MinTankesmie

- Lese- og skrivekunst

Et skrivetips
ukeavisenledelse.no 26.2.2013
Står du fast? Ikke tenk for mye – bare begynn å skrive.

Skriv et førsteutkast i full fart.

Skal du skrive en rapport, eller kanskje et tilbud? Sitter du og stirrer inn i et tomt dokument på skjermen uten å vite hva du skal skrive? Når det er vanskelig å komme i gang, kan det være en løsning å skrive ned alle de tankene du har uten å tenke for mye igjennom dem.

Når du har fått satt ord på tankene, kan du begynne å strukturere dem. Deretter kan du skrive et førsteutkast i full fart, råder Harvard Business Review i sin Guide to better business writing. (...)

Står du fast? Hopp til en del av dokumentet hvor du føler deg mer komfortabel og gå tilbake til problemområdet når du har funnet flyten i skrivingen.

Når førsteutkastet er ferdig, begynner redigeringen og resten av jobben med å lage det endelige dokumentet. Men da går gjerne arbeidet langt lettere. (...)

(Anm: Se pennen jobbe for deg (nrk.no 5.2.2015).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjennomføringen av høyere utdanning like lav etter ti år med reformtiltak (riksrevisjonen.no 21.5.2015).)

- Kort og godt. (- Den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62) er den første blant mange som tillegges sitatet «Dette brevet ble lenger enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere».)

(Anm: Brean A. Kort og godt. I dette nummer av Tidsskriftet lanserer vi en ny artikkeltype: Kort rapport. Dette er fagfellevurderte korte artikler basert på originale data, ofte med små utvalg eller enkle analyser som ikke gir grunnlag for større drøftinger som i en vanlig originalartikkel. Kravene til vitenskapelig kvalitet er likevel de samme. Den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62) er den første blant mange som tillegges sitatet «Dette brevet ble lenger enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere». Det gjelder ikke bare brevskriving. Et gammelt redaktørord sier at å halvere antall ord gjør en artikkel dobbelt så god, men gjør den dobbelt så tidkrevende å skrive. James Watson og Francis Cricks banebrytende artikkel om DNA-ets doble heliksstruktur i tidsskriftet Nature i 1953 er en av verdens mest kjente. Den var bare en snau side lang. I samme utgaven var det to andre artikler om DNA-strukturen. De var nesten like banebrytende, men begge var dobbelt så lange. Og begge er nesten glemt. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 28. januar 2019.)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- The Mäd Six-Pager. (- The Amazon Six Pager. Bezos tok beslutningen om å forby Powerpoint (og lignende) presentasjoner, og i stedet bruke seks-sider-modellen.)

(Anm: The Mäd Six-Pager. Read our newest operational tool, inspired by the modern world's arguably most successful tycoon. The Amazon Six Pager. Bezos made the decision to ban Powerpoint (and similar) presentations, and instead move to the six-pager model. The concept behind this, is that Powerpoints often gloss over important details and focus too much on aesthetics than content; Meetings need to use time productively and have everyone involved focused and knowledgeable on the key content being discussed. (…) Conclusion Above all else, proof read your six-pager. Ensure that it objectively and concisely addresses the matter at hand, and be confident it is easy to understand.  Know when to use this tool, as six pages of text is not the answer to every issue. Finally, don't shy away from redrafting the document entirely as often working through the narrative and potential solutions can challenge your own preconceptions of the problem. (mad.co/insights/the-mad-six-pager.)

- Pass munnen din! Politikken kunne trenge flere friske utspill, ikke mer sensitivitetslesing.

(Anm: Marie Simonsen, kommentator Pass munnen din! Politikken kunne trenge flere friske utspill, ikke mer sensitivitetslesing. RYK OG REIS: Den nye SV-lederen Kirsti Bergstø har fått massiv kritikk for å be Kjell Inge Røkke «ryke og reise» i sin landsmøtetale. Det er humørløst, mener Marie Simonsen. Den voldsomme opphisselsen over Kirsti Bergstøs «ryke og reise»-tale til SVs landsmøte, hennes første som ny partileder, framstår som overraskende snerpete og humørløs. At en partileder på venstresiden slenger med leppa mot rike skatteflyktninger, er nærmest en jobbeskrivelse. Attpåtil kommer Bergstø fra Nord-Norge, hvor Kjell Inge Røkkes tråling av verdier i årevis har vært omtalt i langt røffere ordelag enn Bergstøs påstand om et ran. (dagbladet.no 24.3.2023).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Leselysten som forsvant. Neste uke går fristen ut for å komme med innspill til regjeringens nye leselyststrategi. Regjeringen mener at det «å utvikle leseglede og å være positivt innstilt til å lese er viktig» og ber organisasjoner for blant andre bibliotekarer, lærere og kommuner om innspill.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Leselysten som forsvant. Neste uke går fristen ut for å komme med innspill til regjeringens nye leselyststrategi. Regjeringen mener at det «å utvikle leseglede og å være positivt innstilt til å lese er viktig» og ber organisasjoner for blant andre bibliotekarer, lærere og kommuner om innspill. «Hva mener du/dere er de tre største utfordringene knyttet til lesing og leselyst?» spør regjeringen. Et svar kom tidligere denne uka, da resultatene fra den internasjonale undersøkelsen Pirls ble sluppet. Pirls kartlegger tiåringers leseinnsats og leseferdigheter, og det går nedover med begge deler. Det er en markant nedgang i norske tiåringers leseprestasjoner. De oppgir også lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen. Bare 13 prosent av norske tiåringer liker godt å lese, mens det internasjonale snittet er 42 prosent. Et annet funn i Pirls: Det er markant økning i bruk av digitale enheter i skolen. (kommunal-rapport.no 21.5.2023).)

- Bokanmeldelse: Dyster samtidsdiagnose. Er den ambisiøse litteraturen i ferd med å bli utkonkurrert av TV-serier, podkaster og en ny bølge av moralisme? (- Litteraturen er sann når den viser at noe annet kunne ha eksistert, ikke når den bekrefter den verden som allerede finnes», skriver Sven Anders Johansson i denne utmerkede boken) (- TV-serien omtales gjerne som den nye romanen, den nye tidstyven heter podkast, og lydboksalget vokser til himmels. Mye tyder på at vi litt etter litt er på vei mot en nesten helt oral og visuell kultur. Ja, for hvem har nå egentlig tid eller lyst eller evne til å lese – eller for den saks skyld skrive – ambisiøse bøker?)

(Anm: Bokanmeldelse: Dyster samtidsdiagnose. Er den ambisiøse litteraturen i ferd med å bli utkonkurrert av TV-serier, podkaster og en ny bølge av moralisme? Litteraturprofessor Sven Anders Johansson peker på mange faresignaler i sin nye bok. «Litteraturen er sann når den viser at noe annet kunne ha eksistert, ikke når den bekrefter den verden som allerede finnes», skriver Sven Anders Johansson i denne utmerkede boken. Litteraturens betingelser I tillegg til å være professor i litteraturvitenskap på Mittuniversitetet i Sundsvall i Sverige, er Johansson litteraturredaktør i Aftonbladet og forfatter av en rekke bøker om samtidslitterære emner. Litteraturens slut er hans sjuende essayutgivelse på 13 år; en sjeldent tankevekkende bok, utgitt på kvalitetsforlaget Glänta (som betyr «lysning»). Den er så langt ikke oversatt til norsk. Den endetidsinnvarslende tittelen til tross: Litteraturens slut er fremfor alt en grundig gjennomtenkning av litteraturens betingelser i en stadig mer overflatedyrkede og hurtigkonsumerende kultur. Det har for lengst blitt klart at litteraturen har mistet sin posisjon som ledende fiksjonsform. TV-serien omtales gjerne som den nye romanen, den nye tidstyven heter podkast, og lydboksalget vokser til himmels. Mye tyder på at vi litt etter litt er på vei mot en nesten helt oral og visuell kultur. Ja, for hvem har nå egentlig tid eller lyst eller evne til å lese – eller for den saks skyld skrive – ambisiøse bøker? (nrk.no 26.6.2021).)

(Anm: Litteraturens slut - Heftet, Svensk, 2021. Forfatter: Sven Anders Johansson (adlibris.com.)

– Leseforsker Margrethe Sønneland mener de svakeste skoleelevene må få lese Kafka. (– Det er trist hvis litteratur blir redusert til liksomoppgaver.)

(Anm: – Det er trist hvis litteratur blir redusert til liksomoppgaver. Lesetest. Det enkle er ikke det beste: I sitt doktorarbeid oppdaget Margrethe Sønneland at svake elever begynte å like norskfaget da de fikk lese krevende tekster av Franz Kafka og Roy Jacobsen. Leseforsker Margrethe Sønneland mener de svakeste skoleelevene må få lese Kafka. (…) – Klasserommet eksploderte! Elevene diskuterte så høyt at det var vanskelig å høre på lydbåndet. Det var nesten euforisk stemning. Leseforsker ba ungdomsskoleelever lese Kafka. (dn.no 3.6.2018).)

(Anm: Slik endrar lesing hjernen din. Når vi lærer å lese og skrive blir hjernen vår aldri den same igjen. Her er ein guide til lesehjernen. (nrk.no 16.5.2015).)

- Nyt studie: Voksne stammer ikke, når de tror, de er alene.

(Anm: Nyt studie: Voksne stammer ikke, når de tror, de er alene. Årsagen til stammen er ifølge sundhed.dk ukendt, men et nyt studie kan måske være med til at give forskere mere viden om talelidelsen. Man har altid haft en formodning om, at voksne mennesker, der stammer, stammer markant mindre, når de er alene, men nu viser et nyt studie, der er udgivet i tidsskriftet Journal of Fluency Disorders, at det rent faktisk tyder på at være sandt. Fænomenet er blevet undersøgt ud fra en tanke om, at det sociale pres og opfattelsen af en lytter har en helt afgørende effekt på, om en person stammer eller ej. Det skriver Futurity. (videnskab.dk 11.10.2021).)

(Anm: Adults who stutter do not stutter during private speech. Highlights • A novel paradigm was developed to test the talk-alone-effect in adult stutterers. • This paradigm leveraged the phenomenon of private speech. • Adults who stutter do not stutter during private speech. • Speakers’ perceptions of a listener, real or imagined, are critical and necessary for stuttering to occur. Eric S. Jackson, Lindsay R. Miller, Haley J. Warner, J. Scott Yaruss.  Adults who stutter do not stutter during private speech. Journal of Fluency Disorders 2021;70.)

- Studie: Effektivt grep mot stamming. (- Resultatene viste at stamming ikke ble observert i mer enn 10 000 private samtaler, bortsett fra sju milde stammende hendelser som ble vist hos 3 av 24 deltakere.)

(Anm: Studie: Effektivt grep mot stamming. Forskerne tenkte nytt da de skulle løse hva som stopper stamming. FÅR GODE RÅD: Femti tusen nordmenn har utfordringer med stamming, like mange har løpsk tale. (…) Om studien 24 stammende deltakere ble filmet og tatt lydopptak av mens de snakket under flere omstendigheter. Blant annet måtte de lese høyt for andre, snakke med forskerne, og løse noen oppgaver på en datamaskin der de måtte snakke høyt til seg selv. Deltakerne ble fortalt at ingen lyttet til dem, selv om forskerne fortsatt observerte dem. Resultatene viste at stamming ikke ble observert i mer enn 10 000 private samtaler, bortsett fra sju milde stammende hendelser som ble vist hos 3 av 24 deltakere. (dagbladet.no 4.12.2021).)

- Det skjer noko med handskrifta vår. Mykje tydar på at norske barn blir dårlegare til å skrive. (- 9-åring i 1957.) (- 9-åring i 1986.) (- 9-åring i 2021.)

(Anm: Det skjer noko med handskrifta vår. Mykje tydar på at norske barn blir dårlegare til å skrive. Men er det eigentleg så farleg? Har du lagt merke til at ein del foreldre bekymrar seg for barna og den moderne skulen?Frykta har vist seg gjennom tallause kronikkar som åtvarar mot nettbrett og andre digitale verkemiddel. Men også i den daglege praten som foreldre ofte har seg imellom.«Er det greitt at ein så stor del av læringa er på skjerm? Knotar ikkje dei minste litt vel mykje med handskrifta? Og kvar har det blitt av den sirlege løkkeskrifta vi sjølv lærte i vår eigen barndom?» (nrk.no 21.2.2021).)

- Kunnskap om ord: Avgjørende for å forstå hva du leser. Hva er viktig for å utvikle en god forståelse av det du leser? I hvilken grad spiller ordkunnskap en rolle? Kan ordkunnskap i så fall øves opp? Dette var tema på en spennende doktordisputas på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. (- Litt bakgrunnskunnskap om leseforståelse: Å forstå innholdet i en tekst er det overordnede målet for all leseopplæring, og helt sentralt for alle teoretiske skole fag, samt deltagelse i samfunn og arbeidsliv.)

(Anm: Kunnskap om ord: Avgjørende for å forstå hva du leser. Hva er viktig for å utvikle en god forståelse av det du leser? I hvilken grad spiller ordkunnskap en rolle? Kan ordkunnskap i så fall øves opp? Dette var tema på en spennende doktordisputas på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. Stipendiat i forskergruppen Child Language and Learning, Ellen Brinchmann, disputerte med avhandlingen “Betydningen av ordkunnskap for utviklingen av leseforståelse”. Litt bakgrunnskunnskap om leseforståelse: Å forstå innholdet i en tekst er det overordnede målet for all leseopplæring, og helt sentralt for alle teoretiske skole fag, samt deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Å finne ut hva som ligger til grunn for god leseforståelse er derfor svært viktig, slik at vi kan gi god og målrettet undervisning i dette. Vi vet fra en rekke undersøkelser at kunnskap om ord og forståelse av ords betydning spiller en stor rolle for å forstå det man leser. I to ganske nye undersøkelse av Foorman og kolleger fant man for eksempel at evnen til å avkode ord, altså raskt og presist kople sammenhengen mellom lyd og bokstav, og språkforståelse forklarer rundt 94 % (!) av variasjonen i barns leseforståelse i skolen. Se her og her for disse undersøkelsene. Når ordavkoding og språkforståelse forklarer ca.  94 % betyr det altså at det er svært lite igjen å forklare for faktorer som leseforståelsesstrategier, arbeidsminne, problemløsningsevner etc. Disse kan selvsagt være faktorer som ligger til grunn for og virker inn på ordavkoding og språkforståelse, men den direkte og unike påvirkning fra dem ser i så fall ut til å være liten. (laeringsbloggen.com 25.4.2017).)

(Anm: The structure of oral language and reading and their relation to comprehension in Kindergarten through Grade 2. Reading and Writing 2015; 28(5):655-681.)

(Anm: Examining General and Specific Factors in the Dimensionality of Oral Language and Reading in 4th-10th Grades. J Educ Psychol. 2015 Aug;107(3):884-899.)

(Anm: Ellen Irén Brinchmann, 2016. Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr. 245 ISSN 1501-8962 (duo.uio.no).)

- En av fire leser bøker daglig. Siden begynnelsen av 2000-tallet har boklesingen i Norge økt. I 2018 leste en fjerdedel av befolkningen papirbøker på fritiden en gjennomsnittsdag.

(Anm: En av fire leser bøker daglig. Siden begynnelsen av 2000-tallet har boklesingen i Norge økt. I 2018 leste en fjerdedel av befolkningen papirbøker på fritiden en gjennomsnittsdag. Disse leser i snitt en time hver dag. Bokåret 2019 er en nasjonal feiring av boka, og Norge er gjesteland på bokmessa i Frankfurt. Men hvordan står det til med nordmenns boklesing? Tall fra Norsk Mediebarometer 2018 viser at papirbøker har økt i popularitet siden årtusenskiftet. På slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet leste mellom 17 og 20 prosent av befolkningen en gjennomsnittsdag. De siste årene har andelen stabilisert seg på et nivå rundt 25 prosent. (ssb.no 7.10.2019).)

(Anm: Leder: Ferdigheter er ferskvare. Den første nordiske PIAAC rapporten gir både spennende og skremmende perspektiver. Rapporten viser at overraskende mange har så svake grunnleggende ferdigheter at de har dårlige odds i arbeids- og samfunnsliv, og det blir ikke bedre med alderen.. (arbeidslivinorden.org 21.5.2015).)

- Hvorfor er det viktig å lese? Hele Norge leser er nettopp lansert, en nasjonal leseaksjon.

(Anm: Kari J. Spjeldnæs litteraturviter. Hvorfor er det viktig å lese? Hele Norge leser er nettopp lansert, en nasjonal leseaksjon. Med mild systemtvang skal vi inspireres til å lese flere bøker. Det er en oppfordring vi bør ta på alvor. (…) Dybdelesing og hurtiglesing Begrepet «deep reading» (dybdelesing) går tilbake til Sven Birkerts (The Gutenberg Elegies , 1994). Han ville fange inn og beskrive den lesingen som finner sted når vi hengir oss og involverer egne tanker i det vi leser. Det oppstår en indre dialog mellom teksten og leseren. Vi som leser, gjenskaper teksten i forening med vårt eget erfaringsunivers. Det vi leser, setter spor og får prege oss videre. (aftenposten.no 20.10.2019).)

(Anm: Overraskende mange voksne i Norden har svake lese- og regneferdigheter.  Utfordringen for politikerne er å sikre utviklingsmuligheter til de to millioner voksne med for svake ferdigheter til å klare seg i arbeids- og samfunnsliv. Det sier Anders Rosdahl, forskningsleder ved Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, og dansk representant i nettverket som nettopp nå presenterer den første nordiske PIAAC rapporten. (arbeidslivinorden.org 21.5.2015).)

- Bøker om religion, styrketrening og hjelp i en skilsmisse: Ingen leser så mye som de innsatte i norske fengsler. (- Ved Bastøy fengsel forteller innsatte at de aldri leste bøker før de kom hit. «Joakim» tyr til litteratur for ikke å føle seg så isolert.)

(Anm: Bøker om religion, styrketrening og hjelp i en skilsmisse: Ingen leser så mye som de innsatte i norske fengsler. Ved Bastøy fengsel forteller innsatte at de aldri leste bøker før de kom hit. «Joakim» tyr til litteratur for ikke å føle seg så isolert. Det er isolasjonen som har vært det vanskeligste med å sitte i fengsel. Å måtte bytte ut tingene man gjør utenfor, med noe. «Joakim», en lavmælt ung mann, sitter i en sofa på Bastøy fengselsbibliotek og forteller om sin relativt nye hverdag. Han har sonet på Bastøy siden i fjor sommer og ønsker å være anonym. – Utenfor har du et liv, du har forpliktelser. Når du er her, har du begrenset med muligheter for å få utløp for rastløsheten. Da er det godt å ha en bok, sier han. (aftenposten.no 15.2.2020).)

- Forskerne har funnet ut hvordan barn knekker lesekoden. (- Norske barn må i gjennomsnitt forstå og bruke rundt 19 av alfabetets 29 bokstaver før det løsner med lesing, viser ny forskning.)

(Anm: Forskerne har funnet ut hvordan barn knekker lesekoden. Norske barn må i gjennomsnitt forstå og bruke rundt 19 av alfabetets 29 bokstaver før det løsner med lesing, viser ny forskning. Aldri tallfestet før Ifølge en undersøkelse av 356 førsteklassinger ved 28 skoler i bygd og by i Sør-Norge må Filip kunne 14–24 bokstaver for knekke lesekoden. De fleste må kunne cirka 19. – Det har vi ikke sett før, den type tall, sier en av forskerne bak undersøkelsen, psykologiprofessor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson. De fire forskerne som står bak undersøkelsen kan ikke si om enkelte vokaler eller konsonanter utgjør en grunnstamme. Lærer i 50 år, lesepedagog og forsker Greta Storm Ofteland mener likevel at noen bokstaver må på plass. (nrk.no 26.10.2019).)

(Anm: Misbruk av hjerneforskning. Ingen leseforskere gir i dag sin tilslutning til ensidig bruk av lydmetoden. Vi trenger god, tverrfaglig forskning for å få mer kunnskap om hvordan flere elever kan oppnå gode leseferdigheter, skriver artikkelforfatterne. I Aftenposten nylig henvender biokjemiker Hanne S. Finstad og nevroviter Hege Tunstad seg til landets politikere med bønnen «Kjære nyvalgte politikere: Bruk ansvaret dere nå har fått til å sikre kvalitet i skolen, på hjernens premisser». (aftenposten.no 19.10.2015).)

- Skriv e-post som blir lest

Skriv e-post som blir lest
ukeavisenledelse.no 27.3.2014
Mange travle mennesker som er vanskelige å få tak i nærmest oversvømmes av «flinke», politisk korrekte mailer.

I denne flommen av «flink» e-post kan en klar, enkel melding skille seg nok ut til at mottageren stopper opp ved akkurat den.

Det kan være verdt å anstrenge seg litt ekstra for å utstyre e-poster med emnefelt som fanger mottagerens oppmerksomhet. Choire Sicha, tidligere redaktør for The New York Observer, sier til The Wall Street Journal at han har begynt å behandle e-posten sin som en Twitter-strøm: Han stopper opp ved det som evner å fange hans oppmerksomhet. Resten lar han fare.

The Wall Street Journal har i en artikkel sett nærmere på flere fremgangsmåter for å nå frem med e-post. Et tips er å holde teksten i emnefeltet så enkel som mulig.

Det kan være virkningsfullt å tiltale mottakeren som du eller deg i emnefeltet. (...) Hun peker på at ingenting fascinerer folk mer enn dem selv, og hun har selv brukt denne teknikken for å nå frem til travle, kjente mennesker. (...)

Hun sier til The Wall Street Journal at det ikke lenger er nok å være flink. Teksten i emnefeltet må si noe om hvorfor mottageren skal åpne e-posten. Hun nevner at hun selv for eksempel svarer raskt på e-post med emner à la «Jeg trenger tilbakemelding fra deg».(...)

- Slik skriver du et formelt brev. (- I slike tilfeller lønner det seg å følge de formelle reglene for brevskriving. Ellers kan du risikere at brevet ditt blir kastet eller ikke blir lagt vekt på.)

Slik skriver du et formelt brev
dinside.no 29.2.2016
Følger du dette oppsettet, blir du tatt alvorlig.

Én ting er å slenge fra seg noen vittige bemerkninger på Facebook. En helt annen ting er det å rette en formell henvendelse til en offentlig etat eller et privat selskap du har noe usnakket med.

I slike tilfeller lønner det seg å følge de formelle reglene for brevskriving. Ellers kan du risikere at brevet ditt blir kastet eller ikke blir lagt vekt på. (…)

Du trenger en mal
Noen ganger må være helt sikker på om den du sender brevet til virkelig har mottatt det. Da er det ingen vei utenom papirbrevet, helst sendt rekommandert.

Uansett om brevet sendes via papir eller elektronisk, så trenger du en mal. Da ser alt mye mer ordentlig og seriøst ut enn om du bare skriver fritt. Dessuten er det en fordel at brevet har en form som en sjef eller saksbehandler er vant til.

Både Norsk standard Norsk Nettskole og Nasjonal digital læringsarene (NDLA) har gode veiledninger, og vi har basert oss på disse. (…)

- Klart det er viktig med klart språk!

Klart det er viktig med klart språk!
aftenposten.no 27.5.2011
Lei av håpløst byråkratspråk i posten? Nå skal det bli lettere å pløye seg gjennom brev fra det offentlige.

Hvorfor skrive «Manglende rapportering av periodisk kjøretøykontroll» når det kan skrives så enkelt som «Har du glemt EU-kontrollen?». Og – hvem skulle tro at «parsell» betyr «veistrekning»? Eller at «mengdetrening» er det samme som «øvelseskjøring »?

Statens vegvesen har over 30 millioner visninger på nettet hvert år, og enten du har førerkort, bil, tar trafikalt grunnkurs eller bor ved en vei, tilhører du den halvparten av
nordmenn som vil motta brev med viktig informasjon fra dem. Situasjonen i dag er at store deler av brukerne ender opp med å bli avskiltet fordi de ikke følger opp brevene.

Et lys har gått opp for Statens vegvesen: Språket de bruker, er rett og slett for vanskelig. Det er på tide å kaste de formelle, byråkratiske formuleringene på dør. (...)

Men arbeidet er ikke bare viktig for enkeltpersoner. Når folk ringer og sender returskjemaer fordi de ikke forstår det som står, koster det staten enormt med tid og penger. Faktisk er det anslått at Norge kan spare 300 millioner kroner i året på å gjøre språket enklere. En av etatene som har vist til gode resultater i etterkant av klarspråkarbeidet, er Statens lånekasse. På fem år har antall telefonhenvendelser gått ned med rundt en million, og i 2009 mottok de Klarspråkprisen, som i fjor gikk til Utlendingsdirektoratet. Så gjenstår det å se da, om Statens vegvesen klarer å utmerke seg før årets kåring. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer. Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Hva er en god kronikk?

(Anm: Hva er en god kronikk? Erik Tornes. Skriv kort, bruk kulepunkter, og uthev viktige deler av teksten med fet skrift. Dette var noen av de viktigste innspillene fra Nicholas Johnston da han i forrige uke gjestet Medie­dagene i Bergen. Johnston er sjefredaktør i Axios, som de siste årene er blitt et forbilde for mange mediehus når det gjelder å tilpasse journalistikken vår viktigste kanal: mobiltelefonen. (aftenposten.no 19.5.2019).)

(Anm: Hvordan skrive en kronikk. (regjeringen.no).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet.

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden. (…) Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. (khrono.no 24.3.2018).)

- Blir vi stadig mer enfoldige i vår lesing? Og er det i så fall et problem? (- Bestselgerfokuset påvirker: – Vi utdanner lesere med de bøkene vi utgir, selger og formidler, og i løpet av de siste tyve årene tror jeg rett og slett vi har skapt dårligere lesere i Norge, sier Eirik Bø, daglig leder i Pelikanen Forlag.)

(Anm: Blir vi stadig mer enfoldige i vår lesing? Og er det i så fall et problem? – Hva folk vil lese, må de selv bestemme, sier leder av Forfatterforbundet Eystein Hanssen. Bestselgerfokuset påvirker: – Vi utdanner lesere med de bøkene vi utgir, selger og formidler, og i løpet av de siste tyve årene tror jeg rett og slett vi har skapt dårligere lesere i Norge, sier Eirik Bø, daglig leder i Pelikanen Forlag. Bildet er fra den uavhengige bokhandelen Bislet Bok. (morgenbladet.no 25.9.2020).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge.

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (…) Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. (…) Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.) (…) »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Veit me eigentleg kva lesing og skriving er?

Veit me eigentleg kva lesing og skriving er?
utdanningsnytt.no 27.3.2006
For å få ei auka forståing av lesing og skriving er det viktig å skilje desse to dugleikane frå kvarandre, samstundes som ein er merksam på korleis dei påverkar einannan, meiner kronikkforfattaren.

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld vann for nokre år sidan den britiske Foot-in-Mouth-prisen for ei underleg utsegn på ein pressekonferanse. Prisen går til årets mest uklåre offentlege utsegn:

”Meldinger som forteller at noe ikke har skjedd, er interessante for meg fordi, som vi vet, er det kjente kjente faktorer, det er ting vi vet vi vet”, sa Rumsfeld og fortsatte:

”Vi vet også at det er kjente ukjente faktorer, det vil si at vi vet at det er noen ting vi ikke vet. Men det er også ukjente ukjente faktorer, de vi ikke vet at vi ikke vet.”

Språkeksperten John Lister kommenterte utsegna slik: ”Vi tror vi vet hva han mener, men vi vet ikke om vi virkelig vet.”

Eg likar slett ikkje Donald Rumsfeld, men eg tykkjer faktisk det er knakande godt sagt. Men det har kanskje med at det liknar stygt på noko eg sjølv har skrive i doktoravhandlinga mi? Tittelen på dette innlegget har òg spor av Rumsfeld sine vendingar i seg: ”Veit me eigentleg kva lesing og skriving er?” (...)

(Anm: There are known knowns... (Donald Rumsfeld).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

- Jeg trenger ensomhet når jeg arbeider. Ikke som en einstøing – det er slett ikke nok – men som en død mann, har forfatteren Franz Kafka en gang uttalt.

HATER du smattelyder, så bare vær fornøyd – det er tegn på intelligens
illvit.no 18.3.2016
INTELLIGENS:Blir du distrahert av lyder? Blir du helt gal når ungene ved nabobordet smatter høylytt? Det er bare bra: Problemer med å sortere ut lydene er et tegn på høy kreativ intelligens. (...)

«Jeg trenger ensomhet når jeg arbeider. Ikke som en einstøing – det er slett ikke nok – men som en død mann», har forfatteren Franz Kafka en gang uttalt.

Har du det også slik, er det gode nyheter. Du er kreativ og mer intelligent enn de fleste, slår vitenskapen fast.

Og du er i lynende skarpt selskap: Kreative genier som Charles Darwin, Marcel Proust og Anton Tsjekhov var alle notorisk overfølsomme for støy. (…)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

(Anm: Ensomhet er livsfarlig. ensomhet: Lever du en eneboer-tilværelse, og føler du deg veldig ensom? Da er du i faresonen for å dø tidligere. (illvit.no 20.3.2016).)

(Anm: Social isolation, loneliness, and all-cause mortality in older men and women. Proc Natl Acad Sci U S A. 2013 Apr 9; 110(15): 5797–5801.)

- For Franz Kafka var søvnløshet en litterær metode

For Franz Kafka, insomnia was a literary method
Lancet neurology 2016;15(12):207 (November 2016
We read with great interest the Focal Point by Antonio Perciaccante and Alessia Coralli1 about Franz Kafka's insomnia and parasomnias. For all his writing life, Kafka had insomnia and the hypnagogic hallucinations arising from his lack of sleep shaped much of his writing. However, to conclude, as the authors do, that “The Metamorphosis” can be read as a metaphor for ill effects of insomnia would be incorrect.

“I believe this sleeplessness comes only because I write”, Kafka noted in one of his diary entries in 1910.2 In 1922, to Max Brod, he writes: “Perhaps there are other forms of writing, but I know only this kind; at night, when fear keeps me from sleeping, I know only this kind.”3 As Aaron Mishara notes, for Kafka, writing is a trance-like Dionysian activity at night, opening the endless inner darkness of self as an abyss without an end.4 Kafka, writing about one of his sleepless nights, mentions a great fire in which everything appears and disappears, which Mishara suggests represents a state of cortical excitability after his withdrawal from social stimuli with sleep deprivation. Kafka was eager for seperation from his family, with whom he spent much of his life (much like Gregor Samsa in The Metamorphosis, who also had a difficult relationship with his family).5 Social withdrawal and photic withdrawal are essential for self-induced hypnagogic-like-trances. Kafka scheduled his writing during the night in a sleep-deprived state purposely because this state of prolonged sleep deprivation could serve as a psychotomimetic state (a psychotic-like state in an otherwise healthy individual). “It is not alertness but self-oblivion that is the precondition of writing”, Kafka writes to Max Brod.3

Drawing from these and numerous other diary entries and letters, we pose that, even if Kafka was tortured by the incessant insomnia, it was his preferred and perhaps his only method of journeying (in Jungian terms) into the depths of his unconscious. His insomnia was not at all dehumanising (as suggested by Perciccante and Correlli), but the exact opposite—ie, humanising the self by bringing to surface elements of unconscious that guide most actions of our waking life. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Det er ikke sikkert du skjønner like mye av det du leser på en skjerm.

Digitalt jernteppe
aftenposten.no 30.1.2015
Det er ikke sikkert du skjønner like mye av det du leser på en skjerm.

Alle som skriver og leser på skjerm, vet at det er minst én åpenbar grunn til at det er   vanskeligere enn på papir: Alle fristelsene som lokker. Plutselig sjekker vi prisen på  flybilletter, så sveiper vi nettavisene, før vi må huske å gratulere en kollega med bursdagen på Facebook. Med smarttelefonene er vi alle blitt ekstreme multitaskere, som sjekker mail i heisen og svarer på tekstmeldinger mens vi krysser gaten. Det gjør noe med oppmerksomhetsevnen vår.

Earl Miller, nevrologiprofessor ved MIT, sier til The Guardian at vi slett ikke er så flinke til å  multitaske som vi tror. Hjernen fungerer ikke slik. Isteden skifter vi lynraskt mellom forskjellige oppgaver, mens hjernen strever med å henge med i svingene. Multitaskingen gir økt produksjon av stresshormonet kortisol, samt av adrenalin, noe som kan overstimulere hjernen og føre til «mental tåke». (…)

ULIK LESEFORSTÅELSE: PAPIR VS. DATASKJERM
72 norske tiendeklassinger deltok i en leseundersøkelse. Elevene ble delt i to grupper. Den ene gruppen leste to tekster på papir, den andre gruppen leste de samme tekstenesom PDF-fil på dataskjerm.

Etterpå svarte begge grupper på spørsmål om teksten. Leseforståelsen var lavere for de som hadde lest på skjerm. I tillegg ser det ut til at elevene med svakest ordlesingsferdigheter sliter mest med å lese på skjerm. (…)

- Lesekunst-serien i fjernsyn

Artikler og opptak fra Lesekunst-serien i fjernsyn, når du vil og hvor du vil!
nrk.no 14.6.2002

(Anm: Artiklene og opptakene kan også finnes ved søk på artikkelnavn etc.)

TV-programmene
Program 1: Den store fortellingen
Det første TV-programmet i litteraturserien Lesekunst handlet om tre store verk: Odysseen, Iliaden og Aeneiden. Alle de tre bøkene henter sitt stoff fra en stor hendelse som angivelig skjedde på 1200-tallet før Kristus, nemlig de greske bystatenes krig mot Troja.
Program 2: Teater i amfi
Hovedpersonene i greske tragedier kommer opp i helt uløselige konflikter. I dette programmet handler det om den mest tragiske av dem alle, Kong Ødipus.
Program 3: De tre toskanerne... og kvinnene deres
Programmet handler om tre forfatterne fra Firenze på 1300-tallet: Dante, Petrarca og Boccaccio. Den ene skrev et litterært storverk. Den andre regnes som sonettenes mester. Den tredje laget den første novellesamlingen. Alle lot de seg inspirere av en kvinne.
Program 4: Helter og antihelter
Shakespeare finner opp det moderne teateret, mens Cervantes skriver den første moderne romanen.
Program 5: Livet som teater
Moliére, Racine og Boileau.
Program 6: Hva er et menneske?
Johann Wolfgang Goethe i Weimar.
Program 7: Storbyens ansikt
Gustave Flaubert og Charles Baudelaire i Paris.
Program 8: Romaner på en ny måte
Modernistene Proust, Woolf og Kafka.
Program 9: Mellom to verdener
Joseph Conrad, Chinua Achebe og postkolonial litteratur.
Program 10: Lesebrillenes historie
Moderne litteraturteorier. (...)

Lese- og skriveferdigheter

Du husker mer jo raskere du leser
nrk.no 12.3.2012
Leser du fort, vil du ofte huske mer enn om du leser sakte.

Det kan ha sammenheng med at når du leser sakte, får du tid til å tenke på hva du skal ha til middag og hva som går på tv.

•TA TESTEN: Hvor flink er du til å huske navn?

Tren på å lese raskere
– Leser du raskt må du konsentrere deg om hva som står der. Du kan selv teste dette ved å legge inn en elektronisk tekst på lynlesing.no, og stille den inn på for eksempel 370 ord i minuttet, sier Hukommelseseksperten Oddbjørn By til NRK.no.

Normalt leser du 200 ord i minuttet, men ved hjelp av spesielle teknikker kan du komme opp i 800 eller 900 ord i minuttet.

– Men det er bare begynnelsem, det går an å fotografere sidene. Du kan lese opptil 25.000 ord i minuttet med den rette treningen, sier mentalisten Kurt Bai til NRK.no. (...)

Visualiser deg frem til navnet
nrk.no 12.3.2012
Vi skal ikke klandre oss selv hvis vi ikke klarer å huske navnet på ti personer i full fart. Pass på at du virkelig får med deg navnet, og bruk gjerne en teknikk.

Å huske navn er en treningssak. Her er noen triks for å bli flinkere til å huske navnene til de du møter.

Vi mennesker er flinke til å huske hvor vi møtte folk første gangen.

Hvis du tenker på nye folk du har hilst på de siste dagene, husker du sikkert hvor du møtte dem. Dette er en egenskap vi kan dra nytte av for å huske navn, skriver Oddbjørn By i boken «Best of Memo». (...)

QUIZ: Hvor flink er du til å huske navn?
nrk.no 12.3.2012 (...)

Slik husker du tall bedre
nrk.no 12.3.2012
Det er mulig å huske flere tall, mener Oddbjørn By. Han er norgesmester i hukommelse.

Alle kan bli en tallekspert. Gjør tallene til bilder, foreslår mannen som kan memorere en kortstokk på 43 sekunder. (...)

Når forfattere ikke kan skrive
berlingske.dk 28.12.2008
Biografier om sportsfolk, soldater og kendte topper bestsellerlisterne. Men hovedpersonerne skriver ikke bøgerne selv. Det overlader de til såkaldte ghostwriters, som sørger for, at historien bliver lækker og velskrevet. Kritikere kalder det en forfladigelse af genren, mens andre mener, det kaster lys over historier, der ellers aldrig ville blive fortalt.(...)

»Når jeg skrev disse ting, forstod min hovedperson det simpelthen ikke. Jeg fandt ud af, at det hverken var personens sprog eller personlighed, der blev fremstillet. Jeg ville enormt gerne skrive i nogle høje filosofiske vendinger. Men jeg indså, at jeg måtte komme ned fra min piedestal. Ellers ville det ikke blive troværdigt,« fortæller ghostwriteren, der ønsker at være anonym. (...)

Bøger uden perspektiv
Anonymiseringen er usædvanlig. Andre ghostwritere, som Berlingske Tidende har været i kontakt med, har ingen problemer med at fortælle om processen bag bogen. Men faktisk viser det, at den klassiske ghostwriter stadig findes i Danmark.

Denne ville nemlig altid holde sin identitet fuldstændig skjult. På danske forlag er det dog almindeligt, at ghostwriteren er krediteret i et eller andet omfang. (...)

Læsefærdigheder i Norden – Studie 4 (TemaNord 2006:577)
norden.org 14.11.2006
Læsefærdigheder er helt centrale for samfund som de nordiske, særligt når man søger at etablere sig som videnssamfund. Dette studie konstaterer, at eleverne fra de nordiske lande ikke er lige gode til at læse. Der konkluderes endvidere en interessant forskel i de nordiske pigers og drenges læsefærdigheder - hvor drengene markerer sig ved at halte endnu længere bagud. I denne sammenhæng skiller de nordiske lande sig negativt ud i forhold til resten af Europa. Studiet anbefaler enkelte indsatsområder som eventuelt kan styrkes gennem nordisk samarbejde. (...)

Læs publikation [486KB] (...)

Økt innsats mot lesevansker
forbruker.no 22.10.2006
Bedrifter som vil hjelpe ansatte med lesevansker, får nå mer midler fra det offentlige. Men ennå er det mange som må se langt etter statlig bistand. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

En million har lesevansker
nrk.no 11.5.2005
Over en million nordmenn sliter med lesevansker, viser en ny undersøkelse fra lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Det er spesielt de eldste som sliter, sier prosjektleder Egil Gabrielsen. (...)

1 million voksne leser og skriver dårlig
Vox 11.5.2005
33 prosent av alle voksne i Norge, nesten 1.1 millioner mennesker, leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene i arbeidslivet. 4 av 10 voksne nordmenn har dårlig eller meget dårlig tallforståelse. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

Mange uføre med lese- og skrivevansker
nrk.no 14.11.2005
2 av 3 trygdede her i landet sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser nye tall fra leseundersøkelsen ALL (Adult literacy and Life skills), som er en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse.

Det betyr at i et skriftbasert samfunn som vårt, vil det være mye informasjon enkelte ikke får med seg. For de med svake lese- og skriveferdigheter vil det for eksempel være vanskelig å forstå bruksanvisninger, bussrutetabeller og medisinetiketter.

Den norske voksenbefolkningen er veldig flink til å lese og regne, men så er det en ganske stor andel som har problemer på dette området. Da er vi er spesielt opptatt av de som er på ulike trygdeordninger. Der er det en veldig høy andel som har svake lese-, skrive- og regneferdigheter.

Det sier Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitet i Stavanger (UiS). Han er prosjektleder for undersøkelsen.

Rapporten er gjort av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved UiS, på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. (...)

Les mer:
Dysleksiforbundet
Vox (...)

Snakkende nettsider

Snakkende nettsider
nrk.no 27.2.2006
Regjeringens nettsider får nå et snakkende tilbud som gjør at også svaksynte og folk med lesevansker kan få den offentlige informasjonen de trenger. (...)

Sakprosa

Heftigere kritikk
dagbladet.no 30.9.2010
Norsk sakprosa fortjener bedre og mer risikofylte anmeldelser.

Kulturredaktøren i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, har gjestet Norge og sett nærmere på nivået på norske avisanmeldelser av sakprosa. Hun var invitert hit av Kritikerlaget, Prosa og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og hadde på deres oppdrag lest gjennom 50 anmeldelser av nyere norske sakprosautgivelser, fra Hans Olav Lahlums «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket» til Agnes Ravatns «Stillstand - Sivilisasjonskritikk på lågt nivå».

Linderborgs konklusjon er ikke nådig. Sakprosakritikken i Norge er søvnig, lunken, feig og engstelig, mener hun. (...)

Sakprosa mellom bok og blogg
Av Aslaug Nyrnes, førsteamanuensis, dr. art., Høgskolen i Bergen, leiar av
Vurderingsutvalet for ny norsk sakprosa, Norsk kulturråd
aftenposten.no 13.3.2006
Ny norsk sakprosa inneheld to store tema - krig og kjærleik. Svært mange reiser og skriv. Ikkje alle som reiser og skriv er gode til å skrive.

Norsk kulturråd har i 2005 for første gong hatt innkjøpsordning for ny norsk sakprosa. Ordninga gjeld sakprosabøker i ei essayistisk, forteljande eller resonnerande form, skriven av ein eller fleire forfattarar for eit allment publikum. Aktuelle sjangrar er essayistikk, biografi, reiseskildring og dokumentarlitteratur. Ordninga er selektiv. I 2005 var det økonomisk ramme for innkjøp av 31 titlar, noko som skulle vise seg å vere i underkant av 15 % av samla påmelding. I stablane av påmeldte bøker gjer nokre tendensar i sakprosaåret 2005 seg gjeldande. (...)

Å skrive godt.
Kvalitet er ikkje er lett å definere reint allment, men det er ikkje så vanskeleg å sjå det i enkelttekstar. For at tekstar skal bli innkjøpte, må dei vere arbeidd med både språkleg og formmessig. I tillegg må dei ha eit innhald som er tydeleg, og som prosjektet vil ha fram. Form og innhald må henge i hop og høve til kvarandre. Sakprosa er eit retorisk prosjekt, og retorikk er form. Men god retorikk er innhald òg. (...)

Bestselgere

Frykter bestselgernes dominans
aftenposten.no 2.12.2005
- Kjedebokhandlenes økende fokusering av bestselgerne, usynliggjør mange andre bøker i butikkene. Forfatterforeningens leder er bekymret.

Forfatterforeningens leder Anne Oterholm frykter at kjedebokhandlenes sterke fokusering på få bestselgere, usynliggjør andre bøker det er verd å lese. Her ved utstillingen av Jo Nesbøs "Frelseren".

- Hva mener du med usynliggjøring, Anne Oterholm?

- I mange kjedebokhandler møtes vi at stabler av bestselgere. Etter å ha rundet pallestablene av bestselgere og stablene av spill, finner vi kanskje boken vi ønsker å kjøpe bortgjemt i en krok. Vi må ofte lete og lete etter breddelitteraturen. Det er ikke en all right situasjon for bokkjøperene. Den økende fokuseringen på få titler er bekymringsfull. Det kan ramme mange bøker, mener Anne Oterholm.

- Men denne fokuseringen skjedde også før den nye bokavtalen trådde i kraft 1. mai i år?

- Ja, men den er blitt påtagelig etter 1. mai.

- Ser du et tydelig mønster i fokuseringen på få titler?

- Absolutt. Nå stilles bøkene ut på en annen møte enn før. Butikkene i kjedene blir likere og likere i sine utstillinger. De synliggjør akkurat de samme bøkene. I år er det bøkene til Jo Nesbø, Anne Kat Hærland og Anne B. Ragde. Dette voldsomme fokuset begrenser publikums frihet til å velge. Og vi frykter at en del titler forsvinner.

- Hvorfor mener du det er de samme titlene som fokuseres i kjedebokhandlene?

- Det er snakk om å kjøpe synlig plass. Tidligere var det bokhandlenes medarbeidere som sto for utvelgelsen av bøkene i utstillingene. I dag er det ledelsen i kjedene og forlagene som bestemmer dette. Markedsføringsutgifter heter det, sier Oterholm. (...)

Diverse artikler

(Anm: Computer skal læse din tipoldemors skråskrift. Et udenlandsk computerprogram kan automatisk læse og forstå håndskriften i gamle tekster. Nu arbejder en forsker på at lære det dansk. (jyllands-posten.dk 31.8.2017).)

Verdens eldste ord er funnet
nettavisen.no 10.5.2013
Disse ordene skal være 15.000 år gamle.

En gruppe språkforskere ved fakultetet for biologisk vitenskap ved Universitetet i Reading har kommet frem til en en gruppe på 23 ord forskerne klassifiserer som verdens eldste.

Ordene skal ha overlevd 150 århundrer med språkutvikling, altså i 15.000 år, skriver forskerne i en artikkel på nettsiden Proceedings of the National Academy of Sciences.

Ved å sammenlikne 200 ord fra syv forskjellige språkfamilier, forsøkte forskerne å finne ord som hadde samme betydning og tilnærmet lik uttale - såkalt «kognater».

En skulle kanskje ikke tro at ordene ville ha mye til felles i og med de ble hentet fra vidt forskjellige språk verden over, men til forskernes overraskelse dukket det opp 23 slike kognater, skriver Washington Post.

Nedenfor kan du se hele listen: (...)

Flere av dagens ord kan ha overlevd i 15.000 år
nrk.no 8.5.2013
– Vi kunne ført en enkel samtale rundt leirbålet med noen som levde under siste istid, sier forsker.

"Du", "jeg", "ikke", "vi" - dette er fire av 23 ord som skal ha lenka sammen alle de eurasiske språkfamiliene.

Disse ordene skal alle kunne spores tilbake til språk som ble snakka på kontinentet for 15.000 år siden - mot slutten av siste istid.

– Ordene høres ikke likedan ut i dag, men de ville vært gjenkjennbare. I verste fall ville de vært i en form som var lett å lære å gjenkjenne, sier hovedforfatter bak rapporten, Mark Pagel, til ScienceDaily. (...)

Elitens Wikipedia?
ULF LARSEN- frivillig bidragsyter til Wikipedia
aftenposten.no 27.3.2011
Wikipedia på engelsk - kun for de språkmektige og høyt udannede? - Ja, sier Ulf Larsen, som mener vanlige kvinner og menn må klare seg med andre, til dels svært amputerte versjoner.

Det er et stort, udekket behov for artikler på nynorsk og bokmål som kun finnes i engelskspråklig utgave på Wikipedia.

- Samfunnet bør se sitt ansvar og bidra, mener Ulf Larsen.

I Norge benyttes Wikipedia av 40 prosent av befolkningen hver uke, men med en sterk vri til fordel for eliten. Over halvparten av trafikken fra Norge til Wikipedia går til den engelskspråklige utgaven. (...)

Roboter kan bli fremtidens lærere
nrk.no 26.2.2011
Forskning med roboter og små barn i USA viser at de kan være til hjelp i små barns utvikling.

En robot utviklet ved University of California i San Diego har allrede fått gode resultater i å hjelpe barn med å lære seg å snakke.

Roboten som heter Rubi har vært under utvikling siden 2004, og den siste versjonen kan også bevege seg, ifølge livescience.com.

Mannen bak roboten er Javier Movellan, han fikk ideen om å bringe roboter inn i klasserommet da han var i Japan for å forske på roboter. Barna hans var da i en barnehage. (...)

Syn og Segn er Årets nordiske tidsskrift
vikebladet.no 29.10.2010
Syn og Segn, tidsskriftet der Bente Riise frå Hareid er redaktør, er kåra til Årets nordiske tidsskrift 2010.

Prisen vart delt ut i Helsinki, Finland, av den finske kulturministeren.

Bak kåringa står ein uavhengig, nordisk fagjury.

Juryen grunngir kåringa med at “Syn og Segn” er eit moderne og aktuelt tidsskrift i ordets beste forstand. Med interessante, velskrivne, grundige og personlege artiklar. Tidsskriftet har stor breidde både i sjanger og tema. Det byr på alt frå reportasjar til essays, og emna spenner frå fascismen i Europa, via europeisk historie og Chelsea Hotel.

Den finske forfattaren Monika Fagerholm representerte juryen under prisutdelinga på Edith Södergran-scenen i Helsinki. Ho overrekte prisen til Syn og Segn-redaktør Bente Riise saman med kultur- og idrettsminister Stefan Wallin. (...)

Syn og Segn vann tidleg i sommar den norske tevlinga Årets tidsskrift 2010. Og det er vinnarane frå alle dei nordiske landa som har tevla om å bli Årets nordiske tidsskrift 2010.

I tillegg til Syn og Segn var tidsskriftet Basso nominert for Finland, Maskinfabrikken tevla for Danmark og Ponton for Sverige.

Også i fjor gjekk prisen til Noreg, til tidsskriftet Vinduet. (...)

Leselyst, leselist, leselast
KJETIL DYBVIK, masterstudent i faglitterære tekster
aftenposten.no 4.5.2010
Menn leser mer enn før og grunnene til økningen er mange. (...)

Varsellapper
Satt på spissen, selvsagt, men ikke spissere enn oppførselen mange lærere i den videregående skolen møter sine elever med. Varsellapper om høyt fravær spys ut, men hva hjelper det, når læreren ikke oppnår personlig kontakt med eleven sin? Da kan han aldri inspirere eleven til noe som helst, ei heller lese. Da kan læreren bare sitte på lærerrommet og klage sin nød. Der stemples elevene som unnasluntrere, latsabber og det som verre er. (...)

Gutter leser hele tiden
forskningsradet.no 6.4.2010
– Jeg leser ingenting. Det svarer mange gutter når de blir spurt om lesevaner. I virkeligheten leser de hele tiden. (...)

- Trøtte, coladrikkende og junkfood-etende dataunger
dagbladet.no 26.3.2010
Norske skolebarn blir svakere, feitere og sykere ifølge rektorer Dagbladet har snakket med.

(Dagbladet): På spørsmål om overvekt og manglende fysisk aktivitet er et økende problem i skolen, svarer 152 av 240 rektorer et rungende «Ja!».

— Det er for mange trøtte coladrikkende og junkfood-etende dataunger som sitter ved pc-en for lenge om kveldene, sier rektor ved Selje skole i Sogn og Fjordane, Ole Bosnes, til Dagbladet. Svært mange peker på en klar sammenheng mellom at mange barn beveger seg lite og svakere faglige resultater. (...)

Tror håndskriften vil dø ut
dn.no 15.3.2010
Snart vil barn slutte å lære håndskrift på skolen, mener en dansk framtidsforsker.

I dag er håndskrift redusert til noe man finner på huskelapper. Vi lever i tastaturets tidsalder, og snart vil barn slutte å lære håndskrift på skolen, mener en dansk framtidsforsker.

Det aller meste av skriftlig kommunikasjon foregår i dag ved hjelp av tastaturer, og håndskriften er dømt til å forsvinne, mener Johan Peter Paludan ved Instituttet for Fremtidsforskning i Danmark. (...)

Bok i P2-klassikeren:
Tidenes mest taleføre nordmann?
nrk.no 12.1.2010
Georg Johannesen er godt kjent for sine mange velformulerte sitater. Boken hans er en kritikk til den typisk norske tenkemåten.

Georg Johannesen er kanskje en av Norges mest taleføre nordmenn gjennom tidene. Hans essaysamling "Om den norske tenkemåten" ble likevel aldri noen bestselger. Da den ble kåret til Norges viktigste sakprosabok, var det derfor en del protester. (...)

Hør klassikeren: 'Den norske tenkemåten' av Georg Johannesen

Dagbladet kåret i 2008 boken til Norges viktigste sakprosabok, for etterkrigstiden, men forfatterkollega Kjartan Fløgstad har kalt boken for den minst viktige. (...)

- Han hadde evnen til såkalte "one-liners", og var nærmest tabloid i sine formuleringer. Han ga dessuten uhemmet av seg selv på sin sosialt naive måte, sier Kjartan Fløgstad. (...)

Utsagn som dette har skrevet ham inn i norsk litteratur- og debatthistorie:

«- Jeg har en gang skrevet det at jeg vil ikke forby Verdens Gang, men jeg synes den avisen bør komme ut med 1200 års mellomrom, at den bør komme ut veldig sjelden.» (...)

Akershus-elever leser best
kommunal-rapport.no 17.11.2009
Elevene i Akershus gjør det best i de nasjonale prøvene i lesing.

Mens femteklassingene i Akershus troner alene på lesetoppen, deler åttendeklassingene førsteplassen med sine jevnaldrende i Oslo og Sogn og Fjordane.

Elevene i femteklasse vurderes på en skala fra en til tre, mens åtteklassingene vurderes på en skala fra en til fem. Gjennomsnittlig mestringsgrad for femteklassene er 2,0, det samme nivået som de to siste årene. For åttendeklassene er gjennomsnittlig mestringsgrad 3,1, også det samme nivå som de foregående to årene.

Femteklassingene i Akershus er de eneste som gjør det bedre enn gjennomsnittet med en mestringsgrad på 2,1. Lavest kommer femteklassingene i Nord-Trøndelag med et gjennomsnittsresultat på 1,8. (...)

«Studien er et eneste langt Angrep»
T Øiesvold
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1357 (25.6.2009)
I 1929 utga den unge medisinstudenten Trygve Braatøy (1904–53) boken Livets cirkel. Bidrag til en analyse av Knut Hamsuns diktning. Det var den første psykoanalytiske studien i norsk litteratur. (...)

Multimodal argumentation: Når tekst og billeder passer sammen
update.dk/cfje 28.1.2009
Billedet begrænser tekstens betydning, mens teksten forankrer billedets betydning. Den viden kan bruges praktisk i al visuel kommunikation (...)

Derfor elsker vi krimier
berlingske.dk 11.12.2008
Krimien har stadig et overordentligt solidt tag i danskerne både i bogform, TV-serier og på film. Berlingske har jagtet svaret på, hvad det er, der fascinerer os.

Hvorfor er vi danskere egentlig så fascinerede af krimien? Hvad er det, der gør, at vi har en tilsyneladende umættelig trang til spænding? Det spørgsmål har et forskerhold på Aalborg Universitet det sidste halvandet år undersøgt. Leder af projektet professor i mediehistorie Gunhild Agger og hendes fem kolleger er halvvejs i forløbet og har ikke de endelige konklusioner klar, men Gunhild Agger løfter sløret for nogle af de spor, forskerne går efter.

Et af buddene er, at krimiernes velkomponerede dramaturgiske opbygning af drabelige mordgåder og intense beskrivelser af kriminelle underverdener og korrupte magthavere paradoksalt nok får os til at slappe af.

»Vi bruger krimierne som en slags afkobling – en måde at komme ind i en anden verden på. Krimier på både film og i bøger benytter sig i høj grad af, at der skal være en vis udfordring for læserne. Man bliver drevet igennem siderne, og vi læser for at få slutningen,« siger Gunhild Agger og fortæller, at resultater fra Holland viser, at vi især læser krimier, når vi er på ferie, og når vi skal sove. (...)

Ikke så lett å lese på nett
forskning.no 11.12.2008
Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Lesing på skjerm innebærer at man mister helheten og deler av det fysiske aspektet. (...)

Vanskelig å lese matematiske figurer
forskning.no 21.7.2008
Mattebøker inneholder figurer, tabeller og illustrasjoner. Men dem hopper elevene ofte over. (...)

Lesing omfatter mye
Det betyr at eleven i leseprosessen nettopp må mestre en slik utpakking av figurer slik at hun kan forstå de ulike meningsskapende ressursene som den består av, mener forskerne. (...)

Dette en viktig del av grunnleggende lesing i matematikk slik det beskrives i læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006, mener forskerne. (...)

Ordet fanger
aftenposten.no 3.10.2007
- Et ord er et ord, sier vi ofte, og mener med det at man skal stå ved sine løfter. Det bør være en god leveregel for de fleste. Men dersom man ser bort fra den vanlige tolkningen og tar utsagnet bokstavelig, kan man saktens lure på om påstanden er riktig. (...)

Pris for sprelsk språk
aftenposten.no 1.9.2007
Aftenpostenjournalist Kjetil Østli fikk i går kveld NTBs nye språkpris for sitt sprelske, innfallsrike, overraskende språk, og for sin evne til å ta leseren med på ferden. (...)

Avviste kjent Austen-roman
side2.no 19.7.2007
18 kjente britiske forleggere kjente ikke igjen og avviste et manus som var en kopi av Jane Austens verker. (...)

Mannen som håper å få gitt ut sin egen roman, sier at han gjorde eksperimentet for å bevise hvor vanskelig det er å få et manus antatt om du ikke har en litterær agent I Storbritannia i dag. (...)

Punktum for håndskriften
aftenposten.no 20.12.2006
Om ti år vil kanskje to prosent av ordene bli skrevet for hånd. Det kan bety slutten på skriveopplæring med blyant og papir. Tastaturet tar over. (...)

Foreldet litteratursyn
T.B. Hansen Styremedlem i Rivertonklubben
dagbladet.no 20.4.2006
LITTERATUR: Med Dagbladet i spissen har flere aviser tatt opp forfatteres misnøye med forlagene. Av en eller annen grunn har konklusjonen flere steder blitt, at forlagene er for slepphendte med utgivelser. For mange bøker er «likegyldige»; bøker utgis bare «for innkjøpsordningen».

Dessverre kan mange uttalelser også tolkes som et uttrykk for «laugsånd» blant de etablerte forfatterne. Det er ikke Forfatterforeningens medlemmer som skriver de «likegyldige» bøkene; trusselen later til å komme utenfra. Dette inntrykket bekreftes av debatten om Forfatterforeningens opptakspolitikk for en tid siden. (...)

Skriver om ting han ikke har peiling på
aftenposten.no 15.3.2006
Da Eirik Ingebrigtsen skulle skrive sin siste roman, brukte han ti minutter på research. - At fakta stemmer, er ikke viktig, mener han. (...)

Skribenter banner for mye
propaganda-as.no 10.3.2006
Dårlig ordforråd hos skribenter fører til mer banning. Det mener redaktør i Dagbladet.no, Esten O. Sæter.

En undersøkelse gjort av Retriever Norge viser at skitten språkføring i mediene har skutt fart siden 80-tallet. Det viser en undersøkelse gjort av Retriever Media. Dagbladet har brukt ordene ”helvete” eller ”Satan” i hele 1750 artikler siden 2002.

I hvert fall når det gjelder skribenter, tror jeg det gjennomgående skyldes et dårlig ordforråd, med mindre det brukes bevisst, sier Esten O. Sæter til Nrk.no

Det er medieanalytiker Tommy Brakstad hos Retriever som har utført undersøkelsen. Han kommenterer fenomenet slik:

- Det er de to ordene som er brukt mest som fy-ord i pressen, og det er kanskje også de to ordene som er blitt mest legitime, sier Brakstad.

Sæter uttaler at Dagbladet kan hende har et litt for avslappet forhold til ordene ”satan” og ”helvete”. (...)

Sjefer leser seg dyktigere
dn.no 16.1.2006
Norske ledere henter inspirasjon fra Sun Tzu, Donald Trump og toppidrettsutøvere. Her er bestselgerne blant fjorårets ledelsesbøker.

Mens bøker om teamarbeid og konfliktløsning har stått høyest på ønskelisten tidligere, vil norske ledere ha konkrete råd for å utvikle seg til bedre ledere i dag. (...)

Skriv som du snakker!
aftenposten.no 10.1.2006
Jei, mei, sell, fårlater, fålk og venli inngikk i polhelten Roald Amundsens egenartede ortografi. Var han dyslektiker?

Amundsens fålk.
I Bomann-Larsens Amundsen biografi gjengir forfatteren et brev polfareren sendte gruveeieren Jafet Lindberg. I det ortografisk interessante brevet datert "Nome 31.7.20" ber Amundsen Lindberg ta hånd om sin skipper, maskinsjef og seilmaker. "3 av mine fålk forlater mei her. Da jei ikke har andning til å bekoste deres jemreise, vil jei be Dem være så venli å ta disse i deres tjeneste, således at di sell kan inntjene de nødvendige til dette fårmål. De ville ve dette vise mei en stor tjeneste, som jei i særlig grad ville være Dem taknemli får."

Ravi, 100 år senere.
- Jeg husker sånn vagt at jeg hørte noe på skolen om at det var noen blant Kristiania-bohemen som gjorde opprør gjennom språkbruken sin, men at det var Amundsen og Hans Jæger visste jeg ikke, nei, innrømmer Ivar Johansen - bedre kjent som Ravi. Artisten er blitt kalt "språkterrorist" og har mottatt utmerkelser som Norsk Målungdoms Dialektpris i 2004. Platen "Lekr Butikk", som Ravi gav ut sammen med DJ Løv, ble av Morgenbladet kåret til en av 2003s viktigste norskspråklige plater. (...)

Faktafeberen sprer seg
Aftenposten 21.12.2005
De yngste tørster etter kunnskap. Salget av faktabøke rhar økt kraftig i år. (...)

Skrivehjelp og ghostwritere
aftenposten.no 1.12.2005
Det skal ha skjult seg så mange som 73 ulike forfattere bak bøkene til franske Alexandre Dumas d.e., mest kjent for historiene om De tre musketerer og Greven av Monte Cristo. I høyt tempo ledet han produksjonen av bortimot 250 bøker, men hadde strenge retningslinjer og leste selv gjennom alle tekstene før han satte navnet sitt på bokryggen.

Da det vokste frem et marked for underholdningslitteratur midt på 1800-tallet, ble denne skrivemåten vanlig praksis. Flere hundre skribenter masseproduserte detektiv- og krimbøker under et felles forfatternavn.

Nancy Drew.
Den første kvinnen bak Carolyn Keene-pseudonymet, Mildred Wirt Benson, fikk forfatte de første 24 Frøken Detektiv-bøkene alene, men hadde strenge rammer å forholde seg til fra oppdragsgiveren. Blant annet skulle hvert annet kapittel slutte med utropstegn og spørsmålstegn.

Her hjemme har bøkene om detektivhelten Knut Gribb blitt ført i pennen av hele 80 ulike forfattere, deriblant Sven Elvestad, Stein Riverton og NRKs Nils Nordberg.

- Litterært er Potter-bøkene i en helt annen divisjon enn såkalt bestillingslitteratur som Frøken Detektivbøkene. Man kan ikke planlegge en bestselger, selv om mange har prøvd, mener Nordberg.

I dag er denne skrivepraksisen i stor grad overtatt av TV-mediet. Skaperne av Hotel Cæsar, svenske Peter E. Falck og Christian Wikander, fastlegger de store handlingslinjene to ganger i året, og overlater deretter hotellets intriger til en hel fabrikk av skribenter, der kjente forfatternavn som Niels Fredrik Dahl har vært innom. (...)

Advarer mot e-post Bob Geldof liker ikke skjermbrev
Aftenposten 22.11.2005
Organisasjonen Sport England mener at e-post er fordummende og fetende, og oppfordrer til e-postfrie dager. Bob Geldof støtter opp. (...)

Bakgrunnen er at disse yrkesgruppene tidligere måtte oppsøke hverandre og sine ansatte for å gi beskjeder. Dermed fikk de lettet litt på bakenden sin. All bevegelse er sunt, selv om det bare er en liten tur ned korridoren.

Advarslene fra dr. Dugmore blir tatt på alvor av Sport England, en organisasjon med oppgave å få det britiske folk i bedre form. Organisasjonen oppfordrer til e-postfrie dager på kontoret. På den måten må man vandre litt, og en halvtimes gåing hver dag kan gjøre underverker for helsen.

For å få mer fart på britiske funksjonærer, arrangerte nylig Sport England en e-postfri dag, der bedrifter ble oppfordret til ikke å sende interne skjermbrev.
Geldof. Den gamle rockeren, vellykkede forretningsmannen og kjente nødhjelperen sir Bob Geldof liker heller ikke e-post. Mannen som klarte å mobilisere millioner til å sende post til verdens ledere med oppfordringer om å løse fattigdomsproblemet, hater e-post.

- De bare gir en følelse av at man gjør noe, og det er feil, sa han nylig på en konferanse i London.

Da tenkte han ikke på protestbrev, men på alt som fyller opp den elektroniske brevboksen gjennom arbeidsdagen.

Geldof mener at hvor mye en ansatt utretter, er direkte knyttet opp til hvor mange e-postbrev han ignorerer.

- E-post kommer bare i veien når du vurderer hva du virkelig vil gjøre, hevder han, ifølge BBC Online.

Han advarer også mot språket i e-post. Det kan gå fort, og brevet sendes ved bare et tastetrykk. Dermed ligger det mindre omtanke bak.

- Tonen kan bli gal. En dårlig formulert e-post kan ødelegge en handel, sa han. (...) Rockeren og nødhjelpsgeneralen sir Bob Geldof mener det lett kan gå for fort i svingene når man meddeler seg pr. e-post. - Tonen kan bli feil, sier han. (...)

Doctors urged to present views in an objective way to the media
BMJ 2005;331:1289 (3 December)
Doctors should discuss scientific arguments in an objective way when talking to the media, the Council for Medical Ethics of the Norwegian Medical Association ruled this week.

The council was responding to a complaint that a professor of cardiology had claimed in a newspaper interview that government regulations requiring the first line use of thiazides for hypertension meant that doctors might risk "killing" their patients with a "rat poison drug." (...)

Snakkets seier
morgenbladet.no 2.12.2005
Fjernsynet har drept den klassiske politiske talen, hevder forfatterne Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen. (...)

Spin doctors. Forfatterne beskriver mellomkrigstiden som propagandatalens tid, med en nesten vitenskapelig tanke om påvirkning av det ubevisste følelsesliv. Er dette forbi, eller har bare propagandaen inntatt nye former?
– Dagens spin doctors og kommunikasjonsrådgivere har noe av den samme kynismen i oppfatningen av publikum som en manipulerbar masse. Fortsatt prøver man å påvirke oss via det ubevisste. Innsiktene fra mellomkrigs-tiden er ikke gått tapt, sier Johansen.
– Menneskesynet er det samme?
– Til dels, men formene er forandret. Mellomkrigstidens store massemøter, musikk og spotlights mot nattehimmelen fungerer overhodet ikke i en fjernsynsoffentlighet etter krigen.
Johansen påpeker at Carl I. Hagens tale under Frps valgvake fikk Lars Sponheim til å reagere. Da Hagen kom gående inn under lyskasteren med "We Are the Champions" over høyttalerne, minnet det venstrelederen om fascistisk propaganda.
– Talen var god, etter klassisk oppskrift. Den er samlet om et tema, bygd opp i tre trinn og så videre. Når Sponheim får gysninger av dette, sier det noe om hvor ekstremt engstelige vi er for en type utdatert talekunst som egentlig ikke truer oss lenger, for den er avslørt. Det er som om vi ruster oss mot den forrige krigen, istedenfor å være på vakt overfor vår tids påvirkningsteknikker, sier Anders Johansen. (...)

Om kollokvium og skriveøvelser
dagbladet.no 23.11.2005
Jenny Hval Elev ved Aschehoug forfatterskole
FORFATTERSKOLER: I en kommentar i Dagbladet mandag 14. november skriver Cathrine Krøger om forfatterskole-generasjonen, som hun mener ikke skaper bestselgere, men «skriveøvelse-litteratur». Som eksempel trekker Krøger fram Ingrid Storholmen, avbildet i aksjon ved et seminar ved forfatterstudiet i Bø (et fotografi som ser ut som det er tatt utenfra, gjennom et vindu. Så metaforisk og nydelig det nester fortjener en kremdott). (...)

Her kan du bli flinkere til å skrive
dagbladet.no 14.11.2005

- Lekser er overgrep mot barn
Dagbladet 29.9.2005
LANGE DAGER: Vi tar det som en selvfølge at skolebarn skal ta arbeidet sitt med seg hjem, i form av lekser, selv om de har like lange dager som voksne. Dette er overgrep mot barn, mener lege Ståle Fredriksen. (...)

Leserne vil ha mer kjendisstoff
propaganda-as.no 14.9.2005
Lesertallene for ukeblader og magasiner fortsetter oppover. Leserne vil ha stadig mer kjendisstoff, mens de nye kvinnebladene stjeler lesere fra de eksisterende.

Nordmenn er ikke bare et avislesende folk, vi liker også å kose oss med ukeblader og magasiner De totale lesertallene for ukeblader og magasiner fortsetter oppover, viser ferske tall fra MMI.

I første halvår i år hadde magasinforlagene samlede lesertall på 2,65 millioner lesere, opp fra 2,56 millioner lesere fra i fjor høst. (...)

Nødvendigheten av å ikke lese romaner
dagbladet.no 26.5.2005
HVEM FAEN HAR innbilt deg at det er kult å lese romaner, læreren din kanskje, eller Forlagsbransjen? (...)

Fra refusering til berømmelse
aftenposten.no 12.5.2000
Mens vi er midt i en ny bøkhøst, og forlag og anmeldere overgår hverandre i å rose enkelte verker, tenker jeg på alle dem som ikke nådde frem.

Suksessrike forfattere sier at forskjellen på dem som lykkes og dem som ikke I dag lykkes fremfor alt ligger i en utholdenhet ansikt til ansikt med nederlag,
Kronikker Debattcentralen skriver Berit Hoff i dagens kronikk, der hun tar for seg en rekke refuserte forfattere som senere ble store litterære navn. Hoff er forfatter og arrangør av skrivekunstseminarer.

Aschehougs avdeling for norsk skjønnlitteratur mottar eksempelvis årlig rundt 1000 manuskripter. Ca. 40 blir antatt, men av dem er det bare rundt fem debutanter. Sjansene for at en debutant skal bli antatt, er med andre ord prosentvis svært lav. Som forfatter og skrivekurslærer har jeg sett enkelte
deltagere gi opp, mens andre har kjempet videre og lykkes. Selvfølgelig er også mye av det som refuseres dårlig. Men stort sett vet vi lite om alle de potensielle
forfattere som har møtt motstand og gitt opp.

Det vi imidlertid vet noe om, er de forfattere som ble refusert, men som ikke ga seg og lyktes. "Unpublishable" av Elaine Boorish forteller om forfattere som
møtte nederlag, men som likevel fortsatte å skrive. Noen av dem ble ikke bare forfattere, de ble verdensberømte.

"Unpublishable" konsentrerer seg om et lite utvalg engelskspråklige forfattere, men bare navnene er nok til å ta pusten fra en leser. Blant de refuserte er: Jane
Austen, Charlotte BronteE, Elizabeth Barrett Browning, Anthony Burgess, Willa Cather, Agatha Christie, Arthur Conan Doyle, William Faulkner, F. Scott
Fitzgerald, John Galsworthy, Zane Grey, Thomas Hardy, Ernest Hemingway, W. Somerset Maugham, George Orwell, Beatrix Potter, Ayn Rand, George
Bernard Shaw, John Steinbeck, Harriet Beecher Stowe, Evelyn Waugh, Oscar Wilde og Thomas Wolfe, for å nevne dem i alfabetisk orden.

Selvfølgelig får enkelte forfattere sin første bok utgitt uten problemer. D. H. Lawrences ungdomsroman "The White Peacock" ble antatt av den første
forleggeren som så den. Men da Lawrence mange år senere sendte fra seg "Lady Chatterleys elsker", fikk han følgende brev fra sin forlegger: "For Deres
egen skyld hr. Lawrence, og for min skyld, må jeg på det innstendigste anmode Dem om ikke å utgi dette verket."

På Elaine Boorishs liste mangler også Charles Dickens, en av fortellerkunstens største mestere, som ble refusert med beskjed om at han var helt uten talent og
burde finne seg et annet yrke. Og vår egen Sigrid Undset fikk av forleggeren vite "at den historiske roman egner seg bestemt ikke for dem, lille frøken".

Årsakene til at de senere så berømte forfattere refuseres, varierer. Flere blir som Charles Dickens fortalt at de er talentløse, deriblant nobelprisvinneren
William Faulkner. Andre får høre at deres verker er for kontroversielle politisk eller moralsk. Romankunstens fornyer James Joyce er en av dem som ble
regnet som obskøn. Flere av refuseringene skriker høyt sensur. Det var tidligere heller ikke akseptabelt at kvinner skrev, slik at mer eller mindre
kjønnsdiskriminerende uttalelser også får sin plass i sensurbrevene. Da Charlotte BronteE rådførte seg med den kjente kritikeren William Hazlitt om sitt
forfatterskap, anbefalte han henne å gi opp sine litterære ambisjoner og konsentrere seg om å bli en god husholderske. Etter seks refuseringer av sin
første roman "The Professor' fikk hun ut klassikeren "Jane Eyre" i 1847, men hun brukte da mannsnavnet Currer Bell.

Harold Bloom, mannen bak boken om den vestlige litterære kanon, hevder at Jane Austen er en av de få forfattere som vil overleve film- og TV-alderen. Like
fullt ble hennes første roman, klassikeren "Stolthet og fordommer", refusert i 1797. Den kom først ut hele seksten år senere. "Northanger Abbey" ble antatt,
men forleggeren beholdt den i tretten år uten å utgi den. Romanen kom først i 1818, etter Austens død. Også "Persuasion" kom ut posthumt.

"Onkel Toms hytte" gjorde et så sterkt inntrykk at det sies at den kan ha vært med på å utløse den amerikanske borgerkrigen. Da president Lincoln møtte
Harriet Beecher Stowe i Det hvite hus i 1862, sa han: "Så De er den lille kvinnen som skrev boken som forårsaket den store krigen." Opprinnelig gikk romanen
som føljetong, men da forfatteren prøvde å få den ut i bokform, ble den refusert. Begrunnelsen var at anti-slaveri-temaet kunne føre til at forlaget mistet kunder i
sørstatene.

Etter å ha skrevet to romaner og en novellesamling som ikke bli utgitt, fikk George Orwell sin første roman antatt etter flere år med refuseringer. Senere ble "Animal Farm" refusert av fire forskjellige forleggere. Orwells kritiske holdning til Sovjet ble ikke tolerert i en periode da Sovjet hjalp Vesten med å vinne en verdenskrig. "Vi kan ikke utgi den. De menneskene har kjempet for oss, og de har nettopp reddet oss ved Stalingrad". Men da "Animal Farm" endelig kom ut, ble den en internasjonal bestselger, og forfatteren ble sammenlignet med Swift og Voltaire. Enda større suksess hadde Orwell med fremtidsfabelen "1984", som kom tre år senere.

Selv en bestselgende forfatter som Agatha Christie holdes ikke utenfor det gode selskap av refuserte forfattere. Kriminalromanene hennes er nå solgt i over to milliarder eksemplarer over hele verden og er oversatt til over hundre språk. Allerede i sin første roman "The Mysterious Affairs at Styles" skapte hun den belgiske detektiven Hercule Poirot. Romanen ble refusert av et halvt dusin forlag over en periode på fire år, og ble først utgitt i 1920.

Ikke minst oppsiktsvekkende er det at tre av de refuserte forfattere som blir nevnt i "Unpublishable", endte med å få verdens gjeveste litterære pris, Nobelprisen. Jeg sikter til Hemingway, Faulkner og Steinbeck. Den som slapp lettest fra møtet med forlagsverdenen av de tre, var Hemingway. Hans første novellesamling ble antatt, men "Torrents of the Spring" ble refusert. "Det ville vise utrolig dårlig smak, ja, det ville rett ut sagt være grusomt av oss å trykke den," skrev forleggeren. Ryktet sier imidlertid at Hemingway skrev en dårlig roman for å slippe ut av en ufordelaktig kontrakt.

William Faulkner debuterte som lyriker, og hans første roman ble også antatt, men da han jobbet med sin tredje, "Flags of Dust", som han selv regnet som sin
beste til da, fikk han refusering etter refusering. "Den er diffus og har hverken plotutvikling eller karakterutvikling . . . De har rett og slett ingen historie å fortelle". Hvor mange forlag refuserte romanen? Her er de forskjellige kildene uenige. Det endelige tallet varierer mellom elleve og femten ganger. Likevel ble en bearbeidet versjon endelig antatt i 1929 under tittelen "Sartoris". Med denne romanen introduserte Faulkner sitt senere så berømte Yoknapatawpha County.

John Steinbecks første novellesamling ble refusert av forlag etter forlag. Hans første roman ble refusert åtte ganger før den til slutt ble antatt, men roman nummer to ble igjen refusert. Også "Tortilla Flat" ble refusert. En forlegger uttrykker sin beklagelse fordi "jeg tror mannen har en fremtid". Etter niende refusering ble "Tortilla Flat" utgitt, og den etablerte Steinbeck som en forfatter som så absolutt hadde en fremtid. Senere kom de store hovedverkene "Vredens druer" (1937) og "Øst for Eden" (1952), og 1962 ble Steinbeck tildelt Nobelprisen i litteratur.

Hvor mye fattigere ville ikke verdenslitteraturen vært hvis disse forfatterne hadde gitt opp når de møtte motgang! Gang på gang har jeg hørt suksessrike forfattere si at forskjellen på dem som lykkes og dem som ikke lykkes fremfor alt ligger i en utholdenhet ansikt til ansikt med nederlag. Dette er skrevet i dyp respekt for de mange som kjemper for å bli utgitt, som vi kanskje vil møte ved en annen bokhøst. (...)