MinTankesmie

- Personverndagen 2022.

(Anm: Personverndagen 2022. Google sporer innbyggerne på offentlige nettsider og Datatilsynet mener Facebook gir høy risiko for brukernes personvern. – Er det offentlige i lomma på teknogigantene? Med Datatilsynets valg om ikke å opprette egen Facebook-side og Teknologirådets rapport Kommersiell sporing i offentlig sektor som bakteppe, vil vi diskutere offentlige virksomheters bruk og avhengighet av «big tech» i et nettmøte den den 31. januar. (teknologiradet.no 10.1.2022).)

«Din digitale skygge»: Hvem kan se – og følge – sporene dine på nettet?

(Anm: «Din digitale skygge»: Hvem kan se – og følge – sporene dine på nettet? Datareisen er et digitalt kurs for deg som vil forstå og lære å tenke kritisk rundt data og den digitale verden. Også hvilke spor du selv etterlater deg der. (digitalnorway.com 12.4.2023).)

- Ber regjeringen sikre forbrukernes personvern. (- Digitalisering skjer altfor ofte på bekostning av forbrukernes personvern.) (- Forbrukerrådet ber nå regjeringen se til at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i møte med ny teknologi – ikke minst når det kommer til barn og unge.)

(Anm: Ber regjeringen sikre forbrukernes personvern. Digitalisering skjer altfor ofte på bekostning av forbrukernes personvern. Forbrukerrådet ber nå regjeringen se til at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i møte med ny teknologi – ikke minst når det kommer til barn og unge. Personvernkommisjonen la frem sin utredning høsten 2022. Forbrukerrådet støtter kommisjonens konklusjoner og anbefalinger, og har samtidig flere innspill hvordan forbrukernes personvern kan ivaretas. – Ansvarlig teknologiutvikling forutsetter at personvernet tas på alvor av myndigheter og virksomheter. Dessverre ser vi gang på gang at dette ikke er tilfelle, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet (forbrukerradet.no 13.2.2023).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning.

(Anm: Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning. Google manipulerer brukerne til å velge de minst personvernvennlige alternativene gjennom utspekulert design og misvisende informasjon. Forbrukerrådet klager nå inn selskapet for brudd på personvernlovgivningen. (forbrukerradet.no 30.6.2022).)

- OpenAI-sjefen: – KI er nødvendig for at menneskeheten skal overleve.

(Anm: OpenAI-sjefen: – KI er nødvendig for at menneskeheten skal overleve. Selskapet bak ChatGPT visste egentlig ikke hva de skulle gjøre med teknologien «alle» snakker om. Men den er bare et lite steg på veien mot det endelige målet – kunstig generell intelligens. Les mer om fremtidens KI, samt resten av ukens viktigste tech-nyheter. (digitalnorway.com 27.1.2023).)

- Alt henger sammen med alt. “Etter at et visst høyt nivå av teknisk dyktighet er oppnådd har vitenskap og kunst en tendens til å samles i estetikk, plastisitet og form. De største forskerne er også kunstnere. På lignende vis sa kunstneren og forskeren Leonardo da Vinci: "For å utvikle et komplett sinn: Studer vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt annet.

(Anm: By Stefani A. Allegretti, M.Ed. Everything Connects to Everything Else. ​ As an artist, writer, and educator who has taught STEM/STEAM classes, the intersection between the arts and the sciences is ever present. (…) Artists and scientists have often shared similar characteristics, many of which have been acknowledged by some of history’s greatest minds. It was the brilliant scientist and physicist Albert Einstein that said, “After a certain high level of technical skill is achieved, science and art tend to coalesce in esthetics, plasticity, and form. The greatest scientists are artists as well.” Similarly, artist and scientist Leonardo da Vinci said, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else.” (STEAM 2017).)

- ChatGPT: Hvorfor vi fortsatt er smartere enn maskiner.

(Anm: Produced by Melissa Hogenboom. Edit by Andy Brownstone. ChatGPT: Why we're still smarter than machines. ChatGPT has been hailed as a game-changer. It can write songs, give you investment advice and define complex physics. Impressive right? Computers seem to be rapidly outsmarting their creators. But is that really true? Not quite, as neuroscientist Ori Ossmy of Birkbeck, University of London explains. (bbc.com 29.3.2023).)

- Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. (- Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google.)

(Anm: Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. Teknologikjemper vil gi deg kunstig intelligente nettsøk. Det kan ha stor betydning for den digitale økonomien – og ta livet av SEO? Lær om Bard og Bing, samt det siste fra tech-uken. Sagaen om generativ KI fortsetter med to rykende ferske, dog muligens noe forhastede, lanseringer: – Mandag: Google kunngjør at de vil presentere Bard, deres nye ChatGPT-konkurrent, på onsdag. Minutter senere inviterer Microsoft til et tirsdagsarrangement i deres hovedkvarter. – Tirsdag: Microsoft annonserer en ny versjon av søkemotoren Bing – drevet av en oppgradert versjon av KI-teknologien som ligger til grunn for ChatGPT. – Onsdag: Bard presentert presenteres på et Google-arrangement i Paris, blant annet ved å lire av seg feilaktig informasjon (akkurat slik ChatGPT har blitt kritisert for å gjøre). Teknologigigantene går til krig om fremtidens chatboter som nå altså integreres inn i søkemotorer, nettlesere, operativsystemer … og mer til? (...) Men i søkesammenheng er Google, ikke overraskende, i en klasse for seg. Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google. Det er en grunn til at merkevaren er blitt et verb, mens Bing og andre søkemotorer kniver om restene. (digitalnorway.com 10.2.2023).)

- Ny forskning på nyhetsanbefalingssystemer. (- Forsker Erik Knudsen publiserte ny artikkel i Journal of Communication som gir et nytt teoretisk rammeverk for å studere nyhetsanbefalingssystemers virkning på selektiv eksponering.) (- Forskere som studerer kunstig intelligens og nyhetsanbefalingssystemer er bekymret for mulige negative effekter av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet.)

(Anm: Ny forskning på nyhetsanbefalingssystemer. Forsker Erik Knudsen publiserte ny artikkel i Journal of Communication som gir et nytt teoretisk rammeverk for å studere nyhetsanbefalingssystemers virkning på selektiv eksponering. I sin siste artikkel i Journal of Communication, argumenterer forsker Erik Knudsen, for det teoretiske rammeverket Recommender Influence Selective Exposure. Dette er et rammeverk hvor Knudsen forsøker å gjøre det mulig for forskere som studerer bruken av nyhetsanbefalingssystemer til å bedre kunne forske på det man kaller selektiv eksponering. Forskere som studerer kunstig intelligens og nyhetsanbefalingssystemer er bekymret for mulige negative effekter av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet. Det er fordi forskning har vist at leserne foretrekker politiske nyheter som stemmer overens med deres egen personlige oppfatning. Dette fenomenet er også kjent som selektiv eksponering. Forskere på feltet er bekymret for at bruk av nyhetsanbefalingssystemer ytterligere vil muliggjøre selektiv eksponering for nyhetsbrukere på nettet. Forskere på feltet snakker om tre ulike resultater av bruken av nyhetsanbefalingssystemer: 1) Nyhetsanbefalingssystemer fører til økt selektiv eksponering, 2) nyhetsanbefalingssystemer øker ikke den selektive eksponeringen i allmennheten og 3) konsekvensene av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet avhenge av programmeringen av systemene. (…) rik Knudsen er tilnyttet forskningsgruppen for studier av publikum og bruk av medier (Mediebruksgruppen) og gruppen med forskere som jobber med Understanding Media Experience ved forskningssenteret MediaFutures. Les hele artikkelen her: "Modeling news recommender system`s conditional effect on selective exposure: evidence from two online experiments." (uib.no 10.1.2023).)

- Nå fases gamle Google Analytics ut: Dette er nytt i GA4 – og slik flytter du over.

(Anm: Nå fases gamle Google Analytics ut: Dette er nytt i GA4 – og slik flytter du over. Det tradisjonelle Google Analytics slutter å behandle data fra 1. juli. Slik gjør du overgangen til neste generasjon analyseverktøy. Har du en nettside – og er interessert i å følge med på hvem som bruker den? Da har du trolig brukt en del tid på å gjøre deg kjent med Google Analytics (GA).  (…)  Nå er tidspunktet for å lære det på nytt. Siden 2019, med introduksjonen av Google Analytics 4 (GA4), har to ulike varianter av det populære analyseverktøyet eksistert side om side. Men den eldre versjonen, som går under navnet Universal Analytics, fases nå ut. Fra 1. juli 2023 vil UA-områder ikke lenger behandle data fra nettsiden din. (digitalnorway.no 6.2.2023).)

- Undersøkelse blant unge i Europa: Kahoot mer populær enn TikTok og Apple.

(Anm: Undersøkelse blant unge i Europa: Kahoot mer populær enn TikTok og Apple. Unge i Europa setter Kahoot på tredjeplass når de skal rangere merkenavn de liker, ifølge en fersk undersøkelse. Det norske teknologiselskapet kan kun se seg slått av Nike og Netflix. Kahoot seiler opp som et populært merkenavn blant unge, ifølge en ny undersøkelse. (…) – Det er helt fantastisk hvordan Kahoot har vokst frem til å bli en elsket merkevare blant læringsglade mennesker i alle aldre, både i klasserom, på jobb og hjemme, skriver administrerende direktør Eilert Hanoa i Kahoot i en mail til E24. (…) – Den unike styrken i Kahoots merkevare er bygget opp ene og alene gjennom engasjementet og opplevelsen det gir å spille Kahoot, word of mouth og viral spredning, sier Hanoa. Her er, ifølge Ypulse, de mest populære merkenavnene blant unge i Europa: Nike 1. 2. Netflix 3. Kahoot! 4. Apple 5. TikTok 6. Instagram 7. Coca-Cola 8. PayPal 9. YouTube 10. Footlocker 11. PlayStation 12. Savage X Fenty 14. Adidas 15. Pringles 16. SimpleClub (e24.no 31.1.2023).)

- Elon Musk går av som Twitter-sjef.

(Anm: Elon Musk går av som Twitter-sjef. Etter at brukerne stemte for at Elon Musk burde trekke seg som Twitter-sjef, melder han nå sin avgang. – Jeg trekker meg som administrerende direktør så snart jeg finner noen som er dum nok til å ta jobben! Etter det skal jeg bare lede programvare- og serverteamene, skriver Elon Musk på sin Twitter-konto natt til onsdag norsk tid. (vg.no 21.12.2022).)

- Musk spør Twitter-brukere om han bør gå av: – Det finnes ingen arvtaker.

(Anm: Musk spør Twitter-brukere om han bør gå av: – Det finnes ingen arvtaker. Twitters omstridte eier Elon Musk spør brukerne om han bør gå av og lover å rette seg etter resultatet av avstemningen. – Bør jeg trekke meg som sjef for Twitter, spør Musk i en avstemningspost på nettopp Twitter. Brukerne kan ganske enkelt svare ja eller nei. I løpet av en time hadde rundt 3,6 millioner stemt – 58 prosent av dem for at han skulle gå av. Musk har foreløpig ikke sagt hvordan selskapet skal styres og hva hans rolle skal være dersom han «taper» avstemningen. (digi.no 19.12.2022).)

- Twitter utestenger journalistar: Musk meiner dei «doxxa» han.

(Anm: Twitter utestenger journalistar: Musk meiner dei «doxxa» han. Blant dei som har mista tilgang på kontoane sine er journalistar frå The New York Times, Washington Post og CNN. (nrk.no 16.12.2022).)

- Doxing eller doxxing er offentliggjøring av personlig informasjon om et individ eller en organisasjon, vanligvis gjennom Internett.

(Anm: Doxing eller doxxing er offentliggjøring av personlig informasjon om et individ eller en organisasjon, vanligvis gjennom Internett.[1][2][3][4][5] Metoder som benyttes til å tilegne seg slik informasjon omfatter å søke i offentlig tilgjengelige databaser og sosiale medier, nettsteder (for eksempel Facebook), hacking, og sosial manipulering. Doxing utføres av ulike grunner, inkludert online utpressing og vigilant bistand til politiet.[6][7] Det kan også være assosiert med datasnoking. (no.wikipedia.org).)

- Kulturministeren rystet av NRK-sak: – Dette kan ødelegge liv.

(Anm: Kulturministeren rystet av NRK-sak: – Dette kan ødelegge liv. NRK viste hvordan en 13 år gammel bruker på kort tid fikk feeden full av ekstrem trening. Nå vil kulturminister Anette Trettebergstuen ta saken opp med TikTok. (…) NRKs artikkel «TikToks muskelkraft» dokumenterer hvordan en 13 år gammel bruker som ønsker å bli mer muskuløs, raskt blir servert store mengder av én type innhold. Etter fem timers sveiping består feeden hans av 90 prosent videoer som handler om å bygge muskler: (…) (nrk.no 5.12.2022).)

- Google ber deg sjekke personvernet: – Lagrer den alt jeg sier?! (- Det var Forbrukerrådet som leverte inn klagen til Datatilsynet tidligere i sommer. I klagen nevner de blant annet at det er lettere å skru på bruken av personlige opplysninger enn det er å skru dem av.)

(Anm: Google ber deg sjekke personvernet: – Lagrer den alt jeg sier?! Google vil hjelpe nordmenn å ta kontroll over opplysningene vi deler på nett. Slik gikk det da en teknologiekspert og Ung-redaksjonen i NRK forsøkte å beskytte seg. Journalistene Sagal Guleid og Jan Dydland gjennomfører Googles personvernsjekk for å se hva slags opplysninger teknologi-selskapet har lagret om dem. (…) Flere av Googles smart-høyttalere tar opp lyden av deg når du snakker til dem. Det kan være nyttig - hvis du skal spørre om været eller en veibeskrivelse. Men ikke alle vet at Google også lagrer opptak av stemmen din, med mindre du aktivt går inn for å slette det. Det samme gjelder en god del annen informasjon Google lagrer om oss på nett, som hvor vi har oppholdt oss, ord vi søker på og hva vi liker i sosiale medier. Det har også Guleid og Dydland lagt merke til. – Har dere opplevd å snakke om noe som etterpå dukker opp som en Google-annonse? Umulig å beskytte seg helt Og selv om du skulle gjøre alt «riktig» ved å skru av all sporing i personvernsjekken, er det trolig ingen garanti for at du ikke fremdeles blir sporet. – Det er omtrent umulig å beskytte seg, sier Sommerfeldt. (...) Forbrukerrådet mener at Google med vilje bruker et villedende design, det som på engelsk kalles «dark patterns». (nrk.no 12.7.2022).)

- Twitter-eier Elon Musk, verdens rikeste mann, anbefaler velgere å stemme republikansk i mellomvalget i USA.

(Anm: Mellomvalget i USA: Elon Musk anbefaler å stemme republikansk. Twitter-eier Elon Musk, verdens rikeste mann, anbefaler velgere å stemme republikansk i mellomvalget i USA. – Delt makt demper de verste overdrivelsene til begge partier. Jeg anbefaler derfor å stemme for en republikansk kongress, gitt at presidentskapet er demokratisk, skriver Musk på Twitter. (nrk.no 7.11.2022).)

- Google-sjef Sundar Pichai fikk lønnspakke på 2,3 milliarder kroner i fjor.

(Anm: Google-sjef Sundar Pichai fikk lønnspakke på 2,3 milliarder kroner i fjor. Alphabet- og Google-sjefen varslet om lavere bonusordninger for toppledere i selskapet. Selv mottok han en samlet godtgjørelse på 226 millioner dollar i fjor. Sundar Pichai, som er toppsjef i Alphabet og Google, fikk en samlet godtgjørelse på 226 millioner dollar i 2022, skriver flere amerikanske medier. Det tilsvarer svimlende 2,36 milliarder kroner. (dn.no 23.4.2023).)

- Bedrifter sporer i økende grad øyebevegelser - men er det etisk?

(Anm: Companies are increasingly tracking eye movements—but is it ethical? When Facebook reinvented itself into Meta in October 2021, it was widely reported that Meta would be focusing on virtual reality (VR) by being at the forefront of the metaverse. (…) Psychologists have long identified that eye movements are unfiltered signals, giving insight into humans' subconscious cognition. (techxplore.com 17.10.2022).)

- Nei, det blir ikke masseovervåking av norske borgere. E-loven gir et tryggere Norge ved at man lettere kan oppdage trusler i det digitale rom.  

(Anm: Bjørn Arild Gram, forsvarsminister (Sp). Nei, det blir ikke masseovervåking av norske borgere. E-loven gir et tryggere Norge ved at man lettere kan oppdage trusler i det digitale rom. Tekna påstår nok en gang at regjeringen med den nye e-loven innfører et masseovervåkningssystem, denne gang i et innlegg på NRK Ytring. At en påstand blir gjentatt gjør den ikke mer sann: Det er fortsatt ikke riktig at nordmenn vil bli utsatt for masseovervåkning med den nye e-loven. Det loven åpner for, er å lagre metadata om kommunikasjonen som krysser landegrensene. Data om norsk kommunikasjon vil filtreres ut så langt som mulig. Data som ikke kan filtreres ut, vil masselagres, men søk i lageret krever godkjennelse fra en domstol. Innholdet i kommunikasjonen vil ikke lagres. Systemet skal brukes til utenlandsetterretning, og ikke til å overvåke egen befolkning. Det er en grunnleggende forutsetning.  (nrk.no 21.10.2022).)

- Snowden om norsk lovforslag: - En forbrytelse. Varsler og sikkerhetsekspert Edward Snowden går hardt ut i norsk «tweet». I september ble det kjent at regjeringen hadde gitt Etterretningstjenesten klarsignal for å masselagre nordmenns datatrafikk.

(Anm: Snowden om norsk lovforslag: - En forbrytelse. Varsler og sikkerhetsekspert Edward Snowden går hardt ut i norsk «tweet». I september ble det kjent at regjeringen hadde gitt Etterretningstjenesten klarsignal for å masselagre nordmenns datatrafikk. Systemet er nå i en testfase, og når det starter opp for fullt vil det meste av det vi foretar oss på nett hver dag, som hvem vi kommuniserer med og hvilke nettsider vi besøker, lagres i store arkiver. Planene ligger fortsatt fast, til tross for at en EU-dom så sent som i september avgjorde at denne type ukritisk masseovervåkning var ulovlig. Tekna var blant de få som reagerte da forslaget først ble kjent, men nå får de følge av den kjente varsleren Edward Snowden. Han har fått med seg en av få saker i norske medier - en kronikk hos NRK - der den nye loven kritiseres. I en Twitter-tråd skriver han, på norsk, om hvordan han mener det er helt uforståelig at en så «geografisk velsignet og politisk sofistikert nasjon som Norge» frivillig omfavner masseovervåkningen som nå iverksettes. – Dette forslaget er en forbrytelse mot den liberale tradisjonen, skriver han. (tek.no 20.10.2022).)

- Må levere dødsattest eller helseattest for å få slettet Facebook-konto.

(Anm: Må levere dødsattest eller helseattest for å få slettet Facebook-konto. Ingvild Blomsø har i flere måneder forsøkt å få tilbake kontrollen på Facebook-siden sin. I et digitalt skjema hos Facebook virker det som hun kun har to valg: Å bli erklært død eller utilregnelig. (nrk.no 2.7.2022).)

- Kommersiell sporing i offentlig sektor. (- Det er et demokratisk problem fordi vi ikke kan velge bort overvåkningen, og et konkurransepolitisk problem fordi det styrker de digitale monopolene.)

(Anm: Kommersiell sporing i offentlig sektor. Offentlig sektor deler informasjon om norske innbyggere med kommersielle aktører. Det er et demokratisk problem fordi vi ikke kan velge bort overvåkningen, og et konkurransepolitisk problem fordi det styrker de digitale monopolene. Med denne rapporten ønsker vi å sette søkelys på hvordan overvåkingsøkonomien og sporing på internett har inntatt offentlig sektor. Gjennom å bruke gratis tilgjengelige verktøy fra de store internettselskapene, inviterer offentlige nettsteder kommersielle aktører inn i de innerste sfærene av våre liv. Denne utviklingen er problematisk fordi offentlige tjenester kommer tett på oss og våre privatliv, og det ikke finnes noen alternative tjenestetilbydere. Offentlig sektor bør derfor ta et særlig ansvar for å ikke dele data om oss med kommersielle aktører. (teknologiradet.no 25.3.2021).)

- Overvåkningskapitalisme. – Man har bygd et system som manipulerer deg på måter vi ikke forstår. (– Tradisjonelt har man fryktet overvåkning fra myndighetene.) (- Men private selskaper sin makt er blitt langt mer ugjennomtrengelig enn PST noen gang ville kunne oppnå, sier Dag Mostuen Grytli, rådgiver i Datatilsynet.)

(Anm: Overvåkningskapitalisme. – Man har bygd et system som manipulerer deg på måter vi ikke forstår. Dag Mostuen Grytli er samfunnsviter og rådgiver i Datatilsynet. Datatilsynets Dag Mostuen Grytli snakker om «overvåkningskapitalismen». OSLO (Digi.no): – Tradisjonelt har man fryktet overvåkning fra myndighetene. Men private selskaper sin makt er blitt langt mer ugjennomtrengelig enn PST noen gang ville kunne oppnå, sier Dag Mostuen Grytli, rådgiver i Datatilsynet. (digi.no 6.4.2020).)

- Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning. Google manipulerer brukerne til å velge de minst personvernvennlige alternativene gjennom utspekulert design og misvisende informasjon. Forbrukerrådet klager nå inn selskapet for brudd på personvernlovgivningen.

(Anm: Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning. Google manipulerer brukerne til å velge de minst personvernvennlige alternativene gjennom utspekulert design og misvisende informasjon. Forbrukerrådet klager nå inn selskapet for brudd på personvernlovgivningen. Alle som oppretter en Google-konto må ta aktive valg når det kommer til deling og bruk av personlig informasjon. Dette gjelder også hvis du tar i bruk en mobil med Android. Ikke overraskende legger selskapet opp til at du skal si «OK» til å dele mest mulig om deg selv. Forbrukerrådets gjennomgang viser hvordan Google dytter brukerne til å velge bort eget personvern gjennom bruk av:

• manipulerende design
• uklart språk
• villedende og skjulte valg

– Det kreves kun ett klikk for å «akseptere» til at selskapet kan overvåke deg, spore deg på tvers av plattformer og bruke informasjonen om deg i markedsføring. Hvis du ikke aksepterer dette tvinges du inn i Googles personvernlabyrint, hvor faren for å velge bort egne rettigheter er stor, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet. – Dette står i sterk motstrid til Googles lovnader om å ivareta egne brukere, og er et også klart brudd på krav om at personvern både skal være innebygget i tjenesten og skrudd på som utgangspunkt. (…) Klage fra 2018 er fortsatt ikke ferdigbehandlet Forbrukerrådet klagde også i 2018 inn Google for lignende forhold. Denne klagen ligger fortsatt til behandling hos det irske datatilsynet, og det er uvisst om og eventuelt når klagen blir behandlet.  (…) Hva kan forbrukere gjøre? Selv om det er omtrent umulig for forbrukere å beskytte seg fullstendig fra sporing på nett, så er det noen grep man kan ta for å redusere sporing.

• Endre innstillinger i Google for lokasjonsdata og sporing på tvers av nettsteder og apper. Du må skrolle for å finne alle innstillingene.
  
• På generell basis anbefaler vi at du er forsiktig med å dele privat informasjon med apper og nettsteder, som for eksempel lokasjonsinformasjon og kontaktlister. Slett kontoer på tjenester du ikke bruker lenger (hindrer at data spres for eksempel ved datainnbrudd) og slett de tilhørende appene.
  
• Det finnes også flere selvhjelp-tjenester på nett som kan være nyttige. Du kan for eksempel vurdere å gjøre en sjekk hos amerikanske Consumer Reports, (forbrukerradet.no 30.6.2022).)

- Google Analytics dominerer på offentlige nettsider, men kan være ulovlig. (- Dette bidrar til å bygge omfattende digitale profiler av innbyggerne i regi av teknologiselskapene. – Teknologirådet har i flere år vært kritisk til offentlig sektors bruk av gratisverktøy fra teknologi-gigantene. Nå er det på tide at det offentlige slutter å betale med data om oss.)

(Anm: Google Analytics dominerer på offentlige nettsider, men kan være ulovlig. Teknologirådet har undersøkt sporing på 157 offentlige nettsteder. 124 av dem bruker Google Analytics, som i to nylige avgjørelser i EU har blitt kjent ulovlig. Blant de 157 nettstedene Teknologirådet har undersøkt, er Stortinget.no, regjeringen.no, alle direktoratene og fylkeskommunene, og kommuner med over 20 000 innbyggere. Mer enn åtte av ti av disse nettstedene bruker ulike verktøy fra Google og Facebook/Meta som sporer hvor brukeren kommer fra og hva som leses, formidler informasjon til annonsebørser, og gjør opptak av hva innbyggeren gjør og skriver inn på nettsiden. Dette bidrar til å bygge omfattende digitale profiler av innbyggerne i regi av teknologiselskapene. – Teknologirådet har i flere år vært kritisk til offentlig sektors bruk av gratisverktøy fra teknologi-gigantene. Nå er det på tide at det offentlige slutter å betale med data om oss. Vi trenger kraftige kutt i digitale utslipp, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. (aftenposten.no 31.1.2022).)

- TikTok utkonkurerer Google som mest popuære nettsted .

(Anm: TikTok ousts Google to become favourite online destination. Move over Google, TikTok is the world's new most popular online destination. The viral video app gets more hits than the American search engine, according to Cloudflare, an IT security company. (bbc.com 24.12.2021).)

- Hvad er metaverset, og hvad kan man lave derinde?

(Anm: Hvad er metaverset, og hvad kan man lave derinde? Metaverset er på vej, men hvis det skal leve op til sit potentiale, skal vi tage VR- og AR-teknologien til os i langt højere grad, end vi gør i dag. Du har sikkert hørt en masse på det seneste om, hvordan et begreb kaldet 'metaverset' kommer til at bane vejen for en ny æra for digital forbundethed, Virtual Reality (VR)-oplevelser og e-handel. Tech-firmaer satser stort på det: Microsofts enorme 68,7 milliarder dollars køb af spiludviklings-giganten Activision Blizzard afspejler selskabets ønsker om at cementere sin position inden for interaktiv underholdning. (…) Medierede magiske verdener overalt Augmented Reality (AR)-oplevelser er måske den gyldne middelvej for metaverset, hvis det gerne vil opnå sit fulde potentiale. Med AR kan brugere manipulere med det, de ser og oplever i den virkelige verden, via deres smartphones (eller andre lignende devices). Det giver brugerne mulighed for at indgå i den virtuelle verden uden at miste fodfæste i den virkelige. (…) Hvad er metaverset? Metaverset er »et integreret netværk af 3D virtuelle verdener«. Man kan tilgå disse verdener gennem et VR-headset – brugere navigerer rundt i metaverset ved hjælp af øjenbevægelser, såkaldte feedback-controllers og stemmestyring. (videnskab.dk 11.6.2022).)

(Anm: Virtuell og utvidet virkelighet (VR/AR) for læring og trening (ntnu.no).)

- Har maskinen en sjel? Her er samtalene med dataprogrammet som sendte en Google-ingeniør ut i kulden. (- Lemoine jobber i Google med etisk bruk av kunstig intelligens (AI). Derfor hadde han mange samtaler med LaMDA.)

(Anm: Har maskinen en sjel? Her er samtalene med dataprogrammet som sendte en Google-ingeniør ut i kulden. Lever datamaskinene? Skrekkscenarioet fra filmer og TV-serier dukket denne helgen plutselig opp som tema i store amerikanske aviser. Google-ingeniøren Blake Lemoine er suspendert fra selskapet. Bakgrunnen er hans påstand om at Googles programvare har utviklet en egen bevissthet. Før han ble utestengt, sendte han en melding til 200 kolleger. Tittel: «LaMDA er bevisst». Der gjenga han flere samtaler han og en kollega hadde hatt med programmet LaMDA. (nrk.no 13.6.2022).)

- Slik påvirker Kina dine nettsøk: Leter du etter fangeleirer, finner du kanskje heller massakrer i Det ville vesten.

(Anm: Slik påvirker Kina dine nettsøk: Leter du etter fangeleirer, finner du kanskje heller massakrer i Det ville vesten. Er arbeidsleirer i Kina «århundrets løgn»? Og startet covid med e-sigaretter i USA? Forskere har kartlagt i hvilken grad Kina påvirker hva du finner på nett. Hva skjer hvis du googler Xinjiang? Hva om du på engelsk legger til «løgn» eller «faktasjekk»? I Kina er det ikke enkelt å google. Det er også vrient å søke på Microsofts Bing. Søkemotorene ligger nemlig utenfor Kinas sensurmur. Men hva om du sitter ved PC-en din i et annet land og lurer på covids opprinnelse? (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Har Google misbrukt makten og skadet oss? Nå må nettgiganten møte i retten.

(Anm: Har Google misbrukt makten og skadet oss? Nå må nettgiganten møte i retten. Rettssaken mot søkemotoren kan forme den teknologiske utviklingen i lang tid. Det amerikanske justisdepartementet har gått drastisk til verks. De har saksøkt Google for å misbruke posisjonen sin og skvise ut konkurrentene. Det skader både konkurransen og folk flest, mener departementet. - Her er noen av anklagene mot nettgiganten: Google holder på monopolet sitt på ulovlig vis. - Ved å holde på sin egen posisjon og kjøpe opp konkurrentene, hindrer Google en ny bølge av innovasjon. - Selskapet betaler Apple flere milliarder kroner hvert år for at Googles søkemotor skal være standarden på Iphone, i Safari og hos assistenten Siri. Det amerikanske justisdepartementet har fått nok. Det amerikanske justisdepartementet har fått nok. De tar nettgiganten til retten med den såkalte «antitrust»-loven i ryggen. Det er loven som regulerer konkurranse. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Google skal betale australsk politiker millioner for ærekrænkelse.

(Anm: Google skal betale australsk politiker millioner for ærekrænkelse. I to videoer på YouTube blev en politiker udsat for en racistisk og ærekrænkende smædekampagne, siger dommer. Google skal betale en tidligere australsk toppolitiker 715.000 australske dollar - knap 3,6 millioner kroner - som følge af en ærekrænkende kampagne mod ham på YouTube. Det har en australsk domstol besluttet mandag. (jyllands-posten.dk 6.6.2022).)

- Nå kan du be Google slette «alt» om deg.

(Anm: Nå kan du be Google slette «alt» om deg. Det er mange år siden Google åpnet for at privatpersoner kunne søke om å få skjult enkelte data om seg selv fra søketjenesten deres. Nå utvider søkegiganten ordningen ved å gi deg mulighet til å søke om å få skjult informasjon som epost-adresse, telefonnummer, fysisk adresse eller lekkede passord og brukernavn fra søkeresultatene deres. Du finner søknadsskjemaet til Google her. (tek.no 28.4.2022).)

- Et bedre nett er mulig. Science fiction-filmene viser oss ei framtid hvor maskinene er våre fiender. Derfor er det lettere å se for seg at pc-en og komfyren rotter seg sammen for å ta livet av oss enn det er å se for seg et offentlig eid, demokratisk styrt Internett. (- Bli med på et tankeeksperiment. Det har tre deler.)

(Anm: Knut Nærum Lørdagsspaltist i Dagbladet. Et bedre nett er mulig. Science fiction-filmene viser oss ei framtid hvor maskinene er våre fiender. Derfor er det lettere å se for seg at pc-en og komfyren rotter seg sammen for å ta livet av oss enn det er å se for seg et offentlig eid, demokratisk styrt Internett. Bli med på et tankeeksperiment. Det har tre deler. La oss først forestille oss at Posten var som Google. I så fall hadde Posten lest hvert bidige brev du putter i postkassa. Postansatte hadde åpnet hver konvolutt, studert innholdet av hver pakke, ført lister over det hele og solgt dem videre til annonsører som dermed hadde blitt godt kjent med dine interesser og vaner. Og hvis du i det hele tatt skulle bruke Postens tjenester, hadde Posten forlangt å ha full oversikt over hvor du oppholder deg til enhver tid, hvem du kjenner og hvem du snakker med. Nå skriver vi riktignok ikke lenger brev på papir. Posten er i hovedsak blitt et sted hvor man henter sko fra Zalando og julegaver. Kanskje det er derfor vi ikke sammenligner Posten med Google. Men vi godtar nok mer av Google enn vi ville ha godtatt av Posten. For det andre: Tenk deg at biblioteket var som Amazon. I så fall hadde det første som møtte deg når du kom inn døra til din lokale filial, vært en hylle med ditt navn på, og den hylla ville vært full av bøker som biblioteket regnet med at du ville lese, basert på hva du har lånt før. (…) Her er tredje del av tankeeksperimentet: La oss forestille oss at veinettet var som Facebook. I så fall måtte du ha fortalt Statens vegvesen hvor du har tenkt å kjøre og hvem du har tenkt å besøke. (dagbladet.no 28.8.2021).)

- Grindr dømt til å betale 65 millioner kroner etter klage fra Forbrukerrådet. (- Datatilsynet fastholder at Grindrs deling av personopplysninger er ulovlig og ilegger sjekkeappen et gebyr på 65 millioner kroner.)

(Anm: Grindr dømt til å betale 65 millioner kroner etter klage fra Forbrukerrådet.  Datatilsynet fastholder at Grindrs deling av personopplysninger er ulovlig og ilegger sjekkeappen et gebyr på 65 millioner kroner. Press release in English – Innsamling og videresalg av personopplysninger er ute av kontroll. Da er det bra at Datatilsynet så resolutt har fulgt opp klagen vår og tydelig konkludert at Grindrs praksis med å dele sensitive personopplysninger med tredjeparter er ulovlig, sier fagdirektør Finn Myrstad. – Dette sender et kraftig signal til alle selskaper som driver med kommersiell overvåkning. Det er ikke fritt fram å samle inn og dele personopplysninger. Vi forventer at den digitale markedsføringsbransjen som livnærer seg på sporing og profilering av forbrukere gjør grunnleggende endringer for å ivareta forbrukernes rettigheter. (forbrukerradet.no 15.12.2021).)

- Datatilsynet kan ikke stå inne for å være på Facebook.

(Anm: Datatilsynet kan ikke stå inne for å være på Facebook. IKKE SVAR: – Hva skjer om jeg trykker liker på Datatilsynets Facebook-side, hva blir disse opplysningene brukt til, hvem blir disse opplysningene delt med? Så lenge vi ikke kan svare på disse spørsmålene så er det rett og slett for stor usikkerhet til at vi kan opprette en Facebook-side, sier Datatilsynets direktør. (…) Thon forteller at tilsynet egentlig ønsket å nå flere nordmenn ved å være tilstede på Facebook, men da de gjorde en grundig vurdering av personvernkonsekvensene kom de frem til at det ikke ville være mulig. (nrkbeta.no 22.9.2021).)

- Datatilsynet svarer Wiersholm: En strutsebasert tilnærming til personvern.

(Anm: Tobias Judin, seksjonssjef i internasjonal seksjon i Datatilsynet. Innlegg, Datatilsynet svarer Wiersholm: En strutsebasert tilnærming til personvern. Når strutser møter utfordringer, stikker de hodet i sanden eller sparker. Det kan forklare Wiersholms sleivspark til Datatilsynet i spørsmålet om personvernhensyn og bruken av Google Analytics. Tre jurister i Wiersholm skriver om at Google Analytics er i tilsynsmyndighetenes søkelys (innlegg i DN 11. februar). De oppfordrer virksomheter til å se bort fra tilsynsmyndigheters avgjørelser – uten å nevne hva man risikerer ved å stikke hodet i sanden. (dn.no 21.2.2022).)

- Justisdepartementet i USA går til gigasøksmål mot Google.

(Anm: Justisdepartementet i USA går til gigasøksmål mot Google. Nå sparkes krigen mellom Washington og Silicon Valley i gang, skriver The Washington Post. Google er et av verdens mektigste selskaper. Det amerikanske justisdepartementet mener at Google har en for dominerende posisjon. Så dominerende at konkurrentene og forbrukerne lider, skriver The Washington Post. The Wall Street Journal hadde saken først. Regjeringen anklager Google for å bruke milliarder av kroner for å holde på posisjonen sin. Et slikt søksmål har ikke kommet på over 20 år, skriver avisen. (aftenposten.no 20.10.2020).)

- Rohingya-flygtninge sagsøger Facebook for en billion. (- Anklagerne siger, at Facebooks algoritmer har promoveret og forstærket hadefuld retorik rettet mod rohingyaerne i Myanmar, der siden 2016 har været udsat for det, som FN har kaldt »et skoleeksempel på etnisk udrensning.«)

(Anm: Rohingya-flygtninge sagsøger Facebook for en billion. Facebook var opmærksom på, men gjorde ikke noget ved, at dets algoritmer fremmede had mod Rohingya-folket, siger flygtninge og kræver heftig erstatning. Mark Zuckerbergs sociale medie bidrog til folkedrab på Myanmars muslimske mindretal rohingyaerne, lyder det i et nyt søgsmål mod Meta Platforms Inc – tidligere kendt som Facebook. Anklagerne siger, at Facebooks algoritmer har promoveret og forstærket hadefuld retorik rettet mod rohingyaerne i Myanmar, der siden 2016 har været udsat for det, som FN har kaldt »et skoleeksempel på etnisk udrensning.« »Facebook er som en robot programmeret til en enkelt mission: at vokse. Og den ubestridelige virkelig... (jyllands-posten.dk 8.12.2021).)

- Google: Punger ut etter diskrimineringssak. Google nekter skyld, men går med på å betale nesten 1,2 milliarder kroner.

(Anm: Google: Punger ut etter diskrimineringssak. Google nekter skyld, men går med på å betale nesten 1,2 milliarder kroner.I 2017 ble Google saksøkt av tre kvinnelige medarbeidere, på vegne av  en gruppe kvinner som jobbet i selskapet fra 2013. I søksmålet, som havnet i retten i San Francisco, anklages selskapet for å ha betalt kvinner mindre enn menn i samme stillinger. I tillegg hevdes det at selskapet ga kvinner dårligere stillinger enn menn med samme erfaring. Det amerikanske arbeidsdepartementet har tidligere kalt den påståtte lønnsdiskrimineringen i Google for «ekstrem».  (dagbladet.no 13.6.2022).)

- Google tapte ankesak – gigantbot opprettholdes. Google er dømt til å betale rundt 24 milliarder kroner etter en ankesak om konkurranseregler i EU-domstol.

(Anm: Google tapte ankesak – gigantbot opprettholdes. Google er dømt til å betale rundt 24 milliarder kroner etter en ankesak om konkurranseregler i EU-domstol. En EU-domstol har opprettholdt EUs avgjørelse om en bot mot søkemotoren Google. Her kan du lese dommen. EUs konkurransemyndigheter bestemte i 2017 at Alphabet Inc-eide Google hadde brutt regelverket ved å gi en fordel til sin egen shoppingtjeneste. Ifølge Reuters var boten i 2017 den største som til da var gitt til et enkelt selskap i en konkurransesak. (e24.no 10.11.2021).)

- Google betaler Apple opp mot 111 milliarder kroner for søkeavtale. (- Avtalen er omtalt i justisdepartementets søksmål mot Google.) (- Justisdepartementet og 11 delstater anklager Google for monopolvirksomhet og mener selskapet har misbrukt sin dominans på internettsøk til å begrense konkurranse.)

(Anm: Google betaler Apple opp mot 111 milliarder kroner for søkeavtale. Teknologigiganten Apple mottar årlig mellom 8 og 12 milliarder dollar fra Google for å bruke Googles søkemotor som standard, ifølge USAs justisdepartement. Ifølge dagens avtale mellom selskapene, som gjelder for flere år, må Apple bruke Googles søkemotor som standard i tjenestene Safari, Siri og Spotlight. For denne tilgangen til Apples enorme brukerbase betaler Google en tilsvarende enorm pengesum. Beløpet er anslått å ligge mellom 8 og 12 milliarder dollar per år, ifølge USAs justisdepartement. Dette tilsvarer mellom 74 og 111 milliarder kroner. Avtalen er omtalt i justisdepartementets søksmål mot Google. Justisdepartementet og 11 delstater anklager Google for monopolvirksomhet og mener selskapet har misbrukt sin dominans på internettsøk til å begrense konkurranse. (digi.no 20.10.2020).)

- Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen.

(Anm: Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen. Nå vil hun temme teknologiselskapene. Boken «The Age of Surveillance Capitalism» har truffet tidsånden rett i solar plexus, og mursteinen på 700 tettpakkede sider er blitt en internasjonal snakkis. Den erfarne akademikeren og Harvard-professoren Shoshana Zuboff (68) er overrasket over boksuksessen, som har fått tittelen «Overvåkingskapitalismens tidsalder» på norsk. – Da jeg jobbet med teksten, håpet jeg at et knippe velplasserte personer ville lese den og ta ideene opp i tankesettet sitt. Jeg hadde aldri forestilt meg den reaksjonen jeg har fått. Det er visst mange som er dypt bekymret for personvern, hvordan internettgigantene høster inn data om oss og hva de bruker det til. Nå ser vi en bølge av motstand, sier Zuboff på telefon fra hjemmekontoret i Maine i USA. (dn.no 8.10.2020).)

- Varsler står fram: Mener Facebook «river våre samfunn i stykker». (- Dokumentene viser at Facebook var klar over at 32 prosent av tenåringsjenter oppga å ha fått forsterket kroppskomplekser, på grunn av bildedelingstjenesten.)

(Anm: Varsler står fram: Mener Facebook «river våre samfunn i stykker». Facebook har fått kraftig kritikk etter at lekkasjer har avslørt skjulte sider ved selskapets virksomhet. Nå står en 37 år gammel tidligere IT-medarbeider frem som kilden til de lekkede dokumentene. Den siste tiden har amerikanske medier spekulert om hvem som lekket en rekke interne dokumenter om Facebook til kongressmedlemmer og avisa The Wall Street Journal. Lekkasjene som har fått mest oppmerksomhet i USA handler om Facebooks søsterselskap Instagram. Dokumentene viser at Facebook var klar over at 32 prosent av tenåringsjenter oppga å ha fått forsterket kroppskomplekser, på grunn av bildedelingstjenesten. The Wall Street Journal har også brukt de lekkede dokumentene som grunnlag for flere avsløringer. En av dem handler om hvordan menneskesmuglere og narkotikakarteller bruker Facebooks tjenester åpent i sin virksomhet (nrk.no 3.10.2021).)

- Min aktivitet hos Google: Google har en liste over alt du har gjort på internett. Slik kan du slette den.

(Anm: Min aktivitet hos Google: Google har en liste over alt du har gjort på internett. Slik kan du slette den. (…) Slik sletter du dataene Gå til Min aktivitet, logg eventuelt inn med din Google-bruker hvis du ikke allerede er innlogget Klikk på Slett aktivitet etter i venstremenyen Velg hvilket tidsrom du vil slette data for, eller velg Alltid i feltet for å slette alt. Du kan også velge å slette data i én Google-tjeneste av gangen. (dinside.no 12.9.2020).)

- Krigen om internett. EU-parlamentet sendte i sommer et kontroversielt lovforslag om opphavsrett og fri informasjonsflyt på internett tilbake til forhandlingsbordet. (- Slagmarken er EU, som gjennom ambisiøs og vidtrekkende lovgivning søker å lovregulere internett og med det begrense de amerikanske tech-gigantenes makt.)

(Anm: Artikkel av: advokatfullmektig Veslemøy Aga og advokatfullmektig Vegar Waage, Bing Hodneland advokatselskap DA. Krigen om internett. EU-parlamentet sendte i sommer et kontroversielt lovforslag om opphavsrett og fri informasjonsflyt på internett tilbake til forhandlingsbordet. Det ble kalt en viktig delseier for tech-gigantene, i krigen om internett. 12. september skal EU-parlamentet tilbake til stemmeurnene. (…) Kontroversielt lovforslag i EU-parlamentet Det har vært steile fronter mellom tech-giganter som Google, Facebook og Reddit og forkjempere for et åpent internett på den ene siden, og mediehus og rettighetshavere på den andre. Slagmarken er EU, som gjennom ambisiøs og vidtrekkende lovgivning søker å lovregulere internett og med det begrense de amerikanske tech-gigantenes makt. (hegnar.no 1.9.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia.

(Anm: Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia. (…) Tradisjonelle mediehus har mistet milliardinntekter i reklame det siste tiåret til internettselskapene, som i liten grad blir skattlagt i landene der de henter annonseinntekter. Mediebedriftene og politikere i en rekke land har søkt muligheter for å snu pengestrømmen. Spania og Frankrike har innført en tre prosent digitalskatt på selskapenes omsetning og Østerrike vil kreve fem prosent skatt på reklameinntekter. Dette har imidlertid i liten grad kommet mediebedriftene til gode. (…) Det er sjelden politiske ideer blir løftet fra Australia til resten av verden. Dette kan være et unntak. (dn.no 15.2.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Guide: Slik begrenser du sporing av din mobil. (- NRKbeta viser deg hvordan du deler færre posisjonsdata – på Android og iPhone.)

(Anm: Guide: Slik begrenser du sporing av din mobil. NRKbeta viser deg hvordan du deler færre posisjonsdata – på Android og iPhone. Se for deg at noen har detaljert oversikt over hvor du befinner deg til enhver tid. Med smarttelefonens inntog har dette blitt langt mer sannsynlig enn tidligere. NRK har avdekket hvordan forskjellige apper skaffer seg informasjon om hvor brukerne befinner seg, og systematisk selger denne informasjonen videre. (nrkbeta.no 10.5.2020).)

(Anm: NRK avslører: Nordmenn spores av mobilen uten å vite det (nrk.no 9.5.2020).)

- Når mobilen blir fienden. Hver dag røper norske offiserer og soldater hvor de befinner seg.

(Anm: Når mobilen blir fienden. Hver dag røper norske offiserer og soldater hvor de befinner seg. Uten at de vet det. NRK har kjøpt informasjon om nordmenns bevegelser fra et britisk firma. Selskapet har forretningsadresse i hjertet av London, og oppgir på sine nettsider at de «gjør presise data tilgjengelig for alle». Dataene NRK sitter på viser nøyaktige posisjoner for 140.000 mobiler og nettbrett fra 2019. Informasjonen stammer fra ­apper nordmenn har installert. Datapakken kostet 35.000 kroner og viser hvor enkelt det er å kartlegge deler av livene til militært personell. (nrk.no 18.5.2020).)

(Anm: Avslørt av mobilen (nrk.no 19.5.2020).)

(Anm: 8300 mobiler sporet på sykehus og krisesentre. Bevegelsene til tusenvis av mobiler på norske helseinstitusjoner finnes i materialet samlet inn av et britisk firma. Informasjonen gjør det mulig å avsløre identiteten til personer som har oppholdt seg på sykehus, psykiatriske institusjoner og krisesentre. (nrk.no 19.5.2020).)

(Anm: Datatilsynet opnar gransking etter mobilsporing. Datatilsynet skal undersøke eit britisk selskap sitt sal av nordmenn sine posisjonsdata på den

- Oppfinneren av Bluetooth: – Ikke nøyaktig nok til bruk i smittesporing.

(Anm: Oppfinneren av Bluetooth: – Ikke nøyaktig nok til bruk i smittesporing. Sier det kan ta flere år før Bluetooth blir god nok. Bluetooth har blitt en sentral del i arbeidet med å bekjempe koronaviruset, fordi smittesporing ved hjelp av smarttelefoner har blitt omfavnet av myndigheter verden over. Standarden for trådløs overføring av data ble utviklet av Jaap Haartsen og Sven Mattisson på 1990-tallet da de jobbet hos svenske Ericsson. Haartsen ble i 2015 innlemmet i amerikanske National Inventors Hall of Fame for sitt arbeid med Bluetooth. (nrkbeta.no 6.5.2020).)

- Teknologi-gigantene vil nekte smitteapper å spore hvor brukerne befinner seg.

(Anm: Teknologi-gigantene vil nekte smitteapper å spore hvor brukerne befinner seg. Apple og Google publiserte i natt nye detaljer om sin tekniske løsning for smittesporing. Smittesporings-apper over hele verden har hatt flere store utfordringer. Når data om hvor brukerne befinner seg og hvilke mobiltelefoner som har vært i nærheten hentes ofte, tømmer de raskt batteriet på mobiltelefoner. Appene må også være aktive til enhver tid for å ha full funksjonalitet, noe som i praksis gjør det utfordrende å samle inn mye data over tid. For å bøte på disse vanskelighetene, kunngjorde Apple og Google i midten av april et spesielt samarbeid. Selskapene ville tilby helt ny funksjonalitet for smittesporing, som vil løse noen av dagens største problemer. Funksjonaliteten kommer i form av et «API», som lar programmerere enkelt bygge inn den nye løsningen i sine eksisterende apper. Med en løsning som støttes på tvers av Android og iOS-operativsystemene, vil den omfatte rundt 99 prosent av nyere smarttelefoner på markedet. (nrk.no 5.5.2020).)

- En av disse lenkene tar deg ikke til helsemyndighetene – ser du forskjellen?

(Anm: En av disse lenkene tar deg ikke til helsemyndighetene – ser du forskjellen? (nrkbeta.no 27.4.2020).)

- Korona har ledet enkelte ut i “dugnadsfellen”. Men hvor lenge skal vi stille opp gratis? Og kan erfaringene være nyttige også i fremtiden?

(Anm: Korona har ledet enkelte ut i “dugnadsfellen”. Kommentar: De siste ukene har mange stilt opp i dugnader for å lage utstyr til helsevesenet. Som ivrig hobbymekker, eller såkalt “maker” elsker jeg å se at miljøet jeg har vært en del av i årevis trår til og hjelper. Men hvor lenge skal vi stille opp gratis? Og kan erfaringene være nyttige også i fremtiden? (nrkbeta.no 10.5.2020).)

- Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google.

(Anm: Problemer med Googles søkeindeks. I april forsvant opptil fire prosent av nettsidene fra Google. Nå forklarer de hva som skjedde. Det skulle ta mer enn tre uker før alle følgefeilene var rettet opp. I mellomtiden mistet et stort antall nettsteder søkemotortrafikk. Rundt fire prosent av alle nettsider som er indeksert av Googles søkemotor forsvant i april fra søkeindeksen, ifølge anslag fra Moz Marketing, som Search Engine Land viser til. Nå har Google gått ut med informasjon om hva som egentlig skjedde, skriver Engadget.  (digi.no 13.8.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Google gjør det enda vanskeligere å skille reklame fra vanlige søkeresultat. (– I markedsføringsloven § 3 står det at «markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring».)

(Anm: Google gjør det enda vanskeligere å skille reklame fra vanlige søkeresultat. Nytt design får mye kritikk. Den siste uken har Google rullet ut et nytt design for søkeresultat. Nå vil søkeresultat vise nettstedets logo ved siden av navnet – altså et såkalt favicon. Google sier dette vil øke fokuset på nettstedets merkevare og dermed gjøre det lettere å skille organiske søkeresultat fra betalte annonser. Nettsteder som Tech Crunch, The Verge og The Guardian skriver imidlertid at designendringen har motsatt resultat. For selv om organiske søkeresultat nå får en logo ved siden av tittelen, gjør det at de ligner mer på annonsene som også har et lite merke ved tittelen. – Det er fortsatt, teknisk sett, «merking», men det er vanskelig å ikke konkludere at endringen er gjort for å gjøre det vanskeligere å finne skillet mellom annonser og vanlige søkeresultat, skriver The Guardian-journalisten Alex Hern. Ifølge Digiday skal det nye designet har ført til at flere brukere trykker på annonser. (…) Færre farger enn før Googles annonser har gradvis endret design over året, og har stadig blitt mer og mer like de vanlige søkeresultatene. Før 2013 hadde alle annonser en annen bakgrunnsfarge, som gjorde det klinkende klart hva som var annonse og hva som var organiske søkeresultat. (…) Forbrukertilsynet: – Absolutt aktuelt å se nærmere på Vi tok kontakt med Forbrukertilsynet for å høre hva de tenker om Googles designendring: – I markedsføringsloven § 3 står det at «markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring». Vi har så langt ikke vurdert om merkingen til Google er god nok, eller om den er i strid med markedsføringsloven. De siste årene har vi tatt opp mange saker der det ikke har vært tydelig nok skille mellom annonser/innholdsmarkedsføring og annet innhold, så det er absolutt aktuelt for oss å se nærmere på denne saken også, skriver Frode Elton Haug, juridisk direktør hos Forbrukertilsynet i en e-post til Tek.no. (tek.no 25.1.2020).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel.

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Google sparker kritiske ansatte. Google har sparket fire ansatte de anklager for å ha brutt datasikkerhetsregler.

(Anm: Google sparker kritiske ansatte. Google har sparket fire ansatte de anklager for å ha brutt datasikkerhetsregler. Kolleger frykter den egentlige årsaken er at de har kritisert ledelsen. Alle de fire som nå har fått sparken, har stått frem offentlig med kritikk mot deler av Googles virksomhet, blant annet prosjekter der selskapet har samarbeidet med amerikanske myndigheter. Da en av de fire, Rebecca Rivers, nylig ble suspendert sammen med en annen ansatt, førte det til en demonstrasjon utenfor selskapets San Francisco-kontor. I et skriv Bloomberg News har fått tilgang til, sier Google at de fire systematisk har søkt etter andre ansattes materiale og arbeid. Det heter også at en av de fire skal ha abonnert på andre ansattes kalendre, slik at de har fått epostmeldinger om deres arbeid og gjøremål, samt opplysninger om personlige møter, legeavtaler og familieaktiviteter, uten at de det gjaldt visste det. (dn.no 26.11.2019).)

- Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. (-Plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants».) (-  Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten.)

(Anm: - Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. - Platttformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten. - Til tross for den reelle verdien av tjenestene de tilbyr, har plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty påpeker at det er problematisk at den eneste måten man kan bruke tjenestene på, er å overgi seg til et system som bygger på menneskerettighetsbrudd. Businessmodellen er «gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv», fastslår organisasjonen. Facebook har også blitt kritisert for at de publiserer politisk reklame, blant annet etter at selskapet i oktober kunngjorde at det ikke kommer til å faktasjekke innlegg fra politikere eller deres valgkampapparat. (kampanje.no 21.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? (- Det er mange paralleller mellom olje og data.) (- For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær.) (- Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet.) (- Selskapene Amazon, Apple, Facebook og Google er blant dem som samler inn verdifulle data om norske brukere.)

(Anm: Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? | Hans Christian Holte, skattedirektør. Da olje piplet opp fra bakken, tok det lang tid før noen forsto at den hadde en verdi og måtte forvaltes. Nå må data vurderes på lignende måte. En skotsk kjemiker som het James Young, hadde lagt merke at det piplet råolje opp fra bakken i Alfreton i England. Han tenkte at den kunne brukes til noe nyttig. I 1847 klarte han å lage en tynn olje av den som han brant i lamper. Det tykkere materialet brukte han som smøreolje til maskiner. Han gjorde stor suksess med sine oppfinnelser. Det er mange paralleller mellom olje og data. Hvor lenge kunne James Young bare hente råvaren gratis? Når ble det erkjent at oppfinnelsene og verdikjeden til James begynte med en råvare som hadde verdi i seg selv, også før den ble viderebehandlet? For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær. Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet. (aftenposten.no 30.11.2019).)

- Facebook tilbød gratis markedsføring av smittesporingsapp – FHI takket ja.

(Anm: Facebook tilbød gratis markedsføring av smittesporingsapp – FHI takket ja. Flere it-giganter er blitt kontaktet og involvert i norske myndigheters arbeid med smitteappen. Facebook meldte seg helt uoppfordret til tjeneste da selskapet fikk nyss i at myndighetene ville spore nordmenns bevegelser og kontakter. (dn.no 16.4.2020).)

- Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. (- Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av.) (- Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. )

(Anm: Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av. Den økende mengden av CO2 i atmosfæren er en stor klimautfordring og fører til at temperaturen stiger. Enkelt forklart handler det om å fange CO2 og lagre det, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren. Hør podkast CO2 kan sendes tusenvis av meter ned gjennom rør for permanent lagring under havbunnen. (…) Om artiklene fra Schibsted Brand Studio Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Schibsted Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post. © Copyright Schibsted Brand Studio (aftenposten.no 20.11.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Google har fått 50 delstatsadvokater på nakken i gigantisk etterforskning. Nesten alle de amerikanske delstatene har satt i gang en felles etterforskning av teknologigiganten. (- Ni av ti søk er Google. Det er regjeringsadvokaten i Texas, Ken Paxton, som leder etterforskningen.) (– Det er ikke noe galt i at et selskap blir størst hvis det gjør det gjennom fri konkurranse, men vi har sett bevis på at Googles forretningspraksis kan ha undergravet forbrukernes valg, kvalt innovasjon, brutt brukernes personvern, og gitt Google kontroll over flyten og formidling av digital informasjon, sa han til reporterne utenfor Høyesterett i Washington, D.C. mandag, skriver Financial Times.)

(Anm: Google har fått 50 delstatsadvokater på nakken i gigantisk etterforskning. Nesten alle de amerikanske delstatene har satt i gang en felles etterforskning av teknologigiganten. I takt med de store teknologiselskapene i Silicon Valleys enorme dominans, har de fått større og større oppmerksomhet fra amerikanske myndigheter. Tidligere i år ble det klart at både Google, Facebook, Amazon og Apple ble satt under en såkalt antitrustetterforskning, for å undersøke om de er blitt for mektige. Mandag ble starten på nok en etterforskning mot Google – fra hele 50 delstatsadvokater. De tilsvarer den norske regjeringsadvokaten, men representerer hver sin delstat eller amerikanske territorier, og skal undersøke om selskapets dominans innenfor søk og annonsering, som er selve kjernen i selskapets virksomhet. Kun California og Alabama har avstått fra å være med. dn.no 10.9.2019).)

- WSJs-undersøkelse. (- Hvordan Google intervenerer søkealgoritmer og endrer resultatene.) (- Internett-giganten bruker svartelister, algoritmeinnstillinger og en hær av kontrahenter for å tilpasse det du ser.)

(Anm: WSJ Investigation. How Google Interferes With Its Search Algorithms and Changes Your Results. The internet giant uses blacklists, algorithm tweaks and an army of contractors to shape what you see. Every minute, an estimated 3.8 million queries are typed into Google, prompting its algorithms to spit out results for hotel rates or breast-cancer treatments or the latest news about President Trump. They are arguably the most powerful lines of computer code in the global economy, controlling how much of the world accesses information found on the internet, and the starting point for billions of dollars of commerce. (wsj.com 17.11.2019).)

- Å knekke Googles algoritme. (- Google liker å si at dens allestedsnærværende søkemotor er objektiv og autonom.) (- Etter en måneds lang undersøkelse fant kollegene og jeg at de ikke er det.)

(Anm: By Kirsten Grind. (…) Cracking Google’s Algorithm Google likes to say that its ubiquitous search engine is objective and autonomous. After a months-long investigation, my colleagues and I found that it’s not. Instead, Google is dealing with a wide range of pressure about what shows up in search results, including from big advertisers, interest groups and governments around the world. As a result, Google is tweaking and changing things in search way more than it ever did when it was founded 20 years ago, and even more so after the 2016 U.S. presidential election, our investigation found. The changes have helped fuel cries of political bias, in part because Google isn’t transparent about all the changes it makes. We tested some hot-button search terms as part of our project, including “Donald Trump,” “Joe Biden,” “abortion,” and “immigration.” Some of those results, particularly in Google’s auto-complete feature, which predicts search terms as the user types a query, show how Google weeds out more inflammatory responses. The company also keeps so-called “blacklists” of websites and search phrases, despite denying doing so in congressional testimony. (A Google spokeswoman says that testimony was taken out of context and generally denied the assertions in the Journal’s story, saying “We do today what we have done all along, provide relevant results from the most reliable sources available.”) The question of how much Google exerts editorial control over its search engine is sure to be an issue for regulators who are probing the Alphabet unit on antitrust grounds among others. —Kirsten Grind is an investigative reporter and is based in San Francisco. (…) More on ‘Nightingale’ here: - U.S. Lawmakers Scold Google’s ‘Project Nightingale’ Over Health-Data Privacy - Google’s ‘Project Nightingale’ Triggers Federal Inquiry Google also plans to offer checking accounts to consumers, becoming the latest Silicon Valley heavyweight to push into finance. The project, code-named Cache, is expected to launch next year with accounts run by Citigroup and a credit union at Stanford University, a tiny lender in Google’s backyard. Big tech companies from Apple to Amazon see financial services as a way to get closer to users and glean valuable data. (wsj.com 17.11.2019).)

- Wall Street Journal: Google har samlet inn helseopplysningene til millioner av brukere i hemmelig prosjekt. «Project Nightingale» vekker oppsikt i USA.

(Anm: Wall Street Journal: Google har samlet inn helseopplysningene til millioner av brukere i hemmelig prosjekt. «Project Nightingale» vekker oppsikt i USA. Google er blant verdens største teknologiselskaper. Nå satser de tungt på helsesektoren. Google har samlet inn detaljerte helseopplysninger til millioner av amerikanere i 21 delstater. Hverken pasientene selv eller legene deres har visst noe om prosjektet, ifølge The Wall Street Journal. Avisen avslørte denne uken mer om innholdet i samarbeidsavtalen mellom teknologiselskapet og helseorganisasjonen Ascension, som startet i 2018. Avtalen regnes som et viktig trekk i teknologigigantenes kamp om helsemarkedet, og avsløringen skaper bekymring om persondata kan være på avveie. Leser du personvernavtalen før du trykker «godta»? Google innrømmer at markedet ikke har gjort nok for å informere brukerne om det som står med liten skrift(aftenposten.no 12.11.2019).)

- Hvorfor gjemte Dagbladet alle disse Nord-Korea-artiklene? (- Se dagbladet.no/robots.txt.)

(Anm: Hvorfor gjemte Dagbladet alle disse Nord-Korea-artiklene? En NRKbeta-leser tipset oss om et lite nett-mysterium: Dagbladet har skjult 16 artikler om Nord-Korea publisert mellom 2012 og 2014 for søkemotorer. Jeg har prøvd å få hull på hvorfor. Det var langt fra enkelt. Det utkrystalliserer seg et mulig svar, men ingen vil bekrefte om det stemmer. (…) «Jeg ser at robots.txt-filen til dagbladet.no inneholder en hel rekke disallow på saker som angår Nord-Korea og Kim Jong Un. Se dagbladet.no/robots.txt. Det kunne være interessant med en forklaring på hvorfor søkemotorer ikke skal indeksere dette.», skriver tipseren. (nrkbeta.no 15.8.2019).)

- Facebook innrømmer å ha satt utenforstående til å lytte på Messenger-samtaler. (- Dette skal ifølge Bloomberg ha fått noen av de som lyttet på samtalene til å føle at det de gjorde var uetisk.)

(Anm: Facebook innrømmer å ha satt utenforstående til å lytte på Messenger-samtaler. Betalte utenforstående selskaper for å transkribere samtalene. I går erkjente Facebook at de har betalt andre for å lytte til privatpersoners Messenger-samtaler og transkribere samtalene, melder Bloomberg. Facebook opplyser at de kun har iverksatt avlyttingen for å teste ut nøyaktigheten til automatiske stemmegjennkjenningssystemer. Facebook skal nå ha midlertidig stoppet praksisen. Facebook sier at avlyttingen kun gjelder brukere som har godtatt at Messenger-samtalene deres blir transkribert. Bloomberg skriver at Facebook likevel ikke har informert brukerne om at samtalene deres kan høres på av andre enn selskapet selv. Dette skal ifølge Bloomberg ha fått noen av de som lyttet på samtalene til å føle at det de gjorde var uetisk. Et av selskapene som skal ha avlyttet samtaler for Facebook er California-baserte TaskUs Inc. Facebook bruker ifølge Bloomberg også TaskUs til å vurderere innhold som potensielt kan bryte med sosiale medier-plattformens retningslinjer. (kampanje.no 14.8.2019).)

(Anm: Facebook Paid Contractors to Transcribe Users’ Audio Chats (bloomberg.com 13.8.2019).)

- En ny, norsk gullgruve. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke norsk natur og energi på å bygge datasentre, men hvor vi skal bygge dem. (- Nylig kom nyheten om at Google har kjøpt en tomt på nesten to tusen mål i Skien.)

(Anm: Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H). En ny, norsk gullgruve. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke norsk natur og energi på å bygge datasentre, men hvor vi skal bygge dem. Nylig kom nyheten om at Google har kjøpt en tomt på nesten to tusen mål i Skien. Årsaken er at teknologiselskapet vil ha mulighet til å bygge et datasenter der i fremtiden, og de har allerede inngått et partnerskap med Statkraft for å legge til rette for en eventuell utbygging. I en kronikk på NRK Ytring 16. august spør Dag Hallvard Ystgaard om datasentre egentlig er god bruk av natur og energi i Norge. Han sår tvil om samfunnsnytten av å fylle store areal med datamaskiner og bruke energiressurser for å drive dem. Det er tydelig at Ystgaard er skeptisk til datasentre. Problemet er at han dermed også er skeptisk til digitalisering og alle de mulighetene som data og ny teknologi gir oss. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Dag Hallvard Ystgaard, pensjonert journalist. Gull og grønne skoger. Politikerne lover Google billig kraft og infrastruktur til et gigantisk datasenter. Er det den beste bruken av naturen og energien vår? Samfunnsnytten av å bygge ned store naturområder for å levere billig kraft til datagiganter, er høyst diskutabel, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra Statkrafts presentasjon av Googles tomt utenfor Skien. (dagbladet.no 16.8.2019).)

- Høyre-profil sletter Facebook-kontoen sin i protest.

Høyre-profil sletter Facebook-kontoen sin i protest
tv2nyhetene.no 24.4.2012
Høyres Nikolai Astrup mener Facebook driver en upassende overvåkning av brukerne.

– Facebook samler inn informasjon om enkeltpersoner på en upassende måte, sier Nikolai Astrup (H).

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (33) legger ned sine to profiler på Facebook i protest mot det han opplever som overvåking fra nettstedets side.

– Jeg ønsker ikke å støtte et forretningskonsept som samler inn informasjon om enkeltpersoner på en upassende måte, sier Astrup til NTB. (...)

- Studie: Google omsetter for milliarder gjennom nyheter. (- Den konkluderer med at Google og andre teknologigiganter skader tradisjonelle nyhetsorganisasjoner ved å dominere økosystemet for internettnyheter – og annonseinntektene som genereres.)

(Anm: Studie: Google omsetter for milliarder gjennom nyheter. Google omsatte for omtrent 4,7 milliarder dollar i 2018 gjennom nyhetsnettsteder, men har ikke betalt utgiverne, ifølge en fersk studie. (…) Den konkluderer med at Google og andre teknologigiganter skader tradisjonelle nyhetsorganisasjoner ved å dominere økosystemet for internettnyheter – og annonseinntektene som genereres. LES OGSÅ: Skattedirektøren mener det haster å få nye regler for digitale selskaper Ifølge studien har Google i økende grad fått inntekter fra nyhetsinnhold, siden dette er innhold som holder på forbrukerne. I tillegg hjelper nyhetssøkene internettgiganten med å samle brukerdata for å skreddersy andre produkter. (nrk.no 11.6.2019).)

- Google kjøper Fitbit for 19 milliarder.

(Anm: Google kjøper Fitbit for 19 milliarder. Google er blitt enig med Fitbit, kjent for aktivitetsmålere og smartklokker, om å kjøpe selskapet. Prislappen er på drøyt 19 milliarder kroner. – Vi har bygget en tillitsfull merkevare som støtter over 28 millioner aktive brukere verden, sier Fitbits medgrunnlegger og administrerende direktør James Park i en felles uttalelse der de to amerikanske selskapene kunngjør kjøpsavtalen fredag. Med oppkjøpet trer internettgiganten Google inn i et nytt segment for bærbar teknologi. Fitbits aksjekurs har steget 40 prosent siden det ble kjent at Google hadde lagt inn et bud på selskapet. (aftenposten.no 1.11.2019).)

- Sterke reaksjoner på at Google tar seg betalt. - Gmail hektet oss på gratis lagringsplass, nå får Google oss til å betale, skriver Bloomberg.

(Anm: Sterke reaksjoner på at Google tar seg betalt. - Gmail hektet oss på gratis lagringsplass, nå får Google oss til å betale, skriver Bloomberg. Google har lokket milliarder av forbrukere til sine digitale tjenester ved å tilby rikelig mengde med gratis lagringsplass. Nå får Google oss til å betale, det skriver Bloomberg. Bare det siste året skal det amerikanske selskapet ha redusert tilbudene om gratis lagringsplass. Samtidig penser Google kundene mot Google One. Dette et abonnement som gir kundene mer lagringsplass enn de kan bruke i Google Disk, Gmail og Google Foto, forklarer Google på sin nettside. Alle Google-kontoer starter med 15 gigabyte gratis lagringsplass som deles mellom de tre tjenestene, som hver har mer enn én milliard brukere. (nettavisen.no 26.10.2019).)

- EU klar med nye regler for internett. EU har kommet til enighet i de knallharde forhandlingene om nye regler for opphavsrett på nettet. (…) «Slutten på internett slik vi kjenner det», lyder motstandernes dommedagsprofeti. Men nå blir EUs kontroversielle nye direktiv for opphavsrett på nettet etter alt å dømme en realitet.

(Anm: EU klar med nye regler for internett. EU har kommet til enighet i de knallharde forhandlingene om nye regler for opphavsrett på nettet. (…) «Slutten på internett slik vi kjenner det», lyder motstandernes dommedagsprofeti. Men nå blir EUs kontroversielle nye direktiv for opphavsrett på nettet etter alt å dømme en realitet. Det er klart etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland onsdag kveld kom til enighet etter lange og vanskelige forhandlinger. Det nye direktivet skal etter planen også gjelde i Norge. (…) Lobbykampanje Teknologibransjen har på sin side drevet en massiv lobbykampanje for å få stoppet direktivet. Deres kritikk har vært at de nye reglene vil kunne svekke ytringsfriheten på nettet og tvinge fram utstrakt sensur. Julia Reda, som er valgt inn i EU-parlamentet for Piratpartiet i Tyskland, har vært en av de mest profilerte motstanderne av direktivet. Hun mener enigheten som nå er på plass, vil få svært alvorlige konsekvenser. (…) To artikler I forhandlingene er det spesielt to punkter som har møtt motstand: artikkel 11 og artikkel 13. Artikkel 11 skal sikre beskyttelse av opphavsretten til nyheter som publiseres på nettet, og ifølge Reda innebærer onsdagens kompromiss at det nå blir forbudt å gjengi mer enn korte utdrag av andres nyhetsartikler uten tillatelse. EU-kommisjonen presiserer likevel at det fortsatt skal være gratis å lenke til andres nyhetsartikler. Artikkel 13 er på sin side ment å gi plattformer som Facebook og YouTube større ansvar for innhold som lastes opp av brukerne. (dagbladet.no 13.2.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

- Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation.

(Anm: Google anbragte mikrofon i et forbrugerprodukt - uden at fortælle om det. »Meget skadeligt for tilliden til Google,« siger britisk forbrugerorganisation. "Nest" er en serie produkter rettet mod private, der blandt andet tæller kameraer, røgalarmer, termostater og alarmsystemer. Og netop sidstnævnte alarmsystem vækker nu furore i Storbritannien, skriver The Independent. Problemet er, at der har vist sig at være en mikrofon indbygget i produktet - uden at det fremgår af specifikationerne. Den noget uventede feature blev afsløret, efter at Nest-moderselskabet Google annoncerede en systemupdate, der ville give adgang til en stemmeaktiveret hjælpefunktion. (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- Oi da, den lytter visst likevel. (- Men Google har altså tatt opp og delt opptakene med andre uten at du har visst om det, og nå er noen av dem på avveie. Og tro ikke et sekund at de andre gigantene er et hakk bedre.)

(Anm: Oi da, den lytter visst likevel | Joacim Lund, kommentator. De paranoide konspirasjonsteoretikerne hadde rett, viste det seg. «Privatlivet er dødt». Slik åpnet Amy Webb, leder for Future Today Institute, sitt årlige foredrag om teknologitrender på teknologikonferansen South by Southwest i Texas i mars. Min umiddelbare reaksjon var at hun dro det for langt. (…) Små gryter, store ører. (…) Til ditt eget beste? For noen dager siden skrev David Monsees, Googles produktansvarlige for søk, en blogg der han beklager at lydopptak er havnet på avveie. Der forklarer han at en liten andel av stemmekommandoene blir tatt opp, lagret og sendt til en tredjepart for analyse, slik at Google kan utvikle stemmestyringen og gi brukerne bedre tjenester. Det kan også gjelde samtaler der assistenten tror at noen har bedt den skru seg på, noe som erfaringsmessig skjer rett som det er. Det høres tilforlatelig ut. Hensikten er jo å gi deg bedre tjenester. Men Google har altså tatt opp og delt opptakene med andre uten at du har visst om det, og nå er noen av dem på avveie. Og tro ikke et sekund at de andre gigantene er et hakk bedre. (aftenposten.no 19.8.2019).)

- Samlet data om 1,5 millioner brukere. Facebook har samlet inn data uten samtykke. (- Facebook har vært i hardt vær de siste årene etter gjentatte avsløringer om hvordan data om brukere er delt med utenforstående. Dette har både skjedd bevisst og ved feil.)

(Anm: Samlet data om 1,5 millioner brukere. Facebook har samlet inn data uten samtykke. Facebook har de siste tre årene samlet inn epostadressene til 1,5 millioner nye brukere, uten først å innhente samtykke. Kontaktinformasjonen til de nye brukerne ble hentet ved en feil, noe som ble oppdaget i forrige måned. Facebook erkjenner overfor det amerikanske nettstedet Business Insider feilen. (…) Facebook har vært i hardt vær de siste årene etter gjentatte avsløringer om hvordan data om brukere er delt med utenforstående. Dette har både skjedd bevisst og ved feil. (hegnar.no 19.4.2019).)

- Facebook og Instagram: Ny passordskandale for Facebook: - Uholdbart. (- Facebook har nemlig innrømt at passordet til millioner av Instagram-brukere er på avveie, etter at de har vært lagret som rein tekst på selskapets servere - potensielt tilgjengelig for ansatte, melder The Telegraph.)

(Anm: Facebook og Instagram: Ny passordskandale for Facebook: - Uholdbart. Millioner av Instagram-passord har vært lagret som rein tekst, potensielt tilgjengelig for Facebooks ansatte. Midt i pressekaoset som oppsto torsdag, da den mye omtalte Mueller-rapportenble sluppet, var det en annen nyhet som ble publisert uten like mye oppstyr. Facebook har nemlig innrømt at passordet til millioner av Instagram-brukere er på avveie, etter at de har vært lagret som rein tekst på selskapets servere - potensielt tilgjengelig for ansatte, melder The Telegraph. Det var sist måned at Facebook avslørte at passordene til 600 millioner Facebook-brukere var på avveie, ettersom de ikke hadde blitt kryptert på selskapets servere. Nyheten ble seinere publisert i en bloggpost på Facebooks nettsider. (dagbladet.no 19.4.2019).)

- Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting.

(Anm: Teknospaltist: Slik kan du bekjempe Googles verdensdominans med bare én nedlasting. Googles makt blir stadig større. Men det finnes en enkel ting du kan gjøre for å bekjempe dominansen deres. (dn.no 28.12.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Vil gjøre internett bra igjen. Internett har gått fra å være en demokratisk møteplass til å bli styrt av monopoler og oversvømt av dårlig informasjon. (- Sammen med grunnleggeren av world wide web, briten Tim Berners-Lee, forsøker han og en håndfull eksperter å fikse internett. Det er ingen liten oppgave. Men Kjernsmo mener bestemt at det går an.)

(Anm: Vil gjøre internett bra igjen. Internett har gått fra å være en demokratisk møteplass til å bli styrt av monopoler og oversvømt av dårlig informasjon. Det skal Kjetil Kjernsmo fikse. – Vi pleier å si at framtida fremdeles er langt større enn fortida. Dette kommer til å bli en like stor endring som internett var i sin tid. Det er jeg ganske sikker på, sier Kjetil Kjernsmo. Sammen med grunnleggeren av world wide web, briten Tim Berners-Lee, forsøker han og en håndfull eksperter å fikse internett. Det er ingen liten oppgave. Men Kjernsmo mener bestemt at det går an. – Dette kommer til å endre hvordan vi bruker veven, sier Kjernsmo til Dagsavisen. Les også: Forfatter Jarett Kobek: – Nå hater alle internett (dagsavisen.no 28.12.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse: Slik sender Android-apper automatisk detaljerte brukerdata til Facebook. (- Uansett om man har Facebook-konto eller ikke.) (- Facebook og deling av data er et tema vi trolig vil fortsette å høre om en god stund fremover, og nå har dukket opp nok en bekymringsfull avsløring.) (- Ifølge undersøkelsen deles dataene med Facebook sammen med unike identifikatorer som brukes på Googles annonseplattform til å gi annonsører mulighet til å lenke sammen data om brukeres adferd til omfattende brukerprofiler.) (- Ved å samle sammen slike data fra mange ulike apper kan det dannes svært detaljerte bilder av folks aktiviteter, interesser og vaner, som igjen kan gi informasjon om for eksempel folks helsetilstand, religion og andre ting.)

(Anm: Ny undersøkelse: Slik sender Android-apper automatisk detaljerte brukerdata til Facebook. Uansett om man har Facebook-konto eller ikke. Facebook og deling av data er et tema vi trolig vil fortsette å høre om en god stund fremover, og nå har dukket opp nok en bekymringsfull avsløring. Det melder avisen Financial Times. Den britiske personvernorganisasjonen Privacy International publiserte nylig en ny rapport som tok for seg 34 populære Android-apper og hvordan disse deler data med Facebook-tjenesten. Automatisk, øyeblikkelig deling Blant funnene var at 61 prosent av appene, altså 20 av de 34 appene i undersøkelsen, automatisk overfører data til Facebook i samme øyeblikk som brukeren åpner appen – uavhengig av om man har en Facebook-konto eller om er innlogget eller ei. Det skal være såkalt «events-data» som overføres først, det vil si data som for eksempel kommuniserer at brukeren bruker en bestemt applikasjon idet den åpnes. Ifølge undersøkelsen deles dataene med Facebook sammen med unike identifikatorer som brukes på Googles annonseplattform til å gi annonsører mulighet til å lenke sammen data om brukeres adferd til omfattende brukerprofiler. Ved å samle sammen slike data fra mange ulike apper kan det dannes svært detaljerte bilder av folks aktiviteter, interesser og vaner, som igjen kan gi informasjon om for eksempel folks helsetilstand, religion og andre ting. (digi.no 2.1.2019).)

- Google får bot i Frankrike. Får en halv millard i bot. (- Mangel på samtykke for personaliserte annonser: Tilsynet mener at brukeren ikke blir informert tilstrekkelig om personaliserte annonser.) (- Dette er første gang franske myndigheter usteder en bot på grunn GDPR-loven, og beløpet er satt etter graden av alvor.)

(Anm: Google får bot i Frankrike. Får en halv millard i bot. Det franske datatilsynet er ikke nådige, og nå har det svenske datatilsynet innledet tilsyn. Google er i hardt vær hos europeiske forbrukermyndigheter om dagen, særlig etter at GDPR-personloven ble innført i fjor. Nå har det franske datatilsynet (CNIL) ilagt Google en bot på 50 millioner euro, eller nesten en halv millard kroner, for brudd på GDPR-lovgivningen. Det basert på henvendelser fra to grupperinger, NYOB (None of your business) og La Quadrature du Net (LQDN), som henvendte seg til myndigheten i mai i fjor. Fant to klare brudd Mer spesifikt har CNIL undersøkt prosessen der man oppretter en Google-konto fra en ny Android-enhet. - Spesielt er det to ting det franske datatilsynet har reagert på: - Mangel på god informasjon og åpenhet: (…) - Mangel på samtykke for personaliserte annonser: Tilsynet mener at brukeren ikke blir informert tilstrekkelig om personaliserte annonser. Blant annet er det umulig å vite at dette går på tvers av flere tjenester (Google-søk, YouTube, Google Maps, Google Home, Play butikk etc.), og å tilpasse personlige annonser ligger godt gjemt under en «flere innstillinger»-knapp, der samtykkene allerede er huket av på forhånd. Tilsynet mener også at «Jeg godtar alt»-kryssboksene ikke er tilstrekkelig for å innhente spesifikke tillatelser til de ulike Dette er første gang franske myndigheter usteder en bot på grunn GDPR-loven, og beløpet er satt etter graden av alvor. De mener Google har brutt de tre viktige tingene i GDPR: transparens, informasjon og samtykke. Du kan lese hele rapporten fra det franske datatilsynet her (på engelsk). (dinside.no 22.1.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Google anker stor, fransk GDPR-bot. Er helt uenige i avgjørelsen.

(Anm: Google anker stor, fransk GDPR-bot. Er helt uenige i avgjørelsen. Google har informert blant annet avisen Politico om at selskapet kommer til å anke vedtaket til det franske datatilsynet, CNIL, om å utstede en bot til selskapet på 50 millioner euro for personvernovertredelser. – Vi har jobbet hardt for å skape en GDPR-samtykkeprosess for persontilpassede annonser, som er så transparent og endefram som mulig, basert på myndighetenes veiledning og testing av brukeropplevelser. Vi er også bekymret over virkningen denne avgjørelsen vil ha for publisister, innholdsskapere og teknologiselskaper i og utenfor Europa. På grunn av alt dette, har vi bestemt oss for å anke, skriver en talsperson for Google i en epost til Politico. (digi.no 25.1.2019).)

- Google Chrome-nettleseroppdatering kan snart drepe annonseblokkere (ad blockers). Å håndtere store annonseblokkeringsdatabaser kan medføre at sidene lastes sakte. Google har i mange år vært i en tøff dragkamp med ad blokkere.

(Anm: Google Chrome browser update may kill ad blockers soon. Dealing with large ad blocking databases can make pages load slowly. Google has been in a tough tug-of-war with ad blockers for many years. Its main revenue source is online ads, but ads can be annoying, so many people block them, and this blocking extends to the company's own Chrome browser (download for iOS or Android), which is now the most dominant one in the world. And with Chrome's imminent "Manifest V3" update, those blocker add-ons now face some serious technical hurdles. We've known about Manifest V3 for several months now, but one particular element of it has been getting a lot of new attention lately: If an ad blocker wants to check the source of an ad banner against a database of blocked sources, that list is restricted to no more than 30,000 entries. That may seem like a lot, but popular blockers can easily have hundreds of thousands of entries.
SEE: Google Chrome Review: How's the dominant king of web browsers holding up? According to Google, web pages in Chrome tend to load more slowly if the browser has to consult a large ad blocking database every time it loads a page, so it plans to shut down the browser function that allows this behavior. (download.cnet.com 28.1.2019).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook.

(Anm: Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook. – Vi har hatt en god dialog med Facebook helt siden Faktisk.no ble opprettet, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg. (nrk.no 8.10.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no sa ja – svenske medier vraket faktasjekk-samarbeid med Facebook. Mens Faktisk.no faktasjekker og markerer innhold på Facebook, ønsket ikke svenske Dagens Nyheter å samarbeide fordi de mener Facebook ikke tar nok ansvar for falske nyheter på egen plattform.

(Anm: Faktisk.no sa ja – svenske medier vraket faktasjekk-samarbeid med Facebook. Mens Faktisk.no faktasjekker og markerer innhold på Facebook, ønsket ikke svenske Dagens Nyheter å samarbeide fordi de mener Facebook ikke tar nok ansvar for falske nyheter på egen plattform. Ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.no har ikke betenkeligheter med kontrakten som Faktisk.no har inngått med Facebook, men er kjent med at noen svenske medier har vært skeptiske. (dn.no 5.11.2018).)

- En undersøkelse av The New York Times avslørte hvordan Facebook bekjempet kritikerne: med forsinkelser, fornektelser og en stor kampanje i Washington. Her er seks hovedbudskaper.

(Anm: Damage Control at Facebook: 6 Takeaways From The Times’s Investigation. For more than a year, Facebook has endured cascading crises — over Russian misinformation, data privacy and abusive content — that transformed the Silicon Valley icon into an embattled giant accused of corporate overreach and negligence. An investigation by The New York Times revealed how Facebook fought back against its critics: with delays, denials and a full-bore campaign in Washington. Here are six takeaways. (nytimes.com 14.11.2018).)

- Facebook kan gå ned. (- Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting.) (- Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt.)

(Anm: Facebook kan gå ned | Joacim Lund, kommentator. Zuckerbergs annus horribilis går mot slutten. Men det er ikke over ennå. (…) Før helgen publiserte Facebook sitt årlige julebrev, en oppsummering av alt 2018 brakte med seg – minus alt som er trist og leit. (…) Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting. Facebooks år har vært blytungt. Alle vet det. (…) Penger er viktigere enn folk Timing er alt: Dagen før Facebooks julebrev publiserte det britiske parlamentet en oppsummering av innholdet i dokumenter de hadde beslaglagt. Filene kom fra en apputvikler som hadde fått tilgang til brukerdata på samme måte som Cambridge Analytica, og materialet ble brukt til å grille Facebooks Richard Allen i en høring i det britiske parlamentet i slutten av november. Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt. (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon. (- Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet.)

(Anm: Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå. «Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre» sa tidligere høyesterettsdommer i USA, Potter Stewart. Etikk er både ryggrad og klarsyn. Og når det kommer til bedriftsøkonomi: at ledelsen evner å gjennomføre etikken i daglige beslutninger. Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet. Og det er mer: Facebook anklages for å ha ført til folkemord i Myanmar og dødelige opptøyer i India. Dertil for å ha oppildnet opptøyene fra de gule vestene i Frankrike. George Soros, filantrop og finansmann, kritiserte selskapene hardt under World Economic Forum i Davos i januar. Soros hevdet at selskapenes dager er talte og at «internettmonopolistene hverken har vilje eller evne til å beskytte samfunnet mot konsekvensene av sine handlinger». Dét trigget ledelsen i Facebook. Ikke til å ta fatt i kritikken, men til å angripe Soros. (aftenposten.no 10.12.2018).)

(Anm: Facebook 'Has a Black People Problem,' a Former Employee Writes. (Bloomberg) — As Facebook defends its handling of Russian political interference, an ex-employee published another scathing critique of the company’s culture. Facebook “has a black people problem,” Mark S. Luckie wrote in a lengthy internal memo circulated earlier this month and made public on Facebook Tuesday. In the post, Luckie, who worked as a Partnerships Manager for a year, described the ways in which the social network excludes its black users and employees. (time.com 27.11.2018).)

- Det er nå du bør vurdere å slette Facebook-kontoen din. Idyllen som brast.

(Anm: Det er nå du bør vurdere å slette Facebook-kontoen din. Idyllen som brast. Da nyheten sprakk i mars i år om at påvirkningsbyrået Cambridge Analytica hadde fått tilgang til sensitive persondata fra Facebook for å skreddersy sin kampanje for Donald Trump, var skandalen et faktum. Hadde verdens største sosiale medium bidratt til å sikre Trump seieren ved å gi tilgang til sitt enorme persondata-arkiv? (…) Hvis det ble med snakket, er det egentlig større grunn til å vurdere handling denne gangen. Facebook-saken som New York Times publiserte i forrige uke er verre enn den opprinnelige skandalen. Det er som det pleier å være: It's not the crime, it's the cover up! Times-artikkelen viser i detalj hvordan toppsjefene i Facebook - Zuckerberg og hans makker Sheryl Sandberg, skal ha blitt gjort oppmerksomme på problemene med russiske kontoer, men likvel trenerte oppryddingsarbeidet i selskapet og forsøkte å holde det unna offentligheten, helt til styret fikk vite omfanget og skjelte ut de to feterete og profilerte toppsjefene etter noter. Og hvordan selskapet i det skjulte siden gikk løs på en aggressiv kampanje mot kritikerne. Den du kanskje la merke til selv, hvor Mark Zuckerberg med mild stemme sier hvordan selskapet jobber for å gjenskape plattformen til «det den var bygget for - å knytte folk nærmere hverandre», var glansbildet. (dagbladet.no 21.11.2018).)

- 139 faktasjekker på et halvt år med Faktisk.no. Det har hatt en skjerpende effekt på samfunnsdebatten, mener Kristoffer Egeberg.

(Anm: 139 faktasjekker på et halvt år med Faktisk.no. Det har hatt en skjerpende effekt på samfunnsdebatten, mener Kristoffer Egeberg. Etter noen millioner sidevisninger og nesten like mange kronikker, er redaktøren overbevist om at Faktisk har funnet sin plass i samfunnsdebatten. 5. juli 2017 ble Faktisk endelig lansert - etter mye oppmerksomhet og forventing, men også til motstand fra både samfunnsdebattanter, politikere og pressefolk. Men selskapet, som eies av NRK, Dagbladet, VG og TV 2, har på ingen måte tenkt å gi seg. (faktisk.no 10.1.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Nå gir Facebook deg muligheten til å slette meldinger du angrer på. (- Facebooks meldingsapp Messenger vil snart ha en funksjon som gjør det mulig å slette meldinger i opptil ti minutter etter at den er sendt, skriver nettstedet The Verge. (- I oktober testet selskapet ut funksjonen. «Slett melding»-funksjonen har vært ventet i lang tid, etter Facebook innrømmet å ha slettet meldinger fra selskapets grunnlegger Mark Zuckerberg.)

(Anm: Nå gir Facebook deg muligheten til å slette meldinger du angrer på. Har du noen gang angret på meldinger du har sendt? Facebook kommer snart med «slett melding»-funksjon for meldingsappen Messenger. Facebooks meldingsapp Messenger vil snart ha en funksjon som gjør det mulig å slette meldinger i opptil ti minutter etter at den er sendt, skriver nettstedet The Verge. (…) I oktober testet selskapet ut funksjonen. «Slett melding»-funksjonen har vært ventet i lang tid, etter Facebook innrømmet å ha slettet meldinger fra selskapets grunnlegger Mark Zuckerberg. Avsløringen førte til at flere vanlige brukere har uttrykt et ønske om å få den samme muligheten som Zuckerberg. (aftenposten.no 7.11.2018).)

- Nå trer GDPR i kraft i Norge. Fredag trer EUs nye personvernregler i kraft i Norge. Saftige bøter kan bli resultatet for bedrifter som sluntrer unna. De nye reglene betyr at alle skal ha rett til å få vite hvilke personopplysninger selskaper har lagret om dem. (- Kan ilegge bøter (– Man kan gi bøter i en helt annen størrelsesorden, påpeker Skåltveit. Virksomheter som ikke etterlever reglene, risikerer bøter på opptil 20 millioner euro – eller 4 prosent av årsomsetningen hvis det utgjør mer.)

(Anm: Nå trer GDPR i kraft i Norge. Fredag trer EUs nye personvernregler i kraft i Norge. Saftige bøter kan bli resultatet for bedrifter som sluntrer unna. De nye reglene betyr at alle skal ha rett til å få vite hvilke personopplysninger selskaper har lagret om dem. (…) Stor pågang Datatilsynet har allerede forberedt regimeskiftet med oppdaterte nettsider og flere nye veiledninger der de nye reglene forklares, både for privatpersoner og for bedrifter. – Men om resten av Norge er klar, er mer usikkert, sier Skåltveit. (…) Ny rett til å bli glemt De nye reglene betyr at alle skal ha rett til å få vite hvilke personopplysninger selskaper har lagret om dem. (…) Kan ilegge bøter De nye reglene vil også føre til tettere samarbeid mellom Datatilsynet og tilsvarende tilsyn i andre europeiske land. Datatilsynet får dessuten betydelig større muskler enn før. – Man kan gi bøter i en helt annen størrelsesorden, påpeker Skåltveit. Virksomheter som ikke etterlever reglene, risikerer bøter på opptil 20 millioner euro – eller 4 prosent av årsomsetningen hvis det utgjør mer. For store internasjonale selskaper betyr det at bøtene kan vokse til milliardstørrelse. (nrk.no 20.7.2018).)

(Anm: Datatilsynet (datatilsynet.no).)

(Anm: Personvernforordningen (Forordning 2016/679, på engelsk General Data Protection Regulation, forkortet GDPR) er en forordning som skal styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU). Opprettelsen av like regler for de næringsdrivende i EU, er også ment å tjene den økonomiske utviklingen i dette området. Forordningen omhandler også i noen grad behandling som skjer utenfor EU eller overføring av personopplysninger ut av EU. (no.wikipedia.org).)

- EU ilegger Google rekordstor bot. Årsaken er at de mener Google har brutt konkurransereglene. Boten er på 4.3 milliarder euro, omkring 40 milliarder kroner.

(Anm: EU ilegger Google rekordstor bot. Årsaken er at de mener Google har brutt konkurransereglene. Boten er på 4.3 milliarder euro, omkring 40 milliarder kroner. EU mener Google har stengt konkurrenter ute med sitt mobilsystem Android. – Google har brukt sitt Android-system til å sementere dominansen til sin søkemotor, sier EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager i en uttalelse. 90 dagers frist Vestager snakket tirsdag kveld på telefonen med Google-sjef Sundar Pichai for å orientere om avgjørelsen på forhånd, opplyser en ikke navngitt kilde til det franske nyhetsbyrået AFP. – De har nektet europeiske kunder fordelene av reell konkurranse i det viktigste mobilmarkedet. Det er ulovlig, heter det videre i uttalelsen. (nrk.no 18.7.2018).)

- Google kigger væk mens svindlere malker virksomheders reklamebudgetter.

(Anm: Google kigger væk mens svindlere malker virksomheders reklamebudgetter. Intet tyder på, at ­Google sætter effektivt ind mod svindelannoncer, og reklamegiganten får da også mellem 30 og 50 procent af hver eneste lille transaktion. (version2.dk 21.9.2018).)

- Beskylder Google for å ha sabotert Microsoft Edge. (– Nylig varslet Microsoft at de skroter egen kjerneteknologi i nettleseren Edge.)

(Anm: Beskylder Google for å ha sabotert Microsoft Edge. – Dette er en av årsakene til at Microsoft legger ned egen motor. Nylig varslet Microsoft at de skroter egen kjerneteknologi i nettleseren Edge. Heretter skal den få layoutmotor og scriptmotor basert på Googles Chromium-prosjekt. Microsoft har pekt på en rekke fordeler ved omleggingen, men nå tar en ingeniør som har jobbet i kjerneteamet for Edge bladet fra munnen. En av årsakene bak beslutningen om å legge ned EdgeHTML-motoren er påstanden om at Google skal ha sabotert for andre nettlesere i sine nettjenester. (digi.no 18.12.2018).)

- DuckDuckGo reaches 30 million queries per day.

(Anm: DuckDuckGo reaches 30 million queries per day. DuckDuckGo, the privacy focused search engine, keeps growing steadily. DuckDuckGo, the privacy-focused search engine, posted on Twitter that it has reached a new milestone, breaking 30 million queries per day on average. 50 percent growth. The company said it took seven years to reach 10 million searches in one day. To get to 20 million searches, it took another two years. Now, less than a year later, it is now at 30 million searches per day. The growth keeps on increasing as you can tell from the published traffic charts: (seattletimes.nwsource.com 12.10.2018).)

- Hevder Google bryter personlovgivningen.

(Anm: Hevder Google bryter personlovgivningen. Forbrukerrådet klager Google inn for Datatilsynet. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking. (dagbladet.no 27.11.2018).)

- Google og personvern. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking.

(Anm: Google og personvern. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking. Klager selskapet inn for Datatilsynet for brudd på personvernlovgivningen. Android-brukere blir manipulert til kontinuerlig sporing gjennom utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing, hevder Forbrukerrådet, som tirsdag kom med en rapport om saken. Ifølge rapporten sporer Google brukerne sine gjennom innstillingene «Posisjonslogg» og «Nett- og app-aktivitet», som er en del av alle Google-kontoer. Sporingen er spesielt vanskelig å unngå for alle med Android-telefoner, slik som Samsung og Huawei, fremholder Forbrukerrådet. (…) – Lese nøye Google har fått se hele rapporten, og pressesjef i Google Norge, Helle Skjervold, sier følgende til NRK i en uttalelse: (…) (digi.no 27.11.2018).)

- Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. (- I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten.)

(Anm: Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. Oppdaterte retningslinjene sine etter rapport. Nylig meldte vi at nyhetsbyrået AP hadde avdekket at Google fortsetter så spore brukere selv etter at posisjonsloggen er skrudd av. Nå melder AP at Google har endret ordlyden i sine retningslinjer, og den nye formuleringen bekrefter at den opprinnelige rapporten var korrekt. I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten. (digi.no 20.8.2018).)

(Anm: Google posisjonslogg. Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. (digi.no 15.8.2018).)

– POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er.

(Anm: POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er. Undertegnedes bevegelser i Oslo en fredag for noen uker siden, ifølge tidslinjen i Google Maps. Ingenting hemmelig akkurat denne dagen, men det kunne ha vært. Alle apper med tilgang til posisjonstjenesten i smartmobiler kan samle inn data på denne måten. (digi.no 11.12.2018).)

- Forbrukerrådet: – Google fører brukerne bak lyset.

(Anm: Forbrukerrådet: – Google fører brukerne bak lyset. Forbrukerrådet går hardt ut mot Google i ny rapport. Sammen med seks andre europeiske forbrukerorganisasjoner klager Forbrukerrådet selskapet inn for brudd på europeisk personvernlovgivning. Fungerende fagdirektør i Forbrukerrådet, Gro Mette Moen, mener Google villeder sine brukere, spesielt dem som har en har en Android-mobil. I Norge har omtrent halvparten en Android-telefon, ifølge nettstedet StatCounter. Mobiloperativsystemet Android er basert på åpen kildekode, men Google har kontroll over mye av den tekniske utviklingen og hvordan telefonene settes opp gjennom appbutikken Google Play Store. (…) I en fersk rapport med tittelen Every Step You Take skriver Forbrukerrådet: – Vi mener forbrukere manipuleres til å overvåkes når de benytter Googles tjenester. Dette skjer gjennom en rekke ulike metoder som å tilbakeholde eller skjule informasjon, benytte villedende designgrep, og å legge sammen ulike tjenester. (nrk.no 27.11.2018).)

- Google skal ha dekket over datalekkasje. Google skal ha unnlatt å varsle hundretusener av brukere om at selskapet oppdaget en feil som ga eksterne IT-utviklere tilgang til brukernes private data.

(Anm: Google skal ha dekket over datalekkasje. Google skal ha unnlatt å varsle hundretusener av brukere om at selskapet oppdaget en feil som ga eksterne IT-utviklere tilgang til brukernes private data. Google dekket over at brukerdata fra flere hundre tusen brukere av det sosiale nettverket Google+ lå åpent tilgjengelig for eksterne IT-utviklere, skriver Wall Street Journal. Selskapet oppdaget i våres at personlige data fra brukere av det sosiale nettverket Google+, hadde vært tilgjengelig for eksterne utviklere fra 2015 til mars 2018. Oppdagelsen gjorde at feilen ble rettet, men i frykt for å ødelegge selskapets rykte og eventuelt få amerikanske myndigheter på nakken, ble brukerne ikke gjort oppmerksomme på avsløringen, skriver den amerikanske avisen Wall Street Journal mandag. Avisen viser til ikke navngitte kilder, samt dokumenter som den har fått tilgang til. (aftenposten.no 8.10.2018).)

- Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. (- Om du vil forhindre Google i å vite hvor du er, finnes det imidlertid en løsning. Ved å gå inn på Min aktivitet i nettleseren, kan du deaktivere både nett- og appaktivitet samt posisjonsloggen.) (- Annonseinntekter. Kritikere mener grunnen til at Google er så opptatt av å spore sine brukere er for å øke annonseinntekter.)

(Anm: Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. «Du kan slå av posisjonsloggen når som helst. Hvis posisjonsloggen er slått av, blir ikke stedene du drar til, lagret lenger». Slik beskriver Googles retningslinjer for personvern hvordan du kan unngå at informasjon knyttet til hvor du befinner deg blir lagret. Det er ikke helt riktig, ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP). Selv om Google for det meste er ganske åpne og oppriktige om å be om tillatelse til å bruke din posisjon, lagrer flere av Google-appene automatisk posisjonsdata uten å spørre om lov – selv når du har deaktivert innstillingene. Personvernssituasjonen påvirker om lag to milliarder Androidbrukere og hundrevis av millioner Iphonebrukere rundt om i verden, som alle bruker Googles kart- eller søkefunksjoner. (…) Annonseinntekter Kritikere mener grunnen til at Google er så opptatt av å spore sine brukere er for å øke annonseinntekter. – De trekker reklamerelatert informasjon ut av dataene. Mer informasjon om brukerne betyr antakelig mer profitt for dem, sier analytiker Peter Lenz i selskapet Dstillery, som driver med annonseteknologi. Om du vil forhindre Google i å vite hvor du er, finnes det imidlertid en løsning. Ved å gå inn på Min aktivitet i nettleseren, kan du deaktivere både nett- og appaktivitet samt posisjonsloggen. Det forhindrer at posisjonsmarkører blir knyttet til din Google-konto. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? (- Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner.)

(Anm: Uakseptable kommentarer blir usynlig sensurert av politiske partier. Hvorfor er det problematisk? | Karoline Andrea Ihlebæk, post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo - Bente Kalsnes førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet Den offentlige samtalen røktes ikke lenger bare av redaksjoner. Kommentarer kan bli ikledd en «usynlighetskappe» – da er den synlig for den som har skrevet den og vedkommende sine venner, men den er usynlig for alle andre, skriver Karoline Andrea Ihlebæk og Bente Kalsnes. Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine facebooksider, men legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner. Dette viser funn fra forskningsprosjekt «Kommentarfelt til glede og besvær», som er utført av forskere tilknyttet Senter for studier av politisk kommunikasjon (POLKOM) og finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina.

(Anm: Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina. Interne stridigheter skal ha stanset det omdiskuterte prosjektet. En sikkerhetsvakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har vært til stede i Kina i mange år, men selve søkemotoren ble flyttet ut av landet i 2010. (aftenposten.no 22.12.2018).)

- Google avviser Trumps kritikk.

(Anm: Google avviser Trumps kritikk. Google avviser president Donald Trumps påstand om at selskapets søkemotor har en politisk slagside. (dn.no 28.8.2018).)

- Derfor fjerner Google «www» og «http» fra adressefeltet.

(Anm: Derfor fjerner Google «www» og «http» fra adressefeltet. I Googles nyeste Chrome-oppdatering vil du ikke lenger se hele nettadressen til et nettsted, bare selve navnet på nettsiden. Fra å tidligere stå www.tek.no, vil det altså nå bare stå tek.no, hvis du titter opp i adressefeltet. Forsøkt i årevis Den nye justeringen i Googles PC-nettleser kan ved første øyekast virke ganske ubetydelig for mange, men dette er noe Google har ønsket å implementere helt siden 2014 i versjon 36, og deretter i fjor med Chrome 69. Men hver gang Google har prøvd å implementere endringene, har de blitt møtt med kritikk fra mange brukere. (…) Trykk for å se hele adressen Med Google Chrome 76 vil du altså ikke se «www» eller «http» i adressefeltet. Synes du at det er rart kan du imidlertid få frem den fulle adressen ved å trykke to ganger på adressefeltet i PC-en din, eller én gang på mobil. Det skal også nevnes at Google ikke er de første som gjør denne endringen. Apple har allerede innført den samme typen visning i Safari, som også skjuler den første delen av nettadresser i adressefeltet. Hvis du fortsatt vil se hele nettadressen i nettleseren din er Firefox fortsatt et godt alternativ. (tek.no 5.8.2019).)

- Chrome URL. Google fjerner «www.» fra URLen i Chrome. (- Men er den virkelig så unyttig?) (- Mange vil kanskje mene at det nå blir vanskeligere å sjekke at du er på riktig sted. Det gjør i alle fall den svært kritiske gjengen på Chromiums feilrettingsforum.)

(Anm: Chrome URL. Google fjerner «www.» fra URLen i Chrome. Tidligere denne uken skrev vi om at Google var misfornøyd med URLer, og mente de var en dårlig løsning for å fastslå identiteten til et nettsted. Men de sa lite om hvilke planer de hadde for å løse «problemet». Nå kan det se ut som at første skritt er tatt: I den nyeste Chrome-utgaven har de fjernet «www.»- og «m.»-delen fra adresselinjen. Dersom du skriver inn «www.digi.no», vil du altså kun se «digi.no». Det hele skal være en del av Googles plan om å fjerne «trivielle» deler av URL-en, som vanlige brukere ikke har nytte av å se, skriver britiske The Register. (…) Men er den virkelig så unyttig? (…) Vi har for eksempel satt opp https://digi.no til å omdirigere til https://www.digi.no. Dersom vi ikke hadde gjort dette, ville du sannsynligvis fått opp en feilmelding dersom du skrev inn førstnevnte adresse. På andre domener ville du kanskje havne på en helt annen nettside. Mange vil kanskje mene at det nå blir vanskeligere å sjekke at du er på riktig sted. Det gjør i alle fall den svært kritiske gjengen på Chromiums feilrettingsforum. (digi.no 7.9.2018).)

- Chrome 70 advarer mot usikre nettsider. Over 200 norske nettsteder på Googles svarteliste.

(Anm: Chrome 70 advarer mot usikre nettsider. Over 200 norske nettsteder på Googles svarteliste. Siste Chrome-versjon advarer deg mot hundrevis av usikre nettsider. (dinside.no 17.10.2018).)

- Google-eier Alphabet leverer knalltall for andre kvartal. (- Inntektene på 32,66 milliarder dollar var også mye bedre enn konsensus på 25,6 milliarder dollar på forhånd.)

(Anm: Google-eier Alphabet leverer knalltall for andre kvartal. Googles morselskap Alphabet leverer langt bedre enn ventet i andre kvartal, og aksjekursen stiger kraftig. Alphabet, teknologigiganten Googles morselskap, leverte mandag kveld tall for knalltall for andre kvartal, og aksjen stiger over fem prosent i etterhandel på børsen. Alphabet leverer bedre enn ventet både med hensyn til omsetning og resultat. Resultatet endte på 3,2 milliarder dollar, 4,54 dollar per aksje, etter boten til EU på vel fem milliarder dollar. Uten boten ville resultatet endt på 11,75 dollar per aksje etter skatt, betydelig bedre enn de ventede 9,66 dollar. Inntektene på 32,66 milliarder dollar var også mye bedre enn konsensus på 25,6 milliarder dollar på forhånd. (dn.no 23.7.2018).)

- Google överklagar miljardboten. UPPDATERAD. Google hävdar att de hjälpt till att förbättra konkurrenssituationen i Europa, och pekar på Apples dominerande ställning: "Android har gett större valfrihet, inte mindre".

(Anm: Google överklagar miljardboten. UPPDATERAD. Google hävdar att de hjälpt till att förbättra konkurrenssituationen i Europa, och pekar på Apples dominerande ställning: "Android har gett större valfrihet, inte mindre". Flera tidningar har under dagen rapporterat om EU-kommissionens rekordhöga bot till Google, som anklagas för konkurrensbrott. Efter beslutet uttalade sig Googles vd Sundar Pichai på techjättens blogg. Bland annat kritiserar han EU-kommissionen för deras sätt att se mellan fingrarna när det kommer till en av Googles huvudkonkurrenter: ”Idag fattade EU-kommissionen ett konkurrensbeslut om Android. Detta tar inte hänsyn till det faktum att Android konkurrerar med IOS-telefoner, något som 89 procent av respondenterna i kommissionens egen undersökning bekräftar”. Han pekar också bland annat på att miljoner aav apputvecklare och andra aktörer har byggt sina företag med hjälp av Android: ”Det finns mer än 24 000 devices i olika prisklasser på grund av Android. Där ibland mer än 1300 varumärken inklusive danska, finska, franska, tyska, ungerska, italienska, Lettländska, polska, Rumänska, spanska och svenska mobiltillverkare”. I ett mejl skriver Googles svenska talesperson att techjätten kommer att överklaga boten på 44 miljarder svenska kronor: ”Android har gett större valfrihet för alla, inte mindre. Ett levande ekosystem, snabb innovation och lägre priser är klassiska tecken på robust konkurrens. Vi kommer att överklaga kommissionens beslut”, skriver Google. Saken gäller Googles marknadsledande operativsystem Android. (dagensmedia.se 20.7.2018).)

- Svar disse 8 spørsmålene for å finne ut hvor private dine personlige data egentlig er.

(Anm: Answer These 8 Questions to Find Out How Private Your Personal Data Really Is (time.com 23.3.2018).)

(Anm: I Found Out Everything Facebook Knows About Me — And You Can Too. (…) The Basics. If you go to Facebook’s Accessing Your Facebook Data page, you can download all the data Facebook has collected on you. It’ll take a few minutes to assemble an archive, but while you’re waiting the page lays out the information you can expect to see. (time.com 26.3.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Personvern: – Europa er den regulatoriske supermakten i verden. (- I boken tar han til orde for et Magna Carta, et dokument som sikrer vanlige borgere rettigheter til å beskytte eget privatliv.)

(Anm: Personvern: – Europa er den regulatoriske supermakten i verden. Det store personverneksperimentet er nå i gang, sier sikkerhetsekspert Bruce Schneier. Han mener Europa kan tvinge hele verden til å ta bedre vare på vår private informasjon. – Europas nye personvernlover er et angrep på overvåkningskapitalisme, sier Bruce Schneier, som i 2015 skrev boken Data and Goliath, en dyster utgreiing om hvor lite kontroll vi har over vårt eget privatliv. Der kommer det blant annet frem hvor vanlig det er at amerikanske selskaper deler informasjon med myndighetene, ofte som et resultat av hemmelige rettsordre. I boken tar han til orde for et Magna Carta, et dokument som sikrer vanlige borgere rettigheter til å beskytte eget privatliv. (nrk.no 19.7.2018).)

- EUs korstog mot Google skader forbrukerne. Europakommisjonen er både etterforskende og "dømmende" myndighet når internasjonale selskaper skal flås.

(Anm: EUs korstog mot Google skader forbrukerne. Europakommisjonen er både etterforskende og "dømmende" myndighet når internasjonale selskaper skal flås. I en pressemelding kunngjorde i går Europakommisjonen at de ilegger det amerikanske teknologiselskapet Google en bot på over 40 milliarder kroner for å ha misbrukt sin markedsposisjon. Hovedårsaken til ileggelsen av boten er at EU mener selskapet skviser ut konkurrerende søkemotorer gjennom å ha forhåndsinstallert sin søkemotor på operativsystemet Android, som i dag tilbys gratis til telefonprodusenter som blant annet Samsung, HTC og Motorola. Og at nettleseren Google Chrome favoriserer google-søk. (minerva.no 20.7.2018).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Revenue of Google from 1st quarter 2008 to 1st quarter 2018 (in million U.S. dollars). (…)  The timeline shows Google's quarterly revenues as of the first quarter of 2018. In the most recently reported period, Google's revenue amounted to 31 billion U.S. dollars, up from 31.9 billion U.S. dollars in the preceding quarter. (statista.com).)

–  Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI.

(Anm: Undersøkjande journalist Kristinn Hrafnsson: – Google sende alle e-postane mine til FBI. Den prisløna islandske journalisten Kristinn Hrafnsson fortel at alle e-postane hans og alt han hadde i google-universet vart sendt til FBI, etter at FBI hadde bede Google om det. – Eg fekk melding frå Google om at dei hadde gjeve all informasjonen dei hadde om meg til FBI. Dette inkluderte heile e-postmappa mi i Gmail og i Google-universet mitt, fortel Kristinn Hrafnsson. FBI fekk kort og godt ein kopi av alle metadataa han hadde hjå Google. Hrafnsson fekk vita dette i forfjor. – Google fekk ordre frå ein hemmeleg domstol om å utlevera dataa, og fortalde meg som kunde om dette etterpå, opplyser Hrafnsson. Den islandske journalisten har ikkje fått innsyn i kvifor USA sin føderale etat for etterforsking av kriminalitet har ynskt å leggja beslag på ein kopi av all denne informasjonen om han. Sjølv er han overtydd om at det har med etterforskinga av Julian Assange å gjera. Hrafnsson var talsmann for Wikileaks mellom 2010 og 2017, og er framleis aktiv i organisasjonen. (framtida.no 6.8.2018).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Netthat er som vann, det finner alltid en vei. Nå trenger Norge flere og bedre demninger. (- Brev til de overlevende. 22. juli.)

(Anm: Netthat er som vann, det finner alltid en vei. Nå trenger Norge flere og bedre demninger. | Helene Skjeggestad, kommentator. Brev til de overlevende. 22. juli. Det er et nederlag, men syv år etter terroren må vi som samfunn si til AUF-erne: Unnskyld for at noen av dere lever med en uakseptabel utrygghet. Unnskyld for glemselen. 22. juli-angrepet var et politisk attentat, og ideologien lever videre. Det er ikke nok bare å minnes det én dag i juli hvert år. Unnskyld for at ikke flere anmeldelser av netthat blir fulgt opp. Det har ført til at mange av dere tror det er slik det er å være engasjert ungdomspolitiker. Men det skal på ingen måte være slik. Unnskyld for at det fremdeles er mange berørte som ikke får den hjelpen de trenger – og ble lovet. En undersøkelse Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli har gjennomført, viser at én av fem berørte fortsatt ikke får den helsehjelpen de trenger. Unnskyld for at grensen for hva som er greit, blir tråkket over gang på gang. Å sende drapstrusler, er langt over grensen. Å true om å gjenta gjerningene til Norges verste massemorder gjennom tidene, er milevis over grensen. Dessverre. Dessverre må årets 22. juli-markering brukes til å beskrive en ny type angrep. Også denne gang på unge politikere. A-magasinet har samlet inn hatmeldinger sendt til AUF-ere. Beskjedene er uforståelig grusomme, som «Synd Breivik ikke traff bedre» og «Han burde tatt deg også». De er også mange. Alle AUF-ere A-magasinet har snakket med, har opplevd netthat. Og meldingene har vært som vann – de har alltid funnet en vei. (aftenposten.no 20.7.2018).)

- Slik sprer sosiale medier hat og antenner folkemord. FNs spesialutsending: - Facebook har blitt «et beist». To nye britiske rapporter slår sosiale medier-alarm.

(Anm: Slik sprer sosiale medier hat og antenner folkemord. FNs spesialutsending: - Facebook har blitt «et beist». To nye britiske rapporter slår sosiale medier-alarm. (Dagbladet): Sosial medier blir i større og større grad brukt til å manipulere folkeopinionen, valg og demokratiske prosesser, viser ny forskning. I en ny forskningsrapport har forskere funnet bevis for manipulering ved hjelp av sosiale medier i hele 48 land. Det er en kraftig økning fra 2017, hvor de samme forskerne avdekket manipulering i 28 land. (…) Siden 2010 har politiske partier og regjeringer brukt mer enn en halv milliard dollar (cirka 4 milliarder kroner) på å utvikle «psykologiske operasjoner og verktøy for å manipulere offentligheten gjennom sosiale medier», skriver forskerne. Les hele rapporten her!(dagbladet.no 1.8.2018).)

(Anm: The Computational Propaganda Project. Algorithms, Automation and Digital Politics. The manipulation of public opinion over social media platforms has emerged as a critical threat to public life. Around the world, a range of government agencies and political parties are exploiting social media platforms to spread junk news and disinformation, exercise censorship and control, and undermine trust in the media, public institutions, and science. At a time when news consumption is increasingly digital, artificial intelligence, big data analytics, and “black-box” algorithms are being leveraged to challenge truth and trust: the cornerstones of our democratic society. (comprop.oii.ox.ac.uk 1.8.2018).)

- Hvilken søkemotor velger du i blindtesten?

Prøv blindtest for søkemotorer
digi.no 10.8.2009
Slett ikke sikkert at du foretrekker Google. (...)

Mange blir nok overrasket over hvilken løsning de faktisk foretrekker i denne blindtesten, som setter Google, Yahoo og Bing opp mot hverandre. (...)

(Anm: BlindSearch (blindsearch.fejus.com).)

(Anm: Slik blir du en mester på Google-søk (vg.no 21.6.2016).)

(Anm: Guide to Google ranking signals (searchenginewatch.com 19.9.2016).)

(Anm: What are the top 10 most popular search engines? (searchenginewatch.com 8.8.2016).)

Which Search Engine Do You Choose In The Blind Test? (Hvilken søkemotor velger du i blindtesten?)
washingtonpost.com 8.8.2009
Have you tried out this blind search tool yet? It provides results from Google, Yahoo and Bing in three columns but doesn't tell you which column is which search engine. You then tell it which one you think shows the best results, and you then see which answers are from which engines. I keep choosing Yahoo as the best results.

A few search engine experts we've spoken with over the years say that users tend to think Google results are better just because they're from Google. If you take any search engine and put the logo on top, it tests better. So Yahoo results with a Google logo will always test better than, say, Google results with the Yahoo or Bing logo. People are just used to thinking about Google as the best search. (...)

(Anm: BlindSearch (blindsearch.fejus.com).)

- Kan gi streng sensur og overvåking: Nytt EU-lovforslag skaper panikk. Et kontroversielt lovforslag fra EU får kritikerne til å frykte at internett skal dø..

(Anm: Kan gi streng sensur og overvåking: Nytt EU-lovforslag skaper panikk. Et kontroversielt lovforslag fra EU får kritikerne til å frykte at internett skal dø. Europaparlamentet vil oppdatere reglene for opphavsrett. Måten de vil gjøre det på, gjør at kritikerne frykter at det er over og ut for internett slik vi kjenner det i dag. Et svært kontroversielt lovforslag fra EU får alarmen til å gå. Forslaget er en oppdatering av lovverket rundt opphavsrett. Det skal ta høyde for den teknologiske utviklingen. EU vil sørge for at det er de som tar bilder, lager musikk og skriver avisartikler som faktisk får betalt for at innholdet deles. (…) Dette forslaget må ikke forveksles med det mye omtalte GDPR. Er du fortsatt usikker på hva GDPR egentlig er, har vi laget en enkel forklaring her.– Det betyr i praksis at internett blir sensurert Det er to artikler i direktivet som setter sinnene i kok: Artikkel 11 og Artikkel 13. Artikkel 13 skal beskytte opphavsretten. Et hvert nettsted blir med dette selv ansvarlig for at det som deles hos dem, ikke bryter opphavsretten. En løsning er å lage et automatisk filter styrt av kunstig intelligens. Det skal kjenne igjen beskyttet materiale og hindre at det deles. (aftenposten.no 23.6.2018).)

- Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. (- Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig.)

(Anm: Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. Datatilsynet ba om innsyn i mappa om lagret informasjon om enkeltpersoner i fire selskaper, blant annet Schibsted, på vegne av en testperson. Testpersonen var en kollega. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin. På kontoret til Judin står bunker på bunker med papirer som inneholder millioner av opplysninger om hva landets største mediekonsern, Schibsted, lagrer om en enkeltperson. (nrk.no 30.3.2018).)

- Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. (- Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?»)

(Anm: Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. Schibsted har lagret detaljert informasjon nettbruk tilbake til 2001, ifølge en undersøkelse gjort av Datatilsynet. Mediekonsernet sier de følger lovverket. Datatilsynet ba om innsyn i hva som er lagret av informasjon om en testperson, som er ansatt hos dem, hos fire selskaper. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet, til NRK. Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?». (nettavisen.no 30.3.2018).)

(Anm: Hva vet de om deg? Datatilsynet har skrevet en rapport som viser hva fire vanlige, norske virksomheter lagrer om deg som kunde. (datatilsynet.no 23.3.2018) (pdf).)

- Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep.

(Anm: Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep. 8500 brukere av Aftenposten og Bergens Tidende har fått lekket brukerinformasjon etter å ha tatt brukerundersøkelser via en tredjepartsleverandør. Schibsted betegner lekkasjen som et hackerangrep og beklager. (aftenposten.no 5.7.2018).)

– The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal.

(Anm: The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal. Utviklerne kan lese gjennom hver enkelt e-post usensurert. For et år siden lovet Google at de skulle slutte å bruke datamaskinene sine til å skanne e-poster på jakt etter informasjon for å personalisere annonser. Dette begrunnet de med at brukere skulle “...fortsette å være trygge på at Google vil holde personvern og sikkerhet som øverste prioritet.” Likevel lar de fortsatt hundrevis av programvareutviklere få innsyn i Gmail-innbokser. En undersøkelse gjennomført av The Wall Street Journal (WSJ) viser at Google gjør lite for å sikre at utviklerne bruker dataene på en trygg måte. Det varierer også om det er datamaskiner som skanner e-postene og summerer opp resultatene, eller om det er faktiske mennesker som leser gjennom. (e24.no 3.7.2018).)

- Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. (- Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post.)

(Anm: Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. I fjor sommer lovet Google å slutte med å skanne innholdet i folks e-poster for å servere målrettet reklame. Men for mange er det ikke bare Google som har tilgang til innholdet i Gmail-innboksen. (…) Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post. (dinside.no 5.7.2018).)

- Hvordan bestemmer Google hvordan ditt nettsted er rangeres?

(Anm: Practice Management. How Does Google Decide Where Your Website Ranks? Tips from author of 'The Totally Wired Practice' (medpagetoday.com 1.3.2017).)

(Anm: The 15 Most Influential Websites of All Time (time.com 20.10.2017).)

(Anm: Google satsar över en miljard på journalistik i Europa. Google vill komma bättre överens med medieindustrin – satsar en miljard på journalistiska projekt. Google satsar 166 miljoner dollar, cirka 1,4 miljarder kronor, på digitala journalistiska projekt i Europa. Satsningen är en del i Googles ”Digital News Initiative”. Det skriver Journalisten.se som refererar till Niemanlab. (dagensmedia.se 27.10.2015.)

(Anm: Google beskyldes for «ekstrem» underbetaling av kvinner. Det amerikanske arbeidsdepartementet mener å ha funnet systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn hos Google. Teknologikjempen Google har diskriminert kvinnelige ansatte, ifølge Det amerikanske arbeidsdepartementet, skriver The Guardian. (e24.no 8.4.2017).)

(Anm: Google saksøkes for kvinnediskriminering om lønn: Søksmål mot Google: Anklages for å systematisk lønne kvinner mindre enn menn. Tre tidligere ansatte saksøker Google for kvinnediskriminering når det kommer til lønnsutbetaling. (Dagbladet): Google etterforskes etter å ha blitt saksøkt for diskriminering mot kvinner når det kommer til lønn og lønnspålegg, det skriver den amerikanske avisa The Mercury News. Det er tre kvinnelige tidligere ansatte som saksøker det gigantiske teknologiselskapet. (dagbladet.no 15.9.2017).)

- Interview med Facebookchef: Vi fjerner ikke indhold, bare fordi det er løgn.

(Anm: Interview med Facebookchef: Vi fjerner ikke indhold, bare fordi det er løgn. Det mest effektive våben mod falske nyheder er at gribe ind mod falske profiler. Men Facebooks indholdschef, Monika Bickert, vil ikke gøre det sværere at oprette dem. Monika Bickert må være en af verdens mest magtfulde redaktører. Som indholdschef på Facebook har hun ansvaret for at lægge linjen for, hvad der skal tillades – og hvad der skal fjernes – på verdens største sociale medie med over to milliarder brugere. Mange af dem bruger Facebook som den primære kilde til nyheder, ikke kun om, hvad der rører sig i det private netværk, men også i det omgivende samfund. (politiken.dk 29.7.2018).)

- Nesten hundre norske nettsider kan bli svartelistet. Mistillit til en sertifikatleverandør kan føre til at nesten hundre norske nettsider ikke lenger vil fungere i flere av de største nettleserene.

(Anm: Nesten hundre norske nettsider kan bli svartelistet. Mistillit til en sertifikatleverandør kan føre til at nesten hundre norske nettsider ikke lenger vil fungere i flere av de største nettleserene. Store nettsider, deriblant nettsidene til Sametinget og en del kommuner på Sørlandet risikerer å slutte å virke for mange brukere i neste uke. Årsaken er at de bruker løsninger fra en leverandør som Chrome og Firefox ikke lenger stoler på. Disse to nettleserne har 62 prosent av markedet, ifølge Statcounter. (nrk.no 28.5.2018).)

- Er appen din treig? Batterikrevende? Ustabil? Nå får den straff av Google. Og Facebook vil straffe trege nettsider.

(Anm: Google åpner toppnivådomene som krever bruk av HTTPS. Skal være første i sitt slag. Google kunne i går fortelle at selskapet skal åpne et nytt toppnivådomene, .app, som skal tilby et ekstra nivå med sikkerhet til apper og apputviklere. Alle nettsteder som bruker domenenavn registrert under .app må leveres via HTTPS. Ukrypterte forbindelser vil rett og slett ikke fungere. Ifølge Google skal .app være det første allment tilgjengelige toppnivådomenet hvor et slikt krav blir håndhevet. (…) Forhåndslastet HSTS-liste Måten dette gjøres på er å bruke teknologien HTTPS Strict Transport Security (HSTS), som allerede brukes av mange nettsteder til å sikre at ukrypterte forbindelser ikke benyttes. Men da er det gjerne nettstedet selv som forteller dette til nettleseren. (digi.no 3.5.2018).)

- What is Disqus?

(Anm: What is Disqus? Disqus is a networked community platform used by hundreds of thousands of sites all over the web. With Disqus, your website gains a feature-rich comment system complete with social network integration, advanced administration and moderation options, and other extensive community functions. Most importantly, by utilizing Disqus, you are instantly plugging into our web-wide community network, connecting millions of global users to your small blog or large media hub. (disqus.com).)

(Anm: The disq.us domain is used for outbound links from Disqus to provide accurate referral traffic data for publishers and to help prevent users from clicking through to harmful URLs. (disq.us)

(Anm: (Redirected from Disq.us) Jump to: navigation, search Not to be confused with Discus (website) Disqus (/dɪsˈkʌs/) is a worldwide blog comment hosting service for web sites and online communities that use a networked platform. The company's platform includes various features, such as social integration, social networking, user profiles, spam and moderation tools, analytics, email notifications, and mobile commenting. It was founded in 2007 by Daniel Ha and Jason Yan as a Y Combinator startup. In 2011, Disqus ranked #1 in Quantcast's U.S. networks with 144 million monthly unique U.S. visits.[4] Disqus has been featured on many major publications, such as CNN, The Daily Telegraph, and IGN, and about 750,000 blogs and web sites.[5] On December 5, 2017, Disqus was acquired by Zeta Global. The news of the acquisition was announced in a blog post by Disqus.[6] (en.wikipedia.org).)

–  Facebook-topp: – Vi har et ansvar for å sørge for at nyheter av høy kvalitet dominerer. (- Her er noen av de kriteriene: –   Er det mange som stoler på avsenderen? –  Er innholdet avsenderen lager informativt? –   Er det kredibel og sannsynlig informasjon?)

(Anm: Facebook-topp: – Vi har et ansvar for å sørge for at nyheter av høy kvalitet dominerer. Facebook lettet på sløret under teknologifestivalen SXSW. Slik vil de behandle nyhetene i tiden som kommer. – Vi har et ansvar for å styre verden i en retning der nyheter av høy kvalitet dominerer, sier Facebooks Alex Hardiman. Hun er sjefen for Facebooks nyhetsprodukter, og jobber nå med noen kriterier for det hun kaller «nyheter av høy kvalitet». Her er noen av de kriteriene: –   Er det mange som stoler på avsenderen? –  Er innholdet avsenderen lager informativt? –   Er det kredibel og sannsynlig informasjon?  – Nå har vi tatt et klart standpunkt og prøver å definere hva som er kvalitet, forteller Hardiman. (aftenposten.no 12.3.2018).)

- Google samlet inn posisjonsdata, selv når funksjonen var skrudd av.

(Anm: Google samlet inn posisjonsdata, selv når funksjonen var skrudd av. For rundt sju år siden fikk Google kraftig kritikk av personvernmyndigheter for at deres Street View-biler samlet inn informasjon om wifi-nettverksnavn og MAC-adressene til trådløse aksesspunkter. Nå er selskapet på nytt involvert i en lignende sak, etter at de innrømmer å ha kontinuerlig samlet inn posisjonsdata fra Android-telefoner, selv om brukeren har skrudd av posisjonering. Det er ikke en gang nødvendig å ha et SIM-kort installert i telefonen, ifølge Quartz. Android-telefoner har siden 2017 samlet inn posisjonene til mobilmaster i nærheten, og sendt dette tilbake til Google. Det som skjer er at når telefonen får kontakt med nye basestasjoner, så rapporteres posisjonen tilbake til Google, noe som i teorien kan gjøre det mulig for søkegiganten å finne ut hvor folk befinner seg. (digi.no 22.11.2017).)

- Belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore internettbrukere. En belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore landets internettbrukere og truer selskapet med bøter på flere hundre millioner kroner.

(Anm: Belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore internettbrukere. En belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore landets internettbrukere og truer selskapet med bøter på flere hundre millioner kroner. Den amerikanske nettgiganten opplyser at fredagens kjennelse vil bli anket. Domstolen i Brussel beordrer Facebook til å slutte å følge og spore internettbruken til folk som ikke har konto på den sosiale medieplattformen. I den 84 sider lange kjennelsen truer domstolen med dagbøter på 2,4 millioner kroner dagen, eller maksimalt 967 millioner kroner, dersom Facebook ikke retter seg etter kravene. – Facebook er også nødt til å ødelegge alle personopplysninger som er blitt innhentet på ulovlig vis, heter det. (dagsavisen.no 16.2.2018).)

- Facebook langt etter Snapchat, Instagram og Youtube blant tenåringer.

(Anm: Facebook langt etter Snapchat, Instagram og Youtube blant tenåringer. Stadig færre amerikanske tenåringer er på Facebook. YouTube, Instagram og Snapchat er de mest brukte sosiale mediene, ifølge ny studie. (dn.no 1.6.2018).)

- Google straffer hundrevis av norske nettsider. Etter DNs artikler om domenemisbruk har flere nettsider blitt endret eller tatt ned av domeneeierne.

(Anm: Google straffer hundrevis av norske nettsider. Etter DNs artikler om domenemisbruk har flere nettsider blitt endret eller tatt ned av domeneeierne. Google har også slått ned på hundrevis av norske nettsteder, ifølge Google Norge. (dn.no 8.10.2017).)

- Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet. (- Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert.) (- Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han.)

(Anm: - Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet: Nyheter del 1 side 6-7. Varsler Tristan Harris kjenner nettgigantene. Han mener at Facebook, Youtube og Snapchat manipulerer brukernes hjerner. - Nettselskapene har hektet oss med vilje. Varsler Tristan Harris mener vi er på vei inn i en uutholdelig verden. Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert: Hva som skjer hver gang du presser fingeren mot det blå Facebook-merket eller klikker på den røde Youtube-knappen. - Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han. (aftenposten.no 15.2.2018).)

– Google straffer Bolia
nrk.no 11.4.2007
For to uker siden viste FBI hvordan Bolia har jukset seg til topp-plasseringer for om lag 30 populære møbelsøkeord på Google. Nå har søkegiganten tatt affære. Bolia raser nedover listene. (...)

- Google planlegger å avslutte enda et annet produkt. I vår planlegger Google å avbryte Google Site Search, et produkt det har solgt til nettsteder som ønsket å bruke bransjens ledende søketeknologi til sine egne nettsteder.

(Anm: Google Plans To Discontinue Yet Another Product. This spring, Google plans to discontinue Google Site Search, a product it has sold to web publishers that wanted to apply the industry’s leading search technology to their own sites. Google (googl, -0.84%) disclosed its plans to customers and partners via email on Tuesday, but the news has not been announced publicly. The product has been around since 2008. Existing customers can keep using GSS for the life of their current license, but Google will stop selling new licenses and renewals as of April 1, according the email viewed by Fortune. Once a customer’s allocation of search queries is exhausted, the account will “automatically convert” to the company’s Custom Search Engine, or CSE for short. A Google spokesman noted via email that the company is “winding down the Google Site Search product over the next year, but will provide customer and technical support through the duration of license agreements.”)

- Forskjellene mellom Google Site Search og Free Custom Search. Her er en oversikt over forskjellene du kan forvente mellom Google Site Search og gratis tilpasset søk.

(Anm: The differences between Google Site Search and Free Custom Search. Here's an overview of the differences you can expect between Google Site Search and the free Custom Search: (…) On April 1, 2017, Google will discontinue sales of the Google Site Search. All new purchases and renewals must take place before this date. Google Site Search will be completely shut down by April 1, 2018. (support.google.com 7.11.2017).)

- Google-selskab ude efter tidligere FDA-boss. (- Den tidligere direktør for de amerikanske lægemiddelmyndigheder FDA er angiveligt på vej mod en lederstilling i Googles life science-arm Verily.)

Google-selskab ude efter tidligere FDA-boss
medwatch 18.5.2017
Den tidligere direktør for de amerikanske lægemiddelmyndigheder FDA er angiveligt på vej mod en lederstilling i Googles life science-arm Verily.

FDA's tidligere direktør, Robert Califf, er højst sandsynligt på vej mod en ny toppost i life science branchen. Det skriver FierceBiotech på baggrund af oplysninger fra CNBC.

Det er Googles life science arm Verily, der angiveligt er ude efter den tidligere FDA-boss. I følge kilder med kendskab til sagen er Robert Califf i dialog med Verily om en lederstiling.

Meldingen kommer kun en uge efter, Verily mistede en af dets profiler Thomas Insel, som har stået i spidsen for selskabets mentale sundhedsprojekter. Også Bill Maris, der var ansvarlig for Google Ventures, samt Vikram Bajaj, tidligere forskningsdirektør i Verily, har forladt selskabet. Robert Califf vil derfor være en kærkommen tilføjelse til Verily-truppen.

Robert Califf trådte tilbage fra sin stilling i FDA i januar ved Trumps indsættelse. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: UPDATED: Google’s Verily and GlaxoSmithKline hatch a $713M plan to spark a biorevolution. Global pharma giant GlaxoSmithKline is teaming up with Google’s life sciences venture Verily, channeling its four-year effort to create new nanotech-based bioelectronic therapeutics into a startup called Galvani Bioelectronics, with joint plans to invest $713 million into the venture over the next 7 years. (endpts.com 1.8.2016).)

– Google ansetter Geisinger CEO som ny leder på helsestrategi. Google har ansatt Geisinger Healths administrerende direktør David Feinberg for strategisk ledelse når teknologigiganten beveger seg inn i helsesektoren.

(Anm: Google hires Geisinger CEO as new health strategy leader. Google has hired Geisinger Health CEO David Feinberg to provide strategic leadership as the tech giant moves into the health sector. In a statement the Pennsylvania-based health firm Geisinger said Feinberg is leaving on 3 January, with chief medical officer Jaewon Ryu taking over as interim president and CEO until the company finds a permanent successor. A graduate of University of Health Sciences/Chicago Medical School, Feinberg also served as CEO of UCLA’s hospitals and associate vice chancellor of UCLA Health Sciences, as well as president of UCLA Health System. According to reports Feinberg will be tasked with organising Google’s fragmented health initiatives, which are situated in different business groups. Among the groups in health care are Google’s search team,  its cloud business, and its Google Brain artificial intelligence team. CNBC reported that another area of interest is a health team within Google’s Nest business to help manage users’ health at home, and helping monitor older people choosing to live independently. (pharmpro.com 13.11.2018).)

- Et av de siste fremstøtene fra Google og morselskapet Alphabet går sammen med legemiddelgigant GlaxoSmithKline og satser seks milliarder kroner på bioelektronikk.

Nå vil Google kurere sykdom med elektriske impulser som overstyrer kroppen
e24.no 3.8.2016
Et av de siste fremstøtene fra Google og morselskapet Alphabet går sammen med legemiddelgigant GlaxoSmithKline og satser seks milliarder kroner på bioelektronikk.

Verily, et av selskapene under Google og Alphabet, trår nå inn i et av de mest nytenkende feltene innen medisin, og satser 6 milliarder kroner i et joint venture med legemiddelgiganten GlaxoSmithKline.

Satsningen får navnet Galvani Bioelectronics, og skal forske på et eksperimentelt felt innen medisin/teknologi der biologi og elektronikk fusjoneres.

Verily ligger under Alphabet og Googles såkalte X-arm, der diverse teknologiselskaper blant annet satser på roboter, selvkjørende biler, droner og internett-tilgang for å nevne noe.

Galvani Bioelectronics skal eies 55 prosent av GSK og 45 prosent av Verily/Alphabet/Google, ifølge Recode.

Det medisinske feltet av bioelektronikken går kort fortalt ut på at forskerne kartlegger de elektriske impulsene som styrer mekanismer og funksjoner i menneskekroppen - og hvordan man kan overstyre disse når det går galt og kroppen blir syk.

Financial Times skrev mer om feltet i mars, les artikkelen her. (…)

(Anm: UPDATED: Google’s Verily and GlaxoSmithKline hatch a $713M plan to spark a biorevolution. Global pharma giant GlaxoSmithKline is teaming up with Google’s life sciences venture Verily, channeling its four-year effort to create new nanotech-based bioelectronic therapeutics into a startup called Galvani Bioelectronics, with joint plans to invest $713 million into the venture over the next 7 years. (endpts.com 1.8.2016).)

(Anm: Scientists aim to harness power of body’s electrical impulses to treat patients. (…) High quality global journalism requires investment. Until now the pharmaceutical industry has been based on chemistry and biology. Patients are treated with drugs that work through biochemical interactions with the body’s molecular pathways. Now GlaxoSmithKline, the UK pharmaceutical company, is pioneering a different approach: so-called bioelectronics, or electroceuticals. These aim to turn our electrical impulses into a mainstay of medical treatment. (ft.com 2.3.2016).)

(Anm: Kai A. Olsen, professor i informatikk, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen. Lettvint om selvkjørende biler. Det som bør bekymre teknologi­entusiastene er hvorfor vi ikke allerede har selvkjørende biler på veiene. Veidirektør Terje Moe Gustavsen tror ikke det er så veldig lenge til det blir ulovlig for mennesker å holde i rattet. NAFs kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal går så langt som å gi et årstall for når de selvkjørende bilene overtar. Ifølge henne vil vi være der i 2030. (dn.no 26.7.2017).)

- Google gemmer data fra danske telefoner og lagrer det i USA

Google gemmer data fra danske telefoner og lagrer det i USA
jyllands-posten.dk 24.2.2017
Søgegiganten gemmer data på en server i USA, hvis ikke man selv slår dataindsamlingen fra, skriver Ingeniøren.

Googles indsamling af data er så nøjagtig, at søgegiganten i realiteten kortlægger al fysisk færd fra personer, der benytter Android-styresystemet på deres smartphone.

Informationerne bliver gemt på en server i USA. Det sker, hvis ikke brugeren selv slår dataindsamlingen fra, skriver Ingeniøren fredag.

Ifølge analysefirmaet IDC har 53 procent af danske smartphonebrugere styresystemet Android.

Googles dataindsamling er langt mere omfattende end den logning, som de danske teleselskaber er forpligtet til at foretage, skriver Ingeniøren. Det gælder både med hensyn til nøjagtighed og den periode, oplysninger bliver gemt.

I Amnesty International kritiserer juridisk konsulent Claus Juul dataindsamlingen.

De kæmpestore foretagender ved mere om, hvad jeg laver, og hvor jeg er, end politiet gør. Det er underligt blåøjet at tro, at det ikke er et problem, siger han til Ingeniøren.

Samtlige apps, hvor brugerne af en Android-telefon giver adgang til telefonens placering, kan uden yderligere forhindringer sende data til en hvilken som helst server. I princippet kan de blive gemt der for evigt.

Det kan også ske, når appen ikke er i brug.

Google afviser over for Ingeniøren at stille op til interview.

Men gennem sit danske pr-firma svarer Google i en mail, at funktionen "placeringshistorik" ikke som standard er slået til. (...)

(Anm: Slik kan Google røpe ditt forrige søk. (digi.no 2.11.2015).)

(Anm: Min aktivitet hos Google: Google har en liste over alt du har gjort på internett. Slik kan du slette den. (dinside.no 1.8.2017).)

- Google gemmer minutiøst din færden for altid. (- Hvad lavede du en tilfældig dag for tre-fire år siden? Hvis du har en android-smartphone, kan Google hjælpe din hukommelse på vej.)

Google gemmer minutiøst din færden for altid
jyllands-posten.dk 7.3.2017
Hvad lavede du en tilfældig dag for tre-fire år siden? Hvis du har en android-smartphone, kan Google hjælpe din hukommelse på vej. It-giganten har gemt en minutiøs gennemgang af alle de steder, du har været. Flere eksperter er enige om, at Googles systematiske og tidsubegrænsede lagring af personlige oplysninger går for vidt, og nu melder Forbrugerrådet Tænk Google til Datatilsynet.

Selv kan han ikke huske dagen i detaljer, men det kan Google, som via hans android-telefon minutiøst har registreret og gemt hans bevægelser. Med et par museklik og en kode til hans Google-konto kan man se, hvad Google gemmer fra en helt almindelig fredag i Thor Seierø Mouritsens liv.

Personlige oplysninger af den slags er ikke noget særsyn. Google gemmer oplysninger på ubestemt tid om de mere end en million danskere med en android-mobiltelefon og en Google-konto. Oplysninger om, hvor d... (…)

(Anm: Nå skal Google gjøre mobilene mye mer intelligente. Ny brikke setter mobilene i stand til avansert «maskinlæring». Vi har allerede hørt om Googles store «Project Tango»-satsing, som innebærer å utstyre mobile enheter med avansert «supersyn» ved hjelp av ny maskinvareteknologi. Nå skal Google i gang med en ny satsing for å gjøre mobiltelefonene mye smartere. (tek.no 30.1.2016).)

(Anm: Knowledge Engine by Wikipedia. Wikipedia skal utfordre Google med ny søkemotor. Den skal gi «pålitelig og troverdig informasjon på internett». (digi.no 15.2.2016).)

(Anm: Søketjenester. Likevel ingen Google-utfordrer fra Wikipedia. Har ingen planer om noen separat søketjeneste. Digi.no 18.2.2016).)

(Anm: Search engine bias: an analysis from the index. In a recent article right here on SEW, Christopher investigated the manipulation of UK political party autosuggest queries, but what exactly is search engine bias? Search engine bias is the unfair skewing of results and it sits within the intermediary mechanism of search systems (see diagram below) and biases can be split into three parts: (…) (searchenginewatch.com 17.2.2016).)

- Google vil ikke lenger motsette seg å utlevere data lagret på servere utenfor USA. Amerikanske IT-selskaper som Google og Microsoft har tidligere nektet å utlevere data lagret på servere utenfor USA til amerikanske myndigheter. Det kan det se ut til å være slutt på nå, ifølge Ars Technica.

(Anm: Google vil ikke lenger motsette seg å utlevere data lagret på servere utenfor USA. Amerikanske IT-selskaper som Google og Microsoft har tidligere nektet å utlevere data lagret på servere utenfor USA til amerikanske myndigheter. Det kan det se ut til å være slutt på nå, ifølge Ars Technica. Nettstedet melder at Google i det stille har sluttet å motsette seg ordrer fra amerikanske dommere om utlevering av data lagret på servere utenfor USA. Det går frem av dokumenter som det amerikanske justisdepartementet har sendt inn til amerikansk høyesterett. Dette kommer etter at Trump-administrasjonen har krevd av domstolene at ransakingsordrer rettet mot amerikanske teknologiselskaper også skal gjelde data lagret på utenlandske servere. I dokumentet som er sendt til høyesterett står det at Google har endret standpunkt, og informert myndighetene om at de vil rette seg etter krav om utlevering. I fjor vant Microsoft en ankesak om utlevering av data fra Europa til USA. Amerikansk påtalemyndighet krevde innsyn i innholdet fra en navngitt Outlook.com-epostkonto, som ledd i etterforskningen av en narkosak. Microsoft nektet å utlevere dette, og vant frem ved en føderal ankedomstol i New York. (digi.no 15.9.2017).)

- Norsk politi og etterretning ba i første halvår Google om å utlevere data fra 138 brukerkontoer.

(Anm: Ba Google om å utlevere 138 brukerkontoer. Norske myndigheter ba Google om å få utlevert brukerdata 94 ganger i første halvår av 2017. Google offentliggjorde nylig sin globale Transparency Report for første halvår av 2017. Her gjør selskapet rede for hvor mange ganger myndighetene i ulike land har bedt om innsyn i brukerdata lagret hos Google. I rapporten fremkommer det at norske myndigheter i 95 tilfeller tok kontakt med Google for å få utlevert brukerdata om til sammen 138 brukerkontoer. Tallene gjelder henvendelser fra norske myndigheter, men det er ikke spesifisert om det bare er brukerkontoer for nordmenn. Google ønsker ikke å kommentere tallene, men det fremgår av deres nettsider at det kun etterkommer slike henvendelser når det foreligger en rettslig kjennelse og forespørselen ikke favner for bredt. Data ble utlevert i 66 prosent av de 95 henvendelsene. På verdensbasis ble det bedt om innsyn i 83.345 brukerkontoer i første halvår i år. I Danmark ble det bedt om utlevering av brukerdata i 53 tilfeller, men bare i 22 prosent av disse ble brukerdata utlevert. Sverige ligger over Norge med 140 anmodninger og utlevering i 75 prosent av tilfellene. (dn.no 6.10.2017).)

- Google får milliardbot for annonseblokkering. Teknologi-giganten har fått en bot på 14,4 milliarder kroner for brudd på EUs konkurranseregler.

(Anm: Google får milliardbot for annonseblokkering. Teknologi-giganten har fått en bot på 14,4 milliarder kroner for brudd på EUs konkurranseregler. EU mener Google har misbrukt sin markedsdominans for nettannonser, og ved å pålegge strenge klausuler i kontrakter med tredjeparti- nettsider, skriver EU kommisjonen på Twitter. De skriver at IT-giganten skal ha hindret konkurrenter i å få plassert søkeord og nettannonser. Dette er den tredje boten som Google får av EU. (dn.no 20.3.2019).)

- Google kan få 60 milliarder kroner i bot for å ha manipulert søkeresultater

(Anm: MediaPuls 165: MediaPuls 165: Google kan få 60 milliarder kroner i bot for å ha manipulert søkeresultater. PODKAST: Google risikerer rekordbot før sommerferien. Facebook hjelper norske politikere i forkant av valget, og Instagram vil merke annonser tydeligere.: Google risikerer rekordbot før sommerferien. Facebook hjelper norske politikere i forkant av valget, og Instagram vil merke annonser tydeligere. (medier24.no 19.6.2017).)

- Google anker bot på 2,4 mrd. Euro. Google anker milliardboten selskapet fikk av Europakommisjonen i juni. (- Kommisjonen mener nemlig Google har gitt konkurransefortrinn til sin egen tjeneste for prissammenligning, Google Shopping.)

(Anm: Google anker bot på 2,4 mrd. Euro. Google anker milliardboten selskapet fikk av Europakommisjonen i juni. Google fikk i juni en bot på 2,4 milliarder euro av Europakommisjonen, men har ifølge Reuters bestemt seg for å anke boten. EU-domstolen bekrefter dette på sin Twitter-konto. Konkurransefortrinn. Google ble straffet for å ha misbrukt sin dominerende posisjon i søkemotormarkedet. Kommisjonen mener nemlig Google har gitt konkurransefortrinn til sin egen tjeneste for prissammenligning, Google Shopping. Europakommisjonen baserte sin avgjørelse på 1,7 milliarder Google-søk, og samlet og analyserte 5,2 terabyte for å underbygge sin sak. Google fikk til 28. september med å endre praksis, eller betale en bot som tilsvarer opp til fem prosent av den gjennomsnittlige omsetningen til morselskapet Alphabet per døgn. (dn.no 11.9.2017).)

- Google vill auktionera ut reklamplatser. För att undvika ytterligare EU-böter planerar sökjätten att sälja reklamplats till konkurrenter.

(Anm: Google vill auktionera ut reklamplatser. För att undvika ytterligare EU-böter planerar sökjätten att sälja reklamplats till konkurrenter. Det var i början av sommaren som EU-kommissionen delade ut den rekordhöga boten på över 23 miljarder kronor till den amerikanska it-giganten Google. (…) Nu rapporterar nyhetsbyrån Reuters att Google har lagt fram ett förslag till EU på hur företaget skulle kunna ändra sina rutiner. För att jämna ut spelplanen vill Google auktionera ut reklamplats till högstbjudande konkurrenter. Enligt Reuters har representanter för kommissionen sagt att det är för tidigt att säga om ett sådant alternativ skulle godkännas. Den feedback Google fått från konkurrenter angående sitt förslag uppges enligt källor dock vara överhängande negativ. Ett liknande förslag ska tidigare ha nekats av EU, bland annat på grund av kritik från konkurrerande verksamheter. (dagensmedia.se 19.9.2017).)

- Legger press på Google. Norskamerikaneren Thomas Vinje spiller en sentral rolle i EUs kamp mot Google. (- Jeg mener konsentrasjon av makt i hvilken som helst forstand – økonomisk, politisk eller på andre måter – er farlig, og at konkurranselovgivningen er samfunnets viktigste hjelpemiddel for å håndtere uheldige økonomiske maktkonsentrasjoner i den nye digitale verden, sier Vinje.)

(Anm: Legger press på Google. Norskamerikaneren Thomas Vinje spiller en sentral rolle i EUs kamp mot Google. Advokaten mener konkurranselovgivning er samfunnets viktigste forsvar mot overgrep fra de store datagrossistene. Siden 2009 har det kommet inn hele 40 antitrustklager mot søkemotorkjempen Google til EUs konkurransemyndigheter. Norskamerikaneren Thomas Vinje, advokat med besteforeldre i Hallingdal, står sentralt i arbeidet med å tøyle Googles markedsmakt. – Jeg mener konsentrasjon av makt i hvilken som helst forstand – økonomisk, politisk eller på andre måter – er farlig, og at konkurranselovgivningen er samfunnets viktigste hjelpemiddel for å håndtere uheldige økonomiske maktkonsentrasjoner i den nye digitale verden, sier Vinje. Han jobber som advokat og partner ved Brussel-kontoret til det internasjonale advokatfirmaet Clifford Chance. (dn.no 23.7.2017).)

- Vil granske Googles sporing av kortbetalinger. Google tester ut en løsning som kobler kredittkortbruk til brukernes nett- og posisjonslogger.

(Anm: Vil granske Googles sporing av kortbetalinger. Google tester ut en løsning som kobler kredittkortbruk til brukernes nett- og posisjonslogger. I mai i år lanserte Google tjenesten Google Attribution, et verktøy bedrifter kan bruke for å måle hvor effektiv en digital markedskampanje er. (…) Ber om granskning. Personvernorganisasjonen Electronic Privacy Information Center (Epic) har nå klaget inn Google for det amerikanske handels- og personverndirektoratet FTC, og bedt dem granske hvordan Google bruker denne informasjonen, skriver nyhetstjenesten NPR. (dn.no 1.8.2017).)

- Jon von Tetzchner om Google: – Sabotasje. Gründeren bak Opera og Vivaldi-nettleserne tar et oppgjør med det Google han var glad i, og hva det er blitt. Dessverre er ikke Google i stand til å avstå fra maktmisbruk, sier norsk-islandske Jon von Tetzchner, som har startet opp Opera og Vivaldi. Google er selskapet med slagordet «Don’t be evil».

(Anm: Jon von Tetzchner om Google: – Sabotasje. Gründeren bak Opera og Vivaldi-nettleserne tar et oppgjør med det Google han var glad i, og hva det er blitt. Dessverre er ikke Google i stand til å avstå fra maktmisbruk, sier norsk-islandske Jon von Tetzchner, som har startet opp Opera og Vivaldi. Google er selskapet med slagordet «Don’t be evil». Nå tar den norsk-islandske gründeren Jon von Tetzchner bladet fra munnen, og forteller i et blogginnlegg på Vivaldis nettsider om hvordan han opplever at Google er endret. (…) «Sabotasje». Googles image er blitt utfordret de siste årene, med saker om skatteplanlegging og en gigantisk bot på 2,4 milliarder euro fra EU for misbruk av den dominerende søkemotoren til å fremme egen shoppingplattform. Les også: Milliardbot til Google I blogginnlegget skriver von Tetzchner at Google har brukt andre nettjenester og sitt eget reklamenettverk Adwords til å stikke kjepper i hjulene på dem. (…) Stengt uten varsel. Von Tetzchner sier Vivaldi opplever at mange av Googles populære nettjenester slutter å fungere hvis man besøker dem med en nettleser som forteller at den er «Vivaldi», men at alt fungerer når de bare oppgir et litt annet nettlesernavn. Han mener det er vanskelig å se noen annen grunn enn sabotasje, og viser til at kjernen i Vivaldi er basert på Googles egen teknologi, og at Googles tjenester dermed bør fungere godt sammen med Vivaldi. (dn.no 5.9.2017).)

- Datatilsynet bekymret for Google-avtale i Trondheim-skolene

Datatilsynet bekymret for Google-avtale i Trondheim-skolene
digi.no 10.4.2017
Datatilsynet er bekymret for at Google kan gi informasjon til amerikanske myndigheter om elever ved bruk av selskapets skytjeneste i skolen. 

Som en av de første storkommunene i landet, har Trondheim inngått en avtale med Google. Dermed kan elever i kommunen bruke Googles reklamefrie skytjeneste G Suite for Education (GSE). Men i avtalen har kommunen gitt selskapet tillatelse til å skanne skolearbeidet. De har også gitt forbehold om at Google må kunne gi informasjon til amerikanske myndigheter, dersom de blir bedt om det, melder Klassekampen.

– Hvis Google vil noe, kan de gjøre det uten at noe er klar over at de gjør det. Ingen kan gå inn i Googles algoritmer. Man må bare stole på dem, sier senioringeniør Martha Eike i Datatilsynet.

Hannemyr reagerer på avtale
Også personvern-forsker Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo reagerer på avtalen.

– Problemet er falske positiver, sier Hannemyr. Han forklarer til avisa at dersom en elev «skriver om det noble i å begå terrorhandlinger», vil amerikanske myndigheter være interessert i å fange dette opp. Eleven kan dermed risikere reaksjoner, mener han.

Trondheim kommune forsikrer på sine hjemmesider at barnas personvern er ivaretatt. Prosjektleder for IKT i trondheimsskolen Siw Olsen Fjørtoft, sier avtalen kommunen har gjort med Google skal være sikker og forhindre misbruk. (©NTB)

(Anm: Say goodbye to Google: 14 alternative search engines Say goodbye to Google: 14 alternative search engines (searchenginewatch.com 25.2.2016).)

(Anm: When is a search engine not a search engine? When it’s Google, says the EU (searchenginewatch.com 5.4.2016).)

- AVHENGIGHET: Både faglige eksperter og tidligere ansatte frykter at Facebook og Google skaper farlig avhengighet som kan være helsefarlig for barn.

(Anm: Facebook og Google gir barn farlig avhengighet. Kritikken vokser mot de amerikanske teknogigantene Facebook og Google, som nå har begynt å satse på barn. - De største supercomputerne i verden er innenfor to selskaper - Google og Facebook - og hvor retter vi dem? Vi retter dem mot menneskers hjerner, mot barns, sier Tristan Harris, som tidligere arbeidet med etikk internt i Google, til New York Times. Harris er ikke den eneste tidligere ansatte som frykter effekten av det de har vært med på å utvikle. Kritikken har tiltatt etter at Facebook har introdusert en meldingstjeneste for barn ned til seks års alder, mens Google-eide YouTube Kids også er en sosial tjeneste rettet mot barn. Ny forskning viser at skjermavhengighet kan gi depresjoner og i verste fall selvmord, og at tenåringer som bruker slike tjenester mer enn en time i døgnet er mindre lykkelige enn de som har et nøkternt bruk. (nettavisen.no 5.2.2018).)

- Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken. (- Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.)

Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken
aftenposten.no 6.6.2017
I kampen om å vinne annonsekroner har Google tatt teknologien et skritt lenger. Personvernorganisasjoner reagerer.

Nå vil selskapet vite når du går inn i en forretning og handler.

Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.

Google har drevet med den type sporing av netthandel lenge, det nye er at handel i butikk også kan overvåkes.

Først og fremst er det amerikanske forbrukere som er omfattet. (…)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Nå vil Google blokkere de irriterende annonsene som følger etter deg. Men krever at du er innlogget Google-bruker for å slippe unna.

(Anm: Nå vil Google blokkere de irriterende annonsene som følger etter deg. Men krever at du er innlogget Google-bruker for å slippe unna. (…) Eller som Googles leder for datasikkerhet og åpenhet, Jon Krafcik, skriver på Googles blogg: «Påminnelsesannonser kan være nyttige, men hvis du ikke er på utkikk etter støvlene fra Snow Boot Co. lenger, trenger du ikke en påminnelse om dem.» Google som med sin annonseplattform angivelig når over 90 prosent av verdens internettbrukere, åpner nå for at du kan deaktivere påminnelsesannonsene. Skjønt for å blokkere må du først være innlogget med en Google-konto. Mindre annonsemas i bytte mot mer brukerdata. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Google beskylder Uber for å stjele bilteknologi

Google beskylder Uber for å stjele bilteknologi
kampanje.no 24.2.2017
Striden havner i retten.

Googles morselskap Alphabet saksøker Uber og beskylder taxiapp-selskapet for å ha stjålet deres teknologi for selvkjørende biler.

Alphabet har lenge hatt et bilprosjekt kalt Waymo og Uber har tatt opp konkurransen og utvikler selvkjørende biler under navnet Otto.

– Otto og Uber har tatt Waymos åndsverk slik at de kunne slippe unna risikoen, tiden og kostnadene ved å utvikle sin egen teknologi, skriver Waymo i et rettsdokument som er levert til den føderale domstolen i San Francisco.

Ifølge søksmålet tok en tidligere Waymo-leder med seg tekniske data da han sluttet for å starte et konkurrerende selskap som senere ble det som i dag er Otto. (…)

- Google’s biggest ever product announcement: what are the implications for search? (- So what’s the motivation?)

Google’s biggest ever product announcement: what are the implications for search?
seattletimes.nwsource.com 10.10.2016
Google has been prepping a slew of new products for the limelight and after slowly and (probably) intentionally leaking those over time, it made the official announcement on October 4th.

New products include a pair of Pixel smartphones, Google Home smart speaker, Daydream VR set, Google Wi-Fi router, and a higher-definition Chromecast streaming dongle.

Something to note right off the bat is that the products themselves don’t offer new functionality for the consumer. In fact, they overtly mirror the utility offered by comparable products in the market, most notably Apple’s gold standard iPhone and Amazon’s wildly popular Echo platform.

So what’s the motivation? (…)

(Anm: Misbruk av markedsmakt. EU med formell klage mot Google og Android. Mener selskapet misbruker operativsystemets markedsposisjon. (digi.no 20.4.2016).)

(Anm: Google avviser EU-anklager om misbruk av dominans: – Android har ikke skadet konkurransen. Google avviser EUs anklager om at nettgiganten misbruker sin markedsdominans med operativsystemet Android. (medier24.no 11.11.2016).)

(Anm: Facebook trapper opp krigen mot «adblock». Varsler at de vil gjøre det vanskeligere å bruke programvare for å slippe reklamen på det sosiale nettverket. (journalisten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

(Anm: Facebook trapper opp krigen mot «adblock». Varsler at de vil gjøre det vanskeligere å bruke programvare for å slippe reklamen på det sosiale nettverket. (journalisten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook tvingar dig se reklam. Facebook har tagit bort möjligheten att använda annonsblockerare. Nu kan man inte längre använda program som hindrar att annonser visas när man kör Facebook i datorn, skriver företaget på sin nyhetssajt. På mobila enheter funkar emellertid annonsblockeringen. I alla fall tills vidare. (nyteknik.se 10.8.2016).)

(Anm: Adblock Plus ready to fight for users’ right to block Facebook ads. Following on from Facebook’s decision to override users’ ad blocking tools, Adblock Plus has fired one more shot, saying that it will continue the fight for the right to an ad-free social networking experience. (itproportal.com 15.8.2016).)

(Anm: Facebook melder seg også på krigen mot adblock. Og gir brukerne mer kontroll over hvilke annonser man får se. (…) I et blogginnlegg skriver Facebook at de framover kommer til å bruke ny teknologi for å omgå reklameblokkeringer. (medier24.com 10.8.2016).)

(Anm: Betaler 550 kroner for hvert klikk. Forbrukslån er så lukrativt for Bank Norwegian og andre banker at de betaler Google 550 kroner for alle som klikker inn på en annonse – enten de blir kunde eller ikke. Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier Google er blitt den viktigste salgskanalen. Banken betaler rundt 550 kroner for hvert klikk på en Google-annonse, uavhengig av om avsenderen blir kunde eller ikke. (dn.no 22.7.2016).)

(Anm: Google-topp «avslører» ny søketrend. Måten vi bruker søketjenesten til Google er i ferd med å endre seg. (...) - Antallet stemmebaserte søk bare stiger og stiger, men ikke bare blant de unge. Se for deg foreldrene dine eller besteforeldrene dine, det er mye enklere for dem å gjøre et stemmebasert søk enn å knote med touch-tastaturet, så det er flere generasjoner som bruker og kommer til å bruke det, sier Adams.(kampanje.no 14.9.2016).)

- Google spredte konspirationsteorier om Obama og et muligt kupforsøg

Google spredte konspirationsteorier om Obama og et muligt kupforsøg
jyllands-posten.dk 7.3.2017
IT-hjælpemidlet, Google Home, er kommet ud i et mindre stormvejr, efter den svarede at Obama muligvis planlægger et kommunistisk kup.

Der kommer flere og flere IT-hjælpemidler, som man kan spørge til råds om alt mellem himmel og jord. Nu er Googles elektroniske hjemmeassistent, Google Home, taget i at sige, at Obama måske planlægger et kommunistisk kupforsøg.

I nedenstående tweet kan man se, BBC’s tech-korrespondent, Rory Cellan-Jones, spørge Google Home, om den tidligere præsident i USA Barack Obama planlægger et kup, og svaret vil nok for mange være overraskende.

Google Home svarede nemlig: »Ifølge oplysninger fremført i ”Western Centre for Journalisms ”eksklusive video, kunne Obama ikke blot være i seng med de kommunistiske kinesiske, men Obama kan måske faktisk planlægge et kommunistisk statskup i slutningen af hans embedsperiode i 2016."

Det samme skete også, når man søgte på Googles hjemmeside.

Google Home svarede nemlig: »Ifølge oplysninger fremført i ”Western Centre for Journalisms ”eksklusive video, kunne Obama ikke blot være i seng med de kommunistiske kinesiske, men Obama kan måske faktisk planlægge et kommunistisk statskup i slutning (…) en af hans embedsperiode i 2016."

Det samme skete også, når man søgte på Googles hjemmeside. (…)

- Annonseflukt fra Google etter ekstremistkoblinger. (- Videoene er blant annet av tidligere Ku Klux Klan-leder David Duke, den egyptiske islamske fundamentalisten Wagdy Ghoneim og den kristne pastoren Steven Anderson, som har hyllet drap på homofile.)

Annonseflukt fra Google etter ekstremistkoblinger
e24.no 24.3.2017
En rekke annonser ble plassert sammen med ekstremistisk innhold på YouTube. Det likte annonsørene dårlig.

Resultatet er at flere selskaper har boikottet tjenesten, skriver Business Insider. Utgangspunktet var en undersøkende artikkel i The Times, som skriver at Google, som eier YouTube, risikerer å tas til retten grunnet det ekstremistiske innholdet.

Videoene er blant annet av tidligere Ku Klux Klan-leder David Duke, den egyptiske islamske fundamentalisten Wagdy Ghoneim og den kristne pastoren Steven Anderson, som har hyllet drap på homofile.

I tillegg til Youtube-videoene viste det seg også at flere annonser er blitt plassert på ulike nettsider som sprer hat og ekstremisme.

Reaksjonene lot ikke vente på seg blant flere av selskapets annonsører, som opplevde at deres reklamer ble plassert side om side med det ekstremistiske innholdet.

Mer enn 250 selskaper har nå stoppet å annonsere gjennom Google, etter det ble klart at problemet ikke er begrenset til britiske selskaper. Googles søkemotor er ikke omfattet av annonsefjerningen. (…)

(Anm: - For lettvint å skylde på Google. - Google går ut og tar sin del av ansvaret, men det er overraskende at ikke flere mediebyråer gjør det samme. Google får nå kjeft fra store annonsører fordi annonser i Google-nettverket og på Youtube er blitt knyttet til falske nyheter og ekstremistisk innhold. Betydelige annonsebudsjetter holdes tilbake, og enkelte medier skriver om annonseflukt. (medier24.no 27.3.2017).)

- Et av de siste fremstøtene fra Google og morselskapet Alphabet går sammen med legemiddelgigant GlaxoSmithKline og satser seks milliarder kroner på bioelektronikk.

Nå vil Google kurere sykdom med elektriske impulser som overstyrer kroppen
e24.no 3.8.2016
Et av de siste fremstøtene fra Google og morselskapet Alphabet går sammen med legemiddelgigant GlaxoSmithKline og satser seks milliarder kroner på bioelektronikk.

Verily, et av selskapene under Google og Alphabet, trår nå inn i et av de mest nytenkende feltene innen medisin, og satser 6 milliarder kroner i et joint venture med legemiddelgiganten GlaxoSmithKline.

Satsningen får navnet Galvani Bioelectronics, og skal forske på et eksperimentelt felt innen medisin/teknologi der biologi og elektronikk fusjoneres.

Verily ligger under Alphabet og Googles såkalte X-arm, der diverse teknologiselskaper blant annet satser på roboter, selvkjørende biler, droner og internett-tilgang for å nevne noe.

Galvani Bioelectronics skal eies 55 prosent av GSK og 45 prosent av Verily/Alphabet/Google, ifølge Recode.

Det medisinske feltet av bioelektronikken går kort fortalt ut på at forskerne kartlegger de elektriske impulsene som styrer mekanismer og funksjoner i menneskekroppen - og hvordan man kan overstyre disse når det går galt og kroppen blir syk.

Financial Times skrev mer om feltet i mars, les artikkelen her. (…)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Google igangsætter stort helbredsstudie Alphabet, Googles moderselskab, skyder nu et stort studie i gang under life science-firmaet, Verily, der skal kigge på, hvad der skal til for at holde sig sund og rask, og hvillke faktorer, der er medvirkende til, at vi bliver syge. (medwatch.dk 20.4.2017).)

(Anm: UPDATED: Google’s Verily and GlaxoSmithKline hatch a $713M plan to spark a biorevolution. Global pharma giant GlaxoSmithKline is teaming up with Google’s life sciences venture Verily, channeling its four-year effort to create new nanotech-based bioelectronic therapeutics into a startup called Galvani Bioelectronics, with joint plans to invest $713 million into the venture over the next 7 years. (endpts.com 1.8.2016).)

(Anm: Scientists aim to harness power of body’s electrical impulses to treat patients. (…) High quality global journalism requires investment. Until now the pharmaceutical industry has been based on chemistry and biology. Patients are treated with drugs that work through biochemical interactions with the body’s molecular pathways. Now GlaxoSmithKline, the UK pharmaceutical company, is pioneering a different approach: so-called bioelectronics, or electroceuticals. These aim to turn our electrical impulses into a mainstay of medical treatment. (ft.com 2.3.2016).)

(Anm: Google Ventures’ Krishna Yeshwant is hunting for the next big new idea in biotech. (…) It’s a different way of looking at drug development from a venture group that prides itself in embracing different ways of thinking. (endpts.com 23.8.2016).)

(Anm: Google lander prestigefyldt genomkontrakt. Gennem en ny kontrakt med Stanford Medicine håber Google at få vind i sejlene til sit nye genom-tiltag og dermed manifestere sin position som vigtig spiller på sundhedsområdet. Stanford Medicine har valgt Google Genomics som virksomhed til at være vært for sine sundhedsdata. Det skriver FierceBiotech. (medwatch.dk 15.8.2016).)

- Novartis and Microsoft join forces to develop drugs using AI Five-year agreement is one of the most expansive tie-ups between big pharma and big tech.

(Anm: Novartis and Microsoft join forces to develop drugs using AI Five-year agreement is one of the most expansive tie-ups between big pharma and big tech. The Microsoft-Novartis partnership will initially focus on tackling macular degeneration, as well as cell and gene therapy and drug design (ft.com 3.10.2019).)

Google-stifter finansierer medicinalfirmaers forskning

Google-stifter finansierer medicinalfirmaers forskning
medwatch.dk 11.5.2012
Sergey Brin, der har opbygget en enorm formue gennem Google, kaster af personlige årsager betydelige summer ind i GSK og Pfizers forskning i Parkinsonslægemidler.

Den ene af de to Google-stiftere, Sergey Brin, opdagede i 2008, at han har et gen, der prædisponerer ham for Parkinsons. Et gen, som han deler med sin mor, der allerede har udvklet sygdommen.

Dette fik ifølge Bloomberg den hovedrige IT-entreprenør (han har en anslået formue på 19 mia. dollar) til øge donationerne til forskningen på området.
Indtil videre har han doneret 132 mio. dollar, hovedsageligt til Michael J. Fox Foundation for Parkinson’s Research. Og en del af pengene er gået direkte til GSK og Pfizers udvikling af lægemidler.

I 2009 donerede Brin 15 millioner dollar, der er møntet på udviklingen af såkaldt LRRK2-medicin, og han har været hovedsponsor på Fox Fondens LRRK2-indsats siden. (...)

Alastair Reith, der er GSK's forskningsleder på projektet, mener ikke, at arbejdet med lægemidlerne havde været muligt uden donationen, for hjernesygdomme er ifølge lederen ikke højt på prioritetslisten hos medicinalfirmaerne. (...)

(Anm: TrialReach names ex-Google VC as chief innovation officer. TrialReach has named Eze Vidra as its chief innovation officer. The position is the first Vidra has taken up since Alphabet’s ($GOOG) decision to scrap Google Ventures Europe late last year left him out of work. (fiercepharma.com 10.8.2016).)

- Medicogiant frygter Google. (- Vi bruger 1,5 mia. dollar på forskning og udvikling i Medtronic – og størstedelen af dem på udvikling. Google bruger 8 mia. dollar om året på forskning og udvikling.)

Medicogiant frygter Google
medwatch.dk 12.5.2014
Verdens største medicoselskab Medtronic mener, at den største trussel til selskabets markedsdominans vil komme fra teknologigiganten Google i den nærmeste fremtid.

Den amerikanske storkoncern Medtronic er verdens største aktør udelukkende med fokus på medicomarkedet. En række rivaler står dog på spring for at kapre markedsandele på det lukrative marked, mens spørger man selskabets direktør for medicinsk teknologi, kommer den største trussel til selskabets dominans fra en noget uventet kant.

”Vores ærkerival om 20 år vil ikke være Boston Scientific eller St. Jude Medical eller Covidien eller HeartWare. Det vil være Google. Det er jeg helt sikker på,” udtaler Dr. Stephen Oesterle, vice president, medicine & technology, ifølge mediet massdevice.com.

Selvom Medtronic indtager førstepladsen på markedet for medicinsk udstyr og bruger store summer på forskning og udvikling, så kan koncernen langt fra hamle op med teknologigiganten.

”Vi bruger 1,5 mia. dollar på forskning og udvikling i Medtronic – og størstedelen af dem på udvikling. Google bruger 8 mia. dollar om året på forskning og udvikling, og, så vidt jeg kan se, bruger de størstedelen af dem på forskning,” tilføjer direktøren.

Google har på det seneste bevæget sig ind på flere dele af sundhedsområdet, bl.a. gennem oprettelsen af biotekselskabet Calico, der har som erklæret mål at forlænge menneskers liv, samt med de meget omtalte smart glasses, der meget vel kan blive standardudstyr på hospitaler og sygehuse verden over indenfor en overskuelig årrække. (...)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Her er tre lenker som viser hva Google vet om deg. (- Google (og andre) samler kontinuerlig informasjon om deg via surfevanene dine, hvor du har vært og hva du søker på.)

Hvem tror Google at du er?
side3.no 11.3.2016
Her er tre lenker som viser hva Google vet om deg.

Google (og andre) samler kontinuerlig informasjon om deg via surfevanene dine, hvor du har vært og hva du søker på. (...)

Google (og andre) samler kontinuerlig informasjon om deg via surfevanene dine, hvor du har vært og hva du søker på. (...)

1. Hvem tror Google at du er?
http://www.google.com/settings/ads/

2. Hvor har du vært?
https://maps.google.com/locationhistory

3. Finn ALT du har søkt på
https://www.google.com/history/

Google har også en tilsvarende oversikt over hva du har søkt etter på YouTube: https://www.youtube.com/feed/history/search_history

BONUS: Her kan du se hvilke apper og utvidelser som bruker dataene Google samler om deg, og her kan du registrere deg for å få en månedlig e-post om sikkerhet og personvern fra Google. (…)

- Google ska sluta kolla användares mejl.

(Anm: Google ska sluta kolla användares mejl. Nätjätten Google sätter stopp för sin ifrågasatta metod att skanna innehållet i Gmail-användarnas mejl för att kunna anpassa annonsinnehållet till individen. En svensk internetexpert säger till TT att hon välkomnar Googles drag. (nyteknik.se 26.6.2017).)

- Google bryter viktig prinsipp: Nå kan du spores overalt

Google bryter viktig prinsipp: Nå kan du spores overalt
nrkbeta.no 1.2.2017
I det som omtales som et vannskille har Google åpnet for å tilby enda mer tilpasset reklame. Facebook har gjort det lenge.

Uansett hvilke sider du oppsøker på nettet, er det ikke uvanlig at det lages en generell og anonym profil om deg. Dette gjøres for å tilby skreddersydd reklame til akkurat deg.

Google er en av selskapene som samler mye data om oss som bruker tjenestene deres. For ikke lenge siden kunne jeg surfe rundt på nettet med Googles nettleser «Chrome», og få servert reklame tilpasset en profil de har bygget rundt meg. Dermed fikk jeg reklame som var tilpasset til cirka en Mann, 26 år, Oslo. I fjor skjedde det en endring.

Da brøt nemlig Google det som lenge har blitt ansett som et viktig prinspipp: de fjernet skillet mellom innsamlede data om bruken din, og hvem du er. Det gjør at reklamen på nett kan gjøres enda mer personlig.

Dermed er det ikke reklame tilpasset «Mann, 26 år i Oslo», men «26-årige Ståle Grut som tirsdag sendte denne eposten til Marius Arnesen om å dra på tur, og var innom denne sportsbutikkens nettsider forrige lørdag hvor han søkte etter ny primus, og etterpå gikk på Youtube for å finne ut hvordan man bruker en Primus OmniFuel II».

Dette er det stor forskjell på. (…)

(Anm: Dette vet Google om deg. Hver gang du foretar deg noe på internett, legger du igjen spor. Med disse seks tipsene tar du kontroll over dataene dine. (…) Ta en titt på hvordan Google ser på deg som bruker ved å klikke på denne lenken: https://www.google.com/ads/preferences/ (telenor.no 21.4.2016).)

(Anm: Google visar vad du gjort. Med Googles "Min aktivitet" kan du enkelt se några av sakerna sökjätten vet om dig. Exempelvis vilka Youtubeklipp du sett. (…) Dessutom uppger Google att du - på samma enkla sätt - kan ta bort det du inte vill att sökjätten ska spara. En hel del av detta har gått att få fram tidigare, men har då kärvt fler klick. https://myactivity.google.com (nyteknik.se 30.6.2016).)

(Anm: Krenkelser ved offentliggjøring av private opplysninger og bilder på sosiale medier. Sammendrag. Artikkelen omhandler reglene for offentliggjøring av private opplysninger og bilder på sosiale medier. Det redegjøres innledningsvis for hva den norske Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) sier om avveiningen mellom retten til privatliv og ytringsfrihet. Videre presenteres reglene om vern av privatlivets fred og retten til eget bilde i alminnelig, norsk lovgivning. Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

(Anm: Departement i USA legger press på Google. Arbeidsdepartementet vil hindre Google i å gjøre forretninger med USAs myndigheter hvis ikke selskapet leverer ut konfidensielle opplysninger om flere tusen ansatte. (…) Google sier selskapet har levert tusenvis av opplysninger i et forsøk på å oppfylle kravene fra departementet, men har avvist noen krav fordi selskapet mener det krenker de ansattes privatliv. (journalisten.no 5.1.2017).)

(Anm: Slik sikrer du deg mot overvåkning som sjefene for FBI og Facebook. Facebook-sjef Mark Zuckerberg lagrer alt om sine brukere, men verdsetter tilsynelatende selv eget privatliv. Når de som potensielt vet mest om deg gjemmer seg for mulige overvåkere, bør du nok gjøre det samme. I et nylig publisert bilde av Mark Zuckerberg, har maskinen på pulten hans små tape-biter strategisk plassert. (nrkbeta.no 23.6.2016).)

(Anm: Researchers are studying your Google searches to improve public health. I once heard someone quip that, “Google is worth three times as much as Facebook because Facebook knows what you tell your friends, but Google know what you do in the privacy of your room.” (statnews.com 8.4.2016).)

(Anm: Facebook anklages for å føre leserne bak lyset. Amerikansk nettsted hevder konservative nyhetssaker ble «undertrykket» og andre saker løftet frem i Facebooks utstillingsvindu for nyheter. Facebook påvirker trafikken til alle store nyhetstjenester. (dn.no 10.5.2016).)

(Anm: Facebook lanserer nye funksjoner mot falske nyheter. Facebook skal prøve ut en ny funksjon som skal bidra til å stanse spredningen av falske nyheter. Den nye funksjonen skal testes ut i 14 land, blant dem USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike og inneholder et banner som ligger over nyhetsfeeden. Ved å klikke på dette får brukeren tips om hvordan en kan kjenne igjen og melde fra om falske nyheter, opplyser Facebook. Brukerne anbefales blant annet å sjekke nettsiden nyheten er hentet fra og får tips til å søke alternativ informasjon om temaet andre steder. (medier24.no 7.4.2017).)

(Anm: Misbruk av markedsmakt. EU med formell klage mot Google og Android. Mener selskapet misbruker operativsystemets markedsposisjon. (digi.no 20.4.2016).)

(Anm: Tør ikke gi frie tøyler. Europeiske presse­organisasjoner ber Facebook stoppe sensur av innhold som allerede er sjekket av redaksjonene. Facebook nekter å gi redaktørene blanko­fullmakt. Patrick Walker fra Facebook fikk en rekke kritiske spørsmål rundt nettsamfunnet sensurpraksis på høstmøtet til Norsk Redaktørforening. (dn.no 31.10.2016).)

(Anm: Google kaster seg over kunder til norsk konkurrent. Sendte e-post om at Cxense skal avvikles. - Feil, sier det norske teknologiselskapet. (kampanje.no 3.5.2016).)

(Anm: Google: - Noen vil beskytte fortiden fra framtiden. BERGEN (Kampanje): Google-sjef møtte frykt og avsky i Bergen. (…) Selv om kulturministeren har tatt til orde for en felles nordisk gjennomgang av trusselen de to store amerikanske teknologiselskapene utgjør for mediemangfoldet og vil gjennomgå skattepraksisen, ville hun heller ikke svartmale gigantene. - Vi må egentlig bare stole på at Google og Facebook har gode intensjoner utover bare å tjene penger på reklame i Norge, sa hun. (kampanje.no 12.5.2016) .)

(Anm: Mark Zuckerberg and Priscilla Chan Pledge $3 Billion to Fighting Disease. SAN FRANCISCO — Mark Zuckerberg, Facebook’s chief executive, and his wife, Dr. Priscilla Chan, last year said they would give 99 percent of their Facebook shares to charitable causes. Now they are putting a large chunk of that money to work. (nytimes.com 21.9.2016).)

- Search engine bias: an analysis from the index

Search engine bias: an analysis from the index
searchenginewatch.com 17.2.2016.
In a recent article right here on SEW, Christopher investigated the manipulation of UK political party autosuggest queries, but what exactly is search engine bias? Search engine bias is the unfair skewing of results and it sits within the intermediary mechanism of search systems (see diagram below) and biases can be split into three parts:

1) Non-neutral search engine technology

Years ago studies focused exclusively on search software. Soon people realised that the user interface is of equal importance to any algorithm, as this is the view we get of the system and our successful use of it.

Now, this is where it gets even more interesting, the presentation of results influences free-thought which powers interaction. As a result, all search engines are bias because of the design and user interface.

We have two types of result inspection bias: quality and trust.

Quality bias means that the searcher will subconsciously take into account surrounding results and if they’re not relevant our behaviour can change, we may decide to retype our query or inspect a site we otherwise would not have dreamt of.

This is precisely the reason why engines have quality scores for their paid search systems, if paid results are irrelevant this can mess with organic result inspection.

For the most part search algorithms are generally very effective at presenting us with relevant results so we trust the engine, this is known as trust bias. (...)

- To studenter fant opp Google på gutterommet

Google 15 år
aftenposten.no 30.6.2013
To studenter fant opp Google på gutterommet

I september fyller søkegiganten Google 15 år. Det hele startet med to studenter og en utopisk idé: All verdens informasjon skal bli tilgjengelig for alle. Det var Larry Page og Sergej Brins store mål da de startet på sitt doktorgradsprosjekt i 1995. (...)

I september 1997 bestemmer Page og Brin seg for å skifte navn fra BackRub til Google, samtidig som de registrerer selskapet. Google-navnet kommer fra «googol», en matematisk term som refererer til tallet 1 fulgt av 100 nuller. Page stavet navnet feil, og dermed ble det Google. (...)

(Anm: Googol (no.wikipedia.org).)

(Anm: Søkeannonsering: Enkelte søkeord koster betydelig mer enn andre. Betaler 628 kroner for ett eneste klikk. Prisene på enkelte søkeord kan bli skyhøye. (dagbladet.no 5.2.2015).)

(Anm: Patenter. Google vil kjøpe patentene «dine». Skal komme patenttrollene i forkjøpet. (…) Innen slutten av juni skal patenteiere som ønsker å selge, få beskjed om Google er interessert i å kjøpe. Transaksjonene ventes å være fullført to måneder senere.  (digi.no 28.4.2015).)

- Otte søgemaskiner der kan slå Google

Otte søgemaskiner der kan slå Google
b.dk 15.7.2013
Selv om Google er en mastodont, har mindre søgemaskiner også fundet deres plads.

Websitet tested.com har fundet en række nichesøgemaskiner, der lige præcis kan slå Google på helt særlige områder.

Her har du otte af dem. (...)

(Anm: Last ned alt du har søkt etter på Google (dinside.no 3.5.2015).)

(Anm: Slik finner du ut hva Google vet om deg (dinside.no 23.11.2014).)

- Googles søkemotor favoriserer treff fra selskapets egne tjenester og betalte annonser. (- EU: Google missbrukar sin ställning. EU-kommissionen anser att Google bryter mot konkurrensreglerna genom sina krav på den som vill använda bolagets operativsystem Android.)

Google vil ha bedre Google-resultater for Google
dn.no 16.7.2015
Søkemotorgiganten vil nå ansette en som skal  bedre Googles rangering på søkemotorer som Google.

Når du søker på et visst ord på Google, Bing eller Yahoo, får du alltid opp en liste med prioriterte nettsider eller annet innhold vises og rangeres etter det søkemotoren velger som mest relevant til brukerne.

Søkemotoroptimalisering går ut på å optimalisere og forbedre disse resultatene.

Det beste vil selvfølgelig være å bli vist på den første siden av søkeresultater som kommer opp når man bruker søkemotorene. (…)

I EU-krangel
DN har tidligere skrevet at EU vil gi store bøter til Google.

Det kommer frem av en midlertidig avgjørelse EUs konkurransemyndigheter har sendt til selskapene som opprinnelig klaget Google inn.

Påstanden var at Googles søkemotor favoriserer treff fra selskapets egne tjenester og betalte annonser.

Solheim utelukker ikke at ansettelsen av en ny sjef for søkemotoroptimalisering kan ha noe med at Google vil vise at de selv ikke styrer søkeresultatene. (…)

(Anm: Google avviser å ha brutt konkurranseregler. IT-giganten Google avviser å ha brutt EUs konkurranseregler, slik EU-kommisjonen hevder. (…) – Google har funnet opp mange nyskapende produkter som har bidratt til endringer i våre liv. Men det gir ikke Google rett til å nekte andre selskaper muligheten til å konkurrere og skape, sa EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager tidligere i år. Google har en dominerende markedsposisjon i EU, med en andel på rundt 80 prosent av markedet gjennom de siste ti årene. Google mener selv at selskapet har bedret forbrukernes situasjon i Europa. (©NTB) (dn.no 3.11.2016).)

(Anm: EU: Google missbrukar sin ställning. EU-kommissionen anser att Google bryter mot konkurrensreglerna genom sina krav på den som vill använda bolagets operativsystem Android. (…) Kommissionen har utrett frågan sedan april i fjol och anser att Google bryter mot reglerna genom att bland annat kräva av tillverkare att de ska förhandsinstallera Google Search och Google Chrome på sina apparater. (nyteknik.se 20.4.2016).)

(Anm: UPDATED: Google’s Verily and GlaxoSmithKline hatch a $713M plan to spark a biorevolution. Global pharma giant GlaxoSmithKline is teaming up with Google’s life sciences venture Verily, channeling its four-year effort to create new nanotech-based bioelectronic therapeutics into a startup called Galvani Bioelectronics, with joint plans to invest $713 million into the venture over the next 7 years. (endpts.com 1.8.2016).)

- Google tvingas till återbetalning. (- Fejktrafik tvingar Google att betala tillbaka till annonsörerna.)

(Anm: Fejktrafik tvingar Google att betala tillbaka till annonsörerna. Google har investerat stora pengar i bannerannonsering via sitt nätverk Double click, och enligt egna uppgifter består annonsnätverket av ”två miljoner webbplatser som når fler än 90 procent av alla internetanvändare”, rapporterar Breakit. Men nu framkommer stora frågetecken kring huruvida trafiken är eller äkta eller ej. Därför har Google, enligt Wall Street Journal, tagit kontakt med hundratals annonsörer och byråer efter upptäckten att annonsnätverket varit utsatt för annonsbedrägerier. (dagensmedia.se 28.8.2017).)

- EU: Google kan ha brutt konkurransereglene. (- Vestager viser til Googles tjeneste der annonsører betaler for å få plassering først på forbrukernes søk. Hun mener videre at Google urettmessig favoriserer sin egen sammenligningstjeneste for netthandel når brukerne får treff på sine søk.)

EU: Google kan ha brutt konkurransereglene
dn.no 14.7.2016
Søkemotoren Google kan ha misbrukt sin markedsposisjon og brutt EUs konkurranseregler, mener EU-kommisjonen.

EU-kommisjonen skal nå gå Google nærmere etter i sømmene, opplyser EU-kommissær Margrethe Vestager.

Konkurransekommissæren gir Google og morselskapet Alphabet åtte uker på å svare på noen av beskyldningene, og ti ukers frist på øvrige anklager.

– Google har funnet opp mange nyskapende produkter som har bidratt til endringer i våre liv. Men det gir ikke Google rett til å nekte andre selskaper muligheten til å konkurrere og skape, sier Vestager.

– Favoriserer
Vestager viser til Googles tjeneste der annonsører betaler for å få plassering først på forbrukernes søk. Hun mener videre at Google urettmessig favoriserer sin egen sammenligningstjeneste for netthandel når brukerne får treff på sine søk.

– Det betyr at forbrukerne kanskje ikke får treff på de mest relevante søkene. Videre er vi bekymret over at Google har hindret konkurranse ved å avgrense muligheten for konkurrenter til å publisere reklamesøk på tredjepartsnettsteder, noe som begrenser forbrukervalg og utvikling, sier Vestager.

Hun mener Googles fremgangsmåte må ses i sammenheng med handelsplattformer som Amazon og eBay. (…)

(Anm: Misbruk av markedsmakt. EU med formell klage mot Google og Android. Mener selskapet misbruker operativsystemets markedsposisjon. (digi.no 20.4.2016).)

(Anm: Google satsar över en miljard på journalistik i Europa. Google vill komma bättre överens med medieindustrin – satsar en miljard på journalistiska projekt. Google satsar 166 miljoner dollar, cirka 1,4 miljarder kronor, på digitala journalistiska projekt i Europa. Satsningen är en del i Googles ”Digital News Initiative”. Det skriver Journalisten.se som refererar till Niemanlab. (dagensmedia.se 27.10.2015.)

(Anm: Google tar betalt för falska visningar. Google tar betalt för falska visningar på Youtube, skriver Financial Times. Ett europeiskt forskningsteam har låtit robotar besöka videos med reklam på Youtube. Två av klippen besöktes 150 gånger av robotarna. Enligt Youtubes besöksstatistik identifierades 25 av besöken som äkta, men Googles Adwords tog betalt för 91 av besöken. Reklamen har alltså inte nått så många verkliga användare som statistiken visar och annonsören överfaktureras för annonsvisningarna, visar forskningen. (dagensmedia.se 23.9.2015)

- Vil forby struping av nettjenester

Vil forby struping av nettjenester
digi.no 5.6.2013
Neelie Kroes lover å kjempe for å sikre åpenhet og valgfrihet for europeiske internettbrukere.

– Alle skal ha full tilgang til hele Internett, mener EU-kommisjonen.

EU-kommisjonen planlegger reguleringer for bredbåndsmarkedet i Europa. Men visepresident for kommisjonens digitale agenda, Neelie Kroes, ønsker samtidig å være forsiktig.

I en tale til EU-parlamentet i går fulgte hun opp det hun innledningsvis sa om nettnøytralitet i talen hun holdt for parlamentet i forrige uke.

– For meg er en åpen plattform en som bygger på konkurranse, innovasjon, innsyn og valg. Og det er også det vår forslag ville bygges på, sa Kroes.

– Regulering har betydning. Men mens vi – med rette – regulerer kjemikalier, mat eller leker, har vi i stor grad latt Internett få være intakt. Det er nettopp derfor det har blitt kilden til så mange ideer – fra nettsky til kunnskap basert på «crowd-sourcing», fra «video-on-demand» til virtuelle universiteter. [Dette er] ideer som ingen sentral planlegger noen sinne kunne ha sett for seg eller lagt til rette for i forveien. Ideer som har hatt plass til å vokse, nettopp fordi ingen reguleringsmyndighet har forsøkt å utpeke vinnere eller å kritisere innovasjonen. Dette er en suksess vi bør bygge på, sa Kroes. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Norsk advokat tar Google til retten. Har du trykket «ja» på spørsmål om du godtar Googles retningslinjer? Advokat Ola Tellesbø svarte nei og hevder han ble nektet tilgang til sine private e-post-kontoer etterpå. (vg.no 21.7.2015).)

(Anm: Google risikerer store EU-bøter. Google risikerer milliardbøter når EU går til sak mot nettgiganten for brudd på Unionens konkurranseregler. Google anklages for å misbruke markedsdominansen sin i Europa ved å nedprioritere treff fra konkurrerende søkemotorer. (aftenposten.no 15.4.2015).)

(Anm: Google gir deg varsel hvis du blir hacket av myndighetene. (…) Ifølge Business Indiser UK ble den nye advarselen annonsert gjennom et blogginnlegg av Shane Huntley, som jobber i Googles sikkerhetsteam, og Jonathan Pevarnek, som jobber som ingeniør for Jigsaw, som er et datterselskap av Googs morselskap Alphabet. (nettavisen.no 25.3.2016).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

- Når noen bestemmer seg for å slå av internett

Når noen bestemmer seg for å slå av internett
nrkbeta.no 30.9.2016
Hva skjer når ondsinnede aktører er i stand til å sensurere store deler av internett?

Historisk sett er vi i informasjonens gullalder. Takket være internett har det aldri vært enklere for kvinnen i gata å nå ut til et enormt publikum med egne tanker og meninger, få svar på både store og små spørsmål, eller å tilegne seg et hav av informasjon.

Men nå advarer en rekke sikkerhetseksperter om at både individuelle grupper og statsapparat har tilegnet seg kunnskap om hvordan man kan sensurere store deler av nettet. Og det første eksempelet på at de ikke roper ulv, fikk vi se i helgen.

Kritisk stemme sensurert
Journalisten Brian Krebs er blant bransjens beste innenfor datasikkerhet, og skriver daglig på nettstedet Krebs on Security.

I begynnelsen av september skrev Krebs om et israelsk firma som livnærer seg på å tilby såkalte tjenestenekt-angrep, eller DDoS-angrep, som er en utbredt type angrep som sender tusen- til millionvis av «falske forespørsler» til nettsider, med hensikt å ta ned nettstedet.

Saken ble sett på som et skup, og førte blant annet til at de antatte eierne av tjenesten ble arrestert bare timer etter at saken ble publisert.

En drøy uke senere ble Brian Krebs’ nettsted utsatt for et av de største DDoS-angrepene noensinne.

Hvert sekund sendte angriperne over 75 gigabyte med data til nettsidens servere. Dette er over dobbelt så mye data som det forrige registrerte rekordangrepet, og er i stand til å ta ned de aller, aller fleste nettsider.

I helgen ble også en fransk skyleverandør utsatt for et enormt DDoS-angrep, hvor nettstedet ble bombardert med over 1.1 terrabit data per sekund. Ars Technica rapporterer om at angrepet ble utført av en mengde hackede overvåkningskameraer. (…)

- Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende

Egeland utestenges fra Facebook: - Aldeles hårreisende
kampanje.no 5.9.2016
Mener Facebook sletter den kritiske samfunnsdebatten. (…)

Dagsavisen har vært i kontakt med organisasjonen Kim Phúc Foundation, som er Phucs stilftelse. Til avisen sier en talsperson følgende om Facebook sensur:

- Det gjør Kim trist at noen fokuserer på nakenheten i dette historiske bildet, i stedet for det kraftfulle budskapet det formidler.

- Har vurdert å slette kontoen
Egeland delte Dagsavisens artikkel med Phuc-intervjuet. Det gjorde at han ble utestengt fra nettsamfunnet. (…)

(Anm: Tusenvis deler dette bildet på Facebook i protest. Jurist og forsker Anine Kierulf er blitt sensurert fire ganger på to dager. Før helgen la forfatter Tom Egeland ut en post på Facebook med syv ikoniske krigsbilder, deriblant det velkjente bildet av den lille jenta Kim Phuc, som flykter gråtende etter et napalmangrep i Vietnam. Det er Associated Press- fotograf Nick Ut som tok bildet i 1972, som han vant Pulitzer-prisen for året etter. Bildet ble raskt slettet av Facebook da Egeland la det ut. Begrunnelsen? Det brøt med Facebooks regler for nakenhet, fordi den ni år gamle jenta er uten klær. (dn.no 24.8.2016).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- Google har truet med at slette bloggere med voksent indhold

Porno-bloggere raser over Google
business.dk 30.6.2013
Googles blog-korps, der skriver om seksuelle emner, er ophidset over udsigten til - måske - at få slettet sine skriverier i morgen.

Google har truet med at slette bloggere med voksent indhold. Bloggerne kalder det »foragteligt« og »forkert«.

Efter i sidste uge at have sendt et varsel om en forestående sletning af voksen-blogs, forsøger Google nu at trække i land over for de porno-bloggere, som brevet blev sendt ud til.

Brevet fra Google blev sendt ud til tusindvis af bloggere, og budskabet var enkelt: Vi sletter din blog på mandag.

Flere bloggere er oprørte, skriver den britiske avis The Guardian i sin netavis. Ikke mindst bloggeren Zoe Margolis, der driver den erotiske blog Girl With a One-Track Mind for kvinder. Hun har nu flyttet sin blog til en anden udbyder.

»I ni år har jeg været hos dem (Google, red.), men de giver mig blot fire dages varsel. Foragteligt,« siger hun til avisen.

Også Violet Blue, der skriver om sex-emner, har skrevet på Twitter, at Googles udrensninger blandt bloggene, er »forkerte«. (...)

(Anm: Google provokes ire of 'adult' bloggers with letter threatening to delete blogs (guardian.co.uk 28.6.2013).)

(Anm: Tusindvis raser over, at Google har fjernet Palæstina fra Google Maps. Udeladelsen af Palæstina på Googles verdenskort manipulerer med såvel historie som geografi i det omstridte område, lyder kritikken. (…) Således mener organisationen, at Google tager del i en israelsk »plan om at etablere sit navn som legitim stat for fremtidige generationer og dermed fjerne Palæstina én gang for alle«. Og de står langt fra alene kritikken. (politiken.dk 9.8.2016).)

- Sidene sprer uetisk søppel som burde blitt dumpet på de elendige ideers gravplass. Men er sensur løsningen?

(Anm: Sidene sprer uetisk søppel som burde blitt dumpet på de elendige ideers gravplass. Men er sensur løsningen? | Ingeborg Senneset, journalist. Facebook sletter alternativ medisin-sider med hundretusener av følgere. Det fjerner bare symptomet, ikke sykdommen. Facebook slår akkurat nå ned på sider som mistenkes å spre skadelige, falske fakta om såkalt holistisk og alternativ medisin. Det slettes en masse – uten forvarsel. Noen av disse sidene har mange hundre tusen følgere, noen millioner. Administratorene har bygget hele økonomier rundt sidene. Bare annonseinntektene er lett verdt titusener. I tillegg er sidene gjerne plattform for kundekontakt, billedarkiv og informasjon. Poff, med et pennestrøk, borte. (…) Kunne Facebook løst det annerledes? Krevd at sidene hadde opplyst om at de ikke kan behandle sykdom og vært forpliktet til å be brukerne oppsøke faglært helsehjelp dersom de trenger noe annet enn dyr underholdning? (…) Det er lett å heie på sletting så lenge det ikke er ens eget. Facebook vil beskytte mot helseskadelige opplysninger og falske helsenyheter, men jeg er redd de ikke oppnår mye for de av brukerne som alt var medlemmer eller følgere. Det blir for lettvint. (aftenposten.no 29.8.2018).)

- Google blokkerer 100.000 søkeord

Google blokkerer 100.000 søkeord
na24.no 18.11.2013
Har 200 ansatte som jobber med å hindre brukere fra å få resultatene de vil ha.

Google og Microsoft går sammen om omfattende tiltak for å gjøre det vanskeligere å søke etter overgrepsbilder av barn på internett.

De to nettgigantene blokkerer nå opp mot 100.000 søkeord og -uttrykk som kan lede til ulovlige bilder, melder BBC.

Tiltaket hilses velkommen av Storbritannias statsminister David Cameron, som i juli krevde at Google og Microsofts Bing, der til sammen 95 prosent av intenettsøkene finner sted, måtte gjøre noe for å stanse tilgangen til overgrepsbilder.

Kunngjøringen kommer i forkant av mandagens toppmøte om nettsikkerhet, hvor Google, Microsoft og andre internettselskap møtes på Camerons kontor i Downing street.

Blokkeringen blir utvidet
Restriksjonene vil til å begynne med kun gjelde engelskspråklige land, men i løpet av seks måneder blir tiltaket utvidet til 158 andre språk.

– Selv om samfunnet aldri kan fjerne slik fordervelse, må vi gjøre alt i vår makt for å beskytte barn fra skade, sier Google-sjef Eric Schmidt som opplyste om tiltaket i den britiske avisen Daily Mail.

Google har hatt 200 ansatte som har jobbet de tre siste månedene for å finne fram til de riktige algoritmene

– Vi har finjustert søkemotoren for å forhindre at linker til barnepornografi dukker opp i våre resultater, forteller Schmidt. (...)

Google: - Innholdet i mailene dine blir analysert
IT-giganten Google har oppdatert vilkårene sine og tydeliggjort at selskapet analyserer innholdet i epostene til gmail-brukere. Formålet er å skreddersy reklame til hver enkelt bruker. Teksten i sendte og mottatte mailer analyseres automatisk ved hjelp av et dataprogram. Praksisen har ført til at Google er blitt saksøkt for ikke å ivareta personvernet til flere hundre millioner mennesker. Vilkårene som gmail-brukerne må godta, ble oppdatert mandag. (©NTB)

(Anm: Google risikerer store EU-bøter (nrk.no 15.4.2015).)

(Anm: Sjekk hvem som får 150 millioner euro fra Google. Er det resultat av et nøye planlagt lobbyfremstøt? Google legger 150 millioner euro på bordet og innleder et digitalt partnerskap med åtte europeiske mediehus. (dn.no 28.4.2015).)

(Anm: Google øker lobbypresset i Norge. Google har invitert tre statsråder til møter det siste året. – Fase én av et større prosjekt, mener lobbyekspert.: Google-sjef i Norge, Jan Grønbech (f.v.), og samfunnsdirektør Iarla Flynn fra Google møtte Anette Trettebergstuen og andre representanter fra Arbeiderpartiet på Stortinget i sommer for å snakke om innovasjon og skatt. I USA brukte Google nærmere 147 millioner kroner på lobbyvirksomhet i fjor. (dn.no 18.11.2016).)

(Anm: Sensurerte én milliard innlegg på nettet (nrk.no 21.1.2015).)

(Anm: Google risikerer store EU-bøter. Google risikerer milliardbøter når EU går til sak mot nettgiganten for brudd på Unionens konkurranseregler. Google anklages for å misbruke markedsdominansen sin i Europa ved å nedprioritere treff fra konkurrerende søkemotorer. (aftenposten.no 15.4.2015).)

(Anm: ETTERFORSKES: Nå går EU etter Googles praksis med å favorisere egne selskaper i søkeresultatene. Her er selskapets logo på et utviklingssenter i Sveits. EU anklager Google for å jukse med søkeresultater. Vil tvinge fram endringer. (dagbladet.no 16.4.2015).)

(Anm: Tusindvis raser over, at Google har fjernet Palæstina fra Google Maps. Udeladelsen af Palæstina på Googles verdenskort manipulerer med såvel historie som geografi i det omstridte område, lyder kritikken. (…) Således mener organisationen, at Google tager del i en israelsk »plan om at etablere sit navn som legitim stat for fremtidige generationer og dermed fjerne Palæstina én gang for alle«. Og de står langt fra alene kritikken. (politiken.dk 9.8.2016).)

- Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder

Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder
tek.no 14.2.2017
NASA, Netflix, BBC og Det hvite hus er blant nettstedene som gjentatte ganger rapporteres til Google for brudd på opphavsrett.

kampen mot piratkopiering på internett mottar Google hver uke millioner av forespørsler om å fjerne innhold eller lenker til en lang rekke nettsteder som angivelig inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale. 

Siden 10. mars 2011, da søkekjempen begynte å telle forespørsler om å fjerne innhold som kan være i strid med opphavsretten, er det totale antallet innmeldte URL-er kommet opp i milliarder. Google publiserer alle disse forespørslene i en daglig rapport.

Tek har flere ganger skrevet om nye rekorder når det gjelder fjerning av lenker til piratkopiert innhold. 

Nå er nok en milepæl passert. Tallet på enkeltvise domenenavn som er blitt innrapportert med anklager om brudd på opphavsrett passerte nylig én million, skriver Torrentfreak.

Vi snakker altså ikke om URL-er, disse beløper seg til flere milliarder totalt, men om individuelle nettsteder eller domener. (…)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Google vil bremse upålitelig informasjon. (- Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett.)

Google vil bremse upålitelig informasjon
dn.no 21.12.2016
Google jobber med å luke ut informasjon fra upålitelige kilder etter å ha blitt gjort oppmerksom på at holocaust-fornektere dominerer nettsøk.

I forrige uke viste avisen The Guardian at det høyreekstreme nettstedet Stormfront topper svarene på spørsmålet «Skjedde holocaust?», skrevet på engelsk. 

I en uttalelse fra nettgiganten Google står det at deres mål er å tilby pålitelige svar og samtidig ivareta bredde og variasjon i innhold fra ulike kilder.

– Å bedømme hvilke sider som best svarer på spørsmål og andre søk er en utfordring, og vi får det ikke alltid til, opplyser selskapet bak verdens ledende søkemotor.

– Når upålitelig informasjon treffer høyt i svar på nettsøk, velger vi å utvikle metoder for å løse problemene, fremfor å fjerne nettsidene manuelt, heter det i uttalelsen. Selskapet legger til at de kontinuerlig endrer algoritmene for å kunne viderebringe mer troverdig innhold og bidra til høyere kvalitet på nett. (…)

(Anm: Googles toppsvar om massedrap på jøder: «10 grunner til at holocaust ikke skjedde». Skjedde massedrapene på jødene kjent som Holocaust? Googles toppsvar: 10 grunner til at Holocaust ikke skjedde. Holocaust-fornektere dominerer Google-søk. I forrige uke viste avisen The Guardian at det politisk høyreorienterte nettstedet Stormfront topper svarene på spørsmålet «Skjedde holocaust?», skrevet på engelsk. Øverst i resultatlisten kommer svaret: «Top 10 reasons why the Holocaust didn’t happen». (nettavisen.no 21.12.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen diskriminering på nett. Internett må opprettholdes som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Det er helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. (dn.no 29.3.2016).)

(Anm: Ekstremåret 2016 ryster også ytringsfriheten | Frank Rossavik. Ytringsfrihet. Hvis folk vegrer seg for å ta opp kampen mot haterne, trues en frihet ingen kan ta for gitt. I gamle dager, altså for et års tid siden, var dette en viktig debatt: Hvordan bekjemper man hatefulle ytringer uten å undergrave ytringsfriheten? Spørsmålet er vanskelig å besvare klart. Debatten var ofte hard og preget av mistro. (aftenposten.no 2.12.2016).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Google har en egen tjeneste der man kan teste om en nettside vurderes som mobilvennlig eller ikke. (- Googles favoriserer egne selskaper i søkeresultatene) (- Do you have a responsive website?)

Store norske nettsteder får mobilstryk: Fra neste uke kan de bli straffet av Google
e24.no 14.4.2015
En rekke store norske nettsteder kan bli dumpet nedover på Googles søkemotor om kort tid. Årsaken er at de ikke er mobilvennlige nok.

Den 21. april gjennomfører Google den største endringen de har gjort i søkemotoren sin på mange år: Selskapet skjerper kriteriene for å bli rangert høyt på selskapets søkemotor.

Nå må man ha en såkalt mobilvennlig side for at Google skal gi tommelen opp. Selskapet har en egen tjeneste der man kan teste om en nettside vurderes som mobilvennlig eller ikke. I tillegg har selskapet allerede startet med å merke nettsider som «mobilvennlig».

IT-selskapet Netlife Research gjennomfører hvert kvartal det de kaller «teknosjekken» på en rekke, utvalgte norske nettsteder. Nå har selskapet sett spesielt på hvor mobilvennlige nettstedene er, både fordi halvparten av all nettbruk skjer på mobilen, og fordi Google nå kommer med nye krav. (…)

Netlifes undersøkelse viser at 28 prosent av de norske nettstedene de har undersøkt, ikke møter Googles krav til å være mobilvennlige. (…)

Rundberg forklarer at det er to måter å tilnærme seg det å lage nettsider som fungerer på en smarttelefon. Den ene kalles responsiv design, og betyr at du har én nettside som skaleres etter hvor stor skjerm du bruker. Den andre tilnærmingen er å lage en egen mobilside. Sistnevnte kan imidlertid føre til at du ikke har det samme innholdet på mobilsiden sin som på hovedsiden.

Har fungert godt: Googles «mobilgeddon» er i gang (…)

(Anm: Guide to Google ranking signals (searchenginewatch.com 19.9.2016).)

- Google åpner toppnivådomene som krever bruk av HTTPS. Skal være første i sitt slag. Google kunne i går fortelle at selskapet skal åpne et nytt toppnivådomene, .app, som skal tilby et ekstra nivå med sikkerhet til apper og apputviklere.

(Anm: Google åpner toppnivådomene som krever bruk av HTTPS. Skal være første i sitt slag. Google kunne i går fortelle at selskapet skal åpne et nytt toppnivådomene, .app, som skal tilby et ekstra nivå med sikkerhet til apper og apputviklere. Alle nettsteder som bruker domenenavn registrert under .app må leveres via HTTPS. Ukrypterte forbindelser vil rett og slett ikke fungere. Ifølge Google skal .app være det første allment tilgjengelige toppnivådomenet hvor et slikt krav blir håndhevet. (digi.no 3.5.2018).)

- Google updates its mobile Test My Site tool with more competitive analysis.

(Anm: Google updates its mobile Test My Site tool with more competitive analysis. Google's site speed tool now compares your site to your competitors' and tells you how many visitors your site is losing because of your load time. Google announced on the Google Small Business blog that they’ve updated the Test My Site tool to add more than just your site’s mobile speed scores, which they launched a year ago. Now the tool will show you how many visitors your site is losing because of your site speed and how you compare to your competitors. (…) The tool will continue to give you action points on how to make your site faster by detailed specific optimization techniques you can apply to your code and server. It will continue to give you a grade on your desktop and mobile site speed, but now it adds those two additional features. You can give it a try at testmysite.thinkwithgoogle.com.  (searchengineland.com 28.6.2017).)

(Anm: Google Launches Mobile Friendly Labels In Mobile Search Results. How your business can be prepared. Don’t panic just yet if you feel like your site is not quite ready to be indexed for mobile, there are definitely things you can do to improve your site right away! Below are some tips to get you started that directly correlate to this new announcement from Google: Make sure to run a mobile friendly test to make sure your website is optimized for mobile use Check out Google’s primary mobile guide for more information on optimization Google’s how-to guide helps you make sure your third party hosting site is working right. (highervisibility.com 14.11.2016).)

- Bruken av HTTPS øker. Etter NRKs saker om liten bruk av sikre tilkoblinger for nettstedene i det offentlige i Norge, har HTTPS blitt en formell anbefalt standard.

(Anm: Bruken av HTTPS øker. Etter NRKs saker om liten bruk av sikre tilkoblinger for nettstedene i det offentlige i Norge, har HTTPS blitt en formell anbefalt standard. Målinger viser at bruken også øker. NRK kunne i mars i fjor fortelle om at under 5 prosent av domenene eid av offentlige etater og virksomheter hadde innført teknologien HTTPS, som sikrer at kommunikasjonen mellom din datamaskin og nettsiden faktisk kommer fra rett sted, er sikker og ikke manipulert. Vi skannet bruken for over 11.000 domener eid av det offentlige. Denne skanningen har vi også forsøkt å fortsette med ved jevne mellomrom. En ny oppdatering nå i november 2017 viser at andelen har økt til 23,8 prosent. (nrkbeta.no 15.11.2017).)

(Anm:: HTTPS kan gi bedre rangering - Google endrer på søkealgoritmen sin. (digi.no 11.8.2014).)

(Anm: Nettbutikksikkerhet. Ruller ut HTTPS til over tusen norske nettbutikker. (digi.no 28.12.2016).)

(Anm: HTTPS websites account for 30% of all Google search results. (…) And here is Google’s 2014 announcement: “We’re starting to use HTTPS as a ranking signal. For now, it’s only a very lightweight signal, affecting fewer than 1% of global queries, and carrying less weight than other signals, such as high-quality content.” But over time, the promise that Google would strengthen the signal “to keep everyone safe on the Web” seems to be coming true… (searchenginewatch.com 7.7.2016).)

(Anm: Kryptering for NRK.no. Hele NRK.no leveres nå over en kryptert forbindelse. (…) NRK sier som Morgenbladet: – Svært få av de norske nettavisene har så langt skrudd på transportkryptering, men vi håper at flere snart tar steget. (...) De fleste store nettlesere viser en grønn hengelås hvis forbindelsen mellom nettsiden og nettleseren er kryptert. (norsis.no 3.6.2016).)

(Anm: PageSpeed Insights (developers.google.com/speed/pagespeed/insights).)

(Anm: How do I make sure my site is mobile friendly? A checklist (searchenginewatch.com 18.5.2016).)

(Anm: Responsiv design. Derfor velger nesten alle responsiv webdesign. Netlife Research har studert trendene til norske nettsteder Stadig flere norske nettsteder tar i bruk responsive design. (…) Men det er ikke nok at sidene er mobilvennlige. De må også oppfattes som mobilvennlige av Google. (digi.no 5.2.2016).)

(Anm: Do you have a responsive website? Check it with YouResponsive.com! (youresponsive.com).)

(Anm: An absolute beginner’s guide to setting up Google Analytics for your website. Our beginner’s guide to Google Analytics teaches you how to set up an account that is linked to your site and recommends a few basic metrics to look at. Google Analytics is a free service that tracks and reports website traffic. Providing insight into. (searchenginewatch.com 4.2.2016).)

- 9 of the Best & Fastest ways to improve your website results.

(Anm: 9 of the Best & Fastest ways to improve your website results. (…) Digital marketing, unlike most other marketing mediums, allows you to directly track performance of your activities and the results you generate. You need to know these numbers. The first step is to make sure your numbers are accurate. Use the free Google Analytics tracking if your developer hasn’t set it up already, and crucially add at least one filtered view that removes traffic from your own office and home. (bytestart.co.uk 20.12.2017).)

(Anm: Google just released verified customer reviews: 3 ways to come out on top (seattletimes.nwsource.com 10 .5.2017).)

(Anm: 10 tips to get your website to the top of Google search (seattletimes.nwsource.com 3.9.2016).)

(Anm: Washington Post krypterer sin nettutgave. (…) Washington Post har lagt om sine sider til å kjøre HTTPS som standard, med EV-SSL sertifikat og har begynt å klargjøre for CSP. Totalt gresk? Les videre! (nrk.no 11.12.2015).)

(Anm: Google Launches Disavow Links Tool. Google has launched a new and widely anticipated “disavow links” tool. The tool was announced by the head of Google’s web spam team Matt Cutts, when speaking during a keynote at the Pubcon conference today. The tool is live and can be found here. It has been beta tested by some selected SEOs already for the past few weeks. About 45 minutes after Cutts spoke, Google formally announced the tool on the Google Webmaster Central blog. Earlier this year, Bing launched its own disavow links tool. (searchengineland.com 12.1.2017).)

(Anm: Google: Penguin Update. What Is The Google Penguin Update? Google launched the Penguin Update in April 2012 to better catch sites deemed to be spamming its search results, in particular those doing so by buying links or obtaining them through link networks designed primarily to boost Google rankings. When a new Penguin Update is released, sites that have taken action to remove bad links (such as through the Google disavow links tool or to remove spam may regain rankings. New sites not previously caught might get trapped by Penguin. “False positives,” sites that were caught by mistake, may escape. (searchengineland.com 12.1.2017).)

- Google skal straffe mobilsider som er unødvendig vanskelige å få lest

Google skal straffe mobilsider som er unødvendig vanskelige å få lest
digi.no 24.8.2016
Belønner raskt tilgang til selve innholdet.

Den mobile weben har kommet langt de siste årene. 85 prosent av alle sidene som vises i mobilsøket til Google, tilfredsstiller Googles krav betingelser for å bli behandlet som mobilvennlige i søket. Siden andelen nå er så høy, vil Google fjerne selve merkingen av slike sider i søket.

Men selv om de fleste nettsteder nå tilbyr websider som kan leses på smartmobiler uten behov for zooming, kan leseopplevelsen ofte bli forstyrret av andre elementer.

Google har tidligere varslet tiltak mot mobilnettsteder som tvinger brukerne gjennom en påtrengende dialog med tilbud om installasjon av mobilapper.

Belønner rask tilgang til innholdet, straffer uønskede hindringer
Nå varsler selskapet ytterligere tiltak, ved å rangere websider som lavere i mobilsøker dersom de tar i bruk også andre teknikker som hindrer umiddelbar tilgang til innholdet brukeren er ute etter. De aktuelle teknikkene brukes ofte til å vise annonser. (…)

Google vil også rangere lavere websider hvor ingenting av det egentlige innholdet er synlig «over bretten», altså uten scrolling, fordi den øverste delen av siden er dekket av noe helt annet, for eksempel en annonse. (...)

(Anm: Mobilgeddon – så gick det. Hälften av sajterna tappar placeringar i mobilen efter Googles krav på mobilanpassning. (dagensmedia.se 29.4.2015.)

(Anm: Store norske nettsteder får mobilstryk: Fra neste uke kan de bli straffet av Google. En rekke store norske nettsteder kan bli dumpet nedover på Googles søkemotor om kort tid. Årsaken er at de ikke er mobilvennlige nok. (…) (e24.no 14.4.2015).)

(Anm: Skriv til alle skærme. Lær at skrive tekster, der fungerer optimalt, uanset om de bliver læst på computer, tablet eller mobil (dmjx.dk 15.12.2015).)

(Anm: How hacking hurts your website’s ranking in search results. It’s not enough to create a great website and leave it set. A healthy website requires ongoing maintenance. A major part of this is to protect it from vulnerability. (searchenginewatch.com 15.12.2015).)

(Anm: Force enabled zoom. Irritert over nettsider som nekter deg å zoome? (…) Er det riktig å overstyre en design webutviklere har laget, spør Faller. Han svarer selv på eget spørsmål at Opera mener det er bedre å gi brukerne dette valget. (digi.no 17.12.2015).)

(Anm: Usikkert nett. Bare 422 av nesten 10 000 norske offentlige nettsteder er beskyttet av kryptering, viser en NRK-undersøkelse. – Å gi fra seg sensitiv informasjon til slike sider er det samme som å skrive et postkort og slenge det i postkassa, sier sikkerhetsekspert. (nrk.no 30.3.2016).)

- Google ger mobilen fördel. (- Sökverktyget på Google uppdateras. Men förändringen kommer med vissa konsekvenser: "Tiden att anpassa sig till mobilen är nu".)

Google ger mobilen fördel
dagensmedia 14.11.2016
Sökverktyget på Google uppdateras. Men förändringen kommer med vissa konsekvenser: "Tiden att anpassa sig till mobilen är nu".

Google har börjat experimentera med sitt sök-verktyg, det skriver sajten Mashable. Google Sök fungerar på så sätt att robotar genomsöker mer än 60 biljoner webbsidor och deras länkar. Dessa kategoriseras sedan till ett index, med hjälp av flera olika faktorer och algoritmer. Indexen är vad Google återger i form av sökresultat.

Uppdateringen som nu sker i Google Sök är att funktionen blir en ”mobile first”-version av sökindex – vilket innebär att sökningen nu prioriterar mobilt innehåll i resultaten. (…)

- Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater

Google skal ha stjålet informasjon og manipulerte søkeresultater
nrkbeta.no 20.3.2015
Skrevet av Camilla Hellum 20. mars, 2015 10 kommentarer

Google skal ha manipulert søkeresultater til å promotere egne tjenester, viser hemmelig rapport.

Google har i lang tid vist søketreff om sine egne kommersielle tjenester høyere i resultatlista enn treff fra konkurrenter som Yelp og Amazon, kunne  Wall Street Journal (WSJ) avsløre i går.

Søkemanipulasjonen ble avdekket etter en 19-måneder lang etterforskning utført av Federal Trade Commission (FTC), et føderalt forvaltningsorgan med ansvar for å sikre konkurranseregulering og forbrukervern, helt tilbake i 2013. (…)

(Anm: How Google Skewed Search Results FTC staff report details how Google favored its own shopping, travel services over rivals (wsj.com 19.3.2015).)

- Google har nå begynt å straffe nettsider med popup-reklame hardt

Google har nå begynt å straffe nettsider med popup-reklame hardt
digi.no 23.1.2017
Google går nå i gang med å nedprioritere nettsider som viser popup-reklame direkte på mobiltelefonen. 

Den nye endringen ble annonsert allerede i august i fjor, men den nye algoritmen trådde ikke i kraft før forrige tirsdag. 

Ødelegger brukeropplevelsen
Google begrunner endringen med en økende trend der nettsider benytter seg av annonser som virker inngripende på brukeropplevelsen.

Selv om innholdet kan leses, og dermed også indekseres av Google, forringer disse reklamene leseropplevelsen, mener selskapet.

– Dette kan frustrere brukere som tror de skulle få direkte tilgang til innholdet de ble forespeilet i søkeresultatene, opplyser selskapet i en melding. (…)

- Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (- Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.«)

(Anm: - Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (...) »Når som helst sygesikringsindustrien ønsker at tilbagevise anklager i Mr. Moores film, og når som helst Mr. Moore ønsker at udfordre sygesikringsindustrien, er annoncering en meget demokratisk og effektiv måde at deltage i den offentlige debat på,« skriver hun og tilføjer, at dette er Googles holdning. (...) Lauren Turners oprindelige argument gik på, at branchen burde tage til genmæle: »Mens lovgivere, advokater og patientgrupper bliver begejstrede, er der andre blandt os, der bliver ængstelige. Og hvorfor skulle de ikke blive det? Moore angriber forsikringssælgere, udbydere og medicinalfirmaer ved at forbinde dem til isolerede og følelsesladede historier om systemet, når det er værst. Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.« (comon.dk 3.7.2007) (web.archive.org).)

(Anm: Google sier unnskyld. Google har bedt Indias statsminister om unnskyldning fordi han dukket opp på en liste over verdens ti mest kriminelle. (nrk.no 4.6.2015).)

- Google spredte konspirationsteorier om Obama og et muligt kupforsøg

Google spredte konspirationsteorier om Obama og et muligt kupforsøg
jyllands-posten.dk 7.3.2017
IT-hjælpemidlet, Google Home, er kommet ud i et mindre stormvejr, efter den svarede at Obama muligvis planlægger et kommunistisk kup.
Der kommer flere og flere IT-hjælpemidler, som man kan spørge til råds om alt mellem himmel og jord. Nu er Googles elektroniske hjemmeassistent, Google Home, taget i at sige, at Obama måske planlægger et kommunistisk kupforsøg.
I nedenstående tweet kan man se, BBC’s tech-korrespondent, Rory Cellan-Jones, spørge Google Home, om den tidligere præsident i USA Barack Obama planlægger et kup, og svaret vil nok for mange være overraskende.
Google Home svarede nemlig: »Ifølge oplysninger fremført i ”Western Centre for Journalisms ”eksklusive video, kunne Obama ikke blot være i seng med de kommunistiske kinesiske, men Obama kan måske faktisk planlægge et kommunistisk statskup i slutningen af hans embedsperiode i 2016." Det samme skete også, når man søgte på Googles hjemmeside. Google Home svarede nemlig: »Ifølge oplysninger fremført i ”Western Centre for Journalisms ”eksklusive video, kunne Obama ikke blot være i seng med de kommunistiske kinesiske, men Obama kan måske faktisk planlægge et kommunistisk statskup i slutning (…) en af hans embedsperiode i 2016." Det samme skete også, når man søgte på Googles hjemmeside. (…)

(Anm: Google beklager å ha kalt afro-amerikansk par «gorillaer». Bommert fra Googles foto-app. (…) Beskyldninger om rasisme. - Dette er absolutt ikke ok. Denne feilen er høyt oppe på listen over feil vi for all del skulle ha unngått, sier Google-sjef Yonatan Zunger om hendelsen der et ungt par ble tagget som gorillaer av Google Photos. (dagbladet.no 2.7.2015).)

(Anm: Google sendte mobilspillere til konsentrasjonsleirer. Et Google-eid selskap har måttet beklage etter at flere spillere av Ingress har samlet seg ved konsentrasjonsleirer og kjempet om kontrollen. (…)  – Vi er forferdet. Dette er definitivt ikke et passende sted for et sånt dataspill, sier Günter Morsch, som er leder for minnestedet ved Sachsenhausen, hvor titusenvis av mennesker mistet livet under 2. verdenskrig. (nrk.no 3.7.2015).)

(Anm: Google investerer massivt i medicinal og medico. Medicinal & Biotek:   Med en kæmpe pengetank i ryggen og en vilje til at bruge løs af den, er Google ved at udvikle sig til en af de rigtigt store spillere på life science-området. (medwatch.dk 5.4.2016).)

(Anm: Nettgiganter øker omsetningen i Norge. Google og Facebook kaprer en stadig større del av det norske reklamemarkedet. I år kan selskapenes omsetning passere 4 milliarder kroner. – Jeg kan ikke si noe om omsetningstall, men jeg kan si at vi opplever vår største vekst noensinne i søkebransjen, sier Jan Grønbech, Googles sjef i Norge, til Dagens Næringsliv. (abcnyheter.no 21.4.2016).)

- Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook.

Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook
nrkbeta.no 28.2.2016
Journalist Jack Werner nektes tilgang til Facebooks europeiske hovedkontor i Dublins havnekvarter
«For kritisk og belest», sier nettgiganten og avlyste planlagt intervju.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Facebook og Svenska Dagbladets sjefredaktør, se nederst.

Jack Werner regnes som en av de skarpeste journalistene i Sverige som jobber med internett og sosiale medier. For Svenska Dagbladet skriver han nå en artikkelserie om hvordan Facebook håndterer netthat på sine sider.

I forbindelse med saken, skulle han reise til Facebooks europeiske hovedkontor. Kontorkomplekset i hjertet av Dublin er designet av stjernearkitekt Frank Gehry, og er Facebooks største utenfor California.

– Vi hadde en avtale i Dublin onsdag 17. februar, og hadde fått presentert et veldig fint opplegg. Det skulle være en to timers forelesning om hvordan Facebook jobber med blant annet hatprat, lunsj i deres kantine, og en times intervju i etterkant, sier Jack Werner til NRKbeta på telefon fra Stockholm. (…)

Bekymringsfullt
På spørsmål om Facebook får diktere historiene som skrives om seg selv, svarer Werner at man kan tolke det som nå har skjedd på to måter.

– Enten er de uvant til hvordan journalister jobber, eller så har de gjort dette før og ikke fått noen problem med det. Det tegner et problematisk bilde av hvordan de forholder seg til journalister, sier han.

Han trekker paralleller til hvordan Facebook markedsfører seg som journalistikkens beste venner. Facebook har lenge jobbet for å markedsføre seg som en plattform for medier og journalister.
Tydeligst vist gjennom de nye Instant-artiklene, som lar medier publisere direkte på Facebook.

Flere norske medier har allerede tatt i bruk funksjonen.

– Åpenbart finns ikke forståelsen for hvordan vi jobber, sier Werner. (…)

(Anm: Fredric Karén: Kritisk reporter var inte välkommen hos Facebook. (svd.se 28.2.2016).)

(Anm: Var öppna för granskning och prata med oss, Facebook. Facebook borde jobba på sin öppenhet gentemot journalister, skriver Åsa Larsson, journalist och redaktör på Viralgranskaren. (metro.se 29.2.2016).)

(Anm: Nå vil Facebook ha kloa i bloggerne. Først lokket Facebook mediehus med på sine «Instant articles». Et samarbeid med WordPress åpner funksjonen for alle. (nrkbeta.no 7.3.2016).)

(Anm: - Blogg er ikke billig. - Bransjen vet godt at innholdsproduksjon koster, så hvorfor er de ikke villige til å betale?, spør Mia Frogner i Trigger. (kampanje.no 15.6.2016).)

(Anm: Apple News og Instant Articles: Vil kontrollere nyhetene. Mediene overlater nyhetsdistribusjonen til teknologiselskapene. Har de noe å vinne på det? (journalisten.no 17.6.2 015).)

(Anm: Speech at DW Global Media Forum: The role of traditional and new media in the digital age - the EU view (ec.europa.eu 22.6.2015).)

(Anm: En kaffe med: I dag har rettskommentator Inge D. Hanssen sin siste dag på jobben. (…) - En robot ville kanskje ikke fått dårlig magefølelse av Malthe-Sørensens bok. - Nettopp. Forhold og utstyr vil endre seg, men ikke behovet for en våken vaktbikkje. Journalistens viktigste jobb er, og vil være, å beskytte samfunnets svakeste – og holde makten i ørene. (aftenposten.no 30.3.2016).)

- Populärt webbläsartillägg till Chrome spionerar

Populärt webbläsartillägg till Chrome spionerar
nyteknik.se
Flera stora svenska företag - och över en miljon vanliga datoranvändare - har ovetande drabbats av spionage.

Dold kod i ett populärt tilläggsprogram till webbläsaren Chrome registrerar och skickar vidare uppgifter om alla webbsidor användarna besöker, skriver Dagens Nyheter.

"Webpage screenshot" marknadsförs som en "snabb och enkel lösning" för att spara skärmdumpar av webbsidor, men har alltså dunklare syften. Spionfunktionen är väl dold i tilläggsprogrammet och aktiveras först efter en vecka.

– Det finns ingen logisk anledning till att pluginen (tilläggsprogrammet) skulle samla denna typ av integritetskränkande data, säger Christian Mariolini, IT-expert på säkerhetsföretaget Sentor MSS som gjorde upptäckten, till DN.

Enligt Mariolini har flera stora svenska företag drabbats av informationsläckor från tilläggsprogrammet. (…)

– Sikre nettsteder kan få bedre Google-rank (- Flere er skeptiske.)

– Sikre nettsteder kan få bedre Google-rank
digi.no 15.4.2014
Søkegiganten vurderer å premiere krypto, ifølge storavis.

Flere er skeptiske.

Google-ingeniør Matt Cutts blir sitert på at søkegiganten vurderer å gi bedre rangering til nettsteder som har innført krypterte forbindelser (https). Det blir neppe aktuelt, sier flere søkeeksperter.
Google vurderer å gi nettsteder med krypterte forbindelser bedre rangering, altså høyere plassering i søkemotoren.

Det antydet Matt Cutts under en konferanse denne uken, skriver Wall Street Journal.

Ingeniøren Cutts leder Googles arbeid med å bekjempe søppelinnhold i søkemotoren, og er ekspert på den hemmelige algoritmen, som de stadig justerer for å gi brukerne mest mulig relevante søkeresultater.

Det diskuteres om de skal premiere nettsteder som har innført krypterte https-forbindelser, men forslaget skal være på et tidlig stadium. Veien frem mot en faktisk endring skal være lang, hvis forslaget i det hele tatt blir noe av, hvis vi skal tro avisens kilder.

Argumentet for skal være at det kan bidra til å gjøre internett sikrere. Det fordrer selvsagt at krypteringen fungerer, og ikke rammes av ødeleggende sårbarheter som den mye omtalte Heartbleed-feilen. (...)

(Anm: Kritisert Google-ingeniør fikk sparken. Google har sparket ingeniøren som lekket et dokument der han hevdet at kvinneandelen blant IT-topper er lav av biologiske årsaker. (dn.no 15.8.2017).)

(Anm:: HTTPS kan gi bedre rangering - Google endrer på søkealgoritmen sin. (digi.no 11.8.2014).)

(Anm: Vil varsle om de usikrede sidene Google foreslår helomvending i nettleserne. (digi.no 16.12.2014).)

(Anm: 7 Content Growth Hacks to Help Drive More Qualified Traffic (searchenginewatch.com 20.7.2015).)

(Anm: PageSpeed Insights (developers.google.com/speed/pagespeed/insights).)

(Anm: An absolute beginner’s guide to setting up Google Analytics for your website. Our beginner’s guide to Google Analytics teaches you how to set up an account that is linked to your site and recommends a few basic metrics to look at. Google Analytics is a free service that tracks and reports website traffic. Providing insight into. (searchenginewatch.com 4.2.2016).)

(Anm: 10 tips to get your website to the top of Google search (seattletimes.nwsource.com 3.9.2016).)

- Google: – Innholdet i mailene dine blir analysert (- Facebook overvåker «offline»-livet ditt.)

Google: – Innholdet i mailene dine blir analysert
dn.no 15.4.2014
IT-giganten Google har oppdatert vilkårene sine og tydeliggjort at selskapet analyserer innholdet i epostene til gmail-brukere.

Formålet er å skreddersy reklame til hver enkelt bruker. Teksten i sendte og mottatte mailer analyseres automatisk ved hjelp av et dataprogram.

Praksisen har ført til at Google er blitt saksøkt for ikke å ivareta personvernet til flere hundre millioner mennesker. Vilkårene som gmail-brukerne må godta, ble oppdatert mandag. (NTB)

(Anm: Skal Google også beskytte vores børn? (jyllands-posten.dk 5.8.2014).)

(Anm: Google ga politiet pedo-tips Plukket opp suspekte bilder i mannens e-post. (dn.no 4.8.2014 ).)

(Anm: Google: - Vi ser bare etter barneporno - Nettselskapet avviser at de skanner alle e-poster etter kriminell aktivitet.  (dn.no 5.8.2014).)

(Anm: Slik avdekker Google overgrepsbilder – Alt annet ulovlig blander vi oss ikke i. (digi.no 6.8.2014).)

(Anm: Apple vedgår skjulte iOS-funksjoner - Kan tømme mobilen for persondata, advarer hacker. (digi.no 24.7.2014).)

(Anm: - Facebook overvåker «offline»-livet ditt - Nå vil Facebook overvåke hvor du surfer på nettet når du ikke er på Facebook. – De kombinerer dette med informasjon om handlemønsteret ditt i fysiske butikker, sier markedsføringsprofessor. (aftenposten.no 6.8.2014).)

(Anm: Vi er blitt mindre «personlige» på Facebook. Facebook-brukere deler færre statuser med personlig informasjon i nettsamfunnet. Det bekymrer ledelsen, ifølge en lekket rapport. (…) Det er et forsøk på å snu den nedgående spiralen. Facebook er nemlig ikke like attraktivt for brukerne dersom bare nyhetsartikler, reklame og billedtagging dukker opp i nyhetsfeeden, indikerer rapporten. – Hvis folk slutter å dele, blir det nødvendigvis mindre interessant å bruke Facebook. Så det er en helt naturlig reaksjon fra Facebook, sier Aalen. (e24.no 9.4.2016).)

(Anm: Nå vil Facebook ha kloa i bloggerne. Først lokket Facebook mediehus med på sine «Instant articles». Et samarbeid med WordPress åpner funksjonen for alle. (nrkbeta.no 7.3.2016).)

(Anm: Rune Øygard kastet ut av Facebook. Facebook ønsker å utestenge overgrepsdømte personer. Én av dem som nå nektes adgang er tidligere Vågå-ordfører Rune Øygard, skriver VG. (dagbladet.no 6.12.2015).)

(Anm: Microsoft og Facebook skanner også bildene dine - Det er ikke bare Google som leter aktivt etter overgrepsbilder. Men selskapene varierer i sin åpenhet om praksisen. (dn.no 8.8.2014).)

(Anm: Er dette Mark Zuckerbergs stikk mot Donald Trump? (dn.no 12.4.2016).)

- Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook.

Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook
nrkbeta.no 28.2.2016
Journalist Jack Werner nektes tilgang til Facebooks europeiske hovedkontor i Dublins havnekvarter
«For kritisk og belest», sier nettgiganten og avlyste planlagt intervju.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Facebook og Svenska Dagbladets sjefredaktør, se nederst.

Jack Werner regnes som en av de skarpeste journalistene i Sverige som jobber med internett og sosiale medier. For Svenska Dagbladet skriver han nå en artikkelserie om hvordan Facebook håndterer netthat på sine sider.

I forbindelse med saken, skulle han reise til Facebooks europeiske hovedkontor. Kontorkomplekset i hjertet av Dublin er designet av stjernearkitekt Frank Gehry, og er Facebooks største utenfor California.

– Vi hadde en avtale i Dublin onsdag 17. februar, og hadde fått presentert et veldig fint opplegg. Det skulle være en to timers forelesning om hvordan Facebook jobber med blant annet hatprat, lunsj i deres kantine, og en times intervju i etterkant, sier Jack Werner til NRKbeta på telefon fra Stockholm. (…)

Bekymringsfullt
På spørsmål om Facebook får diktere historiene som skrives om seg selv, svarer Werner at man kan tolke det som nå har skjedd på to måter.

– Enten er de uvant til hvordan journalister jobber, eller så har de gjort dette før og ikke fått noen problem med det. Det tegner et problematisk bilde av hvordan de forholder seg til journalister, sier han.

Han trekker paralleller til hvordan Facebook markedsfører seg som journalistikkens beste venner. Facebook har lenge jobbet for å markedsføre seg som en plattform for medier og journalister.
Tydeligst vist gjennom de nye Instant-artiklene, som lar medier publisere direkte på Facebook.

Flere norske medier har allerede tatt i bruk funksjonen.

– Åpenbart finns ikke forståelsen for hvordan vi jobber, sier Werner. (…)

(Anm: Fredric Karén: Kritisk reporter var inte välkommen hos Facebook. (svd.se 28.2.2016).)

(Anm: Var öppna för granskning och prata med oss, Facebook. Facebook borde jobba på sin öppenhet gentemot journalister, skriver Åsa Larsson, journalist och redaktör på Viralgranskaren. (metro.se 29.2.2016).)

(Anm: Er dette Mark Zuckerbergs stikk mot Donald Trump? (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Google gir millioner for å demme opp for Trump-politikk. Også selskaper som Apple og Uber engasjerer seg. Noen av verdens største selskaper tar opp kampen mot Donald Trumps innvandringspolitikk. Google gir nå millioner til organisasjoner som hjelper dem som rammes. Det er ventet at Googles ansatte vil gi et tilsvarende beløp, dermed vil selskapet gi i alt 4 millioner dollar (drøyt 33 millioner kroner) til i alt fire hjelpe- og sivilrettslige organisasjoner. - Vi er bekymret for konsekvensene av denne forordningen og alle lovforslag som kan innføre begrensninger for Google-ansatte og deres familier, eller som kan skape hindringer når det gjelder å hente talenter til USA, skriver Google i en uttalelse som er sendt til USA Today. (kampanje.no 31.1.2017).)

- Google - ein kunnskapsbank? (- World Brain (How to Control the World))

Google - ein kunnskapsbank? (Originaltittel: World Brain (How to Control the World))
nrk.no 2.5.2014
(…) Det var H.G. Wells’ syn på vitskap og teknologi som heldt han og ideane hans gåande heile livet. Han meinte at om berre vitskapsfolk og teknologar ville arbeide på rett måte, kunne vi endre verda. Han heldt fast på den førestillinga til det endelig vonbrotet over menneske. Med ei bok han kalla «Hjernen ved enden av tjoret» (Mind at the end of tether). Han meinte den utviklinga han hadde granska, som skulle føra oss til noko nytt og vedunderleg, hadde slått feil. Dei siste orda hans var … Det går ingen veg vekk eller rundt eller igjennom. (…)

(Anm: H.G. Wells. Mind at the End of Its Tether (en.wikipedia.org).)

(Anm: GOOGLE AND THE WORLD BRAIN The ... (youtube.com).)

(Anm: Beskyldes for totalitære tendenser (morgenbladet.no 20.6.2014).)

(Anm: 'Google Is Worse Than the NSA' — Rupert Murdoch (thehackernews.com18.8.2014.)

(Anm: Slik er NSAs Google-kopi Ekstremt enkelt å søke gjennom personlige data. (digi.no 26.8.2014).)

(Anm: Et barn forstår at en ku ikke kan fly, men det forstår ikke datamaskinen. Nå vil Google lage «sunn fornuft». ZÜRICH) Aftenposten: Google etablerer et stort forskningssenter for såkalt maskinlæring. Målet er å lage en modell av «sunn fornuft». Aftenposten er på besøk i Googles Zürich-kontor, som allerede har 1800 ansatte og er det største utenfor USA. Antallet er likevel ikke nok for nettgiganten. Flere av de fremste forskerne innen kunstig intelligens har allerede forlatt universitetene og jobber nå hos Google, men også hos konkurrenter som Facebook, Google, IBM og Apple. Med et eget forskningssenter i Europa er målet å vinne kampen om hodene. (aftenposten.no 16.6.2016).)

- Google har samlet rikinger på hemmelig konferanse.

Google har samlet rikinger på hemmelig konferanse
nettavisen.no 7.8.2014
Her på Sicilia har de vært samlet med familie.

Google har i juli samlet noen av verdens rikeste og mektigste forretningsfolk på et sjarmerende hotell på den Italienske øya Sicilia.

Det hele er en konferanse som har fått navnet «The Camp». 

Den amerikanske søkemotorgiganten samler sammen aksjonærer, investorer og toppledere, som alle er invitert med familie, skriver The New York Times. (…)

- Google skal «indeksere» menneskekroppen.

Google skal «indeksere» menneskekroppen
digi.no 28.7.2014
Menneskekroppen er uhyre komplisert. Nå ønsker forskere ved Google å bruke selskapets massive dataanlegg til bekjempelse av sykdommer.

Vil bruke datakraft til å forebygge sykdommer.

Wall Street Journal kunne i slutten av forrige uke avsløre et til nå ukjent og forholdsvis nytt prosjekt tilknyttet den mest langsiktige av Googles forskningsavdelinger, Google X. Prosjektet kalles for Baseline Study og dreier seg om å samle inn anonym gen- og molekylærinformasjon fra mennesker med håp om å kunne danne et så komplett bilde som mulig av hvordan et friskt menneske bør være.

Prosjektet ledes av Andrew Conrad, en molekylærbiolog som tidligere var forskningssjef LabCorp. Conrad er mest kjent for sitt pionerarbeid innen billig og automatisert HIV-testing av blod fra blodgivere. Han ble ansatt av Google i fjor. Siden da skal han ha bygd opp et team på nærmere hundre eksperter innen en rekke fagfelt. Gruppen kalles for Google X Life Sciences Team, og skal være den samme som presenterte en smart kontaktlinse tidligere i år. Noen av personene er presentert her. (…)

- Google skal selge domener.

Google skal selge domener
digi.no 25.6.2014
Ny tjeneste åpen for betatestere.

Nettgiganten Google har ganske god kontroll på de fleste aspektene av internett, så det er derfor ikke spesielt overraskende at de kaster seg på et av de få gjenvarende elementene, nemlig domener.

Denne uken lanserer selskapet en betaversjon av tjenesten Google Domains, som per i dag er ganske lukket - den kan bare brukes hvis man har invitasjon.

Google tilbyr et ganske bredt utvalg av tjenester: Man kan altså registrere domener anonymt, og Google lar brukerne skjule kontaktinformasjon fra søk via Whois-databasen, uten at man må betale til en tredjepartstjeneste. Det er støtte for opptil 100 gratis e-post-aliaser, som videresendes til eksisterende kontoer som Gmail. Det kan også legges inn videresending fra ett domene til et annet.

Man kan opprette inntil 100 underdomener, og Google støtter alle fremtidige toppnivådomener med unike og eksperimentelle navn - for eksempel .guru eller.photography. (...)

- Vi vet hvor du er. Vi vet hvor du har vært. Vi kan mer eller mindre vite hva du tenker. — Tidligere Google-sjef Eric Schmidt.

Orwell’s Nightmare: The NSA and Google—Big Brother Meets Big Business (Orwells mareritt: NSA og Google-Big Brother møter Big Business)
By John W. Whitehead May 12, 2014
“The Google services and apps that we interact with on a daily basis aren’t the company’s main product: They are the harvesting machines that dig up and process the stuff that Google really sells: for-profit intelligence.”—Journalist Yasha Levine

“We know where you are. We know where you’ve been. We can more or less know what you’re thinking about.”—former Google CEO Eric Schmidt

What would happen if the most powerful technology company in the world and the largest clandestine spying agency in the world joined forces?

No need to wonder. Just look around you. It’s happened already. Thanks to an insidious partnership between Google and the National Security Agency (NSA) that grows more invasive and more subtle with every passing day, “we the people” have become little more than data consumer commodities to be bought, sold and paid for over and over again. (…)

(Anm: Beskyldes for totalitære tendenser (morgenbladet.no 20.6.2014).)

(Anm: Google lar deg se historikken …og du kan fjerne ting derfra om du vil. digi.no 3.8.2014.)

- Slik manipulerer britiske spioner nettet (- Manipulerer sidevisninger, kunstig øke trafikken til et nettsted, forsterke kommentarer (løfte opp og gjøre dem mer synlige).)

Slik manipulerer britiske spioner nettet
digi.no 15.7.2014
Verktøykasse med skitne triks avslørt i nye Snowden-lekkasjer.

Britenes etterretningsorganisasjon GCHQ (Government Communications Headquarters) har utviklet et sett med digitale verktøy for å manipulere og påvirke opinionen, ifølge nye avsløringer av Glenn Greenwald og The Intercept basert på hemmelige dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden.

Det inkluderer en evne til å manipulere sidevisninger, kunstig øke trafikken til et nettsted, forsterke kommentarer (løfte opp og gjøre dem mer synlige) eller sensurere ekstremistisk innhold på Youtube eller andre populære sosiale nettjenester.

Lekkasjen viser at spionene med base i Chelthenham også har laget programvare for å påvirke utfallet av nettbaserte avstemninger. Egne verktøy er også utviklet for å gjennomføre målrettede DoS-angrep (Denial of Service) inkludert via peer-to-peer-teknikker.

Bak står GCHQs avdeling JTRIG (Joint Threat Research Intelligence Group) som blir betegnet som et motstykke til amerikanske NSAs elitehackere TAO (Tailored Access Operations).

Spionene minner også om følgende: – Ikke se på dette som en ferdig katalog. Selv om du ikke finner det du leter etter her, så betyr ikke det at vi ikke kan utvikle det.

De ulike verktøyene er alle utstyrt med kodenavn, slik vi kjenner det igjen fra tidligere avsløringer av NSAs digitale spionprogrammer:

• “Change outcome of online polls” (UNDERPASS)
• “Mass delivery of email messaging to support an Information Operations campaign” (BADGER) and “mass delivery of SMS messages to support an Information Operations campaign” (WARPARTH)
• “Disruption of video-based websites hosting extremist content through concerted target discovery and content removal.” (SILVERLORD)
• “Active skype capability. Provision of real time call records (SkypeOut and SkypetoSkype) and bidirectional instant messaging. Also contact lists.” (MINIATURE HERO)
• “Find private photographs of targets on Facebook” (SPRING BISHOP)
• “A tool that will permanently disable a target’s account on their computer” (ANGRY PIRATE)
• “Ability to artificially increase traffic to a website” (GATEWAY) and “ability to inflate page views on websites” (SLIPSTREAM)
• “Amplification of a given message, normally video, on popular multimedia websites (Youtube)” (GESTATOR)
• “Targeted Denial Of Service against Web Servers” (PREDATORS FACE) and “Distributed denial of service using P2P. Built by ICTR, deployed by JTRIG” (ROLLING THUNDER)
• “A suite of tools for monitoring target use of the UK auction site eBay (www.ebay.co.uk)” (ELATE)
• “Ability to spoof any email address and send email under that identity” (CHANGELING)
• “For connecting two target phone together in a call” (IMPERIAL BARGE) (…)

- Teori: Prostituert satte heroinoverdose på Google-sjef

Teori: Prostituert satte heroinoverdose på Google-sjef
vg.no 10.7.2014
Den prostituerte kvinnen skal ha drukket opp vinen sin og dratt, etter at hun angivelig satte den dødelige dosen.

Politiet mener luksusprostituerte Alix Catherine Tichleman (26) ga en heroindose til Google-direktør Forrest Timothy Hayes (51) i november i fjor, skriver Time. (…)

Hayes var en av direktørene i Google og har tidligere jobbet i teknologiselskap som Sun Microsystems og Apple. Fembarnsfaren skal ha vært sammen med 26-åringen før den angivelige drapsnatten, mener politiet.

- De avtalte via e-post og tekstmeldinger, sier Clark til KION. (...)

- EU: Google-brukere har «rett til å bli glemt» (- Google tillater at folk kan få skjule informasjon) (- Men svært få ber om hjelp hos Datatilsynet når Google har sagt nei.)

Får du slette-nei fra Google? Da kan du be Datatilsynet om hjelp
aftenposten.no 8.6.2014
Du kan nå be Google slette informasjon om deg som er feil, foreldet eller irrelevant.

I forrige uke laget Google en nettside for dem som ønsket å få informasjon om seg slettet fra Googles søkeresultater. De laget den siden som følge av en dom i EU-domstolen fra tidligere i mai.

Google har tidligere argumentert med at de ikke kan holdes ansvarlig for informasjon som de ikke selv lagrer, men bare linker til. Dommen slår imidlertid fast at søkemotorer har ansvar for bearbeidingen de gjør av slik informasjon.

Datatilsynet skriver nå på sine nettsider at de blir klageinstans dersom Google sier nei til forespørselen fra nordmenn.

«Ifølge dommen kan privatpersoner bringe saken inn for domstolene eller nasjonale personvernmyndigheter dersom ikke Google etterkommer kravet om sletting. Det vil i praksis si at de som ikke får medhold i sitt krav om sletting kan klage dette inn for Datatilsynet.», skriver tilsynet.

De presiserer også at dette ikke bare gjelder Google, men også andre søkemotorer.

Google påpeker at det ikke vil være fritt frem å få informasjon slettet. De vil «veie personvernlovene opp mot offentlighetens rett til å få kjennskap til (...) informasjon». Og at om for eksempel finanssvindel, pliktforsømmelse, straffesaksdommer eller din opptreden som offentlig tjenestemann vil være av offentlig interesse.

Og dermed mindre grunn til å få informasjonen slettet. (…)

- 23 000 svenskar har krävt att bli dolda hos Google. Sedan 2014 har 23 000 sökträffar på svenska privatpersoner tagits bort från söktjänsten Google.

(Anm: 23 000 svenskar har krävt att bli dolda hos Google. Sedan 2014 har 23 000 sökträffar på svenska privatpersoner tagits bort från söktjänsten Google. Det rapporterar Journalisten. EU-domstolen beslutade för tre år sedan att privatpersoner har rätt att bli ”bortglömda” på nätet och sedan dess har Google tagit bort över 800 000 sökträffar på personnamn i EU-länder, enligt Googles transparensrapport. Mer än hälften, 55 procent, av de som begärt att sökträffar ska raderas har nekats. När en sökträff tas bort av Google går det ändå att hitta publiceringen. Det är endast sökning på personnamnet som inte ger träff på dessa publiceringar. (nyteknik.se 11.9.2017).)

(Anm: Nesten 4.000 nordmenn har bedt Google om å bli fjernet. …men over halvparten av forespørslene blir avvist. I en rettssak for halvannet år siden, besluttet EU-domstolen at individer skulle få muligheten til å be søkemotorer som Google om å bli fjernet fra søkeresultatene. (dinside.no 25.11.2015).)

(Anm: 3000 nordmenn ble nektet sletting på Google. 5700 nordmenn har bedt om å bli slettet i Google-søk på to år. Men svært få ber om hjelp hos Datatilsynet når Google har sagt nei. – Vi vet ikke hva det skyldes at så få tar kontakt, sier Rannveig Bakke Tvedten, juridisk rådgiver hos Datatilsynet. Siden 2014 har enkeltpersoner kunnet kreve å få fjernet informasjon om seg selv fra søketreff på Google og andre søkemotorer. Hvis informasjonen er belastende og ikke har offentlig interesse, skal søkemotorene fjerne den fra søkeresultatene, ifølge denne dommen. EU-lovgivningen gjelder også for Norge. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Rett til å bli glemt. Google må fjerne søkeforslag om to nordmenn. Datatilsynet ga medhold i klage.Liker du dårlig at navnet ditt kobles til belastende eller uriktige oppysninger når Google forslår søk, for eksempel «Ditt navn Alzheimer»? Da kan du be Google slette forslagene. Og får du nei kan du klage til Datatilsynet. (digi.no 16.6.2015).)

(Anm: Personopplysninger slettes ikke helt fra Google. Siden mai i fjor har nordmenn krevd at 12.772 nettadresser fjernes fra Google-søk. (aftenposten.no 9.8.2015).)

(Anm: En halv million krever å bli slettet av Google. 40 prosent blir hørt. (dagbladet.no 14.5.2015).)

(Anm: Google presses på «retten til å bli glemt» - Forurenseren betaler, forurenseren må rydde opp, sier leder for det britiske datatilsynet. (dn.no 24.7.2014).)

(Anm: Google lar deg se historikken …og du kan fjerne ting derfra om du vil. digi.no 3.8.2014.)

(Anm: Google, doctors, and the “right to be forgotten” BMJ 2015;350:h27 (Published 06 January 2015).)

Google tillater at folk kan få skjule informasjon
dn.no 30.5.2014
Google åpner for at europeere kan be om få skjult personlige opplysninger om seg selv i selskapets søkemotor.

Tidligere i måneden slo EU-domstolen fast at internettbrukere har en «rett til å bli glemt», noe som innebærer at de kan kreve koblinger fjernet fra søketreff i Google og andre søkemotorer. I de aller fleste tilfellene skal det dreie seg om informasjon som er usant, foreldet eller irrelevant.

Torsdag lanserte Google en side der brukerne kan sende inn sine ønsker om fjerning av indekseringer, men har uttrykt misnøye over EU-avgjørelsen.

- Dommen pålegger Google å gjøre vanskelige avveininger mellom publikums ønske om å bli glemt og publikums krav på informasjon, heter det i en uttalelse fra selskapet. (…)

Flere hundre mennesker vil slettes fra Googles søkeindeks
aftenposten.no 16.5.2014
Det er bare to dager siden EU-domstolen kom med sin historiske dom, og allerede har flere hundre mennesker krevd at informasjon om dem skal fjernes fra Googles registre, ifølge britiske The Guardian.

. En pedofilidømt mann, en lege og en politiker som vil bli kvitt fortiden sin. De er blant de hundrevis som har bedt om å bli slettet fra Google etter EU-domstolens dom, som fastslo «rett til å bli glemt» i visse tilfeller.

Det var mandag 13. mai at EU-domstolen kom med sin historiske dom: Koblinger til personlig informasjon kan slettes dersom informasjonen fremstår som irrelevant eller utdatert.

Rettssaken som resulterte i dommen sto mellom Google og en spansk statsborger som var involvert i en gjeldstvist. Informasjon om tvisten var søkbart lenge etter at tvisten ble avgjort - i hans favør.

Dommen understreker at det kun er snakk om å fjerne informasjon fra Googles indeks, ikke å fjerne den opprinnelige informasjonen som blir liggende på nett - men ikke dukker opp hos Google. (...)

EU-dommen kan bli en kjempeutfordring
digi.no 14.5.2014
– Får nesten uoverstigelige konsekvenser for søkemotorene, mener norsk advokat.

Søkemotorene fritas ikke for personvernansvar selv om de ikke har noe eierskap til eller kjenner innholdet av personopplysningene de videreformidler. Dette slås fast av gårsdagens dom i EU-domstolen, ifølge personvernadvokat Ingvild Næss.

Som digi.no omtalte i går, har EU-domstolen kommet med en dom som betyr at søketjenester som Google i mange tilfeller må slette lenker som inneholder personopplysninger, dersom den berørte personen ber om dette. Et eksempel på et søk som inneholder personopplysninger er søk etter personnavn. Dommen vil primært ramme lenker til irrelevante og utdaterte personopplysninger. Men ifølge advokat Ingvild Næss i Advokatfirmaet Thommessen er ikke dette den eneste konsekvensen av dommen. (...)

EU: Google-brukere har «rett til å bli glemt»
dn.no 13.5.2014
EU-domstolen slår fast at internettbrukere har en «rett til å bli glemt» som innebærer at de kan kreve koblinger til personlig informasjon fjernet fra Googles søkeresultater.

Koblinger til personlig informasjon kan slettes dersom informasjonen fremstår som irrelevant eller utdatert, slår domstolen fast.

Avgjørelsen ble tatt i en sak mellom Google og en spansk statsborger. Spanjolen ble omtalt i en spansk avis da han var innblandet i en gjeldstvist. Til tross for at saken ble avgjort i hans favør, ligger saken fortsatt ute i avisens nettutgave og dukker stadig opp i Googles søkeresultater.

Det spanske datatilsynet slo fast at avisen ikke kunne klandres, fordi informasjonen var riktig da saken ble publisert. De mente imidlertid at Google burde slette koblingen til saken fra sine søkeresultater.

Google har tidligere argumentert for at de ikke kan holdes ansvarlig for informasjon som de ikke selv lagrer, men bare linker til. Dommen slår imidlertid fast at søkemotorer har ansvar for bearbeidingen de gjør av slik informasjon. (©NTB)

- Sjokkert over søkemotor-dommen

Sjokkert over søkemotor-dommen
digi.no 15.5.2014
Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales under en besøk i Oslo i mai 2008.

Wikipedia-grunnleggeren mener den innebærer en meningsløs form for sensur.

EU-domstolens dom mot Google angående personers rett til å få slettet lenker til irrelevant eller utdatert informasjon i søkeresultatene om seg selv. Google tvinges nå til å behandle alle slike forespørsler og risikerer milliardbøter om selskapet nekter.

Reaksjonene fra internettsamfunnet har ikke latt vente på seg. En av de som har gått hardest ut, er Wikipedia-grunnleggeren, Jimmy Wales.

– Dette er en av de mest vidtrekkende dommene om internett-sensur jeg noen sinne har sett, sa ha i et intervju med BBC Radio 5 i går. Deler av intervjuet er gjengitt her.

Wales sier at han ikke tror denne dommen vil bli stående særlig lenge. (…)

- Google-sjefen får styreverv i netthandelsselskap (INN I STYRET: Google-sjef Jan Grønbech blir styremedlem i Komplett Group.)

Google-sjefen får styreverv i netthandelsselskap
e24.no 28.4.2014
Googles sjef i Norge blir styremedlem i netthandelsselskapet Komplett Group.

Jan Grønbech er valgt inn i styret til et av Nordens største netthandelsselskap, i følge Netthandel.no. 

Grønbech er Googles norske sjef, og deltar mandag på sitt første styremøte i Komplett Group. 

Netthandelsselskapet er et av Nordens største, med totalt 14 nettbutikker, blant annet Komplett.no, MPX.no, Bildeler.no og Blush.no. De eier også KomplettForsikring.no, Komplettbank.no og flere distributører.

Det er Stein-Erik Hagen og hans familie som eier Komplett Group gjennom investeringsselskapet Canica. 

Canicas administrerende direktør Nils Selte ble styreleder i Komplett Group i februar, og har nå hentet inn Googles sjef Grønbech som styremedlem. Ingen av dem ønsker å kommentere saken til Netthandel.no.

Komplett Group hadde i 2013 en samlet omsetning på 5,2 milliarder norske kroner. (...)

(Anm: Sammenligner Edward Snowden med Quisling (vg.no 25.6.2014).)

(Anm: Google har kjøpt seg inn i et forsikringsselskap som vil bruke høyteknologi til å overvåke kundene sine. Er det kroken på døra for personvernet? (…) En dyktig gravejournalist med ambisjoner om å vinne priser bør snart prøve å finne ut hva Google ikke investerer i. Googles eierandel i gründerbedriften etter investeringen er dessuten bare to prosent, så gjesp. Hei, vent litt… Oscar Health Insurance, heter investeringsobjektet. Google inn i forsikringsbransjen? Hva er det Larry pønsker på nå? (aftenposten.no 26.9.2015).)

- Medicogiant frygter Google. (- Vi bruger 1,5 mia. dollar på forskning og udvikling i Medtronic – og størstedelen af dem på udvikling. Google bruger 8 mia. dollar om året på forskning og udvikling.)

Medicogiant frygter Google
medwatch.dk 12.5.2014
Verdens største medicoselskab Medtronic mener, at den største trussel til selskabets markedsdominans vil komme fra teknologigiganten Google i den nærmeste fremtid.

Den amerikanske storkoncern Medtronic er verdens største aktør udelukkende med fokus på medicomarkedet. En række rivaler står dog på spring for at kapre markedsandele på det lukrative marked, mens spørger man selskabets direktør for medicinsk teknologi, kommer den største trussel til selskabets dominans fra en noget uventet kant.

”Vores ærkerival om 20 år vil ikke være Boston Scientific eller St. Jude Medical eller Covidien eller HeartWare. Det vil være Google. Det er jeg helt sikker på,” udtaler Dr. Stephen Oesterle, vice president, medicine & technology, ifølge mediet massdevice.com.

Selvom Medtronic indtager førstepladsen på markedet for medicinsk udstyr og bruger store summer på forskning og udvikling, så kan koncernen langt fra hamle op med teknologigiganten.

”Vi bruger 1,5 mia. dollar på forskning og udvikling i Medtronic – og størstedelen af dem på udvikling. Google bruger 8 mia. dollar om året på forskning og udvikling, og, så vidt jeg kan se, bruger de størstedelen af dem på forskning,” tilføjer direktøren.

Google har på det seneste bevæget sig ind på flere dele af sundhedsområdet, bl.a. gennem oprettelsen af biotekselskabet Calico, der har som erklæret mål at forlænge menneskers liv, samt med de meget omtalte smart glasses, der meget vel kan blive standardudstyr på hospitaler og sygehuse verden over indenfor en overskuelig årrække. (...)

- Ta kontroll over Googles informasjonen om deg.

Derfor vet Google hvem du er
aftenposten.no 28.6.2013
Ta kontroll over Googles informasjonen om deg

Se videoen som viser deg hvordan du finner det Google vet om deg, og sletter det.

Søkemotoren til Google håndterer flere milliarder søk daglig. Resultatet av søket avhenger imidlertid av deg selv.

Har du opplevd å sitte ved siden av noen å søke etter det samme på Google for deretter å få opp forskjellig resultat?

Svaret på hvorfor det er slik ligger i en cookie-fil på maskinen din.

En cookie er en liten tekstfil som nettsider bruker for å lagre informasjon på harddisken din. Denne informasjonen om hvilke nettsider du har brukt, bruker Google til å lage en profil om preferanser, interesser og valg du har gjort tidligere.

Sjekk din profil her

Sjekker hva vi faktisk gjør
– I motsetning til personlige profiler basert på spørreskjemaer eller intervjuer overvåker Google hva vi "faktisk" gjør på nettet, det vil si hva vi søker på, hvilke søkeresultater vi klikker på, hvor lang tid vi bruker på ulike landingssider osv., sier Gisle Hannemyr ved institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Dermed sitter søkegiganten igjen med en personlig profil på hver av en av oss som kan brukes til å gi oss skreddersydde søkeresultater.

- Dette innebærer at to personer som søker på det samme, kan få helt ulike resultater dersom de har ulik profil hos Google, sier Hannemyr. (...)

- Én av seks nordmenn dropper nettsøk av frykt for konsekvenser

Én av seks nordmenn dropper nettsøk av frykt for konsekvenser
aftenposten.no 29.1.2014
Tore Tennøe (til venstre) er direktør i Teknologirådet og Bjørn Erik Thon er datatilsyn-direktør. Begge er bekymret for nedkjølingen av nordmenns nettbruk.
Snowden-avsløringene har bidratt til selvsensur hos en betydelig del av befolkningen.

- Jeg må si jeg er overrasket over tallene på nedkjøling. Vi kan se de første tegnene her til at folk har begynt å legge bånd på seg med tanke på hva de gjør, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon. (...)

Personverndag
Rapporten om undersøkelsen kommer i forbindelse med den internasjonale personverndagen tirsdag.

Edward Snowdens avsløringer om USA og Storbritannias omfattende overvåking av hele verdens internett- og telefonbruk, har satt personvern på agendaen som aldri før.

Snowdens avsløringer viser hvordan nesten alt du gjør på nettet kan ha blitt registrert av en eller flere etterretningstjenester. Overvåking av hvem man ringer til eller sender tekstmeldinger til, er også kommet frem i avsløringene.

LES OGSÅ: Listen over Snowdens avsløringer er blitt lang (...)

(Anm: PERSONVERN 2014 TILSTAND OG TRENDER (teknologiradet.no 2014).)

- Uro for overvåking endrer ikke nettvaner

Uro for overvåking endrer ikke nettvaner
nettavisen.no 28.1.2014
Oslo (NTB): Drøyt halvparten av oss gir i praksis blaffen i overvåking på nett og oppfører oss som før, tross Snowden-avsløringene, viser en ny undersøkelse bestilt av Datatilsynet.

Over 350.000 Hotell i hele verden. Booking.coms offisielle hjemmeside

I undersøkelsen svarer seks av ti at overvåkingssaken som ble rullet opp i fjor, ikke har påvirket deres handlinger på nett, til tross for at over 80 prosent mener at overvåkingen enten er enten uakseptabel eller bekymringsverdig.

Undersøkelsen er gjennomført av Perduco og omfatter 1.500 deltakere i alderen fra 15 år og oppover. Den blir presentert sammen med en rapport som Datatilsynet har utarbeidet i samarbeid med Teknologirådet i forbindelse med den internasjonale personverndagen tirsdag.

Interessen for personvern har imidlertid økt, skal vi tro deltakerne i undersøkelsen. Nærmere halvparten av de spurte sier at de er blitt mer opptatt av personvern enn tidligere, mens nesten like mange oppgir at interessen er den samme som før. Dette skyldes trolig både at vi selv deler mer på nett gjennom sosiale medier og den offentlige oppmerksomheten om Snowden-avsløringene og datalagringsdirektivet, påpeker Datatilsynet. (©NTB)

- Ni av ti som overvåkes er vanlige folk

Ni av ti som overvåkes er vanlige folk
dn.no 6.7.2014
Kun 10 prosent av dem som overvåkes på nettet av USAs etterretningstjeneste NSA, er personer som er lovlig plukket ut for overvåking, ifølge lekkede Snowden-dokumenter.

Ifølge Washington Post viser en studie av en stor samling overvåkede samtaler som er lekket av den spionsiktede varsleren Edward Snowden, at ni av ti som er overvåket på nettet er vanlige nettbrukere fra hele verden, også USA.

Mer enn halvparten av filene inneholdt «navn, e-postadresser eller andre detaljer som ifølge NSA tilhører borgere eller beboere i USA». (…)

- Vil lage norsk digitalt folkearkiv

Vil lage norsk digitalt folkearkiv
nrkbeta.no 16.3.2013
Hva skjer med mitt digitale liv den dagen Google gir opp ånden? Eller hva med neste gang maskinen min crasher? Og ikke minst: hva skjer den dagen jeg dør?

— Vi trenger nok et par fotoknudsen-er til før det går opp for folk, men vi har et sterkt behov for et arkiv som kan ta vare på våre digitale liv for fremtiden, sier professor ved Høyskolen i Østfold, Børre Ludvigsen.

— Da tenker jeg ikke at vi trenger et backupsystem for det norske folk, men at vi trenger en frivillig deponeringsordning for materiale og data som ikke blir omfattet av pliktavleveringsloven, sier han. (...)

Lagring for fremtiden
Så hva skal jeg gjøre med alt jeg har av digitalt innhold, om jeg ønsker at det skal bevares for fremtidige generasjoner? Per i dag har jeg ikke andre muligheter enn å håpe at mine nærmeste vil ta vare på bilder, filmer, eposter og lignende — hvis de i det hele tatt er interesserte. For min egen del er jeg avhengig av gode rutiner for at data jeg produserer i det hele tatt skal overleve så lenge jeg lever.

På Høyskolen i Østfold har de tenkt litt lengre fram i tid, og har skissert opp en løsning for det de kaller “Norsk digitalt folkearkiv”. Prosjektet ledes av Børre Ludvigsen, og har vært grunnlag for to mastergrader. (...)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

- Tvinger alle virksomheter til å skaffe seg nye nettsider

Tvinger alle virksomheter til å skaffe seg nye nettsider
aftenposten.no 6.4.2014
Det er laget en rekke svært detaljerte kriterier for hvordan norske nettsider skal se ut når reglene for universell utforming av IKT trer i kraft 1. juli i år. Hensikten er å gjøre hverdagen på nett enklere for folk med funksjonsnedsettelser.

Alt fra landets største banker til den minste idrettsklubb må i løpet av få år skaffe seg nye, dyrere webløsninger. Lar man være, kan man straffes. Nesten 11 millioner kroner i året skal det koste å passe på at norske nettsider er tilgjengelige for alle. Et eget tilsyn er opprettet i Leikanger.

Hensikten er å sikre alle innbyggere tilgang til nødvendig informasjon på nett, uavhengig av funksjonsnedsettelser. Fra 1. juli i år må alle nye nettsider som lages følge nye krav til universell utforming. Nettbutikker, aviser, borettslag og korps – svært få slipper unna.

Unntakene er blogger, Facebook og Twitter når disse er brukt i privat sammenheng, samt skoler, utdanningsinstitusjoner og TV-medier.

Kravene som stilles, handler blant annet om fonter, fargebruk, og bruk av tabeller.

Innen 2021 må også allerede eksisterende nettsider legges om. Fra og med sommeren 2014 skal staten passe på at reglene følges.

- Vi starter med å undersøke aktører som er viktige for samfunnsdeltagelsen og som har mange brukere. Vi regner med å finne frem til disse ved å gjøre egne undersøkelser i bransjer vi vet er dårlige til å følge kravene, og ved at folk gjør oss oppmerksomme på dårlige løsninger, sier seksjonssjef Frank Fardal i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). (...)

- Dataleverandøren din vil etter hvert sitte på et enormt antall småbiter med data om deg, som tilsammen utgjør din digitale identitet

Fredagsmoro: En reise i metadata
nrk.no 26.7.2013
Det er ikke alltid like lett å se for seg datalagring. Denne videoen hjelper oss litt på vei.

Metadata avslører mønster i din kommunikasjon. Skjermbilde fra videoen Network

Dette er kanskje ikke pur moro sånn på en fin sommerfredag, men vakkert og informativt er det i hvert fall. Debatten rundt datalagringsdirektivet her til lands og avsløringene rundt NSAs omfattende overvåkning av internett har nemlig gitt denne videoen fornyet aktualitet.

Som en avsluttende del av sin bachelorgrad i grafisk design, laget Michael Rigby en visuell forklaring på hva som er resultatet av sporene vi etterlater oss i det digitale landskapet. I følge videoen samles det over 700 biter med personlige data fra en gjennomsnittsbrukers kommunikasjon hver dag. Dette lagres i opptil fem år, og brukes gjerne i reklame-øyemed.

Information technology has become a ubiquitous presence. By visualizing the processes that underlie our interactions with this technology we can trace what happens to the information we feed into the network. – Michael Rigleys tese

Dataleverandøren din vil etter hvert sitte på et enormt antall småbiter med data om deg, som tilsammen utgjør din digitale identitet. Dette er søkbart i hele lagringsperioden, som varierer noe hos de ulike nettleverandørene. Rigby mener vi ikke bare betaler for å få tilgang til det store nettverket med mobilen vår, men at vi i praksis også betaler for å være med i et eksperiment hos de store teleselskapene. Selskapene får dermed massive mengder data om oss som så selges videre uten samtykke. (...)

- Personalisering ensretter på nett

Supersøk invaderer privatlivet
aftenposten.no 22.4.2013
Facebook Graph er foreløpig kun tilgjengelig i engelsk språkdrakt for et begrenset antall betatestere. Når du har installert Facebook Graph på din Facebook-side overtar søkeverktøyet plassen til nettsidens standardsøk. Dermed kan du søke på avansert vis etter informasjon om andre brukere i hele Facebook-universet, ikke bare blant dine venner.

Snart kan du sortere Facebook-brukerne i byen din etter religion, sivil status, alder, hvor de har vært og hva de liker.

Det er all grunn til å sjekke sikkerhetsinnstillingene sine når Facebook om kort tid ruller ut sin nye supersøketjeneste Facebook Graph også her i landet. Det du har skrevet inn og klikket på, kan nemlig fort bli brukt mot deg av helt ukjente mennesker.

16. januar lanserte Mark Zuckerberg tjenesten fra selskapets hovedkvarter i Menlo Park i California, men fortsatt er det kun et begrenset antall betatestere som har tilgang. Aftenposten har i en måned fått være tester, og inviterte direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til en demonstrasjon av det sosiale nettstedets kommende supersøketjeneste.

Facebook Graph lar brukerne søke på en helt ny måte, og de kan nå enkelt og effektivt finne informasjon om andre brukere langt utenfor eget nettverk. I praksis kan du søke blant alle Facebook-brukere som har latt informasjon om dem være offentlig. (...)

(Anm: Deprimert av Facebook? ( dinside.no 17.8.2013).)

- Google vil la deg sjekke om du er deprimert. Folk som søker ordet «depresjon» på Google, vil snart få tilbud om å ta en undersøkelse som skal gi en pekepinn på om de lider av depresjon eller ikke.

(Anm: Google vil la deg sjekke om du er deprimert. Folk som søker ordet «depresjon» på Google, vil snart få tilbud om å ta en undersøkelse som skal gi en pekepinn på om de lider av depresjon eller ikke. – Vemmelig måte å oppsamle data på, sier informasjonsleder i Mental Helse. Søkegiganten har samarbeidet med the US National Alliance on Mental Illness om prosjektet, som i første omgang kun blir tilgjengelig for amerikanske brukere, melder BBC. Brukere som søker etter «depresjon» vil bli bedt om å ta PHQ-9-testen, for å sjekke om de er klinisk deprimerte, og eventuelt hvor stor depresjonen er. (nrk.no 24.8.2017).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

Personalisering ensretter på nett
AV: Ingrid Støver Jensen -medieviter og leder for Kvasir
aftenposten.no 27.4.2012
Lik tilgang og adgang til all type informasjon er en viktig byggesten i et fungerende demokrati, mener Ingrid Støver Jensen.

De store nettjenestene samler kontinuerlig informasjon om deg. Ut fra denne informasjonen skreddersyr de innhold og resultatsider tilpasset den de tror du er. Dette hindrer nye impulser, virker begrensende og kan svekke grunnleggende demokratiske prinsipper.

• Google innfører nye personvernregler

Tenk deg at du er invitert på fest. Du ankommer i godt humør og er klar for en hyggelig kveld sammen med kjente og ukjente. Vel innenfor døra hiver du deg inn i en diskusjon. De andre svarer deg – med dine egne argumenter. Folk er enige - i alt du sier. Tenk deg så at en ny gjest ankommer. Vedkommende trer inn i diskusjonen, men med motsatte standpunkt av deg. Det som skjer nå er interessant: De som var enige med deg, er nå like rørende enige med den nye gjesten!

Dette ligner det som er i ferd med å skje i søkeverdenen. Bing jobber i kompaniskap med Facebook, og kan kople Facebook-informasjon til søkeresultatene dine.

Google har introdusert søketreff skreddersydd brukeren, og bruker informasjon fra Gmail- og Google+konto sammen med YouTube-besøkene dine for å servere deg personalisert informasjon. Basert på dine relasjoner og nettadferd vil tjenesten hente fram de nettsidene som den mener hører hjemme i din verden.

Da VG i januar fikk en SV- og en Frp-politiker til å utføre søket ‘innvandring’ på Google skilte resultatsidene deres seg fra hverandre. Den ene var alene om å få informasjon om regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk, mens informasjon om «eksplosiv innvandring» dukket opp eksklusivt på den andres resultatside. Du gjetter sikkert hvilken politiker som fikk hva. (...)

Verden snevres inn
Det fantastiske med Internett var at det åpnet verden for oss. Opplevelsen over å få tilgang til all verdens informasjon var magisk. Nå tar utviklingen en ny retning; verden snevres inn og mitt verdensbilde risikerer å bli mer ensrettet. Festen er både mer morsom og interessant når jeg blir motsagt. (...)

- Søkemotorenes makt (- INTERNETT Propaganda, filtrering og sensur tar nye former i søkemotorer)

Søkemotorenes makt
morgenbladet.no 4.4.2014
Er det bare å google? En ny forskningsartikkel viser hvordan Google kan påvirke den kollektive hukommelsen ved å utelate kontroversielle hendelser eller personer. Her vaskes søkemotoren ren utenfor Googles hovedkvarter i Beijing.

INTERNETT Propaganda, filtrering og sensur tar nye former i søkemotorer.

Objektiv, upersonlig ingeniørkunst – slik er det fristende å beskrive en søkemotor, eksempelvis Google. Det er lett å tenke at søkeresultater er «sannheten», all menneskelig kunnskap sirlig sortert og systematisert. Vel, slik er det ikke. Søkemotorer kan arkitektonisk endres for å tilpasses politiske, markedsmessige eller sosiale krefter, slik som tilfellet er i Kina.

En sammenligning av søkeresultatene for 316 hendelser i Google og den kinesiske søkemotoren Baidu demonstrerer nettopp det. At Kina sensurerer og filtrerer internett gjennom den såkalte «The Great Fire Wall» («Den store brannmuren») er ikke nytt, det interessante her er hvor forskjellig virkeligheten ser ut gjennom to ulike søkemotorer.

Artikkelen til førsteamanuensis Min Jiang ved University of North Carolina «The business and politics of search engines: A comparative study of Baidu and Google’s search results of Internet events in China», publisert i New Media and Society, viser også hvordan søkemotorer, særlig Baidu, kan påvirke den kollektive hukommelse ved å utelate kontroversielle hendelser eller personer. (...)

(Anm: Here's Why Google Employees Are Protesting the Company's Planned Expansion in China. Opposition to Google’s planned expansion into China is mounting, with human rights groups and even the company’s own employees demanding a censored search engine codenamed “Dragonfly” be withdrawn. An open letter from Google employees published Tuesday called on the company to cancel Dragonfly amid concerns that it could be utilized by the Chinese state to bolster surveillance efforts and violate the rights of Chinese citizens. (time.com 28.11.2018).)

(Anm: Google kan påvirke, hvem du stemmer på. Politikeres placering i søgemaskiner kan afgøre, hvor vi sætter krydset på stemmesedlen, hvis vi ikke kender politikerne eller ikke har besluttet os endnu, viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 16.8.2015).)

(Anm: Redaktørforeningen om Facebook-blokkering: - Beklagelig. - BEKLAGELIG: Arne Jensen, leder i Norsk redaktørforening, sier det knyttes utfordringer til norske mediers bruk av Facebook for å spre sine saker. Han synes det er beklagelig at Facebook har blokkert Nettavisens intervju med forfatter Halvor Fosli. Det gigantiske nettstedet gjorde det lørdag umulig å dele Nettavisens intervju med forfatter Halvor Fosli. - Dette høres veldig rart ut, og i mitt hode er det beklagelig, sier leder i Norsk redaktørforeningen, Arne Jensen, til Nettavisen. (nettavisen.no 17.10.2015).)

- Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene.

(Anm: Google-ansatte protesterer mot ny søkemotor tilpasset Kina. Flere hundre ansatte hos Google protesterer mot de angivelige planene. De ansatte ønsker mer åpenhet i selskapet så de kan forstå de moralske konsekvensene av det arbeidet de utfører, skriver The New York Times. Avisen har fått en kopi av brevet som 1.400 ansatte har undertegnet. Det sirkulerer i interne kommunikasjonskanaler i Google. I brevet heter det at utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll reiser moralske og etiske spørsmål. (kampanje.no 18.7.2018).)

- Kokkvold klager på Google-ads (- annonser i en redaksjonell tekst)

PFU: Dette er ikke OK
journalisten.no 28.5.2013
FELT: Slik var annonsen som Per Edgar Kokkvold reagerte på. Nå har PFU strammet inn på bruk av Google-annonser. Faksimile PFU-klage.

Pressens faglige utvalg (PFU) strammer inn på bruk av Google-annonser.

Det er Per Edgar Kokkvold som har klaget inn en Google-annonse på nettstedet Klikk.no i kraft av stillingen som generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Felt
Klagen gjaldt en tekstannonse som var plassert mellom byline og brødtekst. Det firmaet som artikkelens intervjuobjekt jobbet for hadde også kjøpt seg annonseplass hos Google. I tillegg mener Kokkvold annonsen har en slik utforming at lesere ikke umiddelbart oppfattet den som kommersiell.

Og nå strammes det inn på medienettsteders bruk av Google-annonser. PFU felte tirsdag Klikk.no for den innklagede annonsen. (...)

(Anm: Byline (no.wikipedia.org).)

Kokkvold klager på Google-ads
journalisten.no 23.5.2013
Liker ikke Klikk.nos plassering og utseende til tekstannonser fra Google.

«Slik får du matt parkett til å skinne» forteller forbrukernettstedet Klikk.no på tittelplass. I artikkelen intervjues fagsjef hos Gulvspesialisten. Bare noen linjer over har samme firma en tekstannonse fra Google. Midt mellom byline og brødtekst.

I klagen til PFU skriver generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund at denne artikkelen, og en annen med lignende kobling, inneholder annonser i en redaksjonell tekst som etter hans oppfatning bidrar til å svekke skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold.

Lever av troverdighet
Generalsekretæren viser til at annonsens bredde og utforming gjør at leserne ikke umiddelbart oppfatter at dette er kommersielt innhold plassert der av en tredjepart.

Kokkvold håper at han ved å klage inn dette konkrete tilfellet vil gi PFU en mulighet til å drøfte prinsipielle spørsmål om kontekstuelle annonser.

– På lang sikt er troverdigheten vår det vi lever av, selv om det på kort sikt kan oppleves som lønnsomt å ha slike annonser. Men dette er skadelig for pressen og dermed kan det også få langsiktige konsekvenser for økonomien, sier Kokkvold til Journalisten. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Hvordan finne nettsteder med innflytelse og få lenker fra dem

How to Find Authority Websites & Get Links From Them (Hvordan finne nettsteder med innflytelse og få lenker fra dem)
searchenginewatch.com 3.9.2012
Links are easy to get, if you don't care where they come from or whether they'll actually help you.

I'm literally besieged by emails offering cheap links. I can grab 100 one-way PR 4 links for $200 or less. I can also buy links from this or that domain hoarder who is happy to make a quick deal with me. I can participate in "safe" link networks where I'm assured that I will see an amazing increase in my rankings and traffic.

These are not authority links. Authority links aren't easy to get. They are not $200 for 100 of them, I can assure you.

So where are these elusive authorities, how do you identify them and, most importantly, how do you go about snagging a link from one of them? (...)

(Anm: 7 Content Growth Hacks to Help Drive More Qualified Traffic (searchenginewatch.com 20.7.2015).)

- Slik får du flere følgere på Twitter

Feilslutning om følgere
morgenbladet.no 30.9.2013
Selv med én million følgere er ikke de største Twitter-personlighetene garantert innflytelse.

Hva: Selv med én million følgere er ikke de største Twitter-personlighetene garantert innflytelse. Aktiviteten til følgere kan derimot avgjøre påvirkningskraften i sosiale medier. Hvem: Meeyoung Cha, Hamed Haddadi, Fabrício Benevenuto, Krishna P. Gummadi. Betydning: Forskere analyserte 54 millioner Twitter-brukere i 2010 for å avdekke hva som kjennetegner innflytelse i sosiale medier. Funnene er nylig blitt bekreftet i en italiensk studie av politikeres bruk av Twitter i valgkampen.

På Twitter kan innflytelse måles på tre måter: i antall følgere, i retweets (videresendinger) eller i mentions (omtale). Vanligvis blir antallet følgere brukt som indikator på hvor populære noen er på Twitter, og i skrivende stund er Justin Bieber størst (44 millioner følgere), etterfulgt av Katy Perry (43 millioner), Lady Gaga (40 millioner) og Barack Obama (37 millioner). I Norge har @opera flest følgere (214 000) Men selv med disse astronomiske tallene har ikke nødvendigvis superkjendisene mest innflytelse på Twitter. Hvordan kan det henge sammen? (…)

Slik får du flere følgere på Twitter
nrk.no 6.5.2013
Tweeter som inneholder informasjon ser ut til å tiltrekke 30 ganger flere følgere enn meldinger som handler om twitreren selv.

Mye på hjertet, men ingen som hører? Nå har forskere undersøkt hvorfor.

Eric Gilbert fra Georgia Institute of Technology og kollegaene hans har analysert en halv million Twitter-meldinger. Nå føler de at de kan komme med et par vitenskapelige råd til følgerhungrige småfugler der ute:

• Ikke skriv om deg selv
• Vær positiv
• Ta det litt rolig med hash-taggene (...)

Folk er interessert i informasjon. Tweeter som inneholder informasjon ser ut til å tiltrekke 30 ganger flere følgere enn meldinger som handler om twitreren selv. (...)

Hold an med #
Merking med firkantsymbolet # kan være en fin måte å gjøre meldinga søkbar og knytte den opp til et tema som folk leter etter.

Da Higgsbosonet ble funnet sommeren 2012, begynte mange for eksempel å merke meldingene sine med #higgs eller #higgsboson. Dermed kunne de som var interessert søke på nettopp disse og følge med på informasjonen som ble twitret.

Men ikke gå bananas med hashtaggen, råder altså Gilbert i en pressemelding fra Georgia Tech. Han oppdaget nemlig at sannsynligheten for å få mange følgere sank i takt med økende bruk av firkantsymbolet. (...)

Rooney raser mot «drittslenging»
nettavisen.no 11.5.2013
(...) - Det som er skrevet om meg er bare dritt. Pressen sier jeg har fjernet Manchester United fra Twitter. Det er ikke sant, for det har aldri stått Manchester United der, opplyser han på sin nettside.

- Det eneste som har skjedd her, er at jeg ble spurt av Nike om å legge på «@NikeUK» på profilen min. På samme måte som mange andre idrettsprofiler, fortsetter han.

Rooney opplyser også om at dette skjedde for en god stund siden.

- Forandringen ble gjort for tre uker siden, men likevel går folk rundt og snakker om dette som om det skulle skjedd i går, skriver 27-åringen.

Det Rooney hevder blir også bekreftet av sponsoren Nike.

- Vi ba Rooney om å gjøre dette i april. Vi spurte Rooney og andre idrettsutøvere som er sponset av Nike om å gjøre dette, opplyser sportsgiganten. (...)

- Mindre nyhetsnettsteder mer avhengige av sosiale medier for trafikk enn større nettsteder

Study: Smaller news websites depend more on social media for traffic than larger sites (Studier: Mindre nyhetsnettsteder mer avhengige av sosiale medier for trafikk enn større nettsteder)
pointer.org 13.9.2012
In any local market, the dozens or hundreds of available news websites make up a news ecosystem. (...)

New research published today looks in-depth at those relationships in one sample market (Chicago) by analyzing and mapping the connections between more than 300 websites that make up the core of the ecosystem.

The study, conducted by Northwestern professor Rich Gordon and Syndio Social CEO Zachary Johnson and paid for by The Chicago Community Trust, over a two-week period examined all the links between 301 news websites and obtained analytics data about referral sources for about 100 of those sites. (...)

- How to Use Social Media to Heat Up Your Search Engine Rankings

How to Use Social Media to Heat Up Your Search Engine Rankings
business2community.com 21.6.2013
Social Media impacts each and every facet of Inbound Marketing. The Grass Roots team and I spend a considerable amount of time each day working on Search Engine Optimization (SEO) and Search Engine Marketing (SEM). The goal of SEO is to improve a website’s ranking in Google – basically, I want to make sure you get found online by customers who are conducting product or service research.

So what do Facebook and Twitter have to do with getting found? Now, lots. According to Matt Cutts, Google’s head of Webspam, Social Media is now used as a signal in rankings. Social media profiles that are optimized correctly can increase a brand’s search results.

To optimize your Social Media sites for SEO, there are a couple of things to consider: (...) - Hemmelig Google-forlik avslørt

Hemmelig Google-forlik avslørt
digi.no 13.12.2012
Slik ble belgiske aviser «venner» med giganten.

Google, her med toppsjef Larry Page, har kommet til et viktig forlik med belgiske aviser. Vil dette bli standarden for hvordan nettgiganten forholder seg til nettaviser?

I går meldte den franske avisa Le Monde at Google har inngått et hemmelig forlik med franskspråklig belgisk presse i en strid om stoffbruk og opphavsrett som har pågått siden 2006.

Avtalen ble inngått 7. desember, og avslutter et søksmål fra 2006. Verken Google eller bransjeorganisasjonen for franskspråklig belgisk presse –Assocation des journaux francophones de Belgique (JFB) – ville bekrefte avtalen overfor Le Monde. Bekreftelsene – med presiseringer – kom først etter at Le Monde-artikkelen ble publisert.

Kjernen i forliket synes å være at avisene trekker søksmålet mot å få støtte fra Google til forretningsutvikling. Google innrømmer ikke brudd på opphavsretten.

Ifølge Le Monde forplikter Google seg til utbetalinger i størrelsesorden 2 til 3 prosent av avisenes samlede omsetning, det vil si nærmere 5 millioner euro. Forliket hindrer partene fra å bekrefte beløpets størrelse.

På en offisiell Google-blogg skriver Google-sjefen i Belgia, Thierry Geerts, at avtalen inneholder fire hovedpunkter: (...)

Avisa La Dernière Heure presenterer avtalen som en samarbeidsavtale mellom Google og belgisk presse, og forteller at Google tar på seg å dekke avisenes saksomkostninger i forbindelse med søksmålet. De legger til at partene fortsatt har ulikt syn på stridens juridiske innhold.

Man kan spørre seg om forliket som skulle vært holdt hemmelig, nå vil danne presedens for andre nettmedier. (...)

- Google inngår avtale med franske nettaviser

- Har latt seg lure av Google
kampanje.no 5.2.2013
- Fransk presse har latt seg lure av Google, og nå vil tydeligvis MBL ha samme elendige avtale. Jeg blir helt matt! sier medieutvikler Anders Brenna. (...)

I går ble det kjent at Frankrikes president Francois Hollande er fornøyd etter å ha inngått en historisk avtale med verdens største søkeselskap, Google, om å betale inn nærmere 450 millioner kroner til et nytt fond som angivelig skal sikre finansieringsgrunnlaget til franske nettmedier.

Ikke alle er imponert over avtalen. (...)

MBL avviser imidlertid kategorisk at en avtale med Google er på trappene.

- At det fra Anders Brenna hevdes at "nå vil tydeligvis MBL ha samme elendige avtale" faller på sin egen urimelighet. Det jeg har sagt til Journalisten er følgende: " Vi kjenner ikke avtalen i detalj. Det er derfor vanskelig akkurat nå å si noe om hvorvidt dette er en avtale som kan ha overføringsverdi til det norske markedet." Å tolke dette til at vi vil ha samme avtale er det ikke dekning for, sier Geir Engen, fagsjef for digitale medier i MBL, til Kampanje. (...)

Google inngår avtale med franske nettaviser
dn.no 1.2.2013
En historisk avtale er inngått mellom søketjenesten Google og franske medier.

Den innebærer at Google betaler inn nesten 450 millioner kroner til et fond som skal bidra til å utvikle franske medier på nettet.

«Frankrike er stolt over å ha kommet fram til denne avtalen med Google, den første i sitt slag i verden», skriver kontoret til president François Hollande på Twitter. (…)

Google inngikk en avtale i en lignende sak i Belgia i desember, men ligger fortsatt i konflikt med tyske medieselskaper.

Ifølge Schmidt skal Google også hjelpe franske medier med å tjene mer på nyheter på nettet ved at de får bruke Googles teknologi til markedsføring. (...)

- Reklameindustrien kaller IE10 "ikke spor 'innstillinger" uakseptabelt"

Ad industry calls IE10's 'Do Not Track' setting 'unacceptable' (Reklameindustrien kaller IE10 "ikke spor 'innstillinger" uakseptabelt")
computerworld.com 4.10.2012
Privacy advocates hit back, call demands 'bizarre'

10 Comments. .Computerworld - Many of the country's largest companies lashed out at Microsoft this week, claiming that its decision to turn on the "Do Not Track" privacy feature in Internet Explorer 10 would "harm consumers, hurt competition, and undermine American innovation." (...)

Do Not Track is a browser feature that signals whether a user wants online advertisers and websites to track his or her movements. Four of the five major browsers -- Firefox, Internet Explorer, Opera and Safari -- can send a DNT signal. Google has pledged that Chrome will support DNT by year's end. (...)

Essentially, the ANA argued that if advertisers could not track users on the Web -- and then use that information to deliver targeted online ads to them -- the Internet as it's now known would vanish. IE10's on-by-default stance threatened that tracking.

"Microsoft's decision to block collection and use of information by default will significantly reduce the diversity of Internet offerings and potentially cheat society of the robust offerings that are currently available," the ANA said. (...)

- Google har lansert en ny teknisk løsning for å spre digitale nyhetsartikler til sitt rette publikum

Nå slipper du å snekre kunstige titler på nett
journalisten.no 26.9.2012
Nyhetssakene dine kan i stedet utstyres med usynlige søkeord for å sikre relevante treff.

Nå kan du lage fengende og elegante innganger på sakene dine, uten å måtte inkludere forstyrrende og ofte avsporende nøkkelord som først og fremst er ment å virke trafikkfremmende. Google har lansert en ny teknisk løsning for å spre digitale nyhetsartikler til sitt rette publikum. Ved å ta i bruk metataggen news_keywords kan du spesifisere hvilke søkebegreper som er mest relevante.

Metataggen gir mulighet til å legge inn opptil ti usynlige søkeord eller fraser i hver artikkel.

– Interessant
– Dette er en interessant endring fra Google, gitt at de tidligere har vektet ned betydningen av metatagging, sier utviklingsredaktør Anette Mellbye i Aftenposten.

– Vi vil sikre at publiseringssystemet vårt, Escenic, åpner for at denne type nyhetsmetatagger kan legges inn. Endringen er positiv i den forstand at journalisten står mer fritt i tittelsetting.

Også Tord Selmer-Nedrelid, redaksjonell utvikler i Edda Media, betegner Googles nyvinning som interessant.

– Det gir redaksjonene nok et verktøy for å gjøre artikler mest mulig søkevennlige. Hittil har vi vært nødt til å bruke andre metoder for å få til dette. For eksempel skrive viktige søkeord i titler og mellomtitler, fordi Google vekter ord i titler høyt. (...)

- Skeptisk til bruk av kundedata

Søk er den viktigste brobyggeren mellom ulike medier
Skrevet av Hanne Eilen Lohne, Search Manager i Mindshare.
mindshare.digitalkampanje.no 14.11.2012
(...) Det faktum at over halvparten av oss har foretatt et søk etter å ha blitt eksponert for en reklame, viser tydelig hvor viktig det er at den røde tråden går via søkemotoren. (...)

Skeptisk til bruk av kundedata
handelsbladet.no 14.11.2012
I forrige uke sendte Coop for første gang ut skreddersydd reklame basert på kundenes handlevaner. Det ga denne forsidetittelen i VG: «Dine matkjøp overvåkes». Og Forbrukerrådet er skeptisk.

Coop er ikke den eneste som gjør dette. Norgesgruppen er allerede i gang med en lignende variant. Kjedene analyserer data ved kjøp der det er brukt Coop medlemskort og Trumf.

«Felles for dem begge er at de, ved å granske dine og mine handlevaner, ønsker å gi spesialrettede tilbud for produkter de ser vi kjøper mange av», skriver VG.
Fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet er skeptisk til den nye markedsføringstrenden:

– En handleliste er jo en personlig greie. Hva du kjøper, når du kjøper det, det er privat. Når dette brukes i analyse, rammer det ditt personvern. Dette er en utvikling vi har sett på flere områder. Vi hadde nok ventet at det kom til dagligvarebransjen, og fryktet det, sier Instefjord.

– Det har skjedd en endring i markedsføringsloven, og det har skjedd en endring i personvernloven. Våre medlemmer inngår en avtale med oss i medlemskapet, her gir de en fullmakt som gir oss anledning til å gjøre dette. Våre medlemmer har fordeler, og nå blir de mer tilpasset den enkelte, sier markedsdirektør Geir Jostein Dyngeseth i Coop til VG.

Som du har lest i Handelsbladet FK tidligere, har Coop inngått en avtale med det internasjonale analyseselskapet Dunnhumby, som sitter på handleopplysningene. – Dette er profesjonelt håndtert, slik at vi i Coop ikke kjenner vanene til det enkelte medlem, og de kjenner ikke identiteten til det enkelte medlem. Det er heller ingen sensitive varer på denne tilbudslisten, forklarer Dyngeseth. (...)

- Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (- Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye)

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt
dagbladet.no 7.5.2015
For å hjelpe mediene.

TALSMANN: Mediepolitisk talsperson i Ap, Arild Grande, sier det er en betydelig utfordring for det norske mediemarkedet at Facebook og Google har store inntekter i Norge uten at de bidrar til fellesskapet. (…)

Arbeiderpartiet foreslår å skattlegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Partiet mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon.

Under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag skal et utvalg i Arbeiderpartiet (Ap) legge fram sitt forslag til partiets nye mediepolitikk. Et notat Aftenposten har fått tilgang til viser at partiet ønsker flere endringer og omdreininger. (…)

I år er det ventet at Google kommer til å omsette for 2,5 milliarder kroner i annonser i Norge, noe som gjør selskapet til den største aktøren på det norske reklamemarkedet. Facebooks inntekter kan nå 1,2 milliarder kroner.

Ifølge Dagens Næringsliv solgte Google annonser for 1,5 milliarder kroner i Norge i 2013, men betalte bare 742.469 kroner i skatt. Grunnen er at selskapet inntektsfører det norske reklamesalget i Irland.

- Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye. Det foregår også utredningsarbeid i regi av OECD, sier Jarle Møen, som er professor i økonomi ved NHH og nestleder i Senter for skatteforskning har jobbet med problemstillingene rundt mediestøtte. (…)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil skattelegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon. (aftenposten.no 7.5.2015).)

(Anm: EU gransker Google og Facebook. EU-kommisjonen vil foreta en omfattende gransking av nettgiganter som Google, Facebook og Amazon for å finne ut om det er nødvendig med strengere regulering av dem. Granskingen vil hovedsakelig ta for seg åpenhet rundt søkeresultater, og prispolitikk, hvordan nettplattformer bruker informasjonen de tilegner seg, forholdet til andre selskaper og hvordan de promoterer sine egne tjenester på bekostning av konkurrenter. (dn.no 6.5.2015).)

- Kampen om internett. (- Hvem skal ha kontroll over internett?)

Kampen om internett
morgenbladet.no 28.10.2005
Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november.

På hemmelig sted i USA står selveste faddermaskinen for internett, hvor adressene til alle hjemmesidene er lagret. Riktignok kan ikke George W. Bush dele ut domenenavn etter dagsformen. Organisasjonen Icann (Internett Corporation for Assigned Names and Numbers) har det formelle ansvaret. Men det er et velkjent faktum at amerikanske myndigheter likevel blander seg inn og øver betydelig innflytelse over viktige avgjørelser knyttet til nettets form og utvikling. Internett spiller også en viktig rolle i landets overvåkningssystem.

Til neste år går Icanns kontrakt ut, og det har vært forventet at USA ville overdra organisasjonens funksjoner til et mer internasjonalt organ. Nå har de imidlertid ombestemt seg, og går i klinsj med resten av verden under FNs toppmøte om informasjonssamfunnet i Tunis i november. (...)

- Studie: Bare 30 % av domener blir fornyet etter ett år. (- Bare 30% av domenene blir fornyet etter ett år ifølge en ny studie på domeneregistreringsatferd på tvers av de ledende toppdomener (TLDs).) (- Richard Kershaw hos WhoIsHostingThis.com sier at: "Vi ønsket å finne ut mer om atferd mht. domeneregistrering, så vi bestilte denne studien på én million domener - det viser seg at raten for de som sier opp domener er mye mye høyere enn jeg tror mange ville forventet.“)

(Anm: Study: Only 30% of domains are being renewed after one year. Only 30% of domains are being renewed after one year, according to a new study into domain registration behaviour across the leading top level domains (TLDs). The latest research into domain registrations has revealed the extent of the churn rate for domains across some of the most popular TLDs. On analysing the data sample, which covers one million domains, registered across the eight leading TLDs, just 30% of domains are renewed each year. Of the 70% of domains that are not renewed, 41% are left to expire, while 29% are registered by other users. Whether domains are being ditched due to high second year costs, or we simply struggle to follow through with our ideas after an impulsive, speculative or optimistic registration, the data shows fewer than one in three domains are renewed each year. Richard Kershaw at WhoIsHostingThis.com said: “We wanted to find out more about domain registration behaviour so we commissioned this study of one million domains – it turns out the churn rate for domains is much much higher than I think many would expect.” (techround.co.uk.com 3.1.2020).)

- NY STUDIE: Hvilke domener beholdes, og hvilke droppes?

(Anm: NEW STUDY: Which Domains Get Kept and Which Get Dropped? [Data on .COM vs Everything Else]. Have you ever had a great idea for a website and purchased the domain — only to let it lapse a year later? This isn’t uncommon. We set out to find how often people let domains lapse each year (churn rate) and which of the most popular TLDs suffer the most from this. On analyzing the data sample, which covers one million domains, registered across the eight leading TLDs, we found that just 29.79% of domains are renewed each year. Of the 70.21% of domains that are not renewed, 41.22% are left to expire, while 28.99% are registered by other users. Whether we’re ditching the domains due to high second-year costs, or simply struggling to follow through with our ideas after an impulsive, speculative or optimistic registration, the data shows fewer than one in three domains are renewed each year. Richard Kershaw at WhoIsHostingThis.com said: “We wanted to find out more about domain registration behavior so we commissioned this study of one million domains — it turns out the churn rate for domains is much much higher than I think many would expect.” (whoishostingthis.com 6.12.2019).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

- FCC om nettnøytralitet. Amerikanske myndigheter valgte å drepe kritiske «nettregler». Federal Communications Commission (FCC) opphever kravet om nettnøytralitet i USA og gir dermed nettleverandører anledning til å forskjellsbehandle nettsteder.

(Anm: FCC om nettnøytralitet. Amerikanske myndigheter valgte å drepe kritiske «nettregler». Federal Communications Commission (FCC) opphever kravet om nettnøytralitet i USA og gir dermed nettleverandører anledning til å forskjellsbehandle nettsteder. Kravet om nettnøytralitet ble innført under president Barack Obama og påla selskap som håndterer internettrafikk, å behandle all trafikk likt. Store innholdsleverandører som Netflix og Google har derfor ikke hatt anledning til å kjøpe seg «forkjørsrett» og bedre kapasitet enn andre. Tilhengere av ordningen mener kravet om slik nettnøytralitet er nødvendig for å sikre et åpent internett, mens motstanderne mener kravet innebærer unødvendig innblanding fra myndighetenes side. (digi.no 14.12.2017).)

- USA: Åpner for forskjellsbehandling av nettsider. 14. desember stemte forvaltningsorganet for telekommunikasjon i USA, FCC, over et forslag som vil fjerne en rekke reguleringer for nettnøytralitet.

(Anm: USA: Åpner for forskjellsbehandling av nettsider. 14. desember stemte forvaltningsorganet for telekommunikasjon i USA, FCC, over et forslag som vil fjerne en rekke reguleringer for nettnøytralitet. Regelendringene ble vedtatt tre mot to, og avgjørelsen fulgte de politiske skillelinjene mellom demokratene og republikanerne. Formann i FCC, Ajit Pai, fikk dermed oppfylt ønsket sitt om å fjerne reguleringer fra Obama-perioden mot å blokkere eller sakte ned internettrafikk. Teleselskaper vil også få lov til å kreve betaling fra nettsider for at de skal ha bli prioritert fremfor. Men hva handler egentlig dette om, og hva betyr det for oss i Norge? (…) I Norge har vi også et regelverk som skal sikre nettnøytralitet. Det kommer vi tilbake til lengre nede, men først må vi nesten ta for oss hva nettnøytralitet går ut på. (nrk.no 14.12.2017).)

- Vil de ødelegge internettet?

Vil de ødelegge internettet?
journalisten.no 7.4.2014
Penger har en sterk effekt på folk. Derfor kan nettnøytraliteten være skjørere enn vi tror, skriver Aslak Borgersrud.

Om nettnøytralitet, og hvorfor du bør bry deg. I USA er den under angrep. I Europa tar den skritt både fram og tilbake. I Norge er det en skjør enighet. Men når det første skuddet kommer, da kan det bli krig her til lands også. Jeg snakker om nettnøytralitet. Det er et kjedelig ord du like godt kan lære deg med en gang. For det avgjør om internett i framtida kommer til å være fett eller kjipt.

(Jepp, jeg veit, kjipt låter litt åttitallsk, men mine døve venner har lært meg å slutte å bruke døvt som nedsettende utrykk, så dermed har jeg vendt tilbake til min barndoms vakre og uskyldsblå skjellsord. Håper det er ok.) (...)

- Nettnøytralitet kan stå for fall.

Nettnøytralitet kan stå for fall
digi.no 9.9.2013
USA-domstol avgjør om operatører kan ta seg betalt for å prioritere bestemt innhold.

Amerikanske nettoperatører vil gjerne ta på seg redaksjonelt ansvar. Da vil de kunne ta seg betalt for å prioritere noe innhold framfor annet. De vil også kunne strupe trafikk som strider mot deres innholdspartneres forretningsinteresser, som konkurrerende tjenester og piratkopiert innhold. En domstol i USA, The U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, skal i dag høre partsinnlegg i en sak der tele- og nettoperatøren Verizon Communications angriper kjørereglene etablert av det amerikanske teletilsynet FCC (Federal Communications Commission) i desember 2010 for å håndheve prinsippet om nettnøytralitet.

Kjørereglene innebærer blant annet at en bredbåndoperatør ikke kan ta seg betalt av en innholdsleverandør for å prioritere denne leverandørens innhold framfor andre. (...)

- I mai meldte Gizmodo at en Facebook-ansatt fortalte at teamet som jobbet med å kuratere «trending topics» hadde politisk slagside til fordel for det liberale.

Facebook sparket hele avdelinga etter grove anklager. Det har allerede gått fryktelig galt
dagbladet.no 30.8.2016
Refs kan ha framskyndet overgangen.

(Dagbladet): I mai meldte Gizmodo at en Facebook-ansatt fortalte at teamet som jobbet med å kuratere «trending topics» hadde politisk slagside til fordel for det liberale.

Etter dette meldte Facebook at de erstattet de ansatte med mer nøytrale algoritmer, ifølge Quartz. Nettstedet anslår at 15 til 18 ansatte ble oppsagt med seks ukers etterlønn, men at de ble bedt om å gå på dagen. Istedet skulle bare ingeniører som jobbet med algoritmene ta seg av «trending topics».

Nå kommer det ny kritikk mot Facebook etter en artikkel om ankerkvinnen på Fox News, Megyn Kelly, som ikke var basert på fakta dukket opp under fanen, ifølge Mashable. (…)

- Det har i mange år stått strid om dagens modell for forvaltning av Internett.

– Nettet er ingen allmenning
digi.no 15.8.2013
En kanadisk tankesmie kartlegger hvordan Internett bør forvaltes.

Det har i mange år stått strid om dagens modell for forvaltning av Internett. De to verdenstoppmøtene om informasjonssamfunnet (World Summit on the Information Society) i henholdsvis 2003 og 2005 munnet ut i et mildt kompromiss, der USA bevarte den formelle kontrollen men gikk med på å lytte til andre, blant annet et nytt FN-organ, Internet Governance Forum (IGF) med et fast sekretariat og en årlig konferanse. (...)

GOOGLE SENSURERER 300.000 NYE NETTSIDER HVER UKE
SIDE3.NO 26.5.2012
Google får hver uke inn rundt 300.000 forespørsler om å fjerne søkeresultater.

Sjekk hvilke giganter som presser Google - og nettstedene som blir mest sensurert.

Det er velkjent at nettsteder som YouTube sletter et stort antall videoer hver dag på grunn av at rettighetshavere mener at videoene er lagt ut uten samtykke.

Det som kanskje ikke er like kjent er at Google i stor grad fjerner lenker fra sine søkeresultater av samme grunn, nemlig at rettighetshavere mener at en nettside bryter opphavsretten.

Hvis noen har lagt ut en video, en sang, et program eller lignende på en nettside, kan man be Google om å sørge for at ingen klarer å finne den nevnte siden gjennom Googles søkemotor.

Google mottar enorme mengder forespørsler fra de store rettighetsorganisasjonene om å fjerne nettsider fra søkeresultatene, og Google fjerner 97 prosent av alle lenker de blir bedt om å fjerne. Amerikansk lov er slik at Google kan saksøkes hvis de fortsetter å videreformidle lenker til nettsider som bryter opphavsretten om de blir gjort oppmerksom på den spesifikke siden.

Nå kan du se hva som fjernes
Selskapet har nå laget en egen tjeneste som lar deg se hvor mange slike forespørsler som kommer inn, hvem som sender flest forespørsler, hvilke nettsider som får flest nettsider fjernet - og du kan faktisk også se konkret hvilke nettsider som blir fjernet.

Foreløpig har de tilgjengeliggjort informasjon fra juli 2011 og fram til i dag.

Og det er virkelig enorme mengder nettsider som Google blir bedt om å fjerne. I løpet av under ett år har selskapet mottatt ikke mindre enn 1.246.713 forespørsler om å fjerne søkeresultater fra 24.129 forskjellige domener. Dette inkluderer ikke forespørsler om fjerning av videoer fra YouTube og innhold fra Blogger.
Faktisk er tallet enda større, men Google har valgt å ikke offentliggjøre rundt fem prosent av forespørslene.

Og det er en eksplosiv økning i antall forespørsler selskapet får. Så langt i år har det kommet inn rundt 300.000 forespørsler hver uke, mens tallet for et år siden var rundt en tredel av dette. Ifølge Google får de nå like mange forespørsler per uke, som de fikk i hele 2009. (...)

Wikipedia lukker i protest mod lov
b.dk 17.1.2012
- Til alle studerende! Lav jeres lektier i god tid. Wikipedia proterer mod en dårlig lov på onsdag!

Sådan skriver stifteren af det globale internetleksikon, Jimmy Wales, på sin Twitter-konto. Og den er god nok. Wikipedia bekræfter nu, at den engelsksprogede del af siden holder lukket i 24 timer på grund af to nye amerikanske anti-pirat-love, som ifølge kritikere er et alvorligt anslag mod ytringsfriheden på nettet.

De to love, som endnu ikke er endegyldigt vedtaget, skal gøre hjemmesiders ejere ansvarlige for alle brud på ophavsretten, som foregår på siden. Desuden får myndighederne vide rammer til at skride ind over for hjemmesider, der bryder lovene.

I en udtalelse på Wikipedia siger formanden for fondet, der driver leksikonet, at de to amerikanske love blot er indikatorer på et meget større problem.
- Over hele verden bliver der skabt love, som regulerer internettet og samtidig går ud over vores rettigheder på nettet. Vi vil have internettet til at forblive frit og åbent, over det hele og for alle, skriver fondets formand, Sue Gardner.

Wikipedia blev stiftet i 2001 og er i dag en af verdens mest populære hjemmesider. Leksikonet, som bliver skrevet af frivillige over hele verden, har udgaver på 283 sprog. Den engelsksprogede version, der går i sort onsdag, er den største med over 3,8 millioner artikler. (...)

Friheten på nettet er truet
aftenposten.no 14.8.2011
Nå sverger vi til apps og lukkede løsninger – Pengene overtar kontrollen Vi elsker appene på smarttelefonene våre. Men stadig flere tror at det kan bety døden for weben og det frie Internett. Du våkner og det første du gjør er å sjekke e-posten, Facebook og Aftenposten-nyhetene på smarttelefonen eller på nettbrettet. På tur til jobb hører du på musikk fra iTunes og spiller Angrybirds. Senere sjekker du om bussen er i rute og hvordan været blir. Alt gjør du via såkalte apper, firkantede symboler som tar deg rett dit du skal.

Dette blir viktigere og viktigere for oss. Banken Morgan Stanley tror at vi om fem år vil bruke mer tid på Internett via mobilen enn via PC-en.

Revolusjon. Det var den britiske forskeren Tim Berners-Lee som lanserte tjenesten World Wide Web (www). I 1993 ble den gjort tilgjengelig for folk flest, og Internett ble en revolusjon på linje med elektrisiteten. Berners- Lees ønsket at nettet skulle være fritt og åpent for alle, og tok derfor ikke patent på oppfinnelsen.

I de 18 årene som er gått, har mange prøvd å ta kontrollen over deler av nettet – med begrenset suksess. Men nå er det stadig flere som roper varsko og mener smarttelefonene med apper gjør trusselen større enn noen gang.

På våre moderne mobiler bygger Apple, Google, Microsoft/ Nokia, RIM/Blackberry med flere opp egne økosystemersom de ønsker å tjene penger på. De har liten interesse av å kommunisere for mye med de andre økosystemene.(...)

(Anm: Patenter. Google vil kjøpe patentene «dine». Skal komme patenttrollene i forkjøpet. (…) Innen slutten av juni skal patenteiere som ønsker å selge, få beskjed om Google er interessert i å kjøpe. Transaksjonene ventes å være fullført to måneder senere.  (digi.no 28.4.2015).)

(Anm: Mobilgeddon – så gick det. Hälften av sajterna tappar placeringar i mobilen efter Googles krav på mobilanpassning. (dagensmedia.se 29.4.2015.)

Google kjøper Motorola
tv2nyhetene.no 15.8.2011
Søkemotorkjempen blar opp over 68 milliarder kroner for mobilselskapet.

Google har lagt inn bud på mobilselskapet Motorola på 12,5 milliarder dollar. Det tilsvarer 68,75 milliarder kroner om man regner med en dollarkurs på 5,50.
Det amerikanske søkermotorselskapet ga et bud på 40 dollar per aksje, og begge styrene har godkjent budet.

Motorola-aksjen til værs
Motorola vil ble drevet videre som en selvstendig enhet, og operativsystemet Android vil fortsatt vil være åpent.

Google-aksjen faller over 2 prosent i førhandel på New York-børsen, mens Motorola sendes opp 60 prosent.

– Vil gagne alle
Konsernsjef Larry Page i Google skriver i en pressemelding at selskapene kommer til å skape noe enestående som vil være til fordel for både brukere, partnere og utviklere.

– Det at Motorola utelukkende bruker Android gjør at våre to selskaper passer naturlig sammen. Sammen skal vi skape fantastiske brukeropplevelser som setter turbofart på hele Android-systemet, uttaler Page i pressemeldingen. (...)

Google vil bremse ekstremismen
digi.no 26.7.2011
Skal endre rangeringen i søkemotoren.
Mye tyder på at den norske terroristen, som står bak fredagens ugjerninger, både har hentet og spredt sine ideer på blant annet ytterliggående nettsteder. Etter angrepene i Norge tar Google til orde for å gjøre det vanskeligere å finne fram til slik innhold. Det opplyser SVT (Sveriges Television).

Ifølge ComputerSweden sa Jared Cohen, som er sjef for tenke- og gjøretanken Google Idea, til SVTs Rapport at det er selve innholdet som forandrer ekstremistenes syn. Google ønsker ikke å sensurere nettet, men håper i stedet å kunne gjøre en forskjell ved å påvirke hvilke søkeresultater som vises først.

– Vi vil at de troverdige røstene som finnes på Internett, de som hoppet av, de som har blitt rammet og de som arbeider mot ekstremisme, skal være dominerende, sier Cohen.

Ifølge Sydsvenskan diskuterte diskuterte forskere ved et antall nettselskaper hvordan nettet gjør spredningen av ekstreme ideer og propagandakampanjer mulig, under en Google-konferanse om særlig voldelig ekstremisme, som ble arrangert i Irland for et par uker siden. (...)

(Anm: Google Ideas (twitter.com).)

Google vil ikke sensurere ekstremisme
dagensit.no 26.7.2011
Istedet øsner søkegiganten å motvirke ekstremisme med å endre rangeringen for treff i søkemotoren.

Anders Behring Breivik spredte sitt manifest på internett før han selv ble pågrepet på Utøya. Etter at en rekke voldelige ekstremister i likhet med Breivik har spredt sine ideer og oppskrifter på nettet, ønsker Google å gjøre det vanskeligere å søke seg frem til det, skriver Digi.no og siterer Sveriges Television.

Jared Cohen, som er sjef for tenke- og gjøretanken Google Idea, sier ifølge svenske Computer World til SVTs Rapport at det er selve innholdet som forandrer ekstremistenes syn. Google ønsker ikke å sensurere nettet, men håper i stedet å kunne gjøre en forskjell ved å påvirke hvilke søkeresultater som vises først.

– Vi vil at de troverdige røstene som finnes på Internett, de som hoppet av, de som har blitt rammet og de som arbeider mot ekstremisme, skal være dominerende, sier Cohen. (...)

(Anm: Google Ideas (twitter.com).)

- Tilgang til Internett en menneskerettighet
aftenposten.no 7.6.2011
Ny FN-rapport mener at opprørene i Nord-Afrika og Midtøsten viser hvor viktig nettet kan være for å stille sine myndigheter til ansvar.

I en rapport som ble lagt frem for FNs menneskerettighetsråd på fredag, gjør spesialrapportør Frank La Rue det klart at Internett utgjør et betydelig gode for menneskeheten.

Så betydelig, fastslår han, at tilgangen til Internett er å anse som en menneskerettighet. (...)

(Anm: United Nations report: Internet access is a human right (latimes.com 3.6.2011).)

FN-rapport hudfletter fransk nettsensur
digi.no 6.6.2011
Ikke bare Kina og Iran, men også Frankrike og Storbritannia bryter menneskerettene.

Et av dokumentene beregnet på høstens behandling av menneskerettigheter under FNs hovedforsamling til høsten, omhandler Internett. Sekretær Frank La Rue («Special Rapporteur») for FNs råd for menneskerettigheter (Human Rights Council) har sammenfattet en rapport om vern av ytringsfrihet på nett (pdf, 22 sider).

Rapporten hudfletter nettsensuren som Kina, Iran, Vietnam og andre påtvinger sine borgere.

Den peker også på at praksisen i Frankrike og Storbritannia med å kutte nettforbindelse til fildelere er en straffemetode som bryter menneskerettighetene siden den ikke står i forhold til forseelsen. (...)

- Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror.

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. Å gå over grenser i kampen mot terror gir næring til terrororganisasjoner som IS, advarer Human Rights Watch. Stater rundt om i verden er stadig mer tilbøyelig til å se på menneskerettighetene som en luksus de ikke har råd til. Men det er en farlig feilslutning som fyrer opp under terrororganisasjoner som IS, skriver Human Rights Watch. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen.

(Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (dagbladet.no 7.6.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom

Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom
Andreas Wahl Blomkvist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet
dagbladet.no 4.1.2017
Det er uvisst om psykisk lidelse er drivkraften, enda mindre årsaken, til terrorhandlingene.

I et debattinnlegg deler Antje Bomann-Larsen det idéhistoriske perspektiv på terror. Det «kjedelige» svaret er, ifølge idéhistorikeren, et bedre helsetilbud. Premisset for denne konklusjonen er at «når noen med vilje skyter eller kjører på fremmede, er de sjelden helt friske.» Dette er angivelig «opplagt.»

Det er over ti år siden terrorforsker Jeff Victoroff publiserte sin kunnskapsoppsummering og sådde tvil om psykisk sykdom som forklaring til terrorisme. I nyere tid har grundige litteraturgjennomganger avfeid psykisk sykdom som en vesentlig forklaring på både terror og radikalisering. For å sitere terrorforskeren Alex P. Schmid, «de fleste terrorister er klinisk normale selv om deres handlinger er allment anerkjent som utenom normalen.»

En studie, publisert i Studies in Conflict & Terrorism, har vist at blant terrorister som opererer i grupper (uansett størrelse) eller alene, men på vegne av en større organisasjon, er det lavere forekomst av psykisk lidelse enn den generelle befolkning. (…)

Jeg er ingen idéhistoriker, men såframt Bomann-Larsen snakker om terror og psykisk sykdom, så er hennes innlegg villedende. (…)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. Kreften har spredt seg, og kirurgi er ikke lenger et behandlingsalternativ. (…) Feil strategi Helt siden terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vestlige stater, i ulike konstellasjoner, brukt bomber og droner for å bekjempe terrorisme og brutale diktaturer, fra Afghanistan til Libya. Det er usikkert om denne strategien har hjulpet. Mye infrastruktur er ødelagt, mange uskyldige mennesker er drept, og mange vil nok mene at de vestlige landene har levert viktige bidrag til å ødelegge land de hevder at de er med på å redde. (aftenposten.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. Kreften har spredt seg, og kirurgi er ikke lenger et behandlingsalternativ. (…) Feil strategi Helt siden terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vestlige stater, i ulike konstellasjoner, brukt bomber og droner for å bekjempe terrorisme og brutale diktaturer, fra Afghanistan til Libya. Det er usikkert om denne strategien har hjulpet. Mye infrastruktur er ødelagt, mange uskyldige mennesker er drept, og mange vil nok mene at de vestlige landene har levert viktige bidrag til å ødelegge land de hevder at de er med på å redde. (aftenposten.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. Kreften har spredt seg, og kirurgi er ikke lenger et behandlingsalternativ. (…) Feil strategi Helt siden terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vestlige stater, i ulike konstellasjoner, brukt bomber og droner for å bekjempe terrorisme og brutale diktaturer, fra Afghanistan til Libya. Det er usikkert om denne strategien har hjulpet. Mye infrastruktur er ødelagt, mange uskyldige mennesker er drept, og mange vil nok mene at de vestlige landene har levert viktige bidrag til å ødelegge land de hevder at de er med på å redde. (aftenposten.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

- Straffes for å fortelle sannheten

Straffes for å fortelle sannheten
Leder for Yngre legers forening. Christer Mjåset
nrk.no 14.7.2015
Sultestreik og selvskading, dårlige sanitære forhold og vannmangel. Slike hendelser vil vi i framtiden sannsynligvis ikke få høre om.

Forrige uke trådte en ny australsk lov i kraft: «The Border Force Act». Loven gjør det ulovlig å informere om kritikkverdige forhold i de australskfinansierte mottaksleire på Papua Ny-Guinea og i Nauru. I leirene interneres asylsøkere, mange av dem båtflyktninger fra asiatiske naboland, mens de venter på å få søknadene sine behandlet av australske myndigheter.

Helsepersonell, lærere og sosialarbeidere som fra nå av snakker høyt om brudd på menneskerettigheter, kritikkverdige forhold og overgrep i leirene, risikerer fengselsstraff på inntil to år. Dette bør bekymre oss.

G8-møtet styrket nettets uavhengighet
digi.no 30.5.2011
Ikke behov for dyptpløyende regulering, slo toppolitikerne fast.

I forkant av G8-toppmøtet i Deauville i forrige uke, tok Frankrikes president til orde for å innføre felles globale regler for Internett. Han la fram sitt syn på et eget «eG8»-møte med toppledere i nettselskaper som Google, Facebook, France Télécom, eBay, Bharti Airtel, Skype og Alcatel-Lucent, samt andre interessenter som News Corp., Electronic Frontier Foundation og Stanford University. En vesentlig faktor bak Sarkozys utspill var det stadig vanskeligere problemet: Hvem skal betale for raskere bredbånd? Andre faktorer var kjente utfordringer knyttet til personvern, sikkerhet og opphavsrett. (...)

Financial Times skriver at de har fått tilgang til et hemmelig referat fra den lukkede seansen, som befester inntrykket av harmoni mellom politikerne og nettaktørene. Nettet erkjennes som en drivende kraft for positiv omveltning i verdenssamfunnet (den «arabiske våren» var et annet viktig punkt på G8-møtet, og der kan man ikke unngå å erkjenne IKT-tjenesters bidrag). (...)

Økende tendens til nett-blokkering
aftenposten.no 8.4.2011
Dissidenter blir torturert til å oppgi passord. Blogger, e-poster og chatterom blir overvåket, ifølge en menneskerettighetsrapport amerikanske myndigheter la frem fredag.

I en fersk menneskerettighetsrapport advarer USA mot en bekymringsfull tendens: Stadig flere land prøver å kontrollere internett, skriver nyhetsbyrået AP.
Utenriksminister Hillary Clinton sa ved presentasjonen av den 7000 siders rapporten at begrensning av internett er brudd på fundamentale rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Les hele rapporten på Utenriksdepartementets nettsider (...)

Kampen om internett
aftenposten.no 18.2.2011
USA har kontroll over internett.

Organisasjonen ICANN, (The Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som er amerikansk, har en svært viktig rolle i styringen av Internett. Mange mener at USAalene ikke bør ha så stor makt over nettet og vil at ICANN skal styres gjennom FN. Debatten rundt dette har pågått siden 2003. – Er det noe stort problem at USA spiller en slik rolle at det i realiteten styrer internettet? – Jeg vet ikke om det er et problem i seg, og det er bedre enn at kineserne for eksempel hadde kontroll over det, sier EvgeneyMorozov til Aftenposten. (...)

Har Internett noen fremtid?
digi.no 1.10.2010
(...) Det er stor forskjell på teleoperatørenes regulatoriske og konkurransemessige vilkår i USA og i Europa. I USA er telemarkedet lite regulert med den konsekvens at det er noen få dominerende teleaktører. De vil ikke slippe til andre – og nye – teleaktører inn på sine nett; de har tross alt foretatt store investeringer i sin bredbåndsutbygging og vil ikke at andre skal nytte godt av det. Dersom det skjer – er argumentet – vil incitamentet for videre investering bli borte og utbredelse og innovativ utnyttelse av Internett bli mindre. Det er derfor debatten om nettnøytralitet er heftigst i USA: Kravet om at alle skal behandles likt er i strid aktørenes forretnings- og konkurransemodell.

Flere tanker i denne ukens kommentar er hentet fra denne boken. Se lenke nederst i artikkelen. I Europa er det annerledes; der er de regulatoriske myndigheter sterkere, og krever at nye aktører skal slippe inn på etablerte aktørers nett. Det fører til økt konkurranse og sterkere utvikling av tjenester på nettet. Denne forskjellen mellom Europa og USA har allerede i dag ført til en forskjell – du får ikke tilgang til musikkstreameren Spotify i USA for eksempel.

Hvilken teori er best? Skal Internett-utbyggingen reguleres som i Europa eller skal det bli fritt frem for konkurranse som i USA? (...)

Protester mot Google-avtale:
– Burde vært lover mot slike avtaler
nrk.no 12.8.2010
En avtale mellom Google og USAs største telekomselskap vekker opprør. Nettbrukere og IKT-eksperter frykter at pengesterke mediekonsern får kontroll over fremtidens mobilnett.

Mandag inngikk Google en avtale med USAs største telekomselskap Verizon som skal sikre nøytraliteten i Internett, men ikke i fremtidens mobilnett. (...)

Nettgiganter kan kuppe nettet
dagensit.no 5.8.2010
I USA foregår det forhandlinger mellom myndigheter og internett-aktører som kan endre nettet slik vi kjenner det.

Ifølge New York Times nærmer Google og Verizon seg en avtale som innebærer at Verizon øker hastigheten på noe nettinnhold hvis innholdsleverandøren er villig til å betale for det. Kilder som følger forhandlingene sier til avisen at en avtale kan nås neste uke.

You Tube, som eies av Google, kan dermed for eksempel betale nettleverandøren Verizon for å sørge for at innholdet fra You Tube prioriteres. Og det kan de gjøre for de kundene som er villig til å betale for prioritert innhold. (...)

Norge starter ICANN-sekretariat
digi.no 9.7.2010
USA eneste motstander av maktdeling over Internett.

EU presset i fjor høst gjennom reformer som fraristet USA noe av den makten landet har hatt over sentrale deler av Internett, gjennom nonprofit-organisasjonen ICANN.

ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers), har blant annet ansvaret for alle toppnivådomener, tildeling av IP-adresser og rotserverne til navnetjenere (DNS). (...)

Tyskland: Google er ved at blive et gigantisk monopol
business.dk 12.1.2010
Den tyske justitsminister rasler med sablen og er parat til at gribe ind over for Internet-giganten, der sammenlignes med Microsoft.

Google er ved at blive »et gigantisk monopol« som Microsoft, og myndighederne i Tyskland gør nu klar til at skride ind, hvis der ikke kommer mere gennemsigtighed i Googles omsiggribende forretning.

Det siger den tyske justitsminister, Sabine Leutheusser-Schnarrenberger, til nyhedsmagasinet Der Spiegel. (...)

Frykter forbud mot webanalyse og cookies
digi.no 27.11.2009
Google Analytics er nettets kanskje mest brukte gratistjeneste for analyse av webtrafikk, som benyttes av millioner av nettsteder for å lage besøksstatistikk.

Politikere og jurister i Tyskland går nå inn for å forby tjenesten, og straffe bedrifter som bruker den med kraftige bøter, skriver avisen Die Zeit og nettstedet TechCrunch.

Årsaken er at de hevder tjenesten muliggjør innsamling av personlig identifiserbar informasjon, som dermed bryter med landets personvernlovgivning. (...)

Lagringen av loggfilene med IP-adresser kan være problematisk, også i forhold til norsk lov.

Professor i rettsinformatikk Jon Bing sier til digi.no at det er vanlig å anta at din IP-adresse er personlig informasjon.

Datatilsynet bekrefter dette, og legger til at det er ulovlig å lagre IP-adresser i loggfiler over lang tid. (...)

Nettnøytraliteten truet
aftenposten.no 30.9.2009
EU forkastet mandag kveld et lovforslag som kunne sikret alle like rettigheter på Internett. (...)

Gir bort makt over Internett
digi.no 30.9.2009
(...) Amerikanske myndigheter gir bort deler av kontrollen landet over nettet gjennom ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers), non-profit selskapet som koordinerer sentrale deler av Internett.

Det melder en rekke medier, blant annet BBC og britiske Times.

ICANN har ansvar for alle toppnivådomener (TLD), som .com og .no, for tildeling av IP-adresser og for drift av rotserverne til DNS (Domain Name System). (...)

- Styringen av internett må bli demokratisk
vg.no 16.9.2009
Makten over internett er fordelt på for få hender, mener direktør for Post- og teletilsynet Willy Jensen.

Han vil ha myndighetene på banen for å sikre en demokratisk styring av nettet.

I en ny rapport fra Norges Tekniske Vitenskapsakademi etterlyser Jensen fortgang i arbeidet med å sikre at internett styres på beste måte for alle borgere i verden. (...)

Historisk nettenighet
THOMAS NORTVEDT, Forbrukerpolitisk avdeling, Forbrukerrådet - RAGNHILD OLIN AMDAM, rådgier
aftenposten.no 12.3.2009
Ingen internettleverandør i Norge skal kunne prioritere egne nett-tjenester fremfor andres. (...)

Etter det vi kjenner til er det aldri oppnådd en tilsvarende enighet om forståelse og håndheving av nettnøytralitet – hverken i Norge eller i resten av verden. Retningslinjene har da også fått oppmerksomhet fra både europeiske og nordamerikanske aktører, og betegnes som et arbeid til etterfølgelse. (...)

Likebehandling.
Nettnøytralitet innebærer at selskaper som håndterer internettrafikk skal behandle all trafikk likt, uten å begrense eller blokkere enkelte tjenester eller innholdsleverandører. Et nøytralt nett skiller altså ikke mellom hvordan forskjellige brukere, programmer, applikasjoner eller innhold behandles når man ferdes på Internett. Dette er en forutsetning for at det internettet vi kjenner i dag utvikler seg videre, både teknologisk og demokratisk. (...)

- Google vil kjøpe motorvei på nettet
dagbladet.no 15.12.2008
Ikke så farlig med nettnøytralitet likevel?

I dag skriver Wall Street Journal at Google vil ha sin egen hurtigfil på Internett. Ifølge avisa har søkeselskapet vært i dialog med ledende kabel- og telefonselskaper om en mulig avtale som kan sikre bedre hastighet for Google-innhold ut mot nettbrukerne. (...)

Tause Google får kritikk
dagensit.no 10.6.2008
Google samler på informasjon, men gir svært lite av seg selv. (...)

Google kritiseres av flere for sin manglende åpenhet mot publikum.

– Google burde i større grad kommunisere og informere folk om hva de driver med, deriblant om økonomi og trafikktall. Det paradoksale er at Google, som jobber med å utveksle informasjon mellom flest mulig på internett, er så tilbakeholdne med informasjon om seg selv. De bør støtte kulturen de selv lever av, og burde åpne dørene mer enn de gjør, sier Arne Jensen som leder Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg.

Han får støtte av Jan Borgen i Transparency International i Norge. (...)

Vil ha massiv overvåking av nettet
itavisen.no 24.4.2008
FBI ønsker generell «ransakingsordre».

I USA står personvernet sterkt - kanskje sterkere enn i Norge. Likevel prøver nå den føderale politiorganisasjonen FBI å få gjennomslag for å kunne overvåke alle offentlige og private datanettverk. (...)

Det vil i praksis si hele Internett, siden det globale nettet fortsatt styres fra USA. (...)

Det norske Kripos skanner i dag nettet for å blant annet å avdekke barneporno, banksvindel og narkotikasalg. Dette kan de gjøre uten å be nettleverandørene om lov, så lenge det dreier seg om data som er åpne for alle. (...)

Google fikk kjøpe DoubleClick
digi.no 12.3.2008
Google har på få år vokst kraftig og blitt en av internetts viktigste og mest dominerende selskaper. De tjener brorparten av sine penger på søkeordannonser, men har ikke vært tilstede i markedet for bannerannonser.

Det blir de nå, etter å ha fått EUs velsignelse til å kjøpe DoubleClick. (...)

(Anm: Søkeannonsering: Enkelte søkeord koster betydelig mer enn andre. Betaler 628 kroner for ett eneste klikk. Prisene på enkelte søkeord kan bli skyhøye. (dagbladet.no 5.2.2015).)

Forbrugerfrygt: Google nærmer sig privatlivet
politiken.dk 10.3.2008
EU vil godkende en fusion mellem søgemaskinen Google og net-annoncefirmaet DoubleClick. Det vil give mere snagen i privatlivet, advarer forbrugerorganisation.

En »dataindsamlingskolos«, der overvåger dit mindste klik på internettet.

Det kan blive konsekvensen, hvis Google får lov til at købe verdens største online-annoncefirma DoubleClick, frygter den europæiske forbrugerorganisation BEUC.

Alligevel ser det ifølge Financial Times ud til, at EU's konkurrencemyndigheder vil tillade fusionen uden videre anmærkninger. (...)

»En godkendelse af Google/DoubleClick-fusionen vil ikke være i de europæiske forbrugeres interesse. Den vil give virksomhederne en monopollignende position, som vil få negativ indflydelse på det udvalg af onlineindhold, der er tilgængelig for forbrugeren, og hvad værre er - på privatlivet«, skriver BEUC's direktør Monique Goyens i en mail til politiken.dk. (...)

Internettet står til at blive frit
business.dk 11.2.2008
(...) Behøver USA eje internettet - eller er det på tide at slippe internettet frit? (...)

Emnet for høringerne er uafhængighed for organisationen ICANN - Internet Corporation for Assigned Names And Numbers - og netop denne organisation har i årevis været omgærdet af både mystik, misforståelser og ophedet international debat. (...)

EU vil ha vaktbikkje innen tele og nett
digi.no 14.11.2007
De store innen telefoni og Internett skal hindres i å få for mye makt.

Strasbourg (NTB-AP-DPA): EU-kommisjonen vil opprette en egen vaktbikkje som skal sørge for at de store aktørene på telefon- og internettmarkedet i Europa ikke får for stor makt. (...)

EU vil granske Googles kjøp av DoubleClick
digi.no 14.11.2007

ranskingen kan føre til at hele kjøpet på 3,1 milliarder dollar går i vasken.

EU-kommisjonen varslet i går at de utsetter en eventuell godkjennelse av søkeselskapet Googles kjøp av annonseselskapet DoubleClick til det er gjennomført en utvidet gransking.

Google kunngjorde i april i år at de ville kjøpe DoubleClick for 3,1 milliarder dollar. Kjøpet er siden godkjent av amerikanske myndigheter. (...)

Her er Internett forbudt
aftenposten.no 6.10.2007
Internetts sorte hull (...)

Over 1,7 milliarder mennesker opplever at myndighetene nekter eller begrenser deres adgang til Internett.

Forrige uke stengte burmesiske myndigheter av en av de få kablene som gjør at landet har internettforbindelse med resten av verden.

Sa det var skader på kabel
Offisielt var forklaringen at forbindelsen forsvant på grunn av skader på en undervannskabel, noe verdensopposisjonen hadde vanskelig for å tro. (...)

Informasjonen er hentet fra organisasjonen Reporters without borders, som jobber for pressefrihet og journalisters sikkerhet. (...)

Slaget om internett
e24.no 30.7.2007
(...) I tilknytning til denne krangelen har det dukket opp et viktig prinsipielt spørsmål. Spørsmålet dreier seg om såkalt nettverksnøytralitet. (...)

Til syvende og sist er det uansett oss forbrukere som må betale, enten det skjer gjennom bredbåndsabonnement, betaling på innhold, tid brukt på å se reklame eller god gammeldags skattelegging. (...)

Ny avtale med Icann USA gir Internett mer selvstyre
digi.no 2.10.2006
Icann, den private, ideelle organisasjonen som har ansvaret for domenenavnsystemet (DNS) på Internett, og for driften av nettets tretten såkalte rotservere, sier de har tatt et «dramatisk skritt» mot full uavhengighet fra USAs regjering. (...)

- Internett kan bli en «bomvei»
vg.no 9.6.2006
(VG Nett) Amerikanerne er ikke garantert fri tilgang til innhold på nettet, i Norge spår en nettekspert problemer med økt privatisering av Internett. (...)

Endelig nei til toppdomene for porno
digi.no 11.5.2006
Icann har nedstemt forslaget om å opprette et eget xxx-toppdomene for «voksen underholdning». (...)

Kampen om nettet
dagbladet.no 17.11.2005
KONTROLL OVER NETTET: Frykten for at FN skal kontrollere internett er ubegrunnet, skriver Kofi Annan.
Toppmøtet om global informasjonsutveksling vil bli avholdt i Tunis den 17. november. Hovedformålet er å sørge for at fattige land kan ta del i de økonomiske og sosiale utviklingsfordelene den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien, inkludert internett, tilbyr. Men innspurten til møtet er preget av en økende grad av feilinformasjon.

En gal oppfatning, som man har kunnet høre oftere og oftere i det siste, er at De forente nasjoner vil ta over, overvåke og kontrollere internett. Dette kunne ikke vært fjernere fra sannheten. FN har ikke planer om å ta over internett, men vil kun sørge for en verdensomspennende utstrekning. Dette er kjernepunktet i møtet. (...)

Krangel kan få internett til å revne
dn.no 15.11.2005
Motsetningene er store før åpningen av verdens-toppmøtet om informasjons-samfunnet i Tunisia i morgen. I verste fall kan internett revne.

I de innledende forhandlingene i Tunisia har USA klargjort overfor EU at det har tenkt å fortsette sitt tilsyn over internetts tekniske og administrative infrastruktur, ifølge nyhetsbyråene TT/AFP.

USAs utenriksminister Condoleezza Rice og handelsminister Carlos Gutierrez har i et brev oppfordret det britiske EU-formannskapet å trekke tilbake sitt forslag om et internasjonalt alternativ. (...)

- Google-endring begraver mange nettsteder

Google-endring begraver mange nettsteder
digi.no 14.4.2011
Giganten har begynt å ta hensyn til brukernes blokkering av søketreff.
I februar rullet Google ut en ny utgave av PageRank-algoritmen som er avgjørende for rekkefølgen søkeresultatene i selskapets søketjeneste vises. Men bare i USA.

Denne uken ble den oppdateringen, som kalles «Panda Update» eller «Farmer Update» gjort tilgjengelig over hele verden, men kun dersom man bruker den engelskspråklige søketjenesten. Google vil teste og forbedre algoritmen ytterligere før den blir tilgjengelig på andre språk. (...)

Nøyaktig hvordan denne rangeringen skjer, er Google store hemmelighet. Endringen som nå innføres skal gjør det trolig enda litt vanskeligere for nettsteder å overliste Google algoritme. (...)

Synligheten, målt i OPI, har for mange nettsteder blitt redusert med godt over 90 prosent, noe som betyr at de raser nedover på rangeringen. Blant annet blir mange prissammenligningstjenester berørt av Panda-oppdateringen.

En spesielt interessant observasjon er at OPI-tallet til ciao.co.uk har blitt redusert med nesten 94 prosent. Dette er en Microsoft-eid prissammenligningstjeneste som er integrert med Bing.

Ciao! from Bing er blant de europeiske tjenestene som allerede i fjor innklaget Google for EU. Klagene gikk blant annet ut på at Google bruker ufine metoder for å sørge for at de misfornøyde tjenestene ikke når opp i Googles trefflister.

EU-kommisjonen har tatt klagene alvorlig og innledet i fjor sommer en granskning av Googles virksomhet. For et par uker siden klaget også Microsoft selv inn Google for EU for misbruk av markedsmakt. (...)

- Nettkampen ("søkekrigen")

Vista blev googlet til døde
business.dk 16.7.2013
Sammen med sin medstuderende Sergey Brin fik Larry Page (foto) et nej, da de ville sælge deres ide til en søgemaskine til AltaVista. Det fik de også hos flere andre IT-firmaer, så i stedet for stiftede de Google, som sidenhen har slået de andre søgemaskiner af banen.

Søgemaskinen AltaVista dominerede engang verden, men i sidste uge fik den nådestødet. Moralen? Tålmodige investorer er de bedste investorer. (...)

Googles bestefar avgår ved døden
nrk.no 2.7.2013
I 1995 var internett en bråkete og treg sak, og hele nettet besto av puslete 24 000 sider, ifølge netcraft.com. Til sammenligning er det mer enn 600 millioner nettsteder i dag, hvis det er mulig å ha oversikt.

For oss som har brukt internett siden midten av 90-tallet, var AltaVista et fast innslag i Netscape-browseren. Etter at modemet gjorde seg ferdig med sin digitale breking, lå internett åpent foran oss.

AltaVistas nåverende eiere Yahoo! har en storrengjøring i bedriften, og legger ned underselskaper som ikke lengre er mye brukt. (...)

(Anm: AltaVista (no.altavista.com).)

Google vil gi deg svaret direkte
vg.no 17.3.2012
Nå skal du få svar på det du lurer på, i stedet for bare lenker, ifølge søkemotorgiganten.

Googles søkeingeniør Amit Singhal har fortalt Wall Street Jornal at Google nå vil begynne med såkalte semantiske søk, der forespørsler vil kobles mot «enheter», altså folk, steder og ting. (...)

Og går vi tilbake til 2008, da søkemotoren til Microsoft fortsatt het Live Search, investerte Microsoft 100 millioner dollar for å slå kloa i semantikk-søkeselskapet Powerset. (...)

Apple må vise Google-avtale
dinside.no 14.3.2012
Amerikanske myndigheter saumfarer søkegiganten.

Hva er betingelsene for at Google blir brukt som standardsøket på iPhone og iPad? Det vil amerikanske myndigheter har greie på i forbindelse med sin granskning av søkegigantens forretningspraksis.

Amerikanske konkurransemyndigheter (FTC) har bedt Apple fremlegge avtalene mellom selskapet og Google, sier informerte kilder til både Bloomberg News og nyhetsbyrået Reuters. Mye tyder derfor på at konkurransemyndighetene intensiverer granskningen mot verdens mektigste søkeselskap.

Det har vært spekulert i om at hele Googles forretningspraksis vil bli nøye gjennomgått for å se om det er forhold som er til hinder for fri konkurranse. (...)

Eniro och Google börjar samarbeta
dagensmedia.se 11.11.2011
Eniro gör gemensam sak med Google och tecknar ett strategisk avtal med sökjätten. Därmed blir Eniro en auktoriserad återförsäljare av Google Adwords i Norden.

Google och Eniro har tidigare varit konkurrenter om sökord, men nu har de två söktjänsterna alltså slagit ihop sina påsar.

– Genom att addera Google till vårt befintliga breda produkterbjudande, förstärks Eniros position som den främsta rådgivande mediapartnern för små och mellanstora företag, säger Eniros vd Johan Lindgren i ett pressmeddelande och fortsätter:

– Det kommer att göra Eniro till en heltäckande partner för företag som önskar vara sökbara dygnet runt alla dagar på året. Samarbetet kommer att innebära en ökad försäljning inom området för sponsrade länkar.

Redan den 1 januari nästa år kommer Eniro att börja sälja Googles annonslösningar som ett komplement till det befintliga pay-per-click erbjudandet som säljs via Scandinavian Ad Networks.

Stina Honkamaa är Sverigechef på Google:

– Eniro med dess breda kundbas och stora säljkår är en effektiv marknads- och försäljningskanal. Vi ser fram emot att samarbeta med Eniro i att föra ut sökordsannonsering till små- och mellanstora företag, säger hon i ett pressmeddelande. (...)

Top Google Result Gets 36.4% of Clicks [Study]
blog.searchenginewatch.com 21.4.2011
It's critical for websites to appear on Page 1 of Google, especially in one of the top three organic positions, as these spots receive 58.4 percent of all clicks from users, according to a new study from Optify.

Websites ranked number one received an average click-through rate (CTR) of 36.4 percent; number two had a CTR of 12.5 percent; and number three had a CTR of 9.5 percent. Being number one in Google, according to Optify, is the equivalent of all the traffic going to the sites appearing in the second through fifth positions.
Here's Optify's look at CTRs on the top 20 sites: (...)

Bankene får nettkjempe i fanget
na24.no 25.11.2010
Aksjonærene rømmer fra nettkjempen Eniro.

Den svenske nettkjempen Eniro sliter med å få inn penger i en emisjon, som skal brukes til å nedbetale selskapet milliardlån. Selskapet eier Sol.no, Proff og Gule sider i Norge.

Bankene som har garantert for Eniros fortrinnsenisjon, ser ut til å ende opp med de fleste aksjene. Onsdag presenterte Eniro vilkårene for sin fortrinnsemisjon på 2,5 milliarder svenske kroner. Og så langt har bankene problemer med å få solgt aksjene som en konskvens av at Eniro sliter med å få online-virksomhetene til å bli lønnsomme. (...)

Bing Gains on Google, But Still Way Behind
business.theatlantic.com 22.9.2009
Microsoft's new search engine Bing is closing in on 10 percent of the query market, as the company has reported a 4.5 percent increase over July. That's good news for the search engine, which I've tried and reviewed, and consider an excellent product. The less-good news is that, at 9.4 percent, Bing is still lightyears behind Google search, which continues to command about two-thirds of the market. (...)

Bing gains more ground in search war with Google
computerworld.com 22.9.2009
Computerworld - Microsoft's Bing continues to show strength as comScore Inc. is set to report this afternoon that the new search engine increased its share of the competitive market by 4.5% between July and August. Bing held a 9.3% share of the market at the end of August to hold third place, according to comScore.

And comScore is reporting that the share held by market leader Google slipped 0.1% to hold 64.6% of the market at the end of last month. (...)

Søkeflopp selges til høystbydende
na24.no 10.6.2009
Nå kan du sikre deg de siste restene av Sesam.

Schibsted tapte en halv milliard kroner på å utfordre Google med søkemotoren Sesam. Nå selges restene av satsingen unna på Finn. (...)

Kan en mattenerd og en dansende selger ta Google?
dagbladet.no 9.6.2009
Wolfram Alpha og Bing utfordrer søkegiganten.

(Dagbladet.no) Husker du søkemotoren Alta Vista? Eller hva med AlltheWeb? For ikke å snakke om norske Sesam, som nå er redusert til et lite underbruk av Finn.no? (...)

Nå er det slutt på Sesam
na24.no 12.5.2009
Nettsiden stengt. (...)

Nå er det markedsplassen Finn.no som vises når http://www.sesam.no tastes inn i adressefeltet. (...)

Sesam – en trippel fiasko
dagensit.no 31.3.2009
Det er ingen spøk å bli god på søk. (...)

Tapte 500 millioner på fire år
kampanje.no 30.3.2009
En av de største fiaskoene i Schibsteds historie.

Schibsteds Sesam skulle utfordre giganten Google, men ble raskt en gedigen fiasko. I 2008 forsøkte Schibsted å redde Sesam.no ved å integrere det i datterselskapene Finn og VG. (...)

Slik kan Google slås
tu.no 30.3.2009
KOMMENTAR: IT-selskapet Sesam hadde ingen sjanse mot søkegiganten, men mediene kan vinne ved å endre spillereglene. (...)

Sesam forsvinner
digi.no 30.3.2009
Styreformann i Sesam og administrerende direktør i Finn.no Terje Seljeseth sier at selskapene vil strekke seg for å unngå oppsigelser. I første omgang skal de overtallige få tilbud om sluttpakker, heter det i en pressemelding fra Finn.no

Samtidig som selskapene Schibsted Søk og Sesam Media blir heleide datterselskaper av Finn.no, vil selve merkevaren Sesam bli erstattet med en Finn-merkevare. Dessuten vil Sesams nåværende tjenester blir integrert i Finn.nos øvrige tjenester, opplyser selskapet. (©NTB)

Sesam i Sverige mot slutten
na24.no 30.3.2009
Det er ikke bare her hjemme at søkeportalen har slitt. (...)

Hva som blir den videre skjebnen til Sesam i Sverige kan han ikke kommentere, men han vil ikke utelukke at søkeportalen kan bli lagt under Blocket, det svenske alternativet til Finn, eller andre Schibsted-selskaper. (...)

Vil ha 100.000 brukere i uken
kampanje.no 24.2.2009
I morgen er det over og ut for den papirbaserte versjonen av Store Norske Leksikon, når samtlige 155.000 artikler blir gjort gratis tilgjengelig på internett i regi av Kunnskapsforlaget og De norske Bokklubbene, skriver Dagsavisen.

100.000 unike brukere i uka vil plassere Store Norske på samme nivå som Dagsavisen og Skatteetaten, ifølge TNS-Gallups oversikt over landets mest populære nettsteder. Det skal holde hardt, mener Kjell Gabrielsen, som er fagansvarlig for internett i mediebyrået Mediacom.

- Å gå fra null til 100.000 er veldig ambisiøst. Wikipedia er allerede godt innarbeidet, og har brukt flere år på å ta den posisjonen, sier Kjell Gabrielsen til Dagsavisen.

Den norskspråklige versjonen av Wikipedia har ifølge den alternative nettmåleren Comscore har den 92.000 unike brukere hver måned.

Gabrielsens råd til Kunnskapsforlaget er å tilby annonser som kobles til brukernes søkeord, etter samme modell som Googles annonsetjeneste. Så spørs det om annonsørene synes brukerne av et nettleksikon er en attraktiv målgruppe. (...)

Angrep Google - tapte 500 mill.
na24.no 12.2.2009
Schibsteds forsøk på å erobre markedsandeler med søkemotor har kostet flesk. Finansavisen skriver at mediegiganten Schibsted har tapt en halv milliard kroner fra 2005-2008 på å etablere søkemotoren Sesam.

Tallet har de kommet frem til med tall fra medieanalytiker Henrik Schultz i Argo Securites, som tror selskapet tapte 82 millioner kroner bare i fjor. Tallene er ikke klare fra selskapet. (...)

Sesam kapitulerer for Google
dagensit.no 18.12.2008
Sesam gir opp å konkurrere direkte mot Googles nettsøk. (...)

Håper på nytt Microsoft-bud
kampanje.no 19.11.2008
Susan Decker kan bli «redningskvinnen» for det kriserammede søkemotorselskapet Yahoo etter at misfornøyde aksjonærer klarte å presse ut grunnleggeren Jerry Yang som toppsjef. (...)

Født i en garasje
Yang grunnla Yahoo sammen med studiekameraten David Filo i en garasje i California i 1994. De to ble verdens første internettmilliardærer da søkemotorselskapet gikk på børs i 1996.

Selskapet klarte også å overleve da dotcomboblen sprakk i 2000, men nå kan utsiktene være adskillig mørkere etter flere mislykkede forsøk på sammenslåinger, oppkjøp og strategiske allianser. I tur og orden har en tilnærming til Microsoft, erkekonkurrenten Google, Time Warners internettselskap AOL (America Online) og Rupert Murdochs News Corp falt i grus. (...)

Are Google Results Getting Less Diverse? (Har Google-resultater blitt mindre mangfoldig?)
poynter.org 12.11.2008
Increasingly, Google is the gateway to all kinds of news, information, and opinion. But after reading this Nov. 1 SEObook.com post, I had to wonder whether alternative voices might go missing from top search results, thanks to Google's Universal Search.

According to SEObook.com, "If you are not an AdWords advertiser, are not in universal search verticals (like news and video), and are not Wikipedia, then you don't have many organic search results that you can rank for on the first page."

Mainstream news publishers probably will be happy about this. And some blogs may still get surprisingly high ranking because they're more search-friendly than ordinary sites -- and also because Google may be indexing your blog as part of its news search. But this news isn't particularly comforting for people who value access to diverse voices. Also, the wider move towards mainstream results that keep you within Google doesn't look particularly healthy. (...)

Microsoft har blitt en lobby-gigant
digi.no 12.11.2008
Bruker tre ganger så mye penger på lobby-virksomhet som konkurrenten Google.

IT-bransjen er på mange måter kunnskapssamfunnets fundament. Alle andre bransjer, samt alle privatpersoner i den utviklede delen av verden, må forholde seg til hva som skjer i IT-bransjen og hva som kommer ut av den. (...)

GIGANTAVTALE I VASKEN:
Google vraker Yahoo
e24.no 5.11.2008
Den mye omtalte avtalen mellom Yahoo og Google ser ut til å være historie.

Justisdepartementet i USA uttalte onsdag at de ville saksøke en eventuell avtale mellom Yahoo og Google, ifølge Bloomberg.

Dette får Google til å droppe avtalen om annonsering på Yahoo sine sider, siden en slik rettssak ville skade Google på lang sikt.

- Vi vil ikke la en langsiktig rettssak distrahere oss fra vårt hovedmål. Det ville vært som å prøve å kjøre ned innovasjonsveien med håndbrekket på, skriver sjef for juridisk avdeling David Drummond i Google i en blogg onsdag. (...)

Avviser at Microsoft truer nettannonseringen
kampanje.no 3.9.2008
- En fjær er blitt til fem høns. Minst fem høns, fastslår internettguru Gisle Hannemyr. (...)

- Få er opptatt av personvern
Årsakene til at disse funksjonene benyttes forholdsvis sjelden er sammensatte, ifølge Hannemyr. Men to viktige grunner er nok:

- For det første er det forholdsvis få som er tilstrekkelig opptatt av personvern til at de bryr seg om å aktivere slike funksjoner. Og for det andre er det mange som ønsker den surfeopplevelsen som de får når informasjonskapsler og historikk ikke slettes. (...)

Frykter ny nettleser
kampanje.no 27.8.2008
(...) Den andre betautgaven av Microsofts Internet Explorer 8.0 er ventet i midten av september. Nettleseren har en rekke funksjoner som skremmer annonsemarkedet.

Blant annet får brukeren mulighet til å droppe lagring av informasjonskapsler, kodeord, ord i søke- og adressefelt og såkalt midlertidige internettfiler.

Dette er informasjon som flere av de store annonsenettverkene benytter seg av for å velge ut hvilke annonser som skal vises hos den enkelte bruker. (...)

Google knuser konkurrentene
dagensit.no 21.8.2008
Ny statistikk er dyster lesing for Microsoft og de andre konkurrentene. (...)

Ifølge Comscore hadde Google ved starten av året en markedsandel globalt på 62,4 prosent, fulgt av Yahoo med 12,8 og Baidu.com, med 5,2 prosent. Microsoft er her helt nede på 2,9 prosent. (...)

Systemer som kartlegger brukere og deres adferd er et hett tema innen personvern. Personlige profiler kan bli så detaljerte at man kan vite svært mye om brukeren, i en del tilfeller kan man også finne ut identiteten. Dette er imidlertid ikke bare et Microsoft-problem. Google og andre selskaper har liknende systemer. (...)

NRK bytter ut Sesam
dagensit.no 18.8.2008
- Vi fikk det aldri til å spille ordentlig, sier NRK. Nå bytter de til Google.

NRK har de siste årene satt sin lit til norskutviklet søketeknologi, nemlig det Fast-baserte systemet Sesam. Sesam eies av Schibsted og har hatt det tøft etter frisk satsing i starten. Nå får de en ny nedtur idet NRK kaster ut Sesam-søk til fordel for Google. (...)

Kvart mrd. for nettkamp
dagensit.no 9.7.2008
TV 2, VG Nett og Media Norge-alliansen måtte ut med 250 millioner for å vise norsk fotball på nettet.

Det var VG Nett og Media Norge-alliansen som vant budkampen om nettfotballen.TV 2 får også kjøpe de samme rettighetene, og etter det Dagens Næringsliv erfarer, skal de til sammen ha punget ut minst 250 millioner kroner. (...)

Tar over som VG-topper
na24.no 26.6.2008
Jo Christian Oterhals og Espen Egil Hansen overtar styringen av Norges største nettsted.

De to etterfølger Torry Pedersen som begynner som ny administrerende direktør for VG.

Espen Egil Hansen er ansatt som ansvarlig redaktør, mens Jo Christian Oterhals blir administrerende direktør i VG Multimedia, skriver VG.no. (...)

Integrerer Start i SOL
Av Martin Huseby Jensen
journalisten.no 19.6.2008
Start skal sitte tettere med SOL, og nå er også trafikken til de to stedene slått sammen.

Ifølge TNS Metrix økte trafikken til SOL med hele 60 prosent i forrige uke. Dermed passerte nettportalen den magiske milliongrensen og kunne vise til 1.027.516 unike brukere. Det skyldes at portalen også har fått trafikken til Start.no. (...)

Høynet Yahoo-budet
dagensit.no 15.6.2008
Men Microsofts siste trekk mot Google var nytteløst. (...)

Microsoft ville opprinnelig kjøpe hele Yahoo, og var villig til å by 33 dollar aksjen.

Nær total dominans
Ifølge Johnson vil avtalen mellom Google og Yahoo føre til at de to tilsammen kontrollere 90 prosent av markedet for annonsering på søkemotorer, et marked som er i kraftig vekst. (...)

Sesam slår Sol
kampanje.no 21.5.2008
For andre uke på rad er Sesam større enn Sol. - Dette er en milepæl for oss, sier markedsdirektøren. (...)

Akkurat nå gleder staben i Sesam.no, eierne Finn.no og VG og morselskapet Schibsted seg over at Sol (delt eierskap mellom Aller og Eniro) er passert på topplisten - i alle fall for en stund. (...)

Nye Sesam jager konkurrentene
kampanje.no 17.4.2008
Etter en meget brutal start i søkemarkedet, klatrer Sesam på topplisten. I dag redesignes nettsatsingen og til høsten kommer nye tjenester. (...)

Vil kjempe mot SOL
na24.no 4.4.2008
Sesam kjemper for å bli større i antall brukere enn SOL.

Ved inngangen til 2008 hadde Sesam rundt 500.000 unike i brukere i uken. Etter at Finn tok over styringen har brukerne strømmet til.

- Hårete ambisjoner
I forrige uke hadde Sesam over 723.000 unike brukere i uken, bare noen få tusen bak nettportalen SOL. Det er for søketjenesten en økning på på over 50 prosent sammenlignet med januar. (...)

- Tøffere for Sesam
dagensit.no 1.2.2008
Ekspert tror Microsofts oppkjøp av Yahoo kan ramme Schibsted. - Jeg får tvertimot bedre nattesøvn, sier Sesam-sjefen. (...)

Ny rekord for VG
na24.no 13.12.2007
2007 blir et rekordår for landets største nettavis.

- I år får vi for første gang et driftsresultat på over 100 millioner, sier Pedersen, og anslår at nettavisen får en profittmargin på rundt 42 – 45 prosent, sier VGNett-sjef Torry Pedersen til Journalisten. (...)

Optimisme i norske nettaviser
journalisten.no 13.12.2007
Marginene faller hos flere av de største, men alle tror godt om 2008. (...)

Tapte 321 Sesam-millioner
na24.no 3.12.2007
Underskuddsmell for Schibsteds søketjeneste. (...)

Fusjon i Aftenposten
kampanje.com 27.11.2007
Fra nyttår av i Aftenposten blir papir og nett ett. – Målet er å ha doblet antallet daglige unike brukere på nett i 2010, sier Aftenpostens Kristin Skogen Lund. (...)

Tror ikke Schibsted kan utfordre Google
kampanje.com 21.11.2007
Medieanalytiker Atle Vereide mener Schibsted kan lykkes vesentlig bedre med Sesam.no etter snuoperasjonen. Men han tror ikke mediekonsernet vil kunne hamle opp med Google. (...)

Google Denies Ranking Hanky-Panky
pcworld.com 1.11.2007
Google says money doesn't affect its search rankings, incriminating screen shot is from an internal AdWords tool.

Google is dismissing speculation that commercial considerations play a role in how it ranks Web sites, as a screenshot of a Google search results list with dollar values for each link makes the blogosphere rounds. (...)

Still, some Google watchers aren't completely satisfied by the Google statement, as evidenced by some of the questions and observations posted in discussion threads and blog comments in places like WebmasterWorld, Google Blogoscoped and Valleywag. (...)

Others are wondering what some of the data labels in the search results mean, like "GG Score," and how the values are calculated.

Google didn't immediately reply to a follow-up request for comment on these issues. (...)

For dyrt å bygge egen søkemotor
digi.no 2.11.2007
Schibsted kutter i Sesams budsjett, og det spøker for Sesams egen søkemotor. (...)

Snuoperasjon skal løfte Sesam
kampanje.com 1.11.2007
Schibsted og konsernsjef Kjell Aamot jobber på spreng med å utforme nye Sesam. Målet er å øke trafikken og stoppe milliontapene. (...)

Den store SOL-formørkelsen
dn.no 31.8.2007
Del tre av intervjuet med Kjell Aamot i Schibsted. (…)

Sesam skal forsøke på nytt
digi.no 31.8.2007
Sesam er Schibsteds forsøk på å utfordre søkegiganten Google på det lokale norske markedet. Måler et å ta en stor andel av det raskt voksende markedet for søkeord-annonser. (...)

Laboratoriesjefen
dn.no 31.8.2007
Kjell Aamot var nær å få sparken på grunn av sin dristige internett-strategi.

Skandinavia er et laboratorium for internett og endring av medievaner, sier Schibsted-toppen i et åpenhjertig (...)

Brukte 100 millioner på Sesam-reklame
dagensit.no 29.8.2007
Schibsteds rause reklamebudsjett var omstridt i konsernet.

Mandag ble det kjent at det skal kuttes 130 millioner i kostnader i Schibsted Søk, og at mellom 20 og 30 ansatte må gå. (...)

Minst 20 må gå i Sesam
kampanje.com 28.8.2007
Søkemotoren Sesam er i trøbbel og sliter med lønnsomheten. Nå må et titalls ansatte finne seg noe annet å gjøre. (...)

Sesam svir for Schibsted
dn.no 27.8.2007
Schibsted Søk har ikke fått mange nok brukere. Nå kuttes det kostnader for 130 millioner kroner. (...)

Søketjenesten Sesam har slitt siden oppstarten, Schibsted tapte hele 49 millioner kroner på søk i andre kvartal. (...)

Sesam fossblør penger og bytter toppsjef
digi.no 17.8.2007
(...) Underskuddet ble imidlertid nesten doblet fra fjorårets 28 millioner kroner. Det endte på hele 49 millioner kroner i minus. (...)

- Blir større enn Google
dagensit.no 10.5.2007
Googles søke-hegemoni er på vei mot slutten, hevder Fast.

Fast lanserte nylig sin medieløsning, FastMedia, en pakkeløsning som skal omfatte alt fra vanlig søk til dynamisk innhold og reklame for mediebransjen. (...)

Sesam er fortsatt et tapssluk:
Sesam ligger et år bak skjema
digi.no 2.4.2007
Det tar tid å bygge opp en søkemotor og nå innrømmer Schibsted at de ligger bak skjema.

Schibsteds søketjeneste Sesam skal bli et lokalt alternativ til Google. Veien dit har imidlertid vært lengre og tyngre enn hva selskapet opprinnelig så for seg. (...)

Tungt å utfordre Google:
Fra vondt til verre for Schibsteds Sesam
digi.no 15.2.2007
Schibsteds forsøk på å utfordre Google blir stadig dyrere - i fjerde kvartal flommet pengene ut. (...)

Styrker troppen for "søkekrigen"
dagensit.no 3.1.2007
Sesam-sjefen henter Active 24's Jan Sverre Larsen for å styrke troppen for "søkekrigen". (...)

Klager på NA24
kampanje.com 13.11.2006
E24 og NA24 er nok en gang i tottene på hverandre. Denne gangen klager E24-sjef Hans-Christian Vadseth på NA24 sin måte å registrere nett-trafikk på. (...)

– Ifølge regelverket, punkt 5.8 kan automatisk oppdatering av førstesider og seksjonsforsider skje med et intervall på minimum 10 minutter (600 sekunder). (...)

Flytter inn hos avisene
kampanje.com 10.11.2006
Trafikkmaskinene VG Nett og Aftenposten.no skal i større grad tette tapssluket Sesam. Eierskapet overføres samtidig fra Schibsted-konsernet til de to mediehusene.

Schibsteds søkemotorsatsning Sesam tapte 24 millioner kroner på driften i tredje kvartal, og ennå er det trolig lenge til overskuddets porter åpner seg. Hittil har Sesam vært direkte eiet av Schibsted, men nå skal eierskapet overføres til Aftenposten og VG. (...)

Schibsted sliter i konkurranse mot Google
digi.no 3.11.2006
Schibsteds søkemotor Sesam sliter - salget av søke-annonser stiger, men det gjør også tapene. (...)

Hvorfor søkeordsannonsering?
imakenews.com 9.10.2006
(...) Hva er søkeordsannonsering?
I all hovedsak handler dette om å kjøpe en bestemt plassering i søkemotorer på utvalgte søkeord. Plasseringene på de største søkemotorene (ekskl. kvasir) avhenger av hvor mye man er villig til å betale hver gang noen klikker på annonsen din. Google bruker i tillegg til dette click through rate som bidrar til at de mest relevante annonsene vises øverst på siden. (...)

Schibsted klar med svensk Sesam:
Skal slåss med Google også i Sverige
digi.no 4.10.2006
Med Sesam har norske Schibsted har tatt opp kampen med Google her i Norge og snart også i Sverige. (...)

Search Engine Marketing Goes Mainstream
americanchronicle.com 6.9.2006
Search Engine Marketing is fast becoming an essential marketing strategy as just about every business has created a Web site to enhance operations and their bottom line.

The latest research indicates that ad budgets are increasing and that marketers are shifting ad dollars to the Internet from traditional media. One of the big winners is search engine marketing, which has increased at a faster pace than other online strategies. (...)

Google-sjef Schmidt inn i Apple:
Google blir stadig mer dominerende i Apple
digi.no 30.8.2006
Apple og Google, to uventede partnere bindes sammen av stadig sterkere styrebånd. (...)

Halvparten av de åtte som sitter i Apples styre har en formell tilknyttning til Google. Blant annet sitter tidligere visepresident i USA, Al Gore, i Apples styre. Han er samtidig en betalt rådgiver til Googles ledelse. (...)

Google-erstatning kuppet av advokatene
dagbladet.no 27.7.2006
Google har gått med på å betale 190 millioner kroner til en gruppe på rundt 50 annonsører som mener de har betalt overpris for annonseplass på nettportalen.

Men pengene havner ikke i saksøkernes lommer. Selv om rettssaken aldri ledet til noen dom, tar advokatene grovt for seg av erstatningen - så grovt at ingen av annonsørene sitter igjen med ei krone, melder nyhetsbyrået AP. (...)

Åpner Sesam i Sverige
dn.no 15.6.2006
Schibsted lanserer snart søketjenesten Sesam i Sverige. Samtidig begynner den tøffe jobben med å få opp brukertallene - også her hjemme. (...)

- Vi gir oss ikke, bekrefter Mikal Rohde, administrerende direktør i Schibsted Søk, overfor dn.no. (...)

Gjelder for alle ansettelser:
Schibsted satser alt på nett
digi.no 12.5.2006
(...) Alle ansettelser i Schibsted vil heretter være basert på en eller annen form for nettvirksomhet. Aktiviteten på nett vil bare vokse samtidig som Schibsteds satsinger vil skje i Europa utenfor Sverige og Norge.

Konsernsjef Kjell Aamot ga torsdag denne kommentaren til et resultat for første kvartal som var sterkt dominert av nettvirksomheten ute og hjemme.

roblemene knyttet til VG fikk minst mulig fokus i en kvartalspresentasjon som viste et resultat etter skatt på 188 millioner.

Det er vesentlig mindre enn fjorårets 358 millioner, som imidlertid var knyttet til ekstraordinære inntekter. (...)

Den nye kampen om nettet
dagbladet.no 6.5.2006
NYHETER PÅ NETT: Dagbladet.no er blant de mange nettavisene i Norge som konkurrerer i et hardt marked. Dagbladet.no er en stor suksess, og har nå flere lesere enn papiravisa som lages i det samme hus. (...)

Skal man måle de forskjellige nettstedenes relative suksess i forhold til avishusenes egne papirutgaver, er et mål å se hvor mange daglige brukere nettet hadde i forhold til opplaget på egen avis. Da får vi følgende rangering av daglige nettbrukere per solgte avis:

Nettlesere per solgt avis:
Dagbladet: 4,9
Dagens Næringsliv: 1,8
Aftenposten: 1,4 (...)

Stavrum ruster opp til nettkrig
kampanje.com 21.3.2006
Publisher Gunnar Stavrum i TV 2 Interaktiv relanserer i dag NA24. Konkurransen om næringslivsnyheter på nett mellom de to navnebrødrene NA24 og N24 intensiveres.

Nettkrigen på økonomi- og næringslivssidene på nettet trappes opp. I dag kommer administrerende direktør og ansvarlig redaktør i TV 2 Interaktiv, Gunnar Stavrum, til å relansere sitt nettsted for næringslivsnyheter NA24. (...)

STUDY: SEARCH ENGINES AS POPULAR AS CONTENT PAGES (STUDIE: SØKEMOTORER LIKE OPULÆRE SOM INNHOLDSSIDER)
adage.com 14.3.2006
(...) -- Onlinebrukere er ikke lenger surfere, men fullbefarne søkere. I fjerde kvartal 2005, besøkte forbrukerne søkenettsider like ofte som de besøkte andre typer nettsteder. (Online users are no longer surfers, instead they have become full-fledged searchers. By the fourth quarter of 2005, consumers were visiting search sites as often as they visited other types of sites.)

Når den digitale dørstokken blir for høy
kampanje.com13.3.2006
I tur og orden har medie-selskapene lagt frem det ene rekordresultatet etter det andre denne vinteren. Når Orkla likevel sannsynligvis ender opp med salg av Orkla Media skjer det i erkjennelsen av at den digitale dørstokken er blitt for høy, og altfor kostbar, skriver ansvarlig redaktør Hans Hjellemo. (...)

Vil tredoble nettinntektene
kampanje.com 1.3.2006
Et av verdens største mediekonserner har en målsetning om å tredoble inntektene sine fra digital virksomhet de neste tre årene.

Det er vel ikke det mediekonsernet som nå ikke har fått opp øynene for nettet og elektroniske tjenester, og flere begynner etter hvert å få ganske hårete mål hva gjelder de digitale satsingene. Ett av verdens aller største medieselskaper, amerikanske Viacom, satser nå for fullt og vil i løpet av de neste tre årene forsøke å tredoble inntektene sine fra de digitale virksomhetene.
Det betyr fullt fokus på å få lagt ut innholdet sitt på internettportaler, skriver nettstedet til Advanced Televison. (...)

Én avisleser er verdt 100 nettbrukere
kampanje.com 1.3.2006
Avisenes nettutgaver trenger opptil 100 brukere for hver leser som rømmer fra papiravisen, ellers vil de tape annonseinntekter, ifølge en ny undersøkelse fra WAN. (...)

Kjøper annonser hos rivalen
dn.no 11.01.2006
Schibsted Søks administrerende direktør Mikal Rohde har, kjøpt 30.000 søkeord hos Google, og er blitt en av erkerivalens fem største annonsører.

Søkeordannonsering, det vil si at annonsører kjøper bestemte ord i søkemotorenes annonsefelter, er den nye, store annonseringsmodellen på internett. Hver gang noen klikker seg inn på annonsen, betaler annonsørene penger til søkemotorselskapene. (...)

Lave inntekter
(...) – Vi har fått inn noen titall tusen kroner etter et par måneder. Vi regner ikke med at det blir store tall i inneværende år, sier Rohde til DN.

Sesam har ifølge TNS Gallups offisielle målinger 172.483 besøkende i årets første uke. Internettkatalogen, som Schibsted Søk også eier, har hatt cirka 100.000 besøkende. I samme periode hadde Gule Sider oppunder 850.000 besøk og Eniro 830.000. (...)

Langt fram for Sesam
kampanje.com 10.1.2006
Søkesjef Mikal Rohde har som mål at Schibsteds søkemotor Sesam skal bli ledende i Norge, men de første trafikktallene tyder på at det er et stykke frem til konkurrenten. (...)

Ingen truer Aamot på nettet
kampanje.com 19.12.2005
Online-satsingene til Schibsted-topp Kjell Aamot gjør at Handelsbanken hever kursmålet på Schibsted-aksjen til 215 kroner. (...)

Handelsbanken Capital Markets heiser i en fersk analyse av Schibsted-konsernet sin anbefaling fra «accumulate» til «buy» og tror aksjen til Kjell Aamot har et potensial til å nå en kurs på 210-215 kroner. Fredag rett før børsen stengte var Aamots aksje omsatt for 191,50 kroner. (...)

Aftenposten blir årets nettvinner
propaganda-as.no 12.12.2005
Aftenposten Multimedia blir årets annonsevinner på internett. Tantas nettutgave går mot en omsetning på 70 millioner netto inneværende år, en økning på 70 prosent. (...)

Intensiverer nettsatsingen
dn.no 6.12.2005
A-pressen styrker satsingen på nettet og oppretter salgsselskapet NR1 Interaktiv. (...)

Som et ledd i denne satsningen oppretter konsernsjef Alf Hildrum salgsselskapet NR1 Interaktiv. Samtidig brukes det betydelige ressurser på å videreutvikle nettavisproduktene, melder Kampanje. (...)

Skal tjene på Sesam i 2007
kampanje.com 24.11.2005
Først i 2007 regner søkesjef Mikal Rohde med å tjene penger på den nye søkemotoren Sesam. Innen den tid regner Schibsted med å tape over 250 millioner kroner på søkesatsinger.

Administrerende direktør Mikal Rohde i Schibsted Søk presenterte den uken Schibsteds tanker og planer rundt konsernets søketjenester Sesam og Hitta i Sverige. Der ble det klart at Schibsted vil investere rundt 100 millioner kroner på de to søketjenestene i år, og neste år regner konsernet med et negativt driftsresultat fra søkesatsingen på 150 millioner kroner. (...)

- Schibsted er iskalde kapitalister
propaganda-as.no 09.11.2005
Aftonbladet er Schibsteds svenske pengeku. På tross av det tjener journalistene der dårligere enn i søsteravisen Svenska Dagbladet. (...)

Schibsted leder nettkampen
aftenposten.no 28.10.2005
I år feirer nettavisene tiårsjubileum i Norge. De færreste medieeiere har grunn til å juble. (...)

Vinneren.
Det er Schibsted som har sikret seg det største kakestykket. Beregninger Aftenposten har gjort med utgangspunkt i de norske nettstedenes lesertall i uke 38, gir dette bildet: Schibsted har en markedsandel på 23 prosent. (...)

(...) - På nyhetssider på nettet søker man etter det som er det bredest dekkende. Det er naturlig at VG med sine store ressurser har mer å bidra med enn Lillesandsposten. Trafikken VG Nett har bygget som den ledende nettavisen, er også stor relativt til papiropplaget. (...)

- Aftenposten myldrer med guru på nett

Aftenposten myldrer med guru på nett
propaganda-as.no 8.11.2005
I samarbeid med Aftenposten lanserer Startsiden-gründer, Tom Ottmar, Mylder.no. Målet er å lage en nyhetsaktuell nettportal, som fungerer i samarbeid med avisen.

Ottmar har gründet ABC Startsiden til å bli en av landets største nettportaler og stått bak reiseportalen Alt om reiser. Nå er han tilbake med Mylder.no - nyhetsagent og nettportal.

- Det er en ny portal som lanseres i samarbeid med Aftenposten og er et forsøk på å lage en portal som fungerer i tett samarbeid med en avis, sier Tom Ottmar til Propaganda.

- Det vil fungere slik at når du er inne på Aftenposten, vil du finne lenker med henvisning til guidestoff, oppslagsverk og lenkesamlinger. Typisk portalting, legger han til.

Ottmar har vært i Aftenposten i ett år, som reportasjeleder for reise på Forbruker.no og sett at de internt i avisen ikke har tid, ressurser eller teknologi til å samle alt tilleggsstoffet som produseres i avisen. De har heller ikke noe system for å lage denne typen oversikter. (...)

Mindre eierandel
- Vi har gått inn med en mindre eierandel fordi vi synes Mylder er en interessant tjeneste å bli profilert på, som tilleggsinformasjon til våre artikler. Vi skal ikke drive Mylder, men det er en god tjeneste Ottmar bygger opp, sier Arild Kveldstad, redaktør i Aftenposten Multimedia, til Propaganda.

- Vi tror det er en knakende god investering. Finansielt sett er dette veldig enkelt å forsvare og det er vel den raskeste behandlingsprosessen vi noen gang har hatt, sier daglig leder Gunnar Sellæg. (...)

- ABC Startsiden (Telenor)

Nettside ble pengemaskin
dagensit.no 6.4.2009
Fra 2005 til 2008 har nettportalen ABC Startsiden tjent 200 millioner kroner før skatt. (...)

Selskapet er en gullgruve
hegnar.no 6.4.2009
ABC Startsiden har i løpet av fire år tjent 200 millioner kroner før skatt.

I perioden fra 2005 til 2008 har nettsiden ABC Startsiden tjent 200 millioner kroner før skatt, skriver Finansavisen. Det er imponerende når man ser at selskapet i perioden har gått fra en omsetning på 18 millioner kroner til 132 millioner kroner.

I fjor ble resultatmarginen hele 46 prosent. Trolig er resultatet fortsatt tilfredsstillende for Telenor Telecom Solutions, som sitter på 99,61 prosent av aksjene.

Administrerende direktør Espen Udland mener det er noen enkle grunner til at selskapet år etter år har levert kanonmarginer. (...)

Startsiden lever opp til navnet
kampanje.com 9.6.2008
Startsiden er Norges foretrukne startside på nett. Men må se seg slått av Google i kampen om de unge. (...)

Vi satser først og fremst på de som er utdannet og som ser nytten i å bruke Startsiden for å forbedre søkene sine, og kommer ikke til å gå inn på noen community-tankegang, sier Gauslaa.

Startsiden har eksistert siden 1996, da den ble opprettet som intranett for NRK-ansatte. (...)

ABC Startsiden til SMFB
kampanje.no 22.5.2008
Norges tredje største nettsted vil nå profilere seg sterkere.

ABC Startsiden er Norges tredje største nettsted, men har så langt ikke brukt mye ressurser på markedsføring. Nå ønsker de å tydeliggjøre at nettportalen gjør en redaksjonell vurdering av nettstedene som finnes på web-en. (...)

- Startsiden er på mange måter en skjult diamant i jungelen av nettsteder. De har vært ledende i over 12 år, og er utvilsomt en stor suksess, men nå ønsker de å satse enda mer på å posisjonere merkevaren. Det gleder vi oss til å hjelpe dem med, sier Lasse Polmar, konsulent i SMFB. (...)

Venter nye allianser i 2008
journalisten.no 27.12.2007
ABC Startsiden satser på å styrke eget mangfold. Samtidig er eneleder Espen Udland spent på hvilke norske mediehus som vil inngå allianser i 2008. (...)

– Hvilke konkrete prioriteringer kommer til å stå høyt på agendaen for mediebedriften din, i form av økt satsing/nysatsing/omprioriteringer?

– Mediehustankegang (søk, katalog, nettavis, nett-tv, mobilt innhold), økt satsing på nettavisen ABC Nyheter (Borgerjournalistikk, nett-tv samt styrking av kjerneredaksjonen) og ytterligere forsterkning av posisjonen som startside for det norske folk. (...)

Satser på tre fronter
na24.no 23.11.2007
ABC Startsiden skal styrke både tv, nyheter og borgerjournalistikk neste år.

ABC Startsidens ansvarlige utgiver Espen Udland vil blant annet sende borgerjournalistene på skrivekurs. (...)

Tar opp tv-kampen
na24.no 22.8.2007
ABC Nyheter og ABC Startsiden skal kjempe om tv-titterne på nett. (...)

Mens flere av de større nettaktørene satser på snutter fra brukerne, ønsker ABC TV å blant annet satse på proffe produksjoner.

- Vi vil være opptatt av at innholdet er stramt redigert og ser bra ut, sier webtv-ansvarlig Anders Lindstad til NA24 Propaganda. (...)

Nyhetssuksess på nett
tv2.no 2.3.2007
ABC Nyheter har slått an fra første stund.

350.000 unike brukere er innom ABC Nyheter i uken. (...)

ABC Startsiden satser
kampanje.com 2007
Den Telenor-eide portalen ABC Startsiden tjener gode penger på nettet. Sannsynligvis mer enn alle konkurrentene. Men trafikken vokser ikke like raskt. Nå satser portalen med ny nyhetsavis. (...)

Schibsted dropper Startsiden.no
dn.no 14.12.2006
Schibsted selger sin eierandel i ABC Startsiden til rivalen Telenor.

Prislappen er 81 millioner kroner. Det priser ABC Startsiden til hele 488 millioner kroner. (...)

Schibsted stevner Telenor
kampanje.com 21.6.2006
Schibsted og Telenor har havnet i en bitter eierstrid i ABC Startsiden. Telenor-sjefen kan ha gjort en tabbe som utløser Schibsteds forkjøpsrett. (...)

- Startsiden verdt over en halv milliard
propaganda-as.no 2.5.2006
Ledelsen i Startsiden tror nettstedet er verdt over en halv milliard kroner. Gründer Tom Ottmar solgte for 15 millioner. Les om han angrer på at han solgte alt. (...)

Rekordtall for Startsiden
propaganda-as.no 6.4.2006
Startsiden, Norges tredje største nettsted, er en pengemaskin for eierne. Startsiden-sjef Espen Udland (bildet) melder om dobling av resultatet til 25 milioner kroner i 2005.

Startsiden har lenge vært lønnsomt for eierne, Schibsted og Telenor. Som eneste store norske nettsted har de gått med overskudd hvert eneste år siden 1999.

I 2005 ble resultatet før skatt 25,4 millioner kroner av en omsetning på 45 millioner. Dermed er resultatet doblet i forhold til 2004, mens omsetningen vokste nesten 70 prosent fra 26,6 millioner.

Selskapet hadde en driftsmargin på hele 55 prosent i fjor, og er dermed ett av Norges mest lønnsomme medieselskaper.

-Det tusler og går, ja, ler administrerende direktør Espen Udland

Fortsatt dobling
Udland sier veksten fortsetter inn i 2006. Annonsesalget var doblet i første kvartal i forhold til samme periode i fjor.

Veksten var på henholdsvis 166 prosent, 89 prosent og 126 prosent i januar, februar og mars.

Ifølge Udland er signalene fra mediebyråene også svært positive.

- Vi gir ekstremt god trafikk. Enkelte aktører på forsiden får opp mot 35.000 klikk per dag, sier Udland.

Søkesuksess
En av fjorårets store trafikksuksesser for Startsiden var søketjenesten ABCSøk, som drar opp mot 190.000 unike brukere daglig.

Også magasinet Neste Klikk, som ble relansert i fjor, begynner å dra mange besøkende, med et snitt på rundt 70.000 unike brukere per dag.

I løpet av fjoråret lanserte Startsiden også en nynorsk versjon. Denne har foreløpig 5500 daglige brukere. (...)

Startsiden doblet overskuddet
dn.no 1.4.2006
ABC Startsiden doblet resultatet fra 12,5 til 25,4 millioner kroner før skatt ifjor.

Administrerende direktør Espen Udland og nettportalen ABC Startsiden er blant dem som forsyner seg grovest av den eksplosjonsartede veksten innen nettannonsering. Dette melder Dagens Næringsliv lørdag.

Både i 2005 og ved inngangen til 2006 fortsetter Startsiden å vokse raskere enn internettmarkedet forøvrig. Alt etter om en bruker tall fra Inma (Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring) eller Mio (Mediebyråenes interesseorganisasjon), vokste nettannonseringen med mellom 45 og 60 prosent ifjor. Startsidens omsetning var opp med 69,4 prosent.

– Og det fortsetter med uforminsket styrke. Omsetningen vår i januar økte med 166 prosent sammenlignet med januar 2005, i februar var økningen på 89 prosent, og i mars 126 prosent, sier Udland. Til sammenligning var totalveksten i nettmarkedet et sted mellom 48 prosent (Inma) og 78 prosent (Mio) i årets to første måneder.

1,7 millioner
Tilsammen tiltrekker Startsiden seg over 1,7 millioner unike brukere i uken. Det er litt mindre enn msn.no og vg.no, men mer enn dagbladet.no.
ABC Søk, som blant annet konkurrerer med Schibsteds påkostede søkesatsing Sesam, har ifølge Udland cirka 650.000 unike brukere i uken. Sesam har til sammenligning rundt 230.000. (...)

Aftenposten og VG vil bli størst

Sikter mot 500 nett-millioner
kampanje.com 8.11.2006
VG Multimedia-sjef Torry Pedersen satser på 500 millioner kroner i omsetning i 2010. – Det er et «hårete» mål, men det er ikke umulig, sier Pedersen, som tror web-tv blir viktig i annonsemarkedet. (...)

Aftenposten og VG starter økonominettsted
aftenposten.no 17.2.2005
Aftenposten og VG etablerer N24, som har som mål å bli landets største økonominettsted. (...)

Schibsted-konsernet utfordrer Dagens Næringsliv, og satser på et splitter nytt økonominettsted, med navnet N24.

Det nye nettstedet, som også skal fungere som økonomiseksjonen til både Aftenposten.no og VG.no, skal være på luften i april.

Selskapet eies av Aftenposten Multimedia (60 prosent) og VG Multimedia (40 prosent). (...)

Vil bli størst
Aftenposten.no lanserte i fjor vår en ny økonomitjeneste, som i dag er en av landets største.

Samtidig er VG et av landets aller største nettsteder, og kombinasjonen av Aftenposten og VG skal gjøre N24 til landets største økonominettsted.

- På kort sikt skal N24.no bli Norges største og best oppdaterte nettsted for økonomi- og næringslivsnyheter. (...)

- Skyter Google seg i foten?

Skyter Google seg i foten?
dinside.no 13.9.2007
KOMMENTAR: Google har begynt å fjerne respekterte nettsteder fra søkeresultatene. Er det så lurt?

Ikke bare er de ledende når det gjelder antall nettsider som indekseres - deres grunnpillar, PageRank-algoritmen, gjør at Google i større grad enn noen andre er i stand til å finne ut hvilke nettsider det er mest sannsynlig at du vil besøke.

Mye er skrevet om PageRank-algoritmen, og selv om den er Googles best bevarte hemmelighet, har resten av verden etter hvert skjønt hvordan den fungerer. En sides PageRank er en score fra 1-10 på en logaritmisk skala som angir hvor "bra" nettsiden er. Akkurat hvordan denne regnes ut vet bare Google, men både inngående og utgående lenker er variable som fylles ut i ligningen.

Slik fungerer PageRank
Hvis et nettsted med en høy PageRank lenker til ditt nettsted, vil ditt nettsteds PageRank øke. (...)

DinSide har en PageRank på 6, som er blant de høyeste her til lands (kun et fåtall norske nettsteder har 7, VG har 2, Google selv har 8 og erkerivalen Yahoo! har 10). Det betyr at hvis en identisk artikkel ble postet på DinSide og på VG, så ville Google ha prioritert artikkelen som lå på DinSide i søkeresultatet. (...)

MSN

MSN i ny nettdrakt
kampanje.com 4.7.2006
Microsoft gir sin nettside en ansiktsløftning etter at den har stått uendret i mange år.

Etter VG Nett er MSNs nettside den mest besøkte portalen i Norge. Benedicte Løvdal, sjef for MSN i Norge, vil ikke fortelle Dagens Næringsliv hvor mye de betaler for ansiktsløftingen, men bekrefter i det minste at portalen og alle MSNs brukertjenester skal brushes opp.

– Den digitale utviklingen går i rekordfart. For å beholde eksisterende brukere og få nye, er vi nødt til å satse stort. Men det er ikke lenger slik at det kun er de unge som bruker tjenestene våre. Målgruppene blir stadig bredere, sier Løvdal til næringslivsavisen. (...)

- Tilgang og bruk av internett (internettbrukere) (nettbrukere)

400.000 eldre mellom 55 og 79 år er ikke på internett
kommunal-rapport.no 14.11.2013
400.000 nordmenn mellom 55 og 79 år er aldri på internett og har dermed ikke muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med dem som bruker nettet, mener Seniornett.

Disse, som i all hovedsak er eldre mennesker, blir diskriminert. Også av det offentlige, sier styreleder Ingeborg Moræus Hanssen i Seniornett til Dagsavisen.

Tallet 400.000 er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, samt fra Danmark og Sverige. Det finnes ikke tall for nordmenn som er eldre enn dette, men det er anslagsvis 200.000 nordmenn over 79 (...)

Nesten 70 prosent har bredbånd
na24.no 26.3.2009
Nå har 68,4 prosent av de norske husstandene bredbånd. (...)

600.000 husstander har ikke bredbånd
digi.no 23.5.2008
IT-ministeren er stolt over at mange har bredbånd, men virkeligheten er at mye gjenstår.

I Soria Moria-erklæringen lovte regjeringen bredbånd til alle, og i april kunne IT-minister Heidi Grande Røys stolt opplyse at dette målet langt på vei er nådd.

Teleplan påpeker i sin rapport Bredbånd – dekningsanalyser 2008 at Norge ved utgangen av året vil ligge tett opp til 100 prosent. Dette er et svært høyt tall, men skjuler samtidig det faktum at det fremdeles finnes områder i mange kommuner som har manglende dekning. (...)

Halve Norge har bredbånd
hegnar.no 9.10.2006
Nesten alle har mulighet til det, men bare halvparten av alle norske hjem har foreløpig lagt inn bredbånd, viser statistikk fra Post- og teletilsynet. (...)

340 billiarder trilliarder nye webadresser på nettet
bt.dk 15.7.2006
Computerprogrammører skaber plads til 340.282.366.920.938.000.000.000.000.000.000.000.000 nye tilgængelige webadresser på internettet.

340 billiarder trilliarder. Og en sjat. Så mange nye tilgængelige webadresser har computerprogrammører oprettet for at forhindre, at verdens internetbrugere løber tør for plads.

Beregninger viser nemlig, at internettet ville blive "fyldt" i 2009, hvis brugen af computere fortsætter som hidtil. (...)

Internett for alle!
forbruker.no 17.6.2006
Det finnes et digitalt gap i Europa. Det skal EU gjøre noe med.

Ministere fra 34 europeiske land er blitt enige om en plan for å gjøre Internett mer tilgjengelig i Europa. Avtalen, kalt Riga Ministerial Declaration, ble undertegnet 12. juni og inneholder klare målsettinger for å "få folk på nett".
EU vil halvere gapet i internettbruk hos befolkningsgrupper som henger særlig etter, de vil ha bredbånddekning til minst 90 prosent og gjøre alle offentlige nettsteder enklere å bruke. (...)

Bruker ikke nettet
Det høres kanskje rart ut, men mellom 30 og 40 prosent av europeere bruker ikke Internett. Og kun 13 prosent har tilgang til bredbånd, selv om økningen i bredbånd var på 60 prosent bare i fjor.

Det er de over 65 år som har hengt særlig etter på internettrevolusjonen. Kun 10 prosent av disse bruker nettet. (...)

Vi leser mer bøker og bruker internett
digi.no 19.5.2006
Boklesing er på vei oppover, og på en gjennomsnittsdag bruker over halvparten av oss internett. (...)

Etter en jevn vekst i internettbruken gjennom mange år kom et kraftig hopp i fjor, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) måling av våre medievaner. 55 prosent av nordmenn mellom 8 og 79 år brukte internett en gjennomsnittsdag i fjor. Økningen er på 11 prosentpoeng siden året før. (...)

En milliard har tilgang på internett
digi.no 19.5.2006
Over en milliard mennesker verden over har nå tilgang til Internett. (...)

Minst 250 millioner av verdens innbyggere har også bredbåndsforbindelse, heter det i en undersøkelse gjort av markedsforskerne eMarketer.

Om lag 845 millioner mennesker bruker Internett jevnlig. (...)

- Alle bygger nettverk på nett
dagbladet.no 16.5.2006
LEKER MED IDENTITET: Noen bruker nettsamfunn til å eksperimentere med sin identitet, men de aller fleste er likevel mest opptatt av å være seg selv, ifølge Nanna Baldersheim, communitymedarbeider i Dagbladet.

Nettsteder med fokus på sosial kontakt har aldri vært så populære som nå, viser tall fra Nielsen/NetRatings.

45 prosent av alle nettbrukere i USA var innom et eller flere nettsamfunn minst en gang i løpet av april måned.

MySpace, Blogger og ClassMates topper listen med til sammen nesten 70 millioner besøkende. (...)

Ni ud af ti mænd kigger på porno på jobbet
bt.dk 16.5.2006
Computeres harddiske er nogle værre sladrehanke. Således kan de nemt fortælle, om brugeren af en computer har hang til at se porno.

Og det har ni ud af to danske mænd altså, skriver Ekstra Bladet tirsdag på baggrund af erfaringer fra IT-sikkerhedsfirmaet Ibas, der bl.a. lever af at rekonstruere data og yde it-førstehjælp til firmaer. (...)

- Vi finder deciderede pornobilleder og pornofilm på 90-95 % af de computere, der bruges af mænd. Tallet for de kvindelige medarbejdere er helt nede på 5 %, siger direktør i den danske afdeling af Ibas, Henrik Andersen til Ekstra Bladet. (...)

Nettet vokser
kampanje.com 11.5.2006
En ny global undersøkelse viser at antallet internett-brukere nå nærmer seg 700 millioner personer. Og det er ikke lenger amerikanerne som dominerer. (...)

– I dag represdenterer USA mindre enn en fjerdedel av internettbrukerne i verden. For ti år siden stod USA for over to tredjedeler. Dette er en endring av enorme proposjoner, sier administrerende direktør Peter Daboll i ComScore Media Matrix. (...)

Mange eldre fortsatt ikke på nett
forbruker.no 2.5.2006
700 000 eldre bruker ikke nettbank. - Bankene fremmedgjør sine egne kunder, mener lederen for Seniorsaken. (...)

Nettporno øker sexpress
aftenposten.no 10.4.2006
Hun hadde ikke lyst, men våget ikke si nei. Han trodde det var forventet, alle andre gjør det jo. (...)

Nettbrukerne i flertall for første gang
propaganda-as.no 23.3.2006
Nettbruken gjør et kraftig byks i mediebrukerstatistikken - som ventet på bekostning av aviser og radio. I fjor var, for første gang, over halvparten av oss på nettet en vanlig dag. (...)

Hele 55 prosent av befolkningen brukte Internett en vanlig dag i 2005, 11 prosentpoeng mer enn i 2004. (...)

Boklesing er derimot på vei oppover, heter det i presseskrivet fra SSB. (...)

Ny rekord i internettbruk
kampanje.com 23.1.2006
Aldri har nordmenn brukt internett mer aktivt enn i fjorårets siste måned. Over 2,2 millioner nordmenn brukte internett daglig i desember 2005, mens nesten tre millioner brukte nettet minst én gang.

Selv om TNS Gallup har målt høyere internettpenetrasjon tidligere, er det aldri registrert flere brukere av internett enn i desember 2005. Det kan tyde på at veksten er innholdsdrevet, og blant annet en rekordhøy julehandel på internett har nok vært medvirkende til den nye nettrekorden i julemåneden. (...)

Kinesisk kvinde nummer 1 milliard på nettet
politiken.dk 31.12.2005
I år vippede magtbalancen. Nu er der flere internetborgere fra andre dele af verden end fra vestlige lande. Om ti år runder vi nummer 2 milliard, forudser it-guru. (...)

Hvordan klarer man sig uden?
At der er en milliard brugere på internettet, undrer os ikke længere. Hvordan de resterende 5,5 milliarder mennesker klarer sig uden - det forekommer os uforståeligt. (...)

Sproget som grænse
Vi skriver altså år 2040, før ikke engang halvdelen af Jordens befolkning er på. I den forbindelse nytter tekno-optimistiske projekter som MIT's meget omtalte 3. verdens-computer med håndsving ikke meget. (...)

958 millioner internettbrukere
vg.no 18.11.2005
Internett må fortsette å være et fritt og nøytralt medium tilgjengelig for alle, sa USAs teknologirådgiver på IT-toppmøtets siste dag i Tunis. (...)

Antallet internettbrukere i verden har økt fra 16 millioner 1995 til 958 millioner brukere i september 2005 ifølge Marburger. Domeneregstreringer økte med 31 prosent fra januar 2004 til januar 2005, til hele 46,4 millioner. (...)

USAs teknologirådgiver, Dr. John Marburger, understreket viktigheten av et nøytralt og stabilt Internett tilgjengelig for alle fredag. (...)

Marbuger understreket viktigheten av at Internett får optimale forhold til å utvikle seg videre. (...)

Fire av ti har bredbånd
dn.no 16.11.2005
Line Kaspersen
Bredbåndsutviklingen tar av: Fire av ti norske husholdninger hadde bredbånd i andre kvartal - en økning på 11 prosentpoeng siden ifjor. (...)

Høytlønte mest IKT-ivrige
Familier med barn og familier med høy inntekt har i større grad tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Yngre personer med høy utdanning bruker IKT mer enn andre.

Mens 63 prosent av husholdningene med samlet bruttoinntekt på over 600.000 kroner hadde bredbånd, var andelen for husholdninger med inntekter under 200.000 kroner kun 30 prosent.

Tilsvarende tall for pc var henholdsvis 97 og 48 prosent. (...)

Hvem bruker nettet?

Skal finne ut hvorfor folk ikke har bredbånd
digi.no 17.12.2007
T-minister Heidi Grande Røys lar telekomanalytiker Tore Aarønæs svare på lav Internett-bruk.

Innen bredbåndsmarkedet har politisk fokus de senere årene vært på utbygging, eller snarere mangel på utbygging av bredbånd i Norge. I dag har vi noe over 98 prosent bredbåndstilgjengelighet, mens kun 60 prosent av norske husstander har gått til anskaffelse av bredbånd ifølge tall fra Post- og teletilsynet.

Det betyr at det fortsatt er 800.000 norske husstander som ennå ikke har installert eller anskaffet bredbånd.

Basert på dagens priser representerer dette et årlig markedspotensiale bare for bredbåndsaktørene på mellom tre til fire milliarder kroner. (...)

Internett-målinga, 2. og 3. kvartal 2006
ssb 1.2.2007
Det var 1 194 000 breibandsabonnement ved utgangen av 3. kvartal 2006. Det er 301 000 fleire enn i same periode i 2005. Mange har også fått raskare breiband (...)

Kvinnene myker opp nettet
forbruker.no 28.3.2006
Norske kvinner har invadert nettet. Men de bruker det annerledes enn menn: Kontakt med venner og kjente er viktigere enn håndfaste resultater. (...)

Internett-målinga, 2. kvartal 2005
ssb 1.3.2006
(...) 830 000 bedrifter og hushald hadde breibandsabonnement ved utgangen av 2. kvartal 2005. Det var 329 000 fleire enn i same periode i fjor, ein auke på 62 prosent. Mange har også fått raskare breiband. (...)

Kjønnsgap på nett
dagensit.no 29.12.2005
Kjønnsgapet på nett er fremdeles vidåpent. Men nå er ikke skillet at menn bruker nettet og kvinner ikke.

En studie som er publisert av the Pew Internet Project viser at omtrent like stor prosentandel av britiske kvinner og menn bruker internett jevnlig, skriver BBCs nettutgave.

Forskningen viser at de bruker nettet på helt ulike måter. Menn bruker nettet fordi det gir dem muligheten til å gjøre nye erfaringer og finne nye måter å gjøre ting på.

Kvinner setter på sin side pris på at nettet gir dem muligheten til å enkelt holde kontakten med venner og bekjente.

Rapporten er basert på intervjuer med over 6000 mennesker. (...)

Nyhetssøk og overvåking av nettsider

Spionerer på internettbrukerne
dagensit.no 13.6.2007
Å lytte til dialogen mellom internettbrukere er siste skrik innen markedsanalyse. (...)

Robot overvåker
– Vi kan velge oss ut et antall relevante blogger, så har vi en robot som overvåker disse og gjør språkanalyser av hvor viktige utsagnene er, og i hvilken sammenheng de kommer, sier daglig leder Ruben Søgaard i Mediacom Interactive til DN.

Når maskinen har gjort sitt, involveres mennesker – språkforskere, tolker og analytikere – som vurderer funnene. (...)

Slik kan internett-søk fungere i fremtiden
Norske Cyberwatcher demonstrerer hvordan Google og de andre søkemotorer kan fungere.
digi.no 31.8.2006
Det er et stort og aktivt teknologimiljø rundt søk i Norge. Fast er mest kjent, men flere andre aktører, blant annet Cyberwatcher deltar i dette markedet.

Cyberwatcher lager løsninger for nyhetssøk og overvåking av nettsider til bedrifter som trenger å følge med på nettet.

Før var løsninger fra aktører som Fast og Cyberwatcher som regel frittstående applikasjoner.

- Trenden går mot å integrere spesialiserte søk i andre løsninger og programmer for å støtte opp om arbeidet i disse løsningene. IDC spår at marked for integrerte søkeløsninger vil oppleve en ekstrem vekst i årene fremover, forteller Cyberwatcher-sjef Morten Rynning.

Et eksempel er en tjeneste for Brønnøysund-tall, der et parallelt nyhetssøk på bedriften ofte kan gi ferskere informasjon om tilstanden i bedriften. (...)

Medisinsk reklame på internett

Big Pharma Will Up Web Ad Spending by 25%
adage.com 17.8.2006
Expected to Spend $1.3 Billion Online by 2008

-- More than most industries, pharmaceutical companies have wised up to the web's ability to target unique audiences with specific needs. As a result, the industry will increase online spending by about 25% this year, to $780 million, according to an eMarketer report released this week. And web publishers are already (...)

The Web Returns to Health
washingtonpost.com 8.8.2006
'The Last Frontier' on Internet Draws Big Names and Their Money

Ninety-five million Americans -- about 80 percent of online adults -- have searched the Web for health information in the past year, and the overwhelming majority have been disappointed.

More than 70 percent of those searchers either did not find what they were looking for or had a hard time knowing what to believe, according to market research studies by Jupiter Research and Yankelovich Inc. (...)

Norsk Aller kjøper Mozon
propaganda-as.no 7.3.2006
Norsk Aller har kjøpt helsenettstedet Mozon, og har dermed i løpet av få måneder overtatt de to største aktørene innen helse på nettet i Norge.

- Det er klart at med Allers profil, er det viktig å ta en posisjon innen helse, sier Bernhard A. Steen, forlagsdirektør i Aller Internett. (...)

Aller Internett kjøper Lommelegen
propaganda-as.no 4.1.2006
Aller Internett har i dag signert avtale om kjøp av nettstedet Lommelegen. Dermed har Aller overtatt et av de mest seriøse og respekterte helsenettstedene i Norge.

- Vi har stor tro på helse på nettet, sier Bernhard A. Steen, administrerende direktør i Aller Internett. Nettets natur egner seg særdeles godt til helseinformasjon, og etter vår mening har Lommelegen gjort en svært solid jobb når det gjelder å bringe denne type stoff til norske nettbrukere. (...)

Många patienter letar medicinsk information på Internet
lakartidningen.se 13.12.2005
Internet har blivit en allt viktigare källa för medicinsk information. I USA beräknas att hela 70 procent av alla föräldrar till barn under 18 år söker medicinsk information på Internet om sjukdomar som kan drabba barnen. Alltfler amerikanska läkare rekommenderar dessutom speciella Internetsidor till sina patienter där de kan hämta information som läkaren kontrollerat. I en studie från Virginia som presenteras i tidskriften Pediatrics har föräldrarna till barn som sökt gastroenterologisk vård vid sjukhus fått information om en webbplats de kan besöka för att hitta medicinsk information om barnets sjukdom. Vissa av föräldrarna fick även ett e-brev som påminde dem att titta på den aktuella Internetsidan.

Det visade sig att sammanlagt 65 procent av föräldrarna följde uppmaningen att gå in på Internetsidan. (...)

(Anm: Using the Internet to provide information prescriptions. Pediatrics. 2005;116(5):e643-7.)

"Senter for forskningsdrevet innovasjon"

Norsk søkegigant
aftenposten.no 22.1.2006
Schibsted, Fast og Accenture får med seg tre norske universiteter, to irske og et amerikansk for å utvikle fremtidens nettsøk.

Gruppen av bedrifter og forskningsinstitusjoner står bak en felles søknad til Norges Forskningsråd om penger til å etablere et "senter for forskningsdrevet innovasjon" (...)

Prosjektet kalles "Information Access Disruptions" (iAd) og får en kostnadsramme på 340 millioner kroner over åtte år. Målet er å finne søkemotoren som fungerer best med fremtidens kommunikasjonsformer. Forskningsrådet må eventuelt delta med 90 millioner kroner. (...)

Kastet ut av Google

Kastet ut av Google
e24.no 19.8.2007
Kampen om å komme høyt opp på Googles resultatliste er beinhard. Nylig ble prioritet.no utestengt av Google fordi flere av selskapets løsninger er i strid med retningslinjene.

Nettstedet prioritet.no vedgår å ha operert «så nært opp mot Googles retningslinjer som mulig». (...)

GOOGLE OG PRIORITET.NO
Google har et regelverk for hvordan internettsøk blir sortert.
Rangeringen baserer seg blant annet på hvor mye den enkelte side er linket til og hvor godt besøkt den er.

Det er i tillegg mulig å betale seg til å bli synlig hos Google. Disse treffene er imidlertid merket som annonser.

I tilfellet med prioritet.no, skal dreie seg om at det er tatt i bruk skjult tekst eller skjulte linker samt såkalte "skyggesider", kun laget for søkemotoren som verktøy for å komme høyt på resultatlisten.

Dette kan fremtre som små symboler på nettstedet. (...)

- Personvern, nettsøk, ytringsfrihet... - Kan vi stole på Facebook, Google etc.?

En teknisk feil hos Google forvandlet Russland til Mordor.
aftenposten.no 13.1.2016
Noen gikk veldig galt da Google oversatte av «Den russiske føderasjon» til «Mordor».

Millioner av russere og ukrainere fikk seg en overraskelse i forrige uke da de brukte oversettelsestjenesten til verdens største søkemotor Google.

Oversatt fra ukrainsk til russisk ble «Russland» til «Mordor». I tillegg valgte Google Translate konsekvent å oversette «russere» til «okkupanter». (…)

Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov ble også personlig berørt. «Lavrov» ble nemlig omdøpt til «en trist liten gamp» fra russisk til ukrainsk. (...)

Algoritmene og modellene i datamaskinene «trener seg selv» og leter etter mønstre i milliarder av dokumenter, artikler og annet innhold på internett. Oversettelsen gjøres på grunnlag av hvilken sammenheng ordene blir brukt. Den utstrakte propagandakrigen om Ukraina lurte datamaskinene trill rundt. (…)

(Anm: Why Google Was Translating "Russia" to "Mordor" (thescienceexplorer.com 8.1.2016).)

(Anm: Is Google manipulating autocomplete results for UK political parties? (mintankesmie.no).)

Facebook svarer på massiv kritikk
dn.no 30.6.2014
Facebook manipulerte i hemmelighet nyhetsstrømmen til 700.000 brukerene for å se om det påvirket humøret deres.

På lørdag kom det frem at Facebook i hemmelighet manipulerte nyhetsstrømmen til 689.003 brukere vinteren 2012. Eksperimentet ble foretatt for å se om folk reagerte negativt eller positivt alt ettersom hvor mange positive eller negative poster som dukket opp i nyhetsstrømmen deres. Etter avsløringen har Facebook måttet tåle massiv kritikk på internett fra forskere og andre interesseorganisasjoner som mener det sosiale nettverket har misbrukt forpliktelsene sine om informert samtykke.

Facebook har imidlertid sitt på det tørre ettersom rettningslinjene man skriver under på når man lager en konto gir Facebook retten til "å samle inn data for forskning, analyse og testing".

- Grunnen til at vi utførte eksperimentet er fordi vi bryr oss om den emonsjonelle påvirkningen til Facebook og menneskene som bruker produktet, skriver Adam D. I. Kramer som var en av medforfatterne av rapporten. (...)

(Anm: Google hører deg. På tide å bli paranoid? Uten at du visste det, har Google installert avlyttingsutstyr på maskinen din. Tillitsproblem At Google Chrome nå kan avlytte, er det ingen tvil om. Hvorvidt Google vil avlytte deg, er en annen skål. Problemet er at Google først snikinstallerer guffen programvare uten at vi vet det eller samtykker til det, for så å be oss stole på at de ikke vil skru på mikrofonen. Kall meg gjerne paranoid – det betyr ikke at de ikke er ute etter meg. Hører  dere, Google? (aftenposten.no 27.6.2015).)

Nå vil Google bruke bilde av deg i annonser.
nrkbeta.no 15.10.2013
Fra og med 11. November vil Google gjennom sitt sosiale nettverk Google+ kunne bruke ditt profilbilde i sine reklamerbannere.

Endringen er varslet gjennom en endring i Google «Terms of Service«, og gjør at søkegiganten kan bruke bilder og navn fra brukerne i Google+ i sine bannerannonser. (...)

Åpent brev til Google
nrk.no 22.9.2013
Jeg er i det store og hele en hvem som helst, men informasjonen om meg er verdt så mye at dere kan la meg bruke tjenestene uten å ta betalt. Det synes jeg faktisk er skummelt, skriver Trond Wingaard i sitt åpne brev til Google.

Hva skjer med all den informasjonen dere har om meg når jeg avslutter Gmail- og Google-kontoene mine? (...)

Jeg vil skrive e-post, jeg vil surfe på nettet, jeg vil søke på saker jeg er interessert i, og jeg vil motta e-post fra andre uten at dere behandler alt jeg gjør som en omsettelig vare, som deres eiendel. Men, det er slik dere tjener pengene deres.

Og derfor, kjære Google, vil jeg nå avslutte alle kontoer hos dere. (...)

Går til massesøksmål mot Google
digi.no 10.9.2013
Selskapets e-postskanning kan bli prøvd for retten.

Google risikerer både bøter og å måtte endre måten Gmail indekseres på, dersom det blir en rettssak og Google taper denne saken. (Illustrasjon: Google)
På vegne av ti e-postbrukere har flere advokater saksøkt Google for selskapets skanning av e-post som brukerne av e-posttjenesten Gmail sender og mottar. Skanningen har flere formål, inkludert for å kunne tilby søk og spamfilter, men også for å kunne vise Google-brukerne mer relevante annonser. Det er dette sistnevnte formålet som søksmålet angivelig dreier seg om.

– Dette selskapet leser daglig hver eneste e-post som blir sendt, og når jeg sier leser, mener jeg at de ser på hvert eneste ord for å fastsette betydningen, sier Sean Rommel, én av advokatene som står bak søksmålet, til Associated Press.

Under en høring ved distriktsdomstolen i San Jose, California, i forrige uke, skal Google ha argument for at saken skulle avvises. Selskapet mener at alle brukere av e-post må nødvendigvis regne med at deres e-postmeldinger blir utsatt for automatisk prosessering. Dette er noe Gmail-brukerne uansett har gått med på da de opprettet kontoen. (...)

– Ikke regn med at e-post forblir privat
digi.no 15.8.2013
Google setter skapet på plass og får kritikk for dette.

Mange er ivrige i å kritisere Googles forhold til personvern, nå sist i forbindelse med Gmail. Dette er noe selskapet bare må tåle, fordi det har fått en så dominerende posisjon. Men foreløpig har kritikken bare unntaksvis ført til rettslige krav om at selskapet må endre hvordan den tar vare på brukernes personvern.

Google har i et ferskt rettsdokument gjengitt et sitat som umiddelbart har vekket en viss oppsikt. Det er amerikanske Consumer Watchdog som har sørget for at sitatet har fått oppmerksomhet i pressen. Organisasjonen er blant Googles mest aktive kritikere.

Rettdokumentet, som er en måned gammelt, skal være innlevert til United States District Court for Northern District of California som et forsøk på å få avvist et massesøksmål mot selskapet. I søksmålet anklages Google for ulovlig tapping og bruk av søkernes elektroniske kommunikasjon. De fire personene som har etablert søksmålet, er alle brukere av enten Gmail eller Google Apps. (...)

Nå er det ikke dette avsnittet Consumer Watchdog har reagert på, men sitatet helt i slutten av det følgende:

– Akkurat som en sender av et brev til en forretningspartner ikke kan være overrasket over at det er mottakerens assistent som åpner brevet, kan ikke folk som bruker webbasert e-post i dag være overrasket dersom kommunikasjonen deres blir prosessert av mottakerens ECS-tilbyder under leveringen. Faktisk, «en person har ingen legitim forventning om personvern knyttet til informasjonen han frivillig overlater til tredjeparter».

Det sistnevnte er et sitat fra en dom fra 1979 og er oppgitt på side 19 i rettsdokumentet. Det handler ikke spesifikt om Google, som ikke fantes den gang. Det er heller ikke gitt at det sier noe som helst om Googles egne løfter om personvern. Det spesifiserer i alle fall ikke i det avsnittet som trekkes fram.

Men Consumer Watchdog med «privacy project director» John M. Simpson i spissen, utnytter sitatet for alt det er verdt.

– Google har endelig innrømmet at selskapet ikke respekterer personvern, sier Simpson i en pressemelding fra Consumer Watchdog.

– Folk bør ta dem på ordet: dersom du bryr deg om personvernet til de du utveksler e-post med, ikke bruk Gmail, fortsetter han.

Det kan være et noe å tenke på. Uansett bør man ikke bruke en allmenn tilgjengelig gratistjeneste til utveksling av fortrolig informasjon – uavhengig av om leverandøren heter Google eller ikke. (...)

Ber om å få slettet informasjon fra Google
aftenposten.no 27.6.2013
Myndigheter og opphavsrettsinnehavere kan be Google om å slette informasjon.

På et halvt år ba norske myndigheter Google to ganger om å slette informasjon fra selskapets tjenester. De fikk medhold i begge sakene.

Aftenposten skriver torsdag om at aldri før har myndighetene bedt om å så mye informasjon fra søkemotoren Google som det de gjorde siste halvår i fjor. Det kommer frem i selskapets innsynsrapport. I samme innsynsrapport er det også mulig å se eksempler på informasjon som ønskes slettet fra Googles tjenester.

Selskapet mottar nemlig også jevnlig forespørsler fra opphavsrettsinnehavere og myndigheter om å fjerne informasjon fra sine tjenester. (...)

Vil ikke strekke seg lenger for EU
digi.no 26.6.2013
Google mener at selskapets forslag til EU er tilstrekkelige.

Det er betydelig avstand mellom Google og selskapets konkurrenter i spørsmålet om hvordan konkurrentenes tjenester skal plasseres i søkeresultatene til Google. Det avgjørende er likevel hvor stor avstand det er mellom synspunktene til Google og synspunktene de europeiske konkurransemyndighetene. Google antyder nå at selskapet ikke er villig til å strekke seg mye lenger enn det selskapet allerede har forslått i gjøre.

EU-kommisjonen har krevd at Google endrer søketjenesten, blant annet for at tjenester som konkurrerer mot selskapets egne tjenester, skal bli mer synlige i relevante søkeresultater. I april kom Google med flere forslag til endringer, men måneden etter sa EU-kommisæren med ansvar for konkurransepolitikk, Joaquín Almunia, at han var nesten hundre prosent sikkert på at Google ville måtte tilby mer.

Nå har Google, for første gang siden selskapet presenterte forslagene, kommet med en reell uttalelse om saken. Kent Walker, juridisk sjef i Google, gjør i dette blogginnlegget det temmelig klart at selskapet ikke har til hensikt å strekke seg noe særlig lenger for å unngå en større antitrustsak i EU. (...)

Salget av Orwells «1984» tar av etter PRISM-avsløringene
aftenposten.no 12.6.2013
George Orwells klassiker «1984» har fått ny aktualitet.

Hvordan er det egentlig å leve i et samfunn der storebror ser deg - med kikkertsikte?

Bokleserne har etter PRISM-skandalen fått behov for å oppdatere seg på hva et slikt liv egentlig innebærer. Salget av George Orwells «1984», romanen som fremfor noen har skapt skremmebildet av hvordan livet i et fullkomment overvåkingssamfunn kan være, har nemlig gjort et solid comeback på salgslistene, melder The Guardian.

Det skjer etter avsløringene av amerikanske myndigheters overvåking av mobiltrafikk og data fra en rekke store selskaper, inkludert Verizon, Microsoft, Yahoo, Google, Facebook og Skype. Den omfattende overvåkingen er del av et antiterrorprogram, PRISM, som var hemmelig inntil The Guardian avslørte det sist uke. (...)

– USA overvåker sosiale medier
nrk.no 7.6.2013
USAs etteretningssjef James Clapper sier USA ser på data som gjelder personer som ikke er amerikanske statsborgere.

Amerikanske sikkerhetsmyndigheter har direkte adgang til data fra ni store nettgiganter, deriblant Facebook, og Google, melder anerkjente aviser. Dette benekter flere av selskapene. (...)

Google må fjerne ærekrenkende forslag fra søkemotoren sin
nrk.no 15.5.2013
Tysk Høyesterett har gitt Google streng beskjed om å rydde opp i autofullføringsfunksjonen i søkemotoren sin.

Google ble dratt for retten av en anonym tysk forretningsmann. Han oppdaget at man fikk opp ordene «scientologi» og «svindel» dersom man søkte på navnet hans.

Den USA-bosatte saksøkeren eier og driver et selskap som selger kosmetikk og kosttilskudd på nettet. Mannen hevdet at ordene som dukket opp i søkefeltet var skadende for både hans og selskapets omdømme. (...)

Slik vil Google oppfordre deg til å være lovlydig
nrk.no 10.5.2013
- Hvis du har noe du ikke vil at noen skal vite, kanskje du ikke bør gjøre det i utgangspunktet, sa Googles Eric Schmidt i et intervju med CNBC i 2010. En ny patentsøknad fra Google bygger nå opp under Schmidts filosofi.

Nytt verktøy som leter etter «problematiske ord eller uttrykk» i e-posten din, kan være på vei fra Google. – Tror ikke det vil fungere etter hensikten, sier dataekspert Gisle Hannemyr.

Patentsøknader behøver ikke å ende opp i lanseringer eller produkter, men det er likevel spennende å følge med på hva ulike selskaper tenker rundt sin egen innovasjon.

Denne gang er det Google som fanger oppmerksomheten.

I en patentsøknad fra selskapet presenteres et nytt verktøy kalt Policy Violation Checker.

Verktøyet har ifølge søknaden som formål å identifisere «problematiske ord eller uttrykk» i e-poster og dokumenter, og gi beskjed om disse bryter med retningslinjer hos en arbeidsgiver, for eksempel. Disse ordene og setningene kan være lagt inn i en database hos arbeidsgiveren på forhånd.

I patentsøknaden forklarer Google hvordan systemet kan fungere. Personen som skriver vil ifølge søknaden motta forslag til andre formuleringer og ord dersom verktøyet oppdager «problematiske ord», men dersom personen ikke benytter seg av forslagene kan en tredjepart varsles.

«Dersom en bruker oppretter et tekstdokument, presentasjon, eller andre dokumenter med problematiske setninger, vil verktøyet som sjekker brudd på retningslinjer kunne varsle den juridiske avdelingen». (...)

(Anm: Patenter. Google vil kjøpe patentene «dine». Skal komme patenttrollene i forkjøpet. (…)Innen slutten av juni skal patenteiere som ønsker å selge, få beskjed om Google er interessert i å kjøpe. Transaksjonene ventes å være fullført to måneder senere.  (digi.no 28.4.2015).)

Google ændrer på søgemaskinen efter EU-bødetrusler
version2.dk 25.4.2013
Googles søgemaskine vil i Europa fremover vise klart, når Google promoverer egne tjenester. Sådan lyder en ny aftale med EU’s konkurrencemyndigheder.

Når europæerne søger efter noget på nettet, sker der 83 procent af gangene med Googles søgemaskine, og det har givet internetgiganten en helt dominerende position, som ifølge konkurrenter er blevet udnyttet til blandt andet skjult reklame for andre Google-tjenester.

For at undgå en sag hos EU's konkurrencemyndighederne - og en potentiel bøde på op til 28 milliarder kroner - har Google valgt selv at komme med indrømmelser og har indgået en aftale med EU-myndighederne. Det skriver New York Times. (...)

Ændringerne består primært i, at Google klart skal markere, når et søgeresultat stammer fra en anden Google-tjeneste. På linje med det browser-menukort, Microsoft blev tvunget til at acceptere i Windows, skal Google også vise vej til alternative tjenester med særlige søgespecialer, for eksempel en flybillet-søgemaskine.

Links, som Google tjener penge på, skal markeres tydeligt, og på områder hvor alle links giver penge i Googles kasse, for eksempel shopping-søgemaskinen, skal Google give plads til, at konkurrenter kan købe plads blandt resultaterne også.

Google News-tjenesten, som har været meget kritiseret af avisudgivere, skal også ændres, så en avis selv kan styre, hvilket indhold, som Google kan indeksere og vise i oversigten. I dag er det alt eller intet, og nogle aviser har oplevet, at de nærmest forsvandt fra Googles søgemaskiner, hvis de ikke accepterede Googles vilkår.

Fairsearch Europe, en organisation som Microsoft, Nokia, Oracle og andre Google-konkurrenter står bag, kritiserer prøveperioden på én måned for at være alt for kort, mens andre konkurrenter mener, at Googles forslag generelt er alt for vagt. Læs også: Googles konkurrenter klager til EU over Android-misbrug (...)

Google bøtelagt for datasnoking
aftenposten.no 22.4.2013
Tyskland har ilagt Google en bot på 1,1 millioner kroner for å ha samlet sammen store mengder personlige data fra intetanende nettbrukere.

Opplysningene ble samlet inn mens Google kjørte rundt i Tyskland og tok bilder til sin Street View-tjeneste fra 2008 til 2010.

Googles spesialbygde biler tok nemlig ikke bare bilder av gatene. De samlet også inn store mengder data fra usikrede nettverk, deriblant eposter, passord, fotografier og samtaleprotokoller, fastslår datatilsynet i Hamburg.

- I mine øyne er denne saken én av historiens største kjente krenkelser av databeskyttelsen, sier tilsynets leder Johannes Caspar. (©NTB)

Google bøyer av i konflikten med EU
na24.no 13.4.2013
Internett-giganten må nå lenke til konkurrenter og fortelle hva som er deres egne tjenester. - En imponerende seier for Google, mener professor.

For første gang bøyer Google av og forandrer hvordan de presenterer søkeresultatene sine, skriver Financial Times.

Den velrenomerte avisen hevder det nå endelig foreligger en avtale mellom selskapet og europeiske konkurransemyndigheter.

Avtalen skal innebære at Google, som står for nesten 90 prosent av søk i Europa, forplikter seg til å lenke bedre og tydeligere til konkurrerende søkemotorer og kommunisere tydeligere hvilke tjenester som er eid av Google selv.

Konkurrenter, deriblant Microsoft, har klaget på at Google gir sine egne tjenester en mer fremtredende plass i søkeresultatene. (...)

- Selv om Googles fiender er mange, bråkete og rike har de aldri kunnet bevise sin alvorligste anklage: at Google manipulerer søkeresultatene sine. Så lenge Google beholder sin markedsposisjon, vil de fortsatt bli anklaget, sier Goldman. (...)

Protesterer mot Googles domeneønsker
digi.no 20.3.2013
Google har søkt om å få tildelt en mengde generelle toppnivådomener (gTLD), inkludert de som er nevnt over. Men lobbyorganisasjonen FairSearch med Microsoft i spissen vil ikke at Google skal få kontrollen over domenene .search, .map og .fly.

Microsoft og partnere mener søkegiganten vil få urettmessige fordeler.

Google er blant selskapene som i fjor sommer søkte om å få tildelt mange generiske toppdomenenavn (gTLD), etter at ICANN gjennomførte en søknadsperiode i fjor vår. En oversikt over søknadene finnes her.

Blant toppdomene som Google ønsker seg, er .search.

Organisasjonen FairSearch, som er en allianse bestående av mindre søketjenester og store aktører som Microsoft, Nokia og Oracle, ble etablert for noen år siden for å bekjempe Googles påståtte misbruk av selskapets dominerende posisjon i søkemarkedet.

Både USA og EU har gjennomført antitrust-granskninger av Googles søkevirksomhet. I USA måtte Google bare innføre noen små endringer, uten å bli funnet skyldig i misbruk av markedsmakt. EU-saken er derimot ikke avsluttet ennå. (...)

EU truer Google
digi.no 19.2.2013
Blir ikke enige om personvern.

I fjor buntet Google sammen retningslinjene og brukerkontoer for nærmere 70 ulike tjenester, trass protester i forkant fra EU.

Etter advarsler om at endringen var i strid med europeiske personvernlover fikk internettgiganten i oktober fire måneder på å rette opp.

Det har de ikke gjort, og nå er tiden i ferd med å renne ut. (...)

Advarer mot Gmail
dinside.no 9.2.2013
– Google leser all eposten din.

– Google går gjennom hver eneste Gmail som sendes eller mottas, for å se etter ord som kan settes i samband med målrettet reklame. Og det finnes ingen måte å unngå denne invasjonen av ditt privatliv, skriver Microsoft på siden scroogled.com. (...)

– Din epost er ingen andre enn din business. Google gjør det til deres business. Og selv om du ikke bruker Gmail, går Google gjennom eposter du sender til Gmail-brukere, og bruker innholdet til å selge reklame, skriver selskapet. (...)

Datatilsynet godtar Google Analytics
digi.no 6.2.2013
Etter et halvt års uvisshet, er det nå klart at Datatilsynet godtar bruk av Google Analytics.

Datatilsynet har sjelden fått så høylytt kritikk, som da de i fjor konkluderte med at bruken av Google Analytics var lovstridig.

Noen gikk så langt som å stemple dem som inkompetente, arrogante eller at de «driter på leggen», men nå kan kritikerne puste lettet ut.

Et halvt år senere har Datatilsynet snudd. Nå aksepterer plutselig personvernmyndigheten bruken av Norges klart mest utbredte verktøy for webanalyse. (...)

Amerikanerne kan se hvert ord du skriver
dagensit.no 3.2.2013
FISAAA- loven gjør det lovlig for USA å drive ren politisk overvåking av utlendingers data som er lagret i amerikanske skytjenester, ifølge en EU-rapport. Skytjenester blir stadig vanligere og amerikanske tjenster er ledende. Bilde viser et datasenter, men er kun ment som illustrasjon.

Loven retter seg spesielt mot utledninger gir adgang til bred politisk overvåking, ifølge EU-rapport. - Jeg reagerte med latter, vantro, sinne og fornektelse, sier advokat og spesialist på databeskyttelse, Gordon Nardell om FISAAA-loven.

Det finnes ingen lagreknapp i Googles skriveprogram. ”Alle endringer du gjør lagres automatisk i Google Drive”, forklarer tjenesten. Stadig flere benytter slike skytjenester, men få vet hvor filene lagres, rent fysisk. (...)

Google truer med boikott av franske nettaviser
aftenposten.no 18.10.2012
Internettgiganten Google truer med å koble ut franske nettaviser i sin søkemotor hvis Frankrike vedtar en ny lov som tvinger selskapet til å betale for innhold på nettet.

I et brev til flere regjeringskontorer skriver det amerikanske selskapet at det ikke kan godta et slikt vedtak. Konsekvensen vil være at det ikke lenger vil være mulig å søke opp franske nettsteder via Google, ifølge brevet.

Google mener at en slik lov truer selskapets eksistensgrunnlag ved at selskapet må betale penger til medieselskaper for å søke opp linker til deres nettsider.

Selskapet understreker i brevet at Google sørger for fire milliarder klikk per måned på franske nettaviser. (...)

Norske banker rømmer Google
dinside.no 30.8.2012
Datatilsynet mener analyseverktøy er lovstridig. Nå dropper flere banker verktøyet.

Datatilsynet mener analyseverktøyet Google Analytics ikke er i samsvar med norsk rett. Et verktøy som analyserer trafikk på hjemmesider.

Hvis man godtar vilkårene til verktøyet får Google tilgang til personopplysninger til de som besøker nettstedet. (...)

Google avslører kilder
digi.no 28.2012
Google har nå hostet opp et knippe navn på kilder som har uttalt seg til pressen om rettsoppgjøret mot Oracle.

Oppgir kjent professor som rådgiver.

Google har igjen svart på kravet om å blottlegge alle de kan ha betalt for å påvirke mediedekningen av rettsbataljen med Oracle, der sistnevnte i sommer røk på et knusende nederlag.

Dommer William Alsup ved en distriktsdomstol i San Francisco fattet mistanke om at selskapene har kjøpt seg fordelaktig medieomtale av rettsoppgjøret. Partene ble derfor avkrevd fullstendige lister over betalte kilder. (...)

Googles jusprofessor
Det mest interessante navnet som dukker opp er Mark A. Lemley, ifølge nettstedet The Verge.

Lemley er en velkjent jusprofessor og patentrettspesialist ved Stanford Law School som Google nå oppgir som en «ekstern rådgiver» for dem i saker som «ikke er relatert» (til Oracles søksmål mot Google, red.anm.).

- Uansett om Google har engasjert ham til Oracle-saken eller ikke, så er han fortsatt Googles jurist, og han blir nesten alltid sitert som Stanford-professor, og ikke ekstern rådgiver for Google, mener The Verge. (...)

Google discloses paid bloggers and journalists, says Stanford professor Mark Lemley is outside counsel (Google avslører betalte bloggere og journalister, sier Stanford professor Mark Lemley er utenforstående rådgiver)
theverge.com 27.8.2012
Google has followed up with a judge's order to disclose anyone it might have paid to influence coverage of its trial against Oracle, and the list includes a well-known Stanford professor who is often quoted without mentioning his relationship to Google. Google had initially told the court it hadn't paid anyone to comment on the case, but the judge ruled Google had "failed to comply" with his request and ordered the company to provide a more detailed list. (...)

- Ulovlig å bruke Google Analytics
digi.no 21.8.2012
Datatilsynets Bjørn Erik Thon slår fast at bruken av Google Analytics er lovstridig.

Datatilsynet setter ned foten.

Datatilsynet har i lengre tid gransket bruken av Google Analytics på nettsidene til Lånekassen og Skattedirektoratet.

Konklusjonen er nå klar. Bruken av verdens mest utbredte verktøy for måling og analyse av nettsteders besøkstrafikk er lovstridig.

- Måten dette fungerer på i dag er i strid med personopplysningsloven, sier tilsynets direktør Bjørn Erik Thon til digi.no.

Etatene får nå tre uker på seg til å dokumentere at IP-adressene som lagres via gratistjenesten blir anonymisert, og at opplysningene som lagres ikke blir brukt til annet enn analyseformål. (...)

Her skriver de blant annet (vår utheving) at «Google vil bruke denne informasjonen for det formål å vurdere din bruk av nettsiden, lage rapporter til innehaveren av nettstedet om aktiviteten på nettstedet, samt for å yte andre tjenester i tilknytning til aktiviteten på nettstedet og bruken av internett. Google kan også overføre denne informasjonen til tredjeparter dersom det foreligger en rettslig plikt til dette, eller dersom slike tredjeparter behandler informasjonen på vegne av Google». (...)

Skyver piratsider lenger ned i Google-søket ditt
aftenposten.no 11.8.2012
Søkegiganten gir etter for press fra film- og mediebransjen.

Google endrer nå sin søkealgoritme, det vil si de matematiske «reglene» som bestemmer hvor høyt et nettsted kommer i søkeresultatet ditt. Fra nå av vil varslinger om brudd på opphavsretten føre til at nettsiden havner lenger ned. (...)

Google får 135 millioner i bøde for at kigge kunder over skulderen
politiken.dk 10.8.2012
SIKKERHEDSBRUD. Google har haft for let omgang med de foranstaltninger, der skal sørge for, at de ikke lurer på internetbrugeres adfærd på nettet.

Google har hentet oplysninger hos brugerne uden at have fået lov – men siger, at de ikke har gjort noget galt. (...)

Google innrømmer
digi.no 31.7.2012
– Vi slettet ikke dataene allikevel. (...)

Google slettede alligevel ikke ulovlige data
business.dk 30.7.2012
Googles fotovogne foretog sig meget andet end at tage billeder.

Fotovognene opsnappede både netadresser og personlige beskeder, men ikke alt blev slettet, sådan som Google blev pålagt. Også i Danmark er det uvist, om alt er væk. (...)

– Presser Google til å endre mobiltjenester
digi.no 20.7.2012
EU-kommisær for konkurransepolitikk, Joaquín Almunia, øker presset på Google.

Forlikssamtalene med EU «balanserer på en knivegg».

Forliksforhandlingene mellom EU-kommisjonens Joaquín Almunia og Googles styreformann, Eric Schmidt, nærmer seg slutten. I denne forbindelse har Almunia kommet med krav om omfattende endringer av Googles mobiltjenester. Dette skriver Financial Times.

Både Google og Almunia ønsker et forlik i saken, men Financial Times skriver at folk som er kjent med forhandlingene, opplyser at de balanserer på en knivegg. Nye krav som det nevnte fra Almunia, kan få det hele til å vippe ut av balanse, dersom Google kommer fram til at dette ikke er noe selskapet kan godta.

EU-kommisjonen innledet antitrust-granskningen mot Google allerede i 2010. Det meste dreier seg om selskapets eventuelle misbruk av markedsmakt innen søk og nettannonser.

Det er særlig innen fire områder Google må kunne dokumentere atferdsendring for å unngå mistanker om konkurransehemmende virksomhet – favorisering av egne produkter i søkerresultater, «kopiering» av innhold fra rivaler uten tillatelse, utestengelse av konkurranse i annonseavtaler med andre nettsteder, samt restriksjoner mot at annonsører flytter annonsekampanjer til konkurrerende søketjenester.

Google skal i begynnelsen av juli ha kommet med et forslag som imøtekommer EU-kommisjonen på alle disse fire områdene, men tilsynelatende har dette ikke omfattet mobiltjenester, som vokser fram som en stadig viktigere arena. (...)

Hyrer toppadvokat for å takle Google
digi.no 31.5.2012
Googles styreleder, Eric Schmidt, skal forklare seg for amerikanske konkurransemyndigheter, med Federal Trade Commission (FTC) i spissen, i løpet av noen uker. FTC har hyret inn en toppadvokat for å lede prosessen mot søkegiganten.

Sendte terrorist i døden og forsvarte tobakksgigant.

Den amerikanske advokaten Beth Wilkinson er hyret inn av amerikanske konkurransemyndigheter for å lede undersøkelsene FTC har mot søkegiganten Google. Det melder nyhetsbyrået Reuters.

Det er dermed ikke en hvem som helst Eric Schmidt og resten av Googles toppledelse må bryne seg på i prosessen myndighetene har igangsatt mot dem. (...)

EU Tells Google To Remedy Antitrust Violations
care2.com 22.5.2012
Do you use Google when you search for something — a new hot water heater, directions to Aunt Margery’s, car prices, a hotel, information about why your child refuses to wear shirts with buttons? Does it even occur to you that there are other search engines out there (hello, Bing, Alibaba)?

Google says the results it offers via its search engine are neutral but regulators in Europe — where Google accounted for 79.3 percent of searches in March — beg to differ. On Monday, the European Commission accused Google of “abusing” its dominant position in the search engine market to tilt the balance towards its own advertising services and away from those of competitors. The EC has issued an “ultimatum” to Google to devise solutions in four areas or face a long and costly antitrust suit.

A statement details the four ways in which Joaquín Almunia, the EC antitrust chief, charges that Google is violating competition laws:

• Google favors its own products (such as Google maps or images) in search results.
• Google copies content (such as user reviews) from competing “vertical search services” and uses it in its offerings.
• The agreements between Google and websites on which it delivers search advertisements hurt competitors.
• The restrictions that Google places on the “portability” of online search advertising from AdSense, its own platform, to the platforms of others, are also to competitors’ disadvantage.

The suggestion that Google has somehow engineered search results to its own advantage would indeed undermine the seeming “randomness” of results from Google’ search.

In the US, Google accounted for 66.4 percent of searches in March, says the New York Times. Globally, Google accounts for 78.64 percent of the desktop search market, down from 83.19 percent last year, according to figures cited in Ars Technica. Google has clear dominance in mobile search, with 91 percent of the market. (...)

Facebook kan lese tekstmeldingene dine
nrk.no 27.2.2012
Når du installerer et program til mobilen din må du godta at programmet får tilgang til enkelte deler av telefonen din.

Facebook ber brukere av Android-telefoner om tilgang til tekstmeldingene på mobiltelefonen. (...)

Google med hendene i kakeboksen
itavisen.no 22.2.2012
Tatt for Cookie-triksing.

Det var ikke småkaker som dette Google brukte... (...)

Cookie-triks
For å kunne gjøre dette, må de komme rundt sikkerhetsinnstillingene som skal garantere for at ingen får innsyn i ditt brukermønster.

Ved å bruke kode som fikk Safari til å la andre enn deg (annonsører) sette innstilinger for informasjonskapsler (cookies), fikk Google og andre tilgang til en rekke opplysninger brukere i utgangspunktet har bestemt at de skal holde for selv.

Problemet skal gjelde både mobil-versjonen og PC/Mac-versjonene av Safari.

Fjernet med én gang
Da en journalist i fina