støyforhold, boligens beliggenhet og tomteforhold m.m. Det er en målsetning at notatet også skal fungere som hjelpemiddel for planlegging og utvikling av statistikk på området. (ssb.no 31.7.2019).)

(Anm: Registerbasert byggstatistikk. Dokumentasjon og videre arbeid (ssb.no - Publisert 31. juli 2019 ).)

- Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017. Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. (- Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra.) (-  Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig.) (- Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med. )

(Anm: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017. Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: (…) Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. (- Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med. (ssb.no Oppdatert 20. desember 2018 - Neste oppdatering. Foreløpig ikke fastsatt).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- SSB bestemmer ikke hvordan statistikk brukes. Men vi ønsker at den brukes.

(Anm: Av Paul Inge Severeide, seksjonsleder SSB. SSB bestemmer ikke hvordan statistikk brukes. Men vi ønsker at den brukes. ET LEVENDE DEMOKRATI: I tillegg til å publisere statistikk og analyser, leverer SSB ut tall til brukere som måtte ønske det. Et viktig prinsipp er at alle skal ha lik tilgang på den offisielle statistikken, skriver innsenderen. Statistisk sentralbyrå sin statistikk om andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo har den seinere tid vært utgangspunkt for flere saker i media. Vi registrerer at det stilles spørsmål ved definisjonen av personer med innvandrerbakgrunn og hvordan tallene framstilles, sist i en kronikk av Lillian Bredal Eriksen (MDG) i Dagbladet 8. mai. Dette ønsker vi å klargjøre vår rolle i. (dagbladet.no 14.5.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Nesten 15 prosent er innvandrere.

(Anm: Nesten 15 prosent er innvandrere. Ved inngangen til 2020 var det registrert 25 400 flere innvandrere enn året før. Det bor nå nær 800 000 innvandrere i Norge, noe som tilsvarer 14,7 prosent av befolkningen. (ssb.no 9.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fikk ikke bruke helse-algortime. (- Forskere på Universitetet i Agder har utviklet et datasystem som kan gjøre hverdagen for både helsearbeidere og pasienter enklere. Nå får de ikke lov til å realisere løsningen.)

(Anm: Fikk ikke bruke helse-algortime. Nå vil forskerne at lovverket knyttet til helsedata skal endres. Kunstig intelligens. Forskere på Universitetet i Agder har utviklet et datasystem som kan gjøre hverdagen for både helsearbeidere og pasienter enklere. Nå får de ikke lov til å realisere løsningen. — Dagens lovverk forbyr i realiteten at vi tar i bruk kunstig intelligens i helsevesenet, sier Geir Thore Berge (t.h). Berge, Ole-Christoffer Granmo (t.v) og Tor Tveit har sammen utviklet et datasystem som kunne effektivisert helse-Norge, om det var rom i loven for å bruke det. (khrono.no 12.7.2019).)

- Tror de kan redde liv med kunstig intelligens. (- Men trolig er det ulovlig.) (- 10–15 prosent av alle pasienter som skal opereres, står i fare for å få betydelige allergiske reaksjoner på medikamentene de får. For å unngå det, bør kirurgene sjekke hundrevis eller tusenvis av sider i pasientjournaler før de løfter kniven.)

(Anm: Tror de kan redde liv med kunstig intelligens. Men trolig er det ulovlig. Sørlandet Sykehus har utviklet et system som kan avverge alvorlige allergiske reaksjoner under operasjon. De håper det kan redde liv, men fagfolkene tør ikke ta det i bruk – av personvernhensyn. 10–15 prosent av alle pasienter som skal opereres, står i fare for å få betydelige allergiske reaksjoner på medikamentene de får. For å unngå det, bør kirurgene sjekke hundrevis eller tusenvis av sider i pasientjournaler før de løfter kniven. I praksis kan det være umulig med en grundig gjennomgang fordi pasienten må opereres umiddelbart. Det nye systemet IKKS (Informasjonssystem for klinisk konseptbasert søk), som er utviklet av tre forskere ved Sørlandet Sykehus og Universitetet i Agder, finner ni av ti allergiske reaksjoner i journalen i løpet av sekunder. Anestesioverlege Arthur Halvorsen er ikke i tvil om at han ønsker å ta i bruk IKKS i normal arbeidsflyt så fort som mulig. – Vi har hatt flere eksempler på at programmet har funnet særdeles vanskelig tilgjengelig informasjon som lett kunne blitt oversett i en travel hverdag. Vi kan ikke med sikkerhet si at liv er reddet, men vi har i hvert fall unngått alvorlige allergiske reaksjoner, påpeker han. (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: The dangers of mixing drugs (ted.com November 2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner? (- Hvorfor har vi så mange forskjellige kreftmedisiner, og hvorfor har vi ikke alltid riktig medisin for hver pasient?)

(Anm: Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner? Med statistiske datamodeller kan vi simulere effekten av millioner av behandlingsalternativer og finne den beste behandlingen for hver enkelt kreftpasient. Kreftregisteret samler data om alle krefttilfeller i Norge. I 2018 var det registrert 49 344 kvinner med diagnosen brystkreft. 3568 døde av sykdommen samme år. De aller fleste hadde blitt behandlet med én eller flere av de nesten 70 medisinene som brukes til å bekjempe denne kreftformen, men legene lyktes altså ikke med å fjerne svulstene. Hvorfor har vi så mange forskjellige kreftmedisiner, og hvorfor har vi ikke alltid riktig medisin for hver pasient? (aftenposten.no 28.1.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hypotesetesting – statistikk. (- Hypotesetesting er en metode i statistikk for testing av hypoteser (teorier) om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale.)

(Anm: hypotesetesting – statistikk. Hypotesetesting er en metode i statistikk for testing av hypoteser (teorier) om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale. Metoden brukes innen statistisk analyse av data som det er knyttet usikkerhet og variasjon til. Man stiller opp en nullhypotese, som kalles H0, og en alternativ hypotese H1. Formålet med testingen er å undersøke om datamaterialet gir grunnlag for å forkaste nullhypotesen med høy grad av sikkerhet, slik at man kan påstå at det er tilstrekkelig bevis for at den alternative hypotesen er sann. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nullhypotese.

(Anm: nullhypotese. (…) Nullhypotese er en hypotese om at endringer i en gitt årsak ikke påvirker utfallet. Eksempel: Nullhypotesen kan være at det å droppe frokost ikke fører til overvekt. Da er den alternative hypotesen at å droppe frokost fører til overvekt. For å teste en slik hypotese kan man bruke for eksempel eksperimenter og kohortstudier. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien.

(Anm: Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02 / 2019 (Volum 16).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Dramatiske fødsler utelatt fra nasjonal kartlegging. Mødrene til barn som blir født hjemme, under transport eller dør, får ikke si sin mening om norsk fødsels- og barselomsorg. (Av utvalget i undersøkelsen kommer det imidlertid fram at to grupper fødende er utelatt: Transportfødsler og fødsler utenfor institusjon skulle ikke tas med.) (- Det var også et krav for at mor kunne delta at barnet var levendefødt og fortsatt i live i folkeregisteret. (– Forskeren reagerer slik på at kvinnene er utelatt fra den nasjonale studien: – Dette er uheldig.) (– Målet bør være å ha et så representativt utvalg som mulig i en statusrapport for norsk fødsels- og barselomsorg. Ikke minst fordi funnene brukes politisk i den pågående debatten, legger hun til.)

(Anm: Dramatiske fødsler utelatt fra nasjonal kartlegging. Mødrene til barn som blir født hjemme, under transport eller dør, får ikke si sin mening om norsk fødsels- og barselomsorg. Det viser Folkehelseinstituttets nasjonale kartlegging av «Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017», der 3.387 kvinner har deltatt. Kvinner med noen av de mest dramatiske fødselsopplevelsene er ekskludert fra deltakelse i den nasjonale brukerundersøkelsen. Kun kvinner som rakk fram til fødeavdelingen i tide og fødte levendefødte barn, får delta. (…) Av utvalget i undersøkelsen kommer det imidlertid fram at to grupper fødende er utelatt: Transportfødsler og fødsler utenfor institusjon skulle ikke tas med. Det var også et krav for at mor kunne delta at barnet var levendefødt og fortsatt i live i folkeregisteret. (…) – Dette er uheldig Eline Skirnisdottir Vik ved Høgskulen på Vestlandet har forsket på kvinner som ikke rakk fram til fødeavdelingen i tide sammen med Gunn Theres Haukland. Ett av funnene var at flere opplevde det som vanskelig å få jordmor til å sende en ambulanse når fødselen var i gang. De måtte «forhandle» om sin egen fødsel, ifølge forskerne. Spørsmål om de ble tatt på alvor av helsepersonell på fødeavdelingen da de ringte og sa at fødselen hadde startet, er også en del av FHIs undersøkelse. Men kvinner som ikke nådde fram til sykehuset i tide er ikke spurt. Forskeren reagerer slik på at kvinnene er utelatt fra den nasjonale studien: – Dette er uheldig. Disse kvinnen kunne gitt viktige perspektiver i dagens debatt. Ikke bare de som ikke rekker fram, men også de mødrene som opplever et uheldig utfall på fødselen, sier Skirnisdottir Vik. – Målet bør være å ha et så representativt utvalg som mulig i en statusrapport for norsk fødsels- og barselomsorg. Ikke minst fordi funnene brukes politisk i den pågående debatten, legger hun til. (dagsavisen.no 16.5.2019).)

-– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, søk i retningslinjen. (helsebiblioteket.no 8.2.2018).)

- Modernisering av overvåkingssystemer for vaksiner for å gjøre oppdagelser (påvisning) av sjeldne eller dårlig definerte uheldige hendelser bedre.

(Anm: Rebecca E Chandler, research physician. Rebecca E Chandler, research physician. Uppsala Monitoring Centre, Uppsala, Sweden. Modernisering av overvåkingssystemer for vaksiner for å gjøre oppdagelser (påvisning) av sjeldne eller dårlig definerte uheldige hendelser bedre. (Modernising vaccine surveillance systems to improve detection of rare or poorly defined adverse events.) Undersøkelser har vist at selv i land med høye vaksinasjonsrater er publikums bekymringer over sikkerheten til vaksiner ikke uvanlig. (- Det er behov for å gjennomgang nåværende infrastruktur for vaksinesikkerhet for å sikre at den er tilstrekkelig til å ta hensyn til publikums bekymringer og å vurdere hvordan forbedringer innen vitenskapen om vaksiners «legemiddelovervåkning» (pharmacovigilance) kan hjelpe. BMJ 2019;365:l2268 (Published 31 May 2019).)

(Anm: Uppsala Monitoring Centre. (A global culture of patient safety. Our ambition is to help make the world a better place for patients and their communities. Whether you are citizen, patient, scientist or professional, we hope you’ll find something interesting and useful to you on the site. We’re always pleased to hear from you; contact us here. (who-umc.org).)

- Hva skal vi gjøre med vaksinetvil?

(Anm: Editor's Choice. What should we do about vaccine hesitancy? (Hva skal vi gjøre med vaksinetvil?) With the resurgence of measles—a disease we thought had been all but conquered—gaps in vaccination coverage are gaining increasing public attention. If vaccination rates continue their downward trajectory measles may once again become endemic. What should we do in the face of growing “vaccine hesitancy,” now listed as one of the World Health Organization’s 10 threats to global health (www.who.int/emergencies/ten-threats-to-global-health-in-2019)? Should we blame the parents, censor social media, enforce vaccination through school exclusion, or penalise non-vaccination through fines or loss of benefits? BMJ 2019;365:l4044 (Published 06 June 2019).)

- What is pharmacovigilance. (- Hva er legemiddelovervåkning.)

(Anm: What is pharmacovigilance. Pharmacovigilance is an important tool for ensuring safe and effective drugs. The purpose is to gather information about safety in clinical use and shorten the time until the safety profile of a drug is well known. Pharmacovigilance includes: - Adverse drug reactions - Interactions with other medicinal products - New effects of a medicinal product - Lack of efficacy of medicinal product – Misuse - Dependence, abuse. Pharmacovigilance takes place both at national and international level. The Norwegian Medicines Agency is actively contributing to the European Medicines Agency's Committee for pharmacovigilance, Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC). (legemiddelverket.no - Publisert: 27.06.2016 ).)

- Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. (- Nyttig påminnelse.) (– Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker.) (- Dagens Medisin anslo at 28 pasienter var aktuelle for behandlingen, og at kostnaden for å behandle én pasienter 1,8 millioner kroner i året. )

(Anm: Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. Nylig annonserte Europeiske legemyndigheter (EMA) at de trekker kreftmedisinen Lartruvo fra markedet. Medisinen ble autorisert i 2016 for å brukes i behandling mot bløtvevskreft. Dette er en type kreft som påvirker bløtvev i kroppen som muskler, blodårer og fettvev. Lartruvos skulle brukes i kombinasjon med en annen kreftmedisin kalt doksorubicin. Dette var for pasienter som ikke kunne gjennomgå operasjoner eller stråling og som ikke hadde blitt behandlet med doksorubicin tidligere. Medisinen ble midlertidig godkjent med betingelse om at det skulle gjøres en mer omfattende studie av legemiddelet i etterkant. Dette studiet viste at medisinen ikke har effekt. (…) Kritisk Kjetil Boye, overlege og onkolog ved Radiumhospitalet, var kritisk til at Lartruvo ikke ble innført i Norge. Selv om han i ettertid innser at dette var riktig avgjørelse, ville han ment det samme igjen. (…) Boye forteller at under hundre pasienter i Norge får diagnosen bløtvevskreft med spredning hvert år. Disse pasientene har en gjennomsnittlig levetid på halvannet til to år etter diagnosen. - Nyttig påminnelse – Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker. Og selvsagt pålegger dette oss et større ansvar når vi vurderer disse legemidlene. Når dokumentasjonen er dårligere og vi er usikre på effekt, påvirker dette også vår betalingsvilje, sier Stig Slørdahl, leder av Beslutningforum til Dagens Medisin. Han kaller saken om Lartruvo en nyttig påminnelse, men tror ikke dette tilfelle vil legge føringer på hvordan man håndterer denne type godkjenning framover. (dagbladet.no 2.5.2019).)

(Anm: EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo (lakemedelsverket.se 2.5.2019).)

- EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo. (- Beslutet bygger på en analys av resultatet från ANNOUNCE-studien som visar att patienters livslängd inte förlängs av Lartruvo i kombination med doxorubicin jämfört med enbart doxorubicin.)

(Anm: EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo. EMA har avslutat sin översyn av cancerläkemedlet Lartruvo (olaratumab) och rekommenderar att godkännandet för försäljning i EU dras in. Beslutet bygger på en analys av resultatet från ANNOUNCE-studien som visar att patienters livslängd inte förlängs av Lartruvo i kombination med doxorubicin jämfört med enbart doxorubicin. Lartruvo används hos vuxna med cancerformen avancerat mjukdelssarkom. Lartruvo godkändes i november 2016 för behandling av avancerat mjukdelssarkom. Detta är ett tillstånd för vilket det finns få lämpliga läkemedel. Då huvudstudien var begränsad avseende antal deltagare gavs ett villkorat godkännande för läkemedlet där företaget ombads inkomma med ytterligare data från ANNOUNCE-studien. I januari 2019 blev preliminära resultat från ANNOUNCE-studien tillgängliga, EMA rekommenderade då att inga nya patienter bör påbörja behandling med Lartruvo. Efter att ha utvärderat alla data från studien har nu EMA dragit slutsatsen att fördelarna med Lartruvo i kombination med doxorubicin inte kan styrkas. EMA rekommenderar därför att godkännandet för försäljning i EU dras in. Inga nya säkerhetsproblem identifierades under översynen. Information till patienter (…) (lakemedelsverket.se 2.5.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Medisinske kvalitetsregistre. (- Hvorfor er de medisinske kvalitetsregistrene nyttige?)

(Anm: Om medisinske kvalitetsregistre. Et medisinsk kvalitetsregister samler informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter innenfor definerte sykdomsgrupper. Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet for pasienten, og minske uønsket variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet. Resultater fra registrene skal brukes til kvalitetsforbedring, og være en kilde til kvalitetssikring og forskning. Registrene inneholder strukturert informasjon fra hele behandlingsforløpet: diagnostikk, behandling og oppfølging, samt resultat av behandling. Dette gir kunnskap om uberettiget variasjon og kvalitet i helsetjenesten. Det er i dag 53 nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge. At et register er nasjonalt innebærer at det samler inn data fra alle sykehusene i Norge. (...) Hvorfor er de medisinske kvalitetsregistrene nyttige? Medisinske kvalitetsregistre er en unik kilde til kunnskap om pasientsikkerhet og om kvaliteten på helsetjenestene som tilbys er god nok. (…) Det jobbes stadig med å tilrettelegge resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene for ulike målgrupper. Gjennom å publisere resultater på www.kvalitetsregistre.no/resultater gjøres dataene tilgjengelig for allmennheten, slik at pasienter, pårørende og andre interesserte kan bruke disse dataene for å vurdere behandlingskvalitet ved ulike sykehus. (kvalitetsregistre.no).)

(Anm: Norsk hjerneslagregister (kvalitetsregistre.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. Det er vanlig å gjøre grove feil og komme til gal konklusjon, sier Lars Holden ved Norsk Regnesentral.

(Anm: Kristin S. Grønli - FRILANSJOURNALIST FOR FORSKNINGSETIKK. Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. Det er vanlig å gjøre grove feil og komme til gal konklusjon, sier Lars Holden ved Norsk Regnesentral. Hvorfor er statistikk så viktig i forskning? Statistiske metoder gjør det mulig å undersøke et utvalg for å trekke konklusjoner om en helhet. Flodbølger av data gjør liten nytte dersom forskerne mangler innsikt i egne statistiske analyseverktøy. Det er nok av feller å gå i. Statistikken er i tillegg såpass komplisert at det kan være ganske enkelt å trikse med resultatene uten særlig risiko for å bli oppdaget. – Det skal mye til å sette seg inn i data, metoder og utregninger i en studie. Det er ganske få som har kompetansen til å gå grundig inn i andres statistiske analyser, sier Holden, som er administrerende direktør i Norsk Regnesentral (NR).Krise! Hvorfor er statistikk så viktig i forskning? Statistiske metoder gjør det mulig å undersøke et utvalg for å trekke konklusjoner om en helhet. Medisiner prøves ut på grupper med forsøkspersoner i flere runder, før det kan antas at de vil virke bra for folk flest. En utvalgt gruppe mennesker får spørsmål om sine politiske preferanser så samfunnsforskeren kan vurdere hvor stor oppslutning de ulike partiene har for tiden. «Reproduserbarhetskrisen» er navnet på et mye omtalt uføre forskningen har stått i de siste tiårene – og det handler ikke om at forskere har problemer med å formere seg. En stor andel publiserte forskningsfunn kan ikke gjenskapes. Selv med tilgang til de originale dataene og regneverktøyene, så går det ikke. Selve dataanalysene lar seg ikke repetere. Forskeres misbruk og/eller manglende forståelse av statistikk blir nesten alltid trukket frem som en viktig forklaring på krisen. – Det er så utrolig mye som kan gjøres feil. Flere ting enn det forskerne har beskrevet i en studie, kan ha innvirkning, sier Anders Løland, assisterende forskningssjef ved NR. Her er sju vanlige feilskjær: 1. Dårlig datagrunnlag Størrelsen på utvalget og utvelgelsesmetodene er viktige valg for alle forskere. – Det er en vanlig misforståelse at det alltid er best med et stort utvalg og masse data. Et utvalg som ikke er representativt, er mye verre enn et lite utvalg, sier Jan Terje Kvaløy, professor ved Universiteteti Stavanger. (…) 2. Feil statistisk modell Før forskere kommer i gang med å regne på dataene de har samlet inn, må de velge hvordan data skal grupperes og kodes inn i en datamaskin, og de må velge statistisk modell. Det vil si at de må velge hvilke statistiske verktøy som passer. (…) 3. Ut på fisketur Se for deg at du kaster en terning, og får seksere på de første fem kastene. En usannsynlig tilfeldighet. Selv om du kaster terningen veldig mange ganger, er det en teoretisk mulighet for at sekseren dukker opp forholdsmessig ofte. Dermed kan en påfølgende dataanalyse vise at det er størst sjanse for å få seks på terningen. (…) 4. Blande statistisk signifikans og relevans Lav p-verdi og et signifikant resultat trenger ikke bety at et forskningsfunn er særlig interessant eller relevant. For å vurdere dette, må vi derimot se på størrelsen av effekten som er påvist. (…) 5. Simpsons paradoks – Forskere må også være på vakt når de undersøker ulike grupper og ulike størrelser, understreker Løland ved NR. Han trekker fram et eksempel som handler om mord, diskriminering og dødsstraff i USA. I 1981 viste den amerikanske forskeren Michael Radelet at det ikke er en sterk sammenheng mellom etnisiteten til tiltalte og dødsstraff. Likevel viste han at det amerikanske rettssystemet diskriminerer svarte i slike saker. Hvordan var det mulig? (…) 6. Blandet sammenheng og årsak Falske årsaksforhold eller såkalte spuriøse sammenhenger er et vedvarende problem i vitenskapen. Selv om det er påvist en statistisk sammenheng, for eksempel mellom lite søvn og hjertesykdom, er det slett ikke sikkert at lite søvn gir hjertesykdom. Såkalte kausalanalyser ble opprinnelig designet for det naturvitenskapelige, eksperimentelle forskningsdesignet. (…) 7. Ufullstendig rapportering De foregående punktene viser at det er mange valg som må foretas når en forsker skal analysere et datasett. Valgene påvirker resultatet, men det er ikke slik at forskerne nødvendigvis rapporterer om alle valgene når de skriver ut sine forskningsartikler. På toppen av alle skjevhetene dette kan medføre, finnes det enda et stort og alvorlig problem i vitenskapen i dag. Vi snakker om publiseringsskjevheten. Det er mye lettere å få publisert artikler med tydelige funn, og vanskelig å få publisert artikler med nullfunn. De sistnevnte arbeidene havner derfor ofte i skuffen. Hvorfor er det et problem? Om vi tenker tilbake på punktet om å være på fisketur, husker vi at all forskning har en viss risiko for falske positive funn. Dersom det bare er de positive funnene som publiseres, danner det seg derfor et veldig galt bilde etter hvert. – Dette er ikke en type feil som enkeltforskere gjør, men et resultat av hele det vitenskapelige systemet, sier Løland. (forskning.no 10.2.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Big data forhindrer ikke terror.

(Anm: – Big data forhindrer ikke terror. Vi legger igjen elektroniske spor hele tida. Denne informasjonen forteller mye om folk. Men den hjelper oss ikke til å ta terrorister, sier forsker. Etterretningstjenester ønsker seg gjerne mest mulig data om folk i kampen mot terror. Men det er slett ikke sikkert at dette vil forhindre terrorangrep. – Big data egner seg til mye, men ikke til terroristfangst, sier sikkerhetsforsker og professor Ann Rudinow Sætnan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun har jobbet med overvåkningsproblematikk siden 2001. Stordata, eller big data, handler om lagring og bearbeiding av store informasjonsmengder i et raskt tempo. Hver gang du logger deg inn på ei nettside eller bruker en app, hver gang du foretar en transaksjon med bankkortet, blir det registrert. Det samme gjelder for Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Alt som er på nett av dingser, kan potensielt bli til noens big data. Men kan all denne informasjonen også brukes i jakten på mulige terrorister? 25 internasjonale samfunnsforskere ønsker å slå hull på myter med boka «The politics of Big Data». Professor Sætnan er redaktør. (…) Nær umulig å finne – Det er nærmest umulig å bruke big data til å plukke ut enkeltindivider som planlegger en terrorhandling, sier Sætnan. (forskning.no 28.9.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Automatisk ansiktsgjenkjenning og intensivering av politiets overvåking.

(Anm: Automatic Facial Recognition and the Intensification of Police Surveillance. Abstract In R (on the application of Bridges) v Chief Constable of South Wales Police the Court of Appeal held the deployment of live automated facial recognition technology (AFR) by the South Wales Police Force (SWP) unlawful on three grounds. It violated the right to respect for private life under Article 8 of the European Convention on Human Rights because it lacked a suitable basis in law; the Data Protection Impact Assessment carried out under section 64 of the Data Protection Act 2018 was deficient for failing to assess the risks to the rights and freedoms of individuals processed by the system; and SWP failed to fulfil the Public Service Equality Duty imposed by section 149 of the Equality Act 2010 by failing to assess whether or not the software used in the AFR system was biased in relation to sex and race. ModernLawReview 2021 (First published: 27 February 2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks.

(Anm: Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks. Landets mest overvaka lakseelv tar i bruk pionermetodar for å redda den norske villaksen. No håpar forskarar at teknologien kan kjenna igjen kvar enkelt fisk. (nrk.no 22.5.2021).)

- Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. (- Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere.)

(Anm: Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. En polsk tjeneste gir hvem som helst muligheter selv ikke politiet får bruke. Nå vil EU regulere ansiktsgjenkjenning kraftig. Selv ikke politiet får bruke automatisk ansiktsgjenkjenning til å kjenne igjen folk på gaten. Ikke engang etter et drap eller en terrorhandling. Det er nemlig en viktig menneskerett å kunne bevege seg fritt uten å bli identifisert. Men nå kan privatpersoner gjøre det selv politiet er forhindret fra. Den vesle polske tjenesten Pimeyes kan identifisere nesten hvilket som helst ansikt på et bilde. Hvem som helst kan laste opp bilder til betaltjenesten. Da Aftenpostens to journalister forsøkte å søke med tilfeldige bilder av våre egne ansikter, klarte Pimeyes å finne ut hvem som var på bildet i begge tilfeller. Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere. (aftenposten.no 22.4.2021).)

(Anm: Pimeyes - Face Search Engine Reverse Image Search (pimeyes.com).)

- Bruker big data for å forstå immunforsvaret bedre.

(Anm: Bruker big data for å forstå immunforsvaret bedre. Forsker vil bruke teknologien CRISPR til å forstå hvordan immunsystemet reagerer på virusangrep. Med metoden CRISPR kan for eksempel kreft eller andre sykdommer som går i arv, fjernes for alltid. Metoden kalles århundrets største bioteknologiske gjennombrudd, og du kan like godt lære deg navnet først som sist: CRISPR. Det høres kanskje ut som navnet på en amerikansk frokostblanding, men det betyr en billig, effektiv og svært tilgjengelig metode for å redigere i alle levende organismers gener. Det kan være fisk, mennesker, insekter eller pattedyr. Metoden kan brukes på mygg for å stanse spredning av malaria eller for å klippe bort kreft. Det er kun etikken som setter grensene. Hvem vet hvor den går? Og hvem skal bestemme? Mulighetene er enorme. Sykdommer som går i arv, kan fjernes for alltid. Les også: Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn? (forskning.no 18.4.2017).)

(Anm: A time-resolved molecular map of the macrophage response to VSV infection. NPJ Syst Biol Appl. 2016 Oct 27;2:16027.)

- Ingen kvikkfiks for statistikken. P-verdien er omstridt og det finnes ingen enkle løsninger på reproduserbarhetskrisen, men samarbeid med statistikere reduserer fortsatt muligheten for feil.

(Anm: Ingen kvikkfiks for statistikken. P-verdien er omstridt og det finnes ingen enkle løsninger på reproduserbarhetskrisen, men samarbeid med statistikere reduserer fortsatt muligheten for feil. (…) For eksempel klarte Open Science Collaboration i 2015 bare å gjenskape en p-verdi på under fem prosent i 35 av 97 psykologiartikler. Gjennomsnittlig effektstørrelse var dessuten halvert fra tidligere studier.) (- Vi støtter derfor Yoccoz og Hamels konklusjon om at det bør bli enklere å presentere usikkerheten i vitenskapelige studier, uten at det blir sett som noe negativt, og at dette må vektlegges i statistikkundervisningen. (etikkom.no 27.6.2019).)

(Anm: Hvordan lese/fortolke studieresultater (statistiske resultater) (mintankesmie.no).)

- Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk.

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ingen veit kva forsking er. (- Collett har universitetshistorie som eitt av sine fagområde, og meiner mangelen på ein klar definisjon har gått frå å vere noko forskingsmiljøet kan leve med, til å bli eit ganske brennbart spørsmål.)

(Anm: Ingen veit kva forsking er. Det finnast ingen norsk definisjon av forsking som det er brei semje om i forskarsamfunnet. Likevel skal forskarar og forskingsinstitusjonar vere tydelege på kva som er forsking og kva som ikkje er det. Grensene mellom forsking og andre typar kunnskaps-produksjon, for eksempel utgreiingar, evalueringar og konsulentverksemd, kan vere svært flytande. Tydelege skilje manglar også mot utvikling og innovasjon. – Behovet for eit klart svar på kva forsking er, har bygd seg opp over tid. Mangelen på eit slikt svar blir stadig meir problematisk – ikkje minst sidan forsking i aukande grad er underlagt ulike lovreglar, seier John Peter Collett, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Collett har universitetshistorie som eitt av sine fagområde, og meiner mangelen på ein klar definisjon har gått frå å vere noko forskingsmiljøet kan leve med, til å bli eit ganske brennbart spørsmål. (etikkom.no 27.6.2019).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

- Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. (- Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.)

(Anm: Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. Hver fjerde pasient over 67 år med astma, kols eller hjertesvikt blir reinnlagt i løpet av 30 dager etter utskriving fra sykehus. Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 28.3.2019).)

- Leger ønsker innsikt i "big data" for å forbedre helsevesenet. Men tilfeldige amerikanske medisinske legejournaler gjør det vanskelig å bygge videre på.

(Anm: Doctors want ‘big data’ insights to improve health care. But America’s scattershot medical records make it hard to go big. Doctors, researchers, and companies have made big promises about how machine learning and AI may someday change medicine. But a particularly American issue may be holding doctors and data scientists here back: electronic medical records. Machine learning algorithms only work if they have data — lots and lots of data. The conclusions they draw about what might happen to a particular person will generally only work if an algorithm has been trained with a bunch of records of people who have some similar characteristics. And especially in the traditional “doctor’s office,” companies that want to work on AI and machine learning must somehow pull in information from a plethora of EMRs — a burden not often seen in other countries. (statnews.com 27.11.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. (- Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold».) (- Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker.) (- Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer.)

(Anm: Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. Etter klage fra Kommunal Rapport, har Fylkesmannen i Innlandet nå gjort en solid og opplysende vurdering – og krevd slutt på hemmelighold om det som beskrives som tjenestehandlinger. Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold». Det holdt naturlig nok ikke for Fylkesmannen, som altså tok innsynsklagen til følge. Fylkesmannen sier forbilledlig klart at forvaltningsloven ikke beskytter eventuell kritikk mot hvordan offentlige tjenestemenn utfører jobben sin. Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer. Ettersom offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser, er det rimelig med større grad av åpenhet enn det som gjelder ellers, og selvsagt i større grad jo høyere stilling det er snakk om. Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker. (kommunal-rapport.no 16.5.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Hennes ulykke får ingen konsekvenser. Et nytt system skal gi ny innsikt rundt sikkerhet på sykkel.

(Anm: Hennes ulykke får ingen konsekvenser. Et nytt system skal gi ny innsikt rundt sikkerhet på sykkel. Ifølge offisielle tall skjer det rundt 90 sykkelulykker i Oslo i året. Stort sett er det kun ulykker der biler er involvert, som registreres. (...) Marthinsen er en av nærmere 2000 som skader seg på sykkel i Oslo hvert år. Men hverken hun eller den andre skadede ved Ekeberg er en del av den offisielle skadestatistikken. (aftenposten.no 17.8.2022).)

- Marias kjæreste ble en del av en statistikk som ikke eksisterer. Manglende oversikt over dødsulykker på skuter gjør at ingen vet hva som nytter for å redusere antallet.

(Anm: Marias kjæreste ble en del av en statistikk som ikke eksisterer. Manglende oversikt over dødsulykker på skuter gjør at ingen vet hva som nytter for å redusere antallet. Maria Gamst Holsmos kjæreste ble en del av den ikke-eksisterende statistikken. (…) Finnes ikke statistikk Christoffer Kleven døde 21 år gammel. Sju andre menn døde i snøskuterulykker i Nord-Norge samme år som Christoffer, og året før. Det tallet tok det lang tid å finne frem til. Mens du finner ulykkesstatistikk hvor biler og sykkel har vært involvert, finnes det nemlig ingen statistikk over ulykker med snøskuter eller terrengkjøretøy, ATV, i Norge. Det tok et forskerteam to år å få en oversikt over dødsfall og ulykker i 2013 og 2014. Tone Håkvåg Rønning, Ellen Katrine Grov og Torben Wisborg har publisert funnene i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Statistikken viser syv registrerte dødsfall og 87 sykehusinnleggelser, men ingen vet om ting har blitt bedre eller verre på dette området de siste fem årene. (nrk.no 9.4.2019).)

(Anm: Dødsfall og personskader ved bruk av ATV og snøscooter i Nord-Norge i 2013–14. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 8. april 2019.)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Data utgår på dato. (- Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer.) (- Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data.)

(Anm: Hans-Henrik Merckoll, administrerende direktør IBM Norge. Data utgår på dato. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer. I Aftenposten 22. april understreker digitaliseringsminister Astrup at data må deles, foredles og gjenbrukes for å ha verdi. Det har han selvfølgelig helt rett i, og det er befriende endelig å ha fått en statsråd som ser verdien av å lage nasjonale strategier for kunstig intelligens og digitalisering av offentlig sektor. Det er supert at statsråden fremhever styrken i norske helseregistre, men han presiserer ikke hvor mye det haster å gjøre dem tilgjengelige for sikker sekundærbruk. Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data. (digi.no 30.4.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

-  Jeg vil gjerne legge lista høyt og foreslå en felles database for data fra kliniske studier, hvor både firmaer og myndigheter har tilgang til helsedata umiddelbart etter at hver pasient har fått sin behandling.

(Anm: Hvordan gjør vi våre mest intime data til gull? | Ketil Widerberg, daglig leder, Oslo Cancer Cluster. Helsedata er en voksende gullåre, men vi kan ikke grave i den uten videre.  I Aftenposten 17. april svarer digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) på en appell om våre verdifulle data. (…) Jeg vil gjerne legge lista høyt og foreslå en felles database for data fra kliniske studier, hvor både firmaer og myndigheter har tilgang til helsedata umiddelbart etter at hver pasient har fått sin behandling. Dette kan bidra til raskere tilgang til ny behandling og bedre oppfølging av pasienter med sykdommer som kreft. (aftenposten.no 1.5.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias av fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.)

(Anm: How to keep human bias out of AI. AI algorithms make important decisions about you all the time -- like how much you should pay for car insurance or whether or not you get that job interview. But what happens when these machines are built with human bias coded into their systems? Technologist Kriti Sharma explores how the lack of diversity in tech is creeping into our AI, offering three ways we can start making more ethical algorithms. Watch now » (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

- Hvor mange problemer kan løses med 175.000 milliarder gigabytes?

(Anm: Hvor mange problemer kan løses med 175.000 milliarder gigabytes? De seneste års eksplosive vækst i data skal bruges til at gøre verden bedre, mener FN. Det bliver en svær balancegang, for sporing af millioner af menneskers daglige færden kan også bruges til at opnå profit og politisk kontrol. (jyllands-posten.dk 28.4.2019).)

- ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert.

(Anm: ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert. Reportasjene avdekket hvordan forskere er blitt presset til å godta kontrakstvilkår som gir oppdragsgiver innflytelse på resultatene. Journalistene har satt fingeren på et samfunnsproblem i en tid da finansieringen av forskning er avhengig av et tillitsfullt forhold mellom oppdragsgiver og forsker. Det er prisverdig at Aftenpostens redaktør har stilt tid og ressurser til disposisjon for den type langsiktige research som åpenbart har ligget til grunn for Hultgren og Moes avslørende journalistikk,heter det i meldingen. (nettavisen.no 17.6.2011).)

- Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter.

(Anm: Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter. – Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (aftenposten.no 17.6.2011).)

Journalistpris for serie om forskning
aftenposten.no 17.6.2011
Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i
forskningsprosjekter.

– Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (...)

- Sådan sjusker forskere med statistik. »I forskningens verden er der mange, der har dårlige statistikkompetencer. Det er almindeligt at lave grove fejl og komme frem til forkerte konklusioner,« siger Lars Holden fra forskningsinstitutionen Norsk Regnesentral. (- Krise!) (- Hvorfor er statistik så vigtigt i forskning?) (- Statistiske metoder gør det muligt at undersøge en del af en population for så at drage konklusioner om hele populationen.) (- Det handler om, at en stor del af de publicerede forskningsfund ikke kan genskabes.)

(Anm: Sådan sjusker forskere med statistik. »I forskningens verden er der mange, der har dårlige statistikkompetencer. Det er almindeligt at lave grove fejl og komme frem til forkerte konklusioner,« siger Lars Holden fra forskningsinstitutionen Norsk Regnesentral. Hvorfor er statistik så vigtigt i forskning? Statistiske metoder gør det muligt at undersøge en del af en population for så at drage konklusioner om hele populationen. Store mængder af data gør ingen nytte, hvis forskerne ikke forstår de statistiske analyseværktøjer. Og der er masser af fælder, man kan falde i. Statistik er oven i købet så kompliceret, at det kan være meget let at snyde med resultater uden nogen særlig stor risiko for at blive opdaget. »Der skal meget til for at sætte sig ind i data, metoder og udregninger i et studie. Det er ganske få, der har kompetencerne til at gå grundigt ind i andres statistiske analyser,« siger Lars Holden, som er administrerende direktør i den norske forskningsinstitution Norsk Regnesentral (NR), til Forskning.no, Videnskab.dk’s norske søstersite. (…) Krise! Hvorfor er statistik så vigtigt i forskning? Statistiske metoder gør det muligt at undersøge en del af noget og så drage konklusioner om helheden. Medicin bliver afprøvet på grupper af forsøgspersoner i flere runder, før det kan antages, at det vil virke godt for de fleste. En udvalgt gruppe mennesker får spørgsmål om deres politiske præferencer, så samfundsforskeren kan vurdere, hvor stor tilslutning de forskellige partier har for tiden. 'Reproducerbarhedskrisen' er navnet på en problemstilling, som forskningen har stået med de seneste årtier, og det handler ikke, som navnet ellers kan tyde på, om, at forskerne har problemer med at formere sig. Det handler om, at en stor del af de publicerede forskningsfund ikke kan genskabes. (…) 1. Dårligt datagrundlag Størrelsen på den gruppe, som man tester, og måden, man vælger den gruppe på, er vigtige valg for alle forskere. (…) 2. Forkert statistisk model Før forskerne kan gå i gang med at regne på de data, de har samlet ind, skal de vælge, hvordan deres data skal grupperes og indtastes på computeren, og de skal vælge en statistisk model. Det vil sige, at de skal vælge, hvilke statistiske værktøjer, der passer. (…) 3. Ud på fisketur (efter resultater) Prøv at forestille dig, at du kaster en terning og slår seks de første fem gange. Det er en usandsynlig tilfældighed. (…) LÆS OGSÅ: Statistiske faldgruber: Derfor er det afgørende at fortælle, hvad man vil undersøge 4. Blande statistisk signifikans og relevans Lav P-værdi og et signifikant resultat behøver ikke at betyde, at et forskningsfund er specielt interessant eller relevant. For at vurdere det er vi nødt til at se på størrelsen af den effekt, der er fundet. (…) LÆS OGSÅ: Professor advarer: 'Big Data' kan føre til overdiagnosticering 5. Simpsons paradoks »Forskere er også nødt til at være på vagt, når de undersøger forskellige grupper og forskellige størrelser,« understreger Løland fra NR. (…) 6. Blander sammenhæng og årsag Falske årsagssammenhænge eller såkaldte 'spuriøse' sammenhænge er et problem, der hele tiden viser sig i videnskab. (…) Hvis du vil læse mere om, hvordan man kender forskel på, om en sammenhæng er kausal eller en korrelation, så kan du læse Videnskab.dk's artikel 'Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng?'.7. Svært at få publiceret, når der ikke er fund De foregående punkter viser, at der er mange valg, som forskere skal foretage, når de skal analysere et datasæt. Valgene påvirker resultatet, men det er ikke sådan, at forskerne nødvendigvis rapporterer om alle deres valg, når de skriver deres forskningsartikler. (…) »Ring til en statistiker« En af løsningerne på reproducerbarhedskrisen kan være at fremme en bedre og mindre mekanisk forståelse af statistik. P-værdien bør for eksempel ikke beskrives som et værktøj til at få det bevis, man har brug for at få noget publiceret. Når alt kommer til alt, er statistik ikke en garanti for sandheden. Statistikken er et sprog, forskerne kan bruge til at snakke om tilfældigheder og usikkerhed. Den diskussion kan hurtigt blive meget kompliceret. »Det er let at lave fejl, men mange føler alligevel, at de har kompetencer nok,« siger NR-direktør, Holden. I stedet for at sende alle forskere på en række statistikkurser tror han, at det er bedre at lave en kultur, hvor man kalder de virkelige eksperter ind. »Ring til en statistiker i tide,« siger Holden. (...) Denne artikel blev første gang publiceret i fagbladet Forskningsetikk i december 2018.(videnskab.dk 26.2.2019).)

- Ingen kvikkfiks for statistikken. P-verdien er omstridt og det finnes ingen enkle løsninger på reproduserbarhetskrisen, men samarbeid med statistikere reduserer fortsatt muligheten for feil. (- For eksempel klarte Open Science Collaboration i 2015 bare å gjenskape en p-verdi på under fem prosent i 35 av 97 psykologiartikler. Gjennomsnittlig effektstørrelse var dessuten halvert fra tidligere studier.) (- Vi støtter derfor Yoccoz og Hamels konklusjon om at det bør bli enklere å presentere usikkerheten i vitenskapelige studier, uten at det blir sett som noe negativt, og at dette må vektlegges i statistikkundervisningen.)

(Anm: Ingen kvikkfiks for statistikken. P-verdien er omstridt og det finnes ingen enkle løsninger på reproduserbarhetskrisen, men samarbeid med statistikere reduserer fortsatt muligheten for feil. Av Lars Holden, adm. dir. Norsk Regnecentral og Anders Løland, ass. forskningssjef Norsk Regnecentral. Yoccoz og Hamel skriver i Forskningsetikk 1/2019 at «å ringe en statistiker» ikke er en mirakelkur for å bli kvitt datamishandling. Det er vi enige i. Innlegget var en kommentar til et intervju med oss og andre statistikere i foregående utgave av Forskningsetikk: «Datamishandling – eller sju måter å feile med statistikk på». (…) The American Statistical Association skriver i «The ASA's statement on p-values» fra 2016 at vitenskapelige konklusjoner ikke bør basere seg på p-verdier alene og at en p-verdi ikke måler størrelsen på effekten eller viktigheten av et resultat. (…) Reproduserbarhetsskandalen En altfor høy andel av resultater publisert i anerkjente tidsskrifter lar seg ikke reprodusere. For eksempel klarte Open Science Collaboration i 2015 bare å gjenskape en p-verdi på under fem prosent i 35 av 97 psykologiartikler. Gjennomsnittlig effektstørrelse var dessuten halvert fra tidligere studier. (…) Bør vi slutte med p-verdier? Paradoksalt nok er forskjellen mellom et statistisk signifikant og ikke-signifikant resultat – som en p-verdi på 4,9 prosent og en p-verdi på 5,1 prosent – i seg selv heller ikke statistisk signifikant fordi små endringer i dataene kan påvirke om en p-verdi er over eller under en grenseverdi. Det finnes ikke noen enkle løsninger på problemet. Å simpelthen slutte å bruke ordet «signifikant» eller flytte terskelen for p-verdier fra 5 prosent til 0,5 prosent, tror vi er gal tilnærming. Å publisere datagrunnlaget, i større grad bruke konfidensintervaller for effekt istedenfor p-verdier og å anerkjenne de statistiske utfordringene, er riktig vei å gå. Å anerkjenne problemet med manglende reproduserbarhet og generelt å være ydmyk i tolkningen av egne (og andres) resultater er enda viktigere. Forskere og tidsskrifter er naturlig nok – men også dessverre – mer interessert i banebrytende funn enn avkreftelser av resultater. Det medfører en skjevhet i rapporteringen, noe annet Amrhein med flere belyser godt i en helt ny artikkel i The American Statistician. Vi støtter derfor Yoccoz og Hamels konklusjon om at det bør bli enklere å presentere usikkerheten i vitenskapelige studier, uten at det blir sett som noe negativt, og at dette må vektlegges i statistikkundervisningen. (etikkom.no 27.6.2019).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Da Putin ga statistikksjefen sparken, ble den økonomiske situasjonen raskt mye bedre.

(Anm: Da Putin ga statistikksjefen sparken, ble den økonomiske situasjonen raskt mye bedre. MOSKVA (Aftenposten): President Vladimir Putin har gitt ordre om et økonomisk gjennombrudd for å løfte Russland opp blant verdens største økonomier. Den russiske presidenten har gitt regjeringen beskjed om at den skal sikre en økonomisk vekst som er høyere enn verdensgjennomsnittet, altså rundt 3,5 til 4 prosent i året. På den måten skal Russland bli en av verdens fem største økonomier. Russland har hatt flere år med økonomisk nedgang eller stagnasjon, og ekspertene regner med at 2019 blir det sjette året med reallønnsnedgang. Det har gjort Putin historisk upopulær, og for første gang klandres han for økonomiske vansker. (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten?

(Anm: Reseland S. Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten? (…) I FASS, den svenske parallellen til Felleskatalogen, advares det mot avhengighet og at behandlingen ikke bør overstige fire uker, og at de nevnte substanser i likhet med benzodiazepiner er klassifisert som narkotika. Når det gjelder zopiklon og risiko for dødelige bivirkninger, heter det i konklusjonen i en svensk obduksjonsrapport som omfatter et begrenset antall dødsfall utenfor sykehus, at en sammenlikning av data for ti legemidler hos henholdsvis Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Zopiklon har ingen dokumentert positiv risiko-versus-kostnad-nytte-verdi og kan etter min oppfatning ikke karakteriseres som et godt produkt. Substansen tilfredsstiller etter min oppfatning heller ikke legemiddelloven, hvor det blant annet er anført at et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3628.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (- Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen.)

(Anm: «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (…) Et viktig bidrag til helseovervåkningen i Norge er Dødsårsaksregisteret (se pkt 2.2). Registeret baserer seg på opplysninger fra dødsattester og er helt avhengig av at disse er riktig utfylt. Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen. Dette kan igjen føre til at man ikke iverksetter riktige tiltak for å forhindre og bekjempe sykdom på befolkningsnivå, og det blir vanskelig å forsvare en handling med utgangspunkt i en så usikker statistikk. Vi har som nevnt alternativer til Dødsårsaksregisteret i Norge, som helseundersøkelser og andre helseregistre, men det er i Dødsårsaksregisteret man har samlet opplysninger om de ulike årsakene til dødsfall og utviklingen over tid.  (duo.uio.no 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Levealder som tankeeksperiment - Dag Bratlid, professor, barnelege (aftenposten.no 29.5.2015).)

(Anm: Bad science that slips by can be tough to refute (Dårlig vitenskap som formidles kan være vanskelig å tilbakevise) (sfgate.com 12.11.2013).)

- SSB: Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? (- Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår.)

(Anm: Forfatter: Joachim Wettergreen. Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår. (…) Nordmenn er ikke spesielt fete … (…) Figur 1 og figur 2 viser hvordan norske kvinner og menn fordeler seg i ulike BMI-kategorier, og de viser at de fleste av oss er for normalvektige å regne. 3 av 10 nordmenn er enten overvektig eller har fedme, mens 5 av 10 er normalvektige. (…) … og det har ikke vært noen dramatisk økning Figur 3 viser at kjønnsforskjellene har vært relativt stabile over tid. (ssb.no 16.1.2017).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige.

(Anm: Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige. Vektoppgangen i den norske befolkninga er så stor at det i dag er normalt å være overvektig. – Vi bør kanskje endre BMI-skalaen for å følge utviklinga, mener forsker. Siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kom i gang på 80-tallet, så har vektoppgangen i den norske befolkningen vært stor. Ferske tall viser at mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige. – Når man ser en slik økning, så får man et inntrykk av at vi har en fedmeepidemi. Men det er ikke helt riktig bruk av ordet, for en epidemi vil gå over. Vi tror dessverre ikke at fedmeproblemet vil gå over, sier HUNT-leder Steinar Krokstad til NRK. (nrk.no 18.10.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Selv om faktasjekkene er en positiv nyvinning, er svarene ofte bastante og noen ganger direkte feil. (- Hun uttalte at inntektsulikhetene har vokst hvert år under Erna Solbergs regjering.)

(Anm: Emil Mogstad. Statistiker og leder i Nordre Aker Arbeiderparti. Skråsikre faktasjekkere. Selv om faktasjekkene er en positiv nyvinning, er svarene ofte bastante og noen ganger direkte feil. I debatten om forskjells-Norge fikk statsminister Erna Solberg og regjeringen nylig delvis støtte av faktasjekkere. Men de har tolket tallene feil, mener kronikkforfatteren. (…) Glemmer det store bildet Faktisk.no gjorde en faktasjekk av Rødts Marie Sneve Martinussens lørdag 14. juli. Hun uttalte at inntektsulikhetene har vokst hvert år under Erna Solbergs regjering. Konklusjonen var at dette er usikkert, noe det fint kan argumenteres for. Likevel er ikke analysen eller faktasjekken særlig nyttige av den grunn. (nrk.no 19.7.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. (- Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell.) (- De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye.)

(Anm: Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. (…) Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. (…) Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell. (…) De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye. (…) - I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. (…) – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig. (forskning.no 5.11.2018).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned. (nettavisen.no 5.11.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. (…) Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? (…) Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

(Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

(Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Flere ungdommer er overvektige.

(Anm: Flere ungdommer er overvektige. Flere enn én av fem ungdommer som møtte på sesjon i Forsvaret i 2016, var overvektige. Overlege Håkon Meyer ved Folkehelseinstituttet sier til P4 at han er bekymret over utviklingen. I 2016 var 22,5 prosent av 17-åringene som møtte på sesjon, overvektige. Det er en økning fra 2011. (forskning.no 5.4.2018).)

- 7 av 10 foreldre til barn med overvekt oppfatter barna som normalvektige.

(Anm: 7 av 10 foreldre til barn med overvekt oppfatter barna som normalvektige. Overvekt og fedme øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer. Risikoen øker jo lenger overvekten har vart. (dagbladet.no 4.6.2018).)

- Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? (- Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår.)

(Anm: Forfatter: Joachim Wettergreen. Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår. (…) Nordmenn er ikke spesielt fete … (…) Figur 1 og figur 2 viser hvordan norske kvinner og menn fordeler seg i ulike BMI-kategorier, og de viser at de fleste av oss er for normalvektige å regne. 3 av 10 nordmenn er enten overvektig eller har fedme, mens 5 av 10 er normalvektige. (…) … og det har ikke vært noen dramatisk økning Figur 3 viser at kjønnsforskjellene har vært relativt stabile over tid. (ssb.no 16.1.2017).)

- Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige.

(Anm: Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige. Vektoppgangen i den norske befolkninga er så stor at det i dag er normalt å være overvektig. – Vi bør kanskje endre BMI-skalaen for å følge utviklinga, mener forsker. Siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kom i gang på 80-tallet, så har vektoppgangen i den norske befolkningen vært stor. Ferske tall viser at mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige. – Når man ser en slik økning, så får man et inntrykk av at vi har en fedmeepidemi. Men det er ikke helt riktig bruk av ordet, for en epidemi vil gå over. Vi tror dessverre ikke at fedmeproblemet vil gå over, sier HUNT-leder Steinar Krokstad til NRK. (nrk.no 18.10.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett. Kan vi lage teknologi med relasjonell kompetanse?

(Anm: Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett. Kan vi lage teknologi med relasjonell kompetanse? En ny studie viser hvorfor vi kommuniserer med nettpratroboter. Flere og flere sosiale mediebrukere forsvinner inn private meldingstjenester som Facebook Messenger, Viber, Kik og Telegram – «the dark social». Betegnelsen beskriver brukertrafikk og delinger som ikke fanges opp av tradisjonell webanalyse, fordi sosiale delinger og bruk skjer mer bortgjemt på nettet. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.)

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. De medicinfaglige eksperter der arbejder med at udvikle supercomputeren Watsons evene til at diagnosticere sygdomme og foreslå behandlinger til dem har fundet ‘adskillige eksempler på farlige og forkerte behandlingsforslag’ fra supercomputerens algoritmer. Helt konkret foreslog den en blødende lungekræftpatient medicin, der forhindrer blod i at størkne. En om muligt fatal fejlslutning, der slet ikke bør kunne ske idet bivirkningerne er tydeligt listet i systemet. Det viser interne dokumenter fra IBM, skriver Gizmodo. Dokumenterne indeholder desuden en overordnet, krads kritik af hele Watsons kræft-system, der ifølge dokumenterne ofte er upræcist i en sådan grad, at det ‘rejser alvorlige spørgsmål om processen omkring opbygningen af viden i Watson og den underliggende teknologi.' Watson er ellers tidligere blev kørt frem i medierne som god til at behandle kræft, men har da også tidligere foreslået livsfarlig medicin til danske patienter. (version2.dk 26.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Three questions about data bias in artificial intelligence. How do you take out bias in AI-based solutions? Dr Alexander Efremov, co-founder of data-analytics company A4E, talks about his experience on finding remedies for data bias in artificial intelligence (AI) and about why he decided to carry out his work in Europe. Become a member of the European AI Alliance to read the complete interview. (bbc.com 3.8.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Algoritme. I matematikk og informatikk er en algoritme en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer. Hvis en prosess er algoritmisk kan den skrives som en serie operasjoner som kan utføres gjennom beregninger. Ordet kommer fra navnet til den persiske matematikeren og astronomen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi(fra Algoritmi, den latinske formen av Al-Khwārizmī).[1] Han skrev flere bøker, blant annet boken Al-jabr wa'l muqabalah. Den inneholder en oppskrift – eller en algoritme – for hvordan bestemte annengradsligninger kan løses. (…) Turingmaskinen til Alan Turing, Lambda-kalkulusen til Alonzo Church, rekursive funksjoner, Chomsky-grammatikker, og Markov-algoritmer, er alle formaliseringer av beregnbarhetsbegrepet. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Turingmaskin. En turingmaskin er en tenkt, formelt beskrevet maskin som utfører ordre etter en helt bestemt oppskrift eller en tabell. Maskinen er en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin, og hvilke beregninger eller oppgaver en datamaskin kan utføre. Maskinen er idealisert i den forstand at den har uendelig stor lagringsplass (hukommelse), og den gjør aldri feil på grunn av sine fysiske mekanismer. Det var Alan Turing som først beskrev en slik maskin i sin avhandling On Computable Numbers i 1936. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Big data er som en læge, der har set 3 millioner patienter. Når en computer analyserer millioner af patienter, kan den finde sammenhænge, en læge ikke har en chance for at se.

(Anm: Big data er som en læge, der har set 3 millioner patienter. Når en computer analyserer millioner af patienter, kan den finde sammenhænge, en læge ikke har en chance for at se. Det rummer uanede muligheder for sundhedsvæsenet, skriver diabetes- og knogleskørhedsforsker Christian Kruse. Ikke to patienter er ens. Men når hundredtusindvis af danskere har en kronisk sygdom, er det ofte nødvendigt at opstille ensartede undersøgelsesprogrammer og behandlinger for at sikre god og lige behandling til alle. (…) Historien kort - Maskinlæring handler om, hvordan computere løser opgaver bedre og bedre ved at se mønstre i data og lære af selvskabte erfaringer - I Danmark har vi i årtier indsamlet sundhedsdata i forbindelse med receptindløsninger, indlæggelser og besøg ved egen læge - Disse data vil kunne omsættes til præcise forudsigelser af alvorlige sygdomme og bedre organisation af sundhedsvæsenet (videnskab.dk 3.10.2018).)

- Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap).

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.)

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 6.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Professor advarer: 'Big Data' kan føre til overdiagnosticering. Mere sundhedsdata har et kæmpe potentiale for bedre behandling i fremtiden. (- Han frygter, at når vi løbende opdager og agerer på egenskaber ved enkelte gener, uden at forstå den større sammenhæng, så risikerer vi også at sygeliggøre og behandle mennesker unødvendigt.)

(Anm: Professor advarer: 'Big Data' kan føre til overdiagnosticering. Mere sundhedsdata har et kæmpe potentiale for bedre behandling i fremtiden. Men udviklingen kan paradoksalt nok også øge mængden af fejldiagnosticeringer, advarer statistiker. I dag er det svært at foretage sig noget, der ikke bliver registreret. Din telefon fortæller, hvor du befinder dig. Din netbank afslører, hvad du bruger dine penge på, og lige om lidt har du også adgang til din genetiske profil. (…) Men den store mængde data gør samtidig tingene sværere, fortæller Claus Thorn Ekstrøm, der er professor på Biostatistisk afdeling, Institut for folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet. »Flere informationer gør det muligt at se mønstre, man ellers ikke ville have set. Problemet er bare, at de mange data også betyder, at der kommer mere støj med, og så bliver det endnu sværere at finde ud af, hvad de reelle sammenhænge er. Derfor kan patienter blive behandlet på forkert grundlag.« Han frygter, at når vi løbende opdager og agerer på egenskaber ved enkelte gener, uden at forstå den større sammenhæng, så risikerer vi også at sygeliggøre og behandle mennesker unødvendigt. »Derfor er det meget vigtigt, at vi forsker videre og finder en stor mængde samlet evidens, før vi begynder at handle på de store mængder data,« siger han. Claus Thorn Ekstrøm holdt for nyligt oplæg ved konferencen 'Preventing overdiagnosis 2018' i København. Læs også: International gruppe læger: Overdiagnosticering gør raske mennesker syge (videnskab.dk 19.10.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Hurra for Norge, og for folkehelsen! Denne uken kom Folkehelserapporten 2018, der det blant annet går frem at helseforskjellene i Norge øker: De rike og velutdannede lever enda lenger enn andre. Det er verdt å merke seg at det ikke er nytt at delen av befolkningen som har høy utdannelse og god inntekt, har høyere forventet levealder enn dem med lavere utdannelse og inntekt. (- Vi vet ikke helt årsaken, vi ser bare at de med høyere utdannelse og inntekt drar fra, så forskjellene blir større, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet (FHI) til nyhetsbyrået.) (- Det er mye å feire i et av verdens beste land å bo i.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Hurra for Norge, og for folkehelsen! Denne uken kom Folkehelserapporten 2018, der det blant annet går frem at helseforskjellene i Norge øker: De rike og velutdannede lever enda lenger enn andre. Mens helseforskjellene er blitt mindre i flere land i Europa de siste årene, peker pilene i Norge motsatt vei, oppsummerer nyhetsbyrået NTB. Det er verdt å merke seg at det ikke er nytt at delen av befolkningen som har høy utdannelse og god inntekt, har høyere forventet levealder enn dem med lavere utdannelse og inntekt. De siste tiårene er den norske folkehelsen dessuten generelt blitt bedre. Man lever lenger og forskjellene mellom gruppene i samfunnet ble lenge stadig mindre – men nå synes utviklingen å ha snudd. Det viser den ferske analysen av den norske folkehelsen. (…) Vi vet ikke helt årsaken, vi ser bare at de med høyere utdannelse og inntekt drar fra, så forskjellene blir større, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet (FHI) til nyhetsbyrået. (…) Nå trenger vi å utvikle politikk som gjør det enklere for folk å spise sunt og være fysisk aktive, sier direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg. Det har hun rett i, men på selveste 17. mai er det lov å kose seg med is og pølse. Det er mye å feire i et av verdens beste land å bo i. (aftenposten.no 17.5.2018).)

(Anm: Folkehelserapporten - kortversjon: Helsetilstanden i Norge 2018, Folkehelseinstituttet. Rapport 05/2018. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-920-7. Tilgjengelig på www.fhi.no. (fhi.no 15.5.2018).)

(Anm: Statistikkalenderen 2018. Datoer for publisering av registerstatistikk, folkehelseprofiler, og annen statistikk. Publiseringen skjer kl. 07.00 eller kl. 10.00 (i så fall angitt), se kalenderen. Endelig dato settes én måned i forveien. Nederst på siden finner du statistikk som allerede er publisert i år. (fhi.no).)

- Striden om Statistisk sentralbyrå i lys av forskningens og statistikkens uavhengighet.

(Anm: Av Einar Lie og Espen Søbye. Striden om Statistisk sentralbyrå i lys av forskningens og statistikkens uavhengighet. Sammendrag Debatten om Statistisk sentralbyrå (SSB) har i stor grad handlet om institusjonens uavhengighet. Og uavhengighet kan bety så mangt: den offisielle statistikkens uavhengighet, forskningens uavhengighet og administrerende direktørs uavhengighet. Hvilke former for styring er legitime, og hvilke er mer problematiske? Vil den foreslåtte statistikkloven bidra til å styrke eller til å svekke idealet om uavhengig statistikk og forskning i SSB?  Nytt Norsk Tidsskrift 02 / 2018 (Volum 35) Side: 105-120.)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Aftenposten mener: SSBs uavhengighet er for svak. (- Finansminister Siv Jensen (Frp) burde sikret at SSBs uavhengighet ble markert enda sterkere.)

(Anm: Aftenposten mener: SSBs uavhengighet er for svak. Finansminister Siv Jensen (Frp) burde sikret at SSBs uavhengighet ble markert enda sterkere. Når finansminister Siv Jensens (Frp) politiske regnskap skal gjøres opp, vil hennes håndtering av dramaet rundt Statistisk sentralbyrå (SSB) trekke kraftig ned. Konflikten mellom Jensen og daværende SSB-direktør Christine Meyer endte med direktørens avgang og en høring på Stortinget. Den konkluderte med rettmessig kritikk av Jensens embetsførsel i saken.  Underveis kom det frem urovekkende opplysninger om SSB-styrets rolle og posisjon. Det var svakt og lite retningsgivende. Kommunikasjonen mellom departementet og SSB fremsto som uryddig og uoversiktlig. Og, aller mest alvorlig, det ble sådd berettiget tvil om SSBs uavhengighet. Det siste gjaldt friheten til å organisere arbeid, disponere egne medarbeidere og valg av modeller og analyseverktøy. Trine Eilertsen: Siv Jensens trakk teppet vekk under SSB-sjefen (aftenposten.no 25.4.2019).)

– Fortsatt tillit til SSBs tall. (- Alle skal ha tillit til Statistisk sentralbyrås (SSB) tall og analyser.)

(Anm: Fortsatt tillit til SSBs tall | Geir Axelsen, Administrerende direktør, Statistisk sentralbyrå. Forslaget om en ny styringsmodell for SSB støtter etter mitt syn ytterligere opp under hensynet til uavhengighet, ryddighet og transparens.  Alle skal ha tillit til Statistisk sentralbyrås (SSB) tall og analyser. Forslaget til ny statistikklov innebærer en tydeligere understreking av faglig uavhengighet enn nåværende lov og vil legge et godt grunnlag for videre utvikling av SSB. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- SSB kjenner seg ikke igjen

(Anm: Geir Axelsen, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå Brita Bye, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå. SSB kjenner seg ikke igjen. I Aftenpostens lederartikkel 25. april skapes et inntrykk av at SSB leverer « ... statistikk som er politisk attraktiv, sett fra blant annet Finansdepartementets ståsted» gjennom valg av hvilke modeller som brukes for beregninger. Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, SSB har utviklet flere empiriske modeller for norsk økonomi. Modellene egner seg til å belyse ulike samfunnsøkonomiske problemstillinger, og SSB står ansvarlig for den faglige kvaliteten på modellene og analysene som utføres på dem. Dette innebærer at vi gjør våre egne, faglige vurderinger og velger hvordan analysene skal utføres. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- Alle skal ha tillit til Statistisk sentralbyrås (SSB) tall og analyser.

- Statistikk og metapolitikk. Striden om Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært preget av konflikten mellom direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen. (- Mer prinsipielt handler saken om SSBs uavhengighet, forklarer Einar Lie og Espen Søbye i denne utgaven av Nytt Norsk Tidsskrift, hvor de spesielt drøfter statistikkens og forskningens uavhengighet.)

(Anm: Av Vidar Enebakk. Statistikk og metapolitikk. Striden om Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært preget av konflikten mellom direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen. Meyer måtte gå, og Jensen måtte tåle kritikk i Stortinget. Mer prinsipielt handler saken om SSBs uavhengighet, forklarer Einar Lie og Espen Søbye i denne utgaven av Nytt Norsk Tidsskrift, hvor de spesielt drøfter statistikkens og forskningens uavhengighet. Nytt Norsk Tidsskrift 02 / 2018 (Volum 35) Side: 101-104.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Sukkersamarbeidet må tilbake på skinner. Fredag ble de store kontrastenes dag for politikere og næringslivsfolk som følger utviklingen i grensehandelen. Først publiserte Statistisk sentralbyrå ferske tall som viser at grensehandelen går opp. Like etter meldte NA24 at grensehandelen går ned.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Sukkersamarbeidet må tilbake på skinner. Fredag ble de store kontrastenes dag for politikere og næringslivsfolk som følger utviklingen i grensehandelen. Først publiserte Statistisk sentralbyrå ferske tall som viser at grensehandelen går opp. Like etter meldte NA24 at grensehandelen går ned. (…) NA24 baserer sine tall utelukkende på første kvartal i 2018. SSB advarer mot denne sammenligningen, fordi to kvartalstall som hver for seg er usikre, gir et bilde som er enda mindre sikkert. I tillegg var påsken i første kvartal i år, men ikke i fjor, fjorårstallet var uvanlig høyt, og dessuten er den etter alt å dømme kraftig økende netthandelen ikke inkludert i tallene. (…) For eksempel peker ledelsen ved Hval sjokoladefabrikk i Tønsberg på de økte avgiftene og momsfritak på netthandel når de nå taper penger og må permittere en tredjedel av de ansatte. Trine Eilertsen: Hvis ikke Høyre bryr seg om næringslivet, hvem skal gjøre det da?  (aftenposten.no 10.6.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent.

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Langvarig bruk av PPI (protonpumpehemmere) linket til doblet risiko for magekreft, ifølge studie.

(Anm: Prolonged use of PPIs linked with two-fold increased risk of stomach cancer, study finds. A new study published in the online journal Gut suggested that the prolonged use of proton pump inhibitors (PPIs) that are mainly utilized in treating acid reflux is associated with more than a two-fold increase in the risk of gastric cancer. (…) The researchers commented that PPIs are normally considered safe and as the study is observational, firm conclusions on cause and effect cannot be determined. However, the latest studies had associated the long-term use of PPIs to numerous ill-effects like heart attacks, pneumonia, and bone fractures. They are also thought to stimulate gastrin production, which is a strong growth-factor. Due to this strong dose and time response trend in the usage of PPIs and risk of gastric cancer, the researchers recommend doctors to be cautious when prescribing long-term PPIs even after eradicating H pylori successfully. (...) However, the latest studies had associated the long-term use of PPIs to numerous ill-effects like heart attacks, pneumonia, and bone fractures. They are also thought to stimulate gastrin production, which is a strong growth-factor. (news-medical.net 1.11.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Slår alarm om vekst i antall unge uføre: – Ble doblet under Erna Solberg. (- UENIG: Høyres nestleder Henrik Asheim mener økningen i antall unge uføre først og fremst skyldes mer effektive systemer.)

(Anm: Slår alarm om vekst i antall unge uføre: – Ble doblet under Erna Solberg. Fersk rapport viser at antall unge uføre vokser. Arbeiderpartiet peker på trenden fra Solberg-regjeringen. Mandag la SSB frem en rapport som viser en tydelig økning i antall uføre. I løpet av 2021 var hele 10,7 prosent av befolkningen i aldersspennet 18-67 år uføretrygdet, hvilket betyr 3600 flere enn året før. Sett ut ifra de ulike aldersgruppene, viser rapporten en særlig økning av unge uføre. En trend som har vært stigende helt siden 2016. I tillegg viser tallene at hver femte unge uføre også har lav inntekt. OPPSIKTSVEKKENDE: Grafen er hentet fra rapporten til SSB, og viser hvordan økningen blant unge uføre har opplevd en betydelig vekst helt siden 2016.  Dette gjelder i all hovedsak personer i aldersgruppen fra 25-34 år og 35-44 år. Samtidig har også andelen eldre uføre gradvis gått nedover. (nettavisen.no 29.6.2022).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- Forskning uten full frihet i SSB. Behovet for god statistikk og analyser av politikk skal styre forskningen i Statistisk sentralbyrå, mener et lovutvalg.

(Anm: Forskning uten full frihet i SSB. Behovet for god statistikk og analyser av politikk skal styre forskningen i Statistisk sentralbyrå, mener et lovutvalg. Denne forskningen har kostet Siv Jensen to høringer i Stortinget. Uttrykket «forskningens frihet» gjelder ikke uten videre for Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskningen skal være en støttefunksjon. – Retningen fremover bør være: Ikke forskning for forskningens skyld, men forskning for å bygge opp under det som er de to kjerneoppgavene for SSB, sier økonomiprofessor Nils-Henrik M. von der Fehr. Han har ledet statistikklovutvalget. (aftenposten.no 19.3.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre.

(Anm: Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. ​Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. – Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Dokument 3:3 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie e