MinTankesmie

- SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse)

SKUP så dagens lys i Store Studio i NRK på Marienlyst i Oslo i 1990, og formelt etablert i Bergen året etter.

Først skjedde etableringen under navnet "Sammenslutningen for en Kritisk og Undersøkende Presse" (SKUP). Senere ble SKUPs organisasjonsform og navn endret til "Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse". (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: SKUP er endelig ute av uføret. Nå må bare mennene oppføre seg, håper John Bones. Graveveteranen og SKUP-lederen skulle helst sett en påmelding fra Resett. (medier24.no 7.4.2018).)

- Nordlys gravde i skattetallene og skapte voldsom debatt og leserengasjement: – Har aldri opplevd maken til respons.

(Anm: Nordlys gravde i skattetallene og skapte voldsom debatt og leserengasjement: – Har aldri opplevd maken til respons. Nordlys-journalistene brukte et år på å grave i tallene og avdekket store lokale forskjeller i Tromsø. Resultatet tok de helt på senga. Nordlys' store gravesak i 2018 var analysen av skattetallene som viste hvor store de sosiale forskjellene var i bydelene Tromsø og omegn. (nrk.no 5.12.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Stortinget sladder deler av politikernes reiseregninger. Det får Aftenposten til å reagere. – Så vidt jeg vet er dette ny praksis, sier Aftenpostens Henning Carr Ekroll til Medier24. – Ingen ny praksis, svarer Roger Fretheim fra Stortinget.

(Anm: Stortinget sladder deler av politikernes reiseregninger. Det får Aftenposten til å reagere. – Så vidt jeg vet er dette ny praksis, sier Aftenpostens Henning Carr Ekroll til Medier24. – Ingen ny praksis, svarer Roger Fretheim fra Stortinget. Aftenpostens avsløringer om reiseregningene til stortingsrepresentantene har rullet og gått i lang tid – og ble blant annet hedret med diplom under årets SKUP-pris-utdeling. (medier24.no 4.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Tiltalt mann erkjenner å ha drept kjent gravejournalist fra Malta.

(Anm: Tiltalt mann erkjenner å ha drept kjent gravejournalist fra Malta. I 2017 ble en kjent gravejournalist fra Malta drept i et bombeattentat. Nå har en av de tiltalte erkjent at han utløste bomben. I 2017 ble den kjente gravejournalisten Daphne Caruana Galizia drept i et bombeattentat på Malta. George Degiorgio, en av tre som anklages for å stå bak drapet, sier i et intervju med nyhetsbyrået Reuters at han utløste bomben som var plassert i Caruana Galizias leiebil. (aftenposten.no 6.7.2022).)

- SKUP-rettssaken: Aktor ber om 55 dager ubetinget fengsel for tidligere SKUP-sjef.

(Anm: SKUP-rettssaken: Aktor ber om 55 dager ubetinget fengsel for tidligere SKUP-sjef. Tidligere SKUP-sjef Jens Egil Heftøy har erkjent delvis skyld for underslag. Under sluttprosedyren fikk politiets etterforskning av saken krass kritikk fra Heftøys advokat. Tidligere sekretariatsleder i SKUP, Jens Egil Heftøy, står tiltalt for underslag, og for å ha blandet sammen egen økonomi og stiftelsens økonomi tilbake i 2014, 2015 og 2016. (medier24.no 11.10.2019).)

- Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen.

(Anm: Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen. En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018. På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017. – Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot. – Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker. Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia. Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister. Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år. (medier24.no 13.4.2018).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

- Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva.

(Anm: Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva. En tidligere studie ved Folkehelseinstituttet (Bramness et al, 2007) har antydet en sammenheng mellom økningen i salgstallene for SSRI-preparater og nedgangen i selvmordsraten i Norge på starten av 1990-tallet og at dette kan forklares med at færre bruker TCA til å begå selvmord. (fhi.no 10.9.2010 - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Nå kan du lese årets Skup-rapporter. Vanskeligere å se en klar vinner tidlig i arbeidet, sier Bernt Olufsen.

(Anm: Nå kan du lese årets Skup-rapporter. Vanskeligere å se en klar vinner tidlig i arbeidet, sier Bernt Olufsen. Han har ledet juryen som valgte vinneren av graveprisen fredag. Hvilket arbeid juryen har kåret som vinner blir først kjent neste lørdag, 14. april, under gravekonferansen Skup i Tønsberg. Det er til Skups nettsted at jurylederen uttaler at kvaliteten på de innsendte metoderapportene har vært jevnere enn tidligere år. – Det er tydelig at SKUP-journalistene har tatt et steg fremover i bruk av store datasett og analyse. Presentasjonen av resultater virker også mer avansert. Likevel vil jeg fremheve betydningen av tradisjonell etterforskning og offentlig innsyn i beslutningsprosesser, sier Olufsen til Skup.no. (journalisten.no 6.4.2018).)

(Anm: Her er årets Skup-nominerte. Se listen over 48 kandidater til å vinne graveprisen som deles ut i april. (journalisten.no 20.1.2017).)

(Anm: Dagbladet vant Skup-prisen for tredje år på rad. Dagbladet fortsetter å hanke inn prestisjetunge priser. Denne gangen for «Våtdraktmysteriet». (kampanje.no 11.4.2016).)

(Anm: 2015: SKUP-nestlederen trakk seg etter plagiat og juks 2016: SKUP-daglig leder går etter underslag. (…) På under ett år har to sentrale skikkelser i Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse har trukket seg fra stillingen sin med umiddelbar virkning. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Skup-lederen om digitalt kildevern: Norske journalister er grenseløst naive. Studentundersøkelse viser at bare 4 av 88 journalister har god kunnskap om digitalt kildevern. (journalisten.no 9.8.2016).)

(Anm: Jakten på de store summene ser ut til å lykkes for SKUP. Da bør stiftelsen avslutte tiggerferden for småpenger på Vipps. KOMMENTAR: Nå ser det ut som om gavmilde journalister har sponset styrets arbeidshelg på hotell. Samtidig som advokatregningene bare vokser. Hvor lenge kan det få fortsette? Mandag morgen uttalte SKUP-rådets leder Trond Idås til NRK Kulturnytt at en halv million kroner allerede var på plass fra store givere – det vil si bedrifter og pressens organisasjoner – til stiftelsens innsamlingsaksjon. Det betyr så langt vi kan forstå at driften fram mot neste års konferanse snart må være sikret.  (medier24.com 26.9.2016).)

– SKUP: De avslørte verdens største overgrepsforum. Etterpå ble de upopulære blant politi «overalt». (– De to politimennene han hadde avtale med, ante ikke hva han ville snakke med dem om. Da de skjønte det, stivnet de helt til. – Håkon har blitt ganske flink til å avtale møter med kilder på denne måten. Han kan si han har informasjon som kan angå dem, som må diskuteres ansikt til ansikt, sier Einar Otto Stangvik.)

(Anm: SKUP: De avslørte verdens største overgrepsforum. Etterpå ble de upopulære blant politi «overalt». Neste helg kan VGs Natalie Remøe Hansen, Håkon F. Høydal og Einar Otto Stangvik vinne SKUP-prisen. Les om hvordan jobbet de med saken. I januar 2017 reiste VG-journalist Håkon F. Høydal til Australia uten å vite hva han ville få ut av det. De to politimennene han hadde avtale med, ante ikke hva han ville snakke med dem om. Da de skjønte det, stivnet de helt til. – Håkon har blitt ganske flink til å avtale møter med kilder på denne måten. Han kan si han har informasjon som kan angå dem, som må diskuteres ansikt til ansikt, sier Einar Otto Stangvik. (journalisten.no 6.4.2018).)

- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)

Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen

– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen. 

Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er. 

47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter. 

«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»

«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»

(Anm: Vårt beste forsvar mot fake news. SKUP-vinnerne Mona Grivi Norman (tv) og Synnøve Åsebø går rett i kjernen på hva fremragende journalistikk kan utrette. (…) Det er rett og slett en rystende historie de to journalistene har lagt fram i sin omfattende reportasjeserie i VG: Norske pasienter ble i løpet av ett år lagt i reimer nesten 4000 ganger. Hele 640 av belteleggingene var ulovlige eller sterkt problematiske. Flere hundre beltelegginger ble ikke protokollført. (erikstephansen.blogg.no.no 2.4.2017).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem.

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (bokkilden.no Utgitt: 2018).)

(Anm: Operation InfeKtion. Meet the KGB Spies Who Invented Fake News. (nytimes.com).)

- Tore Sandbergs Gravestipend (som økonomisk støttes av Fritt Ord og Schibsted) skal utdeles hvert år

Tore Sandberg hedres med gravestipend
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): SKUP hedret lørdag Tore Sandberg med et stipend som opprettes i hans navn, «Tore Sandbergs gravestipend».

I 1995 fikk Tore Sandberg SKUP-prisen. Lørdag fikk han et æresstipend på 100.000 kroner oppkalt etter seg på SKUP-konferansen. Stipendet (som økonomisk støttes av Fritt Ord og Schibsted) skal utdeles hvert år. (...)

Oppretter SKUP-stipend i Tore Sandbergs navn
aftenposten.no 17.3.2007
Styret i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) oppretter et eget årlig stipend på 100.000 kroner til gravende journalister. Det får navnet Tore Sandbergs Gravestipend. (...)

- Redaktørens samfunnsrolle

Redaktørens samfunnsrolle
skup.no 9.8.2005
Redaktørens ansvar for å bære fram den kritiske og undersøkende journalistikken som fører til samfunnsendringer er gradvis blitt svekket og usynliggjort.

Redaktørens ansvar for å bære fram den kritiske og undersøkende journalistikken som fører til samfunnsendringer er gradvis blitt svekket og usynliggjort.

Årsakene kan være mange, og mye har med en annen økonomisk virkelighet å gjøre. Men deler av forklaringen er også ulike syn på hvilke ambisjoner norsk presse bør ha og hvor effektive vi egentlig er som "samfunnets vaktbikkje".

Revisjon nødvendig
Jeg tror tiden er kommet for å vurdere en revisjon av Redaktørplakaten, som har stått uendret siden 1973. Redaktørplakaten har i dag en altfor passiv ordlyd i forhold til pressens ansvar for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. At pressen tar denne oppgaven på tilstrekkelig alvor, er en helt nødvendig del av sikkerhetsnettet som garanterer for et velfungerende demokrati. Og nettopp derfor bør denne samfunnsoppgaven også reflekteres bedre i Redaktørplakaten.

Det nærmeste en i dag kommer en ambisjon om å grave fram store avsløringer, finnes i dag i formuleringen: "Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet".

Etter min oppfatning bør listen legges noe høyere. (...)

Pressen: Den fjerde avmakt

Den fjerde avmakt
aftenposten.no 2.4.2007
TRUGSMÅLA MOT MEDIA. Kritiske og undersøkande journalistar skal vere vaktbikkjer i demokratiet. Men den fjerde statsmakt står no i fare for å bli lamma av avmakt.

SJU JUSTISMORD. Medan han kjempa mot tårene, løfta Tore Sandberg dei svære hendene sine i triumf. Mannen som har avslørt sju justismord i Norge, mellom dei Liland-saka og Fritz Moen-saka, fekk ståande applaus og eit eige gravestipend kalla opp etter seg på SKUP-konferansen i Tønsberg 18. mars.

Ikkje journalist? - Eg har ikkje jobba som journalist på mange år. Å få eit stipend oppkalla etter seg, som privatetterforskar, er ganske overveldande, sa Tore Sandberg rørt.

Kvifor blir då privatetterforskaren Sandberg æra med eit gravestipend av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)? (...)

I eit demokrati heng rettstryggleik og offentlegdom tett saman. Mangel på offentlegdom i straffesaker er eit svakt punkt ved vårt demokrati. Og di vidare fullmakter politiet får, di mindre innsikt får vi.

Det burde uroe mange at det er dei same maktmenneska vi er sette til å granske, som set vaktbikkjene i band. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

- Pressen: Den fjerde statsmagt - fra nyhedsformidler til politisk faktor

Pressen: Den fjerde statsmagt - fra nyhedsformidler til politisk faktor
Af Anne Birgitte Lundholt
civita.no 18.6.2007
Det er ikke en nyhed. Det er heller ikke stor politisk analyse. Her er tale om refleksioner over en udvikling, der efter min opfattelse til tider kan være betænkelig.

I det klassiske demokrati er der en klar tredeling af magten. Den lovgivende, den udøvende og den dømmende magt. Pressen har en flot opgave som kontrollant af alle tre magter. Men desværre sker det også nogle gange, at denne rolle udøves som om, der var tale om en selvbestaltet fjerde statsmagt. (...)

Når man har et grundigt kendskab til et område eller en sag, og ser den beskrevet i pressen, vi man ofte forundres over, hvor mange fejl, der er i fremstillingen. Samtidig er man let at få med i en forargelse over artiklen på næste side, hvor en sag, men ikke kender i forvejen, beskrives. Uden tanke på, om den fremstilling så holder vand.

Det burde man heller ikke skulle bekymre sig om. Ganske almindelig kildekritik burde være en fast bestanddel at en journalists arbejdsmetode. Og en vis grundighed, når der er tale om komplicerede sager, man ikke umiddelbart kender substansen af.

Men mit indtryk er, at hurtigheden og kravet om den gode historie ofte kommer før grundigheden og ansvarligheden over effekten og følgerne af en forkert historie.

Det kunne lyde som om, der ikke findes god journalistik. Det er heldigvis ikke tilfældet. Der findes megen god og faglig stærk journalistik. Men det ikke altid – med visse undtagelser, heldigvis – de historier, der trækker forsiden eller topoverskriften. Der er også gode eksempler på, at pressen har taget sin opgave som demokratiets vogter meget seriøst. Det skal roses.

Kort sagt er der efter min mening en klar tendens til, at den klassiske journalistopgave – nemlig at formidle og analysere nyheder, at afdække sager og at kontrollere politikere og andre med samfundsansvar, er blevet udvidet med nogle uheldige trends: ønsket om at være politiske medspillere i stedet for at være politikernes kontrollanter. Og i andre sammenhænge at få sagerne frem på et spinkelt grundlag, der kan sælge aviser/skaffe seere, på bekostning af det solide journalistiske håndværk. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (Offentlig postjournal)

Alle postjournaler på nett
journalisten.no 29.1.2010
Statlige virksomheter er snart på lufta, og kommunesektoren vil følge etter i løpet av året. (...)

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartmentet (FAD) planlegger å lansere den nye Offentlig elektronisk postjournal (OEP) for statlige virksomheter i februar, etter en rekke forsinkelser Journalisten.no har beskrevet underveis. Dermed vil både journalister og folk flest kunne søke, finne og få utlevert dokumenter via internett. (...)

(Anm: Innsyn.no. Den raskeste veien til innsyn i offentlige dokumenter (innsyn.no).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (- Regjeringen boikotter innsyn.)

Innsyn når det virkelig gjelder
Siri Gedde-Dahl - leder, Pressens offentlighetsutvalg, journalist i Kapital
aftenposten.no 15.4.2015
I sitt debattinnlegg i Aftenposten 7. april spør styreleder Nils Petter Strømmen i Norsk  kommunikasjonsforening om Pressens offentlighetsutvalg virkelig har rett når det peker på  omfattende problemer med tilgang på dokumenter og utilgjengelige kilder på departements og regjeringsnivå, slik nær 40 av årets metoderapporter til SKUP beskriver. Han peker på at medieforskere ved Universitetet i Oslo har påvist «en offentlig forvaltning som bruker store ressurser på mediehåndtering. Mediehenvendelser prioriteres gjerne foran andre viktige oppgaver, og  tempoet er på journalistenes premisser».

Disse funn står ikke nødvendigvis i kontrast til at det kan være svært vanskelig å få ut dokumenter i de mest kontroversielle sakene, der maktapparatet bevisst ønsker å holde saken unna offentligheten eller der journalister er i ferd med å avdekke kritikkverdige forhold. (…)

Hvem har rett om innsyn i forvaltningen?
Debatt Nils Petter Strømmen styreleder i Norsk kommunikasjonsforening
aftenposten.no 6.4.2015
Forskning viser en annen kultur for offentlighet i forvaltningen enn den gravende journalister beskriver.

23. mars skriver lederen for Pressens offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, en kronikk i Aftenposten om manglende åpenhet og innsyn i offentlig forvaltning.

Bakgrunnen er at nærmere 40 av 63 metoderapporter fra gravende journalister som sendte inn bidrag til SKUP-konkurransen peker på problemer med tilgang på offentlige dokumenter og utilgjengelige kilder på regjerings- og departementsnivå.

Nedslående lesning
Virkelighetsbeskrivelsen i SKUP-rapportene er nedslående lesing. Hvis norske myndigheter «systematisk trenerer innsynsbegjæringer og klager» og opptrer i strid med Offentlighetsloven, er det alvorlig og kritikkverdig. Det finnes imidlertid en alternativ virkelighetsoppfatning, som ikke bygger på journalistenes SKUP-rapporter.

I sin forskning på samspillet mellom mediene og byråkratiet, beskriver Kjersti Thorbjørnsrud, Tine Ustad Figenschou og Øyvind Ihlen ved Universitetet i Oslo en offentlig forvaltning som bruker store ressurser på mediehåndtering. Mediehenvendelser prioriteres gjerne foran andre viktige oppgaver, og tempoet er på journalistenes premisser. (…)

Forskerne konkluderer tvert imot med at en økning i antall kommunikasjonsrådgiverne i offentlig forvaltning har skapt mer arbeid for resten av organisasjonen, fordi de jobber for økt åpenhet og tilgjengelighet overfor pressen.

Det vil være interessant å få vite mer om vurderingene byråkratene har gjort i enkeltsakene som blir kritisert i SKUP-rapportene. Men det vil være enda mer interessant å se nærmere på hvilke mekanismer som skaper de to ulike virkelighetsoppfatningene.

Gjennom dialog og blikk fra andre fagmiljøer bør vi diskutere hvilken virkelighet som i størst grad ivaretar borgernes interesser. Målet må være å skape gode arbeidsvilkår for både gravejournalisten og kommunikasjonsrådgiveren i offentlig forvaltning, slik at begge kan løse sitt oppdrag effektivt og til det beste for samfunnet. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer. Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)

Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen

– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen. 

Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er. 

47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter. 

«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»

«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»

«Juryen er dypt imponert over det metodiske arbeidet med å digitalisere og deretter analysere tusenvis av håndskrevne notater fra sykehusenes tvangsprotokoller. De journalistiske vurderingene som er gjort i møte med sårbare pasienter holder en høy etisk standard. Juryen vil i tillegg berømme den journalistiske presentasjonen – blant annet i form av interaktiv grafikk som tydelig viser hvordan tvangsbruken nær dobles i sommerferien når ufaglærte og vikarer er på jobb.»

Årets vinnere har dokumentert hvordan hundrevis av pasienter hvert år blir reimet fast på ulovlig vis ved norske sykehus. Avsløringen har medført at Helsedepartementet har pålagt alle norske sykehus å registrere tvangsbruken for 2014 og 2015 på nytt. Det er i tillegg nedsatt et regjeringsoppnevnt utvalg som skal gjennomgå og vurdere tvangslovgivningen. (…)

(Anm: VG AVSLØRER|PASIENTER BINDES FAST ULOVLIG (vg.no).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

Aftenposten mener: Erna Solberg må stramme opp maktapparatet sitt.
aftenposten.no 25.3.2015
Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).

TIL TROSS FOR at de kommersielle medienes forretningsmodell knaker i sammenføyningene, har journalistikken utviklet seg i en rasende fart. Kvaliteten på den vesentlige journalistikken blir stadig bedre. Metoder, systematikk og tålmodighet – flere redaksjoner enn tidligere leverer årlig journalistiske prosjekter av høy kvalitet. Prosjektene har ofte til felles at de inneholder avsløringer som plasserer statsapparatet og politisk ledelse i et dårlig lys. Slik var det også i fjor, noe helgens SKUP-konferanse viste med all tydelighet. Konferansen er et samlingssted for journalister som utveksler og deler metoder og erfaringer. (…)

- Tenk mer konspiratorisk

- Tenk mer konspiratorisk
skup.no 1.4.2006
At det var Aftenposten som avslørte vannverksskandalen på øvre Romerike og ikke Romerikes Blad, førte til at lokalpolitiker Per Erik Hverven klaget inn Romerikes Blad til PFU.

Aftenposten- journalistene Anne Hafstad og Siri Gedde-Dahl gav uttrykk for de at de syntes det var rart at Romerikes Blad ikke avdekket det økonomiske rotet i forbindelse med Vannverkssaken da de møtte Thor Woje og Thor Fremmerlid fra Romerikes Blad i dag.

Tok selvkritikk
- Jeg tror Romerikes Blad led av at de var så nære det aktuelle miljøet. Ivar T. Henriksen ble sett på som en mann som hadde bidratt til mye bra i lokalmiljøet, de burde nok sett litt mer konspiratorisk på han og miljøet rundt. Båndene ble nok litt for tette, mente Siri Gedde- Dahl.

- Vi er ikke helt idioter, men vi ble nok tatt med buksene nede her, kanskje helt av. Det er klart vi tar selvkritikk for måten vi har arbeidet med saken på, men vi er allikevel glad saken kom fram slik den gjorde, oppsummerte Thor Fremmerlid.
Vær utholdene

Programleder Arne Jensen oppfordret til slutt Hafstad og Gedde-Dahl til å komme med fem konkrete råd til Romerikes Blad og ande lokalaviser, slik at de best mulig unngår å bli slått av riksavisene. De SKUP-nominerte journalistene svarte med å anbefale folk å tenke mer konspiratorisk, være utholdende, huske på at selv tullinger kan ha gode tips, systematisere tips og annet materiale godt og ikke minst å kikke nærmere på risiko- sonene hvor det er mye makt og penger i omløp. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Fagligt forum om medicin og evidens. Hvor mange undersøgelser skal der til, før myndighederne anerkender, at der er evidens for en behandling eller en bivirkning?

(Anm: Fagligt forum om medicin og evidens. Hvor mange undersøgelser skal der til, før myndighederne anerkender, at der er evidens for en behandling eller en bivirkning? (- De fleste mennesker får deres information fra medierne og fra nettet. Det er derfor ekstremt vigtigt, at journalisterne er klædt på til at vurdere troværdigheden af den viden, de præsenterer for seerne og læserne,” siger Lægemiddelstyrelsens direktør Thomas Senderovitz. (laegemiddelstyrelsen.dk 8.3.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

Diverse artikler

Journalister bekymret for å delta på SKUP-konferansen
nrk.no 15.2.2012
Her, ved Quality hotell Tønsberg, arrangerer SKUP 2012. Flere har ringt ledelsen og spurt om sikkerheten er ivaretatt.

Ledelsen i SKUP har mottatt flere henvendelser fra folk som er usikre på om de tør å delta på konferansen i Tønsberg etter 22. juli-terroren.

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) går av stabelen fra 23. - 25. mars på Quality Hotel Tønsberg. Her samles flere hundre journalister og andre svært kjente personligheter hvert år.

I år blir det imidlertid en helt spesiell konferanse. I Anders Behring Breiviks manifest går det fram at konferansen i fjor ble vurdert som terrormål, og det bekymrer nå flere. (...)

Hudfletter Skup-ledelsen
journalisten.no 25.11.2011
To medlemmer har forlatt Skup-styret med beskyldninger om at ledelsen opptrer udemokratisk og uryddig.

– Jeg ble møtt med så mye mistillit at jeg følte det vanskelig å fortsette. Slik forklarer Adressa-journalist Grete Holstad sin Skup-sorti i oktober.
– Jeg opplever at gamle Skup-travere har tatt et så stort eierskap til Skup at de tror de kan gjøre hva de vil. Inklusive å sette vedtektene til side, sier NRK-journalist Bjørn Olav Nordahl. Han forlot styret samtidig med Holstad.

– Dette handler om faglig uenighet, ikke mistillit. Begge to er ressurspersoner jeg svært gjerne skulle sett fortsatte i Skup-styret, møter Skups styreleder og Dagblad-journalist Heidi Molstad Andresen kritikken med. (...)

YouTube vil satse på gravejournalistikk
journalisten.no 15.9.2011
Et svar til nedbemanningen i de tradisjonelle mediehusene, mener Skup-leder.

Google-eide YouTube skal ifølge australske ABC være på nippet til å sette i gang en egen kanal som skal satse på undersøkende journalistikk. Nettselskapet skal være i dialog med Centre for Investigative Reporting (CIR) om mulighetene for samarbeid.

Møter nedbemanningene
CIR, som holder til ved Berkeley i California, har knyttet til seg 35 journalister som igjen produserer 35 undersøkende reportasjer i året. Disse selges til blant andre The Washington Post og Newshour på amerikanske PBS.

Som følge av stadige nedbemanninger i amerikanske redaksjoner, får CIR flere og flere oppdrag fra disse. CIR-sjef Robert Rosenthal sier at senteret er overveldet over pågangen, og at med interessen for deres innhold er det ikke lenger behov for støtte fra tradisjonelle medier. Han tror et samarbeid med YouTube kan bli en realitet i fremtiden. (...)

TV 2 årets Skup-vinner
journalisten.no 3.4.2011
Det ble dobbel ære på TV 2 lørdag. "Eldrebløffen" ble Skup-vinner, mens "Ambassadesaken" fikk diplom.

– Dette er en pris til TV 2-nyhetene, Norges frihetskjempere. Det er ganske sykt å stå her! sa Asbjørn Øyhovden, Steinar Figved og Robin Idland Krüger gledesstrålende da de lørdag kveld mottok årets Skup-pris i Tønsberg for "Eldrebløffen".

Avsløringen av hvordan kommuner over hele landet har forsøkt å skjule køer i eldresektoren startet med en enkelt case om en kvinne som sto i sykehjemskø, men endte som toppoppslag på 21-nyhetene på TV 2 åtte dager på rad – og satte saken på politisk dagsorden i Norge.

– Jeg tror vi vant fordi saken handler om eldre mennesker som blir utsatt for overgrep. Dette er brudd på menneskerettighetene, sa Asbjørn Øyhovden etter at de mottok prisen. (...)

- Skup favoriserer store redaksjoner
journalisten.no 3.4.2011
To journalister med flere utmerkelser støtter kritikken. En av dem sitter i Skup-styret.

Aftenpostens Kjetil S. Østli støtter Eskil Engdal og Åge Winges kritikk av dagens Skup-pris.

Østli har vunnet Brageprisen for sin sakprosabok ”Politi og Røver”. I 2009 ble han nominert til Den Store Journalistprisen for ”Ambulansesaken”. I tillegg har han vunnet flere andre priser for språk og journalistikk, men i Skup-sammenheng er han et null.

– Skup etterlyser veldig spennende metoder. Men metoden for mange gode lesesaker er gjerne banal, tuftet på nysgjerrighet og et vanlig kritisk journalistisk blikk. Jeg skriver mye dokumentarjournalistikk, men tenker på mine metoder som veldig alminnelige, sier Østli som ønsker debatten velkommen. (...)

Åpner for Skup-endringer
journalisten.no 1.4.2011
Men Kokkvold advarer mot å la det bli for mange priser.Fredag gikk DN-journalist og tidligere Skup-vinner Eskil Engdal ut i Journalisten og gjorde det klart at Skup-prisen burde avvikles til fordel for en norsk "Pulitzer-pris".

– Avisredaksjoner elsker priser. Derfor bør Skup legges ned og erstattes av en smellfeit, glinsende forestilling hvor gravejournalistikken er en av flere kategorier, sier Engdal. Selv mottok han den prestisjefylte prisen for ti år siden. (...)

Inspirerende selvnyting
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 26.3.2010
Denne helgen samles over 500 journalister for å feire SKUPs første 20 år. Slikt kan det bli mye selvnyting av, men minst like mye inspirasjon til ny gravejournalistikk. (...)

DN vant Skup-prisen
journalisten.no 21.3.2010
Gøran Skaalmo og Trond Sundnes stakk av med den aller gjeveste prisen. (...)

Skup-prisen for 2009 fikk de for avsløringen av kameraderi i forsvaret da luftfartsmyndighetenes skulle kjøpe inn ny radarvarsling for å hindre at helikoptre og fly kjører inn i krafttrekk.

Skaalmo vant pris også i 1997 for Dagens Næringsliv, mens Sundnes fikk sin første Skup-pris i 2001 da han jobbet i VG. (...)

Aftenposten vant tidenes Skup
journalisten.no 20.3.2010
– Det føles litt som å kjøre trikken to ganger på samme billetten, sa Siri Gedde Dahl fra Aftenpostens vinnerteam.

Aftenposten fikk prisen for avsløringen av Vannverkskandalen på Romerike. Artikkelserien vant Skup i 2005.
Juryen, under ledelse av Norsk Redaktørforenings assisterende generalsekretær Arne Jensen, gikk gjennom samtlige metoderapporter fra de siste 20 års Skup-vinnere. (...)

Vil at nestlederen overtar
journalisten.no 17.3.2010
Nestlederen i Skup-styret, Heidi Molstad Andresen, foreslås som ny leder. (...)

Haugsbø trekker seg fra Skup
journalisten.no 24.2.2010
Må finne ny leder til gravefestivalen.

Skup-konferansen om en knapp måned blir Håkon Haugsbøs siste som leder. Etter tre år som Skup-leder har Haugsbø bestemt seg for at nok er nok og velger familien fremfor gravefestivalen. (...)

Prestisje i Skup-prosjektene
journalisten.no 22.1.2010
Mange gamle kjenninger, noen lokalaviser, litt flere nettaviser og noen bøker er påmeldt i kampen om Skup-pris. (...)

VG på papir har levert inn seks bidrag, Aftenposten fem, Dagens Næringsliv og Adresseavisen fire hver. Det samme har Stavanger Aftenblad, mens Adresseavisen har nominert tre prosjekter. (...)

Helsepris til Hafstad
kampanje.no 21.10.2009
Aftenposten-journalist Anne Hafstad berømmet for sin helsejournalistikk.

Tirsdag denne uken ble Aftenposten-journalist Anne Hafstad tildelt Karl Evang-prisen for sitt arbeid som helsejournalist. Det skriver Aftenposten i dag.

Prisen går hvert år til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for å fremme enten folkehelsen eller sosiale forhold, rettssikkerhet i helse- og sosialtjenestene eller opplysningsarbeid og deltakelse i samfunnsdebatten om helse- og sosialspørsmål.

Hafstad har tidligere fått Skup-prisen to ganger. (...)

- Når demokratiet slankes
kampanje.no 21.9.2009
- Pudler er ikke egnet som vakthunder, skriver Fagpressens Even Trygve Hansen i dette innlegget om kuttene i Medie-Norge.


Nye tall viser nok en gang en dramatisk inntektssvikt i norske medier. Dette gir kraftig grunn for ettertanke! Basisen for et sunt demokrati er et opplyst folk og et mangfold av meninger. Med store kostnadskutt på innholdssiden i norske medier utfordres funksjonen som den fjerde statsmakt og det norske demokratiet.

Det er mange som har grunn til å være bekymret i disse dager i forbindelse med slankeprosesser i mediene. Det handler nemlig ikke kun om journalister, redaktører og andre mediefolk. (...)

Blir Skup-leder
kampanje.no 5.6.2009
Styret i Skup har ansatt Jens Egil Heftøy (35) som ny daglig leder for stiftelsen, melder Skup.

Heftøy blir Skups første heltidsansatte og overtar etter sekretariatsleder Lars Nehru Sand som har vært ansatt i deltidsstilling siden januar 2005. (...)

Skup-prisen til NRK Brennpunkt
journalisten.no 21.3.2009
TØNSBERG (Journalisten): Synnøve Bakke og Kjersti Knudssøn stakk av med den gjeveste prisen for Vest Tank-skandalen.

Skandalen rundt tankanlegget i Sogn og Fjordane resulterte i Skup-prisen til Brennpunkt for programmet «Mitt skip er lastet med».

Vinnerne av Skup-prisen sier de fulgte sin nysgjerrighet.

Bakke og Knudssøn avslørte betenkelig tankfrakt av giftig avfall og svært dårlig bensin til afrikanske land, og manglende kontroll fra myndighetenes side. Avsløringen kom i kjølvannet av en eksplosjon utenfor Gulen i Sogn og Fjordane i 2007. (...)

Over 550 til Skup
journalisten.no 23.2.2009
Antall påmeldte har passert 550. Det satses på gravejournalistikk i Europa.

To gode nyheter for dem som er opptatt av kritisk og undersøkende journalistikk: Påmeldingen til årets Skup-konferanse er langt bedre enn arrangørene fryktet. Et nytt europeisk fond skal bidra til mer gravejournalistikk.
Fryktet kollaps

Ledelsen for Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) var redd for at de økonomiske ulvetidene skulle slå beina under årets gravekonferanse i Tønsberg. De ansvarlige fryktet at kun 400 betalende deltakere ville være på plass når konferansen åpner i Tønsberg 20. mars. (...)

Store aviser kutter Skup-deltakelse
journalisten.no 10.2.2009
Bergens Tidende kutter i sine Skup-kostnader, sjefredaktør Trine Eilertsen skal heller ikke delta.

Antallet kuttet med to tredjedeler i Bergens Tidende, halvering i Aftenposten.

Den økonomiske krisen er hovedårsaken til at Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse nå opplever svikt i antall påmeldinger. Media Norge-avisene kutter kraftig i den økonomiske støtten til ansatte som ønsker å delta på Skup-konferansen. Aftenposten gir støtte til 14 Skup-deltakere, mot 28 i fjor. (...)

Svakere for SKUP
na24.no 20.5.2008
Undersøkende journalistikk går med underskudd.

SKUP - Stiftelsen for en kritisk og uavhengig presse - gikk i fjor for første gang med underskudd. Regnskapet ble gjort opp med et underskudd på i underkant av 50.000 kroner. Egenkapitalen er imidlertid styrket med hele 5000 kroner fra 1.075.420 kroner ved årsskiftet 2006/2007 til 1.080.835 kroner ved siste årsskiftet, framgår det av styrets årsrapport. (...)

– Mer å hente i DNs PFU-tilsvar
journalisten.no 25.4.2008
Ifølge Amund Djuve vil Arne Fredly kunne lese mer detaljert metodebeskrivelse i Dagens Næringslivs PFU-tilsvar enn i Skup-rapporten han jakter på. (...)

Fredly: Skup skjermer sine egne
journalisten.no 25.4.2008
Det svekker journalistenes troverdighet når Skup sletter egne dokumenter, mener Arne Fredly. Han oppfatter at Skup vil skjerme yrkeskolleger. (...)

Skup destruerte DN-rapport
e24.no 24.4.2008
Arne Fredly ønsker innsyn i Dagens Næringslivs metoderapport, men rapporten er slettet av Skup-juryen. (...)

Kvalitet og mangfold koster
Av: Andreas R. Graven, Journalist
forskning.no 24.4.2007
Verken fraværet av ekstern kvalitetskontroll eller mangel på alminneliggjøring er det største problemet for forskningsjournalistikkens kvalitet. (...)

DN trakk SKUP -bidraget
na24.no 15.4.2008
«En rapport fra innsiden» av hensyn til kildevernet. Droppet SKUP for kildevernet Dagens Næringsliv trakk sitt SKUP-bidrag av hensyn til kildevernet.

Lørdag ble det kjent at Dagens Næringsliv trakk sitt SKUP-bidrag «Rapport fra innsiden». Årsaken til at bidraget ble trukket skal være av hensyn til kildevernet. (...)

SKUP-pris for Terra-skandalen
aftenposten.no 13.4.2008
Morten Hofstad i Finansavisen fikk journalistisk hederspris for avsløringene om Terra-skandalen.

Pressens årlige gravekonferanse avholdes denne helgen i Tønsberg. Her hedres de beste graveprosjektene i norske medier i fjor med den såkalte SKUP-prisen - det gjeveste trofeet en journalist kan få i Norge. (...)

SKUP-leder ut mot Hell-konferansen
journalisten.no 31.1.2008
HONORARSTORM: Fredrik Skavlan får 40.000 kroner for en time på Hell-konferansen lørdag ettermiddag. (...)

Tøff kamp om Skup-prisen
kampanje.no 30.1.2008
I alt 52 prosjekter kriger om den mest prestisjetunge prisen for norske journalister. For første gang er også en nettblogg kandidat ti Skup-prisen. Se alle kandidatene! (...)

SKUP-prisen til Tormod Strand
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): Tormod Strand i NRK fikk lørdag den gjeve SKUP-prisen for saken «Klasevåpen» om norske våpen i Afghanistan. (...)

- Du dro Sven O. ned i søpla
tv2.no 17.3.2007
(...) - Ikke bevæpnet
Hård Melnæs sier han har blitt kalt mye i redaksjonen.

– Det går i uttrykk som Quisling og Judas. Jeg var fristet til å navngi Se og Hørs kilder i NRK og TV 2.

– La oss ta TV 2 da. Hvem er den største kilden, spør Bergstuen.

– Jeg var fristet, men har nå valgt å… Se og Hør har gode kilder der de trenger det. Også i TV 2 og NRK. Mange ville blitt sjokkert hvis det hadde kommet for en dag hvem de egentlig er. (...)

– Djevelens advokater manglet i Valla-saken
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): Mediedekningen av Valla-saken overgår det meste når det gjelder massivitet og ensidighet. Professor Sigurd Allern etterlyser djevelens advokater. (...)

– Konsekvens av en fri presse
Men et panel bestående av VGs nyhetsredaktør Helje Solberg, generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, politisk avdelingsleder i Dagsavisen, Kjell-Erik Kallset, og forbundsleder Per Østvold i LO ga langt på vei ros og god attest til pressedekningen.

Solberg mente at dimensjoneringen av saken alt i alt hadde vært riktig, mens Kokkvold mener at massiviteten i dekningen ikke er noe man kan gjøre noe med.

– Dette er en konsekvens av en fri presse, mener han. (...)

- Valla-dekningen var partisk
tv2.no 17.3.2007
(...) Journalistikk professor Sigurd Allern mener at pressen var partisk i valget av kilder i dekningen av konflikten mellom Yssen og Valla. (...)

- Beklager hvis boken stemmer
skup.no 17.3.2007
Heftig debatt mellom Melnæs og Haavik på SKUP. Knut Haavik sier han kommer til å beklage hvis bokens innhold er sann.

Han hadde dårlig tid, men nok tid til å delta i den drøye timeslange debatten i Oseberg fredag kveld.

- Hunden min i bilen her ute. Så jeg kan ikke være igjen her og ta en øl med deg, sa Haavik til Melnæs, før han la til:
- Dessuten er bikkja mi viktigere enn Melnæs.

Knut Haavik, grunnlegger av Se og Hør i Norge, møtte for første gang mannen som har skapt bølger i Medie-Norge med sin bok om det indre og hemmelige livet i Nordens største ukeblad, Håvard Melnæs.

- Jeg kjenner du er klam i hånda. Du trenger ikke være redd, for jeg er ubevæpnet, sa Haavik da han håndhilste på Melnæs. (...)

Mankell slakter Afrika-dekningen
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): – Journalisters rapportering fra Afrika er skandaløst dårlig. Den er et stort nederlag for vestlige medier, sier Henning Mankell. (...)

Haavik: - Se og Hør-boken er journalistisk selvmord
vg.no 16.3.2007
TØNSBERG (VG Nett) Se og Hør-gründer Knut Haavik mener den omstridte boken om Se og Hørs arbeidsmetoder først og fremst er trist for forfatteren selv, Håvard Melnæs. (...)

- Bikkja mi er viktigere enn Melnæs
kjendis.no 16.3.2007
Her hilser Se og Hør-høvding Knut Haavik på forfatteren av boka som ryster ukebladet. (...)

Lokaljournalistene viktige korrupsjonsjegere
journalisten.no 16.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): Lokaljournalistene er veldig viktige fordi de er de nærmeste til å avdekke korrupsjon i kommunene, sa korrupsjonsjeger Eva Joly ved åpningen av årets SKUP-konferanse. (...)

Både Joly og Aftenposten-journalistene Siri Gedde-Dahl og Anne Hafstad framhevet lokalavisene og lokaljournalistenes betydning, men Hafstad advarte mot at lokalaviser også kan komme for tett på. Hun nevnte vannverkssaken på Romerike som et eksempel. Her fikk Romerikes Blad et helt konkret tips over et halvt år før Aftenposten, men la saken til side.

– Tipseren hadde tatt kontakt både med styrelederen i vannverket og Romerikes Blad, men ingen ville høre på ham. Lokalavisene har en utrolig styrke i sin nærhet til kommunene, men det kan også bli deres største fiende. Tipseren i denne saken var kjent for å være litt kranglete, og man tok ham kanskje ikke alvorlig, sa Hafstad. (...)

Journalistikk og virkelighet
aftenposten.no 16.3.2007
SKUP-KONFERANSEN. Nesten ingenting er like utekkelig som å være vitne til at norske journalister skryter hverandre overende en sammenhengende helg hvert år. (...)

Flokken rundt Valla
vg.no 12.3.2007
Er det en moderne versjon av offentlig henrettelse vi har sett de siste ukene? En fryd foran giljotinen? (...)

Førstkommende helg står saken på dagsorden på den største og viktigste journalistkonferansen i Norge, i regi av SKUP, Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, der 650 journalister, redaktører og mediefolk samles. Under programposten «Post Valla: Vi flokker oss sammen» vil professor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo presentere en første analyse av Valla-saken.

Han vil sammen med forbundsleder Per Østvold, Dagsavisens Kjell-Erik Kallset, Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold og VGs Helje Solberg diskutere i hvilket omfang pressen gikk i flokk, kildegrunnlag og vinkling. Flere analyser av vinterens mediekjør vil komme. (...)

Distriktspressen gravde mye
propaganda-as.no 26.1.2007
Skup har mottatt mange lokale graveprosjekter som skal kjempe om Skup-prisen. (...)

Aftenposten vant SKUP-prisen
aftenposten.no 1.4.2006
Aftenpostens avsløring av vannverksskandalen på Romerike vant den gjeveste prisen under Skup-konferansen 2006.

Aftenposten og NRK vant SKUP
skup.no 1.4.2006
Avsløringene av vannverkskandalen på Romerike og kvikksølvsaken til NRK Brennpunkt gikk helt til topps på årets SKUP-konferanse.

Salen med over 620 feststemte deltakere var helt stille da SKUP-komiteen, med leder Fritz Breivik i spissen, begynte utdelingen av SKUP-diplomer klokka 23.20 lørdag kveld.

Klokka 23.30 var det klart for å dele ut den gjeveste SKUP-prisen. En overraskelse var at to redaksjoner i år deler prisen. Aftenpostens avsløringer rundt vannverket på Øvre Romerike og kvikksølvsaken til NRK Brennpunkt gikk av med seieren.

NRK-jentene Synnøve Bakke og Kjersti Knudssøn var strålende fornøyd. Men det som betydde mest var hjelpen de har gitt til de tusen tannlegesekretærene over hele landet.

- På forhånd spilte det ingen rolle om vi vant. Det viktigste for oss er de flere tusen tannlegesekretærene som ahr fått hjelp gjennom vår jobb med denne saken, sier jentene.

Aftenpostens vannverksak var en av favorittene på forhånd. De tre journalistene hadde psyket seg ned før vinnerne ble utropt.

- Mange hadde oss som favoritter. Derfor la vi lista litt lavt på forhånd. Det som gjør det ekstra morsomt er at dette er et resultat av langvarig metodisk arbeid. Vi gir oss ikke på tørre møkka, sier Siri Gedde-Dahl.

- Noen er garantert skuffet i dag. Nivået over de innsendte bidragene til SKUP-prisen er høyt. Faktisk er nivået på bidragene jevnt over høyere enn det noen gang ha vært, sier Fritz Breivik, leder for SKUP-komiteen, som rundt klokka halv tolv delte ut den gjeveste hedersprisen i journalistnorge. (...)

Nå avslører du de som snoker i økonomien din
aftenbladet.no 1.4.2005
Er du blant de som hvert år sjekker naboens inntekt på nettet? Nå kan naboen se at du har snoket i privatøkonomien hans. (...)