MinTankesmie

- Endrer lensmann-tittel – heretter heter det politistasjonssjef.

(Anm: Endrer lensmann-tittel – heretter heter det politistasjonssjef. Tittelen lensmann vil ikke lenger bli brukt i Norge. Regjeringen har besluttet å erstatte den med det kjønnsnøytrale politistasjonssjef. I tillegg erstattes begrepene «lensmannsdistrikt» og «lensmannskontor» til henholdsvis «politistasjonsdistrikt» og «politistasjon», skriver regjeringen i en pressemelding. – Lensmannstittelen har en lang historie i det norske samfunnet. Stortingets beslutning om kjønnsnøytrale titler har imidlertid gjort det nødvendig å finne et nytt navn på denne funksjonen, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). – Politistasjon er et godt innarbeidet begrep, og jeg er sikker på at politistasjonssjef er en naturlig og forståelig tittel for publikum, sier Mæland. (©NTB) (rett24.no 30.3.2021).)

- NRK beklager feil om Språkrådet. (- Språkrådet kan foreslå endringer i statlige stillingstitler, men bestemmer ikke om ord skal tas ut av det allmenne ordforrådet i språket.)

(Anm: NRK beklager feil om Språkrådet. I en artikkel på nrk.no onsdag 17. februar skrev NRK at Språkrådet vurderer å vrake ordet «nordmann» i forbindelse med diskusjonen om kjønnsnøytrale titler i offentlig sektor. NRK hadde ikke dekning for å skrive dette, og beklager denne fremstillingen.
Språkrådet kan foreslå endringer i statlige stillingstitler, men bestemmer ikke om ord skal tas ut av det allmenne ordforrådet i språket. Språkrådet presiserer at de heller ikke har noen mening om dette, men at de følger med på utviklingen i bruken av ord i språket. (nrk.no 18.2.2021).)

-Slitne mobilhjerner gjør oss mindre intelligente. (- Hjernene våre sliter i en situasjon der hele verdenshistoriens samlede kunnskap og uendelige muligheter for forstyrrelser er innen rekkevidde, skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Reidar Hjermann, psykologspesialist, Sykehuset i Vestfold - Trond Velken, avdelingsoverlege, Sykehuset i VestfoldTommel ned. Slitne mobilhjerner gjør oss mindre intelligente. Hjernene våre sliter i en situasjon der hele verdenshistoriens samlede kunnskap og uendelige muligheter for forstyrrelser er innen rekkevidde, skriver kronikkforfatterne.  En vintermorgen i 2009 våknet vi intetanende til en tilsynelatende uskyldig liten endring i Facebook-appen. Drøye ti år senere står den som symbolet for en revolusjon i hele vår måte å leve livene våre digitalt på. En liten blå tommel-opp, stadig flere likes og lignende varsler, og nesten uforståelig kraftig kunstig intelligens i programvaren, har sørget for at vår oppmerksomhet suges inn og holdes fast i en mobilverden. Og det i et omfang vi bare så vidt skjønner rekkevidden av. (nrk.no 25.1.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Mange forstår ikke det de sier. Hver tredje person i Norge forstår lite om egen helse. (- Nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjon de får om helsespørsmål, viser en ny undersøkelse.) (– Når myndighetene gir informasjon om pandemien, er det ganske sikkert mange som ikke forstår det de sier, sier professor Kjell Sverre Pettersen.)

(Anm: - Mange forstår ikke det de sier. Hver tredje person i Norge forstår lite om egen helse. Nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjon de får om helsespørsmål, viser en ny undersøkelse. Det gjelder også informasjon om pandemien. Mange strever med å finne, forstå og benytte seg av helseinformasjon. I en undersøkelse svarer hver tredje person at de har problemer med å forstå det som blir sagt om helse. – Man tror folk forstår mer enn det de gjør, sier professor og forskningsleder Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet. Store deler av befolkningen strever også med å vurdere helseinformasjon kritisk. – Det er grupper som ikke er i stand til å henge med i svingene, sier Pettersen. Han har ledet arbeidet med å kartlegge helsekompetansen i befolkningen. Det er OsloMet, Høgskolen i Innlandet og Helsedirektoratet har gjennomført kartleggingen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 6000 personer har deltatt i undersøkelsen. Pettersen mener det er overraskende mange som har problemer med å vurdere det som sies. Han er sikker på at det er mange som heller ikke forstår informasjon som gis om pandemien. (…) Dette er noen av funnene i undersøkelsen: - En av tre (33 prosent) har mangelfull kompetanse om helse. - Over halvparten (52 prosent) kan ikke nok om å finne frem i helsevesenet. - Fire av ti (44 prosent) synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger - En av fire (26 prosent) vet for lite om hvordan de skal forebygge sykdom. - En av fem (22 prosent) har for lav kompetanse om helsetjenester. - En av ti (10 prosent) synes det er vanskelig å forstå hvorfor de eller familien deres kan trenge vaksiner. (nrk.no 25.1.2021).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

- Språket vårt: Taushetsplikt. (- Språket vårt: Taushetsplikt.) (- Utgangspunktet er hans artikkel i Dagens Medisin 29. juli, hvor han mener at helseministeren har latt seg manipulere til å etablere et tilbud om medikamentfri behandling.)

(Anm: Per Egil Hegge. Språket vårt: Taushetsplikt. Presset fra landets klartenkte psykiatere for å få medlemskap i spaltens fornemme professorgruppe er massivt, og Tor K. Larsen i Stavanger blir i dag medlem med ekeløv. Utgangspunktet er hans artikkel i Dagens Medisin 29. juli, hvor han mener at helseministeren har latt seg manipulere til å etablere et tilbud om medikamentfri behandling. Nå er det, i alle fall teoretisk og filosofisk, mulig at en politiker kan være uenig med psykiater Larsen fordi politikeren har tenkt, og ikke fordi han/hun er blitt manipulert. Men slikt er ikke nok til medlemskap. 31. juli fulgte imidlertid Larsen opp med et briljant innlegg i kommentarfeltet: «For noen uker siden snakket jeg med en person som hadde stemmehøring som sa han/hun (taushetsplikt) skulle ta livet av seg selv for å forhindre at en annen person kunne bli skadet. Personen har en lang sykehistorie og god effekt av medisiner. Selv mener han/hun stemmene representerer Djevelske og Guddommelige makter som faktisk kan påføre andre stor skade. Personen hadde skadet seg selv ganske alvorlig. På et psykotisk grunnlag (hun/han er overbevist om at noen med overnaturlige krefter faktisk snakker med henne …) ville denne personen helt sikkert «valgt» bort medisiner (…) Han/hun har ingen innsikt i at hun er syk, hvilket hun åpenbart er. Som psykiater må jeg gi best mulig behandling; dersom medikamentfrie poster ideen skulle slå igjennom ville han/hun risikere å få feil behandling.» (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

- Forskning gransker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. (- Pasienter med begrenset engelskkunnskap (LEP) har høyere risiko for 30-dagers reinnleggelser, lengre oppholdstid både for innleggelse og legevakt, og uønskede hendelser.)

(Anm: Forskning undersøker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. Research examines impact of language barriers on patient outcomes in home health care. In the United States (U.S.), one in every five households speaks a language other than English at home. Research has shown, as English language proficiency decreases, positive healthcare outcomes also decrease. Limited English proficiency (LEP) patients are at higher risk of 30-day readmissions, longer length of stay in both the inpatient and emergency room settings, and adverse events. (news-medical.net 4.5.2017).)

(Anm: Home Health Care Management & PracticeAn Exploratory Analysis of Patient-Provider Language-Concordant. Abstract Approximately one in five households in the United States speaks a language other than English at home. (…) The study suggests that home health care services may not be meeting the demand for language services, but more research is needed to determine the right “dose” of bilingual home care visits to optimize home care outcomes and establish a standard for care.Home Health Care Visit Patterns. 2017;29(3):161–167.)

- Pasienter forstår ikke hva legen sier. Synes du det er vanskelig å ta inn hva legen forteller deg, eller hva pakningsvedlegget sier?

(Anm: Pasienter forstår ikke hva legen sier. Synes du det er vanskelig å ta inn hva legen forteller deg, eller hva pakningsvedlegget sier? Da er du ikke alene: En tredjedel av oss forstår lite av egen helse. Verst står det til for eldre uten digital kompetanse. DIGITALT KLASSESKILLE: En undersøkelse utført blant 6000 nordmenn, viser at en tredjedel av oss har mangelfull helsekompetanse. I mange tilfeller forstår vi mindre enn helsearbeidere tror.  - Vi har en sosial ulikhet i helse som ikke nødvendigvis handler om østkant og vestkant. Mangler du digitale ferdigheter til å finne fram i helsevesenet, kan det bety at helsa blir dårligere, sier Kjell Sverre Pettersen, professor i helsekommunikasjon ved OsloMet, til Vi.no. - Digitalisering av kommunikasjon i helsevesenet er generelt en veldig god idé, fordi tilgjengeligheten blir bedre. Men det gjelder ikke alle. Spesielt skaper digitalisering av helsetjenester store sosiale ulikheter for folk som er litt oppe i åra. Mangler du i tillegg høyere utdanning, har du ikke fått med deg alle de ferdighetene som trengs i dag for å henge med og holde deg frisk. (vi.no 5.2.2021).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Koronasmitten i innvandrerbefolkningen handler om mer enn informasjon.  

(Anm: Bjørn Guldvog, Helsedirektør - Libe Rieber-MohnDirektør, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Koronasmitten i innvandrerbefolkningen handler om mer enn informasjon.  Det informeres hele tiden om gjeldende tiltak, testing og om regler for karantene og isolasjon. Det gis ut tilpassede råd, og det deles ut smittevernutstyr, skriver innleggsforfatterne. Ja, smitten i enkelte innvandrergrupper er for høy. Men det finnes ikke enkle løsninger. (…) Det kan også være at man forholder seg til annen informasjon enn den som blir formidlet av norske myndigheter. (aftenposten.no 12.2.2021).)

- Her er poeten som trollbandt en hel verden.

(Anm: Her er poeten som trollbandt en hel verden. Som barn slet Amanda Gorman med en talefeil. Denne uka målbandt hun verden med sin musikalske diktframføring på Biden/Harris' innsettelsesseremoni, fylt av håp og framtidstro. Men det var først i tredje klasse det gikk opp for meg at skriving faktisk kan være en yrke for en kvinne, sier Amanda Gorman i et intervju med nettmagasinet The Lily, et magasin av og for kvinner. Nitten år gammel ble hun USAs aller første såkalte Youth Poet Laureate, altså unge nasjonaldikter, valgt framfor fire andre finalister i 2017. I sommer ble hun uteksaminert fra prestisjeuniversitetet Harvard, med en grad i sosiologi. (dagsavisen.no 21.1.2021).)

- I 40 år har kvinner halt innpå menn. På ett område har de sust forbi.

(Anm: I 40 år har kvinner halt innpå menn. På ett område har de sust forbi. Siden 1980 har det vært mange stille revolusjoner i Norge. I front marsjerer kvinnene. Fredag legger regjeringen frem stortingsmelding om Norge til 2060. (…) Kvinner mer utdannet enn menn. Den største revolusjonen har skjedd innen utdanning. I 1980 hadde rundt én av ti høyere utdanning og det var litt flere menn enn kvinner som hadde det. De siste 40 årene har kvinner gått ettertrykkelig forbi: Fire av ti kvinner har nå høyere utdanning mot tre av ti menn. Wenche Mobråten var ferdig utdannet psykolog da hun var 40 år. – Fra midten av 1990-tallet hadde vi dermed to fulle inntekter. Det bedret familieøkonomien vesentlig, forteller hun. (e24.no 10.2.2021).)

- 5080 Nyhetskanalen. SATIRIKS. Erna hevder hun ikke kjente til partiet Høyre før på søndag.

(Anm: 5080 Nyhetskanalen. SATIRIKS. Erna hevder hun ikke kjente til partiet Høyre før på søndag. Tar sterk avstand fra partiet. Statsminister Erna Solberg sier hun ikke kjente til partiet Høyre før hun leste om det i VG nå på søndag. – Jeg tar sterk avstand fra partiets uttalelser, sier Solberg, og sikter med det blant annet til utspillene om Oslos håndtering av koronapandemien. – Nå kommer jeg til å gå nøye gjennom Høyre, og undersøke hvem som er leder og hvem som er ansvarlig for hva som blir sagt i partiet. (nrk.no 2.3.2021).)

- Spinndoktorenes elleville hjemme-alene-fest.

(Anm: Spinndoktorenes elleville hjemme-alene-fest. Noen ganger kommer det til syne, spillet i kulissene i norsk politikk. Det er ikke alltid et vakkert syn. «Du må aldri lyve. Du trenger ikke si alt som er sant, men alt du sier må være sant». Dette er et av de mest brukte rådene fra kommunikasjonsrådgivere til politikere og toppledere. Eller vi kan si det med litt mer utenlandsk schwung: «It's not the crime, it's the cover up». (nettavisen.no 2.3.2021).)

- SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Tybring-Gjedde nominerer seg selv til fredsprisen for å ha rukket å ta avstand fra Trump.

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Tybring-Gjedde nominerer seg selv til fredsprisen for å ha rukket å ta avstand fra Trump. – Krever en smidig ryggrad. Stortingsrepresentant for Frp Christian Tybring-Gjedde nominerer seg selv til Nobels fredspris for å ha rukket å ta avstand fra president Donald Trump. – Dette er moderne fredsarbeid på sitt beste. Det viser en enorm evne til å snu seg rundt og fordømme Trump bare noen uker før presidenten går av, sier Tybring-Gjedde om sin egen innsats. Fysisk belastning Han understreker at det faktisk er en stor fysisk belastning å snu seg så fort som han har gjort. – Å snu 180 grader i løpet av noen timer og sitte på Nyhetsmorgen og ta avstand som om det var den største selvfølge, det krever en smidig ryggrad, forklarer han. Stortingsrepresentanten roser videre seg selv for å ha vært blant de første i 2021 til å ta avstand fra Trump. – Jeg tror faktisk jeg er den første av de siste til å fordømme ham. Og det vil jeg bare si: Det krever stort mot å innse at andre har hatt rett hele tiden når de har sagt at Trump hisser til vold. (…) Mer ros Også Asle Toje, Carl I. Hagen og Sylvi Listhaug roser seg selv for å ha rukket å bli sjokkerte av Trump. Likevel ønsker ikke Toje en fredspris: – Nei, men det burde vært en nobelpris i meteorologi. Den burde gått til meg på grunn av min umenneskelige evne til å observere at vinden snur. (nrk.no 7.1.2021).)

- SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Erna raser mot Black Box: – Belastende å være politiker når folk husker hva jeg har sagt.

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Erna raser mot Black Box: – Belastende å være politiker når folk husker hva jeg har sagt. Frykter hun må begynne å tenke seg om. Statsminister Erna Solberg er svært kritisk til at Black Box-teateret ber henne beklage. – Det at de husker på hva jeg har sagt om dem – to år etterpå – er krevende. Særlig belastende er det når historien har vist at de hadde rett den gangen, forklarer Solberg. (nrk.no 18.1.2021).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. (tv2.no 10.12.2020).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (...) Bruker utvalgt kunnskap. (...) Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. (forskning.no 14.1.2021).)

- Språkforskerens råd: Slik snakker du deg til topps i næringslivet. (– Etter å ha observert hvordan du ordlegger deg, kan jeg med sikkerhet vite om du ikke får jobben du søker på, sier Alisa T. Jensen.)

(Anm: Språkforskerens råd: Slik snakker du deg til topps i næringslivet. Språket ditt er avgjørende for om du fremstår som et lederemne. Her får du ekspertens beste tips til hvordan du bør formulere deg for å nå toppen. BLI SPRÅKBEVISST: Har karrieren din nådd et platå? Kanskje har du erfaringen som trengs for å få lederjobben, men du klarer ikke å kommunisere dette. Disse rådene kan sikre deg lederjobben.– Etter å ha observert hvordan du ordlegger deg, kan jeg med sikkerhet vite om du ikke får jobben du søker på, sier Alisa T. Jensen. Hun går både under tittelen språkforsker og karrierecoach, og har bred erfaring fra næringslivet og akademia. I jobben som coach hjelper hun karrierebevisste mennesker med å definere og kommunisere sin verdi på arbeidsmarkedet. Hun hjelper dem med å klatre høyere på karrierestigen. – Selv om man har riktig erfaring og kompetanse, kan det tenkes at jobben går til en annen kandidat dersom du ikke klarer å kommunisere verdien din, fortsetter hun. (…) 1. Bruk et aktivt språk Språkforskerens første råd er å sørge for at du bruker aktive setninger. Ved å gjøre det, setter du deg i en maktposisjon, noe som er viktig for å bli ansett som en lederkandidat. (e24.no 4.1.2021).)

- Språk og materie er uatskillelige.

(Anm: Språk og materie er uatskillelige. Av Lena O Magnusson og Pauliina Maapalo. Å ta bærekraft på alvor handler om erkjennelsen av en materiell vending som nødvendigvis forutsetter store endringer i språket. Materie og språket kan ikke skilles, de blir til sammen, skriver Pauliina Maap .... DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift02 / 2020 (Volum 3).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: materie BETYDNING OG BRUK 1  ISÆR FILOSOFI, FYSIKK  fysisk virkelighet som lar seg oppfatte kvantitativt og har utstrekning i rom; stoff; substans | jf. masse; til forskjell fra idé, ånd; også til forskjell fra form (…) (naob).)

- Det politiske ordskiftet. Det er all grunn til å advare mot at merkelapper og kallenavn skal bli vanlig i politikken. (- Siv Jensen har i Trump-stil innført kallenavn på politiske motstandere. Les også: «Det er blitt mer legitimt å ty til mobbernes språkbruk».)

(Anm: Det politiske ordskiftet. Det er all grunn til å advare mot at merkelapper og kallenavn skal bli vanlig i politikken. Det har blitt en sport å sette merkelapper på politiske motstandere. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har spesielt fått gjennomgå av Høyre-politikere. «Bakstreversk» og «gammeldags» er noen av merkelappene han har fått. Siv Jensen har i Trump-stil innført kallenavn på politiske motstandere. Les også: «Det er blitt mer legitimt å ty til mobbernes språkbruk». I sin landsmøtetale irriterte hun Vedum ved å si at han kan havne i selskap med «Vingle-Jonas», «Ulve-Audun», «Bompenge-Lan» og «Kommunist-Bjørnar». Det er all grunn til å advare mot at merkelapper og kallenavn skal bli vanlig i politikken. Det er amerikanske tilstander som er en fare for demokratiet. Det er selvsagt lov å være litt morsom, men det må ikke bli på andres bekostning. (dagsavisen.no 4.1.2021).)

- Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene.

(Anm: Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene Landsmøtet feiret 50-årsdagen til Siv Jensen på forskudd.  GARDERMOEN (Dagbladet): 1. juni fyller partileder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, 50 år. Bursdagsfeiringen startet riktignok allerede lørdag kveld under landsmøtemiddagen til Fremskrittspartiet. Fra scenen fortalte den nyinnstilte eldre- og folkehelseministeren, Sylvi Listhaug, hva partilederen betydde for henne. (dagbladet.no 4.5.2019).)

(Anm: Hareide raser mot Siv Jensen. Nå ber hun om unnskyldning. Ap-topp krever svar fra Erna Solberg. Knut Arild Hareide ber Siv Jensen trekke ordene, og finansministeren beklager nå. (dagbladet.no 5.5.2019).)

- «Jeg ville ikke brukt de ordene».

(Anm: TRULS WICKHOLM, ordfører i Nesodden, og tidligere stortingsrepresentant (Ap). «Jeg ville ikke brukt de ordene». Erna Solberg bruk av setningen «jeg ville ikke brukt de ordene» bør bli en skamplett på statsministerens ettermæle. Vi må ta lærdom av det som har skjedd i USA. Norge er ikke USA, men samtidig er vi nære allierte, vi har beundret det amerikanske demokratiet, og vi deler mange av de samme popkulturelle referansene. Det bør være nærliggende å tenke at det som har skjedd i USA også kan skje i Norge. (…) Sylvi Listhaug fikk som norsk statsråd lov til å skrive at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del». LES OGSÅ Listhaug om Solbergs «nazi»-uttalelse på Stortingets talerstol: – Jeg ville ikke ha brukt akkurat de ordene Hun slettet innlegget på grunn av manglede rettigheter til bildet, og gikk siden av etter egen vilje. Jan Tore Sanner ble revet med og anklaget Ap for å bruke «22. juli-kortet». Sanner beklaget, men det ble ikke tatt et oppgjør. Til tross for at vi var rett inn i kjernen av argumentasjonen som ble brukt bak den groveste terroraksjonen som har rystet Norge, og hvor 77 mennesker mistet livet. (vg.no 28.1.2021).)

- Er det så jævla farleg, då? (- Siv Jensen sin kommentar på Frps landsmøte om å «knuse disse jævla sosialistene» var ein dundrande suksess.)

(Anm: Alfred Bjørlo (V) ordførar i Eid. Er det så jævla farleg, då? Debatt. Eg toler mykje, og eg kan vere skarp i replikken sjølv. Men éin regel prøver eg å vere konsekvent på: Eg sparkar aldri nedover. Siv Jensen sin kommentar på Frps landsmøte om å «knuse disse jævla sosialistene» var ein dundrande suksess. Ho fekk glødd opp eigne parti-troppar. (…) Og ho vart på toppen av alt hylla frå ekspertkorpset av politiske kommentatorar – som prøver å overgå kvarandre i å raljere over kor humørlaus ein må vere for ikkje å synst det er heilt greitt av ein partileiar på høgrefløya å bruke landsmøtet til å oppmode sine troppar til å knuse jævla sosialistar. (kommunal-rapport.no 8.5.2019).)

(Anm: Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap. (...) Anarkismen En tredje retning representeres av den såkalte anarkisme. Denne går inn for at all samfunnsmessig virksomhet skal overføres til små, intime og uavhengige fellesskap, Kilde: Store norske leksikon.)

- DN mener: Hadde Arbeiderpartiet gitt Frp skylden for 22. juli kunne det forgiftet norsk debattklima.

(Anm: DN mener: Hadde Arbeiderpartiet gitt Frp skylden for 22. juli kunne det forgiftet norsk debattklima. Iboken Arbeiderpartiet og 22. juli som kom ut torsdag skriver historikeren Hallvard Notaker at sterke krefter i partiet ønsket å «ta et oppgjør» med ytre høyre og Fremskrittspartiet etter terroren for snart ti år siden. Partisekretær Raymond Johansen var blant dem som presset på for å plassere medansvar for hos Frp for Anders Behring Breiviks holdninger. Han ønsket å målbære raseriet og frustrasjonen som fantes i store deler av partiet og AUF etter ugjerningene. Partileder Jens Stoltenberg satte foten ned. Han ønsket et mer inkluderende budskap. Dette var et klokt valg. (dn.no 4.2.2021).)

- Språkrådet har kåret «koronaen» til årets nyord.

(Anm: Språkrådet har kåret «koronaen» til årets nyord. Språkrådet har kåret «koronaen» som årets nyord samt de ti nye uttrykkene og begrepene som de mener har preget 2020 mest. (…) De andre ordene på listen er: «holde meteren», «statsforvalter», «lyshare», «nødlandslaget», «flate ut kurven», «melaninrik», «sprite», «kronerulling» og «kohort». (dagsavisen.no 11.12.2020).)

– De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter.

(Anm: Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter. De kollektive klappeseansene for sykepleiere og andre har gitt magre resultater i form av bedre lønn til de lavest lønnede i samfunnet, skriver Knut Olav Åmås. Folk i de minst betalte og minst prestisjefylte yrkene sliter enda mer enn før. Det er noen – ja, mange – som ofrer langt mer enn andre i den nasjonale, obligatoriske «dugnaden». De fleste av dem som taper mest i arbeidslivet, er nettopp dem som har minst fra før. Jeg skrev en lørdagskommentar her i avisen 29. februar i fjor, med overskriften «Vi trenger flere i kjeledress, færre i dress». Jeg skrev om at nordmenn liker å tenke at alle jobber er like mye verdt. Men yrkesfagutdanninger blir nedvurdert og praktiske jobber sett ned på. (aftenposten.no 5.1.2021).)

- I skyggen av dugnaden. (- En dugnad skal være en felles innsats til alles beste.) (- Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt.) (-  Snarere tvert imot.) (- Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse.) (- Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare.) (- Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng.)

(Anm: Einar Øverenget, professor filosofi, Høgskolen i Innlandet. I skyggen av dugnaden. En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden. Den såkalte nasjonale dugnaden myndighetene har invitert til, bryter med selve kjernen i hva en dugnad handler om, skriver Einar Øverenget. Det har gått ni måneder siden regjeringen lanserte kampen mot smitten som en nasjonal dugnad. Det var ikke et tilfeldig ordvalg. (…) Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng. (…) En ting er at det ikke er frivilligheten som har vært det bærende elementet i denne planen. Bruk av påbud og forbud langt inn i privatsfæren har vært en ny erfaring for nordmenn. En annen, og kanskje viktigere, er at det man har invitert til bryter med noe av selve kjernen i hva en dugnad handler om: bidra i fellesskap, absolutt, men også bidra noenlunde likt. (…) Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt. Snarere tvert imot. Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse. Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare. (nrk.no 24.12.2020).)

- Velferdsstaten Norge er en illusjon. Da jeg var ung, ble jeg fortalt at vi i Norge har et system som tar vare på alle. Her tror vi på fellesskap, likeverd og likestilling. Vi har et sikkerhetsnett om ting skulle gå galt. At Norge er verdens beste velferdsstat. Hvis det er én ting året 2020 har vist meg, så er det at «sannheten» jeg vokste opp med, ikke er sann.

(Anm: Eva Rosemarijn Burgerhoudt teaterregissør Oslo. Velferdsstaten Norge er en illusjon. Da jeg var ung, ble jeg fortalt at vi i Norge har et system som tar vare på alle. Her tror vi på fellesskap, likeverd og likestilling. Vi har et sikkerhetsnett om ting skulle gå galt. At Norge er verdens beste velferdsstat. Hvis det er én ting året 2020 har vist meg, så er det at «sannheten» jeg vokste opp med, ikke er sann. Da jeg falt utenfor Nå skal det sies at jeg har vært «uheldig» i min situasjon. I begynnelsen av 2020 hadde jeg nettopp flyttet tilbake til Norge etter å ha fullført en mastergrad i utlandet, og var klar for å starte min karriere her. Jeg har en utdanning innenfor kunstfeltet, så starten på min karriere ville vært utfordrende selv uten en pandemi. Det var jeg forberedt på, og hadde spart opp midler alle årene som student. Etter fire måneder med jobbsøking fikk jeg jobb som bartender i en hyggelig bar i Oslo. Den ble nødt til å stenge i november. Alt dette resulterer i en situasjon der jeg er uten jobb, med avlyste teaterforestillinger og ingen rettigheter til økonomisk støtte fordi jeg ikke har tjent nok de siste 12 månedene til å få dagpenger. Er ikke velferdssystemet nettopp til for å ta vare på dem som er i en vanskelig situasjon? De «uheldige», om du vil. For jeg er nok ikke den eneste som faller utenfor. Hva med studentene, frilanserne som tilfeldigvis har hatt et dårlig foregående år, og de som allerede var arbeids­ledige før dette viruset inntraff? Pandemi er unntakssituasjon Slapp av, Nav mener at jeg har kompetanse nok til finne arbeid. Jeg vet godt at jeg har kompetanse, jeg trenger ikke et brev fra Nav for å forstå det. Men det å finne arbeid er ingen dans på roser. Spesielt ikke i en by hvor mange tusen andre som meg, nettopp ble permittert. Den siste jobben jeg søkte på, fikk jeg avslag på 12 timer etter fristen gikk ut. Det var 1400 søkere. I normale tider er ideen bak systemet at man først skal få noe ut av kassen når man har betalt nok inn i kassen. Men en pandemi er en unntakssituasjon. Ja, det har vært innført forskjellige unntaksregler her og der i et forsøk på å hjelpe flere. Likevel faller flere fortsatt utenfor. Det er vondt å leve av ingenting. Du ser sparepengene blir spist opp. Man prøver desperat å spare inn på utgiftene. Hver dag stiller en bekymret stemme i hodet spørsmål du ikke kan svare på. Hvordan skal det gå med fremtiden din? En historie om desillusjon Man føler seg verdiløs. Andre får penger for å sitte hjemme. Ikke du. Du er ikke av verdi for samfunnet vårt. Jeg er blitt desillusjonert. Det er blitt tydelig for meg at systemet vi er så stolte av, ikke tar seg av de svake. De som var dårlig stilt fra før, stiller enda dårligere nå. Vi går inn i et valgår, og jeg håper at dette er et tema som vi tar med oss videre i de neste månedene. For når dette en gang er over, så håper jeg at vi lærer av det som har skjedd i 2020. At vi tar tak i de problemene som nå har sett dagens lys. Har vi lyst til å være et Norge der vi faktisk tar oss av alle, eller et Norge som bare later som? (aftenposten.no 25.12.2020).)

- Det tok sju år før Celine fikk fortelle hva hun tenker.

(Anm: Det tok sju år før Celine fikk fortelle hva hun tenker. Ordene kom aldri til Celine Meland. Ingen forstod hva hun prøvde å si, men så skjedde det noe. (nrk.no 7.12.2020).)

- Hedvig Landre (24) var taus i 17 år. Hun visste hva hun ville si, men det kom ikke en lyd.

(Anm: Hedvig Landre (24) var taus i 17 år. Hun visste hva hun ville si, men det kom ikke en lyd. – Folk oppfattet meg som dum, sier hun. Lærerne til Hedvig Landre har knapt hørt stemmen hennes. På skolen var jenta fra Namsos taus. En sjelden gang hvisket hun ja, nei og vet ikke. Ellers var det helt stille. Lærerne spurte, Hedvig svarte ikke. Inne i hodet hadde hun setningene klare, men det kom ikke en lyd. – Det gikk hardt ut over mamma, jeg tok ut all frustrasjon på henne når jeg kom hjem. Først da fikk jeg sagt alt jeg hadde båret inni meg hele dagen, sier Hedvig Landre (24). For hjemme kom ordene som de skulle, hun kunne snakke med moren, faren og broren. Alle andre steder var det umulig å si noe. (…) – Jeg blir lei meg og forbannet når jeg tenker på hvor feil Hedvig er blitt oppfattet, sier tidligere prosjektleder Lars Ove Moe i Kulturpatruljen. (aftenposten.no 24.4.2021).)

- Jentenes modige stemme. - Blyanter er mektigere enn våpen.

(Anm: Jentenes modige stemme. - Blyanter er mektigere enn våpen. Et våpen kan bare drepe, mens en blyant kan redde liv. POPULÆR PRIS: Tildelingen av Nobels fredspris til 17 år gamle Malala Yousafzai blir møtt med unison jubel og omtales som en seier for jenters rettigheter over hele verden. (bt.no 11.10.2020).)

- Kjendisene i ekstase etter Michelle Obamas tordentale mot Trump

(Anm: Kjendisene i ekstase etter Michelle Obamas tordentale mot Trump (tv2.no 14.10.2016).)

- Melania Trump utpekes selv som syndebukk etter taleskandalen.

(Anm: Melania Trump utpekes selv som syndebukk etter taleskandalen. Donald Trumps valgkampapparat hadde hyret inn to av USAs fremste taleskrivere til Melania Trump. Men hun vraket store deler av forslaget, og bestemte seg for å gjøre jobben selv. Det er konklusjonen i en artikkel som The New York Times publiserte tidlig onsdag morgen norsk tid. (aftenposten.no 20.7.2016).)

- Ny rapport om mediespråka blant ungdom: – Dramatisk, meiner Språkrådet.

(Anm: Ny rapport om mediespråka blant ungdom: – Dramatisk, meiner Språkrådet. Ei undersøking viser at norske barn møter lite norsk språk på dei medieplattformene dei sjølv føretrekker å bruka mest tid på. Språkrådet meiner det er dramatisk. (…) Ingen trussel for norsk språk Elena Tkachenko, dosent i norsk ved OsloMet, meiner det er heilt naturleg at barn og unge i dagens samfunn vel engelsk når dei skal sjå filmar, spele dataspel eller bruke anna medieinnhald. (nrk.no 23.9.2020).)

- Feil fokus på digital kompetanse. Viser til interessant oppslag i Aftenposten 14. desember hvor man nok en gang blander begrepene om digital kompetanse. (- Vi har testet flere hundre tusen brukere i Norge i alle aldere over en årrekke. I digital basiskompetanse. Det vil si bruk av PC, tekstbehandling, bruk av e-post og sikker bruk av internett. Blant annet. Altså ikke koding. Selv om vi har tester der også. Vi kan dokumentere store hull i basisferdigheter i alle aldere. Typisk vil 1/3 klare seg godt og 1/3 ikke så verst. Men den siste tredjedelen avslører store hull i digitale basisferdigheter! Og da snakker vi ikke om koding!)

(Anm: Bernt Nilsen, leder, Datakortet og Norsk Test as. Feil fokus på digital kompetanse. Viser til interessant oppslag i Aftenposten 14. desember hvor man nok en gang blander begrepene om digital kompetanse. Igjen blir det en utstyrsdiskusjon som vi i Norge er så flinke til. Både å diskutere og å kjøpe utstyr! Vi har en definisjon i Norge av digital kompetanse på linje med andre basisferdigheter som lesing, skriving og regning. Vi har testet flere hundre tusen brukere i Norge i alle aldere over en årrekke. I digital basiskompetanse. Det vil si bruk av PC, tekstbehandling, bruk av e-post og sikker bruk av internett. Blant annet. Altså ikke koding. Selv om vi har tester der også. Vi kan dokumentere store hull i basisferdigheter i alle aldere. Typisk vil 1/3 klare seg godt og 1/3 ikke så verst. Men den siste tredjedelen avslører store hull i digitale basisferdigheter! Og da snakker vi ikke om koding! Vi tester hverdagslige oppgaver i tekstbehandling og nettbruk. Det er en tydelig aldersdimensjon. Men også store deler av ungdommen som i dag kommer ut i arbeidslivet, kan ikke bruke en PC på ordentlig måte. Og de skal ikke kode på jobben. De skal arbeide med dokumenter, åpne eller kanskje helst ikke åpne e-post og så videre. (aftenposten.no 6.1.2021).)

- Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. (- Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter.)

(Anm: Finn Skårderud. forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT.  Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er nå ved bokstaven L. Det er L for å Lytte. God lytting er en meget aktiv handling. Det krever en anstrengelse. (…) Vårt eget ekkokammer Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det finnes mange former for sjelelige ørepropper. Som fordommer, bedreviten og skråsikkerhet. Vi er ekstra utsatt i de nære forholdene. Negative følelser i det intime hemmer evnen og viljen til å lytte. Sinne, skam, skyld, sjalusi, selvforakt og smerte kan gjøre oss sosialt tonedøve. (aftenposten.no 16.8.2020).)

(Anm: lytte BETYDNING OG BRUK 1 anstrenge seg (og holde seg stille) for å oppfange, oppfatte lyd. (naob).)

- Kan kunstig intelligens «forstå» språk? AI-modeller blir stadig bedre i å håndtere språkdata, men sammenlignet med oss mennesker er deres forståelse fortsatt veldig overfladisk. Virtuelle assistenter som Siri er eksempler på teknologiske løsninger som behandler språkdata. Men har de klart å «knekke språkkoden»?

(Anm: Pierre Lisonforsker i maskinlæring og språkteknologi, Norsk Regnesentral - Ingrid Lossius Falkumførsteamanuensis i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, Universitetet i Oslo. Kan kunstig intelligens «forstå» språk? AI-modeller blir stadig bedre i å håndtere språkdata, men sammenlignet med oss mennesker er deres forståelse fortsatt veldig overfladisk. Virtuelle assistenter som Siri er eksempler på teknologiske løsninger som behandler språkdata. Men har de klart å «knekke språkkoden»? spør artikkelforfatterne. Kunstig intelligens (AI) er i vinden, og nyhetsstrømmen florerer av artikler om muligheter og trusler knyttet til AI. En gren av kunstig intelligens som har fått stor oppmerksomhet, er språkteknologi. Språkteknologi har vært med oss lenge, men i de siste årene kan vi stadig oftere lese påstander om at AI endelig har klart å «knekke språkkoden» og kan «forstå» språk like godt eller bedre enn oss mennesker. Men stemmer det? (…) Overfladisk Er nevrale språkmodeller dermed verdiløse? Naturligvis ikke. De kan vise til verdifulle resultater i en rekke oppgaver, fra spørsmålsbesvarelse til automatisk oversettelse. Og modellene har utvilsomt tilegnet seg en del kunnskap om språket og verden rundt oss. Men denne «forståelsen» forblir overfladisk, siden kunnskapen er begrenset til hvordan forekomster av ord er korrelert med hverandre i tekst. Vi trenger en mer edruelig tilnærming til teknologisk utvikling innen AI, som også innebærer en diskusjon av feltets begrensninger. (aftenposten.no 19.11.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Etterlyst: Språkhjelp til Munchmuseet. Noen må lære MUNCH å skrive. (- Intensjonen er utvilsomt god: Man vil inkludere. Men bruker man «vi» på denne måten, er man dømt til å ekskludere, og stenger mang en leser ute, i stedet for å invitere inn.)

(Anm: Etterlyst: Språkhjelp til Munchmuseet. Noen må lære MUNCH å skrive. Skriften på veggene trenger sårt en språkvask. Jeg har, som mange, vært på MUNCH, som museet insisterer på å hete. Selv om jeg liker bygget (så er den katta er ute av sekken), var det naturligvis bildene, eminent presentert, som var turen verdt. Museets forklarende tekster derimot, de kunne jeg gjerne vært spart for. Kunstfaglig holder de muligens mål, men med all den ekspertisen som er lagt i arkitektur og design, i alt det visuelle, er det forstemmende at det ikke har vært gjort mer for å sikre et høyere språklig og retorisk nivå på tekstene på veggen. (…) Kjedelig og ekskluderende Jeg har langt fra lest alt, men likevel nok til å bli både skuffet og forundret – som leser og som fagmann innen språklig formidling. Utstillingsseksjonen UENDELIG er gruppert i en rekke temaer, og om ALENE, kan man for eksempel lese: «For de aller fleste mennesker er det å føle seg alene en del av livet, enten man bor for seg selv eller lever i en familie. Åpenheten i Munchs bilder tyder på at han visste noe om dette. For ham var det å skape kunst knyttet til det å være alene.» Dette er rett og slett slapp prosa, med repeterende språkfigurer, uten rytme, uten spenst. Stilen er skolemesteraktig, overdrevent forklarende, unødvendig omstendelig, og dette er ille nok. En middels forlagsredaktør ville slått ned på det. (…) «Selv behersket Edvard Munch språket, med poetisk kraft og tydelige tanker. Verre er det «falske vi» som dominerer resten av denne teksten og flere til: «Selv i selskap med andre kan vi føle oss utenfor. Kanskje tenker vi at ensomhet er noe som hører bestemte livsfaser til, samtidig vet vi at den kan ramme oss når vi minst venter det.» Intensjonen er utvilsomt god: Man vil inkludere. Men bruker man «vi» på denne måten, er man dømt til å ekskludere, og stenger mang en leser ute, i stedet for å invitere inn. (nrk.no 21.11.2021).)

- Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter?

(Anm: ANINE KIERULF, Institutt for offentlig rett, UiO. Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter? Facebook vil i alle fall ikke hjelpe oss til å lære av historien. FACEBOOK-SENSUR: – Hva skjer med historien og samfunnssamtalen vår når så mange av oss aktivt outsourcer den til et privat firma med helt andre motiver enn «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», spør Anine Kierulf. Husker du «Dear Mark»? Da Aftenpostens redaktøren liksom skrev et forsidebrev til Mark Zuckerberg etter at Facebook hadde fjernet Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen? Brevet endret jo ikke så mye, men det bidro til oppmerksomhet om hvor teite utslag håndhevingen av Facebooks brukervilkår kan få. Fjerningen skjedde fordi algoritmer ikke ser forskjell på «nakenhet» i form av overgrepsbilder og vitnesbyrd som formidler mer enn tusen ord om Vietnamkrigens grusomheter.  For det å avgjøre hva som er uønsket «nakenhet» og hva som er kunst eller hva som er «hatefulle ytringer» og hva som er legitim religionskritikk forutsetter god innlevelse i språk og kontekst. Så god at drevne redaktører og dommere ofte er i tvil. Algoritmer er ikke i nærheten av å ha ordinær språkforståelse en gang, de er maskiner. Selv er jeg kastet ut av Facebook for å ha «trukket fører-kortet», det vil si: skrevet en kort tekst om Hitler. LES OGSÅ Faktisk.no: Konspirasjonsteorier dominerer vaksinediskusjoner på Facebook Teksten understreket at bokstavsammensetningen «Adolf Hitler» ikke var ment verken hatefullt eller farlig. Og at poenget var å vise et nylig utslag av algoritmeproblemet: En rekke seriøse folk – historikere, de som studerer radikalisering på nett, samfunnsdebattanter og andre – utestenges fordi de nevner dette Navnet Som Ikke Må Nevnes. Det gjelder uavhengig av opplysende eller forskningsbasert hensikt. (vg.no 12.12.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. (- Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet.) (- Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper.) (- Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen.)

(Anm: Bernt Hagtvet, prof. i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo. Selv ikke Hitler gjorde dette. Vil det amerikanske demokratiet overleve Donald Trump? For få år siden ville en slik problemstilling blitt møtt med hoderisting. Ikke nå. ADVARSEL: Også i USA har Weimar-referansen piplet fram igjen, denne gang som advarsel. Er en repetisjon av Hitler tenkelig? spør Bernt Hagtvet. Plutselig er det første tyske demokratiets undergang – for snart 90 år siden – blitt uhyggelig nærværende. Kanskje ikke tilfeldig at tysk historie virvler forbi oss nettopp nå. Weimar-republikken (1919–1933) er i vinden, da den skildres godt i den populære serien «Babylon». Her manes Weimar-republikkens sluttfase fram: Dekadansen, gatekampene, drapene, den sitrende politiske spenningen, undergangsstemningen, «de/oss»- mentaliteten – hele periodens register av motsetningsfull modernitet rulles fram. En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet. Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper. Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen. (dagbladet.no 14.12.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Naob.no: En språkgave til det norske folk. (- Prisoppgangen i Oslo var noe høyere, hele 9,5 prosent.)

(Anm: Naob.no: En språkgave til det norske folk. Endelig er det Det Norske Akademis ordbok lansert. Onsdag 24. januar fikk Norge et nytt stort, digitalt ordbokverk, gratis tilgjengelig for alle på naob. no. Her presenterer Akademiets preses Nils Heyerdahl det nye verket. Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er finansiert av Kulturdepartementet (80 %) og en rekke allmennyttige stiftelser (20 %), og har vært under arbeid i rundt 20 år. Ordboken dekker det skriftspråk som flertallet i landet bruker: bokmål/ riksmål, og er komplett fra A til Å.  (riksmalsforbundet.no 24.1.2018).)

(Anm: språk BETYDNING OG BRUK 1 (…)  system av konvensjonelle tegn og symboler som mennesker bruker for å uttrykke seg og for å kommunisere med hverandre. (naob).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Derfor får gutter for dårlige karakterer (- Lærernes elevvurderinger og karaktersetting gjør systematisk forskjell på jenter og gutter.) (- Gustavsen fant at dette gjelder uansett om eleven er faglig dyktig eller ikke. (- Og uansett om eleven er gutt eller jente.) (– Men det går mye mer utover gutter enn jenter, siden vi finner at lærerne vurderer guttenes sosiale ferdigheter som betydelig dårligere enn jentenes.)

(Anm: Derfor får gutter for dårlige karakterer Lærernes elevvurderinger og karaktersetting gjør systematisk forskjell på jenter og gutter. Ikke fordi guttene nødvendigvis er dårligere faglig – men fordi guttene ikke i samme grad som jentene klarer å følge skolens normer. Flere studier har tidligere vist at når grunnskolelærere gjør subjektive vurderinger av elevene sine, så kommer gutter dårligere ut enn de gjør i objektive tester som eksamener og nasjonale prøver. Men hvorfor nedvurderer lærerne gutter? (…) En skoleforsker på Hamar kan ha funnet en forklaring. (…) Fant sterk sammenheng – Jeg fant en sterk sammenheng, rapporterer forskeren. Mener en lærer at en elev har dårlig evne til å følge skolens normer, farger det helt klart også lærerens vurdering av elevens faglige prestasjoner. Gustavsen fant at dette gjelder uansett om eleven er faglig dyktig eller ikke. Og uansett om eleven er gutt eller jente. – Men det går mye mer utover gutter enn jenter, siden vi finner at lærerne vurderer guttenes sosiale ferdigheter som betydelig dårligere enn jentenes. (forskning.no 8.10.2020).)

- Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. (- Går det bra?) (– Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen.) (– Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd.) (- Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen?) (– Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker.) (- I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT. Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. Går det bra? – Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen. Alvorlige psykiske lidelser koster. Ødelagte liv, tapte leveår, utmattede familier og milliarder av kroner. Vår velferdsstat bidrar med sosiale sikkerhetsnett. Men den er ikke like god til å skaffe mening. Det er spesielt stor bekymring for de unge. Vi er ikke på rett vei. Forfatter og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen har nylig utgitt boken Livsmestring på timeplanen. I bokens undertittel spør han om dette er «Rett medisin for elevene». Han hadde nok ikke spurt slik om han mente ja. Utgangspunktet er den kollektive bekymringen for vår psykiske folkehelse. (…) Madsen synes vi skal sette spørsmålstegn ved det påståtte apolitiske ved livsmestring i skolen. – Det må du si mer om. – I sin tid var arbeidslivet den saliggjørende institusjonen for å bli formet som samfunnsmedlem. Nå er det utdanningsløpet. Vi har en sterk fremtidsdisiplinering gjennom skolene og kravene til karakterer. Derfor har vi fått en konform og disiplinert ungdomsgenerasjon som er redd for feilskjær. Det rammer jentene mest Forskningsprogrammet Ungdata har identifisert skolen som den største stresskilden. Nesten halvparten av jentene er rammet. – Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd. Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen? Det er velment å ville gjøre skolen til en utjevningsarena gjennom å formidle psykologisk kompetanse til alle. Madsens redsel er at det kan innsnevre ideen om hva som er god forebygging. – Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker. I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering. (aftenposten.no 9.10.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Husholdningsgjeld. Oppsigelser. Inntektstap. Koronaens økonomiske krise vil knekke mange psykisk. (- Nå kommer «koronagjelden». Og med gjeld kommer selvmord, selvmordsforsøk og psykisk sykdom.)

(Anm: Husholdningsgjeld. Oppsigelser. Inntektstap. Koronaens økonomiske krise vil knekke mange psykisk. Arne HolteProfessor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. - Christian PoppeForsker, Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Oslo Met. Nå kommer «koronagjelden». Og med gjeld kommer selvmord, selvmordsforsøk og psykisk sykdom. Regjeringen må fortsette å investere i arbeidsplasser, velferdsordninger og tillit for å hindre psykiske lidelser og selvmord som følge av «koronagjeld». Under koronakrisen er hver fjerde husstand i Norge blitt rammet av permitteringer, oppsigelser eller tap av inntekt. 430.000 husstander er fortsatt rammet. I juni var 360.000 husstander tomme for sparepenger. Det er en økning fra 9 prosent til 15 prosent sammenlignet med mai. 11 prosent klarer ikke å betale regninger, kredittkortgjeld og forbrukslån. Nær 60 prosent synes forbrukslån er skamfullt. Likevel sitter én av tre med usikret gjeld. (aftenposten.no 19.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- At litt ‘fake news’ vert servert, er til å leva med i ei dramatisk verd. (- No opplever eg at folk - utan å ha lese hverken min rapport eller dei fire breva - har klare meiningar om kva eg sa i retten. Hadde Aftenpostens medarbeidar ein slett dag?)

(Anm: Sylfest Lomheim språkviter.Om verbet tissa. At litt ‘fake news’ vert servert, er til å leva med i ei dramatisk verd. Aftenposten serverte falskt nytt, den 30 oktober, då forsvarar John Christian Elden fekk prosedera over to-tre sider. Det stod: «Da språkprofessor Sylfest Lomheim var ekspertvitne og mente at voksne menn ikke bruker ordet tisse, var det mange som lot seg underholde.» Eg sa (og skreiv i rapporten til retten) at menn kan bruka verbet tissa - til barn, i familierelasjonar osv. Men at det var lite sannsynleg at ein mann ville skriva «tisse på et brev» i ei trusselsending. Ordval er avhengig av situasjon. Elden sat og høyrde på. Reknar med at han siterer meg korrekt. No opplever eg at folk - utan å ha lese hverken min rapport eller dei fire breva - har klare meiningar om kva eg sa i retten. Hadde Aftenpostens medarbeidar ein slett dag? (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Uenige om bruken av ordet «tisse». Etter å ha vitnet i Bertheussen-saken mente språkprofessor Sylfest Lomheim at flere av brevene trolig er skrevet av en kvinne fordi ordet «tisse» ble brukt. Helene Uri er kritisk til Lomheims påstand.

(Anm: Uenige om bruken av ordet «tisse». Etter å ha vitnet i Bertheussen-saken mente språkprofessor Sylfest Lomheim at flere av brevene trolig er skrevet av en kvinne fordi ordet «tisse» ble brukt. Helene Uri er kritisk til Lomheims påstand. TISSE ELLER PISSE: Sylfest Lomheim mener bruker av ordet «tisse» indikerer at brevet er fra en kvinne, mens Helene Uri synes Lomheim er lite vitenskapelig i sin argumentasjon. (…) Uri refererte til en undersøkelse gjort av Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket hvor man har sett på bruken av ordet «tisse» i litterære tekster. Ifølge Uri bruker menn oftest ordet «pisse», mens «tisse» brukes omtrent 50–50 blant mannlige og kvinnelige forfattere. (nrk.no 20.10.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- NTNU i fritt fall på internasjonal rangering. Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske universitetene, mens NTNU nå bare er nummer 31 av 35 av de rangerte i Norden, viser internasjonal rangering.

(Anm: NTNU i fritt fall på internasjonal rangering. Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske universitetene, mens NTNU nå bare er nummer 31 av 35 av de rangerte i Norden, viser internasjonal rangering. En av de mest betydningsfulle årlige rangeringene av de beste universitetene i verden ble offentliggjort fra Times Higher Education onsdag. Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske, og på syvende plass blant de nordiske, skriver nettavisen Khrono. NTNU har falt på den prestisjefylte rangeringen i flere år og har nå kun fire universiteter bak seg i de nordiske landene. Nå er NTNU også passert av UiT – Norges arktiske universitet, som er nummer 25 i Norden. — Ikke fornøyd, sier prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, til Khrono. Karolinska institutet i Stockholm er høyest rangert av de nordiske som nummer 36 i verden, opp fra 41.-plass i fjor. Deretter følger Universitetet i København som nummer 84 i verden og Universitetet i Helsingfors som nummer 98 i verden. Universitet i Oslo går opp fra 131. til 127. plass. Britiske University of Oxford topper hele kåringen for femte år på rad. (dn.no 3.9.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Finn fem feil.

(Anm: Finn fem feil. «Noen og enhver» kan gjøre feil når rettskrivning står «på dagsorden». For vi kan ikke «stikke under en stol» at enkelte skrivemåter og uttrykk brukes «i hytt og pine», og det «til gangs». (språkrådet.no).)

- Tør du føle deg dum? Radbrekking av språk, eller helt innanfor? Fem språknøtter er herved servert.

(Anm: Av Eiolf Solvang. SPRÅKQUIZ. Tør du føle deg dum? Radbrekking av språk, eller helt innanfor? Fem språknøtter er herved servert. 1. «De flinkeste folkene tør føle seg dumme», uttalte USA-ekspert Sofie Høgestøl til Aftenposten. Er dette språklig korrekt, eller burde det ha stått «tør å føle»? 2. I en artikkel i Aftenposten om republikaneren Horace Greeley, som i 1872 døde etter valgdagen, men før valgmennene møttes, sto det følgende: «63 av valgmennene måtte bli såkalte troløse valgmenn («faithless electors»), ettersom ham de ifølge eden skulle ha stemt på, var død.» Er alt riktig her? (…) (aftenposten.no 5.12.2020).)

- Oljelobbyen må ut av skolen.

(Anm: Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom. Oljelobbyen må ut av skolen. Tenk om Kongsberggruppen skulle ha regien når elevene skal diskutere våpenindustri og krig, eller la brennevinsprodusentene styre en alkoholdebatt. (dagbladet.no 31.8.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- «Hvor mye penger vil dere ha av oss?» (- Equinor spurte britiske myndigheter om sponsing av FNs klimatoppmøte, og lurte på hva de kunne få tilbake.)

(Anm: «Hvor mye penger vil dere ha av oss?» Equinor spurte britiske myndigheter om sponsing av FNs klimatoppmøte, og lurte på hva de kunne få tilbake. Equinor legger seg flate og sier forespørselen ikke skulle vært sendt. Equinor legger seg flate og sier de ikke har noen planer om å sponse FNs klimatoppmøte. I oktober i fjor tok en ansatt i Equinor kontakt med britiske myndigheter, og spurte om mulighetene for å sponse FNs klimatoppmøte, som britene arrangerer i Glasgow i 2021. I e-posten spør den Equinor-ansatte om hva slags synlighet Equinor kan få under toppmøtet, og hva det vil koste: «Hvis jeg skulle spurt deg, omtrent, hvor mye penger vil dere ha av oss, for hva, og med hva slags synlighet for oss?» E-posten har emnefeltet «COP26», som er forkortelsen for det kommende klimatoppmøtet, og er sendt til det britiske departementet for næringsliv, energi og industri. I e-posten skriver den Equinor-ansatte at selskapets engasjement under klimatoppmøtet skal diskuteres i styret i Equinor. (aftenposten.no 4.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kunnskap om ord: Avgjørende for å forstå hva du leser. Hva er viktig for å utvikle en god forståelse av det du leser? I hvilken grad spiller ordkunnskap en rolle? Kan ordkunnskap i så fall øves opp? Dette var tema på en spennende doktordisputas på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. (- Litt bakgrunnskunnskap om leseforståelse: Å forstå innholdet i en tekst er det overordnede målet for all leseopplæring, og helt sentralt for alle teoretiske skole fag, samt deltagelse i samfunn og arbeidsliv.)

(Anm: Kunnskap om ord: Avgjørende for å forstå hva du leser. Hva er viktig for å utvikle en god forståelse av det du leser? I hvilken grad spiller ordkunnskap en rolle? Kan ordkunnskap i så fall øves opp? Dette var tema på en spennende doktordisputas på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. Stipendiat i forskergruppen Child Language and Learning, Ellen Brinchmann, disputerte med avhandlingen “Betydningen av ordkunnskap for utviklingen av leseforståelse”. Litt bakgrunnskunnskap om leseforståelse: Å forstå innholdet i en tekst er det overordnede målet for all leseopplæring, og helt sentralt for alle teoretiske skole fag, samt deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Å finne ut hva som ligger til grunn for god leseforståelse er derfor svært viktig, slik at vi kan gi god og målrettet undervisning i dette. Vi vet fra en rekke undersøkelser at kunnskap om ord og forståelse av ords betydning spiller en stor rolle for å forstå det man leser. I to ganske nye undersøkelse av Foorman og kolleger fant man for eksempel at evnen til å avkode ord, altså raskt og presist kople sammenhengen mellom lyd og bokstav, og språkforståelse forklarer rundt 94 % (!) av variasjonen i barns leseforståelse i skolen. Se her og her for disse undersøkelsene. Når ordavkoding og språkforståelse forklarer ca.  94 % betyr det altså at det er svært lite igjen å forklare for faktorer som leseforståelsesstrategier, arbeidsminne, problemløsningsevner etc. Disse kan selvsagt være faktorer som ligger til grunn for og virker inn på ordavkoding og språkforståelse, men den direkte og unike påvirkning fra dem ser i så fall ut til å være liten. (laeringsbloggen.com 25.4.2017).)

(Anm: The structure of oral language and reading and their relation to comprehension in Kindergarten through Grade 2. Reading and Writing 2015; 28(5):655-681.)

(Anm: Examining General and Specific Factors in the Dimensionality of Oral Language and Reading in 4th-10th Grades. J Educ Psychol. 2015 Aug;107(3):884-899.)

(Anm: Ellen Irén Brinchmann, 2016. Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr. 245 ISSN 1501-8962 (duo.uio.no).)

- Skjulte synsvansker kan forklare skoleproblemer. De kan ligge dypt inne i hjernen og være vanskelige å oppdage. (- Ingen av de tidligere synsundersøkelsene hos helsesykepleier eller øyeleger hadde avdekket dette. Gretes utfordringer lå dypere inne i hjernen.)

(Anm: Skjulte synsvansker kan forklare skoleproblemer. De kan ligge dypt inne i hjernen og være vanskelige å oppdage. Smart trening og en islandsk genbank gir håp. (…) Jenta ble sliten og mistet både motivasjon og ikke minst selvtillit. Utredninger ga ingen forklaring på hvorfor det var så vanskelig. Dysleksi var det ikke. Det var en tilfeldighet at de kom i kontakt med Evensen. Som optiker ved Krogh Optikk i Trondheim har han lang erfaring i arbeid med barn. Gjennom en grundig undersøkelse studerte han hvordan Grete brukte øyene sine. (…) Han oppdaget at Grete hadde vanskeligheter med å skille mellom ordbilder og de enkelte bokstavene. Det kunne forklare at hun leste seint og at det ble vanskelig for henne å gi bokstavene mening. Ingen av de tidligere synsundersøkelsene hos helsesykepleier eller øyeleger hadde avdekket dette. Gretes utfordringer lå dypere inne i hjernen. (…) Utvikler metode for å avsløre vansker Ved NTNU har Hermundur Sigurdson lenge forsket på hvordan syn, læring og motorikk spiller sammen. (…) Prosjektet heter Magno og inkluderer en webløsning med øvelser som blant annet skal avdekke hvordan en gjenkjenner bevegelsesmønstre. Magno er nå klar for å bli testet av islandske voksne gjennom et samarbeid NTNU har med det islandske genbankselskapet Decode genetics. Gjennom å koble selskapets gendata til testingen, er målet også å få viktige svar på hvordan genene spiller inn i dette komplekse samspillet. (nrk.no 30.4.2021).)

- Ny PISA-analyse: Mange norske elever har ikke lært seg å tenke kritisk om kilder.

(Anm: Ny PISA-analyse: Mange norske elever har ikke lært seg å tenke kritisk om kilder. Mange norske elever lærer ikke nok om hvordan de skal vurdere kilders pålitelighet, viser en ny PISA-analyse. - Sett i lys av at mye av elevers lesing foregår på nett, er dette funnet uro- vekkende, mener forsker Cecilie Weyergang. Det er alltid smart å spørre seg selv hva som er interessene til den personen som har skrevet noe. Det sier Amund Jarl Kjekshus Rekkavik (15) i 10. klasse på Morellbakken ungdomsskole i Oslo. (…) - Det er lurt å tenke over hva noen vil med det de sier. Vil de opplyse, eller vil de at folk skal endre mening om noe? spør Berre. Slike spørsmål stiller kritiske lesere seg. På den måten kan man vurdere om en tekst er troverdig. I skolen kalles det kritisk lesing. Ny norsk forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018 viser at det er store forskjeller i norske elevers kunnskap om å lese kritisk. Kun islandske elever scorer dårligere Analysen er en del av boken Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA, som lanseres på Litteraturhuset torsdag. Analysen viser blant annet at: - De fleste norske 15-åringer gjør ikke reelle vurderinger av om en tekst er troverdig. (…) - Det er stor forskjell mellom elever fra hjem med høy og lav sosioøkonomisk status. Elever fra den første gruppen er mer kritiske til kilder. - Viktig ikke å tro på alt man ser - Jeg tror usanne kilder ofte overdriver mye, sånn at de fleste merker det. Men det er jo også vanskelig å vite, fordi det er så mange innlegg over alt, sier Jens Halvorsen fra Morellbakken skole. De fleste barn og unge oppdaterer seg på nyheter i sosiale medier, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. Å lese, se eller høre nyheter i sosiale medier er blitt mer vanlig enn det var for bare to år siden. - Jeg kommer jo over veldig mye hver dag. Det hadde vært rart om alt jeg ser er sant. Så det er viktig å ikke tro på alt man ser, sier Rekkavik. - Lite systematikk i norsk skole - Medievirkeligheten i dag krever at vi er kritiske til informasjon. For å finne informasjon, må vi ofte gå til ulike tekster, sier Cecilie Weyergang. Hun er stipendiat ved UiO. Sammen med forsker Tove Stjern Frønes står hun bak analysen «Å lese kritisk: Elevers vurderinger av teksters troverdighet og pålitelighet». - Det har vært veldig lite systematikk rundt dette i norsk skole, sier Frønes. (aftenposten.no 15.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Håndskriving gjør barn smartere. (- Barn lærer og husker mer om de skriver for hånd, viser ny hjerneforskning.)

(Anm: Ny forskning: Håndskriving gjør barn smartere. Barn lærer og husker mer om de skriver for hånd, viser ny hjerneforskning. Likevel er norske barn mer digitale enn i andre europeiske land. NYE FUNN: Stadig flere skoler blir mer digitale, som gjør at det kan bli mindre tid til å lære seg å skrive skikkelig for hånd. Det kan få konsekvenser, for en ny hjerneforskning viser at barn lærer mer og husker bedre om de bruker håndskrift. (…) Bedre med blyant enn tastatur For første gang har van der Meer sammen med kolleger ved NTNU undersøkt hjerneaktiviteten til barn mens de har skrevet for hånd, tegnet eller skrevet på tastatur. Resultatet: Barn lærer og husker mer når de skriver for hånd. (nrk.no 16.9.2020).)

- Han vart kalla nazist og rasist, men lenge var han Noregs mest populære forfattar. Øvre Richter Frich selde millionar av bøker i Noreg. I dag har dei færraste høyrt om han. (- Men korleis kunne Noregs mest populære forfattar ha så mange grove skildringar – utan at verken kritikarar eller lesarar reagerte offentleg?) (- På starten av 1900-talet hadde tankar om rasehygiene brei politisk, vitskapleg og folkeleg støtte. Det var viktig å ikkje «skitne til den nordiske rase», som også i Frichs forfattarskap blir skildra som verdas beste.)

(Anm: Han vart kalla nazist og rasist, men lenge var han Noregs mest populære forfattar. Øvre Richter Frich selde millionar av bøker i Noreg. I dag har dei færraste høyrt om han. Få norske forfattarar har påverka samtida si meir enn Øvre Richter Frich. Som Noregs første stjernereporter dekte han dei største hendingane på starten av 1900-talet, først i Aftenposten, deretter i VG. Han rapporterte frå bybrannen i Ålesund, skyttargravene under Den første verdskrigen og revolusjonen i Mexico. Mest kjent var han likevel som forfattar. Til saman selde han mellom 2 og 3 millionar bøker berre i Noreg. I tillegg var han svært populær i ei rekke andre land. Den største krimhelten hans var Dr. Jonas Fjeld, som var ei slags blanding av James Bond og Arnold Schwarzenegger: Kjekk, smart og umenneskeleg sterk. Eit kvart guterom med respekt for seg sjølv hadde minst ei bok om Noregs første actionhelt i bokhylla. Og berre så det er sagt: Ingen var tøffare enn Jonas Fjeld. (…) – Kvite menneske var på toppen og andre fargar på botnen. Dette var ein heilt normal tanke frå slutten av 1800-talet og fram til Den andre verdskrigen, seier historikar Jon Røyne Kyllingstad. Han har studert idear om rase og etnisitet innan fysisk antropologi og genetikk. Og berre så det er klart før vi går vidare i saka: – I dag er rase eit meiningslaust omgrep, reint biologisk sett. Det er større genetiske forskjellar i det norske folk enn den gjennomsnittlege skilnaden mellom to folkegrupper, seier Kyllingstad. Men denne kunnskapen er relativt ny. På starten av 1900-talet hadde tankar om rasehygiene brei politisk, vitskapleg og folkeleg støtte. Det var viktig å ikkje «skitne til den nordiske rase», som også i Frichs forfattarskap blir skildra som verdas beste. (nrk.no 26.7.2020).)

- De med makt bruker ordet «vi» hele tiden. (- Ordet er ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende.) (- Det er et stykke fra Margaret Thatchers «vi er blitt bestemor» til Bent Høies «me har tillid te myndighedene».) (- Thatcher ble naturligvis gjort narr av.) (- Ordet «vi» som hersketeknikk.) (- Ja.) (- Spesielt når folk med mye makt bruker ordet, er «vi» ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende.)

(Anm: De med makt bruker ordet «vi» hele tiden. Det har sine grunner. | Frank Rossavik, kommentator. Ordet er ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende. Vi har tillit til myndighetene, forklarte Bent Høie 16. april, men det kommer jo litt an på. Det er et stykke fra Margaret Thatchers «vi er blitt bestemor» til Bent Høies «me har tillid te myndighedene». Den tidligere britiske statsministerens bruk av flertallsformen av det personlige pronomenet i 1989 sto i tradisjonen til fordums konger og keisere, som med «vi» siktet til seg selv og Gud. Thatcher ble naturligvis gjort narr av. Norges helseminister ville på en pressekonferanse 16. april mane til samhold i en krise, eller spille på at et slikt finnes. Det gjør alle ledere. I dette tilfellet ville Bent Høie (H) ha folk til å laste ned appen Smittestopp. Bortsett fra at det er vittig å høre myndighetene erklære alles tillit til myndighetene, er Høies bruk av «vi» problematisk? Ordet «vi» som hersketeknikk Ja. Spesielt når folk med mye makt bruker ordet, er «vi» ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende. Her er en typisk uttalelse fra statsminister Erna Solberg (H) nylig: «Selv om vi vil lette på noen av de strenge tiltakene, så vil vi måtte ha smitteregler som gjør at vi lenge vil måtte ha avstand mellom folk.» Tre ganger «vi» i én tung setning. Det første er et klart «vi i regjeringen». Neste «vi» er uklart. Det viser kanskje til hvordan (vi i) regjeringen oppfatter råd fra Folkehelseinstituttet (FHI)? Solbergs tredje «vi» sikter til borgerne, alle i Norge. (aftenposten.no 26.5.2020).)

- Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret.

(Anm: Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret. Først var det fabrikkarbeiderne og andre manuelle yrker. Nå står leger, samfunnsvitere, jurister, tannleger og andre høyt utdannende for tur. I rapporten Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? viser Sintef til at høyt utdannende ikke er fredet fra konsekvensene av digitalisering og automatisering. – Noe av det mest interessante vi fant, er at alle de ulike akademiske yrkesgruppene kommer til å bli berørt i langt større grad enn de har vært til nå, og også̊ mye mer enn de selv tror, sier forskningsleder i Sintef Digital, Thale Kvernberg Andersen. Trener maskinene i forretningsjus Fra sine kontorer med sjøutsikt på Aker brygge har advokatfirmaet Wiersholm alt begynt å mate maskinene. Firmaet spesialiserer seg på forretningsjus og behandler store kontraktsmengder og eiendomstransaksjoner. De siste årene har de benyttet kunstig intelligens til dokumentautomatisering og -gjennomgang. Programmene de bruker, er spesielt utviklet for advokatbransjen. – Disse programmene er alt lært opp i en masse klausuler i engelsk rett, så vi er avhengig av å trene dem selv på norsk rett, forteller daglig leder i Wiersholm, Morten Goller. Han sammenligner opplæringen med en prosess hvor du viser en maskin tusen ulike bilder av katter og hunder. Etter hvert vil den selv skille katter og hunder fra hverandre. – Du må ha et veldig stort volum av likeartede kontraktsbestemmelser, og til slutt vil den vite at dette er en «sånn klausul», og finne det for deg. (aftenposten.no 11.7.2020).)

(Anm: Rapport. Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? (akademikerne.no 2020-04-03 ).)

(Anm: Akademikere vil også oppleve at arbeidsoppgavene endrer seg radikalt. Stadig flere kognitive oppgaver og analysearbeid vil overtas av maskiner, viser ny SINTEF-rapport. Økt teknologikompetanse hos ledere og ansatte, medvirkning i arbeidslivet og livslang læring er avgjørende. (…) Les rapporten her. (akademikerne.no 3.7.2020).)

- Student anker fuskedom: − Tolker jusen feil. Studenten som ble utestengt fra studier i ett år for såkalt selvplagiat, anker dommen.

(Anm: Student anker fuskedom: − Tolker jusen feil. Studenten som ble utestengt fra studier i ett år for såkalt selvplagiat, anker dommen. Jusprofessor Mads Andenæs mener utdanningsstedene går lengre enn det er grunnlag for i disse sakene. UTESTENGT: Studenten ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt fra all utdanning i to semestre for å bruke sine egne ord igjen på en en eksamen hun tok på nytt etter å ha strøket på første forsøk. (vg.no 21.5.2023).)

- Studenter straffes urimelig hardt. (- Studenter mangler rettssikkerhet.)

(Anm: Studenter straffes urimelig hardt. Rekordmange studenter anklages for fusk. De straffes svært strengt, med utestengelse fra studiet i opptil et år og annullering av eksamen. Straffen trer i mange tilfeller i kraft før klagesaken er behandlet. Hva da om det i flere saker slett ikke er fusk, men uhell? Misforståelser? Dårlig informasjon om nye regler og plutselig bytte av eksamensform? (…) Antallet er så høyt at Felles klagenemnd fortsatt har flere titalls saker de ikke rakk å behandle før sommerferien. Bare så det er sagt: Juks på eksamen eller vitnemål er ikke akseptabelt. Ikke minst er det svært urettferdig for alle de studentene som ikke jukser. I første halvår av 2021 har Felles klagenemnd mottatt 242 saker. I 2020 ble 132 saker behandlet, i 2019 var det 85. Det er fire grunner til utestengning: - Falske vitnemål, - Farlig atferd/brudd på taushetsplikt, - Utestenging etter skikkethetsvurdering -Fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk. De aller fleste tilfellene er i siste kategori. Uansett hva du blir tatt for, straffes det like strengt. Studenter mangler rettssikkerhet Advokat Halfdan Mellbye har representert flere hundre studenter som er tatt for fusk. Han er ikke alene om å betegne dagens praksis som et stort rettssikkerhetsproblem fordi man iverksetter straff før anken er behandlet. Mellbye mener også regelverket er for strengt. (vg.no 21.7.2021).)

– Det kan være riktig å se på om dekning av kostnader ved advokatbistand uavhengig av resultat er rett bruk av samfunnets ressurser.

(Anm: – Det kan være riktig å se på om dekning av kostnader ved advokatbistand uavhengig av resultat er rett bruk av samfunnets ressurser. Lederen for Felles klagenemnd vil det høye antallet fuskesaker til livs. Lederen for Felles klagenemnd vil det høye antallet fuskesaker til livs. (advokatwatch.no 4.8.2022).)

- Potensiell språkbias (språkskjevhet) i systematiske gjennomganger på bruk av tvang i psykiatrien.

(Anm: Potential language bias in systematic reviews on the use of coercion in psychiatry. Abstract Gooding and colleagues (1) present an international scoping review on studies that examined measures to reduce coercion in mental health services. The topic is of high interest and they conducted a wide search in a reasonable set of databases, yielding eventually 121 empirical research papers. 65 out of these papers, more than the half, stem from countries where English is spoken as native or official language (the latter applies to countries such as India or Ghana). In contrast, none stems from a French‐speaking country. So it may be worthwile to reflect what that means for the obtained results and their dissemination. Acta Psychiatr Scand. 2020 (First published:03 June 2020).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Legespråk er i pasientens interesse. (- Beskrivelsen av for eksempel et røntgenbilde er først og fremst presis kommunikasjon fra lege til lege og ikke til pasienten, og det er i pasientens interesse, skriver innleggsforfatteren.) (- Det er fristende å spørre seg om passasjerene på et fly ønsker innsyn i alle instrumenter og korrespondanse i cockpit, eller om det er greit bare å stole på piloten.)

(Anm: Legespråk er i pasientens interesse | Aleksander Thorne, Aleksander Thorne, fastlege, spesialist i allmennmedisin. Hva som er normalt ved en undersøkelse, kan variere fra pasient til pasient. Beskrivelsen av for eksempel et røntgenbilde er først og fremst presis kommunikasjon fra lege til lege og ikke til pasienten, og det er i pasientens interesse, skriver innleggsforfatteren. Uviten-spaltist Nina Kristiansen skriver 16. juni om innsyn i pasientjournal og hvordan det medisinske språket kan bidra til å skape angst hos pasientene som leser beskrivelser av egne røntgenbilder. Med stadig sterkere pasientrettigheter har man i stor grad innsyn i sykehusets korrespondanse til fastlegen, noe som kan by på utfordringer. Kristiansen etterlyser en presisering i røntgenbeskrivelsen om at «det er helt normalt». (…) Det er fristende å spørre seg om passasjerene på et fly ønsker innsyn i alle instrumenter og korrespondanse i cockpit, eller om det er greit bare å stole på piloten. (aftenposten.no 20.6.2020).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny lov om sidegjøremål gir valg­frihet. (- Regjeringen vil ikke pålegge universiteter og høgskoler å ha åpne registre over ansattes sidegjøremål.) (- NHH går for fortsatt åpenhet.) (- Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening viser alle til at det er nødvendig med et offentlig tilgjengelig register for at ordningen skal bidra til å øke åpenheten i statsforvaltningen.) (- De peker også på at opplysningene som foreslås registrert allerede ligger i offentlig tilgjengelige registre, og viser til at lovendringene derfor ikke vil bidra til økt åpenhet og tillit til statsforvaltningen.)

(Anm: Ny lov om sidegjøremål gir valg­frihet. Universitetet i Oslo håper de kan inspirere til mer åpenhet. Regjeringen vil ikke pålegge universiteter og høgskoler å ha åpne registre over ansattes sidegjøremål. Verken Universitetet i Oslo eller Norges handelshøyskole har noen planer om å lukke sitt register. Stortinget har vedtatt en frivillig registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser som de har ved siden av jobben. Ifølge lovendringene som ble andregangsbehandlet i Stortinget 8. mars, og dermed endelig vedtatt, er det ikke noe krav om åpne registre. Ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet vil det være opp til den enkelte virksomhet om opplysningene skal registreres i et åpent register. — I ordningen det her gis hjemmel for, er utgangspunktet at innsyn gis etter reglene i offentleglova. Hvorvidt opplysninger kan legges i et åpent register, er en avveining mellom åpenhet og personvern. Om den enkelte virksomhet kan legge opplysninger de registrerer i et åpent register, må vurderes konkret av virksomheten. Det kommer blant annet an på hva slags opplysninger det er snakk om og om de også kan ha annet rettslig grunnlag for registreringen, sier hun i en e-post til Khrono. (…) NHH går for fortsatt åpenhet NHH har hatt åpent register over ansattes gjøremål i mange år. Med sidegjøremål menes lønnet og ulønnet arbeid som ansatte utfører, og verv som de har, i tillegg til sin ordinære stilling. Ifølge retningslinjene anses arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap, som helt eller delvis eies av den ansatte, også som sidegjøremål. Det samme gjelder eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper. Videre sier retningslinjene at opplysningene vil ligge åpent, men at det er mulig å søke unntak fra denne regelen. (…) Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening viser alle til at det er nødvendig med et offentlig tilgjengelig register for at ordningen skal bidra til å øke åpenheten i statsforvaltningen. De peker også på at opplysningene som foreslås registrert allerede ligger i offentlig tilgjengelige registre, og viser til at lovendringene derfor ikke vil bidra til økt åpenhet og tillit til statsforvaltningen. (khrono.no 11.3.2022).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Taleskriveren bak «Yes,we can»: Obamas taleskriver til VG: - Jeg var utslitt. (- TALER OM TALER: Verdens beste taleskriver, er Jon Favreau kalt.)

(Anm: Taleskriveren bak «Yes,we can»: Obamas taleskriver til VG: - Jeg var utslitt. Nå skriver han politisk tv-drama. Første gang Jon Favreau møtte Barack Obama, talte han ham midt i mot. Obama svarte senere med å tilby ham jobb som taleskriver. TALER OM TALER: Verdens beste taleskriver, er Jon Favreau kalt. Nå deltar han på et seminar i Oslo, der han snakker om hvordan man holder gode taler - og sitt liv med Obama. Siste liten Sist han var i Norge, var da Obama fikk NobelsFredspris, og holdt en av sine beste taler noensinne, mener Favreau. (…) Retorikkprofessor: Hyller Obamas tale (…) MYE ARBEID: Det ligger utrolig mye arbeid bak de store talene til Obama. Hans talskriver Jon Favreau sov aldri mer enn seks timer de årene han jobbet for presidenten. (vg.no 18.1.2018).)

- Aftenposten mener: Ingen skal dyttes mot uføretrygd. (- Unge med fysisk funksjonsnedsettelse må få hjelp til å klare seg i skolen.)

(Anm: Leder. Funksjonsnedsettelse. Aftenposten mener: Ingen skal dyttes mot uføretrygd. Unge med fysisk funksjonsnedsettelse må få hjelp til å klare seg i skolen. Onsdag fortalte Aftenposten om Ørjan Soli (17). Han har ryggmargsbrokk og stomi (utlagt tarm), og han sliter med å få nødvendig hjelp i skolegangen. Han klarte seg godt i grunnskolen. Så var det stopp. På ett tidspunkt skal ledelsen ved Tosterødberget videregående skole i Halden ha fortalt hans mor, May Ruby Soli, at skoletilbudet ikke var så nøye. Ørjan ville jo likevel få uføretrygd. (aftenposten.no 16.6.2021).)

- Ørjan Soli (17) fikk beskjed om å bytte skole. – Jeg var redd han ville droppe ut, sier moren. (- De sa at skoletilbudet ikke var så nøye siden han likevel ville få uføretrygd.)

(Anm: Ørjan Soli (17) fikk beskjed om å bytte skole. – Jeg var redd han ville droppe ut, sier moren. (…) I et møte med skoleledelsen fikk moren høre at sønnen burde begynne på en annen skole. De sa at skoletilbudet ikke var så nøye siden han likevel ville få uføretrygd. Dette var spesielt sårende for mor May Ruby Soli. – Jeg ble helt knust. De ville at jeg skulle ta avgjørelsen der og da. Dessuten la de stomi til grunn for at han skulle bytte skole, men alle kan jo få stomi, sier Soli. Hun ble redd for at Ørjan Soli ville droppe ut av skolen hvis han måtte bytte skole. Rektoren er lei seg for at moren opplevde situasjonen sånn. – Disse holdningene er ikke representative for skolen og vårt verdigrunnlag, sier rektor Kristin Støten ved Tosterødberget skole i Halden. (aftenposten.no 16.6.2021).)

- Diskriminering i høyere utdanning. Unge voksne funksjonshemmede kjenner på utenforskapet og flere har relativt lavt utdanningsnivå, skriver Henriette Nielsen i Uloba. (- Fordi kunnskap til få gir makt, mens kunnskap til alle gir frihet.)

(Anm: Diskriminering i høyere utdanning. Unge voksne funksjonshemmede kjenner på utenforskapet og flere har relativt lavt utdanningsnivå, skriver Henriette Nielsen i Uloba. Stortinget behandler nå ny lov for universiteter og høgskoler. Her videreføres tidligere lovbestemmelser, som sier at det er opp til universitetene og høgskolene selv å bestemme om det skal legges til rette for funksjonshemmede. Men våre rettigheter er for viktige til å bli delegert til styrebeslutninger i universitets- og høgskolesektoren. (…) Fordi kunnskap til få gir makt, mens kunnskap til alle gir frihet. (Uloba er en organisasjon drevet av funksjonshemmede og som arbeider for funksjonshemmedes rettigheter). (khrono.no 25.4.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor?

(Anm: JANNIKE CECILIE HOLTEDAHL, partner i Geelmuyden Kiese. Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor? «Downs-paragrafen» er et retorisk villedende begrep, skriver Jannike Cecilie Holtedahl. Oktober 2018: Det er fortsatt en stund til Kjell Ingolf Ropstad lirer av seg «klarer du å bære frem ett barn, så klarer du to», og før en gjeng med rasende jenter iført The Handmaid’s tale-kostymer demonstrerer utenfor Slottet. I frykt for at KrF skal miste seg selv i eventuelle regjeringsforhandlinger, sender Morten Dahle Stærk, generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd, en pressemelding der han krever abortultimatum. I pressemeldingen omtales abortlovens paragraf 2C for første gang som «Downs-paragrafen». (...) Formuleringen i paragraf 2c lyder: «(…) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Betegnelsen «Downs-paragrafen» fremstiller paragraf 2c som noe som først og fremst omhandler Downs syndrom, Men paragrafen nevner ikke Downs. (medier24.no 20.3.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Sa hun nazi? Helt nazi?

(Anm: Av Asbjørn Svarstad, journalist med base i Berlin. Sa hun nazi? Helt nazi? Erna Solberg og norske krigsveteraner markerer D-dagen i Normandie i 2014. Hadde hun misbrukt språket på samme måten den gangen - tenker jeg det ville blitt månelyst midt på dagen. Gjengen med veteraner som i 2014 ble fløyet til Normandie for å feire årsdagen for De alliertes landgang i 1944, ville nok latt henne få vite det. (…) Personlig mot og også vilje til å sette inn livet for å bli kvitt alt i Norge som var nazi, hadde de behørig demonstrert. Om de hadde visst at vår egen statsminister insisterer på sin rett til å si «nazi» om «streng» - ja, da kunne jeg forestille meg at støynivået ville blitt voldsomt og at en og annen av dem hadde blitt merkbart grinete. (…) Jeg kjenner sågar høyrefolk fra Østlandet som gremmer seg over utskeielsen - og nå ergrer seg grønne over at det ikke enkelt og greit går an å si sorry. (nettavisen.no 12.10.2020).)

- «Knuse jævla sosialister» uakseptabelt. (- På KS' kommunalpolitiske toppmøte 9. april utfordret KS-leder Gunn Marit Helgesen lokale og nasjonale politikere til respektfull debatt i valgkampen.)

(Anm: «Knuse jævla sosialister» uakseptabelt. Kommunevalget 2019. Frp-leder Siv Jensens uttalelse om «å knuse de jævla sosialistene» er helt uakseptabel, skriver KS-leder Gunn Marit Helgesen på Facebook. Hun minner om Valgløftet 2019, som rikspolitikerne har fått av ordførerne. På KS' kommunalpolitiske toppmøte 9. april utfordret KS-leder Gunn Marit Helgesen lokale og nasjonale politikere til respektfull debatt i valgkampen. En måned senere mener hun Frp-leder Siv Jensen har tråkket over. Frp-leder Siv Jensen oppfordret delegatene til å gå ut å «knuse de jævla sosialistene» i valgkampen i sin tale på landsmøtets festmiddag lørdag kveld. (kommunal-rapport.no 6.5.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. (- Når man snakker om «knulle-torsdag», flåser man bort noe som er viktig, sier Kristin Aga.) (- Skeptisk til ordbruk.) (- Det er flere i Oslo politiforening som mener at Bjørnlands ordbruk er unyansert, sier Aga.)

(Anm: Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. Politidirektøren stempler en hel etat med ordbruken sin, mener Kristin Aga, leder av Oslo politiforening. REAGERER: Leder av Oslo politiforening, Kristin Aga, reagerer på Bjørnlands sin ordbruk. - Det oppleves som at direktøren stempler en hel etat, og jeg reagerer på direktøren sin språkbruk. Jeg har fått tilbakemeldinger fra medlemmer på dette, sier Kristin Aga, leder for Oslo politiforening (OPF), til Dagbladet. Det ble nylig avdekket flere tilfeller av seksuell trakassering og uønsket atferd i politietaten, i et forskningsprosjekt av forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. Hør hva Heidi Helene Sveen tenker om rapportene om seksuell trakassering i politiet i podkasten «Rett på». (dagbladet.no 15.10.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket.

(Anm: Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener politiet må jobbe med å skape en kultur der det er greit å varsle om seksuell trakassering og uønsket atferd. (nrk.no 15.10.2020).)

- Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. (- Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten.)

(Anm: Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten. I en pressemelding på politiets nettsider sier politidirektør Benedicte Bjørnland at da hun ble presentert for resultatene, fikk hun høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. – Det som var nytt for meg var at studenter skal ha hatt uønskede opplevelser i B3-leir, og at instruktører skal ha hatt seksuelt samkvem med kvinnelige studenter, sier Bjørnland til VG. (vg.no 14.10.2020).)

- «When they go low, we go high!».

(Anm: Michelle Obamas taleskriver til Norge. Står bak de berømte ordene «When they go low, we go high!». (kampanje.no 1.2.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Listhaug blåser i «moralpolitiet»: – La folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt. (- Den nye folkehelseministeren vil heller besøke eldre enn å fortelle nordmenn hva de ikke bør gjøre.)

(Anm: Listhaug blåser i «moralpolitiet»: – La folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt. GARDERMOEN (NRK): Sylvi Listhaug er festrøyker og trener for lite. FOLKEHELSA: Sylvi Listhaug fotografert av NTB mens hun tar seg en røyk og drikker lettbrus i en av pausene under Fremskrittspartiets landsmøte i fjor. Nå røyker hun bare på fest. Den nye folkehelseministeren vil heller besøke eldre enn å fortelle nordmenn hva de ikke bør gjøre. For da 41-åringen fra Ørskog på Sunnmøre fredag spaserte ut på Slottsplassen igjen ble hun ikke bare eldreminister. Hun ble også folkehelseminister. Med det følger ansvaret for en rekke politikkområder som angår folks hverdagsliv, som ernæring, livsstil, alkohol og tobakk. (nrk.no 6.5.2019).)

- Frps tobakksflørt: - Gått over en grense. Fremskrittspartiet på Stortinget inviterer tobakksbransjen til åpen høring. (- Dette er en dødelig industri med en belastende historie som Frp står skulder til skulder med.)

(Anm: Frps tobakksflørt: - Gått over en grense. Fremskrittspartiet på Stortinget inviterer tobakksbransjen til åpen høring. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) sier at hun regner med de følger retningslinjene som sier at politikere ikke skal ha kontakt med industrien. – Rart Invitasjonen og ønsket om å høre fra tobakksbransjen får øyebrynene til å heve seg i de andre partiene på Stortinget. - Vi har forpliktet oss internasjonalt på hvordan vi skal påvirkes i helsepolitikken. I folkehelsemeldingen står det nettopp at det skal utformes et informasjonsopplegg for hvordan man ikke skal bli påvirket. (…) Bjørnebekk-Waagen synes det er urovekkende at Frp ønsker å ta med tobakksbransjen på laget når ny folkehelsepolitikk skal utformes. - Dette er en dødelig industri med en belastende historie som Frp står skulder til skulder med. Jeg synes det ser rart ut at man gjør seg til bestevenn med dem, sier Bjørnebekk-Waagen. (…) Folkehelseminister Sylvi Listhaug vakte oppsikt allerede på dag tre som minister da hun til NRK sa at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil». (dagbladet.no 23.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Helsesista kritiserer justisministerens språkbruk. Når justisministeren omtaler bilder og filmer som viser voldtekt av barn som pornografi, saboterer han arbeidet deres, sier Helsesista. (- Fjorten år er gått siden begrepet barnepornografi forsvant fra straffeloven.)

(Anm: Helsesista kritiserer justisministerens språkbruk. Når justisministeren omtaler bilder og filmer som viser voldtekt av barn som pornografi, saboterer han arbeidet deres, sier Helsesista. – Jøssenavn, tenkte jeg, er det virkelig tilfelle at han sa det, sier «Helsesista» Tale Maria Krohn Engvik til ABC Nyheter. Fjorten år er gått siden begrepet barnepornografi forsvant fra straffeloven. I tiden etter har de som jobber med etterforskning av overgrep mot barn i Kripos arbeidet med å få begrepet ut av bruk. Les også: Mann siktet for grove nettovergrep mot barn på Filippinene Onsdag denne uken kommenterte justisminister Jøran Kallmyr (Frp) i Dagsrevyen beslagene av overgrepmateriale som er gjort hos et par i Oslo. Statsråden reiser spørsmålet om strafferammen for å ha overgrepmateriale er streng nok. (…) – Begrepet bør rett og slett ikke brukes. Det bidrar til å legitimere overgripernes bruk av materialet. Mediene burde heller bruke «dokumentasjon av overgrep mot barn». I Kripos bruker vi også begrepet «overgrepmateriale», sa seniorrådgiver Lisa Øyen Fjøsna ved Seksjon for strategisk analyse i Kripos til fagbladet Journalisten i fjor. (…) Engvik forklarer at å omtale overgrepmaterialet som pornografi er noe gjerningspersonene gjør for å legitimere det de gjør. Hun poengterer at porno lages for å vekke seksuell opphisselse. Les også: Barnehageansatt dømt for voldtekt av barn – Som Kripos sier; det er ingen vettuge folk som blir opphisset av å se barn bli voldtatt eller seksuelt misbrukt. Vi må bruke riktig begrep, sier hun. (…) For ordens skyld: Undertegnede journalist skrev for halvannet år siden en kommentar hvor han tok oppgjør med bruken av begrepet i mediene. (abcnyheter.no 9.7.2019).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

- Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet.

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Franska fartkameror förstörda – nu dör fler. (- Sammanlagt 253 människor dog i trafikolyckor i Frankrike i februari, och drygt 5.200 skadades. Siffrorna innebär en ökning med 17 procent fler döda och 22 procent fler skadade jämfört med samma månad i fjol.)

(Anm: Franska fartkameror förstörda – nu dör fler. Fler än hälften av fartkamerorna i Frankrike vandaliserades under några månader – sedan ökade dödsfallen på vägarna, enligt myndigheterna. Värst drabbade är gångtrafikanter, cyklister, unga och gamla. Månaden blir därmed den andra i rad med ökade dödsfall, efter en "historisk" minskning av dödsfallen under 2018, enligt det franska trafikverket. Myndigheten förklarar ökningen med omfattande sabotage av hastighetskameror de senaste månaderna, som lett till ett alltför avslappnat beteende i trafiken. "Den starka ökningen av dödsfall på vägarna som registrerats under den föregående månaden (februari) handlar främst om gångtrafikanter, cyklister, ungdomar i åldrarna 18-24 år och seniorer över 65 år", skriver trafikverket i en kommentar, rapporterar Le Monde. (nyteknik.se 1.4.2019).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre.

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. Et nyt studie viser, at folk med yderligtgående politiske synspunkter har sværere ved at se, når de tager fejl. (- Resultatet viste, at de, der havde ekstreme holdninger, var mere sikre på, at de havde ret, selvom de tog fejl.) (- Ifølge Steve Fleming er de, der har ekstreme holdninger, også er mindre villige til at ændre mening, selvom de får beviser for, at de tager fejl. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Mener vi kaster bort mye tid på brev som få forstår. Administrasjon. Altfor mange sliter med å forstå brev fra det offentlige, mener Connie Slettan Olsen.

(Anm: Mener vi kaster bort mye tid på brev som få forstår. Administrasjon. Altfor mange sliter med å forstå brev fra det offentlige, mener Connie Slettan Olsen. Hun ber brevskrivere tenke på hvorfor de skriver og hvem de skriver til. (…) Olsen fikk nylig heder for sitt arbeid med klarspråk i Meløy kommune. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ga henne prisen som «Årets trekkhund 2018» for spesielt god innsats for å gjøre kommunal informasjon lettere tilgjengelig. Les også: Klarspråkpris til Hå (kommunal-rapport.no 1.4.2019).)

- Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. (- I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. (- Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge.)

(Anm: Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. Hvidvask har haft så stor betydning i årets løb, at det løber med titlen som Årets Ord foran habitbandit. (…) Ordet blev valgt med henvisning til sagen om hvidvask i Danske Bank. Flere af medlemmerne i juryen sagde efterfølgende, at de ikke var overraskede, da hvidvask har fyldt meget i 2018 både i Danmark og i Europa. I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge. (jyllands-posten.dk 16.12.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- På denne skolen trenger nesten ingen elever spesialundervisning lenger. (- Forsøket med to lærere i klasserommet er gjort på alle klassetrinn i norsk, engelsk og matte.) (- Dette får æren for at antall elever som trenger spesialundervisning i dag er nede i tre prosent.)

(Anm: På denne skolen trenger nesten ingen elever spesialundervisning lenger. For fire år siden måtte én av fem elever ved Halsen ungdomsskole tas ut av klassen. Så tok skolen grep. I dag får nesten ingen spesialundervisning utenfor klasserommet. (…) Nesten ingen trenger spesialundervisning – Det er veldig praktisk og fint for hele klassen. Vi får mye raskere hjelp. Det skaper fellesskap og bedre relasjoner mellom elev og elev, og mellom elev og lærer, sier Kira Albrigtsen. Forsøket med to lærere i klasserommet er gjort på alle klassetrinn i norsk, engelsk og matte. Dette får æren for at antall elever som trenger spesialundervisning i dag er nede i tre prosent. – Elevene går glipp av mye når de tas ut av fellesskapet. Målet vårt er at alle skal bli en del av det faglige og sosiale, sier rektor Anita Grimsrud. Og det skolen har gjort blir lagt merke til langt utenfor klasserommene i Stjørdal. (nrk.no 22.5.2019).)

- Paul Collier: – Høy utdanning gjør deg arrogant og selvopptatt. – De med god utdanning blir opptatt av å verne om sin høye status i stedet for å gi noe tilbake til samfunnet, mener den anerkjente professoren.

(Anm: Paul Collier: – Høy utdanning gjør deg arrogant og selvopptatt. – De med god utdanning blir opptatt av å verne om sin høye status i stedet for å gi noe tilbake til samfunnet, mener den anerkjente professoren. (…) – Ikke rart europeere gjør opprør Gjennom hele karrieren har han jobbet med å løfte de aller fattigste utviklingslandene. Nå har han vendt blikket mot Europa. Hans siste bok, The Future of Capitalism, er et «manifest for en etisk kapitalisme». Collier mener høyere utdannelse har skapt en moralsk splittelse på tvers av gamle politiske skillelinjer: De velutdannede anser seg selv som moralsk overlegne, ser ned på andre, og ønsker politiske endringer som kun kommer dem selv til gode. (…) Det er i innsatsen for verdens aller fattigste Collier er best kjent. Collier legger vekt på hvor ødeleggende utvandring kan være for fattige land. Særlig når de ressurssterke som flykter, aldri vender tilbake for å bygge opp landet sitt igjen. (aftenposten.no 12.5.2019).)

- Det er nok gøy. Men det er ikke klokt. (- Tilliten forvitrer raskt)

(Anm: Det er nok gøy. Men det er ikke klokt. | Trine Eilertsen, Politisk redaktør. Norske politikere gjør det ikke lett for oss som liker å snakke pent om dem. (…) Og, nei da, det er ikke ulovlig å sitte på internregnskapene og ikke dele detaljer om pengebruk. Eller, som regjeringspartiene utmerker seg med denne uken, å nekte å fortelle hva festen på taket av Steen & Strøm kostet, eller hvem som betalte. Det er bare det at det er så dumt. Så uklokt. Og til syvende og sist så farlig for verdien av den kapitalen politikerne er aller mest avhengig av: tillit. (…) Tilliten forvitrer raskt Når tilliten er høy, bruker få energi på å lure på om våre folkevalgte forvalter midlene de tildeler seg selv, på vegne av oss alle, på en rimelig måte. Da tar velgerne for gitt at de nøysomt vurderer hva som trengs, hva som er musikalsk med tanke på samfunnet for øvrig, og hva som rimer med andre som lever av skattepenger. (aftenposten.no 21.11.2018).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkte språklig manipulering i forskning. Et internasjonalt forskerlag har undersøkt om forskere presenterer sine funn på en objektiv og korrekt måte. (- De har sett på 93 randomiserte studier innen kardiologi publisert i prestisjetunge medisinske tidsskrift, blant andre New England Journal of Medicine, The Lancet og Jama.) (- At leseren ble villedet på denne måten, ble oppdaget i nær 67 prosent av studiene i analysen.)

(Anm: Undersøkte språklig manipulering i forskning. Et internasjonalt forskerlag har undersøkt om forskere presenterer sine funn på en objektiv og korrekt måte. (…) De har sett på 93 randomiserte studier innen kardiologi publisert i prestisjetunge medisinske tidsskrift, blant andre New England Journal of Medicine, The Lancet og Jama. Ingen av studiene kunne påvise en statistisk signifikant effekt for primærendepunktet. Til tross for dette dreide mange forskere språket på en måte som tok oppmerksomheten bort fra dette, skriver svenske Dagens Medicin. (…) At leseren ble villedet på denne måten, ble oppdaget i nær 67 prosent av studiene i analysen. (dagensmedisin.no 6.5.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Level and Prevalence of Spin in Published Cardiovascular Randomized Clinical Trial Reports With Statistically Nonsignificant Primary Outcomes A Systematic Review. Key Points Question  Do authors of cardiovascular randomized clinical trials present statistically nonsignificant primary outcomes accurately and objectively? Findings In this systematic review that included 93 reports of randomized clinical trials from 6 high-impact journals, positive spin of statistically nonsignificant primary outcomes was found in 57% of abstracts and 67% of main text of the published articles. Meaning  Despite peer review, manipulation of language in the cardiovascular literature is common and may have implications for scientific integrity, patient care, peer review, and medical progress. JAMA Netw Open. 2019;2(5):e192622.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Hjärtfynd snedvrids i tunga tidskrifter. Forskare inom kardiologi verkar använda ett vilseledande språk i ett försök att sopa vissa studieresultat under mattan, enligt en ny analys. (dagensmedicin.se 3.5.2019).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG. (...) BARE PISSPREIK! Alle driver med det.Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Spontan pris til Nakstad. Får pris for måten han har kommunisert om coronapandemien. (- Den spontane prisen ble utdelt på Språkdagen 3. november, og den ble delt ut i tillegg til den vanlige klarspråksprisen.)

(Anm: Spontan pris til Nakstad. Får pris for måten han har kommunisert om coronapandemien. HEDRET: Fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet har i dag fått pris for hvordan han har kommunisert om coronapandemien. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad får Språkrådets spontane klarspråkspris for måten han har kommunisert om koronapandemien. Den spontane prisen ble utdelt på Språkdagen 3. november, og den ble delt ut i tillegg til den vanlige klarspråksprisen.  (dagbladet.no 2.11.2020).)

- Gullpennen til Knut Olav Åmås for krystallklart språk. (- En pris for skribenters språk, stil og form henger spesielt høyt, sier Aftenposten-spaltisten.) (– Jeg prøver å la leserne tenke med og tenke selv. Det oppnår man ikke alltid ved å dunke leserne i hodet med sterke meninger, men ved å forsøke å være analytisk gjennom språk og stil, sier han.)

(Anm: Gullpennen til Knut Olav Åmås for krystallklart språk. Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. – Personlig kunne jeg ikke blitt mer glad for en pris enn Gullpennen. En pris for skribenters språk, stil og form henger spesielt høyt, sier Aftenposten-spaltisten. Tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten og nå direktør for Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, har utgitt mer enn 20 bøker. Likevel er det kommentarsjangeren han setter høyest. – Jeg prøver å la leserne tenke med og tenke selv. Det oppnår man ikke alltid ved å dunke leserne i hodet med sterke meninger, men ved å forsøke å være analytisk gjennom språk og stil, sier han. Torsdag ettermiddag mottar han Riksmålsforbundets mediepris Gullpennen. Her kan du lese Knut Olav Åmås’ siste kommentarer. (aftenposten.no 4.4.2019).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Nordmænd driller danskerne: »De mumler og forstår ikke hinanden«. »Det er ikke bare os, der har svært ved at forstå danskerne. De har også svært ved at forstå hinanden.«

(Anm: Nordmænd driller danskerne: »De mumler og forstår ikke hinanden«. »Det er ikke bare os, der har svært ved at forstå danskerne. De har også svært ved at forstå hinanden.« Sådan skriver Videnskab.dk’s norske søstersite, forskning.no, i en artikel, hvor de med udgangspunkt i forskningen skyder med skarpt mod det mumlende danske sprog. Et internationalt studie peger blandt andet på, at dansk ikke kun er svært for udlændinge, men at danske børn generelt også har sværere ved at lære sprog end børn fra andre nationer. Danske børn kan i gennemsnit kun 50 ord, når de er 2 år gamle, mens børn i samme alder, der lærer andre sprog, typisk kan omkring 200 ord. LÆS OGSÅ: Når dansk flytter hjemmefra: Sådan lyder vores sprog blandt mindretal i udlandet Forskning.no refererer blandt andet til en artikel i Weekendavisen fra januar i år, hvor man har talt med Ocke-Schwen Bohn, professor i psykolingvistik og fonetik ved Aarhus Universitet. (videnskab.dk 21.2.2019).)

- 1800-tallets språkhistorie.

(Anm: 1800-tallets språkhistorie. (…) På bondelandet rundt omkring i Norge sa man mye forskjellig: • ”gut”, ”glunt”, ”jente”, ”jeinte”, ”taus”, ”Vekje”, og mye annet • For disse folkene var Dansk fremmed – og vanskelig å forstå. (norskprivatist.com).)

- Ville du kunne føre en samtale med en dansker fra middelalderen?

(Anm: Ville du kunne føre en samtale med en dansker fra middelalderen? Hvis du har en nationalromantisk forestilling om, at dansk altid er blevet talt på samme måde, må vi nok skuffe dig. Vi ville højst sandsynligt ikke fatte en pind, hvis vi var til stede, dengang Dannebrog omkring år 1200 angiveligt faldt ned fra himlen under et slag i Estland. »Du danske sprog, du er min moders stemme.« Således lyder det i H. C. Andersens 'I Danmark er jeg født' fra 1850, som de fleste nok kender. Mange danskere føler en stærk tilknytning til deres land, og vi holder særligt af at romantisere vores fortid, hvor vi »herre var i hele Norden«, som H. C. Andersen skriver i sin sang. Men hvor meget minder vi egentlig om vores forfædre, og ville vi overhovedet forstå vores »moders stemme«, hvis vi rejste tilbage til dengang, Dannebrog vajede for første gang? Det har vores læser Thomas undret sig over, og Spørg Videnskaben dykker derfor ned i den danske sproghistorie for at svare på, hvor godt du ville kunne kommunikere med en af dine forfædre fra middelalderen. (…) Det følgende er et uddrag taget fra Christian 3.’s oversættelse af Biblen, og det giver en idé om, hvordan dansk kan have lydt ved slutningen af middelalderen: »Oc Gud sagde / der skal bliffue Liuss / oc der bleff Liuss. Oc Gud saa / at Liuset vaar got / da skilde Gud Liuset fra Mørcket / oc kallede liuset / Dagen / Och mørcket / Natten. Da bleff vdaff afften oc morgen den første Dag.« Det virker jo relativt forståeligt, men om det har været lige så let at lytte til, som det er at læse, er meget tvivlsomt. I hvert fald er hverken Hans Götzsche eller Ebba Hjorth villige til at forsikre Videnskab.dk om, at man ville fatte noget som helst, hvis man stødte på Christian 3. i Københavns gader. (videnskab.dk 23.12.2019).)

- Språkdirektør Åse Wetås: – Det må være mulig å bruke norsk på restaurant.

(Anm: Språkdirektør Åse Wetås: – Det må være mulig å bruke norsk på restaurant. – Også på restauranter i Oslo må det være mulig å bruke norsk, fastslår direktøren for Språkrådet. Nå varsler hun tiltak for å snu utviklingen. (aftenposten.no 2.4.2019).)

- «I think we have to take this in English». (- Betyr det at den felles nordiske språkforståelsen er i ferd med å dø ut, eller finnes det fortsatt en kur?)

(Anm: «I think we have to take this in English». To av tre danske ungdommer bruker engelsk i møte med andre skandinaver. Svenskene er ikke mye bedre. Betyr det at den felles nordiske språkforståelsen er i ferd med å dø ut, eller finnes det fortsatt en kur? MORE ENGLISH: Den nordiske språkforståelsen kan være truet av engelsk. «Vill du att jag slår in dom?» Jeg kikket litt forvirret på damen bak disken i interiørbutikken sentralt i Stockholm. Var det ikke akkurat det hun hadde gjort? Hun hadde da vitterlig skannet strekkoden på de to eskene med drikkeglass som jeg hadde lagt foran henne. Jeg sto klar til å betale og kunne ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor hun spurte om det. «Ja, takk ...» sa jeg litt avventende, men likevel høflig. Hun måtte jo slå dem inn på kassen for at jeg skulle betale. Jeg forsto det. Var det en slags tillatelse hun trengte? En bekreftelse på at jeg skulle ha varene? Slett ikke. (nrk.no 14.1.2023).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

- Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse.

(Anm: Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse. Det var en maidag i 2014 at den 18 år gamle eleven tok kvelertak på Saers mens han underviste på Oslo Handelsgym. Andre elever i klassen oppfattet at læreren var i livsfare og grep inn, ifølge dommen fra Oslo tingrett. Saers fikk varige skader i strupen og posttraumatisk stressyndrom etter hendelsen. Eleven ble dømt til seks måneders fengsel. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Skolevolden øker kraftig i Oslo. (- Kan være en stor psykisk belastning for læreren.)

(Anm: Skolevolden øker kraftig i Oslo. Kan være en stor psykisk belastning for læreren. Omfanget av vold og trusler på skoler i Oslo har økt kraftig og er det største arbeidsmiljøproblemet i skolene i hovedstaden, mener hovedverneombudet. De siste tilgjengelige tallene fra utdanningsetaten i Oslo viser mer enn en dobling i rapporterte hendelser fra 1.940 i 2016 til 4.071 hendelser i 2018, skriver Klassekampen. - Slike hendelser gir flere lærere langvarige, psykiske plager, ifølge hovedverneombud Einar Osnes i utdanningsetaten i Oslo. - Les også: Snart kan volden lærer Clemens Saers opplevde i klasserommet komme opp for Høyesterett (vartoslo.no 7.2.2020).)

- Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. (- Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet.)

(Anm: Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. Rapporten viser at til sammen 1.383 ansatte ble utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i 2018. Det utgjør 8,8 prosent av alle ansatte. For 2017 var tallet 1.164 ansatte, tilsvarende 7,6 prosent. – Så langt har vi ikke greid å få en nedgang i antall hendelser mot ansatte, slår utdanningsdirektør Karin Andersen fast. (…) Underrapportering Hovedverneombud Einar Osnes i Oslo-skolen sier tallene må tas på alvor. Samtidig påpeker han at det trolig er mye underrapportering. Flere skoler har ikke meldt inn en eneste hendelse for året som gikk. – Det skal jeg ta opp med Utdanningsetaten, så vi får fulgt opp de skolene som ikke melder inn, sier han. Osnes påpeker at mange av de nesten 1.400 lærerne som har blitt utsatt for trusler, blir sykemeldt etter hendelsene. – Det fører til stor slitasje over tid etter alvorlige hendelser. Mange får ikke oppfølging, sier han. Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet. (tv2.no 13.5.2019).)

- Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. (- Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier.)

(Anm: Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. Nå står de attpåtil foran nedbemanning. Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier. Det fremgår også at dette vil kunne bli Politihøgskolens akilleshæl også de neste årene. (…) Og nå skal antall ansatte dramatisk ned ved høgskolens største fagmiljø. Skal kutte 28 — kan bare miste tre i førstestillinger Mange ansatte ved Politihøgskolen har vært bekymret for høgskoleakkrediteringen, etter at Stortinget vedtok å kutte 150 studieplasser i Oslo og utelukkende ramme det sterkeste fagmiljøet ved PHS før august 2020. (khrono.no 23.6.2020).)

- Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1]

(Anm: Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1] men begrepet brukes gjerne i flere ulike betydninger, og særlig i juss og pedagogikk er kompetanse et faguttrykk med en mer presis betydning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- En jurist er ofte synonymt med en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1] Det er ikke en beskyttet tittel.[2]

(Anm: En jurist er ofte synonymt med en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1] Det er ikke en beskyttet tittel.[2] Således kan betegnelsen brukes mer generelt på dem som fortolker et regelverk eller behandler saker utfra et gitt regelverk, eller som er interessert i jus. Fagjurister kan jobbe i mange ulike stillinger, men de mest tradisjonelle juriststillingene er stillinger som er knyttet til rettsvesenet, for eksempel som dommer, advokat eller stillinger i den offentlige påtalemyndighet, som eksempelvis statsadvokat eller politiadvokat. Mange jurister jobber også i offentlig forvaltning og privat næringsliv. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er piger så ondskabsfulde mod hinanden? (- Ude i kulden eller inde i varmen?) (- Piger er ikke det onde køn.) (- Piger er ikke ondskabsfulde, er mit svar,« lyder det fra lektor Jo Krøjer fra Roskilde Universitet.)

(Anm: Hvorfor er piger så ondskabsfulde mod hinanden? »I pigegrupper kan der være en meget hård kultur.« I pigegrupper er der ofte subtile koder, man skal kende for at være inde, siger en mobbeforsker. Ude i kulden eller inde i varmen? Folkeskolens frikvarterer kan være en prøvelse. Nogle gange er man en del af fællesskabet. Andre gange er man ikke. (…) »Hvad skyldes det? Hvorfor er piger så ondskabsfulde indbyrdes?,« spørger hun. Svaret får du i denne artikel. Piger er ikke det onde køn Men først skal vi lige dvæle lidt ved selve spørgsmålet. Jo Krøjer, der blandt andet forsker i køn, læring og sociale dynamikker i folkeskolen, er ikke glad for den måde, Tone har formuleret det på. »Præmissen i spørgsmålet er, at piger er ondskabsfulde, og at drenge ikke er onde i lige så høj grad. Men det er et usagligt udgangspunkt. Piger er ikke ondskabsfulde, er mit svar,« lyder det fra lektor Jo Krøjer fra Roskilde Universitet. (videnskab.dk 19.12.2019).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Fysisk aktivitet skjerper hjernen og beskytter mot hjernesykdom. (- Ved fysisk aktivitet dannes nye hjerneceller og synapser, vaskulariseringen øker og nevrodegenerasjon forsinkes.)

(Anm: Fysisk aktivitet skjerper hjernen og beskytter mot hjernesykdom. Ved fysisk aktivitet dannes nye hjerneceller og synapser, vaskulariseringen øker og nevrodegenerasjon forsinkes. Fysisk aktivitet er bra for kroppen – det beskytter mot hjerte- og karsykdom og øker trivselen. Mindre kjent er det at fysisk aktivitet også får hjernen til å fungere bedre og beskytter mot hjernesykdommer og aldersdemens. Mekanismene for dette blir nå klarlagt i dyreforsøk, og gyldigheten for human helse slås fast ved kontrollerte prospektive studier (1). Dette temaet var sentralt på siste årsmøte i Society for Neuroscience, som er verdens største og fremste forum for nevrovitenskap, i Atlanta i slutten av oktober (2). Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3253.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. (- Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen.)

(Anm: Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. Knurrende maver går i hjernen og ødelægger elevers koncentration i klasselokalet. Sulten fylder langt mere, end man havde regnet med, tyder et nyt dansk studie på. Efterladt marineret fennikelsalat, halvspiste leverpostejmadder eller en skrabet madkasse med krummerester. Efter frokosten i folkeskoler rumler elevernes maver fortsat i timerne. Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen. For mange børn spiser for lidt, viser undersøgelsen. Det kan aflæses i elevernes sundhed og koncentrationen i klasselokalet, når det ringer ind til time. (jyllands-posten.dk 25.1.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

– Det finnes bare gründere og kvinnelige gründere.

(Anm: Play Video. – Det finnes bare gründere og kvinnelige gründere. Språkviter fastslår at en type gründer ikke eksisterer i norske aviser (dn.no 18.2.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. (- Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten. SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering.)

(Anm: SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten. SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering. – Det er ingen grunn til å vente, sier stortingsrepresentant Lerbrekk til Dagsavisen. – Det er rett og slett fordi vi har sett i forskjellige rapporter og undersøkelser de siste årene at navnet ditt og bakgrunnen din har for mye å si. Vi mener det er kvalifikasjonene og erfaringen du skal ansettes på, sier hun videre. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader.

(Anm: I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader. Regjeringen vil teste ut anonyme jobbsøknader i staten for å hjelpe søkere med innvandrerbakgrunn. – Det vil nok øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju, sier Abdoollah Hosseini til NRK. Han kom som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan til Norge da han var 16 år gammel. Nå er Hosseini utdannet jurist og arbeider i Nav forvaltning fram til juni. I fjor søkte 31-åringen på omtrent 60 stillinger, men ble kun innkalt til intervju tre ganger. (dagsavisen.no 8.4.2019).)

- Sprogforskere advarer: Halvdelen af verdens sprog risikerer at uddø inden udgangen af dette århundrede. (- FN har udpeget 2019 som det internationale år for oprindelige sprog - og det er der brug for.)

(Anm: Sprogforskere advarer: Halvdelen af verdens sprog risikerer at uddø inden udgangen af dette århundrede. FN har udpeget 2019 som det internationale år for oprindelige sprog - og det er der brug for. Minoritetssprog kan være udrydningstruede som følge af politik, lovgivning, prestige og økonomiske muligheder. Sprogudryddelse kan faktisk finde sted i løbet af blot to generationer. 28. januar 2019 markerer starten på FN's internationale år for oprindelige sprog (Year of Indigenous Languages (IYIL), red.) Og der er god grund til at skabe opmærksomhed. Vi er sprogforskere og kun alt for bekendte med den meget triste statistik for verdens oprindelige sprog. Websiden Ethnologue præsenterer nogle tankevækkende tal: - Ud af de cirka 7.000 forskellige sprog, som tales på kloden, bliver omtrent 4.000 talt af blot 2 procent af verdens befolkning. - De 8 mest talt sprog i verden (som udgør lidt over 0,01 procent af alle sprog) bliver talt af intet mindre end 40 procent af verdens befolkning. - Det estimeres, at halvdelen af alle verdens sprog vil uddø inden udgangen af dette århundrede. Alligevel er der intet gjort for at afværge denne sørgelige tendens på en global skala. (videnskab.dk 28.1.2019).)

- "Hvorfor har vi andre språk?"

(Anm: "Hvorfor har vi andre språk?". En gang for lenge, lenge siden snakket alle folkeslag på jorden det samme språket. Men så skjedde det noe, sier Bibelen. Mennesket ønsket å bygge et tårn som skulle nå helt opp til himmelen, helt opp til Skaperen selv. Dette menneskelige ønsket om å bli som Gud fikk alvorlige konsekvenser. Med ett forstod ikke de ulike gruppene hverandre lenger. Språkforvirringen var total, og byggeprosjektet kollapset. Du kan lese om dette i Bibelen (1. Mos. 11).  Gjennom all tid har språket endret seg, og det vil endre seg også i årene som kommer. Når menneskegrupper lever adskilt over lengre tid utvikles språket i forskjellige retninger. I vikingetiden var forskjellene mellom de nordiske språkene små (norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk). I middelalderen hadde Norge og Island samme tale- og skriftspråk, et språk vi kaller Norrønt. Senere har gammelnorsk og gammelislandsk utviklet seg til norsk og islandsk, som gjør at vi i dag ikke forstår hverandre. Selv norsk er ikke det samme nå som for 100 år siden. Det er også forskjeller på hvordan vi snakker norsk på ulike steder i Norge. Det kalles ulike dialekter. Språket forandrer seg, og utvikler seg p

- Antall høyt utdannede øker mer enn tallet på jobber. Vi blir flere med bachelor- og masterutdanning, men alle får ikke nødvendigvis en jobb som krever høy utdanning, viser SSBs framskrivinger av sysselsetting og arbeidsstyrke mot 2035.

(Anm: Antall høyt utdannede øker mer enn tallet på jobber. Vi blir flere med bachelor- og masterutdanning, men alle får ikke nødvendigvis en jobb som krever høy utdanning, viser SSBs framskrivinger av sysselsetting og arbeidsstyrke mot 2035. Dette kommer fram i SSB-rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035, som studerer sysselsetting og arbeidsstyrke og hvilke drivkrefter som har betydning for sammensetningen av disse to fram mot 2035. (ssb.no 6.11.2018).)å samme måte som oss. Bare innenfor en vennekrets kan det være forskjellige "språk". Likevel finnes det jo universelle uttrykk som latter, smil, gråt etc, som kan forstås som menneskenes universelle språk. - Med vennlig hilsen Per (superblink.no).)

(Anm: Mina Mjærum (26) er håndballspiller. Men det kunne hun ikke vært dersom hun skulle bli ferdigutdannet. (aftenposten.no 25.7.2019).)

- Nå kan alle skrive med optiker-fonten. Har du drømt om å lage egne synstester?

(Anm: Nå kan alle skrive med optiker-fonten. Har du drømt om å lage egne synstester? «Optician Sans» er redningen. Nylig ble bokstavene som brukes av optikere over hele verden satt sammen til en fullverdig font som kan lastes ned gratis og brukes fritt. Vi gjør en test i neste avsnitt. Nå er Sloans alfabet komplettert i form av fonten «Optician Sans». Alle bokstaver, spesialtegn og tall er utformet av designer Simen Schikulski hos norske Anti. (nrkbeta.no 29.11.2018).)

(Anm: WTF? TV presenters discuss elderly care unaware of eye chart displaying cyber-slang behind them. OMG, they don't know what's going on behind them. This is the moment a serious nightly news show inadvertently used crude English language abbreviations and internet slang - on an eye chart. (dailymail.co.uk 29.11.2018).)

- «God kveld, her er Dagsrevyen».

(Anm: «God kveld, her er Dagsrevyen». Dagsrevyen er det eldste programmet på norsk TV, og har vore eitt av dei mest sette programma i 60 år. Men no må dei jobbe hardt for å nå nye generasjonar TV-sjåarar. (nrk.no 15.12.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til.

(Anm: - Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til. Denne måneden er det 60 år siden «Dagsrevyen» gikk på lufta for første gang. Kampanje møtte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og tidligere utenrikskorrespondent Odd Karsten Tveit midt i folkemengden. - «Dagsrevyen» er alltid til diskusjon. Den dagen det ikke er ulike meninger om «Dagsrevyen», har vi et mye større problem. (kampanje.no 15.12.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kort og godt. (- Den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62) er den første blant mange som tillegges sitatet «Dette brevet ble lenger enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere».)

(Anm: Brean A. Kort og godt. I dette nummer av Tidsskriftet lanserer vi en ny artikkeltype: Kort rapport. Dette er fagfellevurderte korte artikler basert på originale data, ofte med små utvalg eller enkle analyser som ikke gir grunnlag for større drøftinger som i en vanlig originalartikkel. Kravene til vitenskapelig kvalitet er likevel de samme. Den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62) er den første blant mange som tillegges sitatet «Dette brevet ble lenger enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere». Det gjelder ikke bare brevskriving. Et gammelt redaktørord sier at å halvere antall ord gjør en artikkel dobbelt så god, men gjør den dobbelt så tidkrevende å skrive. James Watson og Francis Cricks banebrytende artikkel om DNA-ets doble heliksstruktur i tidsskriftet Nature i 1953 er en av verdens mest kjente. Den var bare en snau side lang. I samme utgaven var det to andre artikler om DNA-strukturen. De var nesten like banebrytende, men begge var dobbelt så lange. Og begge er nesten glemt. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 28. januar 2019.)

(Anm: Skrivelyst, skrivekunst, lesekunst, informasjon og kunnskap (mintankesmie.no).)

- The Mäd Six-Pager. (- The Amazon Six Pager. Bezos tok beslutningen om å forby Powerpoint (og lignende) presentasjoner, og i stedet bruke seks-sider-modellen.)

(Anm: The Mäd Six-Pager. Read our newest operational tool, inspired by the modern world's arguably most successful tycoon. The Amazon Six Pager. Bezos made the decision to ban Powerpoint (and similar) presentations, and instead move to the six-pager model. The concept behind this, is that Powerpoints often gloss over important details and focus too much on aesthetics than content; Meetings need to use time productively and have everyone involved focused and knowledgeable on the key content being discussed. (…) Conclusion Above all else, proof read your six-pager. Ensure that it objectively and concisely addresses the matter at hand, and be confident it is easy to understand.  Know when to use this tool, as six pages of text is not the answer to every issue. Finally, don't shy away from redrafting the document entirely as often working through the narrative and potential solutions can challenge your own preconceptions of the problem. (mad.co/insights/the-mad-six-pager.)

- En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. (- Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier.)

(Anm: En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier. Kanskje er det ikke bra for oss å tilbringe mye tid på Facebook, Snapchat og Instagram. De kalles sosiale medier, men gir de oss nødvendigvis et bedre sosialt liv?
Noen studier tyder på at folk som opplever å være ensomme, oftere oppsøker virtuelle fellesskap. Men det er vanskelig å vite om de føler seg ensomme på grunn av bruken eller om det er ensomheten som får dem til å søke seg til de sosiale mediene.
Hva de bruker mediene til, kan også ha noe å si, som forskning.no har skrevet om tidligere. Nå har amerikanske forskere prøvd å finne ut om det å logge av kan endre noe. (forskning.no 18.11.2018).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. (- Overraskende er det de yngre som i størst grad oppgir å ha problemer.)

(Anm: Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. Forbrukerrådets undersøkelser viser at digitalt utenforskap handler om mer enn manglende kompetanse, skriver direktør Inger Lise Blyverket. Resultatene av denne utviklingen viser seg nå. I en undersøkelse fra Forbrukerrådet svarer nesten halvparten (43 prosent) at de har personer i nær familie eller omgangskrets som de regelmessig hjelper med å bestille og betale for varer og tjenester. (...) Verktøyene som mangler
Utfordringene er omtrent like store i alle markeder, men kollektivtransport, helsetjenester og offentlige velferdstjenester oppleves som noe mer vanskelig tilgjengelige enn andre. Flertallet – mellom 75 og 90 prosent av forbrukerne i de ulike markedene – oppgir at de vanligvis bestiller og betaler problemfritt. Samtidig er det betydelige mindretall som oppgir at de har hatt problemer med å bestille og/eller betale det siste året, eller at de slett ikke har klart å kjøpe det de ønsket. (nrk.no 15.1.2023).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

- I FORHOLD TIL er død, leve MED TANKE PÅ. (- Han kalte sykdommen som hjemsøker vårt land, «forholdisme».)

(Anm: I FORHOLD TIL er død, leve MED TANKE PÅ. «Er det bare meg, eller er det flere «i forhold til» nå?» spurte en leser i innboksen her om dagen. Hun er ikke den eneste. Den legendariske språkspaltisten Per Egil Hegge ble kjent for at han tok på seg pavehatten og lyste «i forhold til» i bann. Han kalte sykdommen som hjemsøker vårt land, «forholdisme». Og nå er det en jevn strøm av språkinteresserte som lurer på om ikke Aftenpostens nye språkspaltister kan følge opp korstoget. (aftenposten.no 19.7.2020).)

- I forhold til en drøm. Vi er i gang med å skrive historie i Norge nå, men vi vet det ikke. Jeg har en drøm om at en dag, nede på Stortinget – med dets sløve politikere som lar ord som «fokus,» «bærekraftig,» og «i forhold til» renne som harskt smør fra leppene, skal kunne stå på talerstolen og holde de mest velformulerte og forståelige taler til folket, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: Erika Ribu, student i Klart språk. I forhold til en drøm. Vi er i gang med å skrive historie i Norge nå, men vi vet det ikke. Jeg har en drøm om at en dag, nede på Stortinget – med dets sløve politikere som lar ord som «fokus,» «bærekraftig,» og «i forhold til» renne som harskt smør fra leppene, skal kunne stå på talerstolen og holde de mest velformulerte og forståelige taler til folket, skriver kronikkforfatteren. Jeg er lykkelig over å slutte meg til dere i dag, i det som vil gå inn i historien som den største demonstrasjonen mot språklig unøyaktighet i nasjonens historie. For ti år siden grunnla en stor nordmann, Per Egil Hegge begrepet forholdismen. Dette betydningsfulle begrepet ble en håpets ledestjerne for millioner av mennesker som hadde fått redusert livskvalitet av «i forhold til.»  (nrk.no 29.1.2020).)

- Hva med de analoge eldre? (- Fremmedgjørende og skremmende.)

(Anm: Hva med de analoge eldre? | Jan Davidsen, leder, Pensjonistforbundet. Mange eldre er avhengige av digital hjelp fra pårørende, naboer, frivillige og venner – som de nå er isolert fra. Midt i denne fantastiske verdenen av digitale løsninger bor det minst 200.000 ikke-digitale eldre. Hva med dem? spør Jan Davisen. (…) Fremmedgjørende og skremmende Systematisk satsing på digitalisering har lønnet seg for Norge. Men midt i denne fantastiske verdenen av digitale løsninger bor det minst 200.000 ikke-digitale eldre. Hva med dem? (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Forskere flest behersker ikke norsk godt nok.

(Anm: Forskere flest behersker ikke norsk godt nok. | Nina Kristiansen, Ansvarlig redaktør for forskning.no. Regjeringen vil sikre norsk fagspråk, men forskere behersker ikke forståelig norsk. Torsdag la kulturminister Abid Raja (V) frem forslag til ny språklov. Et tema var mer bruk av norsk i forskning og høyere utdanning, i tillegg til engelsk. Den offentlige debatten skal foregå på norsk, slik at det er lettere for flere å delta, står det i lovforslaget. (aftenposten.no 18.5.2020).)

- Universitetene er for dårlige til å tjene på forskning.

(Anm: Universitetene er for dårlige til å tjene på forskning. NTNU tar grep inspirert av belgisk universitet. Norske universiteter ligger bak nordiske universiteter når det gjelder å få kommersialisert resultatene av forskning. (tu.no 8.6.2020).)

- Koronaen tvangsdigitaliserer også oss med en indre senterpartist. (- Forskning demokratiseres.) (- Massemedier lenker nå hyppigere direkte til forskeres arbeid.) (- Flere databaser har åpnet for fri bruk. Interesserte søker selv opp forskningen på nettet og diskuterer den i sosiale medier.) (- Et høyere utdannelsesnivå har lagt grunnlaget, men det er først nå mange oppdager at forskningsrapporter ofte er lette å lese.) (- I mange tilfeller trengs ikke en akademisk grad engang.)

(Anm: Koronaen tvangsdigitaliserer også oss med en indre senterpartist | Frank Rossavik, kommentator. Nye formidlingsformer i kulturen pipler frem, litt demokratisering av forskningen også, mer samarbeid og mye annet. Viruset leverer. (…) Forskning demokratiseres Dessuten skaper pandemien mer demokratisering av forskning. Massemedier lenker nå hyppigere direkte til forskeres arbeid. Flere databaser har åpnet for fri bruk. Interesserte søker selv opp forskningen på nettet og diskuterer den i sosiale medier. Et høyere utdannelsesnivå har lagt grunnlaget, men det er først nå mange oppdager at forskningsrapporter ofte er lette å lese. I mange tilfeller trengs ikke en akademisk grad engang. (aftenposten.no 26.4.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Forholdisme er fenomenet som går ut på å erstatte vilkårlige preposisjoner på norsk med uttrykket «i forhold til».

(Anm: Forholdisme er fenomenet som går ut på å erstatte vilkårlige preposisjoner på norsk med uttrykket «i forhold til». Uttrykket blir ellers bare brukt i betydningen «sammenliknet med». Begrepet «forholdisme» er trolig innført av Per Egil Hegge, som brukte det flittig i sin språkspalte i Aftenposten.[1] Forholdismen er beslektet med det engelske språkfenomentet in relation to. Enkelte har videreutviklet forholdisme til å uttales i forhånd til.[trenger referanse] (no.wikipedia.org).)

- Aftenpostens språkdressur. I eit innlegg 20. januar kritiserer eg Aftenpostens forfalsking av språket i innsende artiklar. Vanlege bokmålsformer som boka, sola, tida og gata blir «retta» til avisas eiga norm. Dette er ikkje korrektur, men eit språkpolitisk (over) grep som gir inntrykk av oppslutning om Aftenpostens konservative språk. (- Eg ser fram til Aftenpostens eiga grunngjeving.)

(Anm: Ola E. Bø har vore dramaturg og språkkonsulent ved Det Norske Teatret. Han var leder i Noregs Mållag 1984–1986. Aftenpostens språkdressur. I eit innlegg 20. januar kritiserer eg Aftenpostens forfalsking av språket i innsende artiklar. Vanlege bokmålsformer som boka, sola, tida og gata blir «retta» til avisas eiga norm. Dette er ikkje korrektur, men eit språkpolitisk (over) grep som gir inntrykk av oppslutning om Aftenpostens konservative språk. Det var vel for mykje å venta at Aftenposten ville forsvara språkpolitikken sin sjølv. Men 23. februar rykker viseformann i Bokmålsforbundet og pensjonert advokat Arve Waage ut, og hevdar at eg tar feil når eg skriv at Aftenposten er den einaste Schibsted-avisa som driv med slikt. Hadde han tatt seg bryet med å undersøka desse avisenes uttalte politikk, ville han fått grei beskjed om at både Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og VG les korrektur og legg vekt på å hegna om det personlege uttrykket. Aftenpostens uttalte politikk er å endra språket slik at det samstavar med redaksjonens moderate bokmål. Her går det eit viktig skilje mellom ei journalistisk tilnærming og ei bevisst tilsløring. Eg ser fram til Aftenpostens eiga grunngjeving. (aftenposten.no 3.3.2020).)

- Avisene driver språklig sensur av leserinnlegg.

(Anm: Avisene driver språklig sensur av leserinnlegg | Arve Waage, nestformann i Bokmålsforbundet og pensjonert advokat. Sensuren skjer over alt, enten det er bokmåls- eller nynorskavis, om de skriver moderat eller radikalt språk, og uansett eierskap. I et innlegg i Aftenposten 20. januar kritiserer tidligere leder av Noregs Mållag Ola E. Bø avisen fordi den sensurerer språket i innsendte innlegg. Han skriver videre: «Det er verdt å merke seg at ingen av de andre Schibsted-avisene driv med språkpolitikk av denne typen». Dette er ikke riktig. (aftenposten.no 22.2.2020).)

- Advarsel! Ordklasseforvirring! (- Etter systemet i Norsk referansegrammatikk (1997) er ein haug av det som før var kalla adverb (retningsord som opp, ned, ut, inn og påstadsvariantane oppe, inne, ute, nede), blitt omkategorisert til preposisjonar.)

(Anm: Advarsel! Ordklasseforvirring! I forrige ukes spalte sto det at opp var en preposisjon. Det førte til en storm fra lesere som mente det var et adverb. Som et ydmykt bidrag til konsernets ønske om å effektivisere Morgenbladet og spare personalkostnader har jeg bedt om hjelp, slik at jeg kan jobbe med andre deler av ukens avisproduksjon: Kjære Leiv Inge Aa ved NTNU. Kan du hjelpe? Huslingvist Uvaag. Ja, det gir meining å vere grammatisk kaosavlastar til det beste for folket, som elles kunne blitt dramatisk sveltefôra. Etter systemet i Norsk referansegrammatikk (1997) er ein haug av det som før var kalla adverb (retningsord som opp, ned, ut, inn og påstadsvariantane oppe, inne, ute, nede), blitt omkategorisert til preposisjonar. Ordbøkene har ofte den tradisjonelle terminologien intakt, men i lingvistikken har ein kalla dei prep’ar i meir enn 30 år. Det er sjølvsagt eit stort problem at ordklassekategoriseringa er i utakt mellom lingvistikk og til dømes skulegrammatikk, men slik er det blitt. Utan drama har slankinga av adverbsekken heller ikkje vore; mellom anna skreiv Erik Papazian ein artikkel om emnet i 2006: «Adverb, adjektiver og preposisjoner i Norsk referansegrammatikk. Et forsøk på å rehabilitere adverbene.» (…) (morgenbladet.no 20.10.2019).)

- Ikke typisk norsk å være god. (- Forventningen var klar, hadde jeg fått høre fra politikerhold: Resultatene kom til å være bedre enn i 2015, for ikke å snakke om sammenlignet med sjokk-året 2001.) (- Det var ikke typisk norsk å være god. Norge var midt på treet.)

(Anm: Ikke typisk norsk å være god | Therese Sollien, kommentator. PISA-resultatene er ikke blitt noe bedre siden 2001. Hvordan er det mulig? Forventningen var klar, hadde jeg fått høre fra politikerhold: Resultatene kom til å være bedre enn i 2015, for ikke å snakke om sammenlignet med sjokk-året 2001. Gjennomføringsgraden i videregående skole har gått opp betraktelig siden den gang, og de to tingene henger sammen, tilsa den allmenne visdommen. Slik gikk det ikke. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner oppsummerte det kontant: «Er jeg fornøyd? Nei.» PISA: Norske 15-åringer presterer svakere i lesing og naturfag Midt på treet Da PISA-resultatene fra den første undersøkelsen kom i 2001, var det som et jordskjelv. Her hadde man gått rundt og trodd at norsk skole var i verdenstoppen, men slik var det slett ikke, viste det seg. Norge var helt middels blant OECD-landene. Det var ikke typisk norsk å være god. Norge var midt på treet. (aftenposten.no 3.12.2019).)

- Årets ord 2019 er klimabrøl. (- 4 scenenekt.)

(Anm: Årets ord 2019 er klimabrøl. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. (…) I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord. (...) Ti på topp 1 klimabrøl 2 bunadsgerilja 3 kjøttskam 4 scenenekt 5 kveikøl 6 overturisme 7 sovekapsel 8 helsesykepleier 9 havvind 10 skrønike (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2]

(Anm: Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2] Ordet ble dannet som erstatning for engelsk no platform eller no platforming av redaksjonssjef Ivar A. Iversen i et innlegg i Aftenposten 13. september 2018[3] som samme dag ble publisert i Morgenbladet.[4][2] Scenenekt er et omdiskutert begrep som dukket opp på utenlandske universitet etter 2014.[5] Det brukes både av venstresiden og høyresiden og kan i noen tilfelle innebære en begrensning av ytringsfriheten.[5] Strategien med å nekte noen en platform å tale fra eksisterte ved University of California, Berkeley 1947–1963 og ble da kalt Speaker Ban,[6] og praksisen med å nekte noen en talestol[7] har vært omdiskutert[8]. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Ord som peker fremover. (- I alle de nordiske land er det i 2019 registrert et utall nye sammensatte ord på «-skam». Kjøttskam, pelsskam, flyskam, cruiseskam, bilskam, oljeskam og klimaskam er noen varianter.) (- Et annet ord gjenspeiler det engelske «no-platforming», et begrep for at folk man er grunnleggende uenig med, ikke gis en plattform eller scene der de kan fremføre sitt budskap.) (- Som mange har fått med seg valgte Språkrådet «klimabrøl» som årets norske nyord.)

(Anm: Ord som peker fremover | Harald Stanghelle, kommentator. Språk speiler samfunnet. Nye ord kan peke fremover. Klimabrøl og Greta-effekten, scenenekt og krenkelseskultur er slike nordiske nyord. I mange land, også her i Norge, lages det lister over ord som det siste året har utvidet ordforrådet. Ord som er språklige nyskapninger, men som også er tegn på det som preger samfunnssamtalen. Noen av dem er frempek mot tiden som ligger foran oss. (…) Da Språkrådet kåret «falske nyheter» som årets nyord i 2017, var det ikke fordi begrepet var helt ukjent i norsk språkdrakt, men fordi bruken av det eksploderte for nettopp tre år siden. (…) Et annet ord gjenspeiler det engelske «no-platforming», et begrep for at folk man er grunnleggende uenig med, ikke gis en plattform eller scene der de kan fremføre sitt budskap. «Scenenekt» er ordet Språkrådet i år har registrert som en nyvinning i form av det som karakteriseres som «et eksempel på hvordan gode norske avløserord kan gå inn å erstatte utenlandske lånord». (…) Britenes ærverdige Oxford Dictionary har valgt «climate emergency» til årets engelske nyord. Og favoritten til Dictionary.com er «eksistensiell». En av redaktørene, John Kelly, sier til nyhetsbyrået AP at «det sier noe om en følelse av å tumle med vår overlevelse, både bokstavelig og billedlig talt, noe som definerer mye av ordskiftet». (aftenposten.no 30.12.2019).)

- Hun mener ord som «adferdsvansker» og «plassering» er stigmatiserende. Nå vil barneministeren fjerne dem.

(Anm: Hun mener ord som «adferdsvansker» og «plassering» er stigmatiserende. Nå vil barneministeren fjerne dem. Det skal ikke lenger hete «adferdsinstitusjon». Og barnevernet må slutte å bruke uttrykk som «plassering» av barn. Det mener barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). (aftenposten.no 13.4.2022).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen.

(Anm: - Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen. De store teknologigigantene Amazon, Apple, Facebook og Google spiser stadig mer av tiden og pengene våre. - Veksten i mediebruken skjer nesten utelukkende på de globale plattformene, og bruken går på bekostning av norske medier, skriver Knut-Arne Futsæter i Kantar i dette innlegget. (kampanje.no 4.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Torsdag inviterer NRK til Resett-debatt: – Jeg har ingen tro på no platforming, sier Solvang. (- Tirsdag ettermiddag ble det klart at Google også blokkerer alle annonser på Resett.no, som konsekvens av brudd på brukervilkårene.)

(Anm: Torsdag inviterer NRK til Resett-debatt: – Jeg har ingen tro på no platforming, sier Solvang. Slik det ser ut tirsdag kveld møter redaksjonssjef i Resett, Lars Akerhaug, blant annet statssekretær fra Venstre, Sveinung Rotevatn til debatt i beste sendetid på NRK. Torsdag inviterer Debatten på NRK til debatt om Resett – og, som Debatten-programleder Fredrik Solvang skriver på Twitter: «Hei! #nrkdebatt hopper rett i det på torsdag: Er Resett et kloakkanlegg eller mediet for sunn fornuft? Vi trenger hjelp, gi oss eksempler på: 1. Rasistiske artikler eller kommentarer på @resettno eller Resett på Facebook. 2. Opplysninger Resett gir som MSM ikke formidler. Takk!». Debatten er en konsekvens av påskens diskusjoner om annonseboikott av nettstedet - som resulterte i at flere annonsører stanset annonsene sine på Resett. Tirsdag ettermiddag ble det klar at Google også blokkerer alle annonser på Resett.no, som konsekvens av brudd på brukervilkårene. (medier24.no 25.4.2019).)

- Forfølges av gammelt skoleløfte - avviser at hun lovet for mye. (- Dette er stikk i strid med løftet Erna Solberg ga velgerne i 2009: «Jeg garanterer et løft i kunnskapsnivået blant norske elever, målt gjennom for eksempel PISA- og TIMSS-undersøkelsene», sa hun til Aftenposten den gang.)

(Anm: Forfølges av gammelt skoleløfte - avviser at hun lovet for mye. - Tallene er alvorlige. Statsministeren garanterte bedre resultater i norsk skole hvis hun fikk makta. I går fikk norske elever stryk i lesing og noget i naturfag. LONDON (Dagbladet): De norske resultatene for PISA-undersøkelsen for 2018 viser at norske elever presterer svakere enn i 2015 i både lesing og naturfag. Dette er stikk i strid med løftet Erna Solberg ga velgerne i 2009: «Jeg garanterer et løft i kunnskapsnivået blant norske elever, målt gjennom for eksempel PISA- og TIMSS-undersøkelsene», sa hun til Aftenposten den gang. - Lovet du for mye, Erna Solberg? - Nei, det gjorde jeg ikke. Vi har gjort mye for å løfte norske elever, og så skal vi lære av tilbakemeldingene som norsk skole får, sier statsministeren til Dagbladet i London. – Alvorlig Det er særlig utviklingen på leseferdighetene til norske elever som bekymrer statsministeren. (dagbladet.no 4.12.2019).)

- Tar selvkritikk for formulering. I et intervju med VG sa statsministeren at politiet i USA slår hardere ned på minoritetsbefolkningen i USA, blant annet fordi de er mere innblandet i kriminalitet.

(Anm: Tar selvkritikk for formulering. I et intervju med VG sa statsministeren at politiet i USA slår hardere ned på minoritetsbefolkningen i USA, blant annet fordi de er mere innblandet i kriminalitet. TAR SELVKRITIKK: Statsminister Erna Solberg tar selvkritikk for en formulering hun har gitt til VG tirsdag. Statsminister Erna Solberg tar selvkritikk for en formulering hun har gitt til VG. I et intervju med avisa tirsdag kommenterer hun den pågående situasjonen i USA etter at George Floyd (46) døde i forbindelse med en pågripelse i Minneapolis. Der sier hun blant annet at politiet i USA slår hardere ned på minoritetsbefolkningen i USA, blant annet fordi de er mere innblandet i kriminalitet. (dagbladet.no 2.6.2020).)

- George Floyd ble registrert 19 ganger av politiet - eks-politisjef innrømmer forskjellsbehandling. (- Politiet i Houston fikk ekstra lønn for å fengsle svarte menn.)

(Anm: George Floyd ble registrert 19 ganger av politiet - eks-politisjef innrømmer forskjellsbehandling - Føderale tilskudd ga perverse insentiver. Det ble utdelt overtidspenger basert på antall arrestasjoner, bøter og utrykninger. Det var mye narkotika i Houston, og politibetjenter trengte overtidspenger, så de kjørte gjennom disse nabolagene og gjorde enkle arrestasjonene. De plukket gjerne opp de samme personene gang etter gang. Det forteller tidligere politisjef i Houston, Clarence O'Neal Bradford, i en lang og omfattende artikkel i Washington Post om kulturen som formet George Floyd og mange andre svarte amerikanere som vokste opp i bydelen Third Ward i Houston, Texas. Dette er en av flere ghettoer i byen der husholdningsinntekten er lav og kriminaliteten er høy. (nettavisen.no 22.11.2020).)

- Erna-stjerna lyser svakere. (- «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si.) (- Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre.)

(Anm: Erna-stjerna lyser svakere. Statsminister Erna Solberg har hatt noen dårlige uker. Sylvi Listhaugs siste sprell har truffet henne midtskips. Noe har skjedd med Erna Solberg. Der hun tidligere kunne legge de fleste baller døde med en enkel berøring, snakker hun seg nå inn i problemer. Hun har gjort det i Thommessen-saken, hun har gjort det i #metoo-saken og nå sist i håndteringen av Sylvi Listhaugs Facebook-post om Ap på terroristenes side. Alt dette har skjedd etter at hennes tidligere presserådgiver og spinndoktor Sigbjørn Aanes har sluttet. Har Solberg pådratt seg et kommunikasjonsproblem? (…) Til nå har Solberg håndtert dette stadig mer suverent. Hun har ikke forsøkt å legge skjul på de interne spenningene. «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si. Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre. Folk er folk og alle er forskjellige. Hos meg er det takhøyde og plass til alle. (vg.no 13.3.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- «Den beste talen som aldri er blitt holdt».

(Anm: «Den beste talen som aldri er blitt holdt». 50 år etterpå vet vi at det gikk bra, men i 1969 var månelandingen et risikoprosjekt. President Nixons taleskriver hadde gjort klar talen som presidenten skulle holde om det gikk galt. 20. juli 1969 landet Neal Armstrong og Buzz Aldrin på månen, oppholdt seg der i 21 timer og 36 minutter, før landingsfartøyet tok av og brakte de to astronautene opp til kommandoseksjonen i igjen. (nrk.no 20.7.2019).)

- VIL HA SLUTT PÅ UFORSTÅELIG LEGESPRÅK: Pasienter forstår ikke hva legene mener – kommer uforberedt til timer. Pasienter sendes hjem fra undersøkelser fordi de ikke har gjort nødvendige forberedelser. Nå vil regjeringen ha en slutt på uforståelig legespråk.

(Anm: VIL HA SLUTT PÅ UFORSTÅELIG LEGESPRÅK: Pasienter forstår ikke hva legene mener – kommer uforberedt til timer. Pasienter sendes hjem fra undersøkelser fordi de ikke har gjort nødvendige forberedelser. Nå vil regjeringen ha en slutt på uforståelig legespråk. En kartlegging Helgelandssykehuset har gjennomført viser at mellom 10 og 20 prosent av nyrepasienter og pasienter som skulle til tarmundersøkelse, ikke hadde forberedt seg til undersøkelsen eller behandlingen. Årsaken var at de ikke forsto hva legen skrev i brevet da de fikk innkallelse. Stiller krav Konsekvensene var at legene bare kunne gjennomføre deler av prosedyren, eller at de måtte få en ny time. Har du opplevd noe lignende? Ta kontakt med TV 2s journalist! Dette vil myndighetene nå få en slutt på. Fredag lanserer regjeringen en ny nasjonal helse- og sykehusplan for de neste tre årene. Der krever de at legene får et mer forståelig språk i møte med pasientene. (tv2.no 22.11.2019).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

– Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. (– Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale.)

(Anm: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. Retorikkeksperter er overrasket over Thunbergs emosjonelle fremtoning under mandagens tale på FNs klimatoppmøte i New York. – Denne talen er ikonisk. Jeg tror den vil bli stående igjen som en milepæl i klimakampen, sier Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert ved Høyskolen Kristiania. Mandag holdt klimaaktivist Greta Thunberg et rasende innlegg på FNs klimatoppmøte i New York. I talen hudflettet hun verdenslederne fordi de ikke gjør mer for å stanse global oppvarming. – Hvordan våger dere, tordnet Thunberg fra scenen. – Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale. Men der King snakket om en drøm, snakker Thunberg om et mareritt, sier Ringdal. Greta Thunberg raste mot verdensledere: – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Talen retorikkeksperten refererer til, ble holdt 28. august 1963 i Washington og er en av verdenshistorienes mest berømte. Talen sto igjen som det store øyeblikket under en massedemonstrasjon i den amerikanske hovedstaden. Presten og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. krevde at den rasistiske diskrimineringen i USA måtte ta slutt. Foran over 200.000 mennesker talte han om sin drøm om en bedre fremtid, en fremtid der det ikke er hudfargen som er avgjørende. (…)  Emosjonell, men kontrollert Også Kjeldsen merket seg at Thunberg, som vanligvis har en kjølig og kontrollert fremtoning i taler, viste seg fra en mer emosjonell side enn hun har gjort tidligere. Det overrasket ham. – Jeg ble litt bekymret for at hun skulle miste besinnelsen. Men det utviklet seg til en sterk emosjonell, men kontrollert fremvisning. Det er begrenset hvor mange ganger du kan være kjølig og fattet når du snakker om veldig alvorlige saker du brenner for. (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ikke vær sint, Greta Thunberg. (- Ikke vær trist.) (- Vær mer som andre.) (- Mer likegyldig.)

(Anm: Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. Og ikke vær ung. | Sindre Skeie, Ås. Vær mer som andre. Mer likegyldig. Greta Thunberg da hun holdt sin tale hos FN i New York denne uken. (…) Vi er så bekymret for deg, skjønner du, vi ser at du er både sliten, sint og trist og redd, og det skal ingen trenge å være, særlig ikke dere barn og unge, dere skal leve beskyttede liv uten å måtte forholde dere til lidelse og nød og kriger og konflikter og klimaendringer, dere skal ikke kjenne på fremtidsfrykt og vonde følelser, dere skal pakkes inn i vatt og ha det ganske fint hele tiden. Så ikke ta ansvar. Ikke kjemp for noe som er viktig. Ikke gjør noe som koster. (…) Ikke gjør noe før du blir voksen, Greta Thunberg. Plutselig kan du jo komme til å skape en bevegelse hvor millioner av mennesker tar til gatene og krever en ny klimapolitikk. Da er det vel bedre for deg å bære på sorgen og frykten alene og ellers late som ingenting, slik vanlige, sunne folk gjør? Og husk: Vi sier det bare av ren omtanke for deg, altså. Det eneste vi vil, er at du skal ha det bra. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk.

(Anm: Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk. | Simen Bondevik (18), leder, Viken KrFU. Hadde Anders Giæver innehatt Thunbergs kunnskap, ville han brukt sin spalteplass på å argumentere for klimahandling i stedet for å angripe en ung klimaaktivist. Hadde Anders Giæver forstått at klimakrisen er vår tids største utfordring så hadde han holdt seg for god for denne usmakelige opptredenen, skriver Simen Bondevik, leder i Viken KrFU. I går var det vondt å se på Dagsnytt 18. Kommentator i VG, Anders Giæver, snakket om hvor bekymret han er for Greta Thunberg, hennes oppdragelse og helsetilstand. Tidligere har Giæver i et Facebook-innlegg ytret at han virkelig håper at «16 år gamle Greta Thunberg bare blir litt revet med av sine egne, store ord». Han skriver at «dette begynner å tendere mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.9: Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser». (…) Videre i debatten sa han blant annet at Greta «ser utslitt og vettskremt ut», at han er «bekymret for at hun er pålagt en altfor stor oppgave» og hvor grusomt det er at «voksne folk står rundt og klapper og kjører henne frem». Det Anders Giæver sier og bruker i debatten, er hersketeknikker av verste sort. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Ombudsmanden – en dansk eksportvare og med til at lette livet på Sjælsmark.

(Anm: Ombudsmanden – en dansk eksportvare og med til at lette livet på Sjælsmark. Den danske ombudsmandsinstitution kan ikke tvinge sine vurderinger igennem, men har alligevel stor autoritet, og det er ikke rart at komme i Ombudsmandens søgelys. Ikke mange danske ord overlever på alverdens tungemål. Ombudsman – med eller uden d – er et af dem. Årsagen er, at den danske ombudsmandsinstitution siden sin fødsel i 1955 har bevist sin styrke og holdbarhed, og idéen er siden eksporteret til en lang række lande – som f.eks. Ghana, Albanien, Jordan, Vietnam, Iran og Kina. (jyllands-posten.dk 3.8.2019).)

(Anm: Ombudsmann (eller ombud, som egentlig er en betegnelse på verv en er pliktig til å motta[1]) er en person med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter gjennom juridisk kontroll med forvaltningens virksomhet.[2][3] Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse, men noen av ombudene arbeider også med enkeltpersoners rettigheter vis-à-vis andre privatpersoner eller bedrifter. Ordet er opprinnelig gammelnordisk umboðsmadr, og betegnet en kongelig embedsmann i vikingtid og middelalder. I sin nåværende betydning er det brukt siden 1809, da den første svenske ombudsmann ble oppnevnt av Riksdagen.[3] Ombudsmann er et av de nordiske ordene som har gått inn i andre språk, som for eksempel engelsk «ombudsman»[2] og bulgarsk «омбуцман» (ombutsman).[trenger referanse]  (no.wikipedia.org).)

- Fandens bestemor. (- Snart skal ho fortelje om arbeidet med Norsk Banneordbok, den første i sitt slag.) (– Veit du forresten at at fuck er norsk?)

(71), som meiner ho veit kvifor stygge ord er viktige for oss. (…) Snart skal ho fortelje om arbeidet med Norsk Banneordbok, den første i sitt slag. Ho skal fortelje at ordet fuck opprinneleg er norsk. Men først er det kaffipause. (…) Fuck opprinneleg norsk (…) – Når så mange folk bannar, er det er viktig å finne ut kvifor vi brukar dei stygge orda, korleis vi brukar dei og kvar dei kjem frå. – Veit du forresten at at fuck er norsk? Det er Ruth som spør. – Shit, det visste eg ikkje! Ordet fuck har sitt opphav i det norrøne verbet å fokka, som tyder å slå. Ifølgje professoren var det eit ord vikingane brukte for å skildre mannen sine handlingar under samleie. Og i amerikanske fengsel oppstod uttrykket fuck you som eit trugsmål fangane imellom. – Det handla om menn som valdtok menn. Det næraste vi kjem på norsk er ordet straffepule. Ikkje særleg pent. F-ordet overalt (…) Når fuck spreier seg raskare enn brunsnegelen, har det mykje å gjere med påverknad frå amerikansk populærkultur. Særleg filmar, men også musikk. Og jo nærare du kjem USA, jo sterkare blir påverknaden. – I dag brukar vi ordet i mange ulike former. Føkke opp, i tydinga øydelegge. Ikkje føkk med meg, i staden for ikkje tull med meg. Eller føkkings bra, ei forsterking av noko positivt. Til dels er ordet blitt avtabuisert, og høyrest mindre stygt ut enn det var i utgangspunktet. (nrk.no 15.9.2019).)

- Ny forskning: Læring i barnehagene gir bedre skolebarn.

(Anm: Ny forskning: Læring i barnehagene gir bedre skolebarn. Barn som har hatt et systematisk læringsopplegg i barnehagen, gjør det bedre på skolen, viser ny forskning. Men professor advarer mot at barnehagen blir for lik skolen. (…) Forskerne har testet opplegget på 71 barnehager i Agder og nå er resultatene klare. – Vi ser at hvis vi får med oss alle barnehager til å jobbe litt hver dag med lekbasert læring, får barna et bedre utgangspunkt før skolestart, sier professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger (UiS), som er en av prosjektlederne. (nrk.no 8.8.2019).)

- Forskerne har funnet ut hvordan barn knekker lesekoden. (- Norske barn må i gjennomsnitt forstå og bruke rundt 19 av alfabetets 29 bokstaver før det løsner med lesing, viser ny forskning.)

(Anm: Forskerne har funnet ut hvordan barn knekker lesekoden. Norske barn må i gjennomsnitt forstå og bruke rundt 19 av alfabetets 29 bokstaver før det løsner med lesing, viser ny forskning. Aldri tallfestet før Ifølge en undersøkelse av 356 førsteklassinger ved 28 skoler i bygd og by i Sør-Norge må Filip kunne 14–24 bokstaver for knekke lesekoden. De fleste må kunne cirka 19. – Det har vi ikke sett før, den type tall, sier en av forskerne bak undersøkelsen, psykologiprofessor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson. De fire forskerne som står bak undersøkelsen kan ikke si om enkelte vokaler eller konsonanter utgjør en grunnstamme. Lærer i 50 år, lesepedagog og forsker Greta Storm Ofteland mener likevel at noen bokstaver må på plass. (nrk.no 26.10.2019).)

- En av fire leser bøker daglig. Siden begynnelsen av 2000-tallet har boklesingen i Norge økt. I 2018 leste en fjerdedel av befolkningen papirbøker på fritiden en gjennomsnittsdag.

(Anm: En av fire leser bøker daglig. Siden begynnelsen av 2000-tallet har boklesingen i Norge økt. I 2018 leste en fjerdedel av befolkningen papirbøker på fritiden en gjennomsnittsdag. Disse leser i snitt en time hver dag. Bokåret 2019 er en nasjonal feiring av boka, og Norge er gjesteland på bokmessa i Frankfurt. Men hvordan står det til med nordmenns boklesing? Tall fra Norsk Mediebarometer 2018 viser at papirbøker har økt i popularitet siden årtusenskiftet. På slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet leste mellom 17 og 20 prosent av befolkningen en gjennomsnittsdag. De siste årene har andelen stabilisert seg på et nivå rundt 25 prosent. (ssb.no 7.10.2019).)

- Arbeidet med å styrke studentopplevelsen kjennetegnes ved at vi kompromissløst setter studentenes interesser fremst, skriver OsloMet-ledere. (- Selv om ikke alt frafall er et stort problem, har vi fremdeles en jobb å gjøre med å gi studentene en bedre studentopplevelse.)

(Anm: Nina Waaler, prorektor for utdanning, OsloMet - Direktør for digitalisering og infrastruktur,  Asbjørn Seim, OsloMet. Studentopplevelsen må bli bedre. Frafall. Arbeidet med å styrke studentopplevelsen kjennetegnes ved at vi kompromissløst setter studentenes interesser fremst, skriver OsloMet-ledere. Selv om ikke alt frafall er et stort problem, har vi fremdeles en jobb å gjøre med å gi studentene en bedre studentopplevelse. Morten Dæhlen og Knut Mørken stiller i Khrono 22. september spørsmål ved om frafallet i høyere utdanning er et så stort problem som noen vil ha det til. De har rett i at ikke alt frafall gir grunn til bekymring, men vi må likevel vokte oss for å ta for lett på situasjonen. Vi vet at frafallet er størst den første tiden på studiet. Og vi vet at det er store variasjoner i frafall mellom studieretninger. Undersøkelser som Studiebarometeret og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser at mange studenter synes det er utfordrende å finne sin plass sosialt og faglig nettopp i begynnelsen av studietiden. Mange synes også det er vanskelig å finne relevant informasjon og få oversikt over sin egen studiehverdag. Dette kan være utfordrende i en fase hvor det er viktig å bli trygg i rollen som student. OsloMet vil forstå mer av frafallsproblematikken. Vi er derfor i ferd med å sette i gang et prosjekt som har til hensikt å forstå årsaker til frafall. Gjennom analyse av store datamengder vil vi utvikle innsikt som kan bidra til å forstå og løse årsakene til frafall. (khrono.no 3.10.2019).)

- Ny språklov: Finansieres av skattepenger, men skriver ikke norsk. Regjeringen går med på at det er et problem at norsk er på vikende front som forskningsspråk. (- Ikke noe sted er dette mer tydelig enn i kapitlet om norsk som forskningsspråk.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Ny språklov: Finansieres av skattepenger, men skriver ikke norsk. Regjeringen går med på at det er et problem at norsk er på vikende front som forskningsspråk. Men det er et resultat av den samme regjeringens politikk. Regjeringen har lagt frem et forslag til ny språklov, og ordene er store. Regjeringen vil legge grunnlag for «en offensiv språkpolitikk» der «norsk skal sikres som hovedspråk og samfunnsbærende språk i Norge», står det. Proposisjonen er en presis katalog over utfordringer, og beskriver både hvordan de norske språkene presses av engelsk og de norske minoritetsspråkene presses av bokmål. Samtidig vitner dokumentet om språkpolitikkens avmakt. Ikke noe sted er dette mer tydelig enn i kapitlet om norsk som forskningsspråk. (dagbladet.no 15.5.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Oh my god!. INNFALL: Kan en ny språklov hjelpe det norske språket?

(Anm: Oh my god!. INNFALL: Kan en ny språklov hjelpe det norske språket? – Det har kommet en ny språklov, sa jeg konverserende til de andre etter enda en dag på hjemmekontoret. Vi hadde akkurat ryddet kjøkkenet for skjermer, tastaturer og videokonferanser, og satt ved middagsbordet. Siden ingen av oss opplever noe særlig i disse tider, eller treffer spesielt mange, du vet, andre mennesker av kjøtt og blod, så kan det jo gå litt trått med bordkonversasjonen iblant. Vi mangler litt input, kan du si. (dagsavisen.no 15.5.2020).)

- Forskere skeptisk til Sanners språkkrav. Statsborgerskap. Regjeringen vil øke kravet til språkkunnskaper for å kunne få statsborgerskap. (— Man kan ikke vedta seg til høyere norskferdigheter blant innvandrere ved å stille strengere språkkrav ved søknad om statsborgerskap, svarer Ann-Kristin Helland Gujord.)

(Anm: Forskere skeptisk til Sanners språkkrav. Statsborgerskap. Regjeringen vil øke kravet til språkkunnskaper for å kunne få statsborgerskap. — Feil å koble en grunnleggende rett til en ferdighet, sier språkforsker. «Kan du norsk, er det enklere å prate med naboen, engasjere deg på foreldremøte i barnehage og skole og å få deg en jobb. Derfor vil regjeringen heve kravet til kunnskapene i norsk muntlig for å få statsborgerskap fra A2 til B1 muntlig».
Dette skrev kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i et innlegg i Khrono tidligere denne uken. — Man kan ikke vedta seg til høyere norskferdigheter blant innvandrere ved å stille strengere språkkrav ved søknad om statsborgerskap, svarer Ann-Kristin Helland Gujord. Hun er førsteamanuensis i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen, og en av flere språkforskere som er skeptisk til regjeringens forslag. (khrono.no 3.10.2019).)

- Vi bør stille høyere krav til norskkunnskaper.

(Anm: Vi bør stille høyere krav til norskkunnskaper. Språk. Vi går fra kvantitet til kvalitet, skriver Jan Tore Sanner om at antall timer erstattes med «nødvendig opplæring» i forbindelse med økte krav til språkferdigheter for å få statsborgerskap. Det er viktig at alle som skal bo og leve i Norge kan norsk. Kan du norsk, er det enklere å prate med naboen, engasjere deg på foreldremøte i barnehage og skole og å få deg en jobb. Derfor vil regjeringen heve kravet til kunnskapene i norsk muntlig for å få statsborgerskap fra A2 til B1 muntlig. (khrono.no 1.10.2019).)

- Bør minsten starte i barnehagen eller vente? (- Han er prosjektleder for studien «Tidlig trygg» som har fulgt 1000 fireåringer i Trondheimsregionen.) (- Den konkluderer at tidlig barnehagestart hverken har positiv eller negativ effekt på sosial kompetanse og psykiske helse.)

(Anm: Bør minsten starte i barnehagen eller vente? En forsker og en psykolog gir råd til usikre foreldre. (…) – Når det gjelder barnehageoppstart og tidspunkt, må familier og foreldre gjøre det som totalt sett er best for seg og barnet. Men de bør få slippe å forholde seg til forskning som sier at det ene eller det andre er skadelig. Det er på tide å legge den ballen død, vår studie er entydig, sier Lars Wichstrøm, professor ved Institutt for psykologi, NTNU. Han er prosjektleder for studien «Tidlig trygg» som har fulgt 1000 fireåringer i Trondheimsregionen. Den konkluderer at tidlig barnehagestart hverken har positiv eller negativ effekt på sosial kompetanse og psykiske helse. (aftenposten.no 31.1.2018).)

- Er det skadelig å begynne tidlig i barnehage?

(Anm: Er det skadelig å begynne tidlig i barnehage? | Joacim Lund, kommentator. Spoiler alert: Det er litt mer komplisert enn enkelte vil ha det til. Påstanden om at tidlig barnehagestart er skadelig for barna er tvilsom og unyansert, og tjener til lite annet enn å gi småbarnsforeldre dårlig samvittighet. «I et mannsdominert samfunn som det norske har det ofte vært vanskelig for kvinner å få gjennomslag for sine ønsker og behov». Sitatet er fra debattinnlegget som startet en av sommerens store debatter i Dagsavisen, signert psykolog og tidligere SV-politiker Torild Skard. Hun mener at barn begynner altfor tidlig i barnehage, og at mannlig undertrykkelse av kvinner er en av årsakene til det. (…) Påstanden om at det er skadelig for ettåringer å begynne i barnehage er blitt tilbakevist mange ganger, blant andre av professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer. Og hva er egentlig tilfredsstillende omsorg? (…) Enøyd og svaksynt Problemet med Skards perspektiv er at det er enøyd. Hun argumenterer godt for at samspillet mellom mor og barn er viktig for barnets utvikling, men hun unngår å nevne både annen forskning og alt annet som kan nyansere bildet. Som for eksempel: (…) (aftenposten.no 9.8.2019).)

- På tide å prioritere varm skolemat til alle elever i Norge. (- Tilgang på varm skolemat førte til at svensker ble høyere, tok mer utdannelse og ble rikere.)

(Anm: På tide å prioritere varm skolemat til alle elever i Norge. Tilgang på varm skolemat førte til at svensker ble høyere, tok mer utdannelse og ble rikere. Satsing på varm skolemat til alle elever i Sverige ga fire ganger gevinst i forhold til kostnaden av investeringen (skolekjøkken, råvarer og administrasjon). Studien måler effekten på høyde, antall år med skolegang og inntekt i arbeidslivet når elevene er blitt voksne. I tillegg til disse målene kan det være enda flere gevinster på for eksempel helse og livskvalitet studien ikke fanger opp. (dn.no 16.6.2022).)

- Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. (- 85 prosent hadde med matpakke.)

(Anm: Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. Det stemmer ikke helt. 5. august arrangerte Høyre og Ap den første duellen mellom statsminister Erna Solberg (H) og Støre. Da det ble snakk om skolemat, hevdet Solberg at: – 97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen. (…) 85 prosent hadde med matpakke I kartleggingen fra i fjor rapporterte i snitt 85 prosent av elevene som deltok at de hadde med seg matpakke hjemmefra. (faktisk.no 28.8.2019).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

- Forskere kan ha funnet den beste måten å få barn til å gjøre det foreldrene vil.

(Anm: Forskere kan ha funnet den beste måten å få barn til å gjøre det foreldrene vil. Er barna under tre år, er trikset veldig enkelt.Hva tenker egentlig barn? Og hvordan kan man få barn til å ønsker å gjøre det samme som du vil? Dette er spørsmål som de fleste foreldre stiller seg på jevnlig, og nå kan forskere ved University of California i alle fall ha funnet svar på det siste. I en liten liten, men original studie publisert i PLOS One, har de sett på forskjellene mellom hva slags valg voksne og barn gjør når de stilles overfor et enkelt enten-eller-valg. Resultatene tyder på at små barn har en klar tendens til å velge det siste av de to alternativene - selv om det ikke er hva de egentlig vil ha. (nettavisen.no 23.7.2019).)

– Hva! Går DU, som er så smart, på Ulsrud?

(Anm: – Hva! Går DU, som er så smart, på Ulsrud? Vi hører ofte fra Oslos «A-skoler». Slik tenker de på den ultimate «B-skolen». Muskaan Seena, Ismail Ali og Awo Oma er fullstendig klar over at skolen deres er stemplet som «dårlig» og «B-skole». De ønsker seg et system som fordeler elevene bedre. (aftenposten.no 2.9.2019).)

- Oslo har landets største skille mellom A- og B-skoler. Ingen annen skole i Norge krever like høyt karaktersnitt for å komme inn på studiespesialisering som Elvebakken videregående skole i Oslo. (– Det er ikke en god refleksjon av virkeligheten vi har på skolen her. Du får en veldig homogen skole med mange flinke og like folk når snittet er så høyt, sier Brage Leiner (17).)

(Anm: Oslo har landets største skille mellom A- og B-skoler. Ingen annen skole i Norge krever like høyt karaktersnitt for å komme inn på studiespesialisering som Elvebakken videregående skole i Oslo. (…) – Hvis man tenker egoistisk på det, så er det bra for oss som har hatt høyt nok snitt, at vi får gå på en skole med motiverte elever. Samtidig er det ikke like bra for dem med lavere snitt, som kan ende opp på en skole der det er mange som mangler motivasjon, sier Antonsen. (…) Hun møter Aftenposten ved Akerselva sammen med en gruppe medelever. De er enige om at det er inspirerende å gå på en skole med høyt snitt, men synes det er uheldig at skillene mellom topp- og bunnskolene er blitt større. – Det er ikke en god refleksjon av virkeligheten vi har på skolen her. Du får en veldig homogen skole med mange flinke og like folk når snittet er så høyt, sier Brage Leiner (17). De tror dette kan ha en selvforsterkende effekt. – Snittet skolen allerede har, gjør at mange som vil inn på en god skole, søker seg hit. Det tror jeg også gjelder for skolene med lavt snitt, sier Leiner. (aftenposten.no 27.8.2019).)

- På denne folkehøgskolen må du være psykisk syk for å begynne. Noe skjedde med Liselotte (23) og Tanja (32) da de ble elever – ikke pasienter.

(Anm: På denne folkehøgskolen må du være psykisk syk for å begynne. Noe skjedde med Liselotte (23) og Tanja (32) da de ble elever – ikke pasienter. HERNING, DANMARK (NRK): 30 dansker blar opp i en blå sangbok. Alle er ferdig med morgenmaden. Nå er det tid for å synge. – Alle elevene her har psykiske problemer. De fleste blir medisinert. Noen få blir jevnlig innlagt og tvangsmedisinert, sier Jonny Wistisen. Han er rektor på Minihøjskolen, som ligger i den mellomstore byen Herning midt på Jylland, ni mil vest for Århus. Dette er en skole som lett kunne handlet om alvorlige ord som depresjoner, bipolaritet og schizofreni. Men her finnes det ingen pasientjournaler. Bare én av lærerne har helsebakgrunn, men hun er kun ansatt for å undervise. Når vi spør lærerne om forskjellene på denne skolen og psykiatrisk behandling, trekker de på skuldrene. De vet ikke en gang hvilke diagnoser elevene har når de begynner på skolen. – Vi skal ikke ha psykologer her. Da måtte de i så fall ha vært ansatt som lærere, sier Wistisen mens han viser oss rundt i de snirklete lokalene som veksler mellom fargerike, rotete verksteder og smakfullt møblerte rom i bleke, nordiske farger. (nrk.no 16.2020).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

- Medisin-vett må inn i skolen. Én av ti ungdommer bruker smertestillende daglig, blant annet for å takle ensomhet og prestasjonspress. Dette bør bekymre både foreldre og skolen.

(Anm: Hanne Andresen, farmasøyt og fagdirektør, Apotekforeningen. Medisin-vett må inn i skolen. Én av ti ungdommer bruker smertestillende daglig, blant annet for å takle ensomhet og prestasjonspress. Dette bør bekymre både foreldre og skolen. Selvpåførte forgiftninger med paracetamol blant ungdom, særlig jenter, har økt gjennom mange år, skriver kronikkforfatteren. Som foreldre til ungdom kan man ha mange slags bekymringer. Blir det for mye skjermtid og stillesitting? Spiser poden sunt nok – for mye eller for lite? Har han gode venner? Drikker de alkohol? Hva med dop? Blir det for mye eller for lite trening? Som farmasøyt har jeg en ekstra bekymring, som kanskje ikke så mange andre tenker så mye på. Bruker ungdommen for mye og for ukritisk legemidler? (nrk.no 23.11.2022).)

- Paracetamol: Skremmende funn om smertestillende. (- PARACETAMOL: Det smertestillende virkestoffet paracetamol selges under flere merkenavn i Norge.) (- Det viste seg at de som var påvirket av det acetaminofen (paracetamol) vurderte aktiviteter som strikkhopping, gå gjennom en utrygg del av byen alene om natta og å lære å hoppe i fallskjerm som mindre risikabelt enn de som tok placebo.)

(Anm: Paracetamol: Skremmende funn om smertestillende. En av verdens mest brukte smertestillende medisiner har en skummel bivirkning, viser ny studie. (…) Selv om virkestoffet kan hjelpe deg med hodepine, viser det seg at det også gjør noe helt annet med deg. Det skriver det vitenskapelige nettstedet ScienceAlert. Økt risikoatferd Ifølge en studie fra 2020 kan virkestoffet acetaminofen, eller paracetamol, som det er bedre kjent som, føre til økt risikoatferd. I den amerikanske studien, som ble publisert i det fagfellevurderte legetidsskriftet Social Cognitive and Affective Neuroscience, deltok 189 collegestudenter. De fikk enten 1000 milligram paracetamol, eller en placebotablett, som så identisk ut. Etter å ha ventet på at medisinen skulle begynne å virke, skulle deltakerne vurdere ulike aktiviteter basert på hvor risikabel de syntes de virket, skriver Ohio State News i en pressemelding. Det viste seg at de som var påvirket av det acetaminofen (paracetamol) vurderte aktiviteter som strikkhopping, gå gjennom en utrygg del av byen alene om natta og å lære å hoppe i fallskjerm som mindre risikabelt enn de som tok placebo. (…) - Når nesten 25 prosent av befolkningen i USA tar acetaminofen hver eneste uke, kan redusert risikovurdering og økt risikotaking få konsekvenser for samfunnet, sier en av studiens forfattere, Baldwin Way. (dagbladet.no 14.11.2022).)

(Anm: Keaveney A, Peters E, Way B. Effects of acetaminophen on risk taking. Soc Cogn Affect Neurosci. 2020 Sep 24;15(7):725-732.)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Ny forskning: Sunne tenner kan beskytte mot Alzheimer. Ikke bare kan du slippe hull i tennene hvis du pusser dem nøye og regelmessig. En sunn munn uten tannkjøttbetennelse kan også beskytte deg mot Alzheimer.

(Anm: Ny forskning: Sunne tenner kan beskytte mot Alzheimer. Ikke bare kan du slippe hull i tennene hvis du pusser dem nøye og regelmessig. En sunn munn uten tannkjøttbetennelse kan også beskytte deg mot Alzheimer. Det viser ny forskning som Universitetet i Bergen (UiB) har vært med på. I en artikkel i tidsskriftet Science Advances, som forskere fra mange steder i verden har bidratt til, fremgår det at bakterien som forårsaker tannkjøttbetennelse kan vandre fra munnen via blodbanen opp i hjernen. Her produserer den et protein som ødelegger nervecellene og øker risikoen for Alzheimer. LES OGSÅ Forskere sier de kan forutse demens med ny test Forskerne undersøkte hjernevev fra 53 avdøde pasienter med Alzheimer, og hos 96 prosent av dem fant de bakterieenzymet. (vg.no 22.4.2019).)

- Sykdommer munnen din kan avsløre.

(Anm: Sykdommer munnen din kan avsløre. Munnen er som et vindu inn til kroppen, og tannleger kan tidlig oppdage symptomer på forskjellige sykdommer i munnhulen. Disse symptomene ser tannlegene etter. (nettavisen.no 17.4.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Ordletingsvansker? Når pasienter strever med å finne ord, kalles det ofte ordletingsvansker. Jeg mener det er feil ordbruk. Mange pasienter med nevrologiske sykdommer sliter med språkvansker av ulik art.

(Anm: Ordletingsvansker? Når pasienter strever med å finne ord, kalles det ofte ordletingsvansker. Jeg mener det er feil ordbruk. Mange pasienter med nevrologiske sykdommer sliter med språkvansker av ulik art. Problemer med å finne ord kan være uttrykk for en lett dysfasi av ekspressiv (motorisk) type. Hører vi at pasienten finner på ord for de han skulle brukt, kalles det parafasi. Hvis pasienten stadig gjentar et ord i stedet for å snakke videre, blir det kalt perseverasjon. Når vi hører slikt, blir mistanken om affeksjon av språksentre, som regel i venstre hemisfære, styrket. Vansker med å finne ord kan også være et tegn på begynnende demens. Jeg har ofte hørt kolleger bruke uttrykket ordletingsvansker for slike problemer. Men hva betyr egentlig det? Sliter pasientene med å lete etter ord? Nei, det vi ønsker å si, er at pasientene faktisk leter etter ord, altså at de har ordleting som symptom. Uttrykket ordletingsvansker er ulogisk og gir rett og slett ikke mening. En slags parallell er uttrykket vannlatingsvansker, men sammenlikningen halter, fordi da har man vansker med vannlatingen, mens man ved ordletingsvansker ikke har vansker med ordletingen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 2. august 2019.)

- Forskning: Skjermlesing gjør oss utålmodige. Tekstene du leser på mobilen svekker konsentrasjonen din og gjør deg utålmodig. (– Det kalles for «google-effekten». Vi vet at det er enkelt å søke opp informasjon på nettet, derfor trenger vi ikke å huske alt vi leser.)

(Anm: Forskning: Skjermlesing gjør oss utålmodige. Tekstene du leser på mobilen svekker konsentrasjonen din og gjør deg utålmodig. DÅRLIGERE KONSENTRASJON: Lesing på mobilen gjør at det er blitt vanskeligere for oss å holde konsentrasjonen om en lengre tekst. Forskningsresultatene er en del av LISA-studien ved Universitetet i Oslo som undersøker sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i matematikk og lesing på ungdomstrinnet. Du mener kanskje at det er blitt krevende å få tid til en roman, en avis eller TV-guiden? Ny forskning viser at du har helt rett. – Det har blitt vanskeligere for oss å holde konsentrasjonen om en tekst, sier Marte Blikstad-Balas, professor ved Universitetet i Oslo. (Det er mulig at du allerede har vurdert å klikke deg bort fra denne artikkelen. Du har vært her i cirka 15 sekunder.) Blikstad-Balas forklarer at hjernen er blitt vant med å lese tekster på skjermer. På mobilen vil det være mange distraksjoner som kan avbryte deg i lesningen, som for eksempel bilder. (...) – Les mer Blikstad-Balas mener at skolene burde legge opp til at elevene får lese lengre tekster, uten avbrudd. Hun har arbeidet med LISA-studien, ledet av Kirsti Klette, som undersøker sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i matematikk og lesing på ungdomstrinnet. Nye, upubliserte funn fra LISA-studien viser at skoler bruker for lite tid på å omstille fra analog til digital lesing. – Lærerne må være klar over at det kan være vanskeligere for elevene å lese lengre tekster nå, sammenliknet med for tjue år siden.(nrk.no 19.7.2019).)

- Skjermbruk kan hemme barns hjerneutvikling. Nye studier viser at barn som bruker mye tid foran skjermen kan få kognitive og sosiale vansker. (- Nå viser to nye studier til funn som kan fortelle at barns skjermbruk kan påvirke både den kognitive og den sosiale delen av hjernen negativt.) (– Dette er et varsko om at skjermen ikke bør få jobben som barnevakt, sier Lars Wichstrøm, leder av forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, TtiT.)(- En gruppe forskere ved University of Cincinnati i Ohio analyserte bilder av hjernen til 47 friske barn, i alderen tre til fem år. Barna fikk også språk- og lesetester.) (- Ha is i magen Både de norske og de amerikanske forskerne understreker at de ser en sammenheng mellom bruk av skjerm og uheldige effekter. Men de kan ikke si med sikkerhet at det er skjermbruk som er årsaken til effektene.)

(Anm: Skjermbruk kan hemme barns hjerneutvikling. Nye studier viser at barn som bruker mye tid foran skjermen kan få kognitive og sosiale vansker. NY KUNNSKAP: Studiene gir etterlengtet kunnskap om hvordan skjermene kan påvirke oss. (…) Skjermene sluker de små, og har lenge vært gjenstand for bekymring fra både foreldre og forskere. Men til nå har vi visst lite om hva skjermen egentlig gjør med oss og hjernen vår. Nå viser to nye studier til funn som kan fortelle at barns skjermbruk kan påvirke både den kognitive og den sosiale delen av hjernen negativt. – Dette er et varsko om at skjermen ikke bør få jobben som barnevakt, sier Lars Wichstrøm, leder av forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, TtiT. (…) Uforklarlige kjønnsforskjeller NTNU-studien, som er publisert i British Journal of Developmental Psychology, viser også at seksåringer som hadde TV på soverommet hadde lavere emosjonsforståelse i åtteårsalderen, sammenlignet med dem som ikke hadde TV på rommet. – Her tror vi noe av svaret ligger i at foreldrene har liten eller ingen kontroll på hva barna ser på, eller hvor mye de ser på TV, sier Skalická. Forskerne fant også kjønnsforskjeller, og konkluderte med at jenter kan få lavere emosjonsforståelse av TV-titting. Mens gaming kan ha samme effekt på gutter. Forskerne vet ikke hvorfor det er sånn, men spekulere i at jenter har mer behov for kontakt ansikt-til-ansikt. (…) Endringer i hjernen Men det er ikke bare forskerne i Trondheim som finner at skjermbruk kan påvirke våre barn negativt. En amerikansk studie viste nylig en sammenheng mellom skjermbruk og svekkelse av barns kognitive evner. En gruppe forskere ved University of Cincinnati i Ohio analyserte bilder av hjernen til 47 friske barn, i alderen tre til fem år. Barna fikk også språk- og lesetester. (…) Forskningsrapporten er publisert i JAMA Pediatrics. Ha is i magen Både de norske og de amerikanske forskerne understreker at de ser en sammenheng mellom bruk av skjerm og uheldige effekter. Men de kan ikke si med sikkerhet at det er skjermbruk som er årsaken til effektene. Det må mer forskning til. Det er ikke lenge siden en annen NTNU-studie fant at gaming ikke påvirker barns sosiale utvikling negativt. (nrk.no 13.11.2019).)

- Skjermbruk kan hemme barns hjerneutvikling. Nye studier viser at barn som bruker mye tid foran skjermen kan få kognitive og sosiale vansker. (- Nå viser to nye studier til funn som kan fortelle at barns skjermbruk kan påvirke både den kognitive og den sosiale delen av hjernen negativt.) (– Dette er et varsko om at skjermen ikke bør få jobben som barnevakt, sier Lars Wichstrøm, leder av forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, TtiT.)(- En gruppe forskere ved University of Cincinnati i Ohio analyserte bilder av hjernen til 47 friske barn, i alderen tre til fem år. Barna fikk også språk- og lesetester.) (- Ha is i magen Både de norske og de amerikanske forskerne understreker at de ser en sammenheng mellom bruk av skjerm og uheldige effekter. Men de kan ikke si med sikkerhet at det er skjermbruk som er årsaken til effektene.)

(Anm: Skjermbruk kan hemme barns hjerneutvikling. Nye studier viser at barn som bruker mye tid foran skjermen kan få kognitive og sosiale vansker. NY KUNNSKAP: Studiene gir etterlengtet kunnskap om hvordan skjermene kan påvirke oss. (…) Skjermene sluker de små, og har lenge vært gjenstand for bekymring fra både foreldre og forskere. Men til nå har vi visst lite om hva skjermen egentlig gjør med oss og hjernen vår. Nå viser to nye studier til funn som kan fortelle at barns skjermbruk kan påvirke både den kognitive og den sosiale delen av hjernen negativt. – Dette er et varsko om at skjermen ikke bør få jobben som barnevakt, sier Lars Wichstrøm, leder av forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, TtiT. (…) Uforklarlige kjønnsforskjeller NTNU-studien, som er publisert i British Journal of Developmental Psychology, viser også at seksåringer som hadde TV på soverommet hadde lavere emosjonsforståelse i åtteårsalderen, sammenlignet med dem som ikke hadde TV på rommet. – Her tror vi noe av svaret ligger i at foreldrene har liten eller ingen kontroll på hva barna ser på, eller hvor mye de ser på TV, sier Skalická. Forskerne fant også kjønnsforskjeller, og konkluderte med at jenter kan få lavere emosjonsforståelse av TV-titting. Mens gaming kan ha samme effekt på gutter. Forskerne vet ikke hvorfor det er sånn, men spekulere i at jenter har mer behov for kontakt ansikt-til-ansikt. (…) Endringer i hjernen Men det er ikke bare forskerne i Trondheim som finner at skjermbruk kan påvirke våre barn negativt. En amerikansk studie viste nylig en sammenheng mellom skjermbruk og svekkelse av barns kognitive evner. En gruppe forskere ved University of Cincinnati i Ohio analyserte bilder av hjernen til 47 friske barn, i alderen tre til fem år. Barna fikk også språk- og lesetester. (…) Forskningsrapporten er publisert i JAMA Pediatrics. Ha is i magen Både de norske og de amerikanske forskerne understreker at de ser en sammenheng mellom bruk av skjerm og uheldige effekter. Men de kan ikke si med sikkerhet at det er skjermbruk som er årsaken til effektene. Det må mer forskning til. Det er ikke lenge siden en annen NTNU-studie fant at gaming ikke påvirker barns sosiale utvikling negativt. (nrk.no 13.11.2019).)

(Anm: Screen time and the development of emotion understanding from age 4 to age 8: A community study. Br J Dev Psychol. 2019 Sep;37(3):427-443.)

(Anm: Associations Between Screen-Based Media Use and Brain White Matter Integrity in Preschool-Aged Children. JAMA Pediatr. 2019 (Published online November 4, 2019).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende.

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Man kan nemt blive til grin, og det endda helt frivilligt. (- Er det sproget, der former tankerne, eller er det tankerne, der former sproget? Kan man styre en befolkning, hvis man behersker sproget?) (- Bankerne bilder befolkningen ind, at deres sælgere er ”rådgivere”.) (- Og se nu hjælpeorganisationerne.) (- De benytter ulønnede indsamlere til ædle formål.) (- De kalder dem frivillige, for det har en mere positiv klang end ulønnede.)

(Anm: Man kan nemt blive til grin, og det endda helt frivilligt. I dagens dansk kan der påvises en lang række ord og begreber, som ganske vist ikke fører tortur og død, men som ikke desto mindre er egnede til at omskabe opfattelsen af virkeligheden. Er det sproget, der former tankerne, eller er det tankerne, der former sproget? Kan man styre en befolkning, hvis man behersker sproget? Det kan der føres lange filosofiske diskussioner om, og de ender med, at påvirkningen er gensidig. Men vi må ikke undervurdere ordenes evne til at forme tankerne, for denne påvirkning er absolut den farligste, og hvis den udnyttes i ond tjeneste direkte infam. Tydeligst og mest pædagogisk er påvirkningen nok udtrykt i George Orwells to romaner ”Kammerat Napoleon” og ”1984”. Bankerne bilder befolkningen ind, at deres sælgere er ”rådgivere”. (…) I ”Kammerat Napoleon” gør dyrene på en gård oprør mod den fordrukne bondemand og jager ham på porten, hvorefter de sætter sig for at danne et demokratisk samfund, hvor alle dyr er lige. Det går, som man kunne forvente. (…) Romanen ”1984” viderefører udviklingen med mennesket i hovedrollen. En usynlig gruppe af brutale magthavere styrer befolkningens tankegang, og til håndhævelse af dette har man oprettet tankepolitiet. (jyllands-posten.dk 15.7.2019).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- FORSKERE MED VARSKO: Slik kan mobilbruken påvirke hjernen vår. (- OVERFLOD MED INFORMASJON?) (- Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere.) (- Overfloden av informasjon kan bidra til å svekke vår evne til å fokusere på noe over tid (attention span).)

(Anm: FORSKERE MED VARSKO: Slik kan mobilbruken påvirke hjernen vår. OVERFLOD MED INFORMASJON? Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere. Behovet for å holde seg oppdatert overvelder oss, mener forskere. (…) Overfloden av informasjon kan bidra til å svekke vår evne til å fokusere på noe over tid (attention span). Folk mister rett og slett interessen for store hendelser raskere. Stor tilgang til informasjon, enten via sosiale medier eller døgnkontinuerlige nyhetstjenester, fører til at vinduet for toppene i vår kollektive oppmerksomhet har blitt stadig brattere og mer kortvarig. (…) – Mister interessen raskere Et team med europeiske forskere har undersøkt data fra innlegg på sosiale medier, websøk, bøker, salg av kinobilletter, akademiske studier og Wikipedia. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Communications, skriver Phys.org. Forskerne satte opp en matematisk modell bestående av tre hovedingredienser: Hvor «hot» et tema er, hvor gammelt det er og tørsten etter noe nytt. (…) De mener at behovet for å holde oss oppdaterte på et bredt spekter av saker, har begynt å overvelde hjernens kapasitet til å fokusere på ting de interesserer seg for, skriver Daily Mail. (tv2.no 20.4.2019).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

- Hvorfor hedder det ”agurketid”? (- ”Agurketid”.) (- Ifølge Sproget.dk er ordet agurketid en fordanskning af det tyske udtryk ”Sauregurkenzeit” (”de sure agurkes tid”), som har været brugt i Tyskland siden 1870’erne.) (- Og ligesom i Danmark har tyskerne brugt ordet om den nyhedstomme sommertid, hvor aviserne er i stofmangel.) (- I vores naboland Sverige taler de det om ”forrådnelsesmåneden”, mens de i Norge bruger samme betegnelse som os. Se, det var en ægte agurk.)

(Anm: Hvorfor hedder det ”agurketid”? ”Agurketid”. ”De store løgs måned”. Sløv tid har mange navne. Når annoncerne er mere interessante end artiklerne og halvdelen af nyhedsudsendelse er grilltips og vejrudsigter, så kalder vi det for agurketid. Men hvorfor gør vi egentlig det? Ifølge Sproget.dk er ordet agurketid en fordanskning af det tyske udtryk ”Sauregurkenzeit” (”de sure agurkes tid”), som har været brugt i Tyskland siden 1870’erne. Og ligesom i Danmark har tyskerne brugt ordet om den nyhedstomme sommertid, hvor aviserne er i stofmangel. (…) Andre udtryk Og det er ikke kun i Danmark og Tyskland, at den nyhedstynde periode har fået et sjovt navn. Ifølge Sproget.dk kalder bruger man i Toscana i Italien udtrykket ”de store løgs måned”, og i Spanien hedder det ”søslangens tid”. I vores naboland Sverige taler de det om ”forrådnelsesmåneden”, mens de i Norge bruger samme betegnelse som os. Se, det var en ægte agurk. (jyllands-posten.dk 22.7.2013).)

(Anm: Agurktid (…) I den engelsktalende verden kalles dette silly season, mens man på tysk snakker om både Sommerloch[6] («sommerhull») og Sauregurkenzeit. På svensk heter det dödsäsong som på fransk, la saison morte. Italienerne også snakker om la stagione morta, men på toskansk dialekt også i mesi dei cipolloni,[7] dvs. «kjempeløkenes måneder». Spansk presse kaller det la época de la serpiente del mar, dvs. «sjøslangens epoke».[8] I Portugal heter det canicula («hundedagene»), i Russland satisje («stillhet», «stille tid»).[9] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. (- Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen.) (– Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger.)

(Anm: 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen. – Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger. – Skolen må skjønne at det er en ny tid og at vi må lære om dette, mener Sjur Løne Nilsen (21). (…) – Kunnskap om privatøkonomi er viktig for å håndtere hverdagen og for å ta gode livsvalg. Derfor er personlig økonomi tydelig inne i forslagene til nye læreplaner i flere fag og som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til ABC Nyheter. Sanner forteller at fagfornyelsen blir den største endringen av innholdet i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006, og mener det er viktig at elevene får kunnskapen og verktøyene de trenger for å mestre livet etter skolen på en god måte. (abcnyheter.no 17.5.2019).)

- Fremmedspråkundervisningen vår er en vits. (- Gratis-appen lærte meg mer fremmedspråk på én uke enn skolen gjorde på tre år.)

(Anm: Fremmedspråkundervisningen vår er en vits | Adrian Misfjord (20). Gratis-appen lærte meg mer fremmedspråk på én uke enn skolen gjorde på tre år. Jeg brukte fem minutter på gratis-appen hver dag, og da jeg ankom Mexico et par måneder senere, var jeg i stand til å kommunisere med de lokale, skriver Adrian Misfjord (20). Jeg er nå hjemme i Oslo etter fem måneder i Latin-Amerika, og jeg sitter igjen med utrolig mange inntrykk. Men det jeg føler er for å dele, er hvor unyttig og bortkastet fremmedspråkundervisningen vår er. Etter tre år på ungdomsskolen med fransk var jeg fryktelig lei. Aldri i verden om jeg skulle snakke fransk igjen! (aftenposten.no 28.6.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Folk kan for lite om egen økonomi – det kan være et demokratisk problem.

(Anm: Folk kan for lite om egen økonomi – det kan være et demokratisk problem. En halv million nordmenn sliter med økonomien. Slik burde det ikke vært. Omtrent 500.000 nordmenn er enten på grensen til å komme i økonomiske vanskeligheter, eller er allerede i økonomisk trøbbel. Det viser en fersk undersøkelse fra Sifo, utført av Elaine Kempson & Christian Poppe ved Oslo Met. (…) Over mange år har gjeldsveksten vært langt høyere enn inntektsveksten, slik at gjeldsgraden har økt. Dette bekymrer norske myndigheter, som nå strammer grepet om den norske gjelden. Sist ut er et av de kraftigste virkemidlene for å stagge nordmenns låneopptak, nemlig gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret gir for første gang bankene mulighet til å se en samlet oversikt hvor mye vi har i kredittkortgjeld og forbrukslån – såkalt usikret kreditt. (nrk.no 1.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Menneskelige hjerner har utviklet seg til å foretrekke musikk og tale.

(Anm: Human brains have evolved to 'prefer' music and speech. What makes humans so different from other primates? Though our brains are similar, it seems that they react differently to various stimuli. New evidence suggests that human brains "listen" for musical pitch, a preference that scientists have not detected in monkeys. (medicalnewstoday.com 11.6.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. (- I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. (- Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge.)

(Anm: Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. Hvidvask har haft så stor betydning i årets løb, at det løber med titlen som Årets Ord foran habitbandit. (…) Ordet blev valgt med henvisning til sagen om hvidvask i Danske Bank. Flere af medlemmerne i juryen sagde efterfølgende, at de ikke var overraskede, da hvidvask har fyldt meget i 2018 både i Danmark og i Europa. I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge. (jyllands-posten.dk 16.12.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Money Talks (- Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse.) (- Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.)

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Nettordbok søker nye partnere.

(Anm: Nettordbok søker nye partnere. Kunnskapsforlaget nedbemanner, og ville gjøre populær nettordbok til betaltjeneste. Da sa det Det Norske Akademi nei. (dagsavisen.no 10.6.2019).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- WHO fraråder all skjermtid for de minste. – Moralistisk, mener Hedvig Montgomery. (- Deres ekspertpanel begrunner rådene med at det foregår en stor utvikling hos barnet de første årene. I tillegg vil sunne aktivitets- og søvnvaner fra tidlig barndom skape gode vaner som gir store helsefordeler gjennom livet.)

(Anm: WHO fraråder all skjermtid for de minste. – Moralistisk, mener Hedvig Montgomery. De minste bør hverken se på TV, nettbrett eller smarttelefoner, mener WHO. – Den største faren er at foreldrene forsvinner inn i sine skjermer, mener psykolog Hedvig Montgomery. Babyer og 1-åringer bør overhodet ikke se på TV eller andre digitale skjermer. Også for de litt eldre barna bør skjermtiden begrenses kraftig, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). – Det som virkelig trengs, er å gi barna leken tilbake, sier Dr. Juana Willumsen, i WHO, i organisasjonens uttalelse. (…) – Det handler om å bytte ut stillesittende tid med leketid, uten at det går ut over søvnen, sier Willumsen i WHOs uttalelse. Deres ekspertpanel begrunner rådene med at det foregår en stor utvikling hos barnet de første årene. I tillegg vil sunne aktivitets- og søvnvaner fra tidlig barndom skape gode vaner som gir store helsefordeler gjennom livet. (aftenposten.no 28.4.2019).)

- Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. (– Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.)

(Anm: Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. – Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.  Etter fjorårets Estate Play-serie Vi skal redde verden, som tok for seg miljø og ombruk, er vi nå i gang med en ny serie som tar for seg sosialt entreprenørskap. Svært mange står utenfor arbeidslivet, og i denne første episoden prater vi med Øystein Aurlien i den ideelle organisasjonen Yte, som har som mål å bidra til at folk som har falt utenfor arbeidsmarkedet kommer innenfor igjen. (estatenyheter.no 20.3.2020).)

- Johan H. Andresen i Ferd sosiale entreprenører anbefaler i Aftenposten (30. juni) alle kommuner å kjøpe inn språkleken Bravo til bruk i barnehagen for å styrke språkutviklingen hos 0-3-åringer. (- Ifølge en rapport fra Vista, bestilt av Ferd, kan kommunene spare millioner på å bruke denne leken i barnehagen.) (- Vi mener at rapporten ikke gir grunnlag for slike konklusjoner.)

(Anm: Nina Gram Garmann, professor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet og MultiLing, UiO - Hanne Gram Simonsen, professor emeritus i lingvistikk, MultiLing, UiO - Elisabeth Holm, stipendiat, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet - Margareth Sandvik, professor i norskdidaktikk, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet - Pernille Hansen, postdoktor i lingvistikk, MultiLing, UiO - Anna Sara Hexeberg Romøren, førsteamanuensis i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet og MultiLing, UiO - Elena Tkachenko, førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Syltynn Bravo-rapport. Johan H. Andresen i Ferd sosiale entreprenører anbefaler i Aftenposten (30. juni) alle kommuner å kjøpe inn språkleken Bravo til bruk i barnehagen for å styrke språkutviklingen hos 0-3-åringer. Ifølge en rapport fra Vista, bestilt av Ferd, kan kommunene spare millioner på å bruke denne leken i barnehagen. Vi mener at rapporten ikke gir grunnlag for slike konklusjoner. Vi betviler ikke verdien av tidlig innsats og ser også den mulige samfunnsøkonomiske gevinsten av det. Men Vista-rapporten som skal evaluere dette spesifikke verktøyet, gir ikke noe grunnlag for å kunne si at Bravo bidrar på en vesentlig måte til å fremme språkutvikling, fremfor andre språkstimulerende tiltak. (…) Hjerneforskningen det henvises til som en viktig bakgrunn for Bravo-verktøyet, er solid, men generell. Og det refereres til forbausende lite forskning omkring de barna som verktøyet særlig er rettet inn mot, de såkalt «språksvake» barna mellom 0 og 3 år. (aftenposten.no 29.7.2019).)

- Millioner å spare på språklek for barn. (- Nasjonale prøver viser at én av fem elever i femte klasse leser så dårlig at de står i fare for å falle fra i utdanningsløpet.) (- Det er både enkelt og effektivt å forebygge språkvansker de første 1000 dagene i barnas liv.) (- En ny rapport laget av Vista analyse på oppdrag fra Ferd Sosiale Entreprenører viser at systematisk bruk av språkleken Bravo i barnehagen bidrar til å stimulere barnas språkutvikling.)

(Anm: Millioner å spare på språklek for barn | Johan H. Andresen, styreleder i Ferd Sosiale Entreprenører. Språklek i barnehagen gir store gevinster for kommuneøkonomien på sikt. Har norske kommuner råd til å la være? Nasjonale prøver viser at én av fem elever i femte klasse leser så dårlig at de står i fare for å falle fra i utdanningsløpet. Her har alle kommuner et ansvar for å gripe inn. Språklek i barnehagen er et effektivt tiltak som forebygger lese- og skrivevansker, og gir kommunen mangedoblet avkastning pr. krone de investerer. Det er både enkelt og effektivt å forebygge språkvansker de første 1000 dagene i barnas liv. En ny rapport laget av Vista analyse på oppdrag fra Ferd Sosiale Entreprenører viser at systematisk bruk av språkleken Bravo i barnehagen bidrar til å stimulere barnas språkutvikling. Rapporten viser også at det særlig er barn med det svakeste utgangspunktet som har størst utbytte av språkleken. (aftenposten.no 30.6.2019).)

- Svak dokumentasjon om skjermtid for barn. (- Én grunn til at det tar så lang tid, er at råd fra WHO skal være kunnskapsbaserte.)

(Anm: Svak dokumentasjon om skjermtid for barn | Atle Fretheim, fagdirektør, Folkehelseinstituttet. WHO har kommet med anbefalinger om skjermtid for små barn. Dette har skapt debatt. For er anbefalingene egentlig kunnskapsbaserte? Verdens helseorganisasjon (WHO) har grundige prosesser når de utarbeider anbefalinger. Det tar gjerne et par år fra arbeidet settes i gang til anbefalingene kommer ut. Én grunn til at det tar så lang tid, er at råd fra WHO skal være kunnskapsbaserte. (aftenposten.no 13.5.2019).)

- Bedre karakterer med senere skolestart. (- For noen år siden vedtok skolemyndighetene i Seattle i USA at skoledagen skulle starte 8.45 istedenfor 7.50.) (- Ved å utsette tidspunktet for skolestart, kommer den mer i tråd med ungdommenes naturlige oppvåkningstider, sier han til universitetets nettside.)

(Anm: Bedre karakterer med senere skolestart. Amerikanske elever fikk bedre resultater da skolen startet 55 minutter senere om morgenen. Tidspunktet for skolestart har stor betydning for hvordan elever lærer og presterer, mener amerikanske forsker. For noen år siden vedtok skolemyndighetene i Seattle i USA at skoledagen skulle starte 8.45 istedenfor 7.50. Da så forskere sitt snitt til å studere hvilke effekter en slik endring ville ha. – Studien viser en betydelig økning i søvnlengden til elevene, sier professor Horacio de la Iglesia ved University of Washington. – Ved å utsette tidspunktet for skolestart, kommer den mer i tråd med ungdommenes naturlige oppvåkningstider, sier han til universitetets nettside. (…) Forskerne tar forbehold om at elevene med tiden vil tilpasse seg den senere skolestarten ved å legge seg enda senere. 55 minutters utsettelse ga bare 34 minutter mer søvn, og de kan ikke utelukke at det siste tallet går ned når elevene blir vant til den nye skolestarten. Studien har heller ingen kontrollgruppe som i tilfelle kunne luket bort noen mulige feilkilder. Les også: Bør første time begynne senere? Ja, mener svensk søvnforsker (…) Styrer selv – Til syvende og siste er det ungdommene som styrer sin egen døgnrytme og kan ta valg som sørger for at de får tilstrekkelig søvn, sier Hysing. – Senere skolestart vil aldri være den eneste løsningen for å få god søvn. (forskning.no 18.12.2018).)

- Høyre ønsker språkoffensiv i utvalgte barnehager. Har som ambisjon at alle skal kunne norsk ved skolestart.

(Anm: Høyre ønsker språkoffensiv i utvalgte barnehager. Har som ambisjon at alle skal kunne norsk ved skolestart. – De heldige havner i en Oslo-barnehage med god språkopplæring. De uheldige gjør ikke det, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. Hun og Mathilde Tybring-Gjedde vil ha slutt på at barnehagene forsterker sosiale forskjeller. – Vårt mål er å sikre at alle barn kan norsk før de begynner på skolen. Det er en vågal ambisjon, men den er helt nødvendig, sier Tybring-Gjedde(H), som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité. – Det er det grepet Oslo trenger for å kunne utjevne sosiale forskjeller, sier Begum. De er overrasket over at man i Oslo har tillatt til dels store kvalitetsforskjeller på barnehager. De reagerer også på at mange barn starter på skolen uten å kunne norsk og uten at barnehagene roper varsku. (aftenposten.no 24.4.2019).)

- Ungdom som legger seg før kl. 23, gjør det best på skolen.

Gladnyhet for søvnige tenåringer
aftenposten.no 2.9.2011
EN VEKKER. Bør vi la morgentrette tenåringer få hvile under dynen lenger om morgenen, eller er det best å fortsette med å piske dem opp?

VI FORELDRE vet jo hvordan det er når skolen starter opp igjen etter ferien. Døgnet er snudd på hodet av husets ungdom, og de later til å leve i konstant jetlag allerede ved tanken på å måtte stå opp av sengen før klokken 8 på morgenen. Nå er det ikke umulig at vi burde la dem ligge og dra seg til frem mot klokken 9. I fjor trakk rektoren ved en engelsk skole nettopp denne konklusjonen. Bakgrunnen var forskning som antydet at tenåringer ligger omtrent to timer bak andre aldersgrupper.

Bedre karakterer. Elevene ved Monkseaton – ungdommer i alderen 13-18 år – har nå i ett år begynt skoledagen klokken 10. Resultatet? Uten at andre omlegginger er foretatt ved skolen, er eksamenskarakterene markert bedre enn noen gang før i skolens 30-årige historie. Flere av B-menneskene enn før ser ut til endelig å ha fått A.

Professor Russel Foster ved Universitetet i Oxford sier at lærere ofte forteller om at elevene lærer best om morgenen, men at dette ikke kan bevises. – I realiteten er barn vanskelige å undervise om morgenen, men lettere å kontrollere når de er i halvsøvne, sier han. Tallene fra Monkseaton kan tyde på at guttene har hatt mest å hente på å sove lenger om morgenen. (...)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

- Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. (- Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen.)

(Anm: Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. Knurrende maver går i hjernen og ødelægger elevers koncentration i klasselokalet. Sulten fylder langt mere, end man havde regnet med, tyder et nyt dansk studie på. Efterladt marineret fennikelsalat, halvspiste leverpostejmadder eller en skrabet madkasse med krummerester. Efter frokosten i folkeskoler rumler elevernes maver fortsat i timerne. Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen. For mange børn spiser for lidt, viser undersøgelsen. Det kan aflæses i elevernes sundhed og koncentrationen i klasselokalet, når det ringer ind til time. (jyllands-posten.dk 25.1.2019).)

- Klassekammeraternes baggrund kan påvirke skoleelever resten af livet. Klassekammeraternes baggrund kan have stor betydning for børns uddannelsesvalg og indkomst på sigt.

(Anm: Klassekammeraternes baggrund kan påvirke skoleelever resten af livet. Klassekammeraternes baggrund kan have stor betydning for børns uddannelsesvalg og indkomst på sigt. »Det overrasker mig ikke,« lyder det fra en leder på en skole med mange elever med anden etnisk herkomst. Kan klassekammeraterne gøres op i kroner og øre? Der vil helt sikkert være delte meninger om, hvorvidt det er en farbar vej at gå, men ikke desto mindre er det, hvad tænketanken Kraka og revisions- og konsulenthuset Deloitte netop har gjort. Det er både de kortsigtede og de langsigtede konsekvenser ved at gå i en klasse med to, tre, fire, fem eller flere elever med ikke-vestlig statsborgerskab, som analysen... (jyllands-posten.dk 11.8.2018).)

(Anm: Inklusion skader de andre elevers faglige niveau. Ifølge et dansk studie har inklusion i folkeskolen en negativ effekt på klassekammeraternes faglighed. Forældres bekymring for indlæringen er reel, siger professor bag studiet. (…) En ekstra voksen kan opveje den negative effekt. Helena Skyt Nielsen og hendes kolleger har dog også gode nyheder at fortælle. De peger nemlig i et andet studie på en løsning, som kan mere end opveje inklusionens negative effekter. (videnskab.dk 28.2.2016).)

- Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. I 2018 ble åtte studenter utestengt. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall uskikkede studenter økte fra 2 til 8 i samme periode. (— Vi må jo noen ganger fortelle unge mennesker at de ikke er skikket til å realisere sin drøm.)

(Anm: Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. I 2018 ble åtte studenter utestengt. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall uskikkede studenter økte fra 2 til 8 i samme periode. Leder for nasjonal arbeidsgruppe for skikkethet, Kari Kildahl tror fortsatt det er store mørketall. I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. I 2018 kom det inn totalt 212 tvilsmeldinger på 200 studenter om manglende skikkethet for det yrket de utdanner seg til. I 2018 ble åtte studenter utestengt fra studier fordi de var uskikket. Svært mange av de 200 studentene blir veiledet over i andre utdanninger eller ut av høyere utdanning, før det ender med vedtak om utestengelse. (…) — Fortsatt store mørketall Kari Kildahl er institusjonsansvarlig for skikkethet på OsloMet. Hun leder også den nasjonale arbeidsgruppen for skikkethetsansvarlige ved universiteter og høgskoler. — Tallene på antall tvilsmeldinger og utestengte studenter stiger hvert år. Hva tenker du om det? — Jeg er glad for at tallene stiger for jeg tror fremdeles vi har store mørketall på dette området, sier Kildahl til Khrono. Kildahl forteller at de i 2018 hadde 40 tvilsmeldinger på OsloMet. — Vi har ligget mellom 40-60 tvilsmeldinger årlig, men hittil i år har jeg faktisk mottatt hele 12 meldinger og det er langt over normalen, forteller Kildahl. (…) — Vi må jo noen ganger fortelle unge mennesker at de ikke er skikket til å realisere sin drøm. Jeg skulle ønske at veiledere av unge mennesker hadde en større bevissthet rundt dette med krav om skikkethet til en del utdanninger og yrker. (pahoyden.no 21.2.2019).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (- Cannabis blir mer og mer politisk korrekt. Men debatten er på feil spor.) (- TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.)

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (- Ødelegger den frie vilje.) (- «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» spør Nora Volkow seg i et intervju jeg nylig gjorde med henne i tidsskriftet Dyade.) (- Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre.) (- Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes.) (- Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.) (- Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (- Regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne).) (- Substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner.)

(Anm: Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (...) Forskernes resultater - publisert i Journal of Neurochemistry - viser at det er en viktig risiko: regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne). (…) Ved å bruke billeddannelsesteknikker på hjernen så forskerne også at denne substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner. (medicalnewstoday.com 15.8.2018).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

(Anm: Revealed: How speed, meth, ecstasy and other party drugs age the heart at an alarming rate. Scientists analysed blood flow in more than 700 recreation drug users. Found the heart and its arteries much fail earlier in amphetamine consumers. It's believed amphetamines interfere with stem cell functioning - the cells involved in tissue repair and renewal. (…) Experts believe it's because the substance interferes with stem cell functioning - the ones involved in tissue repair and renewal. (bbc.com 9.2.2017).)

- Meta-analyse av eksekutivfunksjoner (EF) for ecstasy / flersubstansbrukere. (- Det konkluderes fra denne metaanalysen at EF-ytelsen hos ecstasy-brukere er betydelig redusert i forhold til kontrollpersoner.) (- Den mest omfattende analysen av EF hos ecstasy-brukere hittil og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet.

(Anm: Meta-analyse av eksekutivfunksjoner (kognitiv kontroll) hos ecstasy / flersubstansbrukere. (Meta-analysis of executive functioning in ecstasy/polydrug users.) (…) Vi konkluderer med at dette er den mest omfattende analysen av eksekutivfunksjonen (EF) hos ecstasy-brukere til dags dato og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet. (…) Det konkluderes fra denne metaanalysen at EF-ytelsen hos ecstasy-brukere er betydelig redusert i forhold til kontrollpersoner. (…) De tre funksjoner som viser signifikant svekkelse er oppdatering (updating), omskiftning og tilgang (access), mens inhibitorisk kontroll er upåvirket av ecstacybruk. Den mest omfattende analysen av EF hos ecstasy-brukere hittil og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet. Psychol Med. 2016 Jun; 46(8): 1581–1596.)

(Anm: Eksekutivfunksjoner. Eksekutiv-systemet er et tenkt kognitivt system innen psykologien som styrer andre kognitive prosesser. Det er også referert til som eksekutivfunksjoner eller kognitiv kontroll. Begrepet brukes av psykologer og nevrologer til å beskrive en løst definert samling av hjerneprosesser som er ansvarlige for planlegging, kognitiv fleksibilitet, abstrakt tenkning, regelutforming, igangsetting av nødvendige tiltak og hemme upassende handlinger, samt å velge relevant sensorisk informasjon.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Executive functions (collectively referred to as executive function and cognitive control) are a set of cognitive processes that are necessary for the cognitive control of behavior: selecting and successfully monitoring behaviors that facilitate the attainment of chosen goals. Executive functions include basic cognitive processes such as attentional control, cognitive inhibition, inhibitory control, working memory, and cognitive flexibility. Higher order executive functions require the simultaneous use of multiple basic executive functions and include planning and fluid intelligence (e.g., reasoning and problem solving).[1][2][3]  (en.wikipedia.org).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism.39 Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.38  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

- Universitetet i Tromsø brukte over 21 millioner på festlige lag. Samtidig som det kuttes for å spare penger i administrasjonen, økte Universitetet i Tromsøs representasjons- og bevertningskostnader betydelig i 2018. (- Siden 2015 har riksrevisjonen fulgt nøye med på landets høyere utdanningsinstitusjoner.)

(Anm: Universitetet i Tromsø brukte over 21 millioner på festlige lag. Samtidig som det kuttes for å spare penger i administrasjonen, økte Universitetet i Tromsøs representasjons- og bevertningskostnader betydelig i 2018. Universitetet i Tromsø (UiT) har i løpet av 2018 brukt nærmere 21,7 millioner kroner på festmiddager, konferansemat og lystige lag, skriver avisen iTromsø. Det skjer samtidig som UiT har omstrukturert og kuttet i administrasjonen for å spare inn 84 millioner kroner. et stiller hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag ved UiT, Marit Martinsen Dahle, seg svært kritisk til. Hun mener noen av disse kuttene kunne vært unngått dersom man brukte mindre penger på fest. Siden 2015 har riksrevisjonen fulgt nøye med på landets høyere utdanningsinstitusjoner. – At det har vært en økning fra 2017 til 2018 er i utgangspunktet ikke positivt, men det er ikke foretatt noen analyse av hva denne økningen skyldes, sier økonomidirektør Eli Margrete Pedersen ved UiT til iTromsø. (hegnar.no 29.12.2018).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Skal få lærere til å lese mer forskning

Skal få lærere til å lese mer forskning
aftenposten.no 18.5.2013
Et nytt kunnskapssenter skal hjelpe lærere til å basere undervisningen sin på forskning.

Lærer elevene mer når de blir delt inn i grupper etter hvor flinke de er? Den ene dagen kommer en forskningsrapport som sier at de har godt utbytte av det. Den neste sier en forsker at slik nivådeling har null effekt.

– Hvis det hele tiden kommer forskningsrapporter som motsier hverandre, blir lærerne usikre på hva de skal gjøre. Da er det mye lettere å bare fortsette slik de alltid har gjort, sier Sølvi Lillejord.

Hun er leder for det nye Kunnskapssenter for utdanning som åpnet torsdag. Senteret, som ligger under Forskningsrådet, skal gjøre det lettere for folk som jobber med utdanning å forstå og bruke skoleforskning.

Senteret får en database der de legger ut forskning. De skal oppsummere og oversette forskningen på bestemte felt. Politikere, lærere, førskolelærere og byråkrater
skal kunne dra nytte av dette når de fatter beslutninger eller lærer barn å regne.

– Vi skal bidra til at politikkutforming og praksis blir kunnskapsbasert, sier Lillejord.

Hun vil ønsker blant annet at skoleledere og lærere i større grad skal ha undervisningsopplegg som baserer seg på forskning.

– I dag tror jeg veldig mye av praksisen er erfaringsbasert, og det har ikke vært vanlig å henvise til forskning, sier Lillejord.

– I hvilken grad leser lærere forskning i dag?

– Det ser ut til at lærere leser mye om faget sitt, men når det gjelder selve yrkesutøvelsen leser andre profesjonsgrupper mye mer. Vi vil ha lærere som leser mer om det å være lærer, hvordan få en bedre vurderingspraksis og den type ting. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Han satte ord på det umulige.

(Anm: Harald Stanghelle. Hans Kr. Amundsen (1959–2018): Han satte ord på det umulige. MINNEORD. Han fant ordene som tente håp om en ny hverdag etter 22. juli-tragedien. Nå er Hans Kristian Amundsen selv revet brått og meningsløst bort. (aftenposten.no 30.7.2018).)

- Ordene han formulerte, er for meg minnesmerket over 22. juli.

(Anm: Ordene han formulerte, er for meg minnesmerket over 22. juli | Eirik Bergesen, skribent og kommentator. Ingen moderne nordmann har skrevet ord som har satt mer spor enn Hans Kristian Amundsen. (…) For meg vil minnesmerket over 22. juli for alltid være ordene «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.» Det tok ikke syv år og rekker av fagkyndige komiteer og høringer. (aftenposten.no 30.7.2018).)

- Fotballseieren mot England i 1981 har gått inn i historiebøkene, ikke minst på grunn av at radioreporter Bjørge Lillelien gikk av hengslene. (- Nyttårsaften det året toppet den BBCs sportskavalkade, og mange år seinere ble den kåret til tidenes beste sportskommentar.)

(Anm: 30 år siden Norge var best i verden. Fotballseieren mot England i 1981 har gått inn i historiebøkene, ikke minst på grunn av at radioreporter Bjørge Lillelien gikk av hengslene. Fredag er det 30 år siden. (…) For Norge - England denne onsdagskvelden var like mye en mediehistorisk begivenhet som en fotballhistorisk. Lilleliens avslutning ble også en hit i England. Nyttårsaften det året toppet den BBCs sportskavalkade , og mange år seinere ble den kåret til tidenes beste sportskommentar . (nrk.no 30.6.2018).)

- Språkrådet: - Mindre norsk kan føre til at fag forsvinn. Mindre enn ti prosent av publikasjonane frå Noregs tre største universitet er på norsk.

(Anm: Språkrådet: - Mindre norsk kan føre til at fag forsvinn. Mindre enn ti prosent av publikasjonane frå Noregs tre største universitet er på norsk. – Universiteta manglar strategi og vilje i språkpolitikken, seier direktør i Språkrådet, Åse Wetås. Norsk er på vikande front som publiseringsspråk for forskarar. Som tidlegare omtalt i På Høyden er nær 90 prosent av den vitskapelege publiseringa no på engelsk. Særleg innan humanistiske fag går bruken av norsk som publiseringsspråk ned. Dette gjeld både målt i prosentandel og i absolutte tal. (pahoyden.no 24.10.2018).)

- Forskarane publiserer 90 prosent på engelsk - no droppar også humanistane norsk.

(Anm: Forskarane publiserer 90 prosent på engelsk - no droppar også humanistane norsk. Frå 2011 til 2017 har andelen forsking publisert på norsk innan humaniora gått ned med 30 prosent. Norsk som publiseringsspråk er på veg ut ved dei største universiteta i Noreg. Nedgangen i bruk av morsmålet er størst blant humanistane. Berre 10 prosent av dei 25 000 publikasjonane frå norske forskarar i 2017 vart skrivne på norsk. Nær 90 prosent av den vitskapelege publiseringa frå norske institusjonar er no på engelsk. Andre språk utgjer berre 1 prosent. (…) Det er tal som NIFU har tilrettelagt frå publiseringbasen Cristin til Indikatorrapporten 2018 (Forskningsrådet) som viser dette. (pahoyden.no 23.10.2018).)

- Heftig krangel om nye skilt ved Oslomet storbyuniversitetet.

(Anm: Rice går rett på - samme hva han støter på (og undervurderer norske språkfølelser). Oslomet bør fjerne de nye, engelske skiltene og få opp det norske navnet. Heftig krangel om nye skilt ved Oslomet storbyuniversitetet. (dn.no 10.8.2018).)

- Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. (- Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn».)

(Anm: Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. LAKSEVÅG (NRK): Barna til Camilla Ahamath heter ikke lenger det samme som henne. – Norske muslimer utsettes dessverre for mye hets, sier integreringsminister Jan Tore Sanner. Camilla Ahamath (38) er født og oppvokst på Laksevåg i Bergen. Likevel forteller hun at hun helt siden oppveksten har opplevd rasistisk motivert drittslenging og hets. De siste årene også trusler. Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn». – Jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten. Folk antar ofte at jeg er muslim, kun ut fra etternavnet mitt. Bare tanken på at ungene mine skal måtte gå gjennom noe slikt, er helt forferdelig, sier Ahamath. – Færre barn får arabisklydende navn Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen forteller at det ikke finnes tall på hvor mange som skifter navn fra arabisklydende til norsklydende navn. (nrk.no 23.8.2019).)

- Hvem får veien oppkalt etter seg? (- Det er viktige menn som får navnet sitt på veiskilt.) (- Men på Steinberg i Nedre Eiker blir en helt vanlig kvinne hedret, nettopp fordi hun er en helt vanlig kvinne.) (- Mange norske navn er gamle, men ble først dokumentert i dansketida.)

(Anm: Kronikk. Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no. Hvem får veien oppkalt etter seg? Det er viktige menn som får navnet sitt på veiskilt. Men på Steinberg i Nedre Eiker blir en helt vanlig kvinne hedret, nettopp fordi hun er en helt vanlig kvinne. (…) Vi tar ikke lett på veinavn i Norge. I bygda Votlo på Osterøy har de krangla i generasjoner. Noen mener bygda heter Vatle, mens det offisielle navnet er Votlo. Veiskilt blir satt opp, revet ned, rettet på med tusj, renset og tagget igjen. Navnet på bygda, veier og familier blir skrevet på flere måter: Vatle, Votlo, Wotle, Wahtle og Votle. Mange norske navn er gamle, men ble først dokumentert i dansketida. Derfor kryr det av unorske w-er, h-er og vokal-krumspring i etternavn og stedsnavn. (…) De norske bøndene kunne ikke lese og fikk ikke sjekket om navn ble skrevet riktig ned i de offisielle papirene. Slik ble navnet Stein til Steen, Dal til Dahl, Krok til Krogh, Eikaberg til Ekeberg. Dansk ble sett på som finere, derfor var det ikke uvanlig for nordmenn å fordanske selv. Slik ble gården Verkland omdøpt til Wergeland. Og Kristiansen ble ofte Christiansen. (kommunal-rapport.no 7.6.2019).)

- Bygda blir påtvinga eit namn ingen vil ha: – Eg trur eg aldri har høyrt namnet før.

(Anm: Bygda blir påtvinga eit namn ingen vil ha: – Eg trur eg aldri har høyrt namnet før. Kartverket står på sitt og vil at det skal stå Øystrebø på kartet, men innbyggarar kjenner knapt til namnet. – Eg trur eg aldri har høyrt namnet Øystrebø før, seier Geir Helge Østerbø. Han bur i og delar namn med det mange kallar for Østerbø i Høyanger kommune, men som Kartverket meiner bør heite Øystrebø. Det var Ytre Sogn som skreiv om saka først. Den vesle grenda med 15 innbyggarar er ikkje heilt ukjend med namnestrid. I fjor tilrådde Språkrådet namnet Austrebø. Då blei det rabalder. – Vi har skrive og brukt namnet Østerbø i alle dagar. Då blir det rart om vi skal bli overkøyrde, seier Østerbø. Både ei namnenemnd i kommunen og grendelag har protestert og vil at namnet skal vere Østerbø. No skal saka opp i kommunestyret. Ifølgje Kartverket har skrivemåten vore Øystrebø minst tilbake til 1959. Men i bygda nyttar dei fleste namnet Østerbø. (nrk.no 15.12.2020).)

- Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. (- Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene».)

(Anm: ERVIN KOHN, 2.nestleder Antirasistisk Senter. Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. Mitt forslag er Benjamin Hermansens vei. KRITISK: – Det er nettopp fordi man må se hele mennesket at vi ikke skal unnskylde antroposofen og foredragsholderen Marta Steinsviks hatefulle propagandering over flere år, skriver Ervin Kohn. Ikke bare har vi oppkalt en vei nær Holmlia i Oslo etter Marta Steinsvik, men nå også en gate i Mandal. Er det så ille da? Hun gjorde jo mye bra. Hun var forkjemper for kvinnelige prester og for målsaken. Har de en vei oppkalt etter Vidkun Quisling i Fyresdal? Han drev jo med humanitært arbeid sammen med Nansen i Russland. Hvem var Marta Steinsvik, spør du nok. Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene». Jeg setter begge gruppene i anførselstegn fordi begge er imaginære størrelser. Fantasier. Mentale bilder hun skapte i hodene på mennesker rundt om i landet. (vg.no 3.4.2019).)

- Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. (– Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.)

(Anm: Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. Jøder i Norge reagerer på navneendringen. – Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn. Han reagerer på at Mandal kommune i Vest-Agder har oppkalt en gate etter forfatter og samfunnsdebattant Marta Steinsvik. (nrk.no 3.4.2019).)

- OsloMet: «Det engelske og norske universitetsnavnet er likestilt». Skilting. Flere reagerer på de nye OsloMet-skiltene med det engelske navnet først, høyest og fetest.

(Anm: OsloMet: «Det engelske og norske universitetsnavnet er likestilt». Skilting. Flere reagerer på de nye OsloMet-skiltene med det engelske navnet først, høyest og fetest. — Det engelske navnet forklarer kortformen «OsloMet», sier Sverre Molandsveen, kommunikasjonsdirektør. Sverre Molandssveen er kommunikasjonsdirektør på OsloMet. Han responderer på kritikken som har kommet mot de nye OsloMet-skiltene som har gått opp på flere bygningsfasader i løpet av sommeren. Han avviser at det på noen måte er aktuelt å stanse eller endre den omfattende skiltingen som for tiden foregår på alle OsloMets tre campus. (khrono.no 3.8.2018).)

(Anm: Full krangel om nye skilt til fem millioner kroner ved Oslomet. Professorer mener skiltingen er «et overgrep mot det norske språket». (dn.no 7.8.2018).)

- Professorer krever stans i skiltingen: Er OsloMet et amerikansk universitet i Oslo? (- Det engelske navnet er markert med fete typer, det norske med magrere, som en undertittel.)

(Anm: Professorer krever stans i skiltingen: Er OsloMet et amerikansk universitet i Oslo? (…) På to av hovedbygningene på Bislet står det nå med store gule bokstaver OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY - STORBYUNIVERSITETET. Det engelske navnet er markert med fete typer, det norske med magrere, som en undertittel. Som vel det første og eneste universitetet i Norge skiltes universitetet med det engelske navnet først! Vel er vi kjent med rektors forskjellige språklige krumspring i andre sammenhenger, men å skilte et norsk universitet med et engelsk navn er etter vår mening uhørt. (khrono.no 2.8.2018).)