MinTankesmie

- Søvn: Hjernens husholderske? (- Visuelt bevis viser at hjernen "nullstilles" under søvn.) (- Kronisk søvnmangel undertrykker immunsystemet.)

(Anm: Sleep: The Brain's Housekeeper? (Søvn: Hjernens husholderske?)Forskere har lenge spekulert på om en av funksjonene for søvn er å gjenopprette og reparere hjernen, men om dette er et "kjerneformål " ved søvn er fortsatt kontroversielt. Nå gir en artikkel publisert i Science denne uken på side 373 direkte eksperimentelle bevis på at musehjernen renser seg selv under søvn, utvider kanaler mellom nerveceller som tillater en strøm av cerebrospinalvæske. Væsken spyler ut detritus som amyloidproteiner, som akkumuleres som plakett ved Alzheimers, dobbelt så raskt når mus sover enn når de er våkne. (Scientists have long speculated that one of the functions of sleep is to restore and repair the brain, but whether this is a "core" purpose of sleep remains controversial. Now, a paper published in Science this week on page 373 provides direct experimental evidence that the mouse brain cleans itself during sleep, by expanding channels between neurons that allow an influx of cerebrospinal fluid. The fluid flushes out detritus such as amyloid proteins, which accumulate as plaques in Alzheimer's disease, twice as fast when mice are sleeping as when they are awake.) Science 2013;342(6156):301 (18 October 2013).)

(Anm: Sleep Well with Michael Mosley (google.no).)

- Fascinerende video viser bølger av spinalvæske som vasker over hjernen under søvn.

(Anm: Mesmerising Video Shows Waves of Spinal Fluid Washing Over The Brain During Sleep. We are quite literally having our brains washed every night. Neuroscientists have now produced a fascinating video that shows this nocturnal pulsing process in action. Waves of watery cerebrospinal fluid (CSF) flow over our brains, this latest study shows, pulsing rhythmically while we're snoozing, and at the same time clearing out any toxins that shouldn't be building up inside our heads. (…) Previous studies have suggested that CSF is important for waste removal in the brain, but until now scientists hadn't known about this pulsing action, or been able to observe it. In combination with the slow wave brain activity (which is partly for fixing our memories in place) and the decrease in blood flow that happens while we sleep, these CSF waves look to be washing out unnecessary proteins and other redundant debris. (sciencealert.com 11.11.2019).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Carvalho DZ, McCarter SJ, St Louis EK, Przybelski SA, Johnson Sparrman KL, Somers VK, Boeve BF, Petersen RC, Jack CR, Graff-Radford J, Vemuri P. Association of Polysomnographic Sleep Parameters With Neuroimaging Biomarkers of Cerebrovascular Disease in Older Adults With Sleep Apnea. (…) Discussion: We found that reduced slow-wave sleep and severe OSA were associated with higher burden of white matter abnormalities in predominantly cognitively unimpaired older adults, which may contribute to greater risk of cognitive impairment, dementia, and stroke. Our study supports the association between sleep depth/fragmentation and intermittent hypoxia and CVD biomarkers. Longitudinal studies are required to assess causation. Neurology. 2023 May 10:10.1212/WNL.0000000000207392.).)

- Forskning om hjernen og søvn: Kan hindre utvikling av Alzheimers. (- Nå har norske forskere funnet ut hvordan hjernen «vasker ut» avfallsstoffer når vi sover.)

(Anm: Forskning om hjernen og søvn: Kan hindre utvikling av Alzheimers. Vitenskapen har lenge visst at søvn er viktig for helsen. Nå har norske forskere funnet ut hvordan hjernen «vasker ut» avfallsstoffer når vi sover. Og det er viktig for å hindre utviklingen av Alzheimer’s sykdom. (…) Studien som nylig ble publisert i Nature Communications peker nemlig på søvn som spesielt viktig for hjernens avfallshåndtering. – Det vi finner er veldig spennende og gir et unikt innblikk i hva som skjer i hjernen når vi sover. Vi prøver å skjønne mer av hvorfor et gjennomsnittsmenneske sover over 25 år av sitt liv, sier førsteamanuensis Rune Enger ved Institutt for medisinske basalfag UiO, som ledet studien. (vg.no 27.3.2023).)

(Anm: Bojarskaite L, Vallet A, Bjørnstad DM, Gullestad Binder KM, Cunen C, Heuser K, Kuchta M, Mardal KA, Enger R. Sleep cycle-dependent vascular dynamics in male mice and the predicted effects on perivascular cerebrospinal fluid flow and solute transport. Nat Commun. 2023 Feb 20;14(1):953.)

- Nattarbeid og lange arbeidsdager kan påvirke hjerte- og karsystemet.  

(Anm: Nattarbeid og lange arbeidsdager kan påvirke hjerte- og karsystemet. Det nye STAMI-prosjektet har tatt i bruk nye og avanserte metoder for å avdekke tegn på effektene på hjerte- og karsystemet hos skiftarbeidere. DAGDYR: – Det er mange funksjoner som forstyrres når man ikke sover når man skal, forklarer forsker. (psykologisk.no 25.4.2023).)

- Innsikt i hjernens avfallshåndteringssystem kan kaste lys over hjernesykdommer. I likhet med  lymfesystemet i kroppen, fjerner det glymfatiske systemet i hjernen metabolsk avfall og distribuerer næringsstoffer og andre viktige forbindelser. Svekkelser i dette systemet kan bidra til hjernesykdommer, som nevrodegenerative sykdommer og hjerneslag.

(Anm: By Beth Miller, Washington University in St. Louis. Insight into brain's waste clearing system may shed light on brain diseases. Like the lymphatic system in the body, the glymphatic system in the brain clears metabolic waste and distributes nutrients and other important compounds. Impairments in this system may contribute to brain diseases, such as neurodegenerative diseases and stroke. A team of researchers in the McKelvey School of Engineering at Washington University in St. Louis has found a non-invasive and non-pharmaceutical method to influence glymphatic transport using focused ultrasound, opening the opportunity to use the method to further study brain diseases and brain function. Results of the work are published in the Proceedings of the National Academy of Sciences on May 15. (medicalxpress.com 16.5.2023).)

(Anm: Ye D, Chen S, Liu Y, Weixel C, Hu Z, Yuan J, Chen H. Mechanically manipulating glymphatic transport by ultrasound combined with microbubbles. (…) We also obtained evidence of FUS-enhanced penetration of the albumin tracer from the PVS into the interstitial space. This study revealed that ultrasound combined with circulating MBs could mechanically enhance glymphatic transport in the brain. Keywords: cerebral blood vessels; focused ultrasound; glymphatic; intranasal; mechanics. Proc Natl Acad Sci U S A. 2023 May 23;120(21):e2212933120.)

- Å kjøre med mindre enn 5 timers søvn er like farlig som fyllekjøring, ifølge studie. Hva om du kan bli bøtelagt eller miste førerkortet for å kjøre når du er trøtt? Vår nye studie nettopp publisert i Nature and Science of Sleep har funnet at hvis du i går kveld hadde mindre enn fem timers søvn, er du like sannsynlig å ha et kjøretøykrasj som om du var over den lovlige grensen for alkohol.

(Anm: Driving on less than 5 hours of sleep is just as dangerous as drunk-driving, study finds. What if you could be fined or lose your license for driving tired? Our new study just published in Nature and Science of Sleep has found if you had less than five hours of sleep last night, you are just as likely to have a vehicle crash as if you were over the legal limit for alcohol. We know about 20% of all vehicle crashes are caused by fatigue. Over the past 20 years, the number of crashes caused by alcohol has decreased significantly. However, there has been little progress over this same period in decreasing the number of crashes caused by fatigue. We wanted to know – can this be changed? A ‘line in the sand’ on impaired driving Recent decreases in alcohol-related car crashes have happened for a few reasons: a significant investment in public education – drivers have easy-to-follow guidance on how to decide if they are too intoxicated to drive (for example, the advice to have “two drinks in the first hour, and one drink every hour after that”) – strong enforcement strategies, including roadside testing – highly publicised drunk-driving legal cases. Additionally, drivers are legally deemed to be impaired if their blood alcohol concentration is over 0.05%, regardless of their driving performance. This blood alcohol limit is an effective “line in the sand”, determining whether someone is legally permitted to drive. (theconversation.com 4.4.2023).)

(Anm: Sprajcer M, Dawson D, Kosmadopoulos A, Sach EJ, Crowther ME, Sargent C, Roach GD. How Tired is Too Tired to Drive? A Systematic Review Assessing the Use of Prior Sleep Duration to Detect Driving Impairment. Nat Sci Sleep. 2023 Apr 4;15:175-206.)

- Hva er de beste sovestillingene for en mer komfortabel dag. (- Hvis du ble spurt om din favoritt sovestilling, vil du sannsynligvis kunne svare ganske raskt.)

(Anm: What are the best sleeping positions for a more comfortable day. If you were asked your favorite sleep position, you'd probably be able to answer pretty quickly. But it can be a little trickier to figure out the best sleeping position—one that helps you reduce your aches and pains and maximize the enormous health benefits that research has shown a good night's sleep can provide. (medicalxpress.com 14.3.2023).)

(Anm: Zhang Y, Xiao A, Zheng T, Xiao H, Huang R. The Relationship between Sleeping Position and Sleep Quality: A Flexible Sensor-Based Study. Sensors (Basel). 2022 Aug 19;22(16):6220.)

- Benzodiazepin (BZD) og Z-legemiddelbruk og risiko for å utvikle demens. (- Konklusjon:  Vi fant at forekomsten av demens ikke var høyere blant alle BZDR-brukere.) (- Kort halveringstids for BZD og Z-legemidler økte risikoen for demens ved de høyeste dosene, spesielt hos kvinnelige pasienter, som viste en doseresponsrelasjon.)

(Anm: Benzodiazepine and Z-drug use and the risk of developing dementia. (...) Conclusion: We found that the incidence of dementia was not higher among all BZDR users. Short half-life BZDs and Z-drugs increased the risk of dementia at the highest doses, especially in female patients, showing a dose-response relationship. Int J Neuropsychopharmacol. 2021 Nov 2:pyab073.)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Meiner søvn må inn i undervisninga på skulen: – Medisin for psykisk helse.

(Anm: Meiner søvn må inn i undervisninga på skulen: – Medisin for psykisk helse. Det er funne store samanhengar mellom søvn og psykisk helse blant unge. Nå må søvn bli pensum, meiner forskingsansvarleg. (…) I Ungdata-undersøkinga i Agder frå 2022, kor unge for første gong vart spurt om søvn, kom det også fram at det er ein klar samanheng mellom søvn og psykisk helse. Det er stor forskjell på dei som søv seks timar eller mindre og dei som søv dei anbefalte åtte timane. (…) Resultata viser at 44 prosent av jentene som søv 6 timar eller mindre har eit høgt nivå av psykiske helseplager, mens dette gjeld 21 prosent av gutane. (nrk.no 23.2.2023).)

- Søvn på resept: Derfor er sovepiller dårlig medisin.

(Anm: Søvn på resept: Derfor er sovepiller dårlig medisin. En stor del av den norske befolkningen tyr til medisinsk hjelp for å få sove. Men er piller alltid beste. Rundt èn av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent av den norske befolkningen har søvnløshet av mer langvarig art, ifølge Helsedirektoratet. Mange tyr derfor til legen for å få bukt med søvnvanskene: Rundt 450 000 nordmenn brukte sovemedisiner i 2020, viser tall fra Reseptregisteret. Og selv om de fleste brukerne er eldre mennesker, har andelen reseptbelagte sovemedisiner hos ungdom mer enn doblet seg de siste ti årene. – Å komme til bunns i hvorfor du ikke får sove, er enormt ressurskrevende. Om du går til legen og sier du ikke får sove, er sovemedisin den enkle og raske løsningen, sier Linnéa Myhre. Selv var TV-profilen avhengig av sovepiller i flere år. I VGTV-serien «Søvnløs» forsøker hun å bryte den onde sirkelen, med hjelp fra psykologspesialist Tomas Myklebust. (vg.no 8.3.2023).)

- Linnéa Myhre om søvnmarerittet: – Klarte ikke å tenke rasjonelt. (– Pillene gir ingen verdifull søvn.) (- Da jeg våknet følte jeg meg aldri uthvilt, bare sliten med dårlig hukommelse.) (- Nøkkelen er å ha holde seg aktiv og våken gjennom hele dagen.)

(Anm: Linnéa Myhre om søvnmarerittet: – Klarte ikke å tenke rasjonelt. Hun slet med søvn i mange år, og var i perioder avhengig av sovemedisin. Søvnekspert mener at folk har for lite kunnskap om søvn, og at mye kan løses med «enkle» grep. (…) – Pillene jeg gikk på skal man egentlig ikke bruk mer enn tre uker i strekk. Men kroppen vente seg til de, og jeg tok det mer og mer. Sovemedisinene sende henne i inn i en ond sirkel, der hun i perioder ikke visste forskjellen på natt og natt. Hun ville lære seg å sove på egen hånd. (…) – Pillene gir ingen verdifull søvn. Da jeg våknet følte jeg meg aldri uthvilt, bare sliten med dårlig hukommelse. (...) Jeg tenkte: «Hva om jeg ikke får sove?». Det var en frykt som var der hele tiden, forteller hun. (…) Men hva er søvnekspertens beste råd for å unngå søvnproblemer? Svaret høres ut som en enkel sak. – Hverken medisiner, mat eller drikke fungerer bedre enn det å ha en stabil døgnrytme. Nøkkelen er å ha holde seg aktiv og våken gjennom hele dagen. Fokuser på å være våken, heller enn å regulere dagens aktiviteter ut fra hvordan du har sovet om natten. Se ukens Lindmo fredag klokken 21.50 og når du vil i NRK TV. (nrk.no 10.2.2023).)

- Gruer meg til å sove hver kveld.

(Anm: - Gruer meg til å sove hver kveld. Avhengig Linnéa vil slutte på sovemedisin, men etter flere års avhengighet trenger hun hjelp til å klare seg uten. (vg.no 17.2.2023).)

- Linnéa Myhre om søvnproblemene sine: Gråt første gang hun fortalte det til andre.

(Anm: Linnéa Myhre om søvnproblemene sine: Gråt første gang hun fortalte det til andre. GOD MORGEN NORGE (TV 2): Linnea Myhre forteller at hun har følt på både skam og mislykkethet. (tv2.no 17.2.2023).)

- Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt.

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

(Anm: How to Get Back to Sleep (webmd.com 2.4.2020).)

(Anm: Eckhart Tolle Conscious Breath Exercise YouTube (youtube.com 17.10.2011).)

- Finn roen og fall i søvn med enkel teknikk. (- 4–7–8-teknikken har røtter i pranaynma, det vil si pusteøvelser og pustekontroll innen yoga.)

(Anm: Finn roen og fall i søvn med enkel teknikk. Å falle i søvn er ikke alltid gjort på en-to-tre. Men ekspertene mener denne metoden både kan være effektiv både mot søvnproblemer og angst. (…) Pusteteknikken skal roe sinnet, få nervesystemet til å slappe av og redusere hjertefrekvens og blodtrykk, skriver CNN. (…) 4–7–8-teknikken har røtter i pranaynma, det vil si pusteøvelser og pustekontroll innen yoga. (…) Slik forklarer han hvordan det skal gjøres: – Plasser tungespissen mot vevsryggen i ganen, rett bak de øvre fortennene. Slik skal tungen holdes gjennom hele øvelsen. – Lukk munnen og pust rolig inn gjennom nesen mens du teller til fire. – Hold pusten mens du teller til syv. – Pust helt ut gjennom munnen mens du lager en svosjelyd og teller til åtte i ett langt pust. – Start forfra. (vg.no 14.11.2022).)

- Seksukersmetoden: Slik kan du sovne på to minutter. En metode utviklet av det amerikanske forsvaret skal være svært effektiv for å lære seg å sovne raskt.

(Anm: Seksukersmetoden: Slik kan du sovne på to minutter. En metode utviklet av det amerikanske forsvaret skal være svært effektiv for å lære seg å sovne raskt. – Denne teknikken kan ha mye for seg, sier søvnekspert. (…) En ny trend nærmest garanterer søvn i løpet av to minutter. Men er det virkelig så lett? (…) Må du av ulike grunner holde deg våken i timene som kommer, kan det derfor være en idé å vente. Men hvis det passer med en blund på øynene nå, så les videre, og gjør som du får beskjed om: – Slapp av i musklene i ansiktet, inkludert tungen, kjeven og musklene rundt øynene. –  Senk skuldrene så langt ned som mulig, etterfulgt av over- og underarmen, først den ene siden, så den andre. – Pust ut, slapp av i brystet, etterfulgt av bena. Start fra lårene og arbeid deg nedover. – Bruk deretter ti sekunder på å rydde i tankene dine før du tenker på ett av følgende to bilder: 1. Du ligger i en kano på en rolig innsjø og det er en klar, blå himmel over deg. 2. Du ligger i en svart fløyelshengekøye i et bekmørkt rom. – Blir du distrahert, eller sliter med å fokusere, så skal du si «ikke tenk, ikke tenk, ikke tenk» om og om igjen i omtrent 10 sekunder, før du henter opp ett av de to bildene igjen. (vg.no 28.3.2022).)

- Søvnproblemer øker risiko for nytt hjerteinfarkt. (- Pasienter med søvnplager hadde 62 prosent høyere risiko for å få hjerte-karhendelser sammenlignet med dem som ikke hadde søvnplager.)

(Anm: Søvnproblemer øker risiko for nytt hjerteinfarkt. Hvert år får rundt 10.000 nordmenn hjerteinfarkt. Søvnproblemer gir større risiko for nye hjerteinfarkt. (…) Fordi søvnproblemer er vanlig, er det derfor viktig å spørre hjertepasienter om de opplever det. Studien viser: – Pasienter med søvnplager hadde 62 prosent høyere risiko for å få hjerte-karhendelser sammenlignet med dem som ikke hadde søvnplager. – Søvnplager økte risikoen med 41 prosent. – En av seks nye hjerte- og karhendelser kunne tilskrives søvnplager. Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sleep Advances. Den er et samarbeid i forskningsgruppen NORCOR som ledes fra Drammen sykehus. Sliter med søvnen Hanne Holbye Klemetsen har slitt med søvnen etter de to infarktene. Hun sovner tidlig og fort, men våkner opp etter ca. 3–4 timer og våkner da hver time. Dårlig søvn kom etter infarktene. Hun er tilbake i jobb som spesialsykepleier og prøver å være fysisk aktiv hver dag. Funnene om søvn og prognoser for nytt infarkt skremmer henne litt. Hun er glad hun er med på studien og har takket ja til å delta videre med gruppesamtaler eller individuelle samtaler. (aftenposten.no 15.11.2022).)

(Anm: Insomnia as a predictor of recurrent cardiovascular events in patients with coronary heart disease. SLEEP Advances 2022;3(1) zpac007.)

- Sammenhengen mellom selvrapporterte søvnproblemer, infeksjon og antibiotikabruk hos pasienter i allmennpraksis. (- Disse funnene støtter forestillingen om en sterk sammenheng mellom søvn og infeksjon.)

(Anm: Forthun I, Eliassen KER, Emberland KE and Bjorvatn B. The association between self-reported sleep problems, infection, and antibiotic use in patients in general practice. (…) Conclusions: Among patients visiting their GP, short sleep duration, chronic insomnia and chronic sleep problem based on self-report were associated with higher prevalence of infection and antibiotic use. These findings support the notion of a strong association between sleep and infection. Front. Psychiatry 2023;14:1033034 (Published: 02 March 2023).)

- Gunhild Stordalen: Om avhengigheten: - Klarte ikke snu tankekverna. (- Etter å ha lest boka hans «Why We Sleep» i 2018, leverte jeg alt jeg hadde av sovepiller tilbake til apoteket og så meg aldri tilbake.)

(Anm: Gunhild Stordalen: Om avhengigheten: - Klarte ikke snu tankekverna. Åpner seg om sin tidligere avhengighet av sovepiller. (…) - Det jeg ikke visste, og som jeg iallfall ikke husker at vi lærte et knepp om på medisinstudiet, var at sovepille-indusert søvn ikke har de samme restorative egenskapene som naturlig søvn har, og stort sett ikke gir bedre søvnkvalitet enn placebo, forklarer hun, og fortsetter: (…) - Den verdensledende søvnforskeren Matthew Walker går enda lenger, og hevder at jevnlig bruk av sovemedisiner også øker risikoen for alvorlig sykdom og tidlig død. Etter å ha lest boka hans «Why We Sleep» i 2018, leverte jeg alt jeg hadde av sovepiller tilbake til apoteket og så meg aldri tilbake. (dagbladet.no 3.1.2023).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- De fem pilarer: Gunhild Stordalen har helt rett. (- Det er gode grunner til at skolemedisinen bør fokusere mer på de fem pilarene hun skisserer, skriver lege og forsker Maja Eilertsen.) (- De fem pilarene - søvn, kosthold, trening, hvile og nærhet - har overbevisende effekter på størrelse med, eller større enn, mange klassiske medisinske behandlinger, og bør vies større fokus i skolemedisinen.)

(Anm: Maja Eilertsen PhD-stipendiat/seniorrådgiver, Avdeling for psykisk helse og selvmord, FHI. De fem pilarer: Gunhild Stordalen har helt rett. Det er gode grunner til at skolemedisinen bør fokusere mer på de fem pilarene hun skisserer, skriver lege og forsker Maja Eilertsen. Gunhild Stordalens nye bok «Min medisin» har skapt debatt i nyhetsbildet den siste uka. Dagbladets anmelder Krøger kritiserte Stordalen for å antyde at alvorlig sykdom er selvforskyldt, at de fem pilarene hun skisserer som sin medisin er alminnelige og overfladiske, at hun banaliserer skolemedisinen, og at det er oppsiktsvekkende, skolemedisiner som hun er. Som lege og forsker med interesse for hvordan samfunnet og livsbelastningene våre påvirker risikoen for sykdom, mener jeg at Stordalen har rett og Krøger tar feil: Det at livet og samfunnet påvirker helsa vår, er ikke det samme som at sykdom er selvforskyldt. De fem pilarene - søvn, kosthold, trening, hvile og nærhet - har overbevisende effekter på størrelse med, eller større enn, mange klassiske medisinske behandlinger, og bør vies større fokus i skolemedisinen. (dagbladet.no 13.1.2023).)

- Gunhild Stordalen har et viktig budskap. Hvorfor provoserer det så mange?

(Anm: Christina Pletten, kommentator. Gunhild Stordalen har et viktig budskap. Hvorfor provoserer det så mange? Av en eller annen grunn har Gunhild Stordalens nye bok fått mange til å se rødt. Jeg mistenker at det handler om helt andre ting enn budskapet hennes. Boken «Min medisin» tar for seg hvordan fem forskjellige ting påvirker helsen vår: søvn, mat, trening, hvile og nærhet. (aftenposten.no 13.1.2023).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Gunhild Stordalen legger seg langflat: – Jeg er lei meg. (- Og du antyder at man ikke lærer at sovetabletter er farlig på medisinstudiet.)

(Anm: Gunhild Stordalen legger seg langflat: – Jeg er lei meg. UNNSKYLDER OPPFØRSEL: Gunhild Stordalen er lei seg for måten hun fremstod på i Dagsnytt 18-studioet hos NRK. Foto: Fred Tanneau (AP, NTB). – Jeg ble i overkant engasjert, og skulle ikke vært så ovenfra og ned, innrømmer klimaprofil og lege Gunhild Stordalen. (…) Den nyeste boken «Min medisin» av klimaforkjemper, kostholdsentusiast og lege Gunhild Stordalen har fått hard medfart av flere anmeldere. (…) – Noe av det jeg reagerer mest på med boken er den lettvintheten du sier at «dette lærte jeg ingenting om på medisinstudiet». Jeg opplever at du banaliserer medisinutdanningen. Og du antyder at man ikke lærer at sovetabletter er farlig på medisinstudiet. Det er en uhyre sleivete måte å gjøre det på, sa Krøger. (nettavisen.no 10.1.2023).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Legestudiets sjef slår hardt tilbake mot Gunhild Stordalens påstander – mener dette er feil. (- Prodekan Magnus Løberg er en del av fakultetsledelsen, og svarer på påstandene fra Stordalen.) (- – Men er det virkelig slik at leger ikke lærer om de kraftige bivirkningene av medisiner som sovetabletter? Dette er vel tross alt rimelig allmenn kunnskap. – Vi understreker at det også undervises i medisinerstudiet om bivirkninger av medisiner, inkludert sovemedisiner, og også om betydningen av kosthold, fysisk aktivitet og sosiale forhold for helse og sykdom, svarer Løberg.)

(Anm: Espen Teigen. Legestudiets sjef slår hardt tilbake mot Gunhild Stordalens påstander – mener dette er feil. (…) Prodekan for legestudier svarer Prodekan Magnus Løberg er en del av fakultetsledelsen, og svarer på påstandene fra Stordalen. Han understreker at medisinutdanningen selvsagt er stadig i endring, både på grunn av samfunnet – men også grunnet stadig nye medisinske funn. PÅPEKER FEIL: – Vi understreker at det også undervises i medisinerstudiet om bivirkninger av medisiner, sier Løberg til Nettavisen. – Medisinstudiet i Oslo fikk ny studieplan i 2014, men innholdet blir stadig utviklet. De første to årene i studiet lærer studentene mest om det friske mennesket. De neste fire årene lærer de mest om årsaker til sykdom, forebygging, utredning og behandling, sier prodekan for studier Magnus Løberg til Nettavisen. – Men er det virkelig slik at leger ikke lærer om de kraftige bivirkningene av medisiner som sovetabletter? Dette er vel tross alt rimelig allmenn kunnskap. – Vi understreker at det også undervises i medisinerstudiet om bivirkninger av medisiner, inkludert sovemedisiner, og også om betydningen av kosthold, fysisk aktivitet og sosiale forhold for helse og sykdom, svarer Løberg. Han påpeker at koblingen mellom det psykiske og fysiske også er en del av utdanningen. – Psykiske mekanismer knyttet til helse og sykdom er også inkludert i undervisning og praksis i de fleste fag ved medisinstudiet ved Universitet i Oslo, sier han. Han mener mange av påstandene ikke stemmer, og peker på at det i 2021 kom en ny forskrift med klare retningslinjer for alle medisinstudiene. – I forskriften står det at «Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utrede, diagnostisere, behandle, følge opp og forebygge sykdom hos den enkelte pasient. Kandidaten skal ha kompetanse til å fremme god helse. Helse forstås som et resultat av interaksjon mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer på individ- og systemnivå», forklarer Løberg. FORSKRIFT: Legeutdanningen er regulert ned til hver minste detalj, og må følge en forskrift med 27 paragrafer. Foto: Lovdata. (…) – Ensidig fokus Nettavisen har forelagt uttalelsene fra fakultetsledelsen ved Universitetet i Oslo. Stordalen er positiv til debatten, og understreker at hun setter pris på «gode, konstruktive og kritiske spørsmål». (nettavisen.no 15.1.2023).)

(Anm: Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning. FOR-2020-01-03-21 (lovdata).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

 «Min medisin - Fem pilarer til bedre helse og et godt liv»: Vil neppe gi noen et bedre liv.

(Anm: Jarle Vaage Lege, professor dr. med (emeritus).  «Min medisin - Fem pilarer til bedre helse og et godt liv»: Vil neppe gi noen et bedre liv. Anmelder Cathrine Krøger har rett: Gunnhild Stordalens bok om livsstil kunne vært skrevet av en 16-årig blogger. - PINLIG: Lege og EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen tordnet mot Dagbladets bokanmelder Cathrine Krøger under Dagsnytt 18 5. januar, etter at sistnevnte slaktet Stordalens nye bok «Min medisin - Fem pilarer til bedre helse og et godt liv». (dagbladet.no 11.1.2023).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fire av fem blir kvitt søvnproblemene med denne behandlingen. (- Men er ikke kognitiv adferdsterapi et begrep fra psykiatrien? Jo, det stemmer, og den er dødelig effektiv mot insomni.) (– Vi har alltid sagt at 80 prosent av pasientene blir bedre. Det er veldig godt dokumentert at dette er den mest effektive behandlingen for kronisk insomni, sier Bjorvatn.) (- Viktig å huske på: – I løpet av behandlingen må man stå opp til samme tid hver eneste dag, uansett.)

(Anm: Fire av fem blir kvitt søvnproblemene med denne behandlingen. Cristina Christiansen (47) sover endelig godt igjen. Cristina Christiansen sov dårlig i 38 år. Så prøvde hun en ny metode. – Det er en helt enorm forskjell. Det er vanskelig å sette ord på det overskuddet jeg har nå. (…) I 2021 fikk hele ni prosent av Norges befolkning utlevert minst et sovemiddel eller beroligende middel, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Det tilsvarer nesten 500.000 norske menn og kvinner. Og effektene av lite søvn stikker langt dypere enn at du trenger en ekstra kaffekopp om morgenen. Dersom søvnplagene får lov til å slå rot, kan de helsemessige konsekvensene være store. – Det er forbundet med nær sagt alle ikke-smittsomme sykdommer, og ikke minst psykiske sykdommer, sier nevroforsker Rune Enger, som til daglig forsker på sammenhengen mellom Alzheimers sykdom og søvn ved Universitetet i Oslo. Kjenner du stresset øke? Frykt ikke, det finnes nemlig en effektiv løsning. En løsning som ikke krever noen resepter eller medikamenter. Alt den krever er disiplin og en god dose albuefett. (…) Da hun var inne til behandling for noe annet, fortalte hun fastlegen om søvnsituasjonen. Han anbefalte en type behandling hun aldri hadde hørt om før: kognitiv adferdsterapi mot kronisk insomni. Cristina er nå 47 år gammel. For første gang siden 1984 sover hun nok og godt. Men er ikke kognitiv adferdsterapi et begrep fra psykiatrien? Jo, det stemmer, og den er dødelig effektiv mot insomni. (…) – De som sover dårlig, bruker ofte mye tid på å prioritere søvn, tenker mye på det, legger seg tidligere og gjør masse søvnhygiene-tiltak for å få det bedre, men det fungerer ikke. Det som derimot har vist seg å fungere, er kognitiv adferdsterapi. Rundt fire av fem blir kvitt plagene relativt raskt, forklarer Faaland. Psykologen får også støtte fra lege og søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen, som var den som innførte behandlingsformen i Norge tilbake i 1996. – Vi har alltid sagt at 80 prosent av pasientene blir bedre. Det er veldig godt dokumentert at dette er den mest effektive behandlingen for kronisk insomni, sier Bjorvatn. (…) – Behandlingen handler om å gjøre at seng igjen er lik søvn. (…) Viktig å huske på: – I løpet av behandlingen må man stå opp til samme tid hver eneste dag, uansett.) (aftenposten.no 18.12.2022).)

- Hvordan forlenge søvnen til friske barn?

(Anm: Hvordan forlenge søvnen til friske barn? Tilstrekkelig søvn i barndommen er viktig for en sunn helse, og vi som foreldre kan bidra til bedre søvn. Bare ved å oppmuntre barnet til å legge seg tidligere kan søvnen forlenges med vel en halv time hver natt. Go søvn innebærer en kombinasjon av passende tid for å legge seg, god kvalitet og varighet av søvnen1-2. Søvn hos barn er avgjørende for riktig vekst, kognitiv prosessering, mentalt velvære, effektive sosiale interaksjoner og metabolsk helse3-4. (nhi.no 22.9.2022).)

- Forskere har et «enkelt» triks til deg som vil bedre søvnkvaliteten din. Men det kommer ikke helt av seg selv. (- De har nemlig sett på hva den fysiske formen vår gjør med søvnkvaliteten.)

(Anm: Én egenskap kan føre til at du sover bedre og bruker mindre sovemedisin. Forskere har et «enkelt» triks til deg som vil bedre søvnkvaliteten din. Men det kommer ikke helt av seg selv. (…) De har nemlig sett på hva den fysiske formen vår gjør med søvnkvaliteten. Resultatene viser blant annet at god kondisjon er forbundet med bedre søvn, samt sjeldnere uttak av reseptbelagte sovemedisiner. – For folk som jevnt over er i lite fysisk aktivitet, tyder funnene våre på at økt kondisjon kan hjelpe, sier Linda Ernstsen til NRK. Hun er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim. (nrk.no 28.10.2022).)

- Slik får du babyen til å sove på få minutter. (– Mange nybakte foreldre går i gang på egen hånd eller får råd fra andre, men metodene de bruker, er ikke testet vitenskapelig. (- Hun mener at vi trenger forskning for å vite hva som fungerer. – Babyer er mye mer kompliserte enn vi tror, sier Kuroda.) (- Når foreldrene bar babyene i armene og gikk rundt, tok det bare 30 sekunder før de roet seg. Gråtende babyer roet seg også når de ble plassert i en vugge. Men de ble ikke roligere av å sitte stille på morens fang eller når de ble lagt i en seng som ikke gynget. Å bare holde en gråtende baby er ikke nok for å trøste og roe den, mener forskerne. Bevegelse derimot, roer barnet.)

(Anm: Slik får du babyen til å sove på få minutter. Forskere har funnet fram til en oppskrift på å roe ned og legge babyer. Det virker fornuftig, mener norsk forsker. Det er ikke alltid lett å få babyen til å sove. Nå har forskere utviklet en ny metode. (…) – Mange nybakte foreldre går i gang på egen hånd eller får råd fra andre, men metodene de bruker, er ikke testet vitenskapelig, sier forsker Kumi Kuroda ved Riken Center for Brain Science i Japan, i en pressemelding. Hun mener at vi trenger forskning for å vite hva som fungerer. – Babyer er mye mer kompliserte enn vi tror, sier Kuroda. (- Rolig på et halvt minutt (…) Forskerne festet elektroder til babyene og målte hjerterytmen deres. Noen av babyene gråt da forsøket startet. Når foreldrene bar babyene i armene og gikk rundt, tok det bare 30 sekunder før de roet seg. Gråtende babyer roet seg også når de ble plassert i en vugge. Men de ble ikke roligere av å sitte stille på morens fang eller når de ble lagt i en seng som ikke gynget. Å bare holde en gråtende baby er ikke nok for å trøste og roe den, mener forskerne. Bevegelse derimot, roer barnet. (…) Foreslår ny metode Basert på forsøket med de 21 babyene, foreslår forskerne en metode for å roe ned og fremme søvn hos gråtende babyer. De anbefaler at foreldre bærer babyen i armene i fem minutter mens de går rundt. Deretter bør de sitte med babyen i armene i fem til åtte minutter før de legger den i sengen. (forskning.no 17.9.2022).)

- Studie knytter lengden på REM-søvn til dyrs kroppstemperatur. (- Varmblodige dyregrupper med høyere kroppstemperaturer har lavere mengder rask øyebevegelse (REM) søvn, mens de med lavere kroppstemperaturer har mer REM-søvn, ifølge ny forskning fra UCLA-professor Jerome Siegel, som opplyste at hans studie antyder at REM-søvn fungerer som en "termostatstyrt hjernevarmer.")

(Anm: Study links length of REM sleep to animals' body temperature.  Warm-blooded animal groups with higher body temperatures have lower amounts of rapid eye movement (REM) sleep, while those with lower body temperatures have more REM sleep, according to new research from UCLA professor Jerome Siegel, who said his study suggests that REM sleep acts like a "thermostatically controlled brain heater." The study in Lancet Neurology suggests a previously unobserved relationship between body temperature and REM sleep, a period of sleep when the brain is highly active, said Siegel, who directs the Center for Sleep Research at the Jane and Terry Semel Institute for Neuroscience and Human Behavior at UCLA. (medicalxpress.com 15.9.2022).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) linket til alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) linket til alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Ny forskning: Søvnproblemene som skader hjertet. Et vanlig søvnproblem øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, viser fersk studie. (- Nå viser en ny, svensk studie at den type opphold under REM-søvnen (den delen av søvnen da man drømmer og sover lett), øker risikoen for å rammes av hjerte- og karsykdommer.)

(Anm: Ny forskning: Søvnproblemene som skader hjertet. Et vanlig søvnproblem øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, viser fersk studie. Én av seks nordmenn kan være rammet. Søvnapné er en tilstand med hyppige pustestopp som varer i minst 10 sekunder mens man sover, og det anslås at så mange som èn av seks voksne nordmenn har dette. Nå viser en ny, svensk studie at den type opphold under REM-søvnen (den delen av søvnen da man drømmer og sover lett), øker risikoen for å rammes av hjerte- og karsykdommer. (…) – Forskerne har funnet at blodkarene i halsen er 9–10 prosent trangere for de som har mye pustestopp i REM-søvnen enn de som ikke har det, sier overlege og avdelingsdirektør Sverre Lehmann ved Lungeavdelingen på Haukeland universitetssykehus. – Dette svekker blodforsyningen til hjernen på bakgrunn av åreforkalkning og øker risikoen for hjerneslag, forklarer han. Sammenhengen mellom søvnapné og hjerte/karsykdom er kjent, men det har hittil vært gjort få studier på hvor i søvnfasen man er når pustestoppene inntreffer. – Det er interessant, for hvis du hovedsakelig har pustestopp i REM-fasen, kan det hende at du har en mild form for søvnapné totalt sett, og dermed kanskje ikke får tilbud om den mest effektive behandlingen, forklarer overlegen. (vg.no 24.5.2023).)

- Michael Mosley ble kvitt snorkingen: − Snorket hver natt uten å forstå hvorfor. (– Jeg ble veldig overrasket, for på den tiden hadde jeg ingen anelse om at vekten kunne påvirke snorking.) (- Men jeg hadde kvittet meg med mye fett rundt halsen og det var forklaringen, sier han.)

(Anm: Michael Mosley ble kvitt snorkingen: − Snorket hver natt uten å forstå hvorfor. Han forsøkte alt, men ble ikke kvitt snorkingen. Lege Michael Mosley hadde gitt opp håpet om å få hjelp – men løsningen var overraskende enkel. (…) NY FORSKNING: Harald Hrubos-Strøm, overlege ved Øre-nese-halsavdelingen på Akershus universitetssykehus, leder et nytt, spennende forskningsprosjekt. – Og hvordan er forholdene i Norge? – I min doktorgradsavhandling viste det seg at så mye som 1 av 10 voksne nordmenn lider av søvnapné, sier Harald Hrubos-Strøm, overlege ved Øre-nese-halsavdelingen på Akershus universitetssykehus. (…) Fett rundt halsen – Jeg ble veldig overrasket, for på den tiden hadde jeg ingen anelse om at vekten kunne påvirke snorking. Men jeg hadde kvittet meg med mye fett rundt halsen og det var forklaringen, sier han og fortsetter: (…) (vg.no 7.12.2022).)

- En nesespray kan være nøkkelen til behandling av søvnapné.

(Anm: A nasal spray could be the key to treating sleep apnea. It shows promise in preventing the narrowing or collapse of the upper airways during sleep. Researchers from Flinders University have tested for the first time a new drug for the treatment of obstructive sleep apnea (OSA) in the form of a nasal spray, according to a press release published by the institution on Thursday. Preventing upper airway collapse The new method works to prevent the narrowing or collapse of the upper airways during sleep, a key factor in OSA. The new approach could provide a potential alternative for certain people with OSA to the little tolerated continuous positive airway pressure (CPAP) machines. (interestingengineering.com 9.12.2022).)

- Norsk studie: Supergrepet mot søvnapné. Norsk studie har undersøkt effekten av en bestemt behandling mot søvnapné. - Positivt overrasket, sier forskeren. (- For det finnes i hovedsak to metoder for å behandle obstruktiv søvnapné: Apnéskinne og CPAP.) (- Skinner har få bivirkninger, forteller Dyrbing. De vanligste er ømhet i tenner og tyggemuskulatur, økt eller minsket spyttsekresjon og kanskje viktigst; tannforflytninger over tid.)

(Anm: Norsk studie: Supergrepet mot søvnapné. Norsk studie har undersøkt effekten av en bestemt behandling mot søvnapné. - Positivt overrasket, sier forskeren. Bruk av apnéskinner reduserer snorking og pustestopp, også hos de med alvorlig grad av obstruktiv søvnapné, finner norsk doktoravhandling. Doktoravhandlingen, som ble publisert i fjor, undersøkte effekten av apnéskinner hos 106 personer med sykdommen. Forskerne tok avtrykk av tennene deres og lagde en individuelt tilpasset og justerbar skinne som trakk underkjeven fram. Skinnen ble brukt mens deltakeren sov, og over en åtte måneders periode fant forskerne at jo lengre brukstida med apnéskinne var, desto bedre var behandlingseffekten mot pustestopp. - Generelt har oppfatningen vært at apnéskinne fungerer best for personer med mild til moderat søvnapné, sier Kjersti Gjerde, tannlege og forskeren bak avhandlingen. (…) For det finnes i hovedsak to metoder for å behandle obstruktiv søvnapné: Apnéskinne og CPAP. Den sistnevnte er en slags pustemaskin med et selvregulert lufttrykk som stabiliserer luftveiene på en annen måte enn skinner, forklarer Dyrbing. Den skal gjøre det lettere for pasienten å trekke pusten. (…) Skinner har få bivirkninger, forteller Dyrbing. De vanligste er ømhet i tenner og tyggemuskulatur, økt eller minsket spyttsekresjon og kanskje viktigst; tannforflytninger over tid. - Dette inntreffer hos litt over 40 prosent av pasientene, men som regel er de fleste små og ubetydelige, betrygger han. (dagbladet.no 22.2.2023).)

- Søvnapné: Ny løsning reddet Jeanette. Jeanette (54) slet med store søvnproblemer og 16 pustestopp i timen. Nylig fant hun et hjelpemiddel som gjorde at plagene forsvant. (- Søvnapné: Ny løsning reddet Jeanette. Jeanette (54) slet med store søvnproblemer og 16 pustestopp i timen. Nylig fant hun et hjelpemiddel som gjorde at plagene forsvant.)

(Anm: Søvnapné: Ny løsning reddet Jeanette. Jeanette (54) slet med store søvnproblemer og 16 pustestopp i timen. Nylig fant hun et hjelpemiddel som gjorde at plagene forsvant. To eksperter forklarer forskjellen på tradisjonell behandling og hvem denne type løsning kan passe for. (...) Ifølge LHL, er søvnapné en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over ti sekunder. Søvnapné innebærer at du kan ha mange kortvarige pustestans i løpet av natten. Apné betyr «ikke pust». Forskningsdata tyder ifølge LHL på at fem til femten prosent av voksne menn og kvinner har søvnapné. Forekomsten øker med alderen, men også barn og unge kan rammes av sykdommen. (...) I april i fjor begynte Jeanette å lese seg opp på alternative behandlingsmetoder, og bestemte seg for å prøve spesialtilpassede skinner til tennene som hun kunne sove med om natten. - Det viktigste for meg var at det ikke var noe som låste igjen munnen min hundre prosent, og det gjorde ikke den skinnen. For meg har dette virkelig være redningen. - Nytt liv Lungespesialist Lehmann forklarer at man i Norge anbefaler CPAP-maske til de som sliter mest, fordi at de som sover godt med den vanligvis vil oppnå et bedre resultat med maske enn med skinner. - For noen kan det hjelpe å gå ned i vekt, mens andre trenger å endre sengeleie. Mange får det for eksempel verre når de sover på ryggen. Vi vet også at noen sovemedisiner kan bidra til økt pustestopp om natten, og at alkohol og tobakk er ugunstig for de som sliter med dette. (dagbladet.no 13.1.2023).)

- Husk at trække vejret gennem næsen. Næsen er meget mere end et fremspring. (- Der findes tape, som er beregnet til at klistre over munden, så du tvinges til at trække vejret gennem næsen, når du sover. Det vil medføre, at du trækker vejret gennem næsen med de fordele, det har, og det kan forhindre, at du snorker.)

(Anm: Husk at trække vejret gennem næsen. Næsen er meget mere end et fremspring. Den har stor betydning for, at vi får den største effekt ud af vores vejrtrækning. Vi skal blot sørge for at trække vejret gennem den. (…) Tape over munden Der findes tape, som er beregnet til at klistre over munden, så du tvinges til at trække vejret gennem næsen, når du sover. Det vil medføre, at du trækker vejret gennem næsen med de fordele, det har, og det kan forhindre, at du snorker. Nogle mennesker vil det kunne gavne, men det er ikke noget, man kan anbefale. Det skyldes, at næsen kan stoppe til i løbet af natten, så luftpassagen bliver mindre og dermed føre til, at der ikke kommer ilt nok til hjernen. Derudover kan hud og læber udvikle en allergisk reaktion for plaster. Kilde: Marie Glover, Respiratorisk fysioterapeut (netdoktor.dk 10.6.2022).)

- Sover du mindre enn fem timer hver natt? Da har du høyere risiko for flere kroniske sykdommer.

(Anm: Sover du mindre enn fem timer hver natt? Da har du høyere risiko for flere kroniske sykdommer. Forskere har sammenlignet middelaldrende og eldre mennesker som sov kort og lenge. Mindre enn fem timers søvn kobles til blant annet hjertesykdommer, kreft og diabetes i en ny studie. Forskningen er gjort av britiske og franske forskere og er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine. University College London har oppsummert funnene i en pressemelding. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom søvn og det å ha mer enn én kronisk sykdom. I studien undersøkte forskerne 7.000 menn og kvinner på 50 pluss. De brukte tall fra en tidligere undersøkelse. Der fikk greie på blant annet hvor lenge de sov og om de hadde to eller flere kroniske sykdommer. (…) Blodtrykk, hjertesykdom, diabetes og fedme Forskning.no har skrevet mye tidligere om sammenhengen mellom lite søvn og ulike kroniske sykdommer. Søvnløshet er ikke bra for blodtrykket, skrev vi i 2015.
I 2017 skrev vi om en annen studie. Da hadde forskere funnet en sammenheng mellom søvnløshet, slag og hjertesykdom. Mange syns det er vanskelig å få tid til å sove nok i uka. Kanskje fordi du trenger litt tid for deg selv som vi skrev om i 2021? Det hjelper imidlertid ikke å kompensere ved å sove noen timer ekstra i helgene, viste en studie i 2019. Skippertakssøvn kan visstnok gjøre vondt verre. I 2020 skrev vi om at det også er en fordel med stabil døgnrytme. (forskning.no 31.10.2022).)

(Anm: Sabia S, Dugravot A, Léger D, Ben Hassen C, Kivimaki M, Singh-Manoux A. Association of sleep duration at age 50, 60, and 70 years with risk of multimorbidity in the UK: 25-year follow-up of the Whitehall II cohort study. PLoS Med. 2022 Oct 18;19(10):e1004109.)

- Kan bruk av atferd- og døgnrytmeregistreringsskjema predikere aggresjon og irritasjon hos pasienter innlagt i en alderspsykiatrisk døgnavdeling? (- Konklusjon: Resultatene viser at atferd- og døgnrytmeregistreringsskjemaet kan bidra til å predikere aggresjonsutbrudd hos pasientene ved å se på diagnose og nivå av psykiske symptomer.)

(Anm: Kan bruk av atferd- og døgnrytmeregistreringsskjema predikere aggresjon og irritasjon hos pasienter innlagt i en alderspsykiatrisk døgnavdeling? Can systematic registration of behavior and diurnal rhythm predict aggression and irritation in elderly psychiatric inpatients? Bakgrunn: Aggresjon hos alderspsykiatriske pasienter med nevropsykiatriske symptomer er en utfordring, og det behøves mer kunnskap og forebyggende tiltak. (…) Konklusjon: Resultatene viser at atferd- og døgnrytmeregistreringsskjemaet kan bidra til å predikere aggresjonsutbrudd hos pasientene ved å se på diagnose og nivå av psykiske symptomer. Nordisk sygeplejeforskning 2023;13(1).

- 7 timers søvn er ideelt for middel­aldrende og eldre. (- Både for mye og for lite søvn er knyttet til dårligere mental helse, som depresjon og angst, viser forskningen fra University of Cambridge og Fudan University.)

(Anm: 7 timers søvn er ideelt for middel­aldrende og eldre. Både de som sover for mye og de som sover for lite har dårligere psykisk helse og hukommelse, viser en ny studie. Det foregår mange viktige prosesser i hjernen når vi sover. For noen år siden kom det studier som viste at søvnen fungerer som en «vaskemaskin». Hjernen utnytter nemlig søvnen til å vaske vekk avfallsstoffer som er blitt lagret opp under dagens arbeid, fant forskerne. Dette skrev forskning.no om i 2014. Mangel på dyp søvn kan hindre hjernen i å fjerne giftstoffer effektivt. (…) For mye og for lite Både for mye og for lite søvn er knyttet til dårligere mental helse, som depresjon og angst, viser forskningen fra University of Cambridge og Fudan University. Det er også knyttet til dårligere kognitiv ytelse, som hukommelse og evne til å løse problemer. En mulig årsak er at den dype søvnen blir forstyrret, tror forskerne. (…) Fjell sa til forskning.no at det er interessant at det kun er det ekstreme som gir utslag, altså veldig mye eller veldig lite søvn som henger sammen med størrelsen på hippocampus. (forskning.no 1.5.2022).)

- Avdekker hemmelighetene bak en god natts søvn.

(Anm: Unravelling the Secrets of a Good Night's Sleep. Researchers from the University of Tsukuba identify a signaling pathway within brain cells that regulates how long and how deeply we sleep. Tsukuba, Japan—A good night's sleep can work wonders for both mind and body. But what is it that determines how much we need to sleep, and what can cause us to sleep more deeply? In a new study, researchers from the University of Tsukuba have now provided some answers, revealing a signaling pathway within brain cells that regulates the length and depth of sleep. "We examined genetic mutations in mice and how these affect their patterns of sleep," says senior author of the study, Professor Hiromasa Funato. "We identified a mutation that led to the mice sleeping much longer and more deeply than usual." The researchers found that this was caused by low levels of an enzyme called histone deacetylase 4 (HDAC4), which is known to suppress the expression of target genes. (…) "Our findings indicate that there is a signaling pathway within brain cells from LKB1 to SIK3 and then to HDAC4," says study co-senior author, Professor Masashi Yanagisawa. "This pathway leads to the phosphorylation of HDAC4, which promotes sleep, most probably because it affects the expression of sleep-promoting genes." (tsukuba.ac.jp 8.12.2022).)

(Anm: Kim SJ, et al. Kinase signalling in excitatory neurons regulates sleep quantity and depth. Nature. 2022 Dec 7.)

- Dr Michael Mosley: For mye søvn kan tappe hjernekraften din. (- Sover du dårlig, kan du bli omtåket og irritabel.) (- Men det er ikke lurt å prøve å «ta igjen» tapt søvn, ifølge lege Michael Mosley.)

(Anm: Dr Michael Mosley: For mye søvn kan tappe hjernekraften din. Sover du dårlig, kan du bli omtåket og irritabel. Men det er ikke lurt å prøve å «ta igjen» tapt søvn, ifølge lege Michael Mosley. Ny forskning tyder på at å prøve å få mer søvn faktisk kan undergrave helsen vår. Det er ikke noe spørsmål om at en god natts søvn gagner hjernen vår. Sover vi derimot dårlig, føler vi oss omtåket og irritabel, og langvarig søvnmangel kan føre til alvorlig skade. Det er når vi er i dyp søvn at minnene våre blir bevart – og når kanaler åpner seg i hjernen vår, slik at væsker kan strømme gjennom og fjerne eventuelle avfallsstoffer som har bygget seg opp i løpet av dagen. (…) Merk: Hvis du har alvorlig søvnløshet, kan det være lurt å snakke med fastlegen din eller få profesjonell støtte fra noen som er opplært til å levere CBT-I (kognitiv atferdsterapi for søvnløshet). (vg.no 30.8.2022).)

- Det er normalt, og helt ufarlig, å våkne mange ganger i løpet av en natt, hevder ny studie.

(Anm: Det er normalt, og helt ufarlig, å våkne mange ganger i løpet av en natt, hevder ny studie. Stresshormonet noradrenalin gjør at vi våkner over hundre ganger i løpet av natten. Det kan ofte være et tegn på god søvn, konkluderer danske forskere. SØVN: Mange tenker at god søvn betyr å sove dypt gjennom natten, uten oppvåkninger. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet. (psykologisk.no 25.7.2022).)

(Anm: Kjaerby C, et al. Memory-enhancing properties of sleep depend on the oscillatory amplitude of norepinephrine. Nat Neurosci. 2022 Aug;25(8):1059-1070.)

(Anm: Tubbs AS, et al. The Mind After Midnight: Nocturnal Wakefulness, Behavioral Dysregulation, and Psychopathology. Front Netw Physiol. 2022;1:830338.)

- Stresstransmitter vekker hjernen din mer enn 100 ganger om natten - og det er helt normalt.

(Anm: Stress transmitter wakes your brain more than 100 times a night -- and it is perfectly normal. Summary: You may think that a good night's sleep should be uninterrupted. But in fact, the neurotransmitter noradrenaline causes you to wake up more than 100 times a night, new research concludes. It is perfectly normal and may even indicate that you have slept well. (sciencedaily.com 14.7.2022).)
(Anm: The brain is not meant to be awake after midnight, study concludes. (studyfinds.org 7.8.2022).)

(Anm: Kjaerby C, et al. Memory-enhancing properties of sleep depend on the oscillatory amplitude of norepinephrine. Nat Neurosci. 2022 Aug;25(8):1059-1070.)

(Anm: Tubbs AS, et al. The Mind After Midnight: Nocturnal Wakefulness, Behavioral Dysregulation, and Psychopathology. Front Netw Physiol. 2022;1:830338.)

- Sene og tidlige sengetider forbindes med øget risiko for hjerte-kar-sygdom.

(Anm: Sene og tidlige sengetider forbindes med øget risiko for hjerte-kar-sygdom. At gå i seng mellem kl. 22.00 og 23.00 er forbundet med en lavere risiko for at udvikle hjerte-kar-sygdom sammenlignet med, hvis man går i seng enten tidligere eller senere. Det viser et studie publiceret i European Heart Journal – Digital Health. "Kroppen har et indbygget 24-timers ur, som hjælper med at regulere kroppens fysiske og mentale funktion. Selvom vi ikke kan konkludere årsagssammenhæng ud fra vores studie, så tyder data på, at tidlige eller sene sengetider kan være mere tilbøjelige til at forstyrre kroppens ur, med negative konsekvenser for den kardiovaskulære sundhed," forklarer studiets førsteforfatter David Plans fra Exeter Universitetet i England. (propatienter.dk 14.1.2022).)

(Anm: Accelerometer-derived sleep onset timing and cardiovascular disease incidence: a UK Biobank cohort study. (…) Conclusions Our findings suggest the possibility of a relationship between sleep onset timing and risk of developing CVD, particularly for women. We also demonstrate the potential utility of collecting information about sleep parameters via accelerometry-capable wearable devices, which may serve as novel cardiovascular risk indicators. European Heart Journal - Digital Health 2021;2(4):658–666.)

- I en ny fagfellevurdert studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Hypertension, har forskerne gjort et oppsiktsvekkende funn. (- Forskerne undersøkte informasjon fra 358 451 deltakere fra den britiske biobanken, for å finne ut mer om hvordan en middagslur påvirker helsa.)

(Anm: I en ny fagfellevurdert studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Hypertension, har forskerne gjort et oppsiktsvekkende funn. Det er American Heart Association som gir ut tidsskriftet Hypertension. Forskerne undersøkte informasjon fra 358 451 deltakere fra den britiske biobanken, for å finne ut mer om hvordan en middagslur påvirker helsa. I en ny fagfellevurdert studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Hypertension, har forskerne gjort et oppsiktsvekkende funn. Resultatene viser at folk sover på dagtid har større sjanse for å utvikle høyt blodtrykk og få hjerneslag. (…) Blod-, urin- og spyttprøver I studien tok forskerne for seg søvnvanene til de deltakende britene fra 2006 til 2010, skriver den amerikanske kringkasteren CNN. Fire ganger i året svarte de på spørsmål om søvnvanene sine. Hver enkelt deltaker ga også regelmessig blod-, urin- og spyttprøver. (dagbladet.no 30.7.2022).)

(Anm: Yang MJ, et al. Association of Nap Frequency With Hypertension or Ischemic Stroke Supported by Prospective Cohort Data and Mendelian Randomization in Predominantly Middle-Aged European Subjects. Hypertension. 2022 Jul 25:101161HYPERTENSIONAHA12219120.)

- Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (- Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (- Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.)

(Anm: Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (Circadian rhythms in mitochondrial respiration.) (…) Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (…) Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.) (Disturbing the molecular clock in animal models leads to abrogated mitochondrial rhythmicity and altered respiration.) J Mol Endocrinol. 2018 Jan 29. pii: JME-17-0196.)

- Søvnproblemer kan føre til depresjon hos ungdommer. (- Nye bevis tyder på at søvnvansker, lenge antatt å være et symptom på depresjon hos ungdommer, faktisk kan komme først.) (- Dr. Cele Richardson uteksaminert ved Flinders University, nå universitetslektor innen psykologi ved University of Western Australia, sier at forsinket døgnrytme, begrenset søvnvarighet og større mulighet for negativ tenkning mens du prøver å sovne var alle medvirkende faktorer.) (- De sover for sent og for lite, sier hun.)

(Anm: Sleep problems can lead to teen depression. New evidence suggests that sleep difficulties, long thought to be a symptom of adolescent depression, might actually come first. A new paper, published in Nature Reviews Psychology and led by Flinders University, argues that a combination of adolescent sleep biology and psychology uniquely predispose young people to developing depression. Flinders University graduate Dr. Cele Richardson, now a Psychological Sciences lecturer at The University of Western Australia, says a delayed circadian rhythm, restricted sleep duration and greater opportunity for negative thinking while trying to fall asleep were all contributing factors. "Adolescents are the most chronically sleep-restricted sub-population across human development, in both western and eastern societies, with data from across the world suggesting they sleep too late and too little," she says. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Gradisar M, et al. Sleep's role in the development and resolution of adolescent depression. Nat Rev Psychol. 2022 Jun 20:1-12.)

- Professor i søvnsygdomme: 20-30 procent af de voksne sover for lidt. (- Ifølge overlæge og søvnekspert Poul Jennum er det en god idé at stå op og gå i seng på det samme tidspunkt hver dag.)

(Anm: Professor i søvnsygdomme: 20-30 procent af de voksne sover for lidt. Selvom du synes, du sover dårligt om natten, er det ikke nødvendigvis rigtigt. Men det er vigtigt at sove otte timer om natten og stå op på det samme tidspunkt hver dag, fortæller professor i søvnsygdomme Poul Jørgen Jennum. Ifølge overlæge og søvnekspert Poul Jennum er det en god idé at stå op og gå i seng på det samme tidspunkt hver dag. Danskerne har forskellige forhold til søvn, og det er et evigt samtaleemne ved middagsbordet eller til familiefesten. Her kan snakken hurtigt falde på myter og problematikker. Vi har interviewet overlæge i søvnmedicin Poul Jørgen Jennum for at finde ud af, hvad der er rigtigt og forkert, og hvad du skal gøre for at sove godt om natten. (jyllands-posten.dk 27.1.2022).)

- Teiper igjen munnen for å sove bedre.

(Anm: Teiper igjen munnen for å sove bedre - Lindmo – NRK videos ... Har du noen sære søvnrutiner?? Du er i så fall ikke alene! Thomas Giertsen bruker teip på leppene så han ikke skal puste med munnen... (facebook.no 22.4.2022).)

(Anm: Mouth Taping for Sleep (colgate.com).)

- Jakten på søvnen. Hva er du villig til å prøve for å sove bedre? For Rebekka har munnteiping blitt en like naturlig del av kveldsrutinen som å pusse tennene.  

(Anm: Jakten på søvnen. Hva er du villig til å prøve for å sove bedre? For Rebekka har munnteiping blitt en like naturlig del av kveldsrutinen som å pusse tennene.  Før våknet hun ofte med hodepine og lite energi. Det hevder hun har endret seg etter hun begynte med teipen. (…) Poenget med å bruke munnteip er å holde munnen lukket gjennom natten. For noen kan dette virke absurd, men å puste med nesen kan potensielt gi bedre søvnkvalitet. Vi ser i flere studier at bedret nesepassasje kan gi en forbedret egenrapportert søvnkvalitet.Harald Hrubos-Strøm, overlege ved Øre, nese- og halsavdelingen på Ahus. Vi ser i flere studier at bedret nesepassasje kan gi en forbedret egenrapportert søvnkvalitet. Overlegen fraråder ikke munnteiping, men advarer likevel mot å teipe munnen til barn. (nrk.no 7.5.2023).)

- Flere profiler tar spesielt sove-grep. Ekspert er ikke overbevist. SPESIELL KVELDSVANE: Thomas Giertsen er åpen om at han sover med teip rundt munnen. Mange hyller det utenkelige kveldsritualet, men eksperten stiller seg heller kritisk til trenden.

(Anm: Flere profiler tar spesielt sove-grep. Ekspert er ikke overbevist. SPESIELL KVELDSVANE: Thomas Giertsen er åpen om at han sover med teip rundt munnen. Mange hyller det utenkelige kveldsritualet, men eksperten stiller seg heller kritisk til trenden. Sleep-tape er for mange et ukjent fenomen, og forståelig nok kan det høres ut som et unaturlig grep å ta. Å teipe igjen munnen for å bedre søvnkvaliteten sin kan høres ut som noe mot sin hensikt, og kan minne om noe dratt rett ut av en skrekkfilm. Podkaster som Berrum & Beyer, Fladseth og Wolfgang Wee Uncut er blant de som går god for det uvanlige søvngrepet. Noen forteller om de enorme fordelene ved det, mens andre har måttet fatte tiltak etter voksenkjeft som følge av snorking. (nettavisen.no 20.2.2022).)

- Folk teiper munnen for bedre søvn. Men er det trygt?

(Anm: People Are Taping Their Mouths Shut for Better Sleep. But Is It Safe? TikTokers say that mouth taping leads to deeper sleep, less snoring and other benefits. Here's what the evidence says. Mouth breathers, beware. Mouth taping is the latest viral TikTok sleeping hack that's said to help you get deep sleep. Wellness creator @lexfiish has over 4.5 million views on her mouth tape TikTok, which explains how she started putting a special tape over her mouth before bed. (cnet.com 25.2.2022).)

(Anm: Mouth Taping for Sleep (colgate.com).)

- Husk at trække vejret gennem næsen. Næsen er meget mere end et fremspring. (- Der findes tape, som er beregnet til at klistre over munden, så du tvinges til at trække vejret gennem næsen, når du sover. Det vil medføre, at du trækker vejret gennem næsen med de fordele, det har, og det kan forhindre, at du snorker.)

(Anm: Husk at trække vejret gennem næsen. Næsen er meget mere end et fremspring. Den har stor betydning for, at vi får den største effekt ud af vores vejrtrækning. Vi skal blot sørge for at trække vejret gennem den. (…) Tape over munden Der findes tape, som er beregnet til at klistre over munden, så du tvinges til at trække vejret gennem næsen, når du sover. Det vil medføre, at du trækker vejret gennem næsen med de fordele, det har, og det kan forhindre, at du snorker. Nogle mennesker vil det kunne gavne, men det er ikke noget, man kan anbefale. Det skyldes, at næsen kan stoppe til i løbet af natten, så luftpassagen bliver mindre og dermed føre til, at der ikke kommer ilt nok til hjernen. Derudover kan hud og læber udvikle en allergisk reaktion for plaster. Kilde: Marie Glover, Respiratorisk fysioterapeut (netdoktor.dk 10.6.2022).)

- Søvnmangel svekker den nøyaktige gjenkjennelse av menneskelige følelser.

(Anm: van der Helm E, Gujar N, Walker MP. Sleep deprivation impairs the accurate recognition of human emotions. Conclusions: Sleep deprivation selectively impairs the accurate judgment of human facial emotions, especially threat relevant (Anger) and reward relevant (Happy) categories, an effect observed most significantly in females. Such findings suggest that sleep loss impairs discrete affective neural systems, disrupting the identification of salient affective social cues.Sleep. 2010;33(3):335-342.)

- Medisinske grunner til at du kan ha søvnløshet. (- Medisiner for allergier, hjertesykdom, hypertensjon, skjoldbruskproblemer og depresjon - spesielt SSRI som fluoksetin (Prozac) - kan forårsake søvnløshet.)

(Anm: Medical Reasons You Could Have Insomnia. (…) 14 / 18 Medications Drugs for allergies, heart disease, hypertension, thyroid problems, and depression -- especially SSRIs like fluoxetine (Prozac) -- might cause insomnia. Meds for ADHD and Parkinson's disease can also keep you up, along with the pseudoephedrine found in many over-the-counter decongestants. Check with your doctor about adjusting or changing your medication if you think it affects your sleep. (webmd.com 16.7.2021).)

(Anm: Healthy Living: How Nighttime Habits Affect Daytime Health. (medicinenet.com 13.180.2019).)

(Anm: Tok sovemedisin – husket ingenting da han våknet på hotellrommet i USA (pluss.nettavisen.no 25.3.2018).)

- Søvnløshet: Stor studie viser hvor godt forskjellige legemidler virker.  To legemidler som ennå ikke er lisensiert i Storbritannia, eszopiclone og lemborexant, ser ut til å prestere bedre enn andre for akutt og langsiktig behandling av søvnløshet, viser resultatene av en stor sammenligningsstudie. Melatonin, som er lisensiert i Storbritannia for å behandle søvnløshet hos voksne over 55 år, viste ingen generell relevant nytteverdi, ifølge metaanalyse publisert i Lancet.1 Det var heller ikke tilstrekkelig bevis for å støtte reseptbelagte benzodiazepiner og zolpidem i langsiktig behandling av søvnløshet, ifølge forskningen, som ble finansiert av National Institute for Health and Care Research. Studien inkluderte 154 dobbeltblinde, randomiserte kontrollerte studier som involverte 44 000 personer og 30 lisensierte eller ulisensierte legemidler og ...

- Insomnia: Large study shows how well different drugs work. Two drugs not yet licensed in the UK, eszopiclone and lemborexant, seem to perform better than others in the acute and long term treatment of insomnia, show the results of a large comparison study. Melatonin, which is licensed in the UK to treat insomnia in adults over the age of 55, did not show overall material benefits, according to the meta-analysis published in the Lancet.1 There was also insufficient evidence to support the prescription of benzodiazepines and zolpidem in the long term treatment of insomnia, found the research, which was funded by the National Institute for Health and Care Research. The study included 154 double blind, randomised controlled trials that involved 44 000 people and 30 licensed or unlicensed drugs and … BMJ. 2022 Jul 15;378:o1758.) 

- Anders (48) fikk søvnen tilbake uten piller.

(Anm: Anders (48) fikk søvnen tilbake uten piller. Da Anders Bortne (48) forsto hva den beste metoden mot søvnløshet er, trengte han ikke lenger sovemedisinene. I 16 år slet Anders Bortnes (46) med søvnløshet. Han er ikke alene. Ifølge Lommelegen er søvnproblemer veldig vanlige, og man regner med at 30 prosent av verdens voksne befolkning har problemer med å sove, i tillegg til at søvnproblemer også er økende blant unge. Insomni er den vanligste søvnforstyrrelsen og rammer ca. 15 prosent av voksne nordmenn, ifølge FHI. Bortnes, som er forfatter, musiker og tegneserieskaper, fant til slutt løsningen på sine søvnproblemer, og ga i fjor ut boka «Søvnløshet. Tusen våkenetter og én løsning». (dagbladet.no 2.9.2022).)

– Salget av energidrikk mer enn doblet på få år – Lege bekymret for bivirkninger. (- Overlege advarer spesielt unge som sliter med søvn og angst.)

(Anm: Salget av energidrikk mer enn doblet på få år – Lege bekymret for bivirkninger. Energidrikker kan gjøre deg mer våken og konsentrert, men kan også skade helsa. Overlege advarer spesielt unge som sliter med søvn og angst. – Det er jo koffein som går langt utover de anbefalte grensene, og som gir både kroppslige og psykiske plager, sier overlege Thomas Bergqvist. Han er bekymret over økt bruk av energidrikker, og spesielt blant unge. – Kombinasjonen av sukker og koffein er ikke bra for unge. De drikker mye og veier mindre enn voksne. (nrk.no 7.3.2022).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Søvntid 'den optimale kombinasjonen' for å bremse kognitiv svekkelse identifisert? (-  Å sove for mye eller for lite kan føre til kognitiv svekkelse over tid, men ny forskning tyder på at det kan være en søvntid "'den optimale kombinasjonen" som stabiliserer kognitiv funksjon. I en langsgående studie fant etterforskere eldre voksne som sov mindre enn 4,5 timer eller mer enn 6,5 timer om natten rapporterte betydelig kognitiv nedgang over tid, men kognitive score for de med søvnvarighet mellom dette området forble stabile.)

(Anm: Sleep time ‘sweet spot’ to slow cognitive decline identified? Sleeping too much or too little can lead to cognitive decline over time, but new research suggests there could be a sleep time “sweet spot” that stabilizes cognitive function. In a longitudinal study, investigators found older adults who slept less than 4.5 hours or more than 6.5 hours a night reported significant cognitive decline over time, but cognitive scores for those with sleep duration in between that range remained stable. “This really suggests that there’s this middle range, a ‘sweet spot,’ where your sleep is really optimal,” lead author Brendan Lucey, MD, MSCI, associate professor of neurology and director of the Washington University Sleep Medicine Center, St. Louis, said in an interview. The study, published online Oct. 20, 2021, in the journal Brain, is part of a growing body of research that seeks to determine if sleep can be used as a marker of Alzheimer’s disease progression. (mdedge.com - Publish date: November 2, 20211).)

- Søvn og langsgående kognitiv ytelse ved preklinisk og tidlig symptomatisk Alzheimers sykdom.

(Anm: Lucey BP, Wisch J, Boerwinkle AH, Landsness EC, Toedebusch CD, McLeland JS, Butt OH, Hassenstab J, Morris JC, Ances BM, Holtzman DM. Sleep and longitudinal cognitive performance in preclinical and early symptomatic Alzheimer's disease. Brain. 2021 Oct 20;144(9):2852–62.)

- Med en ny dings skal Google følge med på hvert snork du gjør.

(Anm: Med en ny dings skal Google følge med på hvert snork du gjør. Jeg har latt Google bruke en radar til å overvåke meg mens jeg sover. Det er ikke så ille som det høres ut som. - Google Nest Hub (2. generasjon) - Smarthøyttaler med søvnovervåking - Pris: ca. 1150 kroner. Få steder er mer personvernsensitive enn soverommet. Nå ønsker Google å overvåke hvert hjerteslag og åndedrett, hvert minste lille snork og host. Det kan få noen hver til å få piggene ut når de hører om det. Motivasjonen er viktig nok. En av tre voksne sliter ukentlig med søvnen. Søvnmangel hever risikoen for en rekke helseproblemer. (aftenposten.no 12.5.2021).)

(Anm: Why You Snore and How to Stop (webmd.com 5.5.2019).)

(Anm: How Insomnia Can Affect Your Health (webmd.com 11.1.2021).)

- Symptomene: Snorkingen som er farlig.

(Anm: Symptomene: Snorkingen som er farlig. Mange nordmenn har sykdommen uten å vite om det, og snorking er som regel første varsel. RAMMER MANGE: Mange er nok ikke klar over at snorkingen deres ofte er tegnet på noe annet, mer alvorlig. (dagbladet.no 23.11.2021).)

(Anm: Sleep Disorders: Myths and Facts About Snoring. (medicinenet.com 21.2.2021).)

- Effekter av paroksetin (Seroxat) på menneskelig søvn. (- Paroksetin forårsaket hyppigere oppvåkninger, redusert total søvn og sterkt undertrykt REM-søvn, spesielt 30 mg dosering.)

(Anm: Oswald I, Adam K. Effects of paroxetine on human sleep. Abstract In a first double-blind, balanced order study, 12 subjects, mean age 57 years, took placebos at bedtime on 2 nights, paroxetine 15 mg on 2 nights and paroxetine 30 mg on 2 nights. In a second study, 12 subjects, mean age 56 years, took placebos on 2 mornings and paroxetine 30 mg on 2 mornings. Electrophysiological measures of all-night sleep were made on each night subsequent to medication. Paroxetine caused more frequent awakenings, reduced total sleep and strongly suppressed REM sleep, especially the 30 mg dosage. When it had been taken in the morning, paroxetine additionally delayed sleep onset and increased slow-wave sleep. Br J Clin Pharmacol. 1986 Jul;22(1):97-9.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- Foppall 11: Pustestopp på 116 sekunder.

(Anm: Foppall 11: Pustestopp på 116 sekunder. Bernt og Morten har vært hos helsepersonell for å finne ut hvordan de sover. Det blir også trylling. Ja, og så har Bernt forsovet seg med to timer. (aftenposten.no 20.5.2021).)

(Anm: Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) (sov.no).)

(Anm: Søvn SØVNREGISTRERING Vi tilbyr søvnregistrering til våre pasienter og har maskiner til utlån som pasientene får låne med seg hjem etter avtale med lege. (…) Her er en instruksjonsvideo som viser hvordan man setter på maskinen før man legger seg (klikk på linken): https://vimeo.com/310732250 (osthelse.no).)

- Derfor sover du dårlig første natta. (- First night effect (FNE). Nattevakt Vi opplever ofte urolig søvn i et nytt miljø. Det blir sett på som en typisk søvnforstyrrelse og oppstår fordi den venstre hjernehalvdelen er mer våken enn den høyre.)

(Anm: Derfor sover du dårlig første natta. Og her er tipsene som gir deg en god natts søvn fra første stund. God natt: Det er smartere å lese et magasin eller en bok enn å bruke nettbrett eller mobiltelefon rett før du skal sove. Ingenting er mer frustrerende enn fin reise, et flott hotellrom, en deilig seng - og så får du ikke sove. I så fall er du ikke alene. For søvnforskning dokumenterer at svært mange sover dårlig den første natten hjemmefra. Og fenomenet har til og med fått sitt eget navn: First night effect (FNE). Nattevakt Vi opplever ofte urolig søvn i et nytt miljø. Det blir sett på som en typisk søvnforstyrrelse og oppstår fordi den venstre hjernehalvdelen er mer våken enn den høyre. Den venstre er rett og slett nattevakt for den høyre. Dette viser en amerikansk søvnundersøkelse som ble gjennomført på personer som sov på et nytt og ukjent sted. (dinside.no 3.8.2021).)

(Anm: Night Watch in One Brain Hemisphere during Sleep Associated with the First-Night Effect in Humans. Curr Biol. 2016 May 9;26(9):1190-4.)

(Anm: Adaptation effects to sleep studies in participants with and without chronic posttraumatic stress disorder. Psychophysiology. 2010 Nov;47(6):1127-33.)

- Hvad sker der i hjernen, når du holder dig vågen hele natten? Hvis du laver en all-nighter, kan du godt vinke farvel til koncentration, kreativitet og reaktionshastighed.

(Anm: Hvad sker der i hjernen, når du holder dig vågen hele natten? Hvis du laver en all-nighter, kan du godt vinke farvel til koncentration, kreativitet og reaktionshastighed. Flere har sikkert været der: En eftermiddagsøl udvikler sig til en bytur, der varer hele natten, selvom en vigtig deadline på arbejdet eller en afleveringsfrist på studiet presser sig på. (…) Hvad sker der i hjernen, når vi skipper nattesøvnen, og hvor meget har vi egentlig brug for at sove for at fungere ordentligt næste dag? Det spørger ungepanelet om i dette afsnit af 'Heads Up!', en podcast, som Videnskab.dk bringer i samarbejde med Videnslyd. Lyt til afsnittet lige her. LÆS OGSÅ: Søvnløs? 4 tips til at sove godt (videnskab.dk 29.7.2021).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- Omstridt kjeveforskning skal hjelpe norske snorkere. Mennesket får mindre kjever, og samtidig pustevansker og hjerteproblemer. Hele forandringen i kroppen skjer bare i løpet av en generasjon eller to – fordi vi ikke bruker kjevene til å tygge mat.

(Anm: Omstridt kjeve­forskning skal hjelpe norske snorkere. Mennesket får mindre kjever, og samtidig pustevansker og hjerteproblemer. Hele forandringen i kroppen skjer bare i løpet av en generasjon eller to – fordi vi ikke bruker kjevene til å tygge mat. Påstanden er amerikansk, og både forskerne og forskningen er omstridt. Likevel kan den bidra til å løse et stort folkehelseproblem. Nå skal nemlig norske forskere følge opp med å teste sammenhengen mellom kjevemuskler og pusteproblemer. Kan kjevetrening stoppe søvnapné? Og i neste omgang hjelpe mot overvekt, hjertesvikt, diabetes og alle de andre helseproblemene som de nattlige pustestoppene fører til? (forskning.no 8.11.2021).)

- Kontroversiel kæbeforskning skal testes på folk, der snorker.

(Anm: Kontroversiel kæbeforskning skal testes på folk, der snorker. Teorien er, at vores kæber er blevet mindre - og at det leder til alt fra søvnapnø til indlæringsvanskeligheder. (…) Det hele starter med Paul R. Ehrlich. Den pensionerede Stanford-professor blev allerede i 1968 kendt for bogen 'Befolkningsbomben' (med originaltitlen 'The Population Bomb'). I bogen forudsagde han, at mange hundrede millioner mennesker ville sulte ihjel i 1970'erne og 1980'erne. Det var som bekendt ikke tilfældet, men Paul R. Ehrlich fortsatte med at skrive om overbefolkning, og hvordan Jorden ikke har ressourcer nok til alle. LÆS OGSÅ: Skal vi bremse overbefolkning for at redde verden? videnskab.dk 7.11.2021).)

- Hypertensjon (høyt blodtrykk), tarmbakterier og søvnapné: Er det en kobling? (- Søvnapné forårsaker periodisk hypoksi eller lave oksygennivåer i blodet gjennom hele natten. Denne hypoksien produserer periodiske reduksjoner i den delvise oksygentrykkgradienten inne i kanalene i mage-tarmsystemet. Følgelig får bakterier som bare kan vokse i miljøer med lavt oksygeninnhold - obligatoriske anaerober - og de som kan trives med eller uten oksygen – fakultative anaerober - et løft..)

(Anm: Hypertension, gut bacteria, and sleep apnea: Is there a link? In this Special Feature, we examine a potential link between sleep apnea, hypertension, and gut bacteria. Although a link between the three may seem unlikely on the surface, scientists are unraveling the connections. (…) What have gut bacteria got to do with it? The question remains: How could bacteria in our gut play a role in sleep apnea-related hypertension? A review in the Journal of Clinical Sleep Medicine (JCSM) outlines one theory as to how disordered breathing during sleep might influence bacterial populations. Sleep apnea causes intermittent hypoxia or low levels of oxygen in the blood throughout the night. This hypoxia produces periodic decreases in the partial oxygen pressure gradient inside the tubes of the gastrointestinal system. Consequently, bacteria that can only grow in low oxygen environments — obligate anaerobes — and those that can thrive with or without oxygen — facultative anaerobes — get a boost. As with any finely balanced ecosystem, when certain populations receive a leg up, they might push others aside. In one study Trusted Source, scientists induced intermittent hypoxia in mice over the course of 6 weeks. After analyzing their feces, they note a “significant effect of intermittent hypoxia on global microbial community structure.” Specifically, the study notes an abundance of Firmicutes and a reduction in Bacteroidetes and Proteobacteria compared with control mice. An increase in Firmicutes with a reduction in Bacteroidetes is considered a hallmark Trusted Source of dysbiosis. Some people refer to Bacteroidetes as good bacteria because they produce short-chain fatty acids (SCFAs) — we will hear much more about the importance of SCFAs later. Conversely, some think of Firmicutes as bad because they have a negative influence on glucose and fat metabolism. (medicalnewstoday.com 16.10.2021).)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mashaqi S, Gozal D. Obstructive Sleep Apnea and Systemic Hypertension: Gut Dysbiosis as the Mediator? J Clin Sleep Med. 2019 Oct 15;15(10):1517-1527.)

(Anm: Moreira-Rosário A, et al. Gut Microbiota Diversity and C-Reactive Protein Are Predictors of Disease Severity in COVID-19 Patients. Front Microbiol. 2021 Jul 19;12:705020.)

(Anm: Moreno-Indias I, et al. Intermittent hypoxia alters gut microbiota diversity in a mouse model of sleep apnoea. Eur Respir J. 2015 Apr;45(4):1055-65.)

- Ny forskning: Denne maten kan redusere stress. Er du stresset og sover dårlig? (- En ny studie fra APC Microbiome Ireland, viser at en spesiell matvaregruppe kan redusere stressnivået betydelig. Og det bare på fire uker.) (- I kostholdet sitt skulle de daglig inkludere 2–3 porsjoner med fermentert mat, som sauerkraut, kefir og kombucha.)

(Anm: Ny forskning: Denne maten kan redusere stress. Er du stresset og sover dårlig? Disse matvarene og denne dietten kan ifølge ny studie være løsningen. De vanligste rådene mot stress og søvnproblemer er trening, tur i skog og mark, meditasjon og andre avslapningsøvelser. En ny studie fra APC Microbiome Ireland, viser at en spesiell matvaregruppe kan redusere stressnivået betydelig. Og det bare på fire uker. Studien ble først omtalt på Psykologisk.no. (…) Psykobiotisk diett Studien ble gjennomført i Irland hvor 45 voksne, friske personer i alderen 18–59 år ble delt i to grupper. Den ene gruppen ble satt på et kosthold bestående av mye prebiotisk- og fermentert mat. I kostholdet sitt skulle de daglig inkludere 2–3 porsjoner med fermentert mat, som sauerkraut, kefir og kombucha. Dette kostholdet som inneholder bakterier som gjennom tidligere forskning har vist seg å ha en positiv effekt på psykisk helse, kalles gjerne en «psykobiotisk» diett. – Det er stadig bredere enighet om at et sunt kosthold er viktig for vår mentale helse, blant annet ved at det kan være med på å forebygge depresjon, sier Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog. – Vi ser også mye spennende forskning på sammenhengen mellom vår tarmflora og helse. (…) Eksempler på vanlig fermenterte mat- og drikkevarer vi spiser i dag er ost, surdeigsbrød, yoghurt, kefir, kimchi, kombucha, fermentert surkål, eddik, øl og vin. (vg.no 15.11.2022).)

(Anm: Berding K, Bastiaanssen TFS, Moloney GM, Boscaini S, Strain CR, Anesi A, Long-Smith C, Mattivi F, Stanton C, Clarke G, Dinan TG, Cryan JF. Feed your microbes to deal with stress: a psychobiotic diet impacts microbial stability and perceived stress in a healthy adult population. Mol Psychiatry. 2022 Oct 27.)

- Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst.

(Anm: Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst. More specifically, it appears to contribute to the speed at which we learn new information, as the researchers explain in a paper now published in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 26.6.2018).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Voldsomme drømmer og antidepressiva: eller hvordan paroksetin (Seroxat; Paxil etc.) fikk meg til å drømme at jeg sloss med Saddam Hussein.

(Anm: Violent Dreaming and Antidepressant Drugs: or How Paroxetine Made Me Dream That I Was Fighting Saddam Hussein. A 50-year-old man was referred for consultation because of disrupted sleep. He complained of a 10-year history of non-restorative sleep, loud snoring, and a history of “restless leg syndrome.” Ten years previously he developed symptoms of depression. His physician prescribed fluoxetine, a selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) agent. His symptoms of depression improved, however he subsequently developed disrupted and non-restful sleep with frequent awakenings and disturbing body movements. His physician prescribed clonazepam 0.5 mg. He reported improvement in his sleep. J Clin Sleep Med. 2007 Aug 15; 3(5): 529–531.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Hjernen foretrækker at genspille gode minder, når vi sover. (- Faktisk ser det ud til, at hjernen klart foretrækker belønnende minder, som den hiver frem spontant. LÆS OGSÅ: REM-søvn sætter sig dybe spor i din hjerne.)

(Anm: Hjernen foretrækker at genspille gode minder, når vi sover. En række forskere fra Université de Genève har ved brug af både MR-skanninger, EEG-undersøgelser og kunstig intelligens fundet frem til, at hjernen helst genspiller positive minder, mens vi sover. Der er længe blevet forsket i søvns rolle i lagringen af minder i henholdsvis kort- og langtidshukommelse. Når vi sover, reaktiverer hjernen de indtryk, der er blevet lagret i løbet af dagen og hjælper med at regulere følelser. Men hvordan udvælger hjernen egentlig de øjeblikke, der skal konsolideres ved at blive hevet frem, mens vi sover? Det kan et nyt studie fra Université de Genève måske svare på. Her har en gruppe schweiziske forskere undersøgt den sovende hjerne, både med funktionelle MR-skanninger og EEG-målinger (måling af den elektriske aktivitet i hjernen via elektroder), der blev sorteret af en kunstig intelligens – en såkaldt ’neuronal afkoder’. »Vi var særligt interesserede i, i hvilket omfang positive følelser spiller ind i denne proces,« fortæller seniorforskeren bag projektet, Virginie Sterpenich. Det nye studie tyder på, at positive følelser spiller en central rolle. Faktisk ser det ud til, at hjernen klart foretrækker belønnende minder, som den hiver frem spontant. LÆS OGSÅ: REM-søvn sætter sig dybe spor i din hjerne For at komme frem til dette, måtte forskerne dog være både kreative og ambitiøse. Da testpersonerne ankom ud på aftenen, blev de alle lagt i en MR-skanner, der kan tage billeder af hjernen ved hjælp af magnetisk resonans. På disse billeder kan man desuden se, hvilke dele af hjernen der aktiveres. Testpersonerne blev herefter, mens de var i MR-skanneren, sat til at spille to forskellige computerspil. Forskerne havde imidlertid sat det op, så halvdelen af testpersonerne ikke kunne vinde i det ene spil, og halvdelen ikke kunne vinde det andet. Alle kom derfra med ét tab og én sejr. (videnskab.dk 5.9.2021).)

(Anm: Goldstein AN, Walker MP. The role of sleep in emotional brain function. Annu Rev Clin Psychol. 2014;10:679-708.)

(Anm: Pan WX, McNaughton N. The supramammillary area: its organization, functions and relationship to the hippocampus. Prog Neurobiol. 2004 Oct;74(3):127-66..)

- REM-søvn sætter sig dybe spor i din hjerne. Nye forskningsresultater er et stort skridt mod en bedre forståelse af REM-søvnens betydning for hjernen og vores kognitive adfærd.

(Anm: REM-søvn sætter sig dybe spor i din hjerne. Nye forskningsresultater er et stort skridt mod en bedre forståelse af REM-søvnens betydning for hjernen og vores kognitive adfærd. (…) (…) Søvn består af flere markant adskilte faser. To af dem, dyb søvn, hvor hjernebølgerne er meget langsomme, og REM-søvn, hvor vi drømmer, afspejler to meget forskellige hjernebølger, som er relateret til forskellige kognitive processer.Drømme kan være nøglen til at bearbejde følelser. Forskere har konkluderet, at de to områder er med til at integrere følelse og hukommelse. Claustrum er et tyndt lag af neuroner, som findes under den indre storhjerne. Claustrum er koblet til og fra mange områder i denne del af hjernen. Claustrum er med til at integrere stimuli fra flere sanser og sammenholde områder, der bearbejder følelser og bevidsthed. Den såkaldte supramammillary nucleus i hippocampus forbinder også adskillige områder i hjernen, mange af dem associeret med følelsesmæssige processer. Implikationerne af disse opdagelser giver os sammenfaldende evidens for, at REM-søvn modulerer aktiveringen og de synaptiske processer i de områder af hjernen, som bidrager til bearbejdning af følelser. Det stemmer også overens med tidligere uprøvede teorier, som indikerer, at REM-søvn er vigtig for at være i stand til afkode minder (men uden deres følelsesmæssige indhold). (videnskab.dk 27.4.2015).)

(Anm: Goldstein AN, Walker MP. The role of sleep in emotional brain function. Annu Rev Clin Psychol. 2014;10:679-708.)

(Anm: Pan WX, McNaughton N. The supramammillary area: its organization, functions and relationship to the hippocampus. Prog Neurobiol. 2004 Oct;74(3):127-66..)

- Søvnmangel: Lite som skal til for at daglig funksjon forverres. Tre netter på rad med lite søvn er nok til å kraftig forverre psykisk og fysisk velvære.

(Anm: Søvnmangel: Lite som skal til for at daglig funksjon forverres. Tre netter på rad med lite søvn er nok til å kraftig forverre psykisk og fysisk velvære. Dette ifølge en studie som ble publisert i Annals of Behavioral Medicine i juli 20211 og gjengitt i en pressemelding på sidene til University of South Florida2. Forskerne bak studien undersøkte konsekvensene av å sove mindre enn seks timer per natt i åtte netter på rad. Seks timers nattesøvn er minimum varighet for å oppnå optimal helse hos voksne, skriver de. Les også: En god natts søvn Fysiske og psykiske symptomer Data til studien ble hentet fra en amerikansk studie med nær 2000 middelaldrende deltagere. Deltagerne hadde relativt god helse og utdannelse. 42 prosent av deltagerne opplevde minst en natt med lite søvn i perioden. Det vil si at de sov en til en og en halv time mindre enn vanlig. De noterte fysisk og psykisk atferd i en dagbok i åtte dager på rad. Etter netter med søvnmangel oppga deltagerne en opphopning av sinne, nervøsitet, ensomhet, irritasjon og frustrasjon. De oppga også flere fysiske symptomer, deriblant problemer med øvre luftveier, smerter, mageplager og andre helseproblemer. Disse negative følelsene og symptomene ble forhøyet ved flere påfølgende netter med søvntap. Normale nivå ble ikke gjenvunnet med mindre de sov i mer enn seks timer om natten. Les også: Øvelser som kan gi bedre søvn (nhi.no 20.7.2021).)

(Anm: Naturally Occurring Consecutive Sleep Loss and Day-to-Day Trajectories of Affective and Physical Well-Being. Annals of Behavioral Medicin 2021. Annals of Behavioral Medicine, kaab055.)

(Anm: University of South Florida: Drama llama or sleep deprived? New study uncovers how consistent sleep loss impacts mental and physical well-being. (usf.edu 6.7.2021)

- Insomni og risiko for demens i en stor populasjonsbasert studie med 11 års oppfølging: HUNT-studien. (- PID (sannsynlig insomnilidelse) og insomnisymptomer økte ikke risikoen for demens i vår studie. Mer forskning med lengre oppfølging er nødvendig, og fremtidige studier bør undersøke om assosiasjonene til demensrisiko varierer på tvers av insomni-subtyper.)

(Anm: Selbaek-Tungevåg S, Selbaek G, Strand BH, Myrstad C, Livingston G, Lydersen S, Bergh S, Ernstsen L. Insomnia and risk of dementia in a large population-based study with 11-year follow-up: The HUNT study. Abstract Despite evidence suggesting that insomnia is associated with the risk of dementia and cognitive dysfunction, studies have shown mixed results. Dementia has a long prodromal phase, and studies with long follow-up are required to avoid reverse causality. In our 11-year follow-up study, we assessed whether probable insomnia disorder (PID) based on diagnostic criteria, and insomnia symptoms were associated with risk of all-cause dementia, Alzheimer's disease (AD) and cognition, measured with the Montreal Cognitive Assessment scale. (…) PID and insomnia symptoms did not increase the risk of dementia in our study. More research with longer follow-up is needed, and future studies should explore if the associations to dementia risk vary across insomnia subtypes. J Sleep Res. 2023 Jan 23:e13820.)

- Marit har søvnapné: Bedre liv med enkel behandling. (- Å tro at søvnapné ikke gjør annet enn å forstyrre nattesøvnen til partneren med snorking, og at man selv blir trøtt og uopplagt, er feil. Det er langt mer alvorlig enn som så.) (- Slik foregår søvnregistreringen.)

(Anm: Marit har søvnapné: Bedre liv med enkel behandling. Marit Aschehoug er én av en halv million nordmenn som lider av søvnapné. Behandlingen har gitt henne et nytt liv. For 20 år siden fikk ektemannen samme diagnose. Men dessverre altfor sent. – Hadde jeg ikke blitt diagnostisert og fått behandling, ville jeg neppe sittet her i dag. Å tro at søvnapné ikke gjør annet enn å forstyrre nattesøvnen til partneren med snorking, og at man selv blir trøtt og uopplagt, er feil. Det er langt mer alvorlig enn som så. (…) Symptomene på søvnapné Vi skal komme tilbake til Marit Aschehoug etter et par avstikkere – først til Aleris Søvnklinikk i Oslo, der Guttorm Eric Bruskeland er leder. – Får man nok søvn – og god nok søvn – i løpet av natten, har man ikke behov for «en time på øyet» i løpet av dagen. Opplever man trøtthet og utmattelse, uten at man kan sette fingeren på en konkret årsak, bør man få foretatt en søvnregistrering. Det kan være søvnapné, forteller Bruskeland, og poengterer:

• Pustestoppene ved søvnapné har en varighet fra ti sekunder og opp til to minutter.
• Det er sjelden man rekker å bli bevisst våken av pustestoppene, men de gjør at søvnen blir fragmentert, og at man får liten effekt av søvnen.
• Har man fem pustestopp eller mer per søvntime – kombinert med trøtthet på dagtid – bør man behandles.

Søvnapné har også flere symptomer enn den klassiske trøttheten og uopplagtheten:

• Snorking. (Skyldes at tungen glir bakover i munnhulen, og gjør det vanskeligere for luften å passere).
• Tørr i munnen når man våkner. (Det vanlige er å puste med nesen, men når det blir trangt i svelget, vil man automatisk åpne munnen for å få nok luft, og på denne måten forsvinner fuktigheten).
• Forbigående hodepine når man våkner. (Skyldes at oksygenmetningen faller under pustestoppene og at søvnen er blitt forstyrret av alle oppvåkningene).
• Man må ofte på do i løpet av natten. (Skyldes at lungene skaper store trykkendringer i et forsøk på å puste under et pustestopp. Hjertet påvirkes av dette trykket, og må jobbe hardere for å pumpe blodet rundt i kroppen. Dette skaper i sin tur økt filtrering av urin).

SØVN: -Får man nok søvn – og god nok søvn – i løpet av natten, har man ikke behov for «en time på øyet» i løpet av dagen, forteller Guttorm Eric Bruskeland ved Aleris Søvnklinikk. – Andre symptomer kan være at man våkner svett, tett i nesen – og – for ikke å glemme – opplever konsentrasjonsvansker i hverdagen, forklarer Guttorm Eric Bruskeland. (…) Slik foregår søvnregistreringen Undersøkelser viser at cirka 16 prosent av den norske befolkningen har en mild til alvorlig grad av søvnapné. Cirka 8 prosent har en moderat til alvorlig grad. Vi snakker altså opp mot en halv million nordmenn som lider av denne sykdommen. Aleris og flere andre private helseforetak tilbyr søvnregistrering og behandling, det samme gjør de fleste sykehus. (vg.no 28.5.2021).)

- Ny, norsk forskning: Slik påvirkes hjernen av for lite søvn. (- Sover vi ikke, kan det hope seg opp avfallsprodukter i hjernen. Disse forsvinner heller ikke ved at man tar igjen søvnen natten etter, viser forskningen som publiseres i mars-utgaven av tidsskriftet Brain.) (– I dag tror vi at redusert utskillelse av skadelige proteiner fra hjernen er en viktig årsak til flere hjernesykdommer, for eksempel Alzheimers sykdom.)

(Anm: Ny, norsk forskning: Slik påvirkes hjernen av for lite søvn. Er du bekymret for ungdommen i huset som gamer på natten i stedet for å sove? Eller sliter du selv med søvnproblemer? Ny norsk forskning har gjort funn om hjernen til de som er mye våken på natten. En natt uten søvn gir redusert utvasking av skadelige stoffer i hjernen – de røde og oransje områdene viser hvor utskillelsen av stoffer er mest redusert. Funnet støtter betydningen av søvn.  Du har sikkert hørt at det er ikke så farlig om du går glipp av en natts søvn, at du bare kan ta søvnen igjen påfølgende natt. Men ifølge banebrytende, norsk forskning er det ikke slik. En våkenatt kan vise seg å være helseskadelig på sikt – og det er heller ikke slik at du henter deg inn igjen neste natt. (…) Renser hjernen under søvn Det har lenge vært kjent at hjernerens har stor betydning for hjernehelsen vår. Hjernen, som er kroppens mest energikrevende organ, produserer med sin høye næringsomsetning en god porsjon avfallsstoffer kroppen må kvitte seg med. Det skjer i hovedsak når vi sover. – Først etter en litt lengre periode med nok hvile, vil en frisk hjerne rense seg for disse, sier Eide. Kan føre til Alzheimers sykdom Det er flere avfallsstoffer som renses ut fra hjernen under søvn, blant annet amyloid beta. Proteinet er velkjent i forbindelse med Alzheimers – i hjernen til pasienter som er rammet av sykdommen, har nemlig amyloid beta samlet seg opp som plakk. (…) – I dag tror vi at redusert utskillelse av skadelige proteiner fra hjernen er en viktig årsak til flere hjernesykdommer, for eksempel Alzheimers sykdom. Når noen utvikler demenssykdom, har opphopningen av giftstoffer som dette, blitt veldig mye kraftigere, sier Eide. (vg.no 20.4.2021).)

- Navalnyj raser fra cellen – sier han blir vekket åtte ganger hver natt.

(Anm: Navalnyj raser fra cellen – sier han blir vekket åtte ganger hver natt. Den fengslede russiske regimekritikeren Aleksej Navalnyj sier han blir kontrollert. hver time gjennom hele natten – hver natt. (dn.no 1.6.2021).)

- Hvorfor ’søvnmangel’ er tortur.

(Anm: Why Sleep Deprivation Is Torture. Prolonged sleep deprivation is a cruel and useless method of interrogation. (psychologytoday.com 15.12.2014).)

- Kvaliteten på søvnen er viktigere enn hvor lenge du sover.

(Anm: Kvaliteten på søvnen er viktigere enn hvor lenge du sover. Hva er viktigst: sove lenge eller sove godt? En ny studie viser at søvnkvalitet er viktigere for livskvaliteten enn søvnvarighet og dårlig døgnrytme. (…) Referanser: 1. Kudrnáčová M ,Kudrnáč A. Better sleep, better life? testing the role of sleep on quality of life. PLOS ONE 2023. journals.plos.org 2. Sleep quality is significantly associated with quality of life indicators over time, Eurekalert, 2023 www.eurekalert.org 3. Jeanna D. Smiley , Sleep quality more important for quality of life than sleep duration, study finds, MedicalNewsToday, 2023 www.medicalnewstoday.com (nhi.no 4.5.2023).)

- Sover du mindre enn fem timer hver natt? Da har du høyere risiko for flere kroniske sykdommer.

(Anm: Sover du mindre enn fem timer hver natt? Da har du høyere risiko for flere kroniske sykdommer. Forskere har sammenlignet middelaldrende og eldre mennesker som sov kort og lenge. Mindre enn fem timers søvn kobles til blant annet hjertesykdommer, kreft og diabetes i en ny studie. Forskningen er gjort av britiske og franske forskere og er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine. University College London har oppsummert funnene i en pressemelding. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom søvn og det å ha mer enn én kronisk sykdom. I studien undersøkte forskerne 7.000 menn og kvinner på 50 pluss. De brukte tall fra en tidligere undersøkelse. Der fikk greie på blant annet hvor lenge de sov og om de hadde to eller flere kroniske sykdommer. (…) Blodtrykk, hjertesykdom, diabetes og fedme Forskning.no har skrevet mye tidligere om sammenhengen mellom lite søvn og ulike kroniske sykdommer. Søvnløshet er ikke bra for blodtrykket, skrev vi i 2015. I 2017 skrev vi om en annen studie. Da hadde forskere funnet en sammenheng mellom søvnløshet, slag og hjertesykdom. Mange syns det er vanskelig å få tid til å sove nok i uka. Kanskje fordi du trenger litt tid for deg selv som vi skrev om i 2021? Det hjelper imidlertid ikke å kompensere ved å sove noen timer ekstra i helgene, viste en studie i 2019. Skippertakssøvn kan visstnok gjøre vondt verre. I 2020 skrev vi om at det også er en fordel med stabil døgnrytme. (forskning.no 31.10.2022).)

(Anm: Sabia S, Dugravot A, Léger D, Ben Hassen C, Kivimaki M, Singh-Manoux A. Association of sleep duration at age 50, 60, and 70 years with risk of multimorbidity in the UK: 25-year follow-up of the Whitehall II cohort study. PLoS Med. 2022 Oct 18;19(10):e1004109.)

- Regimekritikeren ville ikke føye seg. (- Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode.) (- I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien.) (- Nå gjør myndighetene på Krim det samme.)

(Anm: Regimekritikeren ville ikke føye seg. Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode. I Sovjet-tiden ble KGB kvitt brysomme dissidenter ved hjelp av psykiatrien. Nå gjør myndighetene på Krim det samme. Distriktsdomstolen i Simferopol, Krims hovedstad, har dømt den krimtatarske lederen Ilmi Umerov (59) til én måneds tvungen psykiatrisk utredning. Umerov er tiltalt for separatisme etter den russiske straffeloven og risikerer fem års fengsel. Utredningen skal nå være en del av den pågående rettssaken. – Dette er et skamfullt forsøk på å bruke psykiatrien for å bringe ham til taushet og ødelegge hans rykte, en vanlig praksis som ble brukt mot dissidentene i Sovjetunionen, mener Tanya Cooper fra Human Rights Watch. Den anerkjente russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har kalt straffesaken mot ham for «ulovlig og politisk motivert». (aftenposten.no 31.8.2016 ).)

- Søvnmangel svekker molekylær rensing fra den menneskelige hjerne.

(Anm: Sleep deprivation impairs molecular clearance from the human brain. (…) Sleep deprivation was the sole intervention. One night of sleep deprivation impaired clearance of the tracer substance from most brain regions, including the cerebral cortex, white matter and limbic structures, as demonstrated on the morning of Day 2 after intervention (sleep deprivation/sleep). Moreover, the impaired cerebral clearance in the sleep deprivation group was not compensated by subsequent sleep from Day 2 to 3. The present results provide in vivo evidence that one night of total sleep deprivation impairs molecular clearance from the human brain, and that humans do not catch up on lost sleep. Brain. 2021 Apr 12;144(3):863-874.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ny forskning: Slik påvirker søvn hjertet ditt.

(Anm: Ny forskning: Slik påvirker søvn hjertet ditt. Ny forskning viser at syv-åtte timers nattesøvn er med på å redusere risikoen for hjertesvikt med inntil 42 prosent. - Interessante funn, mener leger. (vg.no 17.3.2021).)

(Anm: Adherence to a Healthy Sleep Pattern and Incident Heart Failure. A Prospective Study of 408 802 UK Biobank Participants. Circulation. 2021 Jan 5;143(1):97-99.)

- Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt.

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

(Anm: How to Get Back to Sleep (webmd.com 2.4.2020).)

(Anm: Eckhart Tolle Conscious Breath Exercise YouTube (youtube.com 17.10.2011).)

- Er mareritt et tidlig tegn på demens?

(Anm: Er mareritt et tidlig tegn på demens? Er hyppig forekomst av ubehagelige drømmer og mareritt forbundet med økt risiko for kognitiv svikt og demens? En prospektiv kohortstudie har sett på dette. Mareritt er vanlig. Omtrent 5 prosent av voksne opplever mareritt ukentlig, og ytterligere 12–40 prosent opplever dem månedlig1-2. Forekomsten er sannsynligvis enda høyere når man vurderer vonde drømmer sammen med mareritt3. Gitt den hyppige forekomsten av dårlige drømmer og plagsomme mareritt i den voksne befolkningen, er det overraskende at deres kliniske betydning stort sett er ukjent. (nhi.no 26.10.2022).)

(Anm: Otaiku AI. Distressing dreams, cognitive decline, and risk of dementia: A prospective study of three population-based cohorts. (…) Interpretation: Distressing dreams predict cognitive decline and all-cause dementia in middle-aged and older adults without cognitive impairment or PD - especially amongst men. These findings may help to identify individuals at risk of dementia and could facilitate early prevention strategies. EClinicalMedicine. 2022 Sep 21;52:101640.)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Seksukersmetoden: Slik kan du sovne på to minutter. En metode utviklet av det amerikanske forsvaret skal være svært effektiv for å lære seg å sovne raskt.

(Anm: Seksukersmetoden: Slik kan du sovne på to minutter. En metode utviklet av det amerikanske forsvaret skal være svært effektiv for å lære seg å sovne raskt. – Denne teknikken kan ha mye for seg, sier søvnekspert. (…) En ny trend nærmest garanterer søvn i løpet av to minutter. Men er det virkelig så lett? (…) Må du av ulike grunner holde deg våken i timene som kommer, kan det derfor være en idé å vente. Men hvis det passer med en blund på øynene nå, så les videre, og gjør som du får beskjed om: – Slapp av i musklene i ansiktet, inkludert tungen, kjeven og musklene rundt øynene. –  Senk skuldrene så langt ned som mulig, etterfulgt av over- og underarmen, først den ene siden, så den andre. – Pust ut, slapp av i brystet, etterfulgt av bena. Start fra lårene og arbeid deg nedover. – Bruk deretter ti sekunder på å rydde i tankene dine før du tenker på ett av følgende to bilder: 1. Du ligger i en kano på en rolig innsjø og det er en klar, blå himmel over deg. 2. Du ligger i en svart fløyelshengekøye i et bekmørkt rom. – Blir du distrahert, eller sliter med å fokusere, så skal du si «ikke tenk, ikke tenk, ikke tenk» om og om igjen i omtrent 10 sekunder, før du henter opp ett av de to bildene igjen. (vg.no 28.3.2022).)

- Ny søvnforskning: Slik påvirker søvn hjertet ditt. Får du for lite søvn, eller kanskje for mye? (- Resultatene viste at spesielt de som sov mindre enn 6 timer hadde et økt CRP-nivå i kroppen, og de som sov mer enn 9 timer hadde også et litt høyere CRP-nivå enn de som sov mellom 6–7 timer. – CRP er forkortelsen for C-reaktivt protein, og kroppen skiller ut dette proteinet i forbindelse med stress, eller dersom det oppstår en betennelse eller en bakteriell infeksjon, forklarer søvnforsker, lege og førsteamanuensis ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim, Lars Erik Laugsand.)

(Anm: Ny søvnforskning: Slik påvirker søvn hjertet ditt. Får du for lite søvn, eller kanskje for mye? Ny forskning har sett på hvordan søvn påvirker hjertehelsen din. De fleste av oss kjenner seg nok igjen i at noen morgener er tyngre enn andre. At det gjør litt ekstra vondt når lyden av vekkeklokken brått river deg ut av den dype søvnen. (…) Men nå viser det seg at å sove mindre enn 6 timer hver natt, eller mer enn 9 timer, over lengre tid kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det kommer frem i en ny studie publisert av amerikanske forskere i tidsskriftet JACC journals. (…) Forskerne delte menneskene inn i 3 grupper, basert på søvnmønsteret til deltagerne. De som sov mindre enn 6 timer, de som sov mellom 6–7 timer og de som sov mer enn 9 timer. Målet var å se hvilken gruppe som hadde størst forekomst av hjerteinfarkt, hjertesvikt og slag. Resultatene viste at spesielt de som sov mindre enn 6 timer hadde et økt CRP-nivå i kroppen, og de som sov mer enn 9 timer hadde også et litt høyere CRP-nivå enn de som sov mellom 6–7 timer. – CRP er forkortelsen for C-reaktivt protein, og kroppen skiller ut dette proteinet i forbindelse med stress, eller dersom det oppstår en betennelse eller en bakteriell infeksjon, forklarer søvnforsker, lege og førsteamanuensis ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim, Lars Erik Laugsand. – Det vil si at hvis man opplever negativt stress over lengre tid, kan dette generere en slags betennelsesreaksjon i kroppen. Laugsand forteller at man finner en sammenheng mellom et økt CRP-nivå og søvn ved at kroppen får for lite eller for mye søvn. Da aktiveres stresshormoner i kroppen slik som adrenalin. (vg.no 23.6.2021).)

- Søvneksperter: 24 råd til en god natts søvn. Sliter du med søvnen i mer enn tre av ukens sju netter, bør du søke hjelp. (– Da får man tilstrekkelige doser av både lettsøvn, dypsøvn og den såkalte REM-søvnen, hvorav de to siste er svært viktige: Under dypsøvnen renses hjernen for slaggstoffer, immunsystemet er på sitt mest effektive, og kroppen reparerer småskader i celler og vev. REM-søvnen har betydning for hukommelse og læringsevne, opplyser Bruskeland.)

(Anm: Søvneksperter: 24 råd til en god natts søvn. Sliter du med søvnen i mer enn tre av ukens sju netter, bør du søke hjelp. Ofte skal det bare små justeringer til før du havner i drømmeland. Her er søvnekspertenes anbefalinger. Dynen er snudd flere ganger, hodet er fullt av morgendagens bekymringer, klokken har tikket seg en halv time nærmere en ny dag siden sist du så på den - og det er ikke flere sauer igjen å telle. Og det verste av alt: du kjenner deg mer våken enn da du la deg. (…) Natta ved midnatt Man tåler et søvnunderskudd bedre når man er ung enn når man blir eldre. Sover man mindre enn seks timer om natten over en lang periode, vil man måtte betale for dette. – Det kommer en reaksjon, advarer Bruskeland, som oppfordrer til en leggetid mellom klokken 22 og midnatt. – Da får man tilstrekkelige doser av både lettsøvn, dypsøvn og den såkalte REM-søvnen, hvorav de to siste er svært viktige: Under dypsøvnen renses hjernen for slaggstoffer, immunsystemet er på sitt mest effektive, og kroppen reparerer småskader i celler og vev. REM-søvnen har betydning for hukommelse og læringsevne, opplyser Bruskeland. (vg.no 13.1.2021).)

- Svensk studie: Søvnmangel kan skade hjernen. Søvnmangel kan være skadelig for hjernen, kommer det fram i en ny studie fra Uppsala universitet.

(Anm: Svensk studie: Søvnmangel kan skade hjernen. Søvnmangel kan være skadelig for hjernen, kommer det fram i en ny studie fra Uppsala universitet. Forskerne har undersøkt hva som skjedde med 15 menn med en snittalder på 22 år når de fikk normal søvn én natt, for så å bli nektet søvn den neste. Etter den søvnløse natten hadde forsøksdeltakerne 17 prosent mer tau-protein i blodet. Tau-proteiner er blitt knyttet til en rekke sykdommer i sentralnervesystemet, deriblant Alzheimers.

– De som sier at «man kan sove når man er gammel», tar feil, sier Christian Benedict, som er førsteamanuensis i nevrovitenskap ved universitetet i Uppsala, til TT. (forskning.no 12.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Opsigtsvækkende studie: Forskere kommunikerer med sovende personer. »Indenfor forskning i lucide drømme er det et stort skridt fremad,« mener søvnforsker. (- »Vores forskning tilbageviser den gængse opfattelse, at man ikke kan kommunikere med sovende folk for at lære mere om deres drømme, samt opfattelsen af at sovende personer ikke kan svare tilbage på en meningsfuld måde, selvom de sover,« skriver forskerne blandt andet i studiet.)

(Anm: Opsigtsvækkende studie: Forskere kommunikerer med sovende personer. »Indenfor forskning i lucide drømme er det et stort skridt fremad,« mener søvnforsker. Det er let som en leg at svare på, hvis du er vågen. Men hvad hvis vi siger, at du er langt væk i drømmeland, når du får spørgsmålet? Så bliver det straks sværere, ikke?Ikke desto mindre har forskere i en række eksperimenter haft 'dialoger' med testpersoner, hvor de har kunnet kommunikere frem og tilbage med hinanden, mens tespersonerne sov. Eksperimenterne er beskrevet i et nyt studie, der netop er blevet publiceret i tidsskriftet Current Biology. Testpersonerne har altså været i stand til at forstå simple spørgsmål og svare igen ved enten at signalere med lukkede øjne eller ansigtsbevægelser. I alle forsøgene har testpersonerne kun kunnet svare, mens de havde lucide drømme. Under lucide drømme er man bevidst om, at man drømmer. I alt har 36 personer deltaget i 4 forskellige forsøg. De 36 personer blev inddelt i 3 forskellige kategorier: 1. Personer med erfaring i at have lucide drømme 2. Raske personer med minimal erfaring i at have lucide drømme 3. En patient med narkolepsi – en neurologisk sygdom kendetegnet ved søvnanfald. »Vores forskning tilbageviser den gængse opfattelse, at man ikke kan kommunikere med sovende folk for at lære mere om deres drømme, samt opfattelsen af at sovende personer ikke kan svare tilbage på en meningsfuld måde, selvom de sover,« skriver forskerne blandt andet i studiet. (videnskab.dk 18.2.2021).)

(Anm: Real-time dialogue between experimenters and dreamers during REM sleep. Current Biology 2021 (Published:February 18, 2021).)

- Slik sov vi for 200.000 år siden – lagde avanserte senger.

(Anm: Slik sov vi for 200.000 år siden – lagde avanserte senger. De var kanskje et stykke unna dagens standard, men soveplassene i steinalderen både overrasker og imponerer arkeologene. (nrk.no 14.9.2020).)

- NTNU-forskning: Så mye mindre søvn skal til for å prestere dårligere. Da NTNU-forskere målte effekten av mindre søvn, ble de overrasket over hvor lite som skulle til for å score dårligere på positive følelser, nøyaktighet og prestasjon.

(Anm: NTNU-forskning: Så mye mindre søvn skal til for å prestere dårligere. Da NTNU-forskere målte effekten av mindre søvn, ble de overrasket over hvor lite som skulle til for å score dårligere på positive følelser, nøyaktighet og prestasjon. – Det som overrasker meg er at vi reagerer så raskt på relativt lav søvnreduksjon, sier førsteamanuensis Ingvild Saksvik-Lehouillier ved Institutt for psykologi, NTNU. Hun og en gruppe søvnforskere har gjennomført en søvnstudie der 59 unge voksne mellom 18–35 år deltok. De fleste var studenter i begynnelsen av 20-årene. (vg.no 10.6.2020).)

(Anm: Mild to Moderate Partial Sleep Deprivation Is Associated With Increased Impulsivity and Decreased Positive Affect in Young Adults. (…) We conclude that sleeping 1.5-2 hours less than usual leads to faster response speed, but more commission errors and decreased positive affect. This indicates that individuals become more impulsive and experience less positive affect after a period of short sleep. Sleep 2020 Apr 19;zsaa078.)

- Å bli mobbet på jobb kan føre til alvorlige søvnproblemer.

(Anm: Å bli mobbet på jobb kan føre til alvorlige søvnproblemer. Den som blir utsatt for langvarig trakassering eller sosial ekskludering på arbeidsplassen, har økt risiko for å utvikle skadelige søvnproblemer, konkluderer norske forskere. Søvn er den viktigste restitusjonsmekanismen til oss mennesker, og god søvn er nært forbundet med bedre livskvalitet og mestring. (psykologisk.no 24.3.2021).)

(Anm: Associations between exposure to workplace bullying and insomnia: a cross-lagged prospective study of causal directions. (…) Conclusion: Workplace bullying is a risk factor for later insomnia. There is a need for further studies on moderating and mediating variables that can explain how and when bullying influence sleep. Int Arch Occup Environ Health. 2021 Feb 6.)

(Anm: Workplace bullying and sleep - A systematic review and meta-analysis of the research literature. Sleep Med Rev. 2020 Jun;51:101289.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Søvn / våkne sykluser blir alvorlig forstyrret (avbrutt) av sykdommer som påvirker cytoplasmatisk homeostase. (- Vi viser også at den kollektive PER-rytmen krever sunn cytoplasmatisk trafficking, og at døgnrytmeforstyrrelser kan oppstå under slike tilstander som fedme, aldring og nevrodegenerative lidelser der cytoplasma blir tilstoppet, blokkert.)

(Anm: Wake-sleep cycles are severely disrupted by diseases affecting cytoplasmic homeostasis. Significance Circadian rhythms including wake-sleep cycles are driven by molecular time cues generated by a self-sustaining transcriptional negative feedback loop. Among all clock proteins, PERIOD (PER) is considered the pacemaker protein because its rhythm of accumulation and nuclear entry generates the timing and duration of feedback inhibition. Here we provide a new understanding of how robust PER rhythms are generated: the collective action of interacting PER molecules, not a random mass action of individual molecules, allows compensation of spatial and temporal differences (or “noise”) of individual molecules. We also show that the collective PER rhythm requires healthy cytoplasmic trafficking, and that circadian sleep disorders can arise in such conditions as obesity, aging, and neurodegenerative disorders in which the cytoplasm becomes congested. PNAS 2020 (first published October 26, 2020).)

(Anm: Homeostase (gr. homeos - lik; stasis - stående) - Opprettholde stabilt indre fysiologisk miljø i en organisme. Steady-state likevekt i en celle, organisme, populasjon eller økosystem. Opprettholdelse av likevekt i celleorganeller (mitokondrier, kloroplaster, cellekjerne), i en celle, mellom celler, i en organisme, mellom organismer og i samvirke med det ytre og indre miljø. Proteinhomeostase holder via komplekse reguleringsveier proteomet med tusenvis av forskjellige proteiner i likevekt i cellene. (mn.uio.no 9.10.2019).)

- I samtale: COVID-19, søvnsporere og immunforsvaret – det siste innen søvnmedisin og forskning. (- “Du vet, folk forteller meg at de våkner midt på natten, og plutselig begynner de å tenke på alle usikkerhetene akkurat nå og alle stressfaktorene de erfarer, og så kan de ikke på nytt falle i søvn. Så jeg tror det bidrar til de tidlige oppvåkningene om morgenen.”)

(Anm: In Conversation: COVID-19, sleep trackers, and the immune system – the latest in sleep medicine and research. Sleep and health are intricately linked. We discussed COVID-19, sleep trackers, and the interplay between the immune system and sleep in a conversation with three sleep professionals. (…) To find out more about the latest in sleep science and sleep medicine, I sat down (virtually) with three sleep experts. (…) “We’ve seen an association with early morning awakenings and depression and mental health issues,” Afifa commented. “You know, people tell me that they wake up in the middle of the night, and then all of a sudden, they start thinking about all the uncertainties in life right now and all the stressors that are going on, and then they can’t get back to sleep. So I think that is contributing to the early morning awakenings.” Nancy took us through the science of early morning awakenings. We sleep in the first part of the night because we have spent all day awake, building up a pressure to sleep. “And then in the second part of the night, we sleep more because our internal rhythm helps keep us asleep,” she explained. (medicalnewstoday.com 18.5.2021).)

- Kvitt snorkinga med enkle grep. Ny studie viser sammenheng mellom snorking og tett nese. – Ved å ta noen enkle grep kan mye løses, forteller spesialist. (- Last ned en snorke-app på telefonen din.)

(Anm: Kvitt snorkinga med enkle grep. Ny studie viser sammenheng mellom snorking og tett nese. – Ved å ta noen enkle grep kan mye løses, forteller spesialist. VANLIG: Lett til moderat snorking er vanlig og øker med økende alder. Ny studie gjort på en stor, nordeuropeisk befolkning over en 20 års periode, viser at kronisk nesetetthet kan føre til snorking. Men den gir også et annet, overraskende funn; snorking kan også føre til kronisk, tett nese. (…) Kronisk rhinitt Kronisk tett nese som ikke kommer sesongbasert eller av allergier eller forkjølelser. Kronisk betyr i dette tilfellet at tilstanden har vedvart i mer enn ett år. Symptomer kan være: - Nysing - Stadig renning fra nesen – Nesetetthet - Drypp av slim fra nesen bak i svelget. Kilde: NHI (…) Anbefaling Det som kan være vanskelig for mange, er å vite når snorking blir til et problem. I dette tilfellet anbefaler professoren dette: - Last ned en snorke-app på telefonen din. Disse registrerer snorkelyden og kan gi deg en pekepinn på hvor mye du faktisk snorker. Bekreftes mistanken, bør du bestille time hos legen din. - Om du ved flere anledninger får misnøye pga. snorkingen fra de du er glad i, kan dette også være et tegn på at du burde oppsøke hjelp - Om du er sliten og har dagtretthet og kan sovne lett på dagtid, for eksempel når du kjører bil eller sitter stille, bør du absolutt kontakte lege. – Din lege vil kunne hjelpe deg videre, enten du kan dra nytte av medisinsk behandling, trenger å bli sendt videre til nattregistrering, kirurgi eller tilpasning av for eksempel snorkeskinne eller pustemaske. (dagbladet.no 9.3.2021).)

- Forskning: Grepet som forebygger depresjon. I en ny studie finner forskere at tre konkrete tiltak kan beskytte mot depresjon. - Banebrytende, mener psykolog. (- Ved hjelp av genetisk og selvrapportert data fra over 100 000 briter, har forskerne sett på sammenhengen mellom depresjon og 106 modifiserbare miljøfaktorer. Blant disse skilte tre tiltak seg ut: Å betro seg til andre, TV-titting og soving på dagtid. Mens det å ha en fortrolig samtalepartner virker beskyttende, finner studien at TV-titting og soving på dagtid kan øke risikoen for depresjon.)

(Anm: Forskning: Grepet som forebygger depresjon. I en ny studie finner forskere at tre konkrete tiltak kan beskytte mot depresjon. - Banebrytende, mener psykolog. Å betro seg til andre minker sjansen for å utvikle depresjon, selv hos dem som er spesielt utsatt. Det finner amerikanske forskere i en studie nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet, The American Journal of Psychiatry. Ved hjelp av genetisk og selvrapportert data fra over 100 000 briter, har forskerne sett på sammenhengen mellom depresjon og 106 modifiserbare miljøfaktorer. Blant disse skilte tre tiltak seg ut: Å betro seg til andre, TV-titting og soving på dagtid. Mens det å ha en fortrolig samtalepartner virker beskyttende, finner studien at TV-titting og soving på dagtid kan øke risikoen for depresjon. Forskerne mener derfor at kartlegging av mediebruk, og informasjon om potensielle humørpåvirkninger av for mye tid skjermtid, kan være en annen effektiv måte å forebygge depresjon på. Å sove på dagtid var også assosiert med depresjon, men forskerne var i dette tilfelle ikke sikker på om dette økte sjansen for å depresjon, eller om sammenhengen bare skyldtes at de som er deprimerte sover mer på dagtid. (dagbladet.no 11.10.2020).)

- Fant uventet sammenheng mellom søvnmangel og død. Forskere håper at dette kan føre til nye behandlingsmetoder. – Dette er både overraskende og spennende, sier norsk søvnekspert. (- I tarmen på de døde fluene fant ekspertene en opphopning av det som kalles oksygenradikaler. Dette er atomer og molekyler som kan forårsake celledød ved å for eksempel skade DNA-et. Etter rundt ti dager, da fluene begynte å dø, var opphopninga av disse molekylene på topp. Forskerne så det samme mønsteret i alle forsøkene de gjennomførte. Ytterligere eksperiment på mus ga samme resultat. Men selve funnet i tarmen var ikke det som overrasket forskerne mest. De kunne nemlig forhindre at fruktfluene døde ved å gi dem antioksidanter. )

(Anm: Fant uventet sammenheng mellom søvnmangel og død. Forskere håper at dette kan føre til nye behandlingsmetoder. – Dette er både overraskende og spennende, sier norsk søvnekspert. OKSYGENRADIKALER: Bildet viser opphopning av frie oksygenradikaler i tarmen hos bananfluer. Figuren til venstre viser status etter en dag, så etter sju og ti dager uten søvn. (…) Håper å finne nye behandlingsmetoder I tarmen på de døde fluene fant ekspertene en opphopning av det som kalles oksygenradikaler. Dette er atomer og molekyler som kan forårsake celledød ved å for eksempel skade DNA-et. Etter rundt ti dager, da fluene begynte å dø, var opphopninga av disse molekylene på topp. Forskerne så det samme mønsteret i alle forsøkene de gjennomførte. Ytterligere eksperiment på mus ga samme resultat. Men selve funnet i tarmen var ikke det som overrasket forskerne mest. De kunne nemlig forhindre at fruktfluene døde ved å gi dem antioksidanter. Antioksidanter er med på å nøytralisere oksygenradikalene og dermed levde fluene, som var frarøvet søvn, i beste velgående. Forskergruppa reagerte med vantro da man oppdaget dette, forklarer Dragana Rogulja. Hun mener funnet antyder at dyr faktisk kan overleve uten søvn i visse sammenhenger. Nå håper de oppdagelsen, som er publisert i tidsskriftet Cell, kan føre til nye behandlinger også for folk. (nrk.no 10.6.2020).)

(Anm: Oksygenradikaler er en fellesbetegnelse på oksygenatomer og molekyler hvor oksygen inngår og hvor oksygenet har et uparet elektron i det ytre elektronskallet. Det vil gi molekylet en negativ ladning, og gjøre det sterkt reaktivt. Oksygenradikaler kan inngå i peroksidasjoner av cellemembraner og forårsake celledød. Dette er en av drapsmekanismene som hvite blodceller, for eksempel dreperceller, bruker når sykdomsfremkallende bakterier blir angrepet i det cellulære immunforsvaret. Oksygenradikaler i små konsentrasjoner oppstår normalt i kroppens celler og vev, blant annet som resultat av den normale bakgrunnsstrålingen, og kan forårsake vevsskade. Oksygenradikaler brytes ned og uskadeliggjøres av naturlig forekommende antioksidanter, som C-vitamin og E-vitamin. Oksygenradikaler har muligens en rolle i aldringsprosessen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvordan påvirker nattesøvn atferd neste dag hos pasienter ved et psykiatrisk sykehus. (- Han undersøkte sammenheng mellom søvn om natten og oppvåkningsproblemer samt kognitiv funksjon hos psykiatriske pasienter med forsinket søvnfaselidelse, og fant at mange pasienter hadde problemer med å våkne, selv med en svært kraftig alarm. Pasienter med forsinket søvnfaselidelse presterte dårligere på kognitive tester om morgenen enn om kvelden.)

(Anm: Hvordan påvirker nattesøvn atferd neste dag hos pasienter ved et psykiatrisk sykehus.  KNUT LANGSRUD disputerte 8. oktober 2020 for Ph.d.-graden ved Fakultet for medisin og helse vitenskap, NTNU med avhandlingen: «Sleep at night and patients’ behaviours the next day in a catchment area-based psychiatric hospital.» Tilstrekkelig med søvn er viktig, og søvnforstyrrelser kan ha flere negative helsemessige konsekvenser, men det er lite kunnskap om hvordan søvnforstyr relser påvirker atferden neste dag hos pasienter i en psykiatrisk avdeling. Langsrud har i sin avhandling undersøkt sammenhengen mellom nattesøvn og atferd de neste dagene blant to grupper av pasienter som ble behandlet ved Divisjon Psykisk helsevern, St Olavs hospital: Polikliniske pasienter med forsinket søvnfaselidelse og akutt innlagte pasienter på intensivpostene. Han undersøkte sammenheng mellom søvn om natten og oppvåkningsproblemer samt kognitiv funksjon hos psykiatriske pasienter med forsinket søvnfaselidelse, og fant at mange pasienter hadde problemer med å våkne, selv med en svært kraftig alarm. Pasienter med forsinket søvnfaselidelse presterte dårligere på kognitive tester om morgenen enn om kvelden. (helse-bergen.no 2021 • 12. årgang • nr. 1).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

- Vandkanaler i hjernen kan afgøre, hvor dybt du sover. Et nyt studie har fundet en mulig sammenhæng mellem den dybe søvn og renselse af hjernen, som kan vise sig at være det næste skridt til at forstå, hvorfor vi sover.

(Anm: Vandkanaler i hjernen kan afgøre, hvor dybt du sover. Et nyt studie har fundet en mulig sammenhæng mellem den dybe søvn og renselse af hjernen, som kan vise sig at være det næste skridt til at forstå, hvorfor vi sover. Med det nye studie tyder det på, at der er en sammenhæng mellem hvilke typer 'vandkanaler', der findes i vores hjerner, og hvor tungt vi sover. Man har længe vidst, at menneskets (og musens) hjerne er omgivet af en tynd væske, der hedder cerebrospinalvæske, hvis job det er at beskytte hjernen og transportere næringsstoffer rundt. Men for nyligt opdagede en forskergruppe ledet af Maiken Nedergaard noget nyt – nemlig at cerebrospinalvæsken også har en vigtig opgave under søvn. De har vist, at når mus sover, så skyller cerebrospinalvæsken ind i deres hjerne og renser den for de affaldsstoffer, der dannes i løbet af dagen. Det viste sig også, at jo dybere mus sover, des kraftigere er væskestrømmen gennem deres hjerner. Denne nyopdagede mulige årsag til søvn er blevet døbt 'det glymfatiske system' og bliver i daglig tale kaldt 'hjernens vaskemaskine'. Nu har vi udgivet et nyt studie, der tyder på, at der er en sammenhæng mellem hvilke typer 'vandkanaler', der findes i vores hjerner, og hvor tungt vi sover. Studiet er et vigtigt bidrag til forskningen i, hvad der sker i hjernen under søvn. (videnskab.dk 22.6.2020).)

- Ja til nevroproteksjonisme. Inntil vi vet mer om hvordan en skadet hjerne og et skadet nervesystem kan repareres, må vi ha fokus på å beskytte. Nevroproteksjonisme, rett og slett.

(Anm: LEGELIV-KOMMENTAREN: Jana Midelfart-Hoff, nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus, leder av Norsk nevrologisk forening, professor ved VID Høgskole og fylkespolitiker (H). Ja til nevroproteksjonisme. Inntil vi vet mer om hvordan en skadet hjerne og et skadet nervesystem kan repareres, må vi ha fokus på å beskytte. Nevroproteksjonisme, rett og slett. (…) Konferansen startet med et høyrelevant tema: Søvn.  Hva med «forebyggingsklinikker» på sykehusene, tettere samarbeid mellom private aktører og det offentlige – eller «søvnskoler»? CEREBRAL RENGJØRING. Norske forskere viste nylig at tilstrekkelig søvn er viktig for å få «vasket over» hjernen mens vi sover: Cerebrospinalvæsken skyller nemlig hjernen på natten og tar med seg slaggstoffer og uhumskheter. Men det forutsetter altså at man sover om natten – og nok –ble det understreket. For kort rengjøringstid kan gjøre at avfallsstoffer hoper seg opp – og øke risiko for demens og andre nevrologiske sykdommer. Allerede med en dårlig natt var man ille ute. (dagensmedisin.no 28.5.2022).)

- Håp for 500.000 i Norge med søvnproblemer. Folk med søvnproblemer kan få hjelp av digital søvnbehandling. (- Dette kan gjøres uten kontakt med helsepersonell, sier psykologspesialist Håvard Kallestad. Kallestad er forsker ved St. Olavs hospital og Institutt for psykisk helse ved NTNU. Han er også en av førsteforfatterne av en artikkel publisert i Lancet Digital Health.)

(Anm: Håp for 500.000 i Norge med søvnproblemer. Folk med søvnproblemer kan få hjelp av digital søvnbehandling. Flere trenger også mindre sovemedisin etter behandlingen. Omtrent 500.000 nordmenn er plaget med kroniske søvnvansker, også kalt insomni. Forskere har lenge visst at kognitiv atferdsterapi for insomni er den best dokumenterte behandlingen, men få personer har tilgang til slik behandling. En helautomatisert digital versjon av denne behandlingen har god virkning for mange, og kan redusere bruken av sovemedisiner. – Resultatene våre viser at det er mulig å gi en meget effektiv og medikamentfri søvnbehandling i stor skala. Dette kan gjøres uten kontakt med helsepersonell, sier psykologspesialist Håvard Kallestad. Kallestad er forsker ved St. Olavs hospital og Institutt for psykisk helse ved NTNU. Han er også en av førsteforfatterne av en artikkel publisert i Lancet Digital Health. (gemini.no 3.8.2020).)   

- Ny studie viser at vi kan bli kvitt søvnproblemer uten sovepiller og kontakt med behandlere. Den norske forskningen kan være et gjennombrudd på et stort folkehelseproblem, ifølge forsker. 

(Anm: Ny studie viser at vi kan bli kvitt søvnproblemer uten sovepiller og kontakt med behandlere. Den norske forskningen kan være et gjennombrudd på et stort folkehelseproblem, ifølge forsker.  STOR EFFEKT: I en ny, norsk studie fikk cirka hver tredje deltager normal søvnkvalitet etter å ha gjennomgått en digital søvnbehandling. Urolige netter. Gjentatte oppvåkninger. Grytidlige morgener. Etterfulgt av en dag med dårlig humør og konsentrasjon. Slik kan søvnproblemer arte seg. Kroniske vansker med søvnen, også kalt insomni, er slett ikke uvanlig. I Norge sliter om lag 15 prosent. Mange må ty til søvnmedisin. Hvert år får en halv million nordmenn utlevert resepter på sovemedisin. I et gjennomsnittlig EU-land koster søvnproblemer omtrent 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er også mange som må til kognitiv atferdsterapi – en behandling det på verdensbasis er mangel på. (…) Fulgte over 1700 personer med søvnvansker – Resultatene vi har fått er veldig gode, sier søvnforsker Håvard Kallestad. Han jobber ved St. Olavs hospital og NTNU, og er førsteforfatter på studien sammen med Øystein Vedaa fra Folkehelseinstituttet. I studien, som er publisert i The Lancet Digital Health, har de norske forskerne fra NTNU, St. Olavs hospital og Folkehelseinstituttet sett nærmere på to alternative behandlingsformer, som er utviklet ved universitetet i Virginia. Forskerne har fulgt 1721 mennesker med søvnproblemer i ni uker. Disse ble delt inn i to grupper, som fulgte ulike behandlingsmodeller: Den ene går ut på opplæring i søvn og gode søvnråd (kontrollgruppe). Den andre er en digital versjon av kognitiv atferdsterapi for insomni. Begge modellene er nettbaserte. Deltakerne ble utredet og deretter testet i en av de to ulike gruppene. Resultatene var svært varierende fra den ene til den andre gruppen. (dagbladet.no 1.8.2020).)

(Anm: Effects of digital cognitive behavioural therapy for insomnia on insomnia severity: a large-scale randomised controlled trial. (…) Interpretation dCBT-I is effective in reducing the severity of symptoms associated with the insomnia disorder. These findings support the widespread dissemination of dCBT-I. Future research is needed to identify the moderators of response and to improve targeting. Lancet Digital Health 2020 (Published:August, 2020).)

- Lege: Ny søvnmetode trumfer medisin. En ny behandling kan sørge for at hele en av tre personer med søvnvansker kan få betydelig forbedring - eller bli helt friske, ifølge en stor norsk studie.

(Anm: Lege: Ny søvnmetode trumfer medisin. En ny behandling kan sørge for at hele en av tre personer med søvnvansker kan få betydelig forbedring - eller bli helt friske, ifølge en stor norsk studie. (…) Så mange som 500 000 nordmenn sliter med søvnvansker, og av disse er det hele 400 000 som tyr til sovemedisiner for å komme seg gjennom natta. Det er blitt så utbredt at Folkehelseinstituttet omtaler det som «landets mest undervurderte helseproblem». Men nå aner forskerne håp for de søvnløse. En stor norsk studie viser nemlig at de kan få stor forbedring av ikke-medikamentell behandling helt uten å forlate sin egen stue. (…) - Betydelig effekt Det er forskere fra Folkehelseinstituttet, NTNU og Universitetet i Bergen som har undersøkt effekten av digital terapi for søvnvansker. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Digital Health. (…) - Dette handler om å endre vaner og forskrevne prinsipper for hvordan man skal forholde seg til søvnen, forklarer han, og legger til at det til sammen er tre komponenter i terapiformen: - Det ene er søvnhygiene. Dette er helt grunnleggende råd om hva du skal gjøre for å sove mest mulig, som ikke å drikke kaffe for seint, ikke trene for seint, og ha det stille, mørkt og temperert, sier han. (dagbladet.no 29.10.2020).)

- Berømt søvnteknik brugt af Edison og Dalí kan berige din kreativitet. (- Når elpærens ophavsmand, Thomas Edison, var tom for kreativitet, døsede han angiveligt hen i en lænestol, imens han holdt en genstand i hånden. Idet søvnen overmandede den berømte opfinder, faldt genstanden på gulvet.) (- Nu føjer et nyt studie i tidsskriftet Science Advances videnskabelig tyngde til Edisons teknik.)

(Anm: Berømt søvnteknik brugt af Edison og Dalí kan berige din kreativitet. Du kan finde ind i din kreative åre, når du glider ind i søvnens tusmørkezone, viser et nyt studie, som begejstrer førende søvnforskere i Skandinavien. Når elpærens ophavsmand, Thomas Edison, var tom for kreativitet, døsede han angiveligt hen i en lænestol, imens han holdt en genstand i hånden. Idet søvnen overmandede den berømte opfinder, faldt genstanden på gulvet. Lyden vækkede Edison, nøjagtigt i tide til at fange de ideer der var kommet til ham under den korte skraber, påstod han. Kunstmaler Salvador Dalí brugte efter sigende også teknikken. Nu føjer et nyt studie i tidsskriftet Science Advances videnskabelig tyngde til Edisons teknik. Studiet viser, at hjerneaktiviteten i tusmørkezonen, et kortvarigt søvnstadie mellem søvn og vågenhed, antænder kreativitetens flamme, og det høster ros blandt nogle af Skandinaviens førende søvnforskere. »Mange har omtalt Edisons ide som anekdotisk evidens, men nu er et hold forskere skredet til handling og har undersøgt dens virkning. Resultatet understreger, at søvn er noget naturgivent, som vi kan bruge på mange fantastiske måder, og skubber til grænserne for hvordan,« siger Christian Benedict, der leder søvnforskningslaboratoriet Benedict Lab på Uppsala Universitet. Også en af Danmarks ledende søvnforskere, Birgitte Rahbek Kornum fra Institut for Neurovidenskab på Københavns Universitet, har kendskab til studiet og kalder resultaterne for »meget spændende«. (videnskab.dk 20.12.2021).)

(Anm: Lacaux C, Andrillon T, Bastoul C, Idir Y, Fonteix-Galet A, Arnulf I, Oudiette D. Sleep onset is a creative sweet spot. Sci Adv. 2021 Dec 10;7(50):eabj5866.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Hvilken temperatur er bedst at sove i? (- Mennesker sover som regel bedst mellem temperaturer på 15 og 22 grader celsius. Ved lavere temperaturer skal kroppen på overarbejde for at producere varme nok til, at vi ikke fryser.)

(Anm: Hvilken temperatur er bedst at sove i? En læser vil gerne vide, om man egentlig sover bedst, når det er koldt. Vi finder svaret hos en søvnforsker. Mennesker sover som regel bedst mellem temperaturer på 15 og 22 grader celsius. Ved lavere temperaturer skal kroppen på overarbejde for at producere varme nok til, at vi ikke fryser. Ved højere temperaturer bruger kroppen for meget energi og ressourcer på at danne sved. (…) Barnevogne i frostvejr er forbudt i nogle lande Her på redaktionen synes vi, at begge Kristens spørgsmål er interessante. Vi har derfor sendt dem videre til en kølig søvnforsker, der har helt styr på, hvordan og ved hvilken temperatur vi sover allerbedst. »Hvis vi skal starte med det sidste spørgsmål, så er det en kulturel vane, at vi i Danmark lægger børnene til at sove udenfor. I andre lande vil det blev anset som værende meget upassende eller decideret ulovligt. Vi gør det, fordi vi mener, at børn sover bedre i den friske luft, men det er der egentlig ingen videnskabelige beviser for,« fortæller søvnforsker, klinisk professor Poul Jennum, der er overlæge ved Dansk Center for Søvnmedicin på Klinisk Neurofysiologisk Afdeling på Glostrup Hospital. »Når det er sagt, så sover mange børn alligevel bedre udenfor end indenfor. Men det har ikke noget at gøre med temperaturen. De sover bedre, fordi de er vant til at sove udenfor. Det er en simpel vanesag,« fortsætter han. (videnskab.dk 3.1.2013).)

- Hun kan våkne i femtiden og bli dratt inn i en spiral av grubling. (- Begrepet ble skapt i 1968 av mesterregissøren Ingmar Bergman.) (- «Vargtimen er timen mellom natt og daggry da flest mennesker dør, og flest fødes. Da søvnen er dypest og marerittene mest virkelige. Timen da den søvnløse jages av sin verste angst, da spøkelser og demoner er mektigst.»)

(Anm: Hun kan våkne i femtiden og bli dratt inn i en spiral av grubling. Frida Ånnevik er ikke den eneste. Det er altfor tidlig. Grytidlig. Du skulle ha sovet din søteste søvn. Hvorfor ligger du våken natt etter natt mens sinnet herjes av svarte tanker? (…) Først nylig fikk hun vite at det hun opplever, faktisk har et navn. Og at hun er i selskap med svært mange andre mennesker når hun ligger og vrir seg i grålysningen og ser dagligdagse problemer ese til uløselige monstre. Vi snakker om vargtimen, på norsk: ulvetimen. Begrepet ble skapt i 1968 av mesterregissøren Ingmar Bergman. Det året slapp han filmen med samme navn, en psykologisk skrekkfilm med Liv Ullmann og Max von Sydow i hovedrollene, med følgende intro-tekst: «Vargtimen er timen mellom natt og daggry da flest mennesker dør, og flest fødes. Da søvnen er dypest og marerittene mest virkelige. Timen da den søvnløse jages av sin verste angst, da spøkelser og demoner er mektigst.» (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Søvntap kan forårsake død ved akkumulering av reaktive oksygenradikaler i tarmen.

(Anm: Sleep Loss Can Cause Death through Accumulation of Reactive Oxygen Species in the Gut. Highlights • Sleep deprivation leads to ROS accumulation in the fly and mouse gut • Gut-accumulated ROS trigger oxidative stress in this organ • Preventing ROS accumulation in the gut allows survival without sleep in flies. Summary The view that sleep is essential for survival is supported by the ubiquity of this behavior, the apparent existence of sleep-like states in the earliest animals, and the fact that severe sleep loss can be lethal. The cause of this lethality is unknown. Here we show, using flies and mice, that sleep deprivation leads to accumulation of reactive oxygen species (ROS) and consequent oxidative stress, specifically in the gut. ROS are not just correlates of sleep deprivation but drivers of death: their neutralization prevents oxidative stress and allows flies to have a normal lifespan with little to no sleep. The rescue can be achieved with oral antioxidant compounds or with gut-targeted transgenic expression of antioxidant enzymes. We conclude that death upon severe sleep restriction can be caused by oxidative stress, that the gut is central in this process, and that survival without sleep is possible when ROS accumulation is prevented. Cell 2020 Jun 3;S0092-8674(20)30555-9.)

- De gunstige effektene av antioksidanter i helse og sykdommer. (- Reaktive oksygen- og nitrogenarter kan genereres endogent (av mitokondrier, peroksisomer og fagocytiske celler) og eksogent (ved forurensninger, UV-eksponering, xenobiotiske forbindelser og sigarettrøyk). De negative effektene av frie radikaler blir nøytralisert av antioksidantmolekyler som er syntetisert i kroppen vår, som glutation, urinsyre eller ubikinon, og de som inntas via kostholdet, for eksempel vitamin C, E og A, og flavonoider.)

(Anm: The Beneficial Effects of Antioxidants in Health And Diseases. Abstract Reactive oxygen and nitrogen species can be generated endogenously (by mitochondria, peroxisomes, and phagocytic cells) and exogenously (by pollutions, UV exposure, xenobiotic compounds, and cigarette smoke). The negative effects of free radicals are neutralized by antioxidant molecules synthesized in our body, like glutathione, uric acid, or ubiquinone, and those obtained from the diet, such as vitamins C, E, and A, and flavonoids. Different microelements like selenium and zinc have no antioxidant action themselves but are required for the activity of many antioxidant enzymes. Furthermore, circulating blood proteins are suggested to account for more than 50% of the combined antioxidant effects of urate, ascorbate, and vitamin E. Antioxidants together constitute a mutually supportive defense against reactive oxygen and nitrogen species to maintain the oxidant/antioxidant balance. This article outlines the oxidative and anti-oxidative molecules involved in the pathogenesis of chronic obstructive lung disease. The role of albumin and alpha-1 antitrypsin in antioxidant defense is also discussed. Chronic Obstr Pulm Dis. 2020 Jun 17;7(3).)

- Advarsel om bruk av legemiddel for barns søvn. (- Sammendrag: Søvnforskere advarer leger og foreldre om ikke å gi legemidlet melatonin til barn for å hjelpe med å kontrollere søvnproblemene sine.)

(Anm: Warning on use of drug for children's sleep. Date: February 25, 2015 Source: University of Adelaide Summary: Sleep researchers are warning doctors and parents not to provide the drug melatonin to children to help control their sleep problems. (sciencedaily.com 25.2.2015).)

- Diabetes type 2: Studie gir en forklaring på link til søvnhormon melatonin. (- Forskere har oppdaget at økende nivåer av søvnhormonet melatonin reduserer insulinproduserende cellers evne til å frigjøre insulin.)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

- Melatonin kan forværre astma om natten. Patienter med astma oplever ofte en forværring af astmatiske symptomer om natten ved såkaldt natlig astma, og det kan ifølge en ny undersøgelse måske skyldes melatonin. (- Ifølge rapporter sker mere end 50 procent af astmadødsfald om natten, hvilket afslører en sammenhæng mellem natlige astmasymptomer og astmadødsfald.)

(Anm: Melatonin kan forværre astma om natten. Patienter med astma oplever ofte en forværring af astmatiske symptomer om natten ved såkaldt natlig astma, og det kan ifølge en ny undersøgelse måske skyldes melatonin. Ifølge rapporter sker mere end 50 procent af astmadødsfald om natten, hvilket afslører en sammenhæng mellem natlige astmasymptomer og astmadødsfald. Selvom nogle har foreslået flere triggere, der forklarer patogenesen af ​​natlig astma, forbliver de præcise mekanismer, uklare. Nu har en forskergruppe ledet af Kentaro Mizuta fra Tohoku University Graduate School of Dentistry opdaget, at melatonin forværrer astma. Natlig astma er karakteriseret ved øget bronkial aktivitet om natten, og plasma-melatoninkoncentrationer er højere hos patienter med natlige astmasymptomer. (propatienter.dk 27.1.2022).)

- Melatonin kan forværre astma om natten. Patienter med astma oplever ofte en forværring af astmatiske symptomer om natten ved såkaldt natlig astma, og det kan ifølge en ny undersøgelse måske skyldes melatonin. (- Ifølge rapporter sker mere end 50 procent af astmadødsfald om natten, hvilket afslører en sammenhæng mellem natlige astmasymptomer og astmadødsfald.)

(Anm: Melatonin kan forværre astma om natten. Patienter med astma oplever ofte en forværring af astmatiske symptomer om natten ved såkaldt natlig astma, og det kan ifølge en ny undersøgelse måske skyldes melatonin. Ifølge rapporter sker mere end 50 procent af astmadødsfald om natten, hvilket afslører en sammenhæng mellem natlige astmasymptomer og astmadødsfald. Selvom nogle har foreslået flere triggere, der forklarer patogenesen af ​​natlig astma, forbliver de præcise mekanismer, uklare. Nu har en forskergruppe ledet af Kentaro Mizuta fra Tohoku University Graduate School of Dentistry opdaget, at melatonin forværrer astma. Natlig astma er karakteriseret ved øget bronkial aktivitet om natten, og plasma-melatoninkoncentrationer er højere hos patienter med natlige astmasymptomer. (propatienter.dk 27.1.2022).)

- Professor anbefaler ufarlig sovemedisin: - Førstevalget.

(Anm: Professor anbefaler ufarlig sovemedisin: - Førstevalget. Dette er ekspertenes beste råd for å sove godt i sommervarmen. SØVN: Mange sovemedisiner er vanedannende. Heldigvis finnes det et preparat med svært få bivirkninger. - Potent om det brukes riktig, sier professor. Melatonin er et hormon som kroppen produserer når det er mørkt, og blir derfor kalt «mørkets hormon». (…) PROFESSOR: Bjørn Bjorvatn, leder Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer. (dagbladet.no 18.6.2020).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Nye funn forklarer forbindelsen mellom melatonin og diabetes type 2. (- En ny eksperimentell og klinisk studie fra Lund University i Sverige viser at søvnhormonet melatonin svekker insulinutskillelse hos personer med en vanlig genvariant.)

(Anm: New findings explain the connection between melatonin and type 2 diabetes. A new experimental and clinical study from Lund University in Sweden shows that the sleep hormone melatonin impairs insulin secretion in people with a common gene variant. “This could explain why the risk of type 2 diabetes is greater among, for instance, overnight workers or people with sleeping disorders”, says Professor Hindrik Mulder who is responsible for the study. (…) The findings, which are published in the scientific journal Cell Metabolism, are the result of many years of work. Already in 2009, the researchers behind this new study were able to present an extensive gene mapping study that showed that the gene variant of the melatonin receptor 1B, which is common in the population, increases the risk of type 2 diabetes. The gene variant causes the level of the melatonin receptor on the insulin cell surface to increase, which makes the cells become more sensitive to melatonin and impairs their ability to secrete insulin.(lunduniversity.lu.se 19.12.2017).)

- Professor: - Risikoene med reseptfritt søvnmiddel. (- Ifølge Bjorvatn bør ikke melatonin brukes hvis ikke det er indikasjon for det, altså diagnoser hvor melatonin har dokumentert effekt. (- Ifølge Bjorvatn bør ikke melatonin brukes hvis ikke det er indikasjon for det, altså diagnoser hvor melatonin har dokumentert effekt. - Vi ser en tendens til at melatonin brukes også ved lidelser hvor effekten ikke kan forventes.) (- Melatonin er, i motsetning til mange andre sovemedisiner, ikke vanedannende, sier Steinar Madsen, fagdirektør i Statens legemiddelverk.)

(Anm: Professor: - Risikoene med reseptfritt søvnmiddel. Tidligere har melatonin kun vært å få som reseptbelagt legemiddel, men fra 1 januar 2020 ble det tilgjengelig som kosttilskudd. ESEPTFRITT SØVNMIDDEL: Er det risikofritt å ta søvnpiller? Professor mener det ikke er uproblematisk. Melatonin er et hormon som kroppen trenger for å regulere døgnrytmen. Hormonet skilles ut fra epifysen – en liten struktur inni hjernen. Det kalles ofte «mørkets hormon», fordi det skilles ut når sola går ned og mørket kommer. Ifølge Apotek1 synker kroppens egenproduksjon etter hvert som man blir eldre, og denne prosessen starter allerede i puberteten. (…) Melatonin er, i motsetning til mange andre sovemedisiner, ikke vanedannende, sier Steinar Madsen, fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Nå er flere legemidler med melatonin godkjent i Norge, noe som betyr at behovet for melatoninprodukter via ordningen med godkjenningsfritak blir mindre. Dette gjelder følgende melatoninprodukter: - Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm) Indikasjon: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne. - Melatonin depot 2 mg (Circadin) Indikasjon: Kortvarig behandling av primær insomni hos pasienter ≥55 år. - Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto) Indikasjon: Insomni hos barn 2–18 år ved autisme (ASD) og Smith-Magenis syndrom. (…) - Det vi vet er at melatonin påvirker nucleus suprachiasmaticus, kjernen i hjernen som styrer døgnrytmen vår. Det betyr at melatonin er et effektivt behandlingsalternativ til lysbehandling ved døgnrytmelidelser, sier Bjorvatn. Ifølge Bjorvatn bør ikke melatonin brukes hvis ikke det er indikasjon for det, altså diagnoser hvor melatonin har dokumentert effekt. - Vi ser en tendens til at melatonin brukes også ved lidelser hvor effekten ikke kan forventes. (dagbladet.no 14.12.2020).)

- Hvorfor «dim light melatonin onset» (DLMO) bør være målt før behandling av pasienter med sirkadiske søvnrytmeforstyrrelser. (- Hvis melatonin ikke administreres i henhold til den enkelte pasients circadian (som spenner over et døgn) timing kan melatonin og andre behandlinger ikke bare være ineffektive, de kan til og med resultere i motsatte effekter.)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. (...) If not administered according to the individual patient's circadian timing, melatonin and other treatments may not only be ineffective, they may even result in contrary effects. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Dim light melatonin onset (DLMO): a tool for the analysis of circadian phase in human sleep and chronobiological disorders. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry. 2007 Jan 30;31(1):1-11.)

- Dårlig søvn gir høyere energiinntak og dårligere kosthold. (- Søvnproblemer er hyppige blant kvinner.) (- Det øker risikoen for kardiovaskulær sykdom.)

(Anm: Dårlig søvn gir høyere energiinntak og dårligere kosthold. Søvnproblemer er hyppige blant kvinner. Det øker risikoen for kardiovaskulær sykdom. Hvilken sammenheng har dette med kosten? Søvn spiller en viktig rolle for kardiometabolsk helse1. Både kortvarig søvn og dårlig søvnkvalitet er forbundet med utvikling av fedme2, type 2-diabetes3 og kardiovaskulær sykdom4. Det antas at sammenhengen mellom søvn og kardiometabolsk sykdomsrisiko i hvert fall delvis er mediert via kosten. Søvnforstyrrelser er særlig hyppige blant kvinner. Eksperimentelle studier har vist at søvnrestriksjon fører til økt energiinntak. Epidemiologiske data er imidlertid få. (nhi.no 12.3.2020).)

(Anm: Measures of Poor Sleep Quality Are Associated With Higher Energy Intake and Poor Diet Quality in a Diverse Sample of Women From the Go Red for Women Strategically Focused Research Network. (…) Conclusions Poor sleep quality was associated with greater food intake and lower‐quality diet, which can increase cardiovascular disease risk. Future studies should test whether promoting sleep quality could augment efforts to improve cardiometabolic health in women.Journal of the American Heart Association. 2020;9:e014587.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer. (- De fleste blir helt bra fra problemene sine etter kort tid, men noen får plager som varer lenge, og som går ut over livskvalitet, jobb og skole. Dette kan også gå ut over søvnen.)

(Anm: Alexander Olsen, førsteamanuensis, NTNU og nevropsykolog, St. Olavs hospital - Simen Berg Saksvik, stipendiat, NTNU. Toril Skandsen, overlege, St. Olavs hospital og førsteamanuensis, NTNU. Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer. Forskerne skal nå bruke ulike typer MR-metoder for å studere om de finner endringer i hjernen som har sammenheng med søvnproblemer etter hjernerystelse. Flere tusen personer kommer hvert år til legevakt eller sykehus i Norge med lette hodeskader, eller det vi ofte kaller en hjernerystelse. Hjernerystelser skjer vanligvis gjennom fall, vold, sykkelulykker eller som sportsskader. De fleste blir helt bra fra problemene sine etter kort tid, men noen får plager som varer lenge, og som går ut over livskvalitet, jobb og skole. Dette kan også gå ut over søvnen. Vi har undersøkt folk med hjernerystelse og tror funnene våre er et skritt på veien mot mer spesialtilpasset behandling av både dem og andre pasientgrupper. Fulgte pasientene tett I ett år etter skaden fulgte vi 378 pasienter som hadde kommet til legevakten og St. Olavs hospital i Trondheim med hjernerystelse. Disse sammenlignet vi med pasienter som hadde andre typer skader som ikke involverte hodet, og med frivillige deltagere uten noen skader i det hele tatt. Vi fant blant annet at problemer som økt behov for søvn, dårlig søvnkvalitet, søvnighet på dagtid og utmattelse, forekom mye oftere og varte lengre etter hjernerystelser enn etter andre typer skader. I vår studie hadde 136 personer et søvn- eller dagtidsproblem to uker etter skade. Det tilsvarer 36 prosent av pasientene med hjernerystelse. Av disse hadde 72 personer, drøyt halvparten, problemer som varte i tre måneder eller lengre. (aftenposten.no 18.6.2020).)

- Professor: Supermetoden mot insomni. (- Bruk og besittelse av narkotika bør ikke lenger bekjempes med straff, skriver Riksadvokaten i høringsuttalelsen om rusreformen.) (- NARKOTIKA: Politiet frarådet avkriminalisering av narkotika i mai, men Riksadvokaten er uenig.) (- Bjorvatn viser til en studie fra det anerkjente tidsskriftet, Jama, som finner at kognitiv atferdsterapi er overlegen medikamentell behandling når det gjelder kort og langtidsbehandling av voksne med insomni.)

(Anm: Professor: Supermetoden mot insomni. Dårlig eller lite søvn er kjennetegnene på insomni. Nå avslører søvnprofessor metoden som får deg til å oppleve rask bedring. Insomni kjennetegnes av dårlig eller lite søvn som gjør at man fungerer dårligere på dagtid. For noen skyldes dette vansker med å sovne, urolig nattesøvn eller tidlig oppvåkning - hos andre en kombinasjon. For å få diagnosen insomni, må man ha minst tre dårlige netter i uka.- Insomni er i hovedsak assosiert med psykiske lidelser. Det vil si at insomni kan utløse, forverre, eller indikere tilbakefall av en psykisk lidelse, sier Bjørn Bjorvatn, leder Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer. (…) Har man blitt avhengig av sovemedisiner, anbefaler han at man gradvis reduserer dosen i samråd med lege. Slutter man tvert om, vil dette føre til at man sover dårligere grunnet abstinenser. - Den gode nyheten er at det finnes en behandling som er mer effektiv enn medisiner. Forskningsresultater viser at over 80 prosent får bedre søvn, og fungerer bedre på dagtid med kognitiv atferdsterapi for insomni, sier han. Bjorvatn viser til en studie fra det anerkjente tidsskriftet, Jama, som finner at kognitiv atferdsterapi er overlegen medikamentell behandling når det gjelder kort og langtidsbehandling av voksne med insomni. (dagbladet.no 7.6.2020).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Søvnlengde påvirker barns psykiske helse. (- 800 norske barn undersøkt gjennom flere år: Barna som sover færrest timer, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker.)

(Anm: Søvnlengde påvirker barns psykiske helse. 800 norske barn undersøkt gjennom flere år: Barna som sover færrest timer, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker. Det finnes gode grunner til å sørge for at barn får nok søvn, og foreldrenes kveldsfred er ikke i nærheten av å være den viktigste. Om vi sørger for at barna våre får nok søvn, kan det bidra til å beskytte dem mot psykiske problemer. Vi undersøkte nær 800 barn over flere år og fant at de barna som sover minst, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker senere. Det gjelder blant annet symptomer på ADHD, angst og depresjon. Gutter som sover færre timer enn andre, har en økt risiko for å utvikle adferdsproblemer. Både jenter og gutter som får færre timer søvn enn andre, har større risiko for å utvikle emosjonelle problemer. Målingene sier ingenting om søvnkvaliteten. (…) Målte søvn hver natt Undersøkelsen er en del av prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim (TtiT). Dette er en langtidsstudie som har undersøkt nærmere tusen barn da de var 4, 6, 8, 10, 12 og 14 år gamle. 16-årsundersøkelsen har nettopp startet opp. Blant de mange målene med TtiT er å se hvorfor noen barn utvikler psykiske problemer. (aftenposten.no 11.2.2020).)

(Anm: Association Between Objectively Measured Sleep Duration and Symptoms of Psychiatric Disorders in Middle Childhood. JAMA Netw Open. 2019;2(12):e1918281.)

(Anm: Prevalence and stability of insufficient sleep measured by actigraphy: a prospective community study. Pediatric Research (2020).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Gode råd for bedre søvn. Her er tipsene til deg som sliter med å få sove. (- Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen.) (- Soverommet bør være mørkt og kjølig, og unngå bruk av pc og mobil på senga.)

(Anm: Gode råd for bedre søvn. Her er tipsene til deg som sliter med å få sove. Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen. - Ikke drikk kaffe, te eller cola etter klokka 17 - Hvis du er en «klokkekikker» om natta – gjem klokka. - Dersom du ikke får sove, ikke  bli liggende å vri deg, men stå opp og gjør noe annet. - Unngå å sove på dagtid. Trenger du hvile – begrens middagsluren til maks 20 minutter. - Å være fysisk aktiv gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid. - Soverommet bør være mørkt og kjølig, og unngå bruk av pc og mobil på senga. - Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over (helsedirektoratet.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Identiske tegn på hjerneskade i søvnapné og Alzheimers. En ny studie bekrefter sammenhenger mellom obstruktiv søvnapné og Alzheimers sykdom.

(Anm: Identical signs of brain damage in sleep apnea and Alzheimer's. A new study confirms links between obstructive sleep apnea and Alzheimer’s disease. Possible reasons for the association include the build up of toxic products due to lack of oxygen. In obstructive sleep apnea, a person’s breathing repeatedly stops and restarts. Symptoms include loud snoring, restless sleep, and sleepiness during the day. Estimates of the condition’s prevalence among adults in the general population vary widely, from 9–38%. However, sleep apnea is typically more common among males, older people, and individuals with obesity. Sleep apnea has links to poor attention, memory, and executive skills, and is a recognized risk factor for the development of dementia. “We know that if you have sleep apnea in mid-life, you’re more likely to develop Alzheimer’s when you’re older and if you have Alzheimer’s, you are more likely to have sleep apnea than other people your age,” says Prof. Stephen Robinson of the School of Health and Biomedical Sciences at RMIT University in Bundoora, Australia. “The connection is there, but untangling the causes and biological mechanisms remains a huge challenge,” he adds. By studying postmortem samples from people who had sleep apnea, Prof. Robinson and his colleagues recently discovered that the severity of the condition correlates with reductions in the volume of the hippocampus. (medicalnewstoday.com 9.10.2020).)

(Anm: Søvnapné– pustestans under søvn- Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over ti sekunder. Søvnapné innebærer at du kan ha mange kortvarige pustestans i løpet av natten. Apné betyr "ikke pust". Årsak Forekomsten av korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Forskningsdata tyder på at fem til femten prosent av voksne menn og kvinner har søvnapné. Forekomsten øker med alderen men også barn og unge kan ha søvnapné. Du merker det kanskje ikke selv, men kroppen får ikke tilstrekkelig hvile, og du kan bli trøtt og søvnig på dagtid. (fhi.no 11.10.2020).)

- Studie finner tungefett kan føre til søvnapné. (- En ny studie finner at det å miste fett i tungen kan lindre symptomer på søvnapné.) (- Eksperter sier å forstå linken til tungefett kan hjelpe dem med å behandle mennesker med OSA.)

(Anm: Study Finds Tongue Fat Can Lead to Sleep Apnea. A new study finds that losing fat in the tongue can alleviate symptoms of sleep apnea. Getty Images - Losing fat in your tongue can alleviate symptoms of obstructive sleep apnea (OSA). - Researchers used an MRI to see how weight loss affected the upper airway. - Experts say understanding the link to tongue fat may help them treat people with OSA. Losing weight can help your sleep, according to a new study that found tongue fat can increase your risk of sleep apnea. The study says that losing fat in your tongue can alleviate symptoms of obstructive sleep apnea (OSA). The condition occurs when people stop and start breathing during sleep. Patients wake up randomly during sleep and often snore. The condition can increase the risk for stroke and high blood pressure. Obesity is a risk factor, but so is having a recessed jaw or large tonsils. According to a report in the American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, a team led by Dr. Richard Schwab, the chief of sleep medicine at the Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania, used MRI scans to look at how weight loss affected the upper airway. They say that lowering tongue fat is a primary factor to ease the severity of OSA. Though we already knew weight loss can improve symptoms, Schwab said research hasn’t looked at fat loss in the tongue. (healthline.com 10.1.2020).)

- Styrketrening reduserer fett rundt hjertet bedre enn kondisjonstrening. (- Kun gruppen som trente styrke, reduserte fettvev i perikard.)

(Anm: Styrketrening reduserer fett rundt hjertet bedre enn kondisjonstrening. Personer med fedme som trener styrke, har bedre reduksjon av en bestemt type fett rundt hjertet, enn personer som trener kondisjon. Kun gruppen som trente styrke, reduserte fettvev i perikard. (nhi.no 25.2.2020).)

(Anm: Effect of Aerobic and Resistance Exercise on Cardiac Adipose Tissues. Secondary Analyses From a Randomized Clinical Trial. (…) Key Points Question  Are epicardial and pericardial adipose tissues regulated by both endurance and resistance training? Findings  In this secondary analysis of a randomized clinical trial including 50 individuals with abdominal obesity, endurance and resistance training significantly reduced epicardial adipose tissue mass by 32% and 24%, respectively. While resistance training reduced pericardial adipose tissue mass by 32%, there was no effect of endurance training on pericardial adipose tissue. Meaning  Endurance and resistance training have the potential to reduce cardiac adipose tissue mass and may have clinical potential given that excessive cardiac adipose tissue is associated with an increased incidence of cardiovascular disease.JAMA Cardiol. 2019;4(8):778-787.)

- Hvordan kosthold kan føre til søvnløshet. Søvnløshet kan ha en alvorlig innvirkning på en persons helse og velvære. (- Gangwisch og kolleger fant en kobling mellom en høyere risiko for søvnløshet og et kosthold rikt på raffinerte karbohydrater. Dette inkluderer mat med tilsatt sukker, brus, hvit ris og hvitt brød.)

(Anm: How diet may lead to insomnia. Insomnia can have a serious impact on a person's health and well-being. Now, a study of females aged 50 and over has found that some parts of the diet most likely contribute to this sleep disorder. The research team reports these findings in a study paper that now appears in The American Journal of Clinical NutritionTrusted Source. "Insomnia is often treated with cognitive behavioral therapy or medications, but these can be expensive or carry side effects," explains senior study author James Gangwisch, Ph.D. But, he adds, "[b]y identifying other factors that lead to insomnia, we may find straightforward and low cost interventions with fewer potential side effects." (…) To understand whether or not there really is a link between dietary choices and the risk of insomnia, the investigators looked for any associations between different diets and sleep disruptions. Gangwisch and colleagues found a link between a higher risk of insomnia and a diet rich in refined carbohydrates. This includes foods with added sugars, soda, white rice, and white bread. The researchers caution that it was unclear from their analysis whether the consumption of refined carbohydrates led to insomnia, or that people who experienced insomnia were more likely to consume refined carbs, especially sugary foods. However, they do note that there is a possible underlying mechanism that might explain added sugars causing sleep disruptions. "When blood sugar is raised quickly, your body reacts by releasing insulin, and the resulting drop in blood sugar can lead to the release of hormones such as adrenaline and cortisol, which can interfere with sleep," Gangwisch explains. (medicalnewstoday.com 13.12.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Dårlig søvn gir høyere energiinntak og dårligere kosthold. Søvnproblemer er hyppige blant kvinner. Det øker risikoen for kardiovaskulær sykdom.

(Anm: Dårlig søvn gir høyere energiinntak og dårligere kosthold. Søvnproblemer er hyppige blant kvinner. Det øker risikoen for kardiovaskulær sykdom. Hvilken sammenheng har dette med kosten? Søvn spiller en viktig rolle for kardiometabolsk helse1. Både kortvarig søvn og dårlig søvnkvalitet er forbundet med utvikling av fedme2, type 2-diabetes3 og kardiovaskulær sykdom4. Det antas at sammenhengen mellom søvn og kardiometabolsk sykdomsrisiko i hvert fall delvis er mediert via kosten. Søvnforstyrrelser er særlig hyppige blant kvinner. Eksperimentelle studier har vist at søvnrestriksjon fører til økt energiinntak. Epidemiologiske data er imidlertid få. (nhi.no 12.3.2020).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Revurdering av standardbehandling for komorbid (samtidig) søvnløshet / depresjon. (- Det tradisjonelle behandlingsparadigmet for pasienter med komorbid (samtidig) depresjon og søvnløshet har vært å fokusere på depresjonen i forventning om at søvnproblemene vil forsvinne med de depressive symptomene. (…) En stor feil, sa Kerstin Blom, PhD, under den årlige kongressen fra European College of Neuropsychopharmacology.)

(Anm: Reappraising standard treatment of comorbid insomnia/depression. REPORTING FROM ECNP 2019 COPENHAGEN – The traditional treatment paradigm for patients with comorbid depression and insomnia has been to focus on the depression in expectation that the sleep problems will fade away with the depressive symptoms. (…) Big mistake, Kerstin Blom, PhD, said during the annual congress of the European College of Neuropsychopharmacology. That treatment strategy is insufficient, because untreated insomnia seldom improves. It hinders recovery from depression, increases the risk of new depressive episodes, and causes continued suffering because of poor sleep, asserted Dr. Blom, a clinical psychologist and researcher at the Internet Psychiatry Clinic at the Karolinska Institute in Stockholm. (mdedge.com November 12, 2019).)

- Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. (- FORTOLKNING.) (- Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.) (- I perioden 1999/2000–2009/10 økte forekomsten av insomni i Norge fra 11,9 % til 15,5 % (1).)

(Anm: Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. BAKGRUNN I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11). I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. (…) FORTOLKNING Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene. (…) I perioden 1999/2000–2009/10 økte forekomsten av insomni i Norge fra 11,9 % til 15,5 % (1). En studie publisert i 2018 viste en forekomst på 20 % (2). Insomni gir økt risiko for å utvikle psykiske lidelser (3–5). Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 2. januar 2020.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Kaffedrikkere har sunnere tarmmikrobiota. Ny forskning antyder at kaffedrikkere med et stort forbruk har sunnere sammensetninger av bakterier i tarmen.

(Anm: Coffee drinkers have healthier gut microbiotas. New research suggests that heavy coffee drinkers have healthier compositions of bacteria in their guts. (…) The research team found these associations regardless of the participants' age or the quality of their diets. Although part of a normal healthy gut, excessive levels of Erysipelatoclostridium ramosum (E. ramosum) may be harmful. Previous studies in humans have linked E. ramosum with metabolic syndrome, and animal studies found links with "upregulation of small intestinal glucose and fat transporters," which enhanced diet-induced obesity. Furthermore, the researchers of this present study found higher levels of other bacteria "commonly detected in gut microbiomes" in high coffee consumers. These bacteria included Odoribacter, Dialister, Fusicatenibactor, Alistipes, Blautia, and various strains of Lachnospiraceae. The authors conclude: "Higher caffeine consumption was associated with increased richness and evenness of the mucosa-associated gut microbiota, and higher relative abundance of anti-inflammatory bacteria, such as Faecalibacterium and Roseburia and lower levels of potentially harmful Erysipelatoclostridium." (medicalnewstoday.com 30.10.2019).)

- Alkoholforbruk, psykisk lidelse knyttet til mulig RBD. (- REM sleep behavior disorder (RBD).) (- REM-søvnatferdsforstyrrelse (RBD).)

(Anm: Alcohol use, psychological distress associated with possible RBD. Alcohol consumption and psychological distress are associated with possible REM sleep behavior disorder (RBD), according to a population-based cohort study published in Neurology. In addition, the results also replicate previous findings of an association between possible RBD and smoking, low education, and male sex.Neurology Reviews. 2019 February;27(2):16 (mdedge.com 9.4.2019).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism.39 Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.38  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Fragmentert søvn kan utløse migrene 2 dager senere. En ny studie finner at personer med søvn som er fragmentert i løpet av natten har høyere risiko for å oppleve en migreneepisode ikke dagen etter, men dagen etter det.

(Anm: Fragmented sleep may trigger migraine 2 days later. A new study finds that people whose sleep is fragmented during the night are at higher risk of experiencing a migraine episode not the next day, but the day after that. Dr. Suzanne Bertisch — a physician and clinical investigator in the Division of Sleep and Circadian Disorders at Brigham and Women's Hospital in Boston, MA — is the first and corresponding author of the new study, which now appears in the journal Neurology. Dr. Bertisch and team started from the observation that sleep and migraine have been linked for a long time, both anecdotally and by scientific research. For example, studies have found correlations between poor sleep quality and migraine, either with or without aura. Indeed, "disordered sleep, poor sleep quality, and insufficient or excessive sleep" are all known triggers of migraine and tension headaches. Still, "When it comes to sleep and [migraine], there's a lot that we don't know," says Dr. Bertisch. (medicalnewstoday.com 3.1.2020).)

- Utilstrekkelig søvn kan endre kortikal eksitabiliteten nær migreneangrepet: En blindet TMS-overkrysningsstudie. (- Konklusjon: Utilstrekkelig søvn i perioden frem til et migreneanfall kan føre til dysfunksjon i kortikal GABAerg hemming. Resultatene tyder også på at migrenepasienter kan ha økt behov for tilstrekkelig søvn under et migreneanfall for å opprettholde normal nevrologisk funksjon etter angrepet.)

(Anm: Mykland MS, Uglem M, Stovner LJ, Brenner E, Snoen MS, Gravdahl GB, Sand T, Omland PM. Insufficient sleep may alter cortical excitability near the migraine attack: A blinded TMS crossover study. (…) Conclusion: Insufficient sleep in the period leading up to a migraine attack may cause dysfunction in cortical GABAergic inhibition. The results also suggest that migraine patients may have increased need for sufficient sleep during a migraine attack to maintain normal neurological function after the attack. Keywords: GABA; TMS; cholinergic; hypothalamus; postictal; preictal. Cephalalgia. 2023 Mar;43(3):3331024221148391.)

- Cathrine ble labrotte og fikk livet tilbake. Ved en tilfeldighet meldte hun seg på et forskningsprosjekt. (– Veldig sårbare for lite søvn Hun var én av 84 forsøkspersoner som nylig var med på Migrenefysiologi-prosjektet (MIGFYS).)

(Anm: Cathrine ble labrotte og fikk livet tilbake. Ved en tilfeldighet meldte hun seg på et forskningsprosjekt. Det ga henne svar som også kan hjelpe mange andre i samme situasjon. (…) – Det føles som om en kniv står fast bak øyet, og du har så vondt i hodet at du kaster opp. Slik kjennes det for Cathrine Stadsvik (51) å ha migrene. For sju år siden kom de første anfallene. I starten skjedde det bare tre-fire ganger i året og det hadde enda ikke kommet til det punktet at halve måneden hennes skulle gå tapt til migrenen og smertene som fulgte med. (…) – Veldig sårbare for lite søvn Hun var én av 84 forsøkspersoner som nylig var med på Migrenefysiologi-prosjektet (MIGFYS). Et forskningsprosjekt hvor de i 2020 ønsket å se nærmere på sammenhengen mellom migrene og søvn. Forsker ved prosjektet, Martin Syvertsen Mykland, mener det aldri tidligere er gjort lignende undersøkelser. Et prosjekt som ønsket å finne svar på om søvn påvirker migrenen, hva som kan være årsaker til migrene og om det egentlig har noe å si når på døgnet du vanligvis får anfall. (…) – Viktigheten av søvn har ikke blitt like godt undersøkt før, som det har blitt gjort her av forskerne. Det mener professor og overlege ved Lund universitet i Sverige, Lars Edvinsson. Arbeidet har imponert svensken, som stadig forteller hvor viktig det er med søvn for sine pasienter, og et teknofritt soverom. (nrk.no 5.4.2023).)

- Å få en god natts søvn. (- Her er noe viktig jeg lærte om meg selv: Jeg trenger ikke 8 timer. Kanskje ikke du heller.)

(Anm: Getting a Good Night’s Sleep. (…) Here is something important I learned about myself: I don’t need 8 hours. You might not either. Most articles say that we adults need 7-8 hours of sleep. I wasted a lot of effort trying to keep it above the 7-hour mark. Then I realized that even on nights when I got 6-7, I felt fine the next day! Don’t assume you need 8 hours. It could be 6 or it could be 9. It might in fact change depending on how you slept recently, what is happening in your life, or which season it is. If you feel alert and well rested, then you’ve likely found all the sleep you need. (medjobnetwork.com - April 2019).)

(Anm: Slimming Down 'Tongue Fat' Might Help Ease Sleep Apnea (medicinenet.com 10.1.2020).)

- Tre myter om søvn, vi bør putte langt væk. (- BOGOMTALE: Kan man udskyde søvn, opveje med en 'powernap', og er afbrudt søvn lig med dårlig søvn? Lad mig bare understrege med det samme: Nej, du kan ikke bare, som det populære mundhæld lyder, ’sove når du bliver gammel’.)

(Anm: Tre myter om søvn, vi bør putte langt væk. BOGOMTALE: Kan man udskyde søvn, opveje med en 'powernap', og er afbrudt søvn lig med dårlig søvn? Lad mig bare understrege med det samme: Nej, du kan ikke bare, som det populære mundhæld lyder, ’sove når du bliver gammel’. For det første bliver hjernen desværre dårligere til at sove med alderen. For det andet antyder udtrykket, at søvn er noget, man bare kan udskyde til et mere bekvemt tidspunkt. Det kunne ikke være mere forkert. I denne artikel, der er baseret på min bog ’Forstå din søvn – Hvad videnskaben siger om god søvn, og hvordan du opnår det!’, vil jeg aflive tre udbredte myter om vores søvn. (videnskab.dk 21.10.2019).)

- Deprimerte tenåringer: Ikke gi sosiale medier skylden! Det er andre ting enn sosiale medier som er årsaken til at norsk ungdom får psykiske problemer. Norske eksperter er enige om at én ting er avgjørende. (- Til tidsskriftet New Scientist forteller de nemlig at problemet heller oppstår når tiden man er på sosiale medier får påvirke søvn og fysisk aktivitet, og når det fører til nettmobbing.)

(Anm: Deprimerte tenåringer: Ikke gi sosiale medier skylden! Det er andre ting enn sosiale medier som er årsaken til at norsk ungdom får psykiske problemer. Norske eksperter er enige om at én ting er avgjørende. (…) Brunborg viser til en fersk studie han og kolleger ved FHI nylig har fullført, der de analyserte 750 ungdommers bruk av sosiale medier. (…) I Norge behandles rundt 5 prosent av barn og ungdom i alderen 0-17 år hvert år i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), ifølge Folkehelseinstituttet. (…) Samtidig påpeker forskerne at det ikke er sosiale medier eller skjermen i seg selv som har skyld i dette. Til tidsskriftet New Scientist forteller de nemlig at problemet heller oppstår når tiden man er på sosiale medier får påvirke søvn og fysisk aktivitet, og når det fører til nettmobbing. Studien som er publisert i The Lancet Forskerne påpeker at det å mobbe i person er langt vanligere enn nettmobbing, dermed mener de det er et langt viktigere tiltak å håndtere mobbing i seg selv enn å tro at det å redusere tenåringers tilgang til sosiale medier vil føre til mindre mobbing. (vg.no 26.9.2019).)

- Kan denne mekanismen forklare hvorfor søvnløse netter påvirker tarmehelsen? Tarmbetennelse og andre tilstander som involverer immunforsvaret er mer vanlig blant personer med uregelmessige søvnmønstre, inkludert de som jobber nattskift. (- Disse immunceller har en sterk rolle i å kontrollere metabolisme, betennelse og andre biologiske prosesser. I en nylig studie publisert i Nature forklarer forskerne hvordan de brukte mus for bedre å forstå rollen til ILC3s i tarmen.)

(Anm: Could this mechanism explain why sleepless nights affect gut health? Gut inflammation and other conditions that involve the immune system are more common among people with irregular sleep patterns, including those who work night shifts. Now, new research in mice has uncovered a previously unknown mechanism that could help to explain the connection. The mechanism concerns group 3 innate lymphoid cells (ILC3s). These immune cells have a strong role in controlling metabolism, inflammation, and other biological processes. In a recent Nature paper, the scientists explain how they used mice to better understand the role of ILC3s in the gut. "These cells," says senior study author Henrique Veiga-Fernandes, Ph.D., "fulfill important functions in the gut — they fight infection, control the integrity of the gut epithelium, and instruct lipid absorption." Veiga-Fernandes works at the Champalimaud Centre for the Unknown, in Lisbon, Portugal. He leads a group that investigates communication at the cellular level between the nervous system and the immune system. (medicalnewstoday.com 19.9.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).

(Anm: Light-entrained and Brain-Tuned Circadian Circuits Regulate ILC3s and Gut Homeostasis. Nature, 574 (7777), 254-258 Oct 2019.)

- Bedre karakterer med senere skolestart. (- For noen år siden vedtok skolemyndighetene i Seattle i USA at skoledagen skulle starte 8.45 istedenfor 7.50.) (- Ved å utsette tidspunktet for skolestart, kommer den mer i tråd med ungdommenes naturlige oppvåkningstider, sier han til universitetets nettside.)

(Anm: Bedre karakterer med senere skolestart. Amerikanske elever fikk bedre resultater da skolen startet 55 minutter senere om morgenen. Tidspunktet for skolestart har stor betydning for hvordan elever lærer og presterer, mener amerikanske forsker. For noen år siden vedtok skolemyndighetene i Seattle i USA at skoledagen skulle starte 8.45 istedenfor 7.50. Da så forskere sitt snitt til å studere hvilke effekter en slik endring ville ha. – Studien viser en betydelig økning i søvnlengden til elevene, sier professor Horacio de la Iglesia ved University of Washington. – Ved å utsette tidspunktet for skolestart, kommer den mer i tråd med ungdommenes naturlige oppvåkningstider, sier han til universitetets nettside. (…) Forskerne tar forbehold om at elevene med tiden vil tilpasse seg den senere skolestarten ved å legge seg enda senere. 55 minutters utsettelse ga bare 34 minutter mer søvn, og de kan ikke utelukke at det siste tallet går ned når elevene blir vant til den nye skolestarten. Studien har heller ingen kontrollgruppe som i tilfelle kunne luket bort noen mulige feilkilder. Les også: Bør første time begynne senere? Ja, mener svensk søvnforsker (…) Styrer selv – Til syvende og siste er det ungdommene som styrer sin egen døgnrytme og kan ta valg som sørger for at de får tilstrekkelig søvn, sier Hysing. – Senere skolestart vil aldri være den eneste løsningen for å få god søvn. (forskning.no 18.12.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Bedre søvn reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom og hjerneslag.

(Anm: Bedre søvn reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom og hjerneslag. De senere årene er man blitt mer oppmerksom på betydningen av god søvn som en beskyttende faktor mot kardiovaskulær sykdom. (…) Konklusjon: I denne store, prospektive studien var et sunt søvnmønster forbundet med redusert risiko for kardiovaskulær sykdom, koronarsykdom og hjerneslag blant personer med lav, middels og høy genetisk risiko. (nhi.no 4.2.2020).)

- Linken mellom søvnløshet og hjerte- og karsykdommer. (- Søvnproblemer kan påvirke både mental og fysisk helse.)

(Anm: The link between insomnia and cardiovascular disease. Sleeping problems can affect both mental and physical health. Now, a large-scale analysis in China highlights how insomnia might lead to potentially life threatening cardiovascular diseases. (…) Chronic insomnia refers to a person who experiences problems sleeping for at least 3 nights a week for no less than 3 months. (…) But studies have found more worrying links. One recent analysis, appearing in Sleep Medicine ReviewsTrusted Source, linked insomnia to the onset of depression, anxiety, and alcohol misuse. Other studies have found a relationship between insomnia and heart disease. Now, authors of a new study, published in Neurology, point out that previous research has failed to define insomnia correctly and has included people who may not have the disorder. So they set out to find a stronger association. (medicalnewstoday.com 16.11.2019).)

nfection, control the integrity of the gut epithelium, and instruct lipid absorption." Veiga-Fernandes works at the Champalimaud Centre for the Unknown, in Lisbon, Portugal. He leads a group that investigates communication at the cellular level between the nervous system and the immune system. (medicalnewstoday.com 19.9.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Er trening en bærekraftig terapeutisk intervensjon for å dempe mitokondriell dysfunksjon og insulinresistens indusert av søvntap? (- De underliggende mekanismene som er ansvarlige for kronisk søvnstapsindusert insulinresistens inkluderer endringer i reguleringen av hormonsekresjon, perifere klokkegenregulering og de cellulære signaliseringsprosessene knyttet til regulering av mitokondriell respirasjonsfunksjon.)

(Anm: Is exercise a viable therapeutic intervention to mitigate mitochondrial dysfunction and insulin resistance induced by sleep loss? Abstract Sleep loss has emerged as a risk factor comparable to that of physical inactivity for the development of insulin resistance, impaired glucose tolerance and type 2 diabetes mellitus. This is a concern as it was estimated in 2012 that approximately 70 million adults in the United States are sleeping less than 6 h each night, and the average nightly sleep duration of a representative sample of the U.S. adult population is reported to be significantly less than in previous decades. The underlying mechanisms responsible for chronic sleep loss induced insulin resistance include modifications in the regulation of hormone secretion, peripheral clock gene regulation, and the cellular signaling processes associated with regulating mitochondrial respiratory function. Emerging evidence shows these mechanisms share similar biochemical signaling pathways to those underpinning exercise-induced adaptations, which together suggest exercise might be a viable, suitable, and potent treatment alternative to alleviate sleep loss induced insulin resistance and glucose intolerance. In this theoretical review, we provide a summary of the impact of reduced sleep duration and quality on mitochondrial function and insulin resistance, before detailing the possible underlying mechanisms. Finally, we propose how and why regular exercise may be a therapeutic intervention to mitigate sleep loss induced mitochondrial dysfunction and insulin resistance. Sleep Med Rev. 2018 Feb;37:60-68.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Påvirker tarmbakterier tarmkreftutviklingen? Å kunne identifisere folks risiko for kreft er avgjørende for å redde liv. Det er imidlertid utfordrende å forutsi hvor sannsynlig en person er for å utvikle en spesifikk type. (- "Nye former for forebygging og behandling for visse sykdommer kan utvikles ved bruk av tarmmikrobiota, siden sammensetningen av denne mikrobiota kan endres av en rekke faktorer, slik som kosthold, bruk av probiotika, prebiotika og antimikrobielle blant andre," forklarer hun. Deres første funn relateres til tarmbetennelse. Forskerne fant at bakterier i tarmen som er i stand til å starte en inflammatorisk tilstand, kan gjøre en lignende ting med kreftutvikling. De antyder derfor at mennesker som lever med kronisk tarmbetennelse er mer utsatt for kreft.)

 (Anm: Do gut bacteria affect bowel cancer development? Being able to identify someone's risk of cancer is vital for saving lives. However, it is challenging to predict how likely a person is to develop a specific type. Some links are known, including the link between smoking and lung cancer, while others are yet to be discovered. According to several studies, bacteria living in the gut can predict the onset of bowel cancer. Bowel cancer is the third most common cancer in the United States. Otherwise known as colorectal cancer, it is also the third leading cause of cancer-related death for both males and females in the U.S. However, this risk factor is not a simple one. The makeup of the gut microbiome — which refers to the trillions of microbes residing in the gut — varies from person to person. Numerous studies have investigated if specific microbe types or combinations could lead to bowel cancer or worsen its progression. Now, researchers from Brazil's Federal University of Viçosa have carried out a review of these studies to see if they could uncover any trends or patterns. (…) How microbes affect cancer development Appearing in the Journal of Medical Microbiology, the team's analysis found three main ways that gut microbes can increase the risk of bowel cancer.Lead study author Dr. Sandra dos Reis hopes to use them for the creation of new early diagnosis tools. "New forms of prevention and treatment for certain diseases can be developed using the intestinal microbiota, since the composition of this microbiota can be changed by a number of factors, such as diet, the use of probiotics, prebiotics, and antimicrobials among others," she explains. Their first finding relates to gut inflammation. The researchers found that bacteria within the gut capable of kickstarting an inflammatory condition can do a similar thing with cancer development. They therefore suggest that people living with chronic gut inflammation are more susceptible to cancer. (medicalnewstoday.com 20.9.2019).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Søvnforsker: Derfor er det dumt å «snooze» vekkerklokka. SNOOZE: - Hvis du sliter med søvn, er det anbefalt at du kommer deg ut av sengen med én gang vekkerklokka ringer, anbefaler søvnekspert Lina Elise Hantveit.

(Anm: Søvnforsker: Derfor er det dumt å «snooze» vekkerklokka. SNOOZE: - Hvis du sliter med søvn, er det anbefalt at du kommer deg ut av sengen med én gang vekkerklokka ringer, anbefaler søvnekspert Lina Elise Hantveit. Er det dumt å snooze seg gjennom dagens første halvtime? Ja, sier søvnekspert Lina Hantveit - spesielt hvis du har søvnproblemer. (…) Kroppen roper «la meg være i fred», øyelukkene kjennes blytunge ut og armen din strekker seg ut i ren refleks. (…) - Hvis du sliter med søvn, er det anbefalt at du kommer deg ut av sengen med én gang vekkerklokka ringer - og ideelt sett på samme tidspunkt hver dag, sier psykolog Lina Elise Hantveit, som var med på å starte Søvnskolen i Oslo. LES OGSÅ: Mange barn får for lite søvn: – Dette er den gylne leggetiden for barn  (nettavisen.no 16.8.2019).)

(Anm: På tide å våkne – leger avliver ti helsefarlige søvnmyter (tv2.no 21.4.2019).)

- Uvitende foreldre skader barns utvikling. Foreldre ber barnehagene om å vekke barn etter en halvtime så de får sove om kvelden.

(Anm: Uvitende foreldre skader barns utvikling. Foreldre ber barnehagene om å vekke barn etter en halvtime så de får sove om kvelden. Det kan være helseskadelig. (…) Skal de barnehageansatte unngå å sitte med små «zombier» på fanget lenge etter at barnet har blitt vekt, bør barnet få sove en hel søvnsyklus. For små barn varer en slik søvnsyklus i omtrent 60 minutter. (nrk.no 1.9.2019).)

- Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. (- Studiet, der er lavet på Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz, slår nemlig fast, at man kan blive syg af at sove med åbent vindue, fordi den støj, der kommer ind ad vinduet, oftest trafikstøj, påvirker kroppen meget negativt - også selvom man ikke vågner af det.) (- Han mener derfor også, at støjen kan føre til psykiske lidelser som f.eks. angst og depression)

(Anm: Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. Ny forskning viser, at man kan blive alvorligt syg af at sove med vinduet åbent. Et nyt studie viser, at det kan være farligt at sove med åbent vindue. (…) Studiet, der er lavet på Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz, slår nemlig fast, at man kan blive syg af at sove med åbent vindue, fordi den støj, der kommer ind ad vinduet, oftest trafikstøj, påvirker kroppen meget negativt - også selvom man ikke vågner af det. Det er den anerkendte kardiolog Thomas Münzel, der står bag studiet, og han konkluderer, at støjen medfører en stressreaktion som påvirker hjertet i en negativ retning og dermed øger risikoen for hjerteanfald. Mennesket er mere påvirkelig over for støj i nattetimerne end i dagtimerne, og Münzel påpeger, at støjen fra kun en enkelt bil, der kører forbi vinduet i løbet af natten, øger blodtrykket og kroppens kolesteroltal. Han mener derfor også, at støjen kan føre til psykiske lidelser som f.eks. angst og depression. (jyllands-posten.dk 23.8.2019).)

- Søvnkvalitet påvirker kognitive prestasjoner hos autistiske og nevrotypiske barn

Sleep quality influences the cognitive performance of autistic and neurotypical (Søvnkvalitet påvirker kognitive prestasjoner av autistiske og nevrotypiske barn)
medicalnewstoday.com 30.5.2015
Én natt med dårlig søvn fører til betydelig redusert ytelse på intelligenstester hos barn med autisme spektrum lidelse (ASD) og også hos nevrotypiske barn (uten ASD). Dette er konklusjonen til forskere ved Hôpital Rivière-des-Prairies, tilknyttet Institut universitaire en santé mentale de Montréal og Université de Montréal. (One night of poor sleep significantly decreases performance on intelligence tests in children with autism spectrum disorder (ASD) and also in neurotypical children (without ASD). This is the conclusion made by researchers at the Hôpital Rivière-des-Prairies, affiliated with the Institut universitaire en santé mentale de Montréal and Université de Montréal.)

I en artikkel publisert i Journal of Psykofysiologi fremgår at forskerne observerte EEG-målinger hos 13 autistiske barn og 13 nevrotypiske barn (barn med en gjennomsnittsalder på 10 år uten reduserte intellektuelle evner eller søvproblemer, som ikke var på medisiner) og fant at forstyrrelser i beskyttende hjernebølger under søvn er forbundet med lavere resultater på verbale IQ-tester. (…) (For a paper published in the International Journal of Psychophysiology, the researchers observed the EEG measures of 13 autistic children and 13 neurotypical children (children with a mean age of 10 years old without an intellectual deficiency or sleep problem and who were not on medication) and found that disruptions in protective brain waves during sleep are associated with lower results on verbal IQ tests.)

(Anm: Neurotypical or NT, an abbreviation of neurologically typical, is a neologism widely used in the autistic community as a label for non-autistic people. In its original usage, it referred to anyone who is not autistic or a 'cousin' with an 'autistic-like' brain.[1][failed verification][unreliable source?] The term was later narrowed to refer to those with strictly typical neurology, that is, without a learning disorder or neurodevelopmental disorder. (en.wikipedia.org).)

- Medisinfri teknikk løste søvnproblemene. (- Kognitiv søvnterapi!)

(Anm: Medisinfri teknikk løste søvnproblemene. Da Anders Bortne (46) forsto hva den beste metoden mot søvnløshet er, trengte han ikke lenger sovemedisinene. (…) - Jeg intervjuet kjente og ukjente, og fant fort ut at jeg ikke var alene om å ha et trøblete forhold til søvn. Jeg intervjuet også søvnforskere, som kunne fortelle meg om den mest effektive, om enn litt krevende, løsningen, helt uten medikamenter. - Og det var? - Kognitiv søvnterapi! Når du først hadde fått oppskriften, var det bare å sette i gang. Jobben må du gjøre selv, og du må ha veldig selvdisiplin, forteller Bortne. Han oppsøkte søvnskolen på Lovisenberg sykehus. (…) - Du hangler gjennom dagen, føler deg som en zombie, og ser sikkert ut som en også. Men premien er at du får ryddet opp i hjernen og får den til å forstå at du skal sove når du legger deg i sengen. Bortne påpeker at folks søvnbehov er ulikt. - For meg viste det seg at fire-fem timer var helt ok. Og kanskje var det det som var problemet, at jeg trodde at jeg måtte sove åtte timer, og ble liggende og vri meg halvparten av tiden? Får du ikke sove etter et kvarter, er det bare å stå opp igjen, og prøve på nytt. - Du sover godt fremdeles? - Det er nå tre år siden jeg gikk Søvnskolen, og metoden vender jeg tilbake til innimellom når jeg føler at det har sklidd ut. (…) Bjorvatn avviser at metoden er hemmeligholdt, men at SOVno har kurset fastleger og andre om den siden 1996. (…) - Metoden er fri for bivirkninger, og det har ingenting å si om du har vært plaget av mangel på søvn i kortere eller lengre tid. Forskning viser at behandlingen virker uavhengig av hvor lenge du har slitt med søvnvansker. (dagbladet.no 13.1.2021).)

- Etter over tusen våkenetter, fant Anders løsningen på søvnproblemene. (- Da jeg begynte å legge meg og stå opp til samme tid hver dag, merket jeg stor forskjell.) (- Blir ikke det en veldig rigid hverdag?) (- Da jeg begynte å legge meg og stå opp til samme tid hver dag, merket jeg stor forskjell.)

(Anm: Etter over tusen våkenetter, fant Anders løsningen på søvnproblemene. Anders Bortne (45) har sovet dårlig i 17 år. Mens han skrev bok om søvnproblemene, fant han løsningen. (…) To ting hjalp Etter seksten år med insomni og godt over tusen våkenetter, fant Bortne altså løsningen: Han legger seg først når han er stuptrøtt. (…) - Hvis jeg har sovet i fire timer ei natt, har jeg heller ikke ligget i sengen så mye lenger enn det. Jeg står opp hvis jeg ikke får sove, og så venter jeg til jeg blir trøtt nok til å legge meg. (…) I tillegg til søvnrestrikjon, er det én ting til som har hjulpet Bortne: Å innføre døgnrytmekontroll. - Da jeg begynte å legge meg og stå opp til samme tid hver dag, merket jeg stor forskjell. - Blir ikke det en veldig rigid hverdag? - Jo, det kan du si. Man må kanskje gå hjem fra fest litt tidlig et par ganger, men det er da du må spørre deg selv: Vil jeg feste til langt på natt eller vil jeg sove godt? Dessuten er det ikke nødvendigvis slik at du må være like rigid resten av livet, men heller for en periode slik at du innfører gode vaner. (…) Det interessante er at den slår ihjel den mest etablerte mytene når det kommer til søvn: At du må ha åtte timer. (…) - Hvor mye søvn du trenger, er individuelt. Det er normalt å sove mellom fem og ni timer per natt, men de fleste trenger syv timer, sier Hantveit. (nettavisen.no 14.4.2019).)

- Hvorfor får ikke flere prøve behandlingen som anbefales av «alle» søvnforskere?

(Anm: Hvorfor får ikke flere prøve behandlingen som anbefales av «alle» søvnforskere? 400.000 nordmenn tar medisiner for å få sove. Søvnløse Anders Bortne (46) mener å ha funnet veien til bedre nattesøvn: – Dette er en tung vei å gå, det er ikke for alle. Det er et upopulært budskap. (aftenposten.no 21.8.2020).)

- Ny metode: Sov godt uten medisin. Tre av ti sliter med søvnløshet og mange går på søvntabletter. Nå gir ny metode håp. (- I Norge selges disse Z-medisinene under navn som Zopiklon (Imovane) og Zolpidem (Stilnoct). - FDA ønsker at folk skal være klar over de potensielle farene. Behandlingen innebærer en risiko for sjeldne, men alvorlige skader, inkludert død, skriver de.)

(Anm: Ny metode: Sov godt uten medisin. Tre av ti sliter med søvnløshet og mange går på søvntabletter. Nå gir ny metode håp. (…) Råd ved insomni Kognitiv atferdsterapi mot insomni går blant annet ut på å regulere tiden som tilbringes i senga. - Senga skal kun brukes til søvn, ikke til arbeid, TV-titting, lesing eller andre ting (seksuell aktivitet er tillatt). Får man ikke sove i løpet av kort tid (for eksempel innen 15-30 minutter), skal man stå opp, gå ut av soverommet, og ikke returnere til senga før man igjen er søvnig. - Tidspunktet for å stå opp om morgenen er bestemt på forhånd, og skal ikke justeres etter hvor mye søvn pasienten reelt får hver natt. - Mange pasienter med dårlig søvn kompenserer med å tilbringe lang tid i senga. Søvnrestriksjon tar sikte på å redusere tiden i senga, til den tiden pasienten reelt sover. - Avspenningsbehandling tar sikte på å redusere fysisk eller mental aktivering. Kilde: Bergen søvnsenter, SOVno. (…) De amerikanske legemiddelmyndighetene FDA gikk nylig ut og advarte mot de vanlige sovemedisinene klassifisert som «Z-medisiner». I Norge selges disse Z-medisinene under navn som Zopiklon (Imovane) og Zolpidem (Stilnoct). - FDA ønsker at folk skal være klar over de potensielle farene. Behandlingen innebærer en risiko for sjeldne, men alvorlige skader, inkludert død, skriver de. (dagbladet.no 3.5.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Skiftarbeidslidelser og tilknyttede faktorer blant sykepleiere ved føderale sykehus i Etiopia: en tverrsnittsstudie. (- Konklusjon En fjerdedel av sykepleierne av skiftarbeidere lider av søvnforstyrrelser ved skiftarbeid.

(Anm: Shift work sleep disorders and associated factors among nurses at federal government hospitals in Ethiopia: a cross-sectional study. Abstract (…) Conclusion A quarter of shift worker nurses are suffering from shift work sleep disorder. The number of nights on average per month for the last 1 year and working in three-shift rotation were significantly associated with shift work sleep disorder. Shift working conditions should be improved to provide less stressful conditions for nurses, ensuring at the same time an appropriate quality of care over a 24-hour period. More studies are necessary to better highlight the burden of shift work on the health and well-being of both nurses and patients. BMJ Open 2019;9:e029802.)

(Anm: Døgnrytmeforstyrrelser.  Behandlingsprogram. Ved døgnrytmelidelser er det enten problemer med den indre biologiske klokken (forsinket søvnfaselidelse, fremskyndet søvnfaselidelse, frittløpende søvn-våkenhetsrytme, irregulær søvn-våkenhetsrytme) eller utenforliggende faktorer som gjør at den innebygde klokken er ute av fase (jet lag, skiftarbeidslidelse). Alle døgnrytmelidelsene gir symptomer i form av søvnproblemer og/eller økt søvnighet. Dette gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb. (sykehuset-innlandet.no 16.12.2017).)

(Anm: Døgnrytmelidelser. Ved døgnrytmelidelser er det enten problemer med den indre biologiske klokken (forsinket søvnfaselidelse, fremskyndet søvnfaselidelse, frittløpende søvn-våkenhetsrytme, irregulær søvn-våkenhetsrytme) eller utenforliggende faktorer som gjør at den innebygde klokken er ute av fase (jet lag, skiftarbeidslidelse). Alle døgnrytmelidelsene gir symptomer i form av søvnproblemer og/eller økt søvnighet. Dette gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb. (helse-bergen.no.no 14.2.2018).)

- Svært deprimerede fik det markant bedre af at holde sig vågne i tre døgn. Desværre holdt virkningen kun en uge og fadede så ud. »På vores hospital er det ikke noget, vi er gået videre med,« siger forsker bag studie af vågenterapi.

(Anm: Svært deprimerede fik det markant bedre af at holde sig vågne i tre døgn. Desværre holdt virkningen kun en uge og fadede så ud. »På vores hospital er det ikke noget, vi er gået videre med,« siger forsker bag studie af vågenterapi. (…) Målet med vågenterapien er at få en forstyrret døgnrytme skubbet hurtigt på plads. Men det er en ret hård intervention, som kræver meget af patienterne. Og ifølge Mette Kragh findes der mere skånsomme metoder, som kan hjælpe med at stabilisere døgnrytmen. For eksempel at man får søvnvejledning og tager lysterapi. LÆS OGSÅ : Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. (videnskab.dk 30.7.2019).)

- Enkelte bør slutte med kaffe før lunsj: Søvnprofessor om nordmenns mareritt: - Unngå denne etter lunsj. (- Har man insomni anbefaler vi at man ikke drikker kaffe etter lunsj, fordi det kan ta 10-15 timer før effekten av koffein er så liten at effekten er borte.)

(Anm: Enkelte bør slutte med kaffe før lunsj: Søvnprofessor om nordmenns mareritt: - Unngå denne etter lunsj. Helsedirektoratet oppfordrer til å ta tak i problemene. Helsedirektoratet har nylig laget rapporten «Bare Du». Den har kartlagt hvilke helsemessige utfordringer nordmenn flest opplever. Formålet med kampanjen er å tenne endringsgnisten på ulike felt, deriblant søvn. Der går det fram at søvn er den vanen flest nordmenn har forsøk å endre uten å lykkes. Direktoratet opplyser at en tredjedel har problemer med sove godt. Den nye undersøkelsen viser at hele 18 prosent ikke opplever forbedret søvn på tross av at man følger de gitte anbefalingene. For den som opplever søvnproblemer, anbefaler Helsedirektoratet for eksempel å ikke drikke kaffe etter klokken 1700. Slutte med kaffe etter klokken 12 - Om totalforbruket er høyt, viste en studie at koffein så tidlig som klokken 12 på dagen kan påvirke søvn påfølgende natt, legger han til og får støtte av Børge Sivertsen som er søvnforsker ved Folkehelseinstituttet: - Har man insomni anbefaler vi at man ikke drikker kaffe etter lunsj, fordi det kan ta 10-15 timer før effekten av koffein er så liten at effekten er borte. (dagbladet.no 17.2.2019).)

- Koffein: 9 helsemessige fordeler når du gir opp koffein.

(Anm: Caffeine: 9 Health Benefits When You Give Up Caffeine. Caffeine gives you a jolt of energy, but sometimes that jolt can mirror the symptoms of anxiety: jittery nervousness, heart palpitations, even feelings of panic. That's your "fight or flight" response taking over. The less you take in, the less you trigger that response and the anxiety that comes with it. (medicinenet.com 24.7.2019).)

- Hvor mye kaffe er for mye for hjertet? (- Faktisk, alle de som ofte drakk seks eller flere kopper kaffe per dag - forskerne definerte en kopp å inneholde rundt 75 milligram koffein - gav en liten økning i risiko for kardiovaskulær sykdom.)

(Anm: How much coffee is too much for the heart? (…) Not only can drinking too much coffee create ill effects in the short-term — some of the symptoms of overcaffeination are headaches, dizziness, and nausea — but consistently having too much of this drink could increase a person's risk of developing cardiovascular disease. How much is "too much" for the heart? This is the question that scientists at the University of South Australia in Adelaide aimed to answer in their new study, the findings of which now appear in The American Journal of Clinical Nutrition. (…) In fact, all the people who frequently drank six or more cups of coffee per day — the scientists defined one cup as containing around 75 milligrams of caffeine — had a modest increase in cardiovascular disease risk. (medicalnewstoday.com 17.5.2019).)

- Det er bevis for at kaffe virker på hjernen din som cannabis, men i revers. Kaffe, verdens mest brukte rekreasjonsmedikament, påvirker stoffskiftet vårt langt dypere enn vi skjønte, ifølge en nylig studie.

(Anm: There's Evidence Coffee Acts on Your Brain Like Cannabis, But in Reverse. Coffee, the world's most common recreational drug, affects our metabolism far more deeply than we realised, according to a recent study. The results describe a number of knock-on effects that impact upon several important body systems, suggesting our daily coffee habit might have a complex range of benefits and risks to our health. (sciencedaily.com 23.3.2019).)

(Anm: Metabolomic response to coffee consumption: application to a three‐stage clinical trial. Background Coffee is widely consumed and contains many bioactive compounds, any of which may impact pathways related to disease development. (…) Conclusions The novel metabolites and candidate pathways we have identified may provide new insight into the mechanisms by which coffee may be exerting its health effects. J Intern Med. 2018 Jun;283(6):544-557.)

- Kaffe-abstinens har havnet på psykiatri-listen – Du kan føle deg veldig dårlig. Å slutte å drikke kaffe eller energidrikker brått kan gi deg noen ubehagelige opplevelser.

(Anm: Kaffe-abstinens har havnet på psykiatri-listen – Du kan føle deg veldig dårlig. Å slutte å drikke kaffe eller energidrikker brått kan gi deg noen ubehagelige opplevelser. Tilstanden er oppført som et eget punkt i den amerikanske listen over psykiatriske problemer. Regelmessig kommer den amerikanske psykiatri-foreningen med en håndbok, DSM, som skal hjelpe medlemmene når de skal finne ut hvilke problemer pasienten har. I den siste utgaven har koffein-abstinens havnet på listen. – Det er mange mennesker som får abstinens dersom de ikke får koffein. Det kan påvirke arbeidet, søvn og alt de trenger å gjøre, skrev Alan J. Budney i DSM-arbeidsgruppen før punktet ble tilført listen. Amerikanerne fører opp symptomer som hodepine, depresjon, nervøsitet, konsentrasjonsvansker og utmattelse. Noen kan få symptomer som ligner på influensa med oppkast og muskelsmerter. (nrk.no 16.3.2019).)

- Derfor bør du ikke drikke kaffe etter dette tidspunktet. (– Hun hadde to unormale pustinger gjennom hele den første natta. Men på fjerde dagen, da hun hadde drukket mest kaffe, var hun oppe i ti unormale pustinger. Dette økte altså betraktelig, sier Asante.)

(Anm: Derfor bør du ikke drikke kaffe etter dette tidspunktet. Matkontrollen (TV 2): Matkontrollen har undersøkt om kaffe påvirker nattesøvnen din. Spesialist har en klar oppfordring til alle kaffedrikkere. (…) Professor emeritus ved blant annet Universitetet i Oslo, Dag S. Thelle, kan mye om hvordan kaffe påvirker kroppen. (…) Selv om dette eksperimentet er for lite til å kunne trekke noen forskningsbaserte konklusjoner, har Asante en klar oppfordring til alle kaffedrikkere: – Drikk kaffen tidligere på dagen og i moderate mengder, så har det ikke så mye å si for søvnen din. Jeg foreslår også ikke så mye kaffe etter klokken 18.00, sier Asante til Matkontrollen. (tv2.no 31.1.2019).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Bare en natt med dårlig søvn øker Alzheimers protein. Hvis du tror at en dårlig natts søvn er ufarlig, tenk om igjen.

(Anm: Just one night of bad sleep increases Alzheimer's protein. If you think that a bad night's sleep is harmless, think again. New research suggests that a single night of sleep deprivation can increase levels of a protein involved in Alzheimer's disease. (…) Study co-author Nora D. Volkow, of the Laboratory of Neuroimaging at the NIAAA, and colleagues recently published their findings in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalnewstoday.com 12.4.2018).)

(Anm: Single brain 'switch' controls both sleep and wakefulness (medicalnewstoday.com 13.6.2018).)

- Kviknar du til like før leggetid? Slik klarer du å gå til sengs i tide. Løysinga kan vere å unngå å byrje med nye aktivitetar den siste timen før du skal legge deg, ifølgje søvnforskar.

(Anm: Kviknar du til like før leggetid? Slik klarer du å gå til sengs i tide. Løysinga kan vere å unngå å byrje med nye aktivitetar den siste timen før du skal legge deg, ifølgje søvnforskar. – Mange av oss gjer fleire ulike aktivitetar like før leggetid. Ein går ofte i gang med noko nytt til dømes etter at ungane har lagt seg. Det kan utsetje leggetidspunktet, seier Jelena Mrdalj i Bergen Stress and Sleep Group. Hjernen blir «aktivert» av å gå i gang med nye oppgåver, ifølgje søvnforskaren. Det kan særleg gjelde b-menneske. – B-menneske kan oppleve det fordi dei har ein døgnrytme som gjer at ein gjerne vaknar til på kveldstid, fortel professor og søvnspesialist ved Universitetet i Bergen, Bjørn Bjorvatn. (nrk.no 26.3.2019).)

(Anm: Søvnforsker vil avskaffe sommertid. Søndag skal klokken stilles én time fram. Unødvendig, mener søvnforsker. (nrk.no 23.3.2018).)

- Norske forskere: Søvn kan bremse demens. Du hjernevasker deg selv hver eneste natt uten at du vet om det.

(Anm: Norske forskere: Søvn kan bremse demens. Du hjernevasker deg selv hver eneste natt uten at du vet om det. Da fjernes avfallsstoffene som avleirer seg her og som mange tror kan være demensfremkallende. – For første gang har vi vist at hele hjernen hos mennesker bokstavelig talt blir vasket, og funnene tyder på at hjernevaskingen er absolutt størst om natten. Det forteller Per Kristian Eide, professor og seksjonsoverlege ved Rikshospitalet og ansvarlig for studien som nå er publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet The Journal of Clinical Investigation Insight (JCI). (vg.no 20.8.2018).)

(Anm: Brain-wide glymphatic enhancement and clearance in humans assessed with MRI. JCI Insight. 2018 Jul 12;3(13). pii: 121537.)

- Det er ikke mulig å ta igjen antall tapte søvntimer, men det hjelper likevel å sove lenge etter flere netter med lite søvn. Psykologene forklarer hvorfor.

(Anm: Det er ikke mulig å ta igjen antall tapte søvntimer, men det hjelper likevel å sove lenge etter flere netter med lite søvn. Psykologene forklarer hvorfor. (…) - De lærde strides, for å si det sånn, sier Sivertsen til Nettavisen, og legger til: - Det korte svaret er at du kan ta igjen litt tapt søvn, men ikke alt. Du kan ikke bare legge til de tapte timene i løpet av uka i helga, men til en viss grad kan du ta igjen noe søvn. (…) La oss si du har fått åtte timer for lite søvn i løpet av uka. Da er det ikke slik at du går i null hvis du bare sover åtte ekstra timer i løpet av helga. LES OGSÅ: Ny studie: Dårlig søvn øker faren for åreforkalkning Søvnforskeren anbefaler heller ikke å bruke helga på prosjekt «ta igjen tapt søvn», da det vil forstyrre søvnmønsteret ditt. - Jo mer du forsøker å ta igjen, dess mer blir effekten av såkalt «sosialt jetlag», altså en skjevhet i døgnrytmen som kan gjøre det vanskeligere å sove godt i løpet av uka. Generelt fraråder vi egentlig å sove lenge i helgene, men klart, et par timer ekstra kan du tåle, sier Sivertsen. (…) Å gå med søvnmangel over tid, er imidlertid alvorlig. Det er godt dokumentert i forskningen at lite søvn er helseskadelig, og kan føre til blant annet hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes og dødelighet. (…) Heldigvis gir en studie fra 2018 håp for de som lider av søvnproblemer og er bekymret for helsa. Hvis du gjennom uka får for lite søvn, kan det å sove litt ekstra i helgene ha positive helsekonsekvenser.Studien, som baserte seg på data fra 43.000 voksne fulgt gjennom 13 år, viste faktisk at noen ekstra timer under dyna i løpet av helga, kunne fullstendig eliminere den økte risikoen for dødelighet som søvndeprivasjon fører med seg. (nettavisen.no 10.2.2019).)

(Anm: Sleep duration and mortality - Does weekend sleep matter? Summary Previous studies have found a U‐shaped relationship between mortality and (weekday) sleep duration. We here address the association of both weekday and weekend sleep duration with overall mortality.J Sleep Res. 2019 Feb;28(1):e12712.)

- Å sove mer i helgene gjør ikke opp for det siste søvntapet.

(Anm: Sleeping more on weekends does not make up for past sleep loss. Whenever we sleep poorly throughout the week, we comfort ourselves with the thought that we will make up for lost slumber at the weekend. However, a new study brings us bad news: sleeping in at the weekend does not reverse the damage of chronic sleep loss. (…) However, a new study, the findings of which appear in Current Biology, contradicts this conclusion. This new research indicates that weekend lie-ins are not, in fact, enough to reverse the damage that sleep loss during the week causes. (medicalnewstoday.com 4.3.2019).)

- Trøtte pasienter trenger våkne leger. Vi sover omtrent en tredjedel av livet.

(Anm: Trøtte pasienter trenger våkne leger. Vi sover omtrent en tredjedel av livet. Søvnvansker gjør oss trøtte og slitne. Søvnsykdommer gir redusert livskvalitet og arbeidsevne. Det er en stor utfordring for folkehelsen og samfunnsøkonomien. Mye god behandling finnes, men spesialistene mangler. På verdens søvndag er det naturlig at vi snakker om fremtidens søvnmedisin i Norge. (…) Insomni behandles ofte med sovemedisiner selv om søvnskole er bedre. Døgnrytmeforstyrrelser som forsinket søvnfasesyndrom, hvor behandles de? (vg.no 15.3.2019).)

- Hvorfor forverrer søvnløshet bekymringer (fortvilelse) fra ubehagelige minner? (- Emosjonelle kretsløp mislykkes å frakoble.) (- Både forsterkede og svekkede subjektive endringer er blitt rapportert i perioder med både REM-søvn og REM-søvnberøvelse (Lara-Carrasco et al., 2009; Gujar et al. , 2011; Rosales-Lagarde et al., 2012), og REM-søvn kan ha en spesifikk rolle i moduleringen av følelsesmessig respons (Van der Helm et al., 2011; Rosales-Lagarde et al., 2012).)

(Anm: Why does insomnia worsen distress of unpleasant memories? (…) A new paper in the journal Brain describes how, using MRI scans, the researchers examined brain activity in people with and without insomnia. The participants underwent the scans as they relived embarrassing experiences from decades ago plus a recent memory from just a week ago. The scans showed that, when the group without insomnia relived old embarrassing memories, the brain circuits they activated were "markedly different" to those they activated as they recalled more recent embarrassing memories. However, when those with insomnia recalled old embarrassing memories, the brain circuits they activated overlapped with the circuits that were active when they relived new embarrassing memories. The overlaps occurred particularly in the anterior cingulate cortex (ACC), which connects parts of the brain involved with emotional and cognitive processing. First study author Rick Wassing says that in people with insomnia, sleep does not help alleviate emotional distress. "In fact," he adds, "their restless nights can even make them feel worse." (…) Emotional circuits fail to disengage The new findings suggest that the ACC, which helps regulate emotion, also has an important role in insomnia. Previously, when looking for causes of insomnia, scientists had tended to focus on the parts of the brain that control sleep. The study authors posit that people with insomnia have genes in their ACC that do not activate correctly during rapid eye movement sleep. This stops the brain from disengaging emotional circuits from the memories of distant distressing events. "Brain research now shows that only good sleepers profit from sleep when it comes to shedding emotional tension." - Rick Wassing. (medicalnewstoday.com 29.3.2019).)

(Anm: Haunted by the past: old emotions remain salient in insomnia disorder. Introduction With a prevalence of about 7% in the general European population, insomnia disorder is the second most common mental disorder (Wittchen et al., 2011). (…) Both enhanced and attenuated subjective changes have been reported, across periods of both rapid eye movement (REM) sleep and REM sleep deprivation (Lara-Carrasco et al., 2009; Gujar et al., 2011; Rosales-Lagarde et al., 2012), and REM sleep may have a specific role in modulating the emotional response (van der Helm et al., 2011; Rosales-Lagarde et al., 2012)… Brain 2019 (Published: 25 April 2019).)

- Dårlig søvn kan gjøre deg ensom. Søvnproblemer kan gjøre deg asosial og dermed ensom. (- Forskningsrapporten som er publisert i Nature viser et toveis forhold mellom søvnvansker og ensomhet, og at ensomhet kan være smittsomt.)

(Anm: Dårlig søvn kan gjøre deg ensom. Søvnproblemer kan gjøre deg asosial og dermed ensom. Ny forskning viser at den ensomheten kan være smittsom. I snitt sliter en av tre voksne med søvnproblemer av og til. En av ti sliter med søvn hele tiden, også kalt insomni. Noen har problemer med å sovne, mens andre sliter med oppvåkninger gjennom natten. – Funnene viser at jo mindre søvn du får, jo mindre ønsker du sosial samhandling. Andre oppfatter seg som mer sosialt avstøtende, som igjen øker følelsen av å være usosial, sier hovedforfatteren bak studien, Eti Ben Simon til NRK.  Simon er postdoktor ved Walker's Center for Human Sleep Science ved Universitetet i California, Berkeley, og har sammen med et forskerteam undersøkt hvordan søvn påvirker 18 friske voksne mennesker. Forskningsrapporten som er publisert i Nature viser et toveis forhold mellom søvnvansker og ensomhet, og at ensomhet kan være smittsomt. – Den antisosiale virkningen av søvnmangel er overførbar. Folk som kommer i kontakt med personer som sliter med søvn, kan i løpet av svært kort tid selv begynne å føle seg ensom. (nrk.no 13.9.2018).)

(Anm: Sleep loss causes social withdrawal and loneliness. Nat Commun. 2018 Aug 14;9(1):3146.)

- Barns søvnmangel er "skjult helsekrise", sier eksperter.

(Anm: Children's lack of sleep is 'hidden health crisis', experts say. NHS statistics for England show sleep disorder admissions for under-16s was almost 10,000 last year ‘I know I will be so tired’: a teenager on living with insomnia Thousands of children and teenagers face a mounting sleeplessness crisis, with the number of admissions to hospital of young people with sleep disorders rising sharply in six years, the Guardian can reveal. (…) The Guardian analysed data from NHS Digital, the national information and technology partner to the health and social care system in England, revealing that admissions with a primary diagnosis of sleep disorder among those aged 16 and under has risen from 6,520 in 2012-13 to 9,429 last year. (…) She added that prescriptions for melatonin, a hormone the body produces naturally in reaction to darkness that helps prepare us for sleep, had also risen. “We feel that the rise in sleep problems is very much based on anxiety … There is school pressure, peer pressure, social media pressure. (theguardian.com 27.10.2018).)

– Søvnvansker hos barn.

(Anm: Søvnvansker hos barn. Mange barn og unge har søvnvansker, les om de ulike type søvnforstyrrelsene hos barn. (lommelegen.no 14.3.2019).)

- Hvorfor vugging kan hjelpe deg å sove bedre.

(Anm: Why being rocked will help you sleep better. New research published in the journal Current Biology finds that slow, repetitive movement improves sleep quality — and implicitly memory consolidation — by modulating brain wave activity. (…) Two new studies, conducted by researchers at the University of Geneva (UNIGE), University of Lausanne (UNIL), and the University Hospitals of Geneva (HUG) — all in Switzerland — examine the effects of slow and repetitive movement on sleep quality in young adults and mice. (medicalnewstoday.com 27.1.2019).)

- Insomnia gjennombrudd: Forskere identifiserer 5 typer.

(Anm: Insomnia breakthrough: Scientists identify 5 types. There are five types of insomnia, each with its own distinct features, according to a recent study. (…) They concluded that insomnia has five subtypes that differ by personality traits, risk for depression, brain activity, and response to treatment. The team suggests that the findings will likely speed up research on insomnia and lead to better, more personalized treatments. The Lancet Psychiatry journal has now published a paper on the study. (medicalnewstoday.com 17.1.2019).)

- Søvn og demens. (- For mye søvn kan øke risikoen for demens.)

(Anm: Søvn og demens. For mye søvn kan øke risikoen for demens. Mer enn ni timer nattesøvn har sammenheng med en rekke helserisikoer. (…) - Det er for tiden mye forskning som publiseres om risikofaktorer for demens. Særlig er det stor interesse for faktorer som kan påvirkes. Søvn er trolig en av disse, sier Geir Selbæk, professor og psykiater ved Aldring og Helse, Nasjonal kompetansetjeneste. (…) En av de ferskeste studiene på temaet er det svenske forskere ved Karolinska institutet som står bak. (…) Mye søvn - tidlig død Amerikanske forskere har også sett på hvordan mye søvn kan gå utover helsen: I studien, publisert i tidsskriftet Journal of the American Heart Assosiation, kommer det frem at mer enn syv eller åtte timer søvn per natt er assosiert med høyere risiko for tidlig død. Forskerne så på data fra 74 studier som involverte mer enn tre millioner respondenter, og fant at de som sov mer enn ti timer per natt er 30 prosent mer utsatt for å dø tidligere enn de som sov i åtte timer. Mer enn ti timer søvn var også forbundet med en 56 prosent økt risiko for å dø av slag, og 49 prosent økt risiko for å dø av hjerte-og karsykdom. (vi.no 5.9.2018).)

(Anm: Sömnstörningar kan kopplas till ökad risk för demens. Sömnstörningar i medelåldern eller senare i livet är förknippade med en ökad risk att utveckla demens. Det rapporterar forskare vid Karolinska Institutet i en ny studie som publiceras i tidskriften Alzheimer’s & Dementia. (ki.se 5.9.2018).)

(Anm: Self‐Reported Sleep Duration and Quality and Cardiovascular Disease and Mortality: A Dose‐Response Meta‐Analysis. Journal of the American Heart Association 2018;7.)

(Anm: Sleep disturbances and dementia risk: A multicenter study. Alzheimers Dement. 2018 Jul 11. pii: S1552-5260(18)30218-8.)

- Ny forskning: Dårlig søvn øker risiko for hjerteinfarkt og slag like mye som røyking.

(Anm: Ny forskning: Dårlig søvn øker risiko for hjerteinfarkt og slag like mye som røyking. Nye studier viser nok en gang viktigheten av riktig mengde søvn. For lite, eller for mye, søvn relateres nå til økt sjanse for hjerte- og kar-sykdommer, viser tre nylige studier ifølge Business Insider. De fleste vet allerede at det ikke er bra å neglisjere søvn. Likevel føler mange at deres travle liv ikke tillater tilstrekkelig med mengder i senga. (…) Når det gjelder hjertesykdommer, oppdaget forfatterne av metaanalysen at det det beste antallet for lavest risiko var seks til åtte timers søvn per natt. Mindre enn det var forbundet med en 11 prosent økt risiko for å dø av hjertesykdom eller hjerneslag på et tidspunkt i oppfølgingsperioden på ca. 9,3 år. De som sov mer enn den anbefalte tiden var derimot forbundet med en 33% økning i risiko. (nettavisen.no 9.9.2018).)

(Anm: Finding the sweet spot of a good night's sleep: Not too long and not too short. Source: European Society of Cardiology. Summary: Researchers have found a sweet spot of six to eight hours sleep a night is most beneficial for heart health. More or less is detrimental. Story Source: Materials provided by European Society of Cardiology. Note: Content may be edited for style and length. (sciencedaily.com 26.8.2018).)

- Mindre søvn, føl mer smerte. Hvordan en natt med dårlig søvn kan intensivere smerten du føler. (- Nå forklarer en ny studie fra University of California, Berkeley, publisert i Journal of Neuroscience, hvorfor.) (- "Vi kan se at hjernen, etter søvnløshet, i utgangspunktet slipper til mer smerte, men på det tidspunktet er regionene som normalt ville regulere eller vurdere innkommende smertesignal forstyrret eller hemmet av søvnmangel,» sier Krause.)

(Anm: Get Less Sleep, Feel More Pain. How even one night of bad sleep can intensify the pain you feel. It’s not uncommon to wake up aching and irritable after a poor night’s sleep. Now, a new study from the University of California, Berkeley, published in The Journal of Neuroscience explains why. It confirms that sleep deprivation has a direct effect on how our brains process pain, leading to more intense pain the following day. The study sheds light on the perpetuating relationship between chronic pain and poor sleep — a vicious cycle. “In a sense, it’s scary to see. People can be so drastically changed by losing sleep,” said lead author and UC Berkeley PhD student Adam Krause. (…) Researchers also used MRI scans of the subjects’ brains to measure brain activity related to pain. What they found was surprising. Areas of the brain associated with feelings of pain, such as the somatosensory cortex, showed increased activity after sleep deprivation. This was expected.  However, they also found that other areas — the striatum and insular cortex — that have the more complex function of classifying pain stimuli were functioning less. “We can see that the brain, after sleep deprivation, is basically letting in more pain, but then the regions that would normally regulate or evaluate that incoming pain signal are disrupted or inhibited by sleep deprivation,” said Krause. (healthline.com 5.2.2019).)

(Anm: The pain of sleep loss: A brain characterization in humans. Journal of Neuroscience 28 January 2019, 2408-18;.)

- Alzheimer er knyttet til hjernens "system for fjerning av avfall". Ved Alzheimers sykdom samler vår hjerne molekylært avfall; overflødig opphopning av proteiner som kan bli giftige og forstyrre kommunikasjon mellom hjerneceller.

(Anm: Alzheimer's tied to brain's 'waste removal system'. In Alzheimer's disease, our brains accumulate molecular waste; excess buildup of proteins that could become toxic and disrupt communication between brain cells. A new study asks whether the endolysosomal system, which takes care of cellular waste, may be involved in the development of this condition. (…) Despite this disease being so common among the aging population, it remains unclear what exactly causes it. This means that treatments for Alzheimer's tend to focus on managing the symptoms — such as memory loss, agitation, and disorientation — rather than addressing the root cause. Recently, researchers from the South Australian Health and Medical Research Institute in Adelaide have investigated whether this condition is tied to the functioning of the endolysosomal system — which takes care of removing "waste material" from cells — when it comes to the brain. The scientists' hypothesis was rooted in the knowledge that a key characteristic of Alzheimer's and other dementias is the buildup of toxic plaque made of "waste" proteins, such as beta-amyloid and tau. "But it's not yet certain if these deposits are a cause or a symptom of cognitive decline, or how the disease progresses at the molecular level," explains study co-author Dr. Ville-Petteri Mäkinen. 'Genetic link' with 'waste system' The researchers note that, as a person's brain begins to age, the endolysosomal system also starts working less efficiently, which may mean that excess brain waste accumulates more easily. In this recent study — whose findings are now published in the journal Brain — the team was able to identify a link between a set of genes tied to the endolysosomal system and the risk of developing Alzheimer's disease. (medicalnewstoday.com 24.8.2018).)

(Anm: Genetic variation within endolysosomal system is associated with late-onset Alzheimer's disease. Brain. 2018 Aug 16.)

- Kan være et tidlig tegn på Alzheimers. Sover du mye på dagtid? Ny forskning konkluderer med at økt søvnbehov på dagtid, kan kobles til Alzheimers sykdom.

(Anm: Kan være et tidlig tegn på Alzheimers. Sover du mye på dagtid? Ny forskning konkluderer med at økt søvnbehov på dagtid, kan kobles til Alzheimers sykdom. En ny studie, publisert i «Alzheimer’s and Dementia» viser at overdreven soving på dagtid kan være et tidlig tegn på Alzheimers sykdom. Det er fra før av kjent at Alzheimers kan forstyrre nattesøvnen. Derfor har det vært vanlig å tenke at økt søvnbehov på dagtid har vært et resultat av dårlig søvn om natten. Kilde: https://www.nia.nih.gov/health/what-are-signs-alzheimers-disease(dagbladet.no 15.8.2019).)

- I korthet viser våre funn uheldige effekter en natts søvnmangel på hjernen av ABB og utdyper tidligere funn av høyere Aβ-akkumulering ved kronisk mindre søvn. (- β-Amyloid accumulation in the human brain after one night of sleep deprivation. )

(Anm: β-Amyloid accumulation in the human brain after one night of sleep deprivation. (…) Abstract The effects of acute sleep deprivation on β-amyloid (Aβ) clearance in the human brain have not been documented. Here we used PET and 18F-florbetaben to measure brain Aβ burden (ABB) in 20 healthy controls tested after a night of rested sleep (baseline) and after a night of sleep deprivation. We show that one night of sleep deprivation, relative to baseline, resulted in a significant increase in Aβ burden in the right hippocampus and thalamus. These increases were associated with mood worsening following sleep deprivation, but were not related to the genetic risk (APOE genotype) for Alzheimer’s disease. Additionally, baseline ABB in a range of subcortical regions and the precuneus was inversely associated with reported night sleep hours. APOE genotyping was also linked to subcortical ABB, suggesting that different Alzheimer’s disease risk factors might independently affect ABB in nearby brain regions. In summary, our findings show adverse effects of one-night sleep deprivation on brain ABB and expand on prior findings of higher Aβ accumulation with chronic less sleep. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Apr 24;115(17):4483-4488..)

(Anm: Why You Need to Get Enough Sleep (webmd.com 25.6.2017).)

(Anm: 20 Tips to Beat Insomnia and Sleep Better (medicinenet.com 26.7.2017).)

- Hvordan søvn styrker immunforsvaret. Forskere sier tilstrekkelig søvn hjelper T-celler i kroppen til å bekjempe infeksjoner.

(Anm: How Sleep Strengthens Your Immune System. Researchers say adequate sleep helps T cells in your body fight off infection. Inadequate sleep has been linked to a number of health problems, including heart disease. If you needed another reason to get a good sleep, this might be it. Sleep helps the immune system. Numerous studies have reported the benefits of a good night’s sleep, and now researchers from Germany have found that sound sleep improves immune cells known as T cells. “T cells are a type of… immune cells that fight against intracellular pathogens, for example virus-infected cells such as flu, HIV, herpes, and cancer cells,” Stoyan Dimitrov, PhD, a researcher at the University of Tübingen and an author of the study, told Healthline. The study found a new mechanism through which sleep can assist the immune system. (healthline.com 20.2.2019).)

- Lysforurensning kan forårsake søvnløshet hos eldre voksne. (- Resultater viser at økende nivåer av kunstig nattlig utendørs lyseksponering, lagdelt ved kvartil, var assosiert med økt forekomst av forskrivninger av sovemedisiner og daglig doseinntak.)

(Anm: Light pollution may cause insomnia in older adults. Satellite light pollution image (left) and mean light pollution value of each district (right). Lighter colors indicate greater light pollution. Credit: Journal of Clinical Sleep Medicine. A new study is the first population-based investigation to report a significant association between artificial, outdoor light exposure at night and insomnia, as indicated by older adults' use of hypnotic drugs. Results show that increasing nighttime levels of artificial, outdoor light exposure, stratified by quartile, were associated with an increased prevalence of hypnotic prescriptions and daily dose intake. Furthermore, older adults exposed to higher levels of artificial, outdoor light at night were more likely to use hypnotic drugs for longer periods or higher daily dosages. "This study observed a significant association between the intensity of outdoor, artificial, nighttime lighting and the prevalence of insomnia as indicated by hypnotic agent prescriptions for older adults in South Korea," said Kyoung-bok Min, Ph.D., an associate professor in the Department of Occupational and Environmental Medicine at Seoul National University College of Medicine in South Korea. "Our results are supportive data that outdoor, artificial, nighttime light could be linked to sleep deprivation among those while inside the house." The study results are published in the Nov. 15 issue of the Journal of Clinical Sleep Medicine. (medicalxpress.com 9.12.2018).)

(Anm: Lysforurensning fordelt over hele jorden, fotografert af NASA. Lysforurensning er en betegnelse for negative konsekvenser av «overflødig» menneskeskapt lys. Noen av disse konsekvensene er forringede muligheter for observasjoner av nattehimmelen, sløsing med energi samt forstyrrelse av økosystemer. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Et kvartil er en type kvantil som ofte brukes innen deskriptiv statistikk for å angi en av fire like store grupper som hver representerer en fjerdedel av fordelingen i et utvalg eller populasjon. Kvartiler brukes for å redusere store skjevheter i et sett målinger, som ofte oppstår pga. veldig store og/eller veldig små enkeltmålinger. (no.wikipedia.org).)

(Anm: First-of-Its-Kind Study Reveals a Shockingly Obvious Reason For Insomnia. Many adults suffer from insomnia, often without any obvious reason why they struggle to fall or stay asleep. But a first-ever population level study has just given us a big clue. (sciencealert.com 9.12.2018).)

- Ikea sliter med å dekke etterspørselen etter sine smarte rullegardiner. (- Sistnevnte gardin er lystett.)

(Anm: Ikea sliter med å dekke etterspørselen etter sine smarte rullegardiner. (…) Rullegardinene er tilgjengelig i bredder fra 60 til 140 centimeter, og kan rulle seg ut til 195 centimeters lengde. Prisen er fra 1000 kroner for Kadrilj eller 1300 kroner for Fyrtur. Sistnevnte gardin er lystett, mens Kadrilj er mer å betrakte som en slags persienne da den fremdeles slipper gjennom en del lys. (…)  (tek.no 21.9.2019).)

(Anm: Fyrtur. Rullegardin, trådløs, batteridrevet (ikea.no).)

- Dette pannebåndet skal sørge for mer effektiv søvn.

(Anm: Dette pannebåndet skal sørge for mer effektiv søvn. Tek.no / Berlin: Føler du at døgnet har for få timer? Så få at du ser deg nødt til å «stjele» litt fra din hardt tiltrengte nattesøvn for å få unna alt? Det har nok noen hos Philips også gjort, og så bestemt seg for å gjøre noe med det. Mot slutten av året – eller muligens litt inn i 2019 – kommer det nemlig et ganske spesielt produkt på markedet: Philips SmartSleep. (tek.no 3.9.2018).)

- Sömnstörningar kan kopplas till ökad risk för demens.

(Anm: - Sömnstörningar kan kopplas till ökad risk för demens. (- Resultaten från studien visar att sömnstörningar hos personer i 40- eller 50-årsåldern hängde samman med 24 procents ökad risk för demens senare i livet. Hos personer i 60- eller 70-årsåldern var för tidigt uppvaknande associerat med en fördubblad risk att senare utveckla demens. Däremot var ovanligt lång sömn (mer än 9 timmar per natt) också kopplat till en kraftig riskökning. (…) – Våra fynd bör få direkta kliniska konsekvenser. I kombination med tidigare studier indikerar resultaten att vi vid vissa stadier i livet är extra känsliga för sömnstörningar och att dessa ökar risken för demens. (ki.se 20.7.2018).)

(Anm: Sleep disturbances and dementia risk: A multicenter study. Journal of the Alzheimer's Association 2018 (Published online: July 17, 2018).)

- Søvnløshet kan være dødelig. Her er hva mindre enn 7 timers søvn per natt gjør det til kropp og hjerne.

(Anm: Sleep Deprivation Can Be Deadly. Here's What Sleeping Less Than 7 Hours Per Night Does to Your Body And Brain. It's not pretty. About a third of US adults don't get enough sleep. And sleep deprivation has serious consequences for your brain and body. Many people think they can get by on less than seven to nine hours a night – the amount of sleep doctors recommend for most adults – or say they need to sleep less because of work or family obligations. (sciencealert.com 6.10.2018).)

(Anm: Sleep Duration and White Matter Quality in Middle-Aged Adults. Abstract STUDY OBJECTIVES: Sleep duration has been associated with risk of dementia and stroke, but few studies have investigated the relationship between sleep duration and brain MRI measures, particularly in middle age. CONCLUSIONS: Short sleep duration was associated with worse markers of white matter integrity in midlife. These mid-life differences in white matter may underlie the link between poor sleep and risk of dementia and stroke. Sleep. 2016 Sep 1;39(9):1743-7.)

- Hjernens lymfesystems rolle ved Alzheimers sykdom og aldring. (Role of the Brain Lymphatic System in Alzheimer Disease and Aging.)

(Anm: Role of the Brain Lymphatic System in Alzheimer Disease and Aging. Anthony L. Komaroff, MD reviewing Da Mesquita S et al. Nature 2018 Aug. In mice, neurotoxic molecules were flushed from the brain during sleep. In 2015, a study suggested that the lymphatic system in mice brains plays an important role in draining macromolecules from the brain, particularly during sleep (NEJM JW Gen Med Aug 15 2015 and Nature 2015; 523:337). Whether the same was true in humans, and whether it affected human health, was unclear. Since then, researchers have established that humans also have lymphatics in the meninges that drain interstitial fluid from the brain parenchyma. To see if these lymphatics might affect health, investigators developed methods either to impair or to augment lymphatic drainage in mouse brains. They found that lymphatic drainage worsened with aging. Experimentally induced impairment of drainage led to impairment of cognition. In contrast, experimentally augmenting lymphatic drainage improved brain perfusion, learning, and memory. In mice that were genetically engineered to have excessive amyloid-β accumulation in the brain, impairment of lymphatic drainage worsened amyloid-β accumulation in the meninges and brain parenchyma (particularly the hippocampus). COMMENT The brain has a previously unrecognized lymphatic system that helps drain macromolecules (including neurotoxic molecules such as amyloid-β), particularly during sleep. Indeed, one of the main functions of sleep might be to “flush” the brain of waste, through these lymphatics. These experiments, in which lymphatic drainage was either impaired or augmented, suggest that drainage helps protect the brain from age-related damage, including damage associated with Alzheimer disease. Translating these mouse experiments into useful interventions in humans probably will be difficult, but the potential value could be great. (NEJM 2017 (August 21, 2018).)

- EU grubler på avskaffing av sommertid. (- Ja, mener EU-kommisjonen. Men finske politikere er uenige og klarte tidligere i år å lobbe fram et vedtak i EU-parlamentet med krav om revurdering av ordningen.)

(Anm: EU grubler på avskaffing av sommertid. De folkevalgte i EU-parlamentet har tvunget fram en revurdering av vekslingen mellom sommertid og vintertid. Nå spør EU innbyggerne til råds. Er det virkelig bryet verdt å stille klokka én time fram om våren og så tilbake igjen hver høst? Ja, mener EU-kommisjonen. Men finske politikere er uenige og klarte tidligere i år å lobbe fram et vedtak i EU-parlamentet med krav om revurdering av ordningen. (nettavisen.no 5.7.2018).)

(Anm: Tid (Time) (mintankesmie.no).)

- Metabolisk risiko knyttet til både for mye og for lite søvn.

(Anm: Metabolic risk tied to both too much and too little sleep. (…) Their results — which have been reported in the journal BMC Public Health — not only indicate a correlation between extremes of sleep and metabolic syndrome, but also suggest that the risks may be different depending on a person's sex. (…) "This is the largest study examining a dose-response association between sleep duration and metabolic syndrome and its components separately for men and women," Kim explains. (…) «We observed a potential gender difference between sleep duration and metabolic syndrome, with an association between metabolic syndrome and long sleep in women and metabolic syndrome and short sleep in men." Claire E. Kim (medicalnewstoday.com 13.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Chronic insomnia: Why we lose sleep over it (bbc.com 14.5.2018).)

(Anm: Metabolsk syndrom. (…) Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for at du kan utvikle diabetes, hjertesykdom (angina eller hjerteinfarkt), trange pulsårer i bena eller hjerneslag. Hver av forstyrrelsene er i seg selv en risikofaktor for andre sykdommer. Opptrer de i kombinasjon (som et syndrom) imidlertid, kan disse forstyrrelsene i betydelig grad øke din risiko for å utvikle sykdommer som faktisk er livstruende. (nhi 30.1.2015).)

– Ny forskning: Derfor MÅ du prioritere søvn. Trodde du at du sov nok? En norsk søvnforsker er bekymret over at så mange, også de uten søvnlidelser, får for lite søvn.

(Anm: Ny forskning: Derfor MÅ du prioritere søvn. Trodde du at du sov nok? En norsk søvnforsker er bekymret over at så mange, også de uten søvnlidelser, får for lite søvn. Det kan gi høyere risiko for flere alvorlige sykdommer. Her er forskerens beste råd. (…) Mest vanlig blant kvinner. Et annet funn forskerne fant var at flest kvinner rapporterte om insomni. Hvorfor det er slik, har ikke søvnforskeren noe godt svar på. Han antar det kan henge sammen med oppførsel som generelt kan knyttes til kvinner: – Kvinner har kanskje lettere for å bekymre seg, mens menn gir mer blaffen. Når man skal sove er det viktig å gi blaffen. (vg.no 16.7.2018).)

- Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens. (- Nu har vi benyttet en ny - Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens. (- Nu har vi benyttet en ny MR-metode, der kan afsløre, i hvilken udstrækning hjernen formår at skille sig af med de skadelige stoffer - måske allerede før demenssymptomer opstår. Metoden har vi for første gang afprøvet på mennesker.)

(Anm: Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens. Ny metode, som for første gang er testet på mennesker, kan vise, i hvilken grad hjernen formår at skille sig af med affaldsstoffer, der kan føre til demens. Det beskriver forskerne bag metoden i denne artikel. Vi ved, at en ophobning af giftige affaldsstoffer i hjernen kan være årsag til Alzheimers sygdom. Nu har vi benyttet en ny MR-metode, der kan afsløre, i hvilken udstrækning hjernen formår at skille sig af med de skadelige stoffer - måske allerede før demenssymptomer opstår. Metoden har vi for første gang afprøvet på mennesker. Det vender vi tilbage til - først lidt om, hvorfor affaldsstoffer ophober sig i hjernen, og hvad det betyder. Læs også: Alzheimer: Alt det vi ved - og ikke ved  (…) Vandkanaler i hjernen fjerner affaldsstoffer Hele hjernen er omgivet en tyndtflydende væske (cerebrospinalvæske), der pulserer synkront med hjerteslagene. Cerebrospinalvæskens funktion er blandt andet at beskytte hjernen mod skader samt transportere elektrolytter og vitaminer. I 2012 beskrev forskerne for første gang hjernevæskens helt centrale rolle i at 'vaske' hjernen ren for giftige affaldsstoffer. (videnskab.dk 19.5.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Chronic insomnia: Why we lose sleep over it (bbc.com 14.5.2018).)

- Særligt protein kan være afgørende i behandlingen af vand i hovedet. Nyt studie med mus har identificeret den mekanisme, der er ansvarlig for væskeproduktion i hjernen. Hydrocephalus, som betyder vand i hovedet, er en tilstand, hvor den normale drænage af spinalvæske i hjernen er blokeret på en eller anden måde.

(Anm: Særligt protein kan være afgørende i behandlingen af vand i hovedet. Nyt studie med mus har identificeret den mekanisme, der er ansvarlig for væskeproduktion i hjernen. Hydrocephalus, som betyder vand i hovedet, er en tilstand, hvor den normale drænage af spinalvæske i hjernen er blokeret på en eller anden måde. Nu åbner nyt studie af forskere ved Københavns Universitet døren på klem for nye behandlingsmetoder og større forståelse af denne lidelse. (…) Væsken, som kaldes cerebrospinalvæsken (ofte forkortet til CSV eller CSF), er livsvigtig for mennesker. Den støtter og beskytter hjernen mod skader og stød. Væsken fungerer som en hydraulisk støddæmper, så hjernen kan fungere normalt uden af blive påvirket af tyngekraften samt udskille de affaldsstoffer, som hjernecellerne producerer. Men hvis processerne bliver forstyrret som følge af hjerneskader eller forstyrrelser, kan væsken hobe sig op og forårsage en lidelse kaldet hydrocephalus eller vand i hovedet. Læs også: Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens (…) Men selvom forskerne har kendt til cerebrospinalvæsken i flere hundrede år, er de bagvedliggende molekulære mekanismer stadig ikke afklarede. Men det kan vores nylige studie - publiceret i Nature Communications - muligvis ændre. Vi har opdaget ny proces Vores nye forskning afslører, at et protein fundet i hjernens ventrikelsystem, det såkaldte Choroid plexus, er ansvarlig for mindst halvdelen af produktionen af cerebrospinalvæske i mus. Proteinet kaldes Na+/K+/2Cl- cotransporter eller NKCC1. Vi har demonstreret, at NKCC1 producerer cerebrospinalvæske ved at transportere salte tværs over Choroid plexus’ cellemembraner, mens proteinet samtidig bærer vand som følge af en mekanisme indbygget i dette specifikke protein. Vi kalder denne effekt 'co-transport' af vand, fordi væsken transporterer både salte og vand på samme tid. Vores observationer er især vigtige, fordi man længe har troet, at cerebrospinalvæsken blev produceret gennem en helt anden proces - nemlig osmose, hvor vand passivt følger transporten af salte. Den nye teori om co-transport af vand for at danne cerebrospinalvæske forliger nogle af de modstridende resultater, som forskningen er stødt på i løbet af de seneste 50 år. (…) Læs denne artikel på engelsk på vores internationale søstersite ScienceNordic.com. Oversat af Stephanie Lammers-Clark. (videnskab.dk 29.12.2018).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Vekkerklokka kan være farligere enn du tror. Skvetter du i det vekkerklokka går av? Det kan ha en negativ innvirkning på organene i kroppen din.

(Anm: Vekkerklokka kan være farligere enn du tror. Skvetter du i det vekkerklokka går av? Det kan ha en negativ innvirkning på organene i kroppen din. – En bråvåkning der man kvekker til, kan være en ekstra belastning for hjertet og systemer i kroppen. Bjørn Bjorvatn er lege og søvnforsker. Han forteller at det er viktig å få nok søvn hver dag, slik at man fungerer godt i hverdagen. (…) – For de med normalt hjerte, er det liten risiko å våkne av en brå alarm, selv om det er ubehagelig, sier overlege og hjertespesialist ved Drammen sykehus, Wasim Zahid. Han understreker allikevel at personer med hjertesykdommer kan være utsatt. – Har du et betydelig svekket hjerte, kan en plutselig puls og blodtrykksøkning være en belastning for kroppen. (nrk.no 6.8.2018).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism.39 Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.38  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fibrinogen deficiency suppresses the development of early and delayed radiation enteropathy. World J Gastroenterol. 2017 Jul 14;23(26):4701-4711.)

(Anm: Enteropathy refers to any pathology of the intestine.[1] Although enteritis specifically refers to an inflammation of the intestine, and is thus a more specific term than "enteropathy", the two phrases are sometimes used interchangeably. (en.wikipedia.org).)

- Kokainavhengighet: forårsaker akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing?)

(Anm: Kokainavhengighet: akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing? Kokainvaner medfører tidlig aldring av hjernen (Cocaine Habit Ages Brain Prematurely) (- Brukere som regelmessig inntar kokain erfarer ofte kognitiv svikt og hjernesvinn (hjerneatrofi), og nye funn viser hvordan disse brukerne faktisk mister grå hjernemasse mye raskere enn de som ikke bruker midlet. Mol Psychiatry. 2013 Feb;18(2):134-5.)

(Anm: What happens when you mix cocaine and alcohol? (medicalnewstoday.com 3.6.2020).)

- Kokain og ecstasy (MDMA) forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner.

(Anm: Kokain og ecstasy forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner (Cocaine and ecstasy cause DNA mutation: study.) (...) "Kokain og ecstasy har vist seg å være farligere enn vi hadde forestilt oss," sa Giorgio Bronzetti, sjefsforsker ved bioteknologisk avdeling ved National Centre for Research's (CNR) . ("Cocaine and ecstasy have proved to be more dangerous than we had imagined," said Giorgio Bronzetti, chief scientist at the National Centre for Research's (CNR) biotechnology department.) Disse midlene, med sine sterke toksikologiske effekter, angriper DNA, utløser mutasjoner og endrer arvematerialet. Dette er svært bekymringsfullt for den effekten de kan ha på fremtidige generasjoner," sa han. ("These drugs, on top of their toxicological effects, attack DNA, provoking mutations and altering the hereditary material. This is very worrying for the effects it could have on future generations," he said.) (Reuters Health 5.12.2003).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. (webmd.com 22.2.2023).)

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces muscle atrophy during prolonged inactivity: A review of the causes and effects. Arch Biochem Biophys. 2019 Feb 15;662:49-60.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen.

(Anm: "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen. Derfor er overflødig fett hos eldre med sarkopi ikke alltid lett synlig. Men skjult fett, kombinert med tap av muskelmasse senere i livet, kan forutsi risiko Alzheimers sykdom, advarer forskere. (medicalnewstoday.com 6.7.2018).)

- Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst.

(Anm: Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst. More specifically, it appears to contribute to the speed at which we learn new information, as the researchers explain in a paper now published in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 26.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Minislag kan forårsake demens, antyder studie. (- Minislag er en type hjerneslag som varer bare i noen minutter.)

(Anm: Minislag kan forårsake demens, antyder studien. (Ministrokes may cause dementia, study suggests. Ministrokes are a type of stroke that only lasts for a few minutes. New research suggests that the effect of a ministroke is more serious than previously thought. (…) Transient ischemic attacks, or "ministrokes," occur when an artery becomes briefly blocked by a blood clot. A ministroke is the same as a regular stroke - the only difference is that they last for a shorter period of time. Existing research shows that anywhere between 25-30 percent of people who have experienced an ischemic stroke may go on to develop delayed vascular cognitive impairment or vascular dementia. Ministrokes - also called cortical microinfarcts - cause minuscule lesions of approximately 0.05-3 millimeters in diameter, but an increasing amount of research seems to link ministrokes with cognitive decline and dementia.) (medicalnewstoday.com 16.1.2017).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. (Transgenerational Effects of Two Antidepressants.) De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor) kan vise seg å være en ekte miljøtrussel pga. akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observert over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Morgenfugler har lavere risiko for depresjon, studiefunn. Gjør søvnvåkingspreferanser innflytelse på vår risiko for depresjon? En ny studie bekrefter at de gjør det, og "morgenmennesker" er på vinnersiden.

(Anm: Early risers have lower risk of depression, study finds. Do sleep-wake preferences influence our risk of depression? A new study confirms that they do, and "morning people" are on the winning side. People's chronotypes — that is, their sleep and waking preferences — could affect their well-being, studies have shown. (…) This is the biggest and most thorough study into the link between mood disorders and chronotype conducted to date. The team's findings are reported in the Journal of Psychiatric Research. (medicalnewstoday.com 17.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

– Alderen din bestemmer hvor mange timer søvn du trenger. (– Hovedregelen er at dersom du føler deg uthvilt om dagen så har du fått tilstrekkelig med søvn, uavhengig av antall timer man har sovet, fastslår Waage.)

(Anm: Alderen din bestemmer hvor mange timer søvn du trenger. Får du for lite søvn kan du bli ukonsentrert og irritabel. Men hvor mange timer bør du egentlig ha «på øyet»? Her er oversikten for de ulike aldersgruppene. (…) Søvnkvaliteten går ned med årene Hun understreker at slike tabeller må brukes med skjønn, både når det gjelder barn og voksne. – Hovedregelen er at dersom du føler deg uthvilt om dagen så har du fått tilstrekkelig med søvn, uavhengig av antall timer man har sovet, fastslår Waage. (nrk.no 7.5.2018).)

- Sliter du med søvn, så bør du blant annet begrense inntaket av koffein. Halveringstiden for koffein, altså tiden det tar før konsentrasjonen i blodet er halvert, er 2,5-10 timer. Derfor anbefales det ikke å innta koffeinholdige drikker etter klokken 15 om du sliter med å få sove.

(Anm: Koffein: - Hjertebank, hodepine og rastløshet kan være måter kroppen sier ifra på at det nå er for mye koffein i kroppen. ... og så mye koffein kan du faktisk få i deg ifølge ekspertene. (…) - Hvor mye koffein du tåler varierer og avhenger av både kroppsstørrelse, leverens evne til å nedbryte koffein og eventuelle helseplager og medisiner du måtte ha. Sliter du med søvn, så bør du blant annet begrense inntaket av koffein. Halveringstiden for koffein, altså tiden det tar før konsentrasjonen i blodet er halvert, er 2,5-10 timer. Derfor anbefales det ikke å innta koffeinholdige drikker etter klokken 15 om du sliter med å få sove, forteller Norstrand til KK og fortsetter: (…) Hos pasienter med angst, hjertearrytmier og syreplager (dyspepsi) kan koffein forverre plagene, forteller Norstrand. I tillegg kan koffeinet også svekke effekten av beroligende legemidler. (…) - Som sagt tåler vi litt ulike doser av koffein fordi vi kommer i litt ulike vektklasser og fordi leveren er ulikt effektiv når det gjelder å kvitte seg med koffein. (kk.no 14.5.2018).)

- Människan sover minst av alla apor (…) Forskarnas granskning visar att 22 procent av vår sömn är REM-sömn, den högsta andelen hos någon primat. Detta har sannolikt stor betydelse, eftersom REM antas vara bra för hjärnan. Den tros bland annat gynna minnesfunktionerna.

(Anm: Människan sover minst av alla apor (- Forskarnas granskning visar att 22 procent av vår sömn är REM-sömn, den högsta andelen hos någon primat. Detta har sannolikt stor betydelse, eftersom REM antas vara bra för hjärnan. Den tros bland annat gynna minnesfunktionerna. (dagensmedicin.se 19.1.2016).)

(Anm: Sleep intensity and the evolution of human cognition. Abstract Over the past four decades, scientists have made substantial progress in understanding the evolution of sleep patterns across the Tree of Life. (…) Less sleep would enable longer active periods in which to acquire and transmit new skills and knowledge, while deeper sleep may be critical for the consolidation of those skills, leading to enhanced cognitive abilities in early humans. Evol Anthropol. 2015 Nov-Dec;24(6):225-37.)

(Anm: REM sleep critical for young brain development; medication interferes. (medicalnewstoday.com 6.7.2015).)

- Forskning finner sammenheng mellom dårlig søvn og redusert mental velvære.

(Anm: Forskning finner sammenheng mellom dårlig søvn og redusert mental velvære. Research finds link between poor sleep and reduced mental wellbeing. Inadequate sleep at night leads to poor memory and increases the risk of depression, anxiety, and stress, according to research revealed today. (…) These relationships were even stronger in those who habitually sleep for less than five hours a night. Dr Weighall said: "There is now a very compelling case to say there is a strong relationship between getting a good night's sleep and experiencing better health, wellbeing and memory function." (news-medical.net 5.9.2017).)

(Anm: Linking depression, insomnia, and the brain's reward center (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- Søvnløshet hos aldrende del av befolkning: Karakterisering og ikke-farmakologisk behandlingstrategier.

(Anm: Insomnia in the Ageing Population: Characterisation and Non-Pharmacological Treatment Strategies. EMJ. 2018;3[1]:124-129. (2.2.2018).)

(Anm: Editor's Choice. Sleep—a panacea? Sleep (or lack of it) is back in fashion. Two recent books, Why We Sleep by neuroscientist Matthew Walker and The Business of Sleep by clinical psychologist Vicki Culpin, warn in the strongest terms that regularly sleeping less than seven hours a night is a disaster for our mental and physical wellbeing. BMJ 2018;360:k947 (Published 01 March 2018).)

- På EUs bord i Brussel ligger nemlig et ferskt forslag om å gå bort ifra «klokkestilling» og sommertid, – og kun operere med såkalt «normaltid».

(Anm: I natt kan være siste gang du stiller klokken. Ned en trapp, gjennom en korridor, bak en tung dør – ligger Norges tidslaboratorium. Her har de aldri stilt frem mot sommertid. (…) Men nå kan det forandres. På EUs bord i Brussel ligger nemlig et ferskt forslag om å gå bort ifra «klokkestilling» og sommertid, – og kun operere med såkalt «normaltid». Dersom forslaget i sommertid-resolusjonen blir noe av, kan dette være siste våren vi stiller klokken én time fremover. (nrk.no 24.3.2018).)

- Japansk studie søker å etablere sammenheng mellom søvnløshet og depresjon. Legfolk har en tendens til å tro at søvnløshet vanligvis er et symptom på noe annet, som stress, dårlig kosthold eller stillesittende livsstil, men dette er kanskje ikke riktig i det hele tatt.

(Anm: Japanese study seeks to establish link between insomnia and depression. Lay people tend to think that insomnia is usually a symptom of something else, like stress, a bad diet or a sedentary lifestyle, but this may not be true at all. It is possible that insomnia itself causes many of the conditions that it is seen as a symptom of. (…) Chronic insomnia can lead to depression, and a better understanding of the link between the two conditions could be used to improve treatment, and prevent the condition from worsening while strengthening the world economy. The hope is a survey will be developed for healthcare professionals (and other high-stress professions) that can identify insomnia before it becomes a problem. (news-medical.net 9.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Å være oppe hele natten skader kvinners arbeidsminne.

(Anm: Most of us have experienced the "brain fog" that comes after a bad night's sleep. A new study, however, reveals that when it comes to the effect of sleep deprivation on working memory, women fare worse than men. (…) Previous research found that working memory can be negatively impacted by a lack of sleep. (…) Rångtell and colleagues recently reported their findings in the Journal of Sleep Research. (medicalnewstoday.com 11.2.2018).)

(Anm: A single night of sleep loss impairs objective but not subjective working memory performance in a sex-dependent manner. (…) Our findings suggest that sleep-deprived young women are at particular risk for overestimating their working memory performance. J Sleep Res. 2018 Jan 31.)

–  Video om tap av søvn avslører sine sjokkerende effekter. «Våkenhet» (søvnløshet) er i hovedsak «lavgradig hjerneskade». (- En viral video har avslørt de sjokkerende skadelige effektene som søvnmangel kan ha, både på din mentale og fysiske tilstand.)

(Anm: Sleep deprivation video reveals its shocking effects. ‘Wakefulness essentially is low-level brain damage’ A viral video has revealed the shocking detrimental effects that sleep deprivation can have, both on your mental and physical state. In today’s day and age, many of us are prone to going to bed later than we should or having just enough sleep to function efficiently the next day. With that in mind, a sleep expert has detailed the drastic consequences that sleep deprivation can have on your overall wellbeing in the short term and in the long term. (independent.co.uk 21.1.2018).)

(Anm: En viral video har avslørt de sjokkerende skadelige effektene som søvnmangel kan ha, både i din mentale og fysiske tilstand. (A viral video has revealed the shocking detrimental effects that sleep deprivation can have, both on your mental and physical state.) (independent.co.uk 21.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Insomnia may raise risk of kidney disease and death (medicalnewstoday.com 4.11.2017).)

(Anm: Five common causes of early morning headache (medicalnewstoday.com 24.11.2017).)

- NY FORSKNING OM SØVNPROBLEMER: Oppsiktsvekkende mange sliter med søvn – og får heller ikke hjelp.

(Anm: NY FORSKNING OM SØVNPROBLEMER: Oppsiktsvekkende mange sliter med søvn – og får heller ikke hjelp. (…) Professor i medisin, Bjørn Bjorvatn, har ledet studien der 1346 pasienter som var hos fastlegen sin ble spurt om søvn. Bjorvatn er overrasket over funnet som nå nylig er publisert internasjonalt. (tv2.no 20.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. Ny forskning viser, at man kan blive alvorligt syg af at sove med vinduet åbent. (- Mennesket er mere påvirkelig over for støj i nattetimerne end i dagtimerne, og Münzel påpeger, at støjen fra kun en enkelt bil, der kører fordi vinduet i løbet af natten, øger blodtrykket og kroppens kolesteroltal.)

(Anm: Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. Ny forskning viser, at man kan blive alvorligt syg af at sove med vinduet åbent. (…) Studiet, der er lavet på Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz, slår nemlig fast, at man kan blive syg af at sove med åbent vindue, fordi den støj, der kommer ind ad vinduet, oftest trafikstøj, påvirker kroppen meget negativt - også selvom man ikke vågner af det. (…) Mennesket er mere påvirkelig over for støj i nattetimerne end i dagtimerne, og Münzel påpeger, at støjen fra kun en enkelt bil, der kører fordi vinduet i løbet af natten, øger blodtrykket og kroppens kolesteroltal. Han mener derfor også, at støjen kan føre til psykiske lidelser som f.eks. angst og depression. Søvnproblemer? Disse stresssymptomer skal du reagere på  (jyllands-posten.dk 23.5.2018).)

- Studie: Du bør ikke sove med vinduet åpent. Kan være skadelig. Pleier du å sove med vinduet åpent? (- Studien, som er omtalt i RTL og en rekke andre tyske medier, sier at problemet er trafikkbråk, noe som påvirker kroppen mer negativt om natten enn om dagen.) (- Univeritetssykehuset i Lille, har kommet frem til at soverommet ditt ikke bør være kaldere enn 15 grader.)

(Anm: Studie: Du bør ikke sove med vinduet åpent. Kan være skadelig. Pleier du å sove med vinduet åpent? Det bør du slutte med. (…) Studien, som er omtalt i RTL og en rekke andre tyske medier, sier at problemet er trafikkbråk, noe som påvirker kroppen mer negativt om natten enn om dagen. Det gjelder også selv om du ikke våkner av bråket. (…) Blodtrykk Selv om kun en eneste bil skulle gjøre forbi vinduet, vil det sette fri stresshormoner, noe som øker kolestorolverdiene og blodtrykket. Ved siden av det vil det ha en negativ effekt på hjertet. (…) Flere forskningsstudier, inkludert denne fra Univeritetssykehuset i Lille, har kommet frem til at soverommet ditt ikke bør være kaldere enn 15 grader. Lavere temperatur kan være negativt både for søvnen og for helsen din. Søvnekspert Ståle Pallesen ved Universitet i Bergen anbefaler folk heller å lufte soverommet godt før de legger seg, ifølge Din Side. (nettavisen.no 6.5.2018).)

- Hvor lang tid tar det i virkeligheten å sovne? Hvordan faller du i søvn? (- Dr Bekinschtein bekrefter også søvnens store grusomhet - den eneste gangen du ikke kan sovne er når du virkelig ønsker det. Han sier at det har vært eksperimenter der elevene fikk penger som incitament for å sovne så fort som mulig - hvor presset om å forsøke å falle i søvn hadde motsatt effekt.)

(Anm: How long does it really take you to fall asleep? How do you fall asleep? It might happen to us every night - and maybe sometimes more often - but it's still a deeply mysterious process. An international group of researchers at the University of Cambridge is trying to find out what really happens in that drowsy twilight zone as we make the transition from waking to sleeping. (…) "Some people fall asleep very quickly, others take a long, long time," says Sridhar Rajan Jagannathan, a researcher from Chennai (Madras) in India, who has the unusual task of watching people fall asleep for a living. (…) This "transition" usually lasts between five and 20 minutes, says Mr Jagannathan, one of Cambridge's Gates Scholars, funded by a foundation set up by the US tech billionaire, Bill Gates. (…) Dr Bekinschtein also confirms the great cruelty of sleep - the only time you can't fall asleep is when you really want to. He says there have been experiments where students were given cash incentives to fall asleep as quickly as possible - and the pressure of trying to fall asleep had the opposite effect. Mr Jagannathan says much more attention should be paid to how we let go and fall into sleep. "When someone complains about sleeplessness, what people try to do is assess the quality of sleep. How long do you sleep? Do you wake up? "But they never care about how well you fall asleep. That's more important and it's heavily related to the other problems." (bbc.com 7.2.2018).)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Falle i søvne: Opplever du ofte følelsen av å «falle» rett før du sovner? - En del av hjernen blir kortvarig ustabil, forteller ekspert. Du har så å si nettopp sovnet, men så våkner du plutselig brått av at du faller. (- Rundt 70 prosent av befolkningen har opplevd innsovningsmyoklonier.)

(Anm: Falle i søvne: Opplever du ofte følelsen av å «falle» rett før du sovner? - En del av hjernen blir kortvarig ustabil, forteller ekspert. Du har så å si nettopp sovnet, men så våkner du plutselig brått av at du faller. Øynene dine spretter opp og både hjerterytmen og pulsen er plutselig merkelig høye med tanke på omgivelsene. Så innser du at du fremdeles, merkelig nok, ligger like godt innpakket i sengen, og du fortsetter der du slapp. Kjenner du deg igjen? Mest sannsynlig. Ifølge Stine Knudsen, overlege i nevrologi og søvnmedisin ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, opplever nemlig de fleste av oss følelsen av å falle i søvne - eller innsovingsmyoklonier/hypnagoge myoklonier som det egentlig heter. - Rundt 70 prosent av befolkningen har opplevd innsovningsmyoklonier. Cirka 10 prosent av alle forteller at de opplever det hver eneste natt. Det som skjer er at kroppen gir fra seg et fysisk rykk, samt at man føler at man faller, må hoppe over noe eller lignende, forteller Knudsen. (kk.no 10.2.2018).)

– Å sove lite, spesielt for ledere, er en riktig dårlig idé.

(Anm: – Å sove lite, spesielt for ledere, er en riktig dårlig idé. – Lite søvn og knallhard jobbing blir ofte glamorisert. Dette er en fullstendig feilslått definisjon av det å være vellykket (dn.no 11.2.2018).)

- Hjerneforsker: Det aller dummeste du kan gjøre med tiden din.

(Anm: Hjerneforsker: Det aller dummeste du kan gjøre med tiden din. (…) Nevro- og søvnforsker Matthew Walker går til et rasende angrep på denne «trenden», og med sin bok «Why We Sleep» ønsker han en gang for alle å få slutt på dumskapen han mener det er å sove for lite, skriver Financial Times. (…) I boken beskrives hvordan de to grunnleggende søvntypene Rapid Eye Movement (REM) - (da vi drømmer) - og NREM (der vi har den dypeste søvnen), sorterer erfaringer fra vårt våkne liv og tar bort uønskede minner og forsterker viktige minner. (dn.no 10.10.2017).)

- Hvorfor søvnmangel påvirker hver av oss forskjellig.

(Anm: Why sleep deprivation affects each of us differently. (…) Some of us are affected more than others, however, and new research helps us understand why. (…) Cognitively, sleep deprivation has a wide range of adverse effects. In fact, the CDC report that 23.2 percent of U.S. adults aged 20 and above have trouble concentrating, and another 18.2 percent say that they have trouble remembering things as a result of losing sleep. However, new research shows that the cognitive effects of sleep loss vary from person to person, and that these differences may be down to our genetic makeup. Scientists led by Paul Whitney, who is a professor of psychology at Washington State University (WSU) in Pullman, found a genetic variation that explains why some people perform certain cognitive tasks a lot better than others after they have been sleep deprived. The findings were published in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 28.12.2017).)

(Anm: Sleep Deprivation Diminishes Attentional Control Effectiveness and Impairs Flexible Adaptation to Changing Conditions. Sci Rep. 2017 Nov 22;7(1):16020.)

(Anm: Why you feel tired all the time. Do you often ask yourself, "Why am I so tired all the time?" If so, this article may be the perfect read for you; we have compiled a list of some of the most common reasons for tiredness and what you can do to bounce back into action. (medicalnewstoday.com 1.2.2018).)

- Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne. (- God søvn er helt avgjørende for at mennesker klarer å gjennomføre helt dagligdagse gjøremål, samt konsentrere seg om skolearbeid og studier uten å bli utmattet, sier Grete Dyb.) (- Men kunnskapen vi i dag har om sammenhengen mellom traumatiske hendelser og livsstil, er mangelfull, sier Dyb.) (- Resultatene fra dem som har gått med aktivitetssensor skal sammenlignes med resultatene fra en gruppe av normalbefolkningen.)

(Anm: Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne. (…) I denne siste runden har deltagerne også målt søvn og aktivitet. – Vi vet at spesielt mange strever med å sove godt og å få nok vanlig aktivitet gjennom dagen i etterkant av en traumatisk hendelse. Kroppslige plager kan også være smerter og muskel- og skjelett-plager, sier Dyb. – Mange klarer å håndtere hverdagen. Andre opplever store vansker og faller ut av arbeidsliv og fellesskap. God søvn er helt avgjørende for at mennesker klarer å gjennomføre helt dagligdagse gjøremål, samt konsentrere seg om skolearbeid og studier uten å bli utmattet, sier Grete Dyb. Forskeren understreker at tilbaketrekning og isolasjon fra daglig aktivitet ofte betyr at man ikke har det bra. – Vi vet at daglig aktivitet og søvn påvirker helse. Men kunnskapen vi i dag har om sammenhengen mellom traumatiske hendelser og livsstil, er mangelfull, sier Dyb. Resultatene fra dem som har gått med aktivitetssensor skal sammenlignes med resultatene fra en gruppe av normalbefolkningen. (aftenposten.no 24.3.2020).)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (...) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- NightWare får FDA-gjennombruddsstatus for App for å stanse mareritt ved PTSD-lidelser.

(Anm: NightWare Gets FDA Breakthrough Status for App to Stop Nightmares of PTSD Sufferers. Nightmares are a regular part of life for many people that suffer from post-traumatic stress disorder (PTSD). They can be very hard to control, since dreams seem to have a life of their own and arise in our sleep whether we want them to or not. NightWare, a company based in Minneapolis, Minnesota, just won FDA Breakthrough Designation for its Apple Watch app that can detect signs of nightmares. The app can make the smartwatch bring the user out of sleep, using slight vibrations, if there is excess signs of a nightmare, as gathered from the watch’s internal sensors, including a heart rate monitor, gyroscope, and accelerometer. The company is quick to note that the app doesn’t actually wake the wearer of the watch, but instead it just interrupts the sleeping activity. This helps to maintain normal circadian rhythms while alleviating the frequency of nightmares. Link: NightWare homepage… (medgadget.com 23.5.2019).)

- Forstyrrelser i kroppens indre ur inntreffer år før hukommelsestap ved Alzheimers. (- "Det var ikke det at personene i studien var «søvnberøvet»," forklarte studieforfatter Erik Musik, og fortsetter", men deres søvn hadde en tendens til å være fragmentert. Å sove åtte timer om natten er svært forskjellig fra å få åtte timers søvn i form én timers høneblunder på dagtid.)

(Anm: Body clock disruptions occur years before memory loss in Alzheimer's. - Study data published in JAMA Neurology reveal that circadian rhythm disruption occurs years before memory loss in the progression of Alzheimer's disease, ScienceDaily reported Monday. - "It wasn't that the people in the study were sleep-deprived," explained study author Erik Musiek, continuing "but their sleep tended to be fragmented. Sleeping for eight hours at night is very different from getting eight hours of sleep in one-hour increments during daytime naps." - "In this new study, we found that people with preclinical Alzheimer's disease had more fragmentation in their circadian activity patterns, with more periods of inactivity or sleep during the day and more periods of activity at night," commented study author Yo-El Ju. - In the study, the researchers monitored circadian rhythms in 189 cognitively normal, older adults, most of whom lacked evidence of preclinical Alzheimer's disease. - The investigators found that all participants with abnormal brain scans or abnormal cerebrospinal fluid experienced significant disruptions in their circadian rhythms. - "At the very least, these disruptions in circadian rhythms may serve as a biomarker for preclinical disease," noted Ju, continuing "we want to bring back these subjects in the future to learn more about whether their sleep and circadian rhythm problems lead to increased Alzheimer's risk or whether the Alzheimer's disease brain changes cause sleep/wake cycle and circadian problems." (firstwordpharma.com 30.1.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Spiser vi på feil tidspunkt for våre indre ur? (- Indre ur linket til psykiske lidelser – Indre ur: Hva får deg til å tikke? – Bør vi alle bli A-mennesker?)

(Anm: Are we eating at the wrong time for our body clocks? We've been warned repeatedly about the health perils of being out-of-sync with our body clocks. Are we eating in the right way for these circadian rhythms, and could changing our mealtime habits boost our health and help us lose weight? - Body clock linked to mood disorders - Body Clock: What makes you tick? - Should we all become early risers? (…) Yet some scientists believe eating more of our daily calories earlier in the day - and shifting mealtimes earlier in general - could be good for our health. One study found women who were trying to lose weight lost more when they had lunch earlier in the day, while another linked eating later breakfasts to having a higher body mass index. (bbc.com 20.5.2018).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (- Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.)

(Anm: Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (Circadian rhythms in mitochondrial respiration.) (…) Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (…) Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.) (Disturbing the molecular clock in animal models leads to abrogated mitochondrial rhythmicity and altered respiration.) J Mol Endocrinol. 2018 Jan 29. pii: JME-17-0196.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Lower sleep efficiency in people with diabetes and prediabetes associated with poorer cognitive function. (news-medical.net 7.6.2018).)

- Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. Folk med en forstyrret døgnrytme oplever oftere depression, humørsvingninger og bipolar lidelse, viser stort studie fra Storbritannien.

(Anm: Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. Folk med en forstyrret døgnrytme oplever oftere depression, humørsvingninger og bipolar lidelse, viser stort studie fra Storbritannien. Studier har vist, at folk, som ikke følger naturens døgnrytme, oftere føler ubehag eller reduceret velvære. Det kan alle, der har haft jetlag, skrive under på. Men folk med en døgnrytme, der ikke går i takt med den normale 24-timerscyklus, har oftere alvorlig depression og bipolar lidelse i løbet af livet. Det viser det største observationsstudie af sin art, der for nylig blev publiceret i tidsskriftet Lancet Psychiatry. Fra skifteholdsarbejdere til psykiatri Forskning i biologiske rytmer har hidtil fokuseret mest på den sunde, voksne del af befolkningen og folk, der arbejder på skiftehold. »Men nu vokser vores viden om ændringer i biologiske rytmer i forbindelse med psykiatriske lidelser,« siger Janne Grønli, der er professor og søvnspecialist ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen, til Forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Læs også: 'Det indre ur' er ude af trit hos deprimerede Nobelprisen i medicin og fysiologi gik sidste år til tre forskere, som er spydspidser i arbejdet med at udforske døgnrytmer. De skabte grundlaget for forskning af, hvad vores indre, biologiske ur betyder for os. Døgnrytme- og søvnforstyrrelser er normalt hos personer med psykiske lidelser, forklarer Janne Grønli. Nat og dag flyder sammen ved depression Det nye observationsstudie omfatter 91.000 briter. »Vi ved, at forstyrrelser af biologiske rytmer kan være årsag til – eller risikofaktor for – sådanne lidelser,« siger Janne Grønli. Søvnforstyrrelser kan også forklare symptomer, som bliver hængende, efter man har fået det bedre – en forløber til tilbagefald – og behandlingsresistens – altså at behandling ikke virker, forklarer forskeren. (videnskab.dk 26.7.2018).)

(Anm: Association of disrupted circadian rhythmicity with mood disorders, subjective wellbeing, and cognitive function: a cross-sectional study of 91 105 participants from the UK Biobank. Lancet Psychiatry. 2018 Jun;5(6):507-514.)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nobelprisen i medicin 2017 går til tre døgnrytmeforskere. Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash and Michael W. Young vinder Nobelprisen for deres opdagelse af de molekylære mekanismer, som styrer døgnrytmen.

(Anm: Nobelprisen i medicin 2017 går til tre døgnrytmeforskere. Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash and Michael W. Young vinder Nobelprisen for deres opdagelse af de molekylære mekanismer, som styrer døgnrytmen. I mange år har vi vidst, at levende organismer, herunder mennesker, har et indre, biologisk ur, der hjælper dem med at foregribe og tilpasse sig dagens regelmæssige rytme. Men hvordan fungerer dette ur? Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young var de første til at kigge ind i vores biologiske ur og belyse dets indre arbejde. Deres opdagelser forklarer, hvordan planter, dyr og mennesker tilpasser deres biologiske rytme, så den er synkroniseret med Jordens omdrejninger. Det skriver Nobelprize.org på deres hjemmeside. (videnskab.dk 2.10.2017).)

- Kluss i døgnrytmen henger sammen med alvorlig depresjon. Forstyrret døgnrytme har sammenheng med økt risiko for å få depresjon og bipolar lidelse, viser stor studie fra Storbritannia.

(Anm: Kluss i døgnrytmen henger sammen med alvorlig depresjon. Forstyrret døgnrytme har sammenheng med økt risiko for å få depresjon og bipolar lidelse, viser stor studie fra Storbritannia. Studien viser at de som får forstyrret den naturlige døgnrytmen, oftere føler ubehag eller redusert velvære. Alle som har hatt jetlag, kan skrive under på det. Men en døgnrytme i utakt med vanlig 24-timers syklus, gir også høyere risiko for alvorlig depresjon og bipolar lidelse i løpet av livet. Det viser den største observasjonsstudien i sitt slag som ble publisert i Lancet Psychiatry nylig. (forskning.no 29.5.2018).)

(Anm: Association of disrupted circadian rhythmicity with mood disorders, subjective wellbeing, and cognitive function: a cross-sectional study of 91 105 participants from the UK Biobank. Lancet Psychiatry. 2018 Jun;5(6):507-514.)

- Stille hvile etter læring hjelper oss med å huske de fine detaljene. De fleste av oss vet at uten søvn kan vi ikke å skape nye minner. Men er ganske enkelt hvile - uten å falle i den drømmende tilstand - i bare 10 minutter etter å ha lært noe tilstrekkelig for oss å huske det de fine detaljer?

(Anm: Quiet rest after learning helps us to remember the fine details. Most of us know that without sleep, we are unable to create new memories. But is simply resting — without falling into the dreamy state — for only 10 minutes after learning something enough for us to memorize it in fine detail? Recent research suggests so. (…) For instance, a study revealed that during sleep, our synapses relax, staying supple and flexible, which maintains our brain's neuroplasticity and ability to learn. (…) The new findings were published in the journal Nature Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 6.5.2018).)

(Anm: Rest-related consolidation protects the fine detail of new memories. Scientific Reports
volume 8, Article number: 6857 (2018).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

(Anm: Lucid dreaming: Controlling the stories of sleep. Have you ever started dreaming and suddenly realized that you were in a dream? Have you ever managed to gain control over your dream narrative? If your answer to these is "yes," you've experienced what is called lucid dreaming. (medicalnewstoday.com 14.9.2018).)

- Forskere avdekker hvordan tarmbakterier og indre ur samarbeider for å fremme opphopning av fett.

(Anm: Scientists uncover how gut bacteria and body clock work together to promote fat accumulation. UT Southwestern researchers have uncovered new clues about how gut bacteria and the body's circadian clock work together to promote body fat accumulation. (…) "These findings indicate a mechanism by which the intestinal microbiota regulate body composition and establish the circadian transcription factor NFIL3 as the essential molecular link among the microbiota, the circadian clock, and host metabolism," said Dr. Lora Hooper, Chair of Immunology and lead author of the study published Sept. 1 in Science. Dr. Hooper, a Professor of Immunology and Microbiology, also holds an appointment in the Center for the Genetics of Host Defense and is a Howard Hughes Medical Institute Investigator. (news-medical.net 12.9.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon.

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (…) psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). (uib.no (23.9.2006).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- RE: Studier som stikkes under stol. (- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014.)

- Forskrivning av søvn for bedre helse. (- I studier på 8 timers søvn per natt i motsetning til deprivasjon, viste hjerneaktivitet på MR et 40 % underskudd i ny hukommelsesdannelse hos personer uten søvn.)

(Anm: Prescribing sleep for better health. (…) To illustrate the effect of sleep on the brain, Walker used the analogy of the brain as a computer. Not only has research suggested that sleep is needed after learning to “save” new memories, but we also need sleep before learning to prepare the brain for new information. In studies of 8 h sleep per night versus deprivation, brain activity on MRI showed a 40% deficit in new memory formation in individuals who had no sleep. The Lancet Neurology 2018;17(2):122 (February 2018).)

- Søvn: Britisk søvnforsker til KK.no: - Ja, kvinner trenger mer søvn enn menn. (- For eksempel konkluderte en britisk studie i fjor blant annet at kvinners kognitive funksjoner svekkes mer av å jobbe skiftarbeid enn det menns gjør, og Hornes egen forskning viser altså at vi kan trenge rundt 20 minutter mer.)

(Anm: Søvn: Britisk søvnforsker til KK.no: - Ja, kvinner trenger mer søvn enn menn. - Ja, det ser ut som at kvinner trenger omlag 20 minutter mer med søvn enn det menn gjør, forteller Jim Horne, professor ved søvnforskningsinstituttet ved Loughborough University, og en av Storbritannias mest kjente søvnforskere til KK.no. Norske eksperter anbefaler gjerne at vi får mellom syv og ni timer søvn hver natt, men mange av oss får dessverre mindre enn det, og søvnmangel er svært vanlig. Dessuten er også søvnkvaliteten viktig. Ifølge Folkehelseinstituttet har én av syv voksne i Norge kroniske søvnvansker. Hos de over 60 har opp mot én av fire søvnvansker. Problemer med søvnen forekommer også oftere hos kvinner, og spesielt da hos eldre kvinner. (…) Samtidig tyder også forskning på at kvinner trenger mer søvn enn menn, og at vi påvirkes mer av søvnmangel. For eksempel konkluderte en britisk studie i fjor blant annet at kvinners kognitive funksjoner svekkes mer av å jobbe skiftarbeid enn det menns gjør, og Hornes egen forskning viser altså at vi kan trenge rundt 20 minutter mer. (kk.no 30.12.2017).)

- Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (- Neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid.)

(Anm: Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (Researchers identify neurons that control brain's body clock.) Neuroner i hjernen som produserer den glede-signaliserende neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid, har en ny studie ved University of Virginia vist. (medicalxpress.com 3.8.2017).)

(Anm: Direct Midbrain Dopamine Input to the Suprachiasmatic Nucleus Accelerates Circadian Entrainment. Current Biology 2017;27(16):2465–2475.e3 (21 August 2017).)

- Det er ikke din skyld at du blir trøtt klokka 14. «14-knekken» er styrt av vår indre døgnrytme og kan ikke unngås. (– Rundt klokka 14 kommer et trykk i hjernen som gir langsomme hjernebølger, like dem man ser under søvn, forklarer forskningsleder Janne Grønli. Dette gjelder alle, men kan forskyves noe i tid etter om man er et A- eller B-menneske.)

(Anm: Det er ikke din skyld at du blir trøtt klokka 14. «14-knekken» er styrt av vår indre døgnrytme og kan ikke unngås. Med enkle grep blir arbeidsdagen din mer produktiv. Kjenner du at øyelokkene siger ned og kroppen blir trøtt når klokka nærmer seg 14? Det er ikke bare fordi du har jobbet lenge eller intenst. «14-knekken», eller «post lunsj-dippen» som den også blir kalt, kommer av kroppens naturlige døgnrytme. – Rundt klokka 14 kommer et trykk i hjernen som gir langsomme hjernebølger, like dem man ser under søvn, forklarer forskningsleder Janne Grønli. Dette gjelder alle, men kan forskyves noe i tid etter om man er et A- eller B-menneske. (nrk.no 28.5.2018).)

- Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid. Hovedbudskap Roterende turnusarbeid er forbundet med et konstant høyere nivå av insomnisymptomer sammenliknet med ikke-roterende turnusarbeid. Det å erfare at jobben virker negativt inn på familielivet, eller motsatt, er assosiert med en økning i insomnisymptomer over tid. Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH) har siden 2008/2009 årlig blitt sendt ut til om lag 2900 norske sykepleiere. Årets spørreskjema, som sendes ut i løpet av våren og sommeren 2017, er nummer ni i rekken. For å gjøre resultatene fra spørreundersøkelsen kjent for norske sykepleiere har vi med jevne mellomrom rapportert resultatene i Sykepleien (1–7). (sykepleien.se 30.5.2017).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

– Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. PÅVIRKER SØVNEN: Også personlighet, som vansker med å overkomme tretthet, kan forårsake søvnproblemer.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. PÅVIRKER SØVNEN: Også personlighet, som vansker med å overkomme tretthet, kan forårsake søvnproblemer. (…) Roterende turnus ser dermed ut til å være forbundet med et stabilt høyere nivå av insomni og søvnighet enn ikke-roterende arbeidstidsordninger. Det at de som sluttet med nattarbeid eller roterende turnus, hadde en nedgang i symptomer, kan bety at de som opplever problemer i en type turnusordning, velger seg vekk fra denne. (sykepleien.no 10.11.2017).)

- Isabel trenger ikke lenger å møte på skolen kl. 0750. Det gjør henne sunnere, flinkere og senker risikoen for depresjon, mener forskere.

(Anm: Isabel trenger ikke lenger å møte på skolen kl. 0750. Det gjør henne sunnere, flinkere og senker risikoen for depresjon, mener forskere. PENNSYLVANIA (Aftenposten): Amerikanske barneleger anbefaler nå at tenåringer ikke begynner skoledagen før tidligst klokken 08.30. Det gir mer opplagte elever, bedre karakterer og mindre fravær, mener de. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Elevene protesterte mot å sove lenge - nå slipper de. (- Nå blir forskningsprosjektet lagt på is.)

(Anm: Elevene protesterte mot å sove lenge - nå slipper de. Elever ved Asker videregående startet underskriftskampanje for å slippe å starte senere på skolen. Nå blir forskningsprosjektet lagt på is. Som Budstikka tidligere har omtalt, skulle elevene på Asker videregående få sove lenger om morgenen og møte på skolen først klokken 09.00 – tre kvarter senere enn vanlig, fra høsten av. Etter ett år skulle trivsel og faglige resultater måles av forskere. (budstikka.no 7.4.2018).)

(Anm: Ny studie: Slik påvirkes barn av for lite søvn. For lite og for dårlig søvn er et folkehelseproblem - og barn rammes ekstra hardt, ifølge forskere. En fersk studie viser konsekvenser dette har for barn, og resultatene bekymrer ekspertene. (…) En ny rapport fra Folkehelsinstituttet peker på at norsk ungdom sover for lite, spesielt på hverdager.  Også en av fem fireåringer har søvnproblemer. (vg.no 4.3.2018).)

- Sove lenge: - Å ta igjen søvn i helgene er veldig vanlig, men kan føre til problemer.

(Anm: Sove lenge: - Å ta igjen søvn i helgene er veldig vanlig, men kan føre til problemer. Sjekk hvorfor dette ikke er så lurt. Særlig hvis du sliter med søvnen. - Generelt så anbefaler vi stå opp til samme tid hver dag, sier psykolog og søvnforsker ved St. Olavs hospital, Håvard Kallestad til KK.no. (…) LES OGSÅ: Pust deg i søvn. (kk.no 27.1.2018).)

(Anm: Sov ikapp på helgen – det lönar sig.  Sover du för lite under arbetsveckorna och sover sedan ut på helgerna? Bra! Svensk forskning visar nämligen att det är bra att sova ikapp under sina lediga dagar. (netdoktor.se 15.1.2018).)

- Vi blir piggare med åren. Att bli äldre kan ha en positiv inverkan på hur pigga vi känner oss, visar en ny studie.

(Anm: Vi blir piggare med åren. Att bli äldre kan ha en positiv inverkan på hur pigga vi känner oss, visar en ny studie. Detta trots att vi generellt sover sämre när vi blir äldre. En vanlig föreställning är att försämrad sömn bidrar till utmattning och trötthet. Mycket forskning har också visat på detta. Men nu visar en ny studie att vi verkar bli mer toleranta mot en försämrad sömn när vi blir äldre. – Tröttheten minskar med ökad ålder och känslan av att vara återhämtad ökar. Det kan vara en tröst att veta, säger Torbjörn Åkerstedt, sömnforskare vid Karolinska institutet, Stockholms universitet och en av forskarna bakom studien. (svt.se 21.3.2018).)

(Anm: Aging and the Change in Fatigue and Sleep – A Longitudinal Study Across 8 Years in Three Age Groups. Fatigue is prevalent in the population and usually linked to sleep problems, and both are related to age. However, previous studies have been cross-sectional. The purpose of the present study was to investigate the trajectories of sleep and fatigue across 8 years of aging in a large group (N > 8.000) of individuals. Front. Psychol., 08 March 2018.)

- Kan oransje lysterapi hjelpe mennesker som har alvorlige psykiske lidelser? (- Mye elektronikk som TV-skjermer, LED-lamper, lamper, tabletter og mobiler inneholder blått lys.) (- Men vi kan også betale en pris for alt kunstig lys. Og det kan påvirke noen mennesker sterkere enn andre. For mye lys på feil tidspunkt på dagen kan skade kroppens sirkadiske rytme - i utgangspunktet kroppens egen indre klokke. En forstyrret sirkadisk rytme kan gjøre oss fysisk og psykisk syk.)

(Anm: Researchers test orange light treatment at emergency psychiatric care. Can orange light therapy help people who have serious mental disorders? Who hear voices and see things that aren't there? Or who are thinking about committing suicide? "Emergency psychiatric care hasn't seen much new thinking about approaches to treatment. We're trying to do something about that," says Håvard Kallestad, a researcher at the Norwegian University of Science and Technology's (NTNU) Department of Mental Health. He is part of a team that is integrating a special light treatment into the new emergency psychiatric center at St. Olavs Hospital in Trondheim. This is the very first such center in Norway, and one of only very few worldwide. (…) Blue light keeps us awake. But light isn't just light. It has different wavelengths of red, yellow and blue. (…) A lot of electronics like television screens, LED lights, lamps, tablets and mobiles contain blue light. If we watch television in the evening or lounge on the couch with our tablet, purely biological reasons will keep us awake much longer than if we were in a candlelit cabin. (…) But we may also be paying a price for all the artificial light. And it may affect some people more strongly than others. Too much light at the wrong time of day can damage the body's circadian rhythm - basically your body's own internal clock. A disrupted circadian rhythm can make us physically and mentally ill. (news-medical.net 7.12.2017).)

(Anm: Study reveals how the body clock and time of day may influence autoimmune conditions (news-medical.net 12.12.2017).)

- Søvnproblemer hos unge har sterk sammenheng med bruk av bærbar teknologi. Det er en sterk og konsekvent sammenheng mellom unges bruk av bærbar teknologi - som nettbrett, smarttelefon og lignende, og søvnproblemer.

(Anm: Søvnproblemer hos unge har sterk sammenheng med bruk av bærbar teknologi. Det er en sterk og konsekvent sammenheng mellom unges bruk av bærbar teknologi - som nettbrett, smarttelefon og lignende, og søvnproblemer. Dette ifølge en metaanalyse som ble publisert i tidsskriftet Sleep Science and Practice i august 20181.
For lite søvn og for dårlig kvalitet på søvn, er et folkehelseproblem som kan ha negative konsekvenser for helsen. Bærbar teknologi som nettbrett, smarttelefoner og lignende, har på sin side blitt en allestedsnærværende del av ungdommers liv, som kan påvirke både hvor lenge de sover, og hvor godt de sover. Metaanalysen oppsummerer tidligere analyser om hvordan bruk av ulik teknologi påvirker søvn, og om det er en forbindelse mellom utstrakt teknologibruk, for lite søvn og dårlig søvnkvalitet hos unge. (nhi.no 28.11.2018).)

(Anm: Sleep problems in excessive technology use among adolescent: a systemic review and meta-analysis. Sleep Science and Practice20182:9.)

–  Barnas skjermtid har liten effekt på søvn, sier studie.

(Anm: Children's screen time has little effect on sleep, says study. The amount of time children spend on devices has little effect on how long they sleep, a study from Oxford University suggests. It runs counter to previous research that suggested excessive screen time was linked to children failing to get sufficient rest. The survey concluded that the relationship between sleep and screen use in children was "extremely modest". (…) The study, published in the Journal of Pediatrics, said every hour of screen time was linked to between three to eight fewer minutes of sleep a night. (bbc.com 6.11.2018).)

(Anm: Digital Screen Time and Pediatric Sleep: Evidence from a Preregistered Cohort  Study. J Pediatr. 2018 Oct 30. pii: S0022-3476(18)31384-2.)

- Sannheten om blått lys: Skaper det virkelig søvnløshet og økt risiko for kreft?

(Anm: The truth about blue light: does it really cause insomnia and increased risk of cancer? The light emitted from our LED screens is blamed for everything from bleary eyes to much more serious health issues. So just how worried should we be? Long attached to visions of clear skies and calm seas, the colour blue historically could not be more welcome, refreshing and natural. Yet, because of the proliferation of blue-emitting LEDs in our artificially lit lives, blue light has come to represent bleary eyes, sleeplessness and the poor health associated with disruption of the circadian rhythm. (theguardian.com 28.5.2018).)

- «Lyset fra mobilskjermen kan ødelegge søvnen.» (- Folk innrømmer det glatt: Vi scroller oss gjennom Facebook, e-posten og siste nytt rett før vi skal legge oss.») (- Årsaken er trolig at det blå lyset i skjermene sender signaler til hjernen om at det er dag og at vi skal holde oss våkne. Forskningen på feltet er ennå ganske fersk, og i sterk utvikling.)

(Anm: Sover man dårligere av å sengescrolle? Forbrukerinspektørene og Faktisk.no har sjekka. Folk innrømmer det glatt: Vi scroller oss gjennom Facebook, e-posten og siste nytt rett før vi skal legge oss. (…) Faktasjekk «Lyset fra mobilskjermen kan ødelegge søvnen.» Forbrukerpåstand, i dag Dette er faktisk helt sant. Konklusjon Studier viser at lyset fra skjermer i blant annet mobiltelefoner kan forstyrre søvnen vår. Både kvaliteten på søvnen og hvor søvnige vi føler oss blir påvirket. Årsaken er trolig at det blå lyset i skjermene sender signaler til hjernen om at det er dag og at vi skal holde oss våkne. Forskningen på feltet er ennå ganske fersk, og i sterk utvikling. (nrk.no 4.4.2018).)

- Forskere legger frem ny teori om at ADHD kan være knyttet til mangel på vanlig sirkadisk søvn. Rundt 75 % av barn og voksne med ADHD har også søvnproblemer, men inntil nå har dette vært antatt å være separate problemer.

(Anm: Scientists propose new theory that ADHD may be linked to lack of regular circadian sleep. Around 75% of children and adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) also have sleep problems, but until now these have been thought to be separate issues. Now a in a pulling together of the latest research, Scientists are proposing of a new theory which says that much of ADHD may in fact be a problem associated with lack of regular circadian sleep. Presenting the proposal at the ECNP Conference in Paris, Professor Sandra Kooij (Associate Professor of Psychiatry at VU University Medical Centre, Amsterdam and founder and chair of the European Network Adult ADHD) said: "There is extensive research showing that people with ADHD also tend to exhibit sleep problems. What we are doing here is taking this association to the next logical step: pulling all the work together leads us to say that, based on existing evidence, it looks very much like ADHD and circadian problems are intertwined in the majority of patients. (news-medical.net 4.9.2017).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Chronic insomnia: Why we lose sleep over it (bbc.com 14.5.2018).)

- Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (- Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag.) (- Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene.)

(Anm: Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (…) Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag. (Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients’ risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study.) Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene. Br J Clin Pharmacol. 2013;75(4):1125-33.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- MIT-forskere registrerer REM hos sovende personer ved hjelp av Wi-Fi-radiosignaler.

(Anm: Fitbit Alta HR review: The best fitness tracker for most people. Powerful sleep-tracking, 7-day battery life, and a heart rate sensor make Fitbit's latest fitness band practically perfect. Fitbit uses the Alta’s continuous heart rate-monitoring to track your sleep cycles, so it can tell when you’re awake and what stage of sleep you’re in—light, deep, or REM—based on your heart rate. When you sync that data to the Fitbit app in the morning, your sleep dashboard helpfully graphs your sleep stages and diagrams the percentages of each type of sleep you get per night. (macworld.com 27.3.2017).)

(Anm: Fitbit May Have a New Way To Detect an Irregular Heartbeat (time.com 21.8.2017).)

(Anm: MIT-forskere registrerer REM hos sovende personer ved hjelp av Wi-Fi-radiosignaler. MIT Researchers Detect REM in Sleeping Persons Using Wi-Fi Radio Signals. The Wi-Fi radio waves that our laptops use to communicate with wireless routers are quite sensitive to the environment they pass through. They’re so sensitive that a few years ago researchers at MIT were able to use them to wirelessly detect a child’s movement, breathing, and heart rate. Now the MIT team working with Massachusetts General Hospital have successfully demonstrated that they’re able to repurpose this Wi-Fi data to detect what state (light, deep, or REM) a sleeping person is in. (medgadget.com 10.8.2017).)

(Anm: – Ikke sov ut i helgene. Er du ekstra trøtt nå på høsten og sover lenge i helgene? Det gjør deg bare enda trøttere, advarer ekspertene. (…) Jo mer døgnrytmen forskyves i helgene, jo verre blir det ofte å sovne natt til mandag, sier han. – Derfor er det lurt å beholde omtrent samme døgnrytme alle dager, spesielt hvis man opplever søvnproblemer. (nrk.no 10.9.2016).)

- Kronisk søvnmangel undertrykker immunsystemet.

(Anm: Kronisk søvnmangel undertrykker immunsystemet. (Chronic sleep deprivation suppresses immune system. Many people report getting sick when they don't get enough sleep. A new study helps explain why. Researchers took blood samples from 11 pairs of identical twins with different sleep patterns and discovered that the twin with shorter sleep duration had a depressed immune system, compared with his or her sibling. The findings were published in the journal Sleep.) (medicalnewstoday.com 31.1.2017).)

(Anm: Ultrastructural evidence for synaptic scaling across the wake/sleep cycle. (…) These results support the hypothesis that a core function of sleep is to renormalize overall synaptic strength increased by wake. Science 2017;355(6324):507-51003 (Feb 2017).)

(Anm: Slideshow: Causes of Fatigue and Sleepiness and How to Fight Them. (webmd.com 8.2.2016).)

- Alarmerende funn om nattevakter i Danmark: - Vi vil ha fritak for de over 55, sier norsk sykepleieleder. Danske forskerne mener nattarbeid øker risikoen for dødsfall med 26 prosent sammenlignet med arbeid på dagtid.

(Anm: Alarmerende funn om nattevakter i Danmark: - Vi vil ha fritak for de over 55, sier norsk sykepleieleder. Danske forskerne mener nattarbeid øker risikoen for dødsfall med 26 prosent sammenlignet med arbeid på dagtid. En dansk undersøkelse blant 18.000 sykepleiere viser at de som jobber natt, står i fare for å utvikle alvorlige og dødelige sykdommer. – Det mest alarmerende i studien vår er at det er stor risiko for at nattsykepleiere utvikler Alzheimers, hjerneskader og andre former for alvorlig helsesvikt, sier Zorana Jovanovic Andersen til fagtidsskriftet Sykepleien som først omtalte studien. Andersen er professor ved Københavns Universitet. (aftenposten.no 14.12.2017).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Jobs That May Ruin Sleep (medicinenet.com 12.7.2017).)

(Anm: Is Your Work Hurting Your Health? (webmd.com 24.5.2016).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Jobs That May Ruin Sleep (medicinenet.com 12.7.2017).)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

– Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt.)

- Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (…) Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus. (…) – Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt. (aftenposten.no 21.11.2017).)

- Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson.

(Anm: Sykehjem i Sverige tvang pasienter i seng for å gå hjem tidlig. I flere år tvang de ansatte på sykehjemmet pasienter i seng, slik at de kunne gå hjem tidligere. - Ingen blir anmeldt, sier sosialsjef Anna Berkestedt Jonsson. I flere år hadde hjemmet for utviklingsforstyrrede og funksjonshemmede i Krokom kommune i Sverige et system slik at de ansatte kunne jobbe mindre, men likevel få 100 prosent betalt. (nettavisen.no 30.11.2017).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- CBT (kognitiv atferdsterapi) for å behandle veteraners søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".

(Anm: CBT (kognitiv atferdsterapi ) for å behandle veteranerss søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".  Forskning publisert i journalen Sleep er den første som demonstrerer en sammenheng mellom behandling av søvnløshet og reduksjon av selvmordstanker hos veteraner. (CBT to treat veterans' insomnia 'also reduced suicidal thoughts'.Research published in the journal Sleep is the first to demonstrate an association between treatment of insomnia and reduction of suicidal thoughts in veterans.) (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

- Bekymringer om søvnløshet kan gjøre mer skade enn dårlig søvn.

(Anm: Worrying about insomnia may do more harm than poor sleep. (…) Individuals who are convinced that they are insomniacs are at greater risk of fatigue, anxiety, and other health problems than people who do not view themselves so, regardless of whether they sleep well or not. So concludes a review of sleep research by Kenneth Lichstein, a professor of psychology from the University of Alabama in Tuscaloosa, who recently reported his findings in the journal of Behaviour Research and Therapy. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

- Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt.

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

(Anm: Eckhart Tolle Conscious Breath Exercise YouTube (youtube.com 17.10.2011).)

- Preoperativ pusteøvelse reduserer risikoen for postoperative lungekomplikasjoner.

(Anm: Preoperative Breathing-Exercise Training Lowers Risk for Postoperative Pulmonary. Preoperative Breathing-Exercise Training Lowers Risk for Postoperative Pulmonary Complications Paul S. Mueller, MD, MPH, FACP reviewing Boden I et al. BMJ 2018 Jan 24. A single 30-minute session with a physical therapist yielded significant benefit. As many as 50% of patients who undergo upper abdominal surgery experience postoperative pulmonary complications (PPCs). In this multicenter randomized trial, researchers determined the effectiveness of a single preoperative physical therapy session in lowering risk for PPCs after upper abdominal surgery. Complications. (NEJM 2017 (Feb 1, 2018).)

- Å få en god natts søvn kan være så enkelt som å åpne et soveromsvindu eller en dør på gløtt, antyder en liten ny studie. (- Lavere karbondioksidnivåer [i soverommet] gav bedre dyp søvn, søvneffektivitet og færre oppvåkninger.)

(Anm: Seeking Better Sleep? Here's One Simple Step to Help. MONDAY, Nov. 27, 2017 (HealthDay News) -- Getting a better night's shut-eye may be as easy as cracking open a bedroom window or door, a small new study suggests. (…) The result: The better-ventilated rooms had lower levels of carbon dioxide in the air (humans breathe out CO2 naturally) and that seemed tied to better sleep, according to a team led by environmental researcher Asit Kumar Mishra, of Eindhoven University of Technology. "Lower carbon dioxide levels [in the bedroom] implied better sleep depth, sleep efficiency, and lesser number of awakenings," Mishra's team reported Nov. 22 in the journal Indoor Air. (medicinenet.com 27.11.2017).)

- Kan smerte behandles med luft? (- Forsker på pust.) (- Velværenerven.) (- Vagusnerven.) (- Hjerterytmen går ned, vi er i den motsatte tilstanden av frykt og flukt.) (– Denne nerven har forgreninger til alle disse organene og går som en motorvei direkte til hjernestammen.)

(Anm: Kan smerte behandles med luft? Elin Arnesen (50) brukte smertestillende i 15 år etter en ulykke. Ved en tilfeldighet oppdaget hun et kurs som forandret livet hennes. Meditasjon og pusteteknikker er nå under den vitenskapelige lupen. (…) Forsker på pust Mellom 12 og 30 prosent av den norske befolkningen oppgir at de har langvarig smerte. Vedvarende smerte er den klart største årsaken til redusert helse i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), som anslår kostnadene til å være minst 135 milliarder kroner årlig. (…) I en pågående studie ved smerteklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS) lærer pasienter en spesiell måte å puste på kombinert med en type meditasjon. De to teknikkene kan hver for seg aktivere én av de ti nervene som er koblet direkte til hjernen, nemlig vagusnerven. (…) Velværenerven Vagusnerven springer direkte ut fra den forlengede marg i hjernen, helt nederst i hodeskallen (se grafikk). Nerven er spesiell, fordi den kobler mange av de indre organene direkte til hjernen. Impulser sendes til og fra fordøyelsessystemet, altså tarmer, magesekk og kjertlene som skiller ut fordøyelsesenzymer. Dersom vagus er irritert, kan vi brekke oss. Når vagus stimuleres, får vi god appetitt. Den har også koblinger til hjertet og hovedpulsårene. Den er i kontakt med lungene våre og med kjertler som skiller ut hormoner. Når vagusnerven er aktiv, svarer kroppen med avslapning og velvære. Hjerterytmen går ned, vi er i den motsatte tilstanden av frykt og flukt. – Denne nerven har forgreninger til alle disse organene og går som en motorvei direkte til hjernestammen. Innledende forskning har vist at det er en sammenheng mellom aktivitet i vagusnerven og hvordan vi reagerer på fysiske plager, sier stipendiat og smerteforsker Charles Paccione. (…) Spørsmålet er om vi kan påvirke mekanismene selv. Er det mulig at aktivering av vagus kan få nervesystemet tilbake i balanse? – Om disse teknikkene hjelper mot langvarig smerte, er det vi undersøker. Hensikten vår er å gjenopprette balansen i nervesystemet, slik at det får restituert seg og blir bedre til å håndtere smerten, sier seniorforsker Henrik Børsting Jacobsen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er prosjektleder for pustestudien ved smerteklinikken. (aftenposten.no 11.9.2020).)

- Kjære Aksel. Jeg er arbeidsledig og får ikke sove. Hva kan jeg gjøre?

(Anm: Kjære Aksel. Jeg er arbeidsledig og får ikke sove. Hva kan jeg gjøre? Han prøver å unngå å tenke på situasjonen sin, men hodet blir fylt opp med tanker. Psykologen har klare råd. (aftenposten.no 16.11.2017).)

(Anm: Angst for angsten. Hovedproblemet ved angst er selve frykten for å få et nytt angstanfall. - Løsningen kan være «motsatt psykologi», forteller lege Brynjulf Barexstein. (lommelegen.no 13.11.2017).)

- Hjernens nytte av dyp søvn - og hvordan man får mer av den.

(Anm: The brain benefits of deep sleep -- and how to get more of it.  There's nothing quite like a good night's sleep. What if technology could help us get more out of it? Dan Gartenberg is working on tech that stimulates deep sleep, the most regenerative stage which (among other wonderful things) might help us consolidate our memories and form our personalities. Find out more about how playing sounds that mirror brain waves during this stage might lead to deeper sleep -- and its potential benefits on our health, memory and ability to learn. (ed.ted.com).)

- God søvn forbedrer livskvalitet og reduserer depresjon

Sleeping Well Improves Quality Of Life, Decreases Depression (God søvn forbedrer livskvaliteten og reduserer depresjon)
medicalnewstoday.com 14.6.2011
Å få seks til ni timers søvn per natt er knyttet til høyere forekomst av livskvalitet og lavere forekomst av depresjon, antyder et forskningsabstrakt som presenteres tirsdag 14. juni i Minneapolis, Minn., På SLEEP 2011, the 25th Anniversary Meeting of the Associated Professional Sleep Societies LLC (APSS). (Getting six to nine hours of sleep per night is associated with higher ratings for quality of life and lower ratings for depression, suggests a research abstract that will be presented Tuesday, June 14, in Minneapolis, Minn., at SLEEP 2011, the 25th Anniversary Meeting of the Associated Professional Sleep Societies LLC (APSS).)

Resultater viser at mennesker med en "normal" søvntid på seks til ni timer per natt hadde høyere selvrapporterte skår for livskvalitet og lavere skår for depresjonens alvorlighetsgrad sammenlignet med de som hadde kort og lang sovetid. Disse forskjellene var statistisk signifikante i alle sammenligninger. Blant pasienter som rapporterte å ha perfekt helse, var det en høyere prosentandel av normal søvn, som også hadde betydelig lavere skår for depresjonens alvorlighetsgrad sammenlignet med de som hadde kort og lang sovetid med perfekt helse.(...) (Results show that people with a "normal" sleep duration of six to nine hours per night had higher self-reported scores for quality of life and lower scores for depression severity compared to short and long sleepers. These differences were statistically significant in all comparisons. Among patients who reported having perfect health, there were a higher percentage of normal sleepers, who also had significantly lower scores for depression severity compared to short and long sleepers with perfect health.)

(Anm: How to tell if you've had a good night's sleep (medicalnewstoday.com 23.9.2017).)

- God søvn linket til reduksjon i psykologiske problemer.

(Anm: God søvn linket til reduksjon i psykiske problemer. Ifølge en ny studie kan mangel på søvn faktisk bidra til psykiske helseproblemer som tidligere mistenkt. Studien hadde til hensikt å se om bedring i søvn kunne bidra til å redusere psykiske problemer som paranoia og hallusinasjoner. Studien betegnet OASIS (Oxford Access for Students Improving Sleep) var et randomisert kontrollert forsøk som involverte 26 universiteter i Storbritannia. Studien ble publisert i siste nummer av tidsskriftet Lancet Psychology. (Good sleep linked to reduction in psychological problems. According a new study lack of sleep can actually contribute to mental health problems as suspected earlier. The study aimed to see if improvement in sleep could help reduce psychological problems such as paranoia and hallucinations. The study termed OASIS (Oxford Access for Students Improving Sleep) was a randomized controlled trial that involved 26 universities in the United Kingdom. The study was published in the latest issue of the journal Lancet Psychology.) (news-medical.net 6.9.2017).)

(Anm: The effects of improving sleep on mental health (OASIS): a randomised controlled trial with mediation analysis. Lancet Psychiatry. 2017 Sep 6. pii: S2215-0366(17)30328-0.)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Lite REM-søvn linket til større risiko for demens. (- Konklusjoner: Til tross for moderne interesse for dyp søvn (SWS) og demenssykdom, impliserer våre funn REM-søvnmekanismer som prediktorer for klinisk demens.)

(Anm: Less REM Sleep Linked to Greater Risk of Dementia. MINNEAPOLIS, Minn -- August 23, 2017 -- People who get less rapid eye movement (REM) sleep may have a greater risk of developing dementia, according to a study published in the August 23, 2017, online issue of the journal Neurology. “Sleep disturbances are common in dementia but little is known about the various stages of sleep and whether they play a role in dementia risk,” said Matthew P. Pase, PhD, Swinburne University of Technology, Hawthorne, Australia. “We set out to discover which stages of sleep may be linked to dementia and while we did not find a link with deep sleep, we did with REM sleep.” (dgnews.docguide.com 23.8.2017).)

(Anm: Sleep architecture and the risk of incident dementia in the community. Objective: Sleep disturbance is common in dementia, although it is unclear whether differences in sleep architecture precede dementia onset. We examined the associations between sleep architecture and the prospective risk of incident dementia in the community-based Framingham Heart Study (FHS). (…) Conclusions: Despite contemporary interest in slow-wave sleep and dementia pathology, our findings implicate REM sleep mechanisms as predictors of clinical dementia.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Insomnia may raise risk of kidney disease and death (medicalnewstoday.com 4.11.2017).)

(Anm: Five common causes of early morning headache (medicalnewstoday.com 24.11.2017).)

- Uregelmessig leggetid kan gi dårligere skoleresultat.

(Anm: Uregelmessig leggetid kan gi dårligere skoleresultat. Uregelmessig leggetid i småbarnsalderen, kan innvirke på kognitiv ytelse i 7-års alder, viser tester i lesing, matematikk og øvelser som dreier seg om romfølelse. I en studie som ble forhåndspublisert på nett i Journal of Epidemiology and Community Health i juli 2013, har forfatterne undersøkt om det er noen sammenheng mellom leggetid hos småbarn, og kognitiv ytelse når barna er 7 år gamle. (…) Forfatterne konkluderer med at en rekke forhold i familien er forbundet med hva slags leggerutiner små barn har. Funnene antyder at inkonsekvent leggetid, særlig hos små barn, og/eller gjennom tidlig barndom, er forbundet med barns kognitive utvikling. Dette kan ha en innvirkning på helse og sosiale forhold gjennom livet, skriver forfatterne. (nhi.no 19.08.2013).)

(Anm: Time for bed: associations with cognitive performance in 7-year-old children: a longitudinal population-based study. J Epidemiol Community Health. 2013 Nov 1;67(11):926-31.)

- Derfor bør du ikke slumre om morgenen. - Kom deg ut av senga når alarmen ringer første gang.

(Anm: Derfor bør du ikke slumre om morgenen. - Kom deg ut av senga når alarmen ringer første gang. (…)  IKKE LURT: Forsker Dan Ariely mener slumring ikke har noe godt for seg og at du egentlig blir trøttere av de fem-ti minuttene ekstra. (…) Hvis du tror at det å slumre i fem eller ti minutter før du bare må opp, gjør deg mer uthvilt, så tar du feil ifølge forskning, skriver The Independent. (…) - Sett alarmen på nøyaktig det tidspunktet du må stå opp, sier forsker og professor i psykologi og adferdsmønster, Dan Ariely, som et svar til en undrende sjel under en spørsmålsrunde på hans egen hjemmeside. (nettavisen.no 19.1.2017).)

- For hjernen er søvnmangel «som å drikke for mye». (- Vi oppdaget at for lite søvn berøver neuroner evnen til å fungere ordentlig.)

(Anm: To the brain, sleep deprivation is 'like drinking too much'. New research confirms that lack of proper sleep has a severe impact on how the brain functions, with potentially dangerous consequences arising in daily life. (…) "We discovered that starving the body of sleep also robs neurons of the ability to function properly. This paves the way for cognitive lapses in how we perceive and react to the world around us." Senior study author Dr. Itzhak Fried The results of the study were published in the journal Nature Medicine. (medicalnewstoday.com 7.11.2017).)

(Anm: USAs justisminister nekter å ha løyet under ed, skylder på søvnmangel og dårlig hukommelse (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Dette skjer med hjernen når du jobber om natta. Uansett hvor mye du sover på dagen, fungerer ikke hjernen som den skal når du jobber nattskift. Det kan være risikabelt.

(Anm: Dette skjer med hjernen når du jobber om natta. Uansett hvor mye du sover på dagen, fungerer ikke hjernen som den skal når du jobber nattskift. Det kan være risikabelt. (…) Det forteller Janne Grønli som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og leder for Bergen Stress and Sleep Group. Grønli forklarer at de i sitt nye studie simulerte skiftarbeid hos rotter. Rottene «jobbet» åtte timer, enten om dagen eller om natten. (…) Indre klokke i alle kroppens celler. Mennesker har – i likhet med alt fra sopp til gnagere – en innebygd biologisk klokke som styrer døgnrytmen vår. Hovedsentralen for døgnrytmen sitter i hjernen, men i tillegg har alle celler i kroppen klokkegener. Disse klokkegenene gir oppskriften til proteiner, som styrer når vi er våkne og når vi er trøtte. Det påvirker også blant annet kroppstemperatur, utskilling av hormoner, stoffskifte og blodtrykk. (…) – I USA har man for eksempel sett at 20 prosent av alle trafikkulykker skjer på natta, selv om det er mye mindre trafikk da, sier Janne Grønli. (nrk.no 23.11.2017).)

- BMJ-studie: Nattskift førte til større risiko for spontanabort.

(Anm: BMJ-studie: Nattskift førte til større risiko for spontanabort. Etter åtte ukers graviditet hadde kvinner som jobbet to eller flere nattskift den foregående uken 32 prosent høyere risiko for spontanabort, viser studien. (medicalnewstoday.com 27.3.2019).)

- 10 ting å vite om søvn idet klokken stilles tilbake.

(Anm: 10 things to know about sleep as the clocks go back. People across the UK will wake up having gained an hour's sleep on Sunday morning, as the clocks go back heralding darker evenings and shorter days. But how much do we know about sleep and its impact on our lives, from our health and mood, to how long we'll live? (medicalnewstoday.com 28.11.2017).)

- Søvnmangel kan øke risikoen for Alzheimers sykdom.

(Anm: Sleep Loss May Increase Risk of Alzheimer’s Disease. SAN DIEGO, California -- October 18, 2017 -- Sleep deprivation could increase the risk of Alzheimer’s disease (AD), according to results of a study presented at the 142nd Annual Meeting of the American Neurological Association (ANA).  Participants experiencing sleep loss had levels of amyloid-beta (Aβ) in their cerebrospinal fluid (CSF) that exceeded daytime baseline levels by approximately 30%. Elevations of 25% to 40% in Aβ concentration have been associated with a greater risk of developing AD, explained lead author Brendan Lucey, MD, Washington University School of Medicine, St. Louis, Missouri, speaking here at a poster session on October 15. The purpose of this pilot study, Dr. Lucey and colleagues noted, was “to investigate how different sleep interventions altered the production and clearance mechanisms that underlie fluctuating Aβ concentrations in CSF.” (dgnews.docguide.com 18.10.2017).)

- Søvnløshet knyttet til økt risiko for død og raskt tap av nyrefunksjon.

(Anm: Insomnia linked to increased risk of death and rapid loss of kidney function. Insomnia may have detrimental effects on individuals' kidney health and their overall survival, according to a study that will be presented at ASN Kidney Week 2017 October 31­–November 5 at the Ernest N. Morial Convention Center in New Orleans, LA. Chronic insomnia is highly prevalent in the world, and the extent of its effects on the body are not fully known. A team led by Csaba Kovesdy, MD, and Jun Ling Lu, MD (University of Tennessee Health Science Center), looked to see whether chronic insomnia might be linked with increased risks of dying early and developing kidney problems in a group of 957,587 US veterans with normal kidney function. Over a median follow-up of 6.1 years, 23.1% of patients died, 2.7% displayed rapid kidney function decline, and 0.2% developed kidney failure. Chronic insomnia was associated with a 1.4-times increased risk of dying, a 1.5-times increased risk of rapid loss of kidney function, and a 2.4-times increased risk of developing kidney failure. "Chronic insomnia is an important and relatively common condition among patients with normal kidney function. Attention to its proper management could have long-ranging positive effects," said Dr. Kovesdy. "This hypothesis will need to be examined in dedicated prospective studies, including clinical trials." (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- Alvorlig epilepsi og sirkadisk rytmeprotein linket. Nye funn kan åpne døren til nye behandlinger av epilepsi.

(Anm: Alvorlig epilepsi og sirkadisk rytmeprotein linket. Nye funn kan åpne døren til nye behandlinger av epilepsi. Severe epilepsy and circadian rhythm protein linked. New findings may open the door to novel epilepsy treatments. Researchers probing the brain tissue of people with severe forms of epilepsy make a surprising breakthrough: a protein involved in circadian rhythms, called CLOCK, may play a role. Epilepsy is a relatively common brain disorder that causes seizures. (medicalnewstoday.com 12.10.2017).)

- Stor betydning for helsen Forskning tyder på at en dårlig koordinert indre tidtagning øker risikoen for sykdom, for eksempel ved langvarig skiftarbeid.

(Anm: Får nobelpris for oppdagelsen av døgnrytmen. De amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young tildeles årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av den biologiske klokka. (…) Et selvregulerende urverk i kroppen Årets nobelprisvinnere begynte med å studere et gen som krevdes for bananfluens normale døgnrytme. De viste at genet kodet for et protein som økte om natten men brøt ned til lave nivåer om dagen. De identifiserte flere proteiner og kunne dermed beskrive et selvregulerende urverk i våre celler. Klokken har siden vist seg å fungere med samme prinsipp i andre flercellede organismer, også i menneske. (…) Stor betydning for helsen Forskning tyder på at en dårlig koordinert indre tidtagning øker risikoen for sykdom, for eksempel ved langvarig skiftarbeid. Etter nobelprisvinnernes oppdagelser har cirkadisk biologi utviklet seg til et dynamisk og raskt voksende forskningsfelt, med stor betydning for helsen vår. (nrk.no 2.10.2017).)

(Anm: Interview about the 2017 Nobel Prize in Physiology or Medicine (8 minutes) (nobelprize.org 2017).)

- Cristiano Ronaldos hemmelige søvn-våpen. (- Ferguson mente derfor at spillernes søvnmønster skulle bli en høyere prioritet i klubben.)

(Anm: Cristiano Ronaldos søvnrådgiver. Cristiano Ronaldos hemmelige søvn-våpen: - Sporten tok det for gitt. Nick Littlehales har flere superkjendiser på klientlista. (…) - Jeg har alltid vært fascinert av hvor viktig denne naturlige hviletid-prosessen er, men også at den generelle befolkningen, og ikke minst sporten, tok det for gitt, sier Littlehales til The Guardian. For selv om daværende manager Sir Alex Ferguson hadde god kontroll på hva spillerne spiste, hvordan de trente og hva det hadde å si for hvordan de presterte på banen, hadde de ikke kontroll på hva spillerne gjorde så fort de forlot treningsfeltet. Ferguson mente derfor at spillernes søvnmønster skulle bli en høyere prioritet i klubben. Da hadde allerede Littlehales vunnet tilliten til skotten, ved å hjelpe til med ryggproblemene til stopper Gary Pallister, som sov på en madrass som gjorde vondt verre. (dagbladet.no 7.9.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Cristiano Ronaldo ba ham om hjelp. Her er søvnekspertens råd. Sover du åtte timer pr. natt? Nick Littlehales anbefaler en radikal endring. Den engelske avisen The Independent som har snakket med Littlehales, som er en «Elite Sport Sleep Coach». Real Madrids Cristiano Ronaldo er britens mest kjente klient. Han er også rådgiver for verdens største sykkellag, Team Sky. (aftenposten.no 9.9.2017).)

- Jeg sov ikke godt den natta. Det gjorde jeg ikke da jeg tok VM-gull heller, men av to forskjellige grunner.

(Anm: Karsten Warholms nye liv. Én ting irriterer fortsatt Karsten Warholm i eventyrsesongen: - Jeg sov ikke den natta. Karsten Warholm forteller i dette intervjuet om sitt nye liv, øyeblikket som fortsatt irriterer i eventyrsesongen, sine nye planer, økonomien, Idrettsgallaen og hvordan forholdet egentlig er til Henrik Ingebrigtsen. (…) - Da må jeg si 95. Det som manglet var at jeg rotet det til på den åttende hekken i Zürich. Det er ikke andreplassen som var problemet, men at jeg bommet på den hekken. Likevel satte jeg ny norsk rekord. Det vitner om at jeg hadde en del mer inne. - Jeg sov ikke godt den natta. Det gjorde jeg ikke da jeg tok VM-gull heller, men av to forskjellige grunner. Det er veldig deilig å kjenne på kontraster, men det har vært nesten full uttelling. Jeg er veldig fornøyd med sesongen. Det må vel være lov å si? spør han. Svaret er selvfølgelig ja. (dagbladet.no 9.9.2017).)

- Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt.

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

(Anm: Eckhart Tolle Conscious Breath Exercise YouTube (youtube.com 17.10.2011).)

- Slik puster du deg til et bedre liv. (- Mennesker som møter veggen, er hypersensitive, har dårlig immunforsvar, er slitne og har smerter. Dette er bare noen av tilstandene der lege Audun Myskja mener bedre pustemønster kan være til hjelp ved å nullstille stress.)

(Anm: Slik puster du deg til et bedre liv. Som stresset hadde Nina Hansen (33) pusten høyt oppe i brystet. Hun fikk sjeldent de dype, gode pustene som går ned i magen, hele henne var på «høygir». Helt til det plutselig var tomt for krefter. Nå har hun lært å forebygge en ny smell før det skjer. Mennesker som møter veggen, er hypersensitive, har dårlig immunforsvar, er slitne og har smerter. Dette er bare noen av tilstandene der lege Audun Myskja mener bedre pustemønster kan være til hjelp ved å nullstille stress. – Pusten har den fordelen at du ikke trenger å dra på et treningssenter eller kjøre en time for å komme til et skitrekk. Treningen kan gjøres hvor som helst og når som helst, fremholder Myskja. (vg.no 15.2.2018).)

- Søvnprofessor: Vi står midt i en katastrofal epidemi af søvnmangel og søvnløshed. Jo mindre du sover, jo kortere bliver dit liv. (- Vi har stigmatiseret søvn, som bliver associeret med dovenskab. Vi ønsker at virke travle, og det kan vi gøre ved at proklamere, hvor lidt søvn vi får. Det er blevet en hædersbetegnelse at sove lidt.)

(Anm: Søvnprofessor: Vi står midt i en katastrofal epidemi af søvnmangel og søvnløshed. Jo mindre du sover, jo kortere bliver dit liv. (…) Vi oplever en søvnløshedsepidemi, siger han. »Vi står midt i en katastrofal epidemi af søvnmangel og søvnløshed, som har langt alvorligere konsekvenser, end de fleste af os kan forestille os,« siger Matthew Walker, der er professor i psykologi og neurovidenskab ved universitetet i Berkely i Californien. Han er direktør i Center for Human Sleep Science, som forsker i sammenhængen mellem søvn og menneskets sundhed og sygdomme. Den ene store undersøgelse efter den anden har påvist samme mønster: Jo kortere tid du sover, des kortere bliver dit liv. For at tage et konkret eksempel vil voksne over 45 år, som sover mindre end seks timer om natten, have 200 procent større risiko for at få et hjerteanfald eller en blodprop i hjernen i løbet af deres levetid, sammenlignet med personer der sover syv-otte timer om natten. Den ene store undersøgelse efter den anden har påvist samme mønster: Jo kortere tid du sover, des kortere bliver dit liv. For at tage et konkret eksempel vil voksne over 45 år, som sover mindre end seks timer om natten, have 200 procent større risiko for at få et hjerteanfald eller en blodprop i hjernen i løbet af deres levetid, sammenlignet med personer der sover syv-otte timer om natten. (b.dk 25.9.2017).)

- Nye søvnfremmende hjerneceller identifisert. Ny forskning på mus identifiserer en rekke neuroner som kan være involvert i å fremme søvn. Resultatene kan snart endre terapeutisk praksis for å behandle søvnforstyrrelser.

(Anm: New sleep-promoting brain cells identified. New research in mice identifies a range of neurons that may be involved in promoting sleep. The findings may soon change therapeutic practices for treating sleep disorders. Insomnia affects around 60 million people in the United States every year. It is associated with a variety of health concerns, particularly among the elderly, including cognitive impairment and metabolic syndrome. (medicalnewstoday.com 4.9.2017).)

- Visuelt bevis viser at hjernen "nullstilles" under søvn.

(Anm: Visuelt bevis viser at hjernen "nullstilles" under søvn. (Visual evidence shows brain 'resetting' during sleep. Throughout the day, the human brain absorbs a torrent of knowledge, processes the information, and learns, before "switching off" over night. New research explains this process in action. Microscopic images of synapses - the junction between two nerve cells - have been shown to expand with daytime stimulation and shrink with sleep, thus resetting the brain ready for the next day. Scientists at the University of Wisconsin School of Medicine and Public Health conducted a 4-year study that demonstrates the "synaptic homeostasis hypothesis" (SHY) functioning.) (tv2.no 5.2.2017).)

(Anm: Deprimerede kæmper en hård kamp med deres indre ur. Hjernen hos deprimerede har svært ved at holde sammen på døgnrytmen, som en velfungerende hjerne kan. Ny forskning kan give et praj om hvorfor. (…) Depression rammer op mod hver fjerde kvinde og niende mand i Danmark og er efterhånden blevet en folkesygdom. (...) Alligevel er årsagerne til, at man udvikler depression, meget ringe forståede. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 16.8.2016).)

(Anm: Tid (Time) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

(Anm: Eckhart Tolle Conscious Breath Exercise YouTube (youtube.com 17.10.2011).)

- Forskere gjør overraskende funn om hvordan nevroner kommuniserer med hverandre. (…) Neuroner kommuniserer med hverandre ved å frigjøre kjemikalier kalt neurotransmittere, som dopamin og glutamat inn i det lille rommet mellom to nevroner som er kjent som synaps. (- "Våre funn viser for første gang at nevroner kan forandre hvor mye dopamin de frigjør som en funksjon av deres generelle aktivitet. Når denne mekanismen ikke fungerer som den skal, kan det ha store helseeffekter…

(Anm: Forskere gjør overraskende funn om hvordan nevroner kommuniserer med hverandre. (…)  Neuroner kommuniserer med hverandre ved å frigjøre kjemikalier kalt neurotransmittere, som dopamin og glutamat, inn i det lille rommet mellom to nevroner som er kjent som synaps. (Researchers make surprising discovery about how neurons talk to each other. (…) "Våre funn viser for første gang at nevroner kan forandre hvor mye dopamin de frigjør som en funksjon av deres generelle aktivitet. Når denne mekanismen ikke fungerer som den skal, kan det ha store helseeffekter…» (Neurons communicate with one another by releasing chemicals called neurotransmitters, such as dopamine and glutamate, into the small space between two neurons that is known as a synapse. (…) "Our findings demonstrate, for the first time, that neurons can change how much dopamine they release as a function of their overall activity. When this mechanism doesn't work properly, it could lead to profound effects on health," explained the study's senior author Zachary Freyberg, M.D., Ph.D., who recently joined Pitt as an assistant professor of psychiatry and cell biology. Freyberg initiated the research while at Columbia University. (medicalxpress.com 17.8.2017).)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, demens avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: Damage of Inner Ear Sensory Hair Cells via Mitochondrial Loss in a Murine Model of Sleep Apnea With Chronic Intermittent Hypoxia. Sleep. 2017 Sep 1;40(9).)

- Søvndeprivasjon (søvnfaseforskyvning) er et effektivt antidepressiva for nesten halvparten av pasienter med depresjon.

(Anm: Søvndeprivasjon (søvnfaseforskyvning) er et effektivt antidepressiva for nesten halvparten av pasienter med depresjon. Sleep Deprivation Is an Effective Antidepressant for Nearly Half of Patients With Depression. (dgnews.docguide.com 28.9.2017).)

(Anm: Meta-Analysis of the Antidepressant Effects of Acute Sleep Deprivation. Objective: To provide a quantitative meta-analysis of the antidepressant effects of sleep deprivation to complement qualitative reviews addressing response rates. (…) Conclusions: These findings support a significant effect of sleep deprivation and suggest the need for future studies on the phenotypic nature of the antidepressant response to sleep deprivation, on the neurobiological mechanisms of action, and on moderators of the sleep deprivation treatment response in depression. J Clin Psychiatry 2017. 10.4088/JCP.16r11332.)

(Anm: How sleep deprivation harms memory. Researchers from the Universities of Groningen (Netherlands) and Pennsylvania have discovered a piece in the puzzle of how sleep deprivation negatively affects memory. (medicalnewstoday.com 25.8.2016).)

(Anm: Sleep deprivation causes memory deficits by negatively impacting neuronal connectivity in hippocampal area CA1. eLife 2016;5:e13424 (Published August 23, 2016).)

(Anm: Sleep deprivation linked to cell damage (medicalnewstoday.com 12.12.2014).)

(Anm: Poor sleep quality associated with increased suicide risk in older adults (medicalnewstoday.com 11.8.2014).)

(Anm: Poor sleep health could contribute to inflammatory disease. A new meta-analysis in Biological Psychiatry reports that sleep disturbances and long sleep duration are associated with increases in markers of inflammation. (medicalnewstoday.com 6.7.2016).)

(Anm: Insomnia Linked with Suicidal Thoughts in Teens. J Psychiatr Res 2016 (Jun 7).)

(Anm: Mer sömn – mer lön. Vi vet att sömnen är viktig för vår hälsa. Men bättre sömn kan också leda till högre inkomst, enligt en ny studie. (netdoktor.se.se 12.8.2015).) (PDF)       

- Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (- Neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid.)

(Anm: Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (Researchers identify neurons that control brain's body clock.) Neuroner i hjernen som produserer den glede-signaliserende neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid, har en ny studie ved University of Virginia vist. (medicalxpress.com 3.8.2017).)

(Anm: Direct Midbrain Dopamine Input to the Suprachiasmatic Nucleus Accelerates Circadian Entrainment. Current Biology 2017;27(16):2465–2475.e3 (21 August 2017).)

– Den eldgamle klokke som regulerer våre liv - og bestemmer vår helse.

(Anm: The ancient clock that rules our lives – and determines our health. (…) A circadian clock also stops everything happening at the same time, ensuring that biological processes occur in the appropriate sequence. For cells to work properly they need the right materials in the right place at the right time. (…) The pioneering research of Jeffrey Hall, Michael Rosbash and Michael Young – awarded the 2017 Nobel Prize in Physiology or Medicine earlier this week – provided our first clear understanding of how a biological clock ticks in any organism; in this case, a fruit fly. (...) We now know that the morning and evening preferences of individuals who describe themselves as either “larks” or “owls” also appear to be related to small changes in some of these clock genes that either speed up or slow down our circadian rhythms. (theconversation.com 5.10.2017).)

(Anm: Får nobelpris for oppdagelsen av døgnrytmen. De amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young tildeles årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av den biologiske klokka. (…) Et selvregulerende urverk i kroppen Årets nobelprisvinnere begynte med å studere et gen som krevdes for bananfluens normale døgnrytme. De viste at genet kodet for et protein som økte om natten men brøt ned til lave nivåer om dagen. De identifiserte flere proteiner og kunne dermed beskrive et selvregulerende urverk i våre celler. Klokken har siden vist seg å fungere med samme prinsipp i andre flercellede organismer, også i menneske. (nrk.no 2.10.2017).)

- Sirkadiske rytmer kan være nøkkelen til nye behandlinger for glioblastom. (- Biologiske klokker i hele kroppen spiller en viktig rolle i menneskers helse og ytelse, fra søvn og energi til hvordan maten metaboliseres og til og med alvorlighetsgrad for hjerneslag.)

(Anm: Circadian rhythms could hold key to novel treatments for glioblastoma. Biological clocks throughout the body play a major role in human health and performance, from sleep and energy use to how food is metabolized and even stroke severity. Now, Texas A&M University researchers found that circadian rhythms could hold the key to novel therapies for glioblastoma, the most prevalent type of brain cancer in adults-;and one with a grim prognosis. Scientists in the Texas A&M Center for Biological Clocks Research (CBCR) determined that the timed production of a particular protein, associated with tumor proliferation and growth, is disrupted in glioblastoma cells, and they believe that this may lead to a more effective technique to treat the cancerous cells without damaging the healthy surrounding tissue. These findings, which were supported in part by the National Institutes of Health, were published today (Jan. 10) in the international journal BMC Cancer. (news-medical.net 10.1.2018).)

(Anm: Glioblastom, (GBM), betegnes også WHO grad 4 astrocytom og ble tidligere kalt glioblastoma multiforme. Glioblastom er den vanligste av de primære ondartede hjernesvulstene hos voksne. Glioblastom tilhører en gruppe hjernesvulster som kalles høygradige gliomer. Høygradige gliomer deles i fire undertyper: glioblastom, anaplastisk astrocytom, anaplastisk oligodendrogliom og anaplastisk oligoastrocytom. Glioblastom er den hyppigste undertypen av høygradig gliom og har også dårligst prognose. Hvert år får ca. 200 norske pasienter over 15 år diagnosen høygradig gliom [1]. (no.wikipedia.org).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: Uheldige øyeeffekter (okulære effekter) av vanlige psykotrope substanser. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

(Anm: Serious Signs of Eye Problems. What Eye Problems Look Like (webmd.com 20.12.2016).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) linket til alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) linket til alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- REM-søvn atferdslidelse hos unge linket til bruk av antidepressiva.

(Anm: REM-søvn atferdslidelse hos unge linket til bruk av antidepressiva (REM sleep behavior disorder at young age linked to antidepressant use. -- En Mayo Clinic-studie har vist at REM-søvnatferdsforstyrrelse (RBD) i yngre alder ser ut til å være koblet til bruk av antidepressiva. (- A Mayo Clinic study has shown that the onset of REM Sleep Behavior Disorder (RBD) at a younger age appears to be connected to antidepressant use.) (eurekalert.org 19.6.2006).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Fitbit Alta HR review: The best fitness tracker for most people. Powerful sleep-tracking, 7-day battery life, and a heart rate sensor make Fitbit's latest fitness band practically perfect. Fitbit uses the Alta’s continuous heart rate-monitoring to track your sleep cycles, so it can tell when you’re awake and what stage of sleep you’re in—light, deep, or REM—based on your heart rate. When you sync that data to the Fitbit app in the morning, your sleep dashboard helpfully graphs your sleep stages and diagrams the percentages of each type of sleep you get per night. (macworld.com 27.3.2017).)

(Anm: Fitbit May Have a New Way To Detect an Irregular Heartbeat (time.com 21.8.2017).)

(Anm: MIT-forskere registrerer REM hos sovende personer ved hjelp av Wi-Fi-radiosignaler. MIT Researchers Detect REM in Sleeping Persons Using Wi-Fi Radio Signals. The Wi-Fi radio waves that our laptops use to communicate with wireless routers are quite sensitive to the environment they pass through. They’re so sensitive that a few years ago researchers at MIT were able to use them to wirelessly detect a child’s movement, breathing, and heart rate. Now the MIT team working with Massachusetts General Hospital have successfully demonstrated that they’re able to repurpose this Wi-Fi data to detect what state (light, deep, or REM) a sleeping person is in. (medgadget.com 10.8.2017).)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Dr Des Spence Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten.

(Anm: Dr Des Spence Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten. Dr Des Spence We need to stop prescribing antidepressants in primary care. People say I always write the same articles, and they’re probably right. So here is an old chestnut, on antidepressants. My view is simple. These medications are overprescribed and prescribed for too long. (pulse.co.uk 22.5.2017).)

- Studien viser sammenheng mellom søvnløshet og selvmord. Personer som lider av søvnløshet er tre ganger mer sannsynlig å rapportere tanker om selvmord og død i løpet av de siste 30 dagene enn de som ikke har tilstanden, rapporterer en ny meta-analyse fra forskere ved Perelman School of Medicine ved University of Pennsylvania.

(Anm: Study reveals link between insomnia and suicidality. People who suffer from insomnia are three times more likely to report thoughts of suicide and death during the past 30 days than those without the condition, reports a new meta-analysis from researchers at the Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania. The study is the first to control for depression and anxiety and evaluate in-depth the relationship between the broadly defined terms of insomnia and suicidality to reveal trends that may inform future targeted treatment for 32 million individuals struggling with insomnia in the United States each year. The findings (abstracts #0409 and #422) will be presented at SLEEP 2017, the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies LLC (APSS). (news-medical.net 7.6.2017).)

- Problemer knyttet til normal drømmesøvn kan være tidlig varslingstegn på nevrologiske forhold. (...) Siden 1960-årene har hjernestammen vært kjent for å være involvert i å kontrollere drømmer under REM-søvn. (- Vi observerte at mer enn 80% av personer som lider av REM søvnforstyrrelse, utvikler synucleinopathies, for eksempel Parkinsons sykdom og Lewy bodies demens.)

(Anm: Troubles with normal dreaming may be early warning sign for neurological conditions. (…) Since the 1960s, the brainstem has been known to be involved in controlling the act of dreaming during Rapid Eye Movement (REM) sleep. Dr. Peever has since found the cells responsible for the dream state, called REM-active neurons. More importantly, the team has learned how to control these cells in rodents and in the process, dreaming. As Peever puts it, "When we switch on these cells, it causes a rapid transition into REM sleep." (…) "We observed that more than 80% of people who suffer from REM sleep disorder eventually develop synucleinopathies, such as Parkinson's Disease, and Lewy bodies dementia. Our research suggests sleep disorders may be an early warning sign for diseases that may appear some fifteen years later in life." (news-medical.net 1.6.2017).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Dyrestudier viser hvordan å bli mobbet kan ha dramatiske effekter på søvn. (- Den største effekten var på antall ganger musene gikk inn og ut av en søvnfase som kalles paradoksal søvn, som ligner REM (rask øyebevegelse) søvn hos mennesker, når drømmer oppstår og minner styrkes.)

(Anm: Animal study shows how being bullied can have dramatic effects on sleep. New research from McLean Hospital neuroscientists shows in an animal model that being bullied can have long-term, dramatic effects on sleep and other circadian rhythm-related functions, symptoms that are characteristic of clinical depression and other stress-induced mental illnesses. The researchers, however, also found that it may be possible to mitigate these effects with the use of an experimental class of drugs that can block stress. "While our study found that some stress-related effects on circadian rhythms are short-lived, others are long-lasting," said William Carlezon, PhD, chief of the Division of Basic Neuroscience and director of the Behavioral Genetics Laboratory at McLean Hospital and senior author of the study. "Identifying these changes and understanding their meaning is an important step in developing methods to counter the long-lasting effects of traumatic experiences on mental health." Stress is known to trigger psychiatric illnesses, including depression and PTSD, and sleep is frequently affected in these conditions. Some people with stress disorders sleep less than normal, while others sleep more than normal or have more frequent bouts of sleep and wakefulness. (…) The largest effect was on the number of times the mice went in and out of a sleep phase called paradoxical sleep, which resembles REM (rapid eye movement) sleep in humans, when dreams occur and memories are strengthened. Bullied mice showed many more bouts of paradoxical sleep, resembling the type of sleep disruptions often seen in people with depression. Bullied mice also showed a flattening of body temperature fluctuations, which is also an effect seen in people with depression. (news-medical.net 10.8.2017).)

- Dårlig søvn hos barn knyttet til utvikling av diabetes senere i livet.

(Anm: Poor sleep in children linked to development of diabetes later in life. latest UK study has found that deficiency of adequate sleep in children could be linked to their risk of developing diabetes later in life. The study notes that every extra hour of sleep a child gets per night is associated with a lower body weight and increased lean muscle mass and less blood sugar. The study is published this week in the journal Pediatrics. There is enough evidence that obesity and increased blood sugar are linked to development of type 2 diabetes. In this type of diabetes the body cannot regulate the blood sugar by utilizing the hormone insulin. (news-medical.net 15.8.2017).)

- Mangel på søvn blant gravide kvinner linket til økt risiko for svangersdiabetes.

(Anm: Lack of sleep among pregnant women linked to increased risk of gestational diabetes. he amount of time spent sleeping in the United States has dropped significantly in the past twenty years with almost a quarter of women and 16 percent of men experiencing insufficient sleep. Now, a new study has found that lack of sleep among pregnant women may be a contributing factor to the development of gestational diabetes. The findings are reported in the journal Sleep Medicine Reviews. (news-medical.net 16.10.2017).)

- Søvnforstyrrelser, lang og kort varighet av søvn kan øke risikoen for demens og lungekreft.

(Anm: Sleep disturbances, long and short duration of sleep may increase risk of dementia and lung cancer. Difficulties in initiating or maintaining sleep at middle-age are associated with an increased risk of dementia, according to a new study from the University of Eastern Finland. The 20-year follow-up study was conducted among 2,682 men participating the Kuopio Ischaemic Heart Disease Study. The study participants were aged 42‒60 years at the baseline examinations in 1984‒1989. Shorter or longer sleep than 7-7.5 hours related independently with an increased risk of lung cancer after health behavior, such as smoking, was taken account of. Additionally, a relationship between higher serum copper levels and short sleep duration was observed. (news-medical.net 24.5.2017).)

- Utan sömn så kommer dina celler sakta men säkert förtära kopplingarna i din hjärna.

(Anm: Sömnbrist får din hjärna att äta sig själv. Utan sömn så kommer dina celler sakta men säkert förtära kopplingarna i din hjärna. Och nu avslöjar ny forskning hur illa det kan gå. Varje natt när du sover pågår också ett stort utrensningsarbete under ditt kranium. (…) Mest oroande var dock att de möss som utsattes för kronisk sömnbrist hade mer aktiva mikrogliaceller – den typ av celler som forskarna under en lång tid kopplat samman med en rad olika hjärnsjukdomar, bland annat Alzheimers. (netdoktor.se 7.6.2017).)

(Anm: Går bort fra myten om åtte timers søvn. (…) – Bedre å sove få timer med dyp søvn. I studier som er gjort på søvnbehov, er definisjonen på «lite søvn» under seks timer. Men det kan være vanskelig å si akkurat hvor grensen for søvnbehov går for hver enkelt. – Er man uthvilt om dagen, har man med stor sannsynlighet sovet lenge nok. De fleste, cirka 95 prosent, ligger mellom seks og ni timer med søvn, sier Bjorvatn. Når du legger deg for kvelden, er det først og fremst kvaliteten på søvnen din som er viktig. Helsa blir påvirket av søvnen vår, og for lite søvn er direkte farlig, sier søvnforsker Bjørn Bjorvatn. – Mange vil nok si at det er bedre å sove få timer med dyp søvn, enn flere timer med overfladisk søvn. (…) – Sover du for lite over tid er du mer utsatt for psykiske plager inkludert depresjon, økt vekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet. (nrk.no 20.2.2017).)

(Anm: Går bort fra myten om åtte timers søvn. Idealsøvnen er ikke lenger på åtte timer, og det er heller ikke så farlig når du legger deg om kvelden. (…) For ved lite søvn blir man også mindre produktiv, understreker han. – Vi trenger den dype søvnen for å føle oss uthvilt både mentalt og fysisk, og får vi for lite søvn, påvirker det hukommelsen vår og hvordan vi presterer i ulike situasjoner. Den dype søvnen ser også ut til å være viktig for blant annet immunforsvaret vårt og for reguleringen av hormonnivået i kroppen. (dagbladet.no 20.2.2017).)

- Søvnmysteriet. Bli med på innsiden av et laboratorium i Oslo der forskere i årevis har forsøkt å løse gåten: Hvorfor sover vi? (- I hjernen er 100 milliarder nerveceller som snakker med hverandre gjennom elektriske signaler.) (– Men det finnes også 100 milliarder andre celler i hjernen, nemlig gliacellene.) (- Den varianten av gliaceller som har blitt undersøkt av Enger og forskerteamet, kalles astrocytter, som betyr stjerneformede celler.) (- Derfor ser det ut til at gliacellene på et eller annet nivå er viktig for uavbrutt søvn.)

(Anm: Søvnmysteriet. Bli med på innsiden av et laboratorium i Oslo der forskere i årevis har forsøkt å løse gåten: Hvorfor sover vi? Nå kan vi ha kommet ett steg nærmere svaret - i hjernen til en mus. Funnene kan få betydning for hvordan du skal få sove bedre. (…) De glemte cellene Du har sikkert hørt om nerveceller. I hjernen er 100 milliarder nerveceller som snakker med hverandre gjennom elektriske signaler. De er spesialiserte på å sende slike signaler på en effektiv måte. Når det er gjort studier på søvn, er det stort sett nervecellene det har blitt fokusert på. – Men det finnes også 100 milliarder andre celler i hjernen, nemlig gliacellene. Enger lener seg fremover i stolen. Det er disse cellene som er hans spesialfelt. – Og disse cellene har nok lenge blitt undervurdert. (…) – Vi kaller gliacellene for vaktmesterceller, fordi de passer på at nervecellene har det bra. Gliacellene er mye bedre kandidater enn nerveceller for å forstå hvorfor vi sover, fordi de passer bedre til søvnens funksjoner; de rydder opp, reparerer og vasker. (…) Gjennom mikroskopet lyser gliacellene opp som grønne, pulserende, stjernelignende formasjoner. Den varianten av gliaceller som har blitt undersøkt av Enger og forskerteamet, kalles astrocytter, som betyr stjerneformede celler. Disse cellene spiller antagelig en vesentlig rolle for søvnkvaliteten, har forskerne funnet ut. Cellene har også ulik aktivitet i de forskjellige søvnfasene – fra lett til dyp søvn, viser resultatene av forskningen, som i sommer ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications. – Dette var lovende resultater, som betyr at gliacellene spiller en rolle i søvnen. Men vi måtte også vite: Hva skjer om disse cellene ikke er der? (…)  I disse dyrene kan gliacellene, og måten cellene «snakker» på, skrus av. Da fant de noe uventet: – Musene hadde flere oppvåkninger fra dyp søvn. Derfor ser det ut til at gliacellene på et eller annet nivå er viktig for uavbrutt søvn. De fleste har jo opplevd, sier Enger, at dersom man sover lett og våkner mange ganger, blir den totale søvnkvaliteten dårligere. (…) Han tør ikke svare bastant på om vi noensinne helt vil forstå hvorfor vi sover. (…) 15 enkle råd for bedre søvn (…) (vg.no 7.9.2020).)

- Vejen til den gode søvn. Nedenstående er generelle livsstilsråd, som kan bidrage til den gode søvn. (- 7. Sørg for, at soveværelset er mørkt. Brug evt. mørklægningsgardiner eller en maske over øjnene.)

(Anm: Vejen til den gode søvn. Nedenstående er generelle livsstilsråd, som kan bidrage til den gode søvn. De er forskningsbaseret – men nogle er mere velundersøgte end andre, ligesom det selvfølgelig er individuelt, hvad der virker for den enkelte: Undgå koffein før sengetid. 1. Undgå alkohol før sengetid. 2. Undgå store mænger energi- og fedtrig kost før sengetid. 3. Sørg for at være fysisk aktiv i løbet af dagen. 4. Sørg for, at soveværelset er veltempereret. Den optimale værelsestemperatur ved søvn er for de fleste 18-21 grader. 5. Undgå støj over 30 decibel i soveværelset. Brug evt. ørepropper. 6. Undgå lys fra skærme for eksempel fra computer, tablets og tv før sengetid. Man kan dæmpe lysintensiteten på en del skærme.  7. Sørg for, at soveværelset er mørkt. Brug evt. mørklægningsgardiner eller en maske over øjnene. (arbejdsmiljoviden.dk 27.6.2017).)

- Forskere forbinder høy amyloid-beta akkumulering med usedvanlig mye søvnighet på dagtid.

(Anm: Scientists Link High Amyloid-Beta Accumulation with Excessive Daytime Sleepiness. BOSTON­—Older people without dementia who reported excessive daytime sleepiness developed greater amyloid-beta (Abeta) accumulation in their brains, according to a study presented here Monday at the AAN Annual Meeting. Diego Z. Carvalho, MD, a senior neurology resident at the Mayo Clinic in Rochester, MN, and his colleagues used data from the Mayo Clinic Study of Aging —  a population-based study started in 2004 — to examine whether excessive daytime sleepiness in the elderly could be linked to Alzheimer's disease (AD) pathologies, specifically Abeta. Other studies have shown that daytime sleepiness in the elderly may increase the risk for cognitive decline and dementia, Dr. Carvalho said. (journals.lww.com 23.6.2017).)

(Anm: Excessive daytime sleepiness predicts increased β-amyloid accumulation in non-demented elderly: a longitudinal PiB-PET study (S14.004). Neurology 2017 (April 24, 2017).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor holder lyset oss våken mens mørket gjør oss trøtte?

(Anm: Why does light keep us awake and darkness make us sleepy? (…) The majority of us know that light plays a role in regulating our circadian rhythm, but how light directly affects sleep is poorly understood. Researchers from the California Institute of Technology (Caltech) in Pasadena set out to examine the effect of light on sleep. The lead investigator of the new research - which is published in the journal Neuron - is David Prober, a professor of Biology at Caltech. (…) First author Wendy Chen conducted the experiments. She used zebrafish that were genetically modified to express a certain protein, called prokineticin 2 (Prok2), in excess. The researchers found that the zebrafish who had over-expressed Prok2 tended to go to sleep during the day and stay up during the night. Interestingly, this did not seem to depend on the fish's regular circadian rhythm. Instead, the effect was influenced exclusively by whether the lights were turned on or off around them. (medicalnewstoday.com 26.6.2017).)

(Anm: Light-Dependent Regulation of Sleep and Wake States by Prokineticin 2 in Zebrafish. Neuron. 2017 Jun 16. pii: S0896-6273(17)30499-3. [Epub ahead of print].)

- Alzheimer kan være forbundet med dårlig søvn

Alzheimer kan være forbundet med dårlig søvn
dagenspharma.dk 5.11.2013
Studie viser, at kortere søvnperioder og dårligere søvnkvalitet er forbundet med symptomer på Alzheimers. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Sleep disturbances, common in Parkinson's disease, can be early indicator of disease onset (medicalnewstoday.com 14.7.2014).)

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (news-medical.net 9.5.2017).)

- Clean Sleeping. (- "Søvnrengjøring".)

Clean Sleeping: Why Gwyneth Paltrow Wants You to Buy a $60 Pillowcase
healthline.com 10.3.2017
(…) Clean sleeping is the new clean eating, at least according to sleep gurus like Gwyneth Paltrow and Arianna Huffington. (…)

How do you sleep clean?
Much like clean eating, clean sleeping is open to interpretation. Paltrow has her own regime and suggestions, but it really comes down to simple habits to improve sleep, like staying away from screens for an hour before bed and sleeping in a completely dark room. Here what else is important:

Get enough sleep: The National Sleep Foundation recommends that adults get seven to nine hours of sleep per night, but Gwynnie is shooting for 10. (…)

(Anm: Tips to Avoid Insomnia (medicinenet.com 21.6.2016).)

- Frykten tar fra oss nattesøvnen. (- Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter.)

(Anm: Frykten tar fra oss nattesøvnen. Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. Heldigvis er det gode råd å få. (…) Rundt én av tre voksne sliter med søvn ukentlig. Noen har så store problemer at de får en diagnose. (…) Søvntankene ødelegger (…) Tanker som at neste dag blir ødelagt, at man er nødt til å ha åtte timer søvn for å fungere, eller at man kan bli alvorlig syk fordi man ikke sover, gjør mer vondt enn godt. De bidrar til å koble inn hjernens våkenhetssystem. Vi føler at vi må sove. Og jo mer vi føler at vi må, jo mindre sannsynlig er det at vi får det til. Hjelper ikke å være redd (aftenposten.no 4.5.2017).)

- Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt.

(Anm: How a good night's sleep can protect against fear. New research has found that better-quality sleep is connected with reduced activity in brain regions implicated in fear learning. Thus, time spent in rapid eye movement sleep could be a good indicator of susceptibility to post-traumatic stress disorder. Sleep disturbances are linked with a poorer quality of life overall, and they are often associated with a range of mental health issues, including depression and anxiety. Other conditions, such as epilepsy, have also been associated with sleeplessness, and a recent study covered by Medical News Today even suggests that there may be a causal relationship between sleep disturbances and ADHD. Dr. Itamar Lerner, Shira Lupkin, and other researchers from Rutgers University in Newark, NJ, have now conducted a study indicating that better-quality sleep is linked with dampened brain activity in regions tied to fear learning. The process of fear learning is the mechanism through which we attempt to predict exposure to threatening situations so that we react appropriately to preserve our safety. Dr. Lerner and team conducted their study on a cohort of young adults, and their findings were published yesterday in the Journal of Neuroscience. (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar.

(Anm: Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. Better sleep can make us feel like a million bucks. (…) Sleep deprivation leads to traffic accidents and occupational errors that can, in turn, cause industrial or environmental disasters. Additionally, sleep deprivation has many adverse health effects. According to the CDC, not getting enough sleep may lead to a range of chronic diseases such as diabetes, obesity, or cancer, as well as generally increasing the risk of dying prematurely. (medicalnewstoday.com 20.3.2017).)

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

(Anm: Monika (28) slet med å få resultater på trening. Så endret hun søvnrutinene. – Søvnmangel svekker ytelse, særlig på utholdenhetsidretter. Studier indikerer også at det å øke søvnen, for eksempel fra å ligge åtte timer i sengen til ti timer, kan gi prestasjonsforbedring, sier søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen. (aftenposten.no 6.3.2017).)

- Langsiktige søvnforstyrrelser kommer før eller inntreffer sammen med kroniske sykdommer, for eksempel kardiovaskulære sykdommer, kreft og demens.

(Anm: Sleep disturbances, long and short duration of sleep may increase risk of dementia and lung cancer. (…) During sleep, the body's energy is allocated to cellular repair, immune functions, neuronal plasticity of the brain, and memory consolidation. The need of sleep is individual and differs during the lifespan. For adults, the recommended sleep duration is 7 to 9 hours. Insufficient sleep, sleep-disordered breathing, insomnia or disruptions in the sleep-wake rhythm can lead to excessive daytime tiredness. Acute effects of poor sleep include difficulties in cognitive tasks, increased need for energy, increased cellular stress, as well as lower heart rate and body temperature. Long-term sleep disturbances both precede and co-occur with chronic diseases, such as cardiovascular diseases, cancer and dementia. Furthermore, an increased mortality risk is observed in individuals with short or long sleep duration. (news-medical.net 24.5.2017).)

(Anm: Poor sleep may make it harder to regulate negative emotions in people with anxiety or depression (news-medical.net 18.4.2017).)

(Anm: Pusteforstyrrelser under søvn (sleep related breathing disorders, SRBD) linket til kognitiv svekkelse, demens. Sleep-Disordered Breathing Linked to Cognitive Decline, Dementia. BOSTON -- June 12, 2017 -- Sleep-disordered breathing is linked with higher risk of cognitive decline or dementia, researchers reported here at SLEEP 2016, the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies (APSS). (…) Sleep-disordered breathing was defined according to the apnoea-hypopnea index (AHI) or clinical diagnosis, and cognitive outcomes were based on standard tests or cognitive impairment diagnosis. A total of 14 studies comprising 4,288,419 adults were included; 6 studies were prospective. (dgnews.docguide.com 12.6.2017).)

- Hvordan overstyrer vi søvnighet? Hjerneregion identifisert.

(Anm: Hvordan overstyrer vi søvnighet? Hjerneregion identifisert. How do we override sleepiness? Brain region identified. (…) The dorsal raphe nucleus and wakefulness. (…) The team focused their energy on one particular part of the brain. "We decided to examine a region of the brain called the dorsal raphe nucleus, where there are an under-studied group of dopamine neurons called dorsal raphe nucleus neurons, or DRNDA neurons," says Prof. Gradinaru. (…) When the team stimulated DRNDA neurons at a time when the animal would normally be asleep, the mouse woke up and stayed awake. Conversely, if the team silenced the DRNDA neurons chemically, the animal was more prone to sleep, even if it were presented with the type of salient stimuli that would normally keep it awake. (medicalnewstoday.com 9.6.2017).)

(Anm: Investigating insomnia as a cross-sectional and longitudinal predictor of loneliness: Findings from six samples. (…) Findings underscore the strength of the association between insomnia and loneliness and suggest that depression may account for this relationship. Additional studies are needed to further establish the temporal relationship between these variables, delineate the role of depression in the association between insomnia and loneliness, and test whether insomnia may confer unique risk for subsequent loneliness. Psychiatry Res. 2017 Mar 23;253:116-128.)

(Anm: Loneliness may harm sleep quality for young adultsMoney worries, stress, and drinking too much coffee - these are just some of the factors that can cause us to have a bad night's sleep. Now, a new study suggests that, for young adults, loneliness can be added to the list. Researchers from King's College London in the United Kingdom have found that young adults who reported feeling lonely were more likely to experience poor sleep quality, daytime tiredness, and poor concentration than their non-lonely counterparts. The findings were recently published in the journal Psychological Medicine. Loneliness is common in the United States. According to a 2016 Harris Poll, of more than 2,000 people surveyed in the U.S., 72 percent reported feeling lonely at times, with almost a third reporting that they experienced loneliness at least once every week. (medicalnewstoday.com 21.5.2017).)

- Fysisk trening, CBT (kognitiv atferdsterapi) lindrer dårlig søvn hos pasienter med panikklidelse.

(Anm: Fysisk trening, CBT (kognitiv atferdsterapi) lindrer dårlig søvn hos pasienter med panikklidelse. Physical Exercise, CBT Alleviate Sleep Impairment in Patients With Panic Disorder. FLORENCE, Italy -- April 3, 2017 -- Both cognitive behaviour therapy (CBT) and regular physical exercise have positive effects on symptoms of sleep impairment in patients with panic disorder, according to a study presented here at the 25th European Congress of Psychiatry (EPA). (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: How Your Sleep Position Affects Your Health (webmd.com 10.5.2017).)

(Anm: Som man bäddar får man sova. En bra bäddmadrass kan göra din säng både bättre och skönare. Men det är stora skillnader mellan olika märken, visar Testfaktas test. (…) Testfakta har låtit testa sju bäddmadrasser med en tjocklek på mellan fem och åtta centimeter och ett maxpris på 2 000 kronor. Bäddmadrasserna testades på SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut och på EIM, Ergonomie Institut München. (testfakta.se 15.12.2016).)

(Anm: Flyseter med skumfjæring skal gjøre flyreisen mer komfortabel Nyvinningen som har fått navnet Octaspring vant pris under flybransjens Crystal Cabin Awards. (...) Fjærskumsystemet skal også gi bedre luftgjennomstrømning i setet. (abcnyheter.no 6.4.2017).)

(Anm: DORMEO Octaspring. BRAND NEW MATTRESS CONCEPT a revolutionary surface designed to give you the best sleep of your life by delivering superb cooling comfort and cradling memory foam support for your entire body. (puter, overmadrasser...) (dormeo.com).)

- Luftforurensning knyttet til dårlig søvn, ifølge studie. (- Studien utforsket andelen av tidtakere som sovnet i seng om natten i forhold til å være våken - et mål kjent som søvn effektivitet.)

Air pollution linked to poor sleep, study finds
theguardian.com 25.5.2017
The study was presented at the American Thoracic Society’s annual conference and drew on data gathered over five years in six US cities.

Exposure to nitrogen dioxide and airborne particles affects sleep efficiency, says medical professor.

Air pollution might be linked to poor sleep, say researchers looking into the impact of toxic air on our slumbers.

The study explored the proportion of time participants spent asleep in bed at night compared with being awake – a measure known as sleep efficiency.

The results reveal that greater exposure to nitrogen dioxide and small particulates known as PM 2.5s are linked with a greater chance of having low sleep efficiency. That, researchers say, could be down to the impact of air pollution on the body.

“Your nose, your sinuses and the back of your throat can all be irritated by those pollutants so that can cause some sleep disruption as well as from breathing issues,” said Martha Billings, assistant professor of medicine at the University of Washington and co-author of the research. Billings added that pollutants entering the blood could have an effect on the brain and hence the regulation of breathing.

The study, presented at the American Thoracic Society’s annual international conference, drew on air pollution data captured for nitrogen dioxide and PM2.5 levels over a five-year period in six US cities, including data captured near the homes of the 1,863 participants. The data was then used to provide estimates of pollution levels in the home.

Researchers then captured data from medical-grade wearable devices worn by the participants on their wrists over a period of seven consecutive days to monitor fine movements while they slept – an approach that offers insights into how long each participant spent asleep or awake.

From the results, the team grouped the participants according to their sleep efficiency, finding that the top quarter of the participants had a sleep efficiency of about 93% or higher, while the bottom quarter had a sleep efficiency of 88% or less. (…)

(Anm: Søvn er den nye ungdomskilden. Forskere mener at dårlig søvn er den nye utfordringen i jakten på et lengre liv. - Nesten alle sykdommer som tar livet av oss sent i livet kan knyttes til dårlig søvn, sier professor Matthew Walker ved universitetet Berkeley i California. I en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neuron har han og andre forskere vist at mangel på søvn øker sjansen for hukommelsestap og en lang rekke sykdommer hos eldre, som slag, diabetes, fedme og alzheimer, skriver forskningstidsskriftet EurekAlert. (nettavisen.no 6.4.2017).)

(Anm: Sleeping for 9+ Hours May Be Early Sign of Dementia. Association most evident in elderly people and those with lower education. (medpagetoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Vitamin D supplements and good night's sleep may help to manage pain. The review - by researchers from the Department of Psychobiology at the Federal University of São Paulo in Brazil - is published in the Journal of Endocrinology. The researchers explain that while the role of vitamin D in bone metabolism is well established, there is also evidence emerging that it takes part in other biological processes, such as processing of sensory signals and sleep regulation. Another link that is well established is that which ties pain to sleep disturbance. What is not clear, however, is how vitamin D fits into this relationship. (medicalnewstoday.com 24.5.2017).)

- The Sleep Cure: The Fountain of Youth May Be Closer Than You Ever Thought

(Anm: The Sleep Cure: The Fountain of Youth May Be Closer Than You Ever Thought (…) "To me, sleep is like the canary in the coal mine," says David Schnyer, a professor of psychology and neuroscience at the University of Texas, Austin. "Changes in sleep can create systemwide changes in the organism, and all of the stages of sleep affect the entire body and brain." That's why sleep deprivation is so strongly linked to disease and premature death. (time.com 16.2.2017).)

(Anm: New 'late-life cycler' circadian genes linked to aging and stress. Researchers from Oregon State University have discovered a subset of circadian genes that only become active as an organism ages or during times of stress. They could provide a new lens through which to view the process of cellular aging. (…) Disrupted circadian rhythms have been linked to a number of illnesses; from psychiatric and neurodegenerative diseases to cancer. There is also evidence that interference with the biological clock might shorten overall lifespan. (medicalnewstoday.com 22.2.2017).)

(Anm: Neurofeedback treatment for insomnia no better than placebo. Despite the widespread nature of insomnia, little research has been carried out on methods to ease insomnia, aside from pharmaceutical interventions. However, one treatment type - neurofeedback - has shown promise in some studies. Neurofeedback allows a patient to view their brainwaves in real-time, most commonly using electroencephalography (EEG). (medicalnewstoday.com 26.2.2017).)

(Anm: Ny metode kan hjelpe deg å sove bedre. Nå kan du lære deg å sove godt ved hjelp av internett. Nytt norsk program kan revolusjonere hvordan søvnproblemer behandles. (…) Søvnproblemer koster. Tall fra USA viser at insomni koster samfunnet opp mot 90 milliarder dollar per år. Det meste på grunn av medisinbruk, tapt produktivitet på arbeidsplassen og økt sykefravær. (nrk.no 31.3.2017).)

- Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (- Da de ga musene sovemedisin, skjedde ikke de samme nedskaleringsprosessene i hjernecellene under søvn.)

Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring
vg.no 11.2.2017
(…) Den kjemiske rensingen av hjernecellene som skjer mens du sover er helt sentral for videre læring, ifølge to nye studier publisert i det anerkjente tidsskriftet Science i forrige uke. (…)

– Teorien er at hjernen bare kan lagre en viss mengde informasjon før hjernen må tilbakestilles, sier professor Graham Diering, som har ledet studien til tidskriftet Science Daily. (…)

Synapsene vokser
En annen musestudie kan også ha bevist at det lønner seg å sove om natten. Ved hjelp av revolusjonerende elektroniske mikroskopbilder fant forskerne ved Wisconsin Centerfor Sleep and Consciousness at synapsene – kontaktpunktet mellom to nerveceller – vokser seg sterke og store på dagtid for så å reduseres med nesten 20 prosent mens musene sover slik at det lages rom for mer utvikling og læring neste dag.

Professor Bjørn Bjorvatn mener studiene bekrefter det søvnekspertene lenge har ment:

– Søvn er viktigere enn man tror. Søvn er ikke noe man gjør bare fordi det er behagelig eller for å ta en pause. Søvn er helt nødvendig for å opprettholde hjernens funksjoner og rydde plass til nye lærdom og videre utvikling, sier Bjorvatn som er professor i medisin ved Universitetet i Bergen og lege ved Bergen søvnsenter til VG.

Hvis man ikke sover ødelegger man rett og slett evnen til å lære nye ting. (…)

Forskerne mener også å ha funnet flere bevis for at søvnmangel, søvnforstyrrelser og sovemedisiner kan forstyrre hjernens evne til å restarte seg. Da de ga musene sovemedisin, skjedde ikke de samme nedskaleringsprosessene i hjernecellene under søvn. (…)

(Anm: Ultrastructural evidence for synaptic scaling across the wake/sleep cycle. Science. 2017 Feb 3;355(6324):507-510.)

- Stille hvile etter læring hjelper oss med å huske de fine detaljene. De fleste av oss vet at uten søvn kan vi ikke å skape nye minner. Men er ganske enkelt hvile - uten å falle i den drømmende tilstand - i bare 10 minutter etter å ha lært noe tilstrekkelig for oss å huske det de fine detaljer?

(Anm: Quiet rest after learning helps us to remember the fine details. Most of us know that without sleep, we are unable to create new memories. But is simply resting — without falling into the dreamy state — for only 10 minutes after learning something enough for us to memorize it in fine detail? Recent research suggests so. (…) For instance, a study revealed that during sleep, our synapses relax, staying supple and flexible, which maintains our brain's neuroplasticity and ability to learn. (…) The new findings were published in the journal Nature Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 6.5.2018).)

(Anm: Rest-related consolidation protects the fine detail of new memories. Scientific Reports
volume 8, Article number: 6857 (2018).)

(Anm: Hvordan påvirker dårlig søvn vår evne til å lære? How does poor sleep affect our ability to learn? Study investigates. (…) More specifically, the new study - published in the journal Nature Communications - looks at the brain's ability to change and adapt in response to the stimuli that it receives from the environment, or neuroplasticity, in the motor cortex and how it is affected by deep sleep. (medicalnewstoday.com 23.5.2017).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.) (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Dansk professor finder hjernens søvnkontakt. Det er hjernens saltbalance, der styrer, om vi er vågne eller ej, viser ny forskning. (…) På det tidspunkt, hvor musen falder i søvn skyller der noget, der kunne ligne en tsunami ind gennem hjernen.

(Anm: Dansk professor finder hjernens søvnkontakt. Det er hjernens saltbalance, der styrer, om vi er vågne eller ej, viser ny forskning. (…) På det tidspunkt, hvor musen falder i søvn skyller der noget, der kunne ligne en tsunami ind gennem hjernen. (…) »Med denne procedure kunne vi konstatere, at kaliumkoncentrationen i rummet mellem nervecellerne var lav, når musene var i dyb søvn. Omvendt, så var kaliumkoncentrationen høj, når gnaverne var vågne og sad musestille under mikroskopet. (...) Vi vil nu undersøge, om vi kan få vores forsøgsdyr til at sove bedre, hvis vi ændrer lidt på deres saltbalance«, siger Maiken Nedergaard. (politiken.dk 28.4.2016).)

(Anm: What Are Sleep Disorders? (webmd.com 21.7.2016).)

(Anm: Insomnia: 20 Tips for Better Sleep (medicinenet.com 17.6.2015).)

(Anm: How Your Sleep Position Affects Your Health (webmd.com 10.5.2017).)

(Anm: Slideshow: Insomnia Myths and Facts (webmd.com 21.5.2016).)

(Anm: Slik sover du godt. Søvnforsker: Triksene som gjør at du endelig får sove godt. - Vil slå et lite slag for bananen, sier lege og søvnforsker Harald Hrubos-Strøm. (dagbladet.no 14.3.2017).)

(Anm: Sådan falder du i søvn på ét minut. Sådan laver du 4, 7, 8-metoden: Pust ud, så meget du kan gennem munden. Ånd ind gennem næsen, mens du tæller til fire inde i dig selv. Hold vejret og tæl til syv. Ånd helt ud gennem munden, mens du tæller til otte. Gentag det hele tre gange mere. (netdoktor.dk 7.2.2017).)

(Anm: Recovery from brain injury and better sleep go hand in hand. After a traumatic brain injury (TBI), people also experience major sleep problems, including changes in their sleep-wake cycle. A new study shows that recovering from these two conditions occurs in parallel. The study is published in Neurology®, the medical journal of the American Academy of Neurology. (medicalnewstoday.com 23.12.2016).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: 2 av 10 nordmenn lider av søvnsykdom: – Dette har blitt et folkehelseproblem. I en ny studie, utført av Nasjonalt kompetansetjeneste for søvnsykdommer, kommer det frem at 20 prosent lider av søvnsykdommen insomni. Forskerne undersøkte 1000 voksne fra ulike steder i landet. – Det er en sykdom som innebærer at man sover dårlig – enten fordi man sliter med å sovne, at man våkner flere ganger om natten eller at man har problemer med for tidlig morgenoppvåkning. (…)  Økt fare for sykdom. Hjerneforsker Torbjørn Elvsåshagen ved Nevrologisk avdeling og Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) publiserte i 2016 en forskning som ser på hva som skjer med hjernen om man sover for lite. (tv2.no 19.2.2017).)

- Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (- Søvnløshet er knyttet til høyere risiko for å utvikle astma.)

Link between sleep and cognitive impairment in the elderly (Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre)
medicalnewstoday.com 2.2.2017
Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (Daytime sleepiness is very common in the elderly with prevalence rates of up to 50 percent.Caused by sleep-disordered breathing (SDB), a disruption of normal breathing during sleep, these cause recurrent awakenings and subsequent excessive daytime sleepiness.)

I en lederartikkel i dagens utgave av Neurology, en Boston University School of Medicine (BUSM) understreker forskeren at det nå er tid for leger å vurdere sammenhengen mellom disse søvnforhold og kognitiv svekkelse hos eldre. (In an editorial in the current issue of Neurology, a Boston University School of Medicine (BUSM) researcher stresses that it is now time for physicians to consider the association between these sleep conditions and cognitive impairment in the elderly.tekst)

I den samme utgaven av tidsskriftet så forskerne i "HypnoLaus-studien" på en eldre befolkning (over 65 år) med og uten kognitiv svikt. De utførte søvnstudier på disse gruppene og fant at gruppen med kognitive svekkelser hadde flere søvnforstyrrelser som tilskrives SDB. (In the same issue of the journal, researchers of the "HypnoLaus Study" investigated an older population (over the age of 65), with and without cognitive impairment. They performed sleep studies on these groups and found that the group with cognitive impairments had more sleep disturbances attributed to SDB.)

"Selv om dette ikke nødvendigvis betyr at søvnapné forårsaker kognitiv svikt hos eldre, belyser det linken," forklarte korresponderende forfatter Sanford Auerbach, MD, førsteamanuensis i nevrologi og psykiatri ved BUSM og direktør for Sleep Disorders Center ved Boston Medical Senter. ("Although this does not necessarily mean that sleep apnea causes cognitive impairment in the elderly, it does highlight the association," explained corresponding author Sanford Auerbach, MD, associate professor of neurology and psychiatry at BUSM and director of the Sleep Disorders Center at Boston Medical Center.)

Ifølge Auerbach er linken SDB / obstruktiv søvnapné (OSA) og kognitiv svekkelse hos eldre ikke fullstendig klarlagt. "Likevel reiser det spørsmålet om at klinikere vurderer OSA hos eldre bør screenes for kognitive svekkelser. Videre bør klinikere som evaluerer kognitiv svikt hos eldre også screene sine pasienter for søvnforstyrrelser og OSA." (According to Auerbach the causal link between SDB /obstructive sleep apnea (OSA) and cognitive impairment in the elderly is not entirely clear. "Nevertheless, it does raise the issue that clinicians evaluating OSA in the elderly should screen for cognitive impairments. Furthermore, clinicians evaluating cognitive impairment in the elderly should also screen their patients for sleep disturbance and OSA.")

Selv om det ikke er klart at behandling av OSA vil forsinke eller hindre kognitiv svikt og mulig utvikling av demens, mener Auerbach at behandling av OSA helt klart vil forbedre livskvaliteten hos disse pasientene. (…) (Even though it is not clear that treatment of OSA will delay or prevent the cognitive impairment and possible development of dementia, Auerbach believes that treatment of OSA will certainly improve the quality of life for these patients.)

(Anm: Editorial. The link between sleep-disordered breathing and cognition in the elderly. Neurology. 2017 Jan 31;88(5):424-425. Epub 2016 Dec 30.)

- Økning av søvnapné: Slik lever Alexander (28) med sykdommen. (- Søvnproblemet som kan gi slag og hjertesykdommer.)

(Anm: Økning av søvnapné: Slik lever Alexander (28) med sykdommen. Stadig flere sliter med søvnapné, som fører til pustestopp om natten og lite energi på dagen. Alexander (28) bruker CPAP-maskin hver natt fordi han sluttet å puste 25 ganger i timen mens han sov. Her er ekspertenes råd til bedre søvnhelse. (…) Hvis ikke søvnapné behandles, kan det på sikt føre til sykdommer som høyt blodtrykk, hjertesykdommer, hjerneslag, og diabetes. Forskning fra Universitetet i Bergen viser at risikoen øker i takt med graden av søvnapné. Har man sykdommen i alvorlig grad, øker risikoen for en for tidlig død. Ny forskning fra RMIT University i Melbourne, Australia, viser at søvnapné kan føre til dårligere hukommelse og depresjon. En annen studie, fra American Thoraric Society, viser at det også kan gi en økt risiko for Alzheimer. Personer med sykdommen er i tillegg oftere innblandet i trafikkulykker og arbeidsulykker. – Det er to hovedgrunner til at sykdommen bør behandles. Det ene er å lindre symptomene på dagtid og hjelpe folk til en bedre kvalitet på hverdagen. Det andre er å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier søvnforsker og overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Harald Hrubos-Strøm. (vg.no 12.6.2019).)

(Anm: Har hatt søvnapné i årevis - uten å vite det. Flere hundre tusen nordmenn kan ha søvnapné, uten å vite det. Kåre Helland (56) hadde alle de tre typiske tegnene. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Sleep apnea in children may stunt brain development. Sleep apnea, a common condition in which breathing briefly stops during the night, may reduce the amount of gray matter in a child's brain, finds a recent study. Although further research is needed, the results are worrying. (medicalnewstoday.com 18.3.2017).)

(Anm: Gray Matter Abnormalities in the Inhibitory Circuitry of Young Binge Drinkers: A Voxel-Based Morphometry Study. (…) Binge drinking (BD) is defined as a pattern of high alcohol intake in a short time followed by periods of abstinence. Front. Psychol., 13 September 2017.)

- Autoimmune pulmonary alveolar proteinosis.

(Anm: Autoimmune pulmonary alveolar proteinosis. Other Names: PAP; Pulmonary alveolar lipoproteinosis acquired; PAP acquired; Other Names: PAP; Pulmonary alveolar lipoproteinosis acquired; PAP acquired; Pulmonary alveolar proteinosis autoimmune; Pulmonary alveolar proteinosis acquired; Acquired pulmonary alveolar proteinosis Categories: