MinTankesmie

- IMF: Skatteparadis forårsaker fattigdom, særlig i utviklingsland.

(Anm: IMF: tax havens cause poverty, particularly in developing countries. The IMF has a major new Policy Paper out entitled Spillovers in International Taxation, looking at the effects that one country’s tax rules and practices can have on others. Of course this is a Staff Report and the IMF would never be so rude to some of its most powerful member states as to explicitly say what is in our headline – but that’s what we read between the lines. “Spillovers” in international tax are all about tax haven activity, particularly when those spillovers are deliberately crafted. (taxjustice.net).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. (- Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller.)

(Anm: Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. I uminnelige tider har vi designet produktene og forretningsmodellene våre på en måte som motiverer både kunder og bedrifter til å forbruke mye, kaste mye og bevare lite. Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller. (tu.no 2.12.2022).)

(Anm: How simple ideas lead to scientific discoveries - Adam Savage (ed.ted.com).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ond sirkel. Venstreorienterte regjeringer får rikinger i Sør-Amerika til å flytte pengene sine ut av landet. (- KAPITALFLUKT: Både fra Brasil og flere andre land i Sør-Amerika flykter nå rike mennesker med pengene sine.)

(Anm: - Ond sirkel. Venstreorienterte regjeringer får rikinger i Sør-Amerika til å flytte pengene sine ut av landet. (…) I Norge har den ene rike nordmannen etter den andre tatt med seg formuen og meldt adresseendring til Sveits i løpet av det siste året. Kapitalflukt Men det er ikke bare her hjemme formuende mennesker tar med seg en bugnende lommebok og setter seg på flyet til utlandet. I Sør-Amerika opplever man nå en real riking- og kapitalflukt, ifølge Bloomberg. Personer og bedrifter i kontinentets fem største land flyttet rundt 137 milliarder dollar utenlands i 2022. Det utgjør 1464 milliarder kroner, som er 41 prosent høyere enn i 2021 - og det høyeste siden 2010. (borsen.dagbladet.no 30.4.2023).)

(Anm: Socialist Wave Sends Money Flying Out of Latin America. As inequality pushes politics further left, the region’s wealthy are sending the most money abroad in over a decade. (bloomberg.com 28.4.2023).)

- Listhaugs landsmøtetale. Om rike som flytter til Sveits: – Man må være sosialist for ikke å forstå dette.

(Anm: Listhaugs landsmøtetale. Om rike som flytter til Sveits: – Man må være sosialist for ikke å forstå dette. Kommune- og fylkestingsvalg 2023 • Landsmøtesesongen er nå over.• Mandag 11. september er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. . (aftenposten.no 15.5.2023).)

- Alle kan gjøre feil, også Erna Solberg. (- … sjelden (…) full sal når vi stemmer på Stortinget.) (- Men da lakseskatten skulle til behandling, da krevde Høyre full sal.) (- Ikke når vi diskuterte minstepensjoner.) (- Ikke når vi diskuterte strømpriser.) (- Men når vi diskuterer skatt for de rike, da våkner Høyre.)

(Anm: Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt. Alle kan gjøre feil, også Erna Solberg. Men et helt parti bør helst ikke gjøre feil. (…) Tro det eller ei, men de store partiene har bestemt det slik at det veldig sjelden er full sal når vi stemmer på Stortinget. Men da lakseskatten skulle til behandling, da krevde Høyre full sal. Ikke når vi diskuterte minstepensjoner. Ikke når vi diskuterte strømpriser. Men når vi diskuterer skatt for de rike, da våkner Høyre. (…) Problemet er bare at full sal betyr at Erna Solberg også må møte opp under votering, noe hun veldig sjelden gjør ellers. Men det var jo Høyre (og Frp) som hadde krevd det. Så da kunne man nesten forvente at de to partiene visste hva som sto på spill. (nettavisen.no 1.6.2023).)

- DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene.

(Anm: DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene. Derfor tilbyr norske myndigheter skatteamnesti for skjulte utenlandsformuer. (dntv.no 20.3.2021).)

- Skatteetaten vil ta flere skattesnytere i utlandet: – Overraskende store beløp. (- Skjulte formuer i utlandet blir større og større.) (- Omfanget av norskeide verdier plassert i skatteparadiser øker, og de aller fleste eierne av disse oppgir at verdiene ikke er skattbare i Norge.)

(Anm: Skatteetaten vil ta flere skattesnytere i utlandet: – Overraskende store beløp. Skjulte formuer i utlandet blir større og større. Omfanget av norskeide verdier plassert i skatteparadiser øker, og de aller fleste eierne av disse oppgir at verdiene ikke er skattbare i Norge. Ifølge Skatteetaten er 75–90 prosent av verdier plassert i utlandet oppført som at de ikke skal beskattes i Norge. Om det faktisk stemmer at en så stor andel av verdiene ikke er skattbare i hjemlandet, tviler etaten sterkt på. Nå trapper de opp satsingen på å hindre folk i å komme unna skatteregningen ved å plassere penger utenfor landets grenser. (…) – Det er overraskende store beløp som blir nevnt her, og man ser hvor komplekst og vanskelig det faktisk er å finne en del av disse formuene. Det må vi bare bruke ressurser på, for har du store inntekter og formuer så må du bidra, sier Vedum. (…) Det er ingen enkle svar her, sier Vedum, og peker på at arbeid videre med temaet må koordineres med justisdepartementet, politiet og økokrim. (e24.no 26.5.2023).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Pressemelding. Mange oppgir ikke gevinst når de videreselger boligkontrakter. (- Stikkprøvekontroller utført av Skatteetaten hos totalt syv eiendomsmeglerforetak i Oslo og Bodø viser at mange ikke innberetter som de skal.)

(Anm: Pressemelding. Mange oppgir ikke gevinst når de videreselger boligkontrakter. Stikkprøvekontroller viser at videresalg av boligkontrakter i stor grad unndras skatt. Nå varsler Skatteetaten en tettere oppfølging. - Unnlater du å oppgi dette, risikerer du tilleggsskatt, sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten. Stikkprøvekontroller utført av Skatteetaten hos totalt syv eiendomsmeglerforetak i Oslo og Bodø viser at mange ikke innberetter som de skal. Videresalg av såkalte kontraktsposisjoner, altså videresalg av boligkontrakter, skal oppgis i skattemeldingen. Gevinst skal beskattes og du får fradrag ved tap. (ssb.no 29.3.2023).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Sveits-floke for EYs norske skatteadvokater: «Stor usikkerhet knyttet til selvangivelsesinnlevering for flere av våre kunder». En spesiell sveitsisk skatteform kan skape trøbbel for noen norske skatteutflyttere. I verste fall risikerer de dobbeltbeskatning.

(Anm: Sveits-floke for EYs norske skatteadvokater: «Stor usikkerhet knyttet til selvangivelsesinnlevering for flere av våre kunder». En spesiell sveitsisk skatteform kan skape trøbbel for noen norske skatteutflyttere. I verste fall risikerer de dobbeltbeskatning. (…) Det dreier seg nemlig om en unik sveitsisk skatteordning som kalles for «modified lump sum». Å benytte seg av en slik ordning vil i verste fall kunne medføre dobbelbeskatning, mener norske skattemyndigheter. Det viser en epostutveksling mellom EY, Finansdepartementet og Skatteetaten som DN har fått innsyn i. (dn.no 22.5.2023).)

- Skatteparadis-avsløreren: – Jeg har alltid hatt en sterk interesse for skatt. (– Nordmenn eier eiendom i Dubai verdt rundt én milliard kroner, men ved å sjekke hvem som bor i og skatter til Norge, fant vi ut at bare om lag 25–30 prosent av eiendom som eies av nordmenn der nede, er rapportert til norske skattemyndigheter.)

(Anm: Skatteparadis-avsløreren: – Jeg har alltid hatt en sterk interesse for skatt. Ledestjerne Andreas Økland avslørte hvordan rike nordmenn bruker eiendom i skatteparadiser for å skjule store formuer. DETTE ER SAKEN: Ledestjerne Andreas Økland forsker på hvordan eiendom brukes for å skjule formuer for skattemyndighetene. (…) Utgangspunktet var en lekkasje: Veilederen hans hadde fått tak i et stort datasett via den amerikanske tankesmien Centre for Advanced Defense Studies. Dette var en oversikt over alle som eier eiendom i skatteparadiset i De forente arabiske emirater. «Sannsynligvis et av de siste stedene i verden hvor det fortsatt går an å kjøpe en luksusbolig med en koffert full av cash», som Andreas Økland beskriver det. (…) – Nordmenn eier eiendom i Dubai verdt rundt én milliard kroner, men ved å sjekke hvem som bor i og skatter til Norge, fant vi ut at bare om lag 25–30 prosent av eiendom som eies av nordmenn der nede, er rapportert til norske skattemyndigheter. Dermed kan det være snakk om store skatteunndragelser. (dn.no 11.5.2023).)

- Investor dømt til fengsel for hvitvasking av syv millioner. (- Det melder Økokrim i en pressemelding onsdag, og skriver at personen ble dømt til ett år og seks måneder i fengsel.) (- Organisasjonen beskriver digitale bedragerier som et økende samfunnsproblem i Norge og internasjonalt.)

(Anm: Investor dømt til fengsel for hvitvasking av syv millioner. En investor og eiendomsforvalter er dømt til fengsel for hvitvasking av cirka 7 millioner kroner. Det melder Økokrim i en pressemelding onsdag, og skriver at personen ble dømt til ett år og seks måneder i fengsel. Vedkommende fikk også inndratt 1,3 millioner av eget utbytte av hvitvaskingen. – Pengene var utbytte av et bedrageri begått mot et kinesisk/amerikansk selskap med tilhold i Singapore. Domfelte vasket pengene gjennom sitt finske eiendomsselskap, skriver Økokrim. Organisasjonen beskriver digitale bedragerier som et økende samfunnsproblem i Norge og internasjonalt. Dommen er enn så lenge ikke rettskraftig. (tv2.no 24.5.2023).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Kompromiss om gjeldstaket i USA: Kalles «gavepakke» til de rikeste skattesvindlerne. (- Ved å heve gjeldstaket, som har vært på 31.400 milliarder dollar, har partene forhindret at landet misligholder gjelden.) (- Pengene skulle gå til å gå USAs rikeste nøyere i sømmene. Nå har demokratene og republikanerne blitt enige om å kutte 21,4 milliarder av de 80 milliarder dollarene, skriver The Washington Post.)

(Anm: Kompromiss om gjeldstaket i USA: Kalles «gavepakke» til de rikeste skattesvindlerne. I natt ble det endelig enighet om gjeldstaket i USA. Avtalen mellom demokratene og republikanerne har som mål å hindre katastrofalt mislighold av USAs statsgjeld. (…) Kutt for skattemyndighetene (…) USA har statsgjeld på rundt 31.000 milliarder dollar. Ved å heve gjeldstaket, som har vært på 31.400 milliarder dollar, har partene forhindret at landet misligholder gjelden. (…) Nå har de politiske fløyene imidlertid kommet til et kompromiss. Det innebærer blant annet at skattemyndighetene IRS får mindre penger enn tidligere lovet. Egentlig hadde demokratene lovet IRS en kjempepakke på 80 milliarder dollar, ifølge Politico. Pengene skulle gå til å gå USAs rikeste nøyere i sømmene. Nå har demokratene og republikanerne blitt enige om å kutte 21,4 milliarder av de 80 milliarder dollarene, skriver The Washington Post . (nrk.no 29.5.2023).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Milliardær Kim Wahl: – I Norge vil vi gjerne ha kapitalisme, men vi vil ikke ha kapitalistene.

(Anm: Milliardær Kim Wahl: – I Norge vil vi gjerne ha kapitalisme, men vi vil ikke ha kapitalistene. – Det ville være synd å være så fattig at man flytter ene og alene på grunn av skatten, sier Kim Wahl. DETTE ER SAKEN: Kim Wahl tjente over en milliard i utlandet. Så flagget han formuen hjem. (dn.no 26.5.2023).)

- Stifter Sveitsisk venneforening på Stortinget: – De har klart å tiltrekke seg våre folk. (- Initiativtager Marius Arion Nilsen fra Frp ønsker å lære mer om Sveits og deres politikk.) (-Derfor vil han bli leder av den nye venneforeningen på Stortinget.)

(Anm: Stifter Sveitsisk venneforening på Stortinget: – De har klart å tiltrekke seg våre folk. Torsdag er det stiftelsesmøte i Stortingets ferskeste vennegruppe – nemlig Sveitsisk venneforening. Mannen som har tatt initiativ til dette stiftelsesmøtet er Frp-politikeren Marius Arion Nilsen fra Agder. Initiativtager Marius Arion Nilsen fra Frp ønsker å lære mer om Sveits og deres politikk. Derfor vil han bli leder av den nye venneforeningen på Stortinget. Frp-politikeren Marius Arion Nilsen fra Agder fikk ideen om å starte Sveitsisk venneforening på Stortinget da han så at Sveits klarte å tiltrekke seg mange rike nordmenn. (altinget.no 24.5.2023).)

- FINANCIAL SECRECY INDEX 2022. (- The Financial Secrecy Index er en rangering av jurisdiksjoner som er mest medskyldige i det å hjelpe enkeltpersoner til å skjule sin økonomi fra rettsstaten.) (- Finansielt hemmelighold legger til rette for skatteunndragelse, muliggjør hvitvasking av penger og undergraver menneskerettighetene til alle.)

(Anm: FINANCIAL SECRECY INDEX 2022. The Financial Secrecy Index is a ranking of jurisdictions most complicit in helping individuals to hide their finances from the rule of law. Financial secrecy facilitates tax abuse, enables money laundering and undermines the human rights of all. The index identifies the world’s biggest suppliers of financial secrecy and spotlights the laws that governments can change to reduce their contribution to financial secrecy. (fsi.taxjustice.net 2022).)

- Slakter Alfie: - Følg reglene. Alfie Haaland flytter til Sveits. (- Det er viktig å huske på at Sveits ikke bare er et land med lav skatt.) (- Sveits er rangert på andreplass over verstingene på finansielt hemmelighold og skatteundragelse i Tax Justice sin indeks.)

(Anm: Slakter Alfie: - Følg reglene. Alfie Haaland flytter til Sveits. Det vekker politiske reaksjoner. (…) Dagbladet avslørte i går at Haaland meldte flytting til Sveits 5. mai. (…) - Alfie Haaland har tjent seg rik fordi fellesskapet har stilt opp for ham og for sønnen hans i alle år. Takket være den norske idrettsbevegelsen har det vært mulig for dem begge å trene, spille fotball og bygge karrieren sin. Det er noe virkelig umusikalsk når takken for den innsatsen er å flytte til et av verdens aller verste skatteparadis, sier Agnes Nærland Viljugrein, 1. vara på Stortinget for Oslo Arbeiderparti, til Dagbladet. - Det er viktig å huske på at Sveits ikke bare er et land med lav skatt. Sveits er rangert på andreplass over verstingene på finansielt hemmelighold og skatteundragelse i Tax Justice sin indeks. (dagbladet.no 2.6.2023).)

- Urimelig kritikk av Haaland. (- For det tredje er Viljugreins demonisering av Sveits lite kledelig. Faktum er at Sveits scorer svært høyt på alle internasjonale rangeringer over de beste landene å bo i. Blant annet kommer Sveits på første plass i FNs Human Development Index for 2023 (som kombinerer sosiale og økonomiske indikatorer.) (- Beskrivelsen av Sveits som en økonomisk pariastat er simpelthen lite dekkende.)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver, tankesmien Civita. Urimelig kritikk av Haaland. Tidligere finansminister Rolf Presthus (H) bemerket en gang at det var tre spørsmål sosialdemokratiet ønsket svar på i forbindelse med selvangivelsen: Hvor mange penger har du? Hvor har du dem? Og når kan vi komme og hente dem? Denne tilnærmingen synes å ha fått en renessanse gjennom Agnes Nærland Viljugreins (Ap) innlegg i Aftenposten (2. juni) , hvor hun fremsetter en dypt urimelig kritikk av Alfie Haalands beslutning om å flytte til Sveits. For det første er påstanden fra Viljugrein om at Haaland ikke har bidratt til idretten og det norske fellesskapet, absurd. (…) For det andre er det noe autoritært over å beskylde Haaland for å svikte fellesskapet. Et liberalt demokrati kjennetegnes av stor grad av frihet hvor borgerne ikke er redskaper for staten. (…) Mitt tips er at det hadde vært en bedre oppskrift på å få rike mennesker til å bli i landet – fremfor tvilsom moralisering. (aftenposten.no 5.6.2023).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Sveits mørke nazi-fortid. Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. (- De sveitsiske bankene tok villig imot gullet som nazistene stjal fra jøder og andre under krigen, og nektet også i over 50 år de etterlevende etter mange av Holocausts ofre tilgang til pengene på over 50.000 bankkonti.)

(Anm: Sveits mørke nazi-fortid. Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken «Manglende rettferdighet» er skrevet av den tidligere amerikanske statssekretæren Stuart Eizenstat, og har fått bildet av et sveitsisk flag med et hakekors på omslaget. Eizenstat, som også var tidligere president Bill Clintons spesialmedarbeider i saker knyttet til Holocaust, var sentral i arbeidet med å sikre ofrene for Hitlers jødeutryddelse 9 milliarder kroner i erstatning fra sveitsiske banker i 1998. De sveitsiske bankene tok villig imot gullet som nazistene stjal fra jøder og andre under krigen, og nektet også i over 50 år de etterlevende etter mange av Holocausts ofre tilgang til pengene på over 50.000 bankkonti. Hakekors Eizenstats bok blir først lagt ut for salg i USA i januar, men bildet av omslaget ble vist i sveitsisk presse i helgen. Reaksjonene lot ikke vente på seg. (dagbladet.no 10.12.2016).)

(Anm: Imperfect Justice: Looted Assets, Slave Labor, and the Unfinished Business of World War II Paperback – May 26, 2004 (amazon.com).)

- Dette er Norges rikeste idrettsprofiler: Erling Braut Haaland kan ta ny «rekord».

(Anm: Dette er Norges rikeste idrettsprofiler: Erling Braut Haaland kan ta ny «rekord». Erling Braut Haaland kan bli Norges rikeste idrettsprofil. Her er navnene han kjemper mot – og listen over alle med over ti millioner kroner i ligningsformue. Nordmenn skuffer inn penger i noen av verdens største idretter: (…) Erling Braut Haaland. Da Forbes nylig kåret verdens mest innbringende idrettsutøvere, havnet Haaland på 32. plass. Inntekt? 52 millioner dollar. Eller 570 millioner kroner, om du vil. (vg.no 3.6.2023).)

- DERFOR ER MANCHESTER CITYS SUKSESS KONTROVERSIELL.

(Anm: DERFOR ER MANCHESTER CITYS SUKSESS KONTROVERSIELL.
MANCHESTER (VG) Manchester City har vunnet sin syvende ligatittel på tolv år og kan også bli bare det andre engelske laget til å vinne «The Treble». Men i skyggen av den lyseblå konfettien står den Abu Dhabi-eide klubben overfor en alvorlig tiltale. LØFTET TROFEET: Erling Braut Haaland stjal showet under seremonien og stakk av med Premier League-trofeet på Etihad. (vg.no 23.5.2023).)

- MIDTØSTEN-EKSPERT OM CITY-EIERE: − DETTE ER FARLIGE MENNESKER.

(Anm: MIDTØSTEN-EKSPERT OM CITY-EIERE: − DETTE ER FARLIGE MENNESKER. Erling Braut Haaland (21) vil heve lønn fra et av verdens aller mest brutale og voldelige regimer. Det sier en Midtøsten-ekspert som selv er uønsket i De forente arabiske emirater (UAE). KRONPRINS: Kronprins Mohammed bin Zayed (t.v.) er broren til sjeik Mansour, som eier Manchester City på papiret. (vg.no 11.5.2023).)

- Sveits sier nei til indirekte våpeneksport til Ukraina. (- «Lex Ukraina» ville ha åpnet for eksport av sveitsiskprodusert krigsmateriell til Ukraina via blant annet Tyskland.) (- … oppmykingen kunne ha utfordret landets nøytralitet og gitt inntrykk av at landet nærmer seg Nato.)

(Anm: Sveits sier nei til indirekte våpeneksport til Ukraina. «Lex Ukraina» ville ha åpnet for eksport av sveitsiskprodusert krigsmateriell til Ukraina via blant annet Tyskland. Men torsdag stemte et flertall i nasjonalforsamlingens største kammer ned forslaget. Sveits har grunnlovfestet nøytralitet, noe som innebærer at det er forbudt å støtte land i krig. Landet har derfor nektet å la Tyskland sende sveitsiskprodusert ammunisjon videre til Ukraina. Ammunisjonen ble solgt til det tyske forsvaret for flere år siden og er ment for de tyskproduserte Leopard-stridsvognene. Mens støttespillerne argumenterte for at Sveits ville ha bidratt til økt sikkerhet i Europa ved å hjelpe Ukraina, mener motstanderne at oppmykingen kunne ha utfordret landets nøytralitet og gitt inntrykk av at landet nærmer seg Nato. (NTB) (nrk.no 2.6.2023).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- En kamp om verdier. (- Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer.)

(Anm: En kamp om verdier. Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer. Stine Eriksen Mangset. Masteroppgave i historie. Institutt for arkeologi, konservering og historie. UNIVERSITETET I OSLO. (...) Introduksjon Denne studien undersøker den økonomiske siden av Holocaust i Norge, og da nærmere bestemt Likvidasjonsstyrets rolle i den økonomiske likvidasjonen av de norske jødene under andre verdenskrig. (duo.uio.no 2015).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

- Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. (- Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner.) (- Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB.)

(Anm: Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner. Nå ønsker SV gransking.  – Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet, skriver Finanstilsynet i sitt vedtak. Gebyret på nesten en halv milliard ble varslet i fjor etter at Finanstilsynet hadde vært på besøk hos DNB februar samme år. Da hadde tilsynet i flere år vært misfornøyd med DNBs arbeid mot hvitvasking. - DNB kan få 400 millioner i bot Etter å ha hørt DNBs versjon av saken, står Finanstilsynet på sitt. (nrk.no 3.5.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Me treng FN som fordelingspoliti. (- Eliten har pengar i skatteparadis.) (- Det har blitt som ein magnet på milliardærar, kriminelle og folk som ikkje vil bidra til fellesskapet i landa der gevinstane blei skapt i utgangspunktet.)

(Anm: Me treng FN som fordelingspoliti. Kanskje er me litt nærare rettferdig global omfordeling enn før. Den rikaste éinprosenten fekk 38 prosent av all velstandsvekst. (…) Ei rekke land har bygd seg opp på å tilby låge skattar og hemmeleghald. Det har blitt som ein magnet på milliardærar, kriminelle og folk som ikkje vil bidra til fellesskapet i landa der gevinstane blei skapt i utgangspunktet. Det er eit stort problem også no når ein har sett i verk økonomiske sanksjonar mot Russland, fordi store delar av den russiske eliten har pengar i skatteparadis og dermed ikkje blir ramma. På den måten blir også skatteparadis eit hinder for demokrati. (dagsavisen.no 20.3.2023).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Rike bruker ekstremt mye vann. Det rammer fattige. (- De to rikeste i Cape Town utgjør mindre enn 14 prosent av byens befolkning. Likevel står de for mer enn halvparten av det totale vannforbruket.) (- Bare i løpet av de to siste tiårene har mer enn 80 byer i verden opplevd ekstrem tørke og vannmangel.) (- Vannkrisen er forventet å forverre seg.)

(Anm: Rike bruker ekstremt mye vann. Det rammer fattige. Rikfolks svømmebassenger, grønne plener og bilvask betyr mer for vannmangel i storbyene enn klimaendringer eller befolkningsvekst, mener forskere. De to rikeste i Cape Town utgjør mindre enn 14 prosent av byens befolkning. Likevel står de for mer enn halvparten av det totale vannforbruket. Bare i løpet av de to siste tiårene har mer enn 80 byer i verden opplevd ekstrem tørke og vannmangel. Vannkrisen er forventet å forverre seg. Mange byer i verden vil i framtiden mangle vann på grunn av tørke og befolkningsvekst. I en ny studie ser forskere nærmere på hvem som bruker mest vann i storbyen Cape Town i Sør-Afrika. De finner ekstreme forskjeller i vannforbruket mellom folk som bor der. (…) Det meste av vannet som forbrukes av de med lavest inntekt, blir brukt til drikkevann og personlig hygiene. (forskning.no 25.4.2023).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ber Stortinget sende lakseskatten tilbake til regjeringen.

(Anm: Ber Stortinget sende lakseskatten tilbake til regjeringen. Lakseskatten vil kunne sette investeringer og arbeidsplasser i spill, åpne for søksmål og skattetilpasning, mener oppdrettsnæringen og NHO. (aftenposten.no 17.4.2023).)

- DN mener: Det er neppe lurt å la næringslivet utforme sine egne skatter.

(Anm: Leder. DN mener: Det er neppe lurt å la næringslivet utforme sine egne skatter. Høyres landsmøte åpner for en omkamp om grunnrenteskatten på havbruk. Høyres støtte til regjeringens forslag om en grunnrenteskatt på havbruksnæringen var aldri særlig helhjertet. Nå har den smuldret opp helt. (…) I et intervju med NRK før helgen gikk partileder Erna Solberg inn for å utrede en annen modell for skattlegging av den ekstraordinære lønnsomheten i næringen, en produksjonsavgift slik de har på Færøyene. (…) Dette er som å høre interesseorganisasjonen Sjømat Norge. I sitt høringssvar foreslår organisasjonen nettopp den færøyske produksjonsavgiften, som ifølge Sjømat Norge kan gi like mye penger i statskassen som den tradisjonelle modellen for grunnrenteskatt regjeringen har lagt på bordet. (…) Når næringen går inn for den, er det nok med håp å få en avgift av mer symbolsk karakter. (dn.no 26.3.2023).)

- Denne skatten kommer for å bli.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Denne skatten kommer for å bli. Laksenæringen tapte kampen mot grunnrenteskatt. Laksenæringen har gjort vondt verre for seg selv. Det blir ikke noe bredt forlik om den nye skatten for oppdrettsnæringen. Regjeringen ønsket å få med flest mulig partier for å skape forutsigbarhet for næringen. Men forutsigbart blir det likevel. Når skatten nå vedtas, kommer den ikke til å forsvinne igjen. (…) Laksenæringen – med Sjømat Norge i spissen – har kjørt et knallhardt løp. Da det var høring om forslaget i Stortinget, nektet organisasjonen å si noe som helst om hvordan det kunne forbedres. Bare et blankt nei var godt nok for den. (aftenposten.no 16.5.2023).)

- NFKK: – Vi er fornøyde med de positive signalene i enigheten om lakseskatten.

(Anm: NFKK: – Vi er fornøyde med de positive signalene i enigheten om lakseskatten. – Nå er det viktig at regjeringen viser handlingskraft, sier styreleder Amund Hellesø i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK). Torsdag ble det enighet om en grunnrenteskatt på havbruk i Stortinget. – Det som nå er oppnådd, er en betydelig forbedring av regjeringens forslag. Vi er selvfølgelig fornøyde med at vertskommunene sikres en høyere inntekt, sier styreleder Amund Hellesø i NFKK. (kommunal-rapport.no 25.5.2023).)

- Lakseprisen i taket etter lanseringen av grunnrenteskatt. (– Laks er en stor eksportartikkel, og derfor bestemmes prisene internasjonalt.) (– Dermed blir det en prissmitte som gjør at prisene i Norge endrer seg som ellers i verden, sier seksjonssjef Statistisk sentralbyrå (SSB), Espen Kristiansen.)

(Anm: Lakseprisen i taket etter lanseringen av grunnrenteskatt. KRAFTIG ØKNING: Prisen på laks har økt med 29.9 prosent de siste 12 månedene, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. (…) – Laks er en stor eksportartikkel, og derfor bestemmes prisene internasjonalt. Dermed blir det en prissmitte som gjør at prisene i Norge endrer seg som ellers i verden, sier seksjonssjef Statistisk sentralbyrå (SSB), Espen Kristiansen. (nettavisen.no 20.2.2023).)

- SV urolig for smutthull i lakseskatten.

(Anm: SV urolig for smutthull i lakseskatten. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er urolig for innretningen til forslaget fra regjeringen om lakseskatt. (…) – Utfordringen med bunnfradrag er at nettopp de store havbruksselskapene vil kunne få et incentiv til å organisere seg vekk fra å betale grunnrenteskatt, sa Kaski i Stortingets spørretime onsdag. (…) Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kunne ikke garantere at det ikke finnes smutthull, men understreket at regjeringen har gått «veldig grundig» inn i problemstillingen. (nrk.no 29.3.2023).)

- Ny rapport: Så mye dyrere har de mest nødvendige matvarene blitt. (– Vi ser en betydelig prisøkning på forbruksvarer.) (– Kostnadsøkning i referansebudsjettet på «mat og drikke» for eksempelfamilien er 15 prosent fra februar 2022 til februar 2023, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen.) (– Samtidig viser tall fra SSB at den generelle prisveksten i samme periode var 6,3 prosent.)

(Anm: Ny rapport: Så mye dyrere har de mest nødvendige matvarene blitt. Prisene på de mest nødvendige matvarene har økt mer enn dobbelt så mye som den generelle prisveksten. – Tragisk, mener pensjonist Bjørn Erik Sisselberg. En ny rapport fra Sifo – et institutt for forbruksforskning – viser at nødvendighetsvarer som mat og drikke har økt langt mer enn andre priser det siste året. (…) – Vi ser en betydelig prisøkning på forbruksvarer. Kostnadsøkning i referansebudsjettet på «mat og drikke» for eksempelfamilien er 15 prosent fra februar 2022 til februar 2023, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen. Samtidig viser tall fra SSB at den generelle prisveksten i samme periode  var 6,3 prosent. Austgulen sier at økningen er størst på mat og drikke, og at varene som inngår i handlekurven er basert på hva vi trenger å spise – altså nødvendighetsvarer. (nrk.no 22.5.2023).)

- Fiskekundane får nærast sjokk når dei ser prisen. (- Uheldig dreiing.) (- Ernæringsfysiolog Malin Rofstad Berg ved Nordlandssjukehuset synest det er synd at vi erstattar reine produkt med omarbeidd mat.) (– I tillegg inneheld mange fiskeprodukt mindre enn 50 prosent fisk, og då kan ein stille spørsmålet om det i det heile kan kallast eit fiskeprodukt, seier Berg.)

(Anm: Fiskekundane får nærast sjokk når dei ser prisen. Prisane på fisk og kjøtt har skote i vêret den siste tida. Samtidig stuper salet av fisk. Det bekymrar ernæringsekspert. (…) Matvarene i norske butikkar blir berre dyrare og dyrare. Seinast i februar vart prisane skrudde opp endå eit hakk. Nokre av varene som har auka mest i pris er fersk fisk og kjøtt. Og det får i alle fall konsekvensar for salet av fisk. (…) Prisane går opp, salet stuper Tal frå Norgesgruppen er klokkeklare. Salet av sjømat har falle 13 prosent så langt i år. (…) Uheldig dreiing Ernæringsfysiolog Malin Rofstad Berg ved Nordlandssjukehuset synest det er synd at vi erstattar reine produkt med omarbeidd mat. (…) – I tillegg inneheld mange fiskeprodukt mindre enn 50 prosent fisk, og då kan ein stille spørsmålet om det i det heile kan kallast eit fiskeprodukt, seier Berg. Vidare seier ho at eit viktig tips er å alltid lese på innhaldsdeklarasjonen, og velje fiskeprodukt der fisk er første ingrediens. Dei har ein høg del reint fiskekjøtt og mest mogleg protein. (nrk.no 19.5.2023).)

- Faglighet og konsensus under press. (- Dette gir sterke incentiver til skattetilpasning, til å dele selskaper opp på arvinger og til å vokse gjennom dannelsen av nye selskaper for å slippe en høy skattesats.) (- Slike problemer gjør at skatten uansett står svakere på lang sikt.)

(Anm: Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo. Faglighet og konsensus under press. (…) Parallelt med sitt arbeid med å reversere den forrige regjeringens reformer har regjeringen også kommet med en rekke egne tiltak. Det siste er regjeringens forslag til lakseskatt. Høyre er imot denne og har gitt signaler om å ville reversere hvis den skulle bli vedtatt og Høyre kommer tilbake i regjering. Nå er en særskatt på næringen godt utredet og begrunnet. Men lovforslaget har noen klart uheldige sider, særlig ved at det i en smått-er-godt-tenkning har unntatt små og mellomstore selskaper fra særskatten. Dette gir sterke incentiver til skattetilpasning, til å dele selskaper opp på arvinger og til å vokse gjennom dannelsen av nye selskaper for å slippe en høy skattesats. Slike problemer gjør at skatten uansett står svakere på lang sikt. (aftenposten.no 9.4.2023).)

- Feil blir ikke riktig av at de gjentas. De rikeste i Norge betaler mindre skatt av inntekten sin enn lærere og sykepleiere. Formuesulikheten har økt dramatisk på kort tid. Siden ulikheten har økt dramatisk, burde formuesskatten være høyere nå enn i 2013, skriver Kari Elisabeth Kaski i sitt svar til Mathilde Fasting (t.v.) og Kristin Clemet. 

(Anm: Innlegg. Kari Elisabeth Kaski (SV), stortingsrepresentant, finanspolitisk talsperson. Feil blir ikke riktig av at de gjentas. De rikeste i Norge betaler mindre skatt av inntekten sin enn lærere og sykepleiere. Formuesulikheten har økt dramatisk på kort tid. Siden ulikheten har økt dramatisk, burde formuesskatten være høyere nå enn i 2013, skriver Kari Elisabeth Kaski i sitt svar til Mathilde Fasting (t.v.) og Kristin Clemet.  Til tross for at jeg i mitt svarinnlegg 29. mars for andre gang tilbakeviste regnestykkene fra Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Civita om skatteendringer, forsøker de seg nok en gang med et «tilsvar» 12. april («Ja, la oss snakke sant om skatt») Denne gangen hevder de blant annet at de er utsatt for grove anklager fra meg om å snakke usant. Jeg har ikke anklaget dem for det. (dn.no 13.4.2023).)

- Takk og lov for at ikke Finansavisen forvalter Oljefondet. (- Redaksjonen gir Nicolai Tangen Oljefondet, men fratar ham enhver fornuft.)

(Anm: Anne Rokkan, kommentator i Dagens Næringsliv. Takk og lov for at ikke Finansavisen forvalter Oljefondet. Redaksjonen gir Nicolai Tangen Oljefondet, men fratar ham enhver fornuft. På torsdagens forside presenterte Finansavisen et rystende regnestykke: Dersom Oljefondet ble utsatt for den samme beskatningen som helt vanlige norske milliardærer, ville det gått tomt for penger på rundt 30 år. Finansavisens sak baserer seg på en idé som egentlig kunne vært artig. Å ta en hvilken som helst situasjon og blåse den opp til hva som ville skjedd dersom *sett inn et hypotetisk eksempel* er et velkjent retorisk grep. I dette tilfellet går tankeleken ut på å se hva som ville skjedd dersom Nicolai Tangen ikke bare forvaltet fondet, men eide det som privatperson. (dn.no 24.4.2023).)

- Skattedebatten bør bygge på fakta. (- Det er ikke riktig å påstå at de rikestes formue vil forsvinne på grunn av skatt hvis de fortsetter å bo i Norge.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker, Samfunns- og Næringslivsforskning, Norges Handelshøyskole.  Skattedebatten bør bygge på fakta. Det er ikke riktig å påstå at de rikestes formue vil forsvinne på grunn av skatt hvis de fortsetter å bo i Norge. Skattedebatten er mer polarisert og uoversiktlig enn på lenge. I forrige uke bidro Finansavisen og NRK trolig til ytterligere skjerping av frontene. Hele sendingen av «Debatten» ble viet til et dramatisk eksempel fra Finansavisen om at norske formuer vil forsvinne på grunn av skatt. Dessverre er saken i Finansavisen bygget på feil antagelser og kommer til feil konklusjon. Det finnes gode argumenter både for og mot høye skatter, men det er viktig å la debatten bygge på et solid faktagrunnlag. Beregningen var helt feil Finansavisen påsto i forrige uke at dersom oljefondet var eid av oljefondssjef Nicolai Tangen privat, så ville det bli tomt om rundt 30 år – dersom han måtte betale norske skatter. (…) Norge har flere dollarmilliardærer pr. innbyggere enn USA. De aller rikeste i Norge har hatt en voldsom vekst i formuen sin de siste tiårene, ifølge magasinet Kapitals lister over de rikeste. (aftenposten.no 27.4.2023).)

- Oda-sjefen: – Overrasket over andre gründere som går så hardt ut mot formuesskatten.

(Anm: Oda-sjefen: – Overrasket over andre gründere som går så hardt ut mot formuesskatten. Oda-gründer Karl Munthe-Kaas kritiserer Sveits-flytterne og gründerbedrifter som «løper eiendomsmilliardærenes ærend» i skattedebatten. Etter stortingsvalget i 2021 ba Oda-sjef Karl Munthe-Kaas regjeringen få øynene opp for den «gedigne pengebingen som ligger i norske formuer». Siden den gang har kritikken mot regjeringens skattepolitikk haglet. Nå går Oda-gründeren ut mot både Sveits-flytterne – og en gruppe kritikere i den offentlige skattedebatten. – Jeg blir overrasket over andre gründere som går så hardt ut mot formuesskatten eller skal forsvare de rikeste milliardærene. Det er andre skatter og avgifter som treffer bedriften mer direkte. For eksempel arbeidsgiveravgiften, sier Munthe-Kaas. (dn.no 14.4.2023).)

- Laksen er Norges Ikea.

(Anm: Erna Solberg, Høyres leder. Med egne ord. Laksen er Norges Ikea. Hvis vi vil bo i et samfunn der bedriftseiere, ledere og ansatte møtes over frysedisken i den lokale butikken, må vi ha et skattesystem som bidrar til vekst og utvikling i Norge. Det siste året har mange bedriftseiere følt at de har gått fra å være den lokale helten til å bli den nasjonale skurken. Årsaken er todelt: En politikk som har økt skattene for norske bedrifter med mange milliarder kroner, og en retorikk som bidrar til mistenkeliggjøring av folk som skaper og driver bedrift. (dn.no 12.5.2023).)

- Uklokt med omkamp. Høyre ypper til omkamp om lakseskatten.

(Anm: Leder. Uklokt med omkamp. Høyre ypper til omkamp om lakseskatten. Vi advarer mot å løpe laksebaroner og lobbyisters ærend. (…) Syv fylkeslag har kommet med en felles uttalelse under tittelen «Nei til grunnrenteskatt på havbruk», som partiet må ta stilling til. (…) Senest denne uken sa Høyre-leder Erna Solberg at «den modellen regjeringen har hatt på høring, er ubrukbar». Partiet sentralt har gått langt i kritikken mot skatten, men de har ikke direkte avvist en grunnrenteskatt på havbruk. (…) Dagsavisen mener: Fiskedøden er høyere enn noen gang i norske merder. (dagsavisen.no 24.3.2023).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- All fisk lukter penger. En del av dem stinker. Digital kontroll er ikke nok til å rydde opp i fiskerikriminaliteten. Skal vi verne torsken og næringen mot svindel, må det settes inn langt mer ressurser.

(Anm: Anne Rokkan, kommentator i Dagens Næringsliv. All fisk lukter penger. En del av dem stinker. Digital kontroll er ikke nok til å rydde opp i fiskerikriminaliteten. Skal vi verne torsken og næringen mot svindel, må det settes inn langt mer ressurser. (…) Men uansett hva man synes om lukten, er verdien på ressursen udiskutabel. I fjor leverte fiskeriene langs kysten villfanget fisk for nærmere 30 milliarder kroner. Samtidig kalte Økokrim fiskerikriminalitet for en av de største truslene mot velferdsstaten i sin forrige trusselvurdering. Problemet ligger i hvordan fiskere og mottak samarbeider om å under- og feilrapportere fangsten. Kilder i næringen beskriver selv praksisen som «mafiavirksomhet». Underslagene er bygget på lojalitet og sterke tillitsbånd, hvor man dekker for hverandre. (dn.no 20.5.2023).)

- Flere bøtelagt for å bruke svarte håndverkertjenester.

(Anm: Flere bøtelagt for å bruke svarte håndverkertjenester. Flere personer er den siste tiden straffet for kjøp av svarte håndverkertjenester fra samme malerfirma i Oslo. Flere lignende saker er under etterforskning. Det var Skatteetaten som avdekket forholdene, som fant sted fra 2019-2021. og anmeldte disse til politiet. Flere lignende tilfeller er også under etterforskning. (vg.no 12.4.2023).)

- Flere personer straffet for kjøp av svarte tjenester. (- Flere personer er den siste tiden straffet for kjøp av svarte håndverkertjenester fra samme malerfirma i Oslo, kommer det frem i en pressemelding fra Politiet.) (– Vi er opptatt av at grovt skattesvik avdekkes og straffes, sier skattekrimsjef Erik Nilsen i Skatteetaten.) (-- Straffereaksjonen for kundene er en betydelig bot, samt inndragning av selve avgiftsunndragelsen. I en av sakene beløp dette seg på til sammen ca. 50 000 kroner.)

(Anm: Flere personer straffet for kjøp av svarte tjenester. Flere personer er den siste tiden straffet for kjøp av svarte håndverkertjenester fra samme malerfirma i Oslo, kommer det frem i en pressemelding fra Politiet. Forholdene fant sted i perioden 2019–2021. Skatteetaten avdekket forholdene og anmeldte disse til Oslo politidistrikt. Flere lignende tilfeller er under etterforskning. Malerfirmaets forretningsmodell har vært å tilby kundene håndverkertjenester til kunstig lav pris, for så å ikke innberette avgiftspliktig omsetning tilknyttet oppdragene. På denne måten har de unndratt skatter og avgifter. Kundene har på sin side beriket seg i form av lavt prisede tjenester mot kontant betaling. Dette er alvorlige forhold hvor tilbud av svarte tjenester er satt i system og tilbudt forbrukerne i et stort omfang. Skatteetaten er fornøyd med hvordan disse sakene har blitt fulgt opp av politiet. (nrk.no 12.4.2023).)

- Rødt rapper Joe Bidens skatte-idé: Vil innføre milliardærskatt.

(Anm: Rødt rapper Joe Bidens skatte-idé: Vil innføre milliardærskatt. Milliardærer betaler en langt mindre andel skatt av sine inntekter enn vanlige lønnsmottagere. Nå vil Rødt lukke dette gapet og foreslår en egen milliardærskatt, inspirert av USAs president Joe Biden. SKATTESKISSE: Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen viser nå fram hvordan partiet vil endre skattesystemet for å skatte de aller rikeste hardere. (vg.no 28.3.2023).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Eiendomsformuene vokste seg stadig større – nå eies 15.000 norske eiendommer fra Sveits.

(Anm: Eiendomsformuene vokste seg stadig større – nå eies 15.000 norske eiendommer fra Sveits. Ellevill prisstigning og gunstig verdsetting av eiendom på skatteseddelen har ført til at landets største eiendomsformuer har vokst enormt. Så havnet de i skatteparadiset Sveits. Nylig ble det kjent at eiendomsinvestor og største eier av utleieselskapet Heimstaden, Ivar Tollefsen, hadde solgt 474 leiligheter til staten for 1,5 milliarder kroner. Det er omtrent 1,2 milliarder kroner mer enn det han kjøpte dem for av Oslo kommune i 2001 – en verdiøkning på 650 prosent. Uken før eiendomssalget ble annonsert ble det kjent at Tollefsen har sendt milliardformuen med datteren Ninja Tollefsen til Sveits. Like før nyttår fikk hun overført alle B-aksjene i eiendomsselskapet Fredensborg, en formuesoverføring som tilsvarte rundt 45 milliarder kroner. (dn.no 13.4.2023).)

- Nå yngler milliardærenes penger i Sveits. Etter noen måneder i alpelandet legger norske milliardærer planer. (– Nå er jeg her, og merker at folk er ivrige etter å få deg med på nye investeringer, sier eiendomsmilliardær Borger Borgenhaug (51) i sin nye hjemby, sveitsiske Luzern.) (- Etter å ha bygget opp milliardverdier hjemme i Norge, skjer det nå en endring for ham og flere andre Sveits-utflyttere.)

(Anm: Nå yngler milliardærenes penger i Sveits. Etter noen måneder i alpelandet legger norske milliardærer planer. Nå flytter også investeringene ut av Norge. – Nå er jeg her, og merker at folk er ivrige etter å få deg med på nye investeringer, sier eiendomsmilliardær Borger Borgenhaug (51) i sin nye hjemby, sveitsiske Luzern. Etter å ha bygget opp milliardverdier hjemme i Norge, skjer det nå en endring for ham og flere andre Sveits-utflyttere. Etter bare få måneder i landet er investeringene på vei etter. – Heretter vil en større del av investeringene skje i andre land, sier Borgenhaug til DN. Og det er flere som ham i denne byen. (dn.no 4.4.2023).)

- Her er Røkkes hotellhjem. Børsen ringte på i industrikongens nye hjem. (- Jeg synes han fortjener honnør, og jeg tror nordmenn liker stilen - at han har kommet fra lite og jobbet seg opp. Samtidig er det noen riper i lakken, forklarer Stavrum.) (- I 2002 ble det voldsomt mediebråk rundt finansmannen og politikeren Tore Tønne.) (- Dagbladet kunne avsløre at sistnevnte hadde mottatt et «suksesshonorar» på 1,5 millioner kroner for å ha bistått med rådgiving for Røkke og Aker under gigantoppkjøpet av Kværner. Dette samtidig som han hevet etterlønn fra Staten som avtroppende helseminister.)

(Anm: Her er Røkkes hotellhjem. Børsen ringte på i industrikongens nye hjem. 12. september meldte Norges industrikonge Kjell Inge Røkke at hans nye hjemsted var Lugano i Sveits. (…) Røkke startet karrieren på en fisketråler i hjembyen Molde, før han tok turen over til «uniten» for å drive torskefiske. Her kjøpte han også sin første fiskebåt, og klirrende mynt fant veien til Røkkes lomme. (…) Korrupsjonsdom Også Røkke har hatt utfordringer med omdømmet gjennom sin karriere. Likevel fortsetter han å være en beundret forretningsmann, og ble kåret til årets toppsjef av Dagens Næringslivs lesere i 2005. I 2019 fikk han oljebransjens hederspris. (…) Jeg synes han fortjener honnør, og jeg tror nordmenn liker stilen - at han har kommet fra lite og jobbet seg opp. Samtidig er det noen riper i lakken, forklarer Stavrum. I 2002 ble det voldsomt mediebråk rundt finansmannen og politikeren Tore Tønne. Dagbladet kunne avsløre at sistnevnte hadde mottatt et «suksesshonorar» på 1,5 millioner kroner for å ha bistått med rådgiving for Røkke og Aker under gigantoppkjøpet av Kværner. Dette samtidig som han hevet etterlønn fra Staten som avtroppende helseminister. Økokrim tok ut tiltale mot Tønne for grovt uaktsomt bedrageri. Dagen etter tok han sitt eget liv. I forbindelse med saken hevdet også tidligere assisterende Økokrim-sjef Erling Grimstad at han ble truet av Røkke, noe sistnevnte har avvist på det sterkeste. (borsen.dagbladet.no 1.4.2023).)

- Aprilspøken i avisene er nesten vekke – men nokre gir seg ikkje. (- VG: – Gjer lurt i å halde seg unna.)

(Anm: Aprilspøken i avisene er nesten vekke – men nokre gir seg ikkje. (…) VG: – Gjer lurt i å halde seg unna. VG har ikkje tradisjon for å lage aprilsnarr forkledd som nyheitssak i VG, fortel nyheitsredaktør Tora Bakke Håndlykken. – I ei tid med stadige diskusjonar om falske nyheiter, tenker vi at VG som ein nyheitsformidlar gjer lurt i å halde seg unna. (nrk.no 1.4.2023).)

- Mediene gikk fem på Klassekampens aprilspøk. (- Tittel på saken var «Nikolai Astrup flytter til Sveits etter au pair-forbud».) (- NTB brakte «nyheten» videre kl. 00.26 i natt.)

(Anm: Mediene gikk fem på Klassekampens aprilspøk. I natt la NTB ut en melding om at Høyre-politiker Nikolai Astrup skal flytte til Sveits. Det stemmer ikke. Det hele viste seg å være en aprilspøk lansert av Klassekampen. NTB brakte «nyheten» videre kl. 00.26 i natt. Det samme gjorde blant andre VG, Nettavisen, Avisa Oslo, BT og Adresseavisen. Tittel på saken var «Nikolai Astrup flytter til Sveits etter au pair-forbud». (aftenposten.no 1.4.2023).)

- Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits.

(Anm: Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits. POLITIKK OG SAMFUNN. Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits. Vi søker en prosjektmedarbeider i et engasjement i ett år, med mulighet for forlengelse. Publisert: 1. april 2023. Civita planlegger å opprette et kontor i Sveits i forbindelse med et prosjekt knyttet til videreutvikling av vår skatte- og næringspolitikk. I den forbindelse trenger vi en ny medarbeider, som kan stå for den praktiske organiseringen og bidra med faglige utredninger og analyser, både skriftlig og muntlig. Vi ser etter en som oppfyller flere av eller alle disse kriteriene: (…) (civita.no – Publisert: 31. mars 2023 – Publisert: 1. april 2023).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Prisbevisst milliardær. Stein Erik Hagen (66) er ikke i tvil: Hadde han vært ung og fremadstormende i dag, hadde han garantert etablert seg i utlandet.

(Anm: Prisbevisst milliardær. Stein Erik Hagen (66) er ikke i tvil: Hadde han vært ung og fremadstormende i dag, hadde han garantert etablert seg i utlandet. – Nei, hva skal man svare når noen spør om noe sånt? (…) Hagen: – Helt avsindig å påstå at det dreier seg om skattefrie gevinster.  (e24.no 25.3.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- De som tjänar allra mest är inte smartast.

(Anm: De som tjänar allra mest är inte smartast. Personer med högre inkomster gör också bättre ifrån sig på IQ-tester – men bara till en viss gräns. Vid riktigt höga inkomster planar sambandet ut och den översta procenten klarar till och med testen något sämre än de som tjänar lite mindre. Det visar en ny studie från Linköpings universitet som publicerats i European Sociological review. (liu.se  9.2.2023).)

(Anm: Marc Keuschnigg, Arnout van de Rijt, Thijs Bol. The plateauing of cognitive ability among top earners. European Sociological Review, 2023;, jcac076.)

- Starter ofte med mer enn to tomme hender. (- De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre.) (- Gamle penger betyr mer enn talent.) (- Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet.)

(Anm: Starter ofte med mer enn to tomme hender. De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre. Gamle penger betyr mer enn talent. Sosiolog Marianne Nordli Hansen har funnet ut at det er gamle penger som gjelder, også blant de rikeste entreprenørene i Norge. I Norge elsker vi historien om Olav Thon som startet karrieren med å selge to reveskinn, skoletaperen Kjell Inge Røkke som skaffet seg hyre på en fiskebåt og Petter Stordalen som startet det hele med noen kurver jordbær. Vi liker vi å tenke at vi lever i et samfunn hvor det er fullt mulig å bli rik, uansett bakgrunn. Men dette er ikke regelen, viser ny forskning. (…) Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet. Nå viser det seg at det faktisk er en betydelig del av de superrike som også er arvinger. (forskning.no 20.10.2024).)

- Kompromiss? Ryk og reis! Lakseskatten er blitt et symbol på noe større.

(Anm: Tone Sofie Aglen, politisk kommentator. Kompromiss? Ryk og reis! Lakseskatten er blitt et symbol på noe større. Da blir det verre å få til et bredt forlik som de fleste egentlig ønsker. Si meg om du foretrekker ordet laksebaron eller samfunnsbygger, og jeg skal si deg hvem du er. (…) De frykter at en pengesterk lobby (nok en gang) skal hindre innføring av lakseskatten. Hovedargumentet er at havbruk er en svært lønnsom bransje som bruker fellesskapets naturressurser. Dessuten trengte man i en krisetid større inntekter til fellesskapet. Mens særlig ordførere langs kysten har protestert høylytt. Gjennomgangstonen har vært at næringa må betale mer, men at modellen må endres. (nrk.no 27.3.2023).)

- Lett for Høyre å gjøre alle til laks. (- Partiet sa nei til grunnrenteskatt på havbruk. På scenen var blant annet en mann i laksekostyme utlånt av lakselobbyen.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Lett for Høyre å gjøre alle til laks. På Høyres landsmøte kritiserte partileder Erna Solberg regjeringen for uforutsigbar skattepolitikk blant annet overfor oppdrettsnæringen. JESSHEIM (Aftenposten): Tenk om Høyre hadde tatt ansvar da partiet hadde makt. Det hadde vært noe. (…) Men Høyre gjør det lett for seg selv. Partiet har en stor del av ansvaret for at det er blitt så rotete. I 2019 vedtok Høyre det samme. Partiet sa nei til grunnrenteskatt på havbruk. På scenen var blant annet en mann i laksekostyme utlånt av lakselobbyen. Vedtaket kom før et offentlig utvalg ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe hadde lagt frem sine anbefalinger om saken. (aftenposten.no 25.3.2023).)

- Dette er lakselobbyen. (- Sist grunnrenteskatt var tema i havbruksnæringen, fikk lakselobbyen æren for å legge saken død.) (- Sist kampen om lakseskatten utspilte seg, i 2019, bisto PR-selskapene First House og Zynk arbeidsgiverforeningen Sjømat Norge i kommunikasjons- og lobbyarbeid.)

(Anm: Dette er lakselobbyen. Sist grunnrenteskatt var tema i havbruksnæringen, fikk lakselobbyen æren for å legge saken død. Slik ser lobbyen ut i dag. Sist kampen om lakseskatten utspilte seg, i 2019, bisto PR-selskapene First House og Zynk arbeidsgiverforeningen Sjømat Norge i kommunikasjons- og lobbyarbeid. (…) Witzøe-familiens holdingselskap Kvarv as står på kundelisten til Sannum & Bergestuen. Grunnlegger og partner Svein Tore Bergestuen opplyser om at de hovedsakelig har jobbet med Gustav Magnar Witzøes stiftelse «W Initiative», men at de også bisto Gustav Witzøe i forbindelse med deltagelse i NRKs program Debatten. (e24.no 21.11.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Skattedebatten bør bygge på fakta. (- Det er ikke riktig å påstå at de rikestes formue vil forsvinne på grunn av skatt hvis de fortsetter å bo i Norge.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker, Samfunns- og Næringslivsforskning, Norges Handelshøyskole.  Skattedebatten bør bygge på fakta. Det er ikke riktig å påstå at de rikestes formue vil forsvinne på grunn av skatt hvis de fortsetter å bo i Norge. Skattedebatten er mer polarisert og uoversiktlig enn på lenge. I forrige uke bidro Finansavisen og NRK trolig til ytterligere skjerping av frontene. Hele sendingen av «Debatten» ble viet til et dramatisk eksempel fra Finansavisen om at norske formuer vil forsvinne på grunn av skatt. Dessverre er saken i Finansavisen bygget på feil antagelser og kommer til feil konklusjon. Det finnes gode argumenter både for og mot høye skatter, men det er viktig å la debatten bygge på et solid faktagrunnlag. Beregningen var helt feil Finansavisen påsto i forrige uke at dersom oljefondet var eid av oljefondssjef Nicolai Tangen privat, så ville det bli tomt om rundt 30 år – dersom han måtte betale norske skatter. (…) Norge har flere dollarmilliardærer pr. innbyggere enn USA. De aller rikeste i Norge har hatt en voldsom vekst i formuen sin de siste tiårene, ifølge magasinet Kapitals lister over de rikeste. (aftenposten.no 27.4.2023).)

- Uærlige regnestykker. Hvordan blir man rik av å betale over 100 % skatt? (- Konserndirektør Knut Flakk og SV-leder Kirsti Bergstø var i Debatten på NRK 1 rykende uenig om formuesskatt.) (- Da er det jo nærmest et mirakel at Flakks formue er økt fra 500 millioner kroner i 2012 til 2,6 milliarder kroner i 2022, ifølge bladet Kapital.) (- Men nei, det er ikke et mirakel. Det er rett og slett et uærlig regnestykke.)

(Anm: Kirsti Bergstø, partileder i SV. Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV. Uærlige regnestykker. Hvordan blir man rik av å betale over 100 % skatt? Konserndirektør Knut Flakk og SV-leder Kirsti Bergstø var i Debatten på NRK 1 rykende uenig om formuesskatt. Flakk presenterer et uærlig regnestykke, hevder SV. Knut Flakk mener at SV tar feil. I Debatten 21. mars presenterte leder av Flakk Gruppen, Knut Flakk, et regnestykke som får det til å se ut som selskapet hans har betalt over 100 prosent skatt av overskuddet både under Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Da er det jo nærmest et mirakel at Flakks formue er økt fra 500 millioner kroner i 2012 til 2,6 milliarder kroner i 2022, ifølge bladet Kapital. Men nei, det er ikke et mirakel. Det er rett og slett et uærlig regnestykke. Det er i seg selv sterkt kritikkverdig av NRK å la en bedriftseier presentere et slikt regnestykke, med betydelig egeninteresse, uten i det minste et kritisk spørsmål. (nrk.no 24.3.2023).)

(Anm: Debaten. Tirsdag – Hvorfor reiser «rikingene» til Sveits? 21. mars 2023 kl. 21:2039 min. SVs Kirsti Bergstø sier ryk og reis og møter næringslivet til debatt. (nrk.no 21.3.2023).)

- Verdens yngste milliardærer. (- 14 av verdens milliardærer har ennå ikke fylt 30 år. (- Tre av dem er norske.)

(Anm: Verdens yngste milliardærer. Her er 14 milliardærer litt utenom det vanlige: De ble rike før de fylte 30. (…) 2: Gustav Magnar Witzøe (30), Norge 30-åringen, som ifølge Forbes skal være god for 3 milliarder dollar, er sønn av Salmar-grunnleger Gustav Witzøe. Salmar er blant verdens største produsenter av oppdrettslaks. For å forhindre fremtidig arveavgift på formuen, overførte faren 47 prosent av selskapet til sønnen.
Den unge mannen har en aktiv rolle i familiefirmaet. I det siste har han også engasjert seg i eiendomsbransjen og «start up»-selskaper innenfor teknologi. Han har også jobbet som modell. (…) 6: Katharina Andresen (28), Norge Katharina Andresen og lillesøsteren Alexandra Andresen (26) arvet hver sin eierandel på 42 prosent i faren Johan H. Andresens investeringsselskap Ferd. (aftenposten.no 3.6.2023).)

- Regnestykker og realiteter. (- Det er vi som eiere som blir ilagt formuesskatt på arbeidende kapital, men det er bedriftene og arbeidsplassene som rammes.) (- Total skattebelastning når overskuddet er 100 million blir da 40,2 millioner – eller 40,2 prosent av resultatet.)

(Anm: REPLIKK. Knut Flakk Konserndirektør i Flakk Gruppen. Regnestykker og realiteter. Det er vi som eiere som blir ilagt formuesskatt på arbeidende kapital, men det er bedriftene og arbeidsplassene som rammes. Det er åpenbart at dette reduserer bedriftenes evne til å investere, skriver konserndirektør Knut Flakk i replikken. Nei Bergstø og Kaski, regnestykket mitt er ikke uærlig. Det er sant. Slik er effekten av en formuesskatt på arbeidende kapital som SV elsker å moralisere om, men nekter å se konsekvensene av. Jeg velger å tro at påstandene fra kronikkforfatterne skyldes manglende innsikt, og ikke et ønske om at også Flakk Gruppen skal «ryke og reise». Derfor svarer jeg. (…) Selv i et godt år betyr dette en enorm diskriminering av norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Legger vi eksempelvis til grunn at Flakk Gruppen får et overskudd på 100 million kroner vil regnestykket bli som følger. Først 22 prosent selskapsskatt (dvs. 22 millioner). Deretter formuesskatten som i vårt tilfelle belaster selskapene med 18,2 millioner (basert på Flakk familiens ligningsformue i 2021). Total skattebelastning når overskuddet er 100 million blir da 40,2 millioner – eller 40,2 prosent av resultatet. (nrk.no 24.3.2023).)

- Ny dom styrker ansattes ytringsfrihet. (- Raphaël Halet var mellomleder i PwC og lekket dokumenter som bidro til debatt om hvordan skattesystemet burde være.) (- Menneskerettighetsdomstolen har nå frikjent ham for brudd på taushetsplikten.)

(Anm: Vidar Strømme, fagdirektør i NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter Innlegg. Ny dom styrker ansattes ytringsfrihet. Raphaël Halet var mellomleder i PwC og lekket dokumenter som bidro til debatt om hvordan skattesystemet burde være. Menneskerettighetsdomstolen har nå frikjent ham for brudd på taushetsplikten. Raphaël Halet, hovedpersonen i saken Halet v. Luxembourg, ledet et team i PwC, Luxembourg. De jobbet med skatterådgiving, utarbeidelse av skattemeldinger og inngåelse av skatteavtaler mellom klienter og skattemyndigheter. I PwC jobbet det også en revisor som i 2010 hadde kopiert 45.000 sider konfidensiell informasjon og gitt dette til en journalist. Journalisten var med i «International Consortium of Investigative Journalists» (ICIJ). Lekkasjene førte til store medieoppslag over hele verden. Dette er kjent som «LuxLeaks». (dn.no 25.3.2023).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Pass munnen din! Politikken kunne trenge flere friske utspill, ikke mer sensitivitetslesing.

(Anm: Marie Simonsen, kommentator Pass munnen din! Politikken kunne trenge flere friske utspill, ikke mer sensitivitetslesing. RYK OG REIS: Den nye SV-lederen Kirsti Bergstø har fått massiv kritikk for å be Kjell Inge Røkke «ryke og reise» i sin landsmøtetale. Det er humørløst, mener Marie Simonsen. Den voldsomme opphisselsen over Kirsti Bergstøs «ryke og reise»-tale til SVs landsmøte, hennes første som ny partileder, framstår som overraskende snerpete og humørløs. At en partileder på venstresiden slenger med leppa mot rike skatteflyktninger, er nærmest en jobbeskrivelse. Attpåtil kommer Bergstø fra Nord-Norge, hvor Kjell Inge Røkkes tråling av verdier i årevis har vært omtalt i langt røffere ordelag enn Bergstøs påstand om et ran. (dagbladet.no 24.3.2023).)

- Skattepolitikken bør ikke oppfordre folk til å ryke og reise. (- Det er fint i Norge.) (- Men ikke så fint at det bør lønne seg veldig å flytte til utlandet.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener. Dagens lederartikkel. Skattepolitikken bør ikke oppfordre folk til å ryke og reise. Det er fint i Norge. Men ikke så fint at det bør lønne seg veldig å flytte til utlandet. Det vakte oppsikt da SVs nye leder Kirsti Bergstø i sin tale til partiets landsmøte sist helg ba Kjell Inge Røkke om å ryke og reise. Ikke bare fordi Røkke allerede har reist. Men også fordi ordbruken er frisk. Statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet brukte ikke akkurat de ordene i Stortingets spørretime onsdag. Men han valgte likevel å kritisere dem som flytter. – De som reiser ut, får ta sine egne valg. Men jeg mener det er brudd på en samfunnskontrakt, sa Støre. Å bo i Norge er på mange vis et privilegium. (aftenposten.no 24.3.2023).)

– Hvor mye må man egentlig tjene før Norge blir et land det er helt, komplett umulig å bo i?

(Anm: André Ulveseter @AndUlv Hvor mye må man egentlig tjene før Norge blir et land det er helt, komplett umulig å bo i? (twitter.com 4.2.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- MENER SKATTETOPPENE BRYTER GRUNNLOVEN. Seniorskattejurist Bjørn Weider-Krog langer ut mot Skattedirektoratets inngripen i enkeltsaker. (- Kravene på 106 millioner forsvant etter at direktøren hadde blitt kontaktet av rederiets advokat.)

(Anm: MENER SKATTETOPPENE BRYTER GRUNNLOVEN. Seniorskattejurist Bjørn Weider-Krog langer ut mot Skattedirektoratets inngripen i enkeltsaker. Klassejuss: Seniorskattejurist i Skatteetaten Bjørn Weider-Krog mener Skattedirektoratet bryter Grunnloven når de griper inn i enkeltsaker. Han omtaler praksisen som klassejuss, ettersom bare ressurssterke skattytere har tilgang på advokater som kan kontakte topper i direktoratet. I fjor avslørte Klassekampen at topper i Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker på skattekontoret. Blant annet forsvant to skattekrav mot Fred. Olsen-selskaper fordi en direktør i Skattedirektoratet instruerte skattekontoret. Kravene på 106 millioner forsvant etter at direktøren hadde blitt kontaktet av rederiets advokat. (klassekampen.no 16.5.2023).)

- Skatteutvalg foreslår økt matmoms og skatt på arv - men kutt på inntektsskatt.

(Anm: Skatteutvalg foreslår økt matmoms og skatt på arv - men kutt på inntektsskatt. Skatteutvalget foreslår å kutte personskatten med 40 milliarder kroner. Pengene skal hentes inn igjen med lik moms på alt, og økt skatt på bolig. Et offentlig utvalg vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, skjerpe fordelingsprofilen i skattesystemet og innføre arveskatt. Mandag legger det regjeringsoppnevnte skatteutvalget frem sin rapport. Utvalget har vært ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU og ble oppnevnt av Solberg-regjeringen juni i fjor. Direktestudio: Les om skatteutvalgets forslag her Utvalget foreslår store lettelser i inntektsskatten for personer. Men lettelsene skal hentes inn igjen, og dette utøser enn rekke andre skatteendringer. (e24.no 19.12.2022).)

(Anm: Høyre må lære av Willochs kritikk av de rike! - Politisk kvarter. (radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 1.3.2023).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Smart å roe ned skattedebatten. (- Finansministeren vil ikke skape mer støy og uro.) (- Professor og utvalgsmedlem Ola Kvaløy er ikke nådig i sin kritikk.)

(Anm: Smart å roe ned skattedebatten. Finansministeren vil ikke skape mer støy og uro. (…) Det var Erna Solbergs regjering som satte ned skatteutvalget under ledelse av professor Ragnar Torvik. Utvalget fikk i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Utvalgets utredning ble lagt fram rett før jul i fjor. (…) Professor og utvalgsmedlem Ola Kvaløy er ikke nådig i sin kritikk. Han mener at regjeringen burde ha lagt til rette for et bredt skatteforlik i Stortinget. I et innlegg på Facebook spør Kvaløy hvorfor han skal «gidde å bruke et utall timer på et nytteløst utvalgsarbeid» når rapporten bare blir lagt i skuffen. (dagsavisen.no 15.5.2023).)

- Advarer: - Du risikerer tilleggsskatt Skatteetaten varsler tettere oppfølging. (- Oppdager vi at du ikke har innberettet salg av kontraktsposisjon, vil du bli ilagt tilleggsskatt.) (- Grove tilfeller risikerer politianmeldelse, sier divisjonsdirektør Odd Woxholt i divisjon innsats i Skatteetaten.) (- Informasjon Skatteetaten har innhentet fra eiendomsmeklere viser at over halvparten av skattyterne ikke innberetter som de skal.)

(Anm: Advarer: - Du risikerer tilleggsskatt Skatteetaten varsler tettere oppfølging. UNNGÅ DETTE: - Oppdager vi at du ikke har innberettet salg av kontraktsposisjon, vil du bli ilagt tilleggsskatt, skriver Skatteetaten. I en pressemelding skriver Skatteetaten at stikkprøvekontroller viser at videresalg av boligkontrakter i stor grad unndras skatt. Videresalg av boligkontrakt skal oppgis i skattemeldingen og gevinst skal beskattes. - Oppdager vi at du ikke har innberettet salg av kontraktsposisjon, vil du bli ilagt tilleggsskatt. Grove tilfeller risikerer politianmeldelse, sier divisjonsdirektør Odd Woxholt i divisjon innsats i Skatteetaten. Informasjon Skatteetaten har innhentet fra eiendomsmeklere viser at over halvparten av skattyterne ikke innberetter som de skal. (dagbladet.no 29.3.2023).)

(Anm: Hvor mye skatt skal du betale - salg av kontraktsposisjon. (skatteetaten.no).)

- Pressemelding. Mange oppgir ikke gevinst når de videreselger boligkontrakter. (- Stikkprøvekontroller utført av Skatteetaten hos totalt syv eiendomsmeglerforetak i Oslo og Bodø viser at mange ikke innberetter som de skal.)

(Anm: Pressemelding. Mange oppgir ikke gevinst når de videreselger boligkontrakter. Stikkprøvekontroller viser at videresalg av boligkontrakter i stor grad unndras skatt. Nå varsler Skatteetaten en tettere oppfølging. - Unnlater du å oppgi dette, risikerer du tilleggsskatt, sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten. Stikkprøvekontroller utført av Skatteetaten hos totalt syv eiendomsmeglerforetak i Oslo og Bodø viserat mange ikke innberetter som de skal. Videresalg av såkalte kontraktsposisjoner, altså videresalg av boligkontrakter, skal oppgis i skattemeldingen. Gevinst skal beskattes og du får fradrag ved tap. (ssb.no 29.3.2023).)

- Aldri lett å selge sand i Sahara. Det mest provoserende forslaget er kanskje forslaget om en ny arveavgift.

(Anm: Leder. Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør. Aldri lett å selge sand i Sahara. Det mest provoserende forslaget er kanskje forslaget om en ny arveavgift. Det er reinspikka SV-politikk, og hverken Ap eller Sp vil ha det. (finansavisen.no 19.12.2022).)

- Aftenposten mener: Peker i riktig retning for skatt. Flere i arbeid, lavere utslipp og bedre fordeling. (- Huseierne og Norges Eiendomsmeglerforbund misliker boligskatt.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Peker i riktig retning for skatt. Flere i arbeid, lavere utslipp og bedre fordeling. (…) Skatteutvalget som la frem sine forslag mandag, prøver å svare på alt dette. Skatt på arbeid blir redusert. Skatt på forbruk blir økt. Det innføres en ny boligskatt. Skatt på middels og høye pensjoner økes noe. Samtidig blir det mer lønnsomt for pensjonister å jobbe. (…) Huseierne og Norges Eiendomsmeglerforbund misliker boligskatt. (…) Om boligeiere fortsatt skal ha store fordeler i skattesystemet, blir det vanskeligere å få rom for kutt i skatt på arbeid. Men utfordringene for økonomien løses når folk er på jobb, ikke når de sitter i sofaen. Skattesystemet må tilpasses behovene landet har i årene som kommer. Da må partier både til høyre og venstre være villige til å tenke nytt. (aftenposten.no 20.12.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Flertall for å gjeninnføre snoking i skattelistene.

(Anm: Flertall for å gjeninnføre snoking i skattelistene. Stortingsflertallet er enige om å gjeninnføre anonyme skattelistesøk. Stortingsflertallet er enige om å gjeninnføre anonyme skattelistesøk. I tillegg skal det bli mer åpenhet om utenlandsk eierskap i norske selskaper. Bakgrunnen er et forslag fra Rødt i Stortinget om «å begrense skjult eierskap og sikre økt åpenhet om skatt og økonomiske forskjeller». (borsen.dagbladet.no 13.3.2023).)

- NHH-professor ber regjeringen endre skattereglene etter arvingflukt til Sveits.

(Anm: NHH-professor ber regjeringen endre skattereglene etter arvingflukt til Sveits. Ingen ved sine fulle fem ville betalt like mye for aksjene arvingene har tatt med til Sveits, som for aksjene fedrene beholder hjemme i Norge, mener skatteprofessor Jarle Møen. I løpet av de siste månedene har vi sett stadig større formuer som er blitt sendt til Sveits med arvinger, mens far er blitt sittende igjen i Norge med kontrollen over selskapet. Og en mye mindre skatteregning. DN har kartlagt 15 arvinger fra noen av Norges rikeste familier som på kort tid har meldt flytting til Sveits. Enkelte har fått overført formuer på flere milliarder kroner i forkant. (dn.no 15.3.2023).)

- Tidligere Ap-politiker mener Støre og Vestre gjør for lite for å hindre Sveits-flukten.

(Anm: Tidligere Ap-politiker mener Støre og Vestre gjør for lite for å hindre Sveits-flukten. Tidligere statssekretær Rikke Lind går hardt ut mot statsministeren, næringsministeren og LO-lederen. – Jeg håper ikke de føler at de må distansere seg fra de rike fordi de er rike selv, men man kan jo lure, sier hun. – Jeg sier dette bare fordi jeg har kjent på det lenge og fordi jeg bryr meg om Arbeiderpartiet. Vi må føle oss hjemme i Ap vi som også kommer fra et annet sted enn offentlig sektor, sier Rikke Lind, her på Nasjonalmuseets kafé. – Hvis Ap skal bli et stort parti må det romme mange grupper.  (dn.no 20.3.2023).)

- Ap-topp vil kvele Sveits-flukten - ber regjeringen raske på med å tette skattehull. (- Torsdag tok NHH-professor Jarle Møen til orde for at Finansdepartementet og regjeringen gjør endringer i skattereglene.)

(Anm: Ap-topp vil kvele Sveits-flukten - ber regjeringen raske på med å tette skattehull. Bedre skatteavtale med Sveits og vanntette skott i skattelovgivningen: Finanspolitiker for Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, ber regjeringen «vurdere alle forslag» for å tette skattehullene. (…) Flere titall milliarder kroner har de siste månedene tatt den korte reisen fra Norge til Sveits. Mange av dem sammen 15 arvinger fra noen av Norges rikeste familier. Metoden er enkel: Arvingene får med seg b-aksjer og ligningsverdien, mens fedrene sitter igjen i Norge med a-aksjer og kontrollen over selskapet. Det får en rekke fagfolk til å reagere. Torsdag tok NHH-professor Jarle Møen til orde for at Finansdepartementet og regjeringen gjør endringer i skattereglene. Les også: Boom av generasjonsskifter i Norges rikeste familier – disse arvingene har flyttet til Sveits (dn.no 13.3.2023).)

- Tjente 131 millioner. (- Høyres Nikolai Astrup hadde samtidig en inntekt på 131 millioner kroner i fjor.) (- I fjor skrev Aftenposten at Gulati har eid og leid ut fire leiligheter i Oslo samtidig som han har fått gratis pendlerbolig. I høst fikk han en skattesmell på 60 000 kroner for tildeling av pendlerbolig.)

(Anm: Tjente 131 millioner. Det er liten kamp om å være den rikeste blant Norges folkevalgte. Høyres Nikolai Astrup hadde samtidig en inntekt på 131 millioner kroner i fjor. Det har lenge vært vanskelig å slå Nikolai Astrup i kåringen av de rikeste politikerne på Stortinget. Heller ikke i år har de andre sjanse – med en formue på over 353 millioner kroner er Høyre-politikeren, som leder Stortingets energi- og miljøkomité, den overlegent rikeste blant våre folkevalgte. Samtidig økte inntekten til 131,4 millioner kroner fra bare 7,7 millioner kroner i 2020. En betydelig del av dette er trolig utbytte. Ifølge Dagens Næringsliv tok Astrup ut et utbytte på nærmere 120 millioner kroner fra hans selskap Pactum Beta i fjor. (…) Høyt på listen finner vi også Høyres Liv Kari Eskeland fra Hordaland med en formue på 11,7 millioner kroner, og Frp-profilen Himanshu Gulati som har nesten 10 millioner kroner på bok. Gulati har de siste årene investert i flere eiendommer. I 2019 skrev Dagens Næringsliv om at han hadde kjøpt seg bolig på Jessheim, like utenfor grensen for å få gratis pendlerbolig fra Stortinget, og samtidig tok i mot tilbudet om pendlerbolig. I fjor skrev Aftenposten  at Gulati har eid og leid ut fire leiligheter i Oslo samtidig som han har fått gratis pendlerbolig. I høst fikk han en skattesmell på 60 000 kroner for tildeling av pendlerbolig. (…) Stortinget Skattelistene 2021 (…) (borsen.dagbladet.no 7.12.2022).)

- De er Norges rikeste kvinner, men de bor ikke her. (- Men makten alle milliardene gir, er beholdt av fedrene hjemme i Norge.)

(Anm: De er Norges rikeste kvinner, men de bor ikke her. Tre av Norges fem rikeste kvinner bor nå i Sveits. Men makten alle milliardene gir, er beholdt av fedrene hjemme i Norge. Ninja Tollefsen, Caroline Marie Hagen Kjos og Ingrid Gjelsten er blant Norges fem rikeste kvinner. Og alle tre har bosted i Sveits. (e24.no 5.3.2023).)

- Ivar Tollefsens datter har flyttet til Sveits. (- Børsnoterte Heimstadens eiendomsportefølje består av over 160.000 utleieenheter var verdsatt til rett i underkant av 350 milliarder kroner ved utgangen av 2022.)

(Anm: Ivar Tollefsens datter har flyttet til Sveits. (…) Tollefsen står bak utleiegigantene Fredensborg og Heimstaden, og var i fjor oppført med en ligningsformue på over tre milliarder kroner. Kapital har beregnet formuen hans til 51,5 milliarder kroner i fjor. Børsnoterte Heimstadens eiendomsportefølje består av over 160.000 utleieenheter var verdsatt til rett i underkant av 350 milliarder kroner ved utgangen av 2022. (…) Eier selskap med far Tollefsen har i flere år bodd i Bærum, og sto oppført med null i ligningsformue i 2021 og en inntekt på 5,9 millioner kroner. Hun står oppført som deleier eller eier av 20 eiendommer i Norge, ifølge eiendomsregisteret Ambita. (dn.no 27.2.2023).)

- Hun fikk 45 mrd. kr med i reisekassen før Sveits-turen. (- Ivar Tollefsen overførte før nyttår verdier anslått til 45 milliarder kroner til sin datter Ninja.)

(Anm: Hun fikk 45 mrd. kr med i reisekassen før Sveits-turen. Ivar Tollefsen overførte før nyttår verdier anslått til 45 milliarder kroner til sin datter Ninja. Det skjedde i forbindelse med at hun flyttet til Sveits. Hun er nå den desidert rikeste norske kvinnen. Eiendomskongen Ivar Tollfsens eldste barn, Ninja (37), fikk i julen tidenes forskudd på arv. Da overtok hun 90 prosent av aksjene i Tollefsens selskap Fredensborg 1994 AS. Pappa Tollefsen beholder 10 prosent. Det bekrefter Tollefsens kommunikasjonsdirektør Christian Dreyer i en e-post til Aftenposten/E24. (…) Kan spare titalls mill. i skatt Ninja Tollefsen bor ikke lenger i Norge. Fra 15. desember i fjor har hun hatt adresse i Lugano i Sveits. Et land over 30 norske rikinger flyttet til i 2022. (e24.no 1.3.2023).)

- Ivar Tollefsens datter Ninja Tollefsen har flyttet til Sveits. (- Eiendomsmilliardærens datter slår følge med flere andre milliardærarvinger.) (- Eiendomsmilliardærens datter slår følge med flere andre milliardærarvinger.)

(Anm: Ivar Tollefsens datter Ninja Tollefsen har flyttet til Sveits. Eiendomsmilliardærens datter slår følge med flere andre milliardærarvinger. Ifølge eiendomsregisteret meldte Ninja Tollefsen (37) flytting til Lugano i desember. Far Ivar er investor og kontrollerer blant annet utleieselskapet Heimstaden. Ninja Tollefsen er utdannet jurist og eier aksjeselskapet Tivolino AS. Det var DN som først omtalte saken. E24 har forsøkt å komme i kontakt med Ninja Tollefsen, men hun har foreløpig ikke besvart våre henvendelser. I 2019 hadde hun en formue på 14 millioner kroner, ifølge skattelistene. I 2020 og 2021 har formuen sunket til 0, men hun hadde i 2021 en registrert inntekt på 5,9 millioner kroner. (…) (…) Blant Norges rikeste Ivar Erik Tollefsen er registrert på 5. plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Bladet har beregnet formuen hans til over 50 milliarder kroner i 2022.  (e24.no 27.2.2023).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 20.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (-Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene.) (- En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.) (- Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Skatteutvalget skjermer de superrike. (- Det skaper en dynastieffekt hvor rikdom akkumuleres blant de få.) (- Den store ulikheten på toppen utfordrer et av demokratiets viktigste mantra, nemlig at hver stemme teller like mye, skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: PETTER BJERKSUND, Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole. GUTTORM SCHJELDERUP, Senter for skatteforskning ved NHH. Skatteutvalget skjermer de superrike. ULIKHET: – Den store ulikheten på toppen utfordrer et av demokratiets viktigste mantra, nemlig at hver stemme teller like mye, skriver kronikkforfatterne. Her er finansminister Vedum og lederen for Skatteutvalget, professor Ragnar Torvik. Det skaper en dynastieffekt hvor rikdom akkumuleres blant de få.  (vg.no 11.1.2023).)

- DN mener: Tid for å kutte skatteletten til boligeiere. (- I Skatteutvalgets rapport er skatteletten – eller subsidier til boligeiere om du vil – beregnet til 49,8 milliarder kroner for 2022.) (- Det er politisk svært vanskelig å innføre skatt på folks hjem.) (- Det er forståelig, men det fremstår samtidig svært urettferdig at boligeiere får så store skattesubsidier, mens de rundt én million nordmenn som leier bolig ikke får noen ting.)

(Anm: Leder. DN mener: Tid for å kutte skatteletten til boligeiere. Når flere er innenfor enn utenfor boligmarkedet blir det vanskelig å stramme skatteskruen, men det er likevel nødvendig. (…) Dagens skattlegging av bolig er på et minimum. Det meste kommer gjennom den kommunale eiendomsskatten. I stedet gis boligeiere skattelette i form av rentefradrag, skattefri gevinst på salg (hvis oppfylt botid), skattefrie inntekter ved utleie av egen bolig og stor rabatt på formuesverdi. I Skatteutvalgets rapport er skatteletten – eller subsidier til boligeiere om du vil – beregnet til 49,8 milliarder kroner for 2022. Det er milliarder utvalget mener heller bør brukes til å senke skatt på arbeid. Derfor foreslår Skatteutvalget en rekke tiltak som strammer skatteskruen for boligeiere, blant annet ved å legge én prosent av boligverdien på inntekten, fjerne skattefritaket på utleie i egen bolig samt oppjustere den sterkt reduserte ligningsverdien til markedsverdi. Hvis politikerne ikke er villig til å innføre boligskatt, er Skatteutvalgets anbefaling å fase ut rentefradraget. Forslagene er i tråd med noen av forslagene i Skauge-utvalget i 2003 og Scheel-utvalget i 2014 – uten at det førte til innstramninger i boligbeskatningen. (dn.no 22.12.2022).)

- På tide med skatteomlegging. (- Skatteutvalget foreslår blant annet en ny skatt på fordel ved bruk av egen bolig. Hvis vi innretter skattesystemet vårt smartere, kan vi få både mer velferd, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp.)

(Anm: Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av Skatteutvalget På tide med skatteomlegging. Skatteutvalget foreslår blant annet en ny skatt på fordel ved bruk av egen bolig. Hvis vi innretter skattesystemet vårt smartere, kan vi få både mer velferd, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp. (…) I dag er det skattemessig meget gunstig å eie egen bolig. For alle andre investeringer må du skatte av avkastningen, enten du investerer i aksjer eller setter penger i banken. Hvis du derimot kjøper egen bolig, kommer avkastningen gjennom din egen bruk av boligen, verdistigning, og kanskje også utleieinntekter for deler av boligen. Alt dette er skattefritt. I tillegg får du fullt fradrag for renteutgifter. Dette er i realiteten en massiv støtte til boligeiere gjennom skattesystemet som leietagere ikke får. Skattesystemet diskriminerer leietagere. Det fører til at vi som samfunn bruker mer av sparingen på større og flottere boliger, at boligprisene blir høyere, og at det blir vanskeligere for de som står utenfor boligmarkedet å komme seg inn. Utvalget foreslår derfor en ny skatt på fordel ved bruk av egen bolig. (aftenposten.no 19.12.2022).)

- Exit-skatten er ikke ny. Den er regningen for gammel moro. Fritaksmodellen gjorde det enkelt å stikke fra skatteregningen. (- Mer enn 30 norske milliardærer har nærmest kravlet over hverandre på vei ut døren fra Norge det siste året.)

(Anm: Anne Rokkan, kommentator i Dagens Næringsliv. Exit-skatten er ikke ny. Den er regningen for gammel moro. Fritaksmodellen gjorde det enkelt å stikke fra skatteregningen. Nå har regjeringen ansatt dørvakt. Mer enn 30 norske milliardærer har nærmest kravlet over hverandre på vei ut døren fra Norge det siste året. Nå innfører regjeringen en såkalt «Exit-skatt». Regjeringen er «desperat etter raske måter å straffe folk på,» var Høyres nestleder Henrik Asheims respons. Milliardærenes masserømning er et «politikerskapt» problem ifølge han, som påstår at den nye skatteløsningen er en slags hevn fra regjeringen. Her er Asheim i et usedvanlig opportunistisk humør. Exit-skatten er nemlig ikke noen ny skatt i det hele tatt. Den er heller ikke innført som en straff – og den er ikke noe regjeringen har funnet på nylig. (dn.no 2.12.2022).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. (- Må de være så vanskelige?) (- I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Maj Hines, jurist og MBA-student. Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. Skattereglene er så kompliserte at selv ikke stortingsrepresentanter forstår dem. Må de være så vanskelige? I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren. Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet? All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet. (dn.no 6.5.2022).)

- Oppdrettsmilliardær sender formue til Sveits.

(Anm: Oppdrettsmilliardær sender formue til Sveits. Lars Måsøval har flyttet store deler av formuen til sin datter som bor i Sveits. Styreleder Lars Måsøval (43) i oppdrettsselskapet Måsøval har flyttet store deler av sin formue til sin snart 18 år gamle datter som flyttet til Sveits i høst. – På lik linje med andre må vi til enhver tid vurdere konsekvensen av gjeldende regler og de regler som er foreslått. Det samlede skattetrykket har hatt betydning for noen av familiemedlemmenes nye bosted, skriver Lars Måsøval i en e-post til Adresseavisen. (e24.no 10.1.2023).)

- Jo flere vi er sammen i Sveits …

(Anm: Jo flere vi er sammen i Sveits … På 1800-tallet slo hundretusenvis av nordmenn seg ned på prærien. Hvor mange vil finne sammen i Lugano? (dn.no 10.1.2023).)

- Ny Sveits-bølge: Nå er alderen lavere og formuene mindre.

(Anm: Ny Sveits-bølge: Nå er alderen lavere og formuene mindre. Skatteadvokat Thor Leegaard sier frykten for skatt på urealiserte aksjegevinster sender nye formuer til Sveits. Nå er det flere gründere og karrierejegere som drar. Partner og skatteekspert Thor Leegaard i KPMG hjelper Sveits-flyktninger med skatteplanlegging. Her fra taket på KPMG-bygget på Majorstuen i Oslo.  (dn.no 14.2.2023).)

- Laksearving Gustav Magnar Witzøe: – Jeg ønsker å bo i Norge. (- Han hadde en formue på 19,8 milliarder kroner i 2021.)

(Anm: Laksearving Gustav Magnar Witzøe: – Jeg ønsker å bo i Norge. Faren holder imidlertid døren på gløtt for en mulig flytting. De to skiller lag fremover. (...) 30-åringen er også blant de aller rikeste i verden under 30 år. I tillegg viser skattetallene for 2021 at han hadde en formue på 19,8 milliarder kroner i 2021. Til sammenligning hadde Kjell Inge Røkke 17,8 milliarder kroner i formue. (nettavisen.no 16.1.2023).)

- Åtte av ti høringssvar om lakseskatten er negative.

(Anm: Åtte av ti høringssvar om lakseskatten er negative. Regjeringen fikk inn svært mange svar i høringsrunden om den omstridte grunnrenta for havbruk. 78 prosent er negative, viser en rapport fra Sjømat Norge. (...) Les også: Støre: – Laksenæringen har brukt kraftige virkemidler (kommunal-rapport.no 17.1.2023).)

- Tett skattehullet. Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine. (- Tapene for den norske stat kan bli store.) (- Det er svært viktig at politikerne så snart som mulig får tettet skattehullet, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved SNF ved NHH. Tett skattehullet. Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine. Tapene for den norske stat kan bli store. Det er svært viktig at politikerne så snart som mulig får tettet skattehullet, skriver kronikkforfatteren. Kjell Inge Røkkes utflytting til Sveits har blitt knyttet til den økte formuesskatten. Man kan ha all mulig sympati for Røkke og andre som misliker høyere formuesskatt, men denne saken handler om et mye viktigere trekk ved det norske skattesystemet. Røkke benytter seg nemlig av et skattehull som lar bedriftseiere la være å betale skatteregningene de fikk i fjor, i forfjor og alle tidligere år. Det kan virke som mange tror at formuesskatten er den viktigste årsaken til utflyttingen, men muligheten til å slippe inntektsskatt er viktigere. Det er nødvendig at politikerne tetter dette skattehullet så snart som mulig, før resten av bedriftseierne også får anledning til å flytte fra skatten sin. (nrk.no 16.9.2022).)

- Sivilombudet refser behandlingstiden i Skatteklagenemnda: «Svært uheldig».

(Anm: Sivilombudet refser behandlingstiden i Skatteklagenemnda: «Svært uheldig». Uriktige avgjørelser om tilleggsskatt risikerer å bli stående på grunn av lang saksbehandlingstid i Skatteklagenemnda. Sivilombud Hanne Harlem mener situasjonen går på rettssikkerheten løs. Sivilombud Hanne Harlem mener det er svært bekymringsfullt at Skatteklagenemndas lange saksbehandlingstid kan stå i veien for at folk får reversert uriktige vedtak om tilleggsskatt. Gjennomsnittlig behandlingstid i Skatteklagenemnda er hele 22 måneder. Det skriver Sivilombudet i en fersk uttalelse. Den lange saksbehandlingstiden gjør at folk må vente flere år før en eventuell klage på idømt tilleggsskatt blir behandlet. (dn.no 21.12.2022).)

- GÅR TIL KAMP MOT SKATTE­JUKS. Regjeringen gir 300 millioner kroner til kamp mot skattejuks og ulovlig kapitalflyt i utlandet. (- Hvert år taper stater milliarder av kroner i skatteinntekter fordi selskap gjemmer pengene sine i skatteparadiser.)

(Anm: GÅR TIL KAMP MOT SKATTE­JUKS. Regjeringen gir 300 millioner kroner til kamp mot skattejuks og ulovlig kapitalflyt i utlandet. GAVER FØR JUL: Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) gir 300 millioner kroner til ti sivilsamfunn- og journalistorganisasjoner som jobber mot skatteunndragelse i utviklingsland. Hvert år taper stater milliarder av kroner i skatteinntekter fordi selskap gjemmer pengene sine i skatteparadiser. Nå bevilger den norske regjeringen 300 millioner kroner for å kjempe mot problemet. (klassekampen.no 21.12.2022).)

- Stortinget og SMK godtar skattesmell – men flere stortingspolitikere klager på sakene sine.

(Anm: Stortinget og SMK godtar skattesmell – men flere stortingspolitikere klager på sakene sine. Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter at hun har klaget på skattevedtak i pendlerboligsaker for flere stortingspolitikere. Både Statsministerens kontor (SMK) og Stortinget godtar skattesmell som følge av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer. Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter at hun er engasjert av flere stortingspolitikere som har klaget eller vil klage på sine saker til Skatteklagenemnda. Stortinget godtar Skatteetatens millionkrav om økt skatt og straffeskatt i pendlerboligsaken. Det ble klart etter at Stortingets presidentskap diskuterte saken onsdag. (…) Det betyr ikke at saken er over for Stortingets del. Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter overfor Aftenposten at hun er engasjert av flere stortingspolitikere som har klaget eller vil klage på sine saker til Skatteklagenemnda. – Flere av skattevedtakene legger uriktig til grunn at stortingspendlerne ikke oppfyller vilkåret om merkostnader, sier Holen. Hun vil ikke si hvem hun representerer eller hvor mange, ut over at det er «flere». (…) Hun mener utfallet av sakene vil ha betydning for alle mulige pendlere – ikke bare stortingspolitikere. (aftenposten.no 25.11.2022).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Rike nordmenn: Flere har flyttet hjem enn ut siden 2011. (- Nicolai Tangen meldte utflytting til Storbritannia i 1992, men vendte hjem til Norge i august 2020. Med på flyttelasset var en formue på over 8 milliarder skattbare kroner.)

(Anm: Rike nordmenn: Flere har flyttet hjem enn ut siden 2011. Mens 64 av landets rikeste har forlatt Norge de siste 12 årene, har til gjengjeld 77 av dem flyttet hjem i den samme perioden. De rike innflytternes samlede ligningsformue var 33 milliarder kroner i 2020. Hittil i år har minst 7 av landets rikeste personer flyttet ut fra Norge. Skatteadvokater E24 har kontaktet, tror antallet blir langt flere i løpet av høsten. Mange rike sies å frykte at statsbudsjettet vil inneholde både økt formues- og utbytteskatt, samt at de måtte skatte av urealiserte gevinster ved utreise fra Norge og på fly og båter eid gjennom aksjeselskaper. Men sett over en lengre periode viser likevel en større gjennomgang E24 har foretatt, at flere av landets rikeste har flyttet hjem til Norge enn antallet som har utvandret. (aftenposten.no 5.10.2022).)

– Hvis du våkner opp i Sveits, hva skal du gjøre den dagen?

(Anm: – Hvis du våkner opp i Sveits, hva skal du gjøre den dagen? (…) Spetalen har tidligere sagt at han på ingen måte ønsker å våkne opp på et jorde i Belgia. – Hvis du våkner opp nede i Sveits, hva skal du gjøre den dagen? spør Spetalen, til stor latter fra salen. (finansavisen.no 26.10.2022).)

- Eiendomsarving Camilla Astrup melder flytting til Sveits.

(Anm: Eiendomsarving Camilla Astrup melder flytting til Sveits. Enken etter Arne Næss jr. solgte Norges dyreste bolig tidligere i år. Nå har hun meldt flytting til Verbier i Sveits. (…) Far Sigurd Haraldssøn Astrup er ifølge Kapital god for 2,25 milliarder kroner i 2022. Familien har betydelige interesser i eiendom gjennom en rekke selskaper, skriver bladet. (e24.no 23.11.2022).)

- Eiendomsarvingene Phoebe Hveem og Peder Rye Lier har flyttet til Sveits.

(Anm: Eiendomsarvingene Phoebe Hveem og Peder Rye Lier har flyttet til Sveits. Ekteparet står oppført med adresse på eksklusive «Resort Collina d’Oro» i Lugano. Det er samme leilighetsresort som Kjell Inge Røkke meldte flytting til. (dn.no 22.5.2023).)

- Wiersholm-partner Bettina Banoun: – Jeg har aldri hatt så stor pågang noensinne.

(Anm: Wiersholm-partner Bettina Banoun: – Jeg har aldri hatt så stor pågang noensinne. Rike nordmenn som vil flytte ut av landet skaper høy aktivitet for skatteadvokatene. Nylig fortalte Dagens Næringsliv at 22 rike nordmenn har flyttet til Sveits i år. Det er fire ganger flere utflyttere til alpelandet hittil i år enn avisen har registrert i et enkeltår tidligere. Flytting skaper naturlig også høy aktivitet for skatteadvokatene, noe partner Bettina Banoun i Wiersholm bekrefter overfor Finansavisen. – Jeg har aldri hatt så stor pågang noensinne. Det er en kombinasjon av den polariserende tonen, skatteskjerpelsene som har funnet sted og frykten for at det kan bli enda mer, sier hun til avisen. – Vi har bare sett toppen av isfjellet. Jeg vet at veldig mange vurderer å flytte, legger hun til. (advokatwatch.no 14.11.2022).)

- Bettina Banoun, dr. juris, partner, Advokatfirmaet Wiersholm Nei til økt grafsing i skattelistene! Artiklene som kommer i kjølvannet av skattelistene, er tabloide og blottet for seriøs debatt om skattesystemet, skriver Bettina Banoun. (- Flaut at andre vet.) (- Undersøkelser viste at de som tjente minst, syntes det var mest belastende med offentlige skattelister. Skoleelever syntes det var flaut at andre elever visste hva foreldrene tjente, mens menn med høy inntekt var mest positiv til offentlige skattelister.)

(Anm: Bettina Banoun, dr. juris, partner, Advokatfirmaet Wiersholm Nei til økt grafsing i skattelistene! Artiklene som kommer i kjølvannet av skattelistene, er tabloide og blottet for seriøs debatt om skattesystemet, skriver Bettina Banoun. Hensynet til personvernet taler for ytterligere innstramninger, ikke økt frislipp av personopplysninger. 100 avisredaksjoner sitter på fulle skattelister. Alle som vil, kan søke i listene ved å logge seg via skatteetaten.no. Partiet Rødt, Aftenpostens Andreas Slettholm og Dagsavisen tar til orde for mer åpenhet og mindre personvern. Et ytterligere frislepp av personopplysninger hvor folk skal kunne søke anonymt, er et julegaveønske som ikke bør innfris. (…) Flaut at andre vet Undersøkelser viste at de som tjente minst, syntes det var mest belastende med offentlige skattelister. Skoleelever syntes det var flaut at andre elever visste hva foreldrene tjente, mens menn med høy inntekt var mest positiv til offentlige skattelister.  (aftenposten.no 9.12.2022).)

– De formuende har også krav på rettssikkerhet. (- Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre.)

(Anm: – De formuende har også krav på rettssikkerhet. Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre. (…) – Absolutt ikke. Jeg har ingen kvaler med å ta skattesaker for næringslivet og private. De formuende har også krav på rettssikkerhet, og Grunnloven, menneskerettigheter og EØS-avtalen gjelder for fattig og rik. – Er det heftig å by staten opp til kamp? (…) STILLING Partner i advokatfirmaet Wiersholm. Møterett for Høyesterett. Styremedlem i Wilh. Wilhelmsen Holding. Leder Advokatforeningens skattelovutvalg. (dn.no 16.10.2015).)

- Høyre-topp Nikolai Astrup økte inntekten med 1615 prosent i 2021. (- Stortingets rikeste representant tjente 131 millioner kroner i 2021.) (- Men vil ikke si hvorfor.)

(Anm: Høyre-topp Nikolai Astrup økte inntekten med 1615 prosent i 2021. Stortingets rikeste representant tjente 131 millioner kroner i 2021. Men vil ikke si hvorfor. Det er trolig få som slår stortingsrepresentant Nikolai Astrups inntektsvekst i 2021. Med en inntekt på 131,4 millioner kroner kunne Høyre-toppen notere seg et hopp på 1615 prosent fra året før. Den gang tjente han 7,6 millioner kroner. Astrup, sønn av skipsreder og investor Eivind Astrup, står i 2021 oppført med en formue på 353 millioner kroner, ifølge ligningstallene. Det gjør ham til den suverent rikeste representanten på Stortinget – en langside foran politikere som Ap-leder Jonas Gahr Støre (45 millioner kroner i ligningsformue) og Frp-representanten Sivert Bjørnstad (61 millioner kroner). Statsministeren er imidlertid ikke regjeringens rikeste. Den posisjonen har næringsminister og møbelfabrikkeier Jan Christian Vestre (Ap), med sine 72 millioner i formue. Vestre tjente 6,5 millioner kroner i fjor, over dobbelt så mye som året før. (dn.no 5.12.2022).)

- På tide å knuse noen skattemyter. Er skatten på formue høy i Norge? Skattes vi stadig hardere? Ble det lavere skatt under Erna Solberg? (- Måler man skattetrykket som andel av verdiskapingen er det ikke mulig å se forskjell på om det er røde eller blå regjeringer.)

(Anm: På tide å knuse noen skattemyter. Er skatten på formue høy i Norge? Skattes vi stadig hardere? Ble det lavere skatt under Erna Solberg? 16. oktober 2013 overtok Erna Solberg (Høyre) som statsminister etter Jens Stoltenberg (Ap). Det har vært bred enighet om skattepolitikken i Norge, og det viser seg også i skattenivået under de to statsministrene. (…) Hva forteller statistikken om skattetrykket i Norge, sammenlignet med andre rike land? OECD måler skatten som andel av verdiskapingen i et land. Bruttonasjonalproduktet (bnp) viser hvilke verdier som skapes, og som dermed kan skattlegges. I 2021 ble 42,2 prosent av verdiskapingen betalt inn i ulike typer skatt. Oljeskatten er inkludert, og skatten er da målt mot bnp inkludert oljeinntekter. Er dette et høyt skattenivå? Det plasserer oss som nummer syv på listen over 38 land som er inkludert i statistikken, hvor nummer én er det landet hvor skatteinntektene er høyest. Danmark inntar førsteplassen, med 46,9 prosent. Så følger Frankrike, Østerrike, Italia, Finland, Sverige og deretter Norge. (…) Måler man skattetrykket som andel av verdiskapingen er det ikke mulig å se forskjell på om det er røde eller blå regjeringer. Da den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg (Ap) overtok i 2005 lå skatteinntektene på 42,5 prosent. Etter å ha styrt i åtte år overtok Erna Solberg (Høyre) som statsminister i 2013. Da hadde skattetrykket falt til 39,8 prosent. Åtte år senere, altså da Støre-regjeringen overtok i 2021, var det oppe på 42,2 prosent igjen. (dn.no 18.12.2022).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (- Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig.)

(Anm: Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (…) DN har undersøkt om informasjonshåndteringen i forbindelse med forslaget om grunnrenteskatt var helt etter boken. (…) Men noen markedsaktører hadde skjønt at det kunne komme et slikt forslag om økt skatt. De hadde puslet sammen biter av informasjon som hadde sivet ut fra regjeringsapparatet og via mediene de siste ukene og solgt lakseaksjer før krakket. Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig. (dn.no 28.11.2022).)

- DEN MAGISKE SIRKEL. – Skal du gjemme deg, må du ha en skikkelig struktur, sier den norske stråmannen. Flere tusen eiendommer i Norge har eiere i utenlandske truster. De styres av stråmenn.

(Anm: DEN MAGISKE SIRKEL. – Skal du gjemme deg, må du ha en skikkelig struktur, sier den norske stråmannen. Flere tusen eiendommer i Norge har eiere i utenlandske truster. De styres av stråmenn. Hvem eier Norge? London, oktober 2022: – Hva kan jeg hjelpe dere med? – Vi er journalister fra Norge. Det høflige smilet til Gerry Warwick stivner. Den godt voksne briten jobber for selskapet Ocorian, en hurtigvoksende aktør i Londons skatteparadis-industri, også kjent som «the magic circle». I denne magiske sirkelen får rike klienter hjelp til å skjerme sine formuer og sine navn i skatteparadiser og hemmelige truster. DN har dukket opp uanmeldt på kontoret til Warwick, som ligger i en 160 meter høy skyskraper av glass i City of London. Warwick sitter i styret i et britisk selskap som eies av en anonym trust. Både dette og et annet selskap med adresse hos Ocorian har en nær navnelikhet med to norske OL-vinnere: Skidronningen Marit Bjørgen og håndballesset Katja Nyberg. (…) Nesten 10.000 eiendommer i Norge har eiere i skatteparadiser, viser en stor DN-kartlegging. Nær en tredel av disse har skjulte eiere i utenlandske truster. Nesten 10.000 eiendommer i Norge har eiere i skatteparadiser, viser en stor DN-kartlegging. Nær en tredel av disse har skjulte eiere i utenlandske truster. (dn.no 2.12.2022).)

- Rike nordmenn: To prosent har forlatt Norge på 12 år. Kun 64 av Norges 2700 rikeste personer har forlatt Norge og blitt i utlandet siden 2011, viser E24s analyser. Men de siste årene har flyttetakten økt kraftig.

(Anm: Rike nordmenn: To prosent har forlatt Norge på 12 år. Kun 64 av Norges 2700 rikeste personer har forlatt Norge og blitt i utlandet siden 2011, viser E24s analyser. Men de siste årene har flyttetakten økt kraftig. «Norge mister store skatteinntekter» og det er «helt forferdelig» for rike å bo i Norge er blant utsagnene i debatten som har oppstått etter at Kjell Inge Røkke meldte utflytting, til Sveits. Men en gjennomgang som E24 har foretatt, viser at det bare er en liten andel av landets rikinger som det siste tiåret har forlatt Norge for godt. (e24.no 3.10.2022).)

- Skipsreder Atle Bergshaven flytter til skatteparadis.

(Anm: Skipsreder Atle Bergshaven flytter til skatteparadis. Den Grimstad-baserte skipsrederen blir pensjonist og har valgt seg en øy i Middelhavet som ny hjemmebase, melder Grimstad Adressetidende. Skipsreder Atle Bergshaven er tidligere styreleder i Norges Rederiforbund og i klassifikasjonsgiganten DNV. (…) Bergshav-konsernet har vært i Bergshavens familiens eie siden 1772, og driver i dag innen shipping, eiendom og kapitalforvaltning. Etter en over 20 års feide med sin bror om verdiene og for lave utbytter i Bergshav, ble Bergshaven dømt til å kjøpe ut sin bror fra familierederiet for nær 250 millioner kroner i 2017. (e24.no 2.6.2023).)

- Bahr-partneren vant over Skatteetaten i tingretten. Tirsdag går ankesaken.

(Anm: Bahr-partneren vant over Skatteetaten i tingretten. Tirsdag går ankesaken. Jan B. Jansen mener han er ilagt tilleggsskatt på urettmessig grunnlag. UENIG I TILLEGGSSKATT: Bahr-partner Jan B. Jansen har gått til sak mot Skatteetaten. (advokatwatch.no 16.5.2023).)

- Bahr-partner ble frikjent i tingretten. Nå anker staten dommen. (– Staten har anket dommen og fastholder synspunktene for tingretten og mener dommen er feil, sier regjeringsadvokat Bjarne Snipsøyr til Finansavisen.) (- Jansen ønsker ikke å kommentere anken overfor avisen.)

(Anm: Bahr-partner ble frikjent i tingretten. Nå anker staten dommen. Det kan bli ny runde i retten i skattesaken mot partner Jan B. Jansen i Bahr. I november vant Bahr-partner Jan B. Jansen over Skatteetaten i Oslo tingrett etter at han hadde gått til søksmål. Bakgrunnen for søksmålet var at Jansen fikk en tilleggsskatt på litt i overkant av 270.000 kroner fordi han ikke hadde før opp en inntekt på nærmere 8,9 millioner kroner i en post i skattemeldingen for 2018. Inntekten stammet fra den årlige utdelingen fra Bahrs indre selskap. (advokatwatch.no 9.1.2023).)

- Skatteadvokat i Bahr glemte å melde inn godtgjørelse – saksøker Skatteetaten for å slippe tilleggsskatt. Skatteadvokat Jan Birger Jansen i Bahr kjemper i retten mot tilleggsskatt, etter at han nok en gang gjorde feil ved utfylling av selvangivelsen.

(Anm: Skatteadvokat i Bahr glemte å melde inn godtgjørelse – saksøker Skatteetaten for å slippe tilleggsskatt. Skatteadvokat Jan Birger Jansen i Bahr kjemper i retten mot tilleggsskatt, etter at han nok en gang gjorde feil ved utfylling av selvangivelsen. Skatteadvokat Jan Birger Jansen i Bahr har rotet med skatten, igjen. Bahr-advokat Jan Birger Jansen (63) har gått til sak mot Skatteetaten for å slippe tilleggsskatt, ofte omtalt som straffeskatt. Den erfarne skatteadvokaten unnlot å skrive inn i selvangivelsen godtgjørelsen fra advokatfirmaet Bahr og skylder på en forglemmelse. Skatteetaten avviser kravet om å slippe tilleggsskatt og anmerker at dette ikke er første gang Jansen gjør nøyaktig den samme feilen. Jansen leder Bahrs olje- og energigruppe og på advokatfirmaets hjemmeside beskrives han som en «skatteekspert». Jansen jobbet tidlig i karrieren i skattelovavdelingen Finansdepartementet, før han begynte i Arntzen de Besche, hvor han etter hvert ble partner. De siste 12 årene har han vært i Bahr, der han ofte har tvistesaker for oljeselskaper mot staten, ofte vedrørende skatt. Jansen representerte også Petter Stordalen i den høyprofilerte saken mot Codan om pandemiforsikring, en sak Stordalen tapte. Nå er det altså hans private penger som ligger i potten i søksmålet mot skattemyndighetene. (dn.no 30.9.2022).)

- Advokatfirma dømt til å ta regningen for svinebønder. To svinebønder gikk glipp av 10,5 millioner kroner fordi et advokatfirma var for sent ute med et søksmål.

(Anm: Advokatfirma dømt til å ta regningen for svinebønder. To svinebønder gikk glipp av 10,5 millioner kroner fordi et advokatfirma var for sent ute med et søksmål. Oslo tingrett har dømt firmaet til å betale bøndene. Denne uken ble advokatfirmaet Arntzen de Besche og forsikringsselskapet Zürich Insurance dømt til å betale erstatning og tilbakebetaling av advokatregning, i alt 12,6 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. (…) Arntzen de Besche viser til sin advokat Jan B. Jansen i BA-HR som sier han vil studere dommen nærmere og vurdere om han skal anbefale å anke. (©NTB) (hegnar.no 9.12.2017).)

- Skal vi unngå at flere bedriftseiere flagger ut, må formuesskatten bort – men det er bare halve bildet. Beskatt arven i stedet!

(Anm: Skal vi unngå at flere bedriftseiere flagger ut, må formuesskatten bort – men det er bare halve bildet. Beskatt arven i stedet! AUF WIEDERSEHEN: Milliardær Kjell Inge Røkke har nylig meldt flytting til Sveits. For å motvirke utflagging, bør skattesystemet innrettes annerledes, skriver forfatteren. Få skatter er mer omdiskutert enn formuesskatten. På den ene siden er det bred politisk enighet om at de som har mest, også skal betale mest i skatt. På den andre siden er det også stor enighet om at vår særnorske formuesskatt har en del negative næringspolitiske effekter. (klassekampen.no 17.9.2022).)

- AUF sitt skattekrav nummer ein før neste Ap-landsmøte: VIL HA SKATT PÅ ARV.

(Anm: AUF sitt skattekrav nummer ein før neste Ap-landsmøte: VIL HA SKATT PÅ ARV. MONEY, MONEY, MONEY: Regjeringa har skjerpa skattane. AUF-leiar Astrid Hoem vil skjerpe dei meir. SKATT: AUF-leiar Astrid Willa Eide Hoem lovar kamp om ny arveavgift på Ap sitt landsmøte til våren. AUF krev at Arbeidarpartiet gjeninnfører arveavgifta. Det vedtok AUF sitt landsmøte førre helg.  (klassekampen.no 24.10.2022).)

- Økonomiprofessor ber regjeringen lukke ørene for oppdrettsnæringen.

(Anm: Økonomiprofessor ber regjeringen lukke ørene for oppdrettsnæringen. Økonomiprofessorer jubler over regjeringens nye skattegrep, og rister på hodet over NHOs og Sjømat Norges svartmaling. (dagsavisen.no 28.9.2022).)

- DN mener: Regjeringens lakseskatt er like fornuftig som protestene er forventet. (- For noen kan det bli regelrett skattelette.) (- I realiteten kan altså grunnrenteskatten bli aktuell for bare en fjerdedel av oppdrettsselskapene.)

(Anm: DN mener: Regjeringens lakseskatt er like fornuftig som protestene er forventet. For noen kan det bli regelrett skattelette. Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. Eller som Geir Ove Ystmark, leder i Sjømat Norge, kaller det: «Slukke lysene langs kysten». Heldigvis er det ingenting som tyder på at kysten blir mørklagt med det første. Det er det særlig tre grunner til. For det første har regjeringen lagt inn et bunnfradrag på 4000–5000 tonn MTB, altså tillatt biomasse i merdene. Gjennom året vil det tillatte produksjonsvolumet som slipper grunnrente ligge noe høyere. Blant Norges omtrent 150 oppdrettsselskaper, er det ifølge 2021-tallene bare 32 som har et MTB-volum over 5000 tonn. 38 av dem over 4000 tonn. I realiteten kan altså grunnrenteskatten bli aktuell for bare en fjerdedel av oppdrettsselskapene. (dn.no 28.9.2022).)

- Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (...) – Leietakerne tar regningen.) (- Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig.) (– En skatt på fattigdom.) (– Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. Det er leietakerne som tar regningen når skatten på sekundærboliger økes, ifølge boligforsker Are Oust. Han vil gi skattefradrag til personer som leier bolig. Det var en historisk sterk oppgang i utleieboligprisene i Norge i april, mai og juni, viser ferske tall fra Eiendom Norge. Stor etterspørsel og et historisk lavt tilbud av leieboliger har ført til skyhøye leiepriser. Forskere E24 har snakket med mener de økte leieprisene dels skyldes økt skatt på sekundærboliger. – Leietakerne tar regningen Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig. De siste ti årene har satsen for sekundærbolig i formuesskatten økt fra 40 til 95 prosent. Ifølge Oust har skatteøkningen først og fremst rammet leietakere i form av økt husleie. – Det er i svært liten grad utleier som tar regningen. I stedet blir leietakerne sittende igjen med hovedbyrden av den økte beskatningen gjennom økte leiepriser, sier han. – Det er ekstremt urettferdig og bryter fullstendig med idealet om et progressivt skattesystem, sier han og viser til at leietakere er den økonomisk mest vanskeligstilte gruppen på boligmarkedet. (…) – En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

- Skatt på fordelen av egen bolig? (- I forhold til å leie, innebærer det å eie en egen bolig en skattefordel, fordi leieinntekt beskattes på utleiers hånd.) (- De rike bygger seg store hus og hytter.) (- Men bak den politikken som har vært ført, ligger kanskje følgende tanke: «La de som har råd til det, bygge stort.) (- Jeg har det like godt i min koie på fjellet på 60 kvadratmeter, uten innlagt vann, som naboen som har bygget et moderne hyttepalass.)

(Anm: Øystein Olsen, tidligere sentralbanksjef. Fantasiløst om boligbeskatning. Skatt på fordelen av egen bolig? Det samme argumentet kan brukes om fordelen av å kunne lage sin egen mat, men vi argumenterer ikke for å skattlegge egen matlaging av den grunn. Boligbeskatning er altså et brudd med den fordelingspolitikken som har vært ført i mange tiår, skriver artikkelforfatteren. (…) I forhold til å leie, innebærer det å eie en egen bolig en skattefordel, fordi leieinntekt beskattes på utleiers hånd. De fleste økonomer, og jeg vil anta nesten et samlet finansdepartement, er derfor tilhengere av boligbeskatning. Det påstås i denne sammenheng at innføring av boligskatt vil fremme investeringer i produktiv virksomhet. (…) I hele etterkrigstiden har det vært en bevisst politikk i Norge å stimulere til at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Jeg mener det har vært fornuftig, og at denne politikken har en utjevnende effekt. Riktignok er det stor forskjell i boligers størrelse og standard. De rike bygger seg store hus og hytter. Men bak den politikken som har vært ført, ligger kanskje følgende tanke: «La de som har råd til det, bygge stort. Jeg har det like godt i min koie på fjellet på 60 kvadratmeter, uten innlagt vann, som naboen som har bygget et moderne hyttepalass. Koien er min. Vedlikeholdet er overkommelig, og jeg trives med det. I tillegg slipper jeg høye strømutgifter.» (…) Jeg mener økonomenes argumentasjon i favør av «fordelsbeskatning» av bolig er selektiv. Det samme argumentet kan brukes når det gjelder fordelen med å lage egen mat, eller passe egne barn. Det er en skattemessig fordel knyttet til å gjøre ting selv, fremfor å leie hjelp til de samme tjenestene. (dn.no 28.12.2022).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

- Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.)

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- De som leier er mest økonomisk sårbare.

(Anm: De som leier er mest økonomisk sårbare. Skillet mellom de som eier og de som leier er den mest fremtredende faktoren i hva som kjennetegner økonomisk sårbare forbrukere. Nesten halvparten av de mest økonomisk sårbare forbrukerne leier bolig. I befolkningen totalt er én av seks i denne gruppa. (forbrukerradet.no 29.11.2022).)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

(Anm: (…) Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer. En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø? (…) Den store motoren i suksessen til norske sparebanker de siste årene er jo boligmarkedet, så hvis impulsen fra boligmarkedet skulle bli negativ – og kanskje kraftig negativ – så vil norske sparebanker også stå i et nytt terreng på en måte som vi ikke har hatt på 20-30 år. Og da vil både lønnsomhet i bank og tapspotensiale for bankenes utlånsportefølje selvfølgelig bli høyere. Sitter vi en boligboble? Eller er Norge et annerledesland. (tv2.no/kanaler/nyhetskanalen 24.6.2022)

(Anm: Is another housing crash on the way? Our podcast on markets, the economy and business. This week, we examine which housing markets are most exposed to rising mortgage rates. (economist.com 22.6.2022).)

- Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser.

(Anm: Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser. Halvparten av de som leier bolig har opplevd en prisøkning det siste året. Når dette kommer på toppen av alle andre økte utgifter, er det mange som frykter at økonomien kan tvinge dem til å flytte. Så mange som 15 prosent sier de ikke tåler selv en liten økning i leieprisen der de bor nå. (forbrukerradet.no 17.8.2022).)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

(Anm: (…) Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer. En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø? (…) Den store motoren i suksessen til norske sparebanker de siste årene er jo boligmarkedet, så hvis impulsen fra boligmarkedet skulle bli negativ – og kanskje kraftig negativ – så vil norske sparebanker også stå i et nytt terreng på en måte som vi ikke har hatt på 20-30 år. Og da vil både lønnsomhet i bank og tapspotensiale for bankenes utlånsportefølje selvfølgelig bli høyere. Sitter vi en boligboble? Eller er Norge et annerledesland. (tv2.no/kanaler/nyhetskanalen 24.6.2022)

(Anm: Is another housing crash on the way? Our podcast on markets, the economy and business. This week, we examine which housing markets are most exposed to rising mortgage rates. (economist.com 22.6.2022).)

- Det måtte en krig til for å skatte laksen riktig.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Det måtte en krig til for å skatte laksen riktig. I 2019 var Trygve Slagsvold Vedum (Sp) «krystallklart» imot lakseskatt. Onsdag var den blitt «rettferdig». «En skam for norsk politikk», skrev Aftenposten på lederplass i november 2019. Det var den dagen økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe la frem forslaget om grunnrentebeskatning av laksenæringen. Aftenpostens harme rettet seg ikke mot forslaget. Men mot det faktum at forslaget allerede var parkert politisk. (aftenposten.no 29.9.2022).)

- Hvorfor beskatter vi ikke de enorme inntektene fra kraft, olje og gass hardere? (- Hvorfor skygger politikerne unna økt skatt på oppdrett og fiske?) (- Og hvorfor planlegger ikke myndighetene for oljeskatt på vindkraft?) (- Da Solberg-regjeringen i 2020 avviste forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett, var det et klart brudd på norsk forvaltningstradisjon.) (- Her gikk statsbudsjettet glipp av 7 milliarder kroner som i stedet gikk rett i lommen på lakseadelen.)

(Anm: Erik Orskaug, sjefsøkonom Unio. Hvorfor beskatter vi ikke de enorme inntektene fra kraft, olje og gass hardere? MED HØYERE ELEKTRISITETSPRISER VIL EN STOR UTBYGGING AV VINDKRAFT TIL HAVS VÆRE EN GOD INNTEKTSKILDE FOR STATEN OG FELLESSKAPET, SKRIVER DEBATTANTEN. BILDER VISER ROAN VINDPARK PÅ FOSEN. Hvorfor vil ingen beskatte de enorme inntektene fra kraft, olje og gass hardere? Hvorfor skygger politikerne unna økt skatt på oppdrett og fiske? Og hvorfor planlegger ikke myndighetene for oljeskatt på vindkraft? Har vi helt sluppet opp for radikale og visjonære politikere? Eller lar vi oss mobbe av kraftkommuner og storkapital? Jo høyere priser, jo mer grunnrente I dag kan vi takke fremsynte politikere som for 50 år siden, sto opp mot amerikanske oljeselskap, og sa at superprofitten i olje og gass skulle tilfalle fellesskapet fordi «det dreier seg om inntekter fra utnyttelsen av naturressurser som er den norske stats eiendom», som det heter i forarbeidene til petroleumsskatteloven av 1975. (…) Rett utformet er grunnrenteskatten nøytral. Den påvirker ikke selskapenes tilpasning og investeringer. Med andre ord: En perfekt skatt, omfordelende og elsket av økonomer. (…) Fordelen med økt kraftskatt er at den går direkte inn på inntektssiden i statsbudsjettet, mens økt oljeskatt går inn i oljefondet. Gikk glipp av 7 milliarder kroner Det er tilsvarende grunnrente i oppdrett, fiske og havvind. Da Solberg-regjeringen i 2020 avviste forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett, var det et klart brudd på norsk forvaltningstradisjon. Her gikk statsbudsjettet glipp av 7 milliarder kroner som i stedet gikk rett i lommen på lakseadelen. Det ble ikke bedre av at LO, i dette tilfellet som forsvarere av det bestående, avviste forslaget. Resultatet ble en puslete avgift på 40 øre pr. kilo. Laksebaronene ler hele veien til banken. Det samme er nå i ferd med å skje på vindkraft. (aftenposten.no 3.9.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Inflasjonens sorte ryttere. (- Kapitalistene karer nå til seg så mye de klarer. Bare sommersola er heitere enn utbyttefesten − og leiemarkedet for husvære i Oslo.) (- Inflasjon rammer bare vanlige folk.)

(Anm: Inflasjonens sorte ryttere. Når det går inflasjon i inflasjonen og kapitalistene kan berike seg på krisa. Odd Reitan og Ole Robert Reitan under presentasjonen av Reitangruppens årsresultat for 2017. Da tok familien ut 171 millioner i utbytte. I år tar Rema 1000-eierne ut 1,5 milliarder kroner. «Det regner utbytte» skrev Finansavisen sist uke på lederplass. Kapitalistene karer nå til seg så mye de klarer. Bare sommersola er heitere enn utbyttefesten − og leiemarkedet for husvære i Oslo. Inflasjon rammer bare vanlige folk. (dagsavisen.no 10.8.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Ap-topp vil vrake Støres skatteløfte. (- Eggum mener det er på tide å gjeninnføre arveskatten i Norge. Den ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2014.)

(Anm: Ap-topp vil vrake Støres skatteløfte. Jørn Eggum i Fellesforbundet går i full klinsj med sin egen partiledelse og vil innføre arveavgift. I tillegg ønsker han det han kaller en «kontroversiell» skatt. ARENDAL (Dagbladet): - Hvis det er sånn nå at vi ikke klarer å finansiere alt det vi ønsker å finansiere fordi at vi ikke skal pøse inn mer penger i økonomien, så må vi ta de store utgiftene med at vi innfører strengere skatt, høyere skatt, progressiv skatt for dem som har mest. Ordene tilhører Jørn Eggum, den mektige lederen for Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor. Han sitter også i Arbeiderpartiets sentralstyre. Eggum mener det er på tide å gjeninnføre arveskatten i Norge. Den ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2014. (dagbladet.no 22.8.2022).)

- 45 topp-politikere unnlot å rapportere nær 10 millioner kroner fra beskatning.

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefsredaktør. 45 topp-politikere unnlot å rapportere nær 10 millioner kroner fra beskatning. AVGIFTSUNNDRAGELSE: Stortingets direktør Marianne Andreassen får en regning på 1,4 millioner kroner i ubetalt arbeidsgivervgift. Det bør være full åpenhet om de økonomiske forholdene til Stortinget og Statsministerens Kontor (SMK). Derfor er det tvilsomt når Stortingets administrasjon har bestemt seg for å sladde kontrollrapporten Skatteetaten har levert i den såkalte pendlerboligsaken. (nettavisen.no 21.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Stortinget og SMK skyver på fristen for å svare på Skatteetatens varsel om krav. (– Det må bli slutt på å trekke ut de evinnelige sakene med pendlerbolig og andre frynsegoder, sier han.)

(Anm: Stortinget og SMK skyver på fristen for å svare på Skatteetatens varsel om krav. Stortingets administrasjon og SMK skyver på fristen for å svare på Skatteetatens varsel om krav på arbeidsgiveravgift. Det vil ikke Rødt ha noe av. Nå ber de Stortinget ta stilling til kravet. Bjørnar Moxnes ber Stortingets presidentskap skynde seg å svare Skatteetaten. - Det må bli slutt på å trekke ut de evinnelige sakene med pendlerbolig og andre frynsegoder, sier han. I juni mottok både Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) et varsel om krav om å betale arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for saken er avsløringene om gratis pendlerbolig. Etter avsløringene har Skatteetaten gått gjennom pendlersaker tilbake i tid. (aftenposten.no 12.8.2022).)

- Torbjørn Røe Isaksen får straffeskatt for pendlerboligen. (- Skatteetaten har vedtatt at inntekten hans for 2017 må økes 220.536 kroner. Det er det de mener leieverdien av pendlerboligen han hadde det året, var verdt. Han må også betale tilleggsskatt.)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen får straffeskatt for pendlerboligen. Skatteetaten mener han ga feil opplysninger. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har fått straffeskatt etter bruk av pendlerbolig. – Dette er veldig ubehagelig, sier han. Onsdag morgen kom brevet fra Skatteetaten. Torbjørn Røe Isaksen, mangeårig Høyre-politiker, er blant 11 personer som får tilleggsskatt for bruk av pendlerbolig. – Jeg kan ha gode forklaringer her, men dette er mitt ansvar, sier Isaksen til Aftenposten. – Jeg synes dette er veldig ubehagelig. Men jeg har vært statsråd og håndtert saker i kjølvannet av Nav-skandalen. Det setter ting litt i perspektiv. Det er ikke synd på meg, sier han. Skatteetaten har vedtatt at inntekten hans for 2017 må økes 220.536 kroner. Det er det de mener leieverdien av pendlerboligen han hadde det året, var verdt. Han må også betale tilleggsskatt. (aftenposten.no 26.10.2022).)

- 45 varsler om pendlerbolig-skatt: Alle politikerne nekter å oppheve taushetsplikten. (- Skatteetaten har åpnet 45 saker mot politikere fra Stortinget og regjeringsapparatet.) (- Etaten mener politikerne urettmessig har unndratt seg beskatning for pendlerboligen de bodde gratis i, på fellesskapets regning.)

(Anm: 45 varsler om pendlerbolig-skatt: Alle politikerne nekter å oppheve taushetsplikten. Stortinget og SMK har spurt alle som har fått skattevarsel om å oppheve taushetsplikten. Ingen har svart ja. «Ukollegialt», mener stortingspolitiker Roy Steffensen (Frp).

- Skatteetaten har sendt 45 skattekrav mot politikere som har hatt gratis pendlerbolig. Skatteetaten har sendt varsel om skattesmell til både Stortinget og SMK. (- Skatteetaten kom mandag med en gjennomgang av bruken av pendlerbolig på Stortinget. Rapporten er på 125 sider, men Stortinget har sladdet store deler av den.)

(Anm: Skatteetaten har sendt 45 skattekrav mot politikere som har hatt gratis pendlerbolig. Skatteetaten har sendt varsel om skattesmell til både Stortinget og SMK. Det gjelder 28 stortingspolitikere og 17 tidligere regjeringspolitikere. Skatteetaten har kontrollert om både Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) har betalt nok arbeidsgiveravgift på pendlerboliger de har delt ut til sine politikere. – Reglene om skatt på pendlerbolig er like for alle og vårt ansvar er å likebehandle alle i samfunnet, og sørge for at skatte- og avgiftsforhold blir riktige. Det er i alles interesse, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark. Skatteetaten kom mandag med en gjennomgang av bruken av pendlerbolig på Stortinget. Rapporten er på 125 sider, men Stortinget har sladdet store deler av den. (…) Bakteppet for Skatteetatens gjennomgang er en rekke avsløringer om pendlerboliger i Aftenposten og andre medier. (aftenposten.no 20.6.2022).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- To prosent av alle eiendommer i Norge var i 2017 eid fra utlandet. (– Ved å tillate at folk i praksis kan eie norsk eiendom anonymt, så er Norge med på å muliggjøre at slike strukturer kan bli brukt til ulovlig aktivitet som hvitvasking, skatteunndragelser og kreditorunndragelse, sier Alstadsæter.)

(Anm: To prosent av Norge eies fra utlandet. To prosent av alle eiendommer i Norge var i 2017 eid fra utlandet. Eiendom her i landet verdt mer enn 40 milliarder kroner eies fra skatteparadiser, ifølge ny rapport fra Skatteforsk. Saken handler om: Kartlegger eiendom i Norge som eies fra skatteparadiser – Eiendom er en av de siste relativt trygge havnene for å skjule verdier, sier professor i skatteøkonomi, Annette Alstadsæter. I en fersk rapport har Alstadsæter og stipendiat Andreas Økland ved Skatteforsk ved NMBU analysert hvor mye eiendom i Norge som var eid fra utlandet i perioden mellom 2011 og 2017. Konklusjonene er overraskende: – To prosent av alle eiendommer i Norge var eid fra utlandet ved utgangen av 2017. – Ti prosent av alle eiendommer som eies av ikke-børsnoterte selskaper i Norge eies av utenlandske selskaper. – Den totale verdien av norske eiendommer som var eid fra utlandet ved utgangen av 2017 var 21 milliarder dollar – 173 milliarder kroner med daværende valutakurs. – Eiendom i Norge verdt mer enn 40 milliarder kroner eies fra skatteparadiser. – Ved å tillate at folk i praksis kan eie norsk eiendom anonymt, så er Norge med på å muliggjøre at slike strukturer kan bli brukt til ulovlig aktivitet som hvitvasking, skatteunndragelser og kreditorunndragelse, sier Alstadsæter. (dn.no 13.6.2022).)

- Rødt krever at kryptomilliarder ikke forsvinner til skatteparadis.

(Anm: Rødt krever at kryptomilliarder ikke forsvinner til skatteparadis. Partiet forventer at regjeringen får oversikt over hvem som produserer kryptovaluta i Norge. Saken handler om: Vil vite hvem som eier kryptofabrikker i Norge. – Dette er en helt håpløs situasjon å drive politikk på. Vi må vite hvem som profitterer så voldsomt på elkraften vår, sier Rødts Geir Jørgensen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget. Jørgensen viser til DNs artikler om kryptoprodusenter i Norge. DNs kartlegging viser at hemmeligholdet er stort og at myndighetene har lite kunnskap om den nye norske milliardindustrien. Nå krever Rødt at finansminister Trygve Slagsvold Vedum svarer på følgende: – Hvor mange kryptoprodusenter er det i Norge? – Hvor mye strøm bruker kryptoprodusentene? – Hvor blir det av krypto-milliarder som utvinnes i norske bygder og byer? (dn.no 18.6.2022).)

- Her er de norske kryptofabrikkene. (- Hemmelighold, taushet og skatteparadiser.) (- Myndighetene har ikke oversikt over kryptomining i Norge.) (- DN har kartlagt den nye norske milliardindustrien.) (-  Saken handler om: Kryptofabrikker i Norge – Jeg har signert en NDA, så jeg kan egentlig ikke si noe … – En non-disclosure agreement?)

(Anm: Her er de norske kryptofabrikkene. Hemmelighold, taushet og skatteparadiser. Myndighetene har ikke oversikt over kryptomining i Norge. DN har kartlagt den nye norske milliardindustrien. Saken handler om: Kryptofabrikker i Norge – Jeg har signert en NDA, så jeg kan egentlig ikke si noe … – En non-disclosure agreement? – Ja, en taushetserklæring, sier Morten Simensen. Simensen jobber for investorer med base på Caymanøyene, i Sveits og i Luxembourg som har investert tungt i kryptofabrikker i Norge. Nå bygges det store fabrikker i Drangedal og Alta med penger fra disse investorene, som skjuler identiteten sin i skatteparadis. DN fortalte lørdag historien om den ukjente kryptofabrikken Quasar på Viul utenfor Hønefoss som eies fra skatteparadiset Luxembourg. DN har kartlagt de antatt største aktørene som driver utvinning av digitale valutaer i Norge. Kartleggingen viser at hemmeligholdet er stort og at myndighetene har lite kunnskap om den nye norske milliardindustrien. (dn.no 12.6.2022).)

- DEN HEMMELIGE KRYPTOFABRIKKEN: – DE SER DERE, BARE SÅ DERE VET. (- Det strømmer fem megawatt – fem millioner watt – gjennom strømkablene og inn på fabrikken på Viul.) (- I Brønnøysundregistrene er det ingen egen næringskode for utvinning av kryptovaluta. De fleste aktørene DN har sjekket, opererer med næringskode 63110 – Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester. Heller ikke Skattemyndighetene har oversikt.)

(Anm: DEN HEMMELIGE KRYPTOFABRIKKEN: – DE SER DERE, BARE SÅ DERE VET. Det strømmer fem megawatt – fem millioner watt – gjennom strømkablene og inn på fabrikken på Viul. Naboer spør seg hva som foregår på det tidligere tresliperiet nede ved Randselven. I Norge utvinnes kryptovaluta for flere milliarder kroner i året. Men hvem står bak? I en fabrikk på Ringerike pågår en kryptisk operasjon. Eieren kalles bare «Mr. V». (…) «MR. V»
De fleste vinduene er blendet av persienner i det anonyme forretningsbygget i Kaarst i Tyskland. Tre energiselskaper skal holde til på denne adressen, men det er lite aktivitet. På fortauet står en hvit og helelektrisk Porsche Taycan. Mannen som kjører den hvite Porschen kontrollerer et konglomerat av selskaper i flere europeiske land. Han glir stille inn og ut av vip-terminaler i en privatjet, men det finnes lite informasjon om ham. (…) DET STORE KRYPTOHULLET 13.000.000.000.000 kroner. Eller tretten tusen milliarder kroner. Den totale verdien av digitale valutaer i verden i dag er omtrent på størrelse med det norske Oljefondet. Anslagsvis 400.000 nordmenn eier i dag en eller flere kryptovalutaer, ifølge norske skattemyndigheter. Hvor mye kryptovaluta produseres i Norge? Og hvem står bak produksjonen? Det har ikke myndighetene oversikt over. Kryptoutvinning er i stor grad uregulert. I Brønnøysundregistrene er det ingen egen næringskode for utvinning av kryptovaluta. De fleste aktørene DN har sjekket, opererer med næringskode 63110 – Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester. Heller ikke Skattemyndighetene har oversikt. (dn.no 10.6.2022).)

- DEN TAPTE KUNSTEN Å TA FRA DE RIKE. Bokaktuelle Thomas Piketty mener Støre-regjeringens skattepolitikk er ødeleggende. (- Først og fremst fordi den er så veik.) (- Mot slutten av intervjuet skal det vise seg at det er det fineste han har å si – og det er ikke engang om Norge. I mellomtiden byr franskmannen på toppskatt på 90 prosent. Og ramsalt kritikk av Støre-regjeringens mangel på sosialdemokratisk ånd.) (- Hans 800 sider tykke empiriske triumf, «Kapitalen i det 21. århundre», dokumenterte hvordan store formuer hoper seg opp hos et fåtall mennesker.)

(Anm: DEN TAPTE KUNSTEN Å TA FRA DE RIKE. Bokaktuelle Thomas Piketty mener Støre-regjeringens skattepolitikk er ødeleggende. Først og fremst fordi den er så veik. Den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mener norske rikinger slipper billig fra skatteregningen. Nå vil han at sosialdemokraten Jonas Gahr Støre skal gjøre som sine forgjengere i forrige århundre og stramme til skruen for de formuende. – Anser du Norge for å være en ledestjerne i kampen mot økonomisk ulikhet? – Vel. Den franske stjerneøkonomen er en autoritet på feltet. Hans 800 sider tykke empiriske triumf, «Kapitalen i det 21. århundre», dokumenterte hvordan store formuer hoper seg opp hos et fåtall mennesker. Verket tok offentligheten med storm og solgte i flere millioner eksemplarer. Nobelprisvinner Paul Krugman kalte den tiårets viktigste bok. Statsminister Jonas Gahr Støre mente den kunne forandre politikken. Til DN vegrer professoren seg for å gi noen form for bekreftelse på at Norge er særlig enestående i fordelingspolitikken. – De nordiske landene er interessante eksempler, men har fortsatt en lang vei å gå, mener han. Mot slutten av intervjuet skal det vise seg at det er det fineste han har å si – og det er ikke engang om Norge. I mellomtiden byr franskmannen på toppskatt på 90 prosent. Og ramsalt kritikk av Støre-regjeringens mangel på sosialdemokratisk ånd. (dn.no 17.6.2022).)

- Reagerer på «vanvittige» lederlønninger: – De stjeler pengene våre. Oljefondet er oppgitt over amerikanske selskaper som bruker voldsomme summer på lederlønninger. (- Noen av toppsjefene har over en milliard kroner i årslønn. – Kort fortalt: lederlønningene har blitt altfor høye.)

(Anm: Reagerer på «vanvittige» lederlønninger: – De stjeler pengene våre. Oljefondet er oppgitt over amerikanske selskaper som bruker voldsomme summer på lederlønninger. Noen av toppsjefene har over en milliard kroner i årslønn. – Kort fortalt: lederlønningene har blitt altfor høye. Særlig i USA. I fjor var medianlønnen for de 500 største selskapene i USA på over 14 millioner dollar. Og noen av selskapene betalte sjefen mer enn 100 millioner dollar, altså nesten en milliard kroner, i året, sa direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho på Oljefondets halvårspresentasjon onsdag. Hennes gjennomgang av eierskapsarbeidet ble avbrutt oljefondssjef Nicolai Tangen, som tydelig er engasjert i temaet. – De stjeler jo egentlig pengene våre, skjøt Tangen inn. (tv2.no 17.8.2022).)

- Ligningsformuen til laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (29) og faren Gustav Witzøe (69) er ikke i nærheten av den reelle formuen. (- Det gir store skattesparelser.) (- Bladet Kapital vurderte i høst seniors reelle formue til 50,6 milliarder kroner.)

(Anm: Skattetallene viser 20 milliarder i formue: Sannheten er en helt annen. Ligningsformuen til laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (29) og faren Gustav Witzøe (69) er ikke i nærheten av den reelle formuen. Det gir store skattesparelser. (…) God for 50 milliarder. Men denne papirformuen til Witzøe er langt, langt unna de reelle verdiene til ham og faren. Faren Gustav Witzøe (69) overførte i 2013 formelt eierandelen i oppdrettsgiganten SalMar til sønnen. Bladet Kapital vurderte i høst seniors reelle formue til 50,6 milliarder kroner. Med det var han Norges sjette rikeste person. (nettavisen.no 7.12.2022).)

- Laksearving Gustav Magnar Witzøe topper skattelista. (- I skattelistene for 2021, som ble offentlige i går, sto han oppført med 19,7 milliarder i formue og svimlende 1,2 milliarder kroner i inntekt.)

(Anm: Laksearving Gustav Magnar Witzøe topper skattelista. Men også andre eiere i oppdrettsbransjen har store formuer og skyhøy inntekt. Det gjør ham til Norges rikeste. Gustav Magnar Witzøe, arving i oppdrettsgiganten Salmar, har Norges største ligningsformue. I skattelistene for 2021, som ble offentlige i går, sto han oppført med 19,7 milliarder i formue og svimlende 1,2 milliarder kroner i inntekt. Og han er ikke aleine. (klassekampen.no 8.12.2022).)

- Witzøe tar milliardutbytte - skylder på formuesskatten. Witzøe-familiens holdingselskap Kvarv endte med milliardresultat også i 2021, og tar 1,25 milliarder i utbytte. (- Witzøe senior skylder på skatteregimet i landet for det store utbyttebeløpet.)

(Anm: Witzøe tar milliardutbytte - skylder på formuesskatten. Witzøe-familiens holdingselskap Kvarv endte med milliardresultat også i 2021, og tar 1,25 milliarder i utbytte. Witzøe senior skylder på skatteregimet i landet for det store utbyttebeløpet. (...) Regnskapet for selskapet som eier mer enn halvparten av oppdrettsgiganten Salmar viser at resultatet etter skatt endte på 2,7 milliarder kroner, ned fra 3,3 milliarder i 2020. Samtidig steg selskapets inntekter til 22,9 milliarder fra 20,5 milliarder. (e24.no 16.8.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sjefen i Argentum går av. Etter 16 år i sjefsstolen, går Joachim Høegh-Krohn av som administrerande direktør i Argentum.

(Anm: Sjefen i Argentum går av. Etter 16 år i sjefsstolen, går Joachim Høegh-Krohn av som administrerande direktør i Argentum. – Eg har kunngjort styret om at eg seier opp min stilling for å gå inn i partnarskap med Jan Olav Jørgensen og Bjørn Østbø i Idun Vesta, seier Høegh-Kron i ei pressemelding. Dei siste vekene har Bergens Tidende avslørt korleis ein unik og svært lukrativ ordning, har gjeve Høegh-Krohn utbyte i millionklassen heilt sidan 2006. Den administrerande direktøren kjem til å halde fram i oppseiingstida, men skal selja aksjane i Bradbenken Partner når han forlèt Argentum. (nrk.no 13.6.2022).)

- Barberte skatten med mange millioner kroner. Argentum-direktøren har brukt en gunstig skatteregel til å bygge sin millionformue. (- Regjeringens advokater har vært i tvil om det skjedde i tråd med regelverket.) (- Nå viser det seg at direktøren knapt har betalt skatt for utbyttefesten.)

(Anm: Barberte skatten med mange millioner kroner. Argentum-direktøren har brukt en gunstig skatteregel til å bygge sin millionformue. Regjeringens advokater har vært i tvil om det skjedde i tråd med regelverket. Argentum-direktør Joachim Høegh-Krohn har mottatt 47,5 millioner kroner i en lukrativ insentivordning. Det har fått næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til å skifte ut nesten hele styret. Nå viser det seg at direktøren knapt har betalt skatt for utbyttefesten. BT har de siste ukene avdekket hvordan en helt spesiell og lukrativ insentivordning har gitt administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn i Argentum store millionutbytter siden 2006.  (e24.no 13.6.2022).)

- UD anklager eks-diplomater for å beholde penger de ikke skulle hatt.

(Anm: UD anklager eks-diplomater for å beholde penger de ikke skulle hatt. Intern rapport påpeker mangelfull kontroll. Utenriksdepartementet utbetaler over 500 millioner kroner i tillegg hvert år. En intern rapport påpeker at kontrollen med noen av dem er mangelfull. (…) Tre år senere er kravet fortsatt ikke tilbakebetalt. Den ansatte nekter å gjøre opp for seg. UD hevder at den ansatte ikke har handlet i såkalt «aktsom god tro». De mener han burde ha satt seg bedre inn i reglene. Ifølge UD bestrider han kravet på grunn av en «påstått informasjonssvikt fra arbeidsgiver». (aftenposten.no 14.6.2022).)

- I årevis fikk UD-ansatte feriepenger de aldri skulle hatt. (- De slapp å betale tilbake.)

(Anm: I årevis fikk UD-ansatte feriepenger de aldri skulle hatt. De slapp å betale tilbake. Utenriksdepartementet (UD) ga over 300 ansatte ekstra penger for at de skulle få dekket boligskatt. I over syv år fikk de også urettmessig utbetalt feriepenger for dette, ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering. Det viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i. Bakgrunnen er UDs kompensasjon for skatt på gratis bolig, som vi tidligere har omtalt. (aftenposten.no 31.5.2022).)

- UD har brukt 240 millioner på diplomatenes private boligskatt.

(Anm: UD har brukt 240 millioner på diplomatenes private boligskatt. I over 13 år har Utenriksdepartementet gitt diplomater ekstra lønn for å dekke skatt på boliger de får benytte gratis. Så ble ordningen plutselig skrotet. Utenriksdepartementet (UD) har til enhver tid rundt 600 diplomater på jobb i utlandet. De representerer Norge med titler som ambassadør, attaché, konsul, ambassadesekretær og ambassaderåd. Med titlene følger en rekke økonomiske goder. Blant annet gratis bolig. De med høyest rang bor i fasjonable residenser med Norges riksvåpen på utsiden. Andre bor i moderne leiligheter som UD leier. Diplomatene betaler ingenting for å bo der. Den fordelen utløser en skatteplikt. I dag kan Aftenposten dokumentere at UD i over 13 år har brukt drøyt 240 millioner kroner på å dekke dette skattekravet. (…) Her er diplomatenes pengetillegg Ansatte i utenrikstjenesten har en særavtale verdt over 500 millioner kroner årlig. Oversikten viser avrundet samlet beløp for ordningen i 2021. (aftenposten.no 29.5.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- UD ga statlige penger til ansatte for at de skulle betale skatt til staten. (- De ansatte satt igjen med gevinst.) (- Et enkelt overslag betyr da at staten her kan ha endt opp med å betale UD-ansatte rundt 60 millioner kroner siden 2009. Det til tross for at utgangspunktet for skatteregelen var at staten skulle få inntekter.)

(Anm: UD ga statlige penger til ansatte for at de skulle betale skatt til staten. De ansatte satt igjen med gevinst. Utenriksdepartementet ga de ansatte penger for at de skulle kunne betale boligskatten som staten skulle ha. I praksis gikk de fleste solid i overskudd, viser Aftenpostens beregninger. Aftenposten omtalte nylig hvordan Utenriksdepartementet (UD) har brukt 240 millioner kroner på å hjelpe ansatte i utlandet med å betale skatt for å bo gratis. Dette skjedde etter at Høyesterett hadde slått fast at offentlig ansatte og privat ansatte måtte behandles likt. Altså: Alle som ikke hadde andre boligutgifter, men som fikk gratis bolig av arbeidsgiver, måtte betale skatt for den fordelen. Høyesteretts krav om likebehandlingen gjorde at staten måtte ta et valg. Enten måtte den la alle arbeidstagere med gratisbolig slippe skatt – eller så måtte samtlige betale skatt. Løsningen ble det siste. (…) Det betyr at de ansatte som mottar kompensasjonen, i snitt har fått et overskudd på cirka 14.000 kroner i året. Enkelte har fått mye mer – opp mot 35.000 kroner i året. Staten skulle ha skatteinntekter – kan ha endt med å tape 60 millioner Et forsiktig anslag er at UD overkompenserte sine ansatte med fem millioner offentlige kroner i 2020. Ordningen har eksistert siden 2009. Et enkelt overslag betyr da at staten her kan ha endt opp med å betale UD-ansatte rundt 60 millioner kroner siden 2009. Det til tross for at utgangspunktet for skatteregelen var at staten skulle få inntekter. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Frykter misbruk av oljemilliarder.

(Anm: Frykter misbruk av oljemilliarder. Siden i fjor er 43 milliarder skattekroner utbetalt til oljeselskaper som går med underskudd. Finansdepartementet har to ganger advart mot ordningen. (nrk.no 23.11.2021).)

- Fått 72 oljemilliarder, aldri betalt skatt. (- 64 oljeselskaper har aldri betalt skatt til Norge, men fått utbetalt mer enn 72 milliarder kroner fra statskassa.) (- Totalt er 136 milliarder kroner utbetalt til 95 selskap (se liste nederst i saken.) (- Snart kan beløpene øke.)

(Anm: Fått 72 oljemilliarder, aldri betalt skatt. 64 oljeselskaper har aldri betalt skatt til Norge, men fått utbetalt mer enn 72 milliarder kroner fra statskassa. Snart kan beløpene øke. I går fortalte NRK om ditt liv som oljeinvestor. I mer enn 15 år har du som norsk innbygger betalt for at oljeselskaper skal lete etter mer olje og gass i Norge, eller legge ned. NRKs opptelling viser at 64 oljeselskap totalt har fått utbetalt 72 milliarder i refusjoner fra staten i perioden 2005-2019. Disse selskapene har i sin levetid betalt null kroner i skatt til Norge. Noen er ennå aktive, andre har slått seg sammen med andre oljeselskap eller lagt ned. (…) Totalt er 136 milliarder kroner utbetalt til 95 selskap (se liste nederst i saken). I samme periode har Norge fått inn 2500 milliarder i skatteinntekter fra olja. Vi har altså tjent langt mer enn vi har brukt. (nrk.no 30.5.2022).)

- Listhaug mener Høyre har skylden for «raus» skattepakke.

(Anm: Listhaug mener Høyre har skylden for «raus» skattepakke. Høyre-leder Erna Solberg mener politikerne bommet med krisepakken til oljenæringen i 2020. – Merkelig, sier Frp-leder Sylvi Listhaug. Frp-leder Sylvi Listhaug mener det var riktig å hjelpe oljebransjen i 2020, men mener Høyre var avgjørende for å gjøre krisepakken unødvendig gunstig. (nrk.no 31.5.2022).)

- Putins mystiske gigantformue: Tre teorier. (- At Biden truer denne regnes som et uvanlig trekk, ifølge The Guardian.) (- Forbes profilerer seg på å lage rikinglister. Men selv etter 20 års gravearbeid har de ikke kunnet fastslå størrelsen på formuen.)

(Anm: Putins mystiske gigantformue: Tre teorier. USAs president har truet med økonomiske sanksjoner mot president Putins personlige formue, som ifølge enkelte eksperter kan være blant verdens største. RIK OG MEKTIG: Noen tror Putin har en personlig formue på flere hundre milliarder kroner. - Det ville vært den største invasjonen siden 2. verdenskrig, sier USAs president Joe Biden om et eventuelt angrep på Ukraina. Han truer med sanksjoner direkte rettet mot president Putin, dersom Russland skulle invadere nabolandet. Putin sitter ifølge enkelte på en hemmelig gigantformue. At Biden truer denne regnes som et uvanlig trekk, ifølge The Guardian. Putins formue Det er imidlertid stor usikkerhet om hvor stor Putins formue egentlig er, og hvordan han har bygget den opp. Forbes profilerer seg på å lage rikinglister. Men selv etter 20 års gravearbeid har de ikke kunnet fastslå størrelsen på formuen. (borsen.dagbladet.no 5.2.2022).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Putins luksus - og gjemmestedene. - Noen hevder han er rikere enn Bill Gates og Jeff Bezos, sier forsker. Men ingen vet med sikkerhet hva Vladimir Putin faktisk eier. Her er teoriene om hans påståtte milliardverdier.

(Anm: Putins luksus - og gjemmestedene. - Noen hevder han er rikere enn Bill Gates og Jeff Bezos, sier forsker. Men ingen vet med sikkerhet hva Vladimir Putin faktisk eier. Her er teoriene om hans påståtte milliardverdier. Selv om Russlands president Vladimir Putin regnes som en av verdens rikeste menn, sier offisielle russiske dokumenter at alt han eier er et par gamle bilder, en liten leilighet og noe sparepenger. Men viser dette egentlig et korrekt bilde av virkeligheten? (…) Massiv lekkasje Ifølge nyhetsstedet South Morning China Post skal mye av pengene til den russiske presidenten være lagret i utenlandske kontoer, investeringer og eiendommer. Anslagsvis 800 milliarder dollar holdes av velstående russere offshore, skriver nyhetsstedet. Putin har selv unngått å skrive sitt eget navn på noen skjøter. Dersom opplysningene fra blant annet Panama Papers stemmer, er det svært trolig at presidenten har finansiert nære venner og familiers luksusboliger - og dermed også kan benytte dem selv, gjemt for offentligheten. (dagbladet.no 12.3.2022).)

- Dagens tegning: Topskat.

(Anm: Dagens tegning: Topskat. Lækkede dokumenter viser, at embedsmænd og stats- og regeringschefer verden over har skjult formuer i skattely. (jyllands-posten.dk 8.10.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- En varsler opplevde stadige telefoner, uanmeldte oppmøter på skattekontoret og bevisst trenering: SLIK PRESSET DE SKATTEKONTORET. (- Samme advokat går igjen i flere saker der direktoratet har grepet inn, ifølge varsleren.)

(Anm: En varsler opplevde stadige telefoner, uanmeldte oppmøter på skattekontoret og bevisst trenering: SLIK PRESSET DE SKATTEKONTORET. SLO ALARM: Det fem sider lange varselet, datert 12. november 2019, beskriver hvordan en person i Skattedirektoratet og en advokat blandet seg inn i saksbehandlingen for å få nullet ut et skattekrav. BLANDET SEG: Et hittil ukjent varsel beskriver hvordan Skattedirektoratet forsøkte å presse varsleren til å droppe et vedtatt skattekrav. Samme advokat går igjen i flere saker der direktoratet har grepet inn, ifølge varsleren. «Varselet gjelder Skattedirektoratets innblanding i enkeltsaker som jeg mener utgjør en fare for rettssikkerhet og likebehandling». (klassekampen.no 4.4.2022).)

- På tilliten løs. «Jeg ble presset til å legge bort krav», sa tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen til Klassekampen lørdag.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. På tilliten løs. «Jeg ble presset til å legge bort krav», sa tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen til Klassekampen lørdag. Kravene han viste til, er innhenting av skatt. Det er skattekontorene som behandler enkeltsaker og krever inn skatt, men i flere tilfeller har Skattedirektoratet blandet seg inn i saksbehandlingen. Blant annet ba direktoratet Skatt øst legge bort et krav på 106 millioner kroner mot rederikonsernet Fred. Olsen i 2015 – etter å ha blitt kontaktet av konsernets advokater. Det samme skjedde etter avsløringen av at politifolk hadde arbeidet svart for den amerikanske ambassaden i 2010. Direktoratet krevde at sakene til tolv av politifolkene skulle flyttes til et annet skattekontor. Resultat: I sakene direktoratet blandet seg inn i, fikk politifolkene langt mildere behandling enn sine kollegaer. (klassekampen.no 14.3.2022).)

– Det har alltid vært et svart hull der advokatene får si at de sørger for etikk internt. Daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge, som tidligere har uttalt seg kritisk overfor AdvokatWatch om advokaters sterke taushetsplikt knyttet til skatterådgivning, reagerer sterkt på avsløringene til Klassekampen. – Avsløringene viser at skatteadvokater har fått nær total makt til å bestemme skatten til velstående kunder.)

(Anm: – Det har alltid vært et svart hull der advokatene får si at de sørger for etikk internt. Daglig leder i organisasjonen Tax Justice Network Norge, som jobber for global skatterettferdighet, går igjen hardt ut mot skatteadvokater. Klassekampen har i en lengre periode skrevet flere artikler om at Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker, som egentlig skulle behandles av skattekontorene. Blant annet omtalte avisen før jul, at advokater har sluppet unna skatteregninger ved hjelp av kontakter i etaten. Blant annet omtalte avisen før jul, at advokater har sluppet unna skatteregninger ved hjelp av kontakter i etaten. En granskning i regi av Finansdepartementet konkluderte med at det ikke var begått lovbrudd, men at forholdene det ble varslet om «ikke var i samsvar med god forvaltningsskikk». (…) – Skatteadvokater har fått nær total makt til å bestemme skatten til velstående kunder. (…) Daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge, som tidligere har uttalt seg kritisk overfor AdvokatWatch om advokaters sterke taushetsplikt knyttet til skatterådgivning, reagerer sterkt på avsløringene til Klassekampen. – Avsløringene viser at skatteadvokater har fått nær total makt til å bestemme skatten til velstående kunder. De synes å ha fri tilgang til de innerste sirkler i direktoratets kontorer, på tvers av demokratiske og juridiske spilleregler. Dette er svært skremmende, sier Jacobsen til Klassekampen. Hun etterlyser strengere regulering for skatteadvokater. – Det har alltid vært et svart hull der advokatene får si at de sørger for etikk internt, sier hun. (advokatwatch.no 7.4.2022).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- Skattedirektøren sier «ganske mange» tillitsvalgte og ledere har fortalt om instruksjonssaker: SKAL IKKE GRANSKE SKATTESAKER. (- INGEN GJENNOMGANG: Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sier det er «nærmest umulig» å skaffe oversikt over tilfeller hvor Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker.)

(Anm: Skattedirektøren sier «ganske mange» tillitsvalgte og ledere har fortalt om instruksjonssaker: SKAL IKKE GRANSKE SKATTESAKER. INGEN GJENNOMGANG: Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sier det er «nærmest umulig» å skaffe oversikt over tilfeller hvor Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker. VARSEL: Ansatte har den siste tida fortalt skattedirektør Nina Schanke Funnemark om ordre fra toppen om å legge bort skattekrav. Men hun har ikke planer om å granske sakene. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark innrømmer at hun ikke har oversikt over hvor ofte Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker. (klassekampen.no 6.4.2022).)

– BLE PRESSET TIL Å LEGGE BORT KRAV. Tidligere skattekrimsjef sier Skattedirektoratet grep inn i sakene hans til fordel for mektige advokater: OPPGJØR: Tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen reagerer kraftig på at Skattedirektoratet avviser ukultur. Han sier at han fra 2014 ble forsøkt instruert om å legge bort flere skattekrav etter at advokater klagde til direktoratet.

(Anm: – BLE PRESSET TIL Å LEGGE BORT KRAV. Tidligere skattekrimsjef sier Skattedirektoratet grep inn i sakene hans til fordel for mektige advokater: OPPGJØR: Tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen reagerer kraftig på at Skattedirektoratet avviser ukultur. Han sier at han fra 2014 ble forsøkt instruert om å legge bort flere skattekrav etter at advokater klagde til direktoratet. INSTRUKS: Press over telefon, ordre om å droppe krav, og saksbehandlere som ble byttet ut. Skattedirektoratet brukte flere metoder for å styre utfallet i enkeltsaker, sier tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen. I 35 år hadde Jan-Egil Kristiansen ulike lederstillinger i Skatteetaten. Etter Klassekampens avsløringer om varsler om kameraderi tar veteranen bladet fra munnen. (klassekampen.no 13.3.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Skattejakt. (- Etter møter mellom konsernets advokater og skattemyndighetene, gjorde Skattedirektoratet noe de ifølge seg selv gjør svært sjelden: Direktoratet instruerte Skatt øst til å legge bort millionkravet.)

(Anm: Skattejakt. 7. desember i fjor fortalte Klassekampen om alvorlige varsler fra innsiden av Skatteetaten.Varslere mente etaten var preget av en ukultur der mektige aktører fikk hjelp av kontakter i Skattedirektoratet til å få fjernet skattekrav. Siden har vi jobbet med å avdekke hvilke saker direktoratet har grepet inn i. I dag kan vi fortelle at konsernet til reder Fred. Olsen i 2015 hadde krav på 106 millioner fra Skatt øst liggende på bordet. Etter møter mellom konsernets advokater og skattemyndighetene, gjorde Skattedirektoratet noe de ifølge seg selv gjør svært sjelden: Direktoratet instruerte Skatt øst til å legge bort millionkravet. (klassekampen.no 10.3.2022).)

- Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater.

(Anm: Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater. Stortinget ligger an til å måtte betale 1,3 millioner i ekstra arbeidsgiveravgift. Men veien til den regningen har vært mer enn tre ganger så dyr som skattesmellen selv. PAY ME MY MONEY DOWN: Over sommeren får stortingspresident Masud Gharahkhani god tid til å høre på Bruce Springsteens klassiker. I august kommer trolig regningen fra Skatteetaten til Stortinget. (vg.no 23.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger.

(Anm: Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger. Skatteetaten har ikke gitt skikkelig svar på hvorfor stortingsrepresentanter som er folkeregistrert på gutte- eller pikerommet, må skatte av pendlerbolig. (aftenposten.no 22.3.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Ekspert på skatterett: – Uvanlig og pikant at to så høytstående organer krangler med Skatteetaten.

(Anm: Ekspert på skatterett: – Uvanlig og pikant at to så høytstående organer krangler med Skatteetaten. Både Stortinget og Statsministerens kontor tar opp kampen mot Skatteetaten etter saker om pendlerboliger. Stortingets administrasjon anklager Skatteetaten for å ha villedet dem. (…) Bakteppet for Skatteetatens gjennomgang er en rekke avsløringer i Aftenposten og andre medier om pendlerboliger. (…) Skatteetaten mener Stortinget må betale drøyt 1,3 millioner kroner mer i arbeidsgiveravgift. For Statsministerens kontor (SMK) er beløpet drøyt 350.000 kroner. (aftenposten.no 29.8.2022).)

- Skattedirektøren er ikke gud. (- Stortingets administrasjon og SMK står ikke helt alene i denne diskusjonen. (- Skatteetaten har tatt feil før.) (- Allerede i fjor høst gikk flere skatteadvokater ut mot Skatteetaten.) (- Ta det til retten!) (- Men de kan velge å klage på avgjørelsen.) (- En rettsstat er ingen skandale, bortsett fra for partiet Rødt.) (- De kan til og med ta saken sin til retten.) (- Det er ikke blasfemi å være uenig med skattedirektøren.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Skattedirektøren er ikke gud. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark har lagt seg ut med både Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor. Skatteetaten har tatt feil før. Den kan ta feil også om politikernes pendlerboliger. Det er visst ikke bare filosofen Karl Marx som er hellig for Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Det samme gjelder skattedirektør Nina Schancke Funnemark. Moxnes kaller det «skandaløst» at Stortinget «nekter å følge skattemyndighetenes tolkning» i saken om pendlerboliger for politikere. (…) Stortingets administrasjon og SMK står ikke helt alene i denne diskusjonen. Allerede i fjor høst gikk flere skatteadvokater ut mot Skatteetaten. (…) En del saker havner i retten. Der hender det rett som det er at Skatteetaten taper. (…) Ta det til retten! Svarene fra Stortinget og SMK er normale steg i en helt vanlig prosess med ganske uvanlige aktører. (…) Men de kan velge å klage på avgjørelsen. Fører ikke det frem, kan de ta saken til retten. Om uenigheten mellom Stortinget og SMK på den ene siden og Skatteetaten på den andre fortsetter å være like stor som nå, er det der striden bør løses. For slik fungerer en rettsstat. En rettsstat er ingen skandale, bortsett fra for partiet Rødt. Også politikere har rett til å protestere mot Skatteetatens tolkning. De kan til og med ta saken sin til retten. Det er ikke blasfemi å være uenig med skattedirektøren. (aftenposten.no 29.8.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Juridisk frontkollisjon.

(Anm: Juridisk frontkollisjon. Stortinget og Statsministerens kontor står på for å stoppe Skatteetatens skattekrav. BESTRIDER SKATTEKRAV: Stortingets administrasjon mener Skatteetaten har opptrådt villedende og mener stortingsrepresentantene som har fått ekstraskatt bør slippe. (vg.no 29.8.2022).)

- PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». (- Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen.)

(Anm: PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen. Ifølge notatet, som VG har tilgang på: – Uttrykte de bekymring for at både Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere.» – La de vekt på at en rapport Stortinget hadde bestilt fra advokatselskapet Grette skulle så tvil om Skatteetatens forståelse og håndheving av skatteloven. – Foreslo toppjuristene at Støre utad skulle stille seg bak rapporten og peke på «et uklart regelverk» som årsak til at politikere kunne «trå feil». – Lanserte de planer om «et regjeringsoppnevnt utvalg» hvor initiativet skulle komme fra Stortingets presidentskap, og ikke fra SMK selv. Deretter ba toppjuristene om at «politisk ledelse tar kontakt med Stortingets presidentskap for å sondere muligheten» for at initiativet kunne komme fra derfra. (…) Foss har lest det og reagerer sterkt på forslagene: – Det virker som man ville finne en unnskyldning for å påberope seg tvil om lovverket, til tross for at Skattelovavdelingen i Finansdepartementet var helt klar på hvilke lovtolkninger som gjaldt og at disse gikk langt tilbake i tid, sier Foss til VG. Foss sier nå til VG i dag at han tror at manøveren fra juristene på SMK kunne spent bein på både granskingene og politietterforskningen, fordi den sådde tvil om det juridiske grunnlaget og la opp til at skatteloven skulle tolkes på en ny måte. – Det ser jeg en mulighet for, sier Foss. (…)  Juristene og ekspedisjonssjef Steen foreslo også i notatet en kommunikasjonsplan med ferdig formulerte talepunkter som Støre kunne fremføre dersom Stortingets presidentskap var med på løsningen: I notatet heter det: «Hvis presidentskapet kan være med på en slik løsning, kan statsministeren for eksempel kommunisere følgende: (…) (vg.no 22.3.2022).)

- Stortinget og SMK knallhardt ut mot Skatteetaten.

(Anm: Stortinget og SMK knallhardt ut mot Skatteetaten. Uklare regler og mangelfull veiledning. Stortinget går i et brev til Skatteetaten hardt ut mot etaten i sagaen om pendlerboliger. Statsministerens kontor mener Skatteetaten tolker loven for strengt. (…) Også SMK enig Statsministerens kontor (SMK) svarte Skatteetaten i dag. I brevet kommer det fram at SMK på noen punkter er uenig i Skatteetatens lovforståelse når det gjelder skattlegging av pendlerboliger. (nrk.no 29.8.2022).)

- Eks-skattedirektør forteller om formuleringen som gjorde juristene forbanna: VILLE VERNE OMDØMMET. (- SNUDDE: Etter at juristene i Skatteetaten reagerte, fjernet tidligere skattedirektør Hans Christian Holte formuleringen som åpnet for at «omdømmebetraktninger» kunne tas hensyn til i saksbehandlingen.)

(Anm: Eks-skattedirektør forteller om formuleringen som gjorde juristene forbanna: VILLE VERNE OMDØMMET. SNUDDE: Etter at juristene i Skatteetaten reagerte, fjernet tidligere skattedirektør Hans Christian Holte formuleringen som åpnet for at «omdømmebetraktninger» kunne tas hensyn til i saksbehandlingen. RY: Den forrige skattedirektøren åpnet for at etaten kunne ta hensyn til omdømmet sitt i avgjørelser. Ulovlig i enkeltsaker, sier jussprofessor. Etter Klassekampens avsløringer om Skattedirektoratets inngripen i enkeltsaker åpnet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité en undersøkelse. (klassekampen.no 13.4.2022).)

– Hvor mye må man egentlig tjene før Norge blir et land det er helt, komplett umulig å bo i?

(Anm: André Ulveseter @AndUlv Hvor mye må man egentlig tjene før Norge blir et land det er helt, komplett umulig å bo i? (twitter.com 4.2.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Regjeringen strammer til skatteregler – vil slå til mot privatbruk av fly, helikopter, båter og eiendom som eies av selskaper.

(Anm: Regjeringen strammer til skatteregler – vil slå til mot privatbruk av fly, helikopter, båter og eiendom som eies av selskaper. Nordmenn som eier fly, helikopter, båter og eiendom til privat bruk via selskaper, kan vente seg en saftig skatteregning hvis forslaget fra regjeringen går gjennom. (dn.no 12.5.2022).)

- Dæhlie er en søt fyr. (- Det samfunnsmessige viktige og skremmende er at en suksessrik person som Dæhlie, som har tjent mye penger på egen kleskolleksjon og eiendomsinvesteringer, ikke orker det norske skattenivået.)

(Anm: Leder. Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør. Dæhlie er en søt fyr.  Bjørn Dæhlie og hans kone Vilde Falck-Ytter skal flytte til Sveits. De to vil trappe ned, og de er begeistret for Sveits. Sveits er et godt utgangspunkt for så mye. (…) Det samfunnsmessige viktige og skremmende er at en suksessrik person som Dæhlie, som har tjent mye penger på egen kleskolleksjon og eiendomsinvesteringer, ikke orker det norske skattenivået. Det blir rett og slett for mye for ham og familien. (…) At Dæhlie flytter ut, er et faresignal. Fortsetter de rødgrønne i det samme sporet, blir det vanskelig for mange med formuesskatten. Og formuen er det beste signalet på at man har skapt noe som fellesskapet har glede av. Bedre enn OL-medaljer. (finansavisen.no 3.2.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Slimålen Jacob Lund.

(Anm: Leder. Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør. Slimålen Jacob Lund. Den tidligere sponsorsjefen i DNB, Jacob Lund, hadde i mange år gleden av å øse ut penger til idretten i regi av DNB. Det var en god gjerning. Alle kunne takke Lund for DNBs gavmildhet. (…) I denne sammenhengen kom Jacob Lund nær skistjernen Bjørn Dæhlie, og etter meldingen om at Bjørn Dæhlie og kone har flyttet til Zug i Sveits, kan Lund fortelle til Dagbladet at Bjørn Dæhlie har tre egenskaper som alltid har preget ham: «Han er bevisst, målrettet og glad i penger.» (finansavisen.no 10.2.2022).)

- Bjørn Dæhlie er ikke den eneste nordmannen som bor i Zug. (- Pareto-eier Svein Støle, som ifølge Kapital har en reell formue rundt 13 milliarder, bor også der.) (- Skulle han realisere sin aksjegevinst fra Norge gir det over fire milliarder kroner i skatt. Men ved å ta fem år i Sveits kan det være mulig å selge aksjene tilnærmet skattefritt, og deretter flytte tilbake til Norge med pengene.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NHH. Innlegg: Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid? (…) Bjørn Dæhlie er ikke den eneste nordmannen som bor i Zug. Pareto-eier Svein Støle, som ifølge Kapital har en reell formue rundt 13 milliarder, bor også der. Skulle han realisere sin aksjegevinst fra Norge gir det over fire milliarder kroner i skatt. Men ved å ta fem år i Sveits kan det være mulig å selge aksjene tilnærmet skattefritt, og deretter flytte tilbake til Norge med pengene. Dæhlie og Støle er bare to av mange rike nordmenn som har meldt flytting til Sveits de siste årene, og det er mye som tyder på at dette skattehullet kan bli enda viktigere fremover. Etter skattereformen i 2006 kunne mange kapitaleiere nyte godt av mange år med skattefritt utbytte på grunn av egenkapital innskutt før reformen. Men for de som begynte å tjene penger etter 2006 eller har brukt opp denne skattefriheten, er det vanskeligere å realisere kapitalgevinster skattefritt. (dn.no 8.2.2022).)

- Milliardær ut mot Dæhlie og skatteflyktninger: − Det er usolidarisk.

(Anm: Milliardær ut mot Dæhlie og skatteflyktninger: − Det er usolidarisk. MILDE (VG) Milliardær Trond Mohn (78) har gitt bort fem milliarder kroner av sin formue og sier han vil gi bort nye milliarder. Han fnyser av rike som skatteflykter til Sveits. (…) – Det synes jeg ikke noe om. Det er usolidarisk. Heldigvis blir de fleste igjen i Norge og betaler skatt for å finansiere det fantastiske landet vårt og velferdsstaten vår. Han sier han tar ett forbehold: hvis skatteflyktningene bidrar på en annen måte. – Hvis de er med på å gi til gode formål i Norge, så er det formildende. Det blir litt som i USA, hvor mange har aversjon mot å betale skatt, men de gir rundhåndet til gode formål, anført av Bill Gates-bevegelsen. (vg.no 12.2.2022).)

- Skatteflyktninger presser opp boligprisene i Dæhlies nye hjemby: – Umulig for en vanlig familie.

(Anm: Skatteflyktninger presser opp boligprisene i Dæhlies nye hjemby: – Umulig for en vanlig familie. E24 oppsøkte Bjørn Dæhlies nye hjem i Sveits. Utenlandske tilflyttere presser opp prisene så mye at vanlige folk ikke har sjans til å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Zug-beboere. – Jeg har bodd her i 30 år nå, men har ikke hatt sjans til å kjøpe, sier Anita Achermann. (e24.no 12.2.2022).)

- Lykkelandtiden er over i boligmarkedet: – Jeg tror ikke bolig kommer til å bli et godt investeringsobjekt i årene som kommer.

(Anm: Lykkelandtiden er over i boligmarkedet: – Jeg tror ikke bolig kommer til å bli et godt investeringsobjekt i årene som kommer. Mange har vent seg til en lav rente, men høy inflasjon gjør at den må opp. Hvor høyt vet ingen, men at det vil gjøre noe med boligmarkedet, er ikke ekspertene i tvil om. Etter en periode med historisk lav rente på boliglånet, er renta nå på vei oppover. – Ved starten av pandemien satte sentralbanken ned renta for å hjelpe til i en tid da det var stor usikkerhet. Den usikkerheten forsvant ganske raskt, men renta forble lav, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

- DN mener: Høyere skatt for de rike er ikke svaret på inflasjonspress.

(Anm: Leder. DN mener: Høyere skatt for de rike er ikke svaret på inflasjonspress. Mer skatt for de rike ser ut til å være svaret, uansett hva som er spørsmålet. Tankesmien Agenda, som er eid av næringslivsmannen Trond Mohn og LO, vil ha høyere skatt for de rike i stedet for høyere renter. Det er ikke et godt råd. Iet debattinnlegg i DN argumenterer Tiril Rustand Halvorsen i Tankesmien Agenda for å være forsiktig med renteøkningene. Den samme advarselen kommer fra LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Mens Bjørnstad viser til frontfagsmodellens velsignelser, er rådet fra Agenda, som eies av milliardæren Trond Mohn og LO, mer originalt. Styringsrenten er nemlig et sløvt og upresist våpen i kampen mot inflasjon, forteller Halvorsen. Hun anbefaler heller økt skatt på formue, grunnrente og eiendom. Presisjonsvåpenet til Agenda er altså økte skatter på de rike. (…) Nå er det nok ingen stor fare for at politikerne legger om det finanspolitiske rammeverket, der styringsrenten utgjør førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, etter innspill fra LO og Agenda. Begge er forunderlig lite opptatt av farene ved å la den gryende inflasjonen få feste, en fare som unektelig blir større jo lenger sentralbanken nøler med å få renten opp. (dn.no 21.4.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Innlegg fra enhjørning-gründer: Vingeklipperen formuesskatten. (- Vi har bare internasjonale investorer.) (- Å skulle presse frem utbytte på grunn av en særnorsk personlig skattebyrde i et selskap som taper penger, gir ingen mening.) (- Lønn og utbytte er derfor uaktuelt.)

(Anm: Fredrik Haga, daglig leder og medgründer i Dune Analytics as. Innlegg fra enhjørning-gründer: Vingeklipperen formuesskatten. Jeg vet ikke om jeg blir boende i Norge eller ikke, men jeg vet at det er formuesskatten som tvinger meg til å stille spørsmålet. Jeg driver et av verdens raskest voksende selskaper: det norske aksjeselskapet Dune Analytics as. På drøye tre år har selskapet oppnådd en verdsettelse på en milliard dollar, med kun 16 ansatte. Dette gir oss en av historiens høyeste verdsettelse per ansatt – på linje med Instagram og Whatsapp. Flere av verdens mest anerkjente teknologiinvestorer er med på laget, heller ingen av dem er norske. Over det siste året har brukerbasen vår hatt en vekstrate på opp til 175 prosent i måneden. Les om Dune Analytics her: Har bygget opp selskap som verdsettes til nær ni mrd. kroner etter kapitalinnhenting: – En god slump
med penger for lite utvanning (…) Personlig får jeg en skatteregning basert på hva som tilfeldigvis står i balansen ved utgangen av hvert år. Det finnes tre måter for meg å finansiere denne regningen på: lønn, utbytte eller aksjesalg. Jeg måtte tatt ut veldig høy lønn for å få nok til å dekke en formuesskatteregning. Alle ansatte får aksjer og vi ønsker ikke en kultur for høye lønninger – jeg må lede an som godt eksempel. I tillegg koster lønn bedriften dyrt, med arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. Man skatter for å betale formuesskatt og tapper bedriften for penger som kunne vært brukt til å ansatte flere. Vi har bare internasjonale investorer. Å skulle presse frem utbytte på grunn av en særnorsk personlig skattebyrde i et selskap som taper penger, gir ingen mening. Lønn og utbytte er derfor uaktuelt. (dn.no 12.2.2022).)

- Investor (- De store investorene kom raskt da de kjente lukta av råolje og gass (Rolf Egil Moe Drømmekysten 29 1975)).)

(Anm: investor  substantiv BØYNINGen; investoren, investorer (…) fra engelsk investor, til invest 'investere'; se investere BETYDNING OG BRUK ØKONOMI person, selskap som investerer SITATER – investorene må være sikre på å få sine penger tilbake nårsomhelst  (Farmand 1952/40/11/2) – de store investorene kom raskt da de kjente lukta av råolje og gass (Rolf Egil Moe Drømmekysten 29 1975) innskytere i dette selskap var ca. 400 investorer som her fant muligheter for risikovillig kapital (Hilmar Reksten Opplevelser 35 1979) (naob).)

- Skattedebatten: Advokater merker rush av rike kunder. (- Skatteadvokater melder om økt pågang av formuende personer som ber om råd fordi de vurderer å flytte til utlandet.)

(Anm: Skattedebatten: Advokater merker rush av rike kunder. Skatteadvokater melder om økt pågang av formuende personer som ber om råd fordi de vurderer å flytte til utlandet. – Dette er ikke for hvermannsen, sier partner Nicolay Vold i advokatbyrået Wiersholm til E24. Han er en av landets fremste eksperter på skatterett. Fra sitt kontor på Aker Brygge i Oslo får han stadig flere spørsmål fra formuende personer som ønsker rådgivning i forbindelse med at de vurderer å flytte til utlandet.  (e24.no 11.2.2022).)

- Skattedirektoratet grep inn til fordel for Fred. Olsen-konsernet: REDERIENE SLAPP KRAV PÅ 106 MILL. (- Det skjedde etter at Skattedirektoratet ble kontaktet av konsernets advokater.)

(Anm: Skattedirektoratet grep inn til fordel for Fred. Olsen-konsernet: REDERIENE SLAPP KRAV PÅ 106 MILL. SLAPP SKATTEKRAV: I dag er Fred. Olsens datter Anette Olsen toppsjef i rederikonsernet. Her er de to sammen under Scandinavian Renewable Energy Forum i 2008. STOPPET SKATT: Til tross for at de vant i retten, la staten bort et krav på 106 millioner mot Fred. Olsen-selskaper. Det skjedde etter at Skattedirektoratet ble kontaktet av konsernets advokater. En årelang strid mellom staten og Fred. Olsen-konsernet endte våren 2015 med seier til staten i alle rettsinstanser: Skatt øst var i sin fulle rett til å kreve inn skatt etter en omorganisering av virksomheten. Skatt øst vant i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett ville ikke behandle saken. (klassekampen.no 10.3.2022).)

- Fanden og futen. Er det faktisk sånn i Norge at de rike og mektige behandles etter egne regler? SV-leder Audun Lysebakken har varslet at han vil stille spørsmål i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om påstandene om Skatteetaten som har framkommet i Klassekampen.

(Anm: Fanden og futen. Er det faktisk sånn i Norge at de rike og mektige behandles etter egne regler? SV-leder Audun Lysebakken har varslet at han vil stille spørsmål i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om påstandene om Skatteetaten som har framkommet i Klassekampen. Det er en ganske vanlig historie i altfor mange av verdens land. En offentlig etat griper inn i den byråkratiske saksgangen og krever særhensyn i akkurat denne ene saken. På grunnlag av vage formuleringer som «en totalvurdering». Og slik slipper den mektige mannen med de gode kontaktene unna samme vurdering som oss andre. I andre land, men ikke i Norge. Ikke i verdens likeste land, med et uhildet byråkrati og samme regler for kronprinsen som for Johnny fra Stovner? (dagsavisen.no 19.3.2022).)

- Skattehullet i Sveits. (- Skikongen Bjørn Dæhlie har gitt skatteflukt et ansikt. Bjørn Dæhlies varslede flytting til Sveits har satt søkelyset på et skattehull som SV nå forbilledlig vil tette.)

(Anm: Skattehullet i Sveits. Skikongen Bjørn Dæhlie har gitt skatteflukt et ansikt. Bjørn Dæhlies varslede flytting til Sveits har satt søkelyset på et skattehull som SV nå forbilledlig vil tette. Forsker Ole-Andreas Elvik Næss ved Norges Handelshøyskole har nemlig forklart oss grundig hvordan fem års utlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie. Dette hullet har stått åpent siden 1992. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

- Innlegg: Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid? (- Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut. (- I forbindelse med Bjørn Dæhlies flytting til Sveits har det vært mye snakk om at utflytting av kapitaleiere er en konsekvens av den særnorske formuesskatten.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NHH. Innlegg: Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid? Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut. I forbindelse med Bjørn Dæhlies flytting til Sveits har det vært mye snakk om at utflytting av kapitaleiere er en konsekvens av den særnorske formuesskatten. Men det finnes en annen og mye større skattefordel man får ved å flytte til visse utenlandske områder. Kapitaleiere kan nemlig slippe unna all inntektsskatten de skulle betalt til Norge i år, i fjor og alle tidligere år dersom de velger å oppholde seg i utlandet i minst fem år. Skattesystemet i Norge og mange andre land er slik at kapitalinntekter først skattlegges når de realiseres. Det vil si at kapitaleiere slipper å betale skatt på aksjegevinster før aksjene selges eller eieren tar utbytte. Det er mange gode grunner til å ha et slikt system, blant annet fordi det medfører at gevinster som brukes til videre investeringer, ikke skattlegges. Men Dæhlie-saken tydeliggjør et stort hull i dette systemet. Dersom man tar med seg sine urealiserte gevinster til utlandet i minst fem år, så slipper man unna hele skatteregningen sin. Konsekvensene av dette regelverket er oppsiktsvekkende store. Dæhlies selskap Sisa Invest har en opptjent egenkapital på 439 millioner. Dersom et slikt beløp skal realiseres som utbytte eller salg av aksjer påløper det en skattekostnad på godt over 100 millioner kroner. Til sammenligning betalte han rundt fire millioner kroner i året i formuesskatt i 2020. Men hvis han bor fem år på et sted med lav eller ingen skatt på kapitalgevinster, så forsvinner hele skatteregningen. (dn.no 8.2.2022).)

- Usikkert om Bjørn Dæhlie kan selge aksjene skattefritt om fem år.) (- «Skattehullet» består av en mulighet til å selge aksjer skattefritt hvis man har bodd i utlandet i fem år. Men fullt så enkelt er det ikke.)

(Anm: Usikkert om Bjørn Dæhlie kan selge aksjene skattefritt om fem år. Bjørn Dæhlie oppfyller ikke «internrettens» kriterier for å bli emigrant. Om han kan selge aksjer skattefritt om fem år, avhenger av hvor tette bånd skattemyndighetene mener han har til Norge. For at Dæhlie skulle slippe norsk formuesskatt fra dag én, var han nødt til å flytte til et land Norge har skatteavtale med og som faktisk har formuesskatt selv. – Bjørn Dæhlies flytting til Sveits setter søkelys på et betydelig skattehull som man har i dag knyttet til urealisert kapitalgevinst, sa SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til Finansavisen forrige uke. Foranledningen var en kronikk i DN fra forsker Ole-Andreas Elvik Næss ved NHH. Han stilte spørsmål ved at «man kan ta et fem år langt opphold i Sveits, realisere gevinsten sin og flytte hjem igjen til Norge». «Skattehullet» består av en mulighet til å selge aksjer skattefritt hvis man har bodd i utlandet i fem år. Men fullt så enkelt er det ikke. (…) Må selge boliger Nedtellingen til fem år kan startes på to måter. Den ene er at man følger kravene for utflytting etter norsk internrett: – Man må ha bosted i utlandet. – Man kan ikke eie eller leie bolig i Norge. – Man kan heller ikke disponere bolig på annen måte, eksempelvis gjennom ektefelle eller barn. – Man kan ikke være i Norge mer enn 61 dager i året. Oppfyller man disse kravene, slipper man å forholde seg til norske skattemyndigheter etter tre år. Etter fem år er man fritatt «exit-skatten» som gir Norge rett til å kreve skatt på aksjegevinster. (e24.no 16.2.2022).)

- Avvist av Høyesterett – Sportradar-gründere falt i sveitsisk skattefelle.

(Anm: Avvist av Høyesterett – Sportradar-gründere falt i sveitsisk skattefelle. De to norske Sportradar-grunnleggerne Petter Fornæss og Ivar Arnesen må betale skatt på gevinst av aksjesalg i Norge, etter at Høyesterett har avvist å behandle ankesaken. Årsaken er at Sveits defineres som et lavskattland utenfor EØS. (…) De to gründerne tapte først saken i Oslo tingrett i april 2020, en dom som ble opprettholdt av Borgarting lagmannsrett i oktober 2021. Høyesterett har nå enstemmig avvist å behandle saken, og dommen fra lagmannsretten er rettskraftig. (dn.no 12.2.2022).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Selvisk (- egenkjærlig; egoistisk.)

(Anm: selvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærlig; egoistisk SITATER – snevre selviske hensyn  (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov ­ (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … ­– er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Disse norske rikingene har allerede flyttet til Sveits. (- Ifølge skattelistene bor det godt over 1.000 nordmenn med postadresse i Sveits.) (- Mangemilliardær Stein Erik Hagen, som har barna Caroline og Carl Erik i landet, er blant dem som har vært åpen om at skatt har spilt en rolle.)

(Anm: Disse norske rikingene har allerede flyttet til Sveits. Toppjobber, skimuligheter og skattefordeler trekker milliardærene til Sveits. Nå følger Bjørn Dæhlie etter. Zürich og Sveits er – blant annet på grunn av sitt skattenivå – attraktivt for utlendinger. (…) Sveits er imidlertid ikke bare et land Dæhlie er glad i etter mange skiturer, det er også kjent som et skatteparadis – nummer fem på listen til Tax Justice Network. I et skatteparadis kan utlendinger og selskaper få lave skatter, og ofte mindre innsyn. Det er ikke ulovlig å ha verdier i skatteparadiser. Skilegenden har kjøpt en 15-millioners leilighet den lille byen Zug, ifølge Dagbladet. Zug huset lenge en av verdens rikeste menn, Ikea-gründer Ingvar Kamprad, som gikk bort i 2018. Ifølge skattelistene bor det godt over 1.000 nordmenn med postadresse i Sveits. Mangemilliardær Stein Erik Hagen, som har barna Caroline og Carl Erik i landet, er blant dem som har vært åpen om at skatt har spilt en rolle. – Det er selvsagt også mange andre grunner til at man blir boende utenlands enn formuesskatten, men den er utvilsomt en av årsakene, sa Stein Erik Hagen til DN i 2017. – Datteren min har bodd i Sveits i åtte år og har spart 2,2 milliarder kroner i formuesskatt på å flytte ut av landet, sa han den gangen. (e24.no 5.2.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. (- Konklusionen overrasker ikke Jakob Egholt Søgaard, der er adjunkt i økonomi ved Københavns Universitet: »Hvis man sænker skatten hos de rigeste, vil uligheden blive større.) (- Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik.)

(Anm: Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. Danske økonomer kritiserer dog studiets afvisning af 'trickle down-effekten'. »Vores resultat er derfor et stærkt bevis mod, at den udbredte politisk-økonomiske ide om, at skattelettelser for de rigeste siver ned og booster økonomien i samfundet,« skriver forskerne i deres konklusion. To danske økonomer udfordrer konklusionen. Skatten for de rigeste i samfundet er raslet ned de seneste 50 år, og tendensen kan ses i langt de fleste lande. Men med topskattelettelser følger større ulighed i samfundet. Det konkluderer britiske forskere i et nyt studie, hvor de har set på effekten af skattelettelser blandt samfundets rigeste i 18 lande - herunder Danmark - over en periode på 50 år. »Vi finder helt generelt, at skattelettelsen blandt de rigeste leder til større ulighed i indkomst, både på den korte og lange bane,« opsummerer forskerne således i studiet. Konklusionen overrasker ikke Jakob Egholt Søgaard, der er adjunkt i økonomi ved Københavns Universitet: »Hvis man sænker skatten hos de rigeste, vil uligheden blive større. Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik. (videnskab.dk 18.1.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- De økonomiske konsekvensene av store skattekutt for de rike. (- Vi finner skattekutt for de rike som fører til høyere inntektsulikhet både på kort og mellomlang sikt. Slike reformer har derimot ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet.) (- Våre resultater gir derfor sterke bevis mot den innflytelsesrike politiske-økonomiske ideen om at skattekutt for de rike «drypper ned» for å øke den bredere økonomien.)

(Anm: The economic consequences of major tax cuts for the rich. Abstract The last 50 years has seen a dramatic decline in taxes on the rich across the advanced democracies. There is still fervent debate in both political and academic circles, however, about the economic consequences of this sweeping change in tax policy. This article contributes to this debate by utilizing a newly constructed indicator of taxes on the rich to identify all instances of major tax reductions on the rich in 18 Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) countries between 1965 and 2015. We then estimate the average effects of these major tax reforms on key macroeconomic aggregates. We find tax cuts for the rich lead to higher income inequality in both the short- and medium-term. In contrast, such reforms do not have any significant effect on economic growth or unemployment. Our results therefore provide strong evidence against the influential political–economic idea that tax cuts for the rich ‘trickle down’ to boost the wider economy. Socio-Economic Review 2022 mwab061 (Published: 07 January 2022).)

- Rikinger trygler: - Urettferdig. (- I et opprop trygler de derfor verdensledere og beslutningstakere om at de rikeste, dem selv inkludert, burde betale - ikke mindre - men mer skatt.) (- Verdens dollarmilliardærer har blitt 5000 milliarder dollar, ikke helt beskjedne 43 000 milliarder norske kroner, rikere under pandemien, ifølge rapporten.)

(Anm: Rikinger trygler: - Urettferdig. I forbindelse med toppmøtet Verdens økonomiske forum kommer et knippe svært velstående personer med en nokså uvanlig bønn. RIKING-SAMFUNN: På de kunstig skapte øyene Palm Jumeira i Dubai har noen av verdens rikeste personer bosatt seg. Nå roper en gruppe rikinger varsko om en «urettferdig» situasjon.  (…) I forbindelse med møtet går en eksklusiv gruppe bestående av 100 dollarmillionærer og milliardærer ut med en nokså oppsiktsvekkende bønn. (…) Rikingene viser til at temaet for årets WEF-møte er «hvordan jobber vi sammen og for å gjenreise tilliten?». Her peker de på ett spesielt grep som løsning på dette. (…) De rike drar fra En fersk rapport fra den britiske humanitære organisasjonen Oxfam belyser hvordan de rikeste har dratt fra i løpet av pandemien. Verdens dollarmilliardærer har blitt 5000 milliarder dollar, ikke helt beskjedne 43 000 milliarder norske kroner, rikere under pandemien, ifølge rapporten. Når det gjelder verdens ti rikeste menn så har de over doblet sin formue under coronapandemien, fra en samlet formue på 700 milliarder dollar i mars 2020 til 1500 milliarder i november 2021. Dermed har denne gruppen blitt 1,3 milliarder dollar rikere hver dag under pandemien. - For å si det enkelt, å gjenreise tilliten krever skattlegging av de rike. Verden - alle land - må kreve at de rike betaler en mer rettferdig andel, fortsetter millionærene i brevet og legger til: - Skatt oss, de rike, og skatt oss nå. (dagbladet.no 19.1.2022).)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Politiet kan gå etter Dubai-formuene. (- Påtalemyndigheten har ment det bevist at de forretningspartnerne har svindlet til seg 18,5 millioner kroner gjennom misbruk av den statlige støtteordningen Skattefunn.)

(Anm: Politiet kan gå etter Dubai-formuene. Rolf Gunnar Hultins eiendeler og utenlandsformue var ikke et tema i rettssaken der han ble dømt for grovt skattesvik. Men han venter at Økokrim vil gå etter Dubai-eiendommene. Dersom Dubai-investorene Rolf Hultin og Terje Steinsland ikke kan gjøre opp for seg ved en rettskraftig dom, vil staten kunne gå etter investorenes eiendeler, både i Norge og i utlandet. Dubai-investorene Rolf Gunnar Hultin (73) og Terje Steinsland (70) ble tirsdag dømt til henholdsvis 4 år og seks måneders fengsel, og to år og tre måneders fengsel for grovt skattesvik. I tillegg ble de dømt til å betale erstatning til staten på i alt 12,8 millioner kroner. Påtalemyndigheten har ment det bevist at de forretningspartnerne har svindlet til seg 18,5 millioner kroner gjennom misbruk av den statlige støtteordningen Skattefunn. Begge nektet straffskyld, med unntak av to forhold Hultin har erkjent. (e24.no 15.2.2023).)

- Visste om Dubai-eiere – ba ikke om skatteinfo på flere år. (- I flere år har Skatteetaten visst at nordmenn er registrert med verdifulle eiendommer i Dubai, uten å føre det i skattemeldingen.) (- Daværende skattedirektør Hans Christian Holte varslet at de ville jobbe med å finne formuer i utlandet og sa til Dagbladet at «det er mye bedre at de kommer til oss, enn at vi finner dem, for deres egen del».)

(Anm: Visste om Dubai-eiere – ba ikke om skatteinfo på flere år. I flere år har Skatteetaten visst at nordmenn er registrert med verdifulle eiendommer i Dubai, uten å føre det i skattemeldingen. Tidligere hemmeligholdte tall viser at Skatteetaten har latt være å be om informasjon fra Emiratene som kunne avslørt dem. (…) Det kommer frem i et svar til Stortinget fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), på et spørsmål fra SVs Cato Brunvand Ellingsen. Ellingsens spørsmål kom etter at E24 i høst avslørte hvordan personer som er siktet, tiltalt, dømt eller etterlyst for kriminelle forhold i Norge, er registrert med eiendom for over 180 millioner kroner i Dubai, ifølge en lekkasje av eiendomsdata fra begynnelsen av 2020. (…) I januar 2019 ble det avslørt at over 70 nordmenn var registrert med eiendom i emiratet, mens bare et fåtall meldte fra til norske skattemyndigheter i tråd med loven. Daværende skattedirektør Hans Christian Holte varslet at de ville jobbe med å finne formuer i utlandet og sa til Dagbladet at «det er mye bedre at de kommer til oss, enn at vi finner dem, for deres egen del». (e24.no 7.1.2023).)

- Narko, svindel og våpen i Norge: Her er eiendommene i Dubai. (- E24 har så langt funnet 260 personer med norsk bakgrunn registrert med 380 eiendommer i Dubai i en lekkasje fra 2020. Til sammen er de verdt godt over en milliard kroner. Eiendom i utlandet er skattepliktig i Norge og skal opplyses om på selvangivelsen.)

(Anm: Narko, svindel og våpen i Norge: Her er eiendommene i Dubai. (…) Den tidligere narkosmugleren er oppført med svært lav inntekt i Norge i mange år. Men i Dubai er han listet som eier av eksklusive leiligheter. Totalt hadde Oslo-mannen befatning med 450 kilo hasj, konkluderte Borgarting lagmannsrett i 2014. En nederlandsk hovedmann i saken ble dømt for befatning med over 1,6 tonn hasj. – Den var den gang en av norgeshistoriens største saker, sier statsadvokat Tonje Tønder til E24. (…) Alvorlig kriminalitet E24 har så langt funnet 260 personer med norsk bakgrunn registrert med 380 eiendommer i Dubai i en lekkasje fra 2020. Til sammen er de verdt godt over en milliard kroner. Eiendom i utlandet er skattepliktig i Norge og skal opplyses om på selvangivelsen. 214 av de registrerte eierne skatter til Norge, men bare under én av fem oppga eiendommene til norske skattemyndigheter i tråd med loven. De siste månedene har E24 jobbet med å kartlegge personene listet som eiere i lekkasjen og kan nå avsløre at: (…) Organisasjonen Tax Justice Network (TJN) rangerer De forente arabiske emirater som et av mest lukkede skatteparadisene i verden. (…) Fra dop til Dubai Tre er dømt i saker som omhandlet betydelige mengder narkotika. Blant dem er dem er den tidligere narkosmugleren fra Oslo, som kjørte et vogntog med hasj i 2011 før han ble pågrepet. Mannen soner fortsatt. E24 har sendt ham opplysningene som fremkommer i denne artikkelen og bedt om en kommentar. – Han ønsker ikke å kommentere de lekkede opplysningene fra Dubai slik de fremkommer, sier advokat Ole Petter Drevland i advokatfirmaet Drevland & Grape. (…) John Christian Elden er advokaten både til Umar Zahoor og mannen som ble dømt for Nordea-bedrageriet. (dn.no 22.10.2022).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

- 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. (- Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent.) (- Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021.)

(Anm: 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelige forhold i 2021, det er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021. Dette er en økning fra 12 701 rapporter året før. Økningen er på 30 prosent, det kommer frem i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning). Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent. Avdelingsleder i EFE i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at økningen i antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at bankene gjør et godt arbeid. (finanswatch.no 23.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ellevilt superyacht-salg: - Forkastelig.

(Anm: Ellevilt superyacht-salg: - Forkastelig. Salget av luksuriøse fartøy har skutt i været under corona. Det får enkelte til å reagere. I fjor førte coronapandemien til en eksplosiv vekst i båtsalget i blant annet Norge, og det samme har gjentatt seg i år. Denne sesongen kan man imidlertid forvente å se langt flere luksusfartøy på sjøen. Ifølge BBC har det vært et kjempemarked for salg av superyachter så langt i 2021. Hittil har rikinger verden over punget ut et samlet beløp på over 1 milliard pund, eller 11,8 milliarder norske kroner for å sikre sin egen «konge på sjøen». (dagbladet.no 21.5.2021).)

- Når en bolig til 92,5 millioner kroner ender opp med en verdi på 9,8 millioner kroner, er det jo noe som er feil. (- Norge har verdens beste database for boliginformasjon.) (- Politikerne vil ikke at folk skal betale for mye skatt på verdien av egen bolig, derfor oppføres boligen du bor i kun med 25 prosent av markedsverdien. Det betyr at villaen med nær tre mål tomt på Frogner i Oslo blir stående med en verdi på 6,15 millioner kroner i investorens skattemelding.)

(Anm: Når en bolig til 92,5 millioner kroner ender opp med en verdi på 9,8 millioner kroner, er det jo noe som er feil. Norge har verdens beste database for boliginformasjon. Det er på tide å begynne å bruke den for å unngå tilfeldig verdsetting av boliger og hytter. En kjent investor kjøpte i fjor en villa på beste Oslo vest for 92,5 millioner kroner. I Skatteetatens modell for beregning av formuesverdi av boliger ble markedsverdien redusert til 24,6 millioner kroner. Men prisbarberingen er ikke over med det. Politikerne vil ikke at folk skal betale for mye skatt på verdien av egen bolig, derfor oppføres boligen du bor i kun med 25 prosent av markedsverdien. Det betyr at villaen med nær tre mål tomt på Frogner i Oslo blir stående med en verdi på 6,15 millioner kroner i investorens skattemelding. (aftenposten.no 31.1.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hevder advokater slapp unna skatteregning ved hjelp av kontakter i etaten. (- Klassekampen skriver at de ikke kjenner til hvilke advokater eller advokatfirmaer det dreier seg om på grunn av at opplysningene er sladdet i innsynsdokumentene.)

(Anm: Hevder advokater slapp unna skatteregning ved hjelp av kontakter i etaten. Varslere i Skatteetaten hevder advokater skal ha gått via direktoratet for å påvirke utfallet i enkeltsaker. Det er Klassekampen som skriver at Finansdepartementet høsten 2019 mottok to svært alvorlige varsler fra ansatte i Skatteetaten. Varslene gikk ut på at personer i Skattedirektoratet hadde gått ut over sin myndighet, og grepet inn i skattekontors enkeltsaker på vegne av enkeltaktører på bakgrunn av «utenforliggende hensyn». I det ene varselet vises det til at advokater skal ha sluppet for billig unna etter å ha fått slik innsidehjelp. Klassekampen skriver at de ikke kjenner til hvilke advokater eller advokatfirmaer det dreier seg om på grunn av at opplysningene er sladdet i innsynsdokumentene. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark har kun besvart avisen via e-post. Hun sier direktoratet ikke kjenner til varslingssakene, utover dokumentene Klassekampen sitter på. (advokatwatch.no 8.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Corporate Tax Haven Index 2021. Viser at rike OECD-land har skylden for strukturene som muliggjør skattetap fra selskaper. (- Selskapers skatteomgåelse (både lovlig og ulovlig) koster skattemyndigheter verden over $245 milliarder i tapte skatteinntekter årlig[2].)

(Anm: Corporate Tax Haven Index 2021. Viser at rike OECD-land har skylden for strukturene som muliggjør skattetap fra selskaper. Corporate Tax Haven Index (CTHI), som offentliggjøres i dag, er verdens mest omfattende uavhengige rangering av hvilke land som tilrettelegger for skatteomgåelse fra selskaper. Indeksen finner du her.  Selskapers skatteomgåelse (både lovlig og ulovlig) koster skattemyndigheter verden over $245 milliarder i tapte skatteinntekter årlig[2]. (taxjustice.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. (- Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen.)

(Anm: Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. Tilsynsmyndigheter står i fare for å gå glipp av det store bildet, mener både det norske og danske Finanstilsynet. Europas tusenvis av sider med bankregler og -direktiver er blitt så tyngende å håndheve at de truer tilsynsmyndighetenes evne til å se den reelle risikoen som bygger seg opp i de finansielle systemene. Slik lyder en advarsel fra Norge og Danmarks finanstilsynssjefer, ifølge Financial Times. I separate intervjuer med avisen har Morten Baltzersen, leder av Finanstilsynet, og Jesper Berg, leder for Danmarks motpart, kommet med skarp kritikk mot bredden og kompleksiteten i bankreguleringen. (…) Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen. – Det er for mye, og du risikerer å gå deg vill i detaljene i motsetning til å tenke på hva den reelle risikoen er, argumenterte Berg.  (dn.no 24.12.2021).)

- Økokrimsjefen: Har ikke kapasitet til å ettergå alle tips om fiskekriminalitet. – Det er store rom for å begå kriminalitet i fiskeri- og havbruksnæringen, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. I Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina: Smuglerruten» kommer det fram at laks fra norske eksportører er smuglet inn i Kina fra Vietnam.

(Anm: Økokrimsjefen: Har ikke kapasitet til å ettergå alle tips om fiskekriminalitet. – Det er store rom for å begå kriminalitet i fiskeri- og havbruksnæringen, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. I Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina: Smuglerruten» kommer det fram at laks fra norske eksportører er smuglet inn i Kina fra Vietnam. Økokrim-sjefen har sett Brennpunkt-dokumentaren «Smuglerruta», om smugling av norsk laks fra Vietnam til Kina. Han reagerer sterkt på det som kommer fram. – Vi kommer til å snakke både med toll, skatt og Mattilsynet om denne saken. Det er naturlig at de bruker sine hjemlersystemer, før vi setter i gang en eventuell etterforskning, fremholder Pål Lønseth. Han løfter en advarende finger mot den delen av bransjen som har eksportert laks til Kina via Vietnam: – Hvis man helt bevisst bryter loven og eget regelverk, er man ute og sklir. Og man vet ikke hvor den sklia ender. (…) Hjemme og ute I Kina er en lang rekke personer dømt for smugling av norsk laks. De er også dømt for å ha unndratt betydelige beløp i skatter og avgifter. – Kravet til dobbelt straffbarhet er oppfylt. Det vil si at handlingen er straffbar både i utlandet og Norge, sier jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på økonomisk kriminalitet. (nrk.no 1.2.2022).)

- Lakseeksportør: – Vi har ikke vært flinke nok. (- Regjeringen krever at alle lakseeksportører skal kontrollere importørene sine. Hensikten er å hindre korrupsjon.) (- NRK Brennpunkt dokumenterte tidligere i år at det også dreide seg om smugling.) (- Vi burde lagt mer vekt på etisk handel, sier Berge. Han presiserer at dersom de har gjort noen feil, er det utilsiktet.)

(Anm: Lakseeksportør: – Vi har ikke vært flinke nok. Store norske lakseeksportører til Vietnam kontrollerte ikke importørene sine slik regjeringen krever. Regjeringen krever at alle lakseeksportører skal kontrollere importørene sine. Hensikten er å hindre korrupsjon. Likevel ble tonnevis av norsk laks sendt til adresser i Vietnam der det ikke fantes noe fiskemottak. (…) Fra Vietnam ble norsk laks transportert videre inn i det kinesiske markedet. NRK Brennpunkt dokumenterte tidligere i år at det også dreide seg om smugling. – Sjor er kjent med at noen sluttkunder var kinesiske selskap. Vi burde lagt mer vekt på etisk handel, sier Berge. Han presiserer at dersom de har gjort noen feil, er det utilsiktet. (nrk.no 12.4.2022).)

- Slik ble norsk laks smuglet inn i Kina. Har du hørt om de slemme kineserne som ødela for norsk lakseindustri? Det finnes en annen historie fra årene da Norge var uvenner med Kina. Den handler om smugling. (- Det er ikke bare snakk om smugling, men skatteunndragelse og hvitvasking.)

(Anm: Slik ble norsk laks smuglet inn i Kina. Har du hørt om de slemme kineserne som ødela for norsk lakseindustri? Det finnes en annen historie fra årene da Norge var uvenner med Kina. Den handler om smugling. (…) Veldig velstående I årene før fredsprisen er Norge i en unik posisjon i Kina. Norsk laks har på det meste en markedsandel på utrolige 97 prosent. I 2010 skal det feires på sjømatmessen i Shanghai. Norsk laks nummer 10 millioner er på vei til Kina – sammen med fiskeriministeren. En av laksebedriftene som er i ferd med å bygge seg opp i Kina, er Salmar på Frøya i Trøndelag. Det er kontrollert av selskapets konsernsjef, Gustav Witzøe. Norsk laks har gjort Gustav Witzøe til en velstående mann. Finansmagasinet Kapital plasserte ham på femteplass på lista over landets rikeste i 2020. Selskapet hans omsatte for nesten 13 milliarder i 2020. (…) Hvor går grensen? Finansdirektør i Salmar, Trine Romuld Sæther, skriver dette i en e-post: «Salmar har ingen oversikt over lakseeksport fra Vietnam, men vi følger naturligvis gjeldende regler for kontroll med handel av varer, de såkalte Incoterms.» «Vi pakker fisk som bestilt, sender faktura, plukkliste, helsesertifikat og opprinnelsessertifikat i tråd med myndighetskrav. Ut over å etterleve disse internasjonalt anerkjente reglene, har Salmar i praksis ingen mulighet til å kontrollere hvem importører selger laksen videre til.» Men har norske eksportører noe ansvar for å sjekke kundene sine i andre land? Bør de undersøke om kundene følger lover og regler og ikke er innblandet i noe kriminelt? – Det er jo litt sånn at vi må snakke med kundene våre, sier Even Hopland i Sekkingstad. – Men vi har et begrenset ansvar for hvilken forretningsførsel de gjør. Så lenge vi leverer en lovlig vare til dem, så er det deres ansvar hva de gjør med den videre, sier han. Men noen ser annerledes på det. (…) Bare lukke øynene? På Handelshøyskolen i Bergen har professor Tina Søreide pakket kontoret. 1.februar begynner hun i jobben som ny konkurransedirektør. Men her uttaler hun seg som en av landets fremste korrupsjonseksperter. – Skulle det vise seg at norske selskaper har vært involvert i korrupsjon, kan de bli holdt ansvarlig i Norge, sier Tina Søreide. – Hvis man driver handel i land med så store korrupsjonsutfordringer som man har både i Vietnam og Kina, så er det helt opplagt at man må ha på plass et etterlevelsessystem, påpeker hun. – Dette må man ha for å kartlegge og identifisere risikoen for at man kan tjene penger på noe som er ulovlig. Hvem er det som er agenter? Hva skjer med denne fisken? De kan ikke bare selge fisken ut av Norge og lukke øynene deretter. Og så legger hun til: – Hvis det er sånn at denne fisken er smuglet over til Kina, kan det være snakk om flere typer ulovligheter. Det er ikke bare snakk om smugling, men skatteunndragelse og hvitvasking. Even Hopland sier at han ikke frykter noen etterforskning. Administrerende direktør i Sekkingstad, Even Hopland er ikke redd – Ringer politiet på døren hos meg, skal de få alle de opplysningene de ønsker. (nrk.no 31.1.2021).)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Avisbud-nettverk dømt for hvitvasking av Schibsted-penger.

(Anm: Avisbud-nettverk dømt for hvitvasking av Schibsted-penger. Et ektepar fra Latvia er dømt til fengsel i to år og ti måneder. Her hvitvasker det latviske nettverket penger som kommer fra skatteunndragelse, ifølge Økokrim. Bildet ble brukt som bevis under rettssaken i Hordaland tingrett. Mellom 2011 og 2018 drev de to et avisbud-selskap. Det leverte aviser som Bergens Tidende og Aftenposten i bergensområdet. Det var et enkeltpersonforetak, som fungerte som en underleverandør for Schibsted Distribusjon. Nå er mannen og kvinnen dømt i Hordaland Tingrett til fengsel i to år og ti måneder for omfattende skatte- og avgiftsjuks. (…) Nekter å svare Aftenposten har tidligere skrevet om ekteparets omfattende virksomhet. Under rettssaken kom det frem at de som hadde levert avisene jobbet svart. Det var heller ikke de samme personene som hadde skrevet kontrakt med Schibsted Distribusjon. (aftenposten.no 2.4.2022).)

- Her mener politiet det latviske nettverket hvitvasker Schibsted-penger. (- Spøkelsesfirmaer ble brukt til å hvitvaske avisbud-penger.) (- Schibsted nekter å svare på om de vet hvem som leverte avisene svart.)

(Anm: Her mener politiet det latviske nettverket hvitvasker Schibsted-penger. Spøkelsesfirmaer ble brukt til å hvitvaske avisbud-penger. Schibsted nekter å svare på om de vet hvem som leverte avisene svart. Her hvitvasker det latviske nettverket penger som kommer fra skatteunndragelse, ifølge Økokrim. Bildet ble brukt som bevis under rettssaken i Hordaland tingrett sist måned. Det latviske nettverket har til sammen tatt ut kontanter for nærmere elleve millioner kroner. (…) Hvorfor tar han ut så mange penger kontant? Og hvor stammet de fra? – Pengene stammer fra en leveringsavtale med Schibsted Distribusjon, og han tar ut kontanter for å unndra skatter og avgifter, sier statsadvokat ved Økokrim, Jens Bachke, til Aftenposten. (…) Spøkelsesfirmaer Skatte- og avgiftsunndragelsen skal blant annet ha blitt gjennomført ved hjelp av fiktiv fakturering, ifølge Økokrim. Schibsted hadde kontrakt med et enkeltmannsforetak. Denne underleverandøren hadde igjen åtte underleverandører, alle var såkalte «spøkelsesfirmaer», enkeltmannsforetak Økokrim mener kun eksisterte på papiret. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Skatteetaten skjerper innsatsen mot skjulte kryptoverdier.

(Anm: Skatteetaten skjerper innsatsen mot skjulte kryptoverdier. Verdier for titalls milliarder kroner i kryptovaluta oppgis ikke til beskatning. Skatteetaten styrker nå ekspertgruppen som jobber med kryptovaluta for å veilede og kontrollere mer. (…) Nye kryptotall Oppdaterte tall for skattemeldingen 2020 er nå klare. Sammenliknet med tidligere år viser resultatene en markant økning i antall personer som nå rapporterer at de eier kryptovaluta. (…) Rapporterte formuer 2020: 7,5 milliarder kroner. (skattetaten.no 15.1.2022).)

- Den omdiskuterte kanadiske psykologen Jordan Peterson advarer mot bitcoins konsekvenser. (- Den kanadiske psykologen og bestselgerforfatteren Jordan Peterson mener bitcoin fratar politikerne makt og kan føre til at skattesystemet kollapser.)

(Anm: Den omdiskuterte kanadiske psykologen Jordan Peterson advarer mot bitcoins konsekvenser. Den kanadiske psykologen og bestselgerforfatteren Jordan Peterson mener bitcoin fratar politikerne makt og kan føre til at skattesystemet kollapser. Den omstridte kanadiske psykologen og bestselgende forfatteren Jordan Peterson blir mottatt med stående ovasjoner på Bitcoin 2022, verdens største bitcoinfestival i Miami. – Ideen om et desentralisert pengesystem er en revolusjonerende idé, sier Peterson. Les også: 14.000 nordmenn har kryptovaluta for 8,4 milliarder kroner: Digitalt gullrush i Miami (dn.no 10.4.2022).)

- Skatteetaten skal jakte kryptovaluta hos 300.000 nordmenn. (- Antallet personer som har rapportert inn at de eier kryptovaluta steg fra 8.723 i 2019 til 13.846 i 2020.) (- Dette er kun en liten andel av totalen, tror Skatteetaten.)

(Anm: Skatteetaten skal jakte kryptovaluta hos 300.000 nordmenn. Skatteetaten tror at nordmenn eier kryptovaluta for flere titalls milliarder kroner uten å betale skatt av det. Nå styrker de innsatsen. Skatteetaten, her ved divisjonsdirektør Odd Woxholt, har identifisert mellom 60.000 og 70.000 kryptoinnehavere. Det reelle tallet er trolig mye høyere. (…) Antallet personer som har rapportert inn at de eier kryptovaluta steg fra 8.723 i 2019 til 13.846 i 2020. Dette er kun en liten andel av totalen, tror Skatteetaten. (e24.no 15.1.2022).)

- Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy.

(Anm: Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy. Spesielt ett trekk gjør at kryptokunst mer utsatt for hvitvasking enn tradisjonell kunst, ifølge lederen for hvitvaskingsteamet til Økokrim. Den nye kunstfenomenet kryptokunst kan være i ferd med seile opp som en ny måte å hvitvaske kriminelt utbytte på. De digitale eiendelene, også kalt NFT-er (non-fungible token), omsettes til stadig høyere priser i et uregulert marked. Og det er flere røde flagg ved måten de unike versjonene skifter hender på, ifølge Økokrim. Økokrim bekrefter at det nå følger nøye med på utviklingen. (dn.no 11.8.2021).)

- Absurde boligpriser opdeler vores samfund. (- For 16 år siden købte vi en almindelig familiebolig i København.) (- Gennemsnitlig har vi i de 16 år tjent 200.000 kr. årligt på at bo.) (- Vi har ikke betalt en 25 øre i skat af stigningen i boligens værdi.)

(Anm: Absurde boligpriser opdeler vores samfund. For 16 år siden købte vi en almindelig familiebolig i København. Nu har vi lige solgt den. Gennemsnitlig har vi i de 16 år tjent 200.000 kr. årligt på at bo. Ud over at bo og leve i huset har vi ikke gjort noget. Uden at røre en finger har vi årligt tjent, hvad der nærmer sig en gennemsnitsløn. Vi har ikke betalt en 25 øre i skat af stigningen i boligens værdi. (jyllands-posten.dk 17.10.2021).)

- Thommessen bistod da SBB punget ut 4,6 milliarder kroner for 142 eiendommer. (- Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) fra Sverige har kjøpt 142 eiendommer fra det norske barnehagekonsernet Trygge Barnehager for til sammen 4,6 milliarder kroner.) (- Trygge Barnehager har som en del av avtalen også signert en leasingavtale på 25 år, med mulighet for forlengelse i inntil 20 år.)

(Anm: Thommessen bistod da SBB punget ut 4,6 milliarder kroner for 142 eiendommer. Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) fra Sverige har kjøpt 142 eiendommer fra det norske barnehagekonsernet Trygge Barnehager for til sammen 4,6 milliarder kroner. Thommessen har bistått SBB i forbindelse med transaksjonen, opplyser det norske advokatfirmaet i et innlegg på LinkedIn. Totalt 142 eiendommer har vært inkludert i milliardavtalen. Trygge Barnehager har som en del av avtalen også signert en leasingavtale på 25 år, med mulighet for forlengelse i inntil 20 år. (advokatwatch.no 14.12.2021).)

- Upresis om «konsern- bidrag». (- Siviløkonom og medlem av Velferdstjenesteutvalget Gøril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag». Men Bjerkan er heller ikke særlig presis. Hun utelater hovedpoenget i det jeg ville ha frem, nemlig at «konsernbidrag» ikke er det samme som «profitt» eller utbytte.)

- Civita bommer på riking-skatt. Man skal være godt planta i Cognac-klubben til Høyre for å tro at de rikeste ikke har råd til en større skatteregning.

(Anm: Torbjørn Vereide, stortingsrepresentant (Ap). Civita bommer på riking-skatt. Man skal være godt planta i Cognac-klubben til Høyre for å tro at de rikeste ikke har råd til en større skatteregning. Da blir det litt merkelig når Civita-sjef og høyregeneral Kristin Clemet vil bortforklare undersøkelsen. I utspillet antyder hun at de som ble spurt sikkert ikke skjønte spørsmålet. De super-rike sitter på «næringsformue», og denne tror hun folk vil verne om. Det er en tåkelegging. (…) Ulikhetene i Norge har økt i flere år. En rapport fra SSB viser at de rike rykker fra både på inntekt og formue, og at de i praksis betaler mindre av inntektene sine i skatt enn folk flest. Da blir det rart å late som at skatt på rikdom ikke treffer. De rikeste tjener gjerne pengene sine på kapitalinntekter. Som SSB påpeker, skjules disse gjerne i såkalte holding-selskaper. Det Clemet glatter over som «næringsformue» er ofte ikke annet enn skattetilpasning. (dagbladet.no 24.7.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Når er utbytte skattemessig ulovlig?

(Anm: Når er utbytte skattemessig ulovlig? Sammendrag Ved utdeling av utbytte kan det hefte ulike prosessuelle eller materielle feil. Feilene kan medføre at utbytte blir fullt ut skattepliktig. Skattesanksjoner forutsetter imidlertid at feilen er vesentlig, og det er betydelig usikkerhet rundt hvilke feil som kvalifiserer som vesentlige. I artikkelen drøftes nærmere hva som skal til for å konstatere vesentlighet og hvilke feil dette kan gjelde. (…) Avsluttende bemerkninger Dersom en utbytteutdeling er heftet med en vesentlig feil, vil utbyttet anses ulovlig for skattemessige formål. Spørsmålet er da om utbyttet kan «avinnvinnes» slik at aksjonær(ene) unngår full skatteplikt. Praksis fra skattemyndighetene åpner for at et ulovlig utdelt utbytte på visse vilkår likevel ikke anses innvunnet og dermed ikke er skattepliktig for aksjonær(ene). Skattemyndighetene har de senere årene foretatt ulike justeringer i denne praksisen, men vi går ikke nærmere inn på gjeldende vilkår i nærværende artikkel. Praktisk økonomi & finans 2021;37(4)

- Ulikhet og skatt: Lønnsomt å være rik. (- De aller rikeste i Norge betaler mindre skatt enn de rikeste i USA, og helt i toppen er skattetrykket lavere jo mer penger man har.)

(Anm: Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda. Ulikhet og skatt: Lønnsomt å være rik. De aller rikeste i Norge betaler mindre skatt enn de rikeste i USA, og helt i toppen er skattetrykket lavere jo mer penger man har. PENGENE YNGLER: For slike som laksemilliardær Gustav Witzøe er livet enkelt. Pengene hans jobber for ham. Selv om pengene puttes i et passivt indeksfond fra den lokale sparebanken, og han lener seg tilbake, får han en kapitalinntekt mer enn hundregangeren av en typisk arbeidstaker i hjemkommunen Frøya, skriver kronikkforfatteren. For slike som laksemilliardær Gustav Witzøe er livet enkelt. Pengene hans jobber for ham. Selv om pengene puttes i et passivt indeksfond fra den lokale sparebanken, og han lener seg tilbake, får han en kapitalinntekt mer enn hundregangeren av en typisk arbeidstaker i hjemkommunen Frøya. (…) Vi visste allerede at ulikheten var betydelig økende over tid. Nå viser en ny forskningsrapport fra SSB at ulikheten er mer enn 30 prosent høyere enn det offisiell statistikk hittil har vist. Rapporten bør tvinge fram en annen debatt om skatt enn den vi har sett i det politiske Norge de siste åra, hvor mye handler om omfordeling mellom ganske vanlige lønnsmottakere. (dagbladet.no 6.12.2021).)

- Kronikk: Det hjelper lite om skattereglane i teorien er gode dersom ingen forstår dei. (- Skattesystemets verknad på økonomien avheng av korleis folk faktisk oppfattar og tilpassar seg reglane, ikkje av korleis teorimodellar seier at folk burde oppføre seg.)

(Anm: Annette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, leiar av Senter for skatte- og adferdsforskning. Kronikk: Det hjelper lite om skattereglane i teorien er gode dersom ingen forstår dei. Skattesystemets verknad på økonomien avheng av korleis folk faktisk oppfattar og tilpassar seg reglane, ikkje av korleis teorimodellar seier at folk burde oppføre seg. (…) Les også:  av korleis teorimodellar seier at folk burde oppføre seg. (…) Les også: Kronikk: Forby skalselskap  Saman med Kjetil Telle og Wojciech Kopczuk har eg forska på innføringa av utbytteskatt gjennom aksjonærmodellen i 2006. I kombinasjon med fritaksmodellen ga denne incentiv til å flytte personleg eigde aksjar over i holdingselskap før skatteendringa. Dette kunne ein gjere utan å utløyse gevinstbeskatning så lenge visse betingelsar var oppfylte. Men for å gjere dette, måtte aksjonærane både vite om reglane, den komande regelendringa, og dekke kostnadene forbunde med dette. (…) Les også: Kronikk: Hva med utbytteskatt også på utbytter som betales til selskaper? (dn.no 2.2.2022).)

- Fordeling i pandemiens tid. (- Det handler om mer enn høye strømpriser.) (- Nå er det på tide å snakke om skatt igjen.) (-Særlig på formue - og arv.)

(Anm: Av Hanne Skartveit. Fordeling i pandemiens tid. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Det handler om mer enn høye strømpriser. Nå er det på tide å snakke om skatt igjen. Særlig på formue - og arv. Forskjellene hadde økt allerede. Over hele verden. De rike var blitt rikere. Vanlige folk hadde sakket akterut. Så kom coronaen. Og forskjellene økte enda mer. Også her hos oss. De som eier sin egen bolig, og kanskje har aksjer eller fond i tillegg, har blitt rikere gjennom pandemien. I hvert fall på papiret. Boligprisene har økt. Veien inn til boligmarkedet har blitt enda smalere for dem som ikke har kommet inn ennå. Særlig gjelder dette de unge. (…) Når politiske ungdomsorganisasjoner så ulike som AUF og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen om utspill som kan gjøre boligmarkedet mer rettferdig, så er det verdt å lytte til. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner (no.wikipedia.org).)

- Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. (- Gårdeiere er vinnerne.)

(Anm: Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. Økonomiprofessor Gisle James Natvik mener det nok en gang er gårdeierne som kommer best ut av regjeringens støttetiltak og kaller regjeringens utbyttebegrensning for symbolpolitikk. (…) Gårdeiere er vinnerne. Natvik er særlig kritisk til at støtten som bedriftene mottar som skal dekke faste unngåelige kostnader, i all hovedsak gagner gårdeiere. Dette er fordi at den største faste kostnaden, for de fleste små bedrifter som nå rammes av nye restriksjoner, er husleien. (dn.no 14.12.2021).)

- Innlegg: Luftige påstander om skatt og ulikhet i Norge.

(Anm: Rolf Aaberge, Statistisk sentralbyrå, Magne Mogstad, University of Chicago og Statistisk sentralbyrå, Ola L. Vestad, Statistisk sentralbyrå, og Arnstein Vestre, University of Chicago og Statistisk sentralbyrå. Innlegg: Luftige påstander om skatt og ulikhet i Norge. Espen Sirnes synes å tro at vår rapport om økonomisk ulikhet handler om praktisk utforming av skattesystemet. Hadde han lest rapporten, ville han kanskje ha skjønt at målet er å beskrive økonomisk ulikhet og effektive skattesatser. Iet innlegg i DN har Espen Sirnes mange kritiske påstander om vår rapport om økonomisk ulikhet i Norge. Fagfellekritikk er viktig. Selve kjernen i vitenskap er at fagfeller utfordrer og kritiserer eksisterende funn. Dette systemet fordrer imidlertid at personen som fremfører kritikken har satt seg inn i arbeidet han kritiserer, og at han bruker relevante data for å begrunne kritikken. (dn.no 13.12.2021).)

- Innlegg i debatten om ulikhet: Den faktiske skatten er lav for mange selskaper. Espen Sirnes kan neppe ha lest SSB-rapporten om ulikhet nøye. Og den faktiske skatten for selskapene i hans utvalg er lavere enn det regnskapene viser.

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NHH. Innlegg i debatten om ulikhet: Den faktiske skatten er lav for mange selskaper. Espen Sirnes kan neppe ha lest SSB-rapporten om ulikhet nøye. Og den faktiske skatten for selskapene i hans utvalg er lavere enn det regnskapene viser. Espen Sirnes går hardt ut mot SSBs analyse av hva de rikestes bedrifter betaler i selskapsskatt (innlegg i DN 10. desember). Men det er to svakheter ved Sirnes’ innlegg. Den ene svakheten er at han ikke har fått med seg hele innholdet i SSB-rapporten, og den andre svakheten er at han i sine egne beregninger har gjort en veldig vanlig forveksling av skattetall. Jeg har gjort hans analyse på nytt, og finner betraktelig lavere reelle skatteinnbetalinger. Sirnes' innlegg bærer preg av at han neppe kan ha lest SSB-rapporten nøye. Hans gjengivelse av datagrunnlag, populasjon, inntektsbegrep og metoder stemmer ikke med beskrivelsen i rapporten. For eksempel måler SSB inntekt og skatt for personer, heller enn selskaper, og de bruker et langt mer omfattende inntektsbegrep enn Sirnes. SSB tar også hensyn til fritaksmetoden, og bruker en lengre tidsperiode enn kun 2018. (dn.no 10.12.2021).)

- Civita bommer på riking-skatt. Man skal være godt planta i Cognac-klubben til Høyre for å tro at de rikeste ikke har råd til en større skatteregning.

(Anm: Torbjørn Vereide, stortingsrepresentant (Ap). Civita bommer på riking-skatt. Man skal være godt planta i Cognac-klubben til Høyre for å tro at de rikeste ikke har råd til en større skatteregning. Da blir det litt merkelig når Civita-sjef og høyregeneral Kristin Clemet vil bortforklare undersøkelsen. I utspillet antyder hun at de som ble spurt sikkert ikke skjønte spørsmålet. De super-rike sitter på «næringsformue», og denne tror hun folk vil verne om. Det er en tåkelegging. (…) Ulikhetene i Norge har økt i flere år. En rapport fra SSB viser at de rike rykker fra både på inntekt og formue, og at de i praksis betaler mindre av inntektene sine i skatt enn folk flest. Da blir det rart å late som at skatt på rikdom ikke treffer. De rikeste tjener gjerne pengene sine på kapitalinntekter. Som SSB påpeker, skjules disse gjerne i såkalte holding-selskaper. Det Clemet glatter over som «næringsformue» er ofte ikke annet enn skattetilpasning. (dagbladet.no 24.7.2022).)

- Varslerne slo alarm om to advokater med gode kontakter i Skattedirektoratet: VARSEL: ADVOKATER FIKK HJELP. (- INNSIDEHJELP: To av sakene i varselet om kameraderi handlet om konkrete advokater med gode kontakter.) (- Skatteetaten skal ha vegret seg for å gå etter disse.)

(Anm: Varslerne slo alarm om to advokater med gode kontakter i Skattedirektoratet: VARSEL: ADVOKATER FIKK HJELP. SKATTBART: Finansdepartementet har mottatt to alvorlige varsler om Skatteetatens forskjellsbehandling av skattebetalere, der det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Klassekampen har fått innsyn i svært sladda versjoner av varslene og av departementets gransking av dem. Her er hovedkontoret til Skattedirektoratet i Oslo. INNSIDEHJELP: To av sakene i varselet om kameraderi handlet om konkrete advokater med gode kontakter. Skatteetaten skal ha vegret seg for å gå etter disse. Klassekampen skrev i går om to varsler som gikk til Finansdepartementet fra ansatte i Skatteetaten høsten 2019. (klassekampen.no 8.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Ligningsformuene til Norges rikeste har blitt mindre. Landets rikeste har betraktelig lavere formue sammenlignet med 2019. (– Det kan skyldes skattegrep fra Solberg-regjeringen, mener skatteekspert.) (– Formuene er de samme, men verdsettelsen er annerledes på grunn av endring i skattereglene, sier Hegdahl til E24.)

(Anm: Ligningsformuene til Norges rikeste har blitt mindre. Landets rikeste har betraktelig lavere formue sammenlignet med 2019. Det kan skyldes skattegrep fra Solberg-regjeringen, mener skatteekspert. Milliardærene Ivar Tollefsen, Gustav Magnar Witzøe, Katharina Andreasen og Ole Robert Reitan hadde alle lavere formue i 2020 sammenlignet med 2019. Milliardærarving Gustav Witzøe som toppet listene for 2019, står oppført med 19,6 milliarder i 2020. Året før var formuen på 20,9 milliarder kroner. Og han er ikke den eneste der pilene peker i den retningen: – Heimstaden-eier Ivar Tollefsen hadde i 2019 en formue på 9,2 milliarder kroner. I 2020 var beløpet på 7,6 milliarder kroner. – Ferd-arvingene Katharina og Alexandra Andreasen hadde begge en formue på rundt 5,9 milliarder kroner i 2019. I 2020 hadde beløpene falt i 5,6 milliarder kroner. – Rema-eier Ole Robert Reitan hadde en formue på 4,8 milliarder i 2019. I 2020 er den på 4,5 milliarder. Hvor har milliardene tatt veien? Har Norges rikeste virkelig blitt så mye fattigere på et år? (e24.no 7.12.2021).)

- Du kan roligt nyde, du skal ikke yde. (- I to år har Jobcenter København ikke henvist én eneste af de flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job.)

(Anm: LEDER. Du kan roligt nyde, du skal ikke yde. I to år har Jobcenter København ikke henvist én eneste af de flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job. Danmark har verdens højeste skattetryk, der finansierer verdens efter forholdene største offentlige sektor, som fungerer alt andet end optimalt. Eksemplerne er legio, men det seneste er Jobcenter København, der i fjor og i år ikke har henvist én eneste af Københavns Kommunes flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job. Om det også måtte have været tilfældet i årene før da, er i skrivende stund uafklaret. Det er ellers et krav i lovgivningen, at jobcentrene skal henvise ledige, der er vurderet .. (jyllands-posten.dk 16.10.2021).)

- Regjeringen varsler nye skatteregler – vil stramme inn på aksjonærbruk av hytter, biler og båter. (- Dette skal skattlegges på lik linje med utbytte fra selskapet, men omgås ofte i praksis (- Det dreier seg om fritidseiendommer, fritidsbåter, boligeiendommer, kunst, privatfly og helikopter som selskapet kjøper inn og drifter, men som bare, eller i stor grad, benyttes av eier.) (- Det viser seg å være dyre forbruksgoder som tomter, fly, båt, hester og annet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).)

(Anm: Regjeringen varsler nye skatteregler – vil stramme inn på aksjonærbruk av hytter, biler og båter. Regjeringen ser mot Danmark når den skal vurdere nye skatteregler for privat bruk av selskapsmidler. Milliardær Kjell Inge Røkke kan få en høy skatteregning hvis danske regler innføres i Norge. (…)  Typiske eksempler på slik bruk er firmabil, båt eller hytte, hvor selskapet står for innkjøpet og driften, mens bruken skjer av aksjonærene privat. Dette skal skattlegges på lik linje med utbytte fra selskapet, men omgås ofte i praksis. Siden 2019 har Skatteetaten gjennomført 121 kontroller og estimerer at 181 millioner kroner er blitt unndratt fra beskatning. Det dreier seg om fritidseiendommer, fritidsbåter, boligeiendommer, kunst, privatfly og helikopter som selskapet kjøper inn og drifter, men som bare, eller i stor grad, benyttes av eier. – Det Skatteetatens kontroller har vist, er at det er noen som bruker selskapets midler til privat konsum uten at dette skattlegges. (…) Skattelistene for 2019 viser at Røkke hadde en ligningsformue på 19,4 milliarder kroner og betalte 165 millioner kroner i skatt. (dn.no 29.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skatt skaper ikke verdier. «Skatt skaper ikke verdier» var overskriften på en artikkel jeg skrev i Aftenposten 1. oktober. I et innlegg 7. oktober spør leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, hva jeg mener med det. (- Tommelfingerregelen i Norge er at det koster 25 øre å drive inn én krone i skatt.) (- Dermed kan man si at skatt ikke skaper, men ødelegger verdier.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Skatt skaper ikke verdier. «Skatt skaper ikke verdier» var overskriften på en artikkel jeg skrev i Aftenposten 1. oktober. I et innlegg 7. oktober spør leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, hva jeg mener med det. Han spør konkret om jeg mener at det bare skjer økonomisk verdiskaping i privat sektor, eller om jeg mener at for eksempel utdanning og helse ikke skal finansieres av det offentlige, det vil si med skatt. Jeg tror kanskje Handal allerede vet svaret: Verdiskaping skjer både i privat og offentlig sektor, og det offentlige bør ha ansvaret for å finansiere og sørge for at alle får likeverdige og kvalitativt gode tjenester innenfor blant annet utdanning og helse. Likevel er ikke min overskrift feil. Det koster penger å drive inn skatt. Tommelfingerregelen i Norge er at det koster 25 øre å drive inn én krone i skatt. Dermed kan man si at skatt ikke skaper, men ødelegger verdier. Men så kan bruken av midlene skape nye verdier som retter opp dette. Hvordan regnestykket til slutt ser ut, og om det går i pluss eller minus, avhenger av hvordan pengene brukes, hvilke skatter som økes og hvor høye skattene er. (aftenposten.no 12.12.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- SSB: De rikeste betaler minst skatt. (- SSB: De rikeste betaler minst skatt. I en ny rapport fra SSB blir tilbakeholdt overskudd i bedriftene fordelt på de personlige aksjonærene.)  (- Det er budskapet i en ny rapport fra fire forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: De rikeste betaler minst skatt. I en ny rapport fra SSB blir tilbakeholdt overskudd i bedriftene fordelt på de personlige aksjonærene. Det snur opp ned på skatteprofilen: De rikeste har den laveste skatten. Forskjellene i inntekt har økt kraftig etter år 2000. Økt inntekt for de rikeste er den viktigste årsaken. Deres faktiske skatteprosent har falt og er svært lav for de aller rikeste. Det er budskapet i en ny rapport fra fire forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB). Den franske økonomen Thomas Piketty ble i 2014 verdensberømt med boken «Kapitalen i det 21. århundre». Mursteinen av en bok ble en bestselger verden over. Torsdag kom SSB-forskerne med rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre». De tar det historiske suset fra Pikettys bok hjem til Norge. – Det er forskjeller på Piketty og oss. Han ser på de lange linjene. Vi ser bare på Norge etter 2000. Men vi baserer oss på bedre data enn Piketty, sier professor Magne Mogstad. Han er professor ved University of Chicago og tilknyttet SSB. Økonomiske forskjeller var et sentralt tema i høstens valgkamp. Mye av grunnlaget var forskning i SSB. (aftenposten.no 26.11.2021).)

(Anm: Rolf Aaberge, Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre RAPPORTER / REPORTS. Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. (ssb.no – Publisert: 25. november 2021).)

- Ekspert avviser oppdretternes skatteklaging. NHH-professor Jarle Møen mener oppdretterne som får skattesjokk i 2022 ikke har noen grunn til å klage. – Her har vi noen som ikke er vant til å skatte av verdiene sine, sier Møen.

(Anm: Ekspert avviser oppdretternes skatteklaging. NHH-professor Jarle Møen mener oppdretterne som får skattesjokk i 2022 ikke har noen grunn til å klage. – Her har vi noen som ikke er vant til å skatte av verdiene sine, sier Møen. – Argumentasjonen er snudd på hodet, sier Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), til E24. Han har fått med seg reaksjonene på at flere norske lakseoppdrettere kan vente seg en saftig skattesmell i 2022. Årsaken er nye regler innført fra nyttår som gjør at eiere av konsesjoner anskaffet før 1998 for første gang må skatte av disse ut fra markedsverdier. E24 har tidligere skrevet om laksegründer Ola Braanaas som står overfor en mangedobling av sin skatteregning, og flytter fra Gulen til «skatteparadiset» Bø for å spare 31 millioner i årlig formues- og utbytteskatt. Bakgrunnen for endringen er at Solberg-regjeringen i høst ønsket å sikre likebehandling med eiere av nyere konsesjoner og børsnoterte aktører, som allerede må skatte av markedsverdier. (e24.no 13.12.2021).)

- Vi trenger et bedre skattesystem. (- Dagens skattesystem er ikke spesielt progressivt. SSB-studier viser at den rikeste tusendelen av nordmenn i 2018 betalte 11 prosent av inntekten sin i skatt. Det er under halvparten av en vanlig sykepleier eller lærer, som betalte 25 prosent.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Vi trenger et bedre skattesystem. Regjeringen Støre må sørge for at skatteutvalget får mulighet til å utrede et mer rettferdig skattesystem. Rett før den borgerlige regjeringen takket for seg, satte de ned et nytt skatteutvalg som skal gjennomgå hele skattesystemet. Det er i utgangspunktet bra. Når samfunnet og økonomien forandres, er det behov for å rydde i skattesystemet. Fallende oljeinntekter, en aldrende befolkning, økende ulikhet og behov for reduserte klimautslipp kan ikke alene løses gjennom skattesystemet, men dets utforming har likevel stor betydning for inntekter, omstilling og omfordeling. (dagsavisen.no 1.11.2021).)

- Det kan ta flere år før ordning med skatteamnesti endres. (- Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen en «plan for utfasing av skatteamnestiordningen».) (- Likevel trenger ikke folk som sitter på skjulte formuer nå å stresse veldig.) (- Først når Skattedirektoratet har levert sine nye forslag en gang neste år, kan den politiske prosessen begynne.)

(Anm: Det kan ta flere år før ordning med skatteamnesti endres. Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen en «plan for utfasing av skatteamnestiordningen». Det vil ta flere år, melder E24. Hittil i år har 344 personer meldt seg for Skatteetaten og bedt om såkalt skatteamnesti for skjulte formuer og inntekter Ordningen gjør at folk som melder seg med skjulte formuer og inntekter, slipper tilleggsskatt. De får i stedet det som kalles «frivillig retting». Da blir de kun ilagt ordinær skatt for opptil ti år med skjulte formuer. På toppen kommer dog litt renter. Regjeringen har varslet at den ønsker å «fase ut» ordningen. Likevel trenger ikke folk som sitter på skjulte formuer nå å stresse veldig. Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i Finansdepartementet sier at de ikke vet hvor lang tid det vil ta å fase ut ordningen. – Plattformen danner basis for arbeidet vårt gjennom hele fireårsperioden vi nettopp har tatt fatt på, skriver han i en epost til Aftenposten/E24. Regjeringen har nylig gitt Skattedirektoratet frist til 1. juni 2022 med å lage nye regler for skatteamnesti. I oppdragsbrevet brukes ikke ordene «fase ut» som det sto i Hurdalsplattformen. Først når Skattedirektoratet har levert sine nye forslag en gang neste år, kan den politiske prosessen begynne. (dagensperspektiv.no 4.11.2021).)

- Milliardærer i skatteparadis meldte inn formuen etter dokumentlekkasje og avisoppslag. (- Nå varsler Støre-regjeringen at ordningen med skatteamnesti skal avvikles.)

(Anm: Milliardærer i skatteparadis meldte inn formuen etter dokumentlekkasje og avisoppslag. MILLIARDÆRENE JONAS GUSTAF ASPELIN RAMM (T.V.) OG KNUT GUSTAF ASPELIN HAR BEGGE BEDT OM SKATTEAMNESTI FOR STORE FORMUER I UTLANDET. DET SKJEDDE I ETTERKANT AV AT DE BLE OMTALT I E24/VG I FORBINDELSE MED EN INTERNASJONAL DOKUMENTLEKKASJE. To fettere som er to av Norges aller rikeste, er blant de over 4000 som har flagget hjem skjult formue i utlandet og sluppet straffeskatt. Nå varsler Støre-regjeringen at ordningen med skatteamnesti skal avvikles. (aftenposten.no 18.10.2021).)

- Kronikk: Sårbart og lukka samarbeid med skatteparadis. (- Forutsetningane for vellukka samarbeid er ikkje oppfylte, og myndighetene gjev ikkje journalistar og forskarar innsyn.) (- Skatteparadisas hemmeleghald må bekjempast gjennom internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, åpenhet og sanksjonar.) (- Diverre manglar denne ordninga både åpenhet og truverdige sanksjonar.)

(Anm: Professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, leiar av Senter for skatte- og adferdsforskning. Kronikk: Sårbart og lukka samarbeid med skatteparadis. Forutsetningane for vellukka samarbeid er ikkje oppfylte, og myndighetene gjev ikkje journalistar og forskarar innsyn. Skatteparadis sel hemmeleghald som kan brukast til skatteunndragelse, kvitvasking, korrupsjon og andre kriminelle aktivitetar. Dette har nyleg blitt aktualisert gjennom det store internasjonalt journalistsamarbeidet Pandora Papers som viser korleis hemmeleghald bidrar til å skjule eigarar av selskap og eigedomar, også i USA. Skatteparadisas hemmeleghald må bekjempast gjennom internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, åpenhet og sanksjonar. Norge deltar saman med over hundre andre land i OECD sin Common Reporting Standard (CRS) med automatisk utveksling av finansiell informasjon på tvers av landegrenser. Her er også mange skatteparadis med. Diverre manglar denne ordninga både åpenhet og truverdige sanksjonar. (dn.no 20.10.2021).)

- Nye metoder gjør det fortsatt mulig å gjemme penger i skatteparadis. (- Det blir stadig vanskeligere å skjule formuer i utlandet.) (- Men nye kreative metoder gjør det fortsatt fullt mulig.)

(Anm: Nye metoder gjør det fortsatt mulig å gjemme penger i skatteparadis. Det blir stadig vanskeligere å skjule formuer i utlandet. Men nye kreative metoder gjør det fortsatt fullt mulig. Dette er ikke en personlig økonomi-artikkel om hvordan du kan gjemme unna formue i utlandet. Det er en artikkel om de mange utfordringene som norske skattemyndigheter fortsatt står overfor i jakten på slike penger. Glem bankkonto i Sveits Det er blitt stadig vanskeligere å gjemme unna formue i utlandet. I flere tiår var det bare å opprette en anonym bankkonto i Sveits eller Luxembourg. Og så dra ned og ta ut kontanter ved behov. Men flere internasjonale dokumentlekkasjer, der noen i tid kom like etter skatteinntektene falt kraftig for mange OECD-land under finanskrisen i 2008–2009, tvang frem endringer. Det store gjennombruddet kom imidlertid først i 2017. Da undertegnet mange land en avtale om automatisk utveksling av skattedata. (e24.no 24.10.2021).)

- De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. (- Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet.) (- Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere.) (- Der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne.)

(Anm: Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. Plikt til å tinglyse eiendom, økt opplysningsplikt for skatterådgivere og færre som kan få skatteamnesti. Det er tiltak skattedirektøren ønsker seg fra regjeringen for å kunne ta flere nordmenn med skjulte formuer. Aftenposten/E24 møtte skattedirektør Nina Schanke Funnemark rett før hun denne uken dro til København før å møte de andre nordiske skattedirektørene. Kvelden i forveien kom det en ny, stor internasjonal lekkasje av dokumenter om bruken av skatteparadiser. Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer. (…) Ber om plikt til å tinglyse. Det siste tiåret har det blitt stadig vanskeligere å skjule finansformuer. Men når det gjelder eiendom er det fortsatt muligheter. – Det er ikke standardisert og enkelt å finne den reelle eier bak eiendommer. I Norge har vi også utfordringer med at det ikke er plikt til å tinglyse eiendom, sier Funnemark. Hun har derfor et klart ønske rettet mot både dagens og neste regjering: – Som skatteetat skulle vi gjerne sett at det var en plikt til å tinglyse eiendommer i Norge. Det er noe jeg som skattedirektør ønsker meg. (e24.no 8.10.2021).)

- Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. (- Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger.)

(Anm: Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. Lovverket ble feiltolket i en årrekke. Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger. Det skjedde etter at Aftenpostens avsløringer om Stortingets pendlerbolig-praksis. Politikere som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får gratis stortingsleilighet betalt av fellesskapet. Men ifølge Skatteetaten skal de betale skatt på denne fordelen. Unntaket er om de har boutgifter på hjemstedet. Det sier Stortingets ledelse at de ikke har fått med seg. Men de fikk informasjonen allerede i 2003. Dette er basert på regelverk forankret i Skatteloven, som flertallet på Stortinget har vedtatt. Konsekvensen er at stortingspolitikere kan skylde flere hundre tusen kroner i skatt. Stortinget kan vise seg ikke å ha betalt arbeidsgiveravgift i henhold til regelverket. (aftenposten.no 8.10.2021).)

- Gigagevinst etter skattevedtak. Oljeselskapet Okea, hvor Ola Borten Moe er medeier, tjente fett på endringene i oljeskatten som Sp var pådriver for.

(Anm: Gigagevinst etter skattevedtak. Oljeselskapet Okea, hvor Ola Borten Moe er medeier, tjente fett på endringene i oljeskatten som Sp var pådriver for. Sp-nestlederen er favoritt til å bli landets nye forsvarsminister. MDG ber nå Borten Moe selge seg ut av selskapet før han tar plass ved kongens bord. HURDAL (Dagbladet): WWF har benyttet tall fra Rystad Energy til å beregne den totale kostnaden ved skattelettelsene som ble innført da regjeringen, Ap, Sp og Frp endret oljeskatten under coronapandemien sommeren 2020. Skattelettelsene vil totalt sett være på 30 milliarder 2021-kroner, hevder organisasjonen. Dette er mer enn tre ganger så mye som regjeringen selv anslo at endringene i oljeskatten ville koste. En av dem som har tjent godt på endringene er Sp-nestleder Ola Borten Moe. Han eier 0,57 prosent av oljeselskapet Okea, et selskap som ble børsnotert i juni 2019, og som i august 2021 hadde en markedsverdi på 2,14 milliarder kroner. (borsen.no 11.10.2021).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- På skatteseddelen verdsettes flere av landets dyreste boliger til under halvparten av markedsverdien.

(Anm: På skatteseddelen verdsettes flere av landets dyreste boliger til under halvparten av markedsverdien. Den nye regjeringen øker formuesskatten, men mange av landets dyreste boliger får likevel en kraftig skatterabatt. Støre-regjeringen la forrige uke frem sitt budsjettforslag for 2022. I forslaget kommer det frem at regjeringen ønsker å heve formuesskatten, samt øke verdsettelsen på de dyreste primærboligene fra 25 prosent til 50 prosent av beregnet markedsverdi. Men skattemyndighetenes modell som brukes til å regne ut hvor mye en bolig er verdt, forblir urørt. Modellen fanger ikke opp faktorer som strandlinje og utsikt, noe som gir en del av de dyreste boligene en kraftig rabatt, før grunnlaget for eiendomsskatt og formuesskatt settes. (dn.no 15.11.2021).)

- Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersiell forståelse.

(Anm: Skatt. Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersielle forståelse. Riktig rådgivning på dette området er av stor økonomisk betydning for enhver virksomhet uavhengig av størrelse og uavhengig av konjunkturer og markedsforhold. Wiersholm er en ledende rådgiver innen skatteprosess, internprising, skatterådgivning og alternativ tvisteløsning på skatteområdet. Våre skatteadvokater er blant landets dyktigste, erfarne og anerkjente innen dette feltet. (…) Våre tjenester - Transaksjonsrelatert skatterådgivning, herunder strukturdokumenter, step-plans, due diligence på skatt og avgift, betenkninger og skatterettslige vurderinger av ulike disposisjoner og hendelser. (…) Preventiv skatterådgivning: Gjennom omfattende erfaring fra skattetvister har vi tilegnet oss svært god kunnskap om forhold som kan være skadelige i tvistesaker og forhold som er av stor betydning å få på plass i planleggings- , implementerings- og gjennomføringsfase. (wiersholm.no 25.9.2021).)

(Anm: Life is really simple, but we insist on making it complicated. Confucius (brainyquote.com).)

- Når skal vi få likhet for loven? Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året.

(Anm: Når skal vi få likhet for loven? Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året. Det er vanskelig nok å leve av en slik inntekt. Bistand fra advokat har man i hvert fall ikke råd til, skriver Anders Schrøder Amundsen. Staten mener at de som tjener over 246 000 kroner i året har råd til egen advokat. Denne satsen har ikke blitt prisregulert siden 2008: Resultater er at andelen nordmenn som kvalifiserer til å motta fri rettshjelp, er halvert siden 2003. Det sier seg selv at denne satsen er altfor lav. Tilgang til advokat, rettslige råd og konfliktløsning, i og utenfor domstolene, skal være for alle, ikke kun næringslivet eller borgere med god råd. Når vanlige folk ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand, er loven i realiteten ikke lik for alle. (aftenposten.no 24.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. (- Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig.)

(Anm: Sissel Monsvold, sjeføkonom i Obos. Innlegg fra Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig. Kostnadene kan inndekkes med økt skatt på sekundær- og fritidsboliger. Mer skatt på bolig? Debatten er i gang: Anita Hoemsnes spør i en kommentar i DN i august: «På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier?». Hun skriver at så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Vi er helt enig. Men hvorfor ikke gå et skritt til? Hva med å gi leietagerne et fradrag for leieutgifter som utløses ved kjøp av bolig? Ved å la verdien av skattefradraget inngå som en del av egenkapitalberegningen til en bank, vil det kunne bidra til å lette veien inn i boligmarkedet. I så fall må det etableres et system hvor leietagere får registrert leieutgiftene og hvor skattefradraget akkumuleres over tid. Fradraget vil i så fall bare kunne brukes dersom man kjøper bolig. Etter flere år med leie, kan en leietager ha bygd opp en betydelig sum som kan brukes som innskudd. Pengene kan overføres fra staten til banken i forbindelse med låneopptak, alternativt til megler ved kjøp uten lån. Fradraget vil opptjenes årlig, men vil først kunne brukes når man kjøper sin første bolig. En slik ordning gjør det ikke bare lettere å kunne kjøpe bolig, det vil også være et sterkt spareincentiv. (dn.no 22.8.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er lav skatt på formue i Norge. (- Ser man på den totale beskatningen av formuen til nordmenn, så er den mye lavere enn i de fleste andre rike land.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Det er lav skatt på formue i Norge. Skatteinntektene fra formue var rekordhøye i 2019. Men formuende nordmenn betaler likevel mye mindre enn i andre land. I2019 utgjorde samlet skatt 39,9 prosent av verdiskapingen i Norge. Dette er ett prosentpoeng under snittet siden 1978, viser tall fra samarbeidsorganisasjonen OECD. Statens inntekter fra skatt på formue tilsvarte 1,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (bnp). Dette er det høyeste nivået som er målt siden statistikkens start i 1965. Snittet for hele perioden er en skatt på formue tilsvarende én prosent av bnp. Formuen som beskattes, består både av realkapital (eiendom og fysiske eiendeler) og finanskapital (aksjer, bankinnskudd, penger og andre verdipapirer). Ser man på den totale beskatningen av formuen til nordmenn, så er den mye lavere enn i de fleste andre rike land. (dn.no 12.9.2021).)

- Slik det måtte gå. Kjell Ingolf Ropstad hadde ikke noe valg. Han måtte trekke seg. (- Men både Stortinget og Statsministerens kontor må også gå i seg selv.) (- De har bidratt med både forvirring og feilinformasjon. Nå må de rydde opp i sitt eget regelverk, og i praktiseringen av det.)

(Anm: Slik det måtte gå. Kjell Ingolf Ropstad hadde ikke noe valg. Han måtte trekke seg. Men han bærer ikke alene ansvaret for det som har skjedd. (…) Skattesaken til Ropstad er sammensatt. Det mest alvorlige er den oppkonstruerte avtalen han inngikk med sine foreldre, for å unngå skatt. Den vitner i beste fall om usedvanlig dårlig skjønn. (…) Også statsminister Erna Solbergs eget kontor har surret det til. (…) Her har både Stortinget og Statsministerens kontor surret det til. (…) Kjell Ingolf Ropstad har opptrådt usedvanlig uklokt. Han må selv ta ansvaret for sitt forhold til skattemyndighetene. Og han må ta de politiske konsekvensene, slik han nå har gjort. Men både Stortinget og Statsministerens kontor må også gå i seg selv. De har bidratt med både forvirring og feilinformasjon. Nå må de rydde opp i sitt eget regelverk, og i praktiseringen av det. (vg.no 18.9.2021).)

- Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil.

(Anm: Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil. Den avtroppende stortingspresidenten sier han «har ikke reflektert så nøye over» om han selv har gjort noe feil i byggeprosjektet som vil koste skattebetalerne minst 2,3 milliarder kroner. (…) – En skal være forsiktig med å dele ut garantier, det viser historien oss. Det ligger en del reserver i disse 500 millionene kronene. Vi får virkelig håpe at vi kan samle oss om å finne en god vei framover, sier Thommessen, med henvisning til den siste 500 millionerssprekken som ble kjent i februar. (dagsavisen.no 9.3.2018).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt.

(Anm: Maj Hines, tidligere advokat, nå mellomleder i staten. Synspunktene er hennes egne, ikke arbeidsgivers. Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt. Det gir passive ledere, langvarige konflikter og dyrere forvaltning. (dn.no 14.6.2021).)

- Formuer på ferie. Hvert år forsvinner milliarder av kroner inn i skatteparadis. Men er det nødvendigvis ulovlig? (- Mange tar derfor til orde for globale skatteavtaler, som gjør at man ikke slipper unna skatt ved å flytte på penger.) (- Denne uken kom verden et stort skritt i retning av det.) (- Et annet problem er at skatteparadiser med hemmelighold fremdeles vil tiltrekke seg personer, selskap og andre aktører som vil skjule penger eller ulovlig virksomhet.)

(Anm: Formuer på ferie. Hvert år forsvinner milliarder av kroner inn i skatteparadis. Men er det nødvendigvis ulovlig? Kort forklart: - Pandora papers avslører hvordan statsledere, politikere og milliardærer har skjult enorme verdier gjennom skatteparadis. - Både enkeltpersoner og multinasjonale selskaper bruker kompliserte og globale nettverk av bankkontoer og selskaper. De skjuler penger og de skjuler hvor pengene kommer fra. Ofte er dette for å redusere eller unngå skatt. - Dette er mulig fordi enkelte land gjør det lett å holde på hemmeligheter om formuer og eierskap. Men hvordan funker det? Og er det lovlig eller ikke? (…) Hvorfor er det vanskelig å stoppe dette? Skatteparadis skaper et todelt problem. På den ene siden er det vanskelig å skattlegge selskap. Skattemyndighetene ilegger skatt bare på overskudd som befinner seg i deres eget land. Samtidig er verdenshandelen global. Penger flytter seg fort mellom land. Mange tar derfor til orde for globale skatteavtaler, som gjør at man ikke slipper unna skatt ved å flytte på penger. Denne uken kom verden et stort skritt i retning av det. Et annet problem er at skatteparadiser med hemmelighold fremdeles vil tiltrekke seg personer, selskap og andre aktører som vil skjule penger eller ulovlig virksomhet. (aftenposten.no 16.10.2021).)

- Prinsesse Ragnhild og mannen plasserte arven i populært skatteparadis.

(Anm: Prinsesse Ragnhild og mannen plasserte arven i populært skatteparadis. Hvor mye prinsesse Ragnhild arvet etter kong Olav, er ikke kjent. Nå har spor etter deler av arven dukket opp i karibisk skatteparadis. – Gjeldende skatte- og avgiftslovgivning ble naturligvis fulgt, forteller prinsessens sønn. «My name is Haakon Lorentzen and I write to you about my deceased mother Princess Ragnhild Lorentzen ARV Estate. The three sibling heirs of this portion of her estate Haakon, Ingeborg and Ragnhild are now ready to receive their one third each of this estate.» Dette er starten på en e-post prinsesse Ragnhilds sønn sendte til selskapet Trident Trust i 2015. Trident Trust er kjent for å tilby finansielle tjenester til de rike og mektige. De har forvaltet et postboksselskap på De britiske Jomfruøyer over flere år. Bak selskapet står prinsesse Ragnhild og ektemannen Erling Lorentzen. Det kommer frem i dokumentlekkasjen Pandora papers. (e24.no 16.4.2022).)

- Aftenposten mener: Skatter og avgifter er mer enn fordeling (- Dagens innretning av formuesskatten gir også uheldige effekter ved at en investering i stor hytte eller hus kan være mer gunstig enn investering i en bedrift.) (- For det andre burde arv vært skattlagt.) (- Arveavgiften som ble avviklet, hadde svakheter.) (- Men det er blitt for gunstig å få penger sammenlignet med å tjene dem. For det tredje burde forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen hentes frem igjen.)  

(Anm: Aftenposten mener: Skatter og avgifter er mer enn fordeling (…) Men i den kommende stortingsperioden trengs det nye justeringer av både skatter og avgifter. For det første bør formuesskatten endres. Debatten om formuesskatten handler i stor grad om fordeling. Det er åpenbart viktig. De som har mye, må bidra mye. Fjernes formuesskatten, vil noen av landets rikeste slippe å bidra. Samtidig handler skatt om mer enn fordeling. Det handler også om hvordan det legges til rette for norsk eierskap, investeringer og arbeidsplasser. Dagens innretning av formuesskatten gir også uheldige effekter ved at en investering i stor hytte eller hus kan være mer gunstig enn investering i en bedrift. Formuesskatten bør – slik Scheel-utvalget foreslo i 2014 – endres slik at ulike typer formue verdsettes likt. For det andre burde arv vært skattlagt. Arveavgiften som ble avviklet, hadde svakheter. Men det er blitt for gunstig å få penger sammenlignet med å tjene dem. For det tredje burde forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen hentes frem igjen. (aftenposten.no 10.9.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. (– En sånn ordning vil øke ulikheten blant ungdom.)

(Anm: NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. NHO mener forslaget fra regjeringen om skattelette for unge er dyrt og lite treffsikkert. LO mener det vil føre til større ulikhet blant unge. NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum er skeptisk til regjeringens forslag om skattelette for unge. Regjeringen har foreslått å bruke 1,5 milliarder kroner i «jobbskattefradrag» til de under 30 år, skriver NRK. Forslaget er sendt på høring, og både NHO og LO har i høringsrunden svart at de er kritiske til forslaget. (e24.no 26.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Useriøst skatteforslag. (- Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag.)

(Anm: Leder. Useriøst skatteforslag. Regjeringen ønsker et «jobbskattefradrag» for unge under 30 år. Det vil gi 1,5 milliarder kroner mindre i felleskassen til å løse viktige oppgaver. Som å få unge i arbeid. (…) Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag. Dette minner om noe Unge Høyre pleier å få lov til å komme med når rituelle innsigelser mot nynorsk sidemål og pils i park har fått motbør fra de voksne i partiledelsen. (vg.no 27.7.2021).)

- Høyre-topp langer ut mot Ap i skattedebatten: – Forenklet og fordummende. (– Jeg mener at de snakker på en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN.)

(Anm: Høyre-topp langer ut mot Ap i skattedebatten: – Forenklet og fordummende. Henrik Asheim (H) mener det er feil at de rike har fått store skattelettelser. Tvert om mener han de rikeste betaler mer enn noensinne. – Asheim bør ta lynkurs i skattepolitikk, sier Ap-nestleder Hadia Tajik. – Hele skattedebatten fra venstresiden er forenklet og fordummende. Under solen i Arendal ser Høyre-topp Henrik Asheim mørkt på sommerens store skattedebatt. Nå kritiserer han Arbeiderpartiet, som han mener tilslører den faktiske beskatningen av Norges rikeste mennesker. – Jeg mener at de snakker på en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN. (…) Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN. Til tross for at Solberg-regjeringen har kuttet skattene med om lag 30 milliarder kroner siden 2013, understreker forsknings- og høyere utdanningsministeren gjentatte ganger at skatteregningen for de rikeste er blitt større. – Men det vel er fordi de rike er blitt så veldig mye rikere de siste åtte årene? – Jaja. Skattesatsen er kuttet. Men når du blir rikere, betaler du også mer i skatt. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, mener Asheim med dette bekrefter det Arbeiderpartiet har sagt hele tiden: – De rike blir stadig rikere, det øker forskjellene i Norge, spesielt på formue. Høyres skattepolitikk bidrar til at de rikeste drar fra. Les også: Bjørn Dæhlie med stikk fra «skatteparadiset» Bø: – Lær Høyre å føre Høyre-politikk (dn.no 18.8.2021).)

- Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.»

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg. Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.» Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag. (dn.no 13.9.2021).)

- Skatt på papiret og skatt i praksis.

(Anm: Skatt på papiret og skatt i praksis. Bjørn Dæhlies «trippelbeskatning» er en minihistorie om den norske skattereformen. Bjørn Dæhlie og andre formuende mennesker må gjerne mene at de betaler for mye skatt. Men de betaler tross alt mindre i forhold til inntekten enn de fleste andre, skriver DNs kommentator. (dn.no 19.8.2021).)

- SV ber om storstilt skattekontroll i «Norges Monaco».

(Anm: SV ber om storstilt skattekontroll i «Norges Monaco». Først dro Bjørn Dæhlie. Så kom skattefuten. Det sistnevnte kan i hvert fall bli utfallet for skatteparadiset Bø i Vesterålen, om SV får det som de vil. Denne uken gikk Bø-ordfører Sture Pedersen (H) ut i VG og etterlyste at de som meldte flytting til Bø for å nyte godt av lavere formuesskatt, også var nødt til å flytte dit og være der i henhold til gjeldende lover og regler. – Det er nok noen som er altfor lite i Bø, det skal jeg tørre å si. Dem har jeg også tenkt å ta meg en prat med når året er omme, sa ordføreren til VG. Han understreket også at mange av Bøs nye velgjørere både hadde flyttet og var aktiv i lokalsamfunnet med både tilstedeværelse og frisk kapital. Søndag ble det kjent at Bjørn Dæhlie forlater skatteparadiset, som har Norges laveste formuesskatt, etter kommunestyret vedtok å senke den fra 0,8 til 0,35 prosent. Det har gitt kommunen tilnavnet «Norges Monaco». – Som vi fryktet SVs finansboss Kari Elisabeth Kaski mener Bø-ordningen er et smutthull som uthuler skattereglene. – Det man i realiteten har gjort er å tillate et skatteparadis som gjør at formuende nordmenn kan flytte bostedsadresse, og dermed spare skatt og bidra mindre til fellesskapet. Det uthuler fellesskapet og solidaritet i finansiering av velferden vår, sier Kaski. (vg.no 25.10.2021).)

- Bjørn Dæhlie hadde et kjempeår i 2020 og tjente 16 millioner på investeringen i Tesla. (- Dæhlie er en sterk motstander av formuesskatten.) (- 5 prosent i skatt)

(Anm: Bjørn Dæhlie hadde et kjempeår i 2020 og tjente 16 millioner på investeringen i Tesla. Den tidligere skikongen har gjort seg bemerket det seneste året ved å bli skatteflyktning til Bø i Vesterålen kommune. Dæhlie er en sterk motstander av formuesskatten. (…) 5 prosent i skatt Skatteflyktningen Dæhlie betalte ikke mye skatt i fjor for investeringsselskapet, kun 4,4 millioner kroner, eller lave 5,4 prosent av det skattbare overskuddet. Da er vi igjen tilbake til skattefenomenet permanente og midlertidige forskjeller. (nettavisen.no 19.10.2021).)

- Skatt for Musk og menn. (- Musk har rast mot forslagene om å innføre skatter som har som mål å skvise mer penger fra de rikeste. Og han er ikke alene.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. Skatt for Musk og menn. Elon Musk stilte nylig et spørsmål til sine følgere på Twitter. Det har vært mye snakk om at de rike bør betale mer skatt av sine verdier, påpekte han. Burde han selge aksjer i selskapet sitt og bruke pengene til å betale futen? Verdens rikeste mann understreket at han får hverken lønn eller bonuser. «Dermed er den eneste måten å betale skatt personlig på, å selge aksjer», hevdet Musk. Teslagründeren lovet å gjøre som Twitter befalte. Avstemningen konkluderte med at han burde selge. Resultatet ble at Musk kvittet seg med Tesla-aksjer til en verdi av 7 milliarder dollar i forrige uke. Kursen på Tesla falt med 15 prosent. Dermed får trolig den amerikanske statskassen en saftig sjekk fra Musk i tidlig julegave. Dette er imidlertid langt fra noen frivillig veldedighet fra milliardærens side. Musk har rast mot forslagene om å innføre skatter som har som mål å skvise mer penger fra de rikeste. Og han er ikke alene. (aftenposten.no 17.11.2021).)

(Anm: Tesla Motors Inc (finance.yahoo.com/quote/TSLA).)

- Bø-ordføreren tar oppgjør med «skatteflyktninger» som ikke flytter på ordentlig.

(Anm: Bø-ordføreren tar oppgjør med «skatteflyktninger» som ikke flytter på ordentlig. Sture Pedersen (H) jubler over frisk kapital fra millionærer til næringslivet i Bø – men er skuffet over at ikke alle som har meldt flytting til «skatteparadiset» har vært like til stede i kommunen. Bø i Vesterålen ble i 2019 kjent som «Norges Monaco» etter at kommunestyret med ordfører Sture Pedersen i spissen vedtok å senke formuesskatten i kommunen fra 0,8 til 0,35 prosent. Det medførte at flere profilerte, kapitalsterke menn meldte offentlig at de ville flytte til kommunen. Noen av dem valgte å droppe flyttingen, da de forsto at det innebær at de faktisk måtte flytte til Bø for å ha krav på lavere skatt. Ordføreren sier til VG at han ser på tiltaket som en braksuksess, og at forslaget har ført til økt kapitalflyt og oppmerksomhet til kommunen i Vesterålen med knappe 2600 innbyggere. Alt er likevel ikke helt fryd og gammen, skal vi tro ordføreren: Noen av dem som har meldt flytting, har han ikke sett snurten av. (vg.no 22.10.2021).)

- Bjørn Dæhlie selger huset og forlater «skatteparadiset» Bø i Vesterålen.

(Anm: Bjørn Dæhlie selger huset og forlater «skatteparadiset» Bø i Vesterålen. Bjørn Dæhlies hjem i Bø i Vesterålen er lagt ut for salg – ett år etter han kjøpte det. Prislappen? Mer enn dobbelt så mye som han kjøpte eneboligen for. Formuesskatt-debatten Samme uke som Bø-ordfører Sture Pedersen (H) tok et oppgjør med skatteflyktninger som ikke flyttet reelt til Bø, har Dæhlie nå lagt ut sin enebolig i skatteparadiset for salg. – Det er nok noen som er altfor lite i Bø, det skal jeg tørre å si. Dem har jeg også tenkt å ta meg en prat med når året er omme, sa ordføreren til VG tidligere denne uken. Pedersen understreker nå til VG at Dæhlie ikke er blant dem han sikter til. – Tvert imot. Bjørn har vært her mye, og bidratt mye, sier han. (e24.no 24.10.2021).)

- Skattesmell for Erna.

(Anm: Skattesmell for Erna. Framstillingen av Norge som et land som skatter sine rikeste urimelig hardt, er rett og slett feil. KONTANT SVAR: Erna Solberg vil kutte mer i skatten til de aller rikeste. Det vil ikke velgerne, heller ikke hennes egne. La de rikeste betale mer skatt, ikke mindre. Det er meningen til et overveldende flertall av velgere i en undersøkelse Ipsos har gjort for Dagbladet. Hele 69 prosent mener de rikeste bør betale litt eller mye mer skatt. (dagbladet.no 2.9.2021).)

- KrF-lederen sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men Ropstad betalte ikke en krone. (- I dag kan Aftenposten avsløre hvordan KrF-lederen i fjor høst la en plan for hvordan han kunne unngå å skatte av statsrådsboligen.)

(Anm: KrF-lederen sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men Ropstad betalte ikke en krone. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad opplyste at han dekket utgifter på foreldrenes hus. Det gjorde han aldri. Han innrømmer å ha tatt aktive grep for å unngå skatt på statsrådboligen. – Jeg avtalte med mine foreldre at jeg skulle dekke faste utgifter for dem, fordi jeg da ville falle inn under skattefritaket. Det var en dårlig vurdering, sier Kjell Ingolf Ropstad til Aftenposten. (…) Fra 2010 til 2019 hadde Kjell Ingolf Ropstad (KrF) pendlerleilighet på Stortingets regning. Så gikk han inn i regjering og fikk statsrådsbolig. Da måtte Ropstad for første gang svare på om han hadde utgifter til egen bolig på hjemstedet. Det er et krav for å slippe skatt på pendlerboligen. Ingen på Stortinget hadde spurt KrF-lederen om det. Derfor hadde han heller ikke betalt skatt av pendlerboligen han hadde som stortingsrepresentant. Men Statsministerens kontor (SMK) stilte spørsmålet Stortingets administrasjon ikke hadde stilt. I dag kan Aftenposten avsløre hvordan KrF-lederen i fjor høst la en plan for hvordan han kunne unngå å skatte av statsrådsboligen. (aftenposten.no 17.9.2021).)

- Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig. (- Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene.) (- Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves.)

(Anm: Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig.  Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene. Nå varsler de full gjennomgang av pendlernes skatteforhold. Stortinget gir gratis boliger i Oslo til politikere som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometer unna. Hensikten er at politikere skal ha råd til å være folkevalgt, beholde kontakten med velgerne hjemme og slippe å betale for to boliger. Aftenposten avslørte nylig at KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad ikke meldte flytting fra gutterommet i Agder før i fjor høst. Derfor fikk han gratis pendlerbolig på statens regning fra 2009 til 2020. (…) – Skatteetaten er ikke kjent med at det finnes noen unntak fra kravet til merkostnader for stortingspolitikere. (…) –Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves. Skatteetaten forventer at en arbeidsgiver vurderer skattereglene korrekt når de utbetaler lønn og andre ytelser til sine ansatte og overholder sine rapporteringsforpliktelser til Skatteetaten og andre offentlige instanser. (aftenposten.no 12.9.2021).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt.

(Anm: Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt. Ferd er et familieeid investeringsselskap som er eid av femte og sjette generasjon Andresen gjennom Ferd Holding AS. Nå foreligger konsernregnskapet for Ferd AS, og koronaåret 2020 ble et nytt godt år for familieselskapet. Konserntallene viser at de totale inntektene økte fra 18,2 milliarder kroner i 2019 til 22,1 milliarder i 2020. Kostnadene i perioden steg også som følge av økt aktivitet, men driftsresultatet økte fra 3,3 milliarder kroner til 4,7 milliarder. Før skatt var resultatet opp fra litt over 3 milliarder kroner til drøyt 4,2 milliarder. (nettavisen.no 21.8.2021).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Raser: - Splitter pine sprø. Finansminister Jan Tore Sanner (H) går knallhardt ut mot Arbeiderpartiets foreslåtte endringer i formuesskatten. Hadia Tajik (Ap) slår tilbake med renter: - Nå må de ha blitt splitter pine sprø i Høyre, sier hun til Dagbladet.

(Anm: Raser: - Splitter pine sprø. Finansminister Jan Tore Sanner (H) går knallhardt ut mot Arbeiderpartiets foreslåtte endringer i formuesskatten. Hadia Tajik (Ap) slår tilbake med renter: - Nå må de ha blitt splitter pine sprø i Høyre, sier hun til Dagbladet. - Med Arbeiderpartiets forslag, blir det vanlige pensjonisters tur til å betale mer formuesskatt. Om lag 140 000 pensjonister må i gjennomsnitt betale 13 300 kroner mer, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til Dagbladet. I et skriftlig svar til Stortinget legger han tirsdag fram en tabell som viser anslåtte konsekvenser av endringene i formuesskatten som Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2021. Finansdepartementet anslår at Arbeiderpartiets forslag vil føre til økt formuesskatt for 137 900 norske pensjonister. - Det fordelingstabellen viser, er at dette i snitt rammer alle inntektsgrupper, sier Sanner. Arbeiderpartiet er forelagt Sanners uttalelser. - Uff, nå må de ha blitt splitter pine sprø i Høyre. Fakta er at nesten alle pensjonister får lavere inntektsskatt med Arbeiderpartiet, skriver nestleder og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, i en e-post til Dagbladet. (…) - Ulv i fåreklær Hadia Tajik (Ap) er lite imponert over kritikken fra Sanner. - Tall fra SSB viser at hele 770 000 pensjonister kan glede seg til lavere skatt på inntekten sin. Dette er 95 prosent av alle pensjonistene. Så nå, Sanner, skal det endelig bli vanlige pensjonister tur til å slippe å betale så mye i skatt som de har med Høyre. (dagbladet.no 31.8.2021).)

- NHO-sjefen kaster seg inn i skattedebatten: Krever garantier mot skatteøkning. (- NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne.)

(Anm: NHO-sjefen kaster seg inn i skattedebatten: Krever garantier mot skatteøkning. NHO-sjef Ole Erik Almlid ber partiene på Stortinget om å garantere at skattene ikke skal økes med en ny regjering. Vil heller øke boligskattene Formuesskatten drar inn om lag 15 milliarder kroner i året til staten. NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne. – Vår posisjon er at skatten på arbeidende kapital i utgangspunktet bør fjernes. Dette kan gjøres provenynøytralt (dvs. uten at staten taper noe på det, journ.anm.), gjennom en skatt på bolig. Du kommer ikke bort fra at det er en belastning å måtte betale formuesskatt for en eier av en bedrift som går med underskudd, sier Almlid. En slik boligskatt kan også utformes slik at den skjermer store grupper, mener han. – Jeg mener vi kan sette grensen så høyt at man kan treffe noen grupper som har råd til å betale mer. Det er mange som spekulerer i å investere i bolig kontra å investere i bedrifter. Dette kan man løse ved å øke skatterabatten på arbeidende kapital og øke skatt på bolig, sier Almlid. (e24.no 10.8.2021).)

 – Modernas profit havner i skattely (skatteparadis).

(Anm: Medicinalgiganten Moderna, der er storleverandør af corona-vacciner til det vestlige marked, dirigerer systematisk sit overskud til skattely. Det konkluderer en ny undersøgelse lavet af hollandske SOMO – Center for Research on Multinational Corporations. En lækket kontrakt mellem Moderna og Europakommissionen viser for eksempel, at betalingen for EU’s Moderna-vacciner sker gennem virksomhedens datterselskab i Schweiz, hvor selskabsskatten er kendt for at være lav. (danwatch.dk 15.7.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (- Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (- Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun.)

(Anm: Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (...) I 40 år kjempet Katalin Karikó for å få støtte og finansiering til sin forskning. Nå regnes hun som en av pionerene bak den revolusjonerende teknologien som brukes i koronavaksinen. (…) I dag sitter biotek-selskapene igjen med milliardinntekter, mens hun selv ble forbigått. Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (…) Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun. (dn.no 12.2.2021).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Hvordan gjemmes penger i skatteparadiser? (- Taper milliarder av kroner.)

(Anm: Hvordan gjemmes penger i skatteparadiser? SPØR EN FORSKER: Skatteparadiser brukes for å slippe å betale skatt. Her gjemmes også penger fra kriminalitet. Men hvorfor fortsetter det sånn? Rundt 50 land og delstater i verden er skatteparadiser. Med skatteparadiser tenker nok de fleste på steder som Bahamas, Bermuda, Liechtenstein og Luxembourg. – Mindre kjent er det at også Irland og Nederland holder på med dette. Den lille amerikanske delstaten Delaware har kanskje mest hemmelighold i verden, sier professor Guttorm Schjelderup ved Handelshøyskolen NHH i Bergen til forskning.no. Skatteparadiser tilbyr utlendinger og bedrifter eid av utlendinger, lav skatt eller null skatt. De samme reglene gjelder ikke for landets egne innbyggere, som må betale skatt. Skatteparadiser har også lovverk som er lagd for å hindre innsyn fra omverdenen. Slik fungerer de fint for mange slags kriminelle. (…) Taper milliarder av kroner Anslagene om hvor mye andre land hvert år taper på grunn av skatteparadisene, varierer mellom 1000 og 2500 milliarder kroner. Verst går det antakelig utover utviklingsland som hadde behøvd disse pengene. En god del er blitt gjort de siste årene for å gå løs på skatteparadisene. Både den internasjonale samarbeidsorganisasjonen OECD, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Tax Justice Network jobber mye med problemet. (forskning.no 21.4.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Hvordan bliver pengene gemt i et skattely? (- Den lille amerikanske delstat Delaware er imidlertid et af verdens største skattely,« siger professor Guttorm Schjelderup ved Handelshøjskolen, NHH i Bergen til forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite.)

(Anm: Hvordan bliver pengene gemt i et skattely? Et skattely bliver brugt for at slippe for at betale skat. Her bliver også gemt penge fra kriminalitet. Men hvorfor får det lov at fortsætte sådan? Cirka 50 lande og delstater i verden er skattely-lande. De fleste tænker nok på steder som Bahamas, Bermuda, Liechtenstein og Luxembourg, når de hører ordet skatteparadis. »Det er nok mindre kendt, at man også i Irland og Holland kan få penge udenom beskatning. Den lille amerikanske delstat Delaware er imidlertid et af verdens største skattely,« siger professor Guttorm Schjelderup ved Handelshøjskolen, NHH i Bergen til forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Skattely tilbyder udlændinge og virksomheder ejet af udlændinge, lav skat eller nul skat. De samme regler gælder ikke for landets egne borgere, der skal betale skat. Skattely har også lovgivning, der er designet til at forhindre indsigt fra omverdenen. Som sådan fungerer det fint for mange slags kriminelle. (videnskab.dk 17.7.2021).)

- G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt.

(Anm: G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt. G7-landenes finansministre er blitt enige om en global minstesats på 15 prosent skatt for store selskaper for å sikre like vilkår og bekjempe skatteunngåelse. Finansministrene møttes i London lørdag som en del av forberedelsene til gruppens toppmøte i Cornwall i Sørvest-England om en uke. De uttrykte på forhånd håp om at de kunne enes om en avtale på grunnlag av USAs forslag om en global minstesats på selskapsskatt. – Det er en glede å kunne meddele at vi i dag, etter flere år med diskusjoner, har oppnådd en historisk enighet om å reformere det internasjonale skattesystemet, så det er tilpasset en digital tidsalder, og ikke minst at det er rettferdig, så de rette selskapene betaler den rette skatten på rett sted, sier verten for finansministermøtet, Storbritannias Rishi Sunak, i en video på Twitter. (nrk.no 5.6.2021).)

- Norge kan tjene milliarder på internasjonalt skattegrep. Når alle selskap må betale minst 15 prosent selskapsskatt, kan Norge ende med flere milliarder i ekstra inntekt, viser nye beregninger.

(Anm: Norge kan tjene milliarder på internasjonalt skattegrep. Når alle selskap må betale minst 15 prosent selskapsskatt, kan Norge ende med flere milliarder i ekstra inntekt, viser nye beregninger. I sommer ble det klart at en global minsteskatt kan komme på plass i nær fremtid. 130 OECD-land og alle landene i G20 ble enig om å støtte en global minstesats på 15 prosent for selskapsskatt. Det kan bety slutten på internasjonal skattekonkurranse og mye mindre spillerom for selskap som vil omgå skatt. Nå har forskere i det uavhengige forskningssenteret EU Tax Observatory regnet på hvor mye mer det kan gi Norge i inntekter. Hvis en internasjonal avtale slik den G20 og OECD-landene støtter blir innført, vil det ifølge en rapport fra forskningssenteret føre til ekstra skatteinntekter på 1.245 milliarder kroner i landene de har forsket på. Det er på linje med de 1.300 milliardene OECD selv anslår at en minsteskatt vil dra inn globalt. Forskningssenteret anslår at Norge vil kunne få inn 5,3 milliarder kroner i ekstra inntekter, som følge av en global minsteskatt på 15 prosent. I inneværende statsbudsjett er det anslått at Norge får inn 68 milliarder kroner i selskapsskatt. Den globale minsteskatten kan altså øke det Norge får inn i selskapsskatt med rundt åtte prosent. (e24.no 11.9.2021).)

- Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. (- Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne.)

(Anm: Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. I tirsdags sluttede de langstrakte forhandlinger om gennemsigtighed om multinationale virksomheders skattebetalinger, da Rådet og Parlamentet nåede til enighed om den såkaldte offentlige land for land-rapportering. Forslaget kom på bordet tilbage i 2016, og det har altså været fem år undervejs. Forslaget går i sin enkelthed ud på, at visse virksomheder skal offentliggøre deres selskabsskatteoplysninger. Vi har i FH længe efterlyst en aftale om offentlig land for land-rapportering, og derfor er jeg også glad for, at knuden i forhandlingerne langt om længe er bundet op. Læser man ned i den indgåede aftale, er der dog lidt malurt i bægeret, for den rækker desværre ikke så vidt, som den burde. En række lande udelades nemlig helt fra rapporteringen. Således er det udelukkende de multinationale virksomheders aktiviteter i EU-lande, lande på EU’s sortliste og gråliste, som skal indgå i rapporteringen. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. Et land som Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne. Og det er på trods af, at netop dette land populært betegnes som værende skattely. Derudover er det også blot de allerstørste multinationale virksomheder, som vil blive forpligtet til land for land-rapportering. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. (fho.dk 3.6.2021).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Djevelen sitter i detaljene for historisk G7 skatteavtales innvirkning på utenlandsvirksomheter. (- Dette er et stort skritt fremover for å skape skatterettigheter over landegrensene. Men djevelen kommer veldig mye til å sitte i detaljene. "Som jeg har sagt mange ganger før, har egentlig Guernsey ingenting å frykte på dette feltet.)

(Anm: Devil in detail over historic G7 tax deal impact on offshore centres. Many of the international financial centres around the world with low tax regimes are reacting with caution to the historic G7 tax deal which agreed a global corporation tax of at least 15% at the weekend. Guernsey Government deputy Gavin St Pier said: "The devil, as it always is in tax, will be in the detail. It's aimed at this stage principally at large multinationals so it's difficult to know whether it's the end or just the beginning of the end for the zero-10 corporate regime we've had since 2008." He argued it was also too early to try and detail the impact different parts of the finance sector and to "watch this space" with more international discussions ahead to fine tune the deal. This is a big step forward in creating cross border taxing rights. But the devil is very much going to be in the detail." "As I've said many times before, Guernsey should have nothing to fear from a genuine level playing field. Let's hope that what emerges from the detail", he said. The Isle of Man, which also has a Zero-10 policy to attract specific types of businesses to the crown dependency, notably international life companies, issued a statement from chief minister Howard Quayle. (internationalinvestment.net 7.6.2021).)

- Derfor er det vanskelig å tvinge Facebook og Google til å betale skatt. (– Det er nok land som har interesse av at dette ikke lykkes, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole. Professoren minner om at «djevelen ligger i detaljene».)

(Anm: Derfor er det vanskelig å tvinge Facebook og Google til å betale skatt. USA og andre store, rike demokratier vil ha internasjonale regler som skal tvinge bedrifter som Facebook og Google, til å betale skatt. Det kan bli vanskelig. Facebook, Google og andre multinasjonale kjempebedrifter skal tvinges til å betale skatt. Det er finansministrene i verdens syv rikeste demokratiske industriland enige om. På toppmøtet forrige helge sa statslederne i de såkalte G7-landene si seg enig i målet. Skeptikerne tviler på at det er mulig å gjennomføre. – Det er nok land som har interesse av at dette ikke lykkes, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole. Professoren minner om at «djevelen ligger i detaljene». (aftenposten.no 11.6.2021).)

- Twilight of the tax haven.

(Anm: Twilight of the tax haven. A global corporate-tax pact would ruin a lucrative business model.
Editor's note (June 5th): This article has been updated after G7 countries backed a minimum global tax rate for big companies. As is often the case in multilateral matters, America held the key. When Janet Yellen, its treasury secretary, announced earlier this year that it was time to end the “race to the bottom” on corporate tax, her remarks supercharged sputtering talks over a global deal to overhaul how much tax multinational companies pay, and where. (economist.com 3.7.2021).)

- Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse.

(Anm: Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse. Om selskapet til Karl Munthe-Kaas børsnoteres vil han trolig være nødt til å betale 6 millioner kroner i formuesskatt i året. Allikevel er han positiv til den. Karl Munthe-Kaas er dagligvaregründer i Oda, tidligere kjent som Kolonial. – Formuesskatten er en absolutt nødvendighet om man skal få til en redistribusjon. Altså at de rikeste tar sin del av byrden, sier han til NRK. Den reelle verdien av Oda-aksjene til Munthe-Kaas er 670 millioner kroner, anslår han selv. Verdien er basert på hva Oda-aksjer er blitt handlet for den siste tiden. Han mener det er mulig å utvikle formuesskatten slik at den i realiteten treffer de som er i stand til å betale den, blant annet ved å heve bunnfradraget – taket for dem som må betale skatten. – Det er surt å betale skatt, og det er mange som sikkert kunne vært foruten det. Men for at man skal argumentere for å fjerne formuesskatten må det være en større samfunnsmessig skadeeffekt enn at man gjerne skulle sluppet, mener Munthe-Kaas. (dn.no 12.6.2021).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. (- Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene.)

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- De aller rikeste betaler lite skatt i Norge. (- Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land.) (- Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land.)

(Anm: OLE-ANDREAS ELVIK NÆSS, forsker på Samfunns- og Næringslivsforskning ved NHH. De aller rikeste betaler lite skatt i Norge. Enda en gang er det oppstått en formuesskatt-debatt der en norsk milliardær har klaget på formuesskatten. Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land. Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land. En rapport fra ProPublica fikk verdensomspennende oppmerksomhet tidligere i sommer da det kom frem at de aller rikeste amerikanerne betaler svært lite skatt. Jeg har gjort en tilsvarende beregning for Norge. Overraskende nok viser det seg at superrike nordmenn faktisk betaler enda mindre i skatt enn de rikeste amerikanerne. (vg.no 5.8.2021).)

- Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. (- Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte. FORMUESSKATT: Det finnes ingen forskning som har sett på effektene av å fjerne formuesskatten eller av å fjerne den på arbeidende kapital, som i praksis er det eneste som er politisk aktuelt, skriver Civita-leder Kristin Clemet. Geir Ramnefjell skriver i Dagbladet 3.8. at Gustav Witzøe har gjort Erna Solberg en bjørnetjeneste ved å starte en ny debatt om formuesskatten. Grunnen til at Ramnefjell mener at dette er «valgkampens største bjørnetjeneste» er at det er en «svært dårlig sak», og at «nordmenn antakelig har liten sympati med Norges sjette rikeste mann når han klager over skatten». (…) Ingen er imot å betale skatt – spørsmålet er hva slags skattesystem vi skal ha, og om for eksempel norske og utenlandske eiere i Norge skal likebehandles. Etter min vurdering koker dette i mangt og mye ned til synet på norsk privat eierskap, og på om det er viktig. (dagbladet.no 5.8.2021).)

- 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser

(Anm: 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser. Skatteparadiser som Seyschellene (bildet) og Cayman Islands er svært populære frihavner for verdens finanselite. Den superrike eliten verden over har utnyttet smutthull i mellom-statlige skatteregler og klart å gjemme bort 21 billioner dollar, eller nærmere 130 tusen milliarder kroner. Det er like mye som Japans og USA sitt BNP lagt sammen, ifølge James Henry, en tidligere sjeføkonom fra konsulentselskapet McKinsey. I rapporten, som er lekket til avisen The Observer, kommer det frem at private banker har hjulpet til med å skjule det vanvittige beløpet i skatteparadiser som Sveits og Cayman Islands. (nettavisen.no 23.7.2012).)

- Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt.

(Anm: Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt. Ferd er et familieeid investeringsselskap som er eid av femte og sjette generasjon Andresen gjennom Ferd Holding AS. Nå foreligger konsernregnskapet for Ferd AS, og koronaåret 2020 ble et nytt godt år for familieselskapet. Konserntallene viser at de totale inntektene økte fra 18,2 milliarder kroner i 2019 til 22,1 milliarder i 2020. Kostnadene i perioden steg også som følge av økt aktivitet, men driftsresultatet økte fra 3,3 milliarder kroner til 4,7 milliarder. Før skatt var resultatet opp fra litt over 3 milliarder kroner til drøyt 4,2 milliarder. (nettavisen.no 21.8.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (nettavisen.no 4.7.2009).)

- Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. (- Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene.)

(Anm: Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene. Finnøy Fisk har betalt ut nesten 200 millioner kroner til eierne siden 2010. De er langt fra størst, men de er klart mest lønnsomme. De fem lakseoppdretterne som drev best i 2019 satt igjen med hele 62 prosent av omsetningen etter kostnader. Selskapene heter Hellesund Fiskeoppdrett, Finnøy Fisk, Fjelberg Fjordbruk, Kobbvåglaks og Korshavn Havbruk. Samlet solgte de laks for 420 millioner kroner i fjor. Med en gjennomsnittlig driftsmargin på 62 prosent utgjør resultatet etter kostnader 262 millioner kroner. Driftsmargin viser hvor mye penger selskapet sitter igjen med etter å ha betalt alle kostnader som er direkte knyttet til driften. For lakseoppdrett vil dette i hovedsak dreie seg om fôr, lønn og en del utstyr. (e24.no 20.11.2020).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner.

(Anm: Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner. De største lakseselskapene har flesteparten av sine tillatelser fra før staten begynte å ta betalt for dem i 2002. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av tall fra Akvakulturregisteret. Disse er altså tildelt selskapene helt gratis eller blitt kjøpt fra andre lakseselskaper som har fått dem gratis av staten. (…) Regnet med faktisk snittpris ved siste auksjon ville «gratistillatelsene» kostet 58,1 milliarder kroner. Regnet med faktisk snittpris på auksjon i 2020, før nyhet om grunnrenteskatt kom, ville prisen kommet opp på 83 milliarder kroner. (e24.no 29.10.2022).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Derfor flykter rike fra formuesskatten: – En hinsides «boavgift». (- Norge har en formuesskatt på 0,85 prosent med et bunnfradrag på 1,5 millioner kroner. Har man en nettoformue på 100 millioner kroner, koster det nær 850.000 kroner netto årlig.)

(Anm: Derfor flykter rike fra formuesskatten: – En hinsides «boavgift». Flere formuende velger skattemessig utvandring. Men det er på ingen måter rett frem. Her forklarer vi reglene. (…) – Lønnsbeskatningen er forholdsvis lik i mange land, og det er ikke alltid mye å spare i skatt hvis det kun er snakk om arbeidsinntekt. De store forskjellene er på beskatning av kapital og formue, sier Ringså. Norge har en formuesskatt på 0,85 prosent med et bunnfradrag på 1,5 millioner kroner. Har man en nettoformue på 100 millioner kroner, koster det nær 850.000 kroner netto årlig. – Det er veldig få land i verden som har formuesskatt nå, så det vil ofte kunne være et incentiv for personer å emigrere skattemessig. Norge har imidlertid de siste årene oppdatert flere skatteavtaler slik at disse ikke lenger omhandler formuesskatt, sier Ringså. (e24.no 16.6.2021).)

- Hov, verdens rigeste har givet os opskriften på en global klimaskat.

(Anm: Hov, verdens rigeste har givet os opskriften på en global klimaskat. G7-landenes enighed om en global minimumsskat for virksomheder viser vejen til at omsætte gode ord til bedre handling på klimaområdet. Når verdens mest magtfulde industrilande sammen går til kamp imod multinational skattetænkning, er der lagt i kakkelovnen for virksomheder med speciale i at bidrage mindst muligt til samfundskassen. Anderledes er det vanskeligt at tolke efterspillet, efter at syv af verdens største industrinationer i den såkaldte G7-kreds – USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrig, Storbritannien og Italien – i denne uge enedes om at indføre en fælles, nedre grænse for selskabsskat på 15 pct. og stramme den samlede... (jyllands-posten.dk 11.6.2021).)

- Lekkede skattedokumenter: Elon Musk, Jeff Bezos og Warren Buffet betalte 3,4 prosent i skatt. (- På fem år økte verdiene til de 25 rikeste amerikanerne, deriblant Jeff Bezos, Warren Buffett og Elon Musk, med 401 milliarder dollar.)

(Anm: Lekkede skattedokumenter: Elon Musk, Jeff Bezos og Warren Buffet betalte 3,4 prosent i skatt. På fem år økte verdiene til de 25 rikeste amerikanerne, deriblant Jeff Bezos, Warren Buffett og Elon Musk, med 401 milliarder dollar. Men de betalte nesten ingenting i skatt. Det viser en undersøkelse som avisen ProPublica har gjort på grunnlag av en stor skattelekkasje. Avisen beregnet det som blir omtalt som «reell skatterate» for de 25 rikeste amerikanerne. Det gjorde de ved å sammenligne den føderale inntektsskatten de betalte fra 2014 til 2018. (aftenposten.no 9.6.2021).)

(Anm: The Secret IRS Files: Trove of Never-Before-Seen Records Reveal How the Wealthiest Avoid Income Tax. (propublica.org 8.6.2021).)

- Lekkasje fra amerikanske skattemyndigheter: USAs rikeste betaler minimalt i skatt. (- Michal Bloomberg havnet på 1,3 prosent i skatt – og Elon Musk på drøye tre prosent, ifølge ProPublica.) (- Formuen til Jeff Bezos økte med 99 milliarder dollar.)

(Anm: Lekkasje fra amerikanske skattemyndigheter: USAs rikeste betaler minimalt i skatt. Warren Buffett, Jeff Bezos, Elon Musk og Michael Bloomberg er blant USAs rikeste. De har til felles at de betaler minimalt i skatt i forhold til formuen, ifølge lekkede dokumenter fra den amerikanske Skatteetaten, IRS. (…) Warren Buffetts formue økte ifølge finanstidsskriftet Forbes med over 24 milliarder dollar i perioden, men han betalte bare 0,1 prosent av dette i føderal skatt. Formuen til Jeff Bezos økte med 99 milliarder dollar. Han betalte tilsvarende snaut en prosent av formuesøkningen i føderal skatt. Michal Bloomberg havnet på 1,3 prosent i skatt – og Elon Musk på drøye tre prosent, ifølge ProPublica. Nøkkelen til lav skatt er lav lønn – mens verdiøkningen i andre formuesgoder som aksjer og opsjoner beskattes langt lavere i USA. (dn.no 9.6.2021).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien.

(Anm: Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (Keeping tax low for the rich does not boost economy.) (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti.

(Anm: Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti. Skatteamnestiet gjør at de som frivillig melder fra om formue og inntekt som fra før ikke er oppgitt til Skatteetaten, slipper straff. Men nå er det på vei ut. Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse. Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten. Men nå vurderer regjeringen å fjerne denne muligheten, melder TV 2. (e24.no 14.5.2021).)

- Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker.

(Anm: Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker. Regjeringen vil vurdere skatteamnestiordningen og åpner for å gjøre endringer. For vagt, mener opposisjonen som vil skrote. (dn.no 14.5.2021).)

- Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti).

(Anm: Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti). (skatteetaten.no).)

- Skatteetaten vil skjerpe reglene for skatteamnesti. (- I dag er fristen ti år, men Skatteetaten foreslår å redusere dette til tre år.)

(Anm: Skatteetaten vil skjerpe reglene for skatteamnesti. Finansministeren mener at den økte skatteåpenheten mellom land gir et behov for strammere skatteamnestiregler. (…) Skatteetaten vil styrke ordningen Skatteetaten foreslår en reduksjon i antall år man kan søke om frivillig retting, og innføring av en ny fritaksregel der etaten kan «beslutte konkrete, tidsbegrensede amnestier, sier Funnemark i meldingen. Hun sier videre at de vil styrke ordningens «legitimitet og tilliten til skattesystemet ved å begrense risikoen for enkeltsaker». – Samtidig er det behov for at den store gruppen lovlydige skattepliktige selv kan rette feil i fastsettingen uten sanksjon, sier Funnemark i meldingen. (…) På skatteetatens nettsider forklares skatteamnesti som at om du har inntekt eller formue i Norge eller utlandet som du ikke har meldt inn, så kan man søke om frivillig retting og unngå tilleggsskatt. (aftenposten.no 25.6.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ansatte i Skatteetaten: For få ansatte gjør det lettere å jukse.

(Anm: Ansatte i Skatteetaten: For få ansatte gjør det lettere å jukse. Politikernes kutt i budsjettet bidrar til mer skatteunndragelser, mener NTL Skatt. (dn.no 21.1.2016).)

- Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask.

(Anm: Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask. Nye beføjelser til Skattestyrelsen skal gøre det sværere for skatteunddragere og hvidvaskere, som indtil nu har udnyttet den manglende gennemsigtighed i pengeoverførselsvirksomheder og udenlandske internetbanker. Nye tilladelser til Skattestyrelsen skal gøre livet sværere for dem, der vil snyde statskassen for penge. Hidtil har det været yderst vanskeligt for de danske skattemyndigheder at få indsigt i de transaktioner og pengeoverførsler, som er foregået uden for det etablerede banksystem. Mens banker har en pligt til at indberette oplysninger om kunderne til skattemyndighederne, er der ikke samme krav til danske pengeoverførselsvirksomheder og internationalt baserede internetbanker. Nu har Skatterådet givet Skattestyrelsen en mulighed for at kaste lys over de mange pengeoverførsler, som indtil nu har kunnet... (jyllands-posten.dk 14.7.2021).)

- Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen.)

(Anm: Regjeringen vil skrote skatteordning: – Betyr at noen har dårlig tid. Regjeringen varsler at ordningen med frivillig retting kan nærme seg slutten. Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen. Frivillig retting er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. (tv2.no 13.5.2021).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. (– Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun.)

(Anm: SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. Oslo SV ønsker at regjeringen skal åpne for å skattlegge sekundærboliger hardere. Advokat Bettina Banoun mener det er kommunen selv som har utformet en modell «som favoriserer boligspekulanter». Tollefsen-eide Fredensborg sier de ønsker høyere skatt velkommen. (…) E24 har kartlagt hvordan selskapene til eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen betaler minimalt med eiendomsskatt til Oslo. På grunn av kommunens bunnfradrag må Fredensborg-systemet i år ut med om lag 25.000 kroner for mer enn 3.800 Oslo-leiligheter. For å endre dette ønsker Oslo SV å skattlegge sekundærboliger hardere enn andre boliger. (…) Kommunikasjonssjef Christian Dreyer i Fredensborg har i en e-post til E24 påpekt at det er tilfeldig at deres eiendommer har lav eller ingen eiendomsskatt, da nesten alle deres kjøp ble gjort lenge før kommunen innførte skatten. (…) – Skatten har bidratt til prispress Mens Sunniva Holmås Eidsvoll peker på regjeringen, mener partner Bettina Banoun i Advokatfirmaet Wiersholm at politikerne i Oslo kommune kun har seg selv å takke for det Oslo SV ønsker å endre. – Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun. (…) Kommunens bunnfradrag sørger for at alle hus og leiligheter som er verdt under 5,7 millioner kroner, slipper den omstridte utgiften. (e24.no 2.5.2021).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. (- Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig.) (- Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten.)

(Anm: Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. En form for nasjonal boligskatt ville blitt innført dersom formuesskatten ble avskaffet. Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri kritiserer i DN 24. mars regjeringen for å ikke ha fjernet formuesskatten i denne perioden og partiet Høyre for å ha endret løftene i sitt program. Høyre går i sitt programutkast inn for å fjerne formuesskatten på det som kalles arbeidende kapital, og for å fortsette å øke bunnfradrag på all formuesskatt. De går ikke lenger inn for å fjerne formuesskatten helt. Min påstand er at årsaken til dette er at en fullstendig fjerning av formuesskatten, ville ført til at man måtte innført en eller annen for nasjonal eiendomsskatt i Norge i stedet. Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten. (dn.no 10.4.2021).)

- Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten.

(Anm: Daniel Myhren Hovind, tredjekandidat og ungdomskandidat på stortingslisten til Trøndelag KrF. Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten. Tomteskatt kan få slutt på at verdifulle tomter i de store byene ikke utnyttes. KrFs landsmøte skal denne uken ta stilling til et forslag som åpner for det. For å fikse boligmarkedet og å utjevne forskjellene i Norge bør vi åpne opp for en skatt på grunneiendom, tomteverdier. (…) Å eie eiendom kan være en stor kilde til inntekt og rikdom. Samtidig vil et boligmarked med stadig økende priser også på sikt skape stadig større ulikhet mellom de som har kapasitet og økonomi til å kjøpe, og de som ikke har det. (dn.no 28.4.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. (- Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta.)

(Anm: Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. I september må tre nordmenn møte i retten for å ha solgt narkotika for millioner av kroner, i hovedsak betalt med Bitcoin. Nå ønsker Økokrim å skjerpe regelverket for kryptovaluta. Nær halvparten av alle transaksjoner som gjennomføres med Bitcoin og annen kryptovaluta er knyttet til ulovlig virksomhet. Økokrim mener kryptovaluta utgjør en økende trussel fordi mange kriminelle benytter dette som betalingsmiddel. – Kryptovaluta er godt egnet til å finansiere kriminell aktivitet og hvitvasking av kriminelt utbytte. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med Bitcoin kunne kobles til ulovligheter, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til TV 2. Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta. (tv2.no 19.9.2018).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken.

(Anm: Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken. Den sørkoreanske Lee-familien forbereder seg på å selge aksjer og eiendom, donere kunst og ta opp lån for å kunne betale hva som sannsynligvis er historiens høyeste arveskatt. (dn.no 28.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.) (- For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013.) (- Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten.

(Anm: Daniel Myhren Hovind, tredjekandidat og ungdomskandidat på stortingslisten til Trøndelag KrF. Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten. Tomteskatt kan få slutt på at verdifulle tomter i de store byene ikke utnyttes. KrFs landsmøte skal denne uken ta stilling til et forslag som åpner for det. For å fikse boligmarkedet og å utjevne forskjellene i Norge bør vi åpne opp for en skatt på grunneiendom, tomteverdier. (…) Å eie eiendom kan være en stor kilde til inntekt og rikdom. Samtidig vil et boligmarked med stadig økende priser også på sikt skape stadig større ulikhet mellom de som har kapasitet og økonomi til å kjøpe, og de som ikke har det. (dn.no 28.4.2021).)

- Slik skal skatteflukten stanses. Store pengesummer lekker fra statskassene til skatteparadiser. Nå vil USA og andre store land tette igjen smutthullene.

(Anm: Slik skal skatteflukten stanses. Store pengesummer lekker fra statskassene til skatteparadiser. Nå vil USA og andre store land tette igjen smutthullene. Verktøyet de vil bruke er global minstesats for skatt. Hvorfor mener mange land det er nødvendig med en global minste- sats på skatt? Det er nødvendig fordi mange selskaper nå betaler svært lite skatt. De benytter seg av såkalte «skatteparadiser» der de flytter store deler av inntektene sine. Dette har skapt to hovedproblemer: 1. Verden har fått en liten gruppe kjempeselskaper. En stor del av verdens penger går gjennom disse selskapene. Men de betaler ikke skatt på linje med andre foretak, fordi de flytter pengene sine til lavskattland. Det gjør at de fleste nasjoner taper store inntekter. 2. For å forsøke å hindre at selskapene flytter pengene på denne måten, har mange land kuttet kraftig i selskapsskatten. Det har ført til et «kappløp mot bunnen». (aftenposten.no 17.4.2021).)

- Ap vil sette ned foten for norske skatteparadis: – Det er blodig urettferdig.

(Anm: Ap vil sette ned foten for norske skatteparadis: – Det er blodig urettferdig. Arbeiderpartiet vedtok i dag at de vil gjøre det mindre lukrativt for kommuner som Bø å senke formuesskatten. Kommunen har blitt landskjent etter å ha kuttet den kommunale delen av formuesskatten til 0.2 prosent. Dette medfører følgelig mindre inntekter, og Bø fikk i desember i fjor en «underskuddsgaranti» fra regjeringen. Taper de mer enn 5 millioner kroner på å senke formuesskatten tar kommunaldepartementet regninga. (nrk.no 18.4.2021).)

- Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. (- At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland.)

(Anm: Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. På eit år produserer Egersund vindkraftverk i Rogaland grøn energi nok til å forsyne 20.000 husstandar. Det tilsvarer alle husstandane i vertskommunen Eigersund, pluss eit par nabokommunar på toppen. Men i 2019 produserte vindparken også noko anna grønt. Nemleg sitt første overskot sidan oppstarten i 2017. Vindparken selte kraft for 137 millionar og hadde eit driftsoverskot på 53 millionar kroner. Men ikkje éi krone frå overskotet vil gå i skatt til Noreg, viser ein ny rapport frå Tax Justice Network - Norge (TJN). – Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland. (tv2.no 25.3.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Fire milliarder kroner fra skjulte utenlandsformuer oppgitt i fjor. (- Slipper å bli anmeldt.) (- De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse.)

(Anm: Fire milliarder kroner fra skjulte utenlandsformuer oppgitt i fjor. (…) Slipper å bli anmeldt Gjennom ordningen med frivillig retting kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt som ikke er oppgitt. De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse. – Denne ordningen har bidratt til at folk som ønsker å rydde opp kan komme til oss og rydde selv. Da har de sluppet både tilleggsskatt og straffeforfølgning, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark. (nrk.no 2.3.2021).)

- Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti.

(Anm: Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti. Skatteamnestiet gjør at de som frivillig melder fra om formue og inntekt som fra før ikke er oppgitt til Skatteetaten, slipper straff. Men nå er det på vei ut. Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse. Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten. Men nå vurderer regjeringen å fjerne denne muligheten, melder TV 2. (e24.no 14.5.2021).)

- Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen.)

(Anm: Regjeringen vil skrote skatteordning: – Betyr at noen har dårlig tid. Regjeringen varsler at ordningen med frivillig retting kan nærme seg slutten. Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen. Frivillig retting er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. (tv2.no 13.5.2021).)

- Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti).

(Anm: Frivillig retting (skatteamnesti). Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti). De siste årene har Skatteetaten hatt en betydelig økning i henvendelser om frivillig retting. Dette har ført til 1,5 milliarder kroner mer til den norske velferdsstaten, og den enkelte har fått ryddet opp i økonomiske forhold. Dersom inntekten og/eller formuen kun gjelder de siste tre inntektsårene skal du ikke be om frivillig retting, men selv endre skattemeldingen. (…) Skjema for frivillig retting. Opplysningsskjema for frivillig retting Matrise - formue og inntekt frivillig retting.) (skatteetaten.no).)

- DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. (- Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen.)

(Anm: DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. Nå står milliongevinsten på DNB-kontoen han betaler regninger med. Men å realisere boligdrømmen med disse pengene, får han ikke lov til. (…) Etter fire år med svært aktiv kryptovaluta-trading bestemte han seg i mars for å ta gevinst. Da hadde verdien på beholdningen økt med flere hundre prosent siden nyttår. Marthinsen sier han begynte å bli stresset av de store summene. (…) Men etter tre uker med saksbehandling kom det nedslående svaret fra DNB. Storbanken lar ikke Mathias Marthinsen bruke disse pengene som egenkapital ved boligkjøp. Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen. (e24.no 18.4.2021).)

- Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. (- I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut.)

(Anm: Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. Skatteetaten har funnet ut at opptil 70.000 personer eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. Det siste halvåret har etatens etterkontroller avdekket over 50 millioner kroner som er unndratt beskatning, ifølge en pressemelding onsdag. – Vi har allerede identifisert mange titusener av personer som ikke har rapportert sine virtuelle formue og inntekter til beskatning, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut. (e24.no 21.4.2021).)

- Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. (– Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen.)

(Anm: Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. De fleste som handler kryptovaluta er menn, og mange er under 30 år. I flere kontrollsaker har foreldre hjulpet sine voksne barn med å ordne opp i skatten, ifølge Skatteetaten. – Vi følger nøye med, og store deler av handlingen med kryptovaluta er mer synlig enn mange nok tror, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. (…) Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70.000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde imidlertid færre enn 5000 personer rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen, skriver etaten i en pressemelding. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen. (dn.no 21.4.2021).)

- Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. (- Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70 000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde mindre enn 5 000 imidlertid rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen.) (- Flere har ikke tenkt på skatten.)

(Anm: Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. Det er også over tusen som har korrigert skattemeldinger for tidligere år slik at de nå betaler riktig skatt.(…) – Kryptovaluta er ikke forhåndsutfylt på skattemeldingen, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. – Det er viktig å følge med når kursene svinger mye, slik at du eventuelt kan sette av penger til skatteoppgjøret. Du må rapportere gevinster og formue for fjoråret, uavhengig av verdien per dags dato, fortsetter Johansen. Flere har ikke tenkt på skatten Skatteetaten har en egen ekspertgruppe som arbeider målrettet med kryptovaluta. Blant annet undersøker de hvorfor mange tidligere ikke har rapportert på skattemeldingen som forpliktet. – Vi tror mye av gapet skyldes nettopp at en del kryptoeiere feilaktig antar at kryptovaluta er forhåndsutfylt i skattemeldingen, og ikke har tenkt over at det er de selv som må føre opp dette. Vår erfaring er at de fleste ønsker å følge alle lover og regler, og vi ønsker å hjelpe de som investerer i krypto til å gjøre det riktig, sier Johansen. (kommunikasjon.ntb.no 21.4.2021).)

- Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is.

(Anm: Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is. Finansdirektør Torstein Thinn i Norwegian Block Exchange hadde forventet at banker oftere tok kontakt med dem. – Vi kan gi rapporter som burde være gode nok for hvitvaskingsregelverket, sier han. E24 skrev i helgen om 29 år gamle Mathias Marthinsen, som har fått avslag på sin søknad om boliglån hos DNB, fordi egenkapitalen kommer fra kryptotrading. Begrunnelsen handlet om faren for brudd på hvitvaskingsregelverket. – Det er uheldig at man blir avvist på denne måten. Det ligger en motvilje der, i tillegg til frykten for bøter, sier finansdirektør Torstein Thinn. Han ble hentet til Kjos’ kryptobørs Norwegian Block Exchange (NBX) for bare noen måneder siden. Før det ledet han Skatteetatens såkalte «task force» for kryptovaluta. Både der og i NBX har han fått erfare bankvesenets manglende appetitt for kryptopenger. (e24.no 20.4.2021).)

- Som man reder, ligger man. (- «Frivillig retting», kjenn på det uttrykket.) (- Det er noe fornemt over det.)

(Anm: Som man reder, ligger man. Ikke velkommen hjem! Steng skattesmutthullene for dem som har gjemt unna penger i utlandet. «Frivillig retting», kjenn på det uttrykket. Det er noe fornemt over det. En slags mild justering. En anledning til å rydde opp i en uforskyldt og ørliten innrapporteringsglipp etter siste årsoppgjør. Men bak det ligger en anledning til å bringe ikke-beskattede millionformuer hjem til Norge, uten trusler om politiforfølgelse eller straffeskatt. (dagsavisen.no 23.3.2021).)

- Finansminister Sanners veldig store gangetabell og et elitelag som slurver i byttene. Eliten i norsk embetsverk har hatt et tungt år. (- Da dette amnestiet ble utfordret, sa både finansminister Jan Tore Sanner og skattedirektør Nina Schanke Funnemark at ordningen tross alt hadde hentet om lag åtti milliarder hjem til Norge.) (- Hundre skjulte millioner som ble innberettet, kunne på den måten bli en milliard.)

(Anm: Finansminister Sanners veldig store gangetabell og et elitelag som slurver i byttene. Eliten i norsk embetsverk har hatt et tungt år. Det skyldes ikke korona. Dagens Næringsliv avslørte forrige helg hvordan flere arvinger til shippingformuen i Wilhelmsen-familien hadde hentet hjem skjulte utenlandsformuer ved å bruke et permanent skatteamnesti. Da dette amnestiet ble utfordret, sa både finansminister Jan Tore Sanner og skattedirektør Nina Schanke Funnemark at ordningen tross alt hadde hentet om lag åtti milliarder hjem til Norge. Et så stort beløp er et godt argument for at den relativt avgrensede gruppen mennesker med skjulte formuer på hemmelige kontoer i utlandet skal få slippe straff og straffeskatt hvis de begynner å føre selvangivelsen korrekt. Det var bare et problem. Beløpet var blåst opp til det ugjenkjennelige. Ettersom reglene i amnestiet sier at man må betale i skatt det man skulle betalt de ti siste årene, hadde Skattedirektoratet ganget opp formuene med antall år de ble beskattet. Hundre skjulte millioner som ble innberettet, kunne på den måten bli en milliard. (dn.no 26.3.2021).)

- 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. (- For å få innvilget frivillig retting må du gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier. (– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formue du har i alle land.)

(Anm: 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark tror automatisk utveksling av opplysninger mellom land gjør det vanskeligere å skjule formue i utlandet. I 2020 tok 212 personer kontakt med Skatteetaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer. Til sammen fikk Skatteetaten informasjon om formuer på 4,1 milliarder kroner fra de som meldte seg til «frivillig retting». Det er nesten dobbelt så mye som ble avdekket året før. – At vi får mer informasjon fra andre land gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark, i en pressemelding. (…) 4,1 milliarder kroner i skjulte formuer meldt inn til Skatteetaten | Skatteetaten Frivillig retting (e24.no 2.3.2021).)

- Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. (- Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt.) (- I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer.)

(Anm: Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer. Det ga en økning av skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder. I tillegg tok 212 personer kontakt med etaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer i året som gikk. (…) Siden 2007 har nærmere 4.000 personer kontaktet Skatteetaten gjennom denne ordningen. Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt. (frifagbevegelse.no 3.3.2021).)

- Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. (- DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011.) (- Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten.)

(Anm: Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. En av Norges rikeste familier bar i flere tiår på en hemmelighet. Så kom myndighetene med et fristende tilbud. Det er mai 2011. En spinkel mann i frakk kommer med heisen opp i resepsjonen på et advokatfirma ved Solli Plass i Oslo. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen er helt alene, og ut fra et av kontorene kommer advokat Einar Harboe med utstrakt hånd og møter ham. DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011. Wilhelmsen og advokat Harboe trekker seg raskt tilbake til advokatens kontor. Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten. Penger gjemt bort i utlandet, på navnløse nummerkontoer i sveitsiske banker, anonyme selskaper på Bahamas, truster i Sveits, Liechtenstein og Panama, forvaltet gjennom sveitsiske forvaltningsselskaper med adresse på Prince Edwards Island i Canada, skulle føres hjem til Norge. (dn.no 19.3.2021).)

- DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene.

(Anm: DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene. Derfor tilbyr norske myndigheter skatteamnesti for skjulte utenlandsformuer. (dntv.no 20.3.2021).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

- Eva Joly bekrefter klekkelig skattebot for McDonald's i Frankrike – skal ha inngått milliardforlik.

(Anm: Eva Joly bekrefter klekkelig skattebot for McDonald's i Frankrike – skal ha inngått milliardforlik. Den tidligere korrupsjonsjegeren og politikeren Eva Joly anmeldte i 2015 restaurantkjeden for skattejuks. Forliket mellom McDonald's og myndighetene må fortsatt godkjennes av rettsvesenet. (dn.no 8.6.2022).)

- Wilhelmsen-amnestiet: «Klassejuss på sitt mest groteske». (- ». – Amnestiordningen er blitt en gullkantet frifinnelsesordning for rike kriminelle, sier leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network i Norge.)

(Anm: Wilhelmsen-amnestiet: «Klassejuss på sitt mest groteske». – Amnestiordningen er blitt en gullkantet frifinnelsesordning for rike kriminelle, sier leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network i Norge. Skatteamnestiet til slekten som kontrollerer den børsnoterte rederigruppen Wilh. Wilhelmsen opprører lederen i Tax Justice Network, som jobber for transparens og mot misbruk av skatteparadiser. – Det viser at vi ser på skatteforbrytelser – og skatteforbrytere – på en annen måte enn andre som bryter loven, sier leder i organisasjonen, Sigrid Klæboe Jacobsen. – Det dreier seg om mennesker som har gjemt formuer i årevis for å slippe skatt, og dermed stjålet penger fra statskassen. Disse ruller staten ut den røde løperen for og setter døren på vidt gap når de vil komme hjem med pengene. (dn.no 21.3.2021).)

- Åpner for å avslutte ordningen. Både SV og Arbeiderpartiet er kritiske til ordningen med skatteamnesti som gjør det mulig å hente hjem store utenlandsformuer uten å bli straffet.

(Anm: Åpner for å avslutte ordningen. Både SV og Arbeiderpartiet er kritiske til ordningen med skatteamnesti som gjør det mulig å hente hjem store utenlandsformuer uten å bli straffet. Begge åpner for å avslutte ordningen. Fredag fortalte DN om hvordan den rike og mektige Wilhelmsen-familien i generasjoner har holdt seg med en hemmelig utenlandsformue, gjemt på kontoer i Sveits og gjennom stiftelser og selskaper i Panama, Liechtenstein og Bahamas. Først i årene mellom 2011 og 2016 er pengene – rundt én milliard kroner – blitt flyttet til Norge, gjennom skattemyndighetenes skatteamnesti-ordning (se egen faktaboks). – Vårt forslag er at man setter en tidsfrist på at dette amnestiet løper ut for å rydde opp i slike saker og få formuer hjem til Norge. Det gjeldende skatteamnestiet burde være på et par tre år, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Kaski er klar på at ordningen har hatt en fornuftig begrunnelse tidligere, men at den ikke lenger er like gjeldende. – Det er grovt umoralsk det som skjer og disse skjulte pengene er en trussel mot velferdsstaten. På et tidspunkt er det ikke lenger mulig å si at man ikke kjenner til disse formuene. Vi vet at veldig store formuer er skjult utenlands.
Les også: Wilhelmsen-amnestiet: «Klassejuss på sitt mest groteske» (dn.no 21.3.2021).)

- I ett år har FN-panelet vurdert verdens innsats mot ulovlige pengestrømmer. Nå er rapporten klar. Hva må til for å stanse kapitalflukt og skatteunndragelse? Et FN-panel har kommet opp med en plan. Norges medlem tror særlig ett forslag er kontroversielt. (- Det vil si at det kan bli vedtatt globale standarder for skatt og åpenhet. Helt konkret foreslår panelet en felles minimumsrate for selskapsskatt. Fasmer legger ikke skjul på at dette vil vekke oppsikt.)

(Anm: I ett år har FN-panelet vurdert verdens innsats mot ulovlige pengestrømmer. Nå er rapporten klar. Hva må til for å stanse kapitalflukt og skatteunndragelse? Et FN-panel har kommet opp med en plan. Norges medlem tror særlig ett forslag er kontroversielt. Innen 2030 skal verden utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Det er nedfelt i FNs bærekraftsmål. FNs medlemsland har forpliktet seg til å nå disse målene, men det er særlig én ting som står i veien: Penger. Mange land har ikke råd til å gjøre det som trengs for å nå bærekraftsmålene. Samtidig taper de milliarder hvert år på skatteunndragelser, hvitvasking og korrupsjon. Ingen vet nøyaktig hvor mye, men estimatene er skyhøye. Nå har et FN-panel kommet opp med en plan som skal slå to fluer i én smekk. Store svakheter FN-panelet ble satt ned i mars 2020. Det består av 17 tidligere statsledere, banksjefer, forretningstopper og akademikere. Panelet har sett på hva som kan gjøres for å stanse ulovlige pengestrømmer. Det har også avdekket en rekke smutthull i dagens system og foreslått tiltak for å tette disse.  Fakta FACTI-panelet FACTI-panelet er FNs høynivåpanel for økonomisk åpenhet, ansvarliggjøring og integritet (financial accountability, transparency & integrity). Det ble lansert i mars 2020 etter initiativ fra det norske presidentskapet av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i samarbeid med presidenten for FNs generalforsamling. Panelets arbeid er finansiert gjennom norske bistandsmidler og støtte fra Norad. (…) Det må en reform til, mener panelet. Der har norske Benedicte Schilbred Fasmer sittet. Hun er konsernsjef i Sparebank 1 SR-Bank. – Det gjøres veldig mye godt arbeid enkeltvis i ulike land og organisasjoner. Men det mangler koordinering og en basis for håndheving av regler globalt. Vi mangler overbygningen og systematikken som skal til for å slå ned på dette på en effektiv måte, sier hun. Vil ha felles skatterate I utgangspunktet skulle panelet se på mulige forbedringer av eksisterende strukturer. Men de ble raskt enige om at disse strukturene ikke er gode nok. De har kommet med 14 forslag (se faktaboks) til reform. – Vi strekker strikken i forhold til hva vi er bedt om å gjøre, men vi har bestemt oss for å legge oss på en modig linje, sier Fasmer. Blant forslagene er en helt ny FN-konvensjon for skatt. En konvensjon er en juridisk bindende avtale mellom land. Det vil si at det kan bli vedtatt globale standarder for skatt og åpenhet. Helt konkret foreslår panelet en felles minimumsrate for selskapsskatt. Fasmer legger ikke skjul på at dette vil vekke oppsikt. – Vi vet at dette er en kontroversiell anbefaling å gi. Det går rett inn i hver nasjons skattepolitikk. Men vi tror dette er nødvendig for å få til en reell bedring og stanse selskaper fra å drive aggressiv skatteplanlegging. (aftenposten.no 25.2.2021).)

- Skattejakt i Europa. Store selskaper har fått god hjelp til å løpe fra skattefuten i Europa. Setter EU endelig foten ned?

(Anm: Skattejakt i Europa. Store selskaper har fått god hjelp til å løpe fra skattefuten i Europa. Setter EU endelig foten ned? I TV-serien Exit møter vi en gjeng glattslikkede luringer som tjener penger på innsidehandel. De fire bruker mesteparten av tiden sin på å snorte kokain og ha sex med prostituerte. Mellom festene håver de inn penger. (…) Serien skal være basert på sanne historier. Men det er også en litt utdatert karikatur. Det er nemlig lenge siden skatteparadiser som Gibraltar var dominert av svette menn med flakkende blikk og vesker fulle av cash. De største flommene av penger glir nå unna futen med diskrete tastetrykk. Den digitale båten er lastet med tung profitt fra multinasjonale selskaper. Verdens største banker sitter bak roret. Fett betalte revisorer og jurister staker ut kursen. Og destinasjonen er ofte et land i Europa. Europas skatteparadiser Organisasjonen Tax Justice Network (TJN) publiserte denne uken sin rangering av skatteparadiser for selskaper. Den suverent største aktøren er Storbritannia med sine territorier. Tre britiske utposter troner øverst på listen: Jomfruøyene, Cayman-øyene og Bermuda. Det britiske «edderkoppnettet» står for en tredjedel (31 prosent) av all skatteunndragelse fra verdens selskaper, ifølge TJN. EU-landene Nederland og Luxembourg er henholdsvis nummer 4 og 6 på listen. De står sammen for en tiendedel av verdiene som blir sluset bort. TJN estimerte i fjor at over 400 milliarder dollar i skatteinntekter går tapt hvert år på denne måten. Men nå setter EU trolig ned foten. (…) Forslaget har ligget på bordet i EU i fem år. Det ble fremmet etter avsløringene fra prosjektet LuxLeaks. Der ble det kjent at Luxembourg hadde hemmelige avtaler med mange store selskaper om skattesatser helt ned i 2 prosent. (…) Sterkere nettverk, sterkere motstand Skatteparadisene var en gang en perifer gråsone av verdensøkonomien. Nå er de vokst sammen til et uformelt, men mektig globalt nettverk. De eksisterer heller ikke lenger bare i en gråsone, men opererer i hele spekteret fra hvitt til kullsvart. Universiteter, veldedige organisasjoner og kjente merkevarer benytter seg av systemet side om side med terrorister, diktatorer og mafiabosser. Store deler av verdensøkonomien flyter nå gjennom her. Men motstanden har også vokst. Den er blitt mer sofistikert og mangfoldig. Det minner om utviklingen i kampen mot klimaendringer: Et gryende globalt engasjement sprer seg. Nasjonal og internasjonal lovgivning begynner å ta form, blant annet gjennom OECD og FN. Her har Norge har hatt en viktig rolle som pådriver. Internasjonalt samarbeid Medier fra mange land samarbeider dessuten om prosjekter som Panama Papers og OpenLux. Sistnevnte er nye avsløringer om Luxembourg fra den franske avisen Le Monde. De viser at offshoreselskaper sitter på 6000 milliarder euro i miniputtlandet. Samtidig stritter store, rike aktører mot. Og regler som skal gjøre ting bedre, kan fungere som økonomisk «grønnvasking». EU lager for eksempel en slags «svarteliste» over skatteparadiser. Men ingen europeiske land er med, og bare noen få territorier. Cayman-øyene ble satt på listen, men fjernet et halvt år senere etter intenst press. Likevel er det nå mange lyspunkter å spore. Motkreftene er mer velorganiserte og sterkere enn noen gang. Det vil være naivt å tro at ikke Exit -gjengen kan finne mørke avkroker til pengene sine også i fremtiden. Men smutthullene for de aller største skattesnyterne burde det være mulig å tette igjen. (aftenposten.no 12.3.2021).)

- Skattemyndighetene krever at du fører opp inntekt og formue i utlandet i skattemeldingen, men det er nesten halvparten av nordmenn uvitende om.

(Anm: Nesten halvparten vet ikke om dette skattekravet. Skattemyndighetene krever at du fører opp inntekt og formue i utlandet i skattemeldingen, men det er nesten halvparten av nordmenn uvitende om. (dagbladet.no 21.3.2021).)

- For to år siden kom loven som skulle straffe kjøpere av svart arbeid. Men for dem som synder mest, er risikoen lik null.

(Anm: Halvparten bryter loven – ingen blir tatt. For to år siden kom loven som skulle straffe kjøpere av svart arbeid. Men for dem som synder mest, er risikoen lik null. (nrk.no 21.3.2021).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig.)

(Anm: Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved NTNU. Innlegg: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. Arealeffektive boformer gir miljøgevinster, og et lovforslag for å hindre «hyblifisering» og bokollektiv, er å gå feil vei. Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. Ien tid hvor mange sliter med bokostnadene i storbyene gir «boligminister» Nikolai Astrup bofellesskap og kommuner mulighet å begrense antall mennesker som bor i en leilighet (DN lørdag 19. desember). Å begrense vekst i boareal er et effektivt klimatiltak, viser vår forskning, og bokollektiver er dermed en god måte å oppnå arealeffektivitet på. En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (…) Jeg forstår at boligeiere og boligbyggelag som Obos ønsker mulighet å forhindre «hyblifisering». (dn.no 23.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd.

(Anm: Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd. Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe får kritikk fra Skatteetaten for å ikke sende over flere rapporter etaten kan bruke i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. (dn.no 21.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor.

(Anm: Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor. På en høyde midt på Gåsøya i Bærum, godt synlig for båtfolk på fjorden, ligger 50-millionerspalasset Villa Glitre. I en dokumentar fortalte DN at villaen i mer enn ti år har vært eid fra skatteparadiset Isle of Man. Hvor mye av Norge eies i dag egentlig fra skatteparadiser? – Det har ingen oversikt over, sier professor Annette Alstadsæter, som leder Senter for skatte- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 22.12.2020).)

- Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia.

(Anm: Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia. Bak står en gresk skipsreder og milliardær. (…) Hvem er det egentlig som eier bygningen som huser Joker på Bjølsen? Og Europris på Kolbotn, Coop Prix på Lilleaker og Lofoten fiskerestaurant og Rorbua Vertshus på Aker Brygge? (…) DN har det siste halve året jobbet med å kartlegge eiendom i Norge som har hemmelige eiere i skatteparadiser. Ifølge eksperter er det ingen som har oversikt over dette. DN har med hjelp fra Brønnøysundregistrene laget en oversikt over alle norskregistrerte utenlandske foretak – såkalte NUF-er – som driver med omsetning og drift av fast eiendom i Norge. I denne oversikten fant DN selskapene Alnabru Trust Corp og Rollag Trust Corp, begge med forretningsadresse i Ullern Allé 28. Videre undersøkelser viser at disse selskapene, som eier flere eiendommer i Oslo-området, kontrolleres fra Liberia. DN har også innhentet skjøter og pantedokumenter på de aktuelle eiendommene, men heller ikke i disse dokumentene fremgår det hvem som er den reelle eieren. I norske offentlige registre er eieren av det lille eiendomskonsernet med forretningsadresse i Ullern Allé 28 helt usynlig. (dn.no 14.5.2021).)

- Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet.

(Anm: Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet. Økokrim-sjef Pål Lønseth om mafia-trusselen. STORE KONSEKVENSER: - Risikoen er stor for at dette vil kunne føre til store økonomiske konsekvenser, tap av arbeidsplasser og legitimiteten i samfunnet for å hjelpe næringslivet, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. - Corona-bedrageriene er veldig alvorlig. Vi tror at de på sikt vil kunne undergrave samfunnets evne til økonomisk krisehåndtering, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth, som skryter av Dagbladet/Børsens artikler om jakten på coronajukset. Les alle artiklene her! - Det er utrolig viktig at dere skriver om dette her. Dette er bedrageri som svekker tilliten i samfunnet, og hvor samfunnkonsekvensene er store, sier Økokrim-sjefen. (…) Kriminelle nettverk Dagbladet har i høst skrevet en rekke artikler om den eksplosive veksten i coronajuks-saker. Dagbladet har blant annet avdekket hvordan et nettverk av bedriftseiere og seriekriminelle er mistenkt for omfattende juks med corona-støtte, og hvordan politiet mistenker at profesjonelle hvitvaskere har fått tak i corona-midler. (borsen.no 11.12.2020).)

- Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. (- Det kan gjøre krisen enda verre.) (- Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte.) (- Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp.) (- Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen.)

(Anm: Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. Det kan gjøre krisen enda verre. Partiene på Stortinget - minus MDG og Rødt - presenterte i dag sju nye punkter de er enige om for å sikre næringsliv, kommuner og enkeltpersoner som rammes av coronakrisen. Men på ett punkt skiller partiene lag i det som følger den tradisjonelle røde og blå aksen. Mens partiene på venstresiden ønsket å innføre regler for å begrense utbytte fra bedrifter som mottar statlige støtteordninger, mener høyresiden at det holder med en streng oppfordring. Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte. - Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp. Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen. (dagbladet.no 19.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Nå tar mange nordmenn samme grep: – Kan gi dobbelt skattekutt. (- Aldri før har så mange valgt å gi hytta i gave til barna sine.) (- Ønsker arveavgift.) (– Tall fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge i dag eier 25 prosent av all formue. Det betyr at resten – 99 prosent av oss – deler på de resterende tre fjerdedelene, sier Kaski.)

(Anm: Nå tar mange nordmenn samme grep: – Kan gi dobbelt skattekutt. Aldri før har så mange valgt å gi hytta i gave til barna sine. I 2021 er det stortingsvalg, og dersom det blir regjeringsskifte, kan det føre med seg mange lovendringer. En mulig endring er gjeninnføring av arveavgiften, og tallene tyder på at mange nordmenn nå forbereder seg på nettopp dette. Prognosesenteret melder at rekordmange hytter tinglyses som gaver. – Det er foreløpig tinglyst 3146 fritidseiendommer som gave i 2020. Disse tinglysningene utgjør 14 prosent av alle fritidseiendomstinglysninger. Vi forventer at vi ender opp på rundt 3500 gavetinglysninger totalt i 2020, sier Prognosesenterets senioranalytiker Carl Christian Mathiesen til TV 2. (…) Ønsker arveavgift SV er blant partiene som ønsker gjeninnføring av arveavgift. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier ulikheten i Norge skyter fart, og mener en av årsakene er at Høyre fjernet arveavgiften i 2013. – Det har bidratt til at enkeltpersoner kan arve store formuer uten å betale skatt, og slik konsentreres rikdom i noen familier. Flere av landets aller rikeste er nå arvinger, sier Kaski til TV 2. Hun mener pengene i Norge i stadig større grad samles i enkeltfamilier. – Tall fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge i dag eier 25 prosent av all formue. Det betyr at resten – 99 prosent av oss – deler på de resterende tre fjerdedelene, sier Kaski. (tv2.no 11.12.2020).)

- Sjokkfunn i pengerapport: - Et jordskjelv. Ny SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. (- Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SV.)

(Anm: Sjokkfunn i pengerapport: - Et jordskjelv. Ny SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. - Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SV. - De rikeste skatter etter evne, mener Frp. KUTTE I SKATT: Erna Solberg har kuttet mye i skatter til landets rikeste. En ny SSB-rapport viser at de rikeste blant oss er langt rikere enn først antatt. Ulikheten i Norge er betydelig større enn først antatt, og de rikeste bidrar med mindre av inntekten sin til spleiselaget enn folk flest. Hør intervju med forfatteren av rapporten her: (…) (dagbladet.no 11.12.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Kronikk: Ulikhetsdebatt på feil spor. Ulikhetsdebatten bygger for ofte på feil premiss. (- SSB må fjerne usynlighetskappa som holdingselskapa nå legg rundt dei offisielle ulikhetsmåla.) (- 2006-reformen innførte skatt på privatpersonars aksjeinntekter, men kun på den delen som er over ei berekna normalavkasting, som er skattefri. Dette er det såkalla skjermingsfrådraget i aksjonærmodellen som også kan sparast til bruk i seinare år.) (- Men for dei rikaste, som har store aksjepostar, kan man nok ha ein ganske så behageleg livsstil ved å berre ta ut den skattefrie normalavkastinga. Det er også andre måtar å lovleg og ulovleg ta ut oppspart eigenkapital i selskapa på, som konsum i selskapet, noko Kjetil Telle, Wojciech Kopczuk og eg har vist auka etter 2006-reformen, eller ta opp privat lån med sikkerhet i kapitalen i selskapet, som Magne Mogstad med fleire viste i innlegg i DN nyleg.)

(Anm: Annette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, leiar av Senter for skatte- og adferdsforskning. Kronikk: Ulikhetsdebatt på feil spor. Ulikhetsdebatten bygger for ofte på feil premiss. SSB må fjerne usynlighetskappa som holdingselskapa nå legg rundt dei offisielle ulikhetsmåla. Måla på ulikhet i samfunnet blir diverre ikkje betre enn tala dei bygger på. I dag gjev tala i Statistisk sentralbyrås (SSBs) offisielle inntektsstatistikk eit skeivt bilete av kor mye dei rikaste faktisk tener, fordi den ser bort frå mesteparten av deira faktiske inntekt.  Det har då den ulukkelege konsekvensen at i staden for å diskutere problema som auka ulikhet kan skape og kva som kan gjerast for å motverke skeivfordeling og utanforskap, så går debatten langs kjente skiljelinjer i politikken heller på om ulikheten har gått opp eller ned. Den ballen bør SSB legge død nå, gjennom å inkludere faktisk i staden for kun realisert inntekt i sine offisielle ulikhetsmål. Det er fort å gløyme at SSB sine inntektsdata stort sett kjem frå Skatteetaten og er samla inn til skatteformål. Dermed påverkast tala når folk tilpassar åtferd og rapportering gjennom tilpassingar til skatt og skatteendringar. Aller mest krøll lagar tilpassingar til aksjonærmodellen og fritaksmodellen. 2006-reformen innførte skatt på privatpersonars aksjeinntekter, men kun på den delen som er over ei berekna normalavkasting, som er skattefri. Dette er det såkalla skjermingsfrådraget i aksjonærmodellen som også kan sparast til bruk i seinare år. For dei fleste småbedriftseigarar er denne berekna skattefrie normalavkastinga ubetydeleg. (dn.no 1.9.2021).)

- Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. (- Juel mener disse inntektene ikke er av verdi for eieren før hun tar dem ut til eget forbruk, og at de da vil beskattes. Da overser han, slik professor Guttorm Schjelderup har påpekt, den betydelige opsjonsverdien eieren har i å spare i selskapet år etter år og at det er mulig å flytte ut av Norge og realisere gevinster et annet sted i fremtiden.) (- Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Dagens system undergraver prinsippene som ligger til grunn for systemet: at vi skatter etter evne, at skattebyrden fordeles jevnt mellom arbeid og kapital, skriver Hannah Gitmark. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. Jeg mener tvert imot at det er ansvarlig å gjøre nye vurderinger i lys av ny kunnskap. Endringene innført i 2005/2006 gjorde holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedriftene eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer, der utbytte og gevinst kan stå skattefritt i realiteten i all evighet. I forbindelse med skatteforliket fikk vi 60.000 nye slike selskaper, en mangedobling fra før. Strukturen gjør det også vanskeligere å avdekke ulovlig privat konsum i selskapet. Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Å endre systemet fordrer at man tenker gjennom en rekke forhold, og dessuten at man sørger for likebehandling innenfor EØS-avtalen. Det blir selvsagt ikke enkelt. Det trengs derfor en grundig gjennomgang av omfang og mulige endringer som kan sørge for at norske eieres reelle inntekter beskattes. Det første skrittet på veien er å anerkjenne at vi har hull som må tettes. (dn.no 28.11.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Skatteetaten sender brev til personer med kryptovaluta. – Mange tror de er anonyme når de driver med denne type handel, men det er feil. (- Skatteetaten uttaler i en pressemelding at de har sendt brev til nærmere 2000 eiere av såkalt kryptovaluta.)

(Anm: Skatteetaten sender brev til personer med kryptovaluta. – Mange tror de er anonyme når de driver med denne type handel, men det er feil. BITCOIN: Skatteetaten kontakter flere tusen nordmenn med kryptovaluta. Skatteetaten uttaler i en pressemelding at de har sendt brev til nærmere 2000 eiere av såkalt kryptovaluta. Årsaken er en oppfordring om å undersøke at de har rapportert riktig i skattemeldingen. – For 2019 har vi sett tegn til at det er en stor økning i feil og manglende rapportering innenfor virtuell valuta. I skattemeldingen for 2020 ønsker vi å redusere dette antallet, sier Stine Olsen, fungerende divisjonsdirektør i Skatteetaten. (dagbladet.no 10.12.2020).)

- Nordmenn med over 100 millioner i kryptoformue har sneket seg unna skatt. (- Etter å ha skrapet enda flere registre og databaser har Skatteetaten nå grunn til å tro at 60.000 nordmenn eide kryptovaluta i 2017.)

(Anm: Nordmenn med over 100 millioner i kryptoformue har sneket seg unna skatt. Skattedirektør Hans Christian Holte vet hvordan problemet kan løses, men trenger bankenes velvilje. – Det er et område hvor etterlevelsen er relativt lav, sier Skattedirektør Hans Christian Holte om andelen nordmenn som har rapportert inn sin kryptoformue. I 2017 hadde 8000 nordmenn rapportert inn kryptovalutaformuer for fem milliarder kroner. Mørketallene var store. Skatteetaten hadde da indikasjoner på at antall nordmenn som eide kryptovaluta egentlig var 30.000. Les også: Har tjent over 20 millioner på bitcoin – kjøpte rekkehus for gevinsten Etter å ha skrapet enda flere registre og databaser har Skatteetaten nå grunn til å tro at 60.000 nordmenn eide kryptovaluta i 2017. (dn.no 15.4.2019).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Aftenposten mener: Fornuftig kutt i BSU, men hele ordningen bør bort. (- De får et skattefradrag på til sammen 460 millioner kroner. Hvis man ønsker en målrettet politikk for å øke forskjeller, er denne ordningen et godt eksempel.) (- De som har råd til å kjøpe bolig – og til og med så mye penger at de kan fortsette å spare når de har gjort det, bør ikke på toppen av det hele få skattefradrag.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fornuftig kutt i BSU, men hele ordningen bør bort. Skattelette for boligsparing er dyrt og lite treffsikkert. Finansminister Jan Tore Sanner foreslår å stramme inn på ordningen med boligspare for ungdom. De som eier egen bolig, skal ikke kunne bruke den lenger. (…) Omtrent en tredjedel av skattefradragene fra BSU gis til personer som eier bolig. De får et skattefradrag på til sammen 460 millioner kroner. Hvis man ønsker en målrettet politikk for å øke forskjeller, er denne ordningen et godt eksempel. De som har råd til å kjøpe bolig – og til og med så mye penger at de kan fortsette å spare når de har gjort det, bør ikke på toppen av det hele få skattefradrag. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. (- Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen.)

(Anm: Leder. DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. Debatten om formuesskatt har lett for å bli for snever. Skal norsk økonomi bli mindre petroleumsavhengig må vi ha et stabilt skattesystem som gjør det attraktivt å investere i nye næringer og arbeidsplasser. (…) Skattesystemet må også oppfattes som noenlunde rettferdig av befolkningen. Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen. Da kan man også risikere at nye politiske flertall i valg innfører store endringer i et system som bør være forutsigbart og stabilt. (dn.no 5.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London.

(Anm: Keeping tax low for the rich does not boost economy. (- «Our research shows that the economic case for keeping taxes on the rich low is weak» - Dr David Hope»). Major reforms reducing taxes on the rich lead to higher income inequality but do not have any significant effect on economic growth or unemployment, according to new research by LSE and King’s College London. Researchers say governments seeking to restore public finances following the COVID-19 crisis should therefore not be concerned about the economic consequences of higher taxes on the rich. The paper, published by LSE’s International Inequalities Institute, uses data from 18 OECD countries, including the UK and the US, over the last five decades. The Economic Consequences of Major Tax Cuts for the Rich, by David Hope and Julian Limberg, shows that the last 50 years were a period of falling taxes on the rich in the advanced economies. Major tax cuts were spread across countries and throughout the observation period but were particularly clustered in the late 1980s. It states: “Our results show that…major tax cuts for the rich increase the top 1% share of pre-tax national income in the years following the reform. The magnitude of the effect is sizeable; on average, each major reform leads to a rise in top 1% share of pre-tax national income of 0.8 percentage points. The results also show that economic performance, as measured by real GDP per capita and the unemployment rate, is not significantly affected by major tax cuts for the rich. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: The Economic Consequences of Major Tax Cuts for the Rich. David Hope, Julian Limberg. Working Paper 55. (lse.ac.uk December 2020).)

- Britisk studie: Skattekutt for de rike gir økt ulikhet, og skaper ikke den veksten forkjemperne hevder: ØKER ULIKHETEN, IKKE VEKSTEN.) (- Studien tar for seg effekter av skattekutt for de rike gjennom en periode på 50 år, fra 1965 til 2015, og konklusjonen er klar: Skattekuttene har økt ulikheten, men ikke hatt noen betydningsfull effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet.) (- Vi må skattlegge formue, arv og eiendom – rikdom, rett og slett – og heller kutte inntektsskatten.)

(Anm: Britisk studie: Skattekutt for de rike gir økt ulikhet, og skaper ikke den veksten forkjemperne hevder: ØKER ULIKHETEN, IKKE VEKSTEN. KUTT: Stor, internasjonal studie slår fast at det ikke er hold i argumentet om at skattekutt for de rike har «dynamiske effekter» som skaper vekst i økonomien. Norge er blant 18 OECD-land som har vært del av en studie i regi av forskere fra London School of Economics og Kings College som ble lagt fram uka før jul. Studien tar for seg effekter av skattekutt for de rike gjennom en periode på 50 år, fra 1965 til 2015, og konklusjonen er klar: Skattekuttene har økt ulikheten, men ikke hatt noen betydningsfull effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet. Finanspolitisk talsperson for SV Kari Elisabeth Kaski synes funnene er slående. – Det bygger opp under annen forskning og studier som er gjort på samme felt, og det understreker et veldig viktig poeng: SV og venstresidas budskap om at vi må skattlegge formue, arv og eiendom – rikdom, rett og slett – og heller kutte inntektsskatten, er det solid faglig belegg for. (klassekampen.no 28.12.2020).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- De rikeste vinner mest på Solberg-regjeringens skattekutt. (- Tallene viser hvor mye Erna Solbergs skatteendringer har betydd for ulike deler av den norske befolkningen – gruppene med høy og lav inntekt og formue. Forskjellene er store.) (- Til sammen har landets rikeste mennesker fått skattekutt på rundt 1,5 millioner kroner.) (- Fra 2017 til 2020 fikk de 99 prosentene med lavest formue redusert skatten med lusne 1.200 kroner.)

(Anm: De rikeste vinner mest på Solberg-regjeringens skattekutt. SV reagerer på «elitepolitikk». KRONERULLING FOR DE RIKESTE. (…) 1,5 millioner kroner SSB har lagd tallene på oppdrag fra Finansdepartementet, etter at SV stilte spørsmål til departementet. Oversikten viser effekten av skattekuttene over de to regjeringsperiodene, fra 2013 til 2017 og fra 2017 til i dag. Tallene viser hvor mye Erna Solbergs skatteendringer har betydd for ulike deler av den norske befolkningen – gruppene med høy og lav inntekt og formue. Forskjellene er store. De 1000 rikeste i Norge fikk i gjennomsnitt 806.100 kroner i skattekutt, i løpet av Ernas første fire år. De neste tre årene har de aller rikeste fått 709.700 kroner av statsministeren. Til sammen har landets rikeste mennesker fått skattekutt på rundt 1,5 millioner kroner. Det er mye mer enn resten. SSB har også beregnet skattekuttene for de 99 prosentene av befolkningen med lavest formue. I Ernas første periode som statsminister fikk de 99 prosentene skattekutt på 4.600 kroner i gjennomsnitt. I den andre regjeringsperioden var det enda mindre. Fra 2017 til 2020 fikk de 99 prosentene med lavest formue redusert skatten med lusne 1.200 kroner. (klassekampen.no 9.11.2020).)

- Forklart: Hvorfor krangler vi om formuesskatt i et av verdens minst ulike land?  (- Hva er formuesskatt? I motsetning til inntektsskatt, som du betaler av det du tjener, betaler du formuesskatt av det du eier. Det kan være: - Eiendom, både privat bolig og næringsbygg – Aksjer – Bankinnskudd - Driftsmidler, som maskiner eller utstyr.) (- For aksjer trekkes det for eksempel fra en rabatt. Tanken er at den skal motivere folk til å investere i bedrifter i stedet for å kjøpe flere boliger.) (- I stedet for å be om 0,70 prosent skatt, vil kommunen fra nyttår trekke bare 0,20 prosent. Skistjernen vil da betale til sammen 0,35 prosent i formuesskatt. Med en ligningsformue på over 400 millioner kroner i 2018, kan han spare rundt 2 millioner kroner på flyttingen.) (- Også mangemillionærene Einar A. Sissener, Benn Eidissen og Kristian Adolfsen har meldt flytting til Bø.)

(Anm: Hvorfor krangler vi om formuesskatt i et av verdens minst ulike land? «Enhver debatt ender i formuesskatt», sa programleder Bjørn Myklebust i NRKs Politisk kvarter denne uken. Her er grunnene til at vi er så uenige. Aller først: Hva har Bjørn Dæhlie med saken å gjøre? Den tidligere langrennskongen meldte nylig at han flytter fra Eidsvoll til Bø i Vesterålen. Det er ikke storslått natur som trekker Dæhlie nordover. Det er «kommunens holdning til formuesskatt», ifølge ham selv. Fra nyttår reduserer nemlig Bø kommune formuesskatten med 0,5 prosentenheter. Det skal trekke folk til nordlandskommunen, som lenge har slitt med fraflytting. Også mangemillionærene Einar A. Sissener, Benn Eidissen og Kristian Adolfsen har meldt flytting til Bø. Hva er formuesskatt? I motsetning til inntektsskatt, som du betaler av det du tjener, betaler du formuesskatt av det du eier. Det kan være: - Eiendom, både privat bolig og næringsbygg – Aksjer – Bankinnskudd - Driftsmidler, som maskiner eller utstyr. Verdien av de forskjellige eiendelene settes på ulike måter. For aksjer trekkes det for eksempel fra en rabatt. Tanken er at den skal motivere folk til å investere i bedrifter i stedet for å kjøpe flere boliger. Den totale verdien av eiendelene dine, minus det du har av gjeld, utgjør grunnlaget for formuesskatten. (…) Hvor mye er den på i dag? Den er på 0,85 prosentenheter, etter at et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosentenheter går til staten, mens 0,70 prosentenheter går til kommunen. Men den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune. Det er altså dette som gjør at Dæhlie flytter til Bø. I stedet for å be om 0,70 prosent skatt, vil kommunen fra nyttår trekke bare 0,20 prosent. Skistjernen vil da betale til sammen 0,35 prosent i formuesskatt. Med en ligningsformue på over 400 millioner kroner i 2018, kan han spare rundt 2 millioner kroner på flyttingen. (…) Ifølge SSB eide de 10 prosentene med lavest inntekt i 2018, over en femtedel av den samlede aksjeformuen. Bare de 10 prosentene som tjente mest, eide mer. Mange rikinger har lav eller ingen inntekt i ligningen. Men de kan likevel få store lettelser i formuesskatten. (e24.no 22.11.2020).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur). (e24.no 2.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? 

(Anm: Equinor har tapt 200 milliarder kroner på virksomheten i USA, men hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? (dn.no 1.11.2020).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur). (e24.no 2.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. (- Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen.) (- Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd.)

(Anm: Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen. Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd. Lovverket hindrer etatene som samarbeider på de såkalte A-krimsentrene, i å dele og lagre informasjon fritt mellom seg. Får politiet inn et tips, er det for eksempel ingen automatikk i at de kan dele det med Nav eller Skatteetaten. «Dette oppleves nå som en alvorlig utfordring», advarte Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten i et felles brev til Arbeids- og velferdsdepartementet i november i fjor, hvor de ba om endringer i regelverket. Skattedirektør Hans Christian Holte, som til høsten blir Nav-sjef, begynner å bli utålmodig. – Det har tatt altfor lang tid. Det har gått mange år, og dette har hele tiden hemmet arbeidet vårt. Når vi på den ene siden oppfordres til tett samarbeid for å løse dette samfunnsproblemet, så er det viktig at vi også får de nødvendige verktøyene for å kunne gjøre jobben skikkelig, sier han til NTB. (dagsavisen.no 19.7.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen.

(Anm: Skatte­etaten i avslag om innsyn: – Khrono sitt innhald blir for snevert. – Hårreisande, meiner Redaktørforeningen. No hamnar saka hos Finansdepartementet. Skatteetaten har nyleg avslått å gi kunnskapsavisa Khrono tilgang til folkeregisteropplysingar som presseorgan. (medier24.no 10.6.2020).)

- Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger.

(Anm: Domstol stoppet statsadvokat fra å få innsyn i Trumps skattemeldinger. En føderal ankedomstol blokkerte tirsdag Manhattan-statsadvokat Cyrus Vance Jr. sitt seneste forsøk på å få innsyn i Trumps skattemeldinger. (...) En ankehøring avholdes 25. september, og en endelig avgjørelse kan dermed komme før presidentvalget i november. (aftenposten.no 1.9.2020).)

(Anm: Dommer har forkastet Trumps seneste forsøk på å stoppe skattemeldingsinnsyn. Påtalemyndigheten kan endelig få innsyn i Trumps skattemeldinger etter at en føderal domstol har avvist presidentens anke på en tidligere innsynskjennelse. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Ikke Høyre-politikk.) (- I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. (nrk.no 8.6.2020).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk. (...) Landets viktigst sak Boligpolitikk er et av landets mest kritiske politikkområder. Befolkningsveksten og urbaniseringen i Norge er ekstremt sterk, og den utviklingen vil fortsette i årene som er kommer. Hvis vi skal klare å opprettholde boligdekningen etter dagens standard, må det bygges mange boliger i årene som kommer. I følge SSB vil befolkningen vokse til fra dagens 5 millioner til omlag 6 millioner i 2030. Prognosene tilsier at det må bygges mellom 35 og 40 000 boliger i året. De senere årene, spesielt etter finanskrisen, har boligbyggingen vært for lav. Boligbyggingen må opp. Mye!

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Frp får så ørene flagrer fra tomtefesterne.

Frp får så ørene flagrer fra tomtefesterne
hegnar.no 9.9.2013
- De kaller seg partiet for folk flest, men blåser i én million nordmenn, smeller det fra norske tomtefesteres talskvinne. Regjeringen får også høre det. (...)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer.

(Anm: «Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer. Det vil Ap gjøre noe med. Eyvin Bjørnstad fra Åsgårdstrand i Vestfold, er en av dem som allerede er berørt. – Da jeg kjøpte eneboligen min, betalte jeg grunneieren om lag 3.000 kroner i året i leie for tomta. Nå må jeg betale fem ganger mer, om lag 15.000 kroner i året, forteller han. For å få en mer forutsigbar økonomi, ønsker Bjørnstad å kjøpe den aktuelle tomta. Det ønsket får han trolig ikke oppfylt, slik det ser ut nå. – Jeg blir ikke enig med grunneieren om prisen, fordi hans takstmann mener at tomta er verdt 1 million kroner mer enn min takstmann mener den er verdt, forteller Bjørnstad. Det grunneieren vil ha for tomta, er det uaktuelt for Bjørnstad å betale, og det bør han heller ikke, mener Aps Knut Storberget. Forleden dag møttes de på Stortinget. – Ap vil avvikle hele ordningen med at folk ikke eier tomtene som boligene deres står på, og at de må betale høy leie for tomter som uten boligene ofte er lite verdt. Dette minner om husmannskontrakter fra en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss, sier Storberget. (dagsavisen.no 7.9.2017).)

– Grunneier vant frem mot boligsameie. (- FULL SEIER TIL GRUNNEIER: Dette sameiet i Asker ville kjøpe seg ut av festeavtalen, men ikke til summen som grunneier krevde.)

(Anm: Grunneier vant frem mot boligsameie. Sameiet mente grunneieren var for grådig i forhold til verdien på festetomtene. Etter to rettsrunder ble alt bare enda dyrere. FULL SEIER TIL GRUNNEIER: Dette sameiet i Asker ville kjøpe seg ut av festeavtalen, men ikke til summen som grunneier krevde. (estatenyheter.no 8.6.2020).)

- Grunneier får seksdoble tomtefesteavgiften. (- I en fersk dom slår Hålogaland lagmannsrett fast at det er rom for å øke festeavgiften også på tomter der det står utleieboliger.)

(Anm: Grunneier får seksdoble tomtefesteavgiften. I en fersk dom slår Hålogaland lagmannsrett fast at det er rom for å øke festeavgiften også på tomter der det står utleieboliger. – KAN FÅ STOR BETYDNING: Carina O. Borchgrevink Næss, advokat i Føyen Thorkildsen, om den ferske dommen. (nrk.no 11.11.2019).)

- Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere.

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere. Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. OVEROPPFYLT: - De har totalt overoppfylt Strasbourg-dommen og gått mye lenger enn dommen sa, mener Tomtefesterforbundet. Her er (f.v.) advokat Gemetchu Hika, grunneier Berit Mogan Lindheim, advokat Sveinung Flaaten og styreleder i Norsk Skogeierforbund Olav Veum på en pressekonferanse da Strasbourg-dommen kom i 2012, og fastslo at deler av tomtefesteloven strider mot menneskerettighetskonvensjonen.(dagbladet.no 30.3.2015).)

- Avgiften økte med 518 prosent.

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

- Regulering av festeavgift – utleieboliger er ikke bolighus.

(Anm: Regulering av festeavgift – utleieboliger er ikke bolighus. Den 25. oktober 2019 ble det avsagt en dom i Hålogaland lagmannsrett om bortfesters adgang til å oppjustere festeavgiften på tomt med utleieboliger. Saken gjaldt festeavtale inngått i 1967 mellom Opplysningsvesenets Fond (bortfester) og Staten v/ Forsvarsdepartementet (fester). På festetomten, som ligger i Harstad, har Forsvarsdepartementet oppført åtte boliger som leies ut til forsvarsansatte. (estatenyheter.no 19.11.2019).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

- Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt. (- Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.)

Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt
aftenposten.no 30.5.2017
Ny studie anslår at de aller rikeste familiene i Skandinavia unndro en tredel av den skatten de skulle ha betalt i 2006. 95 prosent av dem som hadde konto i storbanken HSBC i Sveits, oppga ikke dette på selvangivelsen.

For første gang har forskere koblet lekkede opplysninger om penger på kontoer i Sveits mot kontoeiernes selvangivelser.

Forskerne har sjekket om pengene er oppgitt til skattemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark.

Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.

Den viktigste kilden er data fra den store lekkasjen SwissLeaks i 2015. Den inneholdt 2006- og 2007-opplysninger om kontoer i storbanken HSBC i Sveits

– Det er ikke ulovlig å ha konto i Sveits. Men for 95 prosent av kontoene i HSBC i Sveits som kunne kobles til ligningsdata, var denne kontoen ikke oppgitt til skattemyndighetene, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (…)

–Vi var svært overrasket over at den skjulte utenlandsformuen er så konsentrert blant de allerede rikeste. Basert på tidligere kontroller har man antatt at det er folk med vanlige inntekter som unndrar skatt, for eksempel ved svart arbeid, mens de rikeste bruker lovlige metoder til å redusere skatten. Vi viser at det ikke er tilfelle, sier Alstadsæter.

– De rikeste unndrar mest
NMBU skriver at de aller rikeste husholdningene, altså topp 0,01 prosent av befolkningen, unndrar en tredel av skatten de skulle ha betalt. (…)

- Mange er blitt fattigere under Erna.

(Anm: Mange er blitt fattigere under Erna. AVVISER: Statsminister Erna Solberg (H) avviser at Norge er dårligere stilt for framtida nå enn da hun tok over i 2013. (borsen.no 15.5.2021).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. (- Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt.)

(Anm: Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. Laila Iren Særvold tror ingen politikere vil hjelpe henne. – Det jeg merker, er at lommeboken ikke strekker til lenger, sier Laila Iren Særvold. Laila forsørger tenåringssønnen. Lenge har hun gått i null hver måned, men de siste årene har hun lagt merke til en underlig utvikling. Prisen på strøm, mat og klær spiser stadig mer av familiebudsjettet. Enkelte måneder i fjor gikk hun i minus. (…) SSB har sammenlignet inntektsveksten til familier med dårlig råd med prisveksten i samfunnet fra 2006 til 2019. (…) Hovedfunnene er tydelige: - Kjøpekraften til barnefamilier med dårligst råd økte frem til 2013. Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt. - Kjøpekraften til barnefamilier med innvandrerbakgrunn henger mest etter, men også barnefamilier uten innvandrerbakgrunn henger etter utviklingen i kjøpekraft, sammenlignet med resten av befolkningen. (nrk.no 15.8.2021).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. (- Hun avviser at det er et problem.)

(Anm: Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. At rike bedriftseiere har doblet sine formuer, er bare et tegn på at norsk næringsliv går godt, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun avviser at det er et problem. Sosial ulikhet og Forskjells-Norge er blitt sentrale begreper i årets valgkamp. Nå vil også statsminister Erna Solberg (H) ha eierskap til saken. (…) Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden, mener hun. (dagensperspektiv.no 5.7.2021).)

- NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. (– En sånn ordning vil øke ulikheten blant ungdom.)

(Anm: NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. NHO mener forslaget fra regjeringen om skattelette for unge er dyrt og lite treffsikkert. LO mener det vil føre til større ulikhet blant unge. NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum er skeptisk til regjeringens forslag om skattelette for unge. Regjeringen har foreslått å bruke 1,5 milliarder kroner i «jobbskattefradrag» til de under 30 år, skriver NRK. Forslaget er sendt på høring, og både NHO og LO har i høringsrunden svart at de er kritiske til forslaget. (e24.no 26.7.2021).)

- Useriøst skatteforslag. (- Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag.)

(Anm: Leder. Useriøst skatteforslag. Regjeringen ønsker et «jobbskattefradrag» for unge under 30 år. Det vil gi 1,5 milliarder kroner mindre i felleskassen til å løse viktige oppgaver. Som å få unge i arbeid. (…) Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag. Dette minner om noe Unge Høyre pleier å få lov til å komme med når rituelle innsigelser mot nynorsk sidemål og pils i park har fått motbør fra de voksne i partiledelsen. (vg.no 27.7.2021).)

- En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. (- Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften.)

(Anm: En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. Han betaler mer i skatt enn han får i lønn fra Stortinget, og mener dette viser problemet med formuesbeskatningen. – Formuen min har jeg bare et teoretisk forhold til. Jeg ser tallet på ligningen, og har ikke pengene på konto, de er i familiebedriften. Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften. (…) TOPPTURER: Sivert Bjørnstad er kjæreste er Høyres Mari Holm Lønseth. i feriene går de gjerne toppturer sammen og de diskuterer mye politikk, men kan ikke lenger være like åpne etter at regjeringssamarbeidet sprakk (nrk.no 29.6.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Blir skatten tatt av vinden? (- Ingen registre viser hvem som egentlig eier over halvparten av norske vindparker, og de betaler lite eller ingen skatt.)

(Anm: Blir skatten tatt av vinden? Ingen registre viser hvem som egentlig eier over halvparten av norske vindparker, og de betaler lite eller ingen skatt. Hvorfor synes myndighetene tilsynelatende at det er helt ok? Akkurat nå legger stiftelsen Tax Justice Norge siste hånd på verket på en rapport om nettopp eierstruktur og skattlegging av vårt nye gull: Vindkraft. Den viser at 60 prosent av vindkraften i Norge har utenlandsk eierskap. Den globale kapitalen som rulles ut på de norske heiene gir nesten ingen penger tilbake til Norge. (…) LES OGSÅ Trenger vi egentlig vindmøller? Regjeringens helt ferske melding om vindkraft på land,  inneholdt nyheter om konsesjoner, tidsbruk og mye annet. Om å innføre naturressursskatt på vind, sa olje og energiminister Tina Bru, at de (fortsatt) måtte tenke på det. (vg.no 13.7.2020).)

- Lobbyseier gir forventninger.

(Anm: Lobbyseier gir forventninger. Det er umulige regnestykker med så mange ukjente som ligger til grunn. Umulig å beregne. Og dermed umulig å argumentere mot. Da blir det dyrt. (nrk.no 8.6.2020).)

- Solberg: – Viktig å stå imot press fra oljelobbyen.

(Anm: Solberg: – Viktig å stå imot press fra oljelobbyen. Politikere trenger ryggrad for å stå imot presset fra oljelobbyen, mener statsminister Erna Solberg (H). Mandag fortsetter oljeskatt-forhandlingene. Norske politikere må ha ryggrad for å stå imot presset fra oljelobbyen, mener statsminister Erna Solberg. Mandag fortsetter forhandlingene om en krisepakke for oljebransjen. (dn.no 8.6.2020).)

- Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt.

(Anm: Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt. Aker drev et heftig lobbypress mot politikere i flere partier under forhandlingene om oljeskatten på Stortinget, får Dagbladet opplyst av sentrale kilder. PÅGÅENDE: Konsernsjef Øyvind Eriksen sier til Dagbladet at han er fornøyd med oljepakka som stortingsflertallet samlet seg om mandag. Men selskapet hans må tåle kritikk for å ha vært særlig pågående overfor politikerne. Dagbladet har tidligere beskrevet hvordan Aker engasjerte advokatfirmaet Bahr og laget en skatteplan for olje- og gassnæringa som seinere fikk tilslutning av hele bransjen og full støtte fra LO og NHO. (dagbladet.no 9.6.2020).)

- Rundlurt av Røkke og co. CASH FRA STATEN: Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP lover arbeidsplasser om de får kontanter fra staten nå. (- Politikerne går på limpinnen.) (- Nå vil de gi oljebransjen alt de ber om.) (- Tidligere i år bestilte Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP en jobb fra advokatfirmaet BAHR.) (- Aker BP så sin mulighet.) (- Den rekordlave oljeprisen fikk de ikke gjort noe med.) (- Advokatfirmaets oppdrag var å lage et forslag til nytt, mer lukrativt skatteopplegg.)

(Anm: Rundlurt av Røkke og co. CASH FRA STATEN: Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP lover arbeidsplasser om de får kontanter fra staten nå. Politikerne går på limpinnen. Nå vil de gi oljebransjen alt de ber om. Tidligere i år bestilte Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP en jobb fra advokatfirmaet BAHR. Aker BP så sin mulighet. Den rekordlave oljeprisen fikk de ikke gjort noe med. Advokatfirmaets oppdrag var å lage et forslag til nytt, mer lukrativt skatteopplegg. En stor uke etter la oljebransjens forening Norsk olje og gass ifølge Dagbladet frem et forslag til nytt skattesystem som ikke skilte seg stort fra det advokatfirmaet hadde laget. LO og NHO lovet å støtte det hele. Regjeringen så på forslaget, strammet litt til og sendte det over til Stortinget. Der stilte bransjen i høring hvor de advarte mot brems i grønn omstilling om kravene ikke innfris. (dn.no 8.6.2020).)

- Røkke og olja og vi. Hvor mange ganger skal næringslivsaktører få loppe staten for penger i det som framstår som politiske utpressingssituasjoner? Historien er lang, hukommelsen er kortere.

(Anm: Røkke og olja og vi. Hvor mange ganger skal næringslivsaktører få loppe staten for penger i det som framstår som politiske utpressingssituasjoner? Historien er lang, hukommelsen er kortere. De siste ukene har vi vært vitne til et drama om forhandlingene rundt oljepakka hvor Stortinget på rekordtid bestemte seg for å sende milliardverdier i retning av petroleumsindustrien. Selskapet Aker, hvor Kjell Inge Røkke er hovedeier, har av flere blitt utpekt som særlig aktive i lobbyarbeidet. Både i forkant av og underveis i forhandlingene. For dem som husker litt mer enn ti år tilbake i tid, er det påfallende likheter mellom det som skjer nå, og det som skjedde da staten gikk inn som eier i Aker Kværner Holding sommeren 2007. Historiene illustrerer noen grunnleggende utfordringer i norsk samfunnsliv, som bør være pensum for norske politikere. (dagbladet.no 13.6.2020).)

- Slik skal Skatteetaten hindre svindel med koronamilliardene til næringslivet. (- Finansminister Jan Tore Sanner har sagt at «det skal ikke spille noen rolle om bedriften er samlet i ett stort selskap eller delt opp i mange små», og det er lagt inn en begrensning som gjør at én felles selskapsstruktur ikke vil kunne få utbetalt mer enn 80 millioner kroner i måneden – den samme begrensingen som gjelder for et enkeltselskap.)

(Anm: Slik skal Skatteetaten hindre svindel med koronamilliardene til næringslivet. I løpet av tre måneder skal Skatteetaten betale ut mer offentlig støtte til norsk næringsliv enn det Innovasjon Norge gjør på syv år. Skattedirektøren mener de er godt rigget for å avsløre juks. (…) – Vi har en rekke kontrollmekanismer for å sjekke virksomheten som søker, og beløpet det søkes om, opp mot ulike registre vi har. Det kan være å undersøke at det ikke foreligger ubetalt skatt, sjekke at omsetningstallene virker fornuftige – og så videre. Det handler om å sjekke søkerens seriøsitet. Om nødvendig blir enkelte virksomheter tatt ut til manuell behandling og nærmere kontroll, sier Holte. Ikke mer støtte til selskapsjungler Det finnes mange eksempler på at virksomheter bygger opp kompliserte selskapsstrukturer der det kan være vanskelig for utenforstående å få innblikk i hva som er reelle utgifter og inntekter. Finansminister Jan Tore Sanner har sagt at «det skal ikke spille noen rolle om bedriften er samlet i ett stort selskap eller delt opp i mange små», og det er lagt inn en begrensning som gjør at én felles selskapsstruktur ikke vil kunne få utbetalt mer enn 80 millioner kroner i måneden – den samme begrensingen som gjelder for et enkeltselskap. (e24.no 22.4.2020).)

- Derfor slipper Tangen norsk skatt på AKO-inntektene.

(Anm: Derfor slipper Tangen norsk skatt på AKO-inntektene. Skatteetaten mener at Nicolai Tangens overføring av milliarder av kroner til en veldedig stiftelse ikke er skattbar i Norge. Det kommer frem i en grundig uttalelse som Norges Bank offentliggjorde torsdag. (e24.no 4.6.2020).)

- Oljefondsjefen venter årlige milliard­inntekter fra eget fond. Slipper full skatt til Norge. (- Tangen slipper skatt på milliardinntektene: – De pengene går aldri innom Norge.)

(Anm: Tangen slipper skatt på milliardinntektene: – De pengene går aldri innom Norge. Oljefondets nye sjef Nicolai Tangen slipper ifølge Norges Bank å betale norsk skatt på milliardinntektene fra AKO Capital. Pengene sluses skattefritt inn i Tangens veldedige stiftelse via et britisk selskap. (aftenposten.no 30.5.2020).)

- TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne. Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite mener regningen nå sendes til skattebetalerne etter arbeidsministeren og Norges FN-ambassadørs deltakelse på luksusseminaret.

(Anm: TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne. Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite mener regningen nå sendes til skattebetalerne etter arbeidsministeren og Norges FN-ambassadørs deltakelse på luksusseminaret. Onsdag ble regnskapet til Nicolai Tangens drømmeseminar kjent. Totalt kostet drømmeseminaret 28 millioner kroner, betalt ut av Tangens egen lomme. De 28 millionene er blant annet fordelt på luksusfly til 13 millioner, privat Sting-konsert til 9,2 millioner og nesten 9000 kroner i mat og drikke til hver gjest. – Det må ha vært et arrangement med veldig høy luksusfaktor, sier Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite. (tv2.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Nordlys gravde i skattetallene og skapte voldsom debatt og leserengasjement: – Har aldri opplevd maken til respons.

(Anm: Nordlys gravde i skattetallene og skapte voldsom debatt og leserengasjement: – Har aldri opplevd maken til respons. Nordlys-journalistene brukte et år på å grave i tallene og avdekket store lokale forskjeller i Tromsø. Resultatet tok de helt på senga. Nordlys' store gravesak i 2018 var analysen av skattetallene som viste hvor store de sosiale forskjellene var i bydelene Tromsø og omegn. (nrk.no 5.12.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Saksøker staten for å slippe skatt på boligsalg. (- Staten mener salget av dette huset i realiteten var et tomtesalg. Dermed står ekteparet som solgte boligen sin i fare for å måtte betale mange millioner i gevinstskatt.)

(Anm: Saksøker staten for å slippe skatt på boligsalg. Et ektepar i Bærum vil ikke betale gevinstskatt etter at de solgte eneboligen sin for 34 millioner kroner til en eiendomsutvikler. Staten mener salget av dette huset i realiteten var et tomtesalg. Dermed står ekteparet som solgte boligen sin i fare for å måtte betale mange millioner i gevinstskatt. (dn.no 29.3.2020).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Nye arveregler får betydning for forskudd på arv og bruk av testament.

(Anm: Nye arveregler får betydning for forskudd på arv og bruk av testament. Den nye arveloven trer i kraft ved årsskiftet og gir nye regler for forskudd på arv som både arvelater og arvinger gjør klokt i å sette seg inn i. Etter nesten 50 år får Norge ny arvelov. Mye er som før, men det er også viktige endringer i den nye loven. – Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). (aftenposten.no 13.12.2020).)

- En forglemmelse med praktiske konsekvenser. Frem til 1. januar 2021 hadde arveloven, ekteskapsloven og vergemålsloven nesten identiske formkrav for testamenter, ektepakter og fremtidsfullmakter. Med den nye arveloven opphørte denne likheten i formkravene.

(Anm: En forglemmelse med praktiske konsekvenser. Frem til 1. januar 2021 hadde arveloven, ekteskapsloven og vergemålsloven nesten identiske formkrav for testamenter, ektepakter og fremtidsfullmakter. Med den nye arveloven opphørte denne likheten i formkravene. Formkravene for testamenter var mønster for utformingen av formkravene for ektepakt. I forarbeidene ble det trukket frem at en ektepakt etter sitt materielle innhold kunne være en dødsdisposisjon, og at ektefellene derfor kunne risikere at disposisjonen ble satt til side fordi kravene til testaments form ikke var oppfylt. Ved å ha samme formkrav for ektepakter og testamenter ville man unngå dette problemet.1 Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2021 (Volum 19).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Her er prisen for Nicolai Tangens luksus-seminar. (- «Vil staten dekke så ekstremt høye utgifter?»)

(Anm: Her er prisen for Nicolai Tangens luksus-seminar. Nicolai Tangen legger frem regnskap for turen til USA der flere samfunnstopper deltok. (…) «Vil staten dekke så ekstremt høye utgifter?» Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er i tvil om hvorvidt det er riktig at skattebetalerne skal belastes for privatfly og flotte middager nå som flere deltagere sier arbeidsgiver – og ikke Tangen – skal dekke seminarkostnaden. – Vil staten dekke så ekstremt høye utgifter som det her er tale om? I statens reiseregulativ står det at statlige ansatte skal velge en nøktern reisemåte, sier Bernt og fortsetter: (…) Les også: Juseksperter mener Norges Bank brøt loven da den ansatte ny sjef for Oljefondet (dn.no 22.4.2020).)

- Raser mot Tangen-regning: - De som var på turen må betale av egen lomme. (- Jeg mener at de som har vært på turen bør betale av sin egen lomme.) (- Hvis staten skal ta regninga må norske skattebetalere betale, og det er ikke greit, tordner stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) til Nettavisen.)

(Anm: Raser mot Tangen-regning: - De som var på turen må betale av egen lomme. VARSELLAMPE: Stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) mener varsellampene burde ringt for samfunnstoppene som deltok på Nicolai Tangens luksusseminar i USA. Hun mener de må betale for gildet selv. Flere av samfunnstoppene som deltok på det kostbare USA-seminaret til påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen, har nå bedt om å få betale for seminaret de fikk påspandert - og sender regninga til sin arbeidsgiver. Dermed er det skattebetalerne som må betale, og det får flere politikere på Stortinget til å reagere kraftig. - Jeg mener at de som har vært på turen bør betale av sin egen lomme. Hvis staten skal ta regninga må norske skattebetalere betale, og det er ikke greit, tordner stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) til Nettavisen. Gunnar Stavrum: Tangen-ansettelsen en suppe av grådighet og dårlig dømmekraft (nettavisen.no 23.4.2020).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket.

(Anm: Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. (– Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte.)

(Anm: Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. Mens bankene varsler Økokrim som aldri før, har Økokrims meldinger til Skatteetaten stupt. – Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte. – I siste instans fører dette til at enkelte kriminelle aktører på dette området kan gå fri, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Han er bekymret over at Økokrim sender langt færre varsler til Skatteetaten enn tidligere, til tross for at strømmen av meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene har økt kraftig. (dn.no 30.1.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

- Kommunale kroner sluses til enkeltpersoner og bankkonti med ukjent innehaver.

(Anm: Kommunale kroner sluses til enkeltpersoner og bankkonti med ukjent innehaver. De fleste av selskapene Tana frykter å ha blitt lurt av er slått konkurs. Undersøkelser viser at kommunes penger er sluset videre til ukjente mottakere. – Beskrivelsene av konkursene styrker mistanken om at Tana kommune har vært utsatt for svindel, sier tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad. Nesten ingen dokumentasjon. (kommunal-rapport.no 13.1.2022).)

- Lege tiltalt for å unndra over 8 millioner kroner i skatt. En utenlandsk lege er tiltalt for å ha unndratt over 8 millioner kroner i skatt. Også hans kone er tiltalt for skatteunndragelse.

(Anm: Lege tiltalt for å unndra over 8 millioner kroner i skatt. En utenlandsk lege er tiltalt for å ha unndratt over 8 millioner kroner i skatt. Også hans kone er tiltalt for skatteunndragelse. Til sammen er de to tiltalt for å ha unndratt over 8,5 millioner kroner i skatt. Mannen alene skal ha unndratt nærmere 8,3 millioner kroner, skriver Stavanger Aftenblad. Begge er tiltalt for grovt skattesvik. Ingen av dem erkjenner straffskyld. (nettavisen.no 19.5.2020).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Leger tatt for skattesnusk. (- Én hadde oppgitt en omsetning i 2004 på 353.000 kroner - mens det virkelige tallet var 909.000 kroner, altså nesten tre ganger så høyt.) (- Vurderer politianmeldelse )

Leger tatt for skattesnusk
nrk.no 22.8.2006
Ligningskontoret kontrollerte ti leger i Akershus. Bokettersyn avslørte at ni av dem snøt på skatten.

Tilsammen hadde legene oppgitt over 5 millioner kroner for lite i inntekt, opplyser Øvre Romerike ligningskontor. (...)

Oppga en tredel av inntekten
De ni legene som er avslørt i skattesnusk er hjemmehørende i Bærum, Asker og Follo.

Legene ble plukket ut for nærmere kontroll blant annet fordi de hadde påfallende lite i inntekt.

Én hadde oppgitt en omsetning i 2004 på 353.000 kroner - mens det virkelige tallet var 909.000 kroner, altså nesten tre ganger så høyt.

Førte fradrag for leker og klær
Felles for mange av legene er at de har puttet egenandeler rett i lomma og ikke oppgitt refusjoner til ligningsmyndighetene. Øvre Romerike ligningskontor som har kontrollansvaret for legene i Akershus, fant også mange feil i de ni legenes regnskaper - blant annet var private kostnader fradragsført, sier ligningssjef Tor Granmo:

- Klær, mat, leker, kjøkkenutstyr, det er bare fantasien setter grenser tror jeg.

Vurderer politianmeldelse
Tilleggsskatt på inntil 60 prosent venter nå skattesnyterne, men skattemyndighetene vil å også vurdere politianmeldelse i de verste tilfellene.
Ligningssjefen vil ikke si at legenes skattemoral er noe dårligere enn andre yrkesgrupper, men sier han ønsker et samarbeid med legeforeningen for å få flere til følge skattereglene.

Leder for Akershus legeforening Arne Røde har vanskelig for å fatte dersom kolleger av ham har forsøkt å skjule inntekter blant annet fra refusjoner og egenandeler.

- Jeg stiller meg undrende til dette, men det er klart at hvis noen har gjort dette i vinningsøyemed for å forsøke å unngå beskatning så er det svært beklagelig, sier Røde. (...)

- Betaler tilbake nesten 50.000 kroner etter luksusseminar. (- NUPI sier Sverdrup deltok på seminaret i «profesjonell kapasitet», og at han hadde et faglig bidrag.) (- Arbeidsreisen utløser ikke skatteplikt. Jeg har likevel valgt å føre opp en skattbar fordel i forbindelse med arbeidsreisen, knyttet til konsert. Beløpet er ikke et offentlig anliggende, sier Sverdrup.)

(Anm: Betaler tilbake nesten 50.000 kroner etter luksusseminar. TILBAKEBETALER: Styret i NUPI har bestemt seg for å dekke alle utgifter knyttet NUPI-direktørens tur til Nicolai Tangens luksusseminar. NUPI-direktøren deltok på Nicolai Tangens omstridte seminar. Nå ønsker det statlige instituttet å betale tilbake utgiftene. TV 2 har fått tilgang til fakturaen, som viser at dette beløper seg til nesten 50.000 kroner. (…) Omstridt NUPI sier Sverdrup deltok på seminaret i «profesjonell kapasitet», og at han hadde et faglig bidrag. – Det er normalt ved NUPI at eksterne betaler reiser ved faglige bidrag, men her har vi gjort et unntak. Seminaret var mer påkostet enn det NUPI vanligvis deltar på. I etterkant har det også blitt stilt spørsmål ved deltakernes integritet. Derfor har vi bedt om å få dekke utgifter til fly, hotell og mat under seminaret, sier Ulf Sverdrup til TV 2. (tv2.no 1.5.2020).)

- TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne.

(Anm: TANGENS LUKSUSSEMINAR: Mener det er betenkelig at flere sender regningen til skattebetalerne. Hans Andreas Limi (Frp) i stortingets finanskomite mener regningen nå sendes til skattebetalerne etter arbeidsministeren og Norges FN-ambassadørs deltakelse på luksusseminaret. (tv2.no 23.4.2020).)

- Bankens svar ikke gode nok. (- AKSEPTERER SKATTEPARADIS: Detaljene er ikke klare, men det er tydelig at Norges Bank nå aksepterer at Tangens bruk av skatteparadiser skal få fortsette.)

(Anm: Bankens svar ikke gode nok. Ingen kan tvinges til å gi fra seg milliarder, men det er heller ingen rett å bli sjef for oljefondet. AKSEPTERER SKATTEPARADIS: Detaljene er ikke klare, men det er tydelig at Norges Bank nå aksepterer at Tangens bruk av skatteparadiser skal få fortsette. Hovedstyret i Norges Bank, som ledes av sentralbank