Finansportalen.no (Guiden til finansproduktene) (SSB -indikatorer)

Skatteåpenhet for alle (aftenposten.no 14.2.2008)

Svart arbeid for 420 milliarder i året (nrk.no 30.5.2014)

Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012)

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Frykter at det blir lettere å snyte på skatten (ukeavisenledelse.no 4.4.2008)

Avdekket regelbrudd ved fire av fem kontroller (aftenposten.no 27.2.2014)

Sveitsisk bank nekter (na24.no 1.5.2009)

Felles front mot skatteparadiser Korrupsjon forutsetter et sted å gjemme bort pengene. (e24.no 6.12.2006)

Slik leser du skattelistene Hvorfor står noen med null i inntekt? (forbruker.no 12.10.2007)

Ligningskontoret kontrollerte ti leger i Akershus. Bokettersyn avslørte at ni av dem snøt på skatten. (nrk.no 22.8.2006)

Om skatt på gevinster fra aksjesalg

- Jeg tror det er så enkelt at det er for få i SV som skjønner skattereglene. Og politikerne tør ikke å gå imot byråkratene i Finansdepartement, sier Gjems-Onstad. (n24.no 7.10.2006)

Skattevindel 1.000 milliarder svenske kroner. (dn.no 1.4.2006)

Traktoren som rystet Norge (dn.no 23.3.2008)

- IMF: Skatteparadis forårsaker fattigdom, særlig i utviklingsland.

(Anm: IMF: tax havens cause poverty, particularly in developing countries. The IMF has a major new Policy Paper out entitled Spillovers in International Taxation, looking at the effects that one country’s tax rules and practices can have on others. Of course this is a Staff Report and the IMF would never be so rude to some of its most powerful member states as to explicitly say what is in our headline – but that’s what we read between the lines. “Spillovers” in international tax are all about tax haven activity, particularly when those spillovers are deliberately crafted. (taxjustice.net).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. (- Må de være så vanskelige?) (- I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Maj Hines, jurist og MBA-student. Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. Skattereglene er så kompliserte at selv ikke stortingsrepresentanter forstår dem. Må de være så vanskelige? I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren. Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet? All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet. (dn.no 6.5.2022).)

- Putins mystiske gigantformue: Tre teorier. (- At Biden truer denne regnes som et uvanlig trekk, ifølge The Guardian.) (- Forbes profilerer seg på å lage rikinglister. Men selv etter 20 års gravearbeid har de ikke kunnet fastslå størrelsen på formuen.)

(Anm: Putins mystiske gigantformue: Tre teorier. USAs president har truet med økonomiske sanksjoner mot president Putins personlige formue, som ifølge enkelte eksperter kan være blant verdens største. RIK OG MEKTIG: Noen tror Putin har en personlig formue på flere hundre milliarder kroner. - Det ville vært den største invasjonen siden 2. verdenskrig, sier USAs president Joe Biden om et eventuelt angrep på Ukraina. Han truer med sanksjoner direkte rettet mot president Putin, dersom Russland skulle invadere nabolandet. Putin sitter ifølge enkelte på en hemmelig gigantformue. At Biden truer denne regnes som et uvanlig trekk, ifølge The Guardian. Putins formue Det er imidlertid stor usikkerhet om hvor stor Putins formue egentlig er, og hvordan han har bygget den opp. Forbes profilerer seg på å lage rikinglister. Men selv etter 20 års gravearbeid har de ikke kunnet fastslå størrelsen på formuen. (borsen.dagbladet.no 5.2.2022).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Putins luksus - og gjemmestedene. - Noen hevder han er rikere enn Bill Gates og Jeff Bezos, sier forsker. Men ingen vet med sikkerhet hva Vladimir Putin faktisk eier. Her er teoriene om hans påståtte milliardverdier.

(Anm: Putins luksus - og gjemmestedene. - Noen hevder han er rikere enn Bill Gates og Jeff Bezos, sier forsker. Men ingen vet med sikkerhet hva Vladimir Putin faktisk eier. Her er teoriene om hans påståtte milliardverdier. Selv om Russlands president Vladimir Putin regnes som en av verdens rikeste menn, sier offisielle russiske dokumenter at alt han eier er et par gamle bilder, en liten leilighet og noe sparepenger. Men viser dette egentlig et korrekt bilde av virkeligheten? (…) Massiv lekkasje Ifølge nyhetsstedet South Morning China Post skal mye av pengene til den russiske presidenten være lagret i utenlandske kontoer, investeringer og eiendommer. Anslagsvis 800 milliarder dollar holdes av velstående russere offshore, skriver nyhetsstedet. Putin har selv unngått å skrive sitt eget navn på noen skjøter. Dersom opplysningene fra blant annet Panama Papers stemmer, er det svært trolig at presidenten har finansiert nære venner og familiers luksusboliger - og dermed også kan benytte dem selv, gjemt for offentligheten. (dagbladet.no 12.3.2022).)

- Dagens tegning: Topskat.

(Anm: Dagens tegning: Topskat. Lækkede dokumenter viser, at embedsmænd og stats- og regeringschefer verden over har skjult formuer i skattely. (jyllands-posten.dk 8.10.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- En varsler opplevde stadige telefoner, uanmeldte oppmøter på skattekontoret og bevisst trenering: SLIK PRESSET DE SKATTEKONTORET. (- Samme advokat går igjen i flere saker der direktoratet har grepet inn, ifølge varsleren.)

(Anm: En varsler opplevde stadige telefoner, uanmeldte oppmøter på skattekontoret og bevisst trenering: SLIK PRESSET DE SKATTEKONTORET. SLO ALARM: Det fem sider lange varselet, datert 12. november 2019, beskriver hvordan en person i Skattedirektoratet og en advokat blandet seg inn i saksbehandlingen for å få nullet ut et skattekrav. BLANDET SEG: Et hittil ukjent varsel beskriver hvordan Skattedirektoratet forsøkte å presse varsleren til å droppe et vedtatt skattekrav. Samme advokat går igjen i flere saker der direktoratet har grepet inn, ifølge varsleren. «Varselet gjelder Skattedirektoratets innblanding i enkeltsaker som jeg mener utgjør en fare for rettssikkerhet og likebehandling». (klassekampen.no 4.4.2022).)

- På tilliten løs. «Jeg ble presset til å legge bort krav», sa tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen til Klassekampen lørdag.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. På tilliten løs. «Jeg ble presset til å legge bort krav», sa tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen til Klassekampen lørdag. Kravene han viste til, er innhenting av skatt. Det er skattekontorene som behandler enkeltsaker og krever inn skatt, men i flere tilfeller har Skattedirektoratet blandet seg inn i saksbehandlingen. Blant annet ba direktoratet Skatt øst legge bort et krav på 106 millioner kroner mot rederikonsernet Fred. Olsen i 2015 – etter å ha blitt kontaktet av konsernets advokater. Det samme skjedde etter avsløringen av at politifolk hadde arbeidet svart for den amerikanske ambassaden i 2010. Direktoratet krevde at sakene til tolv av politifolkene skulle flyttes til et annet skattekontor. Resultat: I sakene direktoratet blandet seg inn i, fikk politifolkene langt mildere behandling enn sine kollegaer. (klassekampen.no 14.3.2022).)

– Det har alltid vært et svart hull der advokatene får si at de sørger for etikk internt. Daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge, som tidligere har uttalt seg kritisk overfor AdvokatWatch om advokaters sterke taushetsplikt knyttet til skatterådgivning, reagerer sterkt på avsløringene til Klassekampen. – Avsløringene viser at skatteadvokater har fått nær total makt til å bestemme skatten til velstående kunder.)

(Anm: – Det har alltid vært et svart hull der advokatene får si at de sørger for etikk internt. Daglig leder i organisasjonen Tax Justice Network Norge, som jobber for global skatterettferdighet, går igjen hardt ut mot skatteadvokater. Klassekampen har i en lengre periode skrevet flere artikler om at Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker, som egentlig skulle behandles av skattekontorene. Blant annet omtalte avisen før jul, at advokater har sluppet unna skatteregninger ved hjelp av kontakter i etaten. Blant annet omtalte avisen før jul, at advokater har sluppet unna skatteregninger ved hjelp av kontakter i etaten. En granskning i regi av Finansdepartementet konkluderte med at det ikke var begått lovbrudd, men at forholdene det ble varslet om «ikke var i samsvar med god forvaltningsskikk». (…) – Skatteadvokater har fått nær total makt til å bestemme skatten til velstående kunder. (…) Daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge, som tidligere har uttalt seg kritisk overfor AdvokatWatch om advokaters sterke taushetsplikt knyttet til skatterådgivning, reagerer sterkt på avsløringene til Klassekampen. – Avsløringene viser at skatteadvokater har fått nær total makt til å bestemme skatten til velstående kunder. De synes å ha fri tilgang til de innerste sirkler i direktoratets kontorer, på tvers av demokratiske og juridiske spilleregler. Dette er svært skremmende, sier Jacobsen til Klassekampen. Hun etterlyser strengere regulering for skatteadvokater. – Det har alltid vært et svart hull der advokatene får si at de sørger for etikk internt, sier hun. (advokatwatch.no 7.4.2022).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- Skattedirektøren sier «ganske mange» tillitsvalgte og ledere har fortalt om instruksjonssaker: SKAL IKKE GRANSKE SKATTESAKER. (- INGEN GJENNOMGANG: Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sier det er «nærmest umulig» å skaffe oversikt over tilfeller hvor Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker.)

(Anm: Skattedirektøren sier «ganske mange» tillitsvalgte og ledere har fortalt om instruksjonssaker: SKAL IKKE GRANSKE SKATTESAKER. INGEN GJENNOMGANG: Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sier det er «nærmest umulig» å skaffe oversikt over tilfeller hvor Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker. VARSEL: Ansatte har den siste tida fortalt skattedirektør Nina Schanke Funnemark om ordre fra toppen om å legge bort skattekrav. Men hun har ikke planer om å granske sakene. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark innrømmer at hun ikke har oversikt over hvor ofte Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker. (klassekampen.no 6.4.2022).)

– BLE PRESSET TIL Å LEGGE BORT KRAV. Tidligere skattekrimsjef sier Skattedirektoratet grep inn i sakene hans til fordel for mektige advokater: OPPGJØR: Tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen reagerer kraftig på at Skattedirektoratet avviser ukultur. Han sier at han fra 2014 ble forsøkt instruert om å legge bort flere skattekrav etter at advokater klagde til direktoratet.

(Anm: – BLE PRESSET TIL Å LEGGE BORT KRAV. Tidligere skattekrimsjef sier Skattedirektoratet grep inn i sakene hans til fordel for mektige advokater: OPPGJØR: Tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen reagerer kraftig på at Skattedirektoratet avviser ukultur. Han sier at han fra 2014 ble forsøkt instruert om å legge bort flere skattekrav etter at advokater klagde til direktoratet. INSTRUKS: Press over telefon, ordre om å droppe krav, og saksbehandlere som ble byttet ut. Skattedirektoratet brukte flere metoder for å styre utfallet i enkeltsaker, sier tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen. I 35 år hadde Jan-Egil Kristiansen ulike lederstillinger i Skatteetaten. Etter Klassekampens avsløringer om varsler om kameraderi tar veteranen bladet fra munnen. (klassekampen.no 13.3.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Skattejakt. (- Etter møter mellom konsernets advokater og skattemyndighetene, gjorde Skattedirektoratet noe de ifølge seg selv gjør svært sjelden: Direktoratet instruerte Skatt øst til å legge bort millionkravet.)

(Anm: Skattejakt. 7. desember i fjor fortalte Klassekampen om alvorlige varsler fra innsiden av Skatteetaten.Varslere mente etaten var preget av en ukultur der mektige aktører fikk hjelp av kontakter i Skattedirektoratet til å få fjernet skattekrav. Siden har vi jobbet med å avdekke hvilke saker direktoratet har grepet inn i. I dag kan vi fortelle at konsernet til reder Fred. Olsen i 2015 hadde krav på 106 millioner fra Skatt øst liggende på bordet. Etter møter mellom konsernets advokater og skattemyndighetene, gjorde Skattedirektoratet noe de ifølge seg selv gjør svært sjelden: Direktoratet instruerte Skatt øst til å legge bort millionkravet. (klassekampen.no 10.3.2022).)

- Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger.

(Anm: Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger. Skatteetaten har ikke gitt skikkelig svar på hvorfor stortingsrepresentanter som er folkeregistrert på gutte- eller pikerommet, må skatte av pendlerbolig. (aftenposten.no 22.3.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. (- Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner.) (- Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli.) (- Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten ...)

(Anm: Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. Skatteetaten gransker Stortingets pendlerordninger. Samtidig bruker Stortinget store beløp på advokater som slår tilbake mot skattemyndighetenes lovforståelse. Vinner Stortingets innleide jurister frem med sin tolkning, kan en lang rekke politikere unngå store skattekrav – og Stortinget selv kan slippe unna å etterbetale arbeidsgiveravgift i millionklassen. Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig. Advokatfirmaet avviste samtidig at politikerne som leier ut deler av boligen på hjemstedet må skatte av verdien av pendlerboligen. Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kronerMer utgifter En ny faktura VG har fått innsyn i, viser at Stortinget har brukt mer penger på advokater også etter at rapporten ble lagt frem. VG får bekreftet at det gjelder to ting:  Stortinget betalte for å få hjelp til å utforme et brev til Skatteetaten der de sier at de er uenige med etatens lovtolkning.   Advokatfirmaet har også bistått Stortinget i den pågående arbeidsgiverkontrollen Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Juristhjelpen kostet Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, viser fakturaen. Brevet ble først sendt i midten av mars. Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli. (vg.no 5.4.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Eks-skattedirektør forteller om formuleringen som gjorde juristene forbanna: VILLE VERNE OMDØMMET. (- SNUDDE: Etter at juristene i Skatteetaten reagerte, fjernet tidligere skattedirektør Hans Christian Holte formuleringen som åpnet for at «omdømmebetraktninger» kunne tas hensyn til i saksbehandlingen.)

(Anm: Eks-skattedirektør forteller om formuleringen som gjorde juristene forbanna: VILLE VERNE OMDØMMET. SNUDDE: Etter at juristene i Skatteetaten reagerte, fjernet tidligere skattedirektør Hans Christian Holte formuleringen som åpnet for at «omdømmebetraktninger» kunne tas hensyn til i saksbehandlingen. RY: Den forrige skattedirektøren åpnet for at etaten kunne ta hensyn til omdømmet sitt i avgjørelser. Ulovlig i enkeltsaker, sier jussprofessor. Etter Klassekampens avsløringer om Skattedirektoratets inngripen i enkeltsaker åpnet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité en undersøkelse. (klassekampen.no 13.4.2022).)

- PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». (- Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen.)

(Anm: PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen. Ifølge notatet, som VG har tilgang på: Uttrykte de bekymring for at både Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere.» La de vekt på at en rapport Stortinget hadde bestilt fra advokatselskapet Grette skulle så tvil om Skatteetatens forståelse og håndheving av skatteloven. Foreslo toppjuristene at Støre utad skulle stille seg bak rapporten og peke på «et uklart regelverk» som årsak til at politikere kunne «trå feil». Lanserte de planer om «et regjeringsoppnevnt utvalg» hvor initiativet skulle komme fra Stortingets presidentskap, og ikke fra SMK selv. Deretter ba toppjuristene om at «politisk ledelse tar kontakt med Stortingets presidentskap for å sondere muligheten» for at initiativet kunne komme fra derfra. (…) Foss har lest det og reagerer sterkt på forslagene: – Det virker som man ville finne en unnskyldning for å påberope seg tvil om lovverket, til tross for at Skattelovavdelingen i Finansdepartementet var helt klar på hvilke lovtolkninger som gjaldt og at disse gikk langt tilbake i tid, sier Foss til VG. Foss sier nå til VG i dag at han tror at manøveren fra juristene på SMK kunne spent bein på både granskingene og politietterforskningen, fordi den sådde tvil om det juridiske grunnlaget og la opp til at skatteloven skulle tolkes på en ny måte. – Det ser jeg en mulighet for, sier Foss. (…)  Juristene og ekspedisjonssjef Steen foreslo også i notatet en kommunikasjonsplan med ferdig formulerte talepunkter som Støre kunne fremføre dersom Stortingets presidentskap var med på løsningen: I notatet heter det: «Hvis presidentskapet kan være med på en slik løsning, kan statsministeren for eksempel kommunisere følgende: (…) (vg.no 22.3.2022).)

– Hvor mye må man egentlig tjene før Norge blir et land det er helt, komplett umulig å bo i?

(Anm: André Ulveseter @AndUlv Hvor mye må man egentlig tjene før Norge blir et land det er helt, komplett umulig å bo i? (twitter.com 4.2.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Regjeringen strammer til skatteregler – vil slå til mot privatbruk av fly, helikopter, båter og eiendom som eies av selskaper.

(Anm: Regjeringen strammer til skatteregler – vil slå til mot privatbruk av fly, helikopter, båter og eiendom som eies av selskaper. Nordmenn som eier fly, helikopter, båter og eiendom til privat bruk via selskaper, kan vente seg en saftig skatteregning hvis forslaget fra regjeringen går gjennom. (dn.no 12.5.2022).)

- Dæhlie er en søt fyr. (- Det samfunnsmessige viktige og skremmende er at en suksessrik person som Dæhlie, som har tjent mye penger på egen kleskolleksjon og eiendomsinvesteringer, ikke orker det norske skattenivået.)

(Anm: Leder. Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør. Dæhlie er en søt fyr.  Bjørn Dæhlie og hans kone Vilde Falck-Ytter skal flytte til Sveits. De to vil trappe ned, og de er begeistret for Sveits. Sveits er et godt utgangspunkt for så mye. (…) Det samfunnsmessige viktige og skremmende er at en suksessrik person som Dæhlie, som har tjent mye penger på egen kleskolleksjon og eiendomsinvesteringer, ikke orker det norske skattenivået. Det blir rett og slett for mye for ham og familien. (…) At Dæhlie flytter ut, er et faresignal. Fortsetter de rødgrønne i det samme sporet, blir det vanskelig for mange med formuesskatten. Og formuen er det beste signalet på at man har skapt noe som fellesskapet har glede av. Bedre enn OL-medaljer. (finansavisen.no 3.2.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Slimålen Jacob Lund.

(Anm: Leder. Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør. Slimålen Jacob Lund. Den tidligere sponsorsjefen i DNB, Jacob Lund, hadde i mange år gleden av å øse ut penger til idretten i regi av DNB. Det var en god gjerning. Alle kunne takke Lund for DNBs gavmildhet. (…) I denne sammenhengen kom Jacob Lund nær skistjernen Bjørn Dæhlie, og etter meldingen om at Bjørn Dæhlie og kone har flyttet til Zug i Sveits, kan Lund fortelle til Dagbladet at Bjørn Dæhlie har tre egenskaper som alltid har preget ham: «Han er bevisst, målrettet og glad i penger.» (finansavisen.no 10.2.2022).)

- Bjørn Dæhlie er ikke den eneste nordmannen som bor i Zug. (- Pareto-eier Svein Støle, som ifølge Kapital har en reell formue rundt 13 milliarder, bor også der.) (- Skulle han realisere sin aksjegevinst fra Norge gir det over fire milliarder kroner i skatt. Men ved å ta fem år i Sveits kan det være mulig å selge aksjene tilnærmet skattefritt, og deretter flytte tilbake til Norge med pengene.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NHH. Innlegg: Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid? (…) Bjørn Dæhlie er ikke den eneste nordmannen som bor i Zug. Pareto-eier Svein Støle, som ifølge Kapital har en reell formue rundt 13 milliarder, bor også der. Skulle han realisere sin aksjegevinst fra Norge gir det over fire milliarder kroner i skatt. Men ved å ta fem år i Sveits kan det være mulig å selge aksjene tilnærmet skattefritt, og deretter flytte tilbake til Norge med pengene. Dæhlie og Støle er bare to av mange rike nordmenn som har meldt flytting til Sveits de siste årene, og det er mye som tyder på at dette skattehullet kan bli enda viktigere fremover. Etter skattereformen i 2006 kunne mange kapitaleiere nyte godt av mange år med skattefritt utbytte på grunn av egenkapital innskutt før reformen. Men for de som begynte å tjene penger etter 2006 eller har brukt opp denne skattefriheten, er det vanskeligere å realisere kapitalgevinster skattefritt. (dn.no 8.2.2022).)

- Milliardær ut mot Dæhlie og skatteflyktninger: − Det er usolidarisk.

(Anm: Milliardær ut mot Dæhlie og skatteflyktninger: − Det er usolidarisk. MILDE (VG) Milliardær Trond Mohn (78) har gitt bort fem milliarder kroner av sin formue og sier han vil gi bort nye milliarder. Han fnyser av rike som skatteflykter til Sveits. (…) – Det synes jeg ikke noe om. Det er usolidarisk. Heldigvis blir de fleste igjen i Norge og betaler skatt for å finansiere det fantastiske landet vårt og velferdsstaten vår. Han sier han tar ett forbehold: hvis skatteflyktningene bidrar på en annen måte. – Hvis de er med på å gi til gode formål i Norge, så er det formildende. Det blir litt som i USA, hvor mange har aversjon mot å betale skatt, men de gir rundhåndet til gode formål, anført av Bill Gates-bevegelsen. (vg.no 12.2.2022).)

- Skatteflyktninger presser opp boligprisene i Dæhlies nye hjemby: – Umulig for en vanlig familie.

(Anm: Skatteflyktninger presser opp boligprisene i Dæhlies nye hjemby: – Umulig for en vanlig familie. E24 oppsøkte Bjørn Dæhlies nye hjem i Sveits. Utenlandske tilflyttere presser opp prisene så mye at vanlige folk ikke har sjans til å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Zug-beboere. – Jeg har bodd her i 30 år nå, men har ikke hatt sjans til å kjøpe, sier Anita Achermann. (e24.no 12.2.2022).)

- Lykkelandtiden er over i boligmarkedet: – Jeg tror ikke bolig kommer til å bli et godt investeringsobjekt i årene som kommer.

(Anm: Lykkelandtiden er over i boligmarkedet: – Jeg tror ikke bolig kommer til å bli et godt investeringsobjekt i årene som kommer. Mange har vent seg til en lav rente, men høy inflasjon gjør at den må opp. Hvor høyt vet ingen, men at det vil gjøre noe med boligmarkedet, er ikke ekspertene i tvil om. Etter en periode med historisk lav rente på boliglånet, er renta nå på vei oppover. – Ved starten av pandemien satte sentralbanken ned renta for å hjelpe til i en tid da det var stor usikkerhet. Den usikkerheten forsvant ganske raskt, men renta forble lav, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

- DN mener: Høyere skatt for de rike er ikke svaret på inflasjonspress.

(Anm: Leder. DN mener: Høyere skatt for de rike er ikke svaret på inflasjonspress. Mer skatt for de rike ser ut til å være svaret, uansett hva som er spørsmålet. Tankesmien Agenda, som er eid av næringslivsmannen Trond Mohn og LO, vil ha høyere skatt for de rike i stedet for høyere renter. Det er ikke et godt råd. Iet debattinnlegg i DN argumenterer Tiril Rustand Halvorsen i Tankesmien Agenda for å være forsiktig med renteøkningene. Den samme advarselen kommer fra LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Mens Bjørnstad viser til frontfagsmodellens velsignelser, er rådet fra Agenda, som eies av milliardæren Trond Mohn og LO, mer originalt. Styringsrenten er nemlig et sløvt og upresist våpen i kampen mot inflasjon, forteller Halvorsen. Hun anbefaler heller økt skatt på formue, grunnrente og eiendom. Presisjonsvåpenet til Agenda er altså økte skatter på de rike. (…) Nå er det nok ingen stor fare for at politikerne legger om det finanspolitiske rammeverket, der styringsrenten utgjør førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, etter innspill fra LO og Agenda. Begge er forunderlig lite opptatt av farene ved å la den gryende inflasjonen få feste, en fare som unektelig blir større jo lenger sentralbanken nøler med å få renten opp. (dn.no 21.4.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

- Innlegg fra enhjørning-gründer: Vingeklipperen formuesskatten. (- Vi har bare internasjonale investorer.) (- Å skulle presse frem utbytte på grunn av en særnorsk personlig skattebyrde i et selskap som taper penger, gir ingen mening.) (- Lønn og utbytte er derfor uaktuelt.)

(Anm: Fredrik Haga, daglig leder og medgründer i Dune Analytics as. Innlegg fra enhjørning-gründer: Vingeklipperen formuesskatten. Jeg vet ikke om jeg blir boende i Norge eller ikke, men jeg vet at det er formuesskatten som tvinger meg til å stille spørsmålet. Jeg driver et av verdens raskest voksende selskaper: det norske aksjeselskapet Dune Analytics as. På drøye tre år har selskapet oppnådd en verdsettelse på en milliard dollar, med kun 16 ansatte. Dette gir oss en av historiens høyeste verdsettelse per ansatt – på linje med Instagram og Whatsapp. Flere av verdens mest anerkjente teknologiinvestorer er med på laget, heller ingen av dem er norske. Over det siste året har brukerbasen vår hatt en vekstrate på opp til 175 prosent i måneden. Les om Dune Analytics her: Har bygget opp selskap som verdsettes til nær ni mrd. kroner etter kapitalinnhenting: – En god slump
med penger for lite utvanning
(…) Personlig får jeg en skatteregning basert på hva som tilfeldigvis står i balansen ved utgangen av hvert år. Det finnes tre måter for meg å finansiere denne regningen på: lønn, utbytte eller aksjesalg. Jeg måtte tatt ut veldig høy lønn for å få nok til å dekke en formuesskatteregning. Alle ansatte får aksjer og vi ønsker ikke en kultur for høye lønninger – jeg må lede an som godt eksempel. I tillegg koster lønn bedriften dyrt, med arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. Man skatter for å betale formuesskatt og tapper bedriften for penger som kunne vært brukt til å ansatte flere. Vi har bare internasjonale investorer. Å skulle presse frem utbytte på grunn av en særnorsk personlig skattebyrde i et selskap som taper penger, gir ingen mening. Lønn og utbytte er derfor uaktuelt. (dn.no 12.2.2022).)

- Investor (- De store investorene kom raskt da de kjente lukta av råolje og gass (Rolf Egil Moe Drømmekysten 29 1975)).)

(Anm: investor  substantiv BØYNINGen; investoren, investorer (…) fra engelsk investor, til invest 'investere'; se investere BETYDNING OG BRUK ØKONOMI person, selskap som investerer SITATER – investorene må være sikre på å få sine penger tilbake nårsomhelst  (Farmand 1952/40/11/2) – de store investorene kom raskt da de kjente lukta av råolje og gass (Rolf Egil Moe Drømmekysten 29 1975) innskytere i dette selskap var ca. 400 investorer som her fant muligheter for risikovillig kapital (Hilmar Reksten Opplevelser 35 1979) (naob).)

- Skattedebatten: Advokater merker rush av rike kunder. (- Skatteadvokater melder om økt pågang av formuende personer som ber om råd fordi de vurderer å flytte til utlandet.)

(Anm: Skattedebatten: Advokater merker rush av rike kunder. Skatteadvokater melder om økt pågang av formuende personer som ber om råd fordi de vurderer å flytte til utlandet. – Dette er ikke for hvermannsen, sier partner Nicolay Vold i advokatbyrået Wiersholm til E24. Han er en av landets fremste eksperter på skatterett. Fra sitt kontor på Aker Brygge i Oslo får han stadig flere spørsmål fra formuende personer som ønsker rådgivning i forbindelse med at de vurderer å flytte til utlandet.  (e24.no 11.2.2022).)

- Skattedirektoratet grep inn til fordel for Fred. Olsen-konsernet: REDERIENE SLAPP KRAV PÅ 106 MILL. (- Det skjedde etter at Skattedirektoratet ble kontaktet av konsernets advokater.)

(Anm: Skattedirektoratet grep inn til fordel for Fred. Olsen-konsernet: REDERIENE SLAPP KRAV PÅ 106 MILL. SLAPP SKATTEKRAV: I dag er Fred. Olsens datter Anette Olsen toppsjef i rederikonsernet. Her er de to sammen under Scandinavian Renewable Energy Forum i 2008. STOPPET SKATT: Til tross for at de vant i retten, la staten bort et krav på 106 millioner mot Fred. Olsen-selskaper. Det skjedde etter at Skattedirektoratet ble kontaktet av konsernets advokater. En årelang strid mellom staten og Fred. Olsen-konsernet endte våren 2015 med seier til staten i alle rettsinstanser: Skatt øst var i sin fulle rett til å kreve inn skatt etter en omorganisering av virksomheten. Skatt øst vant i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett ville ikke behandle saken. (klassekampen.no 10.3.2022).)

- Fanden og futen. Er det faktisk sånn i Norge at de rike og mektige behandles etter egne regler? SV-leder Audun Lysebakken har varslet at han vil stille spørsmål i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om påstandene om Skatteetaten som har framkommet i Klassekampen.

(Anm: Fanden og futen. Er det faktisk sånn i Norge at de rike og mektige behandles etter egne regler? SV-leder Audun Lysebakken har varslet at han vil stille spørsmål i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om påstandene om Skatteetaten som har framkommet i Klassekampen. Det er en ganske vanlig historie i altfor mange av verdens land. En offentlig etat griper inn i den byråkratiske saksgangen og krever særhensyn i akkurat denne ene saken. På grunnlag av vage formuleringer som «en totalvurdering». Og slik slipper den mektige mannen med de gode kontaktene unna samme vurdering som oss andre. I andre land, men ikke i Norge. Ikke i verdens likeste land, med et uhildet byråkrati og samme regler for kronprinsen som for Johnny fra Stovner? (dagsavisen.no 19.3.2022).)

- Skattehullet i Sveits. (- Skikongen Bjørn Dæhlie har gitt skatteflukt et ansikt. Bjørn Dæhlies varslede flytting til Sveits har satt søkelyset på et skattehull som SV nå forbilledlig vil tette.)

(Anm: Skattehullet i Sveits. Skikongen Bjørn Dæhlie har gitt skatteflukt et ansikt. Bjørn Dæhlies varslede flytting til Sveits har satt søkelyset på et skattehull som SV nå forbilledlig vil tette. Forsker Ole-Andreas Elvik Næss ved Norges Handelshøyskole har nemlig forklart oss grundig hvordan fem års utlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie. Dette hullet har stått åpent siden 1992. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

- Innlegg: Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid? (- Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut. (- I forbindelse med Bjørn Dæhlies flytting til Sveits har det vært mye snakk om at utflytting av kapitaleiere er en konsekvens av den særnorske formuesskatten.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NHH. Innlegg: Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid? Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut. I forbindelse med Bjørn Dæhlies flytting til Sveits har det vært mye snakk om at utflytting av kapitaleiere er en konsekvens av den særnorske formuesskatten. Men det finnes en annen og mye større skattefordel man får ved å flytte til visse utenlandske områder. Kapitaleiere kan nemlig slippe unna all inntektsskatten de skulle betalt til Norge i år, i fjor og alle tidligere år dersom de velger å oppholde seg i utlandet i minst fem år. Skattesystemet i Norge og mange andre land er slik at kapitalinntekter først skattlegges når de realiseres. Det vil si at kapitaleiere slipper å betale skatt på aksjegevinster før aksjene selges eller eieren tar utbytte. Det er mange gode grunner til å ha et slikt system, blant annet fordi det medfører at gevinster som brukes til videre investeringer, ikke skattlegges. Men Dæhlie-saken tydeliggjør et stort hull i dette systemet. Dersom man tar med seg sine urealiserte gevinster til utlandet i minst fem år, så slipper man unna hele skatteregningen sin. Konsekvensene av dette regelverket er oppsiktsvekkende store. Dæhlies selskap Sisa Invest har en opptjent egenkapital på 439 millioner. Dersom et slikt beløp skal realiseres som utbytte eller salg av aksjer påløper det en skattekostnad på godt over 100 millioner kroner. Til sammenligning betalte han rundt fire millioner kroner i året i formuesskatt i 2020. Men hvis han bor fem år på et sted med lav eller ingen skatt på kapitalgevinster, så forsvinner hele skatteregningen. (dn.no 8.2.2022).)

- Usikkert om Bjørn Dæhlie kan selge aksjene skattefritt om fem år.) (- «Skattehullet» består av en mulighet til å selge aksjer skattefritt hvis man har bodd i utlandet i fem år. Men fullt så enkelt er det ikke.)

(Anm: Usikkert om Bjørn Dæhlie kan selge aksjene skattefritt om fem år. Bjørn Dæhlie oppfyller ikke «internrettens» kriterier for å bli emigrant. Om han kan selge aksjer skattefritt om fem år, avhenger av hvor tette bånd skattemyndighetene mener han har til Norge. For at Dæhlie skulle slippe norsk formuesskatt fra dag én, var han nødt til å flytte til et land Norge har skatteavtale med og som faktisk har formuesskatt selv. – Bjørn Dæhlies flytting til Sveits setter søkelys på et betydelig skattehull som man har i dag knyttet til urealisert kapitalgevinst, sa SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til Finansavisen forrige uke. Foranledningen var en kronikk i DN fra forsker Ole-Andreas Elvik Næss ved NHH. Han stilte spørsmål ved at «man kan ta et fem år langt opphold i Sveits, realisere gevinsten sin og flytte hjem igjen til Norge». «Skattehullet» består av en mulighet til å selge aksjer skattefritt hvis man har bodd i utlandet i fem år. Men fullt så enkelt er det ikke. (…) Må selge boliger Nedtellingen til fem år kan startes på to måter. Den ene er at man følger kravene for utflytting etter norsk internrett: – Man må ha bosted i utlandet. – Man kan ikke eie eller leie bolig i Norge. – Man kan heller ikke disponere bolig på annen måte, eksempelvis gjennom ektefelle eller barn. – Man kan ikke være i Norge mer enn 61 dager i året. Oppfyller man disse kravene, slipper man å forholde seg til norske skattemyndigheter etter tre år. Etter fem år er man fritatt «exit-skatten» som gir Norge rett til å kreve skatt på aksjegevinster. (e24.no 16.2.2022).)

- Avvist av Høyesterett – Sportradar-gründere falt i sveitsisk skattefelle.

(Anm: Avvist av Høyesterett – Sportradar-gründere falt i sveitsisk skattefelle. De to norske Sportradar-grunnleggerne Petter Fornæss og Ivar Arnesen må betale skatt på gevinst av aksjesalg i Norge, etter at Høyesterett har avvist å behandle ankesaken. Årsaken er at Sveits defineres som et lavskattland utenfor EØS. (…) De to gründerne tapte først saken i Oslo tingrett i april 2020, en dom som ble opprettholdt av Borgarting lagmannsrett i oktober 2021. Høyesterett har nå enstemmig avvist å behandle saken, og dommen fra lagmannsretten er rettskraftig. (dn.no 12.2.2022).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Selvisk (- egenkjærligegoistisk.)

(Anmselvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærligegoistisk SITATER – snevre selviske hensyn  (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov ­ (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … ­– er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Disse norske rikingene har allerede flyttet til Sveits. (- Ifølge skattelistene bor det godt over 1.000 nordmenn med postadresse i Sveits.) (- Mangemilliardær Stein Erik Hagen, som har barna Caroline og Carl Erik i landet, er blant dem som har vært åpen om at skatt har spilt en rolle.)

(Anm: Disse norske rikingene har allerede flyttet til Sveits. Toppjobber, skimuligheter og skattefordeler trekker milliardærene til Sveits. Nå følger Bjørn Dæhlie etter. Zürich og Sveits er – blant annet på grunn av sitt skattenivå – attraktivt for utlendinger. (…) Sveits er imidlertid ikke bare et land Dæhlie er glad i etter mange skiturer, det er også kjent som et skatteparadis – nummer fem på listen til Tax Justice Network. I et skatteparadis kan utlendinger og selskaper få lave skatter, og ofte mindre innsyn. Det er ikke ulovlig å ha verdier i skatteparadiser. Skilegenden har kjøpt en 15-millioners leilighet den lille byen Zug, ifølge Dagbladet. Zug huset lenge en av verdens rikeste menn, Ikea-gründer Ingvar Kamprad, som gikk bort i 2018. Ifølge skattelistene bor det godt over 1.000 nordmenn med postadresse i Sveits. Mangemilliardær Stein Erik Hagen, som har barna Caroline og Carl Erik i landet, er blant dem som har vært åpen om at skatt har spilt en rolle. – Det er selvsagt også mange andre grunner til at man blir boende utenlands enn formuesskatten, men den er utvilsomt en av årsakene, sa Stein Erik Hagen til DN i 2017. – Datteren min har bodd i Sveits i åtte år og har spart 2,2 milliarder kroner i formuesskatt på å flytte ut av landet, sa han den gangen. (e24.no 5.2.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. (- Konklusionen overrasker ikke Jakob Egholt Søgaard, der er adjunkt i økonomi ved Københavns Universitet: »Hvis man sænker skatten hos de rigeste, vil uligheden blive større.) (- Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik.)

(Anm: Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. Danske økonomer kritiserer dog studiets afvisning af 'trickle down-effekten'. »Vores resultat er derfor et stærkt bevis mod, at den udbredte politisk-økonomiske ide om, at skattelettelser for de rigeste siver ned og booster økonomien i samfundet,« skriver forskerne i deres konklusion. To danske økonomer udfordrer konklusionen. Skatten for de rigeste i samfundet er raslet ned de seneste 50 år, og tendensen kan ses i langt de fleste lande. Men med topskattelettelser følger større ulighed i samfundet. Det konkluderer britiske forskere i et nyt studie, hvor de har set på effekten af skattelettelser blandt samfundets rigeste i 18 lande - herunder Danmark - over en periode på 50 år. »Vi finder helt generelt, at skattelettelsen blandt de rigeste leder til større ulighed i indkomst, både på den korte og lange bane,« opsummerer forskerne således i studiet. Konklusionen overrasker ikke Jakob Egholt Søgaard, der er adjunkt i økonomi ved Københavns Universitet: »Hvis man sænker skatten hos de rigeste, vil uligheden blive større. Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik. (videnskab.dk 18.1.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- De økonomiske konsekvensene av store skattekutt for de rike. (- Vi finner skattekutt for de rike som fører til høyere inntektsulikhet både på kort og mellomlang sikt. Slike reformer har derimot ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet.) (- Våre resultater gir derfor sterke bevis mot den innflytelsesrike politiske-økonomiske ideen om at skattekutt for de rike «drypper ned» for å øke den bredere økonomien.)

(Anm: The economic consequences of major tax cuts for the rich. Abstract The last 50 years has seen a dramatic decline in taxes on the rich across the advanced democracies. There is still fervent debate in both political and academic circles, however, about the economic consequences of this sweeping change in tax policy. This article contributes to this debate by utilizing a newly constructed indicator of taxes on the rich to identify all instances of major tax reductions on the rich in 18 Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) countries between 1965 and 2015. We then estimate the average effects of these major tax reforms on key macroeconomic aggregates. We find tax cuts for the rich lead to higher income inequality in both the short- and medium-term. In contrast, such reforms do not have any significant effect on economic growth or unemployment. Our results therefore provide strong evidence against the influential political–economic idea that tax cuts for the rich ‘trickle down’ to boost the wider economy. Socio-Economic Review 2022 mwab061 (Published: 07 January 2022).)

- Rikinger trygler: - Urettferdig. (- I et opprop trygler de derfor verdensledere og beslutningstakere om at de rikeste, dem selv inkludert, burde betale - ikke mindre - men mer skatt.) (- Verdens dollarmilliardærer har blitt 5000 milliarder dollar, ikke helt beskjedne 43 000 milliarder norske kroner, rikere under pandemien, ifølge rapporten.)

(Anm: Rikinger trygler: - Urettferdig. I forbindelse med toppmøtet Verdens økonomiske forum kommer et knippe svært velstående personer med en nokså uvanlig bønn. RIKING-SAMFUNN: På de kunstig skapte øyene Palm Jumeira i Dubai har noen av verdens rikeste personer bosatt seg. Nå roper en gruppe rikinger varsko om en «urettferdig» situasjon.  (…) I forbindelse med møtet går en eksklusiv gruppe bestående av 100 dollarmillionærer og milliardærer ut med en nokså oppsiktsvekkende bønn. (…) Rikingene viser til at temaet for årets WEF-møte er «hvordan jobber vi sammen og for å gjenreise tilliten?». Her peker de på ett spesielt grep som løsning på dette. (…) De rike drar fra En fersk rapport fra den britiske humanitære organisasjonen Oxfam belyser hvordan de rikeste har dratt fra i løpet av pandemien. Verdens dollarmilliardærer har blitt 5000 milliarder dollar, ikke helt beskjedne 43 000 milliarder norske kroner, rikere under pandemien, ifølge rapporten. Når det gjelder verdens ti rikeste menn så har de over doblet sin formue under coronapandemien, fra en samlet formue på 700 milliarder dollar i mars 2020 til 1500 milliarder i november 2021. Dermed har denne gruppen blitt 1,3 milliarder dollar rikere hver dag under pandemien. - For å si det enkelt, å gjenreise tilliten krever skattlegging av de rike. Verden - alle land - må kreve at de rike betaler en mer rettferdig andel, fortsetter millionærene i brevet og legger til: - Skatt oss, de rike, og skatt oss nå. (dagbladet.no 19.1.2022).)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

- 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. (- Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent.) (- Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021.)

(Anm: 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelige forhold i 2021, det er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021. Dette er en økning fra 12 701 rapporter året før. Økningen er på 30 prosent, det kommer frem i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning). Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent. Avdelingsleder i EFE i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at økningen i antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at bankene gjør et godt arbeid. (finanswatch.no 23.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ellevilt superyacht-salg: - Forkastelig.

(Anm: Ellevilt superyacht-salg: - Forkastelig. Salget av luksuriøse fartøy har skutt i været under corona. Det får enkelte til å reagere. I fjor førte coronapandemien til en eksplosiv vekst i båtsalget i blant annet Norge, og det samme har gjentatt seg i år. Denne sesongen kan man imidlertid forvente å se langt flere luksusfartøy på sjøen. Ifølge BBC har det vært et kjempemarked for salg av superyachter så langt i 2021. Hittil har rikinger verden over punget ut et samlet beløp på over 1 milliard pund, eller 11,8 milliarder norske kroner for å sikre sin egen «konge på sjøen». (dagbladet.no 21.5.2021).)

- Når en bolig til 92,5 millioner kroner ender opp med en verdi på 9,8 millioner kroner, er det jo noe som er feil. (- Norge har verdens beste database for boliginformasjon.) (- Politikerne vil ikke at folk skal betale for mye skatt på verdien av egen bolig, derfor oppføres boligen du bor i kun med 25 prosent av markedsverdien. Det betyr at villaen med nær tre mål tomt på Frogner i Oslo blir stående med en verdi på 6,15 millioner kroner i investorens skattemelding.)

(Anm: Når en bolig til 92,5 millioner kroner ender opp med en verdi på 9,8 millioner kroner, er det jo noe som er feil. Norge har verdens beste database for boliginformasjon. Det er på tide å begynne å bruke den for å unngå tilfeldig verdsetting av boliger og hytter. En kjent investor kjøpte i fjor en villa på beste Oslo vest for 92,5 millioner kroner. I Skatteetatens modell for beregning av formuesverdi av boliger ble markedsverdien redusert til 24,6 millioner kroner. Men prisbarberingen er ikke over med det. Politikerne vil ikke at folk skal betale for mye skatt på verdien av egen bolig, derfor oppføres boligen du bor i kun med 25 prosent av markedsverdien. Det betyr at villaen med nær tre mål tomt på Frogner i Oslo blir stående med en verdi på 6,15 millioner kroner i investorens skattemelding. (aftenposten.no 31.1.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hevder advokater slapp unna skatteregning ved hjelp av kontakter i etaten. (- Klassekampen skriver at de ikke kjenner til hvilke advokater eller advokatfirmaer det dreier seg om på grunn av at opplysningene er sladdet i innsynsdokumentene.)

(Anm: Hevder advokater slapp unna skatteregning ved hjelp av kontakter i etaten. Varslere i Skatteetaten hevder advokater skal ha gått via direktoratet for å påvirke utfallet i enkeltsaker. Det er Klassekampen som skriver at Finansdepartementet høsten 2019 mottok to svært alvorlige varsler fra ansatte i Skatteetaten. Varslene gikk ut på at personer i Skattedirektoratet hadde gått ut over sin myndighet, og grepet inn i skattekontors enkeltsaker på vegne av enkeltaktører på bakgrunn av «utenforliggende hensyn». I det ene varselet vises det til at advokater skal ha sluppet for billig unna etter å ha fått slik innsidehjelp. Klassekampen skriver at de ikke kjenner til hvilke advokater eller advokatfirmaer det dreier seg om på grunn av at opplysningene er sladdet i innsynsdokumentene. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark har kun besvart avisen via e-post. Hun sier direktoratet ikke kjenner til varslingssakene, utover dokumentene Klassekampen sitter på. (advokatwatch.no 8.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Corporate Tax Haven Index 2021. Viser at rike OECD-land har skylden for strukturene som muliggjør skattetap fra selskaper. (- Selskapers skatteomgåelse (både lovlig og ulovlig) koster skattemyndigheter verden over $245 milliarder i tapte skatteinntekter årlig[2].)

(Anm: Corporate Tax Haven Index 2021. Viser at rike OECD-land har skylden for strukturene som muliggjør skattetap fra selskaper. Corporate Tax Haven Index (CTHI), som offentliggjøres i dag, er verdens mest omfattende uavhengige rangering av hvilke land som tilrettelegger for skatteomgåelse fra selskaper. Indeksen finner du her.  Selskapers skatteomgåelse (både lovlig og ulovlig) koster skattemyndigheter verden over $245 milliarder i tapte skatteinntekter årlig[2]. (taxjustice.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. (- Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen.)

(Anm: Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. Tilsynsmyndigheter står i fare for å gå glipp av det store bildet, mener både det norske og danske Finanstilsynet. Europas tusenvis av sider med bankregler og -direktiver er blitt så tyngende å håndheve at de truer tilsynsmyndighetenes evne til å se den reelle risikoen som bygger seg opp i de finansielle systemene. Slik lyder en advarsel fra Norge og Danmarks finanstilsynssjefer, ifølge Financial Times. I separate intervjuer med avisen har Morten Baltzersen, leder av Finanstilsynet, og Jesper Berg, leder for Danmarks motpart, kommet med skarp kritikk mot bredden og kompleksiteten i bankreguleringen. (…) Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen. – Det er for mye, og du risikerer å gå deg vill i detaljene i motsetning til å tenke på hva den reelle risikoen er, argumenterte Berg.  (dn.no 24.12.2021).)

- Økokrimsjefen: Har ikke kapasitet til å ettergå alle tips om fiskekriminalitet. – Det er store rom for å begå kriminalitet i fiskeri- og havbruksnæringen, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. I Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina: Smuglerruten» kommer det fram at laks fra norske eksportører er smuglet inn i Kina fra Vietnam.

(Anm: Økokrimsjefen: Har ikke kapasitet til å ettergå alle tips om fiskekriminalitet. – Det er store rom for å begå kriminalitet i fiskeri- og havbruksnæringen, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. I Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina: Smuglerruten» kommer det fram at laks fra norske eksportører er smuglet inn i Kina fra Vietnam. Økokrim-sjefen har sett Brennpunkt-dokumentaren «Smuglerruta», om smugling av norsk laks fra Vietnam til Kina. Han reagerer sterkt på det som kommer fram. – Vi kommer til å snakke både med toll, skatt og Mattilsynet om denne saken. Det er naturlig at de bruker sine hjemlersystemer, før vi setter i gang en eventuell etterforskning, fremholder Pål Lønseth. Han løfter en advarende finger mot den delen av bransjen som har eksportert laks til Kina via Vietnam: – Hvis man helt bevisst bryter loven og eget regelverk, er man ute og sklir. Og man vet ikke hvor den sklia ender. (…) Hjemme og ute I Kina er en lang rekke personer dømt for smugling av norsk laks. De er også dømt for å ha unndratt betydelige beløp i skatter og avgifter. – Kravet til dobbelt straffbarhet er oppfylt. Det vil si at handlingen er straffbar både i utlandet og Norge, sier jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på økonomisk kriminalitet. (nrk.no 1.2.2022).)

- Lakseeksportør: – Vi har ikke vært flinke nok. (- Regjeringen krever at alle lakseeksportører skal kontrollere importørene sine. Hensikten er å hindre korrupsjon.) (- NRK Brennpunkt dokumenterte tidligere i år at det også dreide seg om smugling.) (- Vi burde lagt mer vekt på etisk handel, sier Berge. Han presiserer at dersom de har gjort noen feil, er det utilsiktet.)

(Anm: Lakseeksportør: – Vi har ikke vært flinke nok. Store norske lakseeksportører til Vietnam kontrollerte ikke importørene sine slik regjeringen krever. Regjeringen krever at alle lakseeksportører skal kontrollere importørene sine. Hensikten er å hindre korrupsjon. Likevel ble tonnevis av norsk laks sendt til adresser i Vietnam der det ikke fantes noe fiskemottak. (…) Fra Vietnam ble norsk laks transportert videre inn i det kinesiske markedet. NRK Brennpunkt dokumenterte tidligere i år at det også dreide seg om smugling. – Sjor er kjent med at noen sluttkunder var kinesiske selskap. Vi burde lagt mer vekt på etisk handel, sier Berge. Han presiserer at dersom de har gjort noen feil, er det utilsiktet. (nrk.no 12.4.2022).)

- Slik ble norsk laks smuglet inn i Kina. Har du hørt om de slemme kineserne som ødela for norsk lakseindustri? Det finnes en annen historie fra årene da Norge var uvenner med Kina. Den handler om smugling. (- Det er ikke bare snakk om smugling, men skatteunndragelse og hvitvasking.)

(Anm: Slik ble norsk laks smuglet inn i Kina. Har du hørt om de slemme kineserne som ødela for norsk lakseindustri? Det finnes en annen historie fra årene da Norge var uvenner med Kina. Den handler om smugling. (…) Veldig velstående I årene før fredsprisen er Norge i en unik posisjon i Kina. Norsk laks har på det meste en markedsandel på utrolige 97 prosent. I 2010 skal det feires på sjømatmessen i Shanghai. Norsk laks nummer 10 millioner er på vei til Kina – sammen med fiskeriministeren. En av laksebedriftene som er i ferd med å bygge seg opp i Kina, er Salmar på Frøya i Trøndelag. Det er kontrollert av selskapets konsernsjef, Gustav Witzøe. Norsk laks har gjort Gustav Witzøe til en velstående mann. Finansmagasinet Kapital plasserte ham på femteplass på lista over landets rikeste i 2020. Selskapet hans omsatte for nesten 13 milliarder i 2020. (…) Hvor går grensen? Finansdirektør i Salmar, Trine Romuld Sæther, skriver dette i en e-post: «Salmar har ingen oversikt over lakseeksport fra Vietnam, men vi følger naturligvis gjeldende regler for kontroll med handel av varer, de såkalte Incoterms.» «Vi pakker fisk som bestilt, sender faktura, plukkliste, helsesertifikat og opprinnelsessertifikat i tråd med myndighetskrav. Ut over å etterleve disse internasjonalt anerkjente reglene, har Salmar i praksis ingen mulighet til å kontrollere hvem importører selger laksen videre til.» Men har norske eksportører noe ansvar for å sjekke kundene sine i andre land? Bør de undersøke om kundene følger lover og regler og ikke er innblandet i noe kriminelt? – Det er jo litt sånn at vi må snakke med kundene våre, sier Even Hopland i Sekkingstad. – Men vi har et begrenset ansvar for hvilken forretningsførsel de gjør. Så lenge vi leverer en lovlig vare til dem, så er det deres ansvar hva de gjør med den videre, sier han. Men noen ser annerledes på det. (…) Bare lukke øynene? På Handelshøyskolen i Bergen har professor Tina Søreide pakket kontoret. 1.februar begynner hun i jobben som ny konkurransedirektør. Men her uttaler hun seg som en av landets fremste korrupsjonseksperter. – Skulle det vise seg at norske selskaper har vært involvert i korrupsjon, kan de bli holdt ansvarlig i Norge, sier Tina Søreide. – Hvis man driver handel i land med så store korrupsjonsutfordringer som man har både i Vietnam og Kina, så er det helt opplagt at man må ha på plass et etterlevelsessystem, påpeker hun. – Dette må man ha for å kartlegge og identifisere risikoen for at man kan tjene penger på noe som er ulovlig. Hvem er det som er agenter? Hva skjer med denne fisken? De kan ikke bare selge fisken ut av Norge og lukke øynene deretter. Og så legger hun til: – Hvis det er sånn at denne fisken er smuglet over til Kina, kan det være snakk om flere typer ulovligheter. Det er ikke bare snakk om smugling, men skatteunndragelse og hvitvasking. Even Hopland sier at han ikke frykter noen etterforskning. Administrerende direktør i Sekkingstad, Even Hopland er ikke redd – Ringer politiet på døren hos meg, skal de få alle de opplysningene de ønsker. (nrk.no 31.1.2021).)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Avisbud-nettverk dømt for hvitvasking av Schibsted-penger.

(Anm: Avisbud-nettverk dømt for hvitvasking av Schibsted-penger. Et ektepar fra Latvia er dømt til fengsel i to år og ti måneder. Her hvitvasker det latviske nettverket penger som kommer fra skatteunndragelse, ifølge Økokrim. Bildet ble brukt som bevis under rettssaken i Hordaland tingrett. Mellom 2011 og 2018 drev de to et avisbud-selskap. Det leverte aviser som Bergens Tidende og Aftenposten i bergensområdet. Det var et enkeltpersonforetak, som fungerte som en underleverandør for Schibsted Distribusjon. Nå er mannen og kvinnen dømt i Hordaland Tingrett til fengsel i to år og ti måneder for omfattende skatte- og avgiftsjuks. (…) Nekter å svare Aftenposten har tidligere skrevet om ekteparets omfattende virksomhet. Under rettssaken kom det frem at de som hadde levert avisene jobbet svart. Det var heller ikke de samme personene som hadde skrevet kontrakt med Schibsted Distribusjon. (aftenposten.no 2.4.2022).)

- Her mener politiet det latviske nettverket hvitvasker Schibsted-penger. (- Spøkelsesfirmaer ble brukt til å hvitvaske avisbud-penger.) (- Schibsted nekter å svare på om de vet hvem som leverte avisene svart.)

(Anm: Her mener politiet det latviske nettverket hvitvasker Schibsted-penger. Spøkelsesfirmaer ble brukt til å hvitvaske avisbud-penger. Schibsted nekter å svare på om de vet hvem som leverte avisene svart. Her hvitvasker det latviske nettverket penger som kommer fra skatteunndragelse, ifølge Økokrim. Bildet ble brukt som bevis under rettssaken i Hordaland tingrett sist måned. Det latviske nettverket har til sammen tatt ut kontanter for nærmere elleve millioner kroner. (…) Hvorfor tar han ut så mange penger kontant? Og hvor stammet de fra? – Pengene stammer fra en leveringsavtale med Schibsted Distribusjon, og han tar ut kontanter for å unndra skatter og avgifter, sier statsadvokat ved Økokrim, Jens Bachke, til Aftenposten. (…) Spøkelsesfirmaer Skatte- og avgiftsunndragelsen skal blant annet ha blitt gjennomført ved hjelp av fiktiv fakturering, ifølge Økokrim. Schibsted hadde kontrakt med et enkeltmannsforetak. Denne underleverandøren hadde igjen åtte underleverandører, alle var såkalte «spøkelsesfirmaer», enkeltmannsforetak Økokrim mener kun eksisterte på papiret. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Skatteetaten skjerper innsatsen mot skjulte kryptoverdier.

(Anm: Skatteetaten skjerper innsatsen mot skjulte kryptoverdier. Verdier for titalls milliarder kroner i kryptovaluta oppgis ikke til beskatning. Skatteetaten styrker nå ekspertgruppen som jobber med kryptovaluta for å veilede og kontrollere mer. (…) Nye kryptotall Oppdaterte tall for skattemeldingen 2020 er nå klare. Sammenliknet med tidligere år viser resultatene en markant økning i antall personer som nå rapporterer at de eier kryptovaluta. (…) Rapporterte formuer 2020: 7,5 milliarder kroner. (skattetaten.no 15.1.2022).)

- Den omdiskuterte kanadiske psykologen Jordan Peterson advarer mot bitcoins konsekvenser. (- Den kanadiske psykologen og bestselgerforfatteren Jordan Peterson mener bitcoin fratar politikerne makt og kan føre til at skattesystemet kollapser.)

(Anm: Den omdiskuterte kanadiske psykologen Jordan Peterson advarer mot bitcoins konsekvenser. Den kanadiske psykologen og bestselgerforfatteren Jordan Peterson mener bitcoin fratar politikerne makt og kan føre til at skattesystemet kollapser. Den omstridte kanadiske psykologen og bestselgende forfatteren Jordan Peterson blir mottatt med stående ovasjoner på Bitcoin 2022, verdens største bitcoinfestival i Miami. – Ideen om et desentralisert pengesystem er en revolusjonerende idé, sier Peterson. Les også: 14.000 nordmenn har kryptovaluta for 8,4 milliarder kroner: Digitalt gullrush i Miami (dn.no 10.4.2022).)

- Skatteetaten skal jakte kryptovaluta hos 300.000 nordmenn. (- Antallet personer som har rapportert inn at de eier kryptovaluta steg fra 8.723 i 2019 til 13.846 i 2020.) (- Dette er kun en liten andel av totalen, tror Skatteetaten.)

(Anm: Skatteetaten skal jakte kryptovaluta hos 300.000 nordmenn. Skatteetaten tror at nordmenn eier kryptovaluta for flere titalls milliarder kroner uten å betale skatt av det. Nå styrker de innsatsen. Skatteetaten, her ved divisjonsdirektør Odd Woxholt, har identifisert mellom 60.000 og 70.000 kryptoinnehavere. Det reelle tallet er trolig mye høyere. (…) Antallet personer som har rapportert inn at de eier kryptovaluta steg fra 8.723 i 2019 til 13.846 i 2020. Dette er kun en liten andel av totalen, tror Skatteetaten. (e24.no 15.1.2022).)

- Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy.

(Anm: Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy. Spesielt ett trekk gjør at kryptokunst mer utsatt for hvitvasking enn tradisjonell kunst, ifølge lederen for hvitvaskingsteamet til Økokrim. Den nye kunstfenomenet kryptokunst kan være i ferd med seile opp som en ny måte å hvitvaske kriminelt utbytte på. De digitale eiendelene, også kalt NFT-er (non-fungible token), omsettes til stadig høyere priser i et uregulert marked. Og det er flere røde flagg ved måten de unike versjonene skifter hender på, ifølge Økokrim. Økokrim bekrefter at det nå følger nøye med på utviklingen. (dn.no 11.8.2021).)

- Absurde boligpriser opdeler vores samfund. (- For 16 år siden købte vi en almindelig familiebolig i København.) (- Gennemsnitlig har vi i de 16 år tjent 200.000 kr. årligt på at bo.) (- Vi har ikke betalt en 25 øre i skat af stigningen i boligens værdi.)

(Anm: Absurde boligpriser opdeler vores samfund. For 16 år siden købte vi en almindelig familiebolig i København. Nu har vi lige solgt den. Gennemsnitlig har vi i de 16 år tjent 200.000 kr. årligt på at bo. Ud over at bo og leve i huset har vi ikke gjort noget. Uden at røre en finger har vi årligt tjent, hvad der nærmer sig en gennemsnitsløn. Vi har ikke betalt en 25 øre i skat af stigningen i boligens værdi. (jyllands-posten.dk 17.10.2021).)

- Thommessen bistod da SBB punget ut 4,6 milliarder kroner for 142 eiendommer. (- Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) fra Sverige har kjøpt 142 eiendommer fra det norske barnehagekonsernet Trygge Barnehager for til sammen 4,6 milliarder kroner.) (- Trygge Barnehager har som en del av avtalen også signert en leasingavtale på 25 år, med mulighet for forlengelse i inntil 20 år.)

(Anm: Thommessen bistod da SBB punget ut 4,6 milliarder kroner for 142 eiendommer. Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) fra Sverige har kjøpt 142 eiendommer fra det norske barnehagekonsernet Trygge Barnehager for til sammen 4,6 milliarder kroner. Thommessen har bistått SBB i forbindelse med transaksjonen, opplyser det norske advokatfirmaet i et innlegg på LinkedIn. Totalt 142 eiendommer har vært inkludert i milliardavtalen. Trygge Barnehager har som en del av avtalen også signert en leasingavtale på 25 år, med mulighet for forlengelse i inntil 20 år. (advokatwatch.no 14.12.2021).)

- Upresis om «konsern- bidrag». (- Siviløkonom og medlem av Velferdstjenesteutvalget Gøril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag». Men Bjerkan er heller ikke særlig presis. Hun utelater hovedpoenget i det jeg ville ha frem, nemlig at «konsernbidrag» ikke er det samme som «profitt» eller utbytte.)

- Upresis om «konsern- bidrag». (- Siviløkonom og medlem av Velferdstjenesteutvalget Gøril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag». Men Bjerkan er heller ikke særlig presis. Hun utelater hovedpoenget i det jeg ville ha frem, nemlig at «konsernbidrag» ikke er det samme som «profitt» eller utbytte.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Upresis om «konsern- bidrag». Siviløkonom og medlem av Velferdstjenesteutvalget Gøril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag». Men Bjerkan er heller ikke særlig presis. Hun utelater hovedpoenget i det jeg ville ha frem, nemlig at «konsernbidrag» ikke er det samme som «profitt» eller utbytte. Hun nevner deretter hva konsernbidrag er og kan brukes til, men forteller ikke alt. Hun har rett i at det kan brukes til (lovlig) skattetilpasning i et konsern eller til å øke muligheter for utbytte i andre deler av konsernet. Det hun ikke forteller, er at konsernbidrag også kan brukes til å utjevne ressurser mellom barnehager som går økonomisk godt, og barnehager som trenger kapital for å utvide, drive vedlikehold og leve videre. (aftenposten.no 14.12.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Når er utbytte skattemessig ulovlig?

(Anm: Når er utbytte skattemessig ulovlig? Sammendrag Ved utdeling av utbytte kan det hefte ulike prosessuelle eller materielle feil. Feilene kan medføre at utbytte blir fullt ut skattepliktig. Skattesanksjoner forutsetter imidlertid at feilen er vesentlig, og det er betydelig usikkerhet rundt hvilke feil som kvalifiserer som vesentlige. I artikkelen drøftes nærmere hva som skal til for å konstatere vesentlighet og hvilke feil dette kan gjelde. (…) Avsluttende bemerkninger Dersom en utbytteutdeling er heftet med en vesentlig feil, vil utbyttet anses ulovlig for skattemessige formål. Spørsmålet er da om utbyttet kan «avinnvinnes» slik at aksjonær(ene) unngår full skatteplikt. Praksis fra skattemyndighetene åpner for at et ulovlig utdelt utbytte på visse vilkår likevel ikke anses innvunnet og dermed ikke er skattepliktig for aksjonær(ene). Skattemyndighetene har de senere årene foretatt ulike justeringer i denne praksisen, men vi går ikke nærmere inn på gjeldende vilkår i nærværende artikkel. Praktisk økonomi & finans 2021;37(4)

- Ulikhet og skatt: Lønnsomt å være rik. (- De aller rikeste i Norge betaler mindre skatt enn de rikeste i USA, og helt i toppen er skattetrykket lavere jo mer penger man har.)

(Anm: Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda. Ulikhet og skatt: Lønnsomt å være rik. De aller rikeste i Norge betaler mindre skatt enn de rikeste i USA, og helt i toppen er skattetrykket lavere jo mer penger man har. PENGENE YNGLER: For slike som laksemilliardær Gustav Witzøe er livet enkelt. Pengene hans jobber for ham. Selv om pengene puttes i et passivt indeksfond fra den lokale sparebanken, og han lener seg tilbake, får han en kapitalinntekt mer enn hundregangeren av en typisk arbeidstaker i hjemkommunen Frøya, skriver kronikkforfatteren. For slike som laksemilliardær Gustav Witzøe er livet enkelt. Pengene hans jobber for ham. Selv om pengene puttes i et passivt indeksfond fra den lokale sparebanken, og han lener seg tilbake, får han en kapitalinntekt mer enn hundregangeren av en typisk arbeidstaker i hjemkommunen Frøya. (…) Vi visste allerede at ulikheten var betydelig økende over tid. Nå viser en ny forskningsrapport fra SSB at ulikheten er mer enn 30 prosent høyere enn det offisiell statistikk hittil har vist. Rapporten bør tvinge fram en annen debatt om skatt enn den vi har sett i det politiske Norge de siste åra, hvor mye handler om omfordeling mellom ganske vanlige lønnsmottakere. (dagbladet.no 6.12.2021).)

- Kronikk: Det hjelper lite om skattereglane i teorien er gode dersom ingen forstår dei. (- Skattesystemets verknad på økonomien avheng av korleis folk faktisk oppfattar og tilpassar seg reglane, ikkje av korleis teorimodellar seier at folk burde oppføre seg.)

(Anm: Annette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, leiar av Senter for skatte- og adferdsforskning. Kronikk: Det hjelper lite om skattereglane i teorien er gode dersom ingen forstår dei. Skattesystemets verknad på økonomien avheng av korleis folk faktisk oppfattar og tilpassar seg reglane, ikkje av korleis teorimodellar seier at folk burde oppføre seg. (…) Les også:  av korleis teorimodellar seier at folk burde oppføre seg. (…) Les også: Kronikk: Forby skalselskap  Saman med Kjetil Telle og Wojciech Kopczuk har eg forska på innføringa av utbytteskatt gjennom aksjonærmodellen i 2006. I kombinasjon med fritaksmodellen ga denne incentiv til å flytte personleg eigde aksjar over i holdingselskap før skatteendringa. Dette kunne ein gjere utan å utløyse gevinstbeskatning så lenge visse betingelsar var oppfylte. Men for å gjere dette, måtte aksjonærane både vite om reglane, den komande regelendringa, og dekke kostnadene forbunde med dette. (…) Les også: Kronikk: Hva med utbytteskatt også på utbytter som betales til selskaper? (dn.no 2.2.2022).)

- Fordeling i pandemiens tid. (- Det handler om mer enn høye strømpriser.) (- Nå er det på tide å snakke om skatt igjen.) (-Særlig på formue - og arv.)

(Anm: Av Hanne Skartveit. Fordeling i pandemiens tid. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Det handler om mer enn høye strømpriser. Nå er det på tide å snakke om skatt igjen. Særlig på formue - og arv. Forskjellene hadde økt allerede. Over hele verden. De rike var blitt rikere. Vanlige folk hadde sakket akterut. Så kom coronaen. Og forskjellene økte enda mer. Også her hos oss. De som eier sin egen bolig, og kanskje har aksjer eller fond i tillegg, har blitt rikere gjennom pandemien. I hvert fall på papiret. Boligprisene har økt. Veien inn til boligmarkedet har blitt enda smalere for dem som ikke har kommet inn ennå. Særlig gjelder dette de unge. (…) Når politiske ungdomsorganisasjoner så ulike som AUF og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen om utspill som kan gjøre boligmarkedet mer rettferdig, så er det verdt å lytte til. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner (no.wikipedia.org).)

- Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. (- Gårdeiere er vinnerne.)

(Anm: Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. Økonomiprofessor Gisle James Natvik mener det nok en gang er gårdeierne som kommer best ut av regjeringens støttetiltak og kaller regjeringens utbyttebegrensning for symbolpolitikk. (…) Gårdeiere er vinnerne. Natvik er særlig kritisk til at støtten som bedriftene mottar som skal dekke faste unngåelige kostnader, i all hovedsak gagner gårdeiere. Dette er fordi at den største faste kostnaden, for de fleste små bedrifter som nå rammes av nye restriksjoner, er husleien. (dn.no 14.12.2021).)

- Innlegg: Luftige påstander om skatt og ulikhet i Norge.

(Anm: Rolf Aaberge, Statistisk sentralbyrå, Magne Mogstad, University of Chicago og Statistisk sentralbyrå, Ola L. Vestad, Statistisk sentralbyrå, og Arnstein Vestre, University of Chicago og Statistisk sentralbyrå. Innlegg: Luftige påstander om skatt og ulikhet i Norge. Espen Sirnes synes å tro at vår rapport om økonomisk ulikhet handler om praktisk utforming av skattesystemet. Hadde han lest rapporten, ville han kanskje ha skjønt at målet er å beskrive økonomisk ulikhet og effektive skattesatser. Iet innlegg i DN har Espen Sirnes mange kritiske påstander om vår rapport om økonomisk ulikhet i Norge. Fagfellekritikk er viktig. Selve kjernen i vitenskap er at fagfeller utfordrer og kritiserer eksisterende funn. Dette systemet fordrer imidlertid at personen som fremfører kritikken har satt seg inn i arbeidet han kritiserer, og at han bruker relevante data for å begrunne kritikken. (dn.no 13.12.2021).)

- Innlegg i debatten om ulikhet: Den faktiske skatten er lav for mange selskaper. Espen Sirnes kan neppe ha lest SSB-rapporten om ulikhet nøye. Og den faktiske skatten for selskapene i hans utvalg er lavere enn det regnskapene viser.

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NHH. Innlegg i debatten om ulikhet: Den faktiske skatten er lav for mange selskaper. Espen Sirnes kan neppe ha lest SSB-rapporten om ulikhet nøye. Og den faktiske skatten for selskapene i hans utvalg er lavere enn det regnskapene viser. Espen Sirnes går hardt ut mot SSBs analyse av hva de rikestes bedrifter betaler i selskapsskatt (innlegg i DN 10. desember). Men det er to svakheter ved Sirnes’ innlegg. Den ene svakheten er at han ikke har fått med seg hele innholdet i SSB-rapporten, og den andre svakheten er at han i sine egne beregninger har gjort en veldig vanlig forveksling av skattetall. Jeg har gjort hans analyse på nytt, og finner betraktelig lavere reelle skatteinnbetalinger. Sirnes' innlegg bærer preg av at han neppe kan ha lest SSB-rapporten nøye. Hans gjengivelse av datagrunnlag, populasjon, inntektsbegrep og metoder stemmer ikke med beskrivelsen i rapporten. For eksempel måler SSB inntekt og skatt for personer, heller enn selskaper, og de bruker et langt mer omfattende inntektsbegrep enn Sirnes. SSB tar også hensyn til fritaksmetoden, og bruker en lengre tidsperiode enn kun 2018. (dn.no 10.12.2021).)

- Varslerne slo alarm om to advokater med gode kontakter i Skattedirektoratet: VARSEL: ADVOKATER FIKK HJELP. (- INNSIDEHJELP: To av sakene i varselet om kameraderi handlet om konkrete advokater med gode kontakter.) (- Skatteetaten skal ha vegret seg for å gå etter disse.)

(Anm: Varslerne slo alarm om to advokater med gode kontakter i Skattedirektoratet: VARSEL: ADVOKATER FIKK HJELP. SKATTBART: Finansdepartementet har mottatt to alvorlige varsler om Skatteetatens forskjellsbehandling av skattebetalere, der det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Klassekampen har fått innsyn i svært sladda versjoner av varslene og av departementets gransking av dem. Her er hovedkontoret til Skattedirektoratet i Oslo. INNSIDEHJELP: To av sakene i varselet om kameraderi handlet om konkrete advokater med gode kontakter. Skatteetaten skal ha vegret seg for å gå etter disse. Klassekampen skrev i går om to varsler som gikk til Finansdepartementet fra ansatte i Skatteetaten høsten 2019. (klassekampen.no 8.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Ligningsformuene til Norges rikeste har blitt mindre. Landets rikeste har betraktelig lavere formue sammenlignet med 2019. (– Det kan skyldes skattegrep fra Solberg-regjeringen, mener skatteekspert.) (– Formuene er de samme, men verdsettelsen er annerledes på grunn av endring i skattereglene, sier Hegdahl til E24.)

(Anm: Ligningsformuene til Norges rikeste har blitt mindre. Landets rikeste har betraktelig lavere formue sammenlignet med 2019. Det kan skyldes skattegrep fra Solberg-regjeringen, mener skatteekspert. Milliardærene Ivar Tollefsen, Gustav Magnar Witzøe, Katharina Andreasen og Ole Robert Reitan hadde alle lavere formue i 2020 sammenlignet med 2019. Milliardærarving Gustav Witzøe som toppet listene for 2019, står oppført med 19,6 milliarder i 2020. Året før var formuen på 20,9 milliarder kroner. Og han er ikke den eneste der pilene peker i den retningen: – Heimstaden-eier Ivar Tollefsen hadde i 2019 en formue på 9,2 milliarder kroner. I 2020 var beløpet på 7,6 milliarder kroner. – Ferd-arvingene Katharina og Alexandra Andreasen hadde begge en formue på rundt 5,9 milliarder kroner i 2019. I 2020 hadde beløpene falt i 5,6 milliarder kroner. – Rema-eier Ole Robert Reitan hadde en formue på 4,8 milliarder i 2019. I 2020 er den på 4,5 milliarder. Hvor har milliardene tatt veien? Har Norges rikeste virkelig blitt så mye fattigere på et år? (e24.no 7.12.2021).)

- Du kan roligt nyde, du skal ikke yde. (- I to år har Jobcenter København ikke henvist én eneste af de flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job.)

(Anm: LEDER. Du kan roligt nyde, du skal ikke yde. I to år har Jobcenter København ikke henvist én eneste af de flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job. Danmark har verdens højeste skattetryk, der finansierer verdens efter forholdene største offentlige sektor, som fungerer alt andet end optimalt. Eksemplerne er legio, men det seneste er Jobcenter København, der i fjor og i år ikke har henvist én eneste af Københavns Kommunes flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job. Om det også måtte have været tilfældet i årene før da, er i skrivende stund uafklaret. Det er ellers et krav i lovgivningen, at jobcentrene skal henvise ledige, der er vurderet .. (jyllands-posten.dk 16.10.2021).)

- Regjeringen varsler nye skatteregler – vil stramme inn på aksjonærbruk av hytter, biler og båter. (- Dette skal skattlegges på lik linje med utbytte fra selskapet, men omgås ofte i praksis (- Det dreier seg om fritidseiendommer, fritidsbåter, boligeiendommer, kunst, privatfly og helikopter som selskapet kjøper inn og drifter, men som bare, eller i stor grad, benyttes av eier.) (- Det viser seg å være dyre forbruksgoder som tomter, fly, båt, hester og annet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).)

(Anm: Regjeringen varsler nye skatteregler – vil stramme inn på aksjonærbruk av hytter, biler og båter. Regjeringen ser mot Danmark når den skal vurdere nye skatteregler for privat bruk av selskapsmidler. Milliardær Kjell Inge Røkke kan få en høy skatteregning hvis danske regler innføres i Norge. (…)  Typiske eksempler på slik bruk er firmabil, båt eller hytte, hvor selskapet står for innkjøpet og driften, mens bruken skjer av aksjonærene privat. Dette skal skattlegges på lik linje med utbytte fra selskapet, men omgås ofte i praksis. Siden 2019 har Skatteetaten gjennomført 121 kontroller og estimerer at 181 millioner kroner er blitt unndratt fra beskatning. Det dreier seg om fritidseiendommer, fritidsbåter, boligeiendommer, kunst, privatfly og helikopter som selskapet kjøper inn og drifter, men som bare, eller i stor grad, benyttes av eier. – Det Skatteetatens kontroller har vist, er at det er noen som bruker selskapets midler til privat konsum uten at dette skattlegges. (…) Skattelistene for 2019 viser at Røkke hadde en ligningsformue på 19,4 milliarder kroner og betalte 165 millioner kroner i skatt. (dn.no 29.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skatt skaper ikke verdier. «Skatt skaper ikke verdier» var overskriften på en artikkel jeg skrev i Aftenposten 1. oktober. I et innlegg 7. oktober spør leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, hva jeg mener med det. (- Tommelfingerregelen i Norge er at det koster 25 øre å drive inn én krone i skatt.) (- Dermed kan man si at skatt ikke skaper, men ødelegger verdier.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Skatt skaper ikke verdier. «Skatt skaper ikke verdier» var overskriften på en artikkel jeg skrev i Aftenposten 1. oktober. I et innlegg 7. oktober spør leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, hva jeg mener med det. Han spør konkret om jeg mener at det bare skjer økonomisk verdiskaping i privat sektor, eller om jeg mener at for eksempel utdanning og helse ikke skal finansieres av det offentlige, det vil si med skatt. Jeg tror kanskje Handal allerede vet svaret: Verdiskaping skjer både i privat og offentlig sektor, og det offentlige bør ha ansvaret for å finansiere og sørge for at alle får likeverdige og kvalitativt gode tjenester innenfor blant annet utdanning og helse. Likevel er ikke min overskrift feil. Det koster penger å drive inn skatt. Tommelfingerregelen i Norge er at det koster 25 øre å drive inn én krone i skatt. Dermed kan man si at skatt ikke skaper, men ødelegger verdier. Men så kan bruken av midlene skape nye verdier som retter opp dette. Hvordan regnestykket til slutt ser ut, og om det går i pluss eller minus, avhenger av hvordan pengene brukes, hvilke skatter som økes og hvor høye skattene er. (aftenposten.no 12.12.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- SSB: De rikeste betaler minst skatt. (- SSB: De rikeste betaler minst skatt. I en ny rapport fra SSB blir tilbakeholdt overskudd i bedriftene fordelt på de personlige aksjonærene.)  (- Det er budskapet i en ny rapport fra fire forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: De rikeste betaler minst skatt. I en ny rapport fra SSB blir tilbakeholdt overskudd i bedriftene fordelt på de personlige aksjonærene. Det snur opp ned på skatteprofilen: De rikeste har den laveste skatten. Forskjellene i inntekt har økt kraftig etter år 2000. Økt inntekt for de rikeste er den viktigste årsaken. Deres faktiske skatteprosent har falt og er svært lav for de aller rikeste. Det er budskapet i en ny rapport fra fire forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB). Den franske økonomen Thomas Piketty ble i 2014 verdensberømt med boken «Kapitalen i det 21. århundre». Mursteinen av en bok ble en bestselger verden over. Torsdag kom SSB-forskerne med rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre». De tar det historiske suset fra Pikettys bok hjem til Norge. – Det er forskjeller på Piketty og oss. Han ser på de lange linjene. Vi ser bare på Norge etter 2000. Men vi baserer oss på bedre data enn Piketty, sier professor Magne Mogstad. Han er professor ved University of Chicago og tilknyttet SSB. Økonomiske forskjeller var et sentralt tema i høstens valgkamp. Mye av grunnlaget var forskning i SSB. (aftenposten.no 26.11.2021).)

(Anm: Rolf Aaberge, Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre RAPPORTER / REPORTS. Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. (ssb.no – Publisert: 25. november 2021).)

- Ekspert avviser oppdretternes skatteklaging. NHH-professor Jarle Møen mener oppdretterne som får skattesjokk i 2022 ikke har noen grunn til å klage. – Her har vi noen som ikke er vant til å skatte av verdiene sine, sier Møen.

(Anm: Ekspert avviser oppdretternes skatteklaging. NHH-professor Jarle Møen mener oppdretterne som får skattesjokk i 2022 ikke har noen grunn til å klage. – Her har vi noen som ikke er vant til å skatte av verdiene sine, sier Møen. – Argumentasjonen er snudd på hodet, sier Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), til E24. Han har fått med seg reaksjonene på at flere norske lakseoppdrettere kan vente seg en saftig skattesmell i 2022. Årsaken er nye regler innført fra nyttår som gjør at eiere av konsesjoner anskaffet før 1998 for første gang må skatte av disse ut fra markedsverdier. E24 har tidligere skrevet om laksegründer Ola Braanaas som står overfor en mangedobling av sin skatteregning, og flytter fra Gulen til «skatteparadiset» Bø for å spare 31 millioner i årlig formues- og utbytteskatt. Bakgrunnen for endringen er at Solberg-regjeringen i høst ønsket å sikre likebehandling med eiere av nyere konsesjoner og børsnoterte aktører, som allerede må skatte av markedsverdier. (e24.no 13.12.2021).)

- Vi trenger et bedre skattesystem. (- Dagens skattesystem er ikke spesielt progressivt. SSB-studier viser at den rikeste tusendelen av nordmenn i 2018 betalte 11 prosent av inntekten sin i skatt. Det er under halvparten av en vanlig sykepleier eller lærer, som betalte 25 prosent.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Vi trenger et bedre skattesystem. Regjeringen Støre må sørge for at skatteutvalget får mulighet til å utrede et mer rettferdig skattesystem. Rett før den borgerlige regjeringen takket for seg, satte de ned et nytt skatteutvalg som skal gjennomgå hele skattesystemet. Det er i utgangspunktet bra. Når samfunnet og økonomien forandres, er det behov for å rydde i skattesystemet. Fallende oljeinntekter, en aldrende befolkning, økende ulikhet og behov for reduserte klimautslipp kan ikke alene løses gjennom skattesystemet, men dets utforming har likevel stor betydning for inntekter, omstilling og omfordeling. (dagsavisen.no 1.11.2021).)

- Det kan ta flere år før ordning med skatteamnesti endres. (- Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen en «plan for utfasing av skatteamnestiordningen».) (- Likevel trenger ikke folk som sitter på skjulte formuer nå å stresse veldig.) (- Først når Skattedirektoratet har levert sine nye forslag en gang neste år, kan den politiske prosessen begynne.)

(Anm: Det kan ta flere år før ordning med skatteamnesti endres. Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen en «plan for utfasing av skatteamnestiordningen». Det vil ta flere år, melder E24. Hittil i år har 344 personer meldt seg for Skatteetaten og bedt om såkalt skatteamnesti for skjulte formuer og inntekter Ordningen gjør at folk som melder seg med skjulte formuer og inntekter, slipper tilleggsskatt. De får i stedet det som kalles «frivillig retting». Da blir de kun ilagt ordinær skatt for opptil ti år med skjulte formuer. På toppen kommer dog litt renter. Regjeringen har varslet at den ønsker å «fase ut» ordningen. Likevel trenger ikke folk som sitter på skjulte formuer nå å stresse veldig. Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i Finansdepartementet sier at de ikke vet hvor lang tid det vil ta å fase ut ordningen. – Plattformen danner basis for arbeidet vårt gjennom hele fireårsperioden vi nettopp har tatt fatt på, skriver han i en epost til Aftenposten/E24. Regjeringen har nylig gitt Skattedirektoratet frist til 1. juni 2022 med å lage nye regler for skatteamnesti. I oppdragsbrevet brukes ikke ordene «fase ut» som det sto i Hurdalsplattformen. Først når Skattedirektoratet har levert sine nye forslag en gang neste år, kan den politiske prosessen begynne. (dagensperspektiv.no 4.11.2021).)

- Milliardærer i skatteparadis meldte inn formuen etter dokumentlekkasje og avisoppslag. (- Nå varsler Støre-regjeringen at ordningen med skatteamnesti skal avvikles.)

(Anm: Milliardærer i skatteparadis meldte inn formuen etter dokumentlekkasje og avisoppslag. MILLIARDÆRENE JONAS GUSTAF ASPELIN RAMM (T.V.) OG KNUT GUSTAF ASPELIN HAR BEGGE BEDT OM SKATTEAMNESTI FOR STORE FORMUER I UTLANDET. DET SKJEDDE I ETTERKANT AV AT DE BLE OMTALT I E24/VG I FORBINDELSE MED EN INTERNASJONAL DOKUMENTLEKKASJE. To fettere som er to av Norges aller rikeste, er blant de over 4000 som har flagget hjem skjult formue i utlandet og sluppet straffeskatt. Nå varsler Støre-regjeringen at ordningen med skatteamnesti skal avvikles. (aftenposten.no 18.10.2021).)

- Kronikk: Sårbart og lukka samarbeid med skatteparadis. (- Forutsetningane for vellukka samarbeid er ikkje oppfylte, og myndighetene gjev ikkje journalistar og forskarar innsyn.) (- Skatteparadisas hemmeleghald må bekjempast gjennom internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, åpenhet og sanksjonar.) (- Diverre manglar denne ordninga både åpenhet og truverdige sanksjonar.)

(Anm: Professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, leiar av Senter for skatte- og adferdsforskning. Kronikk: Sårbart og lukka samarbeid med skatteparadis. Forutsetningane for vellukka samarbeid er ikkje oppfylte, og myndighetene gjev ikkje journalistar og forskarar innsyn. Skatteparadis sel hemmeleghald som kan brukast til skatteunndragelse, kvitvasking, korrupsjon og andre kriminelle aktivitetar. Dette har nyleg blitt aktualisert gjennom det store internasjonalt journalistsamarbeidet Pandora Papers som viser korleis hemmeleghald bidrar til å skjule eigarar av selskap og eigedomar, også i USA. Skatteparadisas hemmeleghald må bekjempast gjennom internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, åpenhet og sanksjonar. Norge deltar saman med over hundre andre land i OECD sin Common Reporting Standard (CRS) med automatisk utveksling av finansiell informasjon på tvers av landegrenser. Her er også mange skatteparadis med. Diverre manglar denne ordninga både åpenhet og truverdige sanksjonar. (dn.no 20.10.2021).)

- Nye metoder gjør det fortsatt mulig å gjemme penger i skatteparadis. (- Det blir stadig vanskeligere å skjule formuer i utlandet.) (- Men nye kreative metoder gjør det fortsatt fullt mulig.)

(Anm: Nye metoder gjør det fortsatt mulig å gjemme penger i skatteparadis. Det blir stadig vanskeligere å skjule formuer i utlandet. Men nye kreative metoder gjør det fortsatt fullt mulig. Dette er ikke en personlig økonomi-artikkel om hvordan du kan gjemme unna formue i utlandet. Det er en artikkel om de mange utfordringene som norske skattemyndigheter fortsatt står overfor i jakten på slike penger. Glem bankkonto i Sveits Det er blitt stadig vanskeligere å gjemme unna formue i utlandet. I flere tiår var det bare å opprette en anonym bankkonto i Sveits eller Luxembourg. Og så dra ned og ta ut kontanter ved behov. Men flere internasjonale dokumentlekkasjer, der noen i tid kom like etter skatteinntektene falt kraftig for mange OECD-land under finanskrisen i 2008–2009, tvang frem endringer. Det store gjennombruddet kom imidlertid først i 2017. Da undertegnet mange land en avtale om automatisk utveksling av skattedata. (e24.no 24.10.2021).)

- De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. (- Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet.) (- Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere.) (- Der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne.)

(Anm: Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. Plikt til å tinglyse eiendom, økt opplysningsplikt for skatterådgivere og færre som kan få skatteamnesti. Det er tiltak skattedirektøren ønsker seg fra regjeringen for å kunne ta flere nordmenn med skjulte formuer. Aftenposten/E24 møtte skattedirektør Nina Schanke Funnemark rett før hun denne uken dro til København før å møte de andre nordiske skattedirektørene. Kvelden i forveien kom det en ny, stor internasjonal lekkasje av dokumenter om bruken av skatteparadiser. Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer. (…) Ber om plikt til å tinglyse. Det siste tiåret har det blitt stadig vanskeligere å skjule finansformuer. Men når det gjelder eiendom er det fortsatt muligheter. – Det er ikke standardisert og enkelt å finne den reelle eier bak eiendommer. I Norge har vi også utfordringer med at det ikke er plikt til å tinglyse eiendom, sier Funnemark. Hun har derfor et klart ønske rettet mot både dagens og neste regjering: – Som skatteetat skulle vi gjerne sett at det var en plikt til å tinglyse eiendommer i Norge. Det er noe jeg som skattedirektør ønsker meg. (e24.no 8.10.2021).)

- Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. (- Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger.)

(Anm: Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. Lovverket ble feiltolket i en årrekke. Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger. Det skjedde etter at Aftenpostens avsløringer om Stortingets pendlerbolig-praksis. Politikere som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får gratis stortingsleilighet betalt av fellesskapet. Men ifølge Skatteetaten skal de betale skatt på denne fordelen. Unntaket er om de har boutgifter på hjemstedet. Det sier Stortingets ledelse at de ikke har fått med seg. Men de fikk informasjonen allerede i 2003. Dette er basert på regelverk forankret i Skatteloven, som flertallet på Stortinget har vedtatt. Konsekvensen er at stortingspolitikere kan skylde flere hundre tusen kroner i skatt. Stortinget kan vise seg ikke å ha betalt arbeidsgiveravgift i henhold til regelverket. (aftenposten.no 8.10.2021).)

- Gigagevinst etter skattevedtak. Oljeselskapet Okea, hvor Ola Borten Moe er medeier, tjente fett på endringene i oljeskatten som Sp var pådriver for.

(Anm: Gigagevinst etter skattevedtak. Oljeselskapet Okea, hvor Ola Borten Moe er medeier, tjente fett på endringene i oljeskatten som Sp var pådriver for. Sp-nestlederen er favoritt til å bli landets nye forsvarsminister. MDG ber nå Borten Moe selge seg ut av selskapet før han tar plass ved kongens bord. HURDAL (Dagbladet): WWF har benyttet tall fra Rystad Energy til å beregne den totale kostnaden ved skattelettelsene som ble innført da regjeringen, Ap, Sp og Frp endret oljeskatten under coronapandemien sommeren 2020. Skattelettelsene vil totalt sett være på 30 milliarder 2021-kroner, hevder organisasjonen. Dette er mer enn tre ganger så mye som regjeringen selv anslo at endringene i oljeskatten ville koste. En av dem som har tjent godt på endringene er Sp-nestleder Ola Borten Moe. Han eier 0,57 prosent av oljeselskapet Okea, et selskap som ble børsnotert i juni 2019, og som i august 2021 hadde en markedsverdi på 2,14 milliarder kroner. (borsen.no 11.10.2021).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- På skatteseddelen verdsettes flere av landets dyreste boliger til under halvparten av markedsverdien.

(Anm: På skatteseddelen verdsettes flere av landets dyreste boliger til under halvparten av markedsverdien. Den nye regjeringen øker formuesskatten, men mange av landets dyreste boliger får likevel en kraftig skatterabatt. Støre-regjeringen la forrige uke frem sitt budsjettforslag for 2022. I forslaget kommer det frem at regjeringen ønsker å heve formuesskatten, samt øke verdsettelsen på de dyreste primærboligene fra 25 prosent til 50 prosent av beregnet markedsverdi. Men skattemyndighetenes modell som brukes til å regne ut hvor mye en bolig er verdt, forblir urørt. Modellen fanger ikke opp faktorer som strandlinje og utsikt, noe som gir en del av de dyreste boligene en kraftig rabatt, før grunnlaget for eiendomsskatt og formuesskatt settes. (dn.no 15.11.2021).)

- Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersiell forståelse.

(Anm: Skatt. Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersielle forståelse. Riktig rådgivning på dette området er av stor økonomisk betydning for enhver virksomhet uavhengig av størrelse og uavhengig av konjunkturer og markedsforhold. Wiersholm er en ledende rådgiver innen skatteprosess, internprising, skatterådgivning og alternativ tvisteløsning på skatteområdet. Våre skatteadvokater er blant landets dyktigste, erfarne og anerkjente innen dette feltet. (…) Våre tjenester - Transaksjonsrelatert skatterådgivning, herunder strukturdokumenter, step-plans, due diligence på skatt og avgift, betenkninger og skatterettslige vurderinger av ulike disposisjoner og hendelser. (…) Preventiv skatterådgivning: Gjennom omfattende erfaring fra skattetvister har vi tilegnet oss svært god kunnskap om forhold som kan være skadelige i tvistesaker og forhold som er av stor betydning å få på plass i planleggings- , implementerings- og gjennomføringsfase. (wiersholm.no 25.9.2021).)

(Anm: Life is really simple, but we insist on making it complicated. Confucius (brainyquote.com).)

- Når skal vi få likhet for loven? Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året.

(Anm: Når skal vi få likhet for loven? Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året. Det er vanskelig nok å leve av en slik inntekt. Bistand fra advokat har man i hvert fall ikke råd til, skriver Anders Schrøder Amundsen. Staten mener at de som tjener over 246 000 kroner i året har råd til egen advokat. Denne satsen har ikke blitt prisregulert siden 2008: Resultater er at andelen nordmenn som kvalifiserer til å motta fri rettshjelp, er halvert siden 2003. Det sier seg selv at denne satsen er altfor lav. Tilgang til advokat, rettslige råd og konfliktløsning, i og utenfor domstolene, skal være for alle, ikke kun næringslivet eller borgere med god råd. Når vanlige folk ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand, er loven i realiteten ikke lik for alle. (aftenposten.no 24.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. (- Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig.)

(Anm: Sissel Monsvold, sjeføkonom i Obos. Innlegg fra Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig. Kostnadene kan inndekkes med økt skatt på sekundær- og fritidsboliger. Mer skatt på bolig? Debatten er i gang: Anita Hoemsnes spør i en kommentar i DN i august: «På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier?». Hun skriver at så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Vi er helt enig. Men hvorfor ikke gå et skritt til? Hva med å gi leietagerne et fradrag for leieutgifter som utløses ved kjøp av bolig? Ved å la verdien av skattefradraget inngå som en del av egenkapitalberegningen til en bank, vil det kunne bidra til å lette veien inn i boligmarkedet. I så fall må det etableres et system hvor leietagere får registrert leieutgiftene og hvor skattefradraget akkumuleres over tid. Fradraget vil i så fall bare kunne brukes dersom man kjøper bolig. Etter flere år med leie, kan en leietager ha bygd opp en betydelig sum som kan brukes som innskudd. Pengene kan overføres fra staten til banken i forbindelse med låneopptak, alternativt til megler ved kjøp uten lån. Fradraget vil opptjenes årlig, men vil først kunne brukes når man kjøper sin første bolig. En slik ordning gjør det ikke bare lettere å kunne kjøpe bolig, det vil også være et sterkt spareincentiv. (dn.no 22.8.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er lav skatt på formue i Norge. (- Ser man på den totale beskatningen av formuen til nordmenn, så er den mye lavere enn i de fleste andre rike land.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Det er lav skatt på formue i Norge. Skatteinntektene fra formue var rekordhøye i 2019. Men formuende nordmenn betaler likevel mye mindre enn i andre land. I2019 utgjorde samlet skatt 39,9 prosent av verdiskapingen i Norge. Dette er ett prosentpoeng under snittet siden 1978, viser tall fra samarbeidsorganisasjonen OECD. Statens inntekter fra skatt på formue tilsvarte 1,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (bnp). Dette er det høyeste nivået som er målt siden statistikkens start i 1965. Snittet for hele perioden er en skatt på formue tilsvarende én prosent av bnp. Formuen som beskattes, består både av realkapital (eiendom og fysiske eiendeler) og finanskapital (aksjer, bankinnskudd, penger og andre verdipapirer). Ser man på den totale beskatningen av formuen til nordmenn, så er den mye lavere enn i de fleste andre rike land. (dn.no 12.9.2021).)

- Slik det måtte gå. Kjell Ingolf Ropstad hadde ikke noe valg. Han måtte trekke seg. (- Men både Stortinget og Statsministerens kontor må også gå i seg selv.) (- De har bidratt med både forvirring og feilinformasjon. Nå må de rydde opp i sitt eget regelverk, og i praktiseringen av det.)

(Anm: Slik det måtte gå. Kjell Ingolf Ropstad hadde ikke noe valg. Han måtte trekke seg. Men han bærer ikke alene ansvaret for det som har skjedd. (…) Skattesaken til Ropstad er sammensatt. Det mest alvorlige er den oppkonstruerte avtalen han inngikk med sine foreldre, for å unngå skatt. Den vitner i beste fall om usedvanlig dårlig skjønn. (…) Også statsminister Erna Solbergs eget kontor har surret det til. (…) Her har både Stortinget og Statsministerens kontor surret det til. (…) Kjell Ingolf Ropstad har opptrådt usedvanlig uklokt. Han må selv ta ansvaret for sitt forhold til skattemyndighetene. Og han må ta de politiske konsekvensene, slik han nå har gjort. Men både Stortinget og Statsministerens kontor må også gå i seg selv. De har bidratt med både forvirring og feilinformasjon. Nå må de rydde opp i sitt eget regelverk, og i praktiseringen av det. (vg.no 18.9.2021).)

- Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil.

(Anm: Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil. Den avtroppende stortingspresidenten sier han «har ikke reflektert så nøye over» om han selv har gjort noe feil i byggeprosjektet som vil koste skattebetalerne minst 2,3 milliarder kroner. (…) – En skal være forsiktig med å dele ut garantier, det viser historien oss. Det ligger en del reserver i disse 500 millionene kronene. Vi får virkelig håpe at vi kan samle oss om å finne en god vei framover, sier Thommessen, med henvisning til den siste 500 millionerssprekken som ble kjent i februar. (dagsavisen.no 9.3.2018).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt.

(Anm: Maj Hines, tidligere advokat, nå mellomleder i staten. Synspunktene er hennes egne, ikke arbeidsgivers. Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt. Det gir passive ledere, langvarige konflikter og dyrere forvaltning. (dn.no 14.6.2021).)

- Formuer på ferie. Hvert år forsvinner milliarder av kroner inn i skatteparadis. Men er det nødvendigvis ulovlig? (- Mange tar derfor til orde for globale skatteavtaler, som gjør at man ikke slipper unna skatt ved å flytte på penger.) (- Denne uken kom verden et stort skritt i retning av det.) (- Et annet problem er at skatteparadiser med hemmelighold fremdeles vil tiltrekke seg personer, selskap og andre aktører som vil skjule penger eller ulovlig virksomhet.)

(Anm: Formuer på ferie. Hvert år forsvinner milliarder av kroner inn i skatteparadis. Men er det nødvendigvis ulovlig? Kort forklart: - Pandora papers avslører hvordan statsledere, politikere og milliardærer har skjult enorme verdier gjennom skatteparadis. - Både enkeltpersoner og multinasjonale selskaper bruker kompliserte og globale nettverk av bankkontoer og selskaper. De skjuler penger og de skjuler hvor pengene kommer fra. Ofte er dette for å redusere eller unngå skatt. - Dette er mulig fordi enkelte land gjør det lett å holde på hemmeligheter om formuer og eierskap. Men hvordan funker det? Og er det lovlig eller ikke? (…) Hvorfor er det vanskelig å stoppe dette? Skatteparadis skaper et todelt problem. På den ene siden er det vanskelig å skattlegge selskap. Skattemyndighetene ilegger skatt bare på overskudd som befinner seg i deres eget land. Samtidig er verdenshandelen global. Penger flytter seg fort mellom land. Mange tar derfor til orde for globale skatteavtaler, som gjør at man ikke slipper unna skatt ved å flytte på penger. Denne uken kom verden et stort skritt i retning av det. Et annet problem er at skatteparadiser med hemmelighold fremdeles vil tiltrekke seg personer, selskap og andre aktører som vil skjule penger eller ulovlig virksomhet. (aftenposten.no 16.10.2021).)

- Prinsesse Ragnhild og mannen plasserte arven i populært skatteparadis.

(Anm: Prinsesse Ragnhild og mannen plasserte arven i populært skatteparadis. Hvor mye prinsesse Ragnhild arvet etter kong Olav, er ikke kjent. Nå har spor etter deler av arven dukket opp i karibisk skatteparadis. – Gjeldende skatte- og avgiftslovgivning ble naturligvis fulgt, forteller prinsessens sønn. «My name is Haakon Lorentzen and I write to you about my deceased mother Princess Ragnhild Lorentzen ARV Estate. The three sibling heirs of this portion of her estate Haakon, Ingeborg and Ragnhild are now ready to receive their one third each of this estate.» Dette er starten på en e-post prinsesse Ragnhilds sønn sendte til selskapet Trident Trust i 2015. Trident Trust er kjent for å tilby finansielle tjenester til de rike og mektige. De har forvaltet et postboksselskap på De britiske Jomfruøyer over flere år. Bak selskapet står prinsesse Ragnhild og ektemannen Erling Lorentzen. Det kommer frem i dokumentlekkasjen Pandora papers. (e24.no 16.4.2022).)

- Aftenposten mener: Skatter og avgifter er mer enn fordeling (- Dagens innretning av formuesskatten gir også uheldige effekter ved at en investering i stor hytte eller hus kan være mer gunstig enn investering i en bedrift.) (- For det andre burde arv vært skattlagt.) (- Arveavgiften som ble avviklet, hadde svakheter.) (- Men det er blitt for gunstig å få penger sammenlignet med å tjene dem. For det tredje burde forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen hentes frem igjen.)  

(Anm: Aftenposten mener: Skatter og avgifter er mer enn fordeling (…) Men i den kommende stortingsperioden trengs det nye justeringer av både skatter og avgifter. For det første bør formuesskatten endres. Debatten om formuesskatten handler i stor grad om fordeling. Det er åpenbart viktig. De som har mye, må bidra mye. Fjernes formuesskatten, vil noen av landets rikeste slippe å bidra. Samtidig handler skatt om mer enn fordeling. Det handler også om hvordan det legges til rette for norsk eierskap, investeringer og arbeidsplasser. Dagens innretning av formuesskatten gir også uheldige effekter ved at en investering i stor hytte eller hus kan være mer gunstig enn investering i en bedrift. Formuesskatten bør – slik Scheel-utvalget foreslo i 2014 – endres slik at ulike typer formue verdsettes likt. For det andre burde arv vært skattlagt. Arveavgiften som ble avviklet, hadde svakheter. Men det er blitt for gunstig å få penger sammenlignet med å tjene dem. For det tredje burde forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen hentes frem igjen. (aftenposten.no 10.9.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. (– En sånn ordning vil øke ulikheten blant ungdom.)

(Anm: NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. NHO mener forslaget fra regjeringen om skattelette for unge er dyrt og lite treffsikkert. LO mener det vil føre til større ulikhet blant unge. NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum er skeptisk til regjeringens forslag om skattelette for unge. Regjeringen har foreslått å bruke 1,5 milliarder kroner i «jobbskattefradrag» til de under 30 år, skriver NRK. Forslaget er sendt på høring, og både NHO og LO har i høringsrunden svart at de er kritiske til forslaget. (e24.no 26.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Useriøst skatteforslag. (- Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag.)

(Anm: Leder. Useriøst skatteforslag. Regjeringen ønsker et «jobbskattefradrag» for unge under 30 år. Det vil gi 1,5 milliarder kroner mindre i felleskassen til å løse viktige oppgaver. Som å få unge i arbeid. (…) Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag. Dette minner om noe Unge Høyre pleier å få lov til å komme med når rituelle innsigelser mot nynorsk sidemål og pils i park har fått motbør fra de voksne i partiledelsen. (vg.no 27.7.2021).)

- Høyre-topp langer ut mot Ap i skattedebatten: – Forenklet og fordummende. (– Jeg mener at de snakker på en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN.)

(Anm: Høyre-topp langer ut mot Ap i skattedebatten: – Forenklet og fordummende. Henrik Asheim (H) mener det er feil at de rike har fått store skattelettelser. Tvert om mener han de rikeste betaler mer enn noensinne. – Asheim bør ta lynkurs i skattepolitikk, sier Ap-nestleder Hadia Tajik. – Hele skattedebatten fra venstresiden er forenklet og fordummende. Under solen i Arendal ser Høyre-topp Henrik Asheim mørkt på sommerens store skattedebatt. Nå kritiserer han Arbeiderpartiet, som han mener tilslører den faktiske beskatningen av Norges rikeste mennesker. – Jeg mener at de snakker på en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN. (…) Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN. Til tross for at Solberg-regjeringen har kuttet skattene med om lag 30 milliarder kroner siden 2013, understreker forsknings- og høyere utdanningsministeren gjentatte ganger at skatteregningen for de rikeste er blitt større. – Men det vel er fordi de rike er blitt så veldig mye rikere de siste åtte årene? – Jaja. Skattesatsen er kuttet. Men når du blir rikere, betaler du også mer i skatt. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, mener Asheim med dette bekrefter det Arbeiderpartiet har sagt hele tiden: – De rike blir stadig rikere, det øker forskjellene i Norge, spesielt på formue. Høyres skattepolitikk bidrar til at de rikeste drar fra. Les også: Bjørn Dæhlie med stikk fra «skatteparadiset» Bø: – Lær Høyre å føre Høyre-politikk (dn.no 18.8.2021).)

- Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.»

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg. Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.» Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag. (dn.no 13.9.2021).)

- Skatt på papiret og skatt i praksis.

(Anm: Skatt på papiret og skatt i praksis. Bjørn Dæhlies «trippelbeskatning» er en minihistorie om den norske skattereformen. Bjørn Dæhlie og andre formuende mennesker må gjerne mene at de betaler for mye skatt. Men de betaler tross alt mindre i forhold til inntekten enn de fleste andre, skriver DNs kommentator. (dn.no 19.8.2021).)

- SV ber om storstilt skattekontroll i «Norges Monaco».

(Anm: SV ber om storstilt skattekontroll i «Norges Monaco». Først dro Bjørn Dæhlie. Så kom skattefuten. Det sistnevnte kan i hvert fall bli utfallet for skatteparadiset Bø i Vesterålen, om SV får det som de vil. Denne uken gikk Bø-ordfører Sture Pedersen (H) ut i VG og etterlyste at de som meldte flytting til Bø for å nyte godt av lavere formuesskatt, også var nødt til å flytte dit og være der i henhold til gjeldende lover og regler. – Det er nok noen som er altfor lite i Bø, det skal jeg tørre å si. Dem har jeg også tenkt å ta meg en prat med når året er omme, sa ordføreren til VG. Han understreket også at mange av Bøs nye velgjørere både hadde flyttet og var aktiv i lokalsamfunnet med både tilstedeværelse og frisk kapital. Søndag ble det kjent at Bjørn Dæhlie forlater skatteparadiset, som har Norges laveste formuesskatt, etter kommunestyret vedtok å senke den fra 0,8 til 0,35 prosent. Det har gitt kommunen tilnavnet «Norges Monaco». – Som vi fryktet SVs finansboss Kari Elisabeth Kaski mener Bø-ordningen er et smutthull som uthuler skattereglene. – Det man i realiteten har gjort er å tillate et skatteparadis som gjør at formuende nordmenn kan flytte bostedsadresse, og dermed spare skatt og bidra mindre til fellesskapet. Det uthuler fellesskapet og solidaritet i finansiering av velferden vår, sier Kaski. (vg.no 25.10.2021).)

- Bjørn Dæhlie hadde et kjempeår i 2020 og tjente 16 millioner på investeringen i Tesla. (- Dæhlie er en sterk motstander av formuesskatten.) (- 5 prosent i skatt)

(Anm: Bjørn Dæhlie hadde et kjempeår i 2020 og tjente 16 millioner på investeringen i Tesla. Den tidligere skikongen har gjort seg bemerket det seneste året ved å bli skatteflyktning til Bø i Vesterålen kommune. Dæhlie er en sterk motstander av formuesskatten. (…) 5 prosent i skatt Skatteflyktningen Dæhlie betalte ikke mye skatt i fjor for investeringsselskapet, kun 4,4 millioner kroner, eller lave 5,4 prosent av det skattbare overskuddet. Da er vi igjen tilbake til skattefenomenet permanente og midlertidige forskjeller. (nettavisen.no 19.10.2021).)

- Skatt for Musk og menn. (- Musk har rast mot forslagene om å innføre skatter som har som mål å skvise mer penger fra de rikeste. Og han er ikke alene.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. Skatt for Musk og menn. Elon Musk stilte nylig et spørsmål til sine følgere på Twitter. Det har vært mye snakk om at de rike bør betale mer skatt av sine verdier, påpekte han. Burde han selge aksjer i selskapet sitt og bruke pengene til å betale futen? Verdens rikeste mann understreket at han får hverken lønn eller bonuser. «Dermed er den eneste måten å betale skatt personlig på, å selge aksjer», hevdet Musk. Teslagründeren lovet å gjøre som Twitter befalte. Avstemningen konkluderte med at han burde selge. Resultatet ble at Musk kvittet seg med Tesla-aksjer til en verdi av 7 milliarder dollar i forrige uke. Kursen på Tesla falt med 15 prosent. Dermed får trolig den amerikanske statskassen en saftig sjekk fra Musk i tidlig julegave. Dette er imidlertid langt fra noen frivillig veldedighet fra milliardærens side. Musk har rast mot forslagene om å innføre skatter som har som mål å skvise mer penger fra de rikeste. Og han er ikke alene. (aftenposten.no 17.11.2021).)

(Anm: Tesla Motors Inc (finance.yahoo.com/quote/TSLA).)

- Bø-ordføreren tar oppgjør med «skatteflyktninger» som ikke flytter på ordentlig.

(Anm: Bø-ordføreren tar oppgjør med «skatteflyktninger» som ikke flytter på ordentlig. Sture Pedersen (H) jubler over frisk kapital fra millionærer til næringslivet i Bø – men er skuffet over at ikke alle som har meldt flytting til «skatteparadiset» har vært like til stede i kommunen. Bø i Vesterålen ble i 2019 kjent som «Norges Monaco» etter at kommunestyret med ordfører Sture Pedersen i spissen vedtok å senke formuesskatten i kommunen fra 0,8 til 0,35 prosent. Det medførte at flere profilerte, kapitalsterke menn meldte offentlig at de ville flytte til kommunen. Noen av dem valgte å droppe flyttingen, da de forsto at det innebær at de faktisk måtte flytte til Bø for å ha krav på lavere skatt. Ordføreren sier til VG at han ser på tiltaket som en braksuksess, og at forslaget har ført til økt kapitalflyt og oppmerksomhet til kommunen i Vesterålen med knappe 2600 innbyggere. Alt er likevel ikke helt fryd og gammen, skal vi tro ordføreren: Noen av dem som har meldt flytting, har han ikke sett snurten av. (vg.no 22.10.2021).)

- Bjørn Dæhlie selger huset og forlater «skatteparadiset» Bø i Vesterålen.

(Anm: Bjørn Dæhlie selger huset og forlater «skatteparadiset» Bø i Vesterålen. Bjørn Dæhlies hjem i Bø i Vesterålen er lagt ut for salg – ett år etter han kjøpte det. Prislappen? Mer enn dobbelt så mye som han kjøpte eneboligen for. Formuesskatt-debatten Samme uke som Bø-ordfører Sture Pedersen (H) tok et oppgjør med skatteflyktninger som ikke flyttet reelt til Bø, har Dæhlie nå lagt ut sin enebolig i skatteparadiset for salg. – Det er nok noen som er altfor lite i Bø, det skal jeg tørre å si. Dem har jeg også tenkt å ta meg en prat med når året er omme, sa ordføreren til VG tidligere denne uken. Pedersen understreker nå til VG at Dæhlie ikke er blant dem han sikter til. – Tvert imot. Bjørn har vært her mye, og bidratt mye, sier han. (e24.no 24.10.2021).)

- Skattesmell for Erna.

(Anm: Skattesmell for Erna. Framstillingen av Norge som et land som skatter sine rikeste urimelig hardt, er rett og slett feil. KONTANT SVAR: Erna Solberg vil kutte mer i skatten til de aller rikeste. Det vil ikke velgerne, heller ikke hennes egne. La de rikeste betale mer skatt, ikke mindre. Det er meningen til et overveldende flertall av velgere i en undersøkelse Ipsos har gjort for Dagbladet. Hele 69 prosent mener de rikeste bør betale litt eller mye mer skatt. (dagbladet.no 2.9.2021).)

- KrF-lederen sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men Ropstad betalte ikke en krone. (- I dag kan Aftenposten avsløre hvordan KrF-lederen i fjor høst la en plan for hvordan han kunne unngå å skatte av statsrådsboligen.)

(Anm: KrF-lederen sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men Ropstad betalte ikke en krone. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad opplyste at han dekket utgifter på foreldrenes hus. Det gjorde han aldri. Han innrømmer å ha tatt aktive grep for å unngå skatt på statsrådboligen. – Jeg avtalte med mine foreldre at jeg skulle dekke faste utgifter for dem, fordi jeg da ville falle inn under skattefritaket. Det var en dårlig vurdering, sier Kjell Ingolf Ropstad til Aftenposten. (…) Fra 2010 til 2019 hadde Kjell Ingolf Ropstad (KrF) pendlerleilighet på Stortingets regning. Så gikk han inn i regjering og fikk statsrådsbolig. Da måtte Ropstad for første gang svare på om han hadde utgifter til egen bolig på hjemstedet. Det er et krav for å slippe skatt på pendlerboligen. Ingen på Stortinget hadde spurt KrF-lederen om det. Derfor hadde han heller ikke betalt skatt av pendlerboligen han hadde som stortingsrepresentant. Men Statsministerens kontor (SMK) stilte spørsmålet Stortingets administrasjon ikke hadde stilt. I dag kan Aftenposten avsløre hvordan KrF-lederen i fjor høst la en plan for hvordan han kunne unngå å skatte av statsrådsboligen. (aftenposten.no 17.9.2021).)

- Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig. (- Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene.) (- Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves.)

(Anm: Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig.  Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene. Nå varsler de full gjennomgang av pendlernes skatteforhold. Stortinget gir gratis boliger i Oslo til politikere som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometer unna. Hensikten er at politikere skal ha råd til å være folkevalgt, beholde kontakten med velgerne hjemme og slippe å betale for to boliger. Aftenposten avslørte nylig at KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad ikke meldte flytting fra gutterommet i Agder før i fjor høst. Derfor fikk han gratis pendlerbolig på statens regning fra 2009 til 2020. (…) – Skatteetaten er ikke kjent med at det finnes noen unntak fra kravet til merkostnader for stortingspolitikere. (…) –Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves. Skatteetaten forventer at en arbeidsgiver vurderer skattereglene korrekt når de utbetaler lønn og andre ytelser til sine ansatte og overholder sine rapporteringsforpliktelser til Skatteetaten og andre offentlige instanser. (aftenposten.no 12.9.2021).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt.

(Anm: Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt. Ferd er et familieeid investeringsselskap som er eid av femte og sjette generasjon Andresen gjennom Ferd Holding AS. Nå foreligger konsernregnskapet for Ferd AS, og koronaåret 2020 ble et nytt godt år for familieselskapet. Konserntallene viser at de totale inntektene økte fra 18,2 milliarder kroner i 2019 til 22,1 milliarder i 2020. Kostnadene i perioden steg også som følge av økt aktivitet, men driftsresultatet økte fra 3,3 milliarder kroner til 4,7 milliarder. Før skatt var resultatet opp fra litt over 3 milliarder kroner til drøyt 4,2 milliarder. (nettavisen.no 21.8.2021).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Raser: - Splitter pine sprø. Finansminister Jan Tore Sanner (H) går knallhardt ut mot Arbeiderpartiets foreslåtte endringer i formuesskatten. Hadia Tajik (Ap) slår tilbake med renter: - Nå må de ha blitt splitter pine sprø i Høyre, sier hun til Dagbladet.

(Anm: Raser: - Splitter pine sprø. Finansminister Jan Tore Sanner (H) går knallhardt ut mot Arbeiderpartiets foreslåtte endringer i formuesskatten. Hadia Tajik (Ap) slår tilbake med renter: - Nå må de ha blitt splitter pine sprø i Høyre, sier hun til Dagbladet. - Med Arbeiderpartiets forslag, blir det vanlige pensjonisters tur til å betale mer formuesskatt. Om lag 140 000 pensjonister må i gjennomsnitt betale 13 300 kroner mer, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til Dagbladet. I et skriftlig svar til Stortinget legger han tirsdag fram en tabell som viser anslåtte konsekvenser av endringene i formuesskatten som Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2021. Finansdepartementet anslår at Arbeiderpartiets forslag vil føre til økt formuesskatt for 137 900 norske pensjonister. - Det fordelingstabellen viser, er at dette i snitt rammer alle inntektsgrupper, sier Sanner. Arbeiderpartiet er forelagt Sanners uttalelser. - Uff, nå må de ha blitt splitter pine sprø i Høyre. Fakta er at nesten alle pensjonister får lavere inntektsskatt med Arbeiderpartiet, skriver nestleder og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, i en e-post til Dagbladet. (…) - Ulv i fåreklær Hadia Tajik (Ap) er lite imponert over kritikken fra Sanner. - Tall fra SSB viser at hele 770 000 pensjonister kan glede seg til lavere skatt på inntekten sin. Dette er 95 prosent av alle pensjonistene. Så nå, Sanner, skal det endelig bli vanlige pensjonister tur til å slippe å betale så mye i skatt som de har med Høyre. (dagbladet.no 31.8.2021).)

- NHO-sjefen kaster seg inn i skattedebatten: Krever garantier mot skatteøkning. (- NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne.)

(Anm: NHO-sjefen kaster seg inn i skattedebatten: Krever garantier mot skatteøkning. NHO-sjef Ole Erik Almlid ber partiene på Stortinget om å garantere at skattene ikke skal økes med en ny regjering. Vil heller øke boligskattene Formuesskatten drar inn om lag 15 milliarder kroner i året til staten. NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne. – Vår posisjon er at skatten på arbeidende kapital i utgangspunktet bør fjernes. Dette kan gjøres provenynøytralt (dvs. uten at staten taper noe på det, journ.anm.), gjennom en skatt på bolig. Du kommer ikke bort fra at det er en belastning å måtte betale formuesskatt for en eier av en bedrift som går med underskudd, sier Almlid. En slik boligskatt kan også utformes slik at den skjermer store grupper, mener han. – Jeg mener vi kan sette grensen så høyt at man kan treffe noen grupper som har råd til å betale mer. Det er mange som spekulerer i å investere i bolig kontra å investere i bedrifter. Dette kan man løse ved å øke skatterabatten på arbeidende kapital og øke skatt på bolig, sier Almlid. (e24.no 10.8.2021).)

 – Modernas profit havner i skattely (skatteparadis).

(Anm: Medicinalgiganten Moderna, der er storleverandør af corona-vacciner til det vestlige marked, dirigerer systematisk sit overskud til skattely. Det konkluderer en ny undersøgelse lavet af hollandske SOMO – Center for Research on Multinational Corporations. En lækket kontrakt mellem Moderna og Europakommissionen viser for eksempel, at betalingen for EU’s Moderna-vacciner sker gennem virksomhedens datterselskab i Schweiz, hvor selskabsskatten er kendt for at være lav. (danwatch.dk 15.7.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (- Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (- Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun.)

(Anm: Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (...) I 40 år kjempet Katalin Karikó for å få støtte og finansiering til sin forskning. Nå regnes hun som en av pionerene bak den revolusjonerende teknologien som brukes i koronavaksinen. (…) I dag sitter biotek-selskapene igjen med milliardinntekter, mens hun selv ble forbigått. Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (…) Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun. (dn.no 12.2.2021).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Hvordan gjemmes penger i skatteparadiser? (- Taper milliarder av kroner.)

(Anm: Hvordan gjemmes penger i skatteparadiser? SPØR EN FORSKER: Skatteparadiser brukes for å slippe å betale skatt. Her gjemmes også penger fra kriminalitet. Men hvorfor fortsetter det sånn? Rundt 50 land og delstater i verden er skatteparadiser. Med skatteparadiser tenker nok de fleste på steder som Bahamas, Bermuda, Liechtenstein og Luxembourg. – Mindre kjent er det at også Irland og Nederland holder på med dette. Den lille amerikanske delstaten Delaware har kanskje mest hemmelighold i verden, sier professor Guttorm Schjelderup ved Handelshøyskolen NHH i Bergen til forskning.no. Skatteparadiser tilbyr utlendinger og bedrifter eid av utlendinger, lav skatt eller null skatt. De samme reglene gjelder ikke for landets egne innbyggere, som må betale skatt. Skatteparadiser har også lovverk som er lagd for å hindre innsyn fra omverdenen. Slik fungerer de fint for mange slags kriminelle. (…) Taper milliarder av kroner Anslagene om hvor mye andre land hvert år taper på grunn av skatteparadisene, varierer mellom 1000 og 2500 milliarder kroner. Verst går det antakelig utover utviklingsland som hadde behøvd disse pengene. En god del er blitt gjort de siste årene for å gå løs på skatteparadisene. Både den internasjonale samarbeidsorganisasjonen OECD, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Tax Justice Network jobber mye med problemet. (forskning.no 21.4.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Hvordan bliver pengene gemt i et skattely? (- Den lille amerikanske delstat Delaware er imidlertid et af verdens største skattely,« siger professor Guttorm Schjelderup ved Handelshøjskolen, NHH i Bergen til forskning.noVidenskab.dk's norske søstersite.)

(Anm: Hvordan bliver pengene gemt i et skattely? Et skattely bliver brugt for at slippe for at betale skat. Her bliver også gemt penge fra kriminalitet. Men hvorfor får det lov at fortsætte sådan? Cirka 50 lande og delstater i verden er skattely-lande. De fleste tænker nok på steder som Bahamas, Bermuda, Liechtenstein og Luxembourg, når de hører ordet skatteparadis. »Det er nok mindre kendt, at man også i Irland og Holland kan få penge udenom beskatning. Den lille amerikanske delstat Delaware er imidlertid et af verdens største skattely,« siger professor Guttorm Schjelderup ved Handelshøjskolen, NHH i Bergen til forskning.noVidenskab.dk's norske søstersite. Skattely tilbyder udlændinge og virksomheder ejet af udlændinge, lav skat eller nul skat. De samme regler gælder ikke for landets egne borgere, der skal betale skat. Skattely har også lovgivning, der er designet til at forhindre indsigt fra omverdenen. Som sådan fungerer det fint for mange slags kriminelle. (videnskab.dk 17.7.2021).)

- G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt.

(Anm: G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt. G7-landenes finansministre er blitt enige om en global minstesats på 15 prosent skatt for store selskaper for å sikre like vilkår og bekjempe skatteunngåelse. Finansministrene møttes i London lørdag som en del av forberedelsene til gruppens toppmøte i Cornwall i Sørvest-England om en uke. De uttrykte på forhånd håp om at de kunne enes om en avtale på grunnlag av USAs forslag om en global minstesats på selskapsskatt. – Det er en glede å kunne meddele at vi i dag, etter flere år med diskusjoner, har oppnådd en historisk enighet om å reformere det internasjonale skattesystemet, så det er tilpasset en digital tidsalder, og ikke minst at det er rettferdig, så de rette selskapene betaler den rette skatten på rett sted, sier verten for finansministermøtet, Storbritannias Rishi Sunak, i en video på Twitter. (nrk.no 5.6.2021).)

- Norge kan tjene milliarder på internasjonalt skattegrep. Når alle selskap må betale minst 15 prosent selskapsskatt, kan Norge ende med flere milliarder i ekstra inntekt, viser nye beregninger.

(Anm: Norge kan tjene milliarder på internasjonalt skattegrep. Når alle selskap må betale minst 15 prosent selskapsskatt, kan Norge ende med flere milliarder i ekstra inntekt, viser nye beregninger. I sommer ble det klart at en global minsteskatt kan komme på plass i nær fremtid. 130 OECD-land og alle landene i G20 ble enig om å støtte en global minstesats på 15 prosent for selskapsskatt. Det kan bety slutten på internasjonal skattekonkurranse og mye mindre spillerom for selskap som vil omgå skatt. Nå har forskere i det uavhengige forskningssenteret EU Tax Observatory regnet på hvor mye mer det kan gi Norge i inntekter. Hvis en internasjonal avtale slik den G20 og OECD-landene støtter blir innført, vil det ifølge en rapport fra forskningssenteret føre til ekstra skatteinntekter på 1.245 milliarder kroner i landene de har forsket på. Det er på linje med de 1.300 milliardene OECD selv anslår at en minsteskatt vil dra inn globalt. Forskningssenteret anslår at Norge vil kunne få inn 5,3 milliarder kroner i ekstra inntekter, som følge av en global minsteskatt på 15 prosent. inneværende statsbudsjett er det anslått at Norge får inn 68 milliarder kroner i selskapsskatt. Den globale minsteskatten kan altså øke det Norge får inn i selskapsskatt med rundt åtte prosent. (e24.no 11.9.2021).)

- Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. (- Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne.)

(Anm: Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. I tirsdags sluttede de langstrakte forhandlinger om gennemsigtighed om multinationale virksomheders skattebetalinger, da Rådet og Parlamentet nåede til enighed om den såkaldte offentlige land for land-rapportering. Forslaget kom på bordet tilbage i 2016, og det har altså været fem år undervejs. Forslaget går i sin enkelthed ud på, at visse virksomheder skal offentliggøre deres selskabsskatteoplysninger. Vi har i FH længe efterlyst en aftale om offentlig land for land-rapportering, og derfor er jeg også glad for, at knuden i forhandlingerne langt om længe er bundet op. Læser man ned i den indgåede aftale, er der dog lidt malurt i bægeret, for den rækker desværre ikke så vidt, som den burde. En række lande udelades nemlig helt fra rapporteringen. Således er det udelukkende de multinationale virksomheders aktiviteter i EU-lande, lande på EU’s sortliste og gråliste, som skal indgå i rapporteringen. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. Et land som Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne. Og det er på trods af, at netop dette land populært betegnes som værende skattely. Derudover er det også blot de allerstørste multinationale virksomheder, som vil blive forpligtet til land for land-rapportering. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. (fho.dk 3.6.2021).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Djevelen sitter i detaljene for historisk G7 skatteavtales innvirkning på utenlandsvirksomheter. (- Dette er et stort skritt fremover for å skape skatterettigheter over landegrensene. Men djevelen kommer veldig mye til å sitte i detaljene. "Som jeg har sagt mange ganger før, har egentlig Guernsey ingenting å frykte på dette feltet.)

(Anm: Devil in detail over historic G7 tax deal impact on offshore centres. Many of the international financial centres around the world with low tax regimes are reacting with caution to the historic G7 tax deal which agreed a global corporation tax of at least 15% at the weekend. Guernsey Government deputy Gavin St Pier said: "The devil, as it always is in tax, will be in the detail. It's aimed at this stage principally at large multinationals so it's difficult to know whether it's the end or just the beginning of the end for the zero-10 corporate regime we've had since 2008." He argued it was also too early to try and detail the impact different parts of the finance sector and to "watch this space" with more international discussions ahead to fine tune the deal. This is a big step forward in creating cross border taxing rights. But the devil is very much going to be in the detail." "As I've said many times before, Guernsey should have nothing to fear from a genuine level playing field. Let's hope that what emerges from the detail", he said. The Isle of Man, which also has a Zero-10 policy to attract specific types of businesses to the crown dependency, notably international life companies, issued a statement from chief minister Howard Quayle. (internationalinvestment.net 7.6.2021).)

- Derfor er det vanskelig å tvinge Facebook og Google til å betale skatt. (– Det er nok land som har interesse av at dette ikke lykkes, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole. Professoren minner om at «djevelen ligger i detaljene».)

(Anm: Derfor er det vanskelig å tvinge Facebook og Google til å betale skatt. USA og andre store, rike demokratier vil ha internasjonale regler som skal tvinge bedrifter som Facebook og Google, til å betale skatt. Det kan bli vanskelig. Facebook, Google og andre multinasjonale kjempebedrifter skal tvinges til å betale skatt. Det er finansministrene i verdens syv rikeste demokratiske industriland enige om. På toppmøtet forrige helge sa statslederne i de såkalte G7-landene si seg enig i målet. Skeptikerne tviler på at det er mulig å gjennomføre. – Det er nok land som har interesse av at dette ikke lykkes, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole. Professoren minner om at «djevelen ligger i detaljene». (aftenposten.no 11.6.2021).)

- Twilight of the tax haven.

(Anm: Twilight of the tax haven. A global corporate-tax pact would ruin a lucrative business model.
Editor's note (June 5th):
 This article has been updated after G7 countries backed a minimum global tax rate for big companies. As is often the case in multilateral matters, America held the key. When Janet Yellen, its treasury secretary, announced earlier this year that it was time to end the “race to the bottom” on corporate tax, her remarks supercharged sputtering talks over a global deal to overhaul how much tax multinational companies pay, and where. (economist.com 3.7.2021).)

- Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse.

(Anm: Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse. Om selskapet til Karl Munthe-Kaas børsnoteres vil han trolig være nødt til å betale 6 millioner kroner i formuesskatt i året. Allikevel er han positiv til den. Karl Munthe-Kaas er dagligvaregründer i Oda, tidligere kjent som Kolonial. – Formuesskatten er en absolutt nødvendighet om man skal få til en redistribusjon. Altså at de rikeste tar sin del av byrden, sier han til NRK. Den reelle verdien av Oda-aksjene til Munthe-Kaas er 670 millioner kroner, anslår han selv. Verdien er basert på hva Oda-aksjer er blitt handlet for den siste tiden. Han mener det er mulig å utvikle formuesskatten slik at den i realiteten treffer de som er i stand til å betale den, blant annet ved å heve bunnfradraget – taket for dem som må betale skatten. – Det er surt å betale skatt, og det er mange som sikkert kunne vært foruten det. Men for at man skal argumentere for å fjerne formuesskatten må det være en større samfunnsmessig skadeeffekt enn at man gjerne skulle sluppet, mener Munthe-Kaas. (dn.no 12.6.2021).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. (- Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene.)

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(AnmLobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- De aller rikeste betaler lite skatt i Norge. (- Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land.) (- Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land.)

(Anm: OLE-ANDREAS ELVIK NÆSS, forsker på Samfunns- og Næringslivsforskning ved NHH. De aller rikeste betaler lite skatt i Norge. Enda en gang er det oppstått en formuesskatt-debatt der en norsk milliardær har klaget på formuesskatten. Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land. Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land. En rapport fra ProPublica fikk verdensomspennende oppmerksomhet tidligere i sommer da det kom frem at de aller rikeste amerikanerne betaler svært lite skatt. Jeg har gjort en tilsvarende beregning for Norge. Overraskende nok viser det seg at superrike nordmenn faktisk betaler enda mindre i skatt enn de rikeste amerikanerne. (vg.no 5.8.2021).)

- Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. (- Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte. FORMUESSKATT: Det finnes ingen forskning som har sett på effektene av å fjerne formuesskatten eller av å fjerne den på arbeidende kapital, som i praksis er det eneste som er politisk aktuelt, skriver Civita-leder Kristin Clemet. Geir Ramnefjell skriver i Dagbladet 3.8. at Gustav Witzøe har gjort Erna Solberg en bjørnetjeneste ved å starte en ny debatt om formuesskatten. Grunnen til at Ramnefjell mener at dette er «valgkampens største bjørnetjeneste» er at det er en «svært dårlig sak», og at «nordmenn antakelig har liten sympati med Norges sjette rikeste mann når han klager over skatten». (…) Ingen er imot å betale skatt – spørsmålet er hva slags skattesystem vi skal ha, og om for eksempel norske og utenlandske eiere i Norge skal likebehandles. Etter min vurdering koker dette i mangt og mye ned til synet på norsk privat eierskap, og på om det er viktig. (dagbladet.no 5.8.2021).)

- 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser

(Anm: 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser. Skatteparadiser som Seyschellene (bildet) og Cayman Islands er svært populære frihavner for verdens finanselite. Den superrike eliten verden over har utnyttet smutthull i mellom-statlige skatteregler og klart å gjemme bort 21 billioner dollar, eller nærmere 130 tusen milliarder kroner. Det er like mye som Japans og USA sitt BNP lagt sammen, ifølge James Henry, en tidligere sjeføkonom fra konsulentselskapet McKinsey. I rapporten, som er lekket til avisen The Observer, kommer det frem at private banker har hjulpet til med å skjule det vanvittige beløpet i skatteparadiser som Sveits og Cayman Islands. (nettavisen.no 23.7.2012).)

- Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt.

(Anm: Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt. Ferd er et familieeid investeringsselskap som er eid av femte og sjette generasjon Andresen gjennom Ferd Holding AS. Nå foreligger konsernregnskapet for Ferd AS, og koronaåret 2020 ble et nytt godt år for familieselskapet. Konserntallene viser at de totale inntektene økte fra 18,2 milliarder kroner i 2019 til 22,1 milliarder i 2020. Kostnadene i perioden steg også som følge av økt aktivitet, men driftsresultatet økte fra 3,3 milliarder kroner til 4,7 milliarder. Før skatt var resultatet opp fra litt over 3 milliarder kroner til drøyt 4,2 milliarder. (nettavisen.no 21.8.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (nettavisen.no 4.7.2009).)

- Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. (- Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene.)

(Anm: Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene. Finnøy Fisk har betalt ut nesten 200 millioner kroner til eierne siden 2010. De er langt fra størst, men de er klart mest lønnsomme. De fem lakseoppdretterne som drev best i 2019 satt igjen med hele 62 prosent av omsetningen etter kostnader. Selskapene heter Hellesund Fiskeoppdrett, Finnøy Fisk, Fjelberg Fjordbruk, Kobbvåglaks og Korshavn Havbruk. Samlet solgte de laks for 420 millioner kroner i fjor. Med en gjennomsnittlig driftsmargin på 62 prosent utgjør resultatet etter kostnader 262 millioner kroner. Driftsmargin viser hvor mye penger selskapet sitter igjen med etter å ha betalt alle kostnader som er direkte knyttet til driften. For lakseoppdrett vil dette i hovedsak dreie seg om fôr, lønn og en del utstyr. (e24.no 20.11.2020).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Derfor flykter rike fra formuesskatten: – En hinsides «boavgift». (- Norge har en formuesskatt på 0,85 prosent med et bunnfradrag på 1,5 millioner kroner. Har man en nettoformue på 100 millioner kroner, koster det nær 850.000 kroner netto årlig.)

(Anm: Derfor flykter rike fra formuesskatten: – En hinsides «boavgift». Flere formuende velger skattemessig utvandring. Men det er på ingen måter rett frem. Her forklarer vi reglene. (…) – Lønnsbeskatningen er forholdsvis lik i mange land, og det er ikke alltid mye å spare i skatt hvis det kun er snakk om arbeidsinntekt. De store forskjellene er på beskatning av kapital og formue, sier Ringså. Norge har en formuesskatt på 0,85 prosent med et bunnfradrag på 1,5 millioner kroner. Har man en nettoformue på 100 millioner kroner, koster det nær 850.000 kroner netto årlig. – Det er veldig få land i verden som har formuesskatt nå, så det vil ofte kunne være et incentiv for personer å emigrere skattemessig. Norge har imidlertid de siste årene oppdatert flere skatteavtaler slik at disse ikke lenger omhandler formuesskatt, sier Ringså. (e24.no 16.6.2021).)

- Hov, verdens rigeste har givet os opskriften på en global klimaskat.

(Anm: Hov, verdens rigeste har givet os opskriften på en global klimaskat. G7-landenes enighed om en global minimumsskat for virksomheder viser vejen til at omsætte gode ord til bedre handling på klimaområdet. Når verdens mest magtfulde industrilande sammen går til kamp imod multinational skattetænkning, er der lagt i kakkelovnen for virksomheder med speciale i at bidrage mindst muligt til samfundskassen. Anderledes er det vanskeligt at tolke efterspillet, efter at syv af verdens største industrinationer i den såkaldte G7-kreds – USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrig, Storbritannien og Italien – i denne uge enedes om at indføre en fælles, nedre grænse for selskabsskat på 15 pct. og stramme den samlede... (jyllands-posten.dk 11.6.2021).)

- Lekkede skattedokumenter: Elon Musk, Jeff Bezos og Warren Buffet betalte 3,4 prosent i skatt. (- På fem år økte verdiene til de 25 rikeste amerikanerne, deriblant Jeff Bezos, Warren Buffett og Elon Musk, med 401 milliarder dollar.)

(Anm: Lekkede skattedokumenter: Elon Musk, Jeff Bezos og Warren Buffet betalte 3,4 prosent i skatt. På fem år økte verdiene til de 25 rikeste amerikanerne, deriblant Jeff Bezos, Warren Buffett og Elon Musk, med 401 milliarder dollar. Men de betalte nesten ingenting i skatt. Det viser en undersøkelse som avisen ProPublica har gjort på grunnlag av en stor skattelekkasje. Avisen beregnet det som blir omtalt som «reell skatterate» for de 25 rikeste amerikanerne. Det gjorde de ved å sammenligne den føderale inntektsskatten de betalte fra 2014 til 2018. (aftenposten.no 9.6.2021).)

(Anm: The Secret IRS Files: Trove of Never-Before-Seen Records Reveal How the Wealthiest Avoid Income Tax. (propublica.org 8.6.2021).)

- Lekkasje fra amerikanske skattemyndigheter: USAs rikeste betaler minimalt i skatt. (- Michal Bloomberg havnet på 1,3 prosent i skatt – og Elon Musk på drøye tre prosent, ifølge ProPublica.) (- Formuen til Jeff Bezos økte med 99 milliarder dollar.)

(Anm: Lekkasje fra amerikanske skattemyndigheter: USAs rikeste betaler minimalt i skatt. Warren Buffett, Jeff Bezos, Elon Musk og Michael Bloomberg er blant USAs rikeste. De har til felles at de betaler minimalt i skatt i forhold til formuen, ifølge lekkede dokumenter fra den amerikanske Skatteetaten, IRS. (…) Warren Buffetts formue økte ifølge finanstidsskriftet Forbes med over 24 milliarder dollar i perioden, men han betalte bare 0,1 prosent av dette i føderal skatt. Formuen til Jeff Bezos økte med 99 milliarder dollar. Han betalte tilsvarende snaut en prosent av formuesøkningen i føderal skatt. Michal Bloomberg havnet på 1,3 prosent i skatt – og Elon Musk på drøye tre prosent, ifølge ProPublica. Nøkkelen til lav skatt er lav lønn – mens verdiøkningen i andre formuesgoder som aksjer og opsjoner beskattes langt lavere i USA. (dn.no 9.6.2021).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien.

(Anm: Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (Keeping tax low for the rich does not boost economy.) (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti.

(Anm: Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti. Skatteamnestiet gjør at de som frivillig melder fra om formue og inntekt som fra før ikke er oppgitt til Skatteetaten, slipper straff. Men nå er det på vei ut. Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse. Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten. Men nå vurderer regjeringen å fjerne denne muligheten, melder TV 2. (e24.no 14.5.2021).)

- Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker.

(Anm: Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker. Regjeringen vil vurdere skatteamnestiordningen og åpner for å gjøre endringer. For vagt, mener opposisjonen som vil skrote. (dn.no 14.5.2021).)

- Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti).

(Anm: Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti). (skatteetaten.no).)

- Skatteetaten vil skjerpe reglene for skatteamnesti. (- I dag er fristen ti år, men Skatteetaten foreslår å redusere dette til tre år.)

(Anm: Skatteetaten vil skjerpe reglene for skatteamnesti. Finansministeren mener at den økte skatteåpenheten mellom land gir et behov for strammere skatteamnestiregler. (…) Skatteetaten vil styrke ordningen Skatteetaten foreslår en reduksjon i antall år man kan søke om frivillig retting, og innføring av en ny fritaksregel der etaten kan «beslutte konkrete, tidsbegrensede amnestier, sier Funnemark i meldingen. Hun sier videre at de vil styrke ordningens «legitimitet og tilliten til skattesystemet ved å begrense risikoen for enkeltsaker». – Samtidig er det behov for at den store gruppen lovlydige skattepliktige selv kan rette feil i fastsettingen uten sanksjon, sier Funnemark i meldingen. (…) På skatteetatens nettsider forklares skatteamnesti som at om du har inntekt eller formue i Norge eller utlandet som du ikke har meldt inn, så kan man søke om frivillig retting og unngå tilleggsskatt. (aftenposten.no 25.6.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ansatte i Skatteetaten: For få ansatte gjør det lettere å jukse.

(Anm: Ansatte i Skatteetaten: For få ansatte gjør det lettere å jukse. Politikernes kutt i budsjettet bidrar til mer skatteunndragelser, mener NTL Skatt. (dn.no 21.1.2016).)

- Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask.

(Anm: Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask. Nye beføjelser til Skattestyrelsen skal gøre det sværere for skatteunddragere og hvidvaskere, som indtil nu har udnyttet den manglende gennemsigtighed i pengeoverførselsvirksomheder og udenlandske internetbanker. Nye tilladelser til Skattestyrelsen skal gøre livet sværere for dem, der vil snyde statskassen for penge. Hidtil har det været yderst vanskeligt for de danske skattemyndigheder at få indsigt i de transaktioner og pengeoverførsler, som er foregået uden for det etablerede banksystem. Mens banker har en pligt til at indberette oplysninger om kunderne til skattemyndighederne, er der ikke samme krav til danske pengeoverførselsvirksomheder og internationalt baserede internetbanker. Nu har Skatterådet givet Skattestyrelsen en mulighed for at kaste lys over de mange pengeoverførsler, som indtil nu har kunnet... (jyllands-posten.dk 14.7.2021).)

- Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen.)

(Anm: Regjeringen vil skrote skatteordning: – Betyr at noen har dårlig tid. Regjeringen varsler at ordningen med frivillig retting kan nærme seg slutten. Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen. Frivillig retting er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. (tv2.no 13.5.2021).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. (– Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun.)

(Anm: SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. Oslo SV ønsker at regjeringen skal åpne for å skattlegge sekundærboliger hardere. Advokat Bettina Banoun mener det er kommunen selv som har utformet en modell «som favoriserer boligspekulanter». Tollefsen-eide Fredensborg sier de ønsker høyere skatt velkommen. (…) E24 har kartlagt hvordan selskapene til eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen betaler minimalt med eiendomsskatt til Oslo. På grunn av kommunens bunnfradrag må Fredensborg-systemet i år ut med om lag 25.000 kroner for mer enn 3.800 Oslo-leiligheter. For å endre dette ønsker Oslo SV å skattlegge sekundærboliger hardere enn andre boliger. (…) Kommunikasjonssjef Christian Dreyer i Fredensborg har i en e-post til E24 påpekt at det er tilfeldig at deres eiendommer har lav eller ingen eiendomsskatt, da nesten alle deres kjøp ble gjort lenge før kommunen innførte skatten. (…) – Skatten har bidratt til prispress Mens Sunniva Holmås Eidsvoll peker på regjeringen, mener partner Bettina Banoun i Advokatfirmaet Wiersholm at politikerne i Oslo kommune kun har seg selv å takke for det Oslo SV ønsker å endre. – Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun. (…) Kommunens bunnfradrag sørger for at alle hus og leiligheter som er verdt under 5,7 millioner kroner, slipper den omstridte utgiften. (e24.no 2.5.2021).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. (- Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig.) (- Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten.)

(Anm: Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. En form for nasjonal boligskatt ville blitt innført dersom formuesskatten ble avskaffet. Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri kritiserer i DN 24. mars regjeringen for å ikke ha fjernet formuesskatten i denne perioden og partiet Høyre for å ha endret løftene i sitt program. Høyre går i sitt programutkast inn for å fjerne formuesskatten på det som kalles arbeidende kapital, og for å fortsette å øke bunnfradrag på all formuesskatt. De går ikke lenger inn for å fjerne formuesskatten helt. Min påstand er at årsaken til dette er at en fullstendig fjerning av formuesskatten, ville ført til at man måtte innført en eller annen for nasjonal eiendomsskatt i Norge i stedet. Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten. (dn.no 10.4.2021).)

- Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten.

(Anm: Daniel Myhren Hovind, tredjekandidat og ungdomskandidat på stortingslisten til Trøndelag KrF. Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten. Tomteskatt kan få slutt på at verdifulle tomter i de store byene ikke utnyttes. KrFs landsmøte skal denne uken ta stilling til et forslag som åpner for det. For å fikse boligmarkedet og å utjevne forskjellene i Norge bør vi åpne opp for en skatt på grunneiendom, tomteverdier. (…) Å eie eiendom kan være en stor kilde til inntekt og rikdom. Samtidig vil et boligmarked med stadig økende priser også på sikt skape stadig større ulikhet mellom de som har kapasitet og økonomi til å kjøpe, og de som ikke har det. (dn.no 28.4.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

- Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. (- Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta.)

(Anm: Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. I september må tre nordmenn møte i retten for å ha solgt narkotika for millioner av kroner, i hovedsak betalt med Bitcoin. Nå ønsker Økokrim å skjerpe regelverket for kryptovaluta. Nær halvparten av alle transaksjoner som gjennomføres med Bitcoin og annen kryptovaluta er knyttet til ulovlig virksomhet. Økokrim mener kryptovaluta utgjør en økende trussel fordi mange kriminelle benytter dette som betalingsmiddel. – Kryptovaluta er godt egnet til å finansiere kriminell aktivitet og hvitvasking av kriminelt utbytte. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med Bitcoin kunne kobles til ulovligheter, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til TV 2. Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta. (tv2.no 19.9.2018).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken.

(Anm: Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken. Den sørkoreanske Lee-familien forbereder seg på å selge aksjer og eiendom, donere kunst og ta opp lån for å kunne betale hva som sannsynligvis er historiens høyeste arveskatt. (dn.no 28.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.) (- For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013.) (- Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten.

(Anm: Daniel Myhren Hovind, tredjekandidat og ungdomskandidat på stortingslisten til Trøndelag KrF. Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten. Tomteskatt kan få slutt på at verdifulle tomter i de store byene ikke utnyttes. KrFs landsmøte skal denne uken ta stilling til et forslag som åpner for det. For å fikse boligmarkedet og å utjevne forskjellene i Norge bør vi åpne opp for en skatt på grunneiendom, tomteverdier. (…) Å eie eiendom kan være en stor kilde til inntekt og rikdom. Samtidig vil et boligmarked med stadig økende priser også på sikt skape stadig større ulikhet mellom de som har kapasitet og økonomi til å kjøpe, og de som ikke har det. (dn.no 28.4.2021).)

- Slik skal skatteflukten stanses. Store pengesummer lekker fra statskassene til skatteparadiser. Nå vil USA og andre store land tette igjen smutthullene.

(Anm: Slik skal skatteflukten stanses. Store pengesummer lekker fra statskassene til skatteparadiser. Nå vil USA og andre store land tette igjen smutthullene. Verktøyet de vil bruke er global minstesats for skatt. Hvorfor mener mange land det er nødvendig med en global minste- sats på skatt? Det er nødvendig fordi mange selskaper nå betaler svært lite skatt. De benytter seg av såkalte «skatteparadiser» der de flytter store deler av inntektene sine. Dette har skapt to hovedproblemer: 1. Verden har fått en liten gruppe kjempeselskaper. En stor del av verdens penger går gjennom disse selskapene. Men de betaler ikke skatt på linje med andre foretak, fordi de flytter pengene sine til lavskattland. Det gjør at de fleste nasjoner taper store inntekter. 2. For å forsøke å hindre at selskapene flytter pengene på denne måten, har mange land kuttet kraftig i selskapsskatten. Det har ført til et «kappløp mot bunnen». (aftenposten.no 17.4.2021).)

- Ap vil sette ned foten for norske skatteparadis: – Det er blodig urettferdig.

(Anm: Ap vil sette ned foten for norske skatteparadis: – Det er blodig urettferdig. Arbeiderpartiet vedtok i dag at de vil gjøre det mindre lukrativt for kommuner som Bø å senke formuesskatten. Kommunen har blitt landskjent etter å ha kuttet den kommunale delen av formuesskatten til 0.2 prosent. Dette medfører følgelig mindre inntekter, og Bø fikk i desember i fjor en «underskuddsgaranti» fra regjeringen. Taper de mer enn 5 millioner kroner på å senke formuesskatten tar kommunaldepartementet regninga. (nrk.no 18.4.2021).)

- Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. (- At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland.)

(Anm: Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. På eit år produserer Egersund vindkraftverk i Rogaland grøn energi nok til å forsyne 20.000 husstandar. Det tilsvarer alle husstandane i vertskommunen Eigersund, pluss eit par nabokommunar på toppen. Men i 2019 produserte vindparken også noko anna grønt. Nemleg sitt første overskot sidan oppstarten i 2017. Vindparken selte kraft for 137 millionar og hadde eit driftsoverskot på 53 millionar kroner. Men ikkje éi krone frå overskotet vil gå i skatt til Noreg, viser ein ny rapport frå Tax Justice Network - Norge (TJN). – Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland. (tv2.no 25.3.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Fire milliarder kroner fra skjulte utenlandsformuer oppgitt i fjor. (- Slipper å bli anmeldt.) (- De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse.)

(Anm: Fire milliarder kroner fra skjulte utenlandsformuer oppgitt i fjor. (…) Slipper å bli anmeldt Gjennom ordningen med frivillig retting kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt som ikke er oppgitt. De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse. – Denne ordningen har bidratt til at folk som ønsker å rydde opp kan komme til oss og rydde selv. Da har de sluppet både tilleggsskatt og straffeforfølgning, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark. (nrk.no 2.3.2021).)

- Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti.

(Anm: Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti. Skatteamnestiet gjør at de som frivillig melder fra om formue og inntekt som fra før ikke er oppgitt til Skatteetaten, slipper straff. Men nå er det på vei ut. Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse. Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten. Men nå vurderer regjeringen å fjerne denne muligheten, melder TV 2. (e24.no 14.5.2021).)

- Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen.)

(Anm: Regjeringen vil skrote skatteordning: – Betyr at noen har dårlig tid. Regjeringen varsler at ordningen med frivillig retting kan nærme seg slutten. Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen. Frivillig retting er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. (tv2.no 13.5.2021).)

- Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti).

(Anm: Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti). De siste årene har Skatteetaten hatt en betydelig økning i henvendelser om frivillig retting. Dette har ført til 1,5 milliarder kroner mer til den norske velferdsstaten, og den enkelte har fått ryddet opp i økonomiske forhold. Dersom inntekten og/eller formuen kun gjelder de siste tre inntektsårene skal du ikke be om frivillig retting, men selv endre skattemeldingen. (…) Skjema for frivillig retting. Opplysningsskjema for frivillig retting Matrise - formue og inntekt frivillig retting.) (skatteetaten.no).)

- DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. (- Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen.)

(Anm: DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. Nå står milliongevinsten på DNB-kontoen han betaler regninger med. Men å realisere boligdrømmen med disse pengene, får han ikke lov til. (…) Etter fire år med svært aktiv kryptovaluta-trading bestemte han seg i mars for å ta gevinst. Da hadde verdien på beholdningen økt med flere hundre prosent siden nyttår. Marthinsen sier han begynte å bli stresset av de store summene. (…) Men etter tre uker med saksbehandling kom det nedslående svaret fra DNB. Storbanken lar ikke Mathias Marthinsen bruke disse pengene som egenkapital ved boligkjøp. Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen. (e24.no 18.4.2021).)

- Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. (- I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut.)

(Anm: Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. Skatteetaten har funnet ut at opptil 70.000 personer eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. Det siste halvåret har etatens etterkontroller avdekket over 50 millioner kroner som er unndratt beskatning, ifølge en pressemelding onsdag. – Vi har allerede identifisert mange titusener av personer som ikke har rapportert sine virtuelle formue og inntekter til beskatning, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut. (e24.no 21.4.2021).)

- Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. (– Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen.)

(Anm: Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. De fleste som handler kryptovaluta er menn, og mange er under 30 år. I flere kontrollsaker har foreldre hjulpet sine voksne barn med å ordne opp i skatten, ifølge Skatteetaten. – Vi følger nøye med, og store deler av handlingen med kryptovaluta er mer synlig enn mange nok tror, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. (…) Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70.000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde imidlertid færre enn 5000 personer rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen, skriver etaten i en pressemelding. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen. (dn.no 21.4.2021).)

- Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. (- Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70 000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde mindre enn 5 000 imidlertid rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen.) (- Flere har ikke tenkt på skatten.)

(Anm: Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. Det er også over tusen som har korrigert skattemeldinger for tidligere år slik at de nå betaler riktig skatt.(…) – Kryptovaluta er ikke forhåndsutfylt på skattemeldingen, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. – Det er viktig å følge med når kursene svinger mye, slik at du eventuelt kan sette av penger til skatteoppgjøret. Du må rapportere gevinster og formue for fjoråret, uavhengig av verdien per dags dato, fortsetter Johansen. Flere har ikke tenkt på skatten Skatteetaten har en egen ekspertgruppe som arbeider målrettet med kryptovaluta. Blant annet undersøker de hvorfor mange tidligere ikke har rapportert på skattemeldingen som forpliktet. – Vi tror mye av gapet skyldes nettopp at en del kryptoeiere feilaktig antar at kryptovaluta er forhåndsutfylt i skattemeldingen, og ikke har tenkt over at det er de selv som må føre opp dette. Vår erfaring er at de fleste ønsker å følge alle lover og regler, og vi ønsker å hjelpe de som investerer i krypto til å gjøre det riktig, sier Johansen. (kommunikasjon.ntb.no 21.4.2021).)

- Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is.

(Anm: Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is. Finansdirektør Torstein Thinn i Norwegian Block Exchange hadde forventet at banker oftere tok kontakt med dem. – Vi kan gi rapporter som burde være gode nok for hvitvaskingsregelverket, sier han. E24 skrev i helgen om 29 år gamle Mathias Marthinsen, som har fått avslag på sin søknad om boliglån hos DNB, fordi egenkapitalen kommer fra kryptotrading. Begrunnelsen handlet om faren for brudd på hvitvaskingsregelverket. – Det er uheldig at man blir avvist på denne måten. Det ligger en motvilje der, i tillegg til frykten for bøter, sier finansdirektør Torstein Thinn. Han ble hentet til Kjos’ kryptobørs Norwegian Block Exchange (NBX) for bare noen måneder siden. Før det ledet han Skatteetatens såkalte «task force» for kryptovaluta. Både der og i NBX har han fått erfare bankvesenets manglende appetitt for kryptopenger. (e24.no 20.4.2021).)

- Som man reder, ligger man. (- «Frivillig retting», kjenn på det uttrykket.) (- Det er noe fornemt over det.)

(Anm: Som man reder, ligger man. Ikke velkommen hjem! Steng skattesmutthullene for dem som har gjemt unna penger i utlandet. «Frivillig retting», kjenn på det uttrykket. Det er noe fornemt over det. En slags mild justering. En anledning til å rydde opp i en uforskyldt og ørliten innrapporteringsglipp etter siste årsoppgjør. Men bak det ligger en anledning til å bringe ikke-beskattede millionformuer hjem til Norge, uten trusler om politiforfølgelse eller straffeskatt. (dagsavisen.no 23.3.2021).)

- Finansminister Sanners veldig store gangetabell og et elitelag som slurver i byttene. Eliten i norsk embetsverk har hatt et tungt år. (- Da dette amnestiet ble utfordret, sa både finansminister Jan Tore Sanner og skattedirektør Nina Schanke Funnemark at ordningen tross alt hadde hentet om lag åtti milliarder hjem til Norge.) (- Hundre skjulte millioner som ble innberettet, kunne på den måten bli en milliard.)

(Anm: Finansminister Sanners veldig store gangetabell og et elitelag som slurver i byttene. Eliten i norsk embetsverk har hatt et tungt år. Det skyldes ikke korona. Dagens Næringsliv avslørte forrige helg hvordan flere arvinger til shippingformuen i Wilhelmsen-familien hadde hentet hjem skjulte utenlandsformuer ved å bruke et permanent skatteamnesti. Da dette amnestiet ble utfordret, sa både finansminister Jan Tore Sanner og skattedirektør Nina Schanke Funnemark at ordningen tross alt hadde hentet om lag åtti milliarder hjem til Norge. Et så stort beløp er et godt argument for at den relativt avgrensede gruppen mennesker med skjulte formuer på hemmelige kontoer i utlandet skal få slippe straff og straffeskatt hvis de begynner å føre selvangivelsen korrekt. Det var bare et problem. Beløpet var blåst opp til det ugjenkjennelige. Ettersom reglene i amnestiet sier at man må betale i skatt det man skulle betalt de ti siste årene, hadde Skattedirektoratet ganget opp formuene med antall år de ble beskattet. Hundre skjulte millioner som ble innberettet, kunne på den måten bli en milliard. (dn.no 26.3.2021).)

- 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. (- For å få innvilget frivillig retting må du gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier. (– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formue du har i alle land.)

(Anm: 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark tror automatisk utveksling av opplysninger mellom land gjør det vanskeligere å skjule formue i utlandet. I 2020 tok 212 personer kontakt med Skatteetaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer. Til sammen fikk Skatteetaten informasjon om formuer på 4,1 milliarder kroner fra de som meldte seg til «frivillig retting». Det er nesten dobbelt så mye som ble avdekket året før. – At vi får mer informasjon fra andre land gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark, i en pressemelding. (…) 4,1 milliarder kroner i skjulte formuer meldt inn til Skatteetaten | Skatteetaten Frivillig retting (e24.no 2.3.2021).)

- Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. (- Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt.) (- I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer.)

(Anm: Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer. Det ga en økning av skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder. I tillegg tok 212 personer kontakt med etaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer i året som gikk. (…) Siden 2007 har nærmere 4.000 personer kontaktet Skatteetaten gjennom denne ordningen. Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt. (frifagbevegelse.no 3.3.2021).)

- Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. (- DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011.) (- Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten.)

(Anm: Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. En av Norges rikeste familier bar i flere tiår på en hemmelighet. Så kom myndighetene med et fristende tilbud. Det er mai 2011. En spinkel mann i frakk kommer med heisen opp i resepsjonen på et advokatfirma ved Solli Plass i Oslo. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen er helt alene, og ut fra et av kontorene kommer advokat Einar Harboe med utstrakt hånd og møter ham. DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011. Wilhelmsen og advokat Harboe trekker seg raskt tilbake til advokatens kontor. Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten. Penger gjemt bort i utlandet, på navnløse nummerkontoer i sveitsiske banker, anonyme selskaper på Bahamas, truster i Sveits, Liechtenstein og Panama, forvaltet gjennom sveitsiske forvaltningsselskaper med adresse på Prince Edwards Island i Canada, skulle føres hjem til Norge. (dn.no 19.3.2021).)

- DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene.

(Anm: DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene. Derfor tilbyr norske myndigheter skatteamnesti for skjulte utenlandsformuer. (dntv.no 20.3.2021).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

- Wilhelmsen-amnestiet: «Klassejuss på sitt mest groteske». (- ». – Amnestiordningen er blitt en gullkantet frifinnelsesordning for rike kriminelle, sier leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network i Norge.)

(Anm: Wilhelmsen-amnestiet: «Klassejuss på sitt mest groteske». – Amnestiordningen er blitt en gullkantet frifinnelsesordning for rike kriminelle, sier leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network i Norge. Skatteamnestiet til slekten som kontrollerer den børsnoterte rederigruppen Wilh. Wilhelmsen opprører lederen i Tax Justice Network, som jobber for transparens og mot misbruk av skatteparadiser. – Det viser at vi ser på skatteforbrytelser – og skatteforbrytere – på en annen måte enn andre som bryter loven, sier leder i organisasjonen, Sigrid Klæboe Jacobsen. – Det dreier seg om mennesker som har gjemt formuer i årevis for å slippe skatt, og dermed stjålet penger fra statskassen. Disse ruller staten ut den røde løperen for og setter døren på vidt gap når de vil komme hjem med pengene. (dn.no 21.3.2021).)

- Åpner for å avslutte ordningen. Både SV og Arbeiderpartiet er kritiske til ordningen med skatteamnesti som gjør det mulig å hente hjem store utenlandsformuer uten å bli straffet.

(Anm: Åpner for å avslutte ordningen. Både SV og Arbeiderpartiet er kritiske til ordningen med skatteamnesti som gjør det mulig å hente hjem store utenlandsformuer uten å bli straffet. Begge åpner for å avslutte ordningen. Fredag fortalte DN om hvordan den rike og mektige Wilhelmsen-familien i generasjoner har holdt seg med en hemmelig utenlandsformue, gjemt på kontoer i Sveits og gjennom stiftelser og selskaper i Panama, Liechtenstein og Bahamas. Først i årene mellom 2011 og 2016 er pengene – rundt én milliard kroner – blitt flyttet til Norge, gjennom skattemyndighetenes skatteamnesti-ordning (se egen faktaboks). – Vårt forslag er at man setter en tidsfrist på at dette amnestiet løper ut for å rydde opp i slike saker og få formuer hjem til Norge. Det gjeldende skatteamnestiet burde være på et par tre år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Kaski er klar på at ordningen har hatt en fornuftig begrunnelse tidligere, men at den ikke lenger er like gjeldende. – Det er grovt umoralsk det som skjer og disse skjulte pengene er en trussel mot velferdsstaten. På et tidspunkt er det ikke lenger mulig å si at man ikke kjenner til disse formuene. Vi vet at veldig store formuer er skjult utenlands.
Les også: Wilhelmsen-amnestiet: «Klassejuss på sitt mest groteske» (dn.no 21.3.2021).)

- I ett år har FN-panelet vurdert verdens innsats mot ulovlige pengestrømmer. Nå er rapporten klar. Hva må til for å stanse kapitalflukt og skatteunndragelse? Et FN-panel har kommet opp med en plan. Norges medlem tror særlig ett forslag er kontroversielt. (- Det vil si at det kan bli vedtatt globale standarder for skatt og åpenhet. Helt konkret foreslår panelet en felles minimumsrate for selskapsskatt. Fasmer legger ikke skjul på at dette vil vekke oppsikt.)

(Anm: I ett år har FN-panelet vurdert verdens innsats mot ulovlige pengestrømmer. Nå er rapporten klar. Hva må til for å stanse kapitalflukt og skatteunndragelse? Et FN-panel har kommet opp med en plan. Norges medlem tror særlig ett forslag er kontroversielt. Innen 2030 skal verden utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Det er nedfelt i FNs bærekraftsmål. FNs medlemsland har forpliktet seg til å nå disse målene, men det er særlig én ting som står i veien: Penger. Mange land har ikke råd til å gjøre det som trengs for å nå bærekraftsmålene. Samtidig taper de milliarder hvert år på skatteunndragelser, hvitvasking og korrupsjon. Ingen vet nøyaktig hvor mye, men estimatene er skyhøye. Nå har et FN-panel kommet opp med en plan som skal slå to fluer i én smekk. Store svakheter FN-panelet ble satt ned i mars 2020. Det består av 17 tidligere statsledere, banksjefer, forretningstopper og akademikere. Panelet har sett på hva som kan gjøres for å stanse ulovlige pengestrømmer. Det har også avdekket en rekke smutthull i dagens system og foreslått tiltak for å tette disse.  Fakta FACTI-panelet FACTI-panelet er FNs høynivåpanel for økonomisk åpenhet, ansvarliggjøring og integritet (financial accountability, transparency & integrity). Det ble lansert i mars 2020 etter initiativ fra det norske presidentskapet av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i samarbeid med presidenten for FNs generalforsamling. Panelets arbeid er finansiert gjennom norske bistandsmidler og støtte fra Norad. (…) Det må en reform til, mener panelet. Der har norske Benedicte Schilbred Fasmer sittet. Hun er konsernsjef i Sparebank 1 SR-Bank. – Det gjøres veldig mye godt arbeid enkeltvis i ulike land og organisasjoner. Men det mangler koordinering og en basis for håndheving av regler globalt. Vi mangler overbygningen og systematikken som skal til for å slå ned på dette på en effektiv måte, sier hun. Vil ha felles skatterate I utgangspunktet skulle panelet se på mulige forbedringer av eksisterende strukturer. Men de ble raskt enige om at disse strukturene ikke er gode nok. De har kommet med 14 forslag (se faktaboks) til reform. – Vi strekker strikken i forhold til hva vi er bedt om å gjøre, men vi har bestemt oss for å legge oss på en modig linje, sier Fasmer. Blant forslagene er en helt ny FN-konvensjon for skatt. En konvensjon er en juridisk bindende avtale mellom land. Det vil si at det kan bli vedtatt globale standarder for skatt og åpenhet. Helt konkret foreslår panelet en felles minimumsrate for selskapsskatt. Fasmer legger ikke skjul på at dette vil vekke oppsikt. – Vi vet at dette er en kontroversiell anbefaling å gi. Det går rett inn i hver nasjons skattepolitikk. Men vi tror dette er nødvendig for å få til en reell bedring og stanse selskaper fra å drive aggressiv skatteplanlegging. (aftenposten.no 25.2.2021).)

- Skattejakt i Europa. Store selskaper har fått god hjelp til å løpe fra skattefuten i Europa. Setter EU endelig foten ned?

(Anm: Skattejakt i Europa. Store selskaper har fått god hjelp til å løpe fra skattefuten i Europa. Setter EU endelig foten ned? I TV-serien Exit møter vi en gjeng glattslikkede luringer som tjener penger på innsidehandel. De fire bruker mesteparten av tiden sin på å snorte kokain og ha sex med prostituerte. Mellom festene håver de inn penger. (…) Serien skal være basert på sanne historier. Men det er også en litt utdatert karikatur. Det er nemlig lenge siden skatteparadiser som Gibraltar var dominert av svette menn med flakkende blikk og vesker fulle av cash. De største flommene av penger glir nå unna futen med diskrete tastetrykk. Den digitale båten er lastet med tung profitt fra multinasjonale selskaper. Verdens største banker sitter bak roret. Fett betalte revisorer og jurister staker ut kursen. Og destinasjonen er ofte et land i Europa. Europas skatteparadiser Organisasjonen Tax Justice Network (TJN) publiserte denne uken sin rangering av skatteparadiser for selskaper. Den suverent største aktøren er Storbritannia med sine territorier. Tre britiske utposter troner øverst på listen: Jomfruøyene, Cayman-øyene og Bermuda. Det britiske «edderkoppnettet» står for en tredjedel (31 prosent) av all skatteunndragelse fra verdens selskaper, ifølge TJN. EU-landene Nederland og Luxembourg er henholdsvis nummer 4 og 6 på listen. De står sammen for en tiendedel av verdiene som blir sluset bort. TJN estimerte i fjor at over 400 milliarder dollar i skatteinntekter går tapt hvert år på denne måten. Men nå setter EU trolig ned foten. (…) Forslaget har ligget på bordet i EU i fem år. Det ble fremmet etter avsløringene fra prosjektet LuxLeaks. Der ble det kjent at Luxembourg hadde hemmelige avtaler med mange store selskaper om skattesatser helt ned i 2 prosent. (…) Sterkere nettverk, sterkere motstand Skatteparadisene var en gang en perifer gråsone av verdensøkonomien. Nå er de vokst sammen til et uformelt, men mektig globalt nettverk. De eksisterer heller ikke lenger bare i en gråsone, men opererer i hele spekteret fra hvitt til kullsvart. Universiteter, veldedige organisasjoner og kjente merkevarer benytter seg av systemet side om side med terrorister, diktatorer og mafiabosser. Store deler av verdensøkonomien flyter nå gjennom her. Men motstanden har også vokst. Den er blitt mer sofistikert og mangfoldig. Det minner om utviklingen i kampen mot klimaendringer: Et gryende globalt engasjement sprer seg. Nasjonal og internasjonal lovgivning begynner å ta form, blant annet gjennom OECD og FN. Her har Norge har hatt en viktig rolle som pådriver. Internasjonalt samarbeid Medier fra mange land samarbeider dessuten om prosjekter som Panama Papers og OpenLux. Sistnevnte er nye avsløringer om Luxembourg fra den franske avisen Le Monde. De viser at offshoreselskaper sitter på 6000 milliarder euro i miniputtlandet. Samtidig stritter store, rike aktører mot. Og regler som skal gjøre ting bedre, kan fungere som økonomisk «grønnvasking». EU lager for eksempel en slags «svarteliste» over skatteparadiser. Men ingen europeiske land er med, og bare noen få territorier. Cayman-øyene ble satt på listen, men fjernet et halvt år senere etter intenst press. Likevel er det nå mange lyspunkter å spore. Motkreftene er mer velorganiserte og sterkere enn noen gang. Det vil være naivt å tro at ikke Exit -gjengen kan finne mørke avkroker til pengene sine også i fremtiden. Men smutthullene for de aller største skattesnyterne burde det være mulig å tette igjen. (aftenposten.no 12.3.2021).)

- Skattemyndighetene krever at du fører opp inntekt og formue i utlandet i skattemeldingen, men det er nesten halvparten av nordmenn uvitende om.

(Anm: Nesten halvparten vet ikke om dette skattekravet. Skattemyndighetene krever at du fører opp inntekt og formue i utlandet i skattemeldingen, men det er nesten halvparten av nordmenn uvitende om. (dagbladet.no 21.3.2021).)

- For to år siden kom loven som skulle straffe kjøpere av svart arbeid. Men for dem som synder mest, er risikoen lik null.

(Anm: Halvparten bryter loven – ingen blir tatt. For to år siden kom loven som skulle straffe kjøpere av svart arbeid. Men for dem som synder mest, er risikoen lik null. (nrk.no 21.3.2021).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig.)

(Anm: Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved NTNU. Innlegg: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. Arealeffektive boformer gir miljøgevinster, og et lovforslag for å hindre «hyblifisering» og bokollektiv, er å gå feil vei. Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. Ien tid hvor mange sliter med bokostnadene i storbyene gir «boligminister» Nikolai Astrup bofellesskap og kommuner mulighet å begrense antall mennesker som bor i en leilighet (DN lørdag 19. desember). Å begrense vekst i boareal er et effektivt klimatiltak, viser vår forskning, og bokollektiver er dermed en god måte å oppnå arealeffektivitet på. En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (…) Jeg forstår at boligeiere og boligbyggelag som Obos ønsker mulighet å forhindre «hyblifisering». (dn.no 23.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd.

(Anm: Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd. Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe får kritikk fra Skatteetaten for å ikke sende over flere rapporter etaten kan bruke i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. (dn.no 21.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor.

(Anm: Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor. På en høyde midt på Gåsøya i Bærum, godt synlig for båtfolk på fjorden, ligger 50-millionerspalasset Villa Glitre. I en dokumentar fortalte DN at villaen i mer enn ti år har vært eid fra skatteparadiset Isle of Man. Hvor mye av Norge eies i dag egentlig fra skatteparadiser? – Det har ingen oversikt over, sier professor Annette Alstadsæter, som leder Senter for skatte- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 22.12.2020).)

- Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia.

(Anm: Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia. Bak står en gresk skipsreder og milliardær. (…) Hvem er det egentlig som eier bygningen som huser Joker på Bjølsen? Og Europris på Kolbotn, Coop Prix på Lilleaker og Lofoten fiskerestaurant og Rorbua Vertshus på Aker Brygge? (…) DN har det siste halve året jobbet med å kartlegge eiendom i Norge som har hemmelige eiere i skatteparadiser. Ifølge eksperter er det ingen som har oversikt over dette. DN har med hjelp fra Brønnøysundregistrene laget en oversikt over alle norskregistrerte utenlandske foretak – såkalte NUF-er – som driver med omsetning og drift av fast eiendom i Norge. I denne oversikten fant DN selskapene Alnabru Trust Corp og Rollag Trust Corp, begge med forretningsadresse i Ullern Allé 28. Videre undersøkelser viser at disse selskapene, som eier flere eiendommer i Oslo-området, kontrolleres fra Liberia. DN har også innhentet skjøter og pantedokumenter på de aktuelle eiendommene, men heller ikke i disse dokumentene fremgår det hvem som er den reelle eieren. I norske offentlige registre er eieren av det lille eiendomskonsernet med forretningsadresse i Ullern Allé 28 helt usynlig. (dn.no 14.5.2021).)

- Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet.

(Anm: Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet. Økokrim-sjef Pål Lønseth om mafia-trusselen. STORE KONSEKVENSER: - Risikoen er stor for at dette vil kunne føre til store økonomiske konsekvenser, tap av arbeidsplasser og legitimiteten i samfunnet for å hjelpe næringslivet, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. - Corona-bedrageriene er veldig alvorlig. Vi tror at de på sikt vil kunne undergrave samfunnets evne til økonomisk krisehåndtering, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth, som skryter av Dagbladet/Børsens artikler om jakten på coronajukset. Les alle artiklene her! - Det er utrolig viktig at dere skriver om dette her. Dette er bedrageri som svekker tilliten i samfunnet, og hvor samfunnkonsekvensene er store, sier Økokrim-sjefen. (…) Kriminelle nettverk Dagbladet har i høst skrevet en rekke artikler om den eksplosive veksten i coronajuks-saker. Dagbladet har blant annet avdekket hvordan et nettverk av bedriftseiere og seriekriminelle er mistenkt for omfattende juks med corona-støtte, og hvordan politiet mistenker at profesjonelle hvitvaskere har fått tak i corona-midler. (borsen.no 11.12.2020).)

- Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. (- Det kan gjøre krisen enda verre.) (- Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte.) (- Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp.) (- Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen.)

(Anm: Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. Det kan gjøre krisen enda verre. Partiene på Stortinget - minus MDG og Rødt - presenterte i dag sju nye punkter de er enige om for å sikre næringsliv, kommuner og enkeltpersoner som rammes av coronakrisen. Men på ett punkt skiller partiene lag i det som følger den tradisjonelle røde og blå aksen. Mens partiene på venstresiden ønsket å innføre regler for å begrense utbytte fra bedrifter som mottar statlige støtteordninger, mener høyresiden at det holder med en streng oppfordring. Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte. - Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp. Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen. (dagbladet.no 19.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Nå tar mange nordmenn samme grep: – Kan gi dobbelt skattekutt. (- Aldri før har så mange valgt å gi hytta i gave til barna sine.) (- Ønsker arveavgift.) (– Tall fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge i dag eier 25 prosent av all formue. Det betyr at resten – 99 prosent av oss – deler på de resterende tre fjerdedelene, sier Kaski.)

(Anm: Nå tar mange nordmenn samme grep: – Kan gi dobbelt skattekutt. Aldri før har så mange valgt å gi hytta i gave til barna sine. I 2021 er det stortingsvalg, og dersom det blir regjeringsskifte, kan det føre med seg mange lovendringer. En mulig endring er gjeninnføring av arveavgiften, og tallene tyder på at mange nordmenn nå forbereder seg på nettopp dette. Prognosesenteret melder at rekordmange hytter tinglyses som gaver. – Det er foreløpig tinglyst 3146 fritidseiendommer som gave i 2020. Disse tinglysningene utgjør 14 prosent av alle fritidseiendomstinglysninger. Vi forventer at vi ender opp på rundt 3500 gavetinglysninger totalt i 2020, sier Prognosesenterets senioranalytiker Carl Christian Mathiesen til TV 2. (…) Ønsker arveavgift SV er blant partiene som ønsker gjeninnføring av arveavgift. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier ulikheten i Norge skyter fart, og mener en av årsakene er at Høyre fjernet arveavgiften i 2013. – Det har bidratt til at enkeltpersoner kan arve store formuer uten å betale skatt, og slik konsentreres rikdom i noen familier. Flere av landets aller rikeste er nå arvinger, sier Kaski til TV 2. Hun mener pengene i Norge i stadig større grad samles i enkeltfamilier. – Tall fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge i dag eier 25 prosent av all formue. Det betyr at resten – 99 prosent av oss – deler på de resterende tre fjerdedelene, sier Kaski. (tv2.no 11.12.2020).)

- Sjokkfunn i pengerapport: - Et jordskjelv. Ny SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. (- Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SV.)

(Anm: Sjokkfunn i pengerapport: - Et jordskjelv. Ny SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. - Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SV. - De rikeste skatter etter evne, mener Frp. KUTTE I SKATT: Erna Solberg har kuttet mye i skatter til landets rikeste. En ny SSB-rapport viser at de rikeste blant oss er langt rikere enn først antatt. Ulikheten i Norge er betydelig større enn først antatt, og de rikeste bidrar med mindre av inntekten sin til spleiselaget enn folk flest. Hør intervju med forfatteren av rapporten her: (…) (dagbladet.no 11.12.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Kronikk: Ulikhetsdebatt på feil spor. Ulikhetsdebatten bygger for ofte på feil premiss. (- SSB må fjerne usynlighetskappa som holdingselskapa nå legg rundt dei offisielle ulikhetsmåla.) (- 2006-reformen innførte skatt på privatpersonars aksjeinntekter, men kun på den delen som er over ei berekna normalavkasting, som er skattefri. Dette er det såkalla skjermingsfrådraget i aksjonærmodellen som også kan sparast til bruk i seinare år.) (- Men for dei rikaste, som har store aksjepostar, kan man nok ha ein ganske så behageleg livsstil ved å berre ta ut den skattefrie normalavkastinga. Det er også andre måtar å lovleg og ulovleg ta ut oppspart eigenkapital i selskapa på, som konsum i selskapet, noko Kjetil Telle, Wojciech Kopczuk og eg har vist auka etter 2006-reformen, eller ta opp privat lån med sikkerhet i kapitalen i selskapet, som Magne Mogstad med fleire viste i innlegg i DN nyleg.)

(Anm: Annette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, leiar av Senter for skatte- og adferdsforskning. Kronikk: Ulikhetsdebatt på feil spor. Ulikhetsdebatten bygger for ofte på feil premiss. SSB må fjerne usynlighetskappa som holdingselskapa nå legg rundt dei offisielle ulikhetsmåla. Måla på ulikhet i samfunnet blir diverre ikkje betre enn tala dei bygger på. I dag gjev tala i Statistisk sentralbyrås (SSBs) offisielle inntektsstatistikk eit skeivt bilete av kor mye dei rikaste faktisk tener, fordi den ser bort frå mesteparten av deira faktiske inntekt.  Det har då den ulukkelege konsekvensen at i staden for å diskutere problema som auka ulikhet kan skape og kva som kan gjerast for å motverke skeivfordeling og utanforskap, så går debatten langs kjente skiljelinjer i politikken heller på om ulikheten har gått opp eller ned. Den ballen bør SSB legge død nå, gjennom å inkludere faktisk i staden for kun realisert inntekt i sine offisielle ulikhetsmål. Det er fort å gløyme at SSB sine inntektsdata stort sett kjem frå Skatteetaten og er samla inn til skatteformål. Dermed påverkast tala når folk tilpassar åtferd og rapportering gjennom tilpassingar til skatt og skatteendringar. Aller mest krøll lagar tilpassingar til aksjonærmodellen og fritaksmodellen. 2006-reformen innførte skatt på privatpersonars aksjeinntekter, men kun på den delen som er over ei berekna normalavkasting, som er skattefri. Dette er det såkalla skjermingsfrådraget i aksjonærmodellen som også kan sparast til bruk i seinare år. For dei fleste småbedriftseigarar er denne berekna skattefrie normalavkastinga ubetydeleg. (dn.no 1.9.2021).)

- Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. (- Juel mener disse inntektene ikke er av verdi for eieren før hun tar dem ut til eget forbruk, og at de da vil beskattes. Da overser han, slik professor Guttorm Schjelderup har påpekt, den betydelige opsjonsverdien eieren har i å spare i selskapet år etter år og at det er mulig å flytte ut av Norge og realisere gevinster et annet sted i fremtiden.) (- Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Dagens system undergraver prinsippene som ligger til grunn for systemet: at vi skatter etter evne, at skattebyrden fordeles jevnt mellom arbeid og kapital, skriver Hannah Gitmark. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. Jeg mener tvert imot at det er ansvarlig å gjøre nye vurderinger i lys av ny kunnskap. Endringene innført i 2005/2006 gjorde holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedriftene eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer, der utbytte og gevinst kan stå skattefritt i realiteten i all evighet. I forbindelse med skatteforliket fikk vi 60.000 nye slike selskaper, en mangedobling fra før. Strukturen gjør det også vanskeligere å avdekke ulovlig privat konsum i selskapet. Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Å endre systemet fordrer at man tenker gjennom en rekke forhold, og dessuten at man sørger for likebehandling innenfor EØS-avtalen. Det blir selvsagt ikke enkelt. Det trengs derfor en grundig gjennomgang av omfang og mulige endringer som kan sørge for at norske eieres reelle inntekter beskattes. Det første skrittet på veien er å anerkjenne at vi har hull som må tettes. (dn.no 28.11.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Skatteetaten sender brev til personer med kryptovaluta. – Mange tror de er anonyme når de driver med denne type handel, men det er feil. (- Skatteetaten uttaler i en pressemelding at de har sendt brev til nærmere 2000 eiere av såkalt kryptovaluta.)

(Anm: Skatteetaten sender brev til personer med kryptovaluta. – Mange tror de er anonyme når de driver med denne type handel, men det er feil. BITCOIN: Skatteetaten kontakter flere tusen nordmenn med kryptovaluta. Skatteetaten uttaler i en pressemelding at de har sendt brev til nærmere 2000 eiere av såkalt kryptovaluta. Årsaken er en oppfordring om å undersøke at de har rapportert riktig i skattemeldingen. – For 2019 har vi sett tegn til at det er en stor økning i feil og manglende rapportering innenfor virtuell valuta. I skattemeldingen for 2020 ønsker vi å redusere dette antallet, sier Stine Olsen, fungerende divisjonsdirektør i Skatteetaten. (dagbladet.no 10.12.2020).)

- Nordmenn med over 100 millioner i kryptoformue har sneket seg unna skatt. (- Etter å ha skrapet enda flere registre og databaser har Skatteetaten nå grunn til å tro at 60.000 nordmenn eide kryptovaluta i 2017.)

(Anm: Nordmenn med over 100 millioner i kryptoformue har sneket seg unna skatt. Skattedirektør Hans Christian Holte vet hvordan problemet kan løses, men trenger bankenes velvilje. – Det er et område hvor etterlevelsen er relativt lav, sier Skattedirektør Hans Christian Holte om andelen nordmenn som har rapportert inn sin kryptoformue. I 2017 hadde 8000 nordmenn rapportert inn kryptovalutaformuer for fem milliarder kroner. Mørketallene var store. Skatteetaten hadde da indikasjoner på at antall nordmenn som eide kryptovaluta egentlig var 30.000. Les også: Har tjent over 20 millioner på bitcoin – kjøpte rekkehus for gevinsten Etter å ha skrapet enda flere registre og databaser har Skatteetaten nå grunn til å tro at 60.000 nordmenn eide kryptovaluta i 2017. (dn.no 15.4.2019).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Aftenposten mener: Fornuftig kutt i BSU, men hele ordningen bør bort. (- De får et skattefradrag på til sammen 460 millioner kroner. Hvis man ønsker en målrettet politikk for å øke forskjeller, er denne ordningen et godt eksempel.) (- De som har råd til å kjøpe bolig – og til og med så mye penger at de kan fortsette å spare når de har gjort det, bør ikke på toppen av det hele få skattefradrag.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fornuftig kutt i BSU, men hele ordningen bør bort. Skattelette for boligsparing er dyrt og lite treffsikkert. Finansminister Jan Tore Sanner foreslår å stramme inn på ordningen med boligspare for ungdom. De som eier egen bolig, skal ikke kunne bruke den lenger. (…) Omtrent en tredjedel av skattefradragene fra BSU gis til personer som eier bolig. De får et skattefradrag på til sammen 460 millioner kroner. Hvis man ønsker en målrettet politikk for å øke forskjeller, er denne ordningen et godt eksempel. De som har råd til å kjøpe bolig – og til og med så mye penger at de kan fortsette å spare når de har gjort det, bør ikke på toppen av det hele få skattefradrag. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. (- Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen.)

(Anm: Leder. DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. Debatten om formuesskatt har lett for å bli for snever. Skal norsk økonomi bli mindre petroleumsavhengig må vi ha et stabilt skattesystem som gjør det attraktivt å investere i nye næringer og arbeidsplasser. (…) Skattesystemet må også oppfattes som noenlunde rettferdig av befolkningen. Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen. Da kan man også risikere at nye politiske flertall i valg innfører store endringer i et system som bør være forutsigbart og stabilt. (dn.no 5.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London.

(Anm: Keeping tax low for the rich does not boost economy. (- «Our research shows that the economic case for keeping taxes on the rich low is weak» - Dr David Hope»). Major reforms reducing taxes on the rich lead to higher income inequality but do not have any significant effect on economic growth or unemployment, according to new research by LSE and King’s College London. Researchers say governments seeking to restore public finances following the COVID-19 crisis should therefore not be concerned about the economic consequences of higher taxes on the rich. The paper, published by LSE’s International Inequalities Institute, uses data from 18 OECD countries, including the UK and the US, over the last five decades. The Economic Consequences of Major Tax Cuts for the Rich, by David Hope and Julian Limberg, shows that the last 50 years were a period of falling taxes on the rich in the advanced economies. Major tax cuts were spread across countries and throughout the observation period but were particularly clustered in the late 1980s. It states: “Our results show that…major tax cuts for the rich increase the top 1% share of pre-tax national income in the years following the reform. The magnitude of the effect is sizeable; on average, each major reform leads to a rise in top 1% share of pre-tax national income of 0.8 percentage points. The results also show that economic performance, as measured by real GDP per capita and the unemployment rate, is not significantly affected by major tax cuts for the rich. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: The Economic Consequences of Major Tax Cuts for the Rich. David Hope, Julian Limberg. Working Paper 55. (lse.ac.uk December 2020).)

- Britisk studie: Skattekutt for de rike gir økt ulikhet, og skaper ikke den veksten forkjemperne hevder: ØKER ULIKHETEN, IKKE VEKSTEN.) (- Studien tar for seg effekter av skattekutt for de rike gjennom en periode på 50 år, fra 1965 til 2015, og konklusjonen er klar: Skattekuttene har økt ulikheten, men ikke hatt noen betydningsfull effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet.) (- Vi må skattlegge formue, arv og eiendom – rikdom, rett og slett – og heller kutte inntektsskatten.)

(Anm: Britisk studie: Skattekutt for de rike gir økt ulikhet, og skaper ikke den veksten forkjemperne hevder: ØKER ULIKHETEN, IKKE VEKSTEN. KUTT: Stor, internasjonal studie slår fast at det ikke er hold i argumentet om at skattekutt for de rike har «dynamiske effekter» som skaper vekst i økonomien. Norge er blant 18 OECD-land som har vært del av en studie i regi av forskere fra London School of Economics og Kings College som ble lagt fram uka før jul. Studien tar for seg effekter av skattekutt for de rike gjennom en periode på 50 år, fra 1965 til 2015, og konklusjonen er klar: Skattekuttene har økt ulikheten, men ikke hatt noen betydningsfull effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet. Finanspolitisk talsperson for SV Kari Elisabeth Kaski synes funnene er slående. – Det bygger opp under annen forskning og studier som er gjort på samme felt, og det understreker et veldig viktig poeng: SV og venstresidas budskap om at vi må skattlegge formue, arv og eiendom – rikdom, rett og slett – og heller kutte inntektsskatten, er det solid faglig belegg for. (klassekampen.no 28.12.2020).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- De rikeste vinner mest på Solberg-regjeringens skattekutt. (- Tallene viser hvor mye Erna Solbergs skatteendringer har betydd for ulike deler av den norske befolkningen – gruppene med høy og lav inntekt og formue. Forskjellene er store.) (- Til sammen har landets rikeste mennesker fått skattekutt på rundt 1,5 millioner kroner.) (- Fra 2017 til 2020 fikk de 99 prosentene med lavest formue redusert skatten med lusne 1.200 kroner.)

(Anm: De rikeste vinner mest på Solberg-regjeringens skattekutt. SV reagerer på «elitepolitikk». KRONERULLING FOR DE RIKESTE. (…) 1,5 millioner kroner SSB har lagd tallene på oppdrag fra Finansdepartementet, etter at SV stilte spørsmål til departementet. Oversikten viser effekten av skattekuttene over de to regjeringsperiodene, fra 2013 til 2017 og fra 2017 til i dag. Tallene viser hvor mye Erna Solbergs skatteendringer har betydd for ulike deler av den norske befolkningen – gruppene med høy og lav inntekt og formue. Forskjellene er store. De 1000 rikeste i Norge fikk i gjennomsnitt 806.100 kroner i skattekutt, i løpet av Ernas første fire år. De neste tre årene har de aller rikeste fått 709.700 kroner av statsministeren. Til sammen har landets rikeste mennesker fått skattekutt på rundt 1,5 millioner kroner. Det er mye mer enn resten. SSB har også beregnet skattekuttene for de 99 prosentene av befolkningen med lavest formue. I Ernas første periode som statsminister fikk de 99 prosentene skattekutt på 4.600 kroner i gjennomsnitt. I den andre regjeringsperioden var det enda mindre. Fra 2017 til 2020 fikk de 99 prosentene med lavest formue redusert skatten med lusne 1.200 kroner. (klassekampen.no 9.11.2020).)

- Forklart: Hvorfor krangler vi om formuesskatt i et av verdens minst ulike land?  (- Hva er formuesskatt? I motsetning til inntektsskatt, som du betaler av det du tjener, betaler du formuesskatt av det du eier. Det kan være: - Eiendom, både privat bolig og næringsbygg – Aksjer – Bankinnskudd - Driftsmidler, som maskiner eller utstyr.) (- For aksjer trekkes det for eksempel fra en rabatt. Tanken er at den skal motivere folk til å investere i bedrifter i stedet for å kjøpe flere boliger.) (- I stedet for å be om 0,70 prosent skatt, vil kommunen fra nyttår trekke bare 0,20 prosent. Skistjernen vil da betale til sammen 0,35 prosent i formuesskatt. Med en ligningsformue på over 400 millioner kroner i 2018, kan han spare rundt 2 millioner kroner på flyttingen.) (- Også mangemillionærene Einar A. Sissener, Benn Eidissen og Kristian Adolfsen har meldt flytting til Bø.)

(Anm: Hvorfor krangler vi om formuesskatt i et av verdens minst ulike land? «Enhver debatt ender i formuesskatt», sa programleder Bjørn Myklebust i NRKs Politisk kvarter denne uken. Her er grunnene til at vi er så uenige. Aller først: Hva har Bjørn Dæhlie med saken å gjøre? Den tidligere langrennskongen meldte nylig at han flytter fra Eidsvoll til Bø i Vesterålen. Det er ikke storslått natur som trekker Dæhlie nordover. Det er «kommunens holdning til formuesskatt», ifølge ham selv. Fra nyttår reduserer nemlig Bø kommune formuesskatten med 0,5 prosentenheter. Det skal trekke folk til nordlandskommunen, som lenge har slitt med fraflytting. Også mangemillionærene Einar A. Sissener, Benn Eidissen og Kristian Adolfsen har meldt flytting til Bø. Hva er formuesskatt? I motsetning til inntektsskatt, som du betaler av det du tjener, betaler du formuesskatt av det du eier. Det kan være: - Eiendom, både privat bolig og næringsbygg – Aksjer – Bankinnskudd - Driftsmidler, som maskiner eller utstyr. Verdien av de forskjellige eiendelene settes på ulike måter. For aksjer trekkes det for eksempel fra en rabatt. Tanken er at den skal motivere folk til å investere i bedrifter i stedet for å kjøpe flere boliger. Den totale verdien av eiendelene dine, minus det du har av gjeld, utgjør grunnlaget for formuesskatten. (…) Hvor mye er den på i dag? Den er på 0,85 prosentenheter, etter at et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosentenheter går til staten, mens 0,70 prosentenheter går til kommunen. Men den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune. Det er altså dette som gjør at Dæhlie flytter til Bø. I stedet for å be om 0,70 prosent skatt, vil kommunen fra nyttår trekke bare 0,20 prosent. Skistjernen vil da betale til sammen 0,35 prosent i formuesskatt. Med en ligningsformue på over 400 millioner kroner i 2018, kan han spare rundt 2 millioner kroner på flyttingen. (…) Ifølge SSB eide de 10 prosentene med lavest inntekt i 2018, over en femtedel av den samlede aksjeformuen. Bare de 10 prosentene som tjente mest, eide mer. Mange rikinger har lav eller ingen inntekt i ligningen. Men de kan likevel få store lettelser i formuesskatten. (e24.no 22.11.2020).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur). (e24.no 2.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? 

(Anm: Equinor har tapt 200 milliarder kroner på virksomheten i USA, men hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? (dn.no 1.11.2020).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur). (e24.no 2.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. (- Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen.) (- Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd.)

(Anm: Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen. Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd. Lovverket hindrer etatene som samarbeider på de såkalte A-krimsentrene, i å dele og lagre informasjon fritt mellom seg. Får politiet inn et tips, er det for eksempel ingen automatikk i at de kan dele det med Nav eller Skatteetaten. «Dette oppleves nå som en alvorlig utfordring», advarte Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten i et felles brev til Arbeids- og velferdsdepartementet i november i fjor, hvor de ba om endringer i regelverket. Skattedirektør Hans Christian Holte, som til høsten blir Nav-sjef, begynner å bli utålmodig. – Det har tatt altfor lang tid. Det har gått mange år, og dette har hele tiden hemmet arbeidet vårt. Når vi på den ene siden oppfordres til tett samarbeid for å løse dette samfunnsproblemet, så er det viktig at vi også får de nødvendige verktøyene for å kunne gjøre jobben skikkelig, sier han til NTB. (dagsavisen.no 19.7.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen.

(Anm: Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen. No hamnar saka hos Finansdepartementet. Skatteetaten har nyleg avslått å gi kunnskapsavisa Khrono tilgang til folkeregisteropplysingar som presseorgan. (medier24.no 10.6.2020).)

- Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger.

(Anm: Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger. En føderal ankedomstol blokkerte tirsdag Manhattan-statsadvokat Cyrus Vance Jr. sitt seneste forsøk på å få innsyn i Trumps skattemeldinger. (...) En ankehøring avholdes 25. september, og en endelig avgjørelse kan dermed komme før presidentvalget i november. (aftenposten.no 1.9.2020).)

(Anm: Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn. Påtalemyndigheten kan endelig få innsyn i Trumps skattemeldinger etter at en føderal domstol har avvist presidentens anke på en tidligere innsynskjennelse. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Ikke Høyre-politikk.) (- I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. (nrk.no 8.6.2020).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk. (...) Landets viktigst sak Boligpolitikk er et av landets mest kritiske politikkområder. Befolkningsveksten og urbaniseringen i Norge er ekstremt sterk, og den utviklingen vil fortsette i årene som er kommer. Hvis vi skal klare å opprettholde boligdekningen etter dagens standard, må det bygges mange boliger i årene som kommer. I følge SSB vil befolkningen vokse til fra dagens 5 millioner til omlag 6 millioner i 2030. Prognosene tilsier at det må bygges mellom 35 og 40 000 boliger i året. De senere årene, spesielt etter finanskrisen, har boligbyggingen vært for lav. Boligbyggingen må opp. Mye!

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Frp får så ørene flagrer fra tomtefesterne.

Frp får så ørene flagrer fra tomtefesterne
hegnar.no 9.9.2013
- De kaller seg partiet for folk flest, men blåser i én million nordmenn, smeller det fra norske tomtefesteres talskvinne. Regjeringen får også høre det. (...)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer.

(Anm: «Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer. Det vil Ap gjøre noe med. Eyvin Bjørnstad fra Åsgårdstrand i Vestfold, er en av dem som allerede er berørt. – Da jeg kjøpte eneboligen min, betalte jeg grunneieren om lag 3.000 kroner i året i leie for tomta. Nå må jeg betale fem ganger mer, om lag 15.000 kroner i året, forteller han. For å få en mer forutsigbar økonomi, ønsker Bjørnstad å kjøpe den aktuelle tomta. Det ønsket får han trolig ikke oppfylt, slik det ser ut nå. – Jeg blir ikke enig med grunneieren om prisen, fordi hans takstmann mener at tomta er verdt 1 million kroner mer enn min takstmann mener den er verdt, forteller Bjørnstad. Det grunneieren vil ha for tomta, er det uaktuelt for Bjørnstad å betale, og det bør han heller ikke, mener Aps Knut Storberget. Forleden dag møttes de på Stortinget. – Ap vil avvikle hele ordningen med at folk ikke eier tomtene som boligene deres står på, og at de må betale høy leie for tomter som uten boligene ofte er lite verdt. Dette minner om husmannskontrakter fra en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss, sier Storberget. (dagsavisen.no 7.9.2017).)

– Grunneier vant frem mot boligsameie. (- FULL SEIER TIL GRUNNEIER: Dette sameiet i Asker ville kjøpe seg ut av festeavtalen, men ikke til summen som grunneier krevde.)

(Anm: Grunneier vant frem mot boligsameie. Sameiet mente grunneieren var for grådig i forhold til verdien på festetomtene. Etter to rettsrunder ble alt bare enda dyrere. FULL SEIER TIL GRUNNEIER: Dette sameiet i Asker ville kjøpe seg ut av festeavtalen, men ikke til summen som grunneier krevde. (estatenyheter.no 8.6.2020).)

- Grunneier får seksdoble tomtefesteavgiften. (- I en fersk dom slår Hålogaland lagmannsrett fast at det er rom for å øke festeavgiften også på tomter der det står utleieboliger.)

(Anm: Grunneier får seksdoble tomtefesteavgiften. I en fersk dom slår Hålogaland lagmannsrett fast at det er rom for å øke festeavgiften også på tomter der det står utleieboliger. – KAN FÅ STOR BETYDNING: Carina O. Borchgrevink Næss, advokat i Føyen Thorkildsen, om den ferske dommen. (nrk.no 11.11.2019).)

- Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere.

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere. Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. OVEROPPFYLT: - De har totalt overoppfylt Strasbourg-dommen og gått mye lenger enn dommen sa, mener Tomtefesterforbundet. Her er (f.v.) advokat Gemetchu Hika, grunneier Berit Mogan Lindheim, advokat Sveinung Flaaten og styreleder i Norsk Skogeierforbund Olav Veum på en pressekonferanse da Strasbourg-dommen kom i 2012, og fastslo at deler av tomtefesteloven strider mot menneskerettighetskonvensjonen.(dagbladet.no 30.3.2015).)

- Avgiften økte med 518 prosent.

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

- Regulering av festeavgift – utleieboliger er ikke bolighus.

(Anm: Regulering av festeavgift – utleieboliger er ikke bolighus. Den 25. oktober 2019 ble det avsagt en dom i Hålogaland lagmannsrett om bortfesters adgang til å oppjustere festeavgiften på tomt med utleieboliger. Saken gjaldt festeavtale inngått i 1967 mellom Opplysningsvesenets Fond (bortfester) og Staten v/ Forsvarsdepartementet (fester). På festetomten, som ligger i Harstad, har Forsvarsdepartementet oppført åtte boliger som leies ut til forsvarsansatte. (estatenyheter.no 19.11.2019).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

- Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt. (- Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.)

Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt
aftenposten.no 30.5.2017
Ny studie anslår at de aller rikeste familiene i Skandinavia unndro en tredel av den skatten de skulle ha betalt i 2006. 95 prosent av dem som hadde konto i storbanken HSBC i Sveits, oppga ikke dette på selvangivelsen.

For første gang har forskere koblet lekkede opplysninger om penger på kontoer i Sveits mot kontoeiernes selvangivelser.

Forskerne har sjekket om pengene er oppgitt til skattemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark.

Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.

Den viktigste kilden er data fra den store lekkasjen SwissLeaks i 2015. Den inneholdt 2006- og 2007-opplysninger om kontoer i storbanken HSBC i Sveits

– Det er ikke ulovlig å ha konto i Sveits. Men for 95 prosent av kontoene i HSBC i Sveits som kunne kobles til ligningsdata, var denne kontoen ikke oppgitt til skattemyndighetene, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (…)

–Vi var svært overrasket over at den skjulte utenlandsformuen er så konsentrert blant de allerede rikeste. Basert på tidligere kontroller har man antatt at det er folk med vanlige inntekter som unndrar skatt, for eksempel ved svart arbeid, mens de rikeste bruker lovlige metoder til å redusere skatten. Vi viser at det ikke er tilfelle, sier Alstadsæter.

– De rikeste unndrar mest
NMBU skriver at de aller rikeste husholdningene, altså topp 0,01 prosent av befolkningen, unndrar en tredel av skatten de skulle ha betalt. (…)

- Mange er blitt fattigere under Erna.

(Anm: Mange er blitt fattigere under Erna. AVVISER: Statsminister Erna Solberg (H) avviser at Norge er dårligere stilt for framtida nå enn da hun tok over i 2013. (borsen.no 15.5.2021).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. (- Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt.)

(Anm: Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. Laila Iren Særvold tror ingen politikere vil hjelpe henne. – Det jeg merker, er at lommeboken ikke strekker til lenger, sier Laila Iren Særvold. Laila forsørger tenåringssønnen. Lenge har hun gått i null hver måned, men de siste årene har hun lagt merke til en underlig utvikling. Prisen på strøm, mat og klær spiser stadig mer av familiebudsjettet. Enkelte måneder i fjor gikk hun i minus. (…) SSB har sammenlignet inntektsveksten til familier med dårlig råd med prisveksten i samfunnet fra 2006 til 2019. (…) Hovedfunnene er tydelige: - Kjøpekraften til barnefamilier med dårligst råd økte frem til 2013. Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt. - Kjøpekraften til barnefamilier med innvandrerbakgrunn henger mest etter, men også barnefamilier uten innvandrerbakgrunn henger etter utviklingen i kjøpekraft, sammenlignet med resten av befolkningen. (nrk.no 15.8.2021).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. (- Hun avviser at det er et problem.)

(Anm: Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. At rike bedriftseiere har doblet sine formuer, er bare et tegn på at norsk næringsliv går godt, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun avviser at det er et problem. Sosial ulikhet og Forskjells-Norge er blitt sentrale begreper i årets valgkamp. Nå vil også statsminister Erna Solberg (H) ha eierskap til saken. (…) Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden, mener hun. (dagensperspektiv.no 5.7.2021).)

- NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. (– En sånn ordning vil øke ulikheten blant ungdom.)

(Anm: NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. NHO mener forslaget fra regjeringen om skattelette for unge er dyrt og lite treffsikkert. LO mener det vil føre til større ulikhet blant unge. NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum er skeptisk til regjeringens forslag om skattelette for unge. Regjeringen har foreslått å bruke 1,5 milliarder kroner i «jobbskattefradrag» til de under 30 år, skriver NRK. Forslaget er sendt på høring, og både NHO og LO har i høringsrunden svart at de er kritiske til forslaget. (e24.no 26.7.2021).)

- Useriøst skatteforslag. (- Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag.)

(Anm: Leder. Useriøst skatteforslag. Regjeringen ønsker et «jobbskattefradrag» for unge under 30 år. Det vil gi 1,5 milliarder kroner mindre i felleskassen til å løse viktige oppgaver. Som å få unge i arbeid. (…) Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag. Dette minner om noe Unge Høyre pleier å få lov til å komme med når rituelle innsigelser mot nynorsk sidemål og pils i park har fått motbør fra de voksne i partiledelsen. (vg.no 27.7.2021).)

- En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. (- Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften.)

(Anm: En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. Han betaler mer i skatt enn han får i lønn fra Stortinget, og mener dette viser problemet med formuesbeskatningen. – Formuen min har jeg bare et teoretisk forhold til. Jeg ser tallet på ligningen, og har ikke pengene på konto, de er i familiebedriften. Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften. (…) TOPPTURER: Sivert Bjørnstad er kjæreste er Høyres Mari Holm Lønseth. i feriene går de gjerne toppturer sammen og de diskuterer mye politikk, men kan ikke lenger være like åpne etter at regjeringssamarbeidet sprakk (nrk.no 29.6.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Blir skatten tatt av vinden? (- Ingen registre viser hvem som egentlig eier over halvparten av norske vindparker, og de betaler lite eller ingen skatt.)

(Anm: Blir skatten tatt av vinden? Ingen registre viser hvem som egentlig eier over halvparten av norske vindparker, og de betaler lite eller ingen skatt. Hvorfor synes myndighetene tilsynelatende at det er helt ok? Akkurat nå legger stiftelsen Tax Justice Norge siste hånd på verket på en rapport om nettopp eierstruktur og skattlegging av vårt nye gull: Vindkraft. Den viser at 60 prosent av vindkraften i Norge har utenlandsk eierskap. Den globale kapitalen som rulles ut på de norske heiene gir nesten ingen penger tilbake til Norge. (…) LES OGSÅ Trenger vi egentlig vindmøller? Regjeringens helt ferske melding om vindkraft på land,  inneholdt nyheter om konsesjoner, tidsbruk og mye annet. Om å innføre naturressursskatt på vind, sa olje og energiminister Tina Bru, at de (fortsatt) måtte tenke på det. (vg.no 13.7.2020).)

- Lobbyseier gir forventninger.

(Anm: Lobbyseier gir forventninger. Det er umulige regnestykker med så mange ukjente som ligger til grunn. Umulig å beregne. Og dermed umulig å argumentere mot. Da blir det dyrt. (nrk.no 8.6.2020).)

- Solberg: – Viktig å stå imot press fra oljelobbyen.

(Anm: Solberg: – Viktig å stå imot press fra oljelobbyen. Politikere trenger ryggrad for å stå imot presset fra oljelobbyen, mener statsminister Erna Solberg (H). Mandag fortsetter oljeskatt-forhandlingene. Norske politikere må ha ryggrad for å stå imot presset fra oljelobbyen, mener statsminister Erna Solberg. Mandag fortsetter forhandlingene om en krisepakke for oljebransjen. (dn.no 8.6.2020).)

- Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt.

(Anm: Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt. Aker drev et heftig lobbypress mot politikere i flere partier under forhandlingene om oljeskatten på Stortinget, får Dagbladet opplyst av sentrale kilder. PÅGÅENDE: Konsernsjef Øyvind Eriksen sier til Dagbladet at han er fornøyd med oljepakka som stortingsflertallet samlet seg om mandag. Men selskapet hans må tåle kritikk for å ha vært særlig pågående overfor politikerne. Dagbladet har tidligere beskrevet hvordan Aker engasjerte advokatfirmaet Bahr og laget en skatteplan for olje- og gassnæringa som seinere fikk tilslutning av hele bransjen og full støtte fra LO og NHO. (dagbladet.no 9.6.2020).)

- Rundlurt av Røkke og co. CASH FRA STATEN: Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP lover arbeidsplasser om de får kontanter fra staten nå. (- Politikerne går på limpinnen.) (- Nå vil de gi oljebransjen alt de ber om.) (- Tidligere i år bestilte Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP en jobb fra advokatfirmaet BAHR.) (- Aker BP så sin mulighet.) (- Den rekordlave oljeprisen fikk de ikke gjort noe med.) (- Advokatfirmaets oppdrag var å lage et forslag til nytt, mer lukrativt skatteopplegg.)

(Anm: Rundlurt av Røkke og co. CASH FRA STATEN: Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP lover arbeidsplasser om de får kontanter fra staten nå. Politikerne går på limpinnen. Nå vil de gi oljebransjen alt de ber om. Tidligere i år bestilte Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP en jobb fra advokatfirmaet BAHR. Aker BP så sin mulighet. Den rekordlave oljeprisen fikk de ikke gjort noe med. Advokatfirmaets oppdrag var å lage et forslag til nytt, mer lukrativt skatteopplegg. En stor uke etter la oljebransjens forening Norsk olje og gass ifølge Dagbladet frem et forslag til nytt skattesystem som ikke skilte seg stort fra det advokatfirmaet hadde laget. LO og NHO lovet å støtte det hele. Regjeringen så på forslaget, strammet litt til og sendte det over til Stortinget. Der stilte bransjen i høring hvor de advarte mot brems i grønn omstilling om kravene ikke innfris. (dn.no 8.6.2020).)

- Røkke og olja og vi. Hvor mange ganger skal næringslivsaktører få loppe staten for penger i det som framstår som politiske utpressingssituasjoner? Historien er lang, hukommelsen er kortere.

(Anm: Røkke og olja og vi. Hvor mange ganger skal næringslivsaktører få loppe staten for penger i det som framstår som politiske utpressingssituasjoner? Historien er lang, hukommelsen er kortere. De siste ukene har vi vært vitne til et drama om forhandlingene rundt oljepakka hvor Stortinget på rekordtid bestemte seg for å sende milliardverdier i retning av petroleumsindustrien. Selskapet Aker, hvor Kjell Inge Røkke er hovedeier, har av flere blitt utpekt som særlig aktive i lobbyarbeidet. Både i forkant av og underveis i forhandlingene. For dem som husker litt mer enn ti år tilbake i tid, er det påfallende likheter mellom det som skjer nå, og det som skjedde da staten gikk inn som eier i Aker Kværner Holding sommeren 2007. Historiene illustrerer noen grunnleggende utfordringer i norsk samfunnsliv, som bør være pensum for norske politikere. (dagbladet.no 13.6.2020).)

- Slik skal Skatteetaten hindre svindel med koronamilliardene til næringslivet. (- Finansminister Jan Tore Sanner har sagt at «det skal ikke spille noen rolle om bedriften er samlet i ett stort selskap eller delt opp i mange små», og det er lagt inn en begrensning som gjør at én felles selskapsstruktur ikke vil kunne få utbetalt mer enn 80 millioner kroner i måneden – den samme begrensingen som gjelder for et enkeltselskap.)

(Anm: Slik skal Skatteetaten hindre svindel med koronamilliardene til næringslivet. I løpet av tre måneder skal Skatteetaten betale ut mer offentlig støtte til norsk næringsliv enn det Innovasjon Norge gjør på syv år. Skattedirektøren mener de er godt rigget for å avsløre juks. (…) – Vi har en rekke kontrollmekanismer for å sjekke virksomheten som søker, og beløpet det søkes om, opp mot ulike registre vi har. Det kan være å undersøke at det ikke foreligger ubetalt skatt, sjekke at omsetningstallene virker fornuftige – og så videre. Det handler om å sjekke søkerens seriøsitet. Om nødvendig blir enkelte virksomheter tatt ut til manuell behandling og nærmere kontroll, sier Holte. Ikke mer støtte til selskapsjungler Det finnes mange eksempler på at virksomheter bygger opp kompliserte selskapsstrukturer der det kan være vanskelig for utenforstående å få innblikk i hva som er reelle utgifter og inntekter. Finansminister Jan Tore Sanner har sagt at «det skal ikke spille noen rolle om bedriften er samlet i ett stort selskap eller delt opp i mange små», og det er lagt inn en begrensning som gjør at én felles selskapsstruktur ikke vil kunne få utbetalt mer enn 80 millioner kroner i måneden – den samme begrensingen som gjelder for et enkeltselskap. (e24.no 22.4.2020).)

- Derfor slipper Tangen norsk skatt på AKO-inntektene.

(Anm: Derfor slipper Tangen norsk skatt på AKO-inntektene. Skatteetaten mener at Nicolai Tangens overføring av milliarder av kroner til en veldedig stiftelse ikke er skattbar i Norge. Det kommer frem i en grundig uttalelse som Norges Bank offentliggjorde torsdag. (e24.no 4.6.2020).)

- Oljefondsjefen venter årlige milliard­inntekter fra eget fond. Slipper full skatt til Norge. (- Tangen slipper skatt på milliardinntektene: – De pengene går aldri innom Norge.)

(Anm: Tangen slipper skatt på milliardinntektene: – De pengene går aldri innom Norge. Oljefondets nye sjef Nicolai Tangen slipper ifølge Norges Bank å betale norsk skatt på milliardinntektene fra AKO Capital. Pengene sluses skattefritt inn i Tangens veldedige stiftelse via et britisk selskap. (aftenposten.no 30.5.2020).)

- TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne. Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite mener regningen nå sendes til skattebetalerne etter arbeidsministeren og Norges FN-ambassadørs deltakelse på luksusseminaret.

(Anm: TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne. Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite mener regningen nå sendes til skattebetalerne etter arbeidsministeren og Norges FN-ambassadørs deltakelse på luksusseminaret. Onsdag ble regnskapet til Nicolai Tangens drømmeseminar kjent. Totalt kostet drømmeseminaret 28 millioner kroner, betalt ut av Tangens egen lomme. De 28 millionene er blant annet fordelt på luksusfly til 13 millioner, privat Sting-konsert til 9,2 millioner og nesten 9000 kroner i mat og drikke til hver gjest. – Det må ha vært et arrangement med veldig høy luksusfaktor, sier Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite. (tv2.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Nordlys gravde i skattetallene og skapte voldsom debatt og leserengasjement: – Har aldri opplevd maken til respons.

(Anm: Nordlys gravde i skattetallene og skapte voldsom debatt og leserengasjement: – Har aldri opplevd maken til respons. Nordlys-journalistene brukte et år på å grave i tallene og avdekket store lokale forskjeller i Tromsø. Resultatet tok de helt på senga. Nordlys' store gravesak i 2018 var analysen av skattetallene som viste hvor store de sosiale forskjellene var i bydelene Tromsø og omegn. (nrk.no 5.12.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Saksøker staten for å slippe skatt på boligsalg. (- Staten mener salget av dette huset i realiteten var et tomtesalg. Dermed står ekteparet som solgte boligen sin i fare for å måtte betale mange millioner i gevinstskatt.)

(Anm: Saksøker staten for å slippe skatt på boligsalg. Et ektepar i Bærum vil ikke betale gevinstskatt etter at de solgte eneboligen sin for 34 millioner kroner til en eiendomsutvikler. Staten mener salget av dette huset i realiteten var et tomtesalg. Dermed står ekteparet som solgte boligen sin i fare for å måtte betale mange millioner i gevinstskatt. (dn.no 29.3.2020).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Nye arveregler får betydning for forskudd på arv og bruk av testament.

(Anm: Nye arveregler får betydning for forskudd på arv og bruk av testament. Den nye arveloven trer i kraft ved årsskiftet og gir nye regler for forskudd på arv som både arvelater og arvinger gjør klokt i å sette seg inn i. Etter nesten 50 år får Norge ny arvelov. Mye er som før, men det er også viktige endringer i den nye loven. – Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). (aftenposten.no 13.12.2020).)

- En forglemmelse med praktiske konsekvenser. Frem til 1. januar 2021 hadde arveloven, ekteskapsloven og vergemålsloven nesten identiske formkrav for testamenter, ektepakter og fremtidsfullmakter. Med den nye arveloven opphørte denne likheten i formkravene.

(Anm: En forglemmelse med praktiske konsekvenser. Frem til 1. januar 2021 hadde arveloven, ekteskapsloven og vergemålsloven nesten identiske formkrav for testamenter, ektepakter og fremtidsfullmakter. Med den nye arveloven opphørte denne likheten i formkravene. Formkravene for testamenter var mønster for utformingen av formkravene for ektepakt. I forarbeidene ble det trukket frem at en ektepakt etter sitt materielle innhold kunne være en dødsdisposisjon, og at ektefellene derfor kunne risikere at disposisjonen ble satt til side fordi kravene til testaments form ikke var oppfylt. Ved å ha samme formkrav for ektepakter og testamenter ville man unngå dette problemet.1 Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2021 (Volum 19).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Her er prisen for Nicolai Tangens luksus-seminar. (- «Vil staten dekke så ekstremt høye utgifter?»)

(Anm: Her er prisen for Nicolai Tangens luksus-seminar. Nicolai Tangen legger frem regnskap for turen til USA der flere samfunnstopper deltok. (…) «Vil staten dekke så ekstremt høye utgifter?» Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er i tvil om hvorvidt det er riktig at skattebetalerne skal belastes for privatfly og flotte middager nå som flere deltagere sier arbeidsgiver – og ikke Tangen – skal dekke seminarkostnaden. – Vil staten dekke så ekstremt høye utgifter som det her er tale om? I statens reiseregulativ står det at statlige ansatte skal velge en nøktern reisemåte, sier Bernt og fortsetter: (…) Les også: Juseksperter mener Norges Bank brøt loven da den ansatte ny sjef for Oljefondet (dn.no 22.4.2020).)

- Raser mot Tangen-regning: - De som var på turen må betale av egen lomme. (- Jeg mener at de som har vært på turen bør betale av sin egen lomme.) (- Hvis staten skal ta regninga må norske skattebetalere betale, og det er ikke greit, tordner stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) til Nettavisen.)

(Anm: Raser mot Tangen-regning: - De som var på turen må betale av egen lomme. VARSELLAMPE: Stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) mener varsellampene burde ringt for samfunnstoppene som deltok på Nicolai Tangens luksusseminar i USA. Hun mener de må betale for gildet selv. Flere av samfunnstoppene som deltok på det kostbare USA-seminaret til påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen, har nå bedt om å få betale for seminaret de fikk påspandert - og sender regninga til sin arbeidsgiver. Dermed er det skattebetalerne som må betale, og det får flere politikere på Stortinget til å reagere kraftig. - Jeg mener at de som har vært på turen bør betale av sin egen lomme. Hvis staten skal ta regninga må norske skattebetalere betale, og det er ikke greit, tordner stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) til Nettavisen. Gunnar Stavrum: Tangen-ansettelsen en suppe av grådighet og dårlig dømmekraft (nettavisen.no 23.4.2020).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket.

(Anm: Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. (– Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte.)

(Anm: Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. Mens bankene varsler Økokrim som aldri før, har Økokrims meldinger til Skatteetaten stupt. – Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte. – I siste instans fører dette til at enkelte kriminelle aktører på dette området kan gå fri, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Han er bekymret over at Økokrim sender langt færre varsler til Skatteetaten enn tidligere, til tross for at strømmen av meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene har økt kraftig. (dn.no 30.1.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

- Kommunale kroner sluses til enkeltpersoner og bankkonti med ukjent innehaver.

(Anm: Kommunale kroner sluses til enkeltpersoner og bankkonti med ukjent innehaver. De fleste av selskapene Tana frykter å ha blitt lurt av er slått konkurs. Undersøkelser viser at kommunes penger er sluset videre til ukjente mottakere. – Beskrivelsene av konkursene styrker mistanken om at Tana kommune har vært utsatt for svindel, sier tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad. Nesten ingen dokumentasjon. (kommunal-rapport.no 13.1.2022).)

- Lege tiltalt for å unndra over 8 millioner kroner i skatt. En utenlandsk lege er tiltalt for å ha unndratt over 8 millioner kroner i skatt. Også hans kone er tiltalt for skatteunndragelse.

(Anm: Lege tiltalt for å unndra over 8 millioner kroner i skatt. En utenlandsk lege er tiltalt for å ha unndratt over 8 millioner kroner i skatt. Også hans kone er tiltalt for skatteunndragelse. Til sammen er de to tiltalt for å ha unndratt over 8,5 millioner kroner i skatt. Mannen alene skal ha unndratt nærmere 8,3 millioner kroner, skriver Stavanger Aftenblad. Begge er tiltalt for grovt skattesvik. Ingen av dem erkjenner straffskyld. (nettavisen.no 19.5.2020).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Leger tatt for skattesnusk. (- Én hadde oppgitt en omsetning i 2004 på 353.000 kroner - mens det virkelige tallet var 909.000 kroner, altså nesten tre ganger så høyt.) (- Vurderer politianmeldelse )

Leger tatt for skattesnusk
nrk.no 22.8.2006
Ligningskontoret kontrollerte ti leger i Akershus. Bokettersyn avslørte at ni av dem snøt på skatten.

Tilsammen hadde legene oppgitt over 5 millioner kroner for lite i inntekt, opplyser Øvre Romerike ligningskontor. (...)

Oppga en tredel av inntekten
De ni legene som er avslørt i skattesnusk er hjemmehørende i Bærum, Asker og Follo.

Legene ble plukket ut for nærmere kontroll blant annet fordi de hadde påfallende lite i inntekt.

Én hadde oppgitt en omsetning i 2004 på 353.000 kroner - mens det virkelige tallet var 909.000 kroner, altså nesten tre ganger så høyt.

Førte fradrag for leker og klær
Felles for mange av legene er at de har puttet egenandeler rett i lomma og ikke oppgitt refusjoner til ligningsmyndighetene. Øvre Romerike ligningskontor som har kontrollansvaret for legene i Akershus, fant også mange feil i de ni legenes regnskaper - blant annet var private kostnader fradragsført, sier ligningssjef Tor Granmo:

- Klær, mat, leker, kjøkkenutstyr, det er bare fantasien setter grenser tror jeg.

Vurderer politianmeldelse
Tilleggsskatt på inntil 60 prosent venter nå skattesnyterne, men skattemyndighetene vil å også vurdere politianmeldelse i de verste tilfellene.
Ligningssjefen vil ikke si at legenes skattemoral er noe dårligere enn andre yrkesgrupper, men sier han ønsker et samarbeid med legeforeningen for å få flere til følge skattereglene.

Leder for Akershus legeforening Arne Røde har vanskelig for å fatte dersom kolleger av ham har forsøkt å skjule inntekter blant annet fra refusjoner og egenandeler.

- Jeg stiller meg undrende til dette, men det er klart at hvis noen har gjort dette i vinningsøyemed for å forsøke å unngå beskatning så er det svært beklagelig, sier Røde. (...)

- Betaler tilbake nesten 50.000 kroner etter luksusseminar. (- NUPI sier Sverdrup deltok på seminaret i «profesjonell kapasitet», og at han hadde et faglig bidrag.) (- Arbeidsreisen utløser ikke skatteplikt. Jeg har likevel valgt å føre opp en skattbar fordel i forbindelse med arbeidsreisen, knyttet til konsert. Beløpet er ikke et offentlig anliggende, sier Sverdrup.)

(Anm: Betaler tilbake nesten 50.000 kroner etter luksusseminar. TILBAKEBETALER: Styret i NUPI har bestemt seg for å dekke alle utgifter knyttet NUPI-direktørens tur til Nicolai Tangens luksusseminar. NUPI-direktøren deltok på Nicolai Tangens omstridte seminar. Nå ønsker det statlige instituttet å betale tilbake utgiftene. TV 2 har fått tilgang til fakturaen, som viser at dette beløper seg til nesten 50.000 kroner. (…) Omstridt NUPI sier Sverdrup deltok på seminaret i «profesjonell kapasitet», og at han hadde et faglig bidrag. – Det er normalt ved NUPI at eksterne betaler reiser ved faglige bidrag, men her har vi gjort et unntak. Seminaret var mer påkostet enn det NUPI vanligvis deltar på. I etterkant har det også blitt stilt spørsmål ved deltakernes integritet. Derfor har vi bedt om å få dekke utgifter til fly, hotell og mat under seminaret, sier Ulf Sverdrup til TV 2. (tv2.no 1.5.2020).)

- TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne.

(Anm: TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne. Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite mener regningen nå sendes til skattebetalerne etter arbeidsministeren og Norges FN-ambassadørs deltakelse på luksusseminaret. (tv2.no 23.4.2020).)

- Bankens svar ikke gode nok. (- AKSEPTERER SKATTEPARADIS: Detaljene er ikke klare, men det er tydelig at Norges Bank nå aksepterer at Tangens bruk av skatteparadiser skal få fortsette.)

(Anm: Bankens svar ikke gode nok. Ingen kan tvinges til å gi fra seg milliarder, men det er heller ingen rett å bli sjef for oljefondet. AKSEPTERER SKATTEPARADIS: Detaljene er ikke klare, men det er tydelig at Norges Bank nå aksepterer at Tangens bruk av skatteparadiser skal få fortsette. Hovedstyret i Norges Bank, som ledes av sentralbanksjef Øystein Olsen, har avgitt sine svar i Tangen-saken til bankens representantskap. Dokumentet er langt, omstendelig og detaljert, men kommer ikke til å skape ro rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for oljefondet. Det skyldes at ansettelsesprosessen var kritikkverdig på flere punkter. Viktigst er likevel Tangens formue og dens tilknytning til skatteparadiser. Hovedstyrets svar dokumenterer hvordan formuen er strukturert, og at tilknytningen til skatteparadiser skal fortsette når Tangen tiltrer stillingen i oljefondet. Hvordan interessekonflikter skal «håndteres» (som banken kaller det), er ikke klart eller ferdig forhandlet. Resultatet av forhandlingene vil bli lagt fram under et hovedstyremøte i Norges bank 27. mai. Politisk kan mye skje innen den tid. (dagbladet.no 30.4.2020).)

- Holdt Tangen-kandidatur hemmelig for offentligheten: – Viser en mangel på respekt for lovens regler. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen (bildet) viste en manglende respekt for offentlighetsloven da han ikke satte ny oljefondsjef på søkerlisten, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: Holdt Tangen-kandidatur hemmelig for offentligheten: – Viser en mangel på respekt for lovens regler. Sentralbanksjefen har ikke en god nok forklaring på hvorfor han holdt Nicolai Tangen utenfor søkerlisten, mener jusprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Beate Sjåfjell. Sentralbanksjef Øystein Olsen (bildet) viste en manglende respekt for offentlighetsloven da han ikke satte ny oljefondsjef på søkerlisten, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 30.4.2020).)

- Vil ikke betale for underholdningen på luksusseminar. (– Jeg har ikke bedt om å få noe regning på underholdningen i forbindelse med en konferanse. Dette var en tjenestereise.) (- Dette var ikke en privat reise, heller ikke denne konferansen. Derfor anser jeg ikke spørsmål om fordelsbeskatningen som relevant, sier Torbjørn Røe Isaksen.)

(Anm: Vil ikke betale for underholdningen på luksusseminar. SEMINAR: Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har tatt selvkritikk for hemmeligholdet rundt Nicolai Tangens seminar. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har ikke bedt om å få regning på underholdningen i forbindelse med Nicolai Tangens lukusseminar i USA. Det opplyser statsråden til TV 2. – Jeg har ikke bedt om å få noe regning på underholdningen i forbindelse med en konferanse. Dette var en tjenestereise. Det står veldig klart i Håndbok for politisk ledelse at statsråders utenlandsreiser er tjenestereiser med mindre de er av ren privat art. Dette var ikke en privat reise, heller ikke denne konferansen. Derfor anser jeg ikke spørsmål om fordelsbeskatningen som relevant, sier Torbjørn Røe Isaksen. (tv2.no 2.5.2020).)

- TV 2-MÅLING: Folket delt i synet på om Tangen bør bli oljefondsjef. (- 30,3 prosent prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet, mens 32,4 prosent svarer nei. Hele 37,3 prosent er usikre.)

(Anm: TV 2-MÅLING: Folket delt i synet på om Tangen bør bli oljefondsjef. Det er omtrent like mange som mener Nicolai Tangen blør tiltre som sjef for oljefondet, som mener at ha ikke bør gjøre det. Svært mange er usikre, viser fersk TV 2-måling. (…) 30,3 prosent prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet, mens 32,4 prosent svarer nei. Hele 37,3 prosent er usikre. (…) Det er en klart høyere andel menn som mener han bør tiltre, mens kvinnene i større grad er usikre. Også mange av de unge er usikre på spørsmålet. Det er bare blant Høyres velgere det er en høyere andel som mener Tangen bør tiltre, enn som mener at han ikke bør gjøre det. SV har vært svært kritiske til ansettelsen av Tangen, men det er en like stor andel SV-velgere som mener han bør tiltre, som svarer nei. (nrk.no 30.4.2020).)

- Thon-topp om butikkplukking etter konkurs: Tar de beste og mest lønnsomme lokalene. Rundt 1000 kjedebutikker er rammet av konkurs og nedleggelser på under tre år. Thon-gruppen mener det er for enkelt å bruke konkurser til å legge ned de mest tapstyngede butikkene.

(Anm: Thon-topp om butikkplukking etter konkurs: Tar de beste og mest lønnsomme lokalene. Rundt 1000 kjedebutikker er rammet av konkurs og nedleggelser på under tre år. Thon-gruppen mener det er for enkelt å bruke konkurser til å legge ned de mest tapstyngede butikkene. Denne Gresvig-butikken i Storgata i Oslo er blant de 1000 butikkene som er rammet av kjedekonkurser. Lokalet eies av Olav Thon-gruppen som er blitt skadelidende i konkursraset. (dn.no 25.2.2020).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. (- Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger.) (- Det er én grunn til at dette fortsetter.)

(Anm: Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. Selskaper barberer skatten via jukseinvesteringer. Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger. Det er én grunn til at dette fortsetter. Sjusjøen, Norge: Jørgen Juel Andersen ved BI har jobbet med en forskningsrapport hos Verdensbanken. Ifølge kildene til The Economist har sjefene i banken hindret rapporten å komme ut, og nå har den kvinnelige forskningssjefen gått av. Forskningsartikkelen ble publisert i dag. (dn.no 19.2.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig.

(Anm: Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. Regelverket skal sikre at pengene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Først fikk bankene kjeft for å sende for få meldinger om hvitvasking. Nå er problemet et helt annet. Økokrim drukner i hvitvaskingsmeldinger. Det er på tide å se til Storbritannia.

(Anm: Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv. Først fikk bankene kjeft for å sende for få meldinger om hvitvasking. Nå er problemet et helt annet. Økokrim drukner i hvitvaskingsmeldinger. Det er på tide å se til Storbritannia. Tidligere sjef for antihvitvasking i DNB, Roar Østby, uttalte seg forrige uke om Økokrims innsats mot hvitvasking. (dn.no 26.1.2020).)

- Stortinget sladder deler av politikernes reiseregninger. Det får Aftenposten til å reagere. – Så vidt jeg vet er dette ny praksis, sier Aftenpostens Henning Carr Ekroll til Medier24. – Ingen ny praksis, svarer Roger Fretheim fra Stortinget.

(Anm: Stortinget sladder deler av politikernes reiseregninger. Det får Aftenposten til å reagere. – Så vidt jeg vet er dette ny praksis, sier Aftenpostens Henning Carr Ekroll til Medier24. – Ingen ny praksis, svarer Roger Fretheim fra Stortinget. Aftenpostens avsløringer om reiseregningene til stortingsrepresentantene har rullet og gått i lang tid – og ble blant annet hedret med diplom under årets SKUP-pris-utdeling. (medier24.no 4.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- 10 milliarder mer i statskassene på grunn av Panama Papers. (- Dokumentlekkasjen Panama Papers avslørte hvordan politikere, statsledere, privatpersoner, kjendiser og kriminelle brukte postboksselskaper og kompliserte selskapsstrukturer i skatteparadis for å gjemme vekk enorme pengesummer.)

(Anm: 10 milliarder mer i statskassene på grunn av Panama Papers. Avsløringer fra skatteparadiser har bidratt til at store summer er ført tilbake til statskassene. Dokumentlekkasjen Panama Papers avslørte hvordan politikere, statsledere, privatpersoner, kjendiser og kriminelle brukte postboksselskaper og kompliserte selskapsstrukturer i skatteparadis for å gjemme vekk enorme pengesummer. I etterkant av avsløringene startet skattemyndigheter i en rekke land sine egne undersøkelser for å kunne kreve tilbake tapte skatteinntekter. (aftenposten.no 3.4.2019).)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Skattedirektøren advarer mot internasjonal momssvindel med grønne sertifikater. Norske skattemyndigheter advarer kraftbransjen om såkalt momskarusellsvindel. Denne typen bedrageri koster EU 480 milliarder hvert år.

(Anm: Skattedirektøren advarer mot internasjonal momssvindel med grønne sertifikater. Norske skattemyndigheter advarer kraftbransjen om såkalt momskarusellsvindel. Denne typen bedrageri koster EU 480 milliarder hvert år. Norge er med sin store andel av vannkraft et yndet marked for europeiske kraftaktører som ønsker å kjøpe grønne opprinnelsessertifikater for strøm de bruker eller omsetter. Dette blir nå forsøkt utnyttet av svindlere, advarer skattedirektøren. Den skriftlige advarselen blir nå sendt ut til alle aktører i kraftbransjen i Norge. Det skjer etter at nær 30 utenlandske selskaper siden januar har forsøkt å registrere seg i Statnetts NECS-register for elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Dette må de gjøre for å kunne kjøpe og selge slike sertifikater. – Vi ser nå at opprinnelsesgarantier kan bli forsøkt brukt som verktøy for organisert momssvindel fra kriminelle miljøer i utlandet. Fenomenet er alvorlig. Vi mistenker også at disse useriøse aktørene kan ta kontakt med flere registre i EU samtidig, sier skattedirektør Hans Christian Holte. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Vil tette skattehull etter DN-avsløring. (– Loven ble vedtatt i 2004 av et samlet storting, og hensikten med endringen var at pengene skulle forbli i bedriftene og reinvestert for å skape vekst og arbeidsplasser.) (- Men ifølge DN er flere hundre milliarder kroner tatt ut fra norske bedrifter, og overført til private holdingselskaper. Store deler av disse pengene er investert i eiendom, aksjer og aksjefond, uten at det betales skatt først.)

(Anm: Vil tette skattehull etter DN-avsløring. Norges rikeste tjener 80 milliarder skattefritt på grunn av en regelendring i skatteloven fra 2006 – Vi må hindre mer eller mindre evigvarende utsatt skatt, sier Aps Hadia Tajik. (…) Loven ble vedtatt i 2004 av et samlet storting, og hensikten med endringen var at pengene skulle forbli i bedriftene og reinvestert for å skape vekst og arbeidsplasser. Men ifølge DN er flere hundre milliarder kroner tatt ut fra norske bedrifter, og overført til private holdingselskaper. Store deler av disse pengene er investert i eiendom, aksjer og aksjefond, uten at det betales skatt først. Også gevinstene fra aksjer og aksjefond er skattefrie i neste omgang, og effekten av dette er at formuene vokser i stor hastighet. Nå tar både Ap, Sp og SV til orde for å endre skattereglene. (aftenposten.no 14.12.2019).)

- Slik tok de rike milliarder ut fra selskapene sine – uten å betale utbytteskatt. (- Kjell Inge Røkke har tatt ut over fem milliarder kroner fra selskapet sitt.) (- Utbytteskatt? Null.)

(Anm: Slik tok de rike milliarder ut fra selskapene sine – uten å betale utbytteskatt. Kjell Inge Røkke har tatt ut over fem milliarder kroner fra selskapet sitt. Utbytteskatt? Null. Kjell Inge Røkke har klart å unngå å betale utbytteskatt – selv om han har tatt ut milliardutbytte fra sitt investeringsselskap. (dn.no 16.12.2019).)

- Skatt: Høyresidas elendige forsvar for rikingene.

(Anm: Leder. Skatt: Høyresidas elendige forsvar for rikingene. Skattereformen har fått store og uante konsekvenser i favør de pengesterke. Journalistikk som belyser forholdene bør roses, ikke avfeies med flisespikkeri. (dagbladet.no 17.12.2019).)

- Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer.

(Anm: Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer. Teoriene SSB vanligvis bruker, kan imidlertid ikke forklare kronesvekkelsen. Nå vil forskerne dra i gang et nytt prosjekt for å se om det er mulig å forklare svingningene i kronen den siste tiden. SSB-forsker Roger Hammersland har tre arbeidshypoteser: 1. Flukt til trygge havner – Usikkerhet rundt hvordan verdensøkonomien skal utvikle seg kan påvirke investeringer. Når usikkerheten er stor, vil man ofte se en flukt fra utrygge til trygge havner, sier Hammersland. (…) 2. Det grønne skiftet Utsikter til at oljeproduksjonen skal trappes ned kan også skremme investorene. (…) 3. Negative renter i Europa Flere land har nå negative renter, der landets banker må betale for å sette penger i sentralbanken. Dette gjelder både Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits. (…) Usikre prognoser Mulige drivere for bevegelser i valuta er mange og vanskelige å beregne. Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI har stilt seg kritisk til valutaprognoser, både fra SSB og sjefsøkonomer i norske banker. (dn.no 11.12.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. (- Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018.) (- Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet.) (- Problemet er at Solberg ikke gjør noe.) (- Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning.)

(Anm: Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. Utenlandsturene kan bli veldig mye dyrere fremover hvis milliardinvestoren får rett. (…) Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018. Det mener Spetalen er et tegn på en enda verre utvikling. Investoren sier også han har tjent penger på å spekulere mot kronen. – Det er et interessant tema i Norge at handelsbalansen begynner å gå i minus. Det er en gamechanger. Jeg har tjent penger på å ligge kort (short red. anm.) i kronen, sier han. Les også: Rekordsvak krone gir oppdrettsnæringen milliardgevinst (…) Erna ikke stjerne. Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet. - Problemet er at Solberg ikke gjør noe. Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning. Hun sitter bare som en administrator, og det blir ikke gjort noen tiltak. Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje økt inflasjon, sier Spetalen. (…) (nettavisen.no 30.12.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. (- Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden.) (- Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018.)

(Anm: Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden. Gjennomsnittet på landsbasis er så vidt over 9.000 kroner. Den gjennomsnittlige leieprisen i Oslo og Bærum i 2019 ligger på 11.650 kroner måneden, mens gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter ligger på 3.050 kroner. Det viser leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018, da den gjennomsnittlige leieprisen i hovedstadsområdet for to rom lå på 11.240 kroner. For Akershus fylke uten Bærum er leieprisen 9.300 kroner måneden (2.380 kroner per kvadratmeter årlig). (aftenposten.no 16.12.2019).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Pussige regnestykker om skatt for norske kapitalister. Kristin Clemet og Civita ønsker lavest mulig skatt for norske kapitalister. Det er ikke til det beste for næringslivet.

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef Tankesmien Agenda. Innlegg: Pussige regnestykker om skatt for norske kapitalister. Kristin Clemet og Civita ønsker lavest mulig skatt for norske kapitalister. Det er ikke til det beste for næringslivet. Iinnlegget «Pussig politisk prioritering» angriper Kristin Clemet i Civita nok en gang opposisjonens skatte- og næringspolitikk (DN 19. mai). Hun vil gi inntrykk av at norske kapitalister er svært høyt skattlagt, og at endringer i skattesystemet vil være ødeleggende for norsk næringsliv. Påstander om beskatning av kapital som bygger på formelle skattesatser, er i beste fall lite informativt, når hun ikke redegjør for skattegrunnlaget. En studie fra SSB-forskerne Aaberge, Modalsli og Vestad viser at selskapsskatten kun utgjorde fire til syv prosent av bruttoinntekten for de fem prosent rikeste fra 2004 til 2018. Studien viser videre, slik vi også har fått dokumentert tidligere, at skattesystemet vårt nå er «regressivt» i toppen: Den rikeste tusendelen av nordmenn betalte kun 11 prosent av inntekten i skatt, når man legger hele selskapsskatten på eierne og i tillegg inkluderer formuesskatten (i 2018). Det er under halvparten av gjennomsnittsskatten til en vanlig sykepleier samme år, som var 25 prosent. En grunn til at de som har mest skatter så lite, er at holdingselskaper i dag kan brukes som skattefri sparebøsse, slik flere grundige DN-artikler har dokumentert. (dn.no 24.5.2021).)

- Skatt og substans. (- KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder.) (- At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for.) (- Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. DEBATT: Skattepolitikk og næringsliv. Skatt og substans. Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak. KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder. I en lederartikkel i Dagbladet 17.12. uttrykker avisen begeistring for en reportasje i Dagens Næringsliv 14.12., der det ble hevdet at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter» i året, og at de betaler skatt «når de vil» og «hvis de vil». Eller som Dagbladet selv uttrykker det: Det bygges store, private formuer som er «fritatt for en stor skattebyrde», og som det aldri vil bli betalt skatt av, «ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte». (…) At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for. Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg. Og uansett hva de (eller deres arvinger) finner på å gjøre med pengene, vil de måtte betale skatt. (dagbladet.no 17.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. (- «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet.)

(Anm: Linn Herning, daglig leder, For velferdsstaten. Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. Men jeg er mer opptatt av velferdspolitikken og at vi har et økonomisk sikkerhetsnett som fungerer når folk trenger det, skriver Linn Herning. Uten en politisk snuoperasjon er Clemets kritikk av naverbegrepet intet annet enn politisk pynt. Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, vier en søndagskommentar 21. november til mitt politiske arbeid og begrepene «naver» og «velferdsprofitør». Clemet mener begge begrepene er nedsettende, men overser en viktig forskjell på dem. «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet. (aftenposten.no 30.11.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten.

(Anm: JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten. Men det bryr ikke pressen seg noe om. DEBATT: - En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere, mener Jan Petter Sissener.  Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette? Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet. Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual. (medier24.no 17.5.2017).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Bygger gigantbolig med skattefrie inntekter. (- Suksessgründer Odd Johnny «O.J.» Winge skal bygge en privatbolig på Bygdøy.) (- Tomtekjøp for 119 millioner kroner og bygging er finansiert av skattefrie aksjegevinster i holdingselskapet hans.)

(Anm: Bygger gigantbolig med skattefrie inntekter. Suksessgründer Odd Johnny «O.J.» Winge skal bygge en privatbolig på Bygdøy. Tomtekjøp for 119 millioner kroner og bygging er finansiert av skattefrie aksjegevinster i holdingselskapet hans. (dn.no 19.12.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Tiårets beste investeringer. (- Anta at du kjøpte en bolig i Oslo med 80 prosent belåning i 2010.) (- Vel, da har egenkapitalavkastningen vært 430 prosent i perioden.) (- Det slår det meste.)

(Anm: Tiårets beste investeringer (…) «Alle» går glipp av superinvesteringer. Men det finnes ett unntak, påpeker Robert Næss. En belånt bolig i hovedstaden har de seneste årene vært en fantastisk investering. (…) Det er igjen Robert Næss som kjører dette regnestykket for oss. Anta at du kjøpte en bolig i Oslo med 80 prosent belåning i 2010. Vel, da har egenkapitalavkastningen vært 430 prosent i perioden. Det slår det meste. Selv den verste indeksen i Norge, småhus i Stavanger, har gått i pluss, påpeker han. (abcnyheter.no 10.1.2019).)

- Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel.

(Anm: Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel. Utlendingers appetitt på Oslo Børs aksjer har vokst jevnt og trutt de siste 10 årene. Under finanskrisen flyttet utenlandske investorer seg i flokk bort fra aksjer, og eierandelen på Oslo Børs ble redusert fra over 40 prosent til bunnivået på 31,6 prosent februar 2009. Statens eierandel til laveste nivå siden 2007 Den økte eierandelen skyldes også at utenlandske investorer har vært investert i aksjer som har gitt god avkastning. Dette ser vi i figuren under, der også utviklingen i statens eierskap vises. De 10 siste årene har i hovedsak staten ikke endret sine eierposisjoner. Statens eierandel har likevel falt til det laveste nivået siden før finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært i Equinor, og at Equinor – og andre oljerelaterte aksjer – har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på Børsen. (oslobors.no 17.12.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- DN: Norges rikeste får 80 milliarder kroner i skattefrie inntekter. (- Ifølge DN blir store deler av disse pengene investert i eiendom, aksjer og aksjefond, uten at det betales skatt først.) (- Også gevinstene fra aksjer og aksjefond er skattefrie i neste omgang, og effekten av dette er at formuene vokser i stor hastighet.) (- Norge har nå fire ganger flere rike og dobbelt så mange superrike – eller milliardærer – som USA målt i forhold til folketall. De skattefrie inntektene synes heller ikke på statistikken som brukes mest til å måle ulikhet i Norge, den såkalte Gini-indeksen, slik at ulikhetene i samfunnet kan svært mye høyere enn det som tidligere er rapportert.)

(Anm: DN: Norges rikeste får 80 milliarder kroner i skattefrie inntekter. En lite kjent regel i skatteloven lar de rikeste i Norge plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper, skriver Dagens Næringsliv. DN forteller blant annet om hvordan Bergens-milliardæren Trond Mohn gjennomfører et salg av et selskap som ga milliarder i skattefrie inntekter. En ny regel i skatteloven i 2006 førte til at de rikeste blant oss kan ha store ubeskattede inntekter i holdingselskapene sine. De rikeste nordmennene tjener 80 milliarder i året helt skattefritt, som følge av regelen, skriver DN i en bredt anlagt reportasje lørdag. Endringen skulle gi insentiver til å la pengene bli i selskapene og reinvestere dem i ny virksomhet, for slik å skape vekst og arbeidsplasser. I tillegg var motivet å motvirke at staten ble en for dominerende eier i norsk næringsliv. (…) Formuene øker. Ifølge DN blir store deler av disse pengene investert i eiendom, aksjer og aksjefond, uten at det betales skatt først. Også gevinstene fra aksjer og aksjefond er skattefrie i neste omgang, og effekten av dette er at formuene vokser i stor hastighet. Norge har nå fire ganger flere rike og dobbelt så mange superrike – eller milliardærer – som USA målt i forhold til folketall. De skattefrie inntektene synes heller ikke på statistikken som brukes mest til å måle ulikhet i Norge, den såkalte Gini-indeksen, slik at ulikhetene i samfunnet kan svært mye høyere enn det som tidligere er rapportert. (aftenposten.no 13.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. (- En lite kjent regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper.) (- Den kan de betale, når de vil.) (- Hvis de vil.) (- Skatten?) (- Milliardærenes skattefrie pengebinger.)

(Anm: Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. En lite kjent regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper. Den kan de betale, når de vil. Hvis de vil. Skatten? Milliardærenes skattefrie pengebinger. Milliardkuppet 7. april 2014: En tørr pressemelding om et vanvittig kupp. Bergens-milliardæren Trond Mohn melder om at han har solgt pumpeprodusenten Framo til svenske Alfa Laval. Den tradisjonsrike bergensbedriften har vært en gullgruve for Mohn-familien i generasjoner allerede, men når Mohn nå velger å selge til Sverige, kan han og søsteren Marit putte 13 milliarder kroner i gevinst på bok i sitt private holdingselskap Wimoh. Det er den største private gevinsten i norgeshistorien, og inntil for få år siden ville et slikt salg ført til milliarder av kroner i skatt til den norske statskassen. Men ikke nå. Etter at politikerne på Stortinget innførte ny skattelov i 2006, kunne Mohn selge hele selskapet uten å betale en krone i skatt. Den ubeskattede gevinsten ligger i hans holdingselskap. Der kan han fortsette å investere pengene i nye eventyr, uten å betale skatt først, enten det er å finansiere ny industri eller legge verdiene passivt i eiendom, aksjer og rentefond for å sikre at formuen leverer jevn avkastning for fremtidige Mohn-generasjoner. (dn.no 13.12.2019).)

- Hagen har sendt 1,5 milliarder kroner til Sveits siste seks år. Stein Erik Hagen må punge ut med 25 millioner kroner i skatt for det han personlig tar ut i utbytte i år. (- Det er bare småpenger sammenlignet med hva hans familie har spart på sende skattefrie utbyttekroner til Sveits de siste årene.)

(Anm: Hagen har sendt 1,5 milliarder kroner til Sveits siste seks år. Stein Erik Hagen må punge ut med 25 millioner kroner i skatt for det han personlig tar ut i utbytte i år. Det er bare småpenger sammenlignet med hva hans familie har spart på sende skattefrie utbyttekroner til Sveits de siste årene. Stein Erik Hagens nyinnkjøpte privatjet til 200 millioner kroner flyr milliardæren hyppig ned til Zürich i Sveits, alpelandet der hans yngste datter Caroline Hagen Kjos og hans eldste sønn Carl Erik Hagen bor. Til Sveits har det de siste årene også gått hyppige overføringer av store utbytter fra et av Hagen-familiens eierselskaper, Canica AS. (e24.no 29.7.2020).)

- Stein Erik Hagens familie unngår formuesskatt på 1,2 milliarder kroner i utbytte. (- Hadde beløpet blitt utbetalt i utbytte til en privatperson i Norge, ville det ifølge DN gitt en skatteregning på over 400 millioner kroner.) (- Ifølge Dagens Næringsliv har Hagen og familien i flere år redusert formuesskatten i Norge ved å overføre penger mellom egne selskaper, noe de allerede i 2017 hadde spart 2,2 milliarder kroner på.)

(Anm: Stein Erik Hagens familie unngår formuesskatt på 1,2 milliarder kroner i utbytte. Ved å overføre utbytte fra sitt norske holdingselskap til datterens selskap i Sveits, unngår Stein Erik Hagen og familien å betale en klekkelig formuesskatt. Ifølge Dagens Næringsliv har Hagen og familien i flere år redusert formuesskatten i Norge ved å overføre penger mellom egne selskaper, noe de allerede i 2017 hadde spart 2,2 milliarder kroner på. Nå skriver avisen at familien siden 2014 har overført utbytte på 1,2 milliarder kroner, fra deres hovedselskap Canica via deres selskap Tvist 3 til holdingselskapet til datteren, Caroline Hagen Kjos, i Sveits. Canica Holding AG i Sveits eier 100 prosent av aksjene i Tvist 3. – Det er helt normalt at selskaper betaler utbytter, og dette handler om å utøve profesjonell forvaltning av eierskapet. På vegne av Canica Holding AG kan jeg opplyse om at disse midlene investeres i både norske og utenlandske selskaper, sier Nils Selte, daglig leder i Canica, i en epost. Hadde beløpet blitt utbetalt i utbytte til en privatperson i Norge, ville det ifølge DN gitt en skatteregning på over 400 millioner kroner. (aftenposten.no 9.1.2020).)

- Skatteetaten sender brev til personer med kryptovaluta. – Mange tror de er anonyme når de driver med denne type handel, men det er feil. (- Skatteetaten uttaler i en pressemelding at de har sendt brev til nærmere 2000 eiere av såkalt kryptovaluta.)

(Anm: Skatteetaten sender brev til personer med kryptovaluta. – Mange tror de er anonyme når de driver med denne type handel, men det er feil. BITCOIN: Skatteetaten kontakter flere tusen nordmenn med kryptovaluta. Skatteetaten uttaler i en pressemelding at de har sendt brev til nærmere 2000 eiere av såkalt kryptovaluta. Årsaken er en oppfordring om å undersøke at de har rapportert riktig i skattemeldingen. – For 2019 har vi sett tegn til at det er en stor økning i feil og manglende rapportering innenfor virtuell valuta. I skattemeldingen for 2020 ønsker vi å redusere dette antallet, sier Stine Olsen, fungerende divisjonsdirektør i Skatteetaten. (dagbladet.no 10.12.2020).)

- Nordmenn med over 100 millioner i kryptoformue har sneket seg unna skatt. (- Etter å ha skrapet enda flere registre og databaser har Skatteetaten nå grunn til å tro at 60.000 nordmenn eide kryptovaluta i 2017.)

(Anm: Nordmenn med over 100 millioner i kryptoformue har sneket seg unna skatt. Skattedirektør Hans Christian Holte vet hvordan problemet kan løses, men trenger bankenes velvilje. – Det er et område hvor etterlevelsen er relativt lav, sier Skattedirektør Hans Christian Holte om andelen nordmenn som har rapportert inn sin kryptoformue. I 2017 hadde 8000 nordmenn rapportert inn kryptovalutaformuer for fem milliarder kroner. Mørketallene var store. Skatteetaten hadde da indikasjoner på at antall nordmenn som eide kryptovaluta egentlig var 30.000. Les også: Har tjent over 20 millioner på bitcoin – kjøpte rekkehus for gevinsten Etter å ha skrapet enda flere registre og databaser har Skatteetaten nå grunn til å tro at 60.000 nordmenn eide kryptovaluta i 2017. (dn.no 15.4.2019).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Her er listen: Verdens ti verste skatteparadiser. Verdier tilsvarende mer 17 oljefond havner i ti små stater. 40 prosent av alle direkteinvesteringer som krysser landegrensene i verden, tilsvarende 157 billioner kroner (mer enn 17 norske oljefond), havner i ti små land og øystater som har selskapsskatt på mindre enn 3 prosent, ifølge IMF.

(Anm: Her er listen: Verdens ti verste skatteparadiser. Verdier tilsvarende mer 17 oljefond havner i ti små stater. 40 prosent av alle direkteinvesteringer som krysser landegrensene i verden, tilsvarende 157 billioner kroner (mer enn 17 norske oljefond), havner i ti små land og øystater som har selskapsskatt på mindre enn 3 prosent, ifølge IMF. Nå har organisasjonen Tax Justice Network som jobber for et mer rettferdig skattesystem publisert sin Corporate Tax Haven Index for 2019, en liste over det organisasjonen anser som de verste skatteparadisene i verden med tanke på multinasjonale selskapers skatteunngåelse. Les også– Skatteflyktninger større trussel mot velferdsstaten (…) Her er verstingene (…) Dette er de ti landene/jurisdiksjonene som ifølge TJN har bidratt mest til skatteunndragelser blant multinasjonale selskaper og til å bryte ned det globale systemet for selskapsbeskatning: 1. De britiske Jomfruøyer (Britisk territorium) 2. Bermuda (Britisk territorium) 3. Caymanøyene (Britisk territorium) 4. Nederland 5. Sveits 6. Luxembourg 7. Jersey (British kronbesittelse) 8. Singapore 9. Bahamas 10. Hong Kong (dagsavisen.no 28.5.2019).)

- Dagbladet mener: Steng de rikes paradiser. Politikerne må skjære igjennom og stanse skatteflukten fra Norge. Det finnes mange mekanismer som skaper økonomiske og sosiale forskjeller.

(Anm: Dagbladet mener: Steng de rikes paradiser. Politikerne må skjære igjennom og stanse skatteflukten fra Norge. Det finnes mange mekanismer som skaper økonomiske og sosiale forskjeller. Skatt er en av de viktigste. Selv i land som forsøker å utjevne skattebyrden (som Norge), er det de rikeste enkeltpersonene og selskapene som har de største fordelene. Disse aktørene har også muligheter til å engasjere jurister og økonomer som kan konstruere og tilpasse ordninger som minimaliserer skatten. Ikke sjelden går de mest privilegerte også for langt i jakten på lav eller ingen skatt. Tilpasningene beveger seg inn i gråsoner eller direkte lovbrudd med skjulte formuer i utlandet, ofte i skatteparadiser. (dagbladet.no 30.8.2019).)

- Heia eigedomsskatt! (- Bustadeigarar «får» årleg 35 milliardar av staten.) (- Ein nasjonal eigedomsskatt kan redusere ulikskap og auke verdiskaping.) (- Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping.)

(Anm: Heia eigedomsskatt! Bustadeigarar «får» årleg 35 milliardar av staten. Ein nasjonal eigedomsskatt kan redusere ulikskap og auke verdiskaping. Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping. Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping. (dn.no 30.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utval i Venstre vil ha tilbake arveavgifta. Eit Venstre-utval foreslår ei ny arveavgift og auke skatten på formuar og høge inntekter. (- No bør vi gjere nye endringar slik at større delar av skattebyrda blir lagd over på fast eigedom og arv, seier han.)

(Anm: Utval i Venstre vil ha tilbake arveavgifta. Eit Venstre-utval foreslår ei ny arveavgift og auke skatten på formuar og høge inntekter. Det slår dårleg an hos regjeringspartnar Frp. Fredag får programkomiteen i Venstre ei innstilling frå eit partiutval som har sett på skattepolitikken. Utvalet foreslår blant anna å innfør på nytt arveavgifta partiet var med å fjerne i arbeidet med statsbudsjettet for 2014. I tillegg foreslår dei å auke formuesskatten og skatt på høge inntekter. Målet er å jamne ut forskjellar, seier leiar i Unge Venstre, Sondre Hansmark, som også har leia arbeidet i utvalet. – Vi må skape eit system der det løner seg å arbeide og satse på verdiskaping, og der det ikkje løner seg å arve eller tene seg rike på renter i banken, seier han til NRK. Også før valet i 2017 var det framme liknande forslag i Venstre, utan at det blei gjeldande politikk. (…) Meiner dei rike må betale meir Arveavgifta var noko av det første Solberg-regjeringa fjerna etter Høgre og Framstegspartiet kom til makta, med støtte frå KrF og Venstre. (…) No bør vi gjere nye endringar slik at større delar av skattebyrda blir lagd over på fast eigedom og arv, seier han. (nrk.no 7.12.2019).)

- De dyreste boligene får eiendomsskatt-rabatt. Kygos luksusvilla til 41 millioner utløser mindre eiendomsskatt enn enkelte hus til en femtedel av prisen.

(Anm: De dyreste boligene får eiendomsskatt-rabatt. Kygos luksusvilla til 41 millioner utløser mindre eiendomsskatt enn enkelte hus til en femtedel av prisen. I en rekke kommuner blir de dyreste boligene favorisert, viser en NRK-kartlegging. På Paradis i Bergen kjøpte artisten Kyrre Gørvell-Dahll, bedre kjent som Kygo, en prakteiendom for 41 millioner kroner i fjor.Samme år verdsatte Skatteetaten boligen til 10,3 millioner kroner, noe som gir en eiendomsskatt på 16 905 kroner til Bergen kommune. (nrk.no 10.8.2019).)

- Nå er klima­kampen total. Fred, frihandel og mindre økonomisk ulikhet er også en del av klimakampen. Hilsen FNs klimapanel.

(Anm: Nå er klima­kampen total. Fred, frihandel og mindre økonomisk ulikhet er også en del av klimakampen. Hilsen FNs klimapanel. (dagbladet.no 10.8.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren innrømmer skattetabbe for 17.500 Nav-klienter. (- Nav krever tilbake om lag én milliard kroner fra trygdede og sykmeldte i året.) (- Skatteetaten bekrefter at de har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake Nav-penger uten å få igjen skattepengene de har krav på.)

(Anm: Skattedirektøren innrømmer skattetabbe for 17.500 Nav-klienter. Nav krever tilbake om lag én milliard kroner fra trygdede og sykmeldte i året. Skatteetaten bekrefter at de har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake Nav-penger uten å få igjen skattepengene de har krav på. – Jeg beklager at dette har skjedd, sier skattedirektør Hans Christian Holte til NRK om de som har betalt tilbake ytelser til Nav uten å få tilbake skattepengene de har krav på. Hvert av de siste fem årene har Nav krevd tilbake rundt én milliard kroner fra folk som er avhengig av ytelser fra Nav. Disse pengene er det trukket skatt av på samme måte som for andre lønnsinntekter. Først da NRK i begynnelsen av november stilte spørsmål om skatt på ytelser som folk har betalt tilbake til Nav, undersøkte Skatteetaten sakene. Nå har altså etaten funnet ut at 17.500 personer ikke har fått tilbake skattepengene sine, slik de skulle hatt. Fra 2016 har Nav sendt meldinger til Skatteetaten når folk har gjort opp for seg etter krav om tilbakebetaling fra Nav. Skatteetaten innrømmer nå at de ikke alltid har fått med seg at Nav har sendt melding og rettet på skattemeldingen for de det gjelder.  (nrk.no 29.11.2019).)

- Oppdaget ny EØS-feil hos staten. (- FEIL: En stor gruppe utenlandske arbeidere har tapt opptil 30.000 kroner i året fordi Skatteetaten har feiltolket EØS-regler.) (- Myndighetene innrømmer feil, men vil ikke å gå gjennom gamle saker.)

(Anm: Oppdaget ny EØS-feil hos staten. Ansatt varslet om EØS-feiltolking i 2010 • Skatteetaten reagerte ikke før EU grep inn. FEIL: En stor gruppe utenlandske arbeidere har tapt opptil 30.000 kroner i året fordi Skatteetaten har feiltolket EØS-regler. Myndighetene innrømmer feil, men vil ikke å gå gjennom gamle saker. SKATT Før bølgene etter Nav-skandalen har lagt seg, dukker det opp en ny alvorlig sak der Norge har tolket EØS-reglene feil. Denne gangen er det Skatteetaten som har lagt om praksis etter at feilen ble oppdaget. Tabben har gjort at et stort antall utenlandske arbeidere har blitt nektet pendlerstatus – og dermed skattefradrag. Ikke før EUs kontrollorgan Esa i fjor påla Norge å endre praksisen, ble feilen rettet. Det uklart hvor mange som er rammet. EU-pendlerne må selv ta initiativ for å få riktig skatteoppgjør. Etaten har krevd at familiependlere må kunne dokumentere at de har minst 3–4 hjemreiser i året for å få status som pendler. Fradraget kan redusere skatten med inntil 30.000 kroner årlig (klassekampen.no 22.12.2019).)

- Krever rask opprydding etter skattetabbe: Provoserende sak som svekker tilliten til myndighetene.

(Anm: Krever rask opprydding etter skattetabbe: Provoserende sak som svekker tilliten til myndighetene. Opposisjonspolitikere mener det er sjokkerende at Skatteetaten oppdaget at 17.500 personer ikke har fått tilbakebetalt skatt de har krav på, først etter at NRK stilte spørsmål om det. Nå krever de at staten ordner opp raskt. (nrk.no 29.11.2019).)

- Skatteetaten endrer regler etter avsløring. (- Du slipper dermed å betale tilbake penger som du selv aldri mottok, og vil ikke risikere å komme i en situasjon der staten skylder deg penger, skriver skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.)

(Anm: Skatteetaten endrer regler etter avsløring. Fram til nå har Nav-brukere fått krav om å betale tilbake hele beløpet de har fått av Nav, inkludert det de har betalt i skatt. Nå endrer Skatteetaten reglene. – Fra årsskiftet endrer vi regelverk og praksis og ordner opp i skatteforholdene direkte med Nav for dem som må tilbakebetale en ytelse. Du slipper dermed å betale tilbake penger som du selv aldri mottok, og vil ikke risikere å komme i en situasjon der staten skylder deg penger, skriver skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding. (nettavisen.no 4.12.2019).)

– Fikk sjokkbeskjed fra legen: – Du eksisterer ikke. Alvorlig hjertesyke Øyvind Velten har alltid bodd i Norge. (- Kodeord «død/utgått/UFB») (- Men flere av utmeldingsvedtakene var åpenbart uriktige: Mange som aldri hadde forlatt Norge, og som heller ikke hadde noen planer om å gjøre det, ble registrert som utflyttet.) (- For dem har Skatteetatens «opprydning» i Folkeregisteret fått alvorlige følger.) (– Jeg har blir møtt med mye arroganse de siste årene hos offentlige instanser siden de i fullt alvor mener at jeg er utflyttet, og ikke har noen rettigheter i Norge, sier han.)

(Anm: Fikk sjokkbeskjed fra legen: – Du eksisterer ikke. Alvorlig hjertesyke Øyvind Velten har alltid bodd i Norge. Men da han oppsøkte fastlegen fikk han beskjed om at han var registrert som utflyttet fra landet. Hvordan kunne det skje? (…) I 2016 fikk han hjerteproblemer og oppsøkte fastlegen. Da oppdaget han noe underlig: Det var ingen kobling mellom navnet hans og fødselsnummeret. – Jeg var fysisk borte fra systemet, forteller han. Kodeord «død/utgått/UFB» Det viste seg at Skatteetaten hadde sendt et brev om at han var registrert som utflyttet. Men fordi han ikke hadde fast bosted mottok han ikke brevet før flere år etter at det var sendt. Adressen på brevet var Død/Utgått/UFB. Postnummeret var 0000 UKJENT. Først i år fikk han se brevet, og det som ble kalt et vedtak om at han var utflyttet. (…) Men flere av utmeldingsvedtakene var åpenbart uriktige: Mange som aldri hadde forlatt Norge, og som heller ikke hadde noen planer om å gjøre det, ble registrert som utflyttet. For dem har Skatteetatens «opprydning» i Folkeregisteret fått alvorlige følger. (…) Får bare akuttbehandling Øyvind Velten har vært innlagt på sykehus flere ganger. I epikrisene har legene påpekt hvor viktig det er at han får tett og god oppfølging av fastlegen etter utskriving. (nrk.no 8.12.2019).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- TV 2 AVSLØRER. Inntekter fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien. (- De utenlandske eierne betaler minimalt med skatt i Norge, men flytter likevel store pengesummer ut av landet.) (- Tellenes vindpark hadde en inntekt på rundt 240 millioner kroner i 2018, men hadde likevel ikke skattemessig overskudd i Norge. TV 2 har undersøkt hvordan eierne likevel flytter penger ut av Norge. Svaret ligger i måten vindparken er finansiert på.)

(Anm: TV 2 AVSLØRER. Inntekter fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien. I flere generasjoner har vannkraft og oljeutvinning betalt for norske skoler, sykehus og veier. Det har strenge lover og høye skatter sørget for. Men de samme reglene gjelder ikke for vindkraft. Tellenes vindpark i Rogaland er landets nest største. De utenlandske eierne betaler minimalt med skatt i Norge, men flytter likevel store pengesummer ut av landet. Vindparken eies gjennom flere selskaper i land med lite eller ingen skatt, blant annet en øy i Det karibiske hav, kan TV 2 avsløre.  – Her er penger som skulle gått tilbake til storsamfunnet som blir lurt unna på ganske utspekulerte måter. Jeg syns det var ugreit å lese, sier Jonas Andersen Sayed (Krf), ordfører i Sokndal kommune, etter å ha fått presentert TV 2s funn. TV 2 har laget saken i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). (tv2.no 26.11.2019).)

- Vindparken sender store summer ut av Norge – eiernes krav får ordfører til å se rødt. (- Forrige måned kunne TV 2 avsløre hvordan inntekter fra Tellenes Vindpark i Rogaland sendes gjennom en kjede selskaper til en skattefri øy i Karibien.)

(Anm: Vindparken sender store summer ut av Norge – eiernes krav får ordfører til å se rødt. Ordføreren går hardt ut mot eierne av Tellenes Vindpark. – Dette er ufattelig smålig, og jeg mener de burde trekke saken. Forrige måned kunne TV 2 avsløre hvordan inntekter fra Tellenes Vindpark i Rogaland sendes gjennom en kjede selskaper til en skattefri øy i Karibien. Saken har skapt mange og sterke reaksjoner, både fra vanlige folkmiljøorganisasjoner og fra politikere. Av vindparkens inntekter på rundt 240 millioner kroner i 2018, gikk ifølge ordføreren 7,2 millioner kroner i eiendomsskatt til Sokndal kommune, som er én av de to kommunene hvor vindturbinene ligger. – Det er selvfølgelig viktige penger i en ellers stram kommuneøkonomi, sier Jonas Andersen Sayed (KrF), ordfører i den lille kommunen. (tv2.no 17.12.2019).)

- Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? (- Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser.) (- I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk.) (- Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken.) (- Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning.) (- Nå blir det ikke noe av i denne omgang.)

(Anm: Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK. Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? Regjeringspartiene har nå effektivt parkert en prinsipiell skattedebatt i det stille. Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser. I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke. Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning. Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt. (nrk.no 14.5.2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (- En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Finansansatte tror på Trump-seier i 2020. (- Pengeforvalterne er åpenbart fornøyd med Trumps skattekutt, spesielt kuttene for de rikeste, som tross alt er forvalternes viktigste kunder.)

(Anm: Finansansatte tror på Trump-seier i 2020. Profesjonelle amerikanske pengeforvaltere er storfornøyde med Donald Trump, og de tror han blir gjenvalgt i 2020. (…) Har Trump som klar favoritt Pengeforvalterne er åpenbart fornøyd med Trumps skattekutt, spesielt kuttene for de rikeste, som tross alt er forvalternes viktigste kunder. De har også grunn til å glede seg over at Trump er i full gang med å reversere reguleringene og begrensningene for finanssektoren som ble innført undre Barack Obama etter finanskrisen for et tiår siden. (dn.no 29.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- DNB får kraftig kritikk av Finanstilsynet for dårlig anti-hvitvaskingsarbeid. (- «Kritikkverdig.» «Mangelfull etterlevelse.»)

(Anm: DNB kritiseres kraftig i nedslående rapport. Finans. DNB får kraftig kritikk av Finanstilsynet for dårlig anti-hvitvaskingsarbeid. «Kritikkverdig.» «Mangelfull etterlevelse.» Både ledelsen og styret i Norges største bank får refs i nedslående rapport. Konserndirektør Mirella Wassiluk i DNB har ansvar for at banken etterlever regler for å hindre hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. (dn.no 29.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet.

(Anm: Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet. Rekordmange kom på døren til skattedirektør Hans Christian Holte i fjor. De ønsker tilgivelse for sine skattesynder. – Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte. I fjor kunne han notere nye rekorder for angrende skattesyndere som meldte inn skjulte penger. 515 personer meldte seg med skjulte penger i fjor. Det er en tredjedel flere enn i 2015. – Den typiske personen som melder seg er en mann i 50-årene bosatt på Østlandet, sier Holte. (…) Halvparten av nordmennene i Panama Papers er hittil gjennomgått. Av disse mener Skatteetaten det er grunn til å tro at rundt 50 har skjulte penger i skatteparadiser. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- 280 millioner ekstra kroner til beskatning etter Panama Papers. (- Panama Papers har gjort at både land og seriøse selskaper i større grad erkjenner at åpenhet er verdifullt, sier Holte.)

(Anm: 280 millioner ekstra kroner til beskatning etter Panama Papers. Tre år etter Panama Papers har skattedirektør Hans Christian Holte funnet 280 millioner kroner som skal ha formuesskatt og inntektsskatt. Skatteetatens kvern maler seg gjennom Panama Papers. – Vi har lært mye av dette, og samfunnsdebatten er påvirket. Panama Papers har gjort at både land og seriøse selskaper i større grad erkjenner at åpenhet er verdifullt, sier Holte. Tre år etter historiens største dokumentlekkasje har skattedirektør Hans Christian Holte og Skatteetaten fattet vedtak om ekstra skatt i 17 saker. I alt er 68 saker behandlet ferdig. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- OECD: 70 prosent av oss meiner dei rike bør betale meir i skatt, viser undersøking. (- 18 prosent svarer «nei» eller «heilt klart nei».)

(Anm: OECD: 70 prosent av oss meiner dei rike bør betale meir i skatt, viser undersøking. Berre éin av fem nordmenn meiner rike ikkje bør skatte meir, viser ny OECD-rapport. På spørsmålet om norske myndigheiter bør skatte dei rike hardare for å gi støtte til dei fattige, svarer heile 70 prosent «ja» eller «heilt klart ja». 18 prosent svarer «nei» eller «heilt klart nei». Det kjem fram i OECD sin nye rapport Risks that Matter, som undersøker folks oppfatting av sosiale og økonomisk risiko og korleis dei meiner myndigheitene reagerer på desse. 22.000 personar i 21 land har svart på undersøkinga. Desse landa er industriland med økonomiar vi kan samanlikne vår eigen med. (frifagbevegelse.no 30.3.2019).)

(Anm: The OECD Risks That Matter Survey 2018. Risks that Matter: Main Findings from the 2018 OECD Risks that Matter Survey Full report: - Risks That Matter: Main Findings from the 2018 Risks That Matter Survey - Press release: OECD survey reveals many people unhappy with public services and benefits (French) (oecd.org)

- Skattefuten kommer, Zuckerberg. Og han er norsk. (- Skatten på sjørøverøya.)

(Anm: Skattefuten kommer, Zuckerberg. Og han er norsk. | Joacim Lund, kommentator. Snart kan Facebook, Google, Apple og Amazon bli tvunget til å skatte som alle andre. Skattedirektør Hans Christian Holte (med glorie) er leder av OECDs skatteforum. Før helgen var han i Chile for å finne løsninger for skattlegging av de internasjonale digitalkjempene. (…) Eller for å si det litt mer diplomatisk, slik sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, gjorde i forrige uke: «Den allmenne forståelsen av at enkelte store, internasjonale selskaper betaler lite skatt, har ført til krav om umiddelbar politisk handling». (…) Skatten på sjørøverøya Situasjonen er velkjent: De såkalte GAFA-selskapene (Google, Amazon, Facebook, Apple) går inn i stadig nye bransjer med gode digitale tjenester folk vil ha, også i Norge. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Søkegiganten Google har ryddet i sin globale skattestruktur og flyttet alt eierskap av såkalt «intellektuell eiendom» (IP) tilbake til USA, skriver Financial Times. (- Selskapet antas dermed å trappe ned bruken av et populært skattesmutthull som anslås å ha spart amerikanske selskaper for milliarder av dollar.)

(Anm: Søkegiganten Google har ryddet i sin globale skattestruktur og flyttet alt eierskap av såkalt «intellektuell eiendom» (IP) tilbake til USA, skriver Financial Times. Selskapet antas dermed å trappe ned bruken av et populært skattesmutthull som anslås å ha spart amerikanske selskaper for milliarder av dollar. Aftenposten har tidligere undersøkt slike skattefinter blant annet i forbindelse med dokumentlekkasjen Paradise papers. Den «dobbelte irske» skattefinten går ut på at selskapets overskudd flyttes fra landet der det oppstår (f.eks. Norge) via irske datterselskaper til skatteparadiser som Bermuda eller Caymanøyene. (aftenposten.no 5.1.2020).)

- Tilfeldigheter avslørte at Espira er First House-kunde. Rødt vil forby skjult PR-hjelp til private barnehager. (- Vi har fått avdekket at velferdsprofitørene bruker skattepengene våre til å kjøpe skjult lobbymakt for å påvirke bruken av skattepengene våre, sier Bjørnar Moxnes.)

(Anm: - Tilfeldigheter avslørte at Espira er First House-kunde. Rødt vil forby skjult PR-hjelp til private barnehager. Bjørnar Moxnes varsler lovforslag fra Rødt som betyr full åpenhet når private tilbydere av velferdstjenester kjøper PR-tjenester. Nylig kunne Dagbladet fortelle at en av landets største barnehagekjeder, Espira Gruppen, har kjøpt råd og tjenester hos PR-byrået First House. - Vi har fått avdekket at velferdsprofitørene bruker skattepengene våre til å kjøpe skjult lobbymakt for å påvirke bruken av skattepengene våre, sier Bjørnar Moxnes. (dagbladet.no 20.6.2019).)

- Barnevernsaktørene: Skatteparadis-fond er storeiere. (- De største barnevernsaktørene har de siste årene kjøpt opp flere mindre selskaper i det norske barnevernsmarkedet.)

(Anm: Barnevernsaktørene: Skatteparadis-fond er storeiere. De største barnevernsaktørene har de siste årene kjøpt opp flere mindre selskaper i det norske barnevernsmarkedet. Flere av selskapene er deleid av store fond i skatteparadis. BARNA SOM BOR ISOLERT: I fjor kjøpte staten enetiltak fra private aktører for mer enn 650 millioner kroner. VG har avslørt hvordan de samme private aktørene som tjener penger på enetiltak, i flere tilfeller også er med i beslutningsprosessen når barn skal bo isolert. De fire største private aktørene fikk utbetalt rundt 400 millioner kroner for enetiltak i 2018. I tillegg tilbyr de flere andre tjenester innenfor barnevern. De siste årene har de tre av dem, Stendi, Humana omsorg og assistanse og Olivia Solhaugen, kjøpt opp en rekke mindre private selskaper – og dermed tatt en stadig større del av det norske barnevernsmarkedet. Alle tre selskapene deleies av store fond i skatteparadis som Luxemburg, Jersey og Guernsey. (vg.no 9.1.2020).)

- Humana Norge-sjefen eier 20 prosent av branntomta privat: LEIER UT TIL SEG SELV. (- I framtida vil hun unngå «uheldige sammenblandinger».)

(Anm: Humana Norge-sjefen eier 20 prosent av branntomta privat: LEIER UT TIL SEG SELV. BRANNTOMTA: Det kommersielle barnevernsselskapet Humana leier denne boligen, som igjen er deleid av toppsjefen i Humana. BRANN: Humana-toppen har tjent godt på å leie ut til selskapet hun selv er sjef i. I framtida vil hun unngå «uheldige sammenblandinger». For to måneder siden ble en barnevernsinstitusjon drevet av velferdsgiganten Humana totalskadd i brann. (klassekampen.no 3.11.2021).)

- Formuesskatt uten skatteflukt? (- Norge bør skjerpe betingelsene for skatteflyktninger, ikke redusere formuesskatten.) (- Målt etter Gini-koeffisienten har Norge en formuesulikhet på 0,8, som er svært høyt og høyere enn Storbritannia og Tyskland.) (- Slike ulikheter er problematisk blant annet fordi folk med store formuer kan konvertere økonomiske ressurser til politisk makt.)

(Anm: Formuesskatt uten skatteflukt? Øystein Stray Spetalen vil redusere formuesskatten for å unngå at rike mennesker tar med seg formuen og flytter utenlands. Norge bør skjerpe betingelsene for skatteflyktninger, ikke redusere formuesskatten. JØRGEN PEDERSEN, postdoktor i filosofi ved UiB og forfatter av boken «Rettferdig fordeling og rettferdig skatt». Nye tall fra World Economic Forum viser at Norge har høy ulikhet i formue. Målt etter Gini-koeffisienten har Norge en formuesulikhet på 0,8, som er svært høyt og høyere enn Storbritannia og Tyskland. Slike ulikheter er problematisk blant annet fordi folk med store formuer kan konvertere økonomiske ressurser til politisk makt. Det bryter med et grunnleggende ideal om at alle skal ha like muligheter til politisk innflytelse. Det mest treffsikre virkemiddelet for å redusere ulikhet i formue er formueskatt. Fordelingsutvalget fra 2009 slo for eksempel fast at formueskatten har stor fordelingsvirkning, og at den «utgjør mer enn halvparten av skatten som de med aller størst formue betaler». (vg.no 1.4.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- De rike er ikke skatteeksperter. Debatten om formuesskatt, og Bø kommunes formuesskattekutt har rast de siste dagene. (- La meg starte med det jeg synes er positivt. Jeg syns det er bra at personer som Herbjørn Hansson, Kristian Adolfsen, Trygve Hegnar og Bent Eidissen stiller opp til diskusjon og debatt.)

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson SV. De rike er ikke skatteeksperter. Debatten om formuesskatt, og Bø kommunes formuesskattekutt har rast de siste dagene. Det har vært en debatt med steile fronter, og i dagene etterpå har det kokt i både sosiale og tradisjonelle medier. BLITT KALT DUM: Jeg har blitt kalt dum av så mange mangemillionærer, på så mange forskjellige måter, denne uka at jeg snart mister tellingen, skriver Kari Elisabeth Kaski (SV). La meg starte med det jeg synes er positivt. Jeg syns det er bra at personer som Herbjørn Hansson, Kristian Adolfsen, Trygve Hegnar og Bent Eidissen stiller opp til diskusjon og debatt. Landets rikeste stiller altfor sjelden til åpen debatt, og næringslivets ledere sier altfor sjelden offentlig hva de mener. Og jeg lytter alltid, uansett hvem jeg møter til debatt. Mindre positivt er måten debatten har blitt ført. Jeg har blitt kalt dum av så mange mangemillionærer, på så mange forskjellige måter, denne uka at jeg snart mister tellingen. Adolfsen har kalt meg «kunnskapsløs». Til Nordlys sa han at jeg «skjønner ikke en dritt». Trygve Hegnar klaget i en lederartikkel i Finansavisen over at jeg «kan ikke, eller vil ikke, høre og lære». Til og med Kristin Clemet fra tankesmia Civita klager over at jeg ikke lytter til alt jeg blir forklart. og at mine motdebattanter «taler for døve ører». Jeg har rukket å bli lei av å bli kalt kunnskapsløs av folk som forteller meg ting jeg har hørt før. (dagbladet.no 27.11.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Korona-misbruket. AGENDA PÅ MANDAG: For noen spiller det ingen rolle hva spørsmålet er. Svaret er uansett kutt i formuesskatten.

(Anm: Korona-misbruket. AGENDA PÅ MANDAG: For noen spiller det ingen rolle hva spørsmålet er. Svaret er uansett kutt i formuesskatten. Ja, og så mer til private bedrifter. Akkurat nå er det farlig. Burde vi klappe litt for de private bedriftene også, spør Civita-sjef Kristin Clemet i en kronikk i Aftenposten. Hun trekker linjene til helsearbeiderne som hver dag står på døgnet rundt, ofte med fare for sitt eget liv. Clemet heier selvsagt både på sykepleiere og omstillingsdyktige lærere. Men, hva med de stakkars private bedriftene? Hennes kollega Mathilde Fasting mener koronaepidemien bør føre til at Norge snarest kutter den, ifølge henne, ekstremt skadelige formuesskatten. (dagsavisen.no 11.5.2020).)

- Sveitsisk storbank får milliardbot for skattesvindel. Sveits' største bank, UBS, er i Frankrike dømt til å betale bøter og erstatning tilsvarende 44 milliarder kroner for skattesvindel. (- Onsdag ble finansgiganten funnet skyldig i hvitvasking av penger og ulovlig markedsføring av banktjenester.)

(Anm: Sveitsisk storbank får milliardbot for skattesvindel. Sveits' største bank, UBS, er i Frankrike dømt til å betale bøter og erstatning tilsvarende 44 milliarder kroner for skattesvindel. Onsdag ble finansgiganten funnet skyldig i hvitvasking av penger og ulovlig markedsføring av banktjenester. Banken må betale en bot på 3,7 milliarder euro, som skal være den største i sitt slag i Frankrike. I tillegg må UBS betale 800 millioner euro i erstatning til den franske staten. – Skjulingen av eiendom og skatteunndragelsen forårsaket usedvanlig store finansielle tap, heter det i dommen. Etter at den ble kjent, falt UBS-aksjene med over 4 prosent. (aftenposten.no 20.2.2019).)

– Rumensk korrupsjonsjeger siktet for korrupsjon. Romanias fremste korrupsjonsjeger, som mot regjeringens vilje lå an til å fortsette sitt arbeid på høyeste nivå i EU, er siktet for korrupsjon i hjemlandet.

(Anm: Rumensk korrupsjonsjeger siktet for korrupsjon. Romanias fremste korrupsjonsjeger, som mot regjeringens vilje lå an til å fortsette sitt arbeid på høyeste nivå i EU, er siktet for korrupsjon i hjemlandet. Laura Codruta Kövesi er blitt et symbol på kampen mot korrupsjon i Romania. Frem til i fjor ledet hun landets antikorrupsjonsdirektorat, men ble fjernet av regjeringen, en kontroversiell oppsigelse. Kövesi har vært i konflikt med regjeringen i hjemlandet i flere år. På vei mot EU-jobb I en seks timer lang høring torsdag fikk den profilerte dommeren beskjed om at hun selv var siktet for korrupsjon. Da møtet var over fortalte hun at medlemmer av påtalemyndigheten hadde fått munnkurv og ikke kunne omtale detaljer i saken offentlig. – Dette er et tiltak for å få meg til å tie, for å gå etter alle oss i rettsvesenet som har gjort jobben vår. Trolig er det noen som er så redd for at jeg skal få den EU-jobben at jeg ikke får snakke med mediene lenger, sa Kövesi. (aftenposten.no 29.3.2019).)

- Hvordan bekjempe hvitvasking. (- Norge må innføre sanksjoner mot personer som plyndrer sine egne land og vasker pengene i Vesten.)

(Anm: Bjørn Engesland, Gunnar M. Ekeløve-Slydal og Aage Borchgrevink, Bjørn Engesland, generalsekretær, Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær, Aage Borchgrevink, seniorrådgiver, alle i Den norske Helsingforskomité. Hvordan bekjempe hvitvasking Norge må innføre sanksjoner mot personer som plyndrer sine egne land og vasker pengene i Vesten. (dn.no 26.10.2018).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- Juraprofessor bekymret over politisk aftale om kamp mod finansiel kriminalitet.

(Anm: Juraprofessor bekymret over politisk aftale om kamp mod finansiel kriminalitet. Ny arbejdsgruppe skal undersøge behovet for skærpet ansvarsnorm til bankledelser. Man risikerer at straffe folk, som har opført sig ansvarligt, hvis man piller ved den skærpede ansvarsnorm, lyder advarslen fra juraprofessor Jesper Lau Hansen. Ved en ændring af retsprincipperne frygter han, at ingen længere vil drive bank. (medwatch.dk 27.3.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Leder. Kjør på med skatt. Med motparter som Google, Amazon og Facebook trengs internasjonalt samarbeid. Multinasjonale selskaper har en tendens til å sluse sine inntekter til lavskatteland. Slik sniker de seg unna skatt, blant annet i Norge.

(Anm: Leder. Kjør på med skatt. Med motparter som Google, Amazon og Facebook trengs internasjonalt samarbeid. Multinasjonale selskaper har en tendens til å sluse sine inntekter til lavskatteland. Slik sniker de seg unna skatt, blant annet i Norge. Og digitaliseringen skaper større utfordringer. Når selskapene ikke er til stede fysisk, er det vanskeligere å skattelegge dem. Å skaffe nye, felles regler for å skattlegge digitale giganter som Google og Amazon står på dagsorden når landene i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) møtes på toppmøte om skatt i Chile i dag. Norges skattedirektør Hans Christian Holte, som leder OECDS skatteforum, sier til NRK at det haster. LES OGSÅ Banker har sviktet Norge satte ned selskapsskatten for å ikke bli utkonkurrert internasjonalt. Den internasjonale organisasjonen Oxfam kritiserte statsminister Erna Solberg nettopp for det i fjor høst, da de ga Solberg en oppfordring om å lede an i den internasjonale kampen for et bedre skattesystem. Og det er vi helt enig i. Men det er klart lille Norge står maktesløse alene. Skatteregler er et godt eksempel på et område som roper på samarbeid på tvers av landegrensene. (dn.no 26.3.2019).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Penger tjent på kryptovaluta begynner å komme hjem. I fjor registrerte Skatteetaten 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer. - Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

(Anm: Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Penger tjent på kryptovaluta begynner å komme hjem. I fjor registrerte Skatteetaten 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer. - Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Strømmen av nordmenn som frivillig melder seg til Holte holder seg oppe. I fjor fikk Skatteetaten 575 nye saker. Det er færre enn i rekordåret 2017, men flere enn i 2016. Samtidig viser opptellingen for 2018 at Skatteetaten ferdigbehandlet 845 saker. Det førte til økte skattbare formuer med 6,3 milliarder kroner økte skattbare inntekter med 279 millioner kroner. Disse beløpene viser oppsamlet skattegrunnlag over de årene det har vært uoppgitt. En formue på 1 million kroner uoppgitt i ti år vil for eksempel betyr 10 millioner kroner i økt skattegrunnlag. Ifølge et foreløpig anslag fra Skatteetaten kommer rundt 99 prosent av den økte formuen fra utlandet. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert.

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert. Fra 2017 til 2018 ble inndragningen av utbytte fra kriminelle handlinger halvert til tross for at Riksadvokaten i mange år har krevd å øke inndragningene. Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch. «Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet. – Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll. • Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet (frifagbevegelse.no 19.3.2019).) 

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (…) I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. (…) Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.) (dagsavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Roste felleskapet etter stor redningsaksjon – får kritikk for å betale 60.000 kroner i skatt. (- Skipsrederen er Norges nest rikeste mann, ifølge tidsskriftet Kapital. )

(Anm: Roste felleskapet etter stor redningsaksjon – får kritikk for å betale 60.000 kroner i skatt. – Hagen betaler mindre i skatt enn sykepleierne som hjalp de skadde fra skipet, sier Arbeiderparti-politiker. Midt under den dramatiske redningsaksjonen lørdag kom skipsreder Torstein Hagen til Molde for å snakke med evakuerte passasjerer. Hagen roste mannskapet på skipet, norske myndigheter og frivillige som hjalp til under aksjonen. Ennå er det ingen som vet hva den omfattende redningsaksjonen koster. Og nå møter Hagen kritikk fra politisk hold. I et Facebook-innlegg kaller Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen Hagen for en skatteflyktning, og skriver at redningsaksjonen kanskje «vil gjøre det mer forståelig for Norges nest rikeste mann hvorfor man betaler skatt». Les også: Mener skipsledelsen gamblet: – Skandaløst (…) Skipsrederen er Norges nest rikeste mann, ifølge tidsskriftet Kapital. (nrk.no 26.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Bør reder-milliardæren gjøre opp for seg? «Vi tar ikke betalt for å redde menneskeliv.»

(Anm: Bør reder-milliardæren gjøre opp for seg? «Vi tar ikke betalt for å redde menneskeliv.» Norge tar regninga for redningsoperasjonen. Men er skipsreder Torstein Hagen forplikta til å etterleve dette i og for seg utmerkede moralske regelverket? (…) Ingen kan i dag si sikkert hva operasjonen kosta i kroner og øre. Det vi imidlertid med sikkerhet kan si, er at prislappen blir noe høyere enn de 59.784 kronene Hagen betalte i skatt til Norge i 2017. (nettavisen.no 26.3.2019).)

- SV hadde finansministeren da Norge ble skatteparadis for skipsreder-milliardærer. Skipsreder Torstein Hagen har ikke skattet til Norge på over 30 år.

(Anm: SV hadde finansministeren da Norge ble skatteparadis for skipsreder-milliardærer. Skipsreder Torstein Hagen har ikke skattet til Norge på over 30 år. Det gjorde SV ingenting med da partiet hadde sjansen. Den dyre redningsaksjonen for «Viking Sky» har hisset opp mange fordi den trolig kostet Norge mange titalls millioner kroner, samtidig som eieren av skipet bor i Sveits og ikke betaler skatt her i landet. (nettavisen.no 27.3.2019).)

- Fyrverkeri skapte raseri - ulykkes-milliardæren sto bak.

(Anm: Fyrverkeri skapte raseri - ulykkes-milliardæren sto bak. Som Nettavisen omtalte sent i går kveld, skapte det twitterstorm, fyrverkeriet som ble avfyrt 22.40 torsdag kveld. - Fyrverkeriet i går var avslutning på Nor-Shipping Closing Ceremony og for å feire avslutningen på en fantastisk uke. Det ble annonsert der det skulle være annonsert, sier Per Martin Tanggaard, direktør for Nor-Shipping. (…) Viking Ocean Cruise er eid av rederen Torstein Hagen. - Dette har skapt skarpe reaksjoner. Folk er rasende på bråket. Hva tenker du om det? - Fyrverkeriet var varslet inn på forhånd og jeg fått med meg at det var reaksjoner. Det er ment som en feiring for arrangementet og hvis det er mange som har reagert negativt på dette, tar vi det til etterretning og ser på om vi skal gjøre det annerledes neste gang. (nettavisen.no 7.6.2019).)

- Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren.

(Anm: Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren. Han får med seg ett års etterlønn og slutter i havnevesenet i Bergen. Ifølge  Bergens Tidende ble det onsdag denne uken satt punktum for en lang og krevende konflikt for både Inge Tangerås og Bergen og Omland havnevesen (BOH). Forliket som er inngått mellom partene, innebærer at Tangerås’ ansettelsesforhold opphører 31. august 2017 og at den tidligere direktøren mottar etterlønn i 12 måneder fra 1. september. (kommunal-rapport.no 31.8.2017).)

(Anm: Ikke alle dumheter er straffbare | Inge D. Hanssen (rettskommentator). (…) Etter min oppfatning er det liten tvil om at Drevland opptrådte både dumt og uklokt i sitt forhold til skipsreder Torstein Hagen. Det samme gjelder havnedirektør Inge Tangerås i Bergen. Hun utviste dårlig dømmekraft da hun lot seg påspandere tur med privatfly til Venezia på rederens bekostning. Ordføreren takket først ja til et gratiscruise i Middelhavet, men kom på bedre tanker og droppet turen. Det var klokt. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Har bestilt luksusskip for 100 milliarder.

(Anm: Har bestilt luksusskip for 100 milliarder. Med nærmere 50 nye luksuscruiseskip i bestilling, vil kapasiteten bli mer enn doblet de neste åtte årene. Torstein Hagens Viking Cruises har bestilt flest. En rekke rederier har bestilt luksuscruiseskip for over 100 milliarder kroner. Blant dem er Torstein Hagens Viking Cruises, her med Viking Sky som ankommer Molde etter problemene som oppsto ved Hustadvika. (dn.no 26.3.2019).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (...) Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (...) - Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (aftenposten.no 10.3.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste.

(Anm: Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste. Kylie Jenner (21) er verdens yngste dollarmilliardær. Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste. Kylie Jenner (21) er verdens yngste dollarmilliardær. Amerikanske Forbes har lagt ut magasinets årlige liste over verdens rikeste personer. Norge er godt representert – og da særlig på listen over de yngste milliardærene. Laksearving Gustav Magnar Witzøe er verdens rikeste person under 30 år, ifølge listen. Witzøe beregnes av Forbes å ha en formue på 3 milliarder dollar, tilsvarende nær 26 milliarder kroner. For ordens skyld viser skattelistene at laksearvingen hadde en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (e24.no 5.3.2019).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner.

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

- Dette er laksearvingens nyeste millionglis. Gustav Magnar Witzøe (28) la forrige uke ut bilder av sin nye bil, en Aston Martin DB6 fra 1967. Det er den fjerde millionbilen han kjøper på tre år.

(Anm: Dette er laksearvingens nyeste millionglis. Gustav Magnar Witzøe (28) la forrige uke ut bilder av sin nye bil, en Aston Martin DB6 fra 1967. Det er den fjerde millionbilen han kjøper på tre år. Mandag forrige uke la Witzøe ut Instagram-bilder av bilen i innkjørselen til familiens gigantvilla utenfor Trondheim. Bilen er nå registrert på laksearvingen som troner øverst på listen over Norges rikeste. Gustav Witzøe (68), faren til Gustav Magnar, er tidligere bilmekaniker og ingeniør hos Volvo. Det kan spekuleres i om noe av bilinteressen hans har smittet over på sønnen. Senest i 2019 kjøpte Witzøe junior en Lamborghini Urus til 3,5 millioner, ifølge Dagens Næringsliv. Han eier også to Porscher ifølge Vegvesenets register. Hvor mye Witzøe måtte bla opp for sitt siste Aston Martinen DB6 er ikke kjent, men bilen ble lagt ut for salg for 5,5 millioner kroner i desember, ifølge TV2. (e24.no 12.7.2021).)

- Debatt: Havbruk. Havbruksnæringen trenger ikke mer skatt. En grunnrenteskatt på havbruk vil svekke Norges konkurransekraft betydelig, og undergrave kystens viktigste framtidsnæring.

(Anm: André N. Skjelstad, stortingsrepresentant fra Venstre - Tom Christer Nilsen, stortingsrepresentant fra Høyre. Debatt: Havbruk. Havbruksnæringen trenger ikke mer skatt. En grunnrenteskatt på havbruk vil svekke Norges konkurransekraft betydelig, og undergrave kystens viktigste framtidsnæring. Derfor ber vi våre partiers landsmøter om å si nei til en grunnrenteskatt allerede nå. (dagbladet.no 6.3.2019).)

- SV: - Oppdrettere i skatteparadis. Torgeir Knag Fylkesnes vil ha slutt på pengegaloppen i oppdrettsnæringen og stille tøffere miljøkrav for å få konsesjon.

(Anm: SV: - Oppdrettere i skatteparadis. Torgeir Knag Fylkesnes vil ha slutt på pengegaloppen i oppdrettsnæringen og stille tøffere miljøkrav for å få konsesjon. I et forslag til Stortinget går Torgeir Knag Fylkesnes, SVs næringspolitiske talsperson, inn for en total omlegging av systemet for tildeling av oppdrettskonsesjoner. - Vi foreslår å senke prisen vesentlig på konsesjonene og i stedet stille krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Det innebærer også å stramme inn praksis ved kontroll av oppfyllelse av tillatelser, slik at tillatelser kan trekkes inn dersom miljøkravene brytes, sier Torgeir Knag Fylkesnes. (dagbladet.no 6.3.2019).)

- VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. (- Stortinget må ta hensyn til de vesentlige endringene i hvitvaskingslovgivningen som påfører finansinstitusjonene en helt annet risiko enn tidligere.)

(Anm: Ole Morten Geving, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt, Finans Norge. VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. Slik forslaget er utformet, kan enhver person, hvor som helst fra i verden, kreve opprettet en VPS konto i sitt navn i Norge. Dette vil stille norske kontoførere – altså banker og verdipapirforvaltere – overfor en nesten uoverstigelig oppgave knyttet til kunde- og hvitvaskingskontroll. Økonomisk kriminalitet profesjonaliseres, og kriminelle nettverk leter aktivt etter svakeste ledd. Det er ingen grunn til at Norge skal innta den rollen. (dn.no 7.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Nå går myndighetene også etter huseiere som kjøper svart. (- Her overrasker kontrollørene arbeiderne på byggeplassen. Fem personer er siktet i Rogaland etter en aksjon mot arbeidsmarkedskriminalitet.) (- Flere tilsyn.) (– Det er ikke få som har måttet løpe ut fra et møte i oljeselskapet de jobber i fordi de har fått en telefon om at de har ti kontrollører i hagen.)

(Anm: Her overrasker kontrollørene arbeiderne på byggeplassen. Fem personer er siktet i Rogaland etter en aksjon mot arbeidsmarkedskriminalitet. Nå går myndighetene også etter huseiere som kjøper svart. (…) Fem siktet Gruppa har fulgt selskapet som det aksjoneres mot i lengre tid. Det har foreløpig ført til at fem personer er siktet. To av dem er huseiere som har erkjent å ha betalt for svart arbeid. En av dem er eieren av et byggeselskap. I tillegg er en ansatt i en byggevarehandel og ektefellen hans siktet. – Den ansatte i byggevarefirmaet er siktet for underslag. I tillegg er hans kone og en eier av et byggefirma siktet for medvirkning, sier politiadvokat ved Sør-Vest politidistrikt, Therese Braut Våge. (…) Flere tilsyn – Det er ikke få som har måttet løpe ut fra et møte i oljeselskapet de jobber i fordi de har fått en telefon om at de har ti kontrollører i hagen. Talsperson for A-Krim i Rogaland og leder for Arbeidstilsynet, Gro Ellingsen, forteller at folk vil merke gruppas aktivitet i tiden fremover. Nå vil de begynne å straffe huseiere som kjøper svarte tjenester. (nrk.no 1.3.2019).)

- Pusset opp luksusvilla for ti millioner med 50 polske håndverkere – kastet alle kvitteringene.

(Anm: Pusset opp luksusvilla for ti millioner med 50 polske håndverkere – kastet alle kvitteringene. Da Runar Strandskogen (58) pusset opp praktvillaen i Madserud Allé i Oslo for ti millioner kroner, kastet den tidligere statsautoriserte revisoren alle fakturaer og kvitteringer. Runar Strandskogen er saksøkt med krav om 11,7 millioner kroner i prisavslag etter salget av villaen i Madserud Allé. Han stiller uten advokat i Oslo tingrett. (dn.no 14.3.2019).)

- Dubai-lekkasjen viser at nordmenn skjuler mer formue enn vi visste. Sier skatteforsker og professor Annette Alstadsæter. (- Skattemyndighetene vil bruke informasjon fra lekkasjen for å lete etter juks.) (- Vi kunne bare beregne finansielle formuer i utlandet, fordi vi manglet kilder på nordmenns andre eiendeler, som eiendom, i lukkede skatteparadiser.)

(Anm: - Dubai-lekkasjen viser at nordmenn skjuler mer formue enn vi visste. Sier skatteforsker og professor Annette Alstadsæter. Skattemyndighetene vil bruke informasjon fra lekkasjen for å lete etter juks. - Dubai-lekkasjen viser at nordmenn og norske skattebetalere skjuler mer formue i utlandet enn det vi visste fra før, sier skatteforsker og professor Annette Alstadsæter til Dagbladet. Altstadsæter har tidligere forsket på skatteparadiser, blant annet Sveits, og hvordan nordmenn har holdt penger unna beskatning ved å plassere pengene sine der. - Vi kunne bare beregne finansielle formuer i utlandet, fordi vi manglet kilder på nordmenns andre eiendeler, som eiendom, i lukkede skatteparadiser. Så på toppen av pengene som er gjemt i utlandet, kommer eiendommer, slik Dagbladet og Dubai-lekkasjen belyser nå, sier Alstadsæter. I flere artikler har Dagbladet avslørt nordmenns eiendomsinvesteringer i Dubai, i skjul for norske myndigheter. Flere innrømmet at de har investert millioner i skatteparadiset, uten å føre verken investeringene eller inntekter fra utleie på selvangivelsen her hjemme. Slik kan de unngå både eiendomsskatt og skatt på inntekter fra utleie Skattedirektøren har truet Dubai-eiere med straffereaksjoner. (dagbladet.no 2.3.2019).)

- SANDSLOTTENE I DUBAI: Gull-paret solgte eiendom for 12,5 mill. uhindret. (- Nå får Skatteetaten og kemneren kritikk.) (- Skatteetaten og kemneren vil ikke forklare hvordan ektepar kunne kvitte seg med verdier for 17,5 millioner, mens de skyldte store beløp.)

(Anm: SANDSLOTTENE I DUBAI: Gull-paret solgte eiendom for 12,5 mill. uhindret. Nå får Skatteetaten og kemneren kritikk. Skatteetaten og kemneren vil ikke forklare hvordan ektepar kunne kvitte seg med verdier for 17,5 millioner, mens de skyldte store beløp. Høyskolelektor Inger Coll er kritisk. Fredag 8. februar avslørte Dagbladet at gullhandler-ekteparet Saleem og Sofia Ahmad fra Oslo var tilknyttet eiendom for 25 millioner kroner i Dubai i årene 2014 og 2015. De samme årene fikk ekteparet og deres gullbutikk Sheikh Enterprises i Oslo krav på over 20 millioner kroner fra myndighetene etter flere år med svart omsetning og feil fortolling av gull, ifølge Skatteetaten og Tollvesenet. (dagbladet.no 26.2.2019).)

- Enorme pengegaver til Smiths venner – styreleder avviser gavepress. Mottok over 120 millioner kroner i gaver i fjor. Hvert voksne medlem ga nesten 20.000 hver. Brunstad Christian Church, på folkemunne kalt Smiths venner, er kjent for å være en pengemaskin: En SSB-analyse fra 2019 viser at Brunstad Christian Church (BCC) var blant organisasjonene i Norge som mottok mest pengegaver totalt.

(Anm: Enorme pengegaver til Smiths venner – styreleder avviser gavepress. Mottok over 120 millioner kroner i gaver i fjor. Hvert voksne medlem ga nesten 20.000 hver. Brunstad Christian Church, på folkemunne kalt Smiths venner, er kjent for å være en pengemaskin: En SSB-analyse fra 2019 viser at Brunstad Christian Church (BCC) var blant organisasjonene i Norge som mottok mest pengegaver totalt. Kun seks organisasjoner mottok større pengegaver: SOS-barnebyer, Plan Norge, Leger uten grenser, Redd barna, Pinsebevegelsen og Røde kors. Listen er basert på 2016-tall. Da mottok Smiths venner 23.000 kroner per medlem. I 2019 var snittet 19.747 per medlem, ifølge styreleder Berit Hustad Nilsen. – Finnes det en form for gaveplikt som medlem av BCC? – Alle gavebidrag til BCC er basert på frivillighet. Dette er et grunnleggende premiss for alt vi arbeider med. Som i de fleste andre frivillige organisasjoner, bidrar medlemmene i det omfang de kan, slik at felles kostnader dekkes inn, sier Hustad Nilsen til Nettavisen Økonomi. (nettavisen.no 28.6.2020).)

- Smiths venner og skjulte koblinger - slik smadret denne rønna prisrekorden. (- Sigma Eiendomsutvikling, selskapet som i januar kjøpte Bergjevegen 10 for 13,9 millioner kroner, har også tett tilknytning til Smiths venner.)

(Anm: Smiths venner og skjulte koblinger - slik smadret denne rønna prisrekorden. I januar kjøpte Sigma Eiendomsutvikling huset til grunnleggeren av Smiths venners barnebarn. Bak Sigma Eiendomsutvikling finner Nettavisen. Den nedslitte eiendommen skal rives og Vegvesenet står klar til å kjøpe. Så punger Smiths venner-selskapet ut nesten 14 millioner kroner. - Bryter skatteloven, sier ekspert. (…) 11. januar i år kjøper Sigma Eiendomsutvikling Bergjevegen 10 for 13,9 millioner kroner. Boligen er egentlig en tomannsbolig, men er innredet til tre leiligheter. Meglere Nettavisen. Økonomi snakker med vurderer eiendommens verdi til mellom 4,5 og 4,7 millioner kroner. (…) Hvilket potensiale så Sigma Eiendomsutvikling i Bergjevegen 10? Og hvorfor knuste de salgsrekorden i Tananger for å få huset? (…) Sigurd Johan Bratlie er i dag leder for Smiths venner-selskapet Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag. Han er også barnebarnet til Smiths venner-stifter Johan Oscar Smith. Smiths venners åndelige leder Kåre Johan Smith, også barnebarnet til Johan O. Smith, er styremedlem i forlaget til Bratlie. Sigma Eiendomsutvikling, selskapet som i januar kjøpte Bergjevegen 10 for 13,9 millioner kroner, har også tett tilknytning til Smiths venner. Daglig leder er Aksel Larsen, som er sønn av tidligere Smiths venner-topp Bernt Aksel Larsen. Sistnevnte var styremedlem i Smiths venner fram til 2012 og er fortsatt en av Kåre Johan Smiths nærmeste rådgivere. (nettavisen.no 1.3.2019).)

- Glemte å melde fra - nå kan eiendomsmilliardæren miste disse Frogner-bygårdene. Bygårdene skiftet eier uten at Oslo kommune fikk beskjed. Nå vil byrådet at kommunen skal kjøpe dem for prisen fra 2014 og 2016.

(Anm: Glemte å melde fra - nå kan eiendomsmilliardæren miste disse Frogner-bygårdene. Bygårdene skiftet eier uten at Oslo kommune fikk beskjed. Nå vil byrådet at kommunen skal kjøpe dem for prisen fra 2014 og 2016. OSLO (Nettavisen): Byrådet i Oslo med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i spissen går inn for å benytte forkjøpsretten på fem leiegårder som eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen og hans selskaper glemte å melde inn, skriver Dagens Næringsliv. Vil kjøpe til gammel pris. Kommunen har fått en takst på de fem leiegårdene som setter samlet verdi ved kjøpstidspunktet til 250 millioner kroner. Siden Tollefsen kjøpte dem, har de steget i verdi i takt med prisutviklingen i Oslo, men det er prisen på kjøpstidspunktet byrådet legger til grunn. Det er bystyret, der de rødgrønne har flertall, som må avklare om kommunen skal gå videre slik byrådet ønsker. Innstillingen er på vei. - Trenger kommunale boliger. - Innstillingene om forkjøp av de fem leiegårdene er begrunnet i kommunens antatte fremtidige behov for kommunale boliger i bydel Frogner. I helhetsvurderingen er blant annet leiegårdens allsidighet, geografiske plassering og generelle tilstand vurdert, opplyser spesialrådgiver Dorthe Moe Lianes ved byrådslederens kontor til Nettavisen fredag. (nettavisen.no 1.3.2019).)

- Må forklare seg: Har overført mirakelmillioner til Canada. På få år har mirakelpredikant Svein-Magne Pedersen overført 6,7 millioner kroner av den norske stiftelsens penger til Canada.

(Anm: Må forklare seg: Har overført mirakelmillioner til Canada. På få år har mirakelpredikant Svein-Magne Pedersen overført 6,7 millioner kroner av den norske stiftelsens penger til Canada. Mesteparten av pengene har blitt sendt til en organisasjon som Pedersen og familien styrer. Nå krever Stiftelsestilsynet en forklaring fra predikanten som har sendt store summer til sitt andre hjemland. VG avslørte i fjor mirakelpredikant Svein-Magne Pedersens metoder når han har tjent millioner på å selge telefonbønn til syke, og samlet inn penger til nødhjelpsprosjekter som ikke eksiterer. Etter VGs flere avsløringer åpnet Stiftelsestilsynet tilsynssak mot Pedersen og hans stiftelse, Misjonen Jesus Leger. (…) – Transaksjoner til Canada utgjør den største delen av stiftelsens overføringer, skriver Stiftelsestilsynet i brevet. Overføringene til Canada har siden 2013 utgjort 6,7 millioner – noe har også gått til andre samarbeidsaktører. Mirakelpredikanten: Solgte bønn til syke for 14 kroner i minuttet(vg.no 1.3.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. (- Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt.) (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Vidar fikk prissjokk - husleia øker med 55 prosent: - Dette var verdens verste julegave.

(Anm: Vidar fikk prissjokk - husleia øker med 55 prosent: - Dette var verdens verste julegave. (pluss.nettavisen.no 23.12.2018).)

(Anm: FAKTA OM BOLIG. Prisstigning for brukte boliger siste ti år (ssb.no).)

– Hushaier lurer studenter.

(Anm: – Hushaier lurer studenter. BN Bank-sjef Gunnar Hovland tar oppgjør med utleiere han mener presser unge inn i overprisede, urimelige og dels ulovlige leieforhold. Bygger «utleiemaskiner». Skogheim ser en annen utfordring: Utleiere som trøkker til ekstra når de får økte utgifter, for eksempel at sameiet justerer opp fellesutgiftene. – Dette er rett og slett hushaier som utnytter situasjonen og lurer eller presser leietagere for egen vinnings skyld, sier Hovland, som også sitter i styret i Huseiernes Landsforbund, til E24. Han får følge av daglig leder Geir Skogheim ved Utleiemegleren på Frogner i Oslo. – Vi ser jevnlig skrekkeksempler, sier han. (e24.no 21.8.2018).)

- Vidar fikk prissjokk - husleia øker med 55 prosent: - Dette var verdens verste julegave.

(Anm: Vidar fikk prissjokk - husleia øker med 55 prosent: - Dette var verdens verste julegave. (pluss.nettavisen.no 23.12.2018).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2020).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet.

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

- Skatteetatens mantra er «rett skatt til rett tid». (- Samtidig ønsker de fleste virksomheter å betale minst mulig skatt, og heller bruke overskudd på vekst eller utdelinger til eierne.) (- En skatteadvokat fortalte imidlertid eiendomsselskapet at de kunne kreve direkte fradrag for både tenkt vedlikehold og vedlikehold tilbake til samme relative standard som bygget hadde hatt som nytt.) (- Skatterapporten konkluderte med at bare kr 5 millioner måtte aktiveres skattemessig, mens resterende kr 70 millioner kunne fradragsføres direkte som tenkt vedlikehold.) (- Fellesregistrering for mva.) (- Den hemmelige gullskatten.)

(Anm: Johan K. Engelschiøn, Marianne Brockmann Bugge og Morten H. Christophersen er advokater og partnere i RSM Advokatfirma. Et skatteeventyr. Skatteetatens mantra er «rett skatt til rett tid». Samtidig ønsker de fleste virksomheter å betale minst mulig skatt, og heller bruke overskudd på vekst eller utdelinger til eierne. For mange eiendomskonsern er begge deler mulig. For å illustrere det skal vi fortelle et «skatteeventyr». (…) En skatteadvokat fortalte imidlertid eiendomsselskapet at de kunne kreve direkte fradrag for både tenkt vedlikehold og vedlikehold tilbake til samme relative standard som bygget hadde hatt som nytt. Tenkt vedlikehold er påkostninger som trer i stedet for vedlikehold, og er begrenset oppad til det beløp det ville ha kostet å vedlikeholde uten endringer og standashevinger. For å utnytte disse reglene fullt ut, utarbeidet selskapet en skatterapport som begrunnet hvordan kostnadene i prosjektet skulle fradragsføres. (…) Ettersom bygget hadde holdt middels standard både før og etter rehabiliteringen, og kontorlokalene var bygget om fra cellekontorer til åpent landskap, kunne det meste av kostnadene fradragsføres direkte som tenkt vedlikehold. (…) Skatterapporten konkluderte med at bare kr 5 millioner måtte aktiveres skattemessig, mens resterende kr 70 millioner kunne fradragsføres direkte som tenkt vedlikehold. (estatenyheter.no 7.2.2019).)

- Prinsessen fra Bloksberg på statens regning. Prinsesse Märtha Louise kan tjene 70 millioner kroner skattefritt på å selge «Bloksberg» til høystbydende.

(Anm: Prinsessen fra Bloksberg på statens regning. Prinsesse Märtha Louise kan tjene 70 millioner kroner skattefritt på å selge «Bloksberg» til høystbydende. (…) Senterparti-politiker Per Olaf Lundteigen reagerer på at prinsesse Märtha Louise dermed kan tjene privat på investeringer gjort av det offentlige. Prinsippielt har Lundteigen rett, og det burde aldri vært gjort slik. Men gjort er gjort, og spist er spist. Derimot er det et dårlig forslag at staten skal kjøpe Bloksberg. Stedet har ikke noe spesiell arkitektonisk verdi, og vi må kunne leve med at de kongelige kjøper og selger hytter uten å gjøre hyttene til nasjonale minnesmerker etterpå. (nettavisen.no 21.8.2018).)

– Eiendomsbransjen blant de mest ineffektive i verden. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys tror datakraft og automatisering vil gi eiendomsbransjen en dramatisk produktivitetsvekst.

(Anm: – Eiendomsbransjen blant de mest ineffektive i verden. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys tror datakraft og automatisering vil gi eiendomsbransjen en dramatisk produktivitetsvekst. I forbindelse med Byggtech 2018 ser Estate Play nærmere på hva som skjer i sektoren. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys har klare meninger om eiendomsbransjen og dens bruk av data. (estatenyheter.no 23.11.2018).)

- Advarer mot skattesvikere. (- Skatteunndragelser truer velferdssamfunnet, advarer Økokrim.)

(Anm: Advarer mot skattesvikere. Skatteunndragelser truer velferdssamfunnet, advarer Økokrim. Milliarder som kunne kommet fattige til gode, havner i stedet i de rikes lommer. «Det avdekkes stadig oftere mistanke om skattesvik begått av norske statsborgere som har meldt utflytting fra Norge.» «Det er nå også en trend at næringsinntekter i små og mellomstore virksomheter kanaliseres til utenlandske konto, og ikke oppgis til beskatning i Norge.» Skatte- og avgiftskriminaliteten er fortsatt den største trusselen innen tradisjonell økonomisk kriminalitet.» Alt dette skriver Økokrim i sin trusselvurdering for 2018. Les også: De er sykmeldte, jobber ikke i bedriften, er på ferie – men brukes for å få skattefradrag (dagsavisen.no 22.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Oslo kemnerkontor avdekker juks i 8 av 10 kontroller. Oslo kemnerkontor har høy uttelling de siste fem årene, der deres kontrollører har avdekket lønnsjuks for over 1,5 milliarder kroner.

(Anm: Oslo kemnerkontor avdekker juks i 8 av 10 kontroller. Oslo kemnerkontor har høy uttelling de siste fem årene, der deres kontrollører har avdekket lønnsjuks for over 1,5 milliarder kroner. Siden 2014 har kontoret, som er landets største skatteinnkrever, gjennomført 2.171 kontroller. I åtte av ti kontroller ble det avslørt juks, skriver Dagsavisen. Jukset handler i hovedsak om arbeidsgivere som forsøker å omgå arbeidsgiveravgift ved å unnlate å innrapportere egne ansattes lønnsinntekter. Dette skjer ofte i forbindelse med svart arbeid, i bygg og anlegg, restaurantbransjen, renhold og transport. Les også: Under varebilkontroller i Oslo fant trafikkontrollører 16 mulige trygdesvindlere Mye juks avdekkes ikke Divisjonsdirektør Atle Myklebust i Oslo kemnerkontor tror flere kontroller ville avdekket mer juks, men at kontoret må gjøre avveininger i hvordan de ønsker å bruke sine ressurser. (vartoslo.no 30.1.2019).)

- Ap ber Siv Jensen rydde opp i Johan H. Andresens skattesak.

(Anm: Ap ber Siv Jensen rydde opp i Johan H. Andresens skattesak. Arbeiderpartiet har stilt finansministeren spørsmål om skattesaken til milliardær Johan H. Andresen. DN skrev i desember om hvordan Sentralskattekontoret for storbedrifter kom frem til at Johan H. Andresens Ferd skulle få nullskatt etter en klage i 2014. Dermed slapp han en skatteregning på over 100 millioner kroner. Forrige uke sa Finansdepartementet til DN at et brev som ble vektlagt av skattekontoret, ikke gjelder for selskaper som Andresens Ferd. (dn.no 3.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Finansdepartementet: Brevet som ble brukt til å begrunne nullskatt til Johan H. Andresen «tar ikke stilling» til selskaper som Ferd.

(Anm: Finansdepartementet: Brevet som ble brukt til å begrunne nullskatt til Johan H. Andresen «tar ikke stilling» til selskaper som Ferd. Sentralskattekontoret la avgjørende vekt på et brev som Finansdepartementet nå sier at ikke gjelder for Johan H. Andresens selskap. (dn.no 27.12.201).)

- «Skattejegerne» får svar: - Endringer vil bli gjennomført i Norge. (- Samtidig strammer også store land som Tyskland og Frankrike grepet i jakten på skatteinntekter.)

(Anm: «Skattejegerne» får svar: - Endringer vil bli gjennomført i Norge. Samtidig strammer også store land som Tyskland og Frankrike grepet i jakten på skatteinntekter. Denne uken rykket lederne av de fire nordiske medieorganisasjonene med Mediebedriftenes Landsforening i spissen ut med en oppfordring til de nordiske regjeringene om å sterkt vurdere nasjonale skattetiltak som skal treffe de store digitale aktørene som Facebook og Google. Les mer: Nordiske medietopper vil ha skatt på Google- og Facebook-omsetningI påvente av mer internasjonale løsninger i EU og OECD ønsker foreningene i Mediebedriftene Landsforening i spissen å innføre en skatt på bruttoomsetningen til de digitale selskapene for å bøte på det de mener er «en kunstig lav skattesats». (kampanje.no 4.12.2018).)

- Her skjuler nordmenn formuer i skatteparadiset. FANT HEMMELIGE EIENDOMMER: DAGBLADET REISTE TIL DUBAI FOR Å SE ETTER LEILIGHETER SOM NORDMENN EIER I SKJUL FOR NORSKE SKATTEMYNDIGHETER. (- SLIK ER REGELVERKET: Eiendom i utlandet beskattes normalt som formue og føres på 4.1.6 i selvangivelsen.)

(Anm: Her skjuler nordmenn formuer i skatteparadiset. FANT HEMMELIGE EIENDOMMER: DAGBLADET REISTE TIL DUBAI FOR Å SE ETTER LEILIGHETER SOM NORDMENN EIER I SKJUL FOR NORSKE SKATTEMYNDIGHETER. Det islamske emiratet Dubai er et skatteparadis med omfattende hemmelighold og få utleveringsavtaler. Nå viser en stor data-lekkasje hvordan korrupte politikere, kriminelle og smuglere fra hele verden har plassert enorme beløp i Dubais eiendomsmarked. Dagbladet avslører hvordan nordmenn har investert millionbeløp i skjul for norske skattemyndigheter og tjener penger på det. (…) Folk fra hele verden med penger strømmet til skatteparadiset i ørkenen, som bød på luksuriøse eiendommer til en lav pris. En investering på 2,5 millioner sikrer i tillegg oppholdstillatelse, både for kjøperen og familien. (…) Dubai ble også kjent for gjestearbeidere på slavekontrakter og underbetalte hushjelper uten rettigheter. Investorer med rulleblad eller svarte penger møtte få hindringer. Boligprisene ble firedoblet på få år og hvem som eier bolig i Dubai holdes strengt hemmelig av staten. (…) Nå har en stor database med opplysninger om 129 000 kjøpere, selgere og eiere av boliger på 54 000 adresser i Dubai lekket ut av landet. Analyseselskapet C4ADS og journalistorganisasjonen OCCRP har sortert informasjonen og funnet enorme eiendomsinvesteringer fra personer tilknyttet korrupsjon, drap, smugling, hvitvasking eller underslag fra en rekke land i verden. Databasen er fra 2014 og 2015 og ble satt sammen av profesjonelle aktører i eiendomsbransjen. OCCRP har delt databasen med Dagbladet og bidratt med analyser. Flere nordmenn enn kjent Blant nordmenn som eier leilighet i Dubai, er det flere som bor der fast eller i ferier og har alt i orden. Men andre har åpenbart håpet at pengene skal vokse stille i sandslottene på den arabiske kysten. I overkant av 40 eiendommer i De forente arabiske emirater ble meldt inn på selvangivelsen av norske skattebetalere i 2014, får Dagbladet opplyst etter en innsynsbegjæring til Skatteetaten. Men Dagbladet fant flere. Trykk på navnene og scroll til siden for å se leiligheter tilknyttet nordmenn på Dubai Marina i datalekkasjen: (…) SLIK ER REGELVERKET: Eiendom i utlandet beskattes normalt som formue og føres på 4.1.6 i selvangivelsen. (…)  (dagbladet.no 12.1.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Pape åbner for at styrke politiets hvidvaskenhed. Antallet af indberetninger til hvidvaskenhed ventes at stige, men der mangler hvidvaskjægere, mener ekspert.

(Anm: Pape åbner for at styrke politiets hvidvaskenhed. Antallet af indberetninger til hvidvaskenhed ventes at stige, men der mangler hvidvaskjægere, mener ekspert. Efter store sager om hvidvask og meldinger om øget arbejdsbyrde åbner justistsminister Søren Pape Poulsen (K) for en oprustning af bagmandspolitiets hvidvasksekretariat. Det skriver Politiken. - Det står klart, at vi er nødt til at sætte hårdere ind over for hvidvask og anden økonomisk svindel. Det er undergravende for vores samfund. - Og det er derfor min klare opfattelse, at vi skal se fordomsfrit på hele området, og ikke mindst, om vi kan gøre mere for at styrke bekæmpelsen af hvidvask i SØIK (bagmandspolitiet, red.), skriver han i en mail til avisen. (jyllands-posten.dk 6.11.2018).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Etablerer nytt fond for ytringsfrihet. Fondsfinans skal styre nytt fond for ytringsfrihet på vegne av Norsk PEN – har forlag, mediekonsern og Johan H. Andresens Ferd med på laget.

(Anm: Etablerer nytt fond for ytringsfrihet. Fondsfinans skal styre nytt fond for ytringsfrihet på vegne av Norsk PEN – har forlag, mediekonsern og Johan H. Andresens Ferd med på laget. Norsk PEN, del av den internasjonale litterære foreningen for forfattere og skribenters rett til ytringsfrihet, har hentet en stiftelseskapital på 12,5 millioner kroner til fondet. – Vi er på topp i verden, men det er dermed ikke sagt av vi ikke har mange utfordringer, sier generalsekretær i Norsk PEN Hege Newth, om ytringsfriheten i Norge. Newth viser til at arbeidet i Norge blant annet omhandler prosjekter rettet mot overvåkning og personvern, å løfte multikulturelle stemmer i samfunnsdebatten og hvilke konsekvenser medieøkonomien har for journalistisk arbeid. (…) Fondet skal forvaltes av Fondsfinans som ledes av Erik Must. På listen over stiftere finner man Amedia, Aschehoug, as Forlagsfinans, Cappelen Damm, Dagbladets Stiftelse, Erik Must as, Ferd as, Gyldendal, Jostein Gaarder, NHST Media Group as (som eier Dagens Næringsliv), Polaris Media og Schibsted asa /Stiftelsen Tinius som alle har bidratt med én million kroner hver. (dn.no 31.1.2019).)

- Euronext vil kjøpe Oslo Børs for 6,24 milliarder kroner. Euronext, en sammenslutning av fem europeiske børser, ønsker å kjøpe Oslo Børs. Selskapet vil by 6,24 milliarder kroner for å ta over det norske aksjemarkedet.

(Anm: Euronext vil kjøpe Oslo Børs for 6,24 milliarder kroner. Euronext, en sammenslutning av fem europeiske børser, ønsker å kjøpe Oslo Børs. Selskapet vil by 6,24 milliarder kroner for å ta over det norske aksjemarkedet. Oppkjøpsplanene blir presentert i en pressemelding fra Euronext mandag morgen. Det europeiske børskonglomeratet har kontakte styret i Oslo Børs VPS Holding, selskapet som eier Oslo Børs, «for å søke støtte for et bud på 6,24 milliarder kroner for samtlige utestående aksjer i selskapet». Budet innebærer en pris på 145 kroner per aksje, 32 prosent høyere enn den siste sluttnoteringen for selskapet bak den norske børsen. Budgiveren opplyser at det er en aksjonærgruppe i Oslo Børs VPS som har kontakt og bedt Euronext vurdere å kjøpe aksjene i selskapet. Det europeiske selskapet har allerede fått forhåndsaksept fra aksjonærer som sitter på 49,6 prosent av aksjene i holdingselskapet. (aftenposten.no 24.12.2018).)

- 21 hvidvaskjægere skal håndtere 30.000 indberetninger fra 3.200 bankfolk. 2018 bliver nyt rekordår for indberetninger, men bagmandspolitiets hvidvaskenhed mangler mandskab og it-systemer, advarer eksperter.

(Anm: 21 hvidvaskjægere skal håndtere 30.000 indberetninger fra 3.200 bankfolk. 2018 bliver nyt rekordår for indberetninger, men bagmandspolitiets hvidvaskenhed mangler mandskab og it-systemer, advarer eksperter. Regering og DF klar til at øge bevillinger. Antallet af indberetninger om tvivlsomme pengetransaktioner og formodet hvidvask slår alle rekorder igen i år. 30.000 indberetninger eller mere ventes at tikke ind i bagmandspolitiets særlige hvidvasksekretariat fra banker og sparekasser inden årets udgang mod 25.000 sidste år – og blot 5.000 indberetninger i 2013. Men midt i indberetningsfeberen advarer flere eksperter politikerne mod at tro, at hvidvasksekretariatet hos bagmandspolitiet (SØIK) kan håndtere så store mængder indberetninger. (politiken.dk 6.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest.

(Anm: Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest. Tross innstendige oppfordringer fra venstrefløyen og MDG, ville ingen stortingsrepresentanter for landets største partier forsvare lønnsøkningen de går inn for. (…) Ingen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet ville imidlertid gå på talerstolen og argumentere for at det er rimelig med en lønnsøkning på 28.000 kroner. (aftenposten.no 14.6.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. (- Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell.) (- De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye.)

(Anm: Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. (…) Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. (…) Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell. (…) De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye. (…) - I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. (…) – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig. (forskning.no 5.11.2018).)

– Slik ble Tom Hagen (70) milliardær. Grunnlaget for Tom Hagens formue er billige næringsbygg i Lørenskog. Men gullfuglen skjøt han i en helt annen bransje.

(Anm: Slik ble Tom Hagen (70) milliardær. Grunnlaget for Tom Hagens formue er billige næringsbygg i Lørenskog. Men gullfuglen skjøt han i en helt annen bransje. Ifølge Kapital er Tom Hagen (70) god for opp mot to milliarder kroner. Litt enkelt kan man si at Hagen er en kraftmilliardær, som også har en del næringseiendommer i Lørenskog- og Lillehammer-området. Men det var innen eiendom han tjente de første par hundre millionene. (tv2.no 2.5.2020).)

- Trusler mot rike er nok langt mer utbredt i Norge enn vi tror. (- Som en direkte ringvirkning av hendelsen har Næringslivets Sikkerhetsråd nå satt opp en konferanse med tema risiko for kidnapping blant næringslivsaktører.) (- Tidligere sjef for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, mener Norge er som en honningkrukke for kriminelle som ønsker å ramme velstående folk.)

(Anm: - Trusler mot rike er nok langt mer utbredt i Norge enn vi tror. Tidligere sjef for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, mener Norge er som en honningkrukke for kriminelle som ønsker å ramme velstående folk. LILLESTRØM/OSLO (Dagbladet): Ti uker har gått siden Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra sitt hjem på Fjellhamar i Lørenskog. I går gikk politiet ut og etterlyste tre personer som ble fanget opp på overvåkningskamera utenfor arbeidsplassen til 68-åringens ektemann, milliardær og investor Tom Hagen. (…) - En honningkrukke Som en direkte ringvirkning av hendelsen har Næringslivets Sikkerhetsråd nå satt opp en konferanse med tema risiko for kidnapping blant næringslivsaktører. Blant foredragsholderne er tidligere sjef for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen. Han jobber i dag med sikkerhet overfor private aktører, og har blant annet hatt oppdrag som livvakt for Kjell Inge Røkke. Han har selv arbeidet konkret med flere bortføring- og trusselsaker i Norge under sin tid i politiet, og mener fenomenet skjer oftere enn mange tror. (dagbladet.no 112.1.2019).)

- Tom Hagen (68) har siden 2007 tjent over én milliard kroner på strømsalg og eiendomsinvesteringer.

(Anm: Tom Hagen har tjent én milliard siste 11 år. Tom Hagen (68) har siden 2007 tjent over én milliard kroner på strømsalg og eiendomsinvesteringer. Nå frykter politiet at hans kone Anne-Elisabeth Falkevik Hagen er kidnappet. (dn.no 9.1.2019).)

– Nyhetskommentar: En ekstremt grov forbrytelse. (- Kan ta livet av en norsk uskyld og kan ha vidtgående konsekvenser for det norske samfunnet.)

(Anm: ANDERS GIÆVER. Nyhetskommentar: En ekstremt grov forbrytelse. Anne-Elisabeth Falkevik Hagens forsvinning kan ta livet av en norsk uskyld og kan ha vidtgående konsekvenser for det norske samfunnet. Den tradisjonelle kidnappingen av mennesker mot løsepenger har så langt vært en sjelden, bortimot ukjent forbrytelse i Norge. Man har hatt frihetsberøvelse i kriminelle miljøer i forbindelse med gjengopprør, narkotikahandel og andre former for selvjustis. Det har vært kidnappinger i saker knyttet til æresvold eller tvangsgifte. Det foregår fra tid til annen kidnapping av barn i forbindelse med barnefordelingssaker. Og nordmenn er blitt tatt som gisler, truet, og også drept i forskjellige konfliktområder rundt i verden. (vg.no 8.1.2019).)

- Nervøse rikinger ber om kidnappingsråd.

(Anm: Nervøse rikinger ber om kidnappingsråd. Næringslivets sikkerhetsråd leverer sikkerhetstjenester og rådgivning til sine medlemmer. Etter at forsvinningssaken ble kjent har pågangen økt fra folk som ønsker råd, forteller direktør Jack Fischer Eriksen. – Vi merker et betydelig press etter at forsvinningssaken ble kjent sammenlignet med før. –Hva er det folk ønsker råd om? – De som kontakter oss er gjerne eiere, ledere, eller personer som jobber med sikkerhet i virksomhetene. De spør om råd om hvordan de skal sikre sine verdier. Det kan være personer eller annen verdifull informasjon. (nettavisen.no 10.1.2019).)

- Aftenposten mener: Bonustrøbbel både i og utenfor Stortinget. (- Flybonuspoeng opptjent på arbeidsreiser er skattepliktige dersom de brukes privat. Slik har regelverket vært lenge. I praksis har trolig mange brutt loven.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Bonustrøbbel både i og utenfor Stortinget. Flybonuspoeng opptjent på arbeidsreiser er skattepliktige dersom de brukes privat. Slik har regelverket vært lenge. I praksis har trolig mange brutt loven. Risikoen for å bli oppdaget er minimal, i tillegg til at neppe alle arbeidstagere er bevisst at denne ytelsen er skattepliktig. Nytt av året er en presisering av at arbeidsgiver som har plikt til å innrapportere slike ytelser til myndighetene. Det er enklere sagt enn gjort. (aftenposten.no 27.11.2018).)

- Equinor og Telenor nekter ansatte å ta ut bonuspoeng på privatreiser.

(Anm: Equinor og Telenor nekter ansatte å ta ut bonuspoeng på privatreiser. Equinor og Telenor er blant selskapene som nekter ansatte bonuspoeng på private reiser. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- Politikerne skal bruke bonuspoengene på tjenestereiser. Men Stortinget har ingen oversikt over hva poengene brukes til. (- Pålegger næringslivet å rapportere, men slipper selv Å tjene store mengder bonuspoeng på tjenestereiser er svært utbredt blant stortingsrepresentanter og forretningsfolk. Å bruke disse poengene til å betale for private reiser er lov på de fleste arbeidsplasser, men da skal reisen beskattes som vanlig inntekt.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikerne skal bruke bonuspoengene på tjenestereiser. Men Stortinget har ingen oversikt over hva poengene brukes til. Stortingspolitikere tjener mengder av bonuspoeng på flyreiser betalt med skattepenger. Men Stortinget har selv ingen oversikt over hva som skjer med poengene. Å ta en jobbreise på businessklasse fører med seg goder som champagne, mer forseggjort mat, et sete som kan legges helt flatt, stor TV-skjerm og en drøss med bonuspoeng som det skal skattes av dersom de brukes privat. Det er ettermiddag den 22. september 2017 da stortingsrepresentant Øyvind Halleraker finner riktig gate på Dulles internasjonale flyplass. Han har deltatt på NATOs parlamentarikerforsamling i Philadelphia og møtt Norges ambassadør i Washington, D.C. Nesten alle passasjerene tar til høyre da de kommer om bord i SK926. Men som så mange ganger før tar Høyre-mannen en venstresving inn i businesskabinen. Rundt åtte timer senere lander han i København, for hittil siste gang som stortingsrepresentant. Hjem til Hordaland tar han med seg utallige minner, et diamantkort fra SAS og mer enn 250.000 Eurobonus-poeng opptjent på tjenestereiser for Stortinget, ifølge reiseregningene. (…) Pålegger næringslivet å rapportere, men slipper selv Å tjene store mengder bonuspoeng på tjenestereiser er svært utbredt blant stortingsrepresentanter og forretningsfolk. Å bruke disse poengene til å betale for private reiser er lov på de fleste arbeidsplasser, men da skal reisen beskattes som vanlig inntekt. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- Nå kan det bli slutt på å få bruke bonuspoeng fra jobbreisene. (- Men fra nyttår blir det arbeidsgivers ansvar å rapportere og trekke skatt for private reiser betalt med poeng fra jobbturer.)

(Anm: Nå kan det bli slutt på å få bruke bonuspoeng fra jobbreisene. Hvordan skal sjefen din fra nyttår holde styr på om du bruker bonuspoeng opptjent på jobb til å betale for ferieturer? – Det enkle svaret er at det er umulig, sier reisebyrådirektør. Han spår forbud på mange arbeidsplasser. (…) – Selv om det har vært skattepliktig, er mitt inntrykk at det har vært allment akseptert å bruke poengene på det man ønsker, sier Per Arne Villadsen, administrerende direktør i reisebyrået Berg-Hansen. Men fra nyttår blir det arbeidsgivers ansvar å rapportere og trekke skatt for private reiser betalt med poeng fra jobbturer. (aftenposten.no 1.12.2018).)

- 300 får gratisbilletter til kulturhuset i Kristiansand. Skarpe reaksjoner etter avsløring om at ordfører, stortingspolitikere og næringslivstopper får gratis premierebilletter i Kristiansand. (- Kan være skattepliktig.) (- Jeg synes det er veldig underlig at enkelte politikere får gratisbilletter til alle premierene på Kilden, sier Brandsdal til Nettavisen. (…) Han reagerer også på at flere personer i administrasjonen i Kristiansand kommune får gratisbilletter, fordi de representerer eierne.)

(Anm: 300 får gratisbilletter til kulturhuset i Kristiansand. Skarpe reaksjoner etter avsløring om at ordfører, stortingspolitikere og næringslivstopper får gratis premierebilletter i Kristiansand. Over 300 personer, deriblant flere politikere og næringslivstopper, får jevnlig tilbud om gratisbilletter til premierer på kulturhuset Kilden i Kristiansand, kunne Fædrelandsvennen avdekke i helga. Kulturminister Trine Skei Grande (V) og stortingsrepresentant Trond Giske (Ap) får gratisbilletter til alle Kildens premierer, som representanter for Kulturdepartementet og Stortingets kulturkomité. Det gjør også Harald Furre (H), som er ordfører i Kristiansand og representerer kulturhusets eiere, og stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) som lokal stortingsrepresentant.  Les også: 175 millioner til omstridt kunstsilo i Kristiansand - Kan være skattepliktig Disse kan i tillegg ta med seg sin samboer eller en annen person, og nå viser det seg også at billettene kan være skattepliktig. - Det er skatteplikt for fordeler man oppnår gjennom sitt arbeidsforhold, at du for eksempel mottar gratisbilletter til kulturarrangementer, sier seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten til avisen. Ringså sier at det også for politikere kan være skattepliktig om man er en lønnet politiker. (…) - Jeg synes det er veldig underlig at enkelte politikere får gratisbilletter til alle premierene på Kilden, sier Brandsdal til Nettavisen. (…) Han reagerer også på at flere personer i administrasjonen i Kristiansand kommune får gratisbilletter, fordi de representerer eierne. - Men Kristiansand kommune er jo like mye mitt og andre som bor i byen. Hvordan kan de påstå at de representere eierne? undres han. - Hva mener du bør skje i denne saken? - Dette må definitivt stoppes umiddelbart. Det er ingen ting som tilsier at de er mer verdifulle enn andre personer som bor i byen. Jeg ser ingen grunn til at de skal ha gratisbilletter, sier Brandsdal. (nettavisen.no 4.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tjener millioner på salg til utbyggere: Har unngått skattebombe hittil. Boligeiere tjener millioner på å selge til utbyggere, men kan få skattebombe i retur. (- Skatteetaten opplyser at de ikke kan finne ut i hvor mange tilfeller denne typen salg av eiendommer er blitt skattet som tomtesalg i Asker og Bærum.)

(Anm: Tjener millioner på salg til utbyggere: Har unngått skattebombe hittil. Boligeiere tjener millioner på å selge til utbyggere, men kan få skattebombe i retur. Hittil har en rekke selgere imidlertid sluppet «tomteskatten». Et boligsalg kan nemlig bli regnet som tomtesalg hvis salget i realiteten gjelder tomten og ikke bebyggelsen. Resultat: Selger må skatte 23 prosent av gevinsten. Budstikka har snakket med flere som har solgt til utbyggere i andre områder de siste årene, men ingen av dem har fått eiendommen definert som tomt. De har heller ikke hørt om andre som har fått ekstraregningen. – Vi er ikke blitt skattlagt på en slik måte, opplyser en husselger. Han og de andre ønsker å være anonyme for å unngå ekstra søkelys fra skattemyndighetene. Vedkommende fikk oppgjøret for salget til en utbygger for et par år siden i forbindelse med et annet boligprosjekt i vårt område. – Vi får håpe at dette er avgjort nå, humrer selgeren. Skatteetaten opplyser at de ikke kan finne ut i hvor mange tilfeller denne typen salg av eiendommer er blitt skattet som tomtesalg i Asker og Bærum. LES OGSÅ: Oppkjøpere vil bygge leiligheter: Huseier tjente 16,8 mill. på fire år (budstikka.no 4.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Skatt: Dagbladet mener: Flere kan betale eiendomsskatt. Oslo kommunes eiendomsskatt er både lovlig og progressiv. Men misfornøyde rikinger har litt rett – den kan med fordel omfatte flere enn i dag. (- Hvis Stein Erik Hagens enorme eiendom i Holmenkollen er skattepliktig, hvorfor skal ikke små leiligheter i Groruddalen også være det?)

(Anm: Leder. Skatt: Dagbladet mener: Flere kan betale eiendomsskatt. Oslo kommunes eiendomsskatt er både lovlig og progressiv. Men misfornøyde rikinger har litt rett – den kan med fordel omfatte flere enn i dag. Oslo-rikinger liker ikke eiendomsskatt, og har siden 2016 tatt kampen i rettssystemet. Sammen med knapt en halv prosent av byens befolkning har blant andre Stein Erik Hagen, Øystein Stray Spetalen, og Jan Petter Sissener saksøkt kommunen etter innføring av skatten i 2016. Målet er å få fjernet bunnfradraget på fire millioner kroner, som gjør at de fleste i Oslo slipper å betale skatten. Hvis Stein Erik Hagens enorme eiendom i Holmenkollen er skattepliktig, hvorfor skal ikke små leiligheter i Groruddalen også være det? Som Spetalen sa det til VG kan vi ha den modell der de med store hus betaler mer enn de med mindre boliger, men hvorfor er ikke alle omfattet?  (dagbladet.no 3.12.2018).)

- Har kjøpt Rolex, bil og leilighet for bitcoin-penger. (- Den ferske ligningen viser at de har null i formue og knapt noen inntekt. I fjor steg markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp med 549 milliarder dollar.) (- Man får tilleggsskatt hvis man ikke rapporterer, men det er litt vrient for Skatteetaten at de ikke vet hvem som har bitcoin og ikke, sa han videre.) (- Må selv rapportere.) (- Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier skattepliktige personer selv fastsetter grunnlaget for sin formues- og inntektsbelastning.)

(Anm: Har kjøpt Rolex, bil og leilighet for bitcoin-penger. Ifjor skattet Philip Eriksen 29.000 kroner. Harstadværingene Philip Eriksen og Roy Arne Olsen har opplyst at de har tjent millioner på bitcoin. Den ferske ligningen viser at de har null i formue og knapt noen inntekt. I fjor steg markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp med 549 milliarder dollar. (…) I intervjuet med ITromsø sa Eriksen at det garantert er mange som ikke rapporterer inn på skattemeldingen, enten fordi det er for avansert, eller fordi de ikke vil. – Man får tilleggsskatt hvis man ikke rapporterer, men det er litt vrient for Skatteetaten at de ikke vet hvem som har bitcoin og ikke, sa han videre. Må selv rapportere Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier skattepliktige personer selv fastsetter grunnlaget for sin formues- og inntektsbelastning. (dn.no 20.8.2018).)

- Pape åbner for at styrke politiets hvidvaskenhed. Antallet af indberetninger til hvidvaskenhed ventes at stige, men der mangler hvidvaskjægere, mener ekspert.

(Anm: Pape åbner for at styrke politiets hvidvaskenhed. Antallet af indberetninger til hvidvaskenhed ventes at stige, men der mangler hvidvaskjægere, mener ekspert. Efter store sager om hvidvask og meldinger om øget arbejdsbyrde åbner justistsminister Søren Pape Poulsen (K) for en oprustning af bagmandspolitiets hvidvasksekretariat. Det skriver Politiken. - Det står klart, at vi er nødt til at sætte hårdere ind over for hvidvask og anden økonomisk svindel. Det er undergravende for vores samfund. - Og det er derfor min klare opfattelse, at vi skal se fordomsfrit på hele området, og ikke mindst, om vi kan gøre mere for at styrke bekæmpelsen af hvidvask i SØIK (bagmandspolitiet, red.), skriver han i en mail til avisen. (jyllands-posten.dk 6.11.2018).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- 21 hvidvaskjægere skal håndtere 30.000 indberetninger fra 3.200 bankfolk. 2018 bliver nyt rekordår for indberetninger, men bagmandspolitiets hvidvaskenhed mangler mandskab og it-systemer, advarer eksperter.

(Anm: 21 hvidvaskjægere skal håndtere 30.000 indberetninger fra 3.200 bankfolk. 2018 bliver nyt rekordår for indberetninger, men bagmandspolitiets hvidvaskenhed mangler mandskab og it-systemer, advarer eksperter. Regering og DF klar til at øge bevillinger. Antallet af indberetninger om tvivlsomme pengetransaktioner og formodet hvidvask slår alle rekorder igen i år. 30.000 indberetninger eller mere ventes at tikke ind i bagmandspolitiets særlige hvidvasksekretariat fra banker og sparekasser inden årets udgang mod 25.000 sidste år – og blot 5.000 indberetninger i 2013. Men midt i indberetningsfeberen advarer flere eksperter politikerne mod at tro, at hvidvasksekretariatet hos bagmandspolitiet (SØIK) kan håndtere så store mængder indberetninger. (politiken.dk 6.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Oppkjøpere vil bygge leiligheter: Huseier tjente 16,8 mill. på fire år.

(Anm: Oppkjøpere vil bygge leiligheter: Huseier tjente 16,8 mill. på fire år. Utbyggere jakter på 10 eneboliger rundt Haslumhuset for å bygge leiligheter og butikker. Selgerne får store gevinster. (budstikka.no 17.10.2018).)

- Solgte Bekkestua-bolig til utbygger for 20 mill. per mål. (- Samtidig skal skatteetaten ha varslet eiere om mulig skattesmell for salg til utbyggere.)

(Anm: Solgte Bekkestua-bolig til utbygger for 20 mill. per mål. En boligeiendom på under ett mål er solgt for 19 millioner kroner på Bekkestua. Samtidig skal skatteetaten ha varslet eiere om mulig skattesmell for salg til utbyggere. (budstikka.no 1.3.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Du må skatte av Airbnb-utleie. (- Leier du ut hele eller deler av boligen du selv bor i, for under 30 dager av gangen, må du skatte om inntekten totalt blir over 10.000 kroner i løpet av året.)

(Anm: Du må skatte av Airbnb-utleie. Eksplosiv Airbnb-vekst i Norge, men nå må også utleier betale for seg. Leieinntektene til Airbnb-utleiere i Norge ventes å ende på 2,4 milliarder kroner i år, noe som er en økning på 50 prosent fra i fjor, viser en analyse. Men nå må utleier skatte av inntektene. Analysen Menon Economics har utarbeidet for NHO Reiseliv, viser at veksten i leieinntekter fra Airbnb-utleie i Norge er stor, skriver Dagens Næringsliv. (…) Du må skatte fra i år I år gjelder det nye regler for skatt ved korttidsutleie; den såkalte Airbnb-skatten. Leier du ut hele eller deler av boligen du selv bor i, for under 30 dager av gangen, må du skatte om inntekten totalt blir over 10.000 kroner i løpet av året. Skatten er på 23 prosent, av 85 prosent av beløpet etter de 10.000 kronene. Det høres kanskje mer komplisert ut enn det er: (…) (dinside.no 30.11.2018).)

- Hvordan bekjempe hvitvasking. (- Norge må innføre sanksjoner mot personer som plyndrer sine egne land og vasker pengene i Vesten.)

(Anm: Bjørn Engesland, Gunnar M. Ekeløve-Slydal og Aage Borchgrevink, Bjørn Engesland, generalsekretær, Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær, Aage Borchgrevink, seniorrådgiver, alle i Den norske Helsingforskomité. Hvordan bekjempe hvitvasking Norge må innføre sanksjoner mot personer som plyndrer sine egne land og vasker pengene i Vesten. (dn.no 26.10.2018).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren: Det er på tide med nye tiltak mot svart økonomi. Noen skatte- og avgiftsopplysninger som i dag er taushetsbelagt, vil bli offentlig kjent. (- Alle er opptatt av å redusere den svarte økonomien og dens betydelige negative konsekvenser på statens inntekter, skriver Hans Christian Holte, skattedirektør.)

(Anm: Skattedirektøren: Det er på tide med nye tiltak mot svart økonomi | Hans Christian Holte, skattedirektør. Noen skatte- og avgiftsopplysninger som i dag er taushetsbelagt, vil bli offentlig kjent.  Alle er opptatt av å redusere den svarte økonomien og dens betydelige negative konsekvenser på statens inntekter, skriver Hans Christian Holte, skattedirektør. Forslagene i vårt høringssvar til Finansdepartementet, om endring i reglene for Skatteetatens informasjonsbehandling, er basert på en balansert avveining. Vernet av den enkeltes rettssikkerhet balanseres mot samfunnets behov for virkemidler som i større grad setter både forbruker og private og offentlige innkjøpere i stand til å bekjempe den svarte økonomien ved å velge seriøse oppdragstagere.
Alle er opptatt av å redusere den svarte økonomien og dens betydelige negative konsekvenser på statens inntekter, konkurransesituasjonen i mange bransjer og arbeidstageres rettigheter. Vi tror det vil ha stor effekt å gi innkjøpere og forbrukere nok informasjon om virksomheter til at de kan velge de seriøse aktørene. Det betyr at noen skatte- og avgiftsopplysninger som i dag er taushetsbelagt, vil bli offentlig kjent. (aftenposten.no 6.7.2018).

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Pengene ut av paradis. Nordmenn som sniker seg unna skatt ved å gjemme formuene i utlandet, får det stadig vanskeligere. Det er bra. Men mye arbeid gjenstår. OPPFORDRER FOLK TIL Å SI FRA: Skattedirektør Hans Christian Holte sammen med finansminister Siv Jensen.

(Anm: Leder. Pengene ut av paradis. Nordmenn som sniker seg unna skatt ved å gjemme formuene i utlandet, får det stadig vanskeligere. Det er bra. Men mye arbeid gjenstår. OPPFORDRER FOLK TIL Å SI FRA: Skattedirektør Hans Christian Holte sammen med finansminister Siv Jensen. Hvert år går det norske fellesskapet glipp av store verdier fordi enkeltpersoner og firma skjuler inntekter og formuer i skatteparadis. Ifølge Tax Justice Network Norge er ti prosent av de finansielle formuene til europeere gjemt unna i skatteparadis, samt rundt 40 prosent av overskuddet i multinasjonale selskaper. Etter finanskrisen har det derimot skjedd en del. Krisen for ti år siden ga fart på et internasjonalt samarbeid for å stagge skattetriksingen. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har blant annet fått fart på automatisk utveksling av bankinformasjon mellom land i systemet Common Reporting Standard (CRS). (vg.no 23.9.2018).)

- Handlet på Harrods for 173 millioner kroner. (- En ny lov i Storbrittania gir domstolene mulighet til å forfølge verdier som kan komme fra korrupsjon, og Zamira Hajiyeva er den første som må møte i retten for dette.)

(Anm: Handlet på Harrods for 173 millioner kroner. Zamira Hajiyeva hadde 35 kredittkort og kunne handle på Harrods i London for over én million kroner i løpet av én dag. Nå må kvinnen fra Aserbajdsjan forklare britisk politi hvordan hun kunne kjøpe luksusvarer og eiendommer for astronomiske summer. Kvinnen er gift med Jahangir Hajiyev, den tidligere sjefen for Aserbajdsjans internasjonale bank. Han ble dømt til 15 års fengsel i 2016, for bedrageri og underslag. En ny lov i Storbrittania gir domstolene mulighet til å forfølge verdier som kan komme fra korrupsjon, og Zamira Hajiyeva er den første som må møte i retten for dette. Domstolen krever å få vite hvordan ekteparet hadde råd til en bolig hjem til den nette sum av 11,5 millioner pund, eller 124 millioner norske kroner. Den vil også vite hvordan Zamira Hajiyeva kunne betale mer enn 113 millioner kroner for en «country club» med en golfbane i Ascot. (nrk.no 11.10.2018).)

– Bare én løsning mot skatteparadis.

(Anm: – Bare én løsning mot skatteparadis. Kampen mot skatteparadisene er ikke tapt, mener Victor Norman, professor emeritus ved Norges Handelshøyskole. (dn.no 1.7.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet: Skattedirektøren avviser Civitas påstand om overdrevet kriminalitet i arbeidslivet. – Det vil være et alvorlig feilgrep å slakke av på arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, mener skattedirektør Hans Christian Holte.

(Anm: Arbeidslivskriminalitet: Skattedirektøren avviser Civitas påstand om overdrevet kriminalitet i arbeidslivet. – Det vil være et alvorlig feilgrep å slakke av på arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, mener skattedirektør Hans Christian Holte. Skattedirektør Hans Christian Holte er sterkt uenig i Civitas framstilling av arbeidslivskriminalitet. Jurist i Civita, Torstein Ulserød hevder at problemet med arbeidslivskriminalitet er sterkt overdrevet. Ulserud ble intervjuet av FriFagbevegelse om dette i oktober, og han gjentok det onsdag i Dagens Næringsliv og på konferansen om svart arbeid som NTL og Fagforbundet arrangerte onsdag. • – «Alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet Problemet ikke borte – Vi deler ikke Civitas oppfatning. Arbeidslivskriminalitet er et område der problemet ikke har blitt borte selv om innsatsen har blitt trappet opp, sier skattedirektøren til FriFagbevegelse. Holte mener at nettopp Civita, som er opptatt av gode og rettferdige konkurranseforhold, også burde være opptatt av å stoppe arbeidslivskriminalitet. Denne kriminaliteten bidrar ikke bare til at det offentlige taper skatteinntekter, men også at seriøse bedrifter blir utkonkurrert. Han mener at arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem. Men siden det er vanskelig å anslå omfanget er det også vanskelig å anslå hvor alvorlig problem er for samfunnsutviklingen. • Kripos advarer om «enormt omfang» av arbeidslivskriminalitet. – En trussel mot velferdsstaten, sier Ap  (frifagbevegelse.no 1.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Civita med nytt notat om arbeidslivskriminalitet: – Det er et problem at «alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet, mener Civita-jurist.

(Anm: Civita med nytt notat om arbeidslivskriminalitet: – Det er et problem at «alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet, mener Civita-jurist. Diskusjonen om arbeidslviskriminalitet har blitt en kamp om å beskrive problemet mest mulig dramatisk, mener Torstein Ulserød fra Civita. – De sentrale aktørene i debatten om arbeidslivskriminalitet overdriver hvor stort problemet er, mener Civita-jurist Torstein Ulserød. Han har nettopp utgitt et Civita-notat der han konkluderer med at kampen mot arbeidslivskriminalitet er en kamp som føres på sviktende grunnlag. • Rapport: Flere milliarder unndratt som følge av arbeidslivskriminalitet Overdriver problemet – Hvorfor skrev du dette notatet? – Det er et problem at «alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet. Alle er enige om at vi har et kjempeproblem som stadig øker i omfang. Dette er det ikke grunnlag for å si ut fra de analysene som foreligger om omfanget av arbeidslivskriminalitet. Men debatten har blitt en konkurranse om hvem som kan beskrive problemet på en mest mulig dramatisk måte, hvem som kan lansere flest tiltak, sier Ulserød. (frifagbevegelse.no 25.10.2010).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

– Ødelegger velferdssamfunnet, sier Økokrim-topp.

(Anm: Korrupsjons-Norge: Dette er de store skandalene. Grov korrupsjon ser ut til å være et problem som er kommet for å bli også i Norge. – Ødelegger velferdssamfunnet, sier Økokrim-topp. Sjekk listen over noen av de største korrupsjonsskandalene i Norge de siste 15 årene. (e24.no 2.2.2019).)

- Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? (- Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt.)

(Anm: Torstein Ulserød. Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem i flere bransjer, som det er gode grunner til å bekjempe, og trolig forsterke innsatsen mot på noen områder. Men det er uheldig for debatten om arbeidslivskriminalitet at dette forstås som et nærmest grenseløst samfunnsproblem, som stadig øker, og som på litt uklare måter henger sammen med alt fra arbeidsinnvandring til midlertidige ansettelser. Dette notatet peker på noen svakheter med den rådende forståelsen av hvilke problemer vi står overfor, og hva disse problemene skyldes. (…) Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt. Reguleringer, tilsyn og krav om rapportering er isolert sett gjerne en belastning og representerer inngrep i borgernes frihet, noe som i seg selv tilsier en proporsjonalitetsvurdering av slike tiltak. Det er også slik at stort sett alle reguleringer har utilsiktede og uforutsigbare konsekvenser. All offentlig innsats krever dessuten ressurser, og økt innsats på ett område innebærer dermed en nedprioritering av tiltak og satsinger på andre områder. Alt dette tilsier en viss edruelighet, også i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (civita.no 2.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirke