MinTankesmie

- Skaden har skjedd! Hva med forsikringen?

Skaden har skjedd! Hva med forsikringen?
forsikringsklagekontoret.no
(...) Solidaritet
Utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken. Flere går sammen, og betaler hvert år inn penger som dekker de skader som oppstår hos de uheldige deltakerene dette året. (...)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Din bil är mer skyddad än din kropp

Din bil är mer skyddad än din kropp
testfakta.se 28.1.2012
Lagar du bilen skyddas du av konsumenttjänstlagen. Men hos frisören, hudterapeuten eller plastikkirurgen är du däremot rättslös. Trots det går det att få rätt, men det gäller att snabbt dokumentera fel och brister om du är missnöjd. (...)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Demokratiet trenger juridisk forskning

Demokratiet trenger juridisk forskning
ODD EINAR DØRUM, stortingsrepresentant (v), medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
aftenposten.no 30.6.2005
MILLIONER TIL FORMÅLET. Jeg vil derfor forsterke innsatsen. Flere millioner kroner er øremerket til oppgaven i 2005. I tillegg kanaliseres også midler gjennom Forskningsrådet.

Jus er både kultur og sivilisasjon. Det kan faktisk være et demokratisk problem å ha mangelfull kunnskap om hvordan lover og regler virker. Forskning kan gi svar på om borgernes rettssikkerhet blir ivaretatt, om rettsreglers virkninger generelt, og om samfunnets evne til å håndtere kriminalitetsutvikling mer spesielt. Juridisk forskning har en viktig rolle i et moderne, demokratisk samfunn. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Introduksjon til sivilprosessen

Introduksjon til sivilprosessen
Jussens Venner 02 / 2016 (Volum 51)
Artikkelen gir en oversikt over sentrale sivilprosessuelle regler sett i relasjon til et typisk saksforløp. Det legges vekt på å løfte frem sammenhenger i stoffet som det er en fordel å få oversikt over tidlig i studiet av sivilprosessen. Artikkelen behandler reglene som gjelder før sak reises og det gis en oversikt over vilkårene for å få en sak realitetsbehandlet (prosessforutsetningene). Det redegjøres for de grunnleggende saksbehandlingsreglene i forliksrådet og for sakens behandling i tingretten, derunder reglene om prosessuell preklusjon og prosessledelse. Hovedregler om anke, gjenåpning og sakskostnader behandles også. (…)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

- Gir tvisteloven gode løsninger i store og komplekse saker?

Gir tvisteloven gode løsninger i store og komplekse saker?
Lov og Rett 04 / 2016 (Volum 56)
Tvisteloven gir anvisning på to ulike hovedspor når en sak behandles i tingretten: småkravsprosessen og allmennprosessen. Allmennprosessen favner vidt. Hovedregelen er at bare saker om formuesverdier med en tvistesum under kr 125 000 behandles etter småkravsprosessen. Virkeområdet for allmennprosessen forutsetter derfor fleksible regler om saksforberedelse, gjennomføring av hovedforhandling og rettens sammensetning. I dette heftet av Lov og Rett rettes oppmerksomheten mot store og komplekse saker: saker som gjelder store økonomiske verdier og reiser faktiske og juridiske spørsmål som kan kreve spesialisert kunnskap og innsikt. Gir allmennprosessen tilstrekkelig forutberegnelighet og fleksibilitet til å møte særlige behov i slike saker? (…)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Amicus curiae - retten til å inngi prosesskriv uten å være part i saken

Amicus curiae - retten til å inngi prosesskriv uten å være part i saken
Jussens Venner 04 / 2016 (Volum 51) (Side: 169-188DOI: 10.18261/issn.1504-3126-2016-04-01
Sammendrag
Artikkelen redegjør for innholdet i tvisteloven § 15-8, som på nærmere vilkår gir visse rettssubjekter rett til å inngi prosesskriv i en verserende rettstvist uten å være part i saken. Sentrale spørsmål er når det foreligger innleggsrett etter bestemmelsen og til hvem den tilkommer. Særlig drøftes foreningers innleggsrett og bestemmelsens forhold til tvistelovens bestemmelser om representativ deltakelse igjennom søksmål eller partshjelp. Også forholdet til grunnleggende prinsipper ved prosessordningen drøftes. (…)

- Rettshjelp i pasientskadesaker

Rettshjelp i pasientskadesaker
Brev fra Sosial- og helsedepartementet til Justisdepartementet (20.3.1997)
Sosial- og heisedepaertementet har til vurdering et forslag om opprettelse av et rettshjelpfond til støtte for pasienter som vil gå til erstatningssøksmål etter feilbehandling. (...)

Forslaget har bakgrunn i to konkrete saker. Den ene er den såkalte Diprivansaken, hvor legene ble stevnet for domstolene av foreldrene til et barn som ble behandlet med narkosemiddelet Diprivan. Barnet døde. Foreldrene fikk medhold i medhold i byretten i sin påstand om at legene hadde handlet grovt uaktsomt. Legene anket saken og fikk medhold i lagmannsretten. Foreldrene ble ilagt til sammen ca kr 700 000 i saksomkostninger. Den andre saken er den såkalte Paus-saken, omtalt blant annet i Aftenposten 20. februar 1997, hvor saksøker etter dom i lagmannsretten sitter igjen med et saksomkostningstap på kr 800 000. (...)

Sakene illustrerer et misforhold i økonomisk prosessrisiko som eksisterer mellom saksøker og saksøkte i rettssaker om pasientskadeerstatning. På grunn av omfattende sakkyndigerklæringer har saksomkostningene i pasientskade-erstatningssakene en tendens til å bli store, Fordi saksomkostningene for legen blir dekket av et eget fond i regi av Legeforeningen, vil saksøkte alltid kunne anke dommen uten risiko for selv å måtte bære de økte saksomkostninger. Noen tilsvarende mulighet har ikke saksøkerne - pasientene. (...)

Sosial- og helsedepartementet vurderer derfor om det bør opprettes et fond for rettshjelp til pasienter som ønsker å forfølge erstatningssaker rettslig. Fondet er tenkt som en motvekt til det fond som står til disposisjon for en saksøkt lege, Fondet vil kunne administreres av Norsk pasientforning, og forutsettes finansiert gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet. Departementet har ennå ikke tatt standpunkt til hvor stort beløp det kan være aktuelt å bevilge, heller ikke de nærmere administrative forhold eller vilkårene knyttet til en slik ordning, Før vi arbeider videre med forslaget, vil vi be om at Justisdepartementet vurderer rettslige og praktiske konsekvenser av å opprette et slikt fond, særlig i lys av gjeldende bestemmelser i lov cm fri rettshjelp. (...)

Departementet er inneforstått med at personskadesaker er prioriterte etter rettshjelploven, jf lovens § 18 nr 2, såfremt saksøkers økonomi er innenfor de grenser som er fastsatt i medhold av rettshjelploven § 8. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Bør rettssikkerhet fortsette å være en "merkevare" forbeholdt privat og og offentlig virksomhet?

Bør rettssikkerhet fortsette å være en merkevare, som i hovedsak er forbeholdt privat og og offentlig virksomhet? Eller bør den enkelte medborger gis mulighet til å kunne prøve viktige saker i rettssystemet uten å måtte risikere økonomisk ruin, dvs. få dekket alle saksomkostninger (dvs. rettsgebyrer, utgifter til sakkyndige, sakkyndige vitner, vitner, og ikke minst såkalte mulige idømte saksomkostninger osv.)?

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

Bør samfunnet spleise på regningen, slik det er for andre forsikringsytelser (bl.a. bilforsikring, boligforsikring etc.), dvs. en ordning som sikrer at de skadelidte får tilgang til en rettssikkerhet, et produkt som til en viss grad kan matche privat og offentlig virksomhet?

Dersom utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken: Hvorfor tilbyr ikke forsikringsselskapene rettshjelpsforsikringer som dekker alle utgifter i forbindelse med rettssikkerhet, inklusive saksomkostninger?

Hvorfor blokkerer politikerne borgernes mulighet for rettferdighet?

(Anm: Lovens makt. Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Svaret på dette spørsmål må være at privat og offentlig virksomhet ikke alltid ønsker at alle mennesker fritt skal kunne prøve sine saker i rettsystemet.

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer

Kritisk til at Faremo fjernet fri rettshjelp
kommunal-rapport.no 6.8.2013
Modum-ordfører Terje Bråthen (Ap) oppfordrer justisministeren til å opprettholde lavterskeltilbudet om fri rettshjelp til kommunene.

Da regjeringen i 2010 lanserte fri rettshjelp i 40 kommuner, var planen at tilbudet skulle utvides til å gjelde hele landet. Ved nyttår besluttet justisminister Grete Faremo (Ap) i stedet å legge ned prosjektet.

Da regjeringen lanserte forsøksprosjektet med fri rettshjelp for kommunene i Buskerud og Rogaland, var planen at dette skulle danne utgangspunktet for et tilbud i hele landet. (...)

De rike rykker fra
forskning.no 19.12.2009
I løpet av drøyt ti år økte inntektene til de 5 000 rikeste her i landet med over 200 prosent. Ser vi fremveksten av en lukket økonomisk overklasse i Norge? (...)

– Dette innebærer at avstanden mellom gjennomsnittsinntektene i befolkningen og blant de 5 000 rikeste økte med over 21 gjennomsnittlige årslønner i denne perioden, skriver Magne Flemmen i siste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning. (...)

Lukket rekruttering
Ved hjelp av registerdata og likningsopplysninger beskriver Flemmen en lukning av den økonomiske overklassen i Norge.

Overklassen defineres som eier-kapitalister og toppsjiktet av lønnede ansatte, og rekrutteringen hit beskrives som avhengig av opprinnelig sosial bakgrunn. (...)

– Toppsjiktet av ledere nyter overlegne livssjanser og er sentrale i kontrollen av samfunnets produktive ressurser. (...)

– Den økonomiske overklassen rekrutterer klart sterkest fra sjikt som baserer seg på økonomisk kapital, mens det er relativt mer beskjedne innslag av konvertert, arvet kulturell kapital, avslutter Flemmen.

Referanse:
Magne Flemmen: Den økonomiske overklassens sosiale lukning, i Tidsskrift for samfunnsforskning 2009-4. Artikkelen er basert på Flemmens masteroppgave i sosiologi, men materialet er reanalysert og omarbeidet. (...)

Toppinntekter i Norge
ssb.no 18.7.2008
Inntektsandelen til Norges rikeste er mer enn doblet siden 1990
Frem til 1990 opplevde den norske overklassen nær 90 år med fall i andelen av inntektene som tilfalt dem. Men siden er de rikes andel av Norges inntekter mer enn doblet, fra 4 til 8 prosent. Man må hele 60 år tilbake i tid for å finne så mye rikdom konsentrert i én prosent av befolkningen, viser nye beregninger. (...)

Fra begynnelsen av 1900-tallet synker de rikestes inntektsandel og når et bunnpunkt i slutten av 1980 årene/ begynnelsen av 1990 årene da inntektsandelen utgjorde litt over 4 prosent av totalinntekten. (...)

Rundt 1990 snur utviklingen og inntektsandelen for de rikeste øker betydelig. I løpet av 15 år ble inntektsandelen til den rikeste prosenten av den norske befolkningen mer enn doblet. I 2006 mottok denne gruppen 8 prosent av totalinntekten i Norge. Man må 60 år tilbake i tid for å finne en så stor konsentrasjon av inntekter i én prosent av befolkningen. (...)

De rikes tidsalder
morgenbladet.no 2.5.2008
Den norske overklassens andel av befolkningens inntekter er i dag større enn den har vært på over 60 år. (...)

– Inntekt er ikke bare viktig for kjøpekraft, det har også med makt å gjøre. Har vi en utvikling hvor en liten gruppe får stadig større del av ressursene, så er det også en utfordring for demokratiet, sier Aaberge. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (- Millonlønningene til de politiske toppene.)

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- "Money talks" - et demokratisk problem?

Det er de samme spilleregler som gjelder innen rettsvesenet som ellers i samfunnet, dvs. "Money talks".

De fleste kapitalsterke aktører har mange muligheter til å kunne påvirke de involverte aktører, slik at de mulig inntar et standpunkt som er i tråd med det som måtte være ønsket. Det vil si de kan (om ønskelig) aktivt bruke de penger og den makt som de besitter til å påvirke media, advokater, lovgivere, sakkyndige, dommere etc. på en mer eller mindre utilbørlig måte.

Det synes som om såkalte vennetjenester og rolleblandinger ("vennekorrupsjon") er relativt utbredt i det norske samfunn, og dersom politikerne virkelig har et ønske om å kunne begrense forskjellen mellom fattige og rike bør de starte med å redusere det enorme "rettssikkerhetsgapet" som i dag svekker rettssikkerheten til store deler av befolkningen.

Det er ofte først når behovet for rettshjelp melder seg at den enkelte oppdager svakhetene i det norske rettssystemet: Ingen penger ingen rettssikkerhet.

Dersom "utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken" bør det opprettes en "rettssikkerhetsforsikring," som dekker både egne saksomkostninger og mulige ilagte saksomkostninger, ellers kan menige borgere bare unntaksvis utfordre privat og offentlig virksomhet i samfunnsmessige viktige saker. (...)

Diverse artikler

Din bil är mer skyddad än din kropp
testfakta.se 28.1.2012
Lagar du bilen skyddas du av konsumenttjänstlagen. Men hos frisören, hudterapeuten eller plastikkirurgen är du däremot rättslös. Trots det går det att få rätt, men det gäller att snabbt dokumentera fel och brister om du är missnöjd. (...)

- Veggdyr-krangel endte i retten. (- Saken ble så klaget inn for Husleietvistutvalget, med krav om fritak for leie i august og fremover, samt tilbakebetaling for leie for juli.) (- Leietaker fikk (…)  ikke medhold om betalingsfritak etter heving.) (- Utvalget fant det heller ikke bevist at legeutgifter leietaker hadde hatt i mai, juni og juli, hadde sammenheng med veggdyrplagene, og ga ikke erstatning for disse.) (- Når det gjelder leietakers motkrav, slår retten fast at det har vært en mangel på grunn av veggdyrene i mai, juni og juli. Leietaker får 100 prosent refusjon i perioden fra hun flyttet ut av leiligheten og 50 prosent refusjon fra veggdyrene ble oppdaget til hun flyttet ut. Det gir en total refusjon av husleien på 19 209 kroner. I tillegg får leietaker dekket legeutgifter fra seks legekonsultasjoner på grunn av veggdyrbittene på til sammen 1727 kroner.)

(Anm: Veggdyr-krangel endte i retten. Veggdyr i utleiebolig endte med strid om husleiebetaling og hvem som skulle betale for sanering av boligen. (…) Skadedyrkontrolløren Anticimex konkluderte med at det var veggdyr i boligen og den kvinnelige leietakeren flyttet ut. Utleieren Oslo Eiendomsinvest sendte brev til leietakeren med informasjon om at det var funnet veggdyr i leiligheten og påla samtidig leietaker å dekke kostnadene ved sanering. (…) Saken ble så klaget inn for Husleietvistutvalget, med krav om fritak for leie i august og fremover, samt tilbakebetaling for leie for juli. (…) Men fordi nøklene til leiligheten ikke var levert tilbake til Oslo Eiendomsinvest, og leietakers eiendeler sto igjen i leiligheten, kom utvalget til at leiligheten ikke var tilbakelevert. Leietaker fikk dermed ikke medhold om betalingsfritak etter heving. Utvalget fant det heller ikke bevist at legeutgifter leietaker hadde hatt i mai, juni og juli, hadde sammenheng med veggdyrplagene, og ga ikke erstatning for disse. Oslo Eiendomsinvest brakte så saken inn for Oslo tingrett, med krav om husleie frem til leiligheten var overlevert. (…) Retten mener det er rimelig åpenbart at leietaker ikke hadde tenkt til å bli boende i leiligheten etter at det i hevingsbrevet ble slått fast at leiligheten var ubeboelig. (…) Retten mener det er rimelig åpenbart at leietaker ikke hadde tenkt til å bli boende i leiligheten etter at det i hevingsbrevet ble slått fast at leiligheten var ubeboelig. Det trekkes også frem at leietaker brakte saken inn for Husleietvistutvalget med påstand om å bli fritatt fra å betale leie fremover i tid. Retten la derfor til grunn at leiligheten ble tilbakelevert ved hevingserklæringen i juli. Retten fant at utleier misligholdt avtalen ved å ikke sanere eller rense leiligheten for veggdyr. Dermed er ikke leietaker forpliktet til å betale for sanering eller andre kostnader utleier har krevd. Når det gjelder leietakers motkrav, slår retten fast at det har vært en mangel på grunn av veggdyrene i mai, juni og juli. Leietaker får 100 prosent refusjon i perioden fra hun flyttet ut av leiligheten og 50 prosent refusjon fra veggdyrene ble oppdaget til hun flyttet ut. Det gir en total refusjon av husleien på 19 209 kroner. I tillegg får leietaker dekket legeutgifter fra seks legekonsultasjoner på grunn av veggdyrbittene på til sammen 1727 kroner. Oslo Eiendomsinvest må også dekke saksomkostningene. Det er dommerfullmektig Martin Ø. Kveim som er dommer i saken. Advokat Espen Holm Jensen (Advokatfirmaet Stadheim Vollen Parelius DA) hadde saken for Oslo Eiendomsinvest, mens advokat Øystein Haugland ( hadde saken for leietakeren). (estatenyheter.no 28.10.2019).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

- Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen.

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).) 

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia. (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)