Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM))

Sivilombudet (sivilombudet.no) (klage)

Plikter å journalføre tekstmeldinger (aftenposten.no 22.10.2009)

SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

Vil ha ny runde om bierverv (helserevyen.no 27.3.2007)

Sivilombodsmannen tek Obiora-saka Riksadvokaten meinte politifolka ikkje kjende til at det kunne vera farleg å leggja ein person i mageleie, og at dei difor ikkje kunne lastast for dødsfallet. (nrk.no 10.1.2008)

Innsyn i sammenlignende studier om legemidler mot osteoporose (sivilombudsmannen.no 7.3.2007)

- Hvem skal Sivilombudet beskytte? (- Sivilombudet har som oppgave å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger.) (- Videre drøftes situasjonen hvor Sivilombudet avslutter saken med å opplyse om at ombudet ikke har merknader til et forvaltningsvedtak uten å ha vurdert vedtakets rettslige holdbarhet.)

(Anm: Av Erik Magnus Boe & Erik Keiserud. Hvem skal Sivilombudet beskytte? Sammendrag Sivilombudet har som oppgave å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger. I artikkelen drøftes hvilken begrensning dette setter for Sivilombudets kompetanse, og hvilke krav som må settes til saksbehandlingen når det er andre enn parten i forvaltningssaken som klager til Sivilombudet. Videre drøftes situasjonen hvor Sivilombudet avslutter saken med å opplyse om at ombudet ikke har merknader til et forvaltningsvedtak uten å ha vurdert vedtakets rettslige holdbarhet. Lov og Rett 04 / 2021 (Volum 60).)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? (- Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.) (- Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger…) (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith, Professor, Universitetet i Oslo. Hvem kontrollerer forvaltningen? Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.. (…) To retninger Årsaken kan søkes i to retninger. Den ene springer ut av prosessordningen: Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. (- Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes.) (- Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.)

(Anm: Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt. Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn: (...) (riksrevisjonen.no 11.6.2013).)

– Har brukt rør og murstein til å skade seg selv og andre. Sivilombudet har avdekket uverdige og uegnede forhold på Regional sikkerhetsseksjon på Dikemark i Asker.

(Anm: – Har brukt rør og murstein til å skade seg selv og andre. Sivilombudet har avdekket uverdige og uegnede forhold på Regional sikkerhetsseksjon på Dikemark i Asker. Bygningene skal være i kritisk dårlig tilstand, og ombudet ber Oslo universitetssykehus iverksette strakstiltak. Det kommer fram i en rapport fra et besøk Sivilombudet gjorde ved institusjonen i august og september i fjor. Forholdene som kom fram under besøket var så alvorlige, at ombudet nå slår alarm. (nrk.no 17.1.2023).)

- PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. (- I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel.)

(Anm: PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. Sveip opp for å se hvordan noen av landets sykeste og farligste psykiatripasienter bor. På en åskam på Dikemark i Asker står det 96 år gamle Granli-bygget. I 1923 ble det bygget for å huse «avsindige kvinner», men siden 1982 har det vært brukt til å drifte en av landets tre regionale sikkerhetsavdelinger. I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel. I flere år har ansatte ropt varsku om forholdene inne i bygget. En arbeidshverdag som allerede er preget av krevende pasienter og mange risikofylte situasjoner, blir desto mer belastende når bygget er uegnet for dagens formål, mener de. (vg.no 17.11.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- På tide å ta se det samlede kontrollsystemet under ett. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober ). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. (- Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen.)

(Anm: Eivind Smith, professor, Universitetet i Oslo. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. Kronikkformatet krever imidlertid konsentrasjon om det viktigste. Den boken som kronikken bygger på, viser at domstolenes tallmessige rolle i kontrollen med forvaltningen er perifer. De tallene om dette som refereres i boken (og ombudets årsmeldinger), viser at det samme gjelder Sivilombudet. Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen. Tingrettene behandler flere hundre forvaltningssaker pr. år (i tillegg til mange saker om barnevern). Disse tallene er ytterst beskjedne sammenlignet med antall klager til statsforvalteren og andre høyere forvaltningsorganer. De er også beskjedne sammenlignet med de mange tusen sakene som avgjøres i Trygderetten, Utlendingsnemnda, Skatteklagenemnda og andre funksjonelle forvaltningsdomstoler. Slike vedtak kan bringes inn både for Sivilombudet, som er billig og lett tilgjengelig, og for domstolene, som ikke minst kostnadene gjør svært lite tilgjengelige. Men i praksis skjer dette svært sjelden. I Norge får ikke nemndene lov til å være «domstoler». Men dette har ikke stått i veien for at det i stor og økende grad er disse som kontrollerer de aktuelle delene av forvaltningen. De utfører jobben gjennom en enkel og for partene lett tilgjengelig prosess som er langt bedre tilpasset de fleste forvaltningssaker enn den domstolene kan tilby. Det er på tide at vi tar behovet for å se det samlede kontrollsystemet under ett på alvor. (aftenposten.no 12.10.2022).)

- Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte.

(Anm: Hanne Harlem, sivilombud. Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte. Vi mottar og behandler over 4000 klager i året fra enkeltmennesker som mener at et vedtak eller avgjørelse er feil, eller at en sak er blitt behandlet på uriktig måte. Sivilombudet kontrollerer hele forvaltningen. Sakstilfanget varierer fra klager på innsynsnekt til vedtak fra Nav og familiegjenforeningssaker i utlendingssektoren. I tillegg behandler vi saker om lang saksbehandlingstid og manglende svar fra forvaltningen. I tillegg til å behandle klagesaker fra innbyggere, kan Sivilombudet starte opp større og mindre undersøkelser på eget initiativ. Et av hovedformålene med slike undersøkelser er å finne systemfeil. Det vil si feil som går igjen hos forvaltningen. Som Smith skriver, er domstolenes rolle begrenset i kontrollen med forvaltningen, kanskje fordi det er dyrt med domstolsbehandling. Å klage til Sivilombudet er gratis. Det er en mulighet alle kan benytte seg av etter at andre klagemuligheter er oppbrukt. (aftenposten.no 6.10.2022).)

(Anm: Lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven) (lovdata.no).)

(Anm: Sivilombudet mener driften av Trandum er i strid med menneskerettighetene. Utlendinger blir fratatt mobiltelefoner og kroppsvisiteres. Ulovlig og unødvendig, mener Sivilombudet. Justis- og beredsskapsdepartementet deler ikke samme syn. Sivilombudet har i en årrekke fulgt opp og kritisert driften av politiets utlendingsinternat. Det ligger på Trandum, like ved Gardermoen. Her interneres utlendinger som skal uttransporteres fra Norge eller som må vente på en avklaring rundt identitetspapirer. Dette er ikke et fengsel. Men det er et høyt sikkerhetsnivå der. (aftenposten.no 24.11.2022).)

- Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? (- Antall sivile saker går stadig ned.) (- Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker?)

(Anm: Eivind Smith. Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? I Aftenposten 19. oktober påpeker jurist Tor Langbach at «Utlendingsnemnda ikke er en «domstol» (anførselstegnene er påført av ham). Om dette er vi helt enige. Men hvorfor er den ikke det? Og hvorfor er ikke for eksempel Trygderetten – tross navnet – en «domstol»? Det enkle svaret er at lovgivningen ikke bruker denne betegnelsen, og at de derfor ikke får lov. Denne situasjonen springer ut av den tradisjon og de holdninger i justisvesenet som Langbach gjør seg til talsmann for. Resultatet er at instanser som behandler langt flere saker om rettmessigheten av forvaltningens vedtak enn de formelle «domstolene», og i praksis er langt viktigere enn dem, holdes utenfor «rettsvesenet». Samtidig får de formelle domstolene stadig færre saker som handler om noe annet enn straff og om barn. I debatten om tingrettsstrukturen har Langbach selv anført at større geografisk avstand ikke er så farlig siden «folk flest» likevel ikke har noe i domstolene å gjøre. Det er i og for seg riktig, det. Men taler det egentlig til de formelle domstolenes fordel? Antall sivile saker går stadig ned Uansett betegnelse er det funksjonelle domstoler som Utlendingsnemnda (Une) eller Trygderetten som betyr noe i praksis på sine områder. I langt de fleste land i Europa ville de også hatt status som formelle domstoler, men da i den form vi fra blant annet England, Frankrike, Sverige og Tyskland kjenner som forvaltningsdomstoler. I 2006 ble den svenske «Utlänningsnämnden» omdannet til «migrationsdomstol». Men resultatet ligner slett ikke på Oslo tingrett. I stedet er det tale om organer som – bortsett fra formell status – langt på vei fungerer som den norske Une. Forvaltningsdomstolene i andre land er ikke mindre uavhengige enn for eksempel tingrettene. Det samme gjelder flere av de norske «nemndene». Men de er organisert og behandler sakene etter en prosess som passer langt bedre til de fleste forvaltningssaker enn slike langdryge og fremfor alt kostbare muntlige forhandlinger som vi kjenner fra de norske formelle domstolene. Ifølge Langbach er det likevel dette som ivaretar «rettssikkerheten maksimalt». Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker? Slik blir kontrollen best Langbach mener at Unes rolle i å «gjennomføre» utlendingsloven er uforenlig med status som «domstol». Men det den jo gjør (etter beste evne, antar jeg), er nettopp å arbeide «regelstyrt» med sikte på «å anvende» loven på den enkelte asylsøker osv. Dette er det samme som de formelle domstolene bedriver, når de (etter beste evne, antar jeg) «anvender» straffeloven i den enkelte sak. Min kronikk 4. oktober , som Langbach tar utgangspunkt i, bygger på en bok som viser og diskuterer de formelle domstolenes (og Sivilombudets) perifere praktiske rolle i kontrollen med forvaltningen. Vi lever i et samfunn som ser ut til å klare seg ganske godt uten deres hjelp. Men også «nemndene» trenger ekstern kontroll. Kontrollen blir best når de ulike delene av systemet for å sikre en rettsbundet forvaltning slutter å snakke mot hverandre, men snakker sammen. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (- Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige.)

(Anm: Tor Langbach, jurist og tidligere direktør i Domstoladministrasjonen. Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». I en kronikk i Aftenposten 4. oktober er professor Eivind Smith opptatt av kontroll med forvaltningen, og det er jo vel og bra. Sivilombud Hanne Harlem har minnet Smith på at Sivilombudet har en viktig rolle her (7. oktober). I sin kronikk peker Smith på ulike klagenemnder i forvaltningen, som Utlendingsnemnda. Han skriver at disse nemndene ikke får «lov til» å være domstoler. Nei, de gjør ikke det, og grunnen er at de ikke er domstoler. Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige. I utlendingsloven heter det at: «Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter.» Men en domstol er ikke et organ som «gjennomfører» en lov. Domstolene anvender straffeloven, men de gjennomfører ikke straffeloven. En domstol arbeider regelstyrt med en prosess som tar sikte på å ivareta rettssikkerheten maksimalt, inkludert muntlige forhandlinger om sakene – noe som ikke akkurat preger hverdagen i Utlendingsnemnda. Og hvor preget blir man av å sitte hver dag bare med asylsaker? Er dette egnet til å styrke følelsen av uavhengighet av det systemet man er en del av? Så styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (aftenposten.no 19.10.2022).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. (- Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat).)

(Anm: Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. Sammendrag I denne artikkelen viser forfatteren hvordan den såkalte læren om myndighetsmisbruk trenger å få slipt til kantene på flere vis. Ikke bare er terminologien misvisende – karakteristikkene saklighet og forsvarlighet dekker bedre. Realiteten favnes heller ikke godt nok. Dels viser høyesterettspraksis at de ulovfestete reglene som begrenser forvaltningens frihet til å utøve kan-skjønn, snarere består av forholdsvis runde saklighets- og forsvarlighetsprinsipper enn av firskårne, uttømmende rettsregler. Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat). Mer vidtgående kontroll føres både med forvaltningens premissvalg og med måten å avveie motstridende hensyn på. Det samme gjelder kontrollen med hvilke resultater – især følgene til forvaltningsvedtaket – som ulovfestete rettslige målestokker kan forsvare. Jussens Venner 2022 ; 57(4) : 297–330).

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

(Anm: Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem. Hver eneste dag bryter det offentlige loven i Norge. Er velferdsstaten i ferd med å rakne, eller omgir vi oss med alt for mange lover og regler her i landet? (dagensperspektiv.no 14.2.2023).)

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Kommunene må åpne dørene for pårørende. At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte. Takket være NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har nasjonen fått et blikk inn i norsk eldreomsorg. For oss som hører jevnlig fra pårørende, er mye av det som vises som forventet. Selvfølgelig er det fine steder og gode folk som ikke får nødvendig heder og ros, men det er ikke fokus nå. For det som har kommet fram via ansatte og pårørende som har sagt fra, er alvorlig og bør nå tas tak i for å rydde opp. (…) At dere gjennomførte jevnlige pårørendeundersøkelser, som kunne gi mulighet til å se hvor det er rom for forbedringer! Vi reklamerer for den som ligger på bedrekommune.no, og som kan gjennomføres i alle tjenester i kommunen som møter pårørende. (kommunal-rapport.no 14.2.2023).)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: FRODE FADNES JACOBSEN, professor ved HVL og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, vest. Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. Men hvor er de pårørende? Hvorfor er de ofte så lite til stede? I et forskningsprosjekt om sykehjem fikk jeg et spørsmål som jeg har tenkt mye på siden, og som fikk meg til å se en side ved norske sykehjem som jeg i liten grad hadde hatt øye for tidligere. Er det egentlig særlig plass til pårørende i våre sykehjem? (kommunal-rapport.no 11.2.2023).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Alvorlige brister i rettssikkerheten til utviklingshemmede.

(Anm: HANNE HARLEM, sivilombud. Alvorlige brister i rettssikkerheten til utviklingshemmede. Det trengs tydelige tiltak for å styrke rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemning. Et første skritt vil være at kommuner og statsforvaltere sikrer at garantiene i lovverket blir overholdt. Sivilombudet har de siste årene sett nærmere på rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemning som lever med omfattende tvangsvedtak. Våre funn peker på store og alvorlige brister i rettssikkerheten til noen av de mest utsatte menneskene i landet vårt. Slik kan vi ikke ha det. Den ferske stortingsmeldingen «Menneskerettar for personer med utviklingshemming» som ble lansert nylig, understreker at rettighetsperspektivet skal stå sentralt i fremtidig politikk for mennesker med utviklingshemning. (…) Vi fant også mye rot og forsinkelser i vedtaksarbeidet. Dette førte til at enkeltpersoner ble utsatt for ulovlig tvang i månedsvis eller i noen tilfeller over ett år, mens man ventet på et godkjent tvangsvedtak. (…) Den ulovlige innlåsingen vi avdekket, var besluttet av kommunen og deretter godkjent av Statsforvalteren. Dette viser at kunnskapen om grensene for innlåsing er urovekkende svak på flere nivåer i forvaltningen, med alvorlige konsekvenser for enkeltindividet. (…) Manglende helseoppfølging av utviklingshemmede som lever med store smerter, kan føre til utageringer, som igjen kan øke behovet for tvang. Dette er tvang som kunne vært unødvendig dersom helseutfordringene til den enkelte hadde blitt tatt på alvor. (kommunal-rapport.no 16.12.2022).)

- Kontroll med forvaltningen. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober ). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. (- Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen.)

(Anm: Eivind Smith, professor, Universitetet i Oslo. Kontroll med forvaltningen. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober ). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. Kronikkformatet krever imidlertid konsentrasjon om det viktigste. Den boken som kronikken bygger på, viser at domstolenes tallmessige rolle i kontrollen med forvaltningen er perifer. De tallene om dette som refereres i boken (og ombudets årsmeldinger), viser at det samme gjelder Sivilombudet. Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen. Tingrettene behandler flere hundre forvaltningssaker pr. år (i tillegg til mange saker om barnevern). Disse tallene er ytterst beskjedne sammenlignet med antall klager til statsforvalteren og andre høyere forvaltningsorganer. De er også beskjedne sammenlignet med de mange tusen sakene som avgjøres i Trygderetten, Utlendingsnemnda, Skatteklagenemnda og andre funksjonelle forvaltningsdomstoler. Slike vedtak kan bringes inn både for Sivilombudet, som er billig og lett tilgjengelig, og for domstolene, som ikke minst kostnadene gjør svært lite tilgjengelige. Men i praksis skjer dette svært sjelden. I Norge får ikke nemndene lov til å være «domstoler». Men dette har ikke stått i veien for at det i stor og økende grad er disse som kontrollerer de aktuelle delene av forvaltningen. De utfører jobben gjennom en enkel og for partene lett tilgjengelig prosess som er langt bedre tilpasset de fleste forvaltningssaker enn den domstolene kan tilby. Det er på tide at vi tar behovet for å se det samlede kontrollsystemet under ett på alvor. (aftenposten.no 12.10.2022).)

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

- Bruker to måneder på innsynsbegjæringer – må tåle kritikk av Sivilombudet.

(Anm: Bruker to måneder på innsynsbegjæringer – må tåle kritikk av Sivilombudet. Trondheim kommune bruker rundt to måneder på å behandle innsynskrav. Sivilombudet betegner det som uakseptabelt lang tid. (kommunal-rapport.no 9.9.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett.

(Anm: Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg. Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund. Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett. Hovedkonklusjonene var: – Gjennomsnittlig journalføringstid, tiden fra et dokument kom inn til det ble registrert i journalen, i staten har økt. – Intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter. – Det er en økning i dokumenter som forhåndsunntas fra innsyn, selv om dette bare skal brukes unntaksvis. Fem uker senere, fredag i forrige uke, gikk høringsfristen for innspill til den nye arkivloven ut. (rett24.no 18.1.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet mener driften av Trandum er i strid med menneskerettighetene.

- Sivilombudet mener Nav har gjort en ny feil. (- En paragraf (35) i forvaltningsloven gir denne muligheten.)

(Anm: Sivilombudet mener Nav har gjort en ny feil. Uklart hvor mange som er rammet. Sivilombudet mener Nav har vært for strenge med å gjøre om vedtak når folk ber om en ny vurdering av saken sin. Nav kan endre et vedtak hvis det i ettertid viser seg at det lider av feil eller mangler. En paragraf (35) i forvaltningsloven gir denne muligheten. I slike saker kan Nav gjøre om vedtaket etter at klagefristen er gått ut, hvis den personen vedtaket gjelder, ber om ny behandling. Sivilombudet mener Nav har tolket loven uriktig og for strengt. Det mener ombudet har skjedd fra juli 2017 til januar 2022. – Det er en høy terskel for å få et vedtak omgjort, men Nav har altså praktisert det for strengt. En konsekvens av feilen kan være at folk har gått glipp av ytelser de har hatt krav på, eller fått mindre enn de hadde krav på. Det sier sivilombud Hanne Harlem, som har kommet med en egen uttalelse om saken. (aftenposten.no 9.6.2022).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet etter besøk: Uegnede boforhold og manglende helsehjelp. (- Hamar kommune må tåle kritikk etter at Sivilombudet besøkte flere boliger for personer med utviklingshemming.) (- Vi er bekymret for at disse beboernes grunnleggende rettigheter ikke ivaretas godt nok og ser alvorlig på funnene, sier sivilombud Hanne Harlem.)

(Anm: Sivilombudet etter besøk: Uegnede boforhold og manglende helsehjelp. Hamar kommune må tåle kritikk etter at Sivilombudet besøkte flere boliger for personer med utviklingshemming. Sivilombudet besøkte boligene i Hamar i oktober i fjor. Nå foreligger besøksrapporten. – Vår rapport viser at det er stor risiko for at beboere som følge av uegnede boforhold og manglende helsehjelp, blir utsatt for unødvendig bruk av tvang og makt. Vi er bekymret for at disse beboernes grunnleggende rettigheter ikke ivaretas godt nok og ser alvorlig på funnene, sier sivilombud Hanne Harlem. (kommunal-rapport.no 26.4.2022).)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (…) 5. Innsynsadgangen til Sivilombudet begrenset ved lov Muligheten til å få innsyn i det staten driver med, har vært gjenstand for vesentlige svekkelser det siste året. I mai vedtok Stortinget ny lov om Sivilombudet. Den avskar ombudets innsyn i regjeringsnotater og dokumenter som tilhører disse notatene. Tradisjonelt har terskelen for å be om regjeringsnotater vært høy, og det er derfor særlig unntaket for «dokumenter som tilhører disse» som gir økt makt til embetsverket. Knapt noe dokument i statsforvaltningen er helt fri for koblinger til regjeringsnotater, og den nye loven åpner faktisk for at forvaltningen eller SMK etter eget skjønn kan unnta dokumenter fra Sivilombudets innsyn. Det tverrpolitiske Harberg-utvalget som utarbeidet den nye loven, foreslo enstemmig at Sivilombudet skulle ha tilgang på alle nødvendige dokumenter. Men i tolvte time snudde et knapt flertall på Stortinget, etter påtrykk fra daværende stortingspresident, og Sivilombudet er allerede blitt møtt med økende innsynsnekt etter at loven ble vedtatt. I stortingsdebatten var Ap, Sp og SV tydelige på at Sivilombudet burde ha ubegrenset innsynsrett. Dette bør de sikre nå som de har flertall på Stortinget. (…) 8. Pressens rett til innsyn uten opphold er utfordret Også pressens og offentlighetens rett til innsyn er blitt begrenset de siste årene. Koronakommisjonen pekte på at det ikke er gitt innblikk i viktige beslutninger ved pandemihåndteringen. Offentlighetslovens krav om at innsyn skal gis straks og senest innen tre dager, ble feiltolket i forkant av høstens valg. Dagens Næringsliv og VG ba om innsyn i Finansdepartementets korrespondanse i anledning nedsettelsen av et utvalg som skal vurdere hvorvidt oljefondet skal være mer uavhengig av Norges Bank og av politisk styring enn i dag. Pressen fikk ikke tilgang straks, slik loven krever, men måtte vente på grunn av stortingsvalget. Som flere jurister den gang påpekte, er dette en åpenbar feiltolkning av regelverket. Det er ingen grunn til å tro at pressen vil få bedre innsynsadgang etter hvert som også Sivilombudet og Stortinget får begrenset sin rett til innsyn. Selv kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk nylig avslag fra Finansdepartementet om innsyn i saksdokumentene. Om ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen gis innsyn i departementets juridiske vurderinger, kan komiteen heller ikke kontrollere om statsråden brøt loven da han utsatte innsyn for pressen av hensyn til valgkampen. Da har det norske folk ved Stortinget i realiteten ingen kontrollmuligheter igjen. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. (- Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall.) (- Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i.) (- Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter.)

(Anm: Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall. Både nåværende sivilombud Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt i mai. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Den daværende lov om ombudsmannen hadde ingen slike begrensninger, men i loven som ble vedtatt i vår hadde regjeringspartiene tilføyd ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i. Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter. (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Undersøker Politidirektoratet etter innsynsklager: – Har brukt lengre tid enn det loven krever.

(Anm: Undersøker Politidirektoratet etter innsynsklager: – Har brukt lengre tid enn det loven krever. Erkjenner for treg innsynsbehandling. Etter flere klager på Politidirektoratets saksbehandlingstid er Sivilombudet i gang med en undersøkelse av direktoratet, skriver NRK. Sivilombud Hanne Harlem sier direktoratet både er sene til å behandle innkomne innsynsbegjæringer og klager fra journalister og privatpersoner etter innsynsavslag fra politidistriktene. – Nå har vi hatt flere saker i løpet av relativt kort tid som viser at de har brukt lengre tid enn det loven krever. Og det har de for så vidt også bekreftet, at de bruker lengre tid enn det de egentlig vet at de kan, sier Harlem til NRK. (journalisten.no 3.12.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse.

(Anm: Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse. Det var en maidag i 2014 at den 18 år gamle eleven tok kvelertak på Saers mens han underviste på Oslo Handelsgym. Andre elever i klassen oppfattet at læreren var i livsfare og grep inn, ifølge dommen fra Oslo tingrett. Saers fikk varige skader i strupen og posttraumatisk stressyndrom etter hendelsen. Eleven ble dømt til seks måneders fengsel. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Oslo kommune får smekk for ulovlig hemmelighold av brev som nekter voldsutsatt lærer erstatning. (- Kjernen i saken er at Oslo kommune har nektet å ta ansvar for at den voldelige eleven fikk gå på skolen uten at lærerne ble informert om sikkerhetsrisikoen vedkommende representerte.)

(Anm: Oslo kommune får smekk for ulovlig hemmelighold av brev som nekter voldsutsatt lærer erstatning. Sivilombud Hanne Harlem ble satt på gangen som inhabil da man behandlet klage over hennes tidligere arbeidsgivers hemmelighold. Oslo kommune har et dårlig rykte for mangelfull åpenhet, og det har blant annet tidligere kommuneadvokat Hanne Harlem ansvar for. Misnøyen gikk så langt at ledende pressefolk skrev et åpent brev da søsteren til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fikk jobben som leder for Stortingets vaktbikkje: - Hanne Harlem er trolig den eneste kvalifiserte søkeren til jobben som sivilombudsmann. Hun har samtidig bidratt til å undergrave embetet, skrev Tron Strand, lederen i Pressens offentlighetsutvalg og journalist Vegar Venli. (…) Det var altså under åpen kritikk at Hanne Harlem fra 1. februar 2021 ble sivilombud - og altså leder for ombudet som «skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte». En slik sak er den umoralske måten Oslo kommune - etter råd fra den tidligere kommuneadvokaten - har behandlet saken til voldsofferet Clemens Saers, som nesten ble drept av en utagerende voldelig elev ved Oslo Handelsgymnasium i 2014. Kjernen i saken er at Oslo kommune har nektet å ta ansvar for at den voldelige eleven fikk gå på skolen uten at lærerne ble informert om sikkerhetsrisikoen vedkommende representerte. Saers har krevd en offentlig beklagelse og oppreisning, men kommunen har holdt seg til formaliteter og juss - uten å ta et etisk ansvar. (nettavisen.no 26.10.2021).)

- Advarer mot ny lov om Sivilombud: – Stortinget er i ferd med å begå pandemiens største tabbe. – Årets 17. mai-feiring avsluttes altså med en skikkelig nedtur for oss alle den 18. mai, sier jussprofessor i statsrett, Benedikte Moltumyr Høgberg. (- I dag skal nemlig Stortinget vedta ny lov om sivilombud som nekter ombudet innsyn i regjeringens dokumenter.)

(Anm: Advarer mot ny lov om Sivilombud: – Stortinget er i ferd med å begå pandemiens største tabbe. – Årets 17. mai-feiring avsluttes altså med en skikkelig nedtur for oss alle den 18. mai, sier jussprofessor i statsrett, Benedikte Moltumyr Høgberg. I dag skal nemlig Stortinget vedta ny lov om sivilombud som nekter ombudet innsyn i regjeringens dokumenter. Forslaget får ramsalt kritikk fra flere grunnlovseksperter. – Kan bli pandemiens største tabbe, frykter Høgberg.
– Nei, dette går jo ikke. Sivilombudet, vaktbikkja våre folkevalgte har satt til å passe på at forvaltningen behandler oss skikkelig skal altså ikke få innsyn i regjeringens dokumenter, selv ikke helt unntaksvis, skrev førsteamanuensis og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf på sin Facbook-konto 11. mai. – Regjeringsdokumentene blir ikke offentlige. Ombudet kan heller ikke formidle innholdet i dem til Stortinget, skriver hun. Og for å toppe det: Det blir opp til regjeringen selv å bestemme hvilke dokumenter vaktbikkja kan snuse på. (juridika.no 18.5.2021).)

- Alvorlige funn ved bofellesskap for personer med utviklingshemning. (- Disse forholdene gjør mennesker med utviklingshemning sårbare for at deres grunnleggende rettigheter blir krenket, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.)

(Anm: Alvorlige funn ved bofellesskap for personer med utviklingshemning. Sivilombudsmannen besøkte i november 2020 tre bofellesskap for personer med utviklingshemning i Drammen kommune. Nå er rapporten fra Sivilombudsmannen klar. Les rapporten her Besøksrapport 2020 bofellesskap Drammen kommune − Mennesker med utviklingshemning har som alle andre rett til å bestemme over eget liv. Mange er avhengige av omfattende tilrettelegging og kan i realiteten være underlagt omfattende begrensninger. Disse forholdene gjør mennesker med utviklingshemning sårbare for at deres grunnleggende rettigheter blir krenket, sier sivilombudsmann Hanne Harlem. (Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM) 24.6.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet må styrkes. Det er viktig å ha en uavhengig instans som fullt ut kan ettergå et avslag på innsyn. Sivilombudsmannen, som i ny lov vil kalles sivilombudet, stopper ofte forvaltningen fra å hemmeligholde dokumenter. (- Begrunnelsesplikt.) (- Enhver har rett til å klage til ombudet.) (- For lang saksbehandlingstid.) (- Saksbehandlingtiden hos ombudet er lang. Det skyldes tidvis trenering fra innklagede instans.) (- Ombudet bør kunne anbefale kompensasjon for den som blir utsatt for brudd på saksbehandlingsreglene)

(Anm: Elin Floberghagen, generalsekretær, Norsk Presseforbund - Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening - Ina Lindahl Nyrud, advokat, Norsk Journalistlag Sivilombudet må styrkes. Det er viktig å ha en uavhengig instans som fullt ut kan ettergå et avslag på innsyn. Sivilombudsmannen, som i ny lov vil kalles sivilombudet, stopper ofte forvaltningen fra å hemmeligholde dokumenter. Men ordningen har også svakheter, som medienes mulighet til å kontrollere forvaltningen. Vi mener ombudet bør gis et videre mandat i innsynssaker og få full kompetanse til å prøve forvaltningens merinnsynsvurdering. Det er her striden ofte står. Det er uheldig at ombudet sjelden overprøver disse vurderingene. Det må foreligge «en kvalifisert grad av urimelighet» for at ombudet skal ta stilling til skjønnsvurderinger. Det gir lite mening. I saker av allmenn interesse vil det alltid være et behov for at mediene gis mulighet til å fylle sin funksjon. Skal offentlighetsloven fungere etter intensjonen, er det viktig å ha en uavhengig instans som fullt ut kan ettergå et avslag på innsyn. (…) Begrunnelsesplikt Enhver har rett til å klage til ombudet. Men klageren har ikke noe rettskrav på at den realitetsbehandles. Ombudet kan på fritt grunnlag avvise en klage. (…) Vi foreslår at det innføres en begrunnelsesplikt ved avvisninger. Slike begrunnelser bør inneholde noen forhåndsdefinerte krav, slik at ombudet i større grad kan kontrolleres. (…) For lang saksbehandlingstid Saksbehandlingtiden hos ombudet er lang. Det skyldes tidvis trenering fra innklagede instans. Å hale ut tid benyttes som et bevisst virkemiddel for at innklagede sak mister aktualitetet og nyhetsverdi. Vi foreslår at ombudet tilføres mer ressurser, og at det lovfestes klare tidsfrister i klageprosessen. Sanksjoner må også vurderes. Ombudet har selv tatt opp denne muligheten. I årsmeldingen for 2007 skriver daværende ombudsmann: «Ordninga kan føre til at det offentlege viser borgarane større respekt når det blir gjort urett og feil.» Ombudet bør kunne anbefale kompensasjon for den som blir utsatt for brudd på saksbehandlingsreglene. (aftenposten.no 13.12.2020).)

- Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet

Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet
kommunal-rapport.no 12.1.2016
Kommunalministeren bør gripe inn og sikre kommunalt ansattes ytringsfrihet, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Han mener kommunene trenger en egen veileder om ytringsfrihet.

Etter å ha undersøkt en rekke forhold både i kommunal og statlig sektor, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger at Kommunaldepartementet må gripe inn.

- Sivilombudet med knallhard kritikk av Justisdepartementet etter praksisendring.

(Anm: Sivilombudet med knallhard kritikk av Justisdepartementet etter praksisendring. Endringen departementet har foreslått vil få store konsekvenser for asylsøkere. Sivilombudet mener forslaget kan være i strid med både forvaltningsloven og utredningsinstruksen. (…) – Brudd på utredningsinstruksen Ettersom saksbehandlingstiden kan være mange år, betyr dette i praksis at oppholdskravet forlenges tilsvarende, argumenterer Sivilombudet. Departementet ønsker dessuten å endre praksisen gjennom en instruks. – At søknadstidspunktet skal legges til grunn har vært praksis i veldig mange år, i hvert fall fra 80-tallet sier Hanne Harlem til Rett24. Akkurat dette har ombudet allerede tatt opp med departementet tidligere i år, i en klage som gjaldt en person der saksbehandlingstiden nærmet seg fem år. (rett24.no 8.12.2021).)

- Fratakelse av vergeoppdrag – selvbestemmelse og forsvarlig utredning av vergehavers interesser. (- Sivilombudsmannen har behandlet flere klager på vergemålsforvaltningens avgjørelser.) (- Saken gjaldt SRFs stadfestelse av Fylkesmannens vedtak om å frata en mor vergeoppdraget for sin voksne sønn. Sivilombudsmannen kom til at vedtaket var ugyldig. I tillegg ba Sivilombudsmannen SRF vurdere tiltak som kunne bøte på den urett vergehaver og moren var blitt utsatt for.)

(Anm: Av Hanne Harlem og Rasmus Sand. Fratakelse av vergeoppdrag – selvbestemmelse og forsvarlig utredning av vergehavers interesser. Sivilombudsmannens uttalelse 8. april 2020 (sak 2019/3520). Den enkeltes selvbestemmelsesrett har fått stadig større betydning i vergemålssaker. Et vergemål skal være tilpasset den enkelte person, og skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig ut fra vergehavers ønsker og behov for bistand. Disse prinsippene var helt sentrale ved utformingen av vergemålsloven fra 2010, som trådte i kraft 1. juli 2013. (…) Sivilombudsmannen har behandlet flere klager på vergemålsforvaltningens avgjørelser. Uttalelsen fra 8. april 2020 (sak 2019/3520) synliggjør flere av vergemålslovens grunnprinsipper og hovedhensyn. Kritisk juss. 02 / 2020 (Volum 51).)

- Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater.

(Anm: Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater. Det framkommer av en uttalelse fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen, bortgjemt på Stortingets hjemmesider. Uttalelsen dreier seg om behandling av ny Sivilombudslov. - Helt utrolig Opposisjonen rister på hodet over det de oppfatter som et angrep på Stortingets kontrollmyndighet over regjeringen. (dagbladet.no 6.5.2021).)

- Statens sivilrettsforvaltning (SRF). (- Oppdraget skal løses med forankring i våre verdier: service, tillit, effektivitet, respekt og kvalitet (STERK).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Om Statens sivilrettsforvaltning. Vårt samfunnsoppdrag Statens sivilrettsforvaltning forvalter statlige ordninger på tvers av sivil- og strafferetten. Ordningene skal sikre individets rettigheter, rettslikhet og bidra til god rettspleie. Treffsikker og rask saksbehandling og samhandling med relevante aktører skal bidra til at ordningene oppfyller sitt formål. Statens sivilrettsforvaltning skal være en pådriver for at ordningene styres, forvaltes og utvikles med best mulig effekt for brukerne og samfunnet. Vårt arbeid skal baseres på et faglig godt grunnlag. Oppdraget skal løses med forankring i våre verdier: service, tillit, effektivitet, respekt og kvalitet (STERK). (sivilrett.no).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak.)

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri». (...) Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Karl-saken: – Kommunen bør komme med en beklagelse til oss. Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal får tilbake rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn.

(Anm: Karl-saken: – Kommunen bør komme med en beklagelse til oss. Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal får tilbake rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn. – Takk og lov. Dette var rett og slett gledelig, sier Ragnhild Johnsen Meldalen når Dagsavisen ringer henne og forteller at Fylkesmannen i Innlandet har konkludert med at hun og mannen skal være sønnens nærmeste pårørende. I 2018 bestemte Kongsvinger kommune at Ragnhild og Arne ikke skulle få være nærmeste pårørende til sin egen sønn. Sønnen fikk diagnosen moderat psykisk utviklingshemning da han gikk på ungdomsskolen. Ekteparet fra Kongsvinger har kjempet en årelang kamp mot kommune og stat for at sønnen skal få et bedre botilbud og tettere helseoppfølging. Les også: Får ikke være pårørende til sin egen sønn (…) Klaget til Fylkesmannen Foreldrene klaget til Fylkesmannen da kommunen vedtok at de ikke skulle få være pårørende, men de ble ikke hørt. I mars i fjor brakte foreldrenes advokat, Helge Hjort, saken inn for Sivilombudsmannen, og rett før jul kom Ombudsmannen med en uttalelse. I uttalelsen sto det at Sivilombudsmannen mener Fylkesmannen i Innlandet har lagt til grunn en uriktig rettslig forståelse av reglene som gjelder for valg av nærmeste pårørende. Dagsavisen kontaktet Fylkesmannen i Innlandet om uttalelsen fra Sivilombudsmannen for snaut to uker siden, men fikk til svar at de trengte mer tid på å gå gjennom saken. Fylkesmannen ville drøfte uttalelsen med Helse- og omsorgsdepartementet. (dagsavisen.no 13.1.2020).)

– Denne saken har gjort meg helt skjelven og nesten tatt knekken på meg. (- Sivilombudsmannen har nå konkludert med at det ikke er holdepunkter i loven for å frata Ragnhild og Arne rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn.) (- Bekymret for sønnens helse.) (- For hvert år som har gått, har foreldrene blitt mer og mer bekymret for sønnens helsetilstand, men de får ikke innsyn i hva slags medisiner han får eller hva slags helsemessige vurderinger som blir gjort.)

(Anm: – Denne saken har gjort meg helt skjelven og nesten tatt knekken på meg. Sivilombudsmannen har nå konkludert med at det ikke er holdepunkter i loven for å frata Ragnhild og Arne rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn. Kongsvinger kommune bestemte at Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal ikke får være nærmeste pårørende til sin egen sønn. Fylkesmannen i Innlandet støttet avgjørelsen. Nå har Sivilombudsmannen konkludert med at det ikke er holdepunkter i loven for å frata dem denne rollen. – For oss har det vært ufattelig at de har praktisert loven på en slik måte at vi som foreldre ikke kan tale vår sønns sak. Dette gir oss nytt håp, sier Ragnhild til Dagsavisen. (…) Bekymret for sønnens helse For hvert år som har gått, har foreldrene blitt mer og mer bekymret for sønnens helsetilstand, men de får ikke innsyn i hva slags medisiner han får eller hva slags helsemessige vurderinger som blir gjort. Sønnen har flere psykiatriske diagnoser. (dagsavisen.no 2.1.2020).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult?)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. (…) Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? (forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Hundrevis har ventet i tre år lang kø: – Det kan ikke fortsette.

(Anm: Hundrevis har ventet i tre år lang kø: – Det kan ikke fortsette. For femte gang på fire år har Sivilombudsmannen påpekt at det tar for lang tid for pasienter å få sine klagesaker behandlet. Nå ber de regjeringen ta tak. – De har svart flere ganger at det snart blir bedre. Men det viser seg at det ikke blir bedre, snarere nesten verre, sier Sivilombudsmann Hanne Harlem. Forrige uke skrev NRK om Mette Hoseth som har ventet i tre år på at en pasientklagesak skal bli behandlet. Hun mener det er uholdbart å vente så lenge. (nrk.no 18.5.2020).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen tar ikke saken om Y-blokka.

- Sivilombudsmannen tar ikke saken om Y-blokka. Skuespiller Anders Danielsen Lie syns beslutningen er tragisk. (– Sivilombudsmannen går så langt som å anbefale sivilt søksmål, men det er en stor avgjørelse å ta, sier Fjeldheim. – Hvilken risiko innebærer et sivilt søksmål? – Hvis man skulle tape et søksmål innebærer at noen må dekke kostnadene i mellomtida. Dette er kostnader som noen små organisasjoner ikke vil klare å dekke, sier lederen i Fortidsminneforeningen.) (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er glad for at Sivilombudsmannen ikke vil gå inn i saken.)

(Anm: Sivilombudsmannen tar ikke saken om Y-blokka. Skuespiller Anders Danielsen Lie syns beslutningen er tragisk. Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening og Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka klagde på rammetillatelsen om riving av Y-blokka. Sivilombudsmannen har i dag bestemt at de ikke skal behandle klagen. – Det er skuffende, men som forventa, sier Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen. – Hva vil dere gjøre nå? – Nå må vi snakke sammen med partnere og bli enige om hva vi skal gjøre. Det er et bredt engasjement om Y-blokka nå. – Sivilombudsmannen går så langt som å anbefale sivilt søksmål, men det er en stor avgjørelse å ta, sier Fjeldheim. – Hvilken risiko innebærer et sivilt søksmål? – Hvis man skulle tape et søksmål innebærer at noen må dekke kostnadene i mellomtida. Dette er kostnader som noen små organisasjoner ikke vil klare å dekke, sier lederen i Fortidsminneforeningen. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nekter å følge ombudsmannen – gir lærer advarsel. Sivilombudsmannen mente Facebook-kommentaren om Sumaya Jirde Ali var innenfor lærerens ytringsfrihet, og ba kommunen trekke advarselen. Men kommunen nekter.

(Anm: Nekter å følge ombudsmannen – gir lærer advarsel. Sivilombudsmannen mente Facebook-kommentaren om Sumaya Jirde Ali var innenfor lærerens ytringsfrihet, og ba kommunen trekke advarselen. Men kommunen nekter. I oktober omtalte Rett24 en uttalelse fra Sivilombudsmannen om offentlig ansattes ytringsfrihet. Bakgrunnen var at en ungdomsskolelærer nektet å godta advarselen hun fikk fra arbeidsgiver, i forbindelse med en Facebook-kommentar. Læreren viste til ytringsfriheten, og fikk medhold fra sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Den aktuelle Facebook-kommentaren ble postet i kommentarfeltet under et bilde av Ali og Sylvi Listhaug. Læreren skrev: «Fjern bildet til venstre vær så snill..!! Jeg blir dårlig av den skapningen-!» Ombudsmannen la vekt på at kommentaren var fremsatt på fritiden, og at den først og fremst virker å være politisk motivert, all den tid læreren selv er FrP-medlem. Konklusjonen var at det ikke fantes rettslig grunnlag for disiplinærreaksjonen, og kommunen ble derfor bedt om å trekke advarselen tilbake. Men det vil kommunen ikke. (aftenposten.no 12.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rødt mener Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem er uegnet til å bli sivilombudsmann.

(Anm: Rødt mener Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem er uegnet til å bli sivilombudsmann. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem ikke er egnet til å være sivilombudsmann. Partiet foreslår å gjenutlyse stillingen. (vartoslo.no 21.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tre kommunar gav fleire hundre ulovlege strandsone-ja. (- 85 prosent fekk «ja».) (- Av totalt litt over 900 byggesøknadar i strandsona til dei tre kommunane, fekk 750 dispensasjon, altså 85 prosent.) (- Fleirtalet av dei 750 positive vedtaka var mangelfulle, grunngjevne med ulovlege omsyn, eller grunngjevne med omsyn som har lita vekt, ifølge den ferske rapporten.)

(Anm: Tre kommunar gav fleire hundre ulovlege strandsone-ja. Mandal, Askøy og Kragerø gav totalt gav 750 dispensasjonar til bygging i strandsona på fire år. No får dei kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen. − Funna er urovekkande, og gir grunn til å tvila på om kommunane har gjort den vurderinga lova krev, og om kommunane har forstått lova korrekt, seier sivilombodsmann Hanne Harlem. Ho har fått undersøkt alle søknadar og dispensasjonsvedtak om tiltak i strandsona i perioden 2016–2019 i Mandal (no er del av Lindesnes kommune), Kragerø og Askøy. Strandsona er i lova definert som 0–100 meter frå havet. (nrk.no 26.1.2021).)

- Knusende rapport fra Sivilombudsmannen om dispensasjoner i strandsonen: − Funnene er urovekkende. Sivilombudsmannen har undersøkt hvordan tre utvalgte kommuner håndterer søknader om dispensasjon til bygging i strandsonen. – Jeg tenker det er alvorlige hovedfunn, sier sivilombudsmann Hanne Harlem om rapporten som nå er klar. (− Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt.)

(Anm: Knusende rapport fra Sivilombudsmannen om dispensasjoner i strandsonen: − Funnene er urovekkende. Sivilombudsmannen har undersøkt hvordan tre utvalgte kommuner håndterer søknader om dispensasjon til bygging i strandsonen. – Jeg tenker det er alvorlige hovedfunn, sier sivilombudsmann Hanne Harlem om rapporten som nå er klar. Sivilombudsmannen har undersøkt alle vedtak om dispensasjoner for bygging i strandsonen i tre kommuner: Mandal, nå Lindesnes, Kragerø og Askøy, fra perioden 2016 til 2019. Undersøkelsene viste klare mangler ved de tre kommunenes dispensasjonspraksis. − Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt, sier sivilombudsmann Hanne Harlem i en pressemelding. Les også: Hyttekommune sa ja til 96 prosent av strandsone-søknadene (dn.no 19.1.2021).)

- Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. (– Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge.)

(Anm: Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. Mandal og Kragerø kommune skal undersøkes av Sivilombudsmannen for bygging i strandsonen. – Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge. Vi har derfor av eget tiltak besluttet å iverksette en systematisk undersøkelse av kommunenes praksis når de behandler søknader om dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding torsdag. Les også: Flere ransaket i Tjøme-saken (dn.no 5.12.2019).)

- 70 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord utilgjengelig for allmennheten. (- For landet som helhet er 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten utilgjengelig for ferdsel og opphold.)

(Anm: 70 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord utilgjengelig for allmennheten. Omkring 30 prosent av strandsonen langs kysten er i bruk til bygninger, dyrket mark, vei eller jernbane. For Indre Oslofjord er 70 prosent av strandsonen utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold. (…) For landet som helhet er 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten utilgjengelig for ferdsel og opphold. Oslofjord-fylkene Oslo, Viken og Vestfold og Telemark er fylkene med størst press på strandsonearealet. I Indre Oslofjord er situasjonen motsatt, med bare 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten tilgjengelig. (ssb.no 8.7.2020).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Hyttekommune sa ja til 96 prosent av strandsone-søknadene. Flere hyttekommuner får hard medfart i en strandsone-kontroll fra Sivilombudsmannen. I årevis har det vært et generelt forbud mot å bygge i den såkalte strandsonen.

(Anm: Hyttekommune sa ja til 96 prosent av strandsone-søknadene. Flere hyttekommuner får hard medfart i en strandsone-kontroll fra Sivilombudsmannen. årevis har det vært et generelt forbud mot å bygge i den såkalte strandsonen. I et 100-metersbelte fra sjøkanten har kommunene i utgangspunktet få muligheter til å gi unntak fra byggeforbudet. De foreløpige konklusjonene i en pågående granskning fra Sivilombudsmannen avdekker imidlertid en strandsone-praksis der bare et fåtall av søkerne får nei fra kommunene. (dn.no 3.7.2020).)

- Sivilombudsmannen mener det er for lett å bygge i strandsonen. Sivilombudsmannen er kritisk til flere kommuners praksis med å tillate bygging i strandsonen. (- 96 prosent av søknadene fikk innvilgelse i Mandal, som i dag er Lindesnes kommune, mens i Kragerø var tallet 75 prosent. I Askøy, der byggeforbudet gjelder bare i et 30-metersbelte fra sjøen på grunn av boplikt, ble 98 prosent av søknadene innvilget.)

(Anm: Sivilombudsmannen mener det er for lett å bygge i strandsonen. Sivilombudsmannen er kritisk til flere kommuners praksis med å tillate bygging i strandsonen. For mange søknader innvilges. I mange år har det vært et generelt forbud mot å bygge i den såkalte strandsonen – 100 meter fra sjøkanten. Kommunene har i utgangspunktet få muligheter til å gi unntak fra byggeforbudet. Men i praksis viser det at det snarere er regelen enn unntaket å få tillatelse. Etter å ha gjennomgått 865 vedtak i perioden 2016–2019 i kommunene Kragerø, Lindesnes og Askøy, har Sivilombudsmannen reagert, skriver Dagens Næringsliv. 96 prosent av søknadene fikk innvilgelse i Mandal, som i dag er Lindesnes kommune, mens i Kragerø var tallet 75 prosent. I Askøy, der byggeforbudet gjelder bare i et 30-metersbelte fra sjøen på grunn av boplikt, ble 98 prosent av søknadene innvilget. «Ombudsmannen minner om at lovgiver har ment at dispensasjon skal være en snever unntaksregel som skal brukes med forsiktighet», skriver Sivilombudsmannen til de tre kommunene. (e24.no 4.7.2020).)

- Høyre-statsrådene Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland har denne uken frontet et nytt forslag som legger til rette for mer bygging i strandsonen. (- Styrk strandvernet. KYSTEN ER FOR ALLE: Regjeringen burde heller skjerpe beskyttelsen av allemannsretten, enn å legge til rette for mer privatisering av strandsonen, mener VG på lederplass.)

(Anm: Leder. Høyre-statsrådene Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland har denne uken frontet et nytt forslag som legger til rette for mer bygging i strandsonen. Styrk strandvernet. KYSTEN ER FOR ALLE: Regjeringen burde heller skjerpe beskyttelsen av allemannsretten, enn å legge til rette for mer privatisering av strandsonen, mener VG på lederplass. At forslaget i seg selv er skingrende umusikalsk, er så sin sak. Men at tonedøvheten også har rammet koalisjonspartnerne KrF og Venstre, som attpåtil sitter med miljøvernministeren, tyder på at regjeringen er rammet av kollektiv politisk tinnitus. Mens Sverige under borgerlig styre tok motsatt grep, og har siden 1990-tallet latt lokale kommuner og länsstyrelser utvide sine strandsoner fra 100 meter til 300 meter, ønsker våre politiske myndigheter å gjøre det lettere å privatisere kystlinjen. Svenskene har regelrett lovfestet et forbud mot å sperre av tilgangen til sjøen, nettopp for å styrke allemannsretten og sikre at folk flest – ikke bare de med mest penger – skal ha anledning til å ferdes her. Vi har en lignende regel, men den er så uthult at skulle regjeringen foreta seg noe, burde det heller være å skjerpe lovverket. (vg.no 7.6.2020).)

- Ni av ti får ja til bygging i strandsonen. (- Kommunene sa «ja» til nybygg i 100-metersbeltet 884 ganger i fjor.)

(Anm: Ni av ti får ja til bygging i strandsonen. Kommunene sa «ja» til nybygg i 100-metersbeltet 884 ganger i fjor. I 2019 fikk 968 søkere svar på søknaden om nybygg i 100-metersbeltet langs saltvann, viser oppdaterte Kostra-tall. Kun 92–10 prosent–fikk nei. Blant dem som fikk ja, fikk 63 prosent dispensasjon fra plan. De øvrige fikk ja til nybygg fordi søknaden var tråd med reguleringsplanen for området. (kommunal-rapport.no 16.6.2020).)

- Regjeringen vil åpne for mer bygging i strandsonen. (- Han sier at departementet har fått tilbakemelding om at dagens retningslinjer er unødvendig kompliserte og strenge.)

(Anm: Regjeringen vil åpne for mer bygging i strandsonen. Regjeringen vil legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten. Forslaget møter motstand på Stortinget. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland legger fram et nytt forslag for forvaltning av strandsoner. (…) Han sier at departementet har fått tilbakemelding om at dagens retningslinjer er unødvendig kompliserte og strenge. Regjeringen legger derfor frem et forslag til endring i plan- og bygningsloven. (nrk.no 4.6.2020).)

- Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. (– Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge.)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. (- ENESTE SØKER: Hanne Harlem, tidligere justisminister og nå kommuneadvokat i Oslo, er eneste kvalifiserte søker til stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen.) (- Spørsmålet er om hun har tilstrekkelig integritet til denne viktige stillingen.) (- Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim.)

(Anm: Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning. Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter. (…) Stortinget skal nå oppnevne ny sivilombudsmann og det finnes bare en kvalifisert søker: Hanne Harlem som i dag er kommuneadvokat i Oslo. I denne rollen har Harlem - på vegne av Oslo kommune - aktivt motarbeidet sivilombudsmannens henstillinger. Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim. (dagbladet.no 16.10.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Hanne Harlem innstilles som ny Sivilombudsmann: – Jeg er glad. Om presidentskapets innstilling tas til følge vil Hanne Harlem gå fra jobben som kommuneadvokat for Oslo til å bli Sivilombudsmann. (- Norsk Presseforbund er skeptisk.)

(Anm: Hanne Harlem innstilles som ny Sivilombudsmann: – Jeg er glad. Om presidentskapets innstilling tas til følge vil Hanne Harlem gå fra jobben som kommuneadvokat for Oslo til å bli Sivilombudsmann. Norsk Presseforbund er skeptisk. Det kommer frem av en innstilling fra Stortingets nettsider. Hanne Harlem har tidligere mottatt kritikk av Pressens offentlighetsutvalg for å motsette seg Sivilombudsmannens pålegg om offentlighet. Nå er hun altså selv innstilt til stillingen som Sivilombudsmann av presidentskapet. Les også: En Sivilombudsmann for fall? Harlem: – Ikke naturlig for å kommentere Medier24 har vært i kontakt med Harlem, som sier følgende: – Jeg er selvsagt glad for innstillingen. Men utover det er ikke naturlig for meg at jeg gir noen kommentarer, enten den ene eller andre veien, før jeg eventuelt blir utnevnt. Vi er midt i ansettelsesprosessen. Om hun blir valgt tar hun over for nåværende Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, som går tilbake som dommer i høyesterett fra januar 2020. (…) Norsk Presseforbund skeptisk Norsk Presseforbund er på linje med Pressens offentlighetsutvalg og deler skepsisen til utnevnelsen av Harlem. – Kritikken mot henne ble tydeliggjort godt i kronikken som Tron Strand og Vegard Venli skrev. Dette mener jeg er helt reelle og viktige bekymringer å ta på alvor, sier generalsekretær Elin Floberghagen til Medier24. – Men nå er det sånn at innstillingen er gjort, og det forholder vi oss til. Vi ønsker henne lykke til og ikke minst et godt samarbeid med pressens organisasjoner. Det vil vi invitere til, og det skal vi ikke vente lenge med, sier Floberghagen. (medier24.no 17.10.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte.

(Anm: Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte. Det får nå et etterspill. Nå vil Sivilombudsmannen komme til bunns i hvorfor fylkesmannen ikke åpnet tilsynssak etter hendelsen 3. april i år, hvor et barn ble tvangshentet med utstrakt maktbruk av politi på oppdrag for barnevernet. (dagbladet.no 16.10.2019).)

- En sivilombudsmann for fall? Hanne Harlem er trolig den eneste kvalifiserte søkeren til jobben som sivilombudsmann. Hun har samtidig bidratt til å undergrave embetet. (- I 2015 deltok Hanne Harlem, som kommuneadvokat i Oslo, på en høring i justiskomiteen på Stortinget.) (- Her argumenterte Harlem for at offentligheten ikke hadde rett til å kreve innsyn i notatene som lå til grunn for møtene i Oslo kommunes byråd. Det hadde Sivilombudsmannen slått fast at de hadde.) (- Som justisminister ville hun ikke respektere Sivilombudsmannen, ved å nekte å oversende dokumenter, slik at ombudsmannen kunne undersøke om hemmelighold var legitimt.) (- Hun kritiserte også ombudsmannens lovforståelse. Det var hun som forsto loven best, ikke ombudsmannen.)

(Anm: Tron Strand leder Pressens offentlighetsutvalg. En sivilombudsmann for fall? Hanne Harlem er trolig den eneste kvalifiserte søkeren til jobben som sivilombudsmann. Hun har samtidig bidratt til å undergrave embetet. Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Ombudsmannen skal forhindre urett og reagere mot feilaktig bruk av norsk lov. For journalister har ombudsmannen ofte vært siste utvei når «makta» forsøker seg på ulovlig hemmelighold. Men det er mange eksempler på at myndighetspersoner ikke har villet bøye seg for ombudsmannens uttalelser. En av dem ønsker nå selv å fylle vervet som sivilombudsmann. Kritiserte ombudsmannen I 2015 deltok Hanne Harlem, som kommuneadvokat i Oslo, på en høring i justiskomiteen på Stortinget. Her argumenterte Harlem for at offentligheten ikke hadde rett til å kreve innsyn i notatene som lå til grunn for møtene i Oslo kommunes byråd. Det hadde Sivilombudsmannen slått fast at de hadde. Harlem ville det annerledes. En ting var nå at hun argumenterte for at loven burde endres. Men Harlem gikk enda lenger. Hun kritiserte også ombudsmannens lovforståelse. Det var hun som forsto loven best, ikke ombudsmannen. Oslo kommune svarte på ombudsmannens uttalelse med å slutte å lage byrådsnotater. De sørget for at det ikke lenger var noe igjen å be om innsyn i. Fikk stryk fra lovavdelingen Som justisminister ville hun ikke respektere Sivilombudsmannen, ved å nekte å oversende dokumenter, slik at ombudsmannen kunne undersøke om hemmelighold var legitimt. Harlem var også ansvarlig for rådene Oslo bystyre baserte seg på da de på feilaktig grunnlag politianmeldte Rødt-politiker Bjørnar Moxnes for å ha gitt ut offentlige opplysninger. Og da Harlem fikk kritikk fra fylkesmannen for å hemmeligholde kommuneadvokaters råd i strid med offentlighetsloven, protesterte hun mot lovtolkningen. Hun tok til orde for at fylkesmannens lovtolkning var feil. I stedet fikk hun stryk fra Justisdepartementets lovavdeling for sin omgang med loven. Svekket myndighet Hva sier det om Sivilombudsmannens posisjon i Norge at søkerlisten er så tynn? Kanskje ligger noe av svaret i hvordan oppdragsgiver stilltiende har akseptert at embetet blir behandlet. I denne sammenheng skal regjeringen Solberg nevnes. Den står nemlig bak et svært inngripende forslag om å svekke Sivilombudsmannens myndighet. I forslaget fra regjeringen Solberg ble det blant annet tatt til orde for at Sivilombudsmannens rett til innsyn burde begrenses, slik at han hverken skulle ha rett til å innhente regjeringsnotater eller dokumenter som siterer fra, omtaler, eller inneholder referanser til slike notater. Forslaget har vært på høring, men er ikke fremmet for Stortinget. Samtidig har nåværende ombudsmann, Thor Aage Falkanger, en rekke ganger varslet Stortinget om at også flere av hans andre uttalelser om offentlighetsloven rett og slett ikke blir respektert av forvaltningen. Rollen undergraves Da Sivilombudsmannen uttalte at Statsministerens kontor måtte gi innsyn i en e-post som gjaldt pressehåndteringen av finansminister Siv Jensens omstridte kontrakt om hytteleie, svarte Statsministerens kontor at ombudsmannens uttalelse «ikke kan tillegges nevneverdig vekt». Og kanskje ligger svaret her: Når Sivilombudsmannens rolle i Norge undergraves, uten at det medfører nevneverdige reaksjoner fra Stortinget, er det kanskje ikke så rart at en som selv har vært med på å undergrave ombudsmannens rolle, er den eneste kvalifiserte som vil søke seg til jobben? (aftenposten.no 14.10.2019).)

- Sivilombudsmannen kritiserer Statsministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. (- «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger.)

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer Statsministerens kontor etter innsynssak. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener Statsministerens kontor gjør jobben med å kontrollere forvaltningen vanskeligere. «Formen på svaret fra Statsministerens kontor og den signaleffekten det gir, er uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag», står det i brevet som ble sendt fra Sivilombudsmannen til Statsministerens kontor (SMK) i slutten av mai, skriver Dagens Næringsliv. I brevet kritiserer han SMK for hvordan de håndterte hans konklusjon om en innsynsbegjæring fra en journalist i Dagens Næringsliv. Mens ombudsmannen hadde konkludert med at innsynsbegjæringen ikke var unntatt offentlighet, hadde SMK kommet fram til det motsatte. Det endte med at SMK sendte et krast brev til Falkanger: «Hverken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova», skrev SMK til Falkanger. Brevet ble først omtalt av Rett24 i mai. Innsynsbegjæringen disputten står om, handler om pressehåndteringen av den mye omtalte hytteavtalen mellom finansminister Siv Jensen (Frp) og finansmann og leder i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Johan H. Andresen. Journalisten fikk til slutt innsyn i korrespondansen som gikk mellom en statssekretær i Finansdepartementet og en statssekretær ved Statsministerens kontor. (medier24.no 18.7.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig.

(Anm: Sivilombudsmannen går ut mot Statsministerens kontor: – Uheldig. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger skriver i et brev at SMKs svar i en klagesak er «uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag». (dn.no 18.7.2019).)

- DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Statsministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. (- Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene.)

(Anm: PRESSENS OFFENLTIGHETSUTVALG, blant annet ved leder Tron Strand. Innlegget er først publisert på Norsk Presseforbund sine nettsider. DEBATT: PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG: Advarer mot at Statsministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen. «Det er svært betenkelig at et forvaltningsorgan som kritiseres av Sivilombudsmannen, selv erklærer at kontrollinstansens vurderinger ikke skal tillegges vekt», skriver Pressens Offentlighetsutvalg i en uttalelse. Pressens offentlighetsutvalg advarer mot at Statsministerens kontor (SMK) undergraver Sivilombudsmannen som kontrollinstans. Pressens offentlighetsutvalg reagerer sterkt på uttalelser fra Statsministerens kontor (SMK) i forbindelse med en klagesak mellom SMK og Dagens Næringsliv. I brev til Sivilombudsmannen fra SMK datert 6. mai 2019, omtalt i Rett 24, gir departementet uttrykk for at de mener ombudsmannens vurdering er feil og «ikke kan tillegges nevneverdig vekt ved senere innsynssaker for Statsministerens kontor.». Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene. En forutsetning for at denne ordningen fungerer, er at det offentlige retter seg etter de vurderinger og uttalelser Sivilombudsmannen kommer med. Det har også Stortinget forutsatt. (medier24.no 21.5.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil.

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. I forbindelse med en tidligere uttalelse om tvangsmedisinering, mente Falkanger at psykisk helsevernloven kan ha blitt tolket og anvendt feil i saker om tvangsmedisinering gjennom flere år. – Vi har forståelse for at helsemyndighetene står overfor vanskelige medisinske og etiske vurderinger i slike saker, men vi ser alvorlig på at loven i også dette tilfellet både har blitt tolket og anvendt feil, sier Falkanger. Han ber nå Fylkesmannen i Oslo og Viken legge merknadene i saken til grunn ved behandlingen av fremtidige saker om tvangsmedisinering. Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren. (aftenposten.no 24.1.2019).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

- Psykisk syke blir lagt i belter i timer og dager. Det er stor sannsynlighet for at menneskerettighetene er brutt i psykiatrien, mener Sivilombudet.

(Anm: Psykisk syke blir lagt i belter i timer og dager. Det er stor sannsynlighet for at menneskerettighetene er brutt i psykiatrien, mener Sivilombudet. Minst 1000 psykiatriske pasienter blir lagt i belter i Norge hvert år. For noen skjer det igjen og igjen. Det er lov å legge pasienter i belter festa i senger eller kle dem i spesialklær for at de skal miste muligheten til å bevege armer og bein. Målet er at pasienten ikke skader seg selv, andre eller ting rundt seg. Men tvangsmiddelet skal aldri brukes uten at det er helt nødvendig. Andre alternativer skal ha vært vurdert først. – Ut fra de undersøkelsene vi har gjort, er det stor sannsynlighet for at det er menneskerettighetsbrudd i flere av vedtakene om beltelegging, sier sivilombud Hanne Harlem. Brudd på menneskerettighetene I 2020 ble Danmark felt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen, blant annet fordi det ikke ble vurdert om en pasient som var lagt i belter kunne slippes fri tidligere. Hun tror dessverre ikke det er stort bedre i Norge enn i Danmark. Sivilombudet har gått gjennom alle de 59 klagene på beltelegging i norsk psykiatri som har blitt behandla av kontrollkommisjonene i 2021. Vi har over 50 slike kommisjoner. De skal sørge for at rettssikkerheten til psykisk syke pasienter tas hånd om. I Sivilombudet sin rapport om kontroll med bruk av mekaniske tvangsmidler, kommer det frem at kommisjonene i halvparten av sakene ikke har vurdert om pasienten kunne vært sluppet fri fra beltene tidligere. (nrk.no 19.12.2022).)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. (- Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Bakgrunn. Det er mangelfulle kunnskaper om bruken av psykofarmaka hos mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i egen bolig. I denne undersøkelsen har hensikten vært å kartlegge bruken hos beboerne 10–20 år etter utflytting fra sentralinstitusjon til åpen omsorg i perioden 1984–94.) (…) Fortolkning. Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1751-3 (10.9.2009).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Ingen fengselstilsyn fra Sivilombudsmannen i fjor. (- Forholdene i norske fengsler er blitt kritisert av FNs torturkomité, men Sivilombudsmannen gjennomførte ingen tilsyn ved norske fengsler i 2019.)

(Anm: Ingen fengselstilsyn fra Sivilombudsmannen i fjor. Forholdene i norske fengsler er blitt kritisert av FNs torturkomité, men Sivilombudsmannen gjennomførte ingen tilsyn ved norske fengsler i 2019. Fengsler, utlendingsinternater, barnevernet og det psykiske helsevernet står alle på listen over institusjoner Sivilombudsmannen er satt til å overvåke. I 2019 ble antallet tilsyn mer enn halvert, sammenlignet med tidligere år, skriver Klassekampen. En gjennomgang av Sivilombudsmannens årsmeldinger viser at ombudet i perioden 2015–2018 besøkte mellom ti og tretten institusjoner årlig. (aftenposten.no 29.7.2020).)

- Sivilombudsmannen: Klar risiko for umenneskelig behandling ved Oslo fengsel. En ny rapport viser at innsatte ved Oslo fengsel behandles i strid med menneskerettighetsstandarder og norsk lov.

(Anm: Sivilombudsmannen: Klar risiko for umenneskelig behandling ved Oslo fengsel. En ny rapport viser at innsatte ved Oslo fengsel behandles i strid med menneskerettighetsstandarder og norsk lov. Sivilombudsmannen har gjort alvorlige funn som gjelder isolasjon og dårlig helsetjenester blant annet ved Oslo fengsel. (…) Brudd på menneskerettighetsstandarder Rapporten dokumenterer blant annet omfattende innlåsing av de innsatte på cellene uten hjemmel i lov. De fleste som låses inne 22 timer i døgnet, er innelåst uten at det blir fattet vedtak. Ifølge Sivilombudsmannen er dette i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder og det ivaretar ikke de innsattes rettssikkerhet. Fengselet begrunner den høye graden av innlåsing med bemanning- og bygningsmessige forhold. – Dette er en praksis som er lovstridig, og som umiddelbart bør opphøre. Det er godt dokumentert at isolasjon kan gi alvorlige skadevirkninger, og fengselet er pliktet å begrense dette, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. (aftenposten.no 12.6.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.) (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265 (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. (- Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen.)

(Anm: Lovforslag om å endre ombudsmannsloven: Sivilombudsmannen sterkt kritisk: - Jeg forstår det ikke. Sivilombudsmannen advarer mot en ny lovendring han mener vil gjøre hans muligheter til å sikre folks rettigheter dårligere og sladde dokumenter uten kontroll. Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. Han vil gå inn i saken din, få tilsendt alle relevante dokumenter og gjøre en rettslig vurdering av saken, som det offentlige må rette seg etter. Nå har justisdepartementet foreslått en endring i ombudsmannsloven, som Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener vil redusere hans mulighet til kontroll. I tillegg vil det bli mulig for det offentlige å sladde dokumenter uten kontroll. I loven i dag står det at Sivilombudsmannen kan hente inn de dokumenter og opplysninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv». I et lovforslag sendt på høring foreslår justisdepartementet begrensninger i hvilke opplysninger han kan få tilgang til. (dagbladet.no 4.9.2018).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef.

(Anm: Innsyn i kalenderoppføringer: «Folkets advokat» går knallhardt ut mot sommel. Klage om innsyn i næringsministerens kalender har vært til behandling siden 2016. - MANGLENDE RESPEKT: - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger om Nærings- og fiskeridepartementets saksbehandling der statsråd Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig sjef. En klagesak om innsyn i næringsministerens e-postkalender - altså ministerens program fra time til time - har nå vært til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet helt siden 2016. Sivilombudsmannen er mildt sagt ikke fornøyd med departementets saksbehandling, hvor næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært ansvarlig siden januar 2018. - Det er sjelden jeg opplever en liknende tidsbruk og mangel på respekt for frister for svar til meg, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding. (dagbladet.no 28.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Regjeringen åpner for at politikere kan sladde dokumenter uten kontroll. Dagbladet mener: Dette går løs på selve infrastrukturen som skal sikre etterrettelighet i offentlig forvaltning. Regjeringen snurper igjen sekken. I sommer har de for alvor gått løs på offentlighetens rett til innsyn. Fra før er det kjent at de har reagert på at offentligheten har rett til innsyn i statsrådenes kalenderoppføringer. Dette har vært praktisert over flere år, men Erna Solberg har nå tatt initiativ til innstramminger. Hun mener innsynsretten innbærer «overvåking», selv om hun og andre statsråder har full anledning til å unnta sensitive opplysninger før innsyn gis. Solbergs reaksjon kom etter at Dagbladet søkte innsyn i hennes kalender, men fikk avslag - hvorpå Sivilombudsmannen i en uttalelse slo fast at denne avisa hadde rett til innsyn. (dagbladet.no 4.9.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Oslo-politiet brøt loven 265 ganger på to måneder.

Oslo-politiet brøt loven 265 ganger på to måneder
nrk.no 3.4.2011
Innsatte som sitter lenge på glattcelle skader seg selv

(VG Nett) Oslo politidistrikt overholder ikke 48-timersregelen for bruk av glattcelle. I fjor var det minst 121 innsatte som forsøkte å skade seg selv i desperasjon.

Oslo-politiet har påbegynt et arbeid for å kartlegge alle selvmordsforsøk og hendelser hvor pågrepne personer forsøker å skade seg selv etter innlåsing på glattcelle.

Ifølge rapporten var det 65 tilfeller av forsøk på selvskading i første halvår i fjor. Tallene for andre halvår er ikke klare, men ser ut til å ende på 56.

Totalt var det minst 121 tilfeller i Oslo politidistrikt alene. (...)

Les også: Politibot etter selvmord i arresten (...)

– Visste ikke at innsatt var i arresten.

– Visste ikke at innsatt var i arresten
rb.no 16.6.2015
GARDERMOEN: Politiets utlendingsenhet (PU) og Gardermoen politistasjon får sterk kritikk, etter at Sivilombudsmannen kom på uanmeldt inspeksjon.

ARRESTEN: Sivilombudsmannen er kritisk til arresten og spesielt krokene som politiet kan lenke fast arrestanter i.

Blant annet kritiseres politiet for at en person satt på en av glattcellene, uten at ledelsen visste om det.

– Jeg mener at det gir grunn til bekymring at verken stedlig ledelse eller politidistriktets ledelse er kjent med når arresten tas i bruk. Ansvarsforhold og regler dersom annen politimyndighet låner arrestkapasitet, bør klargjøres, sier Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann.

I rapporten sto det at ledelsen ikke var informert om at arresten var i bruk, men politiinspektør Paal Sørhagen ved Gardermoen politistasjon er uenig:

– Når de sier at stedlig leder ikke hadde kjennskap til dette så mener vi det er feil. Vaktleder tar avgjørelsen hvis arresten skal brukes. Vi mener det ikke er nødvendig å måtte rapportere til meg hver gang den må benyttes. (…)

- SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast.

(Anm: SSB-saken: Sivilombudsmannen nekter for å ha gitt Siv Jensen klarsignal for hemmelighold av SSB-notatene. Departementet står fritt til å gi innsyn i notater fra møter med SSB dersom de selv vil, slår Sivilombudsmannen fast. (Dagbladet): Hva skjedde egentlig mellom den avgåtte SSB-direktøren Christine Meyer og Finansdepartementet? Tre møtereferater kan gi svaret. Men departementet nekter fortsatt innsyn. Dermed får ikke allmennheten dokumenterte svar på hva som faktisk skjedde der. (dagbladet.no 21.2.2018).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombudsmannen: 1 av 10 får medhold.

(Anm: Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombudsmannen: 1 av 10 får medhold. Men det er ikke så mange som benytter seg av muligheten - forvaltningens vaktbikkje oppfordrer til flere klager. Her får du oppskriften på den gode klagen. Kun en liten gruppe journalister tar innsynssaken helt til Sivilombudsmannen – de samme, undersøkende journalistene. Det opplyser kontorsjef Annette Dahl ved Sivilombudsmannen. Hun oppfordrer flere journalister til å benytte seg av Sivilombudsmannen hvis de er uenige i avgjørelser i innsynssaker. Sivilombudsmannen avsluttet i fjor 286 saker som omhandlet klager på avslag om innsyn. Enkelte av klagene gikk på manglende møteoffentlighet. I 29 av sakene fikk forvaltningene kritikk. Sivilombudsmannen kunne ikke skille ut hvor mange av disse klagene som er sendt fra journalister, på spørsmål fra Medier24. (medier24.no 9.4.2018).)

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av Riksrevisjonen. I år er det 200 år siden Riksrevisjonen ble etablert. Jeg har et ønske i jubileumsåret: Forsk mer på Riksrevisjonen. Sammenlignet med de andre nordiske landene forskes det relativt lite på Riksrevisjonen i Norge. Det burde etter mitt syn forskes mer. (dn.no 16.6.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic. Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…) – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

- Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.)

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som ﬁkk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelﬁrma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som ﬁkk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje. (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

- Får kraftig refs for mangelfull dokumentasjon på tvangsbruk. – Særlig bruk av tvangsmedisinering er dårlig dokumentert, heter det i en ny rapport fra Sivilombudsmannen.

(Anm: Får kraftig refs for mangelfull dokumentasjon på tvangsbruk. – Særlig bruk av tvangsmedisinering er dårlig dokumentert, heter det i en ny rapport fra Sivilombudsmannen. Det var under et besøk til avdeling for akuttpsykiatri ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i mai 2017, at Sivilombudsmannen fant en rekke eksempler på dårlig og feilaktig dokumentasjon i vedtak om bruk av tvang. – Går ut over rettsikkerheten – Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hvorfor bruk av tvang er gjennomført og det går utover pasientenes rettssikkerhet, uttaler sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. – Dokumentasjonen av tvangsbruk er mangelfull. Særlig gjelder dette bruk av tvangsmedisinering. (…) – Svakt eller feil begrunnede vedtak gjør det vanskeligere for pasienten å forstå hvorfor man har blitt utsatt for tvang og det blir også vanskeligere å klage på tvangsbruken, sier Falkanger i en pressmelding. I rapporten kommer det også frem at avdelingen hadde hatt en betydelig nedgang i bruk av belteseng siste år. Det var i tillegg igangsatt et prosjekt for å redusere bruk av tvang. (dagensmedisin.no 25.10.2017.)

- Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord.

(Anm: Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord. Advokatforeningen arrangerte i går en demonstrasjon foran Stortinget, der hovedkravet var forhandlingsrett med staten om salærsatsen til rettshjelp. Den som tror at dette handler om grådige advokater, må tenke seg om en gang til. Advokater som tar på seg oppdrag gjennom ordningen om fri rettshjelp, sørger for en av grunnpilarene i systemet vi har bygget opp for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Den er en av konstruksjonene som skal sørge for at også de som har det aller vanskeligst, skal oppleve rettferdighet i møte med rettssystemet. (dagbladet.no 14.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

- Bhatti vant over Justisdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet nektet islamisten Arfan Bhatti innsyn i hans egen sak. Nå slår Sivilombudsmannen fast at flere lover ble brutt. (- REFSER: Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger refser Justis- og beredskapsdepartementet.)

(Anm: Bhatti vant over Justisdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet nektet islamisten Arfan Bhatti innsyn i hans egen sak. Nå slår Sivilombudsmannen fast at flere lover ble brutt. - I Norge er loven lik for alle. Både Bhatti og Justis- og beredskapsdepartementet må følge loven, sier Arfan Bhattis faste forsvarer, advokat John Christian Elden til Dagbladet. Bakgrunnen for at striden mellom Justis- og beredskapsdepartementet og islamisten Arfan Bhatti havnet hos Sivilombudsmannen, er at Bhatti ble arrestert i Pakistan. Årsaken til arrestasjonen var angivelig opplysninger fra norske myndigheter. (…) REFSER: Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger refser Justis- og beredskapsdepartementet. (…) Bhatti og advokat Elden mente at Justis- og beredskapsdepartementet hadde brutt offentlighetsloven og forvaltningsloven. I konklusjonen til sivilombudsmann Aage Thor Falkanger heter det: «Justis- og beredskapsdepartementets saksbehandling har ikke vært i tråd med reglene som gjelder for behandling av innsynskrav etter offentleglova, forvaltningsloven og alminnelig forvaltningsrettslige krav til forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. Ombudsmannen merker seg at departementet har beklaget dette». (dagbladet.no 16.11.2017).)

- Sivilombudsmannen kritiserer Skaugum-hemmelighold. (- Dagbladet søkte i fjor om innsyn i en tilstandsrapport av Skaugum gård og fikk avslag. Det ble begrunnet med at «dokumentet inneholder opplysninger som vil kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger».)

Sivilombudsmannen kritiserer Skaugum-hemmelighold
journalisten.no 6.10.2016
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger kritiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å nekte innsyn i Skaugum-dokumenter.

Dagbladet søkte i fjor om innsyn i en tilstandsrapport av Skaugum gård og fikk avslag. Det ble begrunnet med at «dokumentet inneholder opplysninger som vil kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger».

Sivilombudsmannen mener saken har vært mangelfullt behandlet og har sendt et krav til departementet om bedre vurdering og behandling.

«Departementet bes innrette sine rutiner i tråd med ovennevnte kritikk, slik at lignende tilfeller ikke oppstår», heter det.

Kommunikasjonsrådgiver i departementet Sarah Pierstorff sier de tar Sivilombudsmannens uttalelse til etterretning.

– Vi har gode rutiner for behandling av innsynsbegjæringer, men vi vil vurdere praktiseringen i lys av Sivilombudsmannens kritikk, skriver Pierstorff. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Avviser at kongen har brutt noen regler. Kommunalminister Jan Tore Sanner mener kongefamilien alltid har hatt lov til å bruke hoffets midler på vedlikehold av private eiendommer. Likevel har han i år endret budsjettformuleringen. Dagbladet har gjennom en rekke artikler i sommer vist hvordan kongefamilien har brukt av hoffets midler til vedlikehold av sine private eiendommer, selv om det i statsbudsjettet har stått at det er apanasjen, eller kongefamiliens lønn, som skal brukes til deres private eiendommer. LES OGSÅ: Endrer reglene for å gjøre kongens praksis lovlig. (dagsavisen.no 7.10.2016).)

(Anm: Kongehuset: Stortingskomite stanser Sanners konge-forslag. En enstemmig komite stanser sammenblanding av bevilgningene til hoffet og utgifter til drift og vedlikehold av kongefamiliens private eiendommer. Blant postene komiteen behandler er apanasjen til kongefamilien og de ordinære bevilgningene til driften av Det kongelige hoff, på tilsammen 215 millioner kroner. I innstillingen går hele komiteen mot statsråd Jan Tore Sanners (H) forslag i statsbudsjettet, som åpner for at bevilgningene til Det kongelige hoff også skal dekke lønnsutgifter til vedlikehold av kong Harald og kronprins Haakons sju private boliger og feriesteder. (…) Motstand i eget parti. Høyre-statsråd Jan Tore Sanner står bak forslaget. Men også stortingsrepresentanter fra Høyre og Frp er negative til forslaget. (…) (dagbladet.no 13.12.2016).)

Hovedleder - Nå må kongehuset endelig lytte til Stortinget
dagbladet.no 16.12.2016
Noen ganger må vi elske parlamentarismen.

Noen ganger må vi elske parlamentarismen. I en rekke artikler har Dagbladet vist hvordan kongehuset siden 2002 har brukt pengene de får fra staten i strid med Stortingets vedtak. De har brukt penger på seg selv, som skulle gå til å drive hoffet og de statlige eiendommene.

Det har skjedd ved at Kong Harald og kronprins Haakon over flere år har latt hoffet dekke millioner av kroner til vedlikehold, drift og vaktmestere på sine sju private eiendommer. Pengebruken utløste sterk kritikk både fra faglig ekspertise i økonomi, jus og statsvitenskap og politikere på Stortinget.

Slottet har møtt kritikken med taushet. De har vist til at de forholder seg til kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvaret for oppfølging av de statlige bevilgningene til kongehuset. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har vært en lydig støttespiller for slottet. I statsbudsjettet for neste år foreslo han å i stor grad viske ut skillet mellom bruk av penger til offentlig og privat bruk, ved at hoffet skulle kunne dekke drift og mindre vedlikehold av de private eiendommene. (…)

- 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær.

(Anm: 43 prosent mener kongen gjør best jobb - tre prosent svarer Mette-Marit. Derfor er kong Harald folkets favoritt - og ikke Mette-Marit. Kronprinsessen får ekspertråd om hvordan hun kan bli mer folkekjær. Ifølge en undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet troner kong Harald (81) øverst blant de kongelige - også når det gjelder hvem som gjør en best jobb. Av 1000 intervjuede i Dagbladets sommerundersøkelse holder 43 prosent en knapp på kong Harald. Færrest, bare tre prosent, synes kronprinsesse Mette-Marit (44) er den som gjør en best jobb. (dagbladet.no 30.7.2018).)

- Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker.

(Anm: Så mye koster egentlig kongehuset. Se de skjulte utgiftene. Det norske monarkiet koster mye mer enn tidligere kjent. (…) • De samlede utgiftene til monarkiet har vokst minst 37 prosent på seks år, fra 336 millioner kroner i 2010 til minst 460 millioner kroner i 2016. (…) - Kanskje er det ikke opplagt hvordan alle kostnader skal klassifiseres og grupperes, men det kan ikke være veldig vanskelig å gi en samlet oversikt. Dagbladets spørsmål er presist og krever et presist svar, sier Møen. (…) - BURDE IKKE SKJE: Økonomiprofessor Jarle Møen reagerer på manglende opplysninger om utgiftene i tilknytning til kongehuset. (…) 760 millioner På grunn av usikkerheten har Dagbladet utelatt Garden fra sluttsummen i regnestykket over utgiftene til monarkiet. Dersom man likevel regner med de operative utgiftene til Garden vil monarkiet koste skattebetalerne minst 760 millioner i 2016. Og medregnet gardeutgiftene har monarkiet kostet minst 4,9 milliarder siden 2010, viser Dagbladets regnestykker. (dagbladet.no 3.4.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bevilgningene til kongehuset. Sanners ja Jan Tore Sanner roter til skillet mellom offentlige og private bevilgninger til kongehuset. Det er oppstått strid om bevilgningene til de kongelige. Flere medlemmer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité reagerer på at kongefamilien har brukt midler som er bevilget til hoffet, til å drifte og vedlikeholde sine sju private eiendommer. Dette er kommet fram gjennom en rekke saker i denne avisa, det dreier seg antakelig om millionbeløp gjennom flere år. (dagbladet.no 12.10.2016).)

(Anm: Kronprins Haakon leier ut boliger uten godkjenning. Kronprins Haakon tjener penger på utleieboliger på Skaugum. Ifølge Asker kommune er boligbruken i strid med plan- og bygningsloven. (dagbladet.no 9.10.2016).)

(Anm: Hoffet har snudd – kronprins Haakon må dekke utgifter selv. I hoffets årsrapport for 2016 er det gjort flere endringer i økonomistyringen av kronprinsen Haakons private eiendommer. Nå tar han mange av kostnadene selv. (dagbladet.no 25.4.2017).)

- Ombudsmann reagerer på mer hemmelighold.

Ombudsmann reagerer på mer hemmelighold.
kommunal-rapport.no 3.6.2015
Tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet mener han er mistolket av Stortinget. Innstillingen om mer hemmelighold er ingen god løsning. - Det er viktig at offentligheten blir kjent med hva forvaltningen har kommet til, og som den anbefaler byrådet, slår Fliflet fast.

I 2013 skrev daværende sivilombudsmann Arne Fliflet til departementet, men ikke for å be om mer hemmelighold slik tilhengerne av lovforslaget har framstilt det som.

Justiskomiteen har innstilt til Stortinget på at offentlighetsloven må endres, slik at kommuner med parlamentarisk styreform skal kunne hemmeligholde alle sakslister og sakspapirer til såkalt forberedende møter i byråd.

Bakgrunnen for forslaget om lovendringen er at Sivilombudsmannen i 2012 slo fast at Bergen og Oslo kommuner må gi innsyn i alle dokumenter som framlegges for byrådet.

«Slik jeg forstår beskrivelsen av byrådskonferansene, er dette møter som faller inn under definisjonen av møte i folkevalgt organ. Sakslistene til disse møtene er dermed offentlige, og kan ikke unntas innsyn som interne dokumenter», uttalte Sivilombudsmannen.

Uttalelsen var signert tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet, som i dag er frittstående advokat. (…)

(Anm: Stortinget innfører mer hemmelighold. Justiskomiteen på Stortinget har bestemt at de parlamentariske kommunene skal få hemmeligholde alle sakspapirer til forberedende by- og fylkesrådsmøter. (kommunal-rapport.no 3.6.2015).)

(Anm: Flertall i justiskomiteen for å øke hemmelighold. – Trist, mener generalsekretær Arne Jensen. Justiskomiteens leder Hadia Tajik mente først at det vil være ryddig å se på saken med nye øyne. I går valgte hun å støtte flertallet. (…) – Ekstra alvorlig er det at dette skjer gjennom et hastevedtak. Uten utredning og høringsrunde, sier Jensen. (journalisten.no 3.6.2015).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Departement ignorerer Sivilombudsmannen. Administrasjon. To kommunesaker er bakgrunnen for at Sivilombudsmannen varsler Stortinget for første gang på seks år. Leder Martin Kolberg (Ap) i Stortingets kontrollkomité reagerer kraftig på at Kommunaldepartementet overprøver Stortingets ombudsmann. (kommunal-rapport.no 1.4.2016).)

(Anm: Kommuner må gi Excel-innsyn. Åpenhet. Kommuner må på forespørsel gi ut sammenstillinger av opplysninger i alle tilgjengelige formater. Det fastslår Sivilombudsmannen i en uttalelse om den såkalte "Excel-saken" i Lærdal. Kommuner som får krav om det, plikter som hovedregel å utarbeide sammenstillinger av opplysninger i ethvert tilgjengelig filformat. Det fastslår Sivilombudsmann Thor Aage Falkanger i en ny uttalelse som avklarer flere rettslige spørsmål om retten til innsyn i særskilte filformater. (kommunal-rapport.no 26.7.2016).)

(Anm: Borgernes vagthund afviser at undersøge rekordmange klager. Siden 2012 har Folketingets Ombudsmand afvist at undersøge mere end 4.500 klager fra borgere i Danmark. (politiken.dk 28.2.2016).)

- Sanner overprøver Sivilombudsmannen. (- I praksis har Sivilombudsmannen siste ord. Likevel har Sanners departement vendt det døve øret til i to saker.)

Sanner overprøver Sivilombudsmannen
dagbladet.no 6.5.2016
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er uten tvil en handlekraftig, selvstendig og bestemt statsråd. Men denne uka måtte han forklare Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hvorfor han hadde sett bort fra Sivilombudsmannens kritiske uttalelser.

I praksis har Sivilombudsmannen siste ord. Likevel har Sanners departement vendt det døve øret til i to saker. En dreier seg om bygging av et lysthus i strandsonen. Den andre dreier seg om bygging av en dobbeltgarasje. I begge tilfeller var det gitt dispensasjon fra gjeldende lov og regelverk. Naboene, som har klaget til flere nivåer, fikk til slutt medhold av Sivilombudsmannen. Dermed skulle man tro saken var avgjort. Men Kommunaldepartementet overprøvde i begge saker avgjørelsen, og ga grønt lys til byggesakene, ifølge Aftenposten. Og det er departementets overprøving av Sivilombudsmannen som er sakens kjerne og som er av interesse for kontrollkomiteen.

Kan en statsråd bare gjøre som han lyster dersom han er uenig med Sivilombudsmannen? Nei, mener Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Jo, mener kommunalministeren. I begge sakene har hans departement etter grundige juridiske vurderinger kommet til at det var riktig å opprettholde de gamle vedtakene. Samtidig vil regjeringen foreslå endringer i plan og bygningsloven. Dermed får ombudsmannens uttalelse en oppfølging. Skulle ikke det være nok? (…)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

(Anm: Slik havnet et lysthus og en dobbeltgarasje i Stortingets kontrollkomité. (…) – Hvis det sprer seg at forvaltningen ikke følger opp Sivilombudsmannens uttalelser, forsvinner mye av poenget med å ha en sivilombudsmann, sa Falkanger i høringen onsdag. (aftenposten.no 5.5.2016).)

(Anm: Hvordan havnet kranglingen om et lysthus og en dobbeltgarasje i Stortingets kontrollkomité? (aftenposten.no 23.2.2017).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

- Lova om strandsona kan bli endra. (- Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona.) (- I 2021 viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få bygge innanfor det nasjonalpolitisk vedtatte hundremeterbeltet vart innvilga.)

(Anm: Lova om strandsona kan bli endra. Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona. (…) I 2021 vedtok Solberg-regjeringa «mindre rigide» retningslinjer for strandsonene for å gje «større moglegheiter for busetjing i spredtbygde strok langs kysten». No seier den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp regelverket enda meir. (…) Det er opp til statsforvaltarane å rettleie kommunane om korleis dei kan halde seg innan rammene i plan- og bygningslova. I 2021 viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få bygge innanfor det nasjonalpolitisk vedtatte hundremeterbeltet vart innvilga. (nrk.no 21.4.2022).)

- Strandsona: Dagbladet skyt over mål. Eg har ingen planar om å fjerne det over 50 år gamle byggeforbodet i strandsona.

(Anm: Strandsona: Dagbladet skyt over mål. Eg har ingen planar om å fjerne det over 50 år gamle byggeforbodet i strandsona. MEIR HANDLEFRIDOM: I Hurdalsplattforma er vi tydelege på at vil ha ei meir differensiert forvaltning av strandsona, med auka handlefridom i spreiddbygde strok. Dette handlingsrommet må kommunane nytta når dei utformar sine arealplanar, skriver Sigbjørn Gjelsvik. (dagbladet.no 3.5.2022).)

- Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. (– Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik.)

(Anm: Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. Forslaget frå Høgre om å droppe kravet om å etterforske gamle overtramp i strandsona vert omtala som «håplaust» og «horribelt». SVIK: – Eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging er eit svik mot naturen, seier Symre Johanne Aargaard i Natur og Ungdom. Høgre fremja tysdag eit forslag til Stortinget om å fjerne plikta til å etterforske ulovlege oppførte hus, naust og bryggjer i den norske strandsona. – Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik. – Om den nye kommunalministeren meiner noko med å auke det lokale sjølvstyret, så er dette ein god stad å starte, seier Charlotte Spurkeland frå same parti. I førre veke signaliserte den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp strandsonevernet. Han har sidan presisert at han ikkje går inn for å endre lova. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ni av ti får ja til bygging i strandsonen. (- Kommunene sa «ja» til nybygg i 100-metersbeltet 884 ganger i fjor.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Halve Norge er uten statlig skog: – Svekker garantien for allmenn tilgjengelighet.

(Anm: Halve Norge er uten statlig skog: – Svekker garantien for allmenn tilgjengelighet. Statskog har solgt seg helt ut av 22 kommuner siden de begynte å selge skog. Det bekymrer jeger- og fiskerforbundet. (dagsavisen.no 7.2.2020).)

- Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. (- Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, )

Justisministeren er uryddig
aftenposten.no 28.1.2016
Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus.

Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet.

Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon
For det andre vil presidentskapets involvering i justitiariusutnevnelsen sette Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. Sivilombudsmannen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det er grunn til å tro at en eller flere av de avslåtte søknadene om innsyn i justisministerens beslutningsgrunnlag, vil bli klaget inn for nettopp Sivilombudsmannen.

Mistenksomhetens slør
Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, og er naturligvis inhabil i klagebehandlingen. Det må da utnevnes en setteombudsmann til å behandle klagene i hans sted. Hvem utnevner setteombudsmannen? Jo, det er Stortingets presidentskap (sivilombudsmannsloven § 1 femte ledd).

Dersom det samme presidentskapet har hatt eller skal ha formelle samtaler med justisministeren om justitiariusutnevnelsen som klagene gjelder, setter det selvsagt setteombudsmannen i en meget vanskelig situasjon. Her vil setteombudsmannen måtte ta stilling til en innsynssøknad i en sak hans oppdragsgiver, Stortingets presidentskap, er involvert i, bak lukkede dører. For offentligheten vil det også henge et mistenksomhetens slør over utnevnelsen til setteombudsmann.

Det siste denne saken trenger er mer uklarhet og dunkle beslutningsprosesser. Hvis Stortingets presidentskap ikke ønsker å bidra til det, bør det høflig takke nei til justisministerens forespørsel. (…)

(Anm: Gunnar Grendstad. Norges Høyesterett 1815-2015 - Forskning på dommeratferd i Norge. (…) I den første artikkelen diskuterer Skiple manglene i de første dommeratferdsanalysene, og han demonstrerer hvordan teori om dommeratferd nødvendigvis griper inn i metode om dommeratferd. (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 04 / 2015).)

(Anm: Høyesterett satt sjakk matt i Carl I. Hagen-rettssak. 15 av 20 høyesterettsdommere må trolig fratre i høyesterettsbehandling av Carl I. Hagens stortingspensjon. (…) - Men hvis det skal oppnevnes en settedomstol - vil Regjeringen kunne ende opp med å være inhabil? - Det kan tenkes at det oppstår et habilitetsspørsmål i en slik situsjon også, ja, sier Ramberg. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: - Høyesterett fyller ikke den rollen domstolen skal ha og tar ikke det ansvaret den har. Carl I. Hagen tapte saken om gullpensjon i Høyesterett. Jeg er veldig skuffet, sier Carl I. Hagen til Aftenposten. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen ble pensjonist i 2009, og gikk til retten da Stortinget i 2011 endret pensjonsordningen for tidligere stortingsrepresentanter. Politikeren tapte i trygderetten og lagmannsretten. I høst sa Høyesterett ja til å behandle saken. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Mye vil ha mer, Carl I. Hagen. Det ville tatt seg ekstremt dårlig ut om en av samfunnets mest privilegerte klarte å stikke av med enda en av gevinstene i ekstratrekningen i statens pengebinge. Mens vanlige folk må jobbe et helt liv for å oppnå full pensjon, har stortingsrepresentantene hatt svært lukrative ordninger. (vg.no 19.2.2016).)

(Anm: Ikke helt som folk flest. Tidligere stortingsrepresentant og Frp-formann Carl I. Hagen led fredag nederlag i Høyesterett. Han må nå avfinne seg med at hans stortingspensjon justeres på linje med andre folks pensjoner. (dn.no 19.2.2016).)

(Anm: CARL I. HAGEN, tidligere formann i Fremskrittspartiet. Høyesterett godtok pensjonstyveriet! TAPTE: – Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom om staten ensidig skal kunne endre vilkårene i opparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner, skriver Carl I. Hagen. (vg.no 1.3.2016).)

- Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger.

Valgte sentrumsdommer som Høyesteretts nye sjef.
vg.no 19.2.2016
Første kvinnelige høyesterettsjustitiarius.Stortingsrepresentanter i Høyre og Frp ønsket Hans-Petter Graver. (…)

Landets nye øverste dommer har aldri vært politisk aktiv eller uttrykt sterke meninger offentlig. (…)

Hun har aldri hatt ønske om noen høy offentlig profil, og er også umulig å plassere i noen av de rettspolitiske fløyene som har kommet til syne gjennom de siste månedene. (vg.no 19.2.2016).)

Omstridt prosess
VG og Norsk Redaktørforening ønsket innsyn i rådene som regjeringen innhentet fra sin egen ekspertgruppe, og klaget til Sivilombudsmannen da Justisdepartementet avslo innsynsbegjæringen.

Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Sivilombudsmannen: Database-innsyn er vanskelig

Sivilombudsmannen: Database-innsyn er vanskelig
kommunal-rapport.no 26.2.2015
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger danser gjerne tango med forvaltningen, men foretrekker å føre.
Lovgiver har ikke gjort det enkelt med innsyn i databaser fra kommuner og andre som er underlagt offentlighetsloven. Det mente sivilombudsmann Aage Thor Falkanger på "NM i åpenhet" onsdag. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Nå blir byrådets hemmelighold av egne dokumenter lovlig igjen. Sivilombudsmannen kritiserte byrådet i Oslo for å ikke følge Offentlighetsloven. Løsning? Endre loven. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Vil holde dokumenter hemmelige i 30 år. Ingen parlamentariske kommuner eller fylkeskommuner gir innsyn i dokumenter Sivilombusmannen har slått fast skal være offentlige. I Bergen betyr det at ingen skal få lese byrådsdokumenter før 30 år har gått. Kommunal-Rapport.no har bedt de sju kommunene og fylkeskommunene med parlamentarisk styringssystem om innsyn i dok ... (kommunal-rapport.no 31.5.2015).)

(Anm: Smelte 13 eksempler på hemmelighold i bordet. Pressens offentlighetsutvalg kuppet oppmerksomheten på Sivilombudsmannens åpenhetsseminar. Se eksemplene her. (journalisten.no 14.10.2015).)

- For folk står ikke bare overfor et vanlig byråkrati, men også et byråkrati som går aktivt inn for å fremme sin sak

Kjøper statlig PR for 75 mill.
aftenposten.no 3.10.2012
Sivilombudsmann Arne Fliflet mener utviklingen kan gjøre at vanlige folks avmaktsfølelse øker.

- Politikere i bystyret selger hemmelige PR-tjenester

Stadig flere i staten føler et behov for medietrening, krisehjelp og en «ny kommunikasjonsplattform». Tjenestene kjøper de fra PR-byråene.

Aftenposten har samlet inn tall fra 75 statlige virksomheter - departementer, direktorater, tilsyn og andre etater. De brukte tilsammen over 75 millioner på slike tjenester i fjor. Da har vi kun kontaktet de største etatene, og ikke tatt med de statlige aksjeselskapene. (...)

Engstelig
Sivilombudsmann Arne Fliflet sier at utviklingen gjør ham litt engstelig.

- Den kan gjøre at vanlige folks avmaktsfølelse øker. Den kan også svekke rettssikkerheten. For folk står ikke bare overfor et vanlig byråkrati, men også et byråkrati som går aktivt inn for å fremme sin sak. Det er i alle fall viktig at rådgiverne er seg bevisst hvilken rolle en statlig institusjon har, sier han.

Fliflet vil at vanlige folk skal henvende seg direkte til sivilombudsmannen når de føler seg forurettet, uten å måtte føle at de må ha hjelp av advokater eller medierådgivere. Selv har han gjerne kontakt med kommunikasjonsrådgivere, men har tatt et prinsipielt standpunkt om ikke å ha noen på sitt kontor. (...)

Bransje i vekst

- Den norske bransjeforeningen Komm har 19 byråer som medlemmer.
- Ifølge den internasjonale PR-organisasjonen ICCO hadde bransjen i Norden og Nord-Europa en total vekst på ca. 10 prosent i fjor.
- Kommunikasjonsforeningen har over 4000 medlemmer, en økning på 40 prosent på fem år.
- 46 prosent av medlemmene jobber i offentlig sektor.
- Flere kjente politikere har de siste årene gått over til PR-bransjen.

Kilder: Kom og Kommunikasjonsforeningen (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Vil ha mer moderne habilitetsregler

Vil ha mer moderne habilitetsregler
aftenposten.no 29.9.2010
Sivilombudsmannen gjennomgår loven

Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det er et behov for mer «moderne» inhabilitetsregler.

Han sier at forandring må til for at folks tillit til forvaltningen ikke skal svekkes.
– Mye har skjedd i samfunnet siden forvaltningsloven ble vedtatt i 1967, og det kan være på sin plass å gjennomgå den på nytt. Men til syvende og sist vil det alltid være forvaltningen som stilles overfor de største utfordringene. Den som sitter og forbereder eller avgjør en sak, må være seg svært bevisst sin habilitet. Vedkommende har en plikt til å sørge for at vedtak blir fattet på en bakgrunn det ikke reises tvil om, sier sivilombudsmann Arne Fliflet.

Nært vennskap. Bakgrunnen for sivilombudsmannens uttalelser er Aftenpostens sak der to jusprofessorer mener at utenriksminister Jonas Gahr Støres nære vennskap med kronprinsparet kan gjøre ham inhabil i kongesaker. Etter det lot han justisdepartementets lovavdeling vurdere habiliteten, og konklusjonen er at Støre er habil, men under tvil.

Professorene Eivind Smith og Jan Fridtjof Bernt, to av Norges fremste professorer på habilitetsspørsmål, konkluderer med at Støre er i grenseland, og bør holde seg unna kongesaker. Bernt mener dessuten at terskelen for inhabilitet er for høy, og at en innstramning av inhabilitetsreglene bør skje ved en lovendring.

– Igamle dager var forholdene i samfunnet mer gjennomsiktig enn de er nå. Det var en langt sterkere kontroll med hvem som tok avgjørelsene. Dagens samfunn er mindre gjennomsiktig, det er større avstand mellomdem som blir styrt og de som styrer.

Samfunnet og befolkningens forhold til det som skjer i forvaltningen påvirkes selvfølgelig av denne avstanden. Det kan oppstå tvil, skepsis og endog mistenksomhet. Selv om det ikke skulle være grunnlag for dette, er det nødvendig for at tilliten til forvaltningen skal kunne opprettholdes, sier Fliflet. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

- Habilitet (- Tar nå til orde for en gjennomgåelse av forvaltningsloven. Hensikten skal være å få plass habilitetsregler som er bedre tilpasset vår tid.)

Habilitet
Leder
aftenposten.no 30.9.2010
Sivilombudsmann Arne Fliflet tar nå til orde for en gjennomgåelse av forvaltningsloven. Hensikten skal være å få plass habilitetsregler som er bedre tilpasset vår tid.

Bakgrunnen for utspillet fra Fliflet er flere saker de siste årene hvor fremtredende politikere har vært involvert, og der habilitet er blitt et tema på grunn av vennskap og nettverkskontakter. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er blant dem som antyder at terskelen for inhabilitet på grunn av personlig vennskap er for høy i dag. (...)

Regelverket trenger en oppstramming, og hovedhensikten må nettopp være det Fliflet trekker frem: Omverdenen må være trygg på at alle vedtak skjer på bakgrunn av upartiskhet og profesjonalitet.

Dette handler dypest sett om å bevare og videreutvikle den tillit som her til lands har preget forholdet mellom de som styrer og de som blir styrt. Derfor er oppdaterte og praktiserbare habilitetsregler viktig å få på plass. (...)

(Anm: Spiste og drakk på ordførerens hotell. Ordføreren signerte selv regningen da kommunetoppene spiste og drakk på hotellet han eier. Hotellet har årlig fått utbetalt rundt 350.000 kroner fra kommunen. BI-professor vil ha gransking. (kommunal-rapport.no 26.2.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder. - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (BMJ 1991;303:798-9).)

- Muligheten for å etterprøve (kontrollere) kliniske forsøksbevis ved bruk av virkelighetsdata. (- I denne tverrsnittstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse (high-impact) i 2017 kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. (…) Conclusions and Relevance This study found that only 15% of the US-based clinical trials published in high-impact journals in 2017 could be feasibly replicated through analysis of administrative claims or EHR data. This finding suggests the potential for real-world evidence to complement clinical trials, both by examining the concordance between randomized experiments and observational studies and by comparing the generalizability of the trial population with the real-world population of interest. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Ny sivilombudsmann i all hemmelighet

Ny sivilombudsmann i all hemmelighet
Kristine Foss – jurist - Ingrid Torp - organisasjonssekretær, Norsk Presseforbund
presse.no 9.12.2013 (Aftenposten papir 8.12.2013)
Sivilombudsmannen er en forkjemper for åpenhet og innsyn. Men når Stortinget nå skal velge ny ombudsmann, lukkes prosessen. Vi får ikke vite hvem som vurderes.

Sivilombudsmannen er forvaltningens øverste kontrollorgan og en viktig forkjemper for åpenhet. I utallige avgjørelser har han kritisert departementer og fylkesmenn for ulovlig hemmelighold av offentlige dokumenter.

En kjepphest for Sivilombudsmannen er hemmelighold av søkerlister ved offentlige ansettelser. Gjentatte ganger har Sivilombudsmannen minnet forvaltningen om hva som er formålet med offentlige søkerlister: Å åpne for kontroll av at det ikke tas usaklige hensyn, at ikke vennskap går foran kvalifikasjoner, at ikke strategi går foran uavhengighet. Jo viktigere en stilling er for samfunnet, desto viktigere med åpenhet.

Sivilombudsmannen har en av de mest betydningsfulle rollene i samfunnet. Vedkommende er en selvstendig maktutøver. En rettssikkerhetsgarantist. Nettopp derfor er det viktig å vite hvem Stortinget velger blant.

Det er ikke for sent å snu. Stortinget kan sørge for at alle kandidater offentliggjøres før valget. Slik vil man unngå å tråkke på de prinsipper Sivilombudsmannen skal verne om. (...)

- Sivilombudsmannen avventer Listhaug-saken

Sivilombudsmannen avventer Listhaug-saken
nettavisen.no 31.10.2013
Oslo (NTB): Sivilombudsmannen har fått overlevert alle dokumenter i saken om landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs (Frp) kundelister fra First House, men vil vente med å starte saksbehandlingen.

Sivilombudsmannen mottok den 25. oktober en klage fra Dagsavisen på Landbruks- og matdepartementets avslag på innsyn i kundelisten. Departementet har nå overlevert alle relevante dokumenter i saken, men den formelle behandlingen av saken har ennå ikke startet, opplyser Sivilombudsmannen torsdag.

- Prinsippet er at ombudsmannens kontroll er etterfølgende, så vi vil avvente at departementet behandler saken helt ferdig, sier kontorsjef Annette Dahl til NTB.

Når departementet er ferdig med saken, vil Sivilombudsmannen først vurdere om det i det hele tatt er grunn til å undersøke saken nærmere.

- Hvis vi mener det departementet har gjort, er innenfor lovens rammer, vil vi avslutte saken, forklarer Dahl.

Alternativt vil ombudsmannen sende et brev til departementet med spørsmål og hente inn kommentarer fra klageren. Blir det utfallet, vil saksbehandlingen kunne trekke ut. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna.

(Anm: Stortinget vil tvinge statsrådar til å offentleggjere kundelister – Wara kan sleppe unna. Eit fleirtal i presidentskapen på Stortinget er samde om ei opplysingsplikt om statsrådar og statssekretærar sine tidlegare oppdragsgjevarar. 11 politikarar i departementa har bakgrunn frå PR-byrå, men kan sleppe unna. HEMMELEGE KUNDELISTER: Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) har ikkje vore open om kundeforhold frå hans tid i PR-byrået First House. – Dei som sit rundt kongens bord må vere opne om sine interesser, difor er ei slik lovendring eit stort demokratisk framsteg, seier Torgeir Knag Fylkesnes i SV. Med støtte frå Ap, Sp og Venstre i presidentskapen på Stortinget ligg det an til fleirtal for SV sitt forslag som kan påleggje regjeringsmedlemmar og statssekretærar å måtte opplyse om tidlegare kundeforhold frå lobby- og PR-bransjen. – Det er viktig med eit prinsipp om openheit i beslutningsprosessen, og ryddig at ein også registrerer dei interessene ein kan ha, seier første visepresident Eva Kristin Hansen (Ap) på Stortinget. (vg.no 26.11.2018).)

- Sivilombudsmannen er et verv (- som både kan være en garantist for rettssikkerhet og en forkjemper for åpenhet)

Sivilombudsmannen er et verv
Olemic Thommessen stortingspresident
aftenposten.no 17.12.2013
Sivilombudsmannen er et verv Kristine Foss og Ingrid Torp skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 8. desember at valget av ny ombuds- mann for forvaltningen, Sivilom budsmannen, skjer «i all hemmelig- het» og i en «lukket» prosess.

I henhold til sivilombudsmanns- loven § 1 velges Sivilombudsmannen av Stortinget. Ombudet er et verv, og det er Stortingets lovpålagte oppgave å utpeke den som fyller vervet.

Når Stortingets presidentskap nå for første gang har valgt å kunngjø- re at det skal utpekes ny sivilom- budsmann, er det for å skape mer interesse for denne viktige oppgaven. I tillegg kan det gi Stortinget et større tilfang av kandidater. Kunn- gjøringen kan likevel ikke sidestil- les med en vanlig utlyst stilling, som det går an å søke på. Dermed vil det heller ikke bli laget en søkerliste.

Nå, som tidligere, vil imidlertid Stortinget aktivt vurdere aktuel- le kandidater, uavhengig av hvem som har meldt sin interesse eller som er blitt foreslått. Det er viktig for Sivilombudsmannens autoritet at vedkommende velges av et samlet storting, og utvelgelsesprosessen må legge til rette for at dette kan skje.

Kravene for å kunne bli sivilom- budsmann er, i henhold til loven, de samme som for å kunne bli dommer i Høyesterett. Målet er at vervet fylles av en juridisk kapasitet utenom det vanlige? som både kan være en garantist for rettssikkerhet og en forkjemper for åpenhet. (...)

- Arne Fliflet gir seg som sivilombudsmann

Arne Fliflet gir seg som sivilombudsmann
aftenposten.no 9.10.2013
Arne Fliflet har informert Stortinget om at han takker for seg etter 23 år i vervet som sivilombudsmann.

Etter over 20 år i embetet går Arne Fliflet av som sivilombudsmann ved nyttår.

Fliflet bekrefter overfor Aftenposten at han onsdag varslet det nye Stortinget om at han ønsker avløsning.

- Jeg synes det var et riktig tidspunkt å gå av på. Nå kan et nytt storting finne en etterfølger. Jeg synes 23 år er nok og har lyst til å gjøre andre ting, sier Fliflet.

Han har sittet som sivilombudsmann siden 1990.

Gjenvalgt fem ganger

Fliflet er høyesterettsadvokat og Stortinget valgte ham til sivilombudsmann for første gang i 1990. Siden den gang er han blitt gjenvalgt fem ganger.

- Det har vært 23 interessante år i et veldig spennende verv. Jeg har fått et svært godt innblikk i offentlig forvaltning, sier Fliflet, som trekker frem spørsmål om offentlighet og innsyn som noe av det mest spennende de 23 årene har budt på.

Fliflet er 67 år gammel og har bakgrunn som universitetslektor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og dommerfullmektig i Førde i Sunnfjord. Fra 1975 til 1990 var han advokat, både i offentlig tjeneste og i privat praksis. (...)

- Plikter å journalføre tekstmeldinger

Plikter å journalføre tekstmeldinger
aftenposten.no 22.10.2009
Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regjeringen, slår Sivilombudsmannen fast.

Konklusjonen kommer etter utvekslingen av tekstmeldinger mellom statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og DnB NOR-sjef Rune Bjerke under finanskrisen, skriver Dagens Næringsliv.

Tekstmeldingen som har fått Sivilombudsmannen til å reagere, ble sendt fra Bjerke til Stoltenberg dagen før offentliggjøringen av det topphemmelige innholdet i regjeringens redningspakke for bankene søndag 12. oktober i fjor:

«Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt hvis nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune». (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Plikter å journalføre tekstmeldinger
ukeavisenledelse.no 22.10.2009
Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regjeringen, slår Sivilombudsmannen fast. (...)

Sponheim refser Jens for hemmelighold
vg.no 5.11.2008
Nekter å offentliggjøre DnB NOR-notatet

(VG Nett) Statsministerens kontor informerte onsdag Sivilombudsmannen om at DnB NOR-notatet ikke blir offentliggjort. Det mener Lars Sponheim bare understreker at de har noe å skjule. (...)

Sivilombudsmannen: Ombudsmannen har som oppgave å kontrollere offentlige myndigheter. Sivilombudsmannen oppnevnes av Stortinget, blant annet for å sikre at han er uavhengig av regjeringen. (...)

SMK OM DET OMSTRIDTE NOTATET:
- Rykteflommen kan ikke bli verre
e24.no 2.11.2008
Spekulasjonene rundt det omstridte notatet har nådd klimaks, mener politisk rådgiver ved statsminisisterens kontor.

Statsministerens kontor (SMK) nekter å offentliggjøre det omstridte notatet fra samtalen mellom Karl Erik Schjøtt-Pedersen og DnB Nor-sjef Rune Bjerke i forkant av redningspakken. Til tross for gjentatte henvendelser fra mediene og forespørsel fra Sivilombudsmann Arne Fliflet, holder SMK kortene tett til brystet. (...)

- Notatet er av privat karakter. Vi har hatt en runde på det og konkludert med at notatet ikke er egnet for offentliggjøring, understreker Gerhardsen og legger til:

- Notatet er Schjøtt-Pedersens private nedtegnelser av en samtale, som han bruker i diskusjoner med Kredittilsynet. Slike notater utgir vi ikke av prinsipp.

Får svar
Sivilombudsmann Arne Fliflet fikk avslag på sitt krav om å få se Schjøtt-Pedersens notat. Nå har han sendt et nytt brev til SMK hvor han krever innsyn. Han gir SMK fire dager på å utlevere notatet.

- Vi skal vente på brevet og behandle det, sier Gerhardsen.

Fliflet mener også Kongen i Statsråd må ta hensyn til meroffentligheten. (...)

- Løgn i norske rettssaler

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

- Vil ha ny runde om bierverv

Vil ha ny runde om bierverv
helserevyen.no 27.3.2007
Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det er tvilsomt om helseforetakene har rett til å nekte helsepersonell å arbeide i private helseinstitusjoner i fritiden.

Sivilombudsmann har gått inn i en sak der Helse Nordmøre og Romsdal HF har nektet en radiograf å arbeide ved et privat røntgeninstitutt, og konkludert med at helseforetakets praksis er tvilsom.

Saken har vært tatt opp av Norsk Radiografforbund, som mener helseforetakets begrunnelse for nektelsen var skjematisk og mekanisk, og uten at reelle ulemper for arbeidsgiver var utredet. (...)

- Sykehuset fritatt for ansvar

Sykehuset fritatt for ansvar
vg.no 10.8.2014
Blakstad-pasient fikk ikke medhold hos sivilombudsmannen

PASIENTEN: – Jeg må bare godta denne avgjørelsen. Det finnes ingen flere klagemuligheter, men jeg er skuffet, sier den kvinnelige pasienten i 20-årene.

Kvinnen var psykisk syk da en ansatt ved Blakstad sykehus innledet et forhold til henne. Nå slår Sivilombudsmannen fast at det var korrekt av Helsetilsynet å frita sykehuset for ansvar.

– Jeg er skuffet, men ikke så veldig overrasket. Jeg var forberedt på at det kunne gå slik. Men min oppfatning er at utviklingen av et tryggere helsevesen er umulig med mindre de tar selvkritikk og er åpne for forandring som følge av saker som denne, sier kvinnen i 20-årene i en kommentar.

Kvinnen klaget Helsetilsynets vedtak inn for sivilombudsmannen før sommeren.

Hun mente sykehuset begikk en feil fordi de ikke ba om hennes versjon da den ansatte fortalte en overordnet om rolleblandingen.

– Sykehuset valgte å tro uforbeholdent på det som mannen i 30-årene fortalte, og lot ham bli ved sykehuset etter at forholdet var oppdaget. For meg holdt det på å ende i tragedie, sa kvinnen i et intervju med VG tidligere i sommer.

Mannen ble først avskjediget et par måneder senere, etter å ha hjulpet kvinnen å rømme, og etter å ha hatt seksuell omgang med henne mens bevisstheten hennes var nedsatt etter et selvmordsforsøk.

Heller ikke Helsetilsynet snakket med kvinnen før de fattet sitt vedtak om at saken «ble håndtert på en tilfredsstillende måte av Vestre Viken HF da forholdet ble kjent».

Nå fastslår altså Sivilombudsmannen at Helsetilsynet synes å ha foretatt «en forsvarlig vurdering av saken på riktig rettslig grunnlag». (…)

Blakstad-saken
VG avslørte i fjor høst at en mann i 30-årene i juli i fjor ble avskjediget fra Blakstad sykehus for å ha innledet et seksuelt forhold til en psykisk syk pasient. Ledelsen ble informert i mai, men lot likevel mannen få fortsette i jobben.

Forholdet mellom den ansatte og den kvinnelige pasienten utviklet seg til å bli «et grenseoverskridende forhold av blant annet seksuell karakter av flere måneders varighet, som ikke var avsluttet», heter det i et internt notat VG fikk tilgang til.

Mannen ble først avskjediget 25. juli etter å ha hjulpet kvinnen til å rømme, og etter å ha hatt seksuell omgang med henne mens bevisstheten hennes var nedsatt.

Dette har han innrømmet overfor både overfor sykehuset og politiet. Mannen er siktet for å ha misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med pasienten våren og sommeren 2013.

Etterforskningen av saken pågår fortsatt. (…)

- Sivilombodsmannen tek Obiora-saka

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter
dagbladet.no 16.2.2010
Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk. (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Sivilombodsmannen tek Obiora-saka
nrk.no 10.1.2008
Sivilombodsmannen har bede om fullt innsyn i dokumenta i Obiora-saka, og vil gjennomføra ei eiga gransking etter at Riksadvokaten la vekk saka i desember.

Før jul la Riksadvokat Tor-Aksel Busch vekk saka mot politimennene som var til stades då Eugene Obiora døydde då han vart pågripen i Trondheim i september 2006.

Riksadvokaten meinte politifolka ikkje kjende til at det kunne vera farleg å leggja ein person i mageleie, og at dei difor ikkje kunne lastast for dødsfallet.

Tek opp saka på eige initiativ

Sivilombodsmann Arne Fliflet har på eige initiativ teke opp saka, etter å ha gått gjennom avgjerda til Riksadvokaten. (...)

- Innsyn i sammenlignende studier om legemidler mot osteoporose

Innsyn i sammenlignende studier om legemidler mot osteoporose
sivilombudsmannen.no 7.3.2007
7. mars 2007 (Sak 2006/1363)
En begjæring om innsyn i sammenlignende studier om osteoporoselegemidler ble avslått av Helse- og omsorgsdepartementet under henvisning til at de inneholdt taushetsbelagte forretningshemmeligheter. Overfor ombudsmannen viste departementet også til hensynet til ensartet innsynspraksis i EU/EØS-området.

Ombudsmannen fant det tvilsomt om de direkte sammenligningene av preparatenes virkning og bivirkninger er beskyttet av reglene om taushetsplikt for forretningshemmeligheter. Videre fremsto departementets vurdering av om innsyn kunne gis ut fra sterke samfunnsmessige hensyn som mangelfull. Det samme gjaldt avveiningen av hensynet til samarbeidet i EU/EØS på legemiddelområdet og hensyn som taler for offentliggjøring, for eksempel pasienter og legers behov for informasjon. Departementet ble derfor bedt om å vurdere saken på nytt. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

– Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».

(Anm: Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate». En domstol i den tyske byen Braunschweig slår fast at det er tilstrekkelig bevis til at 73-åringen potensielt kan bli dømt for kommersiell og organisert svindel. Dermed er tiltalen mot ham godkjent og den tidligere toppsjefen må svare for seg i retten. Dato for rettssaken er ikke bestemt. (e24.no 11.9.2020).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Diverse artikler

Høyesterett vil vurdere Schjenken-saken
journalisten.no 10.9.2013
Erik Schjenken . Foto: Martin Huseby Jensen

Skal ta stilling til ytringer i meningsjournalistikken. (...)

Dagbladet anker Schjenken-dommen
na24.no 24.5.2013
SISTE ORD ER IKKE SAGT: Dagbladet anker Schjenken-dommen. Her ambulansesjåfør Erik Schjenken da saken var oppe i Borgarting lagmannsrett.

Nå kan saken havne i Høyesterett.

Dagbladet anker nå dommen fra Borgarting lagmannsrett. Avisen ble dømt til å betale den tidligere ambulansesjåføren Erik Albin Schjenken med 200.000 kroner i oppreisning og 1 million kroner i saksomkostninger.

- Vi mener lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk. Det er negativt for den offentlig debatt. Dommen legger også streke begrensninger i det vi mener er å diskutere rasisme. Vi opplever også at lagmannsretten med sin avgjørelse redigerer Dagbladet. Det er kanskje det mest alvorlige punktet, sier John Arne Markussen, redaktør i Dagbladet, til Nettavisen NA24. (...)

Beskytter konsulenter mot medieomtale
kommunal-rapport.no 20.1.2012
Offentlighetsekspert Harald Hove mener Sivilombudsmannen bør vurdere departementets støtte til å hemmeligholde navn på private barnevernkonsulenter.

Offentlighetsekspert Harald Hove mener hemmelighold av navn på innleide konsulenter bør vurderes av Sivilombudsmannen.

En konsulent fra firmaet Barnevernkompetanse AS ble i fjor beskyldt for å ha dobbeltfakturert Asker og Oppegård kommune. Firmaet har hele tiden benektet påstandene, men rådmannen i Asker gikk likevel med på å ettergi halvparten av det som var fakturert. Dette skrev avisen Budstikka i fjor.

En avgjørelse fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) kan nå gjøre det betydelig vanskeligere for allmennheten å ettergå lignende påstander i fremtiden. (...)

Sivilombudsmannen: Hver sjette klage gjelder Nav
kommunal-rapport.no 7.9.2010
Sivilombudsmannen har hittil i år mottatt mer enn 300 klager på Nav. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

Storberget grep inn erstatningssak
nrk.no 9.2.2010
Justisminister Knut Storberget har grepet inn i saken der en mann døde etter å ha blitt fraktet fra Ansgar hotell i Oslo til legevakten av politiet i 2004.

Familien etter en mann som ble kvalt under polititransport i 2004 får 600 000 kroner i erstatning. (...)

I januar i år sa Politidirektoratet nei til et erstatningskrav på en million kroner, men nå har justisministeren selv grepet inn i saken.

– Jeg synes dette er alvorlig. Tillitten til politiet og justissektoren er avhengig av at vi rydder opp når noe går galt, sier Knut Storberget. (...)

- Nå er det plass for en unnskyldning
dagbladet.no 10.1.2010
Forsvarsdepartementet får skarp kritikk av Sivilombudsmannen for behandlingen av viseadmiral Jan Reksten.

Reksten, som var sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOHK), ble på det sterkeste anmodet om å søke avskjed av daværende forsvarssjef Sverre Diesen høsten 2007.

Bakgrunnen var avsløringene om at han hadde vært med på golfturer til Spania, sammen med folk fra forsvarsleverandøren Siemens og flere andre forsvarstopper. (...)

Sivilombudsmannen krever svar
nrk.no 23.8.2009
Riksadvokat Tor-Aksel Busch (bildet) får en frist på fire uker til å svare Sivilombudsmannen.

Sivilombudsmannen ber riksadvokat Tor-Aksel Busch forklare hvorfor privatetterforsker Tore Sandberg ikke får svar på konkrete henvendelser om Orderudsaken fra politiet og statsadvokaten. (...)

Sivilombudsmannen avslutter Ali Farah-saken
vg.no 18.3.2009
Sivilombudsmann Arne Fliflet avslutter ambulansesjåfør Erik Schjenkens klagesak mot fire statsråder uten å rette kritikk mot statsrådene for deres uttalelser om Ali Farah-saken. (...)

«Jeg er kommet til at det er vanskelig å rette kritikk på rettslig grunnlag mot de statsrådene som uttalte seg til media. Det vil være mest i samsvar med ytringsfrihetens idé - i lys av det som har skjedd i ettertid - å overlate til de statsråder som du har klaget på å trekke de konsekvenser som de i tilfelle måtte finne riktig», skriver Arne Fliflet. (©NTB)

Fire statsråder innklaget for rasismeuttalelser
aftenposten.no 6.2.2009
Erik Schjenken vil ha beklagelse fra fire statsråder, og har klaget dem inn for sivilombudsmannen.

- De stemplet meg som rasist, sier ambulansesjåfør Erik Schjenken. (...)

Obiorasak til retten!
Per Hallvard Eliassen, Trygve Natvig, Tone Vindegg, Elvis Nwosu
venner av Obiora og talsmann for hans familie
aftenposten.no 5.6.2008
BETYDNING. Hvis Obiora-saken blir ført i retten, vil det ha stor betydning for innbyggernes oppfatning av demokrati og rettssikkerhet. (...)

Brutte forpliktelser.
Våre synspunkter understøttes av at Sivilombudsmannen 27. mars i år skrev et brev til Justisdepartementet med en rekke kritiske spørsmål som indikerer at Norge med Obiora-saken har brutt sine menneskerettslige forpliktelser. (...)

MinTankesmie.no 08.06.2023 - Uke 23

Ad Here

MinTankesmie

Om foretaket (About)

Generell informasjon

Forskning og utvikling

Medisinsk informasjon

Firmasponset produktinformasjon

Opphavsrett, ytringsfrihet, undersøkende journalistikk etc.

Språk, utdanning, dekonstruksjon, informasjon og kunnskap (know-do gap)

Reklame, journalisitikk, medieovervåkning, sponsing, juks, propaganda etc.

Gaver, smøring, gratis lunch, interessekonflikter, habilitet, varslere, korrupsjon etc.

Firmasponsede rapporter, Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon), tankesmier, PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen)

Leger, sykepleiere, tannleger, legemidler og pasientsikkerhet

Risikovurdering av informasjon og resultater

Offentlig forvaltning, kontroll og rettigheter

Skader, dødsfall, registre, statistikk og kostnader

Statlig legemiddelkontroll, legemiddelsikkerhet og økonomi

Legemiddel-, tobakk-, matvare-, sukker- og kosmetikkindustrien

Legemiddelforskrivning, feilmedisinering, feilbehandlinger og bivirkninger

Sykdommer, levealder og dødsårsaker

Idéutvikling, kreativitet, gründervirksomhet etc.

Bank, børs, eiendom, forsikring, skatt og finans

Gjeldsproblemer, fattigdom, miljø og globalisering

Makt og demokrati

Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler)

Lover og forskrifter

Konfliktløsning

Anmeldelser, påtale, håndhevelse, etterforskning osv.

Rettssakers forløp

Manglende dekonstruksjon og rettssikkerhet innen rettsvesenet

Manglende kvalitet innen rettsvesenet

Sivilsaker

Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.)

Diverse typer erstatningsordninger

Diverse legemidler, behandlinger, bivirkninger, symptomer etc.

MinTankesmie.no

Meteorologi

Astronomi

Sosiale nettsamfunn

Slektsforskning - arkeologi

Startsider Norge

Danmark, Sverige... (Norden), verden

Data- IT- og internettordbøker (leksikon)

Internett - statistikk

Allmenn - mediestatistikk

Internett - telepriser - hastighet

Internett - sikkerhet

Klager

Finne, fylle ut og levere skjemaer til offentlige etater

RSS

Podcast

Webcast

Nedlastbar TV

Opplysning

Oppslagsverk

Egne oversettelser

Profesjonelle - autoriserte oversettelser

Diverse ressurser

Reklame

Konjunkturer

Største firmaer

Mest verdifulle (innovative) merkevarer

Verdens beste flyselskaper

Verste firmaer

Rikeste - viktigste mennesker

Journalistikk

Juss (lover, lovdata, rettssikkerhet)

Spill

Programoversikt for radio og TV

– Har brukt rør og murstein til å skade seg selv og andre. Sivilombudet har avdekket uverdige og uegnede forhold på Regional sikkerhetsseksjon på Dikemark i Asker.

- PÅ INNSIDEN AV DIKEMARK. Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. (- I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel.)

- Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (- Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige.)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

- Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. (- Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat).)

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

- Alvorlige brister i rettssikkerheten til utviklingshemmede.

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.