Om frykten for frykten
– Norske myndigheter har hva jeg kaller panikk-panikk. De frykter at befolkningen vil få panikk eller bekymre seg over gale ting. Men en befolkning får sjelden panikk, selv når de får skremmende informasjon. Tvert imot er det større fare for panikk hvis folk oppdager at myndigheter holder tilbake informasjon. (tv2.no 15.5.2006)
Slik er fryktens psykologi (aftenposten.no 16.10.2008)
Risiko, stress og informasjon (dagbladet.no 28.9.2006)
Psykiatere i samlet protest: DR fører skræmmekampagne til fare for patienter (dagensmedicin.dk 23.4.2013)
-Skal medicinforskrækkelsen ’behandles’? (pharmadanmark.dk 24.8.2007)
Vi er ikke redde for dødelig smitte (aftenposten.no 8.5.2007)
Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)
Gores halvsannheter (e24.no 24.4.2007)
P-pillesalg falder - aborttal stiger måske (dagensmedicin.dk 7.9.2007)
- Skrem meg!
(Anm: Skrem meg! Alf Ole Ask - journalist. Beredskap. Et politi som viser åpenhet om sin virksomhet, er et sunt politi. Over en langhelg har vi hatt bevæpnet politi, ikke bare i Oslo, men landet rundt. Tiltakene trappes nå ned.Dermed kommer de mange reaksjonene: Har politiet skremt oss unødig? Det får vi trolig aldri vite. Andre, som Dagsavisens kommentator Irene Halvorsen, lurer på om dette kan brukes i en kampanje for en permanent væpning av norsk politi. Noen mener det er ubetenksomt å sette i verk et slikt tiltak fordi det gjør hverdagen for folk med angst verre. I en nasjon av det som tidvis kalles trygghetsnarkomaner, er dette ikke uventede spørsmål. (aftenposten.no 30.7.2014).)
(Anm: Vaccine skeptics aren't swayed by emotional scare tactics (medicalnewstoday.com 6.3.2015).)
- Jo flere detaljer folk har om potensielle farer, jo mindre redde blir de.
(Anm: The more specifics people have on potential dangers, the less fearful they become. The COVID-19 pandemic highlighted the personal and social importance as well as the challenges of estimating risks. New research from the University of California San Diego sheds light on how people perceive risks, finding that detailed knowledge of probabilities can make risks seem less risky. (…) The robust results, published in the Journal of Experimental Psychology: General, are based on findings that were replicated in more than a dozen different experiments with more than 1,500 participants living across the U.S. (medicalxpress.com 14.10.2022).)
(Anm: Karmarkar UR, Kupor D. The unlikelihood effect: When knowing more creates the perception of less. J Exp Psychol Gen. 2022 Oct 13.)
- Skjult opptak kan forsvares. (- Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen.) (- De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport.)
(Anm: Leder. Skjult opptak kan forsvares. Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen. KOMMUNAL RAPPORT. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. Det har oppstått diskusjon om de journalistiske metodene NRK Brennpunkt har brukt for å dokumentere forholdene i eldreomsorgen i Norge. Er det greit å montere skjult kamera i et rom som på Furuheim sykehjem i Larvik, og filme det som foregår dag og natt i 21 dager? De kritikkverdige forholdene som er framkommet, er av vesentlig samfunnsmessig betydning. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)
(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)
- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)
(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)
- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.
(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)
(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)
- En rant til Fredrik Solvang. (- ANGST: – Det som gir angst, er ikke primært klimakrisen i seg selv, men politikernes mangel på kriseforståelse og tiltak som monner, skriver Gina Gylver.)
(Anm: Gina Gylver, leder av Natur og ungdom. En rant til Fredrik Solvang. Hvorfor velger dere i redaksjonen for Debatten å bruke denne viktige flaten til å avspore diskusjonen og ufarliggjøre klimakrisen? (Trønderdebatt): På Arendalsuka i sommer, konfronterte jeg deg med at den mest akutte krisen verden står overfor, var totalt fraværende i partilederdebatten. Da beroliget du oss med at det skulle komme masse klimasendinger på NRK utover høsten. Det har vi sett fint lite til, og de få vi har fått, har blitt rigget sånn at de har sporet fullstendig av nærmest fra starten, og ytterligere polarisert en allerede krevende dialog. Hva vil du og dere med dette? (nrk.no 6.12.2022).)
- Har man fremstilt klimaangst som mer fremskutt enn det er? Løsningen på klimakrisen er politisk, ikke terapeutisk, skriver Ole Jacob Madsen. (- Allerede på innføringsstudiet i psykologi lærte vi om skillet mellom frykt og angst: Frykt er en betimelig respons på en ytre fare, mens angst en overdreven reaksjon.) (- «Klimaangst» er derfor et noe misvisende begrep, man burde strengt tatt si «klimafrykt.») (- For unges bekymringer er jo i høyeste grad er en adekvat respons på en ytre fare.)
(Anm: Av Ole Jacob Madsen, Professor i psykologi, UiO. Har man fremstilt klimaangst som mer fremskutt enn det er? Løsningen på klimakrisen er politisk, ikke terapeutisk, skriver Ole Jacob Madsen. «Klimaangst» kan være et misvisende begrep. I stedet bør man strengt tatt snakket om «klimafrykt», skriver Ole Jacob Madsen. De siste årene har flere grønne følelser kommet inn i klimaordskiftet, deriblant nyord som «flyskam», «økosorg» og «klimaangst». Sistnevnte er en samlebetegnelse for ubehaget knyttet til klimarelaterte endringer i en mer eller mindre nær fremtid. Skjønt er det egentlig angst vi snakker om? Allerede på innføringsstudiet i psykologi lærte vi om skillet mellom frykt og angst: Frykt er en betimelig respons på en ytre fare, mens angst en overdreven reaksjon. «Klimaangst» er derfor et noe misvisende begrep, man burde strengt tatt si «klimafrykt.» For unges bekymringer er jo i høyeste grad er en adekvat respons på en ytre fare. (morgenbladet.no 9.12.2022).)
(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)
- Skotske fotballspillere anbefales å begrense heading av ballen på grunn av frykt for hjerneskader. (- Bakgrunnen for dette er forskning utført ved University of Glasgow (1) som fant at tidligere profesjonelle fotballspillere var 3,5 ganger mer sannsynlig å dø av nevrodegenerative sykdommer som demens enn i befolkningen som helhet.) (- Det skotske fotballforbundet (SFA) innførte retningslinjer som begrenser heading hos barn og unge.)
(Anm: Christie B. Scottish footballers are advised to limit heading the ball over brain injury fears. Scottish football has introduced some of the most stringent guidelines in the world limiting the time professional players can head the ball. The move follows research carried out at the University of Glasgow1 which found that former professional footballers were 3.5 times more likely to die from neurodegenerative diseases such as dementia than members of the general population. While the study was not designed to identify the cause of the increased risk, both head injury and heading have been suggested as contributory factors. The Scottish Football Association (SFA) introduced guidelines limiting heading in children’s and youth … BMJ. 2022 Nov 29;379:o2885.)
(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)
- "Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde.
(Anm: - "Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde. Søksmålsordningen. Tore Schei, høyesterettsjustitiarius og leder av Tvistemålsutvalget, skriver i Aftenposten 19.4. bl.a. at vi ikke bør lage en søksmålsordning som kan gi amerikanske tilstander, der det åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri. (…) Når det gjelder erstatningen i tillegg til tapets verdi, som er en viktig årsak til at begrepet "amerikanske tilstander" ofte litt misvisende trekkes frem i norsk debatt: Denne type erstatning skal være så høy at den kan virke tilstrekkelig avskrekkende til å forhindre selskaper i å ta forretningsmessige beslutninger basert på forventninger om at de kan takle skadeomkostninger for sikkerhetsrisiko. (aftenposten.no 25.4.2005).)
(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)
- Føre-var-prinsippet snus på hodet av helsemyndighetene. (- Myndighetene mangler smittevernkompetanse og vilje til å ta denne epidemien seriøst, skriver kronikkforfatteren.) (- Norske helsemyndigheter har alltid vært mer opptatt av at befolkningen ikke skal «skremmes» enn av å komme med gode, klare og konsekvente tiltak.)
(Anm: Føre-var-prinsippet snus på hodet av helsemyndighetene | Bjørg Marit Andersen, Bjørg Marit Andersen, professor dr med, tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Norske helsemyndigheter har alltid vært mer opptatt av at befolkningen ikke skal «skremmes» enn av å komme med gode, klare og konsekvente tiltak. Myndighetene mangler smittevernkompetanse og vilje til å ta denne epidemien seriøst, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra isolatposten på Ullevål sykehus. (aftenposten.no 8.3.2020).)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. (– Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge.)
(Anm: Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. STATSMINISTERBOLIGEN: Hun har berget sin egen regjering, vært sur på Fredrik Solvang og holdt seg frisk. Nå er året endelig over for statsminister Erna Solberg (H). – Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge. Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Erna Solberg. (dn.no 30.12.2020).)
(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)
- Nakstad med bok: Støtter omstridt lege. (- Espen Rostrup Nakstad mener Gunhild Alvik Nyborg i stor grad fikk rett i pandemiadvarslene.)
(Anm: Tirsdag – Nakstad med bok: Støtter omstridt lege. Tirsdag lege35 min. Espen Rostrup Nakstad mener Gunhild Alvik Nyborg i stor grad fikk rett i pandemiadvarslene. (nrk.no 12.10.2021).)
(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)
- Gunhild Nyborg på «Debatten». Får støtte etter omstridt intervju: - Betyr veldig mye.
(Anm: Gunhild Nyborg på «Debatten». Får støtte etter omstridt intervju: - Betyr veldig mye. Gunhild Alvik Nyborg fikk massive reaksjoner etter omstridt «Debatten»-intervju. Nå gir assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad henne rett. - Det betyr veldig mye, sier Nyborg. «Det er liten tvil om at Nyborg og enkelte av hennes svenske og danske kolleger traff godt med sine prediksjoner i mars 2020.», skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i sin ferske bok «Kode rød». - Jeg setter også veldig stor pris på at Nakstad, som jeg ser på som en av våre aller dyktigste fagpersoner, støttet de faglige vurderingene mine. Det betyr veldig mye, sier Gunhild Alvik Nyborg til Dagbladet. Forskeren, legen og samfunnsøkonomen Nyborg ble kjent over natta da hun 17. mars i fjor satt i en lenestol i «Debatten»-studioet overfor programleder Fredrik Solvang. (dagbladet.no 16.10.2021).)
- Skremte vettet av halve Norge – nå får hun støtte av Nakstad.
(Anm: Skremte vettet av halve Norge – nå får hun støtte av Nakstad. Gunhild Alvik Nyborg, her fra sendingen 17. mars i fjor. Holder fast ved Blücher-metaforen, får støtte og returnerte til Debatten i kveld. Det var dramatiske scenarier som ble skissert under Debatten på NRK 17. mars i fjor. Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Rikshospitalet i Oslo tegnet skrekkscenarier for smittespedningen, antall sykdomstilfeller og mulige døde som følge av koronaviruset. Sendingen ble svært mye omtalt. Dagen etter gikk NRK ut og tok selvkritikk for innslaget i Debatten, etter kritikk fra overlege Preben Aavitsland, som også deltok i debatten. Han, i likhet med flere seere, mente det ble skjev taletid. Se klipp fra den mye omtalte sendingen under: (…) (nettavisen.no 13.10.2021).)
- Kode rød for klimajournalistikken. (- Journalister må ikke bare skremme oss, men også vise at det finnes håp og muligheter.) (- Et uttrykk for dette finner vi i den svenske klimaaktivisten Greta Thunbergs mye omtalte anklager mot politikerne for å «late som at de tar vår fremtid på alvor», mens de lar problemet være uløst.)
(Anm: Katherine Duarte, medieforsker ved Universitetet i Bergen. Ida Vikøren Andersen, postdoktor ved Universitetet i Bergen. Kode rød for klimajournalistikken. FNs generalsekretær António Guterres varslet «kode rød for menneskeheten». Journalister må ikke bare skremme oss, men også vise at det finnes håp og muligheter. Det har ikke manglet på nedslående klimanyheter denne høsten. (…) Resten av høsten har alarmen ringt hyppig: Isbreer smelter, tørke skaper sultkatastrofer. I tillegg har vi hatt en massiv dekning av klimatoppmøtet Cop26. (…) Negative nyheter kan påvirke vår mentale helse. Det kan gi oss et mer pessimistisk syn på verden. (…) Mistenker vi at verden kommer til å gå under, vil vi søke etter nyheter som støtter disse tankene. Blant de vanligste årsakene til at folk unnviker nyheter, er at de blir i dårlig humør av all negativiteten. De føler at det ikke er noe de kan gjøre for å påvirke situasjonen til det bedre. (…) Politikerforakt En konstant strøm av negative nyheter kan også påvirke vår tillit til det politiske systemet. (…) Det kan svekke troen på at problemet kan løses på demokratisk vis. (…) Et uttrykk for dette finner vi i den svenske klimaaktivisten Greta Thunbergs mye omtalte anklager mot politikerne for å «late som at de tar vår fremtid på alvor», mens de lar problemet være uløst. (…) Vi trenger en ny type journalistikk Journalistene skal fortsatt informere oss om konsekvensene av at Jorden blir varmere. Å forstå situasjonens alvor er en forutsetning både for at vi skal kunne tilpasse oss en fremtid med klimaendringer, og for at vi skal motiveres til å handle for å begrense oppvarmingen. (…) I tillegg til å informere om klimaendringenes konsekvenser foreslår vi at mediene også fokuserer mer på hva vi – som enkeltindivid og samfunn – kan gjøre for å komme best mulig ut av situasjonen. Slik kan en mer løsningsorientert journalistikk sette oss bedre i stand til å løse problemene. (aftenposten.no 16.12.2021).)
- Jenter får ikke vite at de kan dø av p-piller. (– Fordi p-pillen er trygg for så mange, vil man altså ikke snakke høyt om de få som rammes.) (– Gjennom riktig kommunikasjon kan legen tilpasse seg de ulike pasientene, kommenterer overlege Steinar Madsen.) (- Flere leger har bedt A- magasinet være forsiktig med hva vi skriver.) (- Skremselspropaganda kan skape en ny abortboom», sier en av dem.)
(Anm: Jenter får ikke vite at de kan dø av p-piller. BIVIRKNINGER I løpet av ti år har 211 kvinner fått alvorlige tilfeller av blodpropp som følge av hormonelle prevensjonsmidler. 14 har dødd. (...) Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk (som både godkjenner p-pillene og skal overvåke bivirkningene), beroliger i et tilsvar: «Det er ikke grunn til å være redd. Uenigheten blant vitenskapsfolkene går ut på om det er én, to eller fire av 10 000 kvinner som får blodpropp. Det betyr at det er 9996 som ikke får blodpropp. Det er farligere å kjøre bil enn å bruke p-pille.» Fordi p-pillen er trygg for så mange, vil man altså ikke snakke høyt om de få som rammes. Årsaken er enkel: «Dødsoppslagene gjør at jentene blir redde for å bruke p-piller», uttalte overlege Ole Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus til Dagens Medisin. Han mente oppslagene setter abortforebyggende arbeid år tilbake. Abort gir dessuten enda høyere risiko for blodpropp enn p-piller. Flere leger har bedt A- magasinet være forsiktig med hva vi skriver. Skremselspropaganda kan skape en ny abortboom», sier en av dem. (aftenposten.no/amagasinet 31.10.2008).)
(Anm: P-piller etc. (mintankesmie.no).)
- Aborttallene øker – igjen. (- Det er beklagelig.) (- Vi lurer på om en del har sluttet med p-piller etter sensasjonsoppslagene i media om bivirkninger av p-piller, sier Madsen.)
(Anm: Aborttallene øker – igjen. Endelige tall fra Folkehelseinstituttet viser at aborttallene viser stigende tendens. - Vi frykter at årsaken er at jentene slutter med p-piller, sier avdelingsdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. (...) I 2006 gikk 258.000 kvinner på p-piller, men i 2007 gikk tallet ned til 241.000. - Det er beklagelig. Vi lurer på om en del har sluttet med p-piller etter sensasjonsoppslagene i media om bivirkninger av p-piller, sier Madsen. (vg.no 12.12.2008).)
- Ingen fikk vite at hun tok p-piller. Med en liten lapp i lommeboken kan flere p-pilledødsfall forhindres. (- Ønsket om lave aborttall gjør at leger og helsesøstre, i frykt for å skremme jentene bort fra p-pillen, unngår å informere om risiko for blodpropp.)
(Anm: - Ingen fikk vite at hun tok p-piller. Med en liten lapp i lommeboken kan flere p-pilledødsfall forhindres. Det mener lege Stefan Elmquist. (…) Fakta Dette er saken. A-magasinet fortalte fredag historien om Vilde, en av fem jenter mellom 16 og 27 år som i 2007 døde som følge av p-pillebruk. Ønsket om lave aborttall gjør at leger og helsesøstre, i frykt for å skremme jentene bort fra p-pillen, unngår å informere om risiko for blodpropp. Jentene får lite informasjon om hvilke symptomer de skal være på vakt for i tilfelle blodpropp. Leger feiltolker blodpropp som lungebetennelse, astma og med innslag av angst. (aftenposten.no 1.11.2008).)
– Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.)
(Anm: – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)
- Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.
(Anm: Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. (dagensmedisin.no).)
– Steinar Madsen er en døgnåpen tjeneste. (- Journalistene må gjerne ringe ham midt på natten eller i ferien. - Sånn må det være, mener Madsen.) (- På en vanlig arbeidsdag har han gjerne gjort et intervju eller to fra hjemmekontoret før klokken er åtte om morgenen.) (– Det er viktig å kunne gi konkret informasjon om alt de lurer på, sier han. – Jeg er en opplysningsmann, for å si det sånn. – Du svarer alltid? – Jeg er twenty-four seven. – Døgnet rundt? – Ja. 24/7/365. – Hvorfor? – Å stå frem og fortelle om ting i mediene er jobben min. Sånn må det være.) (- Etter flere år som sykehuslege på Bærum sykehus og Rikshospitalet gikk han over til å bli privatpraktiserende spesialist. Det er han fortsatt, i 40 prosent stilling ved siden av jobben i Legemiddelverket.)
(Anm: Han blir kalt morderjævel, landsforræder og industriens lakei. Av og til må medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen søke tilflukt i noe som bare er hyggelig. – Jeg får de mest forferdelige mailer du kan tenke deg. Steinar Madsen sitter med armene i kors og ser utover den tomme kantinen i Legemiddelverkets lokaler på Helsfyr i Oslo. – De aller fleste tilbakemeldinger er positive, fra mennesker som er takknemlige. Men etter at vi begynte å vaksinere, er jeg blitt kalt både landsforræder og morderjævel, industriens lakei og jeg vet ikke hva. Kort, oppgitt latter. – Folk bare banker ut av seg de verste ordene de kan komme på, i store bokstaver. Ting jeg aldri hadde greid å finne på. Morderjævel? Det topper det. – Svarer du dem? – Nei, men jeg tar vare på mailene. Sikkerhetsfolkene våre liker å holde et øye med hva som skjer. Men jeg har ikke fått trusler om vold. Bortsett fra noen som ringte og sa at de følger med på meg og vet hvor jeg bor. – Blir du bekymret? Han rister på hodet. – Jeg blir mer forundret over en så total mangel på folkeskikk. (…) Etter flere år som sykehuslege på Bærum sykehus og Rikshospitalet gikk han over til å bli privatpraktiserende spesialist. Det er han fortsatt, i 40 prosent stilling ved siden av jobben i Legemiddelverket. (…) Twenty-four seven På en vanlig arbeidsdag har han gjerne gjort et intervju eller to fra hjemmekontoret før klokken er åtte om morgenen. På en lapp over arbeidspulten hans henger en huskelapp med alle de forskjellige koronavaksinene og hva de inneholder, så han kan svare kjapt når journalistene spør. – Det er viktig å kunne gi konkret informasjon om alt de lurer på, sier han. – Jeg er en opplysningsmann, for å si det sånn. – Du svarer alltid? – Jeg er twenty-four seven. – Døgnet rundt? – Ja. 24/7/365. – Hvorfor? – Å stå frem og fortelle om ting i mediene er jobben min. Sånn må det være. – Det er mange som snakker om viktigheten av å skille jobb og fritid i disse dager? – Jeg har ikke noe sånt behov. Jeg blir ikke sliten. Jeg må kanskje ta en liten utpust dersom det har vært en lang dag og en journalist ringer meg halv tolv på kvelden. Men det går forbausende bra. (aftenposten.no 27.3.2021).)
- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’
(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)
(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)
- WHO advarer mot vaksine-panikk.
(Anm: WHO advarer mot vaksine-panikk. Stadig flere land stanser bruken av AstraZenecas coronavaksine, av frykt for at den kan føre til blodpropp. WHO advarer mot panikk og anbefaler fortsatt bruk. – Folk må ikke få panikk. Vi anbefaler inntil videre at land fortsetter å vaksinere med AstraZeneca, sier WHOs forskningssjef Soumya Swaminathan. (dagbladet.no 15.3.2021).)
(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)
- Dødelig vaksinefrykt.
(Anm: Kjetil Wiedswang, kommentator i Dagens Næringsliv. Dødelig vaksinefrykt. AstraZeneca-vaksinen har fått et dårlig rykte. Det som er mest å frykte kan være frykten selv. (dn.no 16.3.2021).)
- Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. (– Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll.)
(Anm: Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. Regissør Pia Maria Roll sier til VG at hun føler en enorm lettelse over at politi og domstol har ført Bertheussen-saken fram til en fellende dom. Roll var regissør for «Ways of Seeing» - teaterstykket. Oslo tingrett slår i dagens dom fast at teaterstykket var Bertheussens motiv for de straffbare handlingene som hun nå er dømt til ett år og åtte måneders fengsel for. LES OGSÅ Laila Anita Bertheussen dømt for angrep på demokratiet (…) Heiet fram av andre Men Pia Maria Roll legger til at etter hennes mening er Laila Bertheussen brukt og heiet fram av andre, ut over det som dommen i Oslo tingrett beskriver: – Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll. (…) – Det var sterke krefter rundt henne som heiet på henne og tilbød henne hjelp. Blant annet med kronikken i VG som ble skrevet med god hjelp fra folk i Frp, HRS og First House. (vg.no 15.1.2021).)
(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)
(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)
(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)
- NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. (- Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.)
(Anm: NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. GJERDRUM (VG) Da sykehjemmet skulle bygges ut ved rasområdet i Nystulia, fremmet NVE innsigelse fordi reguleringsplanen ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. – NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014. (…) Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på. (vg.no 30.12.2020).)
- Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde.
(Anm: Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde. Folk flest må ikke være redde for et kvikkleireskred, sier geotekniker Toril Wiig i NVE. Det finnes rundt 2700 kartlagte kvikkleiresoner rundt i Norge. (dagsavisen.no 30.12.2020).)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Frykten for frykten. (– Frykter panikken.) (- FN har bedt alle verdens land forberede seg på en pandemi, det vil si en verdensomspennende influensa-epidemi forårsaket av et helt nytt virus.) (- Flere biologer og helseeksperter mener at en ny pandemi kan bli verre enn spanskesyken i 1918, som tok livet av over 40 millioner mennesker.) (- Norske myndigheter sier de er godt forberedt på en pandemi, og at vi ikke skal bekymre oss.) (– Skaper unødvendig frykt.) ( Ass. direktør i Sosial-og helsedirektoratet, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, hevder at folk flest ikke trenger å forberede seg på en pandemi.) (- Risiko- og kommunikasjonsekspert Peter M. Sandman hevder at myndigheter holder tilbake informasjon om hvor alvorlig en pandemi kan bli, i frykt for å skape redsel i befolkningen.)
Frykten for frykten (web.archive.org)
Av Connie Barr
tv2.no 15.5.2006
Australske helsemyndigheter oppfordrer befolkningen til å trene på hvordan man bruker verneutstyr i tilfelle pandemi.
Mange land ber folk om å lagre mat og medisiner for å forberede seg på en pandemi. Norske myndigheter sier vi nordmenn ikke skal forberede oss. Har myndighetene unødvendig panikk – for vår panikk?
FN har bedt alle verdens land forberede seg på en pandemi, det vil si en verdensomspennende influensa-epidemi forårsaket av et helt nytt virus. Flere biologer og helseeksperter mener at en ny pandemi kan bli verre enn spanskesyken i 1918, som tok livet av over 40 millioner mennesker.
Pr i dag er fugleinfluensa en dyresykdom, men frykten er at det aggressive viruset H5N1 skal mutere, og endre seg til å kunne smitte mellom mennesker. Ingen vet om eller når pandemien kommer, eller hvor dødelig den kan bli.
Hvor alvorlig skal vi ta en sykdom som ennå ikke finnes - men som kan bli en katastrofe av ubegripelig omfang dersom den bryter ut? (...)
– Vi er godt forberedt
Norske myndigheter sier de er godt forberedt på en pandemi, og at vi ikke skal bekymre oss.
Men under en pandemi trenger vi ikke bare kompetente myndigheter. Vi trenger også en kompetent og forberedt befolkning.
– Vi skal ikke ha en overtro på hva myndighetene kan gjøre for oss i en pandemisituasjon. Det sier senioranalytiker Rickard Sandell ved det velrenommerte Real Instituto Elcano for internasjonale og strategiske studier.
Instituttet i Madrid har nylig publisert en analyse om pandemi som sikkerhetsrisiko i et moderne, sårbart samfunn, der det kommer frem at vitale samfunnsfunksjoner kan komme til å svikte, selv ved en mild pandemi. (...)
– Skaper unødvendig frykt
Ass. direktør i Sosial-og helsedirektoratet, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, hevder at folk flest ikke trenger å forberede seg på en pandemi.
Assisterende direktør i Sosial- og helsedirektoratet Gunn-Elin Bjørneboe leder den norske pandemikomiteen, som gir råd til norske helsemyndigheter. Hun vil ikke at nordmenn skal få informasjon av denne typen.
– Jeg tror den type informasjon kan skape unødvendig frykt i forhold til den gitte situasjonen. Og vi må huske på at per nå så er dette en fuglesykdom som har rammet 150 millioner fugl. Litt over 100 mennesker er døde, det er alvorlig i seg selv. Men denne fuglesykdommen har vi hatt siden 1997, og foreløpig er det faktisk ingen grunn til å gå til så drastiske anbefalinger.
Dr. Peter M. Sandman i Princeton, New Jersey, er en av verdens fremste eksperter på risiko- og krisekommunikasjon. Etter å ha publisert over 80 artikler og bøker om emnet, konsulteres han regelmessig av FN, ulike lands myndigheter og multinasjonale selskaper.
– Frykter panikken
Han hevder den norske strategien er feil – og farlig.
Risiko- og kommunikasjonsekspert Peter M. Sandman hevder at myndigheter holder tilbake informasjon om hvor alvorlig en pandemi kan bli, i frykt for å skape redsel i befolkningen.
– Norske myndigheter har hva jeg kaller panikk-panikk. De frykter at befolkningen vil få panikk eller bekymre seg over gale ting. Men en befolkning får sjelden panikk, selv når de får skremmende informasjon. Tvert imot er det større fare for panikk hvis folk oppdager at myndigheter holder tilbake informasjon. I forhold til en mulig pandemi er det et stort feilgrep å be vanlige folk la være å bekymre seg. Under en pandemi kan viktige samfunnsinstitusjoner komme under ekstremt press, på grunn av stort sykefravær. Man kan ikke forvente at myndighetene skal ha full kontroll overalt. Derfor bør også nordmenn gjøre seg noen tanker nå om hvordan de skal kunne greie seg på egen hånd en stund.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil imidlertid ikke oppfordre befolkningen til å gjøre egne forberedelser i forhold til en pandemi. Avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr sier til Dokument 2:
– Det handler mer om å ha et sunt fokus til det å tenke beredskap i forhold til de små ting. På slukking av stearinlys. På uttrekking av stikkontakter. På røykvarslere. På å gjøre de små beredskapstiltakene i hverdagen. Bruke sykkelhjelm for eksempel.
- Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. (- Offentlig valgte han å si noe helt annet. Trump sier til Woodward at han gjorde det fordi han ikke ønsket å skape panikk.)
(Anm: Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. – Dette er dødelige greier, sa Donald Trump allerede i begynnelsen av februar, til den kjente journalisten Bob Woodward. Han anklager Trump for å bevisst ha dysset ned koronafaren. «Rage» (Raseri) er navnet på den nye boka fra gravejournalisten Bob Woodward. Der skriver han at USAs president har fortalt ham at han visste at koronaviruset var livstruende og langt farligere enn vanlig influensa. Offentlig valgte han å si noe helt annet. Trump sier til Woodward at han gjorde det fordi han ikke ønsket å skape panikk. Allerede 7. februar visste han hvor dødelig viruset var. – Den er også mer dødelig enn en hard influensa, sa han da. Den 24. februar tvitret han at «Koronaviruset er under veldig god kontroll i USA». (nrk.no 9.9.2020).)
- Massesmitten i Ischgl: - Løgnene kostet liv. (- STERKE ANKLAGER: Gravejournalist Sebastian Reinfeldt mener han har funnet avgjørende bevis, som skal brukes i den pågående rettssaken mot østeriske myndigheter.) (- Fra 5. mars visste de om infeksjonene som pågikk, og det var ingen grunn til å betvile det som ble sagt. De visste, og de ignorerte det. Jeg forventet ikke disse åpenbare løgnene.)
(Anm: Massesmitten i Ischgl: - Løgnene kostet liv. Journalist Sebastian Reinfeldt har sett nærmere på hva som gikk galt i skiparadiset Ischgl de skjebnesvangre dagene i mars i fjor, og det han fant gjorde ham forbannet. STERKE ANKLAGER: Gravejournalist Sebastian Reinfeldt mener han har funnet avgjørende bevis, som skal brukes i den pågående rettssaken mot østeriske myndigheter. WIEN (Dagbladet): - På verdensbasis kan over 11 000 smittetilfeller spores tilbake til Ischgl, sier frilansgravejournalist Sebastian Reinfeldt til Dagbladet. Den østerrikske forbrukerorganisasjonen VSV har på vegne av over 1000 ofre gått til massesøksmål mot myndighetenes håndtering av utbruddet i Ischgl, og Reinfeldt har stått i spissen for etterforskningen som ligger til grunn for saken. (borsen.no 13.3.2021).)
- Vi som vet, har en moralsk plikt til å fortelle: Koronaviruset spres ikke i bølger, men som en brann. Vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer. (- Det er liten tvil om at noceboeffekter faktisk finnes, og det er viktig å vite om.) (- Men kronikken er ikke balansert.) (- Spekulasjoner og anklager Forskningen det vises til, er ikke basert på aktuell problemstilling, og argumentasjonen er preget av spekulasjoner, implikasjoner og anklager.) (- Implisitt antydes at pandemien er fryktdrevet heller enn drevet at et virus, uten at det skrives i klartekst.)
(Anm: Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker, PhD, Exam.oecon. Vi som vet, har en moralsk plikt til å fortelle: Koronaviruset spres ikke i bølger, men som en brann. Vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer. I en kronikk i Aftenposten 30. august hevder legene Andreas Pahle og Henrik Vogt at «skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir (...) en pandemi av kroniske symptomer og uførhet». Påstanden begrunnes med den kjente «noceboeffekten». Den kan kort beskrives som at negative forventninger i seg selv kan gi redusert effekt av behandling eller mer negativ utvikling i helsetilstand. Det er liten tvil om at noceboeffekter faktisk finnes, og det er viktig å vite om. Men kronikken er ikke balansert. Spekulasjoner og anklager Forskningen det vises til, er ikke basert på aktuell problemstilling, og argumentasjonen er preget av spekulasjoner, implikasjoner og anklager. Leseren får inntrykk av at organiske senskader etter covid-19 er av underordnet betydning, og at smitteverntiltakene er overdrevet. Implisitt antydes at pandemien er fryktdrevet heller enn drevet at et virus, uten at det skrives i klartekst. Dette er svært uheldig i en situasjon der myndighetene arbeider hardt for å samle støtte for smitteverntiltak som krever mye av oss alle. (…) Senskader med organiske funn Alvorlig er det når Pahle og Vogt bruker samme type ordbruk på syke menneskers opplevelser: «En slik gruppe (krever) å bli trodd på at årsaken er «det kraftfulle viruset» og ikke angst.» Setningen er ikke verdimessig nøytral – forfatterne antyder at dette forklares med angst, og at viruset er ufarlig. Det kommuniseres ikke direkte, men leserens underliggende forståelse påvirkes like fullt. De er også bekymret for symptomer som « ... ikke kan forklares av en tilsvarende «objektiv» skade». De viser til eksempler fra myalgisk encefalopati (ME), som kjennetegnes nettopp ved fravær av klare objektive funn. Men covid-19 er en annen sykdom, forårsaket av et helt nytt, immunologisk spesielt virus, som gir uvante symptombilder. Forskningsrapporter på senskader etter covid-19 handler overveiende om påvist organskade, som skader på sentralnervesystem, lunger og hjertet. Man undersøker om viruset i sjeldne tilfeller kan skade hormonproduserende celler i bukspyttkjertelen og forårsake diabetes hos barn. Dette er senskader med organiske funn, der pasientens mentale innstilling nok er av underordnet betydning for forløpet. Det er derfor ikke riktig at det som omtales som senskader etter covid-19 pr. i dag, ser ut å være skader som mest er av psykisk art. Og det er uheldig at kronikken formidler dette budskapet. (aftenposten.no 3.9.2020).)
(Anm: Nocebo er det motsatte av placebo, det at negative forventninger hos en person fører til redusert effekt av behandling. Kilde: Store norske leksikon.)
- Nocebo-effekten: Kan vi tenke oss uvel?
(Anm: The nocebo effect: Can we think ourselves unwell? Almost everyone has heard of the placebo effect — when people experience beneficial effects from an inert drug. But few are aware of its flip side, the “nocebo effect.” Here, individuals taking a drug, whether placebo or not, experience unwanted, negative effects. Medical News Today spoke to experts in the field to investigate the basis of the nocebo effect and find out what might be done to minimize its impact on treatments and trials. (medicalnewstoday.com 4.2.2022).)
- En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle.
(Anm: Henrik Vogt, lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO - Andreas Pahle, fastlege, spesialist i allmennmedisin. En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle. Arne Nøst. Skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir trolig akkurat nå en pandemi av kroniske symptomer og uførhet. 2. juni 2016 lekker et hvitt pulver ut av en pakke på postterminalen i Stokke i Vestfold. Hvitt pulver som i antrax og terrorangrep. Medarbeideren som ser pulveret, blir bekymret, roper på sjefen og utvikler raskt svie i nesen. Så får sjefen vondt i halsen. Totalt blir 44 personer sendt til sykehus, 14 legges på isolat med kroppslige symptomer som pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe. Men pulveret viser seg å være mel. Selv om vi i dag ikke står overfor mel, men et potensielt dødelig koronavirus, er historien høyst relevant for forståelse av helseproblemer under og etter koronapandemien. Dramatiske historier I dag bombarderes folk verden over med skremmende medisinsk informasjon om hvordan koronaviruset herjer med kroppen, skaper varige skader og vedvarende helseproblemer. Leger og andre som ønsker sterkere tiltak, spiller i mangel på store dødstall på frykten for senskader (se Svanæs m.fl., VG 11. august). (aftenposten.no 1.9.2020).)
(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)
(Anm: A rampage through the body. Science. 2020 Apr 24;368(6489):356-360.)
(Anm: From ‘brain fog’ to heart damage, COVID-19’s lingering problems alarm scientists. (sciencemag.org Jul. 31, 2020).)
(Anm: Vi är tusentals som aldrig tycks bli friska – hjälp oss! (expressen.se 29.5.2020).)
(Anm: Chronic fatigue syndrome a possible long-term effect of Covid-19, experts say. (edition.cnn.com 7.8.2020).)
(Anm: The Iatrogenic Potential of the Physician’s Words. Some of the information that physicians convey to their patients can inadvertently amplify patients’ symptoms and become a source of heightened somatic distress, an effect that must be understood by physicians to ensure optimal management of patient care. This effect illustrates the iatrogenic potential of information, as opposed to the iatrogenic potential of drugs and procedures. (…) The nocebo phenomenon (the development of adverse effects to placebo) strongly supports that patient knowledge of adverse effects influences the reported incidence of these symptoms. JAMA. 2017;318(24):2425-2426.)
- Vi bør frykte frykten. Redselen for koronaviruset kan få konsekvenser for demokratiet vårt. Det bør vi frykte like mye som selve sykdommen.
(Anm: Vi bør frykte frykten. Redselen for koronaviruset kan få konsekvenser for demokratiet vårt. Det bør vi frykte like mye som selve sykdommen. Einar Øverenget, professor i filosofi Høgskolen i Innlandet. Frykt kan undergrave vår vilje og evne til å utfordre autoriteter med kritikk og krav om saklige begrunnelser. Det kan gjøre at vi godtar svært autoritære grep i politikken, skriver professor i filosofi, Einar Øverenget. (…) Og på samme måte som frykten for korona i seg selv skaper helt reelle helseproblemer, så kan frykten også skape helt reelle politiske problemer. Ikke minst i form av at demokratiet svekkes. (…) Om frykten etablerer seg i et samfunn, vil den kunne sette i gang en omvendt frigjøringsprosess: Folket krever mindre frihet, mindre demokrati – og jo mindre de etter hvert har, desto mindre krever de. På sikt kan det skape en form for demokratisk analfabetisme. (nrk.no 14.9.2020).)
- Moren døde av corona: Mener Trump bør gå av etter lydopptak.
(Anm: Moren døde av corona: Mener Trump bør gå av etter lydopptak. PENNSYLVANIA (VG) Bokavsløringen om at Donald Trump visste hvor farlig coronaviruset var, får Keith H. Burgess, som mistet moren sin i april, til å rase. (…) – At han har valgt å se bort fra sitt ansvar når det kommer til coronaviruset, er typisk Donald J. Trump. Han gjør ingenting, han står ikke for noe, sier Keith H. Burgess (53) til VG. Onsdag publiserte CNN lydopptak av president Donald Trump i forbindelse med den kommende boken til journalist-nestoren Bob Woodward i Washington Post. Les også: Bokbombe: Trump sa han visste hvor dødelig coronaviruset var (dn.no 13.9.2020).)
(Anm: Placebo and Nocebo Effects. Placebo and nocebo effects are the effects of patients’ positive and negative expectations, respectively, concerning their state of health.1,2 N Engl J Med 2020; 382:554-561.)
(Anm: Understanding persistent physical symptoms: Conceptual integration of psychological expectation models and predictive processing accounts. Highlights • This article reviews sustaining mechanisms of persistent physical symptoms (PPS). • It connects psychological models and neuroscientific work on symptom perception. • It assumes that PPS are related to abnormal processing of benign bodily sensations. • Psychologically, PPS are related to difficulties in processing medical reassurance. • As a result, people are left with the concern that something is wrong with the body. Clinical Psychology Review 2020;76.)
(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap (research.manchester.ac.uk 2.9.2020).)
(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap. Abstract The relationship between the conscious experience of physical symptoms and indicators of objective physiological dysfunction is highly variable and depends on characteristics of the person, the context and their interaction. This relationship often breaks down entirely in the case of "medically unexplained" or functional somatic symptoms, violating the basic assumption in medicine that physical symptoms have physiological causes. In this paper, we describe the prevailing theoretical approach to this problem and review the evidence pertaining to it. We then use the framework of predictive coding to propose a new and more comprehensive model of the body-symptom relationship that integrates existing concepts within a unifying framework that addresses many of the shortcomings of current theory. We describe the conditions under which a close correspondence between the experience of symptoms and objective physiology might be expected, and when they are likely to diverge. We conclude by exploring some theoretical and clinical implications of this new account. Neurosci Biobehav Rev. 2017 Mar;74(Pt A):185-203.)
- Utydelige råd gjør folk engstelig. (- Myndighetenes ansvar har ikke vært så tydelig som det burde være.)
- Utydelige råd gjør folk engstelige
aftenposten.no 17.3.2006
E.coliskandalen kan bli den mest alvorlige matskandalen nordmenn har opplevd fordi de føler at myndighetene er utydelige og ikke tar ansvar, sier forbrukerforsker Unni Kjærnes.
- Myndighetenes ansvar har ikke vært så tydelig som det burde være. Et av problemene er at de forteller folk at de skal håndtere dette hjemme, med god kjøkkenhygiene og god steking. Men det kan virke mot sin hensikt fordi det oppleves som om myndighetene skyver ansvaret over på forbrukerne. Folk vil ikke ha dette inn på kjøkkenbenken sin. De forventer at myndighetene rydder opp, sier seniorforsker Unni Kjærnes ved Statens Institutt for Forbruksforskning. (...)
(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)
(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)
- Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig.
(Anm: Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. – Dette er dødelige greier, sa Donald Trump allerede i begynnelsen av februar, til den kjente journalisten Bob Woodward. Han anklager Trump for å bevisst ha dysset ned koronafaren. (nrk.no 9.9.2020).)
- Hva i all verden tenkte Trump? (- En ny bok om Trump forteller hvordan presidenten sa noe helt annet til USAs befolkning enn det han selv visste om covid-19.) (- Her er ingen anonyme kilder.)
(Anm: Hva i all verden tenkte Trump? En ny bok om Trump forteller hvordan presidenten sa noe helt annet til USAs befolkning enn det han selv visste om covid-19. Her er ingen anonyme kilder. Det er presidenten selv som røper at han holdt sitt folk for narr. I går kom de første lekkasjene fra journalist Bob Woodwards nye bok om president Trump. Med den passende tittelen «Rage» – «Raseri». Woodward er en av de to journalistene som sto bak avsløringene om Watergate-skandalen. Som til slutt tvang tidligere president Richard Nixon til å gå av i august 1974. (nrk.no 10.9.2020).)
- Coronaviruset: WHO innrømmer: Kan smitte mer. (- I et åpent brev har over 200 forskere advart Verdens helseorganisasjon (WHO) om coronavirusets smittsomhet via luft.) (- Et par dager seinere anerkjenner WHO bevisene for at viruset sprer seg mer i lufta enn tidligere antydet, skriver The Guardian.)
(Anm: Coronaviruset: WHO innrømmer: Kan smitte mer. Over 200 forskere kom med advarsel. Nå anerkjenner WHO de nye bevisene. I et åpent brev har over 200 forskere advart Verdens helseorganisasjon (WHO) om coronavirusets smittsomhet via luft. Forskerne mener luftbåren smitte har blitt undervurdert. Dette til tross for at WHO mente at det ikke er grunn til å hevde at luftsmitte er en sentral smittemåte for Covid-19. Overfor Reuters bekreftet WHO-talsmann Tarik Jasarevic at de var gjort oppmerksomme på brevet, og ville undersøke innholdet sammen med sine eksperter. Et par dager seinere anerkjenner WHO bevisene for at viruset sprer seg mer i lufta enn tidligere antydet, skriver The Guardian. (…) WHO svarer Benedetta Allegranzi, WHOs tekniske leder for smitteforhindring og kontroll, sa tirsdag under en pressekonferanse at det har dukket opp bevis for dette. (dagbladet.no 8.7.2020).)
- Ekspertene er ikke i tvil: – Korona sprer seg i luften. (- 239 eksperter er alle enige om at koronaviruset er luftbåren, og mener de har beviser for at viruset henger innendørs, og smitter de i nærheten.) (- Mener folk er redde for sannheten.) (- Videre sier han at man ikke tør å snakke om at koronaviruset er luftbåren, fordi det vil gjøre folk redde.)
(Anm: Ekspertene er ikke i tvil: – Korona sprer seg i luften. 239 eksperter er alle enige om at koronaviruset er luftbåren, og mener de har beviser for at viruset henger innendørs, og smitter de i nærheten. Koronakrisen er på ingen måte over. I flere amerikanske stater blir rekordmange smittet av viruset, mens svenske myndigheter ruster seg for en mulig ny smittebølge til høsten. Stadig flere land åpner opp igjen, etter å ha stengt ned store deler av samfunnet. Utesteder er åpnet, med nye smittevernregler, restauranter merker en stor pågang, og mange oppsøker strendene på fine sommerdager. (…) Mener folk er redde for sannheten Målet med det åpne brevet er å få WHO til å erkjenne de viktige rollene til aerosoler, uavhengig hva de kaller det, mener Milton. Videre sier han at man ikke tør å snakke om at koronaviruset er luftbåren, fordi det vil gjøre folk redde. – Det er også et element av bekymring for at dersom folk tror viruset er i luften, vil de slutte å gjøre andre ting de trenger å gjøre for å forhindre overføring, som for eksempel å vaske hender, holde seg fra hverandre og rengjøre overflater, sier Milton. – Den beste vaksinen mot frykt er kunnskap og få folk til å ta vare på seg selv, fortsetter han. (tv2.no 7.7.2020).)
(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)
- Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet. Befolkningen, politiet og utsatte grupper bør få vite hvilke farer som truer. (- Årsaken var delvis tilfeldigheter, som ferieavvikling, men også avveiningen mot frykten en slik kommunikasjon kunne skape i befolkningen.)
(Anm: Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet. Befolkningen, politiet og utsatte grupper bør få vite hvilke farer som truer. Etter terrorangrepet i Christchurch på New Zealand i mars i fjor økte aktiviteten på nettfora brukt av høyreekstreme verden over. (…) I juni besluttet tjenesten derfor å oppgradere vurderingen av et høyreekstremt terrorangrep fra «lite sannsynlig» til «mulig». Denne forhøyede terrortrusselen ble ikke delt med offentligheten eller utsatte grupper før terror på norsk jord var et faktum i august. Årsaken var delvis tilfeldigheter, som ferieavvikling, men også avveiningen mot frykten en slik kommunikasjon kunne skape i befolkningen. (aftenposten.no 8.7.2020).)
- Det er typisk norsk å vite best. I sin polemikk med meg i Aftenposten 4. januar slår Torbjørn Skauli fast at vi ikke må skremmes av mobilstråling. Min grunn til å mane til forsiktighet var over 20.000 vitenskapelige publikasjoner, blant annet det medisinske topptidsskriftet The Lancet (2018) som hevder at «prolonged exposure to electromagnetic radiation has serious biological and health effects» og inkluderer «oxidative stress, DNA damage and cancer risk».
(Anm: Nina Witoszek, Universitetet i Oslo. Det er typisk norsk å vite best. I sin polemikk med meg i Aftenposten 4. januar slår Torbjørn Skauli fast at vi ikke må skremmes av mobilstråling. Min grunn til å mane til forsiktighet var over 20.000 vitenskapelige publikasjoner, blant annet det medisinske topptidsskriftet The Lancet (2018) som hevder at «prolonged exposure to electromagnetic radiation has serious biological and health effects» og inkluderer «oxidative stress, DNA damage and cancer risk». Skauli, på sin side, henviser til sin kones stråleforskning og til en påstand om at de som bekymrer seg om mobilstråling, stort sett har tenkt seg syke (såkalt nocebo). Men i så fall må ikke bare The Lancet, men også EU lide av akutt nocebo. EU-parlamentet har anbefalt grenseverdier for mobilstråling innendørs langt lavere enn de norske. Likeså Frankrike, som forbyr trådløst i barnehager. Og hva med mobilselskaper, som varsler om risiko for tap ved mulige erstatningskrav? Jeg argumenterer ikke for at vi skal avvikle den digitale sivilisasjon. Mitt poeng er at det er god grunn til å gå frem med varsomhet og ta hensyn til viktige funn i den internasjonale forskningsfronten. Men det er kanskje typisk norsk å vite bedre enn resten av verden? (aftenposten.no 11.1.2021).)
(Anm: BETYDNING OG BRUK1 (heftig) diskusjon, argumentasjon (i avis, tidsskrift eller annet medium) uten gjensidig forståelse som ønsket resultat; (muntlig eller) skriftlig angrep, kritikk (naob).)
- 5G-stråling frikendes i ny analyse af den samlede forskning. Men mange publicerede studier om 5G og helbred er ikke lavet ordentligt, konkluderer forskerne.
(Anm: 5G-stråling frikendes i ny analyse af den samlede forskning. Men mange publicerede studier om 5G og helbred er ikke lavet ordentligt, konkluderer forskerne. 5G-netværket, som er ved at blive rullet ud i Danmark, har ingen dokumenterede skadelige effekter på helbredet, konkluderer en australsk gennemgang af den samlede forskning i emnet. Modstandere af netværket har ellers indimellem henvist til studier, der angiveligt påviser, at radiofrekvent stråling fra 5G-master skader mennesker og dyr. Men de australske forskerne, som i alt har analyseret 138 studier, der er publiceret om 5G-strålings effekt på helbredet, kan ikke finde evidens for, at stråling indenfor de tilladte niveauer er usundt. »Denne gennemgang finder ingen dokumentation for, at radiofrekvente stråler på et lavt niveau over 6 GHz, som dem, der anvendes af 5G-nettet, er farlige for menneskers sundhed,« fremgår det af analysen, som er finansieret af den australske regering. 107 laboratorieforsøg og 31 befolkningsundersøgelser indgår i analysen, der er publiceret som to studier i det videnskabelige tiddskrift Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology - her og her. LÆS OGSÅ: Frygten for 5G spreder sig på et uvidenskabeligt grundlag (videnskab.dk 19.3.2021).)
- Ikke la deg skremme av mobilstråling - du kan bli syk av det. Ta opp mobiltelefonen og ring en venn, det er bra for helsen, skriver debattanten.
(Anm: Torbjørn Skauli, professor, Institutt for teknologisystemer, Universitetet i Oslo. Ikke la deg skremme av mobilstråling - du kan bli syk av det. Ta opp mobiltelefonen og ring en venn, det er bra for helsen, skriver debattanten. Det er ingen robuste funn som tyder på at våre trådløse apparater er farlige. Nina Witoszek skriver i Aftenposten 21. desember at hun har oppdaget 25.000 vitenskapelige artikler som viser at mobilstråling kan være farlig. Kanskje har du sett avisannonser som sier at 5G-mobilnettet er farlig. Witoszek viser til at aktører med mye penger tidligere har motarbeidet kunnskap om skadevirkningene av røyking og klimautslipp. Hun antyder at IT-industrien undertrykker forskning som viser farer ved elektromagnetisk stråling. Det høres skremmende ut. (…) Skaden ved å spre frykt Det som derimot er vitenskapelig bevist, er at man kan bli syk av å tro at man blir syk. Det kalles noceboeffekt og er placeboeffektens onde bror. Fra vitenskapen sett under ett er det tydelig at eventuelle helseskadelige virkninger av radiobølger er mye mindre enn de skadelige virkningene av å spre frykt blant folk om dette. Når Folkets strålevern rykker inn annonser i avisen om farene ved 5G, er det åpenbart at de bidrar netto negativt til folks helse, og det bør de stilles til ansvar for. (aftenposten.no 3.1.2021).)
- Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. (- Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge?) (- Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle?) (- Jeg er skeptiker av natur og følger Mark Twains motto: «Keep your mind open, but not so open that your brain falls out.») (- Storindustrien spøker.) (- Når vi står overfor uavklarte forhold, må vi sette inn massiv, kritisk gransking.) (- Er det så tunge interesser involvert at man dyrker frem endimensjonal gruppetenkning?) (- Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle?)
(Anm: Nina Witoszek, Universitetet i Oslo. Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge? Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle? 22. oktober begikk Aftenposten tilsynelatende harakiri. Avisen publiserte en reklame fra Folkets Strålevern. (…) Forutsigbart nok eksploderte det opplyste kommentariatet. Human-Etisk Forbund anklaget Aftenposten for å «spre falske nyheter som propageres av «vitenskapsfornektere». Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet forsikret oss at «det er trygt å benytte trådløs teknologi». Aftenpostens dyd ble forsvart av redaksjonssjefen, som mener avisen dyrker ytringsfrihet ved å publisere meninger «som ikke er populære, eller som de fleste vil være uenig i». (…) Jeg har snublet inn på forskning på mikrobølger i forbindelse med min nylig utgitte øko-thriller. Den handler om konflikter mellom vitenskap, penger og makt – og menneskelige tragedier. Jeg er skeptiker av natur og følger Mark Twains motto: «Keep your mind open, but not so open that your brain falls out.» Og min hjerne fikk et mildt sjokk da jeg oppdaget ca. 25.000 vitenskapelige publikasjoner om langtidseksponering for elektromagnetisk stråling. (…) Storindustrien spøker Når vi står overfor uavklarte forhold, må vi sette inn massiv, kritisk gransking. Det er lett å forstå entusiasmen for den trådløse fremtiden, smarte byer, smarte sykehus og selvkjørende biler. Men bak den digitale revolusjonen spøker storindustrien. Hånd i hånd med myndighetene som, forståelig nok, ønsker å ligge teknologisk i forkant for å sikre konkurranseevne. Er det så tunge interesser involvert at man dyrker frem endimensjonal gruppetenkning? Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle? (aftenposten.no 20.12.2020).)
(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)
- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)
(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)
- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)
(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)
– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)
(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)
- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)
(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)
- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.
(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)
(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)
(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)
- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)
(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)
- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)
(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)
(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)
- Big Data må følges av Big Theory.
(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)
- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.
(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)
- Retten til selvbestemmelse. Når demokratiet møter frykten.
(Anm: Retten til selvbestemmelse. Når demokratiet møter frykten. Er det et rimelig forhold mellom de grep vi har tatt – og de konsekvenser det har – og det covid-19 representerer av fare? (dagbladet.no 20.5.2020).)
- Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. (- Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet.) (- Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet.) (– Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet.) (- Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner.)
(Anm: Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet. – Man var meget tilbakeholden med å gi opplysninger under Tsjernobyl-ulykken, fordi man var redd for å skape frykt. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i dag, sier Arne Fliflet. I 24 år hadde han det øverste ansvaret for å holde myndighetene i ørene som Sivilombudsmann. Jobben hans var å hindre urett mot enkeltmennesker, statlige overgrep og sørge for at myndighetene fulgte loven. Tidligere har NRK omtalt at helsemyndighetene nektet å opplyse hvor mye smittevernutstyr Norge har tilgjengelig. De begrunnet med at de ikke ønsket å skape usikkerhet og frykt. Nå kommer den tidligere Sivilombudsmannen med sterk kritikk av hemmeligholdet fra staten og mener åpenhet er spesielt viktig i en tid som denne. – Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet. Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner. – Det er i hvert fall ikke det Norge jeg ønsker vi skal ha, sier Fliflet. (nrk.no 1.4.2020).)
(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)
(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)
- Ærlighet i koronaens tid. (- Er myndighetene mer bekymret for spredning av panikk enn spredning av et dødelig virus?) (- Dødeligheten er alt fra sju ganger så høy til 30–40 ganger så høy som vanlig influensa, avhengig av hvem du spør og hvordan du regner.)
(Anm: Ærlighet i koronaens tid. Er myndighetene mer bekymret for spredning av panikk enn spredning av et dødelig virus? «Flertallsmakt har gradvis avfødt en sløvhet som har hemmet en reell forståelse av risiko». Erna Solberg, 2012. Koronaviruset skaper stor usikkerhet. Antallet smittede øker i rekordfart, men Folkehelseinstituttets konstant stigende tall er helt sikkert for lavt. Vi vet bare ikke om ti ganger eller hundre ganger så mange er smittet. Vi vet heller ikke sikkert hvor smittsomt viruset er. Det har muligens mutert til en mer aggressiv variant. Dødeligheten er alt fra sju ganger så høy til 30–40 ganger så høy som vanlig influensa, avhengig av hvem du spør og hvordan du regner. Det eneste vi kan være ganske sikre på, er at usikkerheten er stor, mørketallene høye og at noen er svært sårbare. Det gjelder først og fremst eldre og syke. (dagsavisen.no 6.3.2020).)
- Læge: Medier og forskere skaber frygt og falsk håb. Bliver forskningsresultater om sygdom og sundhed blæst op i medierne, så folk får unødvendig angst og falske forhåbninger?
(Anm: Læge: Medier og forskere skaber frygt og falsk håb. Bliver forskningsresultater om sygdom og sundhed blæst op i medierne, så folk får unødvendig angst og falske forhåbninger? Når de lægevidenskabelige selskaber og myndigheder ikke har haft tid til at vurdere resultatets tyngde, styrke og værdi og sætte det i sammenhæng med anden forskning, der er lavet på området, før det kommer i pressen, er det svært for lægerne at rådgive patienterne på et oplyst grundlag. (…) Anders Beich, der er formand for Dansk Selskab for Almen Medicin og praktiserende læge, ærgrer sig, hver gang den slags forskningsresultater kommer i medierne. Det skriver Videnskab.dk. (…) Praktiserende læger i klemme Det er et problem, at forskere udtaler sig til pressen om deres fortolkninger af egne resultater, før de har diskuteret dem internt i lægevidenskabelige kredse, mener Anders Beich. (jyllands-posten.dk 14.12.2017).)
(Anm: Faktisk.no: Ikke gi Ibux eller Nurofen ved vannkopper. På halvannet døgn er et Facebook-innlegg som advarer mot bruk av legemidlene Nurofen, Ibux (nsaids) mot vannkopper, delt nesten 32 000 ganger. Faktisk.no har sjekket påstanden. Faktasjekk «Nurofen, Ibux (nsaids) må ein ikkje gje ved vannkoppar (Varicella).» Stine Kråkenes Øvrelid, 11. desember 2017 Dette er faktisk helt sant. (…) Manglet advarsel Faktisk.no undersøker informasjonen om de forskjellige preparatene, ved å se nærmere på pakningsvedlegg og preparatomtale. For preparatene Ibumax, Nurofen og Ibumetin foreligger det en advarsel mot bruk ved vannkopper. Men for Ibux, som ifølge Legemiddelverket er Norges mest solgte ibuprofenpreparat, mangler denne advarselen i pakningsvedlegget. (vg.no 14.12.2017).)
(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)
- Hagens interne e-post om Thunberg vekker oppsikt. (- SVs Lars Haltbrekken har selv nominert Thunberg til fredsprisen. Han sier det er politikere som Hagen som skremmer ungdom, ikke Greta Thunberg.)
(Anm: Hagens interne e-post om Thunberg vekker oppsikt. Da en professor i Australia ville nominere Greta Thunberg til Nobels fredspris, fikk han passet påskrevet av Carl I. Hagen. Une Bastholm (MDG) ble flau av det hun leste. (…) - Jeg ser ingen grunn til å gi fredsprisen til en tenåring som skremmer ungdom over hele verden med en feilaktig spådom om at verden er i ferd med å gå under. Det finnes ingen klimakrise, skriver Hagen. Frp-toppen advarer også om at Thunbergs budskap kan ende i borgerkrig mange steder. (…) - Jeg ville synke ned i stolen og langt under skrivebordet da jeg så mailen. Han er nok på en egen planet. Heldigvis har flertallet i befolkning en større tillit til forskerne og verdenssamfunnets felles avtaler, sier Une Bastholm (MDG) til Dagbladet. SVs Lars Haltbrekken har selv nominert Thunberg til fredsprisen. Han sier det er politikere som Hagen som skremmer ungdom, ikke Greta Thunberg. (dagbladet.no 10.10.2019).)
(Anm: Why humans are so bad at thinking about climate change. The biggest problem for the climate change fight isn’t technology – it’s human psychology. Vox takes a look at efforts energy-saving companies are taking to take advantage of human psychology. (ed.ted.com).)
- Fokus på frykt i klimadebatten skaper unødvendig angst.
(Anm: Fokus på frykt i klimadebatten skaper unødvendig angst. Av Jonny Hesthammer PhD tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen nå CEO M Vest Energy Sunniva Rose PhD doktorgrad i kjerne- og energifysikk fra Universitetet i Oslo blogger foredragsholder med forskningsfokus innen kjernekraft og thorium. Klimadebatten er i ferd med å ta av i en retning som skaper økende angst hos både voksne og barn. Angsten virker lammende og gjør rasjonell handling vanskeligere. Skaper ytterligere angst Nylig publiserte Aftenposten en kronikk hvor forfatterne Morten Bremer Mærli og Halvor Kippe påpeker at det å satse på kjernekraft for å redde klimaet, gir økt fare for atomkrig, fordi man får flere eksperter innen reaktorfysikk og brenselsyklusteknologi. (aftenposten.no 10.10.2019).)
(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)
- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)
(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)
- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)
(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)
(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)
- Big Data må følges av Big Theory.
(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)
- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.
(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)
- Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. (- Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten.) (- Naturgass er ikke uten utslipp, men det er bedre enn alternativ, som er kraft fra sterkt forurensede kullkraftverk.)
(Anm: TERJE SØVIKNES, 2. nestleder Frp og tidligere olje- og energiminister. Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. Greta Thunberg burde hyllet nordisk klimapolitikk, fremfor å forsøke å narre folk til å tro at de nordiske landene er årsaken til klimaendringer. Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten. (vg.no 15.11.2019).)
(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)
- Kjetil B. Alstadheim, kommentar. Norge selger grønn olje, Australia selger snilt kull. DAVOS. Hva er forskjellen på norsk olje og australsk kull? (- Mindre enn man skulle tro.)
(Anm: Kjetil B. Alstadheim, kommentar. Norge selger grønn olje, Australia selger snilt kull. DAVOS. Hva er forskjellen på norsk olje og australsk kull? Mindre enn man skulle tro. Ekstremvær truer veksten i verdensøkonomien, ifølge IMF. Det vises til orkaner i Karibia, flommer i østlige Afrika, tørke i sørlige Afrika – og tørke og branner i Australia. Bildet viser Sharnie Moren og hennes 18 måneder gamle datter Charlotte som ser på tykk røyk fra buskbranner nær Coffs Harbour i Australia i november. (dn.no 22.1.2020).)
(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)
– Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet. (- Deler ut 69 oljelisenser: – Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper.) (- Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet.) (– Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det.)
(Anm: Listhaug deler ut 69 nye lisenser til 28 oljeselskaper -miljøbevegelsen raser. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper. Dette er den tredje største lisensrunden på norsk sokkel. Det er tradisjon for at olje- og energiministeren kommer med en gavepakke til den årlige oljepolitiske konferansen i Sandefjord. Like rituelt er det at miljøorganisasjoner og opposisjonsoplitikere kritiserer dette. Men den nye oljeministeren Sylvi Listhaug gjorde mer enn å dele ut 69 lisenser til 28 selskaper. Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet. – Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det. (aftenposten.no 14.1.2020).)
- Fluor-saken: Salget av pustemasker har eksplodert. (– Folk må skremmes, sier smøresjef.) (- For selv med et forbud mot fluor vil det fortsatt innebære en helserisiko å stå i smørebua.)
(Anm: Fluor-saken: Salget av pustemasker har eksplodert. Fokuset på fluor og skismurning har ført til at salget av åndedrettsmasker har eksplodert i Norge. – Folk må skremmes, sier smøresjef. (…) Inntrykket til smøresjefen i Asker Skiklubb, Vegard Kvisle, er at bevisstheten i landets skiklubber har økt etter at problematikken ble løftet i mediene. – Særlig de siste ukene og månedene med oppslagene i Dagbladet, og det som har ledet fram til forbud for alle fra neste år. Så det har blitt økt fokus og mer bruk, men jeg er litt redd for at folk vil slappe litt av igjen og fjerne maskene når fluorforbudet trer i kraft. For selv med et forbud mot fluor vil det fortsatt innebære en helserisiko å stå i smørebua. (dagsavisen.no 11.12.2019).)
(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)
- Hjernen velger vekk fakta. (- Det hjelper fint lite med flere fakta om klimatrusselen, så lenge folk har en enestående evne til å fornekte dem og fortsette som før.)
Hjernen velger vekk fakta
aftenposten.no 21.11.2011
Klimapsykologi. Det hjelper fint lite med flere fakta om klimatrusselen, så lenge folk har en enestående evne til å fornekte dem og fortsette som før. Forsker Per Espen Stoknes etterlyser nye grep i klimapolitikken. (...)
(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)
(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)
(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)
(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)
- Vi har visst dette i mer enn 106 år?
(Anm: A Newspaper in 1912 Published This Eerily Accurate Prediction About Today's World We've known this for over 106 years? (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." (sciencealert.com 17.8.2018).)
- Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem.
(Anm: Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Vitenskapelig konsensus er ikke politisk. (…) Konspirasjonsteorier som flat jord og vaksinemotstand har en litt annen vinkling i og med at tankegangen krever at alle forskere, vitenskapsfolk og en haug andre som må være med på leken for å gjøre den troverdig, lyver. I bunn og grunn trekker de i tvil vitenskapelig konsensus eller prøver å få den til å fremstå som korrupt. I tillegg viser det seg at mange tror det er mye mindre enighet blant vitenskapsfolk enn det egentlig er. Da har vitenskapen problemer med både troverdighet og kommunikasjon utad. (…) Jeg må kunne stole på at artiklene jeg bruker som grunnlag for undersøkelsene mine, er noenlunde til å stole på. Når jeg leser en lærebok, må jeg kunne ha tillit til at den er skrevet med grunnlag i nitid utarbeidet kunnskap. Siden mye av faglitteraturen handler om elektrisitet, er det stort sett ganske klar enighet om fenomenene jeg studerer, og om måter å tolke dem på. Med andre ord, det hersker en vitenskapelig konsensus om disse fenomenene. (aftenposten.no 7.10.2018).)
(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)
- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk.
(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)
- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.
(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)
- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)
(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).
(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)
- Forskare: Lagom mängd oro bra för hälsan. Oro brukar normalt sett inte beskrivas som något som gynnar välbefinnandet.
(Anm: Forskare: Lagom mängd oro bra för hälsan. Oro brukar normalt sett inte beskrivas som något som gynnar välbefinnandet. Men en lagom mängd oro kan tvärtom gynna hälsan, hävdar forskare. En sund mängd oro motiverar människor till ett hälsosamt beteende, som att sätta på sig säkerhetsbälte, använda solskydd eller gå på läkarundersökningar, skriver hon i en artikel i tidskriften Social and Personality Psychology Compass. En studie Sweeny refererar till antyder till exempel att kvinnor med måttlig oro — till skillnad från de som oroade sig för mycket eller för lite — i större utsträckning gick och screenade sig för cancer. – Det verkar som att både för mycket och för lite oro kan påverka motivationen. Men rätt mängd oro kan motivera människor, utan att göra dem paralyserade, säger hon till tidningen. För mycket oro är skadligt, betonar Sweeny. Men många människor oroar sig alldeles för lite, till exempel för osunda vanor. (dagensmedicin.se 4.5.2017).)
- Ulikhetsdebatten: Skremselspropaganda utrydder ikke fattigdommen. Regjeringen vil bekjempe årsakene til fattigdom heller enn symptomene. (- Jeg er stolt av den politikken de ikke-sosialistiske partiene har ført gjennom de siste fem årene. (…) Også formuesfordelingen i Norge er stabil.)
(Anm: Av Nikolai Astrup, utviklingsminister, Høyre. Ulikhetsdebatten: Skremselspropaganda utrydder ikke fattigdommen. Regjeringen vil bekjempe årsakene til fattigdom heller enn symptomene. Dessverre ser vi en opposisjon som er mer opptatt av å fortegne situasjonen enn å finne løsninger. Selv om mye går bra i Norge, er det fortsatt for mange som lever i fattigdom. Målrettede tiltak er løsningen. Ikke svartmaling. (…) Jeg er stolt av den politikken de ikke-sosialistiske partiene har ført gjennom de siste fem årene. (…) Også formuesfordelingen i Norge er stabil. Dette til tross for at innvandringen har økt og at bare halvparten av alle flyktninger i er jobb. (…) Dessverre ser vi en opposisjon som er mer opptatt av å fortegne situasjonen enn å finne konkrete løsninger på utfordringen vi står overfor. (dagbladet.no 13.10.2018).)
(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)
- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang.
(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)
(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)
- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.
(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)
- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)
(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)
- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)
(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017).)
(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)
- Det nytter ikke skremme folk til handling
- Det nytter ikke skremme folk til handling
dn.no 21.11.2011
- Miljøbevegelsen har ikke vært flink nok til å selge inn klimakampen. Jeg kan selge, sier Arnold Schwarzenegger på miljøkonferanse. (...)
- Man kan ikke skremme folk til handling, legger han til. (...)
(Anm: Why is being scared so fun? - Margee Kerr (ed.ted.com).)
- Alle visste om feil på medisin – ingen varslet pasientene.
(Anm: Alle visste om feil på medisin – ingen varslet pasientene. Både legemiddelfirmaet Takeda, Statens legemiddelverk og pasientorganisasjonen Stoffskifteforbundet visste om at en stoffskiftemedisin hadde en produksjonsfeil. Men ingen varslet pasientene. (…)
Takeda: – Kunne gi unødvendig bekymring. Men i Norge mener Takeda at en slik varsling kunne skremme pasientene unødig: (dagensmedisin.no 31.1.2017).)
- Vi skremmer ikke bort klimakrisen. (- Jeg frykter at talen til Greta Thunberg kan gjøre barn og ungdom redde.)
(Anm: Geir Pollestad, stortingsrepresentant Senterpartiet. Vi skremmer ikke bort klimakrisen. Jeg frykter at talen til Greta Thunberg kan gjøre barn og ungdom redde. (nrk.no 24.9.2019).)
- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."
(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)
(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)
(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)
– Frykter at pasienter ikke tør å ta medisinene sine. (– Nå tar en av landets spesialister innen rusmisbruk til motmæle, og advarer mot å skremme pasienter fra å ta medisinene sine. – Jeg oppfatter det nærmest som en myte at vi bruker for mye av disse preparatene. (– I stor grad er dette sikre, effektive og lite problematiske medisiner å ta, og jeg tror artikler som denne kan føre til irrasjonell frykt som gjør at de blir redde for effektiv behandling, hevder Bramness.) (– Vi skal behandle søvnproblemer, angstproblemer og smerteproblemer på en optimal måte, og av og til må vi bruke medisiner.)
(Anm: Frykter at pasienter ikke tør å ta medisinene sine. Diskusjonen rundt bruk av vanedannende medisiner kan føre til at pasienter som trenger medisiner, ikke tør å ta dem, mener spesialist i psykiatri og rusforsker, Jørgen G. Bramness. Det tror han er en farlig vei å gå. Én av tjue nordmenn får utskrevet B-preparater årlig, men bruken av medisinene er omstridt. Tidligere denne uken hadde NRK en sak hvor lege og leder i Norsk Forening for Allmennmedisin, Petter Brelin, ytret bekymring over at leger skriver ut for mye B-preparat. Nå tar en av landets spesialister innen rusmisbruk til motmæle, og advarer mot å skremme pasienter fra å ta medisinene sine. – Jeg oppfatter det nærmest som en myte at vi bruker for mye av disse preparatene. (…) – I stor grad er dette sikre, effektive og lite problematiske medisiner å ta, og jeg tror artikler som denne kan føre til irrasjonell frykt som gjør at de blir redde for effektiv behandling, hevder Bramness. (…) – Vi skal behandle søvnproblemer, angstproblemer og smerteproblemer på en optimal måte, og av og til må vi bruke medisiner. Da skal vi gjøre det, og ikke bli moraliserende på lidende pasienters vegne. (nrk.no 4.8.2017).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)
(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.) (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)
(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)
- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)
(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)
(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)
- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)
(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)
- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).
(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)
- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),
(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)
- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.
(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265 (Published 10 March 2017).)
- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.
(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)
- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)
(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)
- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.
(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)
(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)
(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)
- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk.
(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)
- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.
(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)
- Skadelig medisinering i psykiatrien.
(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)
– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)
(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)
- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)
(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)
- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)
(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)
(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)
- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)
(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)
- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)
(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)
(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)
- Big Data må følges av Big Theory.
(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)
- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.
(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)
- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)
- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)
(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)
- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.
(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)
(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)
- TORE (67) BLE RÅDET AV LEGEN TIL EKSTREM PILLEBRUK.
(Anm: - TORE (67) BLE RÅDET AV LEGEN TIL EKSTREM PILLEBRUK: – Jeg fikk voldsomt angst, ble mørkeredd og fikk kraftige kramper. (…) Samtidig begynte han å fungere dårligere og dårligere i hverdagen. Han fikk problemer med både hukommelsen og konsentrasjonen. (…) Tore klaget behandlingen han hadde fått inn til Norsk pasientskadeerstatning. De slår fast at han fikk for mye medisiner, samt at behandlingen han fikk under nedtrappingen av medisinene var feil, men han har likevel ikke fått noen erstatning. Han kunne tatt saken videre til retten, men våget ikke å gjøre dette på grunn av den økonomiske risikoen et tap ville medføre. (tv2.no 31.12.2017).)
(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)
(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)
(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)
(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)
(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)
- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?
(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted. Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)
- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.
(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)
- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.
(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)
- De skal skremme livslysten av leserne
- De skal skremme livslysten av leserne
na24.no 6.5.2012
Les hvorfor Dagbladet og VG bruker de samme temaene og virkemidlene om og om igjen.
I mange deler av landet er våren definitivt over oss. Det gjør også at farer og ubehag, som vi har vært spart for i vintermånedene, igjen blir aktuelle.
Det vet løssalgsavisene å utnytte. I april og mai dukker det stadig opp forsider, spesielt hos VG og Dagbladet, der de advarer mot ting som flått, snegler, maneter og andre ting vi visstnok burde passe oss for.
Sist ute var Dagbladet, som 30. april slo opp at flåtten nå er ekstra farlig.
- Grunnen er ganske enkel. Det er disse forsidene som selger mest. Det er derfor de kommer hvert år, forklarer PR-ekspert Trond Albert Skjelbred til NA24.
- Skal skremme
Flere har reagert på denne gjenbruken av temaer og virkemidler. En av dem er Aftenbladets Sven Egil Omdal, som i 2010 skrev en kommentar der han advarer mot det han kaller monsterjournalister.
- Hele vinteren ligger de i en slags halvdvale [...] men en dag vanligvis midt i april, rister de på hamsen og blinker skremt mot vårlyset, monsterjournalistene har våknet, skriver Omdal.
- Oppgaven deres er å skremme livslysten av leserne. Ikke ved å skrive om de virkelige farene, som alkohol (400 brå dødsfall i året), trafikken (300 dødsfall) eller psykiske lidelser og ensomhet (500 selvmord i året), men om monstermidd i madrassen, drapsmaneter i sjøen og farlige flått i småskogen, fortsetter han.
(...)
- Statistisk sett frykter du ganske sikkert noe som statistisk sett ikke er noe å frykte (- Taleskrekk er helt normalt)
Statistisk sett frykter du ganske sikkert noe som statistisk sett ikke er noe å frykte
aftenposten.no 30.5.2015
Vår genetiske fortid kan forklare hvorfor vi er redd for ting det i utgangspunktet ikke er noen statistisk grunn til å frykte.
Frykten kan være svært ekte, selv om det man frykter ikke utgjør noen fare. (…)
Hvorfor er mange av oss så livredde for å tale i forsamlinger? Følelsen av at alle øyne stirrer på deg, av å ville synke gjennom gulvet, stemmeskjelven, frykten for at ordene skal stokke seg, tanken om at det vil være en katastrofe dersom du dummer deg ut – at selv døden ville vært bedre enn dette.
Taleskrekk er helt normalt
Hvis du har opplevd dette, så kan du i alle fall trøste deg med at du deler frykten med mange andre. I en landsomfattende, amerikansk undersøkelse utført av Chapman-universitetet i California, kommer det frem at det å tale i forsamlinger er det amerikanerne frykter aller mest.
Hele 61,9 prosent frykter dette i større eller mindre grad, og 8,8 prosent føler stor grad av frykt for dette. Ellers er det frykt for dyr – det være seg hunder, slanger eller insekter – og frykt for høyder som topper listen over hva folk er redde for. (…)
Men hvilke ting ville vi egentlig fryktet mest, dersom frykten vår var rasjonell?
— Mesteparten av frykten er rasjonell – vi får god hjelp av fryktsystemet i forhold til det som er farligst. Vi løper ikke ut i veien, vi hopper ikke utfor stup. Problemet er når reaksjonen blir xxl i forhold til objektiv fare, sier Kvale. (...)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)
(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)
– Terror: Run, hide and tell. Vi tror at kunnskap og informasjon om terror skaper trygghet, ikke frykt.
(Anm: Anders Snortheimsmoen, Sikkerhetsledelse AS Jack Fischer Eriksen, Næringslivets Sikkerhetsråd. Dagbladet lanserte artikkelen: «Terror, britiske myndigheter oppfordrer ferierende til å se denne terrorvideoen, lansert av britiske myndigheter». I artikkelen ble videoen kalt «skrekkvideo». Professor Atle Dyregrov hevder i artikkelen at han er skeptisk til en generell folkehelsekampanje som den britiske, og tror ikke denne vil berge liv, heller skape frykt og uro. (dagbladet.no 30.7.2017).)
- Spøkelseskrigen
Spøkelseskrigen
Tor Bomann-Larsen forfatter, Drammen
aftenposten.no 20.8.2014
Etter syv dagers nasjonal unntakstilstand finnes det et opplagt behov for å gjenopprette skillet mellom fakta og fiksjon.
«Denne konkrete trusselen har synliggjort at vi har et system som fungerer», proklamerte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) da han avblåste alarmberedskapen 31. juli. Jeg kan umulig være den eneste som sitter med følelsen av nøyaktig det motsatte.
For det første var ikke trusselen konkret. Den opptrådte utelukkende som fantom i luftig kjortel, viste seg aldri i faktisk skikkelse à la Anders Behring Breivik eller Blücher. Det en gang så hemmelige overvåkingspolitiet, derimot, ble konkretisert og synliggjort som en åpen, frittalende, men ellers akk så utilstrekkelig etat. (…)
Breiviks terror gav psykisk sygdom i Danmark?
(Anm: Breiviks terror gav psykisk sygdom i Danmark. Anders Breiviks terrorangreb i Norge gjorde danskere psykisk syge, konkluderer et dansk studie. Forskerne peger på mediedækningen som en medvirkende årsag. (…) Et nyt dansk studie konkluderer, at Breiviks terrorangreb førte til 2.736 ekstra diagnoser på de psykiatriske hospitaler i Danmark i løbet af det første halvandet år efter angrebet. Det skriver Videnskab.dk (jyllands-posten.dk 28.7.2017).)
(Anm: Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng? Korrelation er ikke det samme som kausalitet. Forveksler man de to begreber, kan man komme til at overfortolke et forskningsresultat totalt. Lær at skelne mellem to kernebegreber i videnskab. (videnskab.dk 31.5.2017).)
(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)
(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)
- Bevisbasert medisin savner "kunsten" å hjelpe mennesker.
(Anm: Evidence based medicine misses the “art” of helping humans. Oliver’s view on the value of quality improvement is realistic, doable, and sensible.1 Although evidence based medicine has reshaped medicine, nursing, and allied health professions into knowledge driven, scientific (sometimes pseudoscientific) professions, it fails to tackle the multifactorial reality of what actually happens to patients—the “art” of helping humans. The science of evidence based medicine is largely reliant on consistent, reproducible conditions, but humans are not consistent, reproducible creatures, be they patients or practitioners. BMJ 2017;358:j3426 (Published 18 July 2017).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)
(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.) (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)
(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)
- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)
(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)
(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)
- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)
(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)
- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).
(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)
- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),
(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)
- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.
(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265 (Published 10 March 2017).)
- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.
(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)
- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)
(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)
- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.
(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)
(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)
(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)
- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk.
(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)
- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.
(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)
- Skadelig medisinering i psykiatrien.
(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)
– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)
(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)
- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)
(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)
- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)
(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)
(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)
- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)
(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)
- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)
(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)
(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)
- Big Data må følges av Big Theory.
(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)
- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.
(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)
- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)
- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)
(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)
- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.
(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)
(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)
- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)
(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)
- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)
(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)
(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)
- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)
(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)
- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).
(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)
- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),
(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)
- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.
(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265 (Published 10 March 2017).)
- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.
(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)
- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)
(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)
- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.
(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)
(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.
(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)
(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)
- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)
(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…) Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)
- Skremselspropaganda - virker det? (- Hjelper det å informere?)
Skremselspropaganda - virker det?
Psykolog Gunvor Øyre Anker
helsenett.no 8.5.2015
Hjelper det å informere?
Dette er grunntanken bak informasjonskampanjer som har som målsetning å påvirke holdninger og atferd i en befolkning. Typisk forsøker man ved kampanjer og informasjon å redusere risikoatferd. Vanlige temaer er trafikksikkerhet og seksuelt overførbare sykdommer, eller at folk skal få sunnere vaner. Tidligere ble vi mest eksponert for røykesluttkampanjer.
I de senere årene har man sett at gjennomsnittsvekten øker i befolkningen. Kosthold har derfor fått stor plass i mediene. Hvor mye av det som skrives er hensiktsmessig og nyttig? Hjelper det å opplyse befolkningen om riktig kosthold? Er det slik at holdninger endrer atferd? Forandrer folk kostholdet sitt? Hvem er det som påvirkes av kostholdsinformasjon?
De sunne blir sunnere
Det er forsket mye på hvordan holdningsendringer skjer, og på sammenhengen mellom holdninger og atferd. Studier av virkningen av holdningskampanjer har vist at det er mennesker som allerede er enig i kampanjen som blir litt flinkere. De som derimot er uenige, og som trenger å endre holdninger og atferd påvirkes dessverre ikke.
Begrepet kognitiv dissonans innebærer at vi opplever et slags ubehag dersom det ikke er samsvar mellom holdningene våre og atferden. Vi tilstreber derfor at det skal være et samsvar mellom det vi tenker og det vi gjør. (…)
Det er de som allerede er opptatt av kosthold og helse som tar til seg informasjonen, og som endrer kostholdet mest. Mennesker med et usunt levesett leser ofte helsestoff i mindre grad. Vi søker informasjon som samsvarer med det vi allerede mener.
Er det riktig å skremme?
Hvordan kan vi nå mennesker som trenger kostholdsendring eller annen holdningsendring? (…)
Vil ikke bli styrt
Kognitiv reaktans er en annen psykologisk mekanisme som innebærer at informasjon hindrer holdningsendring. Det er motstanden vi har mot å endre holdninger dersom vi forstår at noen som prøver å overtale oss. Vi ønsker å bestemme selv. Derfor vil vi lettere endre holdninger dersom det ikke er så tydelig at noen forsøker å overtale oss. Dette ”trikset” benyttes i markedsføring, ved skjult reklame.
Helseinformasjon der vi ikke oppfatter at noen bestemmer over oss kan derfor ha størst effekt. (…)
(Anm: Alle klager på mediene … Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Norsk Presseforbund. Generell okking over «mediene» er ingen krevende øvelse. Interessant blir det først hvis man klarer å være spesifikk. (…) De to psykologene Bård Lyster og Marie Midtsund unngår å diskutere om det er hendelsene som sådan som skremmer folk – eller hva det er ved dekningen av den som skaper frykt – i en kronikk i Aftenposten 12. august. (aftenposten.no 14.8.2016).)
- Spøkelseskrigen (- Nordmenn lot seg ikke skremme av terrortrusselen)
Nordmenn lot seg ikke skremme av terrortrusselen
nettavisen.no 8.8.2014
Men mange mener at myndighetene skapte unødig frykt.
En ny undersøkelse viser at få nordmenn endret reiseplaner som direkte følge av terrortrusselen mot Norge. Samtidig sier en fjerdedel av befolkningen at myndighetenes åpenhet rundt terrortrusselen bidro til å skape unødig frykt.
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag for Nettavisen. Den er gjennomført etter at myndighetene senket trusselnivået, og 853 nordmenn er spurt.
De som ble mest skremt er i aldersgruppen 18-39 år, hvor 58 prosent har svart at åpenheten førte til frykt. 33 prosent av alle de spurte innbyggerne i Oslo har svart det samme. Mange med lav inntekt og utdanning velger også samme svar. (…)
- Klima: Folk flest frykter ikke
Klima:
Folk flest frykter ikke
forskningsradet.no 27.6.2008
Ny forskning antyder at manglende politisk handling gir klimaskepsis i befolkningen. En vanlig oppfatning er at klimaendringene neppe kan være alvorlige siden ingen gjør noe med problemet. Regjeringen trenger et overbevisende klimaprosjekt, mener forsker. (...)
Vi er ikke redde for dødelig smitte
aftenposten.no 8.5.2007
Helsemyndighetene ruster Norge for en ny, hissig bølge av smittsom influensa som kan ta livet av svært mange nordmenn. Men folk flest tar det hele med ro. (...)
Nordmenn tror myndighetene overdriver influensafare
vg.no 8.5.2007
Halvparten av de spurte i en ny undersøkelse tror norske helsemyndigheter overdriver prognosen for antall døde ved en kommende influensapandemi. (...)
Gi oss i dag vår daglige angst
Andreas Andersen
e24.no 26.3.2007
Det er mye død og dommedag i mediene. Medienes katastrofehaussing kan til tider skape angst hos selv de mest nonchalante iblant oss. Og godt er det. (...)
'Evening News' Milked Tragedies to Scare Viewers on Depression Drugs
businessandmedia.org 14.12.2006
NBC, ABC gave viewers a more balanced, less emotionally-charged look at a new FDA warning label on suicide risks for young people. (...)
Rather than hyping a negative storyline from the development, Williams asked NBC chief medical editor Dr. Nancy Snyderman, “who is this good news for and bad news for?”
Snyderman told Williams while most psychiatrists argue the “use of antidepressants can keep people from committing suicide,” that she thinks the medical and political controversy over warning labels “is one of those debates that’s going to keep going on and on and on.” (...)
Kan vi stole på legemidlene våre?
Artikkel i Norsk Farmaceutisk tidsskrift av LMIs styreleder Stig Paulsen.
lmi.no 13.12.2006
(...) Medias ofte ensidige fokus på nytte eller risiko bidrar til både urealistiske forventninger og unødvendig skepsis til legemidler. (...)
Et ensidig fokus på legemidlenes effekt skaper urealistiske forventninger samtidig som et ensidig fokus på bivirkninger og risiko skaper unødvendig frykt og skepsis i samfunnet til legemidler. (...)
Don't Sugarcoat It, Doc
msnbc.msn.com 19.9.2006
A new study finds that when physicians try to soften news of a potential health problem, patients tend to assume the worst—perhaps to their disadvantage. (...)
- Information om risker kan öka försäljning (- Varningstexter kan tolkas som tecken på trovärdighet.)
Information om risker kan öka försäljning
lakemedelsvarlden.se 26.9.2013
Varningar och information om biverkningar kan ha en helt annan effekt än vad som avses enligt en studie.
Varningstexter kan tolkas som tecken på trovärdighet.
Det är lätt att tro att information om risker och biverkningar av läkemedel skulle leda till att konsumenter använder dem i lägre utsträckning. Men det kan i själva verket vara precis tvärtom enligt en studie.
Forskare vid universiteten i Tel Aviv och New York har undersökt hur varningstexter och information om risker påverkar personers köpbeslut. I studien undersöktes bland annat hur exponering för cigarettannonser, med eller utan text som varnar för lungcancer hjärtsjukdom och emfysem, påverkade deras köpbeslut. De undersökte också personernas beslut vad gällde läkemedel för erektil dysfunktion och håravfall, med eller utan information om biverkningar.
Resultaten, som publicerats i Psychological Science, visar att precis efter det att personerna fått se en annons med varningar, var de mindre benägna att köpa produkten. Men detta klingade av med tiden och bara efter några dagar köpte de istället mer av en produkt som hade varningstext i annonsen än en som inte hade det.
Forskarna bakom studien förklarar detta med att ju längre tid som går desto mer abstrakta känns riskerna. I stället tycktes försökspersonerna ta det faktum att det fanns upplysning om risker som ett tecken på att det rörde sig om ett seriöst och trovärdigt företag.
Forskarna menar att det kan vara viktigt att ta hänsyn till detta eftersom det i många länder är obligatoriskt med liknande varningstexter som har för avsikt att skydda konsumenter och patienter, men att det i själva verket kan ha en motsatt effekt. (…)
(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)
(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)
(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)
- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.
(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)
- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?
(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)
(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)
(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)
(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)
(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)
- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.
(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
- RE: Studier som stikkes under stol. (- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.
(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)
- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.
(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)
- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")
(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)
- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).
(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)
(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)
(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)
- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)
(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)
(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)
- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)
(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)
- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.
(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)
- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)
(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)
- Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)
(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)
- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)
(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)
- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)
(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)
- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)
(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)
- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)
(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)
- Risiko, stress og informasjon
Risiko, stress og informasjon
Deborah Oughton Professor i miljøkjemi, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
dagbladet.no 28.9.2006
Er det etisk riktig å gi informasjon om risiko? De negative konsekvensene kan bli store. Spørsmålet er relevant i forbindelse med radioaktivitet - og ved terrorangrep. (...)
MYNDIGHETENE ER FORPLIKTET, ikke bare til å gi informasjon, men til å utvikle en etisk robust informasjonspolicy om risiko. (...)
- Skremt til taushet av flyindustrien
dagbladet.no 28.9.2006
Britiske myndigheters Committee on Toxicity (COT) gransker farene knyttet til giftige gasser i flymotorer som har vist seg å kunne forurense pustelufta i flyenes kabin og cockpit.
Nå blir granskingskommisjonen beskyldt for å løpe flyindustriens ærend ved å underslå forskningsresultater som viser at giftgasser i fly utgjør fare for helse og sikkerhet. (...)
- Skaper unødvendig frykt
nrk.no 26.7.2006
Overlege mener Folkehelseinstituttet sin håndtering av streptokokk-saken fører til redsel og frykt blant gravide kvinner.
Det er overlege Kåre Augensen på fødeavdelingen ved Haukeland sykehus som nå retter kritikk mot Folkehelseinstituttet.
Lignende overreaksjoner har skjedd tidligere, og nå er Augensen redd for konsekvensene. (...)
Overlege Kåre Augensen ved Haukeland sykehus frykter at engstelige, gravide kvinner vil kreve å få penicillinbehandling hvis det viser seg at de har gruppe B streptokokker.
- Det er enighet om at streptokokker ikke skal behandles under svangerskap, med unntakt fra urinveisinfeksjon med gruppe B streptokokker, sier Augensen.
I USA benytter de seg av denne såkalte "screening"-metoden for å forhindre at de ufødte barna ikke smittes med den farlige bakterien. Men selv her mener de at penicillering ikke er et alternativ.
Det er stor uenighet blant norske leger for hvordan de skal forhindre at flere spedbarn dør av streptokokkbakterier. En eventuell vaksine vil være på markedet først om noen år. (...)
- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.
(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)
- Det er en større helserisiko å skremme folk fra å spise fisk, mener hun
Eksperter advarte mot fet fisk i 2006
dn.no 13.6.2013
(...) Da vitenskapskomiteen ga ut sin helhetsrapport om fisk i kostholdet i 2006, støttet de myndighetenes generelle anbefaling om å spise mer fisk, skriver Dagbladet.
Men samtidig kom komiteen også med en advarsel: «Å spise mer enn to måltider fet fisk i uka med dagens nivå av dioksiner og PCB over lang tid kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinlignende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder», heter det i rapporten.
Både laks, makrell og sild regnes som fet fisk, med laks som den klart mest populære av fiskeslagene.
Snudd på hodet
I myndighetenes offisielle kostråd er rådet snudd på hodet, skriver Dagbladet. Der heter det at den nedre grensen er på to fiskemiddager i uka hvorav minst ett måltid med fet fisk.
Dette rådet er gjentatt opp gjennom årene uten forbehold av blant annet Helsedirektoratet, Mattilsynet, forskere, oppdrettsnæringen og politikere.
Les også - Norge pådriver for å tillate mer gift i laksefôr
Seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet sier at risikoberegningene er gjort ut fra det verst tenkelige tilfelle.
– Det største problemet i dag er at man spiser for lite fisk. Det er en større helserisiko å skremme folk fra å spise fisk, mener hun. (...)
(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)
(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)
(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)
(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)
- Over ti millioner laks døde på grunn av avlusing. (- Resultatene fra prosjektet så langt gir grunnlag for å si at lusebehandlinger står for rundt 20 prosent av dødeligheten i norsk oppdrett.)
(Anm: Over ti millioner laks døde på grunn av avlusing. Hver femte oppdrettslaks som dør, kan knyttes til avlusing. (…) Resultatene fra prosjektet så langt gir grunnlag for å si at lusebehandlinger står for rundt 20 prosent av dødeligheten i norsk oppdrett. Det er omtrent like stor effekt på dødeligheten som utbrudd av pankreassykdom (PD). (…) – Prosjektet har som mål å hjelpe næringen, myndighetene og andre til å forstå hva som driver dødelighet i oppdrettsnæringen. Dette skal igjen gi næringen mulighet til å begrense dødeligheten i produksjonen, forklarer Britt Bang Jensen. (…) Temperatur og salt Miljøforhold som havtemperatur og saltinnhold, har relativt stor innflytelse på hvor stor andel av fisken som overlever. Dette er forhold som oppdretteren vanskelig får gjort noe med. Det samme gjelder geografisk plassering, som også er en viktig faktor. Det kommer tydelig fram gjennom store variasjoner mellom ulike produksjonsområder og fylker, slik som det fremgår i denne applikasjonen for laksetap og oversikten i årets fiskehelserapport. (forskning.no 2.8.2022).)
- Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om.
(Anm: Dagbladets lederartikkel. Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om. Den norske oppdrettsnæringen tjener store penger og har mektig politisk innflytelse. Prisen på laks er rekordhøy, profitten vidunderlig og politikerne legger seg flate for at eventyret skal fortsette. Regjeringens politiske mål er en femdobling av dagens lakseproduksjon. (dagbladet.no 15.7.2017).)
- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.
(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…) Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)
- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.
(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)
- Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner.
(Anm: Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner. De største lakseselskapene har flesteparten av sine tillatelser fra før staten begynte å ta betalt for dem i 2002. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av tall fra Akvakulturregisteret. Disse er altså tildelt selskapene helt gratis eller blitt kjøpt fra andre lakseselskaper som har fått dem gratis av staten. (…) Regnet med faktisk snittpris ved siste auksjon ville «gratistillatelsene» kostet 58,1 milliarder kroner. Regnet med faktisk snittpris på auksjon i 2020, før nyhet om grunnrenteskatt kom, ville prisen kommet opp på 83 milliarder kroner. (e24.no 29.10.2022).)
(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)
(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)
(Anm: Det vi ikke vet om laksen. Eksperter i dobbeltroller, urovekkende dyrestudier og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om ethoxyquin, et syntetisk stoff i oppdrettslaks, som Norge forsvarer, men EU vil forby. I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. (…) Kan Norge overbevise verden om at ethoxyquin er trygt? Ny forskning leveres nå inn til EU. I de siste forsøkene som er levert inn, har Nifes oppdaget en rekke nye metabolitter. Deres egenskaper er ukjent. Før saken gikk i trykken, spurte vi Victoria Bohne om en kommentar. Hun skrev kort på e-post at tiden ved Nifes fortsatt preger henne, det finnes eks-kolleger som ikke hilser. Hun opplyste at hun fortsatt har data på rotteforsøkene hun ikke fikk avsluttet. Materialet skal vise at hannrottenes testikler svulmet opp, og at ethoxyquin samlet seg i rottenes hjerner. Nifes vil ikke kommentere dette. (morgenbladet.no 5.4.2018).)
(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)
(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)
(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)
Støre rydder opp
dagbladet.no 14.6.2013
Lisbeth Berg-Hansen gikk god for kostholdsrådene for fisk - Støre varsler full gjennomgang etter Dagbladet-avsløring.
FØLGER MED: - Som helseminister har jeg forsikret meg om at faglige myndigheter, som gir råd, er på saken, sier Støre til Dagbladet. Han mener det er nødvendig med en gjennomgang av kostrådene om fet fisk. (...)
- Hvorfor ble advarselen mot å spise mer enn to måltider fet fisk snudd til en anbefaling om å spise minst to måltider fisk? (...)
Ifølge seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet, ble fiskeadvarselen droppet for at forbrukerne ikke skulle bli skremt fra å spise fisk. (...)
- Fisk er kanskje ikke så sunt
- Fisk er kanskje ikke så sunt
nrk.no 26.6.2013
Forskerne bak undersøkelsen mener at kostrådene om fisk skal revurderes.
Jo mer fisk grønlendere spiser, desto mer øker risikoen for blodpropper, viser ny dansk undersøkelse. – Spekulativt å si at fisken alene kan være årsak til dette, sier forskningsdirektør ved Veterinærinstituttet Janneche Skåre.
Spis fisk to til tre ganger ukentlig, er Helsedirektoratets kostholdsråd. Ny forskning fra Aalborg Universitetshospital viser imidlertid at fisk ikke beskytter mot blodpropper i hjertet. Forskerne mener å ha påvist at en fiskerik kost øker inflammasjon, som igjen kan øke risikoen for blodpropp i hjertet, melder politiken.dk
– Resultatet er stinkende sikkert: Den tradisjonelle grønlandske kost med masse fisk øker inflammasjonen. Det er stikk motsatt av det vi forventet. betennelser og blodpropper henger sammen. Jo mer inflammasjon, jo høyere forekomst av blodpropper, sier Stig Andersen, leder av Center for Grønlandsforskning på Aalborg Universitetshospital, til politiken.dk
Resultatene fra undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Atherosclerosis. (...)
Hva er inflammasjon?
• Det er kroppens beskyttelsesreaksjon ved fysisk eller kjemisk skade og ved infeksjon.
• Når fremmede stoffer, slik som bakterier og virus, kommer inn i kroppen, reagerer immunforsvaret ved å produsere hvite blodlegemer og antistoffer for å beskytte kroppen.
• Det er denne reaksjonen som kalles en inflammasjon.
• En normal inflammasjonsprosess fører til uskadeliggjøring av bakterier og til reparasjon av vevsskader. Men inflammasjon i blodåreveggen kan også stimulere koagulasjonsprossesen, så blodet stivner. Det kan gi blodpropp som kan blokkere de små blodårene i hjertet.
(Kilder: Store norske leksikon, Norsk helseinformatikk, politiken.dk)
- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.
(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)
- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)
(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)
- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (- En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)
(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)
- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.
(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)
– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.
(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)
(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)
(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)
(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)
- Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap.
(Anm: Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. De siste femten åra har oppdrettsnæringen vokst til å bli en av våre største og viktigste eksportnæringer. I fjor ble det samlet eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner. Men produksjonsveksten har ikke kommet uten bakside. (…) For det er ikke bare selve lusesmitten som skaper trøbbel for omgivelsene. Også medisinene som brukes for å motvirke spredningen av lakselus innebærer ofte uakseptable miljøskader. Legemiddeltypen flubenzuroner er blant disse. Flubenzuroner er ment å hindre skalldannelse, og slik drepe lakselusen. Men derfor har den også sterke negative effekter på krepsdyr i nærheten, som reker og krabber. (dagbladet.no 27.12.2017).)
(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)
- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.
(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)
- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.
(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)
(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)
(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)
- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.
(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)
(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)
- Advarer mot nanoskremsel
Fra Statens arbeidsmiljøinstitutt
Nanopartikler og mulige skadevirkninger
arbeidstilsynet.no 23.9.2009
Det har lenge vært oppmerksomhet mot tenkelige skadevirkninger av nanopartikler. Nylig ble den første vitenskapelige artikkelen om mulige skadevirkninger av nanopartikler hos mennesker publisert.
Artikkelen omhandler alvorlig lungesykdom hos syv kvinnelige arbeidere i Kina som hadde innåndet giftstoffer fra plastmateriale hvor det også var innblandet nanopartikler. Konsekvensene blant de undersøkte var svært alvorlige, med to dødsfall. Ifølge artikkelen ble det påvist 30 nm nanopartikler i celler og vevsvæsker fra flere av disse arbeiderne, og skadevirkninger i lungevev og brysthinne som kunne passe med at de var forårsaket av nanopartikler. (...)
Advarer mot nanoskremsel
Elin Fugelsnes - Journalist, Norges forskningsråd
forskning.no 2.7.2009
Enkelte nanopartikler kan være farlige for helsa vår, men fagfolk må passe seg for å skremme forbrukerne unødig, påpeker forsker. (...)
(Anm: Nanoteknologi. (mintankesmie.no).)
- Forferdelig provoserende skremselspropaganda?
Røykefrykt
Lars Erling Olsen er førsteamanuensis ved Markedshøyskolen
kampanje.no 5.1.2012
- En interessant debatt er om bruk av så sterke virkemidler bidrar til å øke effekten av kampanjen, altså røykeslutt, eller ikke, skriver Lars Olsen i dette innlegget.
Helsedirektoratet er ute med en ny røykesluttkampanje. Filmene er kjøpt inn fra Australia og benytter et gammelt triks i slike kampanjer - frykt - eller «fear appeal» som det heter på fagspråket. Det betyr i praksis at man bruker virkemidler som skal vekke frykt og øke oppfatningen av en viss form for atferd har stor risiko i målgruppen. En interessant debatt er om bruk av så sterke virkemidler - som ødelagte lunger, bilder fra operasjon av hjerneslag osv. - bidrar til å øke effekten av kampanjen (altså røykeslutt) eller ikke? (...)
Forskning har vist at det er balanse mellom disse to forholdene som gir best effekt i denne typen holdningskampanjer. På mange måter synes jeg Helsedirektoratet treffer ganske bra. Kanskje kunne de ha nedtonet fryktdelen av kampanjen noe mer og heller fokusert enda er på løsninger for målgruppen? Men, alt i alt ikke så verst. Når det er sagt. Om man virkelig vil røykingen til livs har tidligere helseminister Høybråten vist vei. (...)
(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)
(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)
- Forferdelig provoserende skremselspropaganda
kampanje.no 3.1.2012
Reklameveteran Nils Petter Nordskar er likevel positiv til myndighetenes nye antirøykekampanje. Ikke alle er enige.
Helsedirektoratets nye antirøykekampanje vekker oppsikt på grunn av de svært sterke virkemidlene som tas i bruk. I en av filmene får seerne servert operasjonsscener som er så grafiske at både TV 2 og TVNorge har valgt å ikke vise den før etter klokken 21.00.
Filmen er kjøpt inn fra Australia, der den ifølge Helsedirektoratet har hatt stor effekt.
Les mer: Se omstridt antirøykefilm her
- Hårene reiser seg
Nils Petter Nordskar, tekstforfatter og leder i Involve Oslo og IQualify, forstår at kampanjen kan provosere.
- Dette er først og fremst en forferdelig provoserende skremselspropaganda - og jeg tror den virker, sier han til Kampanje.
Nordskar har tidligere vært kreativt ansvarlig for antirøykekampanjer i Virtual Garden på oppdrag fra Helsedirektoratet, men har ikke vært involvert i denne kampanjen. Han mener den nye filmen lykkes fordi den er mer realistisk enn tidligere antirøykekampanjer.
- Jeg skjønner godt at hårene reiser seg hos mange og at noen blir provosert. Men jeg mener dette er helt riktig og veldig bra. Det finnes ingen snille antirøykekampanjer som virker. I sum er den debatten vi får nå nyttig. Hadde vi fått en snill kampanje, hadde vi heller ikke fått noen debatt. (...)
(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)
- Dette er ikke skremselspropaganda. (- Taushet om hiv er farlig.)
Taushet om hiv er farlig.
Stig S. Frøland, professor, dr.med.
I Aftenposten 19. februar anklager Jaro Zlamal Frank Rossavik for å drive skremselspropaganda om hiv. Bakgrunnen er Rossaviks kommentar «Farlig taushet om hiv». Her påpeker han at det både i mediene og i en del homofile miljøer hersker en påfallende taushet om pågående seksuell risikoadferd med risiko for både hiv-infeksjon og andre seksuelt overførbare infeksjoner som syfilis og gonoré.
Rossaviks kommentar er intet «feilspor» som Zlamal hevder, men en legitim påpekning av et betydelig problem i de fleste vestlige land: Økende spredning av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner hos homofile menn som følge av risikoadferd, ikke minst fordi flere og flere dropper kondomer. (…)
Den økende spredningen av hiv og andre infeksjoner ved seksuell risikoadferd hos homofile menn, har hittil ikke latt seg stanse i noe land, som Zlamal later til å tro. I tillegg til styrking av kondombruk er imidlertid saklig informasjon om alvoret i denne utviklingen nødvendig. Dette er ikke skremselspropaganda. (…)
- Statens strålevern
Statens strålevern: - Vi har et problem
dagbladet.no 23.11.2009
Fire av ti tror ikke at trådløst nettverk er ufarlig.
Det kommer fram i en spørreundersøkelse blant tusen tilfeldig utvalgte telefonbrukere over 18 år i Norge. (...)
-Det er ikke bra at fire av ti tviler, sier direktør Gunnar Saxebøl i Statens strålevern.
—Men når man setter i gang et skremselsmaskineri for å spre frykt, så lykkes man gjerne med det. (...)
- Haves: Skræmmekampagne, Ønskes: Lødig journalistikk
Haves: Skræmmekampagne, Ønskes: Lødig journalistikk
Af Thomas Middelboe - Overlæge, formand for Dansk Psykiatrisk Selskap
Bodil kornbek - Formand, DepressionsForeningen
Katen Margreta Nielsen - Medlem DepressionsForeningen
Poul Viderbeck - Overlæge, professor i psykiatri
Lars Kessing - Overlæge, professor i psykiatri
dagensmedicin.dk 19.4.2013
Danmarks Radio fører kampagne mod antidepressiv medicin, mener Depressionsforeningen og en række læger, der frygter, at det kan få patienter med behandlingskrævende depression til at afbryde behandlingen – med risiko for fatale konsekvenser
Danmarks Radio retter i disse dage et kritisk blik på stigningen i diagnoser på depressions- og ADHD-området. Og på danskernes stigende medicinforbrug til behandling af disse sygdomme. Fra politisk side er man også betænkelig over denne udvikling.
Man bør altid forholde sig kritisk til komplekse problemstillinger. Men DR’s mange udsendelser om antidepressiv medicin er ikke kun usaglige, sensationssøgende og tendentiøse. De to programmer, ’Danmark på piller’ 11. april og ’Pillens mørke skygge’ 15. april, fremstår reelt som en ’kampagne’ mod antidepressiv medicin.
Dette forhold blev da også taget op 14. april i TV2’s Presselogen — programmet, hvor chefredaktører og kanalchefer skal forsvare deres journalistik over for kollegerne. Kan journalister tillade sig at udelade synspunkter, blot fordi de er ubekvemme for det mål, som man ønsker at fremme?, lød spørgsmålet.
Formålet med DR’s kampagne synes som nævnt at være at mistænkeliggøre antidepressiv medicin. En sådan kampagne er farlig for de mange tusind danskere, der lider af depression. Især fordi mennesker med behandlingskrævende depression risikerer at blive skræmt til at opgive behandlingen. Det kan have meget alvorlige følger, da en ubehandlet depression ofte er forbundet med en betydelig risiko for selvmord og altid har en ødelæggende indflydelse på stort set alle sider af livet.
Som repræsentanter for både læge-, patient- og pårørendesiden i denne debat vil Dansk Psykiatrisk Selskab og DepressionsForeningen gerne udtrykke bekymring over denne ensidighed i DR’s fremstilling. Vi finder det ikke mindst problematisk, at der i det ene program slet ikke var plads til at lade en psykiater kommentere problemstillingen, idet den interviewede psykiater blev klippet ud af programmet, mens der i det andet program kun medvirkede psykiatere med en meget negativ holdning til medicinsk behandling.
Medicinen har bivirkninger, i sjældne tilfælde alvorlige bivirkninger. Derfor skal al behandling følges tæt af lægen. Det er lægens opgave — i samarbejde med patienten og evt. pårørende — at sikre, at fordelene ved behandlingen (effekten) er større end ulemperne (bivirkningerne).
Det er korrekt, at antidepressiva hos børn og unge kan udløse selvmordstanker, men det er ikke dokumenteret, at risikoen for selvmord er forhøjet. Hos både børn, unge og voksne beskytter medicinen faktisk mod selvmord. Men alene mistanke om, at der kunne være et problem — uanset hvor lille — understreger betydningen af, at patienten følges tæt i starten af behandlingen. Sådan som det også fremgår af Sundhedsstyrelsens referenceprogram for depression.
Vi synes også, at antallet af depressionsdiagnoser i Danmark er højt. Derfor skal både psykiatere og praktiserende læger hele tiden holde øje med, at der stilles korrekte diagnoser. Og den skal naturligvis ikke stilles ved hjælp af et spørgeskema alene, men i forbindelse med et grundigt interview med patienten.
Både i Danmark og i den øvrige vestlige verden er der over de senere mange år sket en stigning i antallet af depressionstilfælde. Der er dermed et stigende behov for behandling.
Det er der uden tvivl flere grunde til. Men det er nærliggende at opfatte nogle depressionssygdomme og angstlidelser som vor tids ’nedslidningssygdomme’.
Det er af gode grunde ikke muligt at sige, hvad det ’rigtige’ tal for diagnoseforekomst skal være. Men når tallet stiger, skal vi naturligvis nøje granske årsagerne til dette. At afstå fra at stille diagnosen på den patient, der henvender sig til lægen med alvorlige symptomer, ville derimod være helt uansvarligt.
I de senere år har vi f.eks. oplevet en diabetesepidemi. Alligevel er der vel ingen, der forestiller sig, at man skulle sige til lægerne: ’Nu er der for mange diabetikere, så nu må I være tilbageholdende med diagnosen sukkersyge?’
Der er heller ikke nogen, der ville bede lægerne undlade at behandle sukkersyge. Eller nøjes med at tilråde motion, diæt og vægttab, selv om diabetesmedicin kan være farlig og bl.a. medføre lavt blodsukker, kramper og død. Eller sige, at lægen skulle bede gigtpatienten ophøre med sin medicin og rette de krogede fingre ud, fordi ’der bliver givet alt for meget smertestillende medicin i Danmark’!
Der er naturligvis mennesker med depression, som skal behandles med psykoterapi alene eller evt. med en kombination af terapi og medicin.
Selvom psykoterapi er en meget dyr behandling, sammenlignet med selv langvarig behandling med de almindeligste antidepressive midler. Og der er selvfølgelig mennesker, som, på trods af mange psykiske vanskeligheder, hverken skal have medicin eller terapi.
I modsætning til, hvad man kunne få indtryk af fra DR’s programmer, så er læger rent faktisk uddannede til at være kritiske over for lægemiddelindustriens markedsføring af medicin.
Det er lægernes opgave at stå vagt om tærsklen for, hvornår vi kalder noget en sygdom — og hvornår de klager, som et menneske møder lægen med, er behandlingskrævende. Hvis dette skrider, vil det være til stor skade — både for kvaliteten af behandlingen, patienternes sikkerhed og lægernes omdømme. For medicin givet på forkert grundlag har ingen effekt, men stadigvæk bivirkninger.
Vi er bekymrede for, at DR — i sin iver for at lave dramatisk tv – sætter sagligheden og den lødige journalistik over styr og dermed kommer til at så tvivl hos patienter med behandlingskrævende depression. En tvivl, som kan føre til, at patienten afbryder behandlingen med risiko for fatale konsekvenser. (...)
(Anm: Danmark på piller. (dr.dk 23.4.2013).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)
(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)
(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)
- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.
(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)
(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)
(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)
(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)
(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)
(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)
(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)
(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)
(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)
– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.
(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)
(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)
(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)
(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)
(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)
(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)
(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)
(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)
(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)
(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)
(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)
(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)
(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.) Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)
(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)
(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)
(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)
(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)
(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)
(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)
(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)
- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)
(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)
(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)
(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)
(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)
- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)
(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)
(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)
- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.
(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)
- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.
(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)
(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)
- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.
(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)
(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)
(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)
(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)
(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)
- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.
(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)
(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…) Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)
(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)
- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)
(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)
- Psykiatere i samlet protest: DR fører skræmmekampagne til fare for patienter
Psykiatere i samlet protest: DR fører skræmmekampagne til fare for patienter
dagensmedicin.dk 23.4.2013
Når DR i en lang række udsendelser sætter fokus på danskernes forbrug af antidepressiv medicin kan det være til direkt skade for patienterne, kritiserer en lang række psykiatere i et åbent brev. DR afviser kritikken
DR’s fokus på danskernes stigende forbrug af ADHD- og depressionsmedicin i programrækken ’Danmark på piller’ kan skræmme patienter til at opgive medicinen, og det kan i værste fald øge risikoen for selvmord.
Det mener en række fremtrædende psykiatere og læger, der sammen med Depressionsforeningen i et opsigtsvækkende debatindlæg i Dagens Medicin retter en hård kritik af DR’s udsendelser.
I debatindlægget — skrevet af blandt andre Thomas Middelboe, formand for Dansk Psykiatrisk Selskab, Poul Videbech, professor i psykiatri, og Bodil Kornbek, formand for DepressionsForeningen — bliver DR’s mange udsendelser om antidepressiv medicin kaldt ’usaglige, sensationssøgende og tendentiøse’ og en reel kampagne mod antidepressiv medicin. Og den mistænkeliggørelse kan have alvorlige følger, skriver debattørerne.
Videbech klippet ud
»En sådan kampagne er farlig for de mange tusind danskere, der lider af depression. Især fordi mennesker med behandlingskrævende depression risikerer at blive skræmt til at opgive behandlingen. Det kan have meget alvorlige følger, da en ubehandlet depression ofte er forbundet med en betydelig risiko for selvmord og altid har en ødelæggende indflydelse på stort set alle sider af livet,« skriver de i debatindlægget.
De kalder DR’s udsendelser ensidige og finder det især problematisk, at et interview med Poul Videbech helt er klippet ud af en af udsendelserne. Til Politiken har Poul Videbech for nylig sagt, at han følte, at journalisten havde en dagsorden, som han ikke ville bekræfte.
»Jeg ville bestemt ikke sige, at medicinen er uden bivirkninger, men jeg forsøgte at forklare, at man kan være nødt til at acceptere bivirkninger, hvis man er hårdt ramt. Det gælder også ved alle andre sygdomme og behandlinger«, sagde Poul Videbech til Politiken.
Psykiaterne anerkender i debatindlægget, at antallet af depressionsdiagnoser er for højt i Danmark, men sammenligner det med udviklingen i diabetespatienter.
»Alligevel er der vel ingen, der forestiller sig, at man skulle sige til lægerne: ’Nu er der for mange diabetikere, så nu må I være tilbageholdende med diagnosen sukkersyge?’ Der er heller ingen, der ville bede lægerne undlade at behandle sukkersyge,« skriver de i debatindlægget.
Derfor mener psykiaterne og Depressionsforeningen i samlet flok, at DR gør mere skade end gavn.
»Vi er bekymrede for, at DR – i sin iver for at lave dramatisk tv – sætter sagligheden og den lødige journalistik over styr og dermed kommer til at så tvivl hos patienter med behandlingskrævende depression. En tvivl, som kan føre til, at patienten afbryder behandlingen med risiko for fatale konsekvenser.«
Uretfærdig kritik
Kanalchef for DR2, Michael Thouber, mener ikke, at psykiaterne har ret i kritikken.
»Jeg har det ikke godt med beskyldningen om, at vores programmer kan skabe øget risiko for nogle patienter. Men vi har tydeligt sagt i forbindelse med hver udsendelse, at for mange danskere er medicinen vigtig og nødvendig, og at patienterne ikke skal droppe medicinen uden at have talt med deres egen læge. Derfor er kritikken uretfærdig,« siger Michael Thouber.
Han understreger, at formålet med programserien har været at sætte fokus på, at 450.000 danskere tager antidepressiv medicin i forhold til, at langt færre burde gøre det.
»Vi sætter spørgsmålstegn ved, om danskerne modtager den rette psykiatriske behandling, og om det kan være rigtigt, at så mange danskere tager antidepressiv medicin. Poul Videbech fortæller selv i vores interview med ham, at man i psykiatrien regner med, at en-to pct. af befolkningen er så deprimeret, at medicin er den rette behandling. Det betyder, at 50.000-100.000 danskere burde tage antidepressiv medicin, men også, at de resterende ca. 350.000 danskere derfor kan være fejlbehandlet. Det er så alvorligt og væsentligt, at vi har valgt at sætte fokus på emnet,« siger Thouber.
At et interview med Poul Videbech ikke kommer med i en af udsendelser er et journalistisk valg, siger han.
»Man kan altid diskutere, om en udsendelse skal være mere akademisk eller mere inviterende i sin formidlingsform. Men vi må også erkende, at vi ikke kan fortælle alt, hvad psykiatrien ved om antidepressiv medicin i en 30 min. tv-udsendelse. Vi har derfor valgt at rette særligt fokus mod overmedicinering. Men at beskylde DR for bevidst at udelade Poul Videbechs synspunkter er absurd. Vi kendte Videbechs holdninger inden interviewet, så hvorfor skulle vi interviewe ham, hvis vi på forhånd havde bestemt os for ikke at viderebringe hans synspunkt? Det var redaktionens vurdering, at de væsentligste af hans holdninger var repræsenteret. Dels åbner hele udsendelsen med, at værten betoner, at medicin er nødvendig for nogle patienter, dels bliver det sagt tydeligt i speak, at man ikke må aftrappe sin medicin uden at have talt med sin læge, og dels er en af vores cases en 18-årig pige, der er på anti-depressiv medicin og var selvmordstruet, inden hun kom på medicinen,« siger kanalchefen.
Han fortsætter: »At en stor del af danskerne formentlig bliver overmedicineret er den egentlige historie, og det negligerer psykiaterne ved bl.a. at sammenligne med diabetesepidemien. Ifølge læger har rigtig mange diabtes-patienter brug for medicinen, mens Dansk Psykiatrisk Selskab er enige i, at langt færre patienter med depression har brug for medicin.« (...)
(Anm: Danmark på piller. (dr.dk 23.4.2013).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)
(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)
(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)
- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.
(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)
(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)
(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)
(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)
(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)
(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)
(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)
(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)
(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)
– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.
(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)
(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)
(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)
(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)
(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)
(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)
(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)
(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)
(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)
(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)
(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)
(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)
(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.) Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)
(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)
(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)
(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)
(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)
(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)
(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)
(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)
- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)
(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)
(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)
(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)
(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)
- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)
(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)
(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)
- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.
(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)
- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.
(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)
(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)
- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.
(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)
(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)
(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)
(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)
(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)
- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.
(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)
(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…) Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)
(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)
- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)
(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)
- Er danskerne medicin forskrækkede?
Er danskerne medicin forskrækkede?
pharmadanmark.dk 24.8.2007
Poul Videbech, formand for Dansk Psykiatrisk Selskab, mener, at danskerne er medicinforskrækkede og derfor bl.a. ofte ikke får behandlet deres depressioner. Den manglende medicinske behandling koster livskvalitet og liv. (…)
- For nyligt udtalte du i Radioavisen, at danskerne er medicinforskrækkede. Hvad mener du med det?
Vi ved fra udenlandske undersøgelser, at halvdelen af de mennesker herhjemme, som burde være i antidepressiv behandling p.g.a. depression, ikke er det. Det mener jeg bl.a. skyldes medicinforskrækkelse – de møder den holdning hos deres omgivelser, at de slet ikke er syge, eller også at de bare skal tale lidt om deres ulykkelige barndom, så bliver de raske. Danskerne har en tyrkertro på, at man løser alle psykiske problemer ved at tale om barndommen, men det er der overhovedet ikke belæg for. (…)
- Eksisterer medicinforskrækkelsen også blandt politikerne, som fordeler ressourcerne?
Det er først og fremmest blandt befolkningen, at den eksisterer – jeg har også mødet holdningen blandt farmaceuter, at depressioner ikke skal behandles med medicin. Men jeg tror, at det går op for flere og flere politikere, at der er noget galt i vores sundhedsvæsen – at vi på en række områder ikke er gode nok til at behandle sygdom.
-Skal medicinforskrækkelsen ’behandles’?
Ja, og det er i høj grad oplysning omkring depression, der skal til – oplysning om at der findes gode behandlinger, men også at det er vigtigt, at depressionsramte kommer i behandling. (…)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)
(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)
(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)
- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.
(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)
(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)
(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)
(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)
(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)
(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)
(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)
(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)
(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)
– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.
(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)
(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)
(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)
(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)
(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)
(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)
(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)
(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)
(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)
(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)
(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)
(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)
(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.) Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)
(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)
(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)
(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)
(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)
(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)
(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)
(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)
- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)
(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)
(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)
(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)
(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)
- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)
(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)
(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)
- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.
(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)
- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.
(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)
(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)
- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.
(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)
(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)
(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)
(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)
(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)
- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.
(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)
(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…) Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)
(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)
- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)
(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)
- Psykiatere: Vær ikke bange for lykkepiller
Psykiatere: Vær ikke bange for lykkepiller
b.dk 3.6.2012
Patienter med depression skal ikke være bange for at tage deres lykkepiller, selv om en ny undersøgelse af medicinen citalopram skræmmer. Det siger Dansk Psykiatrisk Selskab.
Patienter med depression skal ikke være bange for at tage deres lykkepiller, selv om en ny undersøgelse af medicinen citalopram skræmmer. Det siger Dansk Psykiatrisk Selskab.
Citalopram er en af de mest brugte medicintyper mod depression herhjemme. En ny undersøgelse fra hjertelæger på Gentofte Hospital viser, at det kan øge risikoen for hjertestop - men Dansk Psykiatrisk Selskab maner til besindighed.
- Det er bestemt en vigtig undersøgelse, som alle psykiatere og praktiserende læger bør kende og være opmærksomme på. Men undersøgelsen giver i sig selv ikke belæg for at komme med en generel advarsel mod at bruge medicinen, siger professor og overlæge Lars Vedel Kessing fra det lægevidenskabelige selskab.
I sidste uge skabte undersøgelsen foruroligende overskrifter, fordi den konkluderede, at omkring 200 patienter er døde på grund af citalopram. (...)
- Derfor er det vigtigt, at der nu ikke opstår en skræmmekampagne, siger han og efterlyser flere studier på området. Med undersøgelsen fra Gentofte Hospital er det i hvert fald for tidligt at advare mod den type lykkepiller, fastslår han. (...)
(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)
(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)
(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)
- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.
(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)
(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)
(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)
(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)
(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)
(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)
(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)
(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)
(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)
– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.
(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)
(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)
(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)
(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)
(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)
(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)
(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)
(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)
(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)
(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)
(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)
(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)
(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.) Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)
(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)
(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)
(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)
(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)
(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)
(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)
(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)
- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)
(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)
(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)
(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)
(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)
- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)
(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)
(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)
- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.
(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)
- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.
(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)
(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)
- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.
(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)
(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)
(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)
(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)
(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)
- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.
(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)
(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…) Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)
(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)
- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)
(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)
(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)
- Rygter skræmmer piger fra livsvigtig vaccine
Rygter skræmmer piger fra livsvigtig vaccine
avisen.dk 24.6.2013
Flere læger melder nu, at deres patienter ikke får HPV-vaccine på grund af rygterne om alvorlige bivirkninger.
Det oplyser Kræftens Bekæmpelse, der har fået adskillige henvendelser fra praktiserende læger.
Deres patienter vil enten ikke have vaccinen, der gives over tre indsprøjtninger, eller de stopper før den tredje behandling.
Bekymringen gælder ikke kun den enkelte pige, som forøger sin risiko for at få livmoderhalskræft.
- Det er rigtig vigtigt, at mange piger bliver vaccineret, for så kan vi stoppe smittespredningen i befolkningen, så vi når meget længere ud, siger Iben Holten, overlæge og projektchef i Kræftens Bekæmpelse, til Nyhedsburauet Newspaq.
I Kræftens Bekæmpelse understreger man, at de få bivirkninger, der er, ikke er alvorlige. Og at historierne om ligefrem dødelige bivirkninger ved HPV-vaccine simpelthen er falske.
Rygterne er ofte bygget på anmeldelser af vaccinen, hvor bivirkningerne slet ikke stammer fra det, der er i de tre sprøjter, men fra en anden underliggende sygdom.
- Et eksmpel er et tilfælde i England døde efter en vaccine, men det viste sig, at hun havde udbredt cancer. Det var den der dræbte hende og ikke vaccinen, understreger Iben Holten.
Vaccinen er hele tiden overvåget og man har lavet adskillige forsøg, der kun viser helt almindelige bivirkninger ved HPV-vaccinen. Der er tale om udslæt, hovedpine og lignende. De alvorlige bivirkninger er meget, meget sjældne, lyder det.
- Alle vacciner er forbundet med bivirkninger. Vaccine er jo vævsfremmed stof, så der er en risiko for, at man får en allergisk reaktion. Det sker meget sjældent. Sammenlignet med andre vacciner må man sige, at HPV-vaccinen er meget sikker, udtaler Palle Valentiner-Branth, afdelingslæge i Afdeling for Infektionsepidemiologi, Statens Serum Institut i en pressemeddelelse fra Kræftens Bekæmpelse.
Iben Holten synes ikke, rygtesprederne kan være bekendt at udtale sig offentligt om emnet. (...)
- Advarer mot bakteriehysteri
Advarer mot bakteriehysteri
vg.no 12.5.2008
Bakteriedrepende midler skal skjerme oss for smitte fra matvarer, munnbakterier, doseter, PC-tastatur, mobiltelefoner og hverandre. Ekspertene er skeptiske til bakteriekrigen.
BAKTERIEFELLE: Tastaturene rundt omkring flommer over av bakterier - uten at det trenger å være så farlig, mener ekspertene.
E-coli-skandalen og drikkevannsforgiftningen i fjor har skremt oss. Det meldes stadig om ny forskning som påviser høy forekomst av «farlige bakterier» i vår umiddelbare nærhet.
- Jeg har sluttet å lese sånne overskrifter og andre tilnærminger som minner om redselspropaganda, sier professor Roar Johnsen ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.
Han stiller seg hoderystende til bølgen av produkter som skal fjerne bakteriene fra badet, kjøkkenet og kroppen.
- Mange av disse bakteriene er en naturlig del av vårt klima. Vi har overlevd gjennom tidene ikke på tross av dem, men på grunn av dem, sier han til NTB. (...)
(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)
Hysteri rundt E.coli
hegnar.no 15.3.2006
– Det har blitt et hysteri ut av dette. Farene er overdrevet, sier direktør Endre Sandvik ved Legevakten i Oslo
Legevakten i Oslo og fastleger rundt om i landet melder om svært mange henvendelser fra bekymrede foreldre rundt den etter hvert så fryktede E.coli-bakterien.
Legevakten i Oslo har de siste 14 dagene registrert en lang rekker henvendelser fra bekymrede foreldre som har spørsmål rundt E.coli-bakterien.
– Henvendelsene har kommet i to bølger. Først for 14 dager siden når dette ble kjent, og nå siste uke da en fire år gammel gutt døde av nyresvikt, sier direktør Endre Sandvik ved Legevakten i Oslo.
– Vi får flest henvendelser i helgene. Første helgen etter at barn ble syke hadde vi 60 henvendelser i løpet av fire timer. Fastlegen tar unna i virkedagene, sier Sandvik.
– Det har blitt et hysteri ut av dette. Farene er overdrevet, men slik er samfunnet blitt: Vi er engstelige for alt som innebærer risiko. Jeg synes pressen informerer bra, men at det kommer for langt ut i artiklene. Først kommer krisemaksimeringen, mener Endre Sandvik. (NTB)
(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)
(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)
- Jenter får ikke vite at de kan dø av p-piller
Jenter får ikke vite at de kan dø av p-piller
aftenposten.no/amagasinet 31.10.2008
BIVIRKNINGER
I løpet av ti år har 211 kvinner fått alvorlige tilfeller av blodpropp som følge av hormonelle prevensjonsmidler. 14 har dødd. (...)
Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk (Anm: som både godkjenner p-pillene og skal overvåke bivirkningene), beroliger i et tilsvar:
«Det er ikke grunn til å være redd... Uenigheten blant vitenskapsfolkene går ut på om det er én, to eller fire av 10 000 kvinner som får blodpropp. Det betyr at det er 9996 som ikke får blodpropp. Det er farligere å kjøre bil enn å bruke p-pille.»
Fordi p-pillen er trygg for så mange, vil man altså ikke snakke høyt om de få som rammes.
Årsaken er enkel: «Dødsoppslagene gjør at jentene blir redde for å bruke p-piller», uttalte overlege Ole Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus til Dagens Medisin.
Han mente oppslagene setter abortforebyggende arbeid år tilbake. Abort gir dessuten enda høyere risiko for blodpropp enn p-piller.
Flere leger har bedt A- magasinet være forsiktig med hva vi skriver. Skremselspropaganda kan skape en ny abortboom», sier en av dem. (...)
Livsfarlig – for noen få
aftenposten.no 31.10.2008
Fordelene ved p-pillen er så store at myndighetene lukker øynene når jenter dør av den. I 2007 døde fem mellom 16 og 27 år. (...)
Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk (som både godkjenner p-pillene og skal overvåke bivirkningene), beroliger i et tilsvar:
«Det er ikke grunn til å være redd... Uenigheten blant vitenskapsfolkene går ut på om det er én, to eller fire av 10 000 kvinner som får blodpropp. Det betyr at det er 9996 som ikke får blodpropp. Det er farligere å kjøre bil enn å bruke p-pille.»
Fordi p-pillen er trygg for så mange, vil man altså ikke snakke høyt om de få som rammes. Årsaken er enkel: «Dødsoppslagene gjør at jentene blir redde for å bruke p-piller», uttalte overlege Ole Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus til Dagens Medisin. Han mente oppslagene setter abortforebyggende arbeid år tilbake. Abort gir dessuten enda høyere risiko for blodpropp enn p-piller.
Flere leger har bedt A- magasinet være forsiktig med hva vi skriver. «Skremselspropaganda kan skape en ny abortboom», sier en av dem.
Det er ikke helt riktig. Abortstatistikken etter at p-pillen Marvelon i 1995 ble tatt av markedet, som følge av massiv medieomtale etter dødsfall og alvorlige bivirkninger blant brukerne, viste ikke en boom i Norge.
Svangerskapsavbrudd» økte med 478 fra 1995 til 1996. Færre enn 200 kan tilskrives Marvelon-saken, ifølge en studie omtalt i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Men det er riktig at abort kan medføre alvorlig helserisiko.
Problemet er at frykten for flere aborter skygger for en alvorlig sannhet: Flere av dødsfallene kunne vært unngått. (...)
– Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.)
– Legen må levere godt, faglig skuespill
dagensmedisin.no 30.3.2015
Ny studie undersøker hvordan placeboeffekten kan utnyttes. – Gjennom riktig kommunikasjon kan legen tilpasse seg de ulike pasientene, kommenterer overlege Steinar Madsen. (…)
Må tilpasse seg pasientene
Legen må også tilpasse seg ulike pasienter.
– Til noen pasienter må jeg forklare alt om medikamentet og behandlingen. Andre vil at jeg skal ta beslutningene og helst slippe å involvere seg for mye. Jeg må tilpasse meg for å skape trygghet, sier Madsen
Han påpeker at de fleste får det bedre når de møter forståelsesfulle mennesker.
– Dessuten bør legen gi positiv, realistisk omtale av behandlingen. Det fører også til bedre etterlevelse: Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier Madsen.
«Den onde tvillingen»
Madsen påpeker at noceboeffekten også har stor innvirkning på behandlingen.
– Nocebo er placebos onde tvilling. Pakningsvedleggene viser svært mange ulike bivirkninger, og det er et dilemma hvorvidt man skal fortelle pasienten om dem. Jeg kan framstå som trygg, forklare at jeg tror medisinen hjelper – for så å ødelegge alt med å fortelle pasienten om bivirkningene, sier Madsen.
Noceboeffekten kan føre til at pasienten tror han får disse bivirkningene. Pasienten kan også komme til å la være å ta medisinen. Madsen tror tilgjengelighet kan hjelpe.
– Jeg pleier å løse dilemmaet ved å si at de fleste ikke får bivirkninger, men dersom det likevel skulle oppstå et problem, så kan pasienten ringe meg. Dette vil gi en trygghetsfølelse, og kan også hindre at pasienten slutter med medisinen uten å ha diskutert det med meg, sier Madsen. (…)
TILLIT: – Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen (…)
(Anm: – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)
- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)
(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)
- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.
(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)
(Anm: Økt forbruk av lykkepiller til barn og ungdom. (Statens legemiddelverk - Steinar Madsen) (Dagsrevyen 21 (nrk.no 14.7.2014).)
(Anm: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere. Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin.
(dagensmedisin.no 2.2.2016).)
- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.
Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment (Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.)
BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016)
Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.1 Andre har bagatellisert en årsakssammenheng , og foreslår på grunnlag av svenske epidemiologiske data at depresjon i seg selv kan være årsaken.2 Men denne studien var mangelfull fordi den ikke klarte å kontrollere for de høye rater av antidepressiva på resept i Sverige.3 (Sharma and colleagues’ report confirms that antidepressant treatment is associated with aggression and violence, especially in young people.1 Others have downplayed a causal link, proposing—on the basis of Swedish epidemiological data—that depression itself may be the cause.2 However, that study was flawed because it failed to control for the high rates of antidepressant prescription in Sweden.3)
En annen svensk kohortstudie sitert av Sharma og kolleger viser en økning i voldelig kriminalitet hos unge voksne, men pekte også på økt forekomst av alkoholrelatert kriminalitet og akutt helsehjelp.4 Disse resultatene er på linje med våre funn om at antidepressiva kan både stimulere drikking og føre til patologisk rus, noen ganger med katastrofale resultater.5 Alkoholbruk blant de som tar antidepressiva er vanlig, men dårlig gransket; dette problemet må raskt bli undersøkt som medvirkende til både grov vold og selvmord. (…) (Another Swedish cohort study cited by Sharma and colleagues indicated increases in violent crime in young adults, but also pointed to increased rates of alcohol related crime and presentation to emergency care.4 These results align with our finding that antidepressants can both stimulate drinking and cause pathological intoxication, sometimes with catastrophic results.5 Alcohol use in people taking antidepressants is common but poorly studied; this problem needs to be urgently investigated as a contributor to both serious violence and suicide.)
(Anm: Antidepressiva kan doble risikoen for selvmord og aggresjon hos barn, ifølge studie (Antidepressants may double risk of suicide and aggression in children, study finds. Doctors should avoid prescribing antidepressants to children and teenagers wherever possible because they are associated with a doubling in the risk of aggression and suicide, Danish researchers have concluded in The BMJ.1 They recommend considering alternative treatments such as exercise or psychotherapy.) BMJ 2016;352:i545 (Published 28 January 2016).)
(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Author’s reply to Dubicka and colleagues and Stone. Dubicka and colleagues say that we are likely to harm young people when we point out that antidepressants increase the risk of suicide.1 2 They consider it harmful that some young people will not start taking antidepressants because they think that these drugs do more harm than good. What is harmful is when these authors and other psychiatrists claim that these drugs protect against suicide despite the solid evidence we have to the contrary and the clear warnings from drug agencies. BMJ 2016;352:i915 (Published 16 February 2016).)
(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Paper on suicidality and aggression during antidepressant treatment was flawed and the press release was misleading. We have concerns about the editorial process involved in the publication of Sharma and colleagues’ article.1 The article is fundamentally flawed in presentation and logic, and the results were further misrepresented by The BMJ press release. The BMJ is highly regarded and anything it publishes will probably be taken as fact by journalists and the public. It is therefore crucial that The BMJ operates with the highest levels of peer review scrutiny and editorial comment. BMJ 2016;352:i911 (Published 16 February 2016).)
(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)
– Synes ikke skuespill er et godt begrep (– Kan skade troverdigheten)
– Synes ikke skuespill er et godt begrep
dagensmedisin.no 30.3.2015
Overlege Steinar Madsen mener god kommunikasjon med pasientene handler om å levere et godt faglig skuespill. – Ikke et godt begrep, sier Allmennlege Trond Egil Hansen.
Dagens Medisin omtalte nylig en studie på hvordan leger kan bruke placeboeffekten i allmennpraksis. Overlege Steinar Madsen sier til Dagens Medisin at god kommunikasjon med pasientene handler om å levere et godt, faglig skuespill.
– Ikke dekkende nok
Allmennlege Trond Egil Hansen synes imidlertid ikke begrepet er dekkende nok:
– Jeg synes ikke «skuespill» er et godt begrep.
– Vi skal gi pasientene behandling som vi selv tror på, og formidle det slik at pasientene tror at behandlingen vil gagne dem – og samtidig unngå å gi urealistiske forventninger.
– Kan skade troverdigheten
– Det vil slå tilbake før eller siden og gi tap av troverdighet og tillit. Ingen liker å bli lurt.
– Formidling av skråsikkerhet kan gjøre det vanskeligere for pasientene å ta kontakt med legen igjen dersom behandlingen likevel ikke hjelper, sier Hansen til Dagens Medisin. (…)
- Dagens Medicin
Eksperter: TV2 fører skræmmekampagne
dagensmedicin.dk 14.6.2007
Rædselsfuld og useriøs skræmmekampagne. Så hård er den lægelige vurdering af TV2’s udsendelser 3. og 10. juni om p-pillen Yasmin. TV2 mistænker pillen for at være farligere end andre mærker
Antallet af indberetninger falder
På Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi kan man læse mere om sammenhængen mellem Yasmin og blodpropper. Professor Øjvind Lidegaard har gennemgået alle indberetninger om blodpropper hos Yasminbrugere og viser, at antallet af indberetninger for Yasmin var langt højere, da pillen var ny. (...)
TV2: Vigtig debat
Den ansvarlige redaktør for Yasmin-udsendelsen, Henrik Grunnet, fastholder, at debatten om Yasmin er vigtig at sætte fokus på.
»Jeg mener ikke, at vi laver en skræmmekampagne. Det er journalistisk berettiget at skabe opmærksomhed om bivirkninger og lægernes information til patienterne på baggrund af alle de alvorlige bivirkninger, som brugere af Yasmin har fortalt os om. Dækningen skal være balanceret, og det mener jeg, at den er, fordi vi fremlægger de danske tal for indberetninger over en seksårig periode, refererer til erfaringer i Norge, England og Tyskland og samtidig giver Lægemiddelstyrelsen mulighed for at svare på kritikken og referere til Euras-undersøgelsen,« siger Henrik Grunnet. (...)
Eksperter: Skræmmekampagne mod p-pille
premium.netdoktor.com/dk
To stort anlagte indslag i TV2 om p-pillen Yasmin var ifølge flere eksperter udokumenteret og unødvendigt med til at skræmme mange danske kvinder. Udsendelsen mistænker p-pille-mærket Yasmin for at være årsag til flere blodpropper end andre p-piller, men det er der ikke hold i, mener eksperterne.
Professor Øjvind Lidegaard, Rigshospitalet, kalder udsendelsen ”rædselsfuld og grusom”, mens ledende overlæge Charlotte Wilken, Sygehus Øst i Roskilde, bruger ordene ”useriøs og uprofessionel”. De blev begge interviewet før udsendelsen, men TV2 valgte ikke at bringe deres synspunkter.
Men selvom begge eksperter kan slå fast, at der ikke er noget nyt i, at p-piller øger risikoen for blodpropper, og at der ikke er noget, der tyder på, at Yasmin skulle være farligere end andre mærker på markedet, er mange kvinder alligevel blevet bange på grund af udsendelsen.
Således har Øjvind Lidegaard alene modtaget mere end 150 henvendelser fra praktiserende læger og speciallæger, der vil vide, hvad de skal fortælle alle de bekymrede kvinder.
Ifølge Charlotte Wilken er risikoen for venøse blodpropper størst hos gravide. I tal ser risikoen således ud:
1:10.000 for kvinder, der hverken tager p-piller eller er gravide
3-4:10.000 for kvinder, der tager p-piller
10:10.000 for gravide. (...)
(Anm: Netdoktor.com er i hovedsak sponset av legemiddelindustrien (mintankesmie.no).)
- Det er uansvarlig å gå ut med skremmende informasjon som fører til at unge jenter unødvendig slutter med p-piller på grunn av angst
- Tar ikke bivirkningene alvorlig
Kristin Henriksen
dagensmedisin.no 30.8.2007
Kirsten Myhr i Relis Øst mener myndighetene ikke tar bivirkningsfaren av p-piller på alvor, men Legemiddelverket misliker skremselspropaganda. (...)
Uansvarlig å skremme
Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket vil ikke be pasientene slutte eller bytte prevensjon.
- Det er uansvarlig å gå ut med skremmende informasjon som fører til at unge jenter unødvendig slutter med p-piller på grunn av angst. Oppslagene i mediene er altfor unyansert til å danne grunnlag for en saklig debatt, sier Madsen. (...)
Etter hennes mening kan myndighetene bli flinkere til å informere om de alvorlige bivirkningene av p-piller.
- Legemiddelverket forteller at blodpropp er en sjelden bivirkning, og det er riktig. Vi har forsøkt å få frem at denne alvorlige bivirkningen må oppdages i tide, noe som ikke har skjedd i flere av blodpropptilfellene. Verken leger eller kvinnene selv kjenner til risikoen og symptomene, og myndighetene tar kanskje ikke alvorlig at dette kommuniseres for dårlig, sier Myhr. (...)
Kritisk
Avdelingsoverlege Steinar Madsen i legemiddelverket finner disse synspunktene temmelig overraskende. - Enkeltpasientobservasjoner kan være nyttige i noen tilfeller, men særlig solid vitenskap blir det ikke, sier han. (...)
- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.
(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)
(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)
- Statens legemiddelverk: - Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget (- Dette er et problem. Å ikke ta medisiner kan være skadelig, sier Madsen og viser til (...) skrekkhistorien)
Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken
aftenposten.no 21.4.2014
Lange, vanskelige tekster spekket med advarsler kan gå på helsen løs.
Lange, vanskelige tekster spekket med advarsler kan gå på helsen løs. Folk over 65 år står for halvparten av alle legemidler som brukes. Men etter å ha lest pakningsvedlegget, kan det gå så langt at de blir skremt og setter medisinen vekk.
- Jeg hadde en pasient som ikke ville ta legemidler mot depresjon fordi han fryktet bivirkningene som var nevnt i pakningsvedlegget. Pasienten prøvde å begå selvmord, sier Steinar Madsen.
Han er overlege i Statens Legemiddelverk og er med å godkjenne rundt 50 nye medisiner og tilhørende pakningsvedlegg hvert år. Men disse tekstene er ikke alltid like enkle å forstå. Den unge mannen med depresjon hadde fått foreskrevet antidepressivaen Seroxat. Det hører ikke med til historien nøyaktig hva det var som skremte ham, men i pakningsvedlegget kan du blant annet lese dette:
«Noen pasienter som behandles med Seroxat utvikler akatisi, med rastløshet og vanskeligheter med å sitte eller stå stille. Andre pasienter utvikler serotonergt syndrom med alle eller noen av følgende symptomer: forvirring, rastløshet, svetting, rystelser, skjelving, (syns -eller hørsels)hallusinasjoner, plutselige muskelsammentrekninger eller hurtig hjerterytme.» (...)
Ikke bare kan pakningsvedleggene være vanskelige å skjønne – de kan også være avskrekkende. En dansk undersøkelse fra 2009 viser at hver tredje pasient sluttet å ta medisiner fordi de ble skremt av informasjonen om bivirkninger.
- Dette er et problem. Å ikke ta medisiner kan være skadelig, sier Madsen og viser til den overnevnte skrekkhistorien. (...)
For jurister – ikke pasienter
From tror pakningsvedlegget først og fremst er myntet på jurister og medisinske fagfolk, ikke pasientene selv.
- Vedleggene er skrevet for legemiddelprodusentenes og EUs advokater i tilfelle rettssak fra pasientens side. Det er ikke et pasientdokument, sier hun.
Steinar Madsen i Legemiddelverket støtter antakelsen.
- Pakningsvedlegg er i større grad blitt juridiske dokumenter. De inneholder alle bivirkninger fordi pasienten skal være fullt informert, men like mye fordi legemiddelselskapene skal ha sitt på det tørre om det skjer noe, sier han.
Ifølge Madsen har vi riktignok ikke den amerikanske holdningen i Norge når det gjelder å saksøke legemiddelfirmaer. Får man en uventet skade som følge av behandlingen, kan man få erstatning av pasientskadeerstatningen.
Men pakningsvedlegget til medisiner som Loette 28 bør uansett være enklere enn det er i dag, mener overlegen.
- Uansett om det er p-piller eller andre legemiddel er det de samme enkle spørsmål pasientene vil ha svar på: Hvordan skal jeg ta medisinene, kan jeg drikke alkohol, kan jeg amme, går medisinen ut over sexlivet? De trenger enkel og kortfattet informasjon om hvordan medisinen skal brukes, sier Madsen, som understreker at dette også er legens og apotekets ansvar.
Strenge EU-krav
Leder for regulatorisk avdeling i Pfizer, Linn Camilla Svenningsen, skulle gjerne sett at pakningsvedleggene var mer lettfattelige, men forteller at EUs krav gjør det vanskelig å forenkle dem.
- Før Norge ble med i EU-samarbeidet kunne legemiddelselskapene gjøre en avtale med Legemiddelverket om å samle en type bivirkninger under en fellesbetegnelse for enkelhets skyld, forteller hun.
- Man kan spørre seg om det er nødvendig å nevne alle kjente bivirkninger i pakningsvedlegget, men nå er vi uansett pålagt å ha dem med, sier hun.
Les også: Hvorfor blir vi så provosert av dårlig språk? Les Torstein Hvattums kommentar.
Det er grunnen til at mange av vedleggene fremstår juridiske, ikke fordi legemiddelselskapene skal ha ryggen fri om noen blir dårlige av preparatet.
- Vi har ansvaret uansett om bivirkningen er nevnt i pakningsvedlegget eller ei, sier Svenningsen.
Men kunne dere likevel gjort det enklere for pasienten? Er eksempelvis mobilisert et begrep alle skjønner?
- Ofte er det vanskelig å være forståelig og presis. «Mobilisert» er kanskje ikke det beste ordet, men «til du er på beina igjen» - hva betyr det? Når vi skal være presise, kan det være nødvendig med vanskelige uttrykk. (...)
(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)
(Anm: Høyere doser av antidepressiva øker selvmordsrisiko hos unge pasienter JAMA 2014 (April 29).)
(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)
(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)
(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)
- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.
(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)
- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?
(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)
(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)
(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)
(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)
(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)
- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.
(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
- Hvorfor var hun – som hadde stor nytte av det - så skeptisk til å ta en beroligende tablett en gang i blant?
Placebo og nocebo i helsevesenet (dagensmedisin.no 14.11.2012)
Steinar Madsen - Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.
dagensmedisin.no 14.11.2012
(...) I den senere tid har jeg fått en følelse av at leger, fagforeningsmedlemmer, fylkesleger, direktorater, pasientorganisasjoner, legemiddelindustri, politikere og medier kappes om å fortelle hvor elendig det står til i helsevesenet. Åpenhet er en bra ting – men er det noen som tenker på hva dette betyr for pasientene i form av engstelse og unødvendige bekymringer?
I min egen praksis får jeg stadig oftere spørsmål om et sykehus er bra nok eller om et legemiddel virkelig virker. Det er ikke uvanlig at pasienter kommer tilbake til kontroll og forteller at de ikke har tatt medisinen jeg skrev ut fordi har lest de leste pakningsvedlegget. Med andre ord nocebo.
En kvinnelig pasient har en arvelig hjertesykdom som kan ende opp med behov for hjertetransplantasjon. På grunn av sykdommen har hun slitt med angst og har hatt flere anfall med hyperventilering og dødsangst. Jeg foreslo at hun kunne få noen tabletter alprazolam for å takle angstanfallene. Hun var svært skeptisk til disse medisinene – hun hadde lest om avhengighet og alle de problemene benzodiazepiner kan føre med seg. Jeg beroliget henne med at alprazolam er et utmerket legemiddel akkurat i en slik situasjon og at det ikke var noen risiko for henne å ta en tablett fra tid til annen. Hun slo seg til ro med mine forsikringer og jeg skrev uten en resept til henne. Senere har hun hatt det mye bedre.
- Bare det å vite at jeg hadde disse tablettene var til stor hjelp for meg, sier hun.
Hvorfor var hun – som hadde stor nytte av det - så skeptisk til å ta en beroligende tablett en gang i blant? Hun mente selv at det å ta slike medisiner var stigmatiserende, et tegn på at hun ikke taklet problemene sine, og noe som ikke er ønsket av samfunnet. (...)
(Anm: Xanor (Xanax i USA) (alprazolam). (mintankesmie.no).)
(Anm: Benzodiazepines linked to worsened COPD in older adults. (clinicalpsychiatrynews.com).)
(Anm: Combining opioids with anti-anxiety medicines linked to greater risk of overdose. Taking opioids (strong prescription painkillers) together with benzodiazepines (widely used to treat anxiety and sleep problems) is associated with greater risk of opioid overdose, finds a study in The BMJ. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)
(Anm: Benzodiazepines Increase Risk of Hip Fractures in Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- November 23, 2016 -- The use of benzodiazepines and related drugs increase the risk of hip fracture by 43% in patients with Alzheimer’s disease, according to a study published in the Journal of the American Medical Directors Association. The hip fracture risk was investigated in community-dwelling Finnish persons with Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 23.11.2016).)
(Anm: COPD; Kronisk obstruktiv lungesykdom, ofte forkortet til KOLS, er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. (no.wikipedia.org).)
(Anm: Fatigue in COPD: an important yet ignored symptom. Lancet Respir Med. 2017 Apr 21. pii: S2213-2600(17)30158-3. [Epub ahead of print].)
(Anm: Outcomes of patients with chronic obstructive pulmonary disease diagnosed with or without pulmonary function testing. (…) INTERPRETATION: Confirmation of a COPD diagnosis using pulmonary function testing is associated with a decreased risk of death and admission to hospital for COPD. In ambulatory patients, this effect may be from increased use of appropriate COPD medications. The findings of this study validate current guideline recommendations that encourage pulmonary function testing for diagnosis in all patients with suspected. COPD. CMAJ 2017;189(14) (First published November 14, 2016).)
(Anm: What are pulmonary function tests (PFTs)? Pulmonary function tests (PFTs) are a group of tests that measure how well your lungs work. This includes how well you’re able to breathe and how effective your lungs are able to bring oxygen to the rest of your body. (healthline.com 4.11.2015).)
(Anm: Potential of stem cell therapy to repair lung damage. A new study has found that stem cell therapy can reduce lung inflammation in an animal model of chronic obstructive pulmonary disease (COPD) and cystic fibrosis. Although, still at a pre-clinical stage, these findings have important potential implications for the future treatment of patients. (sciencedaily.com 27.3.2017).)
(Anm: Asthma vs. COPD: Differences and Similarities (medicalnewstoday.com 11.2.2017).)
(Anm: Inhalers for COPD: What Types Are There? What are the different types of COPD inhalers available and how do they affect the body? What are the possible risks and side effects? (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)
(Anm: COPD and Pneumonia: What's the Connection? (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)
(Anm: Kan rødbetjuice være bra for kolspasienter? (…) Nitrat reduserer oksygenforbruket. (…) Lavere oksygentrykk i blodet under søvn. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser kan gi dårlig søvnkvalitet og symptomer som trøtthet og hodepine. Kolspasienter kan oppleve å sove ganske mye, men føler seg likevel ikke uthvilt, forteller avdelingsoverlege på Glittre Nils Henrik Holmedahl. Holmedahl er medisinsk ansvarlig for forskningsprosjektet. (aftenposten.no 20.2.2017).)
(Anm: Exacerbation of COPD: Causes, Warning Signs, and Treatment (medicalnewstoday.com 4.2.2017).)
(Anm: What is the Pathophysiology of COPD? Treatment and prevention (medicalnewstoday.com 8.2.2017).)
(Anm: Diet Tips for COPD. COPD is a chronic lung condition that includes two conditions: emphysema and chronic bronchitis. Together, these conditions damage the lungs and airways, making it more difficult to breathe. Common symptoms include shortness of breath, chronic cough with mucus, wheezing, and fatigue. (medicalnewstoday.com 7.2.2017).)
(Anm: - Flere hundre tusen nordmenn går rundt med lungesykdommer de ikke vet om. (…) Sykdommen er økende på verdensbasis, og siden 2010 har det i Norge blitt 40% økning i antall sykhusinnleggelser for kolsbehandling, ifølge Dagens Medisin. (lommelegen.no 23.1.2017).)
(Anm: COPD and Life Expectancy: What's the Outlook? (…) When a person has COPD, the damage to their lungs cannot be reversed, and the condition therefore tends to worsen with time. Currently, there is no cure for COPD. (medicalnewstoday.com 3.1.2017).)
(Anm: COPD vs. Emphysema: What's the Difference? (medicalnewstoday.com 23.12.2016).)
(Anm: COPD - what causes the lungs to lose their ability to heal? (medicalnewstoday.com 19.12.2016).)
(Anm: Key Facts and Common Myths About COPD (medicalnewstoday.com 1.2.2017).)
(Anm: Breathing Exercises for People with COPD (medicalnewstoday.com 7.1.2017).)
(Anm: Antipsykotika kan øke risiko for respirasjonssvikt ved KOLS. Risiko var doseavhengig; ingen trygg dose påvist. (Antipsychotics May Boost Respiratory Failure Risk in COPD. Risk was dose-dependent; no safe dose found. (medpagetoday.com 8.1.2017).)
(Anm: ACAAI: Asthma-COPD Overlap Studies Needed. Proliferation of ACOS papers, but, as yet, no clinical trials. It is very difficult to know what to do in asthma-COPD overlap syndrome because we don't have randomized trials looking specifically at this patient population," said R. Stokes Peebles, MD, of Vanderbilt University in Nashville, speaking at the American College of Allergy, Asthma and Immunology 2016 Annual Scientific Meeting. (medpagetoday.com 18.11.2016).)
(Anm: COPD patients with moderately low oxygen deficiencies don't benefit from long-term oxygen.- (…) The findings, published in the New England Journal of Medicine, are based on research examining oxygen treatment outcomes in 738 COPD patients with moderately low blood oxygen levels at 42 clinical centers in the United States. The study began in 2009 and ended in 2015. Patients who received supplemental oxygen over the course of the study showed no significant differences in rate of hospitalizations, time to death after diagnosis, exercise capacity or quality of life when compared to patients who did not receive supplemental oxygen. (medicalnewstoday.com 28.10.2016).)
(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)
(Anm: Sleep Quality Tied to COPD Exacerbation Risk. —Causality direction still uncertain. SAN FRANCISCO -- Poor sleep quality was strongly associated with an increased risk for COPD exacerbations over 18 months of follow up in an analysis of data from a Canadian prospective cohort study reported here. (…) Shorofsky presented the analysis of data from the Canadian Cohort of Obstructive Lung Disease (CanCOLD) in poster presentation at the American Thoracic Society annual meeting. "Our finding suggest that poor sleep and COPD are strongly related, but it is a chicken-egg issue," Shorofsky told MedPage Today. (medpagetoday.com 20.5.2016).)
(Anm: Nytt KOL-test ska rädda liv. Identifieras lungsjukdomen KOL i ett tidigt skede skulle antalet som diagnostiseras öka med över 50 procent men dödligheten skulle minska. Genom ett extra utandningstest är detta möjligt. Den dödliga sjukdomen KOL, kroniskt obstruktiv lungsjukdom, är relativt vanligt och orsakas huvudsakligen av tobaksrökning. Sjukdomen leder till svår invaliditet och risken för tidig död ökar kraftigt. Det rapporterar Dagens nyheter. (netdoktor.se 6.5.2016).)
(Anm: Study reveals COPD linked to increased bacterial invasion. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is a common smoking-related lung illness and the third leading cause of death in the United States. Scientists have long believed that inhaling toxic gases and particles from tobacco smoke causes inflammation of the small airways in the lungs, leading to the development of COPD. However, the theory doesn't explain why airway inflammation and disease progression continue even after the patient stops smoking. (medicalnewstoday.com 28.4.2016).)
(Anm: pneumonia; pneumoni; (SML-artikkel) det samme som lungebetennelse. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Bacterial Pneumonia: Get the Facts (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)
(Anm: Mycoplasma Pneumoniae: What You Need to Know (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)
(Anm: Chronic obstructive pulmonary disease (COPD), also known as chronic obstructive lung disease (COLD), and chronic obstructive airway disease (COAD), among others, is a type of obstructive lung disease characterized by chronically poor airflow. (en.wikipedia.org).)
- Smertestillende midler
- Skremt over på farligere medisin
dn.no 17.1.2006
Flere leger skal ha blitt skremt av kreftforsker Jon Sudbøs advarsler mot visse typer smertestillende medisiner, og satte sine pasienter på andre og farligere legemidler.
Sammen med sin tvillingbror Asle Sudbø gikk den nå diskrediterte forskeren ut i Adresseavisen i fjor og advarte spesielt kronikere mot å bruke betennelsesdempende medisiner som Ibux, Ibuprofen og Naproxen.
Nedringt
– Etter Adresseavisen-oppslaget ble vi nedringt av både engstelige pasienter og leger som fryktet at de ikke lenger kunne bruke betennelsesdempende midler av denne typen, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens Legemiddeltilsyn til Adresseavisen.
Han mener pasienter er blitt påført unødige lidelser som følge av advarslene fra kreftforskeren.
Store smerter
– Pasienter kan ha levd med store smerter helt unødvendig som følge av at de fryktet bivirkninger av smertestillende medisiner, og lot være å ta dem, sier Madsen.
Også flere leger skal ha blitt skremt av Sudbøs forskningsresultater. Dette medførte at de satte pasienter på medisiner av den nye typen, såkalte Cox-2-hemmere, som Madsen mener gir større risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. (...)
(Anm: Bivirkningskomité advarer mod højdosis ibuprofen (dagenspharma.dk 14.4.2015).)
- Pasienter fikk farligere medisin
aftenposten.no 17.1.2006
Flere leger skal ha blitt skremt av kreftforsker Jon Sudbøs advarsler mot visse typer smertestillende medisiner, og satte sine pasienter på andre og farligere legemidler. (...)
- Et bevis på manglende og utilstrækkelig information om den samlede palette af muligheder
P-pillesalg falder - aborttal stiger måske
dagensmedicin.dk 7.9.2007
2007-09-07
Efterveerne af TV2-udsendelsen ’Livsfarlig p-pille’ kan nu måles i antallet af solgte p-piller, der er faldet med 33 pct. fra juni til august. Samtidig er der tegn på, at aborttallet er stigende, men det kan ikke bekræftes alle steder i landet.
Skræmte piger dropper p-pillerne og bliver uønsket gravide. Sådan lyder det simple regnstykke, efter programmet Dags Dato på TV2 i juni satte fokus på den ellers populære p-pille Yasmin, fordi den angiveligt skulle forårsage flere blodpropper end andre p-piller - en påstand, som senere er blevet afvist af flere danske eksperter.
Nu viser de foreløbige tal for p-pillesalg og provokerede aborter, at udsendelsen sandsynligvis har haft en negativ effekt. (...)
Kommentarer
(...) Postad av: Niels Hersoug, 21:42, 7 september 2007
Når antallet af provokerede aborter stiger – (måske) - så er det næppe på grund af TV2’s udsendelse, men langt nærmere på grund af på manglende og utilstrækkelig information om den samlede palette af muligheder indenfor prævention. Hvis informationen var tilstrækkelig, rigelig og komplet, så ville Frøken Danmark jo bare benytte et andet præventionsmiddel end Yasmin eller andre mærker og antallet af aborter ville ikke stige. Jeg er far til Frida, der døde af en massiv p-pille induceret blodprop i lungerne. Frida var yderst veltrænet og på alle måder en psykisk stærk og fysisk sund, rask og frisk pige …på bare 20 år. Vor Frida benyttede p-piller. Først af mærket Yasmin; efterfølgende af mærket Lindynette. På obduktionsrapporten er p-pillebrug nævnt som en mulig årsag til at en så sund pige dør så pludseligt. Frida's historie blev fortalt i en Dags Dato udsendelsen der blev sendt umiddelbart efter Dags Dato udsendelsen om Yasmin. Min sorg er monumental. Det største i livet er blevet taget fra mig. Livet har skiftet mening. Alligevel ….eller måske netop derfor….. anlægger jeg et mere nuanceret synspunkt på situationen, end debatten før ferien viste, og som denne artikel fortsat viser er det fremherskende synspunkt. P piller er et udmærket præventionsmiddel…….Det mener jeg på trods af, at jeg har mistet det mest dyrebare et menneske kan miste. Det er et udmærket præventionsmiddel under én meget meget vigtig forudsætning, nemlig at den unge pige får en fuldstændig og fyldestgørende oplysning om hele paletten af muligheder og af de mulige bivirkninger, før hun vælger prævention. Det er ikke tilfældet i dag. P-piller er specielt hos unge piger nærmest en livsstils lægemiddel. En ting man må have efter mobiltelefonen og iPod'en er kommet i hus. Jeg tvivler rigtigt meget på at der reelt foregår en korrekt vejledning af pigerne i konsultationen når der ordineres p-piller. Når antallet af provokerede aborter stiger - måske - så er det langt nærmere et bevis på manglende og utilstrækkelig information om den samlede palette af muligheder. (...)
(Anm: P-piller etc. (mintankesmie.no).)
TV-program om p-piller skaper storm i Danmark
aftenposten.no 7.9.2007
Mange danske kvinner har sluttet med p-piller etter at dansk TV2 i sommer sendte et program om blodpropp og andre bivirkninger av pillene. Samtidig øker tallet på aborter drastisk, og fjernsynsprogrammet får nå skylden. (...)
Dansk TV2s programredaktør Henrik Grunnet mener fjernsynskanalen ikke kan holdes ansvarlig for utviklingen. I det omstridte programmet ble det uttrykkelig sagt at det bare er noen få som får blodpropp av p-piller, sier han til Politiken. (...)
(Anm: P-piller etc. (mintankesmie.no).)
- Hormonterapi (HRT-behandling) (Hormon Replacement Therapy)
Skremt til å slutte med østrogen
SYLVI LEANDER ANNE HAFSTAD
aftenposten.no 10.2.2005
Norske kvinner sluttet brått med østrogenpillene mot plager i overgangsalderen etter medieoppslag om skadevirkninger i fjor sommer. Ferske tall viser en nedgang i salget på 15 prosent siste halvår i 2002. Eksperter er bekymret for at kvinner plages unødig. (...)
Overdreven frykt
Ekspertenes råd er klart og tydelig:
- Kvinner som har plager i overgangsaderen bør kontakte lege. All bruk av medisiner er forbundet med en viss risiko. Det vil alltid være en avveining mellom effekt og eventuelle bivirkninger. Det gjelder også bruk av østrogen til kvinner i overgangsalderen. Når det er sagt, kan den amerikanske undersøkelsen ikke overføres til norske forhold. Det er derfor synd at kvinner ble så vettskremt at de sluttet med HRT og nå plages unødig. HRT skal som all annen medisinsk behandling, gis på indikasjon, altså ut fra behov, sier professor Babill Stray-Pedersen ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet. (...)
Stray-Pedersen får støtte fra en av våre fremste eksperter på forebyggelse av hjerte- og karsykdommer.
- Debatten rundt bruk av HRT har vært veldig emosjonell, og konklusjonene i den amerikanske studien er trukket ut fra forhold som ikke gjelder i Norge, sier professor Ingrid Os, Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo. (...)
(Anm: Hormonterapi (HRT-behandling) (Hormon Replacement Therapy) (mintankesmie.no).)
- Antidepressiva (overskriftene)
Overskriftene
Signe Dørheim Ho-Yen, overlege og stipendiat
dagbladet.no 18.1.2008
- Ikke la det se ut som anti-depressiva ikke virker, skriver overlege og stipendiat. (...)
Virkningene av kritiske medisinoppslag i dagsaviser kan være andre enn det som er meningen (dette kalles bivirkninger i vårt fag...). En har for eksempel tidligere sett en klar økning i aborttallene etter presseoppslag som har omtalt p-piller negativt - og en operativ abort er mer risikabel for kroppen enn bruk av p-piller. (...)
- Ikke la det se ut som antidepressiva ikke virker, skriver overlege og stipendiat.
Signe Dørheim Ho-Yen, overlege og stipendiat
dagbladet.no 18.1.2008
(...) Depresjon er en vanlig lidelse i den norske befolkning, med store lidelser for dem som rammes og familien rundt. For noen er dette desverre også en dødelig sykdom. Samtidig er det fremdeles mange som ikke får diagnose og behandling, enten fordi det ikke blir oppdaget, eller fordi det er skepsis hos dem mot medisinsk eller psykiatrisk behandling.
Derfor må Dagbladet.no være varsommme med å vinkle sakene om antidepressiva slik at det ser ut som at disse ikke virker! Det kan hindre folk i å søke nødvendig hjelp for denne sykdommen, eller at folk slutter å ta medisin som faktisk virker bra for dem. Dette kan i verste fall resultere i dødsfall grunnet selvmord. (...)
Vær varsom med overskriftene
Signe Dørheim Ho-Yen, overlege og stipendiat
dagbladet.no 27.1.2008
- Ikke la det se ut som anti-depressiva ikke virker, skriver overlege og stipendiat. (...)
Virkningene av kritiske medisinoppslag i dagsaviser kan være andre enn det som er meningen (dette kalles bivirkninger i vårt fag...). En har for eksempel tidligere sett en klar økning i aborttallene etter presseoppslag som har omtalt p-piller negativt - og en operativ abort er mer risikabel for kroppen enn bruk av p-piller. (...)
(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI) (mintankesmie.no).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)
(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)
(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)
- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.
(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)
- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)
(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)
(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)
(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)
- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.
(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)
(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)
(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)
(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)
(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)
(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)
(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)
(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)
(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)
– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.
(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)
(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)
(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)
(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)
(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)
(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)
(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)
(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)
(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)
(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)
(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)
(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)
(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.) Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)
(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)
(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)
(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)
(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)
(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)
(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)
(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)
- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)
(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)
(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)
(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)
(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)
- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)
(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)
(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)
- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.
(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)
- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.
(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)
(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)
- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.
(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)
(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)
(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)
(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)
(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)
- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.
(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)
(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…) Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)
(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)
- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)
(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)
- Uheldig psykiatridebatt
Uheldig psykiatridebatt
Tove Kjersti Kjølseth, spesialist i klinisk psykologi
aftenposten.no 16.3.2008
Psykiatridebatten i mediene engasjerer oss. Fordi de fleste kjenner noen med psykiske plager, er pårørende eller arbeider i fagfeltet. (...)
Psykiatri må derfor formidles med varsomhet. Humanistiske verdier som respekt, toleranse og ydmykhet bør være ledende prinsipper i journalistikken. Respekt for pasienters og pårørendes rettigheter forutsetter saklig informasjon, nyansert forståelse og ikke minst toleranse for fagets motsetninger og mangesidighet. Dertil ydmykhet for det vi ikke kan forstå, forklare eller behandle.
Friheten til å mene er også et viktig humanistisk prinsipp, men skråsikkerhet, sjikane og skremselspropaganda hører ikke hjemme i psykiatridebatten. (...)
- Psykiatriske pasienter som begår lovbrudd
Retten til å bli skremt
dagbladet.no 16.3.2006
Drapsmannen fra Oslo-trikken var etter rettens mening psykotisk i gjerningsøyeblikket og ble derfor ikke dømt til fengsel, men til psykiatrisk behandling. Da må vi også akseptere at han behandles og at fagfolkene i den forbindelse foretar de nødvendige sikkerhetsvurderingene. Problemet er ikke at enkeltpersoner får kontrollert frigang som ledd i en behandling, men at så mange fanger med psykiske problemer slippes uten behandling, oppfølging eller passende helsetilbud. Det er en av hovedgrunnene til at mennesker med psykiske problemer fortsetter å begå lovbrudd.
Det minner oss om noe viktig: Sikkerhet har flere kilder enn stål og betong.
- Jan Arild Snoen: Å skremme folk med verdens undergang er et dårlig grunnlag for fornuftig politikk
Gores halvsannheter
Jan Arild Snoen
e24.no 24.4.2007
Forrige uke viste TV 2 Al Gores innflytelsesrike film "En ubehagelig sannhet". Det er mange problematiske sider ved filmens budskap og virkemidler. Ikke minst påstanden om at livet på jorden er truet.
Forfatter, samfunnsdebattant og deltidsjournalist med egen mediekritikkspalte i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva. (...)
Å skremme folk med verdens undergang er et då